Whole Brain Atlas (med.harvard.edu) (Time) (nhi.no)

MYSTERIES OF THE BRAIN (Science 2012)

Folsyre minsker risikoen for autisme hos barn (adressa.no 13.2.2013)

Han vil skjerpe hodet ditt (nrk.no 25.5.2012)

Brain Cells More Powerful Than You Think (healthfinder.gov 19.12.2007)

DNA Damage, Oxidative Stress and Cell Cycle (superarraybioscience.com)

The Human Brain and Muscular System (academicearth.org)

In animals, they said, brain damage prompts the birth of new cells. "Our study provides the foundation for this possibility in the adult human brain," they wrote in their report, published in the journal Science. (reuters.com 16.2.2007)

Carlsen blir hyllet som «sjakkens Mozart» i USA (CBS) (dagbladet.no 20.2.2012)

- Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest (aftenposten.no 21.2.2008)

Brain Turns to Positive Thoughts When Faced With Death (healthfinder.gov 28.12.2007)

Protein avgjør hvor godt du takler motgang (vg.no 25.10.2007)

Avhengig? Hjernen har svaret (aftenposten.no 3.1.2008)

Blir ruset av sukker (aftenposten.no 10.11.2009)

Appelsinens hemmelighet (aftenposten.no 20.6.2008)

Verdensledende hjerneforskning i 70 år (apollon.uio.no 8.1.2008)

Ständig smärta stör hjärnans återhämtning (lakemedelsvarlden.se 19.2.2008)

Kan hindre hjernen i å gjøre feil (vg.no 22.4.2008)

- Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (- Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle.) (- Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene.)

Does the immune system influence our social behavior? (Påvirker vår sosiale atferd?)
medicalnewstoday.com 23.7.2016
Banebrytende forskning publisert i Nature finner en fascinerende og uventet interaksjon mellom sosial atferd og immunsystemet. (Groundbreaking research, published in Nature, finds a fascinating and unexpected interaction between social behavior and the immune system.)

Studiet av menneskelig sosial atferd er en innfløkt og oppgave. (The study of human social behavior is a dense and difficult endeavor.)

Det krever kompetanse på en rekke disipliner fra psykologi til sosiologi og nevrovitenskap til etnologi. (It calls for expertise in a range of disciplines, from psychology to sociology and neuroscience to ethnology.)

Iht. forskning omtalt nedenfor kan denne listen over spesialiteter snart inkludere immunologi. (Following the research covered below, that list of specialties may soon include immunology.)

Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. (Until relatively recently, the brain and immune system were considered to work in isolation from each other. This is now known not to be the case.)

Et team av forskere fra University of Virginia (UVA) School of Medicine har gått ett skritt videre, og viser at immunsystemet ikke bare påvirker sosial atferd, det kan også utøve kontroll over det. (...) (A team of researchers from the University of Virginia (UVA) School of Medicine has gone one step further, showing that the immune system not only affects social behavior, it might even exert control over it.)

En undersøkelse gjennomført i fjor av Jonathan Kipnis, Ph.D., leder av UVA Department of Neuroscience, avdekket flere forbindelser mellom hjernen og immunforsvaret. (An investigation carried out last year by Jonathan Kipnis, Ph.D., chairman of UVA's Department of Neuroscience, uncovered further connections between the brain and immune system.)

Spesielt fant de lenker mellom årene for hjernehinner (laget av vev som dekker sentralnervesystemet) og det lymfatiske system (og immune baner). (Specifically, they found links between the vessels of the meninges (layers of tissue that coat the central nervous system) and the lymphatic system (an immune highway).)

Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (…) (Thisvanskelig discovery reversed the common belief that the brain was "immune privileged" and lacked direct communication between the two systems.)

Konsekvenser for autisme og andre tilstander kan være stor, men det er for tidlig å spå. (…) (The implications for autism and other conditions could be huge, but it is too early to make predictions.)

(Anm: How Much Do Our Genes Really Influence Our Free Will? (sciencealert.com 27.10.2020).)

- Er ikke autisme fullt så arvelig likevel? En ny studie tyder på at miljøfaktorer kan ha større betydning enn tidligere antatt. (- Barn som hadde lav fødselsvekt og streptokokkinfeksjoner i første leveår hadde høyere risiko for å få autisme, viser en ny studie fra Sverige.)

(Anm: Er ikke autisme fullt så arvelig likevel? En ny studie tyder på at miljøfaktorer kan ha større betydning enn tidligere antatt. Barn som hadde lav fødselsvekt og streptokokkinfeksjoner i første leveår hadde høyere risiko for å få autisme, viser en ny studie fra Sverige. Årsaken til autisme har vært en gåte. Forskerne vet at arv er svært viktig. De kjenner i dag til over hundre sjeldne genfeil som øker sannsynligheten for at et barn utvikler autisme. Dette skrev forskning.no om nylig. Tvillingstudier har tidligere vist at arveligheten er på rundt 90 prosent. Men det er diskutert om denne delen er overdrevet, og om miljøfaktorer betyr mer. Dette sa psykolog Ulike Långh i et intervju til Karolinska Institutet i Sverige i 2019. (forskning.no 19.4.2022).)

- Tidig upptäckt ska hjälpa fler.

(Anm: Tidig upptäckt ska hjälpa fler. Långsamt kommer forskarna allt närmare en förståelse för orsakerna bakom autism. Men forskningsfokus ligger lika mycket på frågan hur man ska hitta och ta hand om barn med autism så tidigt som möjligt. (ki.se 29.9.2021).)

- Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. (- Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i.)

(Anm: Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. Et snævert fokus på IQ som mål for succes koster vigtig beslutningskraft. Det viser den famlende håndtering af f.eks. covid-19-pandemien. Test med fokus på kreative, praktiske og visdomsbaserede kompetencer er mindst lige så gode som traditionelle intelligenstest til at måle de ting, der er relevante i den virkelige verden. Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i. I stedet for højde bruger vi bare en måleenhed, som vi kalder intelligens, til at afgøre, hvem der får de bedste muligheder og en plads ved beslutningstagernes bord. Har man høj intelligens, har man jo det... (jyllands-posten.dk 25.5.2021).)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- Kan hjernen brænde helt sammen?  (- Hjernen har et bibliotek, som vi bruger til at besvare alle slags spørgsmål, fortæller professor Jesper Mogensen.) (- Når det går galt for os, er det, fordi vi ikke kan finde svar i biblioteket.)

(Anm: Kan hjernen brænde helt sammen?  Når man tænker over, hvad der skete inden 'Big Bang', kan det føles, som om hjernen smelter. Kan den øverste etage gå op i røg, når noget bliver svært at forstå? Hjernen har et bibliotek, som vi bruger til at besvare alle slags spørgsmål, fortæller professor Jesper Mogensen. Når det går galt for os, er det, fordi vi ikke kan finde svar i biblioteket. Det kender Videnskab.dk's læser Ellen Rittenhofer i hvert fald til. Hun har grebet tasterne (og knolden) og spurgt Videnskab.dk, om det er muligt for hjernen at brænde helt sammen, hvis man undrer sig vildt meget. (…) Hjernen kan bryde sammen, men … Da Videnskab.dk stiller spørgsmålet til Jesper Mogensen, ler han kort og siger: »Altså, det hurtige svar ville være nej. Det ville nærmest være, at noget gik i stykker ved anvendelse, hvis hjernen brænder sammen af at tænke.« Hvis hjernen brænder sammen, sker det på grund af en sygdomsproces af en eller anden art, siger forskeren. »Epilepsi forårsager en meget voldsom neural aktivitet. En aktivitet så voldsom, at de områder, der bliver ramt, ikke er i stand til at virke, mens det forløber. Så kortslutter hjernen.« (videnskab.dk 6.9.2020).)

- Hvordan tarmen kommuniserer med hjernen. Hvordan den "andre hjernen" ('second brain') – det enteriske nervesystemet i tarmen – kommuniserer med vår første hjerne har vært et av de mest utfordrende spørsmålene som enteriske nevrologer står overfor, til nå.

(Anm: How the gut communicates with the brain. How the 'second brain' – the enteric nervous system in our gut—communicates with our first brain has been one of the most challenging questions faced by enteric neuroscientists, until now. New research from Flinders University has discovered how specialized cells within the gut can communicate with both the brain and spinal cord, which up until now had remained a major mystery. "The gut-brain axis consists of bidirectional communication between the brain and the gut, which links emotional and cognitive centers of the brain with peripheral intestinal functions," says study author Professor Nick Spencer from the College of Medicine and Public Health. "Recent advances in research have described the importance of gut microbiota in influencing these pathways but we had yet to uncover how the communication was working." (medicalxpress.com 22.3.2022).)

(Anm: Dodds KN, Travis L, Kyloh MA, Jones LA, Keating DJ, Spencer NJ. The gut-brain axis: spatial relationship between spinal afferent nerves and 5-HT-containing enterochromaffin cells in mucosa of mouse colon. Am J Physiol Gastrointest Liver Physiol. 2022 Mar 16.)

(Anm: How Your Gut Health Affects Your Whole Body (webmd.com 17.12.2022).)

- Data fra forskning blir ofte ikke delt. (- Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle.) (- Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover.) (- Samarbeidet heter EBRAINS.)

(Anm: Data fra forskning blir ofte ikke delt. Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle. Jan Bjaalie tror det blir vanligere fremover å dele mer enn forskere har tradisjonelt gjort. Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover. Human brain project er et stor EU-satsning på hjerneforskning. Målet er å få en større forståelse av hvordan hjernen fungerer, og bedre kunne simulere hjernens funksjoner. (…) Oftest gjør forskere sine egne undersøkelser. De samler inn informasjon og data, som de så analyserer og publiserer i en vitenskapelig artikkel. Men selve forskningsdataene forblir gjerne upublisert. Andre forskere er da nødt til å gjøre samme type undersøkelse om igjen, om de vil studere det samme. I tillegg må hver forsker selv følge med på de mange studiene som publiseres på felt de er interessert i. Nå skal et internasjonalt samarbeidsprosjekt gjøre det lettere for hjerneforskerne å dele og bruke data på tvers av forskningsgrupper og landegrenser. Universitetet i Oslo er med i prosjektet. Gjør det mulig å gjenbruke data Samarbeidet heter EBRAINS. 1700 forskere har hittil delt datamateriale på portalen. Det kan for eksempel være samlinger med hjernebilder eller målinger av hjerneaktivitet. (forskning.no 19.4.2022).)

- AudioPred - Forutsigelse av lyd i menneskehjernen. (- Evnen til å forutsi fremtidige hendelser er et sentralt trekk ved menneskelig tenkning og atferd.)

(Anm: AudioPred - Forutsigelse av lyd i menneskehjernen. Evnen til å forutsi fremtidige hendelser er et sentralt trekk ved menneskelig tenkning og atferd. Prosjektet studerer hvordan prediksjoner beregnes i hjernen. Prosjektet «Det nevrofysiologiske grunnlaget for forutsigelse av lyd i menneskehjernen: Fra gruppe- til enkeltnevron-registrering» (AudioPred) bidrar til økt forståelse av auditive prediksjonsprosesser i menneskehjernen. Fordi pasienter med epilepsi midlertidig har elektroder i hjernen for diagnostiske formål, kan vi måle den elektriske aktiviteten i både individuelle nevroner og grupper med tusenvis av nevroner mens pasientene lytter til serier med forventede og uventede lyder. Prosjektet undersøker hvordan individuelle nevroner og ulike hjerneområder spiller forskjellige roller for innkoding av regelmessigheter i lyder, for forutsigelse av fremtidige lyder og for oppdagelse av uventede lyder. Med våre metoder vil vi kunne finne ut mer nøyaktig hvor i hjernen disse prosessene foregår og hvordan de utspiller seg over tid. Samarbeid - Oslo Universitetssykehus - University of California Berkeley, USA - ENyS - Estudios en Neurociencias y Sistemas Complejos, Argentina (uio.no 11.6.2021)

- LEDER. Høna, egget og forskjellene. (- Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de.) (- Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet?)

(Anm: LEDER. Høna, egget og forskjellene. Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? (...) Fenomenet ses for de fleste legemiddelgruppene. De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2142 (16.10.2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Nærdødsoplevelser kan have en evolutionær forklaring, foreslår nyt dansk studie.

(Anm: Nærdødsoplevelser kan have en evolutionær forklaring, foreslår nyt dansk studie. Fænomenet hos livløse, hvor livet passerer revy og en tunnel dukker op, er muligvis beslægtet med overlevelsestrategien at spille død, mener forskere bag nyt dansk studie. (…) »Jeg var sikker på, at jeg skulle dø. Da hajen trak mig ned under vandet for tredje gang, så jeg en genafspilning af alle de største øjeblikke i mit liv. Det er helt utroligt, at du kan se hele dit liv i løbet af måske to-tre sekunder.« Sådan genkalder amerikanske Sherry Hansen Steiger sin nærdødsoplevelse, fra dengang hun blev angrebet af en haj ved kysten i Texas, USA. Og hun er ikke alene om sin erfaring. (…) Hele seks til otte procent af verdens befolkning anslås at have haft en nærdødsoplevelse, og for første gang har et dansk-belgisk forskerhold i et nyt studie nu undersøgt, om nærdødsoplevelser har en evolutionær forklaring. (…) Fakta Studier i at spille død Forskerne gennemgik 32 videnskabelige artikler. I 3 artikler var thanatosis observeret under et rovdyrs angreb. 8 studier dokumenterede thanatosis under et rovdyrsangreb i et laboratorium. I 17 studier blev thanatosis fremprovokeret af en forsker, og i 4 studier var thanatosis en reaktion på forskellige simulerede trusler. (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: Peinkhofer C, Martial C, Cassol H, Laureys S, Kondziella D. The evolutionary origin of near-death experiences: a systematic investigation. Abstract Near-death experiences are known from all parts of the world, various times and numerous cultural backgrounds. This universality suggests that near-death experiences may have a biological origin and purpose. Brain Commun. 2021 Jun 22;3(3):fcab132.)

- Tarmmikrobiota: linken til din «andre hjerne». (- En rekke bevis, inkludert det nåværende arbeidet av Hsiao og kolleger, viser at mikrobielle avledede metabolitter i tarmen påvirker produksjonen av serotonin som igjen påvirker vertenes fysiologiske funksjoner.)

(Anm: Gut microbiota: the link to your second brain. Abstract Serotonin is a highly ubiquitous signaling molecule that plays a role in the regulation of various physiological functions. Several lines of evidence, including the present work from Hsiao and colleagues, demonstrate that, in the gut, microbial-derived metabolites affect the production of serotonin that in turn impacts host physiological functions. Cell. 2015 Apr 9;161(2):193-4.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

- Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelsen, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.)

(Anm: Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. Fundet kan forklare, hvorfor Parkinson kun i nogle tilfælde starter med en mystisk søvnforstyrrelse, hvor folk slår, sparker og råber, mens de sover. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Skanningerne viste, at: - Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelsen, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.) (- Hos de patienter, som havde både Parkinson, og som havde haft søvnforstyrrelsen i årene før parkinsondiagnosen, var nervecellerne ødelagt både i hjertet, tarmene og i hjernen.) (- Hos de patienter, som havde Parkinson, men som ikke havde haft søvnforstyrrelsen, var det kun nervecellerne i hjernen, der var ødelagt. (videnskab.dk 25.9.2020).)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom.

(Anm: Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom. Patienter med hjerte-kar-sygdom har en betydelig ubalance i tarmens milliarder af bakterier, viser to nye studier. Balancen i tarmbakterierne kan dog genoprettes ved at spise en mere plantebaseret og energikontrolleret mad. Med afsæt i blandt andet dansk forskning blev to artikler publiceret den 17. februar i Nature Medicine; (Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease og Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum).  Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet, som sammen med internationale kollegaer står bag forskningen, opfordrer som konsekvens af resultaterne til større fokus på folkesundhedsinitiativer, der kan være med til at forebygge eller udskyde åreforkalkningssygdom - en af de hyppigste årsager til for tidlig død. Initiativer, som inkluderer mere fokus på plantebaseret og energikontrolleret mad, daglig motion og ingen rygning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 21.2.2022).)

(Anm: Fromentin S et al. Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum. Nat Med. 2022 Feb 17.)

(Anm: Talmor-Barkan Y et al. Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease. Nat Med. 2022 Feb 17.)

- Døde bakterier i fisketarmen kan stamme fra fôret. Forskere vet lite om bakteriene i fiskens tarm, men studier viser at fôret påvirker tarmfloraen til oppdrettslaks.

(Anm: Døde bakterier i fisketarmen kan stamme fra fôret. Forskere vet lite om bakteriene i fiskens tarm, men studier viser at fôret påvirker tarmfloraen til oppdrettslaks. I tarmen til dyr er det et yrende liv med bakterier, såkalt tarmflora, som spiller inn på fordøyelsen og helsen til dyret. Å studere tarmfloraen er derfor en interessant del av forskningen på fôr til dyr, også til oppdrettsfisk. Det hele startet med at forskere i forskningsinstituttet Nofima gjorde forsøk der de fôret oppdrettslaks over tid og målte blant annet fiskens fôrutnyttelse, vekst og bakterieprofil i tarmen. En helt vanlig type forsøk, der metodene de brukte var etter nåtidens vitenskapelige standard. Men forskerne fikk mistanke om at bakteriene de angivelig fant i tarmen til laks, var feil. (…) Karlsen og Rud mener vi har en vei å gå for å forstå hvilken rolle bakteriene i fiskens tarm har for fordøyelsen av fôret og videre innvirkning på fiskens helse. Referanse: Christian Karlsen mfl: Feed microbiome: confounding factor affecting fish gut microbiome studiesISME Communications, 2022. Doi.org/10.1038/s43705-022-00096-6. (forskning.no 11.3.2022).)

- Laksetragedie med milliondød skremmer ikkje næringa: Styrer mot vekst. (- Kvar sjette laks eller om lag 54 millionar laks døyr for tidleg i norske merdar.)

(Anm: Laksetragedie med milliondød skremmer ikkje næringa: Styrer mot vekst. MEIR VEKST: Robert Eriksson, leiar i Sjømat­bedriftene, vil la det vere opp til lakseselskapa å få ned dødstala. STOPP: Sjømatbedriftene meiner at millionar av døde laks i norske merdar ikkje bør stogge veksten. SV kallar det risikosport å halde fram å auke produksjonen no. Kvar sjette laks eller om lag 54 millionar laks døyr for tidleg i norske merdar. (klassekampen.no 16.3.2022).)

- Slik påvirker tarmfloraen helsen din.

(Anm: Slik påvirker tarmfloraen helsen din. Slapphet, vektøkning og manglende konsentrasjon kan være symptomer på en tarmflora i ubalanse. Nyere forskning avslører tarmfloraens betydning for helsen. – Mange som sliter med betennelser i kroppen, har også en ubalanse i bakteriefloraen i tarmen. Økosystemet som er der, spiller en stor rolle når det gjelder å regulere immunsystemet vårt, og forhindre blant annet betennelser. Betennelser er en viktig faktor når det gjelder svært mange sykdommer, deriblant sykdommer som inntreffer forholdsvis sent i livet, som Alzheimers. (…) Stadig mer forskning viser en sammenheng mellom sykdom og bakteriefloraen i tarmen. Og det trenger ikke å være så livstruende som Alzheimers. Manglende konsentrasjon og irritabel tarm kan være tegn på et økosystem i ubalanse. Vi ser også at det er en tett kobling mellom tarmfloraen og energinivåer. Likeledes registrerer vi en kobling opp mot depresjon, forteller Garnås. – Plages man av slapphet og manglende konsentrasjon, skal det for legfolk en stor grad av fantasi til for å mistenke at problemet ligger i tarmen? – Absolutt. Forskningen har lenge vært avgrenset til de ulike delene av kroppen – hodet for seg, tarmen for seg – og i mindre grad på samspillet organene imellom. Stadig ny kunnskap viser hvor viktig dette samspillet er, orienterer Garnås. (vg.no 9.3.2022).)

- Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. (- Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype.) (- To mulige forklaringer.) (- Personer med blodtype O, derimot, hadde en viss beskyttelse mot denne kreftformen, forteller Anders Molven.) (- Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven.)

(Anm: Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype. Andre blodtyper kan virke beskyttende mot de samme sykdommene. Forskerne mener de er nær en forklaring. Hvilken blodtype du har, kan si noe om sannsynligheten for om du blir rammet av enkelte kreftformer. Eller ikke blir rammet. Det samme gjelder risikoen for hjerte- og karsykdommer. (…) Det består av de fire blodtypene A, B, AB og O. Men hva er egentlig forskjellen? Vi spør Anders Molven, som er professor i molekylærpatologi ved Universitetet i Bergen: – Forskjellen er sukkermolekylene som sitter utenpå de røde blodlegemene. Har du blodtype A, har du én type sukkermolekyler på blodlegemene. Har du blodtype B, har du en annen type. Har du blodtype AB, har du begge typene. Men har du blodtype O, mangler du helt disse sukkermolekylene. (…) To mulige forklaringer For å forstå disse teoriene, må vi huske på at det er sukkermolekylene på overflaten til blodlegemene som avgjør hvilken blodtype vi har: – Når kreftcellene begynner å utvikle seg, blir de annerledes enn normale celler, blant annet ved at de får en annen ytre overflate. Også på kreftceller sitter det sukkermolekyler, og disse kan i noen kreftformer til forveksling ligne på sukkermolekylene som er karakteristisk for personer med blodtype A. Så hva tror du det kan resultere i? – At immunforsvaret ikke oppfatter at disse cellene utgjør noen fare – og overser dem slik at de får utvikle seg videre? – Helt korrekt. Utenpå er kreftcellene blitt slik at det blir vanskeligere for immunsystemet å reagere. Det gjelder altså hos dem som har blodtype A. (…) Når det gjelder teori nummer 2, må vi en tur ned i tarmen: – Det er ikke bare blodlegemene som har sukkermolekyler på overflaten, det har også cellene i tarmen vår. Og tarmfloraen er faktisk litt forskjellig ut fra hvilken blodtype vi har. Videre vet vi at sammensetningen av tarmfloraen kan påvirke kreftrisiko. Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven. (vg.no 22.2.2022).)

- Er mikrobiomet et nytt organ? Kanskje vi burde behandle det som sådan.

(Anm: Is the microbiome another organ? Maybe we should treat it as such. In this feature, we hear from two United Kingdom-based researchers whose work focuses on obesity and metabolism: Dr. Petra Hanson and Dr. Thomas M. Barber. They discuss the microbiome, the marketing hype behind probiotics, and the future direction of research. (…) The probiotic buzz stems from the growing scientific attention to and recognition of the importance of our gut microbiome — the collection of bacteria that lives in our large intestine. Researchers are examining the gut microbiome for its potential to benefit countless aspects of both physical and mental health. This potential generates excitement about the prospect of improving our health — and, possibly, stemming the obesity epidemic — by improving our gut bacteria. Such are the possibilities that researchers at the University of Warwick have concluded that the medical community should consider the gut microbiome almost like an organ in its own right. (…) A recent high profile and high quality study in Nature Medicine, for example, documents new, significant connections between health and gut biomes, linking certain microbes to healthy and unhealthy outcomes. Some bacterial species appear to be linked to a lower appetite, lower body weight, and reduced overall inflammatory status. Recent research from Warwick Medical School has shown that other bacterial species are associated with an unfavorable metabolic status. Moreover, scientists have recentlyTrusted Source linked a certain microbiome pattern to more healthy aging. To date, we have identified only about 1,000 of what we believe are likely to be millions of microorganisms in the human body. (medicalnewstoday.com 19.12.2021).)

(Anm: Oduro-Donkor D et al. Modification of fecal microbiota as a mediator of effective weight loss and metabolic benefits following bariatric surgery. Expert Rev Endocrinol Metab. 2020; 15(5):363-373.)

(Anm: Asnicar F et al. Microbiome connections with host metabolism and habitual diet from 1,098 deeply phenotyped individuals. Nat Med. 2021 Feb;27(2):321-332.)

(Anm: Neurodegeneration and cholesterol: What is the link? (medicalnewstoday.com 10.12.2021).)

(Anm: Ho WY et al. TDP-43 mediates SREBF2-regulated gene expression required for oligodendrocyte myelination. J Cell Biol. 2021 Sep 6;220(9):e201910213.)

- Eksperimentell manipulering av mikrobiota reduserer vertens termiske toleranse og form (kondisjon) under varmestress i et virveldyrs ektoterm. (- Vertsrelaterte mikrobielle samfunn påvirker dyrefysiologi og har vist seg å påvirke vertsvarmetoleranse i virvelløse systemer. Imidlertid er rollen for individuell (kommensal) mikrobiota i termisk toleranse for ektotermiske vertebrater ukjent.)

(Anm: Experimental manipulation of microbiota reduces host thermal tolerance and fitness under heat stress in a vertebrate ectotherm. Abstract Identifying factors that influence how ectothermic animals respond physiologically to changing temperatures is of high importance given current threats of global climate change. Host-associated microbial communities impact animal physiology and have been shown to influence host thermal tolerance in invertebrate systems. However, the role of commensal microbiota in the thermal tolerance of ectothermic vertebrates is unknown. Here we show that experimentally manipulating the tadpole microbiome through environmental water sterilization reduces the host’s acute thermal tolerance to both heat and cold, alters the thermal sensitivity of locomotor performance, and reduces animal survival under prolonged heat stress. We show that these tadpoles have reduced activities of mitochondrial enzymes and altered metabolic rates compared with tadpoles colonized with unmanipulated microbiota, which could underlie differences in thermal phenotypes. These results demonstrate a strong link between the microbiota of an ectothermic vertebrate and the host’s thermal tolerance, performance and fitness. It may therefore be important to consider host-associated microbial communities when predicting species’ responses to climate change. Nature ecology & evolution 2022 (Published: 07 March 2022).)

(Anm: Ektoterme er dyr som er avhengig av varme utenfra for å regulere kroppstemperaturen, og hvor kroppstemperaturen da veksler i overensstemmelse med temperaturen i omgivelsene. Kilde: Store norske leksikon.)

- De med schizofreni har helt andre tarmbakterier. (- Tarmbakterier er antagelig med på å regulere signalene som blir sendt fra tarm til hjerne, slik at en ubalanse i bakteriene kanskje kan øke risikoen for psykiske lidelser.) (- Den nye studien undersøker bakteriene i tarmen hos personer med schizofreni og forskerne finner at de er ganske annerledes enn hos friske kontrollpersoner. Tarmmikrobiomet er mindre mangfoldig, men inneholder samtidig noen bakterietyper som sjelden finnes hos friske.)

(Anm: Eskildsen EL. De med schizofreni har helt andre tarmbakterier. Med mer enn 50.000 milliarder tarmbakterier å holde orden på, har forskningen bare begynt å skrape i overflaten av bakterienes påvirkning av blant annet den psykiske helsen. Tarmbakterier er antagelig med på å regulere signalene som blir sendt fra tarm til hjerne, slik at en ubalanse i bakteriene kanskje kan øke risikoen for psykiske lidelser. Det er en sammenheng mellom det som foregår i milliarder av bakterier i tarmen og det som foregår i hjernen, og forskningen jobber i disse dager for å kartlegge dette. Tarmens bakteriesammensetning kan nemlig ha betydning for den psykiske helsen. Nå skjerper en dansk studie mistanken om at det såkalte tarmmikrobiomet kan være forbundet med psykisk lidelse. Den nye studien undersøker bakteriene i tarmen hos personer med schizofreni og forskerne finner at de er ganske annerledes enn hos friske kontrollpersoner. Tarmmikrobiomet er mindre mangfoldig, men inneholder samtidig noen bakterietyper som sjelden finnes hos friske. (forskning.no 17.3.2022).)

- Endring av tarmmikrobiomet hos pasienter med schizofreni (SCZ) indikerer sammenhenger mellom bakteriell tyrosinbiosyntese og kognitiv dysfunksjon. (- Konklusjoner.) (- Samlet sett viser denne studien at tarmmikrobiomet til SCZ-pasienter skiller seg sterkt fra det for sunne eller MS (metabolsk syndrom)-kontrollere. Kognitiv funksjon hos SCZ-pasienter er forbundet med potensialet for tarmbakteriell biosyntese av tyrosin, en forløper for dopamin, noe som tyder på at tarmmikrobiota kan være et intervensjonsmål for lindring av kognitiv dysfunksjon i SCZ.)

(Anm: Thirion F et al. Alteration of gut microbiome in patients with schizophrenia indicates links between bacterial tyrosine biosynthesis and cognitive dysfunction. Abstract Background Schizophrenia (SCZ) is a heterogeneous neuropsychiatric disorder, for which current treatment has insufficient efficacy and severe adverse effects. The modifiable gut microbiome might be a potential target for intervention to improve neurobiological functions through the gut-microbiome-brain axis. Methods In this case-control study, gut microbiota of 132 patients with SCZ and increased waist circumference was compared to gut microbiota of two age- and sex-matched control groups, comprising 132 healthy individuals (HC) and 132 individuals with metabolic syndrome (MS). Shotgun sequencing was used to characterize fecal samples at taxonomic and functional level. Cognition of the SCZ patients was evaluated using the Brief Assessment of Cognition instrument. Results SCZ gut microbiota differed significantly from those of HC and MS in terms of richness and global composition. SCZ gut microbiota was notably enriched in Flavonifractor plautiiCollinsella aerofaciensBilophila wadsworthia and Sellimonas intestinalis, while depleted in Faecalibacterium prausnitziiRuminococcus lactarisRuminococcus bicirculans and Veillonella rogosae. Functional potential of the gut microbiota accounted for 11% of the cognition variability. In particular, the bacterial functional module for synthesizing tyrosine, a precursor for dopamine, was in SCZ cases positively associated to cognitive score (rho = 0.34, q ≤ 0.1).  Conclusions Overall, this study shows that the gut microbiome of SCZ patients differs greatly from that of healthy or MS controls. Cognitive function of SCZ patients is associated with the potential for gut bacterial biosynthesis of tyrosine, a precursor for dopamine, suggesting gut microbiota might be an intervention target for alleviation of cognitive dysfunction in SCZ. Biological Psychiatry Global Open Science (2022).)

- Kan ha funnet ut hvorfor gravide får dilla på rar og usunn mat.

(Anm: Kan ha funnet ut hvorfor gravide får dilla på rar og usunn mat. I en ny studie på mus skal forskere ha klart å identifisere den delen av hjernen som styrer disse underlige driftene. (…) Et eksempel er den amerikanske artisten Beyoncé: Da hun var gravid med sin eldste datter, skal hun ha hatt dilla på ketsjup. (…) Høyere nivå av dopamin I hjernen vår har vi noe som heter den mesolimbiske banen. Dette er en krets som er avhengig av dopamin. Dopamin er et signalstoff som er viktig for blant annet belønning- og motivasjonssystemet. Det kan også styre avhengighet. I den nye studien fant forskerne et høyere dopaminnivå i hjernen på gravide mus. De så også økt aktivitet fra dopaminreseptoren kalt D2R. – Funnet tyder på at graviditet fører til en omorganisering av disse hjernekretsene. Nervecellene endrer seg, sier nevrobiolog Roberta Haddad-Tóvolli. (nrk.no 23.4.2022).)

- Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom.

(Anm: Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom. Patienter med hjerte-kar-sygdom har en betydelig ubalance i tarmens milliarder af bakterier, viser to nye studier. Balancen i tarmbakterierne kan dog genoprettes ved at spise en mere plantebaseret og energikontrolleret mad. Med afsæt i blandt andet dansk forskning blev to artikler publiceret den 17. februar i Nature Medicine; (Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease og Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum).  Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet, som sammen med internationale kollegaer står bag forskningen, opfordrer som konsekvens af resultaterne til større fokus på folkesundhedsinitiativer, der kan være med til at forebygge eller udskyde åreforkalkningssygdom - en af de hyppigste årsager til for tidlig død. Initiativer, som inkluderer mere fokus på plantebaseret og energikontrolleret mad, daglig motion og ingen rygning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 21.2.2022).)

(Anm: Fromentin S et al. Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum. Nat Med. 2022 Feb 17.)

(Anm: Talmor-Barkan Y et al. Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease. Nat Med. 2022 Feb 17.)

- Seroxat (paroxetine)-dødsfall grunnet serotonin syndrom og hypertermi (forhøyet kroppstemperatur)

(Anm: Justice for his brother David (Retterdighet for hans bror Daivid). David Vernon was one of society’s most vulnerable individuals, completely dependent on others for the simplest care. (...) A caregiver for Aacres LLC found him unresponsive on his bedroom floor just before 5 a.m. A reading later taken at St. Joseph Medical Center – where Vernon was taken by ambulance – showed his temperature to be 107 degrees. The Mayo Clinic recommends people with a temperature of 104 seek immediate medical attention. The Pierce County Medical Examiner’s Office ruled David Vernon’s death an accident, and at least three other investigations into his death placed no blame on Aacres. (...) They also reported that he had not complained of being hot or shown signs of heat exhaustion on July 28. På det tidspunkt han døde, tok Vernon to forskrevne reseptbelagte legemidler mot psykiske lidelser: olanzapine (Zyprexa) og paroxetine (Seroxat). Olanzapine er brukt mot skizofreni; paroxetine er brukt mot depresjon og andre stemningslidelser. (At the time of his death, Vernon was taking two drugs prescribed to treat his mental illness: olanzapine and paroxetine. Olanzapine is used to treat schizophrenia; paroxetine is given to treat depression and other mood disorders.) Begge kan ganger noen medføre hypertermi. (Both can make someone taking them prone to hyperthermia.) “You should know that olanzapine may make it harder for your body to cool down when it gets very hot,” according to a brochure about the drug published by American Society for Health-System Pharmacists. “Tell your doctor if you plan to do vigorous exercise or be exposed to extreme heat.”(bellinghamherald.com 25.10.2010).)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. (Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Marihuana og hjernehelse. (- Amerikanske eksperter advarer mot de skadelige effektene som cannabis kan ha på hjernen.)

(Anm: Marihuana og hjernehelse. Bruken av marihuana eller cannabis i verden er økende, særlig blant yngre mennesker. Amerikanske eksperter advarer mot de skadelige effektene som cannabis kan ha på hjernen. I en artikkel i Stroke1 har amerikanske kardiologer som representerer the American Heart Association (AHA), foretatt en vitenskapelig gjennomgang av hva vi vet om effektene av marihuana på hjernehelsen. Marihuana, eller cannabis, ble ansett som et ulovlig stoff i flere tiår. Imidlertid har cannabis i mange deler av verden blitt legalisert for medisinsk bruk eller avkriminalisert for rekreasjons- eller medisinsk bruk. Denne holdningsendringen har resultert i en rask økning i bruken. I USA har man for eksempel sett at bruken har økt fra 11 prosent i 2002 til 18 prosent i 20192. Særlig blant unge individer har marihuana vunnet popularitet som rekreasjonsmiddel. I 2019 oppga 23 prosent av befolkningen 16–64 år i Norge å ha prøvd cannabis noen gang. Andelen var størst i aldersgruppen 25–44 år, hvor det gjelder nesten 1 av 33. De fleste som prøver cannabis, har bare brukt stoffet noen få ganger. Marihuana blir oppfattet som et ufarlig stoff. Men konsentrasjonen av psykoaktive ingredienser i rekreasjonsformuleringer har gradvis økt over tid, og ulovlige cannabinomimetika med høy styrke har blitt tilgjengelig4. (nhi.no 19.4.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

- Hvordan stresshormoner gudier bakterier i deres vert. (- Hos mennesker og dyr er katekolaminer slik som epineprin, noradrenalin og dopamin vanlige stresshormoner.)

(Anm: How stress hormones guide bacteria in their host. In humans and animals, catecholamines such as epinephrine, norepinephrine, and dopamine are common stress hormones. Stress can increase the body's susceptibility to bacterial infections. In the laboratory, stress hormones stimulate the growth of various pathogens. This had already been observed in Salmonella (Salmonella enterica serovar Typhimurium), and other intestinal bacteria, Escherichia coli and the causative agent of cholera, Vibrio cholerae. Furthermore, epinephrine and norepinephrine make it easier for bacteria to infect the body's cells. And these hormones also influence the biosynthesis of virulence factors, which enable pathogens to adhere to, penetrate, and destroy cells. (phys.org 7.3.2022).)

- Tung satsing på tarmforskning: Mellom tre og fire hundre tusen nordmenn har irritabel tarm.

(Anm: Tung satsing på tarmforskning: Mellom tre og fire hundre tusen nordmenn har irritabel tarm. Ny forskning gir håp om bedring til disse pasientene. (radio.nrk.no 16.2.2022).)

(Anm: Nation DA et al. Blood-brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.) 

(Anm: Kousik SM, Napier TC, Carvey PM. The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation. Front Pharmacol. 2012;3: 121 .)

(Anm: Ohlsson L et al. Leaky gut biomarkers in depression and suicidal behavior. Acta Psychiatr Scand. 2019 Feb;139(2):185-193 .)

- Antibiotika etter fødselen påvirker tarmmikrober hos babyer, ifølge studie. (- Eksperter sier at klinikere bør vurdere å bruke antibiotika på en måte som forårsaker minst skade på det nyfødte mikrobiomet - samfunnet av mikrober som lever i kroppen vår. I henhold til gjeldende retningslinjer er antibiotika rettet mot et bredt spekter av bakterier – kjent som bredspektret – foreskrevet for tiden til fire til ti prosent av alle nyfødte for mistenkte infeksjoner.) (- Bare en liten andel av dem som mottar medikamentene blir til slutt diagnostisert med en  infeksjon.)

(Anm: Antibiotics after birth affects gut microbes of babies, study finds. Treating babies with antibiotics in the first week of life is linked with a decrease in healthy bacteria necessary amongst others to digest milk and an increase in antimicrobial resistance, research suggests. Experts say that clinicians should consider using antibiotics in a way that causes least harm to the newborns microbiome—the community of microbes that live in our body. Under current guidelines, antibiotics directed at a wide range of bacteria—known as broad-spectrum—are currently prescribed to four to 10 percent of all newborns for suspected infections. However, experts say that in most cases the antibiotics are prescribed unnecessarily as only a small proportion of those who receive the drugs are eventually diagnosed with an infection. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Effekter av antibiotika tidlig i livet på det utviklende mikrobiomet i spedbarns tarm og resistome: en randomisert studie. (- Disse data tyder på at det empiriske (erfaringsmessige) valget av antibiotika er relevant for uheldige økologiske bivirkninger.)

(Anm: Reyman M, van Houten MA, Watson RL, Chu MLJN, Arp K, de Waal WJ, Schiering I, Plötz FB, Willems RJL, van Schaik W, Sanders EAM, Bogaert D. Effects of early-life antibiotics on the developing infant gut microbiome and resistome: a randomized trial. (…) These data suggest that the choice of empirical antibiotics is relevant for adverse ecological side-effects. Nat Commun. 2022 Feb 16;13(1):893.)

- Kjennetegn på tarmmikrobiota og metabolisme hos pasienter med latent autoimmun diabetes hos voksne: En kasus-kontrollstudie.

(Anm: Fang Y, Zhang C, Shi H, Wei W, Shang J, Zheng R, Yu L, Wang P, Yang J, Deng X, Zhang Y, Tang S, Shi X, Liu Y, Yang H, Yuan Q, Zhai R, Yuan H. Characteristics of the Gut Microbiota and Metabolism in Patients With Latent Autoimmune Diabetes in Adults: A Case-Control Study. (…) CONCLUSIONS The characteristic gut microbiota and related metabolites of patients with LADA are associated with autoantibodies, glucose metabolism, islet function, and inflammatory factors, which may contribute to the pathogenesis of LADA. Future longitudinal studies should explore whether modulating the gut microbiota and related metabolites can alter the natural course of autoimmune diabetes in the quest for new therapeutics. Diabetes Care. 2021 Oct 7:dc202975.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Morkake (placenta) kan ha ledetråder for tidlig autismediagnose og intervensjon.

(Anm: Placenta may hold clues for early autism diagnosis and intervention. New UC Davis MIND Institute research has identified a novel human gene linked to fetal brain development and autism spectrum disorder (ASD). The discovery also links the gene to the mother's early prenatal vitamin use and placental oxygen levels. In a study published Feb. 16 in Genome Biology, the researchers used genomic sequencing to find a DNA methylation signature in the placenta of newborns eventually diagnosed with autism. This signature mark was linked to early fetal neurodevelopment. "By taking an unbiased approach to investigating placental DNA methylation differences, we discovered a novel gene in a poorly mapped region of the genome associated with autism, " said Janine LaSalle, lead author on the study and professor of microbiology and immunology at UC Davis Health. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

(Anm: Zhu Y et al. Placental methylome reveals a 22q13.33 brain regulatory gene locus associated with autism. Genome. Abstract Background: Autism spectrum disorder (ASD) involves complex genetics interacting with the perinatal environment, complicating the discovery of common genetic risk. The epigenetic layer of DNA methylation shows dynamic developmental changes and molecular memory of in utero experiences, particularly in placenta, a fetal tissue discarded at birth. However, current array-based methods to identify novel ASD risk genes lack coverage of the most structurally and epigenetically variable regions of the human genome. Biol. 2022 Feb 16;23(1):46.)

(Anm: Shen MD, Swanson MR, Wolff JJ, Elison JT, Girault JB, Kim SH, Smith RG, Graves MM, Weisenfeld LAH, Flake L, MacIntyre L, Gross JL, Burrows CA, Fonov VS, Collins DL, Evans AC, Gerig G, McKinstry RC, Pandey J, St John T, Zwaigenbaum L, Estes AM, Dager SR, Schultz RT, Styner MA, Botteron KN, Hazlett HC, Piven J; IBIS Network. Subcortical Brain Development in Autism and Fragile X Syndrome: Evidence for Dynamic, Age- and Disorder-Specific Trajectories in Infancy. Am J Psychiatry. 2022 Mar 25:appiajp21090896.)

- Abort kan være knyttet til endringer i vaginale bakterier.

(Anm: Miscarriage may be linked to changes in vaginal bacteria. A new study finds that changes to a mother's vaginal microbiome may be associated with pregnancy loss. The researchers say it is plausible that the inflammation caused by these changes in bacteria could lead to miscarriage. The new research is published in BMC Medicine. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

- Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere.

(Anm: Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere. Forskernes studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science denne uken, ser dermed ut til å sette sluttstrek under en hypotese som lenge har vært vanskelig å bevise, og som ønskes velkommen av eksperter som sier man nå bør dreie fokus over på å hindre sykdommen og på å finne behandlingsmetoder. (…) På verdensbasis har rundt 2,8 millioner personer MS, en betennelsessykdom som ødelegger beskyttelsen som omslutter nerveceller i hjernen og ryggraden, som fører til blant annet problemer med syn, balanse og bevegelsesevne. Denne måneden startet legemiddelselskapet Moderna en klinisk studie knyttet til utviklingen av en mRNA-vaksine mot EBV, en utvikling som kan få ny betydning, sett i lys av den nye studien. (©NTB) (nrk.no 15.1.2022).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki.

(Anm: Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki. De fleste av oss har hatt det: Epstein-Barr-viruset, som kan forårsake kyssesyke. Mange blir smittet tidlig i barndommen, og får bare milde symptomer. Men de som først får sykdommen som ungdommer eller unge voksne kan derimot vente seg noen uker med høy feber og kraftig utmattelse som kan vare i måneder, ifølge Folkehelseinstituttet. Men Epstein-Barr-viruset kan også ha en mørkere side. Undersøkelser har for eksempel vist at det ser ut til å være koblet til de autoimmune sykdommene lupus og multippel sklerose (MS). Les også: Lupus rammer flere nordmenn enn antatt Og nå folder forskningen ut et enda dystrere bilde: Dette gjelder ikke bare lupus og MS. Undersøkelsene til John B. Harley og kollegaene hans peker mot at Epstein-Barr-viruset kan spille en viktig rolle i sju helt ulike autoimmune sykdommer: Lupus, MS, leddgikt, barneleddgikt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki og diabetes type 1. Les ogsåEt mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn før Studien viser hvordan viruset ser ut til å slå på gener som disponerer for disse sykdommene. (forskning.no 21.4.2019).)

- Ny studie: Kyssesykevirus ser ut til å være hoved­årsaken til MS. (- Trygve Holmøy er likevel ikke helt overbevist om at Epstein-Barr-virus er hovedårsak til MS. De aller fleste av oss blir smittet med Epstein-Barr-virus uten å få MS. Det må uansett være tilleggsfaktorer som gjør at infeksjon fører til MS hos noen få, påpeker han.)

(Anm: Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. KYSSESYKE: Epstein-Barr-virus (HBV) er et herpesvirus som forårsaker kyssesyke. En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS). - EBV har vært en mistenkt risikofaktor for MS i mange år. Men dette er den første studien som overbevisende viser at det kan være den viktigste årsaken til sykdommen, sier Harvard-forsker Marianna Cortese til forskning.no. Studien er fagfellevurdert. (…) Gir hint om behandlingsmuligheter Cortese synes det er veldig spennende at de nå mer konkret har funnet ut hva som kan være den viktigste årsaken til MS. – Det gjør at en kur mot MS eller forebygging en dag kan bli mulig, sier Cortese. Epstein-Barr-viruset gjemmer seg i B-cellene som er hukommelsescellene. – Interessant nok retter en av de mest potente behandlingene vi har mot MS seg mot disse cellene. De reduserer antallet B-celler. – Dette kan faktisk være en indikasjon på at Epstein-Barr-viruset spiller en rolle i sykdomsaktivitet og progresjon, sier hun. Viruset finnes ikke i alle B-cellene. En spennende retning å utforske kan derfor være å rette medisiner spesielt mot cellene der viruset gjemmer seg, sier Cortese. Antivirale midler kan også være en interessant behandlingsmulighet. (dagbladet.no 27.1.2022).)

- Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. (- En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS).)

(Anm: Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. KYSSESYKE: Epstein-Barr-virus (HBV) er et herpesvirus som forårsaker kyssesyke. En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS). - EBV har vært en mistenkt risikofaktor for MS i mange år. Men dette er den første studien som overbevisende viser at det kan være den viktigste årsaken til sykdommen, sier Harvard-forsker Marianna Cortese til forskning.no. Studien er fagfellevurdert. (dagbladet.no 27.1.2022).)

- MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad.

(Anm: MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad. Hun er førsteforfatter bak en ny studie som har undersøkt hvordan det går med MS-pasienter som får stamcellebehandling, alt etter hvilken behandling de har stått på tidligere. I dag bruker nemlig stadig flere MS-pasienter medisiner med langvarig effekt på immunsystemet. Alemtuzumab, Cladribine og Rituximab er eksempler på slike legemidler som slår ut immunceller over lengre tid, og som man gjerne får som infusjon en til to ganger i året. (dagbladet.no 12.5.2022).)

- Genetisk forskning har et stort problem med bias, og vi kan ikke fortsette å ignorere det.

(Anm: Genetic Research Has a Big Bias Problem, And We Can't Keep Ignoring It. Human genomics research continues to have a major bias towards people of European ancestry, scientists say – and that could have damaging consequences in terms of how research is interpreted and followed up. (sciencedaily.com 24.3.2019).)

- MS: Hvordan kan vi diagnostisere det tidligere? (– I en ny studie fant forskerne endringer i hvit substans og kortikal grå substans som fremstår som "normale" standard magnetisk resonansavbildning.) (- Ifølge en liten ny studie avslører en mer avansert, kraftig form for avbildning for metabolske indikasjoner på MS i hvit substans og grå materie som virker normalt. Studiens resultater vises i tidsskriftet Radiology.)

(Anm: MS: How can we diagnose it earlier? – High powered magnetic resonance spectroscopic imaging can detect early, subtle metabolic changes associated with multiple sclerosis (MS). – Early diagnosis of MS may help neurologists treat the disease more effectively. – In a new study, researchers found changes in white matter and cortical gray matter that appears “normal” in standard magnetic resonance imaging. For decades, MRI has played a central role in the diagnosis and tracking of MS. It has been invaluable for revealing the macroscopic, telltale lesions in the brain and spinal cord that signify the presence of MS. However, it cannot capture more subtle clues, particularly in the brain’s white matter and cortical gray matter. According to a small new study, a more advanced, powerful form of imaging reveals two metabolic indications of MS in white matter and gray matter that appears normal. The study’s results appear in the journal Radiology. The authors hope that such advanced imaging techniques can lead to earlier detection and treatment of MS. Starting treatment with immune-modulatory drugs earlier may have significant benefits for people with the condition. Dr. Fawad Yousuf, a neurologist at Baptist Health’s Marcus Neuroscience Institute, explained these potential benefits to Medical News Today: “[MS] is a chronic immune-mediated demyelinating and neuroinflammatory disease of the brain and the spinal cord that results in […] neurological dysfunction and disability. The initiation of the immune-modulatory agents early in the disease course may improve the overall prognosis, reduce the relapse rate, decrease the MRI imaging lesion findings that are markers for disease activity, and slow the process of disability progression. (medicalnewstoday.com 19.1.2022).)

(Anm: Heckova E, Dal-Bianco A, Strasser B, Hangel GJ, Lipka A, Motyka S, Hingerl L, Rommer PS, Berger T, Hnilicová P, Kantorová E, Leutmezer F, Kurča E, Gruber S, Trattnig S, Bogner W. Extensive Brain Pathologic Alterations Detected with 7.0-T MR Spectroscopic Imaging Associated with Disability in Multiple Sclerosis. Radiology. 2022 Jan 4:210614.)

- Metode muliggjør reparasjon av blod-hjerne barriere i nevrologiske lidelser. (- Et imponerende antall hjernesykdommer er nært knyttet til store cerebrovaskulære feil, som for tiden er umulige å behandle på grunn av mangel på legemidler.)

(Anm: Method enables blood-brain barrier repair in neurological disorders. An impressive number of brain pathologies are closely linked to major cerebrovascular defects, which are currently impossible to treat due to a lack of drugs. The discovery by researchers from the ULB Neuroscience Institute is therefore particularly promising, as not only have they developed a new class of molecules that specifically correct these dysfunctions, they have also demonstrated their effectiveness in mouse models of radically different brain pathologies. (medicalxpress.com 19.2.2022).)

(Anm: Martin M et al.  Engineered Wnt ligands enable blood-brain barrier repair in neurological disorders. Science. 2022 Feb 18;375(6582):eabm4459.)

- Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

- Dyrestudie finner at mannlige avkom av kokainbrukende fedre har markant svekket hukommelse.

(Anm: Dyrestudie finner at mannlige avkom av kokainbrukende fedre har markant svekket hukommelse. Animal study finds sons of cocaine-using fathers have profound memory impairments. Fathers who use cocaine at the time of conceiving a child may be putting their sons at risk of learning disabilities and memory loss. The findings of the animal study were published online in Molecular Psychiatry by a team of researchers from the Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania. The researchers say the findings reveal that drug abuse by fathers - separate from the well-established effects of cocaine use in mothers - may negatively impact cognitive development in their male offspring. (medicalnewstoday.com 27.2.2017).)

- Alzheimers sykdom: Kan en lekk blod-hjerne barrieren (BBB) være involvert?

(Anm: Alzheimers sykdom: Kan en lekk blod-hjerne barrieren (BBB) være involvert? (Alzheimer's disease: Could a leaky blood-brain barrier be involved? (…) "Blood-brain barrier leakage means that the brain has lost its protective means, the stability of brain cells is disrupted and the environment in which nerve cells interact becomes ill-conditioned. These mechanisms could eventually lead to dysfunction in the brain." The blood-brain barrier (BBB) separates the brain from circulating blood to keep brain tissue healthy. It is a collection of specialized cells and cellular components that line the walls of blood vessels in the brain and the rest of the central nervous system. The BBB controls the delivery of important nutrients, blocks substances that can harm the brain, and removes waste from the brain.) (medicalnewstoday.com 31.5.2016).)

(Anm: Leaky blood-brain barrier linked to Alzheimer's disease. Researchers using contrast-enhanced MRI have identified leakages in the blood-brain barrier (BBB) of people with early Alzheimer's disease (AD), according to a new study published online in the journal Radiology. The results suggest that increased BBB permeability may represent a key mechanism in the early stages of the disease. (medicalxpress.com 31.5.2016).)

(Anm: Cocaine, amphetamine users more likely to take their own lives (medicalnewstoday.com 23.12.2014).)

(Anm: Cocaine addiction leads to build-up of iron in brain. Cocaine addiction may affect how the body processes iron, leading to a build-up of the mineral in the brain, according to new research from the University of Cambridge. The study, published in Translational Psychiatry, raises hopes that there may be a biomarker - a biological measure of addiction - that could be used as a target for future treatments. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

(Anm: Simultaneous cocaine, alcohol use linked to suicide risk (medicalnewstoday.com 11.4.2016).)

- Alkoholbruk knyttes til svekkede forbindelser i hjernens følelsessentre. (- Har større problemer med å tolke andres følelser og ansiktsuttrykk, hevder ny studie.)

(Anm: Alkoholbruk knyttes til svekkede forbindelser i hjernens følelsessentre. Personer som er tilbøyelige til overdreven drikking, har større problemer med å tolke andres følelser og ansiktsuttrykk, hevder ny studie. ALKOHOL: Fagpersoner anslår at cirka åtte prosent av norske menn og tre prosent av norske kvinner har en alkoholbrukslidelse. (psykologisk.no 10.2.2022).)

(Anm: Alcohol Use Linked to Lower Connectivity in Brain Areas that Process Emotions.  (ucsdnews.ucsd.edu 7.4.2022).)

(Anm: McKenna BS, et al. Low versus high level of response to alcohol affects amygdala functional connectivity during processing of emotional stimuli. Alcohol Clin Exp Res. 2022 Jan;46(1):66-76.)

(Anm: Psychotropic drug use and alcohol consumption among older adults in Germany: results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults 2008–2011. Objectives The use and combined use of psychotropic drugs and alcohol among older adults is a growing public health concern and should be constantly monitored. Relevant studies are scarce in Germany. Using data of the most recent national health survey, we analyse prevalence and correlates of psychotropic drug and alcohol use among this population. (…) Conclusions Despite the high risk of synergetic effects of psychotropic drugs and alcohol, a substantial part of older psychotropic drug users consume alcohol riskily and daily. Health professionals should talk about the additional health risks of alcohol consumption when prescribing psychotropic drugs to older adults. BMJ Open 2016;6:e012182.)

- Lang COVID: Epstein-Barr virus (kyssesyken) kan gi ledetråder. To små studier antyder en sammenheng mellom Epstein-Barr-viruset og lang COVID. (- Relatert til en tredje pålitelig kilde hos personer som har erfart  COVID-19-symptomer som varer i 12 uker eller mer, inkludert utmattelse, "hjernetåke" og hudutslett, kollektivt kjent som lang COVID.) (- Latent virus in munn, nese, hals.)

(Anm: Long COVID: Epstein-Barr virus may offer clues. Two small studies hint at an association between the Epstein-Barr virus and long COVID. Mario Tama/Getty Images. - More than 95% of healthy adults have a “latent” or dormant infection of the Epstein-Barr virus (EBV), a type of herpes virus. - Illness and other stressors can reactivate the infection. - Two very small recent studies have suggested reasons to explore the relationship between reactivation of the infection and the severity of both long COVID and COVID-19. - If more extensive studies support the role of EBV reactivation in long COVID, antiviral drugs that work against herpes viruses may help prevent or treat the condition. Around a third Trusted Source of people who have had COVID-19 experience symptoms lasting 12 weeks or more, including fatigue, “brain fog,” and skin rashes, collectively known as long COVID. Other symptoms include difficulty sleeping, joint and muscle pain, sore throat, headaches, and fever. Individuals can develop long COVID regardless of whether their initial infection with SARS-CoV-2 — the virus that causes COVID-19 — was symptom-free, mild, or severe. (…) The authors did find a higher level of an inflammatory marker called CRP in the EBV group, but in both groups, the levels were within the normal healthy range. The cases were mostly mild in both groups, and the EBV group did not need more oxygen, increased access to ICU care, or longer recovery time. Their study appears in the journal Scientific Reports Trusted Source. (…) The researchers say this suggests that reactivation occurred soon after or concurrently with contraction of the SARS-CoV-2 infection. They conclude that infection with SARS-CoV-2 may reactivate EBV, which in turn may cause many long COVID symptoms. This study, led by the research charity World Organization, appears in the journal PathogensTrusted Source. The authors write: “These findings suggest that many long COVID symptoms may not be a direct result of the SARS-CoV-2 virus but may be the result of COVID-19 inflammation-induced EBV reactivation.” (…) Latent virus in mouth, nose, throat “Over 95% of the world’s population [has an infection] with EBV, and this remains as a largely asymptomatic infection for our lives,” explained Lawrence Young, Ph.D., a virologist and professor of molecular oncology at the University of Warwick in the United Kingdom, who was not involved in either study. “The virus continues to replicate at a low level in our mouths, noses, and throats, and maintains lifelong latent (dormant) infection in our B lymphocytes,” he told Medical News Today. “The hypothesis is that primary infection with SARS-CoV-2 targets cells in our mouths and [throat] in which EBV is already present and that this induces high levels of EBV replication,” he added. (…) Prospects for a vaccine Prof. Young said that in most people, EBV becomes dormant again following a reactivation. However, in rare cases, it can cause long-term health problems. A phase 1 clinical trial of an EBV vaccine recently started to test its safety and immune responses in volunteers. In theory, such a vaccine could protect people against severe illness and long-term health effects of EBV reactivation.(medicalnewstoday.com 27.7.2021).)

(Anm: Sequelae in Adults at 6 Months After COVID-19 Infection. Logue JK, et al. JAMA Netw Open. 2021 Feb 1;4(2):e210830.)

(Anm: Positive Epstein-Barr virus detection in coronavirus disease 2019 (COVID-19) patients. Sci Rep. 2021 May 25;11(1):10902.)

- Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut. (– Eksisterende diabetes type 2.) (– Nivået på koronavirus RNA i blodet.) (– Nivået på koronavirus RNA i blodet.) (– Reaktivering av Epstein-Barr viruset.) (– Tilstedeværelsen av bestemte autoantistoffer.)

(Anm: Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut. Forskere har kommet fram til fire risikofaktorer som de mener kan bety høyere sannsynlighet for «long covid». Men mer forskning trengs for å kunne slå fast funnene. To år inn i koronapandemien vet forskere ennå ikke sikkert hva som er årsaken til at noen får langvarige plager etter koronavirusinfeksjon, såkalt «long covid». I en fersk studie publisert i tidsskriftet Cell denne uka, har forskere kommet fram til biologiske faktorer som kan si noe om sjansen for om en person vil utvikle long covid, skriver The New York Times. De kom fram til fire risikofaktorer som kan identifiseres tidlig i et sykdomsforløp, og som ifølge forskerne ser ut til å henge sammen med økt sannsynlighet for å symptomer som henger igjen i flere uker seinere. De fire risikofaktorene studien trekker fram, er: Eksisterende diabetes type 2 Hvis du har diabetes type 2, kan du ha risiko for å utvikle long covid, ifølge studien. Forskerne advarer om at det sannsynligvis bare er en av flere allerede eksisterende medisinske tilstander som kan øke sannsynligheten for langvarige plager etter koronainfeksjon. – Nivået på koronavirus RNA i blodet Koronavirus er en gruppe RNA-virus. Det er en type virus som har RNA som arvestoff, og RNA ligner på DNA. Funn av store mengder koronavirus RNA i blodet tidlig i sykdomsforløpet kan bety at de har større risiko for å få long covid. Det gir en indikasjon på virusmengden (viral load). – Reaktivering av Epstein-Barr viruset Epstein-Barr virus er en type herpesvirus, og står bak de fleste tilfellene av kyssesyke. Det amerikanske smittevernbyrået CDC omtaler det som et av «de vanligste menneskelige virusene». Hvis viruset reaktiveres i kroppen samtidig med covid-19-diagnose, ser studien en sammenheng med å utvikle long covid. – Tilstedeværelsen av bestemte autoantistoffer Autoantistoffer oppstår når immunsystemet ved en feil reagerer mot noen av kroppens egne bestanddeler, ifølge Store medisinske leksikon. (dagsavisen.no 29.1.2021).)

- 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom.

(Anm: 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom. (…) Ifølge Folkehelseinstituttet har ni av ti unge hatt kyssesyken når de er i 20-årsalderen. Det er kjent fra før at virusinfeksjonen kan føre til utmattelse. Nå viser en ny, norsk studie at noen unge mennesker har en sårbarhet og at disse har en økt risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken. Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ledet studien, som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet Brain, Behaviour and Immunity. (…) FAKTA: OM STUDIEN Kyssesyke (mononukleose) er en infeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV). Forskerne fulgte 200 ungdommer mellom 12 og 20 år fra de fikk diagnosen. De som var utmattet etter seks måneder, ble fulgt videre i halvannet år til. Resultatene fra denne oppfølgingen er ikke klare ennå. Pasientene ble rekruttert via laboratoriet som tolket den første blodprøven som førte til at diagnosen kyssesyke ble satt. Forskerne kontaktet så ungdommene, som kom fra Oslo, Akershus og Buskerud. To tredjedeler av deltagerne var jenter. Forskerne ønsket å se hva som kjennetegner dem som utvikler kraftig utmattelse eller ME. Immunsystemet ble målt og detaljerte spørsmål stilt for å kartlegge angst/ depresjon, grad av slitenhet, smerte og søvnvansker. Ungdommene fikk også utlevert en skritteller slik at forskerne kunne se hvor mye de beveget seg. Som kontrollgruppe undersøkte forskerne 70 friske venner på samme alder som de 200 syke deltagerne. I tillegg kom de 109 deltagerne i studien som hadde kyssesyke, men ikke ble utmattet. Studien har dermed to kontrollgrupper. (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Får tilgang på ny MS-medisin i stamcellestudie. MS-ekspertene i Bergen har lenge ønsket seg okrelizumab (Ocrevus) som sammenligningsbehandling i den store studien på stamcellebehandling.

(Anm: Får tilgang på ny MS-medisin i stamcellestudie. MS-ekspertene i Bergen har lenge ønsket seg okrelizumab (Ocrevus) som sammenligningsbehandling i den store studien på stamcellebehandling. Nå får de innfridd ønsket. Den store norske stamcellestudien, RAM-MS, innfører okrelizumab som sammenligningsbehandling også i Norge. Studien er et samarbeid mellom danske, svenske, nederlandske og norske forskere, som undersøker behandling av alvorlig attakkvis multippel sklerose (MS) med ulike legemidler (kladribin, okrelizumab, alemtuzumab) eller stamcellebehandling. Dagens Medisin har omtalt studien som ledes fra Haukeland universitetssjukehus en rekke ganger, siden oppstarten i 2018. (dagensmedisin.no 24.1.2022).)

- Spiller munnbakterier en rolle i høyt blodtrykk? En fersk studie undersøker sammenhenger mellom orale bakterier og høyt blodtrykk.

(Anm: Do oral bacteria play a role in hypertension? A recent study investigates links between oral bacteria and high blood pressure. Almost half of adults in the United States have high blood pressure, or hypertension. – People with hypertension have an increased risk of stroke and heart disease. – The researchers behind a new study have found a connection between certain types of oral bacteria and the risk of hypertension in people who have experienced menopause. – The researchers associate specific bacteria with both baseline blood pressure and the risk of developing hypertension. The study appears in the Journal of the American Heart Association. The authors believe there is ground for further research to determine whether this association between oral bacteria and hypertension is causal. (medicalnewstoday.com 8.3.2022).)

(Anm: LaMonte MJ, Gordon JH, Diaz-Moreno P, Andrews CA, Shimbo D, Hovey KM, Buck MJ, Wactawski-Wende J. Oral Microbiome Is Associated With Incident Hypertension Among Postmenopausal Women. J Am Heart Assoc. 2022 Mar 2:e021930.)

- Tarmfloran kan avslöja cancer i bukspottkörteln. (- Symtomen är ofta diffusa och kommer först i ett sent skede av sjukdomen.) (- Detta bidrar till att personen i många fall kan gå länge med denna cancerform innan den blir upptäckt.)

(Anm: Tarmfloran kan avslöja cancer i bukspottkörteln. Ett test av avföringsprov kan göra det möjligt att upptäcka bukspottkörtelcancer tidigare, menar forskare. Ett test av avföringsprov kan visa cancer i bukspottkörteln tidigare och öka chanserna till framgångsrik behandling, menar forskare i Spanien och Tyskland. Forskarna har identifierat en profil i tarmens bakterieflora som med stor säkerhet kan kopplas till cancer i bukspottkörteln, även i tidiga faser. Studien är publicerad av den vetenskapliga tidskriften Gut. Cancer i bukspottkörteln har dålig prognos Cancer i bukspottkörteln drabbar varje år 1 200–1 300 personer i Sverige. Symtomen är ofta diffusa och kommer först i ett sent skede av sjukdomen. Detta bidrar till att personen i många fall kan gå länge med denna cancerform innan den blir upptäckt. Då är sjukdomen inte sällan så långt framskriden att den inte längre går att bota.  (lakemedelsvarlden.se 9.3.2022).)

(Anm: Kartal E et al. A faecal microbiota signature with high specificity for pancreatic cancer. (…) Conclusion Taken together, our results indicate that non-invasive, robust and specific faecal microbiota-based screening for the early detection of PDAC is feasible. Gut. 2022 Mar 8:gutjnl-2021-324755.)

- Hypertensjon (høyt blodtrykk), tarmbakterier og søvnapné: Er det en kobling? (- Søvnapné forårsaker periodisk hypoksi eller lave oksygennivåer i blodet gjennom hele natten. Denne hypoksien produserer periodiske reduksjoner i den delvise oksygentrykkgradienten inne i kanalene i mage-tarmsystemet. Følgelig får bakterier som bare kan vokse i miljøer med lavt oksygeninnhold - obligatoriske anaerober - og de som kan trives med eller uten oksygen – fakultative anaerober - et løft..)

(Anm: Hypertension, gut bacteria, and sleep apnea: Is there a link? In this Special Feature, we examine a potential link between sleep apnea, hypertension, and gut bacteria. Although a link between the three may seem unlikely on the surface, scientists are unraveling the connections. (…) What have gut bacteria got to do with it? The question remains: How could bacteria in our gut play a role in sleep apnea-related hypertension? A review in the Journal of Clinical Sleep Medicine (JCSM) outlines one theory as to how disordered breathing during sleep might influence bacterial populations. Sleep apnea causes intermittent hypoxia or low levels of oxygen in the blood throughout the night. This hypoxia produces periodic decreases in the partial oxygen pressure gradient inside the tubes of the gastrointestinal system. Consequently, bacteria that can only grow in low oxygen environments — obligate anaerobes — and those that can thrive with or without oxygen — facultative anaerobes — get a boost. As with any finely balanced ecosystem, when certain populations receive a leg up, they might push others aside. In one study Trusted Source, scientists induced intermittent hypoxia in mice over the course of 6 weeks. After analyzing their feces, they note a “significant effect of intermittent hypoxia on global microbial community structure.” Specifically, the study notes an abundance of Firmicutes and a reduction in Bacteroidetes and Proteobacteria compared with control mice. An increase in Firmicutes with a reduction in Bacteroidetes is considered a hallmark Trusted Source of dysbiosis. Some people refer to Bacteroidetes as good bacteria because they produce short-chain fatty acids (SCFAs) — we will hear much more about the importance of SCFAs later. Conversely, some think of Firmicutes as bad because they have a negative influence on glucose and fat metabolism. (medicalnewstoday.com 16.10.2021).)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mashaqi S, Gozal D. Obstructive Sleep Apnea and Systemic Hypertension: Gut Dysbiosis as the Mediator? J Clin Sleep Med. 2019 Oct 15;15(10):1517-1527.)

(Anm: Moreira-Rosário A, et al. Gut Microbiota Diversity and C-Reactive Protein Are Predictors of Disease Severity in COVID-19 Patients. Front Microbiol. 2021 Jul 19;12:705020.)

(Anm: Moreno-Indias I, et al. Intermittent hypoxia alters gut microbiota diversity in a mouse model of sleep apnoea. Eur Respir J. 2015 Apr;45(4):1055-65.)

- Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom.

(Anm: Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom. Sammenhængen mellem søvnapnø og hjerte-kar-sygdom er så markant og veldokumenteret, at apnøudredning ifølge afdelingslæge i Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital, Rune Frandsen, bør være standardprocedure, når patienter diagnosticeres med en svær hjertelidelse. (propatienter.dk 5.5.2022).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Kødædende bakterier – myter og fakta om sygdommen. (- Forskerne ved stadig ikke, hvordan man pådrager sig infektionen med kødædende bakterier, men det er en myte, at det kun er ældre mennesker og personer, der i forvejen er syge, som kan pådrage sig sygdommen.) (- I virkeligheden frigiver bakterierne gifte, der er den primære årsag til, at vævet dør og henfalder. Vævet dør hurtigt hos alvorligt syge personer, og man kan følge spredningen time for time, hvilket har givet sygdommen navnet ’kødædende bakterier’.) (- Nogle bakterier er blevet mere aggresive, eller virulente, som følge af antibiotikaresistens.)

(Anm: Kødædende bakterier – myter og fakta om sygdommen. Engang imellem kan man læse historier om personer, der er blevet ’spist’ eller ’angrebet’ af kødædende bakterier. Men hvad er kødædende bakterier overhovedet? Smitter de? Læs med, hvor forsker af- eller bekræfter dine forestillinger. Forskerne ved stadig ikke, hvordan man pådrager sig infektionen med kødædende bakterier, men det er en myte, at det kun er ældre mennesker og personer, der i forvejen er syge, som kan pådrage sig sygdommen. (…) I gennem de seneste tre et halvt år har jeg sammen med kollegaer på Rigshospitalet og samarbejdspartnere i Sverige, Norge og Tyskland arbejdet på et forskningsprojekt kaldet INFECT, hvor vi har indsamlet blod- og vævsprøver fra patienter med såkaldt nekrotiserende bløddelsinfektioner, alment kendt som kødædende bakterier. Det har resulteret i, at vi nu har verdens største biobank med vigtige prøver, der har hjulpet os til at blive klogere på sygdommen. Med mere viden opstår der endnu flere spørgsmål, men vi er heldigvis blevet meget klogere på sygdommen i løbet af de seneste år, takket været forskning på området. (…)  OBS! Vi advarer på forhånd om et ubehageligt billede i bunden af artiklen. (…) Spiser kødædende bakterier vores væv? Det er en myte, at bakterierne spiser vores væv. Hos personer, der pådrager sig infektionen, kan man dog få det indtryk, at vævet bliver spist. I virkeligheden frigiver bakterierne gifte, der er den primære årsag til, at vævet dør og henfalder. (…) Hvorfor pådrager man sig kødædende bakterier? Det korte svar er, at vi endnu ikke ved det. Lige nu fokuseres der meget på at besvare netop dette spørgsmål. En af teorierne er, at nogle bakterier er blevet mere aggresive, eller virulente, som følge af antibiotikaresistens. Den nyeste forskning tyder på, at en bestemt del af immunforsvaret spiller en afgørende rolle i bekæmpelsen af bakterierne, hvorfor man også kan forestille sig, at dårligt immunforsvar hos nogle personer er medvirkende årsag. (videnskab.dk 25.1.2016).)

- Sunt mikrobiom nødvendig for muskelvekst etter trening, fiølge studie.

(Anm: Healthy microbiome necessary for muscle growth after exercise, study finds. A new study adds to existing evidence that the gut microbiome is important for skeletal muscles. Stefania Pelfini, La Waziya Photography/Getty Images - Various studies have suggested that gut microbes have a role in regulating muscle mass and function. - A new study in mice indicates that an unhealthy or disrupted gut microbiome could impair muscle growth. - Scientists came to this conclusion after comparing two groups of mice, one of which continuously received antibiotics. - The muscles of the mice that received antibiotic treatment, and thus had an unhealthy gut, did not grow as much. - If researchers are able to pinpoint which substances that gut bacteria produce can help muscles grow after exercise, new treatments for muscle loss conditions could be on the horizon. (medicalnewstoday.com 30.9.2021).)

- Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne). (- Maratonløpere hadde høyere tarmkonsentrasjoner av Veillonella atypica enn ikke-idrettsutøvere. Tarmmikrober (mikrobiomet) produserer mange molekyler som påvirker menneskets fysiologi.) (- Studien reiser også et annet spørsmål: Vil eliteidrettsutøvere en dag bli screenet ikke bare for prestasjonsfremmende substanser, men også for ytelsesfremmende tarmbakterier?)

(Anm: How the Microbiome Might Enhance Athletic Performance. Anthony L. Komaroff, MD reviewing Scheiman J et al. Nat Med 2019 Jul Marathoners had higher gut concentrations of Veillonella atypica than did nonathletes. Gut microbes (the microbiome) produce many molecules that affect human physiology. To determine how the microbiome might affect athletic performance, investigators obtained daily stool samples from 15 runners for 1 week before and 1 week after the Boston Marathon and compared the microbiome findings to those of a group of 10 sedentary controls. (…)  With this study design, the researchers could not address an obvious question: Does their native microbiome make top marathoners better athletes, or does a marathon training program change the microbiome in a beneficial way — or both? The study suggests another question, as well: Will elite athletes someday be screened not only for performance-enhancing drugs but also for performance-enhancing gut bacteria? NEJM 2019 (August 6, 2019).).)

- IBD-pasienter med økt risiko for demens. (- “Hvis disse funnene bekreftes med fremtidige studier, kan kontroll av betennelser tidlig etter IBD-diagnose ha den ekstra fordel av å beskytte mot fremtidig demens," sa Jenny Sauk, MD, direktør for klinisk behandling ved UCLA Center for Inflammatory Bowel Diseases, som ikke var involvert i forskningen.) (- “Denne studien er spennende og fremhever et viktig tema som fortjener videre undersøkelser, sier hun..)

(Anm: IBD Patients At Increased Risk For Dementia. A growing body of evidence is pointing to an increased risk for dementia among people with inflammatory bowel disease. An epidemiological study presented at the 2021 virtual Digestive Disease Week found patients with IBD were more than twice as likely as the general patient population to develop Alzheimer’s disease, marking the second report to appear this year link the two conditions. Encouragingly, researchers said, treatment with antitumor necrosis factor (TNF) agents and azathioprine was associated with a reduced risk for Alzheimer’s disease in IBD patients. “If these findings are corroborated with future studies, controlling inflammation early on after IBD diagnosis may have the added benefit of protecting against future dementia,” said Jenny Sauk, MD, the director of clinical care at the UCLA Center for Inflammatory Bowel Diseases, who was not involved in the research. However, she said the research showed an association, but not causation. “This study is intriguing and highlights an important topic that deserves further investigation,” she said. (gastroendonews.com 4.10.2021).)

(Anm: Signs of Chronic Inflammation You May Not Expect. (webmd.com 21.10.2019).)

- Bakterier som er vanlige hos IBD-pasienter forverrer CDI. Klebsiella pneumoniae, som finnes i høyere konsentrasjoner hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, øker veksten av Clostridioides difficile og forverrer kolonisk betennelse i nærvær av C. difficile infeksjon, ifølge ny forskning.

(Anm: Bacteria Common in IBD Patients Worsens CDI. Klebsiella pneumoniae, which is found in higher concentrations in patients with inflammatory bowel disease, enhances the growth of Clostridioides difficile and worsens colonic inflammation in the presence of C. difficile infection, according to new research. “When C. difficile infection is superimposed on colitis, it synergistically worsens both conditions,” researcher Taylor Ticer, a PhD candidate at the Medical University of South Carolina, in Charleston, and colleagues reported at the 2022 Crohn’s and Colitis Congress (Inflamm Bowel Dis 2022;28[suppl 1]:S69). To better understand why this connection exists, the researchers examined the dynamics of K. pneumoniae and C. difficile. The former pathogen is found in the mucus-associated microbiota of C. difficile patients and also is “present at increased levels in IBD patients,” the investigators noted. (gastroendonews.com 16.2.2022).)

(Anm: Helicobacter pylori: An Update (gastroendonews.com 22.2.2022).)

- Ny kunnskap om lymfoid cellemodenhet kan føre til mer effektive IBD-terapier. (- Funnene kan bane vei for mer effektive behandlinger mot IBD, en sykdom som forårsaker betydelig lidelse og som er knyttet til økt risiko for kolorektal kreft.)

(Anm: New knowledge on lymphoid cell maturity could lead to more effective IBD therapies. A research group at Karolinska Institutet in Sweden has analyzed how certain immune cells known as innate lymphoid cells (ILCs) develop into mature cells that play a part in inflammatory bowel disease (IBD). The findings could pave the way for more effective treatments against IBD, a disease that causes considerable suffering and that is linked to an increased risk of colorectal cancer. The results are published today in the journal Science Immunology. (medicalxpress.com 16.4.2022).)

(Anm: Kokkinou E, et al. CD45RA+CD62L- ILCs in human tissues represent a quiescent local reservoir for the generation of differentiated ILCs. Sci Immunol. 2022 15 ; 7(70):eabj8301.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Autonom (ikke viljestyrt) dysfunksjon knyttet til kronisk forstoppelse. (- Pasienter med kronisk upåvirkelig forstoppelse synes å ha økt aktivitet i sitt sympatiske nervesystem og redusert aktivitet i deres parasympatiske nervesystem, har forskere funnet.)

(Anm: Autonomic Dysfunction Linked to Chronic Constipation. Patients with chronic refractory constipation appear to have heightened activity in their sympathetic nervous system and reduced activity in their parasympathetic nervous system, researchers have found. While tests like colonic manometry can assess colon function, the added measure of extrinsic nerve dysfunction can give clinicians a more comprehensive picture of a patient’s pathology and also guide individualized therapy, said Jan D. Huizinga, PhD, a professor of medicine and biomedical sciences at McMaster University in Hamilton, Ontario, and co-author of the study. “Most clinicians, when they think about how the colon works, think about the musculature and the intrinsic nervous system—the nervous system inside the gut,” Dr. Huizinga said. Although findings from animal and in vitro studies suggest the extrinsic nervous system plays a strong role in colonic motility, before the new study this association had yet to be assessed in humans, he said. “If we want to better help patients and better understand what’s going on, we have to measure autonomic nervous system activity.” (e24.no 17.9.2021).)

- Hvordan virker antidepressiva i hjernen?

(Anm: Hvordan virker antidepressiva i hjernen? Forskerne er uenige om, hvor sikre vi kan være på virkningen af antidepressiv medicin. (…) Men hvad sker der egentlig i hjernen, når vi tager antidepressiva, og hvor sikre er forskerne på, at de virker? Det undersøger vi i det nye afsnit af Talk på Videnskab.dk's YouTube-kanal Tjek. Her kan du også møde Emin, som tager antidepressiv medicin mod sin angst. Hvad sker der i hjernen? Ifølge forskerne ser det ud til, at antidepressiv medicin stimulerer hjernen til at ændre sig. (…) Ved vi, at antidepressiva virker? Du er måske stødt på nogle af de mange debatter om, hvor godt antidepressiva egentlig virker til at behandle tilstande som angst, OCD og depression. Forskerne er nemlig ikke enige om, hvor gode beviser vi har for virkningen. Et af de mest anerkendte videnskabelige studier af antidepressiv medicin blev udgivet i 2018. I studiet samlede forskerne op på resultaterne fra 522 andre studier af antidepressiva. Du kan læse Videnskab.dk's dækning af studiet i en artikel fra 2018. Forskerne konkluderede, at medicinen havde en moderat, men sikker virkning sammenlignet med placebo. (…) Forskerne er uenige En gruppe danske forskere konkluderede i et studie fra 2019, at det er svært at konkludere noget på baggrund af studiet fra 2018. Du kan læse meget mere i artiklen 'Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin' fra 2019. (…) Kritikerne fremhæver altså, at der er risiko for, at både deltagere og forskere har kunnet regne ud, hvem der fik hvad. Og ved man, at man får medicinen, kan ens tro på, at behandlingen virker, stige, og det kan i sig selv give en effekt. Men det argument er mange forskere ikke enige i. For hvis bivirkninger skulle gøre, at man regnede ud, at man fik medicin og dermed fik en større effekt af behandlingen, så burde det også være dem med flest bivirkninger, der fik den største antidepressive effekt. (videnskab.dk 30.6.2021).)

- Prediktiv (fremtidsbeskrivende) usikkerhet ligger til grunn for auditiv (hørsels-) persepsjon (oppfatning).

(Anm: Hansen NC, Kragness HE, Vuust P, Trainor L, Pearce MT. Predictive Uncertainty Underlies Auditory Boundary Perception. Abstract Anticipating the future is essential for efficient perception and action planning. Yet the role of anticipation in event segmentation is understudied because empirical research has focused on retrospective cues such as surprise. We address this concern in the context of perception of musical-phrase boundaries. A computational model of cognitive sequence processing was used to control the information-dynamic properties of tone sequences. In an implicit, self-paced listening task (N = 38), undergraduates dwelled longer on tones generating high entropy (i.e., high uncertainty) than on those generating low entropy (i.e., low uncertainty). Similarly, sequences that ended on tones generating high entropy were rated as sounding more complete (N = 31 undergraduates). These entropy effects were independent of both the surprise (i.e., information content) and phrase position of target tones in the original musical stimuli. Our results indicate that events generating high entropy prospectively contribute to segmentation processes in auditory sequence perception, independently of the properties of the subsequent event. Psychol Sci. 2021 Sep;32(9):1416-1425.)

- Hjernen kan reparere seg selv – men hvordan?

(Anm: Hjernen kan reparere seg selv – men hvordan? Nevroplastisitet – altså hjernens evne til å tilpasse koblingene mellom nerveceller – er avgjørende for om den klarer å reparere seg selv etter en skade. Men enkelte sykdommer kan forstyrre denne egenskapen. PLASTISITET: En tett samling molekyler sørger for stabilitet rundt nervecelleforbindelser, viser bl.a. musestudier. Når vi lærer noe nytt, må denne substansen først løses opp, før nye forbindelser kan formes. (psykologisk.no 15.12.2021).)

(Anm: Akol I et al. MMP2 and MMP9 Activity Is Crucial for Adult Visual Cortex Plasticity in Healthy and Stroke-Affected Mice. J Neurosci. 2021 Nov 10:JN-RM-0902-21.)

- Når personer bliver ramt af sklerose, skyldes det, at immuncellerne i stedet for at beskytte mod sygdomme og vira angriber kroppens egne celler og skaber det, der kaldes en autoimmun sygdom. (- Nerveceller er en slags lærere for immuncellerne, og derfor er kommunikationen mellem nerveceller og immunceller afgørende.)

(Anm: Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. 14.500 danskere lider i dag af den frygtede og kroniske sygdom sklerose, og hvert år får omkring 600 flere stillet diagnosen. Men nu er forskere fra Københavns Universitet, KU, kommet tættere på en forståelse af årsagen til progressiv sklerose. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på KU i en pressemeddelelse. (…) Studiet viser, at det er mangel på god kommunikation mellem nerveceller og immunsystem, der er afgørende for, at sklerose udvikler sig. De nye resultater kan være omdrejningspunkt for nye og mere målrettede behandlinger af sygdommen, lyder det fra KU-forskerne. Når personer bliver ramt af sklerose, skyldes det, at immuncellerne i stedet for at beskytte mod sygdomme og vira angriber kroppens egne celler og skaber det, der kaldes en autoimmun sygdom. Nerveceller er en slags lærere for immuncellerne, og derfor er kommunikationen mellem nerveceller og immunceller afgørende. Det fortæller professor på Biotech Research & Innovation Centre (Bric) Shohreh Issazadeh-Navikas. (jyllands-posten.dk 24.4.2017).)

- Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. Fejl i kommunikationen mellem nerveceller og immunsystemet kan være årsag til sygdommen sklerose.

(Anm: Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. Fejl i kommunikationen mellem nerveceller og immunsystemet kan være årsag til sygdommen sklerose. 14.500 danskere lider i dag af den frygtede og kroniske sygdom sklerose, og hvert år får omkring 600 flere stillet diagnosen. Men nu er forskere fra Københavns Universitet, KU, kommet tættere på en forståelse af årsagen til progressiv sklerose. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på KU i en pressemeddelelse. De patienter, som lider af progressiv sklerose, bliver gradvist dårligere over tid i stedet for at blive ramt af pludselige angreb, som man ser det med attakvis sklerose. (jyllands-posten.dk 24.4.2021).)

- GABA, en naturlig immunmodulator av T-lymfocytter. Abstrakt  ‘gamma-amino-smørsyre’ (GABA) er den viktigste nevroinhibitoriske transmitter i hjernen. Her viser vi at GABA i det ekstracellulære rommet kan påvirke skjebnen til patogene T-lymfocytter som kommer inn i hjernen.

(Anm: Bjurstöm H, Wang J, Ericsson I, Bengtsson M, Liu Y, Kumar-Mendu S, Issazadeh-Navikas S, Birnir B. GABA, a natural immunomodulator of T lymphocytes. Abstract gamma-aminobutyric acid (GABA) is the main neuroinhibitory transmitter in the brain. Here we show that GABA in the extracellular space may affect the fate of pathogenic T lymphocytes entering the brain. We examined in encephalitogenic T cells if they expressed functional GABA channels that could be activated by the low (nM-1 microM), physiological concentrations of GABA present around neurons in the brain. The cells expressed the alpha1, alpha4, beta2, beta3, gamma1 and delta GABAA channel subunits and formed functional, extrasynaptic-like GABA channels that were activated by 1 microM GABA. 100 nM and higher GABA concentrations decreased T cell proliferation. The results are consistent with GABA being immunomodulatory. J Neuroimmunol. 2008 Dec 15;205(1-2):44-50.)

(Anm: GABA er et viktig dempende signalstoff i sentralnervesystemet, det vil si i hjernen og ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Singh T, Jiao Y, Ferrando LM, Yablonska S, Li F, Horoszko EC, Lacomis D, Friedlander RM, Carlisle DL. Neuronal mitochondrial dysfunction in sporadic amyotrophic lateral sclerosis is developmentally regulated. Sci Rep. 2021 Sep 23;11(1):18916.)

- Magnesium kan påvirke immunforsvaret for å bekjempe kreft og infeksjoner. (- Mangel på magnesium linkes til et bredt spekter av sykdommer.)

(Anm: Magnesium may prime the immune system to fight cancer and infections. Magnesium deficiency has links to a wide range of diseases. – Researchers have now shown in mice how magnesium improves the ability of the immune system to eliminate infected and cancerous cells. – Their analysis of data from clinical studies also suggests that low serum levels of the substance are associated with worse outcomes in cancer treatment. – They plan to investigate the possible benefits of magnesium supplementation during cancer therapy in future clinical trials. Experts define magnesium as an “essential macromineral,” meaning people need to consume it in relatively large amounts to remain healthy. Rich dietary sources of the mineral include almonds, cashews, peanuts, and spinach. Walnuts also contain a particularly high amount of magnesium, with 100 grams containing 63% of the recommended daily allowance. (medicalnewstoday.com 30.1.2022).)

(Anm: Lötscher J et al. Magnesium sensing via LFA-1 regulates CD8+ T cell effector function. Abstract The relevance of extracellular magnesium in cellular immunity remains largely unknown. Here, we show that the co-stimulatory cell-surface molecule LFA-1 requires magnesium to adopt its active conformation on CD8+ T cells, thereby augmenting calcium flux, signal transduction, metabolic reprogramming, immune synapse formation, and, as a consequence, specific cytotoxicity. Accordingly, magnesium-sufficiency sensed via LFA-1 translated to the superior performance of pathogen- and tumor-specific T cells, enhanced effectiveness of bi-specific T cell engaging antibodies, and improved CAR T cell function. Clinically, low serum magnesium levels were associated with more rapid disease progression and shorter overall survival in CAR T cell and immune checkpoint antibody-treated patients. LFA-1 thus directly incorporates information on the composition of the microenvironment as a determinant of outside-in signaling activity. These findings conceptually link co-stimulation and nutrient sensing and point to the magnesium-LFA-1 axis as a therapeutically amenable biologic system. Cell. 2022 Jan 13:S0092-8674(21)01561-0.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc.

(Anm: Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

(AnmSerious Signs of Eye Problems. What Eye Problems Look Like (webmd.com 20.12.2016).)

- Forskere viser hvordan øyets virkning utløser hjernebølger for å hjelpe til med å huske sosialt viktig informasjon.

(Anm: Scientists show how the action of the eye triggers brain waves to help remember socially important information. In a study led by Cedars-Sinai, researchers have uncovered new information about how the area of the brain responsible for memory is triggered when the eyes come to rest on a face versus another object or image. Their findings, published in the peer-reviewed journal Science Advances, add to scientific understanding of how memory works, and to evidence supporting a future treatment target for memory disorders. (…) (medicalxpress.com 18.3.2022).)

(Anm: Staudigl T, Minxha J, Mamelak AN, Gothard KM, Rutishauser U. Saccade-related neural communication in the human medial temporal lobe is modulated by the social relevance of stimuli. Sci Adv. 2022 Mar 18;8(11):eabl6037.)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Øyehelse og demens: Er det en sammenheng? (- En nylig studie, publisert i British Journal of OphthalmologyTrusted Source,undersøker oftalmiske og systemiske forhold og deres forhold til demens.)

(Anm: Eye health and dementia: Is there a link? Several systemic conditions — conditions that affect the entire body — are modifiable risk factors for dementia. - Some types of vision impairment may be early indicators of dementia. - When systemic conditions combine with vision impairment, the risk of dementia is significantly higher. There are currently no effective treatments to stop the progression of dementia. Therefore, it is important to identify risk factors, especially those that are modifiable, to aid in the control and eventual prevention of this pandemic. A recent study, which appears in the British Journal of OphthalmologyTrusted Source, examines ophthalmic and systemic conditions and their relationship to dementia. (medicalnewstoday.com 18.9.2021).)

(Anm: Shang X, et al. Associations of ophthalmic and systemic conditions with incident dementia in the UK Biobank. (…) Conclusions: AMD, cataract and DRED but not glaucoma are associated with an increased risk of dementia. Individuals with both ophthalmic and systemic conditions are at higher risk of dementia compared with those with an ophthalmic or systemic condition only. Br J Ophthalmol. 2021 Sep 13:bjophthalmol-2021-319508.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilket som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)
(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier.

(Anm: Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

- Hva skjer i en hjerne med angst? (- Hjernen til personer med angstlidelser oppfører seg som om det er trussel til stede, selv når den vet at den er trygg, oppdaget forskere.)

(Anm: Hva skjer i en hjerne med angst? Hjernen til personer med angstlidelser oppfører seg som om det er trussel til stede, selv når den vet at den er trygg, oppdaget forskere. ANGST: Forskere har lenge visst hvilke hjerneområder som er ansvarlige for angst. Men hva som gjør at noen får angstlidelser, er mer usikkert. (psykologisk.no 18.11.2021).)

- Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon.

(Anm: Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon. Researchers provide new data and prospects for links between gut microbiota and depression. An international group of researchers headed by André Carvalho has published in Psychotherapy and Psychosomatic a paper that provides new data and prospects for the links between the intestinal flora and several disorders, notably depression. (news-medical.net 25.2.2017).)

- Probiotika forbedrer betennelsesrelatert sykdomsatferd ved å endre kommunikasjonen mellom det perifere immunforsvaret og hjernen.

(Anm: D'Mello C, et al. Probiotics Improve Inflammation-Associated Sickness Behavior by Altering Communication between the Peripheral Immune System and the Brain. J Neurosci. 2015 Jul 29;35(30):10821-30.)

- Vi bør behandle mange flere med helbredende lort, opfordrer forskere. (- Mikrobiota-behandling og probiotika er netop områder, der interesserer mange forskere, fordi det ikke ligger under for antibiotikaresistens, der er et stigende problem i verden. Og selvom FMT (Faecal Microbiota Transplant) er en relativt ny behandling, der har bevist sit værd mod én type infektion, er der tegn på, at den kan mere endnu: »Studier indikerer et væld af andre mulige sygdomme, metoden muligvis kunne behandle, såsom kronisk tarmbetændelse, infantil autisme og skrumpelever,« påpeger Christian Lodberg Hvas.) (- Ligesom blod for eksempel ikke må være inficeret, skal en donorlort også screenes ordentligt inden brug, så den ikke gør modtageren mere syg.)

(Anm: Vi bør behandle mange flere med helbredende lort, opfordrer forskere. At få bæ fra en sund donor kan hjælpe mod bestemte sygdomme, men der er stadig hindringer i vejen for, at det bliver mere udbredt. Danmark er førende i Europa, når det kommer til fæcestransplantationer, men vi kan med fordel gøre det meget mere, lyder det fra forskere. Hvis du stadig tænker på resultatet af dit toiletbesøg som værdiløst affald, så vil lægekundskaben sige dig imod. Bakterie-bestanden fra en sund tarm kan nemlig bekæmpe bestemte tarminfektioner og måske afhjælpe andre sygdomme også. Men den slags behandlinger bruges meget lidt i Europa, faktisk i de fleste lande kun i 10 procent af infektions-tilfælde, hvor den burde kunne hjælpe. Det viser et nyt studie af europæiske sundhedssystemer, hvori Danmark faktisk sniger sig op på at bruge metoden hele 25 procent af tilfældene her til lands. Men også her skal der stadig ændringer i love og sundhedssystemer til, før behandlingen rigtig kan komme samfundet til gode. LÆS OGSÅ: Belgisk mand, hvis tarmflora gjorde ham fuld, blev kureret med donorlort Behandlingen er ikke dækket af love endnu Transplantation af doneret afføring, forkortet FMT (Faecal Microbiota Transplant), virker særligt godt mod infektion fra bakterien Clostridium difficile, som er velkendt på moderne hospitaler. Det nye studie tager udgangspunkt i, hvor mange tilfælde af netop den infektion, der blev behandlet med FMT i 2019. Men selvom hospitaler holder opsyn med bakterien og brug af kuren, er FMT langtfra en officielt godkendt metode. (…) Heldigvis har de danske myndigheder givet forskerne gode muligheder for at behandle patienter og udføre forskning. Blandt andet har Lægemiddelstyrelsen og Styrelsen for Patientsikkerhed været gode til at indgå i dialog med læger og forskere, hvilket ifølge Christian Lodberg Hvas er unikt for Danmark. (…) Ligesom blod for eksempel ikke må være inficeret, skal en donorlort også screenes ordentligt inden brug, så den ikke gør modtageren mere syg. FMT er meget effektiv og værd at bruge Én af de første grunde til, at FMT aldrig blev almindeligt brugt, var en udbredt skepsis blandt læger til metoden. Det gjaldt for eksempel også Christian Lodberg Hvas, inden han tog et nærmere kig og lavede sit eget studie: »Vi så på et studie fra Holland og tænkte, at resultaterne næsten var for gode til at være sande. Men vores egne resultater stemte fuldstændigt overens med dem fra Holland,« forklarer han. I bekæmpelse af infektion med C. difficile klarer FMT sig meget bedre end antibiotika, som ikke forhindrer, at bakterien kommer tilbage. Grunden til, at C. difficile holdes skarpt øje med på hospitaler, er nemlig, at hospitalerne bruger en del antibiotika til at bekæmpe andre sygdomme. Og hvis antibiotika har slået mange af bakterierne i en patients tarme ihjel, baner det vejen for den genstridige C. difficile, der så inficerer en allerede svækket person. Men FMT går anderledes til værks: De sunde tarmbakterier fra donorlorten er nemlig naturligt vant til at holde C. difficile i skak, så den ikke kan brede sig. Det gør FMT til et godt eksempel på behandling med mikrobiota, hvor ‘gode’ bakterier bruges til at gøre os raske, modsat antibiotika, der slår bakterier ihjel for at gøre det. Når tarmbakterier bruges i ren form, kaldes det probiotika. Mikrobiota-behandling og probiotika er netop områder, der interesserer mange forskere, fordi det ikke ligger under for antibiotikaresistens, der er et stigende problem i verden. Og selvom FMT er en relativt ny behandling, der har bevist sit værd mod én type infektion, er der tegn på, at den kan mere endnu: »Studier indikerer et væld af andre mulige sygdomme, metoden muligvis kunne behandle, såsom kronisk tarmbetændelse, infantil autisme og skrumpelever,« påpeger Christian Lodberg Hvas. Hans entusiasme deles af Andreas Munk Pedersen, læge på Hvidovre Hospital, der har forsket meget i FMT og tarminfektioner: »Hvis behandlingen kunne blive mere udbredt, ville det være lidt af en revolution, da det ville åbne for yderligere forskning og produktion af endnu bedre probiotika.« (…) I Danmark sker der også udviklinger, for eksempel nye kliniske retningslinjer for behandlingen, der i år blev udgivet af fire danske lægeselskaber i fællesskab. Men ligesom med andre fremskridt inden for medicin, begynder der først rigtigt at ske noget, hvis industrien får økonomisk interesse for metoden. Og selvom nogle firmaer har taget behandlingen op, for eksempel Rebiotix, kan det ikke ligefrem kaldes en trend endnu. »Vi har nu rigeligt viden om FMT og dens anvendelse, men for at udbrede metoden mangler man stadig midler og økonomisk vilje,« vurderer Andreas Munk Pedersen. (…) Fakta: Bakteriebrug gennem historien FMT virker meget moderne, men mennesket har længe brugt 'gode' bakterier til at fremme sundhed. For eksempel: (…) Kilde'Der er flere bakterier i et gram lort, end der er mennesker i hele verden' (videnskab.dk 25.1.2022).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Ny studie: Spis dette for å forebygge demens. (- Risikoen for demens kan være tre ganger så høy om kostholdet inneholder lite av bestemte matvarer, ifølge ny studie.)

(Anm: Ny studie: Spis dette for å forebygge demens. Risikoen for demens kan være tre ganger så høy om kostholdet inneholder lite av bestemte matvarer, ifølge ny studie. Her er hva forskerne mener det er smart å spise for å ta vare på hjernen. Livsstilen vår påvirker hvor utsatt vi er for å få demens. Hele 40 prosent av tilfellene kan forebygges ved hjelp av grep vi selv kan ta, viser internasjonal forskning, dokumentert i The Lancet Commission of Dementia fra 2020. Her i landet lever mer enn 101.000 personer med sykdommen. Det kommer frem i fjerde runde av Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4), omtalt i rapporten «Forekomst av demens i Norge». Basert på tall fra SSB regner man med at det vil være 237.000 personer med demens i Norge i 2050 og 380.000 i 2100. (…) Hva vi spiser og drikker kan ifølge dem påvirke graden av inflammasjon ved å endre bakteriene i tarmen og nivåene av inflammatoriske markører og proteiner i blodet. Forskningen ble nylig publisert i Neurology, som er det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology. (…) Kort oppsummert ser det ut til at et kosthold som inneholder rikelig med frukt, grønnsaker, belgfrukter og te eller kaffe kan ha en god effekt når det gjelder forebygging av demens. – Resultatene våre tar oss et skritt nærmere i å kartlegge og måle den inflammatoriske belastningen i folks kosthold. Det kan igjen bidra til økt kunnskap om mer skreddersydde og presise kostholdsanbefalinger og nye strategier for å opprettholde kognitiv helse, sier Scarmeas. (vg.no 6.12.2021).)

- Barn skjønner hvem de skal stole basert på ett hint: andres spytt.

(Anm: Barn skjønner hvem de skal stole basert på ett hint: andres spytt. Spyttutveksling, som kyssing eller deling av mat, er for spedbarn sterke signaler om hvem som stoler på hvem. TILLIT: Fra evolusjonens side er små barn avhengige av å vite hvem de kan stole på for å overleve.  (psykologisk.no 25.1.2022).)

- Babyer kan fortelle hvem som har nære forhold basert på en ledetråd: Spytt.

(Anm: Babies can tell who has close relationships based on one clue: Saliva. Sharing food and kissing are among the signals babies use to interpret their social world. Summary: Neuroscientists have identified a specific signal that young children and even babies can use to determine whether two people have a strong relationship and a mutual obligation to help each other: whether those two people kiss, share food, or have other interactions that involve sharing saliva. (sciencedaily.com 20.1.2022).)

(Anm: Thomas AJ et al. Early concepts of intimacy: Young humans use saliva sharing to infer close relationships. Science. 2022 Jan 21;375(6578):311-315.)

- Kostholdsinflammatorisk indeks og demensforekomst: En befolkningsbasert studie. (- Disse funnene kan benytte utviklingen av primære demensforebyggende strategier gjennom skreddersydde og presise kostholdsintervensjoner.)

(Anm: Charisis S et al. Diet Inflammatory Index and Dementia Incidence: A Population-Based Study. (…) Conclusions: In the present study, higher DII scores (indicating greater pro-inflammatory diet potential) were associated with an increased risk for incident dementia. These findings might avail the development of primary dementia preventive strategies through tailored and precise dietary interventions. Neurology. 2021 Nov 10:10.1212/WNL.0000000000012973.)

- Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarm­bakteriene våre. (- Har du hørt om E415?) (- Eksempler på dette er iskrem, godterier, bakervarer, sjokolademelk, ferdiglagde sauser og dressinger.)

(Anm: Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarm­bakteriene våre. Den nye kunnskapen bør tas med når myndighetene vurderer tilsetningsstoffene vi bruker i matvarer, mener forskere. Har du hørt om E415? Også kjent som Xanthan gum eller xantangummi. Mest sannsynlig spiser du dette stoffet ganske ofte. Ifølge Mattilsynet blir xantangummi brukt som fortykningsmiddel eller stabilisator og er i dag tillatt å bruke i mange matvarer. Eksempler på dette er iskrem, godterier, bakervarer, sjokolademelk, ferdiglagde sauser og dressinger. Xantangummi brukes også som erstatning for gluten i glutenfrie matvarer og selges som eget kosttilskudd for lavkarbodietter. Ny forskning viser nå at xantangummi påvirker bakteriefloraen i tarmene våre. Tas ikke opp i fordøyelsen En artikkel om funnene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology. Studien er utført av en forskergruppe fra NMBU i samarbeid med forskere fra Universitetet i Michigan og flere andre internasjonale samarbeidspartnere. (…)  Den nye studien viser imidlertid at stoffet likevel påvirker bakteriene som lever i tarmene våre. (forskning.no 19.4.2022).)

(Anm: Ostrowski MP, et al. Mechanistic insights into consumption of the food additive xanthan gum by the human gut microbiota. Nat Microbiol. 2022 Apr;7(4):556-569. doi: 10.1038/s41564-022-01093-0.)

- Kroniske tarmsygdomme spreder sig som en epidemi i den vestlige verden. (- En sygdom som Crohns er siden 1950’erne blevet stadig hyppigere og udgør i dag den almindeligste forklaring på kroniske sår og betændelse i tarmen. Hvordan kan det komme så vidt? Hvilken fjende er vi oppe imod?)

(Anm: Kroniske tarmsygdomme spreder sig som en epidemi i den vestlige verden. Flere og flere danskere har ondt i tarmen. En sygdom som Crohns er siden 1950’erne blevet stadig hyppigere og udgør i dag den almindeligste forklaring på kroniske sår og betændelse i tarmen. Hvordan kan det komme så vidt? Hvilken fjende er vi oppe imod? Mange af os har en smertelig erindring om diarré, som kan være en uvelkommen ledsager på eksotiske rejsemål. Frygten for en sådan katastrofe, ude eller hjemme, sælger kapsler med mælkesyrebakterier på apoteket og afføder ammestuehistorier i novembermørket. Til de ramtes fortvivlelse er nogle af katastroferne langtidsholdbare og udgør kroniske lidelser, den langtidssyge tarm. Den hjemsøgte kan opleve unoder i tarmen som veritabel orkestermusik fra helvede. Det ved vi fra de interviewere, der i sk... (jyllands-posten.dk 6.12.2021).)

- Sådan giver vi tarmen et bedre liv. (- Hos et stigende antal danskere bliver livet med tarmen imidlertid påtrængende og udfordrende.) (- En behandlingskrævende tarmsygdom som Crohns sygdom rammer langt færre end den irritable tyktarm, men begge lidelser stiller det samme spørgsmål: Hvordan skal vi møde tarmen?)

(Anm: Sådan giver vi tarmen et bedre liv. TÆNKEPAUSE: Tarmen vil os det ikke altid godt. Den kan slå knuder og få betændelse og bylder. Så hvordan hjælper vi tarmen bedst? »Den forstyrrede tarm kan være en vanskelig livsledsager og hjemsøger en ud af fem voksne danskere,« skriver Christian Lodberg Hvas. Tarmen er et følsomt organ. Fungerer den normalt, er den vores rolige følgesvend. Den gør ikke meget væsen af sig - kender sin morgenrutine og lægger sig til ro efter en tur eller to i manegen, gerne efter morgenkaffen. Den er forudsigelig, regelmæssig, pålidelig. Sådan er vores forventning til tarmen. Hos et stigende antal danskere bliver livet med tarmen imidlertid påtrængende og udfordrende. (…) Kosten er vigtig, men tarmen er stædig Tarmens naturlige funktioner påvirkes især af fysisk aktivitet, kost og hjernen. Tarmen vil gerne motioneres, og den forandrer sig gradvist under fysisk aktivitet som gå- og især løbeture. Indflydelsen fra kosten vil de fleste af os acceptere uden yderligere argumenter. Så meget desto større kan skuffelsen være, hvis resultaterne af en ny diæt ikke indtræffer med det samme eller slet ikke. Tarmen er stædig og forsøger at holde fast i sin ligevægt, også selv om ejeren prøver at trække den i en anden retning. (videnskab.dk 6.12.2021).)

- Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (- Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson.)

(Anm: Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (…) Dette er studien Men hvordan virker egentlig trening på dem med angst? Dette er det forsket lite på, ifølge lege og spesialist i allmennmedisin, Malin Henriksson. – Man kan tro at det er bra å trene hvis man har angst. Men de fleste studiene er gjort på dem med depresjon, ikke på dem med angst, sier Henriksson. I sin doktorgrad ved Göteborgs universitet ville hun derfor se nærmere på to ting: Hvordan påvirker trening dem med angst? Og: Hvilken type trening, lavintensiv eller høyintensiv, demper angstsymptomer mest? Studien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Affective Disorders. (…) Overraskende funn Funnene overrasket Henriksson. – Vi trodde at høyintensiv trening skulle gi best effekt. Men den høyintensive treningen ga bare helt marginalt bedre effekt enn lavintensiv trening, sier hun. Deltagerne i begge treningsgruppene gikk fra mye angst til lite. Forskjellen var stor til gruppen som ikke trente (kontrollgruppen). – Dette er veldig positivt. Som lege vet jeg hvor vanskelig det er å motivere personer med angst til å komme i gang med trening. Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson. En svakhet ved studien er at funnene baserer seg på selvrapporterte angstsymptomer. (aftenposten.no 29.11.2021).)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).)

- Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimer-behandling. (- En opphopning av ødelagte mitokondrier kludrer til de vanlige prosessene cellen skal utføre.) (- Dette fører til at cellen til slutt vil dø.) (– Cellen trenger energien som blir laget av mitokondriene for å bli kvitt dette avfallet.)

(Anm: Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimer-behandling. (…) Behandlingen kan også styrke andre organer i kroppen. (…) En celle er en fininnstilt mekanisme. For at cellen skal kunne utføre oppgavene sine, trenger den energi. Denne energien får den fra små energifabrikker som vi kaller mitokondrier. Hos unge, friske celler blir ødelagte biter av mitokondriene fjernet gjennom en prosess vi kaller mitofagi. Det skjer hos alle celler, gamle som nye. Forskergruppen har funnet ut at vi får flere og flere ødelagte mitokondrier når vi blir eldre. (…) En opphopning av ødelagte mitokondrier kludrer til de vanlige prosessene cellen skal utføre. Dette fører til at cellen til slutt vil dø. – Cellen trenger energien som blir laget av mitokondriene for å bli kvitt dette avfallet. Akkurat som en maskin som ikke lenger fungerer, hvis den ikke blir vedlikeholdt, sier forsker Evandro F. Fang. (forskning.no 6.1.2022).)

- Oppsiktsvekkende forskning: Kan være nær en kur mot Alzheimers. (- Ved hjelp av kunstig intelligens har han og kolleger klart å finne frem til to stoffer, Rhapontigenin og Kaempferol, som kan forebygge og reparere celleskader som gir hukommelsestap.)

(Anm: Oppsiktsvekkende forskning: Kan være nær en kur mot Alzheimers. Norske forskere mener de kan være i nærheten av å finne en kur som kan redusere eller stoppe utviklingen av demens-sykdommen. Et internasjonalt forskningsarbeid, ledet fra Universitetet i Oslo, har gjort oppsiktsvekkende funn. – Vi er veldig optimistiske, sier forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Evandro F. Fang, om det nye forskningsfunnet deres. Håpet er at de nå har nådd forstadiet til en kur mot Alzheimers sykdom. Ved hjelp av kunstig intelligens har han og kolleger klart å finne frem til to stoffer, Rhapontigenin og Kaempferol, som kan forebygge og reparere celleskader som gir hukommelsestap. Disse skal nå brukes til å lage en Alzheimer-medisin. (…) De har nå søkt om patent på Rhapontigenin som behandling mot Alzheimers sykdom. (vg.no 6.1.2022).)

- Trening og mitokondriell helse. (- Mitokondriell helse er en viktig mediator for cellefunksjon på tvers av en rekke vev, og bidrar som et resultat til vitalitet i hele kroppen mht. helse og sykdom. (- Så langt er trening fortsatt den mest potente terapeutiske fremgangsmåten for forbedring av mitokondriell helse, ikke bare i muskler, men potensielt også i andre vev.)

(Anm: Exercise and mitochondrial health. Abstract Mitochondrial health is an important mediator of cellular function across a range of tissues, and as a result contributes to whole-body vitality in health and disease. Our understanding of the regulation and function of these organelles is of great interest to scientists and clinicians across many disciplines within our healthcare system. Skeletal muscle is a useful model tissue for the study of mitochondrial adaptations because of its mass and contribution to whole body metabolism. The remarkable plasticity of mitochondria allows them to adjust their volume, structure, and capacity under conditions such as exercise, which is useful or improving metabolic health in individuals with various diseases and/or advancing age. Mitochondria exist within muscle as a functional reticulum which is maintained by dynamic processes of biogenesis and fusion, and is balanced by opposing processes of fission and mitophagy. The sophisticated coordination of these events is incompletely understood, but is imperative for organelle function and essential for the maintenance of an interconnected organelle network that is finely tuned to the metabolic needs of the cell. Further elucidation of the mechanisms of mitochondrial turnover in muscle could offer potential therapeutic targets for the advancement of health and longevity among our aging populations. As well, investigating exercise modalities that are both convenient and capable of inducing robust mitochondrial adaptations are useful in fostering more widespread global adherence. To this point, exercise remains the most potent behavioural therapeutic approach for the improvement of mitochondrial health, not only in muscle, but potentially also in other tissues. J Physiol. 2019 Nov 1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Study links telomere length to risk of death from COVID-19. (- Particularly in women.) (- "Our findings implicate telomere length in COVID-19 mortality and highlight its potential as a predictor of death and severe outcome, particularly in older women" says Dr. Virseda Berdices.)

(Anm: By European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases. Study links telomere length to risk of death from COVID-19. New research to be presented at this year's European Congress of Clinical Microbiology & Infectious Diseases (ECCMID) in Lisbon, Portugal (23-26 April), suggests that shorter telomeres, a feature of aging, may influence the severity of COVID-19 and the risk of dying from the disease, particularly in women. The study is by Dr. Ana Virseda-Berdices, María Ángeles Jiménez-Sousa and Amanda Fernández-Rodríguez from the Health Institute Carlos III, Madrid, Spain and colleagues. Telomeres are protective caps on the end of chromosomes (DNA) that shorten over the lifetime, and their length is often used as a measure of cellular age. Shorter telomeres are associated with a number of age-related diseases including cancer and osteoarthritis, and are also linked with higher risk of developing infections. Given the importance of telomere length in cellular health and aging, it is critical to understand the dynamics of telomeres in COVID-19 infection. (…) "Our findings implicate telomere length in COVID-19 mortality and highlight its potential as a predictor of death and severe outcome, particularly in older women" says Dr. Virseda Berdices. (medicalxpress.com 22.4.2022).)

(Anm: Tondorf C, Murdoch Children's Research Institute. Size does matter when it comes to telomeres. One of the more novel studies from the Child Health CheckPoint was the measurement of 'telomeres' – the tiny caps on each strand of our DNA, which serve to protect the ends of our chromosomes. (medicalxpress.com 8.7.2019).)

- Noen tilfeller av lang COVID-19 kan være forårsaket av et unormalt undertrykt immunsystem.

(Anm: By University of California, Los Angeles. Some cases of long COVID-19 may be caused by an abnormally suppressed immune system. A UCLA-led team of researchers studying the effect of the monoclonal antibody Leronlimab on long COVID-19 may have found a surprising clue to the baffling syndrome, one that contradicts their initial hypothesis. An abnormally suppressed immune system may be to blame, not a persistently hyperactive one as they had suspected. (medicalxpress.com 22.4.2022).)

(Anm: Gaylis NB, et al. Reduced Cell Surface Levels of C-C Chemokine Receptor 5 and Immunosuppression in Long Coronavirus Disease 2019 Syndrome. Clin Infect Dis. 2022 : ciac226.)

- Blodmikrobiomet er forbundet med endringer i portal hypertensjon etter vellykket direktevirkende antiviral behandling hos pasienter med HCV-relatert skrumplever.

(Anm: Virseda-Berdices A, Brochado-Kith O, Díez C, Hontañon V, Berenguer J, González-García J, Rojo D, Fernández-Rodríguez A, Ibañez-Samaniego L, Llop-Herrera E, Olveira A, Perez-Latorre L, Barbas C, Rava M, Resino S, Jiménez-Sousa MA. Blood microbiome is associated with changes in portal hypertension after successful direct-acting antiviral therapy in patients with HCV-related cirrhosis. J Antimicrob Chemother. 2022 Feb 23;77(3):719-726.)

(Anm: Hepatitt C - veileder for helsepersonell. Hepatitt C er en virussykdom som hos 50-80% av de smittede ubehandlet kan få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft. (fhi.no 8.4.2022).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. (- Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk.)

(Anm: Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. Først etter tre måneder psykiatrisk sykehus, fikk hun riktig diagnose: Hun var verken utslitt eller hadde angst. Hun hadde epilepsi. – På sykehuset fikk jeg medisiner mot angst, men de gjorde jo bare anfallene verre, sier Anne Dilling (53) fra Sarpsborg. (…) Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk. Det var tøft, men det var nok enda tøffere for de rundt meg, sier Anne som er like opptatt av hvordan de pårørende ble møtt. (vi.no 25.2.2021).)

- Angst og panikklidelser: Tilstander som minner om angst. Hjerteproblemer...

(Anm: Anxiety and Panic Disorders: Conditions That Look Like Anxiety. Heart problem… (medicinenet.com 28.6.2021).)

- Stressfaktor i hjernen regulerer fedme. Autofagi er ens med programmet for avfallshåndtering for en celle, som kvitter seg med ubrukelig materiale. For første gang har Max Planck Institute of Psychiatry og Universitetssykehuset Bonn vært i stand til å knytte en stressfaktor i hjernen direkte til cellers resirkuleringssystem og fedme.

(Anm: Brain stress factor regulates obesity. Autophagy is like the garbage disposal program of a cell, through which it disposes unusable material. For the first time, the Max Planck Institute of Psychiatry and the University Hospital Bonn have been able to directly link a stress factor in the brain to the cell's recycling system and obesity. This could enable a completely new approach to treat stress-induced metabolic diseases. Researchers have long known that the protein FKBP51 is associated with depression and anxiety disorders. FKBP51 is involved in the regulation of the stress response system—if this is disturbed, mental illnesses can develop. The researchers at the Max Planck Institute (MPI) of Psychiatry and the University Hospital Bonn (UKB) have now discovered a surprising new role for this protein: it acts as a molecular link between the stress response system and metabolic processes in the body. The central mechanism is autophagy, the cellular waste recycling process. "Autophagy is the cell's recycling program, which gets rid of old or damaged proteins. As such, it can counteract aging processes and—as we have now been able to show—reduce obesity," explains Nils Gassen, Head of the Neurohomeostasis Research Group at the UKB, one of the project leaders. Mathias Schmidt, Research Group Leader at the MPI of Psychiatry, adds: "The fact that the stress factor FKBP51 in the brain is a master regulator of autophagy and thus obesity reveals a number of new intervention possibilities, from pharmacological manipulation of FKBP51 to autophagy-inducing fasting diets or sports programs." (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Häusl AS et al. Mediobasal hypothalamic FKBP51 acts as a molecular switch linking autophagy to whole-body metabolism. Sci Adv. 2022 Mar 11;8(10):eabi4797.)

- Studie finner forbindelser mellom døgnrytme, metabolisme og avhengighet.

(Anm: Study finds links between circadian rhythms, metabolism and addiction. A new University of California, Irvine-led study establishes important conceptual connections between the fields of circadian rhythms, metabolism, and addiction. Going beyond current studies on substance use disorders, which focus on the impact of addictive drugs on the brain, this new research highlights an existing connection between specific neurons and peripheral organs. The study was published today in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Cervantes M et al. Dopamine D2 receptor signaling in the brain modulates circadian liver metabolomic profiles. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Mar 15;119(11):e2117113119.)

- Tarmmikrobiomet og betennelse (inflammasjon) hos pasienter med tvangslidelse (OCD) sammenlignet med alders- og kjønnsmatchede kontroller: en pilotstudie. (- Konklusjon: Så vidt vi vet er dette den første undersøkelsen av tarmmikrobiomet for OCD.) (- I tillegg gir funnene våre ytterligere støtte til potensiell forbindelse mellom betennelse og OCD.) (- Disse resultatene antyder at tarmmikrobiomet kan være en potensiell interessant vei videre for OCD.)

(Anm: The gut microbiome and inflammation in obsessive‐compulsive disorder patients compared to age‐ and sex-matched controls: a pilot study. Abstract Objective: To compare the gut microbiome profile (by way of taxon analysis and indices of β- and α-diversity) and inflammatory markers (C-reactive protein [CRP], interleukin-6[IL-6] and tumour necrosis factor-α [TNF-α]) of obsessive-compulsive disorder (OCD) outpatients and non-psychiatric community controls. Conclusion: To our knowledge, this is the first investigation of the gut microbiome in OCD. In addition, our findings lend further support for the potential association of inflammation and OCD. These results suggest the gut microbiome may be a potential pathway of interest for future OCD. Acta Psychiatr Scand 2020 Apr 20.)

(Anm: Tvangslidelse. Tvangslidelser (OCD) er karakterisert ved tvangstanker og tvangshandlinger. Det er en forholdsvis hyppig tilstand som ikke er så enkel å behandle. (nhi.no 20.5.2020).)

- Hvordan T celle-avledet interleukin-22 fremmer antibakteriell forsvar av koloniske krypter.

(Anm: How T cell-derived interleukin-22 promotes antibacterial defense of colonic crypts. Intestinal epithelial cells line the inner wall of the gut, creating a barrier to dangerous bacteria like enteropathogenic E. coli that seek to attach and efface that barrier, causing diarrhea. Such pathogens pose significant risks to human health and cause infant death in developing countries.  (medicalxpress.com 8.4.2022).)

(Anm: Zindl CL, et al. A nonredundant role for T cell-derived interleukin 22 in antibacterial defense of colonic crypts. Immunity. 2022 ; 55(3) : 494-511.e11.)

- Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen).

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

- Visste du at SIBO kan ha sammenheng med Hypotyreose (lavt stoffskifte)?

(Anm: Visste du at SIBO kan ha sammenheng med Hypotyreose (lavt stoffskifte)? Et av de vanligste problemene med tarmhelsen vi ser hos hypotyreose-pasienter og pasienter med autoimmun Hashimoto tyreoiditt på klinikken vår, er bakterieoppvekst i tynntarmen, eller SIBO (Small Intestine Bacterial Overgrowth). Vitenskapelig forskning har også vist en sterk sammenheng mellom de to. I denne artikkelen skal får du en forklaring på hva SIBO er, hvordan SIBO og hypotyreose er relatert, og hvordan du kan teste for- og behandle tilstanden. (fedon.no).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

– Studien kan gi ny innsikt i kroniske tarmplager. Mikrobiolog og ph.d.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe har publisert en ny studie om midtre del av tynntarmen. (- At testene som i dag brukes for å diagnostisere SIBO, er såpass upålitelige, underkommuniseres dessverre ofte. Han sier studien til Villmones og forskergruppen potensielt åpner for mer pålitelige metoder for å undersøke nettopp SIBO-fenomenet i denne pasientgruppen.)

(Anm: – Studien kan gi ny innsikt i kroniske tarmplager. Mikrobiolog og ph.d.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe har publisert en ny studie om midtre del av tynntarmen. Villmones og eksperter tror studien kan bidra til ny innsikt i kroniske tarmplager. Heidi Cecilie Villmones og hennes forskerkolleger ved Sykehuset i Vestfold har over tid forsket på tynntarmen. Dagens Medisin har tidligere omtalt forskningsfunn som bidrar til ny forståelse av mikrobiota, tarmfloraen, i nedre del av tynntarmen – ileum. Nå utvider Villmones og hennes forskergruppe kunnskapen om midtre del av tynntarmen– jejunum. Bakgrunnen for studien var å oppdatere kunnskapsgrunnlag for anbefalinger for antibiotikaprofylakse, som gis i forkant av operasjoner på tynntarm. Dagens anbefalinger er basert på tykktarmstudier ettersom det er lite kunnskap om tynntarmens mikrobiota. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med det urologiske og gastrokirurgiske miljøet ved sykehuset. Hovedveileder er Øyvind Kommedal ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Artikkelen «Investigating the human jejunal microbiota» er publisert i Scientific Reports i januar, et online-tidsskrift som ligger under Nature-porteføljen. – Mindre bakterier enn antatt I den ferske studien av Villmones og hennes forskergruppe finner de ikke holdepunkt for at jejunum har en egen resident, reell mikrobiota i den fastende populasjonen som deltok i studien, slik man tidligere har trodd. (…) – Eldre forskning glemmes Villmones sier at hvis man ser langt nok tilbake, finnes det artikler hvor man benyttet seg av steril prøvetakning under operasjon, og også i 1978 var det forskere som tok prøver av pasienter som fikk utført gastrisk bypass. Pasientene i denne studien fikk ikke antibiotika før operasjon. – Fem av åtte pasienter i den studien hadde ingen bakteriefunn fra øvre jejunum. Villmones mener lærebøker og nyere oversiktsartikler overser eldre studier og blir blendet av nyere studier med avansert sekvenseringsteknologi og bioinformatikk. (…) – Åpner for mer pålitelige metoder Valeur sier at ved sykdommer i tynntarmen som enten rammer funksjon eller anatomien, kan det oppstå bakteriell overvekst – small intestinal bacterial overgrowth (SIBO). – Dette er noe «alle» er enige om. Det har imidlertid også blitt foreslått at SIBO kan være et hovedproblem ved IBS – en tilstand som er preget av betydelige symptomer, men med helt normale funn ved rutineundersøkelser av tarmkanalen.  Valeur sier at her er det delte meninger. – Dessverre er det også mange misforståelser og feiloppfatninger. De metodene som vanligvis brukes for å diagnostisere SIBO, såkalte hydrogen- og metan-pusteprøver, er vanskelige å tolke, særlig hos IBS-pasienter som ofte har en rask oro-cøkal transitt-tid, hvor en tidlig gass-stigning etter substratinntak kan feiltolkes som SIBO. At testene som i dag brukes for å diagnostisere SIBO, er såpass upålitelige, underkommuniseres dessverre ofte. Han sier studien til Villmones og forskergruppen potensielt åpner for mer pålitelige metoder for å undersøke nettopp SIBO-fenomenet i denne pasientgruppen. (dagensmedisin.no 17.3.2022).)

- Tarmproblemer: Løsningen få vet om. Så mange som 70 prosent kan tro de har irritabel tarm, men egentlig ha en annen tilstand. (- Får du påvist tilstanden, vil det være aktuelt med forskjellig type antibiotikakurer. – Mange av de som har IBS, har også SIBO, bekrefter professor Trygve Hausken ved Haukeland universitetssjukehus.)

(Anm: Tarmproblemer: Løsningen få vet om. Så mange som 70 prosent kan tro de har irritabel tarm, men egentlig ha en annen tilstand. (…) Begynner i tarmen Fedon Lindberg forklarer at SIBO vil si en overvekst av bakterier i tynntarmen, altså at det er bakterier der det ikke skal være. – Oppblåsthet, løs eller hard mage og mageknip er ekstremt vanlig i befolkningen. I stor grad skyldes dette SIBO, en tilstand som er lite kjent også blant leger, forteller Lindberg. – Mellom 50 til 80 prosent av de som har irritabel tarmsyndrom (IBS) i Norge, har SIBO som én eller eneste årsak til IBS. (…) – Det er som Hippokrates sa for to og et halvt tusen år siden: «All sykdom begynner i tarmen». Det er selvfølgelig ikke helt riktig, påpeker legen, men understreker viktigheten av vår bakteriefloras rolle. (…) Behandling Får du påvist SIBO, vil det si at det har oppstått en overvekst av mikrober som normalt skal stoppe opp i tykktarmen, ifølge Lindberg. Han forklarer at det er flere livsstils-faktorer som ser ut til å spille en rolle for utvikling av SIBO, men at noe er mer fremtredende enn andre: – En vanlig årsak er stress, og en annen er kronisk eller hyppig bruk av betennelsesdempende midler som eksempelvis Ibux og liknende. Også et kronisk forbruk av medisiner som behandler magesyre. (…) Pusteprøven tilbys per dags dato ikke hos det offentlige, og må derfor tas privat og betales for av egen lomme. – Jeg har brukt mye penger på dette. Jeg ønsker å fortelle min historie for å hjelpe andre, men jeg er usikker på om alle vil ha mulighet til å ta seg råd til dette. Fedon Lindberg sier han håper at pusteprøven og behandlingen snart tilbys i det offentlige. – Det er mange som sliter med tilstanden og kan hjelpes, sier han. Hausken forteller imidlertid til Dagbladet at mens behandling av SIBO kan føre til bedring for flere, er det mange fagpersoner som mener at disse pusteprøvene er upålitelige. (dagbladet.no 16.10.2021).)

- Forskere ser bakterier fikse ødelagt DNA i sanntid for å se nøyaktig hvordan det gjøres. Å reparere brudd i gener med hastighet og perfeksjon kan være et spørsmål om liv og død for de fleste organismer. Selv de enkleste endringene i en sekvens kan være en risiko for katastrofe, spesielt hvis den endrede koden er ansvarlig for en kritisk funksjon.

(Anm: Scientists Watch Bacteria Fix Broken DNA in Real Time to See Exactly How It's Done. Fixing breaks in genes with speed and perfection can be a matter of life and death for most organisms. Even the simplest changes in a sequence risk catastrophe, especially if the altered code is responsible for a critical function. Over the past half a century, biologists have studied the mechanisms involved to piece together most of the major steps involved in making faithful repairs in DNA. Yet, one part of the process has remained frustratingly unclear. By marking key enzymes and DNA with fluorescent tags and watching the repair process unfold in real-time in an Escherichia coli model, researchers from Uppsala University in Sweden have filled in missing details on how bacteria find the templates they rely on to keep genetic repairs error-free. One trick most living things use to keep their code in order is the process of homologous recombination, the biological equivalent of comparing two distinct versions of a script to make sure a copy hasn't mistakenly introduced any errors. (sciencealert.com 5.9.2021).)

(Anm: Wiktor J, Gynnå AH, Leroy P, Larsson J, Coceano G, Testa I, Elf J. RecA finds homologous DNA by reduced dimensionality search. Nature. 2021 Sep 1.)

- En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert pilotstudie av probiotika på emosjonelle symptomer ved kronisk utmattelsessyndrom. (- Den gunstige effekten av probiotika på atferd og hjernefunksjon blir nå stadig mer anerkjent for en rekke inflammatoriske sykdommer.)

(Anm: Rao AV, Bested AC, Beaulne TM, Katzman MA, Iorio C, Berardi JM, Logan AC. A randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study of a probiotic in emotional symptoms of chronic fatigue syndrome. (…) The beneficial effect of probiotic consumption on behavior and brain function is now becoming increasingly appreciated in a variety of inflammatory diseases. Specifically, probiotic administration improves QOL in patients with irritable bowel syndrome (O'Mahony et al., 2005) and was associated with significant improvements in cognitive function and the restoration of impaired hippocampal long-term potentiation in a model of diabetes (Davari et al., 2013). In addition, probiotic treatment in patients with rheumatoid arthritis led to an improvement in symptoms and daily functioning (Mandel et al., 2010; Pineda et al., 2011). Our current data further support a role for probiotics in altering brain function during peripheral inflammation. Gut Pathog. 2009 Mar 19;1(1):6.)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice.) (…) I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Studie viser hvordan D-vitamin kan stanse lungebetennelse ved COVID-19. En spesiell form for vitamin D – som er resepbelagt – kan være i stand til å bekjempe lungebetennelse forårsaket av immunceller, antyder en ny studie.

(Anm: Study shows how vitamin D could halt lung inflammation in COVID-19. A special form of Vitamin D — not found over the counter (OTC) — may be able to combat lung inflammation caused by immune cells, a new study suggests. - The research shows vitamin D has a “switch-off” mechanism for inflammation, which could work in severe COVID-19. - However, clinical trials are needed before vitamin D is adopted to treat COVID-19 or other respiratory diseases. - The researchers warn against people taking more than the recommended amount of vitamin D in hopes of staving off COVID-19 infection. Scientists are sharing insight into how vitamin D could help in severe COVID-19 cases by revealing how the vitamin functions to reduce hyper-inflammation caused by immune cells. A new joint study by Purdue University and the National Institutes of Health (NIH) demonstrates how an active metabolite of vitamin D — not a form sold OTC — is involved in “switching off” inflammation in the body during infections such as COVID-19. (medicalnewstoday.com 26.11.2021).)

(Anm: Autokrin, betegner en celle som har egne vekstfaktorer og stimulerer seg selv til vekst og deling. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Autocrine signaling. (en.wikipedia.org).)

- Autokrin vitamin D-signalering slår av pro-inflammatoriske programmer hos TH1-celler.

(Anm: Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Wang L, Nova-Lamperti E, Kumar D, Zhang Z, Teague H, West EE, Vannella KM, Ramos-Benitez MJ, Bibby J, Kelly A, Malik A, Freeman AF, Schwartz DM, Portilla D, Chertow DS, John S, Lavender P, Kemper C, Lombardi G, Mehta NN, Cooper N, Lionakis MS, Laurence A, Kazemian M, Afzali B. Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Nat Immunol. 2021 Nov 11. )

(Anm: Minton K. Vitamin D shuts down T cell-mediated inflammation. Abstract This study links the complement-mediated retraction of T helper 1 cell responses to vitamin D receptor signalling, an autoregulatory loop that might be impaired in patients with COVID-19. Nat Rev Immunol. 2021 Nov 19:1.)

- Hva du bør vite om SIBO og behandling.

(Anm: What to know about SIBO and its treatment. Small intestinal bacterial overgrowth (SIBO) is a condition that occurs when an excessive number of bacteria colonize the small intestine. It can cause bloating, diarrhea, or constipation. (medicalnewstoday.com 25.11.2021).)

- Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter.

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

- Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner.)

(Anm: - Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- BIVIRKNINGER: Fra tidligere vet man at ulike medisiner kan gi uheldige bivirkninger. Nå vet man også at en rekke medisiner har effekt på hvordan influensaviruset påvirker kroppen vår.) (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner. (nrk.no 6.10.2021).)

- Aktive komponenter i vanlige legemidler påvirker influensa A virus-vertcelle interaksjon: En pilotstudie.

(Anm: Ianevski A, Yao R, Zusinaite E, Lysvand H, Oksenych V, Tenson T, Bjørås M, Kainov D. Active Components of Commonly Prescribed Medicines Affect Influenza A Virus-Host Cell Interaction: A Pilot Study. Viruses. 2021 Aug 3;13(8):1537.)

- Tarmmikrobiota kontrollerer fettvevsutvidelse, tarmbarriere og glukosemetabolisme: ny innsikt i molekylære mål og intervensjoner ved bruk av prebiotika. (- I denne gjennomgangen diskuterer vi mekanismene som knytter tarmpermeabilitet, fettvevsmetabolisme og glukose homeostase, og nyere funn som viser interaksjoner mellom tarmmikrobiota, endocannabinoid-systemet og det apelinergiske systemet.) In this review, we discuss the mechanisms linking gut permeability, adipose issue metabolism, and glucose homeostasis, and recent findings that show interactions between the gut microbiota, the endocannabinoid system and the apelinergic system.

(Anm: Gut microbiota controls adipose tissue expansion, gut barrier and glucose metabolism: novel insights into molecular targets and interventions using prebiotics. Abstract Crosstalk between organs is crucial for controlling numerous homeostatic systems (e.g. energy balance, glucose metabolism and immunity). Several pathological conditions, such as obesity and type 2 diabetes, are characterised by a loss of or excessive inter-organ communication that contributes to the development of disease. Recently, we and others have identified several mechanisms linking the gut microbiota with the development of obesity and associated disorders (e.g. insulin resistance, type 2 diabetes, hepatic steatosis). Among these, we described the concept of metabolic endotoxaemia (increase in plasma lipopolysaccharide levels) as one of the triggering factors leading to the development of metabolic inflammation and insulin resistance. Growing evidence suggests that gut microbes contribute to the onset of low-grade inflammation characterising these metabolic disorders via mechanisms associated with gut barrier dysfunctions. We have demonstrated that enteroendocrine cells (producing glucagon-like peptide-1, peptide YY and glucagon-like peptide-2) and the endocannabinoid system control gut permeability and metabolic endotoxaemia. Recently, we hypothesised that specific metabolic dysregulations occurring at the level of numerous organs (e.g. gut, adipose tissue, muscles, liver and brain) rely from gut microbiota modifications. In this review, we discuss the mechanisms linking gut permeability, adipose tissue metabolism, and glucose homeostasis, and recent findings that show interactions between the gut microbiota, the endocannabinoid system and the apelinergic system. These specific systems are discussed in the context of the gut-to-peripheral organ axis (intestine, adipose tissue and brain) and impacts on metabolic regulation. In the present review, we also briefly describe the impact of a variety of non-digestible nutrients (i.e. inulin-type fructans, arabinoxylans, chitin glucans and polyphenols). Their effects on the composition of the gut microbiota and activity are discussed in the context of obesity and type 2 diabetes. Benef Microbes. 2014 Mar;5(1):3-17.)

(Anm: Fried Foods, Gut Microbiota, and Glucose Metabolism. Diabetes Care 2021 Aug; dci210033.)

- Diett med høyt fettinnhold, tarmbakterier og hjertesykdom: Undersøkelse av sammenheng. 

(Anm: High fat diet, gut bacteria, and heart disease: Exploring the connection. - A high fat diet disrupts the inner workings of the gut, and this may contribute to cardiovascular disease risk, according to a recent study. - The researchers investigated the link between greasy diets, gut microbes, and the risk of developing heart diseases in mice. - The findings may shed light on the exact mechanism through which high fat diets increase the risk of cardiovascular diseases — and how to prevent these negative outcomes. A high fat diet, such as one that includes plenty of fast food, increases the risk of cardiovascular diseases. This type of diet interferes with normal functioning in the gut and promotes the growth of harmful microbes. In addition, gut microbes convert chemicals in fatty foods into a harmful metabolite that promotes atherosclerosis — a disorder in which the formation of plaques narrows the arteries. Until recently, scientists were unsure of the exact mechanism through which gut microbes caused heart diseases. Now, researchers at Vanderbilt University Medical Center, in Nashville, TN, have set out to explain this phenomenon. Their findings appear in the journal Science. (medicalnewstoday.com 18.8.2021).)

(Anm: High-fat diet–induced colonocyte dysfunction escalates microbiota-derived trimethylamine N-oxide. Science. 2021 Aug 13;373(6556):813-818.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

(Anm: Serotonin deficiency implicated in rheumatoid arthritis. For the first time, serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT) has been directly implicated in the pathophysiology of rheumatoid arthritis (RA). Although 5-HT is predominantly known as a neurotransmitter within the central nervous system, new evidence points to additional important functions for serotonin in the periphery. A report in The American Journal of Pathology shows that experimentally-induced RA in serotonin-deficient mice is worse than disease reported in controls and that some effects of RA can be reduced by serotonin or its agonists (compounds that activate serotonin receptors). (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Immune study shows how gut keeps deadly infections at bay. Treatment and prevention of life-threatening infections could be improved by research that reveals how bacteria are kept in check. Researchers have discovered how the immune system stops bacteria in our gut from leaking into the blood stream and causing body-wide inflammation, such as sepsis. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- En enkel forbindelse for å kontrollere komplekse tarmmikrober. Acetat økte IgA-produksjonen (gul). IgA bundet til potensielt skadelige bakterier (grønn), og forhindret dem i å invadere slimlaget (rødt). (- Forskere ved RIKEN Center for Integrative Medical Sciences (IMS) har oppdaget at acetat, en stor metabolitt produsert av noen tarmbakterier, er involvert i regulering av andre tarmbakterier.)

(Anm: A simple compound to control complex gut microbes. Acetate increased IgA production (yellow). IgA bound to potentially harmful bacteria (green), and prevented them from invading the mucus layer (red). Credit: RIKEN. Researchers at the RIKEN Center for Integrative Medical Sciences (IMS) have discovered that acetate, a major metabolite produced by some intestinal bacteria, is involved in regulating other intestinal bacteria. Specifically, experiments showed that acetate could trigger an immune response against potentially harmful bacteria. The findings, published in the scientific journal Nature, will lead to the development of new ways to regulate the balance of intestinal bacteria. You may be surprised to know that 40 trillion important bacteria live in our intestines. They help keep us healthy by producing essential nutrients and eliminating foreign pathogens. On the other hand, these commensal bacteria can harm your health if they are out of control. Therefore, understanding the way the body regulates the balance of intestinal bacteria is important issue for staying healthy. Immunoglobulin A (IgA) is the most abundant antibody produced in the human body, mostly secreted from the mucosal surfaces of the intestinal tract. IgA is thought to regulate the growth, colonization, and function of intestinal bacteria by binding to them. However, until now, we didn't know what could trigger IgA responses to bacteria in a dynamically changing intestinal environment. (medicalxpress.com 19.7.2021).)

(Anm: Acetate differentially regulates IgA reactivity to commensal bacteria. Nature 2021;595:560–564.)

(Anm: Microbes in cow stomachs can break down plastic (medicalxpress.com 2.7.2021).)

- 891 millioner år gammelt? Verdens ældste dyr kan være fundet af forsker.

(Anm: 891 millioner år gammelt? Verdens ældste dyr kan være fundet af forsker. De krystalligende rør til venstre er muligvis 891 millioner år gamle svampe, der er fossileret. Til højre ses moderne svampe, der ligner den til venstre. Forskeren bag fundet af den oldgamle (mulige) svamp, mener, at der er tale om verdens ældste dyr. En skuresvamp i dit rengøringsskab kan se gammel ud - men den vil formentlig aldrig blive lige så gammel som den svamp, en palæontolog mener, hun har fundet i det nordvestlige Canada. Svampe-fossilet menes nemlig at være hele 891 millioner år gammel. Det er i givet fald det klart ældste dyr, der er fundet. Det skriver Nature. Fundet har skabt stor debat blandt palæontologer, da det ikke er alle, som mener, at der er nok beviser for, at det er et ældgammelt dyr, man har fundet. (…) LÆS OGSÅ: Spektakulær opdagelse: Verdens ældste fossil af svamp fundet i Canada LÆS OGSÅ: Sådan kan svampe redde verden – fra rensning af vand til nedbrydning af plastik LÆS OGSÅ: Fascinerende havsvampe overrasker: Bevæger sig mere, end vi troede (videnskab.dk 29.7.2021).)

- Mikrobiota–tarm-hjerneaksen. En forbindelse mellom tarmmikrobiotaen og hjernen har lenge vært antatt, men de siste tiårene har studier begynt å rapportere årsakseffekter (kausalitet) av tarmmikrobiotaen på hjernen og atferden vår, og de underliggende molekylære mekanismene begynner å belyses. (- I 2004 viste en studie at bakterifrie (GF) mus utviser en oppregulert hormonell respons på stress indusert av fysisk innesperring (tvang), noe som antyder at mikrobiota påvirker den neuroendokrine hypotalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA), det sentrale stressresponssystemet.)

(Anm: The microbiota–gut–brain axis. A link between the gut microbiota and the brain has long been surmised, but in recent decades, studies have started to report causal effects of the gut microbiota on our brains and behaviour, and the underlying molecular mechanisms have begun to be elucidated. Several early studies in animal models provided evidence that stress can perturb the composition of the gut microbiota and that enteric pathogens can affect host behaviour. In 2004, a study showed that germ-free (GF) mice exhibit an upregulated hormonal response to stress induced by physical restraint, implying that the microbiota influences the neuroendocrine hypothalamic–pituitary–adrenal (HPA) axis, the central stress response system. However, the effects of the microbiota — or the absence thereof — on behaviour remained unclear. Seven years later, in 2011, several experimental findings in mice shed light on how a lack of conventional microbiota affects behaviour, gene expression in the brain and the development of the nervous system. Related Articles

(nature.com - MILESTONES  17 JUNE 2019).)

- Hjernesignaler assosiert med tvangslidelse (OCD) oppdaget av forskere for første gang.

(Anm: Brain Signals Associated With OCD Discovered by Scientists For First Time. Scientists have been able to observe brain activity linked with obsessive-compulsive disorder (OCD) in more detail than ever before – and if these neural signals can be identified, it opens up the possibility of being able to change them as well. OCD can affect up to two in every 100 adults, and while various behavioral treatments and drugs are available, it's estimated that 25-40 percent of those with OCD don't get any sustained benefits from them. The disorder can involve intrusive thoughts and compulsive behavior, affecting daily life and causing distress. (sciencealert.com 4.1.2022).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Tarmmikrobiomet påvirker nevrologiske og neoplastiske sykdommer? Antibiotika endrer tarmmikrobiomet, men forskere har oppdaget at metformin og andre mye brukte ikke-antibiotiske legemidler kan gjøre det samme (f.eks., Nature 2015; 528:262).) (- Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. Bakterier som var resistente mot forskjellige antibiotika var også resistente mot de inhiberende effektene av ikke-antibiotika. Faktisk fant forskerne at bakterielle mutasjoner som skiller ut antibiotika fra bakterielle celler også fordriver noen ikke-antibiotiske legemidler. Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. Den indikerer at rapporterte linker mellom bestemte sykdommer og bestemte mikrobiom-mønstre kan bli forvekslet av de ikke-antibiotiske legemidlene som tas av mennesker med disse sykdommene. Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly Anthony L. Komaroff, MD reviewing Maier L et al. Nature 2018 Mar 29. Does the gut microbiome influence neurological and neoplastic diseases? Antibiotics alter the gut microbiome, but researchers have discovered that metformin and other widely used nonantibiotic drugs can do the same (e.g., Nature 2015; 528:262). To see how widespread this phenomenon might be, investigators screened 1000 drugs against 40 common and diverse gut bacterial strains (i.e., both gram-positive and gram-negative strains, and including potential pathogens such as Clostridium difficile). Surprisingly, 24% of the drugs, including members of all therapeutic classes, inhibited growth of at least one bacterial strain. Chemically diverse members of several therapeutic classes — antipsychotics, other psychoactive drugs, proton-pump inhibitors, antineoplastics, and hormones — were particularly likely to inhibit bacterial division. Bacteria that were resistant to various antibiotics also were resistant to the inhibiting effects of nonantibiotics. Indeed, the investigators found that bacterial mutations that eject antibiotics from bacterial cells also ejected some nonantibiotic drugs. Comment This study raises many interesting questions. It indicates that reported links between particular diseases and particular microbiome patterns might be confounded by the nonantibiotic drugs that are taken by people with those diseases. It also suggests that use of certain nonantibiotic drugs might promote antibiotic-resistant gut bacteria. Most provocatively, the power of antipsychotics and other psychoactive drugs to inhibit growth of certain gut bacteria raises the question of whether those bacteria might promote some psychiatric and neurological diseases. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Opsigtsvækkende dansk studie: Fars forbrug af metformin øger måske barnets risiko for misdannelser.

(Anm: Opsigtsvækkende dansk studie: Fars forbrug af metformin øger måske barnets risiko for misdannelser. Er far i behandling med metformin, når sædcellerne dannes, øger det risikoen for, at specielt drengebørn bliver født med misdannelser i kønsorganerne, tyder ny forskning på. En af forskerne bag mener, at resultatet kan være en game changer. Steno-direktør mener endnu ikke, resultat er en ‘rygende pistol’. To af forskerne bag det opsigtsvækkende studie er Elisabeth Mathiesen, professor og overlæge, Center for Gravide med Diabetes på Rigshospitalet og Københavns Universitet, og Rune Lindahl-Jacobsen, professor, Institut for Sundhedstjenesteforskning på Syddansk Universitet. (dagenspharma.dk 4.4.2022).)

(Anm: Wensink MJ, et al. Preconception Antidiabetic Drugs in Men and Birth Defects in Offspring : A Nationwide Cohort Study. Ann Intern Med. 2022 Mar 29.)

- MSD, Orion Pharma, Sandoz, Pfizer og Biogen har tilføjet en alvorlig bivirkning hos spædbørn for deres TNF-hæmmer infliximab.

(Anm: MSD, Orion Pharma, Sandoz, Pfizer og Biogen har tilføjet en alvorlig bivirkning hos spædbørn for deres TNF-hæmmer infliximab. Det skriver Lægemiddelstyrelsen. Infliximab passerer moderkagen og er blevet påvist i serum hos spædbørn op til 12 måneder efter fødslen. Spædbørn, der har været eksponeret for infliximab i livmoderen, kan have en øget risiko for infektion, herunder svær dissemineret infektion, som kan være dødelig. Derfor anbefales ikke at give levende vacciner (f.eks. BCG-vaccine mod tuberkulose) til spædbørn, der har været eksponeret for infliximab i livmoderen, i 12 måneder efter fødslen. Kilde: Lægemiddelstyrelsen (dagenspharma.dk 26.4.2022).

- Nogle lægemidler kan påvirke vores tarmbakterier positivt. Forskere har undersøgt, hvordan 20 forskellige lægemidler ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes. (- Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre.) (- Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen.)

(Anm: Nogle lægemidler kan påvirke vores tarmbakterier positivt. Forskere har undersøgt, hvordan 20 forskellige lægemidler ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes. Og nogle af lægemidlerne viser sig at påvirke tarmbakterierne positivt. Det skriver Københavns Universitet. (…) Nu har et europæisk forskerhold vist, at helt almindelig anvendt medicin ser ud til at påvirke tarmbakterierne forskelligt. Forskningen er publiceret i tidsskriftet Nature. Tidligere er det vist, hvordan forskellig slags mad regulerer tarmens kemifabrik på godt og ondt. Nu har vi taget skridtet videre og undersøgt, om brug af 20 forskellige slags almindelig medicin ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes,” fortæller professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet. Han er leder af den danske del af det europæiske forskningsprojekt. (…) Især er kombinationen af statiner og hjertemagnyl forbundet med en nedsat mængde af sundhedsskadelige fedtstoffer i blodet. Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre. Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen. ppo Især er kombinationen af statiner og hjertemagnyl forbundet med en nedsat mængde af sundhedsskadelige fedtstoffer i blodet. Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre. Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 10.12.2021).)

(Anm: Forslund SK. Combinatorial, additive and dose-dependent drug-microbiome associations. Nature. 2021 Dec 8.)

(Anm: Novo Nordisk Foundation. Center for Basic Metabolic Research (cbmr.ku.dk.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Bioakkumulering av terapeutiske legemidler av humane tarmbakterier. (- Sammen viser våre resultater at bioakkumulering av tarmbakterier kan være en vanlig mekanisme som endrer legemiddeltilgjengelighet og bakteriell metabolisme, med implikasjoner for mikrobiotasammensetning, farmakokinetikk, bivirkninger og legemiddelresponser, sannsynligvis på en individuell måte.)

(Anm: Klünemann M, et al. Bioaccumulation of therapeutic drugs by human gut bacteria. Abstract Bacteria in the gut can modulate the availability and efficacy of therapeutic drugs. However, the systematic mapping of the interactions between drugs and bacteria has only started recently1 and the main underlying mechanism proposed is the chemical transformation of drugs by microorganisms (biotransformation). Here we investigated the depletion of 15 structurally diverse drugs by 25 representative strains of gut bacteria. This revealed 70 bacteria–drug interactions, 29 of which had not to our knowledge been reported before. Over half of the new interactions can be ascribed to bioaccumulation; that is, bacteria storing the drug intracellularly without chemically modifying it, and in most cases without the growth of the bacteria being affected. As a case in point, we studied the molecular basis of bioaccumulation of the widely used antidepressant duloxetine by using click chemistry, thermal proteome profiling and metabolomics. We find that duloxetine binds to several metabolic enzymes and changes the metabolite secretion of the respective bacteria. When tested in a defined microbial community of accumulators and non-accumulators, duloxetine markedly altered the composition of the community through metabolic cross-feeding. We further validated our findings in an animal model, showing that bioaccumulating bacteria attenuate the behavioural response of Caenorhabditis elegans to duloxetine. Together, our results show that bioaccumulation by gut bacteria may be a common mechanism that alters drug availability and bacterial metabolism, with implications for microbiota composition, pharmacokinetics, side effects and drug responses, probably in an individual manner. Nature. 2021 Sep 8.)

- Noen typer legemidler – både ikke-reptbelagte og reseptbelagte - kan forårsake hjernetåke.

(Anm: Reasons You May Have Brain Fog. What Is It? (…)  Medication Some kinds of drugs -- over-the-counter and prescribed -- can cause brain fog. (webmd.com 22.6.2021).)

- Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon.

(Anm: Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon (Can Physical Symptoms In Depression Be A Consequence Of Low Energy Production Rates? A report in the March issue of Psychotherapy and Psychosomatics introduces a new hypothesis on the mechanisms of physical symptoms in depression: energy production rates toward the lower end of the spectrum may predispose the individuals to develop depression and physical symptoms. This hypothesis derives from a study performed in the Karolinska Institute. The Authors hypothesized that decreased ATP production rates in mitochondria underlie depressive disorder with very high levels of somatization. (…) These results demonstrate that mitochondrial function correlates very strongly with self-reported data related to somatic symptoms in depressed patients. This introduces the possibility that substances such as creatine, coenzyme Q10 and riboflavin may be of help in depression. (medicalnewstoday.com 28.3.2008).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sumbalova Z et al. Platelet mitochondrial function and endogenous coenzyme Q10 levels are reduced in patients after COVID-19. Bratisl Lek Listy. 2022; 123(1): 9-15.)

- Koenzym Q10 som tilleggsbehandling for kardiovaskulær sykdom og hypertensjon: En systematisk gjennomgang.

(Anm: Sue-Ling CB, Abel WM, Sue-Ling K. Coenzyme Q10 as Adjunctive Therapy for Cardiovascular Disease and Hypertension: A Systematic Review. (…) Conclusion: In predominantly older adult males with CVD or hypertension, CoQ10 supplementation added to conventional therapy is safe and offers benefits clinically and at the cellular level. However, results of the trials need to be viewed with caution, and further studies are indicated before wide spread usage of CoQ10 is recommended in all older adults.J Nutr. 2022 Mar 28:nxac079.)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- NTNU-forsker med på stort gjennombrudd: Vet hvorfor dykkersyke oppstår. Forskere har lett etter svaret i mer enn hundre år. (- Dykkersyken kan rett og slett forklares med at immunforsvaret går amok, og man får en betennelsestilstand i kroppen.)

(Anm: NTNU-forsker med på stort gjennombrudd: Vet hvorfor dykkersyke oppstår. Forskere har lett etter svaret i mer enn hundre år. Nå får den spesielle oppdagelsen stor internasjonal oppmerksomhet. (…) Hvite blodceller har en avgjørende rolle Ved å kartlegge immunsystemet hos dykkere, har forskerne kunnet analysere aktiviteten til de hvite blodcellene. Ut fra denne aktiviteten har de igjen laget et mønster som viser hvordan en betennelsesreaksjonen ser ut i syke dykkere. Dykkersyken kan rett og slett forklares med at immunforsvaret går amok, og man får en betennelsestilstand i kroppen. – Det skjer noe som kan minne om autoimmune sykdommer. Immunforsvaret overreagerer på en belastning kroppen ikke er vant til, sier Eftedal. Nå håper hun det etterlengtede funnet kan føre til enklere diagnostisering og bedre behandling. (dagbladet.no 30.8.2021).)

- Ny viden om betændelser leder psykiatrien i en ny retning

Ny viden om betændelser leder psykiatrien i en ny retning
dagenspharma.dk 12.8.2015
Betændelse i hjernen kan udløse psykiske sygdomme som f.eks. depression, angst og skizofreni. Det viser en stribe studier, der dirigerer psykiatrien i en helt ny retning.

Ny forskning viser, at patienter med et bredt udsnit af psykiske sygdomme har tegn på betændelse i hjernen, og at det, der trigger immunforsvaret til at gå amok og skabe såkaldt neuroinflammation, kan være alt fra infektioner, autoimmune sygdomme og stress. Resultatet er en lang række af psykiatriske lidelser som f.eks. skizofreni, depression, bipolar sygdom, […]

- Kosthold kan bidra til å lindre noen symptomer på bipolar lidelse. Ny forskning indikerer at justering av nivåene av fettsyrer i kostholdet forbedrer variabiliteten i sinnstemning hos personer med bipolar lidelse.

(Anm: Diet may help alleviate some symptoms of bipolar disorder. New research indicates that adjusting the levels of fatty acids in the diet improves mood variability in people with bipolar disorder. - More than 80 people with bipolar disorder participated in a study in which half of them received diet counseling and ate specific foods for 12 weeks. - The researchers decreased the experimental group’s consumption of omega-6 fatty acids by limiting red meat, eggs, and certain oils and increased their consumption of omega-3 fatty acids by adding flaxseed and fatty fish. - The participants completed twice daily surveys about their mood, pain, and other symptoms on smartphones. - Those who followed the experimental diet showed improved mood variability. A study in the journal Bipolar DisordersTrusted Source suggests that individuals with bipolar disorder who adjust their intake of specific fatty acids may experience less variability in their moods. (medicalnewstoday.com 10.8.2021).)

(Anm: Saunders EFH, Mukherjee D, Myers T, Wasserman E, Hameed A, Bassappa Krishnamurthy V, MacIntosh B, Domenichiello A, Ramsden CE, Wang M. Adjunctive dietary intervention for bipolar disorder: a randomized, controlled, parallel-group, modified double-blinded trial of a high n-3 plus low n-6 diet. Bipolar Disord. 2021 Jul 4.)

- Viktig gjennombrudd: Inflammatoriske prosesser driver progresjon av Alzheimers og andre hjernesykdommer.

(Anm: Viktig gjennombrudd: Inflammatoriske prosesser driver progresjon av Alzheimers og andre hjernesykdommer. Et internasjonalt forskerteam konkluderer med at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner – som kan gi ny behandling. Mistanken har økt i styrke de siste årene. Men nå har et internasjonalt forskerteam ledet av det tyske senteret for nevrodegenerative sykdommer (DZNE) og University of Bonn kommet til denne konklusjonen publisert i tidsskriftet Nature. En rekke studier viser nå immunsystemets sentrale rolle ved mentale tilstander. Denne nye studien om hjernesykdommer kommer omtrent samtidig som britiske forskere har funnet en mulig forklaring på den mentale slitenheten og hjernetåken som ofte følger med sykdom – og de peker også på immunsystemet. Det internasjonale forskerteamet som undersøkte hjernesykdommer og Alzheimer skriver at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner. Funnene er basert på analysene av humant hjernevev og videre laboratoriestudier. I det helt spesifikke tilfellet av Alzheimers viser resultatene en hittil ukjent sammenheng mellom Abeta og tau-patologi. Videre indikerer resultatene at betennelsesprosesser representerer et potensielt mål for fremtidig behandling. (funksjonellmedisin.no 12.8.2021).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- NLRP3 inflammasjon-aktivering driver tau-patologi (sykdom).

(Anm: NLRP3 inflammasome activation drives tau pathology. Abstract Alzheimer's disease is characterized by the accumulation of amyloid-beta in plaques, aggregation of hyperphosphorylated tau in neurofibrillary tangles and neuroinflammation, together resulting in neurodegeneration and cognitive decline1. The NLRP3 inflammasome assembles inside of microglia on activation, leading to increased cleavage and activity of caspase-1 and downstream interleukin-1β release2. Although the NLRP3 inflammasome has been shown to be essential for the development and progression of amyloid-beta pathology in mice3, the precise effect on tau pathology remains unknown. Here we show that loss of NLRP3 inflammasome function reduced tau hyperphosphorylation and aggregation by regulating tau kinases and phosphatases. Tau activated the NLRP3 inflammasome and intracerebral injection of fibrillar amyloid-beta-containing brain homogenates induced tau pathology in an NLRP3-dependent manner. These data identify an important role of microglia and NLRP3 inflammasome activation in the pathogenesis of tauopathies and support the amyloid-cascade hypothesis in Alzheimer's disease, demonstrating that neurofibrillary tangles develop downstream of amyloid-beta-induced microglial activation. Nature. 2019 Nov;575(7784):669-673.)

(Anm: Melatonin Ameliorates the Progression of Atherosclerosis via Mitophagy Activation and NLRP3 Inflammasome Inhibition. Oxid Med Cell Longev. 2018 Sep 4;2018:9286458.)

- Prefrontal mikroglia virker på kognitiv utvikling i ungdomsårene. Prefrontal cortex (PFC) er en hjerneregion som regulerer kognitive funksjoner, og et tydelig trekk ved regionen er langvarig ungdomsmodning, for å tilegne seg modne kognitive evner i voksen alder. I en ny rapport, som nå er publisert i Science Advances, har Sina M. Schalbetter og et forskerteam innen farmakologi, nevrologi og immunologi, i Sveits, Tyskland, USA og Storbritannia vist hvordan mikroglia – de bosatte immuncellene i hjernen bidro til denne modningsprosessen.

(Anm: Prefrontal microglia act on cognitive development during adolescence. The prefrontal cortex (PFC) is a brain region that regulates cognitive functions, and a distinct feature of the region is protracted adolescent maturation, to acquire mature cognitive abilities in adulthood. In a new report now published in Science Advances, Sina M. Schalbetter and a research team in pharmacology, neurology, and immunology, in Switzerland, Germany, U.S. and U.K. showed how microglia—the resident immune cells of the brain contributed to this process of maturation. The results indicated how transient and cell-specific deficiency of prefrontal microglia in adolescence sufficiently induced adult emergence of PFC-impairments in cognitive functions, dendritic complexity and synaptic structures. While defects in prefrontal microglia in adolescence could alter the excitatory-inhibitory balance in adult prefrontal circuits, the team did not observe cognitive sequelae when prefrontal microglia were depleted in adulthood. The findings therefore identified adolescence as a sensitive period of time for prefrontal microglia to impact cognitive development. (medicalxpress.com 17.3.2022).)

- Kobling mellom betennelse og mental slitenhet og hjernetåke vist i ny studie.

(Anm: Kobling mellom betennelse og mental slitenhet og hjernetåke vist i ny studie. En rekke studier viser immunsystemets sentrale rolle ved mentale tilstander – Og nå har britiske forskere funnet en mulig forklaring på den mentale slitenhet som ofte følger med sykdom. Anslagsvis 12 millioner britiske statsborgere har en kronisk inflammatorisk tilstand, og mange av dem rapporterer i tillegg om alvorlig mental slitenhet som de karakteriserer som ‘treghet’ eller ‘hjernetåke’. Denne tilstanden er ofte like ødeleggende som sykdommen i seg selv. Vi har nylig rapportert at et internasjonalt forskerteam konkluderer med at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner – som kan gi ny behandling. Et team ved University of Birmingham Center for Human Brain Health har i en annen helt ny studie undersøkt koblingen mellom denne mental slitenhet og hjernetåke og betennelse – kroppens respons på sykdom. I en studie publisert i Neuroimage viser de at betennelse ser ut til å ha en særlig negativ innvirkning på hjernens evne til å oppnå og opprettholde en våken tilstand. Dr. Ali Mazaheri og professor Jane Raymond er hovedforfatterne av studien. Dr. Mazaheri sier: “Forskere har lenge mistenkt at det er en kobling mellom betennelse og erkjennelse, men det er veldig vanskelig å være klar over årsaken og virkningen. For eksempel kan personer som lever med en medisinsk tilstand eller er veldig overvektige, klage på kognitiv svikt, men det er vanskelig å si om det skyldes betennelsen forbundet med disse forholdene, eller om det er andre årsaker.“ Dr. Ali Mazaheri, University of Birmingham Center for Human Brain Health. (funksjonellmedisin.no 21.11.2019).)

- Forbindelsen mellom betennelser, bakterier, tarmen og hjernen ved alkoholavhengighet.

(Anm: Leclercq S, de Timary P, Delzenne NM, Stärkel P. The link between inflammation, bugs, the intestine and the brain in alcohol dependence. Abstract In recent years, some new processes have been proposed to explain how alcohol may influence behavior, psychological symptoms and alcohol seeking in alcohol-dependent subjects. In addition to its important effect on brain and neurotransmitters equilibrium, alcohol abuse also affects peripheral organs including the gut. By yet incompletely understood mechanisms, chronic alcohol abuse increases intestinal permeability and alters the composition of the gut microbiota, allowing bacterial components from the gut lumen to reach the systemic circulation. These gut-derived bacterial products are recognized by immune cells circulating in the blood or residing in target organs, which consequently synthesize and release pro-inflammatory cytokines. Circulating cytokines are considered important mediators of the gut–brain communication, as they can reach the central nervous system and induce neuroinflammation that is associated with change in mood, cognition and drinking behavior. These observations support the possibility that targeting the gut microbiota, by the use of probiotics or prebiotics, could restore the gut barrier function, reduce systemic inflammation and may have beneficial effect in treating alcohol dependence and in reducing alcohol relapse. Transl Psychiatry. 2017 Feb 28;7(2):e1048.)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Forbindelser mellom alkoholforbruk og grå og hvit substansvolumer i den britiske biobanken. (- Abstrakt.) (- Tungt alkoholforbruk har vært assosiert med hjerneatrofi, nevrontap og dårligere hvit substans-integritet.) (- Det er imidlertid motstridende bevis på om lett til moderat alkoholforbruk viser lignende negative assosiasjoner til hjernestruktur.) (- Her viser vi imidlertid at de negative sammenhengene mellom alkoholinntak og hjernemakrostruktur og mikrostruktur allerede er synlig hos personer som bruker i gjennomsnitt bare én til to daglige alkoholenheter, og blir sterkere etter hvert som alkoholinntaket øker.)

(Anm: Daviet R, Aydogan G, Jagannathan K, Spilka N, Koellinger PD, Kranzler HR, Nave G, Wetherill RR. Associations between alcohol consumption and gray and white matter volumes in the UK Biobank. Abstract Heavy alcohol consumption has been associated with brain atrophy, neuronal loss, and poorer white matter fiber integrity. However, there is conflicting evidence on whether light-to-moderate alcohol consumption shows similar negative associations with brain structure. To address this, we examine the associations between alcohol intake and brain structure using multimodal imaging data from 36,678 generally healthy middle-aged and older adults from the UK Biobank, controlling for numerous potential confounds. Consistent with prior literature, we find negative associations between alcohol intake and brain macrostructure and microstructure. Specifically, alcohol intake is negatively associated with global brain volume measures, regional gray matter volumes, and white matter microstructure. Here, we show that the negative associations between alcohol intake and brain macrostructure and microstructure are already apparent in individuals consuming an average of only one to two daily alcohol units, and become stronger as alcohol intake increases. Nat Commun. 2022 Mar 4;13(1):1175.)

(Anm: Hvit substans er den delen av nervesystemet som inneholder margkledde (myeliniserte) nervefibre fra nerveceller i hjernen og ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Et glass vin om dagen kan endre hjernen din. (- For ifølge en studie gjort at et forskerteam fra Universitetet i Pennsylvania kan alkoholforbruk selv på nivåer de fleste ville vurdere som beskjedne – noen få øl eller glass vin i uken – også medføre risiko for hjernen.)

(Anm: Et glass vin om dagen kan endre hjernen din. Ny studie avslørte at å gå fra en til to enheter om dagen er knyttet til endringer i hjernen som tilsvarer to års alder. Ny forskning viser at selv små mengder alkohol påvirker hjernen. (…) Vitenskapen har gjort det klart: Å drikke mye alkohol ikke er bra for hjernen. Men et glass eller to om dagen gjør vel ikke noe? Tidligere forskning har til og med påstått at et glass rødvin om dagen er sunt. (…) For ifølge en studie gjort at et forskerteam fra Universitetet i Pennsylvania kan alkoholforbruk selv på nivåer de fleste ville vurdere som beskjedne – noen få øl eller glass vin i uken – også medføre risiko for hjernen. (forskning.no 12.3.2022).)

- Fant ut hvorfor hjernen sveller ved leverskade. (- Om leveren svikter på grunn av alkoholmisbruk eller leverbetennelser, kan ammoniakken hope seg opp i blodbanen. Etter hvert kan den havne i hjernen. – Vi ser at pasientene blir forvirret og at hjernen sveller. Pasientene kan endre personlighet, bli irritable og aggressive. Etter hvert kan pasientene bli slappe og døsige og havne i koma. Svellingen gjør at trykket i hodeskallen øker.) (- Da presses hjernen sammen, og pasienten kan dø, sier Chaudhry.)

(Anm: Fant ut hvorfor hjernen sveller ved leverskade. Ute i verden er leverencefalopati en av sykdommene som tar flest liv. Viktige prosesser i hjernen forstyrres, fant en ny norsk studie. Kronisk leverskade/skrumplever er 12. hyppigste dødsårsak i USA, og over halvparten av disse har utviklet leverencefalopati. I EU er det like høy andel som får leverencefalopati som andelen som dør på grunn av diabetes og trafikkulykker. Likevel er det en tilstand vi hører lite om. Tilstanden leverencefalopati starter med at leveren blir akutt eller kronisk skadet. Årsaken kan være alkoholmisbruk eller leverbetennelser. Betennelsene kan oppstå gjennom virusinfeksjoner som hepatitter. Deretter fører en rekke prosesser i kroppen til at hjernen sveller opp. Til slutt kan tilstanden sende pasienten i koma, og vedkommende dør. (…) Ammoniakken havner i blodet Om leveren svikter på grunn av alkoholmisbruk eller leverbetennelser, kan ammoniakken hope seg opp i blodbanen. Etter hvert kan den havne i hjernen. – Vi ser at pasientene blir forvirret og at hjernen sveller. Pasientene kan endre personlighet, bli irritable og aggressive. Etter hvert kan pasientene bli slappe og døsige og havne i koma. Svellingen gjør at trykket i hodeskallen øker. Da presses hjernen sammen, og pasienten kan dø, sier Chaudhry. (med.uio.no 8.9.2021).)

- Selektive effekter av akutt lavgradig betennelse på menneskelig visuell oppmerksomhet.

(Anm: Selective effects of acute low-grade inflammation on human visual attention. Highlights • Typhoid vaccination induced a transient mild inflammatory state. • Mild inflammation selectively increased alerting-related alpha suppression. • A greater inflammatory response was correlated with more alpha suppression. Neuroimage. 2019 Nov 15;202:116098.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- Noen viktige mentale evner ser ut til å forbedre seg etter hvert som vi blir eldre, og beviser at ikke all aldring er dårlig.

(Anm: Some Key Mental Abilities Seem to Improve as We Get Older, Proving Aging Isn't All Bad. The human mind is more resistant to the march of time than conventional wisdom suggests. Like a fine wine, some parts even get better with age. As our brains inevitably grow older, some of our mental power is destined to fade, like spatial visualization or our mind's processing speed. Yet research has found there are other mental abilities that can improve with time, such as vocabulary and verbal comprehension. (sciencealert.com 21.8.2021).)

(Anm: Evidence that ageing yields improvements as well as declines across attention and executive functions. Nat Hum Behav. 2021 Aug 19.)

- Påvirkning av antidepressiva på hemostase. (- Dataene fra denne studien, som viser en direkte hemmende effekt på blodplater av terapeutiske konsentrasjoner av sertralin (Zoloft), tyder på at det kan utgjøre en betydelig del av sammenhengen mellom depresjon og uheldige utfall av IHD ved en trombotisk mekanisme.39)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Stille iskemi og iskemisk hjertesykdom (IHD). Hva er iskemi? Iskemi er en tilstand der blodstrømmen (og dermed oksygen) er begrenset eller redusert i en del av kroppen. Iskemisk hjertesykdom er tilstander hvor hjertet har redusert blodstrøm og oksygen til hjertemuskelen.

(Anm: Silent Ischemia and Ischemic Heart Disease. What is ischemia? Ischemia is a condition in which the blood flow (and thus oxygen) is restricted or reduced in a part of the body. Cardiac ischemia is the name for decreased blood flow and oxygen to the heart muscle. What is ischemic heart disease? It's the term given to heart problems caused by narrowed heart arteries. When arteries are narrowed, less blood and oxygen reaches the heart muscle. This is also called coronary artery disease and coronary heart disease. This can ultimately lead to heart attack. Ischemia often causes chest pain or discomfort known as angina pectoris. (heart.org 31.7.2015).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilket som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fibrinogen deficiency suppresses the development of early and delayed radiation enteropathy. World J Gastroenterol. 2017 Jul 14;23(26):4701-4711.)

(Anm: Enteropathy refers to any pathology of the intestine.[1] Although enteritis specifically refers to an inflammation of the intestine, and is thus a more specific term than "enteropathy", the two phrases are sometimes used interchangeably. (en.wikipedia.org).)

- Hauger av gammel bæsj avslører "utryddelseshendelse" av menneskelige tarmbakterier.

(Anm: Piles of ancient poop reveal ‘extinction event’ in human gut bacteria. Every meal you eat is digested with the help of the bountiful bacteria thronging your intestines. When you're done digesting, those bacteria are also part of what's excreted. Now, 1000-year-old piles of dried-out poop are offering insights into how the billions-strong bacterial ecosystems in the human gut have been altered by sanitation, processed foods, and antibiotics. In a study published today in Nature, researchers analyzed ancient DNA from coprolites, or preserved feces, found at the back of rock shelters in Utah and Mexico. The data give scientists their first good look at ancient gut bacterial communities, says Stanford University biologist Justin Sonnenburg. “These paleofeces are the equivalent of a time machine.” They suggest that over the past millennium, the human gut has experienced an “extinction event,” losing dozens of species and becoming significantly less diverse, says lead author and Harvard Medical School microbiologist Aleksandar Kostic. “These are things we don't get back.” (sciencemag.org May. 12, 2021).)

- Rekonstruksjon av gamle mikrobielle genomer fra den menneskelige tarm.

(Anm: Reconstruction of ancient microbial genomes from the human gut. Abstract Loss of gut microbial diversity1,2,3,4,5,6 in industrial populations is associated with chronic diseases7, underscoring the importance of studying our ancestral gut microbiome. However, relatively little is known about the composition of pre-industrial gut microbiomes. Here we performed a large-scale de novo assembly of microbial genomes from palaeofaeces. From eight authenticated human palaeofaeces samples (1,000–2,000 years old) with well-preserved DNA from southwestern USA and Mexico, we reconstructed 498 medium- and high-quality microbial genomes. Among the 181 genomes with the strongest evidence of being ancient and of human gut origin, 39% represent previously undescribed species-level genome bins. Tip dating suggests an approximate diversification timeline for the key human symbiont Methanobrevibacter smithii. In comparison to 789 present-day human gut microbiome samples from eight countries, the palaeofaeces samples are more similar to non-industrialized than industrialized human gut microbiomes. Functional profiling of the palaeofaeces samples reveals a markedly lower abundance of antibiotic-resistance and mucin-degrading genes, as well as enrichment of mobile genetic elements relative to industrial gut microbiomes. This study facilitates the discovery and characterization of previously undescribed gut microorganisms from ancient microbiomes and the investigation of the evolutionary history of the human gut microbiota through genome reconstruction from palaeofaeces. Nature volume 594, pages234–239 (2021).)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder.) (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode.)

(Anm: Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study. Background: The microbiota interacts with the brain through the gut–brain axis, and a distinct dysbiosis may lead to major depressive episodes. Bacteria can pass through the gut barrier and be found in the blood. Using a multiomic approach, we investigated whether a distinct blood microbiome and metabolome was associated with major depressive episodes, and how it was modulated by treatment. Methods: In this case–control multiomic study, we analyzed the blood microbiome composition, inferred bacterial functions and metabolomic profile of 56 patients experiencing a current major depressive episode and 56 matched healthy controls, before and after treatment, using 16S rDNA sequencing and liquid chromatography coupled to tandem mass spectrometry. Results: The baseline blood microbiome in patients with a major depressive episode was distinct from that of healthy controls (patients with a major depressive episode had a higher proportion of Janthinobacterium and lower levels of Neisseria) and changed after antidepressant treatment. Predicted microbiome functions confirmed by metabolomic profiling showed that patients who were experiencing a major depressive episode had alterations in the cyanoamino acid pathway at baseline. High baseline levels of Firmicutes and low proportions of Bosea and Tetrasphaera were associated with response to antidepressant treatment. Based on inferred baseline metagenomic profiles, bacterial pathways that were significantly associated with treatment response were related to xenobiotics, amino acids, and lipid and carbohydrate metabolism, including tryptophan and drug metabolism. Metabolomic analyses showed that plasma tryptophan levels are independently associated with response to antidepressant treatment. Limitations: Our study has some limitations, including a lack of information on blood microbiome origin and the lack of a validation cohort to confirm our results. Conclusion: Patients with depression have a distinct blood microbiome and metabolomic signature that changes after treatment. Dysbiosis could be a new therapeutic target and prognostic tool for the treatment of patients who are experiencing a major depressive episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF | Appendix.)

- Mikrobiomet som mål for presisjonsmedisin ved aterosklerose (MIGATER).

(Anm: The Microbiome as a Target for Precision Medicine in Atherosclerosis (MIGATER). Study Description. Brief Summary: Cardiovascular diseases are the main cause of death in industrialized countries. Among them, atherosclerosis has the highest prevalence and constitutes a common pathological pathway responsible for the majority of cases of chronic ischemic heart disease, acute myocardial infarction, heart failure and cerebrovascular disease. Classic studies have confirmed well-established etiopathogenic factors of atherosclerosis based on genetic and immunological components and environmental modifying agents such as diet and exercise. But in addition, recent experimental studies have shown that dysbiosis (alteration of the microbiota) may be an additional factor that participates in the onset and progression of atherosclerosis. The objective of this study is to identify the potential interactions between changes in the microbiota, changes in the immune status, the clinical evolution and the instability and progression of atherosclerosis. Detailed Description: The study will prospectively study two groups of patients : 1) patients with acute coronary syndrome and 2) age and sex matched patients with chronic stable documented atherosclerosis. Immune cell populations and immune-related metabolites will be characterized, the genetic profile of the main known functional variants will be determined, and the oral, gastrointestinal, and blood microbiota will be compared in both groups in a transversal observational design. In addition, 1-year clinical follow-up will be performed and correlation with the evolution of the microbiota and immune response in a longitudinal design will be conducted. Besides, an angiographic substudy, for those patients included in the study but that require revascularization of culprit artery according to clinical indication, will be 1 year follow-up and functional assessment and intravascular imaging and the degree of remodelling of the atherosclerotic plaque will be correlated with the evolution of the microbiota and immune response in a longitudinal design.clinicaltrials.gov - Estimated Study Completion Date : December 2020.)

(Anm: Singh T, Jiao Y, Ferrando LM, Yablonska S, Li F, Horoszko EC, Lacomis D, Friedlander RM, Carlisle DL. Neuronal mitochondrial dysfunction in sporadic amyotrophic lateral sclerosis is developmentally regulated. Sci Rep. 2021 Sep 23;11(1):18916.)

- Lavt fiberinntak er forbundet med endringer i tarmmikrobiota ved kronisk hjertesvikt.

(Anm: Low fibre intake is associated with gut microbiota alterations in chronic heart failure. Abstract Aims: Recent reports have suggested that patients with heart failure (HF) have an altered gut microbiota composition; however, associations with diet remain largely uninvestigated. We aimed to explore differences in the gut microbiota between patients with HF with reduced ejection fraction and healthy controls, focusing on associations with diet and disease severity. (…) Conclusions: The gut microbiota in HF was characterized by decreased F/B ratio and reduced bacterial diversity associated with clinical outcome. The gut microbiota alterations in HF were partly related to low fibre intake, emphasizing the importance of diet as a covariate in future studies. Our data could provide a rationale for targeting the gut microbiota in HF with high-fibre diet. ESC Heart Fail. 2020 Apr;7(2):456-466.)

- Tarmmikrobiomet og hjertesvikt: En bedre tarm for et bedre hjerte. (- Nåværende og fremtidige forebyggende og terapeutiske strategier for å forhindre hjertesvikt HF ved en tilstrekkelig modulering av mikrobiomet og dets avledede metabolitter er også diskutert.)

(Anm: The gut microbiome and heart failure: A better gut for a better heart. Abstract Despite the development of new drugs and therapeutic strategies, mortality and morbidity related to heart failure (HF) remains high. It is also the leading cause of global mortality. Several concepts have been proposed to explore the underlying pathogenesis of HF, but there is still a strong need for more specific and complementary therapeutic options. In recent years, accumulating evidence has demonstrated that changes in the composition of gut microbiota, referred to as dysbiosis, might play a pivotal role in the development of several diseases, including HF. (…) This review will summarize the role of gut microbiota and its metabolites in the pathogenesis of HF. Current and future preventive and therapeutic strategies to prevent HF by an adequate modulation of the microbiome and its derived metabolites are also discussed. Rev Endocr Metab Disord. 2019 Dec;20(4):407-414.)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Vert-mikrobiota interaksjoner i immunmediert sykdom. (- Drastiske endringer i moderne miljøer og livsstil har ført til en ubalanse i denne gamle evolusjonære prosessen, sammenfallende med en bratt økning i immunmedierte sykdommer som autoimmune, allergiske og kroniske inflammatoriske lidelser.)

(Anm: Host-microbiota interactions in immune-mediated disease. Abstract Host-microbiota interactions are fundamental for the development of the immune system. Drastic changes in modern environments and lifestyles have led to an imbalance of this evolutionarily ancient process, coinciding with a steep rise in immune-mediated diseases such as autoimmune, allergic and chronic inflammatory disorders. There is an urgent need to better understand these diseases in the context of mucosal and skin microbiota. This Review discusses the mechanisms of how the microbiota contributes to the predisposition, initiation and perpetuation of immune-mediated diseases in the context of a genetically prone host. It is timely owing to the wealth of new studies that recently contributed to this field, ranging from metagenomic studies in humans and mechanistic studies of host-microorganism interactions in gnotobiotic models and in vitro systems, to molecular mechanisms with broader implications across immune-mediated diseases. We focus on the general principles, such as breaches in immune tolerance and barriers, leading to the promotion of immune-mediated diseases by gut, oral and skin microbiota. Lastly, the therapeutic avenues that either target the microbiota, the barrier surfaces or the host immune system to restore tolerance and homeostasis will be explored. Nat Rev Microbiol. 2020 Sep;18(9):521-538.)

- Hva er sammenhengen mellom psykisk helse og allergier? (- En ny studie har analysert britiske biobankdata for å undersøke muligheten for en årsakssammenheng mellom allergier og psykiske helsetilstander.) (- Det er en forhøyet forekomst av depresjon, schizofreni og angst blant personer med atopisk dermatitt (AD), for eksempel. Astma og allergisk rhinitt, eller "høysnue", har vært knyttet til schizofreni, depresjon og bipolar lidelse.) (- Selv om denne studien bare fant svake, statistisk ubetydelige indikasjoner på årsakssammenhenger, utelukker ikke dette dem helt og holdent.)

(Anm: What’s the link between mental health and allergies? - Research indicates that people with allergies exhibit a higher incidence of mental health conditions than other people. - A new study has analyzed UK Biobank data to investigate the possibility of a causal relationship between allergies and mental health conditions. - The findings confirm a correlation but find no evidence that one type of health issue causes the other. Earlier research has shown that people with allergies are more likely to have at least one mental health condition. There is an elevated incidence of depression, schizophrenia, and anxiety among people with atopic dermatitis (AD), for example. Asthma and allergic rhinitis, or “hay fever,” have been linked with schizophrenia, depression, and bipolar disorder. The study has been published in the journal Clinical and Experimental AllergyTrusted Source. The team analyzed data in the in the UK Biobank from individuals aged 37–73 years. However, all were of European ethnicity, so the study’s results may not apply to everyone. The authors acknowledge another limitation, that “Phenotypic analyses were restricted to older adults, so findings may not generalize to younger populations.” Study does not rule out causal connection While this study only found weak, statistically insignificant indications of causal relationships, this does not rule them out entirely. According to lead study author Dr. Ashley Budu-Aggrey, also a senior research associate at Bristol Medical School: “Our research does not rule out a potential causal effect upon the progression of disease, which is yet to be investigated and could help uncover novel treatment strategies for allergic disease or mental health traits.” (medicalnewstoday.com 13.10.2021).)

(Anm: Budu-Aggrey A, Joyce S, Davies NM, Paternoster L, Munafò MR, Brown SJ, Evans J, Sallis HM. Investigating the causal relationship between allergic disease and mental health. Clin Exp Allergy. 2021 Oct 5.)

- Utviklingen av bruk av fekal mikrobiotatransplantasjon og nye terapeutiske indikasjoner.

(Anm: The evolution of the use of faecal microbiota transplantation and emerging therapeutic indications. Summary Developments in high-throughput microbial genomic sequencing and other systems biology techniques have given novel insight into the potential contribution of the gut microbiota to health and disease. As a result, an increasing number of diseases have been characterised by distinctive changes in the composition and functionality of the gut microbiota; however, whether such changes are cause, consequence, or incidental to the disease in question remains largely uncertain. Restoration of the gut microbiota to a premorbid state is a key novel therapeutic approach of interest, and faecal microbiota transplantation—the transfer of prescreened stool from healthy donors into the gastrointestinal tract of patients—is gaining increasing importance in both the clinical and research settings. At present, faecal microbiota transplantation is only recommended in the treatment of recurrent Clostridioides difficile infection, although a large number of trials are ongoing worldwide exploring other potential therapeutic indications. Lancet 2019 (Published:August 03, 2019).)

(Anm: We thank Jean Christophe Lagier and Didier Raoult for their interest in our Review1 and for highlighting the growing interest in the use of faecal microbiota transplantation as a treatment option for recurrent urinary tract infections. The hypothesis for this potential treatment strategy is that bacteria within the family of Enterobacteriaceae, which includes pathogenic bacteria that commonly cause urinary tract infections, can migrate to the urinary tract from a reservoir within the gut microbiota. Notably, successful faecal microbiota transplantation for the treatment of recurrent Clostridioides difficile infection is associated with a marked reduction in the relative abundance of Enterobacteriaceae within the gut microbiota,2 and could therefore be a rational approach for intestinal decolonisation of these organisms. Lancet 2020 (Published:January 25, 2020).)

(Anm: Faecal microbiota transplantations and urinary tract infections – Authors' reply. Lancet 2020 (Published:January 25, 2020).)

- Gode bakterier: Mikrobiomet, det enorme terapeutiske potensialet og utfordringene fremover. På slutten av 1950-tallet ble det født en radikal idé: Hva om en pasients gastrointestinale betennelse kunne kureres ved å implantere en sunnere tarm?

(Anm: Good bacteria: The microbiome, its vast therapeutic potential, and the challenges ahead. In the late 1950s a radical idea was born: What if a patients’ gastrointestinal inflammation could be cured by implanting a healthier gut? The result, now known as a fecal microbiota transplant, is the foundation of the microbiome industry. While the field is still in its commercial infancy, it is showing promise — companies like Seres TherapeuticsRebiotix, and Finch Therapeutics are already presenting mid- and late-stage clinical trial data for their live biotherapeutic products, and several others have successfully completed early-stage human studies. This report examines the science behind this nascent industry, fleshing out what we know about the ecology of the human microbiome and the various interventions scientists are studying to help keep or make it healthy. It also looks at the vast array of conditions that microbiome companies are hoping to treat, and the challenges that these biotechs face in research, manufacturing, regulation and ultimately bringing these treatments to the clinic. (statnews.com Published: April 2021).)

- Er mikrobiomet et annet organ?

(Anm: Is the microbiome another organ? Maybe we should treat it as such. In this feature, we hear from two United Kingdom-based researchers whose work focuses on obesity and metabolism: Dr. Petra Hanson and Dr. Thomas M. Barber. They discuss the microbiome, the marketing hype behind probiotics, and the future direction of research. (…) Eat plenty of fiber. Eat diverse, unprocessed foods. Eat fruits and vegetables. You will have better metabolic health, as well as a more diverse gut microbiome. (medicalnewstoday.com 24.5.2021).)

- Han vil behandle overvekt med avføring. (- Overføring av bakteriar frå avføring kan erstatte dagens behandling av sjukleg overvekt, meiner professor.)

(Anm: Han vil behandle overvekt med avføring. Overføring av bakteriar frå avføring kan erstatte dagens behandling av sjukleg overvekt, meiner professor. – Enkelt forklart får den sterkt overvektige personen i seg avføring frå ein slank person, seier Tore Midtvedt. Behandlinga vert kalla fekal transplantasjon, og pasienten får i seg avføringa via ein slange gjennom nasen eller munnen. Dette trur Midtvedt er framtidas kur for dei som slit med ekstrem, livstrugande fedme. I staden for å fjerne ein bit av tarmen, sender Midtvedt ein armé på nokre milliardar bakteriar inn i tarmen til den overvektige. Dette endrar heile bakterie-økosystemet i tarmen. (nrk.no 23.6.2017).)

(Anm: Bæsj som medisin. Frisk med nye tarmbakterier! Bakteriefloraen i tarmen kan være nøkkelen til helbredelse av så ulike sykdommer som astma, overvekt og psykiske lidelser. Forsøk med å sette frisk avføring fra en person inn i en syk persons tarm har vist lovende resultater i flere studier. Per Olav Alvestad møter Vegard Storaa Jensen som er klar for transplantasjon. (1:5) (nrk.no 2017).)

- Fedmeoperationer koblet til øget risiko for kronisk tarmsygdom.

(Anm: Fedmeoperationer koblet til øget risiko for kronisk tarmsygdom. Personer, der har fået foretaget fedmekirurgi, har 85 procent øget risiko for at udvikle tarmsygdommen Crohns sygdom sammenlignet med baggrundsbefolkningen. Det viser et stort dansk befolkningsbaseret registerstudie, som netop er udgivet i tidsskriftet Journal of Crohn’s and Colitis. Studiet er baseret på data fra samtlige danskere mellem 18 og 60 år fra 1996 til 2018. Ud af i alt 3.917.843 personer fik 15.347 foretaget en fedmeoperation i løbet af perioden. Langt de fleste var gastric bypass (90 procent), og resten var gastric banding (fire procent) og gastric sleeve (seks procent) operationer. (…) ”Når man foretager disse operationer, og i særdeleshed gastric bypass, ændrer man på anatomien i mave-tarmkanalen, og dermed kan man forestille sig, at det påvirker risikoen for at udvikle forskellige sygdomme, herunder inflammatorisk tarmsygdom,” siger hun. Mekanismen bag sammenhængen er ukendt, men der findes en række teorier. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 4.5.2021).)

(Anm: Bariatric surgery and risk of new-onset inflammatory bowel disease: A nationwide cohort study. Journal of Crohn's and Colitis, 2021;, jjab037.)

- Er Billy så smart som alle skal ha det til? Blekkspruten Billy har elleve hjerner.

(Anm: Er Billy så smart som alle skal ha det til? Blekkspruten Billy har elleve hjerner. Det sies at han er en av havets smarteste. Men vil han bestå testen som havets utbryterkonge? (…) Men Billy er smart. m– Han er faktisk en av havets smarteste, sier marinbiolog Pia Ve Dahlen. (nrk.no 7.3.2021).)

- Lærte kaskelothvaler hinanden at undgå menneskers harpuner for 200 år siden?

(Anm: Lærte kaskelothvaler hinanden at undgå menneskers harpuner for 200 år siden? Kaskelothvaler har dyreriget største hjerner og lever i flokke bestående af hunner. For omkring 200 år siden skiftede hvalerne i løbet af ganske få år forsvars-taktik overfor hvalfangerne fra firkantsformation, der virker mod spækhuggere, til at svømme mod vinden for at undslippe hvalfangernes sejlskibe. (videnskab.dk 22.3.2021).)

- [Serotonin-antistoffer i fibromyalgi syndrom - uttrykk for en nevroendokrinologisk autoimmun sykdom?].

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

- Serotonin- og dopamintransportør PET-endringer i premotorisk fase av LRRK2 parkinsonisme: tverrsnittsstudier.

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Mer enn forstoppelse (konstipasjon) - tarmsymptomer ved Parkinsons sykdom og deres forbindelse til tarmmikrobiota. (- KONKLUSJON: Resultatene våre indikerer at PD-pasienter kan lide av tykktarmsdysfunksjon utover ren forstoppelse. Derfor kan en mer omfattende vurdering av tarmsymptomer gi verdifull informasjon. Den lavere forekomsten av Prevotella-bakterier hos PD-pasienter med IBS-lignende symptomer antyder at mikrobiota-tarm-hjerneaksen kan være implisert i mage-tarmfunksjonen hos PD-pasienter.)

(Anm: More than constipation - bowel symptoms in Parkinson's disease and their connection to gut microbiota. (…) CONCLUSION: Our results indicate that PD patients may suffer from colonic dysfunction beyond pure constipation. Therefore, a more comprehensive assessment of bowel symptoms could provide valuable information. The lower abundance of Prevotella bacteria in PD patients with IBS-like symptoms suggests that the microbiota-gut-brain axis may be implicated in the gastrointestinal dysfunction of PD patients. Eur J Neurol. 2017 Nov;24(11):1375-1383.)

(Anm: Foodborne fungus may disrupt gut healing in Crohn’s disease (medicalnewstoday.com 18.3.2021).)

- Tarmbakterier knyttet til abnormitet (avvik; misdannelse) i hjernens blodkar. En ny studie viser at tarmbakterier har koblinger til en abnormitet i hjernens blodkar som kan øke sjansene for hjerneslag. (- Studien gir ytterligere støtte til ny forskning om betydningen av mikrobiota-tarm-hjerneaksen, som er forbindelsen mellom bakterier i tarmen og hvordan hjernen fungerer.)

(Anm: Gut bacteria linked to brain blood vessel abnormality. A new study shows that gut bacteria have links to an abnormality in a brain blood vessel that can increase the chances of stroke. New research has found a link between cavernous angiomas (CA), a type of brain blood vessel abnormality, and the gut microbiome’s composition. The study further supports emerging research on the significance of the microbiota-gut-brain axis, which is the relationship between bacteria in the gut and how the brain functions. (medicalnewstoday.com 21.6.2020).)

- Mikrobiota–tarm-hjerneaksen. En forbindelse mellom tarmmikrobiotaen og hjernen har lenge vært antatt, men de siste tiårene har studier begynt å rapportere årsakseffekter (kausalitet) av tarmmikrobiotaen på hjernen og atferden vår, og de underliggende molekylære mekanismene begynner å belyses. (- I 2004 viste en studie at bakterifrie (GF) mus utviser en oppregulert hormonell respons på stress indusert av fysisk innesperring (tvang), noe som antyder at mikrobiota påvirker den neuroendokrine hypotalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA), det sentrale stressresponssystemet.)

(Anm: The microbiota–gut–brain axis. A link between the gut microbiota and the brain has long been surmised, but in recent decades, studies have started to report causal effects of the gut microbiota on our brains and behaviour, and the underlying molecular mechanisms have begun to be elucidated. Several early studies in animal models provided evidence that stress can perturb the composition of the gut microbiota and that enteric pathogens can affect host behaviour. In 2004, a study showed that germ-free (GF) mice exhibit an upregulated hormonal response to stress induced by physical restraint, implying that the microbiota influences the neuroendocrine hypothalamic–pituitary–adrenal (HPA) axis, the central stress response system. However, the effects of the microbiota — or the absence thereof — on behaviour remained unclear. Seven years later, in 2011, several experimental findings in mice shed light on how a lack of conventional microbiota affects behaviour, gene expression in the brain and the development of the nervous system. Related Articles

(nature.com - MILESTONES  17 JUNE 2019).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- Lundbeck-direktør øjner kæmpe gennembrud for hjernesygdomme. (- Lundbecks bedst sælgende lægemidler. Alle tal er i mio. kr. Brintellix/Trintellix Depression 3.102 - Øvrige lægemidler F.eks. Alzheimers og Parkinsons 2.738  Rexulti/Rxulti Skiziofreni/depression 2.620 - Northera* Svimmelhed 2.553 - Cipralex/Lexapro Depression 2.380 Abilify Maintena - Skizofreni    2.271 - Sabril*   Epilepsi 777 - Onfi* pilepsi 642 – Vyepti – Migræne 93)

(Anm: Lundbeck-direktør øjner kæmpe gennembrud for hjernesygdomme. I medicinalselskabet Lundbeck tror koncerndirektør Keld Flintholm Jørgensen på, at området for hjernesygdomme kan stå over for store kvantespring. Efter en tumultarisk periode med en næsten tom pipeline, flere lægemiddelflop og en skamskudt aktiekurs øjner Lundbeck-toppen lys for enden af tunnellen på kerneområdet hjernesygdomme (CNS), der befinder sig midt i noget, der kan skabe en helt ny æra for det danske medicinalselskab. (…) Lundbecks bedst sælgende lægemidler. Alle tal er i mio. kr. Brintellix/Trintellix Depression 3.102 - Øvrige lægemidler F.eks. Alzheimers og Parkinsons 2.738  Rexulti/Rxulti Skiziofreni/depression 2.620 - Northera*             Svimmelhed 2.553 - Cipralex/Lexapro Depression 2.380 Abilify Maintena - Skizofreni    2.271 - Sabril*   Epilepsi 777 - Onfi* pilepsi 642 – Vyepti – Migræne 93 (politiken.dk 26.4.2021).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc.

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, demens avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Fluoksetin (Prozac) interagerer (samhandler) med lipid bilayer i den indre membranen i isolerte rottehjerne mitokondrier, hemmer elektrontransport og F1F0-ATPase aktivitet.

(Anm: Fluoxetine (Prozac) interacts with the lipid bilayer of the inner membrane in isolated rat brain mitochondria, inhibiting electron transport and F1F0-ATPase activity (Fluoxetine interagerer med de lipide bilayer i det indre membram i isolerte mitokondrier i rottehjerner, hemmer elektrontransport og F1F0-ATPase aktivitet) Mol Cell Biochem 1999;199:103-9.)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Trajectories of Depressive Symptoms Before Diagnosis of Dementia. A 28-Year Follow-up Study. (…) Conclusions and Relevance: Depressive symptoms in the early phase of the study corresponding to midlife, even when chronic/recurring, do not increase the risk for dementia. Along with our analysis of depressive trajectories over 28 years, these results suggest that depressive symptoms are a prodromal feature of dementia or that the 2 share common causes. The findings do not support the hypothesis that depressive symptoms increase the risk for dementia. JAMA Psychiatry. 2017 May 17.)

- Personer med friske hjerter kan ha bedre kognitive evner.

(Anm: People with healthy hearts may have better cognitive abilities. - A recent study looked at heart health and cognitive function in more than 29,000 people living in the United Kingdom. - Those with a healthy heart structure and function performed significantly better in cognitive ability tests than those with a less healthy heart structure and function. - The observed associations between brain and heart health remained significant after adjustment for a range of cardiometabolic, lifestyle, and demographic factors. (medicalnewstoday.com 19.5.2021).)

– Jeg tror vi kommer til å slite med å forstå hva psykiske lidelser er i hundrevis av år fremover.

(Anm: – Jeg tror vi kommer til å slite med å forstå hva psykiske lidelser er i hundrevis av år fremover. Folkehelsen har fått en støkk etter et år med frykt og usikkerhet, ensomhet og depresjon. – Denne pandemien er ikke over når siste person er vaksinert. Da begynner pandemien etter pandemien, som har med psykisk helse å gjøre, sier helsebyråd i Oslo Robert Steen. (dn.no 23.7.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Sammenheng mellom kardiovaskulære risikofaktorer og kolorektal kreft (kreftsvulst i tykktarmen eller endetarmen): En systematisk oversikt og metaanalyse av prospektive kohortstudier. (- Fortolkning.) (- Ugunstige kardiovaskulære risikofaktorer er forbundet med økt risiko kolorektal kreft (CRC), noe som kan gi ny innsikt i screeningstrategiene for CRC hos pasienter med disse risikofaktorene.)

(Anm: Association between cardiovascular risk factors and colorectal cancer: A systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies. Abstract Background Emerging data have suggested colorectal cancer (CRC) often coexists with cardiovascular diseases, but whether cardiovascular risk factors play a role in CRC remains unclear. We performed a systematic review and meta-analysis to better illustrate the associations between cardiovascular risk factors and CRC. (…) Interpretation Unfavorable cardiovascular risk factors are associated with increased risk of CRC, which may provide novel insight into the screening strategies of CRC in patient with these risk factors. EClinicalMedicine. 2021.)

- "Lekk" blod-hjerne barriere kan bidra til schizofreni. Ny forskning har pekt på en 'lekk' blod-hjernebarriere som en potensiell årsak til schizofreni. - Blod-hjernebarrieren beskytter sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen, fra immunsystemet.

(Anm: 'Leaky' blood-brain barrier may contribute to schizophrenia. New research has pointed to a ‘leaky’ blood-brain barrier as a potential cause of schizophrenia. - The blood-brain barrier shields the central nervous system, which comprises the brain and spinal cord, from the immune system. - In a new study, researchers have hypothesized that if this barrier is compromised, it could cause inflammation in the brain, which may, in turn, trigger schizophrenia. (medicalnewstoday.com 25.4.2021).)

(Anm: Inflammation and immunity in schizophrenia: implications for pathophysiology and treatment. Lancet Psychiatry. 2015 Mar; 2(3): 258–270.)

(Anm: Cerebrospinal fluid markers of inflammation and infections in schizophrenia and affective disorders: a systematic review and meta-analysis. Mol Psychiatry. 2019 Jun;24(6):869-887.)

- Schizofreni kopplas till TBE-smitta.

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

- Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon.

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

- Effekter av regulering av tarmmikrobiota på angstsymptomer: En systematisk gjennomgang. (- Flere og flere grunnleggende studier har indikert at tarmmikrobiota kan regulere hjernefunksjonen gjennom tarm-hjerneaksen, og dysbiose av tarmmikrobiota var relatert til angst.)

(Anm: Effects of regulating intestinal microbiota on anxiety symptoms: A systematic review. Abstract Background Anxiety symptoms are common in mental diseases and a variety of physical disorders, especially in disorders related to stress. More and more basic studies have indicated that gut microbiota can regulate brain function through the gut-brain axis, and dysbiosis of intestinal microbiota was related to anxiety. However, there is no specific evidence to support treatment of anxiety by regulating intestinal microbiota. (…) Conclusions We find that more than half of the studies included showed it was positive to treat anxiety symptoms by regulation of intestinal microbiota. There are two kinds of interventions (probiotic and non-probiotic interventions) to regulate intestinal microbiota, and it should be highlighted that the non-probiotic interventions were more effective than the probiotic interventions. More studies are needed to clarify this conclusion since we still cannot run meta-analysis so far. General Psychiatry 2019;32:e100056.)

(Anm: Dysbiosis (also called dysbacteriosis) refers to microbial imbalance on or inside the body.[1] Dysbiosis is most commonly reported as a condition in the digestive tract. It has been associated with illnesses, such as inflammatory bowel disease[3],[4][5] chronic fatigue syndrome,[6] obesity,[7][8] cancer,[9][10] bacterial vaginosis,[11] and colitis.[12] (en.wikipedia.org).)

- Et prebiotika kan lindre angst hos unge voksne. (- Ved første øyekast har hjernen og tarmen ikke mye til felles, men i virkeligheten har de arbeider tett sammen gjennom utveksling av hormonelle, immun- og nervesignaler.)

(Anm: A prebiotic may ease anxiety in young adults. - There is an intimate, two-way line of communication between the gut and the brain, called the gut-brain axis. - This allows the gut microbiota — the community of microorganisms living in the gut — to affect mood, with possible links to anxiety and depression. - There is good evidence that prebiotics, which feed “friendly” bacteria in the gut, can help relieve depression in healthy adults. - A new study suggests that a type of prebiotic may also reduce anxiety in some females in late adolescence, through changes in their gut microbiota. At first glance, the brain and the gut do not have a lot in common, but in reality, they work closely together through an exchange of hormonal, immune, and nervous signals. (…) Nevertheless, some research does hint that prebiotics may help otherwise healthy people cope with stress, and that they can reduce milder forms of anxiety. For example, a 2014 study found that a type of prebiotic supplement called galacto-oligosaccharides (GOS) reduced healthy adults’ production of the stress hormone cortisol and improved their emotional processing skills. (medicalnewstoday.com 4.5.2021).)

(Anm: Gut bacteria and the brain: Are we controlled by microbes? Although the interaction between our brain and gut has been studied for years, its complexities run deeper than initially thought. It seems that our minds are, in some part, controlled by the bacteria in our bowels. (medicalnewstoday.com 7.9.2016).)

- Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. (- Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk.)

(Anm: Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. Først etter tre måneder psykiatrisk sykehus, fikk hun riktig diagnose: Hun var verken utslitt eller hadde angst. Hun hadde epilepsi. – På sykehuset fikk jeg medisiner mot angst, men de gjorde jo bare anfallene verre, sier Anne Dilling (53) fra Sarpsborg. (…) Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk. Det var tøft, men det var nok enda tøffere for de rundt meg, sier Anne som er like opptatt av hvordan de pårørende ble møtt. (vi.no 25.2.2021).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. (- Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.)

(Anm: Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. En britisk studie viser at én av tre pasienter ble diagnostisert med enten en nevrologisk eller en psykisk diagnose i løpet av seks måneder etter Covid-19. Alvorlighetsgraden varierer. – Vi har sett dette i Norge også, at en del får nyoppståtte nevrologiske eller psykiatriske symptomer. Av pasientene med slike ettervirkninger i den engelske studien, er det 12 prosent som ikke tidligere har hatt slike plager. Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. – Covid-19 er ikke primært en hjernesykdom, men i noen tilfeller kan det forekomme påvirkning på hjernen og nerver. Hovedsakelig skjer dette etter alvorlige tilfeller. (…) Største studie så langt Studien, som er gjort ved universitetet i Oxford og publisert i The Lancet Psychiatry, har sett på sammenhengen mellom covid-19 og mentale og nevrologiske ettervirkninger. I studien er det data fra over 236.000 pasienter. (nrk.no 15.4.2021).)

(Anm: 6-month neurological and psychiatric outcomes in 236 379 survivors of COVID-19: a retrospective cohort study using electronic health records. The Lancet Psychiatry (Published:April 06, 2021).)

- Hjernens immunceller forårsager depression i mus. Depression er en af senfølgerne af COVID-19. Men hvordan kan man blive deprimeret af inflammatoriske sygdomme?

(Anm: Hjernens immunceller forårsager depression i mus. Depression er en af senfølgerne af COVID-19. Men hvordan kan man blive deprimeret af inflammatoriske sygdomme? (…)  Dette er særlig relevant på nuværende tidspunkt, hvor coronavirussen udfordrer immunsystemet og har forårsaget en hel pandemi. Blandt andet har et større kinesisk studie allerede vist, at cirka 23 procent indlagte COVID-19 patienter udvikler angst eller depression som senfølger. Det virker umiddelbart forståeligt nok, eftersom det er en seriøs og trist situation at blive indlagt med COVID-19. Men hvad, der måske kan overraske, er, at flere studier har fundet evidens for, at udviklingen af depression under sygdom ikke blot skyldes negative tanker, men rent faktisk er konsekvensen af immunsystemets aktivitet (se f.eks. herher og her). Jeg er lige vendt tilbage fra Stanford Universitet i Californien for at starte mit eget laboratorium, ’Circuits of Affective Neuroscience (CAN) group, ved Københavns Universitet, hvor vi vil undersøge netop denne problemstilling. Forskere har nemlig længe vidst, at folk med inflammatoriske sygdomme, som for eksempel gigt eller type to-diabetes, hyppigere udvikler depression, og at denne type depression er sværere at behandle med almindelig antidepressiv medicin. Når vi kigger på patienter med svær depression, hvor den gængse behandling ikke slår til (dvs. dem, der lider af behandlingsresistent depression), kan vi samtidig se, at disse patienter typisk har et overaktivt immunsystem. Det er klart fra forskningsstudierne, at immunsystemet påvirker hjernen og regulerer vores humør, men hvordan kan immunsystemet forårsage depression? Det spørgsmål har vi måske endelig fundet svaret på i vores studie af hjernens immunceller i mus, og det er netop det, der er fokus for resten af artiklen. (…) Når de hvide blodceller genkender et fremmedlegeme, går de straks i gang med at producere en bred vifte af signalstoffer kaldet cytokiner. Cytokinerne fremmer inflammation, som er en tilstand forbundet med feber, smerte, nedsat appetit, døsighed, samt dårligt humør. Alle disse symptomer medierer (formidler, red.) det medfødte immunsystem via cytokinerne, som signalerer direkte til hjernen. Immun-til-hjerne-signaleringen, der finder sted under almindelige infektioner, har haft en vigtig rolle for vores overlevelse. På kort sigt gør systemisk inflammation, at vi sænker farten, trækker os tilbage og får hvilet, mens vi kommer os over infektionen. Denne kortvarige overlevelsesstrategi kan dog blive problematisk på sigt, hvis immunsystemet fortsætter sin signalering til hjernen. Men hvordan regulerer immunsystemet helt præcis vores humør? LÆS OGSÅ: Kan man træne immunforsvaret til at bekæmpe COVID-19? Kroppens immunsignalering kan aktivere hjernens immunceller Mens der i kroppen findes mange typer af immunceller, er der blot én specifik i hjernevævet. Denne type hedder mikroglia. Mikroglia ligner på mange måder de immunceller, som findes perifert i kroppen og kan ligesom disse også producere inflammatoriske signal-molekyler som cytokiner og prostaglandiner. Normalt befinder mikroglia i hjernen sig i en hviletilstand, hvor de vedligeholder hjernevæv og nerveceller. Men under infektion eller andre sygdomme kan de pludselig blive aktive og dermed fuldstændig ændre opførsel. Forskellige studier har foreslået, at kroppens perifere immunsystem kunne aktivere mikroglia og føre til de humørændringer, som er forbundet med sygdom, og at mikroglia måske endda er de skyldige bag behandlingsresistent depression (se f.eks. her herher og her). Men forskningen har indtil nu ikke kunnet bevise, om dette var tilfældet, fordi det ikke var muligt at kontrollere mikrogliacellernes tænd- og sluk-funktion. Vi er de første, der har kunnet tænde og slukke for mikroglia i mus og derved observere, hvordan det påvirker musenes humør. Vores fund er lige blevet publiceret i det kendte tidsskrift Immunity. (…) Det utrolige ved disse fund er, hvordan de samler op på de mange resultater fra studier af behandlingsresistent depression og depressive tilstande under inflammatoriske sygdomme i mennesker med én forklarende mekanisme: Aktiveringen af mikroglia. Dermed har vi den første indikation af en konkret mekanisme, der er ansvarlig for depressive symptomer associeret med inflammatoriske sygdomme. (videnskab.dk 28.2.2021).)

- Påvirker mikrobiomet COVID-19-infeksjon? (- Forskningsinnsats håper å finne ut av det.)

(Anm: Does the Microbiome Affect COVID-19 Infection? Research Effort Hopes to Find Out. Researchers at Rutgers University and Cleveland Clinic are following more than 850 people to see whether their baseline microbiome characteristics and metabolomic traits correlate with their risk for contracting COVID-19 and the severity of the infection. “We hope this work will produce insights into how the microbiome status can predict the ability to produce an immune response to COVID-19, [and] we hope this will lead to an understanding of COVID-19 management strategies, including treatment and prevention through dietary intervention,” lead researcher Martin Blaser, MD, the Henry Rutgers Chair of the Human Microbiome at Rutgers, in Piscataway, N.J., said during a webinar in September. Blaser and his team launched their study in March 2020, in the early stages of the pandemic in the United States. They gathered 25,000 samples of oral and fecal microbiome as well as plasma metabolite samples from a cohort of 849 uninfected health care and non–health care workers in New Jersey. At the time of the webinar, 10% of participants had tested positive for COVID-19. The rationale for the study, according to Blaser, is that SARS-CoV-2—the virus that causes COVID-19—binds to angiotensin-converting enzyme 2 receptors, and mucosal cell-surface molecules can inhibit binding between the two components. “We now know that bacteria in the mucosa can produce enzymes that cleave these molecules and thus affect susceptibility to invasion by the virus,” he said. (gastroendonews.com 10.3.2021).)

- Probiotika kan hjelpe på magetrøbbel. Er det sånn at et glass med surmelk kan hjelpe på mageproblemer? Det kan virke slik, ifølge en ny studie fra Senter for ernæring.

(Anm: Probiotika kan hjelpe på magetrøbbel. Er det sånn at et glass med surmelk kan hjelpe på mageproblemer? Det kan virke slik, ifølge en ny studie fra Senter for ernæring. Magefloraen er sammensatt, og sammensetningen av bakterier i mage og tarm har veldig mye å si for om vi sliter med symptomer som smerter, luft, forstoppelse eller løs mage. Ofte faller disse symptomene inn under diagnosen irritabel tarmsyndrom, IBS, en sekkebetegnelse for magetrøbbel som ikke har en helt klar medisinsk årsak. Nå viser forskning fra Universitetet i Bergen at bakteriene i probiotika kan forbedre IBS-symptomene, og de typene av probiotika som inneholdt flere bakteriestammer, såkalt multi strain probiotika kom aller best ut. (forskning.no 22.10.2019).)

- Eksperter: 9 metoder som kan lindre irritabel tarm.

(Anm: Eksperter: 9 metoder som kan lindre irritabel tarm. Over én av ti nordmenn antas å være rammet av magelidelsen IBS. Her er ekspertenes råd til hvordan du kan lindre smertene ved irritabel tarm – og hvordan du finner metoden som kan hjelpe deg. (vg.no 2.3.2021).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Forskere tror de har funnet ut en viktigste synder bak inflammatorisk tarmsykdom (IBD). (- Forskere mener nå at IBD utløses når et overaktivt immunsystem angriper ufarlige bakterier i tarmene.)

(Anm: Scientists Think They've Figured Out a Main Culprit of Inflammatory Bowel Disease. Between 6 and 8 million people worldwide suffer from inflammatory bowel disease, a group of chronic intestinal disorders that can cause belly pain, urgent and frequent bowel movements, bloody stools and weight loss. New research suggests that a malfunctioning member of the patient's own immune system called a killer T cell may be one of the culprits. This discovery may provide a new target for IBD medicines. The two main types of IBD are ulcerative colitis, which mainly affects the colon, and Crohn's disease, which can affect the entire digestive tract. Researchers currently believe that IBD is triggered when an overactive immune system attacks harmless bacteria in the intestines. Although there are many treatments for IBD, for as many as 75 percent of individuals with IBD there are no effective long-term treatments. This leaves many patients without good options. I am a physician-scientist conducting research in immunology and IBD and in a new studymy team and our colleagues specializing in immunologygastroenterology and genomics examined immune cells from the blood and intestines of healthy individuals and compared them with those collected from patients with ulcerative colitis to gain a better understanding of how the immune system malfunctions in IBD. (sciencealert.com 30.8.2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Forskere har klart å reversere aldring i mus. Er det mulig å skru den biologiske klokken tilbake? Det kan virke slik.

(Anm: Forskere har klart å reversere aldring i mus. Er det mulig å skru den biologiske klokken tilbake? Det kan virke slik. FOR GODT TIL Å VÆRE SANT? Vev i huden og i nyrene til forsøksdyrene ble forynget, ifølge forskerne bak studien. Vi har hørt det før – alder er kun et tall. Men ofte kommer dette tallet med uønskede bivirkninger: krokete rygger, skjøre bein og økt risiko for en lang rekke sykdommer. Er dette noe vi bare må leve med? Kanskje, kanskje ikke. I en ny studie fra USA skal forskere nemlig ha klart å reversere aldring i forsøksmus. En form for genterapi skal ha fått eldre dyr til å fremstå yngre. – Teknikken er både trygg og effektiv i mus, sier forsker og utviklingsbiolog Carlos Izpisua Belmonte. Men kan behandlingen overføres til mennesker? Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. (nrk.no 12.3.2022).)

(Anm: Browder, K.C., Reddy, P., Yamamoto, M. et al. In vivo partial reprogramming alters age-associated molecular changes during physiological aging in mice. Nat Aging (2022).)

- Gjenoppvekkede immunceller gir håp hos mus mot zombieceller knyttet til sykdommer og aldring. (- Forskere rapporterte i tidsskriftet Med på mandag at aktivering av NKT-celler kan eliminere senescente celler som delvis er ansvarlige for mange sykdommer ved aldring.)

(Anm: Reawakened immune cells show promise in mice against zombie cells tied to diseases of aging. Scientists have started to test whether natural killer, or NK, cells can be trained to go after hard-to-cure blood cancers in human patients. But making these sentinels of the innate immune system a potential boon to human health spans might be simpler: Rather than needing to be genetically engineered or primed with synthetic antibodies, they just need to be turned on. In mice, researchers reported on Monday in the journal Med, activating NKT cells can eliminate the senescent cells partly responsible for many diseases of aging. If the results hold up, they could offer a promising alternative to “senolytics” — experimental drugs that destroy these zombified cells that pile up and pollute your tissues as you get older. Although dozens of such drugs have postponed or even reversed diseases of aging in mouse experiments, clinical trials have thus far underwhelmed. “It’s an interesting approach that works in experimental animals with two different conditions,” said geriatrician James Kirkland of the Mayo Clinic, whose discovery that giving old mice senescent cell-crushing compounds makes the animals live longer, healthier lives, helped take senolytics from backwater to boomtown. “We’re going to need multiple ways of getting at senescent cells,” he said. “Any step forward is important, and this is quite a nice step forward.” But he cautioned that a single senolytic strategy is unlikely to work for all age-related conditions. (statnews.com 11.5.2021).)

(Anm: Natural killer cells, primed with an antibody, induce remissions in patients with advanced blood cancer. Two patients with advanced Hodgkin lymphoma were told their tumors were so resistant to treatment that hospice was their best option. Then, they were enrolled in a clinical trial of a novel immunotherapy involving so-called natural killer cells. After treatment, they saw complete remission. Researchers say the results, detailed in data released Friday, are a hopeful if preliminary sign of the potential of immunotherapies harnessing natural killer, or NK, cells — innate immune system cells that have certain advantages over the more commonly recognized adaptive T cell cancer therapies. (statnews.com 9.4.2021).)

(Anm: CAR-T cells, better known as cancer drugs, show promise against aging in lab mice. (statnews.com 17.6.2021).)

(Anm: Senescence (/sɪˈnɛsəns/) or biological aging is the gradual deterioration of functional characteristics. The word senescence can refer either to cellular senescence or to senescence of the whole organism. Organismal senescence involves an increase in death rates and/or a decrease in fecundity with increasing age, at least in the latter part of an organism's life cycle. (en.wikipedia.org).)

- Radikal oppdagelse antyder at maksimal menneskelig levetid er 150 år gammel.

(Anm: Radical Discovery Suggests The Maximum Human Lifespan Is 150 Years of Age. We dream of a time when modern medicine will allow humans to live far beyond the lifespans we know today. But is there an upper limit of what's biologically possible? Yes, according to a new study, which suggests the maximum human lifespan probably tops out at about 150 years of age. The research taps into the idea of biological aging or senescence – how quickly our bodies deteriorate, which may or may not match our chronological age (how many birthdays we've celebrated). In this case, scientists developed a new way to interpret fluctuations in the numbers of different kinds of blood cells, resulting in a measure they called a dynamic organism state indicator (DOSI). Over time, it shows the resilience of our bodies slowly dropping – which is one of the reasons why it takes longer to recover from disease and injury when we're older. (sciencealert.com 28.5.2021).)

- Hvordan eldres trening hindrer immunsystemet fra å forfalle. (- De fulgte 125 langdistansesyklister, noen nå i 80-årene, og fant at de hadde immunsystem som 20-åringer.)

(Anm: How exercise in old age prevents the immune system from declining. Doing lots of exercise in older age can prevent the immune system from declining and protect people against infections, scientists say. They followed 125 long-distance cyclists, some now in their 80s, and found they had the immune systems of 20-year-olds. Prof Norman Lazarus, 82, of King's College London, who took part in and co-authored the research, said: "If exercise was a pill, everyone would be taking it. "It has wide-ranging benefits for the body, the mind, for our muscles and our immune system." The research was published in the journal Aging Cell. (bbc.com 8.3.2018).)

- Viktige trekk ved immunesenescens, inkludert redusert tymisk output, som forbedres ved høy fysisk aktivitet i voksen alder. (- Vi konkluderer at mange funksjoner ved senescence kan være drevet av redusert fysisk aktivitet med alderen.)

(Anm: Major features of immunesenescence, including reduced thymic output, are ameliorated by high levels of physical activity in adulthood. Abstract It is widely accepted that aging is accompanied by remodelling of the immune system including thymic atrophy and increased frequency of senescent T cells, leading to immune compromise. However, physical activity, which influences immunity but declines dramatically with age, is not considered in this literature. (…) We conclude that many features of immunesenescence may be driven by reduced physical activity with age. Aging Cell. 2018 Apr;17(2).)

- Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på.

(Anm: Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på. Research into cellular senescence may lead to new ways of treating age-related disorders. (…) In basic research conducted on human cell cultures and on mice, Dr. Krizhanovsky and his team asked, "what, exactly, ties senescent cells to aging?" (medicalnewstoday.com 18.5.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Samspillet mellom tarm og hjerne må inn i psykisk helsevern. (- Utredning innen tarm og ernæring kan gi pasienter og pårørende et bedre liv – og samfunnsøkonomisk effekt. Annet er etisk uforsvarlig i dag, med dagens kunnskapsnivå.)

(Anm: Innlegg: Merete Askim, styreleder for pasientforeningen Mat & atferd, ernæringsfysiolog og høgskolelektor EM ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Samspillet mellom tarm og hjerne må inn i psykisk helsevern. Utredning innen tarm og ernæring kan gi pasienter og pårørende et bedre liv – og samfunnsøkonomisk effekt. Annet er etisk uforsvarlig i dag, med dagens kunnskapsnivå. SAMSPILLET MELLOM tarm, matpeptider, tarmflora (mikrobiom) og hjerne er blitt vist stor oppmerksomhet internasjonalt, nå også i Norge. Når forskning nå viser tarmens betydning for mange med psykiske lidelser, hittil sett ved schizofren lidelse, mani, bipolar og depresjon, må det bli en del av pasientutredninger. Noe annet er ikke etisk forsvarlig. PÅVIRKER HJERNEN. Nå er det vist at tarmens permeabilitet påvirkes av tarmflora (mikrobiota), at små matproteiner (peptider) kan gå gjennom blod-/hjernebarrieren, som prioner og botulismetoksin. Det er akseptert at peptider i tarmvevet kan starte immunologiske reaksjoner som matallergi. Det er også vist at tarmfloraens metabolitter som nevrotransmittorer, påvirker hjernen. Ved schizofren lidelse er det sett at nivå av inflammasjonsmarkører øker i takt med antistoffet AGA-IgG (anti-gliadin-antistoff) i blod, men også at AGA-IgG øker i hjernen. Det viser at enkelte antistoff kan påvises i hjernen. Hvilken betydning har da maten og deres antistoffer ved psykiske lidelser? (…) - Det er vist at funksjonen til hjernens microgliaceller (ryddeceller) er i samspill med mikrobiomet, så nå forskes det på om probiotika kan bedre mani og bipolar depresjon. En teori er at en reseptor i hjernen for glutamat, har en kryssreaksjon med AGA-IgG, her er det sett en sammenheng ved schizofren lidelse. - Inflammasjon er en hovedgrunn til schizofren lidelse. - En undersøkelse av miljøfaktorer i USA viste at personer med mani, depresjoner og schizofreni spiste betydelig mer spekemat og tørket skivet kjøtt, tilsatt nitrat, enn kontroll. (…) FOR DØVE ØRER. Det er tydelig at det foreligger nok dokumentasjon til at «Brain-Immune-Gut-Axis» må prøves ut også ved utredning under psykiatriske lidelser i Norge. Vi taler for døve ører når vi i innspill og høringer gjentar samspillet mellom tarm og hjerne, for eksempel når utredning og tilbud ved psykiske lidelser tas opp, sist i forbindelse med NOU 2020:1 om autisme. (dagensmedisin.no 8.5.2021).)

- AI-gjennombrudd kan utløse medisinsk revolusjon. (- Kunstig intelligens har blitt brukt til å forutsi strukturene til nesten alle proteiner laget av menneskekroppen.)

(Anm: AI breakthrough could spark medical revolution. Artificial intelligence has been used to predict the structures of almost every protein made by the human body. The development could help supercharge the discovery of new drugs to treat disease, alongside other applications. Proteins are essential building blocks of living organisms; every cell we have in us is packed with them. Understanding the shapes of proteins is critical for advancing medicine, but until now, only a fraction of these have been worked out. Researchers used a program called AlphaFold to predict the structures of 350,000 proteins belonging to humans and other organisms. (bbc.com 23.7.2021).)

- Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. Kunstig intelligens er i et nyt studie blevet brugt til at kortlægge strukturen af næsten alle proteiner, der er skabt i den menneskelige krop. I sidste ende kan kortlægningen hjælpe os med at udvikle ny medicin og finde nye behandlinger på sygdomme, skriver BBC.

(Anm: Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. Kunstig intelligens er i et nyt studie blevet brugt til at kortlægge strukturen af næsten alle proteiner, der er skabt i den menneskelige krop. I sidste ende kan kortlægningen hjælpe os med at udvikle ny medicin og finde nye behandlinger på sygdomme, skriver BBC. Proteiner er byggesten for alle levende organismer. De proteiner, vi mennesker producerer, er essentielle at forstå, hvis vi skal udvikle medicin, der virker. I det nye studie har forskerne kortlagt 350.000 proteiner, der er skabt af mennesker og andre organismer med hjælp fra et computerprogram kaldet AlphaFold. Det menneskelig genom bærer på omkring 20.000 proteiner, som biologerne samlet set kalder for ‘proteomet’. Med det nye studie har forskerne fået det mest præcise billede af proteomet til dato. LÆS OGSÅ: Computer løste 50 år gammelt protein-problem: Sådan vil det ændre forskningen Kortlægningen begejstrer professor i epigenetik ved Collège de France Edith Heard, der har været en del af det nye studie: »Det her forvandler vores forståelse af, hvordan liv fungerer, fordi proteiner repræsenterer de fundamentale byggesten for, hvordan levende organismer skabes. Udnyttelsen af denne viden er kun begrænset af vores egen forståelse,« siger hun til BBC. De 350.000 proteinstrukturer, der er kortlagt af AlphaFold, tæller, ud over de 20.000 proteiner, der udgør det menneskelige proteom, også proteiner fra E. coli-bakterier, gær, bananfluer og mus, hvis organismer allesammen bruges i stor stil i den medicinske og biologiske forskning. Studiet er publiceret i tidsskriftet Nature . LÆS OGSÅ: Skelsættende: Alle kroppens proteiner kortlagt LÆS OGSÅ: Forskere jubler: Nu kan vi ændre på proteiners rygrad (videnskab.dk 25.7.2021).)

(Anm: Highly accurate protein structure prediction for the human proteome. Abstract Protein structures can provide invaluable information, both for reasoning about biological processes and for enabling interventions such as structure-based drug development or targeted mutagenesis. After decades of effort, 17% of the total residues in human protein sequences are covered by an experimentally-determined structure1. Here we dramatically expand structural coverage by applying the state-of-the-art machine learning method, AlphaFold2, at scale to almost the entire human proteome (98.5% of human proteins). (…) Finally, we provide some case studies illustrating how high-quality predictions may be used to generate biological hypotheses. Importantly, we are making our predictions freely available to the community via a public database (hosted by the European Bioinformatics Institute at https://alphafold.ebi.ac.uk/). We anticipate that routine large-scale and high-accuracy structure prediction will become an important tool, allowing new questions to be addressed from a structural perspective. Nature. 2021.)

- Avføring-eksperiment gav 9 av 10 eit betre liv – no blir forskinga stoppa.

(Anm: Avføring-eksperiment gav 9 av 10 eit betre liv – no blir forskinga stoppa. Britt Mari Karlsen blei redda av avføring frå ein mann på Stord. Men forskinga som ligg bak får ikkje meir pengar. – Flaut at norsk helsevesen stoppar dette, seier overlege. FORTVILA: I fleire år blei Britt Mari Karlsen styrt av mageproblem. – Ein må ha opplevd det for å skjøna kor altoppslukande det er. Ein million nordmenn slit med irritabel tarm. Ein folkesjukdom få snakkar om. Det finst inga god behandling, berre smertestillande og symptomdempande legemiddel. For mange er plagene så store at dei blir sjukmelde. – Eg følte meg fanga i min eigen kropp. Eg hadde store smerter, og var nærast sengeliggande, seier Britt Mari Karlsen. Ein lege på Stord sjukehus og ein avføringsdonor blei redninga hennar. (…) SUPERDONOR: Avføringa frå ein mann på Stord har hjelpt fleire hundre pasientar med irritabel tarm. (…) Avføringa kjem frå den same donoren. Ein frisk og veltrent mann på Stord har levert avføring til sjukehuset i fleire år. Testar viser at han har ein heilt spesiell bakterieflora. – Han har vist seg å vera ein superdonor. Han er fødd vaginalt, brystamma, tek ingen medisinar og har eit kosthald med mykje protein, fiber og mineral, seier overlege og professor Magdy El-Salhy. (…) Gode resultat Resultata viser at 90 prosent av pasientane blei betre. Halvparten av dei blei heilt friske, og den andre halvparten er mykje betre. – Sjukmelde har kunna byrja å jobba igjen, og pasientar har fått ekstra energi til å gjera ting dei ikkje klarte før. Resultata skil seg ut frå forsking andre stader, og har vekt internasjonal merksemd. (…) Får ikkje forskingsstøtte Men no får ikkje forskingsprosjektet vidare støtte. Helse Vest har avslått søknaden, sjølv om dei påpeiker at forskinga kunne ha styrka arbeidet med å få behandlinga godkjent og implementert som vanleg tilbod. Fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem, er leiar for Regionalt samarbeidsorgan for forsking og innovasjon, som deler ut forskingsmidlane. Han vil berre svara NRK på e-post. (…) Søknaden frå Stord har også fått avslag frå Noregs forskingsråd. – Flaut Avslaget skaper no reaksjonar. Overlege Jan Gunnar Hatlebakk i Helse Bergen, meiner Helse Vest må ha innhenta dårlege råd frå konsulentar. – Merksemda studia har fått på internasjonale kongressar og i internasjonale tidsskrift er så stor at det er direkte flaut å måtta fortelja at norsk helsevesen stoppar dette uhyre viktige prosjektet.
Hatlebakk er leiar for Nasjonal kompetanseteneste for funksjonelle mage-tarmsjukdomar, og er med i forskinga på Stord. – Me må vita kva som er unikt i Stord-materialet, meiner Hatlebakk. Han seier det kan bli vanskeleg å tilrå denne behandlinga til pasientar med irritabel tarm utan vidare forsking. (nrk.no 26.2.2021).)

- Transplantasjon av avføring hjalp mange med IBS. (– Legene mente det måtte være noe psykisk – at det satt i hodet. Det var fortvilende, for jeg følte meg psykisk sterk.)

(Anm: Transplantasjon av avføring hjalp mange med IBS. Mange av pasientene følte seg helt friske etter behandling i en ny norsk studie. Men alle fikk bakterier fra en enkelt donor med spesiell tarmflora. Så hva betyr resultatene generelt for behandling med avføring? – Etter ei uke våknet jeg opp med en helt utrolig følelse av at jeg ikke kjente magen min. Jeg kunne ikke forestille meg at det gikk an, forteller Marte Rykkje Halstensen. For de fleste høres kanskje det ut som en selvfølge at magen ikke er det første du legger merke til om morgenen. Men for Halstensen var det nærmest sjokkerende. Normalt våknet hun alltid med smerter og ubehag i magen. Ofte ble hun vekt flere ganger om natten også. Halstensen hadde slitt med irritabel tarm siden barndommen. (…) Legen mente det satt i hodet Til tross for at IBS er svært vanlig, har leger og forskere visst lite om hva som forårsaker lidelsen. Og de har hatt tilsvarende lite å tilby menneskene som er rammet. (…) – Legene mente det måtte være noe psykisk – at det satt i hodet. Det var fortvilende, for jeg følte meg psykisk sterk. (…) Ubalanse i tarmen Etter hvert begynte Halstensen imidlertid å merke endring hos legene. I de siste åra har det kommet mye ny kunnskap om IBS. Et tiår med studier har for eksempel dokumentert at mange med IBS blir bedre når de unngår mat som inneholder visse typer karbohydrater – såkalte FODMAPer. Les mer: Dette hjelper mot irritabel tarm (…) Fikk avføringsprøve ned i tarmen – Vi skulle egentlig ha med 100 pasienter i studien, forteller professor Magdy El-Salhy ved Helse Fonna og Universitetet i Bergen. – Men det kom stadig flere som ville være med. Vi måtte søke om etisk godkjenning for å øke antallet. Det endelige antallet ble 164. Blant dem var Marte Halstensen. (…) Frisk Det er ikke spesielt behagelig å få en slange ned i magen. Men manøveren var raskt overstått og Halstensen hadde ikke problemer med selve innsettingen. Dagene som fulgte ble imidlertid tøffe. – Jeg hadde kjempevondt. Jeg var kvalm og uvel, og tenkte at dette kommer ikke til å gå bra. Men så kom altså den spesielle morgenen. Den der hun våknet og utrolig nok ikke kunne kjenne magen. I dag beskriver hun seg som frisk. (forskning.no 28.11.2019).)

- En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor.

(Anm: En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor. For disse operasjonene går ikke alltid smertefritt. En studie fra Sykehuset i Innlandet viser at en av fem som blir slankeoperert får irritabel tarm i løpet av to år etter operasjonen. – Det er magesmerter, ubehag, luftplager og vekslende diare og forstoppelse, forteller professor Per Grønnaas Farup, som var forskningsrådgiver ved prosjektet. (nrk.no 13.11.2021).)

- Pattedyr kan optage ilt (Anm: oksygen) med tarmene, viser studie med 'numse-respirator'. (- De japanske forskere viser i studiet, hvordan rotter og grise kan få ført ilt ind i tarmen og derfra rundt i kroppen og på den måde udsætte kvælningsdød ved mangel på ilt til lungerne,« siger Christian Lodberg Hvas.) (- Åbner en helt ny dør til at forstå en usædvanlig funktion af tarmen.)

(Anm: Pattedyr kan optage ilt med tarmene, viser studie med 'numse-respirator'. Dansk forsker er overrasket, men positiv over for det nye studie. Forsøgene blev udført på grise, mus og rotter. Vi mennesker - såvel som andre pattedyr - trækker vejret gennem enten vores næsebor eller vores mund og ned i lungerne. Men nu viser et nyt japansk studie, der er blevet publiceret i tidsskriftet Med, at pattedyr også kan være i stand til at få vejret med hjælp fra deres tarme. Eller med andre ord: gennem deres numse. I hvert fald når forskere som i dette studie fremprovokerer den uventede mekanisme. Men kan det virkelig være rigtigt? Det har Videnskab.dk spurgt Christian Lodberg Hvas om. Han er overlæge på afdelingen for Lever-, Mave- og Tarmsygdomme på Aarhus Universitetshospital og klinisk lektor ved Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet. Han ved meget om luft i tarmen, som nok er noget af det, der kommer tættest på dette »usædvanlige studie«, mener han. »Dette japanske studie kombinerer på en unik måde viden om andre dyreformer, en videnskabelig frygtløshed og avancerede metoder for at bringe vores tanker på nye veje. De japanske forskere viser i studiet, hvordan rotter og grise kan få ført ilt ind i tarmen og derfra rundt i kroppen og på den måde udsætte kvælningsdød ved mangel på ilt til lungerne,« siger Christian Lodberg Hvas. (…) Grafen til venstre viser, at iltmætningen i blodet var højere blandt de forsøgsdyr, som fik ilt via tarmen (blå kurve) sammenlignet med en kontrolgruppe (sort kurve). Grafen til højre viser, at flere forsøgsdyr overlevede i løbet af forsøget, når de fik et tilskud af ilt i tarmen, og særligt hvis de også havde fået skrabet tarmvæggen tyndere. Klik for at zoome. (Illustrationer: Takebe et al.) Og det er overraskende, mener Christian Lodberg Hvas. For vi forbinder ikke transport af ilt med tarmens funktioner. Ikke fordi absorption af gasarter i sig selv er overraskende, for tarmen optager både brint, kuldioxid og metan fra tarmrummet, hvorfra det transporteres gennem blodet, så vi kan udånde det gennem lungerne. (…) Forsker: Det er overraskende Når vi mennesker spiser, bliver maden brudt ned i tarmene, og senere absorberes næringsstofferne af vores krop. Det samme er tilfældet for de fleste pattedyr. Imidlertid har nogle væsner - for eksempel smerling-fisken - evnen til også at absorbere luft gennem deres tarme. Forskerne ønskede at undersøge, om pattedyr mon også var i stand til det. I studiet har forskerne brugt ilt både som gas og i flydende form. (…) Kan være en vital opdagelse Studiets resultater kan vise sig at være en vital opdagelse, mener én af forskerne bag studiet, Takanori Takebe. »Kunstig åndedrætsstøtte spiller en vital rolle i den kliniske styring af åndedrætssvigt på grund af alvorlige sygdomme som lungebetændelse eller akut åndedrætsyndrom,« siger Takanori Takebe fra Tokyo Medical and Dental University og Cincinnati Children's Hospital Medical Center ifølge en pressemeddelelse. »Selvom bivirkningerne og sikkerheden skal vurderes grundigt hos mennesker, kan vores tilgang tilbyde et nyt paradigme til støtte for kritisk syge patienter med åndedrætssvigt.« Christian Lodberg Hvas er også positiv over for studiet, som »åbner en helt ny dør til at forstå en usædvanlig funktion af tarmen«. (videnskab.dk 19.5.2021).)

(Anm: Mammalian enteral ventilation ameliorates respiratory failure. (…) Conclusions EVA has proven effective in mammalians such that it oxygenated systemic circulation and ameliorated respiratory failure. Due to the proven safety of perfluorochemicals in clinics, EVA potentially provides an adjunctive means of oxygenation for patients under respiratory distress conditions. Med 2021 (Published: May 14, 2021).)

(Anm: Ilt eller oxygen er et grundstof med symbolet O og atomnummeret 8.[1]  (no.wikipedia.org).)

- Autoimmune psykose.

(Anm: Autoimmune psychosis. In The Lancet Psychiatry, Thomas A Pollak and colleagues report their consensus on diagnosis and management of patients with psychosis of possible, probable, or definite autoimmune cause.1  Although similar to other criteria for autoimmune encephalitis, autoimmune psychosis rarely presents as an isolated treatable entity. Previous iterations of criteria for formes fruste of autoimmune encephalitis include those for autoimmune dementia and autoimmune epilepsy—entities proven to be treatment-responsive within 12 months of onset.2,3  Autoimmune dementia is an operational term for patients with immunotherapy response-confirmed rapidly progressive cognitive decline without delirium or seizures (mimicking Creuzfeldt-Jakob disease or neurodegenerative dementia). 56 (78%) of our 72 suspected cases had objective improvements in neuropsychometric or bedside cognitive measures.2  One third of patients had been diagnosed previously with degenerative dementia.2  Autoimmune epilepsy encompasses patients presenting with seizures, without other encephalitic features. 22 (81%) of our 27 cases were immunotherapy responsive (all had >50% seizure reduction, most were Lgi1 antibody positive, which is encephalitis specific, even if detected in serum only).3  Lancet Psychiatry. 2020 Feb;7(2):122-123.)

- Ny forskning varsler en revolution i måden at se psykisk sygdom på. (- Desuden undersøger forskerne, som en del af et stort internationalt projekt iPSYCH, de genetiske og miljømæssige faktorer, der kan føre til udviklingen af psykiske sygdomme, hos godt 130.000 danskere, Det drejer sig om: Autisme, ADHD, skizofreni, bipolar sygdom og depression.) (- Man har ikke tidligere taget højde for kompleksiteten af psykiatriske sygdomme,” siger han, ”og vi bruger de store data til at lave modeller, som skal gøre det muligt at stille mere præcise diagnoser og identificere nye behandlingsmål inden for psykiatrien.) (- Oplever du og din forskergruppe modstand fra den del af psykiatrien, som er skeptisk over for biologisk psykiatri?) (- De store data.) (- ”Vi udnytter supercomputere og machine learning til at udvikle nye modeller for at gennemgå de store data.)

(Anm: ” Ny forskning varsler en revolution i måden at se psykisk sygdom på. Det viser sig, at antiinflammatorisk medicin kan bedre symptomerne på særligt depression, men der var også en effekt for psykotiske lidelser, hvor virkningen var størst for patienter med skizofreni,” siger Michael Eriksen Benros. Store epidemiologiske studier tyder på, at inflammation kan medvirke til udviklingen af en række psykiatriske sygdomme, og et nærliggende næste skridt er at tænke, at man kunne behandle nogle af disse lidelser med antiinflammatorisk medicin. Spørgsmålet om, hvor vidt antiinflammatorisk medicin har en effekt på psykiatrisk sygdom eller ej, har professor i immunopsykiatri Michael Eriksen Benros og kolleger undersøgt i flere metaanalyser, den seneste fra 2020, der omfatter 70 internationale kliniske, randomiserede forsøg, hvor man har givet antiinflammatorisk medicin mod psykoser. I alt omfatter analysen 4.104 patienter med psykotiske lidelser, og der er afprøvet 12 forskellige slags antiinflammatorisk medicin, som NSAID, samt minocyklin, der er et antibiotikum. Året inden udgav forskningsgruppen en tilsvarende metaanalyse, hvor der indgik næsten 10.000 patienter fra randomiserede forsøg med antiinflammatorisk medicin til depression og depressive symptomer. ”Det åbner et helt nyt behandlingsområde, hvis man kan forbedre behandlingen af psykiatriske lidelser som depression og psykose med tillæg af medicin, der påvirker immunsystemet,” siger professor i immunopsykiatri, Michael Eriksen Benros. "Det ville være stort, og potentielt kunne det blive et af de største gennembrud i psykiatrien siden opdagelsen af de nuværende antipsykotika og antidepressiva i 1950’erne. (…) Han siger, at lumbalpunkturen er noget nyt inden for psykiatrien og kan bruges til at udelukke neuroinflammation som årsag til patienternes psykiatriske symptomer. Desuden undersøger forskerne, som en del af et stort internationalt projekt iPSYCH, de genetiske og miljømæssige faktorer, der kan føre til udviklingen af psykiske sygdomme, hos godt 130.000 danskere, Det drejer sig om: Autisme, ADHD, skizofreni, bipolar sygdom og depression. De store data Michael Eriksen Benros leder også forskningsprojektet Precision Psychiatry Initiative, der blandt andet bruger nationale, danske registre, landsdækkende laboratoriesvar, biobanker og elektroniske patientjournaler. ”Vi udnytter supercomputere og machine learning til at udvikle nye modeller for at gennemgå de store data. På den måde kan vi se på mange data på én gang, som genetik, livsforløb og biomarkører, der kan bane vejen for en mere præcis diagnostik og udviklingen af præcisionsmedicin for psykiatriske lidelser. Man har ikke tidligere taget højde for kompleksiteten af psykiatriske sygdomme,” siger han, ”og vi bruger de store data til at lave modeller, som skal gøre det muligt at stille mere præcise diagnoser og identificere nye behandlingsmål inden for psykiatrien. Desuden udvikler vi algoritmer, der kan prædiktere forløb, som akutte genindlæggelser i psykiatrien, der forhåbentlig på sigt kan assistere klinikerne for at lave forebyggende tiltag,” siger han. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 17.3.2021).)

(Anm: Artikler og studier - Michael Eriksen Benros (pubmed).)

- Meningiom i frontallappen med schizofrenilignende symptomer: en organisk årsak til psykotisk lidelse.

(Anm: Case Reports. Frontal lobe meningioma presenting with schizophrenia-like symptoms: an organic cause of psychotic disorder. (…) The treating physician should be aware of organic possibilities and carefully search for atypical presentations of psychiatric disorders in their patients. BMJ Case Rep. 2020 Apr 28;13(4):e234526.)

(Anm: Meningeom er det samme som hjernehinnesvulst. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

- Forbindelse mellom genetiske egenskaper for immunmedierte sykdommer og Alzheimers sykdom (AD). (- Konklusjoner og relevans: Funnene våre viser genetisk overlapping mellom AD og immunmedierte sykdommer og antyder at immunsystemprosesser påvirker AD-patogenese og progresjon.)

(Anm: Association Between Genetic Traits for Immune-Mediated Diseases and Alzheimer Disease. (…) Conclusions and relevance: Our findings demonstrate genetic overlap between AD and immune-mediated diseases and suggest that immune system processes influence AD pathogenesis and progression. JAMA Neurol. 2016 Jun 1;73(6):691-7.)

- Nytt håp for bedre behandling av Alzheimers. Men da må behandlingen starte tidlig. (- De siste års oppdagelser tyder på at gener knyttet til immunsystemet og ulike fettstoffer, slik som kolesterol, gir en økt risiko for sykdommen. Det er mulig at et samspill mellom betennelse og fettstoffer kan bidra til å skade hjerneceller. Disse nye funnene blir nå fulgt opp med detaljerte eksperimenter for å finne ut mer om prosessene som de genetiske funnene har pekt ut som mulige årsaksmekanismer.)

(Anm: Ole Andreassen, overlege og professor i psykiatri, Universitetet i Oslo. Nytt håp for bedre behandling av Alzheimers. Men da må behandlingen starte tidlig. (…) Nyoppdagede gener kan gi nye svar Ved å kombinere genetiske data i stor skala i internasjonale studier, er det nå oppdaget flere titalls genetiske områder som bidrar til utvikling av Alzheimers sykdom. Flere av disse øker risikoen for Alzheimers, men noen gener virker også beskyttende. Nylig er det også vist forskjell i risiko mellom kvinner og menn. Men disse metodene må testes ut og kvalitetssikres før de kan praktiseres i helsevesenet. Det er mulig å lære mer om de biologiske mekanismene ved å studere hvordan de forskjellige genene virker. Dette kan gi en helt ny forståelse av de underliggende skadelige prosessene som fører til Alzheimers sykdom. De siste års oppdagelser tyder på at gener knyttet til immunsystemet og ulike fettstoffer, slik som kolesterol, gir en økt risiko for sykdommen. Det er mulig at et samspill mellom betennelse og fettstoffer kan bidra til å skade hjerneceller. Disse nye funnene blir nå fulgt opp med detaljerte eksperimenter for å finne ut mer om prosessene som de genetiske funnene har pekt ut som mulige årsaksmekanismer. (aftenposten.no 9.2.2021).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen.

(Anm: "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen. Derfor er overflødig fett hos eldre med sarkopi ikke alltid lett synlig. Men skjult fett, kombinert med tap av muskelmasse senere i livet, kan forutsi risiko Alzheimers sykdom, advarer forskere. (medicalnewstoday.com 6.7.2018).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. (- Forskere ved Harvard Medical School fant nylig at flere vanlige konserveringsmidler benyttet i sminkeprodukter er direkte giftige for cellene i øyenlokkets fettkjertler.)

(Anm: Sara Nøland, medisin- og forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo og Tørreøyneklinikken. Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. Slik kan skjermbruk og sminkevaner påvirke øynene.  Enkelte faktorer kan man gjøre lite med. Men noen er under vår kontroll. Tårefilmens heltegjerning er underkommunisert. Særlig i en koronatilværelse hvor vi eksponeres for skjerm mer enn noen gang. Når tårefilmen sliter med å holde tritt, opplever vi at øynene blir tørre. Mange har erfaring med sviende og kløende øyne etter langvarig skjermbruk, mens andre plages til enhver tid. Det har lenge vært kjent at tørre øyne er mer utbredt blant kvinner og eldre – men hvorfor? Undertegnede, sammen med veileder Xiangjun Chen, andre forskere ved Oslo universitetssykehus og Tørreøyneklinikken, har funnet at det har å gjøre med en bestemt bestanddel av tårefilmen: fettet. (…) Forskere ved Harvard Medical School fant nylig at flere vanlige konserveringsmidler benyttet i sminkeprodukter er direkte giftige for cellene i øyenlokkets fettkjertler. (aftenposten.no 10.2.2021).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Type 2 diabetes knyttet til økt risiko for Parkinsons.

(Anm: Type 2 diabetes linked to increased risk for Parkinson’s. New analyses of both observational and genetic data have provided “convincing evidence” that type 2 diabetes is associated with an increased risk for Parkinson’s disease. “The fact that we see the same effects in both types of analysis separately makes it more likely that these results are real – that type 2 diabetes really is a driver of Parkinson’s disease risk,” Alastair Noyce, PhD, senior author of the new studies, said in an interview. The two analyses are reported in one paper published online March 8 in the journal Movement Disorders. (mdedge.com - Publish date: March 17, 2021).)

(Anm: Type 2 Diabetes as a Determinant of Parkinson's Disease Risk and Progression. Mov Disord. 2021 Mar 8.)

- Serotonin- og dopamintransportør PET-endringer i premotorisk fase av LRRK2 parkinsonisme: tverrsnittsstudier.

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Det er bevis på at tarmbakterier kan ha innflytelse på (sinns)stemning, forhindrer depresjon.

(Anm: Evidence mounts that gut bacteria can influence mood, prevent depression. Among the many microbes in the gut (above), some may influence mood. Of all the many ways the teeming ecosystem of microbes in a person’s gut and other tissues might affect health, its potential influences on the brain may be the most provocative. Now, a study of two large groups of Europeans has found several species of gut bacteria are missing in people with depression. The researchers can’t say whether the absence is a cause or an effect of the illness, but they showed that many gut bacteria could make substances that affect nerve cell function—and maybe mood. sciencemag.org Feb. 4, 2019.)

- Økt risiko for demens ved inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: Increased Risk for Dementia in Inflammatory Bowel Disease.  Sunanda V. Kane, MD, MSPH reviewing Zhang B et al. Gut 2020 Jun 23. (NEJM 2017 (Jul 7, 2020).)

- Redusert mangfold og endret sammensetning av tarmmikrobiom hos personer med myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom.

(Anm: Reduced diversity and altered composition of the gut microbiome in individuals with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Conclusions Our results indicate dysbiosis of the gut microbiota in this disease and further suggest an increased incidence of microbial translocation, which may play a role in inflammatory symptoms in ME/CFS.Microbiome. 2016 Jun 23;4(1):30.)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Sammensetningen av tarmmikrobiota former tarmslimbarrieren.

(Anm: The composition of the gut microbiota shapes the colon mucus barrier. Abstract Two C57BL/6 mice colonies maintained in two rooms of the same specific pathogen‐free (SPF) facility were found to have different gut microbiota and a mucus phenotype that was specific for each colony. (…) Thus, our study shows that bacteria and their community structure affect mucus barrier properties in ways that can have implications for health and disease. It also highlights that genetically identical animals housed in the same facility can have rather distinct microbiotas and barrier structures. EMBO Rep. 2015 Feb;16(2):164-77.)

- Behandling av irritabel tarmsykdom gjennom fekal mikrobiotisk transplantasjon. 2020 – sluttrapport. REFIT studien er nå avsluttet og de siste resultater er publisert. Sammenfattende fant man effekt av fekal transplantasjon mot irritabel tarm syndrom på flere komponenter av syndromets fremtredende symptomer.

(Anm: Behandling av irritabel tarmsykdom gjennom fekal mikrobiotisk transplantasjon. 2020 – sluttrapport. REFIT studien er nå avsluttet og de siste resultater er publisert. Sammenfattende fant man effekt av fekal transplantasjon mot irritabel tarm syndrom på flere komponenter av syndromets fremtredende symptomer. Herunder direkte bedring av plagene relatert til tarmfunksjonen (målt med IBS-SSS; irritable bowel syndrome severity scoring system), livskvalitet (målt med IBS-QoL; irritable bowel syndrome quality of life), og fatigue eller utmattelse (målt med FIS; fatigue impact scale). Dertil kommer at grundig analyse av tarmfloraen før og etter behandlingen viste tydelig forskyvning av deltagerne sin tarmflora i retning av donor sin profil, både hva angår type bakterier til stede, men også i funksjonelle analyser av tilgjengelige enzymsystemer. For tarmfloraen ble profilen hos deltagerne en blanding av egen og donor profil. Man kan med andre ord spore endringen i tarmfloraen opp til et år etter behandlingen, spesielt hos de av deltagerne som hadde god effekt av behandlingen. Samtlige av disse resultater er nå publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Resultatene ble sammenfattet i en phd-avhandling som Peter Holger Johnsen forsvarte april 2020. Som direkte utløper av dette prosjekt (og de midler som ble tildelt i flere omganger) har gruppen fått finansiert en større fase 3 multisenter studie via KLINBEFORSK utlysningen. Studien heter REFIT2 og skal gjennomføres ved 5 ulike sentre i Norge, og skal teste ut fekal transplantasjion mot IBS i en større skala. Studien ventes å starte i første halvpart av 2021. (forskningsprosjekter.ihelse.net.no 2020).)

- Forskare kopplar specifik bakterie i tarmen till IBS. (- Bakterien Brachyspira kan ha en koppling till tarmsjukdomen IBS.)

(Anm: Forskare kopplar specifik bakterie i tarmen till IBS. Upptäckten gör det möjligt att hitta ett botemedel mot sjukdomen, enligt en studie från Göteborgs universitet. Bakterien Brachyspira kan ha en koppling till tarmsjukdomen IBS. Det har forskare vid Göteborgs universitet kommit fram till i en studie som har publicerats i tidskriften Gut. Upptäckten, som enligt forskarna behöver bekräftas i större studier, gör det möjligt att hitta ett botemedel för många som lider av sjukdomen. (lakemedelsvarlden.se 2.12.2020).)

(Anm: Jabbar KS, Dolan B, Eklund L, et al. Association between Brachyspira and irritable bowel syndrome with diarrhoea. Abstract Objective The incidence of IBS increases following enteric infections, suggesting a causative role for microbial imbalance. However, analyses of faecal microbiota have not demonstrated consistent alterations. Here, we used metaproteomics to investigate potential associations between mucus-resident microbiota and IBS symptoms. (…) Conclusion Mucosal Brachyspira colonisation was significantly more common in IBS and associated with distinctive clinical, histological and molecular characteristics. Our observations suggest a role for Brachyspira in the pathogenesis of IBS, particularly IBS-D. Gut 2020 (Published Online First: 11 November 2020).)

- Marte Julie (28) forsøker å løse et av verdens største mysterier.

(Anm: Marte Julie (28) forsøker å løse et av verdens største mysterier. Marte Julie Sætra (28) jobber sent og tidlig, helt alene fra sin lille ettroms. Kan hun finne ut hvordan hjernen vår fungerer? (…) – Hjernen er det organet vi vet minst om Hjernen er bygget opp av 100 milliarder hjerneceller som jobber i titusenvis av nettverk. For hver eneste tanke vi tenker, fyres det av elektriske impulser som sendes videre til ulike deler av hjernen. Marte Julie har utviklet nye matematiske modeller som beskriver de elektriske signalene. (p3.no 27.2.2021).)

- Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. (- Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier.) (- Hvis man tager bakterierne ud af tarmen, så dør de, fordi de er designet til at leve i det miljø, der er i tarmen. Så man kan ikke tage dem ud og undersøge dem uden for miljøet. Nu kan vi undersøge dem, mens de er derinde. - Vi bruger så kunstig intelligens til at finde mønstre og lave et kort over al det her dna og finde ud af, hvad der hører til hvilken bakterie, siger Simon Rasmussen.)

(Anm: Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. En ny metode skal nu bruges til at kortlægge tarmbakterier. Danske forskere har ved hjælp af kunstig intelligens udviklet en algoritme, der kan kortlægge bakterier fra tarmen ud fra afføring. Dermed er det muligt at blive klogere på, hvordan tarmene påvirker sygdomme. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Den nye metode skal gøre det nemmere at studere de 500 til 1000 forskellige arter, der udgør de cirka 100 milliarder bakterier i tarmen. Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier. - Vi kan kortlægge bakterier og finde ud af, hvordan deres dna ser ud på en helt ny måde, end man har kunnet før, siger lektor Simon Rasmussen, der har stået i spidsen for forskergruppen. - Hvis vi skal undersøge, hvilke bakterier der er i tarmen, og hvilke der gør os syge eller raske, har vi behov for at vide, hvad for nogle der er, og hvad de kan. Det kan vi med den her metode. (…) Metoden kan potentielt også benyttes i andre studier. Det kan for eksempel handle om, hvad en forurenet grund eller sø har betydet for mikrolivet. (jyllands-posten.dk 12.1.2021).)

- Forskere har kortlagt de sidste gener i menneskets arvemasse. (- Viden om menneskets arvemasse har givet bedre muligheder for at behandle kræft og finde sygdom hos fostre.)

(Anm: Forskere har kortlagt de sidste gener i menneskets arvemasse. Viden om menneskets arvemasse har givet bedre muligheder for at behandle kræft og finde sygdom hos fostre. Kortlægning af menneskets dna har bidraget til den måde vi i dag behandler og forebygger en lang række sygdomme. Det gælder for eksempel kræftbehandling. Det er efter mange års arbejde lykkedes internationale forskere at lægge den sidste brik i puslespillet om menneskets dna. Det er sket, 21 år efter at det første gang lykkedes forskere at kortlægge en stor del af menneskets arvemasse. Selv om der blot er tale om 98 nyopdagede gener - eftersom man kendte de 23.000 øvrige gener i forvejen - finder professor ved Biologisk Institut på Københavns Universitet Karsten Kristiansen alligevel fundet interessant. (…) - At man nu har kortlagt de sidste otte procent vil ikke gøre en revolution inden for behandling. Men det ville være forkert at sige, at det ikke kan gøre en forskel, siger han. (jyllands-posten.dk 1.4.2022).)

- Kreft: Stor DNA-analyse avdekker nye spor. (- Teamet sier at den enestående mengden data gjorde det mulig å avdekke nye mønstre i kreftens DNA - og antydet årsaker som ennå ikke er forstått..) (- Forskningen er publisert i Science.)

(Anm: Cancer: Huge DNA analysis uncovers new clues. UK scientists have undertaken a huge "archaeological dig" of cancer in the UK, analysing the complete genetic make-up - or whole genome sequence - of tumours from about 12,000 patients. The team says the unprecedented amount of data allowed them to uncover new patterns in the DNA of cancer - hinting at causes that are not yet understood. They add that the genetic clues will Slutt Slutt help improve diagnosis and treatment. The research is published in Science. Cancer can be thought of as a corrupted version of our own healthy cells - mutations to our DNA change our cells until eventually they grow and divide uncontrollably. Traditionally many cancers have been categorised by doctors based on where they are in the body and the type of cells involved - but whole genome sequencing can provide another layer of key information. (bbc.com 22.4.2022).)

- Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. (- Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt.)

(Anm: Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. Et nytt, mykt plaster som klistres på kroppen kan overvåke blodtrykk og hjerterytme over lengre tid. Blodsukker, promille og koffein måles også. – Spennende nyvinning som kan virke motiverende, sier norsk nevrokirurg. (…) Kan avdekke blodforgiftning Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt. Den alvorlige tilstanden kan være livstruende, og kjennetegnes av at blodtrykket plutselig faller, etterfulgt av en rask økning i laktatverdi, som er et tegn på anstrengelse. Plasteret kan avdekke begynnende sepsis ved å avdekke ikke bare fallende blodtrykk, men også stigende laktatnivå i blodet. (forskning.no 28.2.2021).)

(Anm: An epidermal patch for the simultaneous monitoring of haemodynamic and metabolic biomarkers. Nat Biomed Eng. 2021 Feb 15.)

- Afføring og algoritmer: Kunstig intelligens (KI) skal kortlægge vores tarmbakterier. (- FORSKNING.) (- Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme.)

(Anm: FORSKNING Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme. Både fortidens mystikere og nutidens videnskabsfolk har haft tarmene mistænkt for at påvirke sygdomme. I nutiden undersøges tarmfloras betydning for fysiske sygdomme som sukkersyge og overvægt, mens andre studier undersøger en potentiel sammenhæng mellem tarmflora og for eksempel autisme, skizofreni og depression. Men selv for moderne forskere er det vanskeligt at studere de godt 500-1000 forskellige arter som udgør de cirka 100 milliard bakterier, der lever og arbejder i tarmen. Derfor har forskere på Københavns Universitet nu udviklet en banebrydende teknik, som kan igangsætte en afsløring af tarmbakteriernes mysterier. Foruden at indgå i et livsnødvendigt samarbejde med immunforsvaret, er ubalance i tarmbakteriernes sammensætning også skyld i 50.000 danskeres kroniske mave-tarmsygdomme. ”I de seneste ti år har vi opdaget, at bakterier har enorm betydning for vores krop. Der foregår ekstremt meget forskning på området, men man kender endnu ikke alle de bakterier, der lever i og på os. At kende bakterierne er fundamentalt for overhovedet at kunne begynde at forstå, hvad der foregår. Det er dét, vores teknik hjælper med,” forklarer lektor Simon Rasmussen, der sammen med sin gruppe på Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research har stået i spidsen for forskergruppen. Resultatet udgives nu i Nature Biotechnology. ”Bakteriers tilstedeværelse er helt afgørende for vores immunforsvar, og det gælder ikke mindst tarmbakterierne. Men problemet er, at det er meget svært at studere tarmbakterier i deres naturlige miljø, som de oftest er dybt afhængige af for at kunne overleve. Nu har vi udviklet en metode, som ved hjælp af kunstig intelligens kan hjælpe os med at kortlægge, hvilke bakterier der lever i og på os. Det kan give os en idé om, hvordan de arbejder sammen, og hvad der sker, når der opstår sygdom,” siger han. (sund.ku.dk 12.1.2021).)

- En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor.

(Anm: En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor. For disse operasjonene går ikke alltid smertefritt. En studie fra Sykehuset i Innlandet viser at en av fem som blir slankeoperert får irritabel tarm i løpet av to år etter operasjonen. – Det er magesmerter, ubehag, luftplager og vekslende diare og forstoppelse, forteller professor Per Grønnaas Farup, som var forskningsrådgiver ved prosjektet. (nrk.no 13.11.2021).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

- HJERNESKADER EFTER INFEKTIONER KAN REDUCERES. (- Vores hjerne er meget følsom overfor infektioner, men en forskergruppe fra Aarhus Universitet har fundet en ny mekanisme, som reducerer skader i hjernen efter infektioner.)

(Anm: HJERNESKADER EFTER INFEKTIONER KAN REDUCERES. Vores hjerne er meget følsom overfor infektioner, men en forskergruppe fra Aarhus Universitet har fundet en ny mekanisme, som reducerer skader i hjernen efter infektioner. Virusinfektioner i hjernen aktiverer dens immunsystem, og det er nødvendigt for at bekæmpe infektionerne – men samtidig er immunsystemet ofte årsag til uoprettelige skader i hjernen. (health.au.dk 28.10.2020)

(Anm: Brain immune cells undergo cGAS-STING-dependent apoptosis during herpes simplex virus type 1 infection. Abstract Protection of the brain from viral infections involves the type I interferon (IFN-I) system, defects in which renders humans susceptible to herpes simplex encephalitis (HSE). However, excessive cerebral IFN-I levels leads to pathologies, suggesting the need for tight regulation of responses. (…) Collectively, we identify an activation-induced apoptosis program in brain immune cells which down-modulates local immune responses. (…) J Clin Invest. 2020 Sep 29;136824.)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- KI (kunstig intelligens) KLAR FOR Å REVOLUSJONISERE LANG LEVETID, IFØLGE FORSKERE. VIL DU VIRKELIG LEVE EVIG? Ny utvikling innen både sofistikert maskinlæring og biomedisinsk forskning tyder på at KI snart kan være enda bedre rustet til å finne nye måter å forlenge vår levetid - og livskvalitet - enn menneskelige forskere.

(Anm: AI POISED TO REVOLUTIONIZE LONGEVITY, SCIENTISTS SAY. DO YOU REALLY WANT TO LIVE FOREVER? New developments in both sophisticated machine learning and biomedical research suggest that AI may soon be even better equipped to find new ways to extend our lifespans — and our healthspans — than human scientists. Typically, medical AI is trained to tackle specific diseases or conditions, either from a diagnostic standpoint or as a research tool when hunting for new treatments. But treating or even eliminating individual diseases would have a minimal impact on the overall human lifespan when calculated at the population level, a team of scientists argues in a comment published this month in the journal Nature Aging. The paper, in a highly reputable journal, is another sign that the conversation about radical life extension is moving into mainstream science — a trend that, if technology really does bear it out, will necessitate an unprecedented reckoning about overpopulation and inequality in an age of effective immortality. “Aging is a universal feature shared by all living beings,” the trio wrote. “While the rate of aging may vary among individuals and species, the time elapsed since birth is a strong predictor of health status and mortality. Targeting aging may extend the average life expectancy more substantially than prevention or treatment of individual diseases.” (futurism.com 28.1.2021).)

(Anm: Artificial intelligence in longevity medicine. Recent advances in deep learning enabled the development of AI systems that outperform humans in many tasks and have started to empower scientists and physicians with new tools. In this Comment, we discuss how recent applications of AI to aging research are leading to the emergence of the field of longevity medicine. Nat Aging 1, 5–7 (2021).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Selv om den eksakte etiologien av sykdommen er ukjent, er IBD anerkjent som en kompleks, multifaktoriell sykdom som skyldes et intrikat samspill mellom genetisk predisposisjon, en endret immunrespons, endringer i tarmmikrobiota og miljøfaktorer. Sammen bidrar disse til ødeleggelse av tarmepitelbarrieren, økt tarmpermeabilitet og tilstrømning av immunceller.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in inflammatory bowel disease. Abstract Inflammatory Bowel Disease (IBD) represents a group of idiopathic disorders characterized by chronic or recurring inflammation of the gastrointestinal tract. While the exact etiology of disease is unknown, IBD is recognized to be a complex, multifactorial disease that results from an intricate interplay of genetic predisposition, an altered immune response, changes in the intestinal microbiota, and environmental factors. Together, these contribute to a destruction of the intestinal epithelial barrier, increased gut permeability, and an influx of immune cells. Given that most cellular functions as well as maintenance of the epithelial barrier is energy-dependent, it is logical to assume that mitochondrial dysfunction may play a key role in both the onset and recurrence of disease. Front Cell Dev Biol. 2015; 3: 62.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) (- To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD). (…) Avgjørende er at behandling med en mitokondriell målrettet antioksidant for å undertrykke mitokondrielle reaktive oksygenarter lindret mitokondriell dysfunksjon, Paneth-celle abnormaliteter og ileitt hos disse musene. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2020 May;17(5):260.)

- Coronavirus: hvordan du holder ditt tarmmikrobiom sunt for å bekjempe COVID-19. (- Nyere forskning har vist at tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i kroppens immunrespons mot infeksjon for å opprettholde den generelle helsetilstanden. I tillegg til å sette opp en respons på smittsomme patogener som coronavirus, hjelper et sunt tarmmikrobiom også til å forhindre potensielt farlige immunologiske overreaksjoner som skader lungene og andre vitale organer. Disse overdrevne (usedvanlig store) immunresponsene kan forårsake respirasjonssvikt og død.)

(Anm: Tim Spector, professor of Genetic Epidemiology, King's College London. Coronavirus: how to keep your gut microbiome healthy to fight COVID-19.  These are unprecedented times. COVID-19 (the illness caused by the new coronavirus SARS-CoV-2) has officially been declared a pandemic by the World Health Organization.  (…) One thing that you can control immediately is the health of the trillions of microbes living in your gut, collectively known as the microbiome. Recent research has shown that the gut microbiome plays an essential role in the body’s immune response to infection and in maintaining overall health. As well as mounting a response to infectious pathogens like coronavirus, a healthy gut microbiome also helps to prevent potentially dangerous immune over-reactions that damage the lungs and other vital organs. These excessive immune responses can cause respiratory failure and death. (This is also why we should talk about “supporting” rather than “boosting” the immune system, as an overactive immune response can be as risky as an underactive one.) (…) The fine details of the interactions between the gut microbiome and the immune system are not fully understood. But there seems to be a link between the makeup of the microbiome and inflammation – one of the hallmarks of the immune response. Gut bacteria produce many beneficial chemicals and also activate vitamin A in food, which helps to regulate the immune system. Eat to feed your microbiome The best way to increase microbiome diversity is by eating a wide range of plant-based foods, which are high in fibre, and limiting ultra-processed foods including junk food. Following a Mediterranean diet has also been shown to improve gut microbiome diversity and reduce inflammation: eating plenty of fruit, vegetables, nuts, seeds and whole grains; healthy fats like high-quality extra virgin olive oil; and lean meat or fish. Avoid alcohol, salt, sweets and sugary drinks, and artificial sweeteners or other additives. If you are concerned about getting hold of fresh produce while self-isolating or quarantined, frozen fruit, berries and vegetables are just as healthy as their fresh counterparts and will last much longer than the currently recommended two-week isolation period. Canned fruit, beans and pulses are another long-lasting option. You can also support your microbiome by regularly eating natural yoghurt and artisan cheeses, which contain live microbes (probiotics). Another source of natural probiotics are bacteria and yeast-rich drinks like kefir (fermented milk) or kombucha (fermented tea). Fermented vegetable-based foods, such as Korean kimchi (and German sauerkraut) are another good option.(theconversation.com 19.11.2020).)

- Patogen (begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer.)

(Anm: Patogen (fra gresk pathos, «lidelse», og genesis, «opphav»)[1] er et biologisk eller medisinsk begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer, vanligvis bakterier og virus. Adjektivet patogen er synonymt med «sykdomsfremkallende». På samme måte brukes begrepet patogenese om hvordan en sykdom oppstår, utvikler seg og forløper. (no.wikipedia.org).)

- SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. (- Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19.)

(Anm: SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan invadere hjernen og virke direkte på hjerneceller og skape nevroinflammasjon ifølge en studie publisert i Nature Neuroscience1. Forskerne injiserte spike 1-proteinet (S1) inn i mus og fant at det passerte blod-hjerne barrieren og ble tatt opp ikke bare av regioner i hjernen men også av andre organer, særlig lunger, milt, lever og nyrer. Intranasalt tilført S1 trengte også inn i hjernen, men mengden som trengte inn var bare en tidel av opptaket etter intravenøs injeksjon.
S1-proteinet er det proteinet som SARS-CoV-2 bruker til å feste seg til celler når det krysser blod-hjerne barrieren. Når proteiner som S1-proteinet blir løsrevet fra viruset, kan de trenge inn i hjernen, skape kaos og få hjernen til å frigjøre cytokiner som i sin tur forårsaker inflammasjon og nevrotoksisitet. Andre studier har vist at covid-19 er assosiert med en cytokin-storm og at mange cytokiner krysser blod-hjerne barrieren, slik at CNS-funksjonen kan påvirkes også på den måten2. (nhi.no 4.2.2021).)

(Anm: Rhea EM, Logsdon AF, Hansen KM, et al. The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood–brain barrier in mice. (…) Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nature Neuroscience, published 16 December 2020.)

- Bevidstheden formes ikke kun af hjernen. Elektriske signaler fra hjertet og andre organer påvirker vores opfattelse af verden, vores beslutninger, vores fornemmelse af, hvem vi er, og selve bevidstheden. (- Hendes arbejde med traumatiserede veteraner viste, at sikre omgivelser ikke mindskede frygten hos veteranerne, og at frygten var både psykisk og fysisk med galoperende hjerte, udvidede pupiller og svedige håndflader.)

(Anm: Bevidstheden formes ikke kun af hjernen. Elektriske signaler fra hjertet og andre organer påvirker vores opfattelse af verden, vores beslutninger, vores fornemmelse af, hvem vi er, og selve bevidstheden. Sarah Garfinkel forskede i de kredsløb i hjernen, der vedrører vedvarende frygt. Hendes karriere skiftede kurs, da hun så unge krigsveteraner, som havde været i Irak og Afghanistan, være skrækslagne selv i Michigan i USA. Hendes arbejde med traumatiserede veteraner viste, at sikre omgivelser ikke mindskede frygten hos veteranerne, og at frygten var både psykisk og fysisk med galoperende hjerte, udvidede pupiller og svedige håndflader. Derfor gav hun sig til at undersøge forbindelsen mellem krop o... (jyllands-posten.dk 18.1.2021).)

(Anm: Consciousness isn't just the brain: The body shapes your sense of self. Electrical signals coming from your heart and other organs influence how you perceive the world, the decisions you take, your sense of who you are and consciousness itself. (…) Garfinkel was in Michigan to study the brain circuitry involved in persistent fear. But working with traumatised veterans, she realised two things. First, a safe environment didn’t help them feel less fearful. And second, their fear was physical as well as mental: their hearts were constantly racing, their pupils dilated, their palms sweaty. “It seemed to me that what their bodies were doing was meaningful, but I was just scanning their brains,” she says. So she set out to understand the body-mind connection. Garfinkel, now at the University of Sussex, UK, discovered that our bodies have more influence over our minds than you might imagine. “Our thoughts, feelings and behaviours are shaped in part by the internal signals that arise from our body,” she says. But it goes beyond that. It is leading her and others to a surprising conclusion: that the body helps to generate our sense of self and is a key part of consciousness. This idea has practical implications in assessing people who show little sign of consciousness. It may also force us to reconsider where we draw the line between life and death, and provide a new… (newscientist.com 24.6.2020).)

- Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Measuring Artificial Sweeteners Toxicity Using a Bioluminescent Bacterial Panel. (...) In this study, the relative toxicity of six FDA-approved artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame and acesulfame potassium-k (ace-k)) and that of ten sport supplements containing these artificial sweeteners, were tested using genetically modified bioluminescent bacteria from E. coli. The bioluminescent bacteria, which luminesce when they detect toxicants, act as a sensing model representative of the complex microbial system. Both induced luminescent signals and bacterial growth were measured. Toxic effects were found when the bacteria were exposed to certain concentrations of the artificial sweeteners. In the bioluminescence activity assay, two toxicity response patterns were observed, namely, the induction and inhibition of the bioluminescent signal. An inhibition response pattern may be observed in the response of sucralose in all the tested strains: TV1061 (MLIC = 1 mg/mL), DPD2544 (MLIC = 50 mg/mL) and DPD2794 (MLIC = 100 mg/mL). Molecules 2018, 23(10), 2454;.)

- Wellbutrin (Zyban (bupropion etc.): Kan det forårsake angst? (-Ifølge FDA kan Wellbutrin forårsake angstrelaterte bivirkninger hos noen mennesker. Disse bivirkningene kan omfatte: - angst - rastløshet - agitasjon - søvnløshet.)

(Anm: Wellbutrin: Can it cause anxiety? Wellbutrin is the brand name of a drug called bupropion hydrochloride. Doctors prescribe Wellbutrin primarily for the treatment of depression. Wellbutrin is the brand name of an antidepressant drug called bupropion hydrochloride. The Food and Drug Administration (FDA) have approved Wellbutrin as a treatment for major depressive disorder. The FDA have approved other forms of bupropion as a treatment for seasonal affective disorder, as well as an aid to quit smoking under the brand name Zyban. (…) Does Wellbutrin cause anxiety? According to the FDA, Wellbutrin can cause anxiety-related side effects in some people. These side effects may include: - anxiety – restlessness – agitation - insomnia (medicalnewstoday.com 11.12.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Bakomliggande dysbios kan vara orsak till vissa former av IBS. (- Patienter blev symtomfria efter tillförsel av mikrobiota.) - Bakomliggande dysbios kan vara orsak till vissa former av IBS. (- Patienter blev symtomfria efter tillförsel av mikrobiota.) (- Andra studier antyder att intestinal dysbios kan ligga bakom så vitt skilda sjukdomar som metabola syndromet, autoimmmunitet, astma, ischemisk hjärtsjukdom och Crohns sjukdom [12-14].)

(Anm: Bakomliggande dysbios kan vara orsak till vissa former av IBS. Patienter blev symtomfria efter tillförsel av mikrobiota. (…) Andra studier antyder att intestinal dysbios kan ligga bakom så vitt skilda sjukdomar som metabola syndromet,

autoimmmunitet, astma, ischemisk hjärtsjukdom och Crohns sjukdom [12-14]. Mot denna bakgrund finns ett behov av att diskutera ett nytt begrepp i den medicinska terminologin – nämligen dysbiotic bowel syndrome (DBS), eller på svenska dysbiotiskt tarmsyndrom – vilket kan förklara den bakomliggande patofysiologiska mekanismen. Läkartidningen. 2015;112:DF7I.)

- Hva bør du ikke spise ved IBS? Irritabel tarmsyndrom eller IBS er en medisinsk tilstand der en person opplever hyppige magesymptomer, som diaré, forstoppelse eller begge deler.

(Anm: What should you not eat for IBS? Irritable bowel syndrome or IBS is a medical condition where a person experiences frequent abdominal symptoms, such as diarrhea, constipation, or both. While doctors do not know what the exact cause of the condition is, they do know that it is a disorder that affects how the brain and gut interact. When a person has IBS, they may notice that certain foods seem to trigger or worsen their condition. (medicalnewstoday.com 10.2.2018).)

(Anm: IBS: Five facts you need to know. With over a tenth of the worldwide population living with irritable bowel syndrome and many more going undiagnosed, it's time to shine the spotlight on this condition, which causes abdominal discomfort, pain, or both for so many. We have your need-to-know facts. (medicalnewstoday.com 29.11.2017).)

- Stephen Hawking: Det finnes ikke noen himmel; det er et eventyr'. (- "Jeg betrakter hjernen som en datamaskin som vil slutte å fungere når komponentene svikter.) (- Det finnes ikke noen himmel eller noe liv etter døden for ødelagte datamaskiner; det er et eventyr for mennesker som er redd for mørket," la han til.)

(Anm: Stephen Hawking: 'There is no heaven; it's a fairy story'. Ian Sample, science correspondent. In an exclusive interview with the Guardian, the cosmologist shares his thoughts on death, M-theory, human purpose and our chance existence. The belief that heaven or an afterlife awaits us is a "fairy story" for people afraid of death, Stephen Hawking has said. (…) "I regard the brain as a computer which will stop working when its components fail. There is no heaven or afterlife for broken down computers; that is a fairy story for people afraid of the dark," he added. Hawking's latest comments go beyond those laid out in his 2010 book, The Grand Design, in which he asserted that there is no need for a creator to explain the existence of the universe. The book provoked a backlash from some religious leaders, including the chief rabbi, Lord Sacks, who accused Hawking of committing an "elementary fallacy" of logic. (theguardian.com 15.5.2011).)

(Anm: Stephen Hawking: Heaven is "a fairy story". (…) Physicist Stephen Hawking believes there is no afterlife, and that the concept of heaven is a "fairy story" for people who fear death.
In an interview published in the Guardian, Hawking - author of the bestselling "A Brief History of Time" - said that when the brain ceases to function, that's it. "I regard the brain as a computer which will stop working when its components fail," he told the Guardian's Ian Sample. "There is no heaven or afterlife for broken down computers; that is a fairy story for people afraid of the dark." (cbsnews.com 16.5.2011).)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker.

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

- Migræne øger risikoen for demens. ​Ny forskning viser, at patienter med en udbredt form for migræne har markant større risiko for at udvikle demens end gennemsnittet.

(Anm: Migræne øger risikoen for demens. ​Ny forskning viser, at patienter med en udbredt form for migræne har markant større risiko for at udvikle demens end gennemsnittet. Hver tyvende dansker lider af den form for migræne, der er præget af synsforstyrrelser eller føleforstyrrelser – migræne med aura. Disse patienter har en 50% større risiko for at udvikle demens, viser nye forskningsresultater fra Nationalt Videnscenter for Hovedpine og Institut for Folkesundhedsvidenskab på Københavns Universitet. (rigshospitalet.dk 30.10.2020).)

- Klorokinläkemedel kan ge psykiska biverkningar. Säkerhetskommittén PRAC bekräftar risken och vill se tydligare produktinformation. Produktinformationen för alla läkemedel som innehåller klorokin eller hydroxiklorokin bör uppdateras så att det framgår att de kan öka risken för psykiatrisk sjukdom och självmordsbeteende. Det rekommenderar den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA:s säkerhetskommitté PRAC.

(Anm: Klorokinläkemedel kan ge psykiska biverkningar. Säkerhetskommittén PRAC bekräftar risken och vill se tydligare produktinformation. Produktinformationen för alla läkemedel som innehåller klorokin eller hydroxiklorokin bör uppdateras så att det framgår att de kan öka risken för psykiatrisk sjukdom och självmordsbeteende. Det rekommenderar den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA:s säkerhetskommitté PRAC. Hydroxiklorokin och klorokin är godkända i EU som behandling mot vissa autoimmuna sjukdomar som till exempel ledgångsreumatism och lupus. De är också godkända som profylax och behandling mot malaria. Tidigt i coronapandemin lyftes klorokinläkemedel fram som lovande behandling av covid-19. Läkemedel innehållande hydroxiklorokin eller klorokin är dock inte godkända för behandling mot covid-19, och har i större kliniska studier inte visat sig ha några fördelaktiga effekter mot sjukdomen. (lakemedelsvarlden.se 30.11.2020).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

- Hva du bør vite om lupus og synsproblemer. (– Legemiddelindusert lupus.)

(Anm: What to know about lupus and vision problems. Lupus is a complex autoimmune condition that affects about 1.5 million people in the United States. Although lupus most commonly affects the skin, joints, and internal organs, it can affect many parts of the body, including the eyes. (medicalnewstoday.com 27.1.2022).)

(Anm: Lupus Symptoms, Rash, and Treatment (medicinenet.com 1.12.2018).)

(Anm: Lupus: Probiotics could help to reduce kidney inflammation. (…) Researchers have found that adding Lactobacillus to the diets of mice with lupus-induced kidney inflammation - also known as lupus nephritis - led to improvements in kidney function and increased their survival, but only in female mice. Lactobacillus are a type of "good" bacteria that reside in the digestive, urinary, and genital systems. These bacteria are also present in yogurt, kefir, and other fermented foods, as well as dietary supplements. While further studies are needed to confirm the possible benefits of Lactobacillus, the researchers believe that their findings indicate that women with lupus and kidney inflammation may benefit from taking probiotics. Study co-author Xin Luo, from the Department of Biomedical Sciences and Pathobiology at Virginia-Maryland College of Veterinary Medicine at Virginia Tech, and colleagues recently reported their results in the journal Microbiome. (medicalnewstoday.com 6.11.2017).)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- For mykje paracetamol hemmar hjerneutvikling. Det same kan petrokjemisk og anna organisk forureining gjera. Men det skal større mengder til enn det vi møter i kvardagen.

(Anm: For mykje paracetamol hemmar hjerneutvikling. Det same kan petrokjemisk og anna organisk forureining gjera. Men det skal større mengder til enn det vi møter i kvardagen. Ein fordel med å studera cellekulturar i laboratoriet, det forskarane kallar in vitro, er at ein kan utsetja cellene for påkjenningar som det ville vera uetisk å utsetja den levande organismen for. Det er det Nils-Anders Labba har gjort, for å testa ut nye metodar for in vitro-studiar av levande celler. Labba, som er del av endringsmiljøet PharmaTox ved Universitetet i Oslo, disputerer i februar for doktorgraden sin ved Farmasøytisk institutt. – Vi har forska på to celletypar: hjerneceller frå nyklekte kyllingar, og menneskelege kreftceller som har blitt behandla slik at dei er svært like hjerneceller, og som gjev oss resultat som kan overførast til vanlege hjerneceller, forklarar han. (…) Diskuter legemiddelbruk med lege For paracetamol heldt det med betydeleg mindre. Likevel måtte dei opp i seksten gonger storleiken på ein vanleg dose. – Det er kanskje tenkeleg at nokon som er gravid puttar i seg så mykje på ein gong, og vi fann òg den same effekten ved eksponering over lang tid, seier Labba. – Men eg må understreka at dette dreier seg om in vitro-resultat som krev betydeleg meir forsking før ein kan demonstrera klinisk relevans, og eg håpar og trur at gravide er klar over at legemiddelbruk i svangerskapet alltid bør diskuterast og avklarast med lege. (titan.uio.no 19.1.2022).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

-  Færre dør av hjerte- og karsykdommer. (- Fra mars til mai i år døde langt færre av lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer i Norge enn tidligere.) (- 500 færre hjertedøde.) (– Dette skjer fordi folk følger smittevernrådene – folk er rett og slett mindre utsatt for infeksjonstilstander – og det ser ut til å ha mer å si for hjerte- og kartilstander enn vi drømte om, sier professoren.)

Anm: - Færre dør av hjerte- og karsykdommer. (- Fra mars til mai i år døde langt færre av lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer i Norge enn tidligere.) (- 500 færre hjertedøde.) (- Samme tendens ser man for dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer. (- Dødsraten for 2020 vil stige noe når tallene er komplette, men ut ifra FHIs estimater vil årets tall ligge lavere enn for tidligere år.) (- I studien kommer det frem at det var en halvering i antall innleggelser av hjertepasienter i starten av pandemien. – Dette skjer fordi folk følger smittevernrådene – folk er rett og slett mindre utsatt for infeksjonstilstander – og det ser ut til å ha mer å si for hjerte- og kartilstander enn vi drømte om, sier professoren. (nrk.no 13.11.2020).)

- Ny oppdagelse: Kan være nærmere et svar på livets komplekse begynnelse. Mennesket har mer til felles med encellede organismer enn først antatt. (- Alt fra amøber til mennesker, planter og sopp er laget av eukaryote celler. Nå har forskere gjort en ny oppdagelse som kan gi ny innsikt i livets komplekse begynnelse.)

(Anm: Ny oppdagelse: Kan være nærmere et svar på livets komplekse begynnelse. Mennesket har mer til felles med encellede organismer enn først antatt. Helt i begynnelsen, for mange milliarder år siden, var livet på jorda svært begrenset. Da fantes det kun encellede organismer som bakterier og arker, kalt prokaryoter. Dette var relativt enkle livsformer, som likevel bestod av de biokjemiske byggeklossene som har gitt opphav til alt moderne liv. Lenge var prokaryote celler den eneste formen for liv på jorden. Etter millioner av år utviklet de seg til mer komplekse celler med interne membraner, kjent som eukaryote celler. Alt fra amøber til mennesker, planter og sopp er laget av eukaryote celler. Nå har forskere gjort en ny oppdagelse som kan gi ny innsikt i livets komplekse begynnelse. (nrk.no 16.9.2020).)

 (Anm: The proteasome controls ESCRT-III-mediated cell division in an archaeon. (…) CONCLUSION This study reveals a role for the proteasome in driving structural changes in a composite ESCRT-III copolymer, enabling the stepwise assembly, disassembly, and contraction of an ESCRT-III–based division ring. Although it is not yet clear how proteasomal inhibition prevents S. acidocaldarius cells from resetting the cell cycle to initiate the next S phase, these data strengthen the case for the eukaryotic cell cycle regulation having its origins in archaea. Science. 2020 Aug 7;369(6504): eaaz2532.)

- Sopp har ingen hjerne. Men kan den likevel snakke? Det kan være grunner til å mistenke det, ifølge professor Andrew Adamatzky ved University of the West of England. Det er nemlig kjent at sopp sender signaler.

(Anm: Sopp har ingen hjerne. Men kan den likevel snakke? Det kan være grunner til å mistenke det, ifølge professor Andrew Adamatzky ved University of the West of England. Det er nemlig kjent at sopp sender signaler. Les også: Slimsoppen har ikke hjerne, men finner fram for det Sopper består celler som danner lange nettverk av tråder igjennom materialet de bor i, som jord eller treverk. Tidligere forskning har vist at elektriske pulser kan bevege seg langs disse trådene. Ikke ulikt måten elektriske pulser farer igjennom nerveceller i en hjerne. Pulsene kommer ofte i sekvenser. Og Adamatzky og hans kollegaer har tidligere vist at stimuli – som berøring, lys eller kjemiske stoffer – gjør at sekvensene forandrer seg. Kan det være en eller annen form for kommunikasjon? (forskning.no 10.4.2022).)

- Mikrobiomeforskning: Vi presenterer arker (Archaea). Ny forskning kaster lys over arker – en viktig del av det menneskelige mikrobiomet. (– Det menneskelige mikrobiomet omfatter bakterier, virus, sopp og arker. Det meste av forskningen har fokusert på bakterier, mens lite er kjent om arker.  – Selv om arker utgjør bare 1,2% av tarmmikrobiomet, kan de ha viktige regulatoriske effekter.  – En fersk artikkel skisserer den første grundige beskrivelsen av det menneskelige arkaeomet, og gir viktig ny informasjon om hvordan disse organismene kan fungere og samhandle.)

(Anm: Microbiome research: Introducing the archaeome. New research sheds light on archaea — an important part of the human microbiome. artpartner-images/Getty Images The human microbiome includes bacteria, viruses, fungi, and archaea. Most research has focused on bacteria, while little is known about archaea. – Although archaea make up just 1.2% of the gut microbiome, they may have important regulatory effects. – A recent paper outlines the first thorough description of the human archaeome, providing important new information about how these organisms might function and interact. The microorganisms living in our gastrointestinal tracts are collectively called the gut microbiome, and they have a complex relationship with the human body. They take energy from our food, break down certain compounds, and release important metabolites, a product of the body’s metabolism. A change in the healthy balance of these organisms is associated with a range of health problems. These include metabolic disordersTrusted Sourceinflammatory and auto-immune diseasesTrusted Sourceneurological conditionsTrusted Source, and cancerTrusted Source, among others. The human microbiome consists of bacteria, archaea, fungi, and viruses. The vast majority of research into the microbiome deals with bacteria. More recently, the number of studies targeting fungi and viruses in the human microbiome has increased, but relatively little is known about the populations of archaea — collectively called the “archaeome.” A group of scientists recently analyzed a large dataset of human gut microbiome samples and profiled the archaea that were present. The team’s intriguing findings appear in the journal Nature MicrobiologyTrusted Source. The results provide more information about our resident archaea and will help researchers discover more about their impact on human health. Lead authors Dr. Cynthia Maria Chibani, at the University of Kiel, in Germany, and Dr. Alexander Manhert, at the Medical University of Graz, in Austria, spoke with Medical News Today. They said they were surprised to find so many types of archaea that were new to science — three genera, 15 species, and 52 strains. “Archaea were usually neglected and understudied because a large number of archaeal species require specialized methods for cell lysis and DNA extraction, and other methodological pitfalls,” they explained.  (medicalnewstoday.com 24.1.2022).)

- Molekylær fylogenetikk. Livet på jorda oppsto for rundt fire milliardar år sidan. (- I dag reknar ein med at vi har tre hovudformer for liv: Bacteria, Archaea og Eukarya.)

(Anm: Molekylær fylogenetikk. Livet på jorda oppsto for rundt fire milliardar år sidan. Kva har hendt på vegen? Kva veit vi om korleis alle dei ulike livsformene vi kjenner i dag har utvikla seg? (…) Boka The Tangled Tree er basert på kjeldegjennomgang og intervju med framståande forskarar. Ein av dei er Carl Woese (1928–2012) som analyserte 16 S ribosomalt RNA frå ulike prokaryote organismar, og fann ei gruppe som ikkje høvde saman med bakteriar. Denne gruppa kalla han Archaea. I dag reknar ein med at vi har tre hovudformer for liv: Bacteria, Archaea og Eukarya. Tidsskr Nor Legeforen Publisert: 25. mars 2019.)

(Anm: Archaea (arker) (…) Arker likner bakterier av utseende og blir derfor også kalt arkebakterier eller erkebakterier. Ved genetiske studier i 1970-årene viste amerikaneren Carl Woese at arkene utgjør en egen gruppe organismer, som utviklingsmessig ligger like langt fra «ekte» bakterier som fra eukaryoter. Levende organismer (der virus ikke inkluderes) deles derfor nå i tre atskilte doméner (noen bruker også betegnelsen superriker): Bacteria (bakterier), Archaea (arker) og Eukarya (organismer som har kjerneholdige celler) (se også utvikling). Kilde: Store norske leksikon.)

- Forskeren som fant ut at trærne hjelper hverandre. (- Da forsker Suzanne Simard presenterte funnene sine om «wood wide web», at skogens trær kommuniserer med hverandre via nettverk under bakken, ble hun latterliggjort, avfeid og kritisert.) (- Hun trakk seg tilbake) (- Nå forteller hun sin historie.) (– Under fotavtrykket ditt i skogen er det hundrevis av kilometer med sopptråder som binder trærne sammen. De hjelper og støtter hverandre, sier skogsforsker Suzanne Simard.)

(Anm: Forskeren som fant ut at trærne hjelper hverandre. Da forsker Suzanne Simard presenterte funnene sine om «wood wide web», at skogens trær kommuniserer med hverandre via nettverk under bakken, ble hun latterliggjort, avfeid og kritisert. Hun trakk seg tilbake. Nå forteller hun sin historie. Hun måtte flykte fra grizzlybjørn. Ble spist av mygg og bygget sitt skogslaboratorium med plastposer og gaffatape fra nærmeste byggevarehus. Nå tikket resultatene inn, og de var banebrytende. – Ikke bare påviste jeg at trær snakker sammen via nettverk av sopp i skogbunnen. De hjalp hverandre. Bjørk ga karbon, treets byggestein, til gran, når gran var i skygge. Og gran lånte karbon til bjørk når bjørk mistet bladene om høsten. De samarbeidet. Den kanadiske skogsøkologen Suzanne Simard sjekket og dobbeltsjekket dataene. Året var 1997, og doktorgraden hennes ble slått opp som forsidesak i prestisjemagasinet «Nature». Overskrift: Wood wide web. Så kom reaksjonen. – Det var mye skepsis. Mye kritikk. Noen kalte forskningen en «dog's breakfast!». Andre sa at de ikke kunne ta en som danser rundt i skogen og kikker på trærne på alvor. (dn.no 30.7.2021).)

- Tror gjærsopp kan gjøre barn høyere. (- Noe er i gjære ved NTNU.) (- Sopp er del av vår naturlige tarmflora, sammen med bakterier og virus.) (– Likevel er soppfloraen i tarmen hos barn nesten ikke utforska, sier Kasper Schei. Det har de norske forskere altså gjort noe med.) (- En rik soppflora i tarmen kan derfor bidra til en sunn kropp i oppveksten.) (– All forskning tyder på at barn bør spise mye fiber, frukt og grønt – og lite ferdigmat, sukker og fett, sier han.)

(Anm: Tror gjærsopp kan gjøre barn høyere. Noe er i gjære ved NTNU. Ny forskning viser at et vanlig hevingsmiddel for brød kan gjøre underverker for veksten til barn. (…) – Det var vel egentlig den overdrevne bruken av antibiotika i jordbruket som satte oss på sporet, forteller forsker og lege Kasper Schei ved NTNU. (…) Men medisinen fører også til kraftig vekst hos husdyra. På grunn av faren for antibiotikaresistens ble det i EU forbudt å bruke antibiotika som veksttilskudd. Forskere begynte da å eksperimentere med å gi dyra gjær i fôret. Det viste seg at gjær var like effektivt som antibiotika for å øke lengda og kjøttvekta til kalver og grisunger. (…) Fra dyr til mennesker Derfor ble Kasper Schei og andre forskere nysgjerrige på virkninga gjærceller og andre mikroskopiske sopper har på oss mennesker. Sopp er del av vår naturlige tarmflora, sammen med bakterier og virus. – Likevel er soppfloraen i tarmen hos barn nesten ikke utforska, sier Kasper Schei. Det har de norske forskere altså gjort noe med. I studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet «Frontiers in Pediatrics», har de for første gang sett på sammenhengen mellom barns vekst og mengden sopp i fordøyelsessystemet. Forskerne har undersøkt avføringsprøver fra 278 barn i Trondheim fram til toårsalderen. Både bakterier og soppceller i prøvene ble telt opp. Disse tallene ble så sammenligna med opplysninger om høyde og vekt, fram til barna var ni år. (…) – I alderen seks til ni år ser vi en forskjell i høyde på fem til seks centimeter. Så det utgjør nokså mye, sier Schei. Han sier et godt tegn på at unger er friske, er at de vokser godt. En rik soppflora i tarmen kan derfor bidra til en sunn kropp i oppveksten. Og for soppen i vårt indre er ost og gjærbakst to viktige stikkord. Jarlsberg, øl og brød Det finnes altså flere typer gjærsopp i fordøyelsessystemet vårt. (…) Kasper Schei sier at et variert kosthold er nyttig, også for tarmfloraen. – All forskning tyder på at barn bør spise mye fiber, frukt og grønt – og lite ferdigmat, sukker og fett, sier han. (nrk.no 9.11.2020).)

- Lactobacilli har en nisje i menneskets nese.

(Anm: Lactobacilli Have a Niche in the Human Nose. Highlights Lactic acid bacteria are enriched in the healthy human nose and nasopharynx Lactobacillus casei AMBR2 is functionally adapted to the upper respiratory tract L. casei AMBR2 has antimicrobial and immunomodulatory properties Live L. casei AMBR2 is safe for intranasal application in healthy humans. Cell Rep. 2020 May 26;31(8):107674.)

- Vennlige nesebakterier kan beskytte mot bihulebetennelse (sinusitt). (- En understamme, kalt L. casei AMBR2, virket spesielt godt tilpasset.)

(Anm: Friendly nasal bacteria may protect- Vennlige nesebakterier kan beskytte mot bihulebetennelse (sinusitt). (- En understamme, kalt L. casei AMBR2, virket spesielt godt tilpasset.) against sinusitis. A bacterial strain adapted to life in our noses may help prevent the painful, chronic inflammation of sinusitis. This discovery could lead to the development of a probiotic nasal spray to treat the condition. “Friendly bacteria” from the genus Lactobacillus are known to have beneficial effects in the gutgenital tract, and skin, where they protect against infection and modify immune responses. Lactobacilli are rod-shaped bacteria that ferment sugar, producing lactic acid as a byproduct, which can inhibit the growth of other microorganisms. This type of bacteria usually prefers to grow in conditions with either no oxygen or tiny amounts. Little is known, however, about the potential benefits of Lactobacilli that live in our noses. Now, research in the journal Cell Reports suggests that a strain of Lactobacillus adapted to living in the nose could protect against chronic rhinosinusitis. Also known as sinusitis, this painful condition results from inflammation of the sinuses and nasal cavity, and 1 in 8 adults in the United States experience symptoms. Senior study author Prof. Sarah Lebeer, of the University of Antwerp, in Belgium, previously studied gut and vaginal probiotics. Probiotics are “live microorganisms which, when administered in adequate amounts, confer a health benefit on the host.” (…) One substrain, called L. casei AMBR2, seemed particularly well-adapted. The casei strain of Lactobacillus has recently been given its own group name, Lacticaseibacillus, due to its distinctive characteristics, such as being able to live in oxygen-rich environments. (medicalnewstoday.com 22.6.2020).)

- Sandra (25): Tett nese var kronisk tilstand.

(Anm: Sandra (25): Tett nese var kronisk tilstand. Sandra mistet lukt- og smakssans, og den kom aldri tilbake. Dette er tegnene på at det ikke bare er en vanlig forkjølelse. En tett eller snufsete nese er ganske plagsomt, men går som oftest over etter et par dager. Men når nesa forblir tett eller snufsete over en lengre periode uten tegn til bedring, og om det blir vanskelig å puste gjennom nesa, kan det være lurt å oppsøke lege. – Friske voksne som ikke er vant til å være tette i nesa, bør gå til legen, sier overlege Krister Tano til den svenske avisa Expressen. Tano jobber på øre-, nese-, halsavdelingen på Sunderby sykehus i Sverige. (…) Hva er nesepolypper? - Nesepolypper er utvekster eller utposninger av slimhinnen i nesen eller bihulene. - Man antar at årsaken til at det utvikles slike polypper, er stadig betennelse i eller irritasjon av slimhinnen. Dette er grunnen til at denne tilstanden ses hyppig hos personer med kronisk betennelse i nese og bihuler og ved allergi i nesen. - Man kan også utvikle nesepolypper etter vanlige infeksjoner med bakterier eller virus, men dette er mer sjelden. - Forløpet er ofte kronisk, og det er tendens til tilbakefall uansett hvilken behandling som velges. Helbredelse forekommer ved medisinsk behandling når den underliggende årsak kan kontrolleres. Som nevnt over, er det en lei tendens til at nye polypper dannes en tid etter at de er fjernet kirurgisk. Kilde: NHI (dagbladet.no 24.5.2021).)

- Kronisk bihulebetennelse. (- Kronisk bihulebetennelse er en tilstand med vedvarende betennelse i neseslimhinnen og bihulene.)

(Anm: Kronisk bihulebetennelse. Kronisk bihulebetennelse er en tilstand med vedvarende betennelse i neseslimhinnen og bihulene. Typiske symptomer er stadig renning av snørr, nesetetthet, ansiktssmerter og tap av luktesans. (nhi.no 9.6.2020).)

- Nesepolypper. (- Nesepolypper medfører vedvarende nesetetthet og skyldes ofte kronisk betennelse i nesens og bihulenes slimhinner eller allergiplager.)

(Anm: Nesepolypper. Nesepolypper medfører vedvarende nesetetthet og skyldes ofte kronisk betennelse i nesens og bihulenes slimhinner eller allergiplager. Nesepolypper behandles med medisiner, eventuelt operasjon dersom medisiner ikke har effekt. Nesepolypper gir symptomer som nesetetthet og nedsatt luktesans. Hva er nesepolypper? Nesepolypper er utvekster eller utposninger av slimhinnen i nesen eller bihulene. Man antar at årsaken til at det utvikles slike polypper, er stadig betennelse i eller irritasjon av slimhinnen. Dette er grunnen til at denne tilstanden ses hyppig hos personer med kronisk betennelse i nese og bihuler og ved allergi i nesen. Man kan også utvikle nesepolypper etter vanlige infeksjoner med bakterier eller virus, men dette er mer sjelden. Nesepolypper er en godartet tilstand. (nhi.no 3.6.2019).)

- Tarmbakterie viser potentiale som ny behandling af psoriasis . Et fase-1b forsøg med et nyt præparat udviklet fra en naturligt forekommende tarmbakterie bringer håb om helt nye behandlingsmetoder mod psoriasis.

(Anm: Tarmbakterie viser potentiale som ny behandling af psoriasis . Et fase-1b forsøg med et nyt præparat udviklet fra en naturligt forekommende tarmbakterie bringer håb om helt nye behandlingsmetoder mod psoriasis. Nye resultater offentliggjort i et britisk studie på årets virtuelle europæiske dermatologiske kongres, EADV, viser første kliniske evidens for mulig behandling af psoriasis ved at modulere systemisk inflammation ved anvendelse af den ikke-levende bakterie´ Prevotella histicola. Den kliniske fase 1b-undersøgelse foretaget af et nyt biotekfirma, Evelo Biosciences, evaluerede et nyt middel kaldet EDP1815, som er fra en ikke-levende enkelt stamme Prevotella histicola, som er blevet isoleret fra tyndtarmen hos et menneske. Midlet blev brugt i to grupper på 12 og 18 patienter med mild til moderat psoriasis i 28 dage med opfølgning på behandling gennem 42 dage. EDP1815 er et oralt, eksperimentelt præparat, og teorien bag er, at tyndtarmen spiller en central rolle i styringen af ​​kroppens immunsystem, metaboliske og neurologiske systemer, og at præparater derfor ved oral indtagelse vil interagere med et netværk af forbindelser mellem tyndtarmen og resten af ​​kroppen og herved skabe en systemisk, terapeutisk immunrespons uden at blive absorberet i kroppen. Denne fysiologiske kontrolmekanisme har ikke vist sig at forårsage immunsuppression, hvilket angiveligt skal reducere risikoen for bivirkninger såsom infektioner. Læge Douglas Maslin, dermatolog og farmakolog ved Addenbrooke's Hospital i Cambridge og som fremlagde studiet, forklarede om baggrunden: (sundhedspolitisktidsskrift.dk 11.11.2020).)

(Anm: Does disease start in the mouth, the gut or both? Elife. 2019 Mar 19;8:e45931.)

(Anm: New therapeutic approach brings hope for treating psoriasis. Disruptive innovations in psoriasis are leading the way at EADV's 29th Congress, EADV Virtual. New data published today shows the first clinical evidence of modulating systemic inflammation by oral delivery of a non-living single strain commensal microbe. This new therapeutic class brings hope for a completely new way of treating this debilitating skin condition. The phase 1b clinical study, by Evelo Biosciences, evaluated EDP1815, a preparation of a non-living single strain of the bacterium Prevotella histicola, isolated from the small intestine of a human donor, in two cohorts of 12 and 18 patients with mild to moderate psoriasis for 28 days, with follow-up off treatment through 42 days. EDP1815 is an orally-delivered investigational therapy that is being developed for treatment of inflammatory diseases but has never been used for a human disease before. The small intestine plays a central role in governing the body's immune, metabolic and neurological systems. (medicalnewstoday.com 29.10.2020).)

- 3.000 hudprøver skal øge viden om psoriasis.

(Anm: 3.000 hudprøver skal øge viden om psoriasis. BIOBANK Herlev, Gentofte Hospital og LEO Foundation Skin Immunology Research Center ved Københavns Universitet etablerer nu et nyt forskningsprogram, hvor en biobank med hud- og blodprøver fra 3.000 patienter med hudlidelser som psoriasis og eksem indgår. Biobanken er den første af sin slags i verden og skal kaste lys over en række af de mest almindelige hudsygdomme, bl.a. hvorfor psoriasis og eksem rammer nogle personer hårdere end andre, og hvorfor nogle patienter udvikler følgesygdomme. (pharmadanmark.anp.se 5.3.2021).)

- Hva å vite om sammenhengen mellom psoriasis og diabetes. (- Dette betyr at personer med psoriasis har økt risiko for å utvikle type 2 diabetes. Forskere forstår ikke fullt ut mekanismene bak denne koblingen, men bevis tyder på at betennelser kan spille en rolle..)

(Anm: What to know about the link between psoriasis and diabetes. Psoriasis and diabetes are two distinct conditions that are common comorbidities for each other. This means that people with psoriasis have an increased risk of developing type 2 diabetes. Researchers do not fully understand the mechanisms behind this link, but evidence suggests that inflammation may play a role. (…) Link between the two Evidence indicates a clear link between psoriasis and type 2 diabetes. People with psoriasis have a higher risk of developing several metabolic conditions, including type 2 diabetes. Researchers are still studying the exact reason for the connection, but evidence suggests that a few factors may play a role. A 2019 studyTrusted Source highlights that psoriasis is associated with systemic inflammation. This includes inflammation in multiple organ systems, which may explain the increased risk of metabolic disorders such as diabetes. The research also indicates that there may be metabolic genetic links between the two conditions. Another possible link is that psoriasis contributes to diabetes by increasing insulin resistance. A 2018 study on mouse and human skin indicates that skin inflammation from psoriasis can result in insulin resistance, which is a risk factor for type 2 diabetes. A 2020 studyTrusted Source suggests that diabetes and psoriasis also share similar mechanisms that drive disease. Together, the conditions may lead to more cell and tissue damage, creating a vicious cycle. Both conditions are also associatedTrusted Source with similar risk factors, such as obesity, metabolic disorders, cardiovascular disease, and renal disease. The authors of a 2017 articleTrusted Source also suggest that psoriasis may actually be an independent risk factor for diabetes. (medicalnewstoday.com 3.6.2021).)

- Denne vinteren blir ekstra ille. Psoriasispasienter går vinteren i møte uten nødvendige behandlingsreiser til Syden.

(Anm: Denne vinteren blir ekstra ille. Psoriasispasienter går vinteren i møte uten nødvendige behandlingsreiser til Syden. – Jeg får store, røde utslett, søvnløse netter og ekstrem kløe, sier Siw Nicolaisen. Hun er en av rundt 120.000 nordmenn som har hudsykdommen psoriasis. – Det klør så mye at jeg kan klø meg til blods, forteller hun. Den beste medisinen for Siw er å dra på en behandlingstur til varmere strøk om vinteren. Sol og bading i saltvann er gunstig for personer med psoriasis, i motsetning til kaldt og tørt vær. Andre behandlingsformer, som biologiske medisiner og salver, virker dårlig på henne. (nrk.no 20.11.2020).)

- Biogenisk selen nanopartikler av Lactobacillus casei ATCC 393 lindrer intestinal permeabilitet, mitokondriell dysfunksjon og mitofagi indusert av oksidativt stress.

(Anm: Biogenic selenium nanoparticles by Lactobacillus casei ATCC 393 alleviate the intestinal permeability, mitochondrial dysfunction and mitophagy induced by oxidative stress. Abstract Selenium (Se) is an essential trace element. Nano-selenium has attracted great attention due to its various biological properties, especially strong antioxidant activity, high bioavailability, and low toxicity. Our previous studies demonstrated that the selenium nanoparticles (SeNPs) synthesized by Lactobacillus casei ATCC 393 (L. casei ATCC 393) alleviate hydrogen peroxide (H2O2)-induced intestinal epithelial barrier dysfunction via the mitochondrial pathway. However, the mechanism of SeNPs exerting antioxidant activity through the mitochondrial pathway remains unclear. The fluorescence colocalization images of mitochondria and lysosomes demonstrated that SeNPs significantly reduced the fusion of mitochondria and lysosomes when compared to the oxidative stress model group. These results demonstrate that the SeNPs synthesized by L. casei ATCC 393 can effectively alleviate the H2O2-induced intestinal epithelial barrier dysfunction through regulating mTOR/PINK1-mediated mitophagy. Food Funct. 2021 Jun 22.)

- Norske forskere har funnet en ny bakterie. (- Forskerne har gitt den navnet Staphylococcus borealis fordi den er funnet i nord, og fordi den kan være tilpasset et nordlig klima.)

(Anm: Norske forskere har funnet en ny bakterie. Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har oppdaget en helt ny stafylokokk-bakterie. (…) Forskerne har gitt den navnet Staphylococcus borealis fordi den er funnet i nord, og fordi den kan være tilpasset et nordlig klima. (…) Usikkert hvilke sykdommer den gir Forskerne vet ikke enda hvilke sykdommer den nye bakterien kan gi. – Foreløpig tror vi at den er en del av vår normalflora, sier Cavanagh. Det betyr at bakterien finnes på kroppene til de fleste av oss, og at den vanligvis ikke kan gjøre oss syke. Den kan derimot være farlig for personer med nedsatt immunforsvar. Dette gjelder blant annet eldre, pasienter med kreft og for fortidligfødte spedbarn. (…) Pauline Cavanagh mener Staphylococcus borealis er en viktig bakterie å kjenne til. – Det er nødvendig med god diagnostikk slik at vi kan få til en så riktig behandling som mulig, sier hun. (forskning.no 25.11.2020).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia. A Nested Case-Control Study. (...) Meaning The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. JAMA Intern Med. Published online June 24, 2019.)

- Økt risiko for demens ved inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: Increased Risk for Dementia in Inflammatory Bowel Disease.  Sunanda V. Kane, MD, MSPH reviewing Zhang B et al. Gut 2020 Jun 23. (NEJM 2017 (Jul 7, 2020).)

- Koronastudien: Hver tiende opplever at hukommelsen svikter. STOKKE (NRK): Om lag 12 prosent av dem som har hatt korona i Norge, opplever at hukommelsen har blitt dårligere lenge etter at de var syke, viser ny studie.

(Anm: Koronastudien: Hver tiende opplever at hukommelsen svikter. STOKKE (NRK): Om lag 12 prosent av dem som har hatt korona i Norge, opplever at hukommelsen har blitt dårligere lenge etter at de var syke, viser ny studie. Charlotte Lindqvist ble smittet av korona i mars i fjor. Nesten ett år etter, er hun fortsatt ikke i stand til å jobbe. Mye har endret seg, og hukommelsen har blitt mye dårligere. Jeg pleide å ha full kontroll, nå glemmer jeg ting hele tiden, sier hun. (…) – Jeg var ikke veldig dårlig i starten, og etter noen dager trodde jeg at jeg var helt frisk, men så slo sykdommen til på ny. Da ble jeg ganske dårlig, sier hun. Lindqvist ble likevel ikke så dårlig at hun måtte legges inn på sykehus, men hun har ennå ikke kommet seg og er fortsatt sykemeldt. – Det fysiske begynner å komme på plass, men jeg kjenner fortsatt på utmattelsen. I tillegg sliter jeg med konsentrasjonen. Hodet fungerer liksom ikke. Jeg har problemer med hukommelsen også, sier Lindqvist. (nrk.no 2.3.2021).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (– Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er kjent at disse medisinene på kort sikt kan forårsake forvirring og påvirke hukommelsen, men det har i lengre tid være mistanke om at de også kan gi økt risiko for demens. – Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter. (…) Det vil for eksempel si at en pasient på 55 år eller mer tar et middel med sterk antikolinerg effekt daglig i minst tre år, ifølge en pressemelding fra University of Nottingham. Der er forskere herfra som står bak den ferske studien, som er publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine. (…) Les også– Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn (…) – Betydelig risiko I studien har forskerne analysert data om nesten 285.000 voksne i Storbritannia som er 55 år eller eldre, fra årene 2004 til 2016. Dataene er hentet fra databasen QResearch som består av anonymiserte helsejournaler. I denne gruppen var det 58.769 pasienter med demens og 225.574 pasienter uten demens. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia. A Nested Case-Control Study. (...) Meaning The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. JAMA Intern Med. Published online June 24, 2019.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).

- Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelsen, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.)

(Anm: Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. Fundet kan forklare, hvorfor Parkinson kun i nogle tilfælde starter med en mystisk søvnforstyrrelse, hvor folk slår, sparker og råber, mens de sover. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Skanningerne viste, at: - Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelsen, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.) (- Hos de patienter, som havde både Parkinson, og som havde haft søvnforstyrrelsen i årene før parkinsondiagnosen, var nervecellerne ødelagt både i hjertet, tarmene og i hjernen.) (- Hos de patienter, som havde Parkinson, men som ikke havde haft søvnforstyrrelsen, var det kun nervecellerne i hjernen, der var ødelagt. (videnskab.dk 25.9.2020).)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Vos M. Mitochondrial Complex I deficiency: guilty in Parkinson's disease. Signal Transduct Target Ther. 2022 ; 7(1) : 136.))

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Antikolinergt syndrom er en forgiftningstilstand fremkalt av for sterk blokkering av signalsubstansen acetylkolin. (- Antikolinergt syndrom kan fremkalles av overdosering av legemidler, for eksempel antipsykotika og antidepressiva, eller forgiftninger med for eksempel fluesopp.)

(Anm: Antikolinergt syndrom er en forgiftningstilstand fremkalt av for sterk blokkering av signalsubstansen acetylkolin. Antikolinergt syndrom kan fremkalles av overdosering av legemidler, for eksempel antipsykotika og antidepressiva, eller forgiftninger med for eksempel fluesopp. Blokkeringen av acetylkolin kan være først og fremst i hjernen eller i nervesystemet utenom hjernen: Faktaboks OGSÅ KJENT SOM: anticholinergt syndrom Ved påvirkning av hjernensentralt syndrom, sees angst, uro, overaktivitet, forvirring, forstyrret hukommelse og orienteringsevne, hallusinasjoner, muskelkramper. Ved påvirkning av nervesystemet utenom hjernen, perifert syndrom, sees hjertebank, utvidede pupiller, varm tørr hud, tørre slimhinner, vanskeligheter med vannlatning og forstoppelse. Behandlingen av antikolinergt syndrom består i å fjerne årsaken, for eksempel et legemiddel, eller i å tilføre motgift, for eksempel fysostigmin. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kronisk stoppet næse kan ændre hjerneaktiviteten. (- Omkring 11 procent af voksne amerikanere lider af kronisk bihulebetændelse, ifølge UW Medicine. I Danmark forekommer lidelsen hos ca 10 procent af den voksne befolkning, ifølge sundhed.dk.)

(Anm: Kronisk stoppet næse kan ændre hjerneaktiviteten. Millioner af mennesker verden over lider af kronisk bihulebetændelse. Symptomerne er ikke kun stoppet næse og hovedpine, men også koncentrationsproblemer og i visse tilfælde depression, hvilket peger på, at hjernen spiller en rolle. I et nyt studie peger forskere på, at der er en direkte forbindelse mellem bihulebetændelse og forandringer i hjerneaktiviteten, særligt i hjernens nervecenter - det biologiske neurale netværk. Det skriver UW Medicine. (…) Omkring 11 procent af voksne amerikanere lider af kronisk bihulebetændelse, ifølge UW Medicine. I Danmark forekommer lidelsen hos ca 10 procent af den voksne befolkning, ifølge sundhed.dk. Heraf har cirka 40 procent næsepolypper, svarende til cirka 4 procent af den voksne befolkning.  Studiet er publiceret i tidsskriftet JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery. (videnskab.dk 19.4.2021).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. (- Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19.)

(Anm: SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan invadere hjernen og virke direkte på hjerneceller og skape nevroinflammasjon ifølge en studie publisert i Nature Neuroscience1. Forskerne injiserte spike 1-proteinet (S1) inn i mus og fant at det passerte blod-hjerne barrieren og ble tatt opp ikke bare av regioner i hjernen men også av andre organer, særlig lunger, milt, lever og nyrer. Intranasalt tilført S1 trengte også inn i hjernen, men mengden som trengte inn var bare en tidel av opptaket etter intravenøs injeksjon.
S1-proteinet er det proteinet som SARS-CoV-2 bruker til å feste seg til celler når det krysser blod-hjerne barrieren. Når proteiner som S1-proteinet blir løsrevet fra viruset, kan de trenge inn i hjernen, skape kaos og få hjernen til å frigjøre cytokiner som i sin tur forårsaker inflammasjon og nevrotoksisitet. Andre studier har vist at covid-19 er assosiert med en cytokin-storm og at mange cytokiner krysser blod-hjerne barrieren, slik at CNS-funksjonen kan påvirkes også på den måten2. (nhi.no 4.2.2021).)

(Anm: Rhea EM, Logsdon AF, Hansen KM, et al. The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood–brain barrier in mice. (…) Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nature Neuroscience, published 16 December 2020.)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc.

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

- Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Studien identifiserer en ny måte å forhindre at en dødelig soppinfeksjon sprer seg til hjernen.

(Anm: Studien identifiserer en ny måte å forhindre at en dødelig soppinfeksjon sprer seg til hjernen. (- Det er mange sykdommer, ikke bare kryptokokker, hvor patogener - bakterier, virus, sopp eller parasitter kan forårsake sykdom - som overlever ved bevisst å kapre immunforsvaret på denne måten. (medicalnewstoday.com 21.8.2017).)

- Slik har virusene formet oss. (- Mens pandemier påvirker den naturlige seleksjonen, har noen urgamle virus blitt en del av DNA-et vårt. Hele åtte prosent av arvestoffet vårt stammer fra disse, sier forskere.) (- Driver hester til vanvidd.) (- Dette blir enda tydeligere når vi ser på de såkalte bornavirusene (BoDV-1) som for rundt 50 millioner år siden begynte å infisere lemurer, aper og urmennesker, ifølge professor Klein: - Mens det allerede er kjent at en infeksjon av disse virusene kan drive hester til vanvidd, er det også en mistanke om at de faktisk kan bidra til manisk depresjon i mennesker, forklarer han. I hester og noen andre pattedyr kan viruset føre til en bisarr tilstand hvor de slår hodet sitt inn i ting og generelt oppfører seg ganske merkelig.)

(Anm: Slik har virusene formet oss. Mens pandemier påvirker den naturlige seleksjonen, har noen urgamle virus blitt en del av DNA-et vårt. Hele åtte prosent av arvestoffet vårt stammer fra disse, sier forskere. ELDGAMLE VIRUSGENER: Coronaviruset er et relativt nytt i oss mennesker, men forfedrene våre har likevel slitt med virus siden tidenes morgen. Noen av disse eldgamle virusgenene bruker vi fremdeles i dag. (…) - Driver hester til vanvidd Dette blir enda tydeligere når vi ser på de såkalte bornavirusene (BoDV-1) som for rundt 50 millioner år siden begynte å infisere lemurer, aper og urmennesker, ifølge professor Klein: - Mens det allerede er kjent at en infeksjon av disse virusene kan drive hester til vanvidd, er det også en mistanke om at de faktisk kan bidra til manisk depresjon i mennesker, forklarer han. I hester og noen andre pattedyr kan viruset føre til en bisarr tilstand hvor de slår hodet sitt inn i ting og generelt oppfører seg ganske merkelig. Mens viruset tok livet av mange hester i løpet av 1800-tallet i Tyskland, begynte forskerne etter hvert å mistenke at det også kunne infisere mennesker. Forskningen ble riktignok lagt død, ifølge Scientific American, men i 2015 kom det fram at viruset faktisk hadde smittet fra ekorn til mennesker likevel. Så nylig som i 2019 ble BoDV-1 oppdaget i fem personer i Tyskland som hadde dødd av encefalitt - eller en virusinfeksjon i hjernen. Og for bare noen måneder siden ble det dessuten oppdaget ytterligere åtte av de samme tilfellene, ifølge en rapport i tidsskriftet Lancet Infectious Diseases. - Patogenet har gått under radaren i mange tiår, men nå mener forskere at leger burde vurdere det som en mulig dødsårsak ved liknende tilfeller, understreker rapporten. Det som er enda mer oppsiktsvekkende med bornaviruset er at det faktisk ikke er et retrovirus, ifølge tidsskriftet Nature - men likevel har det altså klart bli endogenisert eller utviklet seg internt inni mennesket. (dagbladet.no 3.9.2020).)

(Anm: Zoonotic spillover infections with Borna disease virus 1 leading to fatal human encephalitis, 1999-2019: an epidemiological investigation. Lancet Infect Dis. 2020 Apr;20(4):467-477.)

- Menneskelig mikrobiota: Mikroorganismene som gjør oss til deres hjem.

(Anm: Human microbiota: The microorganisms that make us their home. What makes a human body? According to researchers, human cells tell but half the story. The other half involves the myriad of microorganisms that make up the microbiota — “alien” environments all over our bodies that, as long as there is a healthy balance, help us thrive. (medicalnewstoday.com 27.6.2020).)

(Anm: How Your Immune System Functions. Outside your body, foreign invaders are waiting for opportunities to spread. Bacteria, viruses, parasites, and fungi can all thrive inside your body—often at your expense. Your immune system keeps them away from your healthy cells, protecting you from infections. It tries to keep those invaders out. When it can't, your immune system attacks the harmful pathogens that spread sickness. To do this, your body uses a wide variety of cells and a network of organs all communicating to keep threats away. (medicinenet.com 11.8.2020).)

- Endringer i tarmfloraen hos forsøksmus påvirket produksjonen av et enzym som er koblet til dannelsen av plakk i hjernen. (- Forskere fant hint om hvordan bakterier i tarmen påvirker Alzheimers.) (- Nyere forskning antyder at problemer i tarmen øker risikoen for Alzheimers sykdom. En ny studie på mus hinter om hvorfor.)

(Anm: Endringer i tarmfloraen hos forsøksmus påvirket produksjonen av et enzym som er koblet til dannelsen av plakk i hjernen. Forskere fant hint om hvordan bakterier i tarmen påvirker Alzheimers. Nyere forskning antyder at problemer i tarmen øker risikoen for Alzheimers sykdom. En ny studie på mus hinter om hvorfor. I de siste åra har det kommet flere studier som peker mot det samme: Forstyrrelser i tarmfloraen ser ut til å være koblet til mange sykdommer, som IBS, diabetes type 2, fedme og Parkinsons sykdom. Og ikke minst Alzheimers. Studier har for eksempel vist at mennesker med Alzheimer har en færre bakterietyper og en annen sammensetning av tarmbakterier enn friske folk. Og forskning på både mus og mennesker har antydet at forstyrrelsene ikke bare opptrer sammen med sykdommen. De kan faktisk se ut til å være en del av årsaken. (forskning.no 15.8.2020).)

(Anm: Gut dysbiosis contributes to amyloid pathology, associated with C/EBPβ/AEP signaling activation in Alzheimer’s disease mouse model. Science Advances  2020;6(31):eaba0466.)

- Åreforkalkning er drevet av betennelse. (- Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen?) (- Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen.)

(Anm: Åreforkalkning er drevet av betennelse. Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen? Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen. (…) Vi har B-celler, T-celler, makrofager og nøytrofile celler, og i tillegg finnes det mange underkategorier. En nylig studie med nyutviklet teknologi klarte å identifisere hele 25 ulike typer T-celler i plakk fra pasienter! (…) Betennelse kan utløse infarkt Dersom det stadig tilføres nytt fett til åreveggen, vil immuncellene bli så stappmette at de dør. Dette resulterer i en gravplass av døde immunceller, fett og betennelse i åreveggen. Nå har det aterosklerotiske plakket kommet over i en fase hvor det er ustabilt og kan sprekke.) (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Eksperter: Derfor er det tungt å komme i gang med trening. Fersk forskning gir overraskende svar på hvorfor det er tungt å starte med trening etter treningspause. Her får du tipsene som faktisk hjelper deg i gang igjen. (- Hun forteller at de ikke har funnet frem til noen minimumsmengde med trening som er nødvendig for å holde Piezo1-proteinene i kroppen aktivert.)

(Anm: Eksperter: Derfor er det tungt å komme i gang med trening. Fersk forskning gir overraskende svar på hvorfor det er tungt å starte med trening etter treningspause. Her får du tipsene som faktisk hjelper deg i gang igjen. (…) – Å ta pauser fra fysisk aktivitet, selv et par uker, kan resultere i betydelig reduksjon av muskelstyrke eller blodgjennomstrømning i muskelen, og det kan ta tid å få det tilbake, noe som gjør treningen enda vanskeligere, kommenterer Fiona Bartoli, forsker og hovedforfatter av studien. Hun forteller at de ikke har funnet frem til noen minimumsmengde med trening som er nødvendig for å holde Piezo1-proteinene i kroppen aktivert. Likevel har Bartoli et råd: – Det anbefales å trene minst 2,5 timer i uken for å beholde de kjente helsefordelen med å trene. Så det er rimelig å tro at dette også vil være tilstrekkelig for å opprettholde en optimal Piezo1-funksjon, sier hun. (vg.no 29.3.2022).)

- MS: Hvordan spesifikke T-celler kan føre til nye behandlinger. (- Nye bevis tyder på at undertrykkelse av virkningen av Piezo1, en ionkanal, fører til større påvirkning av regulatoriske T-celler og bedring av MS.)

(Anm: MS: How specific T cells may lead to new treatments. Multiple sclerosis (MS) is a disease where the immune system attacks the central nervous system (CNS). It can be highly debilitating and lead to difficulty in normal bodily functions. Regulatory T cells help stop the body from attacking itself and do not function properly in a person with MS. New evidence suggests that inhibiting the action of Piezo1, an ion channel, leads to greater action by regulatory T cells and improvement in remission of MS. MS affects around 2.8 million people worldwide. Researchers do not yet fully understand all elements of this condition. Researchers continue to study how the body’s immune system acts in this disease so that they can develop new treatment options. A new study, which appears in Science Advances, investigates a possible direction for the future treatment of MS. (medicalnewstoday.com 1.8.2021).)

(Anm: Piezo1 channels restrain regulatory T cells but are dispensable for effector CD4+ T cell responses. Abstract T lymphocytes encounter complex mechanical cues during an immune response. The mechanosensitive ion channel, Piezo1, drives inflammatory responses to bacterial infections, wound healing, and cancer; however, its role in helper T cell function remains unclear. In an animal model for multiple sclerosis, experimental autoimmune encephalomyelitis (EAE), we found that mice with genetic deletion of Piezo1 in T cells showed diminished disease severity. Unexpectedly, Piezo1 was not essential for lymph node homing, interstitial motility, Ca2+ signaling, T cell proliferation, or differentiation into proinflammatory T helper 1 (TH1) and TH17 subsets. However, Piezo1 deletion in T cells resulted in enhanced transforming growth factor–β (TGFβ) signaling and an expanded pool of regulatory T (Treg) cells. Moreover, mice with deletion of Piezo1 specifically in Treg cells showed significant attenuation of EAE. Our results indicate that Piezo1 selectively restrains Treg cells, without influencing activation events or effector T cell functions. Sci Adv. 2021 Jul 7;7(28):eabg5859.)

(Anm: The Role of Hemoglobin Subunit Delta in the Immunopathy of Multiple Sclerosis: Mitochondria Matters. Background: Although the exact pathophysiology of MS has not been identified, mitochondrial stress can be one of the culprits in MS development. Herein, we have applied microarray analysis, single-cell sequencing analysis, and ex vivo study to elucidate the role of mitochondrial stress in PBMCs of MS patients. (…) Conclusion The current study has indicated that HBD expression in PBMCs from MS patients is substantially up-regulated and can be considerably down-regulated by the immunomodulatory therapies, i.e., fingolimod, DMF, and IFNβ-1α. The increased expression of HBD in the PBMCs of MS patients can be stemmed from the protective role of hemoglobin against oxidative injury and the inflammatory nature of MS, which can lead to increase differentiation and mitosis of hematopoietic stem cells. This study provides a novel insight into the role of mitochondrial oxidative stress in MS pathogenicity. It offers an opportunity for further investigations regarding the role of HBD in MS pathogenicity. Front. Immunol., 24 August 2021.)

- Fedmetrigger identifisert i menneskets tarm. (- I en ny videreføring av gastrointestinal forskning har forskere fra Flinders University, SAHMRI og University of Adelaide funnet flere bevis på at forhøyede konsentrasjoner av serotonin, den kritiske nevrotransmitteren som kjemisk overfører meldinger til nerveceller i kroppen, som også er linket til fedme. Forskere har nylig forstått at "tarmserotonin" faktisk er dårlig for stoffskiftet vårt, da det øker blodsukker og fettmasse, og dermed truer oss med å utvikle diabetes og fedme.)

(Anm: - Fedmetrigger identifisert i menneskets tarm. (Obesity trigger identified within the human gut.) Nøkkelkjemikaliet for lykke og tristhet, serotonin, påvirker kroppens vektøkning og kalorikontroll, og forskere sier at flere mer forskning kan være med på å redusere fedme. (- I en ny videreføring av gastrointestinal forskning har forskere fra Flinders University, SAHMRI og University of Adelaide funnet flere bevis på at forhøyede konsentrasjoner av serotonin, den kritiske nevrotransmitteren som kjemisk overfører meldinger til nerveceller i kroppen, også er knyttet til fedme. Forskere har nylig forstått at "tarmserotonin" faktisk er dårlig for stoffskiftet vårt, da det øker blodsukker og fettmasse, og dermed truer oss med å utvikle diabetes og fedme. (medicalxpress.com 22.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Nåværende forståelse av tarmmikrobiota ved psykiske lidelser: En oppdatering av humane studier. (- Det bemerkes at mer enn 90 % av neurotransmitteren serotonin i den menneskelige kropp er produsert i tarmen, hvilket kan påvirke reguleringen av følelser når det overføres til CNS (The central nervous system (CNS); sentralnervesystemet) (Smith, 2015).)

(Anm: Nåværende forståelse av tarmmikrobiota ved psykiske lidelser: En oppdatering av humane studier. (- Current Understanding of Gut Microbiota in Mood Disorders: An Update of Human Studies.) (- Tarmmikrobiota kan utskille en serie nevrotransmittere, for eksempel γ-aminobutyric acid (GABA) (Barrett et al., 2012), acetylcholine (Stephenson and Rowatt, 1947), serotonin (Mittal et al., 2017), dopamin ( Asano et al., 2012Mittal et al., 2017), og histamin (Devalia et al., 1989). For eksempel produseres Lactobacillus spp. GABA og acetylcholine; Bifidobacterium spp. produserer GABA; Escherichia spp. produserer noradrenalin og serotoninin; Bacillus spp. produserer noradrenalin og dopamin; Saccharomyces spp. produserer noradrenalin; Candida spp., Streptococcus spp., og Enterococcus spp. produserer serotonin (Cryan and Dinan, 2012). Det bemerkes at mer enn 90 % av neurotransmitteren serotonin i den menneskelige kropp er produsert i tarmen, hvilket kan påvirke reguleringen av følelser når det overføres til CNS (The central nervous system (CNS); sentralnervesystemet) (Smith, 2015). Front Genet. 2019; 10: 98.)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

- Kroppsvekta kan påvirke hjernehelsa. Når vekta går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie. (- Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease.)

(Anm: Kroppsvekta kan påvirke hjernehelsa. Når vekta går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie. – Dette bekrefter det vi tidligere har trodd, og det er alvorlig, sier professor Bård Kulseng. Han er leder for fedmeforskninga ved NTNU og St. Olavs hospital. I en ny stor studie har forskerne sett på om folks vekt har noe å si for hjerneaktiviteten, og blodgjennomstrømminga i hjernen. I tillegg har de undersøkt om vekta også kan påvirke utviklinga av psykiske sykdommer og Alzheimers sykdom. Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease. (nrk.no 13.8.2020).)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: Mitochondrial dysfunction in inflammatory bowel disease. Abstract Inflammatory Bowel Disease (IBD) represents a group of idiopathic disorders characterized by chronic or recurring inflammation of the gastrointestinal tract. While the exact etiology of disease is unknown, IBD is recognized to be a complex, multifactorial disease that results from an intricate interplay of genetic predisposition, an altered immune response, changes in the intestinal microbiota, and environmental factors. Together, these contribute to a destruction of the intestinal epithelial barrier, increased gut permeability, and an influx of immune cells. Given that most cellular functions as well as maintenance of the epithelial barrier is energy-dependent, it is logical to assume that mitochondrial dysfunction may play a key role in both the onset and recurrence of disease. Front Cell Dev Biol. 2015; 3: 62.)

- Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) (- To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD). (…) Avgjørende er at behandling med en mitokondriell målrettet antioksidant for å undertrykke mitokondrielle reaktive oksygenarter lindret mitokondriell dysfunksjon, Paneth-celle abnormaliteter og ileitt hos disse musene. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2020 May;17(5):260.)

(Anm: Kosthold ved inflammatorisk tarmsykdom. Vår kunnskap om sammenhengen mellom inflammatorisk tarmsykdom og kost er høyst begrenset. Det er lite som er vitenskapelig bevist. Anbefalingene nedenfor er derfor ikke absolutte, og det er stort rom for skjønn. Hva er inflammatorisk tarmsykdom? Inflammatorisk tarmsykdom er en kronisk betennelse i tarmen. Det skilles mellom to sykdommer: Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Crohns sykdom angriper i første rekke nedre del av tynntarmen, men tilstanden kan også finnes i tykktarmen og andre deler av fordøyelseskanalen. Ulcerøs kolitt forekommer bare i tykktarmen, ofte bare i endetarmen eller nedre del av tykktarmen. Crohns sykdom er karakterisert ved perioder med magesmerter og diaré. Ulcerøs kolitt er karakterisert ved blodig og slimete diaré. Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. I store trekk er behandlingen av de to sykdommene den samme, men det er også viktige forskjeller. (nhi.no 11.11.2019).)

- Svensk forskning ger nya ledtrådar om ulcerös kolit. Upptäckter om så kallade bägarceller kan leda till nya läkemedel mot tarmsjukdomen, enligt en studie. Brister hos en viss typ av bägarcell som finns i tarmen kan vara en bidragande orsak till tarmsjukdomen ulcerös kolit. (- Det visar en ny studie från Göteborgs universitet som har publicerats i tidskriften Science.)

(Anm: Svensk forskning ger nya ledtrådar om ulcerös kolit. Upptäckter om så kallade bägarceller kan leda till nya läkemedel mot tarmsjukdomen, enligt en studie. Brister hos en viss typ av bägarcell som finns i tarmen kan vara en bidragande orsak till tarmsjukdomen ulcerös kolit. Det visar en ny studie från Göteborgs universitet som har publicerats i tidskriften Science. Bägarceller bildar slemlager Insidan av tarmen är täckt av ett tunt slemlager som skyddar slemhinnan från bakterier och andra mikroorganismer. Detta lager bildas av en särskild celltyp som kallas bägarceller, och förnyas varje timme. Det forskarna har gjort i den nu aktuella studien är att skilja ut bägarcellerna från andra celler, och sedan undersöka vilka proteiner varje bägarcell uttrycker. De kom fram till att det finns många olika varianter av dessa bägarceller, och att funktionen för dessa varierar mer än vad man tidigare har förstått. – Vi tror att detta är viktig kunskap för att framöver kunna påverka tarmens skyddsfunktion. Systemet som upprätthåller det skyddande slemlagret i tarmen verkar kunna ändra sina funktioner och det skulle man kunna utnyttja genom att omprogrammera det med olika signaler, exempelvis genom nya läkemedel, säger Malin Johansson, docent vid Sahlgrenska akademin och den som har lett forskningen, i ett pressmeddelande. (lakemedelsvarlden.se 20.4.2021).)

(Anm: An intercrypt subpopulation of goblet cells is essential for colonic mucus barrier function. Science. 2021 Apr 16;372(6539):eabb1590.)

- Slideshow: En visuell guide til IBD. Hva er inflammatorisk tarmsykdom?

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to IBD. What Is Inflammatory Bowel Disease? Inflammatory bowel disease (IBD) refers to chronic conditions that cause inflammation in some part of the intestines. The intestinal walls become swollen, inflamed, and develop ulcers, which can cause discomfort and serious digestive problems. The exact symptoms depend on which part of the digestive tract is involved. (webmd.com 4.2.2021).)

- Veiledning til ulcerøs kolitt (UC). Hva er ulcerøs kolitt? (- Ulcerøs kolitt eller Crohn's?)

(Anm: Guide to Ulcerative Colitis. What Is Ulcerative Colitis? It's a type of bowel disease that causes long-term inflammation of the cells that line your rectum and colon (also called the large intestine). This may lead to sores called ulcers that can bleed and keep your body from digesting food like it should. You can take medicine to calm the inflammation and learn ways to ease its effects on your daily life. (webmd.com 27.7.2020).)

(Anm: Crohns sykdom er en kronisk betennelse i mage-tarmkanalen. Typiske symptomer er magesmerter og løs mage. (nhi.no 4.12.2020).)

- Ny studie styrker samband mellan antibiotika och IBD. Antibiotikabehandling ökar risken att drabbas av inflammatorisk tarmsjukdom enligt en studie i Sverige. (- Bekräftar hypotes om antibiotika och IBD. (- Svenska och amerikanska forskare publicerar nu en stor epidemiologisk studie som ger ett tydligt stöd för att antibiotikakonsumtion är en riskfaktor för IBD.) (- Studien är gjord av forskare vid Karolinska institutet och Harvard medical school och publicerad i The Lancet gastroenterology & hepatology.)

(Anm: Ny studie styrker samband mellan antibiotika och IBD. Antibiotikabehandling ökar risken att drabbas av inflammatorisk tarmsjukdom enligt en studie i Sverige. Forskare och läkare har på senare år allt mer börjat diskutera möjliga samband mellan antibiotika och IBD, inflammatorisk tarmsjukdom. Inom samlingstermen IBD ryms ulcerös kolit, Chrohns sjukdom och flera andra, mindre vanliga diagnoser. Gemensamt för dem är att de blir allt vanligare i Europa, USA och i andra områden med snabb ekonomisk utveckling. I Sverige är närmare en procent av befolkningen drabbad. En hypotes är att utbredd antibiotikaanvändning kan bidra till IBD-ökningen. (…) Bekräftar hypotes om antibiotika och IBD (…) – Trots att vi vet att tarmfloran är viktig vid IBD och att antibiotika påverkar tarmfloran har det fram tills nu saknats större populationsstudier som undersöker sambandet mellan antibiotikakonsumtion och risk för IBD senare i livet. (lakemedelsvarlden.se 18.8.2020).)

(Anm: Antibiotic use and the development of inflammatory bowel disease: a national case-control study in Sweden. The Lancet Gastroenterology & Hepatology 2020 (Published:August 17, 2020).)

- IBD pasienter med lengre sykdomsperiode har høyere risiko for å utvikle NAFLD.

(Anm: IBD patients with longer duration of disease have higher risk of developing NAFLD. Research led by a Houston Methodist gastroenterologist shows that patients who have inflammatory bowel disease (IBD) for more than two decades have a higher risk of developing nonalcoholic fatty liver disease (NAFLD). A steady rise in obesity in a patient population that has traditionally been underweight led Bincy Abraham, M.D., at Houston Methodist Hospital, to focus her research on two diseases seen as rising epidemics in the United States. Abraham's team published findings today in Inflammatory Bowel Diseases® (IBD Journal), showing IBD patients who were also diagnosed with nonalcoholic fatty liver disease were older and lived with IBD longer. They also found patients with the combined IBD/NAFLD diagnosis had fewer metabolic risk factors than patients with NAFLD alone. Abraham's next step is to determine if there are factors associated with IBD that lead to the development of nonalcoholic fatty liver disease. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: A Yale-led study has shown a surprising link between constipation and herpes infection. The finding, published in Cell Host & Microbe, advances the science on herpes, and could help patients with chronic gastrointestinal diseases with no clear cause. (medicalnewstoday.com 9.6.2016).)

- Forskning: Én av tre har fettlever. Én av tre nordmenn har fettlever som ikke skyldes alkohol, de fleste uten symptomer. Dette øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, skrumplever og kreft.

(Anm: Forskning: Én av tre har fettlever. Én av tre nordmenn har fettlever som ikke skyldes alkohol, de fleste uten symptomer. Dette øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, skrumplever og kreft. Norsk forskning gir håp om ny behandling. Ikke-alkoholisk fettlever (IAFL) er den vanligste leversykdommen i Vesten. Tilstanden innebærer en økt mengde fettvev i leveren hos personer som drikker så lite alkohol at dette ikke er årsaken, ifølge Norsk Helseinformatikk. Studier viser at sykdommen henger tett sammen med overvekt, diabetes type 2 og dyslipidemi, som refererer til usunne nivåer av fett i blodet. – Noen får lettere fettlever enn andre. Selv om det først og fremst knyttes til overvekt, kan også normalvektige personer få det, sier førsteamanuensis Frode Norheim ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. (vg.no 31.3.2021).)

- Ekstrahepatiske manifestasjoner av ikke-alkoholisk fettleversykdom. ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) er en multisystemsykdom med vidtrekkende effekter som går ut over mer enn leveren. (- Metabolsk syndrom og diabetes mellitus tradisjonelt, NAFLD ble ansett som den hepatiske manifestasjonen av metabolsk syndrom, men forholdet mellom NAFLD og metabolsk syndrom og dets komponenter, spesielt diabetes mellitus, er kompleks.)

(Anm: Extrahepatic Manifestations Of Nonalcoholic Fatty Liver Disease. Nonalcoholic fatty liver disease (NAFLD) is a multisystem disease with far-reaching effects that go beyond the liver. Evidence for extrahepatic manifestations of NAFLD, such as metabolic syndrome, cardiovascular disease (CVD), chronic kidney disease (CKD), endocrinopathies, and extrahepatic malignancies, has been growing. This article reviews evidence on the major extrahepatic. Metabolic Syndrome And Diabetes Mellitus Traditionally, NAFLD was considered the hepatic manifestation of metabolic syndrome, but the relationship between NAFLD and metabolic syndrome and its components, especially diabetes mellitus, is complex. The relationship between NAFLD and diabetes is bidirectional, with insulin resistance acting as a key pathophysiologic phenomenon underlying both. Several researchers have explored the impact of NAFLD on risk for incident diabetes. Two large meta-analyses found a 2-fold risk for incident diabetes among patients with NAFLD.1,2 One of these meta-analyses showed that the risk for incident diabetes was greater with increasing severity of NAFLD.2 Another study showed a reduction in rates of incident diabetes with improvement in NAFLD.3 (gastroendonews.com 8.11.2020).)

- Risiko for fettlever doblet ved hypothyreose.

ACG: Fatty Liver Risk Doubled with Hypothyroidism (Risiko for fettlever doblet ved hypothyreose) (American College of Gastroenterology)
medpagetoday.com 28.10.2009
SAN DIEGO -- Patients with nonalcoholic fatty liver disease (NAFLD) have a twofold increased risk of hypothyroidism, including a five-fold greater risk among women, data from a retrospective case-control study showed.

About one of every five patients with NAFLD had hypothyroidism. Although being female increased the odds, any history of alcohol consumption, no matter how modest, reduced the association between NAFLD and hypothyroidism.

"I think patients with hypothyroidism have to be considered as a risk group that might need to be screened for fatty liver disease, especially nonalcoholic steatohepatitis," Mangesh Pagadala, MD, of the Cleveland Clinic, said in an interview at the American College of Gastroenterology meeting. "This might help decrease the burden of cirrhosis by identifying and treating patients earlier." (...)

(Anm: fettlever; forstørrelse av leveren pga. opphoping av fett i levercellene. Leveren er kroppens viktigste «avgiftningssentral» (detoksifiseringssentral).

Kilde: Store norske leksikon.)

- Pasienter med IBS har høy risiko for NAFLD (ikke-alkoholisk fettleversykdom). (- Pasienter med irritabelt tarmsyndrom har tre ganger større sannsynlighet for å ha ikke-alkoholisk fettleversykdom enn personer uten IBS, ifølge en analyse av nasjonale data.)

(Anm: Patients With IBS Have High Risk for NAFLD. Patients with irritable bowel syndrome are three times more likely to have non-alcoholic fatty liver disease than people without IBS, according to an analysis of national data. The study is not the first to propose an association between the two conditions, but it used a database with over 84 million patients, of whom more than 600,000 had IBS. The study was not designed to explain the reason for this association, but it does indicate that some link, such as change in gut microbiota, might be involved, according to Muhammad Talal Sarmini, MD, who presented the results at the 2019 annual meeting of the American College of Gastroenterology (abstract P0347). This association was drawn from the National Inpatient Sample database. Data were analyzed for the years 2003 to 2014. The 637,942 patients (0.75%) with IBS according to diagnostic coding were compared with the nearly 84 million without the condition. (gastroendonews.com 21.5.2020).)

- Enkel oppskrift løste Tones tarmproblemer. (- IBS er en diagnose som ofte settes når en ikke vet helt hva som er galt.) (- Tilskudd av melkesyrebakterier og probiotika kan for noen redusere mage-tarm-plager, men forskningen har ikke kommet langt nok til at vi kan gi spesifikke anbefalinger på type og mengde.)

(Anm: Enkel oppskrift løste Tones tarmproblemer. I tillegg til å bli helt kvitt plagene i mage og tarm, gikk Tone Syversen ned 17 kilo. Nå deler hun hvordan. (…) Hun hadde mye vondt i magen, og fikk etter hvert vite av legen sin at det mest sannsynlig var irritabel tarm (IBS) hun var rammet av. (…) (…) IBS er en diagnose som ofte settes når en ikke vet helt hva som er galt. En slags «sekke-diagnose» med symptomer som: (…) - Jeg fikk en liste over matvarer jeg reagerte på, deriblant egg, gluten, laks og peanøtter. Jeg var sjokkert, for jeg hadde lenge innbilt meg at det var melk jeg ikke tålte, sier Syversen. (…) - Jeg har ikke gjort noe annet enn å holde meg unna det jeg ikke tåler, følge kostrådene og å ta tilskuddene, i tillegg til å gå tur.  (…) Dersom mageplagene utløses av ting man spiser, kan det være lurt å føre en «matdagbok» over en periode, råder Lindberg. (…) Melkesyrebakterier Lindberg råder til et daglig inntak av fermentert mat og drikke, eller å ta tilskudd av probiotika og prebiotika. - Dersom man har SIBO (bakteriell overvekst i tynntarmen), kan det imidlertid gi økte plager, hvis tilstanden ikke er behandlet, sier han. - Tilskudd av melkesyrebakterier og probiotika kan for noen redusere mage-tarm-plager, men forskningen har ikke kommet langt nok til at vi kan gi spesifikke anbefalinger på type og mengde. Probiotiske meieriprodukter som Biola, Activia, kefir og yoghurt kan testes ut før man eventuelt prøver probiotika i tablettform, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og medforfatter av boka Klinisk ernæring, Christine Henriksen. (dagbladet.no 12.9.2020).)

- Ny forskning gir håp for gluten-intolerante.

(Anm: Ny forskning gir håp for gluten-intolerante. Urhvete kan være løsningen, mener forskere ved universitetet i Ås. Personer som ikke har cøliaki men likevel mener de ikke tåler gluten, kan reagere på noe annet i hveten. Det viser ny forskning. – Det kan bety at de ikke må gå i allergihylla i butikken. I stedet kan de bruke urhvete. Det sier forsker Tora Asledottir ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Hun forsker på om urhvete fører til færre reaksjoner hos dem som mener de er glutensensitive. (nrk.no 3.4.2021).)

- Lokal immunrespons på matantigener forårsaker måltidsinduserte magesmerter.

(Anm: Local immune response to food antigens drives meal-induced abdominal pain. Abstract Up to 20% of people worldwide develop gastrointestinal symptoms following a meal1, leading to decreased quality of life, substantial morbidity and high medical costs. Although the interest of both the scientific and lay communities in this issue has increased markedly in recent years, with the worldwide introduction of gluten-free and other diets, the underlying mechanisms of food-induced abdominal complaints remain largely unknown. Here we show that a bacterial infection and bacterial toxins can trigger an immune response that leads to the production of dietary-antigen-specific IgE antibodies in mice, which are limited to the intestine. Following subsequent oral ingestion of the respective dietary antigen, an IgE- and mast-cell-dependent mechanism induced increased visceral pain. This aberrant pain signalling resulted from histamine receptor H1-mediated sensitization of visceral afferents. Moreover, injection of food antigens (gluten, wheat, soy and milk) into the rectosigmoid mucosa of patients with irritable bowel syndrome induced local oedema and mast cell activation. Our results identify and characterize a peripheral mechanism that underlies food-induced abdominal pain, thereby creating new possibilities for the treatment of irritable bowel syndrome and related abdominal pain disorders. Nature. 2021 Jan 13.)

- Forskere kan endelig ha funnet en nøkkelmekanisme bak irritabel tarmsyndrom.

(Anm: Scientists May Have Finally Found a Key Mechanism Behind Irritable Bowel Syndrome. It can begin with abdominal pressure from a bloating belly. This can escalate into cramping pain and nausea. Or, a sudden urge to flee to the toilet right now. (…) Conditions like irritable bowel syndrome (IBS) are more common in women. Their triggers can include poor sleep, stress, or simply eating the wrong, seemingly benign food. You can eat what would be, by every other measure, an extremely healthy meal and end up feeling like you've just been food poisoned. Until my diagnosis, I would never have thought something as innocuous as an apple could cause such a dramatic bodily reaction as explosive diarrhoea. While carefully maintaining a low FODMAP diet has provided me and many others with some desperately needed relief and control over our symptoms, the physiological mechanism behind our suffering has remained a mystery. This can make receiving a clear and timely diagnosis challenging. "Very often these patients are not taken seriously by physicians, and the lack of an allergic response is used as an argument that this is all in the mind, and that they don't have a problem with their gut physiology," said Katholieke Universiteit Leuven gastroenterologist Guy Boeckxstaens, whose team of more than 40 researchers, led by neuroimmunologist Javier Aguilera-Lizarraga, have just identified a biological mechanism behind IBS. "With these new insights, we provide further evidence that we are dealing with a real disease." Clinical studies have suggested gut infections from pathogens like Escherichia coli, and Salmonella can increase the likelihood of someone developing IBS and patients often describe their symptoms commencing after a case of food poisoning. This gave the researchers a hunch. So, they infected laboratory mice with bacteria (Citrobacter rodentium) that cause food poisoning, while also feeding them a protein found in eggs (ovalbumin). Once the mice recovered from the infection, feeding them ovalbumin alone activated intestine immune cells, whereas these cells didn't react in control mice that had been given ovalbumin but not the bacteria. The egg protein was now being recognised as an antigen (a foreign invading substance) by the non-control mice's immune system. Normally, our immune system turns a blind eye to the bits of proteins (which can be recognised as antigens by our immune system) we digest, a process called oral tolerance. But it appears that when the immune system activates in response to an infection, it also learns to see the food present at the time as a threat as well – producing antibodies to recognise and remember these antigens. When the antibodies then run into the antigen again (in this case the egg protein) they hold onto it and bind with mast cells, triggering these immune cells to release histamines and their inflammatory processes. Histamines are known to make neurons extra sensitive – explaining the abdominal pain even when the intestinal tissue is only stretched within normal limits during food digestion. Mice, genetically engineered to lack mast cells, did not display the same pain response, confirming the involvement of these cells. Aguilera-Lizarraga and colleagues then tested 12 IBS patients and 8 healthy people to see if their intestines reacted the same way as the mice's. Sure enough, injecting known food triggers like soy and cow's milk into the IBS patients' intestinal wall caused a similar localised immune response, but not in the healthy volunteers. In both mice and humans the immune response was restricted to the intestines – specifically to the mouse colon where the bacterial infection had taken place – clearly distinguishing this food intolerance from food allergies, such as gluten allergies, which cause body-wide immune system activation. "The idea that you can have a specific allergic response going on in the gut [is] a really new concept," University of Nottingham gastroenterologist, who was not involved in the study, told Science. While this study is only small, earlier clinical trials have shown treatment with antihistamines can improve IBS symptoms, supporting the idea that mast cell activation is a key culprit. And other similar gastrointestinal conditions have also implicated bacteria in their cause. "Mast cells release many more compounds and mediators than just histamine," explained Boeckxstaens. "So if you can block the activation of these cells, I believe you will have a much more efficient therapy." The researchers are now exploring if stress-induced IBS involves the same underlying mechanisms, and more work on the use of antihistamines to treat IBS is currently underway. Although learning why my guts are so disagreeable is incredibly fascinating, I for one am busting for treatments that might no longer have me scrambling for the toilet just because I've eaten foods with onion and garlic. This study was published in Nature. (sciencealert.com 16.1.2021).)

- Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. (- Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn.) (- Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON.) (- Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom.) (– Det europeiske mattrygghetsorganet har gjort en risikovurdering, og funnet ut at det er mulig vi får i oss for mye DON. Da ønsker man å senke grenseverdiene, og det arbeidet pågår nå, sier Wiborg.)

(Anm: Ny forskning: – Farlig soppgift i brød kan gi mageproblemer. TV 2 HJELPER DEG: Nordmenn får i seg for mye av en giftig muggsopp som finnes i brød og korn. Barn er ekstra utsatt for mage- og tarmlidelser. Nesten alle har det i kroppen Ved Veterinærinstituttet i Oslo forskes det på en muggsoppgift som kalles DON. Dette er en soppgift som finnes på det meste av korn ute i åkeren, og som deretter havner i brødet. – Det er en soppgift som lages av muggsopper som vokser på korn i åkeren, sier forsker ved Veterinærinstituttet, Gunnar Eriksen. Her har de analysert urinen til nordmenn i flere omganger, og funnet ut at nesten alle har denne soppgiften i kroppen. Av 257 prøver som ble analysert, ble det funnet DON i urinen til 256 av disse. – Hvordan kan dette være farlig for oss? – Det er farlig når man får i seg for mye. Små mengder over tid påvirker tarmen og tarmbakteriesammensettingen. I tillegg kan det påvirke immunsystemet, og man får muligens kronisk betennelse, sier Eriksen. (…)  Påvirker tarmen Nå pekes det på at dette kan være en medvirkende årsak til at stadig flere sliter med mage- og tarmlidelser. Forskningen er ennå på et tidlig stadium. Så mange som rundt ti prosent av befolkningen lider av IBS, på folkemunne kalt irritabel tarmsyndrom. Vil senke nivåene Mattilsynet har ansvar for å fastsette grenseverdier for DON i mat her til lands. Deretter er det kornprodusentene som har ansvar for at kornet som kommer ut til forbruker ligger under de grenseverdiene. Mattilsynet understreker at det ikke er snakk om akutt sykdom når du får i deg DON, men at du øker risikoen for negative helseeffekter på sikt. – Ved eksponering over lang tid er vi bekymret for at det kan påvirke blant annet vekst, reproduksjon og immunsystemet på en negativ måte, sier seksjonssjef Marie Louise Wiborg ved seksjon fremmedstoffer og EØS. – Det europeiske mattrygghetsorganet har gjort en risikovurdering, og funnet ut at det er mulig vi får i oss for mye DON. Da ønsker man å senke grenseverdiene, og det arbeidet pågår nå, sier Wiborg. (tv2.no 3.9.2020).)

(Anm: Why Does Your Urine Look Like That? (webmd.com 29.9.2021).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mat som inneholder sopp kan forstyrre heling av tarm ved Crohns sykdom. Ny forskning viser at mat inneholdende sopp som normalt er ufarlig kan ha en skadelig helseeffekt hos mennesker med Crohns sykdom.

(Anm: Foodborne fungus may disrupt gut healing in Crohn’s disease. New research finds that a foodborne fungus that is normally harmless can have a detrimental health effect in people with Crohn’s disease. - A usually harmless fungus found in cheese, sausage, beer, wine, and other fermented foods may prevent intestinal ulcers from healing in people with Crohn’s disease. - The researchers behind the new study say their evidence is preliminary, so it is too soon to recommend dietary changes. - Antibiotic treatments in people may disrupt friendly gut bacteria, allowing the fungi to thrive. - If scientists can develop an oral antifungal, it could improve intestinal wound healing and reduce symptoms. Crohn’s disease is a type of inflammatory bowel disease that causes chronic inflammation of the gut, mainly in the small intestine. The National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases report that more than half a million people in the United States have the condition. In people with Crohn’s disease, minor injuries to the gut lining fail to heal properly. These ulcers cause abdominal pain, bleeding, and diarrhea, among other symptoms. Researchers have now discovered that a common foodborne fungus colonizes the intestinal wounds in a mouse model of the disease and in humans. Once established, the microbe appears to enhance inflammation and slow down wound healing. (medicalnewstoday.com 18.3.2021).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

- Forskere tror de har funnet ut en viktigste synder bak inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

(Anm: Scientists Think They've Figured Out a Main Culprit of Inflammatory Bowel Disease. Between 6 and 8 million people worldwide suffer from inflammatory bowel disease, a group of chronic intestinal disorders that can cause belly pain, urgent and frequent bowel movements, bloody stools and weight loss. New research suggests that a malfunctioning member of the patient's own immune system called a killer T cell may be one of the culprits. This discovery may provide a new target for IBD medicines. The two main types of IBD are ulcerative colitis, which mainly affects the colon, and Crohn's disease, which can affect the entire digestive tract. Researchers currently believe that IBD is triggered when an overactive immune system attacks harmless bacteria in the intestines. Although there are many treatments for IBD, for as many as 75 percent of individuals with IBD there are no effective long-term treatments. This leaves many patients without good options. I am a physician-scientist conducting research in immunology and IBD and in a new studymy team and our colleagues specializing in immunologygastroenterology and genomics examined immune cells from the blood and intestines of healthy individuals and compared them with those collected from patients with ulcerative colitis to gain a better understanding of how the immune system malfunctions in IBD. (sciencealert.com 30.8.2020).)

- Heterogenitet og klonrelasjoner mellom adaptive immunceller for ulcerøs kolitt vist ved enkeltcelleanalyser. (- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) omfatter et spekter av gastrointestinale lidelser drevet av dysregulert immunrespons mot tarmmikrobiota.)

(Anm: Heterogeneity and clonal relationships of adaptive immune cells in ulcerative colitis revealed by single-cell analyses. Abstract Inflammatory bowel disease (IBD) encompasses a spectrum of gastrointestinal disorders driven by dysregulated immune responses against gut microbiota. We integrated single-cell RNA and antigen receptor sequencing to elucidate key components, cellular states, and clonal relationships of the peripheral and gastrointestinal mucosal immune systems in health and ulcerative colitis (UC). UC was associated with an increase in IgG1+ plasma cells in colonic tissue, increased colonic regulatory T cells characterized by elevated expression of the transcription factor ZEB2, and an enrichment of a γδ T cell subset in the peripheral blood. Moreover, we observed heterogeneity in CD8+ tissue-resident memory T (TRM) cells in colonic tissue, with four transcriptionally distinct states of differentiation observed across health and disease. In the setting of UC, there was a marked shift of clonally related CD8+ TRM cells toward an inflammatory state, mediated, in part, by increased expression of the T-box transcription factor Eomesodermin. Together, these results provide a detailed atlas of transcriptional changes occurring in adaptive immune cells in the context of UC and suggest a role for CD8+ TRM cells in IBD.Sci Immunol. 2020 Aug 21;5(50):eabb4432.)

- Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. (- Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen.) (- Fra fedme til tarmbetennelse.) Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus.) (– Forbrukerne skal ikke bære risikoen i påvente av flere humane studier på disse tilsetningsstoffene, uttaler Mads Johansson, generalsekretær i LMF, på foreningens nettsider.)

(Anm: Pasientforening med opprop mot tilsetnings­stoffer. Flere studier antyder at noen tilsetningsstoffer kan gi tarmbetennelser og forverre sykdom i tarmen. Nå krever Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer at Mattilsynet skal oppfordre til forsiktighet inntil vi har dokumentasjon for at stoffene er trygge.Mange kremoster inneholder karragenan, et tilsetningsstoff som brukes til å gi osten god konsistens. Det dreier seg om tilsetningsstoffene er karragenan (E407), karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433). Dette er stoffer som brukes som konsistensmidler i en rekke matvarer. (…) Fra fedme til tarmbetennelse Studier har vist at karboksymetylcellulose og polysorbat-80 kan gi tarmbetennelser, fedme, metabolsk syndrom og kreft hos mus. Og dyrestudier og en liten studie på mennesker peker mot at karragenan kan gi betennelse og tilbakefall i inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som Crohns eller ulcerøs kolitt. Forskning.no skrev om dette i 2019. Les mer: Dyrestudier skaper bekymring over tilsetningsstoffer (forskning.no 30.8.2020).)

- Emulgeringsmidler i matvarer virker inn på tarmmikrobiota hos mus som driver for kolitt (tykktarmbetennelse) og metabolsk syndrom.

(Anm: Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome. Abstract The intestinal tract is inhabited by a large and diverse community of microbes collectively referred to as the gut microbiota. (…) These results support the emerging concept that perturbed host-microbiota interactions resulting in low-grade inflammation can promote adiposity and its associated metabolic effects. Moreover, they suggest that the broad use of emulsifying agents might be contributing to an increased societal incidence of obesity/metabolic syndrome and other chronic inflammatory diseases. Nature. 2015 Mar 5;519(7541):92-6.)

(Anm: emulgator  BETYDNING OG BRUK 1  KJEMI middel som holder en emulsjon stabil (naob).)

- Nyoppdagede mekanismer for tarmfibrose kan føre til forebyggingsstrategier. (- Omtrent 60 % av Crohns-pasienter opplever denne komplikasjonen, som ofte krever kirurgi for å lindre strikturer (forsnevringer). (- Nye bevis har utfordret konseptet med fibrose som uunngåelig og irreversibel, og åpner for muligheter for forebygging gjennom farmakologiske eller diettintervensjoner.)

(Anm: Intestinal fibrosis is a grim inevitability for many people with inflammatory bowel disease, especially Crohn’s disease. Approximately 60% of Crohn’s patients experience this complication, often requiring surgery to relieve strictures. The traditional view of intestinal fibrosis is that it arises from the response of the gut tissues to persistent inflammation. But in recent years, researchers have begun to suspect that mechanisms besides inflammation are at play. New evidence has challenged the concept of fibrosis being inevitable and irreversible, opening up possibilities for prevention through pharmacologic or dietary interventions. “Management of intestinal fibrosis is the largest unmet clinical need in the IBD space,” Florian Rieder, MD, an assistant professor at Cleveland Clinic, in Cleveland, said. “The therapy options are limited and are purely mechanical. There’s no specific antifibrotic therapy.” Given the common understanding that intestinal fibrosis is closely related to chronic immune activation in the gut, Dr. Rieder said he was always puzzled by the observation that anti-inflammatory therapies did not appear to prevent the condition. (gastroendonews.com 27.9.2020).)

- Pasienter med IBS har høy risiko for NAFLD (ikke-alkoholisk fettleversykdom). (- Pasienter med irritabelt tarmsyndrom har tre ganger større sannsynlighet for å ha ikke-alkoholisk fettleversykdom enn personer uten IBS, ifølge en analyse av nasjonale data.)

(Anm: Patients With IBS Have High Risk for NAFLD. Patients with irritable bowel syndrome are three times more likely to have non-alcoholic fatty liver disease than people without IBS, according to an analysis of national data. The study is not the first to propose an association between the two conditions, but it used a database with over 84 million patients, of whom more than 600,000 had IBS. The study was not designed to explain the reason for this association, but it does indicate that some link, such as change in gut microbiota, might be involved, according to Muhammad Talal Sarmini, MD, who presented the results at the 2019 annual meeting of the American College of Gastroenterology (abstract P0347). This association was drawn from the National Inpatient Sample database. Data were analyzed for the years 2003 to 2014. The 637,942 patients (0.75%) with IBS according to diagnostic coding were compared with the nearly 84 million without the condition. (gastroendonews.com 21.5.2020).)

- Fekal (avførings-) transplantasjon gir håp om redusert trang til alkohol. Fekal mikrobiota-transplantasjon resulterer i en kortsiktig reduksjon i trang til alkohol hos pasienter med alkoholindusert skrumplever, som ikke klarer å slutte å drikke, viser resultater fra en ny studie.

(Anm: Fecal transplant shows promise in reducing alcohol craving. Fecal microbiota transplantation results in a short-term reduction in alcohol craving in patients with alcohol-induced cirrhosis who can’t stop drinking, results from a new study show. And that reduction could lead to a better psychosocial quality of life for patients with cirrhosis and alcohol use disorder, said investigator Jasmohan Bajaj, MD, from Virginia Commonwealth University, Richmond. “This is the most common addiction disorder worldwide, but we have nothing to treat these patients with,” he said. Cirrhosis is associated with an altered gut-brain axis. It leads to organ damage in several parts of the body, including the brain, gut, pancreas, and liver. This makes changing the gut microbes “an attractive target,” Dr. Bajaj said at the Digital International Liver Congress 2020. For their phase 1, double-blind study, he and his colleagues assessed 20 men from a Virginia veteran’s hospital with untreatable alcohol use disorder who were not eligible for liver transplantation. All had failed behavioral or pharmacologic therapy and were unwilling to try again. “That’s what made them good candidates to try something new,” Dr. Bajaj said during a press briefing. (mdedge.com - Publish date: September 2, 2020).) 

(Anm: Baby's first stool can alert doctors to future cognitive issues, new CWRU study finds (medicalnewstoday.com 14.7.2015).)

- Fekal mikrobiota transplantasjon trygg, reduserer ammoniakk i plasma hos pasienter med avansert cirrhose (Skrumplever): Presentert ved ILC. CHICAGO - 1. september 2020.

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Safe, Reduces Plasma Ammonia in Patients With Advanced Cirrhosis: Presented at ILC. CHICAGO -- September 1, 2020 -- Fecal microbiota transplantation (FMT) significantly reduced plasma ammonia in patients with advanced stable cirrhosis, according to a study presented at the Digital International Liver Conference (ILC) 2020. “Patients with cirrhosis are predisposed to small intestinal bacterial overgrowth and disrupted gut permeability, allowing translocation of bacteria directly into the circulation, driving systemic inflammation and disease progression,” explained explained Charlotte Woodhouse, MD, King’s College Hospital, Institute of Liver Studies, London, United Kingdom. “Interest in FMT to treat conditions linked to gut dysbiosis has grown exponentially. This is the first FMT trial undertaken in patients with advanced cirrhosis in Europe.” For the study, single donor FMT was prepared from 6 donors in a MHRA-licensed facility and administered via a nasojejunal tube inserted at gastroscopy, after bowel preparation. Donors were rigorously screened for pathogens and samples stored for analysis in case of transmissible infection. (firstwordpharma.com 2.9.2020).)

- Keto diett kan redusere risiko for Alzheimers ved å endre tarmsopp. (- Forskere har funnet sammenhenger mellom sopp som lever i tarmen og mild kognitiv svikt, noe som kan føre til Alzheimers sykdom.)

(Anm: Keto diet may reduce Alzheimer's risk by altering gut fungi. Scientists have found associations between fungi living in the gut and mild cognitive impairment, which can lead to Alzheimer’s disease. They suggest that a ketogenic diet could help prevent the disease by creating a more healthful balance of microorganisms in the gut. Alzheimer’s Association report that 15–20% of people over 65 experience mild cognitive impairment (MCI), which involves a decline in memory and the ability to think clearly. Doctors do not consider MCI to be a form of dementia because people who have it are able to function relatively well and live independently. However, MCI is associated with an increased risk of Alzheimer’s disease or another form of dementia later in life. (…) Fungi and brain health “Although we do not fully understand how these fungi contribute to Alzheimer’s disease, this is the first study of its kind to reveal their role in our mental health, which we hope will ignite thinking in the scientific community to develop better understanding of them in relation to Alzheimer’s disease,” says principal investigator Hariom Yadav, Ph.D., an assistant professor of molecular medicine at Wake Forest. “It also indicates that dietary habits such as eating a ketogenic diet can reduce harmful fungi in the gut, which might help in reducing Alzheimer’s disease processes in the brain,” he explains. The researchers randomly assigned 17 older adults to eat either a Mediterranean-style ketogenic diet (MMKD) for 6 weeks or the American Heart Association diet, which is relatively low in fat and high in carbohydrates. Eleven of the participants had MCI and six had no cognitive issues. Their average age was 65 years. The team provided each participant assigned to the MMKD with 2 liters of extra virgin olive oil and encouraged them to eat fish, lean meats, and nutrient-rich foods. After a 6-week “washout” period during which the participants maintained their regular diets, they switched to their study-assigned diets for 6 weeks. The scientists monitored changes in the participants’ mycobiomes by analyzing fecal samples and changes in Alzheimer’s biomarkers by assessing samples of cerebrospinal fluid. (…) Moreover, the unique signature of gut fungi and bacteria found in individuals with MCI may be a result of the health issue, rather than one of its causes. Finally, the changes in the mycobiome observed in the participants assigned the keto diet may have been transient, resulting from fungi in the food. (medicalnewstoday.com 8.9.2020).)

(Anm: Gut mycobiome and its interaction with diet, gut bacteria and alzheimer's disease markers in subjects with mild cognitive impairment: A pilot study. EBioMedicine. 2020 Aug 26;59:102950.)

(Anm: All you need to know about the microbiome. Evidence-based information and resources to help you learn more about the microbiome and how it affects your health. (medicalnewstoday.com).)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (...) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kognitiv svikt i en primærhelsetjenestepopulasjon: en tverrsnittsstudie på øya Kreta, Hellas. (- Det er kjent at kognitiv svikt har en betydelig innvirkning på livskvaliteten til enkeltpersoner og deres omsorgspersoner, men likevel er den ofte underdiagnostisert.)

(Anm: Cognitive impairment in a primary healthcare population: a cross-sectional study on the island of Crete, Greece. Abstract Objectives Cognitive impairment is known to have a significant impact on the quality of life of individuals and their caregivers, yet it is often underdiagnosed. The objective of this study is to assess the extent of cognitive impairment among elders visiting primary healthcare (PHC) practice settings, to explore associated risk factors and discuss current care challenges for PHC providers. (…) Conclusions This study identified a relatively high prevalence of low MMSE scores among persons attending PHC practices in a southern European community setting and associations with several known risk factors. BMJ Open 2020;10:e035551.)

- Antikolinergt syndrom er en forgiftningstilstand fremkalt av for sterk blokkering av signalsubstansen acetylkolin. (- Antikolinergt syndrom kan fremkalles av overdosering av legemidler, for eksempel antipsykotika og antidepressiva, eller forgiftninger med for eksempel fluesopp.)

(Anm: Antikolinergt syndrom er en forgiftningstilstand fremkalt av for sterk blokkering av signalsubstansen acetylkolin. Antikolinergt syndrom kan fremkalles av overdosering av legemidler, for eksempel antipsykotika og antidepressiva, eller forgiftninger med for eksempel fluesopp. Blokkeringen av acetylkolin kan være først og fremst i hjernen eller i nervesystemet utenom hjernen: Faktaboks OGSÅ KJENT SOM: anticholinergt syndrom Ved påvirkning av hjernensentralt syndrom, sees angst, uro, overaktivitet, forvirring, forstyrret hukommelse og orienteringsevne, hallusinasjoner, muskelkramper. Ved påvirkning av nervesystemet utenom hjernen, perifert syndrom, sees hjertebank, utvidede pupiller, varm tørr hud, tørre slimhinner, vanskeligheter med vannlatning og forstoppelse. Behandlingen av antikolinergt syndrom består i å fjerne årsaken, for eksempel et legemiddel, eller i å tilføre motgift, for eksempel fysostigmin. Kilde: Store norske leksikon.)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. (- Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD) er trolig de mest belastende symptomene ved demenssykdom.) (- APSD-syndromet består av ikke-kognitive symptomer og inkluderer blant annet apati, agitasjon, aggresjon, angst, hallusinasjoner og vrangforestillinger.) (- Demente med psykose, særlig de som har synshallusinasjoner, har to til tre ganger raskere progrediering av kognitiv svikt enn demente uten psykose (4).)

(Anm: Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD) er trolig de mest belastende symptomene ved demenssykdom. APSD-syndromet består av ikke-kognitive symptomer og inkluderer blant annet apati, agitasjon, aggresjon, angst, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Syndromet er uklart avgrenset og omfatter uensartede symptomer. Jeg diskuterer begrepet APSD og foreslår strategier for utredning og behandling. (…) Hovedregelen er at APSD kommer og går, men symptomene kan også persistere over år (2). Dette påvirker livskvaliteten til både pasient og pårørende og har sammenheng med tidlig institusjonsplassering (3). Det ser også ut til at syndromet kan påvirke forløpet av demenssykdommen. Demente med psykose, særlig de som har synshallusinasjoner, har to til tre ganger raskere progrediering av kognitiv svikt enn demente uten psykose (4). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1500-2.)

- Det er betydelig bevis som støtter hypotesen om at mitokondriell dysfunksjon er knyttet til nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Det er betydelig bevis som støtter hypotesen om at mitokondriell dysfunksjon er knyttet til nevropsykiatriske lidelser. (There is considerable evidence supporting the hypothesis that mitochondrial dysfunction is associated with neuropsychiatric disorders.) Hjernen utgjør bare 2 % til 3 % av kroppsvekten, men bruker 20 % av vår mitokondrielle energi målt i oksygenforbruk. Derfor, ettersom systemisk mitokondriell energimetabolisme avtar, er hjernen det første organet som får begrenset tilgang til energi, og dropper under dens bioenergetiske terskel hvilket resulterer i nevrologiske symptomer. (The brain is only 2% to 3% of our body’s weight but expends 20% of our mitochondrial energy, as measured by oxygen consumption. Therefore, as systemic mitochondrial energy metabolism declines, the brain is the first organ to become limited for energy, dropping below its bioenergetic threshold and resulting in neurological symptoms.) JAMA Psychiatry  2017 (Published online June 14, 2017).)

(AnmAntidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- PTSD, bruk av psykotrop medisinering og risikoen for demens blant amerikanske veteraner: en retrospektiv kohortstudie.

(Anm: PTSD, Psychotropic Medication Use, and the Risk of Dementia Among US Veterans: A Retrospective Cohort Study. Abstract Objective To determine the associations between PTSD, psychotropic medication use, and the risk for dementia. Conclusion PTSD diagnosis is associated with an increased risk for dementia diagnosis that varied with receipt of psychotropic medications. Further research would help to delineate if these findings are due to differences in PTSD severity, psychiatric comorbidity, or independent effects of psychotropic medications on cognitive decline. J Am Geriatr Soc. 2017 May;65(5):1043-1050.)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

- Antidepressiva kan kutte blodstrømmen til hjernen, men ikke stopp med dine legemidler. (- Studieforfatterne fant at en tvilling som tar antidepressiva hadde større intimamedia-tykkelse enn sin bror som ikke tar legemidler.)

(Anm: Editor's Choice (Redaktørens valg). Antidepressiva kan kutte blodstrømmen til hjernen, men ikke stopp med dine legemidler. (Antidepressants May Cut Off Blood Flow To Brain, But Don't Stop Your Meds. (…)  For å prøve å isolere effekten av antidepressiva på blodkar målte forskerne tykkelsen på halspulsåren, kalt carotis intima media-tykkelse. Studieforfatterne fant at en tvilling som tar antidepressiva hadde større intimamedia-tykkelse enn sin bror som ikke tar legemidler. (Editor's Choice. medicalnewstoday.com 4.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Hippocampal Neural Disinhibition Causes Attentional and Memory Deficits. Cereb. Cortex 2016 (First published online: August 22, 2016).)

- Forskere: Citalopram sandsynligvis skyld i mange danskeres hjertestop. Ny undersøgelse afslører, at der blandt danskere, som får hjertestop uden for hospitalet, er mange i behandling med det hyppigt brugte antidepressive stof citalopram, kendt fra Cipramil.

(Anm: Forskere: Citalopram sandsynligvis skyld i mange danskeres hjertestop. Ny undersøgelse afslører, at der blandt danskere, som får hjertestop uden for hospitalet, er mange i behandling med det hyppigt brugte antidepressive stof citalopram, kendt fra Cipramil. Antallet af personer, der får hjertestop på åben gade, på arbejde eller i hjemmet, er betydeligt større blandt brugere af lægemidler baseret på det antidepressive stof citalopram - som f.eks. Cipramil - end det er blandt brugere af andre antidepressiver. Det konkluderer en ny undersøgelse, som er gennemført af hjertelæger fra Gentofte Hospital. Forskerne er nået frem til deres resultater ved at lave statistiske analyser af data, der optræder i Det Danske Lægemiddelregister samt Det Danske Hjertestopregister. »Der er en klar overrisiko for hjertestop blandt brugere af citalopram. Vi mener, det er et faresignal set i lyset af, at citalopram er et hyppigt udskrevet lægemiddel i Danmark. Men om man ligefrem skal stoppe behandlingen i nogle tilfælde, skal vurderes i samråd med psykiatere,« siger ph.d.-studerende Peter Weeke fra Kardiologisk Overafdeling P på Gentofte Hospital. Peter Weeke har gennemført studiet under vejledning af overlæge, dr. med. i intern medicin og kardiologi Christian Torp-Pedersen, og resultaterne er publiceret i Clinical Pharmacology and Therapeutics, som er et specialtidsskrift under det højtprofilerede tidsskrift Nature. (videnskab.dk 30.5.2012).)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, demens avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease. (news-medical.net 16.3.2018).)

- Lundbeckmiddel linket til dødsfald. En omfattende undersøgelse af danske patienter, der er døde af hjertestop, har en af Lundbecks storsællerter i kedelig hovedrolle.

(Anm: Lundbeckmiddel linket til dødsfald. En omfattende undersøgelse af danske patienter, der er døde af hjertestop, har en af Lundbecks storsællerter i kedelig hovedrolle. (...) "Der er en klar overrisiko for hjertestop blandt brugere af citalopram. Vi mener, det er et faresignal set i lyset af, at citalopram er et hyppigt udskrevet lægemiddel i Danmark. Men om man ligefrem skal stoppe behandlingen i nogle tilfælde, skal vurderes i samråd med psykiatere," siger undersøgelsens ophavsmand, ph.d.-studerende Peter Weeke fra Kardiologisk Overafdeling P på Gentofte Hospital, til Videnskab.dk. (medwatch.dk 30.5.2012).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt.

(Anm: Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt. Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Det betyder, at blodtilførslen til de indre organer bliver mindre. En god del af patienterne ender med at få indopereret et nyt hjerte. Tilstanden kan være dødelig. Nu har norske forskere opdaget noget, som muligvis kan give fremtidens hjertesvigtpatienter en bedre chance. Et nyt studie viser nemlig, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota (tarmbakterier) end raske personer. Er det muligt at behandle dem ved at behandle tarmen? (…) Historien kort - Nyt norsk studie har fundet, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota end raske personer. - Hjertesvigtpatienternes tarmflora var mindre mangfoldig; hele 15 bakteriegrupper var ikke til stede. (videnskab.dk 28.5.2018).)

(Anm: Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- UNIK NORSK HJERNE-STUDIE: Fellestrekk i hjernen hos personer bak alvorlige voldshandlinger og drap.

(Anm: UNIK NORSK HJERNE-STUDIE: Fellestrekk i hjernen hos personer bak alvorlige voldshandlinger og drap. Kombinasjonen av psykotiske og psykopatiske trekk øker risikoen for at vedkommende skal utføre alvorlige voldshandlinger, viser norsk forskning. DRAP OG VOLDSHENDELSER: Nå har norske forskere funnet ut at kombinasjonen av psykotiske og psykopatiske trekk hos en person øker risikoen for at vedkommende skal utøve alvorlige voldshandlinger. Mange drap blir utført av mennesker i psykisk ubalanse. Noen er psykotiske i gjerningsøyeblikket. Nå har ny norsk forskning vist at MR-bilder av hjernen til personer bak drap og voldshendelser, avslører samme type avvik. – Kombinasjonen av psykotiske og psykopatiske trekk øker risikoen for at vedkommende skal utøve alvorlige voldshandlinger, forklarer forsker Natalia Tesli. Hun er stipendiat ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Kan en peke ut «farlige » personer? Spørsmålet noen stiller seg nå er om man i fremtiden kan bruke hjernescanning til å kartlegge farlige personer, eller predikere voldsrisiko. – Per i dag er vi ikke der, men man kan ikke utelukke at enkelte nevrobiologiske markører kan brukes til dette formålet i fremtiden. Man kan tenke seg at mye større studier med forskjellige avbildningsmetoder kan komme nærmere dette målet, sier Tesli. (tv2.no 7.11.2021).)

- Antall drapsforsøk har tredoblet seg de siste fem årene – Kripos-leder er bekymret. Fredag kom Kripos sin oversikt over drap og drapsforsøk i 2020. (- Syversen sier at de ser at politiets åpne trusselvurdering av at gjerningspersoner med psykisk sykdom, symptomer på eller mistanke om dette knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016. – En av årsakene til at ikke flere av disse forsøkene ender med drap, kan være kompetansen og responstiden til nødetatene, sier hun.)

(Anm: Antall drapsforsøk har tredoblet seg de siste fem årene – Kripos-leder er bekymret. Fredag kom Kripos sin oversikt over drap og drapsforsøk i 2020. Drapstallene er stabilt lave, men oversikten viser at antall drapsforsøk har økt de siste årene. DRAP: Lederen av voldsseksjonen i Kripos, Vibeke Syversen er bekymret over antallet drapsforsøk de siste årene. – De siste fem årene har antall drapsforsøk mer enn tredoblet seg fra 22 ofre i 2016 til 69 ofre i 2020. Når antall drapsforsøk har økt de siste årene, så gjør det oss bekymret, sier Vibeke Syversen, leder av Voldsseksjonen i Kripos i en pressemelding. Syversen sier at de ser at politiets åpne trusselvurdering av at gjerningspersoner med psykisk sykdom, symptomer på eller mistanke om dette knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016. – En av årsakene til at ikke flere av disse forsøkene ender med drap, kan være kompetansen og responstiden til nødetatene, sier hun. (tv2.no 22.1.2021).)

- Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

- Senkning av serotonin ved hurtig tryptofan-uttømming øker impulsiviteten hos normale individer.

(Anm: Lowering of serotonin by rapid tryptophan depletion increases impulsiveness in normal individuals. (…) Conclusions: These results indicate that a rapid lowering of tryptophan increases impulsiveness and decreases discriminating ability in normal individuals. The effect of 5-HT depletion on discriminating ability in this study was similar to that previously reported in depressed patients. Psychopharmacology (Berl). 2002 Dec;164(4):385-91.)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring")

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

- Lykketreffet. Antidepressiva – Forskning. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: Lykketreffet. Antidepressiva – Forskning. Hvorfor virker ikke lykkepillen på alle? Disse to bildene kan bidra til å løse gåten. (…) De rekrutterte et knippe unge, friske kvinner til en forsøksgruppe, ga dem en pille hver. Så satte de seg fore å undersøke: Hva skjer med øyets gang og blikkontakten når man tar antidepressiva? (…) For dataene de samlet inn via en såkalt eye-tracker, tegnet et tydelig mønster. Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt. (aftenposten 20.11.2014).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Neuralink: Hjerne-hacking er utrolig svært – uanset hvad Elon Musk siger. (- Kan en chip implanteret i hjernen forbedre hjernens kapacitet og evner?) (- Hjernen er muligvis ikke så fleksibel som hidtil troet.) (-Nylig forskning indikerer dog, at hjernen muligvis ikke er helt så fleksibel som hidtil troet, og neurofeedback-forsøgsdeltagere kæmper med at producere hjerneaktivitetens komplekse mønstre, som adskiller sig fra dem, der forekommer naturligt.)

(Anm: Neuralink: Hjerne-hacking er utrolig svært – uanset hvad Elon Musk siger. Kan en chip implanteret i hjernen forbedre hjernens kapacitet og evner? Elon Musk har en vision om at koble vores hjerner direkte til den digitale verden. Hvis tanker følelser og andre mentale aktiviteter bare er elektrokemiske signaler, der flyder rundt i et kæmpe netværk af hjerneceller, kan vi så forbinde signalerne med digital elektronik for at forbedre hjernens kapacitet og evner? Det hævder stifter af Tesla og SpaceX, Elon Musk, i hvert fald. For nylig præsenterede han ved den Musk-ejede virksomhed Neuralink's hovedkvarter en lille chip belagt med elektroder, som er indopereret i en gris ved navn Gertrude. Men er der hold i Elon Musks vision? (…) Hjernen er muligvis ikke så fleksibel som hidtil troet Nylig forskning indikerer dog, at hjernen muligvis ikke er helt så fleksibel som hidtil troet, og neurofeedback-forsøgsdeltagere kæmper med at producere hjerneaktivitetens komplekse mønstre, som adskiller sig fra dem, der forekommer naturligt. Når det handler om at påvirke hjernen – snarere end at aflæse den – står vi overfor en endnu større udfordring. Elektrisk stimulering aktiverer mange celler rundt om hver elektrode, hvilket også blev vist i forbindelse med Neuralink-præsentationen. Men når celler med forskellige roller bliver blandet sammen, er det svært at producere en meningsfuld oplevelse. Stimulering af visuelle hjerneområder kan gøre blinde personer i stand til at se lysglimt, men vi er stadig meget langt fra at kunne genskabe selv simple visuelle scener. Optogenetik, der bruger lys til at aktivere genetisk modificerede hjerneceller, kan være mere selektiv, men det er endnu ikke forsøgt i en menneskehjerne. (videnskab.dk 26.9.2020).)lung

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (- Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen.)

(Anm: A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease. One thing we're not short on is research linking microbes living in our guts with the health of our brain and nervous system. Unfortunately, most studies are either circumstantial, or largely rely on animal models. Now we have solid evidence in human volunteers that incidences of a rare neurovascular disease called cavernous angioma (CA) can be triggered by a particular mix of bacteria in our digestive tract. (…)  "The implications of that were very big," says University of Chicago neurologist and senior author Issan Awad, who was also on the team behind the original finding in rodents. "But we didn't know if this concept of a unique microbiome that favours the development of lesions would be true in human beings." Cavernous angiomas are lesions made up of unusually expansive blood vessels in the brain and spinal cord. Thankfully, it's not exactly a common disease, occurring in just 0.2 percent of the population. The disease's impact depends largely on where these abnormal vessels develop. In some areas of the nervous system they can produce seizures, which often steadily worsen over time. In others it can lead to weakness in the limbs, problems with vision, or failing memory. (…) Those with greater amounts of a gram negative species called Odoribacter splanchnicus, and lower numbers of gram positives Faecalibacterium prausnitzii and Bifidobacterium adolescentis, were far more likely to have the condition. Using machine learning to find patterns among the multitude of chemicals in blood samples, the team also found signs that key inflammatory receptors were being ramped up in CA patients. Combined with the earlier studies, it's a strong bet that having more of some types of bacteria in the gut provokes an unusually high inflammatory response in the body that raises the risk of blood vessels in the brain developing abnormalities. Knowing the chain of events that cause this condition is a huge step towards treating it. Unfortunately, that might not be as straight-forward as killing off offending species, and risking further problems by upsetting the balance of the microflora in the gut. "This is more complicated than it appears," Awad acknowledges. As we learn more about the nature of our body's microbial 'organs', no doubt we'll find better ways to tinker with its makeup, too. This research was published in Nature Communications. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Permissive Microbiome Characterizes Human Subjects With a Neurovascular Disease Cavernous Angioma. Abstract Cavernous angiomas (CA) are common vascular anomalies causing brain hemorrhage. Based on mouse studies, roles of gram-negative bacteria and altered intestinal homeostasis have been implicated in CA pathogenesis, and pilot study had suggested potential microbiome differences between non-CA and CA individuals based on 16S rRNA gene sequencing. We here assess microbiome differences in a larger cohort of human subjects with and without CA, and among subjects with different clinical features, and conduct more definitive microbial analyses using metagenomic shotgun sequencing. Relative abundance of distinct bacterial species in CA patients is shown, consistent with postulated permissive microbiome driving CA lesion genesis via lipopolysaccharide signaling, in humans as in mice. Other microbiome differences are related to CA clinical behavior. Weighted combinations of microbiome signatures and plasma inflammatory biomarkers enhance associations with disease severity and hemorrhage. This is the first demonstration of a sensitive and specific diagnostic microbiome in a human neurovascular disease. Nat Commun 2020 May 27;11(1):2659.)

- Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt.

(Anm: Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt. Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Det betyder, at blodtilførslen til de indre organer bliver mindre. En god del af patienterne ender med at få indopereret et nyt hjerte. Tilstanden kan være dødelig. Nu har norske forskere opdaget noget, som muligv