Whole Brain Atlas (med.harvard.edu) (Time) (nhi.no)

MYSTERIES OF THE BRAIN (Science 2012)

Folsyre minsker risikoen for autisme hos barn (adressa.no 13.2.2013)

Han vil skjerpe hodet ditt (nrk.no 25.5.2012)

Brain Cells More Powerful Than You Think (healthfinder.gov 19.12.2007)

DNA Damage, Oxidative Stress and Cell Cycle (superarraybioscience.com)

The Human Brain and Muscular System (academicearth.org)

In animals, they said, brain damage prompts the birth of new cells. "Our study provides the foundation for this possibility in the adult human brain," they wrote in their report, published in the journal Science. (reuters.com 16.2.2007)

Carlsen blir hyllet som «sjakkens Mozart» i USA (CBS) (dagbladet.no 20.2.2012)

- Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest (aftenposten.no 21.2.2008)

Brain Turns to Positive Thoughts When Faced With Death (healthfinder.gov 28.12.2007)

Protein avgjør hvor godt du takler motgang (vg.no 25.10.2007)

Avhengig? Hjernen har svaret (aftenposten.no 3.1.2008)

Blir ruset av sukker (aftenposten.no 10.11.2009)

Appelsinens hemmelighet (aftenposten.no 20.6.2008)

Verdensledende hjerneforskning i 70 år (apollon.uio.no 8.1.2008)

Ständig smärta stör hjärnans återhämtning (lakemedelsvarlden.se 19.2.2008)

Kan hindre hjernen i å gjøre feil (vg.no 22.4.2008)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- Intern persepsjon: Denne "sjette sansen" kan være nøkkelen til bedre mental helse. (- Hvordan hjernen vår tolker signaler fra innsiden av kroppen har en overraskende stor innflytelse på sinnet, en innsikt som fører til nye måter å takle tilstander som depresjon, angst og spiseforstyrrelser på.)

(Anm: Interoception: This ‘sixth sense’ could be key to better mental health. How our brains interpret signals from within the body has a surprisingly big influence on the mind, an insight that is leading to new ways to tackle conditions like depression, anxiety and eating disorders. (newscientist.com 2.2.2022).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Hjernen er en prediksjonsmaskin som alltid er aktiv. Dette er i tråd med en nylig teori om hvordan hjernen vår fungerer: det er en prediksjonsmaskin, som kontinuerlig sammenligner sensorisk informasjon som vi plukker opp (for eksempel bilder, lyder og språk) med interne prediksjoner (dvs. hypoteser, spådommer, faktasjekker etc.).

(Anm: Max Planck Society. Your brain is a prediction machine that is always active. This is in line with a recent theory on how our brain works: it is a prediction machine, which continuously compares sensory information that we pick up (such as images, sounds and language) with internal predictions. "This theoretical idea is extremely popular in neuroscience, but the existing evidence for it is often indirect and restricted to artificial situations," says lead author Micha Heilbron. "I would really like to understand precisely how this works and test it in different situations." (medicalxpress.com 5.8.2022).)

(Anm: Heilbron M, Armeni K, Schoffelen JM, Hagoort P, de Lange FP. A hierarchy of linguistic predictions during natural language comprehension. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Aug 9;119(32):e2201968119.)

- Ufødt baby skjærer grimaser i magen – gjett hva mor spiser? Forskere mener å ha funnet det første direkte beviset på at fostre reagerer forskjellig på både lukt og smak. (- Og én spesifikk matvare fikk barnet til å skjære «sure» grimaser oftere – kan du gjette hvilken?)

(Anm: Ufødt baby skjærer grimaser i magen – gjett hva mor spiser? Forskere mener å ha funnet det første direkte beviset på at fostre reagerer forskjellig på både lukt og smak. Selv babyer inne i magen rynker på nesen når mamma putter i seg noe de ikke liker. Forskere har for første gang klart å observere hvordan fostre reagerer på ulike typer mat: I dette tilfellet testet de forskjellige grønnsaker. Tidligere studier har også antydet at preferanser på mat kan oppstå før fødselen, men dette skal være aller første gang man med egne øyne kan se hvordan barnet i magen reagerer. Og én spesifikk matvare fikk barnet til å skjære «sure» grimaser oftere – kan du gjette hvilken? (…) Forskerne mener disse funnene kan gi en bedre forståelse av hvordan vi som mennesker utvikler både smak- og luktesans, samt persepsjon  og hukommelse. Professor Jackie Blissett fra Aston University, mener det å eksponere barn i magen for ulike smaker, kan ha en positiv virkning. – Å utsette fosteret for smaker de «ikke foretrekker» i livmoren, som for eksempel grønnkål, kan bety at de blir vant til det. – Nå er neste trinn å se om de viser mindre negative responser på disse smakene over tid. Og om det resulterer i større aksept for disse etter at barna er født, sier Blissett. (nrk.no 25.9.2022).)

- Derfor blir du sliten av å tenke hardt. En ny studie avslører hvorfor intens tankevirksomhet kan være like utmattende som fysisk arbeid. (- Resultatene viste blant annet at folk som brukte mer enn seks timer på vanskelige oppgaver, hadde høyere nivåer av glutamat i hjernen. Glutamat er et signalstoff, og høye verdier av dette kan forstyrre ulike funksjoner. De giftige biproduktene bygger seg opp i den delen av hjernen vi kaller prefrontal cortex  (den tenkende hjernen).)

(Anm: Derfor blir du sliten av å tenke hardt. En ny studie avslører hvorfor intens tankevirksomhet kan være like utmattende som fysisk arbeid. Hardt fysisk arbeid gjør oss slitne, men hva med hardt psykisk arbeid? Den amerikanske forfatteren Wallace D. Wattles hevdet en gang på 1800-tallet følgende: «Tenking er det vanskeligste og mest utmattende av alt arbeid ...» Og kanskje hadde han helt rett. I alle fall om vi skal tro resultatene fra en ny europeisk studie. Her har forskere nemlig funnet at det er en kobling mellom mental tretthet og negative endringer i hjernen vår. Studien er publisert i Current Biology. Kjemien i hjernen endret seg Med et ønske om å forstå hva mental tretthet bunner i, utførte forskere fra Sveits og Frankrike nylig et eksperiment. De delte 40 personer inn i to ulike grupper. Den ene bestod av folk som jobbet med utfordrende oppgaver, som krevde stor tankevirksomhet. Den andre gruppen løste relativt enkle kognitive oppgaver. Ved hjelp av en metode kalt MRS analyserte forskerne kjemien i hjernen til deltagerne. Resultatene viste blant annet at folk som brukte mer enn seks timer på vanskelige oppgaver, hadde høyere nivåer av glutamat i hjernen. Glutamat er et signalstoff, og høye verdier av dette kan forstyrre ulike funksjoner. De giftige biproduktene bygger seg opp i den delen av hjernen vi kaller prefrontal cortex  (den tenkende hjernen). (nrk.no 23.8.2022).)

(Anm: Wiehler A, Branzoli F, Adanyeguh I, Mochel F, Pessiglione M. A neuro-metabolic account of why daylong cognitive work alters the control of economic decisions. Curr Biol. 2022 Aug 22;32(16):3564-3575.e5.)

- Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (- Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle.) (- Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene.)

(Anm: Does the immune system influence our social behavior? (Påvirker vår sosiale atferd?) Banebrytende forskning publisert i Nature finner en fascinerende og uventet interaksjon mellom sosial atferd og immunsystemet. (Groundbreaking research, published in Nature, finds a fascinating and unexpected interaction between social behavior and the immune system.) Studiet av menneskelig sosial atferd er en innfløkt og oppgave. (The study of human social behavior is a dense and difficult endeavor.) Det krever kompetanse på en rekke disipliner fra psykologi til sosiologi og nevrovitenskap til etnologi. (It calls for expertise in a range of disciplines, from psychology to sociology and neuroscience to ethnology.) Iht. forskning omtalt nedenfor kan denne listen over spesialiteter snart inkludere immunologi. (Following the research covered below, that list of specialties may soon include immunology.) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. (Until relatively recently, the brain and immune system were considered to work in isolation from each other. This is now known not to be the case.) Et team av forskere fra University of Virginia (UVA) School of Medicine har gått ett skritt videre, og viser at immunsystemet ikke bare påvirker sosial atferd, det kan også utøve kontroll over det. (...) (A team of researchers from the University of Virginia (UVA) School of Medicine has gone one step further, showing that the immune system not only affects social behavior, it might even exert control over it.) En undersøkelse gjennomført i fjor av Jonathan Kipnis, Ph.D., leder av UVA Department of Neuroscience, avdekket flere forbindelser mellom hjernen og immunforsvaret. (An investigation carried out last year by Jonathan Kipnis, Ph.D., chairman of UVA's Department of Neuroscience, uncovered further connections between the brain and immune system.) Spesielt fant de lenker mellom årene for hjernehinner (laget av vev som dekker sentralnervesystemet) og det lymfatiske system (og immune baner). (Specifically, they found links between the vessels of the meninges (layers of tissue that coat the central nervous system) and the lymphatic system (an immune highway).) Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (…) (Thisvanskelig discovery reversed the common belief that the brain was "immune privileged" and lacked direct communication between the two systems.) Konsekvenser for autisme og andre tilstander kan være stor, men det er for tidlig å spå. (…) (The implications for autism and other conditions could be huge, but it is too early to make predictions.) (medicalnewstoday.com 23.7.2016).)

- Hvordan tarmen kommuniserer med hjernen. Hvordan den "andre hjernen" ('second brain') – det enteriske nervesystemet i tarmen – kommuniserer med vår første hjerne har vært et av de mest utfordrende spørsmålene som enteriske nevrologer står overfor, til nå.

(Anm: How the gut communicates with the brain. How the 'second brain' – the enteric nervous system in our gut—communicates with our first brain has been one of the most challenging questions faced by enteric neuroscientists, until now. New research from Flinders University has discovered how specialized cells within the gut can communicate with both the brain and spinal cord, which up until now had remained a major mystery. "The gut-brain axis consists of bidirectional communication between the brain and the gut, which links emotional and cognitive centers of the brain with peripheral intestinal functions," says study author Professor Nick Spencer from the College of Medicine and Public Health. "Recent advances in research have described the importance of gut microbiota in influencing these pathways but we had yet to uncover how the communication was working." (medicalxpress.com 22.3.2022).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrober kan føre til behandling for psykiske lidelser, ifølge studierapporter. Mikrobiomets rolle i tarm- og systemisk helse har fått nøye oppmerksomhet blant forskere i mange år. Nå er det økende bevis på at denne samlingen av mikroorganismer i den menneskelige tarmen også kan påvirke en persons nevrologiske og emosjonelle helse, ifølge en nylig perspektivartikkel i Science av en UT Southwestern-forsker.

(Anm: Gut microbes may lead to therapies for mental illness, study reports. The role of the microbiome in intestinal and systemic health has garnered close attention among researchers for many years. Now evidence is mounting that this collection of microorganisms in the human gut can also impact a person's neurological and emotional health, according to a recent perspective article in Science by a UT Southwestern researcher. Neuroscientist Jane Foster, Ph.D., Professor of Psychiatry at UT Southwestern and a leading expert on the microbiome, outlines how scientists are unraveling the relationship of the microbiome to the brain, including connections to diseases such as depression and amyotrophic lateral sclerosis (ALS). Dr. Foster, who was the first to link microbes in the guts of mice to anxiety, said animal studies have revealed certain microbes and related metabolites that increase anxiety-like behavior and brain function. Translating these findings to clinical populations could lead to novel therapies to improve symptoms and clinical outcomes. Dr. Foster joined UT Southwestern and its Center for Depression Research and Clinical Care (CDRC) in May to lead the effort to connect the dots between a person's 39 trillion gut microbes and their propensity for brain disease. She previously served as Professor at McMaster University in Ontario and co-molecular lead of The Canadian Biomarker Integration Network in Depression (CAN-BIND). "People who are at risk for depression or diagnosed with depression are heterogeneous. So we want to use biology to understand the biomarkers that can help define the different clusters of people," Dr. Foster said. (medicalnewstoday.com 10.9.2022).)

(Anm: Foster JA. Modulating brain function with microbiota. Science. 2022 May 27;376(6596):936-937.) (PubMed)

(Anm: Chernikova MA, et al The Brain-Gut-Microbiome System: Pathways and Implications for Autism Spectrum Disorder. Nutrients. 2021 Dec 16;13(12):4497.) (Full text)

- Nye bevis gir hint om rollen til tarmmikrobiota i autistisk spektrumforstyrrelse. (- "Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) via tube fra autistiske barnedonorer til mus, førte til kolonisering av ASD-lignende mikrobiota og autistisk atferd sammenlignet med barn av gravide kvinner utsatt for valproinsyre (VPA)," skrev Ennio Avolio og hans kolleger i studien. "Slike variasjoner så ut til å være tett forbundet med økte populasjoner av Tenericutes pluss en merkbar reduksjon (p < 0,001) av Actinobacteria og Candidatus S. i den gastrointestinale regionen hos FMT-mus sammenlignet med kontrollere.")

(Anm: New evidence hints at the role of gut microbiota in autistic spectrum disorder. Autism spectrum disorder (ASD) is a neurological and developmental condition that affects how humans communicate, learn new things and behave. Symptoms of ASD can include difficulties in interacting with others and adapting to changes in routine, repetitive behaviors, irritability and restricted or fixated interests for specific things. (…) Interestingly, recent neuroscience studies have found that the biological makeup of the gut could contribute to some of the most characteristic symptoms of ASD. More specifically, experiments on mice suggest that the pathway between gut bacteria and the central nervous system can affect social behaviors. (…) Building on previous findings, researchers at University of Rome 'Tor Vergata' and University of Calabria have recently carried out a new study on mice, investigating the effects of transplanting fecal microbiota gathered from autistic donors to mice. Their results, published in Neuroscience, provide further evidence that links gut microbiota with social behaviors typical of ASD. "Fecal microbiota transplant (FMT) via gavage from autistic children donors to mice, led to the colonization of ASD-like microbiota and autistic behaviors compared to the offspring of pregnant females exposed to valproic acid (VPA)," Ennio Avolio and his colleagues wrote in their paper. "Such variations seemed to be tightly associated with increased populations of Tenericutes plus a notable reduction (p < 0.001) of Actinobacteria and Candidatus S. in the gastrointestinal region of FMT mice as compared to controls." (medicalxpress.com 29.7.2022).)

(Anm: Avolio E, et al. Modifications of Behavior and Inflammation in Mice Following Transplant with Fecal Microbiota from Children with Autism. Neuroscience. 2022 ; 498 : 174-189.)

(Anm: Gut disorders and Alzheimer's: Scientists find genetic link (medicalnewstoday.com 28.7.2022).)

(Anm: Cui X, et al. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Reversible parkinsonistiske symptomer av valproinsyre.

(Anm: Reversible parkinsonistiske symptomer av valproinsyre. RELIS har mottatt en bivirkningsmelding der en pasient i 50-årene med epilepsi som hadde brukt Orfiril (valproinsyre) i ca. 5 år, utviklet parkinsonistiske symptomer med ustøhet og rigiditet. Valproinsyre (VPA) ble etter hvert seponert, og symptomene forsvant da i løpet av noen uker. Reversibel parkinsonisme er beskrevet i preparatomtalen til Orfiril som en svært sjelden bivirkning (1). En nylig publisert oversiktsartikkel som gjennomgikk data fra de siste 30 år, fant totalt 22 eldre pasienter med VPA-indusert parkinsonisme (2). Mekanismen er ukjent. Det var ikke mulig å identifisere andre risikofaktorer enn alder og kognitiv funksjon. Det ble ikke funnet relasjon med dose eller plasmanivå av VPA. For de fleste pasientene oppsto symptomene flere år etter oppstart med VPA. En assosiasjon mellom VPA og parkinsonisme kan overses siden symptomene kan utvikles svært gradvis. I de fleste rapporterte tilfellene ble pasientene fullstendig restituert 5-24 uker etter seponering av VPA. (relis.no Publisert: 12.11.2012).)

(Anm: Epilepsi og legemidler (mintankesmie.no).)

- Er ikke autisme fullt så arvelig likevel? En ny studie tyder på at miljøfaktorer kan ha større betydning enn tidligere antatt. (- Barn som hadde lav fødselsvekt og streptokokkinfeksjoner i første leveår hadde høyere risiko for å få autisme, viser en ny studie fra Sverige.)

(Anm: Er ikke autisme fullt så arvelig likevel? En ny studie tyder på at miljøfaktorer kan ha større betydning enn tidligere antatt. Barn som hadde lav fødselsvekt og streptokokkinfeksjoner i første leveår hadde høyere risiko for å få autisme, viser en ny studie fra Sverige. Årsaken til autisme har vært en gåte. Forskerne vet at arv er svært viktig. De kjenner i dag til over hundre sjeldne genfeil som øker sannsynligheten for at et barn utvikler autisme. Dette skrev forskning.no om nylig. Tvillingstudier har tidligere vist at arveligheten er på rundt 90 prosent. Men det er diskutert om denne delen er overdrevet, og om miljøfaktorer betyr mer. Dette sa psykolog Ulike Långh i et intervju til Karolinska Institutet i Sverige i 2019. (forskning.no 19.4.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Tidig upptäckt ska hjälpa fler.

(Anm: Tidig upptäckt ska hjälpa fler. Långsamt kommer forskarna allt närmare en förståelse för orsakerna bakom autism. Men forskningsfokus ligger lika mycket på frågan hur man ska hitta och ta hand om barn med autism så tidigt som möjligt. (ki.se 29.9.2021).)

- Hvor mye påvirker egentlig genene vår frie vilje?

(Anm: How Much Do Our Genes Really Influence Our Free Will? (...) Mange av oss tror at vi er herre over egen skjebne, men ny forskning avslører i hvilken grad vår atferd påvirkes av genene våre. Det er nå mulig å dechiffrere vår individuelle genetiske kode, sekvensen av 3,2 milliarder DNA-"bokstaver" som er unike for hver enkelt av oss, som danner en blåkopi for hjernen og kroppen vår. This article is republished from The Conversation under a Creative Commons license. Read the original article. (sciencealert.com 19.10.2020).)

- Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere.

(Anm: Sundquist J. Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere. Både langvarig utmattelse etter covid og kronisk utmattelsessyndrom (ME) skyldes betennelser i nervecellene, argumenterer en gruppe newzealandske forskere. Likheten mellom tilstandene bør fjerne all tvil om at ME ikke skyldes biologiske forstyrrelser, sier de videre. UTMATTET: Personer med ME rammes av en vedvarende utmattelse som ikke gir seg ved vanlig hvile. (psykologisk.no 14.7.2022).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Intern persepsjon: Denne "sjette sansen" kan være nøkkelen til bedre mental helse. (- Hvordan hjernen vår tolker signaler fra innsiden av kroppen har en overraskende stor innflytelse på sinnet, en innsikt som fører til nye måter å takle tilstander som depresjon, angst og spiseforstyrrelser på.)

(Anm: Interoception: This ‘sixth sense’ could be key to better mental health. How our brains interpret signals from within the body has a surprisingly big influence on the mind, an insight that is leading to new ways to tackle conditions like depression, anxiety and eating disorders.  (newscientist.com 2.2.2022).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Hjernen er bare en «overlevelsesmaskin». (- Ifølge psykiater Anders Hansen er det helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst.)

(Anm: Hjernen er bare en «overlevelsesmaskin». Ifølge psykiater Anders Hansen er det helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst. Men det går an å overstyre «deppehjernen» vår. Men det går an å overstyre redsel, angst og nedstemthet, mener psykiater Anders Hansen. – Hvorfor føler vi oss så elendige, når vi ytre sett har det bedre enn noen gang? Det er et spørsmål som har kvernet rundt i hodet mitt gjennom hele yrkeslivet, sier den svenske forfatteren og psykiateren Anders Hansen (48) på telefon fra Stockholm. I 2017 skrev han bestselgeren «Hjernesterk», som ga ham Mensapriset 2018. Året etter mottok han Årets hälsopris for sitt arbeid for bedre folkehelse i Sverige. Nå har han skrevet boken «Deppehjernen», der han presenterer et biologisk syn på hvordan hjernen fungerer – og også forklarer hvorfor det er helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst. (dn.no 19.8.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Kan lungesykdom forebygges i tannlegestolen? Flere sykdommer og helseplager er assosiert med sykdomstilstander i munnhulen. Nå ønsker bergensforskere å undersøke om behandling av tannkjøttsbetennelsen periodontitt kan påvirke lungehelsen.

(Anm: Kan lungesykdom forebygges i tannlegestolen? Flere sykdommer og helseplager er assosiert med sykdomstilstander i munnhulen. Nå ønsker bergensforskere å undersøke om behandling av tannkjøttsbetennelsen periodontitt kan påvirke lungehelsen. Blødning i tannkjøttet – ett av flere tegn på betennelse Tannkjøttsbetennelse av varierende alvorlighetsgrad opptrer hyppig i befolkningen, og er en av de vanligste årsakene til tanntap hos voksne. Typiske symptomer og tegn på tannkjøttsbetennelse er blødning ved tannbørsting og bruk av tanntråd, rødhet og hevelser i tannkjøttet. Tidlig diagnostikk og behandling er viktig, da dette forhindrer at sykdommen får ut utvikle seg, og at man får kontroll på infeksjonen på et tidlig stadium. ( Nor Tannlegeforen Tid. 2021; 132: 938-9).)

- Bakterie som forårsaker tannkjøttsykdom kan øke risikoen for Alzheimers. (- Forskerteamet mener at deres funn kan bidra til å redusere antall pasienter med både periodontal sykdom og Alzheimers.) (- Tannkjøttsykdom - også kjent som periodontitt og periodontal sykdom - oppstår gjennom en bakteriell infeksjon i munnens myke vev. Tidligere forskning knytter periodontitt til diabetes, nyresykdom og kardiovaskulære problemer.)

(Anm: Bacteria that cause gum disease may increase risk of Alzheimer's. About 47.2% of U.S. adults over 30 and 70% over 65 have gum disease, according to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Researchers from Tufts University have found a correlation between gum disease and Alzheimer’s disease in a mouse study. The research team believes their findings may help reduce the number of patients with both periodontal disease and Alzheimer’s. Gum disease — also known as periodontitis and periodontal disease — occurs through a bacterial infection within the mouth’s soft tissues. Previous research links periodontitis to diabeteskidney disease, and cardiovascular issues. Now a team of researchers from Tufts University has found a correlation between gum disease through the bacteria Fusobacterium nucleatum (F. nucleatum) and Alzheimer’s disease via a mouse study. Scientists believe their findings may help reduce the progression of both periodontal disease and this form of dementia. The study was recently published in the journal Frontiers in Aging Neuroscience. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Hjernesterk. Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen.

(Anm: Hjernesterk. Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen. Anders Hansen Utgivelsesår: 2017. (…) Det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg! Hjernen er det organet som påvirkes aller mest når vi er i bevegelse, ifølge moderne hjerneforskning. Anders Hansen, overlege i psykiatri, forteller deg i denne boken hvorfor og hvordan. Ved å holde deg fysisk aktiv tenke du raskere, du blir mer konsentrert og fokusert, flinkere til å huske, mer kreativ, mindre stresset og mer uthvilt. Fysisk aktivitet har til og med innvirkning på personligheten og intelligensen vår. Ifølge Anders Hansen er trening til og med medisinen vi glemte – fysisk aktivitet kan motvirke blant annet angst og depresjoner. Trenger du egentlig flere argumenter? Les denne fascinerende boken som kombinerer fakta om hjernen vår med en sterk motivasjon til at vi skal bli mer fysisk aktive! (cappelendamm.no.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. (- Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i.)

(Anm: Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. Et snævert fokus på IQ som mål for succes koster vigtig beslutningskraft. Det viser den famlende håndtering af f.eks. covid-19-pandemien. Test med fokus på kreative, praktiske og visdomsbaserede kompetencer er mindst lige så gode som traditionelle intelligenstest til at måle de ting, der er relevante i den virkelige verden. Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i. I stedet for højde bruger vi bare en måleenhed, som vi kalder intelligens, til at afgøre, hvem der får de bedste muligheder og en plads ved beslutningstagernes bord. Har man høj intelligens, har man jo det... (jyllands-posten.dk 25.5.2021).)

- De som kjenner sin egen hjerterytme er mer generøse. (– Det kommer mer og mer bevis for at indre kroppslige tilstander påvirker følelsesmessig erfaring, og at større følsomhet for det indre er knyttet til å ha mer intense følelser, skriver forskerne og referer til andre studier.)

(Anm: De som kjenner sin egen hjerterytme er mer generøse. Ny studie viser sammenheng mellom gavmildhet og det å kjenne sine egne hjerteslag. Forskere fra Stockholms Universitet og Anglia Ruskin University i England har samarbeidet om en ny studie der de forsøkte å finne ut mer om hvorfor noen er mer generøse enn andre. Merkelig nok fant forskerne en sammenheng mellom det å være god til å legge merke til sin egen hjerterytme og generøsitet. Utrykket som sier at man skal «lytte til hjertet» får plutselig en mer vitenskapelig vri. (…) – Det kommer mer og mer bevis for at indre kroppslige tilstander påvirker følelsesmessig erfaring, og at større følsomhet for det indre er knyttet til å ha mer intense følelser, skriver forskerne og referer til andre studier. – Forholdet mellom kroppens og hjernens signaler er innblandet i å skape følelser, men akkurat hvordan dette skjer er omdiskutert. (forskning.no 18.11.2017).)

- Følelser er formet av kroppslige tilstander. (- Vi fremhever (a) den finkornede effekten som ansiktsmuskulære og mønstrede viscerale responser utøver på emosjonelle vurderings- og kommunikative signaler; (b) kortsiktige endringer i visceral tilstand som bias hjerneresponser på emosjonelle stimuli; (c) felles for hjerneveier og substrater som formidler kortsiktige og langsiktige kroppslige effekter på emosjonelle prosesser; (d) hvordan topografisk distinkte representasjoner av ulike kroppslige tilstander er koblet til rapporterte følelser forbundet med undertyper av avsky; og (e) hvordan elevsignaler bidrar til affektiv utveksling. Integrering av disse observasjonene beriker vår forståelse av emosjonelle prosesser og psykopatologi.)

(Anm: Critchley HD, Nagai Y. How Emotions Are Shaped by Bodily States. Abstract The state of the body is central to guiding motivational behaviours. Here we discuss how afferent information from face and viscera influence the processing and communication of emotional states. We highlight (a) the fine-grained impact that facial muscular and patterned visceral responses exert on emotional appraisal and communicative signals; (b) short-term changes in visceral state that bias brain responses to emotive stimuli; (c) the commonality of brain pathways and substrates mediating short- and long-term bodily effects on emotional processes; (d) how topographically distinct representations of different bodily states are coupled to reported feelings associated with subtypes of disgust; and (e) how pupil signals contribute to affective exchange. Integrating these observations enriches our understanding of emotional processes and psychopathology. Emotion Review 2012 (First Published April 27, 2012).)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?)

(Anm: Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?) Flere og flere studier støtter rollen til tarmen mikrobiota ved psykiatriske tilstander. (- "Vi fant at visse legemidler, inkludert sinnstemningsstabilisator litium og antidepressiva fluoxetin, påvirket sammensetningen og variasjonen i tarmens mikrobiota," sier Cussotto. (medicalnewstoday.com 10.9.2019).)

- Antibiotika gitt i tidlig barndom kan ha negativ innvirkning på voksen tarmhelse.

(Anm: Antibiotics given in infancy may have adverse impact on adult gut health. Preterm and low birth-weight babies are routinely given antibiotics to prevent⁠—not just treat⁠—infections, which they have a high risk of developing. A new study published in The Journal of Physiology has found that early life exposure to antibiotics in neonatal mice has long-lasting effects on their microbiota, enteric nervous system, and gut function. This could mean that babies given antibiotics may grow up to experience gastrointestinal issues. (medicalnewstoday.com 8.9.2022).)

(Anm: Poon SSB, et l. Neonatal antibiotics have long term sex-dependent effects on the enteric nervous system. J Physiol. 2022 Sep 9.)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Rapport fra DDW '22: Older-Onset knytter Irritabel tarm-syndrom (IBS) til bruk av antibiotika. (- Antibiotikabruk hos personer i sekstårsalderen og eldre er forbundet med utvikling av inflammatorisk tarmsykdom (IBD/IBS), ifølge en ny studie presentert ved Digestive Disease Week 2022.)

(Anm: Report from DDW '22: Older-Onset IBD Linked to Antibiotic Use. Antibiotic use in people 60 years of age and older is associated with the development of inflammatory bowel disease, according to a new study presented at Digestive Disease Week 2022. “When you look at older adults, and this is patients or individuals 60 years and older, this is actually one of the most rapidly growing populations of patients with inflammatory bowel disease. So, it's quite important to really understand what's driving this,” said Adam Faye, MD, MS, an assistant professor of medicine and population health at NYU Grossman School of Medicine, in New York City, at a press briefing discussing the study before the meeting. Dr. Faye said there is a clear genetic correlation in younger patients with Crohn's disease (CD) and ulcerative colitis (UC), but the genetic risk is reduced in older patients, leading researchers to search for an environmental cause for older-onset IBD. Dr. Faye and his co-investigators conducted a population-based cohort study to examine three variables: cumulative antibiotic use, timing of antibiotic use and specific antibiotic classes (abstract 400). By analyzing Denmark’s nationwide registries for 2000 to 2018, they found a cohort of over 2.3 million individuals older than 60 years. They calculated incidence rate ratios (IRRs) for IBD associated with one to five years of antibiotic use before an IBD diagnosis, adjusting for age, sex and calendar period. Out of nearly 23 million person-years of follow-up, 10,773 new cases of UC and 3,825 new cases of CD were documented. The researchers found any antibiotic use resulted in an increased rate of IBD (Table). After a single course of antibiotic treatment, patients were 27% more likely to receive an IBD diagnosis (IRR, 1.27; 95% CI, 1.21-1.34). After two courses, patients were 55% more likely to receive such a diagnosis (IRR, 1.55; 95% CI, 1.47-1.63). After three courses, patients were 67% more likely (IRR, 1.67; 95% CI, 1.57-1.77), and after four courses, they were 96% more likely (IRR, 1.96; 95% CI, 1.83-2.10) to have IBD. (gastroendonews.com 23.5.2022).)

(Anm: Hindson J. Digestive Disease Week 2022. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2022 Aug;19(8):487.)

- KI-verktøy kan forutsi IBS hos pasienter før primærdiagnose. En ny kunstig intelligensalgoritme kan oppdage inflammatorisk tarmsykdom hos opptil 38 % av pasientene år før den vil bli diagnostisert i primærhelsetjenesten.

(Anm: AI Tool Can Predict IBD Patients Ahead of Primary Care Diagnosis. A novel artificial intelligence algorithm can detect inflammatory bowel disease in up to 38% of patients years before it would be diagnosed in the primary care setting. The software could reduce tissue damage associated with treatment delays and avoid surgery, according to the algorithm’s developers. “Detecting IBD early would minimize disease deterioration, and thus the need for hospitalizations and surgical interventions,” said senior investigator Shomron Ben-Horin, MD, the chief of the Department of Gastroenterology at Sheba Medical Center and Tel Aviv University, in Israel, who presented the data at the 2022 Crohn’s & Colitis Congress. Dr. Ben-Horin and his colleagues set out to develop a tool to expedite accurate diagnosis of IBD, noting that up to 23.5% of these patients initially receive an incorrect diagnosis that leads to treatment delays (J Clin Med 2019;8[4]:493). The investigators created an AI-based machine-learning algorithm (Predicta Med) that uses electronic health record (EHR) data to identify patients who may have IBD in the primary care setting. (gastroendonews.com 14.4.2022).)

(Anm: First Real-World Data Show Stem Cell Treatment Helps Resolve Perianal Fistulas. Nearly two-thirds of patients with Crohn’s perianal fistulas treated with the novel stem cell–based drug darvadstrocel achieved clinical remission and had significantly improved quality of life, according to new six-month data presented at the 2022 meeting of the European Crohn’s and Colitis Organisation. (gastroendonews.com 29.8.2022).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Den overraskende sjarmerende vitenskapen om din tarm. (- Kanskje mer interessant, 90 prosent av nervefibrene som forbinder tarm og hjerne leverer informasjon fra tarmen til hjernen. Og når du tenker litt over det, gir det mening, fordi hjernen vår er veldig isolert. Det er i denne knoklete skallen, omgitt av tykk hud, at informasjon settes sammen til en følelse av "Hvordan har jeg det – som en hel kropp?")

(Anm: Enders G. The surprisingly charming science of your gut. Ever wonder how we poop? Learn about the gut -- the system where digestion (and a whole lot more) happens -- as doctor and author Giulia Enders takes us inside the complex, fascinating science behind it, including its connection to mental health. It turns out, looking closer at something we might shy away from can leave us feeling more fearless and appreciative of ourselves. (…) Maybe more interestingly, 90 percent of the nervous fibers that connect gut and brain deliver information from our gut to our brain. And when you think about it a little bit, it does make sense, because our brain is very isolated. It's in this bony skull surrounded by a thick skin, and it needs information to put together a feeling of "How am I, as a whole body, doing?" And the gut, actually, is possibly the most important advisor for the brain because it's our largest sensory organ, collecting information not only on the quality of our nutrients, but really also on how are so many of our immune cells doing, or things like the hormones in our blood that it can sense. And it can package this information, and send it up to the brain. It can, there, not reach areas like visual cortex or word formations -- otherwise, when we digest, we would see funny colors or we would make funny noises -- no. But it can reach areas for things like morality, fear or emotional processing or areas for self-awareness. (ted.com 24.11.2017).)

- Ny studie: Corona kan elde hjernen din med 20 år. Forskerne finner stadig flere bevis for at covid-sykdom kan påvirke hjernen negativt. Selv om covid-19 angriper lunger og luftveier, viser stadig flere studier at sykdommen også kan påvirke hjernen. En fersk britisk studie antyder at covid-sykdom kan føre til en kognitiv svekkelse i hjernen som tilsvarer det å bli 20 år eldre – eller miste 10 IQ-poeng.

(Anm: Ny studie: Corona kan elde hjernen din med 20 år. Forskerne finner stadig flere bevis for at covid-sykdom kan påvirke hjernen negativt. Selv om covid-19 angriper lunger og luftveier, viser stadig flere studier at sykdommen også kan påvirke hjernen. En fersk britisk studie antyder at covid-sykdom kan føre til en kognitiv svekkelse i hjernen som tilsvarer det å bli 20 år eldre – eller miste 10 IQ-poeng. I studien undersøkte forskerne fra University of Cambridge og Imperial College London data fra 46 personer som hadde fått sykehusbehandling for sin alvorlige covid-infeksjon. 5–6 måneder etter hadde disse en kognitiv svikt som tilsvarer en naturlig aldring fra 50 til 70 år, kommer det frem i studien som nylig ble publisert i tidsskriftet eClinicalMedicine. – Hovedfunnet i studien er at pasientene er mindre presise og mer langsomme enn friske personer. Men antallet deltagere i studien var begrenset – så man må ta resultatene med en klype salt, kommenterer Marion Boldingh, overlege i nevrologi ved Oslo universitetssykehus. Likevel er hun ikke så veldig overrasket over funnene. – Det er ikke uventet at man kan få mentale problemer eller kognitive vansker i lang tid etter at man har vært alvorlig syk med covid, slik som den britiske studien finner. Vi har sett tilsvarende funn i andre studier, sier hun og viser blant annet til den norske Koronastudien, ledet av forsker og lege Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus. (vg.no 10.6.2022).)

(Anm: Brierley C. Cognitive impairment from severe COVID-19 equivalent to 20 years of ageing, study finds (cam.ac.uk 3.5.2022).)

(Anm: Hampshire A, et al. Multivariate profile and acute-phase correlates of cognitive deficits in a COVID-19 hospitalised cohort. EClinicalMedicine. 2022 ; 47 : 101417.)

- Kan hjernen brænde helt sammen?  (- Hjernen har et bibliotek, som vi bruger til at besvare alle slags spørgsmål, fortæller professor Jesper Mogensen.) (- Når det går galt for os, er det, fordi vi ikke kan finde svar i biblioteket.)

(Anm: Kan hjernen brænde helt sammen?  Når man tænker over, hvad der skete inden 'Big Bang', kan det føles, som om hjernen smelter. Kan den øverste etage gå op i røg, når noget bliver svært at forstå? Hjernen har et bibliotek, som vi bruger til at besvare alle slags spørgsmål, fortæller professor Jesper Mogensen. Når det går galt for os, er det, fordi vi ikke kan finde svar i biblioteket. Det kender Videnskab.dk's læser Ellen Rittenhofer i hvert fald til. Hun har grebet tasterne (og knolden) og spurgt Videnskab.dk, om det er muligt for hjernen at brænde helt sammen, hvis man undrer sig vildt meget. (…) Hjernen kan bryde sammen, men … Da Videnskab.dk stiller spørgsmålet til Jesper Mogensen, ler han kort og siger: »Altså, det hurtige svar ville være nej. Det ville nærmest være, at noget gik i stykker ved anvendelse, hvis hjernen brænder sammen af at tænke.« Hvis hjernen brænder sammen, sker det på grund af en sygdomsproces af en eller anden art, siger forskeren. »Epilepsi forårsager en meget voldsom neural aktivitet. En aktivitet så voldsom, at de områder, der bliver ramt, ikke er i stand til at virke, mens det forløber. Så kortslutter hjernen.« (videnskab.dk 6.9.2020).)

- Hvordan tarmen kommuniserer med hjernen. Hvordan den "andre hjernen" ('second brain') – det enteriske nervesystemet i tarmen – kommuniserer med vår første hjerne har vært et av de mest utfordrende spørsmålene som enteriske nevrologer står overfor, til nå.

(Anm: How the gut communicates with the brain. How the 'second brain' – the enteric nervous system in our gut—communicates with our first brain has been one of the most challenging questions faced by enteric neuroscientists, until now. New research from Flinders University has discovered how specialized cells within the gut can communicate with both the brain and spinal cord, which up until now had remained a major mystery. "The gut-brain axis consists of bidirectional communication between the brain and the gut, which links emotional and cognitive centers of the brain with peripheral intestinal functions," says study author Professor Nick Spencer from the College of Medicine and Public Health. "Recent advances in research have described the importance of gut microbiota in influencing these pathways but we had yet to uncover how the communication was working." (medicalxpress.com 22.3.2022).)

(Anm: Dodds KN, Travis L, Kyloh MA, Jones LA, Keating DJ, Spencer NJ. The gut-brain axis: spatial relationship between spinal afferent nerves and 5-HT-containing enterochromaffin cells in mucosa of mouse colon. Am J Physiol Gastrointest Liver Physiol. 2022 Mar 16.)

(Anm: How Your Gut Health Affects Your Whole Body (webmd.com 17.12.2022).)

- Avdekker sammenhengene mellom kosthold, tarmhelse og immunitet. (- En preklinisk studie fra University of Sydney har vist at høyproteindiett kan endre mikrobiota i tarmen, som trigger en immunrespons.)

(Anm: Uncovering the links between diet, gut health and immunity. A preclinical study from the University of Sydney has found a high-protein diet can change the microbiota of the gut, triggering an immune response. Researchers say the study takes us a step closer to understanding the way diet impacts gut health and immunity. "The focus of our work is on how the gut microbiota—the trillions of bacteria that inhabit the gut—affects the immune system," said Associate Professor Laurence Macia from the University's Charles Perkins Center and Faculty of Medicine and Health. "Our ultimate aim is to understand how we can manipulate the bacteria to optimize health, and we know that one of the easiest ways to change the microbiota is to change the diet." (medicalxpress.com 4.8.2022).)

- Kostholdsprotein øker T-celleuavhengig sIgA-produksjon gjennom endringer i tarmmikrobiota-avledede ekstracellulære vesikler.

(Anm: Tan J. Dietary protein increases T-cell-independent sIgA production through changes in gut microbiota-derived extracellular vesicles. (…) Bacterial extracellular vesicles (EV) are small spherical structures less than 300 nm in diameter, (…) In summary, we describe a pathway by which the gut microbiota can regulate T-cell-independent IgA induction via bacteria-derived EV as illustrated in Fig. 7. More broadly, we show a mechanism through which the microbiota impact the host. This opens exciting new prospects for characterising microbiota EV as a biomarker for dysbiosis, as well as the potential use of microbiota EV as a postbiotic to restore gut homoeostasis. Nat Commun. 2022 Jul 27;13(1):4336.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Data fra forskning blir ofte ikke delt. (- Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle.) (- Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover.) (- Samarbeidet heter EBRAINS.)

(Anm: Data fra forskning blir ofte ikke delt. Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle. Jan Bjaalie tror det blir vanligere fremover å dele mer enn forskere har tradisjonelt gjort. Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover. Human brain project er et stor EU-satsning på hjerneforskning. Målet er å få en større forståelse av hvordan hjernen fungerer, og bedre kunne simulere hjernens funksjoner. (…) Oftest gjør forskere sine egne undersøkelser. De samler inn informasjon og data, som de så analyserer og publiserer i en vitenskapelig artikkel. Men selve forskningsdataene forblir gjerne upublisert. Andre forskere er da nødt til å gjøre samme type undersøkelse om igjen, om de vil studere det samme. I tillegg må hver forsker selv følge med på de mange studiene som publiseres på felt de er interessert i. Nå skal et internasjonalt samarbeidsprosjekt gjøre det lettere for hjerneforskerne å dele og bruke data på tvers av forskningsgrupper og landegrenser. Universitetet i Oslo er med i prosjektet. Gjør det mulig å gjenbruke data Samarbeidet heter EBRAINS. 1700 forskere har hittil delt datamateriale på portalen. Det kan for eksempel være samlinger med hjernebilder eller målinger av hjerneaktivitet. (forskning.no 19.4.2022).)

- Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere.

(Anm: Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere. Både langvarig utmattelse etter covid og kronisk utmattelsessyndrom (ME) skyldes betennelser i nervecellene, argumenterer en gruppe newzealandske forskere. Likheten mellom tilstandene bør fjerne all tvil om at ME ikke skyldes biologiske forstyrrelser, sier de videre. UTMATTET: Personer med ME rammes av en vedvarende utmattelse som ikke gir seg ved vanlig hvile. (psykologisk.no 14.7.2022).)

- Ny forskning gir innsikt i lang COVID og ME/CFS. (- Myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), som vanligvis oppstår i forbindelse med virusinfeksjon, er kjent for å forårsake hjernesentrerte symptomer på nevroinflammasjon, tap av homeostase, hjernetåke, mangel på forfriskende søvn og dårlig respons på selv lite stress. Long-COVID har lignende effekter på mennesker og antas også å være forårsaket av nevroinflammasjon.)

(Anm: University of Otago. New research provides insight into Long COVID and ME/CFS. Summary: Researchers have uncovered how post-viral fatigue syndromes, including Long COVID, become life-changing diseases and why patients suffer frequent relapses. Arising commonly from a viral infection, Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS), is known to cause brain-centred symptoms of neuroinflammation, loss of homeostasis, brain fog, lack of refreshing sleep, and poor response to even small stresses. Long-COVID has similar effects on people and is believed to also be caused by neuroinflammation. Lead author Emeritus Professor Warren Tate, of the University of Otago's Department of Biochemistry, says how these debilitating brain effects develop is poorly understood. In a study published in Frontiers in Neurology, he and colleagues from Otago, Victoria University of Wellington and University of Technology Sydney, developed a unifying model to explain how the brain-centred symptoms of these diseases are sustained through a brain-body connection. (sciencedaily.com 12.7.2022).)

(Anm: Homeostase. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Tate W, et al. Molecular Mechanisms of Neuroinflammation in CFS/ME and Long COVID to Sustain Disease and Promote Relapses. Front Neurol. 2022 May 25;13:877772.)

(Anm: Di Filippo M, et al. Mitochondria and the link between neuroinflammation and neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2010;20 Suppl 2:S369-79.)

(Anm: Chen B, et al. Transient neuroinflammation following surgery contributes to long-lasting cognitive decline in elderly rats via dysfunction of synaptic NMDA receptor. J Neuroinflammation. 2022 ; 19(1) : 181.)

(Anm: Neuroinflammation. sciencedirect.com.)

(Anm: Neurodegeneration. sciencedirect.com.)

(Anm: Saugstad OD. Ufri Forskning? – ME i en ny tid. Tidsskr Nor Legeforen 13.4.2021.)

(Anm: NY FORSKNING – NEVROINFLAMMASJON PÅVIST. ME-Betegnelsen styrket! Referat fra den internasjonale konferansen i San Francisco i regi. av International Association for CFS/ME (me-foreningen.no.no 20-23.3.2014).)

- Nerveskader ved langvarig COVID kan oppstå som følge av immundysfunksjon. (- Undersøkelser av forholdet mellom lang COVID og nevropati kan hjelpe klinikere med å evaluere og behandle pasienter bedre.)

(Anm: Nerve damage in long COVID may arise from immune dysfunction. New research sheds light on neuropathies in long COVID, suggesting immune dysfunction may be to blame for the nerve damage. – In a recently published study, researchers investigated the reasons behind neuropathic symptoms in long COVID. – They found that neuropathic symptoms in long COVID may arise from immune system dysfunction. – Larger studies can build on these findings to help scientists better understand the underlying mechanisms. More than half of the individuals who recover from SARS-CoV-2 experience long-term disability, including mental health conditions and pulmonary and neurological disorders. The authors of the current study note that there is an overlap between long COVID symptoms and those of small-fiber polyneuropathy (SFN), which affects the small nerve fibers in the skin. Investigations into the relationship between long COVID and neuropathy could help clinicians better evaluate and treat patients. Recently, researchers from Harvard Medical School examined individuals with no prior neuropathy history who developed neuropathic conditions after recovering from a SARS-CoV-2 infection.  (medicalnewstoday.com 13.3.2022).)

(Anm: Oaklander AL, Mills AJ, Kelley M, Toran LS, Smith B, Dalakas MC, Nath A. Peripheral Neuropathy Evaluations of Patients With Prolonged Long COVID. Neurol Neuroimmunol Neuroinflamm. 2022 ; 9(3) : e1146.)

- Parkinson: Symptomene du ikke ser. De fleste forbinder sykdommen med ristende hender – men det finnes andre symptomer som kan være tegn på begynnende Parkinson. Her er tegnene du bør ta alvorlig. (- Kan starte i magen.) (- Trolig utvikler Parkinsons sykdom seg i magen allerede 10–20 år før den rammer hjernen. Et studie fra 2015 tyder på at den såkalte vagusnerven – som går fra magen til hjernen – kan være sentral for utviklingen av Parkinsons sykdom.)

(Anm: Parkinson: Symptomene du ikke ser. De fleste forbinder sykdommen med ristende hender – men det finnes andre symptomer som kan være tegn på begynnende Parkinson. Her er tegnene du bør ta alvorlig. For mennesker over 50 er Parkinsons sykdom en av de vanligste syndromene som kan ramme nervesystemet – og det største symptomet er lett gjenkjennelig. Det er imidlertid ikke alle parkinsonpasienter som opplever den karakteristiske skjelvingen i hender og resten av kroppen. Faktisk er dette symptomet fraværende hos opptil en tredjedel, ifølge Annemette Løkkegaard. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin og overlege på Nevrologisk avdeling ved Bispebjerg og Frederiksberg Hospital. Løkkegaard understreker at rystelser i kroppen kan stamme fra andre årsaker som er urelatert til Parkinson. Du trenger med andre ord ikke være redd for å ha diagnosen selv om du skulle oppleve å få skjelvende hender. Men å balansere på kanten mellom fornuftig varsomhet og unødvendig frykt kan være vanskelig. – Det er viktig at vi på den ene siden informerer om hva man skal holde øye med, men på den andre siden ikke overdriver betydningen av disse symptomene, sier Løkkegaard. (…) Manglende dopamin (…) Hjernen er imidlertid i stand til å kompensere for mangelen på dopamin, og sykdommen kan derfor lenge gå uoppdaget hos mange. (…) Kan starte i magen Trolig utvikler Parkinsons sykdom seg i magen allerede 10–20 år før den rammer hjernen. Et studie fra 2015 tyder på at den såkalte vagusnerven – som går fra magen til hjernen – kan være sentral for utviklingen av Parkinsons sykdom. Vagusnerven regulerer blant annet produksjonen av magesyre og insulin. Forskningen var basert på over 10 000 pasienter som på 1970-tallet eller 1980-tallet fikk skåret over vagusnerven som del av en behandling av magesår. Resultatene viste at pasientene med en avskåret vagusnerve hadde 50 prosent færre tilfeller av Parkinsons sykdom. Forstoppelse er altså et av de aller første symptomene som kan oppstå ved tilfeller av sykdommen. En forskergruppe har påvist at parkinsonpasienter har færre nerveforbindelser i tarmen enn friske personer, noe som tyder på at sykdommen ikke bare rammer hjerneceller, men også nerveforbindelsen mellom hjernen og tarm. Forskere vet imidlertid fortsatt ikke hvilken rolle vagusnerven spiller i forhold til sykdommen. (vg.no 14.6.2022).)

(Anm: Parkinsonlegemidler (Parkinsons sykdom) (mintankesmie.no).)

- AudioPred - Forutsigelse av lyd i menneskehjernen. (- Evnen til å forutsi fremtidige hendelser er et sentralt trekk ved menneskelig tenkning og atferd.)

(Anm: AudioPred - Forutsigelse av lyd i menneskehjernen. Evnen til å forutsi fremtidige hendelser er et sentralt trekk ved menneskelig tenkning og atferd. Prosjektet studerer hvordan prediksjoner beregnes i hjernen. Prosjektet «Det nevrofysiologiske grunnlaget for forutsigelse av lyd i menneskehjernen: Fra gruppe- til enkeltnevron-registrering» (AudioPred) bidrar til økt forståelse av auditive prediksjonsprosesser i menneskehjernen. Fordi pasienter med epilepsi midlertidig har elektroder i hjernen for diagnostiske formål, kan vi måle den elektriske aktiviteten i både individuelle nevroner og grupper med tusenvis av nevroner mens pasientene lytter til serier med forventede og uventede lyder. Prosjektet undersøker hvordan individuelle nevroner og ulike hjerneområder spiller forskjellige roller for innkoding av regelmessigheter i lyder, for forutsigelse av fremtidige lyder og for oppdagelse av uventede lyder. Med våre metoder vil vi kunne finne ut mer nøyaktig hvor i hjernen disse prosessene foregår og hvordan de utspiller seg over tid. Samarbeid - Oslo Universitetssykehus - University of California Berkeley, USA - ENyS - Estudios en Neurociencias y Sistemas Complejos, Argentina (uio.no 11.6.2021)

- LEDER. Høna, egget og forskjellene. (- Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de.) (- Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet?)

(Anm: LEDER. Høna, egget og forskjellene. Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? (...) Fenomenet ses for de fleste legemiddelgruppene. De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2142 (16.10.2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Studien gir første bevis på sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kronisk smerte. (- Forskere har lenge merket seg en sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kroniske smerter, men hjernemekanismer som linker OUD og kronisk smerte er dårlig forstått.)

(Anm: Ohio State University Medical Center. Study provides first evidence of link between opioid use disorder, chronic pain. Scientists have long noted a connection between opioid use disorder (OUD) and chronic pain, however brain mechanisms linking OUD and chronic pain are poorly understood. This first-of-its-kind study by researchers at The Ohio State University Wexner Medical Center and College of Medicine and University of Michigan Medical School explored one potential mechanism—central sensitization—among individuals with OUD. (…) Central sensitization refers to abnormal pain processing in the brain and spinal cord. People with central sensitization have spinal cords that are unusually good at sending pain signals to the brain, and brains that struggle to turn off those signals once they arrive. This means people with greater central sensitization tend to suffer more with pain than others. (medicalxpress.com 11.7.2022).)

(Anm: Hall OT, et al. Central sensitization in opioid use disorder: a novel application of the American College of Rheumatology Fibromyalgia Survey Criteria. Pain Rep. 2022 ; 7(4) : e1016.)

- Nærdødsoplevelser kan have en evolutionær forklaring, foreslår nyt dansk studie.

(Anm: Nærdødsoplevelser kan have en evolutionær forklaring, foreslår nyt dansk studie. Fænomenet hos livløse, hvor livet passerer revy og en tunnel dukker op, er muligvis beslægtet med overlevelsestrategien at spille død, mener forskere bag nyt dansk studie. (…) »Jeg var sikker på, at jeg skulle dø. Da hajen trak mig ned under vandet for tredje gang, så jeg en genafspilning af alle de største øjeblikke i mit liv. Det er helt utroligt, at du kan se hele dit liv i løbet af måske to-tre sekunder.« Sådan genkalder amerikanske Sherry Hansen Steiger sin nærdødsoplevelse, fra dengang hun blev angrebet af en haj ved kysten i Texas, USA. Og hun er ikke alene om sin erfaring. (…) Hele seks til otte procent af verdens befolkning anslås at have haft en nærdødsoplevelse, og for første gang har et dansk-belgisk forskerhold i et nyt studie nu undersøgt, om nærdødsoplevelser har en evolutionær forklaring. (…) Fakta Studier i at spille død Forskerne gennemgik 32 videnskabelige artikler. I 3 artikler var thanatosis observeret under et rovdyrs angreb. 8 studier dokumenterede thanatosis under et rovdyrsangreb i et laboratorium. I 17 studier blev thanatosis fremprovokeret af en forsker, og i 4 studier var thanatosis en reaktion på forskellige simulerede trusler. (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: Peinkhofer C, Martial C, Cassol H, Laureys S, Kondziella D. The evolutionary origin of near-death experiences: a systematic investigation. Abstract Near-death experiences are known from all parts of the world, various times and numerous cultural backgrounds. This universality suggests that near-death experiences may have a biological origin and purpose. Brain Commun. 2021 Jun 22;3(3):fcab132.)

- Tarmmikrobiota: linken til din «andre hjerne». (- En rekke bevis, inkludert det nåværende arbeidet av Hsiao og kolleger, viser at mikrobielle avledede metabolitter i tarmen påvirker produksjonen av serotonin som igjen påvirker vertenes fysiologiske funksjoner.)

(Anm: Gut microbiota: the link to your second brain. Abstract Serotonin is a highly ubiquitous signaling molecule that plays a role in the regulation of various physiological functions. Several lines of evidence, including the present work from Hsiao and colleagues, demonstrate that, in the gut, microbial-derived metabolites affect the production of serotonin that in turn impacts host physiological functions. Cell. 2015 Apr 9;161(2):193-4.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

- Periodisk faste kan bidra til å gjenopprette nerveskader. Periodisk faste endrer tarmbakteriens aktivitet hos mus og øker deres evne til å tilfriskne etter nerveskader. (- Teamet oppgir at bakteriene som produserer IPA, Clostridium sporogenese, finnes naturlig i tarmene til mennesker så vel som mus og IPA er til stede i menneskets blodstrømmer også.) (- "Det er for tiden ingen behandling for personer med nerveskader utover kirurgisk rekonstruksjon, som bare er effektivt i en liten prosentandel av tilfellene, noe som får oss til å undersøke om livsstilendringer kan gi bedring," sier studieforfatter professor Simone Di Giovanni fra Imperial's Department of Brain Sciences.)

(Anm: Intermittent fasting may help heal nerve damage. Intermittent fasting changes the gut bacteria activity of mice and increases their ability to recover from nerve damage. The new research is published in Nature and was conducted by Imperial College London researchers. They observed how fasting led to the gut bacteria increasing production of a metabolite known as 3-Indolepropionic acid (IPA), which is required for regenerating nerve fibers called axons—thread-like structures at the ends of nerve cells that send out electro-chemical signals to other cells in the body. This novel mechanism was discovered in mice and is hoped to also hold true for any future human trials. The team state that the bacteria that produces IPA, Clostridium sporogenesis, is found naturally in the guts of humans as well as mice and IPA is present in human's bloodstreams too. (...) "There is currently no treatment for people with nerve damage beyond surgical reconstruction, which is only effective in a small percentage of cases, prompting us to investigate whether changes in lifestyle could aid recovery," said study author Professor Simone Di Giovanni from Imperial's Department of Brain Sciences.(medicalxpress.com 27.6.2022).)

(Anm: Serger E, Luengo-Gutierrez L, Chadwick JS, Kong G, Zhou L, Crawford G, Danzi MC, Myridakis A, Brandis A, Bello AT, Müller F, Sanchez-Vassopoulos A, De Virgiliis F, Liddell P, Dumas ME, Strid J, Mani S, Dodd D, Di Giovanni S. The gut metabolite indole-3 propionate promotes nerve regeneration and repair. Nature. 2022 Jun 22.)

- Den indre klimakrisen. Forskere advarer mot en ny klimakrise. Den som foregår inne i dine og mine tarmer. Du vet det godt, at det du spiser, påvirker tarmfloraen din. Ikke bare kan du bli for tykk eller for tynn. Du kan faktisk også bli slapp og lei deg hvis du velger feil mat. Forskning viser for eksempel at 95 prosent av «lykkehormonet» serotonin, som også regulerer appetitt og søvn, produseres i tarmen, ikke i hjernen.

(Anm: Den indre klimakrisen. Forskere advarer mot en ny klimakrise. Den som foregår inne i dine og mine tarmer. Du vet det godt, at det du spiser, påvirker tarmfloraen din. Ikke bare kan du bli for tykk eller for tynn. Du kan faktisk også bli slapp og lei deg hvis du velger feil mat. Forskning viser for eksempel at 95 prosent av «lykkehormonet» serotonin, som også regulerer appetitt og søvn, produseres i tarmen, ikke i hjernen. (…) Nye sykdommer Halvparten av mikroorganismene som har pleid å leve i menneskekroppen – sopp, parasitter, bakterier og virus – er forsvunnet i løpet av de siste 70 årene, viser de anerkjente tarmforskerne Martin J. Blaser og Gloria Dominguez-Bello i en fersk dokumentar. I «The invisible Extinction» (den usynlige utryddelsen) sammenligner mikrobiologene det som foregår i det moderne menneskets tarm, med den pågående uttynningen av arter i naturen. – Det er klare bevis for at mangfoldet i tarmfloraen vår minsker for hver generasjon, og at dette mest sannsynlig henger sammen den parallelle utviklingen innenfor livsstilssykdommer, forklarer Blaser. – De siste 50–70 årene er vi blitt kvitt en rekke sykdommer, men samtidig skyter nye sykdommer, som diabetes, matintoleranse og allergier, fedme, astma og ulike betennelsessykdommer i været, sier han. Den amerikanske medisinprofessoren er direktør ved Center for Advanced Biotechnology and Medicine ved Rutgers-universitetet i New Jersey. Times Magazine kåret ham til ett av årets hundre mest innflytelsesrike mennesker av i 2015. Da hadde han nettopp skrevet boken «Missing Microbes», som er oversatt til mer enn 20 språk. De siste årene har han og Dominguez-Bello jobbet med konsekvensene av at mikroorganismer forsvinner fra vårt indre landskap og sett for seg mulige løsninger. Et voksent menneske har rundt 100 milliarder mikroorganismer i kroppen, ifølge National Library of Medicine. Til sammen veier de nesten 2 kilo. Til tross for at det finnes både slemme og snille mikroorganismer, kan vi ikke leve uten dem. (…) Superbæsj på boks Gloria Dominguez-Bello er særlig opptatt av løsningene på denne krisen. Akkurat nå jobber hun med et pilotprosjekt i Sveits, «The Microbiota Vault», mikroorganisme-hvelvet på norsk. Det globale frøhvelvet på Svalbard, der man lagrer plantefrø fra hele verden for å sikre at de ikke utryddes, er Dominguez-Bellos store inspirasjonskilde. Hun vil samle og langtidslagre avføringsprøver fra «superbæsjere» over hele verden. Dette for å sikre et bredest mulig utvalg av mikroorganismer før de forsvinner. – Hvelvet er nå i en prøvefase i Sveits, finansiert med støtte av to sveitsiske fond, forklarer hun. (…) Med seg på laget har hun blant andre den norske tarmforskeren Tore Midtvedt. Allerede i 1967 publiserte han en av verdens første vitenskapelig artikler om tarmfloraens betydning for menneskers helse. I dag er han pensjonist og professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm, men i full jobb. (…) I Norge er Folkehelseinstituttet (FHI) opptatt av hva som kjennetegner nordmenns tarmflora. Merete Åse Eggesbø, seniorforsker ved FHI, forklarer at det er mye vi ennå ikke vet. (aftenposten.no 9.6.2022).)

- Bakteriearter som finnes i isbreer kan utgjøre sykdomsrisiko etter hvert som isbreer smelter fra global oppvarming.

(Anm: Bacteria species found in glacial ice could pose disease risk as glaciers melt from global warming. A team of researchers at the Chinese Academy of Sciences has found nearly 1,000 species of bacteria in snow and ice samples collected from Tibetan glaciers. In their paper published in the journal Nature Biotechnology, the group describes collecting and studying the bacteria and their concerns about the spread of disease as the glaciers melt. (...) In this new effort, the researchers explored whether species of bacteria in the snow and ice could make their way to other regions as melting occurs. To find out, they collected snow and ice samples from 21 glaciers in Tibet over the years 2010 to 2016. Each was melted and then tested to see what was in the water left behind. In so doing, the researchers found 968 unique species of bacteria, 98% of which had never been seen before. The findings come on the heels of a study by another team that recently found several viruses in ice that was 15,000 years old—most of which have never been seen before. (medicalxpress.com 28.6.2022).)

- Kan ultraprosessert mat påvirke kognitiv ytelse? (- Forskere undersøkte effekten av ultraprosessert mat som pizza, hvitt brød og sjokolade på kognitiv ytelse hos eldre voksne. De fant at ultraprosessert mat er knyttet til redusert språk- og utøvende funksjoner hos eldre voksne uten kronisk sykdom.)

(Anm: Can ultra-processed foods affect cognitive performance? Researchers investigated the effects of ultra-processed foods such as pizza, white bread, and chocolate on cognitive performance in older adults. They found that ultra-processed foods are linked to reduced language and executive function in older adults without chronic illness. They noted that reducing consumption of ultra-processed foods may prevent cognitive decline and reduce dementia risk. Ultra-processed foods (UPF) are increasingly replacing traditional diets based on minimally-processed and unprocessed foods worldwide. (medicalnewstoday.com 19.7.2022).)

(Anm: R Cardoso B, Machado P, Steele EM. Association between ultra-processed food consumption and cognitive performance in US older adults: a cross-sectional analysis of the NHANES 2011-2014. Eur J Nutr. 2022 Jul 1.)

(Anm: Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsningplanlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner). Kilde: Store norske leksikon.)

- Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. (- I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat.) (- Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med.)

(Anm: Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. Forskerne så forskjeller både blant 5- og 15-åringer. FEIL VEG: Stadig flere barn spiser mat som ikke er bra for kroppen. I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat. Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Et behov for kunnskap Tidligere forskning på ultraprosessert mat har blant annet vist økt risiko for hjerte- og karsykdom blant voksne. Også blant gravide kan man se at slik mat påvirker fosteret og dets utvikling. Men dette er en av de første studiene som har sett på hvilken effekt slik mat kan ha på den yngre generasjonen som vokser opp. Resultatene viste at barn i alderen 3–5 år, som hadde et høyt inntak av ferdigprosessert mat, hadde dårligere motorikk enn andre. Ved 15-årsalderen så forskerne også at ungdommene var i fysisk dårligere form. – Sunne matvaner og det å holde kroppen i god fysisk form, starter ofte i svært ung alder. Funnene våre peker på behovet for å lære familier om hvordan man på en kostnadseffektiv måte kan redusere bruken av ultraprosessert mat, sier Vernarelli. (nrk.no 26.6.2022).)

(Anm: American Society for Nutrition (ASN). Planning for ASN's Centennial. (nutrition.org)

(Anm: Smit AJP, et al. A high periconceptional maternal ultra-processed food consumption impairs embryonic growth: The Rotterdam periconceptional cohort. Clin Nutr. 2022 Jun 9;41(8):1667-1675.)

(Anm: NEWS FROM THE AMERICAN SOCIETY FOR NUTRITION. Are highly processed foods bad for children? (nutrition.org 15.6.2022).)

- Tarmbakterier som potensiell nøkkel til forebygging av IBD- og tykktarmskreft.

(Anm: University of Queensland. Gut bacteria potential key to IBD and colon cancer prevention. Researchers have isolated five strains of gut bacteria that could pave the way for new inflammatory bowel disease treatments and potentially help prevent some forms of bowel cancer. The study by University of Queensland and Mater researchers identified gut bacterial strains that suppress inappropriate gut inflammation and debilitating inflammatory bowel disease (IBD) symptoms. (medicalxpress.com 5.7.2022).)
(Anm: Giri R, et al. Secreted NF-κB suppressive microbial metabolites modulate gut inflammation. Cell Rep. 2022 Apr 12;39(2):110646.)

- Internasjonal studie knytter ultraprosessert mat med IBD-risiko. Internasjonal studie knytter ultrabehandlet mat med IBD-risiko - En økning i forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) over hele verden korrelerer med en økning i vestlige kostholdsmønstre.

(Anm: International study links ultra-processed foods with IBD risk. International study links ultra-processed foods with IBD risk - A spike in inflammatory bowel disease (IBD) prevalence worldwide parallels an uptick in Western dietary patterns. - Clinicians have long conjectured that ultra-processed foods may compromise gastrointestinal (GI) tract health, but they lacked the evidence to confirm this link. - A recent multinational study provides good evidence that regularly consuming highly processed foods and beverages is associated with inflammation and IBD. IBD is more prevalent in affluent countries than in those with lower median incomes. However, cases are risingTrusted Source in developing nations where ultra-processed foods are increasingly available and popular. For years, gastroenterologists have suspected that ultra-processed foods may contribute to inflammation and IBD. However, few clinical studies have evaluated this hypothesis on a large scale. A recent multinational prospective cohort study explored the relationship between the consumption of ultra-processed food and the risk of developing IBD. Neeraj Narula, M.D., an assistant professor of medicine at McMaster University in Hamilton, Canada, led the study. The results appear in the British Medical Journal. (medicalnewstoday.com 19.7.2021).)

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

(Anm: Poti JM, Braga B, Qin B. Ultra-processed Food Intake and Obesity: What Really Matters for Health-Processing or Nutrient Content? Curr Obes Rep. 2017 Dec;6(4):420-431.)

(Anm: Ultra-processed food and adverse health outcomes. BMJ 2019;365:l2289.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Sukker forstyrrer mikrobiomet, eliminerer beskyttelse mot fedme og diabetes. (- En studie av mus fant at kostholdssukker endrer tarmmikrobiomet, og setter i gang en kjede av hendelser som fører til metabolsk sykdom, prediabetes og vektøkning.) (- Kosthold endrer mikrobiom.) (- En vestlig stil med høyt fettinnhold, høyt sukkerinnhold kan føre til fedme, metabolsk syndrom og diabetes, men hvordan dietten kickstarter usunne endringer i kroppen er ukjent.)

(Anm: Sugar disrupts microbiome, eliminates protection against obesity and diabetes. A study of mice found that dietary sugar alters the gut microbiome, setting off a chain of events that leads to metabolic disease, pre-diabetes, and weight gain. The findings, published today in Cell, suggest that diet matters, but an optimal microbiome is equally important for the prevention of metabolic syndrome, diabetes, and obesity. Diet alters microbiome A Western-style high-fat, high-sugar diet can lead to obesity, metabolic syndrome, and diabetes, but how the diet kickstarts unhealthy changes in the body is unknown. (phys.com 29.8.2022).)

(Anm: Kawano Y, Edwards M, Huang Y, Bilate AM, Araujo LP, Tanoue T, Atarashi K, Ladinsky MS, Reiner SL, Wang HH, Mucida D, Honda K, Ivanov II. Microbiota imbalance induced by dietary sugar disrupts immune-mediated protection from metabolic syndrome. Cell. 2022 Aug 24:S0092-8674(22)00992-8.)

- Gull kan være hemmeligheten til behandling av inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

(Anm: Gold may hold the secret to treating inflammatory bowel disease. Inflammatory bowel disease (IBD), also known as "green cancer," is a chronic, non-specific disease of the intestine. IBD includes ulcerative colitis and Crohn's disease, both of which tend to be debilitating, lifelong conditions that can prove fatal in severe cases. (…) In a study published in the KeAi journal Fundamental Research, researchers from China explored a treatment method using ultrasmall Au25—gold—nanoparticles. In previous studies, these nanoclusters have been found to effectively eliminate a variety of reactive oxygen species (ROS), a type of free radical molecule that can build up and damage DNA, RNA and proteins in a cell. Elevated levels of ROS are commonly found in the gastrointestinal tract of IBD patients. (medicalxpress.com 5.8.2022).)

(Anm: An orally administered gold nanocluster with ROS scavenging for inflammatory bowel disease treatment. Fundamental Research 2022 (Available online 21 July 2022).)

- Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelse, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.)

(Anm: Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. Fundet kan forklare, hvorfor Parkinson kun i nogle tilfælde starter med en mystisk søvnforstyrrelse, hvor folk slår, sparker og råber, mens de sover. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Skanningerne viste, at: - Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelsen, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.) (- Hos de patienter, som havde både Parkinson, og som havde haft søvnforstyrrelsen i årene før parkinsondiagnosen, var nervecellerne ødelagt både i hjertet, tarmene og i hjernen.) (- Hos de patienter, som havde Parkinson, men som ikke havde haft søvnforstyrrelsen, var det kun nervecellerne i hjernen, der var ødelagt. (videnskab.dk 25.9.2020).)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom.

(Anm: Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom. Patienter med hjerte-kar-sygdom har en betydelig ubalance i tarmens milliarder af bakterier, viser to nye studier. Balancen i tarmbakterierne kan dog genoprettes ved at spise en mere plantebaseret og energikontrolleret mad. Med afsæt i blandt andet dansk forskning blev to artikler publiceret den 17. februar i Nature Medicine; (Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease og Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum).  Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet, som sammen med internationale kollegaer står bag forskningen, opfordrer som konsekvens af resultaterne til større fokus på folkesundhedsinitiativer, der kan være med til at forebygge eller udskyde åreforkalkningssygdom - en af de hyppigste årsager til for tidlig død. Initiativer, som inkluderer mere fokus på plantebaseret og energikontrolleret mad, daglig motion og ingen rygning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 21.2.2022).)

(Anm: Fromentin S et al. Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum. Nat Med. 2022 Feb 17.)

(Anm: Talmor-Barkan Y et al. Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease. Nat Med. 2022 Feb 17.)

- Musestudie knytter endringer i mikrobiomet til opioideksponering prenatalt (under graviditet). (- Prenatal eksponering for opioider knyttes til en rekke negative utfall hos spedbarn, inkludert dårlig fostervekst, lav fødselsvekt, mulige medfødte defekter og høyere risiko for innleggelse for   nyfødtintensivbehandling. Det er imidlertid mindre kjent hvordan opioideksponering utviklingsmessig påvirker et spedbarns mikrobiom og hvordan denne påvirkningen igjen kan utløse nevrologiske eller atferdsmessige effekter senere i livet.) (-  Disse bakterielle endringene er forbundet med endringer i metabolske veier, en forbindelse som antyder at mors opioidbruk påvirker metabolismen hos spedbarn.)

(Anm: American Society for Microbiology. Mouse study links changes in microbiome to prenatal opioid exposure. Prenatal exposure to opioids had been linked to a range of adverse outcomes in infants, including poor fetal growth, low birthweight, possible congenital defects and a higher risk of admission to neonatal intensive care. Less information is known, however, on how developmental opioid exposure shapes an infant's microbiome and how that influence, in turn, may trigger neurological or behavioral effects later in life. For a study on mice published this week in mSystems, researchers from the University of Missouri, Columbia, identified significant changes to the infant gut microbiome associated with maternal exposure to oxycodone, a commonly used and abused opioid. Those bacterial changes are associated with alterations in metabolic pathways, a connection that suggests maternal opioid use influence the metabolism of infants. (medicalxpress.com 7.7.2022).)

(Anm: Zhen Lyu et al. Long-Term Effects of Developmental Exposure to Oxycodone on Gut Microbiota and Relationship to Adult Behaviors and Metabolism. mSystems (2022).)

- Slik påvirker tarmfloraen helsen din.

(Anm: Slik påvirker tarmfloraen helsen din. Slapphet, vektøkning og manglende konsentrasjon kan være symptomer på en tarmflora i ubalanse. Nyere forskning avslører tarmfloraens betydning for helsen. – Mange som sliter med betennelser i kroppen, har også en ubalanse i bakteriefloraen i tarmen. Økosystemet som er der, spiller en stor rolle når det gjelder å regulere immunsystemet vårt, og forhindre blant annet betennelser. Betennelser er en viktig faktor når det gjelder svært mange sykdommer, deriblant sykdommer som inntreffer forholdsvis sent i livet, som Alzheimers. (…) Stadig mer forskning viser en sammenheng mellom sykdom og bakteriefloraen i tarmen. Og det trenger ikke å være så livstruende som Alzheimers. Manglende konsentrasjon og irritabel tarm kan være tegn på et økosystem i ubalanse. Vi ser også at det er en tett kobling mellom tarmfloraen og energinivåer. Likeledes registrerer vi en kobling opp mot depresjon, forteller Garnås. – Plages man av slapphet og manglende konsentrasjon, skal det for legfolk en stor grad av fantasi til for å mistenke at problemet ligger i tarmen? – Absolutt. Forskningen har lenge vært avgrenset til de ulike delene av kroppen – hodet for seg, tarmen for seg – og i mindre grad på samspillet organene imellom. Stadig ny kunnskap viser hvor viktig dette samspillet er, orienterer Garnås. (vg.no 9.3.2022).)

- Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. (- Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype.) (- To mulige forklaringer.) (- Personer med blodtype O, derimot, hadde en viss beskyttelse mot denne kreftformen, forteller Anders Molven.) (- Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven.)

(Anm: Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype. Andre blodtyper kan virke beskyttende mot de samme sykdommene. Forskerne mener de er nær en forklaring. Hvilken blodtype du har, kan si noe om sannsynligheten for om du blir rammet av enkelte kreftformer. Eller ikke blir rammet. Det samme gjelder risikoen for hjerte- og karsykdommer. (…) Det består av de fire blodtypene A, B, AB og O. Men hva er egentlig forskjellen? Vi spør Anders Molven, som er professor i molekylærpatologi ved Universitetet i Bergen: – Forskjellen er sukkermolekylene som sitter utenpå de røde blodlegemene. Har du blodtype A, har du én type sukkermolekyler på blodlegemene. Har du blodtype B, har du en annen type. Har du blodtype AB, har du begge typene. Men har du blodtype O, mangler du helt disse sukkermolekylene. (…) To mulige forklaringer For å forstå disse teoriene, må vi huske på at det er sukkermolekylene på overflaten til blodlegemene som avgjør hvilken blodtype vi har: – Når kreftcellene begynner å utvikle seg, blir de annerledes enn normale celler, blant annet ved at de får en annen ytre overflate. Også på kreftceller sitter det sukkermolekyler, og disse kan i noen kreftformer til forveksling ligne på sukkermolekylene som er karakteristisk for personer med blodtype A. Så hva tror du det kan resultere i? – At immunforsvaret ikke oppfatter at disse cellene utgjør noen fare – og overser dem slik at de får utvikle seg videre? – Helt korrekt. Utenpå er kreftcellene blitt slik at det blir vanskeligere for immunsystemet å reagere. Det gjelder altså hos dem som har blodtype A. (…) Når det gjelder teori nummer 2, må vi en tur ned i tarmen: – Det er ikke bare blodlegemene som har sukkermolekyler på overflaten, det har også cellene i tarmen vår. Og tarmfloraen er faktisk litt forskjellig ut fra hvilken blodtype vi har. Videre vet vi at sammensetningen av tarmfloraen kan påvirke kreftrisiko. Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven. (vg.no 22.2.2022).)

- Er mikrobiomet et nytt organ? Kanskje vi burde behandle det som sådan.

(Anm: Is the microbiome another organ? Maybe we should treat it as such. In this feature, we hear from two United Kingdom-based researchers whose work focuses on obesity and metabolism: Dr. Petra Hanson and Dr. Thomas M. Barber. They discuss the microbiome, the marketing hype behind probiotics, and the future direction of research. (…) The probiotic buzz stems from the growing scientific attention to and recognition of the importance of our gut microbiome — the collection of bacteria that lives in our large intestine. Researchers are examining the gut microbiome for its potential to benefit countless aspects of both physical and mental health. This potential generates excitement about the prospect of improving our health — and, possibly, stemming the obesity epidemic — by improving our gut bacteria. Such are the possibilities that researchers at the University of Warwick have concluded that the medical community should consider the gut microbiome almost like an organ in its own right. (…) A recent high profile and high quality study in Nature Medicine, for example, documents new, significant connections between health and gut biomes, linking certain microbes to healthy and unhealthy outcomes. Some bacterial species appear to be linked to a lower appetite, lower body weight, and reduced overall inflammatory status. Recent research from Warwick Medical School has shown that other bacterial species are associated with an unfavorable metabolic status. Moreover, scientists have recentlyTrusted Source linked a certain microbiome pattern to more healthy aging. To date, we have identified only about 1,000 of what we believe are likely to be millions of microorganisms in the human body. (medicalnewstoday.com 19.12.2021).)

(Anm: Oduro-Donkor D et al. Modification of fecal microbiota as a mediator of effective weight loss and metabolic benefits following bariatric surgery. Expert Rev Endocrinol Metab. 2020; 15(5):363-373.)

(Anm: Asnicar F et al. Microbiome connections with host metabolism and habitual diet from 1,098 deeply phenotyped individuals. Nat Med. 2021 Feb;27(2):321-332.)

(Anm: Neurodegeneration and cholesterol: What is the link? (medicalnewstoday.com 10.12.2021).)

(Anm: Ho WY et al. TDP-43 mediates SREBF2-regulated gene expression required for oligodendrocyte myelination. J Cell Biol. 2021 Sep 6;220(9):e201910213.)

- Eksperimentell manipulering av mikrobiota reduserer vertens termiske toleranse og form (kondisjon) under varmestress i et virveldyrs ektoterm. (- Vertsrelaterte mikrobielle samfunn påvirker dyrefysiologi og har vist seg å påvirke vertsvarmetoleranse i virvelløse systemer. Imidlertid er rollen for individuell (kommensal) mikrobiota i termisk toleranse for ektotermiske vertebrater ukjent.)

(Anm: Experimental manipulation of microbiota reduces host thermal tolerance and fitness under heat stress in a vertebrate ectotherm. Abstract Identifying factors that influence how ectothermic animals respond physiologically to changing temperatures is of high importance given current threats of global climate change. Host-associated microbial communities impact animal physiology and have been shown to influence host thermal tolerance in invertebrate systems. However, the role of commensal microbiota in the thermal tolerance of ectothermic vertebrates is unknown. Here we show that experimentally manipulating the tadpole microbiome through environmental water sterilization reduces the host’s acute thermal tolerance to both heat and cold, alters the thermal sensitivity of locomotor performance, and reduces animal survival under prolonged heat stress. We show that these tadpoles have reduced activities of mitochondrial enzymes and altered metabolic rates compared with tadpoles colonized with unmanipulated microbiota, which could underlie differences in thermal phenotypes. These results demonstrate a strong link between the microbiota of an ectothermic vertebrate and the host’s thermal tolerance, performance and fitness. It may therefore be important to consider host-associated microbial communities when predicting species’ responses to climate change. Nature ecology & evolution 2022 (Published: 07 March 2022).)

(Anm: Ektoterme er dyr som er avhengig av varme utenfra for å regulere kroppstemperaturen, og hvor kroppstemperaturen da veksler i overensstemmelse med temperaturen i omgivelsene. Kilde: Store norske leksikon.)

- De med schizofreni har helt andre tarmbakterier. (- Tarmbakterier er antagelig med på å regulere signalene som blir sendt fra tarm til hjerne, slik at en ubalanse i bakteriene kanskje kan øke risikoen for psykiske lidelser.) (- Den nye studien undersøker bakteriene i tarmen hos personer med schizofreni og forskerne finner at de er ganske annerledes enn hos friske kontrollpersoner. Tarmmikrobiomet er mindre mangfoldig, men inneholder samtidig noen bakterietyper som sjelden finnes hos friske.)

(Anm: Eskildsen EL. De med schizofreni har helt andre tarmbakterier. Med mer enn 50.000 milliarder tarmbakterier å holde orden på, har forskningen bare begynt å skrape i overflaten av bakterienes påvirkning av blant annet den psykiske helsen. Tarmbakterier er antagelig med på å regulere signalene som blir sendt fra tarm til hjerne, slik at en ubalanse i bakteriene kanskje kan øke risikoen for psykiske lidelser. Det er en sammenheng mellom det som foregår i milliarder av bakterier i tarmen og det som foregår i hjernen, og forskningen jobber i disse dager for å kartlegge dette. Tarmens bakteriesammensetning kan nemlig ha betydning for den psykiske helsen. Nå skjerper en dansk studie mistanken om at det såkalte tarmmikrobiomet kan være forbundet med psykisk lidelse. Den nye studien undersøker bakteriene i tarmen hos personer med schizofreni og forskerne finner at de er ganske annerledes enn hos friske kontrollpersoner. Tarmmikrobiomet er mindre mangfoldig, men inneholder samtidig noen bakterietyper som sjelden finnes hos friske. (forskning.no 17.3.2022).)

- Kropp kontra hjerne: Nye bevis for en autoimmun årsak til schizofreni. Schizofreni er en lidelse som påvirker hvordan folk handler, tenker og oppfatter virkeligheten. Det er ofte svært vanskelig å behandle fordi det har mange forskjellige årsaker og symptomer. I en studie publisert i forrige måned i Cell Reports Medicine, har forskere fra Tokyo Medical and Dental University (TMDU) identifisert et autoantistoff – et protein som produseres av immunsystemet for å feste seg til en bestemt substans  fra individets egen kropp, i stedet for til en fremmed substans som et virus eller bakterier – hos noen pasienter med schizofreni. Spesielt fant de også at disse autoantistoffer forårsaket schizofreni-lignende atferd og endringer i hjernen da de injiserte det i mus.

(Anm: Tokyo Medical and Dental University. Body versus brain: New evidence for an autoimmune cause of schizophrenia. Schizophrenia is a disorder that affects how people act, think, and perceive reality. It is often very difficult to treat because it has many different causes and symptoms. In a study published last month in Cell Reports Medicine, researchers from Tokyo Medical and Dental University (TMDU) have identified an autoantibody—a protein that is produced by the immune system to attach to a specific substance from the individual's own body, rather than to a foreign substance like a virus or bacteria—in some patients with schizophrenia. Notably, they also found that this autoantibody caused schizophrenia-like behaviors and changes in the brain when they injected it into mice. (medicalxpress.com 6.6.2022).)

(Anm: schizofreni (…) ETYMOLOGI av schizo-, til gresk skhizein 'spalte', og en avledning av gresk phren 'mellomgulv; sinn' BETYDNING OG BRUK PSYKIATRI alvorlig psykisk lidelse (psykose) kjennetegnet ved spalting av de psykiske funksjonene, slik at tanker, følelser og handlinger oppleves som fremmede, ofte som styrt utenfra SITATER – legene kaller sykdommen min schizofreni. Andre sier «ungdomssløvsinn» (Einar Pedersen Villfuglen 46 1977) (naob).)

- Endring av tarmmikrobiomet hos pasienter med schizofreni (SCZ) indikerer sammenhenger mellom bakteriell tyrosinbiosyntese og kognitiv dysfunksjon. (- Konklusjoner.) (- Samlet sett viser denne studien at tarmmikrobiomet til SCZ-pasienter skiller seg sterkt fra det for sunne eller MS (metabolsk syndrom)-kontrollere. Kognitiv funksjon hos SCZ-pasienter er forbundet med potensialet for tarmbakteriell biosyntese av tyrosin, en forløper for dopamin, noe som tyder på at tarmmikrobiota kan være et intervensjonsmål for lindring av kognitiv dysfunksjon i SCZ.)

(Anm: Thirion F et al. Alteration of gut microbiome in patients with schizophrenia indicates links between bacterial tyrosine biosynthesis and cognitive dysfunction. Abstract Background Schizophrenia (SCZ) is a heterogeneous neuropsychiatric disorder, for which current treatment has insufficient efficacy and severe adverse effects. The modifiable gut microbiome might be a potential target for intervention to improve neurobiological functions through the gut-microbiome-brain axis. Methods In this case-control study, gut microbiota of 132 patients with SCZ and increased waist circumference was compared to gut microbiota of two age- and sex-matched control groups, comprising 132 healthy individuals (HC) and 132 individuals with metabolic syndrome (MS). Shotgun sequencing was used to characterize fecal samples at taxonomic and functional level. Cognition of the SCZ patients was evaluated using the Brief Assessment of Cognition instrument. Results SCZ gut microbiota differed significantly from those of HC and MS in terms of richness and global composition. SCZ gut microbiota was notably enriched in Flavonifractor plautiiCollinsella aerofaciensBilophila wadsworthia and Sellimonas intestinalis, while depleted in Faecalibacterium prausnitziiRuminococcus lactarisRuminococcus bicirculans and Veillonella rogosae. Functional potential of the gut microbiota accounted for 11% of the cognition variability. In particular, the bacterial functional module for synthesizing tyrosine, a precursor for dopamine, was in SCZ cases positively associated to cognitive score (rho = 0.34, q ≤ 0.1).  Conclusions Overall, this study shows that the gut microbiome of SCZ patients differs greatly from that of healthy or MS controls. Cognitive function of SCZ patients is associated with the potential for gut bacterial biosynthesis of tyrosine, a precursor for dopamine, suggesting gut microbiota might be an intervention target for alleviation of cognitive dysfunction in SCZ. Biological Psychiatry Global Open Science (2022).)

- Kan ha funnet ut hvorfor gravide får dilla på rar og usunn mat.

(Anm: Kan ha funnet ut hvorfor gravide får dilla på rar og usunn mat. I en ny studie på mus skal forskere ha klart å identifisere den delen av hjernen som styrer disse underlige driftene. (…) Et eksempel er den amerikanske artisten Beyoncé: Da hun var gravid med sin eldste datter, skal hun ha hatt dilla på ketsjup. (…) Høyere nivå av dopamin I hjernen vår har vi noe som heter den mesolimbiske banen. Dette er en krets som er avhengig av dopamin. Dopamin er et signalstoff som er viktig for blant annet belønning- og motivasjonssystemet. Det kan også styre avhengighet. I den nye studien fant forskerne et høyere dopaminnivå i hjernen på gravide mus. De så også økt aktivitet fra dopaminreseptoren kalt D2R. – Funnet tyder på at graviditet fører til en omorganisering av disse hjernekretsene. Nervecellene endrer seg, sier nevrobiolog Roberta Haddad-Tóvolli. (nrk.no 23.4.2022).)

- Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom.

(Anm: Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom. Patienter med hjerte-kar-sygdom har en betydelig ubalance i tarmens milliarder af bakterier, viser to nye studier. Balancen i tarmbakterierne kan dog genoprettes ved at spise en mere plantebaseret og energikontrolleret mad. Med afsæt i blandt andet dansk forskning blev to artikler publiceret den 17. februar i Nature Medicine; (Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease og Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum).  Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet, som sammen med internationale kollegaer står bag forskningen, opfordrer som konsekvens af resultaterne til større fokus på folkesundhedsinitiativer, der kan være med til at forebygge eller udskyde åreforkalkningssygdom - en af de hyppigste årsager til for tidlig død. Initiativer, som inkluderer mere fokus på plantebaseret og energikontrolleret mad, daglig motion og ingen rygning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 21.2.2022).)

(Anm: Fromentin S et al. Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum. Nat Med. 2022 Feb 17.)

(Anm: Talmor-Barkan Y et al. Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease. Nat Med. 2022 Feb 17.)

- Seroxat (paroxetine)-dødsfall grunnet serotonin syndrom og hypertermi (forhøyet kroppstemperatur).

(Anm: Justice for his brother David (Retterdighet for hans bror Daivid). David Vernon was one of society’s most vulnerable individuals, completely dependent on others for the simplest care. (...) A caregiver for Aacres LLC found him unresponsive on his bedroom floor just before 5 a.m. A reading later taken at St. Joseph Medical Center – where Vernon was taken by ambulance – showed his temperature to be 107 degrees. The Mayo Clinic recommends people with a temperature of 104 seek immediate medical attention. The Pierce County Medical Examiner’s Office ruled David Vernon’s death an accident, and at least three other investigations into his death placed no blame on Aacres. (...) They also reported that he had not complained of being hot or shown signs of heat exhaustion on July 28. På det tidspunkt han døde, tok Vernon to forskrevne reseptbelagte legemidler mot psykiske lidelser: olanzapine (Zyprexa) og paroxetine (Seroxat). Olanzapine er brukt mot skizofreni; paroxetine er brukt mot depresjon og andre stemningslidelser. (At the time of his death, Vernon was taking two drugs prescribed to treat his mental illness: olanzapine and paroxetine. Olanzapine is used to treat schizophrenia; paroxetine is given to treat depression and other mood disorders.) Begge kan ganger noen medføre hypertermi. (Both can make someone taking them prone to hyperthermia.) “You should know that olanzapine may make it harder for your body to cool down when it gets very hot,” according to a brochure about the drug published by American Society for Health-System Pharmacists. “Tell your doctor if you plan to do vigorous exercise or be exposed to extreme heat.”(bellinghamherald.com 25.10.2010).)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. (Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Marihuana og hjernehelse. (- Amerikanske eksperter advarer mot de skadelige effektene som cannabis kan ha på hjernen.)

(Anm: Marihuana og hjernehelse. Bruken av marihuana eller cannabis i verden er økende, særlig blant yngre mennesker. Amerikanske eksperter advarer mot de skadelige effektene som cannabis kan ha på hjernen. I en artikkel i Stroke1 har amerikanske kardiologer som representerer the American Heart Association (AHA), foretatt en vitenskapelig gjennomgang av hva vi vet om effektene av marihuana på hjernehelsen. Marihuana, eller cannabis, ble ansett som et ulovlig stoff i flere tiår. Imidlertid har cannabis i mange deler av verden blitt legalisert for medisinsk bruk eller avkriminalisert for rekreasjons- eller medisinsk bruk. Denne holdningsendringen har resultert i en rask økning i bruken. I USA har man for eksempel sett at bruken har økt fra 11 prosent i 2002 til 18 prosent i 20192. Særlig blant unge individer har marihuana vunnet popularitet som rekreasjonsmiddel. I 2019 oppga 23 prosent av befolkningen 16–64 år i Norge å ha prøvd cannabis noen gang. Andelen var størst i aldersgruppen 25–44 år, hvor det gjelder nesten 1 av 33. De fleste som prøver cannabis, har bare brukt stoffet noen få ganger. Marihuana blir oppfattet som et ufarlig stoff. Men konsentrasjonen av psykoaktive ingredienser i rekreasjonsformuleringer har gradvis økt over tid, og ulovlige cannabinomimetika med høy styrke har blitt tilgjengelig4. (nhi.no 19.4.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

- Hvordan stresshormoner gudier bakterier i deres vert. (- Hos mennesker og dyr er katekolaminer slik som epineprin, noradrenalin og dopamin vanlige stresshormoner.)

(Anm: How stress hormones guide bacteria in their host. In humans and animals, catecholamines such as epinephrine, norepinephrine, and dopamine are common stress hormones. Stress can increase the body's susceptibility to bacterial infections. In the laboratory, stress hormones stimulate the growth of various pathogens. This had already been observed in Salmonella (Salmonella enterica serovar Typhimurium), and other intestinal bacteria, Escherichia coli and the causative agent of cholera, Vibrio cholerae. Furthermore, epinephrine and norepinephrine make it easier for bacteria to infect the body's cells. And these hormones also influence the biosynthesis of virulence factors, which enable pathogens to adhere to, penetrate, and destroy cells. (phys.org 7.3.2022).)

- Tung satsing på tarmforskning: Mellom tre og fire hundre tusen nordmenn har irritabel tarm.

(Anm: Tung satsing på tarmforskning: Mellom tre og fire hundre tusen nordmenn har irritabel tarm. Ny forskning gir håp om bedring til disse pasientene. (radio.nrk.no 16.2.2022).)

(Anm: Nation DA et al. Blood-brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.) 

(Anm: Kousik SM, Napier TC, Carvey PM. The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation. Front Pharmacol. 2012;3: 121 .)

(Anm: Ohlsson L et al. Leaky gut biomarkers in depression and suicidal behavior. Acta Psychiatr Scand. 2019 Feb;139(2):185-193 .)

- Antibiotika etter fødselen påvirker tarmmikrober hos babyer, ifølge studie. (- Eksperter sier at klinikere bør vurdere å bruke antibiotika på en måte som forårsaker minst skade på det nyfødte mikrobiomet - samfunnet av mikrober som lever i kroppen vår. I henhold til gjeldende retningslinjer er antibiotika rettet mot et bredt spekter av bakterier – kjent som bredspektret – foreskrevet for tiden til fire til ti prosent av alle nyfødte for mistenkte infeksjoner.) (- Bare en liten andel av dem som mottar medikamentene blir til slutt diagnostisert med en  infeksjon.)

(Anm: Antibiotics after birth affects gut microbes of babies, study finds. Treating babies with antibiotics in the first week of life is linked with a decrease in healthy bacteria necessary amongst others to digest milk and an increase in antimicrobial resistance, research suggests. Experts say that clinicians should consider using antibiotics in a way that causes least harm to the newborns microbiome—the community of microbes that live in our body. Under current guidelines, antibiotics directed at a wide range of bacteria—known as broad-spectrum—are currently prescribed to four to 10 percent of all newborns for suspected infections. However, experts say that in most cases the antibiotics are prescribed unnecessarily as only a small proportion of those who receive the drugs are eventually diagnosed with an infection. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Effekter av antibiotika tidlig i livet på det utviklende mikrobiomet i spedbarns tarm og resistome: en randomisert studie. (- Disse data tyder på at det empiriske (erfaringsmessige) valget av antibiotika er relevant for uheldige økologiske bivirkninger.)

(Anm: Reyman M, van Houten MA, Watson RL, Chu MLJN, Arp K, de Waal WJ, Schiering I, Plötz FB, Willems RJL, van Schaik W, Sanders EAM, Bogaert D. Effects of early-life antibiotics on the developing infant gut microbiome and resistome: a randomized trial. (…) These data suggest that the choice of empirical antibiotics is relevant for adverse ecological side-effects. Nat Commun. 2022 Feb 16;13(1):893.)

- Kjennetegn på tarmmikrobiota og metabolisme hos pasienter med latent autoimmun diabetes hos voksne: En kasus-kontrollstudie.

(Anm: Fang Y, Zhang C, Shi H, Wei W, Shang J, Zheng R, Yu L, Wang P, Yang J, Deng X, Zhang Y, Tang S, Shi X, Liu Y, Yang H, Yuan Q, Zhai R, Yuan H. Characteristics of the Gut Microbiota and Metabolism in Patients With Latent Autoimmune Diabetes in Adults: A Case-Control Study. (…) CONCLUSIONS The characteristic gut microbiota and related metabolites of patients with LADA are associated with autoantibodies, glucose metabolism, islet function, and inflammatory factors, which may contribute to the pathogenesis of LADA. Future longitudinal studies should explore whether modulating the gut microbiota and related metabolites can alter the natural course of autoimmune diabetes in the quest for new therapeutics. Diabetes Care. 2021 Oct 7:dc202975.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Morkake (placenta) kan ha ledetråder for tidlig autismediagnose og intervensjon.

(Anm: Placenta may hold clues for early autism diagnosis and intervention. New UC Davis MIND Institute research has identified a novel human gene linked to fetal brain development and autism spectrum disorder (ASD). The discovery also links the gene to the mother's early prenatal vitamin use and placental oxygen levels. In a study published Feb. 16 in Genome Biology, the researchers used genomic sequencing to find a DNA methylation signature in the placenta of newborns eventually diagnosed with autism. This signature mark was linked to early fetal neurodevelopment. "By taking an unbiased approach to investigating placental DNA methylation differences, we discovered a novel gene in a poorly mapped region of the genome associated with autism, " said Janine LaSalle, lead author on the study and professor of microbiology and immunology at UC Davis Health. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

(Anm: Zhu Y et al. Placental methylome reveals a 22q13.33 brain regulatory gene locus associated with autism. Genome. Abstract Background: Autism spectrum disorder (ASD) involves complex genetics interacting with the perinatal environment, complicating the discovery of common genetic risk. The epigenetic layer of DNA methylation shows dynamic developmental changes and molecular memory of in utero experiences, particularly in placenta, a fetal tissue discarded at birth. However, current array-based methods to identify novel ASD risk genes lack coverage of the most structurally and epigenetically variable regions of the human genome. Biol. 2022 Feb 16;23(1):46.)

(Anm: Shen MD, Swanson MR, Wolff JJ, Elison JT, Girault JB, Kim SH, Smith RG, Graves MM, Weisenfeld LAH, Flake L, MacIntyre L, Gross JL, Burrows CA, Fonov VS, Collins DL, Evans AC, Gerig G, McKinstry RC, Pandey J, St John T, Zwaigenbaum L, Estes AM, Dager SR, Schultz RT, Styner MA, Botteron KN, Hazlett HC, Piven J; IBIS Network. Subcortical Brain Development in Autism and Fragile X Syndrome: Evidence for Dynamic, Age- and Disorder-Specific Trajectories in Infancy. Am J Psychiatry. 2022 Mar 25:appiajp21090896.)

- Abort kan være knyttet til endringer i vaginale bakterier.

(Anm: Miscarriage may be linked to changes in vaginal bacteria. A new study finds that changes to a mother's vaginal microbiome may be associated with pregnancy loss. The researchers say it is plausible that the inflammation caused by these changes in bacteria could lead to miscarriage. The new research is published in BMC Medicine. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

- Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere.

(Anm: Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere. Forskernes studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science denne uken, ser dermed ut til å sette sluttstrek under en hypotese som lenge har vært vanskelig å bevise, og som ønskes velkommen av eksperter som sier man nå bør dreie fokus over på å hindre sykdommen og på å finne behandlingsmetoder. (…) På verdensbasis har rundt 2,8 millioner personer MS, en betennelsessykdom som ødelegger beskyttelsen som omslutter nerveceller i hjernen og ryggraden, som fører til blant annet problemer med syn, balanse og bevegelsesevne. Denne måneden startet legemiddelselskapet Moderna en klinisk studie knyttet til utviklingen av en mRNA-vaksine mot EBV, en utvikling som kan få ny betydning, sett i lys av den nye studien. (©NTB) (nrk.no 15.1.2022).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki.

(Anm: Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki. De fleste av oss har hatt det: Epstein-Barr-viruset, som kan forårsake kyssesyke. Mange blir smittet tidlig i barndommen, og får bare milde symptomer. Men de som først får sykdommen som ungdommer eller unge voksne kan derimot vente seg noen uker med høy feber og kraftig utmattelse som kan vare i måneder, ifølge Folkehelseinstituttet. Men Epstein-Barr-viruset kan også ha en mørkere side. Undersøkelser har for eksempel vist at det ser ut til å være koblet til de autoimmune sykdommene lupus og multippel sklerose (MS). Les også: Lupus rammer flere nordmenn enn antatt Og nå folder forskningen ut et enda dystrere bilde: Dette gjelder ikke bare lupus og MS. Undersøkelsene til John B. Harley og kollegaene hans peker mot at Epstein-Barr-viruset kan spille en viktig rolle i sju helt ulike autoimmune sykdommer: Lupus, MS, leddgikt, barneleddgikt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki og diabetes type 1. Les ogsåEt mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn før Studien viser hvordan viruset ser ut til å slå på gener som disponerer for disse sykdommene. (forskning.no 21.4.2019).)

- Ny studie: Kyssesykevirus ser ut til å være hoved­årsaken til MS. (- Trygve Holmøy er likevel ikke helt overbevist om at Epstein-Barr-virus er hovedårsak til MS. De aller fleste av oss blir smittet med Epstein-Barr-virus uten å få MS. Det må uansett være tilleggsfaktorer som gjør at infeksjon fører til MS hos noen få, påpeker han.)

(Anm: Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. KYSSESYKE: Epstein-Barr-virus (HBV) er et herpesvirus som forårsaker kyssesyke. En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS). - EBV har vært en mistenkt risikofaktor for MS i mange år. Men dette er den første studien som overbevisende viser at det kan være den viktigste årsaken til sykdommen, sier Harvard-forsker Marianna Cortese til forskning.no. Studien er fagfellevurdert. (…) Gir hint om behandlingsmuligheter Cortese synes det er veldig spennende at de nå mer konkret har funnet ut hva som kan være den viktigste årsaken til MS. – Det gjør at en kur mot MS eller forebygging en dag kan bli mulig, sier Cortese. Epstein-Barr-viruset gjemmer seg i B-cellene som er hukommelsescellene. – Interessant nok retter en av de mest potente behandlingene vi har mot MS seg mot disse cellene. De reduserer antallet B-celler. – Dette kan faktisk være en indikasjon på at Epstein-Barr-viruset spiller en rolle i sykdomsaktivitet og progresjon, sier hun. Viruset finnes ikke i alle B-cellene. En spennende retning å utforske kan derfor være å rette medisiner spesielt mot cellene der viruset gjemmer seg, sier Cortese. Antivirale midler kan også være en interessant behandlingsmulighet. (dagbladet.no 27.1.2022).)

- Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. (- En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS).)

(Anm: Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. KYSSESYKE: Epstein-Barr-virus (HBV) er et herpesvirus som forårsaker kyssesyke. En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS). - EBV har vært en mistenkt risikofaktor for MS i mange år. Men dette er den første studien som overbevisende viser at det kan være den viktigste årsaken til sykdommen, sier Harvard-forsker Marianna Cortese til forskning.no. Studien er fagfellevurdert. (dagbladet.no 27.1.2022).)

- MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad.

(Anm: MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad. Hun er førsteforfatter bak en ny studie som har undersøkt hvordan det går med MS-pasienter som får stamcellebehandling, alt etter hvilken behandling de har stått på tidligere. I dag bruker nemlig stadig flere MS-pasienter medisiner med langvarig effekt på immunsystemet. Alemtuzumab, Cladribine og Rituximab er eksempler på slike legemidler som slår ut immunceller over lengre tid, og som man gjerne får som infusjon en til to ganger i året. (dagbladet.no 12.5.2022).)

- Genetisk forskning har et stort problem med bias, og vi kan ikke fortsette å ignorere det.

(Anm: Genetic Research Has a Big Bias Problem, And We Can't Keep Ignoring It. Human genomics research continues to have a major bias towards people of European ancestry, scientists say – and that could have damaging consequences in terms of how research is interpreted and followed up. (sciencedaily.com 24.3.2019).)

- MS: Hvordan kan vi diagnostisere det tidligere? (– I en ny studie fant forskerne endringer i hvit substans og kortikal grå substans som fremstår som "normale" standard magnetisk resonansavbildning.) (- Ifølge en liten ny studie avslører en mer avansert, kraftig form for avbildning for metabolske indikasjoner på MS i hvit substans og grå materie som virker normalt. Studiens resultater vises i tidsskriftet Radiology.)

(Anm: MS: How can we diagnose it earlier? – High powered magnetic resonance spectroscopic imaging can detect early, subtle metabolic changes associated with multiple sclerosis (MS). – Early diagnosis of MS may help neurologists treat the disease more effectively. – In a new study, researchers found changes in white matter and cortical gray matter that appears “normal” in standard magnetic resonance imaging. For decades, MRI has played a central role in the diagnosis and tracking of MS. It has been invaluable for revealing the macroscopic, telltale lesions in the brain and spinal cord that signify the presence of MS. However, it cannot capture more subtle clues, particularly in the brain’s white matter and cortical gray matter. According to a small new study, a more advanced, powerful form of imaging reveals two metabolic indications of MS in white matter and gray matter that appears normal. The study’s results appear in the journal Radiology. The authors hope that such advanced imaging techniques can lead to earlier detection and treatment of MS. Starting treatment with immune-modulatory drugs earlier may have significant benefits for people with the condition. Dr. Fawad Yousuf, a neurologist at Baptist Health’s Marcus Neuroscience Institute, explained these potential benefits to Medical News Today: “[MS] is a chronic immune-mediated demyelinating and neuroinflammatory disease of the brain and the spinal cord that results in […] neurological dysfunction and disability. The initiation of the immune-modulatory agents early in the disease course may improve the overall prognosis, reduce the relapse rate, decrease the MRI imaging lesion findings that are markers for disease activity, and slow the process of disability progression. (medicalnewstoday.com 19.1.2022).)

(Anm: Heckova E, Dal-Bianco A, Strasser B, Hangel GJ, Lipka A, Motyka S, Hingerl L, Rommer PS, Berger T, Hnilicová P, Kantorová E, Leutmezer F, Kurča E, Gruber S, Trattnig S, Bogner W. Extensive Brain Pathologic Alterations Detected with 7.0-T MR Spectroscopic Imaging Associated with Disability in Multiple Sclerosis. Radiology. 2022 Jan 4:210614.)

- Metode muliggjør reparasjon av blod-hjerne barriere i nevrologiske lidelser. (- Et imponerende antall hjernesykdommer er nært knyttet til store cerebrovaskulære feil, som for tiden er umulige å behandle på grunn av mangel på legemidler.)

(Anm: Method enables blood-brain barrier repair in neurological disorders. An impressive number of brain pathologies are closely linked to major cerebrovascular defects, which are currently impossible to treat due to a lack of drugs. The discovery by researchers from the ULB Neuroscience Institute is therefore particularly promising, as not only have they developed a new class of molecules that specifically correct these dysfunctions, they have also demonstrated their effectiveness in mouse models of radically different brain pathologies. (medicalxpress.com 19.2.2022).)

(Anm: Martin M et al.  Engineered Wnt ligands enable blood-brain barrier repair in neurological disorders. Science. 2022 Feb 18;375(6582):eabm4459.)

- Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Ultralyd og bobler hjelper medisiner inn i hjernen. (- Heldigvis har hjernen et filter som beskytter den og resten av sentralnervesystemet mot fremmedelementer som kan skade vevet, for eksempel sykdomsfremkallende stoffer. Dette filteret kaller vi blod-hjernebarrieren.)

(Anm: Ultralyd og bobler hjelper medisiner inn i hjernen. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen. Metoden gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Det kan være vanskelig å føre medisiner inn i hjernen, fordi hjernen har et effektivt filter. Men ny teknologi gjør det enklere. Nå vil forskere teste metoden ut på mennesker med hjernekreft. Heldigvis har hjernen et filter som beskytter den og resten av sentralnervesystemet mot fremmedelementer som kan skade vevet, for eksempel sykdomsfremkallende stoffer. Dette filteret kaller vi blod-hjernebarrieren. Den består av proteiner som binder sammen cellene i blodåreveggen, og danner en effektiv fysisk barriere som normalt er helt livsnødvendig. Filteret stanser vanligvis 100 prosent av de store molekylene og 98 prosent av de små som befinner seg i blodbanen. (forskning.no 17.7.2022).)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

- Dyrestudie finner at mannlige avkom av kokainbrukende fedre har markant svekket hukommelse.

(Anm: Dyrestudie finner at mannlige avkom av kokainbrukende fedre har markant svekket hukommelse. Animal study finds sons of cocaine-using fathers have profound memory impairments. Fathers who use cocaine at the time of conceiving a child may be putting their sons at risk of learning disabilities and memory loss. The findings of the animal study were published online in Molecular Psychiatry by a team of researchers from the Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania. The researchers say the findings reveal that drug abuse by fathers - separate from the well-established effects of cocaine use in mothers - may negatively impact cognitive development in their male offspring. (medicalnewstoday.com 27.2.2017).)

- Alzheimers sykdom: Kan en lekk blod-hjerne barrieren (BBB) være involvert?

(Anm: Alzheimers sykdom: Kan en lekk blod-hjerne barrieren (BBB) være involvert? (Alzheimer's disease: Could a leaky blood-brain barrier be involved? (…) "Blood-brain barrier leakage means that the brain has lost its protective means, the stability of brain cells is disrupted and the environment in which nerve cells interact becomes ill-conditioned. These mechanisms could eventually lead to dysfunction in the brain." The blood-brain barrier (BBB) separates the brain from circulating blood to keep brain tissue healthy. It is a collection of specialized cells and cellular components that line the walls of blood vessels in the brain and the rest of the central nervous system. The BBB controls the delivery of important nutrients, blocks substances that can harm the brain, and removes waste from the brain.) (medicalnewstoday.com 31.5.2016).)

(Anm: Leaky blood-brain barrier linked to Alzheimer's disease. Researchers using contrast-enhanced MRI have identified leakages in the blood-brain barrier (BBB) of people with early Alzheimer's disease (AD), according to a new study published online in the journal Radiology. The results suggest that increased BBB permeability may represent a key mechanism in the early stages of the disease. (medicalxpress.com 31.5.2016).)

(Anm: Cocaine, amphetamine users more likely to take their own lives (medicalnewstoday.com 23.12.2014).)

(Anm: Cocaine addiction leads to build-up of iron in brain. Cocaine addiction may affect how the body processes iron, leading to a build-up of the mineral in the brain, according to new research from the University of Cambridge. The study, published in Translational Psychiatry, raises hopes that there may be a biomarker - a biological measure of addiction - that could be used as a target for future treatments. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

(Anm: Simultaneous cocaine, alcohol use linked to suicide risk (medicalnewstoday.com 11.4.2016).)

- Alkoholbruk knyttes til svekkede forbindelser i hjernens følelsessentre. (- Har større problemer med å tolke andres følelser og ansiktsuttrykk, hevder ny studie.)

(Anm: Alkoholbruk knyttes til svekkede forbindelser i hjernens følelsessentre. Personer som er tilbøyelige til overdreven drikking, har større problemer med å tolke andres følelser og ansiktsuttrykk, hevder ny studie. ALKOHOL: Fagpersoner anslår at cirka åtte prosent av norske menn og tre prosent av norske kvinner har en alkoholbrukslidelse. (psykologisk.no 10.2.2022).)

(Anm: Alcohol Use Linked to Lower Connectivity in Brain Areas that Process Emotions.  (ucsdnews.ucsd.edu 7.4.2022).)

(Anm: McKenna BS, et al. Low versus high level of response to alcohol affects amygdala functional connectivity during processing of emotional stimuli. Alcohol Clin Exp Res. 2022 Jan;46(1):66-76.)

(Anm: Psychotropic drug use and alcohol consumption among older adults in Germany: results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults 2008–2011. Objectives The use and combined use of psychotropic drugs and alcohol among older adults is a growing public health concern and should be constantly monitored. Relevant studies are scarce in Germany. Using data of the most recent national health survey, we analyse prevalence and correlates of psychotropic drug and alcohol use among this population. (…) Conclusions Despite the high risk of synergetic effects of psychotropic drugs and alcohol, a substantial part of older psychotropic drug users consume alcohol riskily and daily. Health professionals should talk about the additional health risks of alcohol consumption when prescribing psychotropic drugs to older adults. BMJ Open 2016;6:e012182.)

- Lang COVID: Epstein-Barr virus (kyssesyken) kan gi ledetråder. To små studier antyder en sammenheng mellom Epstein-Barr-viruset og lang COVID. (- Relatert til en tredje pålitelig kilde hos personer som har erfart  COVID-19-symptomer som varer i 12 uker eller mer, inkludert utmattelse, "hjernetåke" og hudutslett, kollektivt kjent som lang COVID.) (- Latent virus in munn, nese, hals.)

(Anm: Long COVID: Epstein-Barr virus may offer clues. Two small studies hint at an association between the Epstein-Barr virus and long COVID. Mario Tama/Getty Images. - More than 95% of healthy adults have a “latent” or dormant infection of the Epstein-Barr virus (EBV), a type of herpes virus. - Illness and other stressors can reactivate the infection. - Two very small recent studies have suggested reasons to explore the relationship between reactivation of the infection and the severity of both long COVID and COVID-19. - If more extensive studies support the role of EBV reactivation in long COVID, antiviral drugs that work against herpes viruses may help prevent or treat the condition. Around a third Trusted Source of people who have had COVID-19 experience symptoms lasting 12 weeks or more, including fatigue, “brain fog,” and skin rashes, collectively known as long COVID. Other symptoms include difficulty sleeping, joint and muscle pain, sore throat, headaches, and fever. Individuals can develop long COVID regardless of whether their initial infection with SARS-CoV-2 — the virus that causes COVID-19 — was symptom-free, mild, or severe. (…) The authors did find a higher level of an inflammatory marker called CRP in the EBV group, but in both groups, the levels were within the normal healthy range. The cases were mostly mild in both groups, and the EBV group did not need more oxygen, increased access to ICU care, or longer recovery time. Their study appears in the journal Scientific Reports Trusted Source. (…) The researchers say this suggests that reactivation occurred soon after or concurrently with contraction of the SARS-CoV-2 infection. They conclude that infection with SARS-CoV-2 may reactivate EBV, which in turn may cause many long COVID symptoms. This study, led by the research charity World Organization, appears in the journal PathogensTrusted Source. The authors write: “These findings suggest that many long COVID symptoms may not be a direct result of the SARS-CoV-2 virus but may be the result of COVID-19 inflammation-induced EBV reactivation.” (…) Latent virus in mouth, nose, throat “Over 95% of the world’s population [has an infection] with EBV, and this remains as a largely asymptomatic infection for our lives,” explained Lawrence Young, Ph.D., a virologist and professor of molecular oncology at the University of Warwick in the United Kingdom, who was not involved in either study. “The virus continues to replicate at a low level in our mouths, noses, and throats, and maintains lifelong latent (dormant) infection in our B lymphocytes,” he told Medical News Today. “The hypothesis is that primary infection with SARS-CoV-2 targets cells in our mouths and [throat] in which EBV is already present and that this induces high levels of EBV replication,” he added. (…) Prospects for a vaccine Prof. Young said that in most people, EBV becomes dormant again following a reactivation. However, in rare cases, it can cause long-term health problems. A phase 1 clinical trial of an EBV vaccine recently started to test its safety and immune responses in volunteers. In theory, such a vaccine could protect people against severe illness and long-term health effects of EBV reactivation.(medicalnewstoday.com 27.7.2021).)

(Anm: Sequelae in Adults at 6 Months After COVID-19 Infection. Logue JK, et al. JAMA Netw Open. 2021 Feb 1;4(2):e210830.)

(Anm: Positive Epstein-Barr virus detection in coronavirus disease 2019 (COVID-19) patients. Sci Rep. 2021 May 25;11(1):10902.)

- Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut. (– Eksisterende diabetes type 2.) (– Nivået på koronavirus RNA i blodet.) (– Nivået på koronavirus RNA i blodet.) (– Reaktivering av Epstein-Barr viruset.) (– Tilstedeværelsen av bestemte autoantistoffer.)

(Anm: Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut. Forskere har kommet fram til fire risikofaktorer som de mener kan bety høyere sannsynlighet for «long covid». Men mer forskning trengs for å kunne slå fast funnene. To år inn i koronapandemien vet forskere ennå ikke sikkert hva som er årsaken til at noen får langvarige plager etter koronavirusinfeksjon, såkalt «long covid». I en fersk studie publisert i tidsskriftet Cell denne uka, har forskere kommet fram til biologiske faktorer som kan si noe om sjansen for om en person vil utvikle long covid, skriver The New York Times. De kom fram til fire risikofaktorer som kan identifiseres tidlig i et sykdomsforløp, og som ifølge forskerne ser ut til å henge sammen med økt sannsynlighet for å symptomer som henger igjen i flere uker seinere. De fire risikofaktorene studien trekker fram, er: Eksisterende diabetes type 2 Hvis du har diabetes type 2, kan du ha risiko for å utvikle long covid, ifølge studien. Forskerne advarer om at det sannsynligvis bare er en av flere allerede eksisterende medisinske tilstander som kan øke sannsynligheten for langvarige plager etter koronainfeksjon. – Nivået på koronavirus RNA i blodet Koronavirus er en gruppe RNA-virus. Det er en type virus som har RNA som arvestoff, og RNA ligner på DNA. Funn av store mengder koronavirus RNA i blodet tidlig i sykdomsforløpet kan bety at de har større risiko for å få long covid. Det gir en indikasjon på virusmengden (viral load). – Reaktivering av Epstein-Barr viruset Epstein-Barr virus er en type herpesvirus, og står bak de fleste tilfellene av kyssesyke. Det amerikanske smittevernbyrået CDC omtaler det som et av «de vanligste menneskelige virusene». Hvis viruset reaktiveres i kroppen samtidig med covid-19-diagnose, ser studien en sammenheng med å utvikle long covid. – Tilstedeværelsen av bestemte autoantistoffer Autoantistoffer oppstår når immunsystemet ved en feil reagerer mot noen av kroppens egne bestanddeler, ifølge Store medisinske leksikon. (dagsavisen.no 29.1.2021).)

- 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom.

(Anm: 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom. (…) Ifølge Folkehelseinstituttet har ni av ti unge hatt kyssesyken når de er i 20-årsalderen. Det er kjent fra før at virusinfeksjonen kan føre til utmattelse. Nå viser en ny, norsk studie at noen unge mennesker har en sårbarhet og at disse har en økt risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken. Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ledet studien, som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet Brain, Behaviour and Immunity. (…) FAKTA: OM STUDIEN Kyssesyke (mononukleose) er en infeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV). Forskerne fulgte 200 ungdommer mellom 12 og 20 år fra de fikk diagnosen. De som var utmattet etter seks måneder, ble fulgt videre i halvannet år til. Resultatene fra denne oppfølgingen er ikke klare ennå. Pasientene ble rekruttert via laboratoriet som tolket den første blodprøven som førte til at diagnosen kyssesyke ble satt. Forskerne kontaktet så ungdommene, som kom fra Oslo, Akershus og Buskerud. To tredjedeler av deltagerne var jenter. Forskerne ønsket å se hva som kjennetegner dem som utvikler kraftig utmattelse eller ME. Immunsystemet ble målt og detaljerte spørsmål stilt for å kartlegge angst/ depresjon, grad av slitenhet, smerte og søvnvansker. Ungdommene fikk også utlevert en skritteller slik at forskerne kunne se hvor mye de beveget seg. Som kontrollgruppe undersøkte forskerne 70 friske venner på samme alder som de 200 syke deltagerne. I tillegg kom de 109 deltagerne i studien som hadde kyssesyke, men ikke ble utmattet. Studien har dermed to kontrollgrupper. (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Får tilgang på ny MS-medisin i stamcellestudie. MS-ekspertene i Bergen har lenge ønsket seg okrelizumab (Ocrevus) som sammenligningsbehandling i den store studien på stamcellebehandling.

(Anm: Får tilgang på ny MS-medisin i stamcellestudie. MS-ekspertene i Bergen har lenge ønsket seg okrelizumab (Ocrevus) som sammenligningsbehandling i den store studien på stamcellebehandling. Nå får de innfridd ønsket. Den store norske stamcellestudien, RAM-MS, innfører okrelizumab som sammenligningsbehandling også i Norge. Studien er et samarbeid mellom danske, svenske, nederlandske og norske forskere, som undersøker behandling av alvorlig attakkvis multippel sklerose (MS) med ulike legemidler (kladribin, okrelizumab, alemtuzumab) eller stamcellebehandling. Dagens Medisin har omtalt studien som ledes fra Haukeland universitetssjukehus en rekke ganger, siden oppstarten i 2018. (dagensmedisin.no 24.1.2022).)

- Spiller munnbakterier en rolle i høyt blodtrykk? En fersk studie undersøker sammenhenger mellom orale bakterier og høyt blodtrykk.

(Anm: Do oral bacteria play a role in hypertension? A recent study investigates links between oral bacteria and high blood pressure. Almost half of adults in the United States have high blood pressure, or hypertension. – People with hypertension have an increased risk of stroke and heart disease. – The researchers behind a new study have found a connection between certain types of oral bacteria and the risk of hypertension in people who have experienced menopause. – The researchers associate specific bacteria with both baseline blood pressure and the risk of developing hypertension. The study appears in the Journal of the American Heart Association. The authors believe there is ground for further research to determine whether this association between oral bacteria and hypertension is causal. (medicalnewstoday.com 8.3.2022).)

(Anm: LaMonte MJ, Gordon JH, Diaz-Moreno P, Andrews CA, Shimbo D, Hovey KM, Buck MJ, Wactawski-Wende J. Oral Microbiome Is Associated With Incident Hypertension Among Postmenopausal Women. J Am Heart Assoc. 2022 Mar 2:e021930.)

- Tarmfloran kan avslöja cancer i bukspottkörteln. (- Symtomen är ofta diffusa och kommer först i ett sent skede av sjukdomen.) (- Detta bidrar till att personen i många fall kan gå länge med denna cancerform innan den blir upptäckt.)

(Anm: Tarmfloran kan avslöja cancer i bukspottkörteln. Ett test av avföringsprov kan göra det möjligt att upptäcka bukspottkörtelcancer tidigare, menar forskare. Ett test av avföringsprov kan visa cancer i bukspottkörteln tidigare och öka chanserna till framgångsrik behandling, menar forskare i Spanien och Tyskland. Forskarna har identifierat en profil i tarmens bakterieflora som med stor säkerhet kan kopplas till cancer i bukspottkörteln, även i tidiga faser. Studien är publicerad av den vetenskapliga tidskriften Gut. Cancer i bukspottkörteln har dålig prognos Cancer i bukspottkörteln drabbar varje år 1 200–1 300 personer i Sverige. Symtomen är ofta diffusa och kommer först i ett sent skede av sjukdomen. Detta bidrar till att personen i många fall kan gå länge med denna cancerform innan den blir upptäckt. Då är sjukdomen inte sällan så långt framskriden att den inte längre går att bota.  (lakemedelsvarlden.se 9.3.2022).)

(Anm: Kartal E et al. A faecal microbiota signature with high specificity for pancreatic cancer. (…) Conclusion Taken together, our results indicate that non-invasive, robust and specific faecal microbiota-based screening for the early detection of PDAC is feasible. Gut. 2022 Mar 8:gutjnl-2021-324755.)

- Hypertensjon (høyt blodtrykk), tarmbakterier og søvnapné: Er det en kobling? (- Søvnapné forårsaker periodisk hypoksi eller lave oksygennivåer i blodet gjennom hele natten. Denne hypoksien produserer periodiske reduksjoner i den delvise oksygentrykkgradienten inne i kanalene i mage-tarmsystemet. Følgelig får bakterier som bare kan vokse i miljøer med lavt oksygeninnhold - obligatoriske anaerober - og de som kan trives med eller uten oksygen – fakultative anaerober - et løft..)

(Anm: Hypertension, gut bacteria, and sleep apnea: Is there a link? In this Special Feature, we examine a potential link between sleep apnea, hypertension, and gut bacteria. Although a link between the three may seem unlikely on the surface, scientists are unraveling the connections. (…) What have gut bacteria got to do with it? The question remains: How could bacteria in our gut play a role in sleep apnea-related hypertension? A review in the Journal of Clinical Sleep Medicine (JCSM) outlines one theory as to how disordered breathing during sleep might influence bacterial populations. Sleep apnea causes intermittent hypoxia or low levels of oxygen in the blood throughout the night. This hypoxia produces periodic decreases in the partial oxygen pressure gradient inside the tubes of the gastrointestinal system. Consequently, bacteria that can only grow in low oxygen environments — obligate anaerobes — and those that can thrive with or without oxygen — facultative anaerobes — get a boost. As with any finely balanced ecosystem, when certain populations receive a leg up, they might push others aside. In one study Trusted Source, scientists induced intermittent hypoxia in mice over the course of 6 weeks. After analyzing their feces, they note a “significant effect of intermittent hypoxia on global microbial community structure.” Specifically, the study notes an abundance of Firmicutes and a reduction in Bacteroidetes and Proteobacteria compared with control mice. An increase in Firmicutes with a reduction in Bacteroidetes is considered a hallmark Trusted Source of dysbiosis. Some people refer to Bacteroidetes as good bacteria because they produce short-chain fatty acids (SCFAs) — we will hear much more about the importance of SCFAs later. Conversely, some think of Firmicutes as bad because they have a negative influence on glucose and fat metabolism. (medicalnewstoday.com 16.10.2021).)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mashaqi S, Gozal D. Obstructive Sleep Apnea and Systemic Hypertension: Gut Dysbiosis as the Mediator? J Clin Sleep Med. 2019 Oct 15;15(10):1517-1527.)

(Anm: Moreira-Rosário A, et al. Gut Microbiota Diversity and C-Reactive Protein Are Predictors of Disease Severity in COVID-19 Patients. Front Microbiol. 2021 Jul 19;12:705020.)

(Anm: Moreno-Indias I, et al. Intermittent hypoxia alters gut microbiota diversity in a mouse model of sleep apnoea. Eur Respir J. 2015 Apr;45(4):1055-65.)

- Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom.

(Anm: Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom. Sammenhængen mellem søvnapnø og hjerte-kar-sygdom er så markant og veldokumenteret, at apnøudredning ifølge afdelingslæge i Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital, Rune Frandsen, bør være standardprocedure, når patienter diagnosticeres med en svær hjertelidelse. (propatienter.dk 5.5.2022).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Kødædende bakterier – myter og fakta om sygdommen. (- Forskerne ved stadig ikke, hvordan man pådrager sig infektionen med kødædende bakterier, men det er en myte, at det kun er ældre mennesker og personer, der i forvejen er syge, som kan pådrage sig sygdommen.) (- I virkeligheden frigiver bakterierne gifte, der er den primære årsag til, at vævet dør og henfalder. Vævet dør hurtigt hos alvorligt syge personer, og man kan følge spredningen time for time, hvilket har givet sygdommen navnet ’kødædende bakterier’.) (- Nogle bakterier er blevet mere aggresive, eller virulente, som følge af antibiotikaresistens.)

(Anm: Kødædende bakterier – myter og fakta om sygdommen. Engang imellem kan man læse historier om personer, der er blevet ’spist’ eller ’angrebet’ af kødædende bakterier. Men hvad er kødædende bakterier overhovedet? Smitter de? Læs med, hvor forsker af- eller bekræfter dine forestillinger. Forskerne ved stadig ikke, hvordan man pådrager sig infektionen med kødædende bakterier, men det er en myte, at det kun er ældre mennesker og personer, der i forvejen er syge, som kan pådrage sig sygdommen. (…) I gennem de seneste tre et halvt år har jeg sammen med kollegaer på Rigshospitalet og samarbejdspartnere i Sverige, Norge og Tyskland arbejdet på et forskningsprojekt kaldet INFECT, hvor vi har indsamlet blod- og vævsprøver fra patienter med såkaldt nekrotiserende bløddelsinfektioner, alment kendt som kødædende bakterier. Det har resulteret i, at vi nu har verdens største biobank med vigtige prøver, der har hjulpet os til at blive klogere på sygdommen. Med mere viden opstår der endnu flere spørgsmål, men vi er heldigvis blevet meget klogere på sygdommen i løbet af de seneste år, takket været forskning på området. (…)  OBS! Vi advarer på forhånd om et ubehageligt billede i bunden af artiklen. (…) Spiser kødædende bakterier vores væv? Det er en myte, at bakterierne spiser vores væv. Hos personer, der pådrager sig infektionen, kan man dog få det indtryk, at vævet bliver spist. I virkeligheden frigiver bakterierne gifte, der er den primære årsag til, at vævet dør og henfalder. (…) Hvorfor pådrager man sig kødædende bakterier? Det korte svar er, at vi endnu ikke ved det. Lige nu fokuseres der meget på at besvare netop dette spørgsmål. En af teorierne er, at nogle bakterier er blevet mere aggresive, eller virulente, som følge af antibiotikaresistens. Den nyeste forskning tyder på, at en bestemt del af immunforsvaret spiller en afgørende rolle i bekæmpelsen af bakterierne, hvorfor man også kan forestille sig, at dårligt immunforsvar hos nogle personer er medvirkende årsag. (videnskab.dk 25.1.2016).)

- Sunt mikrobiom nødvendig for muskelvekst etter trening, fiølge studie.

(Anm: Healthy microbiome necessary for muscle growth after exercise, study finds. A new study adds to existing evidence that the gut microbiome is important for skeletal muscles. Stefania Pelfini, La Waziya Photography/Getty Images - Various studies have suggested that gut microbes have a role in regulating muscle mass and function. - A new study in mice indicates that an unhealthy or disrupted gut microbiome could impair muscle growth. - Scientists came to this conclusion after comparing two groups of mice, one of which continuously received antibiotics. - The muscles of the mice that received antibiotic treatment, and thus had an unhealthy gut, did not grow as much. - If researchers are able to pinpoint which substances that gut bacteria produce can help muscles grow after exercise, new treatments for muscle loss conditions could be on the horizon. (medicalnewstoday.com 30.9.2021).)

- Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne). (- Maratonløpere hadde høyere tarmkonsentrasjoner av Veillonella atypica enn ikke-idrettsutøvere. Tarmmikrober (mikrobiomet) produserer mange molekyler som påvirker menneskets fysiologi.) (- Studien reiser også et annet spørsmål: Vil eliteidrettsutøvere en dag bli screenet ikke bare for prestasjonsfremmende substanser, men også for ytelsesfremmende tarmbakterier?)

(Anm: How the Microbiome Might Enhance Athletic Performance. Anthony L. Komaroff, MD reviewing Scheiman J et al. Nat Med 2019 Jul Marathoners had higher gut concentrations of Veillonella atypica than did nonathletes. Gut microbes (the microbiome) produce many molecules that affect human physiology. To determine how the microbiome might affect athletic performance, investigators obtained daily stool samples from 15 runners for 1 week before and 1 week after the Boston Marathon and compared the microbiome findings to those of a group of 10 sedentary controls. (…)  With this study design, the researchers could not address an obvious question: Does their native microbiome make top marathoners better athletes, or does a marathon training program change the microbiome in a beneficial way — or both? The study suggests another question, as well: Will elite athletes someday be screened not only for performance-enhancing drugs but also for performance-enhancing gut bacteria? NEJM 2019 (August 6, 2019).).)

- IBD-pasienter med økt risiko for demens. (- “Hvis disse funnene bekreftes med fremtidige studier, kan kontroll av betennelser tidlig etter IBD-diagnose ha den ekstra fordel av å beskytte mot fremtidig demens," sa Jenny Sauk, MD, direktør for klinisk behandling ved UCLA Center for Inflammatory Bowel Diseases, som ikke var involvert i forskningen.) (- “Denne studien er spennende og fremhever et viktig tema som fortjener videre undersøkelser, sier hun..)

(Anm: IBD Patients At Increased Risk For Dementia. A growing body of evidence is pointing to an increased risk for dementia among people with inflammatory bowel disease. An epidemiological study presented at the 2021 virtual Digestive Disease Week found patients with IBD were more than twice as likely as the general patient population to develop Alzheimer’s disease, marking the second report to appear this year link the two conditions. Encouragingly, researchers said, treatment with antitumor necrosis factor (TNF) agents and azathioprine was associated with a reduced risk for Alzheimer’s disease in IBD patients. “If these findings are corroborated with future studies, controlling inflammation early on after IBD diagnosis may have the added benefit of protecting against future dementia,” said Jenny Sauk, MD, the director of clinical care at the UCLA Center for Inflammatory Bowel Diseases, who was not involved in the research. However, she said the research showed an association, but not causation. “This study is intriguing and highlights an important topic that deserves further investigation,” she said. (gastroendonews.com 4.10.2021).)

(Anm: Signs of Chronic Inflammation You May Not Expect. (webmd.com 11.1.2022).)

- FDA-rådgivere støtter mikrobiotabasert behandling for tarminfeksjon.

(Anm: FDA advisers back microbiota-based treatment for gut infection. Committee members voted in support of Rebiotix’s treatment for recurrent C. diff infections of the intestines, a condition with no regulated options after antibiotics fail. (fda.gov 22.9.2022).)

- Bakterier som er vanlige hos IBD-pasienter forverrer CDI. Klebsiella pneumoniae, som finnes i høyere konsentrasjoner hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, øker veksten av Clostridioides difficile og forverrer kolonisk betennelse i nærvær av C. difficile infeksjon, ifølge ny forskning.

(Anm: Bacteria Common in IBD Patients Worsens CDI. Klebsiella pneumoniae, which is found in higher concentrations in patients with inflammatory bowel disease, enhances the growth of Clostridioides difficile and worsens colonic inflammation in the presence of C. difficile infection, according to new research. “When C. difficile infection is superimposed on colitis, it synergistically worsens both conditions,” researcher Taylor Ticer, a PhD candidate at the Medical University of South Carolina, in Charleston, and colleagues reported at the 2022 Crohn’s and Colitis Congress (Inflamm Bowel Dis 2022;28[suppl 1]:S69). To better understand why this connection exists, the researchers examined the dynamics of K. pneumoniae and C. difficile. The former pathogen is found in the mucus-associated microbiota of C. difficile patients and also is “present at increased levels in IBD patients,” the investigators noted. (gastroendonews.com 16.2.2022).)

(Anm: Helicobacter pylori: An Update (gastroendonews.com 22.2.2022).)

- Ny kunnskap om lymfoid cellemodenhet kan føre til mer effektive IBD-terapier. (- Funnene kan bane vei for mer effektive behandlinger mot IBD, en sykdom som forårsaker betydelig lidelse og som er knyttet til økt risiko for kolorektal kreft.)

(Anm: New knowledge on lymphoid cell maturity could lead to more effective IBD therapies. A research group at Karolinska Institutet in Sweden has analyzed how certain immune cells known as innate lymphoid cells (ILCs) develop into mature cells that play a part in inflammatory bowel disease (IBD). The findings could pave the way for more effective treatments against IBD, a disease that causes considerable suffering and that is linked to an increased risk of colorectal cancer. The results are published today in the journal Science Immunology. (medicalxpress.com 16.4.2022).)

(Anm: Kokkinou E, et al. CD45RA+CD62L- ILCs in human tissues represent a quiescent local reservoir for the generation of differentiated ILCs. Sci Immunol. 2022 15 ; 7(70):eabj8301.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Autonom (ikke viljestyrt) dysfunksjon knyttet til kronisk forstoppelse. (- Pasienter med kronisk upåvirkelig forstoppelse synes å ha økt aktivitet i sitt sympatiske nervesystem og redusert aktivitet i deres parasympatiske nervesystem, har forskere funnet.)

(Anm: Autonomic Dysfunction Linked to Chronic Constipation. Patients with chronic refractory constipation appear to have heightened activity in their sympathetic nervous system and reduced activity in their parasympathetic nervous system, researchers have found. While tests like colonic manometry can assess colon function, the added measure of extrinsic nerve dysfunction can give clinicians a more comprehensive picture of a patient’s pathology and also guide individualized therapy, said Jan D. Huizinga, PhD, a professor of medicine and biomedical sciences at McMaster University in Hamilton, Ontario, and co-author of the study. “Most clinicians, when they think about how the colon works, think about the musculature and the intrinsic nervous system—the nervous system inside the gut,” Dr. Huizinga said. Although findings from animal and in vitro studies suggest the extrinsic nervous system plays a strong role in colonic motility, before the new study this association had yet to be assessed in humans, he said. “If we want to better help patients and better understand what’s going on, we have to measure autonomic nervous system activity.” (e24.no 17.9.2021).)

- Hvordan virker antidepressiva i hjernen?

(Anm: Hvordan virker antidepressiva i hjernen? Forskerne er uenige om, hvor sikre vi kan være på virkningen af antidepressiv medicin. (…) Men hvad sker der egentlig i hjernen, når vi tager antidepressiva, og hvor sikre er forskerne på, at de virker? Det undersøger vi i det nye afsnit af Talk på Videnskab.dk's YouTube-kanal Tjek. Her kan du også møde Emin, som tager antidepressiv medicin mod sin angst. Hvad sker der i hjernen? Ifølge forskerne ser det ud til, at antidepressiv medicin stimulerer hjernen til at ændre sig. (…) Ved vi, at antidepressiva virker? Du er måske stødt på nogle af de mange debatter om, hvor godt antidepressiva egentlig virker til at behandle tilstande som angst, OCD og depression. Forskerne er nemlig ikke enige om, hvor gode beviser vi har for virkningen. Et af de mest anerkendte videnskabelige studier af antidepressiv medicin blev udgivet i 2018. I studiet samlede forskerne op på resultaterne fra 522 andre studier af antidepressiva. Du kan læse Videnskab.dk's dækning af studiet i en artikel fra 2018. Forskerne konkluderede, at medicinen havde en moderat, men sikker virkning sammenlignet med placebo. (…) Forskerne er uenige En gruppe danske forskere konkluderede i et studie fra 2019, at det er svært at konkludere noget på baggrund af studiet fra 2018. Du kan læse meget mere i artiklen 'Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin' fra 2019. (…) Kritikerne fremhæver altså, at der er risiko for, at både deltagere og forskere har kunnet regne ud, hvem der fik hvad. Og ved man, at man får medicinen, kan ens tro på, at behandlingen virker, stige, og det kan i sig selv give en effekt. Men det argument er mange forskere ikke enige i. For hvis bivirkninger skulle gøre, at man regnede ud, at man fik medicin og dermed fik en større effekt af behandlingen, så burde det også være dem med flest bivirkninger, der fik den største antidepressive effekt. (videnskab.dk 30.6.2021).)

- Prediktiv (fremtidsbeskrivende) usikkerhet ligger til grunn for auditiv (hørsels-) persepsjon (oppfatning).

(Anm: Hansen NC, Kragness HE, Vuust P, Trainor L, Pearce MT. Predictive Uncertainty Underlies Auditory Boundary Perception. Abstract Anticipating the future is essential for efficient perception and action planning. Yet the role of anticipation in event segmentation is understudied because empirical research has focused on retrospective cues such as surprise. We address this concern in the context of perception of musical-phrase boundaries. A computational model of cognitive sequence processing was used to control the information-dynamic properties of tone sequences. In an implicit, self-paced listening task (N = 38), undergraduates dwelled longer on tones generating high entropy (i.e., high uncertainty) than on those generating low entropy (i.e., low uncertainty). Similarly, sequences that ended on tones generating high entropy were rated as sounding more complete (N = 31 undergraduates). These entropy effects were independent of both the surprise (i.e., information content) and phrase position of target tones in the original musical stimuli. Our results indicate that events generating high entropy prospectively contribute to segmentation processes in auditory sequence perception, independently of the properties of the subsequent event. Psychol Sci. 2021 Sep;32(9):1416-1425.)

- Hjernen kan reparere seg selv – men hvordan?

(Anm: Hjernen kan reparere seg selv – men hvordan? Nevroplastisitet – altså hjernens evne til å tilpasse koblingene mellom nerveceller – er avgjørende for om den klarer å reparere seg selv etter en skade. Men enkelte sykdommer kan forstyrre denne egenskapen. PLASTISITET: En tett samling molekyler sørger for stabilitet rundt nervecelleforbindelser, viser bl.a. musestudier. Når vi lærer noe nytt, må denne substansen først løses opp, før nye forbindelser kan formes. (psykologisk.no 15.12.2021).)

(Anm: Akol I et al. MMP2 and MMP9 Activity Is Crucial for Adult Visual Cortex Plasticity in Healthy and Stroke-Affected Mice. J Neurosci. 2021 Nov 10:JN-RM-0902-21.)

- Når personer bliver ramt af sklerose, skyldes det, at immuncellerne i stedet for at beskytte mod sygdomme og vira angriber kroppens egne celler og skaber det, der kaldes en autoimmun sygdom. (- Nerveceller er en slags lærere for immuncellerne, og derfor er kommunikationen mellem nerveceller og immunceller afgørende.)

(Anm: Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. 14.500 danskere lider i dag af den frygtede og kroniske sygdom sklerose, og hvert år får omkring 600 flere stillet diagnosen. Men nu er forskere fra Københavns Universitet, KU, kommet tættere på en forståelse af årsagen til progressiv sklerose. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på KU i en pressemeddelelse. (…) Studiet viser, at det er mangel på god kommunikation mellem nerveceller og immunsystem, der er afgørende for, at sklerose udvikler sig. De nye resultater kan være omdrejningspunkt for nye og mere målrettede behandlinger af sygdommen, lyder det fra KU-forskerne. Når personer bliver ramt af sklerose, skyldes det, at immuncellerne i stedet for at beskytte mod sygdomme og vira angriber kroppens egne celler og skaber det, der kaldes en autoimmun sygdom. Nerveceller er en slags lærere for immuncellerne, og derfor er kommunikationen mellem nerveceller og immunceller afgørende. Det fortæller professor på Biotech Research & Innovation Centre (Bric) Shohreh Issazadeh-Navikas. (jyllands-posten.dk 24.4.2017).)

- Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. Fejl i kommunikationen mellem nerveceller og immunsystemet kan være årsag til sygdommen sklerose.

(Anm: Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. Fejl i kommunikationen mellem nerveceller og immunsystemet kan være årsag til sygdommen sklerose. 14.500 danskere lider i dag af den frygtede og kroniske sygdom sklerose, og hvert år får omkring 600 flere stillet diagnosen. Men nu er forskere fra Københavns Universitet, KU, kommet tættere på en forståelse af årsagen til progressiv sklerose. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på KU i en pressemeddelelse. De patienter, som lider af progressiv sklerose, bliver gradvist dårligere over tid i stedet for at blive ramt af pludselige angreb, som man ser det med attakvis sklerose. (jyllands-posten.dk 24.4.2021).)

- GABA, en naturlig immunmodulator av T-lymfocytter. Abstrakt  ‘gamma-amino-smørsyre’ (GABA) er den viktigste nevroinhibitoriske transmitter i hjernen. Her viser vi at GABA i det ekstracellulære rommet kan påvirke skjebnen til patogene T-lymfocytter som kommer inn i hjernen.

(Anm: Bjurstöm H, Wang J, Ericsson I, Bengtsson M, Liu Y, Kumar-Mendu S, Issazadeh-Navikas S, Birnir B. GABA, a natural immunomodulator of T lymphocytes. Abstract gamma-aminobutyric acid (GABA) is the main neuroinhibitory transmitter in the brain. Here we show that GABA in the extracellular space may affect the fate of pathogenic T lymphocytes entering the brain. We examined in encephalitogenic T cells if they expressed functional GABA channels that could be activated by the low (nM-1 microM), physiological concentrations of GABA present around neurons in the brain. The cells expressed the alpha1, alpha4, beta2, beta3, gamma1 and delta GABAA channel subunits and formed functional, extrasynaptic-like GABA channels that were activated by 1 microM GABA. 100 nM and higher GABA concentrations decreased T cell proliferation. The results are consistent with GABA being immunomodulatory. J Neuroimmunol. 2008 Dec 15;205(1-2):44-50.)

(Anm: GABA er et viktig dempende signalstoff i sentralnervesystemet, det vil si i hjernen og ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Singh T, Jiao Y, Ferrando LM, Yablonska S, Li F, Horoszko EC, Lacomis D, Friedlander RM, Carlisle DL. Neuronal mitochondrial dysfunction in sporadic amyotrophic lateral sclerosis is developmentally regulated. Sci Rep. 2021 Sep 23;11(1):18916.)

- Magnesium kan påvirke immunforsvaret for å bekjempe kreft og infeksjoner. (- Mangel på magnesium linkes til et bredt spekter av sykdommer.)

(Anm: Magnesium may prime the immune system to fight cancer and infections. Magnesium deficiency has links to a wide range of diseases. – Researchers have now shown in mice how magnesium improves the ability of the immune system to eliminate infected and cancerous cells. – Their analysis of data from clinical studies also suggests that low serum levels of the substance are associated with worse outcomes in cancer treatment. – They plan to investigate the possible benefits of magnesium supplementation during cancer therapy in future clinical trials. Experts define magnesium as an “essential macromineral,” meaning people need to consume it in relatively large amounts to remain healthy. Rich dietary sources of the mineral include almonds, cashews, peanuts, and spinach. Walnuts also contain a particularly high amount of magnesium, with 100 grams containing 63% of the recommended daily allowance. (medicalnewstoday.com 30.1.2022).)

(Anm: Lötscher J et al. Magnesium sensing via LFA-1 regulates CD8+ T cell effector function. Abstract The relevance of extracellular magnesium in cellular immunity remains largely unknown. Here, we show that the co-stimulatory cell-surface molecule LFA-1 requires magnesium to adopt its active conformation on CD8+ T cells, thereby augmenting calcium flux, signal transduction, metabolic reprogramming, immune synapse formation, and, as a consequence, specific cytotoxicity. Accordingly, magnesium-sufficiency sensed via LFA-1 translated to the superior performance of pathogen- and tumor-specific T cells, enhanced effectiveness of bi-specific T cell engaging antibodies, and improved CAR T cell function. Clinically, low serum magnesium levels were associated with more rapid disease progression and shorter overall survival in CAR T cell and immune checkpoint antibody-treated patients. LFA-1 thus directly incorporates information on the composition of the microenvironment as a determinant of outside-in signaling activity. These findings conceptually link co-stimulation and nutrient sensing and point to the magnesium-LFA-1 axis as a therapeutically amenable biologic system. Cell. 2022 Jan 13:S0092-8674(21)01561-0.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc.

(Anm: Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

(AnmSerious Signs of Eye Problems. What Eye Problems Look Like (webmd.com 20.12.2016).)

- Forskere viser hvordan øyets virkning utløser hjernebølger for å hjelpe til med å huske sosialt viktig informasjon.

(Anm: Scientists show how the action of the eye triggers brain waves to help remember socially important information. In a study led by Cedars-Sinai, researchers have uncovered new information about how the area of the brain responsible for memory is triggered when the eyes come to rest on a face versus another object or image. Their findings, published in the peer-reviewed journal Science Advances, add to scientific understanding of how memory works, and to evidence supporting a future treatment target for memory disorders. (…) (medicalxpress.com 18.3.2022).)

(Anm: Staudigl T, Minxha J, Mamelak AN, Gothard KM, Rutishauser U. Saccade-related neural communication in the human medial temporal lobe is modulated by the social relevance of stimuli. Sci Adv. 2022 Mar 18;8(11):eabl6037.)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Øyehelse og demens: Er det en sammenheng? (- En nylig studie, publisert i British Journal of OphthalmologyTrusted Source,undersøker oftalmiske og systemiske forhold og deres forhold til demens.)

(Anm: Eye health and dementia: Is there a link? Several systemic conditions — conditions that affect the entire body — are modifiable risk factors for dementia. - Some types of vision impairment may be early indicators of dementia. - When systemic conditions combine with vision impairment, the risk of dementia is significantly higher. There are currently no effective treatments to stop the progression of dementia. Therefore, it is important to identify risk factors, especially those that are modifiable, to aid in the control and eventual prevention of this pandemic. A recent study, which appears in the British Journal of OphthalmologyTrusted Source, examines ophthalmic and systemic conditions and their relationship to dementia. (medicalnewstoday.com 18.9.2021).)

(Anm: Shang X, et al. Associations of ophthalmic and systemic conditions with incident dementia in the UK Biobank. (…) Conclusions: AMD, cataract and DRED but not glaucoma are associated with an increased risk of dementia. Individuals with both ophthalmic and systemic conditions are at higher risk of dementia compared with those with an ophthalmic or systemic condition only. Br J Ophthalmol. 2021 Sep 13:bjophthalmol-2021-319508.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilket som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)
(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier.

(Anm: Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

- Hva skjer i en hjerne med angst? (- Hjernen til personer med angstlidelser oppfører seg som om det er trussel til stede, selv når den vet at den er trygg, oppdaget forskere.)

(Anm: Hva skjer i en hjerne med angst? Hjernen til personer med angstlidelser oppfører seg som om det er trussel til stede, selv når den vet at den er trygg, oppdaget forskere. ANGST: Forskere har lenge visst hvilke hjerneområder som er ansvarlige for angst. Men hva som gjør at noen får angstlidelser, er mer usikkert. (psykologisk.no 18.11.2021).)

- Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon.

(Anm: Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon. Researchers provide new data and prospects for links between gut microbiota and depression. An international group of researchers headed by André Carvalho has published in Psychotherapy and Psychosomatic a paper that provides new data and prospects for the links between the intestinal flora and several disorders, notably depression. (news-medical.net 25.2.2017).)

- Probiotika forbedrer betennelsesrelatert sykdomsatferd ved å endre kommunikasjonen mellom det perifere immunforsvaret og hjernen.

(Anm: D'Mello C, et al. Probiotics Improve Inflammation-Associated Sickness Behavior by Altering Communication between the Peripheral Immune System and the Brain. J Neurosci. 2015 Jul 29;35(30):10821-30.)

- Vi bør behandle mange flere med helbredende lort, opfordrer forskere. (- Mikrobiota-behandling og probiotika er netop områder, der interesserer mange forskere, fordi det ikke ligger under for antibiotikaresistens, der er et stigende problem i verden. Og selvom FMT (Faecal Microbiota Transplant) er en relativt ny behandling, der har bevist sit værd mod én type infektion, er der tegn på, at den kan mere endnu: »Studier indikerer et væld af andre mulige sygdomme, metoden muligvis kunne behandle, såsom kronisk tarmbetændelse, infantil autisme og skrumpelever,« påpeger Christian Lodberg Hvas.) (- Ligesom blod for eksempel ikke må være inficeret, skal en donorlort også screenes ordentligt inden brug, så den ikke gør modtageren mere syg.)

(Anm: Vi bør behandle mange flere med helbredende lort, opfordrer forskere. At få bæ fra en sund donor kan hjælpe mod bestemte sygdomme, men der er stadig hindringer i vejen for, at det bliver mere udbredt. Danmark er førende i Europa, når det kommer til fæcestransplantationer, men vi kan med fordel gøre det meget mere, lyder det fra forskere. Hvis du stadig tænker på resultatet af dit toiletbesøg som værdiløst affald, så vil lægekundskaben sige dig imod. Bakterie-bestanden fra en sund tarm kan nemlig bekæmpe bestemte tarminfektioner og måske afhjælpe andre sygdomme også. Men den slags behandlinger bruges meget lidt i Europa, faktisk i de fleste lande kun i 10 procent af infektions-tilfælde, hvor den burde kunne hjælpe. Det viser et nyt studie af europæiske sundhedssystemer, hvori Danmark faktisk sniger sig op på at bruge metoden hele 25 procent af tilfældene her til lands. Men også her skal der stadig ændringer i love og sundhedssystemer til, før behandlingen rigtig kan komme samfundet til gode. LÆS OGSÅ: Belgisk mand, hvis tarmflora gjorde ham fuld, blev kureret med donorlort Behandlingen er ikke dækket af love endnu Transplantation af doneret afføring, forkortet FMT (Faecal Microbiota Transplant), virker særligt godt mod infektion fra bakterien Clostridium difficile, som er velkendt på moderne hospitaler. Det nye studie tager udgangspunkt i, hvor mange tilfælde af netop den infektion, der blev behandlet med FMT i 2019. Men selvom hospitaler holder opsyn med bakterien og brug af kuren, er FMT langtfra en officielt godkendt metode. (…) Heldigvis har de danske myndigheder givet forskerne gode muligheder for at behandle patienter og udføre forskning. Blandt andet har Lægemiddelstyrelsen og Styrelsen for Patientsikkerhed været gode til at indgå i dialog med læger og forskere, hvilket ifølge Christian Lodberg Hvas er unikt for Danmark. (…) Ligesom blod for eksempel ikke må være inficeret, skal en donorlort også screenes ordentligt inden brug, så den ikke gør modtageren mere syg. FMT er meget effektiv og værd at bruge Én af de første grunde til, at FMT aldrig blev almindeligt brugt, var en udbredt skepsis blandt læger til metoden. Det gjaldt for eksempel også Christian Lodberg Hvas, inden han tog et nærmere kig og lavede sit eget studie: »Vi så på et studie fra Holland og tænkte, at resultaterne næsten var for gode til at være sande. Men vores egne resultater stemte fuldstændigt overens med dem fra Holland,« forklarer han. I bekæmpelse af infektion med C. difficile klarer FMT sig meget bedre end antibiotika, som ikke forhindrer, at bakterien kommer tilbage. Grunden til, at C. difficile holdes skarpt øje med på hospitaler, er nemlig, at hospitalerne bruger en del antibiotika til at bekæmpe andre sygdomme. Og hvis antibiotika har slået mange af bakterierne i en patients tarme ihjel, baner det vejen for den genstridige C. difficile, der så inficerer en allerede svækket person. Men FMT går anderledes til værks: De sunde tarmbakterier fra donorlorten er nemlig naturligt vant til at holde C. difficile i skak, så den ikke kan brede sig. Det gør FMT til et godt eksempel på behandling med mikrobiota, hvor ‘gode’ bakterier bruges til at gøre os raske, modsat antibiotika, der slår bakterier ihjel for at gøre det. Når tarmbakterier bruges i ren form, kaldes det probiotika. Mikrobiota-behandling og probiotika er netop områder, der interesserer mange forskere, fordi det ikke ligger under for antibiotikaresistens, der er et stigende problem i verden. Og selvom FMT er en relativt ny behandling, der har bevist sit værd mod én type infektion, er der tegn på, at den kan mere endnu: »Studier indikerer et væld af andre mulige sygdomme, metoden muligvis kunne behandle, såsom kronisk tarmbetændelse, infantil autisme og skrumpelever,« påpeger Christian Lodberg Hvas. Hans entusiasme deles af Andreas Munk Pedersen, læge på Hvidovre Hospital, der har forsket meget i FMT og tarminfektioner: »Hvis behandlingen kunne blive mere udbredt, ville det være lidt af en revolution, da det ville åbne for yderligere forskning og produktion af endnu bedre probiotika.« (…) I Danmark sker der også udviklinger, for eksempel nye kliniske retningslinjer for behandlingen, der i år blev udgivet af fire danske lægeselskaber i fællesskab. Men ligesom med andre fremskridt inden for medicin, begynder der først rigtigt at ske noget, hvis industrien får økonomisk interesse for metoden. Og selvom nogle firmaer har taget behandlingen op, for eksempel Rebiotix, kan det ikke ligefrem kaldes en trend endnu. »Vi har nu rigeligt viden om FMT og dens anvendelse, men for at udbrede metoden mangler man stadig midler og økonomisk vilje,« vurderer Andreas Munk Pedersen. (…) Fakta: Bakteriebrug gennem historien FMT virker meget moderne, men mennesket har længe brugt 'gode' bakterier til at fremme sundhed. For eksempel: (…) Kilde'Der er flere bakterier i et gram lort, end der er mennesker i hele verden' (videnskab.dk 25.1.2022).)

(Anm: FDA lifts hold on Finch’s microbiome crapsule, as company looks to right ship (endpts.com 29.4.2022).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Ny studie: Spis dette for å forebygge demens. (- Risikoen for demens kan være tre ganger så høy om kostholdet inneholder lite av bestemte matvarer, ifølge ny studie.)

(Anm: Ny studie: Spis dette for å forebygge demens. Risikoen for demens kan være tre ganger så høy om kostholdet inneholder lite av bestemte matvarer, ifølge ny studie. Her er hva forskerne mener det er smart å spise for å ta vare på hjernen. Livsstilen vår påvirker hvor utsatt vi er for å få demens. Hele 40 prosent av tilfellene kan forebygges ved hjelp av grep vi selv kan ta, viser internasjonal forskning, dokumentert i The Lancet Commission of Dementia fra 2020. Her i landet lever mer enn 101.000 personer med sykdommen. Det kommer frem i fjerde runde av Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4), omtalt i rapporten «Forekomst av demens i Norge». Basert på tall fra SSB regner man med at det vil være 237.000 personer med demens i Norge i 2050 og 380.000 i 2100. (…) Hva vi spiser og drikker kan ifølge dem påvirke graden av inflammasjon ved å endre bakteriene i tarmen og nivåene av inflammatoriske markører og proteiner i blodet. Forskningen ble nylig publisert i Neurology, som er det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology. (…) Kort oppsummert ser det ut til at et kosthold som inneholder rikelig med frukt, grønnsaker, belgfrukter og te eller kaffe kan ha en god effekt når det gjelder forebygging av demens. – Resultatene våre tar oss et skritt nærmere i å kartlegge og måle den inflammatoriske belastningen i folks kosthold. Det kan igjen bidra til økt kunnskap om mer skreddersydde og presise kostholdsanbefalinger og nye strategier for å opprettholde kognitiv helse, sier Scarmeas. (vg.no 6.12.2021).)

- Et ekstrakt fra sjøpunger reduserte aldringstegn hos mus, ifølge kinesisk studie. (– Forskningen tyder på at plasmalogener kanskje ikke bare stopper kognitiv nedgang, men kan reversere kognitive svekkelser i den aldrende hjernen, sier professor Lei Fu ved Xi'an Jiaotong-Liverpool University i Kina, i en pressemelding. Forskerne merket seg også at musene som fikk tilskudd, fikk finere pels enn kontrollgruppen, selv om det ikke var et fokus i studien.)

(Anm: Et ekstrakt fra sjøpunger reduserte aldringstegn hos mus, ifølge kinesisk studie. Sjøpunger, eller sekkdyr, er enkle dyr som lever fastsittende på havbunnen. De spiser ved å filtrere sjøvann. Sjødyrene inneholder blant annet plasmalogener. Det er en type fettstoff. Omtrent 20 prosent av fettstoffene i cellemembraner hos mennesker består av plasmalogener. Stoffet finnes særlig i hjernen, hjertet og immunceller hos mennesker. Men stoffets funksjon er lite kjent, ifølge Store norske leksikon. Forskere har tidligere sett at innholdet av plasmalogener i blod og vev synker med alderen. Mindre av dette stoffet er også koblet til Alzheimers sykdom og andre hjernesykdommer. Forskerne bak den nye studien ga middlealdrende mus store doser plasmalogener over lengre tid. Det så ut til å ha en effekt på både aldringstegn i hjernen og evnen til å lære. (…) – Forskningen tyder på at plasmalogener kanskje ikke bare stopper kognitiv nedgang, men kan reversere kognitive svekkelser i den aldrende hjernen, sier professor Lei Fu ved Xi'an Jiaotong-Liverpool University i Kina, i en pressemelding. Forskerne merket seg også at musene som fikk tilskudd, fikk finere pels enn kontrollgruppen, selv om det ikke var et fokus i studien. Etter hvert som kontrollgruppen ble eldre, ble pelsen gråere og tynnere. (…) Aldrene mus som fikk tilskudd med plasmalogener (bildet til høyre) hadde svartere og mer glansfull pels enn kontrollgruppen av eldre mus (bildet i midten). Bildet til venstre er fra kontrollgruppen av yngre mus. (Bilde: Jinxin Gu, m. fl., Front. Mol. Biosci, 2022, CC BY 4.0). Finnes i kjøtt og sjømat Plasmalogener finnes i flere typer mat, som kylling, rødt kjøtt og muslinger. Det skriver professor i muskel- og skjelettaldring, Ilaria Bellantuono, som har skrevet om den nye studien i The Conversation. Det er også mye plasmalogener i sjøpunger. Noen arter brukes som mat i Korea og Japan. Ifølge en studie fra 2016 i tidsskriftet Lipids, der forskere sammenlignet nivået av plasmalogener i mat, så er det høyest konsentrasjon i sjøpunger og blåskjell. I den nye studien har forskerne brukt plasmalogener fra sjøpungarten Halocynthia roretzi, som er spiselig.  (forskning.no 9.6.2022).)

- Barn skjønner hvem de skal stole basert på ett hint: andres spytt.

(Anm: Barn skjønner hvem de skal stole basert på ett hint: andres spytt. Spyttutveksling, som kyssing eller deling av mat, er for spedbarn sterke signaler om hvem som stoler på hvem. TILLIT: Fra evolusjonens side er små barn avhengige av å vite hvem de kan stole på for å overleve.  (psykologisk.no 25.1.2022).)

- Babyer kan fortelle hvem som har nære forhold basert på en ledetråd: Spytt.

(Anm: Babies can tell who has close relationships based on one clue: Saliva. Sharing food and kissing are among the signals babies use to interpret their social world. Summary: Neuroscientists have identified a specific signal that young children and even babies can use to determine whether two people have a strong relationship and a mutual obligation to help each other: whether those two people kiss, share food, or have other interactions that involve sharing saliva. (sciencedaily.com 20.1.2022).)

(Anm: Thomas AJ et al. Early concepts of intimacy: Young humans use saliva sharing to infer close relationships. Science. 2022 Jan 21;375(6578):311-315.)

- Kostholdsinflammatorisk indeks og demensforekomst: En befolkningsbasert studie. (- Disse funnene kan benytte utviklingen av primære demensforebyggende strategier gjennom skreddersydde og presise kostholdsintervensjoner.)

(Anm: Charisis S et al. Diet Inflammatory Index and Dementia Incidence: A Population-Based Study. (…) Conclusions: In the present study, higher DII scores (indicating greater pro-inflammatory diet potential) were associated with an increased risk for incident dementia. These findings might avail the development of primary dementia preventive strategies through tailored and precise dietary interventions. Neurology. 2021 Nov 10:10.1212/WNL.0000000000012973.)

- Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarm­bakteriene våre. (- Har du hørt om E415?) (- Eksempler på dette er iskrem, godterier, bakervarer, sjokolademelk, ferdiglagde sauser og dressinger.)

(Anm: Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarm­bakteriene våre. Den nye kunnskapen bør tas med når myndighetene vurderer tilsetningsstoffene vi bruker i matvarer, mener forskere. Har du hørt om E415? Også kjent som Xanthan gum eller xantangummi. Mest sannsynlig spiser du dette stoffet ganske ofte. Ifølge Mattilsynet blir xantangummi brukt som fortykningsmiddel eller stabilisator og er i dag tillatt å bruke i mange matvarer. Eksempler på dette er iskrem, godterier, bakervarer, sjokolademelk, ferdiglagde sauser og dressinger. Xantangummi brukes også som erstatning for gluten i glutenfrie matvarer og selges som eget kosttilskudd for lavkarbodietter. Ny forskning viser nå at xantangummi påvirker bakteriefloraen i tarmene våre. Tas ikke opp i fordøyelsen En artikkel om funnene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology. Studien er utført av en forskergruppe fra NMBU i samarbeid med forskere fra Universitetet i Michigan og flere andre internasjonale samarbeidspartnere. (…)  Den nye studien viser imidlertid at stoffet likevel påvirker bakteriene som lever i tarmene våre. (forskning.no 19.4.2022).)

(Anm: Ostrowski MP, et al. Mechanistic insights into consumption of the food additive xanthan gum by the human gut microbiota. Nat Microbiol. 2022 Apr;7(4):556-569. doi: 10.1038/s41564-022-01093-0.)

- Kroniske tarmsygdomme spreder sig som en epidemi i den vestlige verden. (- En sygdom som Crohns er siden 1950’erne blevet stadig hyppigere og udgør i dag den almindeligste forklaring på kroniske sår og betændelse i tarmen. Hvordan kan det komme så vidt? Hvilken fjende er vi oppe imod?)

(Anm: Kroniske tarmsygdomme spreder sig som en epidemi i den vestlige verden. Flere og flere danskere har ondt i tarmen. En sygdom som Crohns er siden 1950’erne blevet stadig hyppigere og udgør i dag den almindeligste forklaring på kroniske sår og betændelse i tarmen. Hvordan kan det komme så vidt? Hvilken fjende er vi oppe imod? Mange af os har en smertelig erindring om diarré, som kan være en uvelkommen ledsager på eksotiske rejsemål. Frygten for en sådan katastrofe, ude eller hjemme, sælger kapsler med mælkesyrebakterier på apoteket og afføder ammestuehistorier i novembermørket. Til de ramtes fortvivlelse er nogle af katastroferne langtidsholdbare og udgør kroniske lidelser, den langtidssyge tarm. Den hjemsøgte kan opleve unoder i tarmen som veritabel orkestermusik fra helvede. Det ved vi fra de interviewere, der i sk... (jyllands-posten.dk 6.12.2021).)

- Sådan giver vi tarmen et bedre liv. (- Hos et stigende antal danskere bliver livet med tarmen imidlertid påtrængende og udfordrende.) (- En behandlingskrævende tarmsygdom som Crohns sygdom rammer langt færre end den irritable tyktarm, men begge lidelser stiller det samme spørgsmål: Hvordan skal vi møde tarmen?)

(Anm: Sådan giver vi tarmen et bedre liv. TÆNKEPAUSE: Tarmen vil os det ikke altid godt. Den kan slå knuder og få betændelse og bylder. Så hvordan hjælper vi tarmen bedst? »Den forstyrrede tarm kan være en vanskelig livsledsager og hjemsøger en ud af fem voksne danskere,« skriver Christian Lodberg Hvas. Tarmen er et følsomt organ. Fungerer den normalt, er den vores rolige følgesvend. Den gør ikke meget væsen af sig - kender sin morgenrutine og lægger sig til ro efter en tur eller to i manegen, gerne efter morgenkaffen. Den er forudsigelig, regelmæssig, pålidelig. Sådan er vores forventning til tarmen. Hos et stigende antal danskere bliver livet med tarmen imidlertid påtrængende og udfordrende. (…) Kosten er vigtig, men tarmen er stædig Tarmens naturlige funktioner påvirkes især af fysisk aktivitet, kost og hjernen. Tarmen vil gerne motioneres, og den forandrer sig gradvist under fysisk aktivitet som gå- og især løbeture. Indflydelsen fra kosten vil de fleste af os acceptere uden yderligere argumenter. Så meget desto større kan skuffelsen være, hvis resultaterne af en ny diæt ikke indtræffer med det samme eller slet ikke. Tarmen er stædig og forsøger at holde fast i sin ligevægt, også selv om ejeren prøver at trække den i en anden retning. (videnskab.dk 6.12.2021).)

- Denne baby-dietten ga overraskende resultater. Maten du gir spedbarnet ditt kan bety mye for helsen senere i livet. (- Ifølge henne kan et nordisk kosthold trolig redusere risikoen for livsstilssykdommer og overvekt. Og gjøre barn mindre kresne for sunn mat, som grønnsaker.)

(Anm: Denne baby-dietten ga overraskende resultater. Maten du gir spedbarnet ditt kan bety mye for helsen senere i livet. Et bestemt kosthold ser ut til å skape de sunneste vanene, ifølge en ny studie. Alle foreldres drøm er at smårollingene spiser brokkoli, grønnkål og spinat uten mas og krangel. Men hvordan øke sjansen for å lykkes med det? Nå mener svenske og amerikanske forskere å ha et svar til deg. De forsket på over 200 babyer fra de var 4–6 måneder til 12–18 måneder. Babyene ble delt inn i to grupper. Gruppene fikk hver sin diett. Etter et års tid, var det markant forskjell i matvanene hos barna. Nordisk kosthold Babyene i den ene gruppen ble satt på det nordiske kostholdet. – Dette er den første studien som undersøker nordisk kosthold hos spedbarn, sier prosjektets hovedforsker, Ulrica Johansson ved Universitetet i Umeå. Hun har doktorgrad i pediatri og er kostholdsekspert. Dietten er basert på tradisjoner fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Grønland. Den kjennetegnes av mat med lite protein. I studien fikk babyene lite eksotisk frukt og grønt, men heller det som vokser lokalt. Som pærer, epler, plommer, bær og rotgrønnsaker. (nrk.no 29.6.2022).)

- Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (- Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson.)

(Anm: Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (…) Dette er studien Men hvordan virker egentlig trening på dem med angst? Dette er det forsket lite på, ifølge lege og spesialist i allmennmedisin, Malin Henriksson. – Man kan tro at det er bra å trene hvis man har angst. Men de fleste studiene er gjort på dem med depresjon, ikke på dem med angst, sier Henriksson. I sin doktorgrad ved Göteborgs universitet ville hun derfor se nærmere på to ting: Hvordan påvirker trening dem med angst? Og: Hvilken type trening, lavintensiv eller høyintensiv, demper angstsymptomer mest? Studien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Affective Disorders. (…) Overraskende funn Funnene overrasket Henriksson. – Vi trodde at høyintensiv trening skulle gi best effekt. Men den høyintensive treningen ga bare helt marginalt bedre effekt enn lavintensiv trening, sier hun. Deltagerne i begge treningsgruppene gikk fra mye angst til lite. Forskjellen var stor til gruppen som ikke trente (kontrollgruppen). – Dette er veldig positivt. Som lege vet jeg hvor vanskelig det er å motivere personer med angst til å komme i gang med trening. Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson. En svakhet ved studien er at funnene baserer seg på selvrapporterte angstsymptomer. (aftenposten.no 29.11.2021).)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).)

- Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimer-behandling. (- En opphopning av ødelagte mitokondrier kludrer til de vanlige prosessene cellen skal utføre.) (- Dette fører til at cellen til slutt vil dø.) (– Cellen trenger energien som blir laget av mitokondriene for å bli kvitt dette avfallet.)

(Anm: Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimer-behandling. (…) Behandlingen kan også styrke andre organer i kroppen. (…) En celle er en fininnstilt mekanisme. For at cellen skal kunne utføre oppgavene sine, trenger den energi. Denne energien får den fra små energifabrikker som vi kaller mitokondrier. Hos unge, friske celler blir ødelagte biter av mitokondriene fjernet gjennom en prosess vi kaller mitofagi. Det skjer hos alle celler, gamle som nye. Forskergruppen har funnet ut at vi får flere og flere ødelagte mitokondrier når vi blir eldre. (…) En opphopning av ødelagte mitokondrier kludrer til de vanlige prosessene cellen skal utføre. Dette fører til at cellen til slutt vil dø. – Cellen trenger energien som blir laget av mitokondriene for å bli kvitt dette avfallet. Akkurat som en maskin som ikke lenger fungerer, hvis den ikke blir vedlikeholdt, sier forsker Evandro F. Fang. (forskning.no 6.1.2022).)

- Oppsiktsvekkende forskning: Kan være nær en kur mot Alzheimers. (- Ved hjelp av kunstig intelligens har han og kolleger klart å finne frem til to stoffer, Rhapontigenin og Kaempferol, som kan forebygge og reparere celleskader som gir hukommelsestap.)

(Anm: Oppsiktsvekkende forskning: Kan være nær en kur mot Alzheimers. Norske forskere mener de kan være i nærheten av å finne en kur som kan redusere eller stoppe utviklingen av demens-sykdommen. Et internasjonalt forskningsarbeid, ledet fra Universitetet i Oslo, har gjort oppsiktsvekkende funn. – Vi er veldig optimistiske, sier forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Evandro F. Fang, om det nye forskningsfunnet deres. Håpet er at de nå har nådd forstadiet til en kur mot Alzheimers sykdom. Ved hjelp av kunstig intelligens har han og kolleger klart å finne frem til to stoffer, Rhapontigenin og Kaempferol, som kan forebygge og reparere celleskader som gir hukommelsestap. Disse skal nå brukes til å lage en Alzheimer-medisin. (…) De har nå søkt om patent på Rhapontigenin som behandling mot Alzheimers sykdom. (vg.no 6.1.2022).)

- Trening og mitokondriell helse. (- Mitokondriell helse er en viktig mediator for cellefunksjon på tvers av en rekke vev, og bidrar som et resultat til vitalitet i hele kroppen mht. helse og sykdom. (- Så langt er trening fortsatt den mest potente terapeutiske fremgangsmåten for forbedring av mitokondriell helse, ikke bare i muskler, men potensielt også i andre vev.)

(Anm: Exercise and mitochondrial health. Abstract Mitochondrial health is an important mediator of cellular function across a range of tissues, and as a result contributes to whole-body vitality in health and disease. Our understanding of the regulation and function of these organelles is of great interest to scientists and clinicians across many disciplines within our healthcare system. Skeletal muscle is a useful model tissue for the study of mitochondrial adaptations because of its mass and contribution to whole body metabolism. The remarkable plasticity of mitochondria allows them to adjust their volume, structure, and capacity under conditions such as exercise, which is useful or improving metabolic health in individuals with various diseases and/or advancing age. Mitochondria exist within muscle as a functional reticulum which is maintained by dynamic processes of biogenesis and fusion, and is balanced by opposing processes of fission and mitophagy. The sophisticated coordination of these events is incompletely understood, but is imperative for organelle function and essential for the maintenance of an interconnected organelle network that is finely tuned to the metabolic needs of the cell. Further elucidation of the mechanisms of mitochondrial turnover in muscle could offer potential therapeutic targets for the advancement of health and longevity among our aging populations. As well, investigating exercise modalities that are both convenient and capable of inducing robust mitochondrial adaptations are useful in fostering more widespread global adherence. To this point, exercise remains the most potent behavioural therapeutic approach for the improvement of mitochondrial health, not only in muscle, but potentially also in other tissues. J Physiol. 2019 Nov 1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Undersøkelse av en britisk biobankkohort avslører årsakssammenhenger for selvrapportert gangtempo med telomerlengde. (- Gangtempo er en enkel og funksjonell bevegelsesform og en sterk prediktor for helsestatus, men arten av dens tilknytning til leukocytt telomerlengde (LTL) er uklar.) (- Gitt sin enkle måling og lave arvelighet, kan selvrapportert gangtempo være et pragmatisk mål for intervensjoner. Undersøkelse av en britisk biobankkohort avslører årsakssammenhenger for  selvrapportert gangtempo med telomerlengde.)

(Anm: Dempsey PC, Musicha C, Rowlands AV, Davies M, Khunti K, Razieh C, Timmins I, Zaccardi F, Codd V, Nelson CP, Yates T, Samani NJ. Abstract Walking pace is a simple and functional form of movement and a strong predictor of health status, but the nature of its association with leucocyte telomere length (LTL) is unclear. Here we investigate whether walking pace is associated with LTL, which is causally associated with several chronic diseases and has been proposed as a marker of biological age. Analyses were conducted in 405,981 UK Biobank participants. We show that steady/average and brisk walkers had significantly longer LTL compared with slow walkers, with accelerometer-assessed measures of physical activity further supporting this through an association between LTL and habitual activity intensity, but not with total amount of activity. Bi-directional mendelian randomisation analyses suggest a causal link between walking pace and LTL, but not the other way around. A faster walking pace may be causally associated with longer LTL, which could help explain some of the beneficial effects of brisk walking on health status. Given its simple measurement and low heritability, self-reported walking pace may be a pragmatic target for interventions. Investigation of a UK biobank cohort reveals causal associations of self-reported walking pace with telomere length. Commun Biol. 2022 Apr 20;5(1):381.)

- Study links telomere length to risk of death from COVID-19. (- Particularly in women.) (- "Our findings implicate telomere length in COVID-19 mortality and highlight its potential as a predictor of death and severe outcome, particularly in older women" says Dr. Virseda Berdices.)

(Anm: By European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases. Study links telomere length to risk of death from COVID-19. New research to be presented at this year's European Congress of Clinical Microbiology & Infectious Diseases (ECCMID) in Lisbon, Portugal (23-26 April), suggests that shorter telomeres, a feature of aging, may influence the severity of COVID-19 and the risk of dying from the disease, particularly in women. The study is by Dr. Ana Virseda-Berdices, María Ángeles Jiménez-Sousa and Amanda Fernández-Rodríguez from the Health Institute Carlos III, Madrid, Spain and colleagues. Telomeres are protective caps on the end of chromosomes (DNA) that shorten over the lifetime, and their length is often used as a measure of cellular age. Shorter telomeres are associated with a number of age-related diseases including cancer and osteoarthritis, and are also linked with higher risk of developing infections. Given the importance of telomere length in cellular health and aging, it is critical to understand the dynamics of telomeres in COVID-19 infection. (…) "Our findings implicate telomere length in COVID-19 mortality and highlight its potential as a predictor of death and severe outcome, particularly in older women" says Dr. Virseda Berdices. (medicalxpress.com 22.4.2022).)

(Anm: Tondorf C, Murdoch Children's Research Institute. Size does matter when it comes to telomeres. One of the more novel studies from the Child Health CheckPoint was the measurement of 'telomeres' – the tiny caps on each strand of our DNA, which serve to protect the ends of our chromosomes. (medicalxpress.com 8.7.2019).)

- Noen tilfeller av lang COVID-19 kan være forårsaket av et unormalt undertrykt immunsystem.

(Anm: By University of California, Los Angeles. Some cases of long COVID-19 may be caused by an abnormally suppressed immune system. A UCLA-led team of researchers studying the effect of the monoclonal antibody Leronlimab on long COVID-19 may have found a surprising clue to the baffling syndrome, one that contradicts their initial hypothesis. An abnormally suppressed immune system may be to blame, not a persistently hyperactive one as they had suspected. (medicalxpress.com 22.4.2022).)

(Anm: Gaylis NB, et al. Reduced Cell Surface Levels of C-C Chemokine Receptor 5 and Immunosuppression in Long Coronavirus Disease 2019 Syndrome. Clin Infect Dis. 2022 : ciac226.)

- Langsiktig «high-fat diet» øker livvidden og krymper hjernen. (- Ny forskning viser at fet mat kanskje ikke bare øker livvidden, men også skader hjernen.)

(Anm: Candy Gibson, University of South Australia. Long term high-fat diet expands waistline and shrinks brain. New research shows that fatty foods may not only be adding to your waistline but also playing havoc with your brain. An international study led by UniSA neuroscientists Professor Xin-Fu Zhou and Associate Professor Larisa Bobrovskaya has established a clear link between mice fed a high-fat diet for 30 weeks, resulting in diabetes, and a subsequent deterioration in their cognitive abilities, including developing anxiety, depression and worsening Alzheimer's disease. Mice with impaired cognitive function were also more likely to gain excessive weight due to poor metabolism caused by brain changes. (medicalxpress.com 8.7.2022).)

(Anm: Xiong J, Deng I, Kelliny S, Lin L, Bobrovskaya L, Zhou XF. Long term high fat diet induces metabolic disorders and aggravates behavioral disorders and cognitive deficits in MAPT P301L transgenic mice. Metab Brain Dis. 2022 Jun 15.)

- Mitokondriell dysfunksjon assosiert med oksidativt stress og immunundertrykkelse hos Blunt Snout Bream Megalobrama amblycephala som er foret med «High-Fat Diet».

(Anm: Association of mitochondrial dysfunction with oxidative stress and immune suppression in Blunt Snout Bream Megalobrama amblycephala fed a high-fat diet. Abstract High-fat diets may have favorable effects on growth, partly based on protein sparing, but high-fat diets often lead to fatty liver (excessive fat deposition in the liver), which may be deleterious to fish growth and health. The goal of this study was therefore to investigate possible adverse effects and how they develop. Juvenile Blunt Snout Bream Megalobrama amblycephala (initial weight ± SE = 17.70 ± 0.10 g) were fed two diets (5% fat [control] or 15% fat). After 8 weeks, fish that were fed the 15% fat diet showed a high rate of mortality and poor growth. The histological results clearly showed that the high fat intake resulted in fat and glycogen accumulation and structural alterations of the hepatocytes, mitochondria, and nuclei. In the high-fat group, impairments of the mitochondria included mitochondrial swelling and the loss of cristae and matrix. Fish that were given the 15% fat diet exhibited low succinate dehydrogenase and Na(+),K(+)-ATPase activities and increased cytochrome-c release from the mitochondria. Expression of genes for complex I and III subunits of the mitochondrial respiratory chain were down-regulated in fish that received the high-fat diet. Increases in malondialdehyde level and the ratio of oxidized glutathione to reduced glutathione suggested oxidative stress in the livers of fish from the high-fat diet group. Moreover, the lower leukocyte count, lysozyme and alternative complement activities, and globulin level in fish that received the high-fat diet indicated suppressive immune responses. Overall, the intake of excessive fat impaired mitochondrial bioenergetics and physiological functions. The dysfunction of the mitochondria subsequently mediated oxidative stress and hepatocyte apoptosis, which in turn led to the reduced efficacy of the immune system. Received July 15, 2013; accepted January 30, 2014. J Aquat Anim Health. 2014 Jun;26(2):100-12.)

- Blodmikrobiomet er forbundet med endringer i portal hypertensjon etter vellykket direktevirkende antiviral behandling hos pasienter med HCV-relatert skrumplever.

(Anm: Virseda-Berdices A, Brochado-Kith O, Díez C, Hontañon V, Berenguer J, González-García J, Rojo D, Fernández-Rodríguez A, Ibañez-Samaniego L, Llop-Herrera E, Olveira A, Perez-Latorre L, Barbas C, Rava M, Resino S, Jiménez-Sousa MA. Blood microbiome is associated with changes in portal hypertension after successful direct-acting antiviral therapy in patients with HCV-related cirrhosis. J Antimicrob Chemother. 2022 Feb 23;77(3):719-726.)

(Anm: Hepatitt C - veileder for helsepersonell. Hepatitt C er en virussykdom som hos 50-80% av de smittede ubehandlet kan få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft. (fhi.no 8.4.2022).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. (- Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk.)

(Anm: Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. Først etter tre måneder psykiatrisk sykehus, fikk hun riktig diagnose: Hun var verken utslitt eller hadde angst. Hun hadde epilepsi. – På sykehuset fikk jeg medisiner mot angst, men de gjorde jo bare anfallene verre, sier Anne Dilling (53) fra Sarpsborg. (…) Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk. Det var tøft, men det var nok enda tøffere for de rundt meg, sier Anne som er like opptatt av hvordan de pårørende ble møtt. (vi.no 25.2.2021).)

- Angst og panikklidelser: Tilstander som minner om angst. Hjerteproblemer...

(Anm: Anxiety and Panic Disorders: Conditions That Look Like Anxiety. Heart problem… (medicinenet.com 28.6.2021).)

- Stressfaktor i hjernen regulerer fedme. Autofagi er ens med programmet for avfallshåndtering for en celle, som kvitter seg med ubrukelig materiale. For første gang har Max Planck Institute of Psychiatry og Universitetssykehuset Bonn vært i stand til å knytte en stressfaktor i hjernen direkte til cellers resirkuleringssystem og fedme.

(Anm: Brain stress factor regulates obesity. Autophagy is like the garbage disposal program of a cell, through which it disposes unusable material. For the first time, the Max Planck Institute of Psychiatry and the University Hospital Bonn have been able to directly link a stress factor in the brain to the cell's recycling system and obesity. This could enable a completely new approach to treat stress-induced metabolic diseases. Researchers have long known that the protein FKBP51 is associated with depression and anxiety disorders. FKBP51 is involved in the regulation of the stress response system—if this is disturbed, mental illnesses can develop. The researchers at the Max Planck Institute (MPI) of Psychiatry and the University Hospital Bonn (UKB) have now discovered a surprising new role for this protein: it acts as a molecular link between the stress response system and metabolic processes in the body. The central mechanism is autophagy, the cellular waste recycling process. "Autophagy is the cell's recycling program, which gets rid of old or damaged proteins. As such, it can counteract aging processes and—as we have now been able to show—reduce obesity," explains Nils Gassen, Head of the Neurohomeostasis Research Group at the UKB, one of the project leaders. Mathias Schmidt, Research Group Leader at the MPI of Psychiatry, adds: "The fact that the stress factor FKBP51 in the brain is a master regulator of autophagy and thus obesity reveals a number of new intervention possibilities, from pharmacological manipulation of FKBP51 to autophagy-inducing fasting diets or sports programs." (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Häusl AS et al. Mediobasal hypothalamic FKBP51 acts as a molecular switch linking autophagy to whole-body metabolism. Sci Adv. 2022 Mar 11;8(10):eabi4797.)

- Studie finner forbindelser mellom døgnrytme, metabolisme og avhengighet.

(Anm: Study finds links between circadian rhythms, metabolism and addiction. A new University of California, Irvine-led study establishes important conceptual connections between the fields of circadian rhythms, metabolism, and addiction. Going beyond current studies on substance use disorders, which focus on the impact of addictive drugs on the brain, this new research highlights an existing connection between specific neurons and peripheral organs. The study was published today in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Cervantes M et al. Dopamine D2 receptor signaling in the brain modulates circadian liver metabolomic profiles. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Mar 15;119(11):e2117113119.)

- Tarmmikrobiomet og betennelse (inflammasjon) hos pasienter med tvangslidelse (OCD) sammenlignet med alders- og kjønnsmatchede kontroller: en pilotstudie. (- Konklusjon: Så vidt vi vet er dette den første undersøkelsen av tarmmikrobiomet for OCD.) (- I tillegg gir funnene våre ytterligere støtte til potensiell forbindelse mellom betennelse og OCD.) (- Disse resultatene antyder at tarmmikrobiomet kan være en potensiell interessant vei videre for OCD.)

(Anm: The gut microbiome and inflammation in obsessive‐compulsive disorder patients compared to age‐ and sex-matched controls: a pilot study. Abstract Objective: To compare the gut microbiome profile (by way of taxon analysis and indices of β- and α-diversity) and inflammatory markers (C-reactive protein [CRP], interleukin-6[IL-6] and tumour necrosis factor-α [TNF-α]) of obsessive-compulsive disorder (OCD) outpatients and non-psychiatric community controls. Conclusion: To our knowledge, this is the first investigation of the gut microbiome in OCD. In addition, our findings lend further support for the potential association of inflammation and OCD. These results suggest the gut microbiome may be a potential pathway of interest for future OCD. Acta Psychiatr Scand 2020 Apr 20.)

(Anm: Tvangslidelse. Tvangslidelser (OCD) er karakterisert ved tvangstanker og tvangshandlinger. Det er en forholdsvis hyppig tilstand som ikke er så enkel å behandle. (nhi.no 20.5.2020).)

- Hvordan T celle-avledet interleukin-22 fremmer antibakteriell forsvar av koloniske krypter.

(Anm: How T cell-derived interleukin-22 promotes antibacterial defense of colonic crypts. Intestinal epithelial cells line the inner wall of the gut, creating a barrier to dangerous bacteria like enteropathogenic E. coli that seek to attach and efface that barrier, causing diarrhea. Such pathogens pose significant risks to human health and cause infant death in developing countries.  (medicalxpress.com 8.4.2022).)

(Anm: Zindl CL, et al. A nonredundant role for T cell-derived interleukin 22 in antibacterial defense of colonic crypts. Immunity. 2022 ; 55(3) : 494-511.e11.)

- Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen).

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

- Visste du at SIBO kan ha sammenheng med Hypotyreose (lavt stoffskifte)?

(Anm: Visste du at SIBO kan ha sammenheng med Hypotyreose (lavt stoffskifte)? Et av de vanligste problemene med tarmhelsen vi ser hos hypotyreose-pasienter og pasienter med autoimmun Hashimoto tyreoiditt på klinikken vår, er bakterieoppvekst i tynntarmen, eller SIBO (Small Intestine Bacterial Overgrowth). Vitenskapelig forskning har også vist en sterk sammenheng mellom de to. I denne artikkelen skal får du en forklaring på hva SIBO er, hvordan SIBO og hypotyreose er relatert, og hvordan du kan teste for- og behandle tilstanden. (fedon.no).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

– Studien kan gi ny innsikt i kroniske tarmplager. Mikrobiolog og ph.d.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe har publisert en ny studie om midtre del av tynntarmen. (- At testene som i dag brukes for å diagnostisere SIBO, er såpass upålitelige, underkommuniseres dessverre ofte. Han sier studien til Villmones og forskergruppen potensielt åpner for mer pålitelige metoder for å undersøke nettopp SIBO-fenomenet i denne pasientgruppen.)

(Anm: – Studien kan gi ny innsikt i kroniske tarmplager. Mikrobiolog og ph.d.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe har publisert en ny studie om midtre del av tynntarmen. Villmones og eksperter tror studien kan bidra til ny innsikt i kroniske tarmplager. Heidi Cecilie Villmones og hennes forskerkolleger ved Sykehuset i Vestfold har over tid forsket på tynntarmen. Dagens Medisin har tidligere omtalt forskningsfunn som bidrar til ny forståelse av mikrobiota, tarmfloraen, i nedre del av tynntarmen – ileum. Nå utvider Villmones og hennes forskergruppe kunnskapen om midtre del av tynntarmen– jejunum. Bakgrunnen for studien var å oppdatere kunnskapsgrunnlag for anbefalinger for antibiotikaprofylakse, som gis i forkant av operasjoner på tynntarm. Dagens anbefalinger er basert på tykktarmstudier ettersom det er lite kunnskap om tynntarmens mikrobiota. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med det urologiske og gastrokirurgiske miljøet ved sykehuset. Hovedveileder er Øyvind Kommedal ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Artikkelen «Investigating the human jejunal microbiota» er publisert i Scientific Reports i januar, et online-tidsskrift som ligger under Nature-porteføljen. – Mindre bakterier enn antatt I den ferske studien av Villmones og hennes forskergruppe finner de ikke holdepunkt for at jejunum har en egen resident, reell mikrobiota i den fastende populasjonen som deltok i studien, slik man tidligere har trodd. (…) – Eldre forskning glemmes Villmones sier at hvis man ser langt nok tilbake, finnes det artikler hvor man benyttet seg av steril prøvetakning under operasjon, og også i 1978 var det forskere som tok prøver av pasienter som fikk utført gastrisk bypass. Pasientene i denne studien fikk ikke antibiotika før operasjon. – Fem av åtte pasienter i den studien hadde ingen bakteriefunn fra øvre jejunum. Villmones mener lærebøker og nyere oversiktsartikler overser eldre studier og blir blendet av nyere studier med avansert sekvenseringsteknologi og bioinformatikk. (…) – Åpner for mer pålitelige metoder Valeur sier at ved sykdommer i tynntarmen som enten rammer funksjon eller anatomien, kan det oppstå bakteriell overvekst – small intestinal bacterial overgrowth (SIBO). – Dette er noe «alle» er enige om. Det har imidlertid også blitt foreslått at SIBO kan være et hovedproblem ved IBS – en tilstand som er preget av betydelige symptomer, men med helt normale funn ved rutineundersøkelser av tarmkanalen.  Valeur sier at her er det delte meninger. – Dessverre er det også mange misforståelser og feiloppfatninger. De metodene som vanligvis brukes for å diagnostisere SIBO, såkalte hydrogen- og metan-pusteprøver, er vanskelige å tolke, særlig hos IBS-pasienter som ofte har en rask oro-cøkal transitt-tid, hvor en tidlig gass-stigning etter substratinntak kan feiltolkes som SIBO. At testene som i dag brukes for å diagnostisere SIBO, er såpass upålitelige, underkommuniseres dessverre ofte. Han sier studien til Villmones og forskergruppen potensielt åpner for mer pålitelige metoder for å undersøke nettopp SIBO-fenomenet i denne pasientgruppen. (dagensmedisin.no 17.3.2022).)

- Tarmproblemer: Løsningen få vet om. Så mange som 70 prosent kan tro de har irritabel tarm, men egentlig ha en annen tilstand. (- Får du påvist tilstanden, vil det være aktuelt med forskjellig type antibiotikakurer. – Mange av de som har IBS, har også SIBO, bekrefter professor Trygve Hausken ved Haukeland universitetssjukehus.)

(Anm: Tarmproblemer: Løsningen få vet om. Så mange som 70 prosent kan tro de har irritabel tarm, men egentlig ha en annen tilstand. (…) Begynner i tarmen Fedon Lindberg forklarer at SIBO vil si en overvekst av bakterier i tynntarmen, altså at det er bakterier der det ikke skal være. – Oppblåsthet, løs eller hard mage og mageknip er ekstremt vanlig i befolkningen. I stor grad skyldes dette SIBO, en tilstand som er lite kjent også blant leger, forteller Lindberg. – Mellom 50 til 80 prosent av de som har irritabel tarmsyndrom (IBS) i Norge, har SIBO som én eller eneste årsak til IBS. (…) – Det er som Hippokrates sa for to og et halvt tusen år siden: «All sykdom begynner i tarmen». Det er selvfølgelig ikke helt riktig, påpeker legen, men understreker viktigheten av vår bakteriefloras rolle. (…) Behandling Får du påvist SIBO, vil det si at det har oppstått en overvekst av mikrober som normalt skal stoppe opp i tykktarmen, ifølge Lindberg. Han forklarer at det er flere livsstils-faktorer som ser ut til å spille en rolle for utvikling av SIBO, men at noe er mer fremtredende enn andre: – En vanlig årsak er stress, og en annen er kronisk eller hyppig bruk av betennelsesdempende midler som eksempelvis Ibux og liknende. Også et kronisk forbruk av medisiner som behandler magesyre. (…) Pusteprøven tilbys per dags dato ikke hos det offentlige, og må derfor tas privat og betales for av egen lomme. – Jeg har brukt mye penger på dette. Jeg ønsker å fortelle min historie for å hjelpe andre, men jeg er usikker på om alle vil ha mulighet til å ta seg råd til dette. Fedon Lindberg sier han håper at pusteprøven og behandlingen snart tilbys i det offentlige. – Det er mange som sliter med tilstanden og kan hjelpes, sier han. Hausken forteller imidlertid til Dagbladet at mens behandling av SIBO kan føre til bedring for flere, er det mange fagpersoner som mener at disse pusteprøvene er upålitelige. (dagbladet.no 16.10.2021).)

- Forskere ser bakterier fikse ødelagt DNA i sanntid for å se nøyaktig hvordan det gjøres. Å reparere brudd i gener med hastighet og perfeksjon kan være et spørsmål om liv og død for de fleste organismer. Selv de enkleste endringene i en sekvens kan være en risiko for katastrofe, spesielt hvis den endrede koden er ansvarlig for en kritisk funksjon.

(Anm: Scientists Watch Bacteria Fix Broken DNA in Real Time to See Exactly How It's Done. Fixing breaks in genes with speed and perfection can be a matter of life and death for most organisms. Even the simplest changes in a sequence risk catastrophe, especially if the altered code is responsible for a critical function. Over the past half a century, biologists have studied the mechanisms involved to piece together most of the major steps involved in making faithful repairs in DNA. Yet, one part of the process has remained frustratingly unclear. By marking key enzymes and DNA with fluorescent tags and watching the repair process unfold in real-time in an Escherichia coli model, researchers from Uppsala University in Sweden have filled in missing details on how bacteria find the templates they rely on to keep genetic repairs error-free. One trick most living things use to keep their code in order is the process of homologous recombination, the biological equivalent of comparing two distinct versions of a script to make sure a copy hasn't mistakenly introduced any errors. (sciencealert.com 5.9.2021).)

(Anm: Wiktor J, Gynnå AH, Leroy P, Larsson J, Coceano G, Testa I, Elf J. RecA finds homologous DNA by reduced dimensionality search. Nature. 2021 Sep 1.)

- En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert pilotstudie av probiotika på emosjonelle symptomer ved kronisk utmattelsessyndrom. (- Den gunstige effekten av probiotika på atferd og hjernefunksjon blir nå stadig mer anerkjent for en rekke inflammatoriske sykdommer.)

(Anm: Rao AV, Bested AC, Beaulne TM, Katzman MA, Iorio C, Berardi JM, Logan AC. A randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study of a probiotic in emotional symptoms of chronic fatigue syndrome. (…) The beneficial effect of probiotic consumption on behavior and brain function is now becoming increasingly appreciated in a variety of inflammatory diseases. Specifically, probiotic administration improves QOL in patients with irritable bowel syndrome (O'Mahony et al., 2005) and was associated with significant improvements in cognitive function and the restoration of impaired hippocampal long-term potentiation in a model of diabetes (Davari et al., 2013). In addition, probiotic treatment in patients with rheumatoid arthritis led to an improvement in symptoms and daily functioning (Mandel et al., 2010; Pineda et al., 2011). Our current data further support a role for probiotics in altering brain function during peripheral inflammation. Gut Pathog. 2009 Mar 19;1(1):6.)

- Ny studie avslører hvor minnefragmenter lagres. (- Forskerne fant at mens den generelle opplevelsen er lagret i hippocampus, hjernestrukturen lenge betraktet som minnets sete (sentrum), blir de enkelte detaljene analysert og lagret andre steder, i prefrontal cortex.)

(Anm: New study reveals where memory fragments are stored. After an unforgettable dinner at a restaurant, it's not just the food that leaves a trace in your mind. The odors, the decor, the sound of the band playing, the conversations, and many other features combine to form a distinctive memory of the night. Later, reviving any one of these impressions alone may be sufficient to bring back the entire experience. A new study now reveals that in the brain, a complex memory similarly consists of a whole and its parts. The researchers found that while the overall experience is stored in the hippocampus, the brain structure long considered the seat of memory, the individual details are parsed and stored elsewhere, in the prefrontal cortex. This separation ensures that, in the future, exposure to any individual cue is sufficient to activate the prefrontal cortex, which then accesses the hippocampus for recall of the whole memory. The findings, published in Nature, illuminate the distributed nature of memory processing in the brain, and provide new insights into the process of memory recall, which is less understood than memory storage. (medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yadav N, Noble C, Niemeyer JE, Terceros A, Victor J, Liston C, Rajasethupathy P. Prefrontal feature representations drive memory recall. Nature. 2022 Jul 13.)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice.) (…) I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Vitamin D-tilskudd lindrer depressive symptomer. Tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon.

(Anm: Vitamin D-tilskudd lindrer depressive symptomer. Tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon. En stor metaanalyse viser at tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon. Metaanalysen inkluderer resultater fra 41 studier fra hele verden og skal være den hittil største studien som ser på sammenhengen mellom vitamin D-tilskudd og depressive symptomer. Studien er publisert i tidsskriftet Critical Reviews in Food Science and Nutrition1. (nhi.no 15.9.2022).)

- Studie viser hvordan D-vitamin kan stanse lungebetennelse ved COVID-19. En spesiell form for vitamin D – som er resepbelagt – kan være i stand til å bekjempe lungebetennelse forårsaket av immunceller, antyder en ny studie.

(Anm: Study shows how vitamin D could halt lung inflammation in COVID-19. A special form of Vitamin D — not found over the counter (OTC) — may be able to combat lung inflammation caused by immune cells, a new study suggests. - The research shows vitamin D has a “switch-off” mechanism for inflammation, which could work in severe COVID-19. - However, clinical trials are needed before vitamin D is adopted to treat COVID-19 or other respiratory diseases. - The researchers warn against people taking more than the recommended amount of vitamin D in hopes of staving off COVID-19 infection. Scientists are sharing insight into how vitamin D could help in severe COVID-19 cases by revealing how the vitamin functions to reduce hyper-inflammation caused by immune cells. A new joint study by Purdue University and the National Institutes of Health (NIH) demonstrates how an active metabolite of vitamin D — not a form sold OTC — is involved in “switching off” inflammation in the body during infections such as COVID-19. (medicalnewstoday.com 26.11.2021).)

(Anm: Autokrin, betegner en celle som har egne vekstfaktorer og stimulerer seg selv til vekst og deling. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Autocrine signaling. (en.wikipedia.org).)

- Autokrin vitamin D-signalering slår av pro-inflammatoriske programmer hos TH1-celler.

(Anm: Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Wang L, Nova-Lamperti E, Kumar D, Zhang Z, Teague H, West EE, Vannella KM, Ramos-Benitez MJ, Bibby J, Kelly A, Malik A, Freeman AF, Schwartz DM, Portilla D, Chertow DS, John S, Lavender P, Kemper C, Lombardi G, Mehta NN, Cooper N, Lionakis MS, Laurence A, Kazemian M, Afzali B. Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Nat Immunol. 2021 Nov 11. )

(Anm: Minton K. Vitamin D shuts down T cell-mediated inflammation. Abstract This study links the complement-mediated retraction of T helper 1 cell responses to vitamin D receptor signalling, an autoregulatory loop that might be impaired in patients with COVID-19. Nat Rev Immunol. 2021 Nov 19:1.)

- Daglig multivitamin kan redusere kognitiv svikt hos eldre voksne, viser studien. 

(Anm: Daily multivitamin may slow cognitive decline in older adults, study shows.  Some degree of age-related cognitive decline is common, but older adults are also at risk for developing cognitive disorders like Alzheimer’s disease and other forms of dementia. Research is ongoing about the factors that influence cognitive health and what may help prevent or slow cognitive decline. A new study found that multivitamin-mineral supplements improved memory, executive function, and cognition among older adults who took a daily dose. Older adults experiencing cognitive decline are at risk for Alzheimer’s disease (AD) and other forms of dementia. Experts are still working to understand what factors influence cognitive function and what measures people can take to help prevent cognitive decline. A​ study published in Alzheimer’s & Dementia examined whether or not taking a daily multivitamin or cocoa extract affected cognitive function in older adults. (medicalnewstoday.com 15.9.2022).)

(Anm: Baker LD, et al. Effects of cocoa extract and a multivitamin on cognitive function: A randomized clinical trial. Alzheimers Dement. 2022 Sep 14.)

- Hva du bør vite om SIBO og behandling.

(Anm: What to know about SIBO and its treatment. Small intestinal bacterial overgrowth (SIBO) is a condition that occurs when an excessive number of bacteria colonize the small intestine. It can cause bloating, diarrhea, or constipation. (medicalnewstoday.com 25.11.2021).)

- Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter.

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

- Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner.)

(Anm: - Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- BIVIRKNINGER: Fra tidligere vet man at ulike medisiner kan gi uheldige bivirkninger. Nå vet man også at en rekke medisiner har effekt på hvordan influensaviruset påvirker kroppen vår.) (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner. (nrk.no 6.10.2021).)

- Aktive komponenter i vanlige legemidler påvirker influensa A virus-vertcelle interaksjon: En pilotstudie.

(Anm: Ianevski A, Yao R, Zusinaite E, Lysvand H, Oksenych V, Tenson T, Bjørås M, Kainov D. Active Components of Commonly Prescribed Medicines Affect Influenza A Virus-Host Cell Interaction: A Pilot Study. Viruses. 2021 Aug 3;13(8):1537.)

- Tarmmikrobiota kontrollerer fettvevsutvidelse, tarmbarriere og glukosemetabolisme: ny innsikt i molekylære mål og intervensjoner ved bruk av prebiotika. (- I denne gjennomgangen diskuterer vi mekanismene som knytter tarmpermeabilitet, fettvevsmetabolisme og glukose homeostase, og nyere funn som viser interaksjoner mellom tarmmikrobiota, endocannabinoid-systemet og det apelinergiske systemet.) In this review, we discuss the mechanisms linking gut permeability, adipose issue metabolism, and glucose homeostasis, and recent findings that show interactions between the gut microbiota, the endocannabinoid system and the apelinergic system.

(Anm: Gut microbiota controls adipose tissue expansion, gut barrier and glucose metabolism: novel insights into molecular targets and interventions using prebiotics. Abstract Crosstalk between organs is crucial for controlling numerous homeostatic systems (e.g. energy balance, glucose metabolism and immunity). Several pathological conditions, such as obesity and type 2 diabetes, are characterised by a loss of or excessive inter-organ communication that contributes to the development of disease. Recently, we and others have identified several mechanisms linking the gut microbiota with the development of obesity and associated disorders (e.g. insulin resistance, type 2 diabetes, hepatic steatosis). Among these, we described the concept of metabolic endotoxaemia (increase in plasma lipopolysaccharide levels) as one of the triggering factors leading to the development of metabolic inflammation and insulin resistance. Growing evidence suggests that gut microbes contribute to the onset of low-grade inflammation characterising these metabolic disorders via mechanisms associated with gut barrier dysfunctions. We have demonstrated that enteroendocrine cells (producing glucagon-like peptide-1, peptide YY and glucagon-like peptide-2) and the endocannabinoid system control gut permeability and metabolic endotoxaemia. Recently, we hypothesised that specific metabolic dysregulations occurring at the level of numerous organs (e.g. gut, adipose tissue, muscles, liver and brain) rely from gut microbiota modifications. In this review, we discuss the mechanisms linking gut permeability, adipose tissue metabolism, and glucose homeostasis, and recent findings that show interactions between the gut microbiota, the endocannabinoid system and the apelinergic system. These specific systems are discussed in the context of the gut-to-peripheral organ axis (intestine, adipose tissue and brain) and impacts on metabolic regulation. In the present review, we also briefly describe the impact of a variety of non-digestible nutrients (i.e. inulin-type fructans, arabinoxylans, chitin glucans and polyphenols). Their effects on the composition of the gut microbiota and activity are discussed in the context of obesity and type 2 diabetes. Benef Microbes. 2014 Mar;5(1):3-17.)

(Anm: Fried Foods, Gut Microbiota, and Glucose Metabolism. Diabetes Care 2021 Aug; dci210033.)

- Diett med høyt fettinnhold, tarmbakterier og hjertesykdom: Undersøkelse av sammenheng. 

(Anm: High fat diet, gut bacteria, and heart disease: Exploring the connection. - A high fat diet disrupts the inner workings of the gut, and this may contribute to cardiovascular disease risk, according to a recent study. - The researchers investigated the link between greasy diets, gut microbes, and the risk of developing heart diseases in mice. - The findings may shed light on the exact mechanism through which high fat diets increase the risk of cardiovascular diseases — and how to prevent these negative outcomes. A high fat diet, such as one that includes plenty of fast food, increases the risk of cardiovascular diseases. This type of diet interferes with normal functioning in the gut and promotes the growth of harmful microbes. In addition, gut microbes convert chemicals in fatty foods into a harmful metabolite that promotes atherosclerosis — a disorder in which the formation of plaques narrows the arteries. Until recently, scientists were unsure of the exact mechanism through which gut microbes caused heart diseases. Now, researchers at Vanderbilt University Medical Center, in Nashville, TN, have set out to explain this phenomenon. Their findings appear in the journal Science. (medicalnewstoday.com 18.8.2021).)

(Anm: High-fat diet–induced colonocyte dysfunction escalates microbiota-derived trimethylamine N-oxide. Science. 2021 Aug 13;373(6556):813-818.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

(Anm: Serotonin deficiency implicated in rheumatoid arthritis. For the first time, serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT) has been directly implicated in the pathophysiology of rheumatoid arthritis (RA). Although 5-HT is predominantly known as a neurotransmitter within the central nervous system, new evidence points to additional important functions for serotonin in the periphery. A report in The American Journal of Pathology shows that experimentally-induced RA in serotonin-deficient mice is worse than disease reported in controls and that some effects of RA can be reduced by serotonin or its agonists (compounds that activate serotonin receptors). (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Immune study shows how gut keeps deadly infections at bay. Treatment and prevention of life-threatening infections could be improved by research that reveals how bacteria are kept in check. Researchers have discovered how the immune system stops bacteria in our gut from leaking into the blood stream and causing body-wide inflammation, such as sepsis. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- En enkel forbindelse for å kontrollere komplekse tarmmikrober. Acetat økte IgA-produksjonen (gul). IgA bundet til potensielt skadelige bakterier (grønn), og forhindret dem i å invadere slimlaget (rødt). (- Forskere ved RIKEN Center for Integrative Medical Sciences (IMS) har oppdaget at acetat, en stor metabolitt produsert av noen tarmbakterier, er involvert i regulering av andre tarmbakterier.)

(Anm: A simple compound to control complex gut microbes. Acetate increased IgA production (yellow). IgA bound to potentially harmful bacteria (green), and prevented them from invading the mucus layer (red). Credit: RIKEN. Researchers at the RIKEN Center for Integrative Medical Sciences (IMS) have discovered that acetate, a major metabolite produced by some intestinal bacteria, is involved in regulating other intestinal bacteria. Specifically, experiments showed that acetate could trigger an immune response against potentially harmful bacteria. The findings, published in the scientific journal Nature, will lead to the development of new ways to regulate the balance of intestinal bacteria. You may be surprised to know that 40 trillion important bacteria live in our intestines. They help keep us healthy by producing essential nutrients and eliminating foreign pathogens. On the other hand, these commensal bacteria can harm your health if they are out of control. Therefore, understanding the way the body regulates the balance of intestinal bacteria is important issue for staying healthy. Immunoglobulin A (IgA) is the most abundant antibody produced in the human body, mostly secreted from the mucosal surfaces of the intestinal tract. IgA is thought to regulate the growth, colonization, and function of intestinal bacteria by binding to them. However, until now, we didn't know what could trigger IgA responses to bacteria in a dynamically changing intestinal environment. (medicalxpress.com 19.7.2021).)

(Anm: Acetate differentially regulates IgA reactivity to commensal bacteria. Nature 2021;595:560–564.)

(Anm: Microbes in cow stomachs can break down plastic (medicalxpress.com 2.7.2021).)

- IgA antistoffer binder seg til bestemte arter av tarmbakterier hos mus.

(Anm: IgA antibodies bind to specific species of gut bacteria in mice. A team of researchers with the Icahn School of Medicine at Mount Sinai reports that immunoglobulin A (IgA) antibodies bind to specific species of related gut bacteria in mice. They published their results in Science Immunology. (…) Interestingly, the work by the team in this new effort contrasts with results found by another team in 2017—they found antibodies produced by cells in the intestines are recirculated independently of antigen and T cells and that the IgAs that are released as a result bind with surface glycans, which recognize gut microbiota. (medicalxpress.com 12.7.2022).)

(Anm: Antistoffer er proteiner i kroppen som binder til smittestoffer og bidrar i bekjempelse av infeksjoner. Med smittestoffer menes i denne sammenhengen mikroorganismer, som virusbakteriersopp og parasitter. Antistoffer virker som et bindeledd mellom et smittestoff og bestanddeler av immunforsvaret, og kan dermed forsterke immunforsvarets evne til å drepe smittestoffet. Kilde: Store norske leksikon.)

- T celle-type som fremmer skadelig immunrespons oppdaget.

(Anm: T cell type that promotes damaging immune response discovered. For the first time, researchers have identified a type of T cell that plays a key role in promoting the damaging autoimmune response that inflames and attacks the joints in rheumatoid arthritis. The discovery - made with technologies that help to analyze just a "handful of cells" - offers vital new clues to the biology of the disease and could lead to more powerful, targeted treatments. The study - led by Brigham and Women's Hospital (BWH), a teaching affiliate of Harvard Medical School in Boston, MA - is published in the journal Nature. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Incidence of inflammatory bowel disease continues to increase in Denmark, research reveals. New research indicates that the incidence of inflammatory bowel disease-including ulcerative colitis (UC) and Crohn's disease (CD)-in Denmark is on the rise and is among the highest in the world. Between 1980 and 2013, the incidence of UC increased by over 70% to around 19 per 100,000 people per year. Similarly, the incidence of CD increased by 75% to around 9 per 100,000 people per year. The increase in the incidence of CD was greatest in children under age 15. The increases in UC and CD were seen in both men and women, but were steeper in women. The continued rise in incidence of these conditions revealed in the Alimentary Pharmacology and Therapeutics study should prompt further research into their causes. (news-medical.net 23.2.2017).)

(Anm: Research uncovers bacteria linking Crohn's disease to arthritis. (...) The researchers used fecal samples from patients with IBD to identify bacteria in the gut that were coated with antibodies called immunoglobulin-A (IgA) that fight infection. Using flow cytometry, in which fluorescent probes are used to detect IgA-coated bacterial species, the researchers discovered that IgA-coated E. coli were abundant in fecal samples from patients with both Crohn's disease and spondyloarthritis. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

- 891 millioner år gammelt? Verdens ældste dyr kan være fundet af forsker.

(Anm: 891 millioner år gammelt? Verdens ældste dyr kan være fundet af forsker. De krystalligende rør til venstre er muligvis 891 millioner år gamle svampe, der er fossileret. Til højre ses moderne svampe, der ligner den til venstre. Forskeren bag fundet af den oldgamle (mulige) svamp, mener, at der er tale om verdens ældste dyr. En skuresvamp i dit rengøringsskab kan se gammel ud - men den vil formentlig aldrig blive lige så gammel som den svamp, en palæontolog mener, hun har fundet i det nordvestlige Canada. Svampe-fossilet menes nemlig at være hele 891 millioner år gammel. Det er i givet fald det klart ældste dyr, der er fundet. Det skriver Nature. Fundet har skabt stor debat blandt palæontologer, da det ikke er alle, som mener, at der er nok beviser for, at det er et ældgammelt dyr, man har fundet. (…) LÆS OGSÅ: Spektakulær opdagelse: Verdens ældste fossil af svamp fundet i Canada LÆS OGSÅ: Sådan kan svampe redde verden – fra rensning af vand til nedbrydning af plastik LÆS OGSÅ: Fascinerende havsvampe overrasker: Bevæger sig mere, end vi troede (videnskab.dk 29.7.2021).)

- Mikrobiota–tarm-hjerneaksen. En forbindelse mellom tarmmikrobiotaen og hjernen har lenge vært antatt, men de siste tiårene har studier begynt å rapportere årsakseffekter (kausalitet) av tarmmikrobiotaen på hjernen og atferden vår, og de underliggende molekylære mekanismene begynner å belyses. (- I 2004 viste en studie at bakterifrie (GF) mus utviser en oppregulert hormonell respons på stress indusert av fysisk innesperring (tvang), noe som antyder at mikrobiota påvirker den neuroendokrine hypotalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA), det sentrale stressresponssystemet.)

(Anm: The microbiota–gut–brain axis. A link between the gut microbiota and the brain has long been surmised, but in recent decades, studies have started to report causal effects of the gut microbiota on our brains and behaviour, and the underlying molecular mechanisms have begun to be elucidated. Several early studies in animal models provided evidence that stress can perturb the composition of the gut microbiota and that enteric pathogens can affect host behaviour. In 2004, a study showed that germ-free (GF) mice exhibit an upregulated hormonal response to stress induced by physical restraint, implying that the microbiota influences the neuroendocrine hypothalamic–pituitary–adrenal (HPA) axis, the central stress response system. However, the effects of the microbiota — or the absence thereof — on behaviour remained unclear. Seven years later, in 2011, several experimental findings in mice shed light on how a lack of conventional microbiota affects behaviour, gene expression in the brain and the development of the nervous system. Related Articles

(nature.com - MILESTONES  17 JUNE 2019).)

- Hjernesignaler assosiert med tvangslidelse (OCD) oppdaget av forskere for første gang.

(Anm: Brain Signals Associated With OCD Discovered by Scientists For First Time. Scientists have been able to observe brain activity linked with obsessive-compulsive disorder (OCD) in more detail than ever before – and if these neural signals can be identified, it opens up the possibility of being able to change them as well. OCD can affect up to two in every 100 adults, and while various behavioral treatments and drugs are available, it's estimated that 25-40 percent of those with OCD don't get any sustained benefits from them. The disorder can involve intrusive thoughts and compulsive behavior, affecting daily life and causing distress. (sciencealert.com 4.1.2022).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Tarmmikrobiomet påvirker nevrologiske og neoplastiske sykdommer? Antibiotika endrer tarmmikrobiomet, men forskere har oppdaget at metformin og andre mye brukte ikke-antibiotiske legemidler kan gjøre det samme (f.eks., Nature 2015; 528:262).) (- Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. Bakterier som var resistente mot forskjellige antibiotika var også resistente mot de inhiberende effektene av ikke-antibiotika. Faktisk fant forskerne at bakterielle mutasjoner som skiller ut antibiotika fra bakterielle celler også fordriver noen ikke-antibiotiske legemidler. Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. Den indikerer at rapporterte linker mellom bestemte sykdommer og bestemte mikrobiom-mønstre kan bli forvekslet av de ikke-antibiotiske legemidlene som tas av mennesker med disse sykdommene. Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly Anthony L. Komaroff, MD reviewing Maier L et al. Nature 2018 Mar 29. Does the gut microbiome influence neurological and neoplastic diseases? Antibiotics alter the gut microbiome, but researchers have discovered that metformin and other widely used nonantibiotic drugs can do the same (e.g., Nature 2015; 528:262). To see how widespread this phenomenon might be, investigators screened 1000 drugs against 40 common and diverse gut bacterial strains (i.e., both gram-positive and gram-negative strains, and including potential pathogens such as Clostridium difficile). Surprisingly, 24% of the drugs, including members of all therapeutic classes, inhibited growth of at least one bacterial strain. Chemically diverse members of several therapeutic classes — antipsychotics, other psychoactive drugs, proton-pump inhibitors, antineoplastics, and hormones — were particularly likely to inhibit bacterial division. Bacteria that were resistant to various antibiotics also were resistant to the inhibiting effects of nonantibiotics. Indeed, the investigators found that bacterial mutations that eject antibiotics from bacterial cells also ejected some nonantibiotic drugs. Comment This study raises many interesting questions. It indicates that reported links between particular diseases and particular microbiome patterns might be confounded by the nonantibiotic drugs that are taken by people with those diseases. It also suggests that use of certain nonantibiotic drugs might promote antibiotic-resistant gut bacteria. Most provocatively, the power of antipsychotics and other psychoactive drugs to inhibit growth of certain gut bacteria raises the question of whether those bacteria might promote some psychiatric and neurological diseases. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Ny undersøkelse: Vanlige hodepinetabletter kan spre antibiotika-resistens. (- Vanlige smertestillende tabletter med stoffer som ibuprofen eller diclofenac – som millioner av mennesker inntar hver dag – kan være med på å spre uønsket antibiotika-resistens.) (- I tillegg har de testet legemiddelet gemfigrozil, som senker innholdet av fett i blodet, betablokkeren propranolol samt iopromid, som brukes som kontraststoff i forbindelse med for eksempel CT-skanninger. Undersøkelsen viser at bare iopromid gikk fri når det dreide seg om risiko for spredning av resistens.)

(Anm: Ny undersøkelse: Vanlige hodepinetabletter kan spre antibiotika-resistens. Men forskerne vil ikke fraråde folk å ta smertestillende tabletter siden kunnskapen om effekten foreløpig er begrenset. Et studium fra Australia viser at en rekke vanlige, reseptfrie smertestillende preparater gir bakterier en økt mulighet til å spre de resistente genene sine. Vanlige smertestillende tabletter med stoffer som ibuprofen eller diclofenac – som millioner av mennesker inntar hver dag – kan være med på å spre uønsket antibiotika-resistens. Det viser et studium foretatt ved The University of Queensland i Australia. Forskerne har undersøkt seks legemidler: tre antiinflammatoriske, blant annet ibuprofen, som mange har i hjemmeapoteket i form av blant annet Ibux, samt virkestoffene naproksen og diclofenac. Sistnevnte er blant annet kjent som virkestoff i Orifarm og Voltaren. I tillegg har de testet legemiddelet gemfigrozil, som senker innholdet av fett i blodet, betablokkeren propranolol samt iopromid, som brukes som kontraststoff i forbindelse med for eksempel CT-skanninger. Undersøkelsen viser at bare iopromid gikk fri når det dreide seg om risiko for spredning av resistens. (tu.no 12.9.2022).)

(Anm: Wang Y, Lu J, Engelstädter J, Zhang S, Ding P, Mao L, Yuan Z, Bond PL, Guo J. Non-antibiotic pharmaceuticals enhance the transmission of exogenous antibiotic resistance genes through bacterial transformation. ISME J. 2020 Aug;14(8):2179-2196..)

(Anm: Wang Y, Lu J, Engelstädter J, Zhang S, Ding P, Mao L, Yuan Z, Bond PL, Guo J. Correction: Non-antibiotic pharmaceuticals enhance the transmission of exogenous antibiotic resistance genes through bacterial transformation. ISME J. 2022 Feb;16(2):612.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Nye bevis gir hint om rollen til tarmmikrobiota i autistisk spektrumforstyrrelse. (- "Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) via tube fra autistiske barnedonorer til mus, førte til kolonisering av ASD-lignende mikrobiota og autistisk atferd sammenlignet med barn av gravide kvinner utsatt for valproinsyre (VPA)," skrev Ennio Avolio og hans kolleger i studien. "Slike variasjoner så ut til å være tett forbundet med økte populasjoner av Tenericutes pluss en merkbar reduksjon (p < 0,001) av Actinobacteria og Candidatus S. i den gastrointestinale regionen hos FMT-mus sammenlignet med kontrollere.")

(Anm: New evidence hints at the role of gut microbiota in autistic spectrum disorder. Autism spectrum disorder (ASD) is a neurological and developmental condition that affects how humans communicate, learn new things and behave. Symptoms of ASD can include difficulties in interacting with others and adapting to changes in routine, repetitive behaviors, irritability and restricted or fixated interests for specific things. (…) Interestingly, recent neuroscience studies have found that the biological makeup of the gut could contribute to some of the most characteristic symptoms of ASD. More specifically, experiments on mice suggest that the pathway between gut bacteria and the central nervous system can affect social behaviors. (…) Building on previous findings, researchers at University of Rome 'Tor Vergata' and University of Calabria have recently carried out a new study on mice, investigating the effects of transplanting fecal microbiota gathered from autistic donors to mice. Their results, published in Neuroscience, provide further evidence that links gut microbiota with social behaviors typical of ASD. "Fecal microbiota transplant (FMT) via gavage from autistic children donors to mice, led to the colonization of ASD-like microbiota and autistic behaviors compared to the offspring of pregnant females exposed to valproic acid (VPA)," Ennio Avolio and his colleagues wrote in their paper. "Such variations seemed to be tightly associated with increased populations of Tenericutes plus a notable reduction (p < 0.001) of Actinobacteria and Candidatus S. in the gastrointestinal region of FMT mice as compared to controls." (medicalxpress.com 29.7.2022).)

(Anm: Avolio E, et al. Modifications of Behavior and Inflammation in Mice Following Transplant with Fecal Microbiota from Children with Autism. Neuroscience. 2022 ; 498 : 174-189.)

(Anm: Gut disorders and Alzheimer's: Scientists find genetic link (medicalnewstoday.com 28.7.2022).)

(Anm: Cui X, et al. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Terapeutiske behandlinger og resultater for inflammatoriske tarmsykdommer i perioden 2010 til 2017 i kohorter fra Danmark, Sverige og Norge. (- Konklusjon: Mellom 2010 og 2017 var rater for kirurgi blant skandinaviske pasienter med IBD stabile, uten klare endringer i rater for sykehusinnleggelser, til tross for den økende bruken av Immunmodulerende legemidler og biologika.)

(Anm: Zhao M, et al. Therapeutic management and outcomes in inflammatory bowel diseases, 2010 to 2017 in cohorts from Denmark, Sweden and Norway. (…) Conclusion: Between 2010 and 2017, surgery rates among Scandinavian patients with IBD remained stable, with no clear changes in hospitalisation rates despite the increasing use of immunomodulators and biologics. Aliment Pharmacol Ther. 2022 Sep;56(6):989-1006.)

- Tarmbakterier kan utvikle seg inni oss for å unnslippe (rømme) tarmen. (- Tarmbakterier kan utvikle seg over tid for å leve utenfor tarmen, ifølge en ny studie – og det kan gjøre dem farligere, noe som muligens gir kronisk betennelse og relatert helserisiko for andre organer i kroppen.)

(Anm: Gut Bacteria Could Be Evolving Inside Us to Escape The Intestine. Gut bacteria may be able to evolve over time to live outside of the intestine, a new study finds – and that might make them more dangerous, possibly bringing chronic inflammation and related health risks to other organs in the body. There's plenty of research explaining the positive and negative effects that gut microbes can have on our health, but scientists still don't understand much about how these various biological mechanisms and chain reactions work. (sciencealert.com 14.8.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Abstract Gut commensal bacteria with the ability to translocate across the intestinal barrier can drive the development of diverse immune-mediated diseases1-4. However, the key factors that dictate bacterial translocation remain unclear. Recent studies have revealed that gut microbiota strains can adapt and evolve throughout the lifetime of the host5-9, raising the possibility that changes in individual commensal bacteria themselves over time may affect their propensity to elicit inflammatory disease. (…) Mechanistically, these changes in bacterial behaviour are associated with non-synonymous mutations or insertion-deletions in defined regulatory genes in E. gallinarum, altered microbial gene expression programs and remodelled cell wall structures. Lactobacillus reuteri also exhibited broadly similar patterns of divergent evolution and enhanced immune evasion in a monocolonization-based model of within-host evolution. Overall, these studies define within-host evolution as a critical regulator of commensal pathogenicity that provides a unique source of stochasticity in the development and progression of microbiota-driven disease. Nature. 2022 ; 607(7919) : 563-570.)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Metformin kan give alvorlige bivirkninger.

(Anm: Signe Juul Kraft. Metformin kan give alvorlige bivirkninger. Denne artikel er forbeholdt abonnenter. (dagenspharma.dk 23.10.2012).)

- Farmakologi og metformin – En oppdatering. (- Sammendrag.) (- Til tross for å være en vellykket medisin mot diabetes type 2 i mer enn et halvt århundre i Europa, diskuteres metformins virkemåte fremdeles.)

(Anm: Pharmacology of metformin - An update. Abstract Despite being a successful diabetes type 2 drug for more than a half-century in Europe, the mode of action of metformin is still debated. It is the purpose of this review to inform the reader about most recent findings for metformin with respect to its antidiabetic activity as well as proposed benefits beyond glucose control in humans. Clinical evidence now suggests that most of metformin benefits originate from its actions in the gut, involving hormone signaling by glucagon-like peptide 1 and peptide YY. Growth differentiation factor 15, also mainly produced in the gut, was first identified as a biomarker for metformin use but is now suggested to play a significant role in e.g. weight loss of prediabetics. The pharmacokinetics of the drug in humans as basis for pharmacodynamics, resulting in high tissue levels of the intestinal wall, including the colon, proven by biopsies, is presented. A critical survey of metformin actions on mitochondria, increasing the AMP/ATP ratio but also acting as a mild uncoupler, and of postulated new cellular targets (lysosomes) is included. Eur J Pharmacol. 2019 Nov 6:172782.)

- Opsigtsvækkende dansk studie: Fars forbrug af metformin øger måske barnets risiko for misdannelser.

(Anm: Opsigtsvækkende dansk studie: Fars forbrug af metformin øger måske barnets risiko for misdannelser. Er far i behandling med metformin, når sædcellerne dannes, øger det risikoen for, at specielt drengebørn bliver født med misdannelser i kønsorganerne, tyder ny forskning på. En af forskerne bag mener, at resultatet kan være en game changer. Steno-direktør mener endnu ikke, resultat er en ‘rygende pistol’. To af forskerne bag det opsigtsvækkende studie er Elisabeth Mathiesen, professor og overlæge, Center for Gravide med Diabetes på Rigshospitalet og Københavns Universitet, og Rune Lindahl-Jacobsen, professor, Institut for Sundhedstjenesteforskning på Syddansk Universitet. (dagenspharma.dk 4.4.2022).)

(Anm: Wensink MJ, et al. Preconception Antidiabetic Drugs in Men and Birth Defects in Offspring : A Nationwide Cohort Study. Ann Intern Med. 2022 Mar 29.)

- MSD, Orion Pharma, Sandoz, Pfizer og Biogen har tilføjet en alvorlig bivirkning hos spædbørn for deres TNF-hæmmer infliximab.

(Anm: MSD, Orion Pharma, Sandoz, Pfizer og Biogen har tilføjet en alvorlig bivirkning hos spædbørn for deres TNF-hæmmer infliximab. Det skriver Lægemiddelstyrelsen. Infliximab passerer moderkagen og er blevet påvist i serum hos spædbørn op til 12 måneder efter fødslen. Spædbørn, der har været eksponeret for infliximab i livmoderen, kan have en øget risiko for infektion, herunder svær dissemineret infektion, som kan være dødelig. Derfor anbefales ikke at give levende vacciner (f.eks. BCG-vaccine mod tuberkulose) til spædbørn, der har været eksponeret for infliximab i livmoderen, i 12 måneder efter fødslen. Kilde: Lægemiddelstyrelsen (dagenspharma.dk 26.4.2022).

- Nogle lægemidler kan påvirke vores tarmbakterier positivt. Forskere har undersøgt, hvordan 20 forskellige lægemidler ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes. (- Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre.) (- Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen.)

(Anm: Nogle lægemidler kan påvirke vores tarmbakterier positivt. Forskere har undersøgt, hvordan 20 forskellige lægemidler ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes. Og nogle af lægemidlerne viser sig at påvirke tarmbakterierne positivt. Det skriver Københavns Universitet. (…) Nu har et europæisk forskerhold vist, at helt almindelig anvendt medicin ser ud til at påvirke tarmbakterierne forskelligt. Forskningen er publiceret i tidsskriftet Nature. Tidligere er det vist, hvordan forskellig slags mad regulerer tarmens kemifabrik på godt og ondt. Nu har vi taget skridtet videre og undersøgt, om brug af 20 forskellige slags almindelig medicin ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes,” fortæller professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet. Han er leder af den danske del af det europæiske forskningsprojekt. (…) Især er kombinationen af statiner og hjertemagnyl forbundet med en nedsat mængde af sundhedsskadelige fedtstoffer i blodet. Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre. Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen. ppo Især er kombinationen af statiner og hjertemagnyl forbundet med en nedsat mængde af sundhedsskadelige fedtstoffer i blodet. Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre. Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 10.12.2021).)

(Anm: Forslund SK. Combinatorial, additive and dose-dependent drug-microbiome associations. Nature. 2021 Dec 8.)

(Anm: Novo Nordisk Foundation. Center for Basic Metabolic Research (cbmr.ku.dk.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Bioakkumulering av terapeutiske legemidler av humane tarmbakterier. (- Sammen viser våre resultater at bioakkumulering av tarmbakterier kan være en vanlig mekanisme som endrer legemiddeltilgjengelighet og bakteriell metabolisme, med implikasjoner for mikrobiotasammensetning, farmakokinetikk, bivirkninger og legemiddelresponser, sannsynligvis på en individuell måte.)

(Anm: Klünemann M, et al. Bioaccumulation of therapeutic drugs by human gut bacteria. Abstract Bacteria in the gut can modulate the availability and efficacy of therapeutic drugs. However, the systematic mapping of the interactions between drugs and bacteria has only started recently1 and the main underlying mechanism proposed is the chemical transformation of drugs by microorganisms (biotransformation). Here we investigated the depletion of 15 structurally diverse drugs by 25 representative strains of gut bacteria. This revealed 70 bacteria–drug interactions, 29 of which had not to our knowledge been reported before. Over half of the new interactions can be ascribed to bioaccumulation; that is, bacteria storing the drug intracellularly without chemically modifying it, and in most cases without the growth of the bacteria being affected. As a case in point, we studied the molecular basis of bioaccumulation of the widely used antidepressant duloxetine by using click chemistry, thermal proteome profiling and metabolomics. We find that duloxetine binds to several metabolic enzymes and changes the metabolite secretion of the respective bacteria. When tested in a defined microbial community of accumulators and non-accumulators, duloxetine markedly altered the composition of the community through metabolic cross-feeding. We further validated our findings in an animal model, showing that bioaccumulating bacteria attenuate the behavioural response of Caenorhabditis elegans to duloxetine. Together, our results show that bioaccumulation by gut bacteria may be a common mechanism that alters drug availability and bacterial metabolism, with implications for microbiota composition, pharmacokinetics, side effects and drug responses, probably in an individual manner. Nature. 2021 Sep 8.)

- Illeluktende søksmål: Prompet i fem år – krever millionerstatning. (- Familiefaren koste seg med et skinkesmørbrød på et julemarked. Siden har det sydet og putret på daglig basis.) (- Nå saksøker mannen operatøren bak julemarkedet for 200 000 pund. I norske kroner blir det nesten 2,4 millioner.)

(Anm: Illeluktende søksmål: Prompet i fem år – krever millionerstatning. Familiefaren koste seg med et skinkesmørbrød på et julemarked. Siden har det sydet og putret på daglig basis. SALMONELLA-MISTANKE: En mann hevder å ha fått kronisk flatulens etter å ha spist et salmonellainfisert skinkesmørbrød for fem år siden. Nå ønsker han oppreisning. Det var på et julemarked i Birmingham i 2017 at den nå 46 år gamle mannen lot seg friste til å kjøpe et skinkesmørbrød. Men det skal ikke ha gått mange timene før han skal ha kjent de første magekrampene. Det hele utviklet seg til oppkast og diaré. Ifølge lokalavisa Wales Online ble mannen sengeliggende i fem uker. «Kurring» i magen Fem år etter at han spiste skinkesmørbrødet, går mannen til søksmål mot operatøren Frankfurt Christmas Market Ltd. Ifølge mannens advokat, Robert Parkin, lider han av kronisk gass i magen som holder ham våken om nettene. (…) Symptomene er ifølge Parkin tretthet og endret tarmfunksjon assosiert med «kurring» i magen. Mannen skal også lide av kronisk flatulens. Nå saksøker mannen operatøren bak julemarkedet for 200 000 pund. I norske kroner blir det nesten 2,4 millioner.  (dagbladet.no 24.7.2022).)

- Noen typer legemidler – både ikke-reptbelagte og reseptbelagte - kan forårsake hjernetåke.

(Anm: Reasons You May Have Brain Fog. What Is It? (…)  Medication Some kinds of drugs -- over-the-counter and prescribed -- can cause brain fog. (webmd.com 22.6.2021).)

- Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon.

(Anm: Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon (Can Physical Symptoms In Depression Be A Consequence Of Low Energy Production Rates? A report in the March issue of Psychotherapy and Psychosomatics introduces a new hypothesis on the mechanisms of physical symptoms in depression: energy production rates toward the lower end of the spectrum may predispose the individuals to develop depression and physical symptoms. This hypothesis derives from a study performed in the Karolinska Institute. The Authors hypothesized that decreased ATP production rates in mitochondria underlie depressive disorder with very high levels of somatization. (…) These results demonstrate that mitochondrial function correlates very strongly with self-reported data related to somatic symptoms in depressed patients. This introduces the possibility that substances such as creatine, coenzyme Q10 and riboflavin may be of help in depression. (medicalnewstoday.com 28.3.2008).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sumbalova Z et al. Platelet mitochondrial function and endogenous coenzyme Q10 levels are reduced in patients after COVID-19. Bratisl Lek Listy. 2022; 123(1): 9-15.)

- Koenzym Q10 som tilleggsbehandling for kardiovaskulær sykdom og hypertensjon: En systematisk gjennomgang.

(Anm: Sue-Ling CB, Abel WM, Sue-Ling K. Coenzyme Q10 as Adjunctive Therapy for Cardiovascular Disease and Hypertension: A Systematic Review. (…) Conclusion: In predominantly older adult males with CVD or hypertension, CoQ10 supplementation added to conventional therapy is safe and offers benefits clinically and at the cellular level. However, results of the trials need to be viewed with caution, and further studies are indicated before wide spread usage of CoQ10 is recommended in all older adults.J Nutr. 2022 Mar 28:nxac079.)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- NTNU-forsker med på stort gjennombrudd: Vet hvorfor dykkersyke oppstår. Forskere har lett etter svaret i mer enn hundre år. (- Dykkersyken kan rett og slett forklares med at immunforsvaret går amok, og man får en betennelsestilstand i kroppen.)

(Anm: NTNU-forsker med på stort gjennombrudd: Vet hvorfor dykkersyke oppstår. Forskere har lett etter svaret i mer enn hundre år. Nå får den spesielle oppdagelsen stor internasjonal oppmerksomhet. (…) Hvite blodceller har en avgjørende rolle Ved å kartlegge immunsystemet hos dykkere, har forskerne kunnet analysere aktiviteten til de hvite blodcellene. Ut fra denne aktiviteten har de igjen laget et mønster som viser hvordan en betennelsesreaksjonen ser ut i syke dykkere. Dykkersyken kan rett og slett forklares med at immunforsvaret går amok, og man får en betennelsestilstand i kroppen. – Det skjer noe som kan minne om autoimmune sykdommer. Immunforsvaret overreagerer på en belastning kroppen ikke er vant til, sier Eftedal. Nå håper hun det etterlengtede funnet kan føre til enklere diagnostisering og bedre behandling. (dagbladet.no 30.8.2021).)

- Ny viden om betændelser leder psykiatrien i en ny retning

Ny viden om betændelser leder psykiatrien i en ny retning
dagenspharma.dk 12.8.2015
Betændelse i hjernen kan udløse psykiske sygdomme som f.eks. depression, angst og skizofreni. Det viser en stribe studier, der dirigerer psykiatrien i en helt ny retning.

Ny forskning viser, at patienter med et bredt udsnit af psykiske sygdomme har tegn på betændelse i hjernen, og at det, der trigger immunforsvaret til at gå amok og skabe såkaldt neuroinflammation, kan være alt fra infektioner, autoimmune sygdomme og stress. Resultatet er en lang række af psykiatriske lidelser som f.eks. skizofreni, depression, bipolar sygdom, […]

- Kosthold kan bidra til å lindre noen symptomer på bipolar lidelse. Ny forskning indikerer at justering av nivåene av fettsyrer i kostholdet forbedrer variabiliteten i sinnstemning hos personer med bipolar lidelse.

(Anm: Diet may help alleviate some symptoms of bipolar disorder. New research indicates that adjusting the levels of fatty acids in the diet improves mood variability in people with bipolar disorder. - More than 80 people with bipolar disorder participated in a study in which half of them received diet counseling and ate specific foods for 12 weeks. - The researchers decreased the experimental group’s consumption of omega-6 fatty acids by limiting red meat, eggs, and certain oils and increased their consumption of omega-3 fatty acids by adding flaxseed and fatty fish. - The participants completed twice daily surveys about their mood, pain, and other symptoms on smartphones. - Those who followed the experimental diet showed improved mood variability. A study in the journal Bipolar DisordersTrusted Source suggests that individuals with bipolar disorder who adjust their intake of specific fatty acids may experience less variability in their moods. (medicalnewstoday.com 10.8.2021).)

(Anm: Saunders EFH, Mukherjee D, Myers T, Wasserman E, Hameed A, Bassappa Krishnamurthy V, MacIntosh B, Domenichiello A, Ramsden CE, Wang M. Adjunctive dietary intervention for bipolar disorder: a randomized, controlled, parallel-group, modified double-blinded trial of a high n-3 plus low n-6 diet. Bipolar Disord. 2021 Jul 4.)

- Viktig gjennombrudd: Inflammatoriske prosesser driver progresjon av Alzheimers og andre hjernesykdommer.

(Anm: Viktig gjennombrudd: Inflammatoriske prosesser driver progresjon av Alzheimers og andre hjernesykdommer. Et internasjonalt forskerteam konkluderer med at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner – som kan gi ny behandling. Mistanken har økt i styrke de siste årene. Men nå har et internasjonalt forskerteam ledet av det tyske senteret for nevrodegenerative sykdommer (DZNE) og University of Bonn kommet til denne konklusjonen publisert i tidsskriftet Nature. En rekke studier viser nå immunsystemets sentrale rolle ved mentale tilstander. Denne nye studien om hjernesykdommer kommer omtrent samtidig som britiske forskere har funnet en mulig forklaring på den mentale slitenheten og hjernetåken som ofte følger med sykdom – og de peker også på immunsystemet. Det internasjonale forskerteamet som undersøkte hjernesykdommer og Alzheimer skriver at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner. Funnene er basert på analysene av humant hjernevev og videre laboratoriestudier. I det helt spesifikke tilfellet av Alzheimers viser resultatene en hittil ukjent sammenheng mellom Abeta og tau-patologi. Videre indikerer resultatene at betennelsesprosesser representerer et potensielt mål for fremtidig behandling. (funksjonellmedisin.no 12.8.2021).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- NLRP3 inflammasjon-aktivering driver tau-patologi (sykdom).

(Anm: NLRP3 inflammasome activation drives tau pathology. Abstract Alzheimer's disease is characterized by the accumulation of amyloid-beta in plaques, aggregation of hyperphosphorylated tau in neurofibrillary tangles and neuroinflammation, together resulting in neurodegeneration and cognitive decline1. The NLRP3 inflammasome assembles inside of microglia on activation, leading to increased cleavage and activity of caspase-1 and downstream interleukin-1β release2. Although the NLRP3 inflammasome has been shown to be essential for the development and progression of amyloid-beta pathology in mice3, the precise effect on tau pathology remains unknown. Here we show that loss of NLRP3 inflammasome function reduced tau hyperphosphorylation and aggregation by regulating tau kinases and phosphatases. Tau activated the NLRP3 inflammasome and intracerebral injection of fibrillar amyloid-beta-containing brain homogenates induced tau pathology in an NLRP3-dependent manner. These data identify an important role of microglia and NLRP3 inflammasome activation in the pathogenesis of tauopathies and support the amyloid-cascade hypothesis in Alzheimer's disease, demonstrating that neurofibrillary tangles develop downstream of amyloid-beta-induced microglial activation. Nature. 2019 Nov;575(7784):669-673.)

(Anm: Melatonin Ameliorates the Progression of Atherosclerosis via Mitophagy Activation and NLRP3 Inflammasome Inhibition. Oxid Med Cell Longev. 2018 Sep 4;2018:9286458.)

- Prefrontal mikroglia virker på kognitiv utvikling i ungdomsårene. Prefrontal cortex (PFC) er en hjerneregion som regulerer kognitive funksjoner, og et tydelig trekk ved regionen er langvarig ungdomsmodning, for å tilegne seg modne kognitive evner i voksen alder. I en ny rapport, som nå er publisert i Science Advances, har Sina M. Schalbetter og et forskerteam innen farmakologi, nevrologi og immunologi, i Sveits, Tyskland, USA og Storbritannia vist hvordan mikroglia – de bosatte immuncellene i hjernen bidro til denne modningsprosessen.

(Anm: Prefrontal microglia act on cognitive development during adolescence. The prefrontal cortex (PFC) is a brain region that regulates cognitive functions, and a distinct feature of the region is protracted adolescent maturation, to acquire mature cognitive abilities in adulthood. In a new report now published in Science Advances, Sina M. Schalbetter and a research team in pharmacology, neurology, and immunology, in Switzerland, Germany, U.S. and U.K. showed how microglia—the resident immune cells of the brain contributed to this process of maturation. The results indicated how transient and cell-specific deficiency of prefrontal microglia in adolescence sufficiently induced adult emergence of PFC-impairments in cognitive functions, dendritic complexity and synaptic structures. While defects in prefrontal microglia in adolescence could alter the excitatory-inhibitory balance in adult prefrontal circuits, the team did not observe cognitive sequelae when prefrontal microglia were depleted in adulthood. The findings therefore identified adolescence as a sensitive period of time for prefrontal microglia to impact cognitive development. (medicalxpress.com 17.3.2022).)

- Kobling mellom betennelse og mental slitenhet og hjernetåke vist i ny studie.

(Anm: Kobling mellom betennelse og mental slitenhet og hjernetåke vist i ny studie. En rekke studier viser immunsystemets sentrale rolle ved mentale tilstander – Og nå har britiske forskere funnet en mulig forklaring på den mentale slitenhet som ofte følger med sykdom. Anslagsvis 12 millioner britiske statsborgere har en kronisk inflammatorisk tilstand, og mange av dem rapporterer i tillegg om alvorlig mental slitenhet som de karakteriserer som ‘treghet’ eller ‘hjernetåke’. Denne tilstanden er ofte like ødeleggende som sykdommen i seg selv. Vi har nylig rapportert at et internasjonalt forskerteam konkluderer med at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner – som kan gi ny behandling. Et team ved University of Birmingham Center for Human Brain Health har i en annen helt ny studie undersøkt koblingen mellom denne mental slitenhet og hjernetåke og betennelse – kroppens respons på sykdom. I en studie publisert i Neuroimage viser de at betennelse ser ut til å ha en særlig negativ innvirkning på hjernens evne til å oppnå og opprettholde en våken tilstand. Dr. Ali Mazaheri og professor Jane Raymond er hovedforfatterne av studien. Dr. Mazaheri sier: “Forskere har lenge mistenkt at det er en kobling mellom betennelse og erkjennelse, men det er veldig vanskelig å være klar over årsaken og virkningen. For eksempel kan personer som lever med en medisinsk tilstand eller er veldig overvektige, klage på kognitiv svikt, men det er vanskelig å si om det skyldes betennelsen forbundet med disse forholdene, eller om det er andre årsaker.“ Dr. Ali Mazaheri, University of Birmingham Center for Human Brain Health. (funksjonellmedisin.no 21.11.2019).)

- Forbindelsen mellom betennelser, bakterier, tarmen og hjernen ved alkoholavhengighet.

(Anm: Leclercq S, de Timary P, Delzenne NM, Stärkel P. The link between inflammation, bugs, the intestine and the brain in alcohol dependence. Abstract In recent years, some new processes have been proposed to explain how alcohol may influence behavior, psychological symptoms and alcohol seeking in alcohol-dependent subjects. In addition to its important effect on brain and neurotransmitters equilibrium, alcohol abuse also affects peripheral organs including the gut. By yet incompletely understood mechanisms, chronic alcohol abuse increases intestinal permeability and alters the composition of the gut microbiota, allowing bacterial components from the gut lumen to reach the systemic circulation. These gut-derived bacterial products are recognized by immune cells circulating in the blood or residing in target organs, which consequently synthesize and release pro-inflammatory cytokines. Circulating cytokines are considered important mediators of the gut–brain communication, as they can reach the central nervous system and induce neuroinflammation that is associated with change in mood, cognition and drinking behavior. These observations support the possibility that targeting the gut microbiota, by the use of probiotics or prebiotics, could restore the gut barrier function, reduce systemic inflammation and may have beneficial effect in treating alcohol dependence and in reducing alcohol relapse. Transl Psychiatry. 2017 Feb 28;7(2):e1048.)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Forbindelser mellom alkoholforbruk og grå og hvit substansvolumer i den britiske biobanken. (- Abstrakt.) (- Tungt alkoholforbruk har vært assosiert med hjerneatrofi, nevrontap og dårligere hvit substans-integritet.) (- Det er imidlertid motstridende bevis på om lett til moderat alkoholforbruk viser lignende negative assosiasjoner til hjernestruktur.) (- Her viser vi imidlertid at de negative sammenhengene mellom alkoholinntak og hjernemakrostruktur og mikrostruktur allerede er synlig hos personer som bruker i gjennomsnitt bare én til to daglige alkoholenheter, og blir sterkere etter hvert som alkoholinntaket øker.)

(Anm: Daviet R, Aydogan G, Jagannathan K, Spilka N, Koellinger PD, Kranzler HR, Nave G, Wetherill RR. Associations between alcohol consumption and gray and white matter volumes in the UK Biobank. Abstract Heavy alcohol consumption has been associated with brain atrophy, neuronal loss, and poorer white matter fiber integrity. However, there is conflicting evidence on whether light-to-moderate alcohol consumption shows similar negative associations with brain structure. To address this, we examine the associations between alcohol intake and brain structure using multimodal imaging data from 36,678 generally healthy middle-aged and older adults from the UK Biobank, controlling for numerous potential confounds. Consistent with prior literature, we find negative associations between alcohol intake and brain macrostructure and microstructure. Specifically, alcohol intake is negatively associated with global brain volume measures, regional gray matter volumes, and white matter microstructure. Here, we show that the negative associations between alcohol intake and brain macrostructure and microstructure are already apparent in individuals consuming an average of only one to two daily alcohol units, and become stronger as alcohol intake increases. Nat Commun. 2022 Mar 4;13(1):1175.)

(Anm: Hvit substans er den delen av nervesystemet som inneholder margkledde (myeliniserte) nervefibre fra nerveceller i hjernen og ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Et glass vin om dagen kan endre hjernen din. (- For ifølge en studie gjort at et forskerteam fra Universitetet i Pennsylvania kan alkoholforbruk selv på nivåer de fleste ville vurdere som beskjedne – noen få øl eller glass vin i uken – også medføre risiko for hjernen.)

(Anm: Et glass vin om dagen kan endre hjernen din. Ny studie avslørte at å gå fra en til to enheter om dagen er knyttet til endringer i hjernen som tilsvarer to års alder. Ny forskning viser at selv små mengder alkohol påvirker hjernen. (…) Vitenskapen har gjort det klart: Å drikke mye alkohol ikke er bra for hjernen. Men et glass eller to om dagen gjør vel ikke noe? Tidligere forskning har til og med påstått at et glass rødvin om dagen er sunt. (…) For ifølge en studie gjort at et forskerteam fra Universitetet i Pennsylvania kan alkoholforbruk selv på nivåer de fleste ville vurdere som beskjedne – noen få øl eller glass vin i uken – også medføre risiko for hjernen. (forskning.no 12.3.2022).)

- Fant ut hvorfor hjernen sveller ved leverskade. (- Om leveren svikter på grunn av alkoholmisbruk eller leverbetennelser, kan ammoniakken hope seg opp i blodbanen. Etter hvert kan den havne i hjernen. – Vi ser at pasientene blir forvirret og at hjernen sveller. Pasientene kan endre personlighet, bli irritable og aggressive. Etter hvert kan pasientene bli slappe og døsige og havne i koma. Svellingen gjør at trykket i hodeskallen øker.) (- Da presses hjernen sammen, og pasienten kan dø, sier Chaudhry.)

(Anm: Fant ut hvorfor hjernen sveller ved leverskade. Ute i verden er leverencefalopati en av sykdommene som tar flest liv. Viktige prosesser i hjernen forstyrres, fant en ny norsk studie. Kronisk leverskade/skrumplever er 12. hyppigste dødsårsak i USA, og over halvparten av disse har utviklet leverencefalopati. I EU er det like høy andel som får leverencefalopati som andelen som dør på grunn av diabetes og trafikkulykker. Likevel er det en tilstand vi hører lite om. Tilstanden leverencefalopati starter med at leveren blir akutt eller kronisk skadet. Årsaken kan være alkoholmisbruk eller leverbetennelser. Betennelsene kan oppstå gjennom virusinfeksjoner som hepatitter. Deretter fører en rekke prosesser i kroppen til at hjernen sveller opp. Til slutt kan tilstanden sende pasienten i koma, og vedkommende dør. (…) Ammoniakken havner i blodet Om leveren svikter på grunn av alkoholmisbruk eller leverbetennelser, kan ammoniakken hope seg opp i blodbanen. Etter hvert kan den havne i hjernen. – Vi ser at pasientene blir forvirret og at hjernen sveller. Pasientene kan endre personlighet, bli irritable og aggressive. Etter hvert kan pasientene bli slappe og døsige og havne i koma. Svellingen gjør at trykket i hodeskallen øker. Da presses hjernen sammen, og pasienten kan dø, sier Chaudhry. (med.uio.no 8.9.2021).)

- Selektive effekter av akutt lavgradig betennelse på menneskelig visuell oppmerksomhet.

(Anm: Selective effects of acute low-grade inflammation on human visual attention. Highlights • Typhoid vaccination induced a transient mild inflammatory state. • Mild inflammation selectively increased alerting-related alpha suppression. • A greater inflammatory response was correlated with more alpha suppression. Neuroimage. 2019 Nov 15;202:116098.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- Noen viktige mentale evner ser ut til å forbedre seg etter hvert som vi blir eldre, og beviser at ikke all aldring er dårlig.

(Anm: Some Key Mental Abilities Seem to Improve as We Get Older, Proving Aging Isn't All Bad. The human mind is more resistant to the march of time than conventional wisdom suggests. Like a fine wine, some parts even get better with age. As our brains inevitably grow older, some of our mental power is destined to fade, like spatial visualization or our mind's processing speed. Yet research has found there are other mental abilities that can improve with time, such as vocabulary and verbal comprehension. (sciencealert.com 21.8.2021).)

(Anm: Evidence that ageing yields improvements as well as declines across attention and executive functions. Nat Hum Behav. 2021 Aug 19.)

- Påvirkning av antidepressiva på hemostase. (- Dataene fra denne studien, som viser en direkte hemmende effekt på blodplater av terapeutiske konsentrasjoner av sertralin (Zoloft), tyder på at det kan utgjøre en betydelig del av sammenhengen mellom depresjon og uheldige utfall av IHD ved en trombotisk mekanisme.39)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Stille iskemi og iskemisk hjertesykdom (IHD). Hva er iskemi? Iskemi er en tilstand der blodstrømmen (og dermed oksygen) er begrenset eller redusert i en del av kroppen. Iskemisk hjertesykdom er tilstander hvor hjertet har redusert blodstrøm og oksygen til hjertemuskelen.

(Anm: Silent Ischemia and Ischemic Heart Disease. What is ischemia? Ischemia is a condition in which the blood flow (and thus oxygen) is restricted or reduced in a part of the body. Cardiac ischemia is the name for decreased blood flow and oxygen to the heart muscle. What is ischemic heart disease? It's the term given to heart problems caused by narrowed heart arteries. When arteries are narrowed, less blood and oxygen reaches the heart muscle. This is also called coronary artery disease and coronary heart disease. This can ultimately lead to heart attack. Ischemia often causes chest pain or discomfort known as angina pectoris. (heart.org 31.7.2015).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilket som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fibrinogen deficiency suppresses the development of early and delayed radiation enteropathy. World J Gastroenterol. 2017 Jul 14;23(26):4701-4711.)

(Anm: Enteropathy refers to any pathology of the intestine.[1] Although enteritis specifically refers to an inflammation of the intestine, and is thus a more specific term than "enteropathy", the two phrases are sometimes used interchangeably. (en.wikipedia.org).)

- Hauger av gammel bæsj avslører "utryddelseshendelse" av menneskelige tarmbakterier.

(Anm: Piles of ancient poop reveal ‘extinction event’ in human gut bacteria. Every meal you eat is digested with the help of the bountiful bacteria thronging your intestines. When you're done digesting, those bacteria are also part of what's excreted. Now, 1000-year-old piles of dried-out poop are offering insights into how the billions-strong bacterial ecosystems in the human gut have been altered by sanitation, processed foods, and antibiotics. In a study published today in Nature, researchers analyzed ancient DNA from coprolites, or preserved feces, found at the back of rock shelters in Utah and Mexico. The data give scientists their first good look at ancient gut bacterial communities, says Stanford University biologist Justin Sonnenburg. “These paleofeces are the equivalent of a time machine.” They suggest that over the past millennium, the human gut has experienced an “extinction event,” losing dozens of species and becoming significantly less diverse, says lead author and Harvard Medical School microbiologist Aleksandar Kostic. “These are things we don't get back.” (sciencemag.org May. 12, 2021).)

- DNA i vikingbæsj kaster nytt lys over 55 000 år gamle relasjoner mellom følgesvenner i tarmen.

(Anm: DNA in Viking poop sheds new light on 55,000-year-old relationship between gut companions. (…) The study, published in Nature Communications, presents completely new knowledge about the parasite's development and prehistoric dispersal. This knowledge can be applied in efforts to prevent the parasite's drug resistance and its future spread. (…) While whipworm (Trichuris trichiura) is now rare in industrialized countries, and most often only causes minor problems among healthy individuals, the parasite is estimated to affect 500 million people in developing countries. (phys.org 5.9.2022).)

- Rekonstruksjon av gamle mikrobielle genomer fra den menneskelige tarm.

(Anm: Reconstruction of ancient microbial genomes from the human gut. Abstract Loss of gut microbial diversity1,2,3,4,5,6 in industrial populations is associated with chronic diseases7, underscoring the importance of studying our ancestral gut microbiome. However, relatively little is known about the composition of pre-industrial gut microbiomes. Here we performed a large-scale de novo assembly of microbial genomes from palaeofaeces. From eight authenticated human palaeofaeces samples (1,000–2,000 years old) with well-preserved DNA from southwestern USA and Mexico, we reconstructed 498 medium- and high-quality microbial genomes. Among the 181 genomes with the strongest evidence of being ancient and of human gut origin, 39% represent previously undescribed species-level genome bins. Tip dating suggests an approximate diversification timeline for the key human symbiont Methanobrevibacter smithii. In comparison to 789 present-day human gut microbiome samples from eight countries, the palaeofaeces samples are more similar to non-industrialized than industrialized human gut microbiomes. Functional profiling of the palaeofaeces samples reveals a markedly lower abundance of antibiotic-resistance and mucin-degrading genes, as well as enrichment of mobile genetic elements relative to industrial gut microbiomes. This study facilitates the discovery and characterization of previously undescribed gut microorganisms from ancient microbiomes and the investigation of the evolutionary history of the human gut microbiota through genome reconstruction from palaeofaeces. Nature volume 594, pages234–239 (2021).)

- Tarmmikrober og mennesker på en felles evolusjonær reise. "Migrasjon." Tarmmikrober spres  på  kloden med sine menneskelige verter. (- I tillegg viser noen mikrober genomiske og funksjonelle funksjoner som gjør dem avhengige av vertens.)

(Anm: Gut microbes and humans on a joint evolutionary journey. "Migration." Gut microbes spred over the globe with their human hosts. The human gut microbiome is composed of thousands of different bacteria and archaea that vary widely between populations and individuals. Scientists from the Max Planck Institute for Biology in Tübingen have now discovered gut microbes that share a parallel evolutionary history with their human hosts: the microorganisms co-evolved in the human gut environment over hundreds of thousands of years. In addition, some microbes exhibit genomic and functional features making them dependent on their host. Now published in Science, the researchers present the results of their study conducted with data from 1,225 individuals out of Africa, Asia and Europe. (phys.org 16.9.2022).)

(Anm: Suzuki TA, et al. Codiversification of gut microbiota with humans. Science. 2022 Sep 16;377(6612):1328-1332.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder.) (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode.)

(Anm: Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study. Background: The microbiota interacts with the brain through the gut–brain axis, and a distinct dysbiosis may lead to major depressive episodes. Bacteria can pass through the gut barrier and be found in the blood. Using a multiomic approach, we investigated whether a distinct blood microbiome and metabolome was associated with major depressive episodes, and how it was modulated by treatment. Methods: In this case–control multiomic study, we analyzed the blood microbiome composition, inferred bacterial functions and metabolomic profile of 56 patients experiencing a current major depressive episode and 56 matched healthy controls, before and after treatment, using 16S rDNA sequencing and liquid chromatography coupled to tandem mass spectrometry. Results: The baseline blood microbiome in patients with a major depressive episode was distinct from that of healthy controls (patients with a major depressive episode had a higher proportion of Janthinobacterium and lower levels of Neisseria) and changed after antidepressant treatment. Predicted microbiome functions confirmed by metabolomic profiling showed that patients who were experiencing a major depressive episode had alterations in the cyanoamino acid pathway at baseline. High baseline levels of Firmicutes and low proportions of Bosea and Tetrasphaera were associated with response to antidepressant treatment. Based on inferred baseline metagenomic profiles, bacterial pathways that were significantly associated with treatment response were related to xenobiotics, amino acids, and lipid and carbohydrate metabolism, including tryptophan and drug metabolism. Metabolomic analyses showed that plasma tryptophan levels are independently associated with response to antidepressant treatment. Limitations: Our study has some limitations, including a lack of information on blood microbiome origin and the lack of a validation cohort to confirm our results. Conclusion: Patients with depression have a distinct blood microbiome and metabolomic signature that changes after treatment. Dysbiosis could be a new therapeutic target and prognostic tool for the treatment of patients who are experiencing a major depressive episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Mikrobiomet som mål for presisjonsmedisin ved aterosklerose (MIGATER).

(Anm: The Microbiome as a Target for Precision Medicine in Atherosclerosis (MIGATER). Study Description. Brief Summary: Cardiovascular diseases are the main cause of death in industrialized countries. Among them, atherosclerosis has the highest prevalence and constitutes a common pathological pathway responsible for the majority of cases of chronic ischemic heart disease, acute myocardial infarction, heart failure and cerebrovascular disease. Classic studies have confirmed well-established etiopathogenic factors of atherosclerosis based on genetic and immunological components and environmental modifying agents such as diet and exercise. But in addition, recent experimental studies have shown that dysbiosis (alteration of the microbiota) may be an additional factor that participates in the onset and progression of atherosclerosis. The objective of this study is to identify the potential interactions between changes in the microbiota, changes in the immune status, the clinical evolution and the instability and progression of atherosclerosis. Detailed Description: The study will prospectively study two groups of patients : 1) patients with acute coronary syndrome and 2) age and sex matched patients with chronic stable documented atherosclerosis. Immune cell populations and immune-related metabolites will be characterized, the genetic profile of the main known functional variants will be determined, and the oral, gastrointestinal, and blood microbiota will be compared in both groups in a transversal observational design. In addition, 1-year clinical follow-up will be performed and correlation with the evolution of the microbiota and immune response in a longitudinal design will be conducted. Besides, an angiographic substudy, for those patients included in the study but that require revascularization of culprit artery according to clinical indication, will be 1 year follow-up and functional assessment and intravascular imaging and the degree of remodelling of the atherosclerotic plaque will be correlated with the evolution of the microbiota and immune response in a longitudinal design.clinicaltrials.gov - Estimated Study Completion Date : December 2020.)

(Anm: Singh T, Jiao Y, Ferrando LM, Yablonska S, Li F, Horoszko EC, Lacomis D, Friedlander RM, Carlisle DL. Neuronal mitochondrial dysfunction in sporadic amyotrophic lateral sclerosis is developmentally regulated. Sci Rep. 2021 Sep 23;11(1):18916.)

- Lavt fiberinntak er forbundet med endringer i tarmmikrobiota ved kronisk hjertesvikt.

(Anm: Low fibre intake is associated with gut microbiota alterations in chronic heart failure. Abstract Aims: Recent reports have suggested that patients with heart failure (HF) have an altered gut microbiota composition; however, associations with diet remain largely uninvestigated. We aimed to explore differences in the gut microbiota between patients with HF with reduced ejection fraction and healthy controls, focusing on associations with diet and disease severity. (…) Conclusions: The gut microbiota in HF was characterized by decreased F/B ratio and reduced bacterial diversity associated with clinical outcome. The gut microbiota alterations in HF were partly related to low fibre intake, emphasizing the importance of diet as a covariate in future studies. Our data could provide a rationale for targeting the gut microbiota in HF with high-fibre diet. ESC Heart Fail. 2020 Apr;7(2):456-466.)

- Tarmmikrobiomet og hjertesvikt: En bedre tarm for et bedre hjerte. (- Nåværende og fremtidige forebyggende og terapeutiske strategier for å forhindre hjertesvikt HF ved en tilstrekkelig modulering av mikrobiomet og dets avledede metabolitter er også diskutert.)

(Anm: The gut microbiome and heart failure: A better gut for a better heart. Abstract Despite the development of new drugs and therapeutic strategies, mortality and morbidity related to heart failure (HF) remains high. It is also the leading cause of global mortality. Several concepts have been proposed to explore the underlying pathogenesis of HF, but there is still a strong need for more specific and complementary therapeutic options. In recent years, accumulating evidence has demonstrated that changes in the composition of gut microbiota, referred to as dysbiosis, might play a pivotal role in the development of several diseases, including HF. (…) This review will summarize the role of gut microbiota and its metabolites in the pathogenesis of HF. Current and future preventive and therapeutic strategies to prevent HF by an adequate modulation of the microbiome and its derived metabolites are also discussed. Rev Endocr Metab Disord. 2019 Dec;20(4):407-414.)

- Hvordan mikrobiomet utfordrer vårt konsept (forestilling) om selvet. (- Fig. 1. Det endrede syn på det menneskelige selvet. (a) Det tradisjonelle synspunktet: mennesker er skilt fra naturen. (b) Synspunkter i mikrobiomets era (epoke): interaksjoner med mikroorganismer definerer det individuelle menneskelige selvet.)

(Anm: How the microbiome challenges our concept of self. (…) Fig 1. The changing perspective of the human self. (a) The traditional view: humans are set apart from nature. (b) View in the era of the microbiome: interactions with microorganisms define the individual human self. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005358.g001 / PLoS Biol 16(2): e2005358.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Vert-mikrobiota interaksjoner i immunmediert sykdom. (- Drastiske endringer i moderne miljøer og livsstil har ført til en ubalanse i denne gamle evolusjonære prosessen, sammenfallende med en bratt økning i immunmedierte sykdommer som autoimmune, allergiske og kroniske inflammatoriske lidelser.)

(Anm: Host-microbiota interactions in immune-mediated disease. Abstract Host-microbiota interactions are fundamental for the development of the immune system. Drastic changes in modern environments and lifestyles have led to an imbalance of this evolutionarily ancient process, coinciding with a steep rise in immune-mediated diseases such as autoimmune, allergic and chronic inflammatory disorders. There is an urgent need to better understand these diseases in the context of mucosal and skin microbiota. This Review discusses the mechanisms of how the microbiota contributes to the predisposition, initiation and perpetuation of immune-mediated diseases in the context of a genetically prone host. It is timely owing to the wealth of new studies that recently contributed to this field, ranging from metagenomic studies in humans and mechanistic studies of host-microorganism interactions in gnotobiotic models and in vitro systems, to molecular mechanisms with broader implications across immune-mediated diseases. We focus on the general principles, such as breaches in immune tolerance and barriers, leading to the promotion of immune-mediated diseases by gut, oral and skin microbiota. Lastly, the therapeutic avenues that either target the microbiota, the barrier surfaces or the host immune system to restore tolerance and homeostasis will be explored. Nat Rev Microbiol. 2020 Sep;18(9):521-538.)

- Hva er sammenhengen mellom psykisk helse og allergier? (- En ny studie har analysert britiske biobankdata for å undersøke muligheten for en årsakssammenheng mellom allergier og psykiske helsetilstander.) (- Det er en forhøyet forekomst av depresjon, schizofreni og angst blant personer med atopisk dermatitt (AD), for eksempel. Astma og allergisk rhinitt, eller "høysnue", har vært knyttet til schizofreni, depresjon og bipolar lidelse.) (- Selv om denne studien bare fant svake, statistisk ubetydelige indikasjoner på årsakssammenhenger, utelukker ikke dette dem helt og holdent.)

(Anm: What’s the link between mental health and allergies? - Research indicates that people with allergies exhibit a higher incidence of mental health conditions than other people. - A new study has analyzed UK Biobank data to investigate the possibility of a causal relationship between allergies and mental health conditions. - The findings confirm a correlation but find no evidence that one type of health issue causes the other. Earlier research has shown that people with allergies are more likely to have at least one mental health condition. There is an elevated incidence of depression, schizophrenia, and anxiety among people with atopic dermatitis (AD), for example. Asthma and allergic rhinitis, or “hay fever,” have been linked with schizophrenia, depression, and bipolar disorder. The study has been published in the journal Clinical and Experimental AllergyTrusted Source. The team analyzed data in the in the UK Biobank from individuals aged 37–73 years. However, all were of European ethnicity, so the study’s results may not apply to everyone. The authors acknowledge another limitation, that “Phenotypic analyses were restricted to older adults, so findings may not generalize to younger populations.” Study does not rule out causal connection While this study only found weak, statistically insignificant indications of causal relationships, this does not rule them out entirely. According to lead study author Dr. Ashley Budu-Aggrey, also a senior research associate at Bristol Medical School: “Our research does not rule out a potential causal effect upon the progression of disease, which is yet to be investigated and could help uncover novel treatment strategies for allergic disease or mental health traits.” (medicalnewstoday.com 13.10.2021).)

(Anm: Budu-Aggrey A, Joyce S, Davies NM, Paternoster L, Munafò MR, Brown SJ, Evans J, Sallis HM. Investigating the causal relationship between allergic disease and mental health. Clin Exp Allergy. 2021 Oct 5.)

- Utviklingen av bruk av fekal mikrobiotatransplantasjon og nye terapeutiske indikasjoner.

(Anm: The evolution of the use of faecal microbiota transplantation and emerging therapeutic indications. Summary Developments in high-throughput microbial genomic sequencing and other systems biology techniques have given novel insight into the potential contribution of the gut microbiota to health and disease. As a result, an increasing number of diseases have been characterised by distinctive changes in the composition and functionality of the gut microbiota; however, whether such changes are cause, consequence, or incidental to the disease in question remains largely uncertain. Restoration of the gut microbiota to a premorbid state is a key novel therapeutic approach of interest, and faecal microbiota transplantation—the transfer of prescreened stool from healthy donors into the gastrointestinal tract of patients—is gaining increasing importance in both the clinical and research settings. At present, faecal microbiota transplantation is only recommended in the treatment of recurrent Clostridioides difficile infection, although a large number of trials are ongoing worldwide exploring other potential therapeutic indications. Lancet 2019 (Published:August 03, 2019).)

(Anm: We thank Jean Christophe Lagier and Didier Raoult for their interest in our Review1 and for highlighting the growing interest in the use of faecal microbiota transplantation as a treatment option for recurrent urinary tract infections. The hypothesis for this potential treatment strategy is that bacteria within the family of Enterobacteriaceae, which includes pathogenic bacteria that commonly cause urinary tract infections, can migrate to the urinary tract from a reservoir within the gut microbiota. Notably, successful faecal microbiota transplantation for the treatment of recurrent Clostridioides difficile infection is associated with a marked reduction in the relative abundance of Enterobacteriaceae within the gut microbiota,2 and could therefore be a rational approach for intestinal decolonisation of these organisms. Lancet 2020 (Published:January 25, 2020).)

(Anm: Faecal microbiota transplantations and urinary tract infections – Authors' reply. Lancet 2020 (Published:January 25, 2020).)

- Gode bakterier: Mikrobiomet, det enorme terapeutiske potensialet og utfordringene fremover. På slutten av 1950-tallet ble det født en radikal idé: Hva om en pasients gastrointestinale betennelse kunne kureres ved å implantere en sunnere tarm?

(Anm: Good bacteria: The microbiome, its vast therapeutic potential, and the challenges ahead. In the late 1950s a radical idea was born: What if a patients’ gastrointestinal inflammation could be cured by implanting a healthier gut? The result, now known as a fecal microbiota transplant, is the foundation of the microbiome industry. While the field is still in its commercial infancy, it is showing promise — companies like Seres TherapeuticsRebiotix, and Finch Therapeutics are already presenting mid- and late-stage clinical trial data for their live biotherapeutic products, and several others have successfully completed early-stage human studies. This report examines the science behind this nascent industry, fleshing out what we know about the ecology of the human microbiome and the various interventions scientists are studying to help keep or make it healthy. It also looks at the vast array of conditions that microbiome companies are hoping to treat, and the challenges that these biotechs face in research, manufacturing, regulation and ultimately bringing these treatments to the clinic. (statnews.com Published: April 2021).)

- Er mikrobiomet et annet organ?

(Anm: Is the microbiome another organ? Maybe we should treat it as such. In this feature, we hear from two United Kingdom-based researchers whose work focuses on obesity and metabolism: Dr. Petra Hanson and Dr. Thomas M. Barber. They discuss the microbiome, the marketing hype behind probiotics, and the future direction of research. (…) Eat plenty of fiber. Eat diverse, unprocessed foods. Eat fruits and vegetables. You will have better metabolic health, as well as a more diverse gut microbiome. (medicalnewstoday.com 24.5.2021).)

- En smarttelefonapplikasjon som bruker kunstig intelligens er bedre enn å underkaste seg selvrapportering ved vurdering av avføringsform.

(Anm: Pimentel M, et al. A Smartphone Application Using Artificial Intelligence Is Superior To Subject Self-Reporting When Assessing Stool Form. (…) DISCUSSION: A novel smartphone application can determine BSS and other visual stool characteristics with high accuracy compared with the 2 expert gastroenterologists. Moreover, trained AI was superior to subject self-reporting of BSS. AI assessments could provide more objective outcome measures for stool characterization in gastroenterology. Am J Gastroenterol. 2022 Jul 1;117(7):1118-1124.)

- Han vil behandle overvekt med avføring. (- Overføring av bakteriar frå avføring kan erstatte dagens behandling av sjukleg overvekt, meiner professor.)

(Anm: Han vil behandle overvekt med avføring. Overføring av bakteriar frå avføring kan erstatte dagens behandling av sjukleg overvekt, meiner professor. – Enkelt forklart får den sterkt overvektige personen i seg avføring frå ein slank person, seier Tore Midtvedt. Behandlinga vert kalla fekal transplantasjon, og pasienten får i seg avføringa via ein slange gjennom nasen eller munnen. Dette trur Midtvedt er framtidas kur for dei som slit med ekstrem, livstrugande fedme. I staden for å fjerne ein bit av tarmen, sender Midtvedt ein armé på nokre milliardar bakteriar inn i tarmen til den overvektige. Dette endrar heile bakterie-økosystemet i tarmen. (nrk.no 23.6.2017).)

(Anm: Bæsj som medisin. Frisk med nye tarmbakterier! Bakteriefloraen i tarmen kan være nøkkelen til helbredelse av så ulike sykdommer som astma, overvekt og psykiske lidelser. Forsøk med å sette frisk avføring fra en person inn i en syk persons tarm har vist lovende resultater i flere studier. Per Olav Alvestad møter Vegard Storaa Jensen som er klar for transplantasjon. (1:5) (nrk.no 2017).)

- Fedmeoperationer koblet til øget risiko for kronisk tarmsygdom.

(Anm: Fedmeoperationer koblet til øget risiko for kronisk tarmsygdom. Personer, der har fået foretaget fedmekirurgi, har 85 procent øget risiko for at udvikle tarmsygdommen Crohns sygdom sammenlignet med baggrundsbefolkningen. Det viser et stort dansk befolkningsbaseret registerstudie, som netop er udgivet i tidsskriftet Journal of Crohn’s and Colitis. Studiet er baseret på data fra samtlige danskere mellem 18 og 60 år fra 1996 til 2018. Ud af i alt 3.917.843 personer fik 15.347 foretaget en fedmeoperation i løbet af perioden. Langt de fleste var gastric bypass (90 procent), og resten var gastric banding (fire procent) og gastric sleeve (seks procent) operationer. (…) ”Når man foretager disse operationer, og i særdeleshed gastric bypass, ændrer man på anatomien i mave-tarmkanalen, og dermed kan man forestille sig, at det påvirker risikoen for at udvikle forskellige sygdomme, herunder inflammatorisk tarmsygdom,” siger hun. Mekanismen bag sammenhængen er ukendt, men der findes en række teorier. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 4.5.2021).)

(Anm: Bariatric surgery and risk of new-onset inflammatory bowel disease: A nationwide cohort study. Journal of Crohn's and Colitis, 2021;, jjab037.)

- Er Billy så smart som alle skal ha det til? Blekkspruten Billy har elleve hjerner.

(Anm: Er Billy så smart som alle skal ha det til? Blekkspruten Billy har elleve hjerner. Det sies at han er en av havets smarteste. Men vil han bestå testen som havets utbryterkonge? (…) Men Billy er smart. m– Han er faktisk en av havets smarteste, sier marinbiolog Pia Ve Dahlen. (nrk.no 7.3.2021).)

- Lærte kaskelothvaler hinanden at undgå menneskers harpuner for 200 år siden?

(Anm: Lærte kaskelothvaler hinanden at undgå menneskers harpuner for 200 år siden? Kaskelothvaler har dyreriget største hjerner og lever i flokke bestående af hunner. For omkring 200 år siden skiftede hvalerne i løbet af ganske få år forsvars-taktik overfor hvalfangerne fra firkantsformation, der virker mod spækhuggere, til at svømme mod vinden for at undslippe hvalfangernes sejlskibe. (videnskab.dk 22.3.2021).)

- [Serotonin-antistoffer i fibromyalgi syndrom - uttrykk for en nevroendokrinologisk autoimmun sykdom?].

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

- Serotonin- og dopamintransportør PET-endringer i premotorisk fase av LRRK2 parkinsonisme: tverrsnittsstudier.

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Mer enn forstoppelse (konstipasjon) - tarmsymptomer ved Parkinsons sykdom og deres forbindelse til tarmmikrobiota. (- KONKLUSJON: Resultatene våre indikerer at PD-pasienter kan lide av tykktarmsdysfunksjon utover ren forstoppelse. Derfor kan en mer omfattende vurdering av tarmsymptomer gi verdifull informasjon. Den lavere forekomsten av Prevotella-bakterier hos PD-pasienter med IBS-lignende symptomer antyder at mikrobiota-tarm-hjerneaksen kan være implisert i mage-tarmfunksjonen hos PD-pasienter.)

(Anm: More than constipation - bowel symptoms in Parkinson's disease and their connection to gut microbiota. (…) CONCLUSION: Our results indicate that PD patients may suffer from colonic dysfunction beyond pure constipation. Therefore, a more comprehensive assessment of bowel symptoms could provide valuable information. The lower abundance of Prevotella bacteria in PD patients with IBS-like symptoms suggests that the microbiota-gut-brain axis may be implicated in the gastrointestinal dysfunction of PD patients. Eur J Neurol. 2017 Nov;24(11):1375-1383.)

(Anm: Foodborne fungus may disrupt gut healing in Crohn’s disease (medicalnewstoday.com 18.3.2021).)

- Tarmbakterier knyttet til abnormitet (avvik; misdannelse) i hjernens blodkar. En ny studie viser at tarmbakterier har koblinger til en abnormitet i hjernens blodkar som kan øke sjansene for hjerneslag. (- Studien gir ytterligere støtte til ny forskning om betydningen av mikrobiota-tarm-hjerneaksen, som er forbindelsen mellom bakterier i tarmen og hvordan hjernen fungerer.)

(Anm: Gut bacteria linked to brain blood vessel abnormality. A new study shows that gut bacteria have links to an abnormality in a brain blood vessel that can increase the chances of stroke. New research has found a link between cavernous angiomas (CA), a type of brain blood vessel abnormality, and the gut microbiome’s composition. The study further supports emerging research on the significance of the microbiota-gut-brain axis, which is the relationship between bacteria in the gut and how the brain functions. (medicalnewstoday.com 21.6.2020).)

- Mikrobiota–tarm-hjerneaksen. En forbindelse mellom tarmmikrobiotaen og hjernen har lenge vært antatt, men de siste tiårene har studier begynt å rapportere årsakseffekter (kausalitet) av tarmmikrobiotaen på hjernen og atferden vår, og de underliggende molekylære mekanismene begynner å belyses. (- I 2004 viste en studie at bakterifrie (GF) mus utviser en oppregulert hormonell respons på stress indusert av fysisk innesperring (tvang), noe som antyder at mikrobiota påvirker den neuroendokrine hypotalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA), det sentrale stressresponssystemet.)

(Anm: The microbiota–gut–brain axis. A link between the gut microbiota and the brain has long been surmised, but in recent decades, studies have started to report causal effects of the gut microbiota on our brains and behaviour, and the underlying molecular mechanisms have begun to be elucidated. Several early studies in animal models provided evidence that stress can perturb the composition of the gut microbiota and that enteric pathogens can affect host behaviour. In 2004, a study showed that germ-free (GF) mice exhibit an upregulated hormonal response to stress induced by physical restraint, implying that the microbiota influences the neuroendocrine hypothalamic–pituitary–adrenal (HPA) axis, the central stress response system. However, the effects of the microbiota — or the absence thereof — on behaviour remained unclear. Seven years later, in 2011, several experimental findings in mice shed light on how a lack of conventional microbiota affects behaviour, gene expression in the brain and the development of the nervous system. Related Articles

(nature.com - MILESTONES  17 JUNE 2019).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- Lundbeck-direktør øjner kæmpe gennembrud for hjernesygdomme. (- Lundbecks bedst sælgende lægemidler. Alle tal er i mio. kr. Brintellix/Trintellix Depression 3.102 - Øvrige lægemidler F.eks. Alzheimers og Parkinsons 2.738  Rexulti/Rxulti Skiziofreni/depression 2.620 - Northera* Svimmelhed 2.553 - Cipralex/Lexapro Depression 2.380 Abilify Maintena - Skizofreni    2.271 - Sabril*   Epilepsi 777 - Onfi* pilepsi 642 – Vyepti – Migræne 93)

(Anm: Lundbeck-direktør øjner kæmpe gennembrud for hjernesygdomme. I medicinalselskabet Lundbeck tror koncerndirektør Keld Flintholm Jørgensen på, at området for hjernesygdomme kan stå over for store kvantespring. Efter en tumultarisk periode med en næsten tom pipeline, flere lægemiddelflop og en skamskudt aktiekurs øjner Lundbeck-toppen lys for enden af tunnellen på kerneområdet hjernesygdomme (CNS), der befinder sig midt i noget, der kan skabe en helt ny æra for det danske medicinalselskab. (…) Lundbecks bedst sælgende lægemidler. Alle tal er i mio. kr. Brintellix/Trintellix Depression 3.102 - Øvrige lægemidler F.eks. Alzheimers og Parkinsons 2.738  Rexulti/Rxulti Skiziofreni/depression 2.620 - Northera*             Svimmelhed 2.553 - Cipralex/Lexapro Depression 2.380 Abilify Maintena - Skizofreni    2.271 - Sabril*   Epilepsi 777 - Onfi* pilepsi 642 – Vyepti – Migræne 93 (politiken.dk 26.4.2021).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc.

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, demens avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Fluoksetin (Prozac) interagerer (samhandler) med lipid bilayer i den indre membranen i isolerte rottehjerne mitokondrier, hemmer elektrontransport og F1F0-ATPase aktivitet.

(Anm: Fluoxetine (Prozac) interacts with the lipid bilayer of the inner membrane in isolated rat brain mitochondria, inhibiting electron transport and F1F0-ATPase activity (Fluoxetine interagerer med de lipide bilayer i det indre membram i isolerte mitokondrier i rottehjerner, hemmer elektrontransport og F1F0-ATPase aktivitet) Mol Cell Biochem 1999;199:103-9.)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Trajectories of Depressive Symptoms Before Diagnosis of Dementia. A 28-Year Follow-up Study. (…) Conclusions and Relevance: Depressive symptoms in the early phase of the study corresponding to midlife, even when chronic/recurring, do not increase the risk for dementia. Along with our analysis of depressive trajectories over 28 years, these results suggest that depressive symptoms are a prodromal feature of dementia or that the 2 share common causes. The findings do not support the hypothesis that depressive symptoms increase the risk for dementia. JAMA Psychiatry. 2017 May 17.)

- Personer med friske hjerter kan ha bedre kognitive evner.

(Anm: People with healthy hearts may have better cognitive abilities. - A recent study looked at heart health and cognitive function in more than 29,000 people living in the United Kingdom. - Those with a healthy heart structure and function performed significantly better in cognitive ability tests than those with a less healthy heart structure and function. - The observed associations between brain and heart health remained significant after adjustment for a range of cardiometabolic, lifestyle, and demographic factors. (medicalnewstoday.com 19.5.2021).)

– Jeg tror vi kommer til å slite med å forstå hva psykiske lidelser er i hundrevis av år fremover.

(Anm: – Jeg tror vi kommer til å slite med å forstå hva psykiske lidelser er i hundrevis av år fremover. Folkehelsen har fått en støkk etter et år med frykt og usikkerhet, ensomhet og depresjon. – Denne pandemien er ikke over når siste person er vaksinert. Da begynner pandemien etter pandemien, som har med psykisk helse å gjøre, sier helsebyråd i Oslo Robert Steen. (dn.no 23.7.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Sammenheng mellom kardiovaskulære risikofaktorer og kolorektal kreft (kreftsvulst i tykktarmen eller endetarmen): En systematisk oversikt og metaanalyse av prospektive kohortstudier. (- Fortolkning.) (- Ugunstige kardiovaskulære risikofaktorer er forbundet med økt risiko kolorektal kreft (CRC), noe som kan gi ny innsikt i screeningstrategiene for CRC hos pasienter med disse risikofaktorene.)

(Anm: Association between cardiovascular risk factors and colorectal cancer: A systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies. Abstract Background Emerging data have suggested colorectal cancer (CRC) often coexists with cardiovascular diseases, but whether cardiovascular risk factors play a role in CRC remains unclear. We performed a systematic review and meta-analysis to better illustrate the associations between cardiovascular risk factors and CRC. (…) Interpretation Unfavorable cardiovascular risk factors are associated with increased risk of CRC, which may provide novel insight into the screening strategies of CRC in patient with these risk factors. EClinicalMedicine. 2021.)

- "Lekk" blod-hjerne barriere kan bidra til schizofreni. Ny forskning har pekt på en 'lekk' blod-hjernebarriere som en potensiell årsak til schizofreni. - Blod-hjernebarrieren beskytter sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen, fra immunsystemet.

(Anm: 'Leaky' blood-brain barrier may contribute to schizophrenia. New research has pointed to a ‘leaky’ blood-brain barrier as a potential cause of schizophrenia. - The blood-brain barrier shields the central nervous system, which comprises the brain and spinal cord, from the immune system. - In a new study, researchers have hypothesized that if this barrier is compromised, it could cause inflammation in the brain, which may, in turn, trigger schizophrenia. (medicalnewstoday.com 25.4.2021).)

(Anm: Inflammation and immunity in schizophrenia: implications for pathophysiology and treatment. Lancet Psychiatry. 2015 Mar; 2(3): 258–270.)

(Anm: Cerebrospinal fluid markers of inflammation and infections in schizophrenia and affective disorders: a systematic review and meta-analysis. Mol Psychiatry. 2019 Jun;24(6):869-887.)

- Schizofreni kopplas till TBE-smitta.

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

- Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon.

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

- Effekter av regulering av tarmmikrobiota på angstsymptomer: En systematisk gjennomgang. (- Flere og flere grunnleggende studier har indikert at tarmmikrobiota kan regulere hjernefunksjonen gjennom tarm-hjerneaksen, og dysbiose av tarmmikrobiota var relatert til angst.)

(Anm: Effects of regulating intestinal microbiota on anxiety symptoms: A systematic review. Abstract Background Anxiety symptoms are common in mental diseases and a variety of physical disorders, especially in disorders related to stress. More and more basic studies have indicated that gut microbiota can regulate brain function through the gut-brain axis, and dysbiosis of intestinal microbiota was related to anxiety. However, there is no specific evidence to support treatment of anxiety by regulating intestinal microbiota. (…) Conclusions We find that more than half of the studies included showed it was positive to treat anxiety symptoms by regulation of intestinal microbiota. There are two kinds of interventions (probiotic and non-probiotic interventions) to regulate intestinal microbiota, and it should be highlighted that the non-probiotic interventions were more effective than the probiotic interventions. More studies are needed to clarify this conclusion since we still cannot run meta-analysis so far. General Psychiatry 2019;32:e100056.)

(Anm: Dysbiosis (also called dysbacteriosis) refers to microbial imbalance on or inside the body.[1] Dysbiosis is most commonly reported as a condition in the digestive tract. It has been associated with illnesses, such as inflammatory bowel disease[3],[4][5] chronic fatigue syndrome,[6] obesity,[7][8] cancer,[9][10] bacterial vaginosis,[11] and colitis.[12] (en.wikipedia.org).)

- Et prebiotika kan lindre angst hos unge voksne. (- Ved første øyekast har hjernen og tarmen ikke mye til felles, men i virkeligheten har de arbeider tett sammen gjennom utveksling av hormonelle, immun- og nervesignaler.)

(Anm: A prebiotic may ease anxiety in young adults. - There is an intimate, two-way line of communication between the gut and the brain, called the gut-brain axis. - This allows the gut microbiota — the community of microorganisms living in the gut — to affect mood, with possible links to anxiety and depression. - There is good evidence that prebiotics, which feed “friendly” bacteria in the gut, can help relieve depression in healthy adults. - A new study suggests that a type of prebiotic may also reduce anxiety in some females in late adolescence, through changes in their gut microbiota. At first glance, the brain and the gut do not have a lot in common, but in reality, they work closely together through an exchange of hormonal, immune, and nervous signals. (…) Nevertheless, some research does hint that prebiotics may help otherwise healthy people cope with stress, and that they can reduce milder forms of anxiety. For example, a 2014 study found that a type of prebiotic supplement called galacto-oligosaccharides (GOS) reduced healthy adults’ production of the stress hormone cortisol and improved their emotional processing skills. (medicalnewstoday.com 4.5.2021).)

(Anm: Gut bacteria and the brain: Are we controlled by microbes? Although the interaction between our brain and gut has been studied for years, its complexities run deeper than initially thought. It seems that our minds are, in some part, controlled by the bacteria in our bowels. (medicalnewstoday.com 7.9.2016).)

- Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. (- Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk.)

(Anm: Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. Først etter tre måneder psykiatrisk sykehus, fikk hun riktig diagnose: Hun var verken utslitt eller hadde angst. Hun hadde epilepsi. – På sykehuset fikk jeg medisiner mot angst, men de gjorde jo bare anfallene verre, sier Anne Dilling (53) fra Sarpsborg. (…) Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk. Det var tøft, men det var nok enda tøffere for de rundt meg, sier Anne som er like opptatt av hvordan de pårørende ble møtt. (vi.no 25.2.2021).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. (- Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.)

(Anm: Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. En britisk studie viser at én av tre pasienter ble diagnostisert med enten en nevrologisk eller en psykisk diagnose i løpet av seks måneder etter Covid-19. Alvorlighetsgraden varierer. – Vi har sett dette i Norge også, at en del får nyoppståtte nevrologiske eller psykiatriske symptomer. Av pasientene med slike ettervirkninger i den engelske studien, er det 12 prosent som ikke tidligere har hatt slike plager. Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. – Covid-19 er ikke primært en hjernesykdom, men i noen tilfeller kan det forekomme påvirkning på hjernen og nerver. Hovedsakelig skjer dette etter alvorlige tilfeller. (…) Største studie så langt Studien, som er gjort ved universitetet i Oxford og publisert i The Lancet Psychiatry, har sett på sammenhengen mellom covid-19 og mentale og nevrologiske ettervirkninger. I studien er det data fra over 236.000 pasienter. (nrk.no 15.4.2021).)

(Anm: 6-month neurological and psychiatric outcomes in 236 379 survivors of COVID-19: a retrospective cohort study using electronic health records. The Lancet Psychiatry (Published:April 06, 2021).)

- Hjernens immunceller forårsager depression i mus. Depression er en af senfølgerne af COVID-19. Men hvordan kan man blive deprimeret af inflammatoriske sygdomme?

(Anm: Hjernens immunceller forårsager depression i mus. Depression er en af senfølgerne af COVID-19. Men hvordan kan man blive deprimeret af inflammatoriske sygdomme? (…)  Dette er særlig relevant på nuværende tidspunkt, hvor coronavirussen udfordrer immunsystemet og har forårsaget en hel pandemi. Blandt andet har et større kinesisk studie allerede vist, at cirka 23 procent indlagte COVID-19 patienter udvikler angst eller depression som senfølger. Det virker umiddelbart forståeligt nok, eftersom det er en seriøs og trist situation at blive indlagt med COVID-19. Men hvad, der måske kan overraske, er, at flere studier har fundet evidens for, at udviklingen af depression under sygdom ikke blot skyldes negative tanker, men rent faktisk er konsekvensen af immunsystemets aktivitet (se f.eks. herher og her). Jeg er lige vendt tilbage fra Stanford Universitet i Californien for at starte mit eget laboratorium, ’Circuits of Affective Neuroscience (CAN) group, ved Københavns Universitet, hvor vi vil undersøge netop denne problemstilling. Forskere har nemlig længe vidst, at folk med inflammatoriske sygdomme, som for eksempel gigt eller type to-diabetes, hyppigere udvikler depression, og at denne type depression er sværere at behandle med almindelig antidepressiv medicin. Når vi kigger på patienter med svær depression, hvor den gængse behandling ikke slår til (dvs. dem, der lider af behandlingsresistent depression), kan vi samtidig se, at disse patienter typisk har et overaktivt immunsystem. Det er klart fra forskningsstudierne, at immunsystemet påvirker hjernen og regulerer vores humør, men hvordan kan immunsystemet forårsage depression? Det spørgsmål har vi måske endelig fundet svaret på i vores studie af hjernens immunceller i mus, og det er netop det, der er fokus for resten af artiklen. (…) Når de hvide blodceller genkender et fremmedlegeme, går de straks i gang med at producere en bred vifte af signalstoffer kaldet cytokiner. Cytokinerne fremmer inflammation, som er en tilstand forbundet med feber, smerte, nedsat appetit, døsighed, samt dårligt humør. Alle disse symptomer medierer (formidler, red.) det medfødte immunsystem via cytokinerne, som signalerer direkte til hjernen. Immun-til-hjerne-signaleringen, der finder sted under almindelige infektioner, har haft en vigtig rolle for vores overlevelse. På kort sigt gør systemisk inflammation, at vi sænker farten, trækker os tilbage og får hvilet, mens vi kommer os over infektionen. Denne kortvarige overlevelsesstrategi kan dog blive problematisk på sigt, hvis immunsystemet fortsætter sin signalering til hjernen. Men hvordan regulerer immunsystemet helt præcis vores humør? LÆS OGSÅ: Kan man træne immunforsvaret til at bekæmpe COVID-19? Kroppens immunsignalering kan aktivere hjernens immunceller Mens der i kroppen findes mange typer af immunceller, er der blot én specifik i hjernevævet. Denne type hedder mikroglia. Mikroglia ligner på mange måder de immunceller, som findes perifert i kroppen og kan ligesom disse også producere inflammatoriske signal-molekyler som cytokiner og prostaglandiner. Normalt befinder mikroglia i hjernen sig i en hviletilstand, hvor de vedligeholder hjernevæv og nerveceller. Men under infektion eller andre sygdomme kan de pludselig blive aktive og dermed fuldstændig ændre opførsel. Forskellige studier har foreslået, at kroppens perifere immunsystem kunne aktivere mikroglia og føre til de humørændringer, som er forbundet med sygdom, og at mikroglia måske endda er de skyldige bag behandlingsresistent depression (se f.eks. her herher og her). Men forskningen har indtil nu ikke kunnet bevise, om dette var tilfældet, fordi det ikke var muligt at kontrollere mikrogliacellernes tænd- og sluk-funktion. Vi er de første, der har kunnet tænde og slukke for mikroglia i mus og derved observere, hvordan det påvirker musenes humør. Vores fund er lige blevet publiceret i det kendte tidsskrift Immunity. (…) Det utrolige ved disse fund er, hvordan de samler op på de mange resultater fra studier af behandlingsresistent depression og depressive tilstande under inflammatoriske sygdomme i mennesker med én forklarende mekanisme: Aktiveringen af mikroglia. Dermed har vi den første indikation af en konkret mekanisme, der er ansvarlig for depressive symptomer associeret med inflammatoriske sygdomme. (videnskab.dk 28.2.2021).)

- Påvirker mikrobiomet COVID-19-infeksjon? (- Forskningsinnsats håper å finne ut av det.)

(Anm: Does the Microbiome Affect COVID-19 Infection? Research Effort Hopes to Find Out. Researchers at Rutgers University and Cleveland Clinic are following more than 850 people to see whether their baseline microbiome characteristics and metabolomic traits correlate with their risk for contracting COVID-19 and the severity of the infection. “We hope this work will produce insights into how the microbiome status can predict the ability to produce an immune response to COVID-19, [and] we hope this will lead to an understanding of COVID-19 management strategies, including treatment and prevention through dietary intervention,” lead researcher Martin Blaser, MD, the Henry Rutgers Chair of the Human Microbiome at Rutgers, in Piscataway, N.J., said during a webinar in September. Blaser and his team launched their study in March 2020, in the early stages of the pandemic in the United States. They gathered 25,000 samples of oral and fecal microbiome as well as plasma metabolite samples from a cohort of 849 uninfected health care and non–health care workers in New Jersey. At the time of the webinar, 10% of participants had tested positive for COVID-19. The rationale for the study, according to Blaser, is that SARS-CoV-2—the virus that causes COVID-19—binds to angiotensin-converting enzyme 2 receptors, and mucosal cell-surface molecules can inhibit binding between the two components. “We now know that bacteria in the mucosa can produce enzymes that cleave these molecules and thus affect susceptibility to invasion by the virus,” he said. (gastroendonews.com 10.3.2021).)

- Probiotika kan hjelpe på magetrøbbel. Er det sånn at et glass med surmelk kan hjelpe på mageproblemer? Det kan virke slik, ifølge en ny studie fra Senter for ernæring.

(Anm: Probiotika kan hjelpe på magetrøbbel. Er det sånn at et glass med surmelk kan hjelpe på mageproblemer? Det kan virke slik, ifølge en ny studie fra Senter for ernæring. Magefloraen er sammensatt, og sammensetningen av bakterier i mage og tarm har veldig mye å si for om vi sliter med symptomer som smerter, luft, forstoppelse eller løs mage. Ofte faller disse symptomene inn under diagnosen irritabel tarmsyndrom, IBS, en sekkebetegnelse for magetrøbbel som ikke har en helt klar medisinsk årsak. Nå viser forskning fra Universitetet i Bergen at bakteriene i probiotika kan forbedre IBS-symptomene, og de typene av probiotika som inneholdt flere bakteriestammer, såkalt multi strain probiotika kom aller best ut. (forskning.no 22.10.2019).)

- Eksperter: 9 metoder som kan lindre irritabel tarm.

(Anm: Eksperter: 9 metoder som kan lindre irritabel tarm. Over én av ti nordmenn antas å være rammet av magelidelsen IBS. Her er ekspertenes råd til hvordan du kan lindre smertene ved irritabel tarm – og hvordan du finner metoden som kan hjelpe deg. (vg.no 2.3.2021).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Forskere tror de har funnet ut en viktigste synder bak inflammatorisk tarmsykdom (IBD). (- Forskere mener nå at IBD utløses når et overaktivt immunsystem angriper ufarlige bakterier i tarmene.)

(Anm: Scientists Think They've Figured Out a Main Culprit of Inflammatory Bowel Disease. Between 6 and 8 million people worldwide suffer from inflammatory bowel disease, a group of chronic intestinal disorders that can cause belly pain, urgent and frequent bowel movements, bloody stools and weight loss. New research suggests that a malfunctioning member of the patient's own immune system called a killer T cell may be one of the culprits. This discovery may provide a new target for IBD medicines. The two main types of IBD are ulcerative colitis, which mainly affects the colon, and Crohn's disease, which can affect the entire digestive tract. Researchers currently believe that IBD is triggered when an overactive immune system attacks harmless bacteria in the intestines. Although there are many treatments for IBD, for as many as 75 percent of individuals with IBD there are no effective long-term treatments. This leaves many patients without good options. I am a physician-scientist conducting research in immunology and IBD and in a new studymy team and our colleagues specializing in immunologygastroenterology and genomics examined immune cells from the blood and intestines of healthy individuals and compared them with those collected from patients with ulcerative colitis to gain a better understanding of how the immune system malfunctions in IBD. (sciencealert.com 30.8.2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Forskere har klart å reversere aldring i mus. Er det mulig å skru den biologiske klokken tilbake? Det kan virke slik.

(Anm: Forskere har klart å reversere aldring i mus. Er det mulig å skru den biologiske klokken tilbake? Det kan virke slik. FOR GODT TIL Å VÆRE SANT? Vev i huden og i nyrene til forsøksdyrene ble forynget, ifølge forskerne bak studien. Vi har hørt det før – alder er kun et tall. Men ofte kommer dette tallet med uønskede bivirkninger: krokete rygger, skjøre bein og økt risiko for en lang rekke sykdommer. Er dette noe vi bare må leve med? Kanskje, kanskje ikke. I en ny studie fra USA skal forskere nemlig ha klart å reversere aldring i forsøksmus. En form for genterapi skal ha fått eldre dyr til å fremstå yngre. – Teknikken er både trygg og effektiv i mus, sier forsker og utviklingsbiolog Carlos Izpisua Belmonte. Men kan behandlingen overføres til mennesker? Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. (nrk.no 12.3.2022).)

(Anm: Browder, K.C., Reddy, P., Yamamoto, M. et al. In vivo partial reprogramming alters age-associated molecular changes during physiological aging in mice. Nat Aging (2022).)

- Forskere har reversert alderdommen hos mus.

(Anm: Forskere har reversert alderdommen hos mus. Forskere har gjort gamle mus til unge. Nå vil de gjøre det samme med mennesker. I biolog David Sinclairs laboratorium ved Harvard Medical School, blir gamle mus unge igjen. Noen som husker filmen «Den fantastiske historien om Benjamin Button»? Der hvor Brad Pitt starter livet som en gammel skrott og blir stadig yngre som livet passerer. Det er en velkjent jakt, den på ungdomskilden. Nå har forskere klart å reversere alderdommen hos mus. Målet er å prøve det også på mennesker, skriver CNN. Ved å bruke proteiner som kan endre en voksen celle til en stamcelle, har Sinclair og teamet hans reversert aldrende celler i mus til yngre versjoner av seg selv. (dagsavisen.no 3.6.2022).)

- Gjenoppvekkede immunceller gir håp hos mus mot zombieceller knyttet til sykdommer og aldring. (- Forskere rapporterte i tidsskriftet Med på mandag at aktivering av NKT-celler kan eliminere senescente celler som delvis er ansvarlige for mange sykdommer ved aldring.)

(Anm: Reawakened immune cells show promise in mice against zombie cells tied to diseases of aging. Scientists have started to test whether natural killer, or NK, cells can be trained to go after hard-to-cure blood cancers in human patients. But making these sentinels of the innate immune system a potential boon to human health spans might be simpler: Rather than needing to be genetically engineered or primed with synthetic antibodies, they just need to be turned on. In mice, researchers reported on Monday in the journal Med, activating NKT cells can eliminate the senescent cells partly responsible for many diseases of aging. If the results hold up, they could offer a promising alternative to “senolytics” — experimental drugs that destroy these zombified cells that pile up and pollute your tissues as you get older. Although dozens of such drugs have postponed or even reversed diseases of aging in mouse experiments, clinical trials have thus far underwhelmed. “It’s an interesting approach that works in experimental animals with two different conditions,” said geriatrician James Kirkland of the Mayo Clinic, whose discovery that giving old mice senescent cell-crushing compounds makes the animals live longer, healthier lives, helped take senolytics from backwater to boomtown. “We’re going to need multiple ways of getting at senescent cells,” he said. “Any step forward is important, and this is quite a nice step forward.” But he cautioned that a single senolytic strategy is unlikely to work for all age-related conditions. (statnews.com 11.5.2021).)

- Naturlige dreperceller, primet med et antistoff, induserer bedring hos pasienter med avansert blodkreft. (- Forskere sier at resultatene, som er beskrevet i data publisert fredag, er et håpefulle dersom foreløpig tegn på potensialet for immunterapi utnytter naturlige drepere, eller NK, celler - medfødte immunsystemceller som har visse fordeler i forhold til de mer anerkjente adaptive T-cellekreftterapiene.)

(Anm: Natural killer cells, primed with an antibody, induce remissions in patients with advanced blood cancer. Two patients with advanced Hodgkin lymphoma were told their tumors were so resistant to treatment that hospice was their best option. Then, they were enrolled in a clinical trial of a novel immunotherapy involving so-called natural killer cells. After treatment, they saw complete remission. Researchers say the results, detailed in data released Friday, are a hopeful if preliminary sign of the potential of immunotherapies harnessing natural killer, or NK, cells — innate immune system cells that have certain advantages over the more commonly recognized adaptive T cell cancer therapies. (statnews.com 9.4.2021).)

(Anm: CAR-T cells, better known as cancer drugs, show promise against aging in lab mice. (statnews.com 17.6.2021).)

(Anm: Senescence (/sɪˈnɛsəns/) or biological aging is the gradual deterioration of functional characteristics. The word senescence can refer either to cellular senescence or to senescence of the whole organism. Organismal senescence involves an increase in death rates and/or a decrease in fecundity with increasing age, at least in the latter part of an organism's life cycle. (en.wikipedia.org).)

- Lupuspasienter går i remisjon (være uten sykdomssymptomer) i "spektakulær" immunterapistudie. (- Schetts team planlegger allerede en annen forsksøk for å teste om andre autoimmune sykdommer som revmatoid artritt og sklerodermi, også kan reagere på CAR-T-terapi. I flere år har forskere spekulert i at dette kan være mulig, og nå virker det som en reell mulighet.)

(Anm: Lupus Patients Go Into Remission in 'Spectacular' Immunotherapy Trial. Five seriously ill lupus patients have seen their disease driven into remission after a single infusion of modified immune cells, in a small trial that borrows from cancer therapy to harness patients' own cells to treat the autoimmune condition. (…) Schett's team is already planning another trial to test whether other autoimmune diseases such as rheumatoid arthritis and scleroderma, may also respond to CAR-T therapy. For several years scientists have speculated this might be possible, and now it seems a real possibility. (…) The study was published in Nature Medicine. (sciencealert.com 19.9.2022).)

(Anm: Mackensen A, et al. Anti-CD19 CAR T cell therapy for refractory systemic lupus erythematosus. Nat Med. 2022 Sep 15.)

- Storbritannia: 12-åringens nattesvette var dødelig sykdom. Det skal ha gått flere måneder før legene skjønte hva som var galt med Imogen (12). (- SYMPTOMER: Imogen hadde klumper i nakken og slet med nattesvette, kløe og var ekstremt utmattet.) (- Hodgkin lymfom er ifølge Lommelegen er en type lymfekreft.)

(Anm: Storbritannia: 12-åringens nattesvette var dødelig sykdom. Det skal ha gått flere måneder før legene skjønte hva som var galt med Imogen (12). SYMPTOMER: Imogen hadde klumper i nakken og slet med nattesvette, kløe og var ekstremt utmattet. Den 8. juni i år fikk Natalie Bloxham fra Staffordshire i England en av de mest fryktede beskjedene ei mor kan få. Det var dagen da dattera Imogen ble diagnostisert med Hodgkin lymfom, ifølge nyhesbyrået Jam Press. Hodgkin lymfom er ifølge Lommelegen er en type lymfekreft. Lymfekreft oppstår i lymfeceller. Cellene er utbredt i hele kroppen, og man kan derfor få lymfekreft på mange ulike steder. Det startet mot slutten av 2021, da Bloxham fant uvanlige kuler rundt nakken til dattera. I februar skal legene ha fortalt henne at det mest sannsynlig var snakk om en infeksjon. Bloxham forteller til nyhetsbyrået at hun fikk beskjed om å vente i tre uker, for å se om kulene ville forsvinne. (dagbladet.no 23.7.2022).)

- Radikal oppdagelse antyder at maksimal menneskelig levetid er 150 år gammel.

(Anm: Radical Discovery Suggests The Maximum Human Lifespan Is 150 Years of Age. We dream of a time when modern medicine will allow humans to live far beyond the lifespans we know today. But is there an upper limit of what's biologically possible? Yes, according to a new study, which suggests the maximum human lifespan probably tops out at about 150 years of age. The research taps into the idea of biological aging or senescence – how quickly our bodies deteriorate, which may or may not match our chronological age (how many birthdays we've celebrated). In this case, scientists developed a new way to interpret fluctuations in the numbers of different kinds of blood cells, resulting in a measure they called a dynamic organism state indicator (DOSI). Over time, it shows the resilience of our bodies slowly dropping – which is one of the reasons why it takes longer to recover from disease and injury when we're older. (sciencealert.com 28.5.2021).)

- Hvordan eldres trening hindrer immunsystemet fra å forfalle. (- De fulgte 125 langdistansesyklister, noen nå i 80-årene, og fant at de hadde immunsystem som 20-åringer.)

(Anm: How exercise in old age prevents the immune system from declining. Doing lots of exercise in older age can prevent the immune system from declining and protect people against infections, scientists say. They followed 125 long-distance cyclists, some now in their 80s, and found they had the immune systems of 20-year-olds. Prof Norman Lazarus, 82, of King's College London, who took part in and co-authored the research, said: "If exercise was a pill, everyone would be taking it. "It has wide-ranging benefits for the body, the mind, for our muscles and our immune system." The research was published in the journal Aging Cell. (bbc.com 8.3.2018).)

- Viktige trekk ved immunesenescens, inkludert redusert tymisk output, som forbedres ved høy fysisk aktivitet i voksen alder. (- Vi konkluderer at mange funksjoner ved senescence kan være drevet av redusert fysisk aktivitet med alderen.)

(Anm: Major features of immunesenescence, including reduced thymic output, are ameliorated by high levels of physical activity in adulthood. Abstract It is widely accepted that aging is accompanied by remodelling of the immune system including thymic atrophy and increased frequency of senescent T cells, leading to immune compromise. However, physical activity, which influences immunity but declines dramatically with age, is not considered in this literature. (…) We conclude that many features of immunesenescence may be driven by reduced physical activity with age. Aging Cell. 2018 Apr;17(2).)

- Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på.

(Anm: Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på. Research into cellular senescence may lead to new ways of treating age-related disorders. (…) In basic research conducted on human cell cultures and on mice, Dr. Krizhanovsky and his team asked, "what, exactly, ties senescent cells to aging?" (medicalnewstoday.com 18.5.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Samspillet mellom tarm og hjerne må inn i psykisk helsevern. (- Utredning innen tarm og ernæring kan gi pasienter og pårørende et bedre liv – og samfunnsøkonomisk effekt. Annet er etisk uforsvarlig i dag, med dagens kunnskapsnivå.)

(Anm: Innlegg: Merete Askim, styreleder for pasientforeningen Mat & atferd, ernæringsfysiolog og høgskolelektor EM ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Samspillet mellom tarm og hjerne må inn i psykisk helsevern. Utredning innen tarm og ernæring kan gi pasienter og pårørende et bedre liv – og samfunnsøkonomisk effekt. Annet er etisk uforsvarlig i dag, med dagens kunnskapsnivå. SAMSPILLET MELLOM tarm, matpeptider, tarmflora (mikrobiom) og hjerne er blitt vist stor oppmerksomhet internasjonalt, nå også i Norge. Når forskning nå viser tarmens betydning for mange med psykiske lidelser, hittil sett ved schizofren lidelse, mani, bipolar og depresjon, må det bli en del av pasientutredninger. Noe annet er ikke etisk forsvarlig. PÅVIRKER HJERNEN. Nå er det vist at tarmens permeabilitet påvirkes av tarmflora (mikrobiota), at små matproteiner (peptider) kan gå gjennom blod-/hjernebarrieren, som prioner og botulismetoksin. Det er akseptert at peptider i tarmvevet kan starte immunologiske reaksjoner som matallergi. Det er også vist at tarmfloraens metabolitter som nevrotransmittorer, påvirker hjernen. Ved schizofren lidelse er det sett at nivå av inflammasjonsmarkører øker i takt med antistoffet AGA-IgG (anti-gliadin-antistoff) i blod, men også at AGA-IgG øker i hjernen. Det viser at enkelte antistoff kan påvises i hjernen. Hvilken betydning har da maten og deres antistoffer ved psykiske lidelser? (…) - Det er vist at funksjonen til hjernens microgliaceller (ryddeceller) er i samspill med mikrobiomet, så nå forskes det på om probiotika kan bedre mani og bipolar depresjon. En teori er at en reseptor i hjernen for glutamat, har en kryssreaksjon med AGA-IgG, her er det sett en sammenheng ved schizofren lidelse. - Inflammasjon er en hovedgrunn til schizofren lidelse. - En undersøkelse av miljøfaktorer i USA viste at personer med mani, depresjoner og schizofreni spiste betydelig mer spekemat og tørket skivet kjøtt, tilsatt nitrat, enn kontroll. (…) FOR DØVE ØRER. Det er tydelig at det foreligger nok dokumentasjon til at «Brain-Immune-Gut-Axis» må prøves ut også ved utredning under psykiatriske lidelser i Norge. Vi taler for døve ører når vi i innspill og høringer gjentar samspillet mellom tarm og hjerne, for eksempel når utredning og tilbud ved psykiske lidelser tas opp, sist i forbindelse med NOU 2020:1 om autisme. (dagensmedisin.no 8.5.2021).)

- AI-gjennombrudd kan utløse medisinsk revolusjon. (- Kunstig intelligens har blitt brukt til å forutsi strukturene til nesten alle proteiner laget av menneskekroppen.)

(Anm: AI breakthrough could spark medical revolution. Artificial intelligence has been used to predict the structures of almost every protein made by the human body. The development could help supercharge the discovery of new drugs to treat disease, alongside other applications. Proteins are essential building blocks of living organisms; every cell we have in us is packed with them. Understanding the shapes of proteins is critical for advancing medicine, but until now, only a fraction of these have been worked out. Researchers used a program called AlphaFold to predict the structures of 350,000 proteins belonging to humans and other organisms. (bbc.com 23.7.2021).)

- Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. Kunstig intelligens er i et nyt studie blevet brugt til at kortlægge strukturen af næsten alle proteiner, der er skabt i den menneskelige krop. I sidste ende kan kortlægningen hjælpe os med at udvikle ny medicin og finde nye behandlinger på sygdomme, skriver BBC.

(Anm: Kunstig intelligens kortlægger strukturen i næsten alle proteiner fra det menneskelige genom. Kunstig intelligens er i et nyt studie blevet brugt til at kortlægge strukturen af næsten alle proteiner, der er skabt i den menneskelige krop. I sidste ende kan kortlægningen hjælpe os med at udvikle ny medicin og finde nye behandlinger på sygdomme, skriver BBC. Proteiner er byggesten for alle levende organismer. De proteiner, vi mennesker producerer, er essentielle at forstå, hvis vi skal udvikle medicin, der virker. I det nye studie har forskerne kortlagt 350.000 proteiner, der er skabt af mennesker og andre organismer med hjælp fra et computerprogram kaldet AlphaFold. Det menneskelig genom bærer på omkring 20.000 proteiner, som biologerne samlet set kalder for ‘proteomet’. Med det nye studie har forskerne fået det mest præcise billede af proteomet til dato. LÆS OGSÅ: Computer løste 50 år gammelt protein-problem: Sådan vil det ændre forskningen Kortlægningen begejstrer professor i epigenetik ved Collège de France Edith Heard, der har været en del af det nye studie: »Det her forvandler vores forståelse af, hvordan liv fungerer, fordi proteiner repræsenterer de fundamentale byggesten for, hvordan levende organismer skabes. Udnyttelsen af denne viden er kun begrænset af vores egen forståelse,« siger hun til BBC. De 350.000 proteinstrukturer, der er kortlagt af AlphaFold, tæller, ud over de 20.000 proteiner, der udgør det menneskelige proteom, også proteiner fra E. coli-bakterier, gær, bananfluer og mus, hvis organismer allesammen bruges i stor stil i den medicinske og biologiske forskning. Studiet er publiceret i tidsskriftet Nature . LÆS OGSÅ: Skelsættende: Alle kroppens proteiner kortlagt LÆS OGSÅ: Forskere jubler: Nu kan vi ændre på proteiners rygrad (videnskab.dk 25.7.2021).)

(Anm: Highly accurate protein structure prediction for the human proteome. Abstract Protein structures can provide invaluable information, both for reasoning about biological processes and for enabling interventions such as structure-based drug development or targeted mutagenesis. After decades of effort, 17% of the total residues in human protein sequences are covered by an experimentally-determined structure1. Here we dramatically expand structural coverage by applying the state-of-the-art machine learning method, AlphaFold2, at scale to almost the entire human proteome (98.5% of human proteins). (…) Finally, we provide some case studies illustrating how high-quality predictions may be used to generate biological hypotheses. Importantly, we are making our predictions freely available to the community via a public database (hosted by the European Bioinformatics Institute at https://alphafold.ebi.ac.uk/). We anticipate that routine large-scale and high-accuracy structure prediction will become an important tool, allowing new questions to be addressed from a structural perspective. Nature. 2021.)

- Blei kvitt irritabel tarmsyndrom av ein dose avføring: – Brått kjende eg ikkje magen min. (- Heile ni av ti pasientar blei betre av behandlinga etter kort tid.) (- Får ikkje pengar til vidare forsking.)

(Anm: Blei kvitt irritabel tarmsyndrom av ein dose avføring: – Brått kjende eg ikkje magen min. Smertene til Marte Rykkje Halstensen (32) stoppa då ho fekk avføring frå ein superdonor for fire år sidan. No får ikkje forskinga på behandlingsmetoden meir pengestøtte. (…) Ho hadde irritabel tarmsyndrom (IBS). – Eg var ganske ung då eg bestemte meg for at eg skulle vera åleine resten av livet. Det var ingen som skulle måtta vera med nokon som meg, seier ho. Men så møtte ho ein mann som insisterte på at det skulle bli dei. I slutten av 20-åra sleit Halstensen med å ha overskot til både to små ungar og fulltidsjobb som lærar. (…) Nye data viser langvarig effekt Gjennom ein slange i halsen, blir avføring frå ein frisk og veltrent person ført ned i tynntarmen på pasienten med irritabel tarm. (…) Det viser funn frå eit forskingsprosjekt ved Stord sjukehus, i samarbeid med Helse Bergen og Universitetet i Bergen. Heile ni av ti pasientar blei betre av behandlinga etter kort tid. For rundt 75 prosent av dei, varer effekten av ein dose i minst tre år, viser oppfølgingsdata, som nyleg blei publiserte i det internasjonalt anerkjende tidsskriftet «Gastroenterology». (…) Resultata vekkjer oppsikt Fekal transplantasjon er blitt forska på fleire stader, med varierande resultat. (…) Får ikkje pengar til vidare forsking Han meiner fekal transplantasjon kan bli godkjent som behandling om berre eit par år. Då må først ein stor internasjonal studie stadfesta funna. (nrk.no 11.7.2022).)

- Ny studie om IBS: - Sensasjonelt. Norske forskere har nå gjort overraskende funn for pasienter med IBS.

(Anm: Ny studie om IBS: - Sensasjonelt. Norske forskere har nå gjort overraskende funn for pasienter med IBS. - Flere har fått energikick av behandlingen, forteller den ene forskeren. VONDT I MAGEN: Ny forskning viser at du kan bli kvitt irritabel tarm. VONDT I MAGEN: Ny forskning viser at du kan bli kvitt irritabel tarm.  (…) Kilde: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0016508522006254?ref=pdf_download&fr=RR-2&rr=720c6ebf2ab0fac4 (dagbladet.no 27.7.2022).)

- Avføring-eksperiment gav 9 av 10 eit betre liv – no blir forskinga stoppa.

(Anm: Avføring-eksperiment gav 9 av 10 eit betre liv – no blir forskinga stoppa. Britt Mari Karlsen blei redda av avføring frå ein mann på Stord. Men forskinga som ligg bak får ikkje meir pengar. – Flaut at norsk helsevesen stoppar dette, seier overlege. FORTVILA: I fleire år blei Britt Mari Karlsen styrt av mageproblem. – Ein må ha opplevd det for å skjøna kor altoppslukande det er. Ein million nordmenn slit med irritabel tarm. Ein folkesjukdom få snakkar om. Det finst inga god behandling, berre smertestillande og symptomdempande legemiddel. For mange er plagene så store at dei blir sjukmelde. – Eg følte meg fanga i min eigen kropp. Eg hadde store smerter, og var nærast sengeliggande, seier Britt Mari Karlsen. Ein lege på Stord sjukehus og ein avføringsdonor blei redninga hennar. (…) SUPERDONOR: Avføringa frå ein mann på Stord har hjelpt fleire hundre pasientar med irritabel tarm. (…) Avføringa kjem frå den same donoren. Ein frisk og veltrent mann på Stord har levert avføring til sjukehuset i fleire år. Testar viser at han har ein heilt spesiell bakterieflora. – Han har vist seg å vera ein superdonor. Han er fødd vaginalt, brystamma, tek ingen medisinar og har eit kosthald med mykje protein, fiber og mineral, seier overlege og professor Magdy El-Salhy. (…) Gode resultat Resultata viser at 90 prosent av pasientane blei betre. Halvparten av dei blei heilt friske, og den andre halvparten er mykje betre. – Sjukmelde har kunna byrja å jobba igjen, og pasientar har fått ekstra energi til å gjera ting dei ikkje klarte før. Resultata skil seg ut frå forsking andre stader, og har vekt internasjonal merksemd. (…) Får ikkje forskingsstøtte Men no får ikkje forskingsprosjektet vidare støtte. Helse Vest har avslått søknaden, sjølv om dei påpeiker at forskinga kunne ha styrka arbeidet med å få behandlinga godkjent og implementert som vanleg tilbod. Fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem, er leiar for Regionalt samarbeidsorgan for forsking og innovasjon, som deler ut forskingsmidlane. Han vil berre svara NRK på e-post. (…) Søknaden frå Stord har også fått avslag frå Noregs forskingsråd. – Flaut Avslaget skaper no reaksjonar. Overlege Jan Gunnar Hatlebakk i Helse Bergen, meiner Helse Vest må ha innhenta dårlege råd frå konsulentar. – Merksemda studia har fått på internasjonale kongressar og i internasjonale tidsskrift er så stor at det er direkte flaut å måtta fortelja at norsk helsevesen stoppar dette uhyre viktige prosjektet. Hatlebakk er leiar for Nasjonal kompetanseteneste for funksjonelle mage-tarmsjukdomar, og er med i forskinga på Stord. – Me må vita kva som er unikt i Stord-materialet, meiner Hatlebakk. Han seier det kan bli vanskeleg å tilrå denne behandlinga til pasientar med irritabel tarm utan vidare forsking. (nrk.no 26.2.2021).)

- Ny forskning: − Vi tror at vi har funnet kuren for IBS.

(Anm: Ny forskning: − Vi tror at vi har funnet kuren for IBS. En norsk forsker mener at han har funnet den beste behandlingen for de med irritabel tarmsyndrom (IBS). For Miriam (43) ble det redningen. (…) Tror han har funnet kuren for IBS Magdy El-Salhy er overlege og professor emeritus ved Universitet i Bergen. Han har forsket på fekal transplantasjon for IBS-pasienter, og har nylig publisert sin nyeste forskning på området. I forskningsartikkelen kommer det frem at de som fikk fekal transplantasjon gjennom studien for to og tre år siden har fortsatt god effekt av dette. – Vi tror at vi har funnet kuren for IBS med fekaltransplantasjon. Vi ser at halvparten av de som har mottatt behandling hos oss har blitt helt friske, den andre halvparten har blitt betraktelig mye bedre. Dette er en sensasjon, sier El-Salhy. (vg.no 3.8.2022).)

- Transplantasjon av avføring hjalp mange med IBS. (– Legene mente det måtte være noe psykisk – at det satt i hodet. Det var fortvilende, for jeg følte meg psykisk sterk.)

(Anm: Transplantasjon av avføring hjalp mange med IBS. Mange av pasientene følte seg helt friske etter behandling i en ny norsk studie. Men alle fikk bakterier fra en enkelt donor med spesiell tarmflora. Så hva betyr resultatene generelt for behandling med avføring? – Etter ei uke våknet jeg opp med en helt utrolig følelse av at jeg ikke kjente magen min. Jeg kunne ikke forestille meg at det gikk an, forteller Marte Rykkje Halstensen. For de fleste høres kanskje det ut som en selvfølge at magen ikke er det første du legger merke til om morgenen. Men for Halstensen var det nærmest sjokkerende. Normalt våknet hun alltid med smerter og ubehag i magen. Ofte ble hun vekt flere ganger om natten også. Halstensen hadde slitt med irritabel tarm siden barndommen. (…) Legen mente det satt i hodet Til tross for at IBS er svært vanlig, har leger og forskere visst lite om hva som forårsaker lidelsen. Og de har hatt tilsvarende lite å tilby menneskene som er rammet. (…) – Legene mente det måtte være noe psykisk – at det satt i hodet. Det var fortvilende, for jeg følte meg psykisk sterk. (…) Ubalanse i tarmen Etter hvert begynte Halstensen imidlertid å merke endring hos legene. I de siste åra har det kommet mye ny kunnskap om IBS. Et tiår med studier har for eksempel dokumentert at mange med IBS blir bedre når de unngår mat som inneholder visse typer karbohydrater – såkalte FODMAPer. Les mer: Dette hjelper mot irritabel tarm (…) Fikk avføringsprøve ned i tarmen – Vi skulle egentlig ha med 100 pasienter i studien, forteller professor Magdy El-Salhy ved Helse Fonna og Universitetet i Bergen. – Men det kom stadig flere som ville være med. Vi måtte søke om etisk godkjenning for å øke antallet. Det endelige antallet ble 164. Blant dem var Marte Halstensen. (…) Frisk Det er ikke spesielt behagelig å få en slange ned i magen. Men manøveren var raskt overstått og Halstensen hadde ikke problemer med selve innsettingen. Dagene som fulgte ble imidlertid tøffe. – Jeg hadde kjempevondt. Jeg var kvalm og uvel, og tenkte at dette kommer ikke til å gå bra. Men så kom altså den spesielle morgenen. Den der hun våknet og utrolig nok ikke kunne kjenne magen. I dag beskriver hun seg som frisk. (forskning.no 28.11.2019).)

- Fekaltransplantasjon: Et effektivt middel mot livstruende tarminfeksjoner. (- "Vår nye studie viser at vi effektivt kan kurere infeksjonen gjennom tidlig bruk av fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) etter å ha fullført standardbehandlingen, for å forhindre tilbakefall, sier han.)

(Anm: Fecal transplantation: An effective remedy for life-threatening intestinal infections. Fecal transplantation in the intestine is an effective cure—and far superior to today's standard treatment—for a life-threatening infection that affects between 2,500 and 3,000 people in Denmark every year. That is the conclusion of a new study conducted by researchers from Aarhus University and Aarhus University Hospital which has just been published in the scientific journal The Lancet Gastroenterology & Hepatology. (…) "Our new study shows that we can effectively cure the infection through the early use of fecal microbiota transplantation (FMT) after completing the standard treatment, to prevent relapses," he says. (medicalxpress.com 26.9.2022).)

- Eksperter støtter FDA-godkendelse til middel mod tarminfektion fra Ferring.

(Anm: Eksperter støtter FDA-godkendelse til middel mod tarminfektion fra Ferring. Meget tyder på, at Ferring Pharmaceuticals står på nippet til at få en amerikansk godkendelse af sin biologiske kandidat mod tarminfektioner med den ondartede bakterie clostridium difficile. En komité for vacciner og relaterede biologiske produkter under de amerikanske sundhedsmyndigheder FDA har stemt for en godkendelse af lægemidlet RBX2660 fra Ferring Pharmaceuticals. Det skriver den schweiziske medicinalvirksomhed i en pressemeddelelse. (medwatch.dk 27.9.2022).)

- En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor.

(Anm: En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor. For disse operasjonene går ikke alltid smertefritt. En studie fra Sykehuset i Innlandet viser at en av fem som blir slankeoperert får irritabel tarm i løpet av to år etter operasjonen. – Det er magesmerter, ubehag, luftplager og vekslende diare og forstoppelse, forteller professor Per Grønnaas Farup, som var forskningsrådgiver ved prosjektet. (nrk.no 13.11.2021).)

- Pattedyr kan optage ilt (Anm: oksygen) med tarmene, viser studie med 'numse-respirator'. (- De japanske forskere viser i studiet, hvordan rotter og grise kan få ført ilt ind i tarmen og derfra rundt i kroppen og på den måde udsætte kvælningsdød ved mangel på ilt til lungerne,« siger Christian Lodberg Hvas.) (- Åbner en helt ny dør til at forstå en usædvanlig funktion af tarmen.)

(Anm: Pattedyr kan optage ilt med tarmene, viser studie med 'numse-respirator'. Dansk forsker er overrasket, men positiv over for det nye studie. Forsøgene blev udført på grise, mus og rotter. Vi mennesker - såvel som andre pattedyr - trækker vejret gennem enten vores næsebor eller vores mund og ned i lungerne. Men nu viser et nyt japansk studie, der er blevet publiceret i tidsskriftet Med, at pattedyr også kan være i stand til at få vejret med hjælp fra deres tarme. Eller med andre ord: gennem deres numse. I hvert fald når forskere som i dette studie fremprovokerer den uventede mekanisme. Men kan det virkelig være rigtigt? Det har Videnskab.dk spurgt Christian Lodberg Hvas om. Han er overlæge på afdelingen for Lever-, Mave- og Tarmsygdomme på Aarhus Universitetshospital og klinisk lektor ved Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet. Han ved meget om luft i tarmen, som nok er noget af det, der kommer tættest på dette »usædvanlige studie«, mener han. »Dette japanske studie kombinerer på en unik måde viden om andre dyreformer, en videnskabelig frygtløshed og avancerede metoder for at bringe vores tanker på nye veje. De japanske forskere viser i studiet, hvordan rotter og grise kan få ført ilt ind i tarmen og derfra rundt i kroppen og på den måde udsætte kvælningsdød ved mangel på ilt til lungerne,« siger Christian Lodberg Hvas. (…) Grafen til venstre viser, at iltmætningen i blodet var højere blandt de forsøgsdyr, som fik ilt via tarmen (blå kurve) sammenlignet med en kontrolgruppe (sort kurve). Grafen til højre viser, at flere forsøgsdyr overlevede i løbet af forsøget, når de fik et tilskud af ilt i tarmen, og særligt hvis de også havde fået skrabet tarmvæggen tyndere. Klik for at zoome. (Illustrationer: Takebe et al.) Og det er overraskende, mener Christian Lodberg Hvas. For vi forbinder ikke transport af ilt med tarmens funktioner. Ikke fordi absorption af gasarter i sig selv er overraskende, for tarmen optager både brint, kuldioxid og metan fra tarmrummet, hvorfra det transporteres gennem blodet, så vi kan udånde det gennem lungerne. (…) Forsker: Det er overraskende Når vi mennesker spiser, bliver maden brudt ned i tarmene, og senere absorberes næringsstofferne af vores krop. Det samme er tilfældet for de fleste pattedyr. Imidlertid har nogle væsner - for eksempel smerling-fisken - evnen til også at absorbere luft gennem deres tarme. Forskerne ønskede at undersøge, om pattedyr mon også var i stand til det. I studiet har forskerne brugt ilt både som gas og i flydende form. (…) Kan være en vital opdagelse Studiets resultater kan vise sig at være en vital opdagelse, mener én af forskerne bag studiet, Takanori Takebe. »Kunstig åndedrætsstøtte spiller en vital rolle i den kliniske styring af åndedrætssvigt på grund af alvorlige sygdomme som lungebetændelse eller akut åndedrætsyndrom,« siger Takanori Takebe fra Tokyo Medical and Dental University og Cincinnati Children's Hospital Medical Center ifølge en pressemeddelelse. »Selvom bivirkningerne og sikkerheden skal vurderes grundigt hos mennesker, kan vores tilgang tilbyde et nyt paradigme til støtte for kritisk syge patienter med åndedrætssvigt.« Christian Lodberg Hvas er også positiv over for studiet, som »åbner en helt ny dør til at forstå en usædvanlig funktion af tarmen«. (videnskab.dk 19.5.2021).)

(Anm: Mammalian enteral ventilation ameliorates respiratory failure. (…) Conclusions EVA has proven effective in mammalians such that it oxygenated systemic circulation and ameliorated respiratory failure. Due to the proven safety of perfluorochemicals in clinics, EVA potentially provides an adjunctive means of oxygenation for patients under respiratory distress conditions. Med 2021 (Published: May 14, 2021).)

(Anm: Ilt eller oxygen er et grundstof med symbolet O og atomnummeret 8.[1]  (no.wikipedia.org).)

- Autoimmune psykose.

(Anm: Autoimmune psychosis. In The Lancet Psychiatry, Thomas A Pollak and colleagues report their consensus on diagnosis and management of patients with psychosis of possible, probable, or definite autoimmune cause.1  Although similar to other criteria for autoimmune encephalitis, autoimmune psychosis rarely presents as an isolated treatable entity. Previous iterations of criteria for formes fruste of autoimmune encephalitis include those for autoimmune dementia and autoimmune epilepsy—entities proven to be treatment-responsive within 12 months of onset.2,3  Autoimmune dementia is an operational term for patients with immunotherapy response-confirmed rapidly progressive cognitive decline without delirium or seizures (mimicking Creuzfeldt-Jakob disease or neurodegenerative dementia). 56 (78%) of our 72 suspected cases had objective improvements in neuropsychometric or bedside cognitive measures.2  One third of patients had been diagnosed previously with degenerative dementia.2  Autoimmune epilepsy encompasses patients presenting with seizures, without other encephalitic features. 22 (81%) of our 27 cases were immunotherapy responsive (all had >50% seizure reduction, most were Lgi1 antibody positive, which is encephalitis specific, even if detected in serum only).3  Lancet Psychiatry. 2020 Feb;7(2):122-123.)

- Ny forskning varsler en revolution i måden at se psykisk sygdom på. (- Desuden undersøger forskerne, som en del af et stort internationalt projekt iPSYCH, de genetiske og miljømæssige faktorer, der kan føre til udviklingen af psykiske sygdomme, hos godt 130.000 danskere, Det drejer sig om: Autisme, ADHD, skizofreni, bipolar sygdom og depression.) (- Man har ikke tidligere taget højde for kompleksiteten af psykiatriske sygdomme,” siger han, ”og vi bruger de store data til at lave modeller, som skal gøre det muligt at stille mere præcise diagnoser og identificere nye behandlingsmål inden for psykiatrien.) (- Oplever du og din forskergruppe modstand fra den del af psykiatrien, som er skeptisk over for biologisk psykiatri?) (- De store data.) (- ”Vi udnytter supercomputere og machine learning til at udvikle nye modeller for at gennemgå de store data.)

(Anm: ” Ny forskning varsler en revolution i måden at se psykisk sygdom på. Det viser sig, at antiinflammatorisk medicin kan bedre symptomerne på særligt depression, men der var også en effekt for psykotiske lidelser, hvor virkningen var størst for patienter med skizofreni,” siger Michael Eriksen Benros. Store epidemiologiske studier tyder på, at inflammation kan medvirke til udviklingen af en række psykiatriske sygdomme, og et nærliggende næste skridt er at tænke, at man kunne behandle nogle af disse lidelser med antiinflammatorisk medicin. Spørgsmålet om, hvor vidt antiinflammatorisk medicin har en effekt på psykiatrisk sygdom eller ej, har professor i immunopsykiatri Michael Eriksen Benros og kolleger undersøgt i flere metaanalyser, den seneste fra 2020, der omfatter 70 internationale kliniske, randomiserede forsøg, hvor man har givet antiinflammatorisk medicin mod psykoser. I alt omfatter analysen 4.104 patienter med psykotiske lidelser, og der er afprøvet 12 forskellige slags antiinflammatorisk medicin, som NSAID, samt minocyklin, der er et antibiotikum. Året inden udgav forskningsgruppen en tilsvarende metaanalyse, hvor der indgik næsten 10.000 patienter fra randomiserede forsøg med antiinflammatorisk medicin til depression og depressive symptomer. ”Det åbner et helt nyt behandlingsområde, hvis man kan forbedre behandlingen af psykiatriske lidelser som depression og psykose med tillæg af medicin, der påvirker immunsystemet,” siger professor i immunopsykiatri, Michael Eriksen Benros. "Det ville være stort, og potentielt kunne det blive et af de største gennembrud i psykiatrien siden opdagelsen af de nuværende antipsykotika og antidepressiva i 1950’erne. (…) Han siger, at lumbalpunkturen er noget nyt inden for psykiatrien og kan bruges til at udelukke neuroinflammation som årsag til patienternes psykiatriske symptomer. Desuden undersøger forskerne, som en del af et stort internationalt projekt iPSYCH, de genetiske og miljømæssige faktorer, der kan føre til udviklingen af psykiske sygdomme, hos godt 130.000 danskere, Det drejer sig om: Autisme, ADHD, skizofreni, bipolar sygdom og depression. De store data Michael Eriksen Benros leder også forskningsprojektet Precision Psychiatry Initiative, der blandt andet bruger nationale, danske registre, landsdækkende laboratoriesvar, biobanker og elektroniske patientjournaler. ”Vi udnytter supercomputere og machine learning til at udvikle nye modeller for at gennemgå de store data. På den måde kan vi se på mange data på én gang, som genetik, livsforløb og biomarkører, der kan bane vejen for en mere præcis diagnostik og udviklingen af præcisionsmedicin for psykiatriske lidelser. Man har ikke tidligere taget højde for kompleksiteten af psykiatriske sygdomme,” siger han, ”og vi bruger de store data til at lave modeller, som skal gøre det muligt at stille mere præcise diagnoser og identificere nye behandlingsmål inden for psykiatrien. Desuden udvikler vi algoritmer, der kan prædiktere forløb, som akutte genindlæggelser i psykiatrien, der forhåbentlig på sigt kan assistere klinikerne for at lave forebyggende tiltag,” siger han. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 17.3.2021).)

(Anm: Artikler og studier - Michael Eriksen Benros (pubmed).)

- Meningiom i frontallappen med schizofrenilignende symptomer: en organisk årsak til psykotisk lidelse.

(Anm: Case Reports. Frontal lobe meningioma presenting with schizophrenia-like symptoms: an organic cause of psychotic disorder. (…) The treating physician should be aware of organic possibilities and carefully search for atypical presentations of psychiatric disorders in their patients. BMJ Case Rep. 2020 Apr 28;13(4):e234526.)

(Anm: Meningeom er det samme som hjernehinnesvulst. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

- Forbindelse mellom genetiske egenskaper for immunmedierte sykdommer og Alzheimers sykdom (AD). (- Konklusjoner og relevans: Funnene våre viser genetisk overlapping mellom AD og immunmedierte sykdommer og antyder at immunsystemprosesser påvirker AD-patogenese og progresjon.)

(Anm: Association Between Genetic Traits for Immune-Mediated Diseases and Alzheimer Disease. (…) Conclusions and relevance: Our findings demonstrate genetic overlap between AD and immune-mediated diseases and suggest that immune system processes influence AD pathogenesis and progression. JAMA Neurol. 2016 Jun 1;73(6):691-7.)

- Nytt håp for bedre behandling av Alzheimers. Men da må behandlingen starte tidlig. (- De siste års oppdagelser tyder på at gener knyttet til immunsystemet og ulike fettstoffer, slik som kolesterol, gir en økt risiko for sykdommen. Det er mulig at et samspill mellom betennelse og fettstoffer kan bidra til å skade hjerneceller. Disse nye funnene blir nå fulgt opp med detaljerte eksperimenter for å finne ut mer om prosessene som de genetiske funnene har pekt ut som mulige årsaksmekanismer.)

(Anm: Ole Andreassen, overlege og professor i psykiatri, Universitetet i Oslo. Nytt håp for bedre behandling av Alzheimers. Men da må behandlingen starte tidlig. (…) Nyoppdagede gener kan gi nye svar Ved å kombinere genetiske data i stor skala i internasjonale studier, er det nå oppdaget flere titalls genetiske områder som bidrar til utvikling av Alzheimers sykdom. Flere av disse øker risikoen for Alzheimers, men noen gener virker også beskyttende. Nylig er det også vist forskjell i risiko mellom kvinner og menn. Men disse metodene må testes ut og kvalitetssikres før de kan praktiseres i helsevesenet. Det er mulig å lære mer om de biologiske mekanismene ved å studere hvordan de forskjellige genene virker. Dette kan gi en helt ny forståelse av de underliggende skadelige prosessene som fører til Alzheimers sykdom. De siste års oppdagelser tyder på at gener knyttet til immunsystemet og ulike fettstoffer, slik som kolesterol, gir en økt risiko for sykdommen. Det er mulig at et samspill mellom betennelse og fettstoffer kan bidra til å skade hjerneceller. Disse nye funnene blir nå fulgt opp med detaljerte eksperimenter for å finne ut mer om prosessene som de genetiske funnene har pekt ut som mulige årsaksmekanismer. (aftenposten.no 9.2.2021).)

- Svekket mitokondriell fettsyresyntese fører til nevrogenerasjon i mus.

(Anm: Impaired mitochondrial fatty acid synthesis leads to neurodegeneration in mice. Abstract There has been a growing interest towards mitochondrial fatty acid synthesis (mtFAS) since the recent discovery of a neurodegenerative human disorder termed MEPAN (mitochondrial enoyl reductase protein associated neurodegeneration), caused by mutations in the mitochondrial enoyl-CoA/ACP (acyl carrier protein) reductase (MECR) carrying out the last step of mtFAS. (…) Our work sheds a light on the mechanisms of neurodegeneration caused by mtFAS deficiency and provides a test bed for future treatment approaches. J Neurosci. 2018 Sep 28. pii: 3514-17.)

- "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen.

(Anm: "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen. Derfor er overflødig fett hos eldre med sarkopi ikke alltid lett synlig. Men skjult fett, kombinert med tap av muskelmasse senere i livet, kan forutsi risiko Alzheimers sykdom, advarer forskere. (medicalnewstoday.com 6.7.2018).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. (- Forskere ved Harvard Medical School fant nylig at flere vanlige konserveringsmidler benyttet i sminkeprodukter er direkte giftige for cellene i øyenlokkets fettkjertler.)

(Anm: Sara Nøland, medisin- og forskerlinjestudent ved Universitetet i Oslo og Tørreøyneklinikken. Flere kvinner enn menn sliter med tørre øyne. Slik kan skjermbruk og sminkevaner påvirke øynene.  Enkelte faktorer kan man gjøre lite med. Men noen er under vår kontroll. Tårefilmens heltegjerning er underkommunisert. Særlig i en koronatilværelse hvor vi eksponeres for skjerm mer enn noen gang. Når tårefilmen sliter med å holde tritt, opplever vi at øynene blir tørre. Mange har erfaring med sviende og kløende øyne etter langvarig skjermbruk, mens andre plages til enhver tid. Det har lenge vært kjent at tørre øyne er mer utbredt blant kvinner og eldre – men hvorfor? Undertegnede, sammen med veileder Xiangjun Chen, andre forskere ved Oslo universitetssykehus og Tørreøyneklinikken, har funnet at det har å gjøre med en bestemt bestanddel av tårefilmen: fettet. (…) Forskere ved Harvard Medical School fant nylig at flere vanlige konserveringsmidler benyttet i sminkeprodukter er direkte giftige for cellene i øyenlokkets fettkjertler. (aftenposten.no 10.2.2021).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Type 2 diabetes knyttet til økt risiko for Parkinsons.

(Anm: Type 2 diabetes linked to increased risk for Parkinson’s. New analyses of both observational and genetic data have provided “convincing evidence” that type 2 diabetes is associated with an increased risk for Parkinson’s disease. “The fact that we see the same effects in both types of analysis separately makes it more likely that these results are real – that type 2 diabetes really is a driver of Parkinson’s disease risk,” Alastair Noyce, PhD, senior author of the new studies, said in an interview. The two analyses are reported in one paper published online March 8 in the journal Movement Disorders. (mdedge.com - Publish date: March 17, 2021).)

(Anm: Type 2 Diabetes as a Determinant of Parkinson's Disease Risk and Progression. Mov Disord. 2021 Mar 8.)

- Serotonin- og dopamintransportør PET-endringer i premotorisk fase av LRRK2 parkinsonisme: tverrsnittsstudier.

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Det er bevis på at tarmbakterier kan ha innflytelse på (sinns)stemning, forhindrer depresjon.

(Anm: Evidence mounts that gut bacteria can influence mood, prevent depression. Among the many microbes in the gut (above), some may influence mood. Of all the many ways the teeming ecosystem of microbes in a person’s gut and other tissues might affect health, its potential influences on the brain may be the most provocative. Now, a study of two large groups of Europeans has found several species of gut bacteria are missing in people with depression. The researchers can’t say whether the absence is a cause or an effect of the illness, but they showed that many gut bacteria could make substances that affect nerve cell function—and maybe mood. sciencemag.org Feb. 4, 2019.)

- Økt risiko for demens ved inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: Increased Risk for Dementia in Inflammatory Bowel Disease.  Sunanda V. Kane, MD, MSPH reviewing Zhang B et al. Gut 2020 Jun 23. (NEJM 2017 (Jul 7, 2020).)

- Redusert mangfold og endret sammensetning av tarmmikrobiom hos personer med myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom.

(Anm: Reduced diversity and altered composition of the gut microbiome in individuals with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Conclusions Our results indicate dysbiosis of the gut microbiota in this disease and further suggest an increased incidence of microbial translocation, which may play a role in inflammatory symptoms in ME/CFS.Microbiome. 2016 Jun 23;4(1):30.)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Sammensetningen av tarmmikrobiota former tarmslimbarrieren.

(Anm: The composition of the gut microbiota shapes the colon mucus barrier. Abstract Two C57BL/6 mice colonies maintained in two rooms of the same specific pathogen‐free (SPF) facility were found to have different gut microbiota and a mucus phenotype that was specific for each colony. (…) Thus, our study shows that bacteria and their community structure affect mucus barrier properties in ways that can have implications for health and disease. It also highlights that genetically identical animals housed in the same facility can have rather distinct microbiotas and barrier structures. EMBO Rep. 2015 Feb;16(2):164-77.)

- Behandling av irritabel tarmsykdom gjennom fekal mikrobiotisk transplantasjon. 2020 – sluttrapport. REFIT studien er nå avsluttet og de siste resultater er publisert. Sammenfattende fant man effekt av fekal transplantasjon mot irritabel tarm syndrom på flere komponenter av syndromets fremtredende symptomer.

(Anm: Behandling av irritabel tarmsykdom gjennom fekal mikrobiotisk transplantasjon. 2020 – sluttrapport. REFIT studien er nå avsluttet og de siste resultater er publisert. Sammenfattende fant man effekt av fekal transplantasjon mot irritabel tarm syndrom på flere komponenter av syndromets fremtredende symptomer. Herunder direkte bedring av plagene relatert til tarmfunksjonen (målt med IBS-SSS; irritable bowel syndrome severity scoring system), livskvalitet (målt med IBS-QoL; irritable bowel syndrome quality of life), og fatigue eller utmattelse (målt med FIS; fatigue impact scale). Dertil kommer at grundig analyse av tarmfloraen før og etter behandlingen viste tydelig forskyvning av deltagerne sin tarmflora i retning av donor sin profil, både hva angår type bakterier til stede, men også i funksjonelle analyser av tilgjengelige enzymsystemer. For tarmfloraen ble profilen hos deltagerne en blanding av egen og donor profil. Man kan med andre ord spore endringen i tarmfloraen opp til et år etter behandlingen, spesielt hos de av deltagerne som hadde god effekt av behandlingen. Samtlige av disse resultater er nå publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Resultatene ble sammenfattet i en phd-avhandling som Peter Holger Johnsen forsvarte april 2020. Som direkte utløper av dette prosjekt (og de midler som ble tildelt i flere omganger) har gruppen fått finansiert en større fase 3 multisenter studie via KLINBEFORSK utlysningen. Studien heter REFIT2 og skal gjennomføres ved 5 ulike sentre i Norge, og skal teste ut fekal transplantasjion mot IBS i en større skala. Studien ventes å starte i første halvpart av 2021. (forskningsprosjekter.ihelse.net.no 2020).)

- Forskare kopplar specifik bakterie i tarmen till IBS. (- Bakterien Brachyspira kan ha en koppling till tarmsjukdomen IBS.)

(Anm: Forskare kopplar specifik bakterie i tarmen till IBS. Upptäckten gör det möjligt att hitta ett botemedel mot sjukdomen, enligt en studie från Göteborgs universitet. Bakterien Brachyspira kan ha en koppling till tarmsjukdomen IBS. Det har forskare vid Göteborgs universitet kommit fram till i en studie som har publicerats i tidskriften Gut. Upptäckten, som enligt forskarna behöver bekräftas i större studier, gör det möjligt att hitta ett botemedel för många som lider av sjukdomen. (lakemedelsvarlden.se 2.12.2020).)

(Anm: Jabbar KS, Dolan B, Eklund L, et al. Association between Brachyspira and irritable bowel syndrome with diarrhoea. Abstract Objective The incidence of IBS increases following enteric infections, suggesting a causative role for microbial imbalance. However, analyses of faecal microbiota have not demonstrated consistent alterations. Here, we used metaproteomics to investigate potential associations between mucus-resident microbiota and IBS symptoms. (…) Conclusion Mucosal Brachyspira colonisation was significantly more common in IBS and associated with distinctive clinical, histological and molecular characteristics. Our observations suggest a role for Brachyspira in the pathogenesis of IBS, particularly IBS-D. Gut 2020 (Published Online First: 11 November 2020).)

- Marte Julie (28) forsøker å løse et av verdens største mysterier.

(Anm: Marte Julie (28) forsøker å løse et av verdens største mysterier. Marte Julie Sætra (28) jobber sent og tidlig, helt alene fra sin lille ettroms. Kan hun finne ut hvordan hjernen vår fungerer? (…) – Hjernen er det organet vi vet minst om Hjernen er bygget opp av 100 milliarder hjerneceller som jobber i titusenvis av nettverk. For hver eneste tanke vi tenker, fyres det av elektriske impulser som sendes videre til ulike deler av hjernen. Marte Julie har utviklet nye matematiske modeller som beskriver de elektriske signalene. (p3.no 27.2.2021).)

- Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. (- Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier.) (- Hvis man tager bakterierne ud af tarmen, så dør de, fordi de er designet til at leve i det miljø, der er i tarmen. Så man kan ikke tage dem ud og undersøge dem uden for miljøet. Nu kan vi undersøge dem, mens de er derinde. - Vi bruger så kunstig intelligens til at finde mønstre og lave et kort over al det her dna og finde ud af, hvad der hører til hvilken bakterie, siger Simon Rasmussen.)

(Anm: Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. En ny metode skal nu bruges til at kortlægge tarmbakterier. Danske forskere har ved hjælp af kunstig intelligens udviklet en algoritme, der kan kortlægge bakterier fra tarmen ud fra afføring. Dermed er det muligt at blive klogere på, hvordan tarmene påvirker sygdomme. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Den nye metode skal gøre det nemmere at studere de 500 til 1000 forskellige arter, der udgør de cirka 100 milliarder bakterier i tarmen. Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier. - Vi kan kortlægge bakterier og finde ud af, hvordan deres dna ser ud på en helt ny måde, end man har kunnet før, siger lektor Simon Rasmussen, der har stået i spidsen for forskergruppen. - Hvis vi skal undersøge, hvilke bakterier der er i tarmen, og hvilke der gør os syge eller raske, har vi behov for at vide, hvad for nogle der er, og hvad de kan. Det kan vi med den her metode. (…) Metoden kan potentielt også benyttes i andre studier. Det kan for eksempel handle om, hvad en forurenet grund eller sø har betydet for mikrolivet. (jyllands-posten.dk 12.1.2021).)

- Forskere har kortlagt de sidste gener i menneskets arvemasse. (- Viden om menneskets arvemasse har givet bedre muligheder for at behandle kræft og finde sygdom hos fostre.)

(Anm: Forskere har kortlagt de sidste gener i menneskets arvemasse. Viden om menneskets arvemasse har givet bedre muligheder for at behandle kræft og finde sygdom hos fostre. Kortlægning af menneskets dna har bidraget til den måde vi i dag behandler og forebygger en lang række sygdomme. Det gælder for eksempel kræftbehandling. Det er efter mange års arbejde lykkedes internationale forskere at lægge den sidste brik i puslespillet om menneskets dna. Det er sket, 21 år efter at det første gang lykkedes forskere at kortlægge en stor del af menneskets arvemasse. Selv om der blot er tale om 98 nyopdagede gener - eftersom man kendte de 23.000 øvrige gener i forvejen - finder professor ved Biologisk Institut på Københavns Universitet Karsten Kristiansen alligevel fundet interessant. (…) - At man nu har kortlagt de sidste otte procent vil ikke gøre en revolution inden for behandling. Men det ville være forkert at sige, at det ikke kan gøre en forskel, siger han. (jyllands-posten.dk 1.4.2022).)

- Kreft: Stor DNA-analyse avdekker nye spor. (- Teamet sier at den enestående mengden data gjorde det mulig å avdekke nye mønstre i kreftens DNA - og antydet årsaker som ennå ikke er forstått..) (- Forskningen er publisert i Science.)

(Anm: Cancer: Huge DNA analysis uncovers new clues. UK scientists have undertaken a huge "archaeological dig" of cancer in the UK, analysing the complete genetic make-up - or whole genome sequence - of tumours from about 12,000 patients. The team says the unprecedented amount of data allowed them to uncover new patterns in the DNA of cancer - hinting at causes that are not yet understood. They add that the genetic clues will Slutt Slutt help improve diagnosis and treatment. The research is published in Science. Cancer can be thought of as a corrupted version of our own healthy cells - mutations to our DNA change our cells until eventually they grow and divide uncontrollably. Traditionally many cancers have been categorised by doctors based on where they are in the body and the type of cells involved - but whole genome sequencing can provide another layer of key information. (bbc.com 22.4.2022).)

- Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. (- Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt.)

(Anm: Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. Et nytt, mykt plaster som klistres på kroppen kan overvåke blodtrykk og hjerterytme over lengre tid. Blodsukker, promille og koffein måles også. – Spennende nyvinning som kan virke motiverende, sier norsk nevrokirurg. (…) Kan avdekke blodforgiftning Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt. Den alvorlige tilstanden kan være livstruende, og kjennetegnes av at blodtrykket plutselig faller, etterfulgt av en rask økning i laktatverdi, som er et tegn på anstrengelse. Plasteret kan avdekke begynnende sepsis ved å avdekke ikke bare fallende blodtrykk, men også stigende laktatnivå i blodet. (forskning.no 28.2.2021).)

(Anm: An epidermal patch for the simultaneous monitoring of haemodynamic and metabolic biomarkers. Nat Biomed Eng. 2021 Feb 15.)

- Afføring og algoritmer: Kunstig intelligens (KI) skal kortlægge vores tarmbakterier. (- FORSKNING.) (- Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme.)

(Anm: FORSKNING Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme. Både fortidens mystikere og nutidens videnskabsfolk har haft tarmene mistænkt for at påvirke sygdomme. I nutiden undersøges tarmfloras betydning for fysiske sygdomme som sukkersyge og overvægt, mens andre studier undersøger en potentiel sammenhæng mellem tarmflora og for eksempel autisme, skizofreni og depression. Men selv for moderne forskere er det vanskeligt at studere de godt 500-1000 forskellige arter som udgør de cirka 100 milliard bakterier, der lever og arbejder i tarmen. Derfor har forskere på Københavns Universitet nu udviklet en banebrydende teknik, som kan igangsætte en afsløring af tarmbakteriernes mysterier. Foruden at indgå i et livsnødvendigt samarbejde med immunforsvaret, er ubalance i tarmbakteriernes sammensætning også skyld i 50.000 danskeres kroniske mave-tarmsygdomme. ”I de seneste ti år har vi opdaget, at bakterier har enorm betydning for vores krop. Der foregår ekstremt meget forskning på området, men man kender endnu ikke alle de bakterier, der lever i og på os. At kende bakterierne er fundamentalt for overhovedet at kunne begynde at forstå, hvad der foregår. Det er dét, vores teknik hjælper med,” forklarer lektor Simon Rasmussen, der sammen med sin gruppe på Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research har stået i spidsen for forskergruppen. Resultatet udgives nu i Nature Biotechnology. ”Bakteriers tilstedeværelse er helt afgørende for vores immunforsvar, og det gælder ikke mindst tarmbakterierne. Men problemet er, at det er meget svært at studere tarmbakterier i deres naturlige miljø, som de oftest er dybt afhængige af for at kunne overleve. Nu har vi udviklet en metode, som ved hjælp af kunstig intelligens kan hjælpe os med at kortlægge, hvilke bakterier der lever i og på os. Det kan give os en idé om, hvordan de arbejder sammen, og hvad der sker, når der opstår sygdom,” siger han. (sund.ku.dk 12.1.2021).)

- En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor.

(Anm: En av fem slankeopererte får mageproblemer. En studie viser at 20 prosent av alle som slankeopereres får irritabel tarm-syndrom. – De bør opplyses om risikoen, mener professor. For disse operasjonene går ikke alltid smertefritt. En studie fra Sykehuset i Innlandet viser at en av fem som blir slankeoperert får irritabel tarm i løpet av to år etter operasjonen. – Det er magesmerter, ubehag, luftplager og vekslende diare og forstoppelse, forteller professor Per Grønnaas Farup, som var forskningsrådgiver ved prosjektet. (nrk.no 13.11.2021).)

- Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (- Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (- Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag?)

(Anm: Å gjenkjenne galskap. Hva er galskap? (…) Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap?) (…) Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? (…) Utviklingen av diagnosesystemene har ikke bedret verken diagnostisk konsensus eller treffsikkerhet. (…) I rettferdighetens navn innså First at diagnosen ikke var riktig, men bare fordi fasiten, autoimmun encefalitt, forelå. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 23. november.)

- HJERNESKADER EFTER INFEKTIONER KAN REDUCERES. (- Vores hjerne er meget følsom overfor infektioner, men en forskergruppe fra Aarhus Universitet har fundet en ny mekanisme, som reducerer skader i hjernen efter infektioner.)

(Anm: HJERNESKADER EFTER INFEKTIONER KAN REDUCERES. Vores hjerne er meget følsom overfor infektioner, men en forskergruppe fra Aarhus Universitet har fundet en ny mekanisme, som reducerer skader i hjernen efter infektioner. Virusinfektioner i hjernen aktiverer dens immunsystem, og det er nødvendigt for at bekæmpe infektionerne – men samtidig er immunsystemet ofte årsag til uoprettelige skader i hjernen. (health.au.dk 28.10.2020)

(Anm: Brain immune cells undergo cGAS-STING-dependent apoptosis during herpes simplex virus type 1 infection. Abstract Protection of the brain from viral infections involves the type I interferon (IFN-I) system, defects in which renders humans susceptible to herpes simplex encephalitis (HSE). However, excessive cerebral IFN-I levels leads to pathologies, suggesting the need for tight regulation of responses. (…) Collectively, we identify an activation-induced apoptosis program in brain immune cells which down-modulates local immune responses. (…) J Clin Invest. 2020 Sep 29;136824.)

- Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme.

(Anm: Link påvist mellom autoimmune sykdommer, legemidler (bl.a. antidepressiva, antihistamin etc.) og farlig tilstand mht. hjerterytme. (Link found between autoimmune diseases, medications, and a dangerous heartbeat condition.) (medicalnewstoday.com 7.7.2015.)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- KI (kunstig intelligens) KLAR FOR Å REVOLUSJONISERE LANG LEVETID, IFØLGE FORSKERE. VIL DU VIRKELIG LEVE EVIG? Ny utvikling innen både sofistikert maskinlæring og biomedisinsk forskning tyder på at KI snart kan være enda bedre rustet til å finne nye måter å forlenge vår levetid - og livskvalitet - enn menneskelige forskere.

(Anm: AI POISED TO REVOLUTIONIZE LONGEVITY, SCIENTISTS SAY. DO YOU REALLY WANT TO LIVE FOREVER? New developments in both sophisticated machine learning and biomedical research suggest that AI may soon be even better equipped to find new ways to extend our lifespans — and our healthspans — than human scientists. Typically, medical AI is trained to tackle specific diseases or conditions, either from a diagnostic standpoint or as a research tool when hunting for new treatments. But treating or even eliminating individual diseases would have a minimal impact on the overall human lifespan when calculated at the population level, a team of scientists argues in a comment published this month in the journal Nature Aging. The paper, in a highly reputable journal, is another sign that the conversation about radical life extension is moving into mainstream science — a trend that, if technology really does bear it out, will necessitate an unprecedented reckoning about overpopulation and inequality in an age of effective immortality. “Aging is a universal feature shared by all living beings,” the trio wrote. “While the rate of aging may vary among individuals and species, the time elapsed since birth is a strong predictor of health status and mortality. Targeting aging may extend the average life expectancy more substantially than prevention or treatment of individual diseases.” (futurism.com 28.1.2021).)

(Anm: Artificial intelligence in longevity medicine. Recent advances in deep learning enabled the development of AI systems that outperform humans in many tasks and have started to empower scientists and physicians with new tools. In this Comment, we discuss how recent applications of AI to aging research are leading to the emergence of the field of longevity medicine. Nat Aging 1, 5–7 (2021).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Selv om den eksakte etiologien av sykdommen er ukjent, er IBD anerkjent som en kompleks, multifaktoriell sykdom som skyldes et intrikat samspill mellom genetisk predisposisjon, en endret immunrespons, endringer i tarmmikrobiota og miljøfaktorer. Sammen bidrar disse til ødeleggelse av tarmepitelbarrieren, økt tarmpermeabilitet og tilstrømning av immunceller.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in inflammatory bowel disease. Abstract Inflammatory Bowel Disease (IBD) represents a group of idiopathic disorders characterized by chronic or recurring inflammation of the gastrointestinal tract. While the exact etiology of disease is unknown, IBD is recognized to be a complex, multifactorial disease that results from an intricate interplay of genetic predisposition, an altered immune response, changes in the intestinal microbiota, and environmental factors. Together, these contribute to a destruction of the intestinal epithelial barrier, increased gut permeability, and an influx of immune cells. Given that most cellular functions as well as maintenance of the epithelial barrier is energy-dependent, it is logical to assume that mitochondrial dysfunction may play a key role in both the onset and recurrence of disease. Front Cell Dev Biol. 2015; 3: 62.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) (- To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD). (…) Avgjørende er at behandling med en mitokondriell målrettet antioksidant for å undertrykke mitokondrielle reaktive oksygenarter lindret mitokondriell dysfunksjon, Paneth-celle abnormaliteter og ileitt hos disse musene. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2020 May;17(5):260.)

- Coronavirus: hvordan du holder ditt tarmmikrobiom sunt for å bekjempe COVID-19. (- Nyere forskning har vist at tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i kroppens immunrespons mot infeksjon for å opprettholde den generelle helsetilstanden. I tillegg til å sette opp en respons på smittsomme patogener som coronavirus, hjelper et sunt tarmmikrobiom også til å forhindre potensielt farlige immunologiske overreaksjoner som skader lungene og andre vitale organer. Disse overdrevne (usedvanlig store) immunresponsene kan forårsake respirasjonssvikt og død.)

(Anm: Tim Spector, professor of Genetic Epidemiology, King's College London. Coronavirus: how to keep your gut microbiome healthy to fight COVID-19.  These are unprecedented times. COVID-19 (the illness caused by the new coronavirus SARS-CoV-2) has officially been declared a pandemic by the World Health Organization.  (…) One thing that you can control immediately is the health of the trillions of microbes living in your gut, collectively known as the microbiome. Recent research has shown that the gut microbiome plays an essential role in the body’s immune response to infection and in maintaining overall health. As well as mounting a response to infectious pathogens like coronavirus, a healthy gut microbiome also helps to prevent potentially dangerous immune over-reactions that damage the lungs and other vital organs. These excessive immune responses can cause respiratory failure and death. (This is also why we should talk about “supporting” rather than “boosting” the immune system, as an overactive immune response can be as risky as an underactive one.) (…) The fine details of the interactions between the gut microbiome and the immune system are not fully understood. But there seems to be a link between the makeup of the microbiome and inflammation – one of the hallmarks of the immune response. Gut bacteria produce many beneficial chemicals and also activate vitamin A in food, which helps to regulate the immune system. Eat to feed your microbiome The best way to increase microbiome diversity is by eating a wide range of plant-based foods, which are high in fibre, and limiting ultra-processed foods including junk food. Following a Mediterranean diet has also been shown to improve gut microbiome diversity and reduce inflammation: eating plenty of fruit, vegetables, nuts, seeds and whole grains; healthy fats like high-quality extra virgin olive oil; and lean meat or fish. Avoid alcohol, salt, sweets and sugary drinks, and artificial sweeteners or other additives. If you are concerned about getting hold of fresh produce while self-isolating or quarantined, frozen fruit, berries and vegetables are just as healthy as their fresh counterparts and will last much longer than the currently recommended two-week isolation period. Canned fruit, beans and pulses are another long-lasting option. You can also support your microbiome by regularly eating natural yoghurt and artisan cheeses, which contain live microbes (probiotics). Another source of natural probiotics are bacteria and yeast-rich drinks like kefir (fermented milk) or kombucha (fermented tea). Fermented vegetable-based foods, such as Korean kimchi (and German sauerkraut) are another good option.(theconversation.com 19.11.2020).)

- Patogen (begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer.)

(Anm: Patogen (fra gresk pathos, «lidelse», og genesis, «opphav»)[1] er et biologisk eller medisinsk begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer, vanligvis bakterier og virus. Adjektivet patogen er synonymt med «sykdomsfremkallende». På samme måte brukes begrepet patogenese om hvordan en sykdom oppstår, utvikler seg og forløper. (no.wikipedia.org).)

- SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. (- Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19.)

(Anm: SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan invadere hjernen og virke direkte på hjerneceller og skape nevroinflammasjon ifølge en studie publisert i Nature Neuroscience1. Forskerne injiserte spike 1-proteinet (S1) inn i mus og fant at det passerte blod-hjerne barrieren og ble tatt opp ikke bare av regioner i hjernen men også av andre organer, særlig lunger, milt, lever og nyrer. Intranasalt tilført S1 trengte også inn i hjernen, men mengden som trengte inn var bare en tidel av opptaket etter intravenøs injeksjon.
S1-proteinet er det proteinet som SARS-CoV-2 bruker til å feste seg til celler når det krysser blod-hjerne barrieren. Når proteiner som S1-proteinet blir løsrevet fra viruset, kan de trenge inn i hjernen, skape kaos og få hjernen til å frigjøre cytokiner som i sin tur forårsaker inflammasjon og nevrotoksisitet. Andre studier har vist at covid-19 er assosiert med en cytokin-storm og at mange cytokiner krysser blod-hjerne barrieren, slik at CNS-funksjonen kan påvirkes også på den måten2. (nhi.no 4.2.2021).)

(Anm: Rhea EM, Logsdon AF, Hansen KM, et al. The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood–brain barrier in mice. (…) Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nature Neuroscience, published 16 December 2020.)

- Bevidstheden formes ikke kun af hjernen. Elektriske signaler fra hjertet og andre organer påvirker vores opfattelse af verden, vores beslutninger, vores fornemmelse af, hvem vi er, og selve bevidstheden. (- Hendes arbejde med traumatiserede veteraner viste, at sikre omgivelser ikke mindskede frygten hos veteranerne, og at frygten var både psykisk og fysisk med galoperende hjerte, udvidede pupiller og svedige håndflader.)

(Anm: Bevidstheden formes ikke kun af hjernen. Elektriske signaler fra hjertet og andre organer påvirker vores opfattelse af verden, vores beslutninger, vores fornemmelse af, hvem vi er, og selve bevidstheden. Sarah Garfinkel forskede i de kredsløb i hjernen, der vedrører vedvarende frygt. Hendes karriere skiftede kurs, da hun så unge krigsveteraner, som havde været i Irak og Afghanistan, være skrækslagne selv i Michigan i USA. Hendes arbejde med traumatiserede veteraner viste, at sikre omgivelser ikke mindskede frygten hos veteranerne, og at frygten var både psykisk og fysisk med galoperende hjerte, udvidede pupiller og svedige håndflader. Derfor gav hun sig til at undersøge forbindelsen mellem krop o... (jyllands-posten.dk 18.1.2021).)

(Anm: Consciousness isn't just the brain: The body shapes your sense of self. Electrical signals coming from your heart and other organs influence how you perceive the world, the decisions you take, your sense of who you are and consciousness itself. (…) Garfinkel was in Michigan to study the brain circuitry involved in persistent fear. But working with traumatised veterans, she realised two things. First, a safe environment didn’t help them feel less fearful. And second, their fear was physical as well as mental: their hearts were constantly racing, their pupils dilated, their palms sweaty. “It seemed to me that what their bodies were doing was meaningful, but I was just scanning their brains,” she says. So she set out to understand the body-mind connection. Garfinkel, now at the University of Sussex, UK, discovered that our bodies have more influence over our minds than you might imagine. “Our thoughts, feelings and behaviours are shaped in part by the internal signals that arise from our body,” she says. But it goes beyond that. It is leading her and others to a surprising conclusion: that the body helps to generate our sense of self and is a key part of consciousness. This idea has practical implications in assessing people who show little sign of consciousness. It may also force us to reconsider where we draw the line between life and death, and provide a new… (newscientist.com 24.6.2020).)

- Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Measuring Artificial Sweeteners Toxicity Using a Bioluminescent Bacterial Panel. (...) In this study, the relative toxicity of six FDA-approved artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame and acesulfame potassium-k (ace-k)) and that of ten sport supplements containing these artificial sweeteners, were tested using genetically modified bioluminescent bacteria from E. coli. The bioluminescent bacteria, which luminesce when they detect toxicants, act as a sensing model representative of the complex microbial system. Both induced luminescent signals and bacterial growth were measured. Toxic effects were found when the bacteria were exposed to certain concentrations of the artificial sweeteners. In the bioluminescence activity assay, two toxicity response patterns were observed, namely, the induction and inhibition of the bioluminescent signal. An inhibition response pattern may be observed in the response of sucralose in all the tested strains: TV1061 (MLIC = 1 mg/mL), DPD2544 (MLIC = 50 mg/mL) and DPD2794 (MLIC = 100 mg/mL). Molecules 2018, 23(10), 2454;.)

- Wellbutrin (Zyban (bupropion etc.): Kan det forårsake angst? (-Ifølge FDA kan Wellbutrin forårsake angstrelaterte bivirkninger hos noen mennesker. Disse bivirkningene kan omfatte: - angst - rastløshet - agitasjon - søvnløshet.)

(Anm: Wellbutrin: Can it cause anxiety? Wellbutrin is the brand name of a drug called bupropion hydrochloride. Doctors prescribe Wellbutrin primarily for the treatment of depression. Wellbutrin is the brand name of an antidepressant drug called bupropion hydrochloride. The Food and Drug Administration (FDA) have approved Wellbutrin as a treatment for major depressive disorder. The FDA have approved other forms of bupropion as a treatment for seasonal affective disorder, as well as an aid to quit smoking under the brand name Zyban. (…) Does Wellbutrin cause anxiety? According to the FDA, Wellbutrin can cause anxiety-related side effects in some people. These side effects may include: - anxiety – restlessness – agitation - insomnia (medicalnewstoday.com 11.12.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hathaway B. How gut microbes can evolve and become dangerous. Hathaway B. How gut microbes can evolve and bekomme dangerous. Gut microbes have been linked to both good health and the promotion of diseases such as autoimmune disorders, inflammatory bowel diseases, metabolic syndrome, and even neuropsychiatric disorders.(medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul 13.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Bakomliggande dysbios kan vara orsak till vissa former av IBS. (- Patienter blev symtomfria efter tillförsel av mikrobiota.) - Bakomliggande dysbios kan vara orsak till vissa former av IBS. (- Patienter blev symtomfria efter tillförsel av mikrobiota.) (- Andra studier antyder att intestinal dysbios kan ligga bakom så vitt skilda sjukdomar som metabola syndromet, autoimmmunitet, astma, ischemisk hjärtsjukdom och Crohns sjukdom [12-14].)

(Anm: Bakomliggande dysbios kan vara orsak till vissa former av IBS. Patienter blev symtomfria efter tillförsel av mikrobiota. (…) Andra studier antyder att intestinal dysbios kan ligga bakom så vitt skilda sjukdomar som metabola syndromet,

autoimmmunitet, astma, ischemisk hjärtsjukdom och Crohns sjukdom [12-14]. Mot denna bakgrund finns ett behov av att diskutera ett nytt begrepp i den medicinska terminologin – nämligen dysbiotic bowel syndrome (DBS), eller på svenska dysbiotiskt tarmsyndrom – vilket kan förklara den bakomliggande patofysiologiska mekanismen. Läkartidningen. 2015;112:DF7I.)

- Hva bør du ikke spise ved IBS? Irritabel tarmsyndrom eller IBS er en medisinsk tilstand der en person opplever hyppige magesymptomer, som diaré, forstoppelse eller begge deler.

(Anm: What should you not eat for IBS? Irritable bowel syndrome or IBS is a medical condition where a person experiences frequent abdominal symptoms, such as diarrhea, constipation, or both. While doctors do not know what the exact cause of the condition is, they do know that it is a disorder that affects how the brain and gut interact. When a person has IBS, they may notice that certain foods seem to trigger or worsen their condition. (medicalnewstoday.com 10.2.2018).)

(Anm: IBS: Five facts you need to know. With over a tenth of the worldwide population living with irritable bowel syndrome and many more going undiagnosed, it's time to shine the spotlight on this condition, which causes abdominal discomfort, pain, or both for so many. We have your need-to-know facts. (medicalnewstoday.com 29.11.2017).)

- Stephen Hawking: Det finnes ikke noen himmel; det er et eventyr'. (- "Jeg betrakter hjernen som en datamaskin som vil slutte å fungere når komponentene svikter.) (- Det finnes ikke noen himmel eller noe liv etter døden for ødelagte datamaskiner; det er et eventyr for mennesker som er redd for mørket," la han til.)

(Anm: Stephen Hawking: 'There is no heaven; it's a fairy story'. Ian Sample, science correspondent. In an exclusive interview with the Guardian, the cosmologist shares his thoughts on death, M-theory, human purpose and our chance existence. The belief that heaven or an afterlife awaits us is a "fairy story" for people afraid of death, Stephen Hawking has said. (…) "I regard the brain as a computer which will stop working when its components fail. There is no heaven or afterlife for broken down computers; that is a fairy story for people afraid of the dark," he added. Hawking's latest comments go beyond those laid out in his 2010 book, The Grand Design, in which he asserted that there is no need for a creator to explain the existence of the universe. The book provoked a backlash from some religious leaders, including the chief rabbi, Lord Sacks, who accused Hawking of committing an "elementary fallacy" of logic. (theguardian.com 15.5.2011).)

(Anm: Stephen Hawking: Heaven is "a fairy story". (…) Physicist Stephen Hawking believes there is no afterlife, and that the concept of heaven is a "fairy story" for people who fear death.
In an interview published in the Guardian, Hawking - author of the bestselling "A Brief History of Time" - said that when the brain ceases to function, that's it. "I regard the brain as a computer which will stop working when its components fail," he told the Guardian's Ian Sample. "There is no heaven or afterlife for broken down computers; that is a fairy story for people afraid of the dark." (cbsnews.com 16.5.2011).)

- Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker.

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

- Migræne øger risikoen for demens. ​Ny forskning viser, at patienter med en udbredt form for migræne har markant større risiko for at udvikle demens end gennemsnittet.

(Anm: Migræne øger risikoen for demens. ​Ny forskning viser, at patienter med en udbredt form for migræne har markant større risiko for at udvikle demens end gennemsnittet. Hver tyvende dansker lider af den form for migræne, der er præget af synsforstyrrelser eller føleforstyrrelser – migræne med aura. Disse patienter har en 50% større risiko for at udvikle demens, viser nye forskningsresultater fra Nationalt Videnscenter for Hovedpine og Institut for Folkesundhedsvidenskab på Københavns Universitet. (rigshospitalet.dk 30.10.2020).)

- Klorokinläkemedel kan ge psykiska biverkningar. Säkerhetskommittén PRAC bekräftar risken och vill se tydligare produktinformation. Produktinformationen för alla läkemedel som innehåller klorokin eller hydroxiklorokin bör uppdateras så att det framgår att de kan öka risken för psykiatrisk sjukdom och självmordsbeteende. Det rekommenderar den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA:s säkerhetskommitté PRAC.

(Anm: Klorokinläkemedel kan ge psykiska biverkningar. Säkerhetskommittén PRAC bekräftar risken och vill se tydligare produktinformation. Produktinformationen för alla läkemedel som innehåller klorokin eller hydroxiklorokin bör uppdateras så att det framgår att de kan öka risken för psykiatrisk sjukdom och självmordsbeteende. Det rekommenderar den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA:s säkerhetskommitté PRAC. Hydroxiklorokin och klorokin är godkända i EU som behandling mot vissa autoimmuna sjukdomar som till exempel ledgångsreumatism och lupus. De är också godkända som profylax och behandling mot malaria. Tidigt i coronapandemin lyftes klorokinläkemedel fram som lovande behandling av covid-19. Läkemedel innehållande hydroxiklorokin eller klorokin är dock inte godkända för behandling mot covid-19, och har i större kliniska studier inte visat sig ha några fördelaktiga effekter mot sjukdomen. (lakemedelsvarlden.se 30.11.2020).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

- Hva du bør vite om lupus og synsproblemer. (– Legemiddelindusert lupus.)

(Anm: What to know about lupus and vision problems. Lupus is a complex autoimmune condition that affects about 1.5 million people in the United States. Although lupus most commonly affects the skin, joints, and internal organs, it can affect many parts of the body, including the eyes. (medicalnewstoday.com 27.1.2022).)

(Anm: Lupus Symptoms, Rash, and Treatment (medicinenet.com 1.12.2018).)

(Anm: Lupus: Probiotics could help to reduce kidney inflammation. (…) Researchers have found that adding Lactobacillus to the diets of mice with lupus-induced kidney inflammation - also known as lupus nephritis - led to improvements in kidney function and increased their survival, but only in female mice. Lactobacillus are a type of "good" bacteria that reside in the digestive, urinary, and genital systems. These bacteria are also present in yogurt, kefir, and other fermented foods, as well as dietary supplements. While further studies are needed to confirm the possible benefits of Lactobacillus, the researchers believe that their findings indicate that women with lupus and kidney inflammation may benefit from taking probiotics. Study co-author Xin Luo, from the Department of Biomedical Sciences and Pathobiology at Virginia-Maryland College of Veterinary Medicine at Virginia Tech, and colleagues recently reported their results in the journal Microbiome. (medicalnewstoday.com 6.11.2017).)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- For mykje paracetamol hemmar hjerneutvikling. Det same kan petrokjemisk og anna organisk forureining gjera. Men det skal større mengder til enn det vi møter i kvardagen.

(Anm: For mykje paracetamol hemmar hjerneutvikling. Det same kan petrokjemisk og anna organisk forureining gjera. Men det skal større mengder til enn det vi møter i kvardagen. Ein fordel med å studera cellekulturar i laboratoriet, det forskarane kallar in vitro, er at ein kan utsetja cellene for påkjenningar som det ville vera uetisk å utsetja den levande organismen for. Det er det Nils-Anders Labba har gjort, for å testa ut nye metodar for in vitro-studiar av levande celler. Labba, som er del av endringsmiljøet PharmaTox ved Universitetet i Oslo, disputerer i februar for doktorgraden sin ved Farmasøytisk institutt. – Vi har forska på to celletypar: hjerneceller frå nyklekte kyllingar, og menneskelege kreftceller som har blitt behandla slik at dei er svært like hjerneceller, og som gjev oss resultat som kan overførast til vanlege hjerneceller, forklarar han. (…) Diskuter legemiddelbruk med lege For paracetamol heldt det med betydeleg mindre. Likevel måtte dei opp i seksten gonger storleiken på ein vanleg dose. – Det er kanskje tenkeleg at nokon som er gravid puttar i seg så mykje på ein gong, og vi fann òg den same effekten ved eksponering over lang tid, seier Labba. – Men eg må understreka at dette dreier seg om in vitro-resultat som krev betydeleg meir forsking før ein kan demonstrera klinisk relevans, og eg håpar og trur at gravide er klar over at legemiddelbruk i svangerskapet alltid bør diskuterast og avklarast med lege. (titan.uio.no 19.1.2022).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

-  Færre dør av hjerte- og karsykdommer. (- Fra mars til mai i år døde langt færre av lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer i Norge enn tidligere.) (- 500 færre hjertedøde.) (– Dette skjer fordi folk følger smittevernrådene – folk er rett og slett mindre utsatt for infeksjonstilstander – og det ser ut til å ha mer å si for hjerte- og kartilstander enn vi drømte om, sier professoren.)

Anm: - Færre dør av hjerte- og karsykdommer. (- Fra mars til mai i år døde langt færre av lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer i Norge enn tidligere.) (- 500 færre hjertedøde.) (- Samme tendens ser man for dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer. (- Dødsraten for 2020 vil stige noe når tallene er komplette, men ut ifra FHIs estimater vil årets tall ligge lavere enn for tidligere år.) (- I studien kommer det frem at det var en halvering i antall innleggelser av hjertepasienter i starten av pandemien. – Dette skjer fordi folk følger smittevernrådene – folk er rett og slett mindre utsatt for infeksjonstilstander – og det ser ut til å ha mer å si for hjerte- og kartilstander enn vi drømte om, sier professoren. (nrk.no 13.11.2020).)

- Ny oppdagelse: Kan være nærmere et svar på livets komplekse begynnelse. Mennesket har mer til felles med encellede organismer enn først antatt. (- Alt fra amøber til mennesker, planter og sopp er laget av eukaryote celler. Nå har forskere gjort en ny oppdagelse som kan gi ny innsikt i livets komplekse begynnelse.)

(Anm: Ny oppdagelse: Kan være nærmere et svar på livets komplekse begynnelse. Mennesket har mer til felles med encellede organismer enn først antatt. Helt i begynnelsen, for mange milliarder år siden, var livet på jorda svært begrenset. Da fantes det kun encellede organismer som bakterier og arker, kalt prokaryoter. Dette var relativt enkle livsformer, som likevel bestod av de biokjemiske byggeklossene som har gitt opphav til alt moderne liv. Lenge var prokaryote celler den eneste formen for liv på jorden. Etter millioner av år utviklet de seg til mer komplekse celler med interne membraner, kjent som eukaryote celler. Alt fra amøber til mennesker, planter og sopp er laget av eukaryote celler. Nå har forskere gjort en ny oppdagelse som kan gi ny innsikt i livets komplekse begynnelse. (nrk.no 16.9.2020).)

 (Anm: The proteasome controls ESCRT-III-mediated cell division in an archaeon. (…) CONCLUSION This study reveals a role for the proteasome in driving structural changes in a composite ESCRT-III copolymer, enabling the stepwise assembly, disassembly, and contraction of an ESCRT-III–based division ring. Although it is not yet clear how proteasomal inhibition prevents S. acidocaldarius cells from resetting the cell cycle to initiate the next S phase, these data strengthen the case for the eukaryotic cell cycle regulation having its origins in archaea. Science. 2020 Aug 7;369(6504): eaaz2532.)

- Sopp har ingen hjerne. Men kan den likevel snakke? Det kan være grunner til å mistenke det, ifølge professor Andrew Adamatzky ved University of the West of England. Det er nemlig kjent at sopp sender signaler.

(Anm: Sopp har ingen hjerne. Men kan den likevel snakke? Det kan være grunner til å mistenke det, ifølge professor Andrew Adamatzky ved University of the West of England. Det er nemlig kjent at sopp sender signaler. Les også: Slimsoppen har ikke hjerne, men finner fram for det Sopper består celler som danner lange nettverk av tråder igjennom materialet de bor i, som jord eller treverk. Tidligere forskning har vist at elektriske pulser kan bevege seg langs disse trådene. Ikke ulikt måten elektriske pulser farer igjennom nerveceller i en hjerne. Pulsene kommer ofte i sekvenser. Og Adamatzky og hans kollegaer har tidligere vist at stimuli – som berøring, lys eller kjemiske stoffer – gjør at sekvensene forandrer seg. Kan det være en eller annen form for kommunikasjon? (forskning.no 10.4.2022).)

- Mikrobiomeforskning: Vi presenterer arker (Archaea). Ny forskning kaster lys over arker – en viktig del av det menneskelige mikrobiomet. (– Det menneskelige mikrobiomet omfatter bakterier, virus, sopp og arker. Det meste av forskningen har fokusert på bakterier, mens lite er kjent om arker.  – Selv om arker utgjør bare 1,2% av tarmmikrobiomet, kan de ha viktige regulatoriske effekter.  – En fersk artikkel skisserer den første grundige beskrivelsen av det menneskelige arkaeomet, og gir viktig ny informasjon om hvordan disse organismene kan fungere og samhandle.)

(Anm: Microbiome research: Introducing the archaeome. New research sheds light on archaea — an important part of the human microbiome. artpartner-images/Getty Images The human microbiome includes bacteria, viruses, fungi, and archaea. Most research has focused on bacteria, while little is known about archaea. – Although archaea make up just 1.2% of the gut microbiome, they may have important regulatory effects. – A recent paper outlines the first thorough description of the human archaeome, providing important new information about how these organisms might function and interact. The microorganisms living in our gastrointestinal tracts are collectively called the gut microbiome, and they have a complex relationship with the human body. They take energy from our food, break down certain compounds, and release important metabolites, a product of the body’s metabolism. A change in the healthy balance of these organisms is associated with a range of health problems. These include metabolic disordersTrusted Sourceinflammatory and auto-immune diseasesTrusted Sourceneurological conditionsTrusted Source, and cancerTrusted Source, among others. The human microbiome consists of bacteria, archaea, fungi, and viruses. The vast majority of research into the microbiome deals with bacteria. More recently, the number of studies targeting fungi and viruses in the human microbiome has increased, but relatively little is known about the populations of archaea — collectively called the “archaeome.” A group of scientists recently analyzed a large dataset of human gut microbiome samples and profiled the archaea that were present. The team’s intriguing findings appear in the journal Nature MicrobiologyTrusted Source. The results provide more information about our resident archaea and will help researchers discover more about their impact on human health. Lead authors Dr. Cynthia Maria Chibani, at the University of Kiel, in Germany, and Dr. Alexander Manhert, at the Medical University of Graz, in Austria, spoke with Medical News Today. They said they were surprised to find so many types of archaea that were new to science — three genera, 15 species, and 52 strains. “Archaea were usually neglected and understudied because a large number of archaeal species require specialized methods for cell lysis and DNA extraction, and other methodological pitfalls,” they explained.  (medicalnewstoday.com 24.1.2022).)

- Molekylær fylogenetikk. Livet på jorda oppsto for rundt fire milliardar år sidan. (- I dag reknar ein med at vi har tre hovudformer for liv: Bacteria, Archaea og Eukarya.)

(Anm: Molekylær fylogenetikk. Livet på jorda oppsto for rundt fire milliardar år sidan. Kva har hendt på vegen? Kva veit vi om korleis alle dei ulike livsformene vi kjenner i dag har utvikla seg? (…) Boka The Tangled Tree er basert på kjeldegjennomgang og intervju med framståande forskarar. Ein av dei er Carl Woese (1928–2012) som analyserte 16 S ribosomalt RNA frå ulike prokaryote organismar, og fann ei gruppe som ikkje høvde saman med bakteriar. Denne gruppa kalla han Archaea. I dag reknar ein med at vi har tre hovudformer for liv: Bacteria, Archaea og Eukarya. Tidsskr Nor Legeforen Publisert: 25. mars 2019.)

(Anm: Archaea (arker) (…) Arker likner bakterier av utseende og blir derfor også kalt arkebakterier eller erkebakterier. Ved genetiske studier i 1970-årene viste amerikaneren Carl Woese at arkene utgjør en egen gruppe organismer, som utviklingsmessig ligger like langt fra «ekte» bakterier som fra eukaryoter. Levende organismer (der virus ikke inkluderes) deles derfor nå i tre atskilte doméner (noen bruker også betegnelsen superriker): Bacteria (bakterier), Archaea (arker) og Eukarya (organismer som har kjerneholdige celler) (se også utvikling). Kilde: Store norske leksikon.)

- Forskeren som fant ut at trærne hjelper hverandre. (- Da forsker Suzanne Simard presenterte funnene sine om «wood wide web», at skogens trær kommuniserer med hverandre via nettverk under bakken, ble hun latterliggjort, avfeid og kritisert.) (- Hun trakk seg tilbake) (- Nå forteller hun sin historie.) (– Under fotavtrykket ditt i skogen er det hundrevis av kilometer med sopptråder som binder trærne sammen. De hjelper og støtter hverandre, sier skogsforsker Suzanne Simard.)

(Anm: Forskeren som fant ut at trærne hjelper hverandre. Da forsker Suzanne Simard presenterte funnene sine om «wood wide web», at skogens trær kommuniserer med hverandre via nettverk under bakken, ble hun latterliggjort, avfeid og kritisert. Hun trakk seg tilbake. Nå forteller hun sin historie. Hun måtte flykte fra grizzlybjørn. Ble spist av mygg og bygget sitt skogslaboratorium med plastposer og gaffatape fra nærmeste byggevarehus. Nå tikket resultatene inn, og de var banebrytende. – Ikke bare påviste jeg at trær snakker sammen via nettverk av sopp i skogbunnen. De hjalp hverandre. Bjørk ga karbon, treets byggestein, til gran, når gran var i skygge. Og gran lånte karbon til bjørk når bjørk mistet bladene om høsten. De samarbeidet. Den kanadiske skogsøkologen Suzanne Simard sjekket og dobbeltsjekket dataene. Året var 1997, og doktorgraden hennes ble slått opp som forsidesak i prestisjemagasinet «Nature». Overskrift: Wood wide web. Så kom reaksjonen. – Det var mye skepsis. Mye kritikk. Noen kalte forskningen en «dog's breakfast!». Andre sa at de ikke kunne ta en som danser rundt i skogen og kikker på trærne på alvor. (dn.no 30.7.2021).)

- Tror gjærsopp kan gjøre barn høyere. (- Noe er i gjære ved NTNU.) (- Sopp er del av vår naturlige tarmflora, sammen med bakterier og virus.) (– Likevel er soppfloraen i tarmen hos barn nesten ikke utforska, sier Kasper Schei. Det har de norske forskere altså gjort noe med.) (- En rik soppflora i tarmen kan derfor bidra til en sunn kropp i oppveksten.) (– All forskning tyder på at barn bør spise mye fiber, frukt og grønt – og lite ferdigmat, sukker og fett, sier han.)

(Anm: Tror gjærsopp kan gjøre barn høyere. Noe er i gjære ved NTNU. Ny forskning viser at et vanlig hevingsmiddel for brød kan gjøre underverker for veksten til barn. (…) – Det var vel egentlig den overdrevne bruken av antibiotika i jordbruket som satte oss på sporet, forteller forsker og lege Kasper Schei ved NTNU. (…) Men medisinen fører også til kraftig vekst hos husdyra. På grunn av faren for antibiotikaresistens ble det i EU forbudt å bruke antibiotika som veksttilskudd. Forskere begynte da å eksperimentere med å gi dyra gjær i fôret. Det viste seg at gjær var like effektivt som antibiotika for å øke lengda og kjøttvekta til kalver og grisunger. (…) Fra dyr til mennesker Derfor ble Kasper Schei og andre forskere nysgjerrige på virkninga gjærceller og andre mikroskopiske sopper har på oss mennesker. Sopp er del av vår naturlige tarmflora, sammen med bakterier og virus. – Likevel er soppfloraen i tarmen hos barn nesten ikke utforska, sier Kaspe