Whole Brain Atlas (med.harvard.edu) (Time) (nhi.no)

MYSTERIES OF THE BRAIN (Science 2012)

Folsyre minsker risikoen for autisme hos barn (adressa.no 13.2.2013)

Han vil skjerpe hodet ditt (nrk.no 25.5.2012)

Brain Cells More Powerful Than You Think (healthfinder.gov 19.12.2007)

DNA Damage, Oxidative Stress and Cell Cycle (superarraybioscience.com)

The Human Brain and Muscular System (academicearth.org)

In animals, they said, brain damage prompts the birth of new cells. "Our study provides the foundation for this possibility in the adult human brain," they wrote in their report, published in the journal Science. (reuters.com 16.2.2007)

Carlsen blir hyllet som «sjakkens Mozart» i USA (CBS) (dagbladet.no 20.2.2012)

- Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest (aftenposten.no 21.2.2008)

Brain Turns to Positive Thoughts When Faced With Death (healthfinder.gov 28.12.2007)

Protein avgjør hvor godt du takler motgang (vg.no 25.10.2007)

Avhengig? Hjernen har svaret (aftenposten.no 3.1.2008)

Blir ruset av sukker (aftenposten.no 10.11.2009)

Appelsinens hemmelighet (aftenposten.no 20.6.2008)

Verdensledende hjerneforskning i 70 år (apollon.uio.no 8.1.2008)

Ständig smärta stör hjärnans återhämtning (lakemedelsvarlden.se 19.2.2008)

Kan hindre hjernen i å gjøre feil (vg.no 22.4.2008)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- Intern persepsjon: Denne "sjette sansen" kan være nøkkelen til bedre mental helse. (- Hvordan hjernen vår tolker signaler fra innsiden av kroppen har en overraskende stor innflytelse på sinnet, en innsikt som fører til nye måter å takle tilstander som depresjon, angst og spiseforstyrrelser på.)

(Anm: Interoception: This ‘sixth sense’ could be key to better mental health. How our brains interpret signals from within the body has a surprisingly big influence on the mind, an insight that is leading to new ways to tackle conditions like depression, anxiety and eating disorders. (newscientist.com 2.2.2022).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Jo flere detaljer folk har om potensielle farer, jo mindre redde blir de.

(Anm: The more specifics people have on potential dangers, the less fearful they become. The COVID-19 pandemic highlighted the personal and social importance as well as the challenges of estimating risks. New research from the University of California San Diego sheds light on how people perceive risks, finding that detailed knowledge of probabilities can make risks seem less risky. (…) The robust results, published in the Journal of Experimental Psychology: General, are based on findings that were replicated in more than a dozen different experiments with more than 1,500 participants living across the U.S. (medicalxpress.com 14.10.2022).) 

- Skotske fotballspillere anbefales å begrense heading av ballen på grunn av frykt for hjerneskader. (- Bakgrunnen for dette er forskning utført ved University of Glasgow (1) som fant at tidligere profesjonelle fotballspillere var 3,5 ganger mer sannsynlig å dø av nevrodegenerative sykdommer som demens enn i befolkningen som helhet.) (- Det skotske fotballforbundet (SFA) innførte retningslinjer som begrenser heading hos barn og unge.)

(Anm: Christie B. Scottish footballers are advised to limit heading the ball over brain injury fears. Scottish football has introduced some of the most stringent guidelines in the world limiting the time professional players can head the ball. The move follows research carried out at the University of Glasgow1 which found that former professional footballers were 3.5 times more likely to die from neurodegenerative diseases such as dementia than members of the general population. While the study was not designed to identify the cause of the increased risk, both head injury and heading have been suggested as contributory factors. The Scottish Football Association (SFA) introduced guidelines limiting heading in children’s and youth … BMJ. 2022 Nov 29;379:o2885.)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier kan påvirke depresjon, og dette er hvordan. (- Ny forskning tyder på en signifikant sammenheng mellom tarmhelse og dets bakterielle populasjon og mental helse.)

(Anm: Gut bacteria might influence depression, and this is how. New research suggests a significant link between the health of the gut and its bacterial population and mental health. For the first time, scientists have explored this link in humans. They identified some of the possible culprits. (…) Researchers are now showing that the bacteria populating our guts affect many different aspects of our health. This includes mental health as well as physical health. A study covered by Medical News Today found a persistent link between bacterial diversity in the gut and mental health issues. Now, researchers from VIB-KU Leuven Center for Microbiology in Belgium have analyzed the health data of a large group of people to pinpoint which gut bacteria may play a role in depression. The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 5.2.2019).)

(Anm: Valles-Colomer M, Falony G, Darzi Y, Tigchelaar EF, Wang J, Tito RY, Schiweck C, Kurilshikov A, Joossens M, Wijmenga C, Claes S, Van Oudenhove L, Zhernakova A, Vieira-Silva S, Raes J. The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Nat Microbiol. 2019 Apr;4(4):623-632.)

(Anm: McDonald D, et al. American Gut: an Open Platform for Citizen Science Microbiome Research. mSystems. 2018 May 15;3(3):e00031-18.)

- Det nevroaktive potensialet til det menneskelige tarmmikrobiota i livskvalitet og depresjon. (- Relasjonen mellom tarmmikrobiell metabolisme og mental helse er et av de mest spennende og kontroversielle temaene i mikrobiomforskning.)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota-gut-brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. (…) Our results provide population-scale evidence for microbiome links to mental health, while emphasizing confounder importance. Nat Microbiol. 2019 Feb 4.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Forskere identifiserer potensielle mekanismer som ligger til grunn for ulike stressinduserte endringer for amygdala-nevroner hos mus.

(Anm: Researchers identify potential mechanism underlying stress-induced different changes of amygdala neurons in mice. Chronic stress can differentially change the neuronal structure and function in the brain, leading to anxiety disorders and other neuropsychiatric illness. Now, researchers may understand how the different change occurs. The team from Nanchang University published their findings on November 30 in Stress and Brain. (medicalxpress.com 2.12.2022).)

(Anm: Yuan-Pei Zhang et al, Glucocorticoid receptor, a potential mediator of differential regulation on amygdala neurons by chronic stress. Stress and Brain (2022).)

- Fremskritt i forskningen på tarmmikrobiomet og stemningslidelser.

(Anm: Mörkl S, Butler MI, Lackner S. Advances in the gut microbiome and mood disorders. Abstract Purpose of review: The gut microbiome is in constant bidirectional communication with the brain through the microbiota-gut-brain-axis. Mood disorders are among the most common psychiatric disorders and include major depressive disorder and bipolar disorder. The gut microbiome is altered in individuals with mood disorders and has a role in its inflammatory pathophysiology. In this article, we performed a narrative review of clinical studies, randomized controlled trials and meta-analyses addressing advances in gut microbiome research in mood disorders and included articles that were published between 2021 and 2022. (…) Summary: Gut microbiome modulations allow new treatment strategies including the use of psychobiotics for the treatment and prevention of mood disorders. Well designed clinical trials aiming for personalized medicine are needed to investigate the efficacy and safety of psychobiotic interventions. Curr Opin Psychiatry. 2023 Jan 1;36(1):1-7.)

- Stemningslidelser er psykiske lidelser kjennetegnet ved sykelige endringer i stemningsleiet (depresjon eller eventuelt oppstemthet).

(Anm: Stemningslidelser er psykiske lidelser kjennetegnet ved sykelige endringer i stemningsleiet (depresjon eller eventuelt oppstemthet). Her inngår bipolare lidelser, enkeltstående og gjentatte depresjoner, dystym lidelse og tilbakevendende kortvarig depresjon. Denne gruppen lidelser ble tidligere kalt affektive lidelser, et begrep som ennå brukes en del. Affektive lidelser er imidlertid ikke helt presist idet en del affektive tilstander som for eksempel sterkt sinne eller belastningsutløste affektive tilstander som angst-forvirring ikke inngår i denne gruppen lidelser. Begrepet stemningslidelser blir derfor stadig mer brukt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvordan depresjon gjør oss sterkere. (- Vi ser på depresjon som en defekt – ofte ser pasienter seg selv som ødelagt på en eller annen måte – mens jeg tenker på det som en forsvarsmekanisme.) (- Jeg vet fra pasienter at det også kan gjøre at du får et mer realistisk livssyn; idet du utvikler mer empati for de rundt deg.)

(Anm: Jo Revill, Whitehall editor. Hvordan depresjon gjør oss sterkere. (How depression makes you stronger.) En av fire vil lide den smertefulle tilstanden, men en psykiater sier at depresjon lærer oss å få orden i våre liv. (...) «Vi ser på depresjon som en defekt – ofte ser pasienter på seg selv som ødelagt på en eller annen måte – mens jeg tenker på det som en forsvarsmekanisme. Det er er ganske enkelt en tilpasning som menneskeheten over tid drar nytte av. (…) Jeg vet fra pasienter at det også kan gjøre at du får et mer realistisk livssyn; idet du utvikler mer empati for de rundt deg.») (theguardian.com 24.2.2008).)

- Alzheimers gjennombrudd: Genetisk link til tarmsykdommer bekreftet. (- En ny studie har bekreftet sammenhengen mellom de to, noe som kan føre til tidligere deteksjon og nye potensielle behandlinger.)

(Anm: Alzheimer's breakthrough: Genetic link to gut disorders confirmed. Summary: People with gut disorders may be at greater risk of developing Alzheimer's Disease. A new study has confirmed the link between the two, which could lead to earlier detection and new potential treatments. People with gut disorders may be at greater risk of developing Alzheimer's Disease (AD). A world-first Edith Cowan University (ECU) study has confirmed the link between the two, which could lead to earlier detection and new potential treatments. AD destroys memory and thinking ability and is the most prevalent form of dementia. It has no known curative treatments and is expected to affect more than 82 million people and cost US$2 trillion by 2030. (sciencedaily.com 8.8.2022).)

(Anm: Adewuyi EO, et al. A large-scale genome-wide cross-trait analysis reveals shared genetic architecture between Alzheimer's disease and gastrointestinal tract disorders. Commun Biol. 2022 Jul 18;5(1):691.)

- Samler avføring i egen bank: – En x-faktor vi har oversett i mange år. (- Foreløpig har sykehuset 100 prosent suksess med å finne løsningen mot alvorlig mageinfeksjon.) (- Nå trenger de flere donorer.) (- Det ses på hvordan tarmfloraen virker inn på utvikling av en rekke sykdommer. Blant annet demens, Parkinsons sykdom, irritabel tarmsyndrom, Bekhterevs sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, kronisk utmattelse og autoimmune sykdommer.)

(Anm: Samler avføring i egen bank: – En x-faktor vi har oversett i mange år. Ved Norges første avføringsbank ser de på hvordan tarmfloraen påvirker en rekke sykdommer. Foreløpig har sykehuset 100 prosent suksess med å finne løsningen mot alvorlig mageinfeksjon. Nå trenger de flere donorer. – Her har vi fersk avføring, som vi har i en beholder. Så tilsetter vi glyserol  og saltvann, og blander det. Så har vi det i en sil. Sånn at det ikke kommer store biter med i et  transplantat. Vi skylder etter med saltvann, forteller forskningssykepleier Marthe Rasmus. (…) Nå har de fått Norges første permanente avføringsbank til det videre arbeidet. – Vi har sett på og testet ut behandlinga på irritabel tarmsykdommer, kronisk utmattelse og sykelig overvekt. Vi skal nå også se på andre typer sykdommer. For å kunne drive denne typen forskning, må vi ha en avføringsbank som kan kvalitetssikre behandlingene vi skal gi i studiene våre, sier lege og forsker Peter Holger Johansen. (…) Det ses på hvordan tarmfloraen virker inn på utvikling av en rekke sykdommer. Blant annet demens, Parkinsons sykdom, irritabel tarmsyndrom, Bekhterevs sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, kronisk utmattelse og autoimmune sykdommer. – Det har blitt også sett på hvordan denne behandlingsformen kanskje kan øke effekten av enkelte typer kreftmedisiner. Så det er et vidt spekter hvor dette er en interessant, sier han. Det er vel og merke ikke forskerne ved UNN Harstad som har forsket på dette. (nrk.no 25.1.2023).)

- Forskere finner økende bevis for en sammenheng mellom luftforurensning og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers.  (- Luften i Mexico City var en gang så giftig at folk så døde fugler falt fra himmelen.) (- Resultatene var slående: Landsbyhundenes hjerner virket sunne.) (- I hjernen til byhundene så hun imidlertid begynnelsen på nevrodegenerasjon hos valper så unge som åtte måneder gamle.) (- Finch bemerket at det nå er en serie studier som viser at hjerneatrofi og kognitive lidelser er direkte relatert til hvor mye luftforurensning man har blitt utsatt for.)

(Anm: Scientists are finding increasing evidence for a link between air pollution and neurodegenerative diseases like Alzheimer’s. The air in Mexico City was once so toxic that people watched as dead birds fell out of the sky. In 1992, the United Nations declared the city the most polluted in the world, with its unregulated diesel engines, factory production, fossil-fuel powered energy plants, and widespread use of internal-combustion engines, all trapped in a high-altitude, mountain-lined valley. In 2002, toxicologist and neuropathologist Lilian Calderón-Garcidueñas, who grew up east of the metropolis and attended medical school in the city, decided to look at the brains of 40 dogs that had lived either in the city’s polluted valley or in the cleaner air of Tlaxcala, a state on its eastern edge. The results were striking: The rural dogs’ brains appeared healthy. In the brains of the city dogs, however, she saw the beginnings of neurodegeneration in puppies as young as eight months old. (…)  But he noted that further research by scientists at USC and around the world have strengthened the link between air pollution and neurodegenerative disease. Finch noted that there is now a series of papers showing that brain atrophy and cognitive disorders are directly related to how much air pollution someone has been exposed to. (statnews.com 11.1.2023).)

(Anm: Younan D, Wang X, Millstein J, Petkus AJ, Beavers DP, Espeland MA, Chui HC, Resnick SM, Gatz M, Kaufman JD, Wellenius GA, Whitsel EA, Manson JE, Rapp SR, Chen JC. Air quality improvement and cognitive decline in community-dwelling older women in the United States: A longitudinal cohort study. (…) Conclusions: In this study, we found that greater improvement in long-term AQ in late life was associated with slower cognitive declines in older women. This novel observation strengthens the epidemiologic evidence of an association between air pollution and cognitive aging. PLoS Med. 2022 Feb 3;19(2):e1003893.)

- Tarmbakterier var direkte årsak til at mus fikk Alzheimer-lignende skader.

(Anm: Tarmbakterier var direkte årsak til at mus fikk Alzheimer-lignende skader. Mus som manglet tarmbakterier, fikk mye mindre skader i hjernen. Hva fører til ansamlinger av proteiner og ødeleggelse av nerveceller i hjernen hos mennesker med Alzheimer? En ny studie antyder at tarmfloraen kan spille en viktig rolle. I de siste årene er mange ulike sykdommer blitt knyttet til ubalanse i samfunnet av bakterier og andre mikroorganismer i tarmen. Dette gjelder også for Alzheimers sykdom. (…) Forsker Dong-oh Seo fra Washington University School of Medicine og hans kollegaer har nå forsøkt å finne ut mer ved å gjøre eksperimenter med mus. (…) Brukte Alzheimer-mus Forskerne brukte en type mus som veldig lett får opphopninger av såkalte TAU-proteiner i hjernen. Slike ansamlingene av TAU-proteiner skader nervecellene og oppstår typisk hos mennesker med Alzheimer. (…) Mus uten bakterier fikk mye mindre skader I første forsøk fostret forskerne opp noen av disse musene i sterile omgivelser, slik at dyra ble bakteriefrie. De hadde altså ingen tarmflora. Andre mus vokste opp som vanlig. Alle fikk leve til de var 40 uker, før forskerne undersøkte hvordan det stod til i hjernen til dyra. Obduksjoner av de små hjernene viste at de bakteriefrie musene hadde mye mindre skader og svinn av hjernemasse enn dyra som hadde vokst opp på vanlig vis. Dersom forskerne ga de bakteriefrie dyra tarmflora fra andre mus, ble den beskyttende effekten imidlertid borte. Dette viser altså at bakteriefloraen i seg selv har en innvirkning på utviklingen av Alzheimer-lignende sykdom hos mus. (…) Forskerne lurte: Hvis en viss tarmflora bidrar til utviklingen av Alzheimer – vil det da hjelpe å forandre denne tarmfloraen? (…) I et nytt forsøk testet de hva som skjedde dersom de lot mus vokse opp med tarmflora, men så ga dem antibiotika. Denne behandlingen ga varige forandringer i tarmfloraen. Og dette så igjen ut til å gi beskyttelse mot Alzheimer for noen av musene. (…) Bakterieproduserte stoffer Et annet spørsmål er så klart hvordan bakteriene i tarmen kan lage skader i hjernen. I senere år har mange studier vist at mikroorganismene våre lager ulike kjemiske stoffer som trenger igjennom tarmveggene og inn i blodet. De kan påvirke celler andre steder i kroppen, også i hjernen. Tre slike stoffer er de kortkjedede fettsyrene acetat, propionat og butyrat. De dannes når visse bakterier bryter ned kostfiber fra maten, og er vanligvis gunstige for oss. (…) Et annet spørsmål er hvordan de tre kortkjedede fettsyrene påvirker immunsystemet hos de med Alzheimer. For vanligvis er jo disse bakterieproduserte fettsyrene koblet til en rekke positive virkninger i kroppen. Trolig er nettopp dette en del av grunnen til at kostfiber er bra for helsa. Men det finnes også enkelte studier som antyder at slike fettsyrer kan ha negative virkninger hos mennesker med Alzheimer. I en oppsummering fra 2022 i tidsskriftet Nutrients, konkluderer kinesiske forskerne: Det kan se ut som om de kortkjedede fettsyrenes rolle i Alzheimer er komplisert, og dette bør undersøkes nærmere. (forskning.no 14.1.2023).)

(Anm: Seo DO, O'Donnell D, Jain N, Ulrich JD, Herz J, Li Y, Lemieux M, Cheng J, Hu H, Serrano JR, Bao X, Franke E, Karlsson M, Meier M, Deng S, Desai C, Dodiya H, Lelwala-Guruge J, Handley SA, Kipnis J, Sisodia SS, Gordon JI, Holtzman DM. ApoE isoform- and microbiota-dependent progression of neurodegeneration in a mouse model of tauopathy. Science. 2023 Jan 13;379(6628):eadd1236.)

- Bakteriegener i avføringen kan avsløre tidlig kreft i tarmen. Forskere analyserer nå alle genene i tarm innholdet til tusenvis av mennesker. Målet er å oppdage tidlig fase av tarmkreft ved å se på bakteriefloraen i tarmen.

(Anm: Bakteriegener i avføringen kan avsløre tidlig kreft i tarmen. Forskere analyserer nå alle genene i tarm innholdet til tusenvis av mennesker. Målet er å oppdage tidlig fase av tarmkreft ved å se på bakteriefloraen i tarmen. Når pasienter går igjennom en tarmundersøkelse, blir polypper fjernet og undersøkt for kreft. Jo tidligere kreften oppdages, desto lettere blir behandlingen. I fremtiden vil det være mulig å oppdage kreften mye tidligere ved å undersøke bakteriecocktailen i avføringen. (…) Akkurat som oss mennesker inneholder bakterier arvemateriale. Dette arvematerialet kalles for DNA. Forskerne henter ut DNA fra alle organismene i tarmen og beholder DNA-et fra bakteriene. De hakker opp arvematerialet i små biter og analyserer alle bitene. Takket være tarmprøvene fra de heldige utvalgte i Moss og Bærum har forskergruppen til Rounge analysert millioner av DNA-sekvenser fra så mange som 2.000 avføringsprøver. – Ettersom tarmfloraen hos to mennesker er veldig forskjellig, er det utfordrende å finne en felles biomarkør. Da trenger vi studier av denne størrelsen. I verdenssammenheng er dette en stor studie, opplyser Rounge. Ved å sammenligne alt arvemateriale til bakteriene hos dem som var friske og hos dem som fikk påvist kreft eller forstadier til kreft i koloskopien, kan de finne bakteriesignaturen for tarmkreft. (forskning.no 27.11.2022).)

- «Det sitter i hodet». Har du min diagnose, skal du ikke føle deg trygg på at legene gjør jobben sin. (- Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra».)

(Anm: Anniken Bye Humberset, student og vikarlærer. «Det sitter i hodet». Har du min diagnose, skal du ikke føle deg trygg på at legene gjør jobben sin. Mange kvinner føler skam over å ha endometriose. Måten legene møter endometriose på, gjør skammen enda større, skriver kronikkforfatteren. Jeg var 19 år og en nokså normal tenåring, men slet voldsomt med menstruasjonssmerter. Det var så vondt at jeg kunne være borte fra skolen hele uken. Jeg ble satt på p-piller, og fikk beskjed om å ta smertestillende. P-pillene hjalp litt, men smertene utviklet seg, de ble helt uhåndterlige. Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra». Jeg drev både med kampsport og styrketrening, men det var frustrerende når kroppen ikke fungerte. På det verste ble smertene så ille at jeg både kastet opp og svimte av. Samtidig ble menstruasjonssyklusen min fullstendig uregelmessig. Jeg blødde av og på hele tiden, med krampene på slep. Det føltes som om noe var virkelig galt. (…) Jeg oppsøkte fastlege og legevakt flere ganger, men ble ikke hørt. Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra». Men jeg visste at jeg aldri hadde slitt med mat. Så nevnte en lege endometriose, en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren, vokser utenfor livmoren. Vevet kan vokse blant annet på eggstokker, urinblære og tarm. Legene fulgte ikke opp, men det jeg leste, stemte overraskende bra med alt jeg slet med: Kramper fra helvete, uregelmessige blødninger, smerter under sex og trøbbel med mat og tarm. Så mange som hver tiende norske kvinne kan være rammet av endometriose. Ifølge eksperten Anton Langebrekke tar det i gjennomsnitt sju år før en kvinne med endometriose får diagnosen. Lidelsen har fått mye oppmerksomhet den siste uka etter at Nav avslo en søknad om uføretrygd fra en kvinne med endometriose dersom hun ikke opererte bort livmoren. Nav omgjorde senere vedtaket etter at kvinnen klagde. - Fastleger og leger på sykehus var sikre på at smertene bare var «litt magevondt». (nrk.no 10.7.2019).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier styrte utviklingen av endometriose hos mus, viser ny undersøkelse. (- Flere studier på mennesker har vist at endometriose henger sammen med endringer i tarmfloraen.)

(Anm: Tarmbakterier styrte utviklingen av endometriose hos mus, viser ny undersøkelse. Flere studier på mennesker har vist at endometriose henger sammen med endringer i tarmfloraen. Nå antyder en studie på mus at tarmbakteriene kan være en del av årsaken til sykdommen. Så mange som én av ti kvinner i fruktbar alder kan være rammet av endometriose. Det tilsvarer nesten 200 millioner kvinner på verdensbasis. Sykdommen gjør at livmorslimhinnevev begynner å vokse utenfor livmoren, for eksempel rundt eggstokkene, i bukhinnen eller rundt endetarmen og urinblæren. Dette kan igjen gi sammenvoksinger, cyster og betennelser. For kvinnene som er rammet, kan dette blant annet føre til sterke smerter, voldsom mensblødning og problemer med å bli gravid. Forskere vet imidlertid lite om årsakene til endometriose. Behandlingsmetodene som finnes i dag kan bare lindre symptomene, ikke kurere sykdommen. I de siste årene er det kommet flere studier som kobler endometriose til forstyrrelser i bakteriefloraen i tarmen. (…) Retrograd menstruasjon Chadchan og kollegaene tror det kan handle kommunikasjon mellom tarmfloraen og immunsystemet. (…) Foreløpig vi vet ikke om det som skjer i musene, også gjelder mennesker. Det gjenstår mye forskning før vi kan si hva slags rolle tarmflora, bakterieproduserte stoffer og immunsystemet har å si for mennesker med endometriose. (forskning.no 28.1.2023).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Tarmmikrobiom kan påvirke utviklingen av endometriose.

(Anm: Gut microbiome may impact the progression of endometriosis. A new study has found gut microbiota may play a pivotal role in the progression of endometriosis in an animal model. Uterine microbiota, on the other hand, did not seem to affect the progression of endometriosis in mice. Researchers found microbiota-derived metabolites—or products made by microbes—were significantly altered in the feces of mice with endometriosis. The research suggests studying microbiota metabolites in human stool samples may serve as a diagnostic tool for endometriosis. A poorly understood disease, endometriosis causes tissue similar to the lining of the uterus to grow outside the uterus, which can result in terrible pain, infertility, and a range of other symptoms.  (medicalnewstoday.com 2.2.2023).)

(Anm: Chadchan SB, Naik SK, Popli P, Talwar C, Putluri S, Ambati CR, Lint MA, Kau AL, Stallings CL, Kommagani R. Gut microbiota and microbiota-derived metabolites promotes endometriosis. Cell Death Discov. 2023 Jan 25;9(1):28.)

- Risiko for lungekreft kan ses i blodet ti år i forveien. (- Dødeligheten er høy fordi sykdommen ofte oppdages på et sent stadium. Dersom den oppdages tidlig, er overlevelsen bedre.) (- Norge er et av få land som har helseregistre som går langt bakover i tid. Dette er ganske unikt i verdenssammenheng.)

(Anm: Risiko for lungekreft kan ses i blodet ti år i forveien. Kreft begynner med små endringer i cellenes arvestoff. Nå er det mulig å måle disse endringene på et tidlig tidspunkt – før kreften oppstår. Lungekreft er fortsatt en av de hyppigste kreftsykdommene. Dødeligheten er høy fordi sykdommen ofte oppdages på et sent stadium. Dersom den oppdages tidlig, er overlevelsen bedre. Derfor er det svært viktig å finne metoder for å fange opp tidlige signaler på at sykdommen er på vei. Hvor tidlig er det mulig å se hvem som står i fare for å utvikle kreft? Det var noe Trine Ballestad Rounge og hennes kollegaer tenkte mye på. Hun jobbet på Kreftregisteret og så hvilket enormt potensial det lå i dataene og biobankene som er lagret der. (titan.uio.no 23.11.2022).)

- Ny forskning: Denne maten kan redusere stress. Er du stresset og sover dårlig? (- En ny studie fra APC Microbiome Ireland, viser at en spesiell matvaregruppe kan redusere stressnivået betydelig. Og det bare på fire uker.) (- I kostholdet sitt skulle de daglig inkludere 2–3 porsjoner med fermentert mat, som sauerkraut, kefir og kombucha.)

(Anm: Ny forskning: Denne maten kan redusere stress. Er du stresset og sover dårlig? Disse matvarene og denne dietten kan ifølge ny studie være løsningen. De vanligste rådene mot stress og søvnproblemer er trening, tur i skog og mark, meditasjon og andre avslapningsøvelser. En ny studie fra APC Microbiome Ireland, viser at en spesiell matvaregruppe kan redusere stressnivået betydelig. Og det bare på fire uker. Studien ble først omtalt på Psykologisk.no. (…) Psykobiotisk diett Studien ble gjennomført i Irland hvor 45 voksne, friske personer i alderen 18–59 år ble delt i to grupper. Den ene gruppen ble satt på et kosthold bestående av mye prebiotisk- og fermentert mat. I kostholdet sitt skulle de daglig inkludere 2–3 porsjoner med fermentert mat, som sauerkraut, kefir og kombucha. Dette kostholdet som inneholder bakterier som gjennom tidligere forskning har vist seg å ha en positiv effekt på psykisk helse, kalles gjerne en «psykobiotisk» diett. – Det er stadig bredere enighet om at et sunt kosthold er viktig for vår mentale helse, blant annet ved at det kan være med på å forebygge depresjon, sier Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog. – Vi ser også mye spennende forskning på sammenhengen mellom vår tarmflora og helse. (…) Eksempler på vanlig fermenterte mat- og drikkevarer vi spiser i dag er ost, surdeigsbrød, yoghurt, kefir, kimchi, kombucha, fermentert surkål, eddik, øl og vin. (vg.no 15.11.2022).)

(Anm: Berding K, Bastiaanssen TFS, Moloney GM, Boscaini S, Strain CR, Anesi A, Long-Smith C, Mattivi F, Stanton C, Clarke G, Dinan TG, Cryan JF. Feed your microbes to deal with stress: a psychobiotic diet impacts microbial stability and perceived stress in a healthy adult population. Mol Psychiatry. 2022 Oct 27.)

- Nåværende bevis på tarmmikrobiomets rolle i ADHD-patofysiologi og terapeutiske implikasjoner. (- Abstrakt.) (- Studier tyder på at den toveis forbindelse som eksisterer mellom tarmmikrobiomet (GM) og sentralnervesystemet (CNS), eller såkalt mikrobiom-tarm-hjerneaksen (MGBA), er involvert i ulike nevropsykiatriske sykdommer hos barn og voksne.)  (- 5. Avsluttende bemerkninger.) (- Tarmmikrobiomet opprettholder et toveis forbindelse til sin vert gjennom nevrologiske, hormonelle og immunologiske mekanismer, og konfigurerer mikrobiom-tarm-hjerneaksen (MGBA).)

(Anm: Checa-Ros A, et al. Current Evidence on the Role of the Gut Microbiome in ADHD Pathophysiology and Therapeutic Implications. (…) 5. Concluding Remarks The gut microbiome maintains a bidirectional relationship with its host through neurological, hormonal and immune mechanisms, configuring the microbiome–gut–brain axis (MGBA). Alterations of the MGBA are responsible for the appearance of diverse neurological and neurodevelopmental disorders in pediatric populations. In children and adolescents with ADHD, the MGBA is involved in the pathophysiological mechanisms of neuroinflammation and oxidative stress that give rise not only to the ADHD core symptoms, but also to associated comorbidities, such as sleep disorders. Furthermore, changes in the gut microbiome may also constitute the basis for the efficacy of new alternative therapies currently under investigation, such as omega-3 PUFAs. Thus, the gut microbiome could represent a potential therapeutic target in children and adolescents with ADHD. Nutrients. 2021 Jan 16;13(1):249.)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Da familien kuttet i lettbrus og annen mat med mye tilsetningsstoffer, forsvant mageproblemene. Nå vekker ny studie oppsikt. – Denne studien viser tydelig at kunstige søtstoffer har potensial til å endre tarmfloraen, mener ernæringsbiolog Marit Kolby. Men ernæringsekspert Erik Arnesen er skeptisk.

(Anm: Da familien kuttet i lettbrus og annen mat med mye tilsetningsstoffer, forsvant mageproblemene. Nå vekker ny studie oppsikt. – Denne studien viser tydelig at kunstige søtstoffer har potensial til å endre tarmfloraen, mener ernæringsbiolog Marit Kolby. Men ernæringsekspert Erik Arnesen er skeptisk. (…) Dette er kunstig søtning Tilsetningsstoffer er stoffer som tilsettes matvarene under produksjon, for å eksempelvis øke matvarenes holdbarhet, bedre konsistensen eller gi ønsket smak eller farge. (…) Fire stoffer endret tarmen Men Jotham Suez, førsteamanuensis ved Johns Hopkins University, mener det er grunn til å være skeptisk til kunstig søtning. Han står bak en ny stor studie ved Weizmann Institute of Science, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell. I studien (se mer i fakta) ble deltakerne delt i seks grupper. I fire av gruppene skulle man innta enten aspartam, sakkarin, sukralose eller stevia hver dag i to uker. Dosen de fikk, var lavere enn det amerikanske helsemyndigheter anbefaler som daglig inntak. Resultatet var klart: – Alle disse fire søtningsmidlene endret tarmen. Sakkarin og sukralose hemmet i tillegg glukosetoleransen, som vi vet kan føre til vektøkning og diabetes type 2, sier Suez. Av disse fire stoffene regnes ikke stevia som et kunstig søtningsstoff. (…) – Biologiske effekter Ernæringsbiolog Marit Kolby har lenge vært skeptisk til kunstig søtning. Suez’ forskning har gjort henne sikrere i sin sak. (aftenposten.no 25.11.2022).)

(Anm: Suez J, Cohen Y, Valdés-Mas R, Mor U, Dori-Bachash M, Federici S, Zmora N, Leshem A, Heinemann M, Linevsky R, Zur M, Ben-Zeev Brik R, Bukimer A, Eliyahu-Miller S, Metz A, Fischbein R, Sharov O, Malitsky S, Itkin M, Stettner N, Harmelin A, Shapiro H, Stein-Thoeringer CK, Segal E, Elinav E. Personalized microbiome-driven effects of non-nutritive sweeteners on human glucose tolerance. Cell. 2022 Sep 1;185(18):3307-3328.e19.)

- Ny studie om kunstige søtningsstoffer: Slik påvirkes tarm og blodsukker. Er søtningsstoffene skadelige? En ny studie har avdekket forstyrrelser i bakteriefloraen og i reguleringen av blodsukkeret.

(Anm: Ny studie om kunstige søtningsstoffer: Slik påvirkes tarm og blodsukker. Er søtningsstoffene skadelige? En ny studie har avdekket forstyrrelser i bakteriefloraen og i reguleringen av blodsukkeret. Dette er hva eksperter sier om funnene. (…) Fikk dårligere blodsukkerregulering I en studie som er publisert i tidsskriftet Cell, ønsket forskere fra Weizmann Institute of Science å kaste nytt lys over hvilke effekter de kunstige søtningsstoffene kan ha, og mer spesifikt hvorvidt de kan føre til endringer i tarmfloraen eller i blodsukkerreguleringen. Studien har også blitt omtalt hos Forskning.no. (vg.no 30.11.2022).)

(Anm: Suez J, et al. Personalized microbiome-driven effects of non-nutritive sweeteners on human glucose tolerance. Cell. 2022 Sep 1;185(18):3307-3328.e19.)

- Hjernen er en prediksjonsmaskin som alltid er aktiv. Dette er i tråd med en nylig teori om hvordan hjernen vår fungerer: det er en prediksjonsmaskin, som kontinuerlig sammenligner sensorisk informasjon som vi plukker opp (for eksempel bilder, lyder og språk) med interne prediksjoner (dvs. hypoteser, spådommer, faktasjekker etc.).

(Anm: Max Planck Society. Your brain is a prediction machine that is always active. This is in line with a recent theory on how our brain works: it is a prediction machine, which continuously compares sensory information that we pick up (such as images, sounds and language) with internal predictions. "This theoretical idea is extremely popular in neuroscience, but the existing evidence for it is often indirect and restricted to artificial situations," says lead author Micha Heilbron. "I would really like to understand precisely how this works and test it in different situations." (medicalxpress.com 5.8.2022).)

(Anm: Heilbron M, Armeni K, Schoffelen JM, Hagoort P, de Lange FP. A hierarchy of linguistic predictions during natural language comprehension. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Aug 9;119(32):e2201968119.)

- Ufødt baby skjærer grimaser i magen – gjett hva mor spiser? Forskere mener å ha funnet det første direkte beviset på at fostre reagerer forskjellig på både lukt og smak. (- Og én spesifikk matvare fikk barnet til å skjære «sure» grimaser oftere – kan du gjette hvilken?)

(Anm: Ufødt baby skjærer grimaser i magen – gjett hva mor spiser? Forskere mener å ha funnet det første direkte beviset på at fostre reagerer forskjellig på både lukt og smak. Selv babyer inne i magen rynker på nesen når mamma putter i seg noe de ikke liker. Forskere har for første gang klart å observere hvordan fostre reagerer på ulike typer mat: I dette tilfellet testet de forskjellige grønnsaker. Tidligere studier har også antydet at preferanser på mat kan oppstå før fødselen, men dette skal være aller første gang man med egne øyne kan se hvordan barnet i magen reagerer. Og én spesifikk matvare fikk barnet til å skjære «sure» grimaser oftere – kan du gjette hvilken? (…) Forskerne mener disse funnene kan gi en bedre forståelse av hvordan vi som mennesker utvikler både smak- og luktesans, samt persepsjon  og hukommelse. Professor Jackie Blissett fra Aston University, mener det å eksponere barn i magen for ulike smaker, kan ha en positiv virkning. – Å utsette fosteret for smaker de «ikke foretrekker» i livmoren, som for eksempel grønnkål, kan bety at de blir vant til det. – Nå er neste trinn å se om de viser mindre negative responser på disse smakene over tid. Og om det resulterer i større aksept for disse etter at barna er født, sier Blissett. (nrk.no 25.9.2022).)

(Anm: Ustun B, Reissland N, Covey J, Schaal B, Blissett J. Flavor Sensing in Utero and Emerging Discriminative Behaviors in the Human Fetus. Psychol Sci. 2022 Oct;33(10):1651-1663.)

- Smertefølende tarmnevroner beskytter mot betennelse. (- Nevroner som føler smerte beskytter tarmen mot betennelse og tilhørende vevskader ved å regulere det mikrobielle samfunnet som lever i tarmene, ifølge en studie fra forskere ved Weill Cornell Medicine.) (- Forskerne fant også at disse smertefølende nerver er redusert i antall, med betydelige forstyrrelser i deres smertesignalerende gener, hos personer som har inflammatorisk tarmsykdom (IBD).)

(Anm: Pain-sensing gut neurons protect against inflammation. Neurons that sense pain protect the gut from inflammation and associated tissue damage by regulating the microbial community living in the intestines, according to a study from researchers at Weill Cornell Medicine. The researchers, whose report appears Oct. 14 in Cell, found in a preclinical model that pain-sensing neurons in the gut secrete a molecule called substance P, which appears to protect against gut inflammation and related tissue damage by boosting the population of beneficial microbes in the gut. The researchers also found that these pain-sensing nerves are diminished in number, with significant disruptions to their pain-signaling genes, in people who have inflammatory bowel disease (IBD). "These findings reshape our thinking about chronic inflammatory disease, and open up a whole new approach to therapeutic intervention," said study senior author Dr. David Artis, director of the Jill Roberts Institute for Research in Inflammatory Bowel Disease, director of the Friedman Center for Nutrition and Inflammation and the Michael Kors Professor of Immunology at Weill Cornell Medicine. (medicalxpress.com 14.10.2022).)

(Anm: Lai NY, et al. Gut-Innervating Nociceptor Neurons Regulate Peyer's Patch Microfold Cells and SFB Levels to Mediate Salmonella Host Defense. Cell. 2020 Jan 9;180(1):33-49.e22.)

- Studie finner uventede beskyttende egenskaper av smerte. (- Smerte har lenge vært anerkjent som et av evolusjonens mest pålitelige verktøy for å oppdage tilstedeværelsen av skade og signalisere at noe er galt - et varslingssystem som forteller oss å stanse (opp) og ta hensyn til kroppene våre.) (- Vårt arbeid viser hvordan smerteformidlende nerver i tarmen snakker med nærliggende epitelceller som  innvendig bekler tarmene, sier seniorforsker Isaac Chiu, lektor i immunobiologi i Blavatnik Institute ved HMS. "Dette betyr at nervesystemet har en viktig rolle i tarmen utover bare å gi oss en ubehagelig (guffen) følelse, og at det er en nøkkelspiller i vedlikehold av tarmbarrierer og en beskyttende mekanisme under betennelse.")

(Anm: Study finds unexpected protective properties of pain. Pain has been long recognized as one of evolution's most reliable tools to detect the presence of harm and signal that something is wrong—an alert system that tells us to pause and pay attention to our bodies. (…) The work details the steps of a complex signaling cascade, showing that pain neurons engage in direct crosstalk with mucus-containing gut cells, known as goblet cells. "It turns out that pain may protect us in more direct ways than its classic job to detect potential harm and dispatch signals to the brain. Our work shows how pain-mediating nerves in the gut talk to nearby epithelial cells that line the intestines," said study senior investigator Isaac Chiu, associate professor of immunobiology in the Blavatnik Institute at HMS. "This means that the nervous system has a major role in the gut beyond just giving us an unpleasant sensation and that it's a key player in gut barrier maintenance and a protective mechanism during inflammation." (medicalxpress.com 14.10.2022).)

(Anm: Nociceptor neurons direct goblet cells via a CGRP-RAMP1 axis to drive mucus production and gut barrier protection. Cell 2022 (Published:October 14, 2022).)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat.) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Kvitt IBS på sju uker. Opptil 15 prosent av nordmenn lider av irritabel tarmsyndrom. (- En medisinfri metode hylles av eksperter. - Man kan bli kvitt diagnosen på egenhånd.) (- Hjernen og tarmen henger sammen. Smerter, følelser og frykt - det hele forsterkes av atferden din og tankemønstre, forteller han.) (- Psykologen sier at å behandle nettopp dette, å gjøre hjernen mindre sensitiv med kognitiv atferdsterapi, kan gjøre deg helt frisk fra plagene.)

(Anm: Kvitt IBS på sju uker. Opptil 15 prosent av nordmenn lider av irritabel tarmsyndrom. En medisinfri metode hylles av eksperter. - Man kan bli kvitt diagnosen på egenhånd. LØSNING: IBS gir intense magesmerter og kan gå hardt utover det sosiale livet. I denne artikkelen får du rådene for hvordan du kan kvitte deg med problemene helt på egenhånd, og ekspertens konkrete framgangsmåte. - Det er frigjørende, man gjenvinner kontrollen over kroppen, sier han. (…) Mellom fem og 15 prosent av befolkningen lider av irritabel tarmsyndrom. For mange av dem betyr det svært svekket livskvalitet, sier Torkil Berge, psykolog ved Diakonhjemmet Sykehus. Trolig skyldes lidelsen en kominasjon av genetisk sårbarhet og flere utløsende faktorer. Dette kan være infeksjonssykdom i mage og tarm, bruk av antibiotika, en lokal betennelse eller en operasjon. Og Ikke minst opprettholdes problemene av stressbelastninger og bekymringer. (…) - Hjernen og tarmen henger sammen. Smerter, følelser og frykt - det hele forsterkes av atferden din og tankemønstre, forteller han. Psykologen sier at å behandle nettopp dette, å gjøre hjernen mindre sensitiv med kognitiv atferdsterapi, kan gjøre deg helt frisk fra plagene. - Metoden er på vei inn i Norge, og blir i større grad tilbudt. - Hvordan har tilbakemeldingene vært? - Pasienter kaller denne metoden for frigjørende. Mange har prøvd mye, uten å bli bedre. Flere opplever en høy grad av maktesløshet, føler seg sviktet av kroppen. Ved å kombinere kosthold og det psykologiske, kan man gjenvinne kontrollen og tilliten til kroppen. (dagbladet.no 20.1.2023).)

- Behandling av tarmsmerter via en nobelprisvinnende reseptor. Målretting av en reseptor som er ansvarlig for vår følelse av berøring og temperatur, som forskere nå har funnet å være tilstede i tykktarmen, kan gi en ny måte for behandling av kronisk smerte forbundet med gastrointestinale sykdommer som irritabel tarmsyndrom.

(Anm: Treating gut pain via a Nobel prize-winning receptor. Targeting a receptor responsible for our sense of touch and temperature, which researchers have now found to be present in our colon, could provide a new avenue for treating chronic pain associated with gastrointestinal disorders such as irritable bowel syndrome. A team examining the colon, led by Professor Hongzhen Hu at Washington University and Professor Nick Spencer at Flinders University, identified the presence of Piezo2, the subject of the 2021 Nobel Prize in Physiology or Medicine, now known to be responsible for sensing light touch on our skin. (…) The authors say the availability of selective pain medications for the gut has been hindered by a lack of understanding about how sensory nerves communicate pain sensations from the gut to the brain. "It was previously known that many different ion channels are located on the 'pain-sensing' neurons that communicate from the gut to the brain, but our study, published in the journal Neuron, has now identified the major ion channel in the colon that responds to mechanical stimulation leading to the sensation of pain," says Professor Spencer. (medicalxpress.com 23.12.2022).)

- Følg tarmen: Hvordan forskere kommer nærmere å lenke (sammen) mikrobiomet og kroniske sykdommer.

(Anm: Following your gut: How scientists are getting closer to linking the microbiome and chronic diseases. The landscape of our bodies, trillions of microbes accompany us on the journey of life, some of them riding it out in the body’s soft bits from first to dying breath. A decade or so ago, the human microbiome was a revolutionary concept. Its unknown links to disease intrigued researchers across the globe. Now, some microbiome researchers are trying to usher in a new phase, in which modern tools and analytical approaches can show the connection between microbes and disease, and edge the field closer to potential treatments. (statnews.com 4.11.2022).)

(Anm: What Are 13 Common Diseases of the Digestive System? (medicinenet.com 21.1.2022).)

- Å spise sent på kvelden er ikke en god idé. Dette eksperimentet avslører hvorfor.

(Anm: Eating Late at Night Is Not a Good Idea. This Experiment Reveals Why. (…) Time of eating is intrinsically linked to the circadian rhythm in humans, as we normally sleep when it's dark out and eat when it's daylight. When we eat late, this could challenge the natural circadian rhythm, causing disruptions to the body's hunger signals and the way it uses calories and stores fat. However, this link has only been shown in studies on animals thus far. Given the new study was only conducted on a limited number of participants and over a very short time frame, more research will be needed to further understand whether these changes are only temporary, and what affect long-term late night eating can have on these weight gain mechanisms. But we do know from other studies that people who tend to eat late in the evening also tend to gain weight more easily. Other large-scale studies looking at the relationship between disturbances in meal timing on energy balance (such as skipping breakfast, late night eating and shift work) have found these patterns of eating were linked to higher body weight and greater risk of metabolic disorders (such as high blood pressure or type 2 diabetes). This study adds to a growing body of evidence showing just how important meal timing can be when it comes to body weight. (sciencealert.com 14.10.2022).)

(Anm: Ruddick-Collins LC, Morgan PJ, Johnstone AM. Mealtime: A circadian disruptor and determinant of energy balance? J Neuroendocrinol. 2020 Jul;32(7):e12886.)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (- Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle.) (- Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene.)

(Anm: Does the immune system influence our social behavior? (Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd?) Banebrytende forskning publisert i Nature finner en fascinerende og uventet interaksjon mellom sosial atferd og immunsystemet. (Groundbreaking research, published in Nature, finds a fascinating and unexpected interaction between social behavior and the immune system.) Studiet av menneskelig sosial atferd er en innfløkt og oppgave. (The study of human social behavior is a dense and difficult endeavor.) Det krever kompetanse på en rekke disipliner fra psykologi til sosiologi og nevrovitenskap til etnologi. (It calls for expertise in a range of disciplines, from psychology to sociology and neuroscience to ethnology.) Iht. forskning omtalt nedenfor kan denne listen over spesialiteter snart inkludere immunologi. (Following the research covered below, that list of specialties may soon include immunology.) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. (Until relatively recently, the brain and immune system were considered to work in isolation from each other. This is now known not to be the case.) Et team av forskere fra University of Virginia (UVA) School of Medicine har gått ett skritt videre, og viser at immunsystemet ikke bare påvirker sosial atferd, det kan også utøve kontroll over det. (...) (A team of researchers from the University of Virginia (UVA) School of Medicine has gone one step further, showing that the immune system not only affects social behavior, it might even exert control over it.) En undersøkelse gjennomført i fjor av Jonathan Kipnis, Ph.D., leder av UVA Department of Neuroscience, avdekket flere forbindelser mellom hjernen og immunforsvaret. (An investigation carried out last year by Jonathan Kipnis, Ph.D., chairman of UVA's Department of Neuroscience, uncovered further connections between the brain and immune system.) Spesielt fant de lenker mellom årene for hjernehinner (laget av vev som dekker sentralnervesystemet) og det lymfatiske system (og immune baner). (Specifically, they found links between the vessels of the meninges (layers of tissue that coat the central nervous system) and the lymphatic system (an immune highway).) Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (…) (This discovery reversed the common belief that the brain was "immune privileged" and lacked direct communication between the two systems.) Konsekvenser for autisme og andre tilstander kan være stor, men det er for tidlig å spå. (The implications for autism and other conditions could be huge, but it is too early to make predictions.) (medicalnewstoday.com 23.7.2016).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Sit livs opdagelse: 80-årig dansk forsker gør uventet fund i menneskehjernen. (- I fremtiden kan opdagelsen muligvis bidrage til en bedre forståelse af hjernesygdomme som Alzheimer. Hvis du ser på hjernen i en anatomibog, står der, at den er omsluttet af tre hjernehinder, der beskytter nervecellerne. Men det sætter et nyt dansk-ledet studie udgivet i tidsskriftet Science nu spørgsmålstegn ved.)

(Anm: Sit livs opdagelse: 80-årig dansk forsker gør uventet fund i menneskehjernen. I fremtiden kan opdagelsen muligvis bidrage til en bedre forståelse af hjernesygdomme som Alzheimer. Hvis du ser på hjernen i en anatomibog, står der, at den er omsluttet af tre hjernehinder, der beskytter nervecellerne. Men det sætter et nyt dansk-ledet studie udgivet i tidsskriftet Science nu spørgsmålstegn ved. Gennem undersøgelser af muse- og menneskehjerner har forskere opdaget, at hjernens midterste hinde, der på grund af sin spindelsvævslignende formation hedder spindelvævshinden, har et tæt inderlag. Det, tror de, kan være en hidtil uopdaget fjerde hjernehinde. »Jeg har forsket i hjernen i mere end 50 år, så jeg synes, det er meget morsomt, at jeg som 80-årig offentliggør mit største videnskabelige resultat i alle de her år,« siger studiets førsteforfatter Kjeld Møllgård, der er professor i neuroanatomi ved Institut for Cellulær og Molekylær Medicin på Københavns Universitet. (videnskab.dk 5.1.2023).)

(Anm: Møllgård K, Beinlich FRM, Kusk P, Miyakoshi LM, Delle C, Plá V, Hauglund NL, Esmail T, Rasmussen MK, Gomolka RS, Mori Y, Nedergaard M. A mesothelium divides the subarachnoid space into functional compartments. Science. 2023 Jan 6;379(6627):84-88.)

- Munnbakterier som kan kobles til Alzheimers, kreft, hjertesykdom og diabetes, har økt.

(Anm: Munnbakterier som kan kobles til Alzheimers, kreft, hjertesykdom og diabetes, har økt. De vanligste bakteriene ved alvorlige betennelser i munnen er nå identifisert i Sverige. – Dette er bakterier som bare venter på en sjanse til å få overtaket og som normalfloraen vanligvis holder i sjakk, sier norsk forsker. Tidligere studier har vist en sammenheng mellom munnhelsen og sykdommer i kroppen som kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes og Alzheimers sykdom. Til tross for dette, har få studier identifisert akkurat hvilke bakterier som er involvert i infeksjoner i munnhulen. Nå har forskere ved Karolinska Institutet kartlagt dyrkbare bakteriearter fra svenskers infiserte munnhuler i over ti år. Ifølge professor Margaret Sällberg Chen er dette første gang forskere har analysert de mikrobiologiske årsakene til infeksjoner over så lang tid. – Dette kan bidra med dypere innsikt i koblingen mellom munnbakterier og andre sykdommer, sier hun i en pressemelding. (forskning.no 16.12.2022).)

(Anm: Al-Manei K, Ghorbani M, Naud S, Al-Manei KK, Sobkowiak MJ, Lund B, Hazirolan G, Sällberg Chen M, Özenci V. Clinical Microbial Identification of Severe Oral Infections by MALDI-TOF Mass Spectrometry in Stockholm County: an 11-Year (2010 to 2020) Epidemiological Investigation. (...) Overall, the microbial composition was dominated by Firmicutes (51%), followed by Bacteroidetes (19%), Proteobacteria (12%), and Actinobacteria (5%). At the genus level, Streptococcus spp. (36%), Prevotella spp. (18%), and Staphylococcus spp. (11%) were among the most frequently reported. Interestingly, a strong increase in trend was noted for Streptococcus anginosus, Streptococcus mitis, Streptococcus sanguinis, Eikenella corrodens, Actinomyces spp., Aggregatibacter aphrophilus, Staphylococcus epidermidis, and Granulicatella adiacens during the study time (R = 0.66 to 0.89, P < 0.05), and a minor increase was noted for Enterococcus faecalis and Klebsiella spp., whereas steady levels were noted for most of the others. Microbiol Spectr. 2022 Nov 24:e0248722.)

- Forskerne fandt de fire mest almindelige grupper af bakterier i deltagernes mund. Streptokokker og stafylokokker var mest udbredt ved infektioner. De var til stede i henholdsvis 36 procent og 11 procent af tilfældene.

(Anm: Svenske forskere finder stigning i mundbakterier, der kobles til alvorlige sygdomme. De mest almindelige bakterier ved alvorlige infektioner i munden er nu blevet identificeret. Tidligere studier har vist en sammenhæng mellem mundsundhed og sygdomme i kroppen som kræft, hjerte-kar-sygdomme, diabetes og Alzheimers sygdom. Alligevel har kun få studier identificeret, præcis hvilke bakterier der er involveret i infektioner i mundhulen. Nu har forskere ved Karolinska Institutet i Sverige kortlagt dyrkbare bakteriearter fra svenskernes inficerede mundhuler i over 10 år. Ifølge professor Margaret Sällberg Chen er det første gang, at forskere har analyseret de mikrobiologiske årsager til infektioner over så lang en periode. »Det kan bidrage til en dybere indsigt i koblingen mellem mundbakterier og andre sygdomme,« siger hun i en pressemeddelelse. Streptokokker og stafylokokker Resultaterne viser, at alvorlige bakterieinfektioner, som kan kædes sammen med sygdomme i kroppen, stadig er et problem. Forskerne fandt de fire mest almindelige grupper af bakterier i deltagernes mund. Streptokokker og stafylokokker var mest udbredt ved infektioner. De var til stede i henholdsvis 36 procent og 11 procent af tilfældene. (…) Kræft i bugspytkirtlen Samme forskergruppe har tidligere påvist en specifik mundbakterie i bugspytkirtlen, som de mener kan være relateret til kræft i bugspytkirtlen. (videnskab.dk 14.1.2023).)

(Anm: Al-Manei K, Ghorbani M, Naud S, Al-Manei KK, Sobkowiak MJ, Lund B, Hazirolan G, Sällberg Chen M, Özenci V. Clinical Microbial Identification of Severe Oral Infections by MALDI-TOF Mass Spectrometry in Stockholm County: an 11-Year (2010 to 2020) Epidemiological Investigation. (...) Overall, the microbial composition was dominated by Firmicutes (51%), followed by Bacteroidetes (19%), Proteobacteria (12%), and Actinobacteria (5%). At the genus level, Streptococcus spp. (36%), Prevotella spp. (18%), and Staphylococcus spp. (11%) were among the most frequently reported. Interestingly, a strong increase in trend was noted for Streptococcus anginosus, Streptococcus mitis, Streptococcus sanguinis, Eikenella corrodens, Actinomyces spp., Aggregatibacter aphrophilus, Staphylococcus epidermidis, and Granulicatella adiacens during the study time (R = 0.66 to 0.89, P < 0.05), and a minor increase was noted for Enterococcus faecalis and Klebsiella spp., whereas steady levels were noted for most of the others. Microbiol Spectr. 2022 Nov 24:e0248722.)

- Studie kaster nytt lys over sammenhengen mellom munnbakterier og sykdommer.

(Anm: KI Press Office. Karolinska Institutet. Study sheds new light on the link between oral bacteria and diseases. Researchers at Karolinska Institutet in Sweden have identified the bacteria most commonly found in severe oral infections. Few such studies have been done before, and the team now hopes that the study can provide deeper insight into the association between oral bacteria and other diseases. The study is published in Microbiology Spectrum. (eurekalert.org 24.11.2022).)

(Anm: Al-Manei K, Ghorbani M, Naud S, Al-Manei KK, Sobkowiak MJ, Lund B, Hazirolan G, Sällberg Chen M, Özenci V. Clinical Microbial Identification of Severe Oral Infections by MALDI-TOF Mass Spectrometry in Stockholm County: an 11-Year (2010 to 2020) Epidemiological Investigation. (...) Overall, the microbial composition was dominated by Firmicutes (51%), followed by Bacteroidetes (19%), Proteobacteria (12%), and Actinobacteria (5%). At the genus level, Streptococcus spp. (36%), Prevotella spp. (18%), and Staphylococcus spp. (11%) were among the most frequently reported. Interestingly, a strong increase in trend was noted for Streptococcus anginosus, Streptococcus mitis, Streptococcus sanguinis, Eikenella corrodens, Actinomyces spp., Aggregatibacter aphrophilus, Staphylococcus epidermidis, and Granulicatella adiacens during the study time (R = 0.66 to 0.89, P < 0.05), and a minor increase was noted for Enterococcus faecalis and Klebsiella spp., whereas steady levels were noted for most of the others. Microbiol Spectr. 2022 Nov 24:e0248722.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

(Anm: Raknes G, Nergård CS. Legemidler og tarmflora: Mer enn antibiotika. relis.no 05.4.2018.)

- Curcumin og tradisjonell kinesisk kur i kombinasjon kan bidra til å behandle ulcerøs kolitt. - Ulcerøs kolitt er en kronisk tilstand som påvirker tykktarmen, forårsaker betennelse, sår og relaterte symptomer som blodig avføring. (- Forskere delte resultatene på Crohn’s and Colitis Congress 2023.)

(Anm: Curcumin and traditional Chinese remedy combo may help treat ulcerative colitis. – Ulcerative colitis is a chronic condition that affects the colon, causing inflammation, ulcers, and related symptoms like bloody stool. – Management of ulcerative colitis may involve taking medications, undergoing surgeries, and modifying diet to avoid triggering symptoms. – Data from two studies shared at the Crohn’s and Colitis Congress 2023 found that a herbal combination of curcumin and QingDai was effective in reducing ulcerative colitis severity and inducing remission. – Further research can determine if this herbal combination or others may be effective in the treatment of other disorders of the digestive tract. Ulcerative colitis is a chronic condition that damages the lower digestive tract and can cause many unpleasant symptoms. People with ulcerative colitis can work with doctors and specialists to manage the disease and maintain remission. Researchers are still working to determine the best treatment options and what medications may help control the disorder. Two recent studies have explored the use of an herbal combination of curcumin and QingDai to help induce remission in people with ulcerative colitis. Researchers shared the results at the Crohn’s and Colitis Congress 2023 . (medicalnewstoday.com 2.2.2023).)

- Munnbakterier som kan kobles til Alzheimers, kreft, hjertesykdom og diabetes, har økt.

(Anm: Munnbakterier som kan kobles til Alzheimers, kreft, hjertesykdom og diabetes, har økt. De vanligste bakteriene ved alvorlige betennelser i munnen er nå identifisert i Sverige. – Dette er bakterier som bare venter på en sjanse til å få overtaket og som normalfloraen vanligvis holder i sjakk, sier norsk forsker. Tidligere studier har vist en sammenheng mellom munnhelsen og sykdommer i kroppen som kreft, hjerte-karsykdommer, diabetes og Alzheimers sykdom. Til tross for dette, har få studier identifisert akkurat hvilke bakterier som er involvert i infeksjoner i munnhulen. Nå har forskere ved Karolinska Institutet kartlagt dyrkbare bakteriearter fra svenskers infiserte munnhuler i over ti år. Ifølge professor Margaret Sällberg Chen er dette første gang forskere har analysert de mikrobiologiske årsakene til infeksjoner over så lang tid. – Dette kan bidra med dypere innsikt i koblingen mellom munnbakterier og andre sykdommer, sier hun i en pressemelding. (forskning.no 16.12.2022).)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

- Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt.

(Anm: Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt. Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Det betyder, at blodtilførslen til de indre organer bliver mindre. En god del af patienterne ender med at få indopereret et nyt hjerte. Tilstanden kan være dødelig. Nu har norske forskere opdaget noget, som muligvis kan give fremtidens hjertesvigtpatienter en bedre chance. Et nyt studie viser nemlig, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota (tarmbakterier) end raske personer. Er det muligt at behandle dem ved at behandle tarmen? (…) Historien kort - Nyt norsk studie har fundet, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota end raske personer. - Hjertesvigtpatienternes tarmflora var mindre mangfoldig; hele 15 bakteriegrupper var ikke til stede. (videnskab.dk 28.5.2018).)

(Anm: Cui X, et al. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (- I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).)

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (…) Folkehelseinstituttet publiserte i september en rapport om langtidsbehandling med antipsykotika (1). Psykiaterne Jørgen G. Bramness og Lars Ivar Røssberg var blant fagfellene på prosjektplanen og på selve rapporten. Nå har de satt søkelyset på noen punkter ved vår debattartikkel (2), og vi ønsker derfor å komme med noen oppklaringer. For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. (…) For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).Tidsskr Nor Legeforen 5.11.2018.)

(Anm: Dolonen KA. – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (sykepleien.no 21.3.2017.)

(Anm: Reseland S. Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. Tidsskr Nor Legeforen. 2009; 129: 894.)

(Anm: Reseland S. Kommentarer. Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen. 2015; 135: 246–8.)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Slideshow: En visuell guide til forståelse av lupus. Hva er Lupus?

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. What Is Lupus? Lupus is a lifelong disorder of the immune system. Immune cells attack the body's own healthy tissues, leading to inflammation and tissue damage. Symptoms may be limited to the skin, but more often lupus also causes internal problems such as joint pain. In severe cases, it can damage the heart, kidneys, and other vital organs. Although there's no cure, there are treatments that can minimize the damage. (webmd.com 22.2.2022).)

- Demens kobles til vanlig sykdom. En stor, ny studie tar for seg sammenhengen. (- «Alle sykdommer henger sammen med tarmen», skal en gresk filosof ha sagt for godt over 2000 år siden. Nå viser det seg at han kanskje hadde rett, i alle fall når det gjelder demenssykdommen Alzheimers.)

(Anm: Demens kobles til vanlig sykdom. En stor, ny studie tar for seg sammenhengen. «Alle sykdommer henger sammen med tarmen», skal en gresk filosof ha sagt for godt over 2000 år siden. Nå viser det seg at han kanskje hadde rett, i alle fall når det gjelder demenssykdommen Alzheimers. (…) - Uhyre verdifullt Studien undersøkte genetiske data fra rundt 400 000 personer med Alzheimers og personer med ulike typer tarmsykdommer. Forskningsleder Emmanuel Adewuyi uttaler selv at dette er den første store studien som ser på den genetiske koblingen mellom demenssykdommen og mange ulike typer tarmsykdommer. Studien konkluderer med at personer med Alzheimers og personer med tarmsykdommer har gener til felles. Det kan få stor betydning for videre forskning på feltet, ifølge lederen. - Dette gir oss en bedre forståelse av hva som forårsaker disse sykdommene, og kan bidra til utviklingen av nye behandlinger, sier han ifølge Science Daily. Selv om studien ikke konkluderer med at tarmsykdommer forårsaker Alzheimers, eller omvendt, mener direktøren ved australske Centre for Precision Health, Simon Laws, at resultatene er viktige. - Det er uhyre verdifullt. Funnene underbygger det vi allerede vet om koblingen mellom hjernens kognitive sentre, og funksjonen til tarmsystemet vårt, sier han. (dagbladet.no 9.8.2022).)

- Metagenomikk av Parkinsons sykdom impliserer tarmmikrobiomet i flere sykdomsmekanismer.  (- Parkinsons sykdom (PD) kan starte i tarmen og spre seg til hjernen. For å undersøke rollen til  tarmmikrobiom, gjennomførte vi en storskala studie, med høy taksonomisk oppløsning, ved hjelp av ensartede standardiserte metoder fra start til slutt.)

(Anm: Wallen ZD, Demirkan A, Twa G, Cohen G, Dean MN, Standaert DG, Sampson TR, Payami H. Metagenomics of Parkinson's disease implicates the gut microbiome in multiple disease mechanisms. Abstract Parkinson’s disease (PD) may start in the gut and spread to the brain. To investigate the role of gut microbiome, we conducted a large-scale study, at high taxonomic resolution, using uniform standardized methods from start to end. We enrolled 490 PD and 234 control individuals, conducted deep shotgun sequencing of fecal DNA, followed by metagenome-wide association studies requiring significance by two methods (ANCOM-BC and MaAsLin2) to declare disease association, network analysis to identify polymicrobial clusters, and functional profiling. Here we show that over 30% of species, genes and pathways tested have altered abundances in PD, depicting a widespread dysbiosis. PD-associated species form polymicrobial clusters that grow or shrink together, and some compete. PD microbiome is disease permissive, evidenced by overabundance of pathogens and immunogenic components, dysregulated neuroactive signaling, preponderance of molecules that induce alpha-synuclein pathology, and over-production of toxicants; with the reduction in anti-inflammatory and neuroprotective factors limiting the capacity to recover. We validate, in human PD, findings that were observed in experimental models; reconcile and resolve human PD microbiome literature; and provide a broad foundation with a wealth of concrete testable hypotheses to discern the role of the gut microbiome in PD. Nat Commun. 2022 Nov 15;13(1):6958.)

(Anm: Metagenomikk er studiet av alt arvemateriale (DNA) som finnes i en miljøprøve. Dette arvematerialet kalles et metagenom, og består av DNA fra mange forskjellige organismer. Kilde: Store norske leksikon.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Pellagra er en sykdom som skyldes mangel på B-vitaminet niacin. (- Pellagra behandles med tilførsel av niacinpreparater. Ubehandlet kan sykdommen føre til død.) (- I tillegg til hudendringene kan det opptre symptomer fra nervesystemet og fra tarmene. Diaré kommer av betennelse i slimhinnen i tarmen og kan også ledsages av oppkast. De mentale forandringene kjennetegnes ved nedsatt hukommelsedesorientering og hallusinasjoner.)

(Anm: Pellagra er en sykdom som skyldes mangel på B-vitaminet niacin. Pellagra kan også utvikles som konsekvens av forstyrrelser i tryptofan-metabolismen. Årsaker Sykdommen opptrer særlig i områder der mais utgjør en stor del av kostholdet. Niacin finnes i mais, men i en bundet form som ikke kan utnyttes av organismen, og mais inneholder lite av aminosyren tryptofan, som normalt kan omdannes til niacin i organismen. (…) Symptomer og tegn Karakteristisk for pellagra er «de tre d'er»: dermatittdiaré og demens. Sykdommen er kjennetegnet ved sterkt ru hud og mørkfarging av huden. I tillegg til hudendringene kan det opptre symptomer fra nervesystemet og fra tarmene. Diaré kommer av betennelse i slimhinnen i tarmen og kan også ledsages av oppkast. De mentale forandringene kjennetegnes ved nedsatt hukommelsedesorientering og hallusinasjoner. Pellagra behandles med tilførsel av niacinpreparater. Ubehandlet kan sykdommen føre til død. Kilde: Store norske leksikon.)

- Tryptofan er den største av de 20 aminosyrene som proteiner er bygget opp av. (- Tryptofan er blant annet en forløper til serotonin, som er et viktig signalstoff (nevrotransmitter) i hjernen. Tryptofan inngår også i dannelsen av hormonet melatonin, som hjelper til med søvnregulering.)

(Anm: Tryptofan er den største av de 20 aminosyrene som proteiner er bygget opp av. Tryptofan er en essensiell aminosyre, som betyr at kroppen ikke kan lage den selv og aminosyren må derfor bli tilført via kosten. Kjøtt, fisk, brun ris og soyabønner er eksempler på tryptofanrike matvarer. (…) Tryptofan er den største av de 20 aminosyrene som proteiner er bygget opp av. Tryptofan er en essensiell aminosyre, som betyr at kroppen ikke kan lage den selv og aminosyren må derfor bli tilført via kosten. Kjøtt, fisk, brun ris og soyabønner er eksempler på tryptofanrike matvarer. (…) Betydning Tryptofan er en byggestein i dannelsen av proteiner, men kan også omdannes til en rekke andre organiske molekyler. Tryptofan er blant annet en forløper til serotonin, som er et viktig signalstoff (nevrotransmitter) i hjernen. Tryptofan inngår også i dannelsen av hormonet melatonin, som hjelper til med søvnregulering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Commonly Abused Prescription and OTC Drugs (webmd.com 12.9.2021).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Forskere opbygger et ’Wikipedia’ for resistente bakterier. Antibiotikaresistens er ifølge WHO en af de største trusler mod folkesundheden. (- DTU-forskere har med afsæt i 214.000 mikrobiomprøver skabt en frit tilgængelig platform, der viser, hvor i verden forskellige typer af resistente bakterier findes og i hvilke mængder.)

(Anm: Forskere opbygger et ’Wikipedia’ for resistente bakterier. Antibiotikaresistens er ifølge WHO en af de største trusler mod folkesundheden. DTU-forskere har skabt et nyt værktøj i kampen mod resistente bakterier, der med afsæt i 214.000 mikrobiomprøver kan skabe overblik over problemet på tværs af lande, mennesker og miljøer. I fremtiden kan selv en lille banal infektion blive livstruende for mennesker, hvis sygdomsfremkaldende bakterier bliver resistente overfor traditionel behandling med antibiotika. DTU-forskere har med afsæt i 214.000 mikrobiomprøver skabt en frit tilgængelig platform, der viser, hvor i verden forskellige typer af resistente bakterier findes og i hvilke mængder. 
For at få en forståelse af hvordan antibiotikaresistens spreder sig i verden, er det vigtigt at vide, hvor, hvilke og hvor mange resistensgener, der findes i alle de miljøer, der omgiver os. De gener, der giver resistens, kan nemlig sprede sig imellem dyr, mennesker og miljøet. (…) Læs mere Arbejdet med at udvikle databasen er beskrevet i den videnskabelige artikel A curated data resource of 214K metagenomes for characterization of the global antimicrobial resistome, der er publiceret i tidsskriftet PLOS Biology. (…) Forskningsgruppen for Genetisk Epidemiologi udfører målrettet forskning med henblik på at forudse og forhindre smitsomme sygdomme blandt mennesker og dyr samt understøtte global detektion og kontrol med særlig fokus på antibiotikaresistens. Læs mere om gruppens arbejde på instituttets website. Læs mere på DTU Fødevareinstituttets website om instituttets forskning inden for DNA-sekventeringsteknikker, som er med til at fastsætte internationale standarder for påvisning, overvågning og studier af global spredning af sygdomsfremkaldende mikroorganismer og antibiotikaresistente bakterier. (food.dtu.dk 12.10.2022).)

(Anm: Martiny HM, Munk P, Brinch C, Aarestrup FM, Petersen TN. A curated data resource of 214K metagenomes for characterization of the global antimicrobial resistome. PLoS Biol. 2022 Sep 6;20(9):e3001792.)

- Den overraskende sjarmerende vitenskapen om din tarm. (- Kanskje mer interessant, 90 prosent av nervefibrene som forbinder tarm og hjerne leverer informasjon fra tarmen til hjernen. Og når du tenker litt over det, gir det mening, fordi hjernen vår er veldig isolert. Det er i denne knoklete skallen, omgitt av tykk hud, at informasjon settes sammen til en følelse av "Hvordan har jeg det – som en hel kropp?")

(Anm: Enders G. The surprisingly charming science of your gut. Ever wonder how we poop? Learn about the gut -- the system where digestion (and a whole lot more) happens -- as doctor and author Giulia Enders takes us inside the complex, fascinating science behind it, including its connection to mental health. It turns out, looking closer at something we might shy away from can leave us feeling more fearless and appreciative of ourselves. (…) Maybe more interestingly, 90 percent of the nervous fibers that connect gut and brain deliver information from our gut to our brain. And when you think about it a little bit, it does make sense, because our brain is very isolated. It's in this bony skull surrounded by a thick skin, and it needs information to put together a feeling of "How am I, as a whole body, doing?" And the gut, actually, is possibly the most important advisor for the brain because it's our largest sensory organ, collecting information not only on the quality of our nutrients, but really also on how are so many of our immune cells doing, or things like the hormones in our blood that it can sense. And it can package this information, and send it up to the brain. It can, there, not reach areas like visual cortex or word formations -- otherwise, when we digest, we would see funny colors or we would make funny noises -- no. But it can reach areas for things like morality, fear or emotional processing or areas for self-awareness. (ted.com 24.11.2017).)

- Strukturen til voksen hjerne er tidligere antatt å være fast, endres ved behandling. Forskere mener at strukturen i den voksne hjernen generelt er rigid og ute av stand til raske endringer, nå har ny fiorskning vist at dette ikke er riktig.

(Anm: European College of Neuropsychopharmacology. Structure of adult brain, previously thought to be fixed, is changed by treatment. Scientists believe that the structure of the adult brain is generally rigid and incapable of rapid changes; now new work has shown that this is not true. German researchers have shown that in-patient treatment for depression can lead to an increase in brain connectivity, and those patients who respond well to this treatment show a greater increase in connectivity than those who don't. The researchers, working at the University of Muenster in Germany, studied 109 patients with serious depression (Major Depressive Disorder) and compared them with 55 healthy controls. Their brains were scanned using an MRI scanner which had been set up to identify which parts of the brain were communicating with other parts, determining the level of connections within the brain. The patients were then treated for depression, some with electroconvulsive therapy (ECT), some with psychological therapy or medication, some with a combination of all therapies. After treatment they were then rescanned and the number of connections recounted. They were also retested for symptoms of depression. (…) More information: This work is presented at the 35th European College of Neuropsychopharmacology annual conference, which takes place in Vienna and online from 15–18 October, see www.ecnp.eu/Congress2022/ECNPcongress. (medicalxpress.com 18.10.2022).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

- Betennelse kan forklare forbindelse mellom antidepressiva og for tidlig fødsel. En Yale-studie har funnet at eksponering for det vanlige antidepressivet Prozac utløste en inflammatorisk respons i menneskelig fosterhinnesekk, også kjent som fostervesken.

(Anm: Inflammation may explain antidepressants' link to preterm birth. A Yale study has found that exposure to the common antidepressant Prozac provoked an inflammatory response in human fetal membranes, also known as the amniotic sac. The effect may reveal an underlying factor in what has been found to be an increased risk of preterm birth among those who use antidepressants during pregnancy—and possible therapeutic targets to reduce that risk. The findings were published Dec. 13 in the Journal of Reproductive Immunology.  (medicalxpress.com 16.12.2022).)

(Anm: Fabrizio VA, Lindsay CV, Wilcox M, Hong S, Lynn T, Norwitz ER, Yonkers KA, Abrahams VM. The serotonin reuptake inhibitor fluoxetine induces human fetal membrane sterile inflammation through p38 MAPK activation. J Reprod Immunol. 2022 Dec 13;155:103786.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Nye funn: Tror disse kan hjelpe oss å bremse aldring. (- Ville vært en fordel for både folk og samfunn, mener forskere.) (- Trikset er å hjelpe cellene til å fortsette å fungere så godt som mulig, også når vi drar på årene, forklarer Loge Nilsen.)

(Anm: Nye funn: Tror disse kan hjelpe oss å bremse aldring. Ville vært en fordel for både folk og samfunn, mener forskere. (…) – Konseptuelt er dette veldig interessant, sier Hilde Loge Nilsen. Hun er professor og seksjonsleder ved Universitetet i Oslo. (…) Må hjelpe cellene våre Det er mange som forsker, og har forsket, på aldring. Og de fleste ønsker å oppnå det samme: Å finne en måte å bremse prosessen på. Det er i cellene våre at aldringen skjer. Der inne foregår det livsnødvendige ting som går dårligere jo eldre vi blir. I tillegg blir arvematerialet i cellene mer ustabilt. Trikset er å hjelpe cellene til å fortsette å fungere så godt som mulig, også når vi drar på årene, forklarer Loge Nilsen. Og dette har de norske forskerne nå lyktes med i rundormer. (nrk.no 1.12.2022).)

(Anm: Akbari M, Nilsen HL, Montaldo NP. Dynamic features of human mitochondrial DNA maintenance and transcription. Front Cell Dev Biol. 2022 Sep 7;10:984245.)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Aldring er drevet av ubalanserte gener, ifølge KI-analyse av flere arter. (- De oppdaget at lengden på gener kan forklare de fleste endringer på molekylært nivå som oppstår under aldring.)

(Anm: Aging is driven by unbalanced genes, finds AI analysis of multiple species. Northwestern University researchers have discovered a previously unknown mechanism that drives aging. In a new study, researchers used artificial intelligence to analyze data from a wide variety of tissues, collected from humans, mice, rats and killifish. They discovered that the length of genes can explain most molecular-level changes that occur during aging. (phys.org 9.12.2022).)

(Anm: Stoeger, T., Grant, R.A., McQuattie-Pimentel, A.C. et al. Aging is associated with a systemic length-associated transcriptome imbalance. Nat Aging (2022).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depresjon ikke så livsfarlig (big killer) som tidligere antatt. (- Ny analyse sår tvil om sammenhengen mellom depresjon og årsak til dødelighet i befolkningen.)

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: Miloyan B, Fried E. A reassessment of the relationship between depression and all cause mortality in 3,604,005 participants from 293 studies. (…) As reported in the February issue of this journal1, over three decades of research suggest that depression is associated with an increased risk of all‐cause mortality, although some large recent studies have found negative or null associations2, 3. To better inform clinical decision making and evidence‐based service provision, it is crucial to resolve this discrepancy. World Psychiatry. 2017 Jun; 16(2): 219–220.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Disse følelsene kan gjøre at du eldes raskere. (- De tre største psykologiske variablene forskerne fant var: – Urolig søvn økte aldringstempoet med 0,44 år. Frykt økte aldringstempoet med 0,29 år. – Depresjon økte aldringstempoet med 0,09 år.) (- I tillegg ga følgende effekter utslag: – Røyking økte aldringstempoet med 1,25 år – Det å være gift reduserte aldringstempoet mest med -0,59 år. – Det å være bosatt på landsbygda økte aldringstempoet med 0,39 år.)

(Anm: Ny studie: Disse følelsene kan gjøre at du eldes raskere. Følelser vi bærer på kan øke aldringsprosessen raskere enn røyking, ifølge en ny studie. Aldringsprosessen er en naturlig del av livet og noe som påvirker den enkelte av oss forskjellig. Etter hvert som vi blir eldre, blir cellene i kroppen mindre funksjonsdyktige, noe som fører til en gradvis nedgang i fysisk og mental kapasitet og en økende risiko for sykdom og død. Fysisk aktivitet, røykestopp, kosthold og søvn og er alle faktorer som kan redusere aldersforandringene i hjertet og blodårene, ifølge Norsk Helseinformatikk. Men finnes det noen psykiske faktorer som bidrar til aldring? Nettopp det ønsket amerikanske og kinesiske forskere å undersøke nærmere. Tok i bruk aldringsklokke I en ny studie, publisert i tidsskriftet Aging US, målte forskergruppen hvilken effekt som ensomhet, dårlig søvnkvalitet og følelsen av å være ulykkelig har på den biologiske aldringen. (…) Modellen tok utgangspunkt i totalt 16 ulike biomarkører i blodet til deltagerne, inkludert kolesterol- og glukosenivåer. I tillegg så de på faktorer som blodtrykk, kroppsmasseindeks og lungefunksjon. (…) De største utslagene Forskerne oppdaget raskere aldring blant personer med en historikk med hjerneslag, lever- og lungesykdom samt hos røykere. Andre faktorer som var koblet til økt aldringshastighet var å være singel samt å leve i landlige områder. Sistnevnte var knyttet til lavere tilgjengelighet av helsetjenester. De tre største psykologiske variablene forskerne fant var: – Urolig søvn økte aldringstempoet med 0,44 år. Frykt økte aldringstempoet med 0,29 år. – Depresjon økte aldringstempoet med 0,09 år. I tillegg ga følgende effekter utslag: – Røyking økte aldringstempoet med 1,25 år – Det å være gift reduserte aldringstempoet mest med −0,59 år. – Det å være bosatt på landsbygda økte aldringstempoet med 0,39 år. (vg.no 8.12.2022).)

(Anm: Galkin Fet al. Psychological factors substantially contribute to biological aging: evidence from the aging rate in Chinese older adults. Aging (Albany NY). 2022 Sep 27;14(18):7206-7222.)

- Høyt blodtrykk knyttes til nevrotiske personlighetstrekk. (- Hvis du har flere risikofaktorer, vil en velge 140/90 som grense.) (- Har du ingen risikofaktorer, er 160/100 en grei grense.)

(Anm: Høyt blodtrykk knyttes til nevrotiske personlighetstrekk. Å holde blodtrykket under kontroll kan bidra til å begrense nevrotisisme, angst og hjerte– og karsykdom. Diastolisk blodtrykk, altså det nederste av de to numrene i et blodtrykksmål, har stor sannsynlighet for å forårsake nevrotiske personlighetstrekk. Dette ifølge en studie som ble publisert i General Psychiatry i november 20221. Å holde blodtrykket under kontroll kan bidra til å dempe nevrotisk oppførsel, angst og hjerte– og sirkulasjonssykdommer, konkluderer forfatterne av studien. Hva er høyt blodtrykk Når vi måler blodtrykket, måler vi to verdier. Den øvre, det systoliske blodtrykket, bør ikke være høyere enn 160. Den nedre, det diastoliske blodtrykket, bør ikke være høyere enn 100. Hvis du har flere risikofaktorer, vil en velge 140/90 som grense. Har du ingen risikofaktorer, er 160/100 en grei grense. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastende faktor for hjertet og øker risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt på lang sikt. Les mer om dette i vår veiviser. (nhi.no 1.12.2022).)

(Anm: Cai L, Liu Y, He L. Investigating genetic causal relationships between blood pressure and anxiety, depressive symptoms, neuroticism and subjective well-being. Gen Psychiatr. 2022 Nov 4;35(5):e100877.)

- Ett personlighetstrekk ligger bak nesten all psykisk sykdom. (- Helt ulike psykiske lidelser, som depresjon, rusbrukslidelser og psykoser, knyttes til det samme trekket i personligheten din, ifølge norsk forskning.)

(Anm: Ett personlighetstrekk ligger bak nesten all psykisk sykdom. Helt ulike psykiske lidelser, som depresjon, rusbrukslidelser og psykoser, knyttes til det samme trekket i personligheten din, ifølge norsk forskning. Lite tyder på at foreldrenes oppdragelse eller barndomstraumer bestemmer hvem som får psykiske problemer senere i livet. Tvert imot kan et genetisk betinget personlighetstrekk ligge bak nesten all psykisk sykdom, ifølge den nye studien. Det er snakk om såkalt nevrotisisme, forteller Eivind Ystrøm, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Dette er ett av de fem grunnleggende personlighetstrekkene som alle mennesker trolig har i større eller mindre grad. Personer som skårer høyt på nevrotisisme bekymrer seg lett, og opplever oftere negative følelser, som frykt, sinne, frustrasjon, sjalusi, skyld og ensomhet. De har større tendens til å tolke vanlige situasjoner som truende, eller å føle at små utfordringer er håpløst vanskelige. Les også: Slik påvirker personligheten helsa. (forskning.no 29.11.2018).)

(Anm: Rosenström T, Gjerde LC, Krueger RF, Aggen SH, Czajkowski NO, Gillespie NA, Kendler KS, Reichborn-Kjennerud T, Torvik FA, Ystrom E. Joint factorial structure of psychopathology and personality. Psychol Med. 2019 Oct;49(13):2158-2167.)

- Tarmbakterier kan bidra til mottakelighet for HIV-infeksjon, tyder forskning på.

(Anm: Gut bacteria may contribute to susceptibility to HIV infection, research suggests. New UCLA-led research suggests certain gut bacteria—including one that is essential for a healthy gut microbiome—differ between people who go on to acquire HIV infection compared to those who have not become infected. The findings, published in the peer-reviewed journal eBioMedicine, suggest that the gut microbiome could contribute to one's risk for HIV infection, said study lead Dr. Jennifer Fulcher, assistant professor of medicine, division of infectious diseases, at the David Geffen School of Medicine at UCLA. (medicalxpress.com 30.9.2022).)

(Anm: Gut dysbiosis and inflammatory blood markers precede HIV with limited changes after early seroconversion. eBIOMedicine 2022 (Published:September 27, 2022).)

(Anm: Brenchley JM Paiardini M Knox KS et al. Differential Th17 CD4 T-cell depletion in pathogenic and nonpathogenic lentiviral infections. Blood. 2008; 112: 2826-2835.)

- Uventet aktivitet i "døde" bakterier oppdaget av forskere. "Dette arbeidet endrer måten vi tenker på bakteriesporer, som ble ansett for å være inerte (inaktive) objekter," sier molekylærbiolog og lederforsker Gürol Süel fra University of California San Diego. "Vi viser at celler i en dypt uvirksom tilstand har evnen til å behandle informasjon.) (- Hvis forskere finner liv på Mars eller Venus, er det sannsynlig at det er i en inaktiv tilstand, og vi vet nå at en livsform som ser ut til å være helt uvirksom, fortsatt kan være i stand til å tenke på de neste trinnene, sier Süel.)

(Anm: Unexpected Activity in 'Dead' Bacteria Detected by Scientists. Scientists have detected unexpected activity in dormant bacteria spores, showing for the first time that even when they're physiologically 'dead', the organisms are still aware of their surroundings. (…) The discovery challenges our understanding of not just how disease spreads, but also how life could survive in extreme states here on Earth and beyond. "This work changes the way we think about spores, which were considered to be inert objects," says molecular biologist and lead researcher Gürol Süel from the University of California San Diego. "We show that cells in a deeply dormant state have the ability to process information. We discovered that spores can release their stored electrochemical potential energy to perform a computation about their environment without the need for metabolic activity." (sciencealert.com 7.10.2022).)

- Lekk tarm- og autoimmune lidelser: Sovende "dårlige" tarmbakterier kan være nøkkelen.

(Anm: Pelc C. Leaky gut and autoimmune disorders: Dormant 'bad' gut bacteria may be key. – Much is still unknown about the different roles “good” and “bad” bacteria play within a person’s gut and overall body. Researchers from Yale University discovered via a mouse model that certain gut bacteria can evolve over time, becoming more harmful than helpful. – Scientists hope their findings may help explain why some people can live with potentially bad bacteria in their gut for many years without causing illness. Over the past few years, the medical world has started to increase its understanding of the role gut health plays in a person’s overall well-being. Over the past few years, the medical world has started to increase its understanding of the role gut health plays in a person’s overall well-being. However, much is still unknown about the different roles “good” and “bad” bacteria play within the body. (medicalnewstoday.com 22.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul;607(7919):563-570.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRIer (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRIer. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRIer og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.)

(Anm: Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.) Våre funn understreker den kliniske betydningen av tannpleie og behandling, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å kunne redusere fremtidig risiko for demens. (…) Personer med 10-19, 1-9 og ingen tenner hadde hhv. 62 %, 81 % og 63 % høyere risiko for demens enn personer med > 20 tenner. (medicalnewstoday.com 10.3.2017).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Bakterier i nesen kan øke risikoen for Alzheimers sykdom. Ny forskning fra Griffith University har vist at en bakterie som vanligvis er tilstede i nesen, kan snike seg inn i hjernen og sette i gang en kaskade av hendelser som kan føre til Alzheimers sykdom.

(Anm: Bacteria in the nose may increase risk of Alzheimer’s disease. New research from Griffith University has shown that a bacterium commonly present in the nose can sneak into the brain and set off a cascade of events that may lead to Alzheimer’s disease.  Associate Professor Jenny Ekberg and colleagues from the Clem Jones Centre for Neurobiology and Stem Cell Research at Menzies Health Institute Queensland and Griffith Institute for Drug Discovery, in collaboration with Queensland University of Technology, have discovered that the bacterium Chlamydia pneumoniae can invade the brain via the nerves of the nasal cavity. While this bacterium often causes respiratory tract infections, it has also been found in the brain which has raised the question of whether it causes damage to the central nervous system.  The research team has performed extensive research in animal models to show not only how the bacteria gets into the brain, but also how it leads to Alzheimer disease pathologies. “Our work has previously shown that that several different species of bacteria can rapidly, within 24 hours, enter the central nervous system via peripheral nerves extending between the nasal cavity and the brain,” Associate Professor Ekberg said. “With this background knowledge we were able to track how this new bacterium, Chlamydia pneumoniae can also sneak past the blood-brain barrier and quickly enter the brain.”  The new study shows that once the bacteria are in the central nervous system, the cells of the brain react within days by depositing beta amyloid peptide, the hallmark plaque of Alzheimer’s disease. (griffith.edu.au 18.2.2022).)

- Er mareritt et tidlig tegn på demens?

(Anm: Er mareritt et tidlig tegn på demens? Er hyppig forekomst av ubehagelige drømmer og mareritt forbundet med økt risiko for kognitiv svikt og demens? En prospektiv kohortstudie har sett på dette. Mareritt er vanlig. Omtrent 5 prosent av voksne opplever mareritt ukentlig, og ytterligere 12–40 prosent opplever dem månedlig1-2. Forekomsten er sannsynligvis enda høyere når man vurderer vonde drømmer sammen med mareritt3. Gitt den hyppige forekomsten av dårlige drømmer og plagsomme mareritt i den voksne befolkningen, er det overraskende at deres kliniske betydning stort sett er ukjent. (nhi.no 26.10.2022).)

(Anm: Otaiku AI. Distressing dreams, cognitive decline, and risk of dementia: A prospective study of three population-based cohorts. (…) Interpretation: Distressing dreams predict cognitive decline and all-cause dementia in middle-aged and older adults without cognitive impairment or PD - especially amongst men. These findings may help to identify individuals at risk of dementia and could facilitate early prevention strategies. EClinicalMedicine. 2022 Sep 21;52:101640.)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Bakterie som forårsaker tannkjøttsykdom kan øke risikoen for Alzheimers. (- Forskerteamet mener at deres funn kan bidra til å redusere antall pasienter med både periodontal sykdom og Alzheimers.) (- Tannkjøttsykdom - også kjent som periodontitt og periodontal sykdom - oppstår gjennom en bakteriell infeksjon i munnens myke vev. Tidligere forskning knytter periodontitt til diabetes, nyresykdom og kardiovaskulære problemer.)

(Anm: Bacteria that cause gum disease may increase risk of Alzheimer's. About 47.2% of U.S. adults over 30 and 70% over 65 have gum disease, according to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Researchers from Tufts University have found a correlation between gum disease and Alzheimer’s disease in a mouse study. The research team believes their findings may help reduce the number of patients with both periodontal disease and Alzheimer’s. Gum disease — also known as periodontitis and periodontal disease — occurs through a bacterial infection within the mouth’s soft tissues. Previous research links periodontitis to diabeteskidney disease, and cardiovascular issues. Now a team of researchers from Tufts University has found a correlation between gum disease through the bacteria Fusobacterium nucleatum (F. nucleatum) and Alzheimer’s disease via a mouse study. Scientists believe their findings may help reduce the progression of both periodontal disease and this form of dementia. The study was recently published in the journal Frontiers in Aging Neuroscience. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Ny studie viser at personer med glaukom har betydelig risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: New study shows people with glaucoma are at significant risk of Alzheimer's disease. A large, nationwide study from Taiwan shows that people with a specific type of glaucoma, called normal-tension glaucoma, are at high risk for developing Alzheimer's disease. The researchers say people with this type of glaucoma should be screened for Alzheimer's disease. The study will be presented at AAO 2022, the 126th annual meeting of the American Academy of Ophthalmology. (medicalxpress.com 30.9.2022).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Chen HY et al. Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: proszacepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst.

(Anm: Serotonin forbedrer læring, ikke bare (sinns)stemning, humør, lune. Nevrotransmitteren serotonin er knyttet til kontroll av (sinns)stemning, men bidrar også til å regulere ulike andre funksjoner, som søvn og seksuell lyst. More specifically, it appears to contribute to the speed at which we learn new information, as the researchers explain in a paper now published in the journal Nature Communications. (medicalnewstoday.com 26.6.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

- Ny teori kan forklare årsaken til depresjon og forbedre behandlinger. (- New theory may explain cause of depression and improve treatments.)

(Anm: Ny teori kan forklare årsaken til depresjon og forbedre behandlinger. (- New theory may explain cause of depression and improve treatments.) (- Forskere antyder at mitokondriedysfunksjon - den viktigste energikilden for celler - kan være roten til depresjon..)  (- Funnet gir ny innsikt i lenge antatte teorier om årsaken til depresjon og kan føre til utvikling av nye og mer effektive antidepressiva.) (- Dette tyder på at serotonin neppe er årsaken til depresjon.) (- Vi mistenkte derfor at mitokondrier var årsaken til depresjon, idet de forsyner celler med energi.) (- Forskerne mener mitokondriedysfunksjon kan føre til en kaskade av effekter som resulterer i depresjon.) (- Denne ideen gir nye muligheter for utvikling av nye antidepressiva som kan normalisere mitokondriell  funksjon.) (- Forskningen inngår i en egen artikkelsamling om mitokondriedysfunksjon og nevrodegenerasjon (www.frontiersin.org/research-topics/6047/mitochondrial-dysfunction-and-neurodegeneration). The research is part of a special article collection on mitochondrial dysfunction and neurodegeneration (www.frontiersin.org/research-topics/6047/mitochondrial-dysfunction-and-neurodegeneration). (sciencedaily.com 9.8.2018).)

(Anm: Tapias V. Editorial: Mitochondrial Dysfunction and Neurodegeneration. Front Neurosci. 2019 Dec 18;13:1372.)

- «Superaldrernes» («super agers’») 'super nevroner'.

(Anm: Super ager brains contain 'super neurons'. Neurons in an area of the brain responsible for memory (known as the entorhinal cortex) were significantly larger in super agers (80 years and older) compared to cognitively average peers, individuals with early-stage Alzheimer's disease and even individuals 20 to 30 years younger than super agers, reports a new Northwestern Medicine study. (medicalxpress.com 30.9.2022).)

(Anm: Nassif C et al. Integrity of neuronal size in the entorhinal cortex is a biologic substrate of exceptional cognitive aging. Journal of Neuroscience 30 September 2022, JN-RM-0679-22; DOI: 10.1523/JNEUROSCI.0679-22.2022.)

(Anm: Sun FW, Stepanovic MR, Andreano J, Barrett LF, Touroutoglou A, Dickerson BC. Youthful Brains in Older Adults: Preserved Neuroanatomy in the Default Mode and Salience Networks Contributes to Youthful Memory in Superaging. J Neurosci. 2016 Sep 14;36(37):9659-68.)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Derfor blir du sliten av å tenke hardt. En ny studie avslører hvorfor intens tankevirksomhet kan være like utmattende som fysisk arbeid. (- Resultatene viste blant annet at folk som brukte mer enn seks timer på vanskelige oppgaver, hadde høyere nivåer av glutamat i hjernen. Glutamat er et signalstoff, og høye verdier av dette kan forstyrre ulike funksjoner. De giftige biproduktene bygger seg opp i den delen av hjernen vi kaller prefrontal cortex  (den tenkende hjernen).)

(Anm: Derfor blir du sliten av å tenke hardt. En ny studie avslører hvorfor intens tankevirksomhet kan være like utmattende som fysisk arbeid. Hardt fysisk arbeid gjør oss slitne, men hva med hardt psykisk arbeid? Den amerikanske forfatteren Wallace D. Wattles hevdet en gang på 1800-tallet følgende: «Tenking er det vanskeligste og mest utmattende av alt arbeid ...» Og kanskje hadde han helt rett. I alle fall om vi skal tro resultatene fra en ny europeisk studie. Her har forskere nemlig funnet at det er en kobling mellom mental tretthet og negative endringer i hjernen vår. Studien er publisert i Current Biology. Kjemien i hjernen endret seg Med et ønske om å forstå hva mental tretthet bunner i, utførte forskere fra Sveits og Frankrike nylig et eksperiment. De delte 40 personer inn i to ulike grupper. Den ene bestod av folk som jobbet med utfordrende oppgaver, som krevde stor tankevirksomhet. Den andre gruppen løste relativt enkle kognitive oppgaver. Ved hjelp av en metode kalt MRS analyserte forskerne kjemien i hjernen til deltagerne. Resultatene viste blant annet at folk som brukte mer enn seks timer på vanskelige oppgaver, hadde høyere nivåer av glutamat i hjernen. Glutamat er et signalstoff, og høye verdier av dette kan forstyrre ulike funksjoner. De giftige biproduktene bygger seg opp i den delen av hjernen vi kaller prefrontal cortex  (den tenkende hjernen). (nrk.no 23.8.2022).)

(Anm: Wiehler A, Branzoli F, Adanyeguh I, Mochel F, Pessiglione M. A neuro-metabolic account of why daylong cognitive work alters the control of economic decisions. Curr Biol. 2022 Aug 22;32(16):3564-3575.e5.)

- Forskere finner tidligere ukjent sammenheng mellom metabolisme, hjernehelse. (- De fant at metabolske profiler er knyttet til nevroradiologi (neuroimaging)-karakteristikker som indikerer kognitiv svekkelse og økt demensrisiko.)

(Anm: Scientists find previously unknown link between metabolism, brain health. – Researchers investigated the link between metabolic profile and brain health. – Factors such as high blood pressure and high basic metabolic rate (BMR) were linked to worse brain health. – The researchers noted that further studies are needed to determine causation. (…) Other research indicates that metabolic factors such as diabetes, dyslipidemia (having blood lipid levels that are too high or low), and high blood pressure are linked to cognitive decline and dementia. One study found that patients aged 60 years and over with metabolic risk factors are 11.48 times more likely to develop Alzheimer’s disease than those without. Investigating the link between metabolic risk factors and dementia could aid preventative approaches based on metabolic risk profiles. Recently, researchers investigated the link between metabolic biomarkers and brain health, captured via brain imaging data. They found that metabolic profiles are linked to neuroimaging characteristics that indicate cognitive decline and increased dementia risk. The study was published in Diabetes, Obesity, and MetabolismTrusted Source(medicalnewstoday.com 6.10.2022).)

(Anm: Lumsden AL, et al. Metabolic profile-based subgroups can identify differences in brain volumes and brain iron deposition. Diabetes Obes Metab. 2022 Aug 30.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (- I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).)

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (…) Folkehelseinstituttet publiserte i september en rapport om langtidsbehandling med antipsykotika (1). Psykiaterne Jørgen G. Bramness og Lars Ivar Røssberg var blant fagfellene på prosjektplanen og på selve rapporten. Nå har de satt søkelyset på noen punkter ved vår debattartikkel (2), og vi ønsker derfor å komme med noen oppklaringer. For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. (…) For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5).Tidsskr Nor Legeforen 5.11.2018.)

(Anm: Dolonen KA. – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (sykepleien.no 21.3.2017.)

(Anm: Reseland S. Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. Tidsskr Nor Legeforen. 2009; 129: 894.)

(Anm: Reseland S. Kommentarer. Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen. 2015; 135: 246–8.)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Øker demensrisiko med 165 prosent. (- Tre ulike sykdommer - som rammer mange nordmenn - øker drastisk risikoen for å utvikle Alzheimers eller demens.)

(Anm: - Øker demensrisiko med 165 prosent. Tre ulike sykdommer - som rammer mange nordmenn - øker drastisk risikoen for å utvikle Alzheimers eller demens. En av Norges fremste eksperter forklarer hvilke grep du kan gjøre for å redusere risikoen. OPPSIKTSVEKKENDE FUNN: Svenske forskere har funnet nye sammenhenger mellom livsstilssykdommer og demens. (...) En omfattende studie utført ved Karolinska Institutet viser at mennesker som enten har diabetes, hjerte- og karsykdommer eller har vært rammet av slag, har vesentlig forhøyet risiko for å utvikle demens senere i livet. Mange tusen mennesker har vært med i studien som første gang ble omtalt på de svenske forskningsinstituttenes egen hjemmeside. - Det var to ting som var spesielt overraskende i denne nye studien, forteller Abigail Dove til Dagbladet Pluss. Hun er doktorgradsstipendiat ved seksjonen Aldringsforskning ved Institutt for nevrobiologi, omsorgsvitenskap og samfunn ved Karolinska Institutet i Stockholm. Hun fortsetter: - Det første var at type 2 diabetes, hjertesykdom og hjerneslag - såkalte kardiometabole sykdommer - økte risikoen både for alzheimers og vaskulær demens. Det andre var at vi fant indikasjoner på at genetikk kan ligge til grunn for sammenhengen mellom lidelsene. (dagbladet.no 26.1.2023).)

- Ny studie viser at personer med glaukom har betydelig risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: New study shows people with glaucoma are at significant risk of Alzheimer's disease. A large, nationwide study from Taiwan shows that people with a specific type of glaucoma, called normal-tension glaucoma, are at high risk for developing Alzheimer's disease. The researchers say people with this type of glaucoma should be screened for Alzheimer's disease. The study will be presented at AAO 2022, the 126th annual meeting of the American Academy of Ophthalmology. (medicalxpress.com 30.9.2022).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Antibiotika kan utløse mitokondriedysfunksjon som induserer psykiatriske lidelser.

(Anm: Stefano GB, Samuel J, Kream RM. Antibiotics May Trigger Mitochondrial Dysfunction Inducing Psychiatric Disorders. Abstract Clinical usage of several classes of antibiotics is associated with moderate to severe side effects due to the promotion of mitochondrial dysfunction. We contend that this may be due to perturbation of unique evolutionary relationships that link selective biochemical and molecular aspects of mitochondrial biology to conserved enzymatic processes derived from bacterial progenitors. (…) The manifestation of acute and/or chronic psychiatric conditions following antibiotic usage may provide unique insights into key etiological factors of major psychiatric syndromes that involve rundown of cellular bioenergetics via mitochondrial dysfunction. Thus, a potential window of opportunity exists for development of novel therapeutic agents targeting diminished mitochondrial function as a factor in severe behavioral disorders. Med Sci Monit. 2017 Jan 7;23:101-106.)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Hvordan tarmen kommuniserer med hjernen. Hvordan den "andre hjernen" ('second brain') – det enteriske nervesystemet i tarmen – kommuniserer med vår første hjerne har vært et av de mest utfordrende spørsmålene som enteriske nevrologer står overfor, til nå.

(Anm: How the gut communicates with the brain. How the 'second brain' – the enteric nervous system in our gut—communicates with our first brain has been one of the most challenging questions faced by enteric neuroscientists, until now. New research from Flinders University has discovered how specialized cells within the gut can communicate with both the brain and spinal cord, which up until now had remained a major mystery. "The gut-brain axis consists of bidirectional communication between the brain and the gut, which links emotional and cognitive centers of the brain with peripheral intestinal functions," says study author Professor Nick Spencer from the College of Medicine and Public Health. "Recent advances in research have described the importance of gut microbiota in influencing these pathways but we had yet to uncover how the communication was working." (medicalxpress.com 22.3.2022).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Studie: Medisin gir kronisk betennelse. En ny studie viser at bruken av «bakteriedreperen» kan føre til sykdom og flere helseproblemer. (- Inne i kroppen finnes mange milliarder bakterier. De utgjør en tokilosmasse, et eget organ, kalt mikrobiomet, som vi ikke kan leve uten.) (- Antibiotika kan redde liv i slike tilfeller, men bør ellers ikke gis som en generell forholdsregel, sier professor West til Forskning.se.)

(Anm: Studie: Medisin gir kronisk betennelse. En ny studie viser at bruken av «bakteriedreperen» kan føre til sykdom og flere helseproblemer. ALARMERENDE: 1300 familier deltok i studien. Inne i kroppen finnes mange milliarder bakterier. De utgjør en tokilosmasse, et eget organ, kalt mikrobiomet, som vi ikke kan leve uten. Antibiotika, som en livreddende bakteriedreper, tar knekken på infeksjoner som lungebetennelse, streptokokker og vannkopper. Men mirakelkuren har også flere skyggesider: Den forstyrrer hele bakteriefloraen når den tas i bruk. Nå har svenske forskere funnet en kobling mellom antibiotika og sykdom hos små barn. (…) Professor Christine West, forskeren bak studien, forklarer at antibiotika forstyrrer bakteriesammensetningen i tarmsystemet, noe som igjen påvirker utviklingen av immunforsvaret og øker sjansene for astma og eksem. - Dette understreker viktigheten av at antibiotika bare skal foreskrives når det er indikasjon på en alvorlig bakterieinfeksjon. Antibiotika kan redde liv i slike tilfeller, men bør ellers ikke gis som en generell forholdsregel, sier professor West til Forskning.se. (dagbladet.no 17.9.2022).)

(Anm: Kelderer F, Mogren I, Eriksson C, Silfverdal SA, Domellöf M, West CE. Associations between pre- and postnatal antibiotic exposures and early allergic outcomes: A population-based birth cohort study. Pediatr Allergy Immunol. 2022 Sep;33(9):e13848.)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrober kan føre til behandling for psykiske lidelser, ifølge studierapporter. Mikrobiomets rolle i tarm- og systemisk helse har fått nøye oppmerksomhet blant forskere i mange år. Nå er det økende bevis på at denne samlingen av mikroorganismer i den menneskelige tarmen også kan påvirke en persons nevrologiske og emosjonelle helse, ifølge en nylig perspektivartikkel i Science av en UT Southwestern-forsker.

(Anm: Gut microbes may lead to therapies for mental illness, study reports. The role of the microbiome in intestinal and systemic health has garnered close attention among researchers for many years. Now evidence is mounting that this collection of microorganisms in the human gut can also impact a person's neurological and emotional health, according to a recent perspective article in Science by a UT Southwestern researcher. Neuroscientist Jane Foster, Ph.D., Professor of Psychiatry at UT Southwestern and a leading expert on the microbiome, outlines how scientists are unraveling the relationship of the microbiome to the brain, including connections to diseases such as depression and amyotrophic lateral sclerosis (ALS). Dr. Foster, who was the first to link microbes in the guts of mice to anxiety, said animal studies have revealed certain microbes and related metabolites that increase anxiety-like behavior and brain function. Translating these findings to clinical populations could lead to novel therapies to improve symptoms and clinical outcomes. Dr. Foster joined UT Southwestern and its Center for Depression Research and Clinical Care (CDRC) in May to lead the effort to connect the dots between a person's 39 trillion gut microbes and their propensity for brain disease. She previously served as Professor at McMaster University in Ontario and co-molecular lead of The Canadian Biomarker Integration Network in Depression (CAN-BIND). "People who are at risk for depression or diagnosed with depression are heterogeneous. So we want to use biology to understand the biomarkers that can help define the different clusters of people," Dr. Foster said. (medicalnewstoday.com 10.9.2022).)

(Anm: Foster JA. Modulating brain function with microbiota. Science. 2022 May 27;376(6596):936-937.) (PubMed)

(Anm: Chernikova MA, et al The Brain-Gut-Microbiome System: Pathways and Implications for Autism Spectrum Disorder. Nutrients. 2021 Dec 16;13(12):4497.) (Full text)

(Anm: Curl A, Coderre EL. The time-locked neurodynamics of semantic processing in autism spectrum disorder: an EEG study. Cogn Neurodyn. 2022 Feb;16(1):43-72.)

- Mikrober er "aktive ingeniører" i jordens stein-til-liv-syklus. (- Et relativt nytt rammeverk for å nærme seg jordvitenskap, justerer den kritiske sonen forskere på tvers av disipliner, for bedre å forstå hvordan det delikate nettet av fysiske, kjemiske og biologiske prosesser kommer sammen for å danne jordens livsstøttesystem.) (- Som biogeokjemiker er hele systemtilnærmingen en måte å tenke på som kommer naturlig for Chorover, som har brukt mye av sin karriere på å avsløre hvordan kjemisk og mineralsk forvitring driver utviklingen av alt fra jordmikrobiomet til karbonsyklusen.) (- Temperatur-, fuktighets- og gassensorer på stedet samler målinger hvert 15. minutt, og etter å ha samlet og korrelert dataene, "Det vi fant var et sterkt forhold mellom hastigheten som fjellet forvitret for å danne jord og mikrobiomets aktiviteter i undergrunnen," sier Chorover, en hovedforsker ved Catalina-Jemez-observatoriet.)

(Anm: Microbes are 'active engineers' in Earth's rock-to-life cycle. (…) Most people—even geologists—don't typically think about rock as the foundation of life or the way life may alter rock, but that cuts to the heart of critical zone science, Chorover said. A relatively new framework for approaching Earth sciences, the critical zone aligns researchers across disciplines to better understand how the delicate web of physical, chemical and biological processes  come together to form Earth's life-support system. As a biogeochemist, the whole-system approach is a way of thinking that comes naturally to Chorover, who has spent much of his career working to unravel the ways in which chemical and mineral weathering drives the evolution of everything from the soil microbiome to the carbon cycle. (…) Temperature, moisture and gas sensors at the site collect measurements every 15 minutes, and after compiling and correlating the data, "What we found was a strong relationship between the rate at which the rock was weathering to form soil and the activities of the microbiome in the subsurface," said Chorover, a principal investigator at the Catalina-Jemez observatory. (…) Temperature, moisture and gas sensors at the site collect measurements every 15 minutes, and after compiling and correlating the data, "What we found was a strong relationship between the rate at which the rock was weathering to form soil and the activities of the microbiome in the subsurface," said Chorover, a principal investigator at the Catalina-Jemez observatory. (phys.org 2.2.2023).)

- Levering av kapsel med fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) har lignende effektivitet (virkningsgrad) som transplantasjon ved koloskopi. (- Antibiotika brukes også til å behandle Clostridioides difficile-infeksjon (CDI), noe som ytterligere skader tarmmikrobiotaen. U of M-forskerteamet utviklet standardiserte FMT-preparater - som består av tarmmikrober som kan gjenopprette en sunn tarmmikrobiota.)

(Anm: Capsule delivery of fecal microbiota transplant has similar effectiveness to transplant by colonoscopy. Every year in the United States, approximately 500,000 people develop CDI—which is typically a complication of antibiotics. Antibiotics are also used to treat CDI, which further damage the intestinal microbiota. The U of M research team developed standardized FMT preparations—which are composed of intestinal microbes that can restore a healthy intestinal microbiota. This strategy repairs the damage caused by antibiotics and restores resistance against CDI. "Capsule FMT can avoid complications of colonoscopy and facilitate access to this potentially life-saving therapy," said Byron Vaughn, MD, MS, associate professor in the Medical School and gastroenterologist at M Health Fairview. (medicalxpress.com 29.9.2022).)

(Anm: Vaughn BP, Fischer M, Kelly CR, Allegretti JR, Graiziger C, Thomas J, McClure E, Kabage AJ, Khoruts A. Effectiveness and safety of colonic and capsule fecal microbiota transplantation for recurrent Clostridioides difficile infection. Clin Gastroenterol Hepatol. 2022 Sep 17:S1542-3565(22)00880-1.)

- Frisk avføring kan kurere folkesykdom. Fikk friske tarmbakterier. – Jeg har fått et helt nytt liv, sier Morten Hagland (25) som tidligere slet med irritabel tarm.

(Anm: Frisk avføring kan kurere folkesykdom. Fikk friske tarmbakterier. – Jeg har fått et helt nytt liv, sier Morten Hagland (25) som tidligere slet med irritabel tarm. Ja, du hørte riktig. Forskere hevder bakterietransplantasjon fra frisk avføring kan kurere irritabel tarmsyndrom. Det kallers fekaltransplantasjon, og går i enkle ord ut på å ut på injisere avføring fra en frisk person inn i tarmen til en syk, via gastroskopi. Metoden utforskes i dag ved en rekke norske sykehus og en av de som er blitt behandlet med metoden er 25-år gamle Morten Hagland fra Haugesund. (...) Ifølge Magetarmforbundet har behandlingen, som også har foregått på Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen, hjulpet hele 90 prosent av IBS-pasienter. (...) – Det føles vanvittig bra, endringene i kroppen er merkbare og mange av de gamle bekymringene er helt borte, sier en fornøyd Morten Hagland som nå kan spise vanlig mat igjen, har lagt på seg 20 kilo og plukket opp treningen. (...) Professor Magdy El-Salhy ved Klinisk institutt på Universitetet i Bergen (UiB) er spesialist i gastroenterologi og indremedisin. I nesten 40 år har han forsket på mage- og tarmfeltet og er blitt ekspert på irritabel tarmsyndrom (IBS). Sammen med forskere fra Norge, Storbritannia og Sverige har han forsket på fekaltransplantasjon og irritabel tarm siden 2016. – Over 350 pasienter fra hele Norge har deltatt i studien og resultatene fra det landsdekkende prosjektet har vært enestående positive. Hele 9 av 10 er blitt bedre med kun én behandling, sier Magdy El-Salhy. (dagsavisen.no 23.1.2023).)

(Anm: Magetarmforbundet (magetarm.no).)

- Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) og kortkjedede fettsyrer (SCFA) beskyttet mot kognitiv dysfunksjon i en rottemodell ved kronisk cerebral hypoperfusjon. (- Konklusjon: Våre funn fremhever påfylling av FMT og SCFAs ville være den gjennomførbare tarmmikrobiotabaserte strategi for å redusere kronisk cerebral iskemi-indusert nevronskade.)

(Anm: Su SH, Chen M, Wu YF, Lin Q, Wang DP, Sun J, Hai J. Fecal microbiota transplantation and short-chain fatty acids protected against cognitive dysfunction in a rat model of chronic cerebral hypoperfusion. Abstract Aims: Clear roles and mechanisms in explaining gut microbial dysbiosis and microbial metabolites short-chain fatty acids (SCFAs) alterations in chronic cerebral ischemic pathogenesis have yet to be explored. In this study, we investigated chronic cerebral hypoperfusion (CCH)-induced gut microbiota and metabolic profiles of SCFAs as well as the effects and mechanisms of fecal microbiota transplantation (FMT) and SCFAs treatment on CCH-induced hippocampal neuronal injury. (…) Conclusion: Our findings highlight FMT and SCFAs replenishment would be the feasible gut microbiota-based strategy to mitigate chronic cerebral ischemia-induced neuronal injury. CNS Neurosci Ther. 2023 Jan 10.)

- ME: - Slik ble jeg frisk. I 16 måneder lå Helene på et mørkt rom, i åtte år var hun syk. (- Lege og stipendiat Linn Skjevling leder et forskningsprosjekt ved UNN i Tromsø og i Harstad som skal se nærmere på en kur for ME med overføring av frisk tarmflora til studiedeltakerne. På fagspråket kalles dette fektaltranplantasjon, og har blant annet vist seg å være gunstig for mennesker med irritabel tarm (IBS).)

(Anm: ME: - Slik ble jeg frisk. I 16 måneder lå Helene på et mørkt rom, i åtte år var hun syk. Så tok hun fatt på en barndomsdrøm som skulle endre alt. UNNSKAP: - Det er helt klart at dette ikke hjelper for alle. Men det hjalp for meg, og om jeg kan dele min historie for å hjelpe noen, er det verdt det, sier Helene. (…) Myalgisk encefalopati (ME) defineres i WHOs diagnosesystem som en nevrologisk sykdom. (…) Det skulle ta flere år før hun knakk egen kode. Hun levde med sykdommen i åtte år. I dag har hun vært frisk i sju. Ernæring har vært en viktig brikke i puslespillet. - Det er viktig for meg å si at dette er noe som fungerer for meg. Før var jeg mye mer bastant, nå vet jeg at kroppen og hodet ikke fungerer likt for alle. Vi må finne ut selv hva som passer oss best. (…) Lege og stipendiat Linn Skjevling leder et forskningsprosjekt ved UNN i Tromsø og i Harstad som skal se nærmere på en kur for ME med overføring av frisk tarmflora til studiedeltakerne. På fagspråket kalles dette fektaltranplantasjon, og har blant annet vist seg å være gunstig for mennesker med irritabel tarm (IBS). - Tidligere forskning har vist at tarmfloraen til de som har ME/CFS ser annerledes ut enn den gjør hos friske kontroller, det vil si at sammensetningen av tarmbakterier, og mengden av dem ser ut til å være annerledes. - Vi ønsker å tilføre tarmflora fra en frisk donor, for å studere hva som skjer med tarmflora hos den syke, og samtidig se på hvordan dette påvirker symptomene og om man kan bli friskere av dette. Tarmfloraen vår består av bakterier og andre mikroorganismer som lever i tarmen vår. Hver enkelt person har sin karakteristiske sammensetning, samtidig som det er en kjerne av mikrober som virker å være felles for oss alle, forklarer Skjevling. (dagbladet.no 28.10.2022).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Nye bevis gir hint om rollen til tarmmikrobiota i autistisk spektrumforstyrrelse. (- "Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) via tube fra autistiske barnedonorer til mus, førte til kolonisering av ASD-lignende mikrobiota og autistisk atferd sammenlignet med barn av gravide kvinner utsatt for valproinsyre (VPA)," skrev Ennio Avolio og hans kolleger i studien. "Slike variasjoner så ut til å være tett forbundet med økte populasjoner av Tenericutes pluss en merkbar reduksjon (p < 0,001) av Actinobacteria og Candidatus S. i den gastrointestinale regionen hos FMT-mus sammenlignet med kontrollere.")

(Anm: New evidence hints at the role of gut microbiota in autistic spectrum disorder. Autism spectrum disorder (ASD) is a neurological and developmental condition that affects how humans communicate, learn new things and behave. Symptoms of ASD can include difficulties in interacting with others and adapting to changes in routine, repetitive behaviors, irritability and restricted or fixated interests for specific things. (…) Interestingly, recent neuroscience studies have found that the biological makeup of the gut could contribute to some of the most characteristic symptoms of ASD. More specifically, experiments on mice suggest that the pathway between gut bacteria and the central nervous system can affect social behaviors. (…) Building on previous findings, researchers at University of Rome 'Tor Vergata' and University of Calabria have recently carried out a new study on mice, investigating the effects of transplanting fecal microbiota gathered from autistic donors to mice. Their results, published in Neuroscience, provide further evidence that links gut microbiota with social behaviors typical of ASD. "Fecal microbiota transplant (FMT) via gavage from autistic children donors to mice, led to the colonization of ASD-like microbiota and autistic behaviors compared to the offspring of pregnant females exposed to valproic acid (VPA)," Ennio Avolio and his colleagues wrote in their paper. "Such variations seemed to be tightly associated with increased populations of Tenericutes plus a notable reduction (p < 0.001) of Actinobacteria and Candidatus S. in the gastrointestinal region of FMT mice as compared to controls." (medicalxpress.com 29.7.2022).)

(Anm: Orfiril (valproat) Orfiril long Orfiril Retard (felleskatalogen.no).)

(Anm: Valproat eller valproinsyre er en fettsyre som brukes som et antiepileptikum. I tillegg til anfallsforebyggende behandling ved epilepsi, brukes legemiddelet ved bipolar lidelse (også behandling av akutt mani) og migrene. Valproat markedsføres i Norge under merkenavnene Orfiril (Desitin Arzneimittel GmbH) og Deprakine (Sanofi-Aventis).Valproinsyre ble første gang syntetisert i 1882, men det var først i 1962 de krampedempende egenskapene ble oppdaget. Virkningsmekanismen er ukjent, antakelig gir valproat økt GABA-nivået i hjernen (no.wikipedia.org).)

(Anm: Valproate (VPA), and its valproic acid, sodium valproate, and divalproex sodium forms, are medications primarily used to treat epilepsy and bipolar disorder and to prevent migraine headaches.[2] It is useful for the prevention of seizures in those with absence seizurespartial seizures, and generalized seizures. It can be given intravenously or by mouth. Long acting formulations exist.[2] (...) In much of Europe, Depakine and Depakine Chrono (tablets) are equivalent to Epilim and Epilim Chrono above. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Avolio E, et al. Modifications of Behavior and Inflammation in Mice Following Transplant with Fecal Microbiota from Children with Autism. Neuroscience. 2022 ; 498 : 174-189.)

(Anm: Gut disorders and Alzheimer's: Scientists find genetic link (medicalnewstoday.com 28.7.2022).)

(Anm: Cui X, et al. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Fransk läkemedelsskandal berör hela Europa. (- Siffror från det franska Läkemedelsverket anger dock att 10 procent av de utsatta fostren kan födas med missbildningar och att mellan 30 och 40 procent kan drabbas av utvecklingsstörningar, som autism.)

(Anm: Fransk läkemedelsskandal berör hela Europa. Tiotusentals gravida fransyskor har fått läkemedel innehållande valproinsyra, trots risken för fosterskador. Nu förbereder offren en stämning mot tillverkaren Sanofi. (…) Däremot anges inte hur många barn som kan ha fötts med missbildningar på grund av medicineringen. Siffror från det franska Läkemedelsverket anger dock att 10 procent av de utsatta fostren kan födas med missbildningar och att mellan 30 och 40 procent kan drabbas av utvecklingsstörningar, som autism. (...) – Den historien berörde framförallt Frankrike. Nu står vi inför ett problem som berör Europa. Och världen, säger Dominique Martin till Europe 1. När det gäller valproinsyra är Frankrike inte det enda landet som tycks ha reagerat långsamt. Inte förrän i slutet av 2014 beslutade EUs medlemsländer om särskilda regler vid förskrivning av substansen. (lakemedelsvarlden.se 26.8.2016).)

(Anm: Valproat eller valproinsyre er en fettsyre som brukes som et antiepileptikum. I tillegg til anfallsforebyggende behandling ved epilepsi, brukes legemiddelet ved bipolar lidelse (også behandling av akutt mani) og migrene. Valproat markedsføres i Norge under merkenavnene Orfiril (Desitin Arzneimittel GmbH) og Deprakine (Sanofi-Aventis).Valproinsyre ble første gang syntetisert i 1882, men det var først i 1962 de krampedempende egenskapene ble oppdaget. Virkningsmekanismen er ukjent, antakelig gir valproat økt GABA-nivået i hjernen (no.wikipedia.org).)

(Anm: Valproate (VPA), and its valproic acid, sodium valproate, and divalproex sodium forms, are medications primarily used to treat epilepsy and bipolar disorder and to prevent migraine headaches.[2] It is useful for the prevention of seizures in those with absence seizures, partial seizures, and generalized seizures. It can be given intravenously or by mouth. Long acting formulations exist.[2] (...) In much of Europe, Depakine and Depakine Chrono (tablets) are equivalent to Epilim and Epilim Chrono above. (en.wikipedia.org).)

- Pasientkort for valproat (Orfiril) om prevensjon og graviditet Hva du trenger å vite*

(Anm: Pasientkort for valproat (Orfiril) om prevensjon og graviditet Hva du trenger å vite* • Valproat brukes i behandlingen av epilepsi og bipolar lidelse. • Valproat kan gi alvorlig skade på fosteret når det tas under graviditet. • Du må alltid bruke effektiv prevensjon uten avbrudd, under hele behandlingen med valproat. • Husk å få en spesialistvurdering av behandlingen din minst én gang i året. (felleskatalogen.no).)

- Reversible parkinsonistiske symptomer av valproinsyre.

(Anm: Reversible parkinsonistiske symptomer av valproinsyre. RELIS har mottatt en bivirkningsmelding der en pasient i 50-årene med epilepsi som hadde brukt Orfiril (valproinsyre) i ca. 5 år, utviklet parkinsonistiske symptomer med ustøhet og rigiditet. Valproinsyre (VPA) ble etter hvert seponert, og symptomene forsvant da i løpet av noen uker. Reversibel parkinsonisme er beskrevet i preparatomtalen til Orfiril som en svært sjelden bivirkning (1). En nylig publisert oversiktsartikkel som gjennomgikk data fra de siste 30 år, fant totalt 22 eldre pasienter med VPA-indusert parkinsonisme (2). Mekanismen er ukjent. Det var ikke mulig å identifisere andre risikofaktorer enn alder og kognitiv funksjon. Det ble ikke funnet relasjon med dose eller plasmanivå av VPA. For de fleste pasientene oppsto symptomene flere år etter oppstart med VPA. En assosiasjon mellom VPA og parkinsonisme kan overses siden symptomene kan utvikles svært gradvis. I de fleste rapporterte tilfellene ble pasientene fullstendig restituert 5-24 uker etter seponering av VPA. (relis.no Publisert: 12.11.2012).)

(Anm: Epilepsi og legemidler (mintankesmie.no).)

- Er ikke autisme fullt så arvelig likevel? En ny studie tyder på at miljøfaktorer kan ha større betydning enn tidligere antatt. (- Barn som hadde lav fødselsvekt og streptokokkinfeksjoner i første leveår hadde høyere risiko for å få autisme, viser en ny studie fra Sverige.)

(Anm: Er ikke autisme fullt så arvelig likevel? En ny studie tyder på at miljøfaktorer kan ha større betydning enn tidligere antatt. Barn som hadde lav fødselsvekt og streptokokkinfeksjoner i første leveår hadde høyere risiko for å få autisme, viser en ny studie fra Sverige. Årsaken til autisme har vært en gåte. Forskerne vet at arv er svært viktig. De kjenner i dag til over hundre sjeldne genfeil som øker sannsynligheten for at et barn utvikler autisme. Dette skrev forskning.no om nylig. Tvillingstudier har tidligere vist at arveligheten er på rundt 90 prosent. Men det er diskutert om denne delen er overdrevet, og om miljøfaktorer betyr mer. Dette sa psykolog Ulike Långh i et intervju til Karolinska Institutet i Sverige i 2019. (forskning.no 19.4.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Tidig upptäckt ska hjälpa fler.

(Anm: Tidig upptäckt ska hjälpa fler. Långsamt kommer forskarna allt närmare en förståelse för orsakerna bakom autism. Men forskningsfokus ligger lika mycket på frågan hur man ska hitta och ta hand om barn med autism så tidigt som möjligt. (ki.se 29.9.2021).)

- Autisme endrer stor grad hjernen, ifølge studie. De største endringene skjedde i den visuelle cortex og parietal cortex, som behandler sensorisk informasjon som berøring, smerte og temperatur. Dette kan forklare hvorfor personer med autisme ofte er overfølsomme for ekstern stimulering, ifølge forskerne.

(Anm: Autism Alters Brain in Major Ways, Study Finds. (…) People with autism had brain changes in both high-level processing regions -- those involved with reasoning, language, social behavior and mental flexibility -- as well as the regions that process sensory information. The largest changes occurred in the visual cortex and the parietal cortex, which process sensory information such as touch, pain and temperature. This could explain why people with autism often are hypersensitive to outside stimulation, researchers said. (…) More information The U.S. Centers for Disease Control and Prevention has more about autism spectrum disorder. SOURCE: University of California, Los Angeles, news release, Nov. 2, 2022 (medicinenet.com 3.11.2022).)

- Ny behandling mod autisme hos børn afprøves i Danmark. Forældrene spiller en central rolle den første autisme-behandling, der fokuserer på en tidlig indsats mod sygdommens kernesymptomer.

(Anm: Ny behandling mod autisme hos børn afprøves i Danmark. Forældrene spiller en central rolle den første autisme-behandling, der fokuserer på en tidlig indsats mod sygdommens kernesymptomer. 30 minutters daglig, uforstyrret leg mellem forældre og deres autistiske barn, mens et videokamera kører. Og jævnlige sessioner med en terapeut, der guider forældrene i, hvordan de bedst støtter barnets videre udvikling. Sådan lyder opskriften på en ny behandling mod autisme, som er ved at blive afprøvet i Danmark gennem det såkaldte DANPACT-studie. I øjeblikket afprøves behandlingen i et pilotstudie, men fra januar 2023 begynder et egentligt lodtrækningsforsøg, hvor der vil blive inkluderet patienter og forældre fra alle fem regioner. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 4.11.2022).)

- Hvor mye påvirker egentlig genene vår frie vilje?

(Anm: How Much Do Our Genes Really Influence Our Free Will? (...) Mange av oss tror at vi er herre over egen skjebne, men ny forskning avslører i hvilken grad vår atferd påvirkes av genene våre. Det er nå mulig å dechiffrere vår individuelle genetiske kode, sekvensen av 3,2 milliarder DNA-"bokstaver" som er unike for hver enkelt av oss, som danner en blåkopi for hjernen og kroppen vår. This article is republished from The Conversation under a Creative Commons license. Read the original article. (sciencealert.com 19.10.2020).)

- Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere.

(Anm: Sundquist J. Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere. Både langvarig utmattelse etter covid og kronisk utmattelsessyndrom (ME) skyldes betennelser i nervecellene, argumenterer en gruppe newzealandske forskere. Likheten mellom tilstandene bør fjerne all tvil om at ME ikke skyldes biologiske forstyrrelser, sier de videre. UTMATTET: Personer med ME rammes av en vedvarende utmattelse som ikke gir seg ved vanlig hvile. (psykologisk.no 14.7.2022).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Brudd i "søppel"-DNA gir forskere ny innsikt i nevrologiske lidelser. (- Så langt har reparasjon av søppel-DNA, som utgjør 98 % av DNA i stor grad blitt oversett av forskere, men den nye studien publisert i Nature fant at den er mye mer utsatt for brudd fra oksidativ genomisk skade enn tidligere antatt.)

(Anm: Breaks in 'junk' DNA give scientists new insight into neurological disorders. (…) Until now, the repair of junk DNA, which makes up 98% of DNA, has been largely overlooked by scientists, but the new study published in Nature found it is much more vulnerable to breaks from oxidative genomic damage than previously thought. This has vital implications on the development of neurological disorders. The researchers also identified the pathway of how oxidative breaks are formed and repaired. Repairing these breaks in junk DNA is essential for producing proteins that protect us from disease. (medicalxpress.com 28.9.2022).)

(Anm: Ray S, Abugable AA, Parker J, Liversidge K, Palminha NM, Liao C, Acosta-Martin AE, Souza CDS, Jurga M, Sudbery I, El-Khamisy SF. A mechanism for oxidative damage repair at gene regulatory elements. Nature. 2022 Sep;609(7929):1038-1047.)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Intern persepsjon: Denne "sjette sansen" kan være nøkkelen til bedre mental helse. (- Hvordan hjernen vår tolker signaler fra innsiden av kroppen har en overraskende stor innflytelse på sinnet, en innsikt som fører til nye måter å takle tilstander som depresjon, angst og spiseforstyrrelser på.)

(Anm: Interoception: This ‘sixth sense’ could be key to better mental health. How our brains interpret signals from within the body has a surprisingly big influence on the mind, an insight that is leading to new ways to tackle conditions like depression, anxiety and eating disorders.  (newscientist.com 2.2.2022).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Hjernen er bare en «overlevelsesmaskin». (- Ifølge psykiater Anders Hansen er det helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst.)

(Anm: Hjernen er bare en «overlevelsesmaskin». Ifølge psykiater Anders Hansen er det helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst. Men det går an å overstyre «deppehjernen» vår. Men det går an å overstyre redsel, angst og nedstemthet, mener psykiater Anders Hansen. – Hvorfor føler vi oss så elendige, når vi ytre sett har det bedre enn noen gang? Det er et spørsmål som har kvernet rundt i hodet mitt gjennom hele yrkeslivet, sier den svenske forfatteren og psykiateren Anders Hansen (48) på telefon fra Stockholm. I 2017 skrev han bestselgeren «Hjernesterk», som ga ham Mensapriset 2018. Året etter mottok han Årets hälsopris for sitt arbeid for bedre folkehelse i Sverige. Nå har han skrevet boken «Deppehjernen», der han presenterer et biologisk syn på hvordan hjernen fungerer – og også forklarer hvorfor det er helt naturlig å ha lettere former for depresjon og angst. (dn.no 19.8.2022).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Kan lungesykdom forebygges i tannlegestolen? Flere sykdommer og helseplager er assosiert med sykdomstilstander i munnhulen. Nå ønsker bergensforskere å undersøke om behandling av tannkjøttsbetennelsen periodontitt kan påvirke lungehelsen.

(Anm: Kan lungesykdom forebygges i tannlegestolen? Flere sykdommer og helseplager er assosiert med sykdomstilstander i munnhulen. Nå ønsker bergensforskere å undersøke om behandling av tannkjøttsbetennelsen periodontitt kan påvirke lungehelsen. Blødning i tannkjøttet – ett av flere tegn på betennelse Tannkjøttsbetennelse av varierende alvorlighetsgrad opptrer hyppig i befolkningen, og er en av de vanligste årsakene til tanntap hos voksne. Typiske symptomer og tegn på tannkjøttsbetennelse er blødning ved tannbørsting og bruk av tanntråd, rødhet og hevelser i tannkjøttet. Tidlig diagnostikk og behandling er viktig, da dette forhindrer at sykdommen får ut utvikle seg, og at man får kontroll på infeksjonen på et tidlig stadium. ( Nor Tannlegeforen Tid. 2021; 132: 938-9).)

- Bakterie som forårsaker tannkjøttsykdom kan øke risikoen for Alzheimers. (- Forskerteamet mener at deres funn kan bidra til å redusere antall pasienter med både periodontal sykdom og Alzheimers.) (- Tannkjøttsykdom - også kjent som periodontitt og periodontal sykdom - oppstår gjennom en bakteriell infeksjon i munnens myke vev. Tidligere forskning knytter periodontitt til diabetes, nyresykdom og kardiovaskulære problemer.)

(Anm: Bacteria that cause gum disease may increase risk of Alzheimer's. About 47.2% of U.S. adults over 30 and 70% over 65 have gum disease, according to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Researchers from Tufts University have found a correlation between gum disease and Alzheimer’s disease in a mouse study. The research team believes their findings may help reduce the number of patients with both periodontal disease and Alzheimer’s. Gum disease — also known as periodontitis and periodontal disease — occurs through a bacterial infection within the mouth’s soft tissues. Previous research links periodontitis to diabeteskidney disease, and cardiovascular issues. Now a team of researchers from Tufts University has found a correlation between gum disease through the bacteria Fusobacterium nucleatum (F. nucleatum) and Alzheimer’s disease via a mouse study. Scientists believe their findings may help reduce the progression of both periodontal disease and this form of dementia. The study was recently published in the journal Frontiers in Aging Neuroscience. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Hjernesterk. Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen.

(Anm: Hjernesterk. Hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen. Anders Hansen Utgivelsesår: 2017. (…) Det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg! Hjernen er det organet som påvirkes aller mest når vi er i bevegelse, ifølge moderne hjerneforskning. Anders Hansen, overlege i psykiatri, forteller deg i denne boken hvorfor og hvordan. Ved å holde deg fysisk aktiv tenke du raskere, du blir mer konsentrert og fokusert, flinkere til å huske, mer kreativ, mindre stresset og mer uthvilt. Fysisk aktivitet har til og med innvirkning på personligheten og intelligensen vår. Ifølge Anders Hansen er trening til og med medisinen vi glemte – fysisk aktivitet kan motvirke blant annet angst og depresjoner. Trenger du egentlig flere argumenter? Les denne fascinerende boken som kombinerer fakta om hjernen vår med en sterk motivasjon til at vi skal bli mer fysisk aktive! (cappelendamm.no.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. (- Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i.)

(Anm: Forkert opfattelse af intelligens bringer vores fremtid i fare. Et snævert fokus på IQ som mål for succes koster vigtig beslutningskraft. Det viser den famlende håndtering af f.eks. covid-19-pandemien. Test med fokus på kreative, praktiske og visdomsbaserede kompetencer er mindst lige så gode som traditionelle intelligenstest til at måle de ting, der er relevante i den virkelige verden. Forestil dig, at kun meget høje personer blev optaget på de største universiteter som Oxford og Cambridge i Storbritannien eller Harvard og Yale i USA. Snart ville de høje konkludere, at det var helt naturligt, at høje personer havde mere succes end lave personer. Det er den verden, vi lever i. I stedet for højde bruger vi bare en måleenhed, som vi kalder intelligens, til at afgøre, hvem der får de bedste muligheder og en plads ved beslutningstagernes bord. Har man høj intelligens, har man jo det... (jyllands-posten.dk 25.5.2021).)

- De som kjenner sin egen hjerterytme er mer generøse. (– Det kommer mer og mer bevis for at indre kroppslige tilstander påvirker følelsesmessig erfaring, og at større følsomhet for det indre er knyttet til å ha mer intense følelser, skriver forskerne og referer til andre studier.)

(Anm: De som kjenner sin egen hjerterytme er mer generøse. Ny studie viser sammenheng mellom gavmildhet og det å kjenne sine egne hjerteslag. Forskere fra Stockholms Universitet og Anglia Ruskin University i England har samarbeidet om en ny studie der de forsøkte å finne ut mer om hvorfor noen er mer generøse enn andre. Merkelig nok fant forskerne en sammenheng mellom det å være god til å legge merke til sin egen hjerterytme og generøsitet. Utrykket som sier at man skal «lytte til hjertet» får plutselig en mer vitenskapelig vri. (…) – Det kommer mer og mer bevis for at indre kroppslige tilstander påvirker følelsesmessig erfaring, og at større følsomhet for det indre er knyttet til å ha mer intense følelser, skriver forskerne og referer til andre studier. – Forholdet mellom kroppens og hjernens signaler er innblandet i å skape følelser, men akkurat hvordan dette skjer er omdiskutert. (forskning.no 18.11.2017).)

- Følelser er formet av kroppslige tilstander. (- Vi fremhever (a) den finkornede effekten som ansiktsmuskulære og mønstrede viscerale responser utøver på emosjonelle vurderings- og kommunikative signaler; (b) kortsiktige endringer i visceral tilstand som bias hjerneresponser på emosjonelle stimuli; (c) felles for hjerneveier og substrater som formidler kortsiktige og langsiktige kroppslige effekter på emosjonelle prosesser; (d) hvordan topografisk distinkte representasjoner av ulike kroppslige tilstander er koblet til rapporterte følelser forbundet med undertyper av avsky; og (e) hvordan elevsignaler bidrar til affektiv utveksling. Integrering av disse observasjonene beriker vår forståelse av emosjonelle prosesser og psykopatologi.)

(Anm: Critchley HD, Nagai Y. How Emotions Are Shaped by Bodily States. Abstract The state of the body is central to guiding motivational behaviours. Here we discuss how afferent information from face and viscera influence the processing and communication of emotional states. We highlight (a) the fine-grained impact that facial muscular and patterned visceral responses exert on emotional appraisal and communicative signals; (b) short-term changes in visceral state that bias brain responses to emotive stimuli; (c) the commonality of brain pathways and substrates mediating short- and long-term bodily effects on emotional processes; (d) how topographically distinct representations of different bodily states are coupled to reported feelings associated with subtypes of disgust; and (e) how pupil signals contribute to affective exchange. Integrating these observations enriches our understanding of emotional processes and psychopathology. Emotion Review 2012 (First Published April 27, 2012).)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?)

(Anm: Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?) Flere og flere studier støtter rollen til tarmen mikrobiota ved psykiatriske tilstander. (- "Vi fant at visse legemidler, inkludert sinnstemningsstabilisator litium og antidepressiva fluoxetin, påvirket sammensetningen og variasjonen i tarmens mikrobiota," sier Cussotto. (medicalnewstoday.com 10.9.2019).)

- Antibiotika gitt i tidlig barndom kan ha negativ innvirkning på voksen tarmhelse.

(Anm: Antibiotics given in infancy may have adverse impact on adult gut health. Preterm and low birth-weight babies are routinely given antibiotics to prevent⁠—not just treat⁠—infections, which they have a high risk of developing. A new study published in The Journal of Physiology has found that early life exposure to antibiotics in neonatal mice has long-lasting effects on their microbiota, enteric nervous system, and gut function. This could mean that babies given antibiotics may grow up to experience gastrointestinal issues. (medicalnewstoday.com 8.9.2022).)

(Anm: Poon SSB, et l. Neonatal antibiotics have long term sex-dependent effects on the enteric nervous system. J Physiol. 2022 Sep 9.)

- Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. (- Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat.) (- De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen.)

(Anm: Første synlige bevis for irritabel tarm. For bare få år siden mente mange at årsaken til den svært vanlige tarmlidelsen IBS satt i hodet. Men nå viser norske forskere at IBS-pasientenes tarm faktisk reagerer annerledes på mat. Tydelig forskjell: Til venstre tarmene til en frisk person og til høyre tarmene til en IBS-pasient, 60 minutter etter at de har fått laktulose. De hvite områdene viser at personen med IBS har vesentlig mer væske i tynntarmen. (forskning.no 21.10.2014).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Rapport fra DDW '22: Older-Onset knytter Irritabel tarm-syndrom (IBS) til bruk av antibiotika. (- Antibiotikabruk hos personer i sekstårsalderen og eldre er forbundet med utvikling av inflammatorisk tarmsykdom (IBD/IBS), ifølge en ny studie presentert ved Digestive Disease Week 2022.)

(Anm: Report from DDW '22: Older-Onset IBD Linked to Antibiotic Use. Antibiotic use in people 60 years of age and older is associated with the development of inflammatory bowel disease, according to a new study presented at Digestive Disease Week 2022. “When you look at older adults, and this is patients or individuals 60 years and older, this is actually one of the most rapidly growing populations of patients with inflammatory bowel disease. So, it's quite important to really understand what's driving this,” said Adam Faye, MD, MS, an assistant professor of medicine and population health at NYU Grossman School of Medicine, in New York City, at a press briefing discussing the study before the meeting. Dr. Faye said there is a clear genetic correlation in younger patients with Crohn's disease (CD) and ulcerative colitis (UC), but the genetic risk is reduced in older patients, leading researchers to search for an environmental cause for older-onset IBD. Dr. Faye and his co-investigators conducted a population-based cohort study to examine three variables: cumulative antibiotic use, timing of antibiotic use and specific antibiotic classes (abstract 400). By analyzing Denmark’s nationwide registries for 2000 to 2018, they found a cohort of over 2.3 million individuals older than 60 years. They calculated incidence rate ratios (IRRs) for IBD associated with one to five years of antibiotic use before an IBD diagnosis, adjusting for age, sex and calendar period. Out of nearly 23 million person-years of follow-up, 10,773 new cases of UC and 3,825 new cases of CD were documented. The researchers found any antibiotic use resulted in an increased rate of IBD (Table). After a single course of antibiotic treatment, patients were 27% more likely to receive an IBD diagnosis (IRR, 1.27; 95% CI, 1.21-1.34). After two courses, patients were 55% more likely to receive such a diagnosis (IRR, 1.55; 95% CI, 1.47-1.63). After three courses, patients were 67% more likely (IRR, 1.67; 95% CI, 1.57-1.77), and after four courses, they were 96% more likely (IRR, 1.96; 95% CI, 1.83-2.10) to have IBD. (gastroendonews.com 23.5.2022).)

(Anm: Hindson J. Digestive Disease Week 2022. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2022 Aug;19(8):487.)

- KI-verktøy kan forutsi IBS hos pasienter før primærdiagnose. En ny kunstig intelligensalgoritme kan oppdage inflammatorisk tarmsykdom hos opptil 38 % av pasientene år før den vil bli diagnostisert i primærhelsetjenesten.

(Anm: AI Tool Can Predict IBD Patients Ahead of Primary Care Diagnosis. A novel artificial intelligence algorithm can detect inflammatory bowel disease in up to 38% of patients years before it would be diagnosed in the primary care setting. The software could reduce tissue damage associated with treatment delays and avoid surgery, according to the algorithm’s developers. “Detecting IBD early would minimize disease deterioration, and thus the need for hospitalizations and surgical interventions,” said senior investigator Shomron Ben-Horin, MD, the chief of the Department of Gastroenterology at Sheba Medical Center and Tel Aviv University, in Israel, who presented the data at the 2022 Crohn’s & Colitis Congress. Dr. Ben-Horin and his colleagues set out to develop a tool to expedite accurate diagnosis of IBD, noting that up to 23.5% of these patients initially receive an incorrect diagnosis that leads to treatment delays (J Clin Med 2019;8[4]:493). The investigators created an AI-based machine-learning algorithm (Predicta Med) that uses electronic health record (EHR) data to identify patients who may have IBD in the primary care setting. (gastroendonews.com 14.4.2022).)

(Anm: First Real-World Data Show Stem Cell Treatment Helps Resolve Perianal Fistulas. Nearly two-thirds of patients with Crohn’s perianal fistulas treated with the novel stem cell–based drug darvadstrocel achieved clinical remission and had significantly improved quality of life, according to new six-month data presented at the 2022 meeting of the European Crohn’s and Colitis Organisation. (gastroendonews.com 29.8.2022).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Studie finner at å redusere inntaket av enkle sukkerarter forbedrer gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS/GERD/refluks/sure oppstøt/halsbrann etc.). (- "Min intensjon er at funnene i studien i klinisk praksis rutinemessig formidles til pasienter med refluks (GØRS/GERD), sier Silver.)

(Anm: Study finds that reducing intake of simple sugars improves GERD. A reduction in dietary carbohydrates improved both symptoms and objective measurements of gastroesophageal reflux disease (GERD) in a randomized controlled trial. A team of Vanderbilt researchers recently reported in the American Journal of Gastroenterology that reduced consumption of simple sugars improved esophageal acid pH, the number of reflux episodes, and the hallmark symptoms of GERD: heartburn and regurgitation. "The findings support a recommendation for patients suffering from GERD to reduce their simple sugar intake," said Heidi Silver, RD, MS, Ph.D., research professor of Medicine in the Division of Gastroenterology, Hepatology and Nutrition and senior author of the study. "My intention is that the study findings will inform routine clinical practice for patients with GERD," Silver said. (medicalxpress.com 14.10.2022).)

(Anm: Gu C, Olszewski T, King KL, Vaezi MF, Niswender KD, Silver HJ. The Effects of Modifying Amount and Type of Dietary Carbohydrate on Esophageal Acid Exposure Time and Esophageal Reflux Symptoms: A Randomized Controlled Trial. Am J Gastroenterol. 2022 Oct 1;117(10):1655-1667.)

- Gastroøsofageal refluks er lekkasje av mageinnhold opp i spiserøret. Dette dreier seg vanligvis om en sur væske der eventuelle fødemidler er blandet med saltsyre og andre sekreter fra magesekken. (- OGSÅ KJENT SOM gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS), gastroesophageal reflux disease (GERD), refluks.)

(Anm: Gastroøsofageal refluks er lekkasje av mageinnhold opp i spiserøret. Dette dreier seg vanligvis om en sur væske der eventuelle fødemidler er blandet med saltsyre og andre sekreter fra magesekken. Magesekkens slimhinne er konstruert for å tåle denne påkjenningen, men det er ikke spiserøret. (…) OGSÅ KJENT SOM gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS), gastroesophageal reflux disease (GERD), refluks. Kilde: Store norske leksikon.)

- Problematiske protonpumpehemmere. Flere enn hver tiende nordmann bruker nå protonpumpehemmere. (- Langvarig bruk ser ut til å være forbundet med sykdom og død, og vi mener at overforbruket av protonpumpehemmere er i ferd med å bli et folkehelseproblem.) (- Dersom behandlingen med protonpumpehemmere da bråseponeres, vil magesyreproduksjonen stige til høyere nivåer enn før behandlingen startet (3).)

(Anm: Problematiske protonpumpehemmere. Flere enn hver tiende nordmann bruker nå protonpumpehemmere. Langvarig bruk ser ut til å være forbundet med sykdom og død, og vi mener at overforbruket av protonpumpehemmere er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Antallet brukere av protonpumpehemmere har økt kontinuerlig så lenge data fra Reseptregisteret har vært tilgjengelige, dvs. fra og med 2004 (figur 1) (1). I 2019 hentet mer enn 10 % av befolkningen minst én resept på protonpumpehemmere, og i aldersgruppen over 75 år mer enn 25 %. Kontinuerlig bruk er mest vanlig blant de eldste i befolkningen, som i gjennomsnitt får utlevert fire ganger mer protonpumpehemmere enn øvrige innbyggere. I tillegg kommer reseptfrie protonpumpehemmere og et populært kombinasjonspreparat med naproksen og esomeprazol (Vimovo). (…) Etter noen ukers bruk av protonpumpehemmere øker mageslimhinnens evne til syresekresjon betraktelig for å kompensere for unormalt høy pH i magesekken. Dersom behandlingen med protonpumpehemmere da bråseponeres, vil magesyreproduksjonen stige til høyere nivåer enn før behandlingen startet (3). Selv friske personer uten tidligere fordøyelsesbesvær vil utvikle symptomer fra magesekk og spiserør ved seponering av protonpumpehemmere etter langvarig bruk. Slike rebound-effekter kan feiltolkes, både av pasient og lege, som fortsatt behandlingsbehov (3). Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 9. november 2020.)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Den overraskende sjarmerende vitenskapen om din tarm. (- Kanskje mer interessant, 90 prosent av nervefibrene som forbinder tarm og hjerne leverer informasjon fra tarmen til hjernen. Og når du tenker litt over det, gir det mening, fordi hjernen vår er veldig isolert. Det er i denne knoklete skallen, omgitt av tykk hud, at informasjon settes sammen til en følelse av "Hvordan har jeg det – som en hel kropp?")

(Anm: Enders G. The surprisingly charming science of your gut. Ever wonder how we poop? Learn about the gut -- the system where digestion (and a whole lot more) happens -- as doctor and author Giulia Enders takes us inside the complex, fascinating science behind it, including its connection to mental health. It turns out, looking closer at something we might shy away from can leave us feeling more fearless and appreciative of ourselves. (…) Maybe more interestingly, 90 percent of the nervous fibers that connect gut and brain deliver information from our gut to our brain. And when you think about it a little bit, it does make sense, because our brain is very isolated. It's in this bony skull surrounded by a thick skin, and it needs information to put together a feeling of "How am I, as a whole body, doing?" And the gut, actually, is possibly the most important advisor for the brain because it's our largest sensory organ, collecting information not only on the quality of our nutrients, but really also on how are so many of our immune cells doing, or things like the hormones in our blood that it can sense. And it can package this information, and send it up to the brain. It can, there, not reach areas like visual cortex or word formations -- otherwise, when we digest, we would see funny colors or we would make funny noises -- no. But it can reach areas for things like morality, fear or emotional processing or areas for self-awareness. (ted.com 24.11.2017).)

- Ny studie: Corona kan elde hjernen din med 20 år. Forskerne finner stadig flere bevis for at covid-sykdom kan påvirke hjernen negativt. Selv om covid-19 angriper lunger og luftveier, viser stadig flere studier at sykdommen også kan påvirke hjernen. En fersk britisk studie antyder at covid-sykdom kan føre til en kognitiv svekkelse i hjernen som tilsvarer det å bli 20 år eldre – eller miste 10 IQ-poeng.

(Anm: Ny studie: Corona kan elde hjernen din med 20 år. Forskerne finner stadig flere bevis for at covid-sykdom kan påvirke hjernen negativt. Selv om covid-19 angriper lunger og luftveier, viser stadig flere studier at sykdommen også kan påvirke hjernen. En fersk britisk studie antyder at covid-sykdom kan føre til en kognitiv svekkelse i hjernen som tilsvarer det å bli 20 år eldre – eller miste 10 IQ-poeng. I studien undersøkte forskerne fra University of Cambridge og Imperial College London data fra 46 personer som hadde fått sykehusbehandling for sin alvorlige covid-infeksjon. 5–6 måneder etter hadde disse en kognitiv svikt som tilsvarer en naturlig aldring fra 50 til 70 år, kommer det frem i studien som nylig ble publisert i tidsskriftet eClinicalMedicine. – Hovedfunnet i studien er at pasientene er mindre presise og mer langsomme enn friske personer. Men antallet deltagere i studien var begrenset – så man må ta resultatene med en klype salt, kommenterer Marion Boldingh, overlege i nevrologi ved Oslo universitetssykehus. Likevel er hun ikke så veldig overrasket over funnene. – Det er ikke uventet at man kan få mentale problemer eller kognitive vansker i lang tid etter at man har vært alvorlig syk med covid, slik som den britiske studien finner. Vi har sett tilsvarende funn i andre studier, sier hun og viser blant annet til den norske Koronastudien, ledet av forsker og lege Arne Søraas ved Oslo universitetssykehus. (vg.no 10.6.2022).)

(Anm: Brierley C. Cognitive impairment from severe COVID-19 equivalent to 20 years of ageing, study finds (cam.ac.uk 3.5.2022).)

(Anm: Hampshire A, et al. Multivariate profile and acute-phase correlates of cognitive deficits in a COVID-19 hospitalised cohort. EClinicalMedicine. 2022 ; 47 : 101417.)

- Kan hjernen brænde helt sammen?  (- Hjernen har et bibliotek, som vi bruger til at besvare alle slags spørgsmål, fortæller professor Jesper Mogensen.) (- Når det går galt for os, er det, fordi vi ikke kan finde svar i biblioteket.)

(Anm: Kan hjernen brænde helt sammen?  Når man tænker over, hvad der skete inden 'Big Bang', kan det føles, som om hjernen smelter. Kan den øverste etage gå op i røg, når noget bliver svært at forstå? Hjernen har et bibliotek, som vi bruger til at besvare alle slags spørgsmål, fortæller professor Jesper Mogensen. Når det går galt for os, er det, fordi vi ikke kan finde svar i biblioteket. Det kender Videnskab.dk's læser Ellen Rittenhofer i hvert fald til. Hun har grebet tasterne (og knolden) og spurgt Videnskab.dk, om det er muligt for hjernen at brænde helt sammen, hvis man undrer sig vildt meget. (…) Hjernen kan bryde sammen, men … Da Videnskab.dk stiller spørgsmålet til Jesper Mogensen, ler han kort og siger: »Altså, det hurtige svar ville være nej. Det ville nærmest være, at noget gik i stykker ved anvendelse, hvis hjernen brænder sammen af at tænke.« Hvis hjernen brænder sammen, sker det på grund af en sygdomsproces af en eller anden art, siger forskeren. »Epilepsi forårsager en meget voldsom neural aktivitet. En aktivitet så voldsom, at de områder, der bliver ramt, ikke er i stand til at virke, mens det forløber. Så kortslutter hjernen.« (videnskab.dk 6.9.2020).)

- Hvordan tarmen kommuniserer med hjernen. Hvordan den "andre hjernen" ('second brain') – det enteriske nervesystemet i tarmen – kommuniserer med vår første hjerne har vært et av de mest utfordrende spørsmålene som enteriske nevrologer står overfor, til nå.

(Anm: How the gut communicates with the brain. How the 'second brain' – the enteric nervous system in our gut—communicates with our first brain has been one of the most challenging questions faced by enteric neuroscientists, until now. New research from Flinders University has discovered how specialized cells within the gut can communicate with both the brain and spinal cord, which up until now had remained a major mystery. "The gut-brain axis consists of bidirectional communication between the brain and the gut, which links emotional and cognitive centers of the brain with peripheral intestinal functions," says study author Professor Nick Spencer from the College of Medicine and Public Health. "Recent advances in research have described the importance of gut microbiota in influencing these pathways but we had yet to uncover how the communication was working." (medicalxpress.com 22.3.2022).)

(Anm: Dodds KN, Travis L, Kyloh MA, Jones LA, Keating DJ, Spencer NJ. The gut-brain axis: spatial relationship between spinal afferent nerves and 5-HT-containing enterochromaffin cells in mucosa of mouse colon. Am J Physiol Gastrointest Liver Physiol. 2022 Mar 16.)

(Anm: How Your Gut Health Affects Your Whole Body (webmd.com 17.12.2022).)

- Avdekker sammenhengene mellom kosthold, tarmhelse og immunitet. (- En preklinisk studie fra University of Sydney har vist at høyproteindiett kan endre mikrobiota i tarmen, som trigger en immunrespons.)

(Anm: Uncovering the links between diet, gut health and immunity. A preclinical study from the University of Sydney has found a high-protein diet can change the microbiota of the gut, triggering an immune response. Researchers say the study takes us a step closer to understanding the way diet impacts gut health and immunity. "The focus of our work is on how the gut microbiota—the trillions of bacteria that inhabit the gut—affects the immune system," said Associate Professor Laurence Macia from the University's Charles Perkins Center and Faculty of Medicine and Health. "Our ultimate aim is to understand how we can manipulate the bacteria to optimize health, and we know that one of the easiest ways to change the microbiota is to change the diet." (medicalxpress.com 4.8.2022).)

- Kostholdsprotein øker T-celleuavhengig sIgA-produksjon gjennom endringer i tarmmikrobiota-avledede ekstracellulære vesikler.

(Anm: Tan J. Dietary protein increases T-cell-independent sIgA production through changes in gut microbiota-derived extracellular vesicles. (…) Bacterial extracellular vesicles (EV) are small spherical structures less than 300 nm in diameter, (…) In summary, we describe a pathway by which the gut microbiota can regulate T-cell-independent IgA induction via bacteria-derived EV as illustrated in Fig. 7. More broadly, we show a mechanism through which the microbiota impact the host. This opens exciting new prospects for characterising microbiota EV as a biomarker for dysbiosis, as well as the potential use of microbiota EV as a postbiotic to restore gut homoeostasis. Nat Commun. 2022 Jul 27;13(1):4336.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Data fra forskning blir ofte ikke delt. (- Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle.) (- Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover.) (- Samarbeidet heter EBRAINS.)

(Anm: Data fra forskning blir ofte ikke delt. Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle. Jan Bjaalie tror det blir vanligere fremover å dele mer enn forskere har tradisjonelt gjort. Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover. Human brain project er et stor EU-satsning på hjerneforskning. Målet er å få en større forståelse av hvordan hjernen fungerer, og bedre kunne simulere hjernens funksjoner. (…) Oftest gjør forskere sine egne undersøkelser. De samler inn informasjon og data, som de så analyserer og publiserer i en vitenskapelig artikkel. Men selve forskningsdataene forblir gjerne upublisert. Andre forskere er da nødt til å gjøre samme type undersøkelse om igjen, om de vil studere det samme. I tillegg må hver forsker selv følge med på de mange studiene som publiseres på felt de er interessert i. Nå skal et internasjonalt samarbeidsprosjekt gjøre det lettere for hjerneforskerne å dele og bruke data på tvers av forskningsgrupper og landegrenser. Universitetet i Oslo er med i prosjektet. Gjør det mulig å gjenbruke data Samarbeidet heter EBRAINS. 1700 forskere har hittil delt datamateriale på portalen. Det kan for eksempel være samlinger med hjernebilder eller målinger av hjerneaktivitet. (forskning.no 19.4.2022).)

- Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere.

(Anm: Lang-covid har mye til felles med ME, mener forskere. Både langvarig utmattelse etter covid og kronisk utmattelsessyndrom (ME) skyldes betennelser i nervecellene, argumenterer en gruppe newzealandske forskere. Likheten mellom tilstandene bør fjerne all tvil om at ME ikke skyldes biologiske forstyrrelser, sier de videre. UTMATTET: Personer med ME rammes av en vedvarende utmattelse som ikke gir seg ved vanlig hvile. (psykologisk.no 14.7.2022).)

- Ny forskning gir innsikt i lang COVID og ME/CFS. (- Myalgisk encefalomyelitt / kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), som vanligvis oppstår i forbindelse med virusinfeksjon, er kjent for å forårsake hjernesentrerte symptomer på nevroinflammasjon, tap av homeostase, hjernetåke, mangel på forfriskende søvn og dårlig respons på selv lite stress. Long-COVID har lignende effekter på mennesker og antas også å være forårsaket av nevroinflammasjon.)

(Anm: University of Otago. New research provides insight into Long COVID and ME/CFS. Summary: Researchers have uncovered how post-viral fatigue syndromes, including Long COVID, become life-changing diseases and why patients suffer frequent relapses. Arising commonly from a viral infection, Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS), is known to cause brain-centred symptoms of neuroinflammation, loss of homeostasis, brain fog, lack of refreshing sleep, and poor response to even small stresses. Long-COVID has similar effects on people and is believed to also be caused by neuroinflammation. Lead author Emeritus Professor Warren Tate, of the University of Otago's Department of Biochemistry, says how these debilitating brain effects develop is poorly understood. In a study published in Frontiers in Neurology, he and colleagues from Otago, Victoria University of Wellington and University of Technology Sydney, developed a unifying model to explain how the brain-centred symptoms of these diseases are sustained through a brain-body connection. (sciencedaily.com 12.7.2022).)

(Anm: Homeostase. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Tate W, et al. Molecular Mechanisms of Neuroinflammation in CFS/ME and Long COVID to Sustain Disease and Promote Relapses. Front Neurol. 2022 May 25;13:877772.)

(Anm: Di Filippo M, et al. Mitochondria and the link between neuroinflammation and neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2010;20 Suppl 2:S369-79.)

(Anm: Chen B, et al. Transient neuroinflammation following surgery contributes to long-lasting cognitive decline in elderly rats via dysfunction of synaptic NMDA receptor. J Neuroinflammation. 2022 ; 19(1) : 181.)

(Anm: Neuroinflammation. sciencedirect.com.)

(Anm: Neurodegeneration. sciencedirect.com.)

(Anm: Saugstad OD. Ufri Forskning? – ME i en ny tid. Tidsskr Nor Legeforen 13.4.2021.)

(Anm: NY FORSKNING – NEVROINFLAMMASJON PÅVIST. ME-Betegnelsen styrket! Referat fra den internasjonale konferansen i San Francisco i regi. av International Association for CFS/ME (me-foreningen.no.no 20-23.3.2014).)

- Nerveskader ved langvarig COVID kan oppstå som følge av immundysfunksjon. (- Undersøkelser av forholdet mellom lang COVID og nevropati kan hjelpe klinikere med å evaluere og behandle pasienter bedre.)

(Anm: Nerve damage in long COVID may arise from immune dysfunction. New research sheds light on neuropathies in long COVID, suggesting immune dysfunction may be to blame for the nerve damage. – In a recently published study, researchers investigated the reasons behind neuropathic symptoms in long COVID. – They found that neuropathic symptoms in long COVID may arise from immune system dysfunction. – Larger studies can build on these findings to help scientists better understand the underlying mechanisms. More than half of the individuals who recover from SARS-CoV-2 experience long-term disability, including mental health conditions and pulmonary and neurological disorders. The authors of the current study note that there is an overlap between long COVID symptoms and those of small-fiber polyneuropathy (SFN), which affects the small nerve fibers in the skin. Investigations into the relationship between long COVID and neuropathy could help clinicians better evaluate and treat patients. Recently, researchers from Harvard Medical School examined individuals with no prior neuropathy history who developed neuropathic conditions after recovering from a SARS-CoV-2 infection.  (medicalnewstoday.com 13.3.2022).)

(Anm: Oaklander AL, Mills AJ, Kelley M, Toran LS, Smith B, Dalakas MC, Nath A. Peripheral Neuropathy Evaluations of Patients With Prolonged Long COVID. Neurol Neuroimmunol Neuroinflamm. 2022 ; 9(3) : e1146.)

- Parkinson: Symptomene du ikke ser. De fleste forbinder sykdommen med ristende hender – men det finnes andre symptomer som kan være tegn på begynnende Parkinson. Her er tegnene du bør ta alvorlig. (- Kan starte i magen.) (- Trolig utvikler Parkinsons sykdom seg i magen allerede 10–20 år før den rammer hjernen. Et studie fra 2015 tyder på at den såkalte vagusnerven – som går fra magen til hjernen – kan være sentral for utviklingen av Parkinsons sykdom.)

(Anm: Parkinson: Symptomene du ikke ser. De fleste forbinder sykdommen med ristende hender – men det finnes andre symptomer som kan være tegn på begynnende Parkinson. Her er tegnene du bør ta alvorlig. For mennesker over 50 er Parkinsons sykdom en av de vanligste syndromene som kan ramme nervesystemet – og det største symptomet er lett gjenkjennelig. Det er imidlertid ikke alle parkinsonpasienter som opplever den karakteristiske skjelvingen i hender og resten av kroppen. Faktisk er dette symptomet fraværende hos opptil en tredjedel, ifølge Annemette Løkkegaard. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin og overlege på Nevrologisk avdeling ved Bispebjerg og Frederiksberg Hospital. Løkkegaard understreker at rystelser i kroppen kan stamme fra andre årsaker som er urelatert til Parkinson. Du trenger med andre ord ikke være redd for å ha diagnosen selv om du skulle oppleve å få skjelvende hender. Men å balansere på kanten mellom fornuftig varsomhet og unødvendig frykt kan være vanskelig. – Det er viktig at vi på den ene siden informerer om hva man skal holde øye med, men på den andre siden ikke overdriver betydningen av disse symptomene, sier Løkkegaard. (…) Manglende dopamin (…) Hjernen er imidlertid i stand til å kompensere for mangelen på dopamin, og sykdommen kan derfor lenge gå uoppdaget hos mange. (…) Kan starte i magen Trolig utvikler Parkinsons sykdom seg i magen allerede 10–20 år før den rammer hjernen. Et studie fra 2015 tyder på at den såkalte vagusnerven – som går fra magen til hjernen – kan være sentral for utviklingen av Parkinsons sykdom. Vagusnerven regulerer blant annet produksjonen av magesyre og insulin. Forskningen var basert på over 10 000 pasienter som på 1970-tallet eller 1980-tallet fikk skåret over vagusnerven som del av en behandling av magesår. Resultatene viste at pasientene med en avskåret vagusnerve hadde 50 prosent færre tilfeller av Parkinsons sykdom. Forstoppelse er altså et av de aller første symptomene som kan oppstå ved tilfeller av sykdommen. En forskergruppe har påvist at parkinsonpasienter har færre nerveforbindelser i tarmen enn friske personer, noe som tyder på at sykdommen ikke bare rammer hjerneceller, men også nerveforbindelsen mellom hjernen og tarm. Forskere vet imidlertid fortsatt ikke hvilken rolle vagusnerven spiller i forhold til sykdommen. (vg.no 14.6.2022).)

(Anm: Parkinsonlegemidler (Parkinsons sykdom) (mintankesmie.no).)

-  Overlege: Avføringen som er farlig. Overlege advarer mot konsekvensene.

(Anm: Overlege: Avføringen som er farlig. Overlege advarer mot konsekvensene. - Etter hvert kan man miste følelsen i tarmen, noe som fører til forstyrrelser i tarmfunksjonen, sier han. Det er ikke alltid det passer å ta en tur på toalettet, og noen ganger kan nøden melde seg når det passer aller dårligst. Det er dessuten ikke uvanlig at folk har problemer med å gjøre sitt fornødne på offentlige toaletter og derfor holder tilbake, noe som kan føre til problemer hvis det skjer regelmessig. (…) Wilhelm Graf, professor i kirurgi og overlege ved Uppsala universitetssykehus, advarer mot konsekvensene av å regelmessig unnlate å gå på toalettet. Graf har tidligere uttalt seg om temaet til Aftonbladet.- Etter hvert kan man miste følelsen i tarmen, noe som fører til forstyrrelser i tarmfunksjonen, har overlegen uttalt overfor avisen. (…) Det er med andre ord viktig med god tarmhelse, noe man oppnår ved sunt kosthold og gode avføringsrutiner, ifølge legen. - Stopper man avføringa i endetarmen vil problemene forplante seg oppover i tarmsystemet helt tilbake til magesekken, sier Tellum. Han forklarer at man derfor bruker lakserende midler på sykehusene for å løse opp forstoppelser. - Ellers får man smerter og forstyrrelser i saltbalansen som i verste fall kan være dødelig. (dagbladet.no 9.12.2022).)

- Sviskejuice hjelper mot forstoppelse. (- Forstoppelse er et utbredt problem, særlig blant kvinner og eldre.) (- En dobbel-blind, randomisert, placebokontrollert studie fra Japan publisert i The American Journal of Gastroenterology4-5 har undersøkt effekten av sviskejuice ved kronisk forstoppelse.)

(Anm: Sviskejuice hjelper mot forstoppelse. Forstoppelse er et utbredt problem, særlig blant kvinner og eldre. Cirka ti prosent av befolkningen bruker avføringsmiddel. Svisker anbefales ofte, men hjelper det? Forstoppelse defineres som to eller flere av følgende problemer (Roma IV kriteriene): Avføring to eller færre ganger pr uke, unormalt mye trykking for å få tømt seg, hard og knollete avføring, følelse av ufullstendig tømning1. Tilstanden er meget utbredt. På verdensbasis angis prevalens blant voksne til 14 prosent2, og tall fra Europa varierer mellom 8 og 26 prosent3. Ca 10 prosent av befolkningen bruker avføringsmiddel. Kvinner plages med forstoppelse tre ganger så hyppig som menn. Forstoppelse er særlig et stort problem blant eldre mennesker. En dobbel-blind, randomisert, placebokontrollert studie fra Japan publisert i The American Journal of Gastroenterology4-5 har undersøkt effekten av sviskejuice ved kronisk forstoppelse. (nhi.no 10.10.2022).)

- AudioPred - Forutsigelse av lyd i menneskehjernen. (- Evnen til å forutsi fremtidige hendelser er et sentralt trekk ved menneskelig tenkning og atferd.)

(Anm: AudioPred - Forutsigelse av lyd i menneskehjernen. Evnen til å forutsi fremtidige hendelser er et sentralt trekk ved menneskelig tenkning og atferd. Prosjektet studerer hvordan prediksjoner beregnes i hjernen. Prosjektet «Det nevrofysiologiske grunnlaget for forutsigelse av lyd i menneskehjernen: Fra gruppe- til enkeltnevron-registrering» (AudioPred) bidrar til økt forståelse av auditive prediksjonsprosesser i menneskehjernen. Fordi pasienter med epilepsi midlertidig har elektroder i hjernen for diagnostiske formål, kan vi måle den elektriske aktiviteten i både individuelle nevroner og grupper med tusenvis av nevroner mens pasientene lytter til serier med forventede og uventede lyder. Prosjektet undersøker hvordan individuelle nevroner og ulike hjerneområder spiller forskjellige roller for innkoding av regelmessigheter i lyder, for forutsigelse av fremtidige lyder og for oppdagelse av uventede lyder. Med våre metoder vil vi kunne finne ut mer nøyaktig hvor i hjernen disse prosessene foregår og hvordan de utspiller seg over tid. Samarbeid - Oslo Universitetssykehus - University of California Berkeley, USA - ENyS - Estudios en Neurociencias y Sistemas Complejos, Argentina (uio.no 11.6.2021)

- LEDER. Høna, egget og forskjellene. (- Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de.) (- Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet?)

(Anm: LEDER. Høna, egget og forskjellene. Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? (...) Fenomenet ses for de fleste legemiddelgruppene. De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2142 (16.10.2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Studien gir første bevis på sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kronisk smerte. (- Forskere har lenge merket seg en sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kroniske smerter, men hjernemekanismer som linker OUD og kronisk smerte er dårlig forstått.)

(Anm: Ohio State University Medical Center. Study provides first evidence of link between opioid use disorder, chronic pain. Scientists have long noted a connection between opioid use disorder (OUD) and chronic pain, however brain mechanisms linking OUD and chronic pain are poorly understood. This first-of-its-kind study by researchers at The Ohio State University Wexner Medical Center and College of Medicine and University of Michigan Medical School explored one potential mechanism—central sensitization—among individuals with OUD. (…) Central sensitization refers to abnormal pain processing in the brain and spinal cord. People with central sensitization have spinal cords that are unusually good at sending pain signals to the brain, and brains that struggle to turn off those signals once they arrive. This means people with greater central sensitization tend to suffer more with pain than others. (medicalxpress.com 11.7.2022).)

(Anm: Hall OT, et al. Central sensitization in opioid use disorder: a novel application of the American College of Rheumatology Fibromyalgia Survey Criteria. Pain Rep. 2022 ; 7(4) : e1016.)

- Nærdødsoplevelser kan have en evolutionær forklaring, foreslår nyt dansk studie.

(Anm: Nærdødsoplevelser kan have en evolutionær forklaring, foreslår nyt dansk studie. Fænomenet hos livløse, hvor livet passerer revy og en tunnel dukker op, er muligvis beslægtet med overlevelsestrategien at spille død, mener forskere bag nyt dansk studie. (…) »Jeg var sikker på, at jeg skulle dø. Da hajen trak mig ned under vandet for tredje gang, så jeg en genafspilning af alle de største øjeblikke i mit liv. Det er helt utroligt, at du kan se hele dit liv i løbet af måske to-tre sekunder.« Sådan genkalder amerikanske Sherry Hansen Steiger sin nærdødsoplevelse, fra dengang hun blev angrebet af en haj ved kysten i Texas, USA. Og hun er ikke alene om sin erfaring. (…) Hele seks til otte procent af verdens befolkning anslås at have haft en nærdødsoplevelse, og for første gang har et dansk-belgisk forskerhold i et nyt studie nu undersøgt, om nærdødsoplevelser har en evolutionær forklaring. (…) Fakta Studier i at spille død Forskerne gennemgik 32 videnskabelige artikler. I 3 artikler var thanatosis observeret under et rovdyrs angreb. 8 studier dokumenterede thanatosis under et rovdyrsangreb i et laboratorium. I 17 studier blev thanatosis fremprovokeret af en forsker, og i 4 studier var thanatosis en reaktion på forskellige simulerede trusler. (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: Peinkhofer C, Martial C, Cassol H, Laureys S, Kondziella D. The evolutionary origin of near-death experiences: a systematic investigation. Abstract Near-death experiences are known from all parts of the world, various times and numerous cultural backgrounds. This universality suggests that near-death experiences may have a biological origin and purpose. Brain Commun. 2021 Jun 22;3(3):fcab132.)

- Tarmmikrobiota: linken til din «andre hjerne». (- En rekke bevis, inkludert det nåværende arbeidet av Hsiao og kolleger, viser at mikrobielle avledede metabolitter i tarmen påvirker produksjonen av serotonin som igjen påvirker vertenes fysiologiske funksjoner.)

(Anm: Gut microbiota: the link to your second brain. Abstract Serotonin is a highly ubiquitous signaling molecule that plays a role in the regulation of various physiological functions. Several lines of evidence, including the present work from Hsiao and colleagues, demonstrate that, in the gut, microbial-derived metabolites affect the production of serotonin that in turn impacts host physiological functions. Cell. 2015 Apr 9;161(2):193-4.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

- Periodisk faste kan bidra til å gjenopprette nerveskader. Periodisk faste endrer tarmbakteriens aktivitet hos mus og øker deres evne til å tilfriskne etter nerveskader. (- Teamet oppgir at bakteriene som produserer IPA, Clostridium sporogenese, finnes naturlig i tarmene til mennesker så vel som mus og IPA er til stede i menneskets blodstrømmer også.) (- "Det er for tiden ingen behandling for personer med nerveskader utover kirurgisk rekonstruksjon, som bare er effektivt i en liten prosentandel av tilfellene, noe som får oss til å undersøke om livsstilendringer kan gi bedring," sier studieforfatter professor Simone Di Giovanni fra Imperial's Department of Brain Sciences.)

(Anm: Intermittent fasting may help heal nerve damage. Intermittent fasting changes the gut bacteria activity of mice and increases their ability to recover from nerve damage. The new research is published in Nature and was conducted by Imperial College London researchers. They observed how fasting led to the gut bacteria increasing production of a metabolite known as 3-Indolepropionic acid (IPA), which is required for regenerating nerve fibers called axons—thread-like structures at the ends of nerve cells that send out electro-chemical signals to other cells in the body. This novel mechanism was discovered in mice and is hoped to also hold true for any future human trials. The team state that the bacteria that produces IPA, Clostridium sporogenesis, is found naturally in the guts of humans as well as mice and IPA is present in human's bloodstreams too. (...) "There is currently no treatment for people with nerve damage beyond surgical reconstruction, which is only effective in a small percentage of cases, prompting us to investigate whether changes in lifestyle could aid recovery," said study author Professor Simone Di Giovanni from Imperial's Department of Brain Sciences.(medicalxpress.com 27.6.2022).)

(Anm: Serger E, Luengo-Gutierrez L, Chadwick JS, Kong G, Zhou L, Crawford G, Danzi MC, Myridakis A, Brandis A, Bello AT, Müller F, Sanchez-Vassopoulos A, De Virgiliis F, Liddell P, Dumas ME, Strid J, Mani S, Dodd D, Di Giovanni S. The gut metabolite indole-3 propionate promotes nerve regeneration and repair. Nature. 2022 Jun 22.)

- Den indre klimakrisen. Forskere advarer mot en ny klimakrise. Den som foregår inne i dine og mine tarmer. Du vet det godt, at det du spiser, påvirker tarmfloraen din. Ikke bare kan du bli for tykk eller for tynn. Du kan faktisk også bli slapp og lei deg hvis du velger feil mat. Forskning viser for eksempel at 95 prosent av «lykkehormonet» serotonin, som også regulerer appetitt og søvn, produseres i tarmen, ikke i hjernen.

(Anm: Den indre klimakrisen. Forskere advarer mot en ny klimakrise. Den som foregår inne i dine og mine tarmer. Du vet det godt, at det du spiser, påvirker tarmfloraen din. Ikke bare kan du bli for tykk eller for tynn. Du kan faktisk også bli slapp og lei deg hvis du velger feil mat. Forskning viser for eksempel at 95 prosent av «lykkehormonet» serotonin, som også regulerer appetitt og søvn, produseres i tarmen, ikke i hjernen. (…) Nye sykdommer Halvparten av mikroorganismene som har pleid å leve i menneskekroppen – sopp, parasitter, bakterier og virus – er forsvunnet i løpet av de siste 70 årene, viser de anerkjente tarmforskerne Martin J. Blaser og Gloria Dominguez-Bello i en fersk dokumentar. I «The invisible Extinction» (den usynlige utryddelsen) sammenligner mikrobiologene det som foregår i det moderne menneskets tarm, med den pågående uttynningen av arter i naturen. – Det er klare bevis for at mangfoldet i tarmfloraen vår minsker for hver generasjon, og at dette mest sannsynlig henger sammen den parallelle utviklingen innenfor livsstilssykdommer, forklarer Blaser. – De siste 50–70 årene er vi blitt kvitt en rekke sykdommer, men samtidig skyter nye sykdommer, som diabetes, matintoleranse og allergier, fedme, astma og ulike betennelsessykdommer i været, sier han. Den amerikanske medisinprofessoren er direktør ved Center for Advanced Biotechnology and Medicine ved Rutgers-universitetet i New Jersey. Times Magazine kåret ham til ett av årets hundre mest innflytelsesrike mennesker av i 2015. Da hadde han nettopp skrevet boken «Missing Microbes», som er oversatt til mer enn 20 språk. De siste årene har han og Dominguez-Bello jobbet med konsekvensene av at mikroorganismer forsvinner fra vårt indre landskap og sett for seg mulige løsninger. Et voksent menneske har rundt 100 milliarder mikroorganismer i kroppen, ifølge National Library of Medicine. Til sammen veier de nesten 2 kilo. Til tross for at det finnes både slemme og snille mikroorganismer, kan vi ikke leve uten dem. (…) Superbæsj på boks Gloria Dominguez-Bello er særlig opptatt av løsningene på denne krisen. Akkurat nå jobber hun med et pilotprosjekt i Sveits, «The Microbiota Vault», mikroorganisme-hvelvet på norsk. Det globale frøhvelvet på Svalbard, der man lagrer plantefrø fra hele verden for å sikre at de ikke utryddes, er Dominguez-Bellos store inspirasjonskilde. Hun vil samle og langtidslagre avføringsprøver fra «superbæsjere» over hele verden. Dette for å sikre et bredest mulig utvalg av mikroorganismer før de forsvinner. – Hvelvet er nå i en prøvefase i Sveits, finansiert med støtte av to sveitsiske fond, forklarer hun. (…) Med seg på laget har hun blant andre den norske tarmforskeren Tore Midtvedt. Allerede i 1967 publiserte han en av verdens første vitenskapelig artikler om tarmfloraens betydning for menneskers helse. I dag er han pensjonist og professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm, men i full jobb. (…) I Norge er Folkehelseinstituttet (FHI) opptatt av hva som kjennetegner nordmenns tarmflora. Merete Åse Eggesbø, seniorforsker ved FHI, forklarer at det er mye vi ennå ikke vet. (aftenposten.no 9.6.2022).)

- Bakteriearter som finnes i isbreer kan utgjøre sykdomsrisiko etter hvert som isbreer smelter fra global oppvarming.

(Anm: Bacteria species found in glacial ice could pose disease risk as glaciers melt from global warming. A team of researchers at the Chinese Academy of Sciences has found nearly 1,000 species of bacteria in snow and ice samples collected from Tibetan glaciers. In their paper published in the journal Nature Biotechnology, the group describes collecting and studying the bacteria and their concerns about the spread of disease as the glaciers melt. (...) In this new effort, the researchers explored whether species of bacteria in the snow and ice could make their way to other regions as melting occurs. To find out, they collected snow and ice samples from 21 glaciers in Tibet over the years 2010 to 2016. Each was melted and then tested to see what was in the water left behind. In so doing, the researchers found 968 unique species of bacteria, 98% of which had never been seen before. The findings come on the heels of a study by another team that recently found several viruses in ice that was 15,000 years old—most of which have never been seen before. (medicalxpress.com 28.6.2022).)

- Kan ultraprosessert mat påvirke kognitiv ytelse? (- Forskere undersøkte effekten av ultraprosessert mat som pizza, hvitt brød og sjokolade på kognitiv ytelse hos eldre voksne. De fant at ultraprosessert mat er knyttet til redusert språk- og utøvende funksjoner hos eldre voksne uten kronisk sykdom.)

(Anm: Can ultra-processed foods affect cognitive performance? Researchers investigated the effects of ultra-processed foods such as pizza, white bread, and chocolate on cognitive performance in older adults. They found that ultra-processed foods are linked to reduced language and executive function in older adults without chronic illness. They noted that reducing consumption of ultra-processed foods may prevent cognitive decline and reduce dementia risk. Ultra-processed foods (UPF) are increasingly replacing traditional diets based on minimally-processed and unprocessed foods worldwide. (medicalnewstoday.com 19.7.2022).)

(Anm: R Cardoso B, Machado P, Steele EM. Association between ultra-processed food consumption and cognitive performance in US older adults: a cross-sectional analysis of the NHANES 2011-2014. Eur J Nutr. 2022 Jul 1.)

(Anm: Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsningplanlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner). Kilde: Store norske leksikon.)

- En mors ultraprosesserte matinntak kan være knyttet til fedmerisiko hos barna hennes.

(Anm: A mother's ultra-processed food intake may be linked to obesity risk in her children. A mother's consumption of ultra-processed foods appears to be linked to an increased risk of overweight or obesity in her offspring, irrespective of other lifestyle risk factors, suggests a U.S. study published by The BMJ today. The researchers say further study is needed to confirm these findings and to understand the factors that might be responsible. But they suggest that mothers might benefit from limiting their intake of ultra-processed foods, that dietary guidelines should be refined, and financial and social barriers removed to improve nutrition for women of childbearing age and reduce childhood obesity. (medicalxpress.com 5.10.2022).)

(Anm: Wang Y, et al. Maternal consumption of ultra-processed foods and subsequent risk of offspring overweight or obesity: results from three prospective cohort studies. BMJ. 2022 Oct 5;379:e071767.)

- Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. (- I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat.) (- Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med.)

(Anm: Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form. Forskerne så forskjeller både blant 5- og 15-åringer. FEIL VEG: Stadig flere barn spiser mat som ikke er bra for kroppen. I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat. Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med. (…) Et behov for kunnskap Tidligere forskning på ultraprosessert mat har blant annet vist økt risiko for hjerte- og karsykdom blant voksne. Også blant gravide kan man se at slik mat påvirker fosteret og dets utvikling. Men dette er en av de første studiene som har sett på hvilken effekt slik mat kan ha på den yngre generasjonen som vokser opp. Resultatene viste at barn i alderen 3–5 år, som hadde et høyt inntak av ferdigprosessert mat, hadde dårligere motorikk enn andre. Ved 15-årsalderen så forskerne også at ungdommene var i fysisk dårligere form. – Sunne matvaner og det å holde kroppen i god fysisk form, starter ofte i svært ung alder. Funnene våre peker på behovet for å lære familier om hvordan man på en kostnadseffektiv måte kan redusere bruken av ultraprosessert mat, sier Vernarelli. (nrk.no 26.6.2022).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: American Society for Nutrition (ASN). Planning for ASN's Centennial. (nutrition.org)

(Anm: Smit AJP, et al. A high periconceptional maternal ultra-processed food consumption impairs embryonic growth: The Rotterdam periconceptional cohort. Clin Nutr. 2022 Jun 9;41(8):1667-1675.)

(Anm: NEWS FROM THE AMERICAN SOCIETY FOR NUTRITION. Are highly processed foods bad for children? (nutrition.org 15.6.2022).)

- Tarmbakterier som potensiell nøkkel til forebygging av IBD- og tykktarmskreft.

(Anm: University of Queensland. Gut bacteria potential key to IBD and colon cancer prevention. Researchers have isolated five strains of gut bacteria that could pave the way for new inflammatory bowel disease treatments and potentially help prevent some forms of bowel cancer. The study by University of Queensland and Mater researchers identified gut bacterial strains that suppress inappropriate gut inflammation and debilitating inflammatory bowel disease (IBD) symptoms. (medicalxpress.com 5.7.2022).)
(Anm: Giri R, et al. Secreted NF-κB suppressive microbial metabolites modulate gut inflammation. Cell Rep. 2022 Apr 12;39(2):110646.)

- Ny studie: Derfor flyter bæsjen. (- Ifølge forskerne flyter ti prosent av avføringen hos mennesker når den havner i toalettskåla.) (- Ekspertene vet imidlertid ikke hvor denne gassen kommer fra.)  

(Anm: Ny studie: Derfor flyter bæsjen. Shit! Mysteriet kan være løst. (…) I den ferske studien, som er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nature, kommer det fram at bakterieinnholdet i avføringen vil avgjøre om bæsjen flyter eller synker. Studien er omtalt av det vitenskapelige nettstedet Phys.org. (…) På 1970-tallet ble det gjort forskning som konkluderte med at mengden fett i avføringen var avgjørende, men disse funnene har seinere blitt utfordret. De amerikanske forskerne gjorde eksperimenter med mus og fant ut at hvilke bakterier musene hadde i magen fikk betydning for om lorten fløt eller ei.  (…) For å undersøke hvordan ulike bakterier påvirket musene, fjernet de alle bakteriene fra fordøyelsessystemet til enkelte av testmusene. Og funnet overrasket: Hos de bakteriefrie musene sank all lorten til bunns. (…) Skyldes gass Ifølge forskerne flyter ti prosent av avføringen hos mennesker når den havner i toalettskåla. Hos musene var tallet på femti prosent. Det har lenge vært kjent at flytende bæsj inneholder mer gass, og at det kan være grunnen til at den ikke synker. Ekspertene vet imidlertid ikke hvor denne gassen kommer fra. Forskerne bak den nye studien fra USA hevder likevel at noen typer bakterier inneholder mer gass enn andre, og at det får betydning for hva som blir resultatet i doskåla. (dagbladet.no 25.11.2022).)

- Internasjonal studie knytter ultraprosessert mat med IBD-risiko. Internasjonal studie knytter ultrabehandlet mat med IBD-risiko - En økning i forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) over hele verden korrelerer med en økning i vestlige kostholdsmønstre.

(Anm: International study links ultra-processed foods with IBD risk. International study links ultra-processed foods with IBD risk - A spike in inflammatory bowel disease (IBD) prevalence worldwide parallels an uptick in Western dietary patterns. - Clinicians have long conjectured that ultra-processed foods may compromise gastrointestinal (GI) tract health, but they lacked the evidence to confirm this link. - A recent multinational study provides good evidence that regularly consuming highly processed foods and beverages is associated with inflammation and IBD. IBD is more prevalent in affluent countries than in those with lower median incomes. However, cases are risingTrusted Source in developing nations where ultra-processed foods are increasingly available and popular. For years, gastroenterologists have suspected that ultra-processed foods may contribute to inflammation and IBD. However, few clinical studies have evaluated this hypothesis on a large scale. A recent multinational prospective cohort study explored the relationship between the consumption of ultra-processed food and the risk of developing IBD. Neeraj Narula, M.D., an assistant professor of medicine at McMaster University in Hamilton, Canada, led the study. The results appear in the British Medical Journal. (medicalnewstoday.com 19.7.2021).)

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

(Anm: Poti JM, Braga B, Qin B. Ultra-processed Food Intake and Obesity: What Really Matters for Health-Processing or Nutrient Content? Curr Obes Rep. 2017 Dec;6(4):420-431.)

(Anm: Ultra-processed food and adverse health outcomes. BMJ 2019;365:l2289.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- IBS-plager? Løsningen få vet om. Problemene med irritabel tarm kan forsvinne helt med denne metoden, viser en ny norsk studie. (- Behandling med avføring.)

(Anm: IBS-plager? Løsningen få vet om. Problemene med irritabel tarm kan forsvinne helt med denne metoden, viser en ny norsk studie. Ifølge fagfolkene kan én behandling være nok. Det buldrer i magen. Det gjør vondt. Mageknipet er nesten ikke til å holde ut, for tarmgassene prøver stadig å finne nye veier. Trygve Hausken, overlege og professor emeritus ved Haukeland Sykehus, forteller at mange har sensitiv mage, og at så mange som 15 prosent av befolkningen sliter med irritabel tarm (IBS). For mange er plagene så store at det går ut over hverdagen. (…) Behandling med avføring Men nå har forskere funnet ut en måte som fjerner plagene over lang tid: Å hente ut avføring fra friske donorer. - Fekaltrantsplantasjon er i skuddet, sier overlege Hausken. Helse Fonna har i samarbeid med Universitet i Bergen publisert gode resultater i det anerkjente tidsskriftet Gastroenterology nylig, forklarer Hausken. Behandlingen tilbys foreløpig kun hos spesialister i allmennpraksis, og Hausken forteller at det trengs flere kontrollerte studier for at behandlingen kan utføres på norske sykehus. (dagbladet.no 13.12.2022).)

- Sukker forstyrrer mikrobiomet, eliminerer beskyttelse mot fedme og diabetes. (- En studie av mus fant at kostholdssukker endrer tarmmikrobiomet, og setter i gang en kjede av hendelser som fører til metabolsk sykdom, prediabetes og vektøkning.) (- Kosthold endrer mikrobiom.) (- En vestlig stil med høyt fettinnhold, høyt sukkerinnhold kan føre til fedme, metabolsk syndrom og diabetes, men hvordan dietten kickstarter usunne endringer i kroppen er ukjent.)

(Anm: Sugar disrupts microbiome, eliminates protection against obesity and diabetes. A study of mice found that dietary sugar alters the gut microbiome, setting off a chain of events that leads to metabolic disease, pre-diabetes, and weight gain. The findings, published today in Cell, suggest that diet matters, but an optimal microbiome is equally important for the prevention of metabolic syndrome, diabetes, and obesity. Diet alters microbiome A Western-style high-fat, high-sugar diet can lead to obesity, metabolic syndrome, and diabetes, but how the diet kickstarts unhealthy changes in the body is unknown. (phys.com 29.8.2022).)

(Anm: Kawano Y, Edwards M, Huang Y, Bilate AM, Araujo LP, Tanoue T, Atarashi K, Ladinsky MS, Reiner SL, Wang HH, Mucida D, Honda K, Ivanov II. Microbiota imbalance induced by dietary sugar disrupts immune-mediated protection from metabolic syndrome. Cell. 2022 Aug 24:S0092-8674(22)00992-8.)

- Gull kan være hemmeligheten til behandling av inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

(Anm: Gold may hold the secret to treating inflammatory bowel disease. Inflammatory bowel disease (IBD), also known as "green cancer," is a chronic, non-specific disease of the intestine. IBD includes ulcerative colitis and Crohn's disease, both of which tend to be debilitating, lifelong conditions that can prove fatal in severe cases. (…) In a study published in the KeAi journal Fundamental Research, researchers from China explored a treatment method using ultrasmall Au25—gold—nanoparticles. In previous studies, these nanoclusters have been found to effectively eliminate a variety of reactive oxygen species (ROS), a type of free radical molecule that can build up and damage DNA, RNA and proteins in a cell. Elevated levels of ROS are commonly found in the gastrointestinal tract of IBD patients. (medicalxpress.com 5.8.2022).)

(Anm: An orally administered gold nanocluster with ROS scavenging for inflammatory bowel disease treatment. Fundamental Research 2022 (Available online 21 July 2022).)

- Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelse, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.)

(Anm: Banebrydende studie: Parkinson er i virkeligheden to forskellige sygdomme. Fundet kan forklare, hvorfor Parkinson kun i nogle tilfælde starter med en mystisk søvnforstyrrelse, hvor folk slår, sparker og råber, mens de sover. (- Søvnforstyrrelse skyldes skader i hjernestammen.) (- Skanningerne viste, at: - Hos patienterne med REM-søvnforstyrrelsen, var nervesystemet i tarmene og hjertet svært beskadiget, mens hjernecellerne stadig var intakte.) (- Hos de patienter, som havde både Parkinson, og som havde haft søvnforstyrrelsen i årene før parkinsondiagnosen, var nervecellerne ødelagt både i hjertet, tarmene og i hjernen.) (- Hos de patienter, som havde Parkinson, men som ikke havde haft søvnforstyrrelsen, var det kun nervecellerne i hjernen, der var ødelagt. (videnskab.dk 25.9.2020).)

(Anm: Brain-first versus body-first Parkinson's disease: a multimodal imaging case-control study. Brain. 2020 Aug 24;awaa238.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom.

(Anm: Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom. Patienter med hjerte-kar-sygdom har en betydelig ubalance i tarmens milliarder af bakterier, viser to nye studier. Balancen i tarmbakterierne kan dog genoprettes ved at spise en mere plantebaseret og energikontrolleret mad. Med afsæt i blandt andet dansk forskning blev to artikler publiceret den 17. februar i Nature Medicine; (Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease og Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum).  Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet, som sammen med internationale kollegaer står bag forskningen, opfordrer som konsekvens af resultaterne til større fokus på folkesundhedsinitiativer, der kan være med til at forebygge eller udskyde åreforkalkningssygdom - en af de hyppigste årsager til for tidlig død. Initiativer, som inkluderer mere fokus på plantebaseret og energikontrolleret mad, daglig motion og ingen rygning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 21.2.2022).)

(Anm: Fromentin S et al. Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum. Nat Med. 2022 Feb 17.)

(Anm: Talmor-Barkan Y et al. Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease. Nat Med. 2022 Feb 17.)

- Musestudie knytter endringer i mikrobiomet til opioideksponering prenatalt (under graviditet). (- Prenatal eksponering for opioider knyttes til en rekke negative utfall hos spedbarn, inkludert dårlig fostervekst, lav fødselsvekt, mulige medfødte defekter og høyere risiko for innleggelse for   nyfødtintensivbehandling. Det er imidlertid mindre kjent hvordan opioideksponering utviklingsmessig påvirker et spedbarns mikrobiom og hvordan denne påvirkningen igjen kan utløse nevrologiske eller atferdsmessige effekter senere i livet.) (-  Disse bakterielle endringene er forbundet med endringer i metabolske veier, en forbindelse som antyder at mors opioidbruk påvirker metabolismen hos spedbarn.)

(Anm: American Society for Microbiology. Mouse study links changes in microbiome to prenatal opioid exposure. Prenatal exposure to opioids had been linked to a range of adverse outcomes in infants, including poor fetal growth, low birthweight, possible congenital defects and a higher risk of admission to neonatal intensive care. Less information is known, however, on how developmental opioid exposure shapes an infant's microbiome and how that influence, in turn, may trigger neurological or behavioral effects later in life. For a study on mice published this week in mSystems, researchers from the University of Missouri, Columbia, identified significant changes to the infant gut microbiome associated with maternal exposure to oxycodone, a commonly used and abused opioid. Those bacterial changes are associated with alterations in metabolic pathways, a connection that suggests maternal opioid use influence the metabolism of infants. (medicalxpress.com 7.7.2022).)

(Anm: Zhen Lyu et al. Long-Term Effects of Developmental Exposure to Oxycodone on Gut Microbiota and Relationship to Adult Behaviors and Metabolism. mSystems (2022).)

- Slik påvirker tarmfloraen helsen din.

(Anm: Slik påvirker tarmfloraen helsen din. Slapphet, vektøkning og manglende konsentrasjon kan være symptomer på en tarmflora i ubalanse. Nyere forskning avslører tarmfloraens betydning for helsen. – Mange som sliter med betennelser i kroppen, har også en ubalanse i bakteriefloraen i tarmen. Økosystemet som er der, spiller en stor rolle når det gjelder å regulere immunsystemet vårt, og forhindre blant annet betennelser. Betennelser er en viktig faktor når det gjelder svært mange sykdommer, deriblant sykdommer som inntreffer forholdsvis sent i livet, som Alzheimers. (…) Stadig mer forskning viser en sammenheng mellom sykdom og bakteriefloraen i tarmen. Og det trenger ikke å være så livstruende som Alzheimers. Manglende konsentrasjon og irritabel tarm kan være tegn på et økosystem i ubalanse. Vi ser også at det er en tett kobling mellom tarmfloraen og energinivåer. Likeledes registrerer vi en kobling opp mot depresjon, forteller Garnås. – Plages man av slapphet og manglende konsentrasjon, skal det for legfolk en stor grad av fantasi til for å mistenke at problemet ligger i tarmen? – Absolutt. Forskningen har lenge vært avgrenset til de ulike delene av kroppen – hodet for seg, tarmen for seg – og i mindre grad på samspillet organene imellom. Stadig ny kunnskap viser hvor viktig dette samspillet er, orienterer Garnås. (vg.no 9.3.2022).)

- Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. (- Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype.) (- To mulige forklaringer.) (- Personer med blodtype O, derimot, hadde en viss beskyttelse mot denne kreftformen, forteller Anders Molven.) (- Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven.)

(Anm: Ny forskning: Blodtypen kan avsløre sykdomsrisiko. Blodpropp, magesår, ulike krefttyper – samt corona – forekommer hyppigere hos personer med en bestemt blodtype. Andre blodtyper kan virke beskyttende mot de samme sykdommene. Forskerne mener de er nær en forklaring. Hvilken blodtype du har, kan si noe om sannsynligheten for om du blir rammet av enkelte kreftformer. Eller ikke blir rammet. Det samme gjelder risikoen for hjerte- og karsykdommer. (…) Det består av de fire blodtypene A, B, AB og O. Men hva er egentlig forskjellen? Vi spør Anders Molven, som er professor i molekylærpatologi ved Universitetet i Bergen: – Forskjellen er sukkermolekylene som sitter utenpå de røde blodlegemene. Har du blodtype A, har du én type sukkermolekyler på blodlegemene. Har du blodtype B, har du en annen type. Har du blodtype AB, har du begge typene. Men har du blodtype O, mangler du helt disse sukkermolekylene. (…) To mulige forklaringer For å forstå disse teoriene, må vi huske på at det er sukkermolekylene på overflaten til blodlegemene som avgjør hvilken blodtype vi har: – Når kreftcellene begynner å utvikle seg, blir de annerledes enn normale celler, blant annet ved at de får en annen ytre overflate. Også på kreftceller sitter det sukkermolekyler, og disse kan i noen kreftformer til forveksling ligne på sukkermolekylene som er karakteristisk for personer med blodtype A. Så hva tror du det kan resultere i? – At immunforsvaret ikke oppfatter at disse cellene utgjør noen fare – og overser dem slik at de får utvikle seg videre? – Helt korrekt. Utenpå er kreftcellene blitt slik at det blir vanskeligere for immunsystemet å reagere. Det gjelder altså hos dem som har blodtype A. (…) Når det gjelder teori nummer 2, må vi en tur ned i tarmen: – Det er ikke bare blodlegemene som har sukkermolekyler på overflaten, det har også cellene i tarmen vår. Og tarmfloraen er faktisk litt forskjellig ut fra hvilken blodtype vi har. Videre vet vi at sammensetningen av tarmfloraen kan påvirke kreftrisiko. Så teori nummer to er, kort fortalt, at blodtypen påvirker cellene i tarmen, som igjen påvirker tarmfloraen, som igjen påvirker risikoen for enkelte kreftsykdommer, avslutter Molven. (vg.no 22.2.2022).)

- Er mikrobiomet et nytt organ? Kanskje vi burde behandle det som sådan.

(Anm: Is the microbiome another organ? Maybe we should treat it as such. In this feature, we hear from two United Kingdom-based researchers whose work focuses on obesity and metabolism: Dr. Petra Hanson and Dr. Thomas M. Barber. They discuss the microbiome, the marketing hype behind probiotics, and the future direction of research. (…) The probiotic buzz stems from the growing scientific attention to and recognition of the importance of our gut microbiome — the collection of bacteria that lives in our large intestine. Researchers are examining the gut microbiome for its potential to benefit countless aspects of both physical and mental health. This potential generates excitement about the prospect of improving our health — and, possibly, stemming the obesity epidemic — by improving our gut bacteria. Such are the possibilities that researchers at the University of Warwick have concluded that the medical community should consider the gut microbiome almost like an organ in its own right. (…) A recent high profile and high quality study in Nature Medicine, for example, documents new, significant connections between health and gut biomes, linking certain microbes to healthy and unhealthy outcomes. Some bacterial species appear to be linked to a lower appetite, lower body weight, and reduced overall inflammatory status. Recent research from Warwick Medical School has shown that other bacterial species are associated with an unfavorable metabolic status. Moreover, scientists have recentlyTrusted Source linked a certain microbiome pattern to more healthy aging. To date, we have identified only about 1,000 of what we believe are likely to be millions of microorganisms in the human body. (medicalnewstoday.com 19.12.2021).)

(Anm: Oduro-Donkor D et al. Modification of fecal microbiota as a mediator of effective weight loss and metabolic benefits following bariatric surgery. Expert Rev Endocrinol Metab. 2020; 15(5):363-373.)

(Anm: Asnicar F et al. Microbiome connections with host metabolism and habitual diet from 1,098 deeply phenotyped individuals. Nat Med. 2021 Feb;27(2):321-332.)

(Anm: Neurodegeneration and cholesterol: What is the link? (medicalnewstoday.com 10.12.2021).)

(Anm: Ho WY et al. TDP-43 mediates SREBF2-regulated gene expression required for oligodendrocyte myelination. J Cell Biol. 2021 Sep 6;220(9):e201910213.)

- Fekal mikrobiotatransplantasjon forbedrer ikke resultatene av bariatrisk kirurgi.

(Anm: Fecal microbiota transplant does not improve results of bariatric surgery. Fecal microbiota transplantation (FMT) from a lean donor does not reduce body weight or improve the results of bariatric surgery among adults with severe obesity, according to a study published online Dec. 16 in JAMA Network Open. (medicalxpress.com 16.12.2022).)

(Anm: Lahtinen P, Juuti A, Luostarinen M, Niskanen L, Liukkonen T, Tillonen J, Kössi J, Ilvesmäki V, Viljakka M, Satokari R, Arkkila P. Effectiveness of Fecal Microbiota Transplantation for Weight Loss in Patients With Obesity Undergoing Bariatric Surgery: A Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2022 Dec 1;5(12):e2247226.)

- Eksperimentell manipulering av mikrobiota reduserer vertens termiske toleranse og form (kondisjon) under varmestress i et virveldyrs ektoterm. (- Vertsrelaterte mikrobielle samfunn påvirker dyrefysiologi og har vist seg å påvirke vertsvarmetoleranse i virvelløse systemer. Imidlertid er rollen for individuell (kommensal) mikrobiota i termisk toleranse for ektotermiske vertebrater ukjent.)

(Anm: Experimental manipulation of microbiota reduces host thermal tolerance and fitness under heat stress in a vertebrate ectotherm. Abstract Identifying factors that influence how ectothermic animals respond physiologically to changing temperatures is of high importance given current threats of global climate change. Host-associated microbial communities impact animal physiology and have been shown to influence host thermal tolerance in invertebrate systems. However, the role of commensal microbiota in the thermal tolerance of ectothermic vertebrates is unknown. Here we show that experimentally manipulating the tadpole microbiome through environmental water sterilization reduces the host’s acute thermal tolerance to both heat and cold, alters the thermal sensitivity of locomotor performance, and reduces animal survival under prolonged heat stress. We show that these tadpoles have reduced activities of mitochondrial enzymes and altered metabolic rates compared with tadpoles colonized with unmanipulated microbiota, which could underlie differences in thermal phenotypes. These results demonstrate a strong link between the microbiota of an ectothermic vertebrate and the host’s thermal tolerance, performance and fitness. It may therefore be important to consider host-associated microbial communities when predicting species’ responses to climate change. Nature ecology & evolution 2022 (Published: 07 March 2022).)

(Anm: Ektoterme er dyr som er avhengig av varme utenfra for å regulere kroppstemperaturen, og hvor kroppstemperaturen da veksler i overensstemmelse med temperaturen i omgivelsene. Kilde: Store norske leksikon.)

- De med schizofreni har helt andre tarmbakterier. (- Tarmbakterier er antagelig med på å regulere signalene som blir sendt fra tarm til hjerne, slik at en ubalanse i bakteriene kanskje kan øke risikoen for psykiske lidelser.) (- Den nye studien undersøker bakteriene i tarmen hos personer med schizofreni og forskerne finner at de er ganske annerledes enn hos friske kontrollpersoner. Tarmmikrobiomet er mindre mangfoldig, men inneholder samtidig noen bakterietyper som sjelden finnes hos friske.)

(Anm: Eskildsen EL. De med schizofreni har helt andre tarmbakterier. Med mer enn 50.000 milliarder tarmbakterier å holde orden på, har forskningen bare begynt å skrape i overflaten av bakterienes påvirkning av blant annet den psykiske helsen. Tarmbakterier er antagelig med på å regulere signalene som blir sendt fra tarm til hjerne, slik at en ubalanse i bakteriene kanskje kan øke risikoen for psykiske lidelser. Det er en sammenheng mellom det som foregår i milliarder av bakterier i tarmen og det som foregår i hjernen, og forskningen jobber i disse dager for å kartlegge dette. Tarmens bakteriesammensetning kan nemlig ha betydning for den psykiske helsen. Nå skjerper en dansk studie mistanken om at det såkalte tarmmikrobiomet kan være forbundet med psykisk lidelse. Den nye studien undersøker bakteriene i tarmen hos personer med schizofreni og forskerne finner at de er ganske annerledes enn hos friske kontrollpersoner. Tarmmikrobiomet er mindre mangfoldig, men inneholder samtidig noen bakterietyper som sjelden finnes hos friske. (forskning.no 17.3.2022).)

- Kropp kontra hjerne: Nye bevis for en autoimmun årsak til schizofreni. Schizofreni er en lidelse som påvirker hvordan folk handler, tenker og oppfatter virkeligheten. Det er ofte svært vanskelig å behandle fordi det har mange forskjellige årsaker og symptomer. I en studie publisert i forrige måned i Cell Reports Medicine, har forskere fra Tokyo Medical and Dental University (TMDU) identifisert et autoantistoff – et protein som produseres av immunsystemet for å feste seg til en bestemt substans  fra individets egen kropp, i stedet for til en fremmed substans som et virus eller bakterier – hos noen pasienter med schizofreni. Spesielt fant de også at disse autoantistoffer forårsaket schizofreni-lignende atferd og endringer i hjernen da de injiserte det i mus.

(Anm: Tokyo Medical and Dental University. Body versus brain: New evidence for an autoimmune cause of schizophrenia. Schizophrenia is a disorder that affects how people act, think, and perceive reality. It is often very difficult to treat because it has many different causes and symptoms. In a study published last month in Cell Reports Medicine, researchers from Tokyo Medical and Dental University (TMDU) have identified an autoantibody—a protein that is produced by the immune system to attach to a specific substance from the individual's own body, rather than to a foreign substance like a virus or bacteria—in some patients with schizophrenia. Notably, they also found that this autoantibody caused schizophrenia-like behaviors and changes in the brain when they injected it into mice. (medicalxpress.com 6.6.2022).)

(Anm: schizofreni (…) ETYMOLOGI av schizo-, til gresk skhizein 'spalte', og en avledning av gresk phren 'mellomgulv; sinn' BETYDNING OG BRUK PSYKIATRI alvorlig psykisk lidelse (psykose) kjennetegnet ved spalting av de psykiske funksjonene, slik at tanker, følelser og handlinger oppleves som fremmede, ofte som styrt utenfra SITATER – legene kaller sykdommen min schizofreni. Andre sier «ungdomssløvsinn» (Einar Pedersen Villfuglen 46 1977) (naob).)

- Endring av tarmmikrobiomet hos pasienter med schizofreni (SCZ) indikerer sammenhenger mellom bakteriell tyrosinbiosyntese og kognitiv dysfunksjon. (- Konklusjoner.) (- Samlet sett viser denne studien at tarmmikrobiomet til SCZ-pasienter skiller seg sterkt fra det for sunne eller MS (metabolsk syndrom)-kontrollere. Kognitiv funksjon hos SCZ-pasienter er forbundet med potensialet for tarmbakteriell biosyntese av tyrosin, en forløper for dopamin, noe som tyder på at tarmmikrobiota kan være et intervensjonsmål for lindring av kognitiv dysfunksjon i SCZ.)

(Anm: Thirion F et al. Alteration of gut microbiome in patients with schizophrenia indicates links between bacterial tyrosine biosynthesis and cognitive dysfunction. Abstract Background Schizophrenia (SCZ) is a heterogeneous neuropsychiatric disorder, for which current treatment has insufficient efficacy and severe adverse effects. The modifiable gut microbiome might be a potential target for intervention to improve neurobiological functions through the gut-microbiome-brain axis. Methods In this case-control study, gut microbiota of 132 patients with SCZ and increased waist circumference was compared to gut microbiota of two age- and sex-matched control groups, comprising 132 healthy individuals (HC) and 132 individuals with metabolic syndrome (MS). Shotgun sequencing was used to characterize fecal samples at taxonomic and functional level. Cognition of the SCZ patients was evaluated using the Brief Assessment of Cognition instrument. Results SCZ gut microbiota differed significantly from those of HC and MS in terms of richness and global composition. SCZ gut microbiota was notably enriched in Flavonifractor plautiiCollinsella aerofaciensBilophila wadsworthia and Sellimonas intestinalis, while depleted in Faecalibacterium prausnitziiRuminococcus lactarisRuminococcus bicirculans and Veillonella rogosae. Functional potential of the gut microbiota accounted for 11% of the cognition variability. In particular, the bacterial functional module for synthesizing tyrosine, a precursor for dopamine, was in SCZ cases positively associated to cognitive score (rho = 0.34, q ≤ 0.1).  Conclusions Overall, this study shows that the gut microbiome of SCZ patients differs greatly from that of healthy or MS controls. Cognitive function of SCZ patients is associated with the potential for gut bacterial biosynthesis of tyrosine, a precursor for dopamine, suggesting gut microbiota might be an intervention target for alleviation of cognitive dysfunction in SCZ. Biological Psychiatry Global Open Science (2022).)

- Kan ha funnet ut hvorfor gravide får dilla på rar og usunn mat.

(Anm: Kan ha funnet ut hvorfor gravide får dilla på rar og usunn mat. I en ny studie på mus skal forskere ha klart å identifisere den delen av hjernen som styrer disse underlige driftene. (…) Et eksempel er den amerikanske artisten Beyoncé: Da hun var gravid med sin eldste datter, skal hun ha hatt dilla på ketsjup. (…) Høyere nivå av dopamin I hjernen vår har vi noe som heter den mesolimbiske banen. Dette er en krets som er avhengig av dopamin. Dopamin er et signalstoff som er viktig for blant annet belønning- og motivasjonssystemet. Det kan også styre avhengighet. I den nye studien fant forskerne et høyere dopaminnivå i hjernen på gravide mus. De så også økt aktivitet fra dopaminreseptoren kalt D2R. – Funnet tyder på at graviditet fører til en omorganisering av disse hjernekretsene. Nervecellene endrer seg, sier nevrobiolog Roberta Haddad-Tóvolli. (nrk.no 23.4.2022).)

- Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom.

(Anm: Forskere finder forstyrrelser i tarmens bakterier hos patienter med alvorlig hjertesygdom. Patienter med hjerte-kar-sygdom har en betydelig ubalance i tarmens milliarder af bakterier, viser to nye studier. Balancen i tarmbakterierne kan dog genoprettes ved at spise en mere plantebaseret og energikontrolleret mad. Med afsæt i blandt andet dansk forskning blev to artikler publiceret den 17. februar i Nature Medicine; (Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease og Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum).  Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet, som sammen med internationale kollegaer står bag forskningen, opfordrer som konsekvens af resultaterne til større fokus på folkesundhedsinitiativer, der kan være med til at forebygge eller udskyde åreforkalkningssygdom - en af de hyppigste årsager til for tidlig død. Initiativer, som inkluderer mere fokus på plantebaseret og energikontrolleret mad, daglig motion og ingen rygning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 21.2.2022).)

(Anm: Fromentin S et al. Microbiome and metabolome features of the cardiometabolic disease spectrum. Nat Med. 2022 Feb 17.)

(Anm: Talmor-Barkan Y et al. Metabolomic and microbiome profiling reveals personalized risk factors for coronary artery disease. Nat Med. 2022 Feb 17.)

- Seroxat (paroxetine)-dødsfall grunnet serotonin syndrom og hypertermi (forhøyet kroppstemperatur).

(Anm: Justice for his brother David (Retterdighet for hans bror Daivid). David Vernon was one of society’s most vulnerable individuals, completely dependent on others for the simplest care. (...) A caregiver for Aacres LLC found him unresponsive on his bedroom floor just before 5 a.m. A reading later taken at St. Joseph Medical Center – where Vernon was taken by ambulance – showed his temperature to be 107 degrees. The Mayo Clinic recommends people with a temperature of 104 seek immediate medical attention. The Pierce County Medical Examiner’s Office ruled David Vernon’s death an accident, and at least three other investigations into his death placed no blame on Aacres. (...) They also reported that he had not complained of being hot or shown signs of heat exhaustion on July 28. På det tidspunkt han døde, tok Vernon to forskrevne reseptbelagte legemidler mot psykiske lidelser: olanzapine (Zyprexa) og paroxetine (Seroxat). Olanzapine er brukt mot skizofreni; paroxetine er brukt mot depresjon og andre stemningslidelser. (At the time of his death, Vernon was taking two drugs prescribed to treat his mental illness: olanzapine and paroxetine. Olanzapine is used to treat schizophrenia; paroxetine is given to treat depression and other mood disorders.) Begge kan ganger noen medføre hypertermi. (Both can make someone taking them prone to hyperthermia.) “You should know that olanzapine may make it harder for your body to cool down when it gets very hot,” according to a brochure about the drug published by American Society for Health-System Pharmacists. “Tell your doctor if you plan to do vigorous exercise or be exposed to extreme heat.”(bellinghamherald.com 25.10.2010).)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. (Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Marihuana og hjernehelse. (- Amerikanske eksperter advarer mot de skadelige effektene som cannabis kan ha på hjernen.)

(Anm: Marihuana og hjernehelse. Bruken av marihuana eller cannabis i verden er økende, særlig blant yngre mennesker. Amerikanske eksperter advarer mot de skadelige effektene som cannabis kan ha på hjernen. I en artikkel i Stroke1 har amerikanske kardiologer som representerer the American Heart Association (AHA), foretatt en vitenskapelig gjennomgang av hva vi vet om effektene av marihuana på hjernehelsen. Marihuana, eller cannabis, ble ansett som et ulovlig stoff i flere tiår. Imidlertid har cannabis i mange deler av verden blitt legalisert for medisinsk bruk eller avkriminalisert for rekreasjons- eller medisinsk bruk. Denne holdningsendringen har resultert i en rask økning i bruken. I USA har man for eksempel sett at bruken har økt fra 11 prosent i 2002 til 18 prosent i 20192. Særlig blant unge individer har marihuana vunnet popularitet som rekreasjonsmiddel. I 2019 oppga 23 prosent av befolkningen 16–64 år i Norge å ha prøvd cannabis noen gang. Andelen var størst i aldersgruppen 25–44 år, hvor det gjelder nesten 1 av 33. De fleste som prøver cannabis, har bare brukt stoffet noen få ganger. Marihuana blir oppfattet som et ufarlig stoff. Men konsentrasjonen av psykoaktive ingredienser i rekreasjonsformuleringer har gradvis økt over tid, og ulovlige cannabinomimetika med høy styrke har blitt tilgjengelig4. (nhi.no 19.4.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

- Hvordan stresshormoner gudier bakterier i deres vert. (- Hos mennesker og dyr er katekolaminer slik som epineprin, noradrenalin og dopamin vanlige stresshormoner.)

(Anm: How stress hormones guide bacteria in their host. In humans and animals, catecholamines such as epinephrine, norepinephrine, and dopamine are common stress hormones. Stress can increase the body's susceptibility to bacterial infections. In the laboratory, stress hormones stimulate the growth of various pathogens. This had already been observed in Salmonella (Salmonella enterica serovar Typhimurium), and other intestinal bacteria, Escherichia coli and the causative agent of cholera, Vibrio cholerae. Furthermore, epinephrine and norepinephrine make it easier for bacteria to infect the body's cells. And these hormones also influence the biosynthesis of virulence factors, which enable pathogens to adhere to, penetrate, and destroy cells. (phys.org 7.3.2022).)

- Tung satsing på tarmforskning: Mellom tre og fire hundre tusen nordmenn har irritabel tarm.

(Anm: Tung satsing på tarmforskning: Mellom tre og fire hundre tusen nordmenn har irritabel tarm. Ny forskning gir håp om bedring til disse pasientene. (radio.nrk.no 16.2.2022).)

(Anm: Nation DA et al. Blood-brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.) 

(Anm: Kousik SM, Napier TC, Carvey PM. The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation. Front Pharmacol. 2012;3: 121 .)

(Anm: Ohlsson L et al. Leaky gut biomarkers in depression and suicidal behavior. Acta Psychiatr Scand. 2019 Feb;139(2):185-193 .)

- Antibiotika etter fødselen påvirker tarmmikrober hos babyer, ifølge studie. (- Eksperter sier at klinikere bør vurdere å bruke antibiotika på en måte som forårsaker minst skade på det nyfødte mikrobiomet - samfunnet av mikrober som lever i kroppen vår. I henhold til gjeldende retningslinjer er antibiotika rettet mot et bredt spekter av bakterier – kjent som bredspektret – foreskrevet for tiden til fire til ti prosent av alle nyfødte for mistenkte infeksjoner.) (- Bare en liten andel av dem som mottar medikamentene blir til slutt diagnostisert med en  infeksjon.)

(Anm: Antibiotics after birth affects gut microbes of babies, study finds. Treating babies with antibiotics in the first week of life is linked with a decrease in healthy bacteria necessary amongst others to digest milk and an increase in antimicrobial resistance, research suggests. Experts say that clinicians should consider using antibiotics in a way that causes least harm to the newborns microbiome—the community of microbes that live in our body. Under current guidelines, antibiotics directed at a wide range of bacteria—known as broad-spectrum—are currently prescribed to four to 10 percent of all newborns for suspected infections. However, experts say that in most cases the antibiotics are prescribed unnecessarily as only a small proportion of those who receive the drugs are eventually diagnosed with an infection. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Effekter av antibiotika tidlig i livet på det utviklende mikrobiomet i spedbarns tarm og resistome: en randomisert studie. (- Disse data tyder på at det empiriske (erfaringsmessige) valget av antibiotika er relevant for uheldige økologiske bivirkninger.)

(Anm: Reyman M, van Houten MA, Watson RL, Chu MLJN, Arp K, de Waal WJ, Schiering I, Plötz FB, Willems RJL, van Schaik W, Sanders EAM, Bogaert D. Effects of early-life antibiotics on the developing infant gut microbiome and resistome: a randomized trial. (…) These data suggest that the choice of empirical antibiotics is relevant for adverse ecological side-effects. Nat Commun. 2022 Feb 16;13(1):893.)

- Kjennetegn på tarmmikrobiota og metabolisme hos pasienter med latent autoimmun diabetes hos voksne: En kasus-kontrollstudie.

(Anm: Fang Y, Zhang C, Shi H, Wei W, Shang J, Zheng R, Yu L, Wang P, Yang J, Deng X, Zhang Y, Tang S, Shi X, Liu Y, Yang H, Yuan Q, Zhai R, Yuan H. Characteristics of the Gut Microbiota and Metabolism in Patients With Latent Autoimmune Diabetes in Adults: A Case-Control Study. (…) CONCLUSIONS The characteristic gut microbiota and related metabolites of patients with LADA are associated with autoantibodies, glucose metabolism, islet function, and inflammatory factors, which may contribute to the pathogenesis of LADA. Future longitudinal studies should explore whether modulating the gut microbiota and related metabolites can alter the natural course of autoimmune diabetes in the quest for new therapeutics. Diabetes Care. 2021 Oct 7:dc202975.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Morkake (placenta) kan ha ledetråder for tidlig autismediagnose og intervensjon.

(Anm: Placenta may hold clues for early autism diagnosis and intervention. New UC Davis MIND Institute research has identified a novel human gene linked to fetal brain development and autism spectrum disorder (ASD). The discovery also links the gene to the mother's early prenatal vitamin use and placental oxygen levels. In a study published Feb. 16 in Genome Biology, the researchers used genomic sequencing to find a DNA methylation signature in the placenta of newborns eventually diagnosed with autism. This signature mark was linked to early fetal neurodevelopment. "By taking an unbiased approach to investigating placental DNA methylation differences, we discovered a novel gene in a poorly mapped region of the genome associated with autism, " said Janine LaSalle, lead author on the study and professor of microbiology and immunology at UC Davis Health. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

(Anm: Zhu Y et al. Placental methylome reveals a 22q13.33 brain regulatory gene locus associated with autism. Genome. Abstract Background: Autism spectrum disorder (ASD) involves complex genetics interacting with the perinatal environment, complicating the discovery of common genetic risk. The epigenetic layer of DNA methylation shows dynamic developmental changes and molecular memory of in utero experiences, particularly in placenta, a fetal tissue discarded at birth. However, current array-based methods to identify novel ASD risk genes lack coverage of the most structurally and epigenetically variable regions of the human genome. Biol. 2022 Feb 16;23(1):46.)

(Anm: Shen MD, Swanson MR, Wolff JJ, Elison JT, Girault JB, Kim SH, Smith RG, Graves MM, Weisenfeld LAH, Flake L, MacIntyre L, Gross JL, Burrows CA, Fonov VS, Collins DL, Evans AC, Gerig G, McKinstry RC, Pandey J, St John T, Zwaigenbaum L, Estes AM, Dager SR, Schultz RT, Styner MA, Botteron KN, Hazlett HC, Piven J; IBIS Network. Subcortical Brain Development in Autism and Fragile X Syndrome: Evidence for Dynamic, Age- and Disorder-Specific Trajectories in Infancy. Am J Psychiatry. 2022 Mar 25:appiajp21090896.)

- Abort kan være knyttet til endringer i vaginale bakterier.

(Anm: Miscarriage may be linked to changes in vaginal bacteria. A new study finds that changes to a mother's vaginal microbiome may be associated with pregnancy loss. The researchers say it is plausible that the inflammation caused by these changes in bacteria could lead to miscarriage. The new research is published in BMC Medicine. (medicalxpress.com 18.2.2022).)

- Microbiome Q&A: Ny studie kartlegger vaginas 'optimale mikrobiota' - og dens implikasjoner for biofarma.

(Anm: Microbiome Q&A: New study maps the vagina's 'optimal microbiota' — and its implications for biopharma. The widely-held notion that the “optimal” vaginal microbiota is dominated by one strain of lactic-acid producing bacteria has now been challenged in a new paper, published in Nature Communications on Wednesday, which used advanced gene sequencing methods to map out the most comprehensive gene catalog of the human vaginal microbiome. Things have changed in the more than 50 years since the concept of vaginal microbiota transplants was proposed and subsequently tainted by a Texas-based gynecologist who transplanted the vaginal fluid of women who had bacterial vaginosis into healthy females, suspecting he had isolated the bacteria responsible for the condition. (endpts.com 26.2.2020).)

(Anm: A comprehensive non-redundant gene catalog reveals extensive within-community intraspecies diversity in the human vagina. Nat Commun. 2020 Feb 26;11(1):940.)

- Omskjæring ser ut til å endre penismikrobiomet, ifølge studie.  For noen er omskjæring en religiøs eller kulturell handling. (- Noen av bakteriesamfunnene som skrumpet inn etter omskjæring har vært knyttet til betennelse og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) i annen forskning.) (- Det er per dags dato begrensede data og mangel på kontrollerte studier på omskjæring til å trekke noen konklusjoner.)

(Anm: Circumcision Appears to Alter The Penis Microbiome, Study Finds. For some, circumcision a religious or cultural act. For others, it's a health decision. Yet even among medical experts, not everyone agrees on whether removing the foreskin of a male person has any real clinical benefits. A small new study involving 11 children in the United States has found evidence that removing the skin that covers the tip of the penis can change the abundance and composition of bacterial and fungal communities that naturally live there. But what would that actually mean in practice? Some of the bacterial communities that shrank following circumcision have been linked to inflammation and sexually transmitted infections (STIs) in other research. That tentatively implies circumcision may reduce a person's susceptibility to STIs by limiting inflammation in penile tissues and viral targets on the skin. The microbiome is a new frontier in scientific research, and while we're getting a better idea of how microbes that occupy our bodies can impact our health, the penile microbiome is not nearly as well-studied as, say, the gut, or even the vaginal microbiome. To date, there is limited data and a lack of controlled studies on circumcision from which to draw any conclusions. Especially when you consider past studies with null results, which tend to get overlooked. So let's dig in to the literature. (sciencealert.com 17.1.2023).)

(Anm: Gonçalves MFM, Fernandes ÂR, Rodrigues AG, Lisboa C. Microbiome in Male Genital Mucosa (Prepuce, Glans, and Coronal Sulcus): A Systematic Review. Microorganisms. 2022 Nov 22;10(12):2312.)

- Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere.

(Anm: Harvard-forskere knytter MS til kyssesyke. Den kroniske betennelsessykdommen MS (multippel sklerose) er i stor grad drevet fram av infeksjon utløst av kyssesyke, ifølge Harvard-forskere. Forskernes studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science denne uken, ser dermed ut til å sette sluttstrek under en hypotese som lenge har vært vanskelig å bevise, og som ønskes velkommen av eksperter som sier man nå bør dreie fokus over på å hindre sykdommen og på å finne behandlingsmetoder. (…) På verdensbasis har rundt 2,8 millioner personer MS, en betennelsessykdom som ødelegger beskyttelsen som omslutter nerveceller i hjernen og ryggraden, som fører til blant annet problemer med syn, balanse og bevegelsesevne. Denne måneden startet legemiddelselskapet Moderna en klinisk studie knyttet til utviklingen av en mRNA-vaksine mot EBV, en utvikling som kan få ny betydning, sett i lys av den nye studien. (©NTB) (nrk.no 15.1.2022).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki.

(Anm: Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki. De fleste av oss har hatt det: Epstein-Barr-viruset, som kan forårsake kyssesyke. Mange blir smittet tidlig i barndommen, og får bare milde symptomer. Men de som først får sykdommen som ungdommer eller unge voksne kan derimot vente seg noen uker med høy feber og kraftig utmattelse som kan vare i måneder, ifølge Folkehelseinstituttet. Men Epstein-Barr-viruset kan også ha en mørkere side. Undersøkelser har for eksempel vist at det ser ut til å være koblet til de autoimmune sykdommene lupus og multippel sklerose (MS). Les også: Lupus rammer flere nordmenn enn antatt Og nå folder forskningen ut et enda dystrere bilde: Dette gjelder ikke bare lupus og MS. Undersøkelsene til John B. Harley og kollegaene hans peker mot at Epstein-Barr-viruset kan spille en viktig rolle i sju helt ulike autoimmune sykdommer: Lupus, MS, leddgikt, barneleddgikt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki og diabetes type 1. Les ogsåEt mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn før Studien viser hvordan viruset ser ut til å slå på gener som disponerer for disse sykdommene. (forskning.no 21.4.2019).)

- Ny studie: Kyssesykevirus ser ut til å være hoved­årsaken til MS. (- Trygve Holmøy er likevel ikke helt overbevist om at Epstein-Barr-virus er hovedårsak til MS. De aller fleste av oss blir smittet med Epstein-Barr-virus uten å få MS. Det må uansett være tilleggsfaktorer som gjør at infeksjon fører til MS hos noen få, påpeker han.)

(Anm: Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. KYSSESYKE: Epstein-Barr-virus (HBV) er et herpesvirus som forårsaker kyssesyke. En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS). - EBV har vært en mistenkt risikofaktor for MS i mange år. Men dette er den første studien som overbevisende viser at det kan være den viktigste årsaken til sykdommen, sier Harvard-forsker Marianna Cortese til forskning.no. Studien er fagfellevurdert. (…) Gir hint om behandlingsmuligheter Cortese synes det er veldig spennende at de nå mer konkret har funnet ut hva som kan være den viktigste årsaken til MS. – Det gjør at en kur mot MS eller forebygging en dag kan bli mulig, sier Cortese. Epstein-Barr-viruset gjemmer seg i B-cellene som er hukommelsescellene. – Interessant nok retter en av de mest potente behandlingene vi har mot MS seg mot disse cellene. De reduserer antallet B-celler. – Dette kan faktisk være en indikasjon på at Epstein-Barr-viruset spiller en rolle i sykdomsaktivitet og progresjon, sier hun. Viruset finnes ikke i alle B-cellene. En spennende retning å utforske kan derfor være å rette medisiner spesielt mot cellene der viruset gjemmer seg, sier Cortese. Antivirale midler kan også være en interessant behandlingsmulighet. (dagbladet.no 27.1.2022).)

- Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. (- En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS).)

(Anm: Kyssesyke mulig hovedårsak til MS. I så fall kan en vaksine forebygge mot sykdommen. KYSSESYKE: Epstein-Barr-virus (HBV) er et herpesvirus som forårsaker kyssesyke. En ny studie, ledet av forskere ved Harvard, viser at kyssesykeviruset - Epstein-Barr-virus (EBV) kan være den viktigste årsaken til utviklingen av sykdommen Multippel sklerose (MS). - EBV har vært en mistenkt risikofaktor for MS i mange år. Men dette er den første studien som overbevisende viser at det kan være den viktigste årsaken til sykdommen, sier Harvard-forsker Marianna Cortese til forskning.no. Studien er fagfellevurdert. (dagbladet.no 27.1.2022).)

- MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad.

(Anm: MS-studie med nytt funn. En ny norsk studie har sett på hvordan det går med MS-pasienter etter stamcellebehandling. - Interessant og viktig, mener lege. - Dette er viktige funn som viser at pasienter ikke bør bli fratatt muligheten til stamcellebehandling, sier Silje Agnethe Stokke Kvistad. Hun er førsteforfatter bak en ny studie som har undersøkt hvordan det går med MS-pasienter som får stamcellebehandling, alt etter hvilken behandling de har stått på tidligere. I dag bruker nemlig stadig flere MS-pasienter medisiner med langvarig effekt på immunsystemet. Alemtuzumab, Cladribine og Rituximab er eksempler på slike legemidler som slår ut immunceller over lengre tid, og som man gjerne får som infusjon en til to ganger i året. (dagbladet.no 12.5.2022).)

- Genetisk forskning har et stort problem med bias, og vi kan ikke fortsette å ignorere det.

(Anm: Genetic Research Has a Big Bias Problem, And We Can't Keep Ignoring It. Human genomics research continues to have a major bias towards people of European ancestry, scientists say – and that could have damaging consequences in terms of how research is interpreted and followed up. (sciencedaily.com 24.3.2019).)

- MS: Hvordan kan vi diagnostisere det tidligere? (– I en ny studie fant forskerne endringer i hvit substans og kortikal grå substans som fremstår som "normale" standard magnetisk resonansavbildning.) (- Ifølge en liten ny studie avslører en mer avansert, kraftig form for avbildning for metabolske indikasjoner på MS i hvit substans og grå materie som virker normalt. Studiens resultater vises i tidsskriftet Radiology.)

(Anm: MS: How can we diagnose it earlier? – High powered magnetic resonance spectroscopic imaging can detect early, subtle metabolic changes associated with multiple sclerosis (MS). – Early diagnosis of MS may help neurologists treat the disease more effectively. – In a new study, researchers found changes in white matter and cortical gray matter that appears “normal” in standard magnetic resonance imaging. For decades, MRI has played a central role in the diagnosis and tracking of MS. It has been invaluable for revealing the macroscopic, telltale lesions in the brain and spinal cord that signify the presence of MS. However, it cannot capture more subtle clues, particularly in the brain’s white matter and cortical gray matter. According to a small new study, a more advanced, powerful form of imaging reveals two metabolic indications of MS in white matter and gray matter that appears normal. The study’s results appear in the journal Radiology. The authors hope that such advanced imaging techniques can lead to earlier detection and treatment of MS. Starting treatment with immune-modulatory drugs earlier may have significant benefits for people with the condition. Dr. Fawad Yousuf, a neurologist at Baptist Health’s Marcus Neuroscience Institute, explained these potential benefits to Medical News Today: “[MS] is a chronic immune-mediated demyelinating and neuroinflammatory disease of the brain and the spinal cord that results in […] neurological dysfunction and disability. The initiation of the immune-modulatory agents early in the disease course may improve the overall prognosis, reduce the relapse rate, decrease the MRI imaging lesion findings that are markers for disease activity, and slow the process of disability progression. (medicalnewstoday.com 19.1.2022).)

(Anm: Heckova E, Dal-Bianco A, Strasser B, Hangel GJ, Lipka A, Motyka S, Hingerl L, Rommer PS, Berger T, Hnilicová P, Kantorová E, Leutmezer F, Kurča E, Gruber S, Trattnig S, Bogner W. Extensive Brain Pathologic Alterations Detected with 7.0-T MR Spectroscopic Imaging Associated with Disability in Multiple Sclerosis. Radiology. 2022 Jan 4:210614.)

- Metode muliggjør reparasjon av blod-hjerne barriere i nevrologiske lidelser. (- Et imponerende antall hjernesykdommer er nært knyttet til store cerebrovaskulære feil, som for tiden er umulige å behandle på grunn av mangel på legemidler.)

(Anm: Method enables blood-brain barrier repair in neurological disorders. An impressive number of brain pathologies are closely linked to major cerebrovascular defects, which are currently impossible to treat due to a lack of drugs. The discovery by researchers from the ULB Neuroscience Institute is therefore particularly promising, as not only have they developed a new class of molecules that specifically correct these dysfunctions, they have also demonstrated their effectiveness in mouse models of radically different brain pathologies. (medicalxpress.com 19.2.2022).)

(Anm: Martin M et al.  Engineered Wnt ligands enable blood-brain barrier repair in neurological disorders. Science. 2022 Feb 18;375(6582):eabm4459.)

- Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Ultralyd og bobler hjelper medisiner inn i hjernen. (- Heldigvis har hjernen et filter som beskytter den og resten av sentralnervesystemet mot fremmedelementer som kan skade vevet, for eksempel sykdomsfremkallende stoffer. Dette filteret kaller vi blod-hjernebarrieren.)

(Anm: Ultralyd og bobler hjelper medisiner inn i hjernen. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen. Metoden gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Det kan være vanskelig å føre medisiner inn i hjernen, fordi hjernen har et effektivt filter. Men ny teknologi gjør det enklere. Nå vil forskere teste metoden ut på mennesker med hjernekreft. Heldigvis har hjernen et filter som beskytter den og resten av sentralnervesystemet mot fremmedelementer som kan skade vevet, for eksempel sykdomsfremkallende stoffer. Dette filteret kaller vi blod-hjernebarrieren. Den består av proteiner som binder sammen cellene i blodåreveggen, og danner en effektiv fysisk barriere som normalt er helt livsnødvendig. Filteret stanser vanligvis 100 prosent av de store molekylene og 98 prosent av de små som befinner seg i blodbanen. (forskning.no 17.7.2022).)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

- Dyrestudie finner at mannlige avkom av kokainbrukende fedre har markant svekket hukommelse.

(Anm: Dyrestudie finner at mannlige avkom av kokainbrukende fedre har markant svekket hukommelse. Animal study finds sons of cocaine-using fathers have profound memory impairments. Fathers who use cocaine at the time of conceiving a child may be putting their sons at risk of learning disabilities and memory loss. The findings of the animal study were published online in Molecular Psychiatry by a team of researchers from the Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania. The researchers say the findings reveal that drug abuse by fathers - separate from the well-established effects of cocaine use in mothers - may negatively impact cognitive development in their male offspring. (medicalnewstoday.com 27.2.2017).)

- Alzheimers sykdom: Kan en lekk blod-hjerne barriere (BBB) være involvert?

(Anm: Alzheimers sykdom: Kan en lekk blod-hjerne barriere (BBB) være involvert? (Alzheimer's disease: Could a leaky blood-brain barrier be involved? (…) "Blood-brain barrier leakage means that the brain has lost its protective means, the stability of brain cells is disrupted and the environment in which nerve cells interact becomes ill-conditioned. These mechanisms could eventually lead to dysfunction in the brain." The blood-brain barrier (BBB) separates the brain from circulating blood to keep brain tissue healthy. It is a collection of specialized cells and cellular components that line the walls of blood vessels in the brain and the rest of the central nervous system. The BBB controls the delivery of important nutrients, blocks substances that can harm the brain, and removes waste from the brain.) (medicalnewstoday.com 31.5.2016).)

(Anm: Leaky blood-brain barrier linked to Alzheimer's disease. Researchers using contrast-enhanced MRI have identified leakages in the blood-brain barrier (BBB) of people with early Alzheimer's disease (AD), according to a new study published online in the journal Radiology. The results suggest that increased BBB permeability may represent a key mechanism in the early stages of the disease. (medicalxpress.com 31.5.2016).)

(Anm: Cocaine, amphetamine users more likely to take their own lives (medicalnewstoday.com 23.12.2014).)

(Anm: Cocaine addiction leads to build-up of iron in brain. Cocaine addiction may affect how the body processes iron, leading to a build-up of the mineral in the brain, according to new research from the University of Cambridge. The study, published in Translational Psychiatry, raises hopes that there may be a biomarker - a biological measure of addiction - that could be used as a target for future treatments. (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

(Anm: Simultaneous cocaine, alcohol use linked to suicide risk (medicalnewstoday.com 11.4.2016).)

- Alkoholbruk knyttes til svekkede forbindelser i hjernens følelsessentre. (- Har større problemer med å tolke andres følelser og ansiktsuttrykk, hevder ny studie.)

(Anm: Alkoholbruk knyttes til svekkede forbindelser i hjernens følelsessentre. Personer som er tilbøyelige til overdreven drikking, har større problemer med å tolke andres følelser og ansiktsuttrykk, hevder ny studie. ALKOHOL: Fagpersoner anslår at cirka åtte prosent av norske menn og tre prosent av norske kvinner har en alkoholbrukslidelse. (psykologisk.no 10.2.2022).)

(Anm: Alcohol Use Linked to Lower Connectivity in Brain Areas that Process Emotions.  (ucsdnews.ucsd.edu 7.4.2022).)

(Anm: McKenna BS, et al. Low versus high level of response to alcohol affects amygdala functional connectivity during processing of emotional stimuli. Alcohol Clin Exp Res. 2022 Jan;46(1):66-76.)

(Anm: Psychotropic drug use and alcohol consumption among older adults in Germany: results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults 2008–2011. Objectives The use and combined use of psychotropic drugs and alcohol among older adults is a growing public health concern and should be constantly monitored. Relevant studies are scarce in Germany. Using data of the most recent national health survey, we analyse prevalence and correlates of psychotropic drug and alcohol use among this population. (…) Conclusions Despite the high risk of synergetic effects of psychotropic drugs and alcohol, a substantial part of older psychotropic drug users consume alcohol riskily and daily. Health professionals should talk about the additional health risks of alcohol consumption when prescribing psychotropic drugs to older adults. BMJ Open 2016;6:e012182.)

- Lang COVID: Epstein-Barr virus (kyssesyken) kan gi ledetråder. To små studier antyder en sammenheng mellom Epstein-Barr-viruset og lang COVID. (- Relatert til en tredje pålitelig kilde hos personer som har erfart  COVID-19-symptomer som varer i 12 uker eller mer, inkludert utmattelse, "hjernetåke" og hudutslett, kollektivt kjent som lang COVID.) (- Latent virus in munn, nese, hals.)

(Anm: Long COVID: Epstein-Barr virus may offer clues. Two small studies hint at an association between the Epstein-Barr virus and long COVID. Mario Tama/Getty Images. - More than 95% of healthy adults have a “latent” or dormant infection of the Epstein-Barr virus (EBV), a type of herpes virus. - Illness and other stressors can reactivate the infection. - Two very small recent studies have suggested reasons to explore the relationship between reactivation of the infection and the severity of both long COVID and COVID-19. - If more extensive studies support the role of EBV reactivation in long COVID, antiviral drugs that work against herpes viruses may help prevent or treat the condition. Around a third Trusted Source of people who have had COVID-19 experience symptoms lasting 12 weeks or more, including fatigue, “brain fog,” and skin rashes, collectively known as long COVID. Other symptoms include difficulty sleeping, joint and muscle pain, sore throat, headaches, and fever. Individuals can develop long COVID regardless of whether their initial infection with SARS-CoV-2 — the virus that causes COVID-19 — was symptom-free, mild, or severe. (…) The authors did find a higher level of an inflammatory marker called CRP in the EBV group, but in both groups, the levels were within the normal healthy range. The cases were mostly mild in both groups, and the EBV group did not need more oxygen, increased access to ICU care, or longer recovery time. Their study appears in the journal Scientific Reports Trusted Source. (…) The researchers say this suggests that reactivation occurred soon after or concurrently with contraction of the SARS-CoV-2 infection. They conclude that infection with SARS-CoV-2 may reactivate EBV, which in turn may cause many long COVID symptoms. This study, led by the research charity World Organization, appears in the journal PathogensTrusted Source. The authors write: “These findings suggest that many long COVID symptoms may not be a direct result of the SARS-CoV-2 virus but may be the result of COVID-19 inflammation-induced EBV reactivation.” (…) Latent virus in mouth, nose, throat “Over 95% of the world’s population [has an infection] with EBV, and this remains as a largely asymptomatic infection for our lives,” explained Lawrence Young, Ph.D., a virologist and professor of molecular oncology at the University of Warwick in the United Kingdom, who was not involved in either study. “The virus continues to replicate at a low level in our mouths, noses, and throats, and maintains lifelong latent (dormant) infection in our B lymphocytes,” he told Medical News Today. “The hypothesis is that primary infection with SARS-CoV-2 targets cells in our mouths and [throat] in which EBV is already present and that this induces high levels of EBV replication,” he added. (…) Prospects for a vaccine Prof. Young said that in most people, EBV becomes dormant again following a reactivation. However, in rare cases, it can cause long-term health problems. A phase 1 clinical trial of an EBV vaccine recently started to test its safety and immune responses in volunteers. In theory, such a vaccine could protect people against severe illness and long-term health effects of EBV reactivation.(medicalnewstoday.com 27.7.2021).)

(Anm: Sequelae in Adults at 6 Months After COVID-19 Infection. Logue JK, et al. JAMA Netw Open. 2021 Feb 1;4(2):e210830.)

(Anm: Positive Epstein-Barr virus detection in coronavirus disease 2019 (COVID-19) patients. Sci Rep. 2021 May 25;11(1):10902.)

- Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut. (– Eksisterende diabetes type 2.) (– Nivået på koronavirus RNA i blodet.) (– Nivået på koronavirus RNA i blodet.) (– Reaktivering av Epstein-Barr viruset.) (– Tilstedeværelsen av bestemte autoantistoffer.)

(Anm: Forskere med funn om «long covid»: Disse risikofaktorene peker seg ut. Forskere har kommet fram til fire risikofaktorer som de mener kan bety høyere sannsynlighet for «long covid». Men mer forskning trengs for å kunne slå fast funnene. To år inn i koronapandemien vet forskere ennå ikke sikkert hva som er årsaken til at noen får langvarige plager etter koronavirusinfeksjon, såkalt «long covid». I en fersk studie publisert i tidsskriftet Cell denne uka, har forskere kommet fram til biologiske faktorer som kan si noe om sjansen for om en person vil utvikle long covid, skriver The New York Times. De kom fram til fire risikofaktorer som kan identifiseres tidlig i et sykdomsforløp, og som ifølge forskerne ser ut til å henge sammen med økt sannsynlighet for å symptomer som henger igjen i flere uker seinere. De fire risikofaktorene studien trekker fram, er: Eksisterende diabetes type 2 Hvis du har diabetes type 2, kan du ha risiko for å utvikle long covid, ifølge studien. Forskerne advarer om at det sannsynligvis bare er en av flere allerede eksisterende medisinske tilstander som kan øke sannsynligheten for langvarige plager etter koronainfeksjon. – Nivået på koronavirus RNA i blodet Koronavirus er en gruppe RNA-virus. Det er en type virus som har RNA som arvestoff, og RNA ligner på DNA. Funn av store mengder koronavirus RNA i blodet tidlig i sykdomsforløpet kan bety at de har større risiko for å få long covid. Det gir en indikasjon på virusmengden (viral load). – Reaktivering av Epstein-Barr viruset Epstein-Barr virus er en type herpesvirus, og står bak de fleste tilfellene av kyssesyke. Det amerikanske smittevernbyrået CDC omtaler det som et av «de vanligste menneskelige virusene». Hvis viruset reaktiveres i kroppen samtidig med covid-19-diagnose, ser studien en sammenheng med å utvikle long covid. – Tilstedeværelsen av bestemte autoantistoffer Autoantistoffer oppstår når immunsystemet ved en feil reagerer mot noen av kroppens egne bestanddeler, ifølge Store medisinske leksikon. (dagsavisen.no 29.1.2021).)

- 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom.

(Anm: 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom. (…) Ifølge Folkehelseinstituttet har ni av ti unge hatt kyssesyken når de er i 20-årsalderen. Det er kjent fra før at virusinfeksjonen kan føre til utmattelse. Nå viser en ny, norsk studie at noen unge mennesker har en sårbarhet og at disse har en økt risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken. Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ledet studien, som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet Brain, Behaviour and Immunity. (…) FAKTA: OM STUDIEN Kyssesyke (mononukleose) er en infeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV). Forskerne fulgte 200 ungdommer mellom 12 og 20 år fra de fikk diagnosen. De som var utmattet etter seks måneder, ble fulgt videre i halvannet år til. Resultatene fra denne oppfølgingen er ikke klare ennå. Pasientene ble rekruttert via laboratoriet som tolket den første blodprøven som førte til at diagnosen kyssesyke ble satt. Forskerne kontaktet så ungdommene, som kom fra Oslo, Akershus og Buskerud. To tredjedeler av deltagerne var jenter. Forskerne ønsket å se hva som kjennetegner dem som utvikler kraftig utmattelse eller ME. Immunsystemet ble målt og detaljerte spørsmål stilt for å kartlegge angst/ depresjon, grad av slitenhet, smerte og søvnvansker. Ungdommene fikk også utlevert en skritteller slik at forskerne kunne se hvor mye de beveget seg. Som kontrollgruppe undersøkte forskerne 70 friske venner på samme alder som de 200 syke deltagerne. I tillegg kom de 109 deltagerne i studien som hadde kyssesyke, men ikke ble utmattet. Studien har dermed to kontrollgrupper. (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Får tilgang på ny MS-medisin i stamcellestudie. MS-ekspertene i Bergen har lenge ønsket seg okrelizumab (Ocrevus) som sammenligningsbehandling i den store studien på stamcellebehandling.

(Anm: Får tilgang på ny MS-medisin i stamcellestudie. MS-ekspertene i Bergen har lenge ønsket seg okrelizumab (Ocrevus) som sammenligningsbehandling i den store studien på stamcellebehandling. Nå får de innfridd ønsket. Den store norske stamcellestudien, RAM-MS, innfører okrelizumab som sammenligningsbehandling også i Norge. Studien er et samarbeid mellom danske, svenske, nederlandske og norske forskere, som undersøker behandling av alvorlig attakkvis multippel sklerose (MS) med ulike legemidler (kladribin, okrelizumab, alemtuzumab) eller stamcellebehandling. Dagens Medisin har omtalt studien som ledes fra Haukeland universitetssjukehus en rekke ganger, siden oppstarten i 2018. (dagensmedisin.no 24.1.2022).)

- Spiller munnbakterier en rolle i høyt blodtrykk? En fersk studie undersøker sammenhenger mellom orale bakterier og høyt blodtrykk.

(Anm: Do oral bacteria play a role in hypertension? A recent study investigates links between oral bacteria and high blood pressure. Almost half of adults in the United States have high blood pressure, or hypertension. – People with hypertension have an increased risk of stroke and heart disease. – The researchers behind a new study have found a connection between certain types of oral bacteria and the risk of hypertension in people who have experienced menopause. – The researchers associate specific bacteria with both baseline blood pressure and the risk of developing hypertension. The study appears in the Journal of the American Heart Association. The authors believe there is ground for further research to determine whether this association between oral bacteria and hypertension is causal. (medicalnewstoday.com 8.3.2022).)

(Anm: LaMonte MJ, Gordon JH, Diaz-Moreno P, Andrews CA, Shimbo D, Hovey KM, Buck MJ, Wactawski-Wende J. Oral Microbiome Is Associated With Incident Hypertension Among Postmenopausal Women. J Am Heart Assoc. 2022 Mar 2:e021930.)

- Tarmfloran kan avslöja cancer i bukspottkörteln. (- Symtomen är ofta diffusa och kommer först i ett sent skede av sjukdomen.) (- Detta bidrar till att personen i många fall kan gå länge med denna cancerform innan den blir upptäckt.)

(Anm: Tarmfloran kan avslöja cancer i bukspottkörteln. Ett test av avföringsprov kan göra det möjligt att upptäcka bukspottkörtelcancer tidigare, menar forskare. Ett test av avföringsprov kan visa cancer i bukspottkörteln tidigare och öka chanserna till framgångsrik behandling, menar forskare i Spanien och Tyskland. Forskarna har identifierat en profil i tarmens bakterieflora som med stor säkerhet kan kopplas till cancer i bukspottkörteln, även i tidiga faser. Studien är publicerad av den vetenskapliga tidskriften Gut. Cancer i bukspottkörteln har dålig prognos Cancer i bukspottkörteln drabbar varje år 1 200–1 300 personer i Sverige. Symtomen är ofta diffusa och kommer först i ett sent skede av sjukdomen. Detta bidrar till att personen i många fall kan gå länge med denna cancerform innan den blir upptäckt. Då är sjukdomen inte sällan så långt framskriden att den inte längre går att bota.  (lakemedelsvarlden.se 9.3.2022).)

(Anm: Kartal E et al. A faecal microbiota signature with high specificity for pancreatic cancer. (…) Conclusion Taken together, our results indicate that non-invasive, robust and specific faecal microbiota-based screening for the early detection of PDAC is feasible. Gut. 2022 Mar 8:gutjnl-2021-324755.)

- Hypertensjon (høyt blodtrykk), tarmbakterier og søvnapné: Er det en kobling? (- Søvnapné forårsaker periodisk hypoksi eller lave oksygennivåer i blodet gjennom hele natten. Denne hypoksien produserer periodiske reduksjoner i den delvise oksygentrykkgradienten inne i kanalene i mage-tarmsystemet. Følgelig får bakterier som bare kan vokse i miljøer med lavt oksygeninnhold - obligatoriske anaerober - og de som kan trives med eller uten oksygen – fakultative anaerober - et løft..)

(Anm: Hypertension, gut bacteria, and sleep apnea: Is there a link? In this Special Feature, we examine a potential link between sleep apnea, hypertension, and gut bacteria. Although a link between the three may seem unlikely on the surface, scientists are unraveling the connections. (…) What have gut bacteria got to do with it? The question remains: How could bacteria in our gut play a role in sleep apnea-related hypertension? A review in the Journal of Clinical Sleep Medicine (JCSM) outlines one theory as to how disordered breathing during sleep might influence bacterial populations. Sleep apnea causes intermittent hypoxia or low levels of oxygen in the blood throughout the night. This hypoxia produces periodic decreases in the partial oxygen pressure gradient inside the tubes of the gastrointestinal system. Consequently, bacteria that can only grow in low oxygen environments — obligate anaerobes — and those that can thrive with or without oxygen — facultative anaerobes — get a boost. As with any finely balanced ecosystem, when certain populations receive a leg up, they might push others aside. In one study Trusted Source, scientists induced intermittent hypoxia in mice over the course of 6 weeks. After analyzing their feces, they note a “significant effect of intermittent hypoxia on global microbial community structure.” Specifically, the study notes an abundance of Firmicutes and a reduction in Bacteroidetes and Proteobacteria compared with control mice. An increase in Firmicutes with a reduction in Bacteroidetes is considered a hallmark Trusted Source of dysbiosis. Some people refer to Bacteroidetes as good bacteria because they produce short-chain fatty acids (SCFAs) — we will hear much more about the importance of SCFAs later. Conversely, some think of Firmicutes as bad because they have a negative influence on glucose and fat metabolism. (medicalnewstoday.com 16.10.2021).)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fakultativ er det samme som 'mulig', 'valgfri'. Ordet brukes særlig om mikroorganismer som kan vokse uten oksygen, men som også kan leve i nærvær av oksygen. Disse mikroorganismene er fakultativt anaerobe. En obligat anaerob mikroorganisme dør derimot i oksygenholdig miljø og tilsvarende vil en obligat aerob mikroorganisme dø i oksygenfattig miljø. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mashaqi S, Gozal D. Obstructive Sleep Apnea and Systemic Hypertension: Gut Dysbiosis as the Mediator? J Clin Sleep Med. 2019 Oct 15;15(10):1517-1527.)

(Anm: Moreira-Rosário A, et al. Gut Microbiota Diversity and C-Reactive Protein Are Predictors of Disease Severity in COVID-19 Patients. Front Microbiol. 2021 Jul 19;12:705020.)

(Anm: Moreno-Indias I, et al. Intermittent hypoxia alters gut microbiota diversity in a mouse model of sleep apnoea. Eur Respir J. 2015 Apr;45(4):1055-65.)

- Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom.

(Anm: Forsker: Alle patienter med hjerte-kar-sygdomme bør udredes for denne sygdom. Sammenhængen mellem søvnapnø og hjerte-kar-sygdom er så markant og veldokumenteret, at apnøudredning ifølge afdelingslæge i Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital, Rune Frandsen, bør være standardprocedure, når patienter diagnosticeres med en svær hjertelidelse. (propatienter.dk 5.5.2022).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Kødædende bakterier – myter og fakta om sygdommen. (- Forskerne ved stadig ikke, hvordan man pådrager sig infektionen med kødædende bakterier, men det er en myte, at det kun er ældre mennesker og personer, der i forvejen er syge, som kan pådrage sig sygdommen.) (- I virkeligheden frigiver bakterierne gifte, der er den primære årsag til, at vævet dør og henfalder. Vævet dør hurtigt hos alvorligt syge personer, og man kan følge spredningen time for time, hvilket har givet sygdommen navnet ’kødædende bakterier’.) (- Nogle bakterier er blevet mere aggresive, eller virulente, som følge af antibiotikaresistens.)

(Anm: Kødædende bakterier – myter og fakta om sygdommen. Engang imellem kan man læse historier om personer, der er blevet ’spist’ eller ’angrebet’ af kødædende bakterier. Men hvad er kødædende bakterier overhovedet? Smitter de? Læs med, hvor forsker af- eller bekræfter dine forestillinger. Forskerne ved stadig ikke, hvordan man pådrager sig infektionen med kødædende bakterier, men det er en myte, at det kun er ældre mennesker og personer, der i forvejen er syge, som kan pådrage sig sygdommen. (…) I gennem de seneste tre et halvt år har jeg sammen med kollegaer på Rigshospitalet og samarbejdspartnere i Sverige, Norge og Tyskland arbejdet på et forskningsprojekt kaldet INFECT, hvor vi har indsamlet blod- og vævsprøver fra patienter med såkaldt nekrotiserende bløddelsinfektioner, alment kendt som kødædende bakterier. Det har resulteret i, at vi nu har verdens største biobank med vigtige prøver, der har hjulpet os til at blive klogere på sygdommen. Med mere viden opstår der endnu flere spørgsmål, men vi er heldigvis blevet meget klogere på sygdommen i løbet af de seneste år, takket været forskning på området. (…)  OBS! Vi advarer på forhånd om et ubehageligt billede i bunden af artiklen. (…) Spiser kødædende bakterier vores væv? Det er en myte, at bakterierne spiser vores væv. Hos personer, der pådrager sig infektionen, kan man dog få det indtryk, at vævet bliver spist. I virkeligheden frigiver bakterierne gifte, der er den primære årsag til, at vævet dør og henfalder. (…) Hvorfor pådrager man sig kødædende bakterier? Det korte svar er, at vi endnu ikke ved det. Lige nu fokuseres der meget på at besvare netop dette spørgsmål. En af teorierne er, at nogle bakterier er blevet mere aggresive, eller virulente, som følge af antibiotikaresistens. Den nyeste forskning tyder på, at en bestemt del af immunforsvaret spiller en afgørende rolle i bekæmpelsen af bakterierne, hvorfor man også kan forestille sig, at dårligt immunforsvar hos nogle personer er medvirkende årsag. (videnskab.dk 25.1.2016).)

- Sunt mikrobiom nødvendig for muskelvekst etter trening, fiølge studie.

(Anm: Healthy microbiome necessary for muscle growth after exercise, study finds. A new study adds to existing evidence that the gut microbiome is important for skeletal muscles. Stefania Pelfini, La Waziya Photography/Getty Images - Various studies have suggested that gut microbes have a role in regulating muscle mass and function. - A new study in mice indicates that an unhealthy or disrupted gut microbiome could impair muscle growth. - Scientists came to this conclusion after comparing two groups of mice, one of which continuously received antibiotics. - The muscles of the mice that received antibiotic treatment, and thus had an unhealthy gut, did not grow as much. - If researchers are able to pinpoint which substances that gut bacteria produce can help muscles grow after exercise, new treatments for muscle loss conditions could be on the horizon. (medicalnewstoday.com 30.9.2021).)

- Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne). (- Maratonløpere hadde høyere tarmkonsentrasjoner av Veillonella atypica enn ikke-idrettsutøvere. Tarmmikrober (mikrobiomet) produserer mange molekyler som påvirker menneskets fysiologi.) (- Studien reiser også et annet spørsmål: Vil eliteidrettsutøvere en dag bli screenet ikke bare for prestasjonsfremmende substanser, men også for ytelsesfremmende tarmbakterier?)

(Anm: How the Microbiome Might Enhance Athletic Performance. Anthony L. Komaroff, MD reviewing Scheiman J et al. Nat Med 2019 Jul Marathoners had higher gut concentrations of Veillonella atypica than did nonathletes. Gut microbes (the microbiome) produce many molecules that affect human physiology. To determine how the microbiome might affect athletic performance, investigators obtained daily stool samples from 15 runners for 1 week before and 1 week after the Boston Marathon and compared the microbiome findings to those of a group of 10 sedentary controls. (…)  With this study design, the researchers could not address an obvious question: Does their native microbiome make top marathoners better athletes, or does a marathon training program change the microbiome in a beneficial way — or both? The study suggests another question, as well: Will elite athletes someday be screened not only for performance-enhancing drugs but also for performance-enhancing gut bacteria? NEJM 2019 (August 6, 2019).).)

- IBD-pasienter med økt risiko for demens. (- “Hvis disse funnene bekreftes med fremtidige studier, kan kontroll av betennelser tidlig etter IBD-diagnose ha den ekstra fordel av å beskytte mot fremtidig demens," sa Jenny Sauk, MD, direktør for klinisk behandling ved UCLA Center for Inflammatory Bowel Diseases, som ikke var involvert i forskningen.) (- “Denne studien er spennende og fremhever et viktig tema som fortjener videre undersøkelser, sier hun..)

(Anm: IBD Patients At Increased Risk For Dementia. A growing body of evidence is pointing to an increased risk for dementia among people with inflammatory bowel disease. An epidemiological study presented at the 2021 virtual Digestive Disease Week found patients with IBD were more than twice as likely as the general patient population to develop Alzheimer’s disease, marking the second report to appear this year link the two conditions. Encouragingly, researchers said, treatment with antitumor necrosis factor (TNF) agents and azathioprine was associated with a reduced risk for Alzheimer’s disease in IBD patients. “If these findings are corroborated with future studies, controlling inflammation early on after IBD diagnosis may have the added benefit of protecting against future dementia,” said Jenny Sauk, MD, the director of clinical care at the UCLA Center for Inflammatory Bowel Diseases, who was not involved in the research. However, she said the research showed an association, but not causation. “This study is intriguing and highlights an important topic that deserves further investigation,” she said. (gastroendonews.com 4.10.2021).)

(Anm: Signs of Chronic Inflammation You May Not Expect. (webmd.com 11.1.2022).)

- FDA-rådgivere støtter mikrobiotabasert behandling for tarminfeksjon.

(Anm: FDA advisers back microbiota-based treatment for gut infection. Committee members voted in support of Rebiotix’s treatment for recurrent C. diff infections of the intestines, a condition with no regulated options after antibiotics fail. (fda.gov 22.9.2022).)

- Bakterier som er vanlige hos IBD-pasienter forverrer CDI. Klebsiella pneumoniae, som finnes i høyere konsentrasjoner hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, øker veksten av Clostridioides difficile og forverrer kolonisk betennelse i nærvær av C. difficile infeksjon, ifølge ny forskning.

(Anm: Bacteria Common in IBD Patients Worsens CDI. Klebsiella pneumoniae, which is found in higher concentrations in patients with inflammatory bowel disease, enhances the growth of Clostridioides difficile and worsens colonic inflammation in the presence of C. difficile infection, according to new research. “When C. difficile infection is superimposed on colitis, it synergistically worsens both conditions,” researcher Taylor Ticer, a PhD candidate at the Medical University of South Carolina, in Charleston, and colleagues reported at the 2022 Crohn’s and Colitis Congress (Inflamm Bowel Dis 2022;28[suppl 1]:S69). To better understand why this connection exists, the researchers examined the dynamics of K. pneumoniae and C. difficile. The former pathogen is found in the mucus-associated microbiota of C. difficile patients and also is “present at increased levels in IBD patients,” the investigators noted. (gastroendonews.com 16.2.2022).)

(Anm: Helicobacter pylori: An Update (gastroendonews.com 22.2.2022).)

- Ny kunnskap om lymfoid cellemodenhet kan føre til mer effektive IBD-terapier. (- Funnene kan bane vei for mer effektive behandlinger mot IBD, en sykdom som forårsaker betydelig lidelse og som er knyttet til økt risiko for kolorektal kreft.)

(Anm: New knowledge on lymphoid cell maturity could lead to more effective IBD therapies. A research group at Karolinska Institutet in Sweden has analyzed how certain immune cells known as innate lymphoid cells (ILCs) develop into mature cells that play a part in inflammatory bowel disease (IBD). The findings could pave the way for more effective treatments against IBD, a disease that causes considerable suffering and that is linked to an increased risk of colorectal cancer. The results are published today in the journal Science Immunology. (medicalxpress.com 16.4.2022).)

(Anm: Kokkinou E, et al. CD45RA+CD62L- ILCs in human tissues represent a quiescent local reservoir for the generation of differentiated ILCs. Sci Immunol. 2022 15 ; 7(70):eabj8301.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Autonom (ikke viljestyrt) dysfunksjon knyttet til kronisk forstoppelse. (- Pasienter med kronisk upåvirkelig forstoppelse synes å ha økt aktivitet i sitt sympatiske nervesystem og redusert aktivitet i deres parasympatiske nervesystem, har forskere funnet.)

(Anm: Autonomic Dysfunction Linked to Chronic Constipation. Patients with chronic refractory constipation appear to have heightened activity in their sympathetic nervous system and reduced activity in their parasympathetic nervous system, researchers have found. While tests like colonic manometry can assess colon function, the added measure of extrinsic nerve dysfunction can give clinicians a more comprehensive picture of a patient’s pathology and also guide individualized therapy, said Jan D. Huizinga, PhD, a professor of medicine and biomedical sciences at McMaster University in Hamilton, Ontario, and co-author of the study. “Most clinicians, when they think about how the colon works, think about the musculature and the intrinsic nervous system—the nervous system inside the gut,” Dr. Huizinga said. Although findings from animal and in vitro studies suggest the extrinsic nervous system plays a strong role in colonic motility, before the new study this association had yet to be assessed in humans, he said. “If we want to better help patients and better understand what’s going on, we have to measure autonomic nervous system activity.” (e24.no 17.9.2021).)

- Hvordan virker antidepressiva i hjernen?

(Anm: Hvordan virker antidepressiva i hjernen? Forskerne er uenige om, hvor sikre vi kan være på virkningen af antidepressiv medicin. (…) Men hvad sker der egentlig i hjernen, når vi tager antidepressiva, og hvor sikre er forskerne på, at de virker? Det undersøger vi i det nye afsnit af Talk på Videnskab.dk's YouTube-kanal Tjek. Her kan du også møde Emin, som tager antidepressiv medicin mod sin angst. Hvad sker der i hjernen? Ifølge forskerne ser det ud til, at antidepressiv medicin stimulerer hjernen til at ændre sig. (…) Ved vi, at antidepressiva virker? Du er måske stødt på nogle af de mange debatter om, hvor godt antidepressiva egentlig virker til at behandle tilstande som angst, OCD og depression. Forskerne er nemlig ikke enige om, hvor gode beviser vi har for virkningen. Et af de mest anerkendte videnskabelige studier af antidepressiv medicin blev udgivet i 2018. I studiet samlede forskerne op på resultaterne fra 522 andre studier af antidepressiva. Du kan læse Videnskab.dk's dækning af studiet i en artikel fra 2018. Forskerne konkluderede, at medicinen havde en moderat, men sikker virkning sammenlignet med placebo. (…) Forskerne er uenige En gruppe danske forskere konkluderede i et studie fra 2019, at det er svært at konkludere noget på baggrund af studiet fra 2018. Du kan læse meget mere i artiklen 'Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin' fra 2019. (…) Kritikerne fremhæver altså, at der er risiko for, at både deltagere og forskere har kunnet regne ud, hvem der fik hvad. Og ved man, at man får medicinen, kan ens tro på, at behandlingen virker, stige, og det kan i sig selv give en effekt. Men det argument er mange forskere ikke enige i. For hvis bivirkninger skulle gøre, at man regnede ud, at man fik medicin og dermed fik en større effekt af behandlingen, så burde det også være dem med flest bivirkninger, der fik den største antidepressive effekt. (videnskab.dk 30.6.2021).)

- Prediktiv (fremtidsbeskrivende) usikkerhet ligger til grunn for auditiv (hørsels-) persepsjon (oppfatning).

(Anm: Hansen NC, Kragness HE, Vuust P, Trainor L, Pearce MT. Predictive Uncertainty Underlies Auditory Boundary Perception. Abstract Anticipating the future is essential for efficient perception and action planning. Yet the role of anticipation in event segmentation is understudied because empirical research has focused on retrospective cues such as surprise. We address this concern in the context of perception of musical-phrase boundaries. A computational model of cognitive sequence processing was used to control the information-dynamic properties of tone sequences. In an implicit, self-paced listening task (N = 38), undergraduates dwelled longer on tones generating high entropy (i.e., high uncertainty) than on those generating low entropy (i.e., low uncertainty). Similarly, sequences that ended on tones generating high entropy were rated as sounding more complete (N = 31 undergraduates). These entropy effects were independent of both the surprise (i.e., information content) and phrase position of target tones in the original musical stimuli. Our results indicate that events generating high entropy prospectively contribute to segmentation processes in auditory sequence perception, independently of the properties of the subsequent event. Psychol Sci. 2021 Sep;32(9):1416-1425.)

- Hvorfor begynner så mange å høre dårligere når de blir eldre? (- Dårligere til å filtrere lyd.) (- Gamle mus var mindre i stand til å slå av hjerneceller som fyrer ut signaler når de var i støyende omgivelser.) (- Det er dette som forstyrrer evnene deres til å skille mellom ulike lyder, tror forskerne.)

(Anm: Hvorfor begynner så mange å høre dårligere når de blir eldre? Det er muligens ikke bare i ørene det skjer noe, finner forskere ut i en studie på mus. Det å ikke høre hva andre sier og være nødt til å spørre om igjen gjør at mange unngår situasjoner hvor de føler seg utenfor. Dette kan føre til ensomhet og øke faren for depresjon. (…) Dårligere til å filtrere lyd Gamle mus var mindre i stand til å slå av hjerneceller som fyrer ut signaler når de var i støyende omgivelser. Det er dette som forstyrrer evnene deres til å skille mellom ulike lyder, tror forskerne. Den gamle hjernen klarer rett og slett ikke å filtrere godt nok ut det som er støy og det som er andre lyder. Hvis dette funnet kan overføres til mennesker, noe forskerne foreløpig ikke vet, kan dette være årsaken til at bestefar ikke hørte så mye av hva som blir sagt under familieselskaper i jula. Kan være godt nytt Og om svaret på hørselstapet vi opplever når vi blir eldre delvis ligger i hjernen, kan det være godt nytt. Det mener Patrick Kanold, en av forskerne bak studien. (forskning.no 9.1.2023).)

- Hjernen kan reparere seg selv – men hvordan?

(Anm: Hjernen kan reparere seg selv – men hvordan? Nevroplastisitet – altså hjernens evne til å tilpasse koblingene mellom nerveceller – er avgjørende for om den klarer å reparere seg selv etter en skade. Men enkelte sykdommer kan forstyrre denne egenskapen. PLASTISITET: En tett samling molekyler sørger for stabilitet rundt nervecelleforbindelser, viser bl.a. musestudier. Når vi lærer noe nytt, må denne substansen først løses opp, før nye forbindelser kan formes. (psykologisk.no 15.12.2021).)

(Anm: Akol I et al. MMP2 and MMP9 Activity Is Crucial for Adult Visual Cortex Plasticity in Healthy and Stroke-Affected Mice. J Neurosci. 2021 Nov 10:JN-RM-0902-21.)

- Når personer bliver ramt af sklerose, skyldes det, at immuncellerne i stedet for at beskytte mod sygdomme og vira angriber kroppens egne celler og skaber det, der kaldes en autoimmun sygdom. (- Nerveceller er en slags lærere for immuncellerne, og derfor er kommunikationen mellem nerveceller og immunceller afgørende.)

(Anm: Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. 14.500 danskere lider i dag af den frygtede og kroniske sygdom sklerose, og hvert år får omkring 600 flere stillet diagnosen. Men nu er forskere fra Københavns Universitet, KU, kommet tættere på en forståelse af årsagen til progressiv sklerose. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på KU i en pressemeddelelse. (…) Studiet viser, at det er mangel på god kommunikation mellem nerveceller og immunsystem, der er afgørende for, at sklerose udvikler sig. De nye resultater kan være omdrejningspunkt for nye og mere målrettede behandlinger af sygdommen, lyder det fra KU-forskerne. Når personer bliver ramt af sklerose, skyldes det, at immuncellerne i stedet for at beskytte mod sygdomme og vira angriber kroppens egne celler og skaber det, der kaldes en autoimmun sygdom. Nerveceller er en slags lærere for immuncellerne, og derfor er kommunikationen mellem nerveceller og immunceller afgørende. Det fortæller professor på Biotech Research & Innovation Centre (Bric) Shohreh Issazadeh-Navikas. (jyllands-posten.dk 24.4.2017).)

- Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. Fejl i kommunikationen mellem nerveceller og immunsystemet kan være årsag til sygdommen sklerose.

(Anm: Forskere kan have fundet nøgle til sklerosebehandling. Fejl i kommunikationen mellem nerveceller og immunsystemet kan være årsag til sygdommen sklerose. 14.500 danskere lider i dag af den frygtede og kroniske sygdom sklerose, og hvert år får omkring 600 flere stillet diagnosen. Men nu er forskere fra Københavns Universitet, KU, kommet tættere på en forståelse af årsagen til progressiv sklerose. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på KU i en pressemeddelelse. De patienter, som lider af progressiv sklerose, bliver gradvist dårligere over tid i stedet for at blive ramt af pludselige angreb, som man ser det med attakvis sklerose. (jyllands-posten.dk 24.4.2021).)

- GABA, en naturlig immunmodulator av T-lymfocytter. Abstrakt  ‘gamma-amino-smørsyre’ (GABA) er den viktigste nevroinhibitoriske transmitter i hjernen. Her viser vi at GABA i det ekstracellulære rommet kan påvirke skjebnen til patogene T-lymfocytter som kommer inn i hjernen.

(Anm: Bjurstöm H, Wang J, Ericsson I, Bengtsson M, Liu Y, Kumar-Mendu S, Issazadeh-Navikas S, Birnir B. GABA, a natural immunomodulator of T lymphocytes. Abstract gamma-aminobutyric acid (GABA) is the main neuroinhibitory transmitter in the brain. Here we show that GABA in the extracellular space may affect the fate of pathogenic T lymphocytes entering the brain. We examined in encephalitogenic T cells if they expressed functional GABA channels that could be activated by the low (nM-1 microM), physiological concentrations of GABA present around neurons in the brain. The cells expressed the alpha1, alpha4, beta2, beta3, gamma1 and delta GABAA channel subunits and formed functional, extrasynaptic-like GABA channels that were activated by 1 microM GABA. 100 nM and higher GABA concentrations decreased T cell proliferation. The results are consistent with GABA being immunomodulatory. J Neuroimmunol. 2008 Dec 15;205(1-2):44-50.)

(Anm: GABA er et viktig dempende signalstoff i sentralnervesystemet, det vil si i hjernen og ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Singh T, Jiao Y, Ferrando LM, Yablonska S, Li F, Horoszko EC, Lacomis D, Friedlander RM, Carlisle DL. Neuronal mitochondrial dysfunction in sporadic amyotrophic lateral sclerosis is developmentally regulated. Sci Rep. 2021 Sep 23;11(1):18916.)

- Magnesium kan påvirke immunforsvaret for å bekjempe kreft og infeksjoner. (- Mangel på magnesium linkes til et bredt spekter av sykdommer.)

(Anm: Magnesium may prime the immune system to fight cancer and infections. Magnesium deficiency has links to a wide range of diseases. – Researchers have now shown in mice how magnesium improves the ability of the immune system to eliminate infected and cancerous cells. – Their analysis of data from clinical studies also suggests that low serum levels of the substance are associated with worse outcomes in cancer treatment. – They plan to investigate the possible benefits of magnesium supplementation during cancer therapy in future clinical trials. Experts define magnesium as an “essential macromineral,” meaning people need to consume it in relatively large amounts to remain healthy. Rich dietary sources of the mineral include almonds, cashews, peanuts, and spinach. Walnuts also contain a particularly high amount of magnesium, with 100 grams containing 63% of the recommended daily allowance. (medicalnewstoday.com 30.1.2022).)

(Anm: Lötscher J et al. Magnesium sensing via LFA-1 regulates CD8+ T cell effector function. Abstract The relevance of extracellular magnesium in cellular immunity remains largely unknown. Here, we show that the co-stimulatory cell-surface molecule LFA-1 requires magnesium to adopt its active conformation on CD8+ T cells, thereby augmenting calcium flux, signal transduction, metabolic reprogramming, immune synapse formation, and, as a consequence, specific cytotoxicity. Accordingly, magnesium-sufficiency sensed via LFA-1 translated to the superior performance of pathogen- and tumor-specific T cells, enhanced effectiveness of bi-specific T cell engaging antibodies, and improved CAR T cell function. Clinically, low serum magnesium levels were associated with more rapid disease progression and shorter overall survival in CAR T cell and immune checkpoint antibody-treated patients. LFA-1 thus directly incorporates information on the composition of the microenvironment as a determinant of outside-in signaling activity. These findings conceptually link co-stimulation and nutrient sensing and point to the magnesium-LFA-1 axis as a therapeutically amenable biologic system. Cell. 2022 Jan 13:S0092-8674(21)01561-0.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen.

(Anm: REM-søvnreguleringsmekanismer i det kolinerge cellekamret i hjernestammen. (REM Sleep Regulating Mechanisms in the Cholinergic Cell Compartment of the Brainstem.) (…) Samlet har studier vist at hver av de fysiologiske hendelsene som kjennetegner den atferdsmessige tilstanden av REM-søvn, er effektuert av distinkte cellegrupper lokalisert i hjernestammen. (…) Denne oppdaterte gjennomgangen skal gi klinikere og forskere bedre mulighet til å forstå effekten av legemidler og nevrologisk sykdom på REM-søvn. Indian J Sleep Med. 2013; 8(2): 58–66.)

- Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc.

(Anm: Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

(AnmSerious Signs of Eye Problems. What Eye Problems Look Like (webmd.com 20.12.2016).)

- Forskere viser hvordan øyets virkning utløser hjernebølger for å hjelpe til med å huske sosialt viktig informasjon.

(Anm: Scientists show how the action of the eye triggers brain waves to help remember socially important information. In a study led by Cedars-Sinai, researchers have uncovered new information about how the area of the brain responsible for memory is triggered when the eyes come to rest on a face versus another object or image. Their findings, published in the peer-reviewed journal Science Advances, add to scientific understanding of how memory works, and to evidence supporting a future treatment target for memory disorders. (…) (medicalxpress.com 18.3.2022).)

(Anm: Staudigl T, Minxha J, Mamelak AN, Gothard KM, Rutishauser U. Saccade-related neural communication in the human medial temporal lobe is modulated by the social relevance of stimuli. Sci Adv. 2022 Mar 18;8(11):eabl6037.)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

- Øyehelse og demens: Er det en sammenheng? (- En nylig studie, publisert i British Journal of OphthalmologyTrusted Source,undersøker oftalmiske og systemiske forhold og deres forhold til demens.)

(Anm: Eye health and dementia: Is there a link? Several systemic conditions — conditions that affect the entire body — are modifiable risk factors for dementia. - Some types of vision impairment may be early indicators of dementia. - When systemic conditions combine with vision impairment, the risk of dementia is significantly higher. There are currently no effective treatments to stop the progression of dementia. Therefore, it is important to identify risk factors, especially those that are modifiable, to aid in the control and eventual prevention of this pandemic. A recent study, which appears in the British Journal of OphthalmologyTrusted Source, examines ophthalmic and systemic conditions and their relationship to dementia. (medicalnewstoday.com 18.9.2021).)

(Anm: Shang X, et al. Associations of ophthalmic and systemic conditions with incident dementia in the UK Biobank. (…) Conclusions: AMD, cataract and DRED but not glaucoma are associated with an increased risk of dementia. Individuals with both ophthalmic and systemic conditions are at higher risk of dementia compared with those with an ophthalmic or systemic condition only. Br J Ophthalmol. 2021 Sep 13:bjophthalmol-2021-319508.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilket som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)
(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier.

(Anm: Angst, depresjon kan utløses av stressinduserte endringer i tarmbakterier (medicalnewstoday.com 29.7.2015).)

- Hva skjer i en hjerne med angst? (- Hjernen til personer med angstlidelser oppfører seg som om det er trussel til stede, selv når den vet at den er trygg, oppdaget forskere.)

(Anm: Hva skjer i en hjerne med angst? Hjernen til personer med angstlidelser oppfører seg som om det er trussel til stede, selv når den vet at den er trygg, oppdaget forskere. ANGST: Forskere har lenge visst hvilke hjerneområder som er ansvarlige for angst. Men hva som gjør at noen får angstlidelser, er mer usikkert. (psykologisk.no 18.11.2021).)

- Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon.

(Anm: Forskere fremlegger nye data og muligheter for linker mellom tarm-mikrobiota (tarmflora) og depresjon. Researchers provide new data and prospects for links between gut microbiota and depression. An international group of researchers headed by André Carvalho has published in Psychotherapy and Psychosomatic a paper that provides new data and prospects for the links between the intestinal flora and several disorders, notably depression. (news-medical.net 25.2.2017).)

- Probiotika forbedrer betennelsesrelatert sykdomsatferd ved å endre kommunikasjonen mellom det perifere immunforsvaret og hjernen.

(Anm: D'Mello C, et al. Probiotics Improve Inflammation-Associated Sickness Behavior by Altering Communication between the Peripheral Immune System and the Brain. J Neurosci. 2015 Jul 29;35(30):10821-30.)

- Vi bør behandle mange flere med helbredende lort, opfordrer forskere. (- Mikrobiota-behandling og probiotika er netop områder, der interesserer mange forskere, fordi det ikke ligger under for antibiotikaresistens, der er et stigende problem i verden. Og selvom FMT (Faecal Microbiota Transplant) er en relativt ny behandling, der har bevist sit værd mod én type infektion, er der tegn på, at den kan mere endnu: »Studier indikerer et væld af andre mulige sygdomme, metoden muligvis kunne behandle, såsom kronisk tarmbetændelse, infantil autisme og skrumpelever,« påpeger Christian Lodberg Hvas.) (- Ligesom blod for eksempel ikke må være inficeret, skal en donorlort også screenes ordentligt inden brug, så den ikke gør modtageren mere syg.)

(Anm: Vi bør behandle mange flere med helbredende lort, opfordrer forskere. At få bæ fra en sund donor kan hjælpe mod bestemte sygdomme, men der er stadig hindringer i vejen for, at det bliver mere udbredt. Danmark er førende i Europa, når det kommer til fæcestransplantationer, men vi kan med fordel gøre det meget mere, lyder det fra forskere. Hvis du stadig tænker på resultatet af dit toiletbesøg som værdiløst affald, så vil lægekundskaben sige dig imod. Bakterie-bestanden fra en sund tarm kan nemlig bekæmpe bestemte tarminfektioner og måske afhjælpe andre sygdomme også. Men den slags behandlinger bruges meget lidt i Europa, faktisk i de fleste lande kun i 10 procent af infektions-tilfælde, hvor den burde kunne hjælpe. Det viser et nyt studie af europæiske sundhedssystemer, hvori Danmark faktisk sniger sig op på at bruge metoden hele 25 procent af tilfældene her til lands. Men også her skal der stadig ændringer i love og sundhedssystemer til, før behandlingen rigtig kan komme samfundet til gode. LÆS OGSÅ: Belgisk mand, hvis tarmflora gjorde ham fuld, blev kureret med donorlort Behandlingen er ikke dækket af love endnu Transplantation af doneret afføring, forkortet FMT (Faecal Microbiota Transplant), virker særligt godt mod infektion fra bakterien Clostridium difficile, som er velkendt på moderne hospitaler. Det nye studie tager udgangspunkt i, hvor mange tilfælde af netop den infektion, der blev behandlet med FMT i 2019. Men selvom hospitaler holder opsyn med bakterien og brug af kuren, er FMT langtfra en officielt godkendt metode. (…) Heldigvis har de danske myndigheder givet forskerne gode muligheder for at behandle patienter og udføre forskning. Blandt andet har Lægemiddelstyrelsen og Styrelsen for Patientsikkerhed været gode til at indgå i dialog med læger og forskere, hvilket ifølge Christian Lodberg Hvas er unikt for Danmark. (…) Ligesom blod for eksempel ikke må være inficeret, skal en donorlort også screenes ordentligt inden brug, så den ikke gør modtageren mere syg. FMT er meget effektiv og værd at bruge Én af de første grunde til, at FMT aldrig blev almindeligt brugt, var en udbredt skepsis blandt læger til metoden. Det gjaldt for eksempel også Christian Lodberg Hvas, inden han tog et nærmere kig og lavede sit eget studie: »Vi så på et studie fra Holland og tænkte, at resultaterne næsten var for gode til at være sande. Men vores egne resultater stemte fuldstændigt overens med dem fra Holland,« forklarer han. I bekæmpelse af infektion med C. difficile klarer FMT sig meget bedre end antibiotika, som ikke forhindrer, at bakterien kommer tilbage. Grunden til, at C. difficile holdes skarpt øje med på hospitaler, er nemlig, at hospitalerne bruger en del antibiotika til at bekæmpe andre sygdomme. Og hvis antibiotika har slået mange af bakterierne i en patients tarme ihjel, baner det vejen for den genstridige C. difficile, der så inficerer en allerede svækket person. Men FMT går anderledes til værks: De sunde tarmbakterier fra donorlorten er nemlig naturligt vant til at holde C. difficile i skak, så den ikke kan brede sig. Det gør FMT til et godt eksempel på behandling med mikrobiota, hvor ‘gode’ bakterier bruges til at gøre os raske, modsat antibiotika, der slår bakterier ihjel for at gøre det. Når tarmbakterier bruges i ren form, kaldes det probiotika. Mikrobiota-behandling og probiotika er netop områder, der interesserer mange forskere, fordi det ikke ligger under for antibiotikaresistens, der er et stigende problem i verden. Og selvom FMT er en relativt ny behandling, der har bevist sit værd mod én type infektion, er der tegn på, at den kan mere endnu: »Studier indikerer et væld af andre mulige sygdomme, metoden muligvis kunne behandle, såsom kronisk tarmbetændelse, infantil autisme og skrumpelever,« påpeger Christian Lodberg Hvas. Hans entusiasme deles af Andreas Munk Pedersen, læge på Hvidovre Hospital, der har forsket meget i FMT og tarminfektioner: »Hvis behandlingen kunne blive mere udbredt, ville det være lidt af en revolution, da det ville åbne for yderligere forskning og produktion af endnu bedre probiotika.« (…) I Danmark sker der også udviklinger, for eksempel nye kliniske retningslinjer for behandlingen, der i år blev udgivet af fire danske lægeselskaber i fællesskab. Men ligesom med andre fremskridt inden for medicin, begynder der først rigtigt at ske noget, hvis industrien får økonomisk interesse for metoden. Og selvom nogle firmaer har taget behandlingen op, for eksempel Rebiotix, kan det ikke ligefrem kaldes en trend endnu. »Vi har nu rigeligt viden om FMT og dens anvendelse, men for at udbrede metoden mangler man stadig midler og økonomisk vilje,« vurderer Andreas Munk Pedersen. (…) Fakta: Bakteriebrug gennem historien FMT virker meget moderne, men mennesket har længe brugt 'gode' bakterier til at fremme sundhed. For eksempel: (…) Kilde'Der er flere bakterier i et gram lort, end der er mennesker i hele verden' (videnskab.dk 25.1.2022).)

(Anm: FDA lifts hold on Finch’s microbiome crapsule, as company looks to right ship (endpts.com 29.4.2022).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Ny studie: Spis dette for å forebygge demens. (- Risikoen for demens kan være tre ganger så høy om kostholdet inneholder lite av bestemte matvarer, ifølge ny studie.)

(Anm: Ny studie: Spis dette for å forebygge demens. Risikoen for demens kan være tre ganger så høy om kostholdet inneholder lite av bestemte matvarer, ifølge ny studie. Her er hva forskerne mener det er smart å spise for å ta vare på hjernen. Livsstilen vår påvirker hvor utsatt vi er for å få demens. Hele 40 prosent av tilfellene kan forebygges ved hjelp av grep vi selv kan ta, viser internasjonal forskning, dokumentert i The Lancet Commission of Dementia fra 2020. Her i landet lever mer enn 101.000 personer med sykdommen. Det kommer frem i fjerde runde av Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4), omtalt i rapporten «Forekomst av demens i Norge». Basert på tall fra SSB regner man med at det vil være 237.000 personer med demens i Norge i 2050 og 380.000 i 2100. (…) Hva vi spiser og drikker kan ifølge dem påvirke graden av inflammasjon ved å endre bakteriene i tarmen og nivåene av inflammatoriske markører og proteiner i blodet. Forskningen ble nylig publisert i Neurology, som er det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology. (…) Kort oppsummert ser det ut til at et kosthold som inneholder rikelig med frukt, grønnsaker, belgfrukter og te eller kaffe kan ha en god effekt når det gjelder forebygging av demens. – Resultatene våre tar oss et skritt nærmere i å kartlegge og måle den inflammatoriske belastningen i folks kosthold. Det kan igjen bidra til økt kunnskap om mer skreddersydde og presise kostholdsanbefalinger og nye strategier for å opprettholde kognitiv helse, sier Scarmeas. (vg.no 6.12.2021).)

- Viden: Kan vi gøre os selv yngre? Aldring er en kompliceret proces, som involverer mange faktorer.

(Anm: Viden: Kan vi gøre os selv yngre? Aldring er en kompliceret proces, som involverer mange faktorer. Men ny forskning tyder på, at det måske er muligt at påvirke kroppens aldringsproces og muligvis også i visse sammenhænge skrue tiden tilbage. Det var, som om tiden blev skruet tilbage. De engang trætte poter greb ting med fornyet styrke. Hjerte og lever fik ungdommens livskraft igen. Hukommelsen blev skærpet. Steve Horvath, forsker i aldring ved University of Los Angeles i USA, havde ifølge sit forsøg halveret rotternes biologiske alder. (jyllands-posten.dk 8.12.2022).)

- Å bli yngre: Radikal innsikt i aldring kan hjelpe oss med å reversere den. (- Horvath, en anti-aldringsforsker ved University of Los Angeles, California, og hans kolleger så disse oppsiktsvekkende effektene i 2020 etter å ha injisert gamle rotter med blodekstrakt fra yngre gnagere.)

(Anm: Growing younger: Radical insights into ageing could help us reverse it. New insight into how we age suggests it may be driven by a failure to switch off the forces that build our bodies. If true, it could lead to a deeper understanding of ageing – and the possibility of slowing it. IT WAS as if someone had turned back time. Once-faltering paws gripped objects with renewed strength. Hearts and livers regained their youthful vitality. Fuzzy memories sharpened. And according to Steve Horvath’s experiments, the biological age of his rats had been cut in half. “I was stunned,” he says. Horvath, an anti-ageing researcher at the University of Los Angeles, California, and his colleagues saw these startling effects in 2020 after injecting old rats with blood extract from younger rodents. And they are not alone. A growing number of labs are reporting findings that indicate we might have been thinking about ageing the wrong way. (newscientist.com 27.4.2022).)

- Et ekstrakt fra sjøpunger reduserte aldringstegn hos mus, ifølge kinesisk studie. (– Forskningen tyder på at plasmalogener kanskje ikke bare stopper kognitiv nedgang, men kan reversere kognitive svekkelser i den aldrende hjernen, sier professor Lei Fu ved Xi'an Jiaotong-Liverpool University i Kina, i en pressemelding. Forskerne merket seg også at musene som fikk tilskudd, fikk finere pels enn kontrollgruppen, selv om det ikke var et fokus i studien.)

(Anm: Et ekstrakt fra sjøpunger reduserte aldringstegn hos mus, ifølge kinesisk studie. Sjøpunger, eller sekkdyr, er enkle dyr som lever fastsittende på havbunnen. De spiser ved å filtrere sjøvann. Sjødyrene inneholder blant annet plasmalogener. Det er en type fettstoff. Omtrent 20 prosent av fettstoffene i cellemembraner hos mennesker består av plasmalogener. Stoffet finnes særlig i hjernen, hjertet og immunceller hos mennesker. Men stoffets funksjon er lite kjent, ifølge Store norske leksikon. Forskere har tidligere sett at innholdet av plasmalogener i blod og vev synker med alderen. Mindre av dette stoffet er også koblet til Alzheimers sykdom og andre hjernesykdommer. Forskerne bak den nye studien ga middlealdrende mus store doser plasmalogener over lengre tid. Det så ut til å ha en effekt på både aldringstegn i hjernen og evnen til å lære. (…) – Forskningen tyder på at plasmalogener kanskje ikke bare stopper kognitiv nedgang, men kan reversere kognitive svekkelser i den aldrende hjernen, sier professor Lei Fu ved Xi'an Jiaotong-Liverpool University i Kina, i en pressemelding. Forskerne merket seg også at musene som fikk tilskudd, fikk finere pels enn kontrollgruppen, selv om det ikke var et fokus i studien. Etter hvert som kontrollgruppen ble eldre, ble pelsen gråere og tynnere. (…) Aldrene mus som fikk tilskudd med plasmalogener (bildet til høyre) hadde svartere og mer glansfull pels enn kontrollgruppen av eldre mus (bildet i midten). Bildet til venstre er fra kontrollgruppen av yngre mus. (Bilde: Jinxin Gu, m. fl., Front. Mol. Biosci, 2022, CC BY 4.0). Finnes i kjøtt og sjømat Plasmalogener finnes i flere typer mat, som kylling, rødt kjøtt og muslinger. Det skriver professor i muskel- og skjelettaldring, Ilaria Bellantuono, som har skrevet om den nye studien i The Conversation. Det er også mye plasmalogener i sjøpunger. Noen arter brukes som mat i Korea og Japan. Ifølge en studie fra 2016 i tidsskriftet Lipids, der forskere sammenlignet nivået av plasmalogener i mat, så er det høyest konsentrasjon i sjøpunger og blåskjell. I den nye studien har forskerne brukt plasmalogener fra sjøpungarten Halocynthia roretzi, som er spiselig.  (forskning.no 9.6.2022).)

- Barn skjønner hvem de skal stole basert på ett hint: andres spytt.

(Anm: Barn skjønner hvem de skal stole basert på ett hint: andres spytt. Spyttutveksling, som kyssing eller deling av mat, er for spedbarn sterke signaler om hvem som stoler på hvem. TILLIT: Fra evolusjonens side er små barn avhengige av å vite hvem de kan stole på for å overleve.  (psykologisk.no 25.1.2022).)

- Babyer kan fortelle hvem som har nære forhold basert på en ledetråd: Spytt.

(Anm: Babies can tell who has close relationships based on one clue: Saliva. Sharing food and kissing are among the signals babies use to interpret their social world. Summary: Neuroscientists have identified a specific signal that young children and even babies can use to determine whether two people have a strong relationship and a mutual obligation to help each other: whether those two people kiss, share food, or have other interactions that involve sharing saliva. (sciencedaily.com 20.1.2022).)

(Anm: Thomas AJ et al. Early concepts of intimacy: Young humans use saliva sharing to infer close relationships. Science. 2022 Jan 21;375(6578):311-315.)

- Kostholdsinflammatorisk indeks og demensforekomst: En befolkningsbasert studie. (- Disse funnene kan benytte utviklingen av primære demensforebyggende strategier gjennom skreddersydde og presise kostholdsintervensjoner.)

(Anm: Charisis S et al. Diet Inflammatory Index and Dementia Incidence: A Population-Based Study. (…) Conclusions: In the present study, higher DII scores (indicating greater pro-inflammatory diet potential) were associated with an increased risk for incident dementia. These findings might avail the development of primary dementia preventive strategies through tailored and precise dietary interventions. Neurology. 2021 Nov 10:10.1212/WNL.0000000000012973.)

- Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarm­bakteriene våre. (- Har du hørt om E415?) (- Eksempler på dette er iskrem, godterier, bakervarer, sjokolademelk, ferdiglagde sauser og dressinger.)

(Anm: Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarm­bakteriene våre. Den nye kunnskapen bør tas med når myndighetene vurderer tilsetningsstoffene vi bruker i matvarer, mener forskere. Har du hørt om E415? Også kjent som Xanthan gum eller xantangummi. Mest sannsynlig spiser du dette stoffet ganske ofte. Ifølge Mattilsynet blir xantangummi brukt som fortykningsmiddel eller stabilisator og er i dag tillatt å bruke i mange matvarer. Eksempler på dette er iskrem, godterier, bakervarer, sjokolademelk, ferdiglagde sauser og dressinger. Xantangummi brukes også som erstatning for gluten i glutenfrie matvarer og selges som eget kosttilskudd for lavkarbodietter. Ny forskning viser nå at xantangummi påvirker bakteriefloraen i tarmene våre. Tas ikke opp i fordøyelsen En artikkel om funnene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology. Studien er utført av en forskergruppe fra NMBU i samarbeid med forskere fra Universitetet i Michigan og flere andre internasjonale samarbeidspartnere. (…)  Den nye studien viser imidlertid at stoffet likevel påvirker bakteriene som lever i tarmene våre. (forskning.no 19.4.2022).)

(Anm: Ostrowski MP, et al. Mechanistic insights into consumption of the food additive xanthan gum by the human gut microbiota. Nat Microbiol. 2022 Apr;7(4):556-569. doi: 10.1038/s41564-022-01093-0.)

- Kroniske tarmsygdomme spreder sig som en epidemi i den vestlige verden. (- En sygdom som Crohns er siden 1950’erne blevet stadig hyppigere og udgør i dag den almindeligste forklaring på kroniske sår og betændelse i tarmen. Hvordan kan det komme så vidt? Hvilken fjende er vi oppe imod?)

(Anm: Kroniske tarmsygdomme spreder sig som en epidemi i den vestlige verden. Flere og flere danskere har ondt i tarmen. En sygdom som Crohns er siden 1950’erne blevet stadig hyppigere og udgør i dag den almindeligste forklaring på kroniske sår og betændelse i tarmen. Hvordan kan det komme så vidt? Hvilken fjende er vi oppe imod? Mange af os har en smertelig erindring om diarré, som kan være en uvelkommen ledsager på eksotiske rejsemål. Frygten for en sådan katastrofe, ude eller hjemme, sælger kapsler med mælkesyrebakterier på apoteket og afføder ammestuehistorier i novembermørket. Til de ramtes fortvivlelse er nogle af katastroferne langtidsholdbare og udgør kroniske lidelser, den langtidssyge tarm. Den hjemsøgte kan opleve unoder i tarmen som veritabel orkestermusik fra helvede. Det ved vi fra de interviewere, der i sk... (jyllands-posten.dk 6.12.2021).)

- Sådan giver vi tarmen et bedre liv. (- Hos et stigende antal danskere bliver livet med tarmen imidlertid påtrængende og udfordrende.) (- En behandlingskrævende tarmsygdom som Crohns sygdom rammer langt færre end den irritable tyktarm, men begge lidelser stiller det samme spørgsmål: Hvordan skal vi møde tarmen?)

(Anm: Sådan giver vi tarmen et bedre liv. TÆNKEPAUSE: Tarmen vil os det ikke altid godt. Den kan slå knuder og få betændelse og bylder. Så hvordan hjælper vi tarmen bedst? »Den forstyrrede tarm kan være en vanskelig livsledsager og hjemsøger en ud af fem voksne danskere,« skriver Christian Lodberg Hvas. Tarmen er et følsomt organ. Fungerer den normalt, er den vores rolige følgesvend. Den gør ikke meget væsen af sig - kender sin morgenrutine og lægger sig til ro efter en tur eller to i manegen, gerne efter morgenkaffen. Den er forudsigelig, regelmæssig, pålidelig. Sådan er vores forventning til tarmen. Hos et stigende antal danskere bliver livet med tarmen imidlertid påtrængende og udfordrende. (…) Kosten er vigtig, men tarmen er stædig Tarmens naturlige funktioner påvirkes især af fysisk aktivitet, kost og hjernen. Tarmen vil gerne motioneres, og den forandrer sig gradvist under fysisk aktivitet som gå- og især løbeture. Indflydelsen fra kosten vil de fleste af os acceptere uden yderligere argumenter. Så meget desto større kan skuffelsen være, hvis resultaterne af en ny diæt ikke indtræffer med det samme eller slet ikke. Tarmen er stædig og forsøger at holde fast i sin ligevægt, også selv om ejeren prøver at trække den i en anden retning. (videnskab.dk 6.12.2021).)

- Denne baby-dietten ga overraskende resultater. Maten du gir spedbarnet ditt kan bety mye for helsen senere i livet. (- Ifølge henne kan et nordisk kosthold trolig redusere risikoen for livsstilssykdommer og overvekt. Og gjøre barn mindre kresne for sunn mat, som grønnsaker.)

(Anm: Denne baby-dietten ga overraskende resultater. Maten du gir spedbarnet ditt kan bety mye for helsen senere i livet. Et bestemt kosthold ser ut til å skape de sunneste vanene, ifølge en ny studie. Alle foreldres drøm er at smårollingene spiser brokkoli, grønnkål og spinat uten mas og krangel. Men hvordan øke sjansen for å lykkes med det? Nå mener svenske og amerikanske forskere å ha et svar til deg. De forsket på over 200 babyer fra de var 4–6 måneder til 12–18 måneder. Babyene ble delt inn i to grupper. Gruppene fikk hver sin diett. Etter et års tid, var det markant forskjell i matvanene hos barna. Nordisk kosthold Babyene i den ene gruppen ble satt på det nordiske kostholdet. – Dette er den første studien som undersøker nordisk kosthold hos spedbarn, sier prosjektets hovedforsker, Ulrica Johansson ved Universitetet i Umeå. Hun har doktorgrad i pediatri og er kostholdsekspert. Dietten er basert på tradisjoner fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Grønland. Den kjennetegnes av mat med lite protein. I studien fikk babyene lite eksotisk frukt og grønt, men heller det som vokser lokalt. Som pærer, epler, plommer, bær og rotgrønnsaker. (nrk.no 29.6.2022).)

- Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (- Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson.)

(Anm: Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (…) Dette er studien Men hvordan virker egentlig trening på dem med angst? Dette er det forsket lite på, ifølge lege og spesialist i allmennmedisin, Malin Henriksson. – Man kan tro at det er bra å trene hvis man har angst. Men de fleste studiene er gjort på dem med depresjon, ikke på dem med angst, sier Henriksson. I sin doktorgrad ved Göteborgs universitet ville hun derfor se nærmere på to ting: Hvordan påvirker trening dem med angst? Og: Hvilken type trening, lavintensiv eller høyintensiv, demper angstsymptomer mest? Studien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Affective Disorders. (…) Overraskende funn Funnene overrasket Henriksson. – Vi trodde at høyintensiv trening skulle gi best effekt. Men den høyintensive treningen ga bare helt marginalt bedre effekt enn lavintensiv trening, sier hun. Deltagerne i begge treningsgruppene gikk fra mye angst til lite. Forskjellen var stor til gruppen som ikke trente (kontrollgruppen). – Dette er veldig positivt. Som lege vet jeg hvor vanskelig det er å motivere personer med angst til å komme i gang med trening. Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson. En svakhet ved studien er at funnene baserer seg på selvrapporterte angstsymptomer. (aftenposten.no 29.11.2021).)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).)

- Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimer-behandling. (- En opphopning av ødelagte mitokondrier kludrer til de vanlige prosessene cellen skal utføre.) (- Dette fører til at cellen til slutt vil dø.) (– Cellen trenger energien som blir laget av mitokondriene for å bli kvitt dette avfallet.)

(Anm: Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimer-behandling. (…) Behandlingen kan også styrke andre organer i kroppen. (…) En celle er en fininnstilt mekanisme. For at cellen skal kunne utføre oppgavene sine, trenger den energi. Denne energien får den fra små energifabrikker som vi kaller mitokondrier. Hos unge, friske celler blir ødelagte biter av mitokondriene fjernet gjennom en prosess vi kaller mitofagi. Det skjer hos alle celler, gamle som nye. Forskergruppen har funnet ut at vi får flere og flere ødelagte mitokondrier når vi blir eldre. (…) En opphopning av ødelagte mitokondrier kludrer til de vanlige prosessene cellen skal utføre. Dette fører til at cellen til slutt vil dø. – Cellen trenger energien som blir laget av mitokondriene for å bli kvitt dette avfallet. Akkurat som en maskin som ikke lenger fungerer, hvis den ikke blir vedlikeholdt, sier forsker Evandro F. Fang. (forskning.no 6.1.2022).)

- Oppsiktsvekkende forskning: Kan være nær en kur mot Alzheimers. (- Ved hjelp av kunstig intelligens har han og kolleger klart å finne frem til to stoffer, Rhapontigenin og Kaempferol, som kan forebygge og reparere celleskader som gir hukommelsestap.)

(Anm: Oppsiktsvekkende forskning: Kan være nær en kur mot Alzheimers. Norske forskere mener de kan være i nærheten av å finne en kur som kan redusere eller stoppe utviklingen av demens-sykdommen. Et internasjonalt forskningsarbeid, ledet fra Universitetet i Oslo, har gjort oppsiktsvekkende funn. – Vi er veldig optimistiske, sier forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Evandro F. Fang, om det nye forskningsfunnet deres. Håpet er at de nå har nådd forstadiet til en kur mot Alzheimers sykdom. Ved hjelp av kunstig intelligens har han og kolleger klart å finne frem til to stoffer, Rhapontigenin og Kaempferol, som kan forebygge og reparere celleskader som gir hukommelsestap. Disse skal nå brukes til å lage en Alzheimer-medisin. (…) De har nå søkt om patent på Rhapontigenin som behandling mot Alzheimers sykdom. (vg.no 6.1.2022).)

- Trening og mitokondriell helse. (- Mitokondriell helse er en viktig mediator for cellefunksjon på tvers av en rekke vev, og bidrar som et resultat til vitalitet i hele kroppen mht. helse og sykdom. (- Så langt er trening fortsatt den mest potente terapeutiske fremgangsmåten for forbedring av mitokondriell helse, ikke bare i muskler, men potensielt også i andre vev.)

(Anm: Exercise and mitochondrial health. Abstract Mitochondrial health is an important mediator of cellular function across a range of tissues, and as a result contributes to whole-body vitality in health and disease. Our understanding of the regulation and function of these organelles is of great interest to scientists and clinicians across many disciplines within our healthcare system. Skeletal muscle is a useful model tissue for the study of mitochondrial adaptations because of its mass and contribution to whole body metabolism. The remarkable plasticity of mitochondria allows them to adjust their volume, structure, and capacity under conditions such as exercise, which is useful or improving metabolic health in individuals with various diseases and/or advancing age. Mitochondria exist within muscle as a functional reticulum which is maintained by dynamic processes of biogenesis and fusion, and is balanced by opposing processes of fission and mitophagy. The sophisticated coordination of these events is incompletely understood, but is imperative for organelle function and essential for the maintenance of an interconnected organelle network that is finely tuned to the metabolic needs of the cell. Further elucidation of the mechanisms of mitochondrial turnover in muscle could offer potential therapeutic targets for the advancement of health and longevity among our aging populations. As well, investigating exercise modalities that are both convenient and capable of inducing robust mitochondrial adaptations are useful in fostering more widespread global adherence. To this point, exercise remains the most potent behavioural therapeutic approach for the improvement of mitochondrial health, not only in muscle, but potentially also in other tissues. J Physiol. 2019 Nov 1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Undersøkelse av en britisk biobankkohort avslører årsakssammenhenger for selvrapportert gangtempo med telomerlengde. (- Gangtempo er en enkel og funksjonell bevegelsesform og en sterk prediktor for helsestatus, men arten av dens tilknytning til leukocytt telomerlengde (LTL) er uklar.) (- Gitt sin enkle måling og lave arvelighet, kan selvrapportert gangtempo være et pragmatisk mål for intervensjoner. Undersøkelse av en britisk biobankkohort avslører årsakssammenhenger for  selvrapportert gangtempo med telomerlengde.)

(Anm: Dempsey PC, Musicha C, Rowlands AV, Davies M, Khunti K, Razieh C, Timmins I, Zaccardi F, Codd V, Nelson CP, Yates T, Samani NJ. Abstract Walking pace is a simple and functional form of movement and a strong predictor of health status, but the nature of its association with leucocyte telomere length (LTL) is unclear. Here we investigate whether walking pace is associated with LTL, which is causally associated with several chronic diseases and has been proposed as a marker of biological age. Analyses were conducted in 405,981 UK Biobank participants. We show that steady/average and brisk walkers had significantly longer LTL compared with slow walkers, with accelerometer-assessed measures of physical activity further supporting this through an association between LTL and habitual activity intensity, but not with total amount of activity. Bi-directional mendelian randomisation analyses suggest a causal link between walking pace and LTL, but not the other way around. A faster walking pace may be causally associated with longer LTL, which could help explain some of the beneficial effects of brisk walking on health status. Given its simple measurement and low heritability, self-reported walking pace may be a pragmatic target for interventions. Investigation of a UK biobank cohort reveals causal associations of self-reported walking pace with telomere length. Commun Biol. 2022 Apr 20;5(1):381.)

- Study links telomere length to risk of death from COVID-19. (- Particularly in women.) (- "Our findings implicate telomere length in COVID-19 mortality and highlight its potential as a predictor of death and severe outcome, particularly in older women" says Dr. Virseda Berdices.)

(Anm: By European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases. Study links telomere length to risk of death from COVID-19. New research to be presented at this year's European Congress of Clinical Microbiology & Infectious Diseases (ECCMID) in Lisbon, Portugal (23-26 April), suggests that shorter telomeres, a feature of aging, may influence the severity of COVID-19 and the risk of dying from the disease, particularly in women. The study is by Dr. Ana Virseda-Berdices, María Ángeles Jiménez-Sousa and Amanda Fernández-Rodríguez from the Health Institute Carlos III, Madrid, Spain and colleagues. Telomeres are protective caps on the end of chromosomes (DNA) that shorten over the lifetime, and their length is often used as a measure of cellular age. Shorter telomeres are associated with a number of age-related diseases including cancer and osteoarthritis, and are also linked with higher risk of developing infections. Given the importance of telomere length in cellular health and aging, it is critical to understand the dynamics of telomeres in COVID-19 infection. (…) "Our findings implicate telomere length in COVID-19 mortality and highlight its potential as a predictor of death and severe outcome, particularly in older women" says Dr. Virseda Berdices. (medicalxpress.com 22.4.2022).)

(Anm: Tondorf C, Murdoch Children's Research Institute. Size does matter when it comes to telomeres. One of the more novel studies from the Child Health CheckPoint was the measurement of 'telomeres' – the tiny caps on each strand of our DNA, which serve to protect the ends of our chromosomes. (medicalxpress.com 8.7.2019).)

- Noen tilfeller av lang COVID-19 kan være forårsaket av et unormalt undertrykt immunsystem.

(Anm: By University of California, Los Angeles. Some cases of long COVID-19 may be caused by an abnormally suppressed immune system. A UCLA-led team of researchers studying the effect of the monoclonal antibody Leronlimab on long COVID-19 may have found a surprising clue to the baffling syndrome, one that contradicts their initial hypothesis. An abnormally suppressed immune system may be to blame, not a persistently hyperactive one as they had suspected. (medicalxpress.com 22.4.2022).)

(Anm: Gaylis NB, et al. Reduced Cell Surface Levels of C-C Chemokine Receptor 5 and Immunosuppression in Long Coronavirus Disease 2019 Syndrome. Clin Infect Dis. 2022 : ciac226.)

- Langsiktig «high-fat diet» øker livvidden og krymper hjernen. (- Ny forskning viser at fet mat kanskje ikke bare øker livvidden, men også skader hjernen.)

(Anm: Candy Gibson, University of South Australia. Long term high-fat diet expands waistline and shrinks brain. New research shows that fatty foods may not only be adding to your waistline but also playing havoc with your brain. An international study led by UniSA neuroscientists Professor Xin-Fu Zhou and Associate Professor Larisa Bobrovskaya has established a clear link between mice fed a high-fat diet for 30 weeks, resulting in diabetes, and a subsequent deterioration in their cognitive abilities, including developing anxiety, depression and worsening Alzheimer's disease. Mice with impaired cognitive function were also more likely to gain excessive weight due to poor metabolism caused by brain changes. (medicalxpress.com 8.7.2022).)

(Anm: Xiong J, Deng I, Kelliny S, Lin L, Bobrovskaya L, Zhou XF. Long term high fat diet induces metabolic disorders and aggravates behavioral disorders and cognitive deficits in MAPT P301L transgenic mice. Metab Brain Dis. 2022 Jun 15.)

- Mitokondriell dysfunksjon assosiert med oksidativt stress og immunundertrykkelse hos Blunt Snout Bream Megalobrama amblycephala som er foret med «High-Fat Diet».

(Anm: Association of mitochondrial dysfunction with oxidative stress and immune suppression in Blunt Snout Bream Megalobrama amblycephala fed a high-fat diet. Abstract High-fat diets may have favorable effects on growth, partly based on protein sparing, but high-fat diets often lead to fatty liver (excessive fat deposition in the liver), which may be deleterious to fish growth and health. The goal of this study was therefore to investigate possible adverse effects and how they develop. Juvenile Blunt Snout Bream Megalobrama amblycephala (initial weight ± SE = 17.70 ± 0.10 g) were fed two diets (5% fat [control] or 15% fat). After 8 weeks, fish that were fed the 15% fat diet showed a high rate of mortality and poor growth. The histological results clearly showed that the high fat intake resulted in fat and glycogen accumulation and structural alterations of the hepatocytes, mitochondria, and nuclei. In the high-fat group, impairments of the mitochondria included mitochondrial swelling and the loss of cristae and matrix. Fish that were given the 15% fat diet exhibited low succinate dehydrogenase and Na(+),K(+)-ATPase activities and increased cytochrome-c release from the mitochondria. Expression of genes for complex I and III subunits of the mitochondrial respiratory chain were down-regulated in fish that received the high-fat diet. Increases in malondialdehyde level and the ratio of oxidized glutathione to reduced glutathione suggested oxidative stress in the livers of fish from the high-fat diet group. Moreover, the lower leukocyte count, lysozyme and alternative complement activities, and globulin level in fish that received the high-fat diet indicated suppressive immune responses. Overall, the intake of excessive fat impaired mitochondrial bioenergetics and physiological functions. The dysfunction of the mitochondria subsequently mediated oxidative stress and hepatocyte apoptosis, which in turn led to the reduced efficacy of the immune system. Received July 15, 2013; accepted January 30, 2014. J Aquat Anim Health. 2014 Jun;26(2):100-12.)

- Blodmikrobiomet er forbundet med endringer i portal hypertensjon etter vellykket direktevirkende antiviral behandling hos pasienter med HCV-relatert skrumplever.

(Anm: Virseda-Berdices A, Brochado-Kith O, Díez C, Hontañon V, Berenguer J, González-García J, Rojo D, Fernández-Rodríguez A, Ibañez-Samaniego L, Llop-Herrera E, Olveira A, Perez-Latorre L, Barbas C, Rava M, Resino S, Jiménez-Sousa MA. Blood microbiome is associated with changes in portal hypertension after successful direct-acting antiviral therapy in patients with HCV-related cirrhosis. J Antimicrob Chemother. 2022 Feb 23;77(3):719-726.)

(Anm: Hepatitt C - veileder for helsepersonell. Hepatitt C er en virussykdom som hos 50-80% av de smittede ubehandlet kan få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft. (fhi.no 8.4.2022).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. (- Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk.)

(Anm: Legen mente Anne hadde angst. Viste seg å være sykdom i hjernen. Først etter tre måneder psykiatrisk sykehus, fikk hun riktig diagnose: Hun var verken utslitt eller hadde angst. Hun hadde epilepsi. – På sykehuset fikk jeg medisiner mot angst, men de gjorde jo bare anfallene verre, sier Anne Dilling (53) fra Sarpsborg. (…) Anne blir innlagt på psykiatrisk avdeling i tre måneder. - Ingen tenkte på at det kunne være epilepsi, men trodde jeg var psykisk syk. Det var tøft, men det var nok enda tøffere for de rundt meg, sier Anne som er like opptatt av hvordan de pårørende ble møtt. (vi.no 25.2.2021).)

- Angst og panikklidelser: Tilstander som minner om angst. Hjerteproblemer...

(Anm: Anxiety and Panic Disorders: Conditions That Look Like Anxiety. Heart problem… (medicinenet.com 28.6.2021).)

- Stressfaktor i hjernen regulerer fedme. Autofagi er ens med programmet for avfallshåndtering for en celle, som kvitter seg med ubrukelig materiale. For første gang har Max Planck Institute of Psychiatry og Universitetssykehuset Bonn vært i stand til å knytte en stressfaktor i hjernen direkte til cellers resirkuleringssystem og fedme.

(Anm: Brain stress factor regulates obesity. Autophagy is like the garbage disposal program of a cell, through which it disposes unusable material. For the first time, the Max Planck Institute of Psychiatry and the University Hospital Bonn have been able to directly link a stress factor in the brain to the cell's recycling system and obesity. This could enable a completely new approach to treat stress-induced metabolic diseases. Researchers have long known that the protein FKBP51 is associated with depression and anxiety disorders. FKBP51 is involved in the regulation of the stress response system—if this is disturbed, mental illnesses can develop. The researchers at the Max Planck Institute (MPI) of Psychiatry and the University Hospital Bonn (UKB) have now discovered a surprising new role for this protein: it acts as a molecular link between the stress response system and metabolic processes in the body. The central mechanism is autophagy, the cellular waste recycling process. "Autophagy is the cell's recycling program, which gets rid of old or damaged proteins. As such, it can counteract aging processes and—as we have now been able to show—reduce obesity," explains Nils Gassen, Head of the Neurohomeostasis Research Group at the UKB, one of the project leaders. Mathias Schmidt, Research Group Leader at the MPI of Psychiatry, adds: "The fact that the stress factor FKBP51 in the brain is a master regulator of autophagy and thus obesity reveals a number of new intervention possibilities, from pharmacological manipulation of FKBP51 to autophagy-inducing fasting diets or sports programs." (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Häusl AS et al. Mediobasal hypothalamic FKBP51 acts as a molecular switch linking autophagy to whole-body metabolism. Sci Adv. 2022 Mar 11;8(10):eabi4797.)

- Studie finner forbindelser mellom døgnrytme, metabolisme og avhengighet.

(Anm: Study finds links between circadian rhythms, metabolism and addiction. A new University of California, Irvine-led study establishes important conceptual connections between the fields of circadian rhythms, metabolism, and addiction. Going beyond current studies on substance use disorders, which focus on the impact of addictive drugs on the brain, this new research highlights an existing connection between specific neurons and peripheral organs. The study was published today in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Cervantes M et al. Dopamine D2 receptor signaling in the brain modulates circadian liver metabolomic profiles. Proc Natl Acad Sci U S A. 2022 Mar 15;119(11):e2117113119.)

- Tarmmikrobiomet og betennelse (inflammasjon) hos pasienter med tvangslidelse (OCD) sammenlignet med alders- og kjønnsmatchede kontroller: en pilotstudie. (- Konklusjon: Så vidt vi vet er dette den første undersøkelsen av tarmmikrobiomet for OCD.) (- I tillegg gir funnene våre ytterligere støtte til potensiell forbindelse mellom betennelse og OCD.) (- Disse resultatene antyder at tarmmikrobiomet kan være en potensiell interessant vei videre for OCD.)

(Anm: The gut microbiome and inflammation in obsessive‐compulsive disorder patients compared to age‐ and sex-matched controls: a pilot study. Abstract Objective: To compare the gut microbiome profile (by way of taxon analysis and indices of β- and α-diversity) and inflammatory markers (C-reactive protein [CRP], interleukin-6[IL-6] and tumour necrosis factor-α [TNF-α]) of obsessive-compulsive disorder (OCD) outpatients and non-psychiatric community controls. Conclusion: To our knowledge, this is the first investigation of the gut microbiome in OCD. In addition, our findings lend further support for the potential association of inflammation and OCD. These results suggest the gut microbiome may be a potential pathway of interest for future OCD. Acta Psychiatr Scand 2020 Apr 20.)

(Anm: Tvangslidelse. Tvangslidelser (OCD) er karakterisert ved tvangstanker og tvangshandlinger. Det er en forholdsvis hyppig tilstand som ikke er så enkel å behandle. (nhi.no 20.5.2020).)

- Hvordan T celle-avledet interleukin-22 fremmer antibakteriell forsvar av koloniske krypter.

(Anm: How T cell-derived interleukin-22 promotes antibacterial defense of colonic crypts. Intestinal epithelial cells line the inner wall of the gut, creating a barrier to dangerous bacteria like enteropathogenic E. coli that seek to attach and efface that barrier, causing diarrhea. Such pathogens pose significant risks to human health and cause infant death in developing countries.  (medicalxpress.com 8.4.2022).)

(Anm: Zindl CL, et al. A nonredundant role for T cell-derived interleukin 22 in antibacterial defense of colonic crypts. Immunity. 2022 ; 55(3) : 494-511.e11.)

- Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen).

(Anm: Studie linker gastrointestinale forstyrrelser for GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome) med forandringer i mikrobiota (tarmfloraen). (Study links gastrointestinal disturbances of GWI with changes in intestinal microbiota.) (…) "Mennesker og dyr har spesifikke typer bakterier som bidrar til å hjelpe til med forskjellige fysiologiske prosesser, inkludert fordøyelse, absorpsjon, immunitet og tarmintegritet, og når eksterne faktorer endrer den bakterielle sammensetningen i vårt fordøyelsessystem får vi problemer", sier Chatterjee. "Fedme, metabolsk syndrom, inflammatorisk tarmsyndrom og leversykdom er allerede blitt knyttet til endringer i bakteriesammensetningen i tarmen." (news-medical.net.com 23.3.2017).)

- Visste du at SIBO kan ha sammenheng med Hypotyreose (lavt stoffskifte)?

(Anm: Visste du at SIBO kan ha sammenheng med Hypotyreose (lavt stoffskifte)? Et av de vanligste problemene med tarmhelsen vi ser hos hypotyreose-pasienter og pasienter med autoimmun Hashimoto tyreoiditt på klinikken vår, er bakterieoppvekst i tynntarmen, eller SIBO (Small Intestine Bacterial Overgrowth). Vitenskapelig forskning har også vist en sterk sammenheng mellom de to. I denne artikkelen skal får du en forklaring på hva SIBO er, hvordan SIBO og hypotyreose er relatert, og hvordan du kan teste for- og behandle tilstanden. (fedon.no).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

– Studien kan gi ny innsikt i kroniske tarmplager. Mikrobiolog og ph.d.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe har publisert en ny studie om midtre del av tynntarmen. (- At testene som i dag brukes for å diagnostisere SIBO, er såpass upålitelige, underkommuniseres dessverre ofte. Han sier studien til Villmones og forskergruppen potensielt åpner for mer pålitelige metoder for å undersøke nettopp SIBO-fenomenet i denne pasientgruppen.)

(Anm: – Studien kan gi ny innsikt i kroniske tarmplager. Mikrobiolog og ph.d.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe har publisert en ny studie om midtre del av tynntarmen. Villmones og eksperter tror studien kan bidra til ny innsikt i kroniske tarmplager. Heidi Cecilie Villmones og hennes forskerkolleger ved Sykehuset i Vestfold har over tid forsket på tynntarmen. Dagens Medisin har tidligere omtalt forskningsfunn som bidrar til ny forståelse av mikrobiota, tarmfloraen, i nedre del av tynntarmen – ileum. Nå utvider Villmones og hennes forskergruppe kunnskapen om midtre del av tynntarmen– jejunum. Bakgrunnen for studien var å oppdatere kunnskapsgrunnlag for anbefalinger for antibiotikaprofylakse, som gis i forkant av operasjoner på tynntarm. Dagens anbefalinger er basert på tykktarmstudier ettersom det er lite kunnskap om tynntarmens mikrobiota. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med det urologiske og gastrokirurgiske miljøet ved sykehuset. Hovedveileder er Øyvind Kommedal ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Artikkelen «Investigating the human jejunal microbiota» er publisert i Scientific Reports i januar, et online-tidsskrift som ligger under Nature-porteføljen. – Mindre bakterier enn antatt I den ferske studien av Villmones og hennes forskergruppe finner de ikke holdepunkt for at jejunum har en egen resident, reell mikrobiota i den fastende populasjonen som deltok i studien, slik man tidligere har trodd. (…) – Eldre forskning glemmes Villmones sier at hvis man ser langt nok tilbake, finnes det artikler hvor man benyttet seg av steril prøvetakning under operasjon, og også i 1978 var det forskere som tok prøver av pasienter som fikk utført gastrisk bypass. Pasientene i denne studien fikk ikke antibiotika før operasjon. – Fem av åtte pasienter i den studien hadde ingen bakteriefunn fra øvre jejunum. Villmones mener lærebøker og nyere oversiktsartikler overser eldre studier og blir blendet av nyere studier med avansert sekvenseringsteknologi og bioinformatikk. (…) – Åpner for mer pålitelige metoder Valeur sier at ved sykdommer i tynntarmen som enten rammer funksjon eller anatomien, kan det oppstå bakteriell overvekst – small intestinal bacterial overgrowth (SIBO). – Dette er noe «alle» er enige om. Det har imidlertid også blitt foreslått at SIBO kan være et hovedproblem ved IBS – en tilstand som er preget av betydelige symptomer, men med helt normale funn ved rutineundersøkelser av tarmkanalen.  Valeur sier at her er det delte meninger. – Dessverre er det også mange misforståelser og feiloppfatninger. De metodene som vanligvis brukes for å diagnostisere SIBO, såkalte hydrogen- og metan-pusteprøver, er vanskelige å tolke, særlig hos IBS-pasienter som ofte har en rask oro-cøkal transitt-tid, hvor en tidlig gass-stigning etter substratinntak kan feiltolkes som SIBO. At testene som i dag brukes for å diagnostisere SIBO, er såpass upålitelige, underkommuniseres dessverre ofte. Han sier studien til Villmones og forskergruppen potensielt åpner for mer pålitelige metoder for å undersøke nettopp SIBO-fenomenet i denne pasientgruppen. (dagensmedisin.no 17.3.2022).)

- Tarmproblemer: Løsningen få vet om. Så mange som 70 prosent kan tro de har irritabel tarm, men egentlig ha en annen tilstand. (- Får du påvist tilstanden, vil det være aktuelt med forskjellig type antibiotikakurer. – Mange av de som har IBS, har også SIBO, bekrefter professor Trygve Hausken ved Haukeland universitetssjukehus.)

(Anm: Tarmproblemer: Løsningen få vet om. Så mange som 70 prosent kan tro de har irritabel tarm, men egentlig ha en annen tilstand. (…) Begynner i tarmen Fedon Lindberg forklarer at SIBO vil si en overvekst av bakterier i tynntarmen, altså at det er bakterier der det ikke skal være. – Oppblåsthet, løs eller hard mage og mageknip er ekstremt vanlig i befolkningen. I stor grad skyldes dette SIBO, en tilstand som er lite kjent også blant leger, forteller Lindberg. – Mellom 50 til 80 prosent av de som har irritabel tarmsyndrom (IBS) i Norge, har SIBO som én eller eneste årsak til IBS. (…) – Det er som Hippokrates sa for to og et halvt tusen år siden: «All sykdom begynner i tarmen». Det er selvfølgelig ikke helt riktig, påpeker legen, men understreker viktigheten av vår bakteriefloras rolle. (…) Behandling Får du påvist SIBO, vil det si at det har oppstått en overvekst av mikrober som normalt skal stoppe opp i tykktarmen, ifølge Lindberg. Han forklarer at det er flere livsstils-faktorer som ser ut til å spille en rolle for utvikling av SIBO, men at noe er mer fremtredende enn andre: – En vanlig årsak er stress, og en annen er kronisk eller hyppig bruk av betennelsesdempende midler som eksempelvis Ibux og liknende. Også et kronisk forbruk av medisiner som behandler magesyre. (…) Pusteprøven tilbys per dags dato ikke hos det offentlige, og må derfor tas privat og betales for av egen lomme. – Jeg har brukt mye penger på dette. Jeg ønsker å fortelle min historie for å hjelpe andre, men jeg er usikker på om alle vil ha mulighet til å ta seg råd til dette. Fedon Lindberg sier han håper at pusteprøven og behandlingen snart tilbys i det offentlige. – Det er mange som sliter med tilstanden og kan hjelpes, sier han. Hausken forteller imidlertid til Dagbladet at mens behandling av SIBO kan føre til bedring for flere, er det mange fagpersoner som mener at disse pusteprøvene er upålitelige. (dagbladet.no 16.10.2021).)

- Forskere ser bakterier fikse ødelagt DNA i sanntid for å se nøyaktig hvordan det gjøres. Å reparere brudd i gener med hastighet og perfeksjon kan være et spørsmål om liv og død for de fleste organismer. Selv de enkleste endringene i en sekvens kan være en risiko for katastrofe, spesielt hvis den endrede koden er ansvarlig for en kritisk funksjon.

(Anm: Scientists Watch Bacteria Fix Broken DNA in Real Time to See Exactly How It's Done. Fixing breaks in genes with speed and perfection can be a matter of life and death for most organisms. Even the simplest changes in a sequence risk catastrophe, especially if the altered code is responsible for a critical function. Over the past half a century, biologists have studied the mechanisms involved to piece together most of the major steps involved in making faithful repairs in DNA. Yet, one part of the process has remained frustratingly unclear. By marking key enzymes and DNA with fluorescent tags and watching the repair process unfold in real-time in an Escherichia coli model, researchers from Uppsala University in Sweden have filled in missing details on how bacteria find the templates they rely on to keep genetic repairs error-free. One trick most living things use to keep their code in order is the process of homologous recombination, the biological equivalent of comparing two distinct versions of a script to make sure a copy hasn't mistakenly introduced any errors. (sciencealert.com 5.9.2021).)

(Anm: Wiktor J, Gynnå AH, Leroy P, Larsson J, Coceano G, Testa I, Elf J. RecA finds homologous DNA by reduced dimensionality search. Nature. 2021 Sep 1.)

- Slik påvirker svartedauden oss fremdeles. En genetisk variant som beskyttet folk mot pesten på 1300-tallet, kan vise seg å øke risikoen for visse sykdommer i dag. (- Sykdommen ble forårsaket av bakterien Yersinia pestis, og ble overført til mennesker via lopper.) (- Man kunne dø i løpet av kun ett døgn. Og det er denne bakterien, og dens effekt på visse gener, forskerne har studert. Og det skal være spesielt én genvariant som peker seg ut. Den er kjent under navnet ERAP2. ERAP2 ser nemlig ut til å ha hjulpet folk å motstå den dødelige bakterien for flere århundrer siden.) (- Men i dag kan den samme varianten skape trøbbel. Den er nemlig assosiert med autoimmune sykdommer, som blant annet tarmsykdommen Chrons.)

(Anm: Slik påvirker svartedauden oss fremdeles. En genetisk variant som beskyttet folk mot pesten på 1300-tallet, kan vise seg å øke risikoen for visse sykdommer i dag. (…) Dette fikk genetikeren til å lure: Hva førte til at noen døde, mens andre overlevde den svært aggressive pesten? Dette var starten på en stor studie, som nylig ble presentert i det anerkjente tidsskriftet Nature. (…) Følger i flere generasjoner Pesten herjet i Europa, Nord-Afrika og Asia for omtrent 700 år siden. Og ifølge den nye forskningen har den kjente pandemien vært med på å forme biologien vår. Det har forskerne funnet ut etter å ha analysert mengder av DNA. Og ifølge resultatene, er ikke denne «arven» nødvendigvis noe å juble over. For gener som den gang ga beskyttelse mot svartedauden, skal i dag være assosiert med økt mottakelighet for ulike sykdommer. Dette er et funn som antyder at pandemier kan ha uventede og skadelige følger i flere generasjoner. En av de verste Ennå i dag er svartedauden betegnet som en av de verste og mest dødelige pandemiene i verdenshistorien. I tett befolkede områder tok den livet av nærmere 50 prosent av innbyggerne. I verden regner man med at mellom 75–200 millioner mennesker døde som følge av pesten. Sykdommen ble forårsaket av bakterien Yersinia pestis, og ble overført til mennesker via lopper. Man kunne dø i løpet av kun ett døgn. Og det er denne bakterien, og dens effekt på visse gener, forskerne har studert. Og det skal være spesielt én genvariant som peker seg ut. Den er kjent under navnet ERAP2. ERAP2 ser nemlig ut til å ha hjulpet folk å motstå den dødelige bakterien for flere århundrer siden. Men i dag kan den samme varianten skape trøbbel. Den er nemlig assosiert med autoimmune sykdommer, som blant annet tarmsykdommen Chrons. (nrk.no 22.10.2022).)

- Forskere mener å ha funnet opphavet til svartedauden. En gruppe europeiske forskere sier at svartedauden, som utryddet opptil halvparten av europeerne på 1300-tallet, kom fra det som i dag er Kirgisistan. (- De fant spor etter bakterien Yersinia pestis, som forårsaker byllepest og lungepest, i levninger etter folk som var begravet under gravsteiner som refererte til en pest ved innsjøen Issyk-Kul, i det som i dag er Kirgisistan. )

(Anm: Forskere mener å ha funnet opphavet til svartedauden. En gruppe europeiske forskere sier at svartedauden, som utryddet opptil halvparten av europeerne på 1300-tallet, kom fra det som i dag er Kirgisistan. En gruppe europeiske forskere mener at svartedauden oppsto i 1338 i en landsby i det som i dag er Kirgisistan. Funnene i forskningsartikkelen, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature , er i strid med andre teorier om at sykdommen først oppsto i Kina. Sykdommen har forårsaket flere utbrudd enn det som krevde opptil 75 millioner menneskeliv i Europa og Asia på midten av 1300-tallet, primært i Midtøsten og Nord-Afrika. I Norge anslås det at så mange som to tredeler av befolkningen døde. Forskerne tok utgangspunkt i arbeidet til historikeren Phil Slavin som antydet at svartedauden kunne knyttes til en uvanlig økning i dødsfall i en sentralasiatisk landsby i 1338 og 1339, og undersøkte DNA fra levninger der. De fant spor etter bakterien Yersinia pestis, som forårsaker byllepest og lungepest, i levninger etter folk som var begravet under gravsteiner som refererte til en pest ved innsjøen Issyk-Kul, i det som i dag er Kirgisistan. Svartedauden forårsakes av denne bakterien, som vanligvis smitter fra dyr til mennesker via lopper. – Vi fant ut at de eldgamle bakteriestammene fra Kirgisistan er akkurat i utspringet til denne massespredningshendelsen. Med andre ord har vi funnet opphavet til svartedauden, og vi vet til og med akkurat nå den oppsto: I 1338, sier Maria Spyrou, artikkelens hovedforfatter og forsker på sykdomshistorie ved universitet i Thüringen i Tyskland. Pest finnes fortsatt den i dag i dag. Ubehandlet er risikoen for å dø rundt 50–60 prosent, men man kan kureres om man får antibiotika tidsnok. (aftenposten.no 16.6.2022).)

- En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert pilotstudie av probiotika på emosjonelle symptomer ved kronisk utmattelsessyndrom. (- Den gunstige effekten av probiotika på atferd og hjernefunksjon blir nå stadig mer anerkjent for en rekke inflammatoriske sykdommer.)

(Anm: Rao AV, Bested AC, Beaulne TM, Katzman MA, Iorio C, Berardi JM, Logan AC. A randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study of a probiotic in emotional symptoms of chronic fatigue syndrome. (…) The beneficial effect of probiotic consumption on behavior and brain function is now becoming increasingly appreciated in a variety of inflammatory diseases. Specifically, probiotic administration improves QOL in patients with irritable bowel syndrome (O'Mahony et al., 2005) and was associated with significant improvements in cognitive function and the restoration of impaired hippocampal long-term potentiation in a model of diabetes (Davari et al., 2013). In addition, probiotic treatment in patients with rheumatoid arthritis led to an improvement in symptoms and daily functioning (Mandel et al., 2010; Pineda et al., 2011). Our current data further support a role for probiotics in altering brain function during peripheral inflammation. Gut Pathog. 2009 Mar 19;1(1):6.)

- Ny studie avslører hvor minnefragmenter lagres. (- Forskerne fant at mens den generelle opplevelsen er lagret i hippocampus, hjernestrukturen lenge betraktet som minnets sete (sentrum), blir de enkelte detaljene analysert og lagret andre steder, i prefrontal cortex.)

(Anm: New study reveals where memory fragments are stored. After an unforgettable dinner at a restaurant, it's not just the food that leaves a trace in your mind. The odors, the decor, the sound of the band playing, the conversations, and many other features combine to form a distinctive memory of the night. Later, reviving any one of these impressions alone may be sufficient to bring back the entire experience. A new study now reveals that in the brain, a complex memory similarly consists of a whole and its parts. The researchers found that while the overall experience is stored in the hippocampus, the brain structure long considered the seat of memory, the individual details are parsed and stored elsewhere, in the prefrontal cortex. This separation ensures that, in the future, exposure to any individual cue is sufficient to activate the prefrontal cortex, which then accesses the hippocampus for recall of the whole memory. The findings, published in Nature, illuminate the distributed nature of memory processing in the brain, and provide new insights into the process of memory recall, which is less understood than memory storage. (medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yadav N, Noble C, Niemeyer JE, Terceros A, Victor J, Liston C, Rajasethupathy P. Prefrontal feature representations drive memory recall. Nature. 2022 Jul 13.)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice.) (…) I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice.) (…) I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

- Vitamin D-tilskudd lindrer depressive symptomer. Tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon.

(Anm: Vitamin D-tilskudd lindrer depressive symptomer. Tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon. En stor metaanalyse viser at tilskudd med vitamin D kan lindre depressive symptomer hos voksne med depresjon. Metaanalysen inkluderer resultater fra 41 studier fra hele verden og skal være den hittil største studien som ser på sammenhengen mellom vitamin D-tilskudd og depressive symptomer. Studien er publisert i tidsskriftet Critical Reviews in Food Science and Nutrition1. (nhi.no 15.9.2022).)

- Studie viser hvordan D-vitamin kan stanse lungebetennelse ved COVID-19. En spesiell form for vitamin D – som er resepbelagt – kan være i stand til å bekjempe lungebetennelse forårsaket av immunceller, antyder en ny studie.

(Anm: Study shows how vitamin D could halt lung inflammation in COVID-19. A special form of Vitamin D — not found over the counter (OTC) — may be able to combat lung inflammation caused by immune cells, a new study suggests. - The research shows vitamin D has a “switch-off” mechanism for inflammation, which could work in severe COVID-19. - However, clinical trials are needed before vitamin D is adopted to treat COVID-19 or other respiratory diseases. - The researchers warn against people taking more than the recommended amount of vitamin D in hopes of staving off COVID-19 infection. Scientists are sharing insight into how vitamin D could help in severe COVID-19 cases by revealing how the vitamin functions to reduce hyper-inflammation caused by immune cells. A new joint study by Purdue University and the National Institutes of Health (NIH) demonstrates how an active metabolite of vitamin D — not a form sold OTC — is involved in “switching off” inflammation in the body during infections such as COVID-19. (medicalnewstoday.com 26.11.2021).)

(Anm: Autokrin, betegner en celle som har egne vekstfaktorer og stimulerer seg selv til vekst og deling. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Autocrine signaling. (en.wikipedia.org).)

- Autokrin vitamin D-signalering slår av pro-inflammatoriske programmer hos TH1-celler.

(Anm: Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Wang L, Nova-Lamperti E, Kumar D, Zhang Z, Teague H, West EE, Vannella KM, Ramos-Benitez MJ, Bibby J, Kelly A, Malik A, Freeman AF, Schwartz DM, Portilla D, Chertow DS, John S, Lavender P, Kemper C, Lombardi G, Mehta NN, Cooper N, Lionakis MS, Laurence A, Kazemian M, Afzali B. Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Nat Immunol. 2021 Nov 11. )

(Anm: Minton K. Vitamin D shuts down T cell-mediated inflammation. Abstract This study links the complement-mediated retraction of T helper 1 cell responses to vitamin D receptor signalling, an autoregulatory loop that might be impaired in patients with COVID-19. Nat Rev Immunol. 2021 Nov 19:1.)

- Daglig multivitamin kan redusere kognitiv svikt hos eldre voksne, viser studien. 

(Anm: Daily multivitamin may slow cognitive decline in older adults, study shows.  Some degree of age-related cognitive decline is common, but older adults are also at risk for developing cognitive disorders like Alzheimer’s disease and other forms of dementia. Research is ongoing about the factors that influence cognitive health and what may help prevent or slow cognitive decline. A new study found that multivitamin-mineral supplements improved memory, executive function, and cognition among older adults who took a daily dose. Older adults experiencing cognitive decline are at risk for Alzheimer’s disease (AD) and other forms of dementia. Experts are still working to understand what factors influence cognitive function and what measures people can take to help prevent cognitive decline. A​ study published in Alzheimer’s & Dementia examined whether or not taking a daily multivitamin or cocoa extract affected cognitive function in older adults. (medicalnewstoday.com 15.9.2022).)

(Anm: Baker LD, et al. Effects of cocoa extract and a multivitamin on cognitive function: A randomized clinical trial. Alzheimers Dement. 2022 Sep 14.)

- Hva du bør vite om SIBO og behandling.

(Anm: What to know about SIBO and its treatment. Small intestinal bacterial overgrowth (SIBO) is a condition that occurs when an excessive number of bacteria colonize the small intestine. It can cause bloating, diarrhea, or constipation. (medicalnewstoday.com 25.11.2021).)

- Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter.

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

- Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner.)

(Anm: - Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- BIVIRKNINGER: Fra tidligere vet man at ulike medisiner kan gi uheldige bivirkninger. Nå vet man også at en rekke medisiner har effekt på hvordan influensaviruset påvirker kroppen vår.) (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner. (nrk.no 6.10.2021).)

- Aktive komponenter i vanlige legemidler påvirker influensa A virus-vertcelle interaksjon: En pilotstudie.

(Anm: Ianevski A, Yao R, Zusinaite E, Lysvand H, Oksenych V, Tenson T, Bjørås M, Kainov D. Active Components of Commonly Prescribed Medicines Affect Influenza A Virus-Host Cell Interaction: A Pilot Study. Viruses. 2021 Aug 3;13(8):1537.)

- Tarmmikrobiota kontrollerer fettvevsutvidelse, tarmbarriere og glukosemetabolisme: ny innsikt i molekylære mål og intervensjoner ved bruk av prebiotika. (- I denne gjennomgangen diskuterer vi mekanismene som knytter tarmpermeabilitet, fettvevsmetabolisme og glukose homeostase, og nyere funn som viser interaksjoner mellom tarmmikrobiota, endocannabinoid-systemet og det apelinergiske systemet.) In this review, we discuss the mechanisms linking gut permeability, adipose issue metabolism, and glucose homeostasis, and recent findings that show interactions between the gut microbiota, the endocannabinoid system and the apelinergic system.

(Anm: Gut microbiota controls adipose tissue expansion, gut barrier and glucose metabolism: novel insights into molecular targets and interventions using prebiotics. Abstract Crosstalk between organs is crucial for controlling numerous homeostatic systems (e.g. energy balance, glucose metabolism and immunity). Several pathological conditions, such as obesity and type 2 diabetes, are characterised by a loss of or excessive inter-organ communication that contributes to the development of disease. Recently, we and others have identified several mechanisms linking the gut microbiota with the development of obesity and associated disorders (e.g. insulin resistance, type 2 diabetes, hepatic steatosis). Among these, we described the concept of metabolic endotoxaemia (increase in plasma lipopolysaccharide levels) as one of the triggering factors leading to the development of metabolic inflammation and insulin resistance. Growing evidence suggests that gut microbes contribute to the onset of low-grade inflammation characterising these metabolic disorders via mechanisms associated with gut barrier dysfunctions. We have demonstrated that enteroendocrine cells (producing glucagon-like peptide-1, peptide YY and glucagon-like peptide-2) and the endocannabinoid system control gut permeability and metabolic endotoxaemia. Recently, we hypothesised that specific metabolic dysregulations occurring at the level of numerous organs (e.g. gut, adipose tissue, muscles, liver and brain) rely from gut microbiota modifications. In this review, we discuss the mechanisms linking gut permeability, adipose tissue metabolism, and glucose homeostasis, and recent findings that show interactions between the gut microbiota, the endocannabinoid system and the apelinergic system. These specific systems are discussed in the context of the gut-to-peripheral organ axis (intestine, adipose tissue and brain) and impacts on metabolic regulation. In the present review, we also briefly describe the impact of a variety of non-digestible nutrients (i.e. inulin-type fructans, arabinoxylans, chitin glucans and polyphenols). Their effects on the composition of the gut microbiota and activity are discussed in the context of obesity and type 2 diabetes. Benef Microbes. 2014 Mar;5(1):3-17.)

(Anm: Fried Foods, Gut Microbiota, and Glucose Metabolism. Diabetes Care 2021 Aug; dci210033.)

- Diett med høyt fettinnhold, tarmbakterier og hjertesykdom: Undersøkelse av sammenheng. 

(Anm: High fat diet, gut bacteria, and heart disease: Exploring the connection. - A high fat diet disrupts the inner workings of the gut, and this may contribute to cardiovascular disease risk, according to a recent study. - The researchers investigated the link between greasy diets, gut microbes, and the risk of developing heart diseases in mice. - The findings may shed light on the exact mechanism through which high fat diets increase the risk of cardiovascular diseases — and how to prevent these negative outcomes. A high fat diet, such as one that includes plenty of fast food, increases the risk of cardiovascular diseases. This type of diet interferes with normal functioning in the gut and promotes the growth of harmful microbes. In addition, gut microbes convert chemicals in fatty foods into a harmful metabolite that promotes atherosclerosis — a disorder in which the formation of plaques narrows the arteries. Until recently, scientists were unsure of the exact mechanism through which gut microbes caused heart diseases. Now, researchers at Vanderbilt University Medical Center, in Nashville, TN, have set out to explain this phenomenon. Their findings appear in the journal Science. (medicalnewstoday.com 18.8.2021).)

(Anm: High-fat diet–induced colonocyte dysfunction escalates microbiota-derived trimethylamine N-oxide. Science. 2021 Aug 13;373(6556):813-818.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

(Anm: Serotonin deficiency implicated in rheumatoid arthritis. For the first time, serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT) has been directly implicated in the pathophysiology of rheumatoid arthritis (RA). Although 5-HT is predominantly known as a neurotransmitter within the central nervous system, new evidence points to additional important functions for serotonin in the periphery. A report in The American Journal of Pathology shows that experimentally-induced RA in serotonin-deficient mice is worse than disease reported in controls and that some effects of RA can be reduced by serotonin or its agonists (compounds that activate serotonin receptors). (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Immune study shows how gut keeps deadly infections at bay. Treatment and prevention of life-threatening infections could be improved by research that reveals how bacteria are kept in check. Researchers have discovered how the immune system stops bacteria in our gut from leaking into the blood stream and causing body-wide inflammation, such as sepsis. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- En enkel forbindelse for å kontrollere komplekse tarmmikrober. Acetat økte IgA-produksjonen (gul). IgA bundet til potensielt skadelige bakterier (grønn), og forhindret dem i å invadere slimlaget (rødt). (- Forskere ved RIKEN Center for Integrative Medical Sciences (IMS) har oppdaget at acetat, en stor metabolitt produsert av noen tarmbakterier, er involvert i regulering av andre tarmbakterier.)

(Anm: A simple compound to control complex gut microbes. Acetate increased IgA production (yellow). IgA bound to potentially harmful bacteria (green), and prevented them from invading the mucus layer (red). Credit: RIKEN. Researchers at the RIKEN Center for Integrative Medical Sciences (IMS) have discovered that acetate, a major metabolite produced by some intestinal bacteria, is involved in regulating other intestinal bacteria. Specifically, experiments showed that acetate could trigger an immune response against potentially harmful bacteria. The findings, published in the scientific journal Nature, will lead to the development of new ways to regulate the balance of intestinal bacteria. You may be surprised to know that 40 trillion important bacteria live in our intestines. They help keep us healthy by producing essential nutrients and eliminating foreign pathogens. On the other hand, these commensal bacteria can harm your health if they are out of control. Therefore, understanding the way the body regulates the balance of intestinal bacteria is important issue for staying healthy. Immunoglobulin A (IgA) is the most abundant antibody produced in the human body, mostly secreted from the mucosal surfaces of the intestinal tract. IgA is thought to regulate the growth, colonization, and function of intestinal bacteria by binding to them. However, until now, we didn't know what could trigger IgA responses to bacteria in a dynamically changing intestinal environment. (medicalxpress.com 19.7.2021).)

(Anm: Acetate differentially regulates IgA reactivity to commensal bacteria. Nature 2021;595:560–564.)

(Anm: Microbes in cow stomachs can break down plastic (medicalxpress.com 2.7.2021).)

- IgA antistoffer binder seg til bestemte arter av tarmbakterier hos mus.

(Anm: IgA antibodies bind to specific species of gut bacteria in mice. A team of researchers with the Icahn School of Medicine at Mount Sinai reports that immunoglobulin A (IgA) antibodies bind to specific species of related gut bacteria in mice. They published their results in Science Immunology. (…) Interestingly, the work by the team in this new effort contrasts with results found by another team in 2017—they found antibodies produced by cells in the intestines are recirculated independently of antigen and T cells and that the IgAs that are released as a result bind with surface glycans, which recognize gut microbiota. (medicalxpress.com 12.7.2022).)

(Anm: Antistoffer er proteiner i kroppen som binder til smittestoffer og bidrar i bekjempelse av infeksjoner. Med smittestoffer menes i denne sammenhengen mikroorganismer, som virusbakteriersopp og parasitter. Antistoffer virker som et bindeledd mellom et smittestoff og bestanddeler av immunforsvaret, og kan dermed forsterke immunforsvarets evne til å drepe smittestoffet. Kilde: Store norske leksikon.)

- T celle-type som fremmer skadelig immunrespons oppdaget.

(Anm: T cell type that promotes damaging immune response discovered. For the first time, researchers have identified a type of T cell that plays a key role in promoting the damaging autoimmune response that inflames and attacks the joints in rheumatoid arthritis. The discovery - made with technologies that help to analyze just a "handful of cells" - offers vital new clues to the biology of the disease and could lead to more powerful, targeted treatments. The study - led by Brigham and Women's Hospital (BWH), a teaching affiliate of Harvard Medical School in Boston, MA - is published in the journal Nature. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Incidence of inflammatory bowel disease continues to increase in Denmark, research reveals. New research indicates that the incidence of inflammatory bowel disease-including ulcerative colitis (UC) and Crohn's disease (CD)-in Denmark is on the rise and is among the highest in the world. Between 1980 and 2013, the incidence of UC increased by over 70% to around 19 per 100,000 people per year. Similarly, the incidence of CD increased by 75% to around 9 per 100,000 people per year. The increase in the incidence of CD was greatest in children under age 15. The increases in UC and CD were seen in both men and women, but were steeper in women. The continued rise in incidence of these conditions revealed in the Alimentary Pharmacology and Therapeutics study should prompt further research into their causes. (news-medical.net 23.2.2017).)

(Anm: Research uncovers bacteria linking Crohn's disease to arthritis. (...) The researchers used fecal samples from patients with IBD to identify bacteria in the gut that were coated with antibodies called immunoglobulin-A (IgA) that fight infection. Using flow cytometry, in which fluorescent probes are used to detect IgA-coated bacterial species, the researchers discovered that IgA-coated E. coli were abundant in fecal samples from patients with both Crohn's disease and spondyloarthritis. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

- 891 millioner år gammelt? Verdens ældste dyr kan være fundet af forsker.

(Anm: 891 millioner år gammelt? Verdens ældste dyr kan være fundet af forsker. De krystalligende rør til venstre er muligvis 891 millioner år gamle svampe, der er fossileret. Til højre ses moderne svampe, der ligner den til venstre. Forskeren bag fundet af den oldgamle (mulige) svamp, mener, at der er tale om verdens ældste dyr. En skuresvamp i dit rengøringsskab kan se gammel ud - men den vil formentlig aldrig blive lige så gammel som den svamp, en palæontolog mener, hun har fundet i det nordvestlige Canada. Svampe-fossilet menes nemlig at være hele 891 millioner år gammel. Det er i givet fald det klart ældste dyr, der er fundet. Det skriver Nature. Fundet har skabt stor debat blandt palæontologer, da det ikke er alle, som mener, at der er nok beviser for, at det er et ældgammelt dyr, man har fundet. (…) LÆS OGSÅ: Spektakulær opdagelse: Verdens ældste fossil af svamp fundet i Canada LÆS OGSÅ: Sådan kan svampe redde verden – fra rensning af vand til nedbrydning af plastik LÆS OGSÅ: Fascinerende havsvampe overrasker: Bevæger sig mere, end vi troede (videnskab.dk 29.7.2021).)

- Mikrobiota–tarm-hjerneaksen. En forbindelse mellom tarmmikrobiotaen og hjernen har lenge vært antatt, men de siste tiårene har studier begynt å rapportere årsakseffekter (kausalitet) av tarmmikrobiotaen på hjernen og atferden vår, og de underliggende molekylære mekanismene begynner å belyses. (- I 2004 viste en studie at bakterifrie (GF) mus utviser en oppregulert hormonell respons på stress indusert av fysisk innesperring (tvang), noe som antyder at mikrobiota påvirker den neuroendokrine hypotalamus-hypofyse-binyreaksen (HPA), det sentrale stressresponssystemet.)

(Anm: The microbiota–gut–brain axis. A link between the gut microbiota and the brain has long been surmised, but in recent decades, studies have started to report causal effects of the gut microbiota on our brains and behaviour, and the underlying molecular mechanisms have begun to be elucidated. Several early studies in animal models provided evidence that stress can perturb the composition of the gut microbiota and that enteric pathogens can affect host behaviour. In 2004, a study showed that germ-free (GF) mice exhibit an upregulated hormonal response to stress induced by physical restraint, implying that the microbiota influences the neuroendocrine hypothalamic–pituitary–adrenal (HPA) axis, the central stress response system. However, the effects of the microbiota — or the absence thereof — on behaviour remained unclear. Seven years later, in 2011, several experimental findings in mice shed light on how a lack of conventional microbiota affects behaviour, gene expression in the brain and the development of the nervous system. Related Articles

(nature.com - MILESTONES  17 JUNE 2019).)

- Hjernesignaler assosiert med tvangslidelse (OCD) oppdaget av forskere for første gang.

(Anm: Brain Signals Associated With OCD Discovered by Scientists For First Time. Scientists have been able to observe brain activity linked with obsessive-compulsive disorder (OCD) in more detail than ever before – and if these neural signals can be identified, it opens up the possibility of being able to change them as well. OCD can affect up to two in every 100 adults, and while various behavioral treatments and drugs are available, it's estimated that 25-40 percent of those with OCD don't get any sustained benefits from them. The disorder can involve intrusive thoughts and compulsive behavior, affecting daily life and causing distress. (sciencealert.com 4.1.2022).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Tarmmikrobiomet påvirker nevrologiske og neoplastiske sykdommer? Antibiotika endrer tarmmikrobiomet, men forskere har oppdaget at metformin og andre mye brukte ikke-antibiotiske legemidler kan gjøre det samme (f.eks., Nature 2015; 528:262).) (- Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. Bakterier som var resistente mot forskjellige antibiotika var også resistente mot de inhiberende effektene av ikke-antibiotika. Faktisk fant forskerne at bakterielle mutasjoner som skiller ut antibiotika fra bakterielle celler også fordriver noen ikke-antibiotiske legemidler. Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. Den indikerer at rapporterte linker mellom bestemte sykdommer og bestemte mikrobiom-mønstre kan bli forvekslet av de ikke-antibiotiske legemidlene som tas av mennesker med disse sykdommene. Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly Anthony L. Komaroff, MD reviewing Maier L et al. Nature 2018 Mar 29. Does the gut microbiome influence neurological and neoplastic diseases? Antibiotics alter the gut microbiome, but researchers have discovered that metformin and other widely used nonantibiotic drugs can do the same (e.g., Nature 2015; 528:262). To see how widespread this phenomenon might be, investigators screened 1000 drugs against 40 common and diverse gut bacterial strains (i.e., both gram-positive and gram-negative strains, and including potential pathogens such as Clostridium difficile). Surprisingly, 24% of the drugs, including members of all therapeutic classes, inhibited growth of at least one bacterial strain. Chemically diverse members of several therapeutic classes — antipsychotics, other psychoactive drugs, proton-pump inhibitors, antineoplastics, and hormones — were particularly likely to inhibit bacterial division. Bacteria that were resistant to various antibiotics also were resistant to the inhibiting effects of nonantibiotics. Indeed, the investigators found that bacterial mutations that eject antibiotics from bacterial cells also ejected some nonantibiotic drugs. Comment This study raises many interesting questions. It indicates that reported links between particular diseases and particular microbiome patterns might be confounded by the nonantibiotic drugs that are taken by people with those diseases. It also suggests that use of certain nonantibiotic drugs might promote antibiotic-resistant gut bacteria. Most provocatively, the power of antipsychotics and other psychoactive drugs to inhibit growth of certain gut bacteria raises the question of whether those bacteria might promote some psychiatric and neurological diseases. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368PDF |.)

 

- Antidepressiva forbundet med betydelig forhøyet risiko for død, ifølge forskerne.

(Anm: Antidepressants associated with significantly elevated risk of death, researchers find (sciencedaily.com 14.9.2017).)

(Anm: Maslej MM et al. The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Date: September 14, 2017 Source: McMaster University. Summary: Antidepressant medications, most commonly prescribed to reduce depression and anxiety, increase the risk of death, according to new research findings. Psychother Psychosom. 2017;86(5):268-282.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Type 2 diabetes accelerates brain aging and cognitive decline. (medicalxpress.com 24.5.2022).)

(Anm: Antal B, McMahon LP, Sultan SF, et al. Type 2 diabetes mellitus accelerates brain aging and cognitive decline: Complementary findings from UK Biobank and meta-analyses. Elife. 2022 ; 11 : e73138.)

JAMA: - Brukere av antipsykotika hadde mer enn tredoblet risiko for type 2 diabetes. (- Antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes.)

(Anm: Antipsychotics and the Risk of Type 2 Diabetes Mellitus in Children and Youth (Antipsykotika og risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom). (...) When the cohort was restricted to children 6 to 17 years of age, antipsychotic users had more than a 3-fold increased risk of type 2 diabetes (HR = 3.14 [95% CI = 1.50-6.56]), and the risk increased significantly with increasing cumulative dose (P < .03). The risk was increased for use restricted to atypical antipsychotics (HR = 2.89 [95% CI = 1.64-5.10]) or to risperidone (HR = 2.20 [95% CI = 1.14-4.26]). JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Ny enhet for tidlig påvisning av tannkjøttsykdom. (New device for early detection of gum disease.) (…) Ubehandlet tannkjøttsykdom har imidlertid også omfattende og alvorlige effekter på resten av kroppen, hvor det korrelerer med en inflammatorisk respons som påvirker sykdomsforløpet under andre forhold. I type 2 diabetes øker den risikoen for hjertesvikt, i kardiovaskulær sykdom øker risikoen for hjerneslag eller hjertesvikt, ved revmatoid artritt øker den alvorlighetsgraden av sykdommen, og ved emfysem (også kjent som kronisk obstruktiv lungesykdom eller KOL), øker den risikoen for irreversible trinnendringer i sykdommens alvorlighetsgrad.)

(Anm: New device for early detection of gum disease. Researchers from the University of Birmingham are developing a rapid test for gum disease, and they expect the technology—a probe for use in point of care settings such as dental surgeries or pharmacies—to play a pivotal role in early detection of heart or lung disease, type 2 diabetes and rheumatoid arthritis. Gum (periodontal) disease is caused by infection in the gums and is the leading cause of tooth loss. It gets more common with age, and 50% of 60-year-olds will have periodontal disease in at least a mild form. However, untreated gum disease also has wide-ranging and serious effects on the rest of the body, where it correlates with an inflammatory response that affects the course of disease in other conditions. In type 2 diabetes, it increases the risk of heart failure, in cardiovascular disease it increases the risk of stroke or heart failure, in rheumatoid arthritis it increases the severity of disease, and in emphysema (also known as chronic obstructive pulmonary disease or COPD), it increases the risk of irreversible step-changes in disease severity. (medicalxpress.com 13.10.2022).)

(Anm: Grant MM, et al. Discovery, validation, and diagnostic ability of multiple protein-based biomarkers in saliva and gingival crevicular fluid to distinguish between health and periodontal diseases. J Clin Periodontol. 2022 Jul;49(7):622-632.)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Diabetes og skjoldbruskkjertelen: Hva er forbindelsen? Diabetes og lidelser i skjoldbruskkjertel er relativt vanlige tilstander som involverer problemer med hormoner.

(Anm: Diabetes and the thyroid: What is the connection? Diabetes and thyroid disorders are relatively common conditions that involve problems with hormones. While researchers are unsure of the exact cause, growing evidence suggests a link between these conditions. Thyroid disorders and diabetes are two of the most common conditions that endocrinologists treat. The term “endocrine disorder” describes a group of conditions that affect the production and release of hormones. People living with one of these conditions may be at a higher riskTrusted Source of developing the other. This article will discuss the relationship between diabetes and thyroid disorders. (medicalnewstoday.com 22.6.2022).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Type 2 diabetes accelerates brain aging and cognitive decline. (medicalxpress.com 24.5.2022).)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Ny undersøkelse: Vanlige hodepinetabletter kan spre antibiotika-resistens. (- Vanlige smertestillende tabletter med stoffer som ibuprofen eller diclofenac – som millioner av mennesker inntar hver dag – kan være med på å spre uønsket antibiotika-resistens.) (- I tillegg har de testet legemiddelet gemfigrozil, som senker innholdet av fett i blodet, betablokkeren propranolol samt iopromid, som brukes som kontraststoff i forbindelse med for eksempel CT-skanninger. Undersøkelsen viser at bare iopromid gikk fri når det dreide seg om risiko for spredning av resistens.)

(Anm: Ny undersøkelse: Vanlige hodepinetabletter kan spre antibiotika-resistens. Men forskerne vil ikke fraråde folk å ta smertestillende tabletter siden kunnskapen om effekten foreløpig er begrenset. Et studium fra Australia viser at en rekke vanlige, reseptfrie smertestillende preparater gir bakterier en økt mulighet til å spre de resistente genene sine. Vanlige smertestillende tabletter med stoffer som ibuprofen eller diclofenac – som millioner av mennesker inntar hver dag – kan være med på å spre uønsket antibiotika-resistens. Det viser et studium foretatt ved The University of Queensland i Australia. Forskerne har undersøkt seks legemidler: tre antiinflammatoriske, blant annet ibuprofen, som mange har i hjemmeapoteket i form av blant annet Ibux, samt virkestoffene naproksen og diclofenac. Sistnevnte er blant annet kjent som virkestoff i Orifarm og Voltaren. I tillegg har de testet legemiddelet gemfigrozil, som senker innholdet av fett i blodet, betablokkeren propranolol samt iopromid, som brukes som kontraststoff i forbindelse med for eksempel CT-skanninger. Undersøkelsen viser at bare iopromid gikk fri når det dreide seg om risiko for spredning av resistens. (tu.no 12.9.2022).)

(Anm: Wang Y, Lu J, Engelstädter J, Zhang S, Ding P, Mao L, Yuan Z, Bond PL, Guo J. Non-antibiotic pharmaceuticals enhance the transmission of exogenous antibiotic resistance genes through bacterial transformation. ISME J. 2020 Aug;14(8):2179-2196..)

(Anm: Wang Y, Lu J, Engelstädter J, Zhang S, Ding P, Mao L, Yuan Z, Bond PL, Guo J. Correction: Non-antibiotic pharmaceuticals enhance the transmission of exogenous antibiotic resistance genes through bacterial transformation. ISME J. 2022 Feb;16(2):612.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 % av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Nye bevis gir hint om rollen til tarmmikrobiota i autistisk spektrumforstyrrelse. (- "Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) via tube fra autistiske barnedonorer til mus, førte til kolonisering av ASD-lignende mikrobiota og autistisk atferd sammenlignet med barn av gravide kvinner utsatt for valproinsyre (VPA)," skrev Ennio Avolio og hans kolleger i studien. "Slike variasjoner så ut til å være tett forbundet med økte populasjoner av Tenericutes pluss en merkbar reduksjon (p < 0,001) av Actinobacteria og Candidatus S. i den gastrointestinale regionen hos FMT-mus sammenlignet med kontrollere.")

(Anm: New evidence hints at the role of gut microbiota in autistic spectrum disorder. Autism spectrum disorder (ASD) is a neurological and developmental condition that affects how humans communicate, learn new things and behave. Symptoms of ASD can include difficulties in interacting with others and adapting to changes in routine, repetitive behaviors, irritability and restricted or fixated interests for specific things. (…) Interestingly, recent neuroscience studies have found that the biological makeup of the gut could contribute to some of the most characteristic symptoms of ASD. More specifically, experiments on mice suggest that the pathway between gut bacteria and the central nervous system can affect social behaviors. (…) Building on previous findings, researchers at University of Rome 'Tor Vergata' and University of Calabria have recently carried out a new study on mice, investigating the effects of transplanting fecal microbiota gathered from autistic donors to mice. Their results, published in Neuroscience, provide further evidence that links gut microbiota with social behaviors typical of ASD. "Fecal microbiota transplant (FMT) via gavage from autistic children donors to mice, led to the colonization of ASD-like microbiota and autistic behaviors compared to the offspring of pregnant females exposed to valproic acid (VPA)," Ennio Avolio and his colleagues wrote in their paper. "Such variations seemed to be tightly associated with increased populations of Tenericutes plus a notable reduction (p < 0.001) of Actinobacteria and Candidatus S. in the gastrointestinal region of FMT mice as compared to controls." (medicalxpress.com 29.7.2022).)

(Anm: Avolio E, et al. Modifications of Behavior and Inflammation in Mice Following Transplant with Fecal Microbiota from Children with Autism. Neuroscience. 2022 ; 498 : 174-189.)

(Anm: Gut disorders and Alzheimer's: Scientists find genetic link (medicalnewstoday.com 28.7.2022).)

(Anm: Cui X, et al. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Terapeutiske behandlinger og resultater for inflammatoriske tarmsykdommer i perioden 2010 til 2017 i kohorter fra Danmark, Sverige og Norge. (- Konklusjon: Mellom 2010 og 2017 var rater for kirurgi blant skandinaviske pasienter med IBD stabile, uten klare endringer i rater for sykehusinnleggelser, til tross for den økende bruken av Immunmodulerende legemidler og biologika.)

(Anm: Zhao M, et al. Therapeutic management and outcomes in inflammatory bowel diseases, 2010 to 2017 in cohorts from Denmark, Sweden and Norway. (…) Conclusion: Between 2010 and 2017, surgery rates among Scandinavian patients with IBD remained stable, with no clear changes in hospitalisation rates despite the increasing use of immunomodulators and biologics. Aliment Pharmacol Ther. 2022 Sep;56(6):989-1006.)

- Tarmbakterier kan utvikle seg inni oss for å unnslippe (rømme) tarmen. (- Tarmbakterier kan utvikle seg over tid for å leve utenfor tarmen, ifølge en ny studie – og det kan gjøre dem farligere, noe som muligens gir kronisk betennelse og relatert helserisiko for andre organer i kroppen.)

(Anm: Gut Bacteria Could Be Evolving Inside Us to Escape The Intestine. Gut bacteria may be able to evolve over time to live outside of the intestine, a new study finds – and that might make them more dangerous, possibly bringing chronic inflammation and related health risks to other organs in the body. There's plenty of research explaining the positive and negative effects that gut microbes can have on our health, but scientists still don't understand much about how these various biological mechanisms and chain reactions work. (sciencealert.com 14.8.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Abstract Gut commensal bacteria with the ability to translocate across the intestinal barrier can drive the development of diverse immune-mediated diseases1-4. However, the key factors that dictate bacterial translocation remain unclear. Recent studies have revealed that gut microbiota strains can adapt and evolve throughout the lifetime of the host5-9, raising the possibility that changes in individual commensal bacteria themselves over time may affect their propensity to elicit inflammatory disease. (…) Mechanistically, these changes in bacterial behaviour are associated with non-synonymous mutations or insertion-deletions in defined regulatory genes in E. gallinarum, altered microbial gene expression programs and remodelled cell wall structures. Lactobacillus reuteri also exhibited broadly similar patterns of divergent evolution and enhanced immune evasion in a monocolonization-based model of within-host evolution. Overall, these studies define within-host evolution as a critical regulator of commensal pathogenicity that provides a unique source of stochasticity in the development and progression of microbiota-driven disease. Nature. 2022 ; 607(7919) : 563-570.)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Metformin kan give alvorlige bivirkninger.

(Anm: Signe Juul Kraft. Metformin kan give alvorlige bivirkninger. Denne artikel er forbeholdt abonnenter. (dagenspharma.dk 23.10.2012).)

- Farmakologi og metformin – En oppdatering. (- Sammendrag.) (- Til tross for å være en vellykket medisin mot diabetes type 2 i mer enn et halvt århundre i Europa, diskuteres metformins virkemåte fremdeles.)

(Anm: Pharmacology of metformin - An update. Abstract Despite being a successful diabetes type 2 drug for more than a half-century in Europe, the mode of action of metformin is still debated. It is the purpose of this review to inform the reader about most recent findings for metformin with respect to its antidiabetic activity as well as proposed benefits beyond glucose control in humans. Clinical evidence now suggests that most of metformin benefits originate from its actions in the gut, involving hormone signaling by glucagon-like peptide 1 and peptide YY. Growth differentiation factor 15, also mainly produced in the gut, was first identified as a biomarker for metformin use but is now suggested to play a significant role in e.g. weight loss of prediabetics. The pharmacokinetics of the drug in humans as basis for pharmacodynamics, resulting in high tissue levels of the intestinal wall, including the colon, proven by biopsies, is presented. A critical survey of metformin actions on mitochondria, increasing the AMP/ATP ratio but also acting as a mild uncoupler, and of postulated new cellular targets (lysosomes) is included. Eur J Pharmacol. 2019 Nov 6:172782.)

- Opsigtsvækkende dansk studie: Fars forbrug af metformin øger måske barnets risiko for misdannelser.

(Anm: Opsigtsvækkende dansk studie: Fars forbrug af metformin øger måske barnets risiko for misdannelser. Er far i behandling med metformin, når sædcellerne dannes, øger det risikoen for, at specielt drengebørn bliver født med misdannelser i kønsorganerne, tyder ny forskning på. En af forskerne bag mener, at resultatet kan være en game changer. Steno-direktør mener endnu ikke, resultat er en ‘rygende pistol’. To af forskerne bag det opsigtsvækkende studie er Elisabeth Mathiesen, professor og overlæge, Center for Gravide med Diabetes på Rigshospitalet og Københavns Universitet, og Rune Lindahl-Jacobsen, professor, Institut for Sundhedstjenesteforskning på Syddansk Universitet. (dagenspharma.dk 4.4.2022).)

(Anm: Wensink MJ, et al. Preconception Antidiabetic Drugs in Men and Birth Defects in Offspring : A Nationwide Cohort Study. Ann Intern Med. 2022 Mar 29.)

- MSD, Orion Pharma, Sandoz, Pfizer og Biogen har tilføjet en alvorlig bivirkning hos spædbørn for deres TNF-hæmmer infliximab.

(Anm: MSD, Orion Pharma, Sandoz, Pfizer og Biogen har tilføjet en alvorlig bivirkning hos spædbørn for deres TNF-hæmmer infliximab. Det skriver Lægemiddelstyrelsen. Infliximab passerer moderkagen og er blevet påvist i serum hos spædbørn op til 12 måneder efter fødslen. Spædbørn, der har været eksponeret for infliximab i livmoderen, kan have en øget risiko for infektion, herunder svær dissemineret infektion, som kan være dødelig. Derfor anbefales ikke at give levende vacciner (f.eks. BCG-vaccine mod tuberkulose) til spædbørn, der har været eksponeret for infliximab i livmoderen, i 12 måneder efter fødslen. Kilde: Lægemiddelstyrelsen (dagenspharma.dk 26.4.2022).

- Nogle lægemidler kan påvirke vores tarmbakterier positivt. Forskere har undersøgt, hvordan 20 forskellige lægemidler ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes. (- Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre.) (- Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen.)

(Anm: Nogle lægemidler kan påvirke vores tarmbakterier positivt. Forskere har undersøgt, hvordan 20 forskellige lægemidler ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes. Og nogle af lægemidlerne viser sig at påvirke tarmbakterierne positivt. Det skriver Københavns Universitet. (…) Nu har et europæisk forskerhold vist, at helt almindelig anvendt medicin ser ud til at påvirke tarmbakterierne forskelligt. Forskningen er publiceret i tidsskriftet Nature. Tidligere er det vist, hvordan forskellig slags mad regulerer tarmens kemifabrik på godt og ondt. Nu har vi taget skridtet videre og undersøgt, om brug af 20 forskellige slags almindelig medicin ændrer på tarmbakterierne og deres kobling til sværhedsgrader af kroniske sygdomme, som hjertesygdom, fedme og type 2 diabetes,” fortæller professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet. Han er leder af den danske del af det europæiske forskningsprojekt. (…) Især er kombinationen af statiner og hjertemagnyl forbundet med en nedsat mængde af sundhedsskadelige fedtstoffer i blodet. Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre. Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen. ppo Især er kombinationen af statiner og hjertemagnyl forbundet med en nedsat mængde af sundhedsskadelige fedtstoffer i blodet. Modsat viser forskningsprojektet, at forbrug af mavesyremedicin, de såkaldte protonpumpe-hæmmere, er koblet til ugunstige ændringer i tarmmikrobiomet. ”Faktisk ser vi, at mængden af bestemte typer af bakterier, som normalt er tilstede i mundhulen, findes i relativt store mængder i tyktarmen hos mennesker, der tager mavesyremedicin. Normalt dræber mavesyren de bakterier i mundhulen, der forsøger at slippe videre til tarmen, hvor de ikke hører hjemme. Men det er jo ikke tilfældet, når man med den pågældende medicin blokerer for dannelsen af mavesyre. Observationen, vi har gjort er vigtig, fordi forekomsten af mundhulebakterier i tyktarmen sættes i forbindelse med en øget risiko for udvikling af nogle former for tyktarmskræft”, siger Oluf Borbye Pedersen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 10.12.2021).)

(Anm: Forslund SK. Combinatorial, additive and dose-dependent drug-microbiome associations. Nature. 2021 Dec 8.)

(Anm: Novo Nordisk Foundation. Center for Basic Metabolic Research (cbmr.ku.dk.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Bioakkumulering av terapeutiske legemidler av humane tarmbakterier. (- Sammen viser våre resultater at bioakkumulering av tarmbakterier kan være en vanlig mekanisme som endrer legemiddeltilgjengelighet og bakteriell metabolisme, med implikasjoner for mikrobiotasammensetning, farmakokinetikk, bivirkninger og legemiddelresponser, sannsynligvis på en individuell måte.)

(Anm: Klünemann M, et al. Bioaccumulation of therapeutic drugs by human gut bacteria. Abstract Bacteria in the gut can modulate the availability and efficacy of therapeutic drugs. However, the systematic mapping of the interactions between drugs and bacteria has only started recently1 and the main underlying mechanism proposed is the chemical transformation of drugs by microorganisms (biotransformation). Here we investigated the depletion of 15 structurally diverse drugs by 25 representative strains of gut bacteria. This revealed 70 bacteria–drug interactions, 29 of which had not to our knowledge been reported before. Over half of the new interactions can be ascribed to bioaccumulation; that is, bacteria storing the drug intracellularly without chemically modifying it, and in most cases without the growth of the bacteria being affected. As a case in point, we studied the molecular basis of bioaccumulation of the widely used antidepressant duloxetine by using click chemistry, thermal proteome profiling and metabolomics. We find that duloxetine binds to several metabolic enzymes and changes the metabolite secretion of the respective bacteria. When tested in a defined microbial community of accumulators and non-accumulators, duloxetine markedly altered the composition of the community through metabolic cross-feeding. We further validated our findings in an animal model, showing that bioaccumulating bacteria attenuate the behavioural response of Caenorhabditis elegans to duloxetine. Together, our results show that bioaccumulation by gut bacteria may be a common mechanism that alters drug availability and bacterial metabolism, with implications for microbiota composition, pharmacokinetics, side effects and drug responses, probably in an individual manner. Nature. 2021 Sep 8.)

- Illeluktende søksmål: Prompet i fem år – krever millionerstatning. (- Familiefaren koste seg med et skinkesmørbrød på et julemarked. Siden har det sydet og putret på daglig basis.) (- Nå saksøker mannen operatøren bak julemarkedet for 200 000 pund. I norske kroner blir det nesten 2,4 millioner.)

(Anm: Illeluktende søksmål: Prompet i fem år – krever millionerstatning. Familiefaren koste seg med et skinkesmørbrød på et julemarked. Siden har det sydet og putret på daglig basis. SALMONELLA-MISTANKE: En mann hevder å ha fått kronisk flatulens etter å ha spist et salmonellainfisert skinkesmørbrød for fem år siden. Nå ønsker han oppreisning. Det var på et julemarked i Birmingham i 2017 at den nå 46 år gamle mannen lot seg friste til å kjøpe et skinkesmørbrød. Men det skal ikke ha gått mange timene før han skal ha kjent de første magekrampene. Det hele utviklet seg til oppkast og diaré. Ifølge lokalavisa Wales Online ble mannen sengeliggende i fem uker. «Kurring» i magen Fem år etter at han spiste skinkesmørbrødet, går mannen til søksmål mot operatøren Frankfurt Christmas Market Ltd. Ifølge mannens advokat, Robert Parkin, lider han av kronisk gass i magen som holder ham våken om nettene. (…) Symptomene er ifølge Parkin tretthet og endret tarmfunksjon assosiert med «kurring» i magen. Mannen skal også lide av kronisk flatulens. Nå saksøker mannen operatøren bak julemarkedet for 200 000 pund. I norske kroner blir det nesten 2,4 millioner.  (dagbladet.no 24.7.2022).)

- Noen typer legemidler – både ikke-reptbelagte og reseptbelagte - kan forårsake hjernetåke.

(Anm: Reasons You May Have Brain Fog. What Is It? (…)  Medication Some kinds of drugs -- over-the-counter and prescribed -- can cause brain fog. (webmd.com 22.6.2021).)

- Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon.

(Anm: Kan fysiske symptomer ved depresjon skyldes lav energiproduksjon (Can Physical Symptoms In Depression Be A Consequence Of Low Energy Production Rates? A report in the March issue of Psychotherapy and Psychosomatics introduces a new hypothesis on the mechanisms of physical symptoms in depression: energy production rates toward the lower end of the spectrum may predispose the individuals to develop depression and physical symptoms. This hypothesis derives from a study performed in the Karolinska Institute. The Authors hypothesized that decreased ATP production rates in mitochondria underlie depressive disorder with very high levels of somatization. (…) These results demonstrate that mitochondrial function correlates very strongly with self-reported data related to somatic symptoms in depressed patients. This introduces the possibility that substances such as creatine, coenzyme Q10 and riboflavin may be of help in depression. (medicalnewstoday.com 28.3.2008).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sumbalova Z et al. Platelet mitochondrial function and endogenous coenzyme Q10 levels are reduced in patients after COVID-19. Bratisl Lek Listy. 2022; 123(1): 9-15.)

- Koenzym Q10 som tilleggsbehandling for kardiovaskulær sykdom og hypertensjon: En systematisk gjennomgang.

(Anm: Sue-Ling CB, Abel WM, Sue-Ling K. Coenzyme Q10 as Adjunctive Therapy for Cardiovascular Disease and Hypertension: A Systematic Review. (…) Conclusion: In predominantly older adult males with CVD or hypertension, CoQ10 supplementation added to conventional therapy is safe and offers benefits clinically and at the cellular level. However, results of the trials need to be viewed with caution, and further studies are indicated before wide spread usage of CoQ10 is recommended in all older adults.J Nutr. 2022 Mar 28:nxac079.)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- NTNU-forsker med på stort gjennombrudd: Vet hvorfor dykkersyke oppstår. Forskere har lett etter svaret i mer enn hundre år. (- Dykkersyken kan rett og slett forklares med at immunforsvaret går amok, og man får en betennelsestilstand i kroppen.)

(Anm: NTNU-forsker med på stort gjennombrudd: Vet hvorfor dykkersyke oppstår. Forskere har lett etter svaret i mer enn hundre år. Nå får den spesielle oppdagelsen stor internasjonal oppmerksomhet. (…) Hvite blodceller har en avgjørende rolle Ved å kartlegge immunsystemet hos dykkere, har forskerne kunnet analysere aktiviteten til de hvite blodcellene. Ut fra denne aktiviteten har de igjen laget et mønster som viser hvordan en betennelsesreaksjonen ser ut i syke dykkere. Dykkersyken kan rett og slett forklares med at immunforsvaret går amok, og man får en betennelsestilstand i kroppen. – Det skjer noe som kan minne om autoimmune sykdommer. Immunforsvaret overreagerer på en belastning kroppen ikke er vant til, sier Eftedal. Nå håper hun det etterlengtede funnet kan føre til enklere diagnostisering og bedre behandling. (dagbladet.no 30.8.2021).)

- Ny viden om betændelser leder psykiatrien i en ny retning

Ny viden om betændelser leder psykiatrien i en ny retning
dagenspharma.dk 12.8.2015
Betændelse i hjernen kan udløse psykiske sygdomme som f.eks. depression, angst og skizofreni. Det viser en stribe studier, der dirigerer psykiatrien i en helt ny retning.

Ny forskning viser, at patienter med et bredt udsnit af psykiske sygdomme har tegn på betændelse i hjernen, og at det, der trigger immunforsvaret til at gå amok og skabe såkaldt neuroinflammation, kan være alt fra infektioner, autoimmune sygdomme og stress. Resultatet er en lang række af psykiatriske lidelser som f.eks. skizofreni, depression, bipolar sygdom, […]

- Kosthold kan bidra til å lindre noen symptomer på bipolar lidelse. Ny forskning indikerer at justering av nivåene av fettsyrer i kostholdet forbedrer variabiliteten i sinnstemning hos personer med bipolar lidelse.

(Anm: Diet may help alleviate some symptoms of bipolar disorder. New research indicates that adjusting the levels of fatty acids in the diet improves mood variability in people with bipolar disorder. - More than 80 people with bipolar disorder participated in a study in which half of them received diet counseling and ate specific foods for 12 weeks. - The researchers decreased the experimental group’s consumption of omega-6 fatty acids by limiting red meat, eggs, and certain oils and increased their consumption of omega-3 fatty acids by adding flaxseed and fatty fish. - The participants completed twice daily surveys about their mood, pain, and other symptoms on smartphones. - Those who followed the experimental diet showed improved mood variability. A study in the journal Bipolar DisordersTrusted Source suggests that individuals with bipolar disorder who adjust their intake of specific fatty acids may experience less variability in their moods. (medicalnewstoday.com 10.8.2021).)

(Anm: Saunders EFH, Mukherjee D, Myers T, Wasserman E, Hameed A, Bassappa Krishnamurthy V, MacIntosh B, Domenichiello A, Ramsden CE, Wang M. Adjunctive dietary intervention for bipolar disorder: a randomized, controlled, parallel-group, modified double-blinded trial of a high n-3 plus low n-6 diet. Bipolar Disord. 2021 Jul 4.)

- Viktig gjennombrudd: Inflammatoriske prosesser driver progresjon av Alzheimers og andre hjernesykdommer.

(Anm: Viktig gjennombrudd: Inflammatoriske prosesser driver progresjon av Alzheimers og andre hjernesykdommer. Et internasjonalt forskerteam konkluderer med at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner – som kan gi ny behandling. Mistanken har økt i styrke de siste årene. Men nå har et internasjonalt forskerteam ledet av det tyske senteret for nevrodegenerative sykdommer (DZNE) og University of Bonn kommet til denne konklusjonen publisert i tidsskriftet Nature. En rekke studier viser nå immunsystemets sentrale rolle ved mentale tilstander. Denne nye studien om hjernesykdommer kommer omtrent samtidig som britiske forskere har funnet en mulig forklaring på den mentale slitenheten og hjernetåken som ofte følger med sykdom – og de peker også på immunsystemet. Det internasjonale forskerteamet som undersøkte hjernesykdommer og Alzheimer skriver at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner. Funnene er basert på analysene av humant hjernevev og videre laboratoriestudier. I det helt spesifikke tilfellet av Alzheimers viser resultatene en hittil ukjent sammenheng mellom Abeta og tau-patologi. Videre indikerer resultatene at betennelsesprosesser representerer et potensielt mål for fremtidig behandling. (funksjonellmedisin.no 12.8.2021).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- NLRP3 inflammasjon-aktivering driver tau-patologi (sykdom).

(Anm: NLRP3 inflammasome activation drives tau pathology. Abstract Alzheimer's disease is characterized by the accumulation of amyloid-beta in plaques, aggregation of hyperphosphorylated tau in neurofibrillary tangles and neuroinflammation, together resulting in neurodegeneration and cognitive decline1. The NLRP3 inflammasome assembles inside of microglia on activation, leading to increased cleavage and activity of caspase-1 and downstream interleukin-1β release2. Although the NLRP3 inflammasome has been shown to be essential for the development and progression of amyloid-beta pathology in mice3, the precise effect on tau pathology remains unknown. Here we show that loss of NLRP3 inflammasome function reduced tau hyperphosphorylation and aggregation by regulating tau kinases and phosphatases. Tau activated the NLRP3 inflammasome and intracerebral injection of fibrillar amyloid-beta-containing brain homogenates induced tau pathology in an NLRP3-dependent manner. These data identify an important role of microglia and NLRP3 inflammasome activation in the pathogenesis of tauopathies and support the amyloid-cascade hypothesis in Alzheimer's disease, demonstrating that neurofibrillary tangles develop downstream of amyloid-beta-induced microglial activation. Nature. 2019 Nov;575(7784):669-673.)

(Anm: Melatonin Ameliorates the Progression of Atherosclerosis via Mitophagy Activation and NLRP3 Inflammasome Inhibition. Oxid Med Cell Longev. 2018 Sep 4;2018:9286458.)

- Prefrontal mikroglia virker på kognitiv utvikling i ungdomsårene. Prefrontal cortex (PFC) er en hjerneregion som regulerer kognitive funksjoner, og et tydelig trekk ved regionen er langvarig ungdomsmodning, for å tilegne seg modne kognitive evner i voksen alder. I en ny rapport, som nå er publisert i Science Advances, har Sina M. Schalbetter og et forskerteam innen farmakologi, nevrologi og immunologi, i Sveits, Tyskland, USA og Storbritannia vist hvordan mikroglia – de bosatte immuncellene i hjernen bidro til denne modningsprosessen.

(Anm: Prefrontal microglia act on cognitive development during adolescence. The prefrontal cortex (PFC) is a brain region that regulates cognitive functions, and a distinct feature of the region is protracted adolescent maturation, to acquire mature cognitive abilities in adulthood. In a new report now published in Science Advances, Sina M. Schalbetter and a research team in pharmacology, neurology, and immunology, in Switzerland, Germany, U.S. and U.K. showed how microglia—the resident immune cells of the brain contributed to this process of maturation. The results indicated how transient and cell-specific deficiency of prefrontal microglia in adolescence sufficiently induced adult emergence of PFC-impairments in cognitive functions, dendritic complexity and synaptic structures. While defects in prefrontal microglia in adolescence could alter the excitatory-inhibitory balance in adult prefrontal circuits, the team did not observe cognitive sequelae when prefrontal microglia were depleted in adulthood. The findings therefore identified adolescence as a sensitive period of time for prefrontal microglia to impact cognitive development. (medicalxpress.com 17.3.2022).)

- Kobling mellom betennelse og mental slitenhet og hjernetåke vist i ny studie.

(Anm: Kobling mellom betennelse og mental slitenhet og hjernetåke vist i ny studie. En rekke studier viser immunsystemets sentrale rolle ved mentale tilstander – Og nå har britiske forskere funnet en mulig forklaring på den mentale slitenhet som ofte følger med sykdom. Anslagsvis 12 millioner britiske statsborgere har en kronisk inflammatorisk tilstand, og mange av dem rapporterer i tillegg om alvorlig mental slitenhet som de karakteriserer som ‘treghet’ eller ‘hjernetåke’. Denne tilstanden er ofte like ødeleggende som sykdommen i seg selv. Vi har nylig rapportert at et internasjonalt forskerteam konkluderer med at betennelse driver progresjonen av nevrodegenerative hjernesykdommer og spiller en viktig rolle i akkumulering av tau-proteiner i nevroner – som kan gi ny behandling. Et team ved University of Birmingham Center for Human Brain Health har i en annen helt ny studie undersøkt koblingen mellom denne mental slitenhet og hjernetåke og betennelse – kroppens respons på sykdom. I en studie publisert i Neuroimage viser de at betennelse ser ut til å ha en særlig negativ innvirkning på hjernens evne til å oppnå og opprettholde en våken tilstand. Dr. Ali Mazaheri og professor Jane Raymond er hovedforfatterne av studien. Dr. Mazaheri sier: “Forskere har lenge mistenkt at det er en kobling mellom betennelse og erkjennelse, men det er veldig vanskelig å være klar over årsaken og virkningen. For eksempel kan personer som lever med en medisinsk tilstand eller er veldig overvektige, klage på kognitiv svikt, men det er vanskelig å si om det skyldes betennelsen forbundet med disse forholdene, eller om det er andre årsaker.“ Dr. Ali Mazaheri, University of Birmingham Center for Human Brain Health. (funksjonellmedisin.no 21.11.2019).)

- Forbindelsen mellom betennelser, bakterier, tarmen og hjernen ved alkoholavhengighet.

(Anm: Leclercq S, de Timary P, Delzenne NM, Stärkel P. The link between inflammation, bugs, the intestine and the brain in alcohol dependence. Abstract In recent years, some new processes have been proposed t