MinTankesmie

- Dyr helse er ikke alltid best.

(Anm: Dyr helse er ikke alltid best. Norge bruker svært store ressurser på helsetjenesten, vi har god helsetilstand og stort sett gunstige helsevaner. Likevel skårer vi bare middels på OECDs nye helsetjenesteundersøkelse. OECD-rapporten "Health at a Glance 2009" bygger på registrerte data fra helseinstitusjoner i alle 30 medlemsland. - For første gang har vi en ordentlig måling av helsetjenestens arbeid, sier Geir Bukholm, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret. (...) Bare USA brukte mer ressurser enn Norge på helsetjenester per innbygger i 2007. Men bryter man ned utgiftene på ulike typer tjenester, er bildet mer sammensatt. (...) Står resultatene i forhold til innsatsen? Med helseutgifter per innbygger høyt over gjennomsnittet for OECD er det rimelig å spørre seg om den norske helsetjenesten yter tilsvarende mer enn gjennomsnittet for OECD-landene. Ifølge rapporten skårer norsk helsetjeneste bare gjennomsnittlig på hele 8 av de i alt 15 indikatorene for kvalitet i behandling og forebygging (se faktaboks) og mer enn gjennomsnittlig på bare 6 indikatorer. (forskning.no 9.12.2009).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Fødselen var helt normal. Svangerskapet også. Så fikk vi sjokkregningen fra sykehuset. (- Statlig og privat pengebruk på helse pr. innbygger.)

(Anm: Fødselen var helt normal. Svangerskapet også. Så fikk vi sjokkregningen fra sykehuset. NEW YORK (Aftenposten): Det amerikanske helsesystemet har sine sterke sider. Men tråkker man feil, kan det gå fryktelig galt. I 2021 brukte landet i gjennomsnitt rundt 123.000 kroner pr. innbygger, ifølge data fra OECD, en internasjonal klubb for rike land. Norge brukte til sammenligning 70.650 kroner. Tallene er justert for forskjell i prisnivå mellom land slik at de skal være sammenlignbare. De inkluderer både offentlig og privat pengebruk. (…) Statlig og privat pengebruk på helse pr. innbygger. I kroner*. Kjøpekraftsjustert. (aftenposten.no 7.2.2023).)

- Demens er den sykdommen som koster mest, ifølge ny studie. (- I 2019 var helseutgiftene for demens 31,92 milliarder kroner, fulgt av fall på 14,52 milliarder og psykisk utviklingshemning på 14,42 milliarder.)

(Anm: Demens er den sykdommen som koster mest, ifølge ny studie. Forskere har vurdert kostnadene for 144 sykdommer. Psykisk helse og demens er blant sykdommene som koster mest. (…) Høyest for kvinner I 2019 var helseutgiftene for demens 31,92 milliarder kroner, fulgt av fall på 14,52 milliarder og psykisk utviklingshemning på 14,42 milliarder.
Forskerne har studert utgifter knyttet til å behandle og følge opp ulike sykdommer. Utgifter til samfunnskostnader som sykefravær og trygd er ikke inkludert i denne studien. Det er også kjønnsforskjeller i helseutgifter, viser studien. Helseutgifter for kvinner var over 23 prosent høyere enn for menn. – Årsaken er primært høye utgifter for eldre kvinner på sykehjem grunnet demens, forklarer Kinge. (forskning.no 6.6.2023).)

(Anm: Kinge JM, Dieleman JL, Karlstad Ø, Knudsen AK, Klitkou ST, Hay SI, Vos T, Murray CJL, Vollset SE. Disease-specific health spending by age, sex, and type of care in Norway: a national health registry study. BMC Med. 2023 Jun 6;21(1):201.)

- Hvilken sykdom koster oss mest penger? Nå har forskerne svar. For første gang får vi vite hva 144 sykdommer og 15 helsetjenester koster samfunnet i året. (– Rundt 20 prosent av de totale helseutgiftene i Norge går til behandling av psykiske lidelser. Det er mer enn i andre land vi kan sammenligne oss med, sier han.) (- Den største utgiftsposten er demenssykdom, som kostet helsetjenesten 32 milliarder i 2019.)

(Anm: Hvilken sykdom koster oss mest penger? Nå har forskerne svar. For første gang får vi vite hva 144 sykdommer og 15 helsetjenester koster samfunnet i året. Norge er et av de landene i verden som bruker mest penger på helse generelt. Og et av de landene som har høyest utgifter til pleie- og omsorgstjenester, viser tall fra OECD. Nå har norske forskere regnet ut hva både sykdommer og helsetjenester koster Norge hvert år. – Det dreier seg om enorme summer, sier professor i helseøkonomi Jonas Minet Kinge ved UiO. Han er seniorforsker ved FHI og har ledet studien som presenteres tirsdag. Tallene er fra 2019, før pandemistart. – Rundt 20 prosent av de totale helseutgiftene i Norge går til behandling av psykiske lidelser. Det er mer enn i andre land vi kan sammenligne oss med, sier han. Dette er sykdommene/helsetilstander som koster mest Forskerne har sett på 144 sykdommer/tilstander og 15 helsetjenester som for eksempel legebesøk, sykehjem, sykehus og fysioterapi. De har sett på hvordan utgiftene fordeler seg. De har sett på kjønn, alder og hva slags helsetjenester folk får. (…) – Overraskende tall Den største utgiftsposten er demenssykdom, som kostet helsetjenesten 32 milliarder i 2019. Det utgjør 10 prosent av helseutgiftene her til lands. (aftenposten.no 6.6.2023).)

(Anm: Kinge JM, Dieleman JL, Karlstad Ø, Knudsen AK, Klitkou ST, Hay SI, Vos T, Murray CJL, Vollset SE. Disease-specific health spending by age, sex, and type of care in Norway: a national health registry study. BMC Med. 2023 Jun 6;21(1):201.)

- Vår oppgave som helsepersonell er å gi helsehjelp etter behov og ikke etter betalingsevne. (- Mange av oss sykehusansatte opplever at vi har kommet dit hvor vi produserer helsetjenester for å få penger, i stedet for å få penger for å produsere helse.) (- Vi styrer helsehjelp etter DRG, ikke etter behov.)

(Anm: Dahlberg H. Leder. Syk økonomi. Vår oppgave som helsepersonell er å gi helsehjelp etter behov og ikke etter betalingsevne. Mange av oss sykehusansatte opplever at vi har kommet dit hvor vi produserer helsetjenester for å få penger, i stedet for å få penger for å produsere helse. Kravene som stilles er i mye større grad enn tidligere bundet til økonomiske resultater og ikke helsegevinst. Vi styrer helsehjelp etter DRG, ikke etter behov. Vi blir bedt om å skrive ut pasienter, redusere prøvetaking og begrense bildediagnostikk for å få ned kostnadene. Vi må vurdere hvem vi kan ansette og hvilke kurs vi kan gå på først og fremst basert på budsjetter, ikke på behov og kompetanse. Tidsskr Nor Legeforen 2023 14.3.2023.)

(Anm: DRG, diagnoserelaterte grupper, er et system som klassifiserer pasienter i grupper som er medisinsk og ressursmessig like. Systemet ble utviklet i USA på 1970 tallet. (…) Ved innføring av innsatsstyrt finansiering i sykehusene 1997 ble DRG-systemet brukt som grunnlag for betaling. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ansatte slår alarm: Pasienter våkner om natta uten å få hjelp.

(Anm: Ansatte slår alarm: Pasienter våkner om natta uten å få hjelp. Sykepleiere mener bemanninga på natt er på grensa til det uforsvarlige. Nå krever de bemanningsnorm i eldreomsorgen i Trondheim. – Jeg mener at det er dramatisk at vi ikke klarer å prioritere eldreomsorg høyere. Spesielt er bemanninga om natta for dårlig. Det sier hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Trondheim, Ingrid Berg Selfjord. Det er store forskjeller mellom sykehjemmene. Trondheim er en av 133 kommuner som bruker mindre enn landsgjennomsnittet til drift av sykehjem og hjemmetjeneste. Det viser tall NRK har hentet fra Statistisk Sentralbyrå. 223 kommuner i Norge bruker minst 26 prosent av brutto driftsbudsjett til sykehjem og hjemmetjeneste. Trondheim satte av 22,5 prosent av brutto driftsbudsjett til sykehjem og eldreomsorg i 2021. Over 80 prosent går til lønn til ansatte. (…) Det finnes ikke sammenlignbare tall for Oslo, som i sitt kommunebudsjett også har ansvar for noen flere tjenester enn andre kommuner. (nrk.no 25.5.2023).)

- Denne grafen viser hvorfor penger ikke løser alt. Det er ingen tvil om at Norge har et godt helsevesen. I motsetning til land som USA har Norge et offentlig helsevesen der ingen pasient blir avvist ved døren. Slik må det fortsette.

(Anm: Leder. Denne grafen viser hvorfor penger ikke løser alt. Det er ingen tvil om at Norge har et godt helsevesen. I motsetning til land som USA har Norge et offentlig helsevesen der ingen pasient blir avvist ved døren. Slik må det fortsette. Landet står imidlertid foran store utfordringer. Allerede nå er det press i helsevesenet. Det er er vanskelig å få tak i nok kompetent personell. Langt verre skal det bli i årene frem mot 2040. Utfordringene lar seg ikke løse ved å bruke enda mer penger. Ei heller ved å rekruttere enda flere til slike jobber. (…) Kommisjonen kommer med en rekke forslag til hvordan helsevesenet kan finne gode løsninger på problemene. Det dreier seg blant annet om å kombinere stillinger, videreutdanne helsefagarbeidere og å organisere lokale institusjoner annerledes. (…) Både befolkningen og politikerne må ha et realistisk forhold til hva slags ressurser landet har. «Det er behov for en felles erkjennelse av tjenestenes realistiske omfang og kvalitet. Alle berørte parter må være med på dette», skriver utvalget. (aftenposten.no 5.2.2023).)

- Kraftigt stigende forekomst af tarmsygdomme presser sundhedsvæsenet. (- På kun 20 år er forekomsten af inflammatoriske tarmsygdomme (IBD) fordoblet i Danmark, og der er ikke udsigt til, at udviklingen vender.) (- Rapporten er bestilt af og udgivet i det anerkendte tidsskrift Lancet Gastroenterology and Hepatology, og den tegner et dystert billede.)

(Anm: Kraftigt stigende forekomst af tarmsygdomme presser sundhedsvæsenet. På kun 20 år er forekomsten af inflammatoriske tarmsygdomme (IBD) fordoblet i Danmark, og der er ikke udsigt til, at udviklingen vender. Kombinationen af en kronisk sygdom med livslang behandling og monitorering, en voksende og aldrende patientpopulation og et bugnende arsenal af dyre lægemidler udgør et voldsomt pres på sundhedsvæsenet. Der er behov for gennemgribende forandringer, hvis de gastroenterologiske afdelinger skal kunne følge med i fremtiden. Det mener læge og ph.d. Johan Burisch fra Gastroenheden på Hvidovre Hospital. Han står i spidsen for en international gruppe af førende IBD-forskere, som i en rapport har kortlagt de direkte og indirekte omkostninger forbundet med IBD i højindkomstlande. Rapporten er bestilt af og udgivet i det anerkendte tidsskrift Lancet Gastroenterology and Hepatology, og den tegner et dystert billede. ”Vi ser en eksplosiv stigning i antallet af patienter, hvilket i sagens natur presser de gastroenterologiske afdelinger, som ikke får tilført ressourcer, der modsvarer stigningen. Oven i det får vi hele tiden nye og dyre lægemidler, som kræver tæt monitorering af patienterne. Og samtidig påfører sygdommene samfundet store indirekte omkostninger i kraft af blandt andet tabt arbejdsfortjeneste. Det er ofte unge og arbejdsdygtige mennesker, som rammes af IBD,” siger Johan Burisch. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 31.5.2023).)

- Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. (- Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut.)

(Anm: Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut. Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sine råd om behovet for helsepersonell og kompetanse i helsetjenesten frem mot 2040. Kommisjonen konkluderer i sin utredning med at det er et betydelig omfang av unødvendige helse- og omsorgstjenester som tilbys med offentlig finansiering. Mange av disse tjenestene gir liten eller ingen dokumentert helseeffekt. (dagensmedisin.no 2.2.2023).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Besinnelse for bærekraft. (- Slik ressursene nå brukes, står vår solidariske, offentlige helsetjeneste for fall.) (- Ifølge OECD er 20 % av helsetjenestene i medlemslandene sløsing (2).)

(Anm: Besinnelse for bærekraft. (- Slik ressursene nå brukes, står vår solidariske, offentlige helsetjeneste for fall. (…) Ifølge OECD er 20 % av helsetjenestene i medlemslandene sløsing (2). Norge bruker en større andel av fellesskapets ressurser på helsetjenesten enn de fleste land, og i forhold til antall innbyggere har vi flere leger og sykepleiere og tar flere MR-bilder (3–5). Likevel er det en realitet at ressursene ikke alltid strekker til eller kanaliseres dit behovet er størst. Tidsskr Nor Legeforen 2023 (21.3.2023).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet.

(Anm: Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet. I Ukoms nyeste rapport «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser», skriver de at alvorlige hendelser ikke alltid blir meldt i de interne kvalitetssystemene eller varslet til myndighetene. Rapportens bakgrunn er bekymringsmeldinger fra både pårørende og helsepersonell, om at uønskede hendelser ikke alltid blir meldt eller varslet. I en pressemelding fra Ukom skriver de at rapporten viser at det kan være ulik oppfatning av om en uønsket hendelse er en ventet komplikasjon eller en pasientskade som kunne vært unngått. (forskning.no 23.3.2023).)

(Anm: Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser. Publisert 23. mars 2023. Sist oppdatert 23. mars 2023. ISBN 978-82-8465-030-2. (ukom.no 23.3.2023).)

 

- Mitokondriell transplantasjon forbedrer tilfriskning etter hjertestans hos rotte. (- Når blodet slutter å strømme og oksygentilførselen stopper, kan mitokondrier ikke lenger produsere energi, og snart står cellen i fare for å dø.)

(Anm: By Justin Jackson, Medical Xpress. Mitokondriell transplantasjon forbedrer tilfriskning etter hjertestans hos rotte. (Mitochondrial transplantation improves rat recovery from cardiac arrest.) Når et hjerte slutter å slå – slutter blodet å strømme og levere oksygen til hjernen (hypoksi), og andre vitale organer (iskemi). Det er et lite vindu (ca. 4 minutter) før mangel på blodstrøm begynner å skade hjernen. Etter 10 minutter forventes alvorlig hjerneskade. Jo tidligere hjertet kan startes på nytt, jo mindre er sjansene for alvorlig hjerneskade.  (…) Ifølge den endosymbiotiske teori oppsto mitokondria som en bakterie som "ble svelget" og skapte en symbiotisk relasjon til vertscellen, og utviklet seg til mitokondria i eukaryote celler av komplekse livsformer. Likevel har mitokondrier beholdt noen av sine gamle bakterieegenskaper. (...) Når blodet slutter å strømme og oksygentilførselen stopper, kan mitokondrier ikke lenger produsere energi, og snart står cellen i fare for å dø. (medicalxpress.com 24.3.2023).)

(Anm: Hayashida K, Takegawa R, Endo Y, Yin T, Choudhary RC, Aoki T, Nishikimi M, Murao A, Nakamura E, Shoaib M, Kuschner C, Miyara SJ, Kim J, Shinozaki K, Wang P, Becker LB. Exogenous mitochondrial transplantation improves survival and neurological outcomes after resuscitation from cardiac arrest. BMC Med. 2023 Mar 16;21(1):56.)

(Anm: Endosymbioseteorien er en teori som går ut på at eukaryote celler oppsto ved at prokaryote celler inngikk i symbiose innenfor samme celle. Både mitokondrier og kloroplaster har trekk og slektskap som svarer til at de stammer fra prokaryoter. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Norat P, et al. Mitochondrial dysfunction in neurological disorders: Exploring mitochondrial transplantation. NPJ Regen Med. 2020 Nov 23;5(1):22. doi: 10.1038/s41536-020-00107-x.)

(Anm: mitochondrial transplantation - Search Results - PubMed (nih.gov).)

- Eldrebølgen skaper stor usikkerhet for helsesektoren.

(Anm: Eldrebølgen skaper stor usikkerhet for helsesektoren. Sterk økning i andelen eldre frem mot 2060 kan føre til at helse- og omsorgstjenester blir en av de største vekstnæringene i Norge. Dette krever imidlertid at langt flere enn i dag velger å utdanne seg til disse yrkene. Dette vises i to rapporter som anslår bemanningsbehovet fremover i helse- og omsorgstjenestene. Slike anslag er avgjørende i vurderinger av problemer med å skaffe tilstrekkelig bemanning og skattefinansiering, gitt videreføring av dagens offentlige ansvar. Rapportene det vises til i denne artikkelen er laget av SSBs forskere på oppdrag fra Helsepersonellkommisjonen. (ssb.no 12.1.2023).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (- Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % [anm: fra 6,5 % i 2004] av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel.)

(Anm: Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (Study highlights rising tide in adverse drug reactions.) I en studie publisert i BMJ Open har forskere ved University of Liverpool identifisert en økende trend av legemiddelrelaterte skader som fører til sykehusinnleggelser. (…) Studien er en oppdatering av den opprinnelige banebrytende studien publisert av professor Sir Munir Pirmohamed og kolleger i BMJ i 2004. På den tiden ble 6,5 % av sykehusinnleggelser funnet å være forbundet med uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger) (ADR-er). (…) Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Osanlou R, Walker L, Hughes DA, Burnside G, Pirmohamed M. Adverse drug reactions, multimorbidity and polypharmacy: a prospective analysis of 1 month of medical admissions. BMJ Open. 2022 Jul 4;12(7):e055551.)

- Trening mer effektivt enn legemidler for å håndtere mental helse, ifølge studie. (- En ny studie viser at fysisk aktivitet er 1,5 ganger mer effektivt enn rådgivning (samtale) eller de førende legemidler.)

(Anm: Exercise more effective than medicines to manage mental health, says study. University of South Australia researchers are calling for exercise to be a mainstay approach for managing depression as a new study shows that physical activity is 1.5 times more effective than counseling or the leading medications. Published in the British Journal of Sports Medicine, the review is the most comprehensive to date, encompassing 97 reviews, 1,039 trials and 128,119 participants. It shows that physical activity is extremely beneficial for improving symptoms of depression, anxiety, and distress. (...) Poor mental health costs the world economy approximately $2.5 trillion each year, a cost projected to rise to $6 trillion by 2030. In Australia, an estimated one in five people (aged 16–85) have experienced a mental disorder in the past 12 months. (medicalxpress.com 24.2.2023).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet

(Anm: Being Physically Fit During Teens Reduces Risk Of Suicidal Behavior Later In Life (Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet). Being in good physical shape at 18 years of age can be linked with a reduced risk of attempted suicide later in life. So says a study of over one million Swedish men conducted by researchers at the Sahlgrenska Academy, University of Gothenburg, Sweden. A new, extensive report from the Swedish National Board of Health and Welfare on child and adolescent health shows that teenagers and young adults in Sweden have worse mental health than their age cohorts in other western countries. Another report that is part of a new social welfare study shows that the number of serious suicide attempts among 19-23 year olds with activity compensation has increased from 115 per year to 460 per year in Sweden between 1995-2010. At the same time, the number of suicides in the 10 to 45 age group increased. Even the percentage of young people with no activity compensation who attempted to take their life increased. In order to break this trend, research has now focused on the factors that can prevent mental illness and the risk of suicidal behavior. (medicalnewstoday.com 30.6.2013).)

(Anm: Åberg MA, Nyberg J, Torén K, Sörberg A, Kuhn HG, Waern M. Cardiovascular fitness in early adulthood and future suicidal behaviour in men followed for up to 42 years. Psychol Med. 2014 Mar;44(4):779-88.)

- KOMMISJONSMEDLEM: Magne Wang Fredriksen har vært en representert for pasienter og brukere i Helsepersonellkommisjonen. (– Pasientene vil ikke ha mest mulig behandling, de vil ha riktig behandling.)

(Anm: KOMMISJONSMEDLEM: Magne Wang Fredriksen har vært en representert for pasienter og brukere i Helsepersonellkommisjonen. – Pasientene vil ikke ha mest mulig behandling, de vil ha riktig behandling. Generalsekretær i MS-forbundet Magne Wang Fredriksen, som har vært «folkestemmen» i Helsepersonellkommisjonen, tror ikke pasienter og brukere frykter prioriteringsdebatten. – Det er helt avgjørende at vi klarer å prioritere og begrense oss til det som er mest nødvendig. Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sin utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Da hadde det gått drøyt ett år siden kommisjonen med 16 medlemmer startet arbeidet sitt. Kommisjonsmedlem Magne Wang Fredriksen, som er generalsekretær i MS-forbundet, beskriver prosessen som krevende, men også veldig spennende. – Mandatet i seg selv har vært så viktig. Det har vært helt avgjørende for oss å etablere et veldig godt kunnskapsgrunnlag, sier han til Dagens Medisin. (dagensmedisin.no 3.2.2023).)

- MISTER HUDLEGER TIL PRIVATE. På fem år har ti hudspesialister ved Rikshospitalet gått til helprivate aktører. – Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder. (– Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder.) (– Vi er underbemannet og har ikke hatt kvalifiserte søkere til ledige overlegestillinger på flere år.) (- De gjenværende spesialistene må ta enda flere av oppgavene, noe som bidrar til utilfredsstillende pasientforløp, slitasje og svekket motivasjon.) (- Vi har veldig lange ventelister, sier han.)

(Anm: MISTER HUDLEGER TIL PRIVATE. På fem år har ti hudspesialister ved Rikshospitalet gått til helprivate aktører. – Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder. BEKYMRET: Seksjonsleder Jan Cezary Sitek forteller om lange ventelister, slitasje og svekket motivasjon blant de ansatte ved hudavdelingen på Rikshospitalet. Til hudavdelingen på Rikshospitalet i Oslo kommer pasienter med alvorlige lidelser. Mange har hudkreft eller alvorlig psoriasis. Noen har utviklet autoimmune sykdommer som gir blemmer og sår i hud og slimhinner. De siste årene har avdelingen slitt med å holde på personalet. Siden 2017 har ti overleger sluttet og gått til helprivate aktører. Ved nyttår forsvant 3,5 av 12 overlege-årsverk til Volvat, Aleris og Dr. Dropin. – Det er en veldig sterk trend at vi lekker kollegaer ut i det helprivate markedet. For pasienter med hudsykdommer i hovedstadsområdet har vi et todelt helsevesen, der mange skaffer seg helsehjelp via private tilbydere, sier Jan Cezary Sitek, overlege og seksjonsleder ved hudavdelingen. (klassekampen.no 22.2.2023).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Sjokktall om voldtekt. En av fem kvinner er blitt voldtatt. (- Stadig flere utsettes for partnervold.)

(Anm: Sjokktall om voldtekt. En av fem kvinner er blitt voldtatt. Stadig flere utsettes for partnervold. Justisminister Emilie Enger Mehl mottok ny rapport om vold og voldtekter i Norge. Her sammen med ansvarlig seniorforsker Maria Teresa Grønning Dale. En ny undersøkelse overrasker forskerne. Norske kvinner utsettes for seksualisert vold i en skala større enn det man til nå har trodd. Totalt har én av fem kvinner blitt utsatt for voldtekt, ved bruk av makt eller tvang, eller mens de har sovet. (dagsavisen.no 28.2.2023).)

- Frykter vold og overgrep gir høyt sykefravær hos kvinner. Én av fem norske kvinner har blitt voldtatt, ifølge en ny rapport. (- Ifølge et anslag kostet vold i nære relasjoner samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021.)

(Anm: Frykter vold og overgrep gir høyt sykefravær hos kvinner. Én av fem norske kvinner har blitt voldtatt, ifølge en ny rapport. Ifølge et anslag kostet vold i nære relasjoner samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021. – Vi er nødt å ta innover oss alvoret. Vi har en pågående voldsepidemi i Norge. Helsekonsekvensene er enorme. Dette krever liv, sier Anne Lindboe til VG. Hun er barnelege, tidligere barneombud og Høyres ordførerkandidat i Oslo. Lindboe reagerer kraftig på funnene i den ferske rapporten fra Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) – som blant annet slår fast følgende: – Én av fem norske kvinner har blitt voldtatt. Antallet øker i alle aldersgrupper. – Stadig flere unge kvinner utsettes for alvorlig partnervold. – Det er en dobling i antall kvinner under 29 år som sier at de har blitt voldtatt. – Kun fire prosent av voldtekts- og overgrepsutsatte opplevde at gjerningspersonen ble dømt. – Kun én av ti oppsøkte helsehjelp etter voldtekten. (vg.no 28.2.2023).)

- Vold i nære relasjoner koster samfunnet milliarder hvert år. Ifølge forskerne bak rapporten er den største kostnaden i helsevesenet. (- Økonomene har beregnet at kostnaden av den tapte verdiskapningen alene beløper seg til 25,2 milliarder kroner.)

(Anm: Vold i nære relasjoner koster samfunnet milliarder hvert år. Ifølge forskerne bak rapporten er den største kostnaden i helsevesenet. Onsdag formiddag fikk justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) overlevert rapporten som beregner kostnadene til 92,7 milliarder kroner i 2021. Forskerne Simen Pedersen og Ole Magnus Stokke sier at tallet er beheftet med stor usikkerhet, men at det trolig ligger mellom 76 og 111 milliarder kroner. Uten slik vold ville det norske fastlands-BNP være 0,8 prosent høyere. Mange som i dag har arbeid knyttet til voldsbruken, kunne i stedet vært brukt på andre måter i samfunnet. Økt sykefravær, både kortsiktig og lengre, økt deltidsarbeid, tidligere pensjon eller uføretrygd og soning av dommer påvirker verdiskapningen i samfunnet negativt. Økonomene har beregnet at kostnaden av den tapte verdiskapningen alene beløper seg til 25,2 milliarder kroner. (dagensmedisin.no 1.3.2023).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- »Ingen kan tåle at ligge depressiv i sengen 14-17 timer i døgnet«. Depression er den sygdom, der koster flest liv – helt konkret 6.700 ekstra dødsfald om året – og er samtidig den dyreste med næsten 10 mia. kr. i offentlige udgifter årligt.

(Anm: »Ingen kan tåle at ligge depressiv i sengen 14-17 timer i døgnet«. Depression er den sygdom, der koster flest liv – helt konkret 6.700 ekstra dødsfald om året – og er samtidig den dyreste med næsten 10 mia. kr. i offentlige udgifter årligt. Det viser en ny analyse fra Sundhedsstyrelsen. »Jeg er en sygdomsbyrde. Jeg har både læge og psykiater som sundhedshyrde.« Sådan indleder den 47-årige Mads Trier-Blom, der lider af depression, et hurtigt forfattet digt i anledning af Sundhedsstyrelsens nye, store analyse af de sygdomme, der belaster samfundet mest. Han fortsætter: »Som depressionsramt er det ikke bare humøret, der er knækket. Det er også intellektet, selvdisciplinen og de sociale skills, der er brækket.« (jyllands-posten.dk 2.3.2023).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Åpner tilsyn mot Unilabs etter at «Henrik» mistet øyet. (- Legen som ikke oppdaget svulsten, var en av radiologene ved den omstridte klinikken i Romania, som NRK har omtalt i flere tidligere saker.) (- NRK avslørte at klinikken har gransket titusener av bilder på vegne av Unilabs uten at norske helsemyndigheter har visst om det.)

(Anm: Åpner tilsyn mot Unilabs etter at «Henrik» mistet øyet. Unilabs har hele tiden sagt at de ikke kjente til noen feil fra den omstridte klinikken i Romania. Nå har statsforvalteren åpnet tilsynssak mot selskapet. Det siste året har vært marerittaktig for «Henrik» og familien. 54-åringen har mistet sitt høyre øye og fått en alvorlig kreftdiagnose. (…) For dess større svulsten er når den fjernes, dess større er sjansen for at kreften kommer tilbake, ifølge en forskningsartikkel fra 2015. I så fall kommer kreften tilbake i en annen del av kroppen. Legen som ikke oppdaget svulsten, var en av radiologene ved den omstridte klinikken i Romania, som NRK har omtalt i flere tidligere saker. NRK avslørte at klinikken har gransket titusener av bilder på vegne av Unilabs uten at norske helsemyndigheter har visst om det. Statsforvalteren i Oslo og Viken har nå åpnet tilsyn mot Unilabs og Vestre Viken helseforetak som følge av hendelsen. Tilsynet kommer etter en klage fra Henrik og familien. (nrk.no 24.4.2023).)

- «Skandinavisk kvalitet til rumenske priser». (- Staten betaler for omtrent ni av ti pasienter som kommer til Unilabs.) (- På skjermen i ventesonen ruller informasjon om CT, MR, røntgen og ultralyd. På et av bildene står det: «Røntgenbildene granskes og beskrives av våre leger, radiologene».) (- Bildene skal gi svar. En diagnose. I skjul for helsemyndighetene sendes bildene ut av landet for å granskes av leger uten norsk godkjenning.)

(Anm: «Skandinavisk kvalitet til rumenske priser». Maskinen sender bølger gjennom kroppen. Du må ligge helt i ro. Kanskje har du vondt i kneet, hodet eller ryggen? På en Unilabs-klinikk i Sandnes blir du sluset inn til en ventesone ved hjelp av piler, skjermer og skilt. Hvite, vindusløse vegger og ni hvite stoler. Som regel blir du sendt hit av fastlegen din. Staten betaler for omtrent ni av ti pasienter som kommer til Unilabs. Du har vært her i noen minutter, men du møter ingen som jobber her. På skjermen i ventesonen ruller informasjon om CT, MR, røntgen og ultralyd. På et av bildene står det: «Røntgenbildene granskes og beskrives av våre leger, radiologene». Ingen studerer deg som radiologen. En radiolog er spesialist på å finne ørsmå endringer og sykdomstegn. Men det er noe Unilabs ikke forteller deg eller norske helsemyndigheter. Denne historien fører oss til Transilvania i Romania. Bildene skal gi svar. En diagnose. I skjul for helsemyndighetene sendes bildene ut av landet for å granskes av leger uten norsk godkjenning. (nrk.no 20.2.2023).)

- Raser mot Unilabs etter skjult Romania-avtale. Helse Sør-Øst beskylder røntgengiganten for avtalebrudd, hemmelighold og sosial dumping.

(Anm: Raser mot Unilabs etter skjult Romania-avtale. Helse Sør-Øst beskylder røntgengiganten for avtalebrudd, hemmelighold og sosial dumping. Nå vil også Datatilsynet se på saken. Røntgengiganten Unilabs avsluttet i forrige uke samarbeidet med den rumenske klinikken Centrul Medical Transilvania (CMT). «Dialogen med de regionale helseforetakene» og «usikkerheten denne saken har skapt», ble oppgitt som grunn. I et brev fra Helse Sør-Øst til Unilabs kommer det imidlertid fram en annen grunn: Helse Sør-Øst ville holde tilbake betaling for røntgentjenester dersom Unilabs ikke avsluttet Romania-avtalen innen 1. mars. Advarselen ble sendt på bakgrunn av NRKs sak om at Unilabs i skjul sendte titusener av norske røntgenbilder til Romania for gransking. Over 53.000 bilder ble gransket av leger uten norsk autorisasjon. Unilabs får kraftig kritikk av administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, i brevet, hvor en rekke konkrete avtalebrudd listes opp. (nrk.no 27.2.2023).)

- Frygt for overbehandling, hvis sygeplejersker får mere ansvar.

(Anm: Frygt for overbehandling, hvis sygeplejersker får mere ansvar. Et forslag om at give sygeplejersker ret til selv at ordinere medicin og behandling, udløser hvid krig med lægerne. Styrelsen for Patientsikkerhed er dog helt tryg. Unødvendige blodprøver, for meget antibiotika og mad via sonde, selv om det ikke er nødvendigt. Det er nogle af de konsekvenser for patienterne, som Lægeforeningen ser, hvis sygeplejersker som følge af nyt lovforslag får mulighed for at arbejde mere selvstændigt og ordinere tiltag uden om en læge. En faglig krig mellem hvide kitler er brudt ud. (jyllands-posten.dk 23.8.2022).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Verdens sykeste land. Vi nordmenn er ikke så aktive og sunne som vi liker å tro. Skal vi hindre overbelastning av helsevesenet, må vi bli bedre til å forebygge sykdom.

(Anm: Ole Petter Hjelle. lege og førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet, ambassadør Aktiv mot kreft. Helle Aanensen, daglig leder, Aktiv mot kreft. Verdens sykeste land. Vi nordmenn er ikke så aktive og sunne som vi liker å tro. Skal vi hindre overbelastning av helsevesenet, må vi bli bedre til å forebygge sykdom. Vi har strengt tatt ikke et helsevesen i Norge. Vi har et sykevesen. Omtrent 97 av 100 norske helsekroner går til å reparere skader og sykdom som allerede har inntruffet. (nrk.no 268.1.2023).)

- Svak analyse og dårlige løsninger fra Helsepersonellkommisjonen.

(Anm: Jon Henrik Laake, overlege dr med, Akuttklinikken, Oslo Universitetssykehus, og leder, Norsk anestesiologisk forening. Christian Grimsgaard, tillitsvalgt, Akademikerne, Helse sør-øst. Styremedlem, Helse sør-øst. Styremedlem, Norsk Overlegeforening. Svak analyse og dårlige løsninger fra Helsepersonellkommisjonen. Helsepersonellkommisjonen ved leder Gunnar Bovim (bildet) presenterte nylig sin utredning om behovene for personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten frem mot 2040. Kommisjonen har i realiteten ikke peiling på hvordan den skal nå sine mål. Helsepersonellkommisjonens rapport er på mer enn 300 sider. Mye tyder på at både presse og beslutningstagere kommer til å nøye seg med å lese sammendraget. Dette innledes med en oversikt over demografiske fremskrivninger enhver kan tilegne seg kunnskap om på Statistisk sentralbyrås hjemmesider: Andelen eldre øker, og andelen yrkesaktive blir lavere. Målt opp mot tilgangen på kvalifisert helsepersonell er dette et regnestykke som ikke går opp: Det blir for få ansatte til å ta vare på hjelpetrengende eldre. Vi beskrev denne utviklingen, begrenset til det intensivmedisinske fagfeltet, for godt over ti år siden. Men sammendraget i kommisjonens rapport skaper et unyansert bilde av utviklingen. (aftenposten.no 8.2.2023).)

- Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (- Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % [anm: fra 6,5 % i 2004] av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel.)

(Anm: Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (Study highlights rising tide in adverse drug reactions.) I en studie publisert i BMJ Open har forskere ved University of Liverpool identifisert en økende trend av legemiddelrelaterte skader som fører til sykehusinnleggelser. (…) Studien er en oppdatering av den opprinnelige banebrytende studien publisert av professor Sir Munir Pirmohamed og kolleger i BMJ i 2004. På den tiden ble 6,5 % av sykehusinnleggelser funnet å være forbundet med uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger) (ADR-er). (…) Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Osanlou R, Walker L, Hughes DA, Burnside G, Pirmohamed M. Adverse drug reactions, multimorbidity and polypharmacy: a prospective analysis of 1 month of medical admissions. BMJ Open. 2022 Jul 4;12(7):e055551.)

- Sundhedsvæsenet har brug for fundamentale reformer. (- Vi har ikke råd til kun at forholde os til plantegninger over sundhedsvæsenet, når det er fundamentet, den er gal med.)

(Anm: Sundhedsvæsenet har brug for fundamentale reformer. Der er i hvert fald fire grundlæggende udfordringer for fremtidens sundhedsvæsen, som alle til sammen gør, at det er nødvendigt at sætte barren højt for, hvordan systemet skal reformeres, så det fungerer for danskerne fremover. Vi har ikke råd til kun at forholde os til plantegninger over sundhedsvæsenet, når det er fundamentet, den er gal med. Det kræver, at vi går helt ind i maskinrummet og forholder os til substantielle reformer, skriver Danske Regioners Anders Kühnau og Stephanie Lose. (jyllands-posten.dk 16.2.2023).)

- Åtte sosiale faktorer kan føre til tidligere død blant eldre. (- En opplevelse av å ikke kontrollere egen økonomi, en følelse av å ikke bli behandlet med respekt, og å føle seg isolert er noen av faktorene som kan forklare tidlig død hos de over 65 år, fastslår ny studie.)

(Anm: Åtte sosiale faktorer kan føre til tidligere død blant eldre. En opplevelse av å ikke kontrollere egen økonomi, en følelse av å ikke bli behandlet med respekt, og å føle seg isolert er noen av faktorene som kan forklare tidlig død hos de over 65 år, fastslår ny studie. ELDRE: Å ha en god sosial helse kan òg bety et lenger liv. (forskning.no 17.2.2023).)

- Sosial skrøpelighetsindeks: Utvikling og validering av en indeks over sosiale kjennetegn som predikerer dødelighet hos eldre voksne. (- Åtte sosiale prediktorer: nabolagets renslighet, følelse av kontroll med økonomisk situasjon, færre møter med barn enn årlig, ikke jobber for lønn, aktiv med barn, frivillig arbeid, følelse av isolasjon og blir behandlet med mindre høflighet eller respekt.)

(Anm: Shah SJ, Oreper S, Jeon SY, Boscardin WJ, Fang MC, Covinsky KE. Social Frailty Index: Development and validation of an index of social attributes predictive of mortality in older adults. (…) Drawn from 183 possible predictors, the Social Frailty Index included age, gender, and eight social predictors: neighborhood cleanliness, perceived control over financial situation, meeting with children less than yearly, not working for pay, active with children, volunteering, feeling isolated, and being treated with less courtesy or respect. In the validation cohort, predicted and observed mortality were strongly correlated. Proc Natl Acad Sci U S A. 2023 Feb 14;120(7):e2209414120.)

- Måling av skrøpelighet – når, hvorfor og hvordan? (- De fant, kanskje ikke helt overraskende, at gruppen hadde en høy grad av skrøpelighet og at dette var assosiert med akutt sykehusinnleggelse og død i løpet av toårsperioden. Disse funnene er viktige, da hjemmeboende eldre med høy grad av skrøpelighet har en betydelig risiko for alvorlige hendelser og bør følges opp spesielt, selv om det fortsatt er uklart om og hvordan målrettede tiltak kan redusere slik risiko.)

(Anm: Flaatten H. LEDER. Måling av skrøpelighet – når, hvorfor og hvordan? Vurdering av skrøpelighet er viktig ved risikovurdering av eldre pasienter, både i geriatrisk og intensivmedisinsk sammenheng. I en artikkel i Tidsskriftet presenterer Krogseth og medarbeidere en studie av hjemmeværende pleietrengende eldre, som ble fulgt over to år (1). En hel mengde vurderinger og undersøkelser rettet mot spesifikke aldersforandringer ble gjentatt hver 6. måned med tanke på å finne faktorer som kunne predikere sykehusinnleggelse og dødelighet. I denne gruppen eldre kunne forfatterne dokumentere nytten av en geriatrisk vurdering hvor også grad av skrøpelighet (frailty) ble etablert ved bruk av en skrøpelighetsindeks (Frailty Index). De fant, kanskje ikke helt overraskende, at gruppen hadde en høy grad av skrøpelighet og at dette var assosiert med akutt sykehusinnleggelse og død i løpet av toårsperioden. Disse funnene er viktige, da hjemmeboende eldre med høy grad av skrøpelighet har en betydelig risiko for alvorlige hendelser og bør følges opp spesielt, selv om det fortsatt er uklart om og hvordan målrettede tiltak kan redusere slik risiko. Tidsskr Nor Legeforen 8.3.2021.)

- Sykehusene tjener mer på keisersnitt enn «gode fødsler»: Nå krever helseministeren gjennomgang.

(Anm: Sykehusene tjener mer på keisersnitt enn «gode fødsler»: Nå krever helseministeren gjennomgang. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ber helseforetakene om å se grundig på finansieringen av den norske fødselsomsorgen. (...) – Den høye satsen kan ha fått særlig uheldige utslag innenfor fødselsområdet. Inntektene har gått ned på grunn av nedgang i antall fødsler – samtidig som behovet for beredskap gjør at kostnadene ikke har kunnet bli redusert, sier Kjerkol til Klassekampen. (nrk.no 17.1.2023).)

- Dårlig råd kan gi bedre helse. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. (- Høye priser og krisestemning kan gi oss et bedre helsevesen.) (- Hvis vi er smarte.)

(Anm: Bjørn Hofmann, senter for medisinsk etikk ved UiO og Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik. Dårlig råd kan gi bedre helse. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Høye priser og krisestemning kan gi oss et bedre helsevesen. Hvis vi er smarte. Vi må ikke la oss skremme fra å bruke viktig og livreddende teknologi, men det er et paradoks at en metode som er livreddende i enkelte situasjoner kan være mer til skade enn gagn i andre, skriver kronikkforfatteren. Det er dyrtid. Pengene strekker ikke til. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol varslet i Sykehustalen for 2023 at sykehusene må se på hva de kan gjøre mindre av. De må blant annet vurdere hvilke behandlingsmetoder som kan utfases. (...) Tilbudsparadokset Det er et paradoks at samtidig som vi ikke har ressurser til å yte helsehjelp som har dokumentert effekt, så tilbyr Helse-Norge en lang rekke tjenester som er dokumentert å ha liten eller ingen effekt. I dag får mange tatt MR-bilder av rygg, hode og kne som ikke endrer det videre pasientforløpet. Mange får også operert prostata med dyre roboter som ikke bedrer resultatet. En forskergruppe identifiserte 1350 ulike teknologier og tiltak som hadde liten eller ingen betydning for folks helse. Samtidig finnes det en lang rekke helsetjenester som har dokumentert effekt som ikke tas i bruk. Enten fordi de er for dyre eller fordi de ikke er «kule nok». Flere gode systemer for digital oppfølging av pasienter med kreft, diabetes og hjertefeil blir ikke brukt. (nrk.no 18.1.2023).)

- Går hjelpen til dem det er mest tilfredsstillende å hjelpe? I hvilken grad prioriterer vi riktig når hjelp og støtte fordeles i samfunnet?, spør Øyvind Kvalnes, professor i organisasjonsadferd ved Handelshøyskolen BI. (- Min erfaring er at ledere i helsevesenet kvier seg for å ta tak i denne tematikken.) (- Det er uheldig om helsehjelp først og fremst går til dem som hjelperne trives med å hjelpe.) (- Likhetsprinsippet.) (- Et viktig element i enhver etikk er likhetsprinsippet: Like tilfeller bør behandles likt.)

(Anm: Øyvind Kvalnes, professor i organisasjonsadferd, Handelshøyskolen BI. Går hjelpen til dem det er mest tilfredsstillende å hjelpe? I hvilken grad prioriterer vi riktig når hjelp og støtte fordeles i samfunnet?, spør Øyvind Kvalnes, professor i organisasjonsadferd ved Handelshøyskolen BI. Min erfaring er at ledere i helsevesenet kvier seg for å ta tak i denne tematikken. Det er uheldig om helsehjelp først og fremst går til dem som hjelperne trives med å hjelpe. De siste årene har jeg jobbet tett med ledere i ulike deler av helsevesenet. Det har gitt meg en forståelse for de tøffe prioriteringene som må gjøres hver dag. Ressursene strekker ikke til. Det tvinger frem beslutninger om hvem som skal få hjelp først, og hvordan. Valgene vil uansett gå ut over noen andre som også trenger hjelp, som nå havner lenger bak i køen. (…) Likhetsprinsippet Et viktig element i enhver etikk er likhetsprinsippet: Like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling forutsetter at det er en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene. Aristoteles formulerte dette prinsippet for mer enn 2000 år siden. Det ligger i ryggmargen hos de fleste av oss siden det handler om rettferdighet. Prinsippet etterspør saklige og konkrete begrunnelser når vi foretar prioriteringer. (aftenposten.no 15.1.2023).)

- En femtedel av helsebudsjettet i Norge brukes på rus og psykiatri. (- Hvor lenge kan vi fortsette med fortellingen om at psykiatrien er økonomisk forsømt i dette landet?)

(Anm: Maja Sojtaric, kommentator i Nordlys. En femtedel av helsebudsjettet i Norge brukes på rus og psykiatri. PSYKIATRI: Her klør vi oss i hodet og lurer på hvordan det kan være tilfelle at vi bruker en femtedel av landets samlede helsebudsjett på psykisk helsevern. Samtidig som nesten fire av ti sengeplasser i psykisk helsevern har blitt borte i Norge de siste 18 årene. (…) På mange måter er det oppsiktsvekkende funn for oss i Norge, som har nærmest fått innprentet at psykiatri og rusfeltet er økonomisk forsømt. (…) Kinges studie kan og skal diskuteres av fagfeller fremover. Den diskusjonen kan gjerne komme menigfolk for øre. For her klør vi oss i hodet og lurer på hvordan det kan være tilfelle at vi bruker en femtedel av landets samlede helsebudsjett på psykisk helsevern. Samtidig som nesten fire av ti sengeplasser i psykisk helsevern har blitt borte i Norge de siste 18 årene. Det meldes om kvalitetstap som følge av nedskjæringer særlig innen forebyggende psykiatri. Samtidig som Norge i 2020 brukte nesten 12 milliarder kroner mer på psykisk helsevern enn i 2005. (nordnorskdebatt.no 9.8.2022).)

- Vikarlege jobbet døgnet rundt – flere kommuner har sendt bekymringsmelding. (- Legevaktlegen bemerket i et notat at det virket som legen hadde et betydelig fokus på inntjening og økonomi. )

(Anm: Vikarlege jobbet døgnet rundt – flere kommuner har sendt bekymringsmelding. Vikarlegen gikk rett fra kveldsvakt i én kommune til nattvakt i en annen. I tillegg hadde han full dagjobb. Nå kan legen bli suspendert. (...) Totalt har sju kommuner og et sykehus sendt inn bekymringsmeldinger. Legevaktlegen bemerket i et notat at det virket som legen hadde et betydelig fokus på inntjening og økonomi. «Dette virker å tidvis overgå kravet om at behandling skal være omsorgsfull og forsvarlig», skriver legevaktlegen. Eksempler på dette er nedprioritering av pasienter med psykisk sykdom, flittig taksting og laber interesse for telefonkonsultasjoner. (nrk.no 16.1.2023).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tal for plejehjemspåbud gør ekspert nysgerrig og politikere uenige.

(Anm: Tal for plejehjemspåbud gør ekspert nysgerrig og politikere uenige. Yder offentlige eller private plejehjem bedst service? Efter et svigt af ældre i Køge topper diskussionen, men en gennemgang af påbud fra myndighederne nuancerer debatten og får SF til at anklage andre for at flygte fra deres ansvar. Siden TV 2-dokumentaren ”Opråb fra plejehjemmet” dokumenterede svigt af ældre på et plejehjem i Køge, er diskussionen om kvaliteten af det offentliges plejetilbud blevet genantændt. Nu giver nye tal en pejling af, om det faktisk står bedre til på de private plejehjem end på de offentlige. (jyllands-posten.dk 28.10.2022).)

- Nu starter forhandlinger om ny psykiatriplan: Virksomheder har ønskesedlen klar. Øget samarbejde mellem virksomhederne og det offentlige, afstigmatisering samt tiltrækning af medarbejdere er på virksomhedernes ønskeseddel, når politikerne i dag sætter sig ved forhandlingsbordet om en 10-årig plan for psykiatrien. (- Der skal flere penge på bordet til et område, der i årevis har været underprioriteret.)

(Anm: Nu starter forhandlinger om ny psykiatriplan: Virksomheder har ønskesedlen klar. Øget samarbejde mellem virksomhederne og det offentlige, afstigmatisering samt tiltrækning af medarbejdere er på virksomhedernes ønskeseddel, når politikerne i dag sætter sig ved forhandlingsbordet om en 10-årig plan for psykiatrien. Når forhandlingerne om en 10-årsplan for psykiatrien i dag, onsdag, starter hos Magnus Heunicke (S) i Sundhedsministeriet, er der en ting, partierne på forhånd er enige om: Der skal flere penge på bordet til et område, der i årevis har været underprioriteret. Derfor er det også forventningen hos medicoselskabet Magventure, der siden 1990’erne har specialiseret sig i udvikling af maskiner til transkraniel magnetisk stimulation (TMS), der især bruges til behandling af depression, at en aftale vil betyde flere penge til behandling af patienter med psykiatriske lidelser. (medwatch.dk 24.8.2022).)

- Norge er et av landene som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen «Health at a Glance», melder Dagens Medisin. (- Det meldes om kvalitetstap som følge av nedskjæringer særlig innen forebyggende psykiatri.) (- Samtidig som Norge i 2020 brukte nesten 12 milliarder kroner mer på psykisk helsevern enn i 2005.)

(Anm: (Nordnorsk debatt): Maja Sojtaric, kommentator i Nordlys. Norge er et av landene som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen «Health at a Glance», melder Dagens Medisin. Sveits og USA er også på toppen av den lista. (…) Norge bruker rundt 20 prosent av helsebudsjettet på psykiske lidelser. Sveits rundt elleve prosent og USA rundt syv prosent. Det fremkommer av den pågående studien som gjennomføres av førsteamanuensis Jonas Minet Kinge ved Universitetet i Oslo. Han er ferd med å analysere helseutgifter knyttet til 143 sykdommer. (…) Kinges studie kan og skal diskuteres av fagfeller fremover. Den diskusjonen kan gjerne komme menigfolk for øre. For her klør vi oss i hodet og lurer på hvordan det kan være tilfelle at vi bruker en femtedel av landets samlede helsebudsjett på psykisk helsevern. Samtidig som nesten fire av ti sengeplasser i psykisk helsevern har blitt borte i Norge de siste 18 årene. Det meldes om kvalitetstap som følge av nedskjæringer særlig innen forebyggende psykiatri. Samtidig som Norge i 2020 brukte nesten 12 milliarder kroner mer på psykisk helsevern enn i 2005. (nettavisen.no 11.8.2022).)

- USA har verdens dyreste helsevesen. Ifølge en rapport fra stiftelsen The Commonwealth Fund brukes 17 prosent av USAs brutto nasjonalprodukt på helsetjenester. I Norge er andelen 10 prosent.

(Anm: LEDER. Lars Vegstein. Forsikring. USA har verdens dyreste helsevesen. Ifølge en rapport fra stiftelsen The Commonwealth Fund brukes 17 prosent av USAs brutto nasjonalprodukt på helsetjenester. I Norge er andelen 10 prosent. Likevel har amerikanerne dårligere tilgang til helsehjelp, kortere levealder og høyere barnedødelighet. En viktig grunn er at de enorme summene brukes på helt andre ting enn helsehjelp. Næringslivet får for det første en del av kaka i form av profitt fra det privatiserte helsevesenet. Privatiseringsmodellen fører for det andre med seg et veldig byråkrati som skal kontrollere pasienters forsikringsstatus og rettigheter. Ifølge konsulentbyrået McKinsey utgjør reine administrasjonskostnader rundt 1 billion dollar eller 25 prosent av de totale helseutgiftene. Det er litt mindre enn Oljefondet – i året. (klassekampen.no 28.11.2022).)

- GSK kunngjør resultater fra 17-årig retrospektiv studie om diversitet i amerikanske kliniske studier. (- Studie publisert i dag i Clinical Trials: Journal of the Society for Clinical Trials undersøkte diversitet i kliniske studier på tvers av 495 GSK-studier som involverte over 100 000 deltakere.)

(Anm: Issued: London, UK. For media and investors only. GSK announces results from 17-year retrospective study on US clinical trial diversity – Study published today in Clinical Trials: Journal of the Society for Clinical Trials examined clinical trial diversity across 495 GSK trials involving over 100,000 participants – Results demonstrate real-world disease epidemiology data—compared to the conventional standard of US Census data—may be better benchmark to ensure clinical trial enrolment reflects the populations affected by diseases – GSK commits to applying insights from the study and collaborating with regulators, patients, academics and other biopharma companies to make meaningful progress on clinical trial diversity. GSK plc (LSE/NYSE: GSK) today announced results from a retrospective study on clinical trial diversity, investigating the historical representation of US-based participants in GSK clinical trials. The study looked at clinical trial demographic data from 495 GSK and ViiV clinical trials involving US-based participants from the period 2002 to 2019. The results published today in Clinical Trials: Journal of the Society of Clinical Trials demonstrate that using real world diseases epidemiology data, rather than the traditional benchmark of US Census Bureau race and ethnicity data, would ensure clinical trial enrolment reflects the populations affected by different diseases. (…) Christopher Corsico, Senior Vice President, Development, GSK said: “GSK is committed to ensuring our clinical trials reflect the diverse demographics of the patients impacted by the disease under study, given the disproportional impact some diseases may have on specific patient groups. While we have more to do at GSK, today's publication offers important new data and analyses for sponsors to consider when planning their clinical programmes. To make meaningful progress on diverse participation in clinical trials, we need meaningful collaboration with regulators, patients, academia, other biopharma companies and the wider healthcare ecosystem so that together we can achieve a shared goal of better health outcomes for all.” US Census Bureau data do not necessarily reflect the proportion of the population by ethnicity that may be impacted by a specific disease. GSK’s study confirmed that in four disease areas (asthma, COPD, HIV and influenza) census data differed from the epidemiological data. For example, US Census Bureau data indicates 13.4% of the population is Black/ African American while the prevalence of asthma among this group in the US is 17%; COPD is 7.1%; HIV is 55.3%; and influenza is 23.7%. In addition, US Census Bureau data indicates 18.5% of the population is Hispanic/ Latinx while the prevalence of different diseases among this group varies (asthma 14.4%; COPD 6.5%, HIV 35.7% and influenza 10.4%). The study also showed that GSK trial enrolment for each condition differed by race and ethnicity. For example, enrolment in clinical trials of Black/ African Americans for asthma (22.6%) exceeded both census (13.4%) and epidemiologic (17%) levels. In HIV trials, enrolment of Black/ African Americans at 35.1% markedly exceeded census levels of 13.4% but underrepresented epidemiologic levels of 55.3%. (…) About the study The study (“Demographic diversity of US-based participants in GSK-sponsored interventional clinical trials”) included analysis of GSK-sponsored interventional phase I to IV clinical trials conducted from 2002 to 2019 across three areas: pharmaceutical (which includes therapeutic medicines except for vaccines and HIV therapies); vaccine (which includes both prophylactic and therapeutic vaccines); and ViiV (which includes HIV therapies). A total of 1005 global trials were identified, of which 495 had US-based sites with a total of 108,261 US participants (pharmaceutical, n=357 trials; vaccine, n=45 trials; ViiV, n=93 trials). Further details can be found in the Clinical Trials: Journal of the Society for Clinical Trials. About GSK GSK is a global biopharma company with a purpose to unite science, technology, and talent to get ahead of disease together. Find out more at gsk.com/company. (gsk.com 6.2.2023).)

(Anm: Reid MM, Davis SP, Henry ON, Mathew AA, McCallister S, Nero TT, Rabheru SA, Sampson SH, Vanderslice TF, Williams DT. Demographic diversity of US-based participants in GSK-sponsored interventional clinical trials. Clin Trials. 2023 Feb 6:17407745221149118.)

- Der er brug for psykiatripakker, ikke valgflæsk

(Anm: JAKOB AXEL NIELSEN, fhv. sundhedsminister, direktør, folketingskandidat (K), Aalborg. Der er brug for psykiatripakker, ikke valgflæsk. Et samfund skal kendes på, hvordan det behandler sine mest sårbare borgere. Det kræver indførelsen af psykiatripakker. Og sikkert også en ny regering. Psykiatrien i Danmark er reelt brudt sammen. Alle andre beskrivelser af området er forkerte, når vi ser ventetider på op til 84 uger. Regeringen skrev i forståelsespapiret i 2019, at den virkelig ville gøre noget ved området. Heri stod der, at regeringen vil invitere »til forhandlinger med henblik på en 10-års plan for psykiatrien. (jyllands-posten.dk 23.8.2022).)

- Brannfakkel fra SSB: Kvinner koster samfunnet 12 mill. kroner gjennom livet. Hvite, middelaldrende menn bidrar mest til fellesskapet, mens kvinner i snitt er et underskuddsfenomen.   

(Anm: Brannfakkel fra SSB: Kvinner koster samfunnet 12 mill. kroner gjennom livet. Hvite, middelaldrende menn bidrar mest til fellesskapet, mens kvinner i snitt er et underskuddsfenomen.   - Kjønnsforskjellen oppstår i den yrkesaktive fasen og reflekterer at det først og fremst er skattebidragene som er langt større for menn enn kvinner, heter det i SSBs Økonomiske analyser. Men hvorfor er det slik? - Dette skyldes at norskfødte kvinner fortsatt har betydelig lavere yrkesinntekt enn menn som følge av færre arbeidstimer og lavere timelønn. Klart mindre betydning har det faktum at kvinner mottar mer offentlig velferd enn menn fordi de lever lengre, føder barn, og mottar mer sykepenger og uføretrygd enn menn, står det i analysen. (nettavisen.no 30.3.2022).)

(Anm: Økonomisk utsyn over året 2021. Økonomiske analyser 1/2022. (ssb.no 28.3.2022).)

- Depresjon og angst blant unge i Norge har doblet seg de siste ti årene. (- Resultatene viser også at det er jentene som sliter mest.)

(Anm: Depresjon og angst blant unge i Norge har doblet seg de siste ti årene. Forskere peker på tre årsaker til at utviklingen går feil veg. Via HUNT-undersøkelsen har mer enn 150.000 unge kvinner og menn i Norge svart på spørsmål om mental helse. Dette ble gjort fra 1995 og fram til 2019. Tallene viser at unge mennesker som sliter med sin mentale helse, har doblet seg i løpet av ti år. Resultatene viser også at det er jentene som sliter mest. 44 prosent av tenåringsjenter i Norge sier de er stressa og har tunge tanker. Og stadig fler roper varsko. – Vi ser en betydelig økning i symptomer av angst og depresjon. Spesielt hos jenter og unge damer. En mye sterkere negativ utvikling der enn man finner blant guttene, sier Steinar Krokstad til NRK. Han er professor i sosialmedisin ved NTNU, og har ledet den nye studien. Krokstad sier de ser at den negative betydningen av sosiale medier har en effekt. 2010 er nemlig et helt tydelig knekkpunkt i feil retning. (nrk.no 16.6.2022).)

(Anm: Krokstad S, Weiss DA, Krokstad MA, Rangul V, Kvaløy K, Ingul JM, Bjerkeset O, Twenge J, Sund ER. Divergent decennial trends in mental health according to age reveal poorer mental health for young people: repeated cross-sectional population-based surveys from the HUNT Study, Norway. BMJ Open. 2022 May 18;12(5):e057654. (pdf))

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Piger har næsten dobbelt så ofte senfølger efter corona som drenge.

(Anm: Piger har næsten dobbelt så ofte senfølger efter corona som drenge. Blandt unge, som har haft covid-19, oplever 72 procent af piger og 49 procent af drenge langvarige symptomer. (…) Piger oplever generelt deres helbred dårligere end drenge, uddyber hun. Et forskerhold fra Rigshospitalet har gennem det seneste år undersøgt senfølger efter coronasmitte hos danske unge. Deres undersøgelse viser, at der ses senfølger hos unge, ligesom resultaterne også tyder på, at nedlukninger og isolation har haft negativ betydning. (…) Studiet er publiceret i tidsskriftet The Lancet Child and Adolescent Health. (jyllands-posten.dk 8.2.2022).)

(Anm: Kikkenborg Berg S, Dam Nielsen S, Nygaard U, Bundgaard H, Palm P, Rotvig C, Vinggaard Christensen A. Long COVID symptoms in SARS-CoV-2-positive adolescents and matched controls (LongCOVIDKidsDK): a national, cross-sectional study. Lancet Child Adolesc Health. 2022 Feb 7:S2352-4642(22)00004-9.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Er dyre reseptbelagte legemidler prisen på innovasjon? Offentligjør kostnadene for kliniske studier. (- Legemiddelfirmaer informerer ikke offentligheten om hvor mye legemiddelutvikling faktisk koster.) (- I flere tiår har legemiddelfirmaer hevdet at prisene på legemidler må være høye fordi det er utrolig dyrt å bringe nye legemidler til markedet. Likevel er nøkkelbevis bak denne påstanden fortsatt en godt bevart hemmelighet.)

(Anm: Alkon A, Morten C, Ramachandran R. Are high-cost prescription drugs the price of innovation? Disclose the costs of clinical trials. With 40 percent of Americans struggling to afford prescription medicines and many rationing or delaying initiation of lifesaving drugs, it’s clear something has gone terribly wrong. The goal of medical research and development (R&D) is to discover, develop, and deliver tools that meet pressing public health needs, but high prices prevent U.S. patients from accessing medicines critical for their care. In other more resource-limited or disaster-stricken places around the world, the crisis in access is even starker: some important diseases are neglected altogether by the market, while the drugs that do exist are priced out of reach. For decades, pharmaceutical companies have argued that the prices set for medicines need to be high because bringing new drugs to market is incredibly expensive. Yet key evidence behind this claim remains a closely held secret. Pharmaceutical companies leave the public in the dark about how much drug development actually costs. The Pharmaceutical Research Transparency Act of 2022, a new bill introduced recently in both the House and Senate, seeks to correct this information asymmetry. It would provide the public with access to crucial R&D cost information and a clearer sense of whether drug pricing is fair. It is the last stages of the R&D process that pharmaceutical companies typically describe as the most expensive part – particularly clinical trials, which bring new products out of the lab and provide crucial evidence of how safe and effective they are for actual patients. Yet detailed information about the costs of clinical trials is not publicly available. (thehill.com 21.4.2022).)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

- Studie: Norge bruker rundt 20 prosent av helsekronene på psykiske lidelser. (– Vi bruker betydelig mer på psykiske lidelser og rus enn andre land, sier forsker Jonas Minet Kinge.)

(Anm: Studie: Norge bruker rundt 20 prosent av helsekronene på psykiske lidelser. – Vi bruker betydelig mer på psykiske lidelser og rus enn andre land, sier forsker Jonas Minet Kinge. Norge er et av landene som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen «Health at a Glance». I 2019 var det kun USA og Sveits som brukte mer. Nå pågår det parallelle studier i de tre landene for å kartlegge hva pengene går til. Førsteamanuensis Jonas Minet Kinge ved Universitetet i Oslo analyserer helseutgifter knyttet til 143 sykdommer, over samme lest som amerikanske forskere benyttet i en studie tidligere publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA). Den amerikanske studien så på helseutgiftene i perioden 1996 til 2016, og viste at smerter i korsrygg og nakke toppet listen over de dyreste tilstandene, etterfulgt av andre muskel- og skjelettsykdommer og diabetes. Den norske studien er pågående, men foreløpige resultater ble lagt frem på den europeiske helseøkonomiske kongressen EUHEA i Oslo i forrige uke. (dagensmedisin.no 15.7.2022).)

(Anm: Dieleman JL, et al. US Health Care Spending by Payer and Health Condition, 1996-2016. JAMA. 2020 Mar 3;323(9):863-884.)

- Feil må ikke gjentas. (- De siste 30 år har volum, tilgang og kvalitet i behandling av psykiske lidelser økt kraftig.) (- Likevel er forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen uendret.) (- Tretti års utbygging av behandlingstilbudet har ikke hatt noen effekt på forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen.)

(Anm: Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Feil må ikke gjentas. De siste 30 år har volum, tilgang og kvalitet i behandling av psykiske lidelser økt kraftig. Likevel er forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen uendret. STOR JOBB: Regjeringen jobber med en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har mulighet til å lære av tidligere feil, skriver innleggsforfatteren. (…) Uten kvantitative mål, lar det seg ikke gjøre å finne ut om vi er på rett vei eller om vi når målene. Slik kan vi ikke ha det. Den nye opptrappingsplanen må få kvantitative mål. (…) Tretti års utbygging av behandlingstilbudet har ikke hatt noen effekt på forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen. Det viser nasjonale og internasjonale oppsummeringer. (dagbladet.no 28.7.2022).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Norsk psykiatri: En graf peker bratt opp. Én peker bratt ned.) (- Nær fire av ti senger i det psykiske helsevesenet har forsvunnet siden 2002.) (- Hvordan slår endringene i psykiatrien og antallet pasienter ut økonomisk for sykehusene? Svaret er at vi aldri har brukt mer. I 2020 brukte Norge nesten 12 milliarder kroner mer på psykisk helsevern enn i 2005.)

(Anm: Norsk psykiatri: En graf peker bratt opp. Én peker bratt ned. Pasientene blir flere og kostnadene høyere. Men psykiatrien har likevel mistet nesten halvparten av sengekapasiteten de siste to tiårene. Eksplosjon av unge syke. Én til to måneders ventetid for de voksne. Ansatte som kjenner på press for å skrive ut syke. Norge hadde en gang langt flere sengeplasser i psykiatrien enn det vi har nå. (…) Over 2000 færre plasser De siste 18 årene har 2169 plasser forsvunnet fra psykiatrien. Det viser tall Aftenposten har hentet ut fra SSB. Nedgangen er på nesten 38 prosent: Nær fire av ti senger i det psykiske helsevesenet har forsvunnet siden 2002. (…) Bruker nesten fem milliarder mer Hvordan slår endringene i psykiatrien og antallet pasienter ut økonomisk for sykehusene? Svaret er at vi aldri har brukt mer. I 2020 brukte Norge nesten 12 milliarder kroner mer på psykisk helsevern enn i 2005. Det er så langt tilbake tallene til SSB strekker seg. Justert for økning i priser og lønninger er tallet nesten 4,7 milliarder kroner, viser Aftenpostens utregning. (aftenposten.no 9.5.2022).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Blodfortynnende? - Ikke bland disse medisinene. En femtedel (19,7 %) av innleggelser på akutten kan knyttes til legemiddelbruk, finner ny norsk studie.

(Anm: Blodfortynnende? - Ikke bland disse medisinene. En femtedel av innleggelser på akutten kan knyttes til legemiddelbruk, finner ny norsk studie. Spesielt to faktorer økte risikoen. Dette er listen over legemidler du må være forsiktig med å blande. Én av fem innleggelser i akuttmottaket kan knyttes til legemiddel bruk, finner en norsk studie nylig publisert i tidsskriftet, Internal and Emergency Medicine. Her har forskerne undersøkt 400 innleggelser ved Diakonhjemmet Sykehus, og avdekket at i underkant av 20 prosent av disse skyldtes problemer knyttet til legemidler, som bivirkninger eller feil bruk av legemidler. - Dette var høyere enn tidligere antatt, sier Lisbeth Damlien Nymoen, førsteforfatter bak studien. (…) - Spesielt eldre Morten Finckenhagen, overlege i Legemiddelverket, mener studiens funn er i tråd med tidligere forskning, og et signal om at legemiddelrelaterte problemer er et tema som bør bli tatt på alvor. (…) - Større skade enn nytte Torgeir Bruun Wyller, overlege på geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, forteller at funnene til Nymoen stemmer godt overens med en liknende studie av eldre pasienter som lagt inn på sykehuset i Tønsberg for noen år siden. (dagbladet.no 31.3.2022).)

- Legemiddelrelaterte legevaktbesøk: forekomst og risikofaktorer.

(Anm: Nymoen LD, Björk M, Flatebø TE, Nilsen M, Godø A, Øie E, Viktil KK. Drug-related emergency department visits: prevalence and risk factors. Abstract The study aimed to investigate the prevalence of drug-related emergency department (ED) visits and associated risk factors. This retrospective cohort study was conducted in the ED, Diakonhjemmet Hospital, Oslo, Norway. From April 2017 to May 2018, 402 patients allocated to the intervention group in a randomized controlled trial were included in this sub-study. (…) Results Demographics of the 402 included patients are presented in Table 1. The interdisciplinary team classified 19.7% of the ED visits as drug-related (Table 2). Further, 4.2% of the ED visits were classified as probably drug-related, and 15.4% as possibly drug-related. ED visits could not be classified for 10 of the patients (2.5%), due to lack of necessary information or disagreement within the interdisciplinary team (Table 2). Intern Emerg Med. 2022 Feb 7.)

- Digitaliseringsdirektoratet: – Enorm gevinst på digital postkasse. (- Da digital postkasse ble opprettet gjorde myndighetene det valgfritt å koble seg på. I andre land, for eksempel Danmark, ble det obligatorisk.) (- Digital postkasse til innbyggere har spart offentlige virksomheter for over 1 milliard kroner de siste seks årene.)

(Anm: BERIT ALMENDINGEN. Digitaliseringsdirektoratet: – Enorm gevinst på digital postkasse. Digital postkasse til innbyggere har spart offentlige virksomheter for over 1 milliard kroner de siste seks årene. Til grunn for beregningen ligger besparelser i portoutgifter, papir og materiell, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i en pressemelding. – Dette regnestykket viser at digital postkasse er et vellykket digitaliseringsprosjekt for myndighetene, med positive effekter for hele samfunnet. Vi har lenge vært klar over gevinstene og potensialet som ligger her. Det er moro å nå en milepæl som dette. Veksten i både avsendere og mottakere vil gi større gevinster i årene som kommer, sier Thomas Mathisen, leder av Digipost. I tillegg til de økonomiske gevinstene kommer ikke-prissatte gevinster for miljø og økt informasjonssikkerhet, samt effektivisering av arbeidstid og saksgang. Stortinget vedtok at alle statlige etater skal sende post til innbyggerne digitalt fra februar 2016, og at to kommersielle aktører, Digipost eller e-Boks, skulle stå for løsningen.  Kommunene samlet seg om SvarUT, og fra 2015 ble SvarUT koblet til statens digitale postkasse. I dag har 2,6 millioner innbyggerne digital postkasse, og Digdir regner med at brukere kommer til å bikke 3 millioner i starten av 2022. Da digital postkasse ble opprettet gjorde myndighetene det valgfritt å koble seg på. I andre land, for eksempel Danmark, ble det obligatorisk. (kommunal-rapport.no 8.11.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg.

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. - De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet. Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Høna, egget og forskjellene. (- Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de.) (- Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet?)

(Anm: LEDER. Høna, egget og forskjellene. Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? (...) Fenomenet ses for de fleste legemiddelgruppene. De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2142 (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. (- Piller eller fokehelse?) (- Pills or public health?)

(Anm: Redaktørens valg. (...) Piller eller fokehelse?) (- Editor's Choice Pills or public health?) (...) Hvordan best takle det stigende tidevann av ikke-smittsomme sykdommer linket til livsstil, eller, mer nøyaktig, linket til miljøene der mennesker bor?) (...) En ekspert, også sitert i vår egen nyhetsrapport (http://bit.ly/2IjMEgD), antyder at retningslinjer ikke går langt nok. Våre redaktører denne uken ser det på en annen måte (doi: 10.1136/bmj.l1105). (Når det gjelder åpenhet viser vi til en dem, John Brodersen, som arbeider i organisasjonsutvalget for Preventing Overdiagnosis conference (preventingoverdiagnosis.net)). De sier at utkastet til retningslinjer fokuserer for mye på behandling og på synspunkter til helsepersonell fremfor pasienter; at de ikke klarer å se de bredere virkninger av å fange millioner av friske mennesker i sitt diagnostiske nettverk (doi:10.1136/bmj.k2357); at de underdriver skadene ikke bare fra behandling, men også det å bli stemplet (merket) som hypertensiv (høyt blodtrykk); og at den adopterer en skjønnsmessig (uten lovhjemmel) beslutning uten en adekvat diskusjon på viktigheten av pasientens preferanser (fortrinn) og verdier. BMJ 2019;365:l1791.)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor snakker ingen i valgkampen om hvordan vi skal holde oss friske? (- Kan du ikke triksene, er det lett å la seg lure og manipulere.)

(Anm: Helle Aanesen, Aktiv mot kreft. Hvorfor snakker ingen i valgkampen om hvordan vi skal holde oss friske? 75 prosent av oss er helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst. Den sykdommen de fleste av oss kanskje frykter mest å få er Alzheimer. De sykdommene som rammer flest av oss er kreft, diabetes, psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet forebygger alle disse sykdommene. (tv2.no 7.9.2021).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- En nødvendig omsorgsrevolusjon. (- Ifølge regjeringens ferske Perspektivmelding må 1 av 3 nordmenn jobbe innen helse og omsorg i 2060. Det går ikke.) (- Alle er enig i behovet for endring, men den politiske endringsviljen er skremmende lav.)

(Anm: Tarje Bjørgum, leder for helse og bærekraft i Abelia. En nødvendig omsorgsrevolusjon. Det kommer en omsorgsrevolusjon enten vi vil eller ikke. Den er teknologidrevet. Politikerne må velge om de skal ha hendene på rattet eller vente og se. Den norske befolkningens helsebehov er økende. Veksten er større enn det helsetjenesten kan dekke. Ifølge regjeringens ferske Perspektivmelding må 1 av 3 nordmenn jobbe innen helse og omsorg i 2060. Det går ikke. Etter flere tiår med utredninger og gode intensjoner fra mange regjeringer; vi leverer fortsatt omsorg på samme måte som vi alltid har gjort. Alle er enig i behovet for endring, men den politiske endringsviljen er skremmende lav. (abelia.no 24.6.2021).)

- Gi dine innspill til statens retningslinjer for konsulentbruk.

(Anm: Gi dine innspill til statens retningslinjer for konsulentbruk. I disse dager utarbeides retningslinjer for statens bruk av konsulenter. Abelia skal gi innspill og vil høre fra deg. (abelia.no 9.6.2021).)

- Perspektivløst om helse. (- Det er skremmende at regjeringen har levert nok en perspektivmelding uten å sette fart på utvikling av en innovativ helsenæring.)

(Anm: Tarje Bjørgum, leder for helse og bærekraft i Abelia. Perspektivløst om helse. Det er skremmende at regjeringen har levert nok en perspektivmelding uten å sette fart på utvikling av en innovativ helsenæring. Stortinget behandler nå perspektivmeldingen om hvilke utfordringer Norge står overfor. Når Norges utgifter fyker i været i 2030, er velferden avhengig av økte inntekter eller reduserte kostnader. Økte inntekter får vi gjennom nye vekstnæringer som kan hevde seg internasjonalt. På kostnadssiden er det særlig helse og omsorg som trekker opp. Det vi kan oppnå er å gjøre kostnad for staten til inntektsmulighet for samfunnet. Likevel har disse innlysende mulighetene ikke fått noen større omtale i Perspektivmeldingen. Kan det være at Finansdepartementet selv ikke tror på dette, eller har departementet gått seg bort i sine egne modeller? (abelia.no 8.4.2021).)

- Norge topper kåring over verdens beste helsevesener. Norge klatrer fra en delt fjerdeplass til toppen på en stor undersøkelse over helsevesenet i rike land. (- Landet som bruker klart mest penger på helse, havner desidert sist.) (- Undersøkelsen har sett på 11 av verdens rikeste land: Australia, Canada, Frankrike, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA. )

(Anm: Norge topper kåring over verdens beste helsevesener. Norge klatrer fra en delt fjerdeplass til toppen på en stor undersøkelse over helsevesenet i rike land. Landet som bruker klart mest penger på helse, havner desidert sist. Norge kommer best ut på undersøkelsen som er gjort av den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund. Les undersøkelsen her – Det er en veldig sterk anerkjennelse til alle de som jobber i den norske helsetjenesten og måten vi har organisert helsetjenesten på i Norge, sier helseminister Bent Høie (H) til NRK. Undersøkelsen har sett på 11 av verdens rikeste land: Australia, Canada, Frankrike, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA. Det er tredje gang Norge er med blant de 11 landene. I 2014 endte Norge på 7. plass, mens vi i 2017 delte 4.-plassen med New Zealand. Studien har tatt for seg fem forskjellige kriterier; tilgang, behandling, effektivitet, rettferdighet og resultater. (dn.no 13.8.2021).)

(Anm: Mirror, Mirror 2021: Reflecting Poorly. Health Care in the U.S. Compared to Other High-Income Countries. (commonwealthfund.org - Fund Reports August 4, 2021).)

- Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. (- I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018.) (- Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.)

(Anm: Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende. Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten. DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet. (dagensmedisin.no 6.12.2021).)

- Disse legene sykmelder mest i Norge. Enkelte norske fastleger sykmelder fire ganger mer enn snittet. – Et moment som kan bidra til at vi undersøker dem, sier Nav Kontroll.

(Anm: Disse legene sykmelder mest i Norge. Enkelte norske fastleger sykmelder fire ganger mer enn snittet. – Et moment som kan bidra til at vi undersøker dem, sier Nav Kontroll. En vanlig norsk fastlege sender inn rundt 450 sykmeldinger i året, viser data Aftenposten har analysert. Men en relativt liten gruppe på cirka ti leger ligger betydelig høyere enn dette. Deres snitt ligger på 1500–2000 i året, skal vi tro refusjonskravene de har sendt inn til Helfo, en etat under Helsedirektoratet. Det vil si at de i snitt sykmelder fra seks til ni pasienter hver eneste arbeidsdag i året. Mens snittet ligger på rundt to. De ti på topp har noen likhetstrekk: - Samtlige er menn. - Flertallet av dem er erfarne fastleger i 50- og 60-årene. (…) - Les om legene som utnytter systemet og tapper fellesskapet for penger. (…) Vil ikke svare på spørsmål Hva sier legene selv om hvorfor de sykmelder langt mer enn andre? Legen som er på topp i Norge de tre siste årene, en lege i 50-årene med praksis i Vestfold, vil ikke svare på spørsmål om det. I snitt har han ligget på godt over 2000 sykmeldinger pr. år siden 2014. (aftenposten.no 1.2.2021).)

- Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. (– Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt.) (- Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake.)

(Anm: Leger jukser til seg millioner, men få blir straffet. Hvert år blir flere norske leger tatt i økonomisk juks. Men i motsetning til andre som jukser med fellesskapets penger, blir få av dem anmeldt. PENGER FRA STATEN: Leger får ekstra penger fra staten når de utfører ulike tjenester for pasientene. Utskriving av for eksempel sykemeldinger og resepter gir mer penger. – Juks må behandles som juks, uavhengig av hvem som jukser, sier SVs Karin Andersen. Stortingspolitikeren synes legene slipper for billig unna. Av de 11 legene som til nå er tatt for juks i 2020, er bare fire anmeldt. – Dette er helt klart forskjellsbehandling, sier Andersen. Hun sammenligner legenes juks med trygdeskandalen fra 2019. Minst 78 personer ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Mye på grunn av kompliserte regler. (…) - Fastlegene som henter ut mest penger fra staten, sykemelder mest - Slik regnet vi på legenes sykemeldinger (…) Da A-magasinet omtalte saken tidligere i vinter dro de nettopp fram urettferdigheten i at Nav-klienter har måttet sitte i fengsel for å ha mottatt langt lavere beløp enn det disse legene må betale tilbake. (nrk.no 11.2.2021).)

- Tannlege må tilbakebetale millionbeløp. En tannlege i Lillehammer-distriktet har fått et krav fra Helfo om å betale tilbake et millionbeløp.

(Anm: Tannlege må tilbakebetale millionbeløp. En tannlege i Lillehammer-distriktet har fått et krav fra Helfo om å betale tilbake et millionbeløp. Tannlegen skal, ifølge Helfo, urettmessig ha krevd refusjon fra det offentlige for behandling av pasienter, og har fått et krav om å tilbakebetale i rett i overkant av 1,5 millioner kroner, samt et rentetillegg på 10 prosent. I tillegg er tannlegen fratatt retten til å praktisere for trygdens regning i fire år etter å ha krevd refusjoner det ikke var dekning for, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen. Saken er også meldt inn til Statens helsetilsyn. (finansavisen.no 16.9.2021).)

- Leger uten grenser. Hvert år betaler myndigheter ut over åtte milliarder kroner i refusjoner til norske leger. Systemet er basert på tillit. Enkelte leger bruker det til å tappe fellesskapet for penger. Her er historien om tre «verstinger» myndighetene har reagert strengt mot. Én må betale tilbake 15,8 millioner. Én sykmeldte 34 pasienter på to dager. Én har mistet autorisasjonen.

(Anm: Leger uten grenser. Hvert år betaler myndigheter ut over åtte milliarder kroner i refusjoner til norske leger. Systemet er basert på tillit. Enkelte leger bruker det til å tappe fellesskapet for penger. Her er historien om tre «verstinger» myndighetene har reagert strengt mot. Én må betale tilbake 15,8 millioner. Én sykmeldte 34 pasienter på to dager. Én har mistet autorisasjonen. (…) Misbruker tilliten De fleste stoler på legen sin. Med god grunn. Men blant landets nær 5000 fastleger finnes også dem som misbruker tilliten. For hver pasient en fastlege har inne, fyller de ut en regning og sender til Helfo – en etat under Helsedirektoratet. En enkel pasientkontakt gir for eksempel 73 kroner i refusjon. En sykmelding 20 kroner. En elektronisk resept 55 kroner. En fastlege får i snitt overført 800.000 kroner årlig på denne måten. Det er deres viktigste inntektskilde og kommer i tillegg til pasientenes egenandel og tilskudd fra kommunene. Totalt betaler Helfo 8,7 milliarder årlig til legene i slike refusjoner. I 2018 tok NRK Brennpunkt opp legenes refusjoner og avslørte misbruk av ordningen. Men fortsatt er det mange leger som utnytter systemet, viser Aftenpostens undersøkelser. For hva legen faktisk har gjort inne på legekontoret, er det ofte bare han og pasienten som vet. (aftenposten.no 29.1.2021).)

- Reaksjoner mot helsepersonell og påpekte lovbrudd mot virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2019.

(Anm: Reaksjoner mot helsepersonell og påpekte lovbrudd mot virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2019. I 2019 mistet 136 helsepersonell til sammen 145 autorisasjoner. Dette er en nedgang sammenlignet med 2018. Den hyppigste årsaken til at Helsetilsynet tilbakekalte autorisasjonen, er som tidligere år misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Slik atferd omfatter blant annet tyveri av legemidler. Vi tilbakekalte autorisasjonen til 10 helsepersonell der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper var eneste grunnlag. For 31 tilbakekall var svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter/kunnskaper ett av flere andre grunnlag for tilbakekallet. Rusmiddelbruk var det hyppigste tilleggsgrunnlaget. (…) Saker til politi/påtalemyndighet I 2019 begjærte vi påtale mot 12 personell og mot 6 virksomheter. I 18 saker fant vi ikke grunnlag for å begjære påtale mot personell eller mot virksomheter. (aftenposten.no 30.1.2021).)

- Vil ha strengere reaksjoner mot leger som misbruker systemet. - Leger som misbruker systemet, kan skade omdømmet til hele fastlegeordningen, sier nestleder i helsekomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp)

(Anm: Vil ha strengere reaksjoner mot leger som misbruker systemet. - Leger som misbruker systemet, kan skade omdømmet til hele fastlegeordningen, sier nestleder i helsekomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp). Selv om de kun utgjør en liten andel av legene i Norge, synes jeg rett og slett det er for mange, sier Toppe, som er helsepolitisk talsperson i Sp og utdannet lege. Hun synes antallet leger som får reaksjoner er for høyt. - Vi kan også spørre oss om det i tillegg er mange som ikke blir oppdaget. A-magasinet skrev i fredag om leger som har fått strenge reaksjoner fra myndighetene etter å ha utnyttet systemet for refusjoner. En av dem må betale tilbake 15,8 millioner kroner, en annen er fratatt autorisasjonen og kan ikke lenger kalle seg lege. Nær 30 leger har mistet retten til å få refusjoner, retten til å sykmelde eller begge deler - mens 68 leger har fått tilbakebetalingskrav de siste to årene. Tror på bedre kontroll Det er kun en liten del av legene som blir tatt som politianmeldes. I perioden 2018-2020 har Helfo, en etat under Helsedirektoratet, politianmeldt ti leger. Toppe mener en sammenligning med Nav-klienter er på sin plass, og viser til at Nav-klientene har havnet i fengsel for misbruk som gjelder lavere beløp enn det legene er tatt for. (…) - Bør anmeldes automatisk Også Frps helsepolitiker Kari Kjønaas Kjos mener det bør reageres strengere mot legene som blir tatt. - Det bør være automatikk i at man politianmelder når det åpenbart handler om ren svindel. Svindel er svindel enten man er Nav-klient eller lege, og det må behandles på samme måte, sier hun. Hun sier at hun ikke er overrasket over at enkelte leger misbruker systemet, men at hun synes det er trist. (…) Fakta Dette er saken A-magasinet skrev i denne ukens utgave om tre «verstinger» blant leger, som alle har fått strenge reaksjoner fra myndighetene. En av dem må betale tilbake 15,8 millioner kroner. En sykmeldte 34 personer på to dager. En har mistet autorisasjonen og kan ikke lenger kalle seg lege. (aftenposten.no 30.1.2021).)

- Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. (- I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader. Samfunnskostnadene knyttet til overvekt er mye større.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. Andelen nordmenn med overvekt eller fedme har økt i lang tid. I Vest-Europa er det bare Storbritannia, Irland og Spania som har høyere andel fedme i befolkningen enn Norge har. (…) Norge har et alvorlig vektproblem ... Globalt er andelen med fedme tredoblet siden 1975. Så det er ikke bare Norge som sliter. De små øynasjonene i Stillehavet har nå de aller tyngste problemene. Hakk i hæl kommer USA og en haug arabiske nasjoner. Internasjonalt er Norge sånn omtrent midt på treet. I Vest-Europa, derimot, ligger Norge svett an. Nå har bare Storbritannia, Irland og Spania høyere andel fedme i befolkningen. (…) Økende overvekt og fedme er også et kolossalt samfunnsproblem (aftenposten.no 13.1.2021).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Demenssykdommer kan koste Norge 182 milliarder i året. (- Rundt 15 prosent av innbyggerne i kommunen hans er i dag over 70 år. Bjørlo venter en kraftig økning fram mot 2040. (- Da er trolig også 160.000 nordmenn rammet av demens.) (- De aller fleste av disse får Alzheimers, som er dødelig og den alvorligste av hjernesykdommene.) (- Eldrebølgen vil gjøre situasjonen svært krevende.)

(Anm: Ny rapport: Demenssykdommer kan koste Norge 182 milliarder i året. Om 20 år kan mennesker med demens koste det norske samfunnet 182 milliarder kroner i året, viser en ny rapport. Spesielt Kommune-Norge står overfor enorme utfordringer hvis ikke forskere klarer å løse demensgåten. Kommunene står nemlig for 80 prosent av kostnadene knyttet til omsorgen for denne pasientgruppen. Eldrebølgen vil gjøre situasjonen svært krevende. Kommunene står nemlig for 80 prosent av kostnadene knyttet til omsorgen for denne pasientgruppen. Eldrebølgen vil gjøre situasjonen svært krevende. – Spesielt små distriktskommuner kommer til å brekke nakken hvis vi ikke mobiliserer alle gode krefter og får til et spleiselag med staten, sier ordfører i Stad kommune, Alfred Bjørlo fra Venstre. Rundt 15 prosent av innbyggerne i kommunen hans er i dag over 70 år. Bjørlo venter en kraftig økning fram mot 2040. (…) Da er trolig også 160.000 nordmenn rammet av demens. De aller fleste av disse får Alzheimers, som er dødelig og den alvorligste av hjernesykdommene. (…) – For første gang Den nye rapporten er utarbeidet av analyse- og rådgivningsselskapet Menon Economics på oppdrag fra bioteknologiselskapet Biogen Norge. – Det er aldri laget en slik samlet oversikt over de totale samfunnskostnadene knyttet til demens i Norge, sier partner Erland Skogli i Menon, som er overrasket over hvor store de direkte kostnadene er og blir for kommunene. (…) – Må møtes på tre måter Helseminister Bent Høie (H) sier demens er en utfordring man må møte på tre ulike måter. Det første han trekker frem er å forebygge. (nrk.no 8.8.2020).)

(Anm: Plejehjemsbeboere får forkert medicin (kristeligt-dagblad.dk 31.3.2016).)

- Bare forskning kan stoppe demens. Det er viktig med gode tilbud til de som allerede har fått en demenssykdom, men en like viktig investering er forskning på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling. (- Beregninger Menon Economics gjorde nylig, viste at Alzheimers alene kostet samfunnet 62 milliarder kroner i 2019, og at dette trolig vil øke til 120 milliarder i 2040.)

(Anm: Kronikk: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Bare forskning kan stoppe demens. Det er viktig med gode tilbud til de som allerede har fått en demenssykdom, men en like viktig investering er forskning på forebygging, tidlig diagnostisering og behandling. NYLIG BLE REGJERINGENS demensplan 2025 lagt frem, den tredje demensplanen i rekken. Det overordnede målet med planen er å bidra til et mer demensvennlig samfunn, og det er viktig. Men jeg støtter Nasjonalforeningen for folkehelsen som etterlyser en større satsing på forskning for å finne en kur mot sykdommen, og som foreslår en Gavi-satsing. Alzheimer og annen demens er en av de største helseutfordringene den vestlige verden står overfor. Regjeringen anslår nå at rundt 100 000 nordmenn har en demenssykdom i dag, og tallet vil bare øke fremover, ettersom vi blir både flere og eldre. Over 80 prosent av beboere i sykehjem og over 40 prosent av dem som er over 70 år og får hjemmetjenester har demens, så det er kommunehelsetjenesten som sammen med den syke selv og de pårørende, rammes hardest. Den vanligste demenstypen er Alzheimers sykdom (57 prosent), fulgt av vaskulær demens (10 prosent), blandet demens (9 prosent), demens med Lewy-legemer (4 prosent) og frontotemporal demens (2 prosent), ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Beregninger Menon Economics gjorde nylig, viste at Alzheimers alene kostet samfunnet 62 milliarder kroner i 2019, og at dette trolig vil øke til 120 milliarder i 2040. (dagensmedisin.no 28.12.2020).)

- Direktør i Alzheimerforeningen: Vi har akut brug for medicin mod demens.

(Anm: Direktør i Alzheimerforeningen: Vi har akut brug for medicin mod demens. Hvis vi ikke snart finder bedre behandlinger til personer med en række demenssygdomme, kommer presset fra demografien til at slå den økonomiske bund ud af sundhedssystemet. Det forudsiger adm. direktør i Alzheimerforeningen, Nis Peter Nissen. (dagenspharma.dk 27.1.2021).)

- Stekt mat knyttes til stor risiko for hjerte og hjerneslag.

(Anm: Fried food links to major heart and stroke risk. An analysis from studies involving more than 1.3 million participants found that the highest category of weekly fried food consumption, when compared with the lowest, was associated with a 28% raised risk of major cardiovascular events, a 22% raised risk of coronary heart disease, and a 37% raised risk of heart failure. With each additional 114 g weekly serving these risks substantially increased by 3%, 2%, and 12%, respectively, researchers reported in the journal Heart.4 BMJ 2021;372:n154.)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Risiko for hjertesykdom knyttet til spising av stekt mat. (- Inntak av bearbeidet kjøtt, mettet fett, raffinert sukker og karbohydrater er generelt høyt i det vestlige kostholdet, og lite frukt, grønnsaker, fullkorn og sjømat. Denne typen diett betraktes som en risikofaktor for fedme og type 2-diabetes.)

(Anm: Heart disease risk associated with eating fried foods. - Eating fried food is linked to an increased risk ofcardiovascular events- The risk increases with each additional 4-ounce weekly serving - Compared with those who ate the least fried food, those who ate the most had a 37% increased risk of heart failure A recent meta-analysis has found that eating fried foods is linked with a heightened risk of major cardiovascular events, including heart attacks and strokes. The analysis looked at the results of 19 studies, 17 of which concerned major cardiovascular events, and 6 of which investigated all forms of mortality. The authors found that the risk rises with each additional weekly serving weighing 4 oz (114 grams). The results of the analysis appear in the journal Heart. Generally, the Western diet is high in processed meats, saturated fats, refined sugars, and carbohydrates, and low in fruits, vegetables, whole grains, and seafood. This type of diet is considered a risk factor for obesity and type 2 diabetes. In their meta-analysis, the researchers looked specifically at fried foods, which are prevalent in the Western diet, and how these foods impact cardiovascular health. (medicalnewstoday.com 24.1.2021).)

(Anm: Fried-food consumption and risk of cardiovascular disease and all-cause mortality: a meta-analysis of observational studies. Conclusions Fried-food consumption may increase the risk of cardiovascular disease and presents a linear dose–response relation. However, the high heterogeneity and potential recall and misclassification biases for fried-food consumption from the original studies should be considered. Heart 2021 (Published Online First: 19 January 2021.)

- Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no?

(Anm: Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no? Helsebiblioteket.no har måttet kutte drastisk i sin redaksjon og portefølje de siste fire årene. En øremerket post i statsbudsjettet kan sikre bibliotekets fremtid. BAKLENGS UTVIKLING? Illustrasjonen viser omfanget av gratistjenester fra Helsebiblioteket.no. Vi nærmer oss en kritisk nedre grense, ifølge artikkelforfatteren, som spør om Helsebiblioteket.no fortsatt kan kalles et bibliotek? (dagensmedisin.no 11.12.2020).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt. Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine. Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder. – Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Først da pandemien rammet, kom regjeringen med ekstra penger til FHI etter flere år med kutt.

(Anm: Først da pandemien rammet, kom regjeringen med ekstra penger til FHI etter flere år med kutt: DA ALVORET KOM, KOM PENGENE. BREMS: Regjeringens kuttreform – som skulle sørge for effektivisering – bremset et pågående effektiviseringsarbeid i FHI. (klassekampen.no 29.1.2021).)

– Helsemyndighetene inngikk hurtigtestkontrakter uten anbudsrunde. (- Dokumenter NRK har fått innsyn i, viser imidlertid at da kontraktene ble signert 25. september og 1. oktober, var det ikke gjennomført en offentlig anbudsrunde, som loven sier det skal.) (- Kontraktene med produsentene Abbott Rapid Diagnostics AS og Roche Diagnostics AS for innkjøp av tre millioner hurtigtester kostet staten 280 millioner kroner.)

(Anm: Helsemyndighetene inngikk hurtigtestkontrakter uten anbudsrunde. Da Helse sør-øst i høst inngikk kontrakter for levering av hurtigtester, hadde ikke oppdraget vært ute på anbud, viser dokumenter NRK har fått innsyn i. Kontraktene med produsentene Abbott Rapid Diagnostics AS og Roche Diagnostics AS for innkjøp av tre millioner hurtigtester kostet staten 280 millioner kroner. Dokumenter NRK har fått innsyn i, viser imidlertid at da kontraktene ble signert 25. september og 1. oktober, var det ikke gjennomført en offentlig anbudsrunde, som loven sier det skal. – Dette er et alvorlig brudd på regelverket som like fullt gjelder i en pandemi som ellers, sier medlem Marianne Dragsten i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) til NRK. – Det er ikke sannsynliggjort at det ikke kunne ha vært planlagt en gjennomføring av en konkurranse. Det er ikke nok at det nå haster å gjennomføre, sier hun. Innkjøpene ble gjort av Sykehusinnkjøp på vegne av Helse sør-øst. I en epost til NRK forklarer konserndirektør Atle Brynestad i Helse sør-øst RHF at «myndighetenes strategi og krav om omfattende testing og tilgang til produktene som på kort varsel ble tilgjengelig i markedet» gjorde at det ikke var anledning til å overholde alle anbudskrav. (nrk.no 2.12.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- MS-behandling: mye børs og lite katedral. I Aftenposten 24. november skriver Nina Kristiansen at «NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien Håpets marked». Jeg er helt uenig. (- Legemiddelfirmaer tjener 80.000-220.000 kr årlig for hver MS-pasient på bremsemedisin.) (- Effekten trenger ikke være større enn at det er usikkert om legemiddelet er til nytte.) (- FDA og EMA lønnes av legemiddelfirmaer og muliggjør kjøp av innflytelse.) (- Dagens Medisin har offentliggjort legemiddelfirmaers honorarer til blant andre sentrale MS-nevrologer i en årrekke.) (- De får opptil flere hundre tusen kroner årlig og muliggjør kjøp av innflytelse.)

(Anm: Sigbjørn Rogne dr.med. og spesialist i fordøyelsessykdommer og geriatri. MS-behandling: mye børs og lite katedral. I Aftenposten 24. november skriver Nina Kristiansen at «NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien Håpets marked». Jeg er helt uenig. Legemiddelfirmaer tjener 80.000-220.000 kr årlig for hver MS-pasient på bremsemedisin. Den høye prisen skyldes ikke utviklings­kostnader­, men settes ut ifra helse­myndighetenes betalingsvilje. Det er i all hovedsak legemiddelfirmaer som administrerer fase 3-studiene som kreves for at et virkestoff kan godkjennes som legemiddel. De kan velge de mest kommersielt interessante (lukrative patenter) virkestoffene fremfor de som er best for pasientene. Food and Drug Administration (FDA) og European Medicines Agency (EMA) godkjenner virkestoffene som har statistisk signifikant effekt. Effekten trenger ikke være større enn at det er usikkert om legemiddelet er til nytte. FDA og EMA lønnes av legemiddelfirmaer og muliggjør kjøp av innflytelse. Dagens Medisin har offentliggjort legemiddelfirmaers honorarer til blant andre sentrale MS-nevrologer i en årrekke. De får opptil flere hundre tusen kroner årlig og muliggjør kjøp av innflytelse. Studier viser at bremsemedisiner har høyst utilstrekkelig effekt, og at stamcellebehandling har mye bedre effekt. MS-nevrologer formidler imidlertid at alt er blitt mye bedre etter at bremsemedisinene kom i 1993. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Brudd med den gylne regel. (- Det innebærer at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor. Frich og Bjørnbeth beskriver en økning i antall somatiske senger på 22,5 prosent og en økning i antall senger for psykisk helsevern og rusbehandling på 18,7 prosent.)

(Anm: Lars-Andreas Kvisle, psykologspesialist, Lovisenberg sykehus. Brudd med den gylne regel. Jan Frich (Helse sør-øst) og Bjørn Atle Bjørnbeth (OUS) redegjør i en kronikk i Aftenposten 10. desember for utvikling av sykehustilbudet i Oslo for perioden frem til 2035. Jeg ønsker i den forbindelse å minne dem om oppdragsdokumentet fra regjeringen. Der presiseres det at den gylne regel for helsetjenesten fortsatt er gjeldende. Det innebærer at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor. Frich og Bjørnbeth beskriver en økning i antall somatiske senger på 22,5 prosent og en økning i antall senger for psykisk helsevern og rusbehandling på 18,7 prosent. Det innebærer at de for perioden frem til 2035 planlegger et brudd med den gylne regel. Jeg oppfordrer dem til å redegjøre for hvorfor de i en langtidsplan velger å se vekk fra den gylne regelen. (aftenposten.no 6.1.2021).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. (- Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien.) (- Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg.)

(Anm: Ny forskning: Skreddersydd terapi hjelper de sykeste. Cecilie hadde vært psykiatrisk pasient i 12 år da hun endelig fikk den behandlingen som hjalp henne. – Det var time på time med samtaleterapi som skulle til. Uten det hadde jeg ikke blitt frisk, tror Cecilie. (…) Ny norsk forskning En omfattende, norsk studie om psykoterapi bekrefter at mange har samme erfaring som Cecilie: Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig. – Individuelt tilpasset samtaleterapi viser seg å ha langt mer effektive resultater på lang sikt enn bruk av medisiner, sier Magnus Nordmo ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter på studien. – Flertallet av pasientene i vårt utvalg opplevde at deres psykiske plager og relasjonelle vansker ble betydelig redusert, og få opplevde en negativ utvikling når terapien var ferdig. Mange færre enn etter vanlig korttidsterapi, sier han. Om studien - «Norsk multisenterprosjekt for studier av prosess og utfall i psykoterapi», er et av Nord-Europas største terapiforskningsprosjekter der fire forskergrupper har gått sammen. - Det omfatter åtte poliklinikker rundt om i landet og 89 terapeuter (både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter) og 370 pasienter. - Prosjektet har pågått i over 10 år og studiet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry. - Pasientene i studien har en mer alvorlig diagnose enn det som er vanlig i andre studier. - Halvparten av pasientene hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. Pasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra 100 – 200 timer. 72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. De fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. - Ulike former for psykoterapi er representert i studien Behandlingsopplegget koster mer og tar lengre tid enn det som er vanlig ved norske poliklinikker, og hva pakkeforløpet til regjeringen legger opp til, men det vil være lønnsomt for samfunnet å ta det mer i bruk, mener forskerne bak studien. De minner om kostnadene ved å holde pasientene i «stabilt sideleie» et helt liv med medisiner og inn og ut av forskjellige korttidsbehandlingsopplegg. (vg.no 5.12.2020).)

(Anm: Effectiveness of Open-Ended Psychotherapy Under Clinically Representative Conditions. Front. Psychiatry, 20 May 2020.)

- Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. (- Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam.) (- Men bare et fåtall får tilbudet.)

(Anm: Psykisk syke får ikke hjelpen de har krav på. Nå skal Anne Wolds dødsfall granskes. Samtidig har opptil 30.000 psykisk syke nordmenn behov for et tverrfaglig hjelpeteam. Men bare et fåtall får tilbudet. (…) Tilsyn viste mange lovbrudd Henvendelsene både Rolf Arve og NRK har fått, stemmer med bildet Helsetilsynet tegnet i en rapport i fjor. Da fant de ut at sju av ti kommuner brøt regelverket. Av de 88 kommunene som fylkesmennene var på tilsyn hos, påpekte de lovbrudd hos 66 av dem. Fylkesmennene mente at det store flertallet av kommuner og helseforetak har sviktet i oppfølgingen av psykisk syke. Også sykehusene som jobber med psykisk syke fikk kritikk i rapporten. Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn. De fant blant annet ut at kartleggingen og utredningen av pasienter var for dårlig. – Det er nedslående, sier direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, som er ansvarlig for rapporten. – Det er en grunnleggende svikt i velferdstjenestene. Fordi dette er de sårbare i samfunnet, de som sliter med psykisk helse og ofte samtidig rus. Han mener tilsynene viser at mange kommuner og sykehus har liknende problemer. Det som går igjen er at de ikke klarer å samarbeide. – Ingen koordinerer, alle driver med sitt. Det handler om ledelse. God ledelse. Det er ofte i ledelsen det svikter, sier han. Men hvem er egentlig ansvarlig for å følge opp alvorlig psykisk syke? (nrk.no 6.12.2020).)

- Kommune får sterk kritikk etter at kvinne lå død tre uker i egen leilighet.

(Anm: Kommune får sterk kritikk etter at kvinne lå død tre uker i egen leilighet. Anne Wold døde avmagret og alene. I tilsynssaken er det nå konkludert med at Brønnøy kommune har brutt helse- og omsorgstjenesteloven på en rekke punkter. Kommunen sier de legger seg flat. Psykisk syke Anne Wold lå død i tre uker i den kommunale leiligheten sin før noen oppdaget det. Hun var avmagret, og det var ingen mat i leiligheten. Wold hadde ikke fått trygd, bankkortet var gått ut og strømmen på vei til å bli stengt. Kvinnen manglet både seng, postkasse og penger. Etter at dokumentaren «Mysteriet søsteren min» ble sendt i NRK Brennpunkt, åpnet Statsforvalteren i Nordland tilsynssak. Ett år og sju måneder senere er konklusjonen klar: Brønnøy kommune har brutt helse- og omsorgstjenesteloven på en rekke punkter. Det kommer frem i en rapport fra Statsforvalteren i Nordland som NRK har fått innsyn i. (nrk.no 1.7.2022).)

- Har dårlig munnhelse (oral helses) innvirkning på hjernefunksjon? (- Fant bevis på en sammenheng mellom munnhelse (oral helse) og kognitive aspekter, for eksempel hukommelse og utøvende kvalitet (funksjon).)

(Anm: Har dårlig munnhelse (oral helses) innvirkning på hjernefunksjon? Opplevd stress kan ha negativ innvirkning på munnhelsen, som igjen kan føre til kognitiv svikt blant spesifikke eldre befolkningsgrupper, ifølge to nye studier. (…) En nylig publisert gjennomgang av 23 studier fant bevis på en sammenheng mellom munnhelse (oral helse) og kognitive aspekter, for eksempel hukommelse og utøvende kvalitet (funksjon). (medicalnewstoday.com 15.9.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.)

(Anm: Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.) Våre funn understreker den kliniske betydningen av tannpleie og behandling, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å kunne redusere fremtidig risiko for demens. (…) Personer med 10-19, 1-9 og ingen tenner hadde hhv. 62 %, 81 % og 63 % høyere risiko for demens enn personer med > 20 tenner. (medicalnewstoday.com 10.3.2017).)

(Anm: Derfor kan du få demens av diabetes. Diabetes øker risikoen for alzheimer. Den gode nyheten er at du i stor grad kan påvirke risikoen selv. (dagbladet.no 2.7.2016).)

- Medisinske produkter av dårlig kvalitet: sosiale og etiske spørsmål mht. tilgang til «kvalitet» for  global helse.

(Anm: Poor-quality medical products: social and ethical issues in accessing ‘quality’ in global health. Assuring access to medicines, vaccines and medical devices of adequate quality is a key pillar of any well-functioning health system and a prerequisite to achieving universal health coverage. However, high prevalence of substandard and falsified (SF) medical products, particularly in low-income and middle-income countries (LMICs),1 2 and widespread inadequate practices in the management,3 prescription and use4 of medical products along their life cycle, all undermine access to quality-assured medical products and the performance of health systems. In addition, what counts as ‘quality’ can be highly variable and greatly contested, with perceptions of what constitutes ‘good standards’ shaped by a range of geographical, contextual, sociopolitical and cultural factors. BMJ Global Health 2019;4:e002151.)

- Mener nytt gigantprosjekt for kommunene kan hindre «uønskede hendelser» som ville kostet 3,7 milliarder. (- Blant disse er legesentre, legevakt, helsestasjoner og sykehjem. Hvor mye koster feil, svikt og pasientskader i helsetjenesten?) (- Aftenposten omtalte tirsdag kontroversene rundt det planlagte systemet som er ment å erstatte dagens jungel av ulike journalløsninger i kommunene.)

(Anm: Mener nytt gigantprosjekt for kommunene kan hindre «uønskede hendelser» som ville kostet 3,7 milliarder. Antallet skader og feil i pasientbehandlingen vil reduseres betraktelig om man får på plass et felles journalsystem for kommunene, viser en beregning utført av Direktoratet for e-helse. IKT-prosjektet som nå planlegges, skal etablere et system som gir alle landets kommuner et felles journalsystem mellom ulike helsetjenester. Blant disse er legesentre, legevakt, helsestasjoner og sykehjem. Hvor mye koster feil, svikt og pasientskader i helsetjenesten? Og hvor mye kan dette reduseres om man bruker flere milliarder offentlige kroner på å få på plass et nytt, felles journalsystem for kommunene? Det er et av spørsmålene som blir drøftet i utredningsdokumentene som ligger til grunn for det som kan bli det største IKT-prosjektet i norsk offentlig historie. Aftenposten omtalte tirsdag kontroversene rundt det planlagte systemet som er ment å erstatte dagens jungel av ulike journalløsninger i kommunene. Planene har fått navnet Akson. Strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge (aftenposten.no 27.5.2020).)

- Hva vil den nye e-helsedirektøren gjøre med gigantprosjektet Akson? Bergland har vært visjonær, men ikke lyttende nok.

(Anm: Hva vil den nye e-helsedirektøren gjøre med gigantprosjektet Akson? Bergland har vært visjonær, men ikke lyttende nok. Nå vil Aksjon-prosjektets skjebne til en viss grad ligge i hendene på hennes etterfølger. Christine Bergland sluttet brått som e-helse-direktør forleden. «Debatten omkring Akson har vært krevende», sa hun i en pressemelding. Det blir spennede å se hvem som blir hennes etterfølger, og hva det vil ha å si for det videre arbeidet med Akson. (…) Svakheten er at hun ikke har vært lyttende nok, tatt for lett på og til dels neglisjert innvendinger fra både akademia, men også fagmiljøer i egne rekker, og også selv vært utydelig i kommunikasjonen om hva Akson er. (…) Utfordringene er mange og store Hva som nå skal skje med Akson, vil til en viss grad være avhengig av hvem som overtar som direktør for Direktoratet for e-helse, dvs. hvilket mandat departementet og politisk ledelse vil gi vedkommende. Helsefaglig kompetanse og lyttende evner antar jeg vil være de viktigste egenskapene. Regjeringen ved helseminister Bent Høie holder tilsynelatende fast ved visjonen bak Akson. Men samtidig har Regjeringen – kanskje med påtrykk fra Helse- og Omsorgsdepartementet - innrømmet at en bør se nærmere på konseptet. Jeg har i en tidligere artikkel beskrevet flere av de utfordringene Akson står overfor. Prosjektet skal nå gjennom en ny kvalitetsskring – stikk i strid med hva Bent Høie sa i sommer. Styringsdokumentene skal også «oppdateres». I det siste ligger det at arkitekturprinsippene som er beskrevet i styringsdokumentene, ikke er i samsvar med hverken anskaffelsesstrategien eller den foreslåtte styringsformen som er beskrevet i samme dokument. (digi.no 30.10.2020).)

- Korrupsjon: medisinens åpenlyse skitne hemmelighet. (- Pasienter alle steder blir skadet når penger havner i legers lommer i stedet for prioriterte tjenester.) (- Dette er ingen skitten liten hemmelighet. Det er en av de største åpne sår innen medisinen.)

(Anm: Editorial. (Leder.) Corruption: medicine’s dirty open secret. Korrupsjon: medisinens skitne åpne hemmelighet. Leger må slå tilbake mot bestikkelser (Doctors must fight back against kickbacks.) Helsevesenet er en høyrisikosektor for korrupsjon. Beste estimat er at mellom 10 % og 25 % av globale utgifter til offentlige anskaffelser av helsetjenester går tapt gjennom korrupsjon.1 BMJ 2014;348:g4184 (25 June 2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem. (- Svimlende kostnader Den nevnte Menon-rapporten estimerer at sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og tapt arbeidsinnsats som følge av fedme koster samfunnet 70 milliarder kroner i året. Helsedirektoratet har sett på samfunnsgevinstene som kunne blitt realisert dersom alle fulgte kostholdsrådene. De anslår at det beløper seg til rundt 154 milliarder kroner i året.)

(Anm: Sannsynligvis er du overvektig. Det er et politisk problem. Rykende fersk forskning kaster lys over hva politikerne kan gjøre for å løse et av samfunnets tyngste problemer. «Folk spiser ikke ernæring, folk spiser mat», sa en foredragsholder på en kostholdskonferanse en gang. Det er ganske presist. Mat er fellesskap, kultur, historie, livsbejaende feiring og frihet. Folk både vil og bør ha friheten til å velge hva de skal spise. Det er bare ett problem: Det frie valget ikke er helt fritt. Og velger du feil, kan det ta livet av deg. (…) I dag har et klart flertall i befolkningen overvekt eller fedme (75 prosent av mennene, 60 prosent av kvinnene). Hver fjerde nordmann over 18 år har fedme. Andelen er doblet de siste 20 årene. Ifølge fjorårets Menon-rapport Overvekt og fedme i Norge er dette årsaken til 3200 dødsfall i Norge hvert år – 30 ganger flere enn det blir drept i trafikken. Som om ikke det var nok, er overvekt og fedme stigmatiserende, og pasienter møter et dårlig behandlingstilbud. Livskvaliteten blir ofte redusert, og livet blir ofte for kort. Det er vanskelig å sette en prislapp på sånt. Samfunnskostnadene, derimot, lar seg beregne. (aftenposten.no 14.9.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Friskere nordmenn gir milliarder ekstra på statsbudsjettet. Utgiftene til sykepenger har sunket med 7 milliarder kroner på drøyt ti år.

(Anm: Friskere nordmenn gir milliarder ekstra på statsbudsjettet. Utgiftene til sykepenger har sunket med 7 milliarder kroner på drøyt ti år. – Før forsvant du ut i sykmelding, og der ble du til du dukket opp igjen i full jobb. Du var enten syk eller helt frisk, sier bedriftslege Kjell Aage Sørensen i Veidekke. (…) Sparer penger på bedre helse Ulike krefter drar utgiftene i folketrygden opp eller ned. Bedre helse bidrar til lavere utbetaling av sykepenger og færre på uføretrygd. Lavere fødselstall bidrar til å senke utgiftene til foreldrepenger og enslige forsørgere. (…) Bedre helse bidrar til lavere utbetaling av sykepenger og færre på uføretrygd. Lavere fødselstall bidrar til å senke utgiftene til foreldrepenger og enslige forsørgere. Men eldrebølgen er her. Så utgiftene til alderspensjoner stiger med 100 milliarder kroner fra 2009 til 2021, målt i faste 2021-kroner. Men de ulike kreftene sørger for at resten av utgiftene i folketrygden er omtrent uendret. Dagpenger til ledige er holdt utenfor. Frem mot jul skal Stortinget bruke tiden på statsbudsjettet 2021. Folketrygden står for omtrent hver tredje krone av utgiftene. (e24.no 10.11.2020).)

- Utenforskap hos unge: − Jeg ser ikke syk ut på utsiden. Mange unge kjenner på utenforskap, og en ny rapport viser at de i hovedsak skylder på seg selv for situasjonen de er i. VG har snakket med to unge kvinner som kjenner seg igjen.

(Anm: Utenforskap hos unge: − Jeg ser ikke syk ut på utsiden. Mange unge kjenner på utenforskap, og en ny rapport viser at de i hovedsak skylder på seg selv for situasjonen de er i. VG har snakket med to unge kvinner som kjenner seg igjen. (…) Unge som står i et utenforskap har: - psykiske helseutfordringer, - er ensomme, - føler stor skam over situasjonen sin, og - opplever at de selv har skyld og ansvar for utenforskapet sitt. 9,5 av 10 mener de selv burde ha gjort noe for å påvirke situasjonen sin. På grunn av skamfølelsen prøver mange å skjule hvordan de har det. Kilde: Voksne for Barn /Rapport: – Det må jo ha vært min egen skyld Fakta om rapporten – Det må jo ha vært min egen skyld Rapporten er gjennomført av Respons Analyse på vegne av organisasjonen Voksne for Barn. I mars og april blitt gjort 365 nettintervjuer og 17 dybdeintervjuer blant de som har opplevd utenforskap knyttet til kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse, psykisk helse og/eller vedvarende lavinntekt. I undersøkelsen er objektivt utenforskap definert som personer som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene: - Falt ut av skolen - Får ikke jobb - Får ikke studieplass/klarer ikke å studere - Isolering i forbindelse med gaming/spillavhengighet - Isolering grunnet angst/psykisk sykdom - Isolering grunnet fysisk sykdom/skade/funksjonsnedsettelse (…) Da Tallerud hadde et halvt år igjen av videregående, droppet hun ut på grunn av sykdommen ME og den kroniske sykdommen lupus. – Når jeg ble kronisk syk og droppet ut av skolen, så følte jeg meg ganske utenfor på det sosiale og hverdagslige. Jeg måtte droppe russetiden. På sosiale medier får man jo med seg hva andre gjør, så sitter man alene og ikke kan være med selv. (vg.no 5.12.2020).)

- Et helsevesen for de sterkeste i samfunnet? (- Høyres privatiseringsreform river større deler av helsebudsjettet ut av hendene til de offentlige sykehusene. Det gir kun mer frihet til dem som allerede står sterkest i samfunnet.) (- De tjener store penger på hva det offentlige har skapt. Samtidig svekkes det offentlige tilbudet fordi det tappes for sykepleiere, leger og kirurger.)

(Anm: Et helsevesen for de sterkeste i samfunnet? Petra Kvitting (20), leder for AUF-studenter i Trondheim og medisinstudent. Fritt behandlingsvalg styrker den private helsesektoren på bekostning av den offentlige, skriver Petra Kvitting, leder for AUF-studenter i Trondheim. I et Si ;D-innlegg publisert 30. september maler Ayna Mousavi fra Unge Høyre et rosenrødt bilde av hvordan det å kunne velge mellom privat og offentlig helsetilbud. Hun mener det gir frihet til enkeltindividet. Høyres privatiseringsreform river større deler av helsebudsjettet ut av hendene til de offentlige sykehusene. Det gir kun mer frihet til dem som allerede står sterkest i samfunnet.(...) De tjener store penger på hva det offentlige har skapt. Samtidig svekkes det offentlige tilbudet fordi det tappes for sykepleiere, leger og kirurger. (aftenposten.no 6.10.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Ventetid kan bety forskjellen på liv og død, Ordningen fritt behandlingsvalg forkorter ventetiden i en tid der man er mest sårbar, skriver Ayna Mousavi (18) i Unge Høyre. (- Det er skremmende at Arbeiderpartiet går til valg på å fjerne fritt behandlingsvalg.)

(Anm: Ayna Mousavi (18), medisinstudent og ansatt i helsetjenesten. Ventetid kan bety forskjellen på liv og død, Ordningen fritt behandlingsvalg forkorter ventetiden i en tid der man er mest sårbar, skriver Ayna Mousavi (18) i Unge Høyre. Det er skremmende at Arbeiderpartiet går til valg på å fjerne fritt behandlingsvalg. Som ansatt i helsetjenesten er jeg hele tiden i møte med pasienter som benytter seg av ordningen fritt behandlingsvalg. Å avvikle den vil ha drastiske konsekvenser. For oss alle. Ordningen fritt behandlingsvalg, eller FBV, forkorter ventetiden i en tid der man er mest sårbar. Det er flere steder hvor man kan få hjelp. (aftenposten.no 6.10.2020).)

- Advarer mot manglende digital samhandling. – Bedre digital samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er nødvendig. Dessverre løser ikke Akson dette; det ligger enda lengre frem i tid.

(Anm: Advarer mot manglende digital samhandling. – Bedre digital samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er nødvendig. Dessverre løser ikke Akson dette; det ligger enda lengre frem i tid. Men vi trenger det nå. LEGEMIDDELLISTE: – Vi sykehusleger mener at pasientsikkerheten vil bli bedret om vi vet at vi har de samme opplysningene og den samme legemiddellisten om pasienten, sier anestesilege Anne-Karin Rime, leder av Overlegeforeningen. (dagensmedisin.no 2.6.2020).)

- Vi trenger det nye e-helsesystemet. (- Mangel på nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse.) (- Helsesektoren er fragmentert og pasienten helt avhengig av at informasjonsflyt og samhandling fungerer.)

(Anm: Lilly Ann ElvestadLilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Innlegg: Innbyggerne trenger nye e-helsesystemet. Vi trenger det nye e-helsesystemet. Mangel på nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. Helsesektoren er fragmentert og pasienten helt avhengig av at informasjonsflyt og samhandling fungerer. Det gjør de ikke i dag. Felles, nasjonale løsninger er helt nødvendig. Derfor støtter vi helhjertet opp om arbeidet som nå pågår – både med Akson og forslaget om ny e-helselov. Debatten som pågår, har synliggjort en ganske heftig dragkamp. Vi mener at dette i realiteten er en kamp om profesjonenes, industriens og sektorenes «egne» løsninger. Det er troen på egne løsninger – i hver kommune, på fastlegekontorer og i hvert helseforetak som har brakt oss der vi er nå. Slik kan vi ikke fortsette. Les også: Innlegg: Staten velger dyrt og utdatert e-helsemonopol (dn.no 24.5.2020).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Britenes journalprosjekt ble omtalt som «Titanic-utgaven av IT-katastrofer». (- Når Norge nå skal forsøke noe lignende, mener myndighetene at de har langt bedre forutsetninger for å lykkes.)

(Anm: Britenes journalprosjekt ble omtalt som «Titanic-utgaven av IT-katastrofer». Nå skal Norge forsøke å få til noe lignende. England svidde av 100 milliarder kroner i et feilslått forsøk på å få på plass et felles journalsystem for helsevesenet. Når Norge nå skal forsøke noe lignende, mener myndighetene at de har langt bedre forutsetninger for å lykkes. (aftenposten.no 18.6.2020).)

- Vi trenger en pasientprotokoll – ikke et system Vi trenger mange pasientsystemer, ikke ett Akson (helsedataprosjekt, red.anm.).

(Anm: Harald Sævareid, sivilingeniør og tjenestedesigner. Vi trenger en pasientprotokoll – ikke et system Vi trenger mange pasientsystemer, ikke ett Akson (helsedataprosjekt, red.anm.). Dermed trenger vi en pasientprotokoll – et felles språk for alle systemer for å lese og skrive om pasienten. (…) Ved å skille pasientdata og grensesnitt får vi en fremtidsrettet løsning. I stedet defineres en protokoll for pasientdata – som pasientsystemer kobler seg mot. Det finnes det teknologi for. En pasientprotokoll stimulerer til reell konkurranse om hvem som kan lage det beste grensesnittet. Byttekostnaden blir minimal. Leverandører som slutter å utvikle sine løsninger, kan lett kastes ut og byttes med bedre løsninger. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Oslo, Stavanger og Bodø i brev til helseministeren: Krever utsatt frist for å signere støtte til milliardprosjekt.

(Anm: Oslo, Stavanger og Bodø i brev til helseministeren: Krever utsatt frist for å signere støtte til milliardprosjekt. Det nye systemet for pasientjournaler i kommunehelsetjenesten skal være et spleiselag mellom stat og kommune. Nå truer flere kommuner med at de ikke vil støtte prosjektet. Det omstridte journalprosjektet er ventet å koste totalt 22 milliarder kroner, og innen 1. juli må kommunene bestemme seg for om de vil støtte det videre arbeidet eller ikke. Helsebyråd Robert Steen (Ap) har tidligere sagt til Aftenposten at han er i tvil om Oslo kommune kommer til å signere intensjonsavtalen. Nå tar han det et steg videre. Sammen med ordførerne i Bodø og Stavanger kommune har han denne uken sendt et brev til helseminister Bent Høie (H) der han ber om utsatt frist. «Vi tenker det er vår rolle å si ifra om spørsmål som fremdeles er uavklarte nå som vi går inn mot vår første frist», heter det i brevet. (aftenposten.no 13.6.2020).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

- Akson er grunnlaget for en fremtidsrettet helsetjeneste.

(Anm: Akson er grunnlaget for en fremtidsrettet helsetjeneste | Jan Oddvar Skisland og Camilla Dunsæd. Gårsdagens pasientjournalsystem kan ikke løse morgendagens behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Derfor samler kommunene seg bak Akson. Dagens journaler er ikke utviklet for å håndtere pasientforløp på tvers i kommunen eller på tvers av omsorgsnivåer, slik vi faktisk jobber. Prisen er det pasienter og helsepersonell som betaler i form av lav effektivitet og for dårlig pasientsikkerhet, skriver innleggsforfatterne. (aftenposten.no 28.5.2020).)

- Mener omstridt journalprosjekt vil koste en brøkdel pr. bruker sammenlignet med sykehusenes systemer.

(Anm: Mener omstridt journalprosjekt vil koste en brøkdel pr. bruker sammenlignet med sykehusenes systemer. Direktoratet for e-helse slår fast at det ikke finnes noe i markedet som kan sammenlignes med planene de har for et nytt milliardprosjekt i Helse-Norge. Likevel mener de det vil bli mye billigere enn systemer som brukes i dag. Hvordan beregner man kostnadene for noe som ikke eksisterer? Og hvordan skal man få det til å bli en realitet? Det er blant de sentrale utfordringene for tallknusere, byråkrater og konsulenter i Direktoratet for e-helse som de siste årene har jobbet med å utrede og planlegge det omstridte prosjektet Akson – som ligger an til å bli norgeshistoriens største offentlige IKT-prosjekt (se faktaboks og illustrasjon nederst i saken). (…) LES OGSÅ: Staten mener det trolig blir nødvendig å tvinge kommuner og fastleger inn i omstridt IKT-prosjekt (aftenposten.no 5.6.2020).)

- Strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge. (- Staten og kommunene planlegger å bruke inntil 11,2 milliarder på et nytt journalsystem for kommunehelsetjenesten.)

(Anm: Strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge. Staten og kommunene planlegger å bruke inntil 11,2 milliarder på et nytt journalsystem for kommunehelsetjenesten. Men allerede før prosjektet er kommet skikkelig i gang, slår en rekke aktører alarm. Tenk deg at du er på ferie et annet sted i Norge. Så blir du syk og må oppsøke legevakten. I dag er risikoen stor for at du må gjenfortelle sykdomshistorien din, for de ulike kommunene har forskjellige datasystemer for journaler og pasientopplysninger. I årevis har utdaterte dataløsninger i helsevesenet vært et problem, og siden 2012 har statlige helsemyndigheter jobbet med en omfattende plan for oppgradering. En sentral del av dette handler om å gi kommunale helsemedarbeidere ett, felles journalsystem, så både fastleger, legevakt, helsestasjoner og hjemmetjeneste skal bruke samme løsning. Dersom Stortinget sier endelig ja, vil dette bli den største offentlige IT-leveransen som noensinne er gjennomført i det offentlige, med en prislapp på opp mot 11,2 milliarder kroner. I tillegg er det beregnet at nødvendig «endring og omstilling» i helsevesenet vil koste 10,9 milliarder kroner, viser tall fra Direktoratet for e-helse. Men planene kommer ikke uten store doser kontrovers. (aftenposten.no 27.5.2020).)

- Vi trenger det nye e-helsesystemet. (- Mangel på nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse.) (- Helsesektoren er fragmentert og pasienten helt avhengig av at informasjonsflyt og samhandling fungerer.)

(Anm: Lilly Ann ElvestadLilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Innlegg: Innbyggerne trenger nye e-helsesystemet. Vi trenger det nye e-helsesystemet. Mangel på nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. Helsesektoren er fragmentert og pasienten helt avhengig av at informasjonsflyt og samhandling fungerer. Det gjør de ikke i dag. Felles, nasjonale løsninger er helt nødvendig. Derfor støtter vi helhjertet opp om arbeidet som nå pågår – både med Akson og forslaget om ny e-helselov. Debatten som pågår, har synliggjort en ganske heftig dragkamp. Vi mener at dette i realiteten er en kamp om profesjonenes, industriens og sektorenes «egne» løsninger. Det er troen på egne løsninger – i hver kommune, på fastlegekontorer og i hvert helseforetak som har brakt oss der vi er nå. Slik kan vi ikke fortsette. Les også: Innlegg: Staten velger dyrt og utdatert e-helsemonopol (dn.no 24.5.2020).)

- Mener nytt gigantprosjekt for kommunene kan hindre «uønskede hendelser» som ville kostet 3,7 milliarder. (- Blant disse er legesentre, legevakt, helsestasjoner og sykehjem.) (- Hvor mye koster feil, svikt og pasientskader i helsetjenesten?) (- Aftenposten omtalte tirsdag kontroversene rundt det planlagte systemet som er ment å erstatte dagens jungel av ulike journalløsninger i kommunene.)

(Anm: Mener nytt gigantprosjekt for kommunene kan hindre «uønskede hendelser» som ville kostet 3,7 milliarder. Antallet skader og feil i pasientbehandlingen vil reduseres betraktelig om man får på plass et felles journalsystem for kommunene, viser en beregning utført av Direktoratet for e-helse. IKT-prosjektet som nå planlegges, skal etablere et system som gir alle landets kommuner et felles journalsystem mellom ulike helsetjenester. Blant disse er legesentre, legevakt, helsestasjoner og sykehjem. Hvor mye koster feil, svikt og pasientskader i helsetjenesten? Og hvor mye kan dette reduseres om man bruker flere milliarder offentlige kroner på å få på plass et nytt, felles journalsystem for kommunene? Det er et av spørsmålene som blir drøftet i utredningsdokumentene som ligger til grunn for det som kan bli det største IKT-prosjektet i norsk offentlig historie. Aftenposten omtalte tirsdag kontroversene rundt det planlagte systemet som er ment å erstatte dagens jungel av ulike journalløsninger i kommunene. Planene har fått navnet Akson. Strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge (aftenposten.no 27.5.2020).)

- Langtidsbehandling med antidepressiver. (- Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll.) (- De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger. Forskerne inkluderte 189 artikler i kartleggingen. (…) De interaktive forskningskartene: (…) (fhi.no 26.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Helseministeren må gjøre mer for pasientsikkerheten. (- I november 2018 kom Riksrevisjonen med rapporten: Undersøkelse av styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Den sier at helseforetaksstyrene i for liten grad påser at styrene får informasjon for å kunne se til at foretakene arbeider forsvarlig og systematisk med kvalitetsforbedring.) (- God kvalitet og sikker behandling er faktisk gode grep for et mer bærekraftig og billigere helsevesen.)

(Anm: Helseministeren må gjøre mer for pasientsikkerheten | Olav Røise, professor, Universitetet i Oslo. Leder av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet - Eirik Søfteland, professor, Universitetet i Bergen. Styremedlem, Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Sykehusstyrer følger ikke opp kvalitet og pasientsikkerhet – statsråden bør ta sterkere grep. I november 2018 kom Riksrevisjonen med rapporten: Undersøkelse av styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Den sier at helseforetaksstyrene i for liten grad påser at styrene får informasjon for å kunne se til at foretakene arbeider forsvarlig og systematisk med kvalitetsforbedring. Hovedfunn: - De fleste styrene får mye informasjon om kvalitet og pasientsikkerhet, men mangler systematisk oppfølging - Mange av styrene påser ikke at styringssystemet fungerer godt nok - Prosessen med styrevalg er mangelfull og sikrer ikke at hvert styre samlet har rett kompetanse. (…) Mangelfull kunnskap Utfordringen for helseforetaksstyrene er at mange medlemmer har mangelfull kunnskap om sykehusdrift. Med aktiv og konstruktiv deltagelse i slike styreutvalg av klinikere som selv ikke er styremedlemmer, kan styremedlemmer bedre orientere seg om klinisk drift og oppnå innsikt i potensiell risiko nye vedtak kan medføre. Helseminister Bent Høie bør igjen ta et nytt skritt frem og sette styrene bedre i stand til å følge opp kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Styrene er i dag for ensidig opptatt av økonomi og telling av behandlinger og hendelser. God kvalitet og sikker behandling er faktisk gode grep for et mer bærekraftig og billigere helsevesen. Styreutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet kan bli et viktig tiltak for å forbedre dette. (aftenposten.no 5.10.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Frykter overbehandling innen psykiatri – har sendt bekymringsmelding til fylkeslegen.

(Anm: Frykter overbehandling innen psykiatri – har sendt bekymringsmelding til fylkeslegen. Finnmarkssykehuset frykter at pasienter blir utsatt for overbehandling innen privat psykisk helsevern. – Det er fritt fram for de private å behandle så mye de vil, og så lenge de vil, sier medisinsk fagsjef. Harald Sunde ved Finnmarkssykehuset lurer på om for mye behandling kan virke mot sin hensikt. (…) Finnmarkssykehuset har sendt inn en bekymringsmelding til fylkeslegen for å få undersøkt den faglige forsvarligheten innen psykiatri. Pasienter som ikke får hjelp innen gitt frist, får nemlig tilbud om behandling andre steder. Når dette skjer ved Finnmarkssykehuset, går pasientene over til private klinikker. Men ved de private klinikkene er behandlingsforløpene mye lenger enn ved Finnmarkssykehuset. I perioden 2018 til i dag har 30 pasienter ved en av de private klinikkene fått i gjennomsnitt 62 konsultasjoner. På Finnmarkssykehuset er et ordinært behandlingsforløp på 10 konsultasjoner per pasient. (…) Avviser kritikken. Psykia AS er den andre av de to klinikkene som blir nevnt i bekymringsmeldingen. I en e-post til NRK skriver klinikkoverlege Thor Kvakkestad at deres virksomhet i Finnmark er tilnærmet avviklet og han avviser kritikken fra Sunde. – Nå har vi kun igjen én pasient i Finnmark som har cirka én konsultasjon i kvartalet. Denne pasienten har en alvorlig psykisk lidelse med et langvarig behov for oppfølging av spesialisthelsetjenesten – et behov som også vedkommendes fastlege anser som helt avgjørende for at pasienten skal forbli stabil og unngå kostbare innleggelser. Thor Kvakkestad Thor Kvakkestad i Psykia AS, mener sykehusets bekymring ikke lenger er relevant for deres virksomhet. NRK har prøvd å kontakte Helsedepartementet, for kommentar fra helseminister Bent Høie. De ønsker ikke å kommentere saken og henviser til spørsmålet som ble svart på i Stortinget 13. mars. (nrk.no 6.6.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

- Psykiske helseplager og selvmord: Regnskapet fremstår som «fake news». (- Av de foreløpig anslåtte i alt nær 400 milliarder kroner departementet brukte i 2019, gikk totalt kun 2 prosent til «forebygging».)

(Anm: Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Psykiske helseplager og selvmord: Regnskapet fremstår som «fake news». Regjeringen må få på plass et forebyggingsregnskap der vi tydelig kan lese hvor mye som brukes på forebygging av psykiske helseplager og selvmord. Nasjonalregnskapet fremstår i dag som «fake news» på dette. Her må Statistisk sentralbyrå (SSB) rydde opp. Hvis ikke, kan ikke velgerne vite om regjeringen holder løftene sine. Kun 2 prosent til forebygging Regjeringens strategi for god psykisk helse 2017-2020, «Mestre hele livet», Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024), Folkehelsemeldinga 2018–2019 og den nye handlingsplanen for å forebygge selvmord (2020) er klare: Fremover vil regjeringen satse på å forebygge psykiske helseproblemer og selvmord. Psykisk helse skal være en fullverdig del av folkehelsearbeidet. Hvor mye bruker så Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (HFA)? Det fremgår av Helseregnskapet fra SSB. Av de foreløpig anslåtte i alt nær 400 milliarder kroner departementet brukte i 2019, gikk totalt kun 2 prosent til «forebygging». Resten er fordelt med rundt halvparten på medisinsk behandling og rehabilitering og rundt halvparten på omsorgs- og støttetjenester, medisinske produkter og investeringer. Alt på tiltak etter at vi er blitt syke (se figur). (…) Tilliten svekkes Vi må få på plass et regnskap som viser hvor mye vi bruker på forebygging på tvers av sektorer. Av dette må vi kunne lese ut hvor mye som går til henholdsvis psykisk og somatisk helse. SSB må rydde opp i måten de klassifiserer forebygging på i Helseregnskapet. Får vi ikke dette på plass, blir regjeringens ambisiøse mål om integrering av psykisk helse i folkehelsearbeidet og forebygging av psykiske lidelser og selvmord uetterrettelig. Da svekkes den tynne tilliten til politikerne på psykisk helse ytterligere. Hvorfor så viktig? God psykisk helse er landets viktigste ressurs. Psykiske lidelser koster oss 280–290 milliarder årlig og er våre klart dyreste sykdommer med et enormt lidelsesvolum. Knapt noen sykdommer står for flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder. Ingen sykdommer gir landet større helsetap. Behandling har ingen påviselig effekt på dette. Forebygging er eneste vei ut. (aftenposten.no 16.9.2020).)

- SSB vil på det sterkeste avvise at våre tall er «fake news». (- Selv om Holte ønsker andre avgrensninger i helseregnskapet, vil SSB på det sterkeste avvise at våre tall er «fake news».)

(Anm: Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB. SSB vil på det sterkeste avvise at våre tall er «fake news». I en kronikk 17. september skriver professor emeritus Arne Holte at Statistisk sentralbyrå må rydde opp og få på plass «et forebyggingsregnskap der vi tydelig kan lese hvor mye som brukes på forebygging av psykiske helseplager». Videre hevder Holte at dagens helseregnskap fremstår som «fake news». For å ta det siste først: Helseregnskapet som SSB utarbeider, gir en relativt detaljert nedbryting av utgifter brukt på ulike helseformål/tjenester og hvem som finansierer disse utgiftene. Det skal gi internasjonalt sammenlignbare tall. Det gjøres omfattende arbeid i regi av OECD, Eurostat og WHO for å enes om definisjoner og avgrensninger. (aftenposten.no 20.9.2020).)

- På innsiden av opioidkrisen i USA. (- Amerikanske myndigheter estimerer at 40 prosent av overdosedødsfallene etter bruk av opioider i USA kommer som følge av opioider skrevet ut på resept.) (- Amerikanske myndigheter estimerer at 40 prosent av overdosedødsfallene etter bruk av opioider i USA kommer som følge av opioider skrevet ut på resept.) (- gjennomsnitt dør 130 amerikanere hver dag av overdose, ifølge Center for Desease Control and Prevention.) (- I fjor kostet opioidepidemien USA 696 milliarder dollar. De siste fire åra har den kostet landet 2,5 billioner dollar, ifølge estimater fra Det hvite hus.)

(Anm: På innsiden av opioidkrisen i USA. MARTINSBURG, WEST VIRGINIA (NRK): Det finnes knapt noen som ikke er berørt av narko-krisen i det lille samfunnet i en av de hardest rammede delstatene i USA. NRK besøkte en familie der tre generasjoner har blitt avhengige. (…) Hver dag dør 130 amerikanere av overdoser I gjennomsnitt dør 130 amerikanere hver dag av overdose, ifølge Center for Desease Control and Prevention. Her kjenner alle noen om er berørte av opioidkrisen. (…) Amerikanske myndigheter estimerer at 40 prosent av overdosedødsfallene etter bruk av opioider i USA kommer som følge av opioider skrevet ut på resept. Moren til Dawn tar kun medisin som er skrevet ut av legen. (…) – Jeg har aldri selvmedisinert meg, forklarer Catherine Shepard. Men hun innrømmer at også hun er avhengig av medisinen hun får skrevet ut. – Jeg er avhengig. Hvis jeg ikke tar medisinen min så går jeg gjennom et helvete, erkjenner hun etter en høylytt diskusjon. I fjor kostet opioidepidemien USA 696 milliarder dollar. De siste fire åra har den kostet landet 2,5 billioner dollar, ifølge estimater fra Det hvite hus. (nrk.no 5.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Langvarig opioidbruk hos pasienter som lider av respiratoriske sykdommer. (- 80 % av heroinbrukerne i USA er antatt å ha en historie med misbruk av reseptbelagte opioider som oksykodon (oxycodone).) (- I 2017 døde nesten 20 000 amerikanere som følge av overdosering av slike legemidler.)

(Anm: Long-term opioid use among respiratory patients. In August, 2017, the Trump administration's commission on the opioid crisis in the USA delivered its interim report. The report included some stern words for the medical profession::“Since 1999, the number of opioid overdoses in America have quadrupled”, noted the authors. (…) 80% of heroin users in the USA are thought to have a history of misusing prescription opioids such as oxycodone. In 2015, 2 million Americans were estimated to have opioid use disorders stemming from prescription opioids. In 2017, almost 20 000 Americans died as a result of overdosing on such drugs. The Lancet Respiratory Medicine 2018;6(11):P817 (November 01, 2018).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Behandling av lårhalsbrudd: Denne operasjonen har best resultat. (- Her er årets beste nyhet for de ti tusen nordmenn som hvert år gjennomgår hofteoperasjon med protese: En mindre protese er like bra som en totalprotese for pasienter med lårhalsbrudd.)

(Anm: Behandling av lårhalsbrudd: Denne operasjonen har best resultat. Her er årets beste nyhet for de ti tusen nordmenn som hvert år gjennomgår hofteoperasjon med protese: En mindre protese er like bra som en totalprotese for pasienter med lårhalsbrudd. I en studie nylig publisert i det meget anerkjente medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine, med betydelig norsk bidrag, kommer det nemlig frem at en enklere form for proteseoperasjon er like bra som et mer omfattende inngrep. – Et lårhalsbrudd er en livsfarlig skade. Rask, riktig og skånsom kirurgi er essensielt for å sikre at den som rammes kan komme tilbake til livet sitt – uten tap av funksjon og selvhjulpenhet. Ny forskning bekrefter at de aller fleste pasientene bør opereres med en delprotese, sier Frede Frihagen, overlege ved Ortopedisk klinikk OUS. Snaut 10.000 personer i får hoftebrudd i Norge hvert år. Omtrent halvparten av disse er lårhalsbrudd. Pasientene risikerer å miste evnen til å klare seg selv. Dødeligheten etter ett år er 20–25 prosent. Så dette er et stort helseproblem, for i all hovedsak eldre, spesielt kvinner. (…) Overlege Frihagen er dessuten medlem av styringsgruppen for et svært spennende og viktig internasjonalt forskningsprosjekt som har sett på hvilke proteser som gir best resultat for pasientene etter operasjon. Det er nemlig slik at de aller fleste lårhalsbrudd i dag opereres og behandles ved at man setter inn en protese for lårhalsen. Før var det ikke slik. Da skrudde man sammen bruddelene, men det har vist seg å være en dårlig, og ikke minst farlig metode. (vg.no 5.1.2020).)

(Anm: Benskjorhet, osteonekrose etc. (mintankesmie.no).)

- Ultraprosesserte matvarer kan øke risikoen for diabetes type 2. Sukkerholdige drikker, pakker med snacks og ferdiglagde måltider teller alle som ultraprosessert mat – dvs. mat som inneholder et større antall tilsetningsstoffer som varer lenger på grunn av tilsatte konserveringsmidler. Ny forskning antyder at disse matvarene også øker risikoen for diabetes type 2. Forskning har koblet ultraprosesserte matvarer med tilstander som kreft, overvekt og hjerte- og karsykdommer, samt med en høyere risiko for tidlig død.

(Anm: Ultra-processed foods may raise the risk of type 2 diabetes. Sugary drinks, packaged snacks, and ready-made meals all count as ultra-processed foods — that is, foods that contain a higher number of additives and last longer because of the added preservatives. New research suggests that these foods also raise the risk of type 2 diabetes. Research has linked ultra-processed foods with conditions such as cancer, obesity, and cardiovascular disease, as well as with a higher risk of premature mortality. These foods are prevalent in Western diets, and the Western world has also seen a surge in the incidence of diabetes in recent decades. Are ultra-processed foods and type 2 diabetes linked? And if so, how? Bernard Srour, Ph.D., of the Epidemiology and Statistics Research Center–University of Paris in France, and his team of researchers set out to answer this question. They did so by examining the dietary habits of more than 100,000 people. The results of their analysis appear in the journal JAMA Internal Medicine. (medicalnewstoday.com 19.12.2019).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ultraprocessed Food Consumption and Risk of Type 2 Diabetes Among Participants of the NutriNet-Santé Prospective Cohort. JAMA Intern Med. 2019 (Published online December 16, 2019).)

- Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. (- Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker.) (- «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet.) (- Fedme-økning stanser ikke.) (- «Fedme basert på kroppsmasse, BMI, fortsetter å øke for begge kjønn», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4.) (- Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter.)

(Anm: Helseforsker: Alarmerende at vi ikke klarer å stoppe vektøkningen blant unge. Midjemålet til unge jenter har økt med ti centimeter siden 1980-tallet, viser stor helseundersøkelse. Usunn mat må bli dyrere, mener forsker. – At en ikke klarer å stoppe denne utviklingen er jo litt alarmerende, sier NTNU-forsker ved HUNT forskningssenter på Levanger, Vegar Rangul. «En kan tydelig se at vekten blant jenter og gutter fra 13–19 år har økt i alle aldersgrupper fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 4», står det i rapporten fra Ung-HUNT 4 som nylig er oversendt til Folkehelseinstituttet. Forskerne har fulgt utviklingen til skoleelever i grunnskolen og den videregående skolen siden den første store helseundersøkelsen, Ung-HUNT 1 som ble avsluttet i 1986. De ser store endringer. Flere unge enn før er deprimert og har angst. Nikotinforbruket har aldri vært lavere. Mens vekta øker for hvert år. (…) Stor økning i «farlig» midjefett Mens midjemålet har holdt seg stabilt hos gutter det siste tiåret, er utviklingen en annen hos jentene. Hos jenter har det vært en jevn økning av midjemålet fra midten av 1990-tallet og frem til i dag. Og i snitt er midjemålet hos jenter i den siste helseundersøkelsen blitt større enn hos guttene for første gang. På 1980-tallet var midjemålet hos jenter i snitt 70,6 centimeter. I 2019 er snittet økt til 81,6 centimeter. – Midjemålet sier noe om hvor fettet sitter. Det farligste sitter rundt midjen, og det blir en mer nøyaktig måling av fedme, sier Rangul og utdyper: – Så at midjemålet øker, betyr at jenter har en negativ utvikling knyttet til det uheldige fettet rundt midjen – og dermed en betydelig økt risiko for eksempel hjerte- og karsykdom. (nrk.no 8.4.2020).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- 900.000 kroner i året for sykehjemsplass: Slik kan du kutte regningen.

(Anm: 900.000 kroner i året for sykehjemsplass: Slik kan du kutte regningen. Ved å velge fondskonto fremfor direkte eide aksjer for sparepengene, kan regningen for opphold på sykehjem reduseres kraftig. (…) 500.000 i forskjell Finansavisen har laget et regnestykke som viser forskjellen mellom to fiktive, og velstående, pensjonister som har flyttet på et sykehjem: Unni og Laila. Situasjonen for de to var opprinnelig helt lik: De fikk en årlig pensjon på 400.000 kroner, de eide en sekundærbolig i Oslo, hadde aksjeinvesteringer på 5 millioner kroner og to millioner kroner i bankinnskudd. (hegnar.no 17.12.2019).)

- EAT-dietten er ikke bærekraftig – i Norge. (- Den beskriver en global diett og understreker at den til en viss grad må tilpasses hva som er mulig og ønskelig i hvert enkelt land.) (- Men den tilbyr ingen utredning av konsekvensene denne dietten vil få for Norge. Det gjør imidlertid en rykende fersk rapport fra NMBU. Og det ser ikke pent ut.) (- Så spis din julemat med andakt og glede, du.) (- I Norge er den ganske bærekraftig.)

(Anm: EAT-dietten er ikke bærekraftig – i Norge | Joacim Lund, kommentar. Følges EAT-rapportens kostholdsanbefalinger, kan norsk landbruk legges ned, sier ny NMBU-rapport. Gunhild Stordalen viste hvordan et bærekraftig kosthold ser ut da hun la frem EAT-Lancet-rapporten. Men dette kostholdet er ikke bærekraftig i Norge, ifølge en fersk rapport. Jeg er fan av EAT-prosjektet. Vi kan godt begynne der. Grunnen er enkel: Mat er den viktigste årsaken til ikke-smittsomme sykdommer i verden. Mat kan være en betydelig kilde til utslipp av klimagasser. Og mat kan være årsaken til lidelser i fjøs og slakterier her og der. Og monokultur. Og erosjon. Og mye annet. De fleste forstår nå at måten mat produseres, distribueres og konsumeres på, har store og alvorlige konsekvenser for kloden og menneskene som bor på den. Men det har vært liten vilje til å se helhetlig på matsystemene og hva som kan gjøres. Før EAT-rapporten kom, i alle fall. (…) Det viktigste er at Gunhild Stordalen ikke har skrevet rapporten. Det har 37 toppforskere fra hele kloden gjort, som et resultat av samarbeidet mellom EAT-stiftelsen og det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet The Lancet. (…) Problemet med EAT/Lancet-rapporten er et annet. Den beskriver en global diett og understreker at den til en viss grad må tilpasses hva som er mulig og ønskelig i hvert enkelt land. Men den tilbyr ingen utredning av konsekvensene denne dietten vil få for Norge. Det gjør imidlertid en rykende fersk rapport fra NMBU. Og det ser ikke pent ut. (…) Så ... hva nå? Det er selvsagt mulig å gjøre endringer i norsk produksjon og konsum av kjøtt som er positive for både klimaet og folkehelsen. (…) Ifølge Helsedirektoratet spiser nordmenn i overkant mye kjøtt og for lite grønnsaker. Som forbruker velger jeg derfor å kjøpe mindre, men bedre kjøtt, spise mest mulig norsk mat og følge sesongene. Da oppnår jeg mange ting på én gang: Jeg slår et slag for klimaet, helsen, dyrevelferden, norske bønder og en utrolig undervurdert ting i denne debatten: Matglede. Så spis din julemat med andakt og glede, du. I Norge er den ganske bærekraftig. LES OGSÅ En million fete nordmenn | Joacim Lund (aftenposten.no 20.12.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Den elleville julepriskrigen i år er blitt et tapssluk av dimensjoner for lavpriskjedene. (- Blant annet ble prisen på marsipangris kuttet fra nesten 30 til 4 kroner, mens prisen på pepperkakehus gikk fra 29,90 til 2,2 kroner på få minutter.)

(Anm: Den elleville julepriskrigen i år er blitt et tapssluk av dimensjoner for lavpriskjedene. Coop sier de har tapt flere hundre millioner på å selge julevarer til langt under innkjøpspris. (…) Mandag og tirsdag denne uken raste prisene på en rekke julevarer til historisk lave priser. Blant annet ble prisen på marsipangris kuttet fra nesten 30 til 4 kroner, mens prisen på pepperkakehus gikk fra 29,90 til 2,2 kroner på få minutter. (nettavisen.no 15.12.2019).)

- Kunde kjøpte hundre marsipangriser: – Nå har priskrigen gått for langt.

(Anm: Kunde kjøpte hundre marsipangriser: – Nå har priskrigen gått for langt. Han har opplevd at én kunde kjøpte med seg hundre marsipangriser på en gang. Rema-kjøpmann Lars Normann begynner å bli kraftig lei av priskrigen. – Folk kjøper med seg kartonger av svisker, mandler og marsipan. Da går det jo til slutt utover andre som ikke får tak i råvarene de trenger før jul, sier han til NRK. Den erfarne butikkdriveren, som har vært i Rema 1000-systemet siden 1991, mener nemlig det nærmer seg en grense. Det var avisa Varden som først omtalte saken. (nrk.no 23.12.2019).)

- Trygderegningen til dagens unge vokser med 100 milliarder kroner. Men det kunne vært mye verre.

(Anm: Trygderegningen til dagens unge vokser med 100 milliarder kroner. Men det kunne vært mye verre. Flere eldre, flere uføre, flere syke. Utgiftene til folketrygden øker med nesten 100 milliarder kroner de neste ti årene, viser ny Nav-prognose. De neste ti årene øker utgiftene i folketrygden til 581 milliarder kroner målt i 2020-kroner. Det viser nye prognoser fra Nav og Helsedirektoratet, som blir presentert fredag før jul. (aftenposten.no 19.12.2019).)

- En million fete nordmenn. (- En fedmeepidemi herjer Norge.) (- Hvorfor blir ikke det tatt mer alvorlig?) (- Men utviklingen går i helt gal retning.) (- Andelen nordmenn med fedme øker raskt.) (- Bare fire vesteuropeiske land har nå større andel innbyggere med fedme.) (- De andre nordiske landene ligger under gjennomsnittet.) (- Noe må gjøres, og da gjelder det å finne årsakene.) (- Menon Economics har regnet seg frem til at sykdomsbyrden alene koster det norske samfunnet mer enn 100 milliarder kroner i året.)

(Anm: En million fete nordmenn | Joacim Lund, kommentator. En fedmeepidemi herjer Norge. Hvorfor blir ikke det tatt mer alvorlig? Hei, hå, nå er det snart jul igjen, og glinsende ribber, saftig marsipan, syv sorter og dryppende sjokolade hvor enn jeg snur meg. Personlig har jeg alle planer om å gi etter for fristelsene. Men julefråtsingen er ikke like lystbetont for alle. Det fikk meg til å tenke en stund på stigmatiseringen og skammen som følger med fedme, og etter hvert et begrep jeg hører stadig oftere i det offentlige ordskiftet om kosthold: Det fedmedisponerende samfunnet. (…) Menon Economics har regnet seg frem til at sykdomsbyrden alene koster det norske samfunnet mer enn 100 milliarder kroner i året. Men utviklingen går i helt gal retning. (…) Andelen nordmenn med fedme øker raskt. Bare fire vesteuropeiske land har nå større andel innbyggere med fedme. De andre nordiske landene ligger under gjennomsnittet. Noe må gjøres, og da gjelder det å finne årsakene. (…) FAKTA: FEDME OG OVERVEKT 23 prosent av alle nordmenn over 18 år har i dag fedme. Norge har den fjerde høyeste andelen personer med fedme i Vest-Europa. De øvrige nordiske landene ligger under gjennomsnittet. Norge er blant landene i Europa som har hatt størst økning i forekomst av fedme de siste årene. Ifølge ulike norske undersøkelser er andelen nordmenn med fedme doblet siden årtusenskiftet. Fedme vil utgjøre en av de aller største helseutfordringene i Norge de kommende årene. Pasienter med fedme har få behandlingsmuligheter og er ofte gjenstand for stigmatisering. (aftenposten.no 17.12.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Magefett kan redusere mental smidighet (kvikkhet) fra midt i livet og fremover. (- En studie på tusenvis av middelaldrende og eldre mennesker har koblet det å ha mer kroppsfett og mindre muskelmasse til endringer i mental fleksibilitet med alderen.)

(Anm: Belly fat may reduce mental agility from midlife onward. A study of thousands of middle-aged and older people has linked having more body fat and less muscle mass to changes in mental flexibility with age. The research also suggests that changes to the immune system may play a role. Researchers from Iowa State University (ISU) in Ames analyzed data on 4,431 males and females with an average age of 64.5 years and no cognitive impairments. They report their findings in a recent Brain, Behavior, and Immunity paper. The data came from the U.K. Biobank, which is tracking the health and well-being of 0.5 million volunteers around the United Kingdom. The volunteers were between 40 and 69 years of age when they enrolled during 2006–2010. The researchers examined the relationship that variations in abdominal subcutaneous fat and lean muscle mass had with changes in fluid intelligence over a 6 year period. Fluid intelligence refers to reasoning, thinking abstractly, and solving problems in novel situations, regardless of how much knowledge the person has acquired. (medicalnewstoday.com 19.12.2019).)

(Anm: Aging-related changes in fluid intelligence, muscle and adipose mass, and sex-specific immunologic mediation: A longitudinal UK Biobank study. Brain Behav Immun. 2019 Nov;82:396-405.)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell transplantasjon for hjertebeskyttelse i diabetiske hjerter.

(Anm: Mitochondrial transplantation for myocardial protection in diabetic hearts. (…) CONCLUSIONS: Mitochondrial transplantation significantly enhances post-ischaemic myocardial functional recovery and significantly decreases myocellular injury in the diabetic heart. Eur J Cardiothorac Surg. 2019 Nov 28. pii: ezz326.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Rigtig mange mennesker døjer med mave-tarmproblemer, viser nyt, globalt studie. En stor del af verdens befolkning lider af kroniske og mystiske problemer med fordøjelsen, ifølge en stor, global undersøgelse. Mere end en tredjedel af de adspurgte i undersøgelsen rapporterede, at de for nyligt har døjet med symptomer på en funktionel mave-tarmlidelse. 

(Anm: Rigtig mange mennesker døjer med mave-tarmproblemer, viser nyt, globalt studie. En stor del af verdens befolkning lider af kroniske og mystiske problemer med fordøjelsen, ifølge en stor, global undersøgelse. Mere end en tredjedel af de adspurgte i undersøgelsen rapporterede, at de for nyligt har døjet med symptomer på en funktionel mave-tarmlidelse. Det skriver Gizmodo. Over 73.000 voksne fra 33 forskellige lande har deltaget i undersøgelsen, hvoraf de fleste er blevet interviewet og har indrapporteret over nettet. LÆS OGSÅ: Ny opdagelse kan forklare, hvordan tarmbakterierne påvirker helbredet Studiet undersøger de såkaldte funktionelle gastro-intestinale tilstande. Den type tilstande defineres som kroniske sundhedsproblemer med fordøjelsessystemet, som ikke kan påvises ved almene lægeundersøgelser som for eksempel ved hjælp af blodprøver. Samtidig skyldes tilstandene ikke umiddelbart ydre faktorer eller mekanismer, skriver Gizmodo. Mange af tilstandene er svære at diagnosticere, fordi de formentlig opstår som følge af en kombination af mange stadig ukendte faktorer. Ofte er lidelserne ifølge Gizmodo lige så svære at behandle, som de er at diagnosticere. (videnskab.dk 8.6.2020).)

(Anm: Worldwide Prevalence and Burden of Functional Gastrointestinal Disorders, Results of Rome Foundation Global Study. (…) Conclusions: In a large-scale multi-national study, we found that more than 40% of persons worldwide have FGIDs, which affect quality of life and healthcare use. Although the absolute prevalence was higher among internet respondents, similar trends and relative distributions were found in people who completed internet vs personal interviews. Gastroenterology 2020 Apr 12;S0016-5085(20)30487-X.)

- Aps helsetopp: – Vi hadde ikke hatt den folkehelsen vi har i dag, dersom Frp hadde fått bestemme.

(Anm: Aps helsetopp: – Vi hadde ikke hatt den folkehelsen vi har i dag, dersom Frp hadde fått bestemme. – Frp bør ikke sitte i førersetet i folkehelsepolitikken, mener Aps helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol. Aps helsetopp på Stortinget er lite imponert over Frps folkehelsepolitikk. Ifølge Ingvild Kjerkol dreier den seg om «fravær av virkemidler.» – Frp mener at hver enkelt skal ordne opp i dette selv. Partiet prioriterer ikke tiltak med godt dokumentert effekt, sier hun etter å ha lest Aftenpostens intervju med folkehelseminister Sylvi Listhaug. Listhaug, som nå er øverste ansvarlige politiker for norske folkehelsepolitikk, tilhører et parti som blant annet: - Har vært motstander av røykeloven og fortsatt mener loven griper for langt inn i den private sfære. - Vil avskaffe Vinmonopolet og selge sprit til 18 åringer. - Vil senke avgiftene på alkohol og tobakk og tillate reklame for slike produkter. I intervjuet sier Listhaug at hun «ønsker at folk skal ta gode valg for sitt eget liv.» Hun gir uttrykk for at det viktigste myndighetene kan gjøre, er å informere om sunne valg og samarbeide med næringsmiddelindustrien og matbransjen for å få ned innholdet av fett, sukker og salt i matvarer. Kjerkol mener Frp mangler oppskriften på hva som gir bedre helse og livskvalitet til alle. (aftenposten.no 28.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Å navigere i medisinens grå områder. Å lære å operere i gråsoner er en del av vitenskapen og kunsten innen medisinen. (- Like farlig, sier David Healy og Dee Mangin, er overforenkling når det gjelder å oppdage legemiddelrelaterte skader (doi:10.1136/bmj.l5777).

(Anm: Editor's Choice. Navigating medicine’s grey areas. Learning to operate in grey areas is part of the science and art of medicine. As clinicians we must develop the skills to cope with uncertainty and to continuously adapt our practice in response to new information. Several recent articles should help you navigate some of the grey areas in medicine, from an Analysis that challenges long held views about TB infection being life long (doi:10.1136/bmj.l5770) to an education article on blood tests that can help differentiate cancer from benign causes in people with non-specific symptoms (doi:10.1136/bmj.l5774). Though there is a strong temptation to simplify grey areas, overlooking important nuance can cause more confusion. The debate about legalising assisted dying is one such example. Katherine Sleeman and Iain Chalmers want to see the discussion extended to include people living with unbearable suffering (doi:10.1136/bmj.l6093). Assisted dying law exists along a continuum, they say, and reducing public debate to a binary yes or no is a dangerous oversimplification. Equally dangerous, say David Healy and Dee Mangin, is oversimplification in detecting medication related harms (doi:10.1136/bmj.l5777). For too long, they say, we have relied on clinical trials for information on adverse events rather than trusting the judgment of doctors and patients, resulting in long delays for side effects to be recognised, which compromises patient safety. Continuity of care can help, particularly for people with long term conditions. Rebecca Rosen makes the case for prioritising continuity in primary care, even though it is often overlooked by politicians looking to score points in favour of improving access (https://blogs.bmj.com/bmj/2019/10/14/rebecca-rosen-continuity-of-care-is-as-important-as-access-to-gp-services/). But perhaps the most important consideration is how we share uncertainty and complexity with patients. Gemma Venhuizen tells us about a hospital in the Netherlands where shared decision making has reduced rates of surgery (doi:10.1136/bmj.l5900). “Well informed patients often choose quality of life above being operated on at all costs and extending their life span to the maximum,” reports a hospital manager. Better informed patients deciding what matters to them most? We can at least be certain that is a good thing. BMJ 2019;367:l6153 (Published 24 October 2019).)

(Anm: Clinical judgments, not algorithms, are key to patient safety—an essay by David Healy and Dee Mangin. When it comes to detecting harms related to drugs, clinicians’ and patients’ judgment trumps trials, say David Healy and Dee Mangin. Failure to realise this is the greatest threat to the safety of medicinesBMJ 2019;367:l5777 (Published 02 October 2019).)

- Lik helsehjelp? (- I dag kan man stå flere måneder i kø for å få en ultralydundersøkelse. Men er man villig til – eller har råd til – å betale et firesifret beløp, kan undersøkelsen gjøres i løpet av en uke.) (- Er regjeringen villig til å gjøre noe med denne ulikheten som gjør fattige sykere og sykere lengre enn dem som har økonomiske midler til å kjøpe seg plass forrest i køen?)

(Anm: Trude Malthe Thomassen, Sandefjord. Lik helsehjelp? «Regjeringen ønsker at alle pasienter får lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av bosted og økonomi», skriver helseminister Bent Høie i et debattinnlegg i Aftenposten 12. desember. Det ville være en fin julegave til dem av oss som ikke har råd til å betale oss frem i helsekøen! I dag kan man stå flere måneder i kø for å få en ultralydundersøkelse. Men er man villig til – eller har råd til – å betale et firesifret beløp, kan undersøkelsen gjøres i løpet av en uke. Jeg forstår helseminister Høie slik at regjeringen ikke ønsker slike forskjeller. Er regjeringen villig til å gjøre noe med denne ulikheten som gjør fattige sykere og sykere lengre enn dem som har økonomiske midler til å kjøpe seg plass forrest i køen? (aftenposten.no 15.12.2019).)

- Norske sykehus klarer ikke kutte nok i bruken av antibiotika. (– Det ser ikke ut til at sykehusene vil klare å nå målene. Til nå er nedgangen kun på 12 prosent, sier Per Espen Akselsen. Han er overlege og faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.)

(Anm: Norske sykehus klarer ikke kutte nok i bruken av antibiotika. HARALDSPLASS (NRK): Norske sykehus skulle kutte kraftig i antibiotikabruken for å hindre dødelige infeksjoner. Men kort tid før fristen utløper, er de under halvveis til målet. Haraldsplass i Bergen er blant de få som har lyktes. (…) Ifølge Verdens helseorganisasjon er multiresistente bakterier, som ikke lar seg stoppe av antibiotika, en av de største helsetruslene vi står overfor. Om man ikke klarer å snu utviklingen, kan helt vanlige infeksjoner igjen bli dødelige. Et av tiltakene norske myndigheter har satt inn i kampen, er kutt i antibiotikabruk på sykehusene. I 2012 ble det bestemt at bruken av bredspektrede antibiotika på sykehusene skulle reduseres med 30 prosent innen utgangen av 2020. Syv år senere, og med et drøyt år igjen, viser ferske tall at det trolig ikke vil gå. – Det ser ikke ut til at sykehusene vil klare å nå målene. Til nå er nedgangen kun på 12 prosent, sier Per Espen Akselsen. Han er overlege og faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten. (nrk.no 13.11.2019).)

- Nytt tilbud halverte dødeligheten til multisyke eldre: – De har berget livet mitt. (- Gruppen teller rundt fem prosent av alle pasienter i Norge. De står derimot for over halvparten av ressursbruken til Helse-Norge. Og det blir stadig flere av dem.) (– Hvis vi ikke gjør noe annerledes med denne gruppen truer det bærekraften, ikke bare til helsevesenet, men til hele samfunnet, sier professor ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, Gro Rosvold Berntsen.) (- Studien ble nylig presentert i tidsskriftet BMC Health Services Research.) (- Siden 2014 er dødeligheten nesten halvert.)

(Anm: Nytt tilbud halverte dødeligheten til multisyke eldre: – De har berget livet mitt. Når sykehuset, fastleger og kommuner begynte å samarbeide om behandlingen av eldre som sliter med flere sykdommer, gikk dødeligheten og utgiftene ned. (…) Hansen er en del av en stadig større gruppe eldre med flere kroniske lidelser, såkalt multisyke. Gruppen teller rundt fem prosent av alle pasienter i Norge. De står derimot for over halvparten av ressursbruken til Helse-Norge. Og det blir stadig flere av dem. – Hvis vi ikke gjør noe annerledes med denne gruppen truer det bærekraften, ikke bare til helsevesenet, men til hele samfunnet, sier professor ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, Gro Rosvold Berntsen. Hun har forsket på et tilbud som blir gitt til denne pasientgruppen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og nærliggende kommuner. Studien ble nylig presentert i tidsskriftet BMC Health Services Research. Siden 2014 er dødeligheten nesten halvert. Antall innleggelser på sykehus har gått mye ned. Og både pasienter og ansatte er mye mer fornøyd med hverdagen. (nrk.no 16.11.2019).)

(Anm: Person-centred, integrated and pro-active care for multi-morbid elderly with advanced care needs: a propensity score-matched controlled trial. (…) Conclusion Compared with propensity score matched controls, the care process of frail multi-morbid elderly who received the PACT intervention had a reduced risk of high-level emergency care, increased use of low-level planned care, and substantially reduced mortality risk. Further study of process differences between groups is warranted to understand the genesis of these results better. BMC Health Serv Res. 2019 Oct 3;19(1):682.)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Bruk av flere medisiner samtidig: Eldre mer sårbare for bivirkninger. Jo eldre vi blir, dess flere legemidler bruker vi. Men enkelte medisiner og kombinasjoner kan være direkte farlig.

(Anm: Bruk av flere medisiner samtidig: Eldre mer sårbare for bivirkninger. Jo eldre vi blir, dess flere legemidler bruker vi. Men enkelte medisiner og kombinasjoner kan være direkte farlig. (Vi.no): – Medisiner blir ofte godkjent basert på at de er testet ut på yngre, friske mennesker. Men disse legemidlene kan virke både sterkere og lengre på eldre. I tillegg er eldre ekstra sårbare for bivirkninger, sier seniorrådgiver Christian Berg ved Folkehelseinstituttet. (…) SÅRBARHET FOR LEGEMIDLER Når vi blir eldre reagerer vi annerledes på medisiner og blir mer sårbare for bivirkninger, for eksempel på grunn av lavere kroppsvekt. Slimhinnene blir tørrere og dermed blir det vanskeligere for å svelge. Leverens evne til å bryte ned medisiner blir dårligere jo eldre vi blir. Det samme gjelder nyrene som har en viktig funksjon ved utskillelse av legemidler. Hjernen og nervesystemet svekkes også med alderen. Flere legemidler vil kunne gi bivirkninger i form at søvnproblemer, forstyrret følelsesliv og evne til å tenke og orientere seg. Eldre kan plages av svimmelhet og de har generelt nedsatt søvnkvalitet. (vi.no 19.11.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- Skulle effektivisere Helsedepartementet - fikk økte kostnader og ingen effekt.

(Anm: Skulle effektivisere Helsedepartementet - fikk økte kostnader og ingen effekt. Omorganiseringen av innkjøp underlagt Helsedepartementet skulle gi effektivisering - det eneste påviste resultatet er økt ressursbruk og dobling av kostnadene. Norsk Helsenett har 400 ansatte og kontorer i Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen. I 2017 fikk selskapet, som er eid av Helse- og omsorgsdepartementet, i oppgave å effektivisere IKT-anskaffelser til helsesektoren. Resultatet har blitt økt bemanning, høyere kostnader og urealistiske gevinstberegninger, viser en knusende omtale i Riksrevisjonens årlige rapport om offentlige etater (fra s. 81), som ble lagt fram tirsdag. – Helsedepartementet har gjort et forsøk på å effektivisere sine egne administrative tjenester. Vi har konstatert at det forsøket var særdeles lite vellykket, de sparer ikke noe penger på det, slo riksrevisor Per-Kristian Foss fast da han tirsdag presenterte Riksrevisjonens funn. (nettavisen.no 8.10.2019).)

- Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (- Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger.)

(Anm: Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (Eliminating ‘tensions’ in health care: a litmus test for innovation. (…) Her er et godt eksempel: En tverrsnittsundersøkelse i 2015 av 6 636 pasienter fra 276 sykehusavdelinger i syv land viste ingen betydelig pasientmedvirkning for å forbedre pasientsentrert omsorg og kvalitetsstyring. (…) Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger. (statnews.com 20.9.2019).)

(Anm: Patient Experience Shows Little Relationship with Hospital Quality Management Strategies. PLoS One. 2015; 10(7): e0131805.)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017 (fhi.no – 2018:1).)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Markant flere ”ældre” er ikke et problem. (- Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund.) (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom.)

(Anm: Markant flere ”ældre” er ikke et problem. Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund. (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom, der kræver behandling døgnet rundt alle ugens dage. (…) En demenspatient på plejehjem koster i dag omkring en halv million kroner om året. (jyllands-posten.dk 31.7.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler.

(Anm: Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler. Tilsammen var det i fjor 313.128 timer som aldri ble brukt ved norske sykehus, viser tall P4-nyhetene har hentet inn fra alle landets helseforetak. - Dette får store konsekvenser, ikke minst for andre pasienter som må vente lenger på å få time, sier seniorrådgiver og leder for programmet Alle Møter ved Helse Vest, Finn Olav Mjærum. Ved å ta i bruk forskjellig typer varslinger har helseregionen fått ned andelen ubrukte timer fra 6 prosent. (NTB) (aftenposten.no 24.7.2019).)

- Passiv drikking er det folkehelseproblemet du sannsynligvis aldri har hørt om.

(Anm: Passiv drikking er det folkehelseproblemet du sannsynligvis aldri har hørt om. (…) Hvert år anslås 53 millioner voksne (26 millioner kvinner, 27 millioner menn) i USA til å oppleve minst en type skade fra andres drikking) (sciencealert.com 28.7.2019).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Trening som medisin. (- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk.) (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.)

(Anm: Trening som medisin – Dagsrevyen. - Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (…) Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. (nrk.no 21.3.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Går hardt ut mot hemmelighold i helseprioriteringene. – Utviklingen går i feil retning, sier Jon Magnussen og Ole Frithjof Norheim, som ledet arbeidet som bygget grunnen for stortingsmeldingen om prioritering i 2016.

(Anm: Går hardt ut mot hemmelighold i helseprioriteringene. – Utviklingen går i feil retning, sier Jon Magnussen og Ole Frithjof Norheim, som ledet arbeidet som bygget grunnen for stortingsmeldingen om prioritering i 2016. Nå går de hardt ut mot regjeringens hemmelighold rundt prioriteringsbeslutningene: Enhetspriser på legemidler er hemmelige. Myndighetenes betalingsvilje for gode leveår er hemmelig. Myndighetenes gradering av betalingsviljen etter tilstandens alvorlighet er hemmelig. Og nå nylig bestemte Beslutningsforum at Statens legemiddelverk ikke lenger skal konkludere om kostnadseffektivitet. (dagensmedisin.no 21.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Viser at helse er en investering, ikke en kostnad.

(Anm: – Viser at helse er en investering, ikke en kostnad. Veronika Barrabés, styreleder i LMI og Country Manager i Novartis Norge, mener at Helsenæringsmeldingen er en milepæl. Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag. Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag. (dagensmedisin.no 5.4.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler.

(Anm: Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler. Tilsammen var det i fjor 313.128 timer som aldri ble brukt ved norske sykehus, viser tall P4-nyhetene har hentet inn fra alle landets helseforetak. - Dette får store konsekvenser, ikke minst for andre pasienter som må vente lenger på å få time, sier seniorrådgiver og leder for programmet Alle Møter ved Helse Vest, Finn Olav Mjærum. Ved å ta i bruk forskjellig typer varslinger har helseregionen fått ned andelen ubrukte timer fra 6 prosent. (NTB) (aftenposten.no 24.7.2019).)

- Stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om smartere helseløsninger. (- Helseutgiftene i Norge stiger.) (- I 2018 utgjorde helseutgiftene 68 000 kroner per innbygger, mot 20 000 kroner i 1997.)

(Anm: Stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om smartere helseløsninger. (…) or første gang legges det frem en egen stortingsmelding om helsenæringen. – Gevinstene ved et samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige kan bli som et kinderegg for Norge: Pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser, sier helseminister Bent Høie. (…) Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skryter av engasjementet næringen har vist i løpet av prosessen med å skrive meldingen. (…) Fakta: Tall og fakta om helsenæringen (…) Helsenæringen består av bedrifter som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjenesten eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. Helseutgiftene i Norge stiger. I 2018 utgjorde helseutgiftene 68 000 kroner per innbygger, mot 20 000 kroner i 1997. (regjeringen.no 5.4.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Den europeiske legemiddelkontrollen (EMA; European Medicines Agency) er rådet til å treffe tiltak for å unngå bekymringer om bias ved godkjenninger av legemidler, medisinsk utstyr etc.).

(Anm: Den europeiske legemiddelkontrollen (EMA; European Medicines Agency) er rådet til å treffe tiltak for å unngå bekymringer om bias ved godkjenninger av legemidler, medisinsk utstyr etc. (…) Etter en toårig granskning har den europeiske ombudsmannen (European Ombudsman) tilrådet (anbefalt) at den europeiske legemiddelkontrollen (EMA) treffer flere tiltak for å sikre at de private samtaler (forhandlinger) med legemiddelprodusenter (legemiddelfirmaer) om markedsføringstillatelser ikke påvirker (influerer) godkjenningsvedtak. (statnews.com 22.7.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Kan reseptbelagte grønnsaker være fremtiden for helsevesenet? Forfatterne av en ny studie konkluderer med at sunne matresepter fra Medicare og Medicaid ville være mer kostnadseffektive etter 5 år enn forebyggende legemiddelbehandling.

(Anm: Could prescription vegetables be the future of healthcare? The authors of a new study conclude that healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid would be more cost-effective after 5 years than preventive drug treatments. (…) Encouraging people to eat better A team of researchers from Tufts University and Brigham and Women's Hospital in Boston, MA analyzed the effects of healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid. The study, which the journal PLOS Medicine published, found that offsetting the cost of healthful foods by 30 percent through health insurance would improve health and reduce costs. According to the co-first author Dr. Dariush Mozaffarian, dean of the Friedman School of Nutrition Science and Policy at Tufts: "Medicare and Medicaid are the two largest healthcare programs in the U.S., together covering one in three Americans and accounting for 1 in every 4 dollars in the entire federal budget." The researchers modeled two different scenarios that would play out if Medicare and Medicaid covered 30 percent of healthful food purchases. (medicalnewstoday.com 23.3.2019).)

(Anm: Cost-effectiveness of financial incentives for improving diet and health through Medicare and Medicaid: A microsimulation study. (…) Conclusions Economic incentives for healthier foods through Medicare and Medicaid could generate substantial health gains and be highly cost-effective. PLoS Med. 2019 Mar 19;16(3):e1002761.)

- Sykdomsbyrden i Norge i 2016. BAKGRUNN For å kunne møte helseutfordringer i befolkningen trenger vi oversikt over befolkningens helsetilstand. (- RESULTATER Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom og demens var viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn i Norge i 2016. Ikke-dødelig helsetap utgjorde 52 % av sykdomsbyrden målt i helsetapsjusterte leveår. Spesielt muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser var viktige. (- Fra 2006 til 2016 økte andelen av sykdomsbyrden som skyldtes ikke-dødelig helsetap fra 48 % til 52 %, og andelen var større hos kvinner (57 %) enn hos menn (48 %). Ikke-smittsomme sykdommer utgjorde 87 % av sykdomsbyrden i 2016, mens skader utgjorde 9 %, og smittsomme, mødre-, nyfødt-, og ernæringssykdommer 4 %.)

(Anm: Sykdomsbyrden i Norge i 2016. BAKGRUNN For å kunne møte helseutfordringer i befolkningen trenger vi oversikt over befolkningens helsetilstand. I Norge har vi tradisjonelt hatt god oversikt over dødsårsaker, men vi vet mindre om byrden fra tilstander som medfører sykelighet, såkalt ikke-dødelig helsetap. Vårt mål var å beskrive den totale sykdomsbyrden i Norge i 2016, utviklingen de siste ti årene samt kjønnsforskjeller i sykdomsbyrde. (…) RESULTATER Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom og demens var viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn i Norge i 2016. Ikke-dødelig helsetap utgjorde 52 % av sykdomsbyrden målt i helsetapsjusterte leveår. Spesielt muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser var viktige. De siste ti årene har sykdomsbyrden (i aldersjusterte rater) sunket for mange tilstander som medfører tapte leveår, men ikke for tilstander som gir ikke-dødelig helsetap. FORTOLKNING Ikke-dødelig helsetap utgjør en stor og økende andel av sykdomsbyrden i den norske befolkningen, noe som vil gi nye utfordringer for helsevesenet. (…) Resultater Den absolutte sykdomsbyrden i Norge økte fra 1,16 millioner helsetapsjusterte leveår i 2006 til 1,21 millioner i 2016, mens sykdomsbyrden målt i aldersjusterte rater per 100 000 sank med 9 % (95 % usikkerhetsintervall 5–14 %). Fra 2006 til 2016 økte andelen av sykdomsbyrden som skyldtes ikke-dødelig helsetap fra 48 % til 52 %, og andelen var større hos kvinner (57 %) enn hos menn (48 %). Ikke-smittsomme sykdommer utgjorde 87 % av sykdomsbyrden i 2016, mens skader utgjorde 9 %, og smittsomme, mødre-, nyfødt-, og ernæringssykdommer 4 %. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. oktober 2018.)

- Har bevisbasert medisin negativ innvirkning på klinisk vurdering? (- Av praktiske og teoretiske årsaker, sier Michel Accad, er bevisbasert medisin mangelfull og fører til standardiserte i stedet for fremragende individualisert omsorg, men Darrel Francis hevder at den beskytter pasienter mot tilsynelatende rasjonelle handlinger som forårsaker mer skade enn nytte.)

(Anm: Does evidence based medicine adversely affect clinical judgment? For practical and theoretical reasons, says Michel Accad, evidence based medicine is flawed and leads to standardised rather than excellent individualised care, but Darrel Francis argues that it protects patients from seemingly rational actions that cause more harm than good. BMJ 2018;362:k2799 (Published 16 July 2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. (- Overraskende er det de yngre som i størst grad oppgir å ha problemer.)

(Anm: Forbrukerutenforskapet. Når du ikke får kjøpt billett, verken kontant, med kort, eller med busselskapets app, er ikke utestengelsen bare digital, den er total. Forbrukerrådets undersøkelser viser at digitalt utenforskap handler om mer enn manglende kompetanse, skriver direktør Inger Lise Blyverket. Resultatene av denne utviklingen viser seg nå. I en undersøkelse fra Forbrukerrådet svarer nesten halvparten (43 prosent) at de har personer i nær familie eller omgangskrets som de regelmessig hjelper med å bestille og betale for varer og tjenester. (...) Verktøyene som mangler
Utfordringene er omtrent like store i alle markeder, men kollektivtransport, helsetjenester og offentlige velferdstjenester oppleves som noe mer vanskelig tilgjengelige enn andre. Flertallet – mellom 75 og 90 prosent av forbrukerne i de ulike markedene – oppgir at de vanligvis bestiller og betaler problemfritt. Samtidig er det betydelige mindretall som oppgir at de har hatt problemer med å bestille og/eller betale det siste året, eller at de slett ikke har klart å kjøpe det de ønsket. (nrk.no 15.1.2023).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

Stor studie om psykisk ohälsa ifrågasätts
sverigesradio.se 6.9.2011
Nästan 4 av 10 européer lider av mental ohälsa, enligt en ny sammanställning. Enligt studien får de flesta av dem ingen hjälp med sina problem. Tidigare studier med liknande metoder har använts av Världshälsoorganisationen, WHO. Men frågan är vad som bör och kan kallas mental ohälsa?

Enligt den nya studien lider 38 procent av Europas befolkning, ungefär 160 miljoner personer, av någon form av psykisk ohälsa. Vanligast är ångest, och enligt studien lider upp till fjorton procent av alla europeer av ångest i någon form. Men i studien ingår även diagnoser som sömnsvårigheter och alkoholism. (...)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Ap krever svar fra helse-Høie om pasientfavorisering. Favorisering av høyt utdannede pasienter viser at det trengs en gjennomgang av norsk helseapparat fra topp til bunn, mener Aps Tuva Moflag i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

(Anm: Ap krever svar fra helse-Høie om pasientfavorisering. Favorisering av høyt utdannede pasienter viser at det trengs en gjennomgang av norsk helseapparat fra topp til bunn, mener Aps Tuva Moflag i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. (…) Studien viser at sykehusene bruker mer ressurser på pasienter med høyere utdanning enn på pasienter med lavere utdanning (nrk.no 20.6.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva.

(Anm: Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva. En tidligere studie ved Folkehelseinstituttet (Bramness et al, 2007) har antydet en sammenheng mellom økningen i salgstallene for SSRI-preparater og nedgangen i selvmordsraten i Norge på starten av 1990-tallet og at dette kan forklares med at færre bruker TCA til å begå selvmord. (fhi.no 10.9.2010 - Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.)

(Anm: Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.) Når nasjonen kjemper mot en forverring av opioidkrisen, antyder en ny rapport at legemiddelfirmaer har gitt betydelige midler til pasientforeninger og leger de siste årene for å påvirke den kontroversielle debatten om riktig bruk og forskrivning. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. (- Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig.)

(Anm: 6000 års afhængighed: Vi lader os forføre af opiumvalmuen. Igen og igjen. I 6.000 år har mennesker dulmet smerter ved at ty til opiumvalmuens lindrende egenskaber. Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig. I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. Dette er historien om bagsiden af menneskets jagt på det smertefri liv. Jeg har arbejdet med smerteområdet i 30 år, og for første gang tænkte jeg: Øv, hvad er det, jeg har gået og lavet i alle årene«. (politiken.dk 1.8.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of opioid prescriptions remains unchanged, Mayo Clinic research finds (biopharmadive.com 2.8.2018).)

- Rapport: – Behandling av seksualforbrytere i fengsel fungerer ikke. Behandlinga av seksualforbrytere som mange norske fengsler baserer seg på, har ingen effekt, ifølge en undersøkelse. – I verste fall begår deltakerne flere nye overgrep enn de som ikke fikk behandling, sier psykologspesialist Svein Øverland.

(Anm: Rapport: – Behandling av seksualforbrytere i fengsel fungerer ikke. Behandlinga av seksualforbrytere som mange norske fengsler baserer seg på, har ingen effekt, ifølge en undersøkelse. – I verste fall begår deltakerne flere nye overgrep enn de som ikke fikk behandling, sier psykologspesialist Svein Øverland. Behandlingsprogrammet Sex Offender Treatment Program (SOTP) benyttes av fengsler som Bergen, Åna, Trondheim, Ila, Bredtveit og flere friomsorgskontorer. Noen har lokale tilpasninger. Da den britiske kriminalomsorgen sammenliknet over 2500 dømte seksualforbrytere som deltok i SOTP-programmet med overgripere som ikke deltok, var resultatet nedslående: 10 prosent av dem som deltok i behandlinga ble igjen dømt for nye seksuallovbrudd etter løslatelse. Blant de som ikke deltok ble 8 prosent tatt for nye seksuelle overgrep. De fleste av overgrepene dreide seg om nettovergrep. Les hele rapporten her: Impact evaluation of the prison based Core Sex Offender Treatment(nrk.no 13.7.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Behandling av seksuelle overgripere virker ikke. Hva gjør vi med seksuelle overgripere? Endret behandlingstilbud for seksuelle overgripere bekymrer psykologspesialist Tangen Aanerud og psykiater Tørrisen, men har de fått med seg at behandling ikke virker?

(Anm: Cato Grønnerød, førsteamanuensis og psykologspesialist og Jarna Soilevuo Grønnerød, Dr. psychol., psykolog. Behandling virker ikke for seksuelle overgripere. Hva gjør vi med seksuelle overgripere? Endret behandlingstilbud for seksuelle overgripere bekymrer psykologspesialist Tangen Aanerud og psykiater Tørrisen, men har de fått med seg at behandling ikke virker? Psykologisk behandling av seksuelle overgripere for å redusere nye overgrep er blitt studert i 40 år, hvorfor har ingen funnet noen effekt? I 2015 publiserte vi og kollega Grøndahl et sammendrag av tilgjengelig forskning som tydelig viste at behandling ikke virker. I etterkant satte våre oppdragsgivere i gang en behandlingsstudie som gikk på tvers av to sentrale anbefalinger vi ga: fokus på forebygging og at en norsk studie vil være for liten til å kunne konkludere sikkert. Ønske om å vise handlekraft trumfet allikevel faglige råd. Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) mister nå støtten til behandling av dømte overgripere. Men skal det offentlige bruke penger på noe vi vet ikke har effekt? Dette er kanskje uttrykk for maktesløsheten overfor kjerneproblemet: Hva gjør vi med overgriperne? Forsker Kristoffersen og Grøndahl bekymret seg nylig om hvorvidt straffenivået for overgripere er for høyt, delvis basert på argumentet om at risiko for gjentagelse er lav. Allikevel gjentar 10–15 prosent av dømte overgripere sine handlinger, enten de får behandling eller ikke. Dette må håndteres. Effekten av sexdukker og «omfattende behandling» som Grøndahl har foreslått, er ukjent og utgjør etter vår skjønn et risikabelt eksperiment. Seksuelle overgripere skal få helsehjelp når de har psykiske lidelser. Samtidig er det helt avgjørende å innse at 40 år med forskning viser at psykologisk behandling ikke reduserer risikoen for nye overgrep. Dermed må det bli opp til lovmakerne og rettsvesenet å forholde seg til denne risikoen hos den enkelte. Pengene i helsevesenet bør heller brukes på forebygging og behandlingstilbud for dem som ser seg selv i risikosonen for å begå overgrep. Der bør for øvrig IKST med sin kompetanse ha en sentral rolle. (aftenposten.no 7.6.2019).)

– 30 procent ökad frakturrisk efter överviktsoperation. (– Nu visar en ny studie att risken för att drabbas av en fraktur efter en sådan operation ökar med 30 procent. Även fallolyckorna ökar efter en gastric bypass.)

(Anm: 30 procent ökad frakturrisk efter överviktsoperation. Risken att drabbas av en fraktur ökar markant efter en så kallad gastric bypass, överviktsoperation. Det visar en ny studie som publicerats i tidskriften  Journal of Bone and Mineral Research. (…) Nu visar en ny studie att risken för att drabbas av en fraktur efter en sådan operation ökar med 30 procent. Även fallolyckorna ökar efter en gastric bypass. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (- Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker.) (- Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng.)

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. Ved årsskiftet fikk 325.900 personer uføretrygd her i landet. Det er en økning på 7600 personer eller 2,4 prosent fra året før. Og økningen vil fortsette. (…) 58 prosent av mottagerne er kvinner. (...) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. På grunn av demografiske endringer og innskjerping av regelverket for arbeidsavklaringspenger venter vi at økningen vil fortsette, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Navs prognose tilsier 337.200 uføretrygdede ved utgangen av 2019 – drøyt 11.000 flere enn i dag. Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. Det er i disse aldersgruppene andelen uføre er høyest, med henholdsvis 26,3 og 31,9 prosent. (aftenposten.no 20.6.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Økt satsing på psykisk helse. I 2017 utgjorde driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten 140 milliarder kroner.

(Anm: Økt satsing på psykisk helse. I 2017 utgjorde driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten 140 milliarder kroner. Psykisk helsevern hadde størst prosentvis vekst fra året før. Når vi ser på de lange linjene, har derimot dette området svak vekst. At psykisk helsevern har økt mer enn kostnader til fysiske sykdommer og skader (somatiske tjenester) fra 2016 til 2017, er i tråd med helsemyndighetenes ønsker. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gjelder det samme målet om vekst, men dette målet ble ikke oppfylt siste år, viser nye tall fra Spesialisthelsetjenesten. (ssb.no 22.6.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- «Regjeringen tenker mer på milliarder enn på mennesker.»

(Anm: INGVILD KJERKOL, stortingsrepresentant (Ap). «Regjeringen tenker mer på milliarder enn på mennesker.» På stadig flere felt i helse- og omsorgssektoren viser regjeringen at de ikke forstår at det er helsepersonellet som er den viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. (vg.no 12.7.2018).)

- I et innlegg i VG 12. juli skriver Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet at regjeringen er mer opptatt av milliarder enn av mennesker. Det er selvsagt helt feil! Mennesket er politikkens mål, samfunnet er til for å trygge det enkelte mennesket. Alle reformer og tiltak vi har gjennomført har handlet om menneskene, og det har gitt resultater.

(Anm: BENT HØIE, helseminister (H). Menneskene, ikke pengene. Aps Ingvild Kjerkol sier hun er opptatt av mennesker. Det er vanskelig å forstå, for det eneste hun skriver om er penger. I et innlegg i VG 12. juli skriver Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet at regjeringen er mer opptatt av milliarder enn av mennesker. Det er selvsagt helt feil! Mennesket er politikkens mål, samfunnet er til for å trygge det enkelte mennesket. Alle reformer og tiltak vi har gjennomført har handlet om menneskene, og det har gitt resultater. (vg.no 17.7.2018).)

- Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år.  (- For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene.)

(Anm: Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. (ssb.no 18.7.2018).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

- Ny innsikt i hvordan tørre øyne kan svekke hornhinner.

(Anm: New Insight Into How Dry Eyes Can Weaken Corneas (webmd.com 4.1.2023).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Bruker nesten 4 milliardar på tannhelse i fylka. (- I 2018 blei det brukt over 3,7 milliardar kroner på den offentlege tannhelsetenesta, ein auke på 50 prosent sidan 2008.)

(Anm: Bruker nesten 4 milliardar på tannhelse i fylka. I 2018 blei det brukt over 3,7 milliardar kroner på den offentlege tannhelsetenesta, ein auke på 50 prosent sidan 2008. Samstundes blir tannhelsa til barn og unge stadig betre. Det meste av utgiftene i den offentlege tannhelsetenesta blir brukt til å behandle pasientar. I 2018 gjekk om lag 2,8 milliardar kroner av samla brutto driftsutgifter med til pasientbehandling, viser nye tal frå statistikken Tannhelsetenesta. Det er ein auke på 42 prosent sidan 2008. Samstundes er det utgiftene som ikkje er direkte knytt til omfanget av pasientbehandling som aukar mest relativt sett. Sidan 2008 har utgifter knytt til administrasjon, lokale og utstyr auka med 86 prosent, frå 500 millionar kroner til 900 millionar kroner. (…) Figur 2. Delen undersøkt/behandla utan hol i tennene. 5-åringar, 12-åringar og 18-åringar. Prosent Figur 2. Delen undersøkt/behandla utan hol i tennene. 5-åringar, 12-åringarog 18-åringar 1985 – 2018. (ssb.no 8.7.2019).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Hvor stor er forekomsten av psykiske plager og lidelser i Norge?

Trenger du en presentasjon om psykiske plager og lidelser i Norge?
fhi.no 26.3.2015
Hvor stor er forekomsten av psykiske plager og lidelser i Norge? Er den stabil eller i endring? Hva er forskjellen på en plage og en lidelse, og hvor vanlige er de ulike psykiske lidelsene? Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet laget en presentasjon som fagfolk i fylker og kommuner kan laste ned og bruke etter behov. Les mer (…)

(Anm: Østfoldinger er mest deprimert. 316.929 nordmenn måtte få resept på antidepressiva i fjor. (nettavisen.no 28.4.2015).)

- Er forekomsten av psykisk lidelse økende i Australia? Bevis fra nasjonale helseundersøkelser og administrative data, 2001-2014.

(Anm: Er forekomsten av psykisk lidelse økende i Australia? Bevis fra nasjonale helseundersøkelser og administrative data, 2001-2014. Is the prevalence of mental illness increasing in Australia? Evidence from national health surveys and administrative data, 2001–2014. Abstract Objectives: To assess changes in the prevalence rates of probable common mental disorders (CMDs) and in rates of disability support pensions (DSPs) for people with psychiatric disorders in Australia between 2001 and 2014. (…) Results: There was no change in the prevalence rate of probable CMDs with very high symptom levels between 2001 and 2014, but a slight decrease in the prevalence of probable CMDs with high symptoms levels, particularly among those under 45 years of age. Over the same period, the proportion of working age individuals receiving DSPs for psychiatric conditions increased by 51% (for trend, P < 0.001), equivalent to one additional DSP for every 182 working age Australians. Conclusions: Contrary to popular belief, the prevalence of probable CMDs in Australia was stable between 2001 and 2014. However, the proportion of the working age population receiving DSPs for psychiatric conditions increased dramatically over the same period. This conundrum is a major public health problem that should be further examined. Med J Aust 2017; 206 (11): 490-493.)

(Anm: England’s mental health services overwhelmed – report. (pharmaphorum.com 7.7.2017).)

- Lederartikler. Forskjellen på endringer i forekomst av psykisk sykdom og funksjonshemming og størrelsen på omkostninger til hjelp i Australia. Det må prioriteres å klargjøre hvilken type omkostninger for hjelp som trengs for mennesker med psykisk funksjonshemning. (- Til tross for indikasjoner på at behandlingsrater har økt i Australia er det lite bevis på at utbredelsen i befolkningen av disse sykdommene har gått ned. Et fenomen også rapportert i andre høyinntektsland hvor økt behandling er gjort tilgjengelig.)

(Anm: Editorials. The disparity between changes in the prevalence of mental illness and disability support rates in Australia. Clarifying the type of support needed by people with a psychiatric disability must be a priority. One major focus of Australia’s national mental health strategy has been to increase access to treatment for those with common mental disorders, particularly anxiety and depressive disorders. Despite indications that treatment rates have increased in Australia,1 there is little evidence that the population prevalence of these disorders has declined, a phenomenon also reported in other high income countries where increased treatment has been made available.2 Med J Aust 2017; 206 (11): 486-487 (PDF).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Helseministeren ber sykehusene slutte med operasjoner som ikke har effekt.

(Anm: Helseministeren ber sykehusene slutte med operasjoner som ikke har effekt. Operasjoner av «slitte knær», skulder- og snorkeoperasjoner. Dette er blant 17 inngrep Bent Høie nå ber norske sykehus vurdere om de skal fortsette med på samme måte som i dag. (aftenposten.no 14.1.2019).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Nu kan sjukvården biverkningsrapportera direkt från journalsystemet.

(Anm: Nu kan sjukvården biverkningsrapportera direkt från journalsystemet. Läkemedelsverket har tillsammans med Sveriges kommuner och landsting och Inera tagit fram en nationell tjänst som ska underlätta hälso- och sjukvårdens biverkningsrapportering. Med start idag testar Region Uppsala tjänsten under en pilotperiod. – Eftersom tjänsten kopplar till sjukvårdens journalsystem förenklar den hälso- och sjukvårdens biverkningsrapportering. Detta hoppas vi ska innebära bättre kvalitet och ett ökat antal biverkningsrapporteringar från sjukvården, säger Ebba Hallberg, Läkemedelsverket. (lakemedelsverket.se 15.5.2018).)

- 6 av 10 sykehusleger må droppe lunsj eller pause. Arbeidspresset som sykehuslegene utsettes for, må vi ta på største alvor, medgir helsepolitiker. (– Flere pasienter og økte behandlingsmetoder gir økt press på ressursene, men bevilgningene til helse øker både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Likevel er det et behov for å styrke helsebudsjettene framover. Det er også et mål for oss, understreker Stensland.)

(Anm: 6 av 10 sykehusleger må droppe lunsj eller pause. Arbeidspresset som sykehuslegene utsettes for, må vi ta på største alvor, medgir helsepolitiker. En undersøkelse som er besvart av 5.856 sykehusleger over hele landet, viser at legene opplever en stor arbeidsbelastning. Seks av ti bekrefter at de må droppe lunsj eller pause for å få jobben gjort. – Mange av utfordringene i helsetjenesten kan løses med bedre ledelse. Både systemet og vi som politikere har mer å gå på. I Norge fungerer det best når de ansatte blir involvert, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre på Stortinget, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (…) – Flere pasienter og økte behandlingsmetoder gir økt press på ressursene, men bevilgningene til helse øker både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Likevel er det et behov for å styrke helsebudsjettene framover. Det er også et mål for oss, understreker Stensland. (dagsavisen.no 27.5.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Vanlig brukte antidepressiva kan bidra til fedmeepidemien i utviklede land, ifølge forfatterne av en ny studie som fant at mennesker som brukte dem i lengre tid var 21 prosent mer sannsynlig å oppleve vektøkning.

(Anm: Widely used antidepressants might be contributing to the obesity epidemic in developed nations, according to the authors of a new study which found people using them for a prolonged period were 21 per cent more likely to put on weight. This effect was greatest after two to three years of continued use, researchers at King's College London found. At this point the risk of patients, who were previously classed as “normal” weight, being obese or overweight was 29 per cent higher. (independent.co.uk 23.5.2018).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

– Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide.

(Anm: Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide. (Research finds higher rates of cancer in world's ‘better’ countries. The world's "better" countries, with greater access to healthcare, experience much higher rates of cancer incidence than the world's "worse off" countries, according to new research from the University of Adelaide. (news-medical.net 16.10.2017).)

(Anm: Cancer incidence increasing globally: The role of relaxed natural selection. Evolutionary Applications 2017 (First published: 24 August 2017).)

- Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne.)

(Anm: Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 28.9.2017).)

(Anm: Association of Mental Disorders With Subsequent Chronic Physical Conditions. World Mental Health Surveys From 17 Countries. (…) Respondents were asked whether a health professional had ever told them they had any of a series of medical conditions (eg, heart disease, stroke, cancer, diabetes mellitus, hypertension, asthma, other chronic lung disease, and peptic ulcer) or whether they had a lifetime history of a chronic symptomatic condition (eg, arthritis, chronic back or neck pain, chronic or severe headaches, and any other chronic pain). JAMA Psychiatry. 2016;73(2):150-158.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Norge brukte 65 000 kroner per innbygger på helse i 2017. Dette er godt over 2 000 kroner mer enn i 2016. De foreløpige anslagene viser at de totale løpende helseutgiftene utgjorde 342 milliarder i 2017.

(Anm: 65 000 per innbygger til helse. Norge brukte 65 000 kroner per innbygger på helse i 2017. Dette er godt over 2 000 kroner mer enn i 2016. De foreløpige anslagene viser at de totale løpende helseutgiftene utgjorde 342 milliarder i 2017. (…) I 2017 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,4 prosent av BNP, mot 10,5 prosent i 2016. Dette er noe høyere enn OECD-landenes gjennomsnitt i 2016 på 9 prosent av BNP. 2016 er det siste året der vi har sammenlignbare internasjonale tall. Mens USA brukte hele 17 prosent av BNP på helse i 2016, var andelen i Tyrkia bare 4 prosent. (ssb.no 14.3.2018).)

(Anm: Health at a Glance 2017 OECD Indicators (view previous editions) (oecd.org).)

(Anm: – Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon. Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking. (nrk.no 23.6.2015).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten.

(Anm: Kostholdsveiledning på dødsleiet. I en fersk bedrageridom mot en fastlege i Sarpsborg, kommer det fram at han feilaktig tok seg betalt for å gi døende pasienter kostholdsveiledning. (…) Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten. Dermed ble dommen fra tingretten redusert med ett år, noe som opprører fastlegens tidligere pasienter. (…) Det verste var å oppdage at legejournalene deres inneholdt flere feilaktige opplysninger om dem, fortalte de i programmet. Men under ankesaken i Borgarting lagmannsrett dukket det opp nye overraskelser. (…) Dommen slår fast at legen er skyldig i grovt bedrageri av minst 4,7 millioner kroner over en periode på sju år. Han dømmes videre for falsk forklaring, brudd på journalplikten og brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten mener at det er passende å kreve en tilbakebetaling av 950.000 kroner fra legen. Dette er halvparten av beløpet tingretten kom fram til. (…) Elise Hageengen vitnet mot legen og fortalte at han hadde krevd urettmessig refusjon for hennes barn. (…) Les mer: De stolte på legen, men så oppdaget de at han hadde lurt til seg penger i deres navn (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 10.11.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. (- Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag.) (- Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter.) (- Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte.)

(Anm: SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. Skattefunn er Norges største innovasjonsordning for næringslivet. Nå kuttes ordningen helt for selskaper i som investerer i seg selv eller som er i økonomiske vanskeligheter fra neste år. Det betyr at mange selskaper kan miste flere millioner kroner i støtte, skriver Eline Oftedal. Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. I tillegg er den en sterk driver for digitalisering og teknologiutvikling på tvers av sektorer i hele kongeriket. Handler om overlevelse. Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter. Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte. Abelia er enige i at selskaper i reelle økonomiske vanskeligheter med utsikt for avvikling eller konkurs ikke skal reddes av staten. (abelia.no 10.12.2019).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Treningens nytte for hjernen "kan bli videreført". Fysisk og mental trening har vist seg å være gunstig for hjernen vår, men forskere har nå funnet at det også kan forbedre læringsevnen til barna våre.

(Anm: Exercise benefits to the brain 'may be passed on'. Physical and mental exercise has been found to be beneficial for our brains, but scientists have now found it could also improve the learning ability of our children. In a mouse study, researchers found the benefits gained from these activities were passed on to their offspring, despite not altering their DNA. Further research is needed to see if this replicates in humans. The German study is being published in the journal Cell Reports. Exercise is recommended to keep the mind sharp in the over-50s and doing puzzles and brain training exercises has been found to delay the onset of dementia and reduce the risk of diseases such as Alzheimer's. (bbc.com 11.4.2018).)

(Anm: RNA-Dependent Intergenerational Inheritance of Enhanced Synaptic Plasticity after Environmental Enrichment. Cell Rep. 2018 Apr 10;23(2):546-554.)

- Følgende fem sunne livsstilsvaner kan øke forventet levetid med tiår eller mer. (- Opprettholdelse av fem sunne vaner - å ha et sunt kosthold, trene regelmessig, opprettholde en sunn kroppsvekt, ikke drikke for mye alkohol, og ikke røyke i voksen alder, kan øke forventet levealder med mer enn et tiår, ifølge en ny studie ledet av Harvard T.H. Chan School of Public Health.)

(Anm: Following five healthy lifestyle habits may increase life expectancy by decade or more. Maintaining five healthy habits—eating a healthy diet, exercising regularly, keeping a healthy body weight, not drinking too much alcohol, and not smoking—during adulthood may add more than a decade to life expectancy, according to a new study led by Harvard T.H. Chan School of Public Health. (…) The study is the first comprehensive analysis of the impact of adopting low-risk lifestyle factors on life expectancy in the U.S. It will be published online April 30, 2018 in Circulation (medicalxpress.com 30.4.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (- Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen.)

(Anm: Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (Which big biopharma companies put R&D as their top priority?) Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen.) (endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (- «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2).) (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5).)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. En rekke undersøkelser viser at leger ikke innrapporterer bivirkninger. I en artikkel heter det at «innleggende lege mistenkte medikamentbivirkninger i 24 % av tilfellene, men ingen ble innlagt under denne diagnosen. Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1). Den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) skriver at «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). Det er flere årsaker til at leger ikke innrapporterer bivirkninger, men de viktigste er kanskje at det fører til merarbeid og mulig erstatningsansvar, og ikke minst at de risikerer å miste økonomisk støtte fra sine velgjørere innen legemiddelindustrien. En studie ved Sentralsykehuset i Akershus (nå Akershus universitetssykehus) viste at det var 9,5 dødsfall per 1 000 innlagte sykehuspasienter pga. legemidler, og omtrent halvparten skyldtes skader oppstått selv om legemidlene ble inntatt på korrekt måte (3). Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Dette indikerer at antall sykehusdødsfall i Norge sannsynligvis er langt høyere enn hva helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen hevdet fra Stortingets talerstol nylig (6). Når man velger å basere sin legemiddelinformasjon på et tallmateriale som opplagt er skjevt, er dette etter min mening misvisende. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (- Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små.)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- «Fengslet og forlatt»: Slutt å prate og gjør noe – i all anstendighet! Har staten penger nok til uhørte lønninger for sjefer i helseforetak og andre statlige vesener, har den også midler til en anstendig behandling av våre sykeste medmennesker.

(Anm: «Fengslet og forlatt»: Slutt å prate og gjør noe – i all anstendighet! Har staten penger nok til uhørte lønninger for sjefer i helseforetak og andre statlige vesener, har den også midler til en anstendig behandling av våre sykeste medmennesker. Igjen har Brennpunkt gjort jobben. Igjen har dyktige journalister i NRK vist at det offentlige Norge lar våre sykeste isoleres uten behandling dag etter dag, år etter år. En liten gruppe syke mennesker som har begått alvorlige overtramp og er dømt til et evig liv i fengsel. Psykotiske, farlige, uten håp om å få den hjelpen de har krav på. Er innelåst. Aldri fellesskap med andre. Hørte vi ordet menneskerettigheter? Ville vi andre tålt det? (dagbladet.no 30.4.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Minst halvparten av verden mangler tilgang til viktige helsetjenester.

(Anm: Infographics. At least half the world lacks access to essential health services. 13 December 2017—At least half of the world’s population cannot obtain essential health services, according to a new report from the World Bank and WHO. And each year, large numbers of households are being pushed into poverty because they must pay for health care out of their own pockets. Currently, 800 million people spend at least 10 percent of their household budgets on health expenses for themselves, a sick child or other family member. - News release - Tracking universal health coverage: 2017 Global Monitoring Report - Infographics (who.int 13.12.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Sporing av allmenn (universell) helsedekning: 2017 Global Monitoring Report. (- Hvert år blir nær 100 millioner mennesker presset inn i ekstrem fattigdom fordi må betale for helsekostnader av egen lomme.)

(Anm: Tracking Universal Health Coverage: 2017 Global Monitoring Report. Ensuring that all people can access the health services they need – without facing financial hardship – is key to improving the well-being of a country’s population. (…) However, this joint report from the World Bank and the World Health Organization finds that despite some progress on UHC, at least half of the world’s population still cannot obtain essential health services. And each year, close to 100 million people are being pushed into extreme poverty because they must pay for health expenses out of their own pockets. The report is a sobering wake-up call if we are serious about reaching the global goal of UHC by 2030. (worldbank.org 13.12.2017).) (PDF)

(Anm: Progress on catastrophic health spending in 133 countries: a retrospective observational study. The Lancet Global Health (Published: 13 December 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Norge bruker fjerde mest på helse i OECD. Norske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene.

(Anm: Norge bruker fjerde mest på helse i OECD. Norske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene. Mange ansatte i helsetjenesten og få røykere er noen av årsakene. Indikatorer for dette, og mange flere, som belyser helsetilstand, levevaner, ressursinnsats, aktiviteter og kvalitet i helsetjenestene, presenteres i OECD-rapporten Health at a Glance 2017. (ssb.no 10.11.2017).)

(Anm: Health at a Glance 2017 OECD Indicators (view previous editions) (oecd.org).)

- Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

(Anm: Bekymret for hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner. (…) Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket. (…) Antall kroner brukt på legemidler i Norge 2012 – 2016: 2012: 21,3 milliarder 2013: 21,5 milliarder 2014: 23,0 milliarder 2015: 24,2 milliarder 2016: 26,7 milliarder Kilde: LMI (vg.no 6.8.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: The 18 Most Expensive Medical Conditions (medicinenet.com 23.8.2017).)

- For mye medisin. En online undersøkelse av leger i American Medical Association finner at leger er godt klar over at mye av det de gjør er unødvendig og potensielt skadelig. Totalt bedømte de at over 20 % av medisinsk behandling, inkludert reseptbelagte legemidler, tester og prosedyrer, var overflødige.

(Anm: Too much medicine. An online survey of doctors in the American Medical Association finds that doctors are well aware that a lot of what they do is unnecessary and potentially harmful. Overall, they judged that more than 20% of medical care, including prescription medications, tests, and procedures, was superfluous. Fear of litigation, patient pressure, and difficulty accessing records were given as the main reasons for over-treatment and over-investigation (PLOS One doi:10.1371/journal.pone.0181970). Minerva can’t help wondering if moving away from fee-for-service payment might be helpful. BMJ 2017;359:j4725 (Published 19 October 2017).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- Diabetesbehandling kan koste 336 milliarder dollar innen 2034. Antall amerikanere med diabetes forventes å fortsette å stige, hvilket bare forhøyer de allerede svimlende kostnader ved denne sykdommen.

(Anm: Diabetes Care Could Top $336 Billion by 2034. The number of Americans with diabetes is expected to continue to rise, which only adds to the already staggering costs of this disease. All numbers up and to the right. A report released last month by the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) found that 30.2 million Americans 18 years or older — 9.4 percent of the population — had diabetes in 2015. (…) On top of that, 84.1 million adults — or 34 percent — had prediabetes, an elevated fasting blood sugar level that is not high enough to be classified as type 2 diabetes. Without lifestyle changes, people with prediabetes will likely develop the condition. Only 11.6 percent of these people were aware that they had prediabetes. (…) Around 90 percent of people with diabetes have type 2 diabetes. This condition occurs when the body can no longer use insulin properly, which causes a buildup of sugar in the blood. Type 1 diabetes is an autoimmune disorder with genetic components and is not linked to poor diet or lifestyle choices. (healthline.com 3.8.2017).)

- Mere effektiv end medicin: Træning og sund mad kan fjerne type 2-diabetes hos mere end hver anden. (- En times motion 5-6 gange om ugen og sund mad er mindst lige så effektivt som piller.)

(Anm: Mere effektiv end medicin: Træning og sund mad kan fjerne type 2-diabetes hos mere end hver anden. Ny dansk forskning viser, at en sund livsstil er mere effektiv end medicin, når blodsukkeret hos type 2-diabetikere skal reguleres. (…) Jeg tænkte: Hold da kæft, mand, det er jo helt vildt, at jeg ikke skal spise diabetesmedicin længere«. Sådan husker 38-årige Tobias Lang Høiagaard sine tanker den dag, lægerne fortalte, at han ikke længere havde symptomer på type 2-diabetes. »Der var jo kun gået tre måneder, efter forsøget var startet, og så var jeg medicinfri. Det var jo helt sindssygt«, siger han. (…) En times motion 5-6 gange om ugen og sund mad er mindst lige så effektivt som piller. Et aktivt, sundt liv gør patienter til symptomfri borgere uden medicinbehov. (…) Det viser ny dansk forskning fra Center for Aktiv Sundhed, Rigshospitalet, der i går blev udgivet i et af verdens førende lægevidenskabelige tidsskrifter, The Journal of the American Medical Association. (…) Statens Institut for Folkesundhed har dokumenteret, at 430.000 danskere vil have type 2-diabetes i 2030. (politiken.dk 16.8.2017).)

(Anm: Effect of an Intensive Lifestyle Intervention on Glycemic Control in Patients With Type 2 Diabetes. A Randomized Clinical Trial. (…) Conclusions and Relevance  Among adults with type 2 diabetes diagnosed for less than 10 years, a lifestyle intervention compared with standard care resulted in a change in glycemic control that did not reach the criterion for equivalence, but was in a direction consistent with benefit. Further research is needed to assess superiority, as well as generalizability and durability of findings. JAMA. 2017;318(7):637-646.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease. (news-medical.net 16.3.2018).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Chris MacDonald: Vores livsstil er sygelig. Det er ikke ekstremt at være fysisk aktiv i halvanden time om dagen. Det ekstreme er at være fysisk inaktiv i godt 22,5 timer.

(Anm: Chris MacDonald: Vores livsstil er sygelig. Det er ikke ekstremt at være fysisk aktiv i halvanden time om dagen. Det ekstreme er at være fysisk inaktiv i godt 22,5 timer. Vi har enestående forskning som bevis for, at vi kan både forebygge og helbrede kroniske sygdomme som type 2-diabetes med livsstilsændringer. Men vores kultur modarbejder det – og politikerne vil ikke gøre det, der skal til. (politiken.dk 16.8.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- JAMA Forum: Hvorfor øker USAs mødredødeligheten (kvinner som dør i forbindelse med graviditet, fødsel eller komplikasjoner).

(Anm: JAMA Forum: Hvorfor øker USAs mødredødeligheten (kvinner som dør i forbindelse med graviditet, fødsel eller komplikasjoner). JAMA Forum: Why Is US Maternal Mortality Rising? Very few wealthy countries saw increases over those years. Many poorer countries, including Iran and Romania, saw declines. But here in the United States, things got worse. These numbers have been confirmed by independent research. Last year, a study published in Obstetrics and Gynecology found that the maternal mortality rate in the United States had increased by more than 25% from 2000 to 2014. This trend differed by state, however. Although California had shown some declines, Texas had seen significant increases. JAMA 2017 (June 8, 2017).)

- Redder helseforsikringer liv? Data fra flere kilder peker alle på ett svar.

(Anm: Does Health Insurance Save Lives? Data from multiple sources all point to one answer. With multiple bills, strained markets, and CBO scores all competing for the public's attention in the healthcare debate, some researchers are examining a presumably simple question: Does health insurance save lives? A couple of recent papers, including a review appearing Monday in Annals of Internal Medicine, prompted MedPage Today clinical reviewer F. Perry Wilson, MD, to take a look at the available data and the statistical tools used to parse them. (medpagetoday.com 26.6.2017).)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport.)

Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig
altinget.dk 2.6.2017
Af Anne-Marie Vangsted
Direktør for Styrelsen for Patientsikkerhed
DEBAT: Der er mange penge at spare, hvis patientsikkerheden bliver forbedret, skriver Anne-Marie Vangsted, direktør for Styrelsen for Patientsikkerhed, på baggrund af en ny rapport fra OECD.

Hvad koster det, når det går galt med patientsikkerheden?

Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport.

OECD-rapporten placerer Danmark som den bløde mellemvare, der hverken er værre eller bedre end gennemsnittet blandt de 35 lande, vi her sammenlignes med. Det kan gøres bedre. Også når vi tænker på de menneskelige omkostninger for den enkelte patient og pårørende.

Alligevel er hovedbudskabet i OECD-rapporten en god nyhed. Den viser nemlig, at det er langt billigere at gribe ind over for forebyggelige fejl end at bekoste en dyr efterbehandling. (…)

(Anm: THE ECONOMICS OF PATIENT SAFETY. Strengthening a value-based approach to reducing patient harm at national level. (bundesgesundheitsministerium.de).)

(Anm: Styrelsen for Patientsikkerhed (stps.dk).)

(Anm: The effects of vitamin and mineral supplementation on symptoms of schizophrenia: a systematic review and meta-analysis. (…) There is preliminary evidence that certain vitamin and mineral supplements may reduce psychiatric symptoms in some people with schizophrenia. Psychological Medicine 2017;47(9):1515-1527 (July 2017).)

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (...) Legemidler som betydelig økte risikoen for demens inkluderte: - Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) - Nye antidepressiva - Atypiske antipsykotika. (news-medical.net 9.5.2017).)

- ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-forstyrrelse) og Alzheimers sykdom og alle typer demens: En flergenerasjon kohortstudie i Sverige.

(Anm: Zhang L, et al. Attention-deficit/hyperactivity disorder and Alzheimer's disease and any dementia: A multi-generation cohort study in Sweden. Abstract Introduction: We examined the extent to which attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), a neurodevelopmental disorder, is linked with Alzheimer's disease (AD) and any dementia, neurodegenerative diseases, across generations. (…) Discussion: ADHD is associated with AD and any dementia across generations. The associations attenuated with decreasing genetic relatedness, suggesting shared familial risk between ADHD and AD. Alzheimers Dement. 2021 Sep 9.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

- Helse er blitt en vare – Har vi tatt for mye medisin? (- I Australia er det satt kritisk søkelys på overbehandling: Kostandene i helsevesenet er beregnet til 155 milliarder australske dollar i året. Rundt 30 prosent, eller 46 milliarder Australske dollar, går til ineffektive helsetjenester som til og med kan være farlige for pasienten.)

(Anm: Helse er blitt en vare – Har vi tatt for mye medisin? Vi journalister skriver mye om folk som ikke får god nok behandling i helsevesenet. Hvor ofte leser du om dem som behandles for mye? (…) Olav Helge Førde, professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø tror overbehandling er en langt større trussel mot folkehelsen enn underbehandling. Han var med å skrive rapporten «Overdiagnostikk og overbehandling» (2013) på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet. (…) Overbehandling. En bivirkning av vår undersøkelsestrang, er at den fører til unødvendige kontroller og unødvendig og potensielt skadelig behandling. I Australia er det satt kritisk søkelys på overbehandling: Kostandene i helsevesenet er beregnet til 155 milliarder australske dollar i året. Rundt 30 prosent, eller 46 milliarder Australske dollar, går til ineffektive helsetjenester som til og med kan være farlige for pasienten. (vg.no 1.8.2017).)

- Leder. Aftenposten mener: Overbehandling er et underkommunisert problem.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Overbehandling er et underkommunisert problem. Legeforeningen lanserer i høst en etterlengtet kampanje om overbehandling i helsevesenet. (…) Internasjonal kampanje Det var legetidsskriftet British Medical Journal som virkelig satte fart i debatten rundt overbehandling under temaet «Too much medicine» – for mye medisin – i 2002. (…) Bekymret Steinar Westin, mangeårig fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU, er denne uken skeptisk til deler av kampanjen i Aftenposten. Han frykter at ansvaret for overbehandling i for stor grad legges over på pasienten, og at man skaper en mistillit til doktorene ved å så tvil om legens motiver til behandling. Den amerikanske versjonen av kampanjen bærer for eksempel preg av at pasienter langt på vei anses som kunder i et privatisert helsevesen. (aftenposten.no 4.8.2018).)

- Vi overlater ikke ansvaret til pasientene

(Anm: Vi overlater ikke ansvaret til pasientene | Ketil Størdal, talsperson for "Gjør kloke valg" og leder i Norsk barnelegeforening. Vi inviterer leger og pasienter til en dialog om uheldige sider ved for mye medisin. Professor Steinar Westin kommer med nyttige innspill til Legeforeningens kommende kampanje «Gjør kloke valg» (Aftenposten 2. august). Overdiagnostikk og overbehandling er et velkjent problem i vestlig medisin. Legeforeningen vil med sin kampanje skape en motvekt gjennom et initiativ med forankring i fagmedisinen. - Les kronikken: Steinar Westin: Må pasienter selv ta «kloke valg»?(aftenposten.no 7.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre». – Norge har gode helsetjenester for å møte utfordringene, mener helsedirektør Bjørn Guldvog.

(Anm: – Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre». – Norge har gode helsetjenester for å møte utfordringene, mener helsedirektør Bjørn Guldvog. Fra 2012 til 2016 økte antallet pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste som var eldre enn 67 år, med 17 prosent. Dette var en større vekst enn befolkningsveksten, som i samme periode var på 14 prosent. Dette viser et analysenotat basert på Samdata-tall fra Helsedirektoratet/Norsk pasientregister. Tallene omfatter pasienter som er behandlet ved offentlige sykehus eller private sykehus med avtale. (dagensmedisin.no 14.9.2017).)

- Hoftebrudd: - Tre milliarder årlig. (- Ifølge tall fra Helsedirektoratet fra 2014 er det om lag 9000 hoftebrudd i Norge hvert eneste år. 6000 av disse betegnes som enkle brudd, 3000 som kompliserte.)

(Anm: Krangler om «ekstremglatta»: Legevakta får inn 48 fallskader i døgnet. Oslo kommune erkjenner at kontraktene med entreprenørene som skal sørge for at fortauene er snøfrie, ikke tar høyde for vintre med unormalt mye snø. (…) Tre milliarder årlig Ifølge tall fra Helsedirektoratet fra 2014 er det om lag 9000 hoftebrudd i Norge hvert eneste år. 6000 av disse betegnes som enkle brudd, 3000 som kompliserte. Et enkelt hoftebrudd koster samfunnet i snitt 235.000 kroner, mens de kompliserte har en prislapp på 675.000 kroner per brudd. Legger man sammen prisen på disse får man en prislapp på tre milliarder kroner, inkludert behandling, rehabilitering og sykehjemsopphold, hvert eneste år. Kilde: Helsedirektoratet (nrk.no 6.2.2018).)

Venter for lenge på operasjon: Eldre med hoftebrudd får delirium
apollon.no 9.3.2010
På sykehus i Norge blir eldre pasienter ikke prioritert høyt nok for hofteoperasjon. Ventetiden øker risikoen for delirium, ”akutt forvirring” – som i sin tur radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens innen seks måneder etter operasjonen.

Ordet delirium forbindes ofte med alkoholdelir, utløst av abstinens hos alkoholikere. Men delirium omfatter mye mer. Hjernen har en viss kapasitet, og ved sykdom eller store påkjenninger kan den rett og slett overbelastes. Det gjør at nervecellene og signalstoffene i hjernen forstyrres, og resultatet er akutt hjernesvikt. For pasienten oppleves dette som å være i et skremmende kaos. Delirium kan ramme hvem som helst bare belastningen er kraftig nok. (...)

– Selv om vi korrigerer for alder, tidligere kognitiv funksjon og andre sykdommer, så er det delirium som står igjen. Dette tyder på at delirium er forbundet med hjerneskade, som igjen radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens i løpet av seks måneder. (...)

(Anm: delirium; forvirring, forstyrrelser i hjernens funksjon. Over tid fører de til uklar eller sløret bevissthet, svekket evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert fokusert oppmerksomhet. Hyppigheten er ikke sikkert fastslått. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Delirium is associated with 5-fold increased mortality in acute cardiac patients. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

- Få fremskridt i medicin i 2017. (- Kun 15 ud af 92 lægemidler er et reelt fremskridt i 2016 – resten var ”me too” produkter, uden reel terapeutisk nyhedsværdi.)

Få fremskridt i medicin i 2017
pharmadanmark.dk.no 2.6.2017 (FREDAG FORMIDDAG - 22)
Kun 15 ud af 92 lægemidler er et reelt fremskridt i 2016 – resten var ”me too” produkter, uden reel terapeutisk nyhedsværdi. Det er konklusionen i en årlig rapport fra franske Prescrire, der vurderer nye lægemidler ifølge effekt, bivirkninger og pris. Prescrire tilskriver den ringe fordel for patienterne, at lægemiddelsystemet ikke fordrer forskning i de lægemidler, patienter reelt har brug for. Samt at der mangler incitamenter til at lancere fornuftige priser på medicinen. En stor del af de terapeutiske fremskridt er sket på onkologiområdet. Fire ud af de 15 fremskridt er således kræftlægemidler til voksne. To lægemidler til børn, entecavir og metalchelat-danneren succinat, har også fået betegnelsen ”advances” af Prescrire. Læs mere  (…)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (- En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet.)

Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015 (Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.)
citizen.org 31.3.2017
Idet industrien kutter kostnader viser deres lønnsomhet at pasienter lider unødvendig for å tilfredsstille Big Pharmas (legemiddelindustriens) grådighet (As Industry Fights Affordability, Pattern of Profitability Shows Struggling Patients Suffer Needlessly to Satisfy Big Pharma Greed)

WASHINGTON, D.C. – De 20 største legemiddelfirmaer tjente samlet mer enn 100 milliarder dollar hvert år i tre år på rad (2013 til 2015), hvilket overstiger kostnader for selvrapportert forskning og utvikling (FoU) for nye legemidler, ifølge en ny Public Citizen rapport (PDF) publisert i dag. (WASHINGTON, D.C. – The 20 largest pharmaceutical corporations collectively profited more than $100 billion each year for three consecutive years (2013 to 2015), exceeding self-reported research and development (R&D) costs for new medicines, a new Public Citizen report (PDF) released today shows.)

En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (A primary excuse the pharmaceutical industry uses for price gouging is the high cost of R&D these corporations pay to bring new medicines to market..)

Selv om de oppblåste estimater for FoU (forskning og utvikling) rapportert av bransjen overskygges av bransjens fortjeneste økte profitten for de 20 største leemiddelfirmaene fra 100,6 milliarder dollar i 2014 til 124,7 milliarder dollar i 2015 - mer enn 22 prosent. (Even the inflated estimates of R&D reported by the industry are dwarfed by the industry’s profits, which, for the 20 largest pharmaceutical companies, jumped from $100.6 billion in 2014 to $124.7 billion in 2015 – nearly 24 percent..)

“Big Pharma (legemiddelindustrien) sier at høye priser betaler for forskning og utvikling (FoU / R&D), men det viser seg at de bruker mer av deres inntekter på utbytte / profitt enn FoU-investeringer,” sier Robert Weissman, president i Public Citizen. “Prissystemet er brutt sammen og trenger en fundamental endring.” (“Big Pharma says that high prices pay for R&D, but it turns out more of their revenue is going for profits than R&D investments,” said Robert Weissman, president of Public Citizen. “The pricing system is broken and needs fundamental change.”)

Peter Maybarduk, direktør for Public Citizen’s Access to Medicines program, uttalte at “Industrien misbruker sin monopolmakt til å avkreve mennesker så mye som mulig for å betale for å ta vare på sine kjære. Prisene er ikke relatert til FoU-kostnader (forskning og utvikling). Publikum betaler selv 30 milliarder dollar av egen lomme for sine egne hvert år til biomedisinsk forskning gjennom det skattyterfinansierte National Institutes of Health. Vi fortjener rimelige legemidler som motytelse.” (…) (Added Peter Maybarduk, director of Public Citizen’s Access to Medicines program, “Corporations abuse their monopoly power to charge people as much as we will pay to care for our loved ones. Prices are not related to R&D costs. The public puts in $30 billion of our own every year for biomedical research through the taxpayer-funded National Institutes of Health. We deserve affordable medicines in turn.”.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Adverse Drug reactions in an Ageing PopulaTion (ADAPT) study protocol: a cross-sectional and prospective cohort study of hospital admissions related to adverse drug reactions in older patients. Abstract Introduction Older people experience greater morbidity with a corresponding increase in medication use resulting in a potentially higher risk of adverse drug reactions (ADRs). The aim of this study is to determine the prevalence and characteristics of ADR-related hospital admissions among older patients (≥65 years) and their associated health and cost outcomes. BMJ Open. 2017; 7:e017322-e017322.)

(Anm: AbbVie: We have more cash than we need. (…) AbbVie's Humira (adalimumab) continued to barrel forward, bringing in $4.1 billion worldwide, up 15% year-over-year. The bulk of sales came from the U.S. as revenues rose 22.8% — contrasting with the weak results from Amgen's competing Enbel (etanercept), which Amgen blamed on sector weakness. (biopharmadive.com 27.4.2017).)

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

- Legemiddelfirmaer setter profitt foran medisinske oppdagelser, advarer forskere

Drugs companies putting profit ahead of medical discoveries, warn scientists (Legemiddelfirmaer setter profitt foran medisinske oppdagelser, advarer forskere)
independent.co.uk 8.8.2012
Forskere sier legemiddelfirmaer bruker langt mer penger på markedsføring enn på nye behandlinger (Researchers say companies spend vastly more on marketing than on new treatments.)

Legemiddelindustrien, som bruker multi-milliard-pund, har det siste tiåret utviklet nye legemidler som har gitt lite nytte og forårsaket betydelig skade, sier ekspertene i dag. (The multi-billion pound pharmaceutical industry has spent the last decade developing new drugs which have produced little benefit and caused considerable harm, experts say today.)

Click HERE to view graphic

Påstanden om at det er en "innovasjonskrise" for legemidler på grunn av vanskeligheter og kostnader med å oppdage nye legemidler er en myte fostret av en industri med sjefer som har hovedfokus på markedsføring, legger de til. (The claim that there is an "innovation crisis" in pharmaceuticals because of the difficulty and expense of discovering new drugs is a myth fostered by an industry whose chief focus is on marketing, they add.)

I motsetning til legemiddelindustriens påstander om at tilgangen til nye legemidler faller har antallet nye legemidler som blir lisensiert hvert år ligget på mellom 15 og 25. Men de fleste handler om mindre justeringer av eksisterende legemidler designet for å ta en bit av et eksisterende markedet snarere enn å tilby ekte terapeutisk innovasjon. (Counter to drug industry claims that the pipeline of new drugs is running dry, the number of new drugs being licensed each year has remained at between 15 and 25. But most involve minor tweaks to existing drugs, designed to grab a slice of an existing market rather than offering genuine therapeutic innovation.)

Uavhengige vurderinger antyder at 85 til 90 prosent har liten nytteverdi fremfor eksisterende behandlinger, hvor noen, slik som det smertestillendeVioxx og diabeteslegemiddelet Avandia forårsaker alvorlige bivirkninger som førte til tilbaketrekninger, sistnevntes i Europa. (Independent reviews suggest that 85 to 90 per cent provide little benefit over existing treatments with some, such as Vioxx the painkiller and Avandia, the diabetes drug, causing serious side effects which led to their withdrawal, the latter's in Europe.)

Professor Donald Light ved University of Medicine i New Jersey og Joel Lexchin ved York University i TorontoSkrive skriver i British Medical Journal at situasjonen har vært den samme i 50 år. Insentivene for legemiddelutvikling er feil og har negativt påvirket industriens atferd. (Writing in the British Medical Journal, Professor Donald Light from the University of Medicine of New Jersey and Joel Lexchin from York University in Toronto say the situation has remained the same for 50 years. The incentives for drug development are wrong and have skewed the behaviour of the industry.)

"Dette er den ekte innovasjonskrisen: Legemiddelforskning og utvikling fører stort sett til mindre variasjoner av eksisterende legemidler, hvor de fleste nye legemidler ikke er kliniske overlegne. [De] har også produsert en epidemi av alvorlige bivirkninger som har økt de nasjonale helseutgiftene, "sier de. ("This is the real innovation crisis: pharmaceutical research and development turns out mostly minor variations on existing drugs and most new drugs are not superior on clinical measures. [They] have also produced an epidemic of serious adverse reactions that have added to national healthcare costs," they say.)

Det brukes mer på markedsføring (25 prosent av inntektene) enn på å oppdage nye molekyler (1,3 prosent). Legemiddelbransjen hevder at kostnadene ved å bringe et nytt legemiddel på markedet er 1 milliard pund, og ikke er bærekraftig, er overdrevet, hevder de. Forsknings-og utviklingskostnader har økt betydelig mellom 1995 og 2010, med 34.2 milliarder dollar (21,9 milliarder pund), konkluderte de, men inntektene økte seks ganger raskere - med 200,4 milliarder pund. (More is spent on marketing (25 per cent of revenues) than on discovering new molecules (1.3 per cent). Drug industry claims that the cost of bringing a new drug to market is £1bn and is unsustainable are exaggerated, they claim. Research and development costs did rise substantially between 1995 and 2010 by $34.2bn (£21.9bn), they concluded, but revenues increased six times faster – by $200.4bn.)

Firmaene unngår å nevne disse "ekstraordinære inntekter", sa de, og legger til at opptil 80 prosent av legemiddelutgiftene brukes av industrien på markedsføring. Forfatterne ber legemiddelkontrollene verden over om å slutte å godkjenne nye legemidler med liten terapeutisk verdi. De foreslår at store pengepremier bør tildeles for genuint nye terapeutiske legemidler i stedet for patentbeskyttelse. (Companies avoid mentioning this "extraordinary revenue return", they said, adding that up to 80 per cent of drug spending is used by the industry on promotion. The authors call for licensing authorities around the world to stop approving new drugs of little therapeutic value. They suggest large cash prizes should be awarded for genuinely new therapeutic agents in lieu of patent protection.)

European Medicines Agency, som lisensierer legemidler i Storbritannia og Europa, holder visse data om sikkerhet og effekt hemmelig. Likevel har 29 prosent av nye biologiske midler, som er godkjent av EMA, fått advarsler i løpet av de første 10 årene. (The European Medicines Agency, which licenses drugs in the UK and Europe, keeps certain data about their safety and efficacy secret. Yet 29 per cent of new biological agents approved by the EMA received safety warnings within the first 10 years.)

I en annen rapport, hevder forskere fra London School of Economics i Storbritannia at legemiddelprodusenter bør demonstrere at deres produkter er overlegne eksisterende behandlinger før de blir tildelt konsesjon, heller enn, som nå, overlegen kun et placebo.(In a second paper, researchers from the London School of Economics in the UK argue that drug manufacturers should be made to demonstrate that their products are superior to existing treatments before being granted a licence, rather than, as now, superior only to a placebo.)

"Det å endre reguleringene kunne oppmuntre produsentene til å konsentrere seg om utvikling av nye legemidler for terapeutiske områder med få alternativer," sier de. "Supplerende regulering med vitenskapelige råd og veiledning kan styre produsentenes interesse og innsats på sentrale forskningsprioriteringer." (...) ("Changing the nature of regulation could encourage manufacturers to concentrate on the development of new drugs in therapeutic areas with few alternatives," they say. "Supplementing regulation with scientific advice and guidance can steer manufacturer's interest and efforts into key research priorities.")

(Anm: Pharmaceutical research and development: what do we get for all that money? BMJ 2012;345:e4348 (7 August).)

(Anm: Legemiddelfirmaer setter profitt foran medisinske oppdagelser, advarer forskere. Forskere sier legemiddelfirmaer bruker langt mer penger på markedsføring enn på nye behandlinger. (Drugs companies putting profit ahead of medical discoveries, warn scientists. Researchers say companies spend vastly more on marketing than on new treatments. (independent.co.uk 8.8.2012).)

- Fra mirakelmedisin til multiresistens, legemiddelinteraksjoner, kreft etc.

Fra mirakelmedisin til multiresistens
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2324-9 (23.10.2008)
Det er 80 år siden Alexander Fleming (1881 - 1951) påviste penicillinets bakteriedrepende effekter. Men det var først 15 år senere, i 1943, at man greide å masseprodusere penicillin. I begynnelsen ble det nye medikamentet forbeholdt de stridende soldater på alliert side. Som forsidebildet viser, var entusiasmen stor. Det reddet liv! (...)

De siste 20 årene har infeksjoner med multiresistente stafylokokker, streptokokker og gramnegative staver blitt stadig vanligere i den globaliserte verden. Vi lar ikke lenger røykende soldater smile fra sykesengen i forebyggingsøyemed. I stedet isolerer vi pasienter som har vært på sykehus i utlandet av frykt for at de er kolonisert med de nye «supermikrobene». Og vi teller, registrerer, kontrollerer og standardiserer. Er antibiotikaæraen over? spurte bladet Newsweek over hele sin forside i mars 1994 (2). Vi er ikke kommet dit ennå - men overbevisningen om at mirakelmedisinen var funnet, er erstattet av frykt for multiresistente mikrober (3). (...)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Drar med seg resistente bakterier fra utlandet. De fleste nordmenn smittet med antibiotikaresistente bakterier, er smittet i utlandet, bekrefter Folkehelseinstituttet. – Det må bli vanskeligere å reise til utenlandske sykehus for behandling, svarer Arbeiderpartiet og Senterpartiet. (nrk.no 24.1.2017).)

(Anm: Kvinne døydde fordi antibiotikaen ikkje virka. Pasienten døydde 56 timar etter at ho vart innlagd på Haukeland i Bergen. For første gong er eit dødsfall på grunn av antibiotikaresistens dokumentert i Noreg. (nrk.no 30.8.2016).)

(Anm: Antibiotikaresistente bakterier påvist i melkekyr. For første gang er det påvist antibiotikaresistente bakterier i melkekyr i Norge, opplyser Mattilsynet. (nettavisen.no 28.11.2016).)

- Slarv med hygien kostar vården miljarder. (- För landstingen blir det dyra extra­dagar. De nära 7 miljarder kronor om året som dessa vårdtider kostar motsvarar mer än 10 procent av kostnaderna för den somatiska slutenvården.) (– Sannolikt kostar infektionerna samhället ännu mer eftersom vi inte räknat med sjukskrivningar och andra kostnader som sjukdomen för med sig..)

Slarv med hygien kostar vården miljarder
dagensmedicin.se 17.5.2017
Runt 300 000 vårdplatser skulle frigöras om vården förhindrade onödiga vårdrelaterade infektioner. Totalt drabbas 65 000 patienter om året av infektionerna.

En patient som drabbas av en vårdrelaterad infektion, VRI, måste stanna i snitt 16,6 dagar på sjukhus medan den som inte smittas kan skrivas ut efter 6,3 dagar.

För landstingen blir det dyra extra­dagar. De nära 7 miljarder kronor om året som dessa vårdtider kostar motsvarar mer än 10 procent av kostnaderna för den somatiska slutenvården, summerar rapporten Vårdrelaterade infektioner kunskapsläge och resultatredovisning från Sveriges Kommuner och Landsting, SKL.

Den baseras på omfattande journal­granskningar av drygt 58 000 vårdtillfällen från januari 2013 till juni 2016, samt jämförelser med punktprevalensmätningar, PPM, av VRI i landsting och regioner, under samma tid.

– Sannolikt kostar infektionerna samhället ännu mer eftersom vi inte räknat med sjukskrivningar och andra kostnader som sjukdomen för med sig. Men framför allt handlar detta om lidande för patienten, säger Eva Estling, samordnare för patientsäkerhetsfrågor på SKL.  (…)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

- Ekspert: - Økte skatter er uunngåelig. (- Dyrere helsetjenester til en aldrende befolkning vil føre til økte skatter eller kutt i tilbudet, ifølge forskningsleder i Statistisk sentralbyrå.)

Ekspert: - Økte skatter er uunngåelig
dn.no 31.3.2017
Dersom dagens utvikling fortsetter, vil statens langsiktige utgifter overstige inntektene, ifølge prognoser som Erling Holmøy og Birger Strøm ved Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for Produktivitetskommisjonen, skriver Klassekampen.

Forskerne tror ikke produktiviteten vil øke tilstrekkelig til å dekke inn de økte utgiftene. 

Dermed mener de at problemet må løses med høyere skatter eller kutt i velferdsstaten.

- Problem
– Jeg tror det vil bli et problem å få politisk oppslutning om de tiltakene som trengs for å betale regningen for skattefinansiert velferd framover, sier Holmøy til avisen.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen legger fram Perspektivmeldingen 2017 fredag. Perspektivmeldingen skal handle om utfordringene for velferdssamfunnet og norsk økonomi de neste tiårene. (…)

(Anm: - Skattene bør økes, men politikerne vrir seg unna. Her er grafikken som bør gjøre flere bekymret. ELDREBOOM: Denne grafen bekymrer politikerne - i 2060 vil det være fire eldre personer over 80 år for hver tiende yrkesaktive nordmann. I dag er det to eldre personer per 10 yrkesaktive nordmann. (nettavisen.no 9.4.2017).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en