MinTankesmie

- Betaler millioner for medieoppslag.

Betaler millioner for medieoppslag
dn.no 18.3.2016
Helsedirektoratet har brukt over 1,3 millioner kroner på betalte artikler og videoer i gratis­avisen Natt & Dag og VGs nettutgave det siste halvåret.

Kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné i Helsedirektoratet forsvarer direktoratets bruk av reklamekroner på innholdsmarkedsføring. – Det er langt billigere enn tv-reklame, sier hun. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- ANNONSØRINNHOLD – Selvmordstanker kan ramme oss alle.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD – Selvmordstanker kan ramme oss alle. – Selvmord handler ikke utelukkende om depresjon og psykiske lidelser, sier Vivat-leder Ann-Jorid Møller. Kompetansen hennes har vært hennes beste venn – og hennes verste fiende. Vivat selvmordsforebygging – Et av Helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak – Etablert i 1998, inspirert av kanadiske Living Works – Tilbyr kurs i selvmordsforebygging over hele landet, med lokale kursledere. Les mer her (dagbladet.no 26.11.2022).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Nok hemmelighetskremmeri, Helsedirektoratet! (- Hvorfor valgte Helsedirektoratet å ramme barn og unge så hardt?) (- Men Helsedirektoratet holder tilbake informasjon.) (- «Vi er enig i at dette er et viktig læringsområde», sier Guldvog. Men Guldvog og Nakstad er de nærmeste til å bidra til læring og gode planer.)

(Anm: Joacim Lund, kommentar. Nok hemmelighetskremmeri, Helsedirektoratet! (…) Men Helsedirektoratet holder tilbake informasjon. Ut med språket Tre år etter at skolene stengte, etterlyser fortsatt Folkehelseinstituttet en redegjørelse for hvilke hensyn som ble satt opp mot hverandre, og mener at Nakstad mangler grunnlag for å si at det ble gjort grundige forholdsmessighetsvurderinger. Barneombudet understreker at det er viktig ikke å pynte på historien. Og tilsynelatende er både Nakstad og helsedirektør Guldvog helt enig i det. «Vi må bli flinkere til å lage planer som sikrer normalitet for barn og unge i en unormal situasjon», sier Nakstad.  «Vi er enig i at dette er et viktig læringsområde», sier Guldvog. Men Guldvog og Nakstad er de nærmeste til å bidra til læring og gode planer. Det er bare å si hva som skjedde, det. (aftenposten.no 3.6.2023).)

- Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. (- Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler.)

(Anm: Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. I 2019 avdekket Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at eldres menneskerettigheter ble utfordret på en rekke områder i Norge. Fire år senere er det lite som tyder på at situasjonen har blitt bedre, viser en rapport som NIM offentliggjør i dag. Menneskerettighetene til eldre i Norge utfordres på en rekke områder, konkluderer NIM i rapporten. Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler. (…) NIM er et uavhengig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget. Hovedoppgaven er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. (…) Kartlegger ikke ernæring og medisinbruk For fire år siden påpekte NIM at det er en menneskerettslig utfordring at mange eldre er underernærte og/eller er utsatt for uheldig bruk av legemidler. Også i 2023 er dette et problem, ifølge rapporten. «Mange eldre som mottar helse- og omsorgstjenester kartlegges fremdeles ikke for risiko for underernæring og får ikke en gjennomgang av egen legemiddelbruk», står det. (altinget.no 7.6.2023).)

(Anm: RAPPORT. Eldres menneskerettigheter. Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang siden 2019, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil? (nhri.no Publisert 7. juni 2023 – Sist oppdatert 7. juni 2023).)

- Norge har ikke lenger noen nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon. (- Ikke sikkert nye retningslinjer kommer.) (- Retningslinjen for diagnostisering og behandling av depresjon er avpublisert fordi den er utdatert.) (- Det bekrefter avdelingsdirektør Erlend Bø i Helsedirektoratet til forskning.no.)

(Anm: Norge har ikke lenger noen nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon. Retningslinjene var utdatert. Fagfolk mener nå at fysisk aktivitet bør inn i retningslinjer for behandling av depresjon. Men det er usikkert om Helsedirektoratet vil lage nye retningslinjer. – Veldig problematisk, sier ekspert. Depresjon er den mest utbredte psykiske lidelsen. Likevel har Norge for tiden ingen retningslinjer for hvordan leger skal stille diagnosen eller behandle depresjon. Retningslinjene er avpublisert fordi de var utdatert, bekrefter Helsedirektoratet til forskning.no i en e-post. De var ikke oppdatert på nyere behandlingsformer og legemidler etter 2009. Vil ha fysisk aktivitet inn i behandlingen Flere leger tar nå til orde for å få fysisk aktivitet inn i nye retningslinjer, som del av behandlingen. Psykiater og samfunnsmedisiner Lars Lien, som leder Norsk psykiatrisk forening, er en av dem. (…) Ikke sikkert nye retningslinjer kommer Retningslinjen for diagnostisering og behandling av depresjon er avpublisert fordi den er utdatert. Det bekrefter avdelingsdirektør Erlend Bø i Helsedirektoratet til forskning.no. (forskning.no 18.5.2023).)

(Anm: Norge har ikke lenger nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon. Flere leger tar nå til orde for å få fysisk aktivitet inn i nye retningslinjer som del av behandlingen. (psykologisk.no 19.5.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Hva er faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp til barn og unge med kjønnsdysfori? Barn og unge med kjønnsdysfori er en utsatt gruppe som trenger god helsehjelp. Helsedirektoratets retningslinje gir imidlertid ikke et adekvat utgangspunkt for faglig forsvarlig og omsorgsfull behandling.

(Anm: Malterud K. Hva er faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp til barn og unge med kjønnsdysfori? Barn og unge med kjønnsdysfori er en utsatt gruppe som trenger god helsehjelp. Helsedirektoratets retningslinje gir imidlertid ikke et adekvat utgangspunkt for faglig forsvarlig og omsorgsfull behandling. Kjønnsinkongruens betyr manglende samsvar mellom kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og kjønn tildelt ved fødselen (1). Andre betegnelser er transkjønn (kjønnsidentitet motsatt av fødselskjønn) og ikke-binære personer (kjønnsidentitet verken som mann eller kvinne). Ubehag knyttet til dette kalles kjønnsdysfori. I Norge har personer over 16 år lovfestet rett til selvbestemt juridisk kjønn, uten medisinsk diagnose. Kjønnsinkongruens er ingen sykdom (2, 3), men mange med kjønnsinkongruens opplever minoritetsstress og ønsker større aksept for sitt kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet (4). Ikke alle søker medisinsk kjønnsbekreftende eller kroppsjusterende behandling. Tidsskr Nor Legeforen 15.5.2023.)

- Kan vi la Oslo kommune ha sitt eget medisinske tilbud for hormonbehandling av barn? Helsedirektoratet er restriktivt når det gjelder hormonbehandling av barn, skriver Bjørn Guldvog. Hva med Oslo kommune?

(Anm: Anne Wæhre, overlege, barnelege og leder, Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge. Kim Alexander Tønseth, klinikkleder, professor og leder, Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Kan vi la Oslo kommune ha sitt eget medisinske tilbud for hormonbehandling av barn? Helsedirektoratet er restriktivt når det gjelder hormonbehandling av barn, skriver Bjørn Guldvog. Hva med Oslo kommune? I 2018 skrev vi en kronikk i Aftenposten der vi advarte mot behandlingsivrige sexologer. Vi manet til forsiktighet med behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens. Tittelen på kronikken var «Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Tar du ansvaret, Bent Høie?» Det ble starten på mange friske diskusjoner som har bølget frem og tilbake de siste årene. Mediekritiker Anki Gerhardsen stilte nylig betimelige spørsmål om pressens engasjement og Helsedirektoratets rolle. (aftenposten.no 10.5.2023).)

- Helsedirektøren innrømmer: – Tilbudet om behandling av kjønnsinkongruens er mangelfullt.

(Anm: Helsedirektøren innrømmer: – Tilbudet om behandling av kjønnsinkongruens er mangelfullt. Helsepersonell i Norge vet for lite om hva de driver med for pasienter med kjønnsinkongruens. Likevel har retningslinjen stått støtt i tre år. (aftenposten.no 15.5.2023).)

- Hva sier egentlig helsedirektøren? (- Guldvogs svar på min kritikk får meg til å stusse.) (- Betyr det at leger og helsestasjoner som i dag deler ut hormoner etter egen vurdering, gjør noe ulovlig eller uforsvarlig? Hvis ja: Hvordan skaffer direktoratet seg oversikt og kunnskap om denne praksisen, og hvordan stanser de den?)

(Anm: Anki Gerhardsen, mediekritisk spaltist for Aftenposten. Hva sier egentlig helsedirektøren?  Spaltist Anki Gerhardsen er kritisk til Helsedirektoratets svar om behandling av unge med kjønnsinkongruens. Guldvogs svar på min kritikk får meg til å stusse. Det er fint at helsedirektør Bjørn Guldvog deler fagfolkenes bekymring for det stadig økende tallet unge som ønsker medisinsk behandling for å endre sitt biologiske kjønn. Den bekymringen vokser også internasjonalt. Men Guldvogs svar på min kritikk får meg allikevel til å stusse. Han skriver at hormonbehandling av barn er det Norges fremste fagmiljø, nemlig Nasjonalt behandlingssenter for kjønnsinkongruens, som skal vurdere. Betyr det at leger og helsestasjoner som i dag deler ut hormoner etter egen vurdering, gjør noe ulovlig eller uforsvarlig? Hvis ja: Hvordan skaffer direktoratet seg oversikt og kunnskap om denne praksisen, og hvordan stanser de den? (…) Mitt siste spørsmål er dette: 75 prosent av barna som ber det nasjonale behandlingssenteret om medisinsk bistand, er ifølge rapporten psykisk syke. Tallet på dem som angrer, stiger nå markant. Hvordan kan Guldvog da forsvare sitt valg om å fjerne kravet om psykisk helsesjekk før irreversibel behandling igangsettes? At andre land ikke har krav om slik helsesjekk, er ikke et godt nok svar. (aftenposten.no 10.5.2023).)

– Det er mange behandlinger i medisin som ikke står evig. (– Jeg er også urolig for feilbehandling av unge med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, men jeg tror ikke våre retningslinjer uttrykker et budskap som bidrar til det, sier helsedirektør Bjørn Guldvog om krass kritikk.)

(Anm: – Det er mange behandlinger i medisin som ikke står evig. – Jeg er også urolig for feilbehandling av unge med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, men jeg tror ikke våre retningslinjer uttrykker et budskap som bidrar til det, sier helsedirektør Bjørn Guldvog om krass kritikk. – Det er opplagt at vi også tar hensyn til de verdiene som finnes i samfunnet og den tiden vi lever i, sier helsedirektør Bjørn Guldvog om arbeidet med retningslinjen for behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. DETTE ER SAKEN: Helsedirektør Bjørn Guldvog ble overrasket over styrken i kritikken fra Statens undersøkelseskommisjon for alvorlige forhold i helsetjenesten (Ukom). I 2020 kom Helsedirektoratet med en veileder for behandling av barn og unge som identifiserer seg med et annet kjønn enn det biologiske de ble født med. Nå får Helsedirektoratet krass kritikk av Statens undersøkelseskommisjon for alvorlige forhold i helsetjenesten (Ukom), som kaller retningslinjene utydelige og behandlingstilbudet uforsvarlig. – Er helsehjelpen til unge mennesker med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori forsvarlig? – Den er ikke tilfredsstillende og den ytes ikke i tilstrekkelig grad til alle de som trenger det. – Men er den trygg? – De som får behandling, skal få trygg behandling i Norge. (dn.no 12.5.2023).)

- Barn og unge kan skades av norsk helsevesen. Hvorfor stiller ikke pressen helsedirektøren til veggs? Journalistene burde overøse helsedirektør Bjørn Guldvog med kritiske spørsmål. Men de gjør ikke det, skriver Anki Gerhardsen.

(Anm: Anki Gerhardsen, mediekritisk spaltist for Aftenposten. Barn og unge kan skades av norsk helsevesen. Hvorfor stiller ikke pressen helsedirektøren til veggs? Journalistene burde overøse helsedirektør Bjørn Guldvog med kritiske spørsmål. Men de gjør ikke det, skriver Anki Gerhardsen. Ukom er forkortelsen for det som best kan beskrives som en havarikommisjon for helsetjenester. Helt fritt og på eget initiativ undersøker denne statlige kommisjonen alvorlige hendelser og forhold for å finne ut om noe har gått galt. 9. mars i år leverte de en svært oppsiktsvekkende rapport. Den sier i klartekst at en svært ung pasientgruppe i dette landet risikerer uforsvarlig behandling. Rapporten handler om det helsetilbudet som finnes for barn og unge med kjønnsinkongruens. Eller transidentitet, som mange kaller det. Det er tilnærmet null kunnskap om langtidsvirkningene. Ukom mener at den medikamentelle og kirurgiske helsehjelpen disse unge får, er så usikker at den bør klassifiseres som «utprøvende». Det betyr at den norske stat klart skal markere at denne behandlingen kan være farlig. Da bør den bare tilbys under følge av forskning og ikke som et generelt helsetilbud. Plukkes fra hverandre Hjerteinfarkt, leverskade, kreft, blodpropp, benskjørhet og psykiske problemer er noe av det Ukom er svært bekymret for. I tillegg til en irreversibel skade på forplantningsevnen. Og den som fordyper seg i rapporten, vil raskt se at kommisjonen retter en meget kritisk pekefinger mot Helsedirektoratet. Fordi dette direktoratet har åpnet for en pasientbehandling som ikke er basert på etterprøvbar kunnskap og forskning. Retningslinjen, som beskriver behandlingen og hvem som kan gi den, plukkes fra hverandre av kommisjonen. (aftenposten.no 8.5.2023).)

- Tinder-smell for omstridt sex-kampanje: – Ikke for moro skyld. (- Helsedirektoratet ble blankt avvist på Tinder.)

(Anm: Tinder-smell for omstridt sex-kampanje: – Ikke for moro skyld. Helsedirektoratet ble blankt avvist på Tinder. Nå er de redd kritisk informasjon ikke kommer frem. – Bruk kondom på din p**k og bruk kondom i din f***e. Det var budskapet til Helsedirektoratet da de forrige uke lanserte en ny kampanje for å slå ned gonorésmitten som sprer seg i rekordfart i landet. TV 2 skrev at kondomkampanjen skulle rettes mot unge mellom 18 og 29 år på deres foretrukne sosiale medier. (tv2.no 8.3.2023).)

- Ny rapport: Sykehjemsansatte rekker ikke å hjelpe beboerne med elementære behov.

(Anm: Ny rapport: Sykehjemsansatte rekker ikke å hjelpe beboerne med elementære behov. Syv av ti ansatte ved sykehjem opplever ofte at de ikke rekker å hjelpe beboerne med kroppsvask, tannpuss eller ved måltider, viser ny rapport. – Et varsko om at noe må gjøres, mener forskerne. Sykehjemsbeboere må vente etter at de har bedt om hjelp, de får ofte ikke hjelp til å spise eller den lille samtalen i løpet av dagen. De nedslående funnene kommer frem i en rapport som er laget av Senter for omsorgsforskning på oppdrag fra Helsedirektoratet. (aftenposten.no 13.2.2023).)

- Ny studie: Denne vanen kan påvirke aldringen. (- I en ny studie fra amerikanske National Institutes of Health, har forskere sett nærmere på hva som skjer hvis vi ikke får i oss nok væske – og testet hypotesen om at optimalt væskeinntak kan bremse aldringsprosessen.)

(Anm: Ny studie: Denne vanen kan påvirke aldringen. Én hverdagslig faktor kan påvirke risikoen for raskere aldring, utvikling av kroniske sykdommer og tidlig død, ifølge en ny stor studie. Vi trener, spiser sunt og sørger for nok søvn med ønske om en god helse og et langt liv. Men det finnes også én faktor som kan ha betydning for hvor raskt du eldes og risikoen for å utvikle kroniske sykdommer. I en ny studie fra amerikanske National Institutes of Health, har forskere sett nærmere på hva som skjer hvis vi ikke får i oss nok væske – og testet hypotesen om at optimalt væskeinntak kan bremse aldringsprosessen. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet eBioMedicine. (vg.no 27.2.2023).)

(Anm: Dmitrieva NI, Gagarin A, Liu D, Wu CO, Boehm M. Middle-age high normal serum sodium as a risk factor for accelerated biological aging, chronic diseases, and premature mortality. EBioMedicine. 2023 Jan;87:104404.)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet.

(Anm: Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet. I Ukoms nyeste rapport «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser», skriver de at alvorlige hendelser ikke alltid blir meldt i de interne kvalitetssystemene eller varslet til myndighetene. Rapportens bakgrunn er bekymringsmeldinger fra både pårørende og helsepersonell, om at uønskede hendelser ikke alltid blir meldt eller varslet. I en pressemelding fra Ukom skriver de at rapporten viser at det kan være ulik oppfatning av om en uønsket hendelse er en ventet komplikasjon eller en pasientskade som kunne vært unngått. (forskning.no 23.3.2023).)

(Anm: Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser. Publisert 23. mars 2023. Sist oppdatert 23. mars 2023. ISBN 978-82-8465-030-2. (ukom.no 23.3.2023).)

- Nye råd om legemiddelbehandling. Helsedirektoratet har kommet med nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for både primær- og spesialisthelsetjenesten. (– Sjansen for at noe skal gå galt øker spesielt ved overgangen mellom tjenester og tjenestenivå, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen.) (- Hver femte innleggelse i akuttmottaket kan knyttes til legemiddelbruk, og feil i legemiddelbehandling er blant høyrisikoområdene når det gjelder pasientskader.) (- Særlig høy er risikoen for kronikere, eldre og multisyke som bruker mange legemidler samtidig.)

(Anm: Nye råd om legemiddelbehandling. Helsedirektoratet har kommet med nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for både primær- og spesialisthelsetjenesten. – Sjansen for at noe skal gå galt øker spesielt ved overgangen mellom tjenester og tjenestenivå, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen. Hver femte innleggelse i akuttmottaket kan knyttes til legemiddelbruk, og feil i legemiddelbehandling er blant høyrisikoområdene når det gjelder pasientskader. Særlig høy er risikoen for kronikere, eldre og multisyke som bruker mange legemidler samtidig. – Vi ser også at sjansen for at noe skal gå galt øker når mange er involverte i selve legemiddelbehandlingen, spesielt ved overgangen mellom tjenester og tjenestenivå, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet i en nyhetsmelding. Helsedirektoratet har av den grunn publisert nye faglige råd om legemiddelsamstemming og -behandling. (dagensmedisin.no 3.10.2022).)

- Helsetilsynet trekker tilbake retningslinjer for depresjon. Retningslinjene for behandling av depresjoner er utdatert, ifølge Helsedirektoratet selv. Nå trekker direktoratet tilbake hele instruksen. Behandling av depresjon og flere andre psykiske lidelser er regulert av nasjonale retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet. Disse retningslinjene er gitt der det er faglig uenighet, uønsket variasjon eller behov for å sikre bedre kvalitet, ifølge direktoratet.

(Anm: Helsetilsynet trekker tilbake retningslinjer for depresjon. Retningslinjene for behandling av depresjoner er utdatert, ifølge Helsedirektoratet selv. Nå trekker direktoratet tilbake hele instruksen. Behandling av depresjon og flere andre psykiske lidelser er regulert av nasjonale retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet. Disse retningslinjene er gitt der det er faglig uenighet, uønsket variasjon eller behov for å sikre bedre kvalitet, ifølge direktoratet. Nå mener Helsedirektoratet selv at deres nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten er for gamle og trekker dem inn. Retningslinjene er utgitt som et hefte på nærmere 100 sider og omfatter utredning, diagnosesetting og behandling. Det innebærer også bruk av antidepressiver og andre legemidler. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men er faglig retningsgivende for å fremme kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene. – Problemet er at retningslinjene ikke har tatt med nyere behandling og nyere legemidler siden 2009, sier seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt i Helsedirektoratet. (psykologisk.no 25.4.2023).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Vil ha fysisk aktivitet inn i retningslinjer for depresjonsbehandling. Når nye nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av depresjon er plass, bør fysisk aktivitet være en del dem, mener fagfolk og viser til nye studier. (- Hjelle peker også på at det er ingen stor industri som står bak denne behandlingsformen og «dytter den frem» som for eksempel legemiddelindustrien, naturlig nok, gjør med medikamentell behandling.)

(Anm: Vil ha fysisk aktivitet inn i retningslinjer for depresjonsbehandling. Når nye nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av depresjon er plass, bør fysisk aktivitet være en del dem, mener fagfolk og viser til nye studier. SAMSTEMTE: «Treningslege» Ole Petter Hjelle og leder i Norsk psykiatrisk forening Lars Lien mener fysisk aktivitet bør inn i de nye retningslinjene for behandling og diagnostisering av depresjon. Til tross for at depresjon er den mest utbredte psykiske lidelsen, finnes det per nå ikke nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av diagnosen, etter at Helsedirektoratet for kort tid siden trakk retningslinjene tilbake. Ifølge Helsedirektoratet er hovedårsaken at den er blitt for gammel og ikke er oppdatert på nyere behandlingsformer og legemidler, etter 2009. Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening, er enig i Helsedirektoratets vurdering og mener både nye behandlingsformer og medikament bør inn i de nye retningslinjene. Heriblant fysisk aktivitet. (…) – Jeg tror for eksempel å oppdage depresjon tidlig, komme tidlig til behandling, og forebygge, er viktig. Der kommer fysisk aktivitet inn. Så har vi fått nye medikamenter og samtalebehandlinger som psykoterapier, ketamin og nyere ECT-behandling. Alt dette må vurderes i arbeidet med nye retningslinjer, sier han. (…) Den glemte medisinen Ole Petter Hjelle sier standardbehandlingen for depresjon i dag er medikamentellbehandling eller samtaleterapi. Hjerneforskeren og fastlegen synes det er rart at fysisk aktivitet ikke brukes mer som behandlingsform, og kaller det «den glemte medisinen». – Som fastlege i 15 år har jeg møtte mange pasienter med depresjon som jeg har henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har fått tilbake en epikrise der det står noe som helst om fysisk aktivitet som behandling, sier han. (…) Vi lærer lite om det på studiet. Vi har 150 timer om farmakologi, men så godt som null timer om fysisk aktivitet. Skal dette brukes som behandlingsform, så må legene kunne like mye om fysisk aktivitet, som de kan om medisiner, sier han. Hjelle peker også på at det er ingen stor industri som står bak denne behandlingsformen og «dytter den frem» som for eksempel legemiddelindustrien, naturlig nok, gjør med medikamentell behandling. (dagensmedisin.no 8.5.2023).)

- HELSEDIREKTORATET TIDOBLER REKLAMETRYKKET I SMITTEKAMPEN - HAR BLITT EN AV LANDETS ALLER STØRSTE ANNONSØRER.

(Anm: HELSEDIREKTORATET TIDOBLER REKLAMETRYKKET I SMITTEKAMPEN - HAR BLITT EN AV LANDETS ALLER STØRSTE ANNONSØRER. - Vi drømmer absolutt ikke om å bruke mer, vi drømmer om å komme tilbake til en normalsituasjon, sier avdelingsdirektør. Pøser på med reklame: Helsedirektoratet har pøst på med reklame som her på Stranden på Aker Brygge i Oslo for å hindre smittespredning av korona. Ferske tall Kampanje har hentet inn fra Nielsen viser at helsemyndighetene har kjøpt reklame til en verdi av over 200 millioner kroner brutto i fjor. (kampanje.no 8.3.2021).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Helseministeren vil «gebyrfabrikkene» til livs. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har bedt Helsedirektoratet se på regelverket som gjør det mulig å tjene godt på betalingsgebyrer hos legekontorene.

(Anm: Helseministeren vil «gebyrfabrikkene» til livs. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har bedt Helsedirektoratet se på regelverket som gjør det mulig å tjene godt på betalingsgebyrer hos legekontorene. Forbrukerrådet la tidligere i år frem en rapport med knusende kritikk av såkalte gebyrfabrikker og spesielt markedslederen i dette markedet, Convene Group. Nå varsler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at hun vil be Helsedirektoratet se på bransjen. – Det skal ikke være høy egenbetaling i vår felles helsetjeneste. Regjeringen ønsker en likeverdig og god offentlig helsetjeneste der betalingsevne ikke er avgjørende for om man oppsøker helsehjelp. Derfor vil jeg ta tak i dette, sier hun til E24. (e24.no 9.10.2022).)

- Kritiserer Helsetilsynet: – Jeg har veldig vanskelig for å forstå at det ikke reises tilsyn mot enkeltpersoner.

(Anm: Kritiserer Helsetilsynet: – Jeg har veldig vanskelig for å forstå at det ikke reises tilsyn mot enkeltpersoner. Helsetilsynet fastslår at Helgelandssykehuset ikke har overvåket tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen godt nok. Tidligere fagsjef kritiserer at det ikke er reist tilsyn mot enkeltpersoner ved sykehuset. Tidligere medisinsk fagsjef ved Helgelandssykehuset, Ida Bukholm, sluttet i november i fjor etter en intern konflikt. Hun er kritisk til Helsetilsynets endelige rapport. (aftenposten.no 11.11.2021).)

- Rapport: Hjelp med kroppsvask og tannstell droppes ganske ofte. (- Syv av ti ansatte ved sykehjem opplever hver uke at de ikke rekker å hjelpe beboerne med elementære behov, viser ny rapport. – Et varsko om at noe må gjøres, mener forskerne.) (- De nedslående funnene kommer frem i en rapport som er laget av Senter for omsorgsforskning på oppdrag fra Helsedirektoratet.)

(Anm: Rapport: Hjelp med kroppsvask og tannstell droppes ganske ofte. Syv av ti ansatte ved sykehjem opplever hver uke at de ikke rekker å hjelpe beboerne med elementære behov, viser ny rapport. – Et varsko om at noe må gjøres, mener forskerne. Sykehjemsbeboere må vente etter at de har bedt om hjelp, de får ofte ikke hjelp til å spise eller den lille samtalen i løpet av dagen. De nedslående funnene kommer frem i en rapport som er laget av Senter for omsorgsforskning på oppdrag fra Helsedirektoratet. Drøyt 700 pleieansvarlige har svart på et spørreskjema. I tillegg er 16 ledere intervjuet. Professorene Rose Mari Olsen, Nord universitet, og Oddvar Førland, Høgskulen på Vestlandet, er blant forfatterne. De mener kommunene og statlige helseledere må ta innover seg at dagens sykehjem tar imot langt mer syke pasienter, og at det krever mer av ansatte. – Funnene våre er ikke overraskende. Mediene og andre studier har trukket frem enkelttilfeller over flere år. Men nå kan vi bekrefte at det er slik. Dette er ikke bare enkelttilfeller. Det skjer ofte at pasienter ikke får den pleie de trenger, sier forfatterne og legger til: – Dette er en varsko om at noe må gjøres. Vanlig å utelate helse- og omsorgshjelp Spørsmålene har først og fremst gått på rutinemessig pleie som kroppsvask, pleiebehov, psykososial omsorg og tid til å dokumentere. (omsorgsforskning.brage.unit.no 14.2.2023)

- Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. (- Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet.)

(Anm: Se dokumentaren «The Guardians»: – Dette er kidnapping. En rekke eldre blir mot sin vilje og viten umyndiggjort og deretter utnyttet grovt økonomisk - av sine egne verger. Denne sjokkerende dokumentarfilmen avslører en absurd virkelighet du knapt vil tro at eksisterer. Se hele filmen i videovinduet under, eller ved å trykke her. Journalisten Billie Mintz gjør flere skremmende oppdagelser når han undersøker ulike spor hvor pensjonister har overdratt sin egen selvbestemmelsesrett til oppnevnte verger. Ved hjelp av tvilsomme rettsbeslutninger, lureri og manipulasjon har det vokst seg frem en ny type skurk i Las Vegas, Nevada. Med loven på sin side klarer mennesker som er oppnevnt i det tilsynelatende samfunnstjenende vervet verge å loppe eldre for sparepenger, eiendommer og en verdig avslutning på livet. Denne utrolige og provoserende dokumentaren avslører at et kynisk og systematisk misbruk av de eldre har fått pågå i 40 år. Men nå vil journalist og regissør Billie Mintz forsøke å stoppe det. (vg.no 20.9.2019).)

- «Hvor er pasienten?»: Eksperter stiller spørsmål ved FDAs veiledning om tilbakekalling av medisinsk utstyr. (- Mens veiledningen (retningslinjen) oppmuntret til bruk av elektronisk kommunikasjon ved tilbakekallinger, har en endringsekspert tatt til orde for, og stilt noen spørsmål om hvorfor det statlige kontrollorganet ikke addresserte flere problemer med systemet.)

(Anm: Zipp R. 'Where's the patient?': Experts question FDA's device recall guidance. While the guidance encouraged the use of electronic communications in recalls, a change experts have advocated for, some questioned why the agency did not address more problems with the system. Medical device recalls and product safety issues have gained public attention over the last several years. Patients, in particular, have questioned the recall process and criticized the FDA and industry after high-profile events highlighted inefficiencies in the system that put patient safety at risk. For example, problems with surgical staplers were associated with thousands of patient injuries, hundreds of deaths, and led to the uncovering of a shadow FDA medical device reporting database. And Philips’ ongoing recall of millions of sleep apnea and ventilator machines has shown how patients can not be notified about a recall and the health risks of continuing to use failing devices. (…)  "I was disappointed," Melendez said. "Where's the patient?" (biopharmadive.com 6.4.2022).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

- Meldte ikke fra om dødsfall: – En svikt i rutiner som er svært beklagelig. (- Sykehuset i Hamar meldte ikke dødsfallene knyttet til implantatbehandlingen til Statsforvalteren, Legemiddelverket eller i sitt eget interne avvikssystem.)

(Anm: Meldte ikke fra om dødsfall: – En svikt i rutiner som er svært beklagelig. Sykehuset i Hamar meldte ikke dødsfallene knyttet til implantatbehandlingen til Statsforvalteren, Legemiddelverket eller i sitt eget interne avvikssystem. Nå skal pasienter og pårørende få brev med informasjon om klagerett. SVIKTET: Implantatet Nellix hadde lovende tidlige resultater å vise til da det kom på markedet i 2013. Metoden som raskt ble tatt inn som standardbehandling ved Sykehuset i Hamar, viste seg etter hvert å fungere dårligere enn metoden den skulle erstatte. (dagensmedisin.no 22.11.2022).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Fikk beskjed om å endre implantat-praksis – sykehuset fortsatte med behandlingen.

(Anm: Fikk beskjed om å endre implantat-praksis – sykehuset fortsatte med behandlingen. Etter et møte mellom ledelsen på Sykehuset Innlandet (SI) og SI Hamar var det enighet om at praksisen med bruk av det utprøvende implantatet skulle endres. – Jeg la til grunn at den ble endret umiddelbart, sier tidligere SI-direktør Morten Lang-Ree. Implantatet Nellix hadde lovende tidlige resultater å vise til da det kom på markedet i 2013. Metoden skulle bedre behandlingen av pasienter med utposninger på hovedpulsårene i buken (AAA), men det manglet data om hvordan det fungerte på sikt. Nellix viste seg etter hvert å fungere dårligere enn stentgraftene det skulle erstatte. I ettertid har bruken av implantatet blitt beskrevet som en skandale, og Dagens Medisin meldte torsdag at Sykehuset Innlandet (SI) nå beklager overfor de 137 pasientene som SI Hamar behandlet med metoden i en periode på tre år. Da bruken av Nellix ble stanset på Hamar høsten 2016, var det en beslutning som kom fra fagmiljøet selv. Men praksisen ble forsøkt stoppet allerede året før av ledelsen ved Sykehuset Innlandet etter at de ble kontaktet av Helse Sør-Øst om saken. «Fremstår som relativt eksperimentell». (dagensmedisin.no 22.10.2022).)

- Etater og virksomheter under Helse- og omsorgsdepartementet.

(Anm: Etater og virksomheter under Helse- og omsorgsdepartementet. Underliggende etater Helsedirektoratet Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Nettside: http://www.helsedirektoratet.no/ - Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) Mange uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten kan forebygges. Regjeringen har derfor opprettet en egen undersøkelseskommisjon. UKOM skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten for å få mer kunnskap om hva som skjedde og årsakene til hendelsen. Slik kunnskap skal bidra til å forebygge fremtidige hendelser og gjøre helse- og omsorgstjenesten enda tryggere og bedre for pasientene. (regjeringen.no 18.8.2021).)

- Utvidet samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet og Norsk Helseinformatikk utvider det eksisterende samarbeidet med mål om å bidra til kortere vei fra forskning til klinisk praksis.

(Anm: Utvidet samarbeid med Helsedirektoratet. Helsedirektoratet og Norsk Helseinformatikk utvider det eksisterende samarbeidet med mål om å bidra til kortere vei fra forskning til klinisk praksis. Gjennom utvidelsen av samarbeidet vil NHI i enda større grad bidra med å formidle viktige oppdateringer fra Helsedirektoratet. (nhi.no 3.4.2020).)

(Anm: ANNONSØRARTIKKEL (nhi.no).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

 - Edvin (1) fikk peanøttsmør for å forhindre allergi – stikk i strid med norske helseråd. (- Forskning viser at spedbarn som får smake på peanøttsmør i tidlig alder har redusert sjanse for å få allergi.) (– Enkeltstudier kan ikke endre på våre anbefalinger, sier Helsedirektoratet.) (- Hun sier de nasjonale anbefalingene kan oppdateres når det samlede kunnskapsgrunnlaget tilsier det.)

(Anm: Edvin (1) fikk peanøttsmør for å forhindre allergi – stikk i strid med norske helseråd. Forskning viser at spedbarn som får smake på peanøttsmør i tidlig alder har redusert sjanse for å få allergi. – Enkeltstudier kan ikke endre på våre anbefalinger, sier Helsedirektoratet. Helsedirektoratet anbefaler at babyer kun mates med brystmelk frem til de er seks måneder gamle. Først etter seks måneder mener de at barnet bør begynne å smake på annen mat. Men nå mener forskere at babyer bør få smake på peanøttsmør før den tid. Edvin (1) fikk smake peanøttsmør for første gang da han var fire måneder. (…) I en studie fra Storbritannia har forskere prøvd å finne ut om barn som spiser peanøttsmør tidlig i livet har mindre sjanse for å utvikle allergi. Konklusjonen deres er klar; Hvis peanøtter introduseres i barns kosthold tidlig nok, viser studien at antallet allergikere kan reduseres med 77 prosent. (…) Den britiske studien er ikke den første av sitt slag. I fjor sommer fullførte et norsk forskerteam en liknende studie, der også de konkluderte med at tidlig introduksjon kunne bidra til redusert sjanse for allergi. Men disse studiene alene er ikke nok til å få norske myndigheter til å endre rådene sine. (…) Ikke nok grunnlag til å endre anbefalingene – Det som forskerne her har funnet er viktig fordi det kan bidra til at astma og allergi kan forebygges. Det sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet for barne- og ungdomshelse. Hun er positiv til at det forskes på allergi. – Samtidig, så er det slik at enkeltstudier ikke kan endre på våre anbefalinger. Hun sier de nasjonale anbefalingene kan oppdateres når det samlede kunnskapsgrunnlaget tilsier det. (nrk.no 8.4.2023).)

- Mener staten deler ut milliardbeløp uten god nok kontroll. Hvert år får norske organisasjoner milliarder av kroner i støtte fra staten. (- Men hvordan pengene brukes blir ikke godt nok kontrollert, mener Riksrevisjonen.)

(Anm: Mener staten deler ut milliardbeløp uten god nok kontroll. Hvert år får norske organisasjoner milliarder av kroner i støtte fra staten. Men hvordan pengene brukes blir ikke godt nok kontrollert, mener Riksrevisjonen. Ekspedisjonssjef Tora Jarlsby i Riksrevisjonen slår fast at flere direktorat har manglende kontroll på hvordan pengene fra staten brukes. Helsedirektoratet er blant dem som deler ut mest penger fra staten. I fjor delte de ut 1,5 milliarder kroner. Hvordan pengene brukes er i stor grad tillitsbasert, har direktoratet uttalt til NRK. Det eneste kravet er å levere et enkelt årsregnskap og prosjektregnskap. Nå får Helsedirektoratet kritikk av Riksrevisjonen. – De har ikke hatt god nok kontroll, sier ekspedisjonssjef Tora Jarlsby til NRK. I to år har Riksrevisjonen undersøkt om statlige tilskudd brukes riktig. Initiativet ble satt i gang av Stortinget. Funnene ble nylig publisert som en del av Riksrevisjonens årsrapport for 2021. (nrk.no 5.1.2023).)

- Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. (- Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet.) (- Man kan se hele indekset her.)

(Anm: Disse lande er mest sikre og har de bedste sundhedssystemer. Vi lever i et af verdens dyreste lande, men vi får tilsyneladende meget for pengene, skal man tro den globale prissammenligningstjeneste Numbeo. De har netop offentliggjort deres halvårlige Quality of Life Index, som også viser, hvor i verden der er dyrest og billigst at leve, og hvor sundhedssystemet fungerer bedst. Schweiz, Danmark, Holland, Finland og Australien. Disse fem lande ligger i nævnte rækkefølge helt i top, når det gælder livskvalitet. Det viser det netop offentliggjorte Quality of Life Index, som den globale prissammenligningstjeneste Numbeo står bag. Her er 83 lande verden over blevet sammenlignet. Numbeo med base i Beograd udsender hvert halve år nye analyser, der bl.a. bedømmer priser på forbrugervarer, leveomkostninger, sundhedssektorer, forurening og kriminalitet i de fleste lande verden over. (jyllands-posten.dk 22.7.2021).)

(Anm: Quality of Life Index by Country (numbeo.com).)

- Diskrimineringsnemnda.

(Anm: Diskrimineringsnemnda. Likestillings- og diskrimineringsombodet. (diskrimineringsnemnda.no).)

- Funksjonshemmedes rettigheter.

(Anm: Funksjonshemmedes rettigheter. Når prinsipper blir dyre, viser politikken sitt sanne ansikt. Regjeringspartiene brukte alle bortforklaringene i boka for å hindre at funksjonshemmedes rettigheter ble en del av norsk lov. Den viktigste årsaken til motstanden ønsket de ikke å bruke så mye tid på: penger. KOMMENTAR. Denne uken sa Stortinget for tredje gang «nei» til å inkorporere funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov. (dagensperspektiv.no 12.3.2021).)

- Nedsatt livskvalitet for familier med alvorlig syke barn. En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet, viser at barn med sammensatte behov og deres foreldre, opplever sterkt nedsatt livskvalitet. (– Viktigst.) (– Det viktigste funnet er at både foreldregruppen og ungdomsgruppen skårer vesentlig lavere på livskvalitet enn normalbefolkningen, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.)

(Anm: Nedsatt livskvalitet for familier med alvorlig syke barn. En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet, viser at barn med sammensatte behov og deres foreldre, opplever sterkt nedsatt livskvalitet. HOVEDFUNN: – Det viktigste funnet er at både foreldregruppen og ungdomsgruppen skårer vesentlig lavere på livskvalitet enn normalbefolkningen, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Åtte av ti ungdommer med sammensatte behov oppgir i en stor undersøkelse at de i liten grad er tilfreds med livet. Det viser en respondent-undersøkelse utført av Helsedirektoratet sammen med andre statlige aktører, i forbindelse med prosjektet «Alvorlig sykt barn». Til sammenligning oppgir to av ti ungdommer i befolkningen generelt å ha lav livskvalitet i undersøkelsen UNGDATA, heter det på prosjektets hjemmesider. Helsedirektoratet har gjennomført to spørreundersøkelser i samarbeid med flere statlige aktører mot barn med sammensatte behov, og foreldrene deres, for å undersøke livskvaliteten til familier og barn som rammes av alvorlig sykdom i oppveksten. Begrepet alvorlig sykt barn, defineres som unge som har fysiske eller psykiske plager, mellom 0-24 år, som trenger hjelp utover det som er vanlig fra mer enn en tjeneste (skole/helsevesen/annet). Gruppen anslås til å være mellom 40.000 – 120.000 barn i Norge under 18 år. – Viktigst – Det viktigste funnet er at både foreldregruppen og ungdomsgruppen skårer vesentlig lavere på livskvalitet enn normalbefolkningen, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet til Dagens Medisin. Hun viser til at de to respondentundersøkelsene som er gjort mot barn og foreldre er gjort med samme spørsmål som henholdsvis SSBs spørreundersøkelse om livskvalitet til voksne, og undersøkelsen Ungdata, som gjennomføres av velferdsforskningsinstituttet NOVA. – Slik får vi en populasjon som kontrollgruppe, forklarer Carlsen. (dagensmedisin.no 24.2.2022).)

– Sølvi finn ikkje fram på augeavdelinga – no blir sjukehuset tvinga til å rette opp.

(Anm: Sølvi finn ikkje fram på augeavdelinga – no blir sjukehuset tvinga til å rette opp. Augeavdelinga og sentralblokka på Haukeland universitetssjukehus blei pussa opp for 30 millionar kroner. Men bygga har alvorlege manglar og diskriminerer svaksynte, slår Diskrimineringsnemnda fast. (…) No har Diskrimineringsnemnda konkludert med at sjukehuset har brote regelverket ved å ikkje tilrettelegge for blinde og svaksynte då dei renoverte dei to bygga. Nemnda er eit organ som avgjer klager knytta til diskriminering og trakassering, og er eit reelt alternativ til domstolsbehandling av slike saker. (nrk.no 13.12.2021).)

- Hanne Bjurstrøm: Tjenesteflukt premierer de ressurssterke.

(Anm: Hanne Bjurstrøm: Tjenesteflukt premierer de ressurssterke. – Det er bekymringsfullt at det er så store forskjeller i tjenestene til utviklingshemmede etter hvor de bor, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Likestillings- og diskrimineringsombudet er i gang med et større tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til voksne utviklingshemmede. En ny rapport om tjenestene til utviklingshemmede i ulike boformer inngår i dette tilsynet. (velferd.no 23.9.2021).)

- Svikt i kommunene gjør utviklingshemmede til tjenesteflyktninger.

(Anm: Svikt i kommunene gjør utviklingshemmede til tjenesteflyktninger. Forskjeller i tjenestene i bydeler og kommuner fører til at utviklingshemmede og deres pårørende blir tjenesteflyktninger. De flytter dit tjenestene er best, viser ny rapport. Tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming har alvorlige svakheter, og det er store forskjeller fra kommune til kommune og fra bydel til bydel. Det går fram av en rapport selskapet Halogen har laget for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Rapporten tar for seg hvordan voksne med utviklingshemming i ulike boformer opplever sin egen hverdag. (velferd.no 23.9.2021).)

- Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. (- Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja.)

(Anm: Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja. BER OM REDEGJØRELSE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil be sykehusene om redegjørelse for sin vaksinefordeling etter Dagbladets avsløringer. Dagbladet har i flere saker omtalt at direktører, klinikksjefer og beredskapslederen er blitt vaksinert ved flere sykehus. Flere av disse kan i tillegg ha vært på hjemmekontor. Nå sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Dagbladet at han vil be sykehusene om en redegjørelse for å undersøke prioriteringene nærmere. Skal undersøkes - Jeg forventer at kommunene og helseforetakene følger Folkehelseinstituttets anbefalinger og føringer for hvem som skal ha vaksine og i hvilken rekkefølge disse skal ha vaksine. Dette er svært viktig nå når det er knapphet på vaksiner, sier Høie til Dagbladet. (dagbladet.no 13.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. (- Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine.)

(Anm: Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine. Det får lege Basso til å se rødt. – Jeg ble sint. Ordentlig sint, liksom. Det føltes så urettferdig. Det sier Basso om øyeblikket da hun leste at stortingspolitikerne rykker frem i vaksinekøen. Rundt 500 personer på Stortinget, i regjeringen, på Slottet og i Høyesterett vil onsdag og torsdag kommende uke få tilbud om vaksine. – Politikerne har snakket om dugnad, men det ser ikke ut til at dugnaden holdt helt inn for alle. Jeg trodde bedre om regjeringen. (vg.no 23.5.2021).)

– Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.

(Anm: – Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.  NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener det må være full åpenhet om hvilke prioriteringer som er gjort dersom ledere med hjemmekontor har fått vaksine før klinisk personell. Sykepleien har dokumentert at minst 260 ledere uten pasientkontakt i Helse Sør-Øst, samt fire administrerende direktører, har fått vaksiner fra helseforetakenes kvoter. Ettersom tallene for Ahus og OUS ikke er med, er antallet vaksinerte ledere uten pasientkontakt sannsynligvis langt høyere. (sykepleien.no 30.4.2021).)

- Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. (- Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk.) (- Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer.)

(Anm: Da granskerne kom, var viktige SMS-er og notater slettet. Nå må medarbeidere til Høie sjekke sine telefoner. Da Koronakommisjonen ba om all data, var viktige SMS-er og notater vekk. En feil på en mobiltelefon og en «uklok» avgjørelse får skylden. Departementsråd Bjørn-Inge Larsen har vært en av de viktigste og mektigste menneskene i Helse-Norge i 20 år. Helsedirektør Bjørn Guldvog var mannen som trykket på «den store, røde knappen» 12. mars i fjor. I april i fjor nedsatte regjeringen Koronakommisjonen. Hensikten var å granske hvordan myndighetene håndterte pandemien. All relevant informasjon fra alle involverte skulle oversendes kommisjonen. Men det har vist seg vanskeligere enn kommisjonen trodde. (…) Larsen var svært sentral i kommunikasjonen om å stenge ned Norge, bekrefter helseminister Bent Høie. – All min kontakt mot Guldvog gjennom 11. mars og frem til beslutningen som ble tatt 12. mars, gikk gjennom Larsen, sier han. Larsen var mannen som kalte inn Guldvog til kveldsmøte 11. mars. Det førte til at Guldvog dro på kontoret og laget «stuntlisten». Helsedirektøren: «Jeg innser i ettertid at det var uklokt» Notatene til mannen som trykket på den store, røde knappen, er også borte. – Det hopet seg opp med papirer, og jeg hadde vanskeligheter med å sortere de ulike papirene fra hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i et møtereferat fra Koronakommisjonen. Kommisjonen fant ikke et eneste notat etter helsedirektøren om dagene frem til han tok beslutningen å stenge Norge 12. mars i fjor. – På et tidspunkt kastet jeg nok for mye av mine egne papirer. Jeg hadde ikke på det tidspunktet mapper og bøker som jeg brukte, sier Guldvog. Han understreker at han skaffet det etter 13. eller 14. mars i fjor. – I etterkant av det har jeg notater. Men før det hadde jeg mye løse papirer, hvor jeg noterte fortløpende på møteinnkallinger etc., og det innser jeg i ettertid at var uklokt, sier helsedirektøren. (…) Det eneste kommisjonen fant, var et bilde. Av en tavle. (...) SMS-sletting fikk et etterspill Larsens slettede SMS-er får konsekvenser. Alle Høies medarbeidere i departementet får nå beskjed om å sjekke sine telefoner. Aftenposten har ikke lykkes i å få en kommentar fra Larsen selv. Men kommisjonen tok delvis opp saken da de intervjuet ham. – Det er vanskelig å alltid minne seg selv på hvilke SMS-er og telefonsamtaler som er arkivverdige, svarte Larsen i møtereferatet.(aftenposten.no 16.4.2021).)

- Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020.

(Anm: Høie ville sparke Guldvog tre dager før Norge stengte ned. Bent Høie ville sparke Bjørn Guldvog som helsedirektør tre dager før korona-nedstengingen i mars 2020. I dag er han glad noen stoppet ham. Dagene før 12. mars 2020 var tidligere helseminister Bent Høie i tvil om Bjørn Guldvog var rett mann til å lede Helsedirektoratet. «Jeg mente at Guldvog var en god leder av Helsedirektoratet, men hadde lenge vært bekymret for om han var sterk nok til å lede i en krise som denne», skriver Høie i sin nye bok «Uro i koronaens tid» som lanseres neste uke. Regjeringen hadde gitt Guldvog fullmakter etter smittevernloven til å håndtere koronautbruddet. Men tidlig i mars 2020 syntes Høie at det gikk for tregt. (nrk.no 16.9.2022).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Sub poena (- subpoena.)

(Anm: Sub poena, under trussel om straff. I engelsk og amerikansk rett betegner subpoena en skriftlig innkallelse av en person til en domstol i en rettssak som gjelder ham eller hvor han skal vitne eller fremlegge dokumenter. Også i Norge vil en person som er innkalt som vitne som ikke forklarer seg om forhold han plikter å vitne om, eller som nekter å fremlegge bevismateriale, kunne straffes med rettergangsbøter etter domstolloven. Dersom dette ikke hjelper, kan han holdes fengslet i inntil tre måneder etter straffeprosessloven § 137. Dersom bevismateriale ødelegges, kan det dessuten reageres med fengselsstraff etter straffeloven. Kilde: Store norske leksikon.)

- Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. (- I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne.)

(Anm: Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. Justitsministeriet vil desuden løbende overdrage telefoner og iPads til politiet fra både Statsministeriet og Justitsministeriet. Justitsministeriet forventer, at politiets teknikere i slutningen af næste uge kan give svar på, om det er muligt at genskabe de slettede sms-beskeder fra bl.a. statsminister Mette Frederiksen telefon. Det oplyser Justitsministeriet i et skriftligt svar til Jyllands-Posten. I svaret fremgår det desuden, at Justitsministeriet »løbende vil overdrage de enheder, hvor det giver mening i forhold til at genskabe SMS-beskeder, herunder iPads, til politiets teknikere.« Ministeriet uddyber, at det både drejer sig om enheder fra Statsministeriet og Justitsministeriet. Sagen drejer sig om, at en række nøglepersoner i både Statsministeriet og Justitsministeriet, herunder statsminister Mette Frederiksen, hendes departementschef Barbara Berthelsen, stabschef og tidl. særlig rådgiver for statsministeren, Martin Justesen, og embedsmand i Statsministeriet Pelle Pape, har haft deres telefoner indstillet til automatisk at slette sms’er efter 30 dage. (…) I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne. (jyllands-posten.dk 2.11.2021).)

- Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. (- I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»)

(Anm: Regjeringspartiene vedtok omstridt endring av sivilombudets innsynsrett. Med støtte fra FrP, V og KrF, sikret Høyre tirsdag flertall for at sivilombudet ikke skal kunne kreve innsyn i regjeringens interne notater. Hanne Harlem, som snart får tittelen sivilombud, får et verktøy mindre i fremtiden. Både nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem og hennes forgjenger Aage Thor Falkanger, har advart mot forslaget som ble vedtatt tirsdag. Kjernen i diskusjonen har vært om det skal formuleres begrensninger i hvilke dokumenter sivilombudet skal kunne kreve innsyn i. Dagens lov om ombudsmannen har ingen slike begrensninger. I den nye loven om ombudets dokumenttilgang har regjeringspartiene villet tilføye ordene: «Unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.» Til tross for opphetet debatt og massiv kritikk, fra både ombudet selv, opposisjonen og Redaktørforeningen, banket regjeringspartiene og FrP formuleringen gjennom i går ettermiddag. (rett24.no 19.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. (- I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne.)

(Anm: Justitsministeriet forventer svar fra politiet i sag om slettede sms'er i næste uge. Justitsministeriet vil desuden løbende overdrage telefoner og iPads til politiet fra både Statsministeriet og Justitsministeriet. Justitsministeriet forventer, at politiets teknikere i slutningen af næste uge kan give svar på, om det er muligt at genskabe de slettede sms-beskeder fra bl.a. statsminister Mette Frederiksen telefon. Det oplyser Justitsministeriet i et skriftligt svar til Jyllands-Posten. I svaret fremgår det desuden, at Justitsministeriet »løbende vil overdrage de enheder, hvor det giver mening i forhold til at genskabe SMS-beskeder, herunder iPads, til politiets teknikere.« Ministeriet uddyber, at det både drejer sig om enheder fra Statsministeriet og Justitsministeriet. Sagen drejer sig om, at en række nøglepersoner i både Statsministeriet og Justitsministeriet, herunder statsminister Mette Frederiksen, hendes departementschef Barbara Berthelsen, stabschef og tidl. særlig rådgiver for statsministeren, Martin Justesen, og embedsmand i Statsministeriet Pelle Pape, har haft deres telefoner indstillet til automatisk at slette sms’er efter 30 dage. (…) I slutningen af uge 45 vil det altså stå klart, om politiets teknikere mener, at det er muligt at gendanne beskederne. (jyllands-posten.dk 2.11.2021).)

- SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere.)

(Anm: SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere I en studie svarer 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. Resultat fra studien, som Helse- og omsorgsdepartementet refererer til i en pressemelding torsdag morgen, viser også at 76 prosent av pleieansatte hadde ved minst én anledning observert en kollega begå slike handlinger. – Ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg og god eldreomsorg, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen. I studien kommer fra frem at pårørende har erfart og observert alle typer vold og overgrep mot beboere fra ansatte, og at den vanligste formen er forsømmelser. (tv2.no 8.7.2021).)

- Utviklingshemmede er fortsatt en pariakaste. (- Er det umulig for utviklingshemmede i Norge å få verdige liv?)

(Anm: Utviklingshemmede er fortsatt en pariakaste. Det var «bred politisk enighet» om at utviklingshemmede skulle få leve et liv som den gjengse borger da en gjennomtenkt og visjonær reform ble innført i 1991. Arkitekten bak reformen var en lege. 30 år senere har reformen havarert. Er det umulig for utviklingshemmede i Norge å få verdige liv? I 1988 vedtok Stortinget en reform som skulle gi mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse (heretter kalt utviklingshemmede) anledning til å velge hvor og hvordan de ville bo, anledning til å leve aktive liv og delta i samfunnet som andre mennesker (1). Prinsippene for reformen bygde på to offentlige utredninger, ledet av psykiater Ole Petter Lossius (1925–2007) (2, 3). Innføringen startet i 1991. Ansvaret for gjennomføringen ble overført fra fylkeskommunene til kommunene, derav navnet Ansvarsreformen for utviklingshemmede (heretter kalt ansvarsreformen) (1, 4). Reformens hovedmål overlappet godt med målene for habilitering og rehabilitering av mennesker med funksjonshemninger slik de beskrives i den internasjonale klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF), publisert ti år senere (5), og med FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vedtatt av FN i 2006 (6). Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 27. august 2021.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Legenes makt – pasientenes og pårørendes maktesløshet.

(Anm: Haave P, Hoftvedt BO, Førde R. Legenes makt – pasientenes og pårørendes maktesløshet. Historien om syv år gamle Bjørn Oscar som ble innlagt på tuberkulosesanatorium, viser hvordan legene i 1950-årene hadde makt til å gjennomføre tvilsomme behandlingsopplegg – uten innblanding fra pasient eller pårørende, påtale fra helsemyndighetene eller frykt for kritiske oppslag i media. Barnets emosjonelle og fysiske plager ble heller ikke tungt vektlagt. Tidsskr Nor Legeforen 4.4.2022.)

- Politikk er medisin.

(Anm: Politikk er medisin. Som lege eller medisinstudent er det å stemme ved stortingsvalget din yrkesetiske plikt. Det kan også være det viktigste du gjør for pasientene. På medisinstudiet er politikk i stor grad bare et selvstudium. Biomedisin er utgangspunktet for forståelsen av helse og sykdom, og vi lærer å håndtere pasienter ut fra for eksempel troponinnivåer, dyrkningsresultater og mikroskopisnitt. Selv om det klassiske journalopptaket har en bolk som heter sosialt, blir vi ikke trent til å utforske de bakenforliggende politiske faktorene som påvirker helsen til pasientene vi møter. Politisk forståelse er viktig for alle leger, ikke bare for samfunnsmedisinere, og helsefremmende politiske tiltak kan ha større betydning enn å hjelpe én og én pasient. Som lege kan man ikke la være å bry seg om politikk. Politikk som selvstudium bør tas seriøst i alle medisinske spesialiteter. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 16. august 2021.)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

– En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. (- Like etter at prosjektet var ferdig, meldte Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) seg. De mente det Dagbladets journalister hadde gjort ikke var journalistikk, men helseforskning. Slik journalistikk trenger, ifølge NEM, en forskningsetisk forhåndsgodkjenning før arbeidet starter. Dette reiser noen viktige prinsipielle diskusjoner.)

(Anm: DEBATT: Alexandra Beverfjord, SJEFREDAKTØR/ADMINISTRERENDE DIREKTØR I DAGBLADET.  Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikk. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. Sjefredaktør Alexandra Beverfjord avviser påstandene fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Årlig går rundt 80 milliarder av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. Et av de områdene det har vært lite forskning på i Norge er spiseforstyrrelser innenfor ski-idretten. Det fantes knapt forskning på feltet fra de siste ti årene da Dagbladets graveredaksjon i 2019 ble kontaktet av urolige foreldre. Graveredaksjonen bestemte seg derfor for å gjøre noe med dette, men ut fra et journalistisk ståsted. (…) Responsen fra leserne var voldsom. «En syk skinasjon» ble Dagbladets mest leste graveprosjekt. Prosjektet utløste en stor debatt i Norge om spiseforstyrrelser i idretten. Dagbladets avsløringer førte til offentlige beklagelser, endring i trenerutdanningen og initiativ til granskninger. Dagbladets graveredaksjon mottok også priser for å ha fremskaffet informasjon av stor samfunnsmessig betydning. Man kan forstå at enkelte miljøer syntes det var ubehagelig at det var journalister som måtte til for å dokumentere problemene. Prosjektet møtte også massiv motstand underveis, både fra idrettsmiljøet og fra enkelte forskere. Det er ikke uvanlig i slike saker. Men det som har skjedd etter disse avsløringene er oppsiktsvekkende, og har vel knapt skjedd noen medier i Norge tidligere. (…) Når man tenker seg om, er det en del viktige journalistiske prosjekter som – dersom dette var forskning – burde vært behandlet på en helt annen måte hvis NEMs tolkning skulle bli stående. Men journalistikk og forskning er to forskjellige grener, og det mener vi NEM bør respektere og forstå. Også journalister er underlagt strenge etiske og juridiske regelverk, og de skal selvsagt følges. (journalisten.no 22.3.2023).)

- En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. (- EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord.)

(Anm: En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord. Årlig går rundt 80 milliarder kroner av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. (dagbladet.no 22.3.2023).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) (De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) (NENT) (NESH)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) (De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) (NENT) (NESH)). (mintankesmie.no).)

- Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane.

(Anm: Legar og psykologar ueinige om «long covid»: – For enkelt å skulde på pasientane. Bekymrar du deg mindre, blir du raskare frisk av koronaviruset, meiner legar. Viss det stemmer, må psykologane mobiliserast, seier psykolog. UEINIGE OM SEINFØLGER: Psykolog Sidsel Fjelltun meiner ein må mobilisere psykologane om det stemmer at long covid kan bli kurert med å ikkje vere redd symptoma. Fleire legar tar til orde for at folk skal uroe seg mindre for koronasymptoma. Då kan ein nemleg bli ferdig med sjukdommen raskare. Og sleppe «long covid», som er seinfølgar av koronaviruset. Mellom anna forskingssjef ved FHI, Signe Flottorp, seier at å vere redd for å få plager i seg sjølv kan forsterke og halde ved like symptoma. Men ikkje alle er samde i denne påstanden. Nokre meiner til og med at det kan få store konsekvensar. (nrk.no 22.4.2022).)

- Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. (- Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av.)

(Anm: Sykdom og fordom. At vi ikke kjenner årsaken til long covid, betyr ikke at det er psykologisk. Mange pasienter opplever at deres psykiske helse blir trukket frem når helsevesenet sliter med å finne den biologiske løsningen. Nå ser vi samme tendensen i debatten om Long Covid, skriver psykolog Sidsel Fjelltun.  Stress, stress, stress. Til å bli syk av. Eller? I dagens medisinske verden er skillet mellom kropp og psyke blitt avleggs. Siden Hans Selye kartla den biologiske stressresponsen på 40-tallet, har vi visst at kroppen reagerer fysisk på belastning, og stadig blir stress nevnt som faktor ved sykdom. Nå blir psykologiske faktorer, ofte bekymring og stress, også trukket frem som sentrale i forbindelse med long covid. I teorien burde denne forståelsen føre til at helsepersonell ivaretar psyken og kroppen samtidig. Men min erfaring tilsier at resultatet ofte blir noe annet: Jeg sitter igjen med et inntrykk av at psykologien brukes som dekke for manglende medisinsk forståelse. Den moderne medisinens virvar av blodprøver, røntgen og MR-skanninger skal i teorien gi et objektivt bilde av det pasienten lider av. En skarve psykolog som meg kan til tider bli en smule misunnelig, her jeg sitter og må belage meg på å spørre hva problemet er. Ofte kunne jeg ønske meg en fasit som ikke finnes. (nrk.no 13.4.2022).)

- Omfattende vold og trusler mot Nav-ansatte. (- Vold, trusler og hatytringer mot Nav-ansatte er en daglig foreteelse.)

(Anm: Omfattende vold og trusler mot Nav-ansatte. KNIVDRAP: Politiet rykket raskt ut da det kom melding om knivstikking ved et Nav-kontor mandag, men kunne ikke hindre at knivstikkingen fikk et tragisk utfall.   Nav-ansatte utsettes daglig for vold, trusler eller hatytringer. Etter drapet på en Nav-ansatt i Bergen mandag skal Nav nå gjennomgå sikkerheten ved Nav-kontorene. Vold, trusler og hatytringer mot Nav-ansatte er en daglig foreteelse. Det kommer fram etter at en kvinnelig ansatt ved Nav Årstad i Bergen ble drept og en annen ble skadet etter at de ble knivstukket på jobb mandag. Kvinnen som døde var i 50-årene. Den andre er en kvinne i 30-årene. En mann i 30-årene er siktet for drap og grov kroppsskade etter knivstikkingen. (dagensperspektiv.no 21.9.2021).)

(Anm: Ansatte ved Nav Årstad i Bergen er sterkt preget av knivdrapet på kollega: REDDE FOR Å GÅ PÅ JOBB. (klassekampen.no 22.9.2021).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse.

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (...) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB) (fda.gov 5.5.2016).)

- Paroxetin (Seroxat, Paxil etc.) – Aggression (EPITT nr. 18089). (- Punkt 4 Bivirkninger: Hyppighed “ikke kendt”: aggression.)

(Anm: PRAC's anbefalinger om signaler til ajourføring af produktinformationen. Vedtaget den 6.-9. januar 2015, PRA. 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089). Punkt 4 Bivirkninger: Hyppighed “ikke kendt”: aggression. (ema.europa.eu 22.01.2015).)

- Gjentatt bruk av fluoksetin (Prozac etc.) i ungdomsårene stimulerer aggressiv atferd og endrer serotonin og vasopressin nevral utvikling hos hamstere.

(Anm: Ricci LA, Melloni RH Jr. Repeated fluoxetine administration during adolescence stimulates aggressive behavior and alters serotonin and vasopressin neural development in hamsters. (Gjentatt fluoksetin administrering i ungdomsårene stimulerer aggressiv atferd og endrer serotonin og vasopressin nevral utvikling i hamstere. Behav Neurosci. 2012 Oct;126(5):640-53.)

- Milnacipran påvirker impulsiv, aggressiv, og depressiv-liknende atferd på en distinkt doseavhengig måte hos mus.

(Anm: Tsutsui-Kimura I, Ohmura Y, Yoshida T, Yoshioka M. Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Healy D, Herxheimer A, Menkes DB. Antidepressants and violence: problems at the interface of medicine and law. PLoS Med. 2006 Sep;3(9):e372.)

- Tenk om vi så på selvmord og psykisk sykdom som en pandemi.

(Anm: Tenk om vi så på selvmord og psykisk sykdom som en pandemi. Tenk så mange liv og skjebner vi hadde spart. Tenk så sentralt tema det hadde vært i valgkampen.Er det for vanskelig? For kjedelig? For usexy? For magert som valgflesk? Det er ikke greit å si hva det skyldes, men psykisk helse havner atter en gang i skyggen i nok et valg. (itromso.no 25.8.2021).)

- Overgrep mot eldre er svært utbredt. Et flertall av de ansatte ved sykehjem har begått overgrep mot eldre.

(Anm: Overgrep mot eldre er svært utbredt. Et flertall av de ansatte ved sykehjem har begått overgrep mot eldre. (…) Typer av overgrep Volden mot eldre ved sykehjem fordeler seg på ulike kategorier: - Forsømmelser (46,9 prosent) - Psykisk vold (40,5 prosent) - Fysisk vold (9,6 prosent) - Økonomisk/materiell vold (1,1 prosent) - Seksuelle overgrep (0,4 prosent). Vil redusere vold mot eldre – Målet vårt er å redusere vold og overgrep i sykehjem, sier førsteamanuensis Wenche Karin Malmedal fra Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU. Hun har vært daglig leder for forskningsprosjektet som skulle kartlegge situasjonen for eldre ved sykehjem i Norge. Hele 100 tilfeldig utvalgte sykehjem fra hele Norge deltok i en spørreundersøkelse, som ble avsluttet i 2019. Dataene viste at situasjonen var alvorlig. Myndighetene ble kontaktet. (…) Anbefalte grep for å redusere vold mot eldre - Større bemanning på jobb, i første rekke folk med helseutdanning. - Å øke de ansattes kompetanse om demens, vold og overgrep. - Mindre og mer hjemlige enheter for beboere med demens. - Velferdsteknologi som ulike alarmer og sensorer. - Hjelpe lederne til å utvikle strategier for å forebygge vold. - Sørge for at det finnes nasjonale retningslinjer. - Meldeplikt for sykehjem når vold og overgrep oppdages. (forskning.no 15.7.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Rapportering på voldshendelser på sykehjem.

(Anm: Rapportering på voldshendelser på sykehjem. Aftenpostens avsløringer av 13 000 voldshendelser på sykehjem i november 2019 og NTNUs ferske forskningsprosjekt om vold og overgrep i sykehjem viser at vold, overgrep og forsømmelser er et alvorlig problem vi står overfor. Derfor fikk Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge eksempler på kommuner som jobber godt med å forebygge og følge opp vold og overgrep i sykehjem, og hvordan disse kommunene jobber. Helsedirektoratet har nå levert en rapport på voldshendelser i sykehjem som svarer ut dette oppdraget. (regjeringen.no 8.7.2021).)

- Etterlyser nasjonal snuoperasjon. – Det haster å sette i gang med tiltak. (- Hun mener dagens situasjon på sykehjem ikke kan fortsette, og at en snuoperasjon må starte øyeblikkelig.) (– Det er ikke tilstrekkelig at helseministeren peker på kommunenes ansvar.) (- Her har staten også et ansvar for innbyggernes trygghet.) (- Vi forventer at når så alvorlige overgrep avdekkes i så stort omfang, da innkaller statsministeren alle partene til et møte for å gjøre det klart at dette må endres nå.)

(Anm: Etterlyser nasjonal snuoperasjon. – Det haster å sette i gang med tiltak. Det gjelder liv og helse – for altfor mange av våre eldre på sykehjem, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. – Omfanget viser at det er et systemproblem på nasjonalt nivå, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun mener dagens situasjon på sykehjem ikke kan fortsette, og at en snuoperasjon må starte øyeblikkelig. – Det er ikke tilstrekkelig at helseministeren peker på kommunenes ansvar. Her har staten også et ansvar for innbyggernes trygghet. Vi forventer at når så alvorlige overgrep avdekkes i så stort omfang, da innkaller statsministeren alle partene til et møte for å gjøre det klart at dette må endres nå. Aftenposten har gjennom en serie artikler omtalt vold, overgrep og forsømmelser på sykehjem i Norge. Torsdag ble en ny og nedslående rapport fra Helsedirektoratet kjent for offentligheten. Den viser at vold, overgrep og forsømmelser er et omfattende problem i norske sykehjem. Helseminister Bent Høie mener utfordringene er større enn man tidligere har trodd. Han sier at han tror løsningen ligger hos de kommunene som kan vise til gode resultater på området. (aftenposten.no 8.7.2021).)

- Ny studie: Hver syvende lege har blitt angrepet av pasient. Ifølge en ny studie opplever mange leger å bli truet eller utsatt for vold av pasienter. Da psykiater Reidar Tyssen var ung opplevde han selv å bli truet på jobb.

(Anm: Ny studie: Hver syvende lege har blitt angrepet av pasient. Ifølge en ny studie opplever mange leger å bli truet eller utsatt for vold av pasienter. Da psykiater Reidar Tyssen var ung opplevde han selv å bli truet på jobb. (…) Ifølge en fersk studie, som Reidar Tyssen selv er medforfatter i, opplever nesten fire av ti leger å bli truet av en pasient innen fire år etter endt utdanning. Hver syvende lege har opplevd fysisk angrep. Les også: Reagerer på svartmaling av norske sykehjem: – Manglende tannpuss er ikke vold (…) Fulgt i 20 år I studien, publisert ved avdeling for atferdsmedisin på Institutt for medisinske basalfag ved UiO, har to norske avgangskull med leger blitt fulgt i 20 år. Hvert femte år svarte de på spørsmål om de hadde opplevd vold og trusler fra pasienter. Forskerne fant også at mannlige leger er mer utsatt for vold og trusler, i forhold til sine kvinnelige kollegaer. De som jobber i psykiatrien er de mest utsatte. Også erfaring spiller en viktig rolle. Andelen som opplevde vold og trusler mer enn halverte seg da leger som hadde jobbet lenge ble spurt om hva de hadde opplevd de siste årene, sammenlignet med de ferskere legene. (…) Annerledes adferd Medisinstudent Sara Tellefsen Nøland er også en av forskerne bak studien, i tillegg til Hildegunn Taipale og Javed Iqbal Mahmood. Nøland mener forskjellen på opplevelser av trusler og vold kan henge sammen med erfaring og trygghet. – Har man jobbet lengre kan det være man blir bedre til å kommunisere, og er tryggere på seg selv, forteller hun. (nrk.no 12.7.2021).)

(Anm: Analysis of Career Stage, Gender, and Personality and Workplace Violence in a 20-Year Nationwide Cohort of Physicians in Norway. JAMA Netw Open. 2021;4(6):e2114749.)

- Reagerer på svartmaling av norske sykehjem: – Manglende tannpuss er ikke vold. (- Må se bak tallene Wenche Malmedal ved NTNU ser at kritikerne har enkelte poenger i sine innvendinger. Samtidig understreker hun at dette er et komplekst felt, og at det er krevende å få fram nyansene i funnene når de skal formidles gjennom media. – I folks bevissthet er kanskje vold og overgrep sterke begreper. Men hvis man går bak og ser hva vi har spurt om, er det ulike typer handlinger som man godt kan si er mer eller mindre alvorlig. Men selv om det kan synes lite alvorlig, kan det bli ganske alvorlig for den enkelte om det skjer ofte nok.)

(Anm: Reagerer på svartmaling av norske sykehjem: – Manglende tannpuss er ikke vold. Tidligere medlem av forskningsgruppe reagerer sterkt på utspillet fra gruppen ved NTNU i Trondheim, hvor ansatte i sykehjem henges ut som syndebukker. NTNU har publisert en forskningsstudie som handler om vold, overgrep og forsømmelser i norske sykehjem. Cirka 4000 ansatte i 100 norske sykehjem skal ha deltatt via et spørreskjema. Adresseavisen omtalte denne studien, som har skapt sterke reaksjoner. I Dagsnytt 18 torsdag 8. juli sa førsteamanuensis ved NTNU og leder av forskningsprosjektet, Wenche Malmedal, at 60 prosent av de ansatte sier de har utøvd en eller annen form for vold og overgrep og forsømmelser det foregående året. (…) Når det gjelder forsømming og overgrep, forteller de at dette ofte henger sammen demenssykdom og aggresjon fra beboere. – Denne formen for aggresjon fra beboerne er oftest ikke med vilje, og gjør det ofte vanskelig i samspillet mellom pleier og beboere. Og det kan gjøre det vanskelig å gjennomføre stell også videre, sier Myhre. (…) Må se bak tallene Wenche Malmedal ved NTNU ser at kritikerne har enkelte poenger i sine innvendinger. Samtidig understreker hun at dette er et komplekst felt, og at det er krevende å få fram nyansene i funnene når de skal formidles gjennom media. – I folks bevissthet er kanskje vold og overgrep sterke begreper. Men hvis man går bak og ser hva vi har spurt om, er det ulike typer handlinger som man godt kan si er mer eller mindre alvorlig. Men selv om det kan synes lite alvorlig, kan det bli ganske alvorlig for den enkelte om det skjer ofte nok. (nrk.no 10.7.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

- Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (...) Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt. (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Fatigue/utmattelse etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:331 – 5 (24.2.2015).)

- Studie: Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Imidlertid er det klart flest hendelser mellom beboere – hele 69 prosent av pleieansatte oppgir å ha sett beboere begå fysisk vold mot andre beboere. Også pårørende erfarer og observerer vold og overgrep mot beboere, og den vanligste formen er forsømmelser.)

(Anm: Studie: Ansatte oppgir at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de minst én gang har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere, ifølge en studie. (…) Mest vold mellom beboere Litt under halvparten av de pleieansatte rapporterte at de hadde observert minst én hendelse av vold og overgrep begått av pårørende det siste året. Dette dreier seg i hovedsak om psykisk eller verbal vold. Imidlertid er det klart flest hendelser mellom beboere – hele 69 prosent av pleieansatte oppgir å ha sett beboere begå fysisk vold mot andre beboere. Også pårørende erfarer og observerer vold og overgrep mot beboere, og den vanligste formen er forsømmelser. (frifagbevegelse.no 8.7.2021).)

- Fersk rapport: 9 av 10 pleieansatte har sett vold blant beboere på sykehjem. (- Forskerne fant at: - 3 av 4 ansatte (76 prosent) ved minst én anledning har sett en kollega begå vold, overgrep eller forsømmelser mot beboere. - Rundt 60 prosent rapporterer selv å ha begått minst én slik handling.)

(Anm: Fersk rapport: 9 av 10 pleieansatte har sett vold blant beboere på sykehjem. Vold på sykehjem knyttes til fysiske skader, smerte og død. – Utfordringene er enda større enn vi har trodd, sier helseminister Bent Høie. (…) Forskerne fant at: - 3 av 4 ansatte (76 prosent) ved minst én anledning har sett en kollega begå vold, overgrep eller forsømmelser mot beboere. - Rundt 60 prosent rapporterer selv å ha begått minst én slik handling. - 89 prosent har observert minst én hendelse med aggresjon mellom beboere. - Litt under halvparten (46 prosent) har sett minst én hendelse av vold og overgrep begått av pårørende. (aftenposten.no 8.7.2021).)

- Hva er impulskontrollforstyrrelser.

(Anm: Hva er impulskontrollforstyrrelser. Impulskontrollforstyrrelser er en gruppe ikke-motoriske vansker som personer både med og uten Parkinsons sykdom kan ha. Forstyrrelsene kan få store konsekvenser for den enkelte og for familie, parforhold, arbeid og sosialt liv. (parkinson.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse.

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (...) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB) (fda.gov 5.5.2016).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Problemet er kort sagt at legemidler som om mulig gjør mer skade enn nytte (31–34), ikke faktasjekkes, idet helsevesenet (ved for eksempel Helsedirektoratet) ofte ikke anerkjenner eller bruker ny forskning (35). Sjefredaktøren i Tidsskriftet betegner retningslinjene som «et kaos» (36) og stiller spørsmålet: Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen? (sykepleien.no 6.8.2020).)

- «Hannas» historie er grusom. Men det kom ikke helt uventet. Denne saken vitner ikke bare om systemsvikt, men om feil i systemet.

(Anm: Arnhild Lauveng, visepresident i Norsk psykologforening. «Hannas» historie er grusom. Men det kom ikke helt uventet. Denne saken vitner ikke bare om systemsvikt, men om feil i systemet. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har levert en rapport om «Hanna». Hun ble etter selv å ha bedt om helsehjelp, innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Der ble «Hanna» behandlet av over 40 ulike hjelpere, oppholdt seg i nedslitte rom og måtte etter hvert sove på gulvet. Hun ble tungt medisinert og fikk kun to turer ut på 12 dager. (…) Mer enn bare systemsvikt Akkurat som alle oss andre, er mennesker i krise ulike, og de vil trenge ulike tilnærminger. Bruken av tvang og medisiner kan reduseres med forholdsvis enkle grep, uten at det får negative konsekvenser – snarere tvert imot. Gode relasjoner er viktig. Fagpersoner som er så trygge at de kan bygge trygghet og tillit også hos mennesker som har mistet all tillit, inkludert til sitt eget jeg. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (jf. Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19.)

- Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet.

(Anm: Regjeringen brukte ni måneder på å avklare rollefordelingen mellom FHI og Helsedirektoratet. Koronakommisjonen feller en hard dom over ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Denne uken har DN kunnet fortelle om samarbeidsproblemer og store faglige uenigheter mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet under koronapandemien, særlig knyttet til tiltak for barn og unge. Koronakommisjonen bekrefter samarbeidsproblemene i granskningsrapporten som ble fremlagt onsdag. (dn.no 14.4.2021).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. (- I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt.)

(Anm: Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu. Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. Beslutningsvegring har mange årsaker, kommer til uttrykk på ulike måter og kan skape mange negative konsekvenser, også katastrofale, skriver Erlend Vestre. (…) I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. (…) Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig? (dagensperspektiv.no 10.6.2021).)

- Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. (- Mange lider nå av myndighetspåført sykdom.)

(Anm: Myndighetenes råd gjør folk uføre. Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom. Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit. Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner. Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid.) (- Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet. (…) Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom. (nrk.no 25.9.2020).)

- Guldvog: – Helseberedskapen var ikke god nok.

(Anm: Guldvog: – Helseberedskapen var ikke god nok. Helsedirektør Bjørn Guldvog innrømmer at Norge ikke var forberedt på en omfattende pandemi. Samtidig kjenner ikke Camilla Stoltenberg seg igjen i all kritikken fra koronakommisjonen. NTB. (tv2.no 14.4.2021).)

- Sviende systemkritikk. (- For dårlig forberedt)

(Anm: Sviende systemkritikk. STATSMINISTERENS KONTOR: Systemkritikken er alvorlig. Dommen over regjeringen til å leve med. Men rapporten etterlater likevel to ubehagelige spørsmål. (…) For dårlig forberedt Den generelle kritikken er den viktigste i rapporten. Systemet var ikke godt nok eller riktig satt opp for å takle en pandemi-krise. Selv med svineinfluensaen friskt i minne, selv med beredskaps- og kulturkritikk fra Gjørvkommisjonen i 2012, selv med gjentatte advarsler om at en pandemi er den mest sannsynlige krise. (nrk.no 14.4.2021).)

- Koronakommisjonens dom: Alvorlig svikt at vi ikke var forberedt på pandemi.

(Anm: Koronakommisjonens dom: Alvorlig svikt at vi ikke var forberedt på pandemi. Regjeringen har håndtert pandemien godt, men koronakommisjonens gransking har også avdekket kritikkverdige forhold. – Særlig ved beredskapen, sier leder for Koronakommisjonen, Stener Kvinnsland. - For dårlig forberedt - Manglet pandemiplan - Manglet plan for å begrense og hindre importsmitte - Gjenåpning preget av hastverk - Lot seg påvirke av interesseorganisasjoner - Sviktende kommunikasjon med næringslivet - Uklar rollefordeling mellom departementet, Helsedirektoratet og FHI - Onsdag la koronakommisjonen fram sin rapport fra en elleve måneder lang undersøkelse av hvordan Norge taklet pandemien. Den endelige rapporten statsminister Erna Solberg fikk er på 450 sider. (nrk.no 14.4.2021).)

- Taus om grunnlovsbrudd. Erna Solberg vil ikke svare på om hun visste at regjeringen brøt Grunnloven da landet ble stengt 12. mars i fjor. (- I stedet var det Helsedirektoratet som innførte «de strengeste tiltakene i fredstid» da Norge ble stengt ned, selv om Solberg framførte budskapet.) (- Dagbladet har over tid, gjennom gjentatte forespørsler, forsøkt å få svar fra Statsministerens kontor (SMK) om Erna Solberg (H) var klar over at hun brøt grunnloven.)

(Anm: Taus om grunnlovsbrudd. Erna Solberg vil ikke svare på om hun visste at regjeringen brøt Grunnloven da landet ble stengt 12. mars i fjor. PANDEMIHÅNDTERING: Stener Kvinnsland, leder for koronakommisjonen, er ikke enig i statsminister Erna Solbergs beskrivelse av feilene i håndteringen som «skjønnhetsfeil». I sin rapport konkluderte koronakommisjonen med at beslutningen om å innføre tiltakene 12. mars 2020 burde ha vært tatt av regjeringen, og de viser til at Grunnloven sier at saker av viktighet skal avgjøres i statsråd. I stedet var det Helsedirektoratet som innførte «de strengeste tiltakene i fredstid» da Norge ble stengt ned, selv om Solberg framførte budskapet. Dagbladet har over tid, gjennom gjentatteforespørsler, forsøkt å få svar fra Statsministerens kontor (SMK) om Erna Solberg (H) var klar over at hun brøt grunnloven.(…) Beredskapsfullmaktene i smittevernloven trådte i kraft allerede i januar 2020 ved at coronavirus ble definert som en allmennfarlig smittsom sykdom, skriver statssekretær Rune Alstadsæther (H) i en epost til Dagbladet. (…) - Jeg vil likevel understreke at selv om vedtaket om å innføre de inngripende tiltakene rent formelt ble fattet av Helsedirektoratet, så var beslutningen fattet i samråd med regjeringen. Jeg er likevel enig i at vedtaket burde vært fattet av regjeringen i statsråd, slik koronakommisjonen har påpekt, legger han til. (dagbladet.no 2.5.2021).)

(Anm: Kongen i statsråd er den formelle betegnelsen når en konge møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I monarkier med herskende dronning brukes betegnelsen Dronningen i statsråd. (no.wikipedia.org).)

- Et kaos. (- Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen?)

(Anm: A Brean. Et kaos. Det trengs opprydding i helsevesenets utallige og ofte motstridende retningslinjer. Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen? «Er statlige myndigheter i ferd med å ta et sterkere styringsgrep om medisinsk kunnskap?» spurte Åsmund Reikvam i en lederartikkel i Tidsskriftet i 2007 (1). Ni år senere ser svaret ut til å være ja. På Helsedirektoratets internettside Nasjonale faglige retningslinjer finnes det nå over 50 faglige retningslinjer og over 90 statlige veiledere (2). Inkluderer vi også prioriteringsveilederne og pakkeforløp-for-kreft-veilederne på den samme internettsiden, er det her samlet over 200 ulike dokumenter som på ulikt vis beskriver hva helsepersonell bør og ikke bør foreta seg i klinisk praksis. Selv om Helsedirektoratets krav til sine egne retningslinjer er blitt betydelig skjerpet i de senere år, er det i praksis vanskelig å se forskjell på disse og på samme nettsides ulike «veiledere», som også ofte gir føringer for diagnostikk og behandling (2). Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:687 (3.5.2016).)

(Anm: Chaos. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 687.)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonale faglige retningslinjer Veiledere, prioriteringsveiledere og pakkeforløp kreft. (helsedirektoratet.no/retningslinjer.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Måtte engasjere privat konsulentfirma for å hente inn informasjon om konsekvensene for barn og unge. (- Da Norge stengte, ville Bufdir vite hvilke konsekvenser pandemien fikk for barn og unge. Helsedirektoratet sa nei og mente det la for stort press på kommunene.)

(Anm: Måtte engasjere privat konsulentfirma for å hente inn informasjon om konsekvensene for barn og unge. Da Norge stengte, ville Bufdir vite hvilke konsekvenser pandemien fikk for barn og unge. Helsedirektoratet sa nei og mente det la for stort press på kommunene. Da omfattende tiltak ble iverksatt i mars i fjor, ville direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) innhente kunnskap om hvordan smitteverntiltakene påvirket barn og unge. Helsedirektoratet var ikke enig i at det burde prioriteres. Det mente Bufdir-direktøren var «veldig problematisk». Det fremgår av et referat fra intervjuet Koronakommisjonen gjorde med Trommald. (aftenposten.no 15.4.2021).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet:

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (– Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen.)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. (…) Ikke et fritt valg. (…) Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Nei, 40 prosent blir ikke avvist i psykisk helsevern. (- KONKLUSJON Ifølge statistikk fra Helsedirektoratet ble 22 prosent av dem som ble henvist til psykisk helsevern i 2019 avvist. Det er langt mindre enn 40 prosent.) (- Støres presserådgiver Siri Storstein Hytten har sendt oss følgende tilsvar på e-post: Her har det sneket seg inn en feil i grunnlaget til partilederen, og det skal selvfølgelig ikke skje.) (- De som blir avvist, men har råd til å betale over tusen kroner timen, kan henvende seg til en privatpraktiserende terapeut, mens de som ikke har denne muligheten, blir overlatt til seg selv.)

(Anm: Nei, 40 prosent blir ikke avvist i psykisk helsevern. PÅSTAND 40 prosent avvises i psykisk helsevern i Norge i dag. Jonas Gahr Støre @Politisk kvarter, 14. september 2020 KONKLUSJON Ifølge statistikk fra Helsedirektoratet ble 22 prosent av dem som ble henvist til psykisk helsevern i 2019 avvist. Det er langt mindre enn 40 prosent. (…) TILSVAR Faktisk.no har lagt frem konklusjonen i denne faktasjekken for Ap. Støres presserådgiver Siri Storstein Hytten har sendt oss følgende tilsvar på e-post: Her har det sneket seg inn en feil i grunnlaget til partilederen, og det skal selvfølgelig ikke skje. Debatten dette er hentet fra, handlet om utviklingen mot et todelt helsevesen, der de som har råd, kan kjøpe hjelp i det private, og der regjeringen lar private etablere seg fritt på bekostning av det offentlige. Det nyeste tallet, som viser at 22 prosent blir avvist etter henvisning til psykisk helsevern, er fortsatt altfor høyt og illustrerer problemet. De som blir avvist, men har råd til å betale over tusen kroner timen, kan henvende seg til en privatpraktiserende terapeut, mens de som ikke har denne muligheten, blir overlatt til seg selv. (faktisk.no 19.4.2021).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (- De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet.) (- Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under.)

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (…) De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet. (…) Til og med forslaget om å utrede en ny sukkeravgift med et folkehelseformål, avvises av regjeringen. (…) Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse», sies det i oppropet. (…) Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. (- I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader. Samfunnskostnadene knyttet til overvekt er mye større.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. Andelen nordmenn med overvekt eller fedme har økt i lang tid. I Vest-Europa er det bare Storbritannia, Irland og Spania som har høyere andel fedme i befolkningen enn Norge har. (…) Norge har et alvorlig vektproblem ... Globalt er andelen med fedme tredoblet siden 1975. Så det er ikke bare Norge som sliter. De små øynasjonene i Stillehavet har nå de aller tyngste problemene. Hakk i hæl kommer USA og en haug arabiske nasjoner. Internasjonalt er Norge sånn omtrent midt på treet. I Vest-Europa, derimot, ligger Norge svett an. Nå har bare Storbritannia, Irland og Spania høyere andel fedme i befolkningen. (…) Økende overvekt og fedme er også et kolossalt samfunnsproblem (aftenposten.no 13.1.2021).)

- Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no?

(Anm: Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no? Helsebiblioteket.no har måttet kutte drastisk i sin redaksjon og portefølje de siste fire årene. En øremerket post i statsbudsjettet kan sikre bibliotekets fremtid. BAKLENGS UTVIKLING? Illustrasjonen viser omfanget av gratistjenester fra Helsebiblioteket.no. Vi nærmer oss en kritisk nedre grense, ifølge artikkelforfatteren, som spør om Helsebiblioteket.no fortsatt kan kalles et bibliotek? (dagensmedisin.no 11.12.2020).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt. Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine. Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder. – Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Åtte smittede tok bussen fra Hovden til Kristiansand. Til sammen var det 64 personer om bord på bussen til Kristiansand.

(Anm: Åtte smittede tok bussen fra Hovden til Kristiansand. Til sammen var det 64 personer om bord på bussen til Kristiansand. Kommunen oppfordrer alle til å teste seg så raskt som mulig. Reisefølget på til sammen åtte personer tok bussen fra Hovden til Kristiansand søndag 14. mars. Alle åtte har fått påvist korona. Fire har fått beskjed om at det er den muterte britiske virusvarianten. Kilden er personer fra Oslo, som de smittede møtte da de var på Hovden. Etter å ha tilbrakt helga på Hovden i Setesdal, dro reisefølget fra Kristiansand hjem igjen med buss. Bussturen varer i rundt fire timer. – Vi jobber nå med å få kontakt med alle som var på denne bussen, sier kommuneoverlege i Kristiansand Priscilla Hilton. (nrk.no 17.3.2021).)

- Kan ikke feies under teppet. FrP har siden august tatt til orde for obligatorisk testing på grensen.

(Anm: Sylvi Listhaug, 1. nestleder i FrP. Importsmitte. Kan ikke feies under teppet. FrP har siden august tatt til orde for obligatorisk testing på grensen. AVVISER KRITIKK: Kirkens Bymisjon har kritisert FrP for å stigmatisere arbeidsinnvandring. Sylvi Listhaug er ikke enig. Hets og sjikane er aldri greit, men det må være lov å diskutere importsmitte og hvilke utfordringer vi står overfor på grunn av regjeringens manglende kontroll, uten å bli utpekt som syndebukk. Flere steder i landet er så å si all smitte importsmitte. Til tross for at man visste at tusenvis av arbeidere reiste hjem for å feire en velfortjent jul i land med mye smitte, ble det ikke tatt grep for å håndtere dette da de kom tilbake. (dagbladet.no 29.1.2021).)

- Tar spyttprøver: Her tester de ut en ny strategi for å slå ned koronaviruset.

(Anm: Tar spyttprøver: Her tester de ut en ny strategi for å slå ned koronaviruset. Forskerne i NTNU covid-19 Taskforce er lei av å vente på helsemyndighetene. Nå har de startet utprøving av en egenutviklet teststrategi de hevder vil slå ned koronapandemien enklere, billigere og raskere enn dagens tiltak. (nrk.no 22.2.2021).)

- Hver fjerde som kom til Norge, slapp karantene: - Litt uhyggelig følelse.  

(Anm: Hver fjerde som kom til Norge, slapp karantene: - Litt uhyggelig følelse.  KARANTENEFRITAK: Mange av de reisende som kom til Norge enten med fly eller via en av grenseovergangene i løpet av de første ukene i januar, fikk unntak fra karanteneplikten. Det skaper nå reaksjoner. Opposisjonen mener regjeringen sleper beina etter seg og ikke har kontroll ved grensene. (nettavisen.no 27.1.2021).)

- 82 utanlandske arbeidarar har testa positivt for korona – politiet har oppretta undersøkingssak.

(Anm: 82 utanlandske arbeidarar har testa positivt for korona – politiet har oppretta undersøkingssak. VESTNES (NRK): Alle arbeidarane viste fram negative koronatestar då dei kom frå utlandet. Kort tid etter fekk 82 av dei påvist koronasmitte. – Urovekkjande historie som viser at kontrollregimet ikkje fungerer, seier Ap-leiar Jonas Gahr Støre. Brakkene står tett i tett i industrikommunen Vestnes. Bak grå vegger har dei koronasjuke arbeidarane budd dei siste vekene i isolasjon og karantene. Nyleg kom dei og nesten 1000 andre over grensa til Vestnes etter juleferien. Alle hadde testar som var stempla og signerte i heimlandet, og viste same resultat: ingen smitte. Men få dagar seinare har 82 av dei testa positivt for korona.
(nrk.no 27.1.2021).)

- Anbefaler lockdown før og etter påske.

(Anm: Anbefaler lockdown før og etter påske. I et brev til landets helsemyndigheter tar smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen til orde for 14 dagers nedstenging av Norge både før og etter påskeferien. ALARMIST: Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen er sterkt kritisk til myndighetenes corona-strategi. Her forteller hun hvorfor fra sitt eksil i hjembygda Lom. Helsemyndighetene bekymrer seg for utviklingen av pandemien, men anbefaler fremdeles smitteverntiltak som ikke har hatt god nok effekt, skriver smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen i et debattinnlegg i Dagbladet tidligere denne uka. Professor Bjørg Marit Andersen er tidligere avdelingsoverlege og smittevernlege ved OUS Ullevål. Onsdag sendte hun brev til norske helsemyndigheter hvor hun kommer med sine anbefalinger om hvordan Norge nå bør møte den vanskelige smittesituasjonen de muterte virusvariantene har satt landet i. (dagbladet.no 6.3.2021).)

- Professorer vil lukke Norge helt ned før og efter påske.

(Anm: Professorer vil lukke Norge helt ned før og efter påske. Stigende smittespredning med covid-19 har ført til, at flere norske professorer vil lukke landet totalt ned. (…) Derfor skrev Bjørg Marit Andersen tidligere på ugen et brev til sundhedsmyndighederne, hvor hun kommer med en række anbefalinger for at dæmme op for smitten. (… påskeferien skal det være muligt at rejse indenlands med øgede coronarestriktioner, inden landet skal lukkes igen i to uger efter påske for at standse en eventuelt smittespredning fra ferien. - Jeg taler om en ordentlig nedlukning, som den vi havde 12. marts sidste år. Ligesom dengang må tometersreglen praktiseres, og denne gang skal vi også have mundbindspåbud, siger Andersen til Dagbladet. Hun tilføjer, at den norske grænse formentlig også skal holdes lukket i lang tid endnu. Bjørg Marit Andersen får opbakning fra professor i socialmedicin og epidemiologi Steinar Westin fra Norges teknisk-naturvidenskabelige universitet. Han mener, at Norge bør gøre som Finland, der planlægger en hård nedlukning af landet 8. marts. Også professor Dag Svanæs fra samme universitet vil lukke ned ligesom Finland. Han foreslår en tre uger lang nedlukning for at få smitten ned. Sundhedsminister Bent Høie sagde torsdag til NRK, at regeringen i næste uge vil indføre nye restriktioner for at få styr på smitten uden at uddybe nærmere. (jyllands-posten.dk 6.3.2021).)

- Hele landet må stenges ned for å stoppe pandemien. En konsekvent stopp av smittespredningen vil føre til at viruset dør ut.

(Anm: Bjørg Marit Andersen, dr. med, professor i mikrobiologi og smittevern, Universitetet i Sørøst-Norge. Hele landet må stenges ned for å stoppe pandemien. En konsekvent stopp av smittespredningen vil føre til at viruset dør ut. Det er alvorlig at en farligere variant av koronaviruset har fått fotfeste i Norge. Det er bra at helsemyndighetene vil slå ned mutasjonsviruset raskt for å stoppe den pågående spredningen av koronaviruset. Men Follo-varianten av det britiske mutantviruset er allerede blitt «villvirus» uten kjent smittekilde. I skrivende stund er 70 tilfeller påvist i Sør-Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Det har trolig allerede spredt seg med militærøvelser (Nato) nordpå og på vinterfisket med mange arbeidsinnvandrere. Viruset kommer inn i Norge med reisende, dagpendlere, annen ferdsel og til dels med fri ferdsel over alle grensene. Det spres videre ved lokal mobilitet, arbeidspendling, vinterferier, påskeferier og hytteferier. Det påvises først når symptomene dukker opp blant eldre og sårbare. Å stenge ned deler av regionen der villviruset er oppdaget, vil være like fåfengt som å fange kongens harer, i alle fall for å slå ned et svært smittsomt virus med ukjente smittekilder og uvanlig rask og stille spredning. (aftenposten.no 25.1.2021).)

- Vurderte å eliminere viruset med full nedstenging i 5 uker. (- Når vi planlegger for neste pandemi, vil vi se på muligheten, sier helsedirektøren.)

(Anm: Vurderte å eliminere viruset med full nedstenging i 5 uker. I de nye anbefalingene til regjeringen fra helseetatene blir det vurdert en plan for å utslette viruset fullstendig. – Når vi planlegger for neste pandemi, vil vi se på muligheten, sier helsedirektøren. Før statsminister Erna Solberg onsdag presenterte hvordan Norge kan åpne opp, fikk hun en vurdering fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. De anbefaler en større justering av gjenåpningsplanen i mai eller juni, når vi vet mer om hvordan epidemien og vaksinasjonen utvikler seg. Både helseetatene og regjeringen mener det er realistisk med en gjenåpning tidligst i siste halvdel av mai. Men FHI og Helsedirektoratet skriver at et mer nøkternt scenario kan bety at det ikke blir lettelser før først i juli. I et verstefallsscenario «vil gjenåpning være vanskelig i 2021». (nrk.no 7.4.2021).)

- Portforbud: Hører ikke hjemme i Norge. Heldigvis legger regjeringen forslaget om portforbud i skuffen.

(Anm: Portforbud: Hører ikke hjemme i Norge. Heldigvis legger regjeringen forslaget om portforbud i skuffen. LEGGER FORSLAGET I EN SKUFF: - Vi mener likevel at det var riktig å utrede dette, i en usikker situasjon, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland onsdag morgen. Det kan diskuteres. 1400 høringsuttalelser var nær samstemte: Regjeringens lovforslag om portforbud bør legges i en skuff og ikke fram for Stortinget. Onsdag morgen fortalte justis- og beredskapsministeren at regjeringen lytter til innspillene og legger bort forslaget. – Det er vår oppfatning at vi ikke har bruk for portforbud som tiltak, sa Monica Mæland (H) til NRK. (dagbladet.no 17.2.2021).)

- Helsedirektøren støtter forslaget om portforbud.   (- Helsedirektoratet støtter forslaget om å gjøre endringer i smittevernloven og dermed åpne for et portforbud.)

(Anm: Helsedirektøren støtter forslaget om portforbud. Helsedirektoratet vil at Stortinget vedtar forslaget om portforbud. Regjeringens forslag har fått krass kritikk i høringsrunden. – Det kan oppstå situasjoner som gjør at folkehelsen er truet og det ikke er mulig å håndtere med andre tiltak, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NRK. Helsedirektoratet støtter forslaget om å gjøre endringer i smittevernloven og dermed åpne for et portforbud. Det skal, dersom det blir vedtatt, kun brukes «i ekstreme situasjoner», heter det forslaget regjeringen sendte på høring. (aftenposten.no 2.2.2021).)

- Kommuneoverleger med beinhard kritikk av regjeringen. 59 kommuneoverleger over hele landet feller knusende dom over regjeringens informasjon til kommunene om nye og strenge koronatiltak.

(Anm: Kommuneoverleger med beinhard kritikk av regjeringen. 59 kommuneoverleger over hele landet feller knusende dom over regjeringens informasjon til kommunene om nye og strenge koronatiltak. Overlegene mener det er uholdbart at de får beskjed om inngripende koronatiltak via TV-sendte pressekonferanser - som de ikke engang er blitt varslet om skal skje. – Vi opplever å få viktig informasjon via TV-skjermene. Det kan være informasjon om tiltak som skal iverksettes i kommunene, og som vi den første tiden derfor ikke har god nok kunnskap om. Det sier kommuneoverlege i Molde, Cato Innerdal, til Aftenposten. Innerdal er en av initiativtagerne til et opprop, publisert på kronikkplass i nrk.no. I oppropet skriver legene at måten regjeringen har informert kommunene om tiltak på, har gjort lokalt smittevern vanskeligere. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Leste ikke vaksine-bruksanvisning. 21. desember publiserte EU preparatomtalen - «bruksanvisningen» - for Pfizers coronavaksine. (- Helsedirektoratet leste den ikke før «rundt 6. januar» - ti dager etter at den første vaksinen ble satt. Nå beklager Helsedirektoratet i Dagbladet.)

(Anm: Leste ikke vaksine-bruksanvisning. 21. desember publiserte EU preparatomtalen - «bruksanvisningen» - for Pfizers coronavaksine. Helsedirektoratet leste den ikke før «rundt 6. januar» - ti dager etter at den første vaksinen ble satt. Nå beklager Helsedirektoratet i Dagbladet. 22. januar skrev VG at tusenvis av dem som ble vaksinert med Pfizers vaksine før 8. januar fikk vaksinedoser trukket opp med «feil» kanyle. I dag kan Dagbladet fortelle at Helsedirektoratet og FHI hadde tilgang på informasjon om at disse kanylene gikk imot EUs anbefaling 18 dager før det - seks dager før den første vaksinedosen ble satt. Det sto nemlig i EUs preparatomtale - «bruksanvisningen» for vaksinen. Den var fritt tilgjengelig på Det europeiske legemiddelbyråets (EMA) nettsider 21. desember, samme dag som vaksinen ble godkjent av EU. Det bekrefter EMA i en e-post til Dagbladet. Informasjonen var med andre ord tilgjengelig for hvem som helst. (dagbladet.no 1.2.2021).)

- Anestesilege frykter koronavaksinen settes feil. Lege Monica Thallinger ser at helsepersonell klemmer huden sammen før de setter koronavaksinen. Det er ikke helt riktig, mener hun.

(Anm: Anestesilege frykter koronavaksinen settes feil. Lege Monica Thallinger ser at helsepersonell klemmer huden sammen før de setter koronavaksinen. Det er ikke helt riktig, mener hun. Over hele landet og verden vaksineres befolkningen mot korona. Vaksinen gir håp om at vi kanskje er på vei tilbake til normalen. Men anestesilege Monica Thallinger har et hjertesukk. Hun følger nøye med på videoer av vaksinering i media, og er redd noen ikke setter vaksinen helt riktig. (nrk.no 22.1.2021).)

- Regjeringens informasjonsstrategi: Joker Nord i praksis?

(Anm: Regjeringens informasjonsstrategi: Joker Nord i praksis? Manglende informasjon fra sentrale helsemyndigheter gjør kommunenes arbeid med lokalt smittevern og beredskap vanskeligere. Som i Joker Nord har koronaviruset en tendens til å dukke opp som trolletall. Virusets atferd er uforutsigbar. Dette krever rask lokal respons. Vi kommuneoverleger håndterer utbrudd døgnet rundt gjennom målrettet innsats. Større forutsigbarhet og kjennskap til bakgrunnen for tiltak ville gjort informasjonsarbeidet overfor innbyggerne enklere. (…) Sammenligner med Joker Nord I kronikken sammenligner overlegene regjeringens informasjonsstrategi med Joker Nord fra TV-programmet Team Antonsen. Det ble sendt på NRK tidlig på 2000-tallet. (nrk.no 5.1.2021).)

- Pårørende blir syke av å hjelpe syke. (- De umenneskelige og uverdige følgene av Helsedirektoratets besøksforbud og senere svært strenge besøksrestriksjoner, er noe av det som har gjort dypest inntrykk på meg under koronapandemien.)

(Anm: Pårørende blir syke av å hjelpe syke | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Pårørende som yter ulønnet omsorg for sine kjære blir syke og sliter i arbeidslivet. Men regjeringens nye strategi har ikke mye konkret å hjelpe landets 800 000 pårørende med. De umenneskelige og uverdige følgene av Helsedirektoratets besøksforbud og senere svært strenge besøksrestriksjoner, er noe av det som har gjort dypest inntrykk på meg under koronapandemien. Pårørende til innlagte på landets sykehjem og andre helseinstitusjoner er blitt nektet å komme på besøk. Mange steder er det fortsatt særs vanskelig. Konsekvensen er at mange eldre har dødd (av andre sykdommer enn korona) det siste trekvart året nesten uten kontakt med sine nærmeste over lang tid. Og det har rammet mange, for det dør 400 mennesker hver uke på sykehjemmene, uavhengig av pandemien. Et hovedoppslag i Dagsavisen denne uken fortalte om Mari Falck og stemoren Sissel Henriksens kamp i trekvart år for å få besøke far og mann på sykehjem, helsehus og sykehus. Han er svært syk, men de ble i flere måneder nektet besøk og fikk først etterhvert komme til ham – én gang i uken. (aftenposten.no 17.1.2021).)

- Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (- Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring.)

(Anm: Aftenposten mener: Besøksstans kan ikke forsvares. (…) Denne helgen fortalte VG historien om en psykisk utviklingshemmet kvinne som ble nektet besøk hjemme på grunn av koronapandemien. Kvinnen er språkløs og kommuniserer gjennom tegn og fysisk berøring. Både synet og hørselen hennes er sterkt redusert. Når hun blir redd, kan hun skade seg selv ved å slå seg selv i ansiktet. (aftenposten.no 22.9.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- En felles tilnærming for vaksine i bofellesskap vil være verdig. (- Opprinnelig var disse prioritert for vaksine samtidig med beboerne i sykehjem, men ved en revidering «forsvant» boformer utenom sykehjem ut av denne felles tilnærmingen.)

(Anm: En felles tilnærming for vaksine i bofellesskap vil være verdig. Øyvind Nordbø, pårørende. Mange pårørende frykter at det er økt risiko for alvorlig sykdom og død blant utviklingshemmede. (…) Utviklingshemning innebærer ulike grader av lærevansker og opptil flere kroniske sykdommer. Noen er tildelt heldøgns omsorgstjenester og bor i bofellesskap eller omsorgsboliger. Vanskelig å forstå Opprinnelig var disse prioritert for vaksine samtidig med beboerne i sykehjem, men ved en revidering «forsvant» boformer utenom sykehjem ut av denne felles tilnærmingen. Begrunnelsen var at de er en sammensatt gruppe og at mange av dem uansett vil være prioritert på grunn av høy alder eller sykdom/tilstand. (aftenposten.no 9.2.2021).)

- Ny TV2-dokumentar sætter fokus på pårørende til psykisk syge. DOKUMENTAR: For de fleste pårørende til et menneske med psykisk sygdomer det en kæmpe belastning. Hvor stor belastningen egentlig er, fortæller en gruppe forældre om i dokumentarfilmen

(Anm: Ny TV2-dokumentar sætter fokus på pårørende til psykisk syge. DOKUMENTAR: For de fleste pårørende til et menneske med psykisk sygdomer det en kæmpe belastning. Hvor stor belastningen egentlig er, fortæller en gruppe forældre om i dokumentarfilmen. De pårørende, som får vises på TV2 i aften. Forældrene i filmen er med i en pårørendegruppe under foreningen Bedre Psykiatri. Gruppen ledes af en psykolog og mødes 10 gange. Filmen følger forældrene møde for møde, hvor vi ser dem både grine og græde – mest det sidste – mens de beretter om, hvordan det er at se et elsket barn lide psykisk, om deres egen sorg og fortvivlelse, og om hvordan de føler sig magtesløse og svigtede af både arbejdsgivere, behandlere og samfund. Det fremgår, at de synes det psykiatriske behandlingssystem sjældent evner at give børnene den rigtige behandling, og at de ser sig selv efterladt på sidelinjen, hvor ingen tager dem i hånden eller gør brug af deres erfaringer. Konsekvenserne for forældrene er ofte så belastende, at de enten går ned med stress, udvikler angst, bliver skilt eller fyret fra deres job. (…) Filmen er produceret af Bullitt Film og sendes på TV2 tirsdag den 12. januar kl. 22.25. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.1.2020).)

- Ansatt slo alarm om «uverdige forhold» på sykehjem – mistet jobben.

(Anm: Ansatt slo alarm om «uverdige forhold» på sykehjem – mistet jobben. To ansatte forteller om forferdelige forhold for beboerne på koronarammet sykehjem. Den ene forteller at hun ble fratatt alle vakter etter at hun sa ifra til ledelsen. (tv2.no 30.11.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Overlege om sykehusledelse: − Respektløst og direkte farlig. Coronasmittede rusmisbrukere er blitt tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk avdeling.

(Anm: Overlege om sykehusledelse: − Respektløst og direkte farlig. Coronasmittede rusmisbrukere er blitt tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Overlege Leif Olsen frykter at sprengt kapasitet vil gå ut over psykisk syke akuttpasienters liv og helse – og truer med å si opp. – Jeg klarer ikke å ivareta og sikre forsvarlig behandling av akuttpsykiatriske pasienter fremover under de nåværende rammer. Det sier en av overlegene på akuttpsykiatrisk enhet ved Sørlandet sykehus, Leif Johannes Olsen, til VG. I løpet av den siste uken har han ansett situasjonen på avdelingen som så alvorlig at han har vurdert å si opp jobben sin. Det skyldes primært at det har vært et coronautbrudd i rusmiljøet i Kristiansand og at avdelingen har blitt bedt om å rydde plass til smittede derfra – som ikke har psykiatriske symptomer. I tillegg har de ansatte ifølge Olsen ikke har fått noe informasjon fra ledelsen om hvordan de skal håndtere situasjonen. BAKGRUNN: Coronasmittede rusavhengige innlosjeres på akuttpsykiatrisk Dette mener overlege Olsen nå er på vei til å gå utover tilbudet til den faktiske pasientgruppene: Akutte psykiatriske pasienter. Han tør ikke se for seg scenarioet ved flere innleggelser. (vg.no 11.2.2021).)

- Den vanskelige varslingen: – Mange ansatte tør ikke å si ifra. Helsepersonell kvier seg for å varsle når de opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

(Anm: Den vanskelige varslingen: – Mange ansatte tør ikke å si ifra. Helsepersonell kvier seg for å varsle når de opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. – Det er avgjørende for pasientsikkerheten, advarer NSF. Mandag skrev TV 2 om «Stine», som slo alarm om uverdige forhold på et sykehjem under et smitteutbrudd. I frykt for at hun ikke vil få jobb i fremtiden hvis hun blir identifisert som varsler, ønsket Stine å fortelle om opplevelsen anonymt. – Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å bli superpopulær når jeg sa ifra, men det kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten. Det er noens far og mor, og noens bestemor og bestefar. Jeg sa ifra fordi jeg bryr meg om pasientene mine, og det likte de ikke, sa Stine. Sykehjemmet har understreket overfor TV 2 at Stine mistet vaktene fordi hun «ikke taklet presset», ikke fordi hun sa ifra. En helsearbeider som får kjennskap til et mulig kritikkverdig forhold på sin arbeidsplass, plikter å varsle offentlige myndigheter. Likevel er det en kjent sak at mange i helsesektoren kvier seg for å si ifra. – De frykter og erfarer represalier. Det kan være motstand fra arbeidsgiver, at man ikke får lønnsløft eller får dra på kurs. De er redde for å miste goder og frykter for karrieremuligheter. De kan også oppleve at kolleger og ledere er uenige, og det er vanskelig å komme i konflikt på arbeidsplassen, sier Lill Sverresdatter Larsen, som er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF). (tv2.no 6.12.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hvem har ansvar for at tilbudet i akutt­psykiatrien styrkes? (- Aftenposten konkluderer på lederplass 17. august at historien om Hanna på Blakstad handler om systemsvikt. Helseministeren siteres, og han skal ha sagt at det handler om generelle utfordringer i denne delen av helsetjenesten. Aftenposten konkluderer at tilbudet i akuttpsykiatrien må styrkes, og helseministeren sier at oppfølging av «den gylne regel» har vært dårlig. Hva mener de? Det er ikke mulig ut fra disse svarene å vite hvor endring skal komme fra? Det tror jeg er noe av grunnen til at ingenting skjer, på tross av utallige beskrivelser av manglene, gjennom mange år.)

(Anm: Ann Færden psykiater. Hvem har ansvar for at tilbudet i akutt­psykiatrien styrkes? Aftenposten konkluderer på lederplass 17. august at historien om Hanna på Blakstad handler om systemsvikt. Helseministeren siteres, og han skal ha sagt at det handler om generelle utfordringer i denne delen av helsetjenesten. Aftenposten konkluderer at tilbudet i akuttpsykiatrien må styrkes, og helseministeren sier at oppfølging av «den gylne regel» har vært dårlig. Hva mener de? Det er ikke mulig ut fra disse svarene å vite hvor endring skal komme fra? Det tror jeg er noe av grunnen til at ingenting skjer, på tross av utallige beskrivelser av manglene, gjennom mange år. Hvor er systemsvikten? Mange av de samme utfordringene som nevnes nå, har fagfolk satt ord på om og om igjen. Vi har bedt om en plan for den faglige utviklingen i psykiatrien og påpekt at den gylne regel, som var helseministerens store valgløfte, ikke er overholdt (blant annet i Dagsavisen 30. oktober 2019). Vi har ment at antallet senger er for lite og tilbudet til de sykeste for dårlig. Men vi blir ikke hørt, og våre spørsmål om den videre utviklingen for psykiatrien blir ikke besvart av helseministeren på noen annen måte enn at man viser til hva man har fått til. Hvor er systemsvikten? Og hvem har ansvaret? Det må beskrives bedre for at man skal komme videre med bedre utstyrte psykiatriske sykehusavdelinger. Hva er målet? Det er fortsatt for mange akuttpsykiatriske avdelinger som er slitte, bærer spor av år med utagering og minner mer om fengsel, slik det er beskrevet på Blakstad der Hanna var. Vi mangler også ansatte til å ta godt nok vare på akuttpsykiatriske pasienter. Vi mangler muligheter til målrettet forskning og fagutvikling. Hvem i systemet tar ansvar for at tilbudet i akuttpsykiatrien styrkes? På hvilken måte? Og hva er målet? (aftenposten.no 19.8.2020).)

– «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) Det problematiske er, slik jeg ser det, at personer med eller uten samtykkekompetanse (verger, pårørende og så videre) ikke informeres tilstrekkelig om risiko versus nytte, med det resultat at det senere viser seg vanskelig – om ikke umulig – å seponere legemidlene. Et eksempel på dette ser vi i programmet «Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri». (...) Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering, bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. Det som imidlertid har skjedd siden da, og egne oppnevnte kommuners stadig sterkere selvstyre gjør at de fristes til å fjerne (altså bytte ut) verger som stiller kritiske spørsmål, for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte, for dermed lettere å kunne iverksette lokale vedtak. Resultatet er at pårørende frykter represalier eller straff dersom de klager. En viktig årsak til dette er at Vergemålsavdelingen, som dessverre er underlagt Fylkesmennene (som ofte behandler forutgående klagesaker), er altfor ettergivende – og mulig inhabile – overfor kommunene og egne oppnevnte setteverger (midlertidige verger). Når sårbare personer utsettes for medikamentell immobilisering (såkalt Chemical Cosh; kjemisk batong), bør ikke risikoen for utålelige bivirkninger og tidlig død stikkes under stol. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (- I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.) (– Ikke et fritt valg.) (- Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende.)

(Anm: SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. (…) 18-åringen ble satt på medisiner da hun 13 år gammel. – Voksne har gitt meg mye medisiner, og jeg tror det har vært godt ment. Men de har nok ikke skjønt hvordan det har vært for meg å måtte ta disse medisinene, sier Nora. For i stedet for å bli bedre, skjedde det ting i kroppen som hun ikke visste var bivirkninger. Hun fortalte aldri noen om disse. Hun følte ikke at voksne greide å gjøre det trygt nok til at hun kunne fortelle om dem. Hun er en av mange barn og unge som i en fersk undersøkelse forteller at de har opplevd mange bivirkninger etter å ha fått medisiner i psykisk helsevern. – Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. – Vi skal følge opp vedtaket og sørge for at tiltakene gjør at barn og unge opplever en helsetjeneste til deres beste, sier Jahrmann Bjerke. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov: - Jeg skulle hatt BUP i en koffert (barneombudet.no Oktober 2020 ) (Last ned rapporten her (pdf, 8.5 mb).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’

(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Kommunaldirektør tror ikke på treningsturister til Bærum.

(Anm: Kommunaldirektør tror ikke på treningsturister til Bærum. (…) Formannskapet i Bærum kommune gikk imot rådet til kommuneoverlege Frantz Leonard Nilsen, som mener at faren for smittespredning på treningssentre er høy, ifølge Budstikka. (kommunal-rapport.no 10.11.2020).)

- Asker og Bærum stenger treningssentre og skjenkesteder. (-  Lange køer utenfor flere SATS- og Fresh Fitness-sentre like over kommunegrensene.)

(Anm: Asker og Bærum stenger treningssentre og skjenkesteder. Asker og Bærum stenger treningssentre og skjenkesteder. (…) Helseminister Bent Høie sa tirsdag at ikke er greit for osloborgere å reise til andre kommuner for å trene. Likevel var det tirsdag lange køer utenfor flere SATS- og Fresh Fitness-sentre like over kommunegrensene, blant annet i Sandvika, på Bekkestua og på Østerås. (vg.no 11.11.2020).)

- Guldvog stusser over Asker og Bærum: − Begrunnelsen bør være god. Nordre Follo, Lillestrøm og Drammen velger samme coronalinje som Oslo.

(Anm: Guldvog stusser over Asker og Bærum: − Begrunnelsen bør være god. Nordre Follo, Lillestrøm og Drammen velger samme coronalinje som Oslo. Asker og Bærum innfører også strenge tiltak, men følger ikke hovedstaden. (…) Sammen med Asker dropper de å stenge treningssentre og innføre skjenkestopp ved utestedene. Helsedirektør Bjørn Guldvog understreker overfor Budstikka at de hadde anbefalt på nasjonalt nivå at treningssentrene stenger ned. (…) Kommuneoverlege Frantz Leonard Nilsen ønsket blant annet å stenge treningssentre. Også Helsedirektoratet anbefalte Bærum å følge Oslo. Det støttet ikke kommunedirektør Geir B. Aga. (…) Innbyggerne i Oslo bør ikke dra til Bærum for å trene og drikke øl, sa helseminister Bent Høie (H) etter mandagens pressekonferanse om coronasituasjonen. (vg.no 9.11.2020).)

- Helsedirektøren legger press på Uefa – vil ha stopp i internasjonal fotball.

(Anm: Helsedirektøren legger press på Uefa – vil ha stopp i internasjonal fotball. Helsedirektør Bjørn Guldvog har sendt en anbefaling til både Uefa og Norges Fotballforbund (NFF) om at det ikke bør spilles internasjonal fotball på grunn av smittesituasjonen i Europa. (…) På spørsmål om hvorfor NFF setter sammen et nødlandslag selv om helsedirektøren anbefaler at man ikke spiller internasjonale kamper, svarer Fisketjønn: – Vi opplever dette som et helsefaglig spørsmål og om internasjonal fotball som sådan skal spilles. Vi forholder oss til de reglene som gjelder og våre internasjonale forpliktelser hvor alle andre nasjoner spiller. (nrk.no 16.11.2020).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult?)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. (…)  Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? (forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- ANNONSØRINNHOLD FRA HELSEDIREKTORATET. Cannabisbruken har økt blant ungdommer de siste årene (- Hvor skadelig er det for en hjerne i utvikling?)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD FRA HELSEDIREKTORATET. Cannabisbruken har økt blant ungdommer de siste årene (…) Hvor skadelig er det for en hjerne i utvikling? (…) Et høyt forbruk av cannabis i puberteten kan gi langvarig svekkelse av kognitive funksjoner som evne til å lære, egenmotivasjon og hverdagsglede. Hvis du starter med cannabis i ung alder er risikoen for å bli avhengig større. Antallet personer som søker behandling for cannabisavhengighet hadde i 2019 økt med over 40 % siden 2010, ifølge Helsenorge.no. Lenger ned i artikkelen kan du lese tre påstander ungdom bruker for å legitimere cannabisbruk – og hvordan du kan svare på dem. (aftenposten.no 30.10.2020).

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Innlegg: Misvisende smittetall – unødvendig frykt og unødvendige tiltak kan bli resultatet. Jo flere man tester, dess flere finner man. I mars ble det testet 18.000 per uke, nå 90.000 per uke. Det er misvisende å sammenligne smittetall i oktober og mars uten å ta hensyn til dette. (- Nå testes nesten 100.000 i løpet av en uke, og det kan gi flere hundre falsk positive hver uke selv om feilslagprosenten er mye lavere en 0,8 prosent.) (- Det beste mål på epidemiens alvorlighet er trolig antall innlagte i sykehus. Dette er alvorlige syke koronapasienter. Tallet var cirka 315 på det høyeste i slutten av mars, men har nå ligget rundt 30 i en del uker for igjen å øke noe.)

(Anm: Innlegg: Misvisende smittetall – unødvendig frykt og unødvendige tiltak kan bli resultatet. Jo flere man tester, dess flere finner man. I mars ble det testet 18.000 per uke, nå 90.000 per uke. Det er misvisende å sammenligne smittetall i oktober og mars uten å ta hensyn til dette. 23. oktober melder Helsedirektoratet om 270 nye koronasmittede siste døgnet. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad siteres på at «det er tydelig at vi må gjøre endringer». Av seks ledende aviser i Norge melder alle om de 270 smittede, mens bare tre melder om antall innlagte i sykehus. (…) 23. oktober melder Helsedirektoratet om 270 nye koronasmittede siste døgnet. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad siteres på at «det er tydelig at vi må gjøre endringer». Av seks ledende aviser i Norge melder alle om de 270 smittede, mens bare tre melder om antall innlagte i sykehus.  Ingen sier noe om antall testede eller muligheten for feilaktige testsvar. Etter mitt syn gir både Helsedirektoratet og avisene ufullstendig og derfor misvisende informasjon. Det er anslått at henimot 40 prosent av koronasmittede er uten symptomer. Jo flere man tester, dess flere finner man. I mars var antall testede 18.000 per uke. Nå er det 90.000. Det er misvisende å sammenligne smittetall i oktober og mars uten å ta hensyn til testtall. Alle biologiske tester inneholder en grad av usikkerhet. Det er anslått at 0,8 til 4,0 prosent av personer uten covidsmitte tester positivt, såkalt falsk positiv prøve. Dette problemet var beskjedent i mars da det ble tatt få prøver og de fleste testede hadde symptomer. Nå testes nesten 100.000 i løpet av en uke, og det kan gi flere hundre falsk positive hver uke selv om feilslagprosenten er mye lavere en 0,8 prosent. Dette problemet vil ventelig øke når regjeringen slipper tre millioner hurtigtester ut i helsetjenesten. Det beste mål på epidemiens alvorlighet er trolig antall innlagte i sykehus. Dette er alvorlige syke koronapasienter. Tallet var cirka 315 på det høyeste i slutten av mars, men har nå ligget rundt 30 i en del uker for igjen å øke noe. Diskrepansen mellom antall smittede og antall alvorlig syke skyldes delvis at de fleste smittede er unge, men også den omfattende testingen og falsk positive tester. (dn.no 25.10.2020).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Flere kommuner innførte ulovlig besøksstans: – Misforståelse. (– Flere kommuner erkjenner at de innførte ulovlig og uhjemlet besøksstans i boligene til utviklingshemmede fordi de misforsto retningslinjene fra Helsedirektoratet.)

(Anm: Flere kommuner innførte ulovlig besøksstans: – Misforståelse. Flere kommuner erkjenner at de innførte ulovlig og uhjemlet besøksstans i boligene til utviklingshemmede fordi de misforsto retningslinjene fra Helsedirektoratet. – Vi ser i ettertid at det er svært uheldig at en i utgangspunktet sårbar gruppe, blir forhindret i sin sosiale kontakt i eget hjem, skriver seksjonsleder Heidi Engelund. Oslo kommune bekrefter at 209 utviklingshemmede innbyggere fikk innført besøksstans i hjemmet sitt denne våren. – For mange var dette en veldig vanskelig tid. Vi beklager overfor de som bor i boligene og til deres pårørende, skriver seksjonssjef helsetjenester, Kari E. Sletnes. VG avslørte søndag at 133 kommuner innførte besøksstans for over 2400 personer i bofellesskap og omsorgsboliger i mars. Målet var å unngå corona-smitte. – Det er et altfor høyt tall. Hadde vi forstått hvordan de kunne bli misforstått, hadde vi selvsagt gjort ting annerledes, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet mener besøksstans som er begrunnet i deres brev er ulovlig. – Når gikk det galt: Da retningslinjene ble skrevet og kommunisert - eller da kommunene og boligene skulle tolke reglene lokalt? (vg.no 22.9.2020).)

(Anm: Besøksforbudet (vg.no 20.9.2020).)

- Etterlengtet cannabis-kampanje. (- I årevis har myndighetene kjørt kampanjer om skadevirkningene av tobakk og alkohol.) (- I går lanserte Helsedirektoratet én om cannabis også. Den har vi ventet lenge på.)

(Anm: Pernille Huseby, generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan, som er en ruspolitisk organisasjon med 33 medlemsorganisasjoner. Etterlengtet cannabis-kampanje. I årevis har myndighetene kjørt kampanjer om skadevirkningene av tobakk og alkohol. I går lanserte Helsedirektoratet én om cannabis også. Den har vi ventet lenge på. De siste ti årene har cannabisbruken blant unge i Norge vært relativt stabil. Den har også vært lav sammenlignet med andre europeiske land. Men nå viser en rapport fra Folkehelseinstituttet at cannabisbruken øker blant 15-16 åringer. Her kommer det frem at 8,7 prosent av ungdommen hadde prøvd cannabis noen ganger i 2019. Til sammenligning var det 6,2 prosent som svarte det samme i perioden 2007 til 2015. Les også: Rusreformen svikter de unge  (nettavisen.no 28.10.2020).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

- Coronavirus: - Tror vi har tråkket litt feil.

(Anm: Coronavirus: - Tror vi har tråkket litt feil. Helsedirektør Bjørn Guldvog erkjenner at man i Norge kan ha tråkket litt feil når det gjelder besøksforbud ved sykehjem. Helsedirektoratet opplyser at dette bare skal innføres når det er strengt nødvendig. (…) Nødvendig Helsedirektoratet fastslår nå at kommunene kan regulere besøk ved sykehjem og helse- og omsorgsinstitusjoner dersom det er strengt nødvendig. (dagbladet.no 9.10.2020).)

- Hvorfor kan ansiktsmasker redusere COVID-19-alvorlighetsgraden?

(Anm: Why might face masks reduce COVID-19 severity? Researchers have found that wearing a mask increases the humidity of the air a person breathes in. - Face masks reduce the spread of the new coronavirus and may also lessen the severity of COVID-19. - The present study finds that masks increase the humidity of the air that a person breathes. - The researchers propose reasons that explain why increased humidity may reduce the severity of COVID-19 cases. They suggest this may explain why mask-wearing has links with reduced COVID-19 severity. The research, which appears in the Biophysical Journal, adds further evidence for the value of wearing masks. (medicalnewstoday.com 20.2.2021).)

- Allmenn bruk av maske kan redde 130 000 amerikanske liv innen utgangen av februar, anslår nye studier.

(Anm: Universal mask use could save 130,000 U.S. lives by the end of February, new study estimates. Back in April, President Trump picked out a single computer model of coronavirus spread as his oracle of choice. Unsurprisingly, that simulation initially had rosier estimates than other algorithms, projecting many fewer Covid-19 deaths — and its unconventional calculations and fluctuating estimates drew sharp criticism from epidemiologists. But the statisticians behind it have since changed their methods, and their new numbers, published Friday, bolster what scientists have long been saying: That doing away with social distancing measures could entail vast numbers of deaths, and that widespread mask-wearing in public could save tens of thousands of lives.
(statnews.com 23.10.2020).)

- Figuren som viser Norges problem. (- I Dagbladet 17. november kritiserte professor i sikkerhetsfag ved Høgskolen på Vestlandet, Torgrim Log, norske myndigheter for at de i høst tillot ny smitte inn i landet.)

(Anm: Figuren som viser Norges problem. En ny studie har sett på effekten av importsmitte for ulike land under coronapandemien. (…) En ny studie, publisert i anerkjente The Lancet Public Health, har matematisk beregnet hvilken effekt såkalt importsmitte har hatt for smittespredningen i ulike land. Forskerne har vurdert potensielle fordeler med internasjonale reisebegrensninger når land opplever forskjellige epidemiske forhold. Kritisk I Dagbladet 17. november kritiserte professor i sikkerhetsfag ved Høgskolen på Vestlandet, Torgrim Log, norske myndigheter for at de i høst tillot ny smitte inn i landet. (dagbladet.no 11.12.2020).)

- Raymond Johansen ber regjeringen vurdere nytt flyforbud. (- Bare denne uken lander fire direktefly fra London på Gardermoen.)

(Anm: Raymond Johansen ber regjeringen vurdere nytt flyforbud. Bare denne uken lander fire direktefly fra London på Gardermoen. Umusikalsk, mener byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. – Nå handler det om å ikke ta noen sjanser, sier Johansen til NTB. Han mener tiden er inne for å vurdere et nytt flyforbud. (vg.no 26.1.2021).)

- 3 av 100 innreisende drar på karantenehotell. (- I forrige uke opplyste Arbeidstilsynet til VG at de hadde gjennomført ca. 100 slike tilsyn siden 12. november.) (- I hvert tredje av disse fant de brudd.)

(Anm: 3 av 100 innreisende drar på karantenehotell. Bare et fåtall av de innreisende til Norge fra nyttår har gått i karantene på karantenehotell, viser tall VG har fått fra innreiseregisteret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) drifter innreiseregisteret på oppdrag fra Justisdepartementet. Alle som reiser inn i Norge fra røde land, også norske statsborgere, må registrere seg før ankomst. VG har fått statistikk av DSB som viser fordelingen av karantenealternativene i skjemaene som er registrert fra 31. desember til 20. januar. Innreiseskjemaene har seks alternativer for karantene: (…) I forrige uke opplyste Arbeidstilsynet til VG at de hadde gjennomført ca. 100 slike tilsyn siden 12. november. I hvert tredje av disse fant de brudd. – Der vi finner brudd på regelverket vil vi gi veiledning i kravene som stilles, og de vil få pålegg om å bedre smittevernet. (…) Dersom manglene er så store at de medfører overhengende fare for liv og helse, kan Arbeidstilsynet stanse virksomheten umiddelbart, skriver seniorrådgiveren. Tre arbeidsgivere har fått pålegg om stans ved overhengende fare på grunn av innkvarteringsforholdene, oppgir Arbeidstilsynet. (vg.no 26.1.2021).)

- Ufattelig. Smitten sluppet løs igjen. Professor er sterkt kritisk til at norske myndigheter ikke hindret smitte inn i landet i høst. (- Ufattelig. Smitten sluppet løs igjen.) (- Ikke lært.) (- Så skjedde det altså igjen, som om vi ikke lærte noen verdens ting.)

(Anm: - Ufattelig. Smitten sluppet løs igjen. Professor er sterkt kritisk til at norske myndigheter ikke hindret smitte inn i landet i høst. - Det er ufattelig. Jeg kan ikke forstå hvorfor vi har valgt å slippe smitten løs igjen, sier professor i sikkerhetsfag Torgrim Log ved Høgskolen på Vestlandet. Log uttalte seg svært kritisk i Dagbladet om myndighetenes håndtering og mangelen på «føre-var» da coronasmitten i mars kom helt ut av kontroll. Professoren ble imidlertid beroliget da regjeringen var «etter-snar» med inngripende tiltak som effektivt slo den løpske smitten tilbake. Log trodde at myndighetene hadde tatt lærdom. At de ikke ville gå på samme smellen som i februar da helsemyndighetene mente at det ikke var hensiktsmessig å sette reisende fra Kina og Italia i karantene ved ankomst til Norge. - Ikke lært - Så skjedde det altså igjen, som om vi ikke lærte noen verdens ting. Da det ble åpnet opp fra siste halvdel av juli, mente myndighetene nok en gang at det ikke var hensiktsmessig å sette innreisende i karantene. De åpnet opp for importsmitte, de gjorde det med åpne øyne, og nå er vi igjen i alvorlig trøbbel, sier Log og fortsetter: (…) (dagbladet.no 17.11.2020).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Disse slipper karantenehotell. Flere vil nå slippe å dra på karantenehotell når de kommer til Norge.

(Anm: Disse slipper karantenehotell. Flere vil nå slippe å dra på karantenehotell når de kommer til Norge. Her er det nye skjemaet fra regjeringen. (…) – Hovedregelen er at den skal gjennomføres på hotell, men hvis man eier eller leier bolig, eller disponerer annet egnet sted, så kan man gjennomføre karantenen der, sier Monica Mæland. For at et sted skal regnes som “egnet” må du ha enerom, tilgang til eget toalett, og tilgang til kjøkken eller matservering. (vg.no 13.12.2021).)

- Uansett hvor høyt vi elsker Høie og Nakstad kan det være på tide med en dæsj demokrati i miksen.

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. Uansett hvor høyt vi elsker Høie og Nakstad kan det være på tide med en dæsj demokrati i miksen. Forslaget om demokratisk etterkontroll av smitteverntiltak bør ikke avfeies. Selv ikke «midt i en pandemi». De som har sansen for helseminister Bent Høie og assisterende helsedirektør Espen Nakstad, ble neppe mindre begeistret av å se NRK Debatten tirsdag. Og jammen var de gode. Vi ser en situasjon i Europa som eskalerer voldsomt, sa de. Og smittetallene i Norge har siden før helgen økt ganske mye. Det er mye lettere å innføre (relativt lette) tiltak nå når vi fortsatt har en viss kontroll, argumenterte de videre. Og hvis vi er flinke, skal alle sammen snart få feire jul igjen! (dn.no 28.10.2020).)

- Forskere mener myndighetene har valgt feil teststrategi.

(Anm: Forskere mener myndighetene har valgt feil teststrategi. NTNU-forskere er kritiske til dagens smittesporing og frykter konsekvensene. – En fallitterklæring om vi må stenge ned landet igjen, sier professor. Allerede i april lanserte den bredt sammensatte forskergruppa NTNU covid-19 Taskforce sin testmodell for norske helsemyndigheter. Gjennom store datasimuleringer har de vist hvordan en målrettet og ukentlig testing av alle husstander med fem eller flere personer, uavhengig av om noen i husstanden har symptomer på covid-19 eller ikke, raskere og billigere vil gi kontroll på koronaviruset. – 20.000 ukentlige tester vil være nok til å få R-tallet godt under 1 i Oslo, sier professor Eivind Almaas. (nrk.no 2.11.2020).)

- Ekspert: Ansiktsmasker reduserer brukerens risiko for COVID-infeksjon med 65 %. (- "Folk som sier 'Jeg tror ikke masker fungerer', ignorerer vitenskapelige bevis," sier Blumberg. “Det er ikke et trossystem. Det er som å si: 'Jeg tror ikke på tyngdekraften.')

(Anm: Expert: Face Masks Reduce Wearer's CO VID Infection Risk by 65%. July 10, 2020 -- Wearing a facial covering not only curbs the spread of the coronavirus but reduces a mask wearer's risk of catching the virus by 65%, said Dean Blumberg, MD, chief of pediatric infectious diseases at UC Davis Children's Hospital. (…) N95 masks are the most effective but should be reserved for medical personnel, he added. The masks mainly provide a physical barrier to respiratory droplets that are about one-third the size of a human hair, he said. Those drops are one of the major ways the virus is transmitted. “People who say 'I don't believe masks work' are ignoring scientific evidence,” Blumberg said. “It's not a belief system. It's like saying, 'I don't believe in gravity.' (medscape.com 10.7.2020).)

- Oppsiktsvekkende funn: - Ingen tvil. (- 99,9 prosent.) - Det er ikke lenger tvil om at munnbind kan redusere spredningen av potensielt smittebærende dråper, sier Ignazio Maria Viola, hovedforfatter bak studien, som er publisert i tidsskriftet The Royal Society, til AFP.) (- Forskerne viste at en kvinne som står to meter unna en hostende mann uten munnbind, utsettes for 10 000 ganger så mange utåndingsdråper som hvis han hadde hatt munnbind på seg.)

(Anm: Oppsiktsvekkende funn: - Ingen tvil. Smittevernekspert jubler etter nye laboratorieforsøk med munnbind. - At munnbind beskytter, verner liv og hindrer unødvendig lidelse, er det ingen tvil om. Det har jeg og andre sagt siden februar, sier professor og smittevernekspert Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge til Dagbladet. Lille julaften kom nyheten om at munnbind reduserer spredning av dråper fra en person som hoster eller snakker, med opptil 99,9 prosent. Det viser et laboratorieforsøk i den skotske hovedstaden Edinburgh, der det ble brukt mennesker og dokker, rapporterte NTB. Forskerne viste at en kvinne som står to meter unna en hostende mann uten munnbind, utsettes for 10 000 ganger så mange utåndingsdråper som hvis han hadde hatt munnbind på seg. (…) 99,9 prosent - Det er ikke lenger tvil om at munnbind kan redusere spredningen av potensielt smittebærende dråper, sier Ignazio Maria Viola, hovedforfatter bak studien, som er publisert i tidsskriftet The Royal Society, til AFP. (dagbladet.no 28.12.2020).)

(Anm: Face coverings and respiratory tract droplet dispersion. (…) In conclusion, these experiments demonstrate that both surgical and simple handmade masks such as a single-layer cotton mask can suppress the risk of direct person-to-person virus transmission through large droplet deposition. The data do not allow us to draw conclusions on the risks of virus transmission through aerosol inhalation. Assuming that SARS-CoV-2 virus transmission through aerosol is small compared to through large droplets, these results suggest that physical distancing can be reduced with the use of face coverings. The Royal Society 2020 (Published:23 December 2020).)

- Noen er så sjef at korona ikke biter på. (- Maktpersoner har i tillegg en utpreget tendens til å føle seg hevet over fare eller regler eller begge deler.) (- For Donald Trump bekreftet lykkerusen utvilsomt at han har hatt rett hele veien: Covid er ikke noe å være redd for, selv har han nærmest aldri følt seg så bra, hurra! Korona til folket. Nå!) (- For hva var vurderingen da vår egne hjemlige byråkrat assisterende helsedirektør Geir Stene Larsen, ble fritatt fra karantene etter å ha vært i Spania i mars?) (- Dette er en skandale norske myndigheter skal være glade for at det ikke ble gjort mer ut av i viruskaoset.)

(Anm: Noen er så sjef at korona ikke biter på. Donald Trump for eksempel. Og enkelte norske helsetopper. Donald Trump bygger hele sin autoritet på uartikulert energi og bøllete styrke. Da kommer selvsagt sykdom ekstra ubeleilig. «Don't be afraid of Covid. Don't let it dominate your life … I feel better than I did 20 years ago!» Donald Trump på steroider 5. oktober. La oss for Guds skyld håpe at ikke Donald Trump har fått smaken på steroider. Stoffet var en del av den kruttsterke medikament-cocktailen Trump ble servert etter at han fikk påvist Covid-19 for drøye to uker siden. Særlig blant eldre kan det gi både en voldsom energiboost og følelse av uovervinnelighet. For Donald Trump bekreftet lykkerusen utvilsomt at han har hatt rett hele veien: Covid er ikke noe å være redd for, selv har han nærmest aldri følt seg så bra, hurra! Korona til folket. Nå! (…) TYPISK SJEF? Storbritannias statsminister Boris Johnson latterliggjorde strenge koronatiltak helt til han selv endte i respirator. Hans spesialrådgiver Dominique Cummings brøt karantenereglene under lockdown, samtidig som han hadde symptomer. Han innrømmet aldri at det var galt av ham å kjøre familien til Durham, og dessuten ta en rundtur i byen, mens hele resten av landet måtte begrense sine bevegelser til maks en times handletur i døgnet. Og akkurat nå er den skotske politikeren Margaret Ferrier i hardt vær, fordi hun reiste gjennom Storbritannia med tog etter å ha fått påvist koronasmitte. «Covid-smitte gjør at man handler utypisk», sier Ferrier til BBC, og beklager hendelsen. (…) Det er en kjent sak fra psykologien at med makt følger fort en overdreven følelse av usårlighet. (…) Eller er det maktpersoner som har et utypisk forhold til reglene de selv er med å bestemme? For hva var vurderingen da vår egne hjemlige byråkrat assisterende helsedirektør Geir Stene Larsen, ble fritatt fra karantene etter å ha vært i Spania i mars? Beslutningen ble tatt med henvisning til at han hadde en samfunnskritisk oppgave. Men forutsetningene for et slikt unntak er at oppgaven ikke kan utføres på annen måte. (…) Konsekvensen av kortslutningen var at samtlige norske helsetopper som inngikk i krisestaben, måtte i karantene da Stene Larsen dagen etter fikk påvist korona. Dette er en skandale norske myndigheter skal være glade for at det ikke ble gjort mer ut av i viruskaoset. (…) MUNNBIND ER FOR TAPERE. (dn.no 15.10.2020).)

- Offline: COVID-19 er ikke en pandemi. (- Sammenhopingen av disse sykdommene på bakgrunn av sosial og økonomisk ulikhet forverrer uheldige effekter av hver enkelt sykdom. COVID-19 er ikke en pandemi. Det er en syndemi.) (- Den syndemiske karakteren av trusselen vi står overfor betyr at en mer nyansert tilnærming er nødvendig hvis vi skal beskytte helsen til våre samfunn.)

(Anm: Offline: COVID-19 is not a pandemic. As the world approaches 1 million deaths from COVID-19, we must confront the fact that we are taking a far too narrow approach to managing this outbreak of a new coronavirus. We have viewed the cause of this crisis as an infectious disease. All of our interventions have focused on cutting lines of viral transmission, thereby controlling the spread of the pathogen. The “science” that has guided governments has been driven mostly by epidemic modellers and infectious disease specialists, who understandably frame the present health emergency in centuries-old terms of plague. But what we have learned so far tells us that the story of COVID-19 is not so simple. Two categories of disease are interacting within specific populations—infection with severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) and an array of non-communicable diseases (NCDs). These conditions are clustering within social groups according to patterns of inequality deeply embedded in our societies. The aggregation of these diseases on a background of social and economic disparity exacerbates the adverse effects of each separate disease. COVID-19 is not a pandemic. It is a syndemic. The syndemic nature of the threat we face means that a more nuanced approach is needed if we are to protect the health of our communities.) Horton R. Lancet. 2020.

(Anm: syndemic subst. /sɪnˈdemɪk/ (sammentrekning av synergistic og epidemic eller endemic) syndemi (sjelden), synergistisk epidemi (sjelden), forklaring: sykdommer/helseproblemer som forekommer samtidig og påvirker hverandre og utgjør en trussel for folkehelsen i et bestemt samfunn. (ordnett.no).)

- Coronamedaljens bakside. For over 2000 psykisk utviklingshemmede førte pandemien til at de ikke fikk møte venner og familie som de selv ønsket, viser VGs avsløring.

(Anm: Coronamedaljens bakside. For over 2000 psykisk utviklingshemmede førte pandemien til at de ikke fikk møte venner og familie som de selv ønsket, viser VGs avsløring. Norges håndtering av covid-19 har fått mye ros, men det finnes en stygg bakside. Rettighetene til de mest sårbare blant oss ble altfor lett ofret da landet stengte ned. (aftenposten.no 23.9.2020).)

- Interne e-poster: Guldvog ble irettesatt. Helsedirektør Bjørn Guldvog ba FHI-direktør Camilla Stoltenberg om hjelp da han ble kritisert for sine uttalelser, viser e-postkorrespondanse som Dagbladet har fått innsyn i.

(Anm: Interne e-poster: Guldvog ble irettesatt. Helsedirektør Bjørn Guldvog ba FHI-direktør Camilla Stoltenberg om hjelp da han ble kritisert for sine uttalelser, viser e-postkorrespondanse som Dagbladet har fått innsyn i. «Kan Folkehelseinstituttet hjelpe meg å svare Svein? Jeg vil naturligvis fortsette å kommunisere FHIs kriterier. Vennlig hilsen Bjørn.» Det skrev helsedirektør Bjørn Guldvog i en e-post til direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet. Klokka var 13.04 en onsdag seint i august, og Guldvog hadde nettopp blitt irettesatt av kommunaldirektør i Oslo kommune, Svein Lyngroth. «Hei Bjørn. Jeg følger opp straks for at du skal få god hjelp med å svare. Du hører fra meg. Hilsen Camilla», svarte Stoltenberg 18 minutter seinere. (dagbladet.no 25.9.2020).)

- Ønsketenking. I en risikorapport i mai anslo Folkehelseinstituttet (FHI) at en ny smittebølge ville komme i oktober, som følge av lavere temperaturer og endringer i folks atferd. Den siste ukas økning i antall koronatilfeller kommer altså som forventet. Derfor skulle man tro at regjeringen sto klar med både smitteverntiltak og planer for å forlenge de økonomiske koronaordningene. Den gang ei.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Ønsketenking. I en risikorapport i mai anslo Folkehelseinstituttet (FHI) at en ny smittebølge ville komme i oktober, som følge av lavere temperaturer og endringer i folks atferd. Den siste ukas økning i antall koronatilfeller kommer altså som forventet. Derfor skulle man tro at regjeringen sto klar med både smitteverntiltak og planer for å forlenge de økonomiske koronaordningene. Den gang ei. I løpet av en hektisk helg forrige uke ble de mest inngripende tiltakene siden mars meislet ut på kort tid. FHI fikk bare 20 timer på seg til å legge fram forslag til nye nasjonale smittetiltak. Før helga var over, var de nye tiltakene diskutert, behandlet og bestemt, ifølge Aftenposten. (klassekampen.no 31.10.2020).)

- Helsedirektøren fortsetter å feilinformere. Kjønnsskifte hos fastlege er ingen god idé, skrev vi et debattinnlegg i Aftenposten 29. juli. (- Vi fastholder at Helsedirektoratet ikke har lyttet. Retningslinjen gir ikke et forsvarlig helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens.)

(Anm: Tone Maria Hansen, daglig leder, og Mikael Scott Bjerkeli, seniorrådgiver, Harry Benjamin ressurssenter. I beste fall stemmer det at de har lyttet til en utvalgt gruppe fagpersoner som befinner seg i det samme ideologiske ekkokammeret som dem selv. Videre hevder Guldvog at retningslinjen for behandling av kjønnsinkongruens ikke er et behandlingstiltak. Men mesteparten av retningslinjen handler om behandling. Samme oppfatning har en rekke andre tunge aktører. Guldvog viser til at spesialistutdanning for leger i Norge er regulert i forskrift. Det finnes ikke spesialistutdannelse for denne tematikken. Retningslinjen tydeliggjør at hormonbehandling kan ha oppstart hos fastlege, uten krav om utredning. Det åpner i praksis for at den enkelte lege selv kan definere egen kompetanse. Allmennlegeforeningen viser i sitt høringssvar til Legeforeningen at behandling bør avklares og primært initieres i en sentralisert tjeneste, da dette er meget spesialisert behandling med potensielt store konsekvenser. Guldvog mener det er lang klinisk erfaring fra blant annet Norge, men unnlater å nevne at det har vært stor økning i antall henvisninger av unge personer født i jentekjønn. En nyutgitt artikkel viser lik økning i fire nordiske land og i Storbritannia i løpet av de siste årene. Det er ikke kjent om dette representerer en sann økning i kjønnsinkongruens, trange kjønnsroller, sosial smitte eller andre årsaker. Vi fastholder at Helsedirektoratet ikke har lyttet. Retningslinjen gir ikke et forsvarlig helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens. (aftenposten.no 3.9.2020).)

- Helsedirektoratet svarer om ny retningslinje om kjønnsinkongruens: Vi har lyttet til fagfolk.

(Anm: Helsedirektoratet svarer om ny retningslinje om kjønnsinkongruens: Vi har lyttet til fagfolk. Bjørn Guldvog. Brit RolandMorten Græsli. Torunn Janbu. Helsedirektoratet er godt kjent med utviklingen og kompleksiteten ved kjønnsinkongruens, skriver Bjørn Guldvog. Helsedirektoratet har i et bredt samarbeid med helsetjenesten, fagmiljøer og seks bruker- og interesseorganisasjoner laget en retningslinje som legger grunnlag for likeverdig og forsvarlig organisering av helsetjenesten til personer med kjønnsinkongruens. Dette er ikke en retningslinje om behandlingstiltak. Det er positivt at representanter fra Harry Benjamin ressurssenter i et debattinnlegg i Aftenposten 29. juli og i Dagens Medisin 28. juli støtter opprettelse av regionale sentre og mer forskning om kjønnsinkongruens. Dessverre inneholder innleggene også utsagn om retningslinjen som er feil og egnet til misforståelse. Dette har helsedirektoratet behov for å korrigere. (aftenposten.no 17.8.2020).)

- Være seg selv, eller skade seg selv?

(Anm: Være seg selv, eller skade seg selv? | Margrethe Voll Storaas, skribent og miljøfilosof. Voksne og helsevesenet bør beskytte ungdommens kropp, også når det er individet selv som vil skade den. Vi gjør vanligvis vårt ytterste for å hindre at unge skader seg selv på grunn av hvordan de føler seg på innsiden. Her, når vi ellers snakker om selvskading, refererer begrepet «seg selv» utelukkende til kroppen til ungdommen. anken om fysisk integritet mangler i transkjønnsdebatten. (…) Graverende trend Helsedirektoratets nye retningslinjer vitner som sådan om en ideologisk kulturutvikling (liberalisme) der individet sees på som suverent, upåvirket av sosial belønning og med en identitet som er ferdigutviklet ved fødsel. Trenden er særlig graverende når absolutt ingen, minst av alt tenåringen selv, forstår hva langtidskonsekvensene er fysisk, sosialpsykologisk eller erfaringsmessig av å bruke medisinsk teknologi til å fysisk etterligne det motsatte kjønn – gjennom å ødelegge sitt eget.aftenposten.no 3.8.2020).)

- Folkehelseinstituttet mener at Norges nye retningslinje for kjønnsbehandling er ulovlig: FAGFOLK BLE IKKE LYTTET TIL. (- HØRTE IKKE: Helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, her under en pressekonferanse om koronakrisa. Deres folk er dypt uenige om Helsedirektoratets nye regler for kjønnsbehandling.)

(Anm: Folkehelseinstituttet mener at Norges nye retningslinje for kjønnsbehandling er ulovlig: FAGFOLK BLE IKKE LYTTET TIL. ULOVLIG: Gjentatte ganger har Folkehelseinstituttet varslet Helsedirektoratet om at deres nye retningslinjer kan være lovstridige. De har ikke blitt hørt. – Folkehelseinstituttet har fått tildelt rollen som kunnskapsprodusent for helseforvaltningen, så vi bør jo lyttes til, sier forsker Pål Súren ved Folkehelseinstituttet (FHI). (klassekampen.no 25.7.2020).)

- Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (- Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand.) (- Dette ville de ansatte ha seg frabedt.)

(Anm: Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (…) Wenche Malmedal tror ikke hun blir den stille, medgjørlige sykehjemsbeboeren.) (- I mellomtiden jobber hun for en generell varslingsplikt for overgrep mot eldre. (…) En overgriper, jeg? (…) Etter hvert holdt hun foredrag for ansatte i kommunal omsorgstjeneste om temaet. (…) «Alle» var enige om at vold mot eldre fra pårørende var ille. (…) Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand. (…) Dette ville de ansatte ha seg frabedt. Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2020 (Volum 6).)

- Sylvi Listhaug: Ansatte må ha plikt til å melde fra om vold mot eldre, også når eldre utøver vold. (- Fremskrittspartiet krever at helsepersonell får plikt til å varsle om vold på sykehjem. – De eldre er en ekstra sårbar gruppe. De har ikke alltid mulighet til å si ifra hvis de utsettes for vold og overgrep, sier Sylvi Listhaug.)

(Anm: Sylvi Listhaug: Ansatte må ha plikt til å melde fra om vold mot eldre, også når eldre utøver vold. Fremskrittspartiet krever at helsepersonell får plikt til å varsle om vold på sykehjem. – De eldre er en ekstra sårbar gruppe. De har ikke alltid mulighet til å si ifra hvis de utsettes for vold og overgrep, sier Sylvi Listhaug. Hun forslår for Stortinget at det innføres nasjonale retningslinjer og meldeplikt i eldreomsorgen for å motvirke vold og overgrep mot eldre. Aftenposten avslørte i en serie saker alvorlige avvik ved norske sykehjem. Sylvi Listhaug var da eldreminister. - I 2018 var det 13 000 voldshendelser ved norske sykehjem - I 98 prosent av tilfellene var det beboere som sto bak volden - 18 prosent av tilfellene var vold mot beboere. Ville kartlegge omfanget Sylvi Listhaug sa den gang til Aftenposten at hun umiddelbart ville be Helsedirektoratet kartlegge det reelle omfanget av vold og overgrep ved landets institusjoner for eldre. – Vi må gå inn og finne ut hva som er realiteten ved norske sykehjem, sa hun for halvannet år siden. (aftenposten.no 16.4.2021).)

- «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme.

(Anm: «Sykemeldingslegen» avskiltet åtte år etter varslene begynte å komme. Bergenslegen som hadde norgesrekord i å skrive sykemeldinger er fratatt autorisasjonen. – Vi skulle ønske det hadde gått fortere, sier fylkeslege i Vestland, Helga Arianson. (nrk.no 21.5.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019. (...) Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov.

(Anm: Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov. Kommunene har ikke anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming. (helsedirektoratet.no 20.4.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet: Utviklingshemmede kan ikke nektes besøk. (- Kommuner kan ikke innføre generelle besøksforbud og lignende begrensninger i hjemmene til personer med utviklingshemming, slår Helsedirektoratet fast.)

(Anm: Helsedirektoratet: Utviklingshemmede kan ikke nektes besøk. Kommuner kan ikke innføre generelle besøksforbud og lignende begrensninger i hjemmene til personer med utviklingshemming, slår Helsedirektoratet fast. Likestillings- og diskrimineringsombudet, NFU Norge og andre har meldt til Helsedirektoratet at noen kommuner har innført slike besøksforbud. – Helsedirektoratet minner om at besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding. (dagsavisen.no 21.4.2020).)

- Professor: – Det vil komme flere alvorlige pandemier. (– Nå bør vi samle mest mulig data om spredningen av koronaviruset og effektene av tiltakene som blir satt i verk.) (- Da kan vi nemlig utvikle kunnskap som gjør oss bedre forberedt neste gang vi blir rammet, sier professor Nils Chr. Stenseth i en pressemelding fra Universitetet i Oslo (UiO).)

(Anm: Professor: – Det vil komme flere alvorlige pandemier. - VIL KOMME MER: Professor Nils Chr. Stenseth mener vi må være forberedt på flere viruspandemier. Det vil komme flere alvorlige virus-pandemier senere. Derfor bør vi studere hvordan koronaviruset sprer seg slik at vi kan være bedre forberedt, sier professor. – Nå bør vi samle mest mulig data om spredningen av koronaviruset og effektene av tiltakene som blir satt i verk. Da kan vi nemlig utvikle kunnskap som gjør oss bedre forberedt neste gang vi blir rammet, sier professor Nils Chr. Stenseth i en pressemelding fra Universitetet i Oslo (UiO). (nettavisen.no 23.3.2020).)

- Hundre års hemmelighold. Utvidet taushetsplikt for Koronakommisjonen vil føre til at befolkningen nektes alminnelig åpenhet. (- Dessverre ser vi lite av det i et ferskt lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år.)

(Anm: Hundre års hemmelighold. Utvidet taushetsplikt for Koronakommisjonen vil føre til at befolkningen nektes alminnelig åpenhet. Når den uavhengige Korona-kommisjonen nå skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien, bør det trekkes lærdom fra åpenheten fra forrige gang landet var i en krisesituasjon. Dessverre ser vi lite av det i et ferskt lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år. Det er oppsiktsvekkende. Det er viktig at Koronakommisjonen får et godt grunnlag for å gjennomgå covid-19-utbruddet. Vår felles målsetting må være at dette offentlige organet kan komme med nyttige anbefalinger for å bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Det er derfor et klokt grep å foreslå en egen lov for informasjonstilgangen til kommisjonen. For å kunne utføre oppdraget, vil kommisjonen ha behov for informasjon som kan omfatte taushetsbelagte opplysninger. I den nye loven skal det fastsettes hvilke regler som da skal gjelde. Dermed trår departementet til med et forslag om hele hundre års hemmelighold: Informasjon som ellers hadde blitt offentlig etter 60 år, kan først bli kjent 40 år senere. (dagsavisen.no 17.7.2020).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

- Dagens Nyheter avslører: Stor forskjell i behandling av covid-19-syke i sykehjem i Norge og Sverige. (- Da sønnen krevde at den covid-19-syke faren skulle få næring i stedet for morfin, frisknet 81-åringen til.) (- Eldre sykehjemspasienter med covid-19-sykdom er blitt gitt lindring i stedet for behandling, skriver den svenske avisen.)

(Anm: Dagens Nyheter avslører: Stor forskjell i behandling av covid-19-syke i sykehjem i Norge og Sverige. Svensk professor til avisen: «Går det i Norge, burde det gå i Sverige.» Palliativ behandling er den medisinske fagbetegnelsen på lindrende behandling som gis til pasienter der man ikke kan fjerne eller stoppe sykdommen. Når det ikke er noe håp for overlevelse. Men i Dagens Nyheter sitter Jan Andersson (81) og smiler. Han ble først gitt palliativ behandling, helt til familien sa stopp. Da sønnen krevde at den covid-19-syke faren skulle få næring i stedet for morfin, frisknet 81-åringen til. Eldre sykehjemspasienter med covid-19-sykdom er blitt gitt lindring i stedet for behandling, skriver den svenske avisen. De avslører at svenske regioners styringsdokumenter sier koronasyke ikke skal få oksygen i sykehjem: «Ingen syrgasbehandling ska ges i hemmet eller på särskilt boende med anledning av covid-19.» I Norge er det ikke slik. Må kunne tilby oksygen I Helsedirektoratets veileder for sykehjem står det at alle institusjonene skal ha klare retningslinjer for håndtering og behandling av alvorlig syke med covid-19. (aftenposten.no 23.5.2020).)

- Nye funn reiser tvil om korona-immunitet.

(Anm: Nye funn reiser tvil om korona-immunitet. Forskere i Shanghai fant overraskende lave verdier av antistoffer hos pasienter som hadde vært koronasyke. – Spørsmålet om immunitet er fortsatt veldig usikkert, sier Espen Nakstad i Helsedirektoratet. (nrk.no 8.4.2020).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer. (- En studie presentert på European Academy of Neurology Congress i Amsterdam har vist at overvekt alene ikke er en risikofaktor for kognitive forstyrrelser, men er ofte assosierte komorbiditet (mer enn én sykdom) som diabetes, høyt blodtrykk og metabolske forstyrrelser.)

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Komorbiditet betyr 'samtidige sykdommer' (samsykelighet), eller forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

- Krisekjøpte smittevernutstyr for 3,2 milliarder. (- Det ble pekt på at Solbergs regjering gikk til valg på økt beredskap i 2013, men likevel manglet det grunnleggende utstyr som munnbind da krisen rammet.)

(Anm: Krisekjøpte smittevernutstyr for 3,2 milliarder. Rett før pandemien brøt ut og smittevernmangelen i Norge ble dramatisk, kjøpte Helse Sør-Øst smittevernutstyr i en kriseoperasjon som kostet 3,2 milliarder kroner. Statsminister Erna Solberg inspiserte selv lasten som kom med chartret fly til Gardermoen 23. mars. (…) For Norge hadde ikke nok smittevernsutstyr og var ikke rustet til å takle en pandemi. Det ble pekt på at Solbergs regjering gikk til valg på økt beredskap i 2013, men likevel manglet det grunnleggende utstyr som munnbind da krisen rammet. Operasjonen som Lofthus startet 18. mars, var mulig fordi regjeringen i statsråd fredag 13. mars i fjor vedtok en kongelig resolusjon som åpnet for bruk av midler uten at det krevde dekning i budsjetter. Gjennom våren og til langt ut på sommeren, kom det ukentlig charterfly til Norge med smittevernutstyr. – Resolusjonen gjorde at vi også kunne handle til andre helseregioner og kommunene. Jeg tror at Helse sør-øst uansett hadde handlet på egne vegne. Det var så viktig for å kunne ivareta våre ansatte, sier Lofthus. VG har tidligere dokumentert at bare 15 av landets 356 kommuner opplyste at de klarte seg med utstyret de fikk fra det nasjonale beredskapslageret i pandemiens to første måneder. VG har tidligere skrevet at norske kommuner handlet smittevernutstyr for 350 millioner i samme periode. (vg.no 4.3.2021).)

- En av tre sykepleiere har opplevd brudd på smittevernreglene på jobb. (– Det er et for høyt tall, og det er alvorlig, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet til TV 2.) (- 36,4 prosent svarer der at de har opplevd brudd på smittevernrutinene.) (– Det gjelder mangel på smittevernutstyr, men også ting som handler om lokasjon.) (- Bygningsmassen mange steder er ikke tilpasset at man skal håndtere smitte, sier Larsen.)

(Anm: En av tre sykepleiere har opplevd brudd på smittevernreglene på jobb. Hver tredje sykepleier har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på arbeidsplassen, viser en fersk undersøkelse fra Sykepleierforbundet. – Det er et for høyt tall, og det er alvorlig, sier leder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet til TV 2. 1.925 sykepleiere har deltatt i undersøkelsen. 4,6 prosent svarer at de i stor grad har opplevd brudd på retningslinjene, mens 27,1 prosent svarer ja i noen grad. Undersøkelsen viser at det er flest brudd på store akuttsykehus med et opptaksområde med mer enn 60.000 personer. 36,4 prosent svarer der at de har opplevd brudd på smittevernrutinene. – Det gjelder mangel på smittevernutstyr, men også ting som handler om lokasjon. Bygningsmassen mange steder er ikke tilpasset at man skal håndtere smitte, sier Larsen. (vg.no 10.4.2020).)

- SYKEPLEIERE MELDER OM BRUDD PÅ SMITTEVERN-REGLER: «Jeg kommer til å levere min oppsigelse». (- En fersk undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund viser at nesten hver tredje sykepleier har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på sin arbeidsplass under koronapandemien.) (- Tallet på de fire universitetssykehusene er 29,1 prosent, på mindre akuttsykehus er tallet 32 prosent, mens tallet er 23,8 prosent på sykehus uten akuttfunksjon.)

(Anm: SYKEPLEIERE MELDER OM BRUDD PÅ SMITTEVERN-REGLER: «Jeg kommer til å levere min oppsigelse». En fersk undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund viser at nesten hver tredje sykepleier har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på sin arbeidsplass under koronapandemien. – Det er et for høyt tall, og det er alvorlig, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Sykepleierforbundet. De har gjort en undersøkelse blant sine medlemmer. 1925 sykepleiere har blitt spurt om de har opplevd brudd på retningslinjene for smittevern på sin arbeidsplass. (…) Én av fem: Dårlig forberedt Tallet på de fire universitetssykehusene er 29,1 prosent, på mindre akuttsykehus er tallet 32 prosent, mens tallet er 23,8 prosent på sykehus uten akuttfunksjon. (tv2.no 10.4.2020).)

- Sykehjem får ikke hjelp til å isolere eldre som ikke klarer å følge smitteråd. Koronasmittede med demens kan nå låses inne. Det gis vide fullmakter til lokale sykehjem for beboere som ikke forstår at de må isoleres. Ekspert på eldremedisin er skeptisk til om dette er den beste løsningen.

(Anm: Sykehjem får ikke hjelp til å isolere eldre som ikke klarer å følge smitteråd. Koronasmittede med demens kan nå låses inne. Det gis vide fullmakter til lokale sykehjem for beboere som ikke forstår at de må isoleres. Ekspert på eldremedisin er skeptisk til om dette er den beste løsningen. Beboere på sykehjem og i omsorgsboliger er blant de hardest rammede under koronakrisen. Pårørende nektes besøk. Ansatte testes for å unngå at de sprer smitte. Men hva gjør man om beboere ikke evner å følge reglene, eller nekter, fordi de er syke med demens? 80 prosent av beboerne på norske sykehjem har demens. Torsdag kveld var syv langtidsbeboere ved sykehjem i Oslo døde på grunn av koronaviruset. Skedsmotun bo- og behandlingssenter bruker nå tvang. Gjennom kommunelegen i Lillestrøm har de rapportert om en smittet beboer som «har en adferd som preges av stor motorisk uro og demens, samt manglende evne til å la seg korrigere av pålegg om begrensning i bevegelse i og utenfor institusjon». I et brev til landets fylkesmenn skriver Helsedirektoratet at de får henvendelser fra flere kommuner og fylker om flere slike tilfeller. – Dette problemet kan bli stort hvis det blir utbredt smitte på sykehjem, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Aftenposten. (aftenposten.no 4.4.2020).)

- Coronaviruset: Uforsvarlig og uklokt av Regjeringen! Gjenåpningen kan bli katastrofal, skriver smittevernekspert Bjørg Marit Andersen.

(Anm: Coronaviruset: Uforsvarlig og uklokt av Regjeringen! Gjenåpningen kan bli katastrofal, skriver smittevernekspert Bjørg Marit Andersen. Å slippe løs smitten igjen ved å åpne barnehager og småskoleklasser over hele landet om kort tid; 20 april, er etter min mening en såkalt «halseløs gjerning» som kan føre til et katastrofalt resultat for mange mennesker, barn iberegnet. Regjeringen har lagt bort sitt mål om å stoppe epidemien og har nå i stedet bestemt seg for å følge Sverige- å la coronasmitten gå sin gang i befolkningen. (dagbladet.no 13.4.2020).)

- Koronasyk kvinne testet negativt to ganger – fikk akutt lungesvikt. Det kan være nødvendig å teste seg flere ganger for å få påvist korona, forteller smitteverndirektør i FHI.

(Anm: Koronasyk kvinne testet negativt to ganger – fikk akutt lungesvikt. Det kan være nødvendig å teste seg flere ganger for å få påvist korona, forteller smitteverndirektør i FHI. Leger ved Helse Møre og Romsdal varsler om at det kan være nødvendig med koronatesting dypere ned i lungene. I Tidsskrift for Legeforeningen skriver legene at en kvinne i 40-årene utviklet akutt lungesvikt og hadde symptomer forenelig med smitte, men testet negativt for korona på to neseprøver. Da legene valgte å ta prøver lenger ned i luftveiene, viste lungeprøvene at kvinnen hadde svært høye virusnivåer. – Vi har vært redde for at det skulle glippe og vi ville derfor minne fagmiljøet om at de må huske å ta dype prøver, sier sykehuslege Marit Teigen Hauge, en av legene bak artikkelen i tidsskriftet. Kvinnen hadde vært syk i flere uker og det var ingen andre kjente smittetilfeller i området hun bodde. (nrk.no 14.4.2020).)

- Tvangsbegrensningsloven. (- Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten.) (- Metabolske bivirkninger.) (- Alle antipsykotiske midler, men framfor alle olanzapin og klozapin, kan gi vektøkning, høyt blodsukker og forhøyet nivå av kolesterol og triglyserider i serum (metabolsk syndrom). (- Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler.) (- De blir kalt tardive dyskinesier.) (- De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser.)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. (Jf. s. 242, 247-248) Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (…) En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet. (…) Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv. (…) De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske. (…) Psykiske bivirkninger.) (- Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk. (…) Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser. (…) Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk. (...) (- Metabolske bivirkninger. Alle antipsykotiske midler, men framfor alle olanzapin og klozapin, kan gi vektøkning, høyt blodsukker og forhøyet nivå av kolesterol og triglyserider i serum (metabolsk syndrom). Disse bivirkningene kan komme etter noen få uker og bli et økende problem gjennom det første året man tar medisinen.) (Norges offentlige utredninger 2019: 14 - regjeringen.no).)

(Anm: Hypertriglyseridemi er en tilstand med forhøyede triglyseridverdier i blodet og regnes som en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Triglyserider utgjør en viktig del av fettstoffene (lipidene) som sirkulerer i blodet. (nhi.no 11.7.2018).)

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner.) (- Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering.

(Anm: Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering. Forbindelse mellom legemidler for oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitet-lidelser og kreft. (The association between medication for attention-deficit/hyperactivity disorder and cancer. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. («Kjemisk batong» kan gi fengselsstraff.)

(Anm: ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (Kjemisk batong kan gi fengselsstraff.) Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff. (dagensmedicin.se 28.11.2011).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

- Atferd, bevegelser og overføring av dråpemedierte luftveissykdommer under transkontinentale flyreiser. (- Med over 3 milliarder flypassasjerer årlig, er inflight-overføring av smittsomme sykdommer et viktig globalt helseproblem.)

(Anm: Behaviors, movements, and transmission of droplet-mediated respiratory diseases during transcontinental airline flights. Abstract With over 3 billion airline passengers annually, the inflight transmission of infectious diseases is an important global health concern. Over a dozen cases of inflight transmission of serious infections have been documented, and air travel can serve as a conduit for the rapid spread of newly emerging infections and pandemics. Despite sensational media stories and anecdotes, the risks of transmission of respiratory viruses in an airplane cabin are unknown. Movements of passengers and crew may facilitate disease transmission. On 10 transcontinental US flights, we chronicled behaviors and movements of individuals in the economy cabin on single-aisle aircraft. We simulated transmission during flight based on these data. Our results indicate there is low probability of direct transmission to passengers not seated in close proximity to an infectious passenger. This data-driven, dynamic network transmission model of droplet-mediated respiratory disease is unique. To measure the true pathogen burden, our team collected 229 environmental samples during the flights. Although eight flights were during Influenza season, all qPCR assays for 18 common respiratory viruses were negative. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Apr 3;115(14):3623-3627.)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Klimaanlegg kan spre smitte. (- SSI og WHO tror ikke på luftbåren infeksjon.) (- Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.)

(Anm: Ny forskning: Klimaanlegg kan spre smitte. Enten koronavirus er luftbåren eller ikke, viser en studie at luftstrømmen fra ventilasjonssystemer sannsynligvis vil påvirke smittespredningen. Dråper med viruspartikler kan transporteres via luftstrømmer fra klimaanlegg, og på den måten smitte med koronavirus. Det er konklusjonen i en forskningsartikkel publisert av USAs CDC (Centers for Disease Control and Prevention) som er ansvarlig for folkehelsen i USA. (…) SSI og WHO tror ikke på luftbåren infeksjon Dette er ikke første gang noen har uttrykt bekymring for hvordan ventilasjonssystemer påvirker smittespredningen. Tidligere har en rekke nordiske forskere advart mot å spre smitten gjennom luften. – Å ignorere denne smitteveien vil være uforsvarlig, fordi man risikerer å ignorere flere av måtene man kan redusere spredningen av infeksjon, inkludert via ventilasjon, skrev de nordiske forskerne i en oppfordring til myndighetene. Det danske seruminstituttet SSI tror derimot ikke at det er belegg for at viruset kunne spres gjennom luften. Dermed legger de seg på linje med WHO, som imidlertid heller ikke mener at det motsatte er bevist. Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren. (tu.no 26.4.2020).)

- Lanserte hjemmetest for koronaviruset: Utsolgt på 30 minutter.

(Anm: Lanserte hjemmetest for koronaviruset: Utsolgt på 30 minutter. Det norskgründede selskapet NURX fikk massiv pressedekning i USA da det lanserte hjemmetest for koronaviruset i det amerikanske markedet. (aftenposten.no 22.3.2020).)

(Anm: FDA Just Approved a Rapid Coronavirus Test That Can Diagnose COVID-19 in 45 Minutes (sciencealert.com 22.3.2020).)

- Ny blodprøve kan avdekke om du har vært korona-smittet uten selv å vite det. 

(Anm: Ny blodprøve kan avdekke om du har vært korona-smittet uten selv å vite det. Kan bli ekstremt viktig for å avgjøre utviklingen til korona-pandemien. (nettavisen.no 19.3.2020).)

- Vi stoler for mye på hverandre i Norge. (- Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer.)

(Anm: Vi stoler for mye på hverandre i Norge. Det er mistillit, ikke tillit, som gjør at systemet fungerer. | Arild Aspøy, redaktør, Stat & Styring. Kontrollmangel er den helt klart viktigste årsaken til at offentlig forvaltning begår feil og lovbrudd, som trygdeskandalen. Nav- skandalen har vist at vi er avhengig av en god porsjon mistillit for at våre systemer skal fungere. Så hvorfor snakkes mistilliten ned? Mens vi venter på den endelige avgjørelsen i Nav-skandalen, kan vi allerede nå trekke en midlertidig konklusjon av denne og mange andre skandaler. Det er ikke tillit som er det viktigste for at et slikt system som Nav skal fungere, det er en form for mistillit som vi vanligvis kaller skepsis. Nøyaktig og konstruktiv skepsis. (aftenposten.no 15.3.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at antipsykotika blir brukt som "kjemisk batong" i omsorgen av utviklingshemmede. (Fears that antipsychotic drugs being used as 'chemical cosh' in disability care.) (theguardian.com 4.9.2015).) 

- Syv dager før Norge ble snudd på hodet, ville FHI ikke fraråde håndhilsing. (- AVVERGET: Helseminister Bent Høie måtte gripe da FHI-direktør Camilla Stoltenberg og statsminister Erna Solberg skulle til å ta hverandre i hånden i forbindelse med pressekonferansen i forrige uke.) (- Bare en uke før regjeringen innførte de strengeste tiltakene Norge har sett i fredstid, så Folkehelseinstituttet (FHI) ingen grunn til å fraråde håndhilsing.) (- Samtidig mente myndighetene det var «for inngripende» å avlyse offentlige arrangementer.)

(Anm: Syv dager før Norge ble snudd på hodet, ville FHI ikke fraråde håndhilsing. AVVERGET: Helseminister Bent Høie måtte gripe da FHI-direktør Camilla Stoltenberg og statsminister Erna Solberg skulle til å ta hverandre i hånden i forbindelse med pressekonferansen i forrige uke. Denne kvelden ble omfattende smittebegrensende tiltak innført. Bare en uke før regjeringen innførte de strengeste tiltakene Norge har sett i fredstid, så Folkehelseinstituttet (FHI) ingen grunn til å fraråde håndhilsing. Samtidig mente myndighetene det var «for inngripende» å avlyse offentlige arrangementer. Det går frem av møtereferater fra Beredskapsutvalget som TV 2 har fått innsyn i. I utvalget sitter de ledende fagmyndighetene som skal håndtere utbruddet av koronaviruset i Norge. Mandag 2. mars, ti dager før regjeringen stengte alle landets skoler og barnehager, ble det holdt møte i Beredskapsutvalget. Der ble det vurdert om myndighetene skulle gi offentlige råd om større arrangementer. «Vi må vurdere tiltakene forholdsmessig opp mot effekt – gitt at det bare er 18 smittede i Norge, kan det være litt for inngripende tiltak», konkluderer utvalget. (…) «Ingen effekt per nå» Samme dag sendte Helsedepartementet en e-post til Utenriksdepartementet der de skrev at det «neppe ville bli aktuelt» å innføre reiserestriksjoner til Norge, og at et slikt tiltak uansett var lite egnet til å hindre smittespredning over landegrenser. (tv2.no 21.3.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- COVID-19 kan spredes gennem luften, anerkender danske og amerikanske myndigheder.

(Anm: COVID-19 kan spredes gennem luften, anerkender danske og amerikanske myndigheder. Efter at have afvist luftbåren smittespredning, anerkender flere og flere sundhedsmyndigheder, at coronavirus i mikrodråber kan svæve og smitte over mere end to meters afstand. (videnskab.dk 9.10.2020).)

-  Treningssenter og bar kan være mye verre enn vi tror. (- På spørsmål om hvorfor, når det er så lite smitte der, sa han at det nesten er umulig å smittespore i kollektivtransporten. Altså mente han at de lave tallene ikke er til å stole på.)

(Anm: Treningssenter og bar kan være mye verre enn vi tror. KRANGEL OM TRENINGSSENTER: Bransjeorganisasjonen Virke mener smittetallene viser at det er tryggere å være et treningssenter enn ute i samfunnet under corona. Vi vet ikke hvor folk flest smittes av corona. Men likevel (mis)bruker lobbyister, forskere og politikere tallene når det er noe de vil ha vedtatt. Hvorfor er treningssentrene stengt, når det er så lite smitte der, lurte forsker Mette Kalager i Debatten på NRK denne uken. Hun snakket om egen forskning og tall fra Virke som tyder på at norske treningssenter bare har hatt 210 corona-smittede innom. Også statsepidemiolog Anders Tegnell viste til lite smitte i kollektivtransporten da han på en pressekonferanse nylig argumenterte mot munnbind der. Men et par uker tidligere frarådet han folk å reise med kollektivtransport. På spørsmål om hvorfor, når det er så lite smitte der, sa han at det nesten er umulig å smittespore i kollektivtransporten. Altså mente han at de lave tallene ikke er til å stole på. Og der har han et godt poeng. (…) Men tallene var i realiteten små. Bak prosentene skjulte det seg rundt 60 smittet på privat arrangement, 50 på ukjent sted og 30 på serveringssted de ukene dette var en stor sak. (vg.no 20.11.2020).)

- Overlege i Trondheim: Flere smittet ved å ha tatt på en overflate.

(Anm: Overlege i Trondheim: Flere smittet ved å ha tatt på en overflate. Kommuneoverlegene i Trondheim har sett tilfeller av folk som har blitt coronasmittet via overflater som glass, håndtak eller bord den siste uken. (vg.no 7.11.2020).)

- Helsedirektoratet anbefaler bruk av munnbind og tøymunnbind.

(Anm: Helsedirektoratet anbefaler bruk av munnbind og tøymunnbind. Helsedirektoratet anbefaler bruk av munnbind og tøymunnbind i enkelte situasjoner. - Vi vil anbefale bruk av munnbind eller tøymunnbind i enkelte situasjoner, i noen geografiske områder og for en begrenset tidsperiode, skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en pressemelding fra Helsedirektoratet fredag. Klokken 14 i dag holder regjeringen pressekonferanse om koronasituasjonen. Da kommer trolig flere detaljer om munnbind-anbefalingen. (dn.no 14.8.2020).)

- Munnbindene som aldri ble brukt. (- Arbeidstilsynet har nå opprettet tilsynssak, viser et dokument VG har fått innsyn i.)

(Anm: Munnbindene som aldri ble brukt. TROMSØ (VG) Et nasjonalt beredskapslager skulle være redningen for norske kommuner i nød. Men i Tromsø har de knapt turt å bruke smittevernutstyret de har fått fra staten. På et lager i Tromsø står eskene med smittevernutstyr tett i tett. Noen er stemplet med «Shangai Air Traffic.» Andre er merket med «ikke ta i bruk». Inni dem ligger det munnbind i brødposer. (…) – Grunnet enorm økning i etterspørsel av utstyr i Europa og hele verden, var det nødvendig å kjøpe inn utstyr som ikke var CE-merket, sier Frich. CE-merket er produsentens måte å informere tilsynsmyndighetene om at de grunnleggende sikkerhetskravene er oppfylt. (…) Arbeidstilsynet har nå opprettet tilsynssak, viser et dokument VG har fått innsyn i. Helse Sør-Øst opplyser til VG at de har fått henvendelse fra Ahus vedrørende tre smittevernsprodukter. En type munnbind, som det anses å være produksjonsfeil på, og to typer smittefrakker som er for små i størrelsen. Helse Sør-Øst understreker overfor VG at utstyret Ahus reagerer på, er testet og kvalitetsgodkjent. Helse Sør-Øst opplyser også til VG at de har ettersendt dokumentasjon for dette utstyret. (vg.no 3.10.2020).)

- Rekk opp hånden den som vil ha munnbind til 600 kroner pakken.

(Anm: Rekk opp hånden den som vil ha munnbind til 600 kroner pakken | Joacim Lund, kommentator. Anbefalingen var ventet. Utfordringen blir å få folk til å følge den. (dn.no 14.8.2020).)

- FHI: Munnbind gir falsk trygghet. (- Apotekene er nesten tomme for munnbind, men det er helt unødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet.) (- Beskyttelsen hjelper lite mot koronasmitte.)

(Anm: FHI: Munnbind gir falsk trygghet. Apotekene er nesten tomme for munnbind, men det er helt unødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet. Beskyttelsen hjelper lite mot koronasmitte. (nrk.no 18.2.2020).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Ekspert: Ansiktsmasker reduserer brukerens risiko for COVID-infeksjon med 65 %. (- "Folk som sier 'Jeg tror ikke masker fungerer', ignorerer vitenskapelige bevis," sier Blumberg. “Det er ikke et trossystem. Det er som å si: 'Jeg tror ikke på tyngdekraften.')

(Anm: Expert: Face Masks Reduce Wearer's COVID Infection Risk by 65%. July 10, 2020 -- Wearing a facial covering not only curbs the spread of the coronavirus but reduces a mask wearer's risk of catching the virus by 65%, said Dean Blumberg, MD, chief of pediatric infectious diseases at UC Davis Children's Hospital. (…) N95 masks are the most effective but should be reserved for medical personnel, he added. The masks mainly provide a physical barrier to respiratory droplets that are about one-third the size of a human hair, he said. Those drops are one of the major ways the virus is transmitted. “People who say 'I don't believe masks work' are ignoring scientific evidence,” Blumberg said. “It's not a belief system. It's like saying, 'I don't believe in gravity.' (medscape.com 10.7.2020).)

- Coronaviruset: Ber Norge anbefale munnbind. (- Det europeiske smittevernbyrået ECDC anbefaler både medlemslandene og Norge om å råde befolkningen til å bruke munnbind i offentligheten. Det melder Aftenposten. Anbefalingen er i strid med tidligere råd som Folkehelseinstituttet (FHI) har kommet med, da de har sagt at bruk av munnbind kan utgjøre en smitterisiko.)

(Anm: Coronaviruset: Ber Norge anbefale munnbind. Nå ber det europeiske smittevernbyrået om at alle medlemslandene, deriblant Norge, anbefaler offentlig bruk av munnbind. Det europeiske smittevernbyrået ECDC anbefaler både medlemslandene og Norge om å råde befolkningen til å bruke munnbind i offentligheten. Det melder Aftenposten. Anbefalingen er i strid med tidligere råd som Folkehelseinstituttet (FHI) har kommet med, da de har sagt at bruk av munnbind kan utgjøre en smitterisiko. FHIs avdelingsdirektør Line Vold sier til Aftenposten at de nå vurderer å endre det norske rådet. - Det er en veldig relevant problematikk, sier Vold til avisa, og fortsetter: - Dette brukes i stadig større grad og i veldig mange land. Dette er en problemstilling vi ser på. (dagbladet.no 15.4.2020).)

- Munnbind må bli påbudt. Det er helt uforståelig at norske myndigheter ikke anbefaler bruk av munnbind. (- Men Folkehelseinstituttet nekter å anbefale bruk av munnbind på offentlig sted.) (- Berøringssmitte kan man beskytte seg mot ved god hygiene, mens man er forsvarsløs mot smitten som kommer via luften hvis man er uten maske.) (- Det er på høy tid at det blir påbudt å bruke munnbind.)

(Anm: Jørgen Karlsen, fysiker og tidligere forskningsdirektør, A-viral. Munnbind må bli påbudt. Det er helt uforståelig at norske myndigheter ikke anbefaler bruk av munnbind. Med et ekstremt smittsomt virus som korona er bruk av ansiktsmasker eller munnbind på butikker og offentlig transport en absolutt forutsetning for å lykkes raskt i kampen mot det dødelige viruset. Koronaviruset bekjempes med tiltak som koster det norske folk hundretalls milliarder kroner. Men Folkehelseinstituttet nekter å anbefale bruk av munnbind på offentlig sted, noe som er et bortimot gratis tiltak for å forhindre at folk som er smittet uten å vite det sprer sin dråpesmitte. (…) Berøringssmitte kan man beskytte seg mot ved god hygiene, mens man er forsvarsløs mot smitten som kommer via luften hvis man er uten maske. Det er på høy tid at det blir påbudt å bruke munnbind. (nrk.no 31.3.2020).)

- FHI: Munnbind gir falsk trygghet. (- Apotekene er nesten tomme for munnbind, men det er helt unødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet.) (- Årsaken er rett og slett at det ikke er så lett å bruke munnbind korrekt.)

(Anm: FHI: Munnbind gir falsk trygghet. Apotekene er nesten tomme for munnbind, men det er helt unødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet. Beskyttelsen hjelper lite mot koronasmitte. I Asia er det ikke uvanlig å gå rundt med munnbind på folksomme steder. Nå som koronaviruset sprer seg, ser vi reisende med munnbind også i Norge. Men er du redd for å bli smitta hjelper det ikke med munnbind, tvert i mot kan det faktisk føre til mer smitte. (…) Falsk trygghet Folkehelseinstituttet mener munnbind gir falsk trygghet. – Munnbind har liten effekt for å forhindre smitte blant befolkningen og kan i noen tilfeller bidra til å øke risikoen for smitte, sier Hanne-Merete Eriksen-Volle, seksjonsleder i Folkehelseinstituttet. Årsaken er rett og slett at det ikke er så lett å bruke munnbind korrekt. (nrk.no 17.2.2020).)

- Kritiserer FHI for dårlige smittevernråd: – Nå dilter Norge motvillig etter Europa.

(Anm: Kritiserer FHI for dårlige smittevernråd: – Nå dilter Norge motvillig etter Europa. Tre av landets fagpersoner innen smittevern mener FHI har bommet på flere av vurderingene. De mener feilvurderingene går utover smittevernet. – FHI har ikke hatt en føre-var-innstilling. Den mest alvorlige feilvurderingen er at covid-19 ikke smitter via luft, bare gjennom dråpesmitte, sier professor i smittevern ved USN, Jörn Klein. Han har flere ganger kritisert FHI for smitteverntiltakene, senest 3. august for å vente for lenge med vurderingen av å bruke munnbind. Også landets andre smittevernprofessor, Bjørg Marit Andersen, og Gunnar Hasle i Reiseklinikken er kritiske til smittevernrådene fra FHI. – Deres råd har vært udokumenterte. De har ikke vist tilbake til noen internasjonale råd. Mange av rådene og veiledningene som har gått ut, har vært tilfeldige, sier Andersen. (nrk.no 26.8.2020).)

- Kommuneoverleger med beinhard kritikk av regjeringen. 59 kommuneoverleger over hele landet feller knusende dom over regjeringens informasjon til kommunene om nye og strenge koronatiltak.

(Anm: Kommuneoverleger med beinhard kritikk av regjeringen. 59 kommuneoverleger over hele landet feller knusende dom over regjeringens informasjon til kommunene om nye og strenge koronatiltak. Overlegene mener det er uholdbart at de får beskjed om inngripende koronatiltak via TV-sendte pressekonferanser - som de ikke engang er blitt varslet om skal skje. – Vi opplever å få viktig informasjon via TV-skjermene. Det kan være informasjon om tiltak som skal iverksettes i kommunene, og som vi den første tiden derfor ikke har god nok kunnskap om. Det sier kommuneoverlege i Molde, Cato Innerdal, til Aftenposten. Innerdal er en av initiativtagerne til et opprop, publisert på kronikkplass i nrk.no. I oppropet skriver legene at måten regjeringen har informert kommunene om tiltak på, har gjort lokalt smittevern vanskeligere. (aftenposten.no 7.1.2021).)

- Regjeringens informasjonsstrategi: Joker Nord i praksis?

(Anm: Regjeringens informasjonsstrategi: Joker Nord i praksis? Manglende informasjon fra sentrale helsemyndigheter gjør kommunenes arbeid med lokalt smittevern og beredskap vanskeligere. Som i Joker Nord har koronaviruset en tendens til å dukke opp som trolletall. Virusets atferd er uforutsigbar. Dette krever rask lokal respons. Vi kommuneoverleger håndterer utbrudd døgnet rundt gjennom målrettet innsats. Større forutsigbarhet og kjennskap til bakgrunnen for tiltak ville gjort informasjonsarbeidet overfor innbyggerne enklere. (…) Sammenligner med Joker Nord I kronikken sammenligner overlegene regjeringens informasjonsstrategi med Joker Nord fra TV-programmet Team Antonsen. Det ble sendt på NRK tidlig på 2000-tallet. (nrk.no 5.1.2021).)

- Sifo-forsker: – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd om vask av munnbind. (– Folkehelseinstituttet bommer med sine råd.) (- Rådene har negative følger for miljøet og er vanskelige å følge for for eksempel studenter, sier seniorforsker Ingun G. Klepp ved Sifo.)

(Anm: Sifo-forsker: – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd om vask av munnbind. – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd. Rådene har negative følger for miljøet og er vanskelige å følge for for eksempel studenter, sier seniorforsker Ingun G. Klepp ved Sifo. – Folkehelseinstituttet (FHI) må gi folk enkle, gode råd i den virkeligheten de lever i. Det sier Ingun G. Klepp, seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslo Met. Hun er ekspert på nordmenns vaskevaner og har blant annet skrevet boken Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Tegnell: Munnbind er ikke redningen. Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell står på sitt, mot store deler av Europa som nå innfører munnbindpåbud. – Det kan til og med øke risikoen for smittespredning, sier han. Helt feil, svarer Nakstad.

(Anm: Tegnell: Munnbind er ikke redningen. Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell står på sitt, mot store deler av Europa som nå innfører munnbindpåbud. – Det kan til og med øke risikoen for smittespredning, sier han. Helt feil, svarer Nakstad. (…) Nakstad: – Helt feil Assisterende helsedirektør Espen Nakstad reagerer på Tegnells uttalelse. – Det har blitt anført lignende argumenter i Norge, og dette er helt feil. Folk flest klarer fint å ta munnbind på og av på riktig måte, sier Nakstad til VG. – Og enda viktigere; i det offentlige rom har vi ikke nærkontakt med syke personer slik som på sykehus, derfor er sannsynligheten minimal for at du skal klare å få virus på hendene som overføres til øynene eller munn og neseslimhinner når du retter på munnbindet ute i det offentlige rom. Tegnell peker også på høye kostnader for folk som må kjøpe munnbind, om man skal bytte hver tredje eller fjerde time. (vg.no 7.11.2020).)

- Norske helsearbeidere ble sendt i viruskrigen med ubrukelige masker fra Kina. (- Instruksjonen: Tape igjen åpningene.) (- Sjefen ved Akuttklinikken i Oslo frykter at de 1700 ansatte kan ha blitt tilsendt kinesiske piratkopier.)

(Anm: Norske helsearbeidere ble sendt i viruskrigen med ubrukelige masker fra Kina. Instruksjonen: Tape igjen åpningene. Sjefen ved Akuttklinikken i Oslo frykter at de 1700 ansatte kan ha blitt tilsendt kinesiske piratkopier. De nye ansiktsmaskene fra Kina hadde dårlig passform og måtte tapes fast til ansiktet for å sitte skikkelig. Nå blir alle maskene tilbakekalt. Bildet er fra en slags manual som ble distribuert til de ansatte ved Akuttklinikken i Oslo denne helgen. (aftenposten.no 31.3.2020).)

- Høie vil sende nødrespiratorer til utlandet.

(Anm: Høie vil sende nødrespiratorer til utlandet. De 1.000 nødrespiratorene som regjeringen bestilte i fjor, er ikke tatt i bruk. Helseminister Bent Høie (H) vil tilby dem til utlandet. (dagsavisen.no 22.3.2021).)

- I mars bestilte regjeringen 1000 nødrespiratorer. Et halvt år etter er de verken godkjent eller levert.

(Anm: I mars bestilte regjeringen 1000 nødrespiratorer. Et halvt år etter er de verken godkjent eller levert. Planen var at norske sykehus skulle få dem i vår. Nå kan mange av nødrespiratorene ende opp som bistand – i land som Kurdistan, Etiopia eller Brasil. (aftenposten.no 15.9.2020).)

- Reagerer på regjeringens nødrespirator-bestilling: «Kunnskapsløshet forkledd som handlekraft».

(Anm: I mars bestilte regjeringen 1000 nødrespiratorer. Et halvt år etter er de verken godkjent eller levert. Planen var at norske sykehus skulle få dem i vår. Nå kan mange av nødrespiratorene ende opp som bistand – i land som Kurdistan, Etiopia eller Brasil. (Bergens Tidende): I mars fortalte statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde bestilt 1000 norskproduserte nødrespiratorer. De skulle leveres norske sykehus innen mai. Nesten et halvår etter, er de ikke levert, ifølge kommunikasjonsleder Kjersti S. Lien i Sykehusinnkjøp HF. Forsinkelsen skyldes at alle nødrespiratorene skal kvalitetsmerkes. Uten frykter regjeringen tap av omdømme og at det kan virke som om menneskers liv settes i fare, skriver Bergens Tidende. (aftenposten.no 15.9.2020).)

- I mars bestilte regjeringen 1000 nødrespiratorer. Et halvt år etter er de verken godkjent eller levert. (- Den 31. mars offentliggjorde statsminister Erna Solberg hastebestillingen på 1000 nødrespiratorer. Her er hun på pressekonferansen.)

(Anm: I mars bestilte regjeringen 1000 nødrespiratorer. Et halvt år etter er de verken godkjent eller levert. Planen var at norske sykehus skulle få dem i vår. Nå kan mange av nødrespiratorene ende opp som bistand – i land som Kurdistan, Etiopia eller Brasil. (Bergens Tidende): I mars fortalte statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde bestilt 1000 norskproduserte nødrespiratorer. De skulle leveres norske sykehus innen mai. Nesten et halvår etter, er de ikke levert, ifølge kommunikasjonsleder Kjersti S. Lien i Sykehusinnkjøp HF. Forsinkelsen skyldes at alle nødrespiratorene skal kvalitetsmerkes. Uten frykter regjeringen tap av omdømme og at det kan virke som om menneskers liv settes i fare, skriver Bergens Tidende. (aftenposten.no 15.9.2020).)

- Helsepolitikere reagerer på manglende utstyr: – Helt kritisk.

(Anm: Helsepolitikere reagerer på manglende utstyr: – Helt kritisk. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser alvorlig på at helseforetakene 21. mars bare hadde utstyr til to til tre uker med normal drift. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, er en av flere som reagerer. (dn.no 23.4.2020).)

- Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. (- Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet.) (- Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet.) (– Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet.) (- Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner.)

(Anm: Sterk kritikk av hemmelige smitteverntall: – Ikke det Norge jeg ønsker. Hemmelighold fra staten er ikke veien å gå i denne krisen, mener tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet. Han mener dette vil skape frykt og usikkerhet i samfunnet. – Man var meget tilbakeholden med å gi opplysninger under Tsjernobyl-ulykken, fordi man var redd for å skape frykt. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i dag, sier Arne Fliflet. I 24 år hadde han det øverste ansvaret for å holde myndighetene i ørene som Sivilombudsmann. Jobben hans var å hindre urett mot enkeltmennesker, statlige overgrep og sørge for at myndighetene fulgte loven. Tidligere har NRK omtalt at helsemyndighetene nektet å opplyse hvor mye smittevernutstyr Norge har tilgjengelig. De begrunnet med at de ikke ønsket å skape usikkerhet og frykt. Nå kommer den tidligere Sivilombudsmannen med sterk kritikk av hemmeligholdet fra staten og mener åpenhet er spesielt viktig i en tid som denne. – Jeg mener at den argumentasjonen som går på frykt og usikkerhet og utrygghet er å stille saken på hodet. Det er nettopp hemmelighold omkring disse forholdene som vil skape frykt, usikkerhet og spekulasjoner. – Det er i hvert fall ikke det Norge jeg ønsker vi skal ha, sier Fliflet. (…) REAGERER: Leder i Pressens offentlighetsutvalg, Tron Strand, mener åpenhet er særdeles viktig i en situasjon som denne. (nrk.no 1.4.2020).)

- Nytt koronavirus (coronavirus) – fakta, råd og tiltak.

(Anm: Nytt koronavirus (coronavirus) – fakta, råd og tiltak (fhi.no).)

- Har du mistet oversikten? Dette er myndighetenes koronaråd til deg.

(Anm: Har du mistet oversikten? Dette er myndighetenes koronaråd til deg. Her er de generelle rådene og tiltakene, reiseråd, karantenereglene, isolasjonsreglene, og råd ved sykdom eller symptomer på sykdom. (aftenposten.no 28.3.2020).)

- Slik unngår du smitte i vinterferien. (- Skal du utenlands i vinterferien, men er redd for å bli smittet av koronaviruset?) (- Her er noen enkle måter å holde deg trygg på, uten at du trenger å bli hjemme.)

(Anm: Slik unngår du smitte i vinterferien. Skal du utenlands i vinterferien, men er redd for å bli smittet av koronaviruset? Her er noen enkle måter å holde deg trygg på, uten at du trenger å bli hjemme. (nrk.no 18.2.2020).)

- Ikke skrem folk ved å skjule mulige luftsmitteproblemer! (- Vogt gjennomfører en Erasmus Montanus-øvelse: «En sten kan ikke fly, mor Lille kan ikke fly, ergo er mor Lille en sten» (Ludvig Holberg).) (- Henrik Vogt (Aftenposten 19. mars) og Folkehelseinstituttet (FHI) sier at koronavirus ikke er «luftsmitte», noe de ikke kan dokumentere.)

(Anm: Ikke skrem folk ved å skjule mulige luftsmitteproblemer! | Bjørg Marit Andersen, professor dr med, tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Testing, smitteoppsporing og forsyning av smittevernutstyr må på plass for å få et helhjertet tiltak mot smittespredning i Norge, skriver innleggsforfatteren. Det er etisk uforsvarlig når mulige fakta gjemmes bort. Redelighet kreves under en epidemi. Alle er bekymret når mange dør av koronavirusinfeksjonen. Smitteveier og beskyttelse er sentralt for de fleste. Resultatet er tap av tillit Henrik Vogt (Aftenposten 19. mars) og Folkehelseinstituttet (FHI) sier at koronavirus ikke er «luftsmitte», noe de ikke kan dokumentere. Hensikten er å berolige folk, men resultatet er tap av tillit. Ikke skrem folk med luftsmitte! | Henrik Vogt Verre er det at koronavirus definert som ikke-luftsmitte medfører at helsepersonell ikke får bruke det sikreste smittevernutstyret - åndedrettsvern (P3-maske). Masken er noe dyrere (15-20 kroner) enn munnbind og av den grunn ikke kjøpt inn i nødvendige beredskapsmengder. Vogt gjennomfører en Erasmus Montanus-øvelse: «En sten kan ikke fly, mor Lille kan ikke fly, ergo er mor Lille en sten» (Ludvig Holberg). Små og store dråper og aerosoler flyr gjennom luften når folk hoster og nyser, og studier viser varierende avstand fra 4 til 9 meter fra pasienten (Aftenposten 9. og 14. mars). (…) Mer smittefarlig Koronavirusets smitteveier lar seg ikke bestemmes av Vogt, FHI eller Verdens helseorganisasjon (WHO). Smitteveier er ikke godt nok dokumentert ennå, men studier av slektningen sars-koronaviruset i 2003 viste en klar luftsmitte. Det tok WHO høyde for da de økte smittevernnivået fra kontakt-dråpesmitte en meter fra pasienten til luftsmitte og «strict isolation» noe senere. (aftenposten.no 20.3.2020).)

- Nei, vi vet ikke hvilke pasienter som kommer til å dø. (- Et faktum er at sykdommen er dødelig for et relativt stort antall mennesker i alle aldre hvis den forblir ubehandlet.)

(Anm: Nei, vi vet ikke hvilke pasienter som kommer til å dø | Kristian Strand, Intensivlege. (…) I Aftenposten diskuterer Kjetil Rolness hvordan tiltakene mot koronapandemien påvirker samfunnet som helhet. Det er selvsagt helt legitimt og nødvendig kontinuerlig å evaluere og diskutere slike ekstreme samfunnsinngripende tiltak. De økonomiske og menneskelige konsekvensene er viktig å belyse uavhengig av de vurderingene som gjøres av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringen. I en slik diskusjon må vi likevel forvente et høyere presisjonsnivå enn det Rolness presterer vedrørende målet med tiltakene. (…) Foreløpig vet vi ikke nok om hvem som faktisk kommer til å dø av covid-19 i Italia, til tross for at vi har data på dem som allerede har dødd. Et faktum er at sykdommen er dødelig for et relativt stort antall mennesker i alle aldre hvis den forblir ubehandlet. Eldre mennesker med alvorlig kronisk sykdom som ikke ønsker eller kan nyttiggjøre seg livsforlengende behandling, vil dø relativt tidlig etter å ha blitt syke, mens pasienter uten begrensninger i behandlingsnivå vil kunne holdes i live i uker og måneder med god intensivbehandling. (aftenposten.no 21.3.2020).)

- Skrem ikke vettet av folk. Skrem dem inn i vettet.

(Anm: Kjetil Rolness Sosiolog og skribent. Skrem ikke vettet av folk. Skrem dem inn i vettet. (…) Ingen grunn til panikk. (…) Og lenge før vi kommer til 1000 vil dommedagsstemningen senke seg over landet. Ingen vil huske at like mange nordmenn dør av vanlig influensa hvert år, uten at noen reagerer. Det gjør man heller ikke i Italia, der 68.000 mistet livet av influensa i vintersesongene fra 2013/14 til 2016/17. Det ekstreme tallet skyldes at landet har mange eldre og skrøpelige, noe som også driver opp dødstallene for korona. 99 prosent av ofrene hadde allerede diagnoser (høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom) og mange røyket. Det er også en faktor i Kina, der 65 prosent av de eldre røyker. (…) Preben Aavitsland ved FHI har flere ganger forklart at dødsraten i Italia ikke kan brukes, fordi landet har testet få og bare de mest alvorlig rammede. Likevel fortsetter en av landets mest kjente leger, Mats Gilbert, å vise til den «uhyggelige» dødeligheten på sju prosent. (aftenposten.no 21.3.2020).)

- WHO sier at minst 20 korona-vaksiner er under utvikling. (- Verre enn et farlig virus.) (- Det er bare én ting som er verre enn et farlig virus.) (- Det er en dårlig vaksine, sa han.)

(Anm: WHO sier at minst 20 korona-vaksiner er under utvikling. Verdens helseorganisasjon forteller hvorfor det er viktig å bruke tid på å lage koronavaksine. (…) - Verre enn et farlig virus WHO tror at det vil ta opp til 18 måneder før en vaksine er på markedet.Dr. Mike Ryan, som er øverste direktør i WHOs emergencies program, sa at testrunder og undersøkelser av vaksiner er helt nødvendig. - Det er bare én ting som er verre enn et farlig virus. Det er en dårlig vaksine, sa han. (nettavisen.no 20.3.2020).)

- Mads Gilbert: – Høie, fortell hele sannheten, gi oss virkeligheten. (- Professor og lege Mads Gilbert (t.h.) mener helseminister Bent Høie og helsemyndighetene må være ærlige i sin kommunikasjon og si rett ut at også unge mennesker kan rammes hardt – og fatalt – av koronaviruset.) (– Du kan godt havne på intensiven med livstruende lungebetennelse selv om du er 24, 35 eller 55 år. Det må folk få vite.) (- Aftenposten har snakket med en annen ledende kapasitet i akuttmedisin torsdag kveld som deler Gilberts synspunkt, men som ikke ønsker å uttale seg under fullt navn. – Jeg har allerede fått en korreks, så jeg vil ikke si noe nå.)

(Anm: Mads Gilbert: – Høie, fortell hele sannheten, gi oss virkeligheten. Overlege Mads Gilbert mener helsemyndighetene må fortelle hele sannheten om koronaviruset og si åpent og rett ut at viruset også kan ramme unge mennesker hardt. Professor og lege Mads Gilbert (t.h.) mener helseminister Bent Høie og helsemyndighetene må være ærlige i sin kommunikasjon og si rett ut at også unge mennesker kan rammes hardt – og fatalt – av koronaviruset.  – Du kan godt havne på intensiven med livstruende lungebetennelse selv om du er 24, 35 eller 55 år. Det må folk få vite. Da vil folk ta dette på større alvor enn man kanskje gjør nå, og dermed ta større forholdsregler som gjør at vi kan unngå smitte og smittespredning, sier overlege Mads Gilbert, spesialist i anestesiologi og akuttmedisin. Aftenposten har snakket med en annen ledende kapasitet i akuttmedisin torsdag kveld som deler Gilberts synspunkt, men som ikke ønsker å uttale seg under fullt navn. – Jeg har allerede fått en korreks, så jeg vil ikke si noe nå. Men, ja, helsemyndighetene og Helse sørøst bør snarest begynne å fortelle at koronaviruset også rammer yngre mennesker, sier vedkommende. (aftenposten.no 20.3.2020).)

(Anm: Respiratory Illnesses: 13 Types of Lung Infections (medicinenet.com 20.3.2020).)

(Anm: Lung and Respiratory Health: Reasons You're Short of Breath (medicinenet.com 14.10.2020).)

- Overlege: Derfor tror vi noen unge blir alvorlig syke.

(Anm: Overlege: Derfor tror vi noen unge blir alvorlig syke. Også unge, friske personer blir alvorlig syke av koronaviruset og må få intensivbehandling i Norge. – Dette er som forventet, på grunn av biologisk variasjon, sier overlege Jon Henrik Laake. – Det er verken oppsiktsvekkende eller spesielt overraskende at også unge blir alvorlig syke og trenger intensivbehandling, sier overlege Jon Henrik Laake, ved Rikshospitalets intensivavdeling. Tidligere denne uken fortalte helsepersonell ved Ahus at det gjør inntrykk at såpass mange unge blir dårlige. – Vi er ikke vant til å se så mange, unge og tidligere friske alvorlig syke pasienter på en gang, sier intensivsykepleier Anne-Lise Solum. Forrige uke skrev VG at 11 pasienter under 50 år lå til intensivbehandling med koronasmitte ved norske sykehus. To av pasientene under 24 år. (nrk.no 26.3.2020).)

- Koronaviruset: Dette er de unge som har dødd. (- Lege og immunolog Anne Spurkland på Universitetet i Oslo sier det er viktig å vite at vi står overfor en infeksjon som er helt ny, og at hele menneskeheten er blitt et laboratorium.) (- Spurkland skriver om immunforsvaret og koronapandemien på bloggen Immunglimt.)

(Anm: Koronaviruset: Dette er de unge som har dødd. 14 år gamle Vitor er den yngste personen som har dødd med koronavirus i Europa. Her er historien til noen av de unge ofrene i pandemien så langt. (…) Kan skyldes hull immunforsvaret. Lege og immunolog Anne Spurkland på Universitetet i Oslo sier det er viktig å vite at vi står overfor en infeksjon som er helt ny, og at hele menneskeheten er blitt et laboratorium. (…) Hun sier det er fire faktorer som er avgjørende for hvordan man takler viruset: 1. Du kan ha et uoppdaget hull i det medfødte immunforsvaret som viruset utnytter. 2. Du kan ha et tilfeldig hull i det tilpassete immunforsvaret, den del av immunforsvaret som lager antistoffer og gjør oss immune. Dette kan også kalles uflaks. 3. Immunforsvaret forandrer seg over tid, slik at en voksen har et mindre fleksibelt immunforsvar enn en yngre person. Immunforsvaret kan også bli påvirket av sykdom. 4 Dosen med viruspartikler man blir eksponert for. Dette kan forklare hvorfor en del italienske helsearbeidere har dødd. Det kan også være en grunn til at man kanskje ikke bør kysse så mye akkurat nå. Spurkland skriver om immunforsvaret og koronapandemien på bloggen Immunglimt. (dagbladet.no 30.3.2020).)

(Anm: Immunglimt. (immunglimt.no).)

- Antikroppar från tillfrisknade prövas mot corona. Svenska forskargrupper kommer att pröva att ge både blodplasma och antikroppar från personer som gått igenom covid-19 till svårt sjuka. Tidigare försök har gjorts vid bland annat sars-epidemin och lindrade då i vissa fall sjukdomen.

(Anm: Antikroppar från tillfrisknade prövas mot corona. Svenska forskargrupper kommer att pröva att ge både blodplasma och antikroppar från personer som gått igenom covid-19 till svårt sjuka. Tidigare försök har gjorts vid bland annat sars-epidemin och lindrade då i vissa fall sjukdomen. Inom de närmaste månaderna kommer svenska forskargrupper att ge blodplasma eller antikroppar från personer som tillfrisknat från covid-19, till svårt sjuka. Nya forskningsrön från Kina visar att antikropparna i plasman har gett förbättringar för ett fåtal kinesiska patienter som har kunnat skrivas ut från sjukhus efter behandlingen. – Det är en ganska liten studie, men den pekar på att det finns en möjlighet att plasman från individer som genomgått infektionen faktiskt skulle kunna förbättra tillståndet för de här patienterna. De var ju alla kritiskt sjuka, säger Lennart Hammarström som är senior professor vid Karolinska Institutet. I studien som publiceras i den amerikanska tidskriften Jama redovisas resultat från fem kinesiska patienter som fått blodplasma. (sverigesradio.se 31.3.2020).)

(Anm: Vil overføre blodplasma til alvorlig coronasyke. I Norge skal de i løpet av de neste ukene prøve en ny behandlingsmåte av coronasyke pasienter. Det samme skal også gjøres i Sverige. (vg.no 1.4.2020).)

- «Men du er jo så ung» «Æ'kke du frisk fra før, da?» «Hva er symptomene?»  (- Dette kan være en del av svaret på hvorfor noen får helseproblemer senere i livet.) (- Fra onsdag 18. mars kom også hosting, høy puls og tungpustethet. Jeg var lenket til senga.) (- Hvert toalettbesøk føltes som en liten fjelltur.)

(Anm: «Men du er jo så ung» «Æ'kke du frisk fra før, da?» «Hva er symptomene?» (…) Sammen med en overveldende mengde ønsker om god bedring, er det dette jeg hører oftest. Jeg er 36 år, har ingen alvorlige sykdommer i bagasjen, trener jevnlig, røyker ikke og spiser passe sunt. De siste 13 dagene har jeg ligget langstrakt med koronavirus. Det har vært en interessant opplevelse. (…) Søndag 15. mars fikk jeg lett feber. Hodepine og sviende hud begynte også å merkes. Da tenkte jeg at «ja, ja, dette kan være alt og ingenting». Myndighetene gikk tidlig ut og sa at kun risikogrupper og helsepersonell skulle testes. Fair enough. De neste dagene økte feberen betydelig og lå jevnt på mellom 39 og 40 grader. Fra onsdag 18. mars kom også hosting, høy puls og tungpustethet. Jeg var lenket til senga. Hvert toalettbesøk føltes som en liten fjelltur. Men dette går over. Hvor lenge kan det vare liksom? Utfordringen ble likevel nettene. Feberen var alltid høyest på natta – og lungene føltes som to tomme heliumsballonger. Dette er vel ikke så sunt? Samtidig er jeg i 30-årene, jeg vil ikke belaste helsevesenet nå – og hva kan de egentlig gjøre? Det går nok over. (tv2.no 27.3.2020).)

- Norge blant verdens verstinger på friskmeldt-rapportering.

(Anm: Norge blant verdens verstinger på friskmeldt-rapportering. Sjokkert over norske versting-tall. Norge er blant nasjonene i verden med færrest registrerte friskmeldte per smittetilfelle. Kontrastene er enorme mellom Norge og nasjoner som Tyskland, Island og Danmark. Islandsk overlege reagerer på Norges manglende meldingssystem. Norge scorer høyt på antall utførte coronatester, men er blant verdens verstinger hva angår registrering av antall friskmeldte. Av alle landene som har færre bekreftet smittede enn Norge, har hele 99 av de samme nasjonene likevel flere bekreftet friskmeldte - selv om altså de totale smittetallene er vesentlig lavere. Eksempelvis er 178 av 185 de bekreftet smittede nå offisielt friskmeldt på Færøyene, der 1362 av 1773 er friskmeldt på Island, 4312 av 7695 i Danmark, mens hele 95 200 av 147 065 offisielt er friskmeldt i Tyskland. I Norge er bare 32 av de 7156 bekreftet smittede blitt registrert som friskmeldte. (dagbladet.no 22.4.2020).)

- ERKJENNER MANGLENDE KRISESYSTEM: – Kan få konsekvenser for pasienters liv og helse. (- I en e-post erkjenner Helsedirektoratet at de ikke har et system som gir mulighet til å nå ut til alle landets fastleger.)

(Anm: ERKJENNER MANGLENDE KRISESYSTEM: – Kan få konsekvenser for pasienters liv og helse. I en e-post erkjenner Helsedirektoratet at de ikke har et system som gir mulighet til å nå ut til alle landets fastleger. Senterpartiets Kjersti Toppe reagerer på opplysningene og sier det kan få konsekvenser for liv og helse. I en e-post som TV 2 har fått innsyn i, erkjenner Helsedirektoratet at de mangler et system for å informere landets fastleger: "I en beredskapssituasjon er det viktig at helsemyndighetene har en mulighet til raskt å informere fastleger direkte om nye tiltak og bestemmelser som er relevante. Dessverre har det ikke eksistert en god løsning for dette og vi har i forbindelse med COVID-19 jobbet for å finne en effektiv plattform for utsendelse av informasjon som kan nå flest mulig". Videre i e-posten, som er adressert til landets fastleger 6. mars, kommer det frem at Helsedirektoratet mener en direktemelding i journalsystemene ville vært det beste: – Dette er komplisert og det er ikke realistisk at vi får til en slik løsning med det første, men på sikt kan det bli aktuelt, skriver Helsedirektoratet. (tv2.no 19.3.2020).)

- Først avfeide Trump viruset som influensa.

(Anm: Først avfeide Trump viruset som influensa. Nå hevder han at han så pandemien komme for lenge siden. NEW YORK (Aftenposten): – Trump lyver og lyver mens folk dør. Jeg er redd, sier Steve Grant (61). Mens den amerikanske økonomien stagnerer, sprer koronaviruset seg i høy fart. Smittetilfellene har økt fra 1248 til 9001 på en uke. Tallet på døde er økt fra 38 til 150. – Dette er en pandemi. Jeg følte at det var en pandemi lenge før det ble kalt en pandemi, sa president Donald Trump under en pressekonferanse i Det hvite hus denne uken. Han sa også om viruset at han «alltid hadde sett på det som svært alvorlig». Ikke alle kjøper denne historieskrivingen. Her er noen av grunnene til det: (…) (aftenposten.no 19.3.2020).)

- Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode. (- Vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor.)

(Anm: Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode. Troikaen med Folkehelseinstituttet, regjeringen og Helsedirektoratet øker omdømmet mest fra 2019 til 2020, viser Ipsos' store omdømmeundersøkelse. Vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor. ØKER MYE: Omdømmet til regjeringen og helsemyndighetene har fått et kraftig løft fra 2019 til 2020, viser Ipsos' omdømmeundersøkelse. Fra venstre: helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 13.10.2020).)

- Nakstad med bok: Støtter omstridt lege. (- Espen Rostrup Nakstad mener Gunhild Alvik Nyborg i stor grad fikk rett i pandemiadvarslene.)

(Anm: Tirsdag – Nakstad med bok: Støtter omstridt lege. Tirsdag lege35 min. Espen Rostrup Nakstad mener Gunhild Alvik Nyborg i stor grad fikk rett i pandemiadvarslene. (nrk.no 12.10.2021).)

- FLERE ENN 15.000 CORONADØDSFALL I SVERIGE.

(Anm: FLERE ENN 15.000 CORONADØDSFALL I SVERIGE. Svenske myndigheter har tirsdag registrert ni nye coronadødsfall. Dermed er det samlede antall dødsfall som knyttes til covid-19 i Sverige 15.002. Totalt er det registrert nær 1.170.000 smittede. Over 7,24 millioner svensker har fått minst en vaksinedose. I aldersgruppene over 16 år er dermed 84,8 prosent av befolkningen vaksinert. (NTB) (vg.no 26.10.2021).)

- Hei, NRK! Skummel musikk er det siste befolkningen trenger nå! (- En illusjon av handlingslammelse.) (- Nyborg har utvilsomt rett i mye.) (- Som at vi ikke vet alt om viruset.) (- Til gjengjeld vet vi at enkelte av forutsetningene helsemyndighetene legger til grunn kan være gale.) (- Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg har sagt høyt og tydelig at de har tatt feil, og vil ta feil igjen.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Hei, NRK! Skummel musikk er det siste befolkningen trenger nå! | Joacim Lund, kommentator. Nå bør mediene formidle nøktern, kritisk journalistikk – ikke illusjoner, utelatelser og krigsmetaforer. Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg fikk mye taletid og lite motstand da hun sammenlignet koronaepidemien med pest og krig i «Debatten» i NRK tirsdag. For å ta det første først: Det er mye som er usikkert rundt koronaviruset. Meningsbrytninger er nødvendig, også i tider som disse. Det skal vi i mediene legge til rette for, og vi skal følge myndighetenes strategier og handlinger med et kritisk blikk. Men det er også viktig at mediene er nøkterne og faktaorienterte, og ikke unødvendig nører opp under frykt i befolkningen. Der feilet NRKs «Debatten» i går. (…)  Alt fortsetter ikke som før Gunhild Alvik Nyborg er lege og forsker ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Hun har studert medisin og sosialøkonomi, og forsker på celler og smittespredning. I Debatten slaktet hun helsemyndighetenes strategi. (…) En illusjon av handlingslammelse «Vi har tatt ut proppen, men skrudd på krana i den andre enden», sier Nyborg. Blant annet. Se gjerne hele programmet. Poenget er at hun bruker vendinger som får de norske tiltakene til å virke puslete og meningsløse. (…) Hold hodet kaldt Nyborg har utvilsomt rett i mye. Som at vi ikke vet alt om viruset. Til gjengjeld vet vi at enkelte av forutsetningene helsemyndighetene legger til grunn kan være gale. Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg har sagt høyt og tydelig at de har tatt feil, og vil ta feil igjen. Vi vet at tallene kan bli mye styggere enn de er i dag. Vi vet at mindre kontakt mellom mennesker gir lavere smittepress. (aftenposten.no 18.3.2020).)

- Søppelbeslutninger. (- Situasjonen myndighetene nå står i beskriver vi i strategifaget som «organisert anarki».)

(Anm: Av Lene Pettersen. FØRSTEAMANUENSIS, UNIVERSITETET I OSLO. Søppelbeslutninger. Situasjonen myndighetene nå står i beskriver vi i strategifaget som «organisert anarki». På under én uke har vi har gått fra å himle med øynene over de som var bekymret over koronaviruset, til å tømme butikkene for mat, bli nektet å dra på hytta og stenge nesten hele Norge. Enkelte var tidlig ute med å kritisere myndighetene for deres dårlige beslutningstagning og tiltak. Innsikt fra strategifaget kan hjelpe oss med å forstå hvordan beslutninger fattes i kritiske situasjoner vi står oppe i. Onsdag morgen i forrige uke foreleste jeg for studentene mine om viktigheten av åpen og kontinuerlig kommunikasjon før, under og etter all strategisk endring. Beboerne på Vestli tvangsflyttes for å gjøre plass til korona-smittede: – Helt på trynet Jeg avsluttet undervisningen med å orientere om at i dagens koronasituasjon vil undervisning fortsette som vanlig i kurs med under 100 studenter. En halv time senere gav jeg dem en kontrabeskjed om at dette antallet var justert ned til femti, mens dagen etter fikk de beskjed om at all undervisning inntil videre er avlyst. Stadig ny informasjon har blitt gitt oss fra våre arbeidsgivere og fra myndighetene. (dagsavisen.no 20.3.2020).)

- Helsedirektoratet: - Store mørketall. 183 personer har fått påvist smitte det siste døgnet. Også yngre kan bli alvorlig syke, sier Helsedirektoratet.

(Anm: Helsedirektoratet: - Store mørketall. 183 personer har fått påvist smitte det siste døgnet. Også yngre kan bli alvorlig syke, sier Helsedirektoratet. STORO, OSLO Nettavisen): Folkehelseinstituttet (FHI) la lørdag klokken 13 frem status for antall smittede i Norge. Totalt 1926 personer er nå registrert med smitte i Norge, viser den rykende ferske dagsrapporten. (nettavisen.no 21.3.2020).)

- Unge voksne kan bli sykere enn antatt. (- Én av fem innlagte corona-smittede i USA er mellom 20 og 44 år. Ikke bare de eldste får alvorlige symptomer av coronaviruset, viser flere ferske gjennomganger av smittede og innlagte.)

(Anm: Unge voksne kan bli sykere enn antatt. Én av fem innlagte corona-smittede i USA er mellom 20 og 44 år. Ikke bare de eldste får alvorlige symptomer av coronaviruset, viser flere ferske gjennomganger av smittede og innlagte. Centers for Disease Control and Prevention (CDC), som er underlagt det amerikanske helsedepartementet, publiserte onsdag en studie der de har gjennomgått de første drøyt 4000 smittetilfellene i USA. Av personene med kjent alder var nesten én av tre (29 prosent) i alderen 20 til 44 år, og av de 508 som er innlagt på sykehus, er én av fem (20 prosent) i samme aldersgruppe. Dødeligheten er riktignok høyest blant pasienter over 85 år - i tråd med den globale statistikken. - Må være forsiktige - Alle bør ta dette innover seg. Det rammer ikke bare de eldste - det rammer personer fra 20 år og opp. De må være forsiktige, selv om de tror de er unge og friske, sier Stephen S. Morse, professor i epidemologi ved Columbia University til New York Times. De siste dagene har det blitt tydelig at mange unge amerikanere ikke tar pandemien på alvor. Flere amerikanske medier har publisert bilder av unge som samler seg på strendene i Florida for å feire «spring break», fram til guvernør Ron DeSantis offisielt stengte ned alle barer, nattklubber og kjente strender. (dagbladet.no 20.3.2020).)

- 53 av koronapasientene på intensiven er mellom 40 og 59 år. (- 40- og 50-åringer utgjør nå 38,1 prosent av pasientene som ligger på intensivavdelingene med koronaviruset.)

(Anm: 53 av koronapasientene på intensiven er mellom 40 og 59 år. 40- og 50-åringer utgjør nå 38,1 prosent av pasientene som ligger på intensivavdelingene med koronaviruset. I helgen begynte Folkehelseinstituttet (FHI) for første gang å offentliggjøre tall som viser alderen på de sykeste koronapasientene. Frem til nå har disse tallene vært unntatt offentlighet siden pasientgrunnlaget har vært så lite. Hvorfor er dette viktig? Tallene gir et første bilde av hvilke aldersgrupper som så langt blir sykest når de får koronaviruset i Norge. Det som er mest overraskende så langt, er at 47 prosent av pasientene som blir så alvorlig syke at de trenger intensiv behandling, er under 59 år. (aftenposten.no 29.3.2020).)

- Var det T-celler eller bønn? 116 år gammel nonne overlever COVID-19. (- Ifølge listen til GRG er alle de 20 eldste personene i verden i dag, kvinner.)

(Anm: Was it T-cells or prayer? 116-year-old nun survives COVID-19. The nun, whose religious name is Sister André, is the second-oldest known living person in the world. (…) Not all shared Sister André’s luck: In January, 81 of the 88 residents of the facility tested positive and about 10 died, according to the newspaper. (fusion.inquirer.com 9.2.2021).)

- 117-åring overlevde covid-19.

(Anm: 117-åring overlevde covid-19. Den franske nonnen «Søster Andre» er Europas eldste person og nest eldst i verden. Tirsdag ble hun friskmeldt etter å ha hatt covid-19. Torsdag fyller hun 117 år. (…) Ifølge alderslisten The Gerontology Research Group (GRG) er Kane Tanaka fra Japan eldst. Tanaka skal ha fylt 118 år 2. januar og feiret dagen på et eldrehjem på hjemstedet Fukuoka sørvest i Japan. Ifølge listen til GRG er alle de 20 eldste personene i verden i dag, kvinner. (nrk.no 9.2.2021).)

- Tippoldemor (107) overlevde koronaviruset.

(Anm: Tippoldemor (107) overlevde koronaviruset. Den tyrkiske kvinnen kan være verdens eldste person som er frisk fra viruset. Hun ble hentet på sykehuset av tippoldebarnet sitt. Tyrkia er stadig hardere rammet av koronaviruset, men det finnes historier som gir håp i landet. En av dem står Havahan Karadeniz (107) for. Hun ble tirsdag skrevet ut fra et sykehus i Istanbul etter å ha vært koronasyk. – Jeg kom hit og tenkte jeg kunne få dra etter to dager, men slik var det ikke med dette viruset. Takk Gud, og takk til det gode sykehuset og alle de fine folkene her. Det sa den spreke 107-åringen til nyhetsbyrået Anadolu Ajansı, like før hun ble trillet ut av sykehuset til applaus fra de ansatte. (nrk.no 16.4.2020).)

- Elena (104) utskrevet fra sykehus etter covid-19.

(Anm: Elena (104) utskrevet fra sykehus etter covid-19. Etter to uker på sykehus, ble den spanske 104-åringen utskrevet til jubel fra dem som har behandlet henne. – Takk alle sammen og god helse, god helse, sa Elena da hun dro fra sykehuset Gregorio Marañón i Madrid. I fjor vinter var hun innlagt på det samme sykehuset med influensa, ifølge spanske El Pais. Denne gangen overlevde hun koronaviruset. Hun er den eldste i Spania som er friskmeldt og utskrevet fra sykehus under pandemien. (nrk.no 15.12.2020).)

- «Udødelige» Italica (102) frisk av coronaviruset.

(Anm: «Udødelige» Italica (102) frisk av coronaviruset. Italica Grondona (102) har god grunn til å ferie. Ikke bare er hun 102 år, hun har også overlevd coronaviruset! – Vi ga henne kallenavnet «Highlander – den udødelige», sier legen Vera Sicbaldi som behandlet kvinnen ved San Martino sykehus i Genoa i Italia til CNN. Etter 20 dager ble den italienske kvinnen utskrevet. Hun skal nå være overflyttet til et sykehjem. Folkehelseinstituttet og internasjonale eksperter over mener eldre personer over 65 år er blant de med økt risiko for alvorlig coronasykdom. Gladsaken om 102-åringen sprer seg derfor nå – både i Italia og verden. – Italica representerer et håp for alle de eldre som står overfor pandemien, fastslår legen. (vg.no 28.3.2020).)

- 95-årig bestemor overlevde korona-sjukdom. (- Den eldste pasienten i verda som har overlevd viruset, er ein 100 år gammal kinesisk mann.)

(Anm: 95-årig bestemor overlevde korona-sjukdom. Med eit forsiktig smil viser 95 år gamle Alma Clara Corsini tommel opp frå sjukesenga i Pavullo i Nord-Italia. (…) Samstundes stig talet på overlevande. 8300 italienarar er melde friske. I byen Cremona i Lombardia blei ein 97 år gammal mann frisk etter to veker på sjukehus. Han er truleg den eldste som har overlevd i Italia. Den eldste pasienten i verda som har overlevd viruset, er ein 100 år gammal kinesisk mann. Det melde det kinesiske nyheitsbyrået Xinhua tidlegare i mars. (nrk.no 25.3.2020).)

- Skrem ikke vettet av folk. Skrem dem inn i vettet.

(Anm: Kjetil Rolness Sosiolog og skribent. Skrem ikke vettet av folk. Skrem dem inn i vettet. (…) Ingen grunn til panikk. (…) Og lenge før vi kommer til 1000 vil dommedagsstemningen senke seg over landet. Ingen vil huske at like mange nordmenn dør av vanlig influensa hvert år, uten at noen reagerer. Det gjør man heller ikke i Italia, der 68.000 mistet livet av influensa i vintersesongene fra 2013/14 til 2016/17. Det ekstreme tallet skyldes at landet har mange eldre og skrøpelige, noe som også driver opp dødstallene for korona. 99 prosent av ofrene hadde allerede diagnoser (høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom) og mange røyket. Det er også en faktor i Kina, der 65 prosent av de eldre røyker. (…) Preben Aavitsland ved FHI har flere ganger forklart at dødsraten i Italia ikke kan brukes, fordi landet har testet få og bare de mest alvorlig rammede. Likevel fortsetter en av landets mest kjente leger, Mats Gilbert, å vise til den «uhyggelige» dødeligheten på sju prosent. (aftenposten.no 21.3.2020).)

- Samme dødsårsak for 99 av 100. (- De vanligste diagnosene hos de døde var høyt blodtrykk, diabetes (ikke spesifisert hvilken) og hjertesykdommer.)

(Anm: Samme dødsårsak for 99 av 100. Corona-sifre avslører en trend om de døde i Italia. Ifølge en sak fra Aftonbladet har mer enn 99 prosent av de døde corona-pasientene i Italia hatt én eller flere underliggende sykdommer. 355 dødsfall har blitt sjekket av Italias helsemyndigheter, og de har gått gjennom sykdomshistorikken. Der fant de ut at bare tre av 355 ikke hadde noen underliggende sykdommer. (…) De vanligste diagnosene hos de døde var høyt blodtrykk, diabetes (ikke spesifisert hvilken) og hjertesykdommer. To tredjedeler av de døde var menn og gjennomsnittsalderen var på 79,5 år. I gjennomsnitt tok det åtte dager mellom første symptom og dødsfall. 96,3 prosent av de døde var over 60 år. Bare 0,8 prosent var under 50 år. (dagbladet.no 20.3.2020).)

- Lanserte hjemmetest for koronaviruset: Utsolgt på 30 minutter.

(Anm: Lanserte hjemmetest for koronaviruset: Utsolgt på 30 minutter. Det norskgründede selskapet NURX fikk massiv pressedekning i USA da det lanserte hjemmetest for koronaviruset i det amerikanske markedet. (aftenposten.no 22.3.2020).)

(Anm: FDA Just Approved a Rapid Coronavirus Test That Can Diagnose COVID-19 in 45 Minutes (sciencealert.com 22.3.2020).)

- Ny blodprøve kan avdekke om du har vært korona-smittet uten selv å vite det. 

(Anm: Ny blodprøve kan avdekke om du har vært korona-smittet uten selv å vite det. Kan bli ekstremt viktig for å avgjøre utviklingen til korona-pandemien. (nettavisen.no 19.3.2020).)

- Over 40 er i karantene etter at én helsetopp fikk fritak: – Forstår at folk stiller spørsmål, sier helsedirektør Guldvog.

(Anm: Over 40 er i karantene etter at én helsetopp fikk fritak: – Forstår at folk stiller spørsmål, sier helsedirektør Guldvog. Helsedirektør Bjørn Guldvog, som nå er i karantene, bekrefter at Geir Stene-Larsen ble kalt hjem fra Spania-ferie for å bistå i ledelsen av Helsedirektoratet mandag. Bare i Helsedirektoratet er 39 nå i karantene. (…)  – Torsdag ble det kjent at det var karantene for personer fra Spania. Hva skjedde med Geir Stene -Larsen? – Da vi hadde innført karantene, gjaldt den 14 dager tilbakevirkende. For to av våre ledere ble det fattet unntak fra forbudet for eget nøkkelpersonell for å opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner. Den andre, Johan Torgersen, hadde vært i USA, svarer Guldvog. Torgersen er ikke smittet med koronaviruset.  Hvorfor slapp de to fremtredende lederne i Helsedirektoratet karantene? – I karantenereglene gis virksomhetsledere adgang til å gi unntak for nøkkelpersoner som har en særlig kritisk samfunnsfunksjon, svarer helsedirektøren. Mot slutten av uken skulle Helsedirektoratet sørge for at det ble gjennomført store endringer. Jeg diskuterte både med mine ledere og Helse – og omsorgsdepartementet om det var klokt å gjøre unntak for disse to, presiserer Guldvog. (…) – Mange i Helsedirektoratet er i karantene. Det er også journalister som dekket pressekonferanser der Stene-Larsen var til stede. Hva er din kommentar til det? – Igjen, dette viser hvor enormt viktig det er med strenge tiltak. Men jeg forstår at folk stiller spørsmål ved beslutningene vi tok. (aftenposten.no 15.3.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- 31 ansatte og pasienter isolert etter koronasmitte på sykehus. Smittet svensk lege og sykepleier fikk jobbe før prøven var klar.

(Anm: 31 ansatte og pasienter isolert etter koronasmitte på sykehus. Smittet svensk lege og sykepleier fikk jobbe før prøven var klar. Seks pasienter ved Helgelandssykehuset er isolert etter at en svensk sykepleier testet positivt på koronaviruset. Ved Nordfjord sykehus er 25 pasienter og ansatte i karantene etter kontakt med en smittet svensk lege. (nrk.no 27.6.2020).)

- Sykepleierforbundet: Reagerer mot at svenske vikarer settes inn i pleie uten svar på test.

(Anm: Sykepleierforbundet: Reagerer mot at svenske vikarer settes inn i pleie uten svar på test. – Beklagelig situasjon, sier statssekretær Inger Klippen i Helsedepartementet etter at smittet helsepersonell fra Sverige ikke ble testet. Nyheten om at en covid-19-smittet svensk lege og svensk sykepleier fikk begynne i jobb i Norge uten testing og karantene, har provosert og overrasket mange. Statsråd Bent Høie har ikke vært tilgjengelig for intervju i helgen. Søndag kveld fikk Aftenposten en kort kommentar per e-post fra statssekretær Inger Klippen: (…) (aftenposten.no 28.6.2020).)

- Svenske sykehus­vikarer korona­smittet – Settes i arbeid før man vet om de er smitte­frie. (- Nå er hele den kirurgiske avdelinga stengt. Samtidig har en svensk vikarlege testet positivt for covid-19 på den medisinske avdelingen ved Nordfjord sykehus i Sogn og Fjordane.)

(Anm: Svenske sykehus­vikarer korona­smittet – Settes i arbeid før man vet om de er smitte­frie. Norske sykehus er helt avhengige av svenske vikarer på sommeren. Alle testes for koronasmitte, men flere har blitt satt i arbeid før man vet om de er smittet. (…) En svensk vikarsykepleier testet fredag kveld positivt for koronasmitte ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. Nå er hele den kirurgiske avdelinga stengt. Samtidig har en svensk vikarlege testet positivt for covid-19 på den medisinske avdelingen ved Nordfjord sykehus i Sogn og Fjordane. Begge hadde fått fritak fra karanteneplikten, og begynte å jobbe før prøvesvarene om koronasmitte var klare. (nrk.no 27.6.2020).)

- Helsedirektøren ga karanteneunntak til medarbeider som nå er korona-smittet. (- Helsedirektør Bjørn Guldvog har gitt unntak fra egne karantenebestemmelser til to nære medarbeidere i kriseutvalget.) (- Nå har den ene testet positivt for koronaviruset og Guldvog og utvalget er satt i karantene.)

(Anm: Helsedirektøren ga karanteneunntak til medarbeider som nå er korona-smittet. Helsedirektør Bjørn Guldvog har gitt unntak fra egne karantenebestemmelser til to nære medarbeidere i kriseutvalget. Nå har den ene testet positivt for koronaviruset og Guldvog og utvalget er satt i karantene. Da Geir Stene-Larsen, som er ekspedisjonssjef i Folkehelseavdelingen til Helse- og omsorgsdepartementet, kom hjem fra reise til Spania tirsdag, gikk han rett inn i kriseutvalget som jobber med å bekjempe koronapandemien i Norge. Helsedirektøren ga både Stene-Larsen og én annen medarbeider som hadde vært på reise til USA unntak fra karantenebestemmelsene slik at de kunne være med i arbeidet. I kriseutvalget sitter blant annet Guldvog, som leder Helsedirektoratet, og Camilla Stoltenberg som leder Folkehelseinstituttet. Under pressekonferansen med statsminister Erna Solberg fikk hun spørsmål om opphevelsen av unntaket, men ville ikke kommentere det. Aftenposten skrev om saken først. (nrk.no 13.3.2020).)

- Helse Førde droppa å teste lege som var smitta av farleg bakterie. (- Desse bakteriane verkar ikkje vanleg antibiotika på. Forskrifta er at helsepersonell som har vore på sjukehus i utlandet blir testa før dei kjem på jobb.)

(Anm: Helse Førde droppa å teste lege som var smitta av farleg bakterie. Ein utanlandsk lege ved Førde sentralsjukehus skulle ha vore testa, men Helse Førde droppa det. No må mange titals pasientar bli sjekka for bakterien MRSA. For få veker sidan kom legen frå eit land i Sør-Europa til Førde sentralsjukehus. Legen har fått fast tilsetjing som overlege. Sjølv om sjukehuset visste at han skulle bli testa for MRSA, gjorde ikkje Helse Førde det før etter at han i ei veke hadde vore i kontakt med pasientar. Svaret på testen viste at han er smitta. Desse bakteriane verkar ikkje vanleg antibiotika på. Forskrifta er at helsepersonell som har vore på sjukehus i utlandet blir testa før dei kjem på jobb. (nrk.no 12.7.2020).)

- Det var ikke politikerne som bestemte. Noe så grått og kjedelig som en norsk helsebyråkrat er helten i VGs corona-dypdykk. (- Helsedirektør Bjørn Guldvog sier han tok beslutningen til det som snart skulle kalles «Norges strengest tiltak i fredstid».)

(Anm: Det var ikke politikerne som bestemte. Noe så grått og kjedelig som en norsk helsebyråkrat er helten i VGs corona-dypdykk. Men Norges smitteverneksperter ble tilsidesatt. Folk hadde alt tatt ungene ut av skolen da Norge stengte ned 12. mars. En utbredt teori har vært at Erna Solberg og Bent Høie overkjørte faglige råd og stengte ned Norge etter massivt folkelig press. Påvirkning fra Danmark og det faktum at både Bergen og Oslo alt hadde stengt skoler og barnehager, gjorde sitt. Men var det nå helt slik? I VGs graving i hva som skjedde i de dramatiske dagene, trer en helsebyråkrat frem fra skyggene. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier han tok beslutningen til det som snart skulle kalles «Norges strengest tiltak i fredstid». Og at han gjorde det før han visste noe om de danske tiltakene og før Bergen og Oslo. (vg.no 28.6.2020).)

- Hei, NRK! Skummel musikk er det siste befolkningen trenger nå! (- En illusjon av handlingslammelse.) (- Nyborg har utvilsomt rett i mye.) (- Som at vi ikke vet alt om viruset.) (- Til gjengjeld vet vi at enkelte av forutsetningene helsemyndighetene legger til grunn kan være gale.) (- Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg har sagt høyt og tydelig at de har tatt feil, og vil ta feil igjen.)

(Anm: Hei, NRK! Skummel musikk er det siste befolkningen trenger nå! | Joacim Lund, kommentator. Nå bør mediene formidle nøktern, kritisk journalistikk – ikke illusjoner, utelatelser og krigsmetaforer. Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg fikk mye taletid og lite motstand da hun sammenlignet koronaepidemien med pest og krig i «Debatten» i NRK tirsdag. For å ta det første først: Det er mye som er usikkert rundt koronaviruset. Meningsbrytninger er nødvendig, også i tider som disse. Det skal vi i mediene legge til rette for, og vi skal følge myndighetenes strategier og handlinger med et kritisk blikk. Men det er også viktig at mediene er nøkterne og faktaorienterte, og ikke unødvendig nører opp under frykt i befolkningen. Der feilet NRKs «Debatten» i går. (…)  Alt fortsetter ikke som før Gunhild Alvik Nyborg er lege og forsker ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Hun har studert medisin og sosialøkonomi, og forsker på celler og smittespredning. I Debatten slaktet hun helsemyndighetenes strategi. (…) En illusjon av handlingslammelse «Vi har tatt ut proppen, men skrudd på krana i den andre enden», sier Nyborg. Blant annet. Se gjerne hele programmet. Poenget er at hun bruker vendinger som får de norske tiltakene til å virke puslete og meningsløse. (…) Hold hodet kaldt Nyborg har utvilsomt rett i mye. Som at vi ikke vet alt om viruset. Til gjengjeld vet vi at enkelte av forutsetningene helsemyndighetene legger til grunn kan være gale. Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg har sagt høyt og tydelig at de har tatt feil, og vil ta feil igjen. Vi vet at tallene kan bli mye styggere enn de er i dag. Vi vet at mindre kontakt mellom mennesker gir lavere smittepress. (aftenposten.no 18.3.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Coronaviruset: Harvard-studien antyder ikke at svenskene har valgt en bedre metode enn oss. Jeg har faktasjekket Dagbladets sak. Faktasjekk av Dagbladet: «Isolasjon kan være verre enn ingen coronatiltak, ifølge forskere ved Harvard». Stemmer det at Harvard-forskerne konkluderer med at Sverige kan ha rett?

(Anm: Av Gunhild Alvik Nyborg Lege, PhD, Exam. Oecon. Coronaviruset: Harvard-studien antyder ikke at svenskene har valgt en bedre metode enn oss. Jeg har faktasjekket Dagbladets sak. Faktasjekk av Dagbladet: «Isolasjon kan være verre enn ingen coronatiltak, ifølge forskere ved Harvard». Stemmer det at Harvard-forskerne konkluderer med at Sverige kan ha rett? Dagbladet omtaler 2. april en rapport fra forskere ved Harvard Universitet. Studiens formål var å undersøke effekter av sosial distansering som tiltak under Covid-19-epidemien. I tillegg ønsket man å studere mulige effekter for helsevesenet av en tenkt sesongvariasjon i Covid-19-infeksjon under slike tiltak. (dagbladet.no 5.4.2020).)

- Lytt til Gunhild Nyborg! I Debatten i NRK 1 tirsdag 17. mars fremkom forslag fra forsker, lege og økonom Gunhild Nyborg om en strengere strategi for å bekjempe krisen. (- Denne type innspill burde ikke avfeies som useriøse/urealistiske av helsenorges administrative ledere, men lyttes til og bli gjenstand for seriøs vurdering av myndighetene.)

(Anm: Olav S. Nedenes, sivilingeniør og tidligere leder av TEKNA og Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet). Lytt til Gunhild Nyborg! I Debatten i NRK 1 tirsdag 17. mars fremkom forslag fra forsker, lege og økonom Gunhild Nyborg om en strengere strategi for å bekjempe krisen. Denne type innspill burde ikke avfeies som useriøse/urealistiske av helsenorges administrative ledere, men lyttes til og bli gjenstand for seriøs vurdering av myndighetene. Det må ikke nå gå prestisje i dette, og spesielt ikke når det gjelder forslag fra fagfolk lenger nede i det statlige helsebyråkrati. Et så velfundert og alvorlig innspill burde som et minimum bli gjenstand for et enkelt forsøk i en av de nordnorske kommuner som ennå ikke har noen smittede og allerede langt på vei har innført tilnærmet stenging av inn- og utreise til kommunen og meget strengt testregime. Dette er tiltak som, langt på vei, er i tråd med det Gunhild Nyborg fremmer. På denne måten kan vi forholdsvis snart få en bekreftelse eller avkreftelse på om Nybøs strategi er en vei som kan bringe oss langt raskere ut av krisen og til langt lavere kostnader for samfunnet enn det myndighetenes tiltak, slik de nå er, kan bli. Et slikt forsøk i en kommune eller på fylkesbasis nordpå, vil sannsynligvis kunne gjennomføres i løpet av tre til fire uker uten særlige ekstrakostnader. (aftenposten.no 20.3.2020).)

- Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. (– Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge.)

(Anm: Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. STATSMINISTERBOLIGEN: Hun har berget sin egen regjering, vært sur på Fredrik Solvang og holdt seg frisk. Nå er året endelig over for statsminister Erna Solberg (H). – Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge. Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Erna Solberg. (dn.no 30.12.2020).)

- Sverige har over 10.000 koronadødsfall.

(Anm: Koronavaksinene rulles ut over hele verden. Men samtidig fortsetter dødstallene å stige.. Sverige er blant landene som strammer inn på tiltakene mot viruset. Landet har ennå til gode å ha en nedstenging. (…) Sverige har over 10.000 koronadødsfall. Tross en hard start på året her til lands med ny sosial nedstenging, har Norge fremdeles langt færre smittede og døde enn Sverige. (nrk.no 14.1.2021).)

- NRK er ikke en hvilken som helst mediekanal. (- Uimotsagte dommedagsprofetier basert på en blanding av direkte feil og luftige antagelser har ingen plass i beste sendetid på statskanalen.) (- Programleder i NRK debatten Fredrik Solvang med god avstand til allmennlege, forsker og samfunnsøkonom Gunhild Alvik Nyborg. I hvert fall fysisk.)

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. NRK er ikke en hvilken som helst mediekanal. Tirsdag var vi vitne til en katastrofesvikt. Uimotsagte dommedagsprofetier basert på en blanding av direkte feil og luftige antagelser har ingen plass i beste sendetid på statskanalen. NRK debatt Programleder i NRK debatten Fredrik Solvang med god avstand til allmennlege, forsker og samfunnsøkonom Gunhild Alvik Nyborg. I hver fall fysisk. (dn.no 18.3.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Coronaens fem faser: Disse gjenstår. Coronaviruset har fem faser vi må gjennom på veien mot en normal verden slik vi kjente den før. Slik blir de gjenstående fasene, ifølge ekspertene. (- I den tredje fasen ville det være økende epidemi, i den fjerde full epidemi.) (- I femte og siste fase, ville epidemien være synkende. Nerland sier at vi nå er i en situasjon der vi er i stand til å begrense smitten, så fremt det er vilje til det.) (– Men politikerne nøler fordi de tror at for mye nedstenging vil ha for store økonomiske konsekvenser.)

(Anm: Coronaens fem faser: Disse gjenstår. Coronaviruset har fem faser vi må gjennom på veien mot en normal verden slik vi kjente den før. Slik blir de gjenstående fasene, ifølge ekspertene. Hvilken fase er vi i nå, trekvart år senere og med en vaksine på trappene? Og hva gjenstår i innspurten mot en coronafri verden? VG har snakket med fem smittevernseksperter. – Vi befinner oss i fase tre og fire nå, vi beveger oss opp og ned mellom disse, sier professor Audun Helge Nerland ved klinisk institutt ved Universitetet i Bergen. Fasene fra i vår la opp til at første fase ville ha enkelte tilfeller av smitte, mens det i fase to ville være smitte i klynger. I den tredje fasen ville det være økende epidemi, i den fjerde full epidemi. I femte og siste fase, ville epidemien være synkende. Nerland sier at vi nå er i en situasjon der vi er i stand til å begrense smitten, så fremt det er vilje til det. – Men politikerne nøler fordi de tror at for mye nedstenging vil ha for store økonomiske konsekvenser. Jeg har spekulert i om det her dreier seg om et slags Svarte-Perspill mellom stat og kommuner. Den som går for nedstenging, vil måtte betale regningen – altså kompensasjonen til næringsliv som blir hardt rammet, sier Nerland. Selv mener han at det beste, rent samfunnsøkonomisk, ville være å stenge kraftig ned over en kortere periode på fem-seks uker. – Jeg mener det er mye mer fornuftig enn å stadig åpne opp igjen for så å måtte rykke tilbake fra fase fire til fase tre. Nils Chr. Stenseth, forsker på smittespredning og professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo, sier dette stemmer godt overens med forskningsfunn han og samarbeidspartnere nylig har publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. (vg.no 22.12.2020).)

(Anm: Global COVID-19 pandemic demands joint interventions for the suppression of future waves. (…) Across these scenario sets, we examined the impact of various intensities and durations of intervention through the definition of mild, moderate, and intensive interventions, which respectively translate to a reduction of 20%, 50%, and 80% in community transmission risk and international travel. Coupled with each intensity, the duration of intervention was extended from 2 wk to 12 wk in increments of 2 wk. Proc Natl Acad Sci U S A. 2020 Oct 20;117(42):26151-26157.)

- Epidemi-forsker om corona-dødelighet: – Vanskelig å si hvor ille dette faktisk blir.

(Anm: Epidemi-forsker om corona-dødelighet: – Vanskelig å si hvor ille dette faktisk blir. WHO sier at det vil ta tid før man vet hvor dødelig Covid-19 er, men at foreløpige tall gir en dødelighet på mellom tre og fire prosent. Likevel er det store forskjeller mellom lands foreløpig tall. Epidemi-forsker Svenn-Erik Mamelund sier at brøken fortsatt er ufullstendig. talia er nå det landet med flest corona-dødsfall i verden. Søndag var over 59.000 registret smittet og nesten 5500 bekreftet døde i Italia. Det gir en letalitet på cirka 9,2 prosent, noe som er høyere enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) har sagt er den foreløpige dødelighetsrate for Covid-19. 9. mars meldte WHO at selv om det vil ta tid før man har den endelige dødelighetsrate, viser foreløpig tall at den er mellom tre og fire prosent. (…) Han forklarer at brøken med antall døde per antall smittede er ufullstendig, fordi man foreløpig ikke vet hva den faktiske nevneren er. (…) Betraktelig fall i Sør-Korea Sør-Korea skiller seg også ut på oversikten over antall døde per antall bekreftet smittede. Til tross for over 8000 smittede, er det kun registret 100 dødsfall knyttet til coronaviruset. Noe som gir en letalitet på rundt én prosent, som er under gjennomsnittet for verden som helhet, ifølge WHO. (vg.no 23.3.2020).)

- MYNDIGHETENE OM KORONA-KRISEN: «I praksis er dette et stort eksperiment». (- Tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Bjørg Marit Andersen reagerer på hvordan myndighetene har forholdt seg til korona-utbruddet.) (- Andersen er glad for tiltakene som ble iverksatt for halvannen uke, men er samtidig klar på at de kom for sent.)

(Anm: MYNDIGHETENE OM KORONA-KRISEN: «I praksis er dette et stort eksperiment». HELSETOPPENE: Helseminister Bent Høie (H) deltok flere ganger på pressekonferanser fra hjemmekarantene i forrige uke. Her sammen med FHI-direktør Camilla Stoltenberg og helsedirektør Bjørn Guldvog, som begge sitter i karantene i dag. Myndighetene som skal hindre spredning av koronaviruset i Norge, sitter slett ikke med noen fasit på hvordan det skal gjøres. På et møte i Beredskapsutvalget 17. mars innledet helsedirektør Bjørn Guldvog med å uttale at koronasituasjonen i praksis er et stort eksperiment. et går frem av møtereferatet som TV 2 har fått innsyn i. I Beredskapsutvalget sitter fagmyndighetene som har ansvar for å håndtere koronakrisen. «Det er ulike tilnærminger i Europa til å stoppe spredningen av smitten, og media er også opptatt av alle forskjeller som gjøres mellom landene, men det er viktig å huske på at det enda ikke er noen som sitter på en fasit over hva som kommer til å best – i praksis er dette et stort eksperiment», heter det i referatet. (…) – Ville ikke blitt godkjent Tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Bjørg Marit Andersen reagerer på hvordan myndighetene har forholdt seg til korona-utbruddet. (…) Andersen er glad for tiltakene som ble iverksatt for halvannen uke, men er samtidig klar på at de kom for sent. – Hva kan myndighetene gjøre for å få kontroll på «eksperimentet»? – Det er å øke testfrekvensen, smitteoppsporing og kontroll etter sykdom – og å sørge for at det finnes nok smittevernutstyr til befolkningen. (tv2.no 23.3.2020).)

- VG faktasjekket «Debatten»: Får Norge samme kollaps som Italia?

(Anm: VG faktasjekket «Debatten»: Får Norge samme kollaps som Italia? Vil vi se verre dødstall enn i Italia? Blir Italia-tallene brukt på riktig måte? Og har norske helsemyndigheter jukset med smittetallene? VG har faktasjekket tirsdagens NRK-sending om coronaviruset. (vg.no 21.3.2020).)

- Vil 14 dagers isolasjon stoppe viruset? Vi har sett nærmere på fire påstander fra «Debatten». Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborgs NRK-opptreden vakte reaksjoner.

(Anm: Vil 14 dagers isolasjon stoppe viruset? Vi har sett nærmere på fire påstander fra «Debatten». Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborgs NRK-opptreden vakte reaksjoner. Her er en gjennomgang av noen av utspillene. Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborgs ble intervjuet av Fredrik Solvang på NRK tirsdag. 1. 14 dagers isolasjon vil stoppe viruset Påstand: Hvis vi isolerer oss i drøyt 14 dager alle sammen, forutsatt at grensene fortsatt holdes stengt også etter dette, vil viruset bli borte. Kina har klart det. Sitat: – Helt borte! Vi kunne stoppet det, sa Nyborg under sendingen. (aftenposten.no 19.3.2020).)

- Onsdagens Nettavisen-måling: Allmennlegens alarm på NRK ga liten frykt-effekt.

(Anm: Onsdagens Nettavisen-måling: Allmennlegens alarm på NRK ga liten frykt-effekt. Tirsdag kom allmennlege Gunhild Alvik Nyborg med dystre spådommer på programmet Debatten på NRK. (nettavisen.no 18.3.2020).)

- Trillet en håndgranat inn i stuene til folk. (- Fredrik Solvang brøt alle slike sperregrenser i programmet «Debatten», der forsker Gunhild Alvik Nyborg bokstavelig talt gikk til krig mot coronaviruset.) (- Men også mot den strategi som helsemyndighetene administrerer og politikerne har valgt.)

(Anm: Trillet en håndgranat inn i stuene til folk. Fredrik Solvangs sjokkmetode er lite egnet i pandemiens tidsalder. Å vise solidaritet er ikke det samme som ukritisk lydighet. Vi må tåle debatt som kan skape frykt. Samtidig må pandemien endre medienes dramaturgi. Grundighet og balanse blir viktigere verdier. Det er sjelden NRK kan eller vil rokke det norsk folk ut av sofaens fred og komfort. Fredrik Solvang brøt alle slike sperregrenser i programmet «Debatten», der forsker Gunhild Alvik Nyborg bokstavelig talt gikk til krig mot coronaviruset. Men også mot den strategi som helsemyndighetene administrerer og politikerne har valgt. Her gikk alarmen gjennom marg og bein. Hvis myndighetene ikke iverksetter full isolasjon av norske borgere i en periode på omlag 14 dager, vil sykdommen eksplodere og dødsfallene øke voldsomt. (dagbladet.no 18.3.2020).)

- «Debatten», coronaviruset. - Personfokus hører ikke hjemme i dette. (- Gunhild Alvik Nyborg får kritikk etter «Debatten». Nå svarer hun.)

(Anm: «Debatten», coronaviruset. - Personfokus hører ikke hjemme i dette. Gunhild Alvik Nyborg får kritikk etter «Debatten». Nå svarer hun. Gunhild Alvik Nyborg stilte tirsdag kveld i «Debatten» på NRK. Nyborg har doktorgrad i farmako-epidemiologi - såkalt legemiddelepidemiologi (se forklaring her). Her tok hun til orde for at corona-situasjonen i Norge er ute av kontroll og mener det er på tide med full isolasjon av alle uten samfunnskritiske roller. - Dette er krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men at det ikke er så farlig for de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. Vi må gjøre noe med dagens strategi. Vi har mistet kontrollen, nå haster det, vi må våkne og vi er nødt til å brette opp ermene og slåss, sa Nyborg. I ettertid har kritikken haglet, både mot Nyborg og NRK. Flere eksperter reagerer sterkt på påstandene Nyborg kom med. NRK tar selvkritikk for at meningsmotstanderne ikke fikk mer taletid, men mener hun er en relevant kilde. (dagbladet.no 18.3.2020).)

- 2500 leger uenig med FHI. I en lukket Facebook-gruppe diskuterer norske leger corona-pandemien, og tar til orde for strengere tiltak enn det som allerede er blitt innført.

(Anm: 2500 leger uenig med FHI. I en lukket Facebook-gruppe diskuterer norske leger corona-pandemien, og tar til orde for strengere tiltak enn det som allerede er blitt innført. «Vi er en gruppe leger som har fulgt med på utbruddet av SARS-CoV-2, også kjent som «coronaviruset», siden begynnelsen av året. Vi har vært økende bekymret over den passive holdningen preget av stort sett reaktive tiltak som har blitt utvist av myndighetene i en situasjon der de fleste av oss ønsket å se proaktivitet.» (dagbladet.no 18.3.2020).)

- Tiltak for å redde liv må settes inn der det kaster mest av seg NTNU-professor: - Korona-tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene.

(Anm: Jon Olaf Olaussen, professor, NTNU Handelshøyskolen. Innlegg: Tiltak for å redde liv må settes inn der det kaster mest av seg NTNU-professor: - Korona-tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene. Tiltakene mot koronaviruset står rett og slett ikke i forhold til de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Korona-situasjonen i Norge og verden er utvilsomt alvorlig. Hva som gir de alvorligste konsekvensene, selve pandemien eller tiltakene, er imidlertid uklart for meg. Det sentrale spørsmålet er: Har noen regnet på det? Enkel hoderegning tilsier at dette regnestykket ikke går opp. Tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene. Men så lenge noen vil dø kan vi kanskje ikke regne på verdien av menneskeliv? Jo, det kan vi, og det gjør vi hver dag. Fartsgrensene på veiene er ikke 10 kilometer i timen. Det er fordi vi mener de tapte tidskostnadene ved så lave fartsgrenser ikke forsvarer de i overkant av 100 livene det ville spart årlig. Vi har også et organ som bestemmer hvilke medisiner og behandlinger vi skal få lov til å motta i Norge, og hvilke som er for dyre til at vi som samfunn mener det er verdt det. (nettavisen.no 16.3.2020).)

- Snittalder på 89 år for døde av koronaviruset i Norge. (- Folkehelseinstituttet opplyser til NRK at snittalderen på de fem første som døde av koronaviruset i Norge er 89 år.)

(Anm: Snittalder på 89 år for døde av koronaviruset i Norge. Folkehelseinstituttet opplyser til NRK at snittalderen på de fem første som døde av koronaviruset i Norge er 89 år. Alderen til den sjette døde er ikke offentliggjort ennå, skriver kanalen på sine nettsider. Før onsdag hadde tre nordmenn mistet livet som følge av covid-19. Forrige uke døde to eldre pasienter som var innlagt ved Oslo universitetssykehus og en beboer ved Ellingsrudhjemmet i Oslo. Onsdag ble det først meldt om et dødsfall Skedsmotun bo- og behandlingssenter i Lillestrøm kommune. I Ringsaker kommune døde en eldre pasient på en institusjon i kommunen, mens en tredje person døde på Bærum sykehus. (©NTB) (adressa.no 18.3.2020).)

- Aftenposten mener: Sterke restriksjoner krever konkrete begrunnelser.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Sterke restriksjoner krever konkrete begrunnelser. Den siste uken har begrensninger i individers frihet blitt innført i enorm skala. For kort tid siden ville dette fremstått som ren dystopi. De inngripende tiltakene aksepteres fordi Norge og verden er utsatt for en ekstraordinær helsetrussel. Det er unntakstilstand, i den naturlige forståelsen av ordet, og helsemyndigheter har også fått og brukt videre fullmakter på grunn av situasjonen. Her skal myndighetene ha ros for tidlig å ha forstått at den slags kunne bli nødvendig. Allerede 31. januar fikk Helsedirektoratet delegert en vid fullmakt til å hindre smittespredning og sikre helsehjelp. Det er en påminnelse om at vedtak også i krisetider må ha hjemmel i lov, de må være forholdsmessige og de må være medisinskfaglig begrunnet. (aftenposten.no 18.3.2020).)

- Aftenposten mener: Norske myndigheter må gi tydeligere føringer om koronaepidemien. (- Norske myndigheter har valgt å la responsen på koronaepidemien hvile på lokalt og individuelt ansvar.) (- Sykehus, kommuner, fylkesleger og arrangører av konserter og tilstelninger skal selv avgjøre hvordan de skal håndtere den største helsetrusselen på lang tid.)

(Anm: Aftenposten mener: Norske myndigheter må gi tydeligere føringer om koronaepidemien. Norske myndigheter har valgt å la responsen på koronaepidemien hvile på lokalt og individuelt ansvar. Sykehus, kommuner, fylkesleger og arrangører av konserter og tilstelninger skal selv avgjøre hvordan de skal håndtere den største helsetrusselen på lang tid. Det betyr at en lang rekke personer med mer eller mindre overfladisk kunnskap til hvordan man begrenser pandemier, nå skal være førstelinjeforsvaret vårt mot koronaviruset. (…) Konsekvensen av en slik strategi er store lokale sprik i håndteringen av en krise som åpenbart er av nasjonal karakter. Aftenposten skrev søndag at landets helseforetak har oppfattet rådene om beredskap totalt forskjellig. Mens Helse Sør-Øst har hentet inn et ekstra lager av smittevernutstyr, sier Helse Vest og Helse Midt-Norge at de «har fulgt rådene fra Helse- og omsorgsdepartementet» om ikke å hamstre. (aftenposten.no 11.3.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Folkehelseinstituttet svarer på spørsmål fra Nettavisens lesere.

(Anm: Folkehelseinstituttet svarer på spørsmål fra Nettavisens lesere. Nettavisen har tatt lesernes spørsmål til seksjonsleder Hanne-Merete Eriksen-Volle i avdeling Smittevern og Beredskap ved Folkehelseinstituttet. (…) Dør viruset ved 27 grader? FHI svarer: Nei, det gjør det ikke. Her er det forskjell på i kroppen og utenfor kroppen. Den overlever en viss stund med 30 - 40 grader også utenfor kroppen. Hadde den død ved 27 grader i kroppen, så hadde den ikke vært smittsom. C-vitamin-behandling. Er det sammenheng mellom dødeligheten på grunn av korona og septisk sjokk? Behandlingen med C-vitamin for septisk sjokk har nettopp vært diskutert her til lands. Er behandling med C-vitamin en del av korona-behandlingen? FHI svarer: Noen få får alvorlige symptomer på korona. Et av de alvorlige symptomene er septisk sjokk. C-vitamin vil ikke være hovedbehandlingsvei for septisk sjokk. Jeg er ikke kjent med at C-vitamin har en effekt på septisk sjokk. (nettavisen.no 15.3.2020).)

- Reagerer på Helsedirektoratets bruk av PR-byrå: - De har jo 673 ansatte (…) hvorav 10 jobber i kommunikasjonsavdelingen. (- Den økonomiske rammen var 1,5 millioner kroner for fem ukers arbeid.)

(Anm: Utenlandsstudenter. Reagerer på Helsedirektoratets bruk av PR-byrå: - De har jo 673 ansatte. Helsedirektoratet leide inn PR-byrå til å utvikle kommunikasjonsstrategi om godkjenning av utdanningen til norske studenter i utlandet. Den økonomiske rammen var 1,5 millioner kroner for fem ukers arbeid. Stortingspolitikerne stiller seg undrende til at ikke oppgaven kunne løses av Helsedirektoratets stab på 673 ansatte, hvorav 10 jobber i kommunikasjonsavdelingen. (dagbladet.no 7.11.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. (- Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring.)

(Anm: Henter fra Schibsted, Nent og United Influencers. - For meg er Strossle en takknemlig kanal å få representere i markedet, sier Malin Karlsson som er en av tre nye ansatte i selskapet. Mediebedriften Strossle styrker laget og har ansatt tre nye. Strossle leverer teknologi til nettaviser med tanke på anbefalinger, stoffutveksling og innholdsmarkedsføring. Nå har bedriften hentet fra Schibsted, United Influencers og Nent-gruppen. (kampanje.no 10.3.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Coronaviruset, Smittsom tillitskrise. (- Norges største universitetssykehus kunne selv ha vært bedre informert. Fem av 19 nordmenn som har fått påvist coronaviruset, er ansatt på Ullevål Sykehus.)

(Anm: Coronaviruset, Smittsom tillitskrise. Dagbladet mener: Ullevål Sykehus avslører en alvorlig svikt i beredskapen. INFORMASJON: Behovet for informasjon om coronaviruset kan ikke overvurderes. Statsminister Erna Solberg (H) inviterte pressen til å være til stede under Høyres sentralstyremøte i Oslo søndag ettermiddag, der hun brukte store deler av sin innledning til å snakke om beredskapssituasjonen knyttet til spredningen av coronaviruset i landet. (…) Norges største universitetssykehus kunne selv ha vært bedre informert. Fem av 19 nordmenn som har fått påvist coronaviruset, er ansatt på Ullevål Sykehus. (dagbladet.no 2.3.2020).)

- Foreslo nasjonal smittevernplan – fikk nei av regjeringspartiene. (- Ingvild Kjerkol (Ap) er ikke i tvil om at en nasjonal, overordnet smittevernplan utenfor sykehussektoren ville ha vært til stor hjelp for en mer samordnet og tydelig håndtering av corona-utbruddet.)

(Anm: Foreslo nasjonal smittevernplan – fikk nei av regjeringspartiene. Senest sist vår foreslo opposisjonen på Stortinget å lage en nasjonal handlingsplan for et bedre samordnet smittevern utenfor sykehussektoren. Men regjeringspartiene sa nei. Ingvild Kjerkol (Ap) er ikke i tvil om at en nasjonal, overordnet smittevernplan utenfor sykehussektoren ville ha vært til stor hjelp for en mer samordnet og tydelig håndtering av corona-utbruddet. Stortingspolitikeren har merket seg at kommuner som hver og én skal ha egne smittevernplaner, håndterer situasjonen noe ulikt. LES OGSÅ Pasientombud: Helsemyndighetene bakpå med Corona-håndtering  (vg.no 10.3.2020).)

- Føre-var-prinsippet snus på hodet av helsemyndighetene. (- Myndighetene mangler smittevernkompetanse og vilje til å ta denne epidemien seriøst, skriver kronikkforfatteren.) (- Norske helsemyndigheter har alltid vært mer opptatt av at befolkningen ikke skal «skremmes» enn av å komme med gode, klare og konsekvente tiltak.)

(Anm: Føre-var-prinsippet snus på hodet av helsemyndighetene | Bjørg Marit Andersen, Bjørg Marit Andersen, professor dr med, tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Norske helsemyndigheter har alltid vært mer opptatt av at befolkningen ikke skal «skremmes» enn av å komme med gode, klare og konsekvente tiltak. Myndighetene mangler smittevernkompetanse og vilje til å ta denne epidemien seriøst, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra isolatposten på Ullevål sykehus. (aftenposten.no 8.3.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Eldrebølgen legger press på flere omsorgstjenester i kommunen. (- De siste ti årene har antallet sykehjemsplasser i kommunene vært stabilt, mens antallet boliger med heldøgns bemanning har økt litt.) (- På det meste var det vel 40 300 sykehjemsplasser i 2012, mens det i 2018 var i underkant av 39 600.) (- I samme periode har antall boliger med heldøgns bemanning økt med omtrent 4 000.)

(Anm: Eldrebølgen legger press på flere omsorgstjenester i kommunen. De siste ti årene har antallet sykehjemsplasser i kommunene vært stabilt, mens antallet boliger med heldøgns bemanning har økt litt. Forholdet mellom omsorgstjenestens kapasitet og flere eldre, både unge eldre og dem over 80, vil være viktig når eldrebølgen kommer. (…) Siden sykehjem er en omsorgstjeneste forbeholdt de eldste, er det grunn til å tro at den demografiske utviklingen bidrar til å øke behovet for sykehjemsplasser ute i kommunene framover. Av samme årsak kan det være grunn til å vente at omsorgstjenestens tilbud av boliger med fast tilknyttet personell hele døgnet også blir mer etterspurt av personer i denne aldersgruppen. Rett nok er sistnevnte først og fremst et tilbud for yngre brukere av omsorgstjenester, men det kan være at eldre over 80 år vil utgjøre mer enn en tredel av brukerne i tiden som kommer. (…) På det meste var det vel 40 300 sykehjemsplasser i 2012, mens det i 2018 var i underkant av 39 600. I samme periode har antall boliger med heldøgns bemanning økt med omtrent 4 000. Rettighetsfesting av heldøgnsomsorg ble gjennomført i 2016, og boliger med heldøgns bemanning kan være en løsning på et økende antall eldre med behov for et tilrettelagt botilbud. (ssb.no 17.9.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Leger foreskriver mer av et legemiddel dersom de mottar penger fra det tilknyttede legemiddelfirma. (- Legemiddelfirmaer har betalt leger milliarder av dollar for rådgivning, promoteringsforedrag, måltider og mer.) (- ProPublicas analyser fant at leger som mottok betalinger relatert til Linzess i 2016 forskrev i gjennomsnitt 45 % flere resepter for legemidlet enn leger som ikke mottok betalinger.)

(Anm: Dollars for Doctors. Doctors Prescribe More of a Drug If They Receive Money from a Pharma Company Tied to It. Pharmaceutical companies have paid doctors billions of dollars for consulting, promotional talks, meals and more. A new ProPublica analysis finds doctors who received payments linked to specific drugs prescribed more of those drugs. (…) Take Linzess, a drug to treat irritable bowel syndrome and severe constipation. From 2014 to 2018, the drug’s makers, Allergan and Ironwood, spent nearly $29 million on payments to doctors related to Linzess, mostly for meals and promotional speaking fees. ProPublica’s analysis found that doctors who received payments related to Linzess in 2016 wrote 45% more prescriptions for the drug, on average, than doctors who received no payments. (propublica.org 20.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. (- Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen.)

(Anm: ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. Det gælder især medicin mod somatiske sygdomme som astma, allergi, forstyrret stofskifte og hjerte-kar-sygdom eller medicin mod andre psykiske lidelser. Sådan konkluderer svenske forskere i tidsskriftet Journal of Attention Disorders efter i en ny stor undersøgelse blandt voksne med ADHD. Tidligere studier har set på det samme i forhold til unge ADHD-patienter, hvor problemerne således er velkendt. Den svenske undersøgelse viser, at andelen af polyfarmaci med fem eller flere slags medicin stiger fra 10,1 procent til 60,4 procent i takt med patienternes alder – dvs. fra 18 til 64 år. Mest handler om somatisk medicin, og lidt mindre om medicin mod andre psykiske lidelser. ”Det er spændende resultater, som udfordrer den måde vi behandler og følger ADHD-patienter på. Undersøgelsen understreger, hvor vigtigt det er, at vi får diagnosticeret disse patienter i tide, at vi også udreder dem somatisk og at vi efterfølgende holder mere snor i dem, end vi plejer,” siger Per Hove Thomsen, klinisk professor, overlæge og dr.med. fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdelings forskningsafsnit ved Psykiatrien i Region Midtjylland. Han peger også på en anden forklaring, som kan være at nogle af lægemidlerne, f.eks. mod luftvejslidelser, også bliver brugt mod søvnforstyrrelser og til at dæmpe angst e.l. Sådan er det i hvert fald nok for nogle, da mennesker med ADHD har en højere forekomst end andre af både søvnproblemer og angst, mener professoren. Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 26.6.2020).)

(Anm: Comedication and Polypharmacy With ADHD Medications in Adults: A Swedish Nationwide Study. (…) Conclusion: Comedication was more common in adults receiving ADHD medications. Potential benefits and harms of comedication and polypharmacy require further research. J Atten Disord. 2020 Jun 1;1087054720923725.)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin.

(Anm: Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt som tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin. (Child victims of the chemical cosh: Boy who killed himself after taking Ritalin.) (- "Disse unge barn tar kraftige, potensielt avhengighetsskapende legemidler, og ingen vet hva som vil skje med hjernen deres i fremtiden," advarte han. Association of Educational Psychologists forlangte forrige uke en nasjonal gjennomgang av bruken av Ritalin og lignende legemidler på barn.) (- Generalsekretær Kate Fallon uttalte at: ‘Faren er at vi er avhengige av denne “quick fix” for barn med tilstander som ADHD, som ofte betyr en resept på Ritalin. (dailymail.co.uk 13.6.2011).)

- Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig.

(Anm: Én som bryr seg kan være nok. Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. (…) Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. Når barn lever med uro, utrygghet, svik eller overgrep, bruker barnet kreftene sine på tilpasning og mestring av livet, fremfor livsglad utforskning. Både det som skjer hjemme, på skolen og det som skjer inne i barnet selv, skal håndteres. Og det er ikke lett å gjøre alene. (dagsavisen.no 9.3.2020).)

- Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko".

(Anm: Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko" (- Antipsykotika er utbredt i omsorgsboliger, sykehjem og sykehus, men kritikere hevder de er ofte gitt for å berolige pasienter for å gjøre dem lettere å ha med å gjøre snarere enn at de har medisinsk nytte. (telegraph.co.uk 24.2.2012).)

- Voldelig og ikke-voldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser.

(Anm: Violent and non-violent crime against adults with severe mental illness (SMI) (Voldelig og ikkevoldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser) Konklusjoner Mennesker med SMI har en kraftig økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet og tilhørende sykelighet. Voldsforebyggende tiltak bør være spesielt fokusert på mennesker med SMI. (Conclusions People with SMI are at greatly increased risk of crime and associated morbidity. Violence prevention policies should be particularly focused on people with SMI.) British Journal of Psychiatry 2015;206(4) (Published 1 April 2015).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Det er ikke min oppgave å peke på det positive. (- Wenche Malmedal tror ikke hun blir den stille, medgjørlige sykehjemsbeboeren.) (- I mellomtiden jobber hun for en generell varslingsplikt for overgrep mot eldre.) (- En overgriper, jeg?) (- Etter hvert holdt hun foredrag for ansatte i kommunal omsorgstjeneste om temaet.) (- «Alle» var enige om at vold mot eldre fra pårørende var ille.) (- Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand.) (- Dette ville de ansatte ha seg frabedt.)

(Anm: Av Bjørn Kvaal. – Det er ikke min oppgave å peke på det positive. Wenche Malmedal tror ikke hun blir den stille, medgjørlige sykehjemsbeboeren. I mellomtiden jobber hun for en generell varslingsplikt for overgrep mot eldre. Wenche Karin Malmedal har blitt tryggere som forsker innen feltet vold mot eldre, dermed også på hvor viktig det er å rope varsko. Derfor bruker hun media aktivt når det trengs. – Jeg kan mer om fagfeltet, men det er også blitt flere forskere innen denne delen av helse- og omsorgsforskningen. Jeg må ikke lenger stå alene i stormen, sier Malmedal. (…) Da hun fortalte foreldre at hun ville bli sykepleier, så syntes de det var fint, det var et nyttig yrke. Ingen ante den gang at Malmedal 45 år senere som forsker skulle sette dagorden som en av kildene til blant annet et ti siders oppslag i A-magasinet. Tema var hennes og forskerkollegers kartlegging av ansattes overgrep mot beboere på sykehjem. Malmedal er nøye med å kalle det overgrep. Det har hatt sin pris. Mer om det senere. (…) Blant hennes tittelforkortelser er det også en FAAN, etter at hun i 2019 ble Norges første medlem i det amerikanske sykepleieakademiet. (…) En overgriper, jeg? Etter hvert holdt hun foredrag for ansatte i kommunal omsorgstjeneste om temaet. «Alle» var enige om at vold mot eldre fra pårørende var ille. Men da Malmedal snakket om at overgrep og krenkelser også ble utført av helsearbeidere, så kom det motstand. Dette ville de ansatte ha seg frabedt. – Da «overgrep» ble tema under foredragene, kom det en ny stemning i rommet. Jeg brukte begrepet bevisst. Både fordi det var korrekt bruke ordet, men også fordi det måtte til for at folk skulle høre hva som faktisk skjedde mot de eldre. Faren med mildere ordbruk var at problemet ellers ville ha blitt nedtonet og bagatellisert. Det positive i dag er at denne fraskrivelsen hos de ansatte opplever jeg ikke lenger, i hvert fall ikke i samme grad som før, skier Malmedal. Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2020 (Volum 6).)

– Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang.

(Anm: – Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt større grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har, skriver Kenneth Ledang. ENVEIS: Mange benytter seg av spørreskjema for å innehente informasjon fra brukerne, men informasjonen kommer sjelden eller aldri tilbake til tjenesteutøverne og pasientene. Vi bør heller utvikle et transparent system for brukerinvolvering, både på individ-, gruppe- og systemnivå, skriver innleggsforfatteren. (sykepleien 30.9.2020).)

- 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. (- Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet, og er generelt opptatt av at kommunene skal huske på at de er til for innbyggerne som bor der.) (- Ber kommunene være åpne om egne resultater.) (– Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket.) (- Det neste er at de er åpne om resultatene.) (- I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine.)

(Anm: 173 kommuner dropper å undersøke hvordan de eldre har det. Fire av ti kommuner gjør ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem. Uholdbart, sier Forbrukerrådet, som mener det er på tide å sette krav til kommunene. Tallene har Forbrukerrådet hentet fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) i regi av Statistisk sentralbyrå. Den ferskeste rapporteringen er fra 2018, og følger fylkes- og kommunestrukturen fra da. Kommunene svarte på om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjem i løpet av de tre siste årene. (…) – For eksempel når du bor på sykehjem, er du fullstendig prisgitt kommunen. Det er kommunen som gir deg mat, stell og meningsfulle aktiviteter. Da er det uakseptabelt at hele fire av seks norske kommuner ikke spør de eldre om hvordan de har det gjennom brukerundersøkelser. For det er deres svar som viser om kommunen leverer godt nok. (…) Ber kommunene være åpne om egne resultater – Å utføre brukerundersøkelser er første skritt på veien til kvalitet, sier Inger Lise Blyverket. Det neste er at de er åpne om resultatene. I en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde sist høst, hadde bare tre av ti kommuner lagt dem ut på nettsidene sine. (forbrukerradet.no 6.2.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stor interesse for fallforebyggende trening. (- Forebyggende øvelser kan bidra til at langt færre eldre faller og skader seg.) (- Et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, NTNU, VIRKE og treningssentre, har funnet at treningssentre kan bidra med spesialtilpassede gruppetimer.) (- Hvert hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året.) (- Det verste som kan skje, er at man dør som følge av et fall, men det er sjelden en direkte konsekvens.)  

(Anm: Stor interesse for fallforebyggende trening. Forebyggende øvelser kan bidra til at langt færre eldre faller og skader seg. Et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, NTNU, VIRKE og treningssentre, har funnet at treningssentre kan bidra med spesialtilpassede gruppetimer. Omtrent en tredjedel av alle over 65 år har minst en fallepisode per år. Av dem som faller, er halvparten utsatt for gjentatte fall. I omtrent fem prosent av tilfellene ender fallet i et brudd, oftest i håndledd eller hofte. Hos eldre over 80 år har 50 prosent minst én fallepisode i året. Omtrent ti prosent av alle fall fører til alvorlige skader. Disse utgjør cirka 20 til 30 prosent av alle skaderelaterte sykehusinnleggelser i Norge. Årlig er det omtrent 9000 hoftebrudd (lårhalsbrudd) i Norge. Hvert hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året. - Det verste som kan skje, er at man dør som følge av et fall, men det er sjelden en direkte konsekvens. Beinbrudd er noe man frykter. Særlig skrøpelige eldre har problemer med å komme seg etter et brudd. De blir ofte inaktive, noe som kan føre til isolasjon, funksjonssvikt, frykt for å falle på nytt, og redusert livskvalitet. Vi vet at eldre som skader seg i forbindelse med fall, har ti ganger høyere risiko for å komme på sykehjem. Etter fall som ikke gir skader, er risikoen fortsatt tre ganger høyere, sier Agnete Fjellheim Opland. Hun er fysioterapeut og jobber som helsekoordinator og klinikkansvarlig for 3T-treningssenter på Rosten i Trondheim. (nhi.no 21.1.2020).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Varslet om vold og psykisk mishandling, møter nå kommunen i retten. (- Varsleren mener å ha blitt utsatt for manglende varslervern og gjengjeldelse.) (– Min klient mener at hun ikke har blitt anerkjent som varsler, og at hun har blitt mobbet og trakassert av sin arbeidsgiver som følge av varslingen.)

(Anm: Varslet om vold og psykisk mishandling, møter nå kommunen i retten. Administrasjon. På vegne av fem ansatte varslet en tillitsvalgt i Andøy om at de ble utsatt for vold og psykisk mishandling på jobben. Varsleren mener å ha blitt utsatt for manglende varslervern og gjengjeldelse. – Min klient mener at hun ikke har blitt anerkjent som varsler, og at hun har blitt mobbet og trakassert av sin arbeidsgiver som følge av varslingen. Hun har det tungt, men så ingen annen utvei enn å ta saken til retten, sier varslerens advokat, Stefan Amlie i Advokatfirmaet Codex. I august 2016 varslet en tillitsvalgt i miljøarbeidertjenesten i Andøy kommune på vegne av fem ansatte om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I varselet vises det til et belastende arbeidsforhold over mange år, og at forbedringer uteblir. (kommunal-rapport.no 2.12.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vanleg med vald og psykiske overgrep mot eldre på sjukeheim. Ein studie blant 3700 pleieansatte på 100 norske sjukeheimar viser at vald og psykiske overgrep begått av pleiarar ikkje er uvanlege.

(Anm: Vanleg med vald og psykiske overgrep mot eldre på sjukeheim. Ein studie blant 3700 pleieansatte på 100 norske sjukeheimar viser at vald og psykiske overgrep begått av pleiarar ikkje er uvanlege. Ein studie forskarar ved NTNU har utført, viser at nesten halvparten av dei 3700 pleieansatte som har svart, innrømmer at dei har gjort seg skuldige i minst eitt tilfelle av forsøming i løpet av det siste året, skriv Aftenposten. Undersøkinga blant sjukepleiarar, vernepleiarar, hjelpepleiarar og ufaglærte på 100 sjukeheimar viser at heile åtte av ti hadde observert ein eller fleire tilfelle av vald, overgrep eller forsøming mot bebuarar i løpet av det siste året. Seks av ti svarte at dei sjølv hadde utsett bebuarar på sjukeheim for dette. Dei vanlegaste forsømingane var å nekte eldre munnpleie, å ignorere dei eller la dei vente for lenge på hjelp. - Pleier siktet for vold mot Ella (90): – Tok kvelertak på henne (nrk.no 2.2.2020).)

(Anm: Vold i helsesektoren (nrk.no).)

- Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. (- Interesse-organisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste.) (- Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho.)

(Anm: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste. Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient. Alle deltok på eit felles, sosialt arrangement på ein institusjon i Møre og Romsdal. (nrk.no 28.12.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sykehjem sperret demente inne på «celle». (– Ulovlig tvang, slår Fylkesmannen fast.)

(Anm: Sykehjem sperret demente inne på «celle». Ansatte ved et sykehjem i Kristiansand plasserte eldre mennesker med demens på et lite rom når de utagerte. – Ulovlig tvang, slår Fylkesmannen fast. Rommet har ingen møbler, toalett eller vask. Et lite vindu er plassert høyt oppe på betongveggen. Det finnes ingen ringesnor eller måte for pasienten å varsle de ansatte. På døra henger det en lapp hvor det står «skjermingsrom». Et kikkhull lar de ansatte følge med fra utsiden. Rommet ble ofte brukt på nattestid. Døren ble låst ved flere tilfeller. Ingen har foreløpig oversikt over hvor ofte rommet ble brukt, eller hvor lenge pasientene var der om gangen. (nrk.no 13.12.2019).)

- Svaret fra Ap på sykehjemsvolden: Grunnbemanningen må styrkes. (- Jonas Gahr Støre mener Aftenpostens avsløringer om vold og overgrep på sykehjem er så alvorlig at han vil ha en forpliktende opptrappingsplan for eldre som sørger for nok ansatte.) (- dører Arbeiderpartiets forslag er som å slå inn åpne dører, fordi tiltakene allerede er på plass, sier eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes (Frp).)

(Anm: Svaret fra Ap på sykehjemsvolden: Grunnbemanningen må styrkes. Jonas Gahr Støre mener Aftenpostens avsløringer om vold og overgrep på sykehjem er så alvorlig at han vil ha en forpliktende opptrappingsplan for eldre som sørger for nok ansatte. (…) 13 000 voldstilfeller på ett år Aftenposten avslørte nylig at minst 13.000 voldsepisoder skjedde på norske sykehjem i 2018. Både ansatte og andre eldre rammes av alt fra kvelertak og knyttneveslag til spytting og utskjelling. Fire av fem sykehjemsbeboere har demens, som blant annet kan føre til angst, irritasjon og fysisk utagering. Siden avsløringen har både politikere, fagfolk, pårørende og sykehjemsansatte sagt at situasjonen er uakseptabel. Du har rett til å få vite det dersom din mor eller far utsettes for vold på sykehjemmet. Det skjer ikke alltid. (…) – Slår inn åpne dører Arbeiderpartiets forslag er som å slå inn åpne dører, fordi tiltakene allerede er på plass, sier eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes (Frp). (aftenposten.no 12.1.2020).)

– Utsetter eldre for vold og forsømmelse.) (- Har Justin Bieber borreliose?) (- Hele 8 av 10 hadde observert en eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboere det siste året.) (- 60 prosent rapporterte at de selv hadde utsatt beboere for det samme.)

(Anm: Utsetter eldre for vold og forsømmelse. Smelling i dører og høylytt kjefting. Mangel på tannpuss og hardhendt behandling. En ny studie viser at pleietrengende eldre utsettes for dette fra dem som skulle sørge for at de har det bra mot slutten av livet. Aftenposten har gransket 128.000 avviksmeldinger i 2018 og nærmere 13.000 av dem dreide seg om vold utøvd av syke og demente beboere. Men 2 prosent av avvikene - 260 avvik - var vold ansatte sto bak. Disse meldingene er eksempler på avviksmeldinger fra norske sykehjem: (…) Pleieansatte er alle som jobber med pleie av pasientene, som sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og ufaglærte. Hele 8 av 10 hadde observert en eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboere det siste året. 60 prosent rapporterte at de selv hadde utsatt beboere for det samme. (aftenposten.no 2.2.2020).)

- Å leve i en uforståelig verden. Faren min er en vennlig og stillfaren mann. Hvorfor ble han en aggressiv mann på sykehjemmet? (- På noen få uker mistet min far språket og andre basale funksjoner. (-I takt med at uro og aggresjon økte, ble det prøvd ut stadig nye og større doser medikamenter, som skulle dempe uro.) (- Etter hvert var han så overmedisinert og preget av bivirkninger at det var vanskelig å få kontakt.) (- Han ble apatisk, ustø og klarte etter hvert så vidt å gå.) (- Å være vitne til dette var fortvilende og uforståelig.) (- Funksjonsfallet var så stort at også sykehjemspersonalet reagerte. Målet med sykehjemsplass var jo at han skulle bli bedre, ikke verre!)

(Anm: Hege Moberg, pårørende og psykolog. Å leve i en uforståelig verden. Faren min er en vennlig og stillfaren mann. Hvorfor ble han en aggressiv mann på sykehjemmet? (…) Min fars reise startet for 7 år siden. Han bodde hjemme, inntil det for ett år siden ble umulig å ivareta ham på en god og trygg måte. I påvente av langtidsplass på sykehjem, fikk han midlertidig opphold på en avdeling for eldre med psykiatriske utfordringer. Avdelingsoverlegen var fra første dag tydelig på at min far var feilplassert, og at de manglet kompetanse for å ivareta eldre med demens. Det var heller ingen form for aktivitet. Overgangen ble stor. Funksjonsnivået falt dramatisk. Etter hvert var han så overmedisinert at det var vanskelig å få kontakt. På noen få uker mistet min far språket og andre basale funksjoner. Han reagerte også oftere med sinne og protest når han måtte stelles. Det var flere episoder med utagering. I takt med at uro og aggresjon økte, ble det prøvd ut stadig nye og større doser medikamenter, som skulle dempe uro. Etter hvert var han så overmedisinert og preget av bivirkninger at det var vanskelig å få kontakt. Han ble apatisk, ustø og klarte etter hvert så vidt å gå. Å være vitne til dette var fortvilende og uforståelig. Funksjonsfallet var så stort at også sykehjemspersonalet reagerte. Målet med sykehjemsplass var jo at han skulle bli bedre, ikke verre! (nrk.no 17.12.2019).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring".)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Pleiere lærer kampsport for å håndtere voldelige pasienter. (- Etter flere alvorlige voldsepisoder på jobb kurses pleierne på Hatlane omsorgssenter i Ålesund i å komme seg ut av kvelertak og andre farlige situasjoner.)

(Anm: Pleiere lærer kampsport for å håndtere voldelige pasienter. Etter flere alvorlige voldsepisoder på jobb kurses pleierne på Hatlane omsorgssenter i Ålesund i å komme seg ut av kvelertak og andre farlige situasjoner. Jiu-jitsu-instruktør Robert Vingsnes (i midten) tar kvelertak på sykepleier Susanne Vatnehol og forklarer hvordan hun effektivt kan fri seg fra grepet. Vaktmester Roy Kasper Naalsund brukes av og til som en nøytral person for å roe ned situasjoner på sykehjemmet og deltar også i treningen. (…) – Det vi trener på, er forsvarsteknikker og hvordan den ansatte kan hindre eller komme seg vekk fra faretruende situasjoner, forklarer Vingsnes. Han understreker at det aldri er snakk om å slenge, kaste eller utøve vold mot pasientene. (…) Måtte tilkalle politiet Sykehjemmet med plass til 68 pasienter har tidligere hatt flere alvorlige episoder med vold, utagering og trusler. (…) – Det har vært situasjoner der jeg har følt meg utrygg. Vi har tilkalt politiet for hjelp med utagerende pasienter, forteller hun. (aftenposten.no 14.12.2019).)

- Pasient bundet fast – døde. Full gransking i Porsgrunn. Porsgrunn kommune varsler full gransking etter at en mannlig sykehjemspasient ulovlig ble bundet fast, etterlatt alene på et rom og døde, melder NRK.

(Anm: Pasient bundet fast – døde. Full gransking i Porsgrunn. Porsgrunn kommune varsler full gransking etter at en mannlig sykehjemspasient ulovlig ble bundet fast, etterlatt alene på et rom og døde, melder NRK. - Vi må forholde oss til det som er kommet fram, og skal gå gjennom alt som har skjedd, sier kommunalsjef Aud Fleten til kanalen. Hendelsen skriver seg fra mars i fjor. Mannen ble innlagt på Sykehuset Telemark med funksjonssvikt, og var deretter innom flere sykehjem. På det ene døde han. Mannens leverte klage til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark i februar i år. Fylkesmannen konkluderer i sin tilsynsrapport med at det som skjedde, var i strid med loven. I rapporten kommer det fram at mannen gjentatte ganger ble festet med belte i rullestol, slik at han ikke skulle reise seg og falle - også mens han var alene på rommet med lukket dør. «Pasienten ble overlatt til seg selv, fastspent i en stol uten mulighet til å bevege seg eller tilkalle hjelp», lyder det i rapporten. Det går også fram at det aktuelle sykehjemmet ikke tar selvkritikk for det inntrufne. (dagbladet.no 18.12.2019).)

- REFORM­SVIKET. Livsviktige helse­opplysninger kommer ikke frem. Feil­medisinering. Gamle mennesker tilgriset av avføring. VG har kartlagt 5000 avviksmeldinger som avslører hvordan pasientene betaler prisen for den største helsereformen i nyere tid. (- VG kan i dag avsløre at minst 3164 avvik gjaldt saker der det ved flytting av pasienter manglet helt avgjørende helseinformasjon, medisiner, medisinsk utstyr og resepter.)

(Anm: REFORM­SVIKET. Livsviktige helse­opplysninger kommer ikke frem. Feil­medisinering. Gamle mennesker tilgriset av avføring. VG har kartlagt 5000 avviksmeldinger som avslører hvordan pasientene betaler prisen for den største helsereformen i nyere tid. (…) VG har hentet inn og analysert de 5230 samhandlingsavvikene som i fjor ble meldt inn av helsepersonell i saker der dette samarbeidet sviktet. Avvikene forteller historier om gamle mennesker som sendes med klær gjennomtrukket av egen urin, pasienter som dør uten at hjemkommunene blir varslet – eller som reiser til eller fra sykehus uten protese og smertelindring. VG kan i dag avsløre at minst 3164 avvik gjaldt saker der det ved flytting av pasienter manglet helt avgjørende helseinformasjon, medisiner, medisinsk utstyr og resepter. Minst 2169 avvik dokumenterer hvordan kommunene og sykehusene ikke klarer å samarbeide hverken når pasienter skal legges inn eller skrives ut fra sykehus. I flere tilfeller er pasienter blitt sluppet av i en taxi utenfor hjemmene sine, uten at de kom seg inn. Mange av avvikene inneholder mer enn ett samhandlingsavvik, og er derfor omfattet av flere kategorier. (…) Hva betyr det at Eigil kommer tilbake uten en oppdatert medisinliste? Eigil bruker flere typer medikamenter for hjertesvikt og psykisk sykdom. Disse medisinene endres og finjusteres utfra hans helsetilstand. Når medisinlisten mangler, vet ingen på sykehjemmet om medisineringen skal endres. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for Eigil, som er alvorlig syk. (vg.no 8.12.2019).)

- Ap-Kjerkol sjokkert:- Jeg blir fysisk uvel av å lese om tilstanden til eldre syke. (- Krever at helseminister Bent Høie (H) kommer til Stortinget for å forklare hva han har gjort for å følge opp den mangeårige og sterke kritikken mot gjennomføringen av Samhandlingsreformen.)

(Anm: Ap-Kjerkol sjokkert:- Jeg blir fysisk uvel av å lese om tilstanden til eldre syke. Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) krever at helseminister Bent Høie (H) kommer til Stortinget for å forklare hva han har gjort for å følge opp den mangeårige og sterke kritikken mot gjennomføringen av Samhandlingsreformen. – VGs avsløringer er sjokkerende. Jeg blir fysisk uvel av å lese om tilstanden til eldre syke overlatt til seg sjøl. Jeg kjenner på den fortvilelsen pårørende må ha følt. Men her må man rette ansvaret mot den som faktisk har ansvar: Helseministeren. Dette kunne og burde faktisk ha vært unngått, fastslår Ingvild Kjerkol, som er Aps helsepolitiske talsperson på Stortinget. (vg.no 9.12.2019).)

- Hun skulle bare på rehabilitering. Marie-Louise (91) kom aldri hjem igjen. 47 dager etter at hun kom på Bråset bo-og omsorgssenter døde hun, dehydrert og underernært. (- Omsorgssenteret gjorde en grov feilvurdering ved ikke å gi henne sondeernæring, og medisinske beslutninger ble tatt i strid med anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten. - Fylkesmannen mener at Marie- Louise ikke ble fulgt opp i tråd med god medisinsk praksis. - De skriver også at Bråset ikke sikret at opplysninger som var nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling, ble nedtegnet og kan gjenfinnes. Journalføringen var derfor ikke i samsvar med helsepersonelloven.)

(Anm: Hun skulle bare på rehabilitering. Marie-Louise (91) kom aldri hjem igjen. 47 dager etter at hun kom på Bråset bo-og omsorgssenter døde hun, dehydrert og underernært. (…) Fylkesmannen: Bråset har brutt loven Den konkluderer med at Bråset har brutt helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven, og Fylkesmannen kommer med sterk kritikk: - At Bråset ikke har kartlagt Marie- Louises energi- og væskebehov og ikke har satt inn tiltak for å håndtere hennes ernæringsstatus, tyder på at bo- og omsorgssenteret ikke har hatt rutiner, prosedyrer eller kompetanse til å håndtere hennes ernæringsbehov i tråd med de nasjonale retningslinjene. - Omsorgssenteret gjorde en grov feilvurdering ved ikke å gi henne sondeernæring, og medisinske beslutninger ble tatt i strid med anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten. - Fylkesmannen mener at Marie- Louise ikke ble fulgt opp i tråd med god medisinsk praksis. - De skriver også at Bråset ikke sikret at opplysninger som var nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling, ble nedtegnet og kan gjenfinnes. Journalføringen var derfor ikke i samsvar med helsepersonelloven. Fylkesmannen forutsetter at Bråset bo- og omsorgssenter forbedrer sine rutiner og kvalitetssystemer. Utover det får saken ingen konsekvenser. Familien til Marie-Louise von Heimburg Graf mener det er en altfor svak reaksjon. – Den rammer ikke de ansvarlige enkeltpersonene, som kan påføre nye mennesker tilsvarende lidelser, mener Øystein Graf. Han og familien har derfor politianmeldt forholdet. De mener at ansvarlig lege og avdelingssykepleier må bære ansvaret for å ha forårsaket et annet menneskes død, og at politiet må etterforske hvorvidt det foreligger strafferettslige forhold. Bråset ønsker ikke å kommentere familiens kritikk utover det som kommer frem i Fylkesmannens rapport. Oslo politidistrikt, Enhet vest, bekrefter overfor A-magasinet at det ennå ikke er tatt noen beslutning om påtale eller henleggelse. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Helsedirektoratet: Finnes ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem. (- En av Norges fremste forskere på overgrep mot eldre tror ikke Evas historie er enestående.) (- Både kommunene og helsepersonellet har plikt til å varsle når det skjer avvik. – Når skal noe meldes som avvik? – I Helse- og omsorgstjenesteloven står det at kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep skal selvsagt meldes. Det samme skal vold, slår Haug fast.)

(Anm: Helsedirektoratet: Finnes ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem. Direktoratet ser ikke bort fra at mer kunnskap om vold og overgrep på sykehjem kan føre til klarere retningslinjer. Aftenposten skrev fredag om demensrammede Eva, som varslet tre ansatte om at nattevakten kom inn på rommet hennes om natten og befølte henne. Varslene hennes ble ikke skrevet ned som avvik på sykehjemmet, men saken ble siden politianmeldt og sendt til Helsetilsynet. Ingen er dømt for forholdene. – Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem, sier Helga Katharina Haug, fungerende avdelingsdirektør i kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet (Hdir). Haug sier lovverket er klart på at det er ledelsen ved hver institusjon og i hver kommune som har ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Både kommunene og helsepersonellet har plikt til å varsle når det skjer avvik. – Når skal noe meldes som avvik? – I Helse- og omsorgstjenesteloven står det at kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Seksuelle overgrep skal selvsagt meldes. Det samme skal vold, slår Haug fast. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Sykehjemsvolden krever rask respons. (- Vi kan ikke leve med at våre eldre utsettes for vold på sykehjem, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug. Det har hun rett i. Vi kan ikke leve med det, og da må vi gjøre noe med det.)

(Anm: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sykehjemsvolden krever rask respons. Vi kan ikke leve med at våre eldre utsettes for vold på sykehjem, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug. Det har hun rett i. Vi kan ikke leve med det, og da må vi gjøre noe med det. Utgangspunktet må være bedre kunnskap om omfanget på problemet, slik statsråden også foreslår. Men hva skal vi gjøre med denne kunnskapen? 13.000 voldsepisoder er systemsvikt, ikke en rekke tilfeldige enkelthendelser. Listhaug peker på at det er kommunenes og sykehjemmenes ansvar å forebygge og avverge vold. Men omfanget av problemet krever innsats på nasjonalt nivå. Vold på sykehjem må inn i den nye demensplanen, som et høyt prioritert område. Vi har tre konkrete forslag som raskt må utredes. (…) (aftenposten.no 13.12.2019).)

- God eldreomsorg er avhengig av åpenhet. (- Vi skal sammen ta vare på eldre på sykehjem.) (- Det må være vårt felles mål og vårt felles fokus.) (- Men da må vi tørre å velge åpenhet.)

(Anm: God eldreomsorg er avhengig av åpenhet | Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo (Ap). Vi skal sammen ta vare på eldre på sykehjem. Det må være vårt felles mål og vårt felles fokus. Men da må vi tørre å velge åpenhet. De siste dagers oppslag i Aftenposten om vold på sykehjem i Norge gir oss et usminket bilde av en side av eldreomsorgen det ikke snakkes så mye om. Oppslagene gir et alvorlig og dystert innblikk i opplevelser hos eldre beboere og ansatte og er et eksempel til etterfølgelse på hvordan åpenhet og innsikt skal praktiseres. Sykehjemsvolden: 13.000 voldsepisoder på norske sykehjem i fjor. Aftenposten har fått innsyn i alle. (aftenposten.no 3.12.2019).)

- Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem. (- Omfanget er rystende i seg selv.) (- 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende.) (- Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar.) (- Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på.)

(Anm: Den politiske debatten befinner seg lysår unna virkeligheten på norske sykehjem | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Sykehjemsvolden passer ikke inn i den politiske debatten. Omfanget er rystende i seg selv. 13 000 voldelige avvik i norske sykehjem på ett år er dessuten bare et minimumstall. Mange avvik blir aldri rapportert. Mangelen på felles systemer er oppsiktsvekkende. Det er ikke rart, kanskje, all den tid eldreomsorg er – og bør være – et kommunalt ansvar. Dermed har vi «mulighet» for over 400 ulike måter å løse avviksregistrering på. Legg til at driften kan være både kommunal og privat, og vi får et mangfold av ulike systemer som i hvert fall ikke gjør det enklere å få oversikt. Tegn på resignasjon blant ansatte må utløse uro. Mange melder ikke avvik fordi avvikene er blitt en del av normalen. Flere steder skjer det for lite i bakkant av avviksinnmeldingen. Dessuten kjenner de beboerne. De vet at ingen quick fix kan løse deres problemer, eller hindre dem i å utagere. I tillegg må beboere og ansatte slite med at den politiske debatten er så fjern fra virkeligheten ved norske sykehjem. (aftenposten.no 3.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NATTEVAKTEN. «Det har vært en mann i sengen min», sa demenssyke Eva. Det var ikke til å tro.

(Anm: NATTEVAKTEN. «Det har vært en mann i sengen min», sa demenssyke Eva. Det var ikke til å tro. atteren husker det altfor godt. Det var fremdeles litt snø i skogbunnen da Kari tok en sykkeltur innom moren på sykehjemmet. Den flotte, sterke moren hennes hadde vært familiens overhode. Nå surret hun. Glemte ting. Men hun glemte aldri datteren og var alltid glad for å se henne. Denne dagen var det annerledes. Moren var rasende. Opprørt. Kari hadde aldri opplevd henne slik. «Det har vært en mann i sengen min», sa hun. Uforklarlige kjønnssykdommer og blåmerker Det er mange tegn som kan fortelle om seksuelle overgrep mot eldre, beskriver National Centre on Elder Abuse: Blåmerker på bryst og rundt kjønnsorganer. Uforklarlige kjønnssykdommer og urinveisinfeksjoner. Vaginale og anale blødninger. Istykkerrevet, flekkete eller blodig undertøy. Ikke minst at den eldre selv sier at hun eller han er blitt utsatt for det. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Mindre vold etter at sykehjemmet ble bedre kjent med beboerne. (- Pleierne skriver ikke lenger rapport på vaktrommet, men på nettbrett inne på avdelingen. - Det har bidratt til å redusere medisinbruken og ført til mindre aggresjon og uro hos beboerne. Både den fysiske og verbale volden har gått ned. Det samme har de ansattes sykefravær. I fjor hadde sykehjemmet registrert 13 voldsavvik.)

(Anm: Mindre vold etter at sykehjemmet ble bedre kjent med beboerne. På Midtåsenhjemmet i Oslo har de tatt grep som gir beboere som Aase Ragnhild Eklund (96) en bedre hverdag. - Hvis noe ikke stemmer ved matbordet, kan noen bli litt hissige og snakke høyt. Og jeg har sett en i rullestol som ikke ville være med en pleier. Beboeren prøvde å slå etter pleieren med flat hånd, men kom ikke til. Utover det kan jeg ikke si at jeg har sett vold mot personalet, sier Aase Ragnhild Eklund. 96-åringen har bodd på Midtåsenhjemmet i Oslo etter et hjerneslag for ni år siden. Nå kommer hun rett fra julelunsj «med alt av julemat». Har redusert voldsbruken Aftenposten har avdekket at det skjedde minst 13.000 voldsepisoder på norske sykehjem i fjor. Det meste av volden rammer de ansatte, men også medbeboere blir kjørt på med rullator, slått og lugget. Fire av fem som bor på sykehjem i dag, har en eller annen form for demenssykdom. I første etasje på Midtåsenhjemmet er det en skjermet enhet med 32 plasser for denne beboergruppen. Livshistorier Det kommunale sykehjemmet har gjennom prosjektet «Trygg og glad» innført en rekke miljøtiltak. - Vi har innhentet livshistorien til alle beboerne slik at de ansatte kjenner deres behov og kan møte dem på hvem de har vært, og hva de liker å gjøre, forteller institusjonssjef Gry Haavik. - Så har vi økt kompetansen til alle ansatte på demens og utfordrende adferd og fått mer personale på skjermet enhet. Pleierne skriver ikke lenger rapport på vaktrommet, men på nettbrett inne på avdelingen. - Det har bidratt til å redusere medisinbruken og ført til mindre aggresjon og uro hos beboerne. Både den fysiske og verbale volden har gått ned. Det samme har de ansattes sykefravær. I fjor hadde sykehjemmet registrert 13 voldsavvik. (aftenposten.no 13.12.2019).)

- Stor økning i pasientvold på Ullevål sykehus. Pasientvolden ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus har økt kraftig de siste årene, viser en ny intern rapport. (- Det var 65 henvendelser fra ansatte som hadde blitt utsatt for vold, trusler eller utagering i 2015. Til sammenligning var det 227 henvendelser bare frem til august 2019, skriver VG.)

(Anm: Stor økning i pasientvold på Ullevål sykehus. Pasientvolden ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus har økt kraftig de siste årene, viser en ny intern rapport. Det var 65 henvendelser fra ansatte som hadde blitt utsatt for vold, trusler eller utagering i 2015. Til sammenligning var det 227 henvendelser bare frem til august 2019, skriver VG. Tolv av henvendelsene handlet om betydelig skader på ansatte. Seks av disse medførte hodeskader, mens fire medførte hjerterystelse. Flere av de ansatte har fått langvarige plager etter påført skade. – Vi opplever at voldshendelsene er mer alvorlige enn tidligere. Ikke bare når det gjelder antall hendelser, men også hvor skadelige de er. Slagene er rettet mot mer sårbare områder, sier avdelingsleder Thorbjørn Sundin ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. (aftenposten.no 4.12.2019).)

- Vold mot ambulansearbeidere øker – frykter store mørketall. (- Tall NRK har hentet inn fra alle landets sykehus viser at det i hele 2018 ble registrert 198 voldshendelser mot ambulansepersonell.) (- Fra januar til midten av november i år har antallet økt til 258. Det er en økning på 30 prosent – og ennå er ikke året over.)

(Anm: Vold mot ambulansearbeidere øker – frykter store mørketall. Ambulansetjenesten sliter med at ansatte ikke melder i fra om vold og trusler: – Mange godtar nok mer enn de bør, sier tillitsvalgt. – Vi vet det er store mørketall og at det underrapporteres i vesentlig grad, sier fagforeningsleder i Fagforbundet ved sykehuset Østfold, Marius Bjørndalen. Torsdag fortalte NRK om ambulansearbeider Ørjan Kittilsen som ble utsatt for vold av en pasient han skulle hjelpe i Fredrikstad. Men han er langt fra den eneste. Tall NRK har hentet inn fra alle landets sykehus viser at det i hele 2018 ble registrert 198 voldshendelser mot ambulansepersonell. Fra januar til midten av november i år har antallet økt til 258. Det er en økning på 30 prosent – og ennå er ikke året over. Men både ansatte og lederne deres frykter at ambulansearbeiderne blir utsatt for langt flere hendelser enn det som blir registrert. (nrk.no 13.12.2019).)

- Eldreforsker: Seksuelle overgrep mot eldre er et av våre siste tabuer. (- En av Norges fremste forskere på overgrep mot eldre tror ikke Evas historie er enestående.)

(Anm: Eldreforsker: Seksuelle overgrep mot eldre er et av våre siste tabuer. En av Norges fremste forskere på overgrep mot eldre tror ikke Evas historie er enestående. Nå forskes det på vold, overgrep og forsømmelser på norske sykehjem ved NTNU. Fredag skrev A-magasinet om demensrammede Eva, som fortalte tre pleiere at nattevekten kom opp i sengen hennes. Det fok fire måneder før hun ble avhørt av politiet. Ingen er dømt for forholdet. Pleieren benekter å ha gjort noe med henne. – Selv om hun sa fra, ble hun ikke tatt på alvor. Saken er hjerteskjærende, men det er viktig å få dette frem. Det ble hverken skrevet rapport, avvik, mistanke eller bekymring, påpeker Wenche Malmedal. – Seksuelle overgrep mot eldre er et av våre siste tabuer. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Den franske advokaten som vant saken mot Norge i Menneskerettsdomstolen: – Det er en systemfeil i barnevernet.

(Anm: Ny rapport viser stor økning i pasientvold: – Veldig alvorlig. Situasjonen for de ansatte på akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus har forverret seg drastisk siden 2015, viser en ny rapport. Flere og mer alvorlige personskader, ofte mot hodet, bekymrer ledelsen. (vg.no 5.12.2019).)

- Vold forklarer sykefravær. (- Vi har publisert to studier om at nettopp trusler om vold og voldshandlinger på arbeidsplassen forklarer det høyere langtidssykefraværet blant kvinnelige helse- og sosialarbeidere sammenlignet med andre kvinner i arbeidslivet (Aagestad og medarbeidere 2014 og 2016).) (- En stor undersøkelse viser at halvparten av norske leger har opplevd trusler om vold minst en gang, og hele en av fire en voldshandling fra pasient (Hjulstad Johansen og medarbeidere 2017).)

(Anm: Av Reidar Tyssen professor i medisinske adferdsfag Universitetet i Oslo. Vold forklarer sykefravær. Aftenposten har siste uken satt et viktig fokus på trakassering og vold på arbeidsplassen i helse- og sosialsektoren. I en reportasje mandag 2. desember opplyses det at sykepleiere har nesten dobbelt så høyt sykefravær som andre yrkesgrupper, men at denne forskjellen er det lite kunnskap om. Det er likevel noen studier på dette. Vi har publisert to studier om at nettopp trusler om vold og voldshandlinger på arbeidsplassen forklarer det høyere langtidssykefraværet blant kvinnelige helse- og sosialarbeidere sammenlignet med andre kvinner i arbeidslivet (Aagestad og medarbeidere 2014 og 2016). Selv om pleiere aller nærmest pasientene er mest utsatt, er dette også et problem for leger. En stor undersøkelse viser at halvparten av norske leger har opplevd trusler om vold minst en gang, og hele en av fire en voldshandling fra pasient (Hjulstad Johansen og medarbeidere 2017). I psykiatrien har nesten halvparten (46 prosent) av legene opplevd en voldshandling, men her har det siste 20 år vært en nedgang. Økt fokus på vold og bemanning er derfor viktig. Fra psykiatrien vet vi at det trengs fem trenede personale for å stoppe en voldelig pasient. Slik bemanning er langt over det som finnes på mange sykehjem. Det er mange grunner til at vi trenger flere hender i eldreomsorgen. En hånd å holde i er den beste behandling mot angst og uro. Mange eldre med demens fungerer som «barn med grå hår» - det er uverdig at et rikt land som Norge har så mangelfull bemanning på sykehjem og avdelinger for eldre. (aftenposten.no 4.12.2019).)

- Hver dag rammes noen av vold på norske sykehjem. Her er fem mulige løsninger.

(Anm: Hver dag rammes noen av vold på norske sykehjem. Her er fem mulige løsninger. Fra pleierne på gulvet til ministeren i regjering. Alle er enige om at vi ikke kan akseptere at eldre og ansatte utsettes for vold på norske sykehjem. Men hva kan vi gjøre med det? Aftenposten har avslørt at minst 13.000 voldsepisoder skjedde på norske sykehjem i fjor. Både ansatte og andre eldre rammes av alt fra kvelertak og knyttneveslag til spytting og utskjelling. Fire av fem sykehjemsbeboere har demens, som blant annet kan føre til angst, irritasjon og fysisk utagering. Siden avsløringen har både politikere, fagfolk, pårørende og sykehjemsansatte sagt at situasjonen er uakseptabel. – Vi er nødt til å ta grep, sier eldreminister Sylvi Listhaug (Frp). Her er fem tiltak som diskuteres. Forslagene er spilt inn fra ulike kilder Aftenposten har snakket med. Les hovedsaken: Ingen har visst hvor mye vold eldre utøver på norske sykehjem. Før nå. (…) 1. Økt bemanning På kveldsvakt kan én sykepleier med hjelp fra ufaglærte ha ansvar for alt fra 5 til 63 beboere. I en rekke avviksmeldinger Aftenposten har kartlagt, uttrykker de ansatte frustrasjon over at de ikke er nok folk på jobb til å håndtere situasjonene som oppstår. (…) 2. Mer kunnskap I dag lever cirka 80.000 mennesker med demens. Frem mot 2050 anslås det at antallet vil være doblet. Flere peker på at en må ha mer kunnskap om demens for å kunne møte de utfordringene som følger med. Det er behov for økt kompetanse på alle nivåer: på sykehjem, blant forskere, på Stortinget, blant pårørende, i kommunene og i utdanningen. (…) 3. Flere aktiviteter Mange med demens er fremdeles friske og raske i kroppen. De har godt av å være i aktivitet. – Aktivisering forebygger utagering. De eldre må få stimulans og fysisk aktivitet. Få lov til å bli opptatt av ting, gjøre ting, så de ikke blir liggende i sengen hele dagen, sier KrF-politiker Geir Jørgen Bekkevold, som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. (…) 4. Bedre skjerming Mange sykehjem har skjermede enheter for personer med demens. Noen har egne, små enheter for særlig utagerende demenssyke. Slike spesialtilpassede enheter med høy bemanning bør det bli flere av, ifølge sykepleiere Aftenposten har snakket med. De får støtte av professor Knut Engedal, en nestor innen norsk demensforskning. – De som er mest aggressive, må skjermes, sier han. (…) 4. Riktig medisinering Brukes det for mye medisiner for å hindre utagering, eller brukes det for lite? Bruker man de riktige medisinene? Det er stor variasjon i bruken av beroligende midler på sykehjem, og Knut Engedal understreker viktigheten av riktig medisinering av demenssyke. – Legemidler er ikke løsningen. Det bør kun brukes akutt og ikke på sikt. Det kan ikke være slik at 50 prosent av sykehjemspasientene bruker psykofarmaka fordi det er uro på avdelingen, sier han. Listhaug vil også ha bedre kontroll med medisinbruken på sykehjem. – Er det masse bruk av beroligende på ett sykehjem, mens et annet nesten ikke bruker noe? Da må man spørre seg hva som skjer, og hvordan man kan lære av hverandre. 5. Større åpenhet Når Aftenposten nå har samlet inn og kartlagt avvik fra hele landet, er det første gang det er blitt gjort. Eldreminister Sylvi Listhaug har allerede bedt Helsedirektoratet om å kartlegge det reelle omfanget av vold og overgrep på sykehjem. Hun vil også se på hvordan sykehjem i større grad kan lære av hverandre, og at det må være større åpenhet om avvik. (aftenposten.no 5.12.2019).)

- Sykepleiere angripes og utsettes for seksuell trakassering på jobb. De venner seg til det. Når Benedicte åpner en dør på sykehjemmet, vet hun aldri om hun blir møtt av et smil eller noe som kastes i vill fart mot henne.

(Anm: Sykepleiere angripes og utsettes for seksuell trakassering på jobb. De venner seg til det. Når Benedicte åpner en dør på sykehjemmet, vet hun aldri om hun blir møtt av et smil eller noe som kastes i vill fart mot henne. Benedicte snører joggeskoene. Hun tar på den hvite uniformen, fester hestehalen og gjør seg klar for ettermiddagsvakt. Men etter rapporten og samtale med noen av kollegene, får sykepleieren en uggen følelse i magen. Det er en slags uro i avdelingen. Noe mer enn den vanlige spenningen før en vakt. 40 minutter ute i vakten gir Benedicte en urolig beboer en beroligende pille. Den hjelper ikke. Litt senere står en kollega i døren til vaktrommet. Hun er livredd. Pasienten har tatt halsgrep på henne og dratt henne inn på rommet sitt. Han låste døren. Hun sto der uten alarm. Så spurte han: «Er du redd nå?» (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. (- Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten.)

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

- Medisinering av psykisk utviklingshemmede.

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Han blei medisinert til døde.

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring.)

(Anm: Et antipsykotisk legemiddel fikk en tenåring til å utvikle den sjeldne tilstanden som førte til hans død har en (rettslig) undersøkelse (avhør om dødsårsak) kommet frem til. (- Dr. Howard Faulkner, fra North Bristol NHS Trust, sa at Oliver hadde utviklet malignt nevroleptikasyndrom (NMS) som et resultat av at legemidlet - brukt til å behandle schizofreni) ble gitt for å berolige ham. De alvorlige bivirkningene, inkludert hevelse i hjernen og sepsis gjorde at han ikke ville være i stand til å oppnå en meningsfull bedring. (bbc.com 17.4.2018).

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Ida (19) mener hun ble dopet ned på fest – ekspert advarer mot ny trend.

(Anm: Ida (19) mener hun ble dopet ned på fest – ekspert advarer mot ny trend. Potensielle voldtektsforbrytere som bruker GHB som voldtektsdop risikerer å bli mordere, advarer psykologspesialist. SKUMMEL OPPLEVELSE: Ida Talberg Herje mener hun ble dopet ned på fest, og stod frem for å advare andre. (…) En nederlandsk doktorgradsavhandling fra 2020 viser at det er en sammenheng mellom gjentatte GHB-overdoser og skade på hjernen. – Når en ser de funnene, er det et tankekors at det ikke forsket mer på dette, sier Grøsfjeld. (tv2.no 12.4.2022).)

- Statsråd kritiserer «dødsfarlig» ruskampanje. (- Kampanjen er finansiert med foreningens private midler, men tildelinger fra Helsedirektoratet viser at FTR mottok et tilskudd på 700.000 kroner i 2019. Dette skulle gå til «videreføring og utvidelse av Rusopplysningen.no», som er nettsiden kampanjen viser til.)

(Anm: Statsråd kritiserer «dødsfarlig» ruskampanje. Men helsemyndighetene har selv støttet organisasjonen som står bak. – Denne kampanjen kan være dødsfarlig, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. – Farlig, misvisende og bryter norsk lov, mener FrPs helsepolitiker. «Ida døde ikke da hun prøvde MDMA. Hun tok bare en halv dose og så an virkningen» «Thomas døde ikke da han prøvde GHB. Han unngikk alkohol hele kvelden og doserte riktig». Ordlyden i en kampanje fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) har fått flere politikere til å reagere. Kampanjen er finansiert med foreningens private midler, men tildelinger fra Helsedirektoratet viser at FTR mottok et tilskudd på 700.000 kroner i 2019. Dette skulle gå til «videreføring og utvidelse av Rusopplysningen.no», som er nettsiden kampanjen viser til. (aftenposten.no 31.10.2019).)

- Eldreminister Sylvi Listhaug om sykehjemsvolden: – Omfanget er sjokkerende. Sylvi Listhaug (Frp) vil ta grep etter Aftenpostens avsløring om vold på sykehjem. – Vi har visst at dette skjer, men ante ikke at det var så utbredt. – Takket være Aftenposten har vi nå fått kunnskap om dette, sier Sylvi Listhaug.

(Anm: Eldreminister Sylvi Listhaug om sykehjemsvolden: – Omfanget er sjokkerende. Sylvi Listhaug (Frp) vil ta grep etter Aftenpostens avsløring om vold på sykehjem. – Vi har visst at dette skjer, men ante ikke at det var så utbredt. – Takket være Aftenposten har vi nå fått kunnskap om dette, sier Sylvi Listhaug. – Jeg tar Aftenpostens avsløringer på alvor. Vi møter eldre- og folkehelseministeren på kontoret i Helse- og omsorgsdepartementet. På forhånd har hun lest beskrivelsene av hvordan eldre hver dag utøver vold på norske sykehjem. Aftenposten har gjennom flere måneder kartlagt 128.000 avviksmeldinger fra sykehjem over hele landet. Hvert tiende avvik i fjor handlet om vold, trusler og utagering. Både pleiere og andre eldre rammes. Les saken her: Sykehjemsvolden: 13.000 voldsepisoder på norske sykehjem i fjor. Aftenposten har fått innsyn i alle. (…) Vil kartlegge omfanget Sylvi Listhaug ber nå Helsedirektoratet umiddelbart kartlegge det reelle omfanget av vold og overgrep ved landets eldreinstitusjoner. Aftenposten har sett på de registrerte avvikene, men fagfolk mener det er underrapportering av vold og overgrep på sykehjem. (aftenposten.no 29.11.2019).)

- Professor om sykehjemsvolden: Virkeligheten er enda verre enn Aftenposten har beskrevet. – Forekomsten av vold på sykehjem er større enn avvikene viser.

(Anm: Professor om sykehjemsvolden: Virkeligheten er enda verre enn Aftenposten har beskrevet. – Forekomsten av vold på sykehjem er større enn avvikene viser. Det er dessverre en stor underrapportering, sier Bettina Husebø. – Jeg er imponert over at folk fremdeles skriver avviksmeldinger. Spørsmålet er hva institusjonene gjør med avvikene, sier Bettina Husebø, leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun berømmer Aftenposten for å ha hentet inn avviksmeldinger fra norske sykehjem for 2018, men er ikke overrasket over omfanget og innholdet. Les Aftenpostens avsløring her: 13.000 voldsepisoder på norske sykehjem i fjor(aftenposten.no 2.12.2019).)

- Helsedirektoratet saboterer Sivilombudsmannen. (- Tvangsmedisinering med antipsykotika er særdeles inngripende vedtak som etter loven krever stor sannsynlighet (mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt) for vesentlige positive behandlingseffekter.) (- Uttalelsene betyr at det i årenes løp er truffet tusenvis av ulovlige vedtak. Dette har direktoratet vært kjent med i hvert fall siden 2011, men i stedet for å ta umiddelbare skritt for å bringe praksis til opphør, har direktoratet sendt ut flere brev til fylkesmenn, helseforetak mv. hvor det på nytt gis uriktige opplysninger ikke bare om effektene av antipsykotika, men også om innholdet i Sivilombudsmannens uttalelser.)

(Anm: Helsedirektoratet saboterer Sivilombudsmannen | Ketil Lund - Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ-Norge), utvalget for rettssikkerhet og psykiatri. Et mer tydelig forsøk på sabotasje av Sivilombudsmannens uttalelser i et sentralt rettssikkerhetsspørsmål, er neppe tidligere forekommet. Uttalelser fra Sivilombudsmannen betyr i praksis at det i årenes løp er truffet tusenvis av ulovlige vedtak om tvangsmedisinering, mener Ketil Lund. Tvangsmedisinering med antipsykotika er særdeles inngripende vedtak som etter loven krever stor sannsynlighet (mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt) for vesentlige positive behandlingseffekter. Etter lang tids kritikk av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering ble dette utredet av Paulsrud-utvalget som fremmet forslag til ny psykisk helsevernlov, NOU 2011:9. Utvalget viste, grovt sett, at positive effekter av antipsykotika målt mot placebo var ca. 20 prosent, hvilket betyr at én av fem pasienter hadde positiv virkning av behandlingen. Dette ble ikke bestridt i høringsomgangen. Utvalget konstaterte da også at lovens krav om stor sannsynlighet ikke ble etterlevet i praksis. Helsedirektoratet neglisjerte Paulsrud-utvalget, ja, utarbeidet endog faglige retningslinjer i 2013 som påsto effekter av antipsykotika flere ganger høyere enn det utvalget påviste. Direktoratet medvirket dermed til den fortsatt ulovlige praksisen, som i senere år har vært gjenstand for omfattende kritikk. Tusenvis av ulovlige vedtak I desember 2018 og januar 2019 avga Sivilombudsmannen to uttalelser som i realiteten betyr at tvangsmedisineringspraksis har vært ulovlig siden loven ble gitt i 1981, og ikke bare det, men også at vedtak om tvangsmedisinering, især ved førstegangspsykose, ikke lar seg begrunne fordi kunnskapsgrunnlaget ikke gjør det mulig å si med stor sannsynlighet at pasienten vil profittere. Uttalelsene betyr at det i årenes løp er truffet tusenvis av ulovlige vedtak. Dette har direktoratet vært kjent med i hvert fall siden 2011, men i stedet for å ta umiddelbare skritt for å bringe praksis til opphør, har direktoratet sendt ut flere brev til fylkesmenn, helseforetak mv. hvor det på nytt gis uriktige opplysninger ikke bare om effektene av antipsykotika, men også om innholdet i Sivilombudsmannens uttalelser. (aftenposten.no 12.6.2019).)

- Regulering av e-sigaretter: feilreguleringer koster liv. Tidlig i 2011 begynte tidligere friske unge voksne å bli innlagt på en sørkoreansk intensivavdeling med uforklarlig alvorlig åndenød, som i mange tilfeller førte til død eller lungetransplantasjon.

(Anm: E-cigarette regulation: getting it wrong costs lives. In early 2011, previously healthy young adults started to be admitted to a South Korean intensive care unit with unexplained severe respiratory distress, which led, in many cases, to death or lung transplantation. Reporting of these cases to the Korean Centre for Disease Control led to several other cases around the country being identified. 1 The cause of this devasting acute lung disease was not immediately obvious, but eventually some form of inhalational agent used in the home became the top hypothesis. The culprit was narrowed down to chemicals used to disinfect humidifiers (including polyhexamethylene guanidine phosphate and ethoxyethyl guanidinium) 2 and since the withdrawal of humidifier disinfectants from the market, no further cases of humidifier-associated lung injury (HALI) have been reported. The Lancet Respiratory Medicine 2019 (Published: November 08, 2019).)

(Anm: Identifying, tracking, and treating lung injury associated with e-cigarettes or vaping. Lancet 2019 (Published:November 08, 2019).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- E-sigaretter – et dårlig valg. I en kronikk (25. oktober 2019) avdekket adferdsforskeren Karl Erik Lund og psykiateren Jørgen Bramness sin naive tro på at e-sigaretter er et gode. (- Nikotin skader menneskefostre, forverrer kreftsykdom hos forsøksdyr og kan forstyrre utviklingen av lunger og hjerne – antagelig også hos unge mennesker.)

(Anm: Tom K. Grimsrud, kreftforsker, dr.med. spesialist i arbeidsmedisin. E-sigaretter – et dårlig valg. I en kronikk (25. oktober 2019) avdekket adferdsforskeren Karl Erik Lund og psykiateren Jørgen Bramness sin naive tro på at e-sigaretter er et gode. Men inhalering av kjemiske stoffer kan naturligvis være skadelig, selv om det ikke er tobakksrøyk man puster inn. Lungene er beregnet på ren luft, ikke finfordelte fett-, gift- og smaksstoffer. Farlige kjemiske forbindelser kan dannes ved romtemperatur, kroppstemperatur og ved ufullstendig forbrenning, ikke bare i en sigarettglo. Nikotin skader menneskefostre, forverrer kreftsykdom hos forsøksdyr og kan forstyrre utviklingen av lunger og hjerne – antagelig også hos unge mennesker. De siste par år er det fra forsøk med mus og menneskeceller rapportert resultater som tyder på at e-sigaretter kan forårsake kreft i lunge og urinblære, samt hjertesykdom. Det minner om røyking. Fire ord er antagelig bedre enn en ukvalifisert kronikk med bilde: Unngå tobakksrøyk og nikotinprodukter. (aftenposten.no 29.10.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (- Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger.)

(Anm: Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (Eliminating ‘tensions’ in health care: a litmus test for innovation. (…) Her er et godt eksempel: En tverrsnittsundersøkelse i 2015 av 6 636 pasienter fra 276 sykehusavdelinger i syv land viste ingen betydelig pasientmedvirkning for å forbedre pasientsentrert omsorg og kvalitetsstyring. (…) Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger. (statnews.com 20.9.2019).)

(Anm: Patient Experience Shows Little Relationship with Hospital Quality Management Strategies. PLoS One. 2015; 10(7): e0131805.)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Helsedirektøren om legemiddelmangel og massedødsfall: – Det kan like godt skje om en måned. 2500 personer dør, 8000 personer blir alvorlig syke, og det oppstår stor uro i befolkningen.

(Anm: Helsedirektøren om legemiddelmangel og massedødsfall: – Det kan like godt skje om en måned. 2500 personer dør, 8000 personer blir alvorlig syke, og det oppstår stor uro i befolkningen. Ifølge myndighetene er dette konsekvensene hvis Norge rammes av tre ukers mangel på antibiotika og insulin – et scenario som anses som realistisk. – Vi anser nå legemiddelforsyningen som et område der det er høy risiko for folks helse, sier direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. (dn.no 21.10.2018).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Medisinmangelen: Vil lagre råstoffer for å produsere tabletter selv i Norge. (– Et kriselager er ikke nok SV vil også jobbe for å sikre tilgangen til viktige medisiner. Blant annet vil partiet bygge opp en større legemiddelproduksjon i Norge for å sikre tilgangen på viktige medisiner. De har levert flere konkrete forslag til Stortinget, som behandles i disse dager.)

(Anm: Medisinmangelen: Vil lagre råstoffer for å produsere tabletter selv i Norge. Helsedirektoratet ser på muligheter for lagre råstoff for å produsere tabletter i Norge. Dette er løsningen på medisinmangel, mener Høyres helsepolitiske talsmann. Aldri før har så mange medisiner manglet på norske apotek og sykehus. I oktober fikk Statens legemiddelverk en rapport som bekymrer. Hittil i år er det rapportert 1035 tilfeller av medisinmangel i Norge. Helseminister Bent Høie (H) forteller til NRK at Helsedirektoratet nå vurderer om en løsning på problemet kan være å kjøpe inn virkestoff og råvarer slik at Norge kan produsere legemidler selv. – Forslaget inngår i problemstillingene som Helsedirektoratet vurderer, blant annet innkjøp av virkestoff og råvarer for definerte legemidler, sier Høie. (…)  – Et kriselager er ikke nok SV vil også jobbe for å sikre tilgangen til viktige medisiner. Blant annet vil partiet bygge opp en større legemiddelproduksjon i Norge for å sikre tilgangen på viktige medisiner. De har levert flere konkrete forslag til Stortinget, som behandles i disse dager. Karin Andersen (SV) mener at et eventuelt kriselager av råstoffer ikke er nok for å avhjelpe den situasjonen som har pågått i flere måneder. (nrk.no 20.12.2019).)

- Vil ha mer statlig styring av legemidler: – Koronakrisen viser sårbarheten med full tyngde.

(Anm: Vil ha mer statlig styring av legemidler: – Koronakrisen viser sårbarheten med full tyngde. SV har vært positive til et statlig legemiddelselskap en stund. Nå ønsker også Arbeiderpartiet seg mer statlig styring med legemidlene. Allerede i fjor lanserte professor Mette Kalager ved Universitetet i Oslo ideen om et stort statlig legemiddelselskap. – Et statlig legemiddelfirma kan være med på å forhindre at vi har legemiddelmangel i Norge, sier Kalager, som mener selskapet både skal utvikle nye medisiner og å produsere legemidler som allerede finnes. (…) Hvorfor nå? – Dette hjelper oss ingenting. Et statlig legemiddelfirma ville ikke gjort noe fra eller til i den situasjonen vi står i nå. Det vi står i nå er et virus det ikke finnes noe særlig legemidler for, sier Høyres Sveinung Stensland, som selv har erfaring fra legemiddelindustrien. Han sier det viktigste nå er tilgangen på verneutstyr. – Mangelen vi har på noen preparater nå skyldes hamstring, ikke mangel, sier Stensland. (…) Utopisk kinderegg – Det høres kanskje interessant ut. Et kinderegg hvor man løser legemiddelmangel, får nye legemidler der det er behov og et industripolitisk virkemiddel på en gang. Men jeg tror de tre tingene må løses hver for seg, sier direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. (nrk.no 27.3.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Trygg tilgang til legemidler. (- Norge trenger en egen statseid legemiddelproduksjon.) (- Vi må ta initiativ til en større satsing på produksjon av legemidler i Norge.) (- Det er det mange gode grunner til.) (- Norge er avhengig av internasjonal farmasøytisk industri.)

(Anm: Av Kjell Maartmann-Moe SPESIALIST I HJERTEMEDISIN, PHD, FOLKEVALGT BÆRUM KOMMUNE (AP) - Wasim Zahid SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN, PHD, FOLKEVALGT BÆRUM KOMMUNE (AP). Trygg tilgang til legemidler. Norge trenger en egen statseid legemiddelproduksjon. Vi må ta initiativ til en større satsing på produksjon av legemidler i Norge. Det er det mange gode grunner til. Norge er avhengig av internasjonal farmasøytisk industri. Konsentrasjon av produksjon av legemidler (medisiner/medikamenter) på få eiere og land, gjør leveringssituasjonen i verden sårbar. Vi vil kunne oppleve mangel på medisiner hvis produksjonsland blir rammet av epidemier, det skjer ulykker i eller produksjonsanlegg legges ned. Direktoratet for sivilt beredskap og Helsedirektoratet (IS-2837) har levert analyser av nasjonal legemiddelberedskap i henholdsvis 2018 og 2019 og foreslått regulatoriske tiltak. Selv om det gjøres forsøk fra myndighetene på å bedre sikkerheten for tilstrekkelige leveranser, har problemet likevel økt kraftig i Norge de senere årene. (dagsavisen.no 10.3.2020).)

- Gir bøter til selskaper som ikke varsler om legemiddelmangel. (- Ifølge prescrire.org har franske legemiddelselskaper siden januar 2017 hatt krav på seg til å levere planer for hvordan de skal håndtere potensielle mangelsituasjoner.)

(Anm: Gir bøter til selskaper som ikke varsler om legemiddelmangel. (…) Det franske legemiddelverket har gitt nær 3,5 millioner kroner i bot til et selskap som ikke fulgte retningslinjene ved legemiddelmangel. (…) Det første selskapet som fikk bot for ikke å ha fulgt retningslinjene var MSD France. Boten var på 348 623 euro, som tilsvarer nær 3,5 millioner kroner, ifølge ANSMs årsrapport for 2018, som ble publiser i september. Ifølge prescrire.org har franske legemiddelselskaper siden januar 2017 hatt krav på seg til å levere planer for hvordan de skal håndtere potensielle mangelsituasjoner. – Dersom bøter til legemiddelfirmaene viser seg å ha en avskrekkende effekt bør vi se på dette i Norge, sier fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen.  –  Vi vil selvsagt følge opp utviklingen i Norge. Firmaene har plikt til å melde minst to måneder før en mangel oppstår. (dagensmedisin.no 7.1.2020).)

- Kritisk medisinmangel: Mener Norge kan lage de viktigste medisinene selv. Det er allerede flere tilfeller av medisinmangel hittil i 2019 enn i hele 2018. – Vi må tenke nytt, sier medisinprodusent. (– Dette er økonomisk for samfunnet. Samtidig gir det god beredskap. Da har vi alt vi trenger i Norge, og kan reagere kjapt.)

(Anm: Kritisk medisinmangel: Mener Norge kan lage de viktigste medisinene selv. Det er allerede flere tilfeller av medisinmangel hittil i 2019 enn i hele 2018. – Vi må tenke nytt, sier medisinprodusent. Aldri før har så mange medisiner manglet på norske apotek og sykehus. I verste fall får ikke pasienter livsviktig behandling. Leif Rune Skymoen er sjef for Curida, en av få bedrifter i Norge som lager medisin. Han mener det finnes en enkel løsning på deler av problemet. – Vi kan kjøpe inn råvarer til de viktigste medisinene. Så kan vi være klare til å lage medisinene selv dersom det blir mangel på dem, sier Skymoen. Denne løsningen har to store fordeler, ifølge Skymoen. Det er billigere å kjøpe inn råvarer enn ferdig medisin. Samtidig har råvarene mye lenger holdbarhet. (…) Løsningen Skymoen ser for seg er at norske medisinprodusenter får penger til å kjøpe inn råvarer. Dersom det skjer en mangelsituasjon, stanser de den vanlige produksjonen og lager medisinene som trengs. – Dette er økonomisk for samfunnet. Samtidig gir det god beredskap. Da har vi alt vi trenger i Norge, og kan reagere kjapt. (nrk.no 15.7.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Frykter norsk legemiddelmangel etter at India ble lukket. Norske legemiddelprodusenter må snart permittere ansatte fordi råvaretilgangen fra India har stoppet opp. (- IKKE KRITISK: Steinar Madsen sier tilgangen på medisiner fortsatt er stabil, men at det kan bli nødvendig å prioritere etter hvert.)

(Anm: Frykter norsk legemiddelmangel etter at India ble lukket. Norske legemiddelprodusenter må snart permittere ansatte fordi råvaretilgangen fra India har stoppet opp. Bransjen frykter medisinmangel, og diabetikere er blant de som kan bli rammet. En av de som er bekymret for at medisinmangel kan bli en realitet er May Kværnstuen fra Lier utenfor Drammen. – Jeg er hysterisk, nesten. Jeg velger å isolere meg i huset mitt, sier hun til NRK. Som diabetiker er Kværnstuen livredd for å bli smittet av viruset. Medisinen Metformin gjør at sykdommen hennes holdes under kontroll. Dette er en av medisinene det kan bli krevende å få produsert i Norge. Den vanskelige situasjonen for legemiddelprodusenter verden over oppsto 22. mars. Da ble 1,3 milliarder indere bedt om å holde seg innendørs for å bremse spredningen av koronaviruset. Dermed blir råstoff til store deler av verdens medisiner - også norske - ikke lenger eksportert. – Foreløpig ikke kritisk situasjon (…) IKKE KRITISK: Steinar Madsen sier tilgangen på medisiner fortsatt er stabil, men at det kan bli nødvendig å prioritere etter hvert. (nrk.no 3.4.2020).)

- Erna Solberg åpner for at Norge kan produsere mer medisiner sjøl.

(Anm: Erna Solberg åpner for at Norge kan produsere mer medisiner sjøl. ELVERUM (NRK): – Sånn kan vi ikke ha det, sier statsminister Erna Solberg om den store medisinmangelen. (…) Vil ha økt produksjon i Norge. I dag besøkte Solberg legemiddelprodusenten Curida i Elverum. Curida er en av få fabrikker som lager legemidler i Norge. Direktør i Curida, Leif Rune Skymoen, sier de kan bidra til å løse legemiddelmangelen, men ikke uten hjelp fra myndighetene. (…) En mulighet som utredes er å kjøpe inn virkestoff og råvarer slik at Norge kan produsere legemidler selv. (nrk.no 14.1.2020).)

- FrP krever at Høie sikrer norsk legemiddelproduksjon.

(Anm: FrP krever at Høie sikrer norsk legemiddelproduksjon. Regjeringen må instruere helsemyndighetene om å snakke med norske legemiddelselskaper for å sikre at vaksiner og medisiner kan produseres i Norge, mener FrP. (finansavisen.no 9.4.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- SLV: Ikke mulig å dekke hele behovet for legemidler. Paracetamol er ett av få legemidler som kan produseres i Norge, ifølge Statens legemiddelverk.

(Anm: SLV: Ikke mulig å dekke hele behovet for legemidler. Paracetamol er ett av få legemidler som kan produseres i Norge, ifølge Statens legemiddelverk. (…) – Vår kartlegging av dagens produksjonskapasitet viser at det kun er mulig å egenprodusere noen få legemidler, skriver SLV på sine nettsider. (…) Statens legemiddelverk oppgir at følgende legemidler kan produseres i Norge: - paracetamol og metformintabletter i eksisterende fabrikker - adrenalin, noradrenlin og fentanyl injeksjonsprodukter på sykehusapotekene Legemiddelverket understreker at det er Helse- og omsorgsdepartementet som fatter beslutning om en eventuell beredskapsproduksjon av paracetamol og metformintabletter, men at råvarer til produksjonen i sykehusapotek allerede er kjøpt inn. (dagensmedisin.no 9.6.2020).)

- Amerikanske stater saksøker 26 generiske legemiddelprodusenter for påstått prissamarbeid. En sammenslutning av 51 amerikanske stater og distrikter tok onsdag ut søksmål i en forbundsdomstol i Connecticut, og anklaget 26 legemiddelfirmaer, inkludert Taro, Perrigo, Novartis 'Sandoz-enhet, Actavis, Mylan, Teva, G&W og Glenmark, for å ha bidra til å samarbeide om priser og fordele markeder for minst 80 dagsaktuelle generiske legemidler mellom 2009 og 2016.

(Anm: US states sue 26 generic drugmakers for alleged price fixing. A coalition of 51 US states and territories filed a lawsuit in federal court in Connecticut on Wednesday, accusing 26 drug companies, including Taro, Perrigo, Novartis' Sandoz unit, Actavis, Mylan, Teva, G&W and Glenmark, of conspiring to fix prices and allocate markets for at least 80 generic topical drugs between 2009 and 2016. The filing stems from an ongoing antitrust investigation into an alleged conspiracy by generic manufacturers to artificially inflate and manipulate prices for generic drug products sold across the US. (firstwordpharma.com 10.6.2020).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Medisinforsyningen er for sårbar. (- Vi må sikre tilgang til kritiske legemidler.) (- Norge er i dag nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler.) (- I sin risikoanalyse av legemiddelmangel (2018) understreker helsemyndighetene at «Uten egenproduksjon av legemidler og med begrenset lagerhold, er Norge ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelproduksjonen».)

(Anm: Leif Rune Skymoen, administrerende direktør, Curida AS. Medisinforsyningen er for sårbar. Vi må sikre tilgang til kritiske legemidler. Korona-epidemien har avdekket at vi er for dårlig forberedt. Norge har mer kontroll på smittespredningen enn de fleste land i verden. Vi har likevel akutte oppgaver i ukene og månedene framover. En av de viktigste er å sikre befolkningen tilgang til kritiske legemidler. Da må vi tette igjen hullene i legemiddelforsyningen. Krisepakke I og krisepakke II er kjærkomment og viktig for å avbøte noen av de mest dramatiske effektene koronakrisen har på næringsliv og arbeidstakere. Men de gjør ikke annet enn å dempe fallet. Helsekrisen er også en næringskrise som gradvis kan bli til en velferdskrise. (…) Norge er i dag nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler. I sin risikoanalyse av legemiddelmangel (2018) understreker helsemyndighetene at «Uten egenproduksjon av legemidler og med begrenset lagerhold, er Norge ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelproduksjonen». Koronakrisen demonstrerer denne sårbarheten i praksis. (nrk.no 25.3.2020).)

- Glem ikke medicinsikkerheden ude lokalt. (- Hvert år indlægges 100.000, og op mod 5.000 dør, fordi de ikke tager deres medicin korrekt.)

(Anm: Christina Durinck, formand i Farmakonomforeningen - Anne Kahns, formand for Danmarks Apotekerforening. Glem ikke medicinsikkerheden ude lokalt. Sundhed og medicin fyldte ikke meget i den netop overståede valgkamp, selv om det er vigtige emner, der fylder i danskernes hverdag. Hvert år indlægges 100.000, og op mod 5.000 dør, fordi de ikke tager deres medicin korrekt. I mange tilfælde er der tale om ældre mennesker eller kronikere, der tager mange forskellige lægemidler på samme tid. (jyllands-posten.dk 15.7.2019).)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

- Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. (– En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem.)

(Anm: Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. Bruk av avskrekkende bøter til legemiddelindustrien skal ifølge helseminister Bent Høie gi sikrere legemiddelforsyning. – En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem. Avskrekkende bøtelegging kan ødelegge samarbeidet mellom myndigheter og industri ved en situasjon med mangel på legemidler, mener administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. (dn.no 31.10.2018).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- Research reveals government skill deficiency.) (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre.) (- Forvaltningen har dekvalifisert seg selv.)

(Anm: Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen." (…) Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres. "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet."(phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektorat med sykdomssymptomer. Helsedirektoratet har tilsynelatende ikke tid til å snakke med verken fagfolk eller brukere. Hva brukes tiden til? (…) Å utvikle pasientenes helsetjeneste, er det ikke. Kanskje direktoratet selv trenger et pakkeforløp?

(Anm: Innlegg: Bente Slaatten, generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund. Helsedirektorat med sykdomssymptomer. Helsedirektoratet har tilsynelatende ikke tid til å snakke med verken fagfolk eller brukere. Hva brukes tiden til? (…) Under årskonferansen til Rådet for muskelskjeletthelse den 22. mai var forskere, klinikere, fagfolk og fagorganisasjoner, sammen med brukere og pasientorganisasjoner, samlet hos Helsedirektoratet. Det var dekket for en hel dag med faglige foredrag og konkrete innspill til hvordan «pakkeforløp» kan bli gode pasientforløp for muskelskjelettsyke. (…) DIAGNOSE? Helsedirektoratet ankom mot slutten av en dag der et samlet fagfelt hadde presentert løsninger og gode ideer som en slags buffet av friske småretter. Reiseveien var på 50 meter, alt var servert på et fat. Men direktoratet har tilsynelatende ikke tid til å snakke med verken fagfolk eller brukere. Man må undres hva tiden brukes på? Å utvikle pasientenes helsetjeneste, er det ikke. Kanskje direktoratet selv trenger et pakkeforløp? (dagensmedisin.no 14.6.2019).)

- Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (- Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger.) (- Ledere på fagfeltet fortsetter å be for et skifte vekk fra et medikaliserende paradigme for beboere på pleiehjem til praksiser som i stedet fokuserer på å fremme meningsfylt samspill mellom beboere, fremme engasjementet innen omsorgen og øke livskvaliteten.)

(Anm: Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (Suicide Among Older Adults Living in or Transitioning to Residential Long-term Care, 2003 to 2015.) (…) Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger. (…) Dødsfall som oppstod på pleiehjem (LTC) var mer sannsynlig å være blant kvinner, hvilket er forventet idet kvinnelige beboere på pleiehjem er i flertall. (…) Utilsiktede og dårlig definerte dødsfall ble inkludert, fordi selvmord ofte blir feilklassifisert. JAMA Netw Open. 2019;2(6):e195627.)

(Anm: Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. (Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8) (pdf) (pdf).)

(Anm: National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates (Psychother Psychosom 2008;77:78–82) (pdf).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter.) (- Under turen skjedde noe forunderlig.)

(Anm: Olav Gunnar Ballo kommuneoverlege i Loppa. Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (…) De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske.) (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter. To av disse kom opp med den kreative ideen å leie en buss, som de lot sykehjemsbeboerne få tilgang til. (…) Under turen skjedde noe forunderlig. (…)  Personer jeg hadde trodd at led av langt framskreden aldersdemens, startet å peke på bygg de ikke tidligere hadde sett, og begynte å snakke med hverandre om alt nytt som var kommet til. (…) Mennesker snudde og strakte seg over seterygger, det ble pekt og gestikulert, helt til bussturen var over.) (kommunal-rapport.no 14.6.2019).)

- Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens.

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament.) (- Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet.) (- Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (- Vil ikke rette opp feilen.) (- Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll.)

(Anm: Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament | Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Det dreier seg om rettstryggleiken til pasientar som vert tvangsmedisinerte. Eg har gjort direktoratet merksam på feilen i eit brev og to telefonmøte, men dei vil ikkje rette opp, skriver Trond F. Aarre. Når Helsedirektoratet sender ut feilaktig informasjon om effekten av behandling med antipsykotiske medikament, er det ille. Når informasjonen blir send til dei som skal behandle klagar på tvungen behandling med slike medikament, er det verre. Når direktoratet ikkje vil rette opp feilinformasjonen av eige tiltak, må saka oppklarast for allmenta. For ho dreier seg om pasientane sin rettstryggleik. (…) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019. Kopi av brevet vart send til Helse- og omsorgsdepartementet, alle fylkesmennene, pasientorganisasjonar og Statens helsetilsyn. Seinare har det også kome til helseføretaka. (…) Medikamenta har diskutabel effekt Dei store metaanalysane, som til dømes Paulsrudutvalet (NOU 2011:9) tok utgangspunkt i då det samanfatta behandlingseffekten, viser mykje meir diskutabel effekt. Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. Som illustrasjon vil eg nemne ein einskild studie. Det er ein samleanalyse av studiar som har vurdert effekten av antipsykotiske middel jamført med narremedisin (placebo). Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). Vil ikke rette opp feilen Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. Eg har gjort direktoratet merksam på feilen i eit brev og to telefonmøte. Direktoratet meiner at det kan stå inne for konklusjonane sine og vil difor ikkje rette opp feilen. Eg er sterkt usamd i dette og vil med dette orientere allmenta om saka. Ho dreier seg om rettstryggleiken til pasientar som vert tvangsmedisinerte. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Urovekkende uttalelse fra helse­direktøren. Etter at Sivilombudsmannen har kritisert fylkesmenn som ikke har påsett at lovens krav er fulgt ved vedtak om tvangsmedisinering, er Helsedirektoratet bedt om sitt syn på studier som kan si noe om effekten av antipsykotiske legemidler. (- Som tidligere psykiatrisk pasient med alvorlig skade i sentralnervesystemet etter tvangsmedisinering, opplever jeg svaret som foruroligende. Jeg minner om at loven også krever at gevinsten ved medisineringen klart må oppveie for ulempene. Jeg advarer mot forsvar for «dagens praksis».)

(Anm: Av Mai Elisabeth Berg. Urovekkende uttalelse fra helse­direktøren. Etter at Sivilombudsmannen har kritisert fylkesmenn som ikke har påsett at lovens krav er fulgt ved vedtak om tvangsmedisinering, er Helsedirektoratet bedt om sitt syn på studier som kan si noe om effekten av antipsykotiske legemidler. I Aftenposten opplyser psykiater Trond F. Aarre at de har kommet med informasjon som gir inntrykk av at medikamentene er mer effektive enn de er påvist å være. I sitt svar til Aarre medgir helsedirektøren at lovens krav om tvangsmedisinering som sier at det skal være «stor sannsynlighet» for at pasienten blir vesentlig bedre av behandlingen, må bygge på det generelle kunnskapsgrunnlaget. Uten at det er mulig å dokumentere at dette finnes, konkluderer han imidlertid med at inntil ny kunnskap og eventuelle lovendringer foreligger, kan lovens strenge vilkår for tvangsbehandling likevel være oppfylt «i tråd med dagens praksis». Som tidligere psykiatrisk pasient med alvorlig skade i sentralnervesystemet etter tvangsmedisinering, opplever jeg svaret som foruroligende. Jeg minner om at loven også krever at gevinsten ved medisineringen klart må oppveie for ulempene. Jeg advarer mot forsvar for «dagens praksis». (aftenposten.no 10.7.2019).)

- Ny metode dobbelt så effektiv mot vold som medisiner. Norske modeller for å få ned vold og aggresjon blant pasienter på sykehjem får internasjonal oppmerksomhet. Aftenposten har avdekket at hver tiende avviksmelding fra ­norske sykehjem i 2018 handler om vold, aggresjon eller trusler. Noen har redusert voldsbruken på med dokumentert effekt.

(Anm: Av Trond J. Strøm. Ny metode dobbelt så effektiv mot vold som medisiner. Norske modeller for å få ned vold og aggresjon blant pasienter på sykehjem får internasjonal oppmerksomhet. Aftenposten har avdekket at hver tiende avviksmelding fra ­norske sykehjem i 2018 handler om vold, aggresjon eller trusler. Noen har redusert voldsbruken på med dokumentert effekt. Spesiallege og forsker Bjørn Lichtwarck jobber ved Forskningssenter ­aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) og ved Alderspsykiatrisk avdeling på Sykehuset Innlandet HF. Sammen med sykepleierkollega Ann-Marit Tverå og kolleger ved AFS har han over ti år utviklet den såkalte TID-modellen, som også er en del av hans doktorgradsavhandling. Studien av TID-modellen ble presentert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet American Journal of Geriatric Psychiatry i 2018 og har fått mye internasjonal ­oppmerksomhet. I modellen brukes tre overlappende faser når en situasjon med aggresjon eller uro hos pasienter med demens eller med andre psykiske tilstander oppstår: Mer effektivt enn medisiner - Tiltakene vil være forskjellig fra beboer til beboer og fra pasient til pasient. De baserer seg på personens verdier, interesser og preferanser, forklarer Bjørn Lichtwarck. Studien viser at forekomsten av uro og aggresjon ble redusert med en tredjedel i gruppen med sykehjem som fikk opplæring i modellen - dobbelt så mye som i kontrollgruppen som ikke fikk opplæring. Forskningssenteret lærer nå opp kursholdere, som sprer modellen til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus. - Det er i dag trolig et sted mellom 50 og 100 sykehjem over hele landet som bruker metoden, forteller Lichtwarck. Effekten på uro og aggresjon er nesten dobbelt så stor som det studier har vist at en kan få til med medikamenter - uten de alvorlige bivirkningene medikamenter kan ha. Dette er viktig for beboernes ­livskvalitet og er blitt lagt merke til internasjonalt. - Må også øke bemanningen TID baserer seg på såkalt personsentrert omsorg, der man tar hensyn til hvordan pasienter med demens oppfatter verden rundt seg og deres perspektiver. - Dette er en av få modeller i europeisk sammenheng som forskningsmessig har vist effekt. Det er en måte å øke kompetansen på, sier Bjørn Lichtwarck. Samtidig erkjenner han at lav bemanning gjør det vanskelig å øke kompetansen. - Man må gjøre begge deler hvis man skal jobbe med problemene dere har presentert i Aftenposten. Det er ikke så mye som skal til. En liten økning i bemanning vil ha ganske stor betydning. Kurser pleiere over hele landet Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har laget et kurs som kalles Demensomsorgens ABC. 96 prosent av norske kommuner, nær 40.000 pleiere, har tatt kurset, som er en satsing i Demensplan 2020 og finansiert av Helsedirektoratet. Personale som tar kurset, deles gjerne inn i grupper på tvers av enheter og stilling - fra ufaglærte til leger. Det legges opp til refleksjoner, aktiviteter tilpasset hver pasient og å møte den enkelte slik at de opplever at de har meningsfylte dager. Det er stor internasjonal interesse for modellen, og daglig leder Kari Midtbø Kristiansen forteller at de får gode tilbakemeldinger fra kommuner. - De som har deltatt oppgir å ha høyere jobbtilfredshet enn andre arbeidstagere. De opplever selv at de gir en bedre personsentrert omsorg etter at de har gjennomgått dette, sier Kristiansen. Fakta TID-modellens tre faser Brukes når en situasjon med aggresjon, uro, eller andre adferdsmessige eller psykologiske symptomer oppstår hos pasienter. Fase en: Kartlegging og utredning av situasjonen. Man forsøker å gå bak adferden for å se hva som kan ligge til grunn. Og det gjøres en grundig fysisk undersøkelse av personen. Dette er viktig, fordi årsakene til adferden er komplekse. Fase to: Ett eller flere refleksjonsmøter. Kartleggingen fra første fase analyseres nå med prinsipper fra kognitiv terapi. Ved å gjøre dette systematisk, på samme måte hver gang, får personalet og lege én felles måte for å analysere. Fase tre: Man kommer frem til tiltak som har kommet frem i refleksjonsmøtene. Disse gjennomføres og testes ut de neste dager og uker. Tiltakene tilpasses pasienten. Hovedpoenget er at tiltakene er forskjellige fra pasient til pasient. Les mer på tidmodell.no. Personsentrert omsorg Handler om å ta hensyn til hvordan personen med demens opplever sin situasjon og verden rundt seg. Pleierne skal sette seg inn i hvordan personen med demens opplever det som skjer og ta dette perspektivet med i planleggingen av omsorgen. Personsentrert omsorg sier at kognitiv svekkelse eller høy alder ikke forringer vår verdi som menneske. Dette innebærer at vi skal ta hensyn til personen med demens’ opplevelse av situasjonen, ønsker og vaner. (aftenposten.no 22.12.2019).)

- Helsedirektoratet: Vil endre rådene for antibiotikabruk. (– Kunnskap trekker i retning av at man kan avslutte antibiotikakuren tidligere enn man har trodd før. Det er viktig å redusere antibiotikabruken her i landet, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet.)

(Anm: Helsedirektoratet: Vil endre rådene for antibiotikabruk. Helsedirektoratet jobber med å endre rådene til norske leger for å få ned pasientenes bruk av antibiotika. Ifølge Verdens helseorganisasjon er antibiotikaresistens vår største helsetrussel. (…) – Kunnskap trekker i retning av at man kan avslutte antibiotikakuren tidligere enn man har trodd før. Det er viktig å redusere antibiotikabruken her i landet, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. (nrk.no 13.1.2019).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet vil avskaffe pappvin. Helsedirektoratet ønsker å forby store vinkartonger og mener det vil kunne redusere nordmenns alkoholforbruk. Regjeringen mener forslaget er uaktuelt.

(Anm: Helsedirektoratet vil avskaffe pappvin. Helsedirektoratet ønsker å forby store vinkartonger og mener det vil kunne redusere nordmenns alkoholforbruk. Regjeringen mener forslaget er uaktuelt. – Hvis man har en åpnet treliter i skapet, er det lettere å ta et glass vin enn hvis man må åpne en flaske, sier folkehelsedirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet til NRK. Direktoratet viser til at alkohol er en risikofaktor for flere sykdommer og mener det vil føre til lavere forbruk om Vinmonopolet ikke selger de store forpakningene. – Vi har blant annet sett på hva de har gjort i Australia hvor de selger maks enliterstørrelser. Der så man at man reduserte alkoholinntaket ganske mye, og det er verdt å se på erfaringene deres, sier Granlund. Forslaget fremmes i en rapport som er bestilt av Helsedepartementet før de skal legge fram en ny folkehelsemelding. (aftenposten.no 23.1.2019).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

- Alkoholikerens trofaste venn. Pappvinen var min beste venn, helt til jeg lå i rennesteinen. (- Å fjerne kartongvinen bør ikke være noe stort offer, skriver Bente Røstad.)

(Anm: Alkoholikerens trofaste venn. Pappvinen var min beste venn, helt til jeg lå i rennesteinen. Pappvinen var en god hjelp på veien mot alkoholismen, og jeg vet at veldig mange andre har det slik, spesielt kvinner. Å fjerne kartongvinen bør ikke være noe stort offer, skriver Bente Røstad. (…) Det er ingenting som er bedre enn vin i pappkartong hvis du skal drikke i smug. (nrk.no 26.1.2019).)

- Aftenposten mener: Ja til pappvin. Lite tyder på at Helsedirektoratet har rett i at pappvin øker konsumet.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Ja til pappvin. Lite tyder på at Helsedirektoratet har rett i at pappvin øker konsumet. Helsedirektoratet vil utrede et forbud mot pappvin. – Har man har en åpnet treliter i skapet, er det lettere å ta et glass vin enn hvis man må åpne en flaske, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. (…) Årsaken til at Helsedirektoratets argumentasjon vakler, er at den er svakt fundert. Ingen studier slår fast at et forbud vil redusere inntaket. (aftenposten.no 25.1.2019).)

– Uaktuelt med pappvinforbud. Folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sier det er uaktuelt å følge anbefalingen fra Helsedirektoratet om å vurdere et pappvinforbud. (- Hos fersk regjeringspartner KrF er det ingen som vil kommentere saken.)

(Anm: – Uaktuelt med pappvinforbud. Folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sier det er uaktuelt å følge anbefalingen fra Helsedirektoratet om å vurdere et pappvinforbud. Hos fersk regjeringspartner KrF er det ingen som vil kommentere saken. Et forbud mot kartongvin i store forpakninger kan redde 30 liv i året, ifølge Helsedirektoratet. Derfor har de foreslått for Helse- og omsorgsdepartementet at de bør vurdere å begrense eller avskaffe treliters pappvin. (nrk.no 24.1.2019).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Sikkerhetsforsker advarer regjeringen mot å droppe fotobokser. Solberg-regjeringen vil ikke ha gjennomsnittsmåling på nye veier eller tunneler før det er bevist at det her skjer ulykker. Det får Transportøkonomisk Institutt til å reagere.) (– Vi vet at målinger med automatisk kontroll av gjennomsnittshastighet halverer risikoen for drepte eller alvorlige ulykker, sier forskningsleder Alena Høye på Avdeling for sikkerhet ved Transportøkonomisk institutt (TØI).)

(Anm: Sikkerhetsforsker advarer regjeringen mot å droppe fotobokser. Solberg-regjeringen vil ikke ha gjennomsnittsmåling på nye veier eller tunneler før det er bevist at det her skjer ulykker. Det får Transportøkonomisk Institutt til å reagere. – Vi vet at målinger med automatisk kontroll av gjennomsnittshastighet halverer risikoen for drepte eller alvorlige ulykker, sier forskningsleder Alena Høye på Avdeling for sikkerhet ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Statens vegvesen slår også fast at automatisk kontroll av fart har stor trafikksikkerhetseffekt. Likevel vil regjeringen begrense bruken av automatisk trafikkontroll på nye veier. Det betyr blant annet at prestisjeprosjektet Ryfast bygges uten gjennomsnittsmåling, skrev Stavanger Aftenblad onsdag. Høye er sterkt kritisk til avgjørelsen. – – Spesielt i undersjøiske tunneler kjøres det altfor fort nedover, og for meg er det vanskelig å forstå hvorfor vi ikke skal ta i bruk dette hjelpemiddelet også i nye tunneler, sier hun. (aftenposten.no 24.1.2019).)

(Anm: VG mener: Fartsmålinger som redder liv. Gjennomsnittsmåling av fart på utsatte veistrekninger halverer tallet på drepte og hardt skadde, viser en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI). (vg.no 13.8.2015).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Mistet sønnen (21) i trafikkulykke: – Forslaget om å minske bruken av fotobokser er helt skammelig. (- Regjeringens forslag om å redusere bruken av fotobokser har fått Gunn Knappe, mor til avdøde Oda Aurora Knappe Løkting (18), til å se rødt. – Det er rett og slett latterlig.)

(Anm: Mistet sønnen (21) i trafikkulykke: – Forslaget om å minske bruken av fotobokser er helt skammelig. Gunn Knappe og Anne Tarasenko har begge mistet barn i trafikkulykke. Nå går de kraftig ut mot regjeringens forslag om å minske bruken av fotobokser på bilveiene. Regjeringens forslag om å redusere bruken av fotobokser har fått Gunn Knappe, mor til avdøde Oda Aurora Knappe Løkting (18), til å se rødt. – Det er rett og slett latterlig. Jeg mener de gjør en stor feil. Tall viser at antall drepte blir halvert ved hjelp av fotobokser. Så hvorfor fjerne de, de burde jo heller sette opp flere, sier hun til NRK. (nrk.no 22.2.2019).)

- Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. (- Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå.)

(Anm: Hoksrud vil ikke ha sertifikat på vannskuter. Til tross for to dødsulykker på kort tid, mener Bård Hoksrud at sertifikat på vannskuter ikke er veien å gå. (…) Han er forsiktig med å kommentere de to dødsulykkene med vannskuter som har skjedd den siste uken, men peker likevel på at begge ulykkene skjedde om natten. Les egen sak om Skofterud-ulykken: Etterforskningen av Skofterud-ulykke nærmer seg slutten (h-avis.no 30.7.2019).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Regjeringa vil droppe fotoboksar – livsfarleg meiner ekspertar. (– Undersøkingar frå Transportøkonomisk institutt viser nemleg at tal på drepne og hardt skadde blir halvert der det er snittmåling.) ( – Dette er livsfarleg politikk, seier Johansen.) (- Vi bygger betre vegar og det sparar liv, seier samferdsleminister Jon Georg Dale.)

(Anm: Regjeringa vil droppe fotoboksar – livsfarleg meiner ekspertar. Fotoboksar som måler gjennomsnittsfart reddar liv. Likevel vil Solberg-regjeringa minke bruken – og heller vurdere tiltak dersom det skjer alvorlege ulukker. (…) Bård Morten Johansen er seniorrådgjevar i Trygg Trafikk. Han reagerer kraftig på at regjeringa vil minke bruken fotoboksar som reknar snittfarten til folk, trass i at desse gjer trafikken tryggare. Undersøkingar frå Transportøkonomisk institutt viser nemleg at tal på drepne og hardt skadde blir halvert der det er snittmåling. – Dette er livsfarleg politikk, seier Johansen. Må skje alvorlege ulukker først Regjeringa si avgjersle har allereie starta å påverke trafikken. Regjeringa har nemleg valt å droppe gjennomsnittleg fartsmåling i Ryfast-prosjektet i Rogaland. Her skulle det i utgangspunktet vere snittmåling i to tunnelar, blant anna for å redusere risikoen for brann. – Vi bygger betre vegar og det sparar liv, seier samferdsleminister Jon Georg Dale. (nrk.no 22.2.2019).)

- Tok seks år å stoppe misbruk av sykemeldinger. HR-sjefen forsøkte å varsle om legen som har norgesrekord i å skrive sykemeldinger.

(Anm: Tok seks år å stoppe misbruk av sykemeldinger. HR-sjefen forsøkte å varsle om legen som har norgesrekord i å skrive sykemeldinger. Men det var en bulgarsk pianist som fikk det til å svinge. (…) – 2012 var første gangen. Som ansvarlig for sykemeldingene har jeg sett at han har dukket opp med jevne mellomrom. Legen opererer hele tiden på samme måten. Han gir alltid sykemelding 14 dager av gangen uten individuelle vurderinger av pasientene, det kan foregå gjennom et helt år. (…) På verdenstoppen i sykefravær Norge er på verdenstoppen i sykefravær, helt øverst i Europa. De ferskeste tallene som Faktisk.no har hentet inn, viser at vi ligger et godt stykke foran Tyskland, som er nestemann på lista over OECD-land med høyt sykefravær. (…) Måtte flytte etter å ha varslet Familien ble nødt til å flytte. Det skjedde for et drøyt år siden. (…) Folk reiser fem-seks mil én vei for å komme til disse legene, fremfor å gå til de legene der de bor. Det styrker mistanken. (nrk.no 14.1.2019).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Legenettsteder (legemiddelfirmasponset helseinformasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. (– En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem.)

(Anm: Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. Bruk av avskrekkende bøter til legemiddelindustrien skal ifølge helseminister Bent Høie gi sikrere legemiddelforsyning. – En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem. Avskrekkende bøtelegging kan ødelegge samarbeidet mellom myndigheter og industri ved en situasjon med mangel på legemidler, mener administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. (dn.no 31.10.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. (- Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien.)

(Anm: Ny rapport slakter barnevernsgransking – fylkeslege beklager. Fylkesmannen i Hordaland sviktet i oppfølgingen av driften ved barnevernsinstitusjonen Vestlundveien. Det konkluderer Statens helsetilsyn i en fersk rapport. KRITIKK: Vestlundsveien ungdomssenter i Fyllingsdalen ble lagt ned etter massiv kritikk i vår. Statens helsetilsyn har nå undersøkt om Fylkesmannen i Hordaland gjorde jobben sin som tilsynsmyndighet. (nrk.no 1.10.2018).)

- Norges mest populære helsetjeneste er i ferd med å rakne. (- Helseminister Bent Høie (H) får nå kritikk fra både pasienter, leger, politikere og journalister for ikke å ta dette på alvor.) (- Manglende faglig kompetanse Professor Rune Slagstad har i artikkelen «Helsefeltets strateger» fra 2012 gitt en god og avslørende analyse: «I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt.» De som vil forstå, bør lese denne.)

(Anm: Ivar Thomsen, fastlege i Stavanger. Norges mest populære helsetjeneste er i ferd med å rakne. Det er kun Bent Høie som har ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak. Avisene har de siste årene hatt mange innlegg om en fastlegeordning i krise. Helseminister Bent Høie (H) får nå kritikk fra både pasienter, leger, politikere og journalister for ikke å ta dette på alvor. Høie skylder på kommunene. Faktum er at Norges mest populære helsetjeneste allerede er i ferd med å rakne. Vi ser en felles årsakssammenheng bak dagens pågående krise i fastlegeordningen og den triste situasjonen i våre sykehus. Manglende faglig kompetanse Professor Rune Slagstad har i artikkelen «Helsefeltets strateger» fra 2012 gitt en god og avslørende analyse: «I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt.» De som vil forstå, bør lese denne. (aftenposten.no 10.7.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. (- Roper varsku.) (- De økende forskjellene mellom fattige og rike i Norge bekymrer ikke bare barnefaren fra Søgne, men også Helsedirektoratet, som følger utviklingen. – For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen.)

(Anm: Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. GRIMSTAD (VG) Den kraftige veksten i antall norske familier med lav inntekt vekker sterk bekymring. Aldri før har staten betalt mer for at familiene skal få dra på ferie. – Spriket blir stort De siste femten årene har antall barn bosatt i familier med vedvarende lavinntekt tredoblet seg, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Økningen gjelder for familier med og uten innvandrerbakgrunn. I 2018 er det mer enn 100.000 barn som lever med lavinntekt, og som er i risiko for å oppleve fattigdom. (…) Roper varsku De økende forskjellene mellom fattige og rike i Norge bekymrer ikke bare barnefaren fra Søgne, men også Helsedirektoratet, som følger utviklingen. – For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen. Det forteller Øyvind Giæver i avdeling for levekår og helse i Helsedirektoratet, som viser til utviklingen innenfor inntektsulikhet i Norge. Norge har ikke en offisiell fattigdomsgrense, og barnefattigdom anslås derfor ut fra hvor mye familien tjener over tid. Hvis et barn bor i en husholdning med vedvarende lavinntekt, så vil det si at familien har en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge over en treårsperiode. (…) Giæver frykter at de økonomiske forskjellene til syvende og sist vil resultere i store forskjeller i forventet levealder: – Grunnen til at vi overhodet bryr oss om de økonomiske forskjellene, er at vi vet at det på lengre sikt fører til helseforskjeller blant befolkningen. (vg.no 17.8.2018 ).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

– Syndebukk-jakt øker ikke pasientsikkerhet og kvalitet. Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn snakket til legene om viktigheten av å bygge en åpenhetskultur i fredstid.

(Anm: – Syndebukk-jakt øker ikke pasientsikkerhet og kvalitet. Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn snakket til legene om viktigheten av å bygge en åpenhetskultur i fredstid. SORIA MORIA, OSLO (Dagens Medisin): Åpenhet og tillit var sentrale tema da Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn, holdt innlegg på Legeforeningens landsstyremøte i forrige uke. Andresen var blant annet opptatt av at det er menneskelig, også for leger og andre ansatte, å lete etter syndebukker når noe har gått galt – men at det har lite for seg. – Vårt utgangspunkt er at syndebukk-jakt ikke øker pasientsikkerhet og kvalitet – tvert om, sa Andresen. (helsetilsynet.no 6.6.2018).)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)