MinTankesmie

- Historien om I trygge hender 24-7.

(Anm: Historien om I trygge hender 24-7. I 2011 startet den to-årige nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender 24-7. Kampanjen var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og ble drevet av et eget sekretariat i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå nedlagt). (itryggehender24-7.no 5.5.2021).)

(Anm: I trygge hender 24-7. (itryggehender24-7.no 5.5.2021).)

- Dette skal de blåblå gjennomføre

Dette skal de blåblå gjennomføre
aftenposten.no 7.10.2013
Den nye regjeringen vil lovfeste retten til eldreomsorg, fjerne regionale helseforetak, innføre lukkede asylmottak og etablere et fond for infrastruktur. (...)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Historien om I trygge hender 24-7.

(Anm: Historien om I trygge hender 24-7. I 2011 startet den to-årige nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender 24-7. Kampanjen var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og ble drevet av et eget sekretariat i Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå nedlagt). (itryggehender24-7.no 5.5.2021).)

(Anm: I trygge hender 24-7. (itryggehender24-7.no 5.5.2021).)

- Pasientsikkerhetskonferansen 2022.

(Anm: Pasientsikkerhetskonferansen 2022. Bli med på Norges største og viktigste møteplass for alle som er opptatt av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. (…) Torsdag 24. og fredag 25. november arrangeres Pasientsikkerhetskonferansen 2022 på The Qube ved Gardermoen, som før pandemien. (itryggehender24-7.no 5.5.2021).)

- Hvorfor vil staten gjøre det dyrere å trene? (- Øk heller skattene på usunn mat og drikke.)

(Anm: Christina GjestvangForsker, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Tron KrosshaugProfessor, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Lene Annette Hagen HaakstadProfessor, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Hvorfor vil staten gjøre det dyrere å trene? Ønsker politikerne virkelig et samfunn der vi ikke tar hensyn til de mange helsefordelene av fysisk aktivitet? spør kronikkforfatterne. Øk heller skattene på usunn mat og drikke. I dag slipper du å betale moms på medlemskapet på treningssenteret ditt. Det mener Skatteutvalget at regjeringen bør sette en stopper for. (aftenposten.no 21.4.2023).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet.

(Anm: Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet. I Ukoms nyeste rapport «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser», skriver de at alvorlige hendelser ikke alltid blir meldt i de interne kvalitetssystemene eller varslet til myndighetene. Rapportens bakgrunn er bekymringsmeldinger fra både pårørende og helsepersonell, om at uønskede hendelser ikke alltid blir meldt eller varslet. I en pressemelding fra Ukom skriver de at rapporten viser at det kan være ulik oppfatning av om en uønsket hendelse er en ventet komplikasjon eller en pasientskade som kunne vært unngått. (forskning.no 23.3.2023).)

(Anm: Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser. Publisert 23. mars 2023. Sist oppdatert 23. mars 2023. ISBN 978-82-8465-030-2. (ukom.no 23.3.2023).)

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

- Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. (- I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene.) (- Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten.) (- Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl.)

(Anm: Utvalg mener tilliten til varselordningen er svekket – foreslår store endringer. Sykehus og andre helsevirksomheter bør selv få ansvaret for å undersøke og følge opp alvorlige hendelser som dødsfall og omfattende skader, mener Varslerutvalget. – Den eneste måten å være trygg på at det blir tatt tak i, er å plassere ansvaret der, sier utvalgsleder Stein A. Ytterdahl. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. Det var en omfattende rapport helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk av Varselutvalgets leder, Stein A. Ytterdahl. Hun lovte å sette seg godt inn i utvalgets mange forslag. I 2021 avdekket VG omfattende svikt i oppfølgingen av varsler om alvorlige hendelser på sykehusene. En alvorlig hendelse er definert som dødsfall eller betydelig skade som er uventet i forhold til hva som kan anses som påregnelig risiko. VGs avsløringer fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til å nedsette et utvalg som skulle gå gjennom varselordningen fra A til Å. Onsdag overleverte Varselutvalget rapporten «Fra varsel til læring og forbedring» til statsråden. Utvalget kommer med ni anbefalinger til helseministeren, blant annet å innføre en ny meldeordning for alvorlige hendelser, og å gi virksomhetene selv ansvaret for å undersøke og følge opp hendelsene. – Utvalget mener at varselordningen, slik den er innrettet i dag, i for liten grad fungerer etter sitt formål om å bedre pasientsikkerheten. Ressursbruken på enkeltsaker går utover systemlæring. Det gagner verken pasientsikkerheten eller tilliten til helse- og omsorgstjenestens evne til å lære av alvorlige hendelser, sa utvalgsleder Stein A. Ytterdahl da han presenterte rapporten. – Utvalget mener altså at tilliten til varselordningen er svekket. (altinget.no 12.4.2023).)

- Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Fra varsel til læring og forbedring. Rapport fra utvalg oppnevnt for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Til Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget ble oppnevnt i april 2022 for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Utvalgets anbefalinger og forslag til tiltak er enstemmig.  (regjeringen.no 12. april 2023)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen kritiserer myndighetenes vanninnsats. (- Norske vannrør lekker som en sil.) (- I gjennomsnitt har 30 prosent av det ferdig rensede vannet lekket ut av ledningene hvert år i perioden 2015–2021.) (- Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og å fornye vannledningsnettet.)

(Anm: Riksrevisjonen kritiserer myndighetenes vanninnsats. Norske vannrør lekker som en sil. Nesten en tredjedel av alt drikkevannet kommer aldri frem til springen. Det blir borte på veien. KJERKOLS BORD: Helse- og omsorgsdepartementet, som ledes av Ingvild Kjerkol, bør sørge for bedre samordning mellom involverte departementer på drikkevannsområdet, mener Riksrevisjonen. Nasjonale mål fra 2014 om å redusere lekkasjene av renset drikkevann og fornye ledningsnettet, er ikke nådd. – Vannledningene lekker like mye i dag som de gjorde da målene ble satt for ni år siden. Det tilsvarer et samlet årlig vannforbruk for 4,4 millioner brukere, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse tirsdag. 30 prosent I gjennomsnitt har 30 prosent av det ferdig rensede vannet lekket ut av ledningene hvert år i perioden 2015–2021. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og å fornye vannledningsnettet. (vg.no 21.2.2023).)

– Folk risikerer å bli dødssyke. Kjetil Lein i NITO retter kraftig kritikk mot myndighetene, etter at Riksrevisjonen la fram ny rapport. – Staten må stille opp og sikre vannforsyningen vår.

(Anm: – Folk risikerer å bli dødssyke. Kjetil Lein i NITO retter kraftig kritikk mot myndighetene, etter at Riksrevisjonen la fram ny rapport. – Staten må stille opp og sikre vannforsyningen vår. I verste fall kan folk bli dødssyke dersom vi ikke tar dette på alvor, sier kommuneingeniør og visepresident i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), Kjetil Lein, etter Riksrevisjonens rapport om myndighetenes arbeid med trygt drikkevann. Riksrevisjonen vurderer i sin nyeste rapport myndighetenes arbeid med trygt drikkevann som kritikkverdig. (dagsavisen.no 26.2.2023).)

- LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (- Tusen milliarder kroner.) (- Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan.) (- Kloakk blandes med rent vann.) (- Det har en helsekonsekvens.) (- Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen.)

(Anm: LEKKASJENE KAN FÅ STORE KONSEKVENSER: Vannrørene i Oslo er fra 1800-tallet: Norge er versting i Europa. (…) Tusen milliarder kroner. (…) Vedlikeholdsetterslepet på nasjonalt plan er ifølge Skudal Hansteen enormt. (…) Kloakk blandes med rent vann. (…) Det har en helsekonsekvens. (…) Hvem har det nasjonale ansvaret for vann og avløp? – Det er det som er problemet - det er faktisk ingen. (tv2.no 31.5.2019).)

- En ny og bedre finansiering for pasientene. Regjeringen styrker grunnmuren i velferdssamfunnet.

(Anm: Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsminister (Ap). En ny og bedre finansiering for pasientene. Regjeringen styrker grunnmuren i velferdssamfunnet. Fastlege Kaveh Rashidi hevder 14. mars at en historisk fastlegesatsning på 720 millioner kroner ikke tilfaller pasientene. Det er en drøy påstand. Han tegner et karikert bilde jeg ikke kjenner meg igjen i, og som må korrigeres. Regjeringen styrker grunnmuren i velferdssamfunnet. (…) 200 millioner kroner skal sikre den såkalte nasjonale Alis-ordningen, som er utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin. Vi ser allerede en positiv utvikling i rekrutteringen. (aftenposten.no 16.3.2023).)

- Hjelper det pasienter at fastleger får mer penger, Kjerkol? (- De 720 millionene til fastlegene vil i beste fall ha en marginal effekt.)

(Anm: Kaveh Rashidi, fastlege, spesialist i allmennmedisin, medlem i ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Hjelper det pasienter at fastleger får mer penger, Kjerkol? Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) orienterte tirsdag om endringene i fastlegeordningen. Fastlege Kaveh Rashidi er kritisk til endringene. De 720 millionene til fastlegene vil i beste fall ha en marginal effekt. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) annonserte tirsdag at det fra 1. mai skal brukes 720 millioner kroner årlig på såkalt pasienttilpasset basistilskudd til fastlegene. (…) Hvilket problem må løses? Én ting er vi alle enige om: Over 200.000 nordmenn står uten fastlege. Det er kjernen i problemet. (…) Penger ut av vinduet Nå er flere hundre millioner kroner kastet ut i et tiltak som i beste fall vil ha en marginal effekt, uten å ha hørt på ekspertene. (aftenposten.no 14.3.2023).)

- Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. (- Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut.)

(Anm: Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut. Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sine råd om behovet for helsepersonell og kompetanse i helsetjenesten frem mot 2040. Kommisjonen konkluderer i sin utredning med at det er et betydelig omfang av unødvendige helse- og omsorgstjenester som tilbys med offentlig finansiering. Mange av disse tjenestene gir liten eller ingen dokumentert helseeffekt. (dagensmedisin.no 2.2.2023).)

- Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. (- Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler.)

(Anm: Fortsatt stor risiko for at eldres menneskerettigheter brytes. I 2019 avdekket Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at eldres menneskerettigheter ble utfordret på en rekke områder i Norge. Fire år senere er det lite som tyder på at situasjonen har blitt bedre, viser en rapport som NIM offentliggjør i dag. Menneskerettighetene til eldre i Norge utfordres på en rekke områder, konkluderer NIM i rapporten. Der trekkes særlig tre temaer frem: Vold og overgrep, tvungen helsehjelp og underernæring og uheldig bruk av legemidler. (…) NIM er et uavhengig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget. Hovedoppgaven er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. (…) Kartlegger ikke ernæring og medisinbruk For fire år siden påpekte NIM at det er en menneskerettslig utfordring at mange eldre er underernærte og/eller er utsatt for uheldig bruk av legemidler. Også i 2023 er dette et problem, ifølge rapporten. «Mange eldre som mottar helse- og omsorgstjenester kartlegges fremdeles ikke for risiko for underernæring og får ikke en gjennomgang av egen legemiddelbruk», står det. (altinget.no 7.6.2023).)

(Anm: RAPPORT. Eldres menneskerettigheter. Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang siden 2019, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil? (nhri.no Publisert 7. juni 2023 – Sist oppdatert 7. juni 2023).)

- Besinnelse for bærekraft. (- Slik ressursene nå brukes, står vår solidariske, offentlige helsetjeneste for fall.) (- Ifølge OECD er 20 % av helsetjenestene i medlemslandene sløsing (2).)

(Anm: Besinnelse for bærekraft. (- Slik ressursene nå brukes, står vår solidariske, offentlige helsetjeneste for fall. (…) Ifølge OECD er 20 % av helsetjenestene i medlemslandene sløsing (2). Norge bruker en større andel av fellesskapets ressurser på helsetjenesten enn de fleste land, og i forhold til antall innbyggere har vi flere leger og sykepleiere og tar flere MR-bilder (3–5). Likevel er det en realitet at ressursene ikke alltid strekker til eller kanaliseres dit behovet er størst. Tidsskr Nor Legeforen 2023 (21.3.2023).)

- Elefanten på fastlegekontoret. (- Unge leger som vil bli fastlege forventes å betale omtrent en million til avtroppende lege for denne pakke.) (- En enkel regelendring kan bidra til å løse rekrutteringskrisen.) (- Hvorfor lytter vi ikke til de unge legene vi ønsker å rekruttere?)

(Anm: Kristian Østby, fastlege, PhD, og forsker ved Folkehelseinstituttet. Elefanten på fastlegekontoret. Unge leger som vil bli fastlege, tvinges til å kjøpe pasientlister til overpris. En enkel regelendring kan bidra til å løse rekrutteringskrisen. Rekrutteringsproblemet er selvforsterkende: Unge leger vil selvsagt ikke betale en million for en praksis de ikke tror de får solgt, skriver kronikkforfatterne. Knapt noe land har høyere legetetthet enn Norge. Likevel har vi en rekrutteringskrise i fastlegeordningen. Problemet er altså ikke mangel på leger, men at unge leger søker seg til andre legejobber enn fastlegeyrket. I dag la regjeringens ekspertutvalg for fastlegene frem forslag til løsning. Vi mener det har vært en elefant i rommet der rekrutteringskrisen har vært diskutert: Dagens ordning for kjøp og salg av fastlegepraksis innebærer at den offentlige pasientlisten privatiseres og knyttes opp til næringsdelen av legevirksomheten. Unge leger som vil bli fastlege forventes å betale omtrent en million til avtroppende lege for denne pakke. (nrk.no 18.4.2023).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Vi skal aldri gi opp et barn. Kjære Anonym mor, din historie gjør inntrykk. Ditt rop om hjelp blir hørt. Din fortelling om hvordan du kjemper for ditt barn som bruker rusmidler, blir lest av hundretusenvis. Det er vondt å erkjenne, men vi vet dessverre at barn og unge med utfordringer knyttet til rusmidler og psykisk helse, ikke alltid får god nok hjelp.

(Anm: Ingvild Kjerkol, Helse- og omsorgsminister (Ap). Vi skal aldri gi opp et barn. Kjære Anonym mor, din historie gjør inntrykk. Ditt rop om hjelp blir hørt. Din fortelling om hvordan du kjemper for ditt barn som bruker rusmidler, blir lest av hundretusenvis. Det er vondt å erkjenne, men vi vet dessverre at barn og unge med utfordringer knyttet til rusmidler og psykisk helse, ikke alltid får god nok hjelp. Fellesskapet skal ta vare på barn med rusproblemer. Vi skal ikke gi opp et barn, uansett hvor store utfordringene er. Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen når det gjelder psykisk helse og rusfeltet, særlig overfor barn og unge. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og gi tidlig og god hjelp når behovet er der. (nrk.no 15.4.2023).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. (– Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring.)

(Anm: Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. Nå blir det færre yngre. Det kan være et ubehagelig faktum å ta innover oss, at vi må forberede egen alderdom. Bydel Nordstrand inviterer til dialog med innbyggerne om hvordan vi skal nærme oss eldrebølgen som snart skyller over oss. Bydelsdirektør Tore Andresen forteller at de lenge har jobbet med og forberedt seg til denne bølgen. I mange år har det vært færre eldre og mange unge, men den kommende eldrebølgen har det vært snakket om i flere tiår. Nå står vi ved et veiskille. (…) Antallet eldre over 70 år vil mer enn doble seg fram mot 2065, og bestå av mer enn 1,6 millioner personer i 2100, ifølge FHI som henter tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil i den samme perioden avta. Også fødselstallene synker. Vi er eldre når vi får barn og flere velger å ikke få barn i det hele tatt. – Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring. Tove Guldhav er leder for eldreomsorgen i Bydel Nordstrand. Hun understreker at Brennpunkt-dokumentaren viser små klipp fra ukevis med videoopptak. Bildet som danner seg, er ikke nødvendigvis slik virkeligheten er for de fleste. Selv opplever hun at de fleste er fornøyd med de tjenestene som gis i bydelen. (aftenposten.no 28.2.2023).)

- Flere pårørende gir sykehjem karakter etter NRK-dokumentar. (- 290 kommuner har tilgang på brukerundersøkelser i eldreomsorgen via abonnement på Bedrekommune. Men i fjor spurte kun 33 kommuner brukere eller pårørende hvordan de oppfattet kvaliteten på sykehjem eller omsorgsbolig.)

(Anm: Flere pårørende gir sykehjem karakter etter NRK-dokumentar. Gressvik sykehjem er et av sykehjemmene som får strykkarakter på Sykehjemslisten. – Det er bedre å ta kontakt enn å klage anonymt, sier etatssjef Wenche M. Halvorsen i Fredrikstad. 290 kommuner har tilgang på brukerundersøkelser i eldreomsorgen via abonnement på Bedrekommune. Men i fjor spurte kun 33 kommuner brukere eller pårørende hvordan de oppfattet kvaliteten på sykehjem eller omsorgsbolig. «Mamma bodde på Gressvik Sykehjem fra november 2016 til hun døde i november 2023. Her har de rett og slett ikke tid til sine beboere, når vi kom på besøk var mamma alltid sulten, lå alltid i senga si. Det luktet til tider surt av henne på grunn av mangel på stell.» Slik begynner én av tilbakemeldingene på Sykehjemslisten, en nettjeneste som Pårørendealliansen står bak. Listen ble en del av legelisten.no i høst. Her kan brukere og andre anonymt fortelle hvordan de oppfatter offentlige tjenester. (kommunal-rapport.no 6.3.2023).)

(Anm: Sykehjem (legelisten.no) (legelisten.no).)

(Anm: Bedrekommune er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker-, innbygger- og medarbeiderundersøkelser. Du kan enkelt følge din kommunes utvikling over tid eller sammenlikne deg med andre kommuner. (bedrekommune.no).)

- Foreldre til sykt barn: − Føles utrolig meningsløst. Alexander og Anne Kristin Midtun våker over sin alvorlig syke datter 24 timer i døgnet mens de kjemper for hjelp fra kommunen. Nå reagerer helse- og omsorgsministeren.

(Anm: Foreldre til sykt barn: − Føles utrolig meningsløst. Alexander og Anne Kristin Midtun våker over sin alvorlig syke datter 24 timer i døgnet mens de kjemper for hjelp fra kommunen. Nå reagerer helse- og omsorgsministeren. (…) Datteren ble født med en sykdom som påvirker energiproduksjonen i cellene i kroppen og har blant annet leversvikt og tarmsvikt. Hun er avhengig av intravenøs næring rett i blodet døgnet gjennom, hvis ikke kan hun raskt få kritisk lavt blodsukker og i løpet av få minutter få kramper og havne i koma. Hennes sammensatte sykdomsbilde krever kompliserte sterile prosedyrer, hyppig regulering av insulin og strenge hygienetiltak, og jenta må være under tilsyn av to personer døgnet rundt, bekrefter Marit Gilje, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Universitetssykehuset i Stavanger (SUS). (vg.no 11.4.2023).)

- Trening mer effektivt enn legemidler for å håndtere mental helse, ifølge studie. (- En ny studie viser at fysisk aktivitet er 1,5 ganger mer effektivt enn rådgivning (samtale) eller de førende legemidler.)

(Anm: Exercise more effective than medicines to manage mental health, says study. University of South Australia researchers are calling for exercise to be a mainstay approach for managing depression as a new study shows that physical activity is 1.5 times more effective than counseling or the leading medications. Published in the British Journal of Sports Medicine, the review is the most comprehensive to date, encompassing 97 reviews, 1,039 trials and 128,119 participants. It shows that physical activity is extremely beneficial for improving symptoms of depression, anxiety, and distress. (...) Poor mental health costs the world economy approximately $2.5 trillion each year, a cost projected to rise to $6 trillion by 2030. In Australia, an estimated one in five people (aged 16–85) have experienced a mental disorder in the past 12 months. (medicalxpress.com 24.2.2023).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet

(Anm: Being Physically Fit During Teens Reduces Risk Of Suicidal Behavior Later In Life (Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet). Being in good physical shape at 18 years of age can be linked with a reduced risk of attempted suicide later in life. So says a study of over one million Swedish men conducted by researchers at the Sahlgrenska Academy, University of Gothenburg, Sweden. A new, extensive report from the Swedish National Board of Health and Welfare on child and adolescent health shows that teenagers and young adults in Sweden have worse mental health than their age cohorts in other western countries. Another report that is part of a new social welfare study shows that the number of serious suicide attempts among 19-23 year olds with activity compensation has increased from 115 per year to 460 per year in Sweden between 1995-2010. At the same time, the number of suicides in the 10 to 45 age group increased. Even the percentage of young people with no activity compensation who attempted to take their life increased. In order to break this trend, research has now focused on the factors that can prevent mental illness and the risk of suicidal behavior. (medicalnewstoday.com 30.6.2013).)

(Anm: Åberg MA, Nyberg J, Torén K, Sörberg A, Kuhn HG, Waern M. Cardiovascular fitness in early adulthood and future suicidal behaviour in men followed for up to 42 years. Psychol Med. 2014 Mar;44(4):779-88.)

- Vil hindre overforbruk av undersøkelser som MR og CT. Helseminister Ingvild Kjerkol krever at helsevesenet må spare penger. (- Hvert år utfører norsk helsevesen rundt fem millioner bildeundersøkelser i Norge, altså røntgen, ultralyd, MR og CT.) (- Mange av dem er unødvendige.)

(Anm: Vil hindre overforbruk av undersøkelser som MR og CT. Helseminister Ingvild Kjerkol krever at helsevesenet må spare penger. Medisinetiker Bjørn Morten Hofmann mener én løsning ligger i et brev. Norske forskere har studert bruken av MR av hode, CT av hode, MR av korsrygg og MR av kne. Konklusjonen er at mange av bildeundersøkelsene er unødvendige. (…) Hvert år utfører norsk helsevesen rundt fem millioner bildeundersøkelser i Norge, altså røntgen, ultralyd, MR og CT. Norge ligger dermed i verdenstoppen i antall bildeundersøkelser pr. hode. Mange av dem er unødvendige, tar sårt trengte ressurser i helsevesenet og får ingen følger for pasientenes videre vei i helsetjenesten eller for pasientenes helse, mener Bjørn Morten Hofmann, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og NTNU på Gjøvik. – En får inntrykk av at helsetjenesten er en «krisebinge» nå, men det finnes gode løsninger dersom vi bare vil bruke dem, sier han. (morgenbladet.no 22.2.2023).)

- «Skandinavisk kvalitet til rumenske priser». (- Staten betaler for omtrent ni av ti pasienter som kommer til Unilabs.) (- På skjermen i ventesonen ruller informasjon om CT, MR, røntgen og ultralyd. På et av bildene står det: «Røntgenbildene granskes og beskrives av våre leger, radiologene».) (- Bildene skal gi svar. En diagnose. I skjul for helsemyndighetene sendes bildene ut av landet for å granskes av leger uten norsk godkjenning.)

(Anm: «Skandinavisk kvalitet til rumenske priser». Maskinen sender bølger gjennom kroppen. Du må ligge helt i ro. Kanskje har du vondt i kneet, hodet eller ryggen? På en Unilabs-klinikk i Sandnes blir du sluset inn til en ventesone ved hjelp av piler, skjermer og skilt. Hvite, vindusløse vegger og ni hvite stoler. Som regel blir du sendt hit av fastlegen din. Staten betaler for omtrent ni av ti pasienter som kommer til Unilabs. Du har vært her i noen minutter, men du møter ingen som jobber her. På skjermen i ventesonen ruller informasjon om CT, MR, røntgen og ultralyd. På et av bildene står det: «Røntgenbildene granskes og beskrives av våre leger, radiologene». Ingen studerer deg som radiologen. En radiolog er spesialist på å finne ørsmå endringer og sykdomstegn. Men det er noe Unilabs ikke forteller deg eller norske helsemyndigheter. Denne historien fører oss til Transilvania i Romania. Bildene skal gi svar. En diagnose. I skjul for helsemyndighetene sendes bildene ut av landet for å granskes av leger uten norsk godkjenning. (nrk.no 20.2.2023).)

- Raser mot Unilabs etter skjult Romania-avtale. Helse Sør-Øst beskylder røntgengiganten for avtalebrudd, hemmelighold og sosial dumping.

(Anm: Raser mot Unilabs etter skjult Romania-avtale. Helse Sør-Øst beskylder røntgengiganten for avtalebrudd, hemmelighold og sosial dumping. Nå vil også Datatilsynet se på saken. Røntgengiganten Unilabs avsluttet i forrige uke samarbeidet med den rumenske klinikken Centrul Medical Transilvania (CMT). «Dialogen med de regionale helseforetakene» og «usikkerheten denne saken har skapt», ble oppgitt som grunn. I et brev fra Helse Sør-Øst til Unilabs kommer det imidlertid fram en annen grunn: Helse Sør-Øst ville holde tilbake betaling for røntgentjenester dersom Unilabs ikke avsluttet Romania-avtalen innen 1. mars. Advarselen ble sendt på bakgrunn av NRKs sak om at Unilabs i skjul sendte titusener av norske røntgenbilder til Romania for gransking. Over 53.000 bilder ble gransket av leger uten norsk autorisasjon. Unilabs får kraftig kritikk av administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, i brevet, hvor en rekke konkrete avtalebrudd listes opp. (nrk.no 27.2.2023).)

- MISTER HUDLEGER TIL PRIVATE. På fem år har ti hudspesialister ved Rikshospitalet gått til helprivate aktører. – Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder. (– Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder.) (– Vi er underbemannet og har ikke hatt kvalifiserte søkere til ledige overlegestillinger på flere år.) (- De gjenværende spesialistene må ta enda flere av oppgavene, noe som bidrar til utilfredsstillende pasientforløp, slitasje og svekket motivasjon.) (- Vi har veldig lange ventelister, sier han.)

(Anm: MISTER HUDLEGER TIL PRIVATE. På fem år har ti hudspesialister ved Rikshospitalet gått til helprivate aktører. – Vi har et todelt helsevesen, fastslår seksjonsleder. BEKYMRET: Seksjonsleder Jan Cezary Sitek forteller om lange ventelister, slitasje og svekket motivasjon blant de ansatte ved hudavdelingen på Rikshospitalet. Til hudavdelingen på Rikshospitalet i Oslo kommer pasienter med alvorlige lidelser. Mange har hudkreft eller alvorlig psoriasis. Noen har utviklet autoimmune sykdommer som gir blemmer og sår i hud og slimhinner. De siste årene har avdelingen slitt med å holde på personalet. Siden 2017 har ti overleger sluttet og gått til helprivate aktører. Ved nyttår forsvant 3,5 av 12 overlege-årsverk til Volvat, Aleris og Dr. Dropin. – Det er en veldig sterk trend at vi lekker kollegaer ut i det helprivate markedet. For pasienter med hudsykdommer i hovedstadsområdet har vi et todelt helsevesen, der mange skaffer seg helsehjelp via private tilbydere, sier Jan Cezary Sitek, overlege og seksjonsleder ved hudavdelingen. (klassekampen.no 22.2.2023).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

- NOU 2023: 4. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

(Anm: NOU 2023: 4. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2021. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 2. februar 2023. (regjeringen.no 2.2.2023).)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- KOMMISJONSMEDLEM: Magne Wang Fredriksen har vært en representert for pasienter og brukere i Helsepersonellkommisjonen. (– Pasientene vil ikke ha mest mulig behandling, de vil ha riktig behandling.)

(Anm: KOMMISJONSMEDLEM: Magne Wang Fredriksen har vært en representert for pasienter og brukere i Helsepersonellkommisjonen. – Pasientene vil ikke ha mest mulig behandling, de vil ha riktig behandling. Generalsekretær i MS-forbundet Magne Wang Fredriksen, som har vært «folkestemmen» i Helsepersonellkommisjonen, tror ikke pasienter og brukere frykter prioriteringsdebatten. – Det er helt avgjørende at vi klarer å prioritere og begrense oss til det som er mest nødvendig. Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sin utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Da hadde det gått drøyt ett år siden kommisjonen med 16 medlemmer startet arbeidet sitt. Kommisjonsmedlem Magne Wang Fredriksen, som er generalsekretær i MS-forbundet, beskriver prosessen som krevende, men også veldig spennende. – Mandatet i seg selv har vært så viktig. Det har vært helt avgjørende for oss å etablere et veldig godt kunnskapsgrunnlag, sier han til Dagens Medisin. (dagensmedisin.no 3.2.2023).)

- Svak analyse og dårlige løsninger fra Helsepersonellkommisjonen.

(Anm: Jon Henrik Laake, overlege dr med, Akuttklinikken, Oslo Universitetssykehus, og leder, Norsk anestesiologisk forening. Christian Grimsgaard, tillitsvalgt, Akademikerne, Helse sør-øst. Styremedlem, Helse sør-øst. Styremedlem, Norsk Overlegeforening. Svak analyse og dårlige løsninger fra Helsepersonellkommisjonen. Helsepersonellkommisjonen ved leder Gunnar Bovim (bildet) presenterte nylig sin utredning om behovene for personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten frem mot 2040. Kommisjonen har i realiteten ikke peiling på hvordan den skal nå sine mål. Helsepersonellkommisjonens rapport er på mer enn 300 sider. Mye tyder på at både presse og beslutningstagere kommer til å nøye seg med å lese sammendraget. Dette innledes med en oversikt over demografiske fremskrivninger enhver kan tilegne seg kunnskap om på Statistisk sentralbyrås hjemmesider: Andelen eldre øker, og andelen yrkesaktive blir lavere. Målt opp mot tilgangen på kvalifisert helsepersonell er dette et regnestykke som ikke går opp: Det blir for få ansatte til å ta vare på hjelpetrengende eldre. Vi beskrev denne utviklingen, begrenset til det intensivmedisinske fagfeltet, for godt over ti år siden. Men sammendraget i kommisjonens rapport skaper et unyansert bilde av utviklingen. (aftenposten.no 8.2.2023).)

- Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (- Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % [anm: fra 6,5 % i 2004] av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel.)

(Anm: Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (Study highlights rising tide in adverse drug reactions.) I en studie publisert i BMJ Open har forskere ved University of Liverpool identifisert en økende trend av legemiddelrelaterte skader som fører til sykehusinnleggelser. (…) Studien er en oppdatering av den opprinnelige banebrytende studien publisert av professor Sir Munir Pirmohamed og kolleger i BMJ i 2004. På den tiden ble 6,5 % av sykehusinnleggelser funnet å være forbundet med uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger) (ADR-er). (…) Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Osanlou R, Walker L, Hughes DA, Burnside G, Pirmohamed M. Adverse drug reactions, multimorbidity and polypharmacy: a prospective analysis of 1 month of medical admissions. BMJ Open. 2022 Jul 4;12(7):e055551.)

- Sundhedsvæsenet har brug for fundamentale reformer. (- Vi har ikke råd til kun at forholde os til plantegninger over sundhedsvæsenet, når det er fundamentet, den er gal med.)

(Anm: Sundhedsvæsenet har brug for fundamentale reformer. Der er i hvert fald fire grundlæggende udfordringer for fremtidens sundhedsvæsen, som alle til sammen gør, at det er nødvendigt at sætte barren højt for, hvordan systemet skal reformeres, så det fungerer for danskerne fremover. Vi har ikke råd til kun at forholde os til plantegninger over sundhedsvæsenet, når det er fundamentet, den er gal med. Det kræver, at vi går helt ind i maskinrummet og forholder os til substantielle reformer, skriver Danske Regioners Anders Kühnau og Stephanie Lose. (jyllands-posten.dk 16.2.2023).)

- Telomerer, mitokondrier og betennelse: Tre kjennetegn på aldring som jobber sammen for å forebygge kreft.

(Anm: Telomerer, mitokondrier og betennelse: Tre kjennetegn på aldring som jobber sammen for å forebygge kreft. (Telomeres, mitochondria, and inflammation: Three hallmarks of aging work together to prevent cancer.) Telomerer beskytter endene av kromosomer mot skade. (- Når vi blir eldre, forkortes endestykkene på kromosomene våre, kalt telomerer, gradvis. Nå har Salk-forskere oppdaget at når telomerer blir svært korte, kommuniserer de med mitokondrier, cellens kraftverk. (medicalxpress.com 8.2.2023).)

(Anm: Nassour J. Aguiar L.G. Correia A. et al. Telomere-to-mitochondria signalling by ZBP1 mediates replicative crisis. Nature 2023 (8.2.2023).)

- Denne grafen viser hvorfor penger ikke løser alt. Det er ingen tvil om at Norge har et godt helsevesen. I motsetning til land som USA har Norge et offentlig helsevesen der ingen pasient blir avvist ved døren. Slik må det fortsette.

(Anm: Leder. Denne grafen viser hvorfor penger ikke løser alt. Det er ingen tvil om at Norge har et godt helsevesen. I motsetning til land som USA har Norge et offentlig helsevesen der ingen pasient blir avvist ved døren. Slik må det fortsette. Landet står imidlertid foran store utfordringer. Allerede nå er det press i helsevesenet. Det er er vanskelig å få tak i nok kompetent personell. Langt verre skal det bli i årene frem mot 2040. Utfordringene lar seg ikke løse ved å bruke enda mer penger. Ei heller ved å rekruttere enda flere til slike jobber. (…) Kommisjonen kommer med en rekke forslag til hvordan helsevesenet kan finne gode løsninger på problemene. Det dreier seg blant annet om å kombinere stillinger, videreutdanne helsefagarbeidere og å organisere lokale institusjoner annerledes. (…) Både befolkningen og politikerne må ha et realistisk forhold til hva slags ressurser landet har. «Det er behov for en felles erkjennelse av tjenestenes realistiske omfang og kvalitet. Alle berørte parter må være med på dette», skriver utvalget. (aftenposten.no 5.2.2023).)

- Undersøkelse: Flertallet har ikke tillit til eldreomsorgen. (- Målingen viser at 59 prosent av kvinnene ikke har tillit til at det offentlige vil gi dem den omsorgen som trengs dersom de blir pleietrengende. 52 prosent av mennene svarer det samme. Målingen er utført 6. februar. 1.032 personer er spurt, og feilmarginene ligger på +/- 1,0 til 2,8 prosent.)

(Anm: Undersøkelse: Flertallet har ikke tillit til eldreomsorgen. Folk flest tror ikke de vil få en god nok omsorg dersom de blir pleietrengende som eldre, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsen, som InFact har gjort for Nettavisen, viser også at flere kvinner enn menn er skeptisk til eldreomsorgen når de selv blir eldre. 55,5 prosent tror de ikke vil få en god nok omsorg, mens 21,4 prosent tror de vil få en god eldreomsorg. 22,4 prosent vet ikke. Undersøkelsen er gjort etter dokumentarprogrammet Brennpunkt, hvor NRK har avdekket kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten, der pasienter ikke har fått den omsorgen de trenger. Det er flest kvinner som er bekymret. (©NTB)
 (kommunal-rapport.no 9.2.2023).)

– Anbefaler pårørende å sette «karakter» på sykehjemmet. (– Når 80 prosent av beboerne på sykehjem har demens eller kognitiv svikt, sier det seg selv at det er viktig med pårørendestemmen for å tale deres sak, mener Anita Vatland i Pårørendealliansen.)

(Anm: Anbefaler pårørende å sette «karakter» på sykehjemmet. Pårørendealliansen ber pårørende vurdere sykehjemstilbudet på et eget nettsted. Her kan de bedømme alt fra mattilbud, til aktiviteter, trivsel og samarbeid med personalet. – Når 80 prosent av beboerne på sykehjem har demens eller kognitiv svikt, sier det seg selv at det er viktig med pårørendestemmen for å tale deres sak, mener Anita Vatland i Pårørendealliansen. Aftenposten skrev tirsdag om en stor norsk undersøkelse som viser at syv av ti ansatte ved sykehjem har opplevd å ikke strekke til på vakt den siste uken. De melder om liten tid til elementære behov som tannpuss, kroppsvask eller hjelp ved måltider. Leder av Pårørendealliansen Anita Vatland er ikke overrasket. – Dette er bare trist. Det er skremmende at det å få dekket grunnleggende behov for mat, stell og hygiene later til å være unntak, sier hun. Ifølge Vatland har pårørende formidlet det samme til dem i lang tid. (aftenposten.no 15.2.2023).)

- Åtte sosiale faktorer kan føre til tidligere død blant eldre. (- En opplevelse av å ikke kontrollere egen økonomi, en følelse av å ikke bli behandlet med respekt, og å føle seg isolert er noen av faktorene som kan forklare tidlig død hos de over 65 år, fastslår ny studie.)

(Anm: Åtte sosiale faktorer kan føre til tidligere død blant eldre. En opplevelse av å ikke kontrollere egen økonomi, en følelse av å ikke bli behandlet med respekt, og å føle seg isolert er noen av faktorene som kan forklare tidlig død hos de over 65 år, fastslår ny studie. ELDRE: Å ha en god sosial helse kan òg bety et lenger liv. (forskning.no 17.2.2023).)

- Sosial skrøpelighetsindeks: Utvikling og validering av en indeks over sosiale kjennetegn som predikerer dødelighet hos eldre voksne. (- Åtte sosiale prediktorer: nabolagets renslighet, følelse av kontroll med økonomisk situasjon, færre møter med barn enn årlig, ikke jobber for lønn, aktiv med barn, frivillig arbeid, følelse av isolasjon og blir behandlet med mindre høflighet eller respekt.)

(Anm: Shah SJ, Oreper S, Jeon SY, Boscardin WJ, Fang MC, Covinsky KE. Social Frailty Index: Development and validation of an index of social attributes predictive of mortality in older adults. (…) Drawn from 183 possible predictors, the Social Frailty Index included age, gender, and eight social predictors: neighborhood cleanliness, perceived control over financial situation, meeting with children less than yearly, not working for pay, active with children, volunteering, feeling isolated, and being treated with less courtesy or respect. In the validation cohort, predicted and observed mortality were strongly correlated. Proc Natl Acad Sci U S A. 2023 Feb 14;120(7):e2209414120.)

- Måling av skrøpelighet – når, hvorfor og hvordan? (- De fant, kanskje ikke helt overraskende, at gruppen hadde en høy grad av skrøpelighet og at dette var assosiert med akutt sykehusinnleggelse og død i løpet av toårsperioden. Disse funnene er viktige, da hjemmeboende eldre med høy grad av skrøpelighet har en betydelig risiko for alvorlige hendelser og bør følges opp spesielt, selv om det fortsatt er uklart om og hvordan målrettede tiltak kan redusere slik risiko.)

(Anm: Flaatten H. LEDER. Måling av skrøpelighet – når, hvorfor og hvordan? Vurdering av skrøpelighet er viktig ved risikovurdering av eldre pasienter, både i geriatrisk og intensivmedisinsk sammenheng. I en artikkel i Tidsskriftet presenterer Krogseth og medarbeidere en studie av hjemmeværende pleietrengende eldre, som ble fulgt over to år (1). En hel mengde vurderinger og undersøkelser rettet mot spesifikke aldersforandringer ble gjentatt hver 6. måned med tanke på å finne faktorer som kunne predikere sykehusinnleggelse og dødelighet. I denne gruppen eldre kunne forfatterne dokumentere nytten av en geriatrisk vurdering hvor også grad av skrøpelighet (frailty) ble etablert ved bruk av en skrøpelighetsindeks (Frailty Index). De fant, kanskje ikke helt overraskende, at gruppen hadde en høy grad av skrøpelighet og at dette var assosiert med akutt sykehusinnleggelse og død i løpet av toårsperioden. Disse funnene er viktige, da hjemmeboende eldre med høy grad av skrøpelighet har en betydelig risiko for alvorlige hendelser og bør følges opp spesielt, selv om det fortsatt er uklart om og hvordan målrettede tiltak kan redusere slik risiko. Tidsskr Nor Legeforen 8.3.2021.)

- Hørt om matverter før? De kan være med på å løse den fremtidige krisen i helsevesenet.

(Anm: Hørt om matverter før? De kan være med på å løse den fremtidige krisen i helsevesenet. Hans Jacob Brinchmann (83) lar seg friste av et lekkert smørbrød matverten har laget til ham. Matverter er et eksempel på hvordan helsetjenesten kan bruke fagfolk på en bedre måte i fremtiden. – Det er tid for handling, sa utvalgsleder Gunnar Bovim da han la frem utredningen fra Helsepersonellkommisjonen på statsrådenes bord. Bakteppet er at andelen som jobber med helse og omsorg i Norge, er tredoblet fra 1970 til i dag. Norge har flest ansatte innen helse og omsorg pr. innbygger i hele Europa. 350.000 årsverk. I Norge har vi fem leger og 18 sykepleiere pr. 1000 innbyggere. Nå må man må tenke annerledes, er hovedbudskapet fra kommisjonen. For det blir flere eldre, men det blir ikke flere i arbeidsfør alder. – Det er ingen annen vei enn at det blir færre ansatte pr. pasient. Vi kan ikke se for oss noen politisk retning, initiativ eller satsing som skal overdrive dette. Det hjelper ikke med en milliard her eller en milliard der, sier Bovim. (…) Ernæring gir god helse Det er mye å velge mellom for Hans Jacob Brinchmann, pasient på Stabekk helsehus. Nøkkelost, blåskimmelost, appelsinmarmelade. Eller egg og kaviar. Smørbrødene er smurt av matverten Pareena Wattansombat. Hun er en av tre slike verter ved helsehuset. (aftenposten.no 2.2.2023).)

- Dagens modell for psykiske lidelser er uegnet.

(Anm: Kronikk: KariAnne Vrabel, forskningsleder ved Modum Bad og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO). Sverre Urnes Johnson, psykologspesialist ved Modum Bad og førsteamanuensis ved UiO. Omid Ebrahimi, ph.d.-kandidat ved Modum Bad og UiO. Maren Kopland, ph.d.-kandidat ved Modum Bad og UiO. Asle Hoffart, seniorforsker ved Modum BadDagens modell for psykiske lidelser er uegnet. En tematisk organisering av psykisk helsevern kan gi muligheten til å fordype seg i ulike fenomener, men det unike hos pasientene må alltid være i fokus. Den rådende modellen for psykiske lidelser er uegnet, og dette bør ekspertutvalget ta høyde for. (dagensmedisin.no 29.1.2023).)

- Norge har svikta dei alvorlegaste psykisk sjuke.

(Anm: Kronikk: Astrid Gytri, psykiatrisk sjukepleiar, styremedlem i Landsforeningen for pårørende innen Psykisk helse (LPP) i Sogn og Fjordane og brukarrepresentant i Regionalt. brukarutval i Helse VestNorge har svikta dei alvorlegaste psykisk sjuke. Er det ikkje i heile samfunnet sin interesse at vi avdekker kvar det går galt, og syter for at sjuke menneske skal sleppe å bli drapsmenn før dei får hjelp for psykisk sjukdom? Kvifor har ikkje helseføretaka starta ei gransking av eigen praksis for behandlingstilbodet til psykisk sjuke? (dagensmedisin.no 26.1.2023).)

- Skjult opptak kan forsvares. (- Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen.) (- De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport.)

(Anm: Leder. Skjult opptak kan forsvares. Kraftige virkemidler har vist seg nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i eldreomsorgen. KOMMUNAL RAPPORT. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. De kritikkverdige forholdene som er framkommet i Brennpunkts dokumentarer om eldreomsorgen, er av vesentlig samfunnsmessig betydning, mener Kommunal Rapport. Det har oppstått diskusjon om de journalistiske metodene NRK Brennpunkt har brukt for å dokumentere forholdene i eldreomsorgen i Norge. Er det greit å montere skjult kamera i et rom som på Furuheim sykehjem i Larvik, og filme det som foregår dag og natt i 21 dager? De kritikkverdige forholdene som er framkommet, er av vesentlig samfunnsmessig betydning. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. (- Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem.)

(Anm: Ber Statsforvalteren granske eldreomsorg. Larvik kommune ønsker både intern og ekstern oppvask etter NRKs dokumentar om forhold ved Furuheim sykehjem. Nå har Larvik kommune bedt Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å utføre tilsyn, melder Østlands-Posten. Fra før har kommunen igangsatt en intern kvalitetsrevisjon, som ikke håndteres av helse- og omsorgssektoren. Kommunedirektør Gro Herheim bekrefter overfor Kommunal Rapport at hun har bedt om tilsyn ved Furuheim sykehjem. (kommunal-rapport.no 26.1.2023).)

- Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming.

(Anm: Datatilsynet avviser Larviks henvendelse om NRK-filming. Datatilsynet avviser Larvik kommunes henvendelse om NRKs bruk av skjult kamera på sykehjem, og henviser i stedet til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Kommunedirektør Gro Herheim i Larvik reagerte kraftig på at en pasient og mange ansatte ved et av kommunens sykehjem ble filmet med skjult kamera. Klagen til Datatilsynet har ikke ført fram. Vi har endret ordet «klage» i tittelen til «henvendelse», etter at kommunedirektør Gro Herheim har presisert at kommunens brev til Datatilsynet ikke var en klage, men et spørsmål om råd og veiledning. Hovedverneombudets brev var derimot som en klage å betrakte. Red. Datatilsynet har mottatt to henvendelser fra Larvik kommune på bakgrunn av NRKs filming med skjult kamera på et pasientrom ved Furuheim sykehjem. Opptak herfra ble brukt i en Brennpunkt-dokumentar om eldreomsorg 25. januar som avdekket kritikkverdige forhold. (kommunal-rapport.no 5.4.2023).)

- Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). (- Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken.)

(Anm: Derfor filmet vi i skjul hos Lilly (90). Skjult kamera er ikke noe man skal ta lett på i journalistikken. I dette tilfellet mener vi det var riktig og nødvendig. Bakteppet er alvorlig: Det blir stadig flere eldre, stadig færre sykehjemsplasser, og stadig større mangel på folk i helsevesenet. Og oppi alt dette, 17.000 svært syke eldre som fortsatt bor hjemme med stort behov for pleie. Mange av dem har demens. De har gjerne vanskelig for å gi uttrykk for om hjelpen de får egentlig er god nok. Og mange av dem har pårørende som kjenner på den samme uroen, uten å vite hvordan det egentlig er. (nrk.no 18.1.2023).)

- Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). (- Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat.)

(Anm: Verdighetens pris. Før var hun underernært, forvirret og ensom. Nå har Lilly (91) fått bedre kosthold, bedre humør og en bestevenninne. – Det er greit å bli gammel når man har det så godt, sier Lilly Andreassen (91). Vi har tatt heisen opp i tredje etasje på et sykehjem i Oslo. Dørene går opp, og det første vi ser er to gråhvite bakhoder tett inntil hverandre i en grønn sofa. Det er Lilly og hennes nye venninne. Eller, beste venninne. Før bodde Lilly alene i en kommunal bolig på Furuset i Oslo. I Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» fikk vi se hvordan hun ikke fikk tilstrekkelig hjelp fra hjemmetjenesten. Med skjult kamera dokumenterte NRK blant annet at hun flere dager ikke fikk ordentlig mat. Hun ble gradvis dårligere, og gradvis mer ensom. Nå har livet snudd. Lilly har fått plass på sykehjem. Hun spiser godt, hun får beveget seg, og hun har møtt Anny (92). – Jeg er så glad i henne. Det betyr alt, det. Snuppa mi! (nrk.no 6.4.2023).)

- Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. (- Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera.) (– Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.)

(Anm: Melder NRKs «overvåking» av sykehjemsansatte til Datatilsynet. Larvik kommune vil be Datatilsynet og Arbeidstilsynet vurdere om sykehjemsansatte må godta å bli filmet med skjult kamera. – Det er helt klart en belastning å bli overvåket, sier kommunedirektør Gro Herheim i Larvik, som har reagert kraftig på NRKs bruk av skjult kamera ved ett av kommunens sykehjem. – Det er viktig at vi får klarlagt rammebetingelsene for framtidas arbeidsmiljø, og om overvåking er noe vi må forberede oss på og akseptere i arbeidslivet, sier kommunedirektør Gro Herheim til Kommunal Rapport. – Vi jobber med tillitsbasert ledelse. Det må gjenspeiles i alle ledd.  (kommunal-rapport.no 15.2.2023).)

- Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg.

(Anm: Hevder NRK-filming har gjort ansatte utrygge og syke. NRKs skjulte filming har gjort ansatte syke, ifølge Larvik kommune. Alna bydel i Oslo håper, i likhet med Larvik, på avklaringer fra Arbeidstilsynet og Datatilsynet etter Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorg. «Da arbeidsgiver har fått tilbakemeldinger om ansatte som har blitt sykmeldte som følge av overvåkingen på arbeidsplassen, i tillegg til ansatte som opplyser å ha betydelig belastninger, anser vi det derfor nødvendig å sende en melding til Arbeidstilsynet jf. arbeidsmiljøloven §§ 4–1 og 5–2 (3b).» Det skriver Larvik kommune i en melding til Arbeidstilsynet, vedtatt av hovedarbeidsmiljøutvalget 20. februar. (kommunal-rapport.no 23.2.2023).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. (– Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring.)

(Anm: Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. Nå blir det færre yngre. Det kan være et ubehagelig faktum å ta innover oss, at vi må forberede egen alderdom. Bydel Nordstrand inviterer til dialog med innbyggerne om hvordan vi skal nærme oss eldrebølgen som snart skyller over oss. Bydelsdirektør Tore Andresen forteller at de lenge har jobbet med og forberedt seg til denne bølgen. I mange år har det vært færre eldre og mange unge, men den kommende eldrebølgen har det vært snakket om i flere tiår. Nå står vi ved et veiskille. (…) Antallet eldre over 70 år vil mer enn doble seg fram mot 2065, og bestå av mer enn 1,6 millioner personer i 2100, ifølge FHI som henter tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil i den samme perioden avta. Også fødselstallene synker. Vi er eldre når vi får barn og flere velger å ikke få barn i det hele tatt. – Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring. Tove Guldhav er leder for eldreomsorgen i Bydel Nordstrand. Hun understreker at Brennpunkt-dokumentaren viser små klipp fra ukevis med videoopptak. Bildet som danner seg, er ikke nødvendigvis slik virkeligheten er for de fleste. Selv opplever hun at de fleste er fornøyd med de tjenestene som gis i bydelen. (aftenposten.no 28.2.2023).)

– En stille krise i omsorgssektoren. (– På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen.)

(Anm: – En stille krise i omsorgssektoren. Nasjonalforeningens generalsekretær Mina Gerhardsen karakteriserer situasjonen i pleie- og omsorgssektoren som en stille krise. I ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget sier Gerhardsen at hun ikke er overrasket over de siste ukenes historier i mediene om kritikkverdige forhold i sektoren. – På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år, og at antall med demens skal dobles, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

- Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. (- I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten.) (- 17 år senere har nesten ingenting skjedd.)

(Anm: Hemmelige lydopptak ble avgjørende i stygt justismord. Fortsatt tas det nesten ikke opp lyd i rettssalene. Per Liland på vei inn i rettslokalet i 1970. Liland hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke hørt før i 1994 da saken hans ble gjenopptatt. I 2005 ble det vedtatt at man skulle ta opptak av det som blir sagt i retten. 17 år senere har nesten ingenting skjedd. I 1970 ble Per Liland uskyldig dømt til 21 års fengsel. To menn hadde blitt drept med øks i Fredrikstad. Først 23 år senere fikk Liland gjenopptatt saken sin. Han ble frifunnet, og et av de største justismordene i norsk rettshistorie var et faktum. I etterkant ble innsatsen til ekteparet Sven og Vibeke Ekroth trukket frem som avgjørende for at saken ble gjenopptatt. De tok opp Lilands rettssak med en hemmelig båndopptaker. (aftenposten.no 20.11.2022).)

- I dag fungerer helsehusene mer som oppbevaringsanstalter for eldre. (- Hvor gikk det galt?) (- I dag minner helsehusene mer om oppbevaring enn rehabilitering.) (- Helsepersonell i helsehus er prisgitt et system der de både har få ressurser og samtidig er kneblet til ikke å mene så mye om pasientene.)

(Anm: Linda Aimée Hartford Kvæl, forsker, velferdsforskningsinstituttet NOVA, og postdoktor, Oslo Met. I dag fungerer helsehusene mer som oppbevaringsanstalter for eldre. Dagens helsehusskandale er ikke unik for helsehus, men kan egentlig skje hvor som helst i kommunesektoren, skriver kronikkforfatteren. I lys av samhandlingsreformen skulle helsehusene være en overgangstjeneste og tilby rehabilitering for å hjelpe eldre pasienter hjem etter sykehusopphold. Hvor gikk det galt? I dag minner helsehusene mer om oppbevaring enn rehabilitering. (…) Til syvende og sist er det bydelen som bestemmer pasientforløpet. I hvilken grad dette gjøres i samarbeid med pasient, pårørende og ansatte i helsehus, varierer kraftig og avhenger av hvor du bor. Det etterlyses derfor et tydeligere samarbeid mellom helsehusene og bydelene for å ivareta pasient og pårørende samt et helsepersonell som ønsker å utøve sitt faglige skjønn. Helsepersonell i helsehus er prisgitt et system der de både har få ressurser og samtidig er kneblet til ikke å mene så mye om pasientene. (aftenposten.no 2.2.2023).)

- Nye funn fra helsehusene: «Medisiner ble kastet oppi en pose ved avreise, uten navn og dosering». En ekstern undersøkelse av pårørendes erfaringer ved helsehusene i Oslo avslører mange flere skrekkopplevelser.

(Anm: Nye funn fra helsehusene: «Medisiner ble kastet oppi en pose ved avreise, uten navn og dosering». En ekstern undersøkelse av pårørendes erfaringer ved helsehusene i Oslo avslører mange flere skrekkopplevelser. I forrige uke var det høring om helsehusene i Oslo rådhus. De siste månedene har det kommet fram flere dramatiske historier om hvordan folk har blitt behandlet ved helsehusene. De siste månedene har mediene vært fulle av pasienter og pårørendes dårlige opplevelser ved helsehusene i Oslo. Med NRK og Avisa Oslo i spissen har vi fått servert historier om omsorgssvikt, smerter, dødsangst, ensomhet og død. Blant dem som har fortalt sin historie, er tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som var pasient ved Ullern helsehus etter en operasjon.(dagsavisen.no 7.2.2023).)

- Alvorlig feil på helsehus-alarmer. En rapport fra Sykehjemsetaten i Oslo avdekker alvorlig feil på pasientalarmer på sykehjem og helsehus. (- Jusekspert stiller spørsmål om ledere klarer å ta ansvar.)

(Anm: Alvorlig feil på helsehus-alarmer. En rapport fra Sykehjemsetaten i Oslo avdekker alvorlig feil på pasientalarmer på sykehjem og helsehus. Jusekspert stiller spørsmål om ledere klarer å ta ansvar. (…) Ansatte ved sykehjem og helsehus i Oslo har hele høsten varslet om alvorlig feil ved pasientvarslingssystemene, som betyr at ansatte ikke har fått beskjed når pasienter har prøvd å ringe fra sin alarmklokke på rommet. Dette skjedde over ett år før det ble kjent at pasienter opplevde det pårørende mener var grov omsorgssvikt på helsehus i Oslo. Ved ett tilfelle ved Solfjellshøgda helsehus i oktober 2021 virket ikke alarmene for 142 pasienter i over ti timer. Alvorlig lovbrudd – Dette er veldig alvorlige lovbrudd overfor en sårbar gruppe som ikke er i stand til å ivareta sine interesser, sier førsteamanuensis i helserett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring. (…) – Livredd NRK har tidligere omtalt erfaringene som Lasse Qvigstad hadde på et annet helsehus samme høst. Han synes rapporten er skremmende. (nrk.no 12.3.2023).)

- Helsebyråden takker Lasse Qvigstad for åpenheten. Byrådet i Oslo skal granske Ullern helsehus etter flere hendelser.

(Anm: Helsebyråden takker Lasse Qvigstad for åpenheten. Byrådet i Oslo skal granske Ullern helsehus etter flere hendelser. Det bekrefter byråd Robert Steen til NRK fredag kveld. – Først og fremst vil jeg takke Lasse Qvigstad for å stå frem med sin historie. Det er tøft, sier helsebyråd i Oslo, Robert Steen. Fredag fortalte tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad (76) at han fryktet for livet under et opphold på Ullern helsehus i Oslo. 76-åringen hadde gjennomgått en åretransplantasjon og ble overført til helsehuset. – Jeg var livredd for å ikke få kontakt med omverdenen. Jeg var livredd for at jeg skulle ligge der og dø uten at noen oppdaget det, sier Qvigstad om oppholdet tidligere i år. (nrk.no 23.12.2022).)

– En stille krise i omsorgssektoren. (- På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år og at antall med demens skal dobles.)

(Anm: – En stille krise i omsorgssektoren. Nasjonalforeningens generalsekretær Mina Gerhardsen karakteriserer situasjonen i pleie- og omsorgssektoren som en stille krise. I ukens utgave av podkasten Kontrollutvalget sier Gerhardsen at hun ikke er overrasket over de siste ukenes historier i mediene om kritikkverdige forhold i sektoren. (…) – Vi har lenge brukt uttrykket en stille krise. Dette har bygd seg opp over lang tid. Disse historiene er ikke nye av året. Vi ser at det kanskje blir verre nå fordi vi får flere eldre, og kommunene ikke er beredt. På 20 år har vi ikke bygd sykehjemsplasser, enda vi vet at antall eldre vokser år for år og at antall med demens skal dobles. Alle disse vil trenge sykehjemsplass på slutten av sykdomsforløpet, sier Gerhardsen. (kommunal-rapport.no 2.2.2023).)

- Norge trenger en havarikommisjon for eldreomsorgen. (- Helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) oppfordring om å ta ansvar for egen alderdom er ikke svar godt nok. Snarere tvert imot, mener Andreas C. Halse.) (- Nå må systemet granskes.) (- Uverdigheten som rammer våre eldre, har med god grunn skapt oppstandelse, forbannelse og sorg.) (- I løpet av to episoder har NRK avdekket eldre som ligger så mye i sengen at de får muggskader, folk som går med den samme bleien i et døgn, folk som sovner i en slynge på toalettet og ikke får hjelp på timevis, og tvangslegging ved middagstider.)

(Anm: Andreas C. Halse, fagsjef, Tankesmien Agenda. Norge trenger en havarikommisjon for eldreomsorgen. Helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) oppfordring om å ta ansvar for egen alderdom er ikke svar godt nok. Snarere tvert imot, mener Andreas C. Halse. Retten til en verdig alderdom er blant grunnpilarene i velferdsstaten. NRK Brennpunkts dokumentarer om norsk eldreomsorg er drepen for velferdsstaten. Nå må systemet granskes. Uverdigheten som rammer våre eldre, har med god grunn skapt oppstandelse, forbannelse og sorg. Det skulle også bare mangle. I løpet av to episoder har NRK avdekket eldre som ligger så mye i sengen at de får muggskader, folk som går med den samme bleien i et døgn, folk som sovner i en slynge på toalettet og ikke får hjelp på timevis, og tvangslegging ved middagstider. (…) Torsdag legger Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport om arbeidskraftsituasjonen innenfor helsetjenestene. Den kommer garantert til å helle ytterligere malurt i det sure begeret som heter norsk eldreomsorg. (aftenposten.no 2.2.2023).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Connecting perspectives on quality and safety: patient-level linkage of incident, adverse event and complaint data.) (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Hjemmetjenesten: Grunn til å være livredd.

(Anm: LEDER. Hjemmetjenesten: Grunn til å være livredd. Den fysiske og psykiske belastningen på jobb gjør hjemmehjelpene syke og svikter brukerne. (dagbladet.no 28.1.2023).)

- Eldreomsorg: Det er personlig. - Jeg er forelsket i den nordiske velferdsmodellen, skriver Anders Heger.

(Anm: Ander Heger Forlegger, spaltist og forfatter. Eldreomsorg: Det er personlig. - Jeg er forelsket i den nordiske velferdsmodellen, skriver Anders Heger. Nei, jeg vil ikke være med på at hver og en av oss har ansvar for å planlegge vår alderdom. Ikke bare det – jeg blir helt irrasjonelt rasende av utsagnet. Jeg har kommet til at det er personlig. (dagbladet.no 28.1.2023).)

- Lise Fjeldstad skremt og opprørt: – Forbanna på helseministeren. (- Slik reagerer Lise Fjeldstad etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorgen forrige uke.) (- Serien avdekker kritikkverdige forhold ved hjemmetjeneste og sykehjem.)

(Anm: Lise Fjeldstad skremt og opprørt: – Forbanna på helseministeren. Den kjente skuespilleren er livredd for fremtiden. – Jeg er sjokkert. Slik reagerer Lise Fjeldstad etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorgen forrige uke. Serien avdekker kritikkverdige forhold ved hjemmetjeneste og sykehjem. – Da jeg så det ble jeg helt nummen. Det var en brutalitet i det, en menneskeforakt. Det er skremmende. Hva slags samfunn er det vi er på vei inn i? 83-åringen tror mange eldre gruer seg til å bli avhengige av hjelp. – Veldig mange gamle mennesker er skrekkelig redde, sier hun. Les også: Underernærte Lilly (90) gikk hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten Skylder på helseministeren – Jeg blir forbanna på helseministeren. Hun sitter jo med makt og har mulighet til å gjøre noe. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) innrømmer at det er behov for å bedre dagens eldreomsorg. – Historiene som kommer frem er bekreftelser på at det ikke alle steder er godt nok i dag. Det er forskjeller mellom kommunene våre, sier hun. (nrk.no 24.1.2023).)

- Gi meg heller en pille. Det er ikke Ingvild Kjerkols skyld at hykleriet har pågått i flere tiår.

(Anm: Marie Simonsen, kommentator. Gi meg heller en pille. Det er ikke Ingvild Kjerkols skyld at hykleriet har pågått i flere tiår. Første gang jeg skrev om sviket i eldreomsorgen var da jeg som ganske ung journalist opplevde systemet på nært hold gjennom besteforeldre. Andre gangen da det var mine egne foreldres tur. Og nå er jeg snart like gammel som moren min da hun ble rammet av alzheimer og etter hvert måtte på sykehjem. Det er et spenn på over 30 år, men det føles som jeg skriver den samme kommentaren om og om igjen. (dagbladet.no 1.2.2023).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. (– Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring.)

(Anm: Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. Nå blir det færre yngre. Det kan være et ubehagelig faktum å ta innover oss, at vi må forberede egen alderdom. Bydel Nordstrand inviterer til dialog med innbyggerne om hvordan vi skal nærme oss eldrebølgen som snart skyller over oss. Bydelsdirektør Tore Andresen forteller at de lenge har jobbet med og forberedt seg til denne bølgen. I mange år har det vært færre eldre og mange unge, men den kommende eldrebølgen har det vært snakket om i flere tiår. Nå står vi ved et veiskille. (…) Antallet eldre over 70 år vil mer enn doble seg fram mot 2065, og bestå av mer enn 1,6 millioner personer i 2100, ifølge FHI som henter tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil i den samme perioden avta. Også fødselstallene synker. Vi er eldre når vi får barn og flere velger å ikke få barn i det hele tatt. – Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring. Tove Guldhav er leder for eldreomsorgen i Bydel Nordstrand. Hun understreker at Brennpunkt-dokumentaren viser små klipp fra ukevis med videoopptak. Bildet som danner seg, er ikke nødvendigvis slik virkeligheten er for de fleste. Selv opplever hun at de fleste er fornøyd med de tjenestene som gis i bydelen. (aftenposten.no 28.2.2023).)

- Hjemme best? 90 år gamle Lilly er prisgitt hjelpen hun får hjemme. Med skjult kamera har NRK dokumentert at hun ikke får hjelpen hun trenger.

(Anm: Hjemme best? 90 år gamle Lilly er prisgitt hjelpen hun får hjemme. Med skjult kamera har NRK dokumentert at hun ikke får hjelpen hun trenger. (…) (nrk.no 29.1.2023).)

- Det er du som ikke kan fortsette som før, Kjerkol.

(Anm: Det er du som ikke kan fortsette som før, Kjerkol. Noen ganger bør en statsråds høyeste ønske være at færrest mulig vet hvem hun er. NRK Brennpunkt avslører hårreisende forhold i norsk eldreomsorg. Det rekommunaliserte Ullern Helsehus i Oslo er et skrekkabinett for syke og pleietrengende gamle. En populær fødeklinikk på Ullevål sykehus legges ned med to pennestrøk og et regneark. Og snart skal hele sykehuset stenges. Hver gang noen løfter på sengetøyet i norsk helsevesen, ramler skjelettene ut. Noen ganger bokstavelig. Underernæring er faktisk et problem for mange som er under offentlig omsorg. (dn.no 27.1.2023).)

- Brennpunkt: Omsorg bak lukkede dører.

(Anm: Brennpunkt: Omsorg bak lukkede dører. De er gamle, syke og sårbare - men får de omsorgen de trenger? Skjult kamera viser virkeligheten i norsk eldreomsorg. (tv.nrk.no 27.1.2023).)

- Helseforskere ut mot Kjerkol: – Kan føre til større sosial ulikhet. (- Helseforskere mener helseministeren skyver ansvaret for alderdommen nedover i systemet, og mener det bryter med prinsippene for velferdsstaten.) (- Hun viser til samhandlingsreformen som overførte større del av ansvaret over på kommunene.)

(Anm: Helseforskere ut mot Kjerkol: – Kan føre til større sosial ulikhet. Helseforskere mener helseministeren skyver ansvaret for alderdommen nedover i systemet, og mener det bryter med prinsippene for velferdsstaten. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har sagt at hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge vår egen alderdom. – Det er mange ting med alderdommen i seg selv som livsfase, som faktisk ikke kan planlegges for. Mange helseutfordringer er først og fremst knytta til gener og flaks, sier Bodil H. Blix. Hun er professor ved institutt for helse- og omsorgsfag UiT Norges arktiske universitet og Høgskulen på Vestlandet. Sammen med førsteamanuensis Jill-Marit Moholt ved UiT har de skrevet en kronikk i Nordnorsk debatt, hvor de reagerer på helseministerens utsagn. I kronikken viser de til at dette er en politikk som kan følges langt tilbake til tidligere helsereformer – senest fra Solberg-regjeringa. – Det henger sammen med tidligere reformer som vi ser i større og større grad dyttet ansvaret for alderdommen nedover i systemet, sier Blix. Hun viser til samhandlingsreformen som overførte større del av ansvaret over på kommunene. – Så har vi sett at det i større grad pekes mot frivilligheten og mot pårørende. Og nå i siste instans, mot den enkelte gamle som må ta ansvaret, sier Blix. (nrk.no 27.1.2023).)

- Som pårørende har vi faktisk rettigheter, ikke plikter. (- For husk at vi som er pårørende til personer over 18 år, ikke er juridisk forpliktet til å gjøre noe som helst.) (- Å være pårørende kan være givende, men det kan også oppleves bekymringsfullt og slitsomt. )

(Anm: Anne Torill Brimsø, sykepleier, pedagog og veileder, Pårørendesenteret.  Som pårørende har vi faktisk rettigheter, ikke plikter. Om vi velger ikke å bidra, vil presset på helsetjenesten øke betraktelig. Har helse- og omsorgstjenesten råd til å miste oss som samarbeidspartner? Pårørende er i ferd med å gå lei. Det er dårlig nytt for velferdsstaten Norge. For husk at vi som er pårørende til personer over 18 år, ikke er juridisk forpliktet til å gjøre noe som helst. Akkurat nå pågår en debatt som angår pasient, pårørende, helsepersonell og samfunnet som helhet. At eldre ikke får rett hjelp til rett tid, er alvorlig både for den eldre og deres pårørende. Den debatten er viktig og må tas. Pårørende blir lovprist som en viktig ressurs, men dessverre ser det ut til å stoppe der. Å bli pårørende er noe som skjer alle én eller flere ganger i løpet av livet. Vi kan være pårørende i kortere eller lengre perioder, og noen er pårørende hele livet. Vi kan også ha flere vi er pårørende til samtidig. Å være pårørende kan være givende, men det kan også oppleves bekymringsfullt og slitsomt. (aftenposten.no 6.2.2023).)

- Husbankens kasse er tom – slutt på penger til sykehjem.

(Anm: Husbankens kasse er tom – slutt på penger til sykehjem. Sortland søkte tilskudd til sykehjem i midten av januar. 31. januar fikk kommunen beskjed om at årets tilskuddsramme er brukt opp. (kommunal-rapport.no 7.2.2023).)

- Husbanken er tom for penger – kommuner får avslag om sykehjemstilskudd. (- Husbankens tilskuddsramme er brukt opp, og flere kommuner har fått avslag på søknader om tilskudd til sykehjem.) (- Tidligere ordfører Grete Ellingsen (H) reagerer sterkt. – Regjeringen har ført kommunene bak lyset.)

(Anm: Husbanken er tom for penger – kommuner får avslag om sykehjemstilskudd. Husbankens tilskuddsramme er brukt opp, og flere kommuner har fått avslag på søknader om tilskudd til sykehjem. Sortland kommune søkte tilskudd til sykehjem i midten av januar. 31. januar fikk kommunen beskjed om at søknaden avslås fordi banken ikke har mer penger, skriver Kommunal Rapport. Også Bergen, Sandnes og Tokke har så langt i år fått avslag på sine søknader av samme grunn, opplyser Husbanken. Tidligere ordfører Grete Ellingsen (H) reagerer sterkt. – Regjeringen har ført kommunene bak lyset. Når tilskuddsrammen er brukt opp 31. januar, så betyr det at pengene er brukt opp på etterslepet, og at det ikke var satt av nok penger i fjor, sier hun. Hun forventer mer penger til Husbankens investeringstilskudd i revidert nasjonalbudsjett. (NTB) (nrk.no 7.2.2023).)

- Kjerkol om omsorgssvikt: − Blir like opprørt som alle andre. (- VG har tidligere skrevet om den demente kvinnen som forsvant og omkom da hun skulle fraktes fra Diakonhjemmet sykehus til Lilleborg helsehus. Fredag forrige uke skrev VG en sak om en annen kvinne som ble glemt av hjemmetjenesten, og som senere ble funnet død etter 10 dager. I tillegg har NRKs Brennpunkt avdekket sviktende eldreomsorg i «Omsorg bak lukkede dører».) (– Norge har nå over én million pensjonister.) (– En million nordmenn bor i dag alene.)

(Anm: Kjerkol om omsorgssvikt: − Blir like opprørt som alle andre. Vi har nå passert en million pensjonister i Norge. Helseministeren mener vi bør være forberedt på «smertefull» omstilling. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) trekker frem fire områder der Norge er helt avhengig av å lykkes for å sikre god eldreomsorg i fremtiden. For akkurat nå er det ikke bra nok, erkjenner hun: – De siste dagers oppslag i ulike redaksjoner viser at eldreomsorgen ikke er god nok overalt. Det betyr at regjeringen, staten og kommunene må bidra sammen slik at vi når målene om en trygg og god alderdom. Det er et viktig lagarbeid, sier helseministeren. (…) Sterke inntrykk VG har tidligere skrevet om den demente kvinnen som forsvant og omkom da hun skulle fraktes fra Diakonhjemmet sykehus til Lilleborg helsehus. Fredag forrige uke skrev VG en sak om en annen kvinne som ble glemt av hjemmetjenesten, og som senere ble funnet død etter 10 dager. I tillegg har NRKs Brennpunkt avdekket sviktende eldreomsorg i «Omsorg bak lukkede dører». (...) Tar opp utfordringer Torsdag holder Kjerkol den årlige «kommunetalen» på Radisson Blu Plaza Hotel under KS og Helse- og omsorgs­departementets nasjonale helsekonferanse. Her blir hun nødt til å adressere en rekke utfordringer kommunene og helsevesenet står ovenfor. Blant annet: – Norge har nå over én million pensjonister. – En million nordmenn bor i dag alene. – 40 prosent av de over 18 år er enslige. – Hver femte mann i aldersgruppen mellom 30 og 44 år er singel og barnløs. – Sykepleierne og helsefagarbeiderne er tettest på. De vet hva vi trenger mer eller mindre av. Vi lytter til dem når vi utvikler våre reformgrep, sier Kjerkol. (vg.no 26.1.2023).)

- Helseministeren sier vi må ta større ansvar for egen alderdom. De kommunale helsetjenestene trenger 90 000 flere ansatte i fremtiden. – Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

(Anm: Helseministeren sier vi må ta større ansvar for egen alderdom. De kommunale helsetjenestene trenger 90 000 flere ansatte i fremtiden. – Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom, sier helseminister Ingvild Kjerkol. (...) I Norge er det nå over en million alderspensjonister. Om 17 år vil vi trenge opp mot 90.000 nye medarbeidere innenfor kommunal helse og omsorg, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. (…) – Dette er utfordringer som viser at vi må ha en ordentlig prioriteringsdebatt, sier Kjerkol. Debatten om eldreomsorg i Norge er igjen aktuell etter brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører». Les også: Underernærte Lilly (90) gikk hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten Her avdekker de blant annet kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten. Planlegg for egen alderdom I fjor satt regjeringen ned en Helsepersonellkommisjon. Kommisjonen skal blant annet finne ut hvordan man skal beholde og rekruttere kvalifisert helsepersonell nå og i fremtiden. Rapporten legges fram 2. februar. – Vi må få til mer innovasjon, mer teknologi, ansette flere folk, men ikke minst må vi klare å beholde dem vi har, sier Kjerkol. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) Regjeringen skal også legge fram en «bo trygt hjemme»-reform. Målet med reformen er å gjøre det enklere for eldre å bo i egen bolig så lenge de kan og vil. (nrk.no 24.1.2023).)

- Alt helseministeren ikke vil du skal vite om long-covid. (LONG-COVID: − Jeg regnes ikke som alvorlig syk.) (- Folkehelseinstituttet og regjeringen tviholder på narrativet om at det knapt finnes long covid i Norge.) (- Jeg fikk det, og ble aldri frisk.) (- For å vite om meg må jeg telles og skrives inn i manntallet.) (- For å kunne telle meg må det finnes en diagnosekode.) (- WHO sin standard for covid-19 og long covid brukes ikke i Norge på fastlegenivå.)

(Anm: Alt helseministeren ikke vil du skal vite om long-covid. LONG-COVID: − Jeg regnes ikke som alvorlig syk. Jeg tror ikke hjertet mitt stopper i morgen. Jeg har ingen problemer med å puste. Allikevel fungerer jeg ikke i hverdagen. Når er man egentlig alvorlig syk? spør Karoline Aasen Devold. Folkehelseinstituttet og regjeringen tviholder på narrativet om at det knapt finnes long covid i Norge. De lyver for så vidt ikke helt, for de har ikke telt. De vet ikke at jeg, en ung, tidligere sprek 33 år gammel kvinne, har long-covid. Jeg fikk det, og ble aldri frisk. For å vite om meg må jeg telles og skrives inn i manntallet. For å kunne telle meg må det finnes en diagnosekode. WHO sin standard for covid-19 og long covid brukes ikke i Norge på fastlegenivå. Staten Norge vet derfor ikke at jeg eksisterer, og de kan smile bredt på pressekonferansene sine i god tro. Tallene politikerne refererer til handler om sykehusinnleggelser og de som får plass på rehabilitering. Færre på rehabilitering betyr færre å telle. (nettavisen.no 21.1.2023).)

- KRITIKK MOT NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: – Helseministeren er utrolig arrogant. (- Bård Hoksrud (Frp) vil ha full gjennomgang av pasientskadeordningen.) (- Det som kommer frem i undersøkelsen er urovekkende og oppsiktsvekkende, sier Hoksrud.)

(Anm: KRITIKK MOT NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: – Helseministeren er utrolig arrogant. Bård Hoksrud (Frp) vil ha full gjennomgang av pasientskadeordningen. – Dette må både vi som folkevalgte og statsråden også følge opp, mener han. – Det er klare og veldig tydelige tilbakemeldinger fra advokater over hele landet som viser at ordningen med Norsk pasientskadeerstatning ikke fungerer slik som den bør gjøre, fastslår Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson for Frp. Hoksrud viser til en TV 2-undersøkelse blant 18 av landets mest erfarne advokater som alle har lang erfaring med pasientskadesaker. – Det som kommer frem i undersøkelsen er urovekkende og oppsiktsvekkende, sier Hoksrud. (…) Massiv kritikk I undersøkelsen retter advokatene massiv kritikk mot pasientskadesystemet som avgjør om pasienter får erstatning etter at de har vært utsatt uhell og tabber i helsevesenet. Undersøkelsen viser at advokatene mener de sakkyndige ikke alltid er objektive, og at pasientskadeordningen heller ikke ivaretar rettsikkerheten til skadelidte godt nok. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlige ordning som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått skade etter behandlingssvikt i helsevesenet. (tv2.no 10.1.2022).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

- 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste. (- Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år.) (- Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold.) (– I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak.)

(Anm: 160 klager mot legen i Flekkefjord – ingen varsellamper lyste.  Først for ett år siden ble legen som har feiloperert pasienter ved Sørlandet sykehus fratatt autorisasjonen. Da hadde klagene rent inn hos Norsk pasientskadeerstatning i nesten 10 år. Hele 58 av de 160 pasientene som har krevd erstatning etter å ha blitt feiloperert og fått feil behandling av en og samme lege ved Sørlandet sykehus har fått medhold. – Det er helt uvanlig at vi ser så mange medhold knyttet til én lege, sier Anne-Mette Gulaker. Hun er avdelingsdirektør hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE). For ett år siden fratok Statens helsetilsyn legen autorisasjonen. Men da hadde klagene allerede tikket inn i hos NPE i flere år uten at det ble varslet videre. (…) Gulaker mener Norsk pasientskadeerstatning ikke kunne gjort noe annerledes ut fra dagens system. – Hovedansvaret for tilsyn ligger hos helsetjenesten selv. Vi vil bare unntaksvis vurdere om vi skal varsle, svarer Gulaker. Hun sier det da er Statens helsetilsyn de varsler. – I dette tilfellet kom informasjonen rundt den aktuelle legen fram gjennom media, og Helsetilsynet opprettet sak. (nrk.no 28.4.2022).)

- Riksrevisjonen: Alvorlige mangler i psykisk helsevesen i kommunene. (- Riksrevisjonen peker på at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ikke har fulgt opp dette målet godt nok i helseforetakene.)

(Anm: Riksrevisjonen: Alvorlige mangler i psykisk helsevesen i kommunene. Det rettes skarp kritikk mot de kommunale helsetjenestene i en rapport fra Riksrevisjonen som ble sluppet torsdag. NTB Riksrevisjonen kaller det alvorlig at det er lang ventetid for behandling og manglende behandlingstilbud for ungdom med psykiske problemer og rusproblemer i mange kommuner, ifølge rapporten. Det er også alvorlig at mange poliklinikker i psykisk helsevern ikke har de rammebetingelsene som trengs for å gi god behandling. Det mangler kompetanse til å avdekke rusproblemer og behandle kombinasjonen av psykiske problemer og rusmiddelproblemer. I tillegg er det ikke alle pasienter som får tilbud om den behandlingen som anbefales fra Helsedirektoratet. Ingen i mål med gyllen regel. – Både voksne og barn fikk best behandling i Helse sør-øst, skriver Riksrevisjonen. I noen regioner hadde pasientene opptil 20 prosent mer kontakt med spesialisthelsetjenesten enn i andre regioner. «Alvorlig» er det nest mest alvorlige begrepet Riksrevisjonen bruker for kritikk i sine rapporter. I granskingen av psykiske helsetjenester brukes «alvorlig» hele fire ganger, mens det er ett forhold som omtales som «sterkt kritikkverdig». Anbefaler mer støtte fra departementet Det sterkt kritikkverdige forholdet er at ingen av de regionale helseforetakene har greid å oppnå «den gylne regelen» som ble fastsatt i 2014: At psykisk helsevern skal prioriteres over somatikken. Riksrevisjonen peker på at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ikke har fulgt opp dette målet godt nok i helseforetakene. Riksrevisjonen anbefaler at departementet vurderer hvordan statlige myndigheter kan støtte kommunene i oppbyggingen av psykiske helsetjenester, ettersom kommunene har fått overført en større del av ansvaret på dette området. Departementet blir også bedt om å følge opp de regionale helseforetakene mer grundig. Opposisjonen er misfornøyd I sitt svar til Riksrevisjonen skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at han tar funnene alvorlig og vil vurdere hvordan anbefalingene kan følges opp. For helsepolitisk talskvinne Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet holder imidlertid ikke denne lovnaden. – Det er langt mellom liv og lære for helseministeren som i opposisjon lovet at somatikken og psykisk helsehjelp skulle likestilles, sier hun til NTB. Også Freddy André Øvstegård (SV) reagerer på rapporten. – Manglene i psykisk helsevern er dramatiske. I kombinasjon med et svært høyt press på de ansatte og forventninger om utskrivninger og rask behandling viser dette et system der det må tas store grep, sier han. (©NTB) (kommunal-rapport.no 4.6.2021).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester. Dokument 3:13 (2020–2021 (riksrevisjonen.no 3.6.2021).)

- Helseministeren: Eksternt utvalg skal granske Helsetilsynet. (- I februar i år ble det klart at Riksrevisjonen skal gjennomgå hvordan ledelsen ved helseforetakene identifiserer og følger opp dødsfall og uønskede pasientskader.) (- Kjerkol sier gjennomgangen vil inkludere sykehusene, Helsetilsynet og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM), og hvilke konsekvenser det har for statsforvalterne.)

(Anm: Helseministeren: Eksternt utvalg skal granske Helsetilsynet. Ingvild Kjerkol vurderer å hente inn kompetanse fra et annet nordisk land når hun skal sette sammen et eksternt utvalg for å granske varslingssystemene i helsetjenesten. – Helsetilsynet skal ikke granske seg selv, sier statsråden til VG. I oktober i fjor uttalte Kjerkol at hun ville granske tilsynsmyndighetene i Norge og snu hver stein. Dette skjedde etter at VG avdekket at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus ikke blir varslet til Helsetilsynet. I tillegg avslørte VG feil fakta i Helsetilsynets informasjonsinnhenting og behandling av samme type varsler. – Omfanget av det VG har skrevet om, har bekymret oss, sier Kjerkol. – Vi trenger forsikringer om at tilsynet har riktig kompetanse og jobber på riktig måte. Og at virksomhetene selv tar ansvar med å varsle og lære av feil. I februar i år ble det klart at Riksrevisjonen skal gjennomgå hvordan ledelsen ved helseforetakene identifiserer og følger opp dødsfall og uønskede pasientskader. Til VG sier Kjerkol at et eksternt utvalg nå skal undersøke varselordningen. Helsetjenesten har plikt etter loven til å varsle uventede dødsfall og alvorlig pasientskade til tilsynsmyndighetene. Kjerkol sier gjennomgangen vil inkludere sykehusene, Helsetilsynet og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM), og hvilke konsekvenser det har for statsforvalterne. (vg.no 9.3.2022).)

- Helseministeren svarer: Dette vil hun gjøre med økningen i psykisk syke barn og unge.

(Anm: Helseministeren svarer: Dette vil hun gjøre med økningen i psykisk syke barn og unge. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vurderer å pålegge kommunene å ha et lavterskeltilbud for barn med lettere psykisk sykdom. Men det er ikke det eneste hun vil gjøre. Flere barn og unge har psykiske lidelser, og de er sykere enn før. 6000 flere ble henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) i fjor. Den voldsomme økningen på nesten 30 prosent de siste to pandemiårene bekymrer også helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). (aftenposten.no 5.4.2022).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Staten vil snoke i kjøleskapet ditt. Helse- og omsorgsdepartementet har i disse dager nettopp avsluttet høringsbehandlingen av et svært oppsiktsvekkende forslag.

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Det juridiske fakultet, UiO. Matloven: Staten vil snoke i kjøleskapet ditt. Helse- og omsorgsdepartementet har i disse dager nettopp avsluttet høringsbehandlingen av et svært oppsiktsvekkende forslag. BETYDELIG INNGREP: Hvis dette blir vedtatt vil Mattilsynet uten invitasjon kunne ta seg inn i private hjem og lete etter og ta prøver av mat og matrester. En slik myndighet til kontroll uten forhåndsvarsling vil være et betydelig inngrep i den private rettssfære, skriver Hans Petter Graver.  (dagbladet.no 10.1.2022).)

- Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. (- I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018.) (- Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.)

(Anm: Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende. Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten. DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet. (dagensmedisin.no 6.12.2021).)

- Psykisk helse er et politisk spørsmål. (- Regjering etter regjering har lovet å styrke tilbudet innen psykisk helse. Sist ut er Regjeringen Solberg med helseminister Bent Høie i spissen, skriver kronikkforfatterne.) (- Behandlingen som tilbys innen psykisk helse har veldokumentert effekt som er langt bedre enn mange av de medisinene vi får på blå resept.)

(Anm: Av Håkon Kongsrud Skard og Jill Arild. Psykisk helse er et politisk spørsmål. Befolkningen får ikke den psykiske helsehjelpen de har krav på. Forholdene ville ikke blitt akseptert innenfor andre helseområder. Regjering etter regjering har lovet å styrke tilbudet innen psykisk helse. Sist ut er Regjeringen Solberg med helseminister Bent Høie i spissen, skriver kronikkforfatterne. Her er Høie under en pressekonferanse om koronasituasjonen. Regjering etter regjering har lovet å styrke tilbudet innen psykisk helse. Sist ut er Regjeringen Solberg med helseminister Bent Høie i spissen. Heller ikke han har holdt det han lovet. Riksrevisjonens funn er graverende, men heller ikke overraskende. De samsvarer med funn fra Barneombudet og samtlige tilbakemeldinger og undersøkelser som Psykologforeningen og Mental Helse har overbrakt myndigheter og media. Vi frykter at denne tilstanden begynner å bli tatt for gitt av både befolkningen og media – at psykisk helsehjelp er et permanent katastrofeområde og det må bare aksepteres. La oss fastslå tydelig: Det er ikke sant. Det er fullt mulig å ha velfungerende psykiske helsetjenester. Behandlingen som tilbys innen psykisk helse har veldokumentert effekt som er langt bedre enn mange av de medisinene vi får på blå resept. (dagsavisen.no 24.6.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er mer nyttige enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for angstlidelser (AD) enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Oct 1;74(10):1011-1020..)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (- I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.) (– Ikke et fritt valg.) (- Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende.)

(Anm: SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. (…) 18-åringen ble satt på medisiner da hun 13 år gammel. – Voksne har gitt meg mye medisiner, og jeg tror det har vært godt ment. Men de har nok ikke skjønt hvordan det har vært for meg å måtte ta disse medisinene, sier Nora. For i stedet for å bli bedre, skjedde det ting i kroppen som hun ikke visste var bivirkninger. Hun fortalte aldri noen om disse. Hun følte ikke at voksne greide å gjøre det trygt nok til at hun kunne fortelle om dem. Hun er en av mange barn og unge som i en fersk undersøkelse forteller at de har opplevd mange bivirkninger etter å ha fått medisiner i psykisk helsevern. – Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. – Vi skal følge opp vedtaket og sørge for at tiltakene gjør at barn og unge opplever en helsetjeneste til deres beste, sier Jahrmann Bjerke. (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov: - Jeg skulle hatt BUP i en koffert (barneombudet.no Oktober 2020 ) (Last ned rapporten her (pdf, 8.5 mb).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern.

(Anm: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) er en uavhengig, statlig virksomhet. Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern. Store doser legemidler antas å være årsak til at en ung kvinne døde mens hun var innlagt i psykisk helsevern. Ukom har undersøkt hvordan dødsfall som dette kan unngås.(ukom.no).

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. (- Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere)

(Anm: SJOKKTALL: En studie blant ansatte på norske sykehjem viser at forsømmelser, vold og overgrep er utbredt på norske sykehjem. Seks av ti pleieansatte oppgir å ha begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere I en studie svarer 60 prosent av 3.693 pleieansatte på 100 norske sykehjem at de har begått vold, overgrep eller forsømmelser mot sykehjemsbeboere. Resultat fra studien, som Helse- og omsorgsdepartementet refererer til i en pressemelding torsdag morgen, viser også at 76 prosent av pleieansatte hadde ved minst én anledning observert en kollega begå slike handlinger. – Ingen skal oppleve frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg og god eldreomsorg, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen. I studien kommer fra frem at pårørende har erfart og observert alle typer vold og overgrep mot beboere fra ansatte, og at den vanligste formen er forsømmelser. (tv2.no 8.7.2021).) 

- Rapportering på voldshendelser på sykehjem.

(Anm: Rapportering på voldshendelser på sykehjem. (…) Helsedirektoratet har nå levert en rapport på voldshendelser i sykehjem som svarer ut dette oppdraget. (regjeringen.no 8.7.2021).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Psykologer som utnytter pasienter seksuelt, får nye sjanser. (- RYSTET: – I praksis kan man sitte på et psykologkontor og gjøre skade i et helt yrkesliv, uten at noen oppdager det, sier psykolog og forfatter Jørgen Flor.) (- Han mener helsemyndighetene må få mer innsyn i det som skjer på terapirommet.) (- Helseministeren mener det blir feil å ta fra noen autorisasjonen på livstid.) (– Psykisk helse må inn i helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram.)

(Anm: Psykologer som utnytter pasienter seksuelt, får nye sjanser. Psykologer og psykiatere som har forgrepet seg mot pasienter, bør ikke få sitte i enerom med sårbare pasienter igjen, mener psykolog Jørgen Flor. Helseministeren mener det blir feil å ta fra noen autorisasjonen på livstid. RYSTET: – I praksis kan man sitte på et psykologkontor og gjøre skade i et helt yrkesliv, uten at noen oppdager det, sier psykolog og forfatter Jørgen Flor. Han mener helsemyndighetene må få mer innsyn i det som skjer på terapirommet. Den siste tiden har VG avdekket hvordan psykologer og psykiatere som har utnyttet pasienter seksuelt, får fortsette med sin praksis. I alt 42 psykologer og psykiatere har mistet autorisasjonen de siste 15 årene, for å ha krysset grensen seksuelt med sine pasienter. Fire av dem har vært tiltalt for overgrep. En av dem er overgrepsdømt. (…) Psykolog Jørgen Flor er rystet over historiene som har blitt kjent den siste tiden. Det sier han til VG. Flor har skrevet boka Skadelige samtaler, og tror det finnes mørketall for overgrep i terapirommet. – Psykisk helse må inn i helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram. I dag glimrer det med sitt fravær. Helsemyndighetene må få mer innsyn i dette, sier han til avisa. (psykologisk.no 1.6.2021).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Helsepolitikkens mørkeste side. Det koster lite å sikre papirløse et legetilbud, men da må norske myndigheter legge vekk menneskefiendtlige prinsipper. (- Det finnes mennesker i Norge som forsøker å behandle kreft med paracet eller får regninger på titusenvis av kroner når de føder på sykehus.) (- En ung gutt døde av kreft da han ikke ble henvist til sykehus av legevakten og ikke hadde noen fastlege å gå til.)

(Anm: Av Bernt Apeland. Helsepolitikkens mørkeste side. Det koster lite å sikre papirløse et legetilbud, men da må norske myndigheter legge vekk menneskefiendtlige prinsipper. Fordi myndighetene har sviktet, har Røde Kors og Kirkens bymisjon tatt ansvar og drevet helsesenter for papirløse i mer enn ti år, skriver innleggsforfatter. Det finnes mennesker i Norge som forsøker å behandle kreft med paracet eller får regninger på titusenvis av kroner når de føder på sykehus. En ung gutt døde av kreft da han ikke ble henvist til sykehus av legevakten og ikke hadde noen fastlege å gå til. En høygravid kvinne tør ikke oppsøke sykehuset når barnet kommer fordi hun frykter en regning på mange titall tusen kroner som hun ikke kan betale. En mann med alvorlige urinveissymptomer får ikke behandling fordi sykdommen ikke er livstruende nok. Dette er bare noen få av mange hundre eksempler på de ekstreme utslagene som behandlingen av såkalt papirløse mennesker får i Norge. (dagsavisen.no 8.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Menn tar flere ekstreme valg enn kvinner. Men om dette skyldes evolusjon eller oppdragelse, er fremdeles usikkert, påpeker forskere.

(Anm: Menn tar flere ekstreme valg enn kvinner. Men om dette skyldes evolusjon eller oppdragelse, er fremdeles usikkert, påpeker forskere. VALG: Menn er oftere veldig tillitsfulle eller veldig mistenksomme, veldig vågale eller veldig tilbakeholdne, sier forsker. (psykologisk.no 2.6.2021).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vil fjerne advarsel som reaksjon til helsepersonell. – Det kan det ikke utelukkes at det i noen tilfeller vil være mer hensiktsmessig å begrense autorisasjonen. (- Dette skriver Helse- og omsorgsdepartementet, som nå foreslår flere endringer i helsepersonelloven. Forslagene er sendt til høring. Ett av dem er at bestemmelsen om advarsel oppheves.)

(Anm: Vil fjerne advarsel som reaksjon til helsepersonell. –  Det kan det ikke utelukkes at det i noen tilfeller vil være mer hensiktsmessig å begrense autorisasjonen. VIL FJERNE «ADVARSEL»: I 2019 mistet 40 leger autorisasjonen og 52 fikk advarsel, ifølge Statens helsetilsyn. Nå vil Helse- og omsorgsdepartementet oppheve bestemmelsen om advarsel, og erstatte den med et såkalt faglig pålegg. Dette skriver Helse- og omsorgsdepartementet, som nå foreslår flere endringer i helsepersonelloven. Forslagene er sendt til høring. Ett av dem er at bestemmelsen om advarsel oppheves.  (dagensmedisin.no 5.2.2021).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- FHI tilsidesatt. (- Helseministeren håper nok nytt utvalg vil konkludere med grønt lys.)

(Anm: Leder. FHI tilsidesatt. Helseministeren håper nok nytt utvalg vil konkludere med grønt lys. (…) Man kan spørre om hva det er regjeringen vet om vaksinen som ikke ekspertene i FHI har fått med seg. Selvfølgelig ingen ting. Beslutningen om å vente er rent politisk. (dagsavisen.no 19.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Klar beskjed til Høie. Overlege Pål André Holme har vært med på å gi navn til blodpropptilstanden EMA har knyttet til AstraZenecas coronavaksine. (- Han mener regjeringen burde hørt på FHI da de i forrige uke anbefalte at vaksinen droppes.)

(Anm: Klar beskjed til Høie. Overlege Pål André Holme har vært med på å gi navn til blodpropptilstanden EMA har knyttet til AstraZenecas coronavaksine. Han mener regjeringen burde hørt på FHI da de i forrige uke anbefalte at vaksinen droppes. ASTRAZENECA: - Vi har påvist en høy sannsynlighet av sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og sykdomsbildet, sier overlege Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus (OUS). (dagbladet.no 23.4.2021).)

- Kan avgjøre vaksinenes skjebne. Lars Vorland leder utvalget som kan avgjøre AstraZeneca-vaksinens framtid i Norge. Han utelukker ikke at utvalget kan komme til en annen konklusjon enn FHI.

(Anm: Kan avgjøre vaksinenes skjebne. Lars Vorland leder utvalget som kan avgjøre AstraZeneca-vaksinens framtid i Norge. Han utelukker ikke at utvalget kan komme til en annen konklusjon enn FHI. - Det er et veldig betimelig spørsmål - også for oss, faktisk, sier professor emeritus Lars Vorland til Dagbladet. Han leder det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som skal utarbeide et bredere faglig grunnlag for regjeringens avgjørelse om AstraZeneca- og Janssen-vaksinenes framtid i Norge - og har nettopp fått spørsmål om hvordan utvalget skal jobbe framover. Med seg på laget har han blant andre en av medforfatterne av den mye omtalte forskningsartikkelen basert på studien ved Rikshospitalet av norske pasienter som fikk alvorlig blodpropp etter å ha mottatt AstraZenecas vaksine. (dagbladet.no 17.4.2021).)

- Laget ny gruppe for å vurdere vaksinen - spurte ikke FHI om å være med. FHI har i en måned vurdert AstraZeneca-vaksinen, og kommet frem til at den ikke bør brukes. (- Om hvorfor ikke FHI er med i ekspertgruppen, svarer statssekretær Saliba Korkunc i Helsedepartementet: – FHI har gjort sine vurderinger og kommet med en anbefaling.)

(Anm: Laget ny gruppe for å vurdere vaksinen - spurte ikke FHI om å være med. FHI har i en måned vurdert AstraZeneca-vaksinen, og kommet frem til at den ikke bør brukes. Nå skal en helt ny gruppe se på det på nytt. UTVALG: Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere virusvektor-vaksinene. Det opplyste helseminister Bent Høie (H) torsdag. Regjeringen har altså ikke fulgt anbefalingen fra FHI – og pausen fortsetter. Ekspertgruppen har fått i oppgave å vurdere konsekvensene av å bruke eller ikke bruke både vaksinen til AstraZeneca og vaksinen til Johnson & Johnson. Den består av eksperter fra Norge og utlandet - men ingen fra FHI. (…) Om hvorfor ikke FHI er med i ekspertgruppen, svarer statssekretær Saliba Korkunc i Helsedepartementet: – FHI har gjort sine vurderinger og kommet med en anbefaling. (vg.no 17.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Var i vaksine-dialog med Pfizer i fjor sommer. (- NRK har i flere måneder bedt om innsyn i all dialog med vaksineprodusentene i perioden februar-oktober i fjor. – I den aktuelle perioden var det bare kontakt mellom HOD og henholdsvis AstraZeneca og Pfizer. Når det gjaldt de andre selskapene gikk dialogen gjennom EU sin styringsgruppe for vaksineanskaffelser, skriver departementet.)

(Anm: Var i vaksine-dialog med Pfizer i fjor sommer. For første gang bekrefter regjeringen at det var dialog med vaksineprodusenten Pfizer før Norge sluttet seg til EUs vaksinekjøp i fjor. Helseminister Bent Høie har til nå vært taus om hvilke vaksineprodusenter regjeringen hadde kontakt med i fjor sommer. Men nå bekrefter Helsedepartementet kontakten med Pfizer i et innsynsavslag til NRK. (…) (…)  Helsedepartementet nekter fortsatt å gi innsyn i dokumentene, inkludert eventuelle pristilbud eller forhandlinger om levering av vaksinedoser. – En offentliggjøring av en slik dialog vil kunne skade og vanskeliggjøre det tillitsforhold som må være mellom parter i forhandlingene, noe som igjen vil kunne føre til en dårligere forhandlingssituasjon for departementet og regjeringen, skriver departementet i avslaget. (nrk.no 29.4.2021).)

- Vaksinetilbud til kongeparet: Fikk gå foran 5000 i køen. (- Og at de sannsynligvis gikk foran over 11 000.) (- Ganske naturlig.) (- 13. januar fortalte helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet at han syntes at det var ganske naturlig at kongefamilien fikk gå foran i vaksinekøen.)

(Anm: Vaksinetilbud til kongeparet: Fikk gå foran 5000 i køen. Dagbladets undersøkelser viser at kongeparet gikk foran minst 5000 personer i vaksinekøen i Oslo, og at de sannsynligvis gikk foran over 11 000. FORKLARER: Helseminister Bent Høie ble konfrontert med hvorfor regjeringen tilbød kongeparet vaksine. I januar valgte regjeringen å tilby kong Harald og dronning Sonja coronavaksine før det var deres tur i henhold til Folkehelseinstituttets vaksinerekkefølge. Dagbladets undersøkelser viser at kongeparet gikk foran minst 5029 personer i vaksinekøen i Oslo. (dagbladet.no 11.4.2021).)

- Helsetoppene hyllet med «koronalunsj» på slottet. Kronprinsen og dronningen hyller helsetoppene – og hele det norske helsevesenet – for handlekraft og tøffe avgjørelser under koronapandemien.

(Anm: Helsetoppene hyllet med «koronalunsj» på slottet. Kronprinsen og dronningen hyller helsetoppene – og hele det norske helsevesenet – for handlekraft og tøffe avgjørelser under koronapandemien. Kronprins Haakon og dronningen tok torsdag imot helsetoppene til lunsj på slottet. – Vi hadde rett og slett lyst til å takke – dere og hele det norske helsevesenet – for det enorme arbeidet som er blitt lagt ned siden pandemien traff Norge, sa kronprinsen. – Vi er imponert over hvordan dere har kommunisert vanskelige budskap. Når dere har vært i tvil om krevende beslutninger, har dere samtidig latt oss få vite om det. (…) Helseminister Bent Høie (H) takket kronprinsen og dronningen for støtten. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja.

(Anm: Bent Høie om vaksiner på sykehus. Krever svar etter vaksineavsløring. Helseministeren vil vite hvorfor sykehus har vaksinert ledere uten pasientkontakt før ansatte i førstelinja. BER OM REDEGJØRELSE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil be sykehusene om redegjørelse for sin vaksinefordeling etter Dagbladets avsløringer. Dagbladet har i flere saker omtalt at direktører, klinikksjefer og beredskapslederen er blitt vaksinert ved flere sykehus. Flere av disse kan i tillegg ha vært på hjemmekontor. Nå sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Dagbladet at han vil be sykehusene om en redegjørelse for å undersøke prioriteringene nærmere. Skal undersøkes - Jeg forventer at kommunene og helseforetakene følger Folkehelseinstituttets anbefalinger og føringer for hvem som skal ha vaksine og i hvilken rekkefølge disse skal ha vaksine. Dette er svært viktig nå når det er knapphet på vaksiner, sier Høie til Dagbladet. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. (- Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine.)

(Anm: Lege etter vaksinering av stortingspolitikere: − Ordentlig sint. Mens mange av Trude Bassos kolleger på St. Olavs hospital i Trondheim ikke er vaksinert, får stortingspolitikere tilbud om vaksine. Det får lege Basso til å se rødt. – Jeg ble sint. Ordentlig sint, liksom. Det føltes så urettferdig. Det sier Basso om øyeblikket da hun leste at stortingspolitikerne rykker frem i vaksinekøen. Rundt 500 personer på Stortinget, i regjeringen, på Slottet og i Høyesterett vil onsdag og torsdag kommende uke få tilbud om vaksine. – Politikerne har snakket om dugnad, men det ser ikke ut til at dugnaden holdt helt inn for alle. Jeg trodde bedre om regjeringen. (vg.no 23.5.2021).)

– Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.

(Anm: – Det ser ikke bra ut når direktører på hjemmekontor får vaksine før klinisk personell.  NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener det må være full åpenhet om hvilke prioriteringer som er gjort dersom ledere med hjemmekontor har fått vaksine før klinisk personell. Sykepleien har dokumentert at minst 260 ledere uten pasientkontakt i Helse Sør-Øst, samt fire administrerende direktører, har fått vaksiner fra helseforetakenes kvoter. Ettersom tallene for Ahus og OUS ikke er med, er antallet vaksinerte ledere uten pasientkontakt sannsynligvis langt høyere. (sykepleien.no 30.4.2021).)

- Helsedepartementet i notat: Politiet vil ha grunnlag for å henlegge saken mot statsministerens sushimiddag. (- Notatet ble skrevet etter det SMK omtaler som en «misforståelse» mellom HOD og SMK.)

(Anm: Helsedepartementet i notat: Politiet vil ha grunnlag for å henlegge saken mot statsministerens sushimiddag. Den 19. mars startet politiet etterforskning av Erna Solberg. Samme dag kom Helsedepartementet med en vurdering av om Geilo-middagen var i strid med loven. I strid med smittevernanbefalingene samlet statsminister Erna Solberg (H) 14 personer til sushimiddag i en leilighet på Geilo i februar. Det avslørte NRK 18. mars. Dagen etter startet politiet etterforskning av Solberg. Samme dag fikk Statsministerens kontor (SMK) en vurdering i form av et notat fra Helse- og omsorgspartenentet (HOD). HOD vurderte hendelsene opp mot covid-19-forskriften. «Politiet vil ha grunnlag for å henlegge den aktuelle saken», skrev HOD. Aftenposten har fått innsyn i notatet. Notatet ble skrevet etter en det SMK omtaler som en «misforståelse» mellom HOD og SMK. Det var ikke en slik vurdering Solberg var ute etter, ifølge SMK. (aftenposten.no 14.4.2021).)

- Senter for omsorgsforskning som eksperter på omsorg: Mandat, legitimitet og integritet. Hva er Senter for omsorgsforskning sin særegne faglige ekspertise?

(Anm: Senter for omsorgsforskning som eksperter på omsorg: Mandat, legitimitet og integritet. Hva er Senter for omsorgsforskning sin særegne faglige ekspertise? Omsorgstjenestene er et forskningssvakt felt. Det er derfor behov for kunnskap som speiler tjenestenes kompleksitet og egenart. Mandatet som Senter for omsorgsforskning er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, omhandler utvikling og implementering av kunnskap i tjenestene. Det legger føringer for hvordan vi kan innrette aktivitetene våre både organisatorisk og faglig. Tidsskrift for omsorgsforskning 02 / 2019 (Volum 5).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

- Alt blir kjempebra. Hvem vil bry seg om munnbindet som manglet i fjor? De er lumske saker, sånne virus. (- Minister for klemming.) (– Det er mye vi savner nå, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie onsdag denne uken.) (- Jeg fikk lyst til å svare: «Snakk for deg selv!»)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Alt blir kjempebra. Hvem vil bry seg om munnbindet som manglet i fjor? De er lumske saker, sånne virus. I det ene øyeblikket ser man enden på pandemien. I det neste dukker det opp mutanter på Ski storsenter. I en ishall i Halden. I bygda Ulvik i Hardanger. I Lier. Det er som en skrekkversjon av Norge Rundt. (…) Minister for klemming – Det er mye vi savner nå, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie onsdag denne uken. Han holdt pressekonferanse nr. én fantasillion om korona. – Men jeg tror mange av oss savner klemmene mest av alt, sa han. Jo da, klemmer blir fint. Men når jeg kjenner etter, er det noe annet jeg savner enda mer. – Vi savner å legge armene rundt mennesker vi bryr oss om, sa Høie. Han ville ikke gi seg. Hvem snakket han på vegne av? Hvem var dette «vi»? Hvorfor skal landets helseminister fortelle oss hva «vi» savner? Det ble for mye, rett og slett. – En klem gjør godt – både innvendig og utvendig. Den blir liggende lenge på kinnet og minne deg på at noen er glad i deg, sa Høie. Ingen frihet for dumhet Det er nok den verste talen han har holdt gjennom hele denne pandemien. Jeg fikk lyst til å svare: «Snakk for deg selv!» Klemming er fint det, altså. For all del. Til sitt bruk. Litt komplisert er det, særlig med grensetilfellene. Skal det klemmes? Eller ikke? (aftenposten.no 6.2.2021).)

- Høie innrømmer feil bruk av munnbind. I et innlegg på sin egen Facebook-profil gjør helseminister Bent Høie (H) narr av sin egen, og gale, måte å feste munnbindet på. (- Nå har jeg lært hvordan det faktisk skal gjøres: Munnbindet skal klypes sammen over nesen og dras under haken, skriver Høie i innlegget.) (- Lenker til Folkehelseinstituttets grafiske illustrasjon over hvordan det skal gjøres.)

(Anm: Høie innrømmer feil bruk av munnbind. I et innlegg på sin egen Facebook-profil gjør helseminister Bent Høie (H) narr av sin egen, og gale, måte å feste munnbindet på. (…) – På dette bildet fra mai har jeg rett og slett tatt på munnbindet helt feil! Jeg håper mediene bruker dette bildet til å vise hvordan man IKKE skal bruke det. Nå har jeg lært hvordan det faktisk skal gjøres: Munnbindet skal klypes sammen over nesen og dras under haken, skriver Høie i innlegget. – Her kan dere se hvordan FHI anbefaler at munnbind faktisk skal brukes, skriver Høie videre og lenker til Folkehelseinstituttets grafiske illustrasjon over hvordan det skal gjøres. (aftenposten.no 7.8.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Spår munnbind til høsten: Reagerer på dette: - Jøye meg. Nye vurderinger om luftsmitte kan endre rådene om munnbind i Norge. (- Smittevernekspert Steinar Westin tenker med skrekk og gru tilbake på Bent Høie og Abid Rajas frisørtimer.)

(Anm: Spår munnbind til høsten: Reagerer på dette: - Jøye meg. Nye vurderinger om luftsmitte kan endre rådene om munnbind i Norge. Smittevernekspert Steinar Westin tenker med skrekk og gru tilbake på Bent Høie og Abid Rajas frisørtimer. Verdens helseorganisasjon (WHO) erkjenner at risikoen for luftsmitte i gitte situasjoner ikke kan utelukkes. Professor i immunologi, Anne Spurkland, tror det kan bli nødvendig med en anbefaling om munnbind i Norge til høsten. Denne uka advarte 239 forskere WHO om at risikoen for luftsmitte knyttet til spredningen av coronaviruset er større enn tidligere antatt. Advarselen ble framsatt i et åpent brev som ble publisert i fagtidsskriftet Clinical Infectious Diseases. - Det er i en bestemt fase av sykdommen at man mener at coronaviruset kan være smittsomt via aerosoler, og det kan skje før man får symptomer. Det er det som gjør dette så utrivelig, sier professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, til Dagbladet. (dagbladet.no 12.7.2020).)

– Den mest omfattende smitteklyngen spores til to frisørsalonger.

(Anm: Den mest omfattende smitteklyngen spores til to frisørsalonger. Den største smitteklyngen i Trondheim spores til to frisørsalonger. Kommunen har fortsatt ikke kommet i kontakt med alle kundene. (tv2.no 13.8.2020).)

– Smittesituasjonen i Trondheim: - Urovekkende. (- Tidligere denne uken ble rundt 200 kunder hos to frisørsalonger i byen satt i karantene, ifølge Kimbell.)

(Anm: Smittesituasjonen i Trondheim: - Urovekkende. I Trondheim er det stadig flere nye smittetilfeller der opphavet til smitten ikke er kjent. Fungerende kommuneoverlege Elizabeth Kimbell kaller utviklingen urovekkende. – Fra slutten av juli har vi sett en ny utvikling. Vi har nærmest daglig nye smittetilfeller. (…) Flere hundre i karantene Tidligere denne uken ble rundt 200 kunder hos to frisørsalonger i byen satt i karantene, ifølge Kimbell. (vg.no 13.8.2020).)

- Ekspert: Ansiktsmasker reduserer brukerens risiko for COVID-infeksjon med 65 %. (- "Folk som sier 'Jeg tror ikke masker fungerer', ignorerer vitenskapelige bevis," sier Blumberg. “Det er ikke et trossystem. Det er som å si: 'Jeg tror ikke på tyngdekraften.')

(Anm: Expert: Face Masks Reduce Wearer's COVID Infection Risk by 65%. July 10, 2020 -- Wearing a facial covering not only curbs the spread of the coronavirus but reduces a mask wearer's risk of catching the virus by 65%, said Dean Blumberg, MD, chief of pediatric infectious diseases at UC Davis Children's Hospital. (…) N95 masks are the most effective but should be reserved for medical personnel, he added. The masks mainly provide a physical barrier to respiratory droplets that are about one-third the size of a human hair, he said. Those drops are one of the major ways the virus is transmitted. “People who say 'I don't believe masks work' are ignoring scientific evidence,” Blumberg said. “It's not a belief system. It's like saying, 'I don't believe in gravity.' (medscape.com 10.7.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Endrer praksis etter Listhaugs habilitetssak. (– Byttet av statsrådspost hadde ikke noe med dette å gjøre, skriver Listhaug til DN i en epost.)

(Anm: Endrer praksis etter Listhaugs habilitetssak. – Vi gjorde ikke en god nok jobb her, sier departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet om vurderingen av tidligere folkehelseminister Sylvi Listhaugs habilitet på tobakksområdet. – Byttet av statsrådspost hadde ikke noe med dette å gjøre, skriver Listhaug til DN i en epost. (dn.no 9.1.2020).)

- Innlegg: Åpen dialog om tobakk for en bedre folkehelse. Tobakk er et lovlig produkt, og tobakksindustrien er en lovlig næring i Norge. Vi ønsket å få innspill fra bransje- og brukerorganisasjonene om hvordan vi som samfunn kan legge til rette for å få røykere over på mindre skadelige tobakksprodukter, skriver Åshild Bruun-Gundersen, Frps helsepolitisk talsperson. (- Derfor kommer Fremskrittspartiet fortsatt til å ha møter med tobakksindustrien og alle andre lovlige industrier i Norge.) (- Vårt mål er å redusere skadevirkningene av tobakk, og da må også bransjen få lov å bidra.)

(Anm: Åshild Bruun-GundersenÅshild Bruun-Gundersen (Frp), helsepolitisk talsperson. Innlegg: Åpen dialog om tobakk for en bedre folkehelse. Tobakk er et lovlig produkt, og tobakksindustrien er en lovlig næring i Norge. Vi ønsket å få innspill fra bransje- og brukerorganisasjonene om hvordan vi som samfunn kan legge til rette for å få røykere over på mindre skadelige tobakksprodukter, skriver Åshild Bruun-Gundersen, Frps helsepolitisk talsperson. (…) DN dedikerte forsiden og hele ti sider i lørdagsutgaven på å mistenkeliggjøre at Fremskrittspartiet har holdt en høring i forbindelse med utarbeidelsen av ny, nasjonal tobakksstrategi. Bakgrunnen for at Frp inviterte til en egen høring var at tobakksbransjen ble nektet å delta på helsekomiteens høring om den nasjonale tobakksstrategien, selv om 49 andre aktører var invitert. (…) Flere og flere faller tilbake til sitt eget ekkokammer, uten å møte noen motstemmer. Derfor kommer Fremskrittspartiet fortsatt til å ha møter med tobakksindustrien og alle andre lovlige industrier i Norge. Vårt mål er å redusere skadevirkningene av tobakk, og da må også bransjen få lov å bidra. (dn.no 15.1.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Sylvi Listhaug overnattet gratis hos tobakksgigant: – Viser at hun ikke klarer å gjøre disse vurderingene selv. (– Etter forvaltningsloven er det den enkelte som selv er ansvarlig for å vurdere sin habilitet.) (- Det er selvsagt ikke aktuelt å gå bort fra lovens bestemmelser, som Ap her ber om, skriver Solberg.)

(Anm: Sylvi Listhaug overnattet gratis hos tobakksgigant: – Viser at hun ikke klarer å gjøre disse vurderingene selv. (– Etter forvaltningsloven er det den enkelte som selv er ansvarlig for å vurdere sin habilitet. Det er selvsagt ikke aktuelt å gå bort fra lovens bestemmelser, som Ap her ber om, skriver Solberg.) (- Helt uvirkelig.) (- Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe mener Listhaugs Philip Morris-overnatting strider mot Tobakkskonvensjonen – en avtale om felles tiltak for å begrense tobakksbruk utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, som 170 av verdens land har underskrevet. At hun som stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson legger seg inn og overnatter gratis hos representant fra tobakksindustrien under Arendalsuka, er helt uvirkelig. (dn.no 12.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- § 6 - Vurdering av eldre- og folkehelseministerens habilitet. (- Vi viser til brev 6. november 2019 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), der det bes om Lovavdelingens vurdering av habiliteten til eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug i saker som gjelder Phillip Morris International (PMI) spesielt, og i saker som gjelder tobakksområdet generelt.)

(Anm: § 6 - Vurdering av eldre- og folkehelseministerens habilitet. Tolkningsuttalelse | Dato: 07.01.2020. Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen. Mottager: Helse- og omsorgsdepartementet. Vår referanse: 19/5373 EO TRR/MAED/mk. Brevdato: 22.11.2019 Vurdering av eldre- og folkehelseministerens habilitet. 1. Innledning Vi viser til brev 6. november 2019 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), der det bes om Lovavdelingens vurdering av habiliteten til eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug i saker som gjelder Phillip Morris International (PMI) spesielt, og i saker som gjelder tobakksområdet generelt. Lovavdelingen er også bedt om å vurdere betydningen av Norges forpliktelser etter WHOs tobakkskonvensjon i denne forbindelse. 2. Sakens bakgrunn Bakgrunnen for henvendelsen fra HOD er Listhaugs relasjon til Pia Prestmo, som etter det vi har fått opplyst er samfunnskontakt/kommunikasjonsdirektør i PMI (også omtalt som «Manager Corporate Affairs» eller «Managar External Affairs»). Ifølge brevet fra HOD har Listhaug orientert departementet om at hun er «nær venninne» med Prestmo. Relasjonen er nærmere beskrevet slik: (…) (regjeringen.no 7.1.2020).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Helsedepartementet: Listhaug inhabil på grunn av vennskap med tobakksdirektør.

(Anm: Helsedepartementet: Listhaug inhabil på grunn av vennskap med tobakksdirektør. Helsedepartementet mente folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) ikke kunne ha ansvar for tobakksfeltet. Hun sto direktør Pia Prestmo i Philip Morris for nært. (dagsavisen.no 9.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- TOBAKKSPARTIET. DOKUMENTAR. Fremskrittspartiet har i flere tiår hatt tett kontakt med den internasjonale tobakksindustrien. (- I 2018 betalte Stortinget for Sylvi Listhaugs tur til Arendalsuka, der hun bodde i et hus leid av tobakksgiganten Philip Morris.)

(Anm: TOBAKKSPARTIET. DOKUMENTAR. Fremskrittspartiet har i flere tiår hatt tett kontakt med den internasjonale tobakksindustrien. I 2018 betalte Stortinget for Sylvi Listhaugs tur til Arendalsuka, der hun bodde i et hus leid av tobakksgiganten Philip Morris. Som medlem i Stortingets helse- og omsorgskomite fikk Sylvi Listhaug Stortinget til å betale for utlegg i Arendalsuka 2018, der hun bodde gratis hos Philip Morris. Bildet er fra partiets landsmøte samme år. Da Sylvi Listhaug var folkehelseminister ønsket hennes eget departement å ta fra henne alt ansvar for tobakkspolitikken. DETTE ER SAKEN: Fremskrittspartiet har i flere tiår hatt koblinger til den internasjonale tobakksindustrien (dn.no 10.1.2020).)

- Sylvi Listhaug vurdert som inhabil: Nær venninne med direktør i tobakksgigant.

(Anm: Sylvi Listhaug vurdert som inhabil: Nær venninne med direktør i tobakksgigant. Som folkehelseminister ble Sylvi Listhaug vurdert som inhabil i saker som gjaldt verdens største tobakksselskap. Hennes eget departement mente at hun måtte fratas ansvaret for alt som handlet om tobakk. (dn.no 10.1.2020).)

- Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine.

(Anm: Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine. Forbrukarrådet er bekymra for kjennskapen kommunane har til kvaliteten i barnehagar, SFO, sjukeheim og heimehjelp. – Når nettsidene manglar informasjon om tilfredsheita til brukarane, er det nærliggande å tru at desse undersøkingane ikkje blir utførte, eventuelt at dei hamnar i skuffen, seier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukarrådet. (…) Sjekk av brukerundersøkelser på kommunenes nettsider 2019 (forbrukerradet.no 23.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig.

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. (- Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. «Selv om våre 60.000 lesere kanskje er mindre verdt for Høie enn Aftenpostens 750.000, er han også vår helseminister», skrev Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, i Aftenposten før jul. Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde. (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Lokale medier står ikke sist i køen. (- Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet.) .) (- Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken.) (- Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt

(Anm: Lokale medier står ikke sist i køen | Mona Sæverud Higraff, kommunikasjonsdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet. Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, skrev i Aftenposten før jul om det han oppfattet som forskjellsbehandling fra helsedepartementet. Her svarer departementet på kritikken. Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet. Både det norske samfunnet og den norske helsetjenesten trenger en kritisk og uavhengig presse. Riksmedier og lokale medier gjør en viktig jobb når de stiller kritiske spørsmål på vegne av pasienter og setter søkelys på prioriteringer i helsetjenesten. Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt. Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken. (aftenposten.no 2.1.2020).)

- Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. (- Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: De siste skal bli de første. Redaktør Einar Tho i Haugesunds Avis etterlyser åpenhet fra det offentlige også når mindre medier ber om informasjon. «Selv om våre 60.000 lesere kanskje er mindre verdt for Høie enn Aftenpostens 750.000, er han også vår helseminister», skrev Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, i Aftenposten før jul. Han var bekymret for hvor vanskelig det var å få statsrådene i tale i forbindelse med øksedrapet på Vår frelsers gravlund i Haugesund i februar, en sak som har rystet lesere i Haugesunds Avis’ kjerneområde. (aftenposten.no 27.12.2019).)

- Lokale medier står ikke sist i køen. (- Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet.) .) (- Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken.) (- Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt

(Anm: Lokale medier står ikke sist i køen | Mona Sæverud Higraff, kommunikasjonsdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet. Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, skrev i Aftenposten før jul om det han oppfattet som forskjellsbehandling fra helsedepartementet. Her svarer departementet på kritikken. Det stemmer ikke at departement og politikere i denne sakens bevisst har tilbudt svar til ett medium fremfor et annet. Både det norske samfunnet og den norske helsetjenesten trenger en kritisk og uavhengig presse. Riksmedier og lokale medier gjør en viktig jobb når de stiller kritiske spørsmål på vegne av pasienter og setter søkelys på prioriteringer i helsetjenesten. Det er derfor viktig for Helse- og omsorgsdepartementet å være tilgjengelig, åpent og informativt. Det ligger som premiss i den statlige kommunikasjonspolitikken. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.) (– Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast.) (- Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. Forfatter og aktivist Kim Friele holdt i dag foredrag på politihuset. Der priset hun politiet for å tørre å si unnskyld, men etterlyste også at psykiatrien skulle ta et oppgjør med tidligere synder. I dag markerte politiet starten på Pride. I den forbindelse holdt Kim Friele foredrag på politihuset i Oslo om sitt liv og kamp for homofili. Bakgrunnen for foredraget er at norsk politi ber homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange har blitt utsatt for – og for frykten politiet var med på å skape. (…) Psykiatrien bør også si unnskyld Hun understreker at hun setter umåtelig stor pris på at politiet i dag sier unnskyld. Men hun trekker frem at det har vært mangelfull utdannelse i politiet hva gjelder holdninger til homofile. Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. –Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. En samlet regjering står sammen med skeive. Vi skal gjøre vårt for skeives rettigheter og vilkår. Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid. Vi ble et varmere, rikere og mer mangfoldig samfunn.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. En samlet regjering står sammen med skeive. Vi skal gjøre vårt for skeives rettigheter og vilkår. Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. Vi snakker ofte og gjerne om at alle skal ha rett til å være den de er, og elske hvem de vil. Men i år er det på sin plass å kikke bakover i historien. Mellom 1902 og 1950 ble 119 menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann. 119 mennesker fikk kjærlighetslivet sitt kriminalisert og straffet. De måtte gjennom rettssaker, domfellelse og soning. De møtte offentlig skam og fordømmelse. (nrk.no 20.4.2022).)

- Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

(Anm: Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Hva gjør vi hvis borgere med for eksempel psykiske helseproblemer, rusproblemer, psykisk utviklingshemning eller demens ikke er i stand til å ta vare på seg selv? Eller ennå mer alvorlig, hvis de er så syke at de utgjør en fare for andre? I mange tilfeller bruker vi tvang, statens kanskje mest inngripende maktmiddel. For noen kan det bety frihetsberøvelse, tvangsmedisinering, eller elektrokonvulsiv terapi (ECT) som behandlingsformer. I andre tilfeller benyttes en langt mildere form for tvungen behandling, der forebygging og omsorg er våre viktigste virkemidler. (dagbladet.no 19.6.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Krever økt satsing på forebygging. Pasientorganisasjoner mener regjeringen har gjort for lite på folkehelse, og etterlyser innsats mot sosiale helseforskjeller. – Folkehelse har ikke vært tilstrekkelig prioritert av regjeringen, fastslår Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

(Anm: Krever økt satsing på forebygging. Pasientorganisasjoner mener regjeringen har gjort for lite på folkehelse, og etterlyser innsats mot sosiale helseforskjeller. – Folkehelse har ikke vært tilstrekkelig prioritert av regjeringen, fastslår Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen. Hun får støtte av generalsekretær Bjørn Allgot i Diabetesforbundet. – Vi har hatt fire år med at «folk har ansvar for seg selv» og lite systemtiltak. Vi trenger et helt annet trøkk fremover, sier Allgot. Langt unna 2017-målene Pasientorganisasjonene har, på oppdrag fra Dagens Medisin, vurdert hvor langt myndighetene har kommet i å nå målene i NCD-strategien. Dette er en plan for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av de fire ikke-smittsomme folkesykdommene; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Gjennomgangen viser at myndighetene er langt unna å målene for 2017. Ifølge pasientorganisasjonene kan bare 21 av 69 tiltak betraktes som oppnådd, mens 23 tiltak ikke er oppnådd. Resten får status som «delvis oppnådd», og flere av tiltakene er vanskelig å måle. Les også: Under halvparten av sykdomstiltakene er gjennomført Ser økende helseforskjeller Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, er bekymret for at manglende satsing på forebygging fører til økte sosiale forskjeller. – Mye av forebyggingsdebatten og spørsmål om livsstil er på et veldig individrettet spor, der fokuset er at den enkelte må skjerpe seg. En sikker konsekvens av dette er økende sosiale helseforskjeller, sier hun. (dagensmedisin.no 27.9.2017).)

- Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. (- Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste.) (- Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient.) (- Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er overtydd om at det er store mørketal når det gjeld vald og overgrep. – Utviklingshemma er sårbare, dei er dessverre ofte utsette både for vald og overgrep. Det tragiske er at dei ikkje har nokon sjanse til å forsvare seg. Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho.)

(Anm: Granskar pleiar som teipa munnen til uroleg pasient. Pleiaren seier det var ein spøk, etter å ha teipa munnen til ein psykisk utviklingshemma pasient. Interesseorganisasjon slår alarm om vald og overgrep mot dei svakaste. Det var dei andre pleiarane som varsla, då dei oppdaga at ein kollega teipa munnen til ein uroleg pasient. Alle deltok på eit felles, sosialt arrangement på ein institusjon i Møre og Romsdal. Pleiaren skal først ha trua med å bruke taperullen på ein av pasientane. Det skjedde fordi han var høgrøysta. Då han ikkje etterkom pålegget om å vere roleg, gjekk pleiaren til vaktrommet, henta ein taperull og festa limbandet på munnen hans. – Det er ei tragisk historie. Slikt skal ikkje skje, seier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Ser alvorleg på saka Fylkeslegen i Møre og Romsdal granskar no både pleiaren og kommunen. Førebels er det ikkje trekt nokon konklusjon. Pleiaren risikerer å få ei formell åtvaring, som kan gjere det vanskelegare å få liknande arbeid i framtida. – Dei i meldingane vi har fått til no tilseier at dette er veldig alvorleg. Her dreiar det seg om ein brukar som har eit særdeles behov for omsorg. Vi innhentar no informasjon frå helsepersonellet før vi vurderer heile saka, seierfylkeslege Karin Müller Mikaelsen. (…) Fryktar store mørketal Nesten 300 000 nordmenn får ulike omsorgstenester frå det offentlege, mange av dei bur på institusjon. Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er overtydd om at det er store mørketal når det gjeld vald og overgrep. – Utviklingshemma er sårbare, dei er dessverre ofte utsette både for vald og overgrep. Det tragiske er at dei ikkje har nokon sjanse til å forsvare seg. Dei har også veldig vanskeleg for å melde frå, seier ho. Oppfordrar fleire til å varsle 12 kommunar og bydelar testar no ut eit system som skal gjere det enklare å melde frå om overgrep mot menneske som har vanskeleg for å beskytte seg sjølve. Etter eitt år har det kome inn 189 meldingar, og talet på saker har auka seks gonger i prøvekommunane. Resultata viser også at kvinner er mest sårbare, og at dei fleste blir utsette for psykisk vald. – Det viser kor store mørketal vi kan ha i andre kommunar i Noreg. Vi må anta at omfanget er stort, seier Kjetil Ostling, divisjonsdirektør i Barne, ungdoms og familiedirektoratet. Lilly Ann Elvestad er tydeleg på at det er viktig å melde frå om slike hendingar. – Ein må melde frå til kommunen og fylkeslege, og i verste fall til politiet dersom kommunen ikkje gjer det sjølv, seier Elvestad. (nrk.no 28.12.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Pleier granskes etter å ha teipet igjen munnen til pasient. (- Fylkeslegen i Møre og Romsdal gransker en pleier som teipet igjen munnen på en psykisk utviklingshemmet pasient.)

(Anm: Pleier granskes etter å ha teipet igjen munnen til pasient. Fylkeslegen i Møre og Romsdal gransker en pleier som teipet igjen munnen på en psykisk utviklingshemmet pasient. Det melder NRK. (…) Hun jobber ikke lenger ved institusjonen. Kommunen vurderer å politianmelde hendelsen. (©NTB) (tv2.no 28.12.2019).)

- PLEIER TEIPET IGJEN MUNNEN PÅ PASIENT. Fylkeslegen i Møre og Romsdal gransker en kvinnelig pleier som teipet igjen munnen på en psykisk utviklingshemmet pasient.

(Anm: PLEIER TEIPET IGJEN MUNNEN PÅ PASIENT. Fylkeslegen i Møre og Romsdal gransker en kvinnelig pleier som teipet igjen munnen på en psykisk utviklingshemmet pasient. Det melder NRK. Pleieren selv sier at det hele var en spøk, ifølge kanalen. Hendelsen skjedde under et felles sosialt arrangement, og det var pleierens kollegaer som varslet. Pleieren skal først ha truet en høyrøstet pasient med teipen. Da pasienten fortsatte å være like høylytt, skal pleieren ha hentet en teip-rull fra vaktrommet og festet teipen over pasientens munn. Både kommunen og pleieren granskes nå av fylkeslegen. Kvinnen jobber ikke lenger ved institusjonen. Kommunen vurderer å politianmelde hendelsen. (NTB) (direkte.vg.no 28.12.2019).)

– Skal ansatte bare se på at de gamle slår? Sykehjemmet i Kristiansand som sperret demenssyke inne på en «celle», brøt loven fordi regelverket ikke er godt nok, tror jussforsker. (- Det er opp til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å ta lovforslaget videre. – Jeg tror det er politisk vilje til å gjøre noe med dette, sier Storvik.) (LES: Sykehjem leier inn vektere LES: Sperret demente inne på «celle» )

(Anm: – Skal ansatte bare se på at de gamle slår? Sykehjemmet i Kristiansand som sperret demenssyke inne på en «celle», brøt loven fordi regelverket ikke er godt nok, tror jussforsker. – Skal ansatte bare se på at gamle personer slår hverandre? Det er helt opplagt at de må gripe inn, sier førsteamanuensis Marius Storvik ved Universitetet i Tromsø. I en årrekke har han forsket på jussen som blir brukt i tvangsvedtak i helsevesenet. Slik loven fungerer i dag må omsorgssentre få godkjenning til å bruke tvang. Det kan være en beboer som nekter å dusje eller pusse tennene. Problemet oppstår når tvang brukes til å stoppe personer med demens fra å utagere og potensielt skade beboere eller ansatte. Slike inngrep regnes ikke som helsehjelp, og omfattes derfor ikke av dagens regelverk. (…) Det er opp til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å ta lovforslaget videre. – Jeg tror det er politisk vilje til å gjøre noe med dette, sier Storvik. Det er for tidlig å si noe om hvordan HOD stiller seg til lovforslaget, sier politisk rådgiver Saliba Andreas Korkunc. – Tvangslovutvalget har gjort et solid stykke arbeid, som akkurat har vært på høring. Vi skal nå gå gjennom de mange innspillene som har kommet. Det er dermed for tidlig å si noe om en spesifikk del av utvalgets forslag. LES: Sykehjem leier inn vektere LES: Sperret demente inne på «celle» (nrk.no 2.1.2020).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult?)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. (…)  Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? (forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Implantat-avsløringene: Helsepolitikere krever svar fra Bent Høie. (- Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol er opptatt av pasientsikkerheten.)

(Anm: Implantat-avsløringene: Helsepolitikere krever svar fra Bent Høie. Arbeiderpartiet krever at helseminister Bent Høie (H) umiddelbart sørger for åpenhet rundt implantater som svikter.  Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol er opptatt av pasientsikkerheten. En internasjonal granskning av en mektig multimilliard-industri som har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien: ap.no/implantert Ingvild Kjerkol (Ap) er en av politikerne i Stortingets helse- og omsorgskomité som er overrasket over Aftenpostens avsløringer om manglende åpenhet rundt implantater som svikter. – Vi må få åpenhet rundt svikt ved implantater for å trygge pasientsikkerheten, sier Kjerkol. Hun sender nå skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie og ber ham redegjøre for hvilke tiltak han mener kan innføres på kort og lang sikt for å sikre pasientene. – Hvis ikke svarene er tilfredsstillende, vil vi vurdere hva vi kan foreslå av nødvendige tiltak i Stortinget. Kjerkol mener det må klargjøres hvem som har ansvaret for varslinger, hvem som skal ha oversikt over feil og svikt, og hvordan dette skal følges opp på en god måte. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- Research reveals government skill deficiency.) (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre.) (- Forvaltningen har dekvalifisert seg selv.)

(Anm: Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen." (…) Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres. "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet."(phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Helseministeren om selvmord blant unge: – Vi har ikke gjort nok.

(Anm: Helseministeren om selvmord blant unge: – Vi har ikke gjort nok. Bent Høie har selv opplevd at folk som sto ham nær, tok sitt eget liv. Helseministeren mener vi må se på selvmord som et samfunnsproblem, ikke individuelle handlinger. Selvmord er den fremste dødsårsaken blant unge under 30 år, og tallene går ikke ned. A-magasinet fortalte nylig historiene til ni unge som tok sitt eget liv. Saken gjorde dypt inntrykk på helseministeren. – Selvmord er dessverre noe av det som tar mange unge liv. Det er alltid tøft å miste noen. Men det er noen ekstra dimensjoner ved å miste noen i selvmord, som gjør det ekstra vondt. Man sitter igjen med store spørsmål som kan føre til selvbebreidelse, men også sinne. Det er stor bredde i reaksjonene i en sånn situasjon, sier Bent Høie. – Hva tenker du om at selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant unge i Norge og at tallene ikke synker? – Det viser veldig klart at dette er et samfunnsproblem. Vi klarer aldri å løse det uten å snakke om det. Noe av utfordringen tidligere har vært at det har vært for høy terskel for å snakke om selvmord. Det har hindret oss i å se samfunnsproblemet, men også i å finne løsninger. (aftenposten.no 29.3.2021).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning.

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Helsekritikk fra Riksrevisjonen

Helsekritikk fra Riksrevisjonen
aftenposten.no 16.10.2007
Helse- og omsorgsdepartementet får kraftig kritikk av Riksrevisjonen for manglende oppfølging av tidligere vedtak og for dårlig økonomistyring.

Revisjonen har i sin årlige rapport funnet grunnlag for det den kaller merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser også for Samferdselsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, men kritikken rammer særlig Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet får kritikk fordi det tar uforholdsmessig lang tid å få tatt i bruk retningslinjene for bierverv som ble vedtatt i 2003. Ifølge Riksrevisjonen kan dette øke faren for uheldige rollesammenblanding og inhabilitet og dermed svekke tilliten til helsepersonells integritet. (...)

Andre ankepunkter
Riksrevisjonen kritiserer departementets styring med helseforetakene også på flere andre områder: (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: – Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål. Bernt svarer. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder ikke stortingspolitikere, men Stortinget burde hatt et eget organ for vurdering av etiske spørsmål knyttet til stortingsrepresentantenes virke, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: En stortingspolitiker har takket ja til å arbeide for ett av prosjektene i Nasjonal transportplan etter høstens stortingsvalg. Blir representanten dermed inhabil i å delta i Stortingets behandling av transportplanen? (kommunal-rapport.no 8.5.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Helsedepartementet har brukt over 170 mill. på nye folkehelsebygg. De vil trolig aldri eksistere andre steder enn på papiret. (…) – Det er et sterkt ønske fra departementet om å samlokalisere på Lindern, sa Statsbyggs prosjektleder til Aftenposten i 2012, da prosjektet begynte å ta form på tegnebrettet. Byråkratiet skulle slankes, men vokser under blåblå regjering.  (aftenposten.no 13.11.2016).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning (- Vi bør ha sosiologer, antropologer og psykologer som arbeider med helsepersonell og pasienter for å vurdere det virkelige liv bevis om hva som kunne gjøre NHS tryggere og om hva som ikke fungerer.)

Helsevesenet bruker ikke ny forskning
forskning.no 2.1.2016 (En artikkel fra Norges forskningsråd.)
Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter.

Behandling på sviktende faglig grunnlag og langsom implementering av kunnskap basert på nye forskningsresultater er et større problem enn unyttig forskning.

Det kom fram da Forskningsrådet nylig inviterte til seminar om klinisk forskning. (…)

– På enkelte områder tilbys pasienter behandling basert på utdatert eller mangelfull kunnskap, sier Tjomsland. (…)

Etterlyser en prioriteringsdebatt
(…) Tjomsland understreker at hovedpoenget er at helsevesenets tjenester kommer pasienten til gode og at pasientene blir behandlet på bakgrunn av kunnskap. (…)

– Tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap
Tjomsland mener det er et større problem i helsevesenet at ny forskning ikke blir tatt i bruk enn at det skulle finnes et og annet unyttig forskningsprosjekt.

– Forskningen er ofte nyttig, men det hjelper lite hvis den ikke blir tatt i bruk. Det vi mangler i norsk helsevesen nå er forskning på hvordan ny viten kan tas i bruk på en effektiv måte. Det tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap, sier Tjomsland.

Utfordringen er blant annet at mange aktører er involvert og det er et felles ansvar å ta i bruk ny kunnskap i helsevesenet.

– Helsedirektoratet har ansvar for å publisere retningslinjer, men det er ingen automatikk i at leger og annet helsepersonell endrer praksis når det kommer nye retningslinjer. Det er ingen enkle svar på hvordan ny kunnskap skal tas i bruk og vi vet lite om det, derfor er det et område det bør forskes mer på, sier Tjomsland. (…)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kritisk til ny forskning: – Helt trygt å fullamme i seks måneder. Nasjonalt kompetansesenter for amming oppfordrer fortsatt mødre å fullamme barnet sitt de første seks månedene. (…) Forsker ved Haukeland universitetssykehus, Anne-Lise Bjørke Monsen, har i en ny studie kommet fram til at spedbarn som mangler vitaminer og mineraler, blant annet B12, har en forsinket motorisk utvikling. Hun mener det henger sammen med at barnet kun ammes de første seks månedene, og mener barnet også bør få annen mat fra det er fire måneder. (tv2.no 15.2.2016).)

(Anm: Ammedebatten på riktig spor | Per Brandtzæg professor, Avdeling for patologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. (…) Matallergi har øket i den industrialiserte verden. Særlig gjelder dette for proteiner (allergener) i peanøtter, som kan utløse sjokk og i de alvorligste tilfeller dødsfall. Derfor blir vi ikke lenger servert peanøtter på flyreiser. Jeg kontaktet lederen for Helsedirektoratets arbeidsutvalg for et par år siden og fremhevet at ny forskning tydet på at perioden 4–6 måneder er viktig for utvikling av «oral toleranse», det vi si at immunsystemet spesielt i denne perioden lar seg trene opp til å tåle matproteiner som tilføres tarmen, men nå går direktoratet inn for seks måneders fullamming. (aftenposten.no 14.4.2016).)

- Tre rettsmedisinere sluttet på dagen. (– Å ha et arbeidsmiljø hvor det ikke er takhøyde er alvorlig, sier Simensen.)

Tre rettsmedisinere sluttet på dagen: Folkehelseinstituttet klarer ikke å stoppe tidenes personalkonflikt
tv2.no 12.2.2016
KONFLIKT: På to år har ledelsen brukt over 800 000 på psykologhjelp, uten å lykkes i å stanse konflikten. I november 2015 sluttet tre unge nyansatte rettsmedisinere på dagen.

Fire ansatte ved Rettsmedisinsk avdeling ved Folkehelseinstituttet har varslet om det de mener er alvorlige arbeidsmiljøkonflikter som truer rettssikkerheten. Varslingen ble gjort i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i mai 2015. (…)

Årelang intern konflikt
Rettsmedisinsk avdeling består av et lite og tett fagmiljø, med mange sterke personligheter. Konfliktnivået ved avdelingen med de rundt tretti ansatte skal være svært høyt.

– Vi skal ikke ha det sånn at det skal være utrygt, verken karrieremessig eller på annen måte å ytre sin mening i miljøet hos oss. Vi skal ha et arbeidsmiljø som er preget av takhøyde hvor det skal være rom for ulike faglige meninger og at man skal kunne hevde sine meninger, forklarer Truls Simensen, områdedirektør ved Folkehelseinstituttet til TV 2.

– Det blir varslet om at det er manglende rom for åpne og konstruktive fagdiskusjoner, er det riktig? (…)

Helse- og omsorgsdepartementet er bekymret
I mai 2015 mottok Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet varslerbrevet (HOD).

HOD har nå bedt FHI gjennomføre en rekke tiltak for å bedre situasjonen. (…)

– Jeg kan bekrefte at det har vært signaler til oss eller meldinger til oss om at miljøet har vært sånn, og nettopp derfor jobber vi jo med å skape disse rommene.

– Er det alvorlig?

– Å ha et arbeidsmiljø hvor det ikke er takhøyde er alvorlig, sier Simensen.

– Hva fører denne konflikten til?

– Den fører til at arbeidsmiljøet blir påvirket negativt og det er noe vi tar seriøst og alvorlig og jobber med, gjennom ulike tiltak. (…)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten?

(Anm: Reseland S. Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten? (…) I FASS, den svenske parallellen til Felleskatalogen, advares det mot avhengighet og at behandlingen ikke bør overstige fire uker, og at de nevnte substanser i likhet med benzodiazepiner er klassifisert som narkotika. Når det gjelder zopiklon og risiko for dødelige bivirkninger, heter det i konklusjonen i en svensk obduksjonsrapport som omfatter et begrenset antall dødsfall utenfor sykehus, at en sammenlikning av data for ti legemidler hos henholdsvis Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Zopiklon har ingen dokumentert positiv risiko-versus-kostnad-nytte-verdi og kan etter min oppfatning ikke karakteriseres som et godt produkt. Substansen tilfredsstiller etter min oppfatning heller ikke legemiddelloven, hvor det blant annet er anført at et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3628.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem.

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Løfter om reform: firmaer sier ja men mener enkelte nei?

Open Data (Åpne data)
Sharing data from clinical trials: where we are and what lies ahead (Deling av data fra kliniske forsøk: hvor vi er og hva som er i vente)
BMJ 2013;347:f4794 (Published 30 July 2013)
Presset for å gjøre kliniske forsøksdata mer tilgjengelig har fått omfattende internasjonal støtte, men mottrekk fra legemiddelindustrien har forsinket vesentlige endringer. Elizabeth Loder ser på den internasjonale utviklingen for deling av kliniske forsøksdata (The drive to make clinical trial data more accessible has garnered widespread international support, but rearguard actions by the drug industry could delay substantial change. Elizabeth Loder looks at international developments in the sharing of clinical trial data)

Løfter om reform: firmaer sier ja men mener enkelte nei? (Pledges of reform: companies say yes but do some mean no?)
I mellomtiden, som respons på økende kritikk og press fra opinionen har enkelte legemiddelfirmaer reagert med initiativer for å gjøre mer klinisk forsøksinformasjon tilgjengelig. Det mest bemerkelsesverdige engasjementet har kommet fra GlaxoSmithKline (GSK). Firmaet har lansert en onlineportal som inneholder en liste over GSK-studier på legemidler hvor de har mottatt myndighetsgodkjennelse, eller i tilfeller på legemidler hvor det ikke vil bli søkt om godkjenning, hvor disse studiene er innsendt for publisering. Portalen inneholder også studier som ikke er publisert. Mer detaljerte data fra disse studiene vil bli gjort tilgjengelige for granskere som sender inn sine analyseplaner, og forplikter seg til offentliggjøring av sine funn, som må godkjennes av et uavhengig tredjepartspanel. GSK har også støttet AllTrials initiative.¹⁶ (Meanwhile, in response to mounting criticism and the pressure of public opinion, some pharmaceutical companies have responded with initiatives to make more clinical trial information available. The most notable commitment has come from GlaxoSmithKline (GSK). The company has launched an online portal that provides a list of GSK studies for drugs that have received regulatory approval or, in the case of drugs for which approval will not be sought, those studies submitted for publication. The portal also lists studies that have not been published. More detailed data from these studies will be made available to investigators who submit analysis plans and commit to publication of their findings, subject to approval of an independent third party panel. GSK has also endorsed the AllTrials initiative.¹⁶)

(Anm: AllTrials (alltrials.net).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Unpublished Trial Data Spur Further Debate (medpagetoday.com 12.7.2013).)

(Anm: Unpublished studies hold twice as much data on drugs as those in public domain, study finds. BMJ 2013;347:f6179 (14 October 2013).

- Mer enn halvparten av avdelingslederne på amerikanske medisinske skoler og undervisningssykehus har økonomiske bånd til legemiddelindustrien

U.S. Medical Schools, Drug Makers Share Strong Ties (Amerikanske medisinske skoler, og legemiddelprodusenter har knyttet sterke bånd)
washingtonpost.com 16.10.2007
TUESDAY, Oct. 16 (HealthDay News) -- Mer enn halvparten av avdelingslederne på amerikanske medisinske skoler og undervisningssykehus har økonomiske bånd til legemiddelindustrien, ifølge ny studie. (More than half of department chairs at U.S. medical schools and teaching hospitals have financial ties with the drug industry, a new study finds.)

These institutional relationships seemed to be just as widespread as those of individual physicians or scientists with industry.

"There is not a single aspect of medicine in which the drug companies do not have substantial and deep relationships, affecting not only doctors-in-training, resident physicians, researchers, physicians-in-practice, the people who review drugs for the federal government and the people who review studies," said lead researcher Eric Campbell, associate professor at the Institute for Health Policy at Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School in Boston.

"Legemiddelfirmaene har relasjoner til alle," fortsatte han. "De er involvert i alle aspekter av medisinen. Noen må til å bestemme hvilke av disse som er OK."
("Drug companies have relationships with everyone," he continued. "They're involved in every aspect of medicine. Someone has to decide which of these is OK.")

The study, the first to examine the extent of these institutional relationships, is published in the Oct. 17 issue of theJournal of the American Medical Association.

(SOURCES: Eric G. Campbell, Ph.D., associate professor, Institute for Health Policy at Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School, Boston; David Korn, M.D., senior vice president, division of biomedical and health sciences research, Association of American Medical Colleges, Washington, D.C.; Oct. 17, 2007, Journal of the American Medical Association)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Ville endre forskernes konklusjoner

Ba forskere slette negative resultater
aftenposten.no 20.11.2010
Helsedepartementet ville evaluere sin satsing på eldre. Men da forskerne ikke bare skrev om flere behandlingsplasser, men også viste frem uheldige bivirkninger, ble det konflikt.

Jeg ble overrasket. Jeg hadde ikke tenkt meg at bestillende myndighet skulle ha synspunkter på forskningens konklusjoner,sier professor Marta Szebehely. Hun ble hentet inn da det oppsto konflikt om forskningsresultater. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

Ville endre forskernes konklusjoner
vg.no 20.11.2010
Helsedepartementet ønsket å evaluere sin satsing på eldre. Da forskerne pekte på uheldige bivirkninger, forsøkte departementet å endre konklusjonene i evalueringen.

Fra 1998 til 2003 ble det overført store midler til bygninger og driftsmidler i kommunene. Dette gjorde det mulig å opprette mange nye plasser på sykehjem og i omsorgsboliger.

Men da Forskningsrådet ble bedt om å vurdere reformen, rettet de også søkelys mot konsekvenser som ikke var tilsiktet, skriver Aftenposten. Et eksempel er at utbyggingen i noen tilfeller skal ha godt på bekostning av hensynet til de skrøpeligste eldre. (...)

Helsedepartementet har ikke ønsket å uttale seg om saken. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Forsker kneblet og ryddet unna

- Statens strålevern lyver
dn.no 30.3.2011
Jusprofessor mener begrunnelsen for å sparke Kirsten Laake fra Statens strålevern gir assosiasjoner til en siste sovjetstat.

I et varslingsbrev til Anne-Grete Strøm-Erichsen ber Kirsten Laake helseministeren granske Statens strålevern for alvorlige tjenesteforsømmelser og lovstridig informasjonshåndtering, skriver Dagens Næringsliv.

DN fortalte igår om den tidligere seniorrådgiveren i Statens strålevern som fikk sparken etter at hun gikk direkte til Olje- og energidepartementet med råd.

Strålevernet og flere departementer jobbet på det tidspunktet med en ny forskrift om radioaktivt avfall, og Laakes nye informasjon gikk på tvers av ledelsen i Strålevernet.

- Fullstendig galt
Jusprofessor Henning Jakhelln, med tjenestemannsrett som spesialfelt, er rystet over begrunnelsen for avskjedigelsen der Helse- og omsorgsdepartementet skriver følgende til Laakes klage på avskjedigelsen; ".. det skal relativt mye til for at en arbeidstager skal kunne gå aktivt ut mot sin egen arbeidsgiver, en faglig uenighet hjelper ikke".

- Det er fullstendig galt etter min mening. Jeg må innrømme at man i gamle dager, hos vår store nabo i øst, praktiserte dette synspunktet. Men jeg tror ikke det er noe godt standpunkt. Sverige kommer av og til med bemerkninger om at Norge er en siste sovjetstat, og man er kanskje nærmere sannheten enn man skulle tro, sier Jakhelln til Dagens Næringsliv. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. (- Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI.)

(Anm: Tidligere Trump-rådgiver Michael Flynn innrømmer å ha løyet til FBI. WASHINGTON, D.C. / NEW YORK (VG) På sin fjerde dag som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, løy Michael Flynn til FBI om sin kontakt med Russland. Flynn møtte fredag foran en domstol i Washington, D.C. Der erkjente han skyld i å ha løyet til FBI minst fire ganger, og mens han jobbet i Det hvite hus. I en uttalelse skriver Flynn at det han gjorde var galt, og at han nå samarbeider med FBI. – Å erklære skyld var en måte å gjøre opp for seg på, til det beste for min familie og landet, skriver Flynn. – Dette er den største utviklingen i Muellers etterforskning, sier Jeffrey Toobin, CNNs juridiske ekspert. Den tidligere generalen nekter derimot for forræderi mot landet sitt. (vg.no 1.12.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

Forsker kneblet og ryddet unna
ukeavisenledelse.no 30.3.2011
De har mistet hodet i Helsedepartementet og Statens Strålevern. Man gir ganske enkelt ikke topp kvalifiserte fagfolk sparken fordi de sier tydelig i fra om at de er dønn uenige med ledelsen. Dette er lojalitetstenkning på villspor, skriver redaktør Magne Lerø.

Kirsten Laake er forsker og ekspert på faren for kreft om man utsettes for ulike typer stråling. Statens strålevern, hvor hun arbeider, hevder at 300 nordmenn dør av radongass i året. Kreftregisteret hevdet tallet ligger mellom 30 og 100. Laake sier til Dagens Næringsliv at Strålevernet lyver og sprer ubegrunnet frykt.
Striden står også om grenseverdiene for radioaktige avfallsstrømmer. Laake hevder de lave grenseverdiene som Statens Strålevern opererer med, ikke har forskningsmessig dekning. Det har hun informert Olje- og energidepartementet (OED) om. De satte selvsagt pris på opplysninger de ikke hadde fått fra Statens Strålevern. Opplysningene fra Laake førte til at grenseverdiene ble satt høyere enn det lå an til ut fra de offisielle vurderingene fra Statens Strålevern. Hun fikk en mail fra underdirektør Egil Meisingset i OED der hun takkes for bidraget, for «de hadde mistet tilliten til både faktaformidlingen og vurderingene fra Strålevernet i denne saken». (...)

Var faglig uenig – fikk sparken
ukeavisenledelse.no 29.3.2011
En forsker i Statens strålevern har fått sparken etter å ha gitt faglige råd til Olje- og energidepartementet på tvers av de vurderingene strålevernets ledelse mente var riktige. Hun går nå til søksmål om usaklig oppsigelse.

Dagens Næringsliv forteller historien om kreftforsker Kirsten Laake, tidligere seniorrådgiver i Statens strålevern. Departementet var med i en arbeidsgruppe som jobbet med et regelverk som blant annet skulle vurdere grenseverdiene for radioaktive utslipp fra oljesektoren. Laake mente hennes arbeidsgiver holdt tilbake relevante faglige opplysninger, og ga derfor departementet annen informasjon bak sin egen ledelses rygg. (...)

- Å forske på demente på sykehjem bør få samme status som forsking av hjertesyke på sykehus, mener en strategigruppe nedsatt av Helsedepartementet

Nå skal oldemor forskes på
kommunal-rapport.no 11.7.2014
Kommunehelsetjenesten bør bli lovpålagt å forske, mener en strategigruppe nedsatt av Helsedepartementet.

Å forske på demente på sykehjem bør få samme status som forsking av hjertesyke på sykehus, mener en strategigruppe nedsatt av Helsedepartementet. (...)

- Flere helseklager enn bil-klager

Flere helseklager enn bil-klager
nrk.no 11.5.2007
Stadig flere pasienter i Midt-Norge vil vite mer om hva slags behandling de får.

Pasienter i Trøndelag klager som aldri før, og de vet godt hva de har av rettigheter.

Kjell Vang, pasientombud i Nord-Trøndelag, får stadig flere henvendelser, og det det klages mest på, er at pasientene mener de ikke får nok informasjon om behandlingen de får. (...)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (POBO) (Pasientombud) (mintankesmie.no).)

- Likt helsetilbud til alle?

Ballo-angrep på Ullevåls behandling av Gro
vg.no 10.1.2008
Sosialistisk Venstrepartis helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo mener Gro-saken avslører en ledelseskultur i helsevesenet som det må ryddes opp i. (...)

Likt helsetilbud til alle
hegnar.no 2.10.2006
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) oppretter et nytt råd som skal få slutt på at bosted avgjør hva slags behandling du får ved sykehus. (...)

- Helseministeren utfordres på pillemisbruk

Helseministeren utfordres på pillemisbruk
nrk.no 8.11.2013
Abstinensene etter pillemisbruk kommer i bølger, ofte med sterk angst og en følelse av «å miste seg selv».

Helseministeren må svare i Stortinget for hva regjeringen vil gjøre med feilbruk av vanedannende medisiner. – Jeg mener at dette er et stort helseproblem som er undervurdert, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).

NRK Brennpunkts dokumentar «Bare en pille til» om pillemisbruk denne uka har ført til sterke reaksjoner på Stortinget.

Nå blir Helseminister Bent Høie (H) utfordret av både representanter både fra Høyre og SV.

SVs Karin Andersen har nå levert en såkalt interpellasjon i Stortinget, der hun krever at helseministeren tar tak i problemet.

Bedre rutiner, bedre behandling og mer kunnskap er nødvendig, mener hun.

– Dette er vi nødt til å få bedre rutiner på og få stoppet før flere blir sjuke. Vi må ha kunnskap i hele utdanninga og behandlingstilbud retta spesielt mot disse menneskene. Det er ikke godt nok i dag, sier Andersen.

• Les også: – Pillene tok livet av Silje
• Les også: Flere jenter på antidepressiva (...)

Sveinung Stenslad (H) er selv farmasøyt, og sier at apotekene opplever at det hjelper lite å varsle om mistenkelig forskriving av legemidler. (...)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Risikoen for depresjon økte med langvarig bruk av reseptbelagte smertestillende legemidler (medicalnewstoday.com 4.11.2013).)

(Anm: Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger) (ap.google.com 16.5.2008).)

(Anm: Physical activity, sadness, and suicidality in bullied US adolescents. A study to be published in the Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (JAACAP) reports that exercise for 4 or more days per week is associated with an approximate 23% reduction in both suicidal ideation and attempt in bullied adolescents in the U.S. (medicalnewstoday.com 18.9.2015).)

– Mange psykisk syke blir ekstremt overmedisinert

– Mange psykisk syke blir ekstremt overmedisinert
tv2nyhetene.no 18.3.2013
Foreldrene til Silje (20) ber om gransking av medisinbruken i psykiatrien.

Familien til Silje Johannesen Øwre ber helseministeren granske medisinbruken i norsk psykiatri, etter at datteren deres tok livet sitt bare 20 år gammel.

For ifølge moren og faren er ikke Siljes historie unik.

Mange historier
– Vi har i ettertid snakket med veldig mange som er i lignende situasjoner som oss, og det kommer fram historier om samme problemet hele tiden. Om overmedisinering og ekstrem overmedisinering, sier faren til Silje, Espen Øwre.

SISTE: Støre vil granske medisinbruken innen psykisk helsevern

TV 2 har tidligere fortalt om Silje, som tok livet sitt etter flere år med depresjoner og selvmordsforsøk. Hun fikk til sammen 16 medikamenter i sykdomsperioden.
Sju av dem har økt selvmordsrisiko som mulig bivirkning. Flere av disse var såkalte antidepressiva.

Se foreldrenes fortvilte kritikk her: (...)

Har du tips om lignende saker? Kontakt vår reporter her. (...)

– Jeg stiller veldig kritiske spørsmål til hvordan de kan gi slike medisiner til et menneske som var så suicidal som Silje var, sier faren.

Har du tips om lignende saker? Kontakt vår reporter her.

Advarer mot omfattende bruk
Over 300.000 nordmenn får antidepressive legemidler, ifølge tall fra Reseptregisteret. Også psykiatere advarer mot for omfattende bruk, blant annet på grunn av mulige bivirkninger som selvskading og selvmordsrisiko. Siljes far, Espen Øwre mener datteren ble overmedisinert.

– Det er mange pasienter i Norge som får forsterkede symptomer av slike preparater, som hadde fått mye bedre hjelp av andre medikamenter eller uten medikamenter i det hele tatt, sier overlege Arne E. Vaaler ved Østmarka psykiatriske avdeling ved St Olavs hospital. (...)

Må stoppes
Familien til Silje ber nå helseministeren handle. For de mener det brukes altfor mye medisiner i psykiatrien.

– Man må inn å granske hva som foregår på disse avdelingene i psykiatrien. For dette må stoppes, sier faren. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.) (PDF)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. (- Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon.) (- Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd.)

(Anm: Skrøpelege eldre har store ressursbehov. Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon. Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd. Dette er nokre av funna i rapporten Bruk av tenester i kommunane og somatiske sjukehus blant skrøpelege eldre, som Helsedirektoratet publiserer i dag. Rapporten inneheld nye analysar av bruk av kommunale helse- og omsorgstenester og tenester i somatiske sjukehus, og tener som datagrunnlag for dei 19 nyetablerte helsefellesskapa. (helsedirektoratet.no 5.6.2023).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

- Post injektionssyndrom. (- Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin (Zyprexa).)

(Anm: Post injektionssyndrom. Under kliniske forsøg blev der hos nogle patienter set symptomer svarende til overdosering efter en injektion med olanzapin. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Forskjellige SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmeres) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis». (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. (…) En ny forskningsartikkel avdekker at 15 prosent av norske 13–17 år gamle jenter som tar antidepressiver, har fått det av fastlegen uten å ha vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i det hele tatt. (…) – Det var livsfarlig at jeg fikk antidepressiver uten oppfølging, sier hun i dag. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

- 9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.)

(Anm: 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA. (9 ting som skjer i hjernen og kroppen ved bruk av MDMA (Ecstasy). From intense euphoria to the MDMA “hangover.” (Fra intens eufori til MDMA "bakrus.” (…) Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet. (...) Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

- Få pasienter kjenner til klageordning.

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (...) Helseministeren sier han aldri har blitt kontaktet av ansatte i psykiatrien som har varslet om unødig bruk av tvang.) (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Related Editorial (Relatert lederartikkel). Bivirkninger av antipsykotika (Adverse Effects of Antipsychotic Medications) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 24.5.2021).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: grå substans; betegnelse på de områdene av hjernen og ryggmargen som hovedsakelig består av nerveceller, i motsetning til de hvite partiene, som består av nervetråd (...) Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Gray matter loss and the inflamed brain in the development of psychosis (medicalnewstoday.com 15.1.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».

(Anm: Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate». En domstol i den tyske byen Braunschweig slår fast at det er tilstrekkelig bevis til at 73-åringen potensielt kan bli dømt for kommersiell og organisert svindel. Dermed er tiltalen mot ham godkjent og den tidligere toppsjefen må svare for seg i retten. Dato for rettssaken er ikke bestemt. (e24.no 11.9.2020).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

- Venter flere psykisk syke

Venter flere psykisk syke
nrk.no 30.6.2014
Folkehelseinstituttet regner med at opp mot halvparten av den voksne befolkningen i Norge vil få en psykisk lidelse i løpet av livet.

Norge er på verdenstoppen i livskvalitet og lykke, men psykisk helse er likevel et stort folkehelseproblem. Psykiske plager og lidelser vil ramme hver andre nordmann ifølge folkehelseinstituttes nye rapport.

Hovedårsakene til redusert levealder i Norge er de ikke-smittsomme sykdommene som kreft, hjerte- og karsykdommer, men også psykiske lidelser og rusmisbruk.

– Psykiske helseplager og lidelser havner høyt opp både når det kommer til dødsårsaker og år levd med helsetap, sier folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg.

Ifølge rapporten har rundt 8 prosent av barn og unge så alvorlige problemer at de tilfredsstiller kravene for å ha en psykisk lidelse. (…)

- Hanssen ga 30 millioner til et prosjekt ingen kunne søke på

Hanssen ga 30 millioner til et prosjekt ingen kunne søke på
vg.no 27.3.2012
GA PENGER: Bjarne Håkon Hanssen tildelte pengene da han var helseminister i Stoltenberg-regjeringen.

Som helseminister ga Bjarne Håkon Hanssen flere titalls millioner kroner til et rusprosjekt av Kirkens Bymisjon. Ingen andre organisasjoner fikk søke om pengene, som gikk til organisasjonen der kona hans jobbet.
Framgangsmåten gjorde at byråkratene følte seg overkjørt og andre organisasjoner følte seg forbigått. Ingen andre organisasjoner fikk vite om pengene, selv om de gjerne ville og kunne drive rustilbudet, melder NRK.

I februar 2009 tok Hanssen direkte kontakt med Kirkens Bymisjon med spørsmål om de kunne starte et døgnbemannet tilbud til tunge rusmisbrukere.

Kirkens Bymisjon hadde opprinnelig søkt om 30 millioner kroner til et annet rusprosjekt, men pengene de fikk gikk til noe annet enn hva organisasjonen hadde søkt penger til.

Organisasjonen fikk 30 millioner kroner, med beskjed fra departementet om at de ønsket å gi samme beløp året etter. Siden prosjektet er skrevet inn i statsbudsjettet, har Kirkens Bymisjon fått 120 millioner kroner til et prosjektet ingen andre fikk søke på.

- Midlene ble rett og slett ikke kunngjort, sier professor Erik M. Boe, som er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Departementet avviser likevel at de brøt økonomireglementet i 2009.

- Det er nettopp her Hanssens håndtering av saken kan stride med økonomiregelverket, sier professor Boe til NRK.

Bjarne Håkon Hanssen ville ikke la seg intervjue av NRK om denne saken. (...)

- Helseministerens fremste byråkrat reagerte etter at FHI-lege deltok i NRK-debatt.

(Anm: Helseministerens fremste byråkrat reagerte etter at FHI-lege deltok i NRK-debatt. Overlege Preben Aavitslands tv-opptreden fikk departementsråd Bjørn-Inge Larsen til å ta opp hvem som representerer Folkehelseinstituttet offentlig med sjef Camilla Stoltenberg. – Dette var pussig, sier Aavitsland. Overlege Preben Aavitsland (på skjermen) og helseminister Bent Høie var to av deltagerne på Debatten 3. mars. Dagen etter ville Høies fremste byråkrat snakke med sjefen til Aavitsland. På bildet er også programleder Fredrik Solvang og helsedirektør Bjørn Guldvog. (dn.no 18.6.2020).)

- Kan helseministeren ta ansvar? (- I psykisk helsevern er den viktigste ressursen relasjonen mellom pasient og behandler.) (Det er viktig med medikamenter, og det kan være riktig med tvangsinnleggelse.)

(Anm: Randi Rosenqvist, leder, Nasjonal Aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene Kan helseministeren ta ansvar? Psykisk helsehjelp er ikke som behandling av en kreftsvulst, en tett blodåre eller en brukket lårhals. (…) I psykisk helsevern er den viktigste ressursen relasjonen mellom pasient og behandler. Det er viktig med medikamenter, og det kan være riktig med tvangsinnleggelse. Men det som hjelper på sikt, er en faglig oppfølging over tid ved kompetent behandler som kan vurdere alle aspektene ved pasientens situasjon, se behovene og bidra til optimal psykisk og sosial fungering. (…) Det er behandling av hele mennesker og deres livssituasjon. Pakkeforløp må erstattes med skreddersøm. Er det på tide å tenke nytt? (aftenposten.no 6.3.2023).)

Diverse artikler

39 helsetopper fikk 40 flasker vin
vg.no 26.8.2013
MED PÅ FESTEN: Tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var ifølge Bergens Tidende med på festen hvor det ble drukket vin til 29.000 kroner, men sier hun pleier å gå tidlig hjem.

Da 39 helsetopper var samlet til seminar i fjor, gikk det med 40 flasker vin til middagen.

Helsemyndighetene satset i fjor 7,7 millioner kroner på kampanjen «Hvite uker» for å få oss til å drikke mindre. Men bare to måneder tidligere drakk 39 helsetopper 40 flasker vin for til sammen 29.000 kroner under et arrangement på Lysebu i Oslo, skriver Bergens Tidende.

Kvitteringen viser at helsetoppene i løpet av kvelden gikk gjennom åtte flasker Loimer, åtte flasker Sartarelli, åtte flasker med Cava Brut Natura, i tillegg til ni flasker rødvin og sju flasker BA. Kracher.

Departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Bjørn-Inge Larsen, sier de vil innføre nye regler for hvor mye alkohol som kan serveres på arrangementer. Konfrontert med regningen fra Lysebu, hvor det ble servert 40 flasker vin til 39 gjester, svarer han:

– Det er for mye for et arrangement i regi av HOD. Jeg kan ikke si helt hva som er historien bak dette. Det er mulig at det har spilt en rolle at det ble bestilt middag til 60 kursdeltakere, og en del ikke kom til middagen. Men det skal uansett ikke være slik, sier han.

Tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) mener politikere og byråkrater må sette handling foran ord. – Jeg er enig i at 40 flasker for 39 personer ser mye ut. Men jeg opplevde aldri dette som noen form for sjøslag. Jeg har ikke sett noe overdrevet konsum, men jeg går selv alltid tidlig og legger meg ved slike tilstelninger, sier hun. (©NTB)

Er sjokkert over kutt i pasientreiser
nrk.no 9.10.2012
Norske revmatikarar får redusert tilbodet om behandling i utlandet.

Revmatikerforbundet er sjokkert over at ein fjerdedel av budsjettet for behandling av pasientar i utlandet blir kutta i statsbudsjettet. Forbundet trur det vil føre til at fleire blir borte frå jobb og må leve med smerter.

Forbundsleiar Svein Dåvøy i Norsk Revmatikerforbund seier at Helse- og omsorgsdepartementet vil kutte 25 millionar kroner av budsjettet på 100 millionar kroner til Statens Behandlingsreiser.

•- Ap-forslag er usolidarisk
•Krever varmere bassenger

Kvart år reiser om lag 3000 medlemmer av revmatikerforbundet til ein av dei tre behandlingsplassane som i ligg i Montenegro, Tyrkia og Spania. Reduksjonen i løyvinga inne ber at 700 færre i året får tilbod om behandling i utlandet.

Revmatikerforbundet viser til ein rapport frå SINTEF frå 2011 som viser at tilbodet er god samfunnsøkonomi, har betre effekt og er rimelegare enn rehabiliteringsopphald i Noreg. (...)

Pliktmessig avhold for helsepersonell
regjeringen.no 4.5.2012 (Pressemelding, 04.05.2012 - Nr.: 35/2012)
- Jeg gjennomfører dette året flere tiltak for å bedre pasientsikkerheten. I statsråd i dag er det satt i kraft endringer i helsepersonelloven som skal bedre kontrollmulighetene og gjøre det lettere å avsløre rusmiddelmisbruk i helse- og omsorgstjenesten. Hvert år behandles det et stort antall tilsynssaker mot helsepersonell for bruk av rusmidler. Dagens endringer skal gjøre det tryggere å være pasient, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Selv om det allerede finnes regler for helsepersonell om plikt til rusfrihet i tjenesten har Statens helsetilsyn gitt uttrykk for en økende bekymring knyttet til rusmiddelmisbruk blant helsepersonell. (...)

Strid rundt den nye helseportalen: - Jeg ble ført bak lyset av helseministeren
vg.no 11.7.2011
Eivind Bjørnstad mener at han er blitt melket for innhold til statsrådens prestisjeprosjekt Helsenorge.no.

Forrige måned presenterte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen en samlet nettside for pasienter og pårørende under navnet Helsenorge.no.

- Bemerkelsesverdig lik prosjektbeskrivelsen og nettsiden Helsekø.no som jeg presenterte for helseministeren, sier Eivind Bjørnstad til VG.

Helsedepartementet sier de har latt seg begeistre av innspill fra mange, men avviser at Bjørnstad er blitt lurt. (...)

- Det stemmer ikke at jeg ba om møte. Jeg ba om samarbeid og mulig finansiering, og ble deretter invitert, sier Bjørnstad.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er kjent med at VG omtaler saken.

- Vi lar oss begeistre av både enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og en lang rekke andre som kommer med innspill oss. Slik skal og bør det være i politikken, og vi prøver også å ta med oss gode ideer videre, skriver politisk rådgiver Tord Dale som en kommentar til saken. (...)

Ber om folkets hjelp for framtidens helsetjeneste
vg.no 26.10.2010
Alle kan delta i en åpen netthøring om framtidens helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet inviterer deg til å si din mening og diskutere Nasjonal helse- og omsorgsplan.

- Vi er nok det første departementet som inviterer både det norske folk og organisasjoner til å gi høringssvar på nettet. Nettet er åpent for alle, og det er lett å gå inn og mene noe, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) til NTB.

Hun håper på en dynamisk høringsprosess. Fordelen er at ikke alle høringssvarene kommer inn på siste dag i form av svære høringsbunker. (...)

Rettferdig bruk av kostnadsdata
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1448 (12.8.2010)
Høykostnadsmedisin gir store utfordringer når det gjelder rettferdig fordeling av helsegevinster. Helseøkonomiske evalueringer er i så måte et viktig teknisk hjelpemiddel for å tydeliggjøre helsekostnadene og for å kunne gjøre rettferdige prioriteringer på tvers av pasientgrupper. Standard helsemål i slike evalueringer er kostnad per vunnet leveår eller kvalitetsjusterte leveår (QALY) (1). (...)

De er ansvarlige for 4247 lovbrudd
nrk.no 16.7.2010
Disse fire var helseministre fra 2001 til 2009. Samtidig avdekket Helsetilsynet mer enn 4000 lovbrudd i helsesektoren.

Dagfinn Høybråten, Ansgar Gabrielsen, Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen har alle vært helseministre fra 2001. I tiden de satt som øverste ansvarlige for Helse-Norge ble det registrert 4.247 lovbrudd da Helsetilsynet var på varslede kontrollbesøk i sitt tilsynsområde. (...)

WHO vil sende eksperter til Norge
dagbladet.no 4.11.2009
Bekymret over at så mange har dødd av svineinfluensa. Norge sier nei. (...)

Den assisterende generaldirektøren i WHO skal ha tatt kontakt med helsedirektør Bjørn Inge Larsen.

- De tilbød sin assistanse. Det var snakk om å sende noen fra WHO hit for å bistå oss, sier Strøm-Erichsen til VG.

Men Norge har foreløpig sagt nei til hjelp.

- Vi har løpende dialog med WHO, men avventer tilbudet om assistanse, sier helseministeren. (NTB)

Ny rådgiver for Strøm-Erichsen
dagensmedisin.no 3.11.2009
Student Heidi Lindebotten (21) er ny politisk rådgiver for helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Statsministerens kontor har ansatt 21 år gamle Heidi Lindebotten fra Sandsli som ny politisk rådgiver for helse- og omsorgsministeren.

Lindebotten har sittet som nestleder i Bergen AUF og er nå leder i AUF i Hordaland.

21-åringen studerer retorikk og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og hun jobber på Coop Obs når hun har tid, ifølge AUF Hordaland. (...)

– Klagene må tas på alvor
nrk.no 2.10.2009
Klager på pasienttransport skal tas alvorlig, men Helsedepartementet vil ikke foreta seg noe. – Det er sykehusenes ansvar å gjøre forbedringer der det en nødvendig, sier statssekretær Ketil Lindseth. (...)

Hemmelig stykkpris på vaksiner
ukeavisenledelse.no 3.9.2009
Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke ut med hvor mye svineinfluensavaksinen koster. (...)

Vårt Land har forsøkt å få ut opplysninger om pris i Norge fra Folkehelseinstituttet, uten å lykkes – med henvisning til at dette er en «forretningshemmelighet». Saken gikk videre til departementet, som også ga avslag.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, reagerer. Han sier til avisen at det offentliges interesser må gå foran forretningsmessige hensyn i denne saken.

Avisen har nå klaget saken inn for Sivilombudsmannen. (...)

Skal samle helse-Norge på nett
vg.no 1.7.2009
Med Grete Faremo som ny styreleder og departementet som ny eier, håper helseministeren at Norsk Helsenett SF vil samle hele helse-Norge i ett nettverk.

Onsdag ble eierskapet til Norsk Helsenett AS flyttet fra de regionale helseforetakene til Helse- og omsorgsdepartementet.

- Jeg har fått et krevende og spennende verv. Jeg gleder meg til å være med på å etablere, drifte og videreutvikle en av motorene i regjeringens samhandlingsreform, sier Faremo til NTB. (...)

Sylvia mot legemakta
dagbladet.no 27.2.2008
Den som utfordrer legestanden får brynt seg. Det er det helseminister Sylvia Brustad opplever akkurat nå, skriver Stein Aabø.

I den grumsete kiosklitteraturen fra mellomkrigstida kan vi lese følgende om den blonde, norske legen Jonas Fjeld: «Jeg er norsk lege, sa han enkelt, og mengden vek til side.» Det var en god venn av meg, selv overlegesønn, som frydefullt gjorde meg oppmerksom på setningen i Øvre Richter Frichs forfatterskap. Seinere ble jeg klar over at legetillitsvalgte med selvinnsikt og selvironi på et tidspunkt hadde hengt opp sitatet i glass og ramme i Legeforeningens lokaler. Der er de klar over standens makt, men også over maktas begrensninger. (...)

Advarer mot aggressiv legemiddelindustri
ostlendingen.no 28.1.2008
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad anklager deler av legemiddelindustrien for å være for aggressiv i sin markedsføring av nye medikamenter.

– Som politikere må vi stålsette oss for ikke å gi etter for presset fra legemiddelindustrien og media når medisiner skal ut på markedet. Vi har dessverre flere eksempler på at legemidlene ikke alltid holder det reklamen og produsentene lover. Det er ikke alltid bivirkningene kommer fram. Det er grunn til å stille kritiske spørsmål til legemiddelindustrien, sier helse-og omsorgsministeren. (...)

«Medisin mot piller»
Tidligere i uken gjestet Brustad hjemfylket Hedmark, og tiltaket «Medisin mot piller» i Hamar kommune. Her fikk hun møte leder Rolf Torodd Olafsen, som selv ble pilleavhengig etter medisinering av leger (se egen sak).

– Besøket gjorde inntrykk. Pilleavhengighet er et skult samfunnsproblem som jeg vil gjøre noe med. Derfor vil vi invitere «Medisin mot piller» til nærmere samarbeid. Vi vil vurdere tiltak om hvordan dette problemet skal løses, sier Brustad.

– Nesten alle kjenner eldre som bruker masse medisiner hver eneste dag. Ikke alltid er bivirkningene like kjente. (...)

(Anm: – Pilleavhengig av slepphendte leger (ostlendingen.no 25.1.2008).

- Helsepolitikere er populister
nrk.no 20.12.2007
- Helsepolitikere er populister som ikke vet nok om det vi tar beslutninger om, sier Høyres Inge Lønning. (...)

- Vi vet nesten ingen ting om hvor sparekniven i norske sykehus bør kutte for at det skal monne, sier Lønning til NRK.

Lønning peker på på nabolandet Finland der de med mindre penger klarer å skape både bedre sykeshus og bedre skole.

Vi er ikke akkurat verdensmestre på pengebruk, ler Lønning. (...)

- Brustad bør vurdere stillingen sin
ukeavisenledelse.no 20.12.2007
Helseminister Sylvia Brustad bør vurdere sin egen stilling i stedet for å si opp folk i helseforetakene fordi de går med store underskudd, mener Yngre legers forening.

- Hun bør tenke over om hun tar det ansvaret hun er satt til å ta, og i den forbindelse bør hun kanskje også vurdere stillingen sin, sier Hege Gjessing, leder i Yngre legers forening, til NRK.

Han stiller spørsmålet om hun ikke tåler å ha personer innenfor sitt system som sier ifra. Han tror ikke det finnes leder som kan gjøre det bedre enn de som nå har ansvaret. (...)

Tidligere helseminister gir ut bok med pasientbrev
vg.no 11.12.2007
Tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen gir ut bok med personlige brev han mottok da han var minister. Gabrielsen ønsker å løfte fram de svakeste i systemet, som rusmisbrukere og psykisk syke. (...)

Michael Moore fjernet Brustad
tv2.no 5.10.2007
Michael Moore klippet helseminister Sylvia Brustad ut av sin siste film. (...)

- De filmet et innslag med meg på Ullevål sykehus. Men de vurderte det dit hen at det norske systemet virket for bra til å være sant, så de kuttet meg ut! Det er jo et interessant innlegg i den norske helsedebatten, mener Brustad. (...)

Helse- og omsorgsminister
helserevyen.no 18.10.2005
Overtok Helse- og omsorgsdepartementet
Sylvia Brustad (Ap) overtok mandag ettermiddag ansvaret for Helse- og omsorgsdepartementet fra Ansgar Gabrielsen (H).

Statsråd Sylvia Kristin Brustad skal ha ansvaret for Helse- og omsorgsdepartementet, samt ansvaret for Seksjon for alkohol og narkotika i Velferdspolitisk avdeling i Arbeids- og sosialdepartementet.
Overføringen av Seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk fra Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet vil formelt tre i kraft fra 1. januar 2006, men statsråd Sylvia Brustad har allerede fra i dag fått ansvar for disse saksfeltene.

Sylvia Brustad er født 19.12.1966, er samboer og har ett barn. Hun er stortingsrepresentant fra Hedmark og har tidligere hatt ansvaret for Kommunal- og regionaldepartementet i Jens Stoltenbergs første regjering og for Barne- og familiedepartementet i Thorbjørn Jaglands regjering

I perioden 1993-1997 var hun leder av sosialkomiteen. Hun har vært medlem av sentralstyret i Arbeiderpartiet siden 1992 og leder av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1992-1998.

Av yrke er Sylvia Brustad journalist med praksis i LO Aktuelt i perioden 1987-1988 og i Aktuelt Perspektiv fra 1988 til 1989. (...)

(Anm: Arbeids- og sosialdepartementet heter nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).)

Statsministerens kontor presset TVNorge
journalisten.no 7.9.2007
Denne nyheten prøvde både Statsministerens kontor og Helse- og Sosialdepartementet å få TVNorge til å utsette.

Regjeringens budsjettlekkasje om 1,7 milliarder ekstra kroner til sykehusene var gårsdagens store valgnyhet. Men da TVNorge ville publisere nyheten i sitt nyhetsprogram Aktuelt kl. 18, møtte de motstand fra både Helse- og Sosialdepartementet og Statsministerens kontor. (...)

TV Norge fikk inntrykk av at statssekretær Torbjørn Gievær Eriksen (Ap) ved Statsministerens kontor truet dem med svartelisting. (...)

Brustads første dager
Leder
Sjefsredaktør Lottelise Folge
dagensmedisin.no 22.12.2005
JENS STOLTENBERGS ANDRE regjering har måttet slite med innkjøringsproblemer på flere områder. Særlig har et par uerfarne regjeringspolitikere fått merke belastningen ved å sitte i utsatte posisjoner.

Helsesektoren har i høst vært spart for de store bølgene. Det skyldes selvsagt en bred enighet om hovedtrekkene i norsk helsepolitikk, men det skyldes også at departementet har en sjef med en usedvanlig sterk politisk plattform. Sylvia Brustad har sittet 16 år på Stortinget og bestyrer nå sitt tredje departement. Også i sitt parti har hun en bunnsolid forankring. Brustad har vært leder av Aps kvinneutvalg og har med et kort opphold vært medlem av sentralstyret siden 1992. Hun har ennå ikke fylt 40.

Mens Brustad har gått gradene i parti og styringsverk, har Helsedepartementet vokst i viktighet og anseelse. Under Gro Harlem Brundtlands siste regjering ble helsesakene gitt en egen statsråd, etter hvert ble disse til et eget departement. (...)

Brustads første dager har vist at hun kan sitt håndverk kanskje enda bedre enn noen av sine nærmeste forgjengere. Hun har lovet akkurat passe mye, hun har vist besluttsomhet på områder som ikke koster spesielt mye, hun har holdt seg lojalt til Soria Moria-erklæringen og fremstår i hele tatt som en av de flinkeste jentene i klassen til Jens. Internt i regjeringen kommer hun til å bli en viktig støttespiller for en sektor som trenger en sterk og handlekraftig leder.
På den annen må Sylvia Brustad passe seg for at hun ikke gir etter for den arrogansen som naturlig følger med å sitte som statsråd i en flertallregjering. Å overse velbegrunnede spørsmål fra den delen av pressen som følger hennes sektor tettest, er en luksus hennes forgjengere ikke har kunnet tillate seg på lang tid. (...)