Foreslår «havarikommisjon» for helsevesenet (vg.no 30.5.2008)
Høie garanterer havarikommisjon for helsevesenet (aftenposten.no 24.6.2014)
Skjema for å melde eller varsle om uønsket hendelse i helse- og omsorgstjenesten (meld.no)
Helsetilsynet: Ja til brukerpåvirkning – nei til undersøkelseskommisjon. (helsetilsynet.no 2.3.2016).)
- Pårørende opplever å bli rammet på nytt når de sitter igjen med ubesvarte spørsmål (aftenposten.no 23.3.2013)
Ber om «havarikommisjon» for helsetabber (...) Det er altfor mange som dør (vg.no 2.6.2010)
Statens havarikommisjon for transport er en offentlig undersøkelseskommisjon hvis oppgave er å undersøke ulykker og hendelser innen luftfart, veitrafikk og jernbane (herunder også sporveier og T-bane). (aibn.no)
Fakta - Pårørendegruppen
- «Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus» ble startet i januar 2010 (aftenposten.no 23.3.2013)
Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)
- Skjema for å melde eller varsle om uønsket hendelse i helse- og omsorgstjenesten.
(Anm: Skjema for å melde eller varsle om uønsket hendelse i helse- og omsorgstjenesten. (meld.no).)
- Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.
(Anm: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Vi undersøker alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre sikkerheten til pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten. Alle kan melde fra til oss! (ukom.no).)
(Anm: Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. LOV-2017-06-16-56 (lovdata.no).)
(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)
- Varsel om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. (- Du kan varsle via Helsenorge.)
(Anm: Varsel om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har rett til å varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall og svært alvorlige skader etter hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Du kan varsle via Helsenorge. (helsenorge.no).)
- Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet.
(Anm: Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet. I Ukoms nyeste rapport «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser», skriver de at alvorlige hendelser ikke alltid blir meldt i de interne kvalitetssystemene eller varslet til myndighetene. Rapportens bakgrunn er bekymringsmeldinger fra både pårørende og helsepersonell, om at uønskede hendelser ikke alltid blir meldt eller varslet. I en pressemelding fra Ukom skriver de at rapporten viser at det kan være ulik oppfatning av om en uønsket hendelse er en ventet komplikasjon eller en pasientskade som kunne vært unngått. (forskning.no 23.3.2023).)
(Anm: Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser. Publisert 23. mars 2023. Sist oppdatert 23. mars 2023. ISBN 978-82-8465-030-2. (ukom.no 23.3.2023).)
- Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. (- Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål.) (- Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. (- Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet.) (- Påbudt å varsle – men varsler ikke.) (- Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser.) («Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.»)
(Anm: Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. Finn Christian Jagge ble 54 år. Han døde ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus 8. juli 2020. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Jagge døde som følge av svikt i behandlingen, skrev NRK i fjor. I perioden 2011 til og med september 2020 var det 19 uventede dødsfall ved denne avdelingen. Etter mange bekymringsmeldinger fra pasienter, pårørende og helsepersonell har Ukom, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten gransket to avdelinger ved to ulike sykehus. De to granskede avdelingene er anonymisert i rapporten: «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser». Den ene avdelingen er gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Funnene er ikke oppløftende. Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet. LEGE. Etter det NRK får opplyst, er dette sitatet hentet fra et intervju med en ansatt på gastrokirurgisk avdeling. (…) Påbudt å varsle – men varsler ikke Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser. (…) «Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.» Mange er redd for sitt forhold til kolleger, hvis de varsler. Å melde andres feil blir som å gå til angrep på hverandre, mer enn å si at her gikk vi feil. LEGE. (…) – Det underrapporteres når det gjelder alvorlige hendelser i helsetjenesten, sier direktør i Ukom Pål Iden til NRK. (nrk.no 23.3.2023).)
- Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet.
(Anm: Riksrevisjonen skal granske sykehusene etter VG-avsløring. VG har avdekket at 80 prosent av alle alvorlige feil og dødsfall ikke varsles til Helsetilsynet. Nå skal Riksrevisjonen granske sykehusenes oppfølging av slik feilbehandling. – Det skal være trygt å være pasient på norske sykehus, sier ekspedisjonssjef Annette Gohn-Hellum i Riksrevisjonen. Tirsdag ble det klart at Riksrevisjonen kommer til å granske risikostyringen hos alle regionale helseforetak i Norge. I sykehusene er en viktig del av risikostyringen å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp alvorlige hendelser. VG kjenner til at ledelsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var i kontakt med Riksrevisjonen etter VGs artikler om hvordan dødsfall og alvorlig feilbehandling på norske sykehus ikke varsles Helsetilsynet. VG har også avdekket svikt i tilsynsmyndighetenes arbeid med disse sakene. – Nå går et av de sterkeste granskingsmiljøene i Norge inn i dette sakskomplekset, og det er jeg veldig fornøyd med, sier leder for Kontrollkomiteen, Peter Frølich til VG. – Det har gjort dypt inntrykk å lese disse reportasjene i avisen. Ofrene fortjener den grundigste behandlingen Stortinget kan gi dem, og nå får de det. (vg.no 15.2.2022).)
(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)
- To døydde etter eksperimentell behandling: – Pasientane fekk ikkje nok informasjon.
(Anm: To døydde etter eksperimentell behandling: – Pasientane fekk ikkje nok informasjon. Fleire sjukehus innførte ein ny og eksperimentell metode - utan å forske på konsekvensane av han. To pasientar mista livet og fleire fekk komplikasjonar. Mellom 2014 og 2018 dreiv fleire sjukehus med ein ny, eksperimentell kirurgisk metode. Personar med endetarmskreft fekk i hovudsak den nye behandlinga ved sju norske sjukehus. Men seks av dei forska ikkje på korleis det gjekk med pasientane som fekk behandlinga, om den faktisk fungerte og kva komplikasjonar dei fekk. Behandlinga vart stoppa, men ikkje før ti kreftpasientar hadde fått livstrugande tilbakefall og to av dei hadde mista livet. Ein ny rapport (ekstern lenkje) syner at tryggleiken til pasientane ikkje var godt nok teke vare på av sjukehusa. (nrk.no 8.2.2022).)
(Anm: Pasientsikkerhet ved nye kirurgiske og invasive metoder. Vår undersøkelse tar for seg metoden transanal total mesorektal eksisjon (taTME) som ble tatt i bruk ved syv norske sykehus i perioden 2014 -2018. Den ble brukt som primæroperasjon for endetarmskreft ved disse sykehusene. (ukom.no 8.2.2022).)
- Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri.
(Anm: Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri. Helsepersonell mente det kunne ha skjedd feil i 1845 saker der pasienter døde eller fikk alvorlig skade på norske sykehus i fjor. Ingen av sakene ble varslet til Statens helsetilsyn. Søndag fortalte VG historien om Sølvi Løvås, som døde på Stavanger Universitetssjukehus i 2018. Like før dødsfallet oppdaget sykehuset at en kreftprøve var blitt forvekslet. Hun var blitt behandlet for feil type kreft. Sykehuset lovet at dødsfallet skulle varsles til Helsetilsynet, men brøt løftet til familien. Du kan lese hele saken her. I tre år har VG gransket
alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus. Over 60.000 interne avviksmeldinger for årene 2018 og 2020 er innhentet og analysert. Avviksmeldinger er viktig fordi alvorlig feil skal fanges opp og rettes, slik at den samme feilen ikke skjer igjen. I de mindre alvorlig sakene kan sykehuset gjennomgå hendelsen selv. I de mest alvorlige sakene skal Helsetilsynet eller Statsforvalteren gjøre jobben. Dersom alvorlig feilbehandling ikke varsles til tilsynsmyndighetene, er det brudd på loven. I dag kan VG avsløre at 1845 hendelser der en pasient døde eller ble alvorlig skadet i fjor, aldri ble varslet til Helsetilsynet. Det betyr at åtte av ti saker der helsepersonell mente at det kunne har skjedd feil i behandlingen av pasienten, ikke nådde Helsetilsynet. (vg.no 14.11.2021).)
(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)
- Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern.
(Anm: Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) er en uavhengig, statlig virksomhet. Mye å lære etter uventet dødsfall i psykisk helsevern. Store doser legemidler antas å være årsak til at en ung kvinne døde mens hun var innlagt i psykisk helsevern. Ukom har undersøkt hvordan dødsfall som dette kan unngås.(ukom.no).
- Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. (- I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018.) (- Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.)
(Anm: Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende. Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten. DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet. (dagensmedisin.no 6.12.2021).)
- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)
(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)
– En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. (- Like etter at prosjektet var ferdig, meldte Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) seg. De mente det Dagbladets journalister hadde gjort ikke var journalistikk, men helseforskning. Slik journalistikk trenger, ifølge NEM, en forskningsetisk forhåndsgodkjenning før arbeidet starter. Dette reiser noen viktige prinsipielle diskusjoner.)
(Anm: DEBATT: Alexandra Beverfjord, SJEFREDAKTØR/ADMINISTRERENDE DIREKTØR I DAGBLADET. Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikk. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. Sjefredaktør Alexandra Beverfjord avviser påstandene fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Årlig går rundt 80 milliarder av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. Et av de områdene det har vært lite forskning på i Norge er spiseforstyrrelser innenfor ski-idretten. Det fantes knapt forskning på feltet fra de siste ti årene da Dagbladets graveredaksjon i 2019 ble kontaktet av urolige foreldre. Graveredaksjonen bestemte seg derfor for å gjøre noe med dette, men ut fra et journalistisk ståsted. (…) Responsen fra leserne var voldsom. «En syk skinasjon» ble Dagbladets mest leste graveprosjekt. Prosjektet utløste en stor debatt i Norge om spiseforstyrrelser i idretten. Dagbladets avsløringer førte til offentlige beklagelser, endring i trenerutdanningen og initiativ til granskninger. Dagbladets graveredaksjon mottok også priser for å ha fremskaffet informasjon av stor samfunnsmessig betydning. Man kan forstå at enkelte miljøer syntes det var ubehagelig at det var journalister som måtte til for å dokumentere problemene. Prosjektet møtte også massiv motstand underveis, både fra idrettsmiljøet og fra enkelte forskere. Det er ikke uvanlig i slike saker. Men det som har skjedd etter disse avsløringene er oppsiktsvekkende, og har vel knapt skjedd noen medier i Norge tidligere. (…) Når man tenker seg om, er det en del viktige journalistiske prosjekter som – dersom dette var forskning – burde vært behandlet på en helt annen måte hvis NEMs tolkning skulle bli stående. Men journalistikk og forskning er to forskjellige grener, og det mener vi NEM bør respektere og forstå. Også journalister er underlagt strenge etiske og juridiske regelverk, og de skal selvsagt følges. (journalisten.no 22.3.2023).)
- En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. (- EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord.)
(Anm: En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord. Årlig går rundt 80 milliarder kroner av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. (dagbladet.no 22.3.2023).)
(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)
- Rapport: Drap begått av psykotiske kunne vært forhindret.
(Anm: Rapport: Drap begått av psykotiske kunne vært forhindret. Flere drap begått av psykotiske personer kunne ha vært forhindret hvis politiet og helsevesenet hadde samarbeidet bedre, ifølge en ny rapport. – Disse hendelsene kan ofte betegnes som varslede katastrofer. Ulike aktører sitter med ulik virkelighetsforståelse og forholder seg til ulike deler av virkeligheten. Ingen ser helhetsbildet, sa direktør Pål Iden i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) på et seminar onsdag formiddag. (aftenposten.no 15.12.2021).)
- Meiner politiet oftare bør be om innlegging av alvorleg sjuke. (- Pål Iden leiar kommisjonen som i dag la fram ein rapport om alvorlege valdshendingar gjort i offentlegheit av personar med alvorlege psykiske lidingar.)
(Anm: Meiner politiet oftare bør be om innlegging av alvorleg sjuke. Ein statleg kommisjon vil at politiet og helsevesenet skal bli vesentleg betre på å snakke saman om alvorleg psykisk sjuke personar – før dei vert valdelege. Pål Iden leiar kommisjonen som i dag la fram ein rapport om alvorlege valdshendingar gjort i offentlegheit av personar med alvorlege psykiske lidingar. Fem personar døydde etter angrepet i Kongsberg. Ei kvinne vart i 2019 drepen i ei leilegheit i Trondheim. Ein 18-åring drap to unge menn og forsøkte drepe ein tredje. Felles for alle sakene er at gjerningspersonane vart dømt til tvunge psykisk helsevern. Ein ny rapport syner at ein kan senke risikoen for slike hendingar i framtida – om ein tek tak i det no. Men er det nok? – Der er det mange ubesvarte spørsmål, seier sonen til drepne Bjørg Marie Skeisvoll Hereid. (…) Manglar heilskapen – Grunna manglande heilskapsvurdering går ein glipp av å behandle pasientar når ein har ei gyllen moglegheit til det – før det går for langt og før det går gale, seier Pål Iden. Han er direktør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstenesta, eller Ukom. Dei skal undersøke alvorlege hendingar i helsesektoren, analysere desse og kome med råd. I dag kom dei med ein rapport om kva ein kan lære etter eit drap gjort i psykotisk tilstand. (nrk.no 15.12.2021).)
(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)
- Bedre samarbeid mellom politi og helsevern kunne forebygget drap i psykotisk tilstand.
(Anm: Bedre samarbeid mellom politi og helsevern kunne forebygget drap i psykotisk tilstand. Drap begått av personer med psykoselidelser er et signal om at systemet ikke fanger opp de som trenger mest hjelp, mener direktør for Ukom, Pål Ilden. I dag fremla kommisjonen en ny rapport om temaet. (psykologisk.no 15.12.2021).)
- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.
(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)
(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)
- «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.»
(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.» (sykepleien.no 6.8.2020).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.
(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)
- Kraftig kritikk mot helsevesenet frå ny havarikommisjon. (- Den første rapporten handla om ei kvinne i 30-åra som vart innlagd på akuttpsykiatrisk sengepost.) (- I løpet av 13 dagar vart ho stadig sjukare og fekk tyngre og tyngre medisinar.) (- Til slutt vart ho funne død på eit sterilt rom med berre ein madrass på golvet.) (– Behov for kommisjonen.) (– Eg vil beklage til dei pårørande at dette har skjedd, seier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) etter framlegginga av rapportane.)
(Anm: Kraftig kritikk mot helsevesenet frå ny havarikommisjon. STAVANGER (NRK): Undersøkingskommisjonen til staten for helse- og omsorgstenesta (Ukom) la fram sine tre første rapportar i dag. – Rapportane er dyster lesing, seier direktør Pål Iden. – Det er dessverre for mange som døyr på grunn av feil og manglar i helsesektoren. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) var til stades då Ukom, ein slags havarikommisjon for helsesektoren, la fram sine tre første rapportar i dag. Kommisjonen starta arbeidet sitt i mai 2019. – Rapportane er dyster lesing. Det kan vere overveldande å gå inn i desse tragiske sakene, men vi kan ikkje leggje vekk desse vonde historiene fordi dei er for vanskelege, seier Iden. (…) Døydde åleine på akuttpsykiatrisk Alle rapportane tok føre seg saker som fekk fatale utfall for pasientane. Den første rapporten handla om ei kvinne i 30-åra som vart innlagd på akuttpsykiatrisk sengepost. I løpet av 13 dagar vart ho stadig sjukare og fekk tyngre og tyngre medisinar. Til slutt vart ho funne død på eit sterilt rom med berre ein madrass på golvet. Ho døydde som følgje av anteke forgifting av fleire psykiatriske legemiddel. Rapporten stiller seg kritisk til alt frå lokala psykiatriske pasientar blir møtte med, til manglande overvaking. – Det er slåande at forskjellen i helsevesenet er så stor. Ein pasient som blir innlagd med infeksjon eller anna som får sterke medisinar på intensiven, blir overvaka minutt for minutt. Innanfor psykisk helsevern gir ein òg sterke medisinar, men legg pasienten på sitt eige rom. Her kan psykisk helsevern ha mykje å lære, seier Iden. (…) – Behov for kommisjonen – Eg vil beklage til dei pårørande at dette har skjedd, seier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) etter framlegginga av rapportane. Han takkar òg dei pårørande som sjølv har bidrege til desse rapportane. Høie meiner no at helseinstitusjonane må ruste opp med pengar som dei no kan ha til rådvelde. (nrk.no 15.6.2020).)
(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).
- Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått.
(Anm: Få varsler om dødsfall som kunne vært unngått. Bare tre varsler om alvorlige hendelser ble sendt til Helsetilsynet fra et helseforetak som i samme perioden hadde 42 dødsfall som overveiende sannsynlig kunne vært unngått. I en tankevekkende artikkel i tidsskriftet BMJ, Qual SAF har helsepersonell ved St. Olavs hospital sett på de 1000 dødsfallene, i pasientgruppen over 16 år, som skjedde i sykehuset i perioden desember 2013 til februar 2014 (1). (…) En vurdering av generell kvalitet på helsehjelpen som ble gitt viser at 50% av pasientene der dødsfallet kunne vært unngått fikk helsehjelp av dårlig kvalitet sammenliknet med gruppen der dødsfallet var uunngåelig der bare 2% fikk helsehjelp av dårlig kvalitet. Resultatene, der 4,2% av dødsfallene i en slik pasientpopulasjon antas å ha vært unngåelige, er ikke uventet, og har vært beskrevet i liknende studier tidligere. (helsetilsynet.no 9.8.2018).)
(Anm: Rate of avoidable deaths in a Norwegian hospital trust as judged by retrospective chart review. (…) Conclusions Avoidable hospital deaths occur less frequently than estimated by the national monitoring tool, but much more frequently than reported through mandatory reporting systems. Regular reviews of an unselected sample of hospital deaths are likely to provide a better estimate of the proportion of avoidable deaths than the current methods. BMJ Qual Saf Published Online First: 19 July 2018.)
(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)
- 33 varsler på én måned til undersøkelses-kommisjonen. På kort tid har den nyopprettede undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten fått mange saker i fanget.
(Anm: 33 varsler på én måned til undersøkelses-kommisjonen. På kort tid har den nyopprettede undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten fått mange saker i fanget. Fra 1. mai åpnet Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) for å ta imot varsler. Kommisjonen har som oppgave å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre sikkerheten til pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten. – Siden åpningen har det kommet 33 varsler direkte til oss fra helsepersonell, pasienter og pårørende. I tillegg får vi videresendt kopi av alle lovpålagte varsler om alvorlige hendelser som Helsetilsynet får, så til sammen har vi mottatt 62 varsler, sier Pål Iden, som er direktør for kommisjonen, til Dagens Medisin. (dagensmedisin.no 18.6.2019).)
- Sykehusansatte varslet ledelsen: – Noen må stilles til ansvar. Sykehusdirektøren beskyldes for å ha visst om kritikkverdige forhold, uten å ha gjort noe med det. Ansatte mener tidligere fagdirektør bevisst har feilinformert ansatte og fylkeslegen.
(Anm: Sykehusansatte varslet ledelsen: – Noen må stilles til ansvar. Sykehusdirektøren beskyldes for å ha visst om kritikkverdige forhold, uten å ha gjort noe med det. Ansatte mener tidligere fagdirektør bevisst har feilinformert ansatte og fylkeslegen. NRK har fått tilgang på et anonymt varslingsbrev som kom til sykehusdirektør Nina Mevold i april 2019. Det var like etter de første NRK-avsløringene om en rekke feiloperasjoner ved lokalsykehuset i Flekkefjord. Brevet er signert ansatte ved sykehuset som er anonyme «av frykt for gjengjeldelse». De går hardt ut mot ledelsen. Sykehusledelsen er forelagt all kritikk som kommer fram i brevet. (nrk.no 1.3.2020).)
(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)
– Vil lage nytt system for å hindre at flere pasienter blir ofre for samme sykehusfeil.
(Anm: Vil lage nytt system for å hindre at flere pasienter blir ofre for samme sykehusfeil. FORUS (NRK): 14 pasienter har dødd etter feil som kunne vært forhindret med metoder som var i bruk andre steder i Sykehus-Norge. – Helsepersonell må kunne varsle hverandre direkte, fastslår Undersøkelseskommisjonen. (nrk.no 19.3.2019).)
(Anm: Helseforsker: Ikke uvanlig at politikere overstyrer faglige råd. Tross styrevedtak og faglige råd om nedleggelse av akuttkirurgien i Flekkefjord, har politikerne slått ring om sykehuset på Sørlandet. – Det er ikke alltid politikk og fag spiller på samme lag, sier professor Terje P. Hagen. (nrk.no 24.3.2019).)
(Anm: De ødelagte. I årevis har innbyggerne i Flekkefjord kjempet for å beholde lokalsykehuset. Nå forteller flere pasienter om grove feiloperasjoner og et liv som ufør. (nrk.no 23.3.2019).)
(Anm: Fire pasienter døde etter feilbehandling. De tre siste årene har det kommet 28 tilsynssaker mot Flekkefjord sykehus. I 15 av disse sakene har Helsetilsynet konkludert med lovbrudd. Dette kommer frem i rapportene: (nrk.no 23.3.2019).)
- Granskning: 4,2 prosent av sykehusdødsfall kunne vært unngått. Av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim kunne 42 vært unngått, viser granskning.
(Anm: Granskning: 4,2 prosent av sykehusdødsfall kunne vært unngått. Av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim kunne 42 vært unngått, viser granskning. Prosjektet antas å være landsrepresentativt. Det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal publiserte i juli resultatene som viser at av 1000 dødsfall ved St. Olavs hospital kunne 42 av dem vært unngått med mer enn 50 prosents sannsynlighet. 21 av dødsfallene kunne med stor sannsynlighet vært unngått, skriver Adresseavisen. (vg.no 26.7.2018).)
- Sykehusene: Lærer av egne feil ved selvmord.
(Anm: Sykehusene: Lærer av egne feil ved selvmord. Landets fire største sykehus mener de jobber hardt for å lære av sine egne feil – til tross for at lovene blir brutt nesten annenhver gang en psykiatrisk pasient tar sitt eget liv. Mandag rettet Helsetilsynet krass kritikk mot landets sykehus for å lære for lite av egne feil. Tilsynet krevde at enhver tilsynssak etter selvmord i psykiatrien blir nøye gjennomgått av sykehusenes øverste ledere, for å sikre at samme feil ikke skjer igjen. (nrk.no 21.11.2018).)
(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)
– Samme feil skjer om og om igjen på norske sykehus. Vi er svært bekymret.
(Anm: – Samme feil skjer om og om igjen på norske sykehus. Vi er svært bekymret. Forskningen hennes gjør Norge i stand til å lære av sykehusfeil. Nå frykter professoren det skal bli vanskeligere å unngå gjentatt feilbehandling av pasienter. (Granås er professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Instituttet har en egen gruppe som forsker på feilbehandling med legemidler. De har funnet ut at regnefeil, feildosering, risikoatferd og forveksling av legemidler er typiske feil som gjentas – og som kan føre til at pasienter blir skadet eller dør. – Vi har skaffet oss rimelig god oversikt over nasjonale data knyttet til legemiddelfeil. Dette er feil som helsepersonell, ansvarlige ledere og helsetjenesten som helhet kan lære mye av, og bruke til å forebygge at samme feil skjer igjen, sier Granås. Men nå frykter professoren denne læringen av sykehusfeil – som man altså har gjentatte eksempler på at kan redde liv – skal bli langt vanskeligere. (nrk.no 22.3.2019).)
- Helsetilsynet: Nei til undersøkelseskommisjon.
Ja til brukerpåvirkning – nei til undersøkelseskommisjon
helsetilsynet.no 2.3.2016
Pasienter, pårørende og brukere er viktige i forbedringsarbeidet i helsetjenesten. Statens helsetilsyn gir sin støtte til denne forutsetningen i sitt høringssvar til NOU 2015:11 Med åpne kort om forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Likevel går tilsynet mot at det opprettes en egen undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser i helsetjenesten.
I NOU-en foreslår utvalget omorganiseringer, lovendringer, flytting av oppgaver og andre tiltak for bedre å forebygge og følge opp alvorlige hendelser. Helsetilsynet deler utvalgets intensjoner og slutter seg til mange av anbefalingene og forslagene. Men på noen sentrale områder har vi andre løsninger. Vi vil også peke på at summen av forslagene er ressurskrevende. Derfor har vi på en rekke områder anbefalt at det må gjøres ytterligere vurderinger av effekt opp mot kostnader. (…)
Undersøkelseskommisjon
Helsetilsynet er enig med utvalgets flertall i at det ikke bør opprettes en undersøkelseskommisjon. Hvis en kommisjon likevel opprettes forutsetter vi at en undersøkelseskommisjon vil kunne supplere virksomhetenes eget ansvar og tilsynsmyndighetens arbeid når det gjelder å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Vi er enige med utvalgets flertall i at en undersøkelseskommisjon ikke kan komme til erstatning for tilsyn. (…)
(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)
– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet.)
(Anm: Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. Det ble rapportert et økende antall svært alvorlige bivirkninger som leverbetennelse og hjernebetennelse. Jeg har fått spørsmål fra leger og pasienter i etterkant av tilbaketrekkingen om hvordan dette kunne skje. Og mitt svar er at alle nye legemidler godkjennes med en grad av usikkerhet. (…) Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)
(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)
- Har ikke penger til å granske risikoen ved hjertesyke yrkessjåfører. Hjertesykdom fører til flere dødsulykker på norske veier. Havarikommisjonen anbefalte gransking, men fikk beskjed om at det ikke fantes midler. (- Sykdom forårsaker mange ulykker.) (- I sin endelige ulykkesrapport pekte Havarikommisjonen på at mannlige yrkessjåfører er sterkt overrepresentert blant yrkesaktive med hjertesykdommer, samtidig som en rettsmedisinsk studie viser at ni prosent av dødsulykker i bilulykker skyldes naturlig død. Trolig er tallet langt høyere.)
(Anm: Har ikke penger til å granske risikoen ved hjertesyke yrkessjåfører. Hjertesykdom fører til flere dødsulykker på norske veier. Havarikommisjonen anbefalte gransking, men fikk beskjed om at det ikke fantes midler. BUSSJÅFØR DØDE: En 62 år gammel bussjåfør omkom da bussen han kjørte kom over i feil kjørebane og kolliderte med et vogntog i Nakkagjelstunnelen i Voss kommune 16. oktober 2017. Havarikommisjonen mener bussjåføren fikk et illebefinnende like før sammenstøtet. – Tilrådningen fra oss er et råd. Det er ingen tvang, bare et ønske om å gjøre noe smart som kan hindre gjentakelser av denne type ulykker, sier direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon for transport (SHT). Anbefalingen kom etter at Havarikommisjonen hadde gransket møteulykken mellom en rutebuss og et vogntog på E16 utenfor Nakkagjelstunnelen vest for Voss i oktober 2017. (…) Sykdom forårsaker mange ulykker I sin endelige ulykkesrapport pekte Havarikommisjonen på at mannlige yrkessjåfører er sterkt overrepresentert blant yrkesaktive med hjertesykdommer, samtidig som en rettsmedisinsk studie viser at ni prosent av dødsulykker i bilulykker skyldes naturlig død. Trolig er tallet langt høyere. (nrk.no 28.5.2019).)
(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Kartlegging av fritidsbåtulykker.
(Anm: Kartlegging av fritidsbåtulykker. Statens havarikommisjon for transport (SHT) har kartlagt ulykker med fritidsbåter i Norge. Kartleggingen gir en mer omfattende fremstilling av nyansene og omstendighetene til fritidsbåtulykker enn det som tidligere har blitt gjort i Norge. (…) Ruspåvirkning på antatt ulykkestidspunkt 13 personer (av til sammen 36 personer) var ruspåvirket på ulykkestidspunktet, se figur 25. I tillegg kan ytterligere to personer ha vært ruspåvirket. Denne antagelsen er basert på vitneopplysninger, men uten at blodprøver kan bekrefte dette. Med unntak av én person var alle personene påvirket av alkohol8. Til sammen utgjør det at 15 personer, tilsvarende 42 % av alle personene involvert i ulykkene, var ruspåvirket på ulykkestidspunktet. (havarkommisjonen.no 1.1.2018).)
(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)
- Alarmerende funn om feil beltebruk. (- Advarer mot feil beltebruk.) (- Feil bruk av bilbelte forårsaker flere alvorlige skader enn tidligere kjent.) (- RIKTIG BELTEBRUK: Bilbeltet skal ligge langt nede på magen, over hoftene. Foto: Statens havarikommisjon.) (- Ikke flinke nok til å etterstramme beltene.) (- Feil bruk av bilbelte forårsaker flere alvorlige skader enn tidligere kjent.)
(Anm: Statens havarikommisjon. Alarmerende funn om feil beltebruk. (…) Advarer mot feil beltebruk. Feil bruk av bilbelte forårsaker flere alvorlige skader enn tidligere kjent. (…) Både havarikommisjonen og Traumesenteret ved Oslo universitetssykehus Ullevål, ber nå folk være bevisste på hvordan de bruker bilbeltet sitt, for å bruke det riktig. - Vi har undersøkt flere bilulykker hvor feil bruk av beltet har forverret passasjerskadene, sier Rolf Mellum, som er avdelingsdirektør for Veiavdelingen i Statens havarikommisjon for transport. Han sier at den vanligste feilen er at den nedre delen av beltet ligger høyere opp på magen enn det egentlig skal, og at vi ikke er flinke nok til å etterstramme beltene. (…) (- RIKTIG BELTEBRUK: Bilbeltet skal ligge langt nede på magen, over hoftene. Foto: Statens havarikommisjon. (dagbladet.no 24.6.2020).)
(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)
(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)
– Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (– Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg.)
(Anm: Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. To av tre personer over 65 år bruker fem eller flere reseptbelagte medisiner samtidig, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket. – Vi vet ikke hvordan det virker når så mange legemidler brukes samtidig, og vi vet ikke hvordan det virker hos eldre som har mange ulike sykdommer og skrøpeligheter. Vi vet heller ikke om det hadde vært bedre å bruke færre medisiner totalt sett, sier Stoltenberg til P4. Hun mener det haster med å skaffe bredere kunnskap om konsekvensene av så høyt medisinforbruk blant de eldre. – Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (©NTB) (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)
(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)
(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)
(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)
- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)
(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)
- Jakta på detaljen som kan redde liv. Front-mot-front-ulykka var brutal. (- Så startar jobben med å teste ulike hypotesar, på bakgrunn av funn på staden og samtalar. Inspektørane fekk oppdatert informasjon om hovudskaden til Kaja, men kva hadde ho eigentleg treft?)
(Anm: Jakta på detaljen som kan redde liv. Front-mot-front-ulykka var brutal. I den eine bilen sat pappa Aage og tre barn. Men ingen skjønte kvifor berre Kaja (6) vart alvorleg skadd og måtte kjempe for livet. (…) – Ho er ei lita jente. Eg tenkte vel at skadane skuldast at ho er mindre og meir sårbar enn dei andre, seier Aage. Men for legane var det viktig å få fleire svar rundt kva som skjedde med Kaja.Havarikommisjonen blir kopla inn. Strekk i beltet Det er ein omstendeleg jobb. Å rekonstruere front-mot-front-kollisjonen på best mogleg måte. Normalt brukar Statens havarikommisjon for transport eit barn på same størrelse eller ei dokke. Så startar jobben med å teste ulike hypotesar, på bakgrunn av funn på staden og samtalar. Inspektørane fekk oppdatert informasjon om hovudskaden til Kaja, men kva hadde ho eigentleg treft? (nrk.no 3.3.2019).)
(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)
- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)
(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).
(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)
- Undersøkelseskommisjon legges til Stavanger. Den nye kommisjonen som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, plasseres i Stavanger.
(Anm: Undersøkelseskommisjon legges til Stavanger. Den nye kommisjonen som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, plasseres i Stavanger. Det kunngjorde helseminister Bent Høie under et besøk på Universitetet i Stavanger mandag. Den nye statlige virksomheten skal etableres i 2018, og kommisjonen skal bestå av 20 heltidsansatte. Regjeringen har i statsbudsjett foreslått 20 millioner kroner til etablering og drift det første året. Målet er å lære av alvorlige hendelser og forebygge fremtidig svikt i helsetjenesten. (dagensmedisin.no 18.12.2017).)
(Anm: Høie garanterer havarikommisjon for helsevesenet (aftenposten.no 24.6.2014).)
- Han skal lede omstridt undersøkelseskommisjon. Pål Iden er i statsråd utnevnt til direktør for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Målet med kommisjonen er å forebygge uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten.
(Anm: Han skal lede omstridt undersøkelseskommisjon. Pål Iden er i statsråd utnevnt til direktør for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Målet med kommisjonen er å forebygge uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Kommisjonen skal ikke ta stilling til skyld eller komme med sanksjoner. Tirsdag ble Pål Iden utnevnt i statsråd som direktør for den nye kommisjonen, som er etablert i år. (…) Massiv motstand Etableringen av kommisjonen fikk kritikk fra både sykehus, kommuner og fylkesmenn da forslaget var på høring i 2016. Les saken: Massiv motstand mot undersøkelseskommisjon Til tross for at også Helsedirektoratet var imot opprettelsen av den omstridte kommisjonen, har regjeringen holdt på planene, som var ett av punktene i regjeringsplattformen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i 2013. Les: Trosser råd - vil ha "havari-kommisjon" Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2017 og er en ny etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Kommisjonen er plassert i Stavanger. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)
- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)
(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)
(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)
- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)
(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)
- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.
(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)
(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)
(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)
- Villigheten til å påføre andre skade.
(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)
(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)
(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)
– Bekymret over stort medisinforbruk.
(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)
- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)
(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)
- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.
(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)
- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)
(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)
- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.
(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)
- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.
(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)
- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")
(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)
- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)
– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)
- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)
(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)
(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)
(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)
- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)
(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)
- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)
(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)
- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)
(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)
(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)
- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)
(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)
- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.
(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)
- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.
(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)
– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)
(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)
- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.
(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)
(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)
- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.
(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)
- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)
(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)
- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)
(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)
- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)
(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)
- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)
(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)
- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.
(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)
- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)
(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)
- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.
(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)
- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.
(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)
- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).
(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic. Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)
- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)
(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)
- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)
(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)
(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)
- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)
(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)
- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)
(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…) – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)
- Markant økning i værrelaterte vannskader.
(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)
- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)
(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)
- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)
(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)
- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.
(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)
- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.
(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)
- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.
(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)
- Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)
(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)
- Soppsykdommer kan påvirke alle.
(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)
- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.
(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)
- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)
(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)
- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)
(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)
(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)
- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)
(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)
(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)
- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.
(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)
(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)
- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.)
(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)
(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)
- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.
(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)
- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)
(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)
- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.
(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)
- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)
(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)
(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)
– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?
(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)
(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)
(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)
(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)
– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)
(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)
- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)
(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)
(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)
- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)
(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)
- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)
(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)
- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)
(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)
(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)
- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.
(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)
(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)
- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.
(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)
- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.
(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)
- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.
(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)
- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)
(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)
- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)
(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)
- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).
(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)
(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)
- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)
(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)
- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)
(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. — A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. — In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. — Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." — In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. — Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)
(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.))
(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)
(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)
- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).
(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)
(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)
- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).
(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)
(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)
- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).
(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)
(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)
(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)
(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)
- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)
(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)
(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)
(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)
(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)
- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).
(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)
- Anklager om fusk med Novo-forskning.
(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)
(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)
- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)
(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villedet leger og forbrukerne om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet for i en uttalelse. Dette bringer i minne en tidligere, separat - avslørende - sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt sakens bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke bruken av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)
- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)
(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)
(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)
- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)
(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)
(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)
(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)
- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.
(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.
(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)
- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.
(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)
- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)
(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)
(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)
(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)
- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)
(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)
- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.
(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)
(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)
- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.
(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)
- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)
(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)
(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)
(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)
- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.
(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)
- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)
(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)
(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)
(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)
(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)
- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)
(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)
- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)
(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)
- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)
(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)
(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)
- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.
(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)
- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)
(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)
- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.
(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)
- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)
(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)
(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)
- Skatteetaten trenger havarikommisjon. (- Frikjent advokat krever granskning av skatteetaten og Skattedirektoratet.)
Skatteetaten trenger havarikommisjon
dn.no 16.6.2017
Morten Holmboe (fra venstre), Finn Eide, Liv Synnøve Taraldsrud og Økokrim-sjef Trond Eirik Schea da utvalget etter Transocean-saken la frem sin rapport hos Riksadvokaten i Oslo.
Økokrim får gjennomgå, mens Skatteetaten går fri. Etaten bør granskes av en havarikommisjon etter Transocean-saken.
Frikjent advokat krever granskning av skatteetaten og Skattedirektoratet. (…)
(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)
(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)
(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)
- Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne.
(Anm: NHH-professorer om Transocean-saken. Merkverdigheter i Transocean-saken. Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 21.6.2017).)
- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)
Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen
– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen.
Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er.
47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter.
«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»
«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»
(Anm: VG AVSLØRER|PASIENTER BINDES FAST ULOVLIG (vg.no).)
(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)
- Trosser råd – vil ha «havari-kommisjon». (- Regjeringen foreslår å opprette en kommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, på tross av rådene den har fått om å la være.) (- Frem til nå har de gransket seg selv, ved dødsfall eller tilfeller av alvorlig feilbehandling.)
Trosser råd – vil ha «havari-kommisjon»
dagensmedisin.no 24.3.2017
Regjeringen foreslår å opprette en kommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, på tross av rådene den har fått om å la være.
Som Dagens Medisin har skrevet var alle fylkesmenn, sykehus og kommuner som svarte i høringsrunden til utredningen «Med åpne kort» fra Arianson-utvalget, kritiske til opprettelsen av en undersøkelseskommisjon.
Også fra politisk hold har Høie blitt bedt om å lytte til rådene.:
– Når ett utvalg og bortimot 60 høringsinstanser fraråder å opprette havarikommisjonen, er det veldig merkelig at helseministeren står på sitt og sier at «uansett hva andre sier, så gjør jeg dette», har Tove Karoline Knutsen (Ap), medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, tidligere uttalt i Dagens Medisin. (…)
(Anm: Foreslår egen helsekommisjon. Regjeringen foreslår å opprette en kommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Helseministeren takker spesielt to familier som begge mistet sine barn etter sykehustabber. Kommisjon skal undersøke dødsfall og andre alvorlige hendelser i helsevesenet. Frem til nå har de gransket seg selv, ved dødsfall eller tilfeller av alvorlig feilbehandling. Den nye undersøkelseskommisjonen skal bestå av eksperter utenfor helse- og omsorgssektoren. (nrk.no 24.3.2017).)
(Anm: Helsetilsynet: Ja til brukerpåvirkning – nei til undersøkelseskommisjon. (helsetilsynet.no 2.3.2016).)
(Anm: Helseministeren vil ha «havarikommisjon» når noe går galt på sykehus. Bent Høie (H) trosser nesten alle som har svart i høringsrunden om helseministerens valgløfte. Da 22-årige Benjamin Lie døde uventet for syv år siden, ønsket foreldrene raskt at noen nøytrale og uhildede skulle se hva som skjedde. (aftenposten.no 20.6.2016).)
- Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall?
Gi oss en helsefaglig undersøkelseskommisjon
Håkon Lie, Unni Tobiassen Lie, Ingjerd Daae og Solveig Bistrup, Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus
aftenposten.no 18.6.2016
Representanter for «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» krever en uhildet gjennomgang av unaturlige dødsfall for at helsevesenet skal lære av sine feil. (…)
Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall? (…)
Helseminister Bent Høie har støttet pårørende i kravet om en helsefaglig undersøkelseskommisjon. Dette for å se på alvorlige dødsfall som skjer på grunn av uaktsomhet og uforsvarlig helsehjelp. For våre barn førte det til deres tragiske død.
Vår erfaring er at årsakene i etterkant ble forsøkt tildekket. Tilsynsmyndighetenes korrespondanse med helseforetakene førte kun til en vurdering om helse- og omsorgslovgivningen var overholdt. Selv om lovbrudd ble fastslått, ble ikke de bakenforliggende årsakene kartlagt for å forebygge nye feil. Som mange andre pårørende sitter vi igjen med flere ubesvarte spørsmål. Vi etterspør læring, og mener en uhildet granskning er påkrevd.
I 2014 lovet Høie at det skulle komme en undersøkelseskommisjon, uavhengig av Arianson-utvalgets konklusjon. I NOU-rapporten «Med åpne kort» sa utvalgsflertallet nei til en kommisjon. Helse-Norge sier også nei, inkludert pasientombudene. (…)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
- Elisabeth (28) døde plutselig – familien fikk ikke vite hva som hadde skjedd. (- Endrer loven.) (- Nå endres loven for å gi pasienter og pårørende informasjon raskt når noe går galt.)
(Anm: Elisabeth (28) døde plutselig – familien fikk ikke vite hva som hadde skjedd. Familien avdekket selv at datteren Elisabeth (28) lå uten legetilsyn i 18 timer på sykehuset. Nå pålegges sykehusene å innkalle til møte ved alvorlige hendelser. (…) Fikk ikke informasjon Elisabeth døde av hjerneblødning etter å ha fått alvorlig svangerskapsforgiftning. Hun hadde vært uten legetilsyn i over 18 timer på sykehuset, men det fikk ikke familien vite om. (…) Familien krevde til slutt et møte med sykehuset, men heller ikke der fikk de alle svar. Saken ble gransket av Statens helsetilsyn som avdekket flere feil. – Hvis sykehuset hadde møtt oss med åpenhet og ærlighet med en gang hadde vi taklet sorgen på en annen måte, sier Bistrup. (…) Endrer loven Nå endres loven for å gi pasienter og pårørende informasjon raskt når noe går galt. – Fra første juli så blir det en ny lov om at pasienter som er utsatt for skade i helsetjenesten skal få mulighet til å få informasjon og snakke om det som har skjedd innen en kort frist på ti dager, sier helseminister Bent Høie (H). Helseministeren mener møteplikt vil skape mer åpenhet og ærlighet. Og man skal få møte de ansvarlige. (tv2.no 22.6.2018).)
- Vil ikke ha Høies havarikommisjon
Vil ikke ha Høies havarikommisjon
nrk.no 14.3.2016
Hverken Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene eller fylkesmennene støtter Bent Høies forslag om en havarikommisjon for helse-Norge.
Hva skjedde egentlig da den lille guttebabyen Sebastian uventet døde i Kristiansund for et år siden? Var det menneskelig feil, rutinesvikt eller kunne ikke dødsfallet vært unngått?
Det er ved hendelser som dette helseminister Bent Høie (H) vil at en uavhengig undersøkelseskommisjon skal inn og granske. Helt siden Solberg-regjeringen la frem Sundvolden-erklæringen har det vært klart at de blåblå vil etablere en slik havarikommisjon.
Men i helse-Norge faller ikke forslaget i god jord. (…)
Massiv motstand
Helsedirektoratet, Helsetilsynet, de fire regionale helseforetakene som styrer sykehus-Norge og pasientombudene i alle landets fylker går imot en havarikommisjon.
Det samme gjør kommune-Norge. Bergen, Oslo og Trondheim uttaler seg skeptisk og støttes av kommunenes egen organisasjon KS.
36 av høringsinstansene som har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, støtter ikke forslaget.
Innvendingene som går igjen, er at en uavhengig undersøkelseskommisjon vil være svært ressurskrevende, at effekten for pasiensikkerheten er usikker og at det vil føre til uklare ansvarsforhold.
Også Kripos går i mot. De mener det vil være uheldig med for mange aktører som skal drive kontroll og tilsyn.
I dag kan både Fylkesmannen, Helsetilsynet og politiet bli koblet inn ved en alvorlig, uønsket hendelse i helse-Norge.
Kun to foreninger, Advokatforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, synes det er en god ide med en helse-havarikommisjon, viser NRKs gjennomgang av høringssvarene. (…)
Høie: Behov for mer kunnskap
Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over motstanden mot en undersøkelseskommisjon. Selv sier han at pårørendegrupper har etterlyst en kommisjon, noe NRK har omtalt tidligere. (…)
(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)
(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)
(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)
(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)
(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)
(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)
(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)
(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)
(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)
(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)
(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)
- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)
(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)
- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)
(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)
(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)
(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)
(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)
(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)
- Bruker opp til 8 år på havarirapporter - hvorfor?
Undersøker 60 havarier samtidig - har 45 ansatte
aftenposten.no 25.1.2013
Bruker opp til 8 år på havarirapporter - hvorfor?
Det tok fem år å finne ut hvorfor et dansk fly tok av utenfor pilotenes kontroll. Men pårørende og involverte har ventet på havarirapporter mye lenger enn det.
Torsdag skrev Aftenposten.no og flere andre medier om et dansk fly som tok av fra Flesland i Bergen mot pilotenes vilje. De klarte ikke å stanse take off, og klarte heller ikke å returnere til Flesland, da de først var i luften. Etter hvert fikk de kontroll over flyet.
Nå, da rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) foreligger har de fleste glemt hendelsen.
Den fant nemlig sted høsten 2007, for over fem år siden.
- Aftenposten.no har gått gjennom listene for rapporter hos SHT.
- Det er flere eksempler på at det har tatt enda lenger tid å undersøke andre hendelser innen luftfart.
- Og en lang rekke eksempler på at tilsynelatende mindre alvorlige hendelser innen sjøfart krever årelange undersøkelser. (...)
(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)
(Anm: ”Vi borde ha lärt oss mer på de 30 år som gått” (dagensmedicin.se 28.11.2013).)
- Statens havarikommisjon for transport (SHT)
Statens havarikommisjon for transport er en offentlig undersøkelseskommisjon.
aibn.no
Formålet med SHTs undersøkelser er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelsen av transportulykker. SHT skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.
Statens havarikommisjon for transport er en offentlig undersøkelseskommisjon hvis oppgave er å undersøke ulykker og hendelser innen luftfart, veitrafikk og jernbane (herunder også sporveier og T-bane).
På disse sidene vil du finne SHT's foreløpige og endelige rapporter, pressemeldinger, rapporteringsskjemaer, og oversikt over innrapporterte saker.
Telefon: Sentralbord tlf: 63 89 63 00
Vakttelefon ved varsling av ulykker
og hendelser (24 timer):
Luftfart 63 89 63 20 Jernbane 63 89 63 30 Veitrafikk 63 89 63 40 Sjøfart 63 89 63 50
Forskrift om varsling og rapportering
Forskrift om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker mv..regulerer varsling og innrapportering til SHT.
Det er Politiet og Statens vegvesen som har plikt til å varsle SHT ved veitrafikkulykker og uhell. Politiet har også plikt til å oversende "Rapport om vegtrafikkuhell".
De som er blitt kontaktet av SHT eller har viktige opplysninger vedrørende en ulykke/uhell anmodes om å bruke vårt rapporteringsskjema: (...)
Rapporteringsskjema veitrafikkulykker (Pdf)
Rapporteringssjema veitrafikkulykker (word) (...)
- Statens vegvesen har hemmeligholdt 1548 granskingsrapporter
Ulykkesrapport nådde aldri retten - Rita (50) dømt for bildrap
vg.no 12.5.2014
BILDRAPSDØMT: Rita Lyngmo (50) måtte sone 30 dager i fengsel etter påkjørselen i 2008 der en 12 år gammel jente mistet livet.
Rita Lyngmo (50) ble dømt for bildrap etter å ha kjørt ned og drept en 12 år gammel jente. Statens vegvesen konkluderte med at veien var en stor årsak til at ulykken skjedde. Det fikk aldri dommerne i lagmannsretten vite.
I går kunne VG avsløre at Statens vegvesen har hemmeligholdt 1548 granskingsrapporter etter dødsulykker på norske veier de siste åtte årene.
Etterlatte reagerer sterkt på at de ikke fikk tilgang til rapportene hvor landets fremste veieksperter konkluderer med at forhold ved veien var avgjørende for at de mistet sine kjære.
De er ikke alene om ikke å ha fått vite. (…)
(Anm: Jusprofessor: Vegvesenet har plikt til å dele rapportene ( vg.no 13.5.2014).)
(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)
(Anm: Vegvesenet hemmeligholder ulykkesrapporter for de etterlatte (vg.no 11.5.2014).)
- Gransker trafikkulykker
Gransker trafikkulykker
aftenposten.no 15.11.2005
For første gang undersøkes nå trafikkulykker av den nye havarikommisjonen. Hittil har den rykket ut til tre ulykker.
- Vi er ydmyke overfor oppgaven, men jeg håper vi kan bringe frem årsaksforhold som kan gi en annen vinkling på undersøkelser av trafikkulykker, sier seksjonssjef Rolf Mellum, lederen for den nye enheten for veitrafikk.i Statens havarikommisjon for transport.
Siden Havarikommisjonen fikk en egen seksjon for veitrafikkulykker, har kommisjonen mottatt opptil fem ulykkesmeldinger i uken. Med fire ansatte, må imidlertid kommisjonens ansatte prioritere tøft. På de to første månedene er bare tre ulykker blitt plukket ut for full undersøkelse av den nye veitrafikkseksjonen. (...)
- Veit ikkje kor mange dødsulykker han har vore på, men hugsar kvar einaste ei
Veit ikkje kor mange dødsulykker han har vore på, men hugsar kvar einaste ei
nrk.no 30.5.2013
Når telefonen ringjer og det står eit visst nummer på displayet, veit Torgeir Bang (45) at dagen blir lang og tung. Då har døden teke nok eit liv på norske vegar. (...)
Når det skjer ei dødsulykke, melder ofte media «ulykkesgruppa til Statens vegvesen er på veg til staden», men du ser dei sjeldan. Like fullt er jobben dei gjer heilt essensiell for at pårørande og politi skal få svar. (...)
Ulykkesgruppa til Statens vegvesen
• For å jobbe i ulykkesgruppa må du ha ingeniørutdanning eller tilsvarande kompetanse innan ulykkesrelatert matematikk, fysikk, dynamikk og mekanikk, samt gjennomført kurs i ulykkesundersøking.
• Ulykkesgruppa til Statens vegvesen undersøkjer alle dødsulykker på norske vegar.
• Dette vert gjort for å danne grunnlag for å finne årsakene til ulykkene og skadeomfanget, og bidra til rettstryggleik for dei involverte partane.
• Arbeidet skal også danne grunnlag for førebyggjande trafikksikkerheitsarbeid, tiltak og organisatorisk læring.
• Statens vegvesen skal ivareta eige behov (UAG), bistå Statens havarikommisjon for transport (SHT) dersom dei ønskjer det, samt Politiet. (...)
- Vegvesenet hemmeligholder ulykkesrapporter for de etterlatte
Vegvesenet hemmeligholder ulykkesrapporter for de etterlatte
vg.no 11.5.2014
Hildegunn (49) og Christina (29) døde i en frontkollisjon. Først tre år senere fikk familien deres vite at veiforhold var en avgjørende faktor for ulykken.
VG kan i dag avsløre at noen av landets fremste eksperter siden 2005 har gransket hver eneste dødsulykke på norske veier - uten å dele sine rapporter med de etterlatte.
Flere som har mistet sine kjære på veien, reagerer sterkt på at de ikke har fått innsyn i rapportene som beskriver ulike faktorer som førte til at de tragiske ulykkene.
I 2005 opprettet Statens vegvesen fem regionale ulykkesanalysegrupper (UAG) som i snitt bruker 150 timer på å analysere hver dødsulykke.
Gruppene utarbeider omfattende rapporter på alle dødsulykker. I vinter fikk VG innsyn i et utvalg av rapportene mellom 2005 og 2012 - som frem til da hadde vært unntatt offentlighet. I denne perioden ble det laget 1548 ulykkesrapporter.
Rapportene avdekket at veimyndighetene i 14 ulykker siden 2005 har konkludert med at veiforholdene var avgjørende for at 15 menneskeliv gikk tapt.
I 161 tilfeller var veiforhold en stor medvirkende årsak til dødsulykken. (...)
(Anm: Jusprofessor: Vegvesenet har plikt til å dele rapportene ( vg.no 13.5.2014).)
(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)
(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)
(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)
(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)
(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)
(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)
(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)
- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)
(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)
- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)
(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)
(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)
(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)
(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)
- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.
(Anm: Leder. - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (BMJ 1991;303:798-9).)
- Muligheten for å etterprøve (kontrollere) kliniske forsøksbevis ved bruk av virkelighetsdata. (- I denne tverrsnittstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse (high-impact) i 2017 kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)
(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. (…) Conclusions and Relevance This study found that only 15% of the US-based clinical trials published in high-impact journals in 2017 could be feasibly replicated through analysis of administrative claims or EHR data. This finding suggests the potential for real-world evidence to complement clinical trials, both by examining the concordance between randomized experiments and observational studies and by comparing the generalizability of the trial population with the real-world population of interest. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)
- Høie garanterer havarikommisjon for helsevesenet
Høie garanterer havarikommisjon for helsevesenet
aftenposten.no 24.6.2014
- Pasientsikkerheten i Norge er fortsatt uholdbar, sier helseminister Bent Høie (H)
- Det har skjedd forbedringer, men det er fortsatt langt igjen. Vi må jobbe gjennom tre akser parallelt; bedre ledelse, bedre system og bedre kultur, sier Bent Høie.
Les reportasjen som førte til granskning: Daniel Flemmen Ødegård døde på Molde sjukehus. Dette er historien om hva som skjedde etterpå.
- Det skjer feil i helsevesenet som dekkes over. Det er alvorlig. Og det er farlig. For pasientene, men også for helsepersonell, som da ikke lærer av feilene. Også i helsevesenet forekommer det kriminelle handlinger. Selv om det hører til sjeldenhetene, må vi gjøre det vi kan for å avdekke det og hindre at det skjer, sier helseminister Bent Høie.
Derfor går han nå ut og slår fast og det skal etableres en havarikommisjon for helsetjenesten, etter modell fra luftfarten. Han har tidligere, i opposisjon, foreslått en slik kommisjon, men har etter at han kom i statsrådstolen vist til at han venter på Syse-utvalget. Nå slår han fast at det kommer en havarikommisjon, helt uavhengig av hva Syse-utvalget - som har frist til september 2015 – måtte mene om saken.
- Det blir en kommisjon, uansett. Men jeg vil gjerne ha utvalgets innspill, om hvordan en slik kommisjon kan se ut, sier Høie. Han sier kommisjonen vil få navnet «Undersøkelseskommisjonen», og ikke «Havarikommisjonen».
- «Havari» gir assosiasjoner som ikke er riktige. (…)
(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)
Bent Høie støtter forslag om «havarikommisjon» i helsevesenet
aftenposten.no 22.11.2013
Da datteren til ekteparet Bistrup døde på sykehus etter å ha født en sønn, ble ikke saken etterforsket av politiet. Nå kan de nå målet om en «havarikommisjon» for uønskede hendelser i helsevesenet.
Nå vurderer helseminister Bent Høie (H) om politiet bør ha egen eller uavhengig helsefaglig kompetanse i saker hvor de etterforsker alvorlige hendelser eller mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.
- Kriminalitet foregår også innenfor helsevesenet, sier Bent Høie. (...)
Mangler kompetanse
I dag skal politiet involveres i noen saker i helse- og omsorgstjenesten. Dette gjelder for eksempel ved unaturlige dødsfall. Unaturlig dødsfall kan være alt fra død som inntrer plutselig og uventet, men hvor ingen kan klandres for dette, til død med kjent årsak som selvmord, drap og ulykker.
- Politiet har i dag ikke selv helsefaglig kompetanse som kan gi råd om etterforskning er nødvendig. I praksis henvender derfor politiet seg til fylkesmannen for medisinskfaglige råd i slike spørsmål, sier Bent Høie.
Han vil derfor at utvalget skal vurderer om politiet bør ha egen eller uavhengig helsefaglig kompetanse i saker hvor de etterforsker alvorlige hendelser eller mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.
- Blir det et helsekrim på linje med økokrim?
- Nei, jeg tror ikke de kommer til å velge samme modell, men det blir opp til utvalget å komme med råd. (...)
Kritisk til Helsetilsynet
Bistrup forteller at Pårørendegruppen har vært svært kritiske til at det i dag kun er Helsetilsynet som gransker de alvorlige hendelsene.
- Tilbakemeldinger til oss er uten unntak at tilsynet ikke går til bunns i sakene. De ser bare på om forskrifter og lover er brutt uten å analysere nærmere hvorfor - som i vårt tilfelle - det kunne skje at en i utgangspunktet ung, frisk kvinne kan dø. (...)
Dette møtet med Støre endret loven
aftenposten.no 23.3.2013
Hvert år dør pasienter på
norske sykehus etter tabber
eller uhell. Nå ønsker Jonas
Gahr Støre at pårørende skal
få rett til å bli hørt og få uttale
seg om sakene.
Like etter at Jonas Gahr Støre ble helseminister, møtte han mødre og fedre som hadde miste sine barn, og en enkemann som mistet sin kone under fødsel. Alle på grunn av sykehustabber. (…)
Kjempet i fem år
I fem år har Elisabeths mor, Solveig Eek Bistrup, kjempet for pårørendes
rettigheter. Aller helst ville
hun at helseministeren skulle etablere
en «havarikommisjon». Det
ønsker ikke Støre, men han vil utrede
hvordan man kan utvikle en
granskningskommisjon.
Skuffet
– En havarikommisjon gir gale assosiasjoner.
Vi tenker på store og
alvorlige ulykker innen tog, vei eller
fly når vi hører det ordet. Jeg
har tillit til at de som arbeider i
helsevesenet gjør sitt ytterste for
å helbrede, redde liv og lindre. Jeg
ønsker ikke å innføre en mistenksomhetskultur
der vi kan risikere
at helsepersonell ikke tør å ta risiko
når de skal redde mennesker.
Solveig Eek Bistrup er skuffet over at statsråden ikke er mer konkret om en granskningskommisjon og mener forslaget ikke går langt nok.
– Men endringene er en viss forbedring. Vi har opplevd det mest alvorlige ved at i utgangspunktet friske, unge mennesker blir frarøvet sine liv på grunn av skade påført i sykehus. At pårørende nå kan få innsyns- og uttalerett er også et signal til Helsetilsynet om at det er på tide at de endrer praksis.
Bistrup forteller at for pårørende har kampen for å få tilsynsmyndigheten til å høre på dem, vært den hardeste.
– Selv om denne myndigheten burde stå på pårørendes side og ha et genuint ønske om at alle fakta må frem i lyset for at en sak skal bli fullstendig opplyst, burde det være en selvfølge at tilsynsmyndighetene går til bunns i sakene og besvare helt sentrale spørsmål.
Bistrup sier pårørende opplever å bli rammet på nytt når de sitter igjen med ubesvarte spørsmål.
– Våre dyrekjøpte erfaringer viser at sykehusene ikke alltid rapporterer den hele og fulle sannhet om det som skjedde. Den dekkes over og fordreies, sier Bistrup. (...)
Fakta -
Pårørendegruppen
- «Pårørendegruppen – unaturlige
dødsfall i norske sykehus»
ble startet i januar 2010 av
Unni og Håkon Lie sammen
med Ingjerd Daae, og
Solveig og Waldemar Bistrup.
- Ifølge tall fra Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten
døde 4700 personer
i 2010 på grunn av påførte
pasientskader.
- Sykehusene har selv ansvar
for å melde ifra om alvorlige
hendelser til politi og helsetilsyn,
såkalte 3–3 meldinger.
Dette gjelder både hendelser
som har ført til, eller kunne ha
ført til, betydelig personskade.
- Helsetilsynet vurderer så om
de skal opprette tilsynssak på
bakgrunn av sykehusets egen
innrapportering. (...)
I tillegg til at de hadde mistet et nært familiemedlem måtte de forholde seg til et byråkratisk system - Jonas Gahr Støre, helseminister (...)
(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)
- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.
(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)
(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)
(Anm: Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus (sykehustabber.blogspot.no) (facebook.com).)
Vil ha havarikommisjon i helsevesenet
aftenposten.no 8.11.2012
De har mistet sine kjære på grunn av
tabber i helsevesenet. I går krevde de
at helseministeren sikrer en bedre
oppfølging. Støre er positiv til en
granskningskommisjon.
Våre dyrekjøpte erfaringer viser at sykehusene ikke alltid rapporterer den hele og fulle sannhet om det som skjedde. Den dekkes over og fordreies. (...)
Solveig Bistrup, Ingjerd Daae, Unni Tobiassen Lie og Martin Øhrstrøm sitter igjen etter å ha mistet nær familie på norske sykehus.
Felles for dødsfallene er at de kunne vært unngått. De skjedde etter inngrep og tilstander som skulle ha vært ufarlige – en kneoperasjon, en mandeloperasjon, et keisersnitt og en svangerskapsforgiftning. (...)
Forhastet feiring av viktig arbeid
Leder
aftenposten.no 27.9.2012
DET HAR VÆRT et drastisk fall i antall pasienter som dør på grunn av feilbehandling, meldte flere medier i går.
NRK kalte reduksjonen for helseminister Jonas Gahr Støres «gladtall».
For i 2009 døde 4700 mennesker på norske sykehus og sykehjem av pasientskader. I fjor var antallet redusert til 2900 - ifølge nye tall fra Kunnskapssenteret.
Helseministeren omtalte tallene på Pasientsikkerhetskonferansen i Trondheim i går som en «kraftig reduksjon». «Veldig inspirerende», mente Støre.
SÅ STORE ORD gjør det nødvendig å minne om at den nasjonale reduksjonen i antall dødsfall er basert på et svært lite antall faktiske tilfeller. De stikkprøvene fra pasientjournaler som Støres gladtall bygger på, viser at det i 2010 døde 33 pasienter som følge av feil i det utvalget av journaler som da ble gjort. I fjor var det 23 dødsfall. Det gir en faktisk reduksjon på ti dødsfall i de undersøkte journalene. Det nasjonale fallet på 1800 dødsfall er beregnet ut fra disse stikkprøvene.
Det er ikke uten grunn at Kunnskapssenteret selv advarer mot å tolke tallene som et klart bevis for et dramatisk fall i antall alvorlige feilbehandlinger. For de faktiske stikkprøvene er få og de bygger på skjønn. (...)
Arbeiderpartiet snur i synet på havarikommisjon for helse
nrk.no 26.9.2012
TURNÉ: Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre besøkte St.Olavs hospital i Trondheim onsdag.
Arbeiderpartiet har tidligere avvist en egen havarikommisjon for helsevesenet. Nå sier helseministeren at det er en god idé.
Onsdag morgen presenterte nyslått helseminister Jonas Gahr Støre tall som viste at færre dør av pasientskader på norske sykehus.
Nå åpner han også for å opprette en egen havarikommisjon som skal granske de mest alvorlige sykehustabbene.
– Jeg synes tanken bak det virker ganske fornuftig, for det handler om at man går inn og lærer av sine feil, sier Støre til NRK.
KrF og Høyre fikk nei
Men da Høyre og KrF i 2010 foreslo en havarikommisjon for helsevesenet, møtte de motstand fra de rødgrønne.
Daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa til VG Nett at dagens kontroll er god nok.
Men nå tar også leger til orde for en havarikommisjon etter mal fra luftfarten.
Ifølge allmennlege Lars Tjensvold vil det føre til at systemet bedres.
– Systemet bør endres slik at man innser at det er systemet som svikter når noen gjør feil, sa han til Dagsnytt onsdag.
– Fragmentert ansvar
Han mener dagens system, der blant annet Helsetilsynet og Pasientombudet kobles inn ved sykehustabber, fører til ansvarspulverisering.
– Her har man fragmentert tilsynet så mye, at man får en stor ansvarsfraskrivelse, sier han.
Støre sier til NRK at selv om han ikke liker ordet havarikommisjon, så støtter han tanken bak forslaget.
– Det et at vi har systematikk i å rapportere feil, og analysere det som har skjedd og lærer av det, det tror jeg alle er enig i. Så det forslaget skal jeg ta med meg videre når vi nå jobber med en stortingsmelding om dette. (...)
Høyre vil ha mer åpenhet om sykehus-resultater
aftenposten.no 22.6.2011
Hvis folk får vite hvor dårlige mange lokalsykehus er, vil de ønske nedleggelse av tilbud, tror Høyres Bent Høie. (...)
Havarikommisjon
Høie opplever at det er to trender i dagens helsevesen: Det er en sentralisering av avansert behandling og komplisert akuttmottak. Men det er samtidig er desentralisering av tilbudet til kronisk syke, sier han og henviser til at dialysebehandling nå kan utføres langt flere steder enn tidligere.
Høyre ha et bedre system for kvalitetssikring av sykehusene og prøve ut en ordning med havarikommisjon for helsetjenesten.
- Det er bedre kvalitetssikring knyttet til pizzaproduksjon enn til pasientbehandling, sa Høie i sin innledning. (...)
Benjamin (22) og Elisabeth (28) døde etter sykehustabber:
Pårørende brenner for «havarikommisjon» i Helse-Norge
vg.no 9.2.2011
(VG Nett) Elisabeth Bistrup Linnes (28) og Benjamin Lie (22) døde etter svikt på norske sykehus. I kveld stiller familiene deres med brannfakler utenfor Stortinget. (...)
Ønsker uavhengig instans
De etterlatte ber om en uavhengig «havarikommisjon» for helsevesenet.
- Vi vet jo at direktøren i Statens helsetilsyn selv sier at sykehusene ikke lærer ikke av feil. Jeg ønsker ikke at noe skal oppleve det vi har opplevd. Jeg har erfaring med at Helsetilsynet har ikke sørget for å få frem alle fakta i saken. Derfor ønsker vi en uavhengig instans som kan raskt finne ut hva skjedde og hvorfor det skjedde, sier Elisabeths mamma Solveig Eek Bistrup (57). (...)
Ber om «havarikommisjon» for helsetabber
vg.no 2.6.2010
Bent Høie (H): - Det er altfor mange som dør
(VG Nett) I dag ber Høyre og KrF regjeringen om å opprette en «havarikommisjon» for helsevesenet - for uavhengig granskning av de verste sakene i Helse-Norge. (...)
Samtidig foreslår partiene at regjeringen bygger spesialkompetanse i politiet innen helse, for å styrke etterforskning av saker hvor sykehus eller helsepersonell mistenkes for lovbrudd.
- Det er altfor mange som dør og blir skadet i helsevesenet vårt som følge av alvorlige hendelser. Vi opplever at helsevesenet ikke har system som ikke forhindrer unødvendige feil, sier leder Bent Høie for helse- og omsorgskomiteen i Stortinget. (...)
Foreslår «havarikommisjon» for helsevesenet
vg.no 30.5.2008
(VG Nett) Norsk Pasientforening vurderer om en krisekommisjon bedre vil kunne komme til bunns i operasjonstabber på norske sykehus enn det man gjør i dag.
VG skrev i går om nordmenn som har fått fjernet organer feil eller unødvendig, og SV-politiker Olav Gunnar Ballo fortalte VG Nett om sine personlige erfaringer med organfeil som lege.
Nå vil generalsekretær Guro Birkeland ha mer bevisste pasienter og se nærmere på hva som kan gjøres for å unngå at slikt skjer. (...)
- Interessant tanke
Leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Harald Nesvik
(Frp) synes ideen er spennende. (...)
- Verken Difi eller Fornyingsdepartementet vil opprette havarikommisjon etter Altinn-krasj
Vil ikke ha havarikommisjon
digi.no 26.3.2012
Verken Difi eller Fornyingsdepartementet vil opprette havarikommisjon etter Altinn-krasj.
mandag 26. mars 2012 kl. 08:21
Av Sigvald Sveinbjørnsson
Forrige tirsdag gikk den statlige tjenesten Altinn av nettet etter at det ble oppdaget en sikkerhetsbrist. Først fredag formiddag ble tjenesten igjen tilgjengelig. Det er andre gang tjenesten har falt ned i forbindelse med at selvangivelsene ble lagt ut på nett.
I en respons til kollapsen tok IKT-Norge til orde for en statlig havarikommisjon for IT, etter mønster fra flyhavarikommisjonen. Tanken er å ha et organ som raskt og objektivt finner årsaken, slik at problemet kan unngås for fremtiden og andre kan lære.
Men forslaget vekker lite entusiasme i regjeringen.
– Vi må gå gjennom og lære av det som har skjedd med Altinn. Det er veldig alvorlig at det gjentatte ganger har oppstått forhold med en så sentral løsning. Men jeg vil ikke signere på at en havarikommisjon nødvendigvis er den beste løsningen, sier Tone Toften, statssekretær i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) til digi.no.
Departementet har ikke noe direkte ansvar for Altinn, det faller nemlig på Nærings- og handelsdepartementet, men forvalter og koordinerer regjeringens samlede IT-politikk.
Heller ikke i direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, er man ivrige etter å etablere en nytt forvaltningsorgan.
– Jeg følger Hoff på et viktig punkt og det er at man ikke kan la slike hendelser passere uten å grave i årsakene til at de skjer. Vi trenger å lære av dette. Det er også et godt poeng i at man trenger åpenhet i diskusjonen om hvorfor dette gikk feil. Så langt er jeg altså enig. Så er jeg mer usikker på at løsningen er å opprette et nytt organ, eller om dette kan løses på andre måter. Vi har allerede mange kontrollorganer i forvaltningen, blant annet Riksrevisjonen. Jeg vil altså ikke hoppe på denne ideen uten videre, men jeg er helt enig: denne type feil må vi lære av, sier Difi-direktør Hans Christian Holte i en kommentar til digi.no
– Har Difi noen rolle her?
– Difi har en rolle knyttet til at vi skal jobbe for en god offentlig og statlig IT-utvikling. Mitt perspektiv er at vi ser svært alvorlig på denne type hendelser fordi det svekker tilliten til fellesløsninger, som vi bygger på. Fellesløsninger som faktisk er helt nødvendige, sier Holte som påpeker at man ikke må glemme de store gevinstene Altinn har stått for.
– Vi trenger disse løsningene, men de må være robuste. Vi kan ikke kaste ideer om fellesløsninger over bord. Det må være mulig, sier Holte.
Toften mener også at fellesløsninger er fremtiden for offentlig sektor. Hovedargumentet er at man da unngår at brukerne må legge igjen sine opplysninger flere steder.
– Men vi må kvalitetssikre dette veldig godt, og vi må bygge opp en egen kompetanse. Vi ser jo i forhold til situasjonen med Altinn at vi trenger mer spisskompetanse på IKT. Dette er også noe vi adresserer i arbeidet med Digital agenda, sier Toften og viser til det politiske arbeidet statsråd Rigmor Aasrud har satt i gang.
Det stilles også spørsmål ved om skandalen rundt Altinn vil gjøre det vanskeligere å introdusere nye elektroniske tjenester fra myndighetene.
– Offentlige virksomheter ser at det er gevinster i elektroniske løsninger, så jeg tror ikke Altinn-hendelsene vil rokke ved hovedlinjene. Men vi trenger fellesløsninger i offentlig sektor, og det må være tillit til disse løsningene. Det som skjedde i forrige uke og tidligere har svekket tilliten til Altinn. Det som bør skje i ettertid er at vi trenger en grundig og skikkelig gjennomgang av hvordan dette kunne skje. Dette går på rutiner i utviklings- og testløpet eller kort og godt: styringen og kvalitetssikringen i utviklingsarbeidet, sier Holte som mener dette er helt avgjørende for å bygge et nytt grunnlag for tillit til Altinn. (...)
Diverse artikler
Busch får pris for sitt fokus på vold i nære relasjoner
aftenposten 10.12.2014
Riksadvokat Tor-Aksel Busch hedres for sitt mangeårige fokus på vold i nære relasjoner. I formiddag mottar riksadvokat Tor-Aksel Busch «Krisesentersekretariatets rettighetspris.» Prisen går til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet med å forhindre kjønnsbasert vold − denne gangen dødelig vold i nære relasjoner. Prisen blir delt ut for første gang.
- Vi ønsker å hedre Busch fordi han har sett at vold mot kvinner og vold og drap i nære relasjoner er et så alvorlig kriminalitetsproblem. Han har i flere år har lagt klare føringer gjennom rundskriv til politiet og påtalemyndigheter for hvordan de skal prioritere dette, sier leder i Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.
Innskjerpet besøksforbud og avvergeplikt
- I tillegg har han gitt klar beskjed om hvordan straffesaksbehandlingen på dette området skal drives målrettet og effektivt, med høy oppklaring, kort saksbehandlingstid, samtidig som kravene til kvalitet ivaretar rettssikkerhet og menneskerettighetene, påpeker Smaadahl.
Som riksadvokat og øverste påtalemyndighet har han i den senere tid gitt et forsterket signal om at politiet skal innskjerpe sin oppfølging av brudd på besøks- og kontraktforbud. Besøksforbudet er et sentralt virkemiddel for å beskytte volds- og trusselutsatte.
Han har også varslet at Riksadvokaten skal rette mer fokus mot avvergeplikten nedfelt i paragraf 139 i etterforskningen av blant annet familievoldssaker. Ingen er dømt etter denne paragrafen i Norge, som pålegger alle plikt i til å melde fra til politiet for å avverge alvorlig kriminalitet, blant annet vold og overgrep mot barn. Det vil bli tatt inn i mål- og prioritetsrundskrivet for 2015.
Kampanjen: Krever havarikommisjon
Likestillings – og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet har gjennomført kampanjen «Taushet tar liv», og prisen overrekkes ved avslutningen av den 16 dager lange kampanjen.
Hovedkravet til Regjeringen er et løft i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og at Regjeringen etablerer en havarikommisjon for å forebygge at flere liv går tapt.
En havarikommisjon kan fortløpende granske partnerdrap og påpeke offentlige aktørers ansvar for å se faresignalene og hindre drap.
Les også: Håper å vekke «sovende» paragraf om vold mot barn
Riksadvokaten har prioritert vold i familieforhold siden 2008 (…)
Legene må lære av sine feil
Elisabeth Eggen - lege
aftenposten.no 24.7.2014
Pasientsikkerhet. I sykehuskulturen mangler det åpenhet om egne og andres feil.
Helseminister Bent Høie (H) vil ha en havarikommisjon i helsevesenet. Jeg er skeptisk til at vi nok en gang oppretter en ekstern instans utenfor sykehusveggene til å løse et problem som sitter innenfor. Vi får ikke bedre pasientsikkerhet før vi leger blir bedre på å snakke om og lære av våre feil selv. (…)
Sykehuskulturen mangler åpenhet
Høie håper enda mer ekstern granskning skal gi bedre pasientsikkerhet. Men de alvorligste sakene blir aldri annet enn enkeltsaker. På jobb som lege tar jeg mange avgjørelser. En del tar jeg med mangel på tid, kunnskap, informasjon og rutiner. Jeg er ofte usikker – skal jeg ta avgjørelsen selv eller skal jeg ringe til en mer erfaren, men travel kollega for å be om råd? Ofte kommer feilbehandlingen av at vi gjør dårlige vurderinger. Men i sykehuskulturen i dag mangler det åpenhet og direkte tilbakemeldinger om egne og andres feil. Slik går vi glipp av nyttig felles erfaringslæring. Håndtering av feilbehandling tar mye tid og har flere svært krevende elementer. Ikke minst medmenneskelig. Pr. i dag er vi ikke gode på noen av dem. (…)
Støre beklager at Syse trekker seg
aftenposten.no 12.7.2014
Ap-leder Jonas Gahr Støre sier det er veldig beklagelig at Aslak Syse trekker seg som leder av topptungt helseutvalg som skulle styrke pasientsikkerheten.
- Dette er en trist slutt på noe som kunne ha blitt et veldig viktig arbeid, sier Ap-leder og tidligere helseminister, Jonas Gahr Støre til Aftenposten,
Det var nettopp Støre som nedsatte Syse-utvalget, i juni 2013, bl.a. etter massiv kritikk over mange år fra pårørende mot sykehusenes, politiets og tilsynsmyndighetenes håndtering av unaturlige sykehusdødsfall.
Veldig beklagelig
- Jeg ville ha et bredt utvalg til å gå inn i dette veldig vanskelige arbeidet for å styrke pasientsikkerheten og samtidig utvikle en åpenhetskultur som gjør at man kan lære av feil. Vi er avhengig av å ha tillit fra helsevesenets mange ansatte og tillit hos pasienter og pårørende som opplever alvorlige feil. Det er derfor veldig beklagelig at dette skjer, sier Støre.
Han sier han valgte den mest erfarne utreder han kunne finne, nemlig Aslak Syse, som er både lege og jurist, til å lede dette «viktige arbeidet».
Torsdag trakk Syse seg fordi han mener helseminister Bent Høie (H) allerede har konkludert i en av utvalgets viktigste oppgaver, nemlig vurderingen av om det bør opprettes en uavhengig havarikommisjon for helsetjenesten, etter mønster fra luftfarten.
En havarikommisjon skal få alle fakta på bordet når pasienter dør uventet på norske sykehus - for at pårørende skal få svar og for at helsepersonell skal lære av feil. (…)
Exit Syse-utvalget for Aslak Syse
Aslak Syse, jusprofessor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 11.7.2014
Statsråd Bent Høie oppretter en undersøkelseskommisjon om uønskede hendelser mens vårt utvalg utreder samme spørsmål. Da blir det meningsløst å fortsette, skriver utvalgsleder Aslak Syse.
Med statsrådens konklusjoner midt under utvalgets arbeid, blir det meningsløst å fortsette å lede dette, skriver Aslak Syse.
Aftenposten har i en artikkelserie nylig satt søkelyset på pasientsikkerhet, og vist til undersøkelser av påtalemessige reaksjoner, sykehus som har dekket til informasjon etter uheldige hendelser og pårørendes erfaringer. Den har utløst reaksjoner fra pasienter, pårørende og helsepersonell med krav om mer åpenhet i helsevesenet. Dette er positivt.
Les også: - Meningsløst å fortsette
Det skjer en rekke uheldige hendelser i helsevesenet, i Norge som ellers i verden. Usikkerhet ligger som et element i all medisinsk diagnostikk og behandling.
Helsepersonell vil sine pasienter vel, men den medisinske kulturen må endres for å håndtere usikkerhet og feilbarlighet, både før en uheldig hendelse og etterpå. Hvordan slikt forbedringsarbeid best kan utføres, finnes det ingen enkle svar på.
Les reportasjen som førte til granskning: Daniel Flemmen Ødegård døde på Molde sjukehus. Dette er historien om hva som skjedde etterpå (…)
Her dør kvinnen på bre-sightseeing på Svalbard
tv2nyhetene.no 3.7.2014
Havarikommisjonen mener turistbåtene kan ha kjørt for nærme isbreen, da en fransk turist i 40-årene omkom i 2012. (...)
Statens havarikommisjon (STH) har sammen med den franske havarikommisjonen etterforsket saken og peker spesielt på ett kritisk punkt; lettbåtene med turistene om bord kan ha ligget for nær brefronten og innenfor den anbefalte sikkerhetssonen. (...)
Solberg vil innføre mer tilsynsbyråkrati
Magne Lerø
ukeavisenledelse.no 12.5.2014
VG har avslørt at Statens vegvesen hemmeligholder 1548 granskningsrapporter. Noen storartet avsløring kan dette neppe sies å være. Det ville vært en skandale om ikke denne etaten drev internkontroll og forsøke dra lærdom av ulykkene som skjer på veiene. (...)
En ulykke skal nå kunne bli gransket av politiet, et tilsyn og Statens vegvesen selv – og alt skal offentliggjøres. Jan Tore Sanner kan regne ut hvor mange flere staten må ansette for å iverksette helgens politiske initiativ. Han burde heller slaktet utspillene og sagt at det skal være som det er. Det er det beste og mest effektive. (…)
Is i magen
Leder
aftenposten.no 9.11.2012
Vi er redde for at en egen "havarikommisjon" for helsevesenet er et slag i luften
Flere tusen personer dør hvert år som følge av feil begått i den norske helsetjenesten.
Alle steiner må snus for å redusere det antallet. Men vi er redde for at en egen "havarikommisjon" for helsevesenet er et slag i luften.
En gruppe pårørende har siden sommeren 2010 arbeidet iherdig for å få storting og regjering til å etablere en helsefaglig havarikommisjon. Den skal grave dypere i årsakene til feil som koster liv og alvorlig skade. Forslaget ble relansert i gårsdagens Aftenposten.
Høyre, KrF og Frp har latt seg overbevise mens regjeringspartiene i fjor stemte ned forslaget om å opprette en prøveordning etter modell fra transportsektoren.
Nå kommer saken opp på nytt på grunn av flere tragiske dødsfall og i forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om pasientsikkerhet.
TEMAET inviterer ikke til skråsikkerhet, men vi tror ikke helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) nå bør snu i denne saken. Statens helsetilsyn er riktignok først og fremst et tilsynsorgan. Om kravene i helselovgivningen er oppfylt, og eventuelle reaksjoner, står i fokus. Hovedformålet med granskingskommisjoner er et annet. De retter seg primært mot årsaken til at en ulykke har skjedd. Og pårørende fortjener svar på hvorfor det gikk galt, også i helsesektoren. Det er et argument for en kommisjon.
Likevel mener vi Støre bør tenke seg godt om før ytterligere en instans legges til i et kontroll- og tilsynsapparat som innen sykehussektoren allerede er omfattende. Det ble i fjor etablert en egen utrykningsgruppe i Statens helsetilsyn som nettopp skal sørge for at man innen få dager rykker ut for å bringe klarhet i faktaforholdene rundt alvorlige hendelser. Denne ordningen må få virke over tid og bli evaluert før en delvis overlappende ulykkeskommisjon ser dagens lys.
DET ER OGSÅ viktige forskjeller mellom transport- og helsesektoren. Flyulykker tar ofte mange liv, men er sjeldne. Feil på sykehus rammer en og en, men er langt flere i antall. Det gjør at granskingskommisjonenes arbeidsform, med store rapporter om hver enkelthendelse, er mindre egnet i helsesektoren. Det er verdt å merke seg at havarikommisjonen for veitrafikk svært sjelden gransker "vanlige" trafikkulykker, som ligner mest på personskader i helsesektoren.
Vi er også redde for at enda en kontrollinstans vil hindre arbeidet med å gjøre sykehuspersonell mer åpne enn tidligere om feil som begås. (...)
Helsetilsynet rykker sjelden ut ved sykehustabber
nettavisen.no 4.4.2012
KREVER ETTERFORSKNING: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) opprettet den egne utrykningsgruppen hos Helsetilsynet i 2010, men nå krever Norsk pasientforening en uavhengig havarikommisjon for å etterforske dødsfallene.
Årlig dør anslagsvis 4.700 mennesker som følge av sykehustabber.
Oslo (NTB): Helsetilsynets gruppe som skal undersøke uventede dødsfall, rykker sjelden ut. Årlig dør anslagsvis 4.700 mennesker som følge av sykehustabber.
Av 140 meldinger om mulige feil i fjor, rykket Helsetilsynets utrykningsgruppe bare ut 14 ganger, melder NRK.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) opprettet den egne utrykningsgruppen hos Helsetilsynet i 2010, men nå krever Norsk pasientforening en uavhengig havarikommisjon for å etterforske dødsfallene.
- Det har kommet fram at det er beregnet 4.700 dødsfall på sykehus per år, hvorav de tror at vel 50 prosent kunne vært forebygget. Da er det litt lite å reise ut på 14 hendelser på ett år, sier Guro Birkeland, generalsekretær i Norsk pasientforening.
Helsetilsynets utrykningsgruppe har ikke døgnkontinuerlig vakt, rykker kun ut på nærmeste virkedag, kan ikke ta blodprøver av helsepersonell og ble opprettet uten bred politisk debatt.
- Det er viktig å si at selv om de ikke rykker ut så blir alle hendelser gransket. Så kan man diskutere om det er tilstrekkelig eller ikke, sier politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet. (©NTB)
Glatte rullebaner bekymrer havarikommisjonen
tv2nyhetene.no 7.5.2011
De siste ti årene har det vært 30 ulykker og andre hendelser på norske flyplasser knyttet til landing på glatte rullebaner.
Havarikommisjonen mener sikkerheten er for dårlig vinterstid.
Kommisjonen offentliggjorde fredag en ny rapport om sikkerheten på norske rullebaner om vinteren. Av de 30 hendelsene var det ni ulykker og hendelser som blir karakterisert som alvorlige. En ulykke som trekkes fram, er ulykken på Stord i 2006, der fire personer mistet livet.
De mange ulykkene og hendelsene knyttet til glatte rullebaner viser at sikkerheten ikke er like god om vinteren som om sommeren, skriver Havarikommisjonen i rapporten.
Avinor driver flyplassene i Norge. Der har de ansvarlige ikke lest rapporten ennå.
- Dette er en rapport som vi vil studere nærmere. Vi vil ha dialog med Luftfartstilsynet om innholdet og se hva som er av naturlige oppfølgingspunkter, sier kommunikasjonsdirektør Ove Narvesen til Aftenposten.no. (©NTB)
Mener Havarikommisjonen bryter loven
aftenposten.no 28.10.2010
Bryter Havarikommisjonen taushetsplikten ved å offentliggjøre logger av alle saker de etterforsker? Ja, mener Jernbanetilsynet. Nei, mener kommisjonen og departementet.
Alle uønskede hendelser på jernbanen må rapporteres til Statens Havarikommisjon, som deretter undersøker hendelsene. Noen av disse blir til endelige rapporter, mens mindre viktige hendelser ikke ender opp som dette.
- Taushetsbelagt informasjon
Statens Jernbanetilsyn (SJT) har ved flere anledninger prøvd å få Statens Havarikommisjon (SHT) til å stanse offentliggjøringen av logger om pågående etterforskninger.
Dette gjelder i tilfeller der informasjonen ikke allerede er offentlig kjent, som ved mindre ulykker media ikke har omtalt.
Loggene inneholder blant annet opplysninger om hendelsesdato, tognummer, rapportør, trafikkutøver, materielleier og sted/strekning. SJT mener deler av dette er taushetsbelagt informasjon, som blant annet kan påvirke «sikkerheten til involverte kilder» i hendelsene.
Her kan du se hvordan loggene ser ut. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009