MinTankesmie

- Amerikansk statsgjeld passerer 23 billioner dollar. (- Det tilsvarer drøyt 210.000 milliarder norske kroner.)

(Anm: Amerikansk statsgjeld passerer 23.000.000.000.000 dollar. (…) Fordelt på innbyggere skylder da hver amerikaner nesten 640.000 kroner. Det er blant annet nettavisen The Hill som melder den amerikanske statsgjelden igjen når nye høyder og har passert 23 billioner dollar. Det tilsvarer drøyt 210.000 milliarder norske kroner. (e24.no 2.11.2019).)

- En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 10¹². (- På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 10⁹, som på norsk er en milliard.)

(Anm: En billion er tusen milliarder, eller en million millioner, tallet 1 000 000 000 000, eventuelt 10¹². Ordet er dannet av det latinske prefixet bi- (to) og med endelse fra million. Prefikset henviser til at tallet tilsvarer 1 000 0002 (en million i annen potens). På amerikansk engelsk brukes tallet billion i betydningen tusen millioner, det vil si 1 000 000 000 eller 10⁹, som på norsk er en milliard. Britisk engelsk hadde opprinnelig samme tallbetydning som norsk, men det er blitt mer og mer vanlig med den amerikanske betydningen.[1] (no.wikipedia.org).)

- US Debtclock.org

(Anm: US Debtclock.org (usdebtclock.org).)

- USAs statsgjeld har passert 31.000 milliarder dollar, ifølge en rapport fra det amerikanske finansdepartementet. Det tilsvarer rundt 324.215 milliarder norske kroner. (- Den amerikanske sentralbanken har hevet renta sju ganger i år for å få ned inflasjonen.)

(Anm: USAs statsgjeld passerte 31.000 milliarder dollar. USAs statsgjeld har passert 31.000 milliarder dollar, ifølge en rapport fra det amerikanske finansdepartementet. Det tilsvarer rundt 324.215 milliarder norske kroner. Gjelden nærmer seg dermed det lovpålagte taket på 31.400 milliarder dollar, et kunstig tak som Kongressen satte på USAs evne til å låne penger. De nye gjeldstallene kommer oppå en allerede svak økonomi, som står overfor høy inflasjon, stigende renter og en sterk amerikansk dollar. Selv om president Joe Biden har satt i gang flere tiltak for å redusere underskuddet, er økonomer bekymret over de nye tallene. De har påpekt at stigende renter kan forverre landets økende gjeldsproblemer og etterlyser en ny skattepolitikk. Den amerikanske sentralbanken har hevet renta sju ganger i år for å få ned inflasjonen. (e24.no 5.10.2022).)

- US Debtclock.org - World

(Anm: US Debtclock.org World (usdebtclock.org/world-debt-clock).)

- World Debt Clocks

(Anm: World Debt Clocks calculated data from official government agencies and central banks or Eurostat. (worlddebtclocks.com).)

- NATIONAL DEBT OF NORWAY (Norges statsgjeld)

(Anm: NATIONAL DEBT OF NORWAY (worlddebtclocks.com).)

(Anm: Norges statsgjeld. (no.wikipedia.org).)

- Opna konkursar

(Anm: Opna konkursar (ssb.no).)

- Denne rentegrafen bør alle med gjeld kjenne til.

(Anm: Denne rentegrafen bør alle med gjeld kjenne til. Planen til Norges Bank er at renten skal raskere og høyere opp. Torsdagen var en «bad hair day» for alle med mye gjeld. Rentekomiteen gjorde akkurat som alle ventet da den besluttet å øke styringsrenten fra 0,5 til 0,75 prosent torsdag. Det mest interessante som den nyutnevnte sentralbanksjefen, Ida Wolden Bache, la frem var renteplanen til sentralbanken. Dette er den såkalte rentebanen. Den forteller hva styringsrenten vil være i fremtiden, gitt den informasjonen man har i dag om økonomien og fremtidsutsiktene. Rentebanen er ikke et løfte om hva Norges Bank vil gjøre. Skjer det noe i økonomien som endrer bildet, så vil også rentebanen bli endret. Det er det som har skjedd siden desember i fjor, da den forrige rentebanen ble publisert. (dn.no 24.3.2022).)

- Kraftig inkassoøkning for pensjonistene.

(Anm: Kraftig inkassoøkning for pensjonistene. Andelen eldre over 70 med inkassokrav øker med 26 prosent. Også stadig flere unge sliter med å betale regningene, ifølge tall fra inkassoselskapet Fair Collection. Christian Aandalen i inkassoselskapet Fair Collection er bekymret. Antall inkassosaker mot både pensjonistene og de unge stiger. (dn.no 2.10.2022).)

- Vet «alt» om verdens selskaper. Frykter enda flere konkurser.

(Anm: Vet «alt» om verdens selskaper. Frykter enda flere konkurser. KONSERNSJEFEN I CREDITSAFE, CATO SYVERSEN, FULGTE MED TIL STORBRITANNIA I 2001 DA SELSKAPET ETABLERTE HOVEDKONTOR DER. FAMILIEN BOR VEKSELVIS I CARDIFF OG I ST. DAVIDS, ET LITE STED MED EN KATEDRAL, SEKS PUBER OG 1600 FASTBOENDE. Konkurstallene har gjort et kraftig byks i mange land de siste månedene. – Men andre tall bør bekymre mer, mener den norske konsernsjefen i Creditsafe. (aftenposten.no 8.4.2023).)

- Norge på inkassosalær-toppen. (– Nordmenn betaler opptil 50 ganger mer i inkassosalær enn folk gjør i Sverige og Finland.) (– Dette må endres, og det haster, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.)

(Anm: Norge på inkassosalær-toppen. – Nordmenn betaler opptil 50 ganger mer i inkassosalær enn folk gjør i Sverige og Finland. – Dette må endres, og det haster, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. – Nå må justis- og beredskapsdepartementet sette prioritet på arbeidet med å oppdatere inkassoloven og bringe gebyrene på inkasso ned til et fornuftig nivå, sier Jensen. Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet påpeker at dagens høye salærnivå skyldes manglende tilpasning til de reelle kostnadene forbundet med inkasso. – Inkassoselskapene har fakturert skyldnerne stadig mer i salærer. Dette fram kommer blant annet i de offisielle halvårsstatistikkene som finanstilsynet publiserer, sier Jorge B. Jensen til Dagsavisen. (dagsavisen.no 20.2.2023).)

- Gjelden i Norge øker. (- Husholdningenes gjeld utgjorde 4.081 milliarder kroner.)

(Anm: Gjelden i Norge øker. Gjelden til husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner i Norge var 6.846 milliarder kroner i juni. Veksten i gjeld økte sammenlignet med måneden før. (…) Husholdningenes gjeld utgjorde 4.081 milliarder kroner. (finanswatch.no 5.8.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Barselkvinner står overfor høy byrde av medisinsk gjeld. (- Signifikant høyere justerte odds for medisinske gjeldsproblemer ble sett blant barselkvinner med lavere inntekt og de med astma eller svangerskapsdiabetes.)

(Anm: By Lori Solomon. Postpartum women face high burden of medical debt. Postpartum women experience higher levels of medical debt than other women, according to a study published online May 18 in the Journal of General Internal Medicine. (…) The researchers found that 19.8 percent of postpartum women faced difficulty with medical bills versus 15.1 percent of women without a live birth. In a multivariable regression analysis, postpartum women had higher odds of medical debt problems (adjusted odds ratio, 1.48). Results were similar when examining inability to pay medical bills and when limiting the analysis to privately insured women. Significantly higher adjusted odds of medical debt problems were seen among postpartum women with lower incomes and those with asthma or gestational diabetes. (medicalxpress.com 19.5.2023).)

- Advarer mot Ikea-lån til 34 prosent rente.

(Anm: Advarer mot Ikea-lån til 34 prosent rente. Unngå slik gjeld hvis du kan. Hvis man forstår tallene er det lett å se at dette koster mye, sier fagdirektør. I fysiske butikker og i nettbutikker får man stadig oftere tilbud om å betale på kreditt. Samtidig har forbruksgjelden som nordmenn betaler rente på økt hver eneste måned siden i fjor sommer. Et eksempel fra Ikea viser at selskapets egen bank Ikano krever 34 prosent effektiv rente hvis man vil betale i overkant av 5000 kroner i løpet av ni måneder. Eksempelet kom opp som forslag til betaling da NRK skulle handle i Ikeas nettbutikk. (nrk.no 14.3.2023).)

- Flere og flere sliter med inkassogjeld: – Det psykiske blir så tungt at det blir fysisk.

(Anm: Flere og flere sliter med inkassogjeld: – Det psykiske blir så tungt at det blir fysisk. Helt siden 80-tallet har Roy Gjørtz slitt med å håndtere dyr gjeld. Etter en lang kamp med å komme seg ut, ble han til slutt sykmeldt. (nrk.no 14.3.2023).)

- Ny trusselvurdering fra DNB: Sterk økning av trusler og vold mot ansatte. (- DNB kategoriserte 53 hendelser som «trusler og vold» mot ansatte i 2022, mot 33 året før.) (- Selvskading og selvmord.) (- Bankkunder truer også med å skade seg selv eller begå selvmord.)

(Anm: Ny trusselvurdering fra DNB: Sterk økning av trusler og vold mot ansatte. Norges største bank mener trusselbildet påvirkes av økte utgifter og strammere privatøkonomi hos kundene. DNB tegner et dystert bilde av hvordan strammere økonomiske tider kan påvirke trusselnivået mot banken fremover. Økt risiko kommer både fra kunder og bankens egne ansatte, ifølge den nye trusselvurderingen for 2023 som legges frem onsdag. DNB kategoriserte 53 hendelser som «trusler og vold» mot ansatte i 2022, mot 33 året før. Ved to anledninger mottok DNB-ansatte bombetrusler fra frustrerte kunder, som ble anmeldt. Ansatte er også blitt truet med at innringere skulle komme til en av DNBs lokaler med skytevåpen. (…) Selvskading og selvmord Truslene fra privatkunder skjer både via telefon og fysisk i banklokaler. Kunder sender brev til ansattes private adresser og oppsøker dem hjemme, eller truer med å gjøre det, hvis de ikke får det som de vil. DNBs sikkerhetsdirektør Anders Hardangen mener økningen skyldes strammere økonomiske tider. (…) Bankkunder truer også med å skade seg selv eller begå selvmord. DNB har sett en dobling i antall slike henvendelser til 40 tilfeller det siste året. (dn.no 29.3.2023).)

- Rapport: Tusenvis kan være ulovlig fengslet: - Alvorlig. (- Å sette folk i fengsel uten lovhjemmel er alvorlig, sier strafferettsforsker Morten Holmboe ved Politihøgskolen til Dagbladet. Han er kritisk til det som har kommet fram i et fersk brev fra Riksadvokaten fredag.)

(Anm: Rapport: Tusenvis kan være ulovlig fengslet: - Alvorlig. Politiet har ikke fulgt reglene for bøtesoning, konkluderer Riksadvokaten, som kaller situasjonen «sterkt beklagelig». Kritikken hagler fra fagmiljøene. - Å sette folk i fengsel uten lovhjemmel er alvorlig, sier strafferettsforsker Morten Holmboe ved Politihøgskolen til Dagbladet. Han er kritisk til det som har kommet fram i et fersk brev fra Riksadvokaten fredag. Brevet, som ble publisert mens hele Norge holdt pusten før Baneheia-avgjørelse, viser at politiet har feilbehandlet saker om såkalt «bøtesoning». I praksis betyr det at tusenvis av mennesker kan sitte uriktig i fengsel for bøteforhold. Riksadvokaten har beordret umiddelbar oppfølging av situasjonen, og bedt om at alle som soner bøtestraff på mangelfullt grunnlag løslates med en gang. (dagbladet.no 22.10.2022).)

- Høyre kutter i Nav-stønad og penger til kommunene i håp om lavere rente.

(Anm: Høyre kutter i Nav-stønad og penger til kommunene i håp om lavere rente. Høyre vil bruke mindre oljepenger. For å få til det, foreslår partiet 3,5 milliarder kroner i kutt i budsjettene til kommuner og fylkeskommuner. (aftenposten.no 3.6.2022).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Bedre å være ufrivillig alene, enn å bli tvunget til å være sammen med andre.

(Anm: Ny studie: Bedre å være ufrivillig alene, enn å bli tvunget til å være sammen med andre. Studentene hadde mest glede av frivillig sosialt samvær. Hvis det var ufrivillig, var det slitsomt. Ekstroverte mennesker trenger mye sosial omgang for å føle seg bra. Introverte har det best om de får bruke mye tid alene. Men ifølge en ny, israelsk studie publisert i tidsskriftet Journal of Happiness Studies, er det viktigste at vi aktivt tar valget om å tilbringe tid med andre, eller å være alene. (forskning.no 12.3.2022).)

- Eksperter: Disse er evig single. Hvorfor er du eller noen du kjenner «evig» single? (- Da er du ikke alene.) (- Det har aldri vært flere enslige mennesker i Norge enn nå.) (- I 2020 var tallet 1,4 millioner.)

(Anm: Eksperter: Disse er evig single. Hvorfor er du eller noen du kjenner «evig» single? Ekspertene røper seks årsaker — og deler hemmelighetene som gir deg suksess. Sexolog og parterapeut Linda Rosenborg er selv nysingel og røper sine krav til en fremtidig partner. Drømmer du om å finne en livspartner, men sliter med å komme videre etter første date? Opplever du at alle romantiske relasjoner er kortvarige, og at du er den «evig» single i vennegjengen? Da er du ikke alene. Det har aldri vært flere enslige mennesker i Norge enn nå. I 2020 var tallet 1,4 millioner. Psykolog og samlivsterapeut Linda Rosenborg mener det er flere årsaker til at enkelte sliter med å få seg kjæreste. (dagbladet.no 24.2.2023).)

- SSB: Laveste antall brudd og separasjoner på 36 år. (- Med drøyt 17.000 par som tok ut separasjon eller skilsmisse, er det færre brudd enn noe annet år siden 1986.)

(Anm: SSB: Laveste antall brudd og separasjoner på 36 år. Spekulasjoner om at koronatiltak ville føre til flere ekteskapsbrudd er gjort grundig til skamme, ifølge SSB. Flere gifter seg, og færre går fra hverandre. – Flere holder sammen. Det er både flere som gifter seg og færre som går fra hverandre, sier demograf Anders Sønstebø i Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2022 var det nesten 21.000 par som giftet seg, omtrent på nivå med årene før pandemien. Men antall skilsmisser og separasjoner fortsetter å gå ned, viser nye tall fra statistikken Ekteskap og skilsmisser. Med drøyt 17.000 par som tok ut separasjon eller skilsmisse, er det færre brudd enn noe annet år siden 1986. (forskning.no 15.5.2023).)

- Kvinner ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. (– Jeg husker et tilfelle der vi ikke kunne gi finansiering på grunn av redusert inntekt.) (- Da valgte hun å bli i det forholdet, sier Hopsdal.)

(Anm: Kvinner ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. DNB-banksjef Stina Månestråle Hopsdal opplever at kvinner blir i forholdet fordi de ikke har råd til å skilles. En bør tidlig i forholdet forberede økonomien på et mulig brudd, råder økonom. PENGER ER FRIHET: Banksjef i DNB Stavanger, Stina Månestråle Hopsdal, råder par til å skrive kontrakt og gå gjennom økonomien sin slik at en er bedre rustet til et eventuelt brudd. – Jeg har opplevd at kvinner kommer inn i banken og lurer på om de har råd til å gå fra mannen, sier Stina Månestråle Hopsdal. Det er ikke alltid to som bodde sammen, har råd til å kjøpe bolig hver for seg. (…) Da rentene økte og prisen på strøm og mat gikk opp, merket banken at færre velger å gå fra hverandre. Banken opplevde en bruddtopp i oktober i fjor. – Det har nok sammenheng med økonomien. Av erfaring ser vi at folk holder litt tettere på partneren når det blir dyrere å være alene, sier Hopsdal. (nrk.no 16.2.2023).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Om å binde politikken til rentemasta. (- Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide.) (- Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik.) (- Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar.) (- Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg.

(Anm: Håvard Teigen, professor emeritus i regional økonomi og politikk. Om å binde politikken til rentemasta. Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide. Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik. Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar. Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg. (klassekampen.no 5.8.2022).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Boliggjelden fortsetter å vokse – professor vil ha strengere låneregler. Én av fire som har tatt opp nye boliglån, har gjeld større enn fire og en halv ganger årsinntekt, ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse.

(Anm: Boliggjelden fortsetter å vokse – professor vil ha strengere låneregler. Én av fire som har tatt opp nye boliglån, har gjeld større enn fire og en halv ganger årsinntekt, ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse. Gjeldsgraden fortsetter å vokse, viser tall fra Finanstilsynets boliglånsundersøkelse, som legges frem torsdag. Nesten halvparten av nye boliglån er gitt til låntagere med gjeld over fire ganger årsinntekt, ifølge tall fra undersøkelsen. De siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt av opp av låntagere med høy gjeldsgrad. De ferske tallene viser at utviklingen har fortsatt i samme spor, til tross for at styringsrenten det siste året har hoppet fra 0,50 til 2,25 prosent, samt at Norges Bank har varslet om flere renteøkninger i vinter. (e24.no 11.10.2022).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.) (- Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak.)

(Anm: Sverige på boligbobletoppen i Europa. I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering. Det viser en ny rapport fra myndighetsorganet European Systemic Risk Board (ESRB). Fem nye europeiske land får nå beskjed om at boligmarkedene deres er sårbare på mellomlang sikt. Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak. Det som bekymrer risikoekspertene, er typisk disse faktorene: – Rask vekst i boligprisene – Potensiell overvurdering av verdien på boliger – Høyt nivå på gjelden til husholdningene – Gjeld som øker mer enn inntektene –  Banker som øker utlånene raskt – At nye boliglån er mer risikable, på grunn dårligere kredittverdighet hos låntagere og mer liberale banker. (dn.no 20.2.2022).)

(Anm: ESRB issues new warnings and recommendations on medium-term residential real estate vulnerabilities. (esrb.europa.eu 11.2.2022).)

– Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. (– Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene.) (- Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken.) (– Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man.)

(Anm: Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. Edvard og May-Britt Moser vant i 2014 nobelpris for sin forskning. Nå mener de staten må tilrettelegge for dyrkingen av nye talenter. (…) May-Britt Moser forteller at de begge var de første i sine familier som startet på universitetet. Studiestøtten la grunnlaget (…) – Vi kunne bruke semestrene til å fordype oss i fag og bli skikkelig gode på det vi interesserte oss for. (…) – Den gang betydde det å få studiestøtte fra Lånekassen at vi kunne være studenter uten for mye jobb på siden. (…) Kan miste store talenter. Moser mener dagens studiestøtte og system kan føre til at kun «eliten» får utviklet sitt fulle potensiale. Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken. – Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man. (tv2.no 11.7.2022).)

- Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei.

(Anm: Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei. Utbyggingen av studentboliger står stille, samtidig som antall nye studenter vokser. Kun 14,6 prosent av landets studenter får tilgang til studentbolig, viser årets studentboligundersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Antallet studenter i landet vokser, men utbyggingen av studentboliger står stille, ifølge NSO. (finansavisen.no 28.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)  

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ferske SSB-tall: Svakere gjeldsvekst for husholdningene. (- Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 4.038 milliarder kroner ved utgangen av april.)

(Anm: Ferske SSB-tall: Svakere gjeldsvekst for husholdningene. Det viser rykende ferske tall fra Statistisk sentralbyrå tirsdag morgen. (…) Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 4.038 milliarder kroner ved utgangen av april. Tolvmånedersveksten var 4,8 prosent frem til utgangen av april, ned fra 4,9 prosent måneden før. (dn.no 31.5.2022).)

- Vi bør helst unngå et rentesjokk, for da kan det bli ille. En ny studie peker på tre ting som gjør gjeld spesielt farlig. Norske husholdninger krysser av på alle tre. (- Det er imidlertid ikke slik at jo høyere gjelden er, jo bedre går det økonomisk. For mye gjeld kan føre til finanskriser og økonomiske nedgangsperioder. Vokser utlånene raskt er det et faresignal. Pengene kan for eksempel brukes til å blåse opp aksjekurser og boligbobler, eller sløses bort på ulønnsomme investeringer.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Vi bør helst unngå et rentesjokk, for da kan det bli ille. En ny studie peker på tre ting som gjør gjeld spesielt farlig. Norske husholdninger krysser av på alle tre. Rapporten «Private sector debt and financial stability» ble publisert mandag 23. mai, av den globale samarbeidsorganisasjonen for sentralbanker (BIS). En arbeidsgruppe har vurdert veksten i gjeld hos husholdninger og ikke-finansielle foretak i 11 rike land og 24 fremvoksende land. Rapporten konstaterer at det aldri har vært mer gjeld i verden, målt relativt til verdiskapingen (bnp). Dette gjelder alle typer gjeld. Stater, finansinstitusjoner, bedrifter og husholdninger skylder alle mer penger enn før. (…) Det er imidlertid ikke slik at jo høyere gjelden er, jo bedre går det økonomisk. For mye gjeld kan føre til finanskriser og økonomiske nedgangsperioder. Vokser utlånene raskt er det et faresignal. Pengene kan for eksempel brukes til å blåse opp aksjekurser og boligbobler, eller sløses bort på ulønnsomme investeringer. Forskning viser at husholdningenes gjeld kan utløse økonomiske kriser. Rapporten beskriver tre risikofaktorer som det er særlig viktig å følge med på: Nivået på gjelden: Høy gjeldsgrad øker sårbarheten for negative sjokk. (dn.no 30.5.2022).)

- Sjeføkonom om Kina-gjeld: – Dette er rett og slett ikke bærekraftig.

(Anm: Sjeføkonom om Kina-gjeld: – Dette er rett og slett ikke bærekraftig. Kinesiske selskaper misligholdt rekordstor gjeld i 2020. «Mange formuer og omdømme har gått tapt gjennom årene på å spå problemer for Kina, men denne gangen kan det virkelig være annerledes», mener sjeføkonom. Ikke i noe land i verden har selskaper en høyere gjeld enn i Kina, ifølge statistikker fra Institute of International Finance. Denne lå på 159,1 prosent av bruttonasjonalprodukt i første kvartal 2020. Til sammenligning var den på 78,1 prosent i USA og 109,8 prosent i EU. Gjeldsoppbyggingen økte sannsynligvis i Kina gjennom 2020. Misligholdet har aldri vært høyere enn det var i fjor – nesten 30 milliarder dollar (256 milliarder kroner), i form av obligasjonsgjeld. Topper listen av bekymringer Internasjonale finansinstitusjoner er bekymret ved inngangen til 2021. Den kinesiske økonomien fikk sannsynligvis en svak vekst på mellom to og tre prosent i 2021. Veksten og en form for normalisering i den kinesiske økonomien skjuler store gjeldsbomber. (dn.no 5.1.2021).)

- Gjeldskrise: – Vi kan få en offentlig nedstenging på fredag. Makro-fokuset denne uken rettes mot det amerikanske gjeldstaket og konsekvensene for Feds verdipapirkjøp.

(Anm: Gjeldskrise: – Vi kan få en offentlig nedstenging på fredag. Makro-fokuset denne uken rettes mot det amerikanske gjeldstaket og konsekvensene for Feds verdipapirkjøp. (…) – Det er svært viktig at gjeldstaket blir hevet i tide, slik at USA kan betale sine regninger når de forfaller. Ikke å betale er noe det ikke er mulig å tenke på, sa sjefen for Federal Reserve, Jerome Powell, i forrige uke i forbindelse med rentemøtet. Det begynner dermed å haste for å få godkjent en finansieringsplan for statens utgifter, men republikanerne i Senatet har så langt nektet å samarbeide om å heve taket. Representantenes hus har vedtatt å suspendere gjeldstaket til etter valget neste år. (finansavisen.no 27.9.2021).)

- Tindersvindler-offeret langer ut mot långivere: - Uverdig for Norge. OPPGJØR MED FINANSBRANSJEN: - Det er forferdelig å føle seg så liten mot så sterke krefter som det finansbransjen. (- Også politiet får sitt pass påskrevet, som hun mener ikke tok henne seriøst nok, da hun kontaktet dem.)

(Anm: Tindersvindler-offeret langer ut mot långivere: - Uverdig for Norge. OPPGJØR MED FINANSBRANSJEN: - Det er forferdelig å føle seg så liten mot så sterke krefter som det finansbransjen er, sier tindersvindler-offer, Cecilie Fjellhøy, til Stavrum & Eikeland. Netflix-serien «The Tinder Swindler» rir verden som en farsott. Over 50 millioner mennesker har rukket å se serien siden premieren for rundt tre uker siden. (…) - Folk har tatt livene sine. (…) Hos Stavrum & Eikeland åpner hun opp om hvor jævlig de siste årene har vært, etter at hun ble lurt av ham som hun trodde var den store kjærligheten. Det var så ille, at moren hennes la henne inn på institusjon. - Det var helt jævlig å bli forlatt, men jeg visste at moren min trengte fred, sier hun gråtkvalt hos Stavrum & Eikeland. (…) Også politiet får sitt pass påskrevet, som hun mener ikke tok henne seriøst nok, da hun kontaktet dem. (nettavisen.no 23.2.2022).)

- Danske Bank brøt kredittkortregel i mer enn fire år. Danske Bank har sendt ulovlige kredittkortfakturaer til norske kunder, som kan ha gitt kundene større renteutgifter. Men banken slipper bot. (- «Oppsiktsvekkende».)

(Anm: Danske Bank brøt kredittkortregel i mer enn fire år. Danske Bank har sendt ulovlige kredittkortfakturaer til norske kunder, som kan ha gitt kundene større renteutgifter. Men banken slipper bot. Trond Mellingsæter har ledet Danske Banks norske virksomhet gjennom mange år. Nå må banken svare for ulovlig kredittkortfakturering. Ekstra dyre renteutgifter blir resultatet hvis du ikke betaler hele kredittkortregningen hver måned. Rentene strekker seg gjerne opp til 20–30 prosent av utestående kredittkortgjeld. Det gjør kredittkortet brått til en dyr affære – til god butikk for bankene. (…) «Oppsiktsvekkende» Jusprofessor og spesialist i bank- og finansjus Marte Eidsand Kjørven er enig i Finanstilsynets konklusjon. Hun har lest deler av kommunikasjonen mellom Danske Bank og Finanstilsynet i saken. – Jeg ser at Danske Bank er uenig i Finanstilsynets tolkning av forskriften. Det er oppsiktsvekkende ettersom forskriften er vanskelig å misforstå. Det står klart og tydelig at fakturaen skal «angi størrelsen på samlet utestående kreditt som foreslått beløp for en betalingstransaksjon». Dette har Danske Bank altså ikke gjort, sier hun. – Formålet med forskriften er at flere forbrukere skal betale hele det utestående beløpet før det begynner å løpe høye renter. De økonomiske konsekvensene man tok sikte på da man laget forskriften, var at forbrukere skal betale mindre i renter og at bankene skal ha mindre renteinntekter. Og at flere skal unngå å komme i gjeldsproblemer, sier hun. (dn.no 18.4.2022).)

- Nok et brudd på EØS-retten?

(Anm: Vebjørn Wold, doktorgradsstipendiat ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Innlegg: Nok et brudd på EØS-retten? Før banken får rettens aksept for å innkreve et lån, må domstolen på eget initiativ ta stilling til om banken har overholdt kravene til kredittvurdering. lederartikkelen 11. januar tar Dagens Næringsliv opp finanstilsynets kritikk av DNBs kredittvurderinger ved forbrukslån. Det er et viktig tema, som fortjener ytterligere belysning. (…) Som mange har påpekt, bidrar det skjeve styrkeforholdet mellom kunde og bank til at disse bestemmelsene får lite realitet. Kreditor går til første rettsinstans, gjerne et forliksråd, og får dom for sitt krav uten at det skjer en vurdering av om kredittvurderingsplikten og frarådingsplikten er (dn.no 17.1.2022).)

- Politisk poker om USAs statsgjeld: Kan en magisk mynt løse krisen? (- Trikset fungerer omtrent slik: Finansministeren kan utstede en mynt av platina og gi den verdien 1000 milliarder dollar.) (- Deretter kan hun rusle bort i sentralbanken og sette den på konto.) (- Dermed vil staten rent teknisk ha redusert gjelden og slipper å tenke på det brysomme taket en stund til.)

(Anm: Politisk poker om USAs statsgjeld: Kan en magisk mynt løse krisen? Det politiske spillet om USAs statsgjeld settes på spissen. Det er i høst blitt så røft at et litt pussig knep drøftes av stadig flere. Hvis taket på statens gjeld ikke heves snart, går økonomien nedenom. Det mener USAs finansminister. Janet Yellen (75) har advart politikerne i USAs kongress: Hvis staten ikke betaler sine renter og avdrag, vil det utløse en «finansiell krise og katastrofe». Tidsfristen er 18. oktober, men hun er nervøs for å drøye det helt til siste liten. (aftenposten.no 5.10.2021).)

- Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene.

(Anm: Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer ikke nå bare mot høye boligpriser, men også «svært høye» priser på næringseiendom. (…) – Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. (dn.no 8.6.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt.

(Anm: Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko. Det er viktig at bankene er rustet til å bære betydelige utlånstap, fremgår det av rapporten Finansielt utsyn. Høy gjeld blant husholdningene og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året. (dn.no 2.6.2021).)

- Om å binde politikken til rentemasta. (- Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide.) (- Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik.) (- Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar.) (- Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg.

(Anm: Håvard Teigen, professor emeritus i regional økonomi og politikk. Om å binde politikken til rentemasta. Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide. Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik. Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar. Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg. (klassekampen.no 5.8.2022).)

- Nå vil du merke endringen: – Skjønner at folk er bekymret.

(Anm: Nå vil du merke endringen: – Skjønner at folk er bekymret. I disse dager vil nordmenn med boliglån begynne å merke den seneste renteøkningen. En fersk undersøkelse viser at mange ikke aner hva de varslede renteøkningene vil bety for deres lån. (tv2.no 13.2.2022).)

- Eksperter advarer – nå frykter Kaja (49) at hun må selge huset. Helt nødvendige levekostnader vil øke kraftig frem mot 2025, viser nye analyser. (– 30 år med fantastisk velstandsutvikling stopper opp nå, sier boligtopp.) (- Dyrere å ha et hjem.) (- Hun er usikker på hvor mange av de varslede rentehevingene hun vil tåle.)

(Anm: Eksperter advarer – nå frykter Kaja (49) at hun må selge huset. Helt nødvendige levekostnader vil øke kraftig frem mot 2025, viser nye analyser. – 30 år med fantastisk velstandsutvikling stopper opp nå, sier boligtopp. – Det er jo trist da, hvis vi må bo oss i hjel, sier Kaja Kristine Espenes. Hun bor i en helt vanlig tomannsbolig i Kråkstad, sammen med sine to tenåringsbarn. (…) – De kommunale avgiftene er ganske høye nå, vi må betale for vannforbruket. Her en dag fikk jeg ny regning på 5000 kroner. Det betaler jeg hvert kvartal, sier hun. Espenes er avhengig av å kjøre bil en mil til Ski sentrum for å handle matvarer som også stadig blir dyrere. Bensinen hun fyller har nå bikket 20 kroner literen. Hun er usikker på hvor mange av de varslede rentehevingene hun vil tåle. – Nei, jeg må vel nesten selge huset da, så enkelt er det, sier tobarnsmoren med én inntekt. (…) Dyrere å ha et hjem TV 2 har engasjert analysebyrået Samfunnsøkonomisk analyse for å lage en prognose over hvordan helt nødvendige utgifter utvikler seg frem mot 2025. (tv2.no 13.2.2022).)

- Norske husholdningers gjeld er økonomiens svakeste punkt, mener sjeføkonom: GJELDA ER PÅ 4109 MILLIARDER.

(Anm: Norske husholdningers gjeld er økonomiens svakeste punkt, mener sjeføkonom: GJELDA ER PÅ 4109 MILLIARDER. MYE: Gjennomsnittsnordmannen har gjeld på 2,4 ganger den disponible inntekten sin, viser nye tall. (klassekampen.no 10.6.2021).)

(Anm: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (ssb.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Nordmenns gjeld vokser.

(Anm: Nordmenns gjeld vokser. Nordmenns gjeld vokste i juli i samme tempo som måneden før. Kredittindikatoren (K2), som måler hvor stor innenlandsk bruttogjeld næringsliv, husholdninger og kommuner har, viste ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) en vekst på 5,3 prosent de seneste 12 månedene frem til utgangen av juli. (…) For kommuneforvaltningen steg bruttogjelden 7,5 prosent, ned fra 8,2 prosent i juni. (finansavisen.no 31.8.2021).)

(Anm: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (ssb.no).)

- Norge er både på topp og bunn i VM i gjeld. (- Summen av høy gjeld både i husholdninger og bedrifter gjør at samlet gjeld i privat sektor her hjemme er femte høyest blant alle land.)

(Anm: Norge er både på topp og bunn i VM i gjeld. Den globale oversikten over gjeld i verden ved utgangen av 2021 viser at Norge er i en unik situasjon. (…) Summen av høy gjeld både i husholdninger og bedrifter gjør at samlet gjeld i privat sektor her hjemme er femte høyest blant alle land. Når vi samtidig vet at nesten all gjeld i Norge har flytende rente så er det nok ikke å ta for hardt i at nordmenn er den mest rentesensitive befolkningen i verden. (dn.no 12.12.2022).)

- Staten trapper opp innkrevingen – aldri har kriminelles voldsoffergjeld vært større. På tre år har straffedømtes gjeld til staten økt fra én til 1,6 milliarder kroner. (- Tall som ble lagt frem i forbindelse med et lovforslag i 2020, viste at bare 20 prosent av erstatningene faktisk ble betalt av domfelte.)

(Anm: Staten trapper opp innkrevingen – aldri har kriminelles voldsoffergjeld vært større. På tre år har straffedømtes gjeld til staten økt fra én til 1,6 milliarder kroner. Årsaken er at Kontoret for voldsoffererstatning har økt bruken av regress mot skadevolder. I slutten av svært mange straffedommer står det gjerne at gjerningspersonen dømmes til å betale erstatning og oppreisning til fornærmede. I praksis havner mesteparten av denne regningen på statsbudsjettet. Tall som ble lagt frem i forbindelse med et lovforslag i 2020, viste at bare 20 prosent av erstatningene faktisk ble betalt av domfelte. Resten blir dekket av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette har myndighetene hatt en sterk ambisjon å endre. Derfor har Statens sivilrettsforvaltning de siste årene, gjennom Kontoret for voldsoffererstatning, drevet en langt mer aktiv regresspolitikk. Det vil si at staten, etter å ha forskuttert erstatningen, fatter vedtak om at pengene skal forsøkes inndrevet fra gjerningsmannen. (rett24.no 19.4.2022).)

- Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie.

(Anm: Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. Danske økonomer kritiserer dog studiets afvisning af 'trickle down-effekten'. »Vores resultat er derfor et stærkt bevis mod, at den udbredte politisk-økonomiske ide om, at skattelettelser for de rigeste siver ned og booster økonomien i samfundet,« skriver forskerne i deres konklusion. To danske økonomer udfordrer konklusionen. (…) Men med topskattelettelser følger større ulighed i samfundet. (…) Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik. (videnskab.dk 18.1.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Selvisk (- egenkjærlig; egoistisk.)

(Anm: selvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærlig; egoistisk SITATER – snevre selviske hensyn  (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov ­ (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … ­– er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Grensen er nådd for de mest låneivrige. Endre Jo Reite i BN Bank mener vi vil gå fra lånedrevet forbruksfest til avdragsdrevet forbruksbrems. (- Han viser til at mange boligeiere refinansierer forbruksgjelden i boliglån og at tre av fire deretter tar opp ny forbruksgjeld. Samtidig viser tallene at ved innstramming i boliglånsgjelden har veksten i forbrukslån økt. – Dette skyldes trolig at boligeiere ser på forbruksgjelden som et kortsiktig og lett tilgjengelig lån, og at bankene ser risiko ved å gi forbrukslån til boligeiere som lav.) (- De har ledig pant hvis det går galt, sier Reite. Han mener bankene er påvirket av tiår med lave tap.)

(Anm: Grensen er nådd for de mest låneivrige. Endre Jo Reite i BN Bank mener vi vil gå fra lånedrevet forbruksfest til avdragsdrevet forbruksbrems. Det var på Estate kunnskaps konferanse Eiendomsdagene 2021 at direktør for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite, kom med en skarp advarsel om gjeldssituasjonen til det norske folk. – Nå står vi i en litt halveuforisk tilstand etter at vi aldri fikk det store fallet i boligpriser som vi fryktet med inngangen til pandemien. Nå kommer også nyheter om at forbruket er på vei opp. Men litt av utfordringen er at dette skjer når kundene har lært seg å handle på kreditt, sier Reite. (…) Samtidig nærmer stadig flere av de mest låneivrige seg grensen for hvor mye lån de kan få ut fra forskriften. – Norges Bank snakker om renteøkning på 1 prosent. En del av bankkundene har aldri opplevd en så høy renteøkning med så høy gjeld. Og 800.000 kunder har aldri opplevd renteøkning. Spørsmålet er hva som skjer når de mest låneivrige kundene ikke får låne opp på boligen sin. Det er de samme låneivrige som har lånt mest usikret og som har høyest boligprisdrevet forbruk, sier Reite. (estatenyheter.no 28.10.2021).)

- Inkasso på strøm øker kraftig i Sør-Norge.

(Anm: Inkasso på strøm øker kraftig i Sør-Norge. De rekordhøye strømprisene fra i fjor høst merkes nå hos inkassoselskapene, viser tall som NRK har innhentet fra flere inkassoselskap. – Økningen gjelder kun i Sør-Norge, ifølge Kredinor. (nrk.no 4.3.2022).)

- 2 milliarder lavere inkassogjeld blant nordmenn – bransjen frykter mørketall og økt ulikhet.

(Anm: 2 milliarder lavere inkassogjeld blant nordmenn – bransjen frykter mørketall og økt ulikhet. Ferske tall fra Finanstilsynet viser at inkassogjelden er 2 milliarder lavere enn i fjor. Samtidig frykter bransjen at pandemien har gjort forskjellen mellom fattig og rik større. Ved utgangen av april var den totale inkassogjelden til nordmenn på 112 milliarder kroner. Det er 2 milliarder lavere enn ved utgangen av 2020. Den gang lå gjelden på 114 milliarder. Samtidig har gjelden som er eldre enn 18 måneder økt med nesten 12 prosent, til 76 milliarder så langt i år, fra 68 milliarder i fjor. (nrk.no 28.7.2021).)

- Derfor bør du være bevisst på egen kredittscore.

(Anm: Derfor bør du være bevisst på egen kredittscore. Du bør kredittsjekke deg selv med jevne mellomrom, anbefaler analytiker i Expedian. FÅTT ET SLIKT BREV? Du får gjerne et såkalt gjenpartsbrev i posten om du har søkt nytt lån eller kredittkort, til og med om du har søkt ny jobb eller byttet strømleverandør. Les mer om hvordan andre og du kan kredittsjekke deg. (…) Dersom du har søkt om nytt boliglån eller kredittkort, vil du mest sannsynlig få et gjenpartsbrev i posten innen få dager. Du kan også bli kredittsjekket i forbindelse med jobbsøking. (…) Slik sperrer du for kredittsjekk av deg Det er lovregulert hvem som kan kredittsjekke deg. En kredittvurdering eller -sjekk kan gjennomføres dersom en virksomhet trenger informasjon om at du er kredittverdig eller har betalingsevne. Virksomheten kan kun be om kredittsjekk dersom det er saklig grunn for det, skriver Datatilsynet. Dersom du ikke forstår hvorfor, eller er uenig i at det er gjort kredittvurdering av deg, kan du be om en forklaring fra de som har kredittsjekket deg. Du kan også opprette en frivillig sperre mot kredittvurdering hos kredittopplysningsvirksomhetene. Da kan ikke andre hente inn kredittopplysningene dine uten at du hever sperra først. Dette er praktisk hvis du frykter ID-tyveri eller at andre skal hente inn opplysningene dine uten lov - altså snoke. (dinside.no 26.9.2021).)

- Fattigdom under svangerskapet fører til høye kortisolnivåer som overføres til foster

Poverty during pregnancy causes high cortisol levels which are passed to fetus
medicalnewstoday.com 22.8.2014
Fattige kvinner erfarer høyere kortisolnivå i svangerskapet og føder barn med forhøyede nivåer av stresshormonet, ig utsette dem for større risiko for alvorlig sykdom senere i livet, ifølge en ny forskningsrapport fra University of Colorado Denver. (Women who are poor experience higher cortisol levels in pregnancy and give birth to infants with elevated levels of the stress hormone, putting them at greater risk for serious disease later in life, according to a new research from the University of Colorado Denver.)

Studien, nylig publisert online i American Journal of Human Biology, er den første til å måle kortisol hos spedbarn og knytte det direkte til den sosioøkonomiske statusen til sine mødre under graviditet. (…) (The study, published online recently in the American Journal of Human Biology, is the first to measure cortisol in infants and relate it directly to the socioeconomic status of their mothers during pregnancy.)

- Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.)

(Anm: - Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Camilla Stoltenberg: Advarer: - Kan gi psykiske plager.

(Anm: Camilla Stoltenberg: Advarer: - Kan gi psykiske plager. FHI-direktør Camilla Stoltenberg advarer om at den økonomiske krisen vi står i kan påvirke vår psykiske helse. Hun ber innstendig om at vi må se helse som beredskap og at vi må verne om velferdssamfunnet vårt. (dagbladet.no 8.1.2023).)

- Ble psykisk syk av gjeld: – Det har ødelagt fremtiden min. (- Verre å være fattig i Norge Ifølge en fersk studie fra SIFO har 184.000 norske hjem økonomiske problemer nå.) (- Det er vanskelig å tallfeste hvor mange av disse menneskene som også sliter psykisk.) (- At det er en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykisk uhelse, er det imidlertid ingen tvil om.) (– Økonomi er veldig grunnleggende for livene våre.)

(Anm: Ble psykisk syk av gjeld: – Det har ødelagt fremtiden min. Mange som hadde det vanskelig økonomisk før korona, har fått det verre. Jan Ove Brenden vet godt hvordan dårlig økonomi kan påvirke den psykiske helsen. For ham ble gjelden en så stor påkjenning at han ble ufør tidlig i 50-årene. – Det verste har vært det psykiske, sier Jan Ove Brenden. Han bruker antidepressiva for å fungere på dagtid. På kvelden tar han beroligende for å få sove. Angsten knyttet til egen økonomisk situasjon har preget 56-åringens liv i mange år. – Jeg går fortsatt i en lang bue rundt minibanken på kjøpesenteret Oslo City, som er der jeg oftest tok ut penger med kredittkort. Når jeg ser reklameplakater for å refinansiere forbruksgjeld, kjenner jeg at det stikker i kroppen. (…) En risikofaktor I en serie saker belyser TV 2 hvordan mange av menneskene som hadde det vanskelig økonomisk før korona, har fått det verre. (…) Verre å være fattig i Norge Ifølge en fersk studie fra SIFO har 184.000 norske hjem økonomiske problemer nå. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange av disse menneskene som også sliter psykisk. At det er en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykisk uhelse, er det imidlertid ingen tvil om. – Økonomi er veldig grunnleggende for livene våre. Når det er i ubalanse, så går veldig mye annet galt. Man går rett og slett i kjelleren og blir syk, sier Christian Poppe, som er forbruksforsker ved Oslomet og en av forfatterne bak studien. Professor Arne Holte ser på fattigdom som en relasjon mellom mennesker. (tv2.no 16.11.2021).)

(Anm: Trygg eller utsatt? Husholdenes økonomiske situasjon etter 16 måneder med koronakrise.  SIFO-Rapport nr. 12 – 2021. (oda.oslomet.no 15.9.2021).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (- The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) (...) The results suggest that debt is an important socioeconomic determinant of health that should be explored further in social epidemiology research. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100.)

- Forbruksgjelden økte i mai – nå vil Stortinget ha all gjeld inn i gjeldsregister-ordningen. (- Den samlede usikrede forbruksgjelden økte i mai med 0,5 milliarder kroner fra 150,7 milliarder kroner til 151,2 milliarder, en økning på 0,3 prosent fra april, det viser nye tall fra Gjeldsregisteret.)

(Anm: Forbruksgjelden økte i mai – nå vil Stortinget ha all gjeld inn i gjeldsregister-ordningen. Forbruksgjelden gikk opp i mai. Samtidig har et enstemmig Storting gått inn for å utvide gjeldsregister-ordningen. Den samlede usikrede forbruksgjelden økte i mai med 0,5 milliarder kroner fra 150,7 milliarder kroner til 151,2 milliarder, en økning på 0,3 prosent fra april, det viser nye tall fra Gjeldsregisteret.  Veksten kommer hovedsakelig fra ikke-rentebærende kredittkortgjeld som økte med 1,8 milliarder kroner, en økning på 7,7 prosent fra april. Sammenlignet med mai 2021, som var preget av Covid-restriksjoner, er kredittkortgjelden 26 prosent høyere i år, det skriver Gjeldsregisteret i et innlegg på sine hjemmesider. (finanswatch.no 2.6.2022).)

(Anm: Gjeldsregisteret AS (gjeldsregisteret.com).)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Har boligen økt i verdi? Da kan du droppe dyre forbrukslån. (vartoslo.no 10.7.2022).)

- Inkassoselskapa krev hundretusenar frå svindeloffer. (- Bankane har selt gjelda til inkassobransjen.)

(Anm: Inkassoselskapa krev hundretusenar frå svindeloffer. Ti inkassobyrå fyller postkassa til Adam med krav. – Det knekk ein heil familie, seier Adam. Adam skuldar inkassobyråa minst 1.228.886 kroner. Kvar dag har gjelda stige med opp mot 300 kroner berre i renter. NRK brukar ikkje det riktige namnet hans. Han er i trettiåra, har fleire små barn og kjenner stor skam over gjelda. (…) Han og 11 andre ventar no på at svindeltiltalte Shakeel Muzaffar skal møte i retten. Shakeel blei etterlyst internasjonalt og NRK fann han i Romania. Då sa Shakeel at han ikkje har lurt nokon. Politiet har framleis ikkje arrestert han og rettssaka er utsett. I mellomtida har gjelda til Adam bytt hender. Bankane har selt gjelda til inkassobransjen. (nrk.no 23.12.2022).)

- Kronikk: Forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse mot banken. (- Når forbrukslånet ditt misligholdes, blir det raskt solgt til et inkassoselskap.) (- Det er da problemene for alvor begynner.)

(Anm: Marte Eidsand Kjørven, jusprofessor, og Joakim Stensland, advokat. Kronikk: Forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse mot banken. Selskaper opprettet for å kjøpe forfalte forbrukslån, driver ofte aggressiv inndriving og er lite interessert i minnelige løsninger. Desto verre at kjøpet gjør det vanskelig for forbrukeren å håndheve rettighetene sine. Ferske tall fra Gjeldsregisteret viser at personer i Norge har til sammen cirka 150 milliarder i utestående forbruksgjeld. Ifølge Finanstilsynet fortsetter andelen misligholdte lån i bankenes porteføljer å øke. Når forbrukslån misligholdes, blir det raskt solgt til et inkassoselskap, og dette skjer i et stadig større omfang. Det vil si, lånene selges ikke egentlig til et inkassoselskap. Det følger nemlig av finansavtaleloven at lån bare kan selges til finansinstitusjoner. (dn.no 21.6.2021).)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Har boligen økt i verdi? Da kan du droppe dyre forbrukslån. (vartoslo.no 10.7.2022).)

- Finans Norge mener «ekstra» boliglån taler for et nytt gjeldsregister – mange banker er positive. (– Gjeldsregistrene burde inneholde all form for gjeld hos husholdningene, sier Nergård.)

(Anm: Finans Norge mener «ekstra» boliglån taler for et nytt gjeldsregister – mange banker er positive. Forbrukslånsbankene har funnet et nytt vekstmarked. Gry Nergård i Finans Norge vil ha et gjeldsregister som viser nordmenns samlede gjeld – både med og uten sikkerhet. (…) DN skrev nylig at Instabank har vært mest direkte i markedsføring av slike lån, og særlig lån med annenprioritets pant i bolig. Banken kan låne ut inntil fem millioner kroner med pant i bolig og nedbetaling inntil 30 år. Gry Nergård er direktør for forbrukerpolitikk i arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge, og mener veksten innen nye gjeldsprodukter er et argument for å gjøre noe med gjeldregistrene.
– Gjeldsregistrene burde inneholde all form for gjeld hos husholdningene, sier Nergård. (dn.no 7.10.2021).)

- Innlegg: Sjokkert over ventetiden hos Namsfogden. (- Vi vurderer å måtte advare enkeltmennesker med store privatøkonomiske problemer om uforholdsmessig lang ventetid hos Namsfogden.)

(Anm: Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær, Stiftelsen Rettferd. Innlegg: Sjokkert over ventetiden hos Namsfogden. Vi vurderer å måtte advare enkeltmennesker med store privatøkonomiske problemer om uforholdsmessig lang ventetid hos Namsfogden. Ventetiden er sjokkerende lang. Vi i Stiftelsen Rettferd, som tidligere i år opprettet prosjektet «Hjelp med gjeld», erfarer nå at det er et stort trykk og svært lang ventetid for å få behandlet søknader om gjeldsordning hos Namsfogden. (…) Les også: Innlegg: Det haster å ta et oppgjør med «kjøp nå, betal senere» (…) Enkelte brukere forteller om ventetid på over seks måneder. Samtidig sier Politidirektoratet at saksbehandlingstid for gjeldsordning skal være innen en frist på 90 dager. Les også: Innlegg: De som har skapt gjeldsofre, bør ta noe av regningen – innfør «gjeldsavgift» (…) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordning på nasjonalt nivå var 143 dager ved utgangen av oktober 2020, altså nærmere dobbelt enn hva Politiets egne retningslinjer tilsier. Les også: DN mener: Når gjeldsofre vil rydde opp, bør ikke byråkratiet stå i veien (dn.no 16.7.2021).)

(Anm: Utlegg (tvangsinndrivelse av pengekrav), tvangsfullbyrdelse, namsmannen (mintankesmie.no).)

- Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. (- «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim.) (– Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget.)

(Anm: - Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. Folk flest har verken millionlønn eller sultelønn. Men hva er egentlig en helt vanlig inntekt i Norge? (…) Høye lønninger trekker snittet opp. (…) «Gjennomsnitt er et svikefullt mål» skriver spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen, i et innlegg i Dagsavisen. Innlegget tar utgangspunkt i et intervju som VG gjorde med Høyre-statsråd Henrik Asheim der statsråden får spørsmål om hva som er en vanlig inntekt. «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim. (…) – Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget. (…) - Midt på treet-lønna – medianlønna – var i 2020 på 44.150 kroner i måneden, altså litt lavere enn gjennomsnittslønna. Igjen er medianlønna for kvinner lavere enn for menn: 42.710 kroner for kvinner mot 45.580 kroner for menn. Mye lest: Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok (dn.no 28.6.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Uenig om påstand mot Finansklagenemnda. Inkassobankene som setter i gang tvangsinndrivelse raskt, kan på den måten effektivt blokkere forbrukerens mulighet for å klage til nemnden. (- Det er riktig at denne muligheten er der. Finansklagenemndas vedtekter er basert på godkjenningsloven, og det fremgår der at saker som er brakt inn for domstolene, ikke kan klages inn for Finansklagenemnda.)

(Anm: Harald Sverdrup, Administrerende direktør i Finansklagenemnda. Innlegg: Uenig om påstand mot Finansklagenemnda. Inkassobankene som setter i gang tvangsinndrivelse raskt, kan på den måten effektivt blokkere forbrukerens mulighet for å klage til nemnden. Marte Kjørven og Joakim Stensland har først i kronikk 22. juni og deretter i debattinnlegg 11. juli fremsatt kritikk mot Finansklagenemnda med ulike innfallsvinkler. Hovedpoenget deres ser imidlertid ut til å være at de ønsker saker på finansområdet behandlet i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, i stedet for i en nemndordning som næringslivet finansierer. Hvilken løsning som velges, er det opp til myndighetene å bestemme. Det er utredet senest i NOU 2021 om tvisteløsningssystemet, og det vises også til proposisjon (Prop 32 L) fra 2015–2016. Hittil har myndighetene konkludert med at dagens nemndordning er foretrukket for finansområdet. Kritikken som ble fremmet i kronikken, er kommentert i mitt foregående svar i DN. Her kommenteres noen av påstandene som tas opp i innlegget 11. juli. Finansklagenemnda avviser alle saker som er brakt inn til tvangsinndrivelse for namsmyndighetene. Inkassobankene som setter i gang tvangsinndrivelse raskt, kan på den måten effektivt blokkere forbrukerens mulighet for å klage til nemnden. Det er riktig at denne muligheten er der. Finansklagenemndas vedtekter er basert på godkjenningsloven, og det fremgår der at saker som er brakt inn for domstolene, ikke kan klages inn for Finansklagenemnda. «Domstolene» er ansett for å også omfatte namsmyndighetene. I praksis ser vi imidlertid ikke mange saker der klagemuligheten blokkeres fordi inkassobanken starter tvangsinndrivelse raskt. Les også: DN mener: Finansklagenemnda må styrkes (dn.no 5.8.2021).)

- DN mener: Finansklagenemnda må styrkes. Ny finansavtalelov skal rette opp noe av den skjeve maktbalansen mellom kunde og finansinstitusjon, men da bør også Finansklagenemnda styrkes. (- Én av ti avgjørelser som gir kunden medhold avvises av finansinstitusjonen. Når det i utgangspunktet er et svært trangt nåløye for kundene å få medhold – kun to av ti klager går i kundens favør – er kundenes sjanse til å nå frem med sin klage, liten. For å unngå at bankene kan sno seg unna avgjørelser i Finansklagenemnda, bør det bli pålagt å følge avgjørelsene som tas.)

(Anm: Leder. DN mener: Finansklagenemnda må styrkes. Ny finansavtalelov skal rette opp noe av den skjeve maktbalansen mellom kunde og finansinstitusjon, men da bør også Finansklagenemnda styrkes. Den nye finansavtaleloven som ble vedtatt på tampen av fjoråret skal gi forbrukerne mer makt i møte med finansinstitusjonene. Loven er omfattende, men det er to felt som skal gi forbrukerne mer vern. Før det første får bankene en sterkere frarådingsplikt ved lån. Hvis banken gir en kunde et for høyt lån i forhold til kundens økonomi, kan banken ende med å måtte gi erstatning til kunden eller sette ned lånets størrelse. For det andre får kunder som er blitt svindlet ved misbruk av BankID et sterkere vern. Hvis kunden har vært uaktsom og ikke gjort nok for å skjule passord og BankID, må den dekke 12.000 kroner av svindelen selv. I dag må kunden dekke alt selv, selv om svindelen er oppdaget og svindleren er dømt for misbruket. Innstramningen i loven ble vedtatt med sterk motstand fra næringen. Motstanden viser seg i konkrete saker som behandles i Finansklagenemnda. Frem til i fjor avviste nemnden alle saker som handler om bankID-svindel, men så valgte den å gi medhold til kunden i seks saker av typen «Olga-svindel». Svindlerne ringte eldre kvinner og fikk dem til å oppgi bankID-koder, for deretter å bruke kodene til å tømme kontoene deres. Finansklagenemndas medhold hjalp ikke alle. Bankene som er medlem trenger nemlig ikke å godta nemndas avgjørelse. (dn.no 29.6.2021).)

- Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. (- Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent.)

(Anm: Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent. Også på verdensbasis økte antallet dollarmillionærer, viser rapporten World Wealth Report 2021 fra konsulentselskapet Capgemini. Ved utgangen av 2020 hadde Norge 186.200 dollarmillionærer og ligger på 21. plass globalt i antall dollarmillionærer på verdensbasis. Til sammenligning hadde Sverige 153.000 dollarmillionærer i fjor. For å bli dollarmillionær må du ha mer en én million amerikanske dollar i investerbar formue, utover egen bolig. Én million dollar svarer til nesten 8,5 millioner kroner. (e24.no 29.6.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter.

(Anm: MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. En regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper. Den kan de betale, når de vil. Hvis de vil. MILLIARDKUPPET 7. april 2014: En tørr pressemelding om et vanvittig kupp. Bergens-milliardæren Trond Mohn melder om at han har solgt pumpeprodusenten Framo til svenske Alfa Laval. Den tradisjonsrike bergensbedriften har vært en gullgruve for Mohn-familien i generasjoner allerede, men når Mohn nå velger å selge til Sverige, kan han og søsteren Marit putte 13 milliarder kroner i gevinst på bok i sitt private holdingselskap Wimoh. Det er den største private gevinsten i norgeshistorien, og inntil for få år siden ville et slikt salg ført til milliarder av kroner i skatt til den norske statskassen. (…) TVERRPOLITISK Fritaksmetoden er et ektefødt barn av Skauge-utvalget. Det var finansminister Per-Kristian Foss i Bondevik-regjeringen som nedsatte Skatteutvalget i 2002, med sin Høyre-partifelle, tidligere finansminister Arne Skauge, som leder. Utvalget hadde et klart mandat: Å skape bedre harmoni mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter, som renter, utbytter og aksjegevinster. Dårlig samsvar mellom disse gjorde at mange fusket det til for å gjøre lønnsinntekter om til kapitalinntekter og dermed kutte skatteregningen. (dn.no 13.12.20191).)

- Frustrert over inkassokaos – nå tar de selv grep. Luksusfellen-ekspertene har lang erfaring med å rydde opp i folks økonomi. Nå vil de gjøre ryddejobben betydelig enklere.

(Anm: Frustrert over inkassokaos – nå tar de selv grep. Luksusfellen-ekspertene har lang erfaring med å rydde opp i folks økonomi. Nå vil de gjøre ryddejobben betydelig enklere. Har du økonomiske problemer, kan situasjonen raskt bli uoversiktlig. – For de som har trøbbel med økonomien, kan det være vanskelig å få oversikt over alle utestående inkassosaker. Det gjør at det blir utfordrende å lage avtaler med de ulike kreditorene, fordi det stadig dukker opp ny gjeld, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen. Lene Drange og Hallgeir Kvadsheim, begge kjent som programledere i TV3-programmet Luksusfellen, har lang erfaring med å rydde opp i økonomien til personer med mange inkassosaker. Duoen er lei av å måtte bruke lang tid på den frustrerende jobben det er å skaffe informasjon fra 100 ulike inkassoselskaper, og vil nå lage et inkassoregister som skal gjøre det enklere å få oversikt. – Når man som privatperson skal skaffe seg en oversikt over alle inkassosaker, kan det ta ukevis. Slik kan vi ikke ha det. Vi mener at det er på høy tid at denne prosessen blir forenklet, og vi har dårlig tid, sier Kvadsheim. (tv2.no 27.6.2021).)

- Når er gjelda ikke lenger bærekraftig? Vil din kommune klare en renteøkning på 2 eller 3 prosent uten dramatiske kutt? Svaret kan indikere om gjeldsnivået er bærekraftig. Det har de siste ti årene vært et høyt investeringsnivå i Kommune-Norge, og bare siden 2015 har gjelda økt med 50 prosent. Forholdet mellom netto lånegjeld og brutto inntekter er samlet på vei mot å bli 1:1.

(Anm: Når er gjelda ikke lenger bærekraftig? Vil din kommune klare en renteøkning på 2 eller 3 prosent uten dramatiske kutt? Svaret kan indikere om gjeldsnivået er bærekraftig. Det har de siste ti årene vært et høyt investeringsnivå i Kommune-Norge, og bare siden 2015 har gjelda økt med 50 prosent. Forholdet mellom netto lånegjeld og brutto inntekter er samlet på vei mot å bli 1:1. (…) I KBN slår vi et slag for finansielle måltall som gode styringsmål. Egenkapitalandel på investeringer er et godt måltall for å sikre at selv med et høyt investeringsnivå vil gjeldsgraden ikke skyte i taket. Et høyt investeringsnivå bør dermed også legge premisser for nivå på netto driftsresultat. Vi tror ikke investeringsbølgen er over. Det er fortsatt store investeringsbehov spesielt innenfor pleie og omsorg og vann og avløp. Gjeldsveksten vil sannsynligvis fortsette, selv om vi tror hastigheten vil avta. (kommunal-rapport.no 5.5.2021).)

- Pensjonister har milliarder i inkassogjeld.

(Anm: Pensjonister har milliarder i inkassogjeld. Norske pensjonister skylder 10 milliarder i inkassogjeld. Flere lever langt over evne, mener ekspert. – Jeg tror mange pensjonister ikke greier å stoppe forbruket. De lever som om de hadde vanlig lønn, sier Geir Gridland. Han er daglig leder i InkassoPartner i Kristiansand. Den totale inkassogjelden i Norge er på 58 milliarder kroner. Overraskende nok står de over 60 år for 17 prosent av den gjelden. (nrk.no 5.5.2021).)

- KBN er heleid av den norske stat ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

(Anm: Selskapsinformasjon. Kommunalbanken AS er blant Norges største finansforetak og en nasjonal systemviktig finansinstitusjon. Selskapet tilbyr stabil, kostnadseffektiv og langsiktig lånefinansiering til kommunesektoren. KBN er heleid av den norske stat ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Staten utøver sitt eierskap gjennom generalforsamlingen og utnevner bankens styre og representantskap. KBNs historie I 1927 ble Norges Kommunalbank etablert med mål om å få kommunene ut av en vanskelig gjeldssituasjon. Les hele KBNs historie (kbn.com).)

- Her er gjelden størst per innbygger. Kommunenes gjeld fortsetter å øke til tross for gode tider. Nå frykter KS at de gode tidene kan ta slutt, og at ubehagelige innsparingstiltak venter.

(Anm: Her er gjelden størst per innbygger. Kommunenes gjeld fortsetter å øke til tross for gode tider. Nå frykter KS at de gode tidene kan ta slutt, og at ubehagelige innsparingstiltak venter. Her kan du sjekke gjeldsutviklingen i din kommune. Kommune-Norge har mye å bruke penger på, og det bidrar til at gjelden øker. Investeringene i kommunene økte med betydelige 9,4 prosent i fjor, og økningen er særlig stor innen eldreomsorg, vann og avløp og skole, skrev Kommunalbanken i et notat i sommer. Den statseide banken har lånt ut over 300 milliarder kroner til norske kommuner, og kjenner derfor sektoren godt. «Den sterke gjeldsveksten er bekymringsfull», skrev kommunenes organisasjon KS i et notat i sommer. Kommunenes gjeld er ifølge KS på 366 milliarder kroner (målt ved korrigert netto lånegjeld, som trekker fra fremtidige pensjonsforpliktelser, videreutlån og ubrukte lånemidler). – Gjelden har gått opp, både i reelle beløp og som andel av kommunenes driftsinntekter, sier sjeføkonom Torbjørn Eika i KS til E24. (e24.no 8.9.2019).)

- Forbruksgjelden fortsetter å krympe. Den samlede forbruksgjelden ble redusert med 1,5 milliarder kroner i februar, viser ferske tall fra Gjeldsregisteret. Nordmenns samlede forbruksgjeld er nå på 153,8 milliarder kroner.

(Anm: Forbruksgjelden fortsetter å krympe. Den samlede forbruksgjelden ble redusert med 1,5 milliarder kroner i februar, viser ferske tall fra Gjeldsregisteret. Nordmenns samlede forbruksgjeld er nå på 153,8 milliarder kroner. – Det er det laveste vi har registrert siden vi begynte å måle tall, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Fra første coronatilfelle ble oppdaget i Norge for ett år siden har nordmenns forbruksgjeld blitt redusert med hele 20 milliarder kroner. – I tillegg til strengere krav til bankenes utlånspraksis og innføringen av gjeldsregistrene er det åpenbart at den vedvarende coronasituasjonen med lavere forbruk, usikkerhet og økonomiske utfordringer for mange, medfører redusert pengebruk og fortsatt nedgang i forbruksgjelden, sier Årrestad. (finansavisen.no 2.3.2021).)

- Ukentlig statistikk over konkurser. (- Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon.)

(Anm: Ukentlig statistikk over konkurser. Norsk økonomi er i en svært spesiell situasjon. For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon vil SSB i tiden framover publisere ukentlig statistikk over konkurser. (…) Den ukentlige statistikken er å anse som eksperimentell statistikk. Statistikken er ikke bearbeidet i samme grad som den ordinære kvartalsvise og månedlige konkursstatistikken, og gir dermed ikke nødvendigvis eksakt samme tall som denne. (ssb.no 30.3.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Dyster inkassoutvikling: I Bærum har snittgjelden økt til 300.000.

(Anm: Dyster inkassoutvikling: I Bærum har snittgjelden økt til 300.000. Dårlige betalere skylder mer og har flere anmerkninger. Snittgjelden er størst i Bærum og Sandnes. (…) Statistikk som selskapet har hentet ut fra kredittdataleverandøren Experian viser en svak økning i andelen nordmenn som har betalingsanmerkning, fra 4,3 prosent ved januar 2019 til 4,8 prosent ved slutten av 2020. Blant dem som har anmerkninger er det imidlertid en mer bekymringsfull trend: Antall anmerkninger per person har gått fra 4,9 til 6,1 og den gjennomsnittlige inkassogjelden har økt med nesten 50.000 kroner – fra 182.000 til 227.000 kroner. (e24.no 29.12.2020).)

- Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter.

(Anm: Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga. Et organisert arbeidsliv er avgjørende for å bekjempe de store lønnsforskjellene, mener SVs nestleder Kirsti Bergstø. Det er store forskjeller mellom de lavest lønnede jobbene og andre jobber, slår den ferske rapporten «Jobbene med lavest lønn» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast. SSB har fulgt lønnsutviklingen over fem år. SV mener rapporten gir grunnlag for å ta flere politiske grep. – Det er dypt urovekkende at store yrkesgrupper har stått på stedet hvil eller til og med sakket akterut når det gjelder inntekter. Dette er en alvorlig situasjon, og det haster med å snu utviklingen, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV, til FriFagbevegelse. (frifagbevegelse.no 21.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Forbruksgjelda tynger mest for dem med små ressurser.

(Anm: Forbruksgjelda tynger mest for dem med små ressurser. I forhold til inntekt og formue er det gruppene med minst økonomiske ressurser som har mest rentebærende usikret gjeld – i dagligtale gjerne kalt forbrukslån. SSB har hentet tall fra gjeldsregisteret, som gir tall for all usikret gjeld, og undersøkt hvordan den rentebærende delen av denne gjelda er fordelt i befolkningen etter kjennetegn som blant annet alder, kjønn, utdanningsnivå, inntektsnivå og sosioøkonomisk status. Vi har også undersøkt hvor mye denne gjelda utgjør av samlet inntekt og bruttoformue i de samme gruppene. Resultatene er publisert i rapporten Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne. (ssb.no 24.3.2021).)

(Anm: Rapporter 2021/12. Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne (ssb.no 24.3.2021).)

- Lånehaisommar. (- Vi må få ei maksrente på forbrukslån.)

(Anm: Lånehaisommar. Vi må få ei maksrente på forbrukslån. Du treng ikkje sjå meir enn éin episode av dei 23 sesongane av TV-serien «Luksusfellen» for å forstå at folk kan hamne i forferdelege gjeldssituasjonar på grunn av forbruksgjeld. Klar til å «hjelpe» står forbrukslånsbransjen som lånehaiar med skyhøge renter og ein botnlaus gjeldsspiral. Det er lett å moralisere over dei som har tatt opp forbrukslån, men peikefingeren burde snarare rettast mot bransjen som med lita skrift låner ut pengar med skamlause renter. (…) Tal frå Kredinor viser at aldersgruppa 18 til 25 er den som har auka gjelda si mest i løpet av fyrste halvår og inn mot sommaren. (…) Det er kanskje ikkje så rart at fortenesta er god når bankar klinkar til med renter opp mot 50 prosent. (nrk.no 5.8.2022).)

- Vi trenger ikke rentetak. Forbruksgjelda må ned, men maksrente er en dårlig løsning.

(Anm: Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitikk i Finans Norge. Christina Åhlander, adm.dir. i Finansieringsselskapenes forening. Vi trenger ikke rentetak. Forbruksgjelda må ned, men maksrente er en dårlig løsning. I en kronikk på Ytring 5. august tar stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland fra SV til orde for å lovfeste en maksrente på forbrukslån. Det er det ikke behov for. (…) Vi er ikke kjent med renter på 50 prosent i markedet. Den høyeste renten er på kredittkortene som har mange små transaksjoner. Her er renten vanligvis mellom 15–25 prosent og lik for alle kunder. Med en maksrente på 9,5 prosent, som Unneland tar til orde for, vil det ikke være lønnsomt å tilby kredittkort på samme måte som i dag. Det vil kunne innebære en nedleggelse av kortprogram som altså gir både fordeler og rettigheter for forbrukerne. (nrk.no 9.8.2022).)

(Anm: Kalkulator for forsinkelsesrenten. Kalkulatoren beregner forsinkelsesrenten for et gitt beløp i kroner. (regjeringen.no).)

- Kraftig økning i antall nordmenn med gjeldsordning: – Dette er bare toppen av isfjellet.

(Anm: Kraftig økning i antall nordmenn med gjeldsordning: – Dette er bare toppen av isfjellet. Siden september har antall åpnede gjeldsordningssaker økt kraftig. – Omfanget vil bare øke i takt med at antall inkassosaker går til himmels, sier Christian Aandalen i Fair Group. Ifjor ble det åpnet 2559 gjeldsordninger hos landets namsmenn; det høyeste antallet siden 2014. Antall nye saker skjøt særlig fart fra september. I oktober var veksten på over 50 prosent sammenlignet med oktober året før, ifølge Gjeldsordningsregisteret. E24 omtalte kvartalstallene først. (dn.no 24.1.2021).)

- Stadig flere finansierer hyttekjøp med utleie – banktopp advarer.

(Anm: Stadig flere finansierer hyttekjøp med utleie – banktopp advarer. Hver tredje låntager legger inn inntekter fra utleie for å finansiere hyttekjøp, ifølge BN Bank. Med renteøkning og prisfall kan smellen bli brutal, advarer bankens direktør for personmarked, Endre Jo Reite. (dn.no 1.3.2021).)

- Husholdningsgjeld. Oppsigelser. Inntektstap. (- Koronaens økonomiske krise vil knekke mange psykisk.) (- Nå kommer «koronagjelden».) (- Og med gjeld kommer selvmord, selvmordsforsøk og psykisk sykdom.)

(Anm: Husholdningsgjeld. Oppsigelser. Inntektstap. Koronaens økonomiske krise vil knekke mange psykisk. Arne HolteProfessor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo. Tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. - Christian PoppeForsker, Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Oslo Met. Nå kommer «koronagjelden». Og med gjeld kommer selvmord, selvmordsforsøk og psykisk sykdom. Regjeringen må fortsette å investere i arbeidsplasser, velferdsordninger og tillit for å hindre psykiske lidelser og selvmord som følge av «koronagjeld». Under koronakrisen er hver fjerde husstand i Norge blitt rammet av permitteringer, oppsigelser eller tap av inntekt. 430.000 husstander er fortsatt rammet. I juni var 360.000 husstander tomme for sparepenger. Det er en økning fra 9 prosent til 15 prosent sammenlignet med mai. 11 prosent klarer ikke å betale regninger, kredittkortgjeld og forbrukslån. Nær 60 prosent synes forbrukslån er skamfullt. Likevel sitter én av tre med usikret gjeld. (aftenposten.no 19.11.2020).)

- MENER SØNNEN BETALTE GEBYRENES PRIS. (- Esken som familien finner, den som er full av regninger og inkassovarsler, får Anita til å lure: Hva skjedde egentlig i tiden før Henrik tok sitt eget liv?)

(Anm: MENER SØNNEN BETALTE GEBYRENES PRIS. (…) Gjennom flere år har sønnen mottatt behandling for diabetes og depresjon. Esken som familien finner, den som er full av regninger og inkassovarsler, får Anita til å lure: Hva skjedde egentlig i tiden før Henrik tok sitt eget liv? Når man mottar helsehjelp skal viktig informasjon dokumenteres i en pasientjournal. Anita ber om innsyn i Henriks journal: « ... tidligere selvmordsforsøk utløst av økonomiske problemer.» 14. juli 2015 I journalen leser Anita at Henrik flere ganger hadde forsøkt å ta livet sitt. (…) Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har undersøkt hvordan gebyrer fra offentlig helsevesen kan føre til økonomiske problemer – og bli en ekstra byrde – for sårbare pasienter. Ukom undersøker alvorlige hendelser i helsesektoren, basert på varsler fra pårørende, pasienter og helsepersonell. I sin nyeste rapport har Ukom tatt utgangspunkt i Henriks historie. Han fikk regninger fra helsevesenet, som gjaldt både egenandel og fraværsgebyr, ifølge moren Anita. (vg.no 20.11.2022).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Rødt vil hindre at inkassobyråer krever inn ubetalte helsegebyrer. (– Vi vil sette en stopper for at helseforetakenes betalingskrav og inkassobyråer skal gjøre livssituasjonen umulig for mennesker med betalingsvansker, og kanskje forsterke psykiske lidelser, sier Seher Aydar.)

(Anm: Rødt vil hindre at inkassobyråer krever inn ubetalte helsegebyrer. Ingen skal få økonomiske vansker på grunn av gebyrer og inkassokrav fra sykehusene, mener Rødt. Nå har partiet fremmet forslag om at sykehusene ikke skal kunne benytte eksterne inkassobyråer for å kreve inn forfalte pengekrav. – Vi vil sette en stopper for at helseforetakenes betalingskrav og inkassobyråer skal gjøre livssituasjonen umulig for mennesker med betalingsvansker, og kanskje forsterke psykiske lidelser, sier Seher Aydar. Hun er helsepolitisk talsperson i Rødt, og har sammen med Mimir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen nettopp fremmet et representantforslag om de såkalte ikke møtt-gebyrene. Dette er gebyrer man må betale hvis man ikke møter til den oppsatte timen på sykehuset. (altinget.no 15.12.2022).)

- 213.000 inkassosaker fra sykehusene på ett år. (- På dette tjente inkassoselskapet 24,5 millioner kroner, viser tall fra Helse- og omsorgsdepartementet.) (- Rødt har foreslått å hindre sykehusene i å bruke eksterne inkassoselskaper til å drive inn slike pengekrav. (- Ifølge en rapport fra 2019 gjaldt én av fire inkassosaker fra sykehusene ikke møtt-gebyr.)

(Anm: 213.000 inkassosaker fra sykehusene på ett år. I løpet av ett år ble det sendt ut over 213.000 inkassokrav på vegne av helseforetakene. På dette tjente inkassoselskapet 24,5 millioner kroner, viser tall fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det kommer frem i svar på et skriftlig spørsmål som Rødts helsepolitiske talsperson, Seher Aydar, har sendt til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Aydar ville vite hvor mange inkassokrav som har blitt sendt til pasienter på vegne av helseforetakene det siste året, og hvor stor inntjening dette har generert for de aktuelle inkassoselskapene. Rødt har foreslått å hindre sykehusene i å bruke eksterne inkassoselskaper til å drive inn slike pengekrav. Partiet vil også ha en evaluering av de såkalte ikke møtt-gebyrene, som pasienter må betale hvis de ikke møter opp til time på sykehuset. Ifølge en rapport fra 2019 gjaldt én av fire inkassosaker fra sykehusene ikke møtt-gebyr. (altinget.no 19.12.2022).)

- SSB: Én av ti er fattige i Norge. Elleve prosent av nordmenn lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt, ifølge en ny rapport om økonomi og levekår for lavinntektsgrupper. Tallet gjelder for befolkningen ekskludert studenter, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

(Anm: SSB: Én av ti er fattige i Norge. Elleve prosent av nordmenn lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt, ifølge en ny rapport om økonomi og levekår for lavinntektsgrupper. Tallet gjelder for befolkningen ekskludert studenter, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen har gått noe ned de siste årene, fra 11,2 til 11 prosent. Rapporten gjelder for årene 2017–2020. – Vi bruker lavinntektsgrensen, som vi setter til 60 prosent av medianen, sier Aurora Hattrem i SSB til Klassekampen om når en blir regnet som fattig i Norge. – Les også: Helsetilsynet bekymret for stengte dører hos Nav – I 2020 var medianinntekten på 402.000 kroner etter skatt, så 60 prosent av dette er 241.000 kroner for en enslig person. Lavinntektsgrensen er en av flere indikatorer på fattigdom i Norge. Sammen med mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne, er det uføretrygdede som har opplevd størst økning i andelen med lav inntekt i perioden 2017-2020, viser rapporten. Uføretrygdede henger også etter i den generelle inntektsutviklingen. Les også: Mener fattigdommen er et alvorlig problem for demokratiet (kampanje.no 28.10.2022).)

- Hvilke helseproblemer går mest utover ungdommers skolegang?

(Anm: Hvilke helseproblemer går mest utover ungdommers skolegang? FHI-forskere har regnet ut hvordan ulike helseproblemer påvirker ungdommers skoleprestasjoner. Psykiske lidelser utgjør den største byrden. (fhi.no 29.6.2022).)

- Psykiske lidelser er en stor sykdomsbyrde for skoleungdom.

(Anm: Psykiske lidelser er en stor sykdomsbyrde for skoleungdom. Av de ulike typer helseproblemer har psykiske lidelser mest negativ innvirkning på skolegangen til ungdom. Det viser en ny FHI-undersøkelse. Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har regnet ut hvordan ulike helseproblemer påvirker ungdommers skoleprestasjoner. – Psykiske lidelser har mest negativ innvirkning på skolegangen, med god margin, sier førsteforfatter Magnus Nordmo. (forskning.no 29.6.2022).)

- Gjeldsproblemer? Slik hjelper NAV. Nå stiger antallet som søker om gjeldsordning.

(Anm: Gjeldsproblemer? Slik hjelper NAV. Nå stiger antallet som søker om gjeldsordning. I oktober økte saksmengden med 50 prosent sammenliknet med samme tid i fjor. - Det er kortere vei til å havne i gjeldsproblemer enn mange tror, og det er også ofte forståelig at man kommer skjevt ut, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. Han tror den generelle holdningen til å låne har vært med på å gjøre det litt for lett å ty til kreditter i en presset situasjon. Det har også vært for enkelt å få rask tilgang på usikrede lån. (…) – Ryddejobb Gjeldsordningsstatistikk for oktober fra namsmennene rundt omkring i kommunene viser en uvanlig sterk økning i saksmengden - opp ca. 50 prosent sammenliknet med samme måned i fjor og forfjor. En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelda i en avgrenset periode, som hovedregel fem år, mot å få slettet restgjelda. (dagbladet.no 6.12.2020).)

- Kraftig fall i inkassosaker fra forbrukslån under koronakrisen. Antall inkassosaker på forbrukslån har falt kraftig siden koronapandemien i vår. Utviklingen er motsatt av det som har vært vanlig under kriser.

(Anm: Kraftig fall i inkassosaker fra forbrukslån under koronakrisen. Antall inkassosaker på forbrukslån har falt kraftig siden koronapandemien i vår. Utviklingen er motsatt av det som har vært vanlig under kriser. Det opplyser Kredinor, som har om lag halvparten av inkassosakene knyttet til forbruksgjeld i Norge. – Totalt sett har det gått ned med 30 prosent fra inngangen til koronaperioden og til i dag, mens hvis vi ser fra toppen i fjor så er det en halvering, sier direktør Audun Danielsen i Kredinor. (…) Tall fra Finanstilsynet viser at misligholdet på forbruksgjeld har økt siste halvår, altså at flere av de som har forbruksgjeld ikke klarer å betale regningene. Samtidig har nordmenn i sum betydelig mindre rentebærende forbruksgjeld nå enn da koronakrisa slo til for fullt i mars. Så selv om flere ikke klarer å betale forbruksgjelden, går det totale antallet saker ned. (…) Mange har fått bedre råd Forskeren mener at koronakrisen fører til omfordeling, i den forstand at noen «betaler prisen» mens andre ikke gjør det. (…) Han sier at det er ikke noe som er mer gledelig enn at antall inkassosaker går ned. – Men det rokker ikke ved at det er et betydelig mindretall som sliter i motbakke, og som over tid kan få det verre. Det gjenstår å se hva som blir langtidsvirkningene av koronakrisen, avslutter Christian Poppe. (nrk.no 26.11.2020).)

-  Gjeld bekymrer. (- Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall.) (- «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten.)

(Anm: Advarer: Angrepene øker. Bankene utsettes for flere hissige cyberangrep. Det øker trusselen for finansiell stabilitet, understreker Norges Bank i fersk rapport. (…) Gjeld bekymrer. Som ved tidligere oppsummeringer, er Norges Bank bekymret over husholdningenes høye gjeld, høye boligpriser og høye priser på næringseiendommer. Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall. «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten. Denne risikoen er ikke vesentlig endret fra forrige rapport, tilføyes det. (borsen.no 10.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Nordmenns gjeld vokser.

(Anm: Nordmenns gjeld vokser. Nordmenns gjeld vokste i juli i samme tempo som måneden før. Kredittindikatoren (K2), som måler hvor stor innenlandsk bruttogjeld næringsliv, husholdninger og kommuner har, viste ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) en vekst på 5,3 prosent de seneste 12 månedene frem til utgangen av juli. (…) For kommuneforvaltningen steg bruttogjelden 7,5 prosent, ned fra 8,2 prosent i juni. (finansavisen.no 31.8.2021).)

(Anm: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (ssb.no).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

- Frykter at nordmenn låner unormalt mye. Norske husholdninger får stadig større gjeld, og skylder nå til sammen 3125 milliarder kroner.

(Anm: Frykter at nordmenn låner unormalt mye. Norske husholdninger får stadig større gjeld, og skylder nå til sammen 3125 milliarder kroner. Økonom Jan Andreassen frykter en boble hvis veksten ikke avtar. (…) Det siste året har nordmenn i snitt økt gjelden sin med 6,5 prosent, ifølge SSB. Det er riktignok noe lavere enn veksten på 6,7 prosent fram til mars, men fortsatt høyt. (nrk.no 1.6.2017).)

(Anm: Gjeldsregisteret. (gjeldsregisteret.com).)

- Nordmenn legger ned frivillig innsats verdt 78 milliarder. Halvparten av den frivillige innsatsen er innenfor kultur og fritid. Bruttoproduktet til ideelle og frivillige organisasjoner inkludert frivillig arbeid var på om lag 139 milliarder kroner i 2018, hvilket tilsvarer en økning på 2,3 prosent. 

(Anm: Nordmenn legger ned frivillig innsats verdt 78 milliarder. Halvparten av den frivillige innsatsen er innenfor kultur og fritid. Bruttoproduktet til ideelle og frivillige organisasjoner inkludert frivillig arbeid var på om lag 139 milliarder kroner i 2018, hvilket tilsvarer en økning på 2,3 prosent. Dersom man hadde inkludert frivillig innsats i beregningen av bruttonasjonalprodukt, ville ideelle og frivillige utgjort 4,6 prosent av bruttonasjonalprodukt fastlands-Norge (BNP-FN). Ulønnet innsats utgjorde 78 milliarder kroner av dette. Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte omtrent 89 000 årsverk, en nedgang på 2,6 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til omtrent 142 000 årsverk. (ssb.no 3.12.2020).)

- Høyt og økende mislighold av forbrukslån. (- For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet.)

(Anm: Høyt og økende mislighold av forbrukslån. Coronapandemien har svekket norske bankers resultater i årets tre første kvartaler. Utlånstapene er særlig høye i forbrukslånsbanker og banker med store lån til oljerelaterte næringer, melder Finanstilsynet. Selv om veksten i forbrukslån fortsetter å falle i tredje kvartal, er misligholdet høyt og økende. Det skriver Finanstilsynet i en oppsummering etter årets tre første kvartaler. Ved utgangen av september var volumet av forbrukslån 16 prosent lavere enn ett år tidligere. Andelen forbrukslåns som misligholdes har derimot økt markant de siste årene. For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet. Bank Norwegian og Komplett Bank er blant de største rene forbrukslånsbankene i Norge. (e24.no 20.11.2020).)

- Stein Erik Hagen selger alle sine aksjer i Komplett Bank til Christen Sveaas.

(Anm: Stein Erik Hagen selger alle sine aksjer i Komplett Bank til Christen Sveaas. Hagen-familien selger etter kraftig kursfall i forbrukslånsbanken Komplett Bank. (…) Det tilsvarer et kjøp for totalt 313 millioner kroner. Dermed seiler milliardær Christen Sveaas inn som ny hovedaksjonær i Komplett Bank, mens milliardær Stein Erik Hagen forsvinner helt. (dn.no 23.11.2020).)

- Gjeldsalarm: – Bekymret. Aldri tidligere har vi lent oss så tungt på banken når vi kjøper bolig. Stadig flere boliglån tas opp av kunder som har høy samlet gjeld i forhold til inntekten. I tillegg utgjør boliglånet en høy andel av boligens verdi. (- Nesten tre av ti nye lån ble gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 450 prosent. - Mange av de nye låntakerne har dessuten høy forbruksgjeld.)

(Anm: Gjeldsalarm: – Bekymret. Aldri tidligere har vi lent oss så tungt på banken når vi kjøper bolig. Stadig flere boliglån tas opp av kunder som har høy samlet gjeld i forhold til inntekten. I tillegg utgjør boliglånet en høy andel av boligens verdi. - Dette er bekymringsfullt. Disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, advarer direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud. Nærmere 8 000 ferske boliglån og 4 000 innvilgede rammekreditter er gjennomgått i Finanstilsynets undersøkelse. Rammekreditt er et lån der kunden kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav. - Siden 1. august har 45 prosent av alle boliglån vært fire ganger så store som låntakerens inntekt. - Nesten tre av ti nye lån ble gitt til låntakere med en gjeldsgrad over 450 prosent. - Mange av de nye låntakerne har dessuten høy forbruksgjeld. (…) I snitt hadde låntakere som tok opp nye boliglån en gjennomsnittlig gjeld som andel av brutto årsinntekt på 338 prosent. Det er 4 prosentpoeng høyere enn i fjor, og 20 prosentpoeng høyere enn i 2016. (borsen.no 19.11.2020).)

- Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker.

(Anm: Gründerne avdekket lånekunder med gjeld fra ti ulike banker. Gründere i låneselskapet Kredd tror mange skjulte forbrukslån kommer til overflaten med nytt gjeldsregister – og at bankene ikke lenger kan overse det. (dn.no 25.2.2019).)

- Hvor mye gjeld tåler nordmenn?

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg, kommentator. Hvor mye gjeld tåler nordmenn? (aftenposten.no 21.7.2019).)

- Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.) (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole. Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen. Da Schibsted-avisen Aftenposten endelig skrev en artikkel om forbrukslån presenterer avisen et to sider langt forsvar for forbrukslån uten én eneste kritisk innvending. Kombinasjonen av uheldig rolleblanding og ukritisk journalistikk ser ikke bra ut. Artikkelen i Aftenposten baserer seg på en Sifo-rapport, og argumentet som presenteres, er mye brukt i reklamer for forbrukslån. Fordi renten på kredittkortgjeld er høyere enn renten på forbrukslån, er det bedre å velge forbrukslån. Ved å vinkle artikkelen på denne måten skaper Aftenposten og forbrukslånsbransjen en falsk dikotomi. Det er ikke slik at det er et gitt behov for kreditt som må dekkes av enten forbrukslån eller kredittkort. Hvis Aftenposten hadde spurt økonomer om en kommentar til rapporten, ville de aller fleste gitt samme svar. Det er nemlig unison enighet om at både forbrukslån og kredittkortgjeld i de fleste tilfeller bør unngås. (aftenposten.no 17.2.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Skyhøye inkassosalærer gjør det lønnsomt å lage snubletråder for betalingsdyktige og fotsakser for betalingsudyktige.) (- Den opplagte løsningen er å redusere salærene så mye at inkassoselskapenes oppdragsgivere må betale en andel av innkrevingskostnadene.)

(Anm: Inger Lise BlyverketInger Lise Blyverket, direktør, Forbrukerrådet. Innlegg: Skyhøye inkassosalærer gjør det lønnsomt å lage snubletråder for betalingsdyktige og fotsakser for betalingsudyktige. Løsningen er at inkassoselskapenes oppdragsgivere må betale en andel av innkrevingskostnadene. Det er god samfunnsøkonomi. I april 2020 stilte Virke seg, med to forbehold, bak forslaget til ny inkassolov. Bransjeorganisasjonen beskrev konklusjonene som «bredt fundert, samt utredet av alle relevante aktører.» Drøye fire måneder senere etterlyser Virke en full samfunnsøkonomisk analyse av forslaget de selv var med på å lage. Forbrukerrådet synes det er bra at Virke er opptatt av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av inkasso. Det er ingen skam å snu. Likevel synes vi det er trist at Virke på flere områder gjør helomvending i en lite samfunnsøkonomisk rasjonell retning. (…) Dagens skyhøye salærer oppmuntrer bransjen til å lage snubletråder for de betalingsdyktige og fotsakser for de betalingsudyktige. Den opplagte løsningen er å redusere salærene så mye at inkassoselskapenes oppdragsgivere må betale en andel av innkrevingskostnadene. (dn.no 16.11.2020).)

- Lindorff ringte skyldnere opp mot åtte ganger om dagen - får kritikk.

(Anm: Lindorff ringte skyldnere opp mot åtte ganger om dagen - får kritikk. Finanstilsynet mener inkassoselskapet Lindorff gikk over grensen da det ringte skyldnere opptil åtte ganger om dagen for å kreve inn penger. Finanstilsynet kommer med kritikk mot inkassoselskapet Lindorff for brudd på god inkassoskikk. Bakgrunnen er for hyppig telefonisk pågang mot enkeltyskyldnere på grunn av et utilstrekkelig internkontrollsystem, og at det tok for lang tid før feilen ble rettet. Lindorffs ringerobot kontaktet i første halvår 2019 enkeltskyldnere opptil åtte ganger per dag, og opptil 41 ganger over to uker, og opptil 220 ganger over seks måneder. Den automatiske ringeroboten ringer opp skyldnere, som settes over til en saksbehandler for manuell samtale når det oppnås kontakt. (dn.no 11.3.2021).)

- Inkassoselskap mister bevilling: Ringte samme nummer 73 ganger på to uker. (– Vi har ikke sett dette før, sier Anne-Kari Tuv, leder for inkasso i Finanstilsynet som mottok flere varsler om selskapet i fjor.) (- Selskapet Teleperformance Norge AS skal nærmest ha bombardert skyldnere med telefoner.)

(Anm: Inkassoselskap mister bevilling: Ringte samme nummer 73 ganger på to uker. Selskapet Teleperformance Norge AS skal nærmest ha bombardert skyldnere med telefoner. Nå mister de inkassobevillingen. – Vi har ikke sett dette før, sier Anne-Kari Tuv, leder for inkasso i Finanstilsynet som mottok flere varsler om selskapet i fjor. (…) Tilsynet foretok stikkprøver av foretakets telefonaktivitet. Disse viste at selskapets ansatte har vært svært ivrige i tjenesten. – Det som er spesielt, er at denne virksomheten kun sendte purringer over telefon. Vi har ikke tidligere avdekket en så vedvarende og intensiv pågang overfor skyldnerne, sier Tuv. Ringte og ringte I ett av tilfellene ble det samme nummeret ringt opp 73 ganger på to uker. (nrk.no 12.11.2020).)

- Fredrik fikk feilaktig krav fra Santander – ble ringt 500 ganger det neste året. Santander ringte Fredrik Eriksen flere ganger om dagen i over et år. De ville ha ham til å betale forsikring på en bil han ikke hadde. (– Jeg må jo ha blitt ringt nesten 1.000 ganger de siste 16 månedene, sier han og viser skjermdump av de siste dagers telefonlogg.)

(Anm: Fredrik fikk feilaktig krav fra Santander – ble ringt 500 ganger det neste året. Santander ringte Fredrik Eriksen flere ganger om dagen i over et år. De ville ha ham til å betale forsikring på en bil han ikke hadde. Nå legger banken seg flat. LEI: Fredrik Eriksen er glad for at 16 måneder med daglige oppringninger er over. Nå ønsker han seg en unnskyldning fra Santander. – Jeg ser på dette som trakassering, sier Fredrik Eriksen (29). Han har sett seg mektig lei av de gjentatte oppringningene fra Santander Consumer Bank. De har kommet flere ganger om dagen, seks dager i uken, forteller han. – Jeg må jo ha blitt ringt nesten 1.000 ganger de siste 16 månedene, sier han og viser skjermdump av de siste dagers telefonlogg. (e24.no 12.8.2019).)

- Ferske tall fra Gjeldsregisteret: Her er forbruksgjelden størst.

(Anm: Ferske tall fra Gjeldsregisteret: Her er forbruksgjelden størst. Landets nordligste fylke har størst forbruksgjeld per innbygger og flest kommuner i toppsjiktet. Helt på topp ligger Gamvik kommune med 1.130 innbyggere. Gjeldsregisteret, som er eid av TietoEvry, har nå også begynt å tilby geografisk fordelt statistikk over hvordan gjeldssituasjonen er i norske kommuner og fylker. Blant fylkene er det folkerike Viken som har høyest andel av den rentebærende usikrede gjelden, hele 38,6 milliarder kroner. Lavest andel har Møre og Romsdal, med 7,4 milliarder kroner. (e24.no 28.6.2020).)

- Ut mot staten som kreditor. - Dukker folk under.

(Anm: Ut mot staten som kreditor. - Dukker folk under. Venstre-politiker Solveig Schytz frykter en økning i inkassosøker til høsten. Hun mener systemet må endres slik at staten ikke bli en verre kreditor enn de private. (dagbladet.no 28.7.2020).)

- Oppdaga at ho var kredittsjekka av naboen: – Fekk vondt i magen. (- Men Datatilsynet får klager på at uvedkomande også ber om kredittvurdering - utan sakleg grunn.)

(Anm: Oppdaga at ho var kredittsjekka av naboen: – Fekk vondt i magen. Slektningar, eksen eller naboar står ofte bak usaklige kredittvurderingar av oss. Nyleg blei ei bedrift i Bergen ilagt eit gebyr på 150.000 kroner for snoking. Slik brev får vi når vi kjøper varer på avbetaling. Men Datatilsynet får klager på at uvedkomande også ber om kredittvurdering - utan sakleg grunn. (nrk.no 10.11.2020).)

- Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. (- Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder.)

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder. Gode reguleringer må til, og de må ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke bor i Oslo. (…) Les også: Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager Dagens husleielov gir et svakt forbrukervern. Sammen med subsidier for utleiere er den utformet med ønske om at mange privatpersoner skal ønske å leie ut bolig. Dette gir lite stabilitet og et dårlig tilbud for leietagere. Forbrukerrådet ønsker en større andel profesjonelle, gjerne ideelle, utleieaktører og en forbrukervridning av dagens husleielov. For å få til dette må blant annet de skattemessige rammebetingelsene endres for profesjonelle utleiere, og husleieloven må revideres. (dn.no 24.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger.

(Anm: Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger. Norske låntagere er i ferd med å bli avhengig av lave renter. (dn.no 25.11.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge.

(Anm: IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge. Den Washington-baserte institusjonen ser sårbarheter i Norge. De siste månedene har norsk økonomi kollapset som følge av korona-pandemien. Til tross for dette har norske boligpriser skutt i været og er oppe nesten seks prosent så langt i år. Dette til tross for at nordmenn neppe vil få mer å rutte med verken i år eller neste år. Det fører til løftede øyenbryn i Washington, der Det internasjonale valutafondet (IMF) har sitt hovedkontor. IMF har gjennomgått det finansielle systemet i Norge. Konklusjonen er at systemet i Norge er robust og godt regulert, men det finnes sårbarheter. Les også: Nordmenns gjeld har eksplodert. Det skaper bekymring i WashingtonI forbindelse med koronapandemien påpeker IMF at usikkerheten er stor og at de viktigste risikofaktorene i det norske finanssystemet fortsatt er den store gjelden i husholdningssektoren, høye eiendomspriser og bankenes avhengighet av finansiering i kapitalmarkedene, skriver Finansdepartementet i en pressemelding. (nettavisen.no 12.8.2020).)

- Bankene venter største nedgang i boliglånsetterspørselen siden finanskrisen – gjeldsveksten fortsetter å falle i april.

(Anm: Bankene venter største nedgang i boliglånsetterspørselen siden finanskrisen – gjeldsveksten fortsetter å falle i april. Gjeldsveksten avtar i Norge. Fredag legger SSB frem tall som viser gjeldsveksten i Norge for april. De ferske tallene viser at gjeldsveksten faller til 4,6 prosent. Gjeldsveksten i mars var på 4,7 prosent. Trenden viser at gjeldsveksten gradvis er på vei ned. For to år siden var veksten på over seks prosent, men har siden gradvis falt. (dn.no 29.5.2020).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Er det virkelig med rettssaker banketikken skal bygges? Vi er smigret når Forbrukerrådet trekkes frem som den som må rydde opp i forbrukslånsproblemene - med en ny, stor rettssak. (- Les innlegget fra BN Banks Endre Jo Reite:Innlegg: På tide med gruppesøksmål om forbrukslån. )

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør, og Jorge Jensen, fagdirektør for finans, begge i Forbrukerrådet. Innlegg: Er det virkelig med rettssaker banketikken skal bygges? Vi er smigret når Forbrukerrådet trekkes frem som den som må rydde opp i forbrukslånsproblemene - med en ny, stor rettssak. Men bankene kan rydde opp selv, uten nye rettsavgjørelser. (…) Forbrukerrådet går sjelden rettens vei. Vi deltar heller i et stort antall klagenemnder, megler mellom forbrukere og næringsdrivende og sørger ikke minst for bedre forbrukervern gjennom å argumentere for mer treffsikkert regelverk. Noen ganger får vi også med oss næringslivet i disse prosessene – andre ganger er bedrifter og bransjeorganisasjoner våre motstandere. Når vi først vurderer rettssak, er terskelen høy. De rettssakene vi eventuelt trer inn i må være prinsipielle og ha overføringsverdi til typiske forbrukerproblem som rammer mange. Forbrukerrådet har størst legitimitet når vi engasjerer oss i saker som egentlig ingen andre kan eller vil ta for retten. Les innlegget fra BN Banks Endre Jo Reite:Innlegg: På tide med gruppesøksmål om forbrukslån (dn.no 1.3.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Gjeldsregisteret skulle bremse bankene – men i dag sitter enda flere med 20 forbrukslån hver. (– Det er en ganske dramatisk økning, sier Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregistreret AS, til E24.)

(Anm: Gjeldsregisteret skulle bremse bankene – men i dag sitter enda flere med 20 forbrukslån hver. – En ganske dramatisk økning, sier Gjeldsregisteret-sjefen. Utrullingen av gjeldsregisteret i fjor sommer skulle stagge forbrukslån-eksplosjonen i Norge – og forhindre uforsvarlige lån til folk som allerede er nedtynget i dyr kreditt. Men fra september til januar har antallet nordmenn med minst fire forbrukslån økt med 35.877 nye personer – og denne gruppens totale forbruksgjeld har vokst med 8,1 milliarder kroner. Det viser nye tall E24 har fått fra Gjeldsregisteret. – Det betyr at gruppen med fire eller flere forbrukslån har vokst med 400 nye personer hver dag. Det er en ganske dramatisk økning, sier Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregistreret AS, til E24. (e24.no 30.1.2020).)

- Salærene for store inkassosaker skal nesten ikke reduseres i forslaget til ny inkassolov. (- Det mener en leder i bransjen er helt feil.)

(Anm: Salærene for store inkassosaker skal nesten ikke reduseres i forslaget til ny inkassolov. Det mener en leder i bransjen er helt feil. For noen dager siden overrakte et utvalg forslag til endringer i inkassoloven. Utvalget går blant annet inn for en halvering av inntektene, som bransjeorganisasjonen Virke mener vil ramme inkassoselskapene hardt. Men, de som skylder store beløp, kan ikke se frem til store lettelser. (nettavisen.no 2.2.2019).)

- Dobbelt så mange inkassosaker per innbygger i Norge som i Sverige: – Med de ekstremt høye salærene i Norge bør det ikke overraske noen.

(Anm: Dobbelt så mange inkassosaker per innbygger i Norge som i Sverige: – Med de ekstremt høye salærene i Norge bør det ikke overraske noen. Forbrukerrådet mener det er uforståelig at det skal koste 56 ganger mer å drive inn en fordring på 250.000 kroner i Norge som i Sverige – selv etter regjeringens forslag til kutt i salærer. Bransjen selv frykter konkurser og oppsigelser. (…) «Forbrukerrådet klarer ikke å finne noen tungtveiende grunner for at norske skyldnere skal betale inntil 62 ganger mer enn svenske skyldnere. Vi tror ei heller at Norge er tjent med å ha godt over dobbelt så mange inkassosaker pr. innbygger som i Sverige.» heter det i rapporten. (dn.no 29.6.2020).)

- De siste som bør tjene på koronakrisen.

(Anm: Leder. De siste som bør tjene på koronakrisen. Regjeringens forslag om å halvere inkassoselskapene gebyrer for små beløp, er helt på sin plass. Inkassoselskapenes sutring over at prosessen går for raskt, er ikke det. (dn.no 16.4.2020).)

- Forslag til ny inkassolov: Vil kutte gebyrene med to milliarder.

(Anm: Forslag til ny inkassolov: Vil kutte gebyrene med to milliarder. Inkassoselskapene skal ikke lenger få kreve fete gebyrer ved ubetalte bompenger, telefon- eller legeregninger. Det betyr milliardbesparelser for forbrukerne – og trolig kroken på døren for en rekke inkassoselskaper. (dn.no 26.1.2020).)

- Regjeringen vil halvere private purregebyrer. Men det er mye dyrere å glemme studielånet. (- Men de har ingen planer om å gjøre noe med sine egne gebyrer.)

(Anm: Regjeringen vil halvere private purregebyrer. Men det er mye dyrere å glemme studielånet.
Lånekassen tar syv ganger så mye som inkassoselskapene for å sende purring. Nå vil de vurdere gjennomgang. Glemmer du å betale studielånet, kan det fort bli dyrt. Langt dyrere enn hvis purregebyret kom fra et privat inkassoselskap: - Lånekassen tar 280 kroner for å sende første purring på ubetalte renter og avdrag. Deretter kommer andre purring på 490 kr. - Private inkassoselskap kan ta maksimalt 70 kr for de samme gebyrene. Nå vil regjeringen halvere det private beløpet. Men de har ingen planer om å gjøre noe med sine egne gebyrer. (aftenposten.no 1.3.2020).)

- Over 1 million i studielån. Rundt 900 Lånekassen-kunder hadde over 1 million kroner i studiegjeld da de startet nedbetalingen i 2021.

(Anm: Over 1 million i studielån. Rundt 900 Lånekassen-kunder hadde over 1 million kroner i studiegjeld da de startet nedbetalingen i 2021. Det er en økning fra 560 kunder året før. Gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning øker, viser tall som Lånekassen la fram tirsdag. I 2021 var den 378.000 kroner. Dette er en økning fra 246.000 kroner i 2011. – Den generelle prisveksten er noe av forklaringen. Økningen kan også forklares med at det fra 2017 til 2020 var en gradvis utvidelse fra 10 til 11 måneder studiestøtte, sier administrerende direktør Morten Rosenkvist i Lånekassen. (nrk.no 29.3.2022).)

- Flere bikker studielån i millionklassen. Antallet studenter med over en million kroner i studiegjeld, er firedoblet på fem år.

(Anm: Flere bikker studielån i millionklassen. Antallet studenter med over en million kroner i studiegjeld, er firedoblet på fem år. Uansvarlig gjeldspåleggelse, mener Ansa-president. I fjor føyet 46 studenter seg inn i rekken av totalt 309 nordmenn med studiegjeld i millionklassen. Studenter i utlandet utgjør flesteparten av disse, og med innføringen av en ny låneordning er tallet ventet å stige, skriver Dagens Næringsliv. I 2017 ble det innført et tilleggslån på opptil 101.800 kroner for studenter som må betale skolepenger på mer enn 131.386 kroner i året. Ifølge Lånekassen har om lag 5200 studenter allerede benyttet seg av dette. (nrk.no 3.7.2018).)

- Inkassoselskapene tar høye gebyrer for å få tvangssolgt boliger.

(Anm: Inkassoselskapene tar høye gebyrer for å få tvangssolgt boliger. Nå har byfogden fått nok. Byfogden i Oslo ber Justisdepartementet innføre et tak for hvor mye inkassobyråene kan ta seg betalt for å begjære tvangssalg. (aftenposten.no 29.1.2020).)

- Dagbladet mener: Inkassoprofitørene får som fortjent.

(Anm: Dagbladet mener: Inkassoprofitørene får som fortjent. Det er riktig å gripe inn mot inkassobransjen skyhøye gebyrer. I neste runde kan politikerne også se på om statens gebyrer står i forhold til tjenestene.. (dagbladet.no 27.1.2020).)

- Studie: Én av ti fastlegepasienter bekymret seg for økonomien. Drøyt én av ti fastlegepasienter hadde pengebekymringer som førte til helseproblemer, eller helseplager som påvirket økonomien, ifølge norsk studie.

(Anm: Studie: Én av ti fastlegepasienter bekymret seg for økonomien. Drøyt én av ti fastlegepasienter hadde pengebekymringer som førte til helseproblemer, eller helseplager som påvirket økonomien, ifølge norsk studie. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care og ble først omtalt av Forskningsnytt, nyheter fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). Åtte fastleger deltok i studien, som pågikk over fire uker våren 2018. Samtlige pasienter som kom til fastlegen sin ble stilt seks spørsmål om privatøkonomi og helseplager. Svarene fra de 565 pasientene var anonymisert, og kun alder og kjønn og svar på spørsmålene ble registrert. - 11 prosent av pasientene svarte at de enten bekymringer for privatøkonomien som påvirket helsen deres, eller hadde helseplager som førte til økonomiske bekymringer. - Drøyt hver femte pasient i trettiårene svarte at helseplager ga dem økonomiske problemer, og nesten like mange oppga helseproblemer knyttet til økonomi. - Særlig utsatt var menn i denne aldersgruppen: 27 prosent av dem som oppsøkte fastlege i studieperioden hadde økonomiske bekymringer som førte til at de fikk helseproblemer. – Har vi ikke stilt pasientene spørsmål om økonomi før, må vi gjøre det nå, argumenterer Per-Arne Gjelsvik, fastlege ved Røros legesenter og medforfatter overfor Forskningsnytt. Gjelsvik er én av fastlegene som deltok i studien og viser til at problemstillingen er enda mer aktuell i dag, med langt flere som er i en vanskelig økonomisk situasjon enn da studien ble gjennomført i 2018. (dagensmedisin.no 9.6.2020).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Inkassobransjen innrømmer at den har feilet. Angrepet fra alle kanter og med utsikter til halvering av gebyrinntektene, var det en preget inkassobransje som var samlet til fagdag i Oslo fredag. (- Tidligere statssekretær for statsminister Erna Solberg og nå rådgiver i kommunikasjonsselskapet First House, Sigbjørn Aanes, var hentet inn for å gi råd til hvordan bransjen skal reagere på forslaget. (-Rådet fra Aanes klart. – Jo mer støy dere lager, desto større er risikoen for at det blir enda verre.) (- Her finnes det ingen oppside for bransjen, sa han. Da ble det stille i salen.)

(Anm: Inkassobransjen innrømmer at den har feilet. Angrepet fra alle kanter og med utsikter til halvering av gebyrinntektene, var det en preget inkassobransje som var samlet til fagdag i Oslo fredag. Mandag denne uken kom en arbeidsgruppe med forslag til en ny inkassolov som vil halvere bransjens gebyrinntekter fra fire til to milliarder kroner i året. Det satte sitt tydelige preg på inkassobransjens årlig fagdag fredag. Les også: Justisdepartementet lover snarlig kutt i inkassogebyrene Tidligere statssekretær for statsminister Erna Solberg og nå rådgiver i kommunikasjonsselskapet First House, Sigbjørn Aanes, var hentet inn for å gi råd til hvordan bransjen skal reagere på forslaget. Aanes bemerket at han for en gangs skyld har møtt selskaper som er mer utskjelt enn hans eget; inkassoselskapene. Og om lysten blant inkassoselskapene til å protestere mot forslaget til gebyrhalvering er aldri så sterk, var rådet fra Aanes klart. – Jo mer støy dere lager, desto større er risikoen for at det blir enda verre. Her finnes det ingen oppside for bransjen, sa han. Da ble det stille i salen. (dn.no 1.2.2019).)

- Hvem er egentlig de mest grådige? Det offentlige slapp unna debatten om kostnader for inndrivelse i fjor. Denne debatten må tas opp nå. For det er de statlige kostnadene som utgjør mesteparten av kostnadene ved blant annet rettslig inkasso.

(Anm: Av Joni M Jestilä, inkassobevillingshaver. Debatt: Inkassobransjen. Hvem er egentlig de mest grådige? Det offentlige slapp unna debatten om kostnader for inndrivelse i fjor. Denne debatten må tas opp nå. For det er de statlige kostnadene som utgjør mesteparten av kostnadene ved blant annet rettslig inkasso. (…) Staten tjener mellom en til to milliarder kroner på såkalte utleggsforretninger pr. år og velger nå å øke denne posten og pålegge enda mer skatt på fattigdom. (…) Til sammenlikning så tjener inkassobransjen ca. 4,5 milliarder hvert år og denne inntekten vil nå reduseres med mellom 30–50 prosent. (dagbladet.no 30.1.2020).)

- Denne eiendommen ville kommunen tvangsselge. (- Årsaken? 9 kroner i ubetalte renter.) (- LES OGSÅ Skyhøye overskudd for inkassoselskapene – hvert år.)

(Anm: Denne eiendommen ville kommunen tvangsselge. Årsaken? 9 kroner i ubetalte renter. Glåmdal tingrett har de siste årene avvist flere «uproporsjonale» krav fra kommuner om tvangssalg. – Jeg skjønner ikke hva de har tenkt her, sier Gunnar Bakken. Bakken er daglig leder i bedriften Lab Miljø AS i Eidskog kommune i Hedmark. Selskapet har en tomt på 26 mål der det i mange år har drevet produktutvikling og spesialproduksjon av avansert teknisk utstyr. I fjor fikk bedriften en overraskende beskjed: Kommunen hadde sendt begjæring til Glåmdal tingrett om å få eiendommen tvangssolgt. Årsaken? 9 kroner i ubetalte renter. LES OGSÅ Skyhøye overskudd for inkassoselskapene – hvert år (aftenposten.no 29.12.2019).)

- Eldrebølge i inkassosaker: – De har et annet forbruksmønster enn før. ( – I tillegg ser vi at forbruksmønsteret er forskjellig enn for ti år siden. Da var ikke de over 60 like aktive med kredittbruken som de er nå, sier han.)

(Anm: Eldrebølge i inkassosaker: – De har et annet forbruksmønster enn før. Personer over 60 år står for flere inkassosaker enn noen gang. Lindorff tror tallet bare vil stige i årene som kommer. – Det blir flere og flere eldre i Norge, og levealderen øker. Dermed vil både antall inkassosaker og mislighold blant de over 60 år øke fremover, sier Morten Trasti, analytiker i inkassoselskapet Lindorff. Ferske tall fra inkassoselskapet viser at antallet inkassosaker blant nordmenn over 60 år har økt rundt 40 prosent siden 2012. – I tillegg ser vi at forbruksmønsteret er forskjellig enn for ti år siden. Da var ikke de over 60 like aktive med kredittbruken som de er nå, sier han. (vg.no 25.12.2019).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. (- Tollefsens boligimperium.)

(Anm: Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. – Deretter gikk det utrolig fort. Christian Vammervold Dreyer (45) slutter som administrerende direktør i Eiendom Norge for å bli direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg as, ifølge en pressemelding fra Fredensborg. (…) Tollefsens boligimperium Ivar Tollefsen har i flere tiår bygget eiendomsverdier i sitt heleide selskap Fredensborg. Mye av verdiene ligger i det svenske datterselskapet Heimstaden som er børsnotert i Stockholm. Heimstaden ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. Heimstaden var tidligere eid av de norske eiendomsutviklerne Torstein Tvenge og Reiten & Co med Narve Reiten som e eier. Heimstaden har sitt hovedkontor i Malmö der konsernet har en relativt høy andel av sine boliger. (dn.no 21.8.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. (- I alt 23 prosent av samlede nye nedbetalingslån ble tatt opp av låntakere med belåningsgrad over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent.)

(Anm: Boliglånsundersøkelsen 2019. Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. Mange låntakere har høy gjelds- og belåningsgrad, og andelen nye nedbetalingslån som gikk utover kravene i forskriften, økte fra 2018 til 2019. (finanstilsynet.no 25. november 2019 - Dokumentnummer: 15/2019).)

(Anm: Bustadlånsundersøkingar. Finanstilsynet har sidan 1994 gjort årlege undersøkingar av bankane sin praksis for lån med pant i bustad. Undersøkingane har vore retta mot eit utval bankar, i hovudsak dei største bankane innanfor utlån med pant i bustad. (finanstilsynet.no).)

– Norges Bank slår alarm - husholdningenes gjeld får rødt faresignal.

(Anm: Norges Bank slår alarm - husholdningenes gjeld får rødt faresignal. Norges Bank er ute med sin seneste rapport om den finansielle stabiliteten i Norge. I disse årlige rapportene analyserer sentralbanken hva som utgjør de største truslene mot norsk økonomi. Det sentralbanken vurderer som mest alarmerende, er basert på historiske erfaringer av hva som har forårsaket tilbakeslag og finansiell uro. (…) Et spesielt faretegn nå er at husholdningenes gjeld siden 1996 har vokst raskere enn inntektene. Veksttakten er imidlertid kommet ned på drøyt 5 prosent på årsbasis. (…) Gjelden utgjør i gjennomsnitt om lag 240 prosent av det de sitter igjen med etter skatt. Norge er helt på verdenstoppen i gjeld blant husholdningene. (…) Norges Bank er ikke alene om å rope varsko for den høye norske husholdningsgjelden og også høye boligpriser. Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) advarte før sommeren finansminister Siv jensen (Frp) om det norske boligmarkedet. (nettavisen.no 5.11.2019).)

- Tommelfingerregelen som avslører farlig forbruksgjeld. (- Han har lagt fram ferske tall fra det EVRY-eide Gjeldsregisteret som viser at 1,2 millioner nordmenn til sammen har utestående 169,7 milliarder kroner i rentebærende gjeld.)

(Anm: Tommelfingerregelen som avslører farlig forbruksgjeld. Nordmenn skylder over 170 milliarder kroner i forbrukslån. Ekspertene avslører hva som er mest krevende å takle. - Overraskende få unge har forbruksgjeld, de godt voksne er verst, konstaterer Egil Årrestad, daglig leder ved Gjeldsregisteret. Han har lagt fram ferske tall fra det EVRY-eide Gjeldsregisteret som viser at 1,2 millioner nordmenn til sammen har utestående 169,7 milliarder kroner i rentebærende gjeld. (dagbladet.no 6.12.2019).)

- Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene.

(Anm: Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene. Norske husholdninger setter i disse dager en lite flatterende rekord. Sjeføkonom er bekymret. Rekorden det er snakk om, er husholdningenes gjeld. Det sentrale forholdstallet er hvor mye husholdningenes gjeld utgjør av den inntekten de sitter igjen med etter skatt, såkalt disponibel inntekt. (nettavisen.no 17.10.2019).)

- Den globale gjelden passerer i år to millioner milliarder kroner. Lave lånekostnader har sendt den totale globale gjelden til rekordnivåer. (- Et tiår med lett tilgang til penger har ført til at stater, selskaper og husholdninger over hele verden nå totalt har rekordhøye 255 trillioner dollar i gjeld, skriver Bloomberg.) (- Den globale gjeldsrekorden skyldes verdens beslutningstakeres vilje til å holde økonomien flytende ved hjelp av lån.)

(Anm: Den globale gjelden passerer i år to millioner milliarder kroner. Lave lånekostnader har sendt den totale globale gjelden til rekordnivåer. Et tiår med lett tilgang til penger har ført til at stater, selskaper og husholdninger over hele verden nå totalt har rekordhøye 255 trillioner dollar i gjeld, skriver Bloomberg. I USA betegnes en trillion som en million millioner. Konvertert til norske kroner etter dagens kurs, ligger altså den totale globale gjelden på rundt to millioner milliarder kroner. Det tilsvarer nesten tre ganger den globale økonomiske produksjonen totalt. Hadde man fordelt gjelden jevnt over verdens befolkning, hadde hver og en av oss hatt en gjeld på rundt 300.000 kroner. Den globale gjeldsrekorden skyldes verdens beslutningstakeres vilje til å holde økonomien flytende ved hjelp av lån. (dn.no 1.12.2019).)

- Veien ut for en verdensøkonomi hekta på gjeld? Enda mer gjeld. Mye av arven stammer fra beslutningstakernes bevisste anstrengelse for å bruke låneopptak for å holde verdensøkonomien flytende i kjølvannet av finanskrisen.

(Anm: The Way Out for a World Economy Hooked On Debt? Yet More Debt. Much of that legacy stems from policy makers’ deliberate efforts to use borrowing to keep the global economy afloat in the wake of the financial crisis. Rock bottom interest rates in the years since has kept the burden manageable for most, allowing the debt mountain to keep growing. Fiscal hawks argue such proposals will merely sow the seeds for more trouble. But the needle seems to be shifting on how much debt an economy can safely carry. Central bankers and policy makers from European Central Bank President Christine Lagarde to the International Monetary Fund have been urging governments to do more, arguing it’s a good time to borrow for projects that will reap economic dividends. (bloomberg.com 1.12.2019).)

- 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner.

(Anm: 11 billioner i offentlig nettoformue. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 hadde staten en nettoformue på 11 billioner kroner. Kommuneforvaltningen på sin side hadde en nettogjeld på 100 milliarder kroner. (ssb.no 30.9.2019).)

- Slår alarm om oljefondet: Oljeinntektene vil ikke være store nok. Som et «memo» i en tabell på side 50 i Nasjonalbudsjettet kommer det frem at statens pensjonsforpliktelser er økt med 366 milliarder kroner på ett år - og at statens pensjonsgjeld nå er på 10.000 milliarder kroner.

(Anm: Slår alarm om oljefondet: Oljeinntektene vil ikke være store nok. Som et «memo» i en tabell på side 50 i Nasjonalbudsjettet kommer det frem at statens pensjonsforpliktelser er økt med 366 milliarder kroner på ett år - og at statens pensjonsgjeld nå er på 10.000 milliarder kroner. Norge har en ubetalt gjeld på 10.000 milliarder kroner - varsler store endringer. Det betyr at staten hver eneste dag får økt sine pensjonsforpliktelser med over én milliard kroner. Dette kommer i tillegg til den kraftige økningen i uføretrygd. Samleside: Les alt om statsbudsjettet her  Mer enn hele oljefondet Folketrygdens totale forpliktelser til alderspensjon vil ved nyttår være 9088 milliarder kroner. - I tillegg har staten forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden og til opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse. Ved utgangen av august 2019 utgjorde forpliktelsene i Statens pensjonskasse samlet sett om lag 910 mrd. kroner, skriver Regjeringen (nettavisen.no 7.10.2019).)

- Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken.

(Anm: Tre av fire som tilbyr forbrukslån bryter loven for å få kundene på kroken. Prisopplysninger som mangler eller ikke er med overhodet. For liten skrift. For mye salgspress. Mange av bankene bryter loven i jakten på nye kunder. (dn.no 9.4.2019).)

- Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso.

(Anm: Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso. En femtedel av forbruksgjelden går til inkasso, ifølge tall fra Finanstilsynet. De håper det nye gjeldsregisteret bremser utlån til kunder som ikke kan betale for seg. (e24.no 4.6.2019).)

- 2,1 millioner saker til namsmannen: – Jeg blir så sint.

(Anm: 2,1 millioner saker til namsmannen: – Jeg blir så sint. De hiver penger etter deg. – Du kommer til et punkt hvor du må velge mellom å betale lånene dine eller ha mat på bordet, forteller Elin Bergstrøm. (e24.no 15.7.2019).)

- Inkassoselskap er bekymret for 120.000 norske husholdninger.

(Anm: Inkassoselskap er bekymret for 120.000 norske husholdninger. Lindorff er bekymret for betalingsevnen til 120.000 husholdninger som har gjeld på over fem ganger brutto inntekt, som kommer til å preges av mange innstramminger på samme tid fremover. (dn.no 13.6.2019).)

- Regjeringen starter lovarbeid etter inkasso-sjokk. (- Det har vært en betydelig vekst i forbruksgjeld og en sterk økning i inkassogjeld, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) til E24.) (– Tar for lang tid.) (- Loven er, ifølge regjeringen, det viktigste virkemiddelet myndighetene har for å hjelpe personer med alvorlige betalingsproblemer.)

(Anm: Regjeringen starter lovarbeid etter inkasso-sjokk. Regjeringen har iverksatt et arbeid for å endre loven som regulerer hjelpeordninger for nordmenn i alvorlig betalingstrøbbel. Bakteppet er den norske forbrukslån-eksplosjonen og tall fra Finanstilsynet som viser at stadig flere nordmenn misligholder lånene de tar opp. – Jeg frykter at flere familier vil trenge hjelp med økonomien fremover. Det har vært en betydelig vekst i forbruksgjeld og en sterk økning i inkassogjeld, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) til E24. (…) – Tar for lang tid Loven er, ifølge regjeringen, det viktigste virkemiddelet myndighetene har for å hjelpe personer med alvorlige betalingsproblemer. Men den er utdatert og unødvendig komplisert, ifølge barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som gikk ut i E24 og varslet lovendringer i juni. Nå er arbeidet i gang, og departementet opplyser til E24 at de øyner endringer som løser tre problemer med dagens lov: - Prosessen med å få en gjeldsordning tar for lang tid - Ordningene er i dag for vanskelige å endre underveis - Og gjeldsordningsloven tolkes med ulikt skjønn  – Utfordringen er at det ofte tar lang tid å få på plass en slik ordning, sier Hallaråker. – Vi vil forenkle prosessen, slik at de som skal ha en gjeldsordning, raskere kan få det, sier hun. (e24.no 5.10.2019).)

- Finanstilsynet vil senke grensen for hvor mye du kan ta i boliglån. (- Gjelden vokser raskere enn inntektene.)

(Anm: Finanstilsynet vil senke grensen for hvor mye du kan ta i boliglån. Dagens mulighet til å låne opptil fem ganger så mye som du har i årsinntekt når du skal kjøpe bolig er for høy, mener Finanstilsynet. (…) – Høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet. (…) Gjelden vokser raskere enn inntektene I pressemeldingen fra Finanstilsynet står det at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn inntektene, og at nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad. Finanstilsynets boliglånsundersøkelser viser at både låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad og at andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften øker. Ifølge tilsynet er det en fare for at denne utviklingen vil fortsette i årene framover, blant annet fordi høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån med pant i bolig. (nrk.no 10.9.2019).)

- Innlegg: Vi har ikke amerikanske «monopoltendenser» i norsk økonomi.

(Anm: Kurt Brekke, sjeføkonom i Konkurransetilsynet. Innlegg: Vi har ikke amerikanske «monopoltendenser» i norsk økonomi. Vi har ikke «amerikanske tilstander» i Norge: Lønnsomheten og konsentrasjonen i våre innenlandske markeder har vært relativt stabil de siste 25 årene, viser en ny studie. – Vi er bekymret for konkurransesituasjonen i enkelte sektorer i Norge, for eksempel i drivstoffmarkedet. (dn.no 28.1.2020).)

- Bomselskapet Fjellinjen håver inn på inkasso med «pay back-avtale». Over en halv million bompengekrav går til inkasso. Med egen «pay back-avtale» har bomselskapet Fjellinjen sikret seg provisjon på inkassosakene. (- UNØDVENDIG: Bjørn Revil som er førstekandidat for FNB i Oslo, mener at avtale om returprovisjon er unødvendig, og at bomselskapet bør slutte med ordningen.)

(Anm: Bomselskapet Fjellinjen håver inn på inkasso med «pay back-avtale» (…) UNØDVENDIG: Bjørn Revil som er førstekandidat for FNB i Oslo, mener at avtale om returprovisjon er unødvendig, og at bomselskapet bør slutte med ordningen.  Tidligere anslag har vist at omtrent 80 prosent av inkassokravene blir innfridd like etter det er sendt til inkasso. Andelen blir høyere om man inkluderer personer som også får tvungent lønnstrekk. Ettersom Fjellinjen har omtrent 150.000 inkassosaker i året, tilsvarer det at selskapet tjener mellom 10,5 - 30,5 millioner kroner ekstra gjennom pay back-avtalen. (nettavisen.no 30.8.2019).)

- Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte.

(Anm: Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte. (Finansavisen): Tidligere var det vanskelig for bankene å sjekke om kunder tok opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp. Det endret seg 1. juli i år, da denne type gjeld ble synlig i gjeldsregistre - til glede for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). – Vi kan ikke dokumentere det, men at opptak av forbrukslån for å innfri egenkapitalkrav ved boligkjøp har forekommet, er vi ikke i tvil om, sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF til Finansavisen. Da forbundet foretok en rundspørring blant sine medlemmer i 2017, opplyste én av fem om å ha vært i kontakt med én eller flere kunder som hadde benyttet kredittkort eller forbrukslån for å innfri egenkapitalkravet. – Dette var informasjon meglerne fikk direkte på visninger. Vi kjenner til meglere som har opplevd dette flere ganger, fortsetter Geving overfor avisen. (dagbladet.no 19.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Stein Erik Hagen-dominerte Komplett Bank økte utlånstapene med 80 mill. i tredje kvartal. (- Ifølge den ferske kvartalsrapporten hadde banken tap på utlån på 80,3 millioner kroner i kvartalet, og har dermed 295,4 millioner kroner i utlånstap så langt i år.)

(Anm: Stein Erik Hagen-dominerte Komplett Bank økte utlånstapene med 80 mill. i tredje kvartal. Komplett Bank fortsetter å levere solid lønnsomhet, samtidig som bankens netto misligholdte lån øker. Forbrukslånsbanken Komplett Bank fikk et driftsresultat før skatt på 98,1 millioner kroner i tredje kvartal i år, knappe ti millioner lavere enn i samme kvartal i fjor. Ifølge den ferske kvartalsrapporten hadde banken tap på utlån på 80,3 millioner kroner i kvartalet, og har dermed 295,4 millioner kroner i utlånstap så langt i år. (…) Canica Invest as – eid av investor Stein Erik Hagen med familie – er største eier i Komplett Bank med rundt en femtedel av aksjene. (dn.no 11.11.2020).)

- Her er gjelden størst per innbygger. Kommunenes gjeld fortsetter å øke til tross for gode tider. Nå frykter KS at de gode tidene kan ta slutt, og at ubehagelige innsparingstiltak venter.

(Anm: Her er gjelden størst per innbygger. Kommunenes gjeld fortsetter å øke til tross for gode tider. Nå frykter KS at de gode tidene kan ta slutt, og at ubehagelige innsparingstiltak venter. Her kan du sjekke gjeldsutviklingen i din kommune. Kommune-Norge har mye å bruke penger på, og det bidrar til at gjelden øker. Investeringene i kommunene økte med betydelige 9,4 prosent i fjor, og økningen er særlig stor innen eldreomsorg, vann og avløp og skole, skrev Kommunalbanken i et notat i sommer. Den statseide banken har lånt ut over 300 milliarder kroner til norske kommuner, og kjenner derfor sektoren godt. «Den sterke gjeldsveksten er bekymringsfull», skrev kommunenes organisasjon KS i et notat i sommer. Kommunenes gjeld er ifølge KS på 366 milliarder kroner (målt ved korrigert netto lånegjeld, som trekker fra fremtidige pensjonsforpliktelser, videreutlån og ubrukte lånemidler). – Gjelden har gått opp, både i reelle beløp og som andel av kommunenes driftsinntekter, sier sjeføkonom Torbjørn Eika i KS til E24. (e24.no 8.9.2019).)

- Spår at forbruksgjelden krymper for første gang på 20 år. (- Siden 1999 har husholdningens samlede forbruksgjeld vokst i snitt med 15 prosent årlig.) (- Forbruksgjelden (forbrukslån og kredittkortgjelden) ved utgangen av 2018 var rundt 110 milliarder kroner.)

(Anm: Spår at forbruksgjelden krymper for første gang på 20 år. Siden 1999 har husholdningens samlede forbruksgjeld vokst i snitt med 15 prosent årlig. Nå snur det, mener ekspertene. (…) – Forbruksgjelden har økt 15 prosent hvert år (…)  Når man ser på tall fra Finanstilsynet, ser man at veksten siden 1999 i snitt har vært 15 prosent i året. Det er veldig høyt, sier han. (…) LES OGSÅ: Hva gjør du om du er desperat etter penger, men ikke lenger får lån? (…) Ifølge Norges Banks rapport om det norske finansielle systemet for 2019 var forbruksgjelden (forbrukslån og kredittkortgjelden) ved utgangen av 2018 rundt 110 milliarder kroner. (nrk.no 10.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- På tide med bedre inkassokonkurranse. (- Det er behov for å endre reguleringen av inkasso, slik at forbrukerne kan nyte godt av automatisering og derigjennom store kostnadsbesparelser hos inkassoselskapene.)

(Anm: På tide med bedre inkassokonkurranse | Line Hamre Halvorsen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet - Martin Wessel, førstekonsulent, Konkurransetilsynet. Ikke uventet, ser vi at maksimalsatsene svært ofte utnyttes til det fulle. Ved å pålegge kreditor å måtte betale en bestemt prosentandel av regningen, vil kreditor ha incentiver til å velge inkassoselskap med lavest mulig satser, skriver innleggsforfatterne. Det er behov for å endre reguleringen av inkasso, slik at forbrukerne kan nyte godt av automatisering og derigjennom store kostnadsbesparelser hos inkassoselskapene. Inkassobransjens høye inntjening og bruk av urimelige høye gebyr ved inndriving av småbeløp har fått mye spalteplass den siste tiden. Med dagens regulering er det lovfestede maksimalsatser for hvor mye inkassoselskapene kan ta i gebyr fra dem som skylder penger. Det er blitt hevdet fra flere hold, blant annet på lederplass i Aftenposten 21. januar 2019, at maksimalsatsene for inkasso må reduseres. (aftenposten.no 6.2.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Banken Santander ilagt milliongebyr av Finanstilsynet. Finanstilsynet har ilagt banken Santander et gebyr på 9 millioner kroner fordi 1,6 millioner transaksjoner ikke er kontrollert etter hvitvaskingsloven.

(Anm: Banken Santander ilagt milliongebyr av Finanstilsynet. Finanstilsynet har ilagt banken Santander et gebyr på 9 millioner kroner fordi 1,6 millioner transaksjoner ikke er kontrollert etter hvitvaskingsloven. Santander Consumer Bank har fått et gebyr på 9 millioner kroner av Finanstilsynet for brudd på hvitvaskingsloven. Gebyret fremkommer i et brev fra Finanstilsynet som ble offentliggjort tirsdag, melder E24. Det var banken selv som i desember i fjor varslet Finanstilsynet om avviket. «Hendelsen gjaldt en feil Santander hadde avdekket i ett av bankens kildesystemer til den elektroniske transaksjonsovervåkingen for å avdekke mistenkelige transaksjoner knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering», heter det i brevet fra Finanstilsynet. (...) Ikke enig i gebyret Santander Consumer Bank har tidligere fått et forhåndsvarsel om gebyret og har i et tilsvar uttrykt at de er uenig i at overtredelsen utgjør et brudd på hvitvaskingsloven som bør sanksjoneres med et overtredelsesgebyr. Banken mener også uansett at gebyret er satt for høyt i forhold til overtredelsens grovhet. (aftenposten.no 2.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fredrik fikk feilaktig krav fra Santander – ble ringt 500 ganger det neste året. Santander ringte Fredrik Eriksen flere ganger om dagen i over et år. De ville ha ham til å betale forsikring på en bil han ikke hadde.

(Anm: Fredrik fikk feilaktig krav fra Santander – ble ringt 500 ganger det neste året. Santander ringte Fredrik Eriksen flere ganger om dagen i over et år. De ville ha ham til å betale forsikring på en bil han ikke hadde. Nå legger banken seg flat. LEI: Fredrik Eriksen er glad for at 16 måneder med daglige oppringninger er over. Nå ønsker han seg en unnskyldning fra Santander. – Jeg ser på dette som trakassering, sier Fredrik Eriksen (29). Han har sett seg mektig lei av de gjentatte oppringningene fra Santander Consumer Bank. De har kommet flere ganger om dagen, seks dager i uken, forteller han. – Jeg må jo ha blitt ringt nesten 1.000 ganger de siste 16 månedene, sier han og viser skjermdump av de siste dagers telefonlogg. (e24.no 12.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.) (- Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.)

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole. Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen. Da Schibsted-avisen Aftenposten endelig skrev en artikkel om forbrukslån presenterer avisen et to sider langt forsvar for forbrukslån uten én eneste kritisk innvending. Kombinasjonen av uheldig rolleblanding og ukritisk journalistikk ser ikke bra ut. Artikkelen i Aftenposten baserer seg på en Sifo-rapport, og argumentet som presenteres, er mye brukt i reklamer for forbrukslån. Fordi renten på kredittkortgjeld er høyere enn renten på forbrukslån, er det bedre å velge forbrukslån. Ved å vinkle artikkelen på denne måten skaper Aftenposten og forbrukslånsbransjen en falsk dikotomi. Det er ikke slik at det er et gitt behov for kreditt som må dekkes av enten forbrukslån eller kredittkort. Hvis Aftenposten hadde spurt økonomer om en kommentar til rapporten, ville de aller fleste gitt samme svar. Det er nemlig unison enighet om at både forbrukslån og kredittkortgjeld i de fleste tilfeller bør unngås. (aftenposten.no 17.2.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen.

(Anm: Ole-Andreas Elvik Næss PhD-stipendiat i samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole. Uheldig rolleblanding og skjult reklame for forbrukslån. Schibsted-konsernet tjener mye penger på salg av forbrukslån, men Schibsted-avisene bruker lite spalteplass på kritisk dekning av bransjen. Da Schibsted-avisen Aftenposten endelig skrev en artikkel om forbrukslån presenterer avisen et to sider langt forsvar for forbrukslån uten én eneste kritisk innvending. Kombinasjonen av uheldig rolleblanding og ukritisk journalistikk ser ikke bra ut. Artikkelen i Aftenposten baserer seg på en Sifo-rapport, og argumentet som presenteres, er mye brukt i reklamer for forbrukslån. Fordi renten på kredittkortgjeld er høyere enn renten på forbrukslån, er det bedre å velge forbrukslån. Ved å vinkle artikkelen på denne måten skaper Aftenposten og forbrukslånsbransjen en falsk dikotomi. Det er ikke slik at det er et gitt behov for kreditt som må dekkes av enten forbrukslån eller kredittkort. Hvis Aftenposten hadde spurt økonomer om en kommentar til rapporten, ville de aller fleste gitt samme svar. Det er nemlig unison enighet om at både forbrukslån og kredittkortgjeld i de fleste tilfeller bør unngås. (aftenposten.no 17.2.2020).)

- Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? (- Påvirkes dekningen?) (- Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo.) (- På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen».)

(Anm: Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? | Ole-Andreas Elvik Næss, PhD-stipendiat, samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole. Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. Kristin Skogen Lund er konsernsjef i Schibsted. Konsernet eier blant annet Aftenposten og VG, men også Lendo. Schibsted-konsernet eier mange av de største norske avisene, som Aftenposten, VG og Bergens Tidende, men journalistikk er langt ifra det eneste konsernet holder på med. Schibsted har også slått seg opp i den raskt voksende forbrukslånsbransjen gjennom sitt selskap Lendo. Driftsresultatet før avskrivninger til Lendo i 2018 var på 322 millioner kroner, noe som er mer enn abonnementsavisene til Schibsted tilsammen. Men forbrukslånsbransjen er også blitt kritisert av Finanstilsynet for å selge lån til mennesker i sårbare situasjoner. Påvirkes dekningen? Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen». Norske aviser får indirekte statsstøtte gjennom momsfritak, noe som er med på å bidra til Schibsteds langsiktighet og stabilitet. Det er verdt å diskutere om langsiktigheten og stabiliteten som følger av å være Norges største mediekonsern, bør brukes til å selge forbrukslån. Det er vanskelig å si noe om hvorvidt eierskapet til Lendo påvirker dekningen av forbrukslån. Vi kan gå gjennom Nasjonalbibliotekets arkiv for norske papiraviser fra 2019 og undersøke hvor mange ganger ordet «forbrukslån» nevnes i Aftenposten og Bergens Tidende (BT) sammenlignet med andre aviser. I 2019 er det syv treff på ordet «forbrukslån» hos Aftenposten i dette arkivet. I tillegg kommer fem reklamer for nettopp Lendo. (aftenposten.no 31.7.2019).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. (- Schibsted ser svært alvorlig på Næss sitt forsøk på å så tvil om den uavhengige journalistikken til våre mediehus. Vi lever i en tid hvor vi i stadig større sliter med å skille mellom sant og usant, rett og galt.)

(Anm: Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt | Kristin Skogen Lund, konsernsjef, Schibsted. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? spør samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss i Aftenposten. Ja, svarer Schibsted. Samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss er kritisk til at Schibsted-konsernet eier både aviser og Lendo, som er en tjeneste som sammenligner prisen på forbrukslån fra forskjellige banker, og dermed sikrer at kunden får den beste renten. Vi er alltid åpne for å diskutere vårt eierskap, men i Næss sitt innlegg er det spesielt to elementer jeg setter spørsmålstegn ved: •Eksemplene som benyttes som grunnlag for å så tvil om Schibsted-medienes uavhengighet. •At Lendo er villedende i sin reklame. (aftenposten.no 5.8.2019).)

- Svak rettssikkerhet for skyldnere

Inkassoselskapet kom på døra
nettavisen.no 28.7.2013
STAKK AV: Mannen stakk av i en ventende bil da Jensen spurte om han kunne identifisere seg. Foto: Jarl Morten Andersen

Føler seg presset og truet.

(sa.no ): Mens han satt å så på Stoltenbergs minnetale for ofrene for 22. juli-terroren, banket det på døren til Thom Stener Jensen.

Der sto det en mann som sa han kom fra inkassoselskapet Conecto, og spurte Jensen rett ut om hvordan han hadde tenkt til å gjøre opp for seg. Inkassoselskapet har et krav på Jensen på 60.000. Dette er et krav Jensn selv mener å ha innfridd ettersom har gjennomgått en gjeldsordning, og derfor skal ha betalt ned det gjeldende kravet. (...)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Dårlig økonomi bekymrer studentene (– Skremmende.) (- Det er flere funn her som er på grensen til skremmende.) (- Spesielt bekymringsfullt er det at så mange tyr til kredittkort for å få endene til å møtes, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.)

(Anm: Dårlig økonomi bekymrer studentene. Én av tre studenter føler at det går utover skolearbeidet, ifølge en ny undersøkelse. Dårlig økonomi bekymrer studentene. I disse dager starter studietiden for studenter over hele landet. Mange tar opp lån og stipend, og noen skaffer seg deltidsjobber. En undersøkelse gjennomført av analyseinstituttet YouGov viser at studenters økonomiske problemer ofte går utover karakterene. (se fakta) – Skremmende - Det er flere funn her som er på grensen til skremmende. Spesielt bekymringsfullt er det at så mange tyr til kredittkort for å få endene til å møtes, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank. Hun understreker at det å starte med kredittkort i ung alder kan gi en skjev start på voksenlivet. (aftenposten.no 21.8.2019).)

- Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter. (- Situasjonen er vanskelig for mange studenter.)

(Anm: Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter. Studenter havner i ulik økonomisk skvis avhengig av hvor i landet de studerer. Noen tyr til kredittkort for å få endene til å møtes. PÅVIRKES: Ifølge en undersøkelse mener tre av ti studenter at deres økonomiske situasjon påvirker det akademiske resultat negativt. En undersøkelse som Norsk studentorganisasjon står bak, viser blant annet at mellom 30 og 50 prosent av studentene i perioder mangler penger eller må låne. Norsk studentorganisasjon er ikke overrasket over tallene. – Dette bekrefter en del ting som vi allerede vet. Situasjonen er vanskelig for mange studenter. Man kan alltid håpe at det hadde bedret seg, men dette bekrefter at de kravene som vi stiller, fortsatt er like viktige, sier leder Håkon Randgaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon. (aftenposten.no 22.8.2018).)

- Briter presses til selvmord efter gæld.

Briter presses til selvmord efter gæld
b.dk 23.1.2013
Uansvarlig långivning og skræmmende gældsindsamlere presser tusindvis af mennesker i Storbritannien til depression og selvmord, viser en ny rapport udarbejdet af forskere fra University of Brighton ifølge Reuters.

Ifølge rapporten bliver mange mennesker, der i forvejen kæmper med den økonomiske krise, overvældet af den taktik, nogle af gældsindsamlerne bruger, heriblandt vedvarende telefonopkald og truende breve.

Fra 2010 til 2011 steg det samlede antal selvmord i Storbritannien med 7,8 procent til 6.045. Særskilte data i den ny rapport viser en yderligere »væsentlig« stigning i 2012. (...)

- Skremmende gjeldsinnkrevere presser briter til selvmord - rapport.

Intimidating debt collectors push Britons to suicide - report (Skremmende gjeldsinnkrevere presser briter til selvmord - rapport)
reuters.com 23.1.2013
(Reuters) - Irresponsible lending and intimidating debt collectors are pushing thousands of people in Britain into depression and suicide, a report said on Wednesday and separate data showed more people are taking their own lives.

Many people already struggling with the economic slowdown, wage freezes and benefit cuts were often overwhelmed by tactics used by some money lenders, including persistent phone calls and threatening letters, said the paper. (...)

SIGNIFICANT RISE
The total number of suicides in the UK hit 6,045 in 2011, a 7.8 percent increase on 2010 with deaths among men accounting for the largest proportion, according to figures from the ONS.

A total of 4,552 men took their own lives in 2011 compared with 1,493 women. (...)

- Spår at forbruksgjelden krymper for første gang på 20 år. (- Siden 1999 har husholdningens samlede forbruksgjeld vokst i snitt med 15 prosent årlig.) (- Forbruksgjelden (forbrukslån og kredittkortgjelden) ved utgangen av 2018 var rundt 110 milliarder kroner.)

(Anm: Spår at forbruksgjelden krymper for første gang på 20 år. Siden 1999 har husholdningens samlede forbruksgjeld vokst i snitt med 15 prosent årlig. Nå snur det, mener ekspertene. (…) – Forbruksgjelden har økt 15 prosent hvert år (…)  Når man ser på tall fra Finanstilsynet, ser man at veksten siden 1999 i snitt har vært 15 prosent i året. Det er veldig høyt, sier han. (…) LES OGSÅ: Hva gjør du om du er desperat etter penger, men ikke lenger får lån? (…) Ifølge Norges Banks rapport om det norske finansielle systemet for 2019 var forbruksgjelden (forbrukslån og kredittkortgjelden) ved utgangen av 2018 rundt 110 milliarder kroner. (nrk.no 10.7.2019).)

- Strammer inn kravene til agenter som selger forbrukslån: – Flere banker kan få det tøft. Nye og strenge regler til låneagenter vil snu opp ned på forbrukslånsmarkedet, mener Ådne Skjelstad (40) i den Schibsted-eide låneformidleren Lendo.

(Anm: Strammer inn kravene til agenter som selger forbrukslån: – Flere banker kan få det tøft. Nye og strenge regler til låneagenter vil snu opp ned på forbrukslånsmarkedet, mener Ådne Skjelstad (40) i den Schibsted-eide låneformidleren Lendo. Fra et gründermiljø på Tøyen i Oslo har Ådne Skjelstad og kollegene i Lendo bygget selskapet til å bli den største tjenesten for sammenligning av tilbud og renter på forbrukslån. Nå blir det tilsyn av agentene og det kan bremse markedet kraftig. (dn.no 12.7.2019).)

- «Gjeldsregister» brukes til å pushe forbrukslån. (- Forbrukerrådet reagerer skarpt på annonseringen. Direktør Inger Lise Blyverket mener det samme initiativet som skulle hjelpe nordmenn ut av gjeldsproblemene, snus på hodet av låneaktører.) (- Gjeldsregister-annonseringen.) (- Stygt og ugreit.)

(Anm: «Gjeldsregister» brukes til å pushe forbrukslån. Det nye gjeldsregisteret skal holde nordmenn unna gjeldsfellen. Men de som googler det på nettet, blir pepret med tilbud om nye forbrukslån. «Er meslingvaksinen farligere enn meslinger?» het en kronikk forfattet av pediatriprofessorene Torstein Vik og Henrik Døllner og overlege Svein Arne Nordbø, alle tilknyttet NTNU /St.Olav. Kronikken har store faglige svakheter og bidrar til å undergrave tilliten til fagmiljøene og skape ubegrunnet sykdomsangst. (…) Forbrukerrådet reagerer skarpt på annonseringen. Direktør Inger Lise Blyverket mener det samme initiativet som skulle hjelpe nordmenn ut av gjeldsproblemene, snus på hodet av låneaktører. (...) DNB: – Stygt og ugreit Storbanken DNB, som nylig inntok forbrukslån-markedet, reagerer også på annonsene.(e24.no 7.7.2019).)

(Anm: Gjeldsregisteret. (gjeldsregisteret.com).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- På tide å saksøke lånehaiene.

(Anm: På tide å saksøke lånehaiene. Forbrukerrådet bør fortsette sin suksess med å saksøke banker som lurer sine kunder. Omfanget av betalingsproblemer taler for at bankene i stor utstrekning har bevilget lån de ikke burde ha gitt. I tillegg har det vært så mye rot i regnskapene til de børsnoterte forbrukslånsbankene siste året, at man undrer på hvor gode deres modeller er, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 20.5.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Advokater reagerer på at ektepar måtte gi fra seg bilen. Det kan ikke avtales pant i ting som skal selges videre, heter det i panteloven. (- Dermed er heftelsen som sørget for at ekteparet Nikolaysen måtte gi fra seg bilen ugyldig, ifølge advokater.) (- Santander Consumer Bank beklager hendelsen.)

(Anm: Advokater reagerer på at ektepar måtte gi fra seg bilen. Det kan ikke avtales pant i ting som skal selges videre, heter det i panteloven. Dermed er heftelsen som sørget for at ekteparet Nikolaysen måtte gi fra seg bilen ugyldig, ifølge advokater. Santander Consumer Bank beklager hendelsen. MISTET BILEN: Ove og Kristin Nikolaysen fikk sjokk da de i våres fikk et brev som fortalte dem at deres under to år gamle bil hadde heftelser for rundt 160.000 kroner. Det endte med at de måtte levere bilen til Namsmannen i Follo i slutten av juni. – Er panteavtalen om salgspant ugyldig, kan ikke selgers bank eller inkassobyrå kreve bilen utlevert, sier advokat Ole S. Bratteli. Samme vurdering gir advokaten Ragnar Wold. Han har jobbet med panterettslige problemstillinger i inkassobransjen i mer enn 20 år og har også sittet nærmere ti år i Inkassoklagenemnda. I deres øyne skulle ikke Kristin og Ove Nikolaysen vært i situasjonen de nå er i. Ekteparet har måttet gi bilen de kjøpte fra IR Auto for ca. 200.000 kroner til Namsmannen fordi de fikk bilforhandlerens gjeld med på kjøpet. IR Auto sluttet å betale på lånet, noe som førte til at kreditor – Santander Consumer Bank – krevde innløsing av pantet. Dermed har Nikolaysen betalt for bil og nedbetaling av lån på nevnte bil – uten å ha noen bil selv. (e24.no 23.7.2019).)

- Ber regjeringen forby råtne forbrukslån. Sjefen i Forbrukerrådet ber regjeringen endre finansavtaleloven slik at bankene kan straffes for å gi forbrukslån til nordmenn som ikke er betalingsdyktige.

(Anm: Ber regjeringen forby råtne forbrukslån. Sjefen i Forbrukerrådet ber regjeringen endre finansavtaleloven slik at bankene kan straffes for å gi forbrukslån til nordmenn som ikke er betalingsdyktige. – Vi trenger en ny lovbestemmelse om avslagsplikt: Dersom den ansatte i banken ser at forbrukeren ikke er i stand til å betjene gjelden, plikter de å avslå lånesøknaden. Bryter de loven og låner ut likevel, må de stå til ansvar for det, sier Inger Lise Blyverket til E24. Direktøren i Forbrukerrådet sier regjeringen fortjener ros for grepene mot forbrukslån-eksplosjonen – men advarer mot å bli for komfortabel. Hun er urolig etter Finanstilsynets nyeste rapport, som viser hvordan stadig flere forbrukslån ender som inkassosaker – fordi nordmenn ikke betaler for seg i tide. Overfor E24 har forbrukslånsbanker innrømmet svikt i utlånspraksisen, slik også Finanstilsynet har avdekket – men lovet bedre tider når de nye gjeldsregistrene kommer 1. juli. (e24.no 16.6.2019).)

- Pass deg for hensynsløse forbrukslånsbanker.

(Anm: Pass deg for hensynsløse forbrukslånsbanker. Å prakke lån på kunder som ikke har råd til det er rett og slett umoralsk, mener «Finansredaksjonen». (dn.no 19.5.2019).)

- Leasingmarkedet er verre en forbrukslån. Synes du at forbrukslån er rådyre? Vel, en mager trøst er at rentene i leasingmarkedet er enda høyere. (- For enkelte av disse produktene kunne renten for 20 år siden ligge på godt over 30 prosent.)

(Anm: Leasingmarkedet er verre en forbrukslån. Synes du at forbrukslån er rådyre? Vel, en mager trøst er at rentene i leasingmarkedet er enda høyere. Finanstilsynet gjennomførte i fjor høst stedlig tilsyn hos seks forbrukslånsbanker. Konklusjonene var nedslående med hensyn til utlånspraksisen. Det er ifølge tall fra Finanstilsynet hele 21 milliarder til inkasso i forbrukslån/usikret gjeld, fordelt på 470.000 lån. Analytiker Odd Weidel i SpareBank1 Markets har studert markedet for disse lånene, og han demper det negative inntrykket. Utlånsveksten i fjor var på 10 prosent, men Weidel mener veksten er fallende. (…) Ifølge Weidel har norske banker gitt 166 milliarder i forbrukslån, hvorav 117 milliarder er til norske kunder. Rapportert mislighold utgjør 8 prosent av utlånene. (…) Weidel mener det reelle misligholdet sannsynligvis utgjør nærmere 12 prosent. (…) Gjennom leasing kan privatkunder leie produkter som brune- og hvitevarer og annen hjemmeelektronikk fremfor å kjøpe produktet kontant. Dette var spesielt en utbredt praksis på 90-tallet og frem mot årtusenskiftet, men for enkelte av disse produktene kunne renten for 20 år siden ligge på godt over 30 prosent. (nettavisen.no 30.6.2019).)

- 567.000 nordmenn lar kredittkortgjelda løpe.

(Anm: 567.000 nordmenn lar kredittkortgjelda løpe. NRK har fått ta ein sniktitt på dei ferske tala som viser nordmenns samla forbruksgjeld. Ein del har forbrukslån på fleire hundre tusen kroner, med rente på 12 prosent. 19.317 nordmenn har fem kredittkort eller fleire. Dei fleste av oss har ikkje kredittkort i det heile tatt, men blant dei som har er det over 500.000 som betaler høge renter for lånte pengar. - 175.000 nordmenn har forbrukslån, og nokre få har fleire millionar i slike lån som i gjennomsnitt har ei rente på rundt 12 prosent. - 567.000 nordmenn har gjeld på kredittkort som det løper rente på, ofte med renter på opptil 20 prosent. Det er flest menn som har gjeld, og dei mellom 40 og 60 år har mest. (nrk.no 27.6.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. (- Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen.) (– Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger.)

(Anm: 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen. – Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger. – Skolen må skjønne at det er en ny tid og at vi må lære om dette, mener Sjur Løne Nilsen (21). (…) – Kunnskap om privatøkonomi er viktig for å håndtere hverdagen og for å ta gode livsvalg. Derfor er personlig økonomi tydelig inne i forslagene til nye læreplaner i flere fag og som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til ABC Nyheter. Sanner forteller at fagfornyelsen blir den største endringen av innholdet i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006, og mener det er viktig at elevene får kunnskapen og verktøyene de trenger for å mestre livet etter skolen på en god måte. (abcnyheter.no 17.5.2019).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Folk kan for lite om egen økonomi – det kan være et demokratisk problem.

(Anm: Folk kan for lite om egen økonomi – det kan være et demokratisk problem. En halv million nordmenn sliter med økonomien. Slik burde det ikke vært. Omtrent 500.000 nordmenn er enten på grensen til å komme i økonomiske vanskeligheter, eller er allerede i økonomisk trøbbel. Det viser en fersk undersøkelse fra Sifo, utført av Elaine Kempson & Christian Poppe ved Oslo Met. (…) Over mange år har gjeldsveksten vært langt høyere enn inntektsveksten, slik at gjeldsgraden har økt. Dette bekymrer norske myndigheter, som nå strammer grepet om den norske gjelden. Sist ut er et av de kraftigste virkemidlene for å stagge nordmenns låneopptak, nemlig gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret gir for første gang bankene mulighet til å se en samlet oversikt hvor mye vi har i kredittkortgjeld og forbrukslån – såkalt usikret kreditt. (nrk.no 1.7.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. (- Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen.)

(Anm: Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel. Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen. – Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Uverdig Partiet peker på manglende reallønnsvekst for dem med svakest lønn det siste tiåret. (dn.no 15.7.2019).)

– Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. (– Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp.)

(Anm: Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. Det viser Statistisk sentralbyrå sine nye sosialhjelpstal for 2017. Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp. Det utgjer 4,8 prosent av alle mottakarane, og er ein auke på nesten 6 prosent frå året før. SV meiner dette viser at delen arbeidande fattige i Norge er stor. • LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen (frifagbevegelse.no 9.7.2018).)

- Forbrukslån må bli mindre lønnsomt Hvis markedet for forbrukslån skal fungere godt, må långivere tape mer ved mislighold. (- Etter hvert kan kreditor henvende seg til namsmannen og sikre pant i låntagers eiendeler (som bolig og bil), eller få et vedtak om lønnstrekk.)

(Anm: Steinar Holden og Gisle J. Natvik. Steinar Holden, professor ved Universitetet i Oslo, og Gisle J. Natvik, professor ved Handelshøyskolen BI. Forbrukslån må bli mindre lønnsomt Hvis markedet for forbrukslån skal fungere godt, må långivere tape mer ved mislighold. Dersom låntager misligholder gjelden, øker den raskt gjennom ulike typer gebyrer og økte renter. Dermed kan låntager ende opp med å betale mer enn det opprinnelige lånebeløpet, men likevel ikke greie å betale hele sin gjeld inkludert renter. Etter hvert kan kreditor henvende seg til namsmannen og sikre pant i låntagers eiendeler (som bolig og bil), eller få et vedtak om lønnstrekk. (nrk.no 16.5.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet. (- Samtidig som nordmenns gjeldsbelastning er rekordhøy, er 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso.) (– Alt i alt, vil et rentesjokk kunne ramme husholdningene kraftig. Gjeldsgraden er mye høyere nå enn sist gang vi hadde krise for snart 30 år siden, sier direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet til NTB.)

(Anm: Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet. Samtidig som nordmenns gjeldsbelastning er rekordhøy, er 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso. Finanstilsynet ser flere urotegn i norsk økonomi. Finanstilsynets «finansielle utsyn», som ble lagt frem tirsdag, påpekes det at nordmenn er mer sårbare for renteøkninger enn noen gang før. – Husholdningenes gjeldsbelastning, målt ved forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt, er høyere enn noen gang, skriver Finanstilsynet. Selv en moderat renteøkning vil en betydelig høyere rentebelastning. – Alt i alt, vil et rentesjokk kunne ramme husholdningene kraftig. Gjeldsgraden er mye høyere nå enn sist gang vi hadde krise for snart 30 år siden, sier direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet til NTB. Uro Direktøren viser til bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet, og sier at vi må ta høyde for at noe slikt kan skje igjen. – Historisk sett er høy oppbygging av gjeld og høy vekst i eiendomspriser over lang tid, tegn vi bør se på med uro, sier Baltzersen. Begge disse urotegnene blir spesielt trukket frem i rapporten, sammen med økt mislighold av forbrukslån. (dn.no 4.6.2019).)

- Først forbrukslånsbankene – nå går tilsynet etter inkassoselskapene. Finanstilsynet vil se om inkassoselskapene tar seg for mye betalt for å inndrive forbruksgjeld.

(Anm: Først forbrukslånsbankene – nå går tilsynet etter inkassoselskapene. Finanstilsynet vil se om inkassoselskapene tar seg for mye betalt for å inndrive forbruksgjeld. Også andre innskjerpinger for forbrukslån kan vurderes igjen. Finanstilsynet har skjerpet oppfølgingen av forbrukslånsbankene etter kraftig lånevekst i markedet. I 2017 ble det innført retningslinjer som skulle skjerpe bankenes utlånspraksis. Mange banker fulgte ikke retningslinjene, og i fjor sommer bestemte tilsynet at retningslinjene skulle bli en forskrift, og da må det etterleves. Forskriften begynte å gjelde fra 15. mai i år. (dn.no 4.6.2019).)

- Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. (- Dette er som å trykke penger uten risiko.) (-Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.)

(Anm: Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i nærings-livet. (…) Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller, og år etter år, fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet. Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. (…) Prisene de kan ta, er fastsatt av staten. (…) Tallene viser: Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen etter skatt som er 40-75 prosent årlig 2013-2017. - Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren. (aftenposten.no 21.1.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer.

(Anm: Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer. Fest og moro er det siste som blir spart på, mener betalingsselskapet Klarna. Betalingsselskapet Klarna har tatt et dypdykk i den norske lommeboken. Det har ledet til en melding der selskapet skriver at hver tredje nordmann over 18 år er blakk når neste lønning kommer på kontoen. (e24.no 26.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Forbrukslånboble kan ramme boligmarkedet.

(Anm: Forbrukslånboble kan ramme boligmarkedet. Mellom 5 og 10 prosent av husholdningene har så stor forbruksgjeld ved siden av boliglånene at det vil slå ut i boligmarkedet, mener Endre Jo Reite i BN Bank. BN Banks direktør for personmarkedet Endre Jo Reite er bekymret for nordmenns appetitt for forbrukslån. Manga har strekt strikken langt, og gjeldsregisteret kan sette en stopper for fleres mulighet til å ta opp nye boliglån. (estatenyheter.no 2.5.2019).)

- De vanligste årsakene til at nordmenn havner i pengetrøbbel. (- Oppussing, sykdom og skilsmisse.) (- De fleste av oss har kontroll på økonomien – helt til det uforutsette skjer.)

(Anm: De vanligste årsakene til at nordmenn havner i pengetrøbbel. Oppussing, sykdom og skilsmisse. De fleste av oss har kontroll på økonomien – helt til det uforutsette skjer. GJELDSBYGGER: Oppussing som går over styr er årsak til økonomiske problemer for mange nordmenn. – Det vi ofte ser som årsak til økonomisk krise er en uforutsett livshendelse: Arbeidsledighet, sykdom hos deg selv, sykdom hos barna eller samlivsbrudd, sier direktør i Kraft Bank, Sune Madland. (vg.no 17.4.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Konkurransetilsynet kritiserer garantiordning – mener den fører til flere forbrukslån. (– Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.)

(Anm: Konkurransetilsynet kritiserer garantiordning – mener den fører til flere forbrukslån. – Det blir nærmest bensin på bålet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard om hvordan det i dag garanteres for innskudd i forbrukslånsbanker. Bankenes sikringsfond garanterer for bankinnskuddene til alle norske bankkunder. Grunnen er at folk ikke skal miste sparepengene sine, selv om banken skulle få økonomiske problemer. Dersom banken skulle gå konkurs, så dekker fondet inntil to millioner kroner per bankkunde. Dette gjelder også de som har pengene sine i en bank som primært driver med forbrukslån. Direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, mener at ordningen bidrar til flere forbrukslån. – Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard. Ved hjelp av denne ordningen kan bankene tilby høye renter på bankinnskudd, og låne ut igjen pengene til folk som ønsker forbrukslån. Ofte er den effektive renta på forbrukslånet minst fem ganger så høy som renta på innskuddene. Les også: Hadde 12 kredittkort og forbrukslån i ni ulike banker: – Fikk aldri et kritisk spørsmål (nrk.no 15.4.2019).)

- Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det.

(Anm: Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det. KRAFTIG KRITIKK: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, retter skarp kritikk mot bankenes praksis innenfor forbrukslån. Finanstilsynet har i løpet av det seneste årene studert utlånspraksisen til bankene innenfor forbrukslån. En viktig del av undersøkelsen har vært å se på om kundene som tilbys lån, har en tilstrekkelig evne til å betjene lånet. (…) Mange får problemer - Utviklingen viser at en betydelig andel av bankenes kunder selv i gode tider får problemer med å betjene lånene bankene innvilger, fortsetter han. Finanstilsynet nevner ikke konkrete banker i pressemeldingen. (nettavisen.no 10.5.2019).)

- Kyniske forbrukslånsbanker bør straffes. Finanstilsynets rapport om forbrukslånsbankene er nitrist lesning.

(Anm: Kyniske forbrukslånsbanker bør straffes. Finanstilsynets rapport om forbrukslånsbankene er nitrist lesning. (dn.no 10.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet refser forbrukslånsbankene etter tilsyn. (- Manglende kredittvurdering og pushing av høyere lån.)

(Anm: Finanstilsynet refser forbrukslånsbankene etter tilsyn. Manglende kredittvurdering og pushing av høyere lån. Finanstilsynet er ikke fornøyd etter å ha vært på besøk hos forbrukslånsbankene. Finanstilsynet har vært på besøk hos forbrukslånsbankene for blant annet å kartlegge bankenes utlånspraksis. I en fersk melding fra tilsynet får forbrukslånsbankene solid refs. (dn.no 10.5.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Tre av fire bryter markedsføringsloven for å kapre kredittkunder.

(Anm: Tre av fire bryter markedsføringsloven for å kapre kredittkunder. Hele 36 av 48 aktører som selger kredittkort og forbrukslån bryter markedsføringsloven, viser en aksjon Forbrukertilsynet har hatt mot bransjen. En ny forskrift i 2017 gjorde det blant annet ulovlig å lokke med bonuser, rabatter og andre tilleggstjenester - dersom disse elementene gis større oppmerksomhet enn hva lånet faktisk koster. (nettavisen.no 10.4.2019).)

– Verden har historisk høy gjeldsgrad. Ikke siden 2003 har så få land hatt den høyeste rangeringen hos ratingbyrået Fitch. Sjeføkonom mener verden må forberede seg på lavere vekst fremover.

(Anm: – Verden har historisk høy gjeldsgrad. Ikke siden 2003 har så få land hatt den høyeste rangeringen hos ratingbyrået Fitch. Sjeføkonom mener verden må forberede seg på lavere vekst fremover. (…) Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener situasjonen skyldes en svært høy gjeldsgrad. – Gjeldssituasjonen i verden har ikke vært så ille på veldig mange år. Da snakker vi om gjeld som prosent av inntekt, både i statlig og privat sektor. Gjeldsgraden er historisk høy, sier Wilhelmsen til E24. (e24.no 12.2.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- SV krever enda strengere regler for inkasso. Stortingspolitikere vil legge mer ansvar på banker som gir usikrede lån og som kjøper inkassotjenester.

(Anm: SV krever enda strengere regler for inkasso. Stortingspolitikere vil legge mer ansvar på banker som gir usikrede lån og som kjøper inkassotjenester. Med ni punkter håper Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen og Sheida Sangtarash å få bukt med urimelig innkreving av gjeld. De tre SV-politikerne fremmet tidligere denne uken representantforslag i Stortinget for å engasjere de andre partiene i nasjonalforsamlingen. Kaski sier til ABC Nyheter at hun er ved godt mot, og håper på å få gjennom en del av forslagene. – Fordi det er kommet så mange saker gjennom det siste halvåret. Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til denne veksten og de urimelige utfallene det har hatt, sier hun. (aftenposten.no 16.3.2019).)

- Inkassoselskap gir alle ansatte 116.000 hver i bonus. (- Rekordår for inkassoselskapet Kredinor fører til bonusutbetaling til de 538 ansatte.) (- Likevel ble 2018 altså et rekordår i bonusutbetaling til de 538 ansatte. Utbetalingen er basert på hvor stor stillingsbrøk den ansatte har. Til sammen blir det betalt ut bonus til 450 årsverk - altså 52,2 millioner kroner.)

(Anm: Inkassoselskap gir alle ansatte 116.000 hver i bonus. GIR BONUS TIL ALLE ANSATTE: Tor Berntsen i Kredinor gir alle ansatte i selskapet 116.000 kroner hver i bonus. Rekordår for inkassoselskapet Kredinor fører til bonusutbetaling til de 538 ansatte. (…) Kredinor er blant inkassoselskapene som denne høsten har fått mye kritikk for å tjene for mye penger på innfordring av småbeløp. Politiet har i Nettavisen pekt spesielt på Kredinor som «verstingen» blant småkrav-innkreverne, men Tor Berntsen har forsvart selskapet og sagt at også småkrav må betales. (nettavisen.no 29.1.2019).)

- Lensmannskontor offentliggjør enkeltpersoners gjeldskrav på kontoret.

(Anm: Lensmannskontor offentliggjør enkeltpersoners gjeldskrav på kontoret. - Det er ikke hyggelig, men det må gjøres, sier lensmannen. I lensmannskontoret på Bjørkelangen i Akershus henger det oppslag hvor enkeltpersoners utestående gjeldskrav er offentliggjort. Det skriver Indre Akershus Blad på sine nettsider. Lensmannskontoret har støtte i Domstolloven når de henger opp oppslagene som forteller enkeltpersoners navn og gjeldsoversikt, ifølge avisen. (nettavisen.no 19.1.2019).)

- Vi hadde to saker hvor forbruksgjeld ute av kontroll var årsak til at to fortvilede mennesker begikk selvmord.

(Anm: - Vi hadde to saker hvor forbruksgjeld ute av kontroll var årsak til at to fortvilede mennesker begikk selvmord (nettavisen.no 25.1.2019).)

- Misligholdt gjeld økte med 4 milliarder i fjor. (- Men for dem som allerede sliter med å betale regninger, har den utestående gjelden økt. Det kommer frem i en fersk rapport fra inkassoselskapet Lindorff Norge.)

(Anm: Misligholdt gjeld økte med 4 milliarder i fjor. Andelen nordmenn som har betalingsanmerkninger ligger stabilt på 6 prosent. Men de som skylder, skylder mer enn før. Omtrent 1 av 17 nordmenn, eller i underkant av 6 prosent, har betalingsanmerkninger. Andelen holdt seg stabilt på dette nivået i fjor. Men for dem som allerede sliter med å betale regninger, har den utestående gjelden økt. Det kommer frem i en fersk rapport fra inkassoselskapet Lindorff Norge. (e24.no 16.2.2019).)

– Lindorff gjør det umulig å slette pappas gjeld. (- Men fagdirektør Jorge Jensen skriver: – Det er like fullt et kjent problem at utleggspant hvor fordringshaver eller inkassator mangler vilje for å slette pantet er en belastning for forbrukere.)

(Anm: – Lindorff gjør det umulig å slette pappas gjeld. Inkassoselskapet har både fast trekk fra pensjon og pant i bil. Dermed kan ikke Mailiz Wilson selge bilen og rydde i farens gjeld. (…) Ifølge Forbrukerombudet har Lindorff hjemmel i loven til både å trekke fra pensjonen og å ta pant i bilen. Men fagdirektør Jorge Jensen skriver: – Det er like fullt et kjent problem at utleggspant hvor fordringshaver eller inkassator mangler vilje for å slett pantet er en belastning for forbrukere. (bt.no 2o.6.2019).)

- Inkassoselskap er bekymret for 120.000 norske husholdninger.

(Anm: Inkassoselskap er bekymret for 120.000 norske husholdninger. Lindorff er bekymret for betalingsevnen til 120.000 husholdninger som har gjeld på over fem ganger brutto inntekt, som kommer til å preges av mange innstramminger på samme tid fremover. (dn.no 13.6.2019).)

- På tide med bedre inkassokonkurranse. (- Det er behov for å endre reguleringen av inkasso, slik at forbrukerne kan nyte godt av automatisering og derigjennom store kostnadsbesparelser hos inkassoselskapene.)

(Anm: På tide med bedre inkassokonkurranse | Line Hamre Halvorsen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet - Martin Wessel, førstekonsulent, Konkurransetilsynet. Ikke uventet, ser vi at maksimalsatsene svært ofte utnyttes til det fulle. Ved å pålegge kreditor å måtte betale en bestemt prosentandel av regningen, vil kreditor ha incentiver til å velge inkassoselskap med lavest mulig satser, skriver innleggsforfatterne. Det er behov for å endre reguleringen av inkasso, slik at forbrukerne kan nyte godt av automatisering og derigjennom store kostnadsbesparelser hos inkassoselskapene. Inkassobransjens høye inntjening og bruk av urimelige høye gebyr ved inndriving av småbeløp har fått mye spalteplass den siste tiden. Med dagens regulering er det lovfestede maksimalsatser for hvor mye inkassoselskapene kan ta i gebyr fra dem som skylder penger. Det er blitt hevdet fra flere hold, blant annet på lederplass i Aftenposten 21. januar 2019, at maksimalsatsene for inkasso må reduseres. (aftenposten.no 6.2.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Forbrukslån: Siv Jensen strammer inn reglene for forbrukslån. (- Bankene må blant annet forsikre seg om at folk (…) vil tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng.) (- Dessuten må ikke kundens samlede gjeld overskride fem ganger årslønnen.) (- Det stilles også krav til månedlig nedbetaling og nedbetalt lån i løpet av fem år.)

(Anm: Forbrukslån: Siv Jensen strammer inn reglene for forbrukslån. Her er de nye kravene. En ny forskrift med krav til bankenes utlånspraksis skal sikre at folk som søker om forbrukslån, virkelig klarer å betjene gjelden. (…) Bankene må blant annet forsikre seg om at folk som ønsker forbrukslån eller kredittkort, vil tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng. Dessuten må ikke kundens samlede gjeld overskride fem ganger årslønnen. Det stilles også krav til månedlig nedbetaling og nedbetalt lån i løpet av fem år. Bankene skal imidlertid fortsatt kunne utvise skjønn i enkeltsaker. I forskriften er det satt av en fleksibilitetskvote på 5 prosent av verdien av innvilgede lån i hvert kvartal. • Nordmenn har 100 milliarder i forbrukslån: – Kan bli et samfunnsproblem, sier Siv Jensen (frifagbevegelse.no 12.2.2019).)

- Dette er banken som gir boliglån til «dårlige betalere». Han tar imot kunder som ikke får boliglån i vanlige banker.

(Anm: Dette er banken som gir boliglån til «dårlige betalere». Han tar imot kunder som ikke får boliglån i vanlige banker. Men det koster. BlueStep er banken som ønsker folk velkommen selv om de er avvist i de andre, tradisjonelle bankene. Ifølge egenreklamen får du boliglån også «om du har betalingsanmerkninger, gjeld hos kemner eller namsfogden eller uregelmessig inntekt». BlueStep Bank gir lån til kunder som for eksempel ikke møter helt vanlige inntektskrav for å kunne få boliglån. Men det stilles to krav: Du skal ha råd til huslånet, og du må kunne stille egen bolig som sikkerhet. Banker som tilbyr såkalte høyrisikolån til kunder med betalingsproblemer, er i kraftig vekst. (nrk.no 17.3.2019).)

- Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler. (- De fleste av de store inkassoselskapene har skyhøye overskudd sammenlignet med resten av næringslivet. De blir svært høye selv etter at inkassoselskapene har brukt penger på å konkurrere om oppdrag.)

(Anm: Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler. Finanstilsynet er i gang med å kartlegge om inkassoselskapene holder seg innenfor lovens rammer når de kjemper om oppdrag. Både høye overskudd og mer Den som blir utsatt for inkasso, skal etter loven dekke «nødvendige kostnader» for å drive inn den ubetalte regningen. Det skjer i form av salærer og gebyrer. Maksimalsatsene er fastsatt i kronebeløp av Justisdepartementet. I praksis blir maksimalsatsene brukt av inkassoselskapene. Forsinkelsesrenter kommer i tillegg. De er fastsatt av Finansdepartementet. Betalingen gir romslige inntekter. De fleste av de store inkassoselskapene har skyhøye overskudd sammenlignet med resten av næringslivet. De blir svært høye selv etter at inkassoselskapene har brukt penger på å konkurrere om oppdrag.  (aftenposten.no 22.1.2019).)

(Anm: Gjeldsregisteret. (gjeldsregisteret.com).)

- Antall inkassosaker er nær doblet i løpet av åtte år. Godt over 8 millioner regninger gikk til inkasso i 2017. Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener nordmenn ikke er dårlige betalere, men at inkassoselskapene i Norge har særskilt gode arbeidsvilkår.

(Anm: Antall inkassosaker er nær doblet i løpet av åtte år. Godt over 8 millioner regninger gikk til inkasso i 2017. Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener nordmenn ikke er dårlige betalere, men at inkassoselskapene i Norge har særskilt gode arbeidsvilkår. Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, mener for mange småbeløp går til inkasso i Norge. (…) Aftenposten skrev mandag at inkassoselskapene har skyhøye overskudd hvert år. Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, mener én forklaring på det høye antallet saker er at inkassoselskapene raskt kan legge på inkassosalærer og sende sakene videre til namsmannen. (aftenposten.no 21.1.2019).)

- Inkasso og betalingsmoralsk avsporing. (- Det er grunn til å stusse når inkassoselskaper antyder at det er noe galt med nordmenns betalingsmoral, og at den må holdes i sjakk med høye salærer.)

(Anm: Inkasso og betalingsmoralsk avsporing | Inger Lise Blyverket direktør, Forbrukerrådet. Forbrukerrådet støtter fullt ut at det blir et rimelig forhold mellom det vi skylder og det vi må betale om inkassokravet kommer. Det er liten grunn til å peke på dårlig betalingsmoral blant nordmenn, men kanskje desto større grunn til å peke på dårlig utlånsmoral hos leverandører, kredittkortselskaper og forbrukslånsbanker, skriver Forbrukerrådets direktør, Inger Lise Blyverk. (…) Noe galt med nordmenns betalingsmoral? Det er grunn til å stusse når inkassoselskaper antyder at det er noe galt med nordmenns betalingsmoral, og at den må holdes i sjakk med høye salærer. Et viktig tilskudd til den offentlige debatten er derfor nyere omtale i Aftenposten som viser at dagens inkassolov er uforholdsmessig. Den tillater gebyrer som hverken står i rimelig forhold til det opprinnelige beløpet som skal inndrives, eller kostnadene inkassobyråene har for å drive inn krav. (aftenposten.no 27.1.2019).)

- Norske Telenor-kunder betaler dobbelt så mye som danske. (- Det er vanlig at skyldnere blir omtalt som surrehoder, og generelt omtalt veldig negativt av ansatte i bransjen.) (- Teamledere arrangerer ofte konkurranser om hvem som kan ta flest rettslige skritt med tilhørende fine premier. Jeg har sett premier som cruise med Color Line, sjokolader fra Pascal og fine viner. I et tilfelle så jeg også at et tvangssalg ble feiret med champagne til den saksbehandleren som fikk til oppgjøret.)

(Anm: Meningsinnlegg av Joni Mikael Jestilä. Debatt: Villedende opplysninger fra Kredinor-sjefen. Undertegnede har deltatt aktivt i inkassodebatten i høst og i vinter. Jeg har bakgrunn fra inkassobransjen og to forskjellige kemnerkontor, og anser meg som en ekspert på pengeinnfordring. (…) Tor Berntsen gjør et klønete forsøk på å peke på at svenske inkassobyråer kan legge på et avdragsalær på hele 170 kroner. Han hopper glatt over at norske inkassoselskap også kan legge på ikke mindre enn 1150 kroner i såkalt avdragsalær som går over fire avdrag. (…) Jeg har også hentet tall fra 2018 for rettslige skritt, som får meg til å undre på hva som skjer i Norge. Kredinor hadde alene 109 000 såkalt "7-2 F-saker", eller uimotsagte krav, som gikk til namsmannen. Byråene totalt hadde fremmet omtrentlig 340 000 slike krav og Kredinor stod for 32 prosent av disse. (…) Det er vanlig at skyldnere blir omtalt som surrehoder, og generelt omtalt veldig negativt av ansatte i bransjen. Teamledere arrangerer ofte konkurranser om hvem som kan ta flest rettslige skritt med tilhørende fine premier. Jeg har sett premier som cruise med Color Line, sjokolader fra Pascal og fine viner. I et tilfelle så jeg også at et tvangssalg ble feiret med champagne til den saksbehandleren som fikk til oppgjøret. Dette utløste bonus til vår leder, som naturlig nok ble meget fornøyd med det. (nettavisen.no 1.2.2019).)

- Betalingsautomater kan føre til svært dyre legebesøk: – Veldig ubehagelig for meg som fastlege. Fastlege Arne Bredvei fikk sjokk da han fikk vite at en av pasientene hans hadde fått et inkassokrav på 6000 kroner etter et ubetalt legebesøk. Nå ønsker flere leger å slutte med betalingsautomatene. (- Bakgrunn: 27.000 legebetalinger til tvangsinndriving i fjor.)

(Anm: Betalingsautomater kan føre til svært dyre legebesøk: – Veldig ubehagelig for meg som fastlege. Fastlege Arne Bredvei fikk sjokk da han fikk vite at en av pasientene hans hadde fått et inkassokrav på 6000 kroner etter et ubetalt legebesøk. Nå ønsker flere leger å slutte med betalingsautomatene. – Har du fått tilbakebetalt de 6000 kronene som inkassoselskapet krevde av deg, spør fastlege Arne Bredvei en pasient over telefonen. For fastlegen ble det ubehagelig da en pasient av ham fikk et inkassokrav på flere tusen kroner, der han selv var oppført som motpart. Pasienten svarer at han ikke har mottatt tilbakebetalingen enda. Bredvei rister på hodet. Ifølge fastlegen var det aldri meningen at den ubetalte legeregningen skulle gå til tvangsinndriving. – Jeg ble sjokkert da jeg så at det var jeg som er parten i saken mot en av mine gode pasienter. Jeg synes dette har vært svært ubehagelig, forteller han NRK Bakgrunn: 27.000 legebetalinger til tvangsinndriving i fjor (nrk.no 29.12.2018).)

– Vi er mer sårbare enn før. Nordmenns gjeld har økt med 1.259 milliarder kroner siden forrige gang renten ble satt opp.

(Anm: – Vi er mer sårbare enn før. Nordmenns gjeld har økt med 1.259 milliarder kroner siden forrige gang renten ble satt opp. Nå skal Norges Bank stramme renteskruen igjen. Vi er mer sårbare for renteøkningene enn tidligere, mener økonomer. Da sentralbanksjef Øystein Olsen sist hevet renten, i mars 2011, hadde husholdningene en gjeld på 2.343 milliarder kroner. Siden den gang har gjelden vokst kraftig. Den har økt med 1.259 milliarder kroner, til 3.602 milliarder kroner, viser SSBs statistikk. (e24.no 19.9.2018).)

- JONI JESTILÄ. Hvorfor skal folk som er i økonomisk krise straffes med høye inkassogebyrer? (- Inkassobransjen: - Vi gjør folk til slaver for bagateller) (- Skyhøye inkassogebyrer til tross for helatomatisk innkreving.) (- Professor reagerer på høy inkassoinntjening.)

(Anm: Joni Jestilä: Inkassosalærene må bli som i våre naboland. I Norge kan man tjene opptil 2000 kr når småkrav sendes til namsmannen. Paragraf 10 i den finske inkassoloven viser at tilsvarende salær er 14 euro - ca 140 kr for krav opptil 1000 kr. Joni Jestilä er inkassobevillingshaver. Han jobbet i bransjen i 10 år og sluttet frivillig fordi han ikke ville gjøre folk til gjeldsslaver for småbeløp og påføre store kostnader på småsaker. (…) Hvorfor skriver jeg så dette, hva har dette med endringer i inkassobransjen å gjøre? Inkassobransjen: - Vi gjør folk til slaver for bagatellerPoenget er å illustrere at menneskene, altså folket i disse to nasjonene er helt like. Vi går på jobb 5 dager i uken, liker ski, hytteturer, skogsturer, har like politiske systemer og liker å drikke oss drita i helgene før man igjen gruer seg til mandagsmorgenen. Så er det selvfølgelig språket og badstue kulturen som skiller oss litt, men ellersInkassobransjen: - Vi gjør folk til slaver for bagateller er det ikke noe jeg kan peke på som er annerledes mellom finner og nordmenn. Skyhøye inkassogebyrer til tross for helatomatisk innkreving Når ett menneske kommer i gjeldsproblemer så har dette store konsekvenser i andre felt enn i lommeboken. Professor reagerer på høy inkassoinntjening (nettavisen.no 7.12.2018).)

- Personlig inntekt kan øke risikoen for hjertesykdom. (- Det høyeste nivået for ustabil (labil) inntekt var linket til nesten dobbel risiko for død og over dobbel risiko for tilstander som hjerneslag, hjertesvikt eller hjerteinfarkt.) (- Våre resultater viser at store negative endringer i inntekt kan være skadelig for hjertehelsen og kan bidra til for tidlig død.)

(Anm: Personal income may increase risk of heart disease. Income levels, if they are unstable, can easily turn into a stressor. However, the volatility of personal income could be having a more serious effect on people's heart health. It is often expected that a person's income will constantly rise until they reach retirement age. However, this isn't always the case. In fact, incomes have become so unpredictable that their volatility has reached an all-time high since 1980. When a person's income fluctuates, it can alter many other factors in their life. It can affect everything from mental health to diet, which could result in potentially serious health problems. A new study suggests that personal income may even be associated with an increased risk of heart disease and death. What is most surprising is that this link is present in relatively young people. We know this because an ongoing study has been tracking the health of young people living in four cities around the United States for nearly 3 decades. The Coronary Artery Risk Development in Young Adults (CARDIA) study started in 1990. The four cities are Minneapolis, MN, Chicago, IL, Oakland, CA, and Birmingham, AL. Each participant was aged 23–35 years when the researchers first examined them. (…) The results, now published in the journal Circulation, found that substantial fluctuations in personal income were associated with a higher risk of death and cardiovascular diseases in the decade following this income change. The highest levels of income volatility were linked with almost double the risk of death and over double the risk of conditions such as strokes, heart failure, or heart attacks. These findings were all compared with those of people who fell into a similar category but who had less of an alteration in their personal income. (…) Why money matters Lead study author Tali Elfassy, Ph.D., at the University of Miami Miller School of Medicine in Florida, says that income volatility "presents a growing public health threat, especially when federal programs, which are meant to absorb unpredictable income changes, are undergoing continuous changes, and mostly cuts." While this study is observational in nature and certainly not an evaluation of such programs, our results do highlight that large negative changes in income may be detrimental to heart health and may contribute to premature death." Tali Elfassy, Ph.D. (…) It is not clear what exactly prompts income volatility to result in an elevated risk of cardiovascular problems, death, or both. It could be that fluctuations in a person's income result in unhealthful behaviors, such as excessive alcohol consumption, a lack of exercise, stress, and high blood pressure. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

(Anm: Associations of Income Volatility With Incident Cardiovascular Disease and All-Cause Mortality in a US Cohort: 1990 to 2015. Circulation. 2019 Jan 7.)

- Flere eldre bruker opp pengene selv, lar det være mindre igjen til arvingene. (- Mange eldre som den siste tiden har tatt opp såkalte seniorlån, et midlertidig rente- og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig.) (- Låntakeren slipper å betale en krone på lånet så lenge han eller hun lever. Banken henter inn alle sine penger når kunden dør og boligen blir solgt.)

(Anm: Flere eldre bruker opp pengene selv, lar det være mindre igjen til arvingene. Norske eldre har i år brukt oppunder seks milliarder kroner som ellers ville gått til arvingene. – Ingen vits i å la pengene ligge på kistebunnen, sier Ove R. Methlie (78). (…) Bergenseren er en av mange eldre som den siste tiden har tatt opp såkalte seniorlån, et midlertidig rente- og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig. Låntakeren slipper å betale en krone på lånet så lenge han eller hun lever. Banken henter inn alle sine penger når kunden dør og boligen blir solgt. Resultatet kan bli vesentlig mindre penger igjen til arvingene. LES OGSÅ: Har du sjekket hva lånet ditt koster? (nrk.no 27.12.2018).)

- Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. (– De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning.)

(Anm: Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. Nå setter flere banker på bremsen. (…) BN-bank forteller om en kraftig økning i avslag på boliglån som følge av høy forbruksgjeld. Der er ett av tre avslag på boliglån nå begrunnet med for mye forbruksgjeld. (…) – Har brukt boligen som lommebok Administrerende direktør Gunnar Hovland i BN-bank sier at det går mot slutten på at mange husholdninger kan bruke økte boligverdier og gjentatt refinansiering til å finansiere et høyt forbruk. – De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning. Så har man tatt opp økt forbruksgjeld som man senere har bakt inn i boliglånet, sier Hovland. – Så da kan man ikke i samme grad nå bruke boligen som lommebok? – Nei, boligprisveksten har flatet ut. (nrk.no 31.10.2018).)

- Tror staten tar ansvar for boliglån. (– Jeg tror at den norske staten vil ta grep for å hindre at en slik situasjon oppstår, sier Mork.)

(Anm: Tror staten tar ansvar for boliglån. Professor Knut Anton Mork tror ikke vi kommer i en situasjon der tusenvis av boliger havner på tvangssalg på grunn av arbeidsledighet. (…) – Staten bør sørge for at de som mister jobben, har et sikkerhetsnett å falle tilbake på. Hvis ikke det er nok, bør staten komme bankene til unnsetning og utsette lånebetjeningen. Dette er det i så fall bankene som bør håndtere, for de har apparatet til å håndtere det, svarer Mork. Kan vi havne i en situasjon, der tusenvis av boliger blir lagt ut på tvangssalg? – Jeg tror at den norske staten vil ta grep for å hindre at en slik situasjon oppstår, sier Mork. (estatenyheter.no 16.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Rentekrav på 22 øre ble til over 4000 kr etter inkassosak. Monica gjorde opp for sent etter en bompassering. Dermed gjensto et ubetalt rentekrav på 22 øre.

(Anm: Rentekrav på 22 øre ble til over 4000 kr etter inkassosak. Monica gjorde opp for sent etter en bompassering. Dermed gjensto et ubetalt rentekrav på 22 øre. Men etter inkasso og gebyrer passerte summen 4200 kroner. Det har hun ikke tenkt å akseptere. – Det er noe med dette systemet jeg mener ikke er riktig. Det er mulig det er lov, men det kan ikke være meningen at det skal være slik, sier Monica S. Andresen i Oslo. Klagemotparten dømmes til å betale til motparten kroner 0,00, samt renter fra forfall, pr. i dag kr 0,22, og videre 8,5 % av kr 0,00 til betaling skjer. I tillegg kommer inndrivelseskostnader og sakskostnader på tilsammen kroner 4208,50. PÅSTAND FRA KREDINOR/VEGFINANS MOT MONICA SØNSTEVOLD ANDRESEN I BREV FRA NAMSFOGDEN (nrk.no 13.12.2018).)

(Anm: Det er noe absurd i at 20 kroner kan bli til 5000 etter en inkassosak. Det apparatet som settes i sving når du ikke betaler det du skylder er effektivt, hardtslående og automatisk. Og veldig lønnsomt. (nrk.no 26.12.2018).)

- Tapte omkamp om inkassosak – innkallingen ble sendt til feil adresse. (- Monica S. Andresen ble domfelt til å betale null kroner, 22 øre i renter og 4208 kroner i omkostninger for en ubetalt bompassering.) (- Måtte betale for feilen retten gjorde.) (- Ble avkrevd et gebyr på 575 kroner.)

(Anm: Tapte omkamp om inkassosak – innkallingen ble sendt til feil adresse. Monica S. Andresen ble domfelt til å betale null kroner, 22 øre i renter og 4208 kroner i omkostninger for en ubetalt bompassering. Nå har hun tapt omkampen i forliksrådet fordi hun ikke møtte i retten. Innkallingen ble sendt til feil adresse. Etter en ubetalt bompassering ble oslokvinnen Monica Andresen i fjor høst dømt til å betale 22 øre i ubetalte renter og flere tusen kroner i omkostninger. Hun nektet å betale, og krevde at saken ble behandlet på nytt i forliksrådet. (…) Tapte i retten fordi hun ikke møtte opp Men nå har hun tapt omkampen – i en såkalt fraværsdom. Inkassoselskapet som var motpart vant, fordi hun ikke møtte i retten.
Innkallingen ble sendt til en adresse hun meldte flytting fra, både til Posten og Folkeregisteret, for mange år siden. Årsaken til den feilsendte innkallingen var en svakhet i systemene som kan oppstå ved overføring av saker fra namsmannen til forliksrådet, får NRK opplyst. – Det jeg synes er helt forferdelig er at det blir hindring på hindring som man må forsere før man kommer til saken. Det er ikke noen balanse her, og det er alltid den svakeste som taper. Hvis du ikke har ressurser eller tid eller energi til å holde på med sånne ting er du dømt til å mislykkes - på forhånd, sier hun. (…) Måtte betale for feilen retten gjorde Ved en tilfeldighet ble hun klar over at innkallingen hadde blitt feilsendt. Da hun fortvilet tok kontakt med forliksrådet for å be om å få saken behandlet på nytt (såkalt oppfriskning), ble hun avkrevd et gebyr på 575 kroner. (nrk.no 29.3.2019).)

- Justisministeren vil granske inkassobransjen. Gebyra for å drive inkasso må ned, meiner justisminister. Han varslar ein full gjennomgang av inkassobransjen.

(Anm: Justisministeren vil granske inkassobransjen. Gebyra for å drive inkasso må ned, meiner justisminister. Han varslar ein full gjennomgang av inkassobransjen. – Vi er bekyrma for utviklinga, seier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Torsdag fortalde NRK om Monica S. Andresen som var litt treig med å betale for ei bompengepassering.Då ho endeleg betalte, var eit rentekrav på 22 øre på veg i posten, pluss inkassokrav og gebyr på tilsaman over 4000 kroner. – Generelt synest eg det høyrast alt for høgt ut, seier Wara. Justisministeren varsla torsdag ei full gransking av inkassobransjen, både når det gjeld storleiken på gebyra og den hyppige bruken av namsfodgen for å få gjennom små pengekrav. Statsråden meiner at bransjen er blitt så automatisert at mykje tyder på at gebyra må ned. – Det første du gjer er ikkje å gå rett til namnsmannen med ei sak, men å bli samd med skuldnaren i å betale tilbake, understrekar Wara. (nrk.no 14.12.2018).)

– Staten tjener mest på småkrav som går til namsmannen. Et samlet storting har bedt regjeringen om å sette ned inkassosalærene. Effekten kan bli motsatt av det politikerne ønsker å oppnå, mener inkassotopp.

(Anm: – Staten tjener mest på småkrav som går til namsmannen. Et samlet storting har bedt regjeringen om å sette ned inkassosalærene. Effekten kan bli motsatt av det politikerne ønsker å oppnå, mener inkassotopp. NRK fortalte forrige uke historien om Monica, som fikk et ubetalt rentekrav på 22 øre pluss inkassosalær sendt til namsmannen for rettslig inndrivelse. Kravet etter at det hadde gått til namsmannen var 4208,50 kroner. – Hvis det etterlatte inntrykket er at inkassoselskapet sitter igjen med 4200 kroner, så blir det helt feil. Staten sitter igjen med betydelig mer enn det inkassoselskapet gjør, sier Otto Havneraas. (nrk.no 27.12.2018).)

– Postordrelegende Ivar Løge har solgt seg ut av forbrukslånsbankene. (- Investor Ivar Løge (80) frykter norske, strengere reguleringer vil spre seg til Finland og bremse opp veksten til forbrukslånsbankene.)

(Anm: Postordrelegende Ivar Løge har solgt seg ut av forbrukslånsbankene. Investor Ivar Løge (80) frykter norske, strengere reguleringer vil spre seg til Finland og bremse opp veksten til forbrukslånsbankene. Ivar Løge er mest kjent som Norges postordrelegende gjennom selskapet Concentra som han startet tilbake i 1968, men har siden 1980-tallet også vært en storspiller på Oslo Børs. Selv om mesteparten av hans formue på én milliard kroner er plassert utenfor børs, har han de siste få årene vært tungt investert i norske forbrukslånsbanker. Men ikke nå lenger. (dn.no 23.11.2018).)

- Inkasso: Politi er fortvilet over småkravene de er tvunget til å inndrive. - Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. (- Ødelegger dere liv? - Ja, vi gjør det.)

(Anm: Inkasso: Politi er fortvilet over småkravene de er tvunget til å inndrive. - Mange av oss som jobber hos namsmenn i Norge er fortvilet over praksisen med å kreve inn småsummer. Det skaper stor problemer for skyldnerne. - Namsmenn «drukner» i disse småkravene. De står for økningen vi nå ser, sier seksjonsjef Monica Lægreid ved Moss politistasjondistrikt til Nettavisen. Torsdag sa namsfogd Alexander Dey i Oslo at selv ikke det gamle Romerriket drev en så inhuman gjeldsordning som Norge nå har lagt opp til. Seksjonssjef Lægreid kjenner seg godt igjen, og er fortvilet over at politiet nå bruker store ressurser på å kreve inn småbeløp fra folk. Som eksemplene i denne artikkelen viser, vokser småbeløp til flere tusen kroner når gebyrer og andre omkostninger er lagt til. - Ødelegger dere liv? - Ja, vi gjør det. Vi ser det tydelig når vi en måned ilegger en person lønnstrekk for en bompassering, og neste måned kommer kredittkortregningen som han ikke klarer å betale. Da har ballen begynt å rulle, sier hun. (nettavisen.no 18.12.2018).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Vurderer å gi selskapene inkassoregninga. (- SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene.)

(Anm: Vurderer å gi selskapene inkassoregninga. SER PÅ INKASSO: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara vurderer blant annet å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene. Regjeringen vurderer å flytte inkassokostnader fra skyldner til selskapene. Mandag varslet Justisdepartementet at det vurderer å fryse den årlige oppjusteringen av inkassogebyrer. Samtidig har Stortingets justiskomité bedt regjeringen om å redusere størrelsen på dagens gebyrer (les egen sak). Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på lovgivningen rundt inkasso. Arbeidet skal ende med en rapport i januar 2020. Allerede nå presser Stortinget på for å redusere satsene. Regjeringen også å flytte inkassokostnader fra skyldner til inndriver. Forbrukerrådet: Innkasserer på gammelt lovverk Namsfogden i Oslo: - Vi gjør folk til slaver for bagateller  (nettavisen.no 18.12.2018).)

- Jusprofessor kritisk til inkassobransjen: - Norge i verdenstoppen. Norske inkassoselskaper er trolig blant verdens mest lønnsomme, ifølge jusprofessor Mads Andenæs. (– I dag har det blitt utviklet et eget marked for kjøp og salg av krav. Det er veldig uheldige former for ekstrem inndrivelsespraksis som har utviklet seg, og som jeg vet tilsynsmyndighetene ser på, sier professor Mads Andenæs.)

(Anm: Jusprofessor kritisk til inkassobransjen: - Norge i verdenstoppen. Norske inkassoselskaper er trolig blant verdens mest lønnsomme, ifølge jusprofessor Mads Andenæs. Årsaken skal være at de får lov til å tjene store penger på små krav. – I dag har det blitt utviklet et eget marked for kjøp og salg av krav. Det er veldig uheldige former for ekstrem inndrivelsespraksis som har utviklet seg, og som jeg vet tilsynsmyndighetene ser på, sier professor Mads Andenæs. – I Norge har vi den mest lønnsomme inkassobransjen i verden, og det gir grunn til ettertanke. Bransjen har de høyeste inkassosatsene i noe land som jeg kjenner til, sier Mads Andenæs, som er professor ved Universitetet i Oslo. Som jurist har han et sterkt forhold til avtaleloven, som sier at avtaler skal holdes, og dermed at regninger skal betales. Likevel er han svært kritisk til at norske inkassoselskaper kan tjene over to tusen kroner på å for eksempel sende en ubetalt bompengeregning til namsmannen. (nrk.no 26.11.2018).)

- Inkassoeksplosjon siden finanskrisen. (- Han ser to mulige forklaringer. – Enten må bankene bevisst låne ut penger til folk med svak økonomi, fordi de tjener grovt på at de må betale over lengre perioder. Eller så må det være at mislighold av betalinger etterlater så få spor at kredittvurderingen dermed blir for dårlig.)

Inkassoeksplosjon siden finanskrisen
e24.no 20.2.2017
I fjor gikk 355.000 gjeldssaker til namsfogden, 80 prosent flere enn i 2008. Namsfogden i Oslo mener folk får kreditt når de burde fått kroken på døra.

Antall saker som havner hos namsfogden har i Norge økt fra 197.700 til 355.000 på åtte år, skriver Dagsavisen. Det er 80 prosent økning. – Dette har bare gått oppover og oppover, sier namsfogd i Oslo Alexander Dey.

I Oslo er økningen 117 prosent, fra snaut 21.000 saker i 2008 til 45.500 saker i 2016.

– Vi ser at folk som har svak økonomi åpenbart får tilgang på kreditt. De har fått tilgang på ny kreditt på et tidspunkt det virkelig burde vært kroken på døren, sier Dey.

Han ser to mulige forklaringer.

- Fikk 60 krav fra forbrukslånsbanker på en dag. Namsfogden i Oslo oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier.

(Anm: Fikk 60 krav fra forbrukslånsbanker på en dag. Namsfogden i Oslo oversvømmes med krav fra forbrukslånsbanker som krever å få trekke folk i lønn eller ta pant i noe de eier. Han mener særlig Bank Norwegian opptrer firkantet. På bordet til namsfogd Alexander Dey ligger en stor bunke med krav mot folk som ikke har gjort opp for seg. – Rundt 60 av dem var forbrukslånssaker med til dels store krav på flere hundre tusen kroner, sier Dey. – Vanlig? – Ja, helt vanlig. (nrk.no 8.11.2018).)

- Finansiell stabilitet 2018. Nå: Gjelda vår bekymrer Norges bank. Gjør det finansielle systemet sårbart, ifølge ny rapport. (- Tre såbarhetsfaktorer Norges bank peker altså på tre faktorer i sin ferske rapport som omtales som «de tre viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet»: 1. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og økende. 2. Boligprisene er høye, selv etter fallet i 2017. 3. Prisene på næringseiendom har steget videre fra allerede høye nivåer. )

(Anm: Finansiell stabilitet 2018. Nå: Gjelda vår bekymrer Norges bank. Gjør det finansielle systemet sårbart, ifølge ny rapport. HØYE BOLIGPRISER: Selv om boligprisene har falt noe, er de fortsatt et faremoment for norsk finansiell stabilitet, ifølge en ny rapport fra Norges Bank. I dag har Norges Bank lagt fram sin rapport Finansiell stabilitet 2018. Her kommer det blant annet fram at høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser gjør det finansielle systemet sårbart. Samtidig har bankene blitt mer robuste, og tiltak fra myndighetene har begrenset låneopptak i sårbare husholdninger, heter det i en pressemelding. Utsiktene for finansiell stabilitet er samlet sett så å si uendret sammenlignet med forrige rapport. (…) Tre såbarhetsfaktorer Norges bank peker altså på tre faktorer i sin ferske rapport som omtales som «de tre viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet»: 1. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og økende. 2. Boligprisene er høye, selv etter fallet i 2017. 3. Prisene på næringseiendom har steget videre fra allerede høye nivåer. «Sårbarheten knyttet til den høye gjelden i husholdningene er fortsatt høy. Høy gjeld medfører risiko for at husholdningene må stramme betydelig inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker markert», står det i rapporten. (dinside.no 29.10.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nesten én fjerdedel vil slite med høyere rentekostnader. 22 prosent av nordmenn vil slite med en renteøkning på ett prosentpoeng, ifølge en ny undersøkelse.

(Anm: Nesten én fjerdedel vil slite med høyere rentekostnader. 22 prosent av nordmenn vil slite med en renteøkning på ett prosentpoeng, ifølge en ny undersøkelse. I september hevet Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Dette skjedde etter at sentralbanken hadde holdt renten på rekordlave 0,5 prosent siden mars 2016, og renten hadde ikke blitt hevet siden 2011. Like etter fulgte bankene med å heve boliglånsrentene, én etter én. Følger Norges Bank sine egne prognoser vil styringsrenten heves til sammen fire ganger de neste to årene, og dersom bankene følger etter vil det bety strammere økonomi for mange nordmenn. Les også: (+) Hva hadde du gjort om Øystein Olsen hevet renten til over 10 prosent? (e24.no 5.12.2018).)

–  Klart for Google-rettssak mellom forbrukslånbanker – konkurrent mener Bank Norwegian utnytter de mindre aktørene. (- Striden handler om hvorvidt Bank Norwegian bryter markedsføringsloven når banken har kjøpt konkurrentene Ikano Bank, Monobank og Komplett Banks foretaksnavn som søkeord på Google.)

(Anm: Klart for Google-rettssak mellom forbrukslånbanker – konkurrent mener Bank Norwegian utnytter de mindre aktørene. Søkeordstriden mellom Bank Norwegian og tre konkurrenter skal opp i Asker og Bærum tingrett. – Praksisen til Bank Norwegian er at de utnytter de mindre aktørene i markedet gjennom å kjøpe opp vårt og andres merkenavn på nettet. Det er urettferdig. Er du stor og sterk, bør du også være snill – og det er ikke Bank Norwegian her, sier administrerende direktør Bent Gjendem i Monobank. Striden handler om hvorvidt Bank Norwegian bryter markedsføringsloven når banken har kjøpt konkurrentene Ikano Bank, Monobank og Komplett Banks foretaksnavn som søkeord på Google. (dn.no 17.11.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. (- Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018.)

(Anm: Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. Den tidligere fartskongen Aksel Lund Svindal og faren dro inn ni millioner i fjor gjennom selskapet A Management. (…) Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018. (…) I årsregnskapet står det at selskapet har gjeld til Aksel Lund Svindal på 46 millioner. Siden mange av investeringene er i selskaper som ikke er børsnotert, samt eiendom, er de reelle verdiene trolig langt høyere. (dn.no 9.7.2019).)

- Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. (- Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder.) (– Noe riv ruskende galt med systemet.) (– Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo.) (– Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.) (- Justisdepartementet: – Nye regler om et par år.)

(Anm: Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. Dette er historien om hvordan prislappen for tre ubetalte bompasseringer på Svinesund i løpet av få måneder økte med 85-gangern. – Jeg vil vel kanskje anta at det dreier seg om en harrytur til Strømstad, sier namsfogd Alexander Dey i Oslo. (…) Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder Det som da skjer, er at kravet på tre ganger tjue kroner vokser veldig raskt. Etter inkassogebyrer og rettslige gebyrer, er kravet nå i november på 5164 kroner. (…) – Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo. – Noe riv ruskende galt med systemet – Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han mener at det er helt urimelig at bompasseringer til noen titalls kroner i løpet av kort tid skal vokse til et pengekrav på flere tusen kroner. – Faktureringen skjer innenfor de lover og regler slik de er i dag. Men forholdsmessighetsprinsippet må få en mye tydeligere profil enn det har i dag, sier Jensen. – Det er ikke rimelig i det hele tatt, legger han til. Inkassoselskapet Visma Collectors som har sendt utleggsbegjæringen på oppdrag fra Svinesundforbindelsen AS ønsker ikke å kommentere saken. (…) Justisdepartementet: – Nye regler om et par år Inkassoloven er fra slutten av 1980-tallet, og regjeringen har varslet at en arbeidsgruppe skal gjennomgå dagens inkassolov. (nrk.no 16.11.2018).)

- Folkeopprøret. Vi er stengt inne av en bompengering flere av oss ikke har råd til å kjøre igjennom.

(Anm: Folkeopprøret. Vi er stengt inne av en bompengering flere av oss ikke har råd til å kjøre igjennom. Vi har stanset trafikken i Sandnes og Stavanger samtidig, og stadig flere aksjonister kommer ut i gatene både med bil og til fots. Vi har rett og slett blitt en pain in the ass, skriver aksjonslederen for «Vi som er imot bomringen i Sandnes og Stavanger». Politikerne planlegger å sette opp bomringer i Stavanger og Sandnes som følge av Bymiljøpakken. Det har fått meg, og flere titusener andre til å rase. For hvorfor skal politikere bestemme når jeg skal kjøre inn til sentrum? Når ble det sånn at lønna skulle bestemme hvor og når du har råd til å kjøre til byen for å handle? Dette kan vi ikke finne oss i lenger. Dette er rett og slett udemokratisk, og Norge viser seg fra sin verste side. (nrk.no 30.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Forbrukslån må reguleres. Den eksplosive økningen i dyre forbrukslån kan gi titusener av husholdninger store betalingsproblemer og finansforetakene store tap.

(Anm: Leder. Forbrukslån må reguleres. Den eksplosive økningen i dyre forbrukslån kan gi titusener av husholdninger store betalingsproblemer og finansforetakene store tap. Det er på høy tid at regjeringen griper inn for å bremse den ukontrollerte utlånsveksten. Vi er allerede på overtid. Myndighetene har lenge vært klar over hvilke farer en slik gjeldsbombe utgjør. Derfor innførte Finanstilsynet i fjor retningslinjer som skulle gjelde norske og utenlandske finansforetak som tilbyr forbrukslån. Hensikten var å beskytte forbrukerne mot å påta seg gjeldsforpliktelser de ikke kan klare å betjene og samtidig sørge for stabilitet i finansmarkedet. Det har ikke virket etter hensikten ettersom det ikke har bremset utlånsveksten. (vg.no 1.11.2018).)

- Prissjekk på forbrukslån. Styr unna disse forbrukslånene. Ett har over 2.000 prosent rente!

(Anm: Prissjekk på forbrukslån. Styr unna disse forbrukslånene. Ett har over 2.000 prosent rente! Vi har også undersøkt hvilke forbrukslån du bør velge dersom det er eneste utvei. (…) Velger du å låne 6.000 kroner i 15 dager er den årlige effektive renten på hele 2.324,85 prosent! (dinside.no 2.11.2018).)

- Setter opp forbrukslånsrente med 25 prosent. (- Forbrukslånbanken Komplett Bank øker sin høyestelånerente fra 19,9 prosent nominelt til 24,9 prosent nominelt, en økning på over 25 prosent.)

(Anm: Setter opp forbrukslånsrente med 25 prosent. Forbrukslånbanken Komplett Bank gjør sine dyreste lån enda dyrere. Forbrukslånbanken Komplett Bank øker sin høyestelånerente fra 19,9 prosent nominelt til 24,9 prosent nominelt, en økning på over 25 prosent. Det er også den høyeste nominelle maksimalrenten blant forbrukslånsbankene i det norske markedet. «Kredittkortlignende»
Komplett Bank-sjef Raimond Pettersen (49) påpeker at pristabellen er blitt oppjustert for å reflektere låntagere som har mest kredittkortlignende bruk. Disse utgjør imidlertid en svært lav andel, og gjelder kun kortsiktige kreditter, ifølge ham. (dn.no 10.11.2018).)

- Forbrukerrådet mener at det ikke bør åpnes for utsatt betaling på varer du er i butikken for å handle, slik som Klarna In-store gjør.

(Anm: Forbrukerrådet kraftig ut mot ny betalingsløsning i fysiske butikker. Forbrukerrådet mener at det ikke bør åpnes for utsatt betaling på varer du er i butikken for å handle, slik som Klarna In-store gjør. BETALE NÅ ELLER SEINERE?: Når du handler på nett og betaler via Klarna, kan du velge om du vil betale med en gang, dele opp eller utsette betalingen. Denne betalingsløsningen finnes også i fysiske butikker, blant annet hos sportskjeden XXL og klesforhandleren Kappahl. (…) - Hører ikke hjemme i fysiske butikker Forbrukerrådet er negative til betalingsløsninger som åpner for forbrukerkreditt i fysiske butikker. (dagbladet.no 1.10.2018).)

(Anm: Husholdningene har 3322 milliarder i gjeld. Husholdningenes totale innenlandske gjeld er nå på 3322 milliarder kroner. Totalveksten i innenlandsk gjeld viste en liten økning i april, drevet av store låneopptak blant bedrifter. (dn.no 31.5.2018).)

- DN mener: Når det er mulig å ta 71 kroner i gebyr for en digital faktura, er på tide med en innstramning. (- Ifølge Forbrukerrådets rapport er gebyret 71 kroner hvis fakturaen sendes digitalt og 81 kroner hvis den sendes i posten.)

(Anm: Leder. DN mener: Når det er mulig å ta 71 kroner i gebyr for en digital faktura, er på tide med en innstramning. På rundt 80 prosent av norske legekontorer står det en betalingsmaskin fra Convene (tidligere Melin). Den håper selskapet du ikke skal bruke. (…) Ifølge Forbrukerrådets rapport er gebyret 71 kroner hvis fakturaen sendes digitalt og 81 kroner hvis den sendes i posten. I regnskapet kaller Convene Group dette «fakturagebyrproduksjon». Det er absurd å kalle det å sette gebyrer på en faktura for produksjon – men når man ser Convenes regnskap, blir det mer forståelig. I 2021 hadde selskapets norske virksomhet 134 millioner kroner i inntekter fra fakturagebyrer. Inntekter fra betalingsterminaler utgjorde til sammenligning bare 38 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådet. (dn.no 1.7.2022).)

- RASER MOT INKASSOSELSKAP: – Sender pengekrav til syke som ikke får betalt regningen. (- SELVBETJENING: Mer enn 75 prosent av landets allmennleger og legevakter har nå slike betalingsautomater fra selskapet Melin Medicals.)

(Anm: RASER MOT INKASSOSELSKAP: – Sender pengekrav til syke som ikke får betalt regningen. SELVBETJENING: Mer enn 75 prosent av landets allmennleger og legevakter har nå slike betalingsautomater fra selskapet Melin Medicals. Ola E. Skrautvol mener de driver en utspekulert og brutal innkrevingpraksis. Ola Skrautvol mener inkassoselskap utnytter folk som ikke klarer å betale på legesenter på egenhånd. – En kynisk business som utnytter de mest sårbare i samfunnet. Du har nok vært til legen og selv måttet betale på en slik automat. Den som står på venterommet på mer enn 75 prosent av landets legekontor – som en selvbetjeningsløsning for å betale for legetimen. For de fleste av oss er det en enkel affære å trykke oss frem og betale. Men dersom du er gammel, svært syk eller har en telefonkonsultasjon med en lege, er ikke like enkelt. Og da kan fort legebesøket bli mye dyrere enn forventet. (tv2.no 20.10.2018).)

- Han tjener seg søkkrik på inkasso. Storeier Jesper Melin Ganc-Petersen i Melin Medical har tjent seg søkkrik på inndriving av penger for legene.

(Anm: Han tjener seg søkkrik på inkasso. Storeier Jesper Melin Ganc-Petersen i Melin Medical har tjent seg søkkrik på inndriving av penger for legene. (…) På ti år har Melin Medical blitt en gigant i helsesektoren. I dag brukes deres selvbetjente betalingsløsninger av 75 prosent av alle allmennleger og legevakter. Datterselskapet Melin Collector driver inkasso på vegne av legene, og er i dag blant landets største. (nettavisen.no 9.1.2019).)

- SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

(Anm: SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk. (…) Styrer i alle ledd ​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors. (tv2.no 22.10.2018).)

- Etter finanskrisen falt folks gjeld i mange land. Men i Norge fortsatte den å stige. Hva er rett medisin nå, da spør samfunnsøkonom Per Richard Johansen.

(Anm: Pengepolitikken ved veis ende. Sentralbankene ønsker nå å stramme til, og det underbygges med bekymring for fremtidig inflasjon. Her Norges sentralbanksjef Øystein Olsen. Etter finanskrisen falt folks gjeld i mange land. Men i Norge fortsatte den å stige. Hva er rett medisin nå, da spør samfunnsøkonom Per Richard Johansen. (dn.no 22.8.2018).)

(Anm: – 15.000 Oslo-husholdninger sitter i lånesaksen. Mange tusen Oslo-husholdninger har nå mindre egenkapital i boligen enn minstekravet, ifølge ny beregning. – De fleste av disse lånte seg opp på boligen før markedet snudde brått, sier kredittsjef. (dn.no 23.12.2017).)

- Statsbudsjettet 2019. Regjeringen har veldig dårlige og gode nyheter om norsk økonomi. Pensjonene har mer enn spist opp hele oljefondet. I skrivende stund opplyser Norges Bank på sine nettsider at oljefondets verdi er på 8400 milliarder kroner, mens Statsbudsjettet for neste år legger til grunn at fondet ved nyttår vil være på 8700 milliarder kroner.

(Anm: Statsbudsjettet 2019. Regjeringen har veldig dårlige og gode nyheter om norsk økonomi. Pensjonene har mer enn spist opp hele oljefondet. I skrivende stund opplyser Norges Bank på sine nettsider at oljefondets verdi er på 8400 milliarder kroner, mens Statsbudsjettet for neste år legger til grunn at fondet ved nyttår vil være på 8700 milliarder kroner. (…) Dette er betydelig mindre enn allerede opparbeidede pensjonsforpliktelser for staten. - Verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjoner fra folketrygden ved utgangen av 2018 anslås til 8722 milliarder kroner. Det er mer enn kapitalen i Statens pensjonsfond utland. I tillegg har staten forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden og til opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse. Ved utgangen av juli 2018 utgjorde forpliktelsene i Statens pensjonskasse samlet sett 873 mrd. kroner. Det betyr at Oljefondet i skrivende stund er ca 1200 milliarder kroner mindre enn de anslåtte pensjonsforpliktelsene. - Oljefondet per 9. oktober: 8400 milliarder - Oljefondet anslått 1. januar 2019: 8700 milliarder - Statens samlede pensjonsforpliktelser: 9595 kroner Mindre innvandring har gitt lavere utgifter Men igjen har regjeringen gode nyheter: De har nedjustert utgiftsøkningen som kommune og helseforetakene får de neste årene. Årsaken er at det kommer færre innvandrere, samt lavere fruktbarhetstall. (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Statsbudsjettet 2019. Regjeringen har veldig dårlige og gode nyheter om norsk økonomi. Pensjonene har mer enn spist opp hele oljefondet. I skrivende stund opplyser Norges Bank på sine nettsider at oljefondets verdi er på 8400 milliarder kroner, mens Statsbudsjettet for neste år legger til grunn at fondet ved nyttår vil være på 8700 milliarder kroner.

(Anm: Statsbudsjettet 2019. Regjeringen har veldig dårlige og gode nyheter om norsk økonomi. Pensjonene har mer enn spist opp hele oljefondet. I skrivende stund opplyser Norges Bank på sine nettsider at oljefondets verdi er på 8400 milliarder kroner, mens Statsbudsjettet for neste år legger til grunn at fondet ved nyttår vil være på 8700 milliarder kroner. (…) Dette er betydelig mindre enn allerede opparbeidede pensjonsforpliktelser for staten. - Verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjoner fra folketrygden ved utgangen av 2018 anslås til 8722 milliarder kroner. Det er mer enn kapitalen i Statens pensjonsfond utland. I tillegg har staten forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden og til opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse. Ved utgangen av juli 2018 utgjorde forpliktelsene i Statens pensjonskasse samlet sett 873 mrd. kroner. Det betyr at Oljefondet i skrivende stund er ca 1200 milliarder kroner mindre enn de anslåtte pensjonsforpliktelsene. - Oljefondet per 9. oktober: 8400 milliarder - Oljefondet anslått 1. januar 2019: 8700 milliarder - Statens samlede pensjonsforpliktelser: 9595 kroner Mindre innvandring har gitt lavere utgifter Men igjen har regjeringen gode nyheter: De har nedjustert utgiftsøkningen som kommune og helseforetakene får de neste årene. Årsaken er at det kommer færre innvandrere, samt lavere fruktbarhetstall. (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Statsbudsjettet 2019. Disse to grafene gjør regjeringen svært bekymret for fremtiden. (- Kan skape dominoeffekt Den økte gjelden er nær utelukkende drevet av økte boligpriser. Frykten er at stigende renter fører til at husholdningene må redusere forbruket for å kunne betjene gjeld. Det kan gi en forferdelig dominoeffekt.)

(Anm: Statsbudsjettet 2019. Disse to grafene gjør regjeringen svært bekymret for fremtiden. Finansminister Siv Jensen og regjeringen er svært bekymret for at både norske familier og bedrifter har tatt opp svært mye lån i perioden hvor rentene har vært lave. Før rentehevingene nå slår inn, er belastningen på et historisk høyt nivå. (…) - Tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp. Faktisk er det tatt opp så mye gjeld at regjeringen er alvorlig bekymret. - Selv om utlånsrentene er historisk lave, er husholdningenes samlede utgifter til gjeld, inklusive beregnede avdrag, på et historisk høyt nivå, og om lag rundt nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008, skriver Finansdepartementet. Les også: Trodde du Norge var rikt? Da vil du bli overrasket (…) Andelen husholdninger med gjeld over fem ganger disponibel inntekt har økt betydelig siden slutten av 1990-tallet. (…) Kan skape dominoeffekt Den økte gjelden er nær utelukkende drevet av økte boligpriser. Frykten er at stigende renter fører til at husholdningene må redusere forbruket for å kunne betjene gjeld. Det kan gi en forferdelig dominoeffekt. (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Vil innføre regler som hindrer nordmenn fra å bli gjeldsslaver. (- Derfor har tilsynet sendt flere forslag til Finansdepartementet, der de ber om at reglene for å gi ut forbrukslån strammes inn.)

(Anm: Vil innføre regler som hindrer nordmenn fra å bli gjeldsslaver. Finanstilsynet er bekymret for nordmenns økonomi, og vil stramme inn reglene for forbrukslån og kredittkort. Ifølge Dinero har nordmenn til sammen over 100 milliarder kroner i usikret gjeld. Finanstilsynet er nå bekymret for nordmenns gjeldsproblemer, særlig hos sårbare husholdninger. Derfor har tilsynet sendt flere forslag til Finansdepartementet, der de ber om at reglene for å gi ut forbrukslån strammes inn. (tv2.no 8.9.2018).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Dramatisk konkursøkning i Oslo. De siste 12 måneden har det vært flere konkurser og tvangsavviklinger i norsk næringsliv enn etter finanskrisen i 2009.

(Anm: Dramatisk konkursøkning i Oslo. De siste 12 måneden har det vært flere konkurser og tvangsavviklinger i norsk næringsliv enn etter finanskrisen i 2009. I Oslo har det vært en økning på hele 39,5 prosent. Det viser en oversikt som data- og analyseselskapet Bisnode offentliggjorde onsdag. De siste 12 månedene har 6483 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsoppløst, en økning på 9,5 prosent. (…) Innen Hotell og Restaurant er også konkursøkningen stor. 382 bedrifter har gått over ende hittil i år, en økning på 11,7 prosent. (aftenposten.no 5.9.2018).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Denne leiligheten satte prisrekord i Sandvika. (– Prisantydningen på den 87 m² store leiligheten ble satt til 8,5 millioner kroner. (- Budet lød på 9.560.000 kroner, noe som gir en kvadratmeterpris på nesten 110.000 kroner.) (– Det er herlig, sier eiendomsmegler og partner, Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere.)

(Anm: Denne leiligheten satte prisrekord i Sandvika. Leiligheten på Kjørbokollen i Sandvika oppnådde en rekordhøy kvadratmeterpris da den ble solgt. – Det er herlig, sier eiendomsmegler og partner, Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere. (…) Prisantydningen på den 87 m² store leiligheten ble satt til 8,5 millioner kroner. (…) Budet lød på 9.560.000 kroner, noe som gir en kvadratmeterpris på nesten 110.000 kroner. (budstikka.no 16.9.2018).)

- For et typisk forbrukslån kan koste mellom 10 og 20 prosent i året. Rentene på kredittkortgjeld ligger typisk på rundt 25 og 30 prosent per år.

(Anm: Glem forbrukslån! Du kan låne gratis av staten. Trenger du noen ekstra kroner å rutte med fremover, kan du justere skattekortet ditt slik at du blir trukket mindre i skatt. Husk da at dette «lånet» må betales inn til skatteetaten innen 31. mai 2019 for at det skal være rentefritt. (…) For et typisk forbrukslån kan koste mellom 10 og 20 prosent i året. Rentene på kredittkortgjeld ligger typisk på rundt 25 og 30 prosent per år. I november anslo Finanstilsynet at 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter gikk til forbrukslån, selv om disse lånene altså bare utgjør tre prosent av vår totale gjeld. (abcnyheter.no 17.6.2018).)

– Dette er verdens mest risikable boligmarkeder. Boligmarkedet i Norge er kåret til verdens 7. mest risikable. (– Jeg ville ikke vært så bekymret, sier Eiendom Norge-sjefen.) (- Men analytikerne fremholder at Norges boliggjeld målt mot vår økonomiske vekst er spesielt høy, med en låneandel som tilsvarer 81 prosent av vår BNP.) (- Det internasjonale pengefondet (IMF) har gang på gang advart om at norske boliger er overprisede.) (- Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer sier han forstår at internasjonale økonomer varsler en smell når de analyserer Norges boligprisutvikling og nordmenns økende gjeld.)

(Anm: Dette er verdens mest risikable boligmarkeder. Boligmarkedet i Norge er kåret til verdens 7. mest risikable. – Jeg ville ikke vært så bekymret, sier Eiendom Norge-sjefen. Boligprisene har steget bratt, låneglade nordmenn skylder bankene fryktelig mange penger, og analytikere i Oxford Economics tror det hele kan se mørkt ut. Mer skremt av «söta bror» Men analytikerne fremholder at Norges boliggjeld målt mot vår økonomiske vekst er spesielt høy, med en låneandel som tilsvarer 81 prosent av vår BNP. Det er høyere enn selv Sverige, som topper listen og gis den tvilsomme æren av å ha verdens mest risikable boligmarked. Svenskene kompenserer imidlertid med en inflasjonsjustert boligprisvekst på 32 prosent over fem år, som analytikerne finner langt mer unaturlig og bekymringsverdig. (…) Det internasjonale pengefondet (IMF) har gang på gang advart om at norske boliger er overprisede. Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer sier han forstår at internasjonale økonomer varsler en smell når de analyserer Norges boligprisutvikling og nordmenns økende gjeld. (e24.no 16.9.2018).)

- Kraftig vekst i misligholdte forbrukslån. (- I fjor økte utlånene med 40 prosent, men samtidig økte posten for misligholdte lån kraftigere – fra to til fire milliarder kroner. Flere av sakene havner hos namsmannen – og der merker man økt trykk.)

(Anm: Kraftig vekst i misligholdte forbrukslån. En gjennomgang av regnskapene til kredittkortbanker viser at størrelsen på misligholdte lån har doblet seg på ett år. (…) I fjor økte utlånene med 40 prosent, men samtidig økte posten for misligholdte lån kraftigere – fra to til fire milliarder kroner. Flere av sakene havner hos namsmannen – og der merker man økt trykk. – I 2008, da det var finanskrise, hadde vi 23.000 saker inn til oss i Oslo. I fjor hadde vi 51.000 saker. Det er den delen av utleggsforretningene som har med ubetalte regninger og forbrukskreditt å gjøre som har hatt en kraftig vekst, sier namsfogd Alexander Dey i Oslo til avisen. (©NTB) (hegnar.no 26.3.2018).)

- Etter DNs beregninger kan Telenor sitte igjen med over 330 millioner kroner i året fra papirfakturagebyrer.

(Anm: Etter DNs beregninger kan Telenor sitte igjen med over 330 millioner kroner i året fra papirfakturagebyrer. Her er en faktura fra Telenors Canal Digital med gebyr på 59 kroner. Drar inn flere hundre millioner på papirfakturagebyr: – En skikkelig melkeku for bedriftene (dn.no 12.9.2018).)

- Vil vurdere rentetak på forbrukslån. (- Forbrukslån utgjør nå bare 3 prosent av samlet gjeld i husholdningene. Likevel står de for cirka 12 prosent av renteutgiftene, på grunn av de høye rentene.) (- Veksten var på rundt 13 prosent i 2017, og gjelden er på 100 milliarder kroner.)

(Anm: Vil vurdere rentetak på forbrukslån. Finansminister Siv Jensen (Frp) sier rentetak på kortsiktige forbrukslån kan bli aktuelt. Det kan hindre at folk betaler skyhøye renter på svært kortsiktige lån. (…) – Jeg er åpen for å vurdere det, gitt at markedet for disse bitte små lånene med skyhøy rente skulle bre om seg i Norge, sier Jensen. I våre naboland har imidlertid markedet for veldig små lån med kort lånetid, men skyhøye renter, bredt om seg. I verste fall kan slike lån ha en rente på over 900 prosent. Stor vekst i usikret kreditt Markedet for usikrede forbrukslån, også kredittkortgjeld, har vokst kraftig de siste årene. Veksten var på rundt 13 prosent i 2017, og gjelden er på 100 milliarder kroner. Det er dobbelt så høyt som den samlede gjeldsveksten til norske husholdninger. (…) Forbrukslån utgjør nå bare 3 prosent av samlet gjeld i husholdningene. Likevel står de for cirka 12 prosent av renteutgiftene, på grunn av de høye rentene. (nrk.no 27.4.2018).)

- Direktører solgte Bank Norwegian-aksjer rett før ny forskrift.

(Anm: Direktører solgte Bank Norwegian-aksjer rett før ny forskrift. I dag kom forslaget til en ny forskrift som skal dempe markedet for forbrukslån. Rett før solgte to Bank Norwegian-direktører aksjer for tilsammen 13 millioner. Aksjen stupte nær to prosent etter meldingen. (dn.no 31.8.2018).)

- Sliter med å forklare konkursskred. Antall konkurser og tvangsavviklinger vil i år sannsynligvis passere rekorden fra finanskriseåret 2009.

(Anm: Sliter med å forklare konkursskred. Antall konkurser og tvangsavviklinger vil i år sannsynligvis passere rekorden fra finanskriseåret 2009. – Jeg sliter med å forklare årsaken, sier kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode. (…) Første halvår i år er økningen på nær ti prosent, og de siste 12 måneder har antallet konkurser økt 7,3 prosent. Det vil si at 6437 selskaper har gått konkurs eller er tvangsavviklet det siste året. Det er nesten identisk (6449) med tallene for 2009, året etter at finanskrisen slo inn. (dn.no 4.7.2018).)

(Anm: En forgjeldet verden. Island er det landet i verden med den høyeste private gjelden (bedrifter pluss husholdninger) som noensinne er registrert, skriver Terje Erikstad (innfelt).  En ny global database forteller en fascinerende, men også skremmende historie Én sektor i Norge nærmer seg gjeldstaket. (dn.no 28.6.2018).)

- 200.000 nordmenn skylder staten 13,3 milliarder. (- Etaten er underlagt Finansdepartementet og sørger for innkreving av statlige krav.)

(Anm: 200.000 nordmenn skylder staten 13,3 milliarder. Statens innkrevingssentral har mer enn nok å gjøre. Nå er det rekordmange tvangskrav. En oversikt Nettavisen har hentet inn for første halvår av 2018, viser at 200.000 nordmenn nå skylder Statens innkrevingssentral til sammen 13,3 milliarder kroner. Det er ny rekord. Etaten er underlagt Finansdepartementet og sørger for innkreving av statlige krav. Kravene utgjør blant annet bøter, erstatning, NRK-lisens, studielån og trafikk og parkeringsgebyr. (nettavisen.no 14.7.2018).)

- Over 1000 elever kjøpte skole-PC på avbetaling. Flere hundre betalte aldri. Elever kjøper PC gjennom fra det offentlige, men ender opp i inkassokrav.

(Anm: Over 1000 elever kjøpte skole-PC på avbetaling. Flere hundre betalte aldri. Elever kjøper PC gjennom fra det offentlige, men ender opp i inkassokrav. BEKYMRET: Dette viser at stipendene for elever på videregående skole er for lave, mener Sanne Torsvik i Elevorganisasjonen. – Det er et kjempeproblem at elever sliter med å betale for utstyr til undervisning. Dette er et alvorlig problem som strider med gratisprinsippet på norsk skole, sier Agathe Waage, leder for Elevorganisasjonen. Hun snakker om tallene fra Hordaland fylkeskommune, som har kartlagt hvordan elever på videregående betaler for seg. En fersk opptelling de har gjort viste at nesten hver femte elev (18,4 prosent) de siste årene har utestående regninger for PC-en de kjøper gjennom skolen. I Hordaland alene skylder nåværende og tidligere elever fylkeskommunen 200.000 kroner. (nrk.no 10.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Mange unge lever på forbrukslån. Nesten én av ti unge mellom 19 og 29 år oppgir at de delvis forsørger seg selv ved hjelp av kortsiktig kreditt eller forbrukslån. (- Dersom du går i minus hver eneste måned er det også vanskelig å kvitte seg med forbruksgjelden, sier hun.)

(Anm: Mange unge lever på forbrukslån. Nesten én av ti unge mellom 19 og 29 år oppgir at de delvis forsørger seg selv ved hjelp av kortsiktig kreditt eller forbrukslån. Inkassosjef advarer. Det er i en måling som YouGov har foretatt for Nordea blant nesten tusen personer at trenden vises. I alt 8 prosent av de spurte mellom 19 og 29 år oppgir at de dels «forsørger» seg selv med kortsiktig gjeld. Bankens egen forbrukerøkonom, Elin Reitan, sier til E24 at funnet er bekymringsfull. – Det er fort gjort å havne i et økonomisk uføre når du må bruke dyre lån for å dekke levekostnadene. Dersom du går i minus hver eneste måned er det også vanskelig å kvitte seg med forbruksgjelden, sier hun. Også sjefen for Virke inkasso, Iman Winkelmann, mener funnet bør vekke bekymring fordi bruken av dyr kortsiktig gjeld fort kan gi store konsekvenser for unge mennesker dersom livssituasjonen skulle endre seg. (nettavisen.no 12.8.2018).)

- Stor variasjon i Oslo-ungdoms bosituasjon og levekår. En ny studie blant Oslo-ungdom viser at hvor du bor i byen og hvordan boligen er utformet, er viktige faktorer å ta hensyn til når forskjeller i levekår og livskvalitet skal forklares.

(Anm: Stor variasjon i Oslo-ungdoms bosituasjon og levekår. En ny studie blant Oslo-ungdom viser at hvor du bor i byen og hvordan boligen er utformet, er viktige faktorer å ta hensyn til når forskjeller i levekår og livskvalitet skal forklares. Boligen og nærmiljøet utgjør en viktig faktor i de unges oppvekst. To av tre Osloungdommer vokser opp i enebolig, rekkehus eller flermannsbolig, mens en tredjedel bor i blokk- eller bygårdsleilighet. Det er imidlertid stor variasjon i boligtype mellom Oslos bydeler. Ungdom i vest vokser typisk opp i eneboliger, mens ungdom i sentrum og øst langt oftere vokser opp i blokk- og bygårdsleiligheter. I forskningsprosjektet "Ungdom, boligsituasjon og sosial ulikhet" har NOVA-forskerne Hans Christian Sandlie og Patrick Lie Andersen kartlagt ulike sider ved osloungdommens bo- og livssituasjon. (hioa.no 20.2.2018).)

- I disse bydelene er andelen med betalingsanmerkninger størst. Betalingsvaner og misligholdt gjeld viser at forskjellene mellom bydelene i Oslo er store.

(Anm: I disse bydelene er andelen med betalingsanmerkninger størst. Betalingsvaner og misligholdt gjeld viser at forskjellene mellom bydelene i Oslo er store. Misligholdt gjeld er mye større på Oslo øst enn på vestkanten i hovedstaden. Mens det er 7,8 prosent av beboerne i Oslo øst som har betalingsanmerkning, er det 5,4 prosent i Oslo est, viser nye tall fra Lindorff. Oslo øst er da regnet som bydelene Gamle Oslo, Sentrum, Søndre Nordstrand, Stovner, Grünerløkka, Grorud, Bjerke, Sagene, Alna, Østensjø, Nordstrand. (aftenposten.no 21.8.2018).)

- Rekordmange nordmenn får økonomisk trøbbel. (…) Ferske tall for første halvår viser at det ble registrert 213.000 tvangskrav rundt om i landet. Det er opp fra 199.600 saker på samme periode i 2017, og nesten like mange saker som det ble registrert i hele 2010.

(Anm: Rekordmange nordmenn får økonomisk trøbbel. (…) Ferske tall for første halvår viser at det ble registrert 213.000 tvangskrav rundt om i landet. Det er opp fra 199.600 saker på samme periode i 2017, og nesten like mange saker som det ble registrert i hele 2010. Da ble det registrert 226.000 krav. (…) Tjener penger på tvangskrav Dey forteller at de fleste kravene gjelder ubetalte regninger, kredittkort og forbrukslån. – Hvordan forklarer du den voldsomme økningen? – Kreditorene har blitt flinkere til presse inkassoselskapene til å finne en rask løsning på saken. Teknologiutviklingen fører også til at kostnaden for å sende inn en utleggsbegjæring har gått ned. Samlet fører dette til at terskelen for å sende over et krav til tvangsinnkreving, er senket, sier Dey.  Han forteller at det for 10–15 år siden nesten var ingen som sendte inn et tvangskrav til Namsmannen på under 5000 kroner. (nettavisen.no 15.7.2018).)

- Fanget i milliongjeld - resten av livet. For hver måned som går, øker Åge Lindgrens gjeld. (- Åge Lindberg (55) får 6500 kroner å leve for hver måned etter at boutgifter er betalt. Alle penger som kommer inn utover det, tvangstrekkes til kreditorer.)

(Anm: Fanget i milliongjeld - resten av livet. For hver måned som går, øker Åge Lindgrens gjeld. Snart passerer den 3 millioner. Ingen ordning kan hjelpe ham. Åge Lindgren (55) vil stå i gjeld til kreditorene til han dør. For hver måned som går, øker gjelden. Åge Lindberg (55) får 6500 kroner å leve for hver måned etter at boutgifter er betalt. Alle penger som kommer inn utover det, tvangstrekkes til kreditorer. For Lindberg, som fikk innvilget gjeldsordning da han var ung, finnes det ingen løsning. Han får ikke offentlig gjeldsordning mer enn én gang. (aftenposten.no 6.8.2018).)

- Slik blir din økonomi vurdert. Vi har sjekket hvordan kredittselskapene kommer frem til din score.

(Anm: Slik blir din økonomi vurdert. Vi har sjekket hvordan kredittselskapene kommer frem til din score. Når kredittselskapene skal vurdere deg, går de gjennom en lang liste av informasjon. Etter en samlet vurdering gir de deg en kredittscore. (nrk.no 9.5.2018).)

- Fattighuset slår tilbake: - Man blir ikke lykkelig av å være fattig. Forfatter Martin Nygaard provoserer med å snakke om «fattigdomslykke» når ligningsformuen er på 9.8 millioner. 

(Anm: Fattighuset slår tilbake: - Man blir ikke lykkelig av å være fattig. Forfatter Martin Nygaard provoserer med å snakke om «fattigdomslykke» når ligningsformuen er på 9.8 millioner.  Forfatteren Martin Joyce Nygaard skriver bok om det han kaller «fattigdomslykke». - Jeg føler meg rik og vil ikke inn i noen offerrolle, sier Nygaard til Aftenposten. Nygaard har en ligningsformue på 9,8 millioner, hytte på Onsøy og bolig ved Vigelandsparken. Han har sett seg lei på at ti prosent av alle nordmenn stemples som fattige, definert ut fra å leve på inntil 60 prosent av medianinntekten. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 4. juli levekårsundersøkelsen, som viser at fem prosent bor i en husholdning «som har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes». (nettavisen.no 21.8.2018).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

– Du finner ikke lykke i et liv som fattig. Forfatter Martin Nygaard møter kritikk for begrepet «fattigdomslykke». – Å ha lite penger er et evig stress.

(Anm: – Du finner ikke lykke i et liv som fattig. Forfatter Martin Nygaard møter kritikk for begrepet «fattigdomslykke». – Å ha lite penger er et evig stress. Du finner ikke lykke i et sånt liv, sier forfatter Birgit Alm. Birgit Alm (51) har erfart hvordan det er å leve med lite penger. Hun husker spesielt godt en episode da hun var på ferietur med sønnen, hadde feilberegnet og plutselig oppdaget av kontoen var tom. (aftenposten.no 21.8.2018).)

- Stabil utvikling i husholdningenes sparing. Det var en svak nedgang i husholdningenes disponible inntekt på 0,3 prosent fra 4. kvartal 2017 til 1. kvartal 2018.

(Anm: Stabil utvikling i husholdningenes sparing. Det var en svak nedgang i husholdningenes disponible inntekt på 0,3 prosent fra 4. kvartal 2017 til 1. kvartal 2018. Husholdningenes sparing var på linje med gjennomsnittet i 2017. (…) Fortsatt oppgang i disponibel inntekt for Norge Sesongjustert disponibel inntekt for Norge økte med 13,6 milliarder kroner målt i løpende priser. (ssb.no 6.6.2018).)

(Anm: 74.000 nordmenn blir tvangstrukket NRK-lisens fra trygd og lønn (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Kraftig økning i søknader om forbrukslån. Det ble sendt over 3,5 millioner søknader om forbrukslån i fjor, nesten 700.000 flere enn året før, viser tall fra Finanstilsynet.

(Anm: Kraftig økning i søknader om forbrukslån. Det ble sendt over 3,5 millioner søknader om forbrukslån i fjor, nesten 700.000 flere enn året før, viser tall fra Finanstilsynet. (…) - Jeg blir både overrasket og bekymret. De nyeste bankene i Norge er sentrert rundt forbrukslån, og disse må ta markedsandeler ved å drive aktiv markedsføring, sier fagdirektør Jorge Jensen. (dagbladet.no 8.5.2018).)

- Enighet om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. (- Alle partiene på Stortinget vil snarest forby aggressiv markedsføring av forbrukslån, men sier foreløpig nei til et rentetak på de ofte svært dyre smålånene.)

(Anm: Enighet om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Alle partiene på Stortinget vil snarest forby aggressiv markedsføring av forbrukslån, men sier foreløpig nei til et rentetak på de ofte svært dyre smålånene. (…) Ikke rentetak Finansminister Siv Jensen (Frp) åpnet tidligere i år døren for å vurdere rentetak på kortsiktige forbrukslån. Hun understreket imidlertid at et forbud først blir aktuelt dersom andre tiltak ikke har den ønskede effekten. (nettavisen.no 5.6.2018).)

- Forbrukslån. Disse mennene tjener seg søkkrike på gjelda di. Noen av Norges rikeste har til sammen tjent milliarder på forbrukslån. Nå står flere i kø for å høste gevinsten av nordmenns gjeldsvekst.

(Anm: Forbrukslån. Disse mennene tjener seg søkkrike på gjelda di. Noen av Norges rikeste har til sammen tjent milliarder på forbrukslån. Nå står flere i kø for å høste gevinsten av nordmenns gjeldsvekst. Lån og kreditt: Raske lån og kredittkort kan koste deg dyrt. Disse mennene har til sammen tjent milliardbeløp på andres gjeld. F.v. Stein Erik Hagen, Bjørn Kjos, Arne Fredly, Erik Bøhler og Christen Sveaas. (dagbladet.no 26.8.2017).)

- Tjener godt og skaper gjeldsslaver. (- De enorme omkostningene fra pengeinnkreving skaper gjeldsslaver på løpende bånd, og ingen regjeringer har gjort noe med dette systemet de siste ti årene.) (- Det burde etter mitt skjønn vært et tak på hvor mye slike småregninger kan vokse, er rådet fra gjeldsrådgiveren Nettavisen har snakket med.) (- Rådgiveren forteller at det verste eksempelet han har sett er et parkeringsgebyr på 700 kroner til Europark som etterhvert steg til 19.000 kroner!) (- En ubetalt regning på 140 kroner har økt til en inkassogjeld på over 7.300 kroner.)

(Anm: Tjener godt og skaper gjeldsslaver. Slik blir en ubetalt regning på 140 kroner femti ganger dyrere - helt lovlig. KRAVENE ØKER: En ubetalt regning på 140 kroner har økt til en inkassogjeld på over 7.300 kroner. Gjennom krav, inkasso og rettslig inndriving er et bagatellmessig krav mer enn femtidoblet. De enorme omkostningene fra pengeinnkreving skaper gjeldsslaver på løpende bånd, og ingen regjeringer har gjort noe med dette systemet de siste ti årene. (…) Her kan du se hvordan renten slår ut: Kalkulator for forsinkelsesrenten - Det burde etter mitt skjønn vært et tak på hvor mye slike småregninger kan vokse, er rådet fra gjeldsrådgiveren Nettavisen har snakket med. Rådgiveren forteller at det verste eksempelet han har sett er et parkeringsgebyr på 700 kroner til Europark som etterhvert steg til 19.000 kroner! (…) Poenget er at slik er systemet. Det er dyrt å være fattig, og det er uhyre lønnsomt å leve av å kreve inn penger. Conecto eies av Sparebank1 Gruppen, og har definitivt til salt i grøten. De siste regnskapene viser overskudd på rundt 20 millioner kroner i året. (nettavisen.no 22.6.2018).)

- Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten.

(Anm: Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten. I Sverige diskuterer sentralbanken og regjeringen å fjerne muligheten til å trekke boliglånsrenter fra på skatten. Det bør også gjøres i Norge, mener økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved UIO. – Hvis du lånefinansierer hele boligen så får du et ganske stort rentefradrag, og betaler faktisk negativ skatt på den kapitalen. (nrk.no 1.6.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Bostedsløshet (nrk.no).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Skal du leie ut bolig? Unngå disse tabbene. – Utleiere bør tenke som en arbeidsgiver.

(Anm: Skal du leie ut bolig? Unngå disse tabbene. – Utleiere bør tenke som en arbeidsgiver. KONSEKVENSER: – Snittleien i Norge er på rundt 10.000 kroner i måneden. Velger du feil leietager, kan det gi store økonomiske konsekvenser for den som skal leie ut. Det er derfor viktig å bruke god tid og gjøre en grundig jobb når leietager skal velges, sier Kjetil J. Olsen i Husleie.no. (adressa.no 22.6.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Forbrukerrådet opplever stor pågang fra utleier: Mange betaler ikke hele husleien.

(Anm: Forbrukerrådet opplever stor pågang fra utleier: Mange betaler ikke hele husleien. Henvendelsene om utleie renner inn hos Forbrukerrådet, og det særlig unge og organisatorer i kollektiver som tar kontakt. (…) En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser imidlertid at utleierne opplever stadig problemer med leietagere som ikke betaler hele leien. Spørsmålene har rent inn hos Forbrukerrådet, som har steget med 45 prosent til 1.714 henvendelser i årets første seks måneder.  Jurist og seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet sier de oftere får henvendelser fra dem som leier ut boligen, enn motparten.  – Begge parter tar kontakt, og det er ikke uvanlig at vi kjenner igjen spørsmålene fra den andre siden. Det gir oss muligheten til å finne gode løsninger, sier han til E24. (e24.no 18.7.2019).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

- Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke dødelighetsrisikoen betydelig.

(Anm: Losing personal wealth might shorten your life. It will come as no surprise to anyone that money-related stress can affect your health. For the first time, however, researchers have shown that losing personal wealth can significantly raise the risk of death. Over the years, various studies have probed the relationship between personal wealth and health. In general, wealthier people tend to live longer than people with less money. The reasons for this are complex and are still being teased apart. The most recent study to investigate money's impact on health set out to explore whether losing money could also impact longevity. (…) The impact of negative wealth shock In this study, negative wealth shock was defined as losing 75 percent of one's personal wealth over the space of 2 years. Although losses spiked during the Great Recession (from 2007 to the early 2010s), this figure was persistent across all types of economic climate. The researchers also measured health outcomes for individuals with asset poverty, defined by the study authors as "zero or negative total net worth at study entry." (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: US mortality by economic, demographic, and social characteristics: the National Longitudinal Mortality Study. (…) CONCLUSIONS: Employment status, income, education, occupation, race, and marital status have substantial net associations with mortality. This study identified segments of the population in need of public health attention and demonstrated the importance of including these variables in morbidity and mortality studies.Am J Public Health. 1995 Jul;85(7):949-56.)

(Anm: Infant mortality in the United States: trends, differentials, and projections, 1950 through 2010. CONCLUSIONS: The long-term downward trend in US infant mortality has not benefited Blacks and Whites equally. The Black/White disparity in infant mortality has not only persisted but increased over time and is not expected to diminish in the near future. Educational inequalities have also widened, and racial disparities have generally increased across all educational levels.Am J Public Health. 1995 Jul;85(7):957-64.)

- Redaktørens valg. Farer mht. pasient og befolkningshelse. Det eksisterer en rekke kjente risikofaktorer for kronisk sykdom og tidlig død. Men én blir lett oversett, fordi den synes å befinne seg langt utenfor legers rekkevidde: lav sosioøkonomisk status.

(Anm: Editor's Choice. On the line between patient and population health. A host of well known risk factors exist for chronic disease and premature death. But one is easily overlooked because it seems far beyond the everyday reach of doctors: low socioeconomic status. Research published in The BMJ this week says that socioeconomic adversity not only shortens lives but also accelerates disability, the very opposite of healthy ageing (doi:10.1136/bmj.k1046). Using walking speed as a measure of the number of years of physical function lost by age 60, the researchers found socioeconomic status to be just as important as risk factors such as obesity, smoking, alcohol, hypertension, diabetes, and physical inactivity. As Rachel Cooper says in her linked Editorial, it seems that “people who have experienced socioeconomic adversity are not only more likely to live shorter lives but also to live more of their shorter lives with disability” (doi:10.1136/bmj.k1288). These results add to the urgency of tackling social inequality. BMJ 2018;360:k1408 (Published 29 March 2018).)

(Anm: Her spør fastlegene pasientene om økonomiske problemer. Fastlegene på Røros spør alle pasientene sine om de har økonomiske bekymringer. Omtrent alle Røros-pasienter som kommer inn til fastlegen sin, enten det er for urinveisinfeksjon eller en vond fot, vil de neste seks ukene få spørsmål om økonomi. Det er NAV i Trøndelag som står bak prosjektet, der man skal undersøke om legekontoret er en egnet arena for å avdekke økonomiske problemer som eventuelt har betydning for sykdom eller svekket helse. (dagensmedisin.no 12.4.2018).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Boevne. (- Dagens boligtilbud er begredelig ensartet.) (- Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve.)

(Anm: Boevne. Dagens boligtilbud er begredelig ensartet. Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve. I et velfungerende boligmarked burde vi også få tilbud om steder der dette er mulig, der vi kan endre, bygge, dele, eie, leie. (dn.no 13.4.2018).)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

- Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2019).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

– Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. (- Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017.) (- OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked.)

(Anm: Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017. Flere ferdigstilte boliger er driveren bak resultatveksten. – Resultatet gir OBOS et solid handlingsrom for videre vekst og nye investeringer i boliger og andre tjenester til medlemmene. Det gode resultatet, sammen med vekst i verdien av konsernets tomteportefølje, gjør at den verdijusterte egenkapitalen er 40.614 millioner kroner. Bokført egenkapital er 22.531 millioner kroner, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding. OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked. Korrigert for samarbeidspartneres eierandeler, solgte OBOS-konsernet 2.805 boliger til en samlet salgsverdi på 10 470 millioner kroner. Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1.510 millioner kroner mot 1.421 millioner kroner i fjor. 1.269 millioner kroner av resultatet er generert i den norske virksomheten og 240 millioner kroner i Sverige. – Det solide resultatet gjør oss i stand til å investere for framtiden. OBOS har et høyt investeringsnivå innenfor boligutvikling, og har i 2018 skaffet tomter for 4.600 boliger med en samlet investeringsramme på 1,8 milliarder kroner i 2018, sier Siraj. (estatenyheter.no 20.2.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar.

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

- Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H).

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

- Trenger storbyområdene flere utleieboliger? (- Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

- Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris.

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

- Når juss blir absurd. En ung kvinne ble dømt til å erstatte forbruksgjeld tatt opp av moren i hennes navn. Avgjørelsen er juss på sitt mest absurde. (- Dømt: Moren svindlet datteren, og datteren ble dømt til å erstatte forbruksgjeld tatt opp av moren. Mens det skåles i sjampanje i Bank Norwegians kontorer, sitter det enkeltmennesker i Norge med hundretusener i tyngende forbruksgjeld de ikke har tatt opp selv, skriver innsenderen.)

(Anm: Av: Petter Omland, Husleie- og gjeldsgruppa i Jussbuss. Når juss blir absurd. En ung kvinne ble dømt til å erstatte forbruksgjeld tatt opp av moren i hennes navn. Avgjørelsen er juss på sitt mest absurde. En dom i Sør-Trøndelag tingrett i forrige uke viser hvorfor bankkunder trenger et sterkere rettsvern. Tirsdag 27. februar skrev Adresseavisen om en avgjørelse fra Trondheim tingrett, hvor en ung kvinne ble dømt til å erstatte forbruksgjeld tatt opp av moren i hennes navn, med renter og saksomkostninger. Långiver var Bank Norwegian, som i 2018 leverte sitt beste regnskap noensinne, og lover rekordutbetaling til sine aksjonærer. (adressa.no 9.3.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– 252.500 droppet å betale TV-lisens – nå truer NRK med inkasso.

(Anm: 252.500 droppet å betale TV-lisens – nå truer NRK med inkasso. Har du glemt å betale? Det kan komme til å svi på pungen. NRKs lisensavdeling har sendt ut 252.500 inkassovarsel. Det viser tall Nettavisen har hentet inn. Det er opp fra 247.200 purringer på samme i tid 2017. Samtidig fikk NRK 6000 nye lisenstakere fra 2017 til 2018. (nettavisen.no 1.3.2018).)

- Dagbøtene er i gang for nesten 100.000 norske bileiere. (- Nå blir det kostbart å kjøre rundt uten forsikring. Gebyret er på 150 kroner, for hver dag. Innført i går – og dette blir fort dyrt.)

(Anm: Dagbøtene er i gang for nesten 100.000 norske bileiere. Nesten 100.000 norske kjøretøy mangler lovpålagt forsikring. Likevel velger eierne å ha dem registrert og mange av dem ruller også rundt på veiene. De som mangler forsikring får nå gebyr for hver eneste dag kjøretøyet er uforsikret. De fleste av disse kjøretøyene er personbiler, og gebyret for personbiler er på 150 kroner i døgnet. (tv2.no 2.3.2018).)

(Anm: Innførte dagbøter - da våknet 51.000 norske bileiere opp. Men fortsatt risikerer mange inkasso og avskilting. (…) Stor risiko Ved nyttår var antallet kjøretøy uten lovpålagt forsikring i Norge 111.000. Nå er det altså nesten halvert, viser ferske tall fra Trafikkforsikringsforeningen. (side2.no 12.3.2018).)

- Derfor satser stadig flere banker på forbrukslån. (- Et påslag på alt fra 6 til 30 prosent.)

(Anm: Derfor satser stadig flere banker på forbrukslån. (…) Dette førte til et samlet overskudd på hele 2,3 milliarder kroner i 2016. Mye tyder på at dette tallet vil fortsette å øke i tiden fremover. (…) For øyeblikket betales en ordinær innskuddskunde et sted mellom 2 og 3 prosent på sitt bankinnskudd. Disse rentene følger i hovedsak styringsrenten, dog med et mindre påslag. Disse innskuddene lånes igjen ut til forbrukslånkunder, med et påslag på alt fra 6 til 30 prosent. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

- Disse fem forbrukslånene mener bankene er fornuftige. (- Men når er det egentlig «ålreit» å ta opp dyre lån for å finansiere forbruk du ikke har penger til her og nå?)

(Anm: Disse fem forbrukslånene mener bankene er fornuftige. Bare ett godkjennes av ekspertene. – Drømmer du om ferie til Hawaii, men har ikke spart opp en krone, så er det nok ikke så viktig for deg. «Noen ganger kan det være ålreit med et forbrukslån», heter det i én annonse fra BN Bank. Men når er det egentlig «ålreit» å ta opp dyre lån for å finansiere forbruk du ikke har penger til her og nå? (aftenposten.no 20.3.2018).)

- Personer med betalingsanmerkninger i aldersgruppen 18-24 år vokste med 3,8 prosent i 2017. (- Nå velger han å stå frem for å hjelpe andre i en lignende situasjon.)

(Anm: HOLDT GJELDEN HEMMELIG I ÅTTE ÅR: Ole-Alexander hadde 50 ubesvarte anrop om dagen og turte ikke åpne posten. Ole-Alexander Walseth (29) har over en million kroner i gjeld etter bruk av kredittkort og forbrukslån. Nå velger han å stå frem for å hjelpe andre i en lignende situasjon. (…) – Jeg satt uten en krone å kjøpe gave for. Jeg prøvde å søke lån hos bankene, men ingen var villige til å gi et siste lån, forteller Ole-Alexander til TV 2. (…) Gjeld i ni ulike banker Tidligere har TV 2 skrevet om at tall fra Bisnode viser at personer med betalingsanmerkninger i aldersgruppen 18-24 år vokste med 3,8 prosent i 2017. Ole-Alexander er en av de mange som begynte sine økonomiske problemer i ung alder. (tv2.no 4.3.2018).)

- Dårlig økonomi: Derfor er det tabu å innrømme at man har lite penger. Mange ender opp med å handle på kreditt for å skjule at de sliter med økonomien.

(Anm: Dårlig økonomi: Derfor er det tabu å innrømme at man har lite penger. Mange ender opp med å handle på kreditt for å skjule at de sliter med økonomien. I dagens forbrukersamfunn der ferier, shopping og festing ofte havner i fokus, er det kanskje lett å glemme at ikke alle tjener like godt. Det å ha dårlig økonomi kan påvirke selvfølelsen, mener eksperter, og det er viktig å snakke om det. (kk.no 13.3.2018).)

(Anm: Betalingsproblemer rammer kundene. Antallet gjeldsslaver har eksplodert: Frem til utgangen av 2013 økte bankens misligholdte lån med mindre enn 50 millioner kroner per kvartal, mens tilsvarende tall er nesten 600 millioner kroner de siste to kvartalene. (dn.no 16.1.2018).)

- I fjor utlyste regjeringen en anbudskonkurranse om å drifte et kommersielt gjeldsregister for staten. Ved utløp av konkurransen er det to søkere.

(Anm: Evry og Finans Norge vil ha jobben med å få nordmenns forbruksgjeld frem i lyset. To selskaper – et fra finansbransjen og et it-selskap – konkurrerer om å få gi informasjon om hvor stor forbruksgjeld nordmenn har. I fjor utlyste regjeringen en anbudskonkurranse om å drifte et kommersielt gjeldsregister for staten. Ved utløp av konkurransen er det to søkere. Bransjeorganisasjonen for finansnæringen, Finans Norge, og it-selskapet Evry. Gjeldsregisteret skal gi banker og finansforetak full informasjon om hvor mye forbruksgjeld en lånesøker har. (dn.no 19.1.2018).)  

(Anm: Har brukt fem år på Gjeldsregisteret: – Det blir ikke godt nok. Myndighetene har jobbet i fem år for å få på plass et gjeldsregister, og i mars kommer trolig første versjon. Men finansaktørene mener registrene vil ha vesentlige svakheter. (nrk.no 7.1.2019).)

- Finanstilsynet har strammet inn regelverket for forbrukslånsbankene. – Det er ikke nok. Det eneste som vil hjelpe, er et gjeldsregister, sier lederen av Santander Consumer Bank i Norge.

(Anm: «Noen opptrer svært aggressivt». Finanstilsynet har strammet inn regelverket for forbrukslånsbankene. – Det er ikke nok. Det eneste som vil hjelpe, er et gjeldsregister, sier lederen av Santander Consumer Bank i Norge. (dn.no 16.2.2018).)

- Vil at alle med kredittkort skal inn i privat register. Barne- og likestillingsministeren vil registrere folk med kredittkort eller usikre forbrukslån i et privat register.

(Anm: Vil at alle med kredittkort skal inn i privat register. Barne- og likestillingsministeren vil registrere folk med kredittkort eller usikre forbrukslån i et privat register. Datatilsynet frykter for personvernet ditt. Regjeringen og statsråd Solveig Horne (Frp) trosser faglige råd når de vil at private aktører skal stå bak og drive gjeldsregisteret. Målet med registeret er å hindre at folk som ikke burde få lån og har skjult gjeld, likevel får lån fordi bankene ikke har oversikt over deres gjeld i andre banker, forbruksbanker, og kredittinstitusjoner. (tv2.no 30.11.2017).)

- Forbrukerrådet vil ha rentetak på forbrukslån. (- Finansminister Siv Jensen (Frp) vil utrede forslaget, men sier at det ikke bare er enkelt å sette et rentetak.)

(Anm: Forbrukerrådet vil ha rentetak på forbrukslån. Utenlandske nettbanker tilbyr nå det som kalles ekspresslån i det norske markedet, lån der årlig rente kan overstige 1.000 prosent. Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, vil ha en grense for hvor mye bankene kan ta i renter og gebyrer, melder NRK. – I de mer ekstreme tilfellene med kort nedbetalingstid og lave lånebeløp kommer man opp i nær 1.000 prosent effektiv rente, sier Jensen. Det er særlig gebyrene som kan gjøre disse lånene dyre. Finansminister Siv Jensen (Frp) vil utrede forslaget, men sier at det ikke bare er enkelt å sette et rentetak. (hegnar.no 21.1.2018).)

- Det norske folk har no over 3 250 milliardar kroner i gjeld. Mykje av gjeldsveksten er forbrukslån, trur banksjef.

(Anm: Me låner stadig meir. PORSGRUNN (NRK): Det norske folk har no over 3 250 milliardar kroner i gjeld. Mykje av gjeldsveksten er forbrukslån, trur banksjef. Tal frå byrået syner at norske hushaldningar har lånt nesten 200 milliardar kroner frå november 2016 til same månad i 2017. Det er over 8 milliardar meir enn perioden før. (nrk.no 5.1.2018).)

– Høy gjeld øker risikoen for at husholdningene vil stramme inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker merkbart, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en pressemelding. – Det gjør det finansielle systemet sårbart og kan forsterke et tilbakeslag i økonomien. (- DN mener: Det er ingen menneskerett å låne mer enn fem ganger inntekten.)

(Anm: – Kan forsterke et tilbakeslag i økonomien. Høy gjeld og høye eiendomspriser gjør det finansielle systemet sårbart, advarer Norges Bank i fersk rapport. Norges Bank er bekymret for husholdningenes høye gjeldsbelastning. Det kommer torsdag frem i rapporten «Finansiell stabilitet 2017». Rapporten gis ut én gang i året. – Høy gjeld øker risikoen for at husholdningene vil stramme inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker merkbart, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en pressemelding. – Det gjør det finansielle systemet sårbart og kan forsterke et tilbakeslag i økonomien. I neste omgang kan det gi bankene økte tap på utlån til foretak, sier han. Les også: DN mener: Det er ingen menneskerett å låne mer enn fem ganger inntekten (DN+) (dn.no 2.11.2017).)

– Det har vært et markert løft. Stadig flere nordmenn må tvinges til å gjøre opp for seg. På syv år er antallet saker hvor tvang blir siste utvei nær doblet.

(Anm: Rekordmange nordmenn må tvinges til å betale. FÅR STADIG MER Å GJØRE: Namsfogd Alexander Dey i Namsfogden i Oslo er bekymret over utviklingen. Kraftig økning i antall utleggsbegjæringer. – Det har vært et markert løft. Stadig flere nordmenn må tvinges til å gjøre opp for seg. På syv år er antallet saker hvor tvang blir siste utvei nær doblet. I 2010 fikk namsfogdene rundt om i landet inn 226.271 utleggbegjæringer. I år vil antallet begjæringer lande på anslagsvis 412.000 saker. Det viser ferske tall fra Namsfogden i Oslo. (nettavisen.no 26.12.2017).)

– Stanser nye forbrukslån-tilbud til boligkjøpere. Forbrukerombudet langer ut mot påståtte lovbrudd og varsler en hard linje mot lånetilbydere fremover.

(Anm: Stanser nye forbrukslån-tilbud til boligkjøpere. Forbrukerombudet langer ut mot påståtte lovbrudd og varsler en hard linje mot lånetilbydere fremover. Forutsetningen for å få boliglån i Norge er enkel: Host opp minst 15 prosent av boligens kostnad fra egen lomme, så kan banken låne deg resten. Du kan bli mye penger å spare. Men hva hvis du bare kan låne pengene som skal utgjøre egenkapitalen, noe som igjen gjør deg kvalifisert til boliglånet? Det høres ikke ut som det skal være mulig – og det skal det strengt tatt ikke heller. Men det har ikke hindret enkelte kredittytere fra å lokke med nettopp dét, til bekymring fra både Finanstilsynet og boligtopper. Nå går Forbrukerombudet hardt ut og anklager to lånetilbydere for lovbrudd, etter at begge har reklamert med forbrukslån til bruk som egenkapital. (e24.no 27.9.2017).)

- Her er husholdningene som er tyngst lastet med gjeld i Norge. Viser at de nye lånereglene kan få betydelig effekt, mener sjeføkonom.

(Anm: Her er husholdningene som er tyngst lastet med gjeld i Norge. Viser at de nye lånereglene kan få betydelig effekt, mener sjeføkonom. (...) Nordmenn er helt i verdenstoppen når det kommer til gjeld. (…) Flere med høy gjeldsgrad. Utvikling i andel boligkjøpere med gjeldsgrad over fem. (dn.no 1.4.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

- Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. (- Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig.)

(Anm: Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. Seks prosent av unge mellom 18 og 29 år bruker kreditt- og/eller forbrukslån for å forsørge seg. De fleste av disse er studenter, ifølge en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nordea. Spesielt menn peker seg ut i statistikken. – Det er trist at unge må bruke dyre kreditter for å forsørge seg selv. Spesielt bekymringsfullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kredittkortet for å dekke daglig forbruk, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (…) Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig. Disse tallene underbygger kravet om å øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over 11 måneder. Vi kan ikke tvinge studentene til å velge mellom å prioritere vekk studiene for jobb, eller å ta opp dyr kredittgjeld, mener Beldo. (siste.no.no 24.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Så mye mer koster det å være fattig. (- Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %) (- Rådyre forbrukerlån: Siv Jensen vil ikke innføre grenser for rente.) (- Gjør gullgruve av forbrukslån.) (- Selskapet har en maksimal effektiv rente i liten skrift på 75 prosent.)

Så mye mer koster det å være fattig
na24.no 18.8.2012
Må betale fire prosent i etableringsgebyr - og skyhøye renter.

Er du dårlig økonomisk stilt eller bare er i en forbigående vankelig økonomisk situasjon, vil det være vanskelig å få lån i en tradisjonell bank. Da kan du kontakte banker som tilbyr spesiallån for kunder som ikke får lån i tradisjonelle banker.

- Vi kan refinansiere andre løsninger en de tradisjonelle bankene. Det er fordi vi er nisje tilpasset og finansierer ofte for de med en økonomi som er i en vanskelig situasjon, sier markedsansvarlig i Bank2 Lena K. Heimstad til Nettavisen NA24.

Disse bankene suger derimot penger ut av kontoen din, med høye renter og høye etableringsgebyrer.

- Det er dyrt å være fattig når man lever på kreditt. Hvis du er fattig så har du kanskje vanskeligere for å planlegge økonomien din, sier fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Hos Bank2 har de blant annet en etableringsgebyr på to prosent av totalbeløpet. Hos Bluestep lyder etableringsgebyret på fire prosent av totalbeløpet. Dette er betydelig høyere enn hvis du tar lån i for eksempel DnB, der det er snakk om noen få tusenlapper basert på hva slags lån du tar opp.

- Hvis du låner penger for ha et forbruk så blir det dyrt. Slagordet vårt er: Lån på bolig og spar til formue, sier Jensen. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (- Millonlønningene til de politiske toppene.)

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer (aftenposten.no 20.4.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Banksjef: Slik får du vesentlig lavere rente. (…) Ifølge 2016-tall fra Finansportalen har 348 av 382 kredittkort som er i bruk hos vanlige forbrukere, en effektiv rente på over 25 prosent årlig ved en gjeld på 20.000 kroner. Kun de resterende 34 kortene hadde effektiv rente på lavere enn 25 prosent årlig. (blogg.instabank.no 20.3.2017).)

(Anm: Mange boligkjøpere bruker forbrukslån som egenkapital. En av fem eiendomsmeklere har opplevd at boligkjøpere bruker forbrukslån for å klare å stille med nødvendig egenkapital, viser en undersøkelse. (…)Artikkelen er lagt til i din leseliste.  I undersøkelsen som Norges Eiendomsmeglerforbund og Storebrand har gjennomført, svarer rundt 500 av de 3.000 som deltok at de har opplevd at boligkjøpere bruker forbrukslån i bolighandelen én eller flere ganger, melder NRK. (dn.no 5.2.2017).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: – Gjeldsfesten må avsluttes, Forbrukerrådet vil ha fire tiltak for å beskytte nordmenn mot forbrukslån. – Prisen på forbrukslån er for høy og de pusher dyre kreditter til forbrukere som er sårbare og absolutt ikke bør ta opp slike lån. Gjeldsfesten må avsluttes, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet til E24. På en pressekonferanse onsdag pekte Flesland på at forbrukere i dag kan låne 1.000 kroner i én måned til en effektiv rente på 5.641 prosent. (e24.no 15.3.2017).)

- Olav Thon låner til 0,15 % rente

Olav Thon låner til 0,15 % rente
dagbladet.no 25.9.2016
I første halvår har Olav Thon Eiendomsselskap redusert markedslånene med snaut 2,4 milliarder i Norge og økt dem med 1,8 milliarder i Sverige.

(Finansavisen): Olav Thon Eiendomsselskap hadde ved utgangen av andre kvartal en total gjeld på 19,9 milliarder, opp drøyt 3,1 milliarder fra året før. Verdien på eiendomsmassen er taksert til 43,8 milliarder kroner, en økning på nesten 7 milliarder. (…)

(Anm: Krever over 1900 prosent rente. - Banknykommeren Ferratum krever 1915 prosent årlig rente på sitt ekspresslån. (dn.no 11.9.2017).)

– Thon og Tollefsen vil låne mer. Utforsker mulighetene for å utstedt større obligasjonslån.

(Anm: Thon og Tollefsen vil låne mer. Utforsker mulighetene for å utstedt større obligasjonslån. Olav Thon Eiendomsselskap ASA har tildelt DNB Markets og SEB mandat for å undersøke muligheten til å utstede obligasjonslån i det norske obligasjonsmarkedet, opplyser selskapet i en melding. Avhengig av markedsforhold, vurderes ett eller flere senior sikrede obligasjonslån med 2,75 – 7 års løpetid. Ved eventuell utstedelse, vil utstedt volum utgjøre minimum 300 millioner kroner. Vil ha gunstigere betingelser ØNSKER BEDRE LÅNEVILKÅR: Ivar Tollefsen. Heimstaden Bostad AB, som er et datterselskap av Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden AB, har på sin side engasjert ratingbyrået Standard & Poor´s for å få en offisiell kredittrating. – Heimstaden Bostad har som ambisjon å oppnå en investment grade rating og jobber målrettet mot dette, sier konsernsjef Magnus Nordholm i Heimstaden. LES OGSÅ: Vanskeligere med lange eiendomslån Videre har Heimstaden engasjert Danske Bank, DNB, JP Morgan og Nordea for å utforske mulighetene for å utstede et større obligasjonslån. (estatenyheter.no 16.10.2018).)

(Anm: Husholdningenes gjeld øker raskere. Husholdningenes gjeld har økt med 6,1 prosent siste 12 måneder. (…) Nå har norske husholdninger 3003 milliarder kroner i innenlandsk gjeld, ifølge statistikken. (dn.no 30.9.2016).)

(Anm: Svakere gjeldsvekst i Norge. Den innenlandske bruttogjelden opplevde en tolvmånedersvekst på 4,8 prosent i desember. Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 4,8 prosent fram til utgangen av desember, ned fra 5,0 prosent måneden før. Gjelden utgjør 5.121 milliarder kroner ved utgangen av desember. Det viser Statistisk Sentralbyrås (SSB) kredittindikator K2 tirsdag. (dn.no 31.1.2017).)

(Anm: Verdens gjeld er på 3,25 «årslønner». Den globale gjelden økte i løpet de ni første månedene i fjor til 325 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Økende rente og dyrere dollar legger press på kreditorene. Over 1300 milliarder dollar i obligasjoner og lån forfaller i løpet av året, inkludert 48 milliarder dollar i Kina og 32 milliarder dollar i Mexico, ifølge en kvartalsrapport fra Institute of International Finance, en bankgruppe med base i Washington. (…) Den globale gjelden økte med hele 11.000 milliarder dollar i løpet av de tre første kvartalene i 2016. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Mener obligasjonsmarkedet kan møte en «perfekt storm» i 2017. Harvard-historiker venter at 2017 blir tidenes verste år om «obligasjonsboblen» sprekker. (…) Blant de høyeste noensinne. «Ved å se tilbake på data fra åtte århundrer tilbake finner jeg at bullmarkedet i 2016 virkelig var blant de høyeste noensinne målt», skriver Paul Schmelzing, som er gjesteforsker ved Bank of England og doktorgradsstipendiat ved det anerkjente Harvard University, i et blogginnlegg onsdag. Schmelzing forsker på internasjonal finanshistorie. Bloggen, kalt Bank Underground, drives av personer med tilknytning til Bank of England. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: Toppøkonom Carmen Reinhart: Etter 800 år har vi fortsatt ikke lært. Den globale gjelden er fortsatt svært høy, og mer privat gjeld må bygges ned for å få veksten i gang igjen, sier Carmen Reinhart til E24. Slik mener professoren og forfatteren at det store bildet ser ut for global gjeld: - Høy offentlig gjeld i utviklede økonomier - Høy privat gjeld i utviklede økonomier - Høy gjeld (av relativt ny dato) i fremvoksende økonomier (e24.no 29.12.2016).)

Forbrukslån er bra! (- Det som ikke er bra, er at noen, og stadig flere, av disse forbruksbankene er grådige og frekke.) (- De krever en effektiv rente (p.a.) på opp til 200 prosent.) (- Forbruksbanker frykter reklameforbud.) (- Reklamerer for forbrukslån i leketøy.)

Trygve Hegnar: Forbrukslån er bra!
hegnar.no 19.2.2017
«Det må være lov til å låne penger til kjøp av en sofa eller en reise, uten at de snusfornuftige får sammenbrudd», mener Trygve Hegnar. (…)

Angivelig skal det være nærmere 200 slik forbruksbanker eller finansieringsselskaper, hvor Bank Norwegian er den mest kjente (og mest lønnsomme).

Forbrukslån er bra!

Det som ikke er bra, er at noen, og stadig flere, av disse forbruksbankene er grådige og frekke.

De krever en effektiv rente (p.a.) på opp til 200 prosent. Så ille kan det bli når det i tillegg til hovedstolen og renter kreves et behandlingsgebyr og et nytt gebyr når lånet innfris.

Noen tar 50 prosent i rente, noen 30 prosent og veldig mange renter i området 15-20 prosent p.a..

Trolig er det slik at alle som opererer i dette markedet for forbrukslån og kredittkortgjeld tjener penger, og mange kunder blir flådd.

Det som mangler, er kunnskap om renter, gebyrer og lånetid hos låntager.

Kunnskap og informasjon er åpenbart mangelvare. (…) 

(Anm: Reklamerer for forbrukslån i leketøy. Bank Norwegian annonserer for usikrede forbrukslån i leke-apper for barn helt ned i toårsalderen. Ikke ønskelig, innrømmer banken. (dn.no 18.11.2016).)

(Anm: Forbruksbanker frykter reklameforbud. Ya Bank, Nordax Bank og andre aktører innen forbrukslån og kredittkort frykter følgene av regjeringens ønske om å forby markedsføringen de i dag bruker. (…) Det kommer frem i høringssvarene til regjeringens forslag om forbud mot visse former for reklame for forbrukslån og kredittkort. (e24.no 24.3.2017).)

(Anm: Gir forbrukslån med 75 prosent rente. Samtidig som Thorn Norge Finans reklamerer for «billig rente» på sine nettsider, har selskapet en maksimal effektiv rente i liten skrift på 75 prosent. Nordmenns samlede forbrukslån er snart 100 milliarder kroner, og stadig flere banker konkurrerer om sin del kaken. En forholdsvis ny aktør er Thorn Norge Finans, som blant annet driver nettsidene Klikklån.no og Leasy.no. (e24.no 20.11.2016).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.) (- For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.) (- Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer.) (- »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt.)

Sygdom trækker danskere ned i gæld
politiken.dk 29.4.2017
Ny undersøgelse udpeger sygdom som en større synder end dårlige lån i forhold til at sende folk i gæld.

Det kan gå rigtigt stærkt.

En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.

For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.

Det viser en rundspørge blandt de mennesker, der sidste år søgte rådgivning om gæld hos Forbrugerrådet Tænk.

Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer.

For formanden i Forbrugerrådet Tænk, Anja Philip, understreger det, at alle danskere er i risiko for at opbygge gæld.

»Vi må ikke se det, som om at det er dem, der bare nærmest selv er ude om det. Det her rammer alle. Og sygdom rammer jo alle«, siger hun.

Faren for at opbygge gæld hænger blandt andet sammen med, at et svækket helbred kan gøre det svært at holde fast i arbejdslivet. Det fortæller Jakob Kjellberg, professor i sundhedsøkonomi ved Kora.

»Sygdom er ofte knyttet til, at man får en lavere indkomst. Og mange mennesker har jo ret høje faste omkostninger til bopæl eller på andre måder, siger han.

»Så kan det være svært at få det til at hænge sammen, og så risikerer man at skulle låne mere. De lån er ofte til en højere rente, og så kan det gå ind i en negativ spiral«.

Et andet aspekt er, at mange simpelthen har svært ved at overskue deres økonomi, når de bliver syge.

Det samme er tilfældet i andre af livets svære stunder. For eksempel skilsmisse, som mange af de gældsramte i årsrapporten også angav som et skub ud i gæld.

Samtidig understreger Jakob Kjellberg, at sygdom og gæld er en farlig cocktail.

»Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han.

»Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (...)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Statlig fond investerer i forbrukslån. (- Leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, reagerer kraftig på investeringene.)

Statlig fond investerer i forbrukslån
e24.no 11.3.2017
Samtidig som forbrukslån-boomen har vakt bekymring hos regjeringen, har det statlige Folketrygdfondet investeringer i flere store forbrukslån-tilbydere.

– Det er en bekymringsfull økning i forbrukslån, spesielt blant unge, har forbrukerminister Solveig Horne (Frp) advart.

Før helgen gikk justisdepartementet ut med at de vil stramme inn på forbukslån-reklamer.

Uttalelsene kommer etter en rekke medieoppslag om gjeldsofre og advarsler fra Finanstilsynet etter at forbruksgjelden i Norge økte med hele 15 prosent i fjor.

Imens satser det statlige Folketrygdfondet på at investeringer i forbrukslån gir dem god avkastning. (…)

– Bør trekke seg ut
Leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, reagerer kraftig på investeringene.

– Jeg synes ikke dette er veldig langt unna investeringer i barnearbeid. Det er suspekt, og Folketrygdfondet burde vite hva forbruksgjeld påfører den norske befolkningen av store økonomiske og sosiale problemer, sier Scheldt til E24.

– De burde trekke seg ut?

– Absolutt. Folketrygdfondet har tidligere holdt sin etiske fane ganske høyt, så dette er en svak vurdering. Det er å tråkke på folk som ligger nede, sier Scheldt.

– Men om de først og fremst vil tjene penger, er det sikkert gode investeringer, legger han til. (…)

(Anm: Frykter gjeldsspiral for unge. 60 prosent av alle som søker om forbrukslån i BN Bank, gjør det for å refinansiere gammel gjeld. (e24.no 26.11.2016).)

(Anm: Reklamerer for forbrukslån i leketøy. Bank Norwegian annonserer for usikrede forbrukslån i leke-apper for barn helt ned i toårsalderen. Ikke ønskelig, innrømmer banken. (dn.no 18.11.2016).)

(Anm: Gir forbrukslån med 75 prosent rente. Samtidig som Thorn Norge Finans reklamerer for «billig rente» på sine nettsider, har selskapet en maksimal effektiv rente i liten skrift på 75 prosent. Nordmenns samlede forbrukslån er snart 100 milliarder kroner, og stadig flere banker konkurrerer om sin del kaken. En forholdsvis ny aktør er Thorn Norge Finans, som blant annet driver nettsidene Klikklån.no og Leasy.no. (e24.no 20.11.2016).)

(Anm: Frykter gjeldsspiral for unge. 60 prosent av alle som søker om forbrukslån i BN Bank, gjør det for å refinansiere gammel gjeld. (e24.no 26.11.2016).)

(Anm: Unge har 235 millioner i inkassogjeld. Unge nordmenns inkassogjeld har det siste året økt med 50 prosent til 235 millioner kroner. Mange mangler forståelse for økonomi, mener Barnas Jurist. Tallene kommer fra Kredinor, og de bekymrer prosjektleder Tamar Thorud i Barnas Jurist, melder NRK. Organisasjonen gir gratis rettshjelp til unge under 25 år. (e24.no 14.2.2017).)

- Inkassoeksplosjon siden finanskrisen. (- Han ser to mulige forklaringer. – Enten må bankene bevisst låne ut penger til folk med svak økonomi, fordi de tjener grovt på at de må betale over lengre perioder. Eller så må det være at mislighold av betalinger etterlater så få spor at kredittvurderingen dermed blir for dårlig.)

Inkassoeksplosjon siden finanskrisen
e24.no 20.2.2017
I fjor gikk 355.000 gjeldssaker til namsfogden, 80 prosent flere enn i 2008. Namsfogden i Oslo mener folk får kreditt når de burde fått kroken på døra.

Antall saker som havner hos namsfogden har i Norge økt fra 197.700 til 355.000 på åtte år, skriver Dagsavisen. Det er 80 prosent økning. – Dette har bare gått oppover og oppover, sier namsfogd i Oslo Alexander Dey.

I Oslo er økningen 117 prosent, fra snaut 21.000 saker i 2008 til 45.500 saker i 2016.

– Vi ser at folk som har svak økonomi åpenbart får tilgang på kreditt. De har fått tilgang på ny kreditt på et tidspunkt det virkelig burde vært kroken på døren, sier Dey.

Han ser to mulige forklaringer.

– Enten må bankene bevisst låne ut penger til folk med svak økonomi, fordi de tjener grovt på at de må betale over lengre perioder. Eller så må det være at mislighold av betalinger etterlater så få spor at kredittvurderingen dermed blir for dårlig.

Antall saker som havner hos namsfogden er bare toppen av isfjellet når det gjelder inkassosaker, ettersom det kun er utbetalte inkassokrav som går dit.

Norske husholdninger skylder over 3.000 milliarder kroner, inkludert 86 milliarder kroner i forbrukslån. (…)

(Anm: Gjør gullgruve av forbrukslån. På fire år har Axo Finans og gründer Stig Arff (62) tjent 75 millioner kroner på å formidle forbrukslån. Nå får agenten påpakning fra Forbrukerombudet for ulovlig markedsføring. Stig Arff startet Axo Finans midt i finanskrisen. På tre år er omsetningen i forbrukslånagenten mer enn tredoblet. Denne uken er Arff på høstferie på Mallorca. (dn.no 12.10.2016).)

(Anm: - Desto lengre gjeldsoppbyggingen varer og desto mer boligprisene stiger, desto større blir fallhøyden i norsk økonomi. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer om at den kraftige gjeldsoppbyggingen kan få alvorlige konsekvenser når renten begynner å stige. (dn.no 30.11.2016).)

(Anm: Alle skyver de svake foran seg. Boligprisene har nådd stratosfæren. Regjeringen vurderer å flikke litt på et par regler. Men de vil ikke gjøre det som virkelig hjelper. Var du en av de mange som så på leilighet i en av de sentrale bydelene i Oslo i fjor? Kanskje droppet du det. Leiligheten til fire millioner ble for dyr. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: Du bør jakte på den høyeste renta. (…) Har du 50.000 kroner utestående på kredittkortet vil det grovt regnet koste deg 5.000 kroner i rente på et halvt år (20 prosent per år). (dinside.no 16.5.2015).)

(Anm: Storebrand skal nå fakturere kredittkortkundene med korrekt beløp. Kredittkortselskapene har tidligere fakturert et minimumsbeløp, slik at du selv må korrigere til det beløpet du totalt skylder for å unngå rentekostnader. Nå skal Storebrand begynne å fakturere for totalt skyldig beløp. (…) – Etter planen skal dette være klart i løpet av januar 2017, sier kommunikasjonsrådgiver Ellen Dokk Holm i DNB. (abcnyheter.no 29.11.2016).)

- Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt «hvitvasket» i Forliksrådet

Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt «hvitvasket» i Forliksrådet
abcnyheter.no 6.4.2017
Ulovlige krav fra selskaper i skatteparadiser kan ha blitt «hvitvasket» gjennom Forliksrådet, som har behandlet ca. 50.000 omstridte krav, bare fra to av selskapene. Og i kjølvannet ligger et hav av gjeldsofre, skriver Kapital.

FØLER SEG LURT: Anne Cathrin Kjensmo og Sven Kuhlmann fra Åsnes Finnskog har på grunn av uteblivelsesdommer i Forliksrådet måttet betale over 30.000 kroner hver for regninger de mener er regelrett svindel. Begge inkassoselskapene i saken har mistet bevillingen, men kravet er likevel drevet inn av et anerkjent advokatselskap i Oslo. (…)

Finanstilsynet har nå avskiltet to av inkassoselskapene og politianmeldt ett, men politiet har bare henlagt saken. Og mens ofre for inkassovirksomheten har måttet gå fra hus og hjem har bakmennene håvet inn titalls millioner kroner. (…)

Kreditoren som har en slik dom å vifte med, kan deretter kreve huset ditt solgt av Namsmannen, om du ikke betaler.

Nei, dette er ikke fake news. Dette er retts-Norge anno 2017!, skriver Kapital.

Det kan virke som om justismyndighetene har sovet i timen, for etter det Kapital kjenner til, har det aldri gått noen alarm der som følge av alle sakene som inkassoselskapene har kjørt gjennom systemet.

Tilsynelatende er det ingen som har sett helheten i virksomheten. Dette til tross for at Anne-Kari Tuv, seksjonssjef for eiendomsmegling og inkasso i Finanstilsynet, politianmeldte ett av dem for grovt bedrageri allerede i 2015.

Saken ble henlagt, men Finanstilsynet klagde på henleggelsen, fordi de hadde mistanke om grovt bedrageri og skatteunndragelse. Men til ingen nytte. (…)

(Anm: Forliksrådene, forliksklager, Innkassoklagenemnda etc. (mintankesmie.no).)

- Så ulikt slår formuesskatten ut for Norges rikeste. (- Hotelleier Petter Stordalen betalte drøyt 1 million kroner i formuesskatt på en formue bladet Kapital anslår til 13,4 milliarder kroner. Faktisk skattesats blir 0,008 prosent)

Så ulikt slår formuesskatten ut for Norges rikeste
aftenposten.no 25.11.2016
Nye regler og tilpasninger kuttet formuesskatten med to tredjedeler for Norges rikeste i 2014.

To menn på toppen av Norges formuespyramide ble helt ulikt rammet av formuesskatten i fjor:

• Hotelleier Petter Stordalen betalte drøyt 1 million kroner i formuesskatt på en formue bladet Kapital anslår til 13,4 milliarder kroner. Faktisk skattesats blir 0,008 prosent
• Investor Kjell Inge Røkke betalte 0,75 prosent formuesskatt på en formue anslått til 11,1 milliarder kroner.

I 2015 var den formelle satsen i formuesskatten 0,85 prosent, slik den er i år.
Stortinget er nå i sluttfasen med formuesskatten for neste år. Regjeringen har forslått nye rabatter og et netto kutt på 500 millioner kroner. (…)

(Anm: Forbrukarrådet reagerer på kreditt-kampanje. Bate boligbyggelag reklamerer for dobbel bonus dersom du handlar julegåver på kreditt. Aggressiv marknadsføring, er dommen frå Forbrukarrådet. (…) Det eine går på at folk som eigentleg ikkje skal ta opp gjeld, endar med å gjera det. Då er det fare for at samfunnet blir for gjeldstynga. Det andre går på at betalingssystema kredittkorta brukar er vesentleg dyrare enn andre kort knytt til bankaxept-systemet. (nrk.no 30.11.2016).)

(Anm: Priseksempel Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %, 15 000 kroner o/12 måneder. Totalt 16 819 kroner. Prisen er per 01.01.15 og kan endres. (dnb.no 1.1.2015).)

(Anm: Lager ingen forskrift mot forbrukslån. Finanstilsynet er bekymret for gjeldsveksten og vil innføre nye boliglånsforskrifter. Det finnes imildertid ingen egen forskrift for forbrukslån. (…) Finanstilsynet støtter opprettelse av et gjeldsregister, og vi støtter Forbrukerombudets forslag om å skjerpe regelverket for markedsføring av forbrukslån, sier Baltzersen til Finansavisen. (hegnar.no 25.9.2016).)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

(Anm: Rådyre forbrukerlån: Siv Jensen vil ikke innføre grenser for rente. Finansminister Siv Jensen (Frp) bekrefter at skyhøye renter på forbrukslån driver stadig flere ut i problemer, men vil ikke innføre noe rentetak. (abcnyheter.no 1.10.2016).)

(Anm: Gjensidige Bank ga forbrukslån til bruk som egenkapital – nå snur de. Kunder i Gjensidige Bank som søkte om forbrukslån, kunne oppgi at forbruksgjelden skulle brukes til «egenkapital til boliglån». Nå endrer banken praksisen. (e24.no 7.11.2016).)

(Anm: Kommentar: Gjeldsregister - et viktig tiltak mot økonomisk selvskading. Det har gått så langt at storebror må få kikke oss i kortene. (…) Et forbrukslån kan sikkert virke som en lettvint løsning, men det er nesten alltid en svært dårlig idé – uansett hva de flåsete reklamene skal ha deg til å tro. (abcnyheter.no 29.10.2016).)

(Anm: Øker kravet til bankene grunnet faresignaler i boligmarkedet. Finansdepartementet har besluttet at nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal økes. Kapitalbufferkravet stiger til to prosent fra den 31. desember 2017, i tråd med råd fra Norges Bank. Dette skriver departementet i en pressemelding torsdag. Kravet, som angir hvor mye kapital bankene og andre finansieringsforetak må «ha i bakhånd» for å være bedre rustet for situasjoner der utlånstapene kan øke, er i dag på 1,5 prosent. Målet er at bankene skal være mer solide og robuste. Slik ønsker man å forhindre at de struper kundenes tilgang på lån i tøffe tider. (e24.no 15.12.2016).)

(Anm: Sebastian Wigstrøm (24) ble forbannet over bankgebyrer og fikk en idé. Sluttet i McKinsey etter syv måneder for å lage en app som skal bedre folks privatøkonomi.  (…) – Jeg gikk nøye gjennom de andre bankenes forskjellige tilbud, og bestemte meg for å bytte bank. Jeg så frem til å gå og avslutte kundeforholdet i min gamle bank. Da jeg gjorde det, prøvde de å unngå å miste meg som kunde ved å si at flere av gebyrene kunne fjernes. Da var det plutselig ikke noe problem - når man sa fra. (…) Wigstrøm og medgründeren hadde fått sin idé, sluttet i McKinsey og startet selskapet Henry Labs i april i år. (…) Nå legger de siste hånd på betaversjonen av den første appen. Den heter heter «Clerkie» og er en personlig dataassistent for privatøkonomien. (dn.no 13.11.2016).)

- Banker tjener milliarder på forbrukslån. (- Økonomiprofessor ønsker maksrente på forbrukslån.) (- De største forbrukslånsbankene hadde et overskudd på 2,3 milliarder i fjor.) (- I motsetning til andre nordiske land som Finland og Estland, har ikke Norge streng regulering av hvor høye renter bankene kan ta på forbrukslån. Finanstilsynet har vurdert det, men effekten av et rentetak er usikker.)

Banker tjener milliarder på forbrukslån
abcnyheter.no
De største forbrukslånsbankene hadde et overskudd på 2,3 milliarder i fjor. Summen er en økning på én milliard kroner fra året før, skriver Dagens Næringsliv.

Flere forbrukslånsbanker har kommet på det norske markedet i løpet av det siste året. Det er muligheten for gode inntekter som bidrar til at også flere etablerte banker tilbyr tjenesten, skriver avisa. Finanstilsynet er bekymret over økningen.

– Forbrukslån utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men denne gjelden vokser sterkt, og markedet er preget av meget aktiv markedsføring fra banker og finansieringsforetak, sier direktør Emil R. Steffensen i Finanstilsynet.

Forbrukslånet til norske kunder var på 83 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal i år.

I motsetning til andre nordiske land som Finland og Estland, har ikke Norge streng regulering av hvor høye renter bankene kan ta på forbrukslån. Finanstilsynet har vurdert det, men effekten av et rentetak er usikker.

Bankene tilbyr kundene forbrukslån ved hjelp av en god innskuddsrente, som utgjør maksimalt 2 prosent i dagens lavrentemarked. Kundenes innskudd blir brukt til å låne ut pengene til en rente på mellom 10 og 20 prosent. (…)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lokkes til forbrukslån overalt: – Det er veldig tøft. ** Regjeringen vurderer strengere regler (vg.no 14.11.2016).)

(Anm: DNB slår alarm om unges pengebruk.Mange unge som planlegger økt pengebruk i 2017, vil heller bruke enn spare, viser fersk studie. Det gjør DNB urolig. (nettavisen.no 29.1.2017).)

(Anm: Tvangsinnkreving av gjeld har eksplodert. Stadig flere mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer. I 2016 vil namsmannen bli spurt 360.000 ganger om å tvangsinnkreve gjeld – en dobling på ti år. Mener forretningsmodellen er uetisk. Oslos namsfogd Alexander Dey mener forbrukslånbransjen trenger strengere regulering. Et gjeldsregister er på trappene, og innstramming av markedsføringen skal på høring over nyttår, men Dey er usikker på om det er nok. (e24.no 18.12.2016).)

(Anm: Tom (58) fikk 2,7 millioner i forbrukslån. Nå er pengene spilt bort. Han er spilleavhengig, lever på uføretrygd, og har nettopp orientert 24 kreditorer om at kassen er tom. (…) – Forbrukslån er veldig enkelt å få, og vanskelig å bli kvitt. På sekunder er du fanget i fellen. Det er skummelt, sier han. – Det er forferdelig tragisk å høre om dette. Hadde vi hatt et gjeldsregister på plass, hadde det vært umulig for en person å gå rundt og pådra seg så mye gjeld, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til E24. (vg.no 12.2.2017).)

(Anm: TV 2 ringte rundt til bankene: Fikk innvilget over 1.5 millioner kroner i forbrukslån på en time (tv2.no 1.12.2016).)

(Anm: SIFO om nordmenns tomme lommebøker: - Alarmerende. For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større. (…) Les: - Betaler hundrevis av millioner i det skjulte for å få nordmenn til å låne mer. (nettavisen.no 22.11.2016).)

(Anm: VG mener: Alarmerende gjeldsøkning. Mange nordmenn fristes til å ta opp forbrukslån, selv om renten er svært høy i forhold til vanlig bankrente. På syv år har den samlede forbruksgjelden i Norge blitt nesten fordoblet, til nær 100 milliarder kroner, i følge E24. (…) Les også: Lokkes til forbrukslån. (vg.no 19.11.2016).)

(Anm: Usikre lån er milliardbutikk. Forbrukslånsbankene har skyhøye marginer, og økte overskuddet med en milliard kroner ifjor. Det forundrer meg absolutt ikke, sier Lars Tøftum (56) om at de største forbrukslånsbankene har store overskudd på å gi usikre lån til nordmenn. Han tok selv opp forbrukslån én gang, men aldri mer. (dn.no 17.7.2016).)

(Anm: "Norge er et paradis for banker som låner penger til dårlige kunder" (dn.no 28.11.2016).)

(Anm: – Usunn vekst innen forbrukslån.DNB-sjef Rune Bjerke tror ikke på en boligboble, men er bekymret for forbruksgjelden og vil ha strengere regler. DNB har selv omtrent 30 prosent av markedet for kredittkort. DNB-sjef Rune Bjerke synes veksten i forbrukslånsmarkedet har vært for høy de senere årene. DNB er største aktør i en del av markedet, nemlig kredittkort. (dn.no 29.12.2016).)

(Anm: Peter Warren er ikke så imponert over DNB-sjefen. Finansmannen Peter Warren er ikke så imponert over DNB-sjef Rune Bjerkes selvransakelse. (…) DNB-sjefen, Rune Bjerke, er ikke bekymret for en boligboble i Norge, men forbruksgjelden er han bekymret for. Og her er han størst i Norge. (dagbladet.no 30.12.2016).)

– Flere og flere sliter med å betale regninger. (– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån.) (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

Flere og flere sliter med å betale regninger
dn.no 23.11.2016
For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større.
Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene. Det er en økning fra 5,3 prosent i 2011 og dobbelt så mange som i 2008, som var tidenes laveste nivå, med 3,6 prosent, ifølge forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport «Økonomisk utsatthet 2016»:

– Dette er ikke de høyeste tallene vi har hatt, men trenden er oppadgående. Det mest alarmerende nå er at norske hushold aldri har vært så utsatt for risiko som de er nå sier forsker Christian Poppe til NTB. (…)

– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån. Disse tallene har aldri vært så høye før, sier Poppe.

Han trekker frem flere sårbarhetsfaktorer:

– De som har mer enn tre ganger inntekten i lån er utsatt, yngre mer enn eldre, folk med lav inntekt og lav utdannelse står dårligere, og ikke minst de som jobber i en utsatt sektor. Begynner du å kombinere flere av disse faktorer, peker det seg ut folk i risikosonen, sier han og trekker frem Stavanger-regionen som eksempel. (…)

(Anm: - Eksplosiv økning i forbrukslån. - Det minner om 2007, og alle vet hvordan det endte. Bank- og inkassogründer Jon Harald Nordbrekken slår alarm om veksten i forbrukslån. (…) Finanstilsynet deler Nordbrekkens uro. Da rapporten Finansielt utsyn 2016 ble offentliggjort i juni, sa finanstilsynet at forbrukslån (…) Les: Kraftig økning i antall utleggssaker hos namsfogden (nettavisen.no 24.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Flere nordmenn har pengeproblemer. Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene.  For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større. (dagbladet.no 23.11.2016).)

(Anm: Titusenvis tåler ikke rentehopp. Økende boligpriser har gitt større gjeldsbelastning. 70.000 husholdninger sier de vil få problemer med å håndtere boliglånet dersom renten stiger med ett prosentpoeng. Særlig unge låntakere strekker strikken. Hver femte låntaker under 35 år tok i fjor opp boliglån på fem ganger egen inntekt, viser tall fra finanstilsynet. (…) Hver femte låntaker under 35 år tok i fjor opp boliglån på fem ganger inntekten, viser en undersøkelse gjort av finanstilsynet. (nrk.no 14.1.2017).)

- Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer

Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer
aftenposten.no 20.4.2017
Økonomiske problemer er et hinder for potensielle forhold. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kantar TNS for Nordea.

Nær 70 prosent av de spurte svarer at de ville sluttet å date en potensiell partner dersom de fant ut at den andre bevisst skjulte stor gjeld eller hadde store forbrukslån.

Samtidig svarer 45 prosent av de spurte at de ville avsluttet daten dersom vedkommende har betalingsanmerkninger. (…)

Ender i verste fall med samlivsbrudd
Hun råder par til å ha en åpen og ærlig dialog om økonomi helt fra starten av forholdet, for å avdekke eventuelle problemer.

– Mange styrer unna pengepraten. Det er et paradoks da mange forhold går i oppløsning på grunn av uenigheter i økonomien, sier Reitan.

Søyland er enig i at full åpenhet er en del av løsningen.

– Absolutt. Vær åpen og ærlig, spesielt når det er vanskelig. Prøver du å dekke til, skjule og bagatellisere økonomiske problemer, kan det føre til at kjæresten din mister tillit til deg og du vil kunne rammes av en samlivskrise. I verste fall kan det ende med samlivsbrudd. (…)

(Anm: Mange nordmenn sliter med å betale. Nye tall viser at stadig flere godt voksne sliter med betalingsproblemer. En fersk undersøkelse gjennomført av Intrum Justitia viser at 37 prosent av alle nordmenn har hatt perioder i livet hvor de ikke har vært i stand til å betjene gjelden sin, og at 15 prosent i dag er i nettopp en slik situasjon. Det viser European Consumer Payment Report som selskapet har utarbeidet for 2016. (…) I løpet av det siste året har 39 prosent av befolkningen latt være å betale en regning i tide. 44 prosent av dem gjorde det på grunn av manglende evne. (dagbladet.no 5.12.2016).)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

(Anm: Mer forbrukslån til bolig. Bank Norwegian vokser kraftig og tror nordmenn bruker kredittkort og forbrukslån til å finansiere oppussing. Eksperter frykter at det også går til å finansiere boliglånet. Administrerende direktør Erik Jensen (til høyre) i Bank Norwegian er overrasket over utlånsveksten og tror kundene bruker en del av pengene til oppussing av bolig. Her sammen med Pål Svenkerud finansdirektør, Bank i Norwegian. (dn.no 28.10.2016).)

(Anm: Har du ikke råd, så har du ikke råd. Et forbrukslån på 200.000 kroner koster like mye i året som et boliglån på én million. Forbrukslån er økonomisk dumhet, advarer sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets. (dn.no 2.11.2016).)

(Anm: Husholdningenes gjeld øker raskere. Husholdningenes gjeld har økt med 6,1 prosent siste 12 måneder. (…) Nå har norske husholdninger 3003 milliarder kroner i innenlandsk gjeld, ifølge statistikken. (dn.no 30.9.2016).)

- Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.

Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.
tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 16.3.2017
Staten vinner stadig flere av disse sakene og dersom pasientene taper blir de gjerne dømt til å betale statens utgifter. Dette er Tone Olesrud hun saksøkte staten for feilbehandling og vant. Men statens anket, og nå må Olesrud kanskje trekke hele saken sin. Hun er redd for å bli gjeldsslave. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Gjeldsregisteret. (gjeldsregisteret.com).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsregisteret. (gjeldsregisteret.com).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- BSU bør skrotes, ikke styrkes

BSU bør skrotes, ikke styrkes
Sverre Skre, student (22)
Den får ros fra nesten alle politikere: Her er ordningen som gjør det enklere å komme inn på boligmarkedet. I realiteten øker den forskjellene.

Boligsparing for Ungdom (BSU) er en god tanke. De under 34 år får en skattefordel på inntil 5000 kroner pr. år, og god rente. Regjeringen økte i 2016 sparebeløpet til 300.000 kroner. BSU blir hyllet. Men når noe lyder for godt til å være sant, er det nettopp det. Enkelt sagt: For å kunne sette penger i BSU, må du legge penger til side. De med ressurssterk familie kan uanstrengt fylle kvoten. Dette er ikke for studenter som så vidt får betalt husleien.

BSU skurrer i praksis: En tredjedel av de 360.000 som brukte ordningen i 2013 hadde allerede sin egen bolig. De fikk store fradrag gjennom et system som ikke var ment for dem.

Kravet til egenkapital er nå 15 prosent. Hvorfor gi mer til dem som har? For få unge har råd til å spare inntil 25.000 kroner i året, uten god drahjelp fra familien. Staten sponser BSU med én milliard i året. Pengene kunne ha blitt brukt bedre. Ikke minst når godt over en tredjedel av dem gikk til sparing i bolig - for boligeiere. Det må vi gjøre noe med. (…)

(Anm: Økonomiprofessor ønsker maksrente på forbrukslån. Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo synes det er fornuftig at folk som har behov for midlertidig finansiering kan få det på en enkel måte, men foreslår en maksgrense for renten på forbrukslån og kredittkort. (…) – Når bankene kan låne ut til 15 til 20 prosent rente, blir det lønnsomt for bankene å låne ut selv til kunder der det er høy risiko for mislighold. Slike kunder bør ikke få lån, sier Holden videre. (abcnyheter.no 5.8.2016).)

(Anm: Betaler 550 kroner for hvert klikk. Forbrukslån er så lukrativt for Bank Norwegian og andre banker at de betaler Google 550 kroner for alle som klikker inn på en annonse – enten de blir kunde eller ikke. Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier Google er blitt den viktigste salgskanalen. Banken betaler rundt 550 kroner for hvert klikk på en Google-annonse, uavhengig av om avsenderen blir kunde eller ikke. (dn.no 22.7.2016).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ikke bare rike som sparer i BSU. (- Det er gode grunner til at 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig.) (- Sparing premieres gjennom BSU, og over 90 prosent av befolkningen støtter ordningen.)

(Anm: Bård Folke Fredriksen direktør Norske Boligbyggelags Landsforbund. Ikke bare rike som sparer i BSU. Det er gode grunner til at 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig. Sparing premieres gjennom BSU, og over 90 prosent av befolkningen støtter ordningen. Boligprisvekst og strenge krav til egenkapital taler for å styrke, ikke fjerne, den. Det årlige sparebeløpet bør økes nå når skattefradraget bare tilfaller de som ennå ikke har kjøpt sin første bolig. (aftenposten.no 30.10.2020).)

 

- Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet

Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet
nrk.no 7.5.2012
VANSKELIG: Den vedvarende prisoppgaven på boligmarkedet gjør det vanskelig for førstegangsetablere, særlig etter at egenkapitalkravet ble hevet.

Mens Høyre vil øke maksbeløpet for BSU-sparing til 500.000 for å hjelpe førstegangsetablerere inn på et brennhett boligmarked, mener Aps Torgeir Micaelsen at ordningen først og fremst hjelper de rikeste. (...)

(Anm: Unge kvinner får stadig høyere forbruksgjeld. Ved inngangen til 2015 hadde unge kvinner med forbruksgjeld i snitt nærmere 40.000 kroner utestående. Det er nesten 44 prosent opp fra året før. (aftenposten.no 21.3.2015).)

(Anm: En eller annen fant en gjenglemt tegning av Stabel i en telefonkiosk, utstyrte den med en kommentar av danske Storm P. og sendte den til avisen. «En ting står fast: Intet er så galt at det ikke er verre for ens kreditorer.» Stabels tegninger er minst like berømte som tekstene. I 1992 hadde han en stor utstilling på Galleri Parken i Bergen der 88 håndkolorerte raderinger ble stilt ut. (bt.no 8.7.2001).)

(Anm: SV vil redde nordmenn fra gjeldsfelle. SV vil ha nye regler for å unngå at nordmenn i feriemodus tar opp for store forbruks- og kredittkortlån og havner i en gjeldsfelle. (nettavisen.no 28.6.2016).)

(Anm: Horne kommer med flere tiltak mot gjeldsproblemer. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha mer læring, gjeldsregister i 2017 og vurderer innstramming i markedsføringen av forbrukslån. (nettavisen.no 28.8.2016).)

(Anm: Forbrukslån: Finanstilsynet strammer inn på forbrukslån. Her er hovedpunktene i Finanstilsynets nye retningslinjer for forbrukslån. En kraftig økning i nordmenns forbrukslån bekymrer Finanstilsynet, som onsdag kunngjorde nye retningslinjer for slike lån. Det skjedde i forbindelse med presentasjonen av rapporten Finansielt utsyn 2017. (dinside.no 7.6.2017).)

- Du er rangert fra 0 til 100

Du er rangert fra 0 til 100
na24.no 3.4.2012
Døgnet rundt tikker og går det maskiner som rangerer deg på en skala fra 0 til 100 poeng.

Stort sett alle økonomisk aktive mennesker i utviklede land har en kredittrating. I Norge har kredittbyråene en kreditt-karakterutskrift på omlag 4,2 millioner nordmenn.

Kredittopplysningsbyråene opererer med ulike poengskalaer. Ditt scorekort er ofte avgjørende for om du får lån i banken eller lov til å handle på kreditt.

Lindorff opererer med en poengskala på mellom 0 og 100. Et av de andre store kredittopplysningsbyråene, Dun & Bradstreet har to skalaer – en fra 0 til 100 og en fra 0 til 300. På skalaer som går fra 0 til 100 ligger gjennomsnittsscoren i området mellom 50 og 60 poeng.

- Vår skala går fra 0 til 100. De som får mindre enn ti poeng får som oftest avslag på søknaden om kreditt, poeng mellom 11 og 18 betyr at personen må gjennom en ekstrakontroll og poeng mellom 19 og 100 gir godkjent, sier analytiker Karl-Olaf Aanerud i AAA Soliditet til NA24. (...)

Du kan få vite scoren din
Ønsker du å få vite hvilken score du er god for på scorekortet, kan du kontakte ett av kredittopplysningsbyråene. De vil kreve en avgift for å gi deg tallet.

Har du nylig fått brev i postkassen om at noen har kredittvurdert deg, kan du kontakte vedkommende institusjon og høre om de kan gi deg tallet. Den aktuelle banken eller teleoperatøren har da allerede betalt kredittopplysningsbyrået for opplysningene. (...)

(Anm: Låne penger? Nå skal det bli enklere å forstå vilkårene. Bankene må gi deg all informasjon du trenger i et kort og tydelig skjema. (dinside.no 4.3.2016).)

- Sjekk din egen poengsum

Sjekk din egen poengsum
soliditet.no 31.8.2011
Ønsker du å få vite hvilken score du er god for kan du kontakte ett av kredittopplysningsbyråene. Vær forberedt på å betale en liten avgift.

- Hos oss kan kredittsjekken enkelt gjennomføres via pc`en, opplyser Aannerud. Klikk deg inn her (...)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: Dyr livsstil sender stadig flere pensjonister i inkassokøen (aftenposten.no 10.3.2015).)

(Anm: Halvparten av pensjonistene har gjeld. 53 prosent av norske pensjonister har lån, og en tredel av dem har gjeld på over en halv million kroner. Gjelden har økt med 134 prosent på ti år. Mange hadde ikke planlagt å ta med seg gjeld inn i pensjonisttiden, skriver VG. Tallene er basert på en undersøkelse som er utført av Norstat på oppdrag fra Storebrand. – Jeg har sett statistikker på at flere pensjonister sliter med betalingsproblemer nå enn tidligere. Det indikerer at mange tar opp kortsiktige lån som de kanskje ikke helt forstår konsekvensen av, sier professor emeritus Tor Busch ved NTNU. (dn.no 29.12.2016).)

(Anm: Menn i 40-årene er landets dårligste betalere . - Skremmende å se kjønnsforskjellene, sier ekspert. (dagbladet.no 26.1.2015).)

(Anm: Statens innkrevingssentral er kanskje ikke «Norges verste kreditor». Men Statens innkrevingssentral har overlegne rettigheter som inkassobyråene ikke har. (…) Forskjell fra inkassobyrå. Som et statlig organ er det forvaltningsloven og tvangsfullbyrdelsesloven som regulerer Statens innkrevingssentrals innkreving, til forskjell fra inkassobyrå som reguleres av inkassolovgivningen. (dinside.no 16.7.2016).)

(Anm: Kraftig inkassoøkning. Misligholdte forbrukslån vokser kraftig, og inkasso­sakene øker spesielt blant yngre. – Det er et varsko, sier administrerende direktør Anette Willumsen i Lindorff. (dn.no 26.7.2016).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Selger inn forbrukslån mot boliglån. Internettbaserte Skandiabanken har vokst kraftig innen boliglån, men dreier veksten mot markedet for forbrukslån. – Noen ganger er forbrukslån et godt alternativ, sier banksjef Magnar Øyhovden. (dn.no 1.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Nordmenns gjeld har økt med 170 milliarder på et år. Norske husholdninger har 2.974 milliarder i bruttogjeld, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – Høy gjeld er alltid skummelt, for den enkelte låntager og for hele samfunnsøkonomien, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Horne kommer med flere tiltak mot gjeldsproblemer. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha mer læring, gjeldsregister i 2017 og vurderer innstramming i markedsføringen av forbrukslån. (nettavisen.no 28.8.2016).)

- Ny rekord for Navs gjeldstelefon (800GJELD)

Ny rekord for Navs gjeldstelefon
vg.no 10.1.2014
I fjor tok 8904 personer kontakt med Navs gjeldstelefon. Det er en økning på 1.622 sammenlignet med året før

- Veldig mange av dem som kontakter oss, har problemer på grunn av for mye kredittkortgjeld, sier seksjonssjef Sonja Skinnarland i Oppfølgingsseksjonen i Nav.

Gjeldstelefonen 800GJELD ble opprettet i 2009 og er et lavterskeltilbud for personer med økonomiske problemer. Målet er å hjelpe folk til selv å komme seg ut av problemene.

- Det er bedre å ringe med én gang i stedet for å vente, da blir problemene ofte større, understreker Skinnarland.

Hun tror mye av årsaken til økningen er at folk har blitt mer klar over tilbudet, ikke nødvendigvis av det er en voldsom økning i folk som havner i økonomiske problemer. (...)

(Anm: Har du økonomiske problemer? Ring 800GJELD – økonomirådstelefonen i NAV. Her får du enkle råd og hjelp til selvhjelp.800GJELD er det samme som 80045353, det vil si at tastaturbokstavene G - J - E - L - D samsvarer med tallene 45353 på telefonen. (nav.no).)

(Anm: Nav skjerper innsatsen overfor gjeldsofre. Nordmenns privatgjeld øker, og stadig flere opplever at familieøkonomien trues. Nå oppretter Nav sitt første kompetansesenter for gjeldsrådgiving. (…) Pilotprosjektet innebærer at Nav skal bli bedre på forebyggende arbeid, og ta opp brukernes håndtering av privatøkonomien på et tidlig tidspunkt. (nrk.no 13.4.2016).)

(Anm: Du bør jakte på den høyeste renta. (…) Har du 50.000 kroner utestående på kredittkortet vil det grovt regnet koste deg 5.000 kroner i rente på et halvt år (20 prosent per år). (dinside.no 16.5.2015).)

(Anm: – Tar opp kreditt­kort­gjeld for å kunne kjøpe bolig. Norske boligkjøpere gjør alt for å kunne komme seg inn på boligmarkedet. (abcnyheter.no 19.5.2015).)

(Anm: ADVARER: Frp-leder Siv Jensen varsler at hun vil se på hvordan man kan unngå at mange blir lurt til å ta opp forbrukslån. (…) Utspillet kommer bare dager etter at Obos-sjefen gikk ut i VG og advarte om at folk kjøper bolig med forbrukslån som egenkapital. (vg.no 21.5.2015).)

(Anm: I dette fylket tas det opp mest i forbrukslån. For første gang er forbrukslån blitt kartlagt i Norge. Menn låner langt mer enn kvinner og ett fylke skiller seg ut. Nordmenn låner stadig mer. Ved utgangen av 2015 hadde norske husholdninger totalt 84 876 millioner kroner i forbrukslån. (nettavisen.no 1.4.2016).)

(Anm: Stjernealpinist håper på nytt bankeventyr. (…) Banken har forbrukslån med høy rente som satsningsområde. (dn.no 23 .11.2015).)

(Anm: Disse er blitt søkkrike på forbrukslån. Flere kjente personer har tjent rått på at nordmenn tar opp stadig mer forbrukslån. (e24.no 17.11.2016).)

(Anm: Flere inkassosaker mot høytlønte. Antall inkassosaker øker mest blant dem som tjener mest. En oversikt fra Norges største inkassofirma Lindorff viser at inkassogjelden øker raskest hos nordmenn med over 700.000 kroner i inntekt, skriver Dagens Næringsliv. (…) På to år har antall inkassosaker for høytlønte steget med mellom 80 og 90 prosent, viser Lindorffs oversikt. (abcnyheter.no  21.9.2015).)

(Anm: Kraftig auke i forbrukslån. I fjor auka forbrukslångjelda til Ola Nordmann med 12,4 prosent. Det viser tal frå Finanstilsynet. Gjeldsrådgjevarar blir no nedringt av fortvila nordmenn med betalingsvanskar. (…) Aldri har telefonen hjå Gjeldsoffer-Alliansen ringt så mykje som den gjer no. I fleire tiår har leiar Bengt Scheldt hjelpt folk med betalingsproblem.)

- Har du økonomiske problemer? Ring 800GJELD – økonomirådstelefonen i NAV

Flere ber om hjelp med egen gjeld
dinside.no 10.9.2012
Ikke ta opp forbrukslån for å betale ned annen gjeld, understreker Nordea, som opplever at kredittkortgjeld skaper trøbbel for en del nordmenn.

Større pågang til NAVs gjeldstelefon, og det er spesielle typer gjeld som skaper vansker.

Tall fra NAV kan tyde på at flere sliter med å håndtere gjeld. Stadig flere ringer NAVs økonomirådstelefon 800GJELD, og det er flere som ber om gjeldsrådgivning i kommunene.

Er du i en økonomisk knipe, bør du snakke direkte med kreditor, råder Nordea.

Flere ber om råd
I 2010 og 2011 kontaktet rundt 5.500 personer 800GJELD hvert år. Men bare i løpet av årets fire første måneder, har NAV mottatt hele 2.649 telefoner.

Det er langt flere henvendelser enn samme periode de to forutstående årene.

Samtidig er det også flere som ber om gjeldsrådgivning, et tilbud alle kommuner skal ha til sine innbyggere. Også her har det vært en økning, viser tall fra SSB, fra 11.554 saker i 2008 til 15.108 saker i 2011.

Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for fylkesavdelingen i NAV, tror økningen i antallet henvendelser til 800GJELD skyldes to hovedårsaker. (...)

(Anm: Gjeldsproblem til himmels - ekspertar fryktar krisetid. Namsfogdene i Oslo og Bergen melder om kraftig auke i saker som gjelder ubetalte regninger og kredittkortgjeld. (…) Ragnhild Solheim er økonomirådgjevar i Bergen kommune. Hjå NAV hjelper ho folk som har mista kontroll med økonomien sin. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Nordmenn har rekordhøy inkassogjeld. Nye bransjetall for inkassobransjen viser tidenes verste tall når de gjelder utestående inkassogjeld, med mer enn 70 milliarder i 2015. Beløpet er fordelt på 7,5 millioner inkassosaker. (…) Selv om økningen er fra ganske lave beløp, så er det en stor økning fordi unge mellom 18 til 25 år utgjør en gruppe som legger hele sitt økonomiske liv i «ruiner» før det egentlig har startet, mener han. (nettavisen.no 20.2.2016).)

(Anm: Stadig flere eldre ender som gjeldsslaver. Ubetalte regninger, dyre lån som ikke blir betjent og kredittkortgjeld er ikke lenger noe bare de yngre sliter med. Nå sliter også den eldre garde. (nrk.no 15.2.2016).)

(Anm: Flere eldre har inkassogjeld. Betalingsanmerkninger blant eldre vokser raskere enn i befolkningen for øvrig. På to år er økningen på 13 prosent blant folk i pensjonsalder. Til sammen har drøyt 13.000 personer over 66 år slike anmerkninger, altså inkassosaker som ikke er betalt, selv etter flere purringer, skriver Dagbladet. Tallene kommer fra inkassoselskapet Lindorff. Blant dem mellom 71 og 80 år har økningen vært på 26 prosent de siste to årene, mens økningen for hele befolkningen sett under ett er 5,8 prosent. (e24.no 17.2.2017).)

(Anm: Har du økonomiske problemer? Ring 800GJELD – økonomirådstelefonen i NAV. Her får du enkle råd og hjelp til selvhjelp.800GJELD er det samme som 80045353, det vil si at tastaturbokstavene G - J - E - L - D samsvarer med tallene 45353 på telefonen. (nav.no).

(Anm: Nå skylder vi 4.829 mrd kroner. Nordmenns gjeld fortsetter å øke, men raskere i næringslivet enn i husholdningen. Kommunenes gjeld var uendret. (…) Nordmenns samlede innenlandske bruttogjeld steg dermed med 24 milliarder kroner, fra 4.805 til 4.829 milliarder kroner. Det tilsvarer ca. 930.000 kroner pr. innbygger i Norge. (dagbladet.no 30.9.2015).)

(Anm: Gavmilde Görans gest til den fattige pensjonisten rører. - Jeg fikk en brutal innsikt i hvordan det er å være fattig pensjonist. (dagbladet.no 12.11.2015).)

(Anm: Priseksempel Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %, 15 000 kroner o/12 måneder. Totalt 16 819 kroner. Prisen er per 01.01.15 og kan endres. (dnb.no 1.1.2015).)

(Anm: Stjernealpinist håper på nytt bankeventyr. (…) Banken har forbrukslån med høy rente som satsningsområde. (dn.no 23 .11.2015).)

- Pengebekymringer frarøver deg 13 IQ-poeng

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. Når vi er i pengenød, tænker vi så meget over vores bekymringer, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. Du kender det måske selv. Du er kommet godt i gang med en arbejdsopgave, men så popper der pludselig en mail ind fra din bankrådgiver. Hun er igen uforstående over for minusset på din konto. Du forstår det heller ikke helt selv. Herfra er det nærmest umuligt at vende tilbage til det tidligere fokus i arbejdet. Bekymringerne har taget over. Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. Det kan være med til at få folk til at tage dårlige beslutninger og holde dem i fattigdom, mener det internationale hold af forskere bag den nye undersøgelse fra USA, Canada og Storbritannien. (...) Resultatet overrasker ikke Thor Grünbaum, filosof og lektor fra Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet. Han forsker selv i, hvordan vores bevidste opmærksomhed er begrænset. (...) »Det mest interessante og overraskende er næsten, at det ikke har noget med stress at gøre, men at det alene er tankevirksomheden og bekymringen, som tager de mentale ressourcer.« (videnskab.dk 4.9.2013).9

(Anm: Intelligenskvotient, eller IQ (fra engelsk intelligence quotient), er et mål på en persons intelligens. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Fattigdom hemmer kognitiv funksjon.

(Anm: J. Poverty impedes cognitive function. Science. 2013 Aug 30;341(6149):976-80.)

- Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon. (Poverty Impedes Cognitive Function.)

(Anm: Mani A, Mullainathan S, Shafir E, Zhao. Poverty Impedes Cognitive Function. De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: pannelappen; lobus frontalis, hjernens frontallapp; jf frontallappssyndromet EN frontal lobe. (...) frontallappssyndromet; eit særleg huglag (sinnelag) som kan koma etter skade i ein pannelapp i hjernen, t d etter lobotomi; pasienten får eit grunt kjensleliv, vert urimeleg overflatisk og lett til sinns, likesæl og godtruande; også kalla frontal psyke; jf Witzelsucht (ty.) EN frontal lobe syndrome. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Dårlig økonomi bekymrer studentene (– Skremmende.) (- Det er flere funn her som er på grensen til skremmende.) (- Spesielt bekymringsfullt er det at så mange tyr til kredittkort for å få endene til å møtes, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.)

(Anm: Dårlig økonomi bekymrer studentene. Én av tre studenter føler at det går utover skolearbeidet, ifølge en ny undersøkelse. Dårlig økonomi bekymrer studentene. I disse dager starter studietiden for studenter over hele landet. Mange tar opp lån og stipend, og noen skaffer seg deltidsjobber. En undersøkelse gjennomført av analyseinstituttet YouGov viser at studenters økonomiske problemer ofte går utover karakterene. (se fakta) – Skremmende - Det er flere funn her som er på grensen til skremmende. Spesielt bekymringsfullt er det at så mange tyr til kredittkort for å få endene til å møtes, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank. Hun understreker at det å starte med kredittkort i ung alder kan gi en skjev start på voksenlivet. (aftenposten.no 21.8.2019).)

- Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter. (- Situasjonen er vanskelig for mange studenter.)

(Anm: Økonomiske bekymringer påvirker karakterene for mange studenter. Studenter havner i ulik økonomisk skvis avhengig av hvor i landet de studerer. Noen tyr til kredittkort for å få endene til å møtes. PÅVIRKES: Ifølge en undersøkelse mener tre av ti studenter at deres økonomiske situasjon påvirker det akademiske resultat negativt. En undersøkelse som Norsk studentorganisasjon står bak, viser blant annet at mellom 30 og 50 prosent av studentene i perioder mangler penger eller må låne. Norsk studentorganisasjon er ikke overrasket over tallene. – Dette bekrefter en del ting som vi allerede vet. Situasjonen er vanskelig for mange studenter. Man kan alltid håpe at det hadde bedret seg, men dette bekrefter at de kravene som vi stiller, fortsatt er like viktige, sier leder Håkon Randgaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon. (aftenposten.no 22.8.2018).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Poverty Impedes Cognitive Function (Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon) Science 2013;341(6149):976-980 (August 2013).)

(Anm: Stress levels are down, but money worries continue to trouble Americans (medicalnewstoday.com 5.2.2015).)

(Anm: Monika gruet seg til å fortelle om sine økonomiske problemer. Monika Kvamme (43) slet med privatøkonomien. Hun opplevde at det å fortelle om dårlig privatøkonomi var meget vanskelig, fordi det er tabu å snakke om. (e24.no 19.7.2015).)

(Anm: 49 prosent går tomme før lønningsdag. En undersøkelse utført av Norstat på vegne av Storebrand, viser at annenhver nordmann ofte eller av og til går tom for penger før neste lønning. Ni prosent går ofte tomme for penger før neste lønnsutbetaling, mens 40 prosent gjør det av og til. (dinside.no 27.4.2015).)

(Anm: Studie: De med lav inntekt kutter julegavebudsjettet. Mens grupper med lav inntekt planlegger å bruke langt mindre på julegaver i år enn i fjor, er tendensen motsatt blant folk med millioninntekt. (…) Et interessant funn i undersøkelsen er at folk med en inntekt på inntil 400.000 kroner, planlegger å bruke 20 prosent mindre på julegaver. Men de som tjener over 1 million kroner, tror de kommer til å øke julegavebudsjettet med 5 prosent. (e24.no 16.11.2015).)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

(Anm: JA TIL GJELDSRÅDGIVNING: Folk med store gjeldsproblemer må få tilgang til hjelp for psykiske lidelser, og folk med psykiske lidelser må få hjelp til å ordne opp i sine økonomiske problemer, skriver Arne Holte. Foto: Folkehelseinstituttet. Gjeldsrådgivning kan redusere psykiske lidelser. Gjeldsrådgivning i banken er en særdeles kostnadseffektiv måte å forebygge psykiske lidelser på, skriver Arne Holte. (psykologisk.no 28.3.2016).)

- Økonomiske bekymringer knyttet til psykiske helseproblemer blant studenter

(Anm: Financial worries linked to mental health issues among university students (Økonomiske bekymringer knyttet til psykiske helseproblemer blant studenter). Opplevelser med økonomiske problemer og bekymringer om gjeld på universitetet øker risikoen for psykiske tilstander som depresjon og alkoholavhengighet, ifølge ny forskning fra University of Southampton og Solent NHS Trust. (Experiencing financial difficulties and worrying about debt at university increases the risk of mental health conditions such as depression and alcohol dependency, according to new research from the University of Southampton and Solent NHS Trust.) The research, published online in the Community Mental Health Journal, found that symptoms of anxiety and alcohol dependence worsened over time for those who were struggling to pay the bills. Those who were more stressed about their debt had worsening levels of stress, anxiety and depression. I tillegg psykiske problemer og alkoholavhengighet forutsier høyere nivåer av økonomisk stress og vice versa, hvilket antyder muligheten for at en "ond sirkel" oppstår.(Additionally, mental health issues and alcohol dependency predicted higher levels of financial stress and vice versa, suggesting the possibility of a 'vicious cycle' occurring.) (medicalnewstoday.com 18.8.2016).)

- En longitudinell studie på økonomiske vanskeligheter og mental helse i et nasjonalt utvalg av britiske studenter. (Abstrakt.) (- Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom økonomiske vansker og dårlig mental helse hos studenter, men mest forskning er tverrsnitt.) (- Angst og alkoholavhengighet forutser også en forverring av den økonomiske situasjonen som indikerer et toveis forhold.) (-Økonomiske vanskeligheter ser ut til å føre til dårlig mental helse hos studenter med mulighet for at en ond syklus skal oppstå.)

(Anm: Richardson T, Elliott P, Roberts R, Jansen M. A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Richardson T, Elliott P, Roberts R, Jansen M. A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

- Gjeld hindrer boligleie

(Anm: Gjeld hindrer boligleie. Mens boligprisene flater ut har leieprisene økt voldsomt. Aldri har det vært så dyrt å leie bolig i de store byene, og leieboerne står i kø. Men firmaene siler køen via kredittsjekk. (nrk.no 21.5.2008)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (- Millonlønningene til de politiske toppene.)

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

- Drammen på fattigdomstoppen av storbyene.

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig.

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

- Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking.

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

- "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer.

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Richardson T, Elliott P, Roberts R, Jansen M. A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

- Penger på hjernen: mannlige forsørgere har dårligere psykisk, fysisk helse

Money on the mind: Breadwinning men have worse mental, physical health Penger på hjernen: mannlige forsørgere har dårligere psykisk, fysisk helse
medicalnewstoday.com 19.8.2016
Mens kjønnsstereotypier mener at menn bør være hovedforsørger i en husholdning antyder en ny studie at de foretrekker at kvinner tar noe av den økonomiske byrden; forskerne finner ansvaret å værehovedforsørger er sannsynlig å neagativt påvirke menns psykiske velvære og fysisk helse (While gender stereotype holds that men should be the main breadwinner in a household, a new study suggests they would prefer women to take some of the financial burden; researchers find the responsibility of being chief earner is likely to take a toll on men's mental well-being and physical health)

For kvinner er derimot det motsatte sant; studien viser at det å bidra økonomisk sannsynligvis bedrer deres psykiske helse. (For women, however, the opposite is true; the study reveals that making greater financial contributions is likely to improve their psychological health.)

Study co-author Christin Munsch, an assistant professor of sociology at the University of Connecticut, and colleagues are due to present their results at the 111th Annual Meeting of the American Sociological Association (ASA) in Seattle, WA.

According to the Bureau of Labor Statistics, in 2009, around 37.7 percent of married women in the United States had higher incomes than their husbands, compared with 23.7 percent in 1987.

Despite the significant rise in the number of women taking the title of primary breadwinner, the gender stereotype remains that men should be the main earners in a household, and, as a result, many men feel they are expected to earn more than their partners.

But according to the new research, this expectation is bad news for men's mental health. (…)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Richardson T, Elliott P, Roberts R, Jansen M. A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: Rogaland kjenner oljenedturen på kvinnekroppen. I Stavanger øker familievolden i takt med oppsigelsene i oljebransjen. (…) Det kan forklare noe av den formidable økningen - 21 prosent flere saker i første halvår enn samme periode i fjor. Mange ting kan ha betydning, men det er sannsynlig at en del av forklaringen ligger i en maskulin fortvilelse over ikke å strekke til. (…) Mangelfull mannsforskning. I Norge er mannsforskningen blitt til i sympati med kvinnesaken, som May-Linda Magnussen uttrykte det i sin doktorgradsavhandling Familieforsørgelse i menns hverdag på slutten av fjoråret. (aftenposten.no 24.8.2016).)

- Jeg tror mange har godt av å kjenne på hvordan det føles å være helt uten penger (- Ifølge undersøkelsen opplever 49 prosent mellom 18 og 25 år og 46 prosent av studentene at kontoen er tom før lønning.)

Studentene går i minus - hver måned
aftenposten.no 11.8.2014
aftenposten.no 12.8.2014 En gjennomsnittsstudent som kun lever på studiestøtte, går med om lag 3.500 kroner i underskudd hver måned, ifølge en undersøkelse.

- Jeg tror mange har godt av å kjenne på hvordan det føles å være helt uten penger. De fleste erfarer at det ikke er noe videre med tom konto og tar konsekvensen av det, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i banken i en pressemelding.

Ifølge undersøkelsen opplever 49 prosent mellom 18 og 25 år og 46 prosent av studentene at kontoen er tom før lønning. Denne andelen er mer enn dobbelt så høy som for de eldste aldersgruppene. (©NTB)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Youth Suicide Linked With Economic Downturns  (JAMA 2014 (August 14, 2014).)

(Anm: Epilepsirammede Bjørn får ikke trygghetsalarm: – Jeg får dødsangst. Siden Bjørn André har slitt med å betale regninger, får han ikke trygghetsalarm i hjemmet sitt. (tv2nyhetene.no 29.3.2015).)

(Anm: 300.000 tåler ikke høyere boligrente. Alt ligger til rette for et nytt rentekutt denne uken. Men når festen en gang er over, vil 300.000 låntakere raskt få problemer med å betjene gjelden. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Er gjeldsslave resten av livet - angrer ikke og gir ikke opp. Rune Ruderg vil bli jaget av skattemyndighetene resten av livet og kan aldri eie noe. Nå har han lagt om livet. - Sånn er det bare. Hva kan jeg gjøre? Jeg er ferdig med dette, selv om gjelda vil henge ved meg så lenge jeg lever, sier Rune Rudberg. (dagbladet.no 11.6.2016).)

- Skuddsikre vester er en del av standardantrekket når dårlige betalere settes på gata. (- På landsbasis behandles rundt 10.000 saker årlig.)

Anne og Per Øyvind reiser rundt for å kaste ut folk som ikke betaler husleien
tv2nyhetene.no 30.11.2015
Skuddsikre vester er en del av standardantrekket når dårlige betalere settes på gata.

– Hvis de har barn tror mange at vi ikke kan kaste dem ut. De bruker ofte barna som et slags skjold.

Namsfullmektig Anne Titlestad-Ripe har opplevd mange triste saker på jobb. Men som statens utsendte kan de med loven i hånd kaste ut dårlige betalere.

Nordmann har aldri hatt så mye gjeld som nå. Andelen som har mer enn tre ganger inntekten i gjeld har steget de siste årene. Vanlige nordmenn skylder til sammen 2900 milliarder kroner. (…)

De skal straks møte en representant for huseieren. Gårdeieren har gått til Namsfogden med kravet for å be om utkastelse. En låsesmed står klar til å ordne det praktiske. (…)

Ofte er det snakk om personer som sliter med rus og psykisk sykdom. Skuddsikre vester er en del av arbeidsantrekket. I noen saker får de bistand av politi og helsevesen.

– Jeg føler nesten at det blir verre med årene som går, jo mer tenker du over konsekvensene. Ting fungerer ikke alltid. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger. Det er jo alltid trist når noen ikke klarer seg, forteller hun. (…)

Mange saker
Store offentlige utleiere utgjør mange av sakene. På landsbasis behandles rundt 10.000 saker årlig.

Mange er ikke hjemme eller har flyttet til et annet sted når namsmannen kommer for å skifte lås.

Alt innbo må hentes i løpet av to uker. Blir ikke dette gjort, kastes det meste. Kun personlige ting blir tatt vare på av statens utsendinger.

– Vitnemål, pass eller familiebilder. Alt annet går i bosset, sier Titlestad-Ripe. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback.

(Anm: Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Tusenvis av dokumenter, hundretalls av smser og eposter, timevis med avhør og en rekke vitner er blitt presentert for retten. Påtalemyndigheten mener det ikke hersker noen tvil. – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Førstestatsadvokat Håvard Kampen legger ingenting imellom på avslutningen av Boligbygg-saken, som har gått for Oslo tingrett i 20 dager. Saken gjelder grov korrupsjon i forbindelse med en rekke eiendomssalg til Oslo kommune, og er ifølge Økokrim den største korrupsjonssaken noen sinne i Oslo. «Utilbørlig fordel» Geir Fredriksen ble i 2014 rekruttert til kjøpsteamet til det kommunale foretaket Boligbygg. Tre år senere ble han pågrepet og siktet for grov korrupsjon. Flere transaksjoner har dannet grunnlaget for tiltalen. Det er snakk om en oppussing utført av Carl Thomas Andersson på Fredriksens bolig, en pengeoverføring fra forretningsmannen Niels Johan Waldre Wiig og pengeoverføringer fra Mano Eiendom til Fredriksens selskap Norand Eiendom. Økokrim mener det er bestikkelser som har gitt både Fredriksen og de tiltalte en «utilbørlig fordel», og dermed er korrupsjon. Alle de fem tiltalte nekter straffskyld. (dn.no 24.1.2022).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Sterkere innenlandsk gjeldsvekst Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 5,7 prosent fram til utgangen av oktober, opp fra 5,6 prosent måneden før. (ssb.no 30.11.2015).)

(Anm: Boligprisene til himmels – gjelden følger etter. Boligprisene skyter i været, trass i at mørke skyer truer norsk økonomi. Også eiendomsbransjen advarer mot for kraftig prisvekst i 2016. (…) Men samtidig vokser gjelden raskere enn inntektene. En rekke tunge ekspertmiljøer mener dette kan bli en stor risiko for det norske finanssystemet. (e24.no 8.1.2016).)

- Tre av ti foreldre angrer på at de pantsetter egen bolig som kausjonist for at barna skal kunne kjøpe seg førstegangsbolig.

Mange foreldre angrer på bolighjelp til barna.
aftenposten.no 10.6.2015
Tre av ti foreldre angrer på at de pantsetter egen bolig som kausjonist for at barna skal kunne kjøpe seg førstegangsbolig, viser en undersøkelse blant Sparebank 1 SMNs kunder.

Nærmere 60 prosent av førstegangskjøperne av bolig måtte i første kvartal i år ha hjelp av foreldre eller andre for å skaffe nok egenkapital.

Nærmere 60 prosent av førstegangskjøperne av bolig måtte i første kvartal i år ha hjelp av foreldre eller andre for å skaffe nok egenkapital. Det viser kundeanalyser som banken har gjennomført.

- Våre tall er nok ganske representative statistisk sett, sier kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN til Dagens Næringsliv.

Antall førstegangskjøpere som trenger hjelp til å skaffe seg nok egenkapital, er økende. I 2010 var det 30 prosent som trengte hjelp, ifølge banken.

- Så på de fem årene er foreldremedvirkningen doblet. På samme tid har gjeldsnivået til de unge økt, sier Reite.

Den vanligste måten å hjelpe barna på er kausjon. Ifølge Sparebank 1 SMN kausjonerer foreldre i nesten 40 prosent av alle førstegangskjøp, mot 26 prosent i 2010. Mange foreldre har ikke tenkt godt nok gjennom en slik forpliktelse, mener Reite, som viser til at tre av ti foreldre i ettertid angrer på at de ga bolighjelp.

- Jeg tror rett og slett de gode tidene har sløvet oss litt og at vi kausjonerer for lett på for mye, sier Reite. (…)

 Én av syv foreldre angrer på bolighjelp til barna
nrk.no 6.8.2013
Hjelp fra foreldre er så og si blitt regelen fremfor unntaket for unge som vil inn på boligmarkedet. For mange foreldre blir prisen skuffelse over poden og flere egne økonomiske bekymringer. (...)

(Anm: Inkassosakene øker mest blant eldre. (…) De eldre skylder totalt 3,2 milliarder kroner så langt i år, mot 2,5 milliarder på samme tid i fjor. Kredinor kaller økningen i misligholdte beløp på 700 millioner kroner som svært betydelig, og mener dette er urovekkende tall. Også blant de yngste, nærmere bestemt i aldersgruppen 18 til 24 år, har det vært en økning på 2 prosent i antall inkassosaker. (dinside.no 20.7.2015).)

(Anm: Ny trend: Foreldre tar lån for barna - økonom advarer. Nå er det ikke lenger nok at fem av ti foreldre kausjonerer for barna. Stadig flere foreldre stiller seg også som låntaker for å hjelpe ungdommen med å få større lån enn de kan betjene selv. (nettavisen.no 12.12.2016).)

(Anm: Flere eldre i pengetrøbbel. Siden 2008 har andelen med betalingsanmerkning blant nordmenn over 60 år økt med 62 prosent.)

(Anm: Flere kausjonerer for barna på boligmarkedet. En av tre som hjelper barna sine inn i boligmarkedet, gjør dette ved å stille opp som kausjonist. Men mange er ikke klar over den økonomiske risikoen de tar. (…) – Vi har gjort en undersøkelse blant våre kunder og har funnet ut at cirka tre av ti angrer i etterkant og føler at de kanskje ikke var helt innforstått med det de gjorde, sier Reite. (nrk.no 4.1.2016).)

- Fattigdom under svangerskapet fører til høye kortisolnivåer som overføres til foster

Poverty during pregnancy causes high cortisol levels which are passed to fetus
medicalnewstoday.com 22.8.2014
Fattige kvinner erfarer høyere kortisolnivå i svangerskapet og føder barn med forhøyede nivåer av stresshormonet, ig utsette dem for større risiko for alvorlig sykdom senere i livet, ifølge en ny forskningsrapport fra University of Colorado Denver. (Women who are poor experience higher cortisol levels in pregnancy and give birth to infants with elevated levels of the stress hormone, putting them at greater risk for serious disease later in life, according to a new research from the University of Colorado Denver.)

Studien, nylig publisert online i American Journal of Human Biology, er den første til å måle kortisol hos spedbarn og knytte det direkte til den sosioøkonomiske statusen til sine mødre under graviditet. (…) (The study, published online recently in the American Journal of Human Biology, is the first to measure cortisol in infants and relate it directly to the socioeconomic status of their mothers during pregnancy.)

- Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.)

(Anm: - Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: pannelappen; lobus frontalis, hjernens frontallapp; jf frontallappssyndromet EN frontal lobe. (...) frontallappssyndromet; eit særleg huglag (sinnelag) som kan koma etter skade i ein pannelapp i hjernen, t d etter lobotomi; pasienten får eit grunt kjensleliv, vert urimeleg overflatisk og lett til sinns, likesæl og godtruande; også kalla frontal psyke; jf Witzelsucht (ty.) EN frontal lobe syndrome. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Tåkelegger millionlønninger (- Millonlønningene til de politiske toppene.)

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health. (Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.)
Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16
Abstrakt Den amerikanske husholdningsgjelden har steget dramatisk de siste årene. Mens der er bevis på at gjelden er knyttet til dårlig psykisk helse er tilknytninger til andre helsekonsekvenser relativt ukjent. Vi gransker forbindelsene på register over gjeld med psykologiske og generelle helsekonsekvenser blant 8 400 unge voksne deltakere i National Longitudinal Study of Adolescent Health (Add Health). Våre resultater viser at rapporinger om gjeld i forhold til tilgjengelige midler (verdier) er forbundet med høyere oppfattelse av stress og depresjon, dårligere egenrapportert allmenn helsetilstand, og høyere diastolisk blodtrykk. Disse forbindelsene forblir signifikante når man kontrollerer for tidligere sosioøkonomisk status, psykisk og fysisk helse og andre demografiske faktorer. Resultatene tyder på at gjeld er en viktig sosioøkonomisk bestemmende faktor for helse som bør utredes videre innen sosial epidemiologisk forskning. (Abstract Household financial debt in America has risen dramatically in recent years. While there is evidence that debt is associated with adverse psychological health, its relationship with other health outcomes is relatively unknown. We investigate the associations of multiple indices of financial debt with psychological and general health outcomes among 8400 young adult respondents from the National Longitudinal Study of Adolescent Health (Add Health). Our findings show that reporting high financial debt relative to available assets is associated with higher perceived stress and depression, worse self-reported general health, and higher diastolic blood pressure. These associations remain significant when controlling for prior socioeconomic status, psychological and physical health, and other demographic factors. The results suggest that debt is an important socioeconomic determinant of health that should be explored further in social epidemiology research.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).

(Anm: Skylder du penger til staten, er det ikke sikkert du får utbetalt skattepengene (dinside.no 19.6.2014).)

(Anm: Gjeldstynget og sterkt svekket­ av lungesykdom måtte Henrik Wergeland­ i 1845 for­late sitt hjem i hjørnet av Slottsparken. Smerten kommer tydelig frem i diktet Auktion over «Grotten» - ? (aftenposten.no 4.4.2015).)

- Gjeld påvirker din psykiske og fysiske helse helse i en negativ retning (- Tydligt samband mellan inkomst och överlevnad efter hjärtkirurgi.)

Guide: Gæld er hårdt for dit helbred
b.dk 5.9.2013
En konto i minus kan have andre konsekvenser end en sur bankrådgiver. Det påvirker dit helbred i en negativ retning, viser ny undersøgelse. I denne PLUS-pakke får du gode råd til, hvordan du slipper af med gælden, og hvordan du selv kan sænke dit blodtryk.

Bruger du flere penge, end du har, og bliver du jævnligt ringet op af en ’mukken’ bankrådgiver? Så bør du måske være opmærksom på dit helbred. For megen gæld har nemlig ikke kun indflydelse på forholdet til din bank - det kan også påvirke dit blodtryk. Det viser et nyt, amerikansk studie, der er offentliggjort i tidsskriftet Social Science and Medicin.

Forskerne fra USA har fundet en sammenhæng mellem gæld og forhøjet blodtryk. Over 8.000 personer har deltaget i undersøgelsen, som viste, at de, der havde mest gæld, havde et højere blodtryk end dem, der skyldte mindre eller slet ingen penge væk.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- Johnny (56) bar på hemmeligheten i flere år: – Det tar nesten livet av meg. (- Stadig flere nordmenn sliter med høye inkassokrav og havner i økonomisk uføre.) (- De psykiske helseutfordringene vokser i takt med gjelden.)

(Anm: Johnny (56) bar på hemmeligheten i flere år: – Det tar nesten livet av meg. Stadig flere nordmenn sliter med høye inkassokrav og havner i økonomisk uføre. De psykiske helseutfordringene vokser i takt med gjelden. Når Johnny Risjord ser en konvolutt, eller når det tikker inn en mail i innboksen, banker hjertet ekstra fort. – Jeg får nesten mareritt av å sjekke postkassen. Frykten for at det kommer inn et nytt gjeldskrav er så stor, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få råd til livets opphold, sier Risjord. Etter et liv preget av en trøblete oppvekst, rus og kriminalitet, har den 52 år gamle nordlendingen gjort alt han kan for å stable seg på bena igjen. I 2009 klarte han det. Men én ting står fortsatt i veien for at Risjord skal kunne se lyst på fremtiden. (…) Kan få fatale konsekvenser Psykologspesialist Arne Holte forteller at de psykiske helseutfordringene knyttet til økonomiske kriser og høy usikret gjeld i ytterste konsekvens kan være fatale. (tv2.no 29.5.2022).)

- Fattigdom ødelegger barns hjerner. (- En oppvekst i fattigdom fører til en underutvikling av hjernen. Området der innlæring og hukommelse foregår blir mindre. Hjernebarken i pannelappen, som er sentralt for å kontrollere tanker og følelser, blir tynnere. Hjernens språkområder underutvikles. Utviklingen sees tydelig ved tre års alder.)

Fattigdom ødelegger barns hjerner
Pål Kraft, instituttleder, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Det blir flere fattige barn i Norge. Oppvekst i fattigdom fører til underutvikling av hjernen.

Ifølge Oppvekstrapporten til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lever hvert femte barn i Oslo og Drammen under fattigdomsgrensen. For kort tid siden la Statistisk sentralbyrå frem tall som viste at hvert tiende norske barn vokser opp i fattigdom og over halvparten av barna har innvandrerbakgrunn. Dette er uverdig i verdens rikeste og lykkeligste land.

Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Halvparten av dem har innvandrerbakgrunn.

En oppvekst i fattigdom fører til en underutvikling av hjernen. Området der innlæring og hukommelse foregår blir mindre. Hjernebarken i pannelappen, som er sentralt for å kontrollere tanker og følelser, blir tynnere. Hjernens språkområder underutvikles. Utviklingen sees tydelig ved tre års alder.

Kronisk stress
Et ugunstig miljø kan utløse arvelig sårbarhet, men kan også ha en unik effekt. Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene, etc.

Dette sees hos barnet som høye nivåer av stresshormoner og inflammasjon, som kan ha en giftig effekt på hjernecellene. Usunt kosthold er mer utbredt blant de med lavere sosioøkonomisk status. Dårlig ernæring (mye sukker, lite omega 3 og antioksidanter) kan øke stress på cellenivå, noe som kan ødelegge hjernecellene. (…)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: pannelappen; lobus frontalis, hjernens frontallapp; jf frontallappssyndromet EN frontal lobe. (...) frontallappssyndromet; eit særleg huglag (sinnelag) som kan koma etter skade i ein pannelapp i hjernen, t d etter lobotomi; pasienten får eit grunt kjensleliv, vert urimeleg overflatisk og lett til sinns, likesæl og godtruande; også kalla frontal psyke; jf Witzelsucht (ty.) EN frontal lobe syndrome. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

(Anm: Community socioeconomic deprivation linked to sleep duration in twin study (medicalnewstoday.com 5.7.2014).)

(Anm: Youth Suicide Linked With Economic Downturns  (JAMA 2014 (August 14, 2014).)

(Anm: Tydligt samband mellan inkomst och överlevnad efter hjärtkirurgi. Ju högre inkomst en patient har, desto bättre är överlevnaden efter hjärtkirurgi, på både kort och lång sikt. Det framgår av en ny registerstudie gjord av forskare från Karolinska Institutet och publicerad i tidskriften Journal of the American College of Cardiology (JACC) . (cision.com/se/karolinska-institutet 21.10.2015.)

(Anm: Household Disposable Income and Long-Term Survival After Cardiac Surgery. A Swedish Nationwide Cohort Study in 100,534 Patients. J Am Coll Cardiol. 2015;66(17):1888-1897.)

- Sosiale forskjeller avgjørende for barns søvn

Sosiale forskjeller avgjørende for barns søvn
nrk.no 3.1.2013
Barn med foreldre som har lav inntekt sover i gjennomsnitt mindre enn barn med foreldre som har høy inntekt, viser undersøkelsen.

Får barnet ditt nok søvn? En ny undersøkelse viser at foreldrenes inntektsnivå og utdanning er avgjørende, og at det også kan påvirke barnets psyke. (...)

Sammenheng
Psykolog og forsker Tormod Bøe ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge står bak undersøkelsen. Han mener noe av sammenhengen mellom sosiale forskjeller og psykiske problemer kan forklares med søvnproblemene.

– Det vi finner i våre analyser er at søvnproblemene forklarer cirka en tredjedel av den sammenhengen vi finner mellom sosioøkonomisk status og psykiske plager hos barn, sier Bøe.

Han mener vi derfor bør legge mer vekt på søvnmangel og søvnproblemer, som en mulig årsak til psykiske plager hos barn. (...)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Community socioeconomic deprivation linked to sleep duration in twin study (medicalnewstoday.com 5.7.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback.

(Anm: Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Tusenvis av dokumenter, hundretalls av smser og eposter, timevis med avhør og en rekke vitner er blitt presentert for retten. Påtalemyndigheten mener det ikke hersker noen tvil. – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Førstestatsadvokat Håvard Kampen legger ingenting imellom på avslutningen av Boligbygg-saken, som har gått for Oslo tingrett i 20 dager. Saken gjelder grov korrupsjon i forbindelse med en rekke eiendomssalg til Oslo kommune, og er ifølge Økokrim den største korrupsjonssaken noen sinne i Oslo. «Utilbørlig fordel» Geir Fredriksen ble i 2014 rekruttert til kjøpsteamet til det kommunale foretaket Boligbygg. Tre år senere ble han pågrepet og siktet for grov korrupsjon. Flere transaksjoner har dannet grunnlaget for tiltalen. Det er snakk om en oppussing utført av Carl Thomas Andersson på Fredriksens bolig, en pengeoverføring fra forretningsmannen Niels Johan Waldre Wiig og pengeoverføringer fra Mano Eiendom til Fredriksens selskap Norand Eiendom. Økokrim mener det er bestikkelser som har gitt både Fredriksen og de tiltalte en «utilbørlig fordel», og dermed er korrupsjon. Alle de fem tiltalte nekter straffskyld. (dn.no 24.1.2022).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Gjeldsordningen blir tøffere

Gjeldsordningen blir tøffere
dn.no 13.6.2014
Folk med gjeldsproblemer må betale raskere ned på gjelden - og får mindre å rutte med.

Regjeringen har vedtatt ny forskrift som samordner livsoppholdssatsene for gjeldsordning og utleggstrekk.  Barne- og likestillingsminister Solveig Horne(FrP) vil rydde opp på gjeldsområdet, og fremmer forslag om å kutte i livsoppholdssatsene for personer i gjeldsordning.

Mens en enslig person i gjeldsordning i dag har 10715 kroner etter at boutgifter er betalt, vil satsen fra 1. juli bli redusert til 7890 kroner. (…)

Dagens satser tilsvarer 85 prosent av minstepensjon i 2010. I 2013 var det 3159 gjeldsordningssaker, og de siste årene har antallet saker vært økende. Siden loven om gjeldsordning kom i 1993 har 50.000 nordmenn vært i gjeldsordning. (...)

Nye livsoppholdssatser
Personer som har varige gjeldsproblemer kan oppnå gjeldsordning. Ved gjeldsordning skal skyldneren betale så mye som mulig til kreditorene i en periode på fem år. Etter dette blir usikret gjeld slettet.

Fra 1. juli er satsene som følger:
Kr. 7 890 for enslig skyldner

Kr. 6680 for skyldner som er gift eller samboer

Kr. 13360 for skyldner som forsørger ektefelle eller samboer (...)

- Gjeld (- Lånekassen er ikke interessert i at jeg både kan nedbetale gjeld og leve et anstendig liv)

Staten er min verste fiende
Anonym
Gjeld. Lånekassen er ikke interessert i at jeg både kan nedbetale gjeld og leve et anstendig liv.

Jeg har nettopp kommet hjem fra banken min i et forsøk på å få hjelp til å refinansiere sam- let gjeld, blant annet til statens lånekasse. På grunn av inkassoanmerkninger ble det avslag på grått papir. Ingen stor overraskelse, men det er lov å prøve seg. Det var også mitt siste håp, for staten sender ikke bare ut grått papir, det er i tillegg sylskarpt.

Til tross for at banken ikke kunne hjelpe meg med refinansiering, viste den i det minste sym- pati for meg og mitt problem – at det er helt umulig å komme i dialog med statens lånekasse, Innkrevingssentralen og Namsmannen for å få til levelige kår i en nedbetalingsperiode for gammelt studielån.

Mange sliter med Lånekassen
Min historie er ikke unik. Mange sliter med å betale tilbake til Lånekassen, særlig i perioder med lav inntekt eller arbeidsledighet. Jeg har måttet benytte meg av utsettelsessøknad et par ganger, noe som har fungert fint. Men sist gang jeg lå nede for telling, glemte jeg det rett og slett bort. Derfor gikk saken til Namsmannen. Der lå den og la på seg renter en stund frem mot bedre lønnsinntekter …

Så da lykken snudde og jeg fikk ny jobb, god lønn og ny start, fikk jeg strutsehodet opp av sanden og startet oppryddingen med å nedbe- tale gammel gjeld til ymse kreditorer og inkas- sokonger. samtidig søkte jeg statens lånekasse om å få komme tilbake til opprinnelig avtale – å nedbetale månedlig avdrag for å bli ferdig om 10–15 år, slik den opprinnelige planen var.

Søkte og anket flere ganger
Nei og atter nei. staten bestemte ut fra inntekten min at tvungent lønnstrekk på 13.000 kr. pr. måned skulle iverksettes. Jeg søkte og anket flere ganger, dokumenterte inntekter og utgifter, skannet, kopierte, skrev og sendte. frem og tilbake i over et år holdt vi på, mens rentene steg med 20.000 kroner og vel så det. At jeg dokumenterte at jeg både kunne betale 3-4.000 kroner til Lånekassen pr. måned i tillegg til andre nedbetalingsavtaler, og samtidig kunne leve et anstendig og greit liv, det var staten overhodet ikke interessert i å vurdere.

Til og med arbeidsgiveren min forsøkte å snakke med Hr. stat. Men nei, det er helt umulig å komme seg løs fra statens tenner. At jeg dermed ikke lenger har mulighet til å opprett- holde inngåtte nedbetalingsavtaler med andre kreditorer, det bryr staten seg ingenting om. Den skal ha alt overskudd av min lønn etter at husleie, strøm, banklån og månedskort er trukket fra. Jeg får beholde knappe 7.000 kroner til livsopphold: mat, klær, forsikring, lege, tannlege, telefon, TV-lisens osv. Og det kan jeg klare for en periode. Mange har mindre å leve for i må- neden, men jeg vil aldri bli ferdig med andre nedbetalinger. Dermed fortsetter gjelden å vokse i løpet av de neste fire-fem årene jeg skal trekkes av staten. Heldigvis eier jeg ikke leiligheten jeg bor i, så de kan i alle fall ikke ta fra meg hjemmet mitt. Det er det eneste lyspunktet i mørket.

Aftenposten kjenner innsenderens identitet. (...)

(Anm: Lånekassen (lanekassen.no).)

- Har tjent en halv milliard på trege lisensbetalere

Har tjent en halv milliard på trege lisensbetalere
abchyheter.no 26.6.2015
I 2014 sendte NRK ut en halv million purringer
Det er dyrt å ikke betale regninger i tide, og N