MinTankesmie

- Trening er den nye sparingen.

(Anm: Trening er den nye sparingen. Å bruke tid og penger på å holde seg i form kan være like lurt som å sette pengene i banken, mener spareekspert. Når vi snakker om sparing er det ofte penger i banken eller investering i aksjer vi snakker om. Sjelden snakker vi om vår største kapitalbeholdning, nemlig humankapitalen, skriver Bergens Tidende. - Humankapitalen, altså summen av vår fremtidige arbeidsinntekt, er den største eiendelen vi har, forteller Rolf Mæhle, assisterende fagdirektør for bank- og kapitalmarked i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO). 10 millioner kroner- Tradisjonell sparing handler om å bevare kjøpekraften. Samme resonnement er overførbart til humankapitalen. Det å ta vare på helsen er derfor en viktig form for sparing, sier Mæhle. Ifølge førsteamanuensis Trond Døskeland ved NHH er humankapitalen i en gjennomsnittshusholdning verdt 10 millioner kroner, langt mer enn for eksempel gjennomsnittsboligen. - Derfor er det viktig at en sørger for å beskytte humankapitalen slik at den varer livet ut, sier Mæhle. (aftenposten.no 19.7.2011).)

(Anm: Lee DH, et al. Long-Term Leisure-Time Physical Activity Intensity and All-Cause and Cause-Specific Mortality: A Prospective Cohort of US Adults. (…) Conclusions: The nearly maximum association with lower mortality was achieved by performing ≈150 to 300 min/wk of long-term leisure-time VPA, 300 to 600 min/wk of long-term leisure-time MPA, or an equivalent combination of both. Circulation. 2022 Jul 25.)

– Kan folk trene for mye? Mitokondrier antyder at svaret er ja. (- Denne reduksjonen i mitokondriell aktivitet falt sammen med en nedsatt evne til å metabolisere glukosen i et glass sukkervann som deltakerne drakk.)

(Anm: Can people get too much exercise? Mitochondria hint that the answer is yes. Elite athletes help to reveal the costs of intense physical activity. Regular exercise is a boon to health, but fanatical workouts might have a metabolic downside. A new analysis suggests that highly intensive exercise blunts the body’s ability to regulate blood sugar because it impairs mitochondria, the powerhouses of the cell. Mikael Flockhart and Filip Larsen at the Swedish School of Sport and Health Sciences in Stockholm and their colleagues had 11 volunteers do 3 weeks of increasingly strenuous exercise. The participants’ athletic performance improved after the transition from light to moderate training, but stagnated with the most intense regimen. (…) Weekly muscle biopsies revealed that the energy-producing capacity of mitochondria initially increased with exercise intensity, but dropped drastically with vigorous training. This reduction in mitochondrial activity coincided with an impaired ability to metabolize the glucose in a glass of sugar water that participants gulped. Nature. 2021 Mar 18.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Kan hjertet overbelastes ved idrettsaktiviteter? Er all fysisk aktivitet sunt for hjertet? En oversiktsartikkel i NEJM Evidence har sett på forskningen innenfor dette temaet.

(Anm: Kan hjertet overbelastes ved idrettsaktiviteter? Er all fysisk aktivitet sunt for hjertet? En oversiktsartikkel i NEJM Evidence har sett på forskningen innenfor dette temaet. Det er ingen uenighet om at fysisk aktivitet er helsefremmende. En lang rekke epidemiologiske studier har vist at de mest fysisk aktive individene opplever 40 til 50 prosent færre tilfeller av kardiovaskulær sykdom sammenlignet med de minst fysisk aktive1. Denne store gevinsten skyldes delvis den høye prevalensen av stillesittende livsstil i utviklede land. Den største reduksjonen i kardiovaskulær risiko foreligger mellom de minst fysisk aktive og de som er litt mer fysisk aktive1. Ytterligere økninger i fysisk aktivitet er assosiert med ytterligere, men gradvis mindre, reduksjoner i risiko, og noen studier tyder på at det er en utflating1 eller en svak økning2 i risiko med de høyeste volumene av fysisk aktivitet. En oversiktsartikkel i New England Journalt of Medicine Evidence3 gir en gjennomgang av hva vi vet om effektene av langvarig fysisk aktivitet og trening på hjertet. (nhi.no 6.6.2023).)

(Anm: Thompson PD, Eijsvogels THM, Kim JH. Can the Heart Get an Overuse Sports Injury? NEJM Evidence. Published December 27, 2022.)

- Jeg har lite tid til trening. Hva bør jeg prioritere? Disse fem øvelsene er alt du trenger, mener professor. Hva bør man prioritere om man bare kan trene to ganger i uken?

(Anm: Jeg har lite tid til trening. Hva bør jeg prioritere? Disse fem øvelsene er alt du trenger, mener professor. Hva bør man prioritere om man bare kan trene to ganger i uken? Still deg selv to viktige spørsmål, råder professor. (…) Fem styrkeøvelser Du sier du trener mest styrketrening. I styrketrening har vi mange variasjonsmuligheter, men i idrettene vektløfting og styrkeløft fokuseres det på noen få øvelser: – Vektløfting: Rykk og støt – Styrkeløft: Knebøy, markløft og benkpress. Langt på vei trenger du ikke trene noe annet enn disse fem øvelsene. (aftenposten.no 19.5.2023).)

- Skilpadden og haren. (- Distanseløping krever et høyt absolutt oksygenforbruk, mens for en dykker som holder pusten er det motsatte å foretrekke.)

(Anm: Lundberg JO, Schiffer T, Weitzberg E, Larsen FJ. The Tortoise and the Hare. Abstract Distance running requires a high absolute oxygen consumption, while for a breath-hold diver the opposite is preferable. We compared physiological exercise parameters and mitochondrial function in a competitive triathlete with those seen in an accomplished breath-hold diver and notice some remarkable differences, possibly explaining why both have become successful. Keywords exercise mitochondria oxygen conspumption basal metabolic rate Trends Endocrinol Metab. 2023 Apr 3:S1043-2760(23)00056-5.)

- Svak håndgrepsstyrke kan signalisere alvorlige helseproblemer.

(Anm: Weak handgrip strength may signal serious health issues. by International Institute for Applied Systems Analysis. Muscle strength is a powerful predictor of mortality that can quickly and inexpensively be assessed by measuring handgrip strength. In a new study, researchers developed cut-off points that apply to the general population, while also considering the correlation of handgrip strength with gender, body height, and aging to be used in medical practice. (medicalxpress.com 25.7.2022).)

- Trening mer effektivt enn legemidler for å håndtere mental helse, ifølge studie. (- En ny studie viser at fysisk aktivitet er 1,5 ganger mer effektivt enn rådgivning (samtale) eller de førende legemidler.)

(Anm: Exercise more effective than medicines to manage mental health, says study. University of South Australia researchers are calling for exercise to be a mainstay approach for managing depression as a new study shows that physical activity is 1.5 times more effective than counseling or the leading medications. Published in the British Journal of Sports Medicine, the review is the most comprehensive to date, encompassing 97 reviews, 1,039 trials and 128,119 participants. It shows that physical activity is extremely beneficial for improving symptoms of depression, anxiety, and distress. (...) The largest benefits were seen among people with depression, pregnant and postpartum women, healthy individuals, and people diagnosed with HIV or kidney disease. According to the World Health Organization, one in every eight people worldwide (970 million people) live with a mental disorder. Poor mental health costs the world economy approximately $2.5 trillion each year, a cost projected to rise to $6 trillion by 2030. In Australia, an estimated one in five people (aged 16–85) have experienced a mental disorder in the past 12 months. (medicalxpress.com 25.2.2023).)

- Effekt av fysiske aktivitetstiltak for å forbedre depresjon, angst og bekymringer: en oversikt over systematiske gjennomganger. (- Fysisk aktivitet bør være bærebjelken i behandlingen av depresjon, angst og psykiske plager.)

(Anm: Singh B, et al. Effectiveness of physical activity interventions for improving depression, anxiety and distress: an overview of systematic reviews. (…) Conclusion and relevance Physical activity is highly beneficial for improving symptoms of depression, anxiety and distress across a wide range of adult populations, including the general population, people with diagnosed mental health disorders and people with chronic disease. Physical activity should be a mainstay approach in the management of depression, anxiety and psychological distress. Br J Sports Med. 2023 Feb 16:bjsports-2022-106195.)

- Høyere håndgrepsstyrke predikerer en lavere risiko for depressive symptomer i landlige kinesiske befolkninger.

(Anm: Zhao Z, Ji C, Liu Y, Gao S, Xia Y. Higher handgrip strength predicts a lower risk of depressive symptoms in rural Chinese populations. Conclusions: The results suggest that HGS predicts a lower risk of depressive symptoms in Chinese rural populations. J Affect Disord. 2020 May 15;269:12-17.)

- Fysisk aktivitet og dødelighet. (- Konklusjonen til forfatterne er at de voksne individene som fulgte anbefalingene om aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter, hadde betydelig redusert risiko for død av alle årsaker samt død av spesifikke sykdommer.)

(Anm: Fysisk aktivitet og dødelighet. Helsemyndighetene har laget anbefalinger om ønsket fysisk aktivitet. Men hva vet vi om effekten av disse anbefalingene? Lever vi lengre og friskere hvis vi følger rådene? (…) Konklusjonen til forfatterne er at de voksne individene som fulgte anbefalingene om aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter, hadde betydelig redusert risiko for død av alle årsaker samt død av spesifikke sykdommer. Resultatene forteller at det anbefalte fysiske aktivitetsnivået i retningslinjene gir viktige helsegevinster og et lengre liv. (nhi.no 27.7.2020).)

- En mikrobiomavhengig tarm-hjernebane regulerer motivasjon for trening.

(Anm: Dohnalová L, et al. A microbiome-dependent gut-brain pathway regulates motivation for exercise. (...) Our study also suggests that interoceptomimetic molecules that stimulate the transmission of gut-derived signals to the brain may enhance the motivation for exercise. Nature. 2022 Dec;612(7941):739-747.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Artrose (slitasjegikt, osteoartrose): Forhindring av mangel på nøkkelmolekyl kan forsinke behovet for leddproteser. (- Mitokondrier forsyner cellen med energi i form av kjemiske enheter kalt adenosin trifosfat (ATP), og adenosin er et biprodukt av ATP-metabolisme.)

(Anm: Osteoarthritis: Preventing key molecule deficiency may delay need for joint replacements. (Artrose: Forhindring av mangel på nøkkelmolekyl kan forsinke behov for leddproteser) New research carried out on rodents reveals, for the first time, that preventing the loss of a molecule that is important for cartilage maintenance could delay the onset of osteoarthritis, a disease of the joints that causes disability and affects millions of people in the United States. Osteoarthritis (OA) - also referred to as degenerative joint disease - is the most common form of arthritis, a general term used to describe a range of conditions that cause pain or disease in the joints. The new study, led by the NYU Langone Medical Center in New York and published in the journal Nature Communications, shows that injecting the vital cell molecule adenosine into the joints can prevent OA in rat models of the disease. OA most commonly affects the hips, hands, and knees, and it results from the gradual wear and tear of the cartilage that cushions the ends of the bones in the joint and stops them rubbing against each other. (medicalnewstoday.com 11.5.2017).)

(Anm: Corciulo C, Lendhey M, Wilder T, Schoen H, Cornelissen AS, Chang G, Kennedy OD, Cronstein BN. Endogenous adenosine maintains cartilage homeostasis and exogenous adenosine inhibits osteoarthritis progression. Nat Commun. 2017 May 11;8:15019.)

- Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. (- Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom.) (- Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager.)

(Anm: Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. Som for de fleste andre som ble syke av Askøy-vannet, begynte det også for Eirik Olsen Engen med diaré og oppkast. Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom. Da han lørdag 15. juni kjente at kneet begynte å hovne opp, var den første tanken at den gamle kneskaden hans var slått opp igjen. På dette tidspunktet hadde den 47 år gamle familiefaren Eirik Olsen Engen allerede slitt med diaré, hodepine og feber i en ukes tid. Som flere tusen andre Askøy-beboere bor han i nedslagsfeltet til det bakterieinfiserte drikkevannet fra drikkevannskilden på Kleppe. Så ble kneet dobbelt så stort. (...) – Det er rett og slett ille å se ham på denne måten. Han er min aktive mann, han som alltid har et prosjekt og alltid er på farten. Han er ikke til å kjenne igjen nå, sier Eiriks kone, Catrine Olsen Engen. Det var Bergens Tidende som først skrev om Eiriks diagnose. På Haukeland Universitetssykehus fikk de to beskjed om at Eiriks leddsmerter var forårsaket av det samme drikkevannet som allerede hadde gitt dem magetrøbbel. (...) Sommerens planer om å fullføre familiens hytteprosjekt lar seg vanskelig realisere nå. Eiriks vanligvis så aktive liv, er snudd på hodet. Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager. (tv2.no 24.6.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Genetisk studie utforsker mikrobiomet av hofte- og kneartrose. (- Nylige mikrobiomstudier har imidlertid funnet bakterielt DNA på mange "kroppssteder som tidligere ble antatt å være sterile", for eksempel i et utviklende foster, brystet og skulderleddet.)

(Anm: By Wolters Kluwer Health. Genetic study explores the microbiome of hip and knee osteoarthritis. Next-generation DNA sequencing (NGS) techniques show the presence of bacterial DNA in surgical specimens of hip and knee arthritis, from patients undergoing first-time total joint arthroplasty, reports a study in the Journal of Bone and Joint Surgery. The findings "add to an increasing body of evidence indicating that native joints harbor microbes, as part of a microbiome, although the clinical relevance of these findings and the mechanism of microbial colonization are still unknown," according to the new research by Javad Parvizi, MD, FRCS, of Rothman Orthopaedic Institute at Thomas Jefferson University and colleagues. (…) Powerful NGS techniques enable researchers to find evidence of bacterial DNA that would otherwise go undetected. Infection is a major cause of joint failure in patients undergoing total joint arthroplasty, even though no specific bacterial cause is identified in many cases. In the past, it was thought that the native hip and knee joints, as well as other body areas unaffected by surgery or other potential causes of contamination, were sterile. However, recent microbiome studies have found bacterial DNA in many "body sites previously assumed to be sterile," for example, in a developing fetus, the breast, and the shoulder joint. (medicalxpress.com 18.5.2023).)

- Effekt av treningsterapi versus kirurgi på mekaniske symptomer hos unge pasienter med «meniscal tear»: en sekundær analyse av DREAM-studien. (...)  Konklusjon: Resultatene fra denne sekundæranalysen tyder på at tidlig kirurgi er mer effektivt enn trening og utdanning for å lindre selvrapporterte mekaniske knesymptomer, men ikke for å bedre smerte, funksjon og livskvalitet hos unge pasienter med meniskrift og mekaniske symptomer.

(Anm: Damsted C, Thorlund JB, Hölmich P, Lind M, Varnum C, Villumsen MD, Hansen MS, Skou ST. Effect of exercise therapy versus surgery on mechanical symptoms in young patients with a meniscal tear: a secondary analysis of the DREAM trial. (…) Conclusion: The results from this secondary analysis suggest that early surgery is more effective than exercise and education for relieving self-reported mechanical knee symptoms, but not for improving pain, function and quality of life in young patients with a meniscal tear and mechanical symptoms. Br J Sports Med. 2023 Mar 6:bjsports-2022-106207.)

- Forskere har et «enkelt» triks til deg som vil bedre søvnkvaliteten din. Men det kommer ikke helt av seg selv. (- De har nemlig sett på hva den fysiske formen vår gjør med søvnkvaliteten.)

(Anm: Én egenskap kan føre til at du sover bedre og bruker mindre sovemedisin. Forskere har et «enkelt» triks til deg som vil bedre søvnkvaliteten din. Men det kommer ikke helt av seg selv. (…) De har nemlig sett på hva den fysiske formen vår gjør med søvnkvaliteten. Resultatene viser blant annet at god kondisjon er forbundet med bedre søvn, samt sjeldnere uttak av reseptbelagte sovemedisiner. – For folk som jevnt over er i lite fysisk aktivitet, tyder funnene våre på at økt kondisjon kan hjelpe, sier Linda Ernstsen til NRK. Hun er førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim. (nrk.no 28.10.2022).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Dårlig søvn kan føre til depression.

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

- Kan en dupp på dagtid bedre idrettsprestasjoner?

(Anm: Kan en dupp på dagtid bedre idrettsprestasjoner? Forskere har undersøkt om det å ta en dupp på dagtid kan bedre prestasjoner og føre til mindre utmattelse hos idrettsutøvere og fysisk aktive personer. Dette har forskere sett på i en systematisk gjennomgang og metaanalyse som ble publisert i British Journal of Sports Medicine i januar 20231. (…) Moderat til stor effekt Totalt sett var det var fordelaktig med en dupp når det gikk mer enn en time fra man våknet til man skulle prestere. Forskerne konkluderer med at en dupp på 30 til 60 minutter har moderat til stor effekt på å bedre fysisk og kognitiv ytelse, og til å redusere følelsen av utmattelse. (nhi.no 30.1.2023).)

- Kun ett minutt fysisk anstrengelse gir stor helseeffekt. Korte, men svært anstrengende aktiviteter i bare ett minutt per gang om dagen kan gi en stor nedgang i risikoen for hjerte- og karsykdom og kreft.

(Anm: Kun ett minutt fysisk anstrengelse gir stor helseeffekt. Korte, men svært anstrengen- Kun ett minutt fysisk anstrengelse gir stor helseeffekt. Korte, men svært anstrengende aktiviteter i bare ett minutt per gang om dagen kan gi en stor nedgang i risikoen for hjerte- og karsykdom og kreft.de aktiviteter i bare ett minutt per gang om dagen kan gi en stor nedgang i risikoen for hjerte- og karsykdom og kreft. Det viser en studie i Nature Medicine1 som er publisert i desember 2022. Aktiviteten kan være å gå raskt i ei trapp, løpe til bussen, eller husarbeid med høy intensitet. Poenget er at aktiviteten skal være anstrengende og vare i ett minutt eller to – noen ganger om dagen. Dette kan ifølge forskere ved universitetet i Sidney gi en stor helseeffekt. (nhi.no 13.1.2023).)

(Anm: Stamatakis E, Ahmadi MN, Gill JMR, Thøgersen-Ntoumani C, Gibala MJ, Doherty A, Hamer M. Association of wearable device-measured vigorous intermittent lifestyle physical activity with mortality. Nat Med. 2022 Dec;28(12):2521-2529.)

(Anm: University of Sidney, One-minute bursts of activity during daily tasks could prolong your life, finds study. (sydney.edu.au 9.12.2022).)

- Treningsmengden som gir økt levealder.

(Anm: Tore Austad, personlig trener og kostholdsveileder. Treningsmengden som gir økt levealder. Trening er utvilsomt helsefremmende, og moderasjon ser ut til å gi best effekt på hjertet, skriver kronikkforfatteren.  (aftenposten.no 30.1.2023).)

- Økt puls i tre minutter kan forlenge livet.

(Anm: Økt puls i tre minutter kan forlenge livet. Små aktiviteter med litt høy intensitet kan redusere risikoen for å dø av kreft med opptil 40 prosent, ifølge ny studie. Klarer du å få opp pulsen i tre minutter om gangen daglig, kan du redusere risikoen for kreft og hjerte-kar-sykdommer, ifølge ny forskning. Og nei, du trenger ikke gå på ski eller treningssenter, det holder å velge trappa framfor heisen. Bare tre minutter med aktivitet og økt puls kan kraftig redusere risikoen for en tidlig død, ifølge en studie som nylig er utgitt i tidsskiftet Nature Medicine. Saken er omtalt forskning.no. De tre minuttene skal også redusere risikoen for å dø av hjerte-kar-sykdommer med 49 prosent. (dagsavisen.no 7.1.2023).)

(Anm: Stamatakis E, Ahmadi MN, Gill JMR, Thøgersen-Ntoumani C, Gibala MJ, Doherty A, Hamer M. Association of wearable device-measured vigorous intermittent lifestyle physical activity with mortality. Nat Med. 2022 Dec;28(12):2521-2529.)

- NIH-forskning: Slik påvirker stillesitting helsen. Mye stillesitting kan føre til økt risiko for hjerteinfarkt, kreft og for tidlig død. (- Nå vil NIH-forskere finne oppskriften på hvor aktiv du må være for å forebygge sykdommer.)

(Anm: NIH-forskning: Slik påvirker stillesitting helsen. Mye stillesitting kan føre til økt risiko for hjerteinfarkt, kreft og for tidlig død. Nå vil NIH-forskere finne oppskriften på hvor aktiv du må være for å forebygge sykdommer. – Vi bør gripe etter den lavest hengende frukten for å forebygge en helsekrise som følge av for lite bevegelse. Inaktivitet har tett sammenheng med dødelighet, og når folk sitter så mye som de gjør, må vi komme opp med konkrete råd for å begrense stillesitting i hverdagen. Det sier Melina Meyer Magulas, PhD-stipendiat i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole (NIH). I forbindelse med sin doktorgradsavhandling, jobber hun med den nye forskningen som ser på effekten av å avbryte stillesitting med fysisk aktivitet, og om mønsteret og intensiteten på aktiviteten kan påvirke risikoen for livsstilssykdommer. (…) Kort økt på tredemøllen Etter at Magulas har tatt blodprøver og målt blodtrykket hennes, geleides hun rolig til en sal i nærheten hvor hun skal løpe på tredemølle i 88 sekunder. Dette er for å illustrere en situasjon hvor man er fysisk aktiv i et kort tidsrom, for eksempel ved å løpe for å rekke bussen, for så å roe ned igjen. (…) Trening i arbeidstiden Han peker på at motivasjon er et ekstremt viktig hjelpemiddel for å komme opp av sofaen. (vg.no 10.5.2023).)

- Kampen mot den biologiske klokken. Må alle gi tapt for alderen? Innsiden av Anders Aukland (50) avslører et unikt svar.

(Anm: Kampen mot den biologiske klokken. Må alle gi tapt for alderen? Innsiden av Anders Aukland (50) avslører et unikt svar. – Dette er skjelettet ditt med flesk og kjøtt utenpå, forklarer Magne Lund-Hansen. I 40 år har kroppen på skjermen vært gjennom et hardkjør. De siste årene har mannen, som får skannet kroppen, selv merket at noe har forandret seg. (nrk.no 28.1.2023).)

- 30–40 minutter i uken er nok: Derfor er styrketrening en god investering. Enkel styrketrening én til to ganger i uka kan gjøre deg bedre rustet mot fysiske og psykiske plager. Og det er aldri for sent – eller for tidlig – å begynne. (- Du kan til og med gjøre det hjemme.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Helsedirektoratet. 30–40 minutter i uken er nok: Derfor er styrketrening en god investering. Enkel styrketrening én til to ganger i uka kan gjøre deg bedre rustet mot fysiske og psykiske plager. Og det er aldri for sent – eller for tidlig – å begynne. Du kan til og med gjøre det hjemme. Forskning viser at styrketrening forebygger beinskjørhet, slitasjegikt, depresjon og diabetes type 2, og hjelper mot plager i muskler og skjelett. I tillegg bidrar alle former for regelmessig fysisk aktivitet deg til bedre humør, søvn, konsentrasjon og hukommelse, samtidig som det demper angst. Jevnlig styrketrening er også en klok investering i en bedre alderdom. (vg.no 1.11.2022).)

- Kneøvelser. Er det trygt for meg å trene?

(Anm: Knee Exercises. Is It Safe for Me to Exercise? Are you worried that working out could cause more knee damage or pain? As long as your doctor says it’s OK, the best thing you can do is to strengthen the muscles that support your knee and keep them flexible. Start slowly, and build up over time. Talk to your doctor about which specific exercises are good for you. (webmd.com 1.12.2020).)

- Eksperter: Slik unngår du smerter i knærne. De gjør vondt, hovner opp og blir stive. Skader i knærne er veldig vanlig og kan være både akutte og langvarige. (- Har du en gang fått en slik type skade, risikerer du å bli påvirket av konsekvensene for resten av livet.) (- Slik kan du selv forebygge, behandle og lindre smertene, ifølge ekspertene.) (- På utsiden av kneleddet kan du få strekkskader eller komplette avrivninger av sidebåndene, ifølge Inderhaug.) (- For hver type kneproblem finnes det øvelser som bygger opp musklene rundt kneet som kan bidra til å avlaste og gjøre knærne sterkere, sier Roberts.) (- Har jeg vondt av og til? Få det undersøkt – for å sikre knærne dine for fremtiden.)

(Anm: Eksperter: Slik unngår du smerter i knærne. De gjør vondt, hovner opp og blir stive. Skader i knærne er veldig vanlig og kan være både akutte og langvarige. Slik kan du selv forebygge, behandle og lindre smertene, ifølge ekspertene. (…) – Vi må bevege oss for at knærne skal ha det bra, men feil type bevegelse eller overbelastning gjør at knærne ikke klarer å henge med, noe som kan føre til problemer, sier David Roberts, overlege i ortopedi. (…) – Kjempeviktig å være i aktivitet Gjør øvelsene vondt? Det er helt normalt og ikke farlig – så lenge du utfører dem på riktig måte. (…) Men løsningen for å unngå kneskader er ikke å sitte i ro. – Absolutt ikke. Har du vondt i knærne, trenger du først å finne ut hva som er galt. Her kan fysioterapeuter hjelpe. For hver type kneproblem finnes det øvelser som bygger opp musklene rundt kneet som kan bidra til å avlaste og gjøre knærne sterkere, sier Roberts. (…) Har jeg vondt av og til? Få det undersøkt – for å sikre knærne dine for fremtiden. (…) Også han understreker at det viktigste er å opprettholde aktivitet for å behandle og lindre smertene. En fysioterapeut kan hjelpe til med å utforme et treningsopplegg som du selv kan gjøre i treningsstudio. Dette gir ofte god lindring over tid, forklarer Inderhaug. (…) – Dersom kneplagene kommer relatert til belastning i forbindelse med trening kan ofte endring av treningsform, treningsvolum eller andre tekniske endringer være det som skal til. Overbelastningslidelser er vanligst hos de som trener mye. En hovedregel er å først redusere belastning for å se om dette hjelper. (...) – Ulike typer av korsbånd- eller meniskskader er veldig vanlige, særlig blant de som holder på med fotball, håndball, innebandy, slalåm eller tennis. Har du en gang fått en slik type skade, risikerer du å bli påvirket av konsekvensene for resten av livet.(dagbladet.no 20.3.2023).)

- Meniskskade i kneleddet. Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene.

(Anm: Meniskskade i kneleddet. Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. De kan skades ved traumer eller som ledd i utviklingen av slitasje/artrose i kneet. Stikkende/skjærende knesmerter er det vanligste symptomet ved akutte skader. Ofte gir slitasjeskader i meniskene ingen plager, ellers symptomer på slitasjegikt (artrose). Det vanligste symptomet på akutt meniskskade i kneleddet er sterke, oftest stikkende smerter i kneet - ofte lokalisert til leddspalten på innsiden av kneet. (nhi.no 3.3.2023).)

- Kneøvelser. (- Trening av kne bør aldri forårsake smerte eller gjøre det verre.

(Anm: Knee Exercises. (…) No-No's for Your Knee Exercise should never cause pain or make it worse. Remember: Muscle soreness after a hard workout is normal. But sharp, shooting, or sudden pain in the muscles or joints means you should stop and check with your doctor.  (webmd.com 1.12.2020).)

(Anm: Mitokondriell complex I-linket sykdom. (Mitochondrial complex I-linked disease.) Biochim Biophys Acta. 2016 Jul;1857(7):938-45.)

(Anm: Pillon NJ. Mitochondrial response to inactivity-induced muscle disuse and exercise training. Eur J Appl Physiol. 2023 Feb;123(2):243-245.)

(Anm: Tavris BS, Peters AS, Böckler D, Dihlmann S. Mitochondrial Dysfunction and Increased DNA Damage in Vascular Smooth Muscle Cells of Abdominal Aortic Aneurysm (AAA-SMC). Oxid Med Cell Longev. 2023 Jan 25;2023:6237960.)

(Anm: Lindqvist D, Furmark T, Lavebratt C, Ohlsson L, Månsson KNT. Plasma circulating cell-free mitochondrial DNA in social anxiety disorder. Psychoneuroendocrinology. 2023 Feb;148:106001.)

- Ny forskning: Slik kan vekten din påvirke artrosen. Noen artrosepasienter lever godt med sykdommen, uten mye smerte - mens andre opplever store og konstante smerter.

(Anm: Ny forskning: Slik kan vekten din påvirke artrosen. Noen artrosepasienter lever godt med sykdommen, uten mye smerte - mens andre opplever store og konstante smerter. Nå mener norske forskere å ha funnet ut hvorfor smertene øker hos enkelte. Mens man tidligere har sett en sammenheng mellom overvekt og artrose i knær, viser stadig mer forskning at for mange kilo på kroppen også kan spille en rolle når det gjelder artrose i andre ledd. Blant annet peker en fersk norsk studie på en sammenheng mellom håndartrose og graden av smerte man opplever i tilknytning til denne degenerative sykdommen. Studien skal vi komme tilbake til – men først en kjapp tur på skolebenken. For hva er egentlig artrose? (vg.no 19.4.2023).)

(Anm: Stefanik JJ, Felson DT, Apovian CM, Niu J, Margaret Clancy M, LaValley MP, Neogi T. Changes in Pain Sensitization After Bariatric Surgery. Arthritis Care Res (Hoboken). 2018 Oct;70(10):1525-1528.)

- Styrkeøvelser til trening av lår og rumpe.

(Anm: Styrkeøvelser til trening av lår og rumpe. Styrketrening av lår– og rumpemuskler er viktig for god funksjon i hverdagen. I tillegg kan det forebygge smerter og plager. I denne artikkelen kan du se video og instruksjoner for utførelse av øvelser som styrker musklene i lår, hofter og rumpe. Mange er opptatt av å trene lår og rumpe for å stramme opp kroppen og se bra ut, men styrketrening handler først og fremst om å gjøre kroppen i stand til å tåle hverdagsaktivitet og trening godt.  (nhi.no 2.11.2022).)

- Fysisk aktivitet ER medisin. (- Hvis Legeforeningen tviler, er det både alarmerende og utdatert.) (- Leder for fagstyret i Legeforeningen Ståle Onsgård Sagabråten sier følgende: «Dokumentasjonen klarer ikke å danke ut den dokumentasjonen legemiddelfirmaene bringer til torgs og får inn i sine retningslinjer for behandling av en rekke tilstander.». Han lener seg på at virkningen av trening som medisin er for lite kjent.)

(Anm: Sebastian Kvarme, leder, Volvat Nimi. Fysisk aktivitet ER medisin. Hvis Legeforeningen tviler, er det både alarmerende og utdatert. Fysisk aktivitet er et godt dokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Det er Folkehelseinstituttet (FHI) tydelige på, og de baserer konklusjonen sin på en rekke omfattende og anerkjente forskningsstudier. Derfor er det bemerkelsesverdig når en representant for Legeforeningen i et innslag i Dagsrevyen om trening og livsstilssykdommer sår tvil om effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode. I reportasjen møter vi stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe, som gjennom å legge om kostholdet og begynne å trene har gått ned 25 kilo og senket kolesterolnivået i kroppen betydelig i løpet av halvannet år. Han mener fastlegene bør foreskrive fysisk aktivitet som behandlingsform, slik de gir resept på medisiner. I samme innslag konkluderer Legeforeningen med at effekten av trening så langt ikke er godt nok dokumentert. Leder for fagstyret i Legeforeningen Ståle Onsgård Sagabråten sier følgende: «Dokumentasjonen klarer ikke å danke ut den dokumentasjonen legemiddelfirmaene bringer til torgs og får inn i sine retningslinjer for behandling av en rekke tilstander.». Han lener seg på at virkningen av trening som medisin er for lite kjent. (nrk.no 31.7.2022).)

- Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet

(Anm: Being Physically Fit During Teens Reduces Risk Of Suicidal Behavior Later In Life (Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet). Being in good physical shape at 18 years of age can be linked with a reduced risk of attempted suicide later in life. So says a study of over one million Swedish men conducted by researchers at the Sahlgrenska Academy, University of Gothenburg, Sweden. A new, extensive report from the Swedish National Board of Health and Welfare on child and adolescent health shows that teenagers and young adults in Sweden have worse mental health than their age cohorts in other western countries. Another report that is part of a new social welfare study shows that the number of serious suicide attempts among 19-23 year olds with activity compensation has increased from 115 per year to 460 per year in Sweden between 1995-2010. At the same time, the number of suicides in the 10 to 45 age group increased. Even the percentage of young people with no activity compensation who attempted to take their life increased. In order to break this trend, research has now focused on the factors that can prevent mental illness and the risk of suicidal behavior. (medicalnewstoday.com 30.6.2013).)

(Anm: Åberg MA, Nyberg J, Torén K, Sörberg A, Kuhn HG, Waern M. Cardiovascular fitness in early adulthood and future suicidal behaviour in men followed for up to 42 years. Psychol Med. 2014 Mar;44(4):779-88.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Selvfølgelig er fysisk aktivitet medisin.

(Anm: Ståle Sagabråten, leder av Fagstyret i Legeforeningen. Selvfølgelig er fysisk aktivitet medisin. De som tror at Legeforeningen tviler på det, må lese seg opp. Fra legekontorene vet vi at en godt motivert pasient som får god rådgivning kan oppnå svært mye gjennom endret livsstil hvor regelmessig trening over tid er et nøkkelverktøy, skriver replikkforfatteren. Sebastian Kvarme i Volvat hevder på NRK Ytring at jeg i Dagsrevyen 24.7 sår tvil om effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode. (nrk.no 2.8.2022).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Forskning: Løping kan være usunn treningsavhengighet. (– De fleste løper fordi det gir en god fysisk og psykisk følelse der og da. Det kalles eskapisme, virkelighetsflukt, der du tar oppmerksomheten vekk fra deg selv, og bare er fokusert på her og nå.)

(Anm: Forskning: Løping kan være usunn treningsavhengighet. Mange tar seg regelmessig en løpetur for å slippe unna hverdagens stress og få mosjon. Norsk forskning viser at det kan dreie seg om usunn treningsavhengighet. Fysisk aktivitet, som jogging og løping, gir mange fysiske og mentale helsefordeler, men for noen kan motivasjonen bak treningen være usunn. Hvis du bokstavelig talt prøver å løpe fra problemer og utfordringer i livet, vil de alltid ta deg igjen når løpeturen er over. Det føles ikke bra. – De fleste løper fordi det gir en god fysisk og psykisk følelse der og da. Det kalles eskapisme, virkelighetsflukt, der du tar oppmerksomheten vekk fra deg selv, og bare er fokusert på her og nå. Det er mindfulness og en god tilstand, sier professor i psykologi Frode Stenseng ved NTNU til NTB. Hans studie «Running to get «lost»?» er nylig publisert i Frontiers in Psychology. Den ser på to typer eskapisme som motivasjon for løping. Forskerne fant en sammenheng mellom disse to og graden av usunn treningsavhengighet og velvære i livet. (vg.no 28.1.2023).)

(Anm: Eskapisme (naob).)

- Jeg er tynn, men har stor mage. Dette er det første du bør gjøre, ifølge legen. (- Hvorfor blir ikke magen mindre, undrer leser.)

(Anm: Jeg er tynn, men har stor mage. Dette er det første du bør gjøre, ifølge legen. Hvorfor blir ikke magen mindre, undrer leser. (…) Kvaliteten på maten Med litt færre kalorier hver dag vil man som regel gå ned i vekt. Men kvaliteten på maten vi spiser, er også av betydning, ifølge mye forskning. Det gjelder også for midjemålet. (…) Et kosthold med mye frukt, grønnsaker, grove kornprodukter rike på fiber, fisk og nøtter, er forbundet med mindre midjeomfang og bukfett. Samtidig er det vist at et høyt inntak av alkohol, sukker og bearbeidet rødt kjøtt, med høyt innhold av mettet fett, bidrar til mer fett rundt magen. Et slikt kosthold er i stor grad i tråd med de nasjonale anbefalingene. Kosthold og mengde fysisk aktivitet er den viktigste faktoren for vekten vår og eventuell utvikling av overvekt. Dette påvirker også fordeling av fett på kroppen. Du skriver at du er regelmessig aktiv med både styrketrening og løping. Det er veldig bra for helsen din totalt, og også for å holde vekten stabil med økende alder. (aftenposten.no 24.2.2023).)

- Sammenheng mellom fysisk aktivitet og risiko for depresjon: En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner og relevans: Denne systematiske gjennomgang og metaanalyse av sammenhenger mellom fysisk aktivitet og depresjon antyder betydelige psykisk helsenytte ved å være fysisk aktiv, selv på nivåer under folkehelseanbefalingene.)

 (Anm: Pearce M, Garcia L, et al. Association Between Physical Activity and Risk of Depression: A Systematic Review and Meta-analysis. (…) Conclusions and relevance: This systematic review and meta-analysis of associations between physical activity and depression suggests significant mental health benefits from being physically active, even at levels below the public health recommendations. Health practitioners should therefore encourage any increase in physical activity to improve mental health. JAMA Psychiatry. 2022 Jun 1;79(6):550-559.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Kardiolog Kaare Harald Bønaa har gyvd løs på vedtatte sannheter med gigantiske studier i over 30 år. (- Nå skal professoren avslutte karrieren med et høydepunkt: å finne ut om trening egentlig fungerer.) (- Vi må ha mange deltagere for å få klare svar! Altfor mange kliniske studier gjøres med for få deltagere.)

(Anm: Kardiolog Kaare Harald Bønaa har gyvd løs på vedtatte sannheter med gigantiske studier i over 30 år. Nå skal professoren avslutte karrieren med et høydepunkt: å finne ut om trening egentlig fungerer. (…) Ny stor treningsstudie Men selv om karrieren nærmer seg slutten, gjenstår altså selve klimakset, la grande finale. Svaret på noe man aldri har undersøkt ordentlig hos pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt: Hvor godt hjelper egentlig trening? Med nesten 10 000 deltagere og opptil fire års individuell treningsoppfølging blir NorEx (The Norwegian Trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction) den soleklart største randomiserte kontrollerte studien som noen gang er gjennomført innen trening, og norgeshistoriens største behandlingsstudie. Alle norske sykehus er med, og man har så langt inkludert over 4 000 pasienter. (…) – De fleste leger vet vel at trening er sunt? – Jo, vi tror jo det, men forskning har fortsatt til gode å dokumentere at trening i seg selv forlenger livet og hindrer tilbakefall etter et hjerteinfarkt, sier han. Tidsskr Nor Legeforen 21.11.2022.)

- 15-åringene har fått en ny sjanse til å mestre skolen bedre: – Hadde ikke trodd jeg kom til å lese en bok. (- I stedet har de vært på Guttas campus, en intensiv læringscamp, i snart to uker. Her får de trening i å lese, skrive og regne.) (- Det er et stramt og forutsigbart program fra morgen til kveld, med pauser med fysisk aktivitet eller litt avslapning og musikk.)

(Anm: 15-åringene har fått en ny sjanse til å mestre skolen bedre: – Hadde ikke trodd jeg kom til å lese en bok. «Klaaar, feerdig, gå!» 43 trøtte gutter starter å løpe på en fotballbane på Jeløya utenfor Moss, mens en hip hop-låt dunker ut fra en høyttaler på gressplenen. Klokken er 9, og guttene som snart skal begynne på 10. trinn, ville normalt ha ligget godt under dynen på denne tiden i sommerferien. I stedet har de vært på Guttas campus, en intensiv læringscamp, i snart to uker. Her får de trening i å lese, skrive og regne. Men de lærer også om seg selv og karakterstyrker, som kan utvikles. Dagens karakterstyrke er engasjement. Tidligere har de blant annet lært om selvkontroll og viljestyrke. Ismail (15), en av guttene på campen, forteller at han først tenkte det ville bli kjedelig med skole i sommerferien. – Men nå synes jeg det er bra. Vi lærer ting vi ikke lærer på skolen. Før ble jeg fort sur, men her har jeg lært å få mer selvkontroll, forteller han. Lagkamerat Trym (15) sier campen har gjort ham mer optimistisk. – Vi har fått mer tro på oss selv når det gjelder skolen. Og på livet, egentlig, sier Trym. (aftenposten.no 20.8.2022).)

- Trening på blå resept? (- I en verden som forlanger raske, målbare resultater, er det mer interessant å behandle symptomer enn å forebygge sykdom.) (- 24. juli uttalte Legeforeningen i Dagsrevyen at “Dokumentasjonen vi har, klarer ikke å danke ut den legemiddelfirmaene bringer til torgs”.)

(Anm: MEE ELINE ERIKSSON, bransjedirektør Aktiv helse, Virke. Trening på blå resept? I en verden som forlanger raske, målbare resultater, er det mer interessant å behandle symptomer enn å forebygge sykdom. (…) I noen tilfeller kan fysisk aktivitet erstatte legemidler helt. Likevel er hele 70 prosent av befolkningen inaktive og beveger seg mindre enn Helsedirektoratets anbefalinger. (…) 24. juli uttalte Legeforeningen i Dagsrevyen at “Dokumentasjonen vi har, klarer ikke å danke ut den legemiddelfirmaene bringer til torgs”. Det er opplagt. Det er som å be om dokumentasjon på antall unngåtte bilulykker før man iverksetter sikkerhetstiltak på vei. (vg.no 5.8.2022).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Flere jenter enn gutter slutter i ungdomsidretten.

(Anm: Flere jenter enn gutter slutter i ungdomsidretten. En fersk doktoravhandling viser hvordan nye trender i samfunnet påvirker gutter og jenters frafall i den organiserte idretten ulikt. – 93 prosent av alle ungdommer i Norge har vært innom organisert idrett i løpet av oppveksten. Frafallet begynner samtidig med at de begynner på ungdomsskolen, og er størst i overgangen til videregående skole, forteller Mads Skauge. (kjonnsforskning.no 16.8.2022).)

- Overlege: Kols-hjelpen få vet om. (- En studie viser at personer med kols bruker mindre tid på å stå og gå, og mer tid på å sitte og ligge sammenlignet med jevnaldrende friske. Studien peker også på at fysisk inaktivitet kan være assosiert med en raskere reduksjon i lungefunksjon. Dette tyder dermed på at for få med kols kjenner verdien av fysisk trening.)

(Anm: Overlege: Kols-hjelpen få vet om. Flere spesialister hyller metoden som raskt gir kols-lindring. GODE RÅD: I artikkelen kommenterer flere eksperter medisinfrie grep som lindrer kolsplagene. En spesialist i lungefysioterapi forteller om de positive erfaringene hun har hatt med metoden for pasienter med kols. Om lag syv prosent av den norske befolkningen over 40 år, har kols. Det viser ferske data fra HUNT og Tromsø-undersøkelsen. Ifølge Dødsårsakregisteret, var lungesykdommer, inkludert kols, den fjerde hyppigste registrerte dødsårsaken i Norge i 2021.  (dagbladet.no 21.11.2022).)

(Anm: Watz H, at al. An official European Respiratory Society statement on physical activity in COPD. Eur Respir J. 2014 Dec;44(6):1521-37.)

- Mindre demens, kreft og hjerte­sykdom med 10.000 skritt om dagen.

(Anm: Mindre demens, kreft og hjerte­sykdom med 10.000 skritt om dagen. De som gikk nesten 10.000 skritt hver dag hadde lavest risiko for sykdom og tidlig død. Men gangtempoet hadde også mye å si. (forskning.no 23.9.2022).)

(Anm: Del Pozo Cruz B, Ahmadi M, Naismith SL, Stamatakis E. Association of Daily Step Count and Intensity With Incident Dementia in 78 430 Adults Living in the UK. JAMA Neurol. 2022 Sep 6:e222672.)

(Anm: Del Pozo Cruz B, Ahmadi MN, Lee IM, Stamatakis E. Prospective Associations of Daily Step Counts and Intensity With Cancer and Cardiovascular Disease Incidence and Mortality and All-Cause Mortality. JAMA Intern Med. 2022 Sep 12.)

- 7 øvelser mot stiv og vond nakke.

(Anm: 7 øvelser mot stiv og vond nakke. De fleste nordmenn opplever nakkesmerter fra tid til annen. For noen kan de bli kroniske. Her er ekspertens råd til øvelser som kan forebygge og lindre smerten. (vg.no 20.4.2023).)

- 11 øvelser som lindrer nakkesmerter.

(Anm: 11 øvelser som lindrer nakkesmerter. «Alle» sliter med nakkesmerter fra tid til annen. Disse øvelsene mener ekspertene er både forebyggende og hjelper mot smerte. De tar kun noen minutter, krever lite innsats og kan gjøres hvor som helst. – Generell aktivitet er viktig, sier leder av faggruppen for manuellterapi i Norges fysioterapiforbund, Lennart Bentsen. (vg.no 13.9.2022).)

- Hvorfor blir jeg ikke sterkere? Derfor står vektene på stedet hvil.

(Anm: Hvorfor blir jeg ikke sterkere? Derfor står vektene på stedet hvil. Marte Randgaard (18) trente lenge uten å bli sterkere, så knekte hun plutselig koden. På rekordtid er hun blitt en av Norges nye styrkekometer. (…) – Det er vist at trening med ulik belastning innad i en uke, gir bedre effekt enn å trene på samme belastning hver økt (f.eks. 80 prosent av maks én dag og 70 prosent av maks på neste økt), sier Krosshaug. Ifølge Krosshaug er seks eller færre repetisjoner, slik Eriksen anbefaler, assosiert med større styrkefremgang. – Vi vet også at trening til utmattelse gir lenger restitusjonstid, noe som begrenser hvor ofte en kan trene hver muskelgruppe. Hyppig trening av en muskel er viktig når man har kommet til et visst nivå. For Kari og Ola nordmann anbefales styrketrening av de store muskelgruppene to ganger pr. uke. (aftenposten.no 23.9.2022).)

- 1 av 5 er revmatikere: Grepene som kan lindre smertene. Mange nordmenn sliter med kroniske smerter og høy betennelsesaktivitet i kroppen. Nå mener forskere å ha funnet et tiltak som kan bedre revmatikernes hverdag. (- Forskerne i den pågående studien skal se nærmere på spesielt et tiltak som har stort behov for dokumentert effekt: Høyintensivitetstrening.)

(Anm: 1 av 5 er revmatikere: Grepene som kan lindre smertene. Mange nordmenn sliter med kroniske smerter og høy betennelsesaktivitet i kroppen. Nå mener forskere å ha funnet et tiltak som kan bedre revmatikernes hverdag. Opp mot én million nordmenn lider av revmatisme, en stor sekkebetegnelse som omfatter rundt 150 lidelser. Revmatisme er kroniske lidelser med høy betennelsesaktivitet i kroppen. Dette fører til muskel- og leddsmerter, og i verste fall nedsatt fysisk funksjon. En stor norsk studie fra april i år viser at revmatikere har betydelig nedsatt hjertehelse. Studien publisert av den finske forskeren Anne Kerola og er basert på norske tall. Anne Grete Semb, forskningsleder på studien, forteller at de så på dødsårsaker hos revmatikere, spesielt de med Bekhterevs og leddgikt, i perioden 2007–2018. (…) Resultatene er oppsiktsvekkende. Revmatikere, og spesielt dem med høy betennelsesaktivitet i kroppen (inflammatorisk leddsykdom), har 40 prosent større sannsynlighet for å rammes av hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med den generelle befolkningen. (…) Forskerne i den pågående studien skal se nærmere på spesielt et tiltak som har stort behov for dokumentert effekt: Høyintensivitetstrening. Nordén forteller at denne studien tilbyr pasienter med revmatisk sykdom, typisk leddgikt, spondyloartritt/Bekhterev og psoriasis artritt, å følge et behandlingsløp. (…) – Trening har gitt gode resultater på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer. Forventer dere andre resultater i forskningen på revmatisk lidende? – Vi kan ikke se på resultatene før vi er ferdig med studien. Men annen forskning viser jo at denne type trening har en effekt, sier Anne Terese Tveter, fysioterapeut og prosjektleder for ExeHeart. (vg.no 6.9.2022).)

(Anm: Spondyloartritter hos voksne. Spondyloartritter er sykdommer som gir betennelser i ledd i ryggen, asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd, og betennelser på steder der leddbånd eller sener fester til ben. (nhi.no 26.4.2021).)

- Sammenheng mellom psykotrop legemiddelbruk og håndgrepstyrke hos eldre innlagte sykehuspasienter. (- Konklusjon: Et økende antall psykotrope legemidler var signifikant forbundet med redusert håndgrepsstyrke i et lineært mønster.)

(Anm: Sandvik MK, Watne LO, Brugård A, Wang-Hansen MS, Kersten H. Association between psychotropic drug use and handgrip strength in older hospitalized patients. (…) Conclusion: An increasing number of psychotropic drugs were significantly associated with reduced handgrip strength in a linearly pattern. Hence, it is timely to question the guided threshold value of avoidance of three or more psychotropic drugs in older people. Psychotropic drug use should be kept as low as possible in treatment of older patients. Eur Geriatr Med. 2021 Dec;12(6):1213-1220.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Ja til fysisk aktivitet i behandling. Fysisk aktivitet kan både forebygge og behandle.

(Anm: Ja til fysisk aktivitet i behandling. Fysisk aktivitet kan både forebygge og behandle. Fastlegen og frisklivssentralen kan bidra. Innlegg: Ina Refsland, medisinstudent med lisens ved Universitetet i Bergen (UiB) STORTINGS-POLITIKER Erlend Svardal Bøe (Høyre) har tatt til orde for fysisk aktivitet som behandlingsform, og Volvat-leder Nimi Sebastian Kvarme fastslo i NRK Ytring 31.07 at det er viktig at Legeforeningen og fastlegene er offensive når det gjelder å anbefale og forskrive fysisk aktivitet – både som et forebyggende tiltak og som behandling. Kvarme nevner de offentlige Frisklivssentralene som en arena for gjennomføring. (dagensmedisin.no 26.8.2022).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ceramider funnet å være nøkkelen i muskel helse ved aldring.

(Anm: Ceramides found to be key in aging muscle health. During aging, mice, like humans, become inactive and lose muscle mass and strength. A team of scientists led by Johan Auwerx at EPFL have now discovered that when mice age, their muscles become packed with ceramides. Ceramides, known for their use in skin care products, are sphingolipids, a class of fat molecules that are not used to produce energy but rather perform different tasks in the cell. (…) "These findings are very important as they provide us with strong incentive to develop inhibitors which could be tested in humans," says Johan Auwerx. The scientists are now embarking on collaborations with pharmaceutical industry. (medicalxpress.com 25.12.2022).)

(Anm: Pirkka-Pekka Laurila et al, Sphingolipids accumulate in aged muscle, and their reduction counteracts sarcopenia. Nature Aging (2022).)

- Et kaos. (- Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen?)

(Anm: Brean A. Et kaos. Det trengs opprydding i helsevesenets utallige og ofte motstridende retningslinjer. Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen? «Er statlige myndigheter i ferd med å ta et sterkere styringsgrep om medisinsk kunnskap?» spurte Åsmund Reikvam i en lederartikkel i Tidsskriftet i 2007 (1). Ni år senere ser svaret ut til å være ja. På Helsedirektoratets internettside Nasjonale faglige retningslinjer finnes det nå over 50 faglige retningslinjer og over 90 statlige veiledere (2). Inkluderer vi også prioriteringsveilederne og pakkeforløp-for-kreft-veilederne på den samme internettsiden, er det her samlet over 200 ulike dokumenter som på ulikt vis beskriver hva helsepersonell bør og ikke bør foreta seg i klinisk praksis. Selv om Helsedirektoratets krav til sine egne retningslinjer er blitt betydelig skjerpet i de senere år, er det i praksis vanskelig å se forskjell på disse og på samme nettsides ulike «veiledere», som også ofte gir føringer for diagnostikk og behandling (2). Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:687 (3.5.2016).)

(Anm: Chaos. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 687.)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonale faglige retningslinjer Veiledere, prioriteringsveiledere og pakkeforløp kreft. (helsedirektoratet.no/retningslinjer.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Professor: Elsparke­sykler gjør at vi slutter å gå. (- Se på disse funnene: Bare rundt 50 prosent av ungdommen og 1 av 3 i alderen 18-24 innfrir myndighetenes anbefaling om daglig fysisk aktivitet.)

(Anm: Professor: Elsparke­sykler gjør at vi slutter å gå. El-sparkesyklene får kjeft for å ødelegge bymiljøet og føre til skader. Men er den største faren at de truer folkehelsen? Hvis jeg ikke hadde tatt sparkesykkel? Da hadde jeg gått. (…) Trussel for folkehelsen På Norges idrettshøgskole er professor og idrettsforsker Jorunn Sundgot-Borgen adskillig mer bekymret. I det lengste vegret hun seg for å si fra. Hun ville helst ikke være «hun som kjefter» igjen. Men etter å ha fått noen klare tall på bordet, mener hun noen må si fra. Om at elsparkesyklene truer mer enn tryggheten på fortauene. Se på disse funnene: Bare rundt 50 prosent av ungdommen og 1 av 3 i alderen 18-24 innfrir myndighetenes anbefaling om daglig fysisk aktivitet. I forrige uke opplyste Norges idrettsforbund (Nif) at norsk idrett mistet rundt 185.000 medlemskap i løpet av 2020. Det er en nedgang på nesten 10 prosent. Frafallet er dramatisk blant unge mellom 13 og 17 år. (aftenposten.no 13.6.2021).)

- Trening kan behandle lang COVID-indusert diabetes, depresjon.

(Anm: Exercise may treat long COVID-induced diabetes, depression. While no medically recognized treatment exists for Long COVID, exercise may break the vicious cycle of inflammation that can lead to developing diabetes and depression months after a person recovers from the virus. (medicalxpress.com 11.3.2022).)

- Nordic walking (stavgang) forbedrer funksjonell kapasitet hos personer med hjertesykdom.

(Anm: Nordic walking improves functional capacity in people with heart disease. Researchers identified a greater increase in functional capacity, the ability to perform activities of daily living, as a result of Nordic walking in patients with coronary heart disease compared to standard high-intensity interval training and moderate-to-vigorous intensity continuous training. The results of their randomized clinical trial are published in the Canadian Journal of Cardiology. (medicalxpress.com 15.6.2022).)

(Anm: Tasuku Terada et al. Sustained Effects of Different Exercise Modalities on Physical and Mental Health in Patients With Coronary Artery Disease: A Randomized Clinical Trial. Canadian Journal of Cardiology (2022).)

(Anm: Nordic walking is a Finnish-origin total-body version of walking that can be done both by non-athletes as a health-promoting physical activity, and by athletes as a sport. The activity is performed with specially designed walking poles similar to ski poles. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Stavgang - uansett årstid. (lhl.no).)

- Øker risiko for demens med 90 prosent. (- Resultatene viste at de som trente ofte, gjorde mye husarbeid og hadde daglig besøk av venner og familie hadde henholdsvis, 35 prosent, 21 prosent og 15 prosent lavere risiko for demens enn de som gjorde lite av dette.)

(Anm: Øker risiko for demens med 90 prosent. Demens kan forebygges på mange måter. I en ny studie trekker forskere fram spesielt tre grep man kan ta mot demens - og èn bestemt faktor som drastisk øker risikoen for å få sykdommen. Husarbeid, trening og besøk av venner og familie kan redusere risikoen for demens, konkluderer ny studie. Studien, som ble publisert i tidsskriftet Neurology i juli, inkluderer over 500 000 mennesker fra den britiske databasen, UK Biobank. På begynnelsen av studien svarte deltakerne på hvor ofte de gjorde en rekke fysiske og psykiske aktiviteter og om de hadde nær familie med demens. Deltakerne ble i gjennomsnitt fulgt over 11 år, og etter denne perioden, hadde over 5000 av dem utviklet demens. Resultatene viste at de som trente ofte, gjorde mye husarbeid og hadde daglig besøk av venner og familie hadde henholdsvis, 35 prosent, 21 prosent og 15 prosent lavere risiko for demens enn de som gjorde lite av dette. Funnene gjaldt uavhengig av om de en høy genetisk risiko for å få demens, og var kontrollert opp mot andre faktorer som kan påvirke resultatene, som alder, inntekt og røyking. (…) (dagbladet.no 29.8.2022).)

- Fysisk og mental aktivitet, sykdomsfølsomhet og risiko for demens: En prospektiv kohortstudie basert på britisk biobank.

(Anm: Zhu J, et al. Physical and Mental Activity, Disease Susceptibility, and Risk of Dementia: A Prospective Cohort Study Based on UK Biobank. In conclusion, based on the longitudinal cohort of UK Biobank, a greater adherence to a physical activity pattern of frequent vigorous and other exercise or housework-related activity, as well as a greater adherence to a mental activity pattern featured by frequent friend/family visit, are associated with a lower risk of multiple types of dementia. Moreover, because the suggested protective effects of these activity patterns were consistently observed among individuals with different disease susceptibilities, such findings further underscore the potential of these identified physical and mental activity patterns, as effective interventive strategies, for the primary prevention of dementia among the general population. Neurology. 2022 Jul 27:10.1212/WNL.0000000000200701.)

- Artrose i kne og hofte – kan du trene like mye?

(Anm: Artrose i kne og hofte – kan du trene like mye? Mytene er mange om artrose i hoft og kne. At leddene er slitt og trenger hvile for at det ikke skal bli verre, er en av dem. I dette intervjuet forteller professor May Arna Risberg om hvordan aktive og trente mennesker best bør forholde seg til artrose. (nhi.no 25.5.2022).)

- Høy- og lavdose trening for pasienter med kneartrose. Råd til deg med kneartrose.

(Anm: Høy- og lavdose trening for pasienter med kneartrose. Råd til deg med kneartrose. Torstensen har råd til deg med smertefullt kne med påvist kneartrose: – Kjøp deg eller lån en ergometersykkel og sykle 5 til 10 minutter på morgenen, for eksempel foran TV-en (lett belastning). – Gjenta den samme treningsøkten på kvelden. (…) – Gradvis kan du øke tiden du sykler til 30 minutter på morgenen og 30 minutter på kvelden. (…) Ett hjemmetreningsprogram som du gjør tre ganger i uken, kan etter hvert se ut slik: – 10 minutter ergometersykling (lett smertefri belastning) – 10-30 repetisjoner knebøyninger med egen kroppsvekt – 5 minutter ergometersykkel (lett smertefri belastning) – 10-30 repetisjoner oppreisninger fra stol – 5 minutter ergometersykkel (lett smertefri belastning) – 10-30 repetisjoner knebøyninger (med egen kroppsvekt) – 5 minutter ergometersykkel (lett smertefri belastning) – 10-30 repetisjoner oppreisninger fra stol – 10 minutter ergometersykkel (lett smertefri belastning). Syklingen mellom hver kneøvelse "vasker" bort eventuelt ubehag eller smerte slik at du lettere kan gjøre en ny kneøvelse. (nhi.no 13.2.2023).)

(Anm: Summary for Patients: High-Dose Versus Low-Dose Exercise Therapy for Knee Osteoarthritis. Ann Intern Med. 2023 Jan 24.)

(Anm: Torstensen TA, Østerås H, LoMartire R, Rugelbak GM, Grooten WJA, Äng BO. High- Versus Low-Dose Exercise Therapy for Knee Osteoarthritis : A Randomized Controlled Multicenter Trial. Ann Intern Med. 2023 Jan 24.)

- Kneartrose: Dette hjelper raskest. Med rett behandling kan du bli smertefri fra leddplagene.

(Anm: Kneartrose: Dette hjelper raskest. Med rett behandling kan du bli smertefri fra leddplagene. En ny, skandinavisk artrose-studie viser at det kan være enklere enn du tror. Norske eksperter gir deg metoden som får deg lett og bevegelig igjen. (…) Overraskende funn Langvarige knesmerter med påvist artrose er i dag et økende problem, som ofte fører til generell funksjonsnedsettelse, nedsatt livskvalitet med angst, depresjon og insomnia, ifølge Tom Arild Torstensen, forsker og fysioterapeut ved Karolinska institutet. Han har forsket på trening som behandling og har gode nyheter; Du kan bli smertefri og få en helt normal knefunksjon - selv om artrosen er uforandret. - Hensikten med treningen er å minske overfølsomheten i nervesystemet, smerteopplevelsen og negative psykologiske faktorer, slik at livet ser lysere ut og man sover bedre og føler seg uthvilt på morgenen, sier Torstensen til Dagbladet. (…) Men, hva slags trening er best, og hvor mye trengs? Det ville Torstensen og flere andre forskere fra Karolinska institutet i Stockholm, Høgskolen i Dalarna og Region Dalarna i Sverige og NTNU i Trondheim finne ut av. I den nylig publiserte studien har de sammenliknet høy-dose-trening mot lav-dose-trening for pasienter med langvarige knesmerter. (dagbladet.no 6.2.2023).)

- Myter om artrose overdøver råd om forebygging og behandling. Smerter i muskel-skjelett-apparatet reduserer livskvalitet og fører til fravær fra arbeid og utdanning, skriver innleggsforfatteren.

(Anm: Tobba T. Sudmann, Fysioterapeut og professor i folkehelse, Høgskulen på Vestlandet. Myter om artrose overdøver råd om forebygging og behandling. Smerter i muskel-skjelett-apparatet reduserer livskvalitet og fører til fravær fra arbeid og utdanning, skriver innleggsforfatteren. Smerter og stivhet i hofter og knær er svært vanlig. Og det kan være artrose. Smerter i muskel-skjelett-apparatet reduserer livskvalitet og fører til fravær fra arbeid og utdanning og tidlig avgang fra arbeidslivet. I vår del av verden har vi enn så lenge økonomi til å finansiere kostbar behandling, langvarige sykmeldinger og uføretrygd. Folkehelsearbeid er å spre og dele kunnskap om hvordan vi kan forebygge og behandle artroser uten medikamenter eller kirurgi. (…) Problemet er at artrose er omgitt av mange myter som overdøver gode råd om forebygging og behandling. Her skal jeg avkrefte seks av dem. Myte 1: Det er en «slitasjegikt» Artrose er ikke slitasje, det er en sykdom som endrer leddbruskens evne til å vedlikeholde seg selv. Dårlig vedlikehold gir dårlig leddsmøring, og stivhet og smerter kan komme. (aftenposten.no 10.9.2022).)

- Per Magne Handegård (52) trente feil og ble skadet.

(Anm: Per Magne Handegård (52) trente feil og ble skadet. Her er professorens råd for å unngå eller bli kvitt kneskader. 52-åringen følger fire hovedprinsipper for å unngå skader. (…) Under svarer han på syv spørsmål om knær, skader og løping: (aftenposten.no 8.9.2022).)

- Sykling og knesmerter: Hva du bør vite. Mange sykkelskader oppstår på grunn av slitasjeskader på  leddene i underkroppen, spesielt knærne.

(Anm: Cycling knee pain: What to know. Many cycling injuries occur due to overuse of the joints of the lower body, especially the knees. (…) Knee pain is the most commonTrusted Source injury related to overuse reported by cyclists, both by professionals and those who cycle for recreation. A 2017 study found that the following factors play a significant role in the rate of knee pain, such as: (…) (medicalnewstoday.com 24.6.2022).)

(Anm: Althunyan AK, Darwish MA, Abdel Wahab MM. Knee problems and its associated factors among active cyclists in Eastern Province, Saudi Arabia. J Family Community Med. 2017;24(1):23-29.)

- Ny studie viser at menn har høye tanker om egen helse: – Statistisk umulig.

(Anm: Ny studie viser at menn har høye tanker om egen helse: – Statistisk umulig. Ifølge en undersøkelse gjort av Orlando Health i USA, tror to av tre menn at de er i bedre form enn resten. Det får forskeren til å klø seg i hodet. Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn. – Det er statistisk sett umulig at majoriteten av menn er friskere enn majoriteten av menn, sier Thomas Kelley til Orlando Health. (psykologisk.no 13.6.2022).)

- Frisk fra revmatiske smerter. (- Til tross for smerte, stivhet og hovne ledd anbefaler vi altså trening som vektløftere driver med!)

(Anm: Frisk fra revmatiske smerter. Ingrid (36) slet i flere år med smerter i hender og føtter. Så lærte hun metoden som endret livet hennes: - Det er superviktig at folk vet om dette, sier hun. - Til tross for smerte, stivhet og hovne ledd anbefaler vi altså trening som vektløftere driver med! Det sier professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Treningsklinikken, Myworkout i Trondheim, Jan Helgerud. Han viser til resultater fra en ny studie, presentert av blant annet han og forskerkollega Håvard Haglo. - Tunge belastninger og få repetisjoner virker både på fysisk funksjon og livskvalitet, sier Helgerud. Studien er nylig publisert i tidsskriftet European Journal of Applied Physiology. (…) - De kan trene like hardt som alle andre. Tung styrketrening og intensiv utholdenhetstrening er derfor riktig for denne gruppen og dette bør inngå i behandlingen av denne diagnosen. (…) Treningsopplegg for revmatikere Haglo og Helgerud anbefaler en kombinasjon av intervalltrening og maksimal styrketrening, gjerne på samme dag hvor intervaltreninga også fungerer som en god oppvarming før styrketreninga: (…) (dagbladet.no 25.5.2022).)

(Anm: Bartsakoulia M, et al. A novel mechanism causing imbalance of mitochondrial fusion and fission in human myopathies. Hum Mol Genet. 2018 ; 27(7) : 1186-1195.)

(Anm: Nazanin M, Tolouei-Azar J, Razi M. Running exercise training-induced impact on oxidative stress and mitochondria-related apoptosis in rat's testicles. Andrologia. 2022 : e14520.)

- Hvorfor snakker ingen i valgkampen om hvordan vi skal holde oss friske? (- Kan du ikke triksene, er det lett å la seg lure og manipulere.)

(Anm: Helle Aanesen, Aktiv mot kreft. Hvorfor snakker ingen i valgkampen om hvordan vi skal holde oss friske? 75 prosent av oss er helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst. Den sykdommen de fleste av oss kanskje frykter mest å få er Alzheimer. De sykdommene som rammer flest av oss er kreft, diabetes, psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet forebygger alle disse sykdommene. (tv2.no 7.9.2021).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Sammenheng mellom psykotrop legemiddelbruk og håndgrepstyrke hos eldre innlagte sykehuspasienter. (- Konklusjon: Et økende antall psykotrope legemidler var signifikant forbundet med redusert håndgrepsstyrke i et lineært mønster.)

(Anm: Sandvik MK, Watne LO, Brugård A, Wang-Hansen MS, Kersten H. Association between psychotropic drug use and handgrip strength in older hospitalized patients. (…) Conclusion: An increasing number of psychotropic drugs were significantly associated with reduced handgrip strength in a linearly pattern. Hence, it is timely to question the guided threshold value of avoidance of three or more psychotropic drugs in older people. Psychotropic drug use should be kept as low as possible in treatment of older patients. Eur Geriatr Med. 2021 Dec;12(6):1213-1220.)

- Mer skrøpelige eldre av mange medisiner. (- De fant imidlertid at pasienter som brukte tre eller flere psykofarmaka eller sterke smertestillende medikamenter samtidig, hadde signifikant nedsatt håndgrepsstyrke.)

(Anm: Mer skrøpelige eldre av mange medisiner. Jo flere legemidler, jo større er riskoen for å få legemidler med uheldige bivirkninger. Norske forskere har nå undersøkt omfanget blant eldre som akuttinnlegges på sykehus. En studie av eldre pasienter i Vestfold viser at bruken av legemidler som sløver hjernen, gikk ned da pasientene ble innlagt på sykehus. Det gleder forskerne. Mer skrøpelige De fant imidlertid at pasienter som brukte tre eller flere psykofarmaka eller sterke smertestillende medikamenter samtidig, hadde signifikant nedsatt håndgrepsstyrke. – Dette er et viktig funn da håndgrepsstyrke ofte brukes som et mål på skrøpelighet. Det har vist seg å være en uavhengig indikasjon for pleiebehov hos eldre, sier Kersten. Forskerne studerer derfor sammenhengen mellom uheldig bruk av flere legemidler samtidig og håndgrepsstyrke nærmere i en større gruppe av pasienter. (forskning.no 8.2.2016).)

- Hvor mye styrketrening må til for å øke muskelmassen, undres leser.

(Anm: Hvor mye styrketrening må til for å øke muskelmassen, undres leser. Dette svarer fysiologen. Er det nødvendig å trene syv ganger i uken for å maksimere muskelvekst, eller holder det med to-tre styrkeøkter? (…) For å oppsummere: Nei, du trenger som regel ikke trene styrke mer enn to-tre ganger i uken for å få fremgang på styrke og muskelvekst. Tren gjerne helkropp to-tre ganger i uken med flerleddsøvelser som foreslått ovenfor, der du gjennomfører tre sett og starter på 12–13 repetisjoner. Øk belastningen progressivt utover ukene. Du kan gjerne notere deg ned hva du løfter hver økt for å logge og ha kontroll på progresjonen din. (aftenposten.no 8.7.2022).)

- De som trente mer, slet mest med mental helse. (- De som dro til med mer trening tidlig i pandemien, greide seg altså dårligst mentalt av de fysisk aktive.) (– Med andre ord er det ikke sånn at det å kjøre på med mye aktivitet alltid bidrar positivt til den mentale helsa, sier førsteamanuensis Linda Ernstsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.) (- Studien har ikke sammenlignet med dem som nesten ikke er fysisk aktive i det hele tatt. Og de inaktive har det som regel verre. – Fysisk aktive sliter jevnt over mindre med depresjon og angst, konstaterer Ernstsen.)

(Anm: De som trente mer, slet mest med mental helse. Fysisk aktive som trente mer tidlig under pandemien, hadde dårligere utvikling i mental helse enn de fysisk aktive som drøyde det. (…) – Fysisk aktive som økte aktivitetsnivået et drøyt halvår inn i pandemien, har en større forverring i mental helse enn dem som ikke gjorde det, konstaterer Audun Havnen, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. De som dro til med mer trening tidlig i pandemien, greide seg altså dårligst mentalt av de fysisk aktive. (…) – Kanskje er det sånn at de som trener over gjennomsnittet, har noen personlighetstrekk som gjør dem mer utsatt hva mental helse angår, sier førsteamanuensis Havnen. Blant annet kan en stor svensk studie av nærmere 400 000 deltakere i Vasaloppet tyde på nettopp det. (…) Aktivitet har store fordeler For det er viktig å merke seg at alle de 855 deltakerne i studien var fysisk aktive. Studien har ikke sammenlignet med dem som nesten ikke er fysisk aktive i det hele tatt. Og de inaktive har det som regel verre. – Fysisk aktive sliter jevnt over mindre med depresjon og angst, konstaterer Ernstsen. (forskning.no 27.7.2022).)

(Anm: Havnen A, Ernstsen L. Does Change in Physical Activity During the Initial Phase of the COVID-19 Pandemic Predict Psychological Symptoms in Physically Active Adults? A Six-Month Longitudinal Study. Int J Public Health. 2022 Jun 8;67:1604528.)

- Sterk kropp med ti øvelser.

(Anm: Sterk kropp med ti øvelser. Treningsekspertene Sondre Sundby og Ragnar Bragvin Andresen gir deg øvelsene du trenger for raskt å få en sterkere og strammere kropp. Øvelsene kan gjøres på hytta, på campingen, i Syden, hjemme - hvor enn du befinner deg! (dagbladet.no 28.6.2022).)

- Studien finner at kondisjon kan redusere demensrisikoen med 33 %. Etter hvert som demenstallene øker i USA, prøver forskere å forstå hvilke faktorer som øker risikoen for å utvikle disse tilstandene.

(Anm: Study finds fitness may reduce dementia risk by 33%. As dementia rates increase in the United States, scientists are trying to understand what factors increase the risk of developing these conditions. There is already evidence that physical fitness might help reduce the risk of developing dementia. A recent study concludes that cardiorespiratory fitness is, indeed, linked to the risk of developing Alzheimer’s disease and related disorders (ADRD) in later life. Leveraging the vast breadth of people receiving care in the Veterans Health Administration (VHA), first author Dr. Edward Zamrini and his colleagues studied 649,605 military veterans ages 30–95 years. (…) The full results of the research will be presented at theAmerican Academy of Neurology’s 74th Annual Meeting, which takes place in Seattle, April 2–7, 2022, and virtually April 24–26, 2022. (medicalnewstoday.com 11.3.2022).)

- Trening kan lindre tørre, kløende øyne. (- En gruppe ledet av forskere ved University of Waterloo oppdaget at en betydelig økning i tåresekresjon og tårefilmstabilitet etter deltakelse i aerob trening kan være et nytt middel for å lindre tørre, kløende øyne.)

(Anm: Exercise can provide relief for dry, itchy eyes. A team led by researchers from the University of Waterloo discovered that a significant increase in tear secretion and tear film stability after participating in aerobic exercise can be another remedy for relieving dry, itchy eyes. Every time we blink, our eyes are covered in tear film—an essential protective coating necessary for maintaining healthy ocular function. Healthy tear film comprises three layers–oil, water, and mucin–that work together to hydrate the ocular surface and protect against infection-causing irritants like dust or dirt. When any part of the tear film becomes unstable, the ocular surface can develop dry spots, causing eye symptoms like itchiness or stinging and burning sensations. (medicalxpress.com 3.2.2022).)

- Fra hjemløs til topptrent.

(Anm: Fra hjemløs til topptrent. Ivan (38) bodde på gata og skjøt heroin. Så oppdaget han en ny «medisin», som fikk ham i superform. (…) Men nå hevder 38-åringen at han har funnet noe enda bedre. En slags ny medisin. Da Dagbladet prater med ham, er det bare dager siden han gjennomførte sitt første ultraløp: På seks timer løp han 50 kilometer. - Ultraløp er fantastisk. Jeg kan løpe 70 kilometer på en dag. Jeg føler meg fri. Da slipper jeg vonde tanker. - Og når du ikke løper? - Da er jeg urolig, stressa. Beina vil bare ut og løpe, sier han. (dagbladet.no 31.8.2022).)

- Forskjellig effekt på maksimal gradvis økende tredemølletrening på tåresekresjon og tårefilmstabilitet hos idrettsutøvere og ikke-idrettsutøvere. (– Fysisk form og treningsvarighet bidro til differensialresponsen.)

(Anm: Abokyi S, Mensah SN, Otchere H, Akoto YO, Ntodie M. Differential effect of maximal incremental treadmill exercise on tear secretion and tear film stability in athletes and non-athletes. Highlights – Changes in the preocular tear film and visual function post-maximal incremental exercise were investigated in athletes and non-athletes. – Both groups had an improvement in tear break-up time (TBUT), tear secretion, and visual acuity (VA). – However, athletes had a much appreciable improvement compared with non-athletes. – Physical fitness and the duration of exercise contributed to the differential response. Exp Eye Res. 2022 Jan;214:108865.)

- Anders kvitt magefettet i superfart. - Hvis folk bare visste hvor enkelt det er, hadde mange gått i gang i dag, sier Anders Muren (24).

(Anm: Anders kvitt magefettet i superfart. - Hvis folk bare visste hvor enkelt det er, hadde mange gått i gang i dag, sier Anders Muren (24). Nå viser ekspertene hvordan du raskt - og på en forsvarlig måte - kan bli kvitt overflødige kilo og det farlige magefettet. (…) Tok kostholdsgrep Han husker dagen alt snudde. 18. november 2013 ble han stående ekstra lenge å granske seg selv foran speilet. Han hadde fått nok, både av negative kommentarer og den usunne livsstilen. Dagen etter la han om kosten radikalt: Mindre mengder mat, magert kjøtt og pålegg, mer grønnsaker, grovt brød. - Og så ga jeg meg selv godterinekt i lang tid. Jeg er litt enten-eller som person. Det betyr ikke at måten jeg gjorde det på passer for alle, understreker han. (dagbladet.no 1.1.2022).)

- Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (- Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson.)

(Anm: Dette gir Jeanette Gresberg (39) mindre angst. Nye funn om hvilken type trening som demper angst mest, overrasker. – Dette er veldig positivt, sier lege og spesialist i allmennmedisin om ny studie. (…) Dette er studien Men hvordan virker egentlig trening på dem med angst? Dette er det forsket lite på, ifølge lege og spesialist i allmennmedisin, Malin Henriksson. – Man kan tro at det er bra å trene hvis man har angst. Men de fleste studiene er gjort på dem med depresjon, ikke på dem med angst, sier Henriksson. I sin doktorgrad ved Göteborgs universitet ville hun derfor se nærmere på to ting: Hvordan påvirker trening dem med angst? Og: Hvilken type trening, lavintensiv eller høyintensiv, demper angstsymptomer mest? Studien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Affective Disorders. (…) Overraskende funn Funnene overrasket Henriksson. – Vi trodde at høyintensiv trening skulle gi best effekt. Men den høyintensive treningen ga bare helt marginalt bedre effekt enn lavintensiv trening, sier hun. Deltagerne i begge treningsgruppene gikk fra mye angst til lite. Forskjellen var stor til gruppen som ikke trente (kontrollgruppen). – Dette er veldig positivt. Som lege vet jeg hvor vanskelig det er å motivere personer med angst til å komme i gang med trening. Dette viser hvor bra trening er og at man ikke trenger å trene veldig hardt for å få mindre angst, sier Henriksson. En svakhet ved studien er at funnene baserer seg på selvrapporterte angstsymptomer. (aftenposten.no 29.11.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Stressfaktor i hjernen regulerer fedme. Autofagi er ens med programmet for avfallshåndtering for en celle, som kvitter seg med ubrukelig materiale. For første gang har Max Planck Institute of Psychiatry og Universitetssykehuset Bonn vært i stand til å knytte en stressfaktor i hjernen direkte til cellers resirkuleringssystem og fedme.

(Anm: Brain stress factor regulates obesity. Autophagy is like the garbage disposal program of a cell, through which it disposes unusable material. For the first time, the Max Planck Institute of Psychiatry and the University Hospital Bonn have been able to directly link a stress factor in the brain to the cell's recycling system and obesity. This could enable a completely new approach to treat stress-induced metabolic diseases. Researchers have long known that the protein FKBP51 is associated with depression and anxiety disorders. FKBP51 is involved in the regulation of the stress response system—if this is disturbed, mental illnesses can develop. The researchers at the Max Planck Institute (MPI) of Psychiatry and the University Hospital Bonn (UKB) have now discovered a surprising new role for this protein: it acts as a molecular link between the stress response system and metabolic processes in the body. The central mechanism is autophagy, the cellular waste recycling process. "Autophagy is the cell's recycling program, which gets rid of old or damaged proteins. As such, it can counteract aging processes and—as we have now been able to show—reduce obesity," explains Nils Gassen, Head of the Neurohomeostasis Research Group at the UKB, one of the project leaders. Mathias Schmidt, Research Group Leader at the MPI of Psychiatry, adds: "The fact that the stress factor FKBP51 in the brain is a master regulator of autophagy and thus obesity reveals a number of new intervention possibilities, from pharmacological manipulation of FKBP51 to autophagy-inducing fasting diets or sports programs." (medicalxpress.com 11.3.2022).)

(Anm: Häusl AS et al. Mediobasal hypothalamic FKBP51 acts as a molecular switch linking autophagy to whole-body metabolism. Sci Adv. 2022 Mar 11;8(10):eabi4797.)

- Ny studie: Dette kan hjelpe mot angsten. Ny svensk studie gir håp om at det ikke bare er høyintensiv trening som kan gi gode resultater mot angst. Det var spesielt én form for trening som hadde god effekt, ifølge forskerne.

(Anm: Ny studie: Dette kan hjelpe mot angsten. Ny svensk studie gir håp om at det ikke bare er høyintensiv trening som kan gi gode resultater mot angst. Det var spesielt én form for trening som hadde god effekt, ifølge forskerne. Ifølge Folkehelseinstituttet vil om lag en av fire nordmenn rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og cirka 15 prosent i løpet av et år. Å få hjelp kan være vanskelig, men en ny svensk studie gir håp til de som er rammet. – Med endringer i hverdagen kan du redusere angstsymptomene betraktelig, det er gledelige resultater, sier Maria Åberg, dosent ved Sahlgrenska akademiet og spesialist i allmennmedisin. For en del kan det slå ned som et lyn: Panikkanfall med hjertebank, svette og pustevansker. Hos andre kan det ligge og kverne på innsiden, år etter år, med en sterk følelse av angst og ubehag som kommer snikende under huden. (…) Angsten ble betydelig redusert Gruppen som trente intensivt skulle ligge på 75 prosent av makspuls, mens gruppen som trente moderat skulle ligge på 60 prosent av makspuls. Den tredje gruppen fungerte som en kontrollgruppe, og fikk derfor ingen treningsopplegg. Resultatet ble klart: Majoriteten av personene i de to treningsgruppene reduserte sine angstsymptomer betydelig. – Begge gruppene fikk en klar forbedring. De fleste pasientene gikk inn i studie med et høyt nivå av angst, og etter tolv uker sa flertallet at de hadde fått et lavere nivå av angst, forteller Åberg. (vg.no 1.2.2022).)

– Folk tror ikke det er sant. Christoffer Hopstock satser knallhardt på dem som ikke føler seg hjemme på Sats eller Evo.

(Anm: – Folk tror ikke det er sant. Christoffer Hopstock satser knallhardt på dem som ikke føler seg hjemme på Sats eller Evo. På Summit betaler du mindre enn på et ordinært treningssenter for å trene alene eller med en fysioterapeut. (…) – Folk tror ikke det er sant: de betaler mindre enn på for eksempel Sats for å kunne trene helt alene i lokalet eller sammen med en fysioterapeut som følger dem opp, sier Hopstock, som har åpnet flere slike studioer og skal åpne et nytt hver måned fremover. – Det er mange som ikke vil trene på Sats eller Evo fordi det er så mye folk der. Når de trener alene eller sammen med en fysioterapeut i freshe lokaler med fet kunst på veggene, ser vi at de trener mer enn de ellers ville gjort, sier Hopstock. (finansavisen.no 4.1.2022).)

- Fysisk aktivitet på jobbet mindre sundt end aktivitet i fritiden. (- For mere grundlæggende at forstå det fysiske aktivitetsparadoks forklarer Charlotte Lund Rasmussen, at hypotesen bag de kardiovaskulære udfald og de fysiske aktiviteter på jobbet er, at der opstår en form for akkumuleret kardiovaskulært stress for visse jobgrupper, som typisk har hårdt fysisk arbejde, er lavt uddannede, ufaglærte, ofte er lavtlønnede og sjældent har mulighed for at skifte job.)

(Anm: Fysisk aktivitet på jobbet mindre sundt end aktivitet i fritiden. Arbejdsmedicinsk forskning viser i stigende omfang, at fysisk aktivitet på arbejdet ikke ser ud til at give den samme sundhedsgavnlige og forebyggende effekt overfor blandt andet kardiovaskulær sygdom og tidlig død, som fysisk aktivitet i fritiden. (…) Afgørende forskelle mellem køn For eksempel er der et stort studie fra Norge, hvor man har fokus på kønsforskelle i en population på cirka 440.000 personer mellem 18 og 65 år.  ”Her viser resultaterne, at moderat til høj fysisk aktivitet på arbejdet er associeret med længere levetid hos mænd, hvorimod den fysiske aktivitet på arbejdet viser en lille risiko for lavere levealder for kvinder. Det er imidlertid i modstrid med resultaterne af et andet tidligere review fra 2018 af 26 studier, der viser det stik modsatte, nemlig at høj fysisk aktivitet på arbejde øgede risikoen for lavere levealder blandt mænd, men ikke blandt kvinder,” fortæller Charlotte Lund Rasmussen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.4.2022).)

- Fotballspillere sprinter stadig mer. (- Hurtighet er den enkeltstående fysiske spisskompetansen som har størst innvirkning på kamputfallet.)

(Anm: THOMAS HAUGEN, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania. ESPEN TØNNESSEN, professor, Høyskolen Kristiania. Fotballspillere sprinter stadig mer. Hurtighet er den fysiske egenskapen som har størst innvirkning på kamputfallet i fotball. Dagens toppspillere sprinter både mer og raskere. Fotball er en sammensatt idrett hvor tekniske og taktiske ferdigheter har stor betydning for prestasjonsevnen. Hurtighet er den enkeltstående fysiske spisskompetansen som har størst innvirkning på kamputfallet. (vg.no 14.1.2022).)

- Ny studie: Dette får fart på styrke­treningen. (- 20 minutter med intens sykling rett før styrketrening på overkroppen, påvirker den indre funksjonen til musklene, og gjør altså at de endrer seg og øker mer enn ved styrketrening alene.)

(Anm: Ny studie: Dette får fart på styrke­treningen. For å få best effekt av styrketrening, kan det være smart å legge inn en helt annen form for trening først, viser ny forskning. Ekspertene forklarer hvorfor, og hva du bør gjøre for å toppe formen. (…) Studien ble nylig publisert i Scientific Reports, og gir en praktisk veiledning i hvordan du kan legge opp en treningsøkt for å oppnå maksimalt utbytte. Vil utholdenhetstrening for underkroppen øke effekten av styrketrening for overkroppen? Eller vil det å anstrenge bena og lungene ikke ha noen effekt på muskulaturen i armene? For å finne ut av dette, rekrutterte han og kollegaene en gruppe aktive voksne menn til laboratoriet for å måle deres utholdenhet og styrke. Deretter gjennomførte de en todelt treningsøkt. Mennene startet med en økt med intensiv intervallsykling. De tråkket hardt i fire minutter, hvilte i tre, og gjentok samme sekvens fem ganger. Etter noen minutters hvile, gikk de videre til treningsapparater for overkroppen, spesielt rettet mot arm- og skuldermusklene. (…) Musklene vokser mer Testene ga resultater. Etter styrketreningen alene, økte mennenes muskler knyttet til proteiner og genetiske markører som setter i gang vekst i muskler. De samme stoffene var å se etter sykkeløkten, men her ble det også funnet andre proteiner og genaktivitet knyttet til utholdenhet. Etter den doble treningsøkten med utholdenhet og styrke, var muskulaturen klar til å øke både i utholdenhet og størrelse, uten at man så at syklingen hadde gått utover styrketreningen. I stedet fant man at utholdenhetstreningen så ut til å ha utvidet og intensivert effekten av styrketreningen på overkroppen. 20 minutter med intens sykling rett før styrketrening på overkroppen, påvirker den indre funksjonen til musklene, og gjør altså at de endrer seg og øker mer enn ved styrketrening alene. (vg.no 7.12.2021).)

- Korrekt mitokondriefunksjon forhindrer muskeltap under aldring. (- Dårlig klarering av mitokondrier.) (- Som cellenes kraftverk er mitokondrier avgjørende.) (idet mitokondrier aldres og ikke lenger fungerer som de skal, fjerner eller "resirkulerer" kroppen dem regelmessig gjennom en prosess kjent som mitofagi.)

(Anm: Correct mitochondrial function prevents muscle loss during aging. The loss of muscle mass and strength during aging is called sarcopenia. Affecting the elderly population, sarcopenia is a degenerative process that brings about a decrease in wellbeing and increased dependency. A growing number of studies indicate that this form of muscle atrophy is related to chronic inflammation, but when and why does this inflammation occur? (…) Poor clearance of mitochondria As the power plants of cells, mitochondria are essential. Cells must therefore ensure that these organelles are in good condition. As mitochondria age and no longer function properly, the body regularly removes or "recycles" them through a process known as mitophagy. (medicalxpress.com 22.3.2022).)

(Anm: Irazoki A et al. Coordination of mitochondrial and lysosomal homeostasis mitigates inflammation and muscle atrophy during aging. Aging Cell. 2022 Mar 9:e13583.)

(Anm: Vitamin B3, niacinamide and reducing skin cancer risk: What does the research say? (medicalxpress.com 22.3.2022).)

- Brødet som fjerner magefettet. (- Skal vi tro kostholdsekspertene, er det sunneste alternativet soleklart: Å velge fullkornsbrød av rug kan være ett steg på veien mot en bedre helse.)

(Anm: Brødet som fjerner magefettet. Ny studie viser at du kan gå ned opptil én kilo og fjerne kroppsfettet ved å velge riktig type brød. KKE ETT FETT: Flere hundre mennesker fikk en nøye anpasset dagsmengde av ett bestemt mel. Det gjorde raskt tydelig utslag. Oppskrift på brødet får du lenger ned i artikkelen. Loff, kneip eller rugbrød? Skal vi tro kostholdsekspertene, er det sunneste alternativet soleklart: Å velge fullkornsbrød av rug kan være ett steg på veien mot en bedre helse. Faktisk kan valget føre til at magefettet reduseres. Det viser en ny studie publisert i  tidsskriftet Clinical Nutrition Espen. SE HELE OPPSKRIFTEN (dagbladet.no 19.10.2021).)

(Anm: Why We Lose Weight and Why We Don't (medicinenet.com 19.10.2021).)

(Anm: Diet and Weight Loss: Reasons You're Not Losing Belly Fat. (medicinenet.com 28.8.2019).)

- NTNU-EKSPERTEN VILLE TRENE «LITE», MEN EFFEKTIVT.

(Anm: NTNU-EKSPERTEN VILLE TRENE «LITE», MEN EFFEKTIVT. RESULTATENE OVERRASKER. Da treningsfysiologen Thomas Fremo (34) ble hekta på løping, lagde han et enkelt og tidsbesparende treningprogram til seg selv. Det endte med at han ble en av Norges raskeste. Nå deler han oppskriften. (vg.no 26.5.2022).)

- Eksperter: Suksess-treninga mot høyt blodtrykk. (- Med disse stegene kan det bli mulig å slutte med medisiner, ifølge professor.)

(Anm: Eksperter: Suksess-treninga mot høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er ett av de største helseproblemene i den vestlige verden. Med disse stegene kan det bli mulig å slutte med medisiner, ifølge professor. Flere hundre tusen nordmenn har så høyt blodtrykk at de trenger medisiner for det. Men det finnes muligheter til å kunne redusere bruken av medisin, eller til og med slutte helt, om du gjennomfører en riktig og effektiv treningsform. Det sier Jan Helgerud til Dagbladet. Han er professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. (…) Helgerud presiserer at: - Fysisk trening anbefales som forebygging, behandling og kontroll av alle grader av høyt blodtrykk. - Aerob intervalltrening - det vil si fysisk aktivitet med relativt høy intensitet (for eksempel gange eller løping) som du kan opprettholde over 3-5 minutter. Det gjør deg andpusten, men ikke utmattet, med tre-fire minutter aktiv pause mellom innsatsperiodene. Dette reduserer blodtrykket blodtrykket og forbedrer hjertefunksjonen hos pasienter med forhøyet blodtrykk. - I tillegg har blodtrykkssenkende medisiner en del bivirkninger, det har ikke fysisk aktivitet, sier han. Helgerud har tidligere studert aerob utholdenhetstrening. Resultatene, som ble publisert i Medicine and Science in Sports and Exercise, viste at blodårene til folk over 70 år fortsatt kunne være like sunne som en 20-årings, dersom vedkommende trente intervaller. (dagbladet.no 6.9.2021).)

- Roy Ernestus fikk hjerteinfarkt: − Trodde det var jobbstress. (- TRENER SEG FRISK: Ved hjelp av et forskningsprosjekt ved NTNU, er Roy Ernestus i sitt livs form, etter hjerteinfarktet.) (- Anbefalt treningsprogram: Her er NorEx-trener Knut Olav Ramstad Gunnerud anbefalte treningsprogram for en uke, trening tre dager.)

(Anm: Roy Ernestus fikk hjerteinfarkt: − Trodde det var jobbstress. Roy Ernestus (52) var sliten og trodde det skyldtes stress på jobben. Hjerteinfarktet som rammet for tre år siden kom som et sjokk. Hver eneste dag året rundt får om lag 40 norske kvinner og menn hjerteinfarkt. De siste årene har rundt 12000 blitt rammet årlig, og 2000 av disse dør av akutt hjerteinfarkt. TRENER SEG FRISK: Ved hjelp av et forskningsprosjekt ved NTNU, er Roy Ernestus i sitt livs form, etter hjerteinfarktet. Han får treningshjelp av Knut Olav Ramstad Gunnerud. (…) Anbefalt treningsprogram: Her er NorEx-trener Knut Olav Ramstad Gunnerud anbefalte treningsprogram for en uke, trening tre dager. – Det aller viktigste er at du i løpet av uken har minst 30 minutter med høy intensitet, det vil si tilnærmet maksimal puls, og 90 minutter med høy puls. Med dette programmet får du 12–14 minutter med høy intensitet på intervalløkten. Da må du ha rundt 10 minutter med tilnærmet maksimalpuls på hver av de to andre øktene også. De 90 minuttene med høy puls blir da her fordelt på to ganger 45 minutter på dag en og dag tre. Hvis du heller ønsker å trene fire dager i uken, kan disse øktene være noe kortere. (…) (dagbladet.no 27.12.2021).)

- Ny forskning: Hormoner påvirker hvor fysisk aktive vi er.  Nye funn om østrogen og trening viser hvordan hormoner motiverer kroppen til mosjon. (- Intensjonen er utvilsomt god: Man vil inkludere. Men bruker man «vi» på denne måten, er man dømt til å ekskludere, og stenger mang en leser ute, i stedet for å invitere inn.)

(Anm: Ny forskning: Hormoner påvirker hvor fysisk aktive vi er.  Nye funn om østrogen og trening viser hvordan hormoner motiverer kroppen til mosjon. Ny forskning: Hormoner påvirker hvor fysisk aktive vi er. Østrogen kan endre hjerneaktiviteten og påvirke hvor fysisk aktive vi er, ifølge en oppsiktsvekkende ny studie av mus der man så på DNA, hormoner og hjerneceller. Her brukte man avansert teknologi for å plukke ut og omprogrammere spesifikke gener og nevroner i levende dyr. Forskerne fant at en økning i østrogen fikk fart på de prosessene i musehjernen som gjorde at dyrene – også hannene – ble mer aktive. I studien, som ble publisert i tidsskriftet Nature nylig, er det gjort forsøk med mus. Selv om mennesker deler mange hormoner, gener og nevroner med mus, er det ikke mulig å si om hjernen vår og de psykologiske systemene våre fungerer på samme måte – ennå. Men funnene kan åpne for spennende undersøkelser av hvorfor kvinner så ofte blir inaktive etter overgangsalderen, når østrogennivået synker. Resultatene understreker også hvordan hjernen og de interne biologiske prosessene arbeider sammen og spiller en viktig rolle for om kroppen kommer seg i aktivitet eller for det meste holder seg i ro. (…) – Fordi studien ser nærmere på forholdet mellom hormoner og fysisk aktivitet hos kvinner, har den i seg selv betydelige konsekvenser for forskningen på menstruasjonssyklusen, hormonell prevensjon og overgangsalderen, sier Paul Ansdel, som foreleser i treningsfysiologi ved Northumbria University i England. Han deltok ikke i forskningen, men har drevet omfattende studier av menstruasjon og fysisk yteevne. – Vi vet at trening er viktig i godt voksen alder for å få og opprettholde god helse. Utfordringen for oss nå er derfor å forstå hvordan kvinner best kan holde seg aktive gjennom den store endringen som overgangsalderen utgjør. – Kunnskap er makt, konkluderer Ingraham. Hun sier at fordi mange av oss lever lenger i dag, vil vi kunne få bedre år hvis vi forstår hvorfor – og om – vi velger å være i bevegelse. For eksempel kan vi ta i bruk aktivitetsarmbånd eller treningsdagbøker for å sammenligne aktiviteten fra år til år hvis vi vet at biologien trekker oss mot sofaen hvis vi er kvinner og godt oppe i årene. Eller bare vurdere om vi er så aktive nå for tiden som vi ønsker å være, uavhengig av alder og kjønn. (aftenposten.no 21.11.2021).)

(Anm: Krause WC et al. Oestrogen engages brain MC4R signalling to drive physical activity in female mice. Nature. 2021 Nov;599(7883):131-135.) 

- Eksperter: Derfor er det tungt å komme i gang med trening. Fersk forskning gir overraskende svar på hvorfor det er tungt å starte med trening etter treningspause. Her får du tipsene som faktisk hjelper deg i gang igjen. (- Hun forteller at de ikke har funnet frem til noen minimumsmengde med trening som er nødvendig for å holde Piezo1-proteinene i kroppen aktivert.)

(Anm: Eksperter: Derfor er det tungt å komme i gang med trening. Fersk forskning gir overraskende svar på hvorfor det er tungt å starte med trening etter treningspause. Her får du tipsene som faktisk hjelper deg i gang igjen. (…) – Å ta pauser fra fysisk aktivitet, selv et par uker, kan resultere i betydelig reduksjon av muskelstyrke eller blodgjennomstrømning i muskelen, og det kan ta tid å få det tilbake, noe som gjør treningen enda vanskeligere, kommenterer Fiona Bartoli, forsker og hovedforfatter av studien. Hun forteller at de ikke har funnet frem til noen minimumsmengde med trening som er nødvendig for å holde Piezo1-proteinene i kroppen aktivert. Likevel har Bartoli et råd: – Det anbefales å trene minst 2,5 timer i uken for å beholde de kjente helsefordelen med å trene. Så det er rimelig å tro at dette også vil være tilstrekkelig for å opprettholde en optimal Piezo1-funksjon, sier hun. (vg.no 29.3.2022).)

- 30–40 minutter i uken er nok: Derfor er styrketrening en god investering.

(Anm: 30–40 minutter i uken er nok: Derfor er styrketrening en god investering. Enkel styrketrening én til to ganger i uken kan gjøre deg bedre rustet mot fysiske og psykiske plager. Og det er aldri for sent – eller for tidlig – å begynne. Du kan til og med gjøre det hjemme. Forskning viser at styrketrening forebygger beinskjørhet, slitasjegikt, depresjon og diabetes type 2, og hjelper mot plager i muskler og skjelett. I tillegg bidrar alle former for regelmessig fysisk aktivitet deg til bedre humør, søvn, konsentrasjon og hukommelse, samtidig som det demper angst. Jevnlig styrketrening er også en klok investering i en bedre alderdom. (vg.no 7.11.2021).)

- Sjekk om du er i faresonen: Helseeksperter slår alarm om stillesitting. (– Dersom du står opp, setter deg i bilen og kjører den til arbeidsplassen, sitter foran skjermen mesteparten av dagen, kjører bilen hjem igjen, spiser middag og sitter i sofaen resten av kvelden, kan du fort være i faresonen.)

(Anm: Sjekk om du er i faresonen: Helseeksperter slår alarm om stillesitting. En voksen person sitter omtrent 60 prosent av sin våkne tid. Det bekymrer forskerne. Slik unngår du at stillesittingen din blir livsfarlig. – Dersom du står opp, setter deg i bilen og kjører den til arbeidsplassen, sitter foran skjermen mesteparten av dagen, kjører bilen hjem igjen, spiser middag og sitter i sofaen resten av kvelden, kan du fort være i faresonen, sier Jostein Steene-Johannessen, førsteamanuensis og leder av institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøgskole (NIH). (vg.no 1.3.2021).)

- Nyt studie har undersøgt nærmere, hvor mange skridt du skal tage om dagen. (- Ifølge forskerne kunne de observere, at risikoen for dødelighed blev mindre og mindre, jo flere skridt deltagerne tog om dagen - men deltagerne, der gik mellem 7.000 og 10.000 skridt om dagen havde altså en lavere dødelighed end dem, der gik færre end 7.000 skridt. Forskerne understreger dog, at 7.000 ikke er et magisk tal, og at det desuden næppe bliver det sidste tal, vi kommer til at høre om.)

(Anm: Nyt studie har undersøgt nærmere, hvor mange skridt du skal tage om dagen. 10.000 skridt om dagen. Det gyldne antal til et sundt liv. Eller hvad? Som Videnskab.dk har skrevet om før, er det tal faktisk udsprunget direkte fra en japansk branding-strategi, men da det også er et faktum, at gåture og frisk luft er sundt for os, har ny forskning forsøgt at præcisere tallet. Ifølge studiet, som begyndte i 2005 og sluttede i 2018, havde de individer, der tog mellem 7.000 og 10.000 skridt om dagen, en i gennemsnit 50 til 70 procent lavere risiko for tidlig død sammenlignet med dem, der havde et gennemsnit på færre end 7.000 skridt. Studiet fandt desuden, at jo flere skridt, jo mindre risiko for dødelighed. Men ifølge forskerne kunne det at gå mere end 10.000 skridt ikke kobles til en yderligere nedsat risiko for dødelighed. Det skriver Science Alert.  (videnskab.dk 6.9.2021).)

(Anm: Steps per Day and All-Cause Mortality in Middle-aged Adults in the Coronary Artery Risk Development in Young Adults Study. (…) Conclusions and Relevance This cohort study found that among Black and White men and women in middle adulthood, participants who took approximately 7000 steps/d or more experienced lower mortality rates compared with participants taking fewer than 7000 steps/d. There was no association of step intensity with mortality. JAMA Netw Open. 2021;4(9):e2124516.)

- Trening kan avverge Alzheimers ved å regulere jernnivået i hjernen. Ny forskning på mus tyder på at trening kan holde hjernen sunn ved å forbedre jernmetabolismen.

(Anm: Exercise may stave off Alzheimer’s by regulating iron levels in the brain. New research in mice suggests that exercise may keep the brain healthy by improving iron metabolism. Jalapeno/Getty Images - Lack of physical activity is known to increase a person’s risk of Alzheimer’s disease. - A new study in mice suggests that exercise may protect against Alzheimer’s by improving the regulation of iron metabolism in the brain. - Regular exercise reduces circulating levels of a protein called interleukin-6 that promotes inflammation. - The protein may also change the way in which the brain stores iron. Regular physical activity has a wide range of health benefits. These include a reduced risk of cardiovascular disease, type 2 diabetes, various mental health conditions, and dementia. Keeping physically active helps maintain the brain’s flexibility and improve memory. It also minimizes the decline that can occur in nerve cell growth and connectivity as people age. Previous research in a mouse model of Alzheimer’s disease showed that exercise might even reverse some of the cognitive impairments that characterize this form of dementia. The same scientists have now discovered that exercise may delay the progress of Alzheimer’s by changing the way the brain stores iron. The study, which researchers at the University of Eastern Finland in Kuopio led, appears in the International Journal of Molecular Sciences. (medicalnewstoday.com 31.8.2021).)

- Dagbladet avslører: Blodprøver tyder på spiseforstyrrelser. (- Flere langrennsjenter har hormonverdier i blodet som man ser ved spiseforstyrrelser eller overtrening.)

(Anm: Dagbladet avslører: Blodprøver tyder på spiseforstyrrelser. Flere langrennsjenter har hormonverdier i blodet som man ser ved spiseforstyrrelser eller overtrening. Det fastslår Hormonlaboratoriet på Aker sykehus, som har analysert blodprøver på oppdrag for Dagbladet. Norske og internasjonale leger reagerer. HORMONFORSKNING: Seksjonsoverlege Per Medbøe Thorsby ved Oslo universitetssykehus har oppdaget oppsiktsvekkende funn knyttet til stress og spiseforstyrrelser, etter å ha forsket på hormoner.  (dagbladet.no 31.12.2021).)

- Data fra 2,3 millioner løpere er analysert. Tallene viser hva de fleste gjør feil. (- Å holde en jevn fart er lurt om du vil prestere i lange løp, ifølge forskning.)

(Anm: Data fra 2,3 millioner løpere er analysert. Tallene viser hva de fleste gjør feil. De fleste løper på en måte som gjør at totaltiden blir dårligere enn den kunne vært. Her er syv råd for å løpe fortere på lange løp. (…) To energisystemer Å holde en jevn fart er lurt om du vil prestere i lange løp, ifølge forskning. Dette bekrefter Ernst Albin Hansen, førsteamanuensis i idrett ved Aalborg Universitet i Danmark. – Starter du for hardt for så å gå ned i fart senere i løpet, vil det samlet sett gi lavere hastighet og en dårligere tid enn om du holder jevn fart hele tiden, sier Hansen. Han forklarer dette med at man har to ulike energisystemer, ett med og ett uten oksygen (se fakta). – I langvarige løp er du helt avhengig av at kroppen får nok oksygen. Presser du deg for hardt, vil kroppen gå over til å bruke det anaerobe systemet. Da vil melkesyren hope seg opp, og du må senke tempoet for å restituere deg, sier Hansen. (aftenposten.no 8.12.2020).)

- Behøver vi virkelig at gå 10.000 skridt om dagen? Nej, du kan også få god effekt af at gå, selvom du ikke når helt op på 10.000 skridt, ifølge forskning.

(Anm: Behøver vi virkelig at gå 10.000 skridt om dagen? Nej, du kan også få god effekt af at gå, selvom du ikke når helt op på 10.000 skridt, ifølge forskning. (…) Forskningen ser de 10.000 skridt efter i sømmene Forskningen har siden set de 10.000 skridt efter i sømmene. Det faktum, at visse studier har vist, at dette aktivitetsmål forbedrer hjertesundhed, mental sundhed og endda nedsætter risikoen for diabetes, kan til en vis grad forklare, hvorfor vi har holdt fast i dette vilkårlige tal. I det gamle Rom blev afstande faktisk målt ved at tælle skridt. Ordet 'mil' stammer fra det latinske udtryk ‘mila passum’, som betyder '1.000 paces' - cirka 2.000 skridt. I gennemsnittet går en person omkring 100 skridt i minuttet, hvilket vil sige, at det tager lidt under 30 minutter for den gennemsnitlige person at gå en mil (cirka 1,6 kilometer). Så for at nå i mål med de 10.000 skridt, skal vi gå mellem 4 og 5 mil om dagen (mellem 6,4 og 8 kilometer om dagen, eller omkring 2 timers aktivitet). (…) Harvard-forskning: Mindre kan gøre det Men mens adskillige studier har vist sundhedsmæssige fordele ved 10.000 skridt, har nylig forskning fra Harvard Medical School vist, at cirka 4.400 skridt om dagen er nok til at reducere risikoen for dødsfald blandt kvinder markant. Dette tal blev sammenlignet med kun at gå omkring 2.700 skridt dagligt. Jo flere trin forsøgsdeltagerne gik, desto lavere var risikoen for at dø, før riskoen fladede ud ved 7.500 skridt om dagen. Studiet fandt ikke yderligere fordele ved flere skridt. LÆS OGSÅ: Gå dig til et længere liv – og 9 andre gode grunde til at sætte ekstra gang i fodtøjet. (videnskab.dk 1.4.2021).)

- Stort studie: Fysisk inaktive har hårdere sygdomsforløb med covid-19.

(Anm: Stort studie: Fysisk inaktive har hårdere sygdomsforløb med covid-19. De nye resultater understreger vigtigheden af at opretholde et fysisk aktivitetsniveau under nedlukningen, lyder det fra flere forskere. (…) Sådan lyder konklusionen i et stort amerikansk studie, der netop er udgivet i tidsskriftet British Journal of Sports Medicine, skriver Videnskab.dk. (videnskab.dk 14.4.2021).)

- Personlig trener: - Du bør ikke trene mer enn 45 minutter.

(Anm: Personlig trener: - Du bør ikke trene mer enn 45 minutter. Hvis du trener kun for å bruke kroppen og holde deg i form: Kort ned økta og øk intensiteten, mener ekspertene. TRENINGSØKT: For en person som bare vil bruke kroppen og effektivt få opp pulsen, kan man fint gjennomføre en økt 20-30 minutter. (…) Kommer an på målet Personlig trener Julie Rafoss trener selv mellom 45 minutter og 1 time, avhengig av om økten er lett og har korte pauser, eller om økten har høyere belastning og trenger mer tid til oppvarming og pauser. (kk.no 27.5.2021).)

- Over 10 timers træning om ugen kan give dig et hjerte med superkræfter.

(Anm: Over 10 timers træning om ugen kan give dig et hjerte med superkræfter. Se, hvilke sportsgrene du skal dyrke for at få et toptunet hjerte. Dit hjerte kan vokse, hvis du dyrker intenstiv udholdenhedssport i adskillige timer om ugen. Udholdenhedstræning giver sportshjerter Adskillige timers udholdenhedstræning om ugen medfører, at hjertet vokser og bliver stærkere, fordi det tilpasser sig de udfordringer, det bliver stillet overfor, forklarer Lars Juel Andersen. Folk, der træner meget, har brug for at få mere ilt ud til musklerne. Ilten bliver bragt ud med det blod, hjertet pumper rundt i kroppen. (…) Er det farligt at have sportshjerte? Sportshjertet bliver beskrevet detaljeret i rapporten, som er baseret på den samlede forskningslitteratur om supermotionisters sundhed. Supermotionister er amatører, der cykler, løber, dyrker triatlon eller anden udholdenhedssport i mindst 10 timer om ugen. »Over de seneste 10-15 år har man diskuteret, om man kan få skadelige følgevirkninger af at dyrke så meget motion, at man får et sportshjerte. Man har blandt andet diskuteret, om man kan få arvæv i hjertet, som kan give anledning til farlige forstyrrelser i hjerterytmen,« siger Lars Juel Andersen.  »Men alt peger i retning af, at et sportshjerte med forstørrede hjertekamre og en lidt tykkere hjertevæg, overordnet set er et sundt hjerte,« tilføjer han. (videnskab.dk 2.8.2021).)

- Hardt fysisk arbeid er helseskadelig, mens fysisk aktivitet på fritiden er sunt.

(Anm: Hardt fysisk arbeid er helseskadelig, mens fysisk aktivitet på fritiden er sunt. Fysisk krevende arbeid øker faren for tidlig død, mens fysisk aktivitet på fritiden øker sjansen for et langt liv, viser dansk studie. Personer med tungt manuelt arbeid har 35 prosent økt risiko for tidlig død på grunn av hjerte- og karsykdommer. Personer som mosjonerer og trener flere ganger i uka på fritiden, har derimot 15 prosent redusert risiko for å lide samme skjebne. Det går fram av en ny, stor undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i Danmark. HELSESKADELIG: Hardt fysisk arbeid gir 35 prosent økt risiko for tidlig død på grunn av hjerte- og karsykdommer. (dagensperspektiv.no 12.6.2021).)

- Det fysiske aktivitetsparadokset ved hjerte- og karsykdom og dødelighet av alle årsaker: den moderne Copenhagen General Population Study med 104 046 voksne.

(Anm: The physical activity paradox in cardiovascular disease and all-cause mortality: the contemporary Copenhagen General Population Study with 104 046 adults. Eur Heart J. 2021 Apr 14;42(15):1499-1511.)

- 46-ÅRINGENS FORANDRING: HAR ALDRI KJENT MEG SÅ VELTRENT. (– Da coronapandemien slo til, bestemte han seg for å gjennomføre det populære treningsprogrammet «16 weeks of hell».)

(Anm: 46-ÅRINGENS FORANDRING: HAR ALDRI KJENT MEG SÅ VELTRENT. Den svenske bandy-veteranen Andreas Bergwall fyller 47 år i juni og er bedre trent enn noen gang. Hemmeligheten for idrettsutøveren ble et populært treningsprogram. (…) Flere har allerede testet den ekstreme treningsformen, som med rette har fått navnet 16 weeks of hell. Tidligere har fotballspilleren Magnus Hedman halvert sin fettprosent, mens hockeylegenden Anders «Masken» Carlsson gikk fra å være en sofaslave til å ha en superkropp. (vg.no 14.4.2021).)

(Anm: 16 WEEKS OF HELL (16weeksofhell.com).)

- Ville se hvor langt han kom på fire uker. (– Jeg hadde aldri hatt kulemage før.)

(Anm: Ville se hvor langt han kom på fire uker. Treningssentrene har vært stengt og Kristian (24) ville lage en kick-start for å komme i form. Et opplegg bare for å ta seg bra ut på stranda, påpeker professor. – Jeg så en video av meg selv, og tenkte at slik vil jeg ikke se meg selv lenger, sier Kristian Aabakken. En gammel skjorte avslørte også en liten kul på magen. – Jeg hadde aldri hatt kulemage før. Det var veldig ubekvemt. Den var ikke stor, men stor nok for meg som før hadde en toppidrettskropp, sier 24-åringen. Aabakken er utdannet innen idrettsvitenskap, i tillegg har han tolv års erfaring som aktiv skøyteløper. Fem år på internasjonalt nivå. (nrk.no 2.6.2021).)

(Anm: Rune Glørstad (45) veide 250 kilo. Fra topptrent idrettsungdom til 250 kilo og alle livsstilssykdommene som fulgte med. Da han lå isolert på sitt eget rom og hadde en nær døden-opplevelse, sa Rune at nok var nok – nå har han gått ned 135 kilo uten operasjon. (vg.no 25.2.2018).)

- 7 steg: Så enkelt kan du trene pusten.

(Anm: 7 steg: Så enkelt kan du trene pusten. Å gjøre enkle pusteøvelser kan lindre ubehaget hos personer med kroniske lungesykdommer. Og nå ser man at pustetrening til og med kan hjelpe mot covid-19, ifølge professor. De fleste vet at vi må trene for å beholde muskelstyrken. Men mange er kanskje ikke klar over at også pustemuskulaturen trenger trening. – Ved pustetrening får pustemuskulaturen bedre kondisjon. Det kan hjelpe oss å takle akutte og alvorlige lungeinfeksjoner bedre, slik at lungens funksjon blir bedre, sier professor emeritus i klinisk fysiologi, Anssi Sovijärvi. Lungenes funksjon forbedres om man aktivt trener denne muskulaturen, mener professoren. I en kronikk i Gøteborgs-Posten får han støtte av professor ved Gøteborgs universitet, Bo Lundbäck. (…) – Det er veldig bra om man for eksempel har KOLS eller astma. Pustetrening gjør det lettere å puste inn oksygen, sier Sovijärvi. Ventilasjonen i lungene skal dessuten bli mer jevn, alle deler i lungene får bedre funksjon og blir mer effektive. Pusten kan trenes på ulike måter, blant annet gjennom kondisjonstrening som jogging, sykling og rask gange. – Men det er ikke like effektivt som å puste mot et mottrykk, for da trenes også mellomgulvet og brystmusklene. (…) Dyp pust er noe man blant annet bruker i yoga. VG har tidligere skrevet om åtte enkle yoga-øvelser du kan gjøre ute. (…) – Så det er aldri for sent for KOLS-pasienter å begynne? – Nei, nei, absolutt ikke. Å begynne treningen hjelper alltid ved KOLS, mer eller mindre. Det er effektivt. Det hjelper på en annen måte enn medisinene. (…) Slik trener du pusten selv Dette trenger du: - En flaske som rommer minst en liter. - Et smalt sugerør. - Vann. (vg.no 24.5.2021).)

- Hva er tegn på forverring av kols? (Forverring av kols kan forårsake forverrede symptomer, inkludert tetthet i brystet, hvesing, kortpustethet og en pågående hoste. KOLS kan starte med minimale symptomer.)

(Anm: What are the signs of worsening COPD? Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is a progressive condition that makes it more difficult for a person to breathe. Worsening COPD can cause exacerbated symptoms, including chest tightness, wheezing, shortness of breath, and an ongoing cough. COPD can start with minimal symptoms. However, as the disease progresses, the symptoms can worsen and become more obvious. This article examines the signs and symptoms of worsening COPD. It also looks at management methods, how COPD progresses, and more. (medicalnewstoday.com 14.2.2022).)

- Forskere finner nytt mål for å bekjempe lungesykdom. Forskning ledet av Centenary Institute og University of Technology Sydney (UTS) har identifisert et lite RNA-molekyl kalt microRNA-21 som et terapeutisk mål og dets hemming som en potensiell behandling for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

(Anm: Researchers find new target to combat lung disease. Research led by the Centenary Institute and University of Technology Sydney (UTS) has identified a small RNA molecule called microRNA-21 as a therapeutic target and its inhibition as a potential treatment for chronic obstructive pulmonary disease (COPD). An inflammatory lung disease that makes it hard to breathe, COPD is often caused by smoking tobacco products or inhaling air pollution. It is the third most common cause of death in the world. In the pre-clinical study, the researchers found elevated levels of microRNA-21 in experimental COPD models involving mice. Use of a microRNA-21 inhibitor (antagomir-21) as a therapeutic treatment was shown to reduce inflammation and improve lung capacity and function in these models. (medicalxpress.com 24.11.2021).)

- Forskning: Derfor har noen mer utbytte av trening enn andre. Trener du uten å få resultatene du forventer? Og er treningskompisen din mer lettrent enn deg?

(Anm: Forskning: Derfor har noen mer utbytte av trening enn andre. Trener du uten å få resultatene du forventer? Og er treningskompisen din mer lettrent enn deg? Nå har forskerne funnet ut hva årsaken kan være. For spesielt én vanlig form for trening spiller de nye funnene en stor rolle. ANNE BERGSENG (…) Forskningen ble nylig publisert i tidsskriftet Plos One, og er ledet av eksperter fra The Cambridge Centre for Sport & Exercise Sciences ved Anglia Ruskin University (ARU). Forskerne analyserte resultater fra 3012 voksne i alderen 18–55 år som nylig hadde gjennomført trening, for å finne ut hvordan gener kan påvirke tre essensielle former for fysisk aktivitet. (…) Skreddersy trening Forskerne mener at gentesting etter hvert kan gjøre det mulig å skreddersy trening, slik at den blir mer effektiv for hver enkelt, i stedet for såkalt generisk trening som skal passe for alle. – Vi vet alle trening er bra for oss, men treningsformen utvikler seg ulikt, selv når vi følger det samme opplegget. Det viser at det er andre faktorer som spiller inn, sier Henry Chung, hovedforfatter av studien og doktorgradsforsker ved Anglia Ruskin University, til Science Daily. Videre sier han at fordi alle har ulike genetiske sammensetninger, reagerer kroppen ulikt på de forskjellige øvelsene. – Derfor bør det være mulig å forbedre effektiviteten ved et treningsopplegg ved å identifisere den enkeltes gensammensetning og deretter skreddersy et treningsprogram. Dette kan spesielt være gunstig for de som har behov for raske resultater som sykehuspasienter, eller for toppidrettsutøvere, hvor marginale forbedringer kan bety forskjellen mellom suksess og fiasko. Selv om funnene kan være mest nyttig for spesielle grupper, betyr ikke det at den nye forskningen ikke kan komme vanlige mosjonister til gode. Med denne dokumentasjonen på at gener spiller en rolle, kan det for eksempel være lettere å la være å sammenligne seg med andre som får bedre resultater. Forklaringen er sannsynligvis at du har en annen genetisk sammensetning. (vg.no 15.11.2021).)

(Anm: Chung HC, Keiller DR, Roberts JD, Gordon DA. Do exercise-associated genes explain phenotypic variance in the three components of fitness? a systematic review & meta-analysis. (…) The results also showed the importance of analysing and reporting specific gene alleles. Information obtained from these findings has the potential to inform and influence future exercise-related genes and training studies.PLoS One. 2021 Oct 14;16(10):e0249501.)

- Enkel andningsträning hjälper vid återhämtning efter covid-19.

(Anm: Enkel andningsträning hjälper vid återhämtning efter covid-19. Debatt Att träna sin andningsmuskulatur kan förkorta rehabiliteringen efter covid-19 och även vara förebyggande för att minska risken för intensivvård vid sjukdomen. Det är hög tid att sjukvården rekommenderar regelbunden andningsträning, både till patienter som behöver återhämta sig efter covid-19 och patienter i olika riskgrupper, skriver Anssi Sovijärvi och Bo Lundbäck. (gp.se 22.5.2021).)

- Kols-hjelp: Like bra som medisin. Denne metoden hjelper Jan Frode (59) like mye som medisinene han tar. (- Jogging og løping er jo ofte urealistisk, styrketrening er et godt alternativ, supplerer Melbye.)

(Anm: Kols-hjelp: Like bra som medisin. Denne metoden hjelper Jan Frode (59) like mye som medisinene han tar. (…) LHL anbefaler en egeninnsats som lyder som følger: - Fokus på trening og kosthold er en viktig del av behandlingen. - Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad. - Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse. - Et sunt og næringsrikt kosthold er viktig for kolspasienter. Det forebygger infeksjoner i lungene, det gir energi og det bidrar til å holde vekten stabil. – En del kommuner har tilbud til kolspasienter om rehabilitering. Jogging og løping er jo ofte urealistisk, styrketrening er et godt alternativ, supplerer Melbye (dagbladet.no 1.7.2021).)

- Studie: Overraskende effekt av 10 minutters løping.

(Anm: Studie: Overraskende effekt av 10 minutters løping. En løpetur på kun ti minutter i moderat tempo gir en positiv effekt som er overraskende, i tillegg til de fysiske fordelene, viser ny studie. For Asta (39) spiller løpingen en viktig rolle. (…) De peker på at tidligere forskning hovedsakelig er gjort på sykling og andre aktiviteter, og ikke spesifikt på løping. I deres nye studie som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science Direct, benyttet forskerteamet en kognitiv test for å utforske i hvilken grad løping påvirker hjernen på ulike måter. (…) Til vår overraskelse fant vi ut at løping i kun ti minutter med moderat intensitet påvirker begge sider av den prefrontale cortex og forbedrer både oppmerksomhet og humør. (vg.no 2.3.2022).)

- Treninga som forebygger hjerte- og karsykdommer.

(Anm: Treninga som forebygger hjerte- og karsykdommer. Du kan ikke løpe fra din kronologiske alder, men den biologiske alderen kan du i høy grad påvirke. En god hjertehelse er noe de aller fleste ønsker seg så lenge som mulig. Det finnes mye god mat som er bra for hjerte og kar, men kan man trene seg yngre? (dagbladet.no 8.1.2021).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- Professor: - Leggene avslører helsa. (- Studier viser at mye muskler i armer og bein er knyttet til bedre pust- og hjertemuskulatur, noe som gjør at pusten og hjertet fungerer bedre.)

(Anm: Professor: - Leggene avslører helsa. Forskning viser at ved å måle leggens omkrets kan du finne risikoen for sykdom og dødelighet. Hvor mye muskler du har er viktigere enn vekta. Her får du oppskriften på hvordan du går fram. (…) Studier viser at mye muskler i armer og bein er knyttet til bedre pust- og hjertemuskulatur, noe som gjør at pusten og hjertet fungerer bedre. Mange overvektige har også mye muskler. - Det gir en treningseffekt å bære ekstra kilo, spesielt hvis du er aktiv, sier Tommy Cederholm til Expressen. (…) «Vil ikke skremme folk» Eldre mennesker skal ikke ha en legg-omkrets under 31 centimeter, mener Tommy Cederholm. Hvis du er overvektig eller har fedme, må leggstørrelsen justeres litt. Personer med fedme, BMI over 30, skal ikke ha en leggomkrets under 34 centimeter. Det viser en studie av nesten 18 000 voksne amerikanere, som ble publisert tidligere i år. (dagbladet.no 1.8.2021).)

- Fysisk aktivitet for eldre.

(Anm: Fysisk aktivitet for eldre. Forskningen viser at fysisk aktivitet kan ha store positive effekter på den fysiske og mentale helsen til eldre mennesker. Betydningen av fysisk aktivitet og trening for eldre er et felt det har blitt forsket på i flere tiår. I november i fjor møttes 26 av verdens ledende eksperter på temaet i København for å diskutere hva forskningen faktisk sier om fysisk aktivitet for eldre. Dette møtet resulterte i et såkalt consensus statement, en slags erklæring om hva forskningen kan fortelle oss om et bestemt tema. Erklæringen ble publisert i tidsskriftet British Journal of Sports Medicine i februar (1), og videre i denne artikkelen skal vi ta for oss erklæringen og se på hva forskerne kom frem til under møtet i København. (trening.no 3.4.2019).)

- Løping: Effektivt, men tøft for kroppen! (- Forskere i Norge har analysert restitusjonsbehovet til utholdenhetsutøvere på elitenivå i Norge.)

(Anm: Løping: Effektivt, men tøft for kroppen! Forskere i Norge har analysert restitusjonsbehovet til utholdenhetsutøvere på elitenivå i Norge. Resultatene er svært relevante for alle som beveger seg og trener, så følg med! Løping er effektivt og belastende! Vi vet at løping er en meget effektiv treningsform, både i forhold til kondisjon, helse og forbrenning. Løping er dessverre også ganske belastende for muskler og ledd: I hvert løpesteg løfter kroppen opp og frem for deretter å lande/ ta imot kroppen når foten treffer bakken. Dette er en tøff mekanisk belastning på både muskler og ledd som skal ta imot disse støtene. Dette medfører lenger restitusjonstid etter løping, alternativt at man trener færre minutter løping sammenlignet med andre bevegelsesformer. (trening.no 29.4.2021).)

(Anm: The Influence of Exercise Modality on Training Load Management. Int J Sports Physiol Perform. 2021 Feb 27;16(4):605-608.)

- Tre ting øker risikoen for løpeskader, viser ny studie.

(Anm: Tre ting øker risikoen for løpeskader, viser ny studie. Andy Thiem (40) har løpt halvmaraton hver dag i ett år uten skader. Unngå eller bli kvitt skader? Her er rådene fra lege, fysioterapeut, professor og mosjonsløper Andy Thiem. (…) 46 prosent ble skadet Men hvor stor er risikoen for å bli skadet når du er mosjonsløper? Det ville Jonatan Jungmalm finne ut i sin doktorgrad i idrettsvitenskap ved Göteborgs universitet. Han fulgte 227 mosjonsløpere i ett år (se mer om studien i fakta). – En tredel av deltakerne skadet seg i løpet av det året, sier Jungmalm. Det var også en del deltakere som av ulike grunner ikke fullførte studien. Når Jungmalm tok hensyn til disse gjennom en spesiell statistisk metode, kunne han justere andelen skadede løpere opp til rundt 46 prosent. (aftenposten.no 26.5.2021).)

- Hvordan eldres trening hindrer immunsystemet fra å forfalle. (- De fulgte 125 langdistansesyklister, noen nå i 80-årene, og fant at de hadde immunsystem som 20-åringer.)

(Anm: How exercise in old age prevents the immune system from declining. Doing lots of exercise in older age can prevent the immune system from declining and protect people against infections, scientists say. They followed 125 long-distance cyclists, some now in their 80s, and found they had the immune systems of 20-year-olds. Prof Norman Lazarus, 82, of King's College London, who took part in and co-authored the research, said: "If exercise was a pill, everyone would be taking it. "It has wide-ranging benefits for the body, the mind, for our muscles and our immune system." The research was published in the journal Aging Cell. (bbc.com 8.3.2018).)

- Viktige trekk ved immunesenescens, inkludert redusert tymisk output, som forbedres ved høy fysisk aktivitet i voksen alder. (- Vi konkluderer at mange funksjoner ved senescence kan være drevet av redusert fysisk aktivitet med alderen.)

(Anm: Major features of immunesenescence, including reduced thymic output, are ameliorated by high levels of physical activity in adulthood. Abstract It is widely accepted that aging is accompanied by remodelling of the immune system including thymic atrophy and increased frequency of senescent T cells, leading to immune compromise. However, physical activity, which influences immunity but declines dramatically with age, is not considered in this literature. (…) We conclude that many features of immunesenescence may be driven by reduced physical activity with age. Aging Cell. 2018 Apr;17(2).)

- Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på.

(Anm: Forskning på cellulær senescens kan føre til nye måter å behandle aldersrelaterte lidelser på. Research into cellular senescence may lead to new ways of treating age-related disorders. (…) In basic research conducted on human cell cultures and on mice, Dr. Krizhanovsky and his team asked, "what, exactly, ties senescent cells to aging?" (medicalnewstoday.com 18.5.2017).)

- Cellulær senescens som en driver for kognitiv svekkelse utløst av kronisk uforutsigbar stress.  Høydepunkter ● Kronisk uforutsigbar stress (CUS; chronic unpredictable stress) forverret hukommelsestap hos mus. ● CUS-behandlings akkumulerte senescentceller i musehippocampus. ● Antall senescentceller var negativt korrelert med minneytelse. ● Rensing av senescente celler lindret CUS-indusert kognitiv svekkelse.

(Anm: Lin YF, Wang LY, Chen CS, Li CC, Hsiao YH. Cellular senescence as a driver of cognitive decline triggered by chronic unpredictable stress. Highlights ● hronic unpredictable stress (CUS) exacerbated memory loss in mice. ● CUS treatment accumulated senescent cells in the mouse hippocampus.● The number of senescent cells was negatively correlated with memory performance. ● Clearing senescent cells alleviated CUS-induced cognitive deficits. Abstract When an individual is under stress, the undesired effect on the brain often exceeds expectations. Additionally, when stress persists for a long time, it can trigger serious health problems, particularly depression. Recent studies have revealed that depressed patients have a higher rate of brain aging than healthy subjects and that depression increases dementia risk later in life. However, it remains unknown which factors are involved in brain aging triggered by chronic stress. The most critical change during brain aging is the decline in cognitive function. In addition, cellular senescence is a stable state of cell cycle arrest that occurs because of damage and/or stress and is considered a sign of aging. We used the chronic unpredictable stress (CUS) model to mimic stressful life situations and found that, compared with nonstressed control mice, CUS-treated C57BL/6 mice exhibited depression-like behaviors and cognitive decline. Additionally, the protein expression of the senescence marker p16INK4a was increased in the hippocampus, and senescence-associated β-galactosidase (SA-β-gal)-positive cells were found in the hippocampal dentate gyrus (DG) in CUS-treated mice. Furthermore, the levels of SA-β-gal or p16INK4a were strongly correlated with the severity of memory impairment in CUS-treated mice, whereas clearing senescent cells using the pharmacological senolytic cocktail dasatinib plus quercetin (D + Q) alleviated CUS-induced cognitive deficits, suggesting that targeting senescent cells may be a promising candidate approach to study chronic stress-induced cognitive decline. Our findings open new avenues for stress-related research and provide new insight into the association of chronic stress-induced cellular senescence with cognitive deficits. Neurobiol Stress. 2021 May 18;15:100341.) (PubMed)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Proteinfunn kan hjelpe med lungekreftbehandling. Et internasjonalt forskerteam har oppdaget at høye nivåer av proteinet TLR2 øker sjansen for å overleve av lungekreft. (- Dette fordi TLR2 er knyttet til noe kalt senescens, hvor celler slutter å vokse og skiller ut kjemikalier og andre proteiner som utløser varselsignaler og forsvar mot kreft. Disse aldrende cellene dukker opp i tidlig stadium av lungekreft, men ikke sent, noe som tyder på at de forhindrer progresjon av sykdommen.)

(Anm: Ny forskning: Proteinfunn kan hjelpe med lungekreftbehandling. Et internasjonalt forskerteam har oppdaget at høye nivåer av proteinet TLR2 øker sjansen for å overleve av lungekreft. Oppdagelsen gir trippelt håp. En ny internasjonal studie kan ha funnet en måte å forutsi sjansen for å overleve lungekreft – og trolig utvikle en ny behandling. Forskerne håper også at studien kan bidra til å diagnostisere lungekreft tidligere, skriver Sky News. (…) Forskerne mener nivåer av proteinet TLR2 kan forutse hvor høy sjanse du har for å overleve lungekreft. De med høye nivåer i tidlig stadium av lungekreft ble funnet å ha økt overlevelse sammenlignet med de med lavere nivåer. Funnene kan også bidra til å identifisere sykdommen tidligere og forbedre folks sjanser for å slå sykdommen, sier forskerne. Dette fordi TLR2 er knyttet til noe kalt senescens, hvor celler slutter å vokse og skiller ut kjemikalier og andre proteiner som utløser varselsignaler og forsvar mot kreft. Disse aldrende cellene dukker opp i tidlig stadium av lungekreft, men ikke sent, noe som tyder på at de forhindrer progresjon av sykdommen. Per nå er sjansen for å overleve fem år etter å ha blitt diagnostisert med lungekreft på et sent stadium seks prosent. Til sammenligning er den på 50 prosent når kreften oppdages tidligere. (abcnyheter.no 12.11.2022).)

- Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene.

(Anm: Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene. Tidligere lærte helsepersonell at trening kan være risikabelt for hjertepasienter. Men nå vet vi at det er kun ved akutte tilstander pasienter med hjerteinfarkt eller angina bør unngå trening. Etter en koronar bypass-operasjon skal man dessuten være forsiktig med trening som kan påvirke tilhelingen av operasjonssåret. Absolutte kontraindikasjoner Man bør ikke drive fysisk aktivitet, trening eller testing dersom man har: Akutte tilstander knyttet til hjertet og blodårene: * Hjerteinfarkt i løpet av de siste to dagene, eller endringer i hvile-EKG som tyder på iskemi (oksygenmangel i hjertet) * Ustabil angina * Ukontrollerbare hjerterytmeforstyrrelser som påvirker blodstrømmen i kroppen * Alvorlig symptomgivende aortastenose (forkalkning av hjerteklaffen) * Dekompensert, symptomgivende hjertesvikt * Akutt hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller hjerteposebetennelse (perikarditt) * Pågående betennelse i hinnen som kler innsiden av hjertet (endokarditt) * Akutt blodpropp i lungekretsløpet (lungeemboli eller lungeinfarkt) eller blodpropp i beina (dyp venetrombose)
* Dissekerende aneurisme (utposninger som skyldes skader på blodårene) Relative kontraindikasjoner Man skal være forsiktig med eller utsette fysisk aktivitet, trening og testing ved: (…) (stolav.no 13.11.2020).)

- Løpetrening? Slik unngår du smerter i leggen. (- Muskelstrekk eller blodpropp – slik ser du forskjell.)

(Anm: Løpetrening? Slik unngår du smerter i leggen. Smerter i leggen når du løper er vanlig – men det kan også være tegn på noe langt mer alvorlig. Her er ekspertenes råd til hvordan du unngår å bli rammet – og hvordan du skal reagere når skaden oppstår. (…) Muskelstrekk eller blodpropp – slik ser du forskjell – Men hvorfor rammes ikke de over 50 år? – Det kan de gjøre. Men eldre løper ikke like raskt og når man er over 50 år så klarer man som regel ikke å sette opp farten så mye at det fører til en strekk. Muskelstrekk kan lett forveksles med blodpropp, som er langt mer alvorlig. – Når det handler om blodpropp så hovner man ofte mer opp. Men det kan være vanskelig å skille mellom muskelstrekk og blodpropp. Begge to oppstår akutt, men en blodpropp blir konstant hard mens muskelstrekken gjør mer vondt når du strekker ut foten, for eksempel når du går opp trapper eller småjogger til bussen. (vg.no 18.7.2022).)

- Rammet av betennelse i hjertemuskelen. (- UTE: Rune Almenning Jarstein har fått betennesle i hjertemuskelen.) (- Hvis man ikke hadde avdekket betennelsen, så kunne det vært risikofylt å trene hardt for ham.)

(Anm: Rammet av betennelse i hjertemuskelen. Landslagskeeper Rune Almenning Jarstein (36) er rammet av en betennelse i hjertemuskelen og trolig ikke tilbake i spill før om noen måneder. UTE: Rune Almenning Jarstein har fått betennesle i hjertemuskelen. Hertha Berlin-keeperen var coronasyk i april og opplevde et ganske tøft forløp. Landslagslege Ola Sand forklarer situasjonen for NTB. - Da Rune ble innlagt med covid-19-sykdom, hadde han dobbeltsidig lungebetennelse og blodpropp i en lunge. Det er alvorlige komplikasjoner etter denne sykdommen. - Det ble så påvist at Rune hadde pådratt seg en hjertemuskelbetennelse. Jeg tror han blir helt frisk igjen, men han må ta tiden til hjelp. Jeg vil tro det dreier seg om noen måneder, sier Sand til NTB. - Hvis man ikke hadde avdekket betennelsen, så kunne det vært risikofylt å trene hardt for ham. (dagbladet.no 2.7.2021).)

- Rune Almenning Jarstein Snakker ut om sykdommen: - Skummelt. Landslagskeeper Rune Jarstein (36) jobber fortsatt med å bli frisk fra coronaviruset han fikk i april.

(Anm: Rune Almenning Jarstein Snakker ut om sykdommen: - Skummelt. Landslagskeeper Rune Jarstein (36) jobber fortsatt med å bli frisk fra coronaviruset han fikk i april. Han er usikker på om han rekker VM-kvaliken i september, forteller han til Dagbladet. TØFF SJAU: Rune Almenning Jarstein har fått stor respekt for viruset som rammet han i april. Rune Almenning Jarstein ble coronasmittet i april tidligere i år. Jarstein ble kraftig rammet og det er tidligere rapportert at han ble lagt inn på sykehus i Berlin, hvor han fikk antibiotikabehandling. - Han har hatt veldig høy feber og har litt dårlig surstoffmetning, sa landslagslege Ola Sand til Dagbladet den gang. I et intervju med Dagbladet i mai var Jarstein ordknapp om hvordan han hadde hatt det. - Jeg har ikke så lyst til å snakke så mye om det. Det jeg kan si, er at jeg jobber med å bli frisk. I podkasten 352 åpner han mer opp, og forteller om et tøft møte med sykdommen. Han jobber fortsatt med å bli frisk. - Jeg har det greit. Det var en tøff sjau, hvis vi kan kalle det. Jeg har stor respekt for det viruset og hvordan det kan ta tak i folk, sier keeperen til podkasten. (dagbladet.no 12.6.2021).)

- DEN STOREHJERTESAKEN. Hva er det som skjer når hjertet til topptrente idrettsutøvere plutselig slutter å slå? (- For noen ytterst få er idretten livsfarlig. Men det er nesten umulig å forutse hvem som rammes.)

(Anm: DEN STOREHJERTESAKEN. Hva er det som skjer når hjertet til topptrente idrettsutøvere plutselig slutter å slå? Idrettens hjerte. Heller ikke topptrente utøvere kan gardere seg mot at hjertet deres stanser. Men norsk idrett har en plan for få det til å slå igjen. Denne artikkelen ble først publisert i A-magasinet 11. oktober 2019. Vi fremhever den på nytt for våre lesere i forbindelse med lørdagens EM-kamp der Danmarks Christian Eriksen segnet om i Parken i København og fikk hjertekompresjon av helseteamet på stadion. Sondre Turvoll Fosslis frykt var muskelstrekk, fæle rulleskifall, belastningsskader og dårlig restitusjon, men hjertet, det tenkte landslagsløperen nesten aldri på, og hvis han funderte på det, var det fordi det hadde hendt noe med hjertet til andre utøvere han kjente eller hadde hørt om. (aftenposten.no 13.6.2021).)

- Blunt impact to the chest leading to sudden death from cardiac arrest during sports activities. (- Conclusions: We speculate that most sudden deaths related to impact to the chest (not associated with traumatic injury) are due to ventricular dysrhythmia induced by an abrupt, blunt precordial blow, presumably delivered at an electrically vulnerable phase of ventricular excitability.)

(Anm: Maron BJ, Poliac LC, Kaplan JA, Mueller FO. Blunt impact to the chest leading to sudden death from cardiac arrest during sports activities. Abstract Background: Sudden death from cardiac arrest in a young person may occur during sports play after a blunt blow to the chest in the absence of structural cardiovascular disease or traumatic injury (cardiac concussion or commotio cordis). We studied the clinical features of this apparently uncommon but important phenomenon. (…) Conclusions: We speculate that most sudden deaths related to impact to the chest (not associated with traumatic injury) are due to ventricular dysrhythmia induced by an abrupt, blunt precordial blow, presumably delivered at an electrically vulnerable phase of ventricular excitability. This profile of blunt chest impact leading to cardiac arrest adds to our understanding of the range of causes of sudden death on the athletic field and may help in the development of preventive measures. N Engl J Med. 1995 Aug 10;333(6):337-42.)

- Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. (- Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine.)

(Anm: Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine. Seks av tilfellene oppsto mellom en og tre uker etter Pfizer/Biontech-vaksinen og det siste mellom en og tre uker etter Moderna-vaksinen, skriver Bergens Tidende. – Det er ikke avklart om perikarditt kan knyttes til vaksinen. Vi ber leger om å være oppmerksomme på muligheten for perikarditt hos personer som nylig er vaksinert, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket til egen nettside. LES OGSÅ: AstraZeneca undersøker bivirkninger Pasientene var mellom 28 og 87 år. Seks av dem var menn. De ble innlagt på sykehus grunnet tung pust, brystsmerter og smerter i skuldrene. Betennelsen er smertefull, men ofte enkel å behandle og prognosen er god, ifølge helsenorge.no. (adressa.no 2.5.2021).)

- Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. (- Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser.)

(Anm: Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. Noen tilfeller av akutt perikarditt, som er en betennelse i hjerteposen, er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter koronavaksine. (…) Reuters meldte forrige uke at Israels helseminister har uttalt at landet undersøker et titall tilfeller av hjertebetennelse som mulig bivirkning av Comirnaty (Pfizer), men de har ikke konkludert med noen sammenheng ennå. (…) Perikarditt er en vanlig sykdom og det er fullt mulig å få sykdommen i tidsrommet etter man er vaksinert – uten at det er noen direkte sammenheng. Legemiddelverket vil undersøke grundig alle tenkelige bivirkninger – også svært sjeldne bivirkninger – derfor blir hendelser som dette undersøkt og blir nøye overvåket. Akutt perikarditt er mest vanlig hos voksne mellom 20 og 50 år, og er hyppigere hos menn. Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser. Hvor hyppig sykdommen forekommer er likevel ukjent, og det mistenkes at det er mange tilfeller som aldri blir diagnostisert, ifølge det medisinske oppslagsverket Best Medicine Journal. (…) (lommelegen.no 4.5.2021).)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. (…) Perikarditt er vanligvis ikke farlig, og betennelsen er ofte enkel å behandle, men noen ganger kan hjerteposen fylles med puss. Dette kalles purulent perikarditt. Purulent perikarditt er livstruende fordi den kan hindre hjertet i å slå ordentlig. Det krever umiddelbar behandling. Purulent perikarditt er et tegn på alvorlig infeksjon. Legen vil trekke ut noe av væsken med en nål. Det vil da bli testet for å se hva som har forårsaket infeksjonen slik at infeksjonen kan bli behandlet med riktige legemidler. (helsetilsynet.no 8.3.2019).)

- Innlegg: Mens vi venter på vaksinen – kondis mot korona. Fysisk inaktivitet er høyrisikoadferd, det visste vi. (- De som var minst aktive – tilsvarende rask gange inntil ti minutter per uke – hadde 2,3 ganger så høy risiko for å måtte legges inn på sykehus, som de som regelmessig hadde utført fysisk aktivitet – minst tilsvarende rask gange gjennomsnittlig 150 minutter per uke, slik blant annet WHO anbefaler.)

(Anm: Linda Hildegard Bergersen, professor, Universitetet i Oslo, Jon Storm-Mathisen, professor emeritus, Universitetet i Oslo og Ulrik Wisløff, professor, NTNU. Innlegg: Mens vi venter på vaksinen – kondis mot korona. Fysisk inaktivitet er høyrisikoadferd, det visste vi. Nå viser ny forskning at mangel på jevnlig fysisk aktivitet øker faren for å bli alvorlig syk eller å dø, når man blir smittet med koronaviruset. Robert Sallis, professor ved University of California Riverside, og medarbeidere, viser data fra nær 50.000 personer som fikk påvist korona i perioden januar – oktober 2020, og som hadde registrert treningsaktivitet minst tre ganger i løpet av de to foregående årene (mars 2018 – mars 2020). De som var minst aktive – tilsvarende rask gange inntil ti minutter per uke – hadde 2,3 ganger så høy risiko for å måtte legges inn på sykehus, som de som regelmessig hadde utført fysisk aktivitet – minst tilsvarende rask gange gjennomsnittlig 150 minutter per uke, slik blant annet WHO anbefaler. Risikoen for å dø var 2,5 ganger høyere hos de inaktive enn hos de aktive. Studien ble publisert tirsdag 13. april i det velrenommerte tidsskriftet British Journal of Sports Medicine, og kommentert i The New York Times. (dn.no 2.5.2021).)

- Sjekk om du er i faresonen: Helseeksperter slår alarm om stillesitting. (– Dersom du står opp, setter deg i bilen og kjører den til arbeidsplassen, sitter foran skjermen mesteparten av dagen, kjører bilen hjem igjen, spiser middag og sitter i sofaen resten av kvelden, kan du fort være i faresonen.)

(Anm: Sjekk om du er i faresonen: Helseeksperter slår alarm om stillesitting. En voksen person sitter omtrent 60 prosent av sin våkne tid. Det bekymrer forskerne. Slik unngår du at stillesittingen din blir livsfarlig. – Dersom du står opp, setter deg i bilen og kjører den til arbeidsplassen, sitter foran skjermen mesteparten av dagen, kjører bilen hjem igjen, spiser middag og sitter i sofaen resten av kvelden, kan du fort være i faresonen, sier Jostein Steene-Johannessen, førsteamanuensis og leder av institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøgskole (NIH). (vg.no 1.3.2021).)

- HYSÉNS FORVANDLING ETTER «16 UKERS HELVETE»: − DET BESTE JEG HAR GJORT.

(Anm: HYSÉNS FORVANDLING ETTER «16 UKERS HELVETE»: − DET BESTE JEG HAR GJORT. Liverpool-helten Glenn Hyséns sønn Tobias har gjennomgått en vanvittig forandring etter et geniforklart treningsprogram. – Det har vært dager man bare vil drite i alt, sier Hysén. (vg.no 27.7.2021).)

- Veldig hard trening forårsaker svekket mitokondriefunksjon og reduserer glukosetoleransen. (- Hva betyr disse funnene?) (- Studien gir innsikt i hva som skjer ved overtrening.)

(Anm: Veldig hard trening forårsaker svekket mitokondriefunksjon og reduserer glukosetoleransen. Gjennom en treningsmodell med økende mengde trening i en fireukersperiode, fant forskere en slående reduksjon i mitokondriefunksjonen og forstyrrelse i blodsukkerreguleringen etter uken med svært hard trening. Trening har gunstig effekt på den metabolske helsen gjennom økt mitokondrial oksidativ kapasitet og forbedret blodsukkerregulering. Ved flere metabolske sykdommer er trening derfor førstelinjebehandling. Men den øvre grensen for hvor mye trening som anses som gunstig, har ikke blitt klart definert. Hva mens med mitokondrienes oksidative kapasitet? Mitokondrienes funksjon Mitokondrier er små komponenter i cellen, celleorganeller, som forsyner cellen med energien som er nødvendig for blant å kunne utføre muskelarbeid. De er cellenes "energifabrikker" og produserer energi ved å omdanne den kjemiske forbindelsen adenosin trifosfat (ATP) til adenosin difosfat (ADP) eller adenosin monofosfat (AMP). Via ATP blir den kjemiske energien i næringsstoffene omgjort til mekanisk energi, gjennom en serie reaksjoner som til slutt krever oksygen. Blir oksygentilbudet for lite, vil det dannes melkesyre som hoper seg opp, og som raskt setter grenser for videre energiomsetning og arbeid ved høy intensitet. Denne prosessen omtales som mitokondrienes oksidative kapasitet. Lavere oksidativ kapasitet fører til langsommere gange/løping/sykling etc., redusert muskelkraft og muskelkvalitet og insulinresistens. I skjelettmuskulaturen er mengden av mitokondrier en av faktorene som avgjør hvor mye kraft musklene våre kan yte. Med alderen fungerer ikke mitokondriene så bra som før og dermed heller ikke musklene våre. (…) Hva betyr disse funnene? Studien gir innsikt i hva som skjer ved overtrening. Ulike individer har ulike terskler for hva de tåler av overtrening avhengig av i hvor god fysisk form de er. Og slik overtrening inngår i mange utøveres treningsprogram, men for gjennomsnittspersonen er nok moderasjon det som gir maksimal helsegevinst. Studien sier ingenting om eventuelle langtidseffekter av veldig hard trening. Forfatterne påpeker at det er uklart hva som er toleransegrensen for trening, særlig fordi studien indikerer at overtrening ikke nødvendigvis fører til nedgang i idrettsprestasjoner. Men å vite hvor grensen er, ville være nyttig for idrettsutøverne og deres trenere. Forfatterne kommenterer at det er langt vanligere at folk trener for lite, enn at de trener for mye. (nhi.no 15.4.2021).)

- Kan mitokondrier bedre idrettsutøveres ytelse? Musklene hos eliteutøvere innen utholdenhetsidretter strutter av et høyt antall ekstra effektive mitokondrier.

(Anm: Could mitochondria help athletes to make gains? The muscles of elite endurance athletes boast high numbers of extra-efficient mitochondria. Unlocking the secrets of these cellular components could yield gains for future Olympians. Could mitochondria help athletes to make gains? The muscles of elite endurance athletes boast high numbers of extra-efficient mitochondria. Unlocking the secrets of these cellular components could yield gains for future Olympians. Usain Bolt won the men’s 100 metre final in the 2016 Olympic Games in 9.81 seconds and 42 strides. A few days later, Eliud Kipchoge ran 42 kilometres in 2 hours and 8 minutes to win the marathon. These extraordinary feats pose very different challenges for the human body, but the races began in much the same way. As the starting pistol fired, Bolt and Kipchoge began to use creatine phosphate, an energy-rich molecule stored in muscle tissue, to generate the energy-carrying molecule ATP. In a few seconds, however, both athletes’ stores of creatine phosphate were depleted, forcing their bodies to break down glucose to provide ATP to contracting muscle cells for a few more minutes. Nature. 2021 Apr;592(7852):S7-S9.)

- Mer fysisk aktivitet ga en gruppe jenter dårligere psykisk helse. (- Gymlæreren er ikke overrasket.) (- Petter Aasen er idrettslærer ved Gosen skole. Han sier at forskningsresultatene ikke kommer som ett sjokk. – Den gruppen jenter er de som i enhver setting ønsker å prestere. Når arenaene de skal prestere på blir flere, så blir det mer press å legge på seg. Utfordringen er at de ikke klarer å skille mellom hva som er viktig og ikke, forklarer Aasen.)

(Anm: Mer fysisk aktivitet ga en gruppe jenter dårligere psykisk helse. Ny forskning viser at økt fysisk aktivitet i skolen ga færre psykiske plager blant elevene. Men for enkelte jenter ga det motsatt effekt. – Resultatene viser tydelige fordeler for psykisk helse ved å innføre mer fysisk aktivitet. Dessverre ga det også negativ effekt for enkelte, sier Andreas Åvitsland ved Universitetet i Stavanger. Forskningsprosjektet School in Motion er gjennomført av Norges idrettshøgskole, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Høgskolen på Vestlandet. Prosjektet besto av 2084 niendeklassinger ved 29 ungdomsskoler. Her ble enkelte skoler tilført to timer ekstra fysisk aktivitet i uken. I ett år ble det målt hvordan økt aktivitet spilte inn på psykisk helse. (…) Gymlæreren er ikke overrasket Petter Aasen er idrettslærer ved Gosen skole. Han sier at forskningsresultatene ikke kommer som ett sjokk. – Den gruppen jenter er de som i enhver setting ønsker å prestere. Når arenaene de skal prestere på blir flere, så blir det mer press å legge på seg. Utfordringen er at de ikke klarer å skille mellom hva som er viktig og ikke, forklarer Aasen. (nrk.no 23.3.2021).)

-Molekylært grunnlag for terapeutiske effekter av trening på mitokondrielle defekter. Mitokondriell dysfunksjon er vanlig for mange organsykdommer, inkludert skjelettmuskulatur. Aldrende muskler og sykdommer i muskler ledsages ofte av mangelfull mitokondrie ATP-produksjon.

(Anm: Molecular Basis for the Therapeutic Effects of Exercise on Mitochondrial Defects. Mitochondrial dysfunction is common to many organ system disorders, including skeletal muscle. Aging muscle and diseases of muscle are often accompanied by defective mitochondrial ATP production. (…) Exercise as Mitochondrial Medicine for Cancer Cachexia. It is clear that mitochondria are highly relevant to not only tumorigenesis but also the progression of cancer cachexia. Therefore, it is reasonable to presume that regular exercise, with its well known effect on improving mitochondrial content and function, would provide a potent and viable therapeutic option for cancer patients. Multiple studies in both rodent and human tissue have reported that continuous exercise training in cachectic patients is capable of improving muscle mass and strength (Deuster et al., 1985; Salomão et al., 2010; Penna et al., 2011). Interestingly, both endurance and resistance type training modalities are sufficient to elicit these responses (Norton et al., 1979; Jaweed et al., 1983; Otis et al., 2007; Schmidt et al., 2015; Ballarò et al., 2019a; Sato et al., 2019). Front. Physiol., 13 January 2021.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

- Populær protein-kilde vekker oppsikt. (- Årlig selges det tonn på tonn med proteinpulver og forbruket øker.) (- Samtidig viser forskning fra NIH at vanlig melk kan gi like stor effekt på muskelbygging som proteintilskudd.)

(Anm: Populær protein-kilde vekker oppsikt. Professor Truls Raastad (52) skjønner at Norges idrettshøgskoles forskning om muskelbygging kan vekke oppsikt. Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger bør proteiner utgjøre 10-20 prosent av det totale energiinnholdet i maten. Det vil si 0,8-1,0 gram protein per kilo per kroppsvekt hver dag for en gjennomsnittlig mann og kvinne. Proteiner bidrar til å bygge opp muskelmassen. Årlig selges det tonn på tonn med proteinpulver og forbruket øker, spesielt blant unge, forteller Christina Gjestvang, doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole (NIH), i høgskolens podcast, NIH-podden. Samtidig viser forskning fra NIH at vanlig melk kan gi like stor effekt på muskelbygging som proteintilskudd. (dagbladet.no 22.1.2021).)

- Pause i treninga? Det kan koste mer enn du tror. (- The Dallas Bed Rest and Traning Study, viste at tre uker i senga hadde større negativ innvirkning på den fysiske formen til deltakerne, enn 30 års aldring.)

(Anm: Pause i treninga? Det kan koste mer enn du tror. Å velge sofaen fremfor å være aktiv kan få store helsekonsekvenser. (…) 30 års aldring Hjemmekontor, vinterføre og stengte treningssentre gjør at mulighetene for aktivitet er færre. Hver tredje person mellom 20 og 40 år trener mindre, eller har sluttet å trene, siden det første koronautbruddet i mars. Forskning viser at bare to uker med inaktivitet reduserer muskelmasse og kondisjon betraktelig. I en dansk studie, publisert i Journal of Rehabilitation Medicine, undersøkte forskerne hva som skjer med musklene i en fot dersom den ikke brukes på to uker. Menn i ulike aldre fikk den ene foten gipset, mens den andre ble brukt som før. Etter 14 dager i gips hadde de yngre mennene mistet opp til en tredjedel av muskelmassen i den gipsa foten. De eldre hadde mistet rundt en fjerdedel. En annen studie, kalt The Dallas Bed Rest and Traning Study, viste at tre uker i senga hadde større negativ innvirkning på den fysiske formen til deltakerne, enn 30 års aldring. (nrk.no 22.2.2021).)

- Trening forbedrer kreativiteten uavhengig av (sinns)stemning.

(Anm: Exercise enhances creativity independently of mood. Objectives It has been widely accepted in the literature that various forms of physical exercise, even in a single session, enhance positive mood. It has also been shown that physical exercise may sometimes enhance creative thinking, but the evidence is inconclusive. (…) Conclusions These results suggest that mood and creativity were improved by physical exercise independently of each other. Br J Sports Med. 1997 Sep; 31(3): 240–245.)

(Anm: Give Your Ideas Some Legs: The Positive Effect of Walking on Creative Thinking. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition 2014;40(4):1142–1152.)

- Trening for å forhindre fall hos eldre mennesker som bor i samfunnet: en avkortet systematisk Cochrane-gjennomgang.

(Anm: Exercise for preventing falls in older people living in the community: an abridged Cochrane systematic review. Conclusions and implications Given the certainty of evidence, effective programmes should now be implemented. British Journal of Sports Medicine 2020;54:885-891.)

- E-health StandingTall balansetrening for fallforebygging hos eldre mennesker: resultater fra en toårig randomisert kontrollert studie. (- E-health treningsprogrammer kan gi lovende skalerbare fallforebyggende strategier.)

(Anm: E-health StandingTall balance exercise for fall prevention in older people: results of a two year randomised controlled trial. (…) CONCLUSIONS: The StandingTall balance exercise programme did not significantly affect the primary outcomes of this study. However, the programme significantly reduced the rate of falls and the number of injurious falls over two years, with similar but not statistically significant effects at 12 months. E-health exercise programmes could provide promising scalable fall prevention strategies. BMJ. 2021 Apr 6;373:n740.)

- Eksperter: Øvelsen som hjelper mot vond skulder. Klarer du ikke å løfte skulderen og får aldri fri fra smertene?

(Anm: Eksperter: Øvelsen som hjelper mot vond skulder. Klarer du ikke å løfte skulderen og får aldri fri fra smertene? Vond skulder er en av de største årsakene til sykefravær i Norge. Her er ekspertenes beste skulderråd. – Alle bør henge litt, sier naprapat Gyda Sogn hos Naprapatlandslaget i Oslo. Hun anbefaler ofte pasienter som kommer til henne med skuldervondt om å finne seg en lekepark, et huskestativ eller en dørkarm. Selv gjør hun det hver dag. Ta tar i en kant og dingler. Lar kroppen strekke seg, tung og god. (…) Nesten 40 prosent av alle sykemeldingene skyldes nordmenns vonde skuldre, rygg og nakker. (vg.no 21.4.2021).)

- 75-åringens maratontider sjokkerer ekspertene. Vera Nystads maraton-tider får ekspertene til å måpe. (- Jeg løper sakte. Aldri veldig fort.)

(Anm: 75-åringens maratontider sjokkerer ekspertene. Vera Nystads maraton-tider får ekspertene til å måpe. – Helt ubegripelig. Et forbilde for alt og alle, sier NRKs Jann Post. Ingen slår Vera Nystad i det lange løp. Lille nyttårsaften satte hun verdensrekord for 75-åringer med tiden 3.52,19.  Jeg løper sakte. Aldri veldig fort. Vera Nystad åpner døra med et smil. Et skarpt blikk under en kort, mørk hårsveis. Super-Vera. 75 år og atten dager. Ulltrøye og tights. (…) Mange mosjonister i sin beste alder ville slite med å holde følge. Alltid kledd for 18 kilometer med lav puls. (…) 10 mil i uka Nystad ble født i 1945 og vokste opp på klippeøya Håja utenfor Tromsø. Verken natur eller miljø inviterte til jogging. (nrk.no 8.1.2021).)

- Træning fjerner smerterne: Sådan får du arbejdspladsen med.

(Anm: Træning fjerner smerterne: Sådan får du arbejdspladsen med. Træning i arbejdstiden skal være et overskueligt projekt, så alle kan være med, anbefaler professoren. (jyllands-posten.dk 22.8.2020).)

- «Han er et unikum». ZHANGJIAKOU (Aftenposten): Her er historien om den lange og vonde veien tilbake for det norske gullhåpet i snowboard. (- Kneet ble knust i fillebiter.)

(Anm: «Han er et unikum». ZHANGJIAKOU (Aftenposten): Her er historien om den lange og vonde veien tilbake for det norske gullhåpet i snowboard. Kneet ble knust i fillebiter. 20–30 skruer måtte settes inn. Den erfarne kirurgen hadde aldri sett en verre kneskade. 50 dager etter ulykken greide Marcus Kleveland endelig å komme seg på beina. (aftenposten.no 13.2.2022).)

- Seks effektive øvelser mot knevondt.

(Anm: Seks effektive øvelser mot knevondt. Her er ekspertenes beste tips for at knærne dine skal bli smertefrie igjen. (dagbladet.no 21.11.2020).)

(Anm: Knee Exercises (webmd.com 1.12.2020).)

- Prosjektet «Protese på én dag» tilbyr pasienter hjemreise samme dag. – Dette er et tilbud til pasienter som er motiverte og ellers er friske nok til å gjennomføre denne behandlingen, sier prosjektlederne Andrea Jønland og Anne-Sofie Bjørke Skorpen.

(Anm: Prosjektet «Protese på én dag» tilbyr pasienter hjemreise samme dag. – Dette er et tilbud til pasienter som er motiverte og ellers er friske nok til å gjennomføre denne behandlingen, sier prosjektlederne Andrea Jønland og Anne-Sofie Bjørke Skorpen. Prosjektet «Protese på én dag» er satt i gang av et tverrfaglig team ved Ålesund sykehus, bestående av fysioterapeuter, sykepleiere og leger. – Det vanlige er at pasientene reiser hjem dagen etter en proteseoperasjon. Vi har startet et prosjekt hvor pasientene får reise hjem samme dag, sier prosjektleder Andrea Jønland ved Ålesund sykehus. Selve operasjonen med å sette inn hofte- eller kneprotese blir utført på samme måte både for de som kan reise hjem samme dag og de som trenger lengre tid på sykehuset. I første fase inkluderes ti pasienter i prosjektet, som deretter skal evalueres og eventuelt innføres permanent. (dagsavisen.no 24.2.2022).)

- 5 undervurderte øvelser. (- Face pull.)

(Anm: 5 undervurderte øvelser. I denne artikkelen skal vi ta for oss fem meget gode styrkeøvelser som ofte går “under radaren” hos mange mosjonister. Øvelsene er svært effektive, men nedprioriteres ofte til fordel for andre varianter. (…) Face pull Face pull er øvelsen hvor du bruker et kabelapparat med et tauhåndtak, og trekker håndtaket mot ansiktet med albuene rett ut i høyde med skuldrene. Ved å holde albuene rett ut fra skuldrene, unngår du å aktivere den brede ryggmuskelen (latissimus dorsi). I stedet bruker du musklene i øvre del av ryggen mer isolert. Dersom du ikke allerede bruker disse øvelsene, kan du vurdere å implementere dem i treningsprogrammet ditt. (trening.no 11.11.2019).)

- Overdreven trening gir mitokondriell funksjonell svekkelse og reduserer glukosetoleransen hos friske frivillige. Høydepunkter • Her undersøker vi doseresponseffektene av trening hos friske forsøkspersoner • Overdreven trening induserer betydelig mitokondriell svekket respirasjon • Mitokondrie svekkelse er assosiert med nedsatt glukosetoleranse. • Til tross for overdreven trening var markørene for global oksidativt stress uendret.

(Anm: Excessive exercise training causes mitochondrial functional impairment and decreases glucose tolerance in healthy volunteers. Highlights • Here, we investigate the dose-response effects of exercise training in healthy subjects • Excessive exercise training induces substantial mitochondrial respiratory impairment • Mitochondrial impairment is associated with impaired glucose tolerance • Despite excessive training, markers of global oxidative stress were unchanged. Summary Exercise training positively affects metabolic health through increased mitochondrial oxidative capacity and improved glucose regulation and is the first line of treatment in several metabolic diseases. However, the upper limit of the amount of exercise associated with beneficial therapeutic effects has not been clearly identified. Here, we used a training model with a progressively increasing exercise load during an intervention over 4 weeks. We closely followed changes in glucose tolerance, mitochondrial function and dynamics, physical exercise capacity, and whole-body metabolism. Following the week with the highest exercise load, we found a striking reduction in intrinsic mitochondrial function that coincided with a disturbance in glucose tolerance and insulin secretion. We also assessed continuous blood glucose profiles in world-class endurance athletes and found that they had impaired glucose control compared with a matched control group. Cell Metabolism 2021 (Published: March 18, 20211).)

- Smittsom mononukleose (kyssesyke)-behandling hos idrettsutøvere.

(Anm: Infectious Mononucleosis Management in Athletes. Infectious mononucleosis is a common condition occurring in athletic training rooms. Most cases are due to Epstein-Barr virus infections (upward of 90%). Although treatment generally consists of symptomatic care, there is clinical variation in laboratory workup leading to diagnosis and in the method of return to play decision making. The authors suggest a systematic approach to laboratory evaluation and return to play decisions to minimize clinical variation. The most feared complication of infectious mononucleosis is potential splenic rupture. There have been several examples of the successful use of serial ultrasonography to help make maximally informed return to play decisions. Clin Sports Med.  2019; 38(4):555-561.)

- Metoden som bygger muskler raskt. Lar du være å trene styrke, mister du muskelmasse for hvert år som går.

(Anm: Metoden som bygger muskler raskt. Lar du være å trene styrke, mister du muskelmasse for hvert år som går. Dette er metoden ekspertene mener er den mest effektive for å bygge muskler og bli sterkere. (…) – Fra vi er rundt 25-30 år reduseres muskelstyrken vår med rundt en prosent hvert år hvis ikke vi trener for å forebygge det. Espen Tønnessen, professor i treningsvitenskap ved Høyskolen Kristiania, er også tilhenger av at alle i alle aldersgrupper trener styrke jevnlig. Ikke fordi man skal bli bodybuilder eller vektløfter, men for at man skal holde seg friske og fungere i dagliglivet så lenge som mulig. (vg.no 19.11.2020).)

- Alternativ trening: Virtuell landeveissykling har tatt av.

(Anm: Alternativ trening: Virtuell landeveissykling har tatt av. Skjermet for både korona og kulde er syklister verden over blitt hektet på e-sport. Silje Katarina Holmsen er en av dem. (…) Akkurat nå sykler hun rundt på sydhavsøya Watopia. Og hun er langt fra alene. I dette øyeblikket er totalt 36.000 syklister ute på sin virtuelle tur samme sted. (…) Zwift er en av flere apper som har revolusjonert rulletreningen. Enkelt sagt er det et dataspill, hvor du kan sykle alene eller sammen med venner og delta i ritt. Koronapandemien har bidratt til at populariteten har skutt fart. (aftenposten.no 12.2.2021).)

- App til sykkel: Kom i bedre form med sykling hjemme!

(Anm: App til sykkel: Kom i bedre form med sykling hjemme! Lurer du på hvordan du skal holde deg i form i denne isolasjonsperioden på grunn av koronaviruset? Mange av oss har syklet i vei i kjelleren en stund nå, takket være moderne treningsapper. (…) 1. Komme i gang Alle treningsapper bruker strøm til å avgjøre hvor raskt du beveger deg gjennom en virtuell verden, eller for å diktere intervaller. Det er tre måter disse appene kan bestemme strøm på; en smarttrener, en wattmåler, eller virtuell strøm. De første to er ganske selvforklarende. Smarttrenere og wattmålere kobler seg til enheten din gjennom enten Bluetooth eller ANT+ (du trenger kanskje en dongle som støtter ANT+ for wattmåleren), så vil appen kunne se hvor mange watt du genererer. Hvis smertehulen din består av en enhet som ikke kan benytte seg av kunnskapen om hvor mye watt\kraft du genererer, trenger du ikke bruke masse penger på en wattmåler. Du trenger derimot en hastighetsmåler og en tråkkfrekvensmåler. (triathlonutstyr.no16.4.2020).)

- WHO vurderer effekten av fysisk aktivitet på forbedring av skoleprestasjoner. (- Fysisk aktivitet er gunstig for utvikling av kognitive, motoriske og sosiale ferdigheter, så vel som god metabolsk og muskel- og skjelettmessig helse.)

(Anm: WHO reviews effect of physical activity on enhancing academic achievement at school. Regular physical activity, increasing physical education and active classrooms not only protect schoolchildren’s health but also improve their academic achievement. This is the finding of a wide-ranging review on Physical Activity and Academic Achievement carried out by WHO/Europe as part of its drive to ensure that young people get at least 60 minutes of moderate-to-vigorous physical activity every day. Today in countries of the WHO European Region, children and adolescents aged 5–17 years spend nearly two thirds of their time at school in sedentary activities and only five percent of school time – doing physical activities. According to the WHO/Europe review, increasing the amount of physical activity can have a positive impact not only on children’s health and well-being, but also on their performance in the classroom. “Physical activity is beneficial for the development of cognitive, motor and social skills, as well as and good metabolic and musculoskeletal health. There is also a knock-on effect on academic performance,” says Stephen Whiting, Technical Officer in the WHO European Office for the Prevention and Control of Noncommunicable Diseases (NCDs) and one of the authors of the Umbrella Review of Physical Activity and Academic Achievement. (euro.who.int 18.2.2021).)

- Her er dingsene som gir deg både tiden og treningsmotivasjonen tilbake!

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. FÅ TILBAKE TRENINGSGLEDEN: Teknologien som hjelper deg med å komme i form. Her er dingsene som gir deg både tiden og treningsmotivasjonen tilbake! (vg.no 26.2.2021).)

- Her er hva som forårsaker Charley Horses (og hvordan du kan bli kvitt dem).

(Anm: Here's What Causes Charley Horses (And How To Get Rid Of Them). Don't let painful calf cramps disrupt a good night's sleep. If you’ve ever woken up in the middle of the night with a charley horse, then you know what a pain these leg cramps can be. Charley horse is a colloquial term for a sudden, intense muscle contraction that often occurs in the calf, thigh or foot during sleep. More than half of adults report they have experienced these spasms at night, which can last anywhere from a few seconds to several excruciating minutes. (huffpost.com 25.9.2019).)

- Vekttrening for ene armen gjør nytte for den andre, selv om den ikke gjør noe.

(Anm: Weight Training in One Arm Has Benefits For The Other, Even if It Doesn't Do a Thing. It's guns day at the gym. Unfortunately, a brutal weekend has put your left arm out of action for a while. Fear not – new research suggests doing a few bicep curls with just your right arm could benefit both limbs. (…) Very little research has been done devoted to testing this assumption when it comes to opposing limbs like our arms. Of two studies that have measured a significant effect, neither distinguished whether the nature of the exercise makes any real difference. The specific type of weight training is no trivial matter, however. Picking up a dumbbell and bringing it to your shoulder with a bend of your elbow is caused by what's referred to as a concentric contraction of the bicep. The fibres contract, and the whole muscle shortens. (sciencealert.com 25.10.2020).)

- Sjokkbølgebehandling mot trokanter major smertesyndrom.

(Anm: Sjokkbølgebehandling mot trokanter major smertesyndrom. Trokanter major smertesyndrom, tidligere kalt trokanterbursitt, er for de fleste selvbegrensende, men noen behøver aktiv intervensjon. (nhi.no 14.10.2020).)

- Studie: Lev lenger med kroniske sykdommer. Forskere finner at en spesiell livsstil er assosiert med flere års lenger levetid, også hos de med flere kroniske sykdommer.

(Anm: Studie: Lev lenger med kroniske sykdommer. Forskere finner at en spesiell livsstil er assosiert med flere års lenger levetid, også hos de med flere kroniske sykdommer. Spesielt to faktorer er avgjørende. TRENING: Trening trenger ikke være krevende, mener treningsfysiolog. Dette er hans syv tips for å være fysisk aktiv i hverdagen. Uavhengig av kroniske sykdommer, er en sunn livsstil assosiert med opp til 6.3 år lenger liv hos menn, og opp til 7.6 år for kvinner, finner britiske forskere i en nylig publisert studie. De har undersøkt sammenhengen mellom sunn livsstil og forventet levetid hos dem med flere kroniske sykdommer (multimorbiditet) og de uten. Multimorbiditet ble definert som å ha to eller flere kroniske sykdommer samtidig, og forskerne inkluderte 36 ulike sykdommer i studien, blant annet kreft, astma, hjertesvikt, migrene, MS og psykiske lidelser, som depresjon og angst. (dagbladet.no 3.11.2020).)

(Anm: Healthy lifestyle and life expectancy in people with multimorbidity in the UK Biobank: A longitudinal cohort study. (…) Conclusions In this analysis of data from the UK Biobank, we found that regardless of the presence of multimorbidity, engaging in a healthier lifestyle was associated with up to 6.3 years longer life for men and 7.6 years for women; however, not all lifestyle risk factors equally correlated with life expectancy, with smoking being significantly worse than others. PLoS Med 17(9): e1003332..)

 - Tips fra forskere: Sådan bliver motion en del af din arbejdsdag. (- Alle bør bruge en del af deres arbejstid på at motionere, anbefaler forskere i en tidligere artikel her på Videnskab.dk.) (- Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk.)

(Anm: Tips fra forskere: Sådan bliver motion en del af din arbejdsdag. Skab engagement, få ledelsen med på idéen, og find en tovholder. Få flere tips, og bliv inspireret til træning på jobbet. Alle bør bruge en del af deres arbejstid på at motionere, anbefaler forskere i en tidligere artikel her på Videnskab.dk.  (videnskab.dk 17.8.2020).)

- Hvorfor motiveres vi af musik, når vi træner?

(Anm: Hvorfor motiveres vi af musik, når vi træner? Yndlingsnummeret får os til liiige at klemme en ekstra kilometer ud af benene. Men hvad sker der i hjernen, kroppen og med vores følelser i den situation? (videnskab.dk 14.2.2021).)

- Synkronisering av metronomer.

(Anm: Synchronization of Metronomes. What it shows: The "tick-tocks" of five metronomes will come into synchronization when weakly coupled together. (https://sciencedemonstrations.fas.harvard.edu/presentations/synchronization-metronomes).) (VIDEO)

(Anm: metronom (…) BETYDNING OG BRUK MUSIKK apparat som angir tempoet et musikkstykke skal spilles i; taktmåler SITAT - bekreftende eller avkreftende, som en metronom de trenger for å holde talestrømmen gående  (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 10 2016) (naob).)

- Metronomer marsjerer bare halvt i takt i nytt eksperiment.

(Anm: Metronomer marsjerer bare halvt i takt i nytt eksperiment. Når man setter i gang metronomer på en gynge, organiserer de seg selv slik at de begynner å svinge i takt. Men et eksperiment viser at taktmålerne også kan dele seg i grupper, slik at bare halvparten av dem finner takten. (forskning.no 3.7.2013).)

- Nytårsforsæt? Disse træningsfejl begår vi oftest. Mange begyndere træner forkert, for hårdt eller for ofte, forklarer eksperter.

(Anm: Nytårsforsæt? Disse træningsfejl begår vi oftest. Mange begyndere træner forkert, for hårdt eller for ofte, forklarer eksperter. Og samtidig lytter vi ikke, når kroppen siger stop. Knæsmerter, betændte sener eller det, der er værre. En del nytårsforsæt når aldrig i mål og ender med skader, fordi vi går forkert frem. To fysioterapeuter fortæller her, hvilke typiske fejl nytårsmotionisten begår. (jyllands-posten.dk 4.1.2019).)

- Kan hardt fysisk arbeid øke demensrisikoen?

(Anm: Could hard physical labor increase dementia risk? The rate of dementia in men who once had jobs that involved tough physical work is almost one and a half times greater than in those whose work was sedentary, a study has found. (…) However, the latest research suggests that hard physical labor, such as construction work or house removals, has the opposite effect. The explanation may lie in the different physiological effects of the two kinds of physical activity. (…) Cardiovascular fitness There is ample evidence that recreational exercise improves cardiovascular fitness and reduces inflammation around the body, the scientists write. By improving blood flow to the brain, boosting nerve growth, and preserving the hippocampus — the brain region where memories are encoded — this may help stave off dementia. (…) The research has been published in the Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports. (medicalnewstoday.com 6.11.2020).)

(Anm: The effect of occupational physical activity on dementia: Results from the Copenhagen Male Study. Scand J Med Sci Sports. 2020 Oct 10.)

- Kolslege: Oppskriften bedre enn medisin. Flere spesialister hyller metoden som raskt gir kols-lindring. (- Ifølge FHI er det omkring 150 000 nordmenn som har sykdommen kols.) (- Mange av disse plages av hoste, slim og tung pust.) (– Trening er viktigere enn medisiner. Man er nødt til å bruke muskulaturen, sier Haugen.)

(Anm: Kolslege: Oppskriften bedre enn medisin. Flere spesialister hyller metoden som raskt gir kols-lindring. Ifølge FHI er det omkring 150 000 nordmenn som har sykdommen kols. Mange av disse plages av hoste, slim og tung pust. En ny rapport fra The Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease viser hvilke grep som er mest effektivt for å lindre symptomene. Rapporten oppfordrer til å: - Trene minst to ganger i uka under oppsyn av en spesialist. - Prøve ut utholdenhetstrening og/eller intervaller. - Yte opp mot 60 til 80 prosent av det du maksimalt tåler, under utholdenhetstrening. - Prøve styrketrening, både overkropp og bein. - Drive med en kombinasjon av utholdenhetstrening og styrketrening. Det er mer effektivt enn å drive med en av delene. (dagbladet.no 22.10.2020).)

– La hjertepumpa gå, og lev lenger. Ved å piske eldre opp motbakker, har forskere undersøkt om hardtrening virkelig kan forlenge livet. (- Hun er førsteforfatter av studien, og jobber hos CERG ved NTNU.)

(Anm: – La hjertepumpa gå, og lev lenger. Ved å piske eldre opp motbakker, har forskere undersøkt om hardtrening virkelig kan forlenge livet. Høsten 2012 dumpa det et brev ned i postkassa til alle mellom 70 og 77 år i Trondheim. Marit Henriksen var en av dem som ble invitert til å delta i verdens største studie i sitt slag, kalt Generasjon 100. (…) – Vår tanke var at de som fikk veiledet trening to ganger i uken med en gitt intensitet, hadde lavere dødelighet enn de som bare blir bedt om å følge dagens råd for fysisk aktivitet, sier Stensvold. Hun er førsteforfatter av studien, og jobber hos CERG ved NTNU. (nrk.no 8.10.2020).)

- Overtrening, behandling.

(Anm: Overtrening, behandling. Overtrening skyldes som regel store mengder trening utført med høy intensitet uten at du tar deg tid til skikkelig restitusjon mellom treningene. Altfor intensiv trening kan føre til overbelastning og eventuelt overtrening. I motsetning til overbelastning, som kan være en forbigående tilstand, så er overtrening en mer vedvarende tilstand. Her vil tiden som behøves for å gjenvinne overskuddet, være mye lengre. (fhi.no 6.10.2020).)

- Primum non nocere (først, gjør ikke skade): evolusjonær analyse av hvorvidt antidepressiva gjør mer skade enn nytte.

(Anm: Primum non nocere (først, gjør ikke skade): evolusjonær analyse av hvorvidt antidepressiva gjør mer skade enn nytte (Primum non nocere: an evolutionary analysis of whether antidepressants do more harm than good). Front. Psychology 3:117 (Published online: 24 April 2012).) (PDF).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Livsstilsinterventioner til personer med svær psykisk sygdom kan i værste fald være skadelige. Der hjælper ikke, når der laves interventioner, der forsøger at få mennesker med alvorlig psykisk sygdom til at tabe sig og leve sundere. Til gengæld kan det føre til et yderligere knæk, når man igen mislykkes med noget, viser forskningen.

(Anm: Livsstilsinterventioner til personer med svær psykisk sygdom kan i værste fald være skadelige. Der hjælper ikke, når der laves interventioner, der forsøger at få mennesker med alvorlig psykisk sygdom til at tabe sig og leve sundere. Til gengæld kan det føre til et yderligere knæk, når man igen mislykkes med noget, viser forskningen. Personer med psykisk sygdom tager ofte på i forbindelse med sygdommen og medicineringen, og det er sandsynligvis én af årsagerne til, at de lever 15 år kortere end gennemsnittet. Desværre ser det ikke ud til, at livsstilsinterventioner hjælper patienter med psykisk sygdom med at tabe sig, viser ny gennemgang af forskningen. Til Helene Speyers overraskelse viste livsstilsinterventionerne ikke at have effekt på patienternes vægt. (…) »Vi skal ikke gøre noget, som sandsynligvis ikke virker, og som muligvis er skadeligt,« siger Helene Speyer, der er hovedforfatter til det systematiske review, udgivet i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics. Forskningsleder Michael Eriksen Benros har læst forskningsartiklen, og kan sagtens genkende resultatet: »Det er et velgennemført review, som illustrerer, hvor lille en effekt livsstilsinterventioner desværre har på vægttab på patienter i psykiatrien. Livsstilsinterventioner har generelt en lille effekt, når man kigger på store grupper, også udenfor psykiatrien,« siger Michael Eriksen Benros, læge og forskningsleder på Psykiatrisk Center København. Han har ikke selv bidraget til det nye systematiske review. »Måske det vil være anderledes, hvis man med individualiserede tilbud fokuserer på dem, der er særligt motiverede, eller bruger forebyggende indsatser, der skal forsøge at forhindre vægtøgningen,« fortsætter Michael Eriksen Benros. LÆS OGSÅ: Coaching til overvægtige med skizofreni har ingen effekt (videnskab.dk 8.6.2020).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Treningens rolle i å opprettholde mitokondriell proteostase i Parkinsons sykdom. (- Parkinsons sykdom (PD) er den nest vanligste raskt økende nevrodegenerative sykdommen og har alvorlige helsemessige og sosioøkonomiske konsekvenser. Mitokondriell dysfunksjon er nært knyttet til utbruddet og progresjonen av PD, og bruken av mitokondrier som et mål for PD-terapi har fått oppmerksomhet når det gjelder både anerkjennelse og anvendelse.)

(Anm: Li J, Xu Y, Liu T, Xu Y, Zhao X, Wei J. The Role of Exercise in Maintaining Mitochondrial Proteostasis in Parkinson's Disease. Abstract Parkinson's disease (PD) is the second most common rapidly progressive neurodegenerative disease and has serious health and socio-economic consequences. Mitochondrial dysfunction is closely related to the onset and progression of PD, and the use of mitochondria as a target for PD therapy has been gaining traction in terms of both recognition and application. The disruption of mitochondrial proteostasis in the brain tissue of PD patients leads to mitochondrial dysfunction, which manifests as mitochondrial unfolded protein response, mitophagy, and mitochondrial oxidative phosphorylation. Physical exercise is important for the maintenance of human health, and has the great advantage of being a non-pharmacological therapy that is non-toxic, low-cost, and universally applicable. In this review, we investigate the relationships between exercise, mitochondrial proteostasis, and PD and explore the role and mechanisms of mitochondrial proteostasis in delaying PD through exercise. Keywords: Parkinson’s disease; exercise; mitochondria; mitochondrial proteostasis; neurodegenerative disease. Int J Mol Sci. 2023 Apr 28;24(9):7994.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- I fire år har Øyvind (29) studert hva som gjør at kondisjonen vår øker. Nå vet han endelig svaret. Her er også tipsene for å forbedre ditt maksimale oksygenopptak. (- Det skyldtes at det skjedde strukturelle tilpasninger i hjertet og at mengden små blodårer og mitokondrier (stedet i cellene der energi produseres og hvor oksygenet forbrukes) økte i muskulaturen i det første eksperimentet, som henholdsvis ble målt med ekkokardiografi (ultralydundersøkelse av hjertet) og ved å ta en muskelbiopsi fra låret.) (- Han har tre økter han mener vil bidra til å øke det maksimale oksygenopptaket for både mosjonister og de mer erfarne: (…).)

(Anm: I fire år har Øyvind (29) studert hva som gjør at kondisjonen vår øker. Nå vet han endelig svaret. Her er også tipsene for å forbedre ditt maksimale oksygenopptak. (…) Trente kun ett ben i seks uker I det andre eksperimentet fikk Skattebo bekreftet at kroppen kan kompensere for et akutt blodtap på 1,5–2 dl, men at det maksimale oksygenopptaket blir redusert når blodtapet overstiger ca. 2 dl. Summen av disse to studiene tyder på at man kan forbedre kondisjonen uten at blodvolumet øker. Det skyldtes at det skjedde strukturelle tilpasninger i hjertet og at mengden små blodårer og mitokondrier (stedet i cellene der energi produseres og hvor oksygenet forbrukes) økte i muskulaturen i det første eksperimentet, som henholdsvis ble målt med ekkokardiografi (ultralydundersøkelse av hjertet) og ved å ta en muskelbiopsi fra låret. (…) Grunnen var at deltagerne fikk flere mitokondrier og små blodårer i muskulaturen i det trente benet som forbedret evnen til å trekke ut oksygen fra blodet. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Motion fungerer som behandling mod diabetes i nyt forsøg. Daglig motion kan under de rette omstændigheder gøre nogle mennesker med type 2-diabetes symptomfri, viser nyt forskningsprojekt.) (- En udestående diabetes-forsker, som ikke har været med til at lave U-Turn-forsøget, er ikke entydigt begejstret.)

(Anm: Motion fungerer som behandling mod diabetes i nyt forsøg. Daglig motion kan under de rette omstændigheder gøre nogle mennesker med type 2-diabetes. symptomfri, viser nyt forskningsprojekt. Klinisk professor er ikke entydigt begejstret. Du kender sikkert Chris MacDonald fra fjernsynet. Han har blandt andet været med i DR-programmerne U-Turn, hvor han vejleder en gruppe mænd og kvinder med type 2-diabetes i, hvordan de kan træne sig til et bedre helbred. Flere deltagere får det så meget bedre af at bevæge sig sammen med Chris MacDonald, at de stopper med at tage diabetesmedicin. Både TV-programmerne og en ny bog fra Chris MacDonald bygger på et forskningsprojekt, han har lavet sammen med kollegaer fra Trygfondens Center for Aktiv Sundhed. (…) Forsker: Må ikke erstatte medicin. En udestående diabetes-forsker, som ikke har været med til at lave U-Turn-forsøget, er ikke entydigt begejstret. (jyllands-posten.dk 27.7.2020).)

(Anm: Association of Objectively Measured Timing of Physical Activity Bouts With Cardiovascular Health in Type 2 Diabetes. Abstract OBJECTIVE Moderate- to vigorous-intensity physical activity (MVPA) improves cardiovascular health. Few studies have examined MVPA timing. We examined the associations of timing of bout-related MVPA with cardiorespiratory fitness and cardiovascular risk in adults with type 2 diabetes. (…) CONCLUSIONS Timing of bout-related MVPA is associated with cardiorespiratory fitness and cardiovascular risk in men with type 2 diabetes, independent of bout-related MVPA volume and intensity. Prospective studies are needed to determine the impacts of MVPA timing on cardiovascular health. Diabetes Care 2021 Feb; dc202178.)

- Forebygging «på resept» reduserte risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. (- Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine, og har fulgt et forebyggingsprogram med fokus på fysisk aktivitet og en sunn livsstil.)

(Anm: Forebygging «på resept» reduserte risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. –  Studien viser at primærhelsetjenesten fyller en viktig funksjon for å redusere både forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdom, mener førsteforfatteren av en langtidsstudie som nylig er publisert. Et prosjekt som fulgte pasienter over 22 år viser at fysisk aktivitet og en sunn livsstil reduserer risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 21 prosent. Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine, og har fulgt et forebyggingsprogram med fokus på fysisk aktivitet og en sunn livsstil. Forskerne fra Karolinska Institutet fant at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert med 21 prosent. De fulgte 5671 personer i 22 år, via primærhelsetjenesten. (dagensmedisin.no 4.8.2020).)

- Hofteartrose: Øvelsene med dokumentert effekt.

(Anm: Hofteartrose: Øvelsene med dokumentert effekt. May Arna Risberg har forsket på artrose i 15 år. Hun mener dette er det viktigste tiltaket på nasjonalt plan som er innført i Norge siden 2016. Om lag fire til seks prosent av befolkningen over 20 år i Norge får hofteleddsartrose. I England får cirka 11 prosent av den voksne befolkningen hofteleddsartrose. Britt Elin Øiestad, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet, forteller at genetikk er en av de viktigste risikofaktorene for å få hofteartrose. (dagbladet.no 18.9.2020).)

- Det er aldri for sent å begynne å trene, viser ny studie.

(Anm: It's never too late to start exercising, new study shows. Older people who have never taken part in sustained exercise programmes have the same ability to build muscle mass as highly trained master athletes of a similar age, according to new research at the University of Birmingham. The research shows that even those who are entirely unaccustomed to exercise can benefit from resistance exercises such as weight training. In the study, published in Frontiers in Physiology, researchers in the University of Birmingham’s School of Sport, Exercise and Rehabilitation Science compared muscle-building ability in two groups of older men. (birmingham.ac.uk 30.8.2019).)

- Treningsfysiolog: Sprek tidligere? Hjelper ikke. (- Forskning fra Trøndelag viser at du ikke kan leve så lenge på tidligere meritter.)

(Anm: Treningsfysiolog: Sprek tidligere? Hjelper ikke. Forskning fra Trøndelag viser at du ikke kan leve så lenge på tidligere meritter. Her er rådene - og hjertesymptomene du bør passe på. (…) Når resultatene nå offentliggjøres, håper forskerne at det skal være til inspirasjon ved å vise at: - Uansett hvor inaktiv du har vært tidligere kan du redusere risikoen for død av hjerte- og karsykdom betydelig ved å oppfylle dagens anbefalinger for fysisk aktivitet. (…) - Er du inaktiv øker risikoen for død av alle årsaker med mellom 56–65 prosent. - Er du inaktiv har du 58–94 prosent større risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, sammenliknet med om du følger anbefalingene for fysisk aktivitet over tid. (dagbladet.no 2.10.2020).)

- Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk.

(Anm: Forskere opfordrer: Gør fysisk træning i arbejdstiden obligatorisk. Alt for mange timers stillesiddende eller monotont arbejde bringer os i ubalance. Derfor bør vi motionere på jobbet, siger forskere. (…) Men mennesket løber ikke længere for at overleve. I dag tjener mange til føden ved at sidde på den flade foran skærmen dagen lang. (…) »Vi er nødt til at tænke ud af boksen og ændre hele samfundet,« siger Chris MacDonald, der har forsket i motion som behandling mod type 2-diabetes sammen med forskere fra Trygfondens Center for Aktiv Sundhed. Læs om det i artiklen Motion fungerer mod diabetes i videnskabeligt forsøg. (…) LÆS OGSÅ: Studie: Motionister ældes langsommere end inaktive. (…) Kontoransatte, der trænede en time om ugen, mens de var på arbejde, havde et signifikant bedre helbred målt på blandt andet kondition og blodtryk end kontrolgruppen, viser studiet, som er publiceret i Journal of Occupational and Environmental Medicine. (videnskab.dk 10.8.2020).)

(Anm: The Effect of Intelligent Physical Exercise Training on Sickness Presenteeism and Absenteeism Among Office Workers. (…) Conclusion: IPET combined with recommendations of leisure-time PA significantly improved presenteeism and decreased absenteeism if following the protocol. J Occup Environ Med. 2017 Oct;59(10):942-948.)

- Styrketrening blant barn og unge. Den amerikanske barnelegeforeningen har publisert en rapport som støtter og oppmuntrer til mer styrketrening blant barn og unge.

(Anm: Styrketrening blant barn og unge. Den amerikanske barnelegeforeningen har publisert en rapport som støtter og oppmuntrer til mer styrketrening blant barn og unge. Det amerikanske Academy of Pediatrics har publisert en ny rapport som belyser fordeler og sikkerhet med motstands-/styrketrening (resistance training)1. Rapporten understreker at styrketrening bør bli en viktigere del av den totale treningspakken innenfor idrett, fysisk aktivitet i skolen og på fritiden generelt. Det økende antallet ungdommer som deltar i sportsaktiviteter, sammen med helseproblemer som følge av inaktivitet og overvekt, har ført til en økt interesse for styrketrening. Studier viser redusert muskelstyrke blant dagens ungdommer, noe som bør øke motivasjonen for styrketrening både blant idrettsutøvere og andre. (fhi.no 6.8.2020).)

- Mitokondrielt stoffskifte og diabetes. (- Mitochondrial metabolism and diabetes.) (- Vi argumenterer for at mitokondriell dysfunksjon kan være den sentrale defekten som forårsaker den unormale glukosemetabolismen i den diabetiske tilstand.)

(Anm: Mitokondrielt stoffskifte og diabetes. (- Mitokondrier er viktige for de fleste eukaryote celler, da de gir energi i form av adenosintrifosfat ved oksidativ fosforylering. I tillegg er mitokondriell funksjon en integrert del av glukosestimulert insulinutskillelse i pankreas- β -celler.) (- Vi argumenterer for at mitokondriell dysfunksjon kan være den sentrale defekten som forårsaker den unormale glukosemetabolismen i den diabetiske tilstand. En dypere forståelse av rollen til mitokondriene ved diabetes vil gi oss ny innsikt i patofysiologien til diabetes. J Diabetes Investig. 2010 Oct 19; 1(5): 161–169.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Treningsstudien var mislykket. Det er dokumentert at folk kan smittes av koronavirus på treningssentre. Derfor vakte det oppsikt at et norsk eksperiment konkluderte med at det er trygt å trene der.

(Anm: Joar Vittersø, professor ved Universitetet i Tromsø. Treningsstudien var mislykket. Det er dokumentert at folk kan smittes av koronavirus på treningssentre. Derfor vakte det oppsikt at et norsk eksperiment konkluderte med at det er trygt å trene der. Eksperimenter har nemlig høy prestisje i medisinsk forskning. I Aftenposten 14. juli påpeker jeg at eksperimentet på treningssentrene i Oslo var mislykket, og at konklusjonen er ugyldig. Årsaken er at det ikke ble funnet smitte blant dem som trente, og at det eksperimentelle designet derfor er irrelevant for studiens resultater. (aftenposten.no 29.7.2020).)

- Misvisende om koronasmitte og trening: Folk på treningssentre kan smitte hverandre med covid-19 (- Studien viser en annen uheldig konsekvens av hastverksforskning. Resultatene er nemlig offentliggjort som en såkalt pre-print, som betyr at ingen eksperter har vurdert studiens kvalitet.) (- Da forskerne så at ingen av deltagerne hadde covid-19, burde de lagt studien i skuffen.)

(Anm: Misvisende om koronasmitte og trening: Folk på treningssentre kan smitte hverandre med covid-19 | Joar Vittersø, professor, Universitetet i Tromsø. Dårlig norsk forskningsprosjekt om koronasmitte og treningssentre. En norsk studie fant at folk som trente på treningssentre i Oslo i mai og juni, ikke pådro seg covid-19-smitte. Funnet har fått stor oppmerksomhet og er blant annet omtalt i New York Times, Science og norske medier. Forskerne bak studien siteres på at det er trygt å bruke treningssentre. Dette er et misvisende budskap fra et dårlig forskningsprosjekt. Ingen av dem som trente, var nemlig smittet av korona. Studien viser derfor ikke noe annet enn det vi vet fra før: Det overføres ikke smitte hvis det ikke er noe smitte å overføre. Man trenger ikke forske for å komme frem til den konklusjonen. Uansett hva man lar ikke-smittede mennesker gjøre i et eksperiment, så vil de ikke smitte hverandre. Da forskerne så at ingen av deltagerne hadde covid-19, burde de lagt studien i skuffen (…) Studien viser en annen uheldig konsekvens av hastverksforskning. Resultatene er nemlig offentliggjort som en såkalt pre-print, som betyr at ingen eksperter har vurdert studiens kvalitet. Vi vet ikke hva fagfellene kommer til å si i dette tilfellet, men kritikken i artikkelens kommentarfelt på nett er overveiende negativ. Det skulle da også bare mangle. (aftenposten.no 15.7.2020).)

- Er det sikkert at tage i fitness igen? Studie fra Norge deler forskerne.

(Anm: Er det sikkert at tage i fitness igen? Studie fra Norge deler forskerne. Norge åbnede i sidste uge sine fitnesscentre igen efter en lang lukkeperiode, som skulle mindske spredningen af coronavirus. Men et studie sår tvivl om, hvorvidt lukningerne af fitnesscentre virkelig var nødvendige for udfaldet, at Norge nu har godt styr på pandemien. Det skriver The New York Times. I en undersøgelse blandt tusinder af mennesker i Oslo fandt forskere, at mennesker, der træner i fitnesscentre med beskedne restriktioner som hygiejne og afstand, ikke har større risiko for infektion af coronavirus end mennesker, som ikke gør. Undersøgelsen, som er finansieret af Norge, er offentliggjort online, men vær opmærksom på, at resultaterne ikke er blevet peer-reviewet eller publiceret i et videnskabeligt tidsskrift på nuværende tidspunkt. LÆS OGSÅ: Kan raske patienters blod hjælpe corona-smittede?  (videnskab.dk 30.6.2020).)

- Kan coronavirus være luftbåren?

(Anm: Kan coronavirus være luftbåren? Aerosolforskere, som forsker i smittespredning via luften, siger ja. Læger og myndigheder siger nej. (videnskab.dk 18.6.2020).)

- Alzheimer er den sykdommen nordmenn frykter mest. Slik halverer du risikoen for å bli rammet. (- Risikoen for å dø av eller med demens, ble redusert med hele 39 prosent for de som regelmessig fysisk aktive - med høy intensitet. - For de med lav intensitet, ble risikoen redusert med 27 prosent.)

(Anm: Alzheimer er den sykdommen nordmenn frykter mest. Slik halverer du risikoen for å bli rammet. ALZHEIMER: Mellom 80.000 og 100.000 lever med demens i Norge, og Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen utvikler seg over mange år, og fører til tap av hjerneceller. Trening beskytter mot Alzheimers sykdom, men skal du oppnå full effekt, holder det ikke med en rolig rusletur. Regelmessig fysisk aktivitet kan nesten halvere risikoen for Alzheimers sykdom, viser en studie fra 2018. Forskere har lenge visst at trening beskytter mot Alzheimers, men 2018-studien viste til imponerende tall: - 37.000 nordmenn ble fulgt i over 20 år, hvorav nesten 1000 døde av eller med demens. - Risikoen for å dø av eller med demens, ble redusert med hele 39 prosent for de som regelmessig fysisk aktive - med høy intensitet. - For de med lav intensitet, ble risikoen redusert med 27 prosent. Året etter undersøkte NTNU-forsker Atefe Tari samme tema. Hun brukte data fra Generasjon 100-studien og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og landet på samme resultat: De som trener jevnlig og har god kondisjon, reduserer risikoen for Alzheimer med 40-50 prosent sammenlignet med de som har dårlig kondis. Risikoen for å dø av demens, var også kraftig redusert for denne gruppen. (nettavisen.no 30.5.2020).)

(Anm: Leisure-Time Physical Activity Is Associated With Reduced Risk of Dementia-Related Mortality in Adults With and Without Psychological Distress: The Cohort of Norway. Aging Neurosci. 2018 (25 May 2018).)

(Anm: Physical activity reduces heart disease deaths for older adults. Being physically inactive - sitting for long periods of time - can be so harmful to your health that experts sometimes call it "sitting disease." In fact, worldwide, physical inactivity is estimated to cause some 3.2 million deaths a year. (…) A new study, published in the Journal of the American Geriatrics Society, examined whether regular leisure-time physical activity could reduce deaths from all causes, and whether it also could reduce deaths from cardiovascular disease. (news-medical.net 9.1.2017).)

(Anm: Can aging muscle be regenerated? New research suggests a first step. Scientists at Sanford Burnham Prebys have identified the mechanism that causes muscle cells to stop regenerating as people age. (…) But as humans age, muscle stem cells become senescent, a permanently inactive state from which they cannot be roused. (…) The study, published in Genes & Development, showed that senescence-driven DDR blocks the activity of MyoD and stops the muscle stem cells from differentiating. (fiercepharma.com 5.5.2017).)

(Anm: Träning räddar hjärnan. Allt fler vetenskapliga studier visar att fysisk aktivitet inte bara skyddar mot kroppsliga problem som övervikt, hjärtsjukdom och diabetes, utan att hjärnan också fungerar bättre hos den som rör sig. Genom regelbunden konditionsträning kan såväl minne som koncentration och kreativitet förbättras. (sverigesradio.se 19.7.2016).)

- Derfor får man ikke synlige resultater av styrketrening med en gang. (- I løpet av de første ukene med styrketrening er det nemlig nervene som blir sterkere. Deretter kommer de synlige musklene.)

(Anm: Derfor får man ikke synlige resultater av styrketrening med en gang. Men de første ukene er langt fra bortkasta, ifølge ny forskning. (…) I løpet av de første ukene med styrketrening er det nemlig nervene som blir sterkere. Deretter kommer de synlige musklene. Nå kan britiske forskere forklare hvorfor dette skjer. – Studien er spennende. Dette er første gang man klarer å studere effekten på nært hold, sier Marius Steiro Fimland. Han er professor ved NTNU og forsker ved Unicare Helsefort rehabiliteringssenter. Ifølge forskerne er dette første gang en har undersøkt styrketrening ved hjelp av dyr. Studien er publisert i The Journal of Neuroscience. (nrk.no 29.6.2020).)

- Sterke muskler kan støtte immunforsvaret. (- Forløper til T-celler.) (- "Hvis T-cellene, som aktivt bekjemper infeksjonen, mister sin fulle funksjonalitet gjennom kontinuerlig stimulering, kan forløpercellene vandre fra musklene og utvikle seg til funksjonelle T-celler." - Førsteforfatter av studie dr. Jingxia Wu.)

(Anm: Strong muscles may support the immune system. A new study in mice has revealed that muscle mass may help maintain a strong immune system. (…) Precursor T cells In this context, the researchers developed a study to explore the relationship between cachexia, skeletal muscle mass, and T cells. First, they transmitted the lymphocytic choriomeningitis virus to mice. They then studied the gene expression in the skeletal muscle of the mice. They noticed that in response to the chronic infection, the mice’s muscle cells released more of the messenger substance interleukin-15. Interleukin-15 attracts the precursors of T cells — in this case, to the skeletal muscle. This places these precursor T cells away from the infection that is wearing down the T cells combating the infection. “If the T cells, which actively fight the infection, lose their full functionality through continuous stimulation, the precursor cells can migrate from the muscles and develop into functional T cells.” – Lead study author Dr. Jingxia Wu. (medicalnewstoday.com 28.6.2020).)

- Intervalltrening reduserer medisinbruk.

(Anm: Intervalltrening reduserer medisinbruk. En ny studie viser at inntaket av insulin kan kuttes ned på dersom personer med diabetes 2 trener riktig. (…) Studien tok mål av seg å vise at intervalltrening har en positiv effekt på langtidsblodsukkeret hos diabetesrammede. (…) – Vitsen er å trene så hardt at du kjenner at du puster og peser litt. Dersom du forsøker å snakke, så blir det bare i korte setninger. (nrk.no 19.2.2017).)

- Fysisk aktivitet knyttet til bedre sjanser for å overleve etter hjerteinfarkt.

(Anm: Physical activity linked to better chances of survival after heart attack. Exercise is associated with improved survival after a heart attack, according to research published today in the European Journal of Preventive Cardiology. The chances of survival increased as the amount of exercise rose. (…) There was a dose-response relationship between exercise and death from myocardial infarction. Patients with light or moderate/high physical activity levels were 32% and 47% less likely to die from their myocardial infarction, respectively, than sedentary patients. (medpagetoday.com 12.4.2017).)

- Forskere tror én av tre kan unngå demens. Her er de ni viktigste risikofaktorene.

(Anm: Forskere tror én av tre kan unngå demens. Her er de ni viktigste risikofaktorene. Svekket hørsel, lite skolegang, overvekt og røyking er blant de viktigste risikofaktorene for å utvikle demens. Hørsel, utdanning, aktivitet, kosthold: En rekke faktorer er med på å avgjøre hvor stor risiko man har for å utvikle demens. Mange av dem kan vi gjøre noe med. «Demens er ikke en uunngåelig konsekvens av aldring», skriver en kommisjon fra det medisinske tidsskriftet The Lancet i en ny bred rapport som ble presentert i London torsdag. (aftenposten.no 4.8.2017).)

- Slik gikk tvillingene ned til sammen 78 kilo. (- I begynnelsen av 2020 satte tvillingsøstrene Josefine og Emilie (24) seg et mål om å begynne å trene for å gå ned i vekt.)

 (Anm: Slik gikk tvillingene ned til sammen 78 kilo. I begynnelsen av 2020 satte tvillingsøstrene Josefine og Emilie (24) seg et mål om å begynne å trene for å gå ned i vekt. Ti måneder senere har de oppnådd idealvekten – og fått bedre livskvalitet. (…) Det gigantiske vekttapet ble oppnådd på bare ti måneder. Nå forteller de danske tvillingene sin historie for å inspirere andre. – Det kan virke ganske uoverkommelig å se på vekten og innse at man skal gå ned 40 kilo, så vi vil gjerne vise at det er mulig, forteller Josefine til Ekstrabladet. Jentene har også vært intervjuet i KK. (vg.no 1.3.2021).)

- Kroppsvekta kan påvirke hjernehelsa. Når vekta går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie. (- Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease.)

(Anm: Kroppsvekta kan påvirke hjernehelsa. Når vekta går opp, kan hjerneaktiviteten gå ned, ifølge ny studie. – Dette bekrefter det vi tidligere har trodd, og det er alvorlig, sier professor Bård Kulseng. Han er leder for fedmeforskninga ved NTNU og St. Olavs hospital. I en ny stor studie har forskerne sett på om folks vekt har noe å si for hjerneaktiviteten, og blodgjennomstrømminga i hjernen. I tillegg har de undersøkt om vekta også kan påvirke utviklinga av psykiske sykdommer og Alzheimers sykdom. Studien er publisert i Journal of Alzheimer's Disease. (nrk.no 13.8.2020).)

- Koffein øker maksimal fettoksidasjon under en gradert treningstest: er der en variasjon i løpet av dagen?

(Anm: Caffeine increases maximal fat oxidation during a graded exercise test: is there a diurnal variation? (…) Conclusion These findings confirm the previously reported diurnal variation in the whole-body fat oxidation rate during graded exercise in active caffeine-naïve men, and indicate that the acute ingestion of 3 mg/kg of caffeine increases MFO, Fatmax and VO2max independent of the time of day. J Int Soc Sports Nutr. 2021 Jan 7;18(1):5.)

- Hvor mye skal du trene under koronavirus-pandemien? (- En stor studie viste at mild til moderat trening - utført omtrent tre ganger i uken - reduserte risikoen for å dø under influensautbruddet i Hong Kong i 1998.) (- Hong Kong-studien ble utført på 24 656 kinesiske voksne som døde under dette utbruddet.) (- Denne studien viste at personer som ikke trente i det hele tatt eller for mye trening - over fem dager med trening per uke - hadde størst risiko for å dø sammenlignet med folk som trente moderat.)

(Anm: How Much Should You Be Exercising During The Coronavirus Pandemic? (…) Look for the 'just right' amount Both too much and too little are bad while somewhere in the middle is just right. Scientists commonly refer to this statistical phenomenon as a "J-shaped" curve. Research has shown exercise can influence the body's immune system. Exercise immunity refers to both the systemic (whole body cellular response) and mucosal (mucous lining of the respiratory tract) response to an infectious agent, which follows this J-shaped curve. (…) The Hong Kong study was performed on 24,656 Chinese adults who died during this outbreak. This study showed that people who did no exercise at all or too much exercise – over five days of exercise per week – were at greatest risk of dying compared with people who exercised moderately. Additionally, studies performed on mice demonstrated that regular exercise performed two to three months prior to an infection reduced illness severity and viral load in obese and non-obese mice. Thus, limited animal and human data cautiously suggest that exercise up to three days per week, two to three months prior, better prepares the immune system to fight a viral infection. What if we have not exercised regularly? Will restarting an exercise routine be good or bad? Limited data, also obtained from mice, suggests that moderate exercise for 20 to 30 minutes a day after being infected with the influenza virus improves the chances of surviving. (sciencealert.com 23.3.2020).)

(Anm: Is Exercise Protective Against Influenza-Associated Mortality? PLoS ONE 3(5): e2108.)

- NTNU-rådene: Disse effektene har løping på kroppen. (- Å bli svett og andpusten er en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for helsa vår, både på kort og lang sikt, sier hun.)

(Anm: NTNU-rådene: Disse effektene har løping på kroppen. God kondisjon har stor innvirkning på den fysiske og psykiske helsen. Slik får du opp kondisjonen og dette er de positive resultatene du oppnår, ifølge NTNU-ekspert. (…) Hun vil ha oss til å trene i påska. Nå som treningssentrene er lukket og skiturene uteblir for hyttefolket, trenger vi kanskje påminnelsen om å få opp pulsen og bli svett på ryggen. (…) Å bli svett og andpusten er en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for helsa vår, både på kort og lang sikt, sier hun. (vg.no 10.4.2020).)

- Slik styrker du immunforsvaret. Legene har råd til hva du kan gjøre for å holde deg så frisk som mulig. (- Fysisk aktivitet er jo bra for immunforsvaret, men det er viktig ikke å overdrive. Hvis man trener for hardt, presser man også kroppen mye.) (- Toppidrettsutøvere har jo for eksempel ikke noe særlig bra immunforsvar siden de presser seg såpass hardt, forklarer hun.)

(Anm: Slik styrker du immunforsvaret. Legene har råd til hva du kan gjøre for å holde deg så frisk som mulig. Det er immunforsvaret vårt som skal beskytte oss mot virus og infeksjoner fra blant annet COVID-19. Men er det egentlig noe vi kan gjøre for å sørge for at kroppen er rustet til å beskytte oss? Her er ekspertene og legenes beste råd for å holde deg frisk i tida framover. (…) Når man blir litt syk eller får en vaksine, vil altså immunforsvaret være bedre rustet til å håndtere den samme infeksjonen neste gang. - Men i dette tilfellet er viruset helt nytt. Ingen har hatt det før, ingen har antistoffer. Dermed har vi heller ikke et immunforsvar mot det som er godt nok, forklarer hun. (…) Tilstrekkelig søvn og et variert kosthold er alfa omega hvis man vil hjelpe immunforsvaret på vei. (…) Ikke press kroppen Mange av oss forbinder kanskje et sterkt immunforsvar med mye trening, men immunologen fraråder mot å overdrive dette. - Fysisk aktivitet er jo bra for immunforsvaret, men det er viktig ikke å overdrive. Hvis man trener for hardt, presser man også kroppen mye. Toppidrettsutøvere har jo for eksempel ikke noe særlig bra immunforsvar siden de presser seg såpass hardt, forklarer hun. Man kan likevel godt gå seg en tur, og være fysisk aktiv innenfor rimelighetens grenser. (dagbladet.no 19.3.2020).)

- Vi visste allerede at god kondisjon beskytter mot demens, men nå kommer NTNU-forskerne med en gladnyhet til dere som har stuet joggeskoene lengst bak i skapet. (- Når NTNU-forskere nå publiserer en studie som viser at fysisk aktivitet reduserer sannsynligheten for å få demens, er det altså ikke overraskende.) (- Deltakerne som forbedret kondisjonen sin fra dårlig til god, var nemlig like beskyttet mot demens som de som hadde hatt god kondisjon over mange år.)

(Anm: Vi visste allerede at god kondisjon beskytter mot demens, men nå kommer NTNU-forskerne med en gladnyhet til dere som har stuet joggeskoene lengst bak i skapet. Mellom 80.000 og 100.000 mennesker har demens i Norge, og antallet kommer til å øke i takt med eldrebølgen. Beregninger viser faktisk at antallet vil mer enn dobles fra 2015 til 2050, med mindre vi lykkes i å finne en behandling. (…) Når NTNU-forskere nå publiserer en studie som viser at fysisk aktivitet reduserer sannsynligheten for å få demens, er det altså ikke overraskende. (nettavisen.no 4.11.2019).)

(Anm: Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. Interpretation Change in estimated cardiorespiratory fitness is an independent risk factor for incidence dementia and dementia mortality. Maintaining or improving cardiorespiratory fitness over time may be a target to reduce risk of dementia incidence and mortality, delay onset, and increase longevity after diagnosis. Our data highlight the importance of assessing cardiorespiratory fitness in health risk assessment for people at risk of dementia.Lancet Public Health. 2019 Nov;4(11):e565-e574.)

- Dansk studie: Migræne kan i sjældne tilfælde være tegn på hjerneskade.

(Anm: Dansk studie: Migræne kan i sjældne tilfælde være tegn på hjerneskade. Mange får migræne, men vi ved ikke hvorfor. Et nyt dansk studie anslår nu, at det i usædvanlige tilfælde kan skyldes skade på hjernebarken. Opdagelsen åbner for nye behandlingsmuligheder i de sjælde tilfælde, hvor en skade i hjernen er på spil. Selvom migræne er en meget udbredt sygdom, er det stadig et mysterium, hvad lidelsen egentlig skyldes. En del af patienterne oplever såkaldt migræne-aura, og nu kan årsagen til nogle af de tilfælde være fundet. I et nyt studie udgivet i tidsskriftet Headache konkluderer danske forskere nemlig, at migræne med aura i sjældne tilfælde kan være tegn på hjerneskade. Symptomerne - særlige syns-, føle- eller taleforstyrrelser, der oftest efterfølges af hovedpine - kan skyldes sygdomme, der medfører skade på den del af hjernen, der kaldes hjernebarken. Det lyder umiddelbart skræmmende, men forskerne understreger, at det kun gælder få tilfælde, og at det er godt i den forstand, at det giver mulighed for at behandle sygdommen. (videnskab.dk 14.7.2021).)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

- Fysisk aktivitet skjerper hjernen og beskytter mot hjernesykdom. (- Ved fysisk aktivitet dannes nye hjerneceller og synapser, vaskulariseringen øker og nevrodegenerasjon forsinkes.)

(Anm: Fysisk aktivitet skjerper hjernen og beskytter mot hjernesykdom. Ved fysisk aktivitet dannes nye hjerneceller og synapser, vaskulariseringen øker og nevrodegenerasjon forsinkes. Fysisk aktivitet er bra for kroppen – det beskytter mot hjerte- og karsykdom og øker trivselen. Mindre kjent er det at fysisk aktivitet også får hjernen til å fungere bedre og beskytter mot hjernesykdommer og aldersdemens. Mekanismene for dette blir nå klarlagt i dyreforsøk, og gyldigheten for human helse slås fast ved kontrollerte prospektive studier (1). Dette temaet var sentralt på siste årsmøte i Society for Neuroscience, som er verdens største og fremste forum for nevrovitenskap, i Atlanta i slutten av oktober (2). Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3253.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Styrketrening reduserer fett rundt hjertet bedre enn kondisjonstrening. (- Kun gruppen som trente styrke, reduserte fettvev i perikard.)

(Anm: Styrketrening reduserer fett rundt hjertet bedre enn kondisjonstrening. Personer med fedme som trener styrke, har bedre reduksjon av en bestemt type fett rundt hjertet, enn personer som trener kondisjon. Kun gruppen som trente styrke, reduserte fettvev i perikard. (nhi.no 25.2.2020).)

(Anm: Effect of Aerobic and Resistance Exercise on Cardiac Adipose Tissues. Secondary Analyses From a Randomized Clinical Trial. (…) Key Points Question  Are epicardial and pericardial adipose tissues regulated by both endurance and resistance training? Findings  In this secondary analysis of a randomized clinical trial including 50 individuals with abdominal obesity, endurance and resistance training significantly reduced epicardial adipose tissue mass by 32% and 24%, respectively. While resistance training reduced pericardial adipose tissue mass by 32%, there was no effect of endurance training on pericardial adipose tissue. Meaning  Endurance and resistance training have the potential to reduce cardiac adipose tissue mass and may have clinical potential given that excessive cardiac adipose tissue is associated with an increased incidence of cardiovascular disease.JAMA Cardiol. 2019;4(8):778-787.)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Trude (48) har løpt 50 maraton. Det har gitt henne supereffekter som overrasker stort. (- FAKTA: LØPINGENS BIEFFEKTER.)

(Anm: Trude (48) har løpt 50 maraton. Det har gitt henne supereffekter som overrasker stort. (…) Hjernen lar seg påvirke For lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle har alt dette en naturlig forklaring. – Hjernen vår er det organet som sannsynligvis påvirkes mest av fysisk aktivitet. Han viser til forskning som forteller at så godt som alle hjernens funksjoner styrkes når vi trener. Det gjelder oppmerksomhet, hukommelse, stressmestring, kreativitet, evne til å tenke, gjennomføre og planlegge. – Dessuten blir vi i bedre humør, legger han til. (…) Forfedrene løp foran Hjelle forteller at den prefrontale korteks er spesielt viktig for våre kognitive funksjoner, som er en samlebetegnelse for tankemessige evner. Det handler om å planlegge og gjennomføre, ha impulskontroll, se forskjell på riktig og galt, i tillegg til at korttidshukommelsen påvirkes. Disse ferdighetene trenger vi i hverdagen og de blir styrket av at vi er fysisk aktive. Han kaller det en kunnskapsrevolusjon de siste 20–30 årene, da forskerne ble klar over hvordan trening påvirker hjernen vår. Legen viser til evolusjonen for å forstå hvorfor hjernen blir så positivt påvirket når vi trener. (…) Mer strukturert.  Flinkere til å planlegge. (…) FAKTA: LØPINGENS BIEFFEKTER Mer målrettet. Sløser ikke med tiden. Bruker penger annerledes. Fra B-menneske til morgenfugl. Mer effektiv i hverdagen. Lært mye om meg selv. Har påvirkning på andre mennesker. Blitt mer viljesterk. Mentalt sterkere. Flinkere til «å si fra» på jobb og privat. Økt selvtillit som kan brukes på andre arenaer. (aftenposten.no 15.3.2020).)

- Hvor mye trening trengs for maksimal nytte for hjertet? (- Et nøkkelfunn: 15 minutter med fysisk aktivitet med moderat intensitet daglig var assosiert med en 14 % reduksjon i den relative risikoen for dødelighet av alle årsaker og en reduksjon i dødsfall på 19 % forårsaket av hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med inaktive individer. Videre reduserte ytterligere 15 minutter med daglig moderat trening dødeligheten med 4 %. Disse fordelene strekker seg over hele aldersspekteret for begge kjønn og gjaldt pasienter med hjerte- og karsykdommer (Lancet. 2011 Oct 1;378[9798]:1244-53).)

(Anm: How much exercise is needed for maximum heart benefit? SNOWMASS, COLO. – Physical activity is potent medicine, and it doesn’t take all that much of it to derive the maximum cardiovascular benefit: namely, the equivalent of a brisk hour-long walk 5 days/week or jogging at a 10-minute-per-mile pace for half an hour twice weekly, Robert A. Vogel, MD, asserted at the annual Cardiovascular Conference at Snowmass sponsored by the American College of Cardiology. “I’m not telling you to run marathons. A message for your patients is, ‘You don’t have to do a lot, but you have to do something,’ ” said Dr. Vogel, a cardiologist at the University of Colorado at Denver, Aurora, with a longstanding interest in preventive cardiology. He presented selected highlights from the massive evidence base underlying the recommendations put forth in the current comprehensive U.S. Department of Health & Human Services Physical Activity Guidelines for Americans. One particularly compelling chunk of evidence comes from a Taiwanese government–funded prospective cohort study of more than 416,000 individuals followed for an average of 8 years. A key finding: 15 minutes of moderate-intensity physical activity daily was associated with a 14% reduction in the relative risk of all-cause mortality and a 19% reduction in death caused by cardiovascular disease, compared with that of inactive individuals. Moreover, each additional 15 minutes of daily moderate exercise further reduced mortality by 4%. These benefits extended across the full age spectrum of both sexes and applied to patients with cardiovascular disease (Lancet. 2011 Oct 1;378[9798]:1244-53). “That’s a very impressive result for modest physical activity,” the cardiologist commented. (mdedge.com February 5, 2020).)

- Stor interesse for fallforebyggende trening. (- Forebyggende øvelser kan bidra til at langt færre eldre faller og skader seg.) (- Et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, NTNU, VIRKE og treningssentre, har funnet at treningssentre kan bidra med spesialtilpassede gruppetimer.) (- Hvert hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året.) (- Det verste som kan skje, er at man dør som følge av et fall, men det er sjelden en direkte konsekvens.)  

(Anm: Stor interesse for fallforebyggende trening. Forebyggende øvelser kan bidra til at langt færre eldre faller og skader seg. Et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, NTNU, VIRKE og treningssentre, har funnet at treningssentre kan bidra med spesialtilpassede gruppetimer. Omtrent en tredjedel av alle over 65 år har minst en fallepisode per år. Av dem som faller, er halvparten utsatt for gjentatte fall. I omtrent fem prosent av tilfellene ender fallet i et brudd, oftest i håndledd eller hofte. Hos eldre over 80 år har 50 prosent minst én fallepisode i året. Omtrent ti prosent av alle fall fører til alvorlige skader. Disse utgjør cirka 20 til 30 prosent av alle skaderelaterte sykehusinnleggelser i Norge. Årlig er det omtrent 9000 hoftebrudd (lårhalsbrudd) i Norge. Hvert hoftebrudd koster samfunnet 500 000 kroner det første året. - Det verste som kan skje, er at man dør som følge av et fall, men det er sjelden en direkte konsekvens. Beinbrudd er noe man frykter. Særlig skrøpelige eldre har problemer med å komme seg etter et brudd. De blir ofte inaktive, noe som kan føre til isolasjon, funksjonssvikt, frykt for å falle på nytt, og redusert livskvalitet. Vi vet at eldre som skader seg i forbindelse med fall, har ti ganger høyere risiko for å komme på sykehjem. Etter fall som ikke gir skader, er risikoen fortsatt tre ganger høyere, sier Agnete Fjellheim Opland. Hun er fysioterapeut og jobber som helsekoordinator og klinikkansvarlig for 3T-treningssenter på Rosten i Trondheim. (nhi.no 21.1.2020).)

- Fastleger skriver ut trening som medisin. (- Her er fem råd om hvordan du kan trene deg friskere.) (- Søvnforstyrrelser, overvekt, demens, depresjon, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, muskel- og skjelettplager er blant plagene legene peker på at man kan kurere/lindre ved hjelp av trening.)

(Anm: Fastleger skriver ut trening som medisin. Her er fem råd om hvordan du kan trene deg friskere. Fastlegene Marius Bakken og Ole Petter Hjelle ønsker å gi visse type pasienter trening i stedet for medisiner. – Trening er den mest effektive behandlingen vi har for veldig mange sykdommer, sier Hjelle. – Trening som medisin er etter hvert godt dokumentert. Det er masse å hente på trening, sier Marius Bakken, tidligere løper i norgestoppen, som mer enn gjerne skriver ut treningsprogrammer på legekontoret i Kristiansand. «Alle» vet at trening er bra for helsen. Likevel er mange av oss inaktive. Det prøver de to fastlegene Marius Bakken og Ole Petter Hjelle å gjøre noe med. – Trening som medisin er etter hvert godt dokumentert. Det er masse å hente på trening, sier Marius Bakken. Søvnforstyrrelser, overvekt, demens, depresjon, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, muskel- og skjelettplager er blant plagene legene peker på at man kan kurere/lindre ved hjelp av trening. (aftenposten.no 5.1.2020).)

- Slik blir du råsterk i knebøy.

(Anm: (…) Mitt tips er derfor at du hver eneste økt jobber med både høyere og lavere reps. Et praktisk eksempel kan være å kjøre 3 sett á 6 reps, etterfulgt av 3 sett á 3 reps i knebøy. Mot slutten av økten kan du supplementere dette med arbeid i høyere repetisjonsområder i isolasjonsøvelser, med f. eks 3 x 12 i leg extensions og leg curls. En slik protokoll vil stimulere alle deler av muskelfibrene på en god måte. (trening.no 10.1.2016).)

- 10 ulike mageøvelser!

(Anm: 10 ulike mageøvelser! (trening.no 26.1.2021).)

- Dead butt-syndrome: Slik «vekker» du rumpa til live. (- RUMPEMUSKELEN MÅ BRUKES: - Hvis ikke kan du få vondt andre steder, som i rygg og nakke, mener ekspertene.) (- LES OGSÅ: Skulle jeg gjort én øvelse resten av livet, hadde det blitt knebøy.)

(Anm: Dead butt-syndrome: Slik «vekker» du rumpa til live. - Vi er en generasjon med sovende setemuskler og flate rumper, mener lege. (…) KK møtte Chatterjee personlig da han var på Oslo-besøk i forbindelse med boklansering, og da fikk vi stilt han noen spørsmål om hvorfor han anser akkurat rumpa som så viktig, for en sunn og funksjonell kropp. (…) KK.no ble med popstjernen på trening. Her demonstrerer hun sine favoritter, og øvelse nummer to er den effektive styrkeøvelsen "Glute bridge" (hofteløft) Reporter: Malini Bjørnstad - Video: Per Ervland Les stort intervju med den populære artisten på KK.no http://www.kk.no/showbiz/jeg-dr%C3%B8mmer-om-st%C3%B8rre-rumpe-38650 (…) Chatterjee har for øvrig skrevet flere bøker der lignende øvelser anbefales, alle øvelsene er samlet i instruksjonsvideoer her. Legen som foretrekker å bruke betegnelsen bevegelse framfor trening er stor tilhenger av fem minutter med aktiviseringsøvelser om dagen, framfor en time på treningssenteret i uka. Hvis det er snakk om å prioritere anbefaler han det første, selv om mer trening selvsagt ikke frarådes. (…) - Treningsøvelsene jeg anbefaler er funksjonelle øvelser med overføringsverdi til hverdagen, sier Torp og ramser opp hipthrust, dype knebøy, markløft, utfall, og step ups med vekter, som øvelser alle burde ha på programmet, i tillegg til at ulike øvelser med strikk kan ta tak i de mindre setemusklene. (…) LES OGSÅ: Skulle jeg gjort én øvelse resten av livet, hadde det blitt knebøy - Knebøy gir økt styrke i hele kroppen. Og selv om den primært belaster forside og bakside lår i tillegg til setemuskulatur, involveres også kjernemuskulaturen og øvre og nedre del av rygg, sier Torp og legger til at det å bøye i knærne og reise oss er en bevegelse vi har bruk for i hverdagen. - Knebøy bør derfor involveres så ofte du kan både i trening og i hverdagslivet generelt, påpeker treningseksperten. (kk.no 22.9.2020).)

- Kreftomsorg: Er personaliserte resepter (forskrivninger) på trening fremtiden? (- Forskere mener at det å holde seg aktivt er en effektiv supplerende måte å håndtere kreft og kreftrelaterte helseproblemer.)

(Anm: Cancer care: Are personalized exercise prescriptions the future? As scientists design novel ways to attack cancer with chemicals, some researchers are focusing on exercise. Researchers believe that keeping active is an effective additional way to manage cancer and cancer-related health issues. Today, it is common knowledge that exercise provides a range of health benefits. For instance, being physically active can reduce the risk of obesity, diabetes, hypertension, and heart disease. More recently, researchers have investigated whether exercise might also help prevent cancer, treat cancer-related health issues, and aid recovery. (…) "Despite these guidelines," the authors explain, "the majority of people living with and beyond cancer are not regularly physically active." In their recent paper, which they published in CA: A Cancer Journal for Clinicians, the authors outline how they believe it is possible to address this gap. As Prof. Schmitz explains, "With more than 43 million cancer survivors worldwide, we have a growing need to address the unique health issues facing people living with and beyond cancer and better understand how exercise may help prevent and control cancer." (medicalnewstoday.com 27.10.2019).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Færre komplikasjoner med ny kreftbehandling. (- Kreftoperasjonen går lettere ved å bruke ventetida før kirurgi til aktiv trening og forberedelse.)

(Anm: Færre komplikasjoner med ny kreftbehandling. Kreftoperasjonen går lettere ved å bruke ventetida før kirurgi til aktiv trening og forberedelse. GODT I GANG: For Øyvard Sørensen (56) går det ikke én dag uten at han er fysisk aktiv i en eller annen form. For seks uker siden ble han operert for tarmkreft. Et nytt opplegg for tykk- og endetarmskreft viser forbløffende resultater. Flere fagfolk ønsker dette skal bli en del av pakkeforløpet. Ved Akershus universitetssjukehus (Ahus) har de tatt i bruk trening for kreftpasienter på nye måter. Her tilbys nå pasienter som har fått diagnosen tykk- eller endetarmskreft trening med fysioterapeut, kostholdsveiledning og kursing for å forberede seg til operasjonen. - Vi har tenkt mye rehabilitering, og ikke hatt nok fokus på pre-habilitering, sier Geir Arne Larsen, avdelingsleder ved gastrokirurgisk avdeling på Ahus. (dagbladet.no 4.2.2020).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

- Nina (71) artrose-smertefri på fire måneder. (- Mens hun ventet på operasjon begynte hun å gjøre de seks øvelsene) (- Her er programmet hun bruker.)

(Anm: Nina (71) artrose-smertefri på fire måneder. Mens hun ventet på operasjon begynte hun å gjøre de seks øvelsene. Her er programmet hun bruker. (…) Spesialisten er imponert over Onstad, som i knappe fire måneder daglig har gjort knebøy, tåhev, utfall, gått med strikk og gjort hofteabduksjon og - rotasjon (se programmet nederst i saken). - At du har hatt en såpass stor effekt, er klart og tydelig fordi du har vært så iherdig. - Du blir ikke kvitt artrosen, men du er bra nok til å klare deg uten inngrep, sier Jansen. Operasjonen hun unngikk Artikkelen venninnen hennes ga henne, sto i Dagbladet 26. oktober, og på nett under overskriften Fysioterapeut: Slik lindrer du hofteartrosen (…) 71-åringen foretrekker å gå raskt, og kan kjenne ubehag dersom hun blir stående stille en stund, eller om hun går sakte, slik man gjør for eksempel under handleturer. - Men jeg har ikke smerter lenger, og det kjennes helt fantastisk å slippe operasjon, selv om mange har god erfaring med hofteprotese. Jeg er pensjonist og har masse tid og nå også god nok helse til å gå ute. (…) Fysioterapeut-programmet Nina Onstad bruker: 1: Knebøy: (…) 2: Utfall: (…) 3: Sidelengs gåing med strikk: (…) 4: Hofteabduksjon: (…) 5: Hofterotasjon («kamskjellet»): (…) 6: Tåhev (…) Operasjonen hun unngikk: I 2016 fikk flere enn 10 000 nordmenn satt inn hofteprotese, ifølge Norsk helseinformatikk. Dersom Onstad hadde gjennomført operasjonen, ville Jansen ha erstattet hele hofta hennes med en ny hofteskål og lårbensprotese. (dagbladet.no 15.2.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Knæskade kan muligvis genoptrænes hurtigere med okklusionstræning. (- Okklusionstræning går ud på, at man med en oppustelig manchet lukker delvist af for blodtilførslen til den muskel, man træner.) (- Studiet er offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Translational Sports Medicine.)

(Anm: Knæskade kan muligvis genoptrænes hurtigere med okklusionstræning. Et lille studie tyder på en hurtig positiv effekt af at genoptræne et springerknæ med afklemt lårmuskel - såkaldt okklusionstræning. På bare tre uger opnåede syv deltagere samme resultater, som normalt tager tre måneder. (…) Genoptræning efter en knæskade kan være en lang og hård proces: Tre måneders træning af musklerne omkring knæet med tunge vægtbelastninger udført 3-4 gange om ugen. I et nyt pilotstudie gennemført på Bispebjerg Hospital har forskere fra Københavns Universitet undersøgt, om såkaldt okklusionstræning kan hjælpe til at genoptræne senen i knæet hos personer med springerknæ (jumper’s knee). Studiet er offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Translational Sports Medicine. Okklusionstræning går ud på, at man med en oppustelig manchet lukker delvist af for blodtilførslen til den muskel, man træner. Afklemningen svarer til den, de fleste kender fra blodtryksmåling. Mens manchetten er pumpet op, og blodtilførslen til benet dermed er delvis lukket af, udfører personen sine træningsøvelser, for eksempel benpres, men med lave vægtbelastninger (20 procent af maks), til man ikke kan mere. »Tung styrketræning virker rigtig godt til at genoptræne senen i knæet. Men det tager lang tid, og nogle kan ikke klare de tunge belastninger,« siger lektor Københavns Universitet og seniorforsker på Fysioterapeutisk Forskningsenhed på Bispebjerg Hospital Christian Couppé, der sammen med kollegaer har gennemført det nye pilotstudie. (videnskab.dk 21.4.2020).)

- Systematisk gjennomgang av metaanalyser: Treningseffekter på depresjon hos barn og unge. (- Konklusjon: De små til middels, men gjennomgående positive effekter som ble funnet i denne studien, plasserer fysisk trening som et lovende og nyttig alternativ for barn og unge med klinisk og ikke-klinisk depresjon.)

(Anm: Systematic Review of Meta-Analyses: Exercise Effects on Depression in Children and Adolescents. (…) Conclusion: The small to medium but consistently positive effects that were found in the present study place physical exercise as a promising and helpful alternative for children and adolescents with clinical and nonclinical depression. The limited literature focused on children and adolescents in comparison with adult samples points to the need for further research. Front. Psychiatry, 06 March 2020.)

- Før 12. mars var 20-åringene like aktive som 64-åringene. (- Ifølge Folkehelseinstituttet utøver 20-åringer samme mengde moderat fysisk aktivitet som de på 64 år.)

(Anm: Før 12. mars var 20-åringene like aktive som 64-åringene. Så kom korona. | Øyvind Eide, sportsdirektør, Norges Toppidrettsgymnas. Vil ungdommen klare å ta vare på sin egen helse etter koronastengningen? (…) Det var ille før. Hør på dette skrekkens situasjonsbilde: Ifølge Folkehelseinstituttet utøver 20-åringer samme mengde moderat fysisk aktivitet som de på 64 år. Samme som besteforeldrene deres! Og det var før koronatiltakene. (aftenposten.no 7.5.2020).)

- Den beste behandlingen mot håndartrose. (- 8 av 10 nordmenn som har artrose i hendene, får ikke behandlingen som virker best.)

(Anm: Den beste behandlingen mot håndartrose. 8 av 10 nordmenn som har artrose i hendene, får ikke behandlingen som virker best. (…) En fersk studie ledet av henne viser at åtte av ti pasienter med håndartrose ikke får anbefalt behandling før de henvises til kirurgi. Det til tross for at kirurgi ifølge anbefalingene bare skal utføres når andre behandlingsmetoder ikke har god nok effekt. (…) ARTROSE: En norsk studie viser at det er dårlig samsvar mellom behandlingen forskning viser at virker og behandlingen pasienter faktisk får. (…) Håndøvelser (…) Ny artrose-behandling: - Ekstrem forbedring De som får håndartrose, kan miste mye av håndkraften og har i gjennomsnitt 40 prosent mindre håndkraft enn friske på samme alder. (…) En rekke studier har vist at håndøvelser gir bedre håndkraft, vedlikeholder bevegelighet og styrker musklene som stabiliserer leddene. For dem som har artrose i tommelens rotledd er det spesielt viktig å styrke muskulaturen rundt dette leddet, for å hindre at leddet går ut av stilling. (…) 4 øvelser som hjelper Oppvarming: «Varm opp» ved å massere hendene med fuktighetskrem. Øvelsene kan gjøres når som helst og hvor som helst, men mange erfarer at det er enklere å gjennomføre dem til faste tider. Gjør øvelsene tre ganger i uka, med én hviledag mellom hver økt. Øvelse 1. Leddbevegelighet i tommelen: (…) Øvelse 2. Knyttefunksjon: (…) Øvelse 3. Håndkraft: (…) Øvelse 4. Stabilitet i håndledd/arm: (…) Tøyning: (…) Få mindre plager ved artrose (dagbladet.no 11.1.2020).)

- Se dokumentar: «War in the Blood». (- To britiske pasienter er prøvekaniner, når de blir de første i verden som går gjennom CAR T-celle-terapi, en behandlingsmetode som blir omtalt som «begynnelsen på slutten av kreft».)

(Anm: Se dokumentar: «War in the Blood». To britiske pasienter er prøvekaniner, når de blir de første i verden som går gjennom CAR T-celle-terapi, en behandlingsmetode som blir omtalt som «begynnelsen på slutten av kreft». Vi blir med på jakten etter en kur mot kreft i denne ferske BBC-dokumentaren. Se hele filmen i videovinduet over, eller ved å trykke her. (vg.no 8.1.2020).)

- Car T-cellebehandling kan forverre mental helse hos noen pasienter.

(Anm: CAR T-cell therapy may worsen mental health in some patients. Chimeric antigen receptor (CAR) T-cell therapy is generally associated with good long-term neuropsychiatric status, based on a recent patient-reported outcomes study. But almost one out of five patients may have notably worse cognitive and psychiatric outcomes within 1-5 years of therapy, reported Julia Ruark, MD, of the University of Washington, Seattle, and colleagues. According to Dr. Ruark and associates, this latter finding suggests that CAR T-cell therapy may negatively impact mental health in a subset of patients. These findings provide clinical insight into a minimally researched patient population. “At this time, only limited data are available regarding the long-term effects of CAR T-cell therapy,” the investigators wrote in Biology of Blood and Marrow Transplantation. “Thus, it is important to evaluate the late neuropsychiatric effects of CAR T and evaluate their effect on survivors’ quality of life.” (mdedge.com Publish date: January 21, 2020).)

(Anm: Patient-Reported Neuropsychiatric Outcomes of Long-Term Survivors after Chimeric Antigen Receptor T Cell Therapy. Biology of Blood and Marrow Transplantation, Volume 26, Issue 1, 34 – 43.)

- 70 er de nye 20-årene, mener forsker.

(Anm: 70 er de nye 20-årene, mener forsker. Bjørn Svindal (70) har aldri følt seg «ordentlig gammel». Bjørn Svindal (70) setter utfor i alpinbakken nesten hver helg. Tove Strand (73) har tatt en ny utdanning. 70-årene kan få oss til å blomstre igjen. – Du blir litt ung i hodet igjen når du står der og starter nedkjøringen. Du tror ikke at du er 70 da, sier Bjørn Svindal. Han er far til alpinisten Aksel Lund Svindal, som nylig la opp etter å ha vunnet to OL-gull, fem VM-gull og 36 verdenscuper. Og som sønn, så far. Det beste Bjørn Svindal vet, er å sette utfor bakkene på Kvitfjell i Fåvang sammen med andre veteranalpinister. Han liker farten, spenningen, teknikken, koordinasjonen, utsikten, menneskene. Dessuten: – Siden jeg har holdt på med det hele livet, behersker jeg det. Det gir en god følelse. (aftenposten.no 19.4.2020).)

- Rå og rødglødende. Kan betennelser (inflammasjoner) være årsaken til en myriade av kroniske tilstander?

(Anm: Rå og rødglødende. (Raw and Red-Hot.) Kan betennelser (inflammasjoner) være årsaken til en myriade av kroniske tilstander? (…) Innen medisin er det å tro at noe er sant ikke det samme som å kunne bevise det. Fordi ideen om at betennelse - konstant, lavt nivå, immunsystemaktivering - kan være årsaken (roten) til mange ikke-smittsomme sykdommer, er en oppsiktsvekkende påstand, krever den ekstraordinære bevis. (harvardmagazine.com May-June 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Intense Physical Exercise Induces an Anti-inflammatory Change in IgG N-Glycosylation Profile. Exercise is known to improve many aspects of human health, including modulation of the immune system and inflammatory status. It is generally understood that exercise reduces inflammation, but there are missing links in terms of understanding the mechanisms as well as the differences between exercise modalities. N-glycosylation of immunoglobulin G (IgG) and total plasma proteins was previously shown to reflect changes in inflammatory pathways, which could provide valuable information to further clarify exercise effects. Front. Physiol., 20 December 2019.)

- Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. (- Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen.)

(Anm: Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. Knurrende maver går i hjernen og ødelægger elevers koncentration i klasselokalet. Sulten fylder langt mere, end man havde regnet med, tyder et nyt dansk studie på. Efterladt marineret fennikelsalat, halvspiste leverpostejmadder eller en skrabet madkasse med krummerester. Efter frokosten i folkeskoler rumler elevernes maver fortsat i timerne. Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen. For mange børn spiser for lidt, viser undersøgelsen. Det kan aflæses i elevernes sundhed og koncentrationen i klasselokalet, når det ringer ind til time. (jyllands-posten.dk 25.1.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrobiom undersøkt for effekt på vekttap etter fysisk aktivitet. (- Samlet sett utgjorde fysisk aktivitet en liten andel (<1%) av samfunnets taksonomiske variasjon over tid, men "individer med høyere rikelighet av A. putredinis viste en mer uttalt invers forbindelse med fysisk aktivitet og vektendring," rapporterte Kai Wang, MD, PhD, postdoktor ved TH Chan School of Public Health, Harvard Medical School, i Boston.)

(Anm: Gut Microbiome Studied for Effect On Weight Loss After Physical Activity. SAN DIEGO—Certain gut microbes may be better than others for patients hoping to lose weight through physical activity, according to a study that found an association between the presence of Alistipes putredinis and weight loss after physical activity. The data were drawn from men participating in the HPFS (Health Professionals Follow-Up Study), and the findings were validated using data from female participants in the NHS (Nurses’ Health Study). The study considered recent and long-term weight change after physical activity and evaluated associations with gut microbiome composition. Overall, physical activity accounted for a small proportion (<1%) of community taxonomic variation over time, but “individuals with a higher abundance of A. putredinis showed a more pronounced inverse association of physical activity and weight change,” reported Kai Wang, MD, PhD, a postdoctoral fellow at the T.H. Chan School of Public Health, Harvard Medical School, in Boston. This finding does not mean that boosting the amount of A. putredinis in a person’s gut microbiome will necessarily improve weight loss after physical activity, but the detailed study did provide a plausible mechanism by which this microorganism participates in weight control. (gastroendonews.com 28.10.2022).)

- Ny studie viser at fire av fem ungdommer ikke var aktive nok på hjemmeskole.

(Anm: Ny studie viser at fire av fem ungdommer ikke var aktive nok på hjemmeskole. Lege: – Bekymret for at dette vil sette varige spor. Barn og unge skal ha minst 60 minutter fysisk aktivitet i skoledagen. Hvordan gikk det på hjemmeskole? For mye ansvar ble lagt på foreldre og elever, konkluderer fersk studie. (aftenposten.no 17.2.2021).)

- Kolesterolnivåer hos unge voksne kan forutsi risiko for hjertesykdommer. En nylig studie undersøker forholdet mellom kolesterolnivåer i ung voksen alder og risiko for hjerte- og karsykdom i senere liv - med interessante anbefalinger for videre forskning.

(Anm: Cholesterol levels in young adults can predict heart disease risk. A recent study investigates the relationship between cholesterol levels in young adulthood and cardiovascular risk in later life — with interesting recommendations for further research. Research has already well documented that high cholesterol levels can lead to heart disease, the leading cause of death in the United States, and stroke, the fifth leading cause of death. Cholesterol is a fatty substance that the liver and foods we eat, such as eggs, cheese, and certain meat products produce. Cholesterol is necessary for the body to function. However, too much "bad" cholesterol, which is also called low-density lipoprotein (LDL), can clog the arteries with a fatty buildup, increasing the risk of heart attack, stroke, or peripheral artery disease. Scientists have also linked high total cholesterol to overweight, lack of exercise, smoking, and alcohol consumption. (…) A new, comprehensive study, appearing in The Lancet, follows almost 400,000 people in 19 countries for up to 43.5 years (1970–2013). The findings shine a spotlight on the link between bad cholesterol (non-HDL) levels in people under 45 years of age and the long-term risk of heart disease and stroke. (medicalnewstoday.com 29.12.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

– Løping, uansett hvor lite, er knyttet til 27 % lavere dødsrisiko. (- En ny gjennomgang antyder at uansett hvor lite eller hvor mye vi løper, er trening knyttet til en betydelig lavere risiko for død av alle årsaker.)

(Anm: Running, no matter how little, is linked to 27% lower death risk. Research has already shown that running is an activity that can help us stay healthy for longer, but how much do we have to run to extend our lifespan? A new review suggests that no matter how little or how much we run, the exercise is linked with a significantly lower risk of death from all causes. (medicalnewstoday.com 5.11.2019).)

- Depresjon: 35 ekstra minutters trening daglig kutter risiko.

(Anm: Depression: 35 extra minutes of exercise daily slashes risk. It is common knowledge that exercise is good for physical health, but a new study shows that it can also help curtail episodes of depression, even in those who have an increased genetic risk. (medicalnewstoday.com 17.11.2019).)

- Trening etter fylte 60 år kan forhindre hjertesykdom, hjerneslag.

(Anm: Exercise after the age of 60 may prevent heart disease, stroke. A study finds that increased activity over the age of 60 can significantly reduce the risk of cardiovascular disease. (medicalnewstoday.com 17.11.2019).)

- Kjernestabilitetsøvelser i tillegg til fysioterapi for vanlig behandling forbedrer stabilitet og balanse etter hjerneslag: En systematisk gjennomgang og metaanalyse.

(Anm: Core Stability Exercises in Addition to Usual Care Physiotherapy Improve Stability and Balance After Stroke: A Systematic Review and Meta-analysis. Conclusions: The addition of core stability exercises to usual care physiotherapy after stroke may lead to improved trunk control and dynamic balance. Therefore, core stability exercises should be included in rehabilitation if improvements in these domains will help clients achieve their goals. Future trials should consider incorporating outcomes of body kinematics during functional tasks to assess movement quality and assess participation outcomes. Arch Phys Med Rehabil. 2020 Oct 22;S0003-9993(20)31129-1.)

- Kreftomsorg: Er personaliserte resepter (forskrivninger) på trening fremtiden? (- Forskere mener at det å holde seg aktivt er en effektiv supplerende måte å håndtere kreft og kreftrelaterte helseproblemer.)

(Anm: Cancer care: Are personalized exercise prescriptions the future? As scientists design novel ways to attack cancer with chemicals, some researchers are focusing on exercise. Researchers believe that keeping active is an effective additional way to manage cancer and cancer-related health issues. Today, it is common knowledge that exercise provides a range of health benefits. For instance, being physically active can reduce the risk of obesity, diabetes, hypertension, and heart disease. More recently, researchers have investigated whether exercise might also help prevent cancer, treat cancer-related health issues, and aid recovery. (…) "Despite these guidelines," the authors explain, "the majority of people living with and beyond cancer are not regularly physically active." In their recent paper, which they published in CA: A Cancer Journal for Clinicians, the authors outline how they believe it is possible to address this gap. As Prof. Schmitz explains, "With more than 43 million cancer survivors worldwide, we have a growing need to address the unique health issues facing people living with and beyond cancer and better understand how exercise may help prevent and control cancer." (medicalnewstoday.com 27.10.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Exercise is medicine in oncology: Engaging clinicians to help patients move through cancer. National Alliance against Mandated Mental Health. CA Cancer J Clin. 2019 Oct 16.)

- Kronisk nyresykdom er et stort helseproblem i verden. Alvorlige følger av sykdommen er tap av nyrefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. (- Fysisk aktivitet har en positiv effekt for alle - også de som har kronisk nyresvikt, sier Toralf Melsom.)

(Anm: Kronisk nyresykdom er et stort helseproblem i verden. Alvorlige følger av sykdommen er tap av nyrefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. - Fysisk aktivitet har en positiv effekt for alle - også de som har kronisk nyresvikt, sier Toralf Melsom. Kronisk nyresykdom er et stort helseproblem i verden. Alvorlige følger av sykdommen er tap av nyrefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. - Fysisk aktivitet har en positiv effekt for alle - også de som har kronisk nyresvikt, sier Toralf Melsom. (…) - De eldste er mest utsatt. Alder er den viktigste risikofaktoren, fordi nyrefunksjonen taper seg med økende alder. I tillegg er det flere livsstilsfaktorer som øker risikoen – som diabetes, høyt blodtrykk og fedme. Røyking er også en risikofaktorer, forteller Melsom. Men sykdommen kan ramme i alle aldre: Blant annet kan glomerulonefritt (samlebetegnelsen på en rekke ulike betennelsessykdommer i nyrene), cyster i nyrene eller andre medfødte tilstander, ramme alle. (nhi.no 22.10.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- Trening som medisin. (- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk.) (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.)

(Anm: Trening som medisin – Dagsrevyen. - Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (…) Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. (nrk.no 21.3.2019).)

- Trening kan redusere arteriestivhet assosiert med hjertesvikt.

(Anm: Exercise can reduce artery stiffness associated with heart failure. Source: University of Missouri-Columbia. Summary: Generally, exercise is considered good for you. However, physicians and medical doctors previously prescribed bedrest to people with heart failure, fearing exercise could potentially lead to additional health problems. (sciencedaily.com 22.10.2019).)

(Anm: These 6 Simple Exercises Can Cut Body Weight, Even if You're Predisposed to Obesity. We know that a range of factors influence weight, including those related to lifestyle and genetics, but researchers have now identified six specific exercises that seem to offer the best chance of keeping your weight down – even if your genes don't want you to. (sciencealert.com 6.2.2020).)

- Muskelmasse hos menn midt i livet og risiko for fremtidig hjertesykdom. Å holde muskelmassen ved like kan være positivt for hjertehelsen og bidrar til å forebygge hjerteinfarkt og slag, ihvertfall hos menn. (- Det aldersbetingede muskeltapet er forbundet med blant annet uførhet og høyere risiko for død.) (- Tidligere forskning har antydet at tap av muskelmasse er forbundet med økt risiko for slag og hjerteinfarkt, men disse studiene har sett på personer med eksisterende hjertesykdom.)

(Anm: Muskelmasse hos menn midt i livet og risiko for fremtidig hjertesykdom. Å holde muskelmassen ved like kan være positivt for hjertehelsen og bidrar til å forebygge hjerteinfarkt og slag, ihvertfall hos menn. Det konkluderer forskerne av en studie som ble publisert i tidsskriftet Journal of Epidemiology & Community Health i november 20191. Fra vi er i midten av trettiårene reduseres muskelmassen vår med omtrent tre prosent per tiår. Muskelmassen spiller en viktig rolle for en rekke metabolske prosesser. Det aldersbetingede muskeltapet er forbundet med blant annet uførhet og høyere risiko for død. Tidligere forskning har antydet at tap av muskelmasse er forbundet med økt risiko for slag og hjerteinfarkt, men disse studiene har sett på personer med eksisterende hjertesykdom. (nhi.no 10.12.2019).)

(Anm: Skeletal muscle mass in relation to 10 year cardiovascular disease incidence among middle aged and older adults: the ATTICA study. J Epidemiol Community Health 2020;74:26-31.)

- Trening kan hjelpe mennesker med hjerte- og karsykdommer mest. Ny forskning som sammenligner fordelene ved trening for sunne mennesker kontra personer med hjerte- og karsykdommer fant at sistnevnte kan ha mest utbytte av å være fysisk aktiv.

(Anm: Exercise may help people with cardiovascular disease the most. New research comparing the benefits of exercise for healthy people versus people with cardiovascular disease found that the latter may benefit the most from being physically active. Existing evidence shows that staying physically active can help a person live longer and that regular exercise can help prevent many chronic conditions, including cardiovascular disease.However, no studies had looked at how exercise really benefits individuals who already have cardiovascular disease. Now, for the first time, researchers — many from Seoul National University, in South Korea — have compared the effects of exercise on the risk of death in a cohort of healthy participants and a cohort of participants with preexisting cardiovascular disease. The study revealed that individuals with cardiovascular disease seemed to benefit more from exercise than healthy individuals — and the more they exercised, the better. The team, led by Dr. Sang-Woo Jeong, published the findings in the European Heart Journal last week and also presented them at the European Society of Cardiology (ESC) Congress 2019, held in Paris, France. (medicalnewstoday.com 2.9.2019).

- Nogle topatleter har forhøjet risiko for hjerteflimmer.

(Anm: Nogle topatleter har forhøjet risiko for hjerteflimmer. Men tilstanden er i de fleste tilfælde ufarlig, understreger dansk overlæge. Især yngre mænd har forhøjet risiko for hjerteflimmer, hvis de er topatleter, men det er ikke nødvendigvis grund til bekymring.  Motion er sundt. Over 10 timers træning om ugen kan ligefrem give dig et hjerte med superkræfter, skrev vi for nylig på Videnskab.dk. Nogle mennesker, der dyrker idræt på professionelt plan, har dog en lidt højere risiko end andre for at få uregelmæssig hjerterytme - også kaldet hjerteflimmer eller atrieflimmer. Professionelle fodboldspillere, håndboldspillere, basketballspillere og andre, som dyrker sport med blandet intensitet, er mere udsatte, end folk der dyrker udholdenhedssport som løb, langrendsski og roning, konkluderer et nyt studie, der er publiceret i British Journal of Sports Medicine. (videnskab.dk 27.8.2021).)

- NTNU-studie: Slik kan du leve lenger med hjerteflimmer. (En omfattende studie av personer med hjerteflimmer har gitt forskerne viktig kunnskap om behandlingen som kan gi bedre livskvalitet og lengre liv for denne pasientgruppen. Personer med hjerteflimmer halverer risikoen for tidligere død dersom de trener regelmessig.)

(Anm: NTNU-studie: Slik kan du leve lenger med hjerteflimmer. En omfattende studie av personer med hjerteflimmer har gitt forskerne viktig kunnskap om behandlingen som kan gi bedre livskvalitet og lengre liv for denne pasientgruppen. Personer med hjerteflimmer halverer risikoen for tidligere død dersom de trener regelmessig. Det oppsiktsvekkende funnet er gjort av forskere på NTNU i Trondheim og ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet European Heart Journal. Hovedforfatter bak studien er Lars E. Garnvik. Han var stipendiat ved CERG ved NTNU da studiet ble fullført. Men en rekke andre forskere ved NTNU var også involvert i prosjektet. (…) – Man bør velge treningsformer som involverer de store muskelgruppene for å få god effekt på hjerte- og karsystemet, som f.eks. løping, sykling eller ski-gåing. Man bør trene med moderat til høy intensitet for å oppnå best mulig effekt på hjertet. I en underanalyse fant vi at høy intensitet var mest fordelaktig for å redusere dødelighetsrisikoen hos denne pasientgruppen. (vg.no 30.6.2020).)

- Hvordan tung løfting på jobb påvirker hjerte- og karhelse. (- For det første styrker sportsbasert fysisk aktivitet den nevrale barorefleksen, og således reduserer sjansen for hjerteproblemer - som helseeksperter lenge har antydet. På den annen side fant de at tung anstrengelse på jobb har en negativ effekt på begge arterielle stivheter - den mekaniske barorefleksen - og den nevrale barorfleksen, noe som ga en høyere risiko for hjerterytmeproblemer. Forfatterne fant ingen spesiell sammenheng mellom fritidsaktivitet eller total aktivitet og verken mekanisk eller nevral barorefleks.)

(Anm: How heavy lifting at work affects cardiovascular health. New research suggests that high intensity, sports based exercise has benefits for cardiovascular health, but continual heavy lifting at work may have a negative impact. Health experts have consistently promoted the benefits of physical activity, particularly for preventing cardiovascular disease, the leading cause of premature fatalities worldwide. A study in Hypertension has now begun to look at the effect of different types of exercise on a person's cardiovascular health. The research finds that some physical activity might actually be detrimental to a person's health. The authors analyzed data from the 10-year Paris Prospective Study III, which is tracking the health of 10,000 people from 50 to 75 years of age. As part of that study, participants filled out questionnaires in which physical activity was in four different categories: - high intensity sports activities - exertion from job-related tasks, such as lifting and moving heavy objects - low impact exercise from leisure activities, such as walking with friends, gardening, etc - total physical activity (…) First, sports based physical activity strengthens the neural baroreflex, thus reducing the chances of cardiac issues — as health experts have long been suggesting. On the other hand, they found that strenuous exertion at work has a negative effect on both arterial stiffness — the mechanical baroreflex — and the neural baroreflex, producing a higher risk for heart rhythm problems. The authors found no particular connection between leisure activity or total activity and either mechanical or neural baroreflex. "Our findings," says Empana, "represent a valuable avenue of research for improving our understanding of the associations between physical activity and cardiovascular disease. They do not suggest that movement at work is harmful for health; instead, they suggest that chronic, strenuous activity (such as lifting heavy loads) at work may be." (medicalnewstoday.com 9.11.2019).)

(Anm: The baroreflex or baroreceptor reflex is one of the body's homeostatic mechanisms that helps to maintain blood pressure at nearly constant levels. (en.wikipedia.org).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- For å evaluere gjennomførbarheten og effektene av å integrere aerob intervalltrening (AIT) i standard pleie av utepasienter med schizofreni på aerob kapasitet og konvensjonell hjerte- og karsykdom (CVD) risikofaktorer. (…) Intervalltrening (AIT), kombinert med adherens (overholdelse av trening) til utepasienter med schizofreni kan la seg gjøre, forbedrer VO2peak, og kan integreres i standard omsorg.

(Anm: Abstract Objective To evaluate the feasibility and effects of integrating aerobic interval training (AIT) in standard care of out‐patients with schizophrenia on aerobic capacity and conventional cardiovascular disease (CVD) risk factors. (…) AIT, combined with adherence support, of out‐patients with schizophrenia was feasible, improved, and may be integrated in standard care. (ClinicalTrials.gov identifier: NCT02743143). Acta Psychiatr Scand. 2019;140(6):498-507 (First Published: 22 November 2019).)

(Anm: Invited Editorial. High‐intensity interval training: an adjunctive treatment for schizophrenia spectrum disorders? Acta Psychiatr Scand. 2019;140(6):495-497 (First Published: 22 November 2019)

(Anm: VO2 max (also maximal oxygen consumption, maximal oxygen uptake, peak oxygen uptake or maximal aerobic capacity) is the maximum rate of oxygen consumption measured during incremental exercise; that is, exercise of increasing intensity.[1][2] (en.wikipedia.org).)

- Trening spesielt viktig for eldre mennesker med hjertesykdom. (- Nå har en studie vist at disse personene har mest å vinne.)

(Anm: Exercise especially important for older people with heart disease. It is well-known that exercise is good for cardiac health, but older adults tend to fall through the cracks when it comes to rehabilitation programs. Now, a study has shown that these individuals have the most to gain. (…) Now, a new study has confirmed the benefits of exercise for both physical ability and mental health, regardless of a person's age. In fact, older people can benefit the most. The study, which features in the Canadian Journal of Cardiology, showed that seniors gain the most physical and psychological benefits from rehabilitation programs, and yet they receive the least representation. The reason for this may be that doctors are less likely to refer older people to rehab centers and encourage them to be physically active. (medicalnewstoday.com 13.10.2019).)

- Treningsnivåer forutsier levetid bedre enn røyking, medisinsk historie.

(Anm: Exercise levels predict lifespan better than smoking, medical history. Wearable activity trackers may pave the way for a better method to predict short term death risk, suggests a new study, which found that exercise data was more accurate than other risk factors, such as smoking and medical history. Being able to make an accurate prediction about a person's risk of death can help them prolong their lives. Usually, doctors base these estimates on lifestyle choices, such as smoking and alcohol consumption, and health factors, such as cancer or heart disease history. But new findings published in The Journal of Gerontology: Medical Sciences suggest that wearable activity trackers may provide more reliable predictions. Researchers at John Hopkins Medicine in Baltimore, MD, studied the association between physical activity and risk of death. (medicalnewstoday.com 9.11.2019).)

- Da Reidun var 87 år, nådde hun toppen av klatreveggen. – Jeg gikk i lykkerus flere dager etterpå.

(Anm: Emerging indications for hyperbaric oxygen. Abstract PURPOSE OF REVIEW: To identify and discuss emerging trends in the therapeutic use of hyperbaric oxygen. (…) SUMMARY: Multiple proposals for new indications for HBOT continue to emerge. Although many of these will likely prove of limited clinical importance, some show significant promise. Responsible practitioners remain acutely aware of the need for high-quality clinical evidence before introducing emerging indications into routine practice.Curr Opin Anaesthesiol. 2019 Jul 22.)

- Frode (46) begynte å trene mens han satt i fengsel. Effekten har vært stor. Rusavhengighet og trening: Dette er rådene fra ekspertene. (- I begynnelsen var det tungt, men snart fant jeg ut at treningen gjorde at jeg ikke trengte sovemedisiner.) (- De bruker trening og fysisk aktivitet som et viktig virkemiddel for å forebygge skadevirkningene, forteller hun.)

(Anm: Frode (46) begynte å trene mens han satt i fengsel. Effekten har vært stor. Rusavhengighet og trening: Dette er rådene fra ekspertene. NARKO: Frode Ekanger har sittet tre ganger i fengsel for narkotikakriminalitet. Den siste dommen var på 18 måneder. (…) – Jeg begynte å trene regelmessig i fengselet og var mer nøye på kostholdet. I begynnelsen var det tungt, men snart fant jeg ut at treningen gjorde at jeg ikke trengte sovemedisiner. Det var herlig å legge seg om kvelden, trøtt etter en hard treningsøkt. Abstinsen ble også mindre etter at jeg hadde trent, forteller han. (…) Forebygger skadevirkninger Tanja Rosså Ødegård har vært fengselsleder ved Stavanger fengsel siden 2008. – Å sitte i fengsel er stigmatiserende. Å være i god fysisk form gjør noe med selvrespekten og mestringsfølelsen, sier Ødegård. De bruker trening og fysisk aktivitet som et viktig virkemiddel for å forebygge skadevirkningene, forteller hun. (aftenposten.no 18.8.2019).)

- Fysisk form er linket til bedre hjernefunksjon. Den største og mest detaljerte studien av sin type konkluderer med at det er linker mellom fysisk form og forbedret kognitiv ytelse. (- Forskerne viser også at denne økningen i mentale evner er knyttet til integritet i hjernens hvite substans.)

(Anm: Physical fitness linked to better brain function. The largest and most detailed study of its type concludes that there are links between physical fitness and improved cognitive performance. The researchers also show that this boost in mental powers is associated with white matter integrity. (…) There is also evidence that physical activity boosts the cognitive performance of healthy individuals, people of different ages, and participants with cognitive impairments. Similarly, some studies have shown positive links between physical fitness and changes in brain structure. The authors of the latest study in this field, who published their findings in Scientific Reports, note that previous studies had certain limitations. (medicalnewstoday.com 15.9.2019).)

(Anm: White matter microstructure mediates the association between physical fitness and cognition in healthy, young adults. Sci Rep. 2019 Sep 9;9(1):12885..)

- Wenche (42) tok grep for egen helse: – Fysisk aktivitet er det beste forebyggende tiltaket vi vet om.

(Anm: ANNONSORINNHOLD Helsedirektoratet. Wenche (42) tok grep for egen helse: – Fysisk aktivitet er det beste forebyggende tiltaket vi vet om. Omtrent halvparten av befolkningen får en psykisk plage i løpet av livet. Takket være en god plan holder Wenche Larsen vinterdepresjonen på avstand. (…) Derfor er fysisk aktivitet bra for psyken Omtrent halvparten av befolkningen får en psykisk plage i løpet av livet, ifølge tall fra Norsk Psykologforening. Det vanligste er angst og depresjon. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet vil faktisk mellom 15 og 25 prosent av alle kvinner utvikle en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. (…) Noe av grunnen til det er effekten som trening har på stoffer som dopamin, serotonin og noradrenalin. – Disse påvirker humør, engstelse, impulsivitet og selvfølelse positivt. (…) Heggelund sier disse stoffene ofte er redusert hos mennesker med psykiske lidelser, men at de også påvirkes ved trening. (…) BEHANDLING: Ifølge treningsfysiolog Jørn Heggelund har fysisk aktivitet vært benyttet innenfor psykiatrien i mange år. (vg.no 8.2.2020).)

- Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I.

(Anm: Mitokondrier i nervesystemet: Fra helse til sykdom, del I. (Mitochondria in the nervous system: From Health to Disease, Part I.) (…) Til sist granskes nye måter å redde mitokondriell struktur og funksjon ved akutt og kronisk hjerneskade. (Finally, novel ways to rescue mitochondrial structure and function in acute and chronic brain injury are explored.) Neurochem Int. 2017 Sep 13. pii: S0197-0186(17)30481-3.)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects.) (...) Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Nevertheless, fluoxetine also induces undesirable effects, such as anxiety, sexual dysfunction, sleep disturbances, and gastrointestinal impairments.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: Studien identifiserer en ny måte å forhindre at en dødelig soppinfeksjon sprer seg til hjernen. (- Det er mange sykdommer, ikke bare kryptokokker, hvor patogener - bakterier, virus, sopp eller parasitter kan forårsake sykdom - som overlever ved bevisst å kapre immunforsvaret på denne måten. (medicalnewstoday.com 21.8.2017).)

- Kan overdreven fysisk trening gjøre hjernen din trøtt? Ny studie sier ja.

(Anm: Can excessive athletic training make your brain tired? New study says yes. You'd expect excessive athletic training to make the body tired, but can it make the brain tired too? A new study reported in the journal Current Biology on September 26 suggests that the answer is "yes." When researchers imposed an excessive training load on triathletes, they showed a form of mental fatigue. This fatigue included reduced activity in a portion of the brain important for making decisions. The athletes also acted more impulsively, opting for immediate rewards instead of bigger ones that would take longer to achieve. "The lateral prefrontal region that was affected by sport-training overload was exactly the same that had been shown vulnerable to excessive cognitive work in our previous studies," says corresponding author Mathias Pessiglione of Hôpital de la Pitié-Salpêtrière in Paris. "This brain region therefore appeared as the weak spot of the brain network responsible for cognitive control." (eurekalert.com 26.9.2019).)

(Anm: Neuro-computational Impact of Physical Training Overload on Economic Decision-Making. Highlights • Training overload in endurance sport induces cognitive control fatigue • Training-induced fatigue is associated with reduced prefrontal cortex activity • Training-induced fatigue is associated with enhanced choice impulsivity • Excessive physical training and intellectual work induce similar cognitive fatigue  Current Biology 2019 (Published:September 26, 2019).)

- Ny studie: Rusleturer kan redusere tidlig død. Selv noen helt rolige rusleturer reduserer faren for tidlig død betydelig, viser en ny studie.

(Anm: Ny studie: Rusleturer kan redusere tidlig død. Selv noen helt rolige rusleturer reduserer faren for tidlig død betydelig, viser en ny studie. – Dette er svært lett for de aller fleste å få til, sier professor. (…) Til sammenligning må de slappeste nordmennene bevege seg i 15 minutter mer om dagen for å klatre opp til neste gruppe, hvor den gjennomsnittlige risikoen for tidlig død er 25 prosent lavere. (…) Den slappeste fjerdedelen av nordmenn beveger seg kun 9 minutter om dagen, den nest slappeste beveger seg 24 minutter om dagen, den neste fjerdedelen beveger seg 38 minutter om dagen og den mest aktive fjerdedelen av nordmenn beveger seg 63 minutter om dagen. (nrk.no 22.8.2019).)

(Anm: Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. (…) Conclusion Higher levels of total physical activity, at any intensity, and less time spent sedentary, are associated with substantially reduced risk for premature mortality, with evidence of a non-linear dose-response pattern in middle aged and older adults.BMJ 2019;366:l4570)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Mirakelkuren. (- Editor's Choice. The miracle cure. )

(Anm: Editor's Choice. The miracle cure.  As miracle cures are hard to come by, any claims that a treatment is 100% safe and effective must always be viewed with intense scepticism. There is perhaps one exception. Physical activity has been called a miracle cure by no less a body than the Academy of Medical Sciences (http://bit.ly/2lTqDvc); and, like those who avail themselves of it, the supporting science grows stronger by the day. The BMJ recently published a systematic review showing a clear dose-response relation between physical activity and all cause mortality (doi:10.1136/bmj.l4570). The authors concluded that any level of activity is better than none, and more is better still, a message recently encapsulated in the updated guidelines from the UK’s chief medical officers (doi:10.1136/bmj.l5470).BMJ 2019;366:l5605 (Published 19 September 2019).

- Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne). (- Maratonløpere hadde høyere tarmkonsentrasjoner av Veillonella atypica enn ikke-idrettsutøvere. Tarmmikrober (mikrobiomet) produserer mange molekyler som påvirker menneskets fysiologi.) (- Studien reiser også et annet spørsmål: Vil eliteidrettsutøvere en dag bli screenet ikke bare for prestasjonsfremmende substanser, men også for ytelsesfremmende tarmbakterier?)

(Anm: How the Microbiome Might Enhance Athletic Performance. Anthony L. Komaroff, MD reviewing Scheiman J et al. Nat Med 2019 Jul Marathoners had higher gut concentrations of Veillonella atypica than did nonathletes. Gut microbes (the microbiome) produce many molecules that affect human physiology. To determine how the microbiome might affect athletic performance, investigators obtained daily stool samples from 15 runners for 1 week before and 1 week after the Boston Marathon and compared the microbiome findings to those of a group of 10 sedentary controls. They then confirmed their findings in a second group of athletes and controls. Athletes had a higher abundance of one bacterial species, Veillonella atypica, than controls. This species was even more abundant following exercise; in addition, the bacterial genes that convert lactate to propionate were activated by exercise. The researchers then fed V. atypica (isolated from the athletes) to mice. Mice that were fed V. atypica were able to exercise longer than mice fed a lactobacillus control. Blood lactate generated by exercise spilled into the gut lumen, where it was metabolized to propionate by V. atypica; it then was reabsorbed in the colon and entered the circulation. Mice given an intrarectal instillation of propionate also could exercise longer — indicating that additional propionate (not just less lactate) might contribute to better exercise capacity. Comment This study of human athletes, combined with mouse studies to understand physiologic mechanisms, indicates that at least one bacterial species in the gut might enhance athletic performance by promoting conversion of the lactate produced during exercise into propionate. With this study design, the researchers could not address an obvious question: Does their native microbiome make top marathoners better athletes, or does a marathon training program change the microbiome in a beneficial way — or both? The study suggests another question, as well: Will elite athletes someday be screened not only for performance-enhancing drugs but also for performance-enhancing gut bacteria? NEJM 2019 (August 6, 2019).)

(Anm: Meta-omics analysis of elite athletes identifies a performance-enhancing microbe that functions via lactate metabolism. Abstract The human gut microbiome is linked to many states of human health and disease1. The metabolic repertoire of the gut microbiome is vast, but the health implications of these bacterial pathways are poorly understood. In this study, we identify a link between members of the genus Veillonella and exercise performance. Nat Med. 2019 Jul;25(7):1104-1109.)

- Vibrasjoner i hele kroppen endrer mikrobiomet, reduserer betennelse.

(Anm: Whole-body vibration changes the microbiome, lowers inflammation. A new study in mice reveals the beneficial effects of whole-body vibration on inflammation and the microbiome. (…) Importantly, previous research has also shown that WBV can reduce inflammation and even "reverse many symptoms" of type 2 diabetes, such as frequent urination and excessive thirst. (medicalnewstoday.com 5.8.2019).)

- Sunt mikrobiom nødvendig for muskelvekst etter trening, fiølge studie.

(Anm: Healthy microbiome necessary for muscle growth after exercise, study finds. A new study adds to existing evidence that the gut microbiome is important for skeletal muscles. Stefania Pelfini, La Waziya Photography/Getty Images - Various studies have suggested that gut microbes have a role in regulating muscle mass and function. - A new study in mice indicates that an unhealthy or disrupted gut microbiome could impair muscle growth. - Scientists came to this conclusion after comparing two groups of mice, one of which continuously received antibiotics. - The muscles of the mice that received antibiotic treatment, and thus had an unhealthy gut, did not grow as much. - If researchers are able to pinpoint which substances that gut bacteria produce can help muscles grow after exercise, new treatments for muscle loss conditions could be on the horizon. (medicalnewstoday.com 30.9.2021).)

(Anm: Metabolic effect of bodyweight whole-body vibration in a 20-min exercise session: A crossover study using verified vibration stimulus. Abstract The ability of whole body vibration (WBV) to increase energy expenditure (EE) has been investigated to some extent in the past using short-term single exercises or sets of single exercises. However, the current practice in WBV training for fitness is based on the execution of multiple exercises during a WBV training session for a period of at least 20 min; nevertheless, very limited and inconsistent data are available on EE during long term WBV training session. PLoS One. 2018; 13(1): e0192046.)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Trening og mitokondriell helse. (- Mitokondriell helse er en viktig mediator for cellefunksjon på tvers av en rekke vev, og bidrar som et resultat til vitalitet i hele kroppen mht. helse og sykdom. (- Så langt er trening fortsatt den mest potente terapeutiske fremgangsmåten for forbedring av mitokondriell helse, ikke bare i muskler, men potensielt også i andre vev.)

(Anm: Exercise and mitochondrial health. Abstract Mitochondrial health is an important mediator of cellular function across a range of tissues, and as a result contributes to whole-body vitality in health and disease. Our understanding of the regulation and function of these organelles is of great interest to scientists and clinicians across many disciplines within our healthcare system. Skeletal muscle is a useful model tissue for the study of mitochondrial adaptations because of its mass and contribution to whole body metabolism. The remarkable plasticity of mitochondria allows them to adjust their volume, structure, and capacity under conditions such as exercise, which is useful or improving metabolic health in individuals with various diseases and/or advancing age. Mitochondria exist within muscle as a functional reticulum which is maintained by dynamic processes of biogenesis and fusion, and is balanced by opposing processes of fission and mitophagy. The sophisticated coordination of these events is incompletely understood, but is imperative for organelle function and essential for the maintenance of an interconnected organelle network that is finely tuned to the metabolic needs of the cell. Further elucidation of the mechanisms of mitochondrial turnover in muscle could offer potential therapeutic targets for the advancement of health and longevity among our aging populations. As well, investigating exercise modalities that are both convenient and capable of inducing robust mitochondrial adaptations are useful in fostering more widespread global adherence. To this point, exercise remains the most potent behavioural therapeutic approach for the improvement of mitochondrial health, not only in muscle, but potentially also in other tissues. J Physiol. 2019 Nov 1.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Ny innsikt i hvordan trening kan hjelpe ved depresjon.

(Anm: New insights into how exercise can lift mood in depression. There is growing evidence that exercise can help to treat symptoms of depression and lift mood, although the reasons have been unclear. Now, a new study finds that the body's endocannabinoid system may play a role. (…) In a recent paper about the research, which features in the Medicine & Science in Sports & Exercise journal, the authors conclude that the mood-enhancing effects of exercise likely involve several biological mechanisms, of which the endocannabinoid system is just one. "Finding alternatives to medication is important for the treatment of depression," says first study author Jacob D. Meyer, Ph.D., an assistant professor of kinesiology at Iowa State University, in Ames. (medicalnewstoday.com 167.8.2019).)

- 30 kilo slankere - kastet medisinene.

(Anm: 30 kilo slankere - kastet medisinene. Torhild var tung, syk og utbrent da hun bestemte seg for å endre livsstil. I dag er hun lykkelig over sitt lettere liv. (…) FRUKT OG GRØNT: Torhild Bjørnrud fra Bergen har fått et lettere liv etter at hun endret matvaner. Helsegevinsten er enorm etter at hun byttet ut medisiner mot grønnsaker og trening flere ganger i uken. (dagbladet.no 9.6.2019).)

- Forskere studerte lårmusklene til mosjonister og langrennsstjerner. Funnene overrasker dem.

(Anm: Forskere studerte lårmusklene til mosjonister og langrennsstjerner. Funnene overrasker dem. Sammenligner elitelangrennsløpere og spreke mosjonister i ny studie. (…) De viktigste funnene: Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt energiproduksjonen i låret. Langrennsløperne hadde bedre energiproduksjon i overarmsmuskulaturen enn i lårmuskulaturen. (aftenposten.no 27.9.2019).)

- Trening og type 2-diabetes. (- Vi bør legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende hjertemedisin.) (- Regelmessig fysisk trening gir vidstrakte gevinster og påvirker så å si alle organsystemer i kroppen (1).)

(Anm: Trening og type 2-diabetes. Vi bør legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende hjertemedisin. Regelmessig fysisk trening gir vidstrakte gevinster og påvirker så å si alle organsystemer i kroppen (1). Trening er derfor utmerket forebyggende medisin. Personer med type 2-diabetes er mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen. Blant de som er fysisk aktive, er risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer den samme som for inaktive personer uten diabetes (2). Den europeiske foreningen for preventiv kardiologi (European Association of Preventive Cardiology, EAPC) har nylig publisert to referanseartikler om trening ved type 2-diabetes. Den første artikkelen beskriver mekanismene for hvordan trening påvirker ulike organsystemer i kroppen (3). Den andre har et klinisk fokus og omhandler særlig relevante utfallsmål for denne pasientgruppen, hvilke treningsformer man bør velge, individuelle responser på trening og barrierer som gjør at pasientene ikke gjennomfører trening (4). Vi tror at artiklene kan være en god rettesnor for de som ønsker å bruke trening mer aktivt i diabetesbehandlingen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 24. juni 2019.)

- Trening kan øke levetiden «uavhengig av tidligere aktivitetsnivåer».

(Anm: Exercise may increase lifespan 'regardless of past activity levels'. New research examines the relationship between trends in physical activity levels over time and mortality risk among adults in middle age and older. The findings suggest that it is never too late to start exercising, as becoming more active may lengthen lifespan "regardless of past activity levels." (medicalnewstoday.com 29.6.2019).)

(Anm: Physical activity trajectories and mortality: population based cohort study. BMJ 2019;365:l2323 (Published 26 June 2019).)

- Kan trening bedre velferden hos innlagte psykiatriske pasienter?

(Anm: Could exercise boost well-being among psychiatric inpatients? (…) The study, carried out by scientists from the University of Vermont in Burlington, investigated how an exercise regime might benefit inpatients at a psychiatric facility. They published their findings in the journal Global Advances in Health and Medicine. (medicalnewstoday.com 23.5.2019).)

- Positiv pasientrespons på strukturert treningsprogram på innlagte pasienter.

(Anm: Positive Patient Response to a Structured Exercise Program Delivered in Inpatient Psychiatry. (…) Conclusion Physical exercise may be a helpful way to reduce mental health disorders in the context of inpatient psychiatry by targeting anxiety, depression, anger, psychomotor agitation, and muscle tension and addressing stressors and triggers and to develop a more balanced and integrated sense of self. Global Advances in Health and Medicine, 2019; 8: 216495611984865.)

- Mental gevinst: Derfor skal ældre løfte vægte.

(Anm: Mental gevinst: Derfor skal ældre løfte vægte. Jævnlig motion kan give ældre større tiltro til deres egen fysiske formåen og dæmpe angsten for smerter. (jyllands-posten.dk 6.4.2019).)

- Så vigtigt er det for ældre at dyrke motion. (- »Næsten en magisk pille«: Derfor bør ældre dyrke motion.)

(Anm: Så vigtigt er det for ældre at dyrke motion. Motion kan både virke smertelindrende, forbedre balancen og bremse det gradvise muskeltab, som opstår med alderen. Med alderen sker der et gradvist fald i næsten alle funktioner. Men ligesom en atlet kan forbedre sin præstation gennem træning, så gælder det samme ældre. (jyllands-posten.dk 1.5.2019).)

- Kan trening bremse Alzheimers? (- Trening positivt for hippocampus.) (- Slik overvåket Zhang og kolleger "effekten av et progressivt, moderat til høy intensitets" program med aerob trening på hukommelse, utøvende funksjon, hjernevolum og kortikale nivåer av beta-amyloid.)

(Anm: Can exercise slow down Alzheimer's? Exercise benefits the hippocampus. So, Prof. Zhang and colleagues monitored "the effect of a progressive, moderate to high intensity" program of aerobic exercise on memory, executive function, brain volume, and cortical levels of beta-amyloid. They also monitored total brain volume and the brain volume of the hippocampus as secondary outcomes. The hippocampus deals primarily with learning and memory, and Alzheimer's usually severely affects the area. (…) Specifically, their hippocampus had decreased in size a lot less, compared with participants who had not exercised at all. "It's interesting that the brains of participants with amyloid responded more to aerobic exercise than the others," comments Prof. Zhang. "Although the interventions didn't stop the hippocampus from getting smaller, even slowing down the rate of atrophy through exercise could be an exciting revelation." (…) However, the authors emphasize that they do not yet know whether this reduced atrophy actually results in cognitive benefits. (medicalnewstoday.com 22.9.2019).)

(Anm: Aerob trening er trening der utøveren hele tiden puster inn så mye surstoff/ oksygen som forbrukes og innebærer at man kan holde ut lenge. Det er en treningsform som gjør at man kan løpe lenge i et høyt tempo uten å bli stiv. En skiløper, skøyteløper eller sykkelrytter har meget god nytte av denne treningsformen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Hvordan kan munnvann forstyrre nytteverdien av trening? Overraskende ny forskning viser at antibakterielt munnvann kan begrense de kardiovaskulære nytteverdier ved trening. Effekten av munnskylling på munnbakterier interferer med en kompleks molekylær mekanisme som vanligvis opprettholder de blodtrykkssenkende effektene av trening.

(Anm: How can mouthwash interfere with the benefits of exercise? Surprising new research shows that antibacterial mouthwash can limit the cardiovascular benefits of exercise. The effect of mouthwash on mouth bacteria interferes with a complex molecular mechanism that usually sustains the blood pressure-lowering effects of exercise. The bacteria in our mouths play a key role in our health. An analysis of oral microbes from tens of thousands of people, for example, found an association between bacteria that can cause gum disease and a higher risk of esophageal cancer. Other studies have exposed the mechanism by which a mouth bacterium can speed the growth of colorectal tumors and shown how oral bacteria can impair respiratory health. Finally, some research has also linked gum disease with higher dementia risk. New research zooms in on another fascinating role that oral bacteria play in our health — namely, that they help us get cardiovascular benefits from exercise. Raul Bescos, a lecturer in dietetics and physiology at the University of Plymouth, United Kingdom, is the lead author of the new study, which shows how mouth bacteria mediate the blood pressure-lowering effects of exercise and how the use of antibacterial mouthwash interferes with this process. The new paper appears in the journal Free Radical Biology and Medicine. (medicalnewstoday.com 5.9.2019).)

- Nils Harald (72): Slik fikk han superkroppen på to år. (- To år senere er han et forbilde for mange.)

(Anm: Nils Harald (72): Slik fikk han superkroppen på to år. Nils Harald Moe begynte å trene styrke da han hadde fylt sytti. To år senere er han et forbilde for mange. Nå avslører Moe hemmeligheten bak jernhelsa og sin spreke kropp - en metode han lover gir et sunnere, slankere og sterkere liv. (dagbladet.no 17.4.2019).)

- Eldre toppidrettsutøvere. Hver gang 109-åringen fullfører en ny øvelse, setter han verdensrekord. (– Jeg vil fortsette å løpe.)

(Anm: Eldre toppidrettsutøvere. Hver gang 109-åringen fullfører en ny øvelse, setter han verdensrekord. - Jeg vil fortsette å løpe. Det holder meg i live, sier Stanislaw Kowalski. (Vi.no): I april 1910 kom polske Stanislaw Kowalski til verden. Han levde et vanlig liv hvor han jobbet på jernbanen, samt drev en liten gård. Det var først da han ble 92 år, at han startet idrettskarrieren. Det er i sterk kontrast til mange andre. (vi.no 19.5.2019).)

- Leger: Denne treningen kan være dårlig for hjertet. Trening er sunt. Det er stort sett alle medisinskfaglige eksperter enige om. Men det er ikke sånn at alt er like bra. (- Fibrose er en risikofaktor for alvorlig arytmi, dessuten kan det føre til åresykdom.)

(Anm: Leger: Denne treningen kan være dårlig for hjertet. Trening er sunt. Det er stort sett alle medisinskfaglige eksperter enige om. Men det er ikke sånn at alt er like bra. – Men det betyr altså ikke at jo mer fysisk hard trening, jo bedre, sier hjerteekspert. Selv den sprekeste supermosjonist er ikke «fritatt» for risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, viser fersk forskning fra University of British Columbia. – Alle vet at mosjon er bra for oss. Det kan forebygge en rekke helseproblemer og sykdom som alt fra kreft til depresjon. Men likevel, selv om du er trener veldig mye, viser forskningen vår at du ikke kan trene vekk alle risikofaktorene, uttaler Barbara Morrison, doktorgradsstudent i eksperimentell medisin og hovedforfatteren bak studien, til Science Daily. I studien fulgte forskerne 798 supermosjonister i alderen 35 og eldre, som trente hardt tre eller flere ganger i uken. Deltagerne drev med alt fra løping, sykling og triatlon, til roing og hockey. Etter diverse tester, fant forskerne at 11 prosent av forsøkspersonene hadde betydelig kardiovaskulær sykdom. Ti prosent av dem hadde en alvorlig kranspulsåresykdom, altså en arterieblokkering på 70 prosent eller mer, uten at de hadde noen symptomer på det, ifølge studien som nylig ble publisert i tidsskriftet BMJ Open Sport and Exercise Medicine. Bekrefter tidligere funn Jostein Grimsmo, overlege ved klinikk for rehabilitering og fagansvarlig for hjerterehabilitering ved LHL-sykehuset, sier at den ferske studien bekrefter både mistanker og funn fra tidligere forskning. – De siste årene har det kommet flere studier som kan tilsi at hard utholdenhetstrening gjennom mange år kan føre til hjerteproblemer, sier han og viser blant annet til en studie som fant at over halvparten av menn i alderen 50–67 år, som tidligere hadde vært langdistanseutøvere, hadde fibrose i hjertemuskelen. Fibrose er en risikofaktor for alvorlig arytmi, dessuten kan det føre til åresykdom. (vg.no 27.9.2018).)

- Myokardfibrose. (- Fibrose kan forårsake ugunstige endringer i hjertets elektriske og mekaniske funksjon, og forverrer prognosen ved mange hjertesykdommer.)

(Anm: Myokardfibrose. BAKGRUNN Myokardfibrose oppstår sekundært til kardial belastning eller skade. I denne oversiktsartikkelen presenteres sentrale aspekter ved myokardfibrose. (…) RESULTATER Myokardfibrose klassifiseres som interstitiell fibrose og erstatningsfibrose. Fibrose kan forårsake ugunstige endringer i hjertets elektriske og mekaniske funksjon, og forverrer prognosen ved mange hjertesykdommer. Bildediagnostikk og forskning på biomarkører har forbedret mulighetene for å påvise fibrose. Det ultimate målet er å utvikle medikamenter som kan bremse eller reversere myokardfibrose. FORTOLKNING Moderne diagnostikk har forbedret mulighetene for å påvise myokardfibrose og økt forståelsen av fibrosens betydning ved hjertesykdommer. Utvikling av medikamenter som hemmer fibroseutviklingen, vil kunne få stor betydning for moderne hjertemedisin. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 12. oktober 2018.)

– Ledere må bli «toppidrettsutøvere» for å levere 100 prosent, sier forsker, men advarer mot «supermannkultur». (- Ingenting klarner hjernen så mye som en joggetur eller skitur, mener Pareto-topp Christian Jomaas.)

(Anm: Pareto-sjefen om å lykkes i finansbransjen: – Skal du overleve i en jobb som dette, må du holde deg i fysisk form. Ingenting klarner hjernen så mye som en joggetur eller skitur, mener Pareto-topp Christian Jomaas. – Ledere må bli «toppidrettsutøvere» for å levere 100 prosent, sier forsker, men advarer mot «supermannkultur». (…) – Jomaas har helt klart et poeng: Det er viktig å holde seg i god fysisk form for å kunne prestere sitt beste, sier forskeren. (dn.no 14.9.2019).)

- Fysisk form kan beskytte mot lunge- og tarmkreft. (- "Våre funn," sier første studieforfatter dr. Catherine Handy Marshall, som er assisterende professor i onkologi ved Johns Hopkins School of Medicine, "er en av de første, største og mest varierte kohorter for å se på virkningen av trening på kreftutfall."

(Anm: Physical fitness might protect against lung and bowel cancers. A recent study of a large and diverse group of people supports the idea that being physically fit can help protect against cancer. (…) The study used data on 49,143 health system patients who had undergone exercise stress tests of fitness between 1991 and 2009. The composition of the group was 46% female, 64% white, 29% black, and 1% Hispanic. The researchers believe that this is the first time that such a study has included women and covered such a large proportion of individuals who were not white. "Our findings," says first study author Dr. Catherine Handy Marshall, who is an assistant professor of oncology at Johns Hopkins School of Medicine, "are one of the first, largest, and most diverse cohorts to look at the impact of fitness on cancer outcomes." (…) The researchers believe that this is the first time that such a study has included women and covered such a large proportion of individuals who were not white. (medicalnewstoday.com 8.5.2019).)

(Anm: Cardiorespiratory fitness and incident lung and colorectal cancer in men and women: Results from the Henry Ford Exercise Testing (FIT) cohort. (…) Background To the authors’ knowledge, the relationship between cardiorespiratory fitness (CRF) and lung and colorectal cancer outcomes is not well established. (…) Conclusions In what to the authors’ knowledge is the largest study performed to date, higher CRF was associated with a lower risk of incident lung and colorectal cancer in men and women and a lower risk of all‐cause mortality among those diagnosed with lung or colorectal cancer. Cancer 2019 (First published: 06 May 2019).)

- Alle bør få livreddende trening på sykehus!

(Anm: Alle bør få livreddende trening på sykehus! Trening og fysisk aktivitet er viktig for alle. For kreftpasienter kan det være livsviktig. Derfor bør pasientene få tilbud om fysisk aktivitet i alle kreftforløp på sykehusene. (dagensmedisin.no 13.8.2019).)

- Har ikke tid til å trene? Gjør dette i 10 minutter.

(Anm: Don't Have Time to Exercise? Do This for 10 Minutes. In the fitness world, the word “miracle” gets thrown around like a two-pound dumbbell. But when it comes to high-intensity interval training (HIIT), a very short workout, the benefits you’ve heard about are both legitimate and—we’ll say it—miraculous. (time.com 10.8.2017).)

- Dette er hjertet til ei dame på 70 år som plutselig bestemte seg for å trene.

(Anm: Aldri for sent? Med knallhard intervalltrening for eldre vil forskerne finne ut om trening forlenger livet. (…) Dette er hjertet til ei dame på 70 år som plutselig bestemte seg for å trene. Og etter et år, ser vi at hjertet har blitt mindre, og at det har blir mer sprettent. (nrk.no 3.4.2017).)

- Løp saktere, lev lenger. (- De mest ambisiøse løperne derimot, som løp i snitt mer enn fire timer pr. uke med en snittfart på over 11 km/t, hadde samme risiko for tidlig død som de som ikke trente.)

(Anm: Løp saktere, lev lenger | Tore Austad, personlig trener og kostholdsveileder. Forskning viser at det sunneste er å løpe i moderat tempo. Fysisk aktivitet er utvilsomt positivt og helsefremmende. Men moderasjon er viktig, skriver Tore Austad. Moderasjon gir best effekt En av de mest omfattende studiene gjort på hjertehelse blant løpere er «The Copenhagen City Heart Study», hvor 1878 løpere og 10.158 ikke-løpere ble fulgt over en periode på 35 år. Resultatene var mildt sagt interessante. De fant ut at joggere i snitt levde om lag seks år lenger enn ikke-joggere, men effektene så ut til å være avhengig av hvor mye de løp, og hvor fort. De som løp mellom 1–2,5 timer pr. uke med en snittfart på under 8 km/t, hadde en 78 prosent høyere overlevelsesrate enn de som ikke trente. De som løp i moderat tempo (8-11 km/t), hadde en høyere risiko for tidlig død sammenlignet med dem med lavest fart, men risikoen var fortsatt lavere enn for dem som ikke trente. De mest ambisiøse løperne derimot, som løp i snitt mer enn fire timer pr. uke med en snittfart på over 11 km/t, hadde samme risiko for tidlig død som de som ikke trente. Forskerne konkluderte med atløping med moderasjon er bra for hjertet, men når man går over et visst punkt, ser disse hjertebeskyttende effektene ut til å avta. (aftenposten.no 20.9.2019).)

(Anm: Dose of jogging and long-term mortality: the Copenhagen City Heart Study. J Am Coll Cardiol. 2015 Feb 10;65(5):411-9.)

- Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

(Anm: Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp). (…) I desember vedtok Stortinget at alle skoleelever fra 1. til 10. klasse skulle få én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljø og organisasjoner innen helse og idrett. Når regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, sto det tydelig at Kunnskapsdepartementet ønsker å unngå at vedtaket blir gjennomført. (aftenposten.no 18.10.2018).)

- Mener dette er en del av løsningen på klasseskillene i Oslo.

(Anm: Mener dette er en del av løsningen på klasseskillene i Oslo. Idrettstopp ser for seg en fremtid der store deler av idrettsaktivitetene for barn skjer gratis og i skoletiden. Nå begynner de første forsøkene. (…) Cricket-trenerne som instruerer og veileder, kommer fra Haugerud IF. Aktiviteten skjer i idrettsparken der klubben holder til. Men barna er ikke her fordi de har betalt for å være medlemmer av idrettslaget. De er her fordi de går på Aktivitetsskolen (AKS) på Trosterud skole. (…) Manglende brikke Økende kostnader i barne- og ungdomsidretten i Oslo har skapt bekymring. Samtidig er klasseskillet i hovedstaden blitt større. Flere barn enn før vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig.

(Anm: Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig. At skolemat er viktig, er lite omstridt. Det elevene får i seg i løpet av skoledagen er vanligvis en stor andel av det daglige kostholdet, og gode rutiner bidrar til god helse, fellesskap og gode forutsetninger for læring. Men for noen er skolemat et problem. (aftenposten.no 16.4.2019).)

- Store deler av skoleelvenes matpakker går rett i søpla.

(Anm: Store deler av skoleelvenes matpakker går rett i søpla. Skjermtid og bråk i spisepausen har en del av skylden, ifølge elevene selv. (nrk.no 29.1.2020).)

- På tide å prioritere varm skolemat til alle elever i Norge. (- Tilgang på varm skolemat førte til at svensker ble høyere, tok mer utdannelse og ble rikere.)

(Anm: På tide å prioritere varm skolemat til alle elever i Norge. Tilgang på varm skolemat førte til at svensker ble høyere, tok mer utdannelse og ble rikere. Satsing på varm skolemat til alle elever i Sverige ga fire ganger gevinst i forhold til kostnaden av investeringen (skolekjøkken, råvarer og administrasjon). Studien måler effekten på høyde, antall år med skolegang og inntekt i arbeidslivet når elevene er blitt voksne. I tillegg til disse målene kan det være enda flere gevinster på for eksempel helse og livskvalitet studien ikke fanger opp. (dn.no 16.6.2022).)

- Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. (- 85 prosent hadde med matpakke.)

(Anm: Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. Det stemmer ikke helt. 5. august arrangerte Høyre og Ap den første duellen mellom statsminister Erna Solberg (H) og Støre. Da det ble snakk om skolemat, hevdet Solberg at: – 97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen. (…) 85 prosent hadde med matpakke I kartleggingen fra i fjor rapporterte i snitt 85 prosent av elevene som deltok at de hadde med seg matpakke hjemmefra. (faktisk.no 28.8.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Sanner: Vanskelig å følge alle hoppene til Støre om skolemat. Høyre vil ikke bruke milliarder på at staten skal overta en oppgave de fleste hjem fikser selv. (- Han mener Ap prioriterer pengene feil når partiet vil bruke milliarder på gratis mat til alle elever.)

(Anm: Sanner: Vanskelig å følge alle hoppene til Støre om skolemat. Høyre vil ikke bruke milliarder på at staten skal overta en oppgave de fleste hjem fikser selv. Partiet beskylder Støre for vingling om skolemåltid. Høyres nestleder og kunnskapsminister Jan Tore Sanner ønsker ikke å bruke milliard-beløp på skolemat. – Vår hovedprioritering er å satse på lærerne, sier Høyres nestleder og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Han mener Ap prioriterer pengene feil når partiet vil bruke milliarder på gratis mat til alle elever. Sanner begrunner dette med at undersøkelser har vist at 90 prosent av elevene har med seg matpakke hjemmefra. Les også: Ap lover gratis skolemat. Høyst uklart hvor kostbart det blir(aftenposten.no 7.8.2019).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

- Ikke alle elsker Raymond | Joacim Lund, kommentator. ... men selv skolemat kunne vunnet velgernes hjerter dersom visjonene var større. (- Forskningsrådets rapport Hva spiser elevene på skolen fra 2011 har hele 98 prosent av Oslos barneskoleelever med seg matpakke hjemmefra.) (- Men fakta biter ikke på Arbeiderpartiet.)

(Anm: Ikke alle elsker Raymond | Joacim Lund, kommentator. ... men selv skolemat kunne vunnet velgernes hjerter dersom visjonene var større. Det norske kostholdet går på helsa løs. Det krever større politiske visjoner enn å dele ut gratis mat. (…) Ifølge Forskningsrådets rapport Hva spiser elevene på skolen fra 2011 har hele 98 prosent av Oslos barneskoleelever med seg matpakke hjemmefra. De som ikke har det, får noen skiver fra skolekjøkkenet. I ungdomsskolen og videregående skole har færre med seg matpakke. Ikke fordi de ikke får mat hjemme, men fordi de i økende grad disponerer egne penger. Men fakta biter ikke på Arbeiderpartiet. De insisterer på at en urovekkende stor andel av Oslos elever ikke spiser, og i alle fall ikke spiser riktig, og at vi derfor bør bruke noen hundre millioner i året bare i Oslo – noen milliarder nasjonalt – på å kaste gratis mat etter dem. (aftenposten.no 6.9.2019).)

- Faktisk.no: Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. (- Jo eldre elevene er, dess mindre vanlig er det å ha med seg matpakke hjemmefra.) (- På ungdomstrinnet hadde 75 prosent med seg skolemat, mens dette bare gjaldt for 64 prosent av elevene på videregående.)

(Anm: Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen? Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. Det stemmer ikke helt. 5. august arrangerte Høyre og Ap den første duellen mellom statsminister Erna Solberg (H) og Støre. Da det ble snakk om skolemat, hevdet Solberg at: – 97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen. (…) 85 prosent hadde med matpakke I kartleggingen fra i fjor rapporterte i snitt 85 prosent av elevene som deltok at de hadde med seg matpakke hjemmefra. (...) Jo eldre elevene er, dess mindre vanlig er det å ha med seg matpakke hjemmefra. På ungdomstrinnet hadde 75 prosent med seg skolemat, mens dette bare gjaldt for 64 prosent av elevene på videregående.(faktisk.no 28.8.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Flere ungdommer er overvektige.

(Anm: Flere ungdommer er overvektige. Flere enn én av fem ungdommer som møtte på sesjon i Forsvaret i 2016, var overvektige. Overlege Håkon Meyer ved Folkehelseinstituttet sier til P4 at han er bekymret over utviklingen. I 2016 var 22,5 prosent av 17-åringene som møtte på sesjon, overvektige. Det er en økning fra 2011. (forskning.no 5.4.2018).)

- Vi bor i Norge. Jeg tror vi klarer å lage vår egen matpakke! (- Dersom familien din ikke har mulighet og ressursene til å gi deg frokost, lunsj eller mat, er det noe som er ekstremt galt.) (- Det er etter min mening god nok grunn til at barnevernet skal gripe inn.)

(Anm: Vi bor i Norge. Jeg tror vi klarer å lage vår egen matpakke! | Ingvild Husby, En mye lettere og mindre kostbar løsning er å oppfordre foreldre til å la være å lage den cæsarsalaten, å få dem til å tone ned matpakken litt, skriver Ingvild Husby (17), Fylkesstyremedlem, Oslo KrFU. Det er ikke alltid sånn at staten kan trylle og fikse alt. Noen ganger er det faktisk enkeltpersoner som må omstille seg. (…) Dersom familien din ikke har mulighet og ressursene til å gi deg frokost, lunsj eller mat, er det noe som er ekstremt galt. Det er etter min mening god nok grunn til at barnevernet skal gripe inn. (aftenposten.no 16.10.2019).)

- Fedme koster Norge 68 milliarder kroner årlig. Fedmeproblemet øker mer i Norge enn i våre naboland og skaper store helseproblemer og samfunnskostnader.

(Anm: Fedme koster Norge 68 milliarder kroner årlig. Fedmeproblemet øker mer i Norge enn i våre naboland og skaper store helseproblemer og samfunnskostnader. – Fedme er en enorm og undervurdert byrde for samfunnet. Det er på tide at politikerne våkner, sier fedmeekspert Jøran Hjelmesæth. (dagensmedisin.no 7.5.2019).)

- Lokker barna med nytt konsept. Studio Jobbsprek skal flytte inn i Økern Portal.

(Anm: Lokker barna med nytt konsept. Studio Jobbsprek skal flytte inn i Økern Portal. Planen er å skape et treningssenter med egen barnemeny. – Planene som utfolder seg i Økern Portal er veldig spenstige, og vi ble etterhvert sikre på at vi ville være en del av dette fremtidsrettede og høyteknologiske området i byen. Her skal vi skape et tilbud som ikke finnes i dag, innleder Pål Hauge, daglig leder på Studio Jobbsprek. I dag finnes Studio Jobbsprek kun på Aker Brygge, der de har spesialisert seg på tilrettelagt og effektiv trening. Oslo Pensjonsforsikring, som eier Økern Portal, ser frem til å få Studio Jobbsprek på plass på Økern. Hovedtyngden av studioets konsept vil basere seg på trening for hele familien. (ne.no 11.9.2019).)

- Professor Jorun Sundgot-Borgen om personlig trener til barn: – Det er ekstremt risikofylt.

(Anm: Professor Jorun Sundgot-Borgen om personlig trener til barn: – Det er ekstremt risikofylt. Idrettsprofessor Jorunn Sundgot-Borgen mener stadig flere familier utvikler en «syk treningskultur». – Jeg blir livredd når jeg hører at barn går til PT og på treningssenter hvor det ikke er ansatt folk med faglig kompetanse som kan hjelpe ungene, sier Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole. (dn.no 14.9.2019).)

– Hvor lite kan man trene og likevel holde seg i grei form?

(Anm: Hvor lite kan man trene og likevel holde seg i grei form? (…) Hickson satte 12 normalt aktive personer på et sabla treningsopplegg, der de ble bedt om å sykle eller løpe i 40 minutter, seks ganger i uken i ti uker. På slutten av hver økt, skulle pulsen være minst 90 prosent av maks. Dette er en intensitet som koster en hel del, men uten at man ligger som en rødsprengt uer på asfalten etterpå. Etter de ti ukene med et mildt helvete, ble gruppen delt i tre: Noen ble bedt om å trene som før, men kun to eller fire økter i uken. Andre trente like ofte som tidligere, men kappet øktene med 13 eller 26 minutter. En tredje gruppe skulle kun justere ned intensiteten – enten 61 til 67 prosent, eller 82 til 87 prosent av maksimal puls. Felles for alle, var at de skulle trene slik i 15 uker. I løpet av de ti første ukene, spratt VO2-maksen i snitt opp med 20–25 prosent. Det var kanskje ikke så overraskende at trening gir resultater, tross alt. Men funnene om hva som skulle til for å holde kondisjonen ved like, var oppsiktsvekkende: Det holder å trene to ganger i uken. Men – det må være intensivt. (dn.no 24.3.2022).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- Et fokus på ultraprosessert mat.) (- Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander.")

(Anm: - Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- En nylig pilotstudie viser at inntak av lokal mat med færre tilsetningsstoffer kan redusere bukfett, blodtrykk og diabetes. Studien er liten, men funnene er spennende. (…) Et fokus på ultraprosessert mat. (…) Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander." (medicalnewstoday.com 27.7.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Sylvi Listhaug vil at foreldre skal betale for skolemat. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) vil at skoleelever skal få mat på skolen som foreldrene betaler for.

(Anm: Sylvi Listhaug vil at foreldre skal betale for skolemat. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) vil at skoleelever skal få mat på skolen som foreldrene betaler for. Debatten om å innføre skolemat i Norge har rast i årevis, og nå kommer også Listhaug på banen. Overfor VG viser hun til at foreldre er vant til å betale matpenger i barnehagene. (…) Listhaug mener en pris på mellom 300 og 500 kroner i måneden kan være aktuelt og tror mange foreldre vil sette pris på å betale for å slippe å lage matpakke. – Jeg tror de fleste har råd. Det er jo også en kostnad ved å lage matpakker hver morgen, sier hun og mener det må være egne ordninger for å ivareta barn i lavinntektsfamilier. Et SV-forslag om gratis skolemat betalt av staten behandles i Stortinget denne uka. (aftenposten.no 12.6.2019).)

- Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse.

(Anm: Bystyret vil gi erstatning og beklage til voldsutsatt lærer. Åtte år etter at en elev angrep ham i klasserommet, vil et flertall i bystyret gi lærer Clemens Saers erstatning og en beklagelse. Det var en maidag i 2014 at den 18 år gamle eleven tok kvelertak på Saers mens han underviste på Oslo Handelsgym. Andre elever i klassen oppfattet at læreren var i livsfare og grep inn, ifølge dommen fra Oslo tingrett. Saers fikk varige skader i strupen og posttraumatisk stressyndrom etter hendelsen. Eleven ble dømt til seks måneders fengsel. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Skolevolden øker kraftig i Oslo. (- Kan være en stor psykisk belastning for læreren.)

(Anm: Skolevolden øker kraftig i Oslo. Kan være en stor psykisk belastning for læreren. Omfanget av vold og trusler på skoler i Oslo har økt kraftig og er det største arbeidsmiljøproblemet i skolene i hovedstaden, mener hovedverneombudet. De siste tilgjengelige tallene fra utdanningsetaten i Oslo viser mer enn en dobling i rapporterte hendelser fra 1.940 i 2016 til 4.071 hendelser i 2018, skriver Klassekampen. - Slike hendelser gir flere lærere langvarige, psykiske plager, ifølge hovedverneombud Einar Osnes i utdanningsetaten i Oslo. - Les også: Snart kan volden lærer Clemens Saers opplevde i klasserommet komme opp for Høyesterett (vartoslo.no 7.2.2020).)

- Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. (- Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet.)

(Anm: Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. Rapporten viser at til sammen 1.383 ansatte ble utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i 2018. Det utgjør 8,8 prosent av alle ansatte. For 2017 var tallet 1.164 ansatte, tilsvarende 7,6 prosent. – Så langt har vi ikke greid å få en nedgang i antall hendelser mot ansatte, slår utdanningsdirektør Karin Andersen fast. (…) Underrapportering Hovedverneombud Einar Osnes i Oslo-skolen sier tallene må tas på alvor. Samtidig påpeker han at det trolig er mye underrapportering. Flere skoler har ikke meldt inn en eneste hendelse for året som gikk. – Det skal jeg ta opp med Utdanningsetaten, så vi får fulgt opp de skolene som ikke melder inn, sier han. Osnes påpeker at mange av de nesten 1.400 lærerne som har blitt utsatt for trusler, blir sykemeldt etter hendelsene. – Det fører til stor slitasje over tid etter alvorlige hendelser. Mange får ikke oppfølging, sier han. Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet. (tv2.no 13.5.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- I 13 år har aktivitetsnivået til barn og unge stått stille: – Et resultat av manglende vilje.

(Anm: I 13 år har aktivitetsnivået til barn og unge stått stille: – Et resultat av manglende vilje. I årevis har myndighetene vært bekymret over at barn sitter for mye i ro. Men ingenting skjer. (aftenposten.no 25.3.2019).)

- Hegerberg-skaden forvirrer forskerne. Kvinner har to til seks ganger større risiko for korsbåndsskader enn menn.

(Anm: Hegerberg-skaden forvirrer forskerne. Kvinner har to til seks ganger større risiko for korsbåndsskader enn menn. I flere år har norske forskere forsøkt å finne svar på hvorfor uten å lykkes. – Jeg skulle ønske at jeg kunne satt to streker under svaret, sier Agnethe Nilstad. (…) – Det er en alvorlig skade og en langtidsskade. Det er kanskje en av de skadene utøverne frykter mest. Det setter en på sidelinjen i opp mot et år, forteller Nilstad. (…) Større sannsynlighet for ny skade For Hegerberg venter nå operasjon en av de nærmeste dagene. Allerede umiddelbart etter operasjonen vil opptreningen av kneet starte. En ting forsker Nilstad kan si sikkert, er at har en først fått revet av korsbåndet en gang – så er det større sannsynlighet for at det skjer igjen. (aftenposten.no 29.1.2020).)

- »Fysiske pragteksemplarer«: Fodboldspillende mænd har celler, der er op til 11 år yngre. (- Forskerne kan ikke konkludere, at der er en direkte årsagssammenhæng mellem fodbold og yngre celler - det skal fremtidig forskning undersøge nærmere.)

(Anm: »Fysiske pragteksemplarer«: Fodboldspillende mænd har celler, der er op til 11 år yngre. Ældre mænd, der har spillet fodbold hele livet, er på cellulært niveau yngre end deres inaktive jævnaldrende. Forskerne kan ikke konkludere, at der er en direkte årsagssammenhæng mellem fodbold og yngre celler - det skal fremtidig forskning undersøge nærmere. (…) Nu antyder et nyt dansk forskningsarbejde, som netop er udgivet i det amerikanske tidsskrift Progress in Cardiovascular Diseases, at fysisk aktivitet også kan holde den biologiske aldring for døren, så ældre fodboldspillere biologisk set kan være op imod 11 år yngre end deres faktiske alder. (videnskab.dk 9.6.2020).)

(Anm: Reduced telomere shortening in lifelong trained male football players compared to age-matched inactive controls. (…) Conclusion This study is the first cross-sectional, controlled trial showing effects of lifelong football participation on telomere shortening and senescence markers in circulating cells, suggesting that football induces cellular anti-senescence mechanisms implying positive long-term cardiovascular health effects. Progress in Cardiovascular Diseases 2020 (Available online 1 June 2020).)

- Treningsrevolusjon: Har droppet 5 av 6 meniskoperasjoner. (- I 2010 ble det utført 632 meniskoperasjoner ved Martina Hansen. I 2018 var tilsvarende tall redusert til 116. Det til tross for at antall pasienter som ble undersøkt poliklinisk har vært uendret.)

(Anm: – For meniskpasienter som kom hit for ti år siden, var løsningen å operere. Nå opererer vi bare unntaksvis, sier Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital. (…) På vei mot operasjonsstua, ble han spurt om han heller ville prøve treningsterapi. Han sa ja. Nå gjør de aller fleste som ham. – For meniskpasienter som kom hit for ti år siden, var løsningen å operere. Nå opererer vi bare unntaksvis, sier Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital. Sykehuset på Gjettum i Bærum er et av landets ledende innen ortopedi. Behandling av vonde knær er en av spesialitetene ved sykehuset som åpnet i 1936. I 2010 ble det utført 632 meniskoperasjoner ved Martina Hansen. I 2018 var tilsvarende tall redusert til 116. Det til tross for at antall pasienter som ble undersøkt poliklinisk har vært uendret. (…) Ny praksis verden over Konklusjonen etter to år har vakt oppsikt: Pasientene som har trent, har like bra resultat som de som er operert for slitasjeskaden. Forskningen har ikke bare endret praksisen ved Martina Hansen, det har vært med på å endre behandlingen av pasientgruppen i hele den vestlige verden. I Norge ble tallet på kikkhullsoperasjon av menisker nær halvert fra 2013 til 2016. – Jeg trodde ikke det var mulig å få så gode resultater, sier Kise. (budstikka.no 7.6.2019).)

- Kneartrose: Egil (55) fikk nytt liv. (- Knebøy.) (- For meg fungerte det veldig mye bedre enn medisiner, forteller han.) (- Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, anbefaler blant annet aktiviteter som sykling og svømming, før man starter med medisinering eller en eventuell operasjon. - Det er et paradoks, for jo mer du trener, jo mer vil symptomene på artrose gå bort.

(Anm: Kneartrose: Egil (55) fikk nytt liv. Egil Borgersen slet med å få på seg sko. Nå har livet endret seg kolossalt. Ekspertene anbefaler å teste de ulike behandlingsmetodene steg for steg. - I flere år slet jeg med å få på meg sko. Problemet var ikke å bøye seg ned, men det var så vondt i knærne at jeg ikke klarte å reise meg opp igjen, forteller Egil Borgersen (55) fra Råde. (…) - Etter at jeg startet med tung styrketrening har livet mitt endret seg kolossalt. Jeg er en stor mann på 120 kilo, men da jeg begynte å trene byttet jeg ut fett med muskler i kroppen. Ofte var det lite fristende å trene etter en lang dag, men for meg fungerte det veldig mye bedre enn medisiner, forteller han. (…) Borgersen er ikke helt frisk fra knesmertene, men fungerer mye bedre i hverdagen. Han har hatt et tilpasset treningsopplegg i tre år, og begynt på studier i trening og ernæring. - I dag er jeg milevis fra den gangen jeg ikke klarte å komme meg opp, sier han. (…) Knebøy Kneartrose er den vanligste formen for artrose, og det er også den som øker mest i befolkningen, ifølge en amerikansk studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences i 2017. - Artrose kan forebygges ved å bøye knærne i ytterstilling. Om du aldri går helt ned på huk vil kneartrosen utvikle seg raskere. For å sikre sterke og friske knær, er det viktig holde dem i aktivitet, forteller fysioterapaut, Gudmund Grønhaug. Han har tidligere vært forsker knyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering. (…) Grønhaug mener at det er hensiktsmessig å bygge opp styrke i muskulaturen rundt knærne for å unngå artrose. Dersom man er overvektig, vil det å gå ned i vekt gi symptomlette. (…) Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, anbefaler blant annet aktiviteter som sykling og svømming, før man starter med medisinering eller en eventuell operasjon. - Det er et paradoks, for jo mer du trener, jo mer vil symptomene på artrose gå bort. (dagbladet.no 20.7.2019).)

- Ny, effektiv behandling mot hælsmerter. (- Det er veldig gledelig å kunne gi en behandling som fungerer, sier overlege.) (- Hælsmerter eller plantar fascitt gir en stikkende smerte på undersiden av foten, og kan ende opp med å vare i mange år.) (- Inngrepet er et lite snitt i knehasen som gjennomføres med lokalbedøvelse, og tar under 15 minutter.) (- På beina samme dag.)

(Anm: Ny, effektiv behandling mot hælsmerter. - Det er veldig gledelig å kunne gi en behandling som fungerer, sier overlege. Hælsmerter eller plantar fascitt gir en stikkende smerte på undersiden av foten, og kan ende opp med å vare i mange år. For noen blir smertene så sterke at det er vondt å reise seg opp eller ta en kort gåtur. (…) - Veldig gledelig Overlege Marius Molund ved Sykehuset i Østfold står bak den nye studien. Han understreker overfor Dagbladet at de tidligere ikke har hatt et skikkelig behandlingstilbud for personer med kroniske hælsmerter. (…) - Med den gamle kirurgiske behandlingen, skar man ned i hælen. Effekten her er ganske dårlig, og det gir høye komplikasjonsrater. Nå gjør vi heller en seneforlengelse i muskulaturen bak i leggen slik at det blir mindre belastning på foten, sier han. Inngrepet er et lite snitt i knehasen som gjennomføres med lokalbedøvelse, og tar under 15 minutter. På beina samme dag Plantar fascitt er en av de vanligste fotlidelsene; mens hele ti prosent rammes av det i løpet av livet, kommer rundt ti prosent av disse igjen til å få kroniske smerter. (dagbladet.no 8.7.2020).)

- Kan reseptbelagte grønnsaker være fremtiden for helsevesenet? Forfatterne av en ny studie konkluderer med at sunne matresepter fra Medicare og Medicaid ville være mer kostnadseffektive etter 5 år enn forebyggende legemiddelbehandling.

(Anm: Could prescription vegetables be the future of healthcare? The authors of a new study conclude that healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid would be more cost-effective after 5 years than preventive drug treatments. (…) Encouraging people to eat better A team of researchers from Tufts University and Brigham and Women's Hospital in Boston, MA analyzed the effects of healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid. The study, which the journal PLOS Medicine published, found that offsetting the cost of healthful foods by 30 percent through health insurance would improve health and reduce costs. According to the co-first author Dr. Dariush Mozaffarian, dean of the Friedman School of Nutrition Science and Policy at Tufts: "Medicare and Medicaid are the two largest healthcare programs in the U.S., together covering one in three Americans and accounting for 1 in every 4 dollars in the entire federal budget." The researchers modeled two different scenarios that would play out if Medicare and Medicaid covered 30 percent of healthful food purchases. (medicalnewstoday.com 23.3.2019).)

(Anm: Cost-effectiveness of financial incentives for improving diet and health through Medicare and Medicaid: A microsimulation study. (…) Conclusions Economic incentives for healthier foods through Medicare and Medicaid could generate substantial health gains and be highly cost-effective. PLoS Med. 2019 Mar 19;16(3):e1002761.)

- Studie: Vissa grönsaker kan motverka fettlever.

(Anm: Studie: Vissa grönsaker kan motverka fettlever. Gör som Karl-Alfred och ät mycket spenat, det kan nämligen motverka fettlever. En ny studie visar nämligen att ett ökat intag av nitrat, som finns i olika typer av grönsaker, kan minska fettinlagringen i levern. (netdoktor.se 19.12.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Sukkerholdige drikker kan være en faktor ved hjerte- og karsykdom.

(Anm: Sugary drinks can be a factor in cardiovascular disease. Recent research uncovers an association between sugar-sweetened drinks and an increased risk of death from cardiovascular disease. The new study appeared in the journal Circulation, a publication of the American Heart Association (AHA). The results showed that when people consumed more sugary drinks, their risk of death rose accordingly. (medicalnewstoday.com 25.3.2019).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Barn og unge er ikkje nok fysisk aktive. Korkje 6-, 9- eller 15- åringane har blitt meir aktive i perioden frå 2005 til 2018.

(Anm: Barn og unge er ikkje nok fysisk aktive. Korkje 6-, 9- eller 15- åringane har blitt meir aktive i perioden frå 2005 til 2018. Målet om å redusere andelen inaktive barn med 10 prosent innan 2025 er framleis langt unna. Barn og unge er tilrådde å vere moderat til hardt fysisk aktive i minst 60 minutt om dagen. I ei ny nasjonal kartlegging har Noregs idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet undersøkt fysisk aktivitet, stillesittande tid og fysisk form blant barn og unge («UngKan»). I tillegg er det berekna om barn og unge oppfyller «60 minutt-anbefalingane». (fhi.no 28.2.2019).)

- Pris for å få pasienter til å trene. (- Det var nok mange som trodde jeg var klin gæren da jeg sa jeg ville finne ut om det virket med hard trening på pasienter med hjerteinfarkt, sier Wisløff i et ­intervju med foreningen.)

(Anm: Pris for å få pasienter til å trene. I dag får professor Ulrik Wisløff (51) Nasjonal-foreningen for folkehelsens hjerteforskningspris. - Det var nok mange som trodde jeg var klin gæren da jeg sa jeg ville finne ut om det virket med hard trening på pasienter med hjerteinfarkt, sier Wisløff i et ­intervju med foreningen.. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- Denne treningen kan redde hjertet. (- Spesielt kvinner har meget god effekt, viser ny studie.) (- Så hvor hardt og hvor mye må du trene for å få bedre kondis? 12 minutter i uka.) (- Jeg ville gjerne sagt at en rusletur er nok, men det holder ikke.) (- Du må opp i puls, over 85 prosent av makspuls, sier Ulrik Wisløff ved CERG, NTNU.)

(Anm: Denne treningen kan redde hjertet. Spesielt kvinner har meget god effekt, viser ny studie. (…) - Folk vet ikke hva de går glipp av ved ikke å få pulsøkning i aktivitetene sine. Å rusle en tur med bikkja er positivt, men det gir dårlig uttelling med tanke på kondisjon. De som blir svette og andpustne bare én gang hver uke, kommer langt bedre ut, sier Linda Ernstsen, førsteamanuensis ved NTNU. (…) - Våre data antyder at høyt O2-opptak kan redusere risikoen for førstegangs-hjerteinfarkt, konkluderer studien. (…) - God kondisjon så ut til å få en spesielt stor betydning for middelaldrende kvinner. Kvinner kan ha ekstra stor nytte av kondisjonstrening, sier Ernstsen. (…) Sammenhengen mellom fysisk form og hjerte-risiko er vist i flere tidligere undersøkelser, først og fremst hos menn, forteller Sigmund A. Andersen, professor og leder av seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole (NIH). (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Cardiorespiratory Fitness and the Risk of First Acute Myocardial Infarction: The HUNT Study. (…) Conclusions eCRF was inversely associated with risk of AMI event among women but not in men. Our data suggest that high eCRF may have substantial benefit in reducing the risk of AMI. Therefore, our data suggest that an increased focus on eCRF as a cardiovascular disease risk marker in middle‐aged and older adults is warranted. J Am Heart Assoc. 2019 May 7;8(9):e010293.)

- Den endeløse jakten på drømmekroppen. (- En god indikator på om du trener for hardt og/eller for mye, er når treningen ikke lenger gir overskudd og du blir mer sliten etter treningen enn du var før.)

(Anm: Den endeløse jakten på drømmekroppen | Tore Austad, personlig trener og kostholdsveileder. Vi kjøper ideen om at en finere kropp vil gjøre oss lykkeligere og sunnere. Men det er ikke nødvendigvis sant. (…) Faresignalene En god indikator på om du trener for hardt og/eller for mye, er når treningen ikke lenger gir overskudd og du blir mer sliten etter treningen enn du var før. (aftenposten.no 2.6.2019).)

- Treningen som hjelper mot depresjon. (- Trening er også bivirkningsfritt, noe man ikke kan si om legemidlene som brukes mot depresjon.)

(Anm: Treningen som hjelper mot depresjon (…) - Jeg mener vi kan gå så langt som å si at fysisk aktivitet sannsynligvis er det viktigste enkeltverktøyet vi har mot lett til moderat depresjon, både for å hindre menneskelig lidelse og for å spare samfunnet for betydelig kostnader. Trening er også bivirkningsfritt, noe man ikke kan si om legemidlene som brukes mot depresjon. (dagbladet.no 1.7.2019).)

- Kan vi forbedre sundhed hos psykisk sårbare ved at tilbyde motion på recept

(Anm: Kan vi forbedre sundhed hos psykisk sårbare ved at tilbyde motion på recept? CDEU har hjulpet Regionshospitalet Randers samt Randers, Favrskov, Syddjurs og Norddjurs Kommune med i stort, europæisk projekt, der skal afprøve, om psykisk sårbares sundhed kan forbedres ved at tilbyde dem motion på recept. Et nyt EU-projekt, der varer fra 1. marts 2019 og tre år frem, har som mål at skabe mere og bedre sundhed for borgere ved at tilbyde dem motion som alternativ til eller som supplement til traditionel, medicinsk behandling. Projektet udføres i Danmark, Sverige, Belgien, Malta, Spanien, Italien, Rumænien, Litauen og Tyskland. I Danmark udføres projektet i Randersklyngen bestående af Regionshospitalet Randers og Favrskov, Norddjurs og Syddjurs Kommuner samt praktiserende læger, og CDEU har hjulpet Randersklyngen med i projektet: – Det er netop EU-projekter som dette, hvor der arbejdes på tværs med stor effekt, og som samtidig har national bevågenhed, som vi forsøger at hjemtage midler til. Derfor er vi også ekstra glade for, at det er lykkedes os at hjælpe Randersklyngen og kommunerne med at sikre projektet, fortæller direktør for CDEU, Lars Holte Nielsen. (centraldenmark.eu 13.3.2019).)

- Effekter av fysiske aktivitetstiltak på kognitiv og akademisk ytelse hos barn og ungdom: en ny kombinasjon av systematisk gjennomgang og anbefalinger fra et ekspertpanel. (- Vi konkluderer med at det er sterke bevis på nytteverdi av fysisk aktivitet (PA) på prestasjoner i matematikk.) (- Ekspertpanelet bekreftet at mer "høy kvalitets"-forskning er berettiget.)

(Anm: Effects of physical activity interventions on cognitive and academic performance in children and adolescents: a novel combination of a systematic review and recommendations from an expert panel. Abstract Objective To summarise the current evidence on the effects of physical activity (PA) interventions on cognitive and academic performance in children, and formulate research priorities and recommendations. (…) Conclusion There is currently inconclusive evidence for the beneficial effects of PA interventions on cognitive and overall academic performance in children. We conclude that there is strong evidence for beneficial effects of PA on maths performance. The expert panel confirmed that more ‘high-quality’ research is warranted. By prioritising the most important research questions and formulating recommendations we aim to guide researchers in generating high-quality evidence. Our recommendations focus on adequate control groups and sample size, the use of valid and reliable measurement instruments for physical activity and cognitive performance, measurement of compliance and data analysis. Br J Sports Med 2019;53:640-647.)

- Anders Munk har fået konstateret kræft tre gange: »Jeg døde ikke, og jeg fik det ikke bedre af at hvile mig«. (- Anders Munk er atter ramt af kræft, men motion har været med til at hjælpe ham både mentalt og fysisk.) (- I en artikelserie går Jyllands-Posten videnskabeligt til værks i seks udvalgte sygdomme: Stress, forhøjet blodtryk, kræft, diabetes, slidgigt og rygsmerter.)

(Anm: Anders Munk har fået konstateret kræft tre gange: »Jeg døde ikke, og jeg fik det ikke bedre af at hvile mig« Anders Munk er atter ramt af kræft, men motion har været med til at hjælpe ham både mentalt og fysisk. Den seneste gang blev han mismodig, men så fandt han cyklen frem og kørte sig en tur. (…) Sygdom og motion Anders Munk spiller fodbold med andre prostatakræftpatienter, Sandi Enkeshafi bekæmper stress i svømmehallen, mens Hanne Lene Hørsholms smerter i knæet holdes i ave med øvelser. Sundhedsstyrelsen anbefaler motion som en del af helbredelsen af 31 sygdomme. I en artikelserie går Jyllands-Posten videnskabeligt til værks i seks udvalgte sygdomme: Stress, forhøjet blodtryk, kræft, diabetes, slidgigt og rygsmerter. Hvordan påvirker motion disse sygdomme? Hvad siger eksperterne? Og hvad betød det for patienterne, der snørede løbeskoene? (jyllands-posten.dk 28.4.2019).)

- Studie: Derfor bør du trene klokken syv på morgenen. (- Selv om det er tungt å stå opp tidlig på morgenen for å trene før jobb, vil du få mye igjen for å sprette opp av sengen og komme i gang, om vi skal stole på en ny studie publisert på The Physiological Society.) (- Trening mellom klokken 13 og 16 kan også være positivt.)

(Anm: Studie: Derfor bør du trene klokken syv på morgenen. Ny studie viser når det er best å trene for at du skal få mest igjen for treningen. Personlige trenere er uenige i at det finnes et optimalt treningstidspunkt. Selv om det er tungt å stå opp tidlig på morgenen for å trene før jobb, vil du få mye igjen for å sprette opp av sengen og komme i gang, om vi skal stole på en ny studie publisert på The Physiological Society. (…) Du vil nemlig kunne føle deg mer våken på morgenen og mer sliten om kvelden, og potensielt sett få nok hvile til å våkne opp like opplagt neste dag. Trening mellom klokken 13 og 16 kan også være positivt. (nettavisen.no 6.3.2019).)

(Anm: Human Circadian Phase-Response Curves for Exercise. J Physiol. 2019 Feb 19.)

- Forskere avdekker hvordan tarmbakterier og indre ur samarbeider for å fremme opphopning av fett.

(Anm: Scientists uncover how gut bacteria and body clock work together to promote fat accumulation. UT Southwestern researchers have uncovered new clues about how gut bacteria and the body's circadian clock work together to promote body fat accumulation. (…) "These findings indicate a mechanism by which the intestinal microbiota regulate body composition and establish the circadian transcription factor NFIL3 as the essential molecular link among the microbiota, the circadian clock, and host metabolism," said Dr. Lora Hooper, Chair of Immunology and lead author of the study published Sept. 1 in Science. Dr. Hooper, a Professor of Immunology and Microbiology, also holds an appointment in the Center for the Genetics of Host Defense and is a Howard Hughes Medical Institute Investigator. (news-medical.net 12.9.2017).)

- Dyrk motion efter kroppens indre ur. (- For musens vedkommende skulle det så være i starten af den aktive fase, svarende til om morgenen,« siger Jonas Thue Treebak.)

(Anm: Dyrk motion efter kroppens indre ur. Motion kan have forskellig effekt, alt efter hvornår den udføres, viser ny forskning. Effekten af at dyrke motion kan være meget forskellig, afhængig af hvornår på døgnet den fysiske aktivitet dyrkes. Det viser ny forskning fra Københavns Universitet, der er udarbejdet i samarbejde med forskere fra University of California, Irvine. (…) Via forsøg med mus har forskerne fundet ud af, at motion i musens aktive fase, svarende til vores morgen, giver et forhøjet stofskifterespons i muskelcellerne. Det gør muskelcellerne i stand til bedre at nedbryde sukker og fedt. Ifølge Jonas Thue Treebak kan den viden få betydning for, hvordan patienter med svær overvægt og type 2-diabetes bør motionere. Men det kræver, at man forsker yderligere i sammenhængen. »Folk, der er overvægtige, har type 2-diabetes eller bare har jetlag, kan have forstyrrelser af det indre ur, som man måske bedre kan rette op på, hvis man målretter træningen til et specifikt tidspunkt. For musens vedkommende skulle det så være i starten af den aktive fase, svarende til om morgenen,« siger Jonas Thue Treebak. (…) »Vores undersøgelser danner god grobund for videre forskning af, hvilken effekt det giver at træne på forskellige tidspunkter af døgnet.« (jyllands-posten.dk 13.6.2019).)

- Push-ups. Harvard-forskere: Så mange push-ups må du klare for å minske risikoen for hjertefeil.

(Anm: Push-ups. Harvard-forskere: Så mange push-ups må du klare for å minske risikoen for hjertefeil. Ti år lang studie har funnet en sammenheng mellom push-ups og risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer. Hvor mange push-ups klarer du å ta på en gang? Under 10? Over 40? Et sted midt i mellom? En ti år lang studie gjennomført ved Institutt for miljøhelse ved Harvard har sett en sammenheng mellom antall push-ups middelaldrende menn klarte å gjennomføre og risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer. (nrk.no 17.2.2019).)

(Anm: Association Between Push-up Exercise Capacity and Future Cardiovascular Events Among Active Adult Men. (…) Meaning  Push-up capacity is a no-cost, fast, and simple measure that may be a useful and objective clinical assessment tool for evaluating functional capacity and cardiovascular disease risk. JAMA Netw Open. 2019;2(2):e188341.)

(Anm: Short and sporadic bouts in the 2018 US physical activity guidelines: is high-intensity incidental physical activity the new HIIT? Br J Sports Med Published Online First: 20 February 2019.)

- Fedme handler ikke bare om mat. (- Man går ned i vekt med trening, bare intensiteten er stor nok.) (- Barna i forsøkene til overlege Rønnaug Ødegård viste at det ikke går å redusere overvekt med fysisk aktivitet.) (- Men barna ble ikke utsatt for særlig stor treningsbelastning.)

(Anm: Fedme handler ikke bare om mat | John Kjekshus, professor emeritus, Universitet i Oslo. Man går ned i vekt med trening, bare intensiteten er stor nok.  Gjennom TV og Aftenposten har vi fått slått fast at skal man behandle fedme, må man spise mindre. Det er ingen hjelp i å forsøke å trene seg slank. Greit. Men stopp litt, da mister man viktige sider av problemet fedme som fører til det inntrykk at fysisk aktivitet og trening ikke er så viktige. Riktignok anføres det i en setning at trening er bra for helsen. Men fysisk aktivitet er så mye mere enn det. Man går ned i vekt med trening, bare intensiteten er stor nok. Barna i forsøkene til overlege Rønnaug Ødegård viste at det ikke går å redusere overvekt med fysisk aktivitet. Men barna ble ikke utsatt for særlig stor treningsbelastning. (aftenposten.no 25.2.2019).)

- Trening øker velvære ved å styrke tarmhelsen. (- Dataene indikerer således at trening med en intensitet som er tilstrekkelig høy og kan øke kardiorespiratorisk effektivitet vil bedre den generelle helsen ved å underbygge en bedre balansert tarm.)

(Anm: Exercise boosts well-being by improving gut health. (…) In the colon alone — the tract that contains the largest number of bacterial cells — there are approximately 38 trillion bacteria. These bacteria have important effects on the state of our health, and loss of bacterial diversity in the gut is linked to a heightened risk of disease. Now, a new study suggests that the level of a person's physical activity may affect the bacterial diversity in their gut, and thus influence their health. In a paper that appears in the journal Experimental Physiology, the authors, from Indiana University Bloomington and the University of Alabama at Birmingham, also explain the biological mechanism that makes this possible. (…) The data thus indicate that exercising with an intensity that is adequately high and can boost cardiorespiratory effectiveness will improve overall health by supporting a better-balanced gut. (medicalnewstoday.com 16.2.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Leddgikt: - Bør trene hardt og effektivt. (- En person som har leddgikt kan trene like intensivt og like ofte som andre, sier Håvard Haglo.)

(Anm: Leddgikt: - Bør trene hardt og effektivt. Har du leddgikt, er det ingen grunn til at du ikke kan løpe intensive intervaller etterfulgt av maksimal styrketrening, sier fysiolog Håvard Haglo ved Treningsklinikken i Trondheim. - En person som har leddgikt kan trene like intensivt og like ofte som andre, sier Håvard Haglo. (nhi.no 26.2.2019).)

- Fra sengeliggende til personlig trener – Trine (32) trente seg tilbake i jobb.

(Anm: Fra sengeliggende til personlig trener – Trine (32) trente seg tilbake i jobb. Trine Sakslund var i ferd med å bli arbeidsufør resten av livet på grunn av leddgikt og muskelsmerter. Så tok hun grep. 32-åringen lider av leddgikt og fibromyalgi. Før diagnosene ble hun kalt «hypokonder», og smertene lenket henne til sofaen. Sakte, men sikker la hun på seg – kilo etter kilo. Da hun fylte 27 år veide hun – med sine 152 centimeter – 90 kilo. Så tok hun grep. (aftenposten.no 28.2.2019).)

- Overflødig magefett vanlig hos personer med høy hjerterisiko.

(Anm: Excess belly fat common in those with high heart risk. Excess waist fat is common in many people with a high risk of heart disease and stroke, according to a recent European study.The study, called EUROASPIRE V, is a survey of cardiovascular disease prevention and diabetes. It forms part of a European Society of Cardiology research program. The findings featured recently at the World Congress of Cardiology & Cardiovascular Health in Dubai in the United Arab Emirates. (medicalnewstoday.com 10.12.2018).)

- Den gamle keeperhelten gikk ned ti kilo og halverte fettprosenten på bare 16 uker.

(Anm: Den gamle keeperhelten gikk ned ti kilo og halverte fettprosenten på bare 16 uker. Som fjerdemann fra det berømte bronselaget til Sverige fra VM 1994 har Magnus Hedman (46) tydd til treningsprogrammet «16 weeks of hell». Resultatene er slående. (vg.no 1.7.2019).)

- Nøkkelen til hjernens helse: Lett, men hyppig trening.

(Anm: The key to brain health: Light but frequent exercise. Researchers are finding new evidence that exercise — even low-intensity, casual physical activity — can boost brain health in the short- and long-term. Evidence that exercise can benefit the brain and help maintain cognitive function — including memory — is accumulating. One study, for instance, suggests that engaging even in low-level phyisical activities, such as doing household chores, can help reduce the risk of cognitive impairment in older adults. (…) The team presented these findings at this year's Cognitive Neuroscience Society's symposia in San Francisco, CA. (medicalnewstoday.com 25.3.2019).)

- Fysisk trening og aktivitet kan være viktig for å redusere risiko for demens i alle aldre.

(Anm: Physical exercise and activity may be important in reducing dementia risk at any age. Lifestyle interventions such as physical exercise may provide inexpensive and effective ways to delay the onset of cognitive decline and dementia. If we are able to reduce Alzheimer neuropathology in the future as now appears possible,1 combining pharmacologic and lifestyle interventions will likely provide the best prevention for cognitive decline and dementia. In this respect, prevention of dementia and cognitive impairment would be similar to current preventive treatments for diabetes and vascular disease, where both types of interventions are used. Neurology. 2019 Feb 19;92(8):362-363.)

- Trening senker risikoen for demens. Ny studie viser at jo mer fysisk aktiv du er, jo lavere er demensrisikoen.

(Anm: Trening senker risikoen for demens. Ny studie viser at jo mer fysisk aktiv du er, jo lavere er demensrisikoen. Eldre som beveger seg mer enn gjennomsnittet, enten i form av trening eller økt hverdagsaktivitet, har lavere risiko for å utvikle kognitiv svikt og demens. Dette finner en ny amerikansk studie publisert onsdag denne uka i Neurology, tidsskriftet for The American Academy of Neurology. - Dette er et viktig budskap for eldre både med og uten demens – kom deg opp av sofaen! All fysisk aktivitet teller positivt og er en ren investering i egen helse, sier lege og forsker Tor Rosness, som har doktorgrad i yngre personer med demens. (dagbladet.no 16.1.2019).)

- Ny studie: Demens kan forkorte levetiden med 10 år. (- Kvinner taper flest år.)

(Anm: Ny studie: Demens kan forkorte levetiden med 10 år. 70-åringer flest kan forvente å leve til de blir 85. For demenspasienter forkortes levetiden dramatisk. - Demens er en dødelig sykdom. Det har vi visst fra før, men dette er den første norske studien vi har gjort på dette. Alle de forskjellige demenstypene gir kortere levetid, men hvor mye varierer, forteller seniorforsker Heine Strand i Folkehelseinstituttet og Aldring og helse. (…) Kvinner taper flest år Det har ofte blitt fremstilt at menn rammes hardere av demens med høyere dødelighetsrate, men denne nye studien viser at kvinner taper flere år fordi det er forventet at de i utgangspunktet lever lenger. (fhi.no 18.11.2018).)

- Diabetes: Kan muskelstyrke redusere risikoen?

(Anm: Diabetes: Could muscle strength lower risk? (…) Their findings — which appeared earlier today in the journal Mayo Clinic Proceedings — indicate that people with moderate muscle strength, maintained and consolidated through resistance exercise, may be at a considerably lower risk of type 2 diabetes. This effect, the scientists note, is independent of other factors such as cardiorespiratory fitness. They also point out that moderate muscle mass seems to be enough to provide this benefit — increasing it does not lower risk any further. (medicalnewstoday.com 11.3.2019).)

(Anm: Every Little Move You Make Can Help Your Health, Study Says (time.com 17.3.2019).)

(Anm: Association of Light Physical Activity Measured by Accelerometry and Incidence of Coronary Heart Disease and Cardiovascular Disease in Older Women. JAMA Netw Open. 2019;2(3):e190419.)

- Hvordan få mest ut av treningsøkten? Dette er aktivitetene som forbrenner mest.

(Anm: Hvordan få mest ut av treningsøkten? Dette er aktivitetene som forbrenner mest. Har du dårlig tid til trening, men vil forbrenne flest mulige kalorier? Da er det bare å finne frem løpeskoene. (…) Løping på topp NutriStrategy har sammenstilt tall fra tidsskriftet «Medicine and Science in Sports and Exercise» til en stor oversikt om hvilke aktiviteter som forbrenner mest. Her kommer løping høyt opp på listen over effektive treningsformer, men i en hastighet på løpingen som en gjennomsnittlig nordmann ville hatt vansker med å oppnå. (aftenposten.no 6.1.2019).)

- Forskning: Løping ga lavere biologisk alder. (- Både de som løp sammenhengende og de som løp intervaller, hadde betydelige antatt lavere biologisk alder enn før de gikk i gang med treningen. De som drev med styrketrening, fikk ingen endring i telomerene, de hadde samme lengde som kontrollgruppen, noen hadde til og med fått kortere telomerer etter perioden med styrketrening.) (- Etter en måneds trening, hadde ingen av gruppene lengre telomerer enn de andre, med unntak av dem som trente med en høy intensitet.)

(Anm: Forskning: Løping ga lavere biologisk alder. Ny forskning viser at løping og intervalltrening har god effekt på cellenivået – såpass god at vi blir biologisk yngre av det. Styrketrening har ikke samme effekt. (…) Både før og etter studien ble deltagernes lengde på telomerene, det vil si en struktur i hver ende av kromosomene i cellen, (se faktaboks) målt. I tillegg ble det målt hvor aktiv enzymet telemorase – som kan forlenge telomerene – var i de hvite blodcellene deres. Når vi aldres og cellene deler seg på ny og ny, blir telomerene kortere. Når telomerene stadig forkortes, vil det til slutt føre til at cellen dør. (…) Lavere biologisk alder De tyske forskerne fant ut at telomeraseaktiviteten var økt to til tre ganger, og at telomerlengden var signifikant lengre i gruppen som drev med kondisjonstrening. Både de som løp sammenhengende og de som løp intervaller, hadde betydelige antatt lavere biologisk alder enn før de gikk i gang med treningen. De som drev med styrketrening, fikk ingen endring i telomerene, de hadde samme lengde som kontrollgruppen, noen hadde til og med fått kortere telomerer etter perioden med styrketrening. Resultatet ble kunngjort i European Society of Cardiology (ESC). – Det er et spennende funn, og passer også med resultatene fra vår studie, sier Ida Beate Øyen Østhus (31), tidligere NM-vinneren i stavhopp. Hun og noe kolleger ved NTNU publiserte i desember 2012 en studie som undersøkte sammenhengen mellom telomerlengde, kondisjon og fysisk aktivitet. (dn.no 12.1.2019).)

(Anm: Differential effects of endurance, interval, and resistance training on telomerase activity and telomere length in a randomized, controlled study. (…) CONCLUSION : This randomized controlled trial shows that endurance training, IT, and RT protocols induce specific cellular pathways in circulating leucocytes. Endurance training and IT, but not RT, increased telomerase activity and TL which are important for cellular senescence, regenerative capacity, and thus, healthy aging. Eur Heart J. 2019 Jan 1;40(1):34-46.)

(Anm: Extreme short and long telomeres linked to increased cancer risk (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Hvorfor giver motion flad mave? Nu er danske læger et skridt nærmere et svar. (- Det resultat peger på, at den gruppe, der fik lukket ned for signalstoffet interleukin-6, ikke kunne tabe sig, selvom de dyrkede motion, og at stoffet dermed spiller en afgørende rolle for, hvordan kroppen slipper af med overflødigt fedt.)

(Anm: Hvorfor giver motion flad mave? Nu er danske læger et skridt nærmere et svar. De fleste ved, at motion mindsker fedtet rundt om maven og organerne - også kaldet visceralt fedtvæv. Men hvad der præcist sker inde i kroppen er lidt af et mysterium for lægevidenskaben. Nu er et hold danske forskere et skridt nærmere svaret, for gennem et forsøg har de nu fundet ud af, at en del af forklaringen på den flade mave muligvis findes i et signalstof ved navn interleukin-6. »Så vidt vi ved, er dette studie det første i verden, der viser, at interleukin-6 spiller en fysiologisk rolle ved at regulere mængden af visceralt fedtvæv i mennesker,« siger Anne-Sophie Wedell-Neergaard i en pressemeddelelse fra Rigshospitalet. (…) Det resultat peger på, at den gruppe, der fik lukket ned for signalstoffet interleukin-6, ikke kunne tabe sig, selvom de dyrkede motion, og at stoffet dermed spiller en afgørende rolle for, hvordan kroppen slipper af med overflødigt fedt. Forskerne understreger, at der er behov for flere studier for at forstå interleukin-6's rolle bedre og for at undersøge, om indsprøjtninger af interleukin-6 i sig selv kan reducere fedtvæv. (videnskab.dk 28.12.2018).)

- Hva slags fysisk trening kan hjelpe å holde deg ung? (- Utholdenhetstrening, trening med høy intensitet eller styrketrening.)

(Anm: What kind of physical exercise can help you stay young? (…) The team studied telomere length and telomerase activity in participants who engaged in one of three types of exercise for the duration of the study, namely, endurance exercise, high-intensity interval training, or resistance training. Endurance exercise is meant to help a person improve their stamina, and it includes activities such as running, swimming, and cycling. High-intensity interval exercise is similar, but it requires a person to undergo short bursts of intense training, followed by rest and recovery, and then intense training again. (medicalnewstoday.com 19.3.2019).)

(Anm: Differential effects of endurance, interval, and resistance training on telomerase activity and telomere length in a randomized, controlled study. Eur Heart J. 2019 Jan 1;40(1):34-46.)

- Regjeringen vil innføre ny skatt: Flere hundre tusen kan miste treningsabonnementet sitt.

(Anm: Regjeringen vil innføre ny skatt: Flere hundre tusen kan miste treningsabonnementet sitt. Regjeringen vil endre i regelverket for personalrabatter. Det vil ramme ansatte som trener på treningssenter via arbeidsgiver. (aftenposten.no 22.10.2018).)

- Hvordan påvirker samlivsbrudd fysisk aktivitet? (- Følger av relasjonsendringer.) (- Forskere fant at endringer i ekteskapelig status påvirker nivået på fysisk aktivitet hos menn og kvinner forskjellig.)

(Anm: How do relationship breakups impact physical activity? The impact of relationship changes. Researchers found that changes in marital status affect levels of physical activity in men and women differently. According to the World Health Organization (WHO), more than 60 percent of the world's population is not active enough. (…) Physical activity is especially important for heart health because it benefits blood pressure, blood sugar levels, and the health of blood vessels. Physical activity also helps prevent inflammation, which may lead to cardiovascular disease. (…) The Cardiovascular Risk in Young Finns Study (YFS) is a project conducted to determine cardiovascular risks. A study carried out as part of the YFS found that changes in relationships have links to physical activity; interestingly, being male or female seems to change the impact. "It seems that the changes in relationships affect the physical activity of men and women differently," says Kasper Salin, a postdoctoral researcher from the Faculty of Sports and Health Sciences at the University of Jyväskylä in Finland, who contributed to the study. The researchers published their findings in the Scandinavian Journal of Public Health. (medicalnewstoday.com 21.12.2018).)

(Anm: Associations of partnering transition and socioeconomic status with a four-year change in daily steps among Finnish adults. Scandinavian Journal of Public Health 2018 (First Published October 17, 2018).)

- Kreftcellers bruk av sukker er nøkkelen til deres tilintetgjørelse. Forskere har foreslått en måte å forbedre behandlinger som bruker virus til å angripe kreft. Det utnytter det faktum at kreftceller trenger mye glukose og må metabolisere det raskt for å overleve. (- Det er en indirekte sammenheng mellom redusert sukker i kostholdet og lavere kreftrisiko som kommer via det å håndtere fedme. (- Et høyt inntak av sukker i kostholdet øker risikoen for fedme, noe som i sin tur øker risikoen for kreft.)

(Anm: Cancer cells' use of sugar holds the key to their destruction. Scientists have suggested a way to improve treatments that use viruses to attack cancer. It exploits the fact that cancer cells need a lot of glucose and must metabolize it rapidly to survive. Oncolytic viruses specifically target and enter cancer cells and use the cells' machinery for their own multiplication and spread. They destroy tumors from the inside without harming nearby healthy tissue. A recent study proposes that restricting the cancer cells' supply of glucose, and altering their ability to metabolize it, may strengthen the power of oncolytic viruses. The research team, at the University of Oxford in the United Kingdom, used mouse models and cells from ovarian, lung, and colon tumors in order to demonstrate the effect. Cancer Research UK sponsored the study, and a paper on the work features in the journal Cancer Research. "Our research in the lab," says lead study author Arthur Dyer, who is currently a Ph.D. student in the university's oncology department, "showed that restricting the amount of sugar available to cancer cells makes these cancer-attacking oncolytic viruses work even better." (…) Reducing dietary sugar not the same The scientists are keen to point out that reducing sugar in the diet would not lead to the anticancer effects that they showed in the study. There is no proof that starving the body of sugar lowers a person's risk of developing cancer or that it improves the chances of survival should they be diagnosed with the disease. There is an indirect link between reduced dietary sugar and lower cancer risk that comes through tackling obesity. High intakes of dietary sugar raise the risk of obesity, which, in turn, raises the risk of cancer. "A lot of people," says senior study author Leonard W. Seymour, a professor of gene therapies in the university's oncology department, "think that carbohydrates are bad, but that's not the case — we need them, and cutting out sugar won't cure cancer." (medicalnewstoday.com 30.11.2018).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Dansk forsøg: Børn taber sig trods fedme-gener. De tabte sig på samme måde som børn uden genetisk anlæg for fedme. (- »Der hersker lidt en myte i befolkningen på det her område om, at hvis det skyldes noget genetisk, så er løbet nærmest kørt,« siger han.)

(Anm: Dansk forsøg: Børn taber sig trods fedme-gener. De tabte sig på samme måde som børn uden genetisk anlæg for fedme. Det er ingen hemmelighed, at gener giver visse børn større risiko for at blive overvægtige end andre. Det har forskere vidst længe. Men nu kommer der opmuntrende nyt. Selvom man har fedmegenerne, kan man godt tabe sig. Danske forskere konkluderer i et nyt studie, at børn, der har gener, som øger risikoen for overvægt, kan tabe sig på lige fod med andre børn. »Det er banebrydende, og det overrasker næsten mig selv,« siger Jens-Christian Holm, der er klinisk forskningslektor på Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet og overlæge på Holbæk Sygehus. »Der hersker lidt en myte i befolkningen på det her område om, at hvis det skyldes noget genetisk, så er løbet nærmest kørt,« siger han. Men der er ingen grund til at give op, viser studiet, hvor en stor gruppe overvægtige børn og unge tabte sig ligeså meget som andre børn efter at have gennemgået en række livsstilsændringer. Studiet er netop udgivet i tidsskriftet Obesity. Læs også: Verdens største studie: Så tæt er sammenhængen mellem fedme og gener  (videnskab.dk 28.11.2018).)

(Anm: Genetic Susceptibility for Childhood BMI has no Impact on Weight Loss Following Lifestyle Intervention in Danish Children. Abstract OBJECTIVE: This study aimed to investigate the effect of a genetic risk score (GRS) comprising 15 single-nucleotide polymorphisms, previously shown to associate with childhood BMI, on the baseline cardiometabolic traits and the response to a lifestyle intervention in Danish children and adolescents. Obesity (Silver Spring). 2018 Dec;26(12):1915-1922.) (PDF)

- Ny studie: Farligere å være dårlig trent enn å røyke.

(Anm: Ny studie: Farligere å være dårlig trent enn å røyke. (…) Det sier kardiolog Wael Jaber ved Cleveland Clinic i Ohio, som står bak en fersk studie som går på sammenhengen kardiorespiratorisk trening og tidlig død. (nettavisen.no 22.10.2018).)

(Anm: Association of Cardiorespiratory Fitness With Long-term Mortality Among Adults Undergoing Exercise Treadmill Testing. (…) Conclusions and Relevance  Cardiorespiratory fitness is inversely associated with long-term mortality with no observed upper limit of benefit. Extremely high aerobic fitness was associated with the greatest survival and was associated with benefit in older patients and those with hypertension. Cardiorespiratory fitness is a modifiable indicator of long-term mortality, and health care professionals should encourage patients to achieve and maintain high levels of fitness. JAMA Network Open. 2018;1(6):e183605.)

- Derfor bør du trene hardt – uavhengig om det er styrke eller utholdenhet. (– På generelt grunnlag burde «mannen i gaten» trene med høy intensitet for å få best mulig treningsutbytte. Da stimulerer man både hjertet og muskulaturen på den mest effektive måten.)

(Anm: Derfor bør du trene hardt – uavhengig om det er styrke eller utholdenhet. Student Kristoffer Lurvik (22) trener på høy intensitet minst to ganger i uken. Det gjør han lurt i, ifølge idrettsforskere. TO LØPEØKTER: Minst to ganger i uken trener Kristoffer Lurvik (22) på høy intensitet med en intervalløkt og en styrkeøkt. Det gjør han lurt i, ifølge NIH-stipendiat Øyvind Skattebo. (…) Laktat i styrketrening Når det gjelder styrketrening finnes det også fordeler med å trene med høy intensitet. Også hvis målet er å få større muskelmasse. – Spesielt de siste årene har studier vist at det også er effektivt å trene med lettere vekter og flere repetisjoner, og gjøre dette frem til utmattelse. Det er effektivt for muskelveksten, ikke bare utholdenheten. Det sier Håvard Hamarsland, idrettsforsker og postdoktor ved Høgskolen i Innlandet. (…) – Det er en fordel å trene med lettere vekter om man har en skade. Det er også mindre risiko for skade sammenliknet med tunge vekter, sier han. (aftenposten.no 25.11.2018).)

- Diett og trening - en sunn balanse for et sunt hjerte.

(Anm: Diett og trening - en sunn balanse for et sunt hjerte. Trening og riktig mat gjør hjertet sterkere og fører til at blodet strømmer lettere. Trening gjør hjertet sterkere, på samme måte som man får sterkere skjelettmuskulatur av vekttrening. Dermed blir det lettere å få pumpet nok blod rundt i kroppen. (…) Riktig kosthold er altså viktig i et langt perspektiv for å opprettholde normal blodtilførsel til kroppens organer, og dermed minske risikoen for blant annet hjertesykdom og hjerneslag. (nhi.no 11.5.2017).)

(Anm: Just one workout offers long-lasting metabolic benefits. (medicalnewstoday.com 6.12.2018).)

–  Dansk studie: En times træning om ugen kan halvere din hovedpine.

(Anm: Dansk studie: En times træning om ugen kan halvere din hovedpine. Træning forebygger hovedpine. Hvad enten du styrketræner en time samlet eller deler træningen op, kan det betyde en halvering af dine smerter og antallet af dage, du har spændingshovedpine. Det viser en undersøgelse blandt 573 kontoransatte, foretaget af Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i samarbejde med Københavns Professionshøjskole, Dansk Hovedpinecenter på Rigshospitalet-Glostrup, Syddansk Universitet og Aalborg Universitet. Det skriver forskningscenteret i en pressemeddelelse. (videnskab.dk 16.11.2018).)

- 6 måneders trening kan reversere mild kognitiv svekkelse. Ny forskning finner at en 6-måneders behandling med aerobic trening kan reversere symptomer på mild kognitiv svekkelse hos eldre voksne.

(Anm: 6 months of exercise may reverse mild cognitive impairment. New research finds that a 6-month regimen of aerobic exercise can reverse symptoms of mild cognitive impairment in older adults. Mild cognitive impairment (MCI) is characterized by a mild loss of cognitive abilities, such as memory and reasoning skills New research suggests that there might be a way to reverse these age-related cognitive problems. James A. Blumenthal, Ph.D. — of Duke University Medical Center in Durham, NC — and colleagues examined the effects of regimented exercise in 160 people aged 65 on average. They published their findings in the journal Neurology. (medicalnewstoday.com 21.12.2018).)

(Anm: Lifestyle and neurocognition in older adults with cognitive impairments. A randomized trial. CONCLUSIONS: These preliminary findings show that AE promotes improved executive functioning in adults at risk for cognitive decline. Neurology. 2019 Jan 15;92(3):e212-e223.)

(Anm: Effect of aerobic exercise on cognition in younger adults: A randomized clinical trial. (…) CONCLUSIONS: This randomized clinical trial demonstrates the efficacy of aerobic exercise for cognition in adults age 20-67. The effect of aerobic exercise on executive function was more pronounced as age increased, suggesting that it may mitigate age-related declines. Increased cortical thickness suggests that aerobic exercise contributes to brain health in individuals as young as age 20. Neurology 2019 Jan 30. pii: 10.1212/WNL.0000000000007003.)

- Akupunktur virker mot migrene. Akupunktur førte til kortere sykdomsforløp og færre migreneanfall i en randomisert kontrollert studie. (– Migrene er en svært belastende sykdom som kan medføre stort tap i livsutfoldelse, og en god del pasienter har enten ikke god nok effekt av medikamentell behandling, får uholdbare bivirkninger eller utvikler medikamentoverforbrukshodepine, sier hun.)

(Anm: Akupunktur virker mot migrene. Akupunktur førte til kortere sykdomsforløp og færre migreneanfall i en randomisert kontrollert studie. (…) I en ny kinesisk multisenterstudie publisert i The BMJ ble 150 pasienter med migrene med aura randomisert til enten manuell akupunktur, narrebehandling eller vanlig oppfølging (1). Pasientene i intervensjonsgruppene fikk 20 behandlinger av en halvtimes varighet og ble fulgt i 24 uker. Drøyt 80 % av pasientene var kvinner. Akupunktørene hadde mer enn fem års klinisk erfaring. Akupunktur førte til reduksjon i antall dager med migrene sammenliknet med narrebehandling i uke 13–16 (hhv. 3,5 og 2,4 færre døgn) og uke 17–20 (3,9 og 2,2 færre døgn). Akupunktur førte også til reduksjon i anfallshyppighet (gjennomsnittlig hhv. 2,3 og 1,6 færre anfall). – Det er vanskelig å lage gode, blindede studier på akupunkturbehandling, men her har man gjort seg stor flid med å lage en pålitelig placebogruppe, sier Hilde Karen Ofte, overlege ved Nevrologisk avdeling, Nordlandssykehuset i Bodø. – Migrene er en svært belastende sykdom som kan medføre stort tap i livsutfoldelse, og en god del pasienter har enten ikke god nok effekt av medikamentell behandling, får uholdbare bivirkninger eller utvikler medikamentoverforbrukshodepine, sier hun. – De siste årene har vi fått nye migrenemedisiner som gir nytt håp til pasientene, men ikke-medikamentelle tiltak bør fortsatt stå svært sentralt i behandlingen, sier Ofte. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 29. juni 2020.)

- Foreldre tar barn til alternativ behandling: Legen satte akupunkturnåler i babyer i mange år. (- Så fant han ut at det var vondt for dem, og at det ikke hjelper.)

(Anm: Tok med babyen til alternativ behandler: – Jeg var jo desperat. Hvert år blir titusener av norske barn tatt med til alternative behandlere. Er det forsvarlig? Foreldrene til Lukas sier de merket stor forskjell på babyen etter behandling. For foreldrene til Ella var opplevelsen en annen. (aftenposten.no 23.7.2020).)

- Flere ungdommer er overvektige.

(Anm: Flere ungdommer er overvektige. Flere enn én av fem ungdommer som møtte på sesjon i Forsvaret i 2016, var overvektige. Overlege Håkon Meyer ved Folkehelseinstituttet sier til P4 at han er bekymret over utviklingen. I 2016 var 22,5 prosent av 17-åringene som møtte på sesjon, overvektige. Det er en økning fra 2011. (forskning.no 5.4.2018).)

- 7 av 10 foreldre til barn med overvekt oppfatter barna som normalvektige.

(Anm: 7 av 10 foreldre til barn med overvekt oppfatter barna som normalvektige. Overvekt og fedme øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer. Risikoen øker jo lenger overvekten har vart. (dagbladet.no 4.6.2018).)

- SSB: Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? (- Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår.)

(Anm: Forfatter: Joachim Wettergreen. Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår. (…) Nordmenn er ikke spesielt fete … (…) Figur 1 og figur 2 viser hvordan norske kvinner og menn fordeler seg i ulike BMI-kategorier, og de viser at de fleste av oss er for normalvektige å regne. 3 av 10 nordmenn er enten overvektig eller har fedme, mens 5 av 10 er normalvektige. (…) … og det har ikke vært noen dramatisk økning Figur 3 viser at kjønnsforskjellene har vært relativt stabile over tid. (ssb.no 16.1.2017).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige.

(Anm: Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige. Vektoppgangen i den norske befolkninga er så stor at det i dag er normalt å være overvektig. – Vi bør kanskje endre BMI-skalaen for å følge utviklinga, mener forsker. Siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kom i gang på 80-tallet, så har vektoppgangen i den norske befolkningen vært stor. Ferske tall viser at mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige. – Når man ser en slik økning, så får man et inntrykk av at vi har en fedmeepidemi. Men det er ikke helt riktig bruk av ordet, for en epidemi vil gå over. Vi tror dessverre ikke at fedmeproblemet vil gå over, sier HUNT-leder Steinar Krokstad til NRK. (nrk.no 18.10.2018).)

– Eggen forteller Nettavisen at det er lett å se at RBK-spillerne ikke er i god nok form ute på gressmatta, og er spesielt skuffet over fysikken deres, som han mener skal være deres styrke i utgangspunktet. Han trekker frem kampen mot Leipzig i september som eksempel. - Du så jo mot Leipzig at laget mangler løpskraft. (- Duellstyrken skal være en av våre fordeler mot sånne lag.)

(Anm: Bok-aktuelle Nils Arne Eggen mener spillerne i Rosenborg ikke er villige til å ta konsekvensene av å bli gode nok for Europaligaen. OSLO (Nettavisen): Rosenborg har åpnet med to strake tap i Europaligaen denne høsten, mot skotske Celtic og tyske RB Leipzig.  Noe man har begynt å glemme. Trenerlegenden har også en god forklaring på hvorfor de ikke gjør det bra nok i Europa. (…) Da jeg trente Rosenborg spilte vi jo onsdag og søndag, onsdag og søndag, hele sesongen, hvert år. Stort sett med det samme laget og det er fakta, sier Nils Arne Eggen til Nettavisen. Eggen forteller Nettavisen at det er lett å se at RBK-spillerne ikke er i god nok form ute på gressmatta, og er spesielt skuffet over fysikken deres, som han mener skal være deres styrke i utgangspunktet. Han trekker frem kampen mot Leipzig i september som eksempel. - Du så jo mot Leipzig at laget mangler løpskraft. De fikk jo åndenød etter ti minutter. Og ikke minst duellstyrken manglet dem mye på. De spiller mot unge tyskere. Altså, duellstyrken skal være en av våre fordeler mot sånne lag, ikke sant? spør Eggen retorisk. (nettavisen.no 21.10.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).

- Slik får du hjertehelse som en 20-åring.

(Anm: Slik får du hjertehelse som en 20-åring. Etter at Roger Tangvik la om livsstilen, sank hjertets alder med 30 år. (dagbladet.no 11.7.2018).)

(Anm: Trening: Slik bør du trene i 30-, 40-, 50,- og 60-årene. Spesielt én ting blir viktig jo eldre vi blir. (kk.no 29.7.2018).)

(Anm: Are we entering a golden age for changing lives in sports and exercise medicine? (…) This issue of the British Journal of Sports Medicine (BJSM) offers real world application of knowledge that can change many areas of our practice with lots of clear take home messages. If you are new to this, check out the BJSM social media including Facebook, Twitter, podcasts, blog and YouTube (hence the front cover feature, figure 1). Br J Sports Med 2018;52:815.)

- Regelmessig trening kan holde kroppen tiår yngre. (- Disse 75-åringene - menn og kvinner - har liknende kardiovaskulær helse til en 40-45 år gammel.)

(Anm: Regular exercise can keep the body decades younger. In a new study involving people over 70 who have exercised regularly for years, scientists discovered that the participants' hearts, lungs, and muscles were in equivalent shape to those of people in their 40s. (…) Specifically, the investigators measured heart and lung capacity, as well as muscle fitness. They have published their findings in the Journal of Applied Physiology. (…) "'Exercise wins' is the take-home message. We saw that people who exercise regularly year after year have better overall health. These 75-year-olds — men and women — have similar cardiovascular health to a 40–45-year-old." Lead researcher Scott Trappe, director of the Human Performance Laboratory. (medicalnewstoday.com 29.11.2018).)

(Anm: Cardiovascular and Skeletal Muscle Health with Lifelong Exercise. J Appl Physiol (1985). 2018 Aug 30.)

- Testen kan gi deg svar på hvilken form du er i – uten at du trenger å bli svett. 230.000 nordmenn har fått oppgitt egen «kondisjonsalder» med enkel formtest. (– CERG Kondisjonskalkulator.)

(Anm: Testen kan gi deg svar på hvilken form du er i – uten at du trenger å bli svett. 230.000 nordmenn har fått oppgitt egen «kondisjonsalder» med enkel formtest. (…) Og har du tilgang til internett, er svaret bare noen tastetrykk unna. Siden testen ble lansert for fem år siden, har mer enn syv millioner mennesker verden over fått vite sin egen «kondisjonsalder». (…) – Beste målet på form – Kondisjon er det beste målet på din fysiske form, og forteller oss noe om hvilken risiko du har for livsstilssykdommer og tidlig død. Oksygenopptaket ditt er også den beste indikatoren på forventet livslengde. Det sier professor Ulrik Wisløff, leder i Nasjonal kompetansetjeneste Trening som medisin (CERG). For fem år siden lanserte Wisløff og CERG Kondisjonskalkulator. Målet var å gi antatt friske personer – som ikke har mulighet til å gjennomføre en oksygenopptaktest på tredemølle – et verktøy som kunne avsløre risikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig død. (aftenposten.no 2.12.2018).)

- Trening kan forhindre hjerteinfarkt hos ellers sunne mennesker. Ny forskning publisert i European Heart Journal tyder på at selv personer uten tegn på hjerte-og karsykdommer bør trene for å forhindre et hjerteinfarkt.

(Anm: Exercise may prevent heart attacks in otherwise healthy people. New research published in the European Heart Journal suggests that even people with no signs of cardiovascular disease should exercise to prevent a heart attack. Cardiorespiratory fitness can be a predictor of future problems, warn the researchers. (…) However, even healthy people might be at risk of a heart attack, new research points out. Even if someone has no signs of cardiovascular problems, low cardiorespiratory fitness may predict future heart disease. For this reason, healthy individuals should exercise regularly to keep heart disease at bay. Jon Magne Letnes, Ph.D., of the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim, is the lead author of the new paper. (medicalnewstoday.com 29.11.2018).)

(Anm: Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study. European Heart Journal, ehy708.)

- Treningen som styrker hjertet. Det er ingen grunn til å bli redd for å trene etter et hjerteinfarkt. Tvert imot kan det redde livet ditt.

(Anm: Treningen som styrker hjertet. Det er ingen grunn til å bli redd for å trene etter et hjerteinfarkt. Tvert imot kan det redde livet ditt. Ny forskning viser at fysisk aktivitet halverer risikoen for en for tidlig død etter infarkt. Her er treningen som styrker hjertet. Hvert år rammes rundt 13.500 nordmenn av et hjerteinfarkt. Hver tredje pasient rammes på nytt. Av dem som behandles på sykehus, dør en av fem innen ett år, viser tall fra Norsk hjerteinfarktregister. (…) Ekblom er ansvarlig for en ny studie, som nylig ble presentert på Euro Prevent, en kongress i regi av European Society of Cardiology.  (…) Ekblom er overrasket over hvor stor effekt økt aktivitet har for disse pasientene. (…) En norsk studie som er aktuell i denne sammenheng, ble nylig publisert i The Journal of the American College of Cardiology (JAAC). Den ser på om fysisk aktivitet eller nedgang i vekt er best for hjertepasienter. (vg.no 13.6.2018).)

- Ny forskning: God kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt.

(Anm: Ny forskning: God kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt. (…) Studien, som omtales på Gemini.no og er publisert i det anerkjente tidsskriftet European Heart Journal, føyer seg inn i rekken av studier som i stor grad viser akkurat det samme: Dårlig kondisjon er en sterk risikofaktor når det gjelder hjerte- og karsykdommer. (…) – Selv blant personer som tilsynelatende er friske, har fjerdedelen med best kondis faktisk bare halvparten så høy risiko som fjerdedelen med dårligst kondis, sier forsker Nes til Gemini. (nettavisen.no 30.11.2018).)

- Kan funksjonell og kognitiv svekkelse forbundet med akutt sykehusinnleggelse hos eldre voksne reverseres? (...) Konklusjoner og relevans. Treningsintervensjonen viste seg å være trygg og effektiv for å reversere funksjonell reduksjon i forbindelse ved akutt sykehusinnleggelse hos pasienter med svært høy alder.

(Anm: Effect of Exercise Intervention on Functional Decline in Very Elderly Patients During Acute Hospitalization. A Randomized Clinical Trial. Key Points Question Can the functional and cognitive impairment associated with the acute hospitalization of older adults be reversed? (…) Conclusions and Relevance  The exercise intervention proved to be safe and effective to reverse the functional decline associated with acute hospitalization in very elderly patients.)

- Forskere har fået hundredvis af mænd med prostatakræft til at spille fodbold. (- "Fantastisk, at det virker".)

(Anm: Forskere har fået hundredvis af mænd med prostatakræft til at spille fodbold. »Vi sad og fik en øl efter træning, og så begyndte de at snakke om deres sygdom,« siger en frivillig træner. FC Prostata-hold på Østerbro i København. Spillerne har deltaget i det hidtil største forsøg, hvor fodboldtræning til kræftramte mænd er blevet testet i lokale klubber. (…) FC Prostata er videnskabeligt testet Træningen på FC Prostata, som holdet hedder, er en blanding af sjov, ballade, hård træning og følsomme snakke i omklædningsrummet. Men fodboldholdet for mænd med prostatakræft er også et videnskabeligt gennemtestet koncept, der: - startede som et mindre forsøg i universitetsregi.   - er videnskabeligt testet i et stort randomiseret forsøg ude i virkeligheden. -er blevet selvkørende indtil videre i 11 lokale fodboldklubber. (…) "Fantastisk, at det virker" Charlotte Handberg, der er ekstern lektor på Aarhus Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab, har forsket i mænd og rehabilitering. Hun har fulgt FC Prostata fra sidelinjen, siden projektet startede. (videnskab.dk 11.12.2018).)

– NTNU-professor: – Denne treningen er mest effektiv.

(Anm: NTNU-professor: – Denne treningen er mest effektiv. NTNU-professor Ulrik Wisløff har forsket på trening i mange år og har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Skal du bedre kondisjonen din raskt, er det en type trening som gjelder, mener professoren.  (…) De har høstet mye internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, og professor Ulrik Wisløff og andre fra hans stab blir stadig invitert til konferanser verden over for å fortelle om funnene de har gjort på intervalltrening, og da spesielt på 4x4 trening. (…) 4x4 vil si høy intensivitet i fire minutter, og at det skal gjentas fire ganger. – Vi fant ikke opp intervalltreningen, men vi vet hvorfor det virker, sier Wisløff. (…) Hvor lang pause må man ha mellom intervallene? – Svaret vil nok overraske, og kanskje også skape debatt. Men det har faktisk ingen betydning, rent bortsett fra at den må være så lang at melkesyren du har opparbeidet deg i intervallet før blir betydelig redusert i pausen. Det gjøres best ved at du i pausen går rolig. (vg.no 19.11.2018).)

- Han vet hvordan du kan trene hjernen smartere. (- Når vi trener og får opp pulsen, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen. Vi kaller det hjernens gjødsel.)

(Anm: Han vet hvordan du kan trene hjernen smartere. Ole Petter Hjelle er fastlege og hjerneforsker og ble kjent som «treningslegen» etter at han startet en egen mosjonsgruppe hvor han trener med pasientene sine. – Hva er dette vidundermiddelet som styrker hjernen? – Det er så enkelt som fysisk aktivitet! Trening gjør at du husker bedre, får bedre stressmestring, høyere intelligens, samtidig som den beskytter mot sykdommer som alzheimer, demens og Parkinsons sykdom, sier forsker og fastlege Ole Petter Hjelle.  Når vi trener og får opp pulsen, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen. Vi kaller det hjernens gjødsel. Litt forenklet kan vi si at vekstfaktorene beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre. Det fører også til nydannelse av hjerneceller i enkelte deler av hjernen. Vi har grunn til å tro at melkesyre er en av de tingene som setter i gang prosessen med utskillelse av vekstfaktorer, sier bokaktuelle Ole Petter Hjelle. Han er hjerneforsker, fastlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Sørøst-Norge. (…) Når vi trener og får opp pulsen, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen. Vi kaller det hjernens gjødsel. Litt forenklet kan vi si at vekstfaktorene beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre. Det fører også til nydannelse av hjerneceller i enkelte deler av hjernen. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- Leger: Denne treningen kan være dårlig for hjertet. Trening er sunt. Det er stort sett alle medisinskfaglige eksperter enige om. Men det er ikke sånn at alt er like bra.

(Anm: Leger: Denne treningen kan være dårlig for hjertet. Trening er sunt. Det er stort sett alle medisinskfaglige eksperter enige om. Men det er ikke sånn at alt er like bra. (…) Selv den sprekeste supermosjonist er ikke «fritatt» for risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, viser fersk forskning fra University of British Columbia. (…) I studien fulgte forskerne 798 supermosjonister i alderen 35 og eldre, som trente hardt tre eller flere ganger i uken. (…) Ti prosent av dem hadde en alvorlig kranspulsåresykdom, altså en arterieblokkering på 70 prosent eller mer, uten at de hadde noen symptomer på det, ifølge studien som nylig ble publisert i tidsskriftet BMJ Open Sport and Exercise Medicine. (…) – Trening vil alltid være bra Fysiolog Jonny Hisdal ved Sirkulasjonsfysiologisk seksjon ved Oslo universitetssykehus Aker, kjenner også til den kanadiske forskningen, og mener den viser at det finnes genetiske komponenter i oss, som man ikke kan trene vekk. Det man derimot kan, er å gjøre så godt man kan ut ifra det utgangspunktet man har. (...) Bruker trening i rehabilitering av hjertesykdom Dersom man er arvelig belastet med hjerte- og karsykdom, vil moderat trening faktisk ha en positiv effekt på både levealder og livskvalitet. (…) – Moderat trening best Har man aldri sjekket seg, men opplever plager eller ubehag fra brystregionen når man trener, eller at det har forekommet tidlig hjertesykdom i familien, bør man sjekke det hos legen, anbefaler ekspertene. Få sjekket kolesterol, blodtrykk og eventuelt få målt AEKG under aktivitet. (vg.no 26.9.2018).)

- Hvordan kan vi forebygge plutselig hjertedød i idrett? (- Effekten av at hundretusener av nordmenn på sikt lærer hjerte-lunge-redning gjennom idretten, vil være at flere overlever hjertestans på idrettsbanen og også utenfor, skriver innleggsforfatterne.)

(Anm: Hvordan kan vi forebygge plutselig hjertedød i idrett? | Andersen, Bahr og Berge. Med ujevne mellomrom skjer det utenkelige: En idrettsutøver dør plutselig og uventet av hjertestans. Effekten av at hundretusener av nordmenn på sikt lærer hjerte-lunge-redning gjennom idretten, vil være at flere overlever hjertestans på idrettsbanen og også utenfor, skriver innleggsforfatterne. (…) Med ujevne mellomrom skjer det utenkelige: En idrettsutøver dør plutselig og uventet av hjertestans. Og vi spør oss alle: Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne det vært unngått? En ny studie fra Senter for idrettsskadeforskning, som offentliggjøres i British Journal of Sports Medicine i dag, viser at hjertescreening ikke er svaret. For ti år siden innførte det europeiske fotballforbundet, UEFA, et krav om hjertescreening av alle profesjonelle fotballspillere.  I Norge gjennomgikk 595 Tippeliga-spillere en omfattende hjerteundersøkelse, inkludert undersøkelse av hjertets elektriske signaler (ekg) og ultralydundersøkelse av størrelse og funksjon (ekkokardiografi). Da vi åtte år senere søkte opp disse spillerne, viste det seg at seks hadde pådratt seg alvorlig hjertesykdom: Tre av disse opplevde hjertestans. Alle seks hadde fått «grønt lys» for spill på øverste nivå etter at hjertespesialistene som gjorde undersøkelsene, hadde vurdert den som normal. (aftenposten.no 15.11.2018).)

(Anm: Hjælp børn og voksne i nød. Støt Røde Kors & gør en forskel hver måned! Hjælp folk i problemer. Altid tilstede. Støt hvor nøden er størst. En verden til forskel. (rodekors.dk).)

(Anm: Hjerte- og lungeredning (HLR). Det er viktig å kunne bidra med umiddelbar hjelp når noen blir akutt syke eller rammet av en ulykke. Det vil alltid ta noe tid før de profesjonelle er på plass. (helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/hjerte-og-lungeredning).)

- Dårlig kondis skader blodårene, viser ny studie. Her er to treningsøkter som raskt vil forbedre utholdenheten din.

(Anm: Dårlig kondis skader blodårene, viser ny studie. Her er to treningsøkter som raskt vil forbedre utholdenheten din.  Ny studier viser at kvinner kan ha mer å tape på dårlig kondis enn menn. (…) Dårlig kondisjon = dårlig blodårer. At det finnes mange gode grunner til å være i god form, er det liten tvil om. Nå viser en ny studie at dårlig kondisjon også kan være skadelig for blodårene. – Det er en tydelig sammenheng mellom dårlig kondisjon og dårlig blodårefunksjon. Det sier lege og doktorgrad i medisin, Eli-Anne Skaug, som nylig disputerte med doktorgrad på hjerte- og karsykdom, og forskjellene mellom men og kvinner. (…) Nesten 1 av 5 med svekket blodårer I Skaugs doktorgrad var den største overraskelsen at rundt 17 prosent av deltakerne hadde reduserte blodårer – på tross av at alle deltakerne var friske. – Hadde studien vært gjort på en snitt av befolkningen, er det grunn til å tro at tallet hadde vært langt høyere, sier doktor Skaug. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Vil ha trening inn i pasientforløpet for kreft. – Det er ikke utenkelig at visse typer cellegift i fremtiden blir gitt mens man sykler rolig på en stasjonær sykkel, sier Helle Aanensen, en av initiativtagerne bak Aktiv mot kreft.

(Anm: Vil ha trening inn i pasientforløpet for kreft. – Det er ikke utenkelig at visse typer cellegift i fremtiden blir gitt mens man sykler rolig på en stasjonær sykkel, sier Helle Aanensen, en av initiativtagerne bak Aktiv mot kreft. (…) Helle Aanensen, en av initiativtagerne, sier at man vet en god del om hvordan fysisk trening påvirker livskvaliteten for kreftpasienter. Men nå er forskerne opptatt av om trening også kan påvirke effekten av ulike former for kreftbehandling. Monica har kreft: -Trening er min beste medisin (aftenposten.no 1.10.2018).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Mange ferdigbehandlede kreftpasienter sliter med å ta hverdagen tilbake. (- En ny studie viser at trening kan bli essensielt i rehabiliteringsperioden for personer som er ferdigbehandlet for gynekologisk kreft.)

(Anm: Mange ferdigbehandlede kreftpasienter sliter med å ta hverdagen tilbake. For Linda Fortes ble treningen nøkkelen. En ny studie viser at trening kan bli essensielt i rehabiliteringsperioden for personer som er ferdigbehandlet for gynekologisk kreft. (…) Trening som medisin Etter flere år, og med 60 tidligere kreftpasienter fra tre forskjellige sykehus på Sør- og Vestlandet, ble studien publisert i høst. – Funnene viste at i tillegg til å bli i bedre fysisk form og mestre hverdagen bedre, holdt langtidseffektene av trening seg – også et år etter at treningsopplegget var avsluttet. Det hadde vi ikke forventet, sier Hausmann. (aftenposten.no 7.11.2018).)

- Barn beveger seg mindre etter at de starter på skolen. Barns aktivitetsnivå synker med 30 prosent og stillesittende tid går opp med 24 prosent etter at de starter på skolen, viser en ny undersøkelse.

(Anm: Barn beveger seg mindre etter at de starter på skolen. Barns aktivitetsnivå synker med 30 prosent og stillesittende tid går opp med 24 prosent etter at de starter på skolen, viser en ny undersøkelse. VG har gjennomført en undersøkelse med aktivitetsmålere på 30 barn i barnehager i Oslo og Lillestrøm. Antall minutter per dag barna var i moderat til høy intensitet falt fra 44 minutter i barnehagen til 31 minutter på skolen. Stillesittende tid gikk opp fra 127 minutter til 157 minutter. Professor Eivind Aadland, som selv jobber med et forskningsprosjekt om hvordan barns overgang til skolen påvirker aktivitetsnivået, viser til en studie gjort ved Universitetet i Oslo. Der fulgte man barnehagebarn og så på hvordan utetid påvirket kognitiv utvikling fire år senere. (dn.no 1.10.2018).)

- Fysisk aktivitet nyttig for barns skoleprestasjoner. (- Idet vi gir veiledning til våre unge pasienter, er det fint å ha denne valideringen av det generelle positive bidraget av fysisk aktivitet til helse og suksess)

(Anm: Physical Activity Benefits Academic Achievement in Children. Louis M. Bell, MD reviewing Álvarez-Bueno C et al. Pediatrics 2017 Dec . Interventions designed to increase physical activity both during and after school enhanced academic skills, particularly in mathematics and reading. There is growing evidence of a positive effect of physical activity on enhancing a child's cognitive functioning and academic achievement. To assess the evidence to date, researchers performed a systematic review and meta-analysis of data from 26 studies describing 26 unique interventions involving over 10,000 children aged 4 to 13 years. (…) Comment These meta-analysis results support previously observed benefits of physical activity on academic performance in children. As we provide guidance to our young patients, it's nice to have this validation of the overall positive contribution of physical activity to health and success. NEJM 2017 (December 14, 2017).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Arbeidere med stående stillinger ved arbeidsbordet «mindre slitne, mer engasjerte». Ny forskning tyder på at stående stillinger ved arbeidsbordet, som tillater ansatte å endre sin stilling i løpet av dagen, kan øke ytelsen på jobben.

(Anm: Standing-desk workers 'less tired, more engaged'. New research suggests that standing desks, which allow employees to alter their position during the day, may boost performance at work. A number of NHS staff were given new desks and set goals for standing time. After a year, researchers found sitting time was reduced by more than an hour a day compared with their colleagues. Employees who reduced time sitting, by using desks that also allowed them to work while on their feet, also said they were less tired and more engaged. (…) Medical research has suggested constant sitting is harming our health - potentially causing cardiovascular problems or vulnerability to diabetes. A survey by the British Heart Foundation in 2015 found that the average person sat for almost all of the nine hours spent in the office. (bbc.com 11.10.2018).)

(Anm: Diverse datatips (mintankesmie.no).)

- Folk som løper mye må ikke glemme dette, råder Olympiatoppen. (– Jeg tror ikke på tabloide overskrifter som lover at dersom man utfører en spesiell styrkeøvelse jevnlig, så får man trent det aller viktigste man trenger.) (- Kroppen består av omtrent 600 muskler.)

(Anm: Folk som løper mye må ikke glemme dette, råder Olympiatoppen. (…) – Jeg tror ikke på tabloide overskrifter som lover at dersom man utfører en spesiell styrkeøvelse jevnlig, så får man trent det aller viktigste man trenger. Jeg mener alle de største muskelgruppene må kjøres, sier Wenche Backstrøm. (…) Styrke er skadeforebyggende Gøran Paulsen, fagansvarlig for styrke i Olympiatoppen, mener mosjonister flest kan lære av Backstrøm og bli flinkere til å tenke på styrketrening som skadeforebyggende tiltak. Det er spesielt viktig for dem som løper mye. – Når det er sagt, hva som er den meste effektive typen for styrketrening, avhenger av hva målet med styrketreningen er. (…) Etter å ha løpt på seg flere belastningsskader er Wenche Backstrøm nøye med å prioritere styrketrening. Flere bør tenke på samme måte, oppfordrer Olympiatoppens styrke-ekspert. Disse funksjonene bør du trene Kroppen består av omtrent 600 muskler. På spørsmål om hva slags muskelgrupper og hvilke øvelser som er smartest å trene for folk flest, har Espen Tønnessen, førsteamanuensis i helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, et klart svar. (dn.no 3.11.2018).)

- Her er treningen som gir bedre psykisk helse.

(Anm: Her er treningen som gir bedre psykisk helse. Men du bør ikke trene mer enn tre timer per dag, viser ny studie. At trening er sunt er noe de fleste vet. Det kan forhindre fysiske sykdommer som diabetes, hjertesykdommer og slag. At det er bra for den psykiske helsen er også tidligere blitt dokumentert, men forskere har lenge sådd tvil om hvor mye trening som har innvirkning på hvordan vi har det. En ny studie, publisert i anerkjente The Lancet, har brukt over 1,2 millioner personer for å bevise hva slags type trening og hvilken lengde og intensitet som har klarest sammenheng med den psykiske helsen, skriver BBC. (vi.no 10.8.2018).)

(Anm: Association between physical exercise and mental health in 1·2 million individuals in the USA between 2011 and 2015: a cross-sectional study. The Lancet Psychiatry 2018 (Published: August 08, 2018).)

- Trening mot depresjon - mye er ikke best. 45 minutter trening tre til fem dager i uka er best om man vil redusere dårlig psykisk helse.

(Anm: Trening mot depresjon - mye er ikke best. 45 minutter trening tre til fem dager i uka er best om man vil redusere dårlig psykisk helse. Det konkluderer en stor studie publisert i The Lancet Psychiatry Journal. (nhi.no 5.11.2018).)

(Anm: Association between physical exercise and mental health in 1·2 million individuals in the USA between 2011 and 2015: a cross-sectional study. The Lancet Psychiatry 2018 (Published: August 08, 2018).)

- Trening kan forsinke kognitiv reduksjon hos mennesker med autosomalt dominerende Alzheimers sykdom.

(Anm: Exercise May Delay Cognitive Decline in People With Autosomal Dominant Alzheimer’s Disease. For individuals carrying a genetic mutation that causes Alzheimer’s disease, engaging in at least 2.5 hours of physical activity per week may have beneficial effects on markers of Alzheimer’s disease brain changes and may delay cognitive decline, according to a study available online by Alzheimer’s & Dementia: The Journal of the Alzheimer’s Association as an article in press. According to the authors, the results support the benefit of physical activity on cognition and dementia progression, even in individuals with autosomal dominant Alzheimer’s disease (ADAD). (dgnews.docguide.com 25.9.2018).)

(Anm: Relationship between physical activity, cognition, and Alzheimer pathology in autosomal dominant Alzheimer's disease. (…) Discussion These results support a beneficial effect of PA on cognition and AD pathology even in individuals with genetically driven autosomal dominant AD. Alzheimer’s & Dementia: The Journal of the Alzheimer’s Association 2018 (Published online: September 25, 2018).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Kan trening forhindre depresjon? Her er hva forskningen sier. (- Ved å bruke genetiske data fra mer enn 600 000 voksne registrert i flere genomiske assosiasjonsstudier fant forskerne "mer bevis enn noensinne tidligere, at fysisk aktivitet spiller en viktig og sannsynlig kausal rolle mht. årsakssammenheng i det å redusere risikoen for depresjon", sier Karmel Choi, en klinisk og forsker i psykiatrisk og nevroutviklingsgenetikk ved Massachusetts General Hospital og medforfatter av studien.)

(Anm: Can Exercise Prevent Depression? Here's What the Science Says. (…) But does exercise actually prevent depression, or are people who don’t have depression simply more likely to be active? A new study, published in JAMA Psychiatry, sheds some light on that question. Using genetic data from more than 600,000 adults enrolled in multiple genomic association studies, researchers found “more evidence than ever before that physical activity does play an important, and likely causal, role in reducing risk for depression,” says Karmel Choi, a clinical and research fellow in psychiatric and neurodevelopmental genetics at Massachusetts General Hospital and a co-author of the study. (…) The new research is only the latest study to say that exercise may prevent depression. Here’s what else the science says about how exercise affects mental health. (…) Other studies have found that virtually any type of workout, from cardio to yoga, can lessen depressive symptoms. (time.com 25.1.2019).)

(Anm: Assessment of Bidirectional Relationships Between Physical Activity and Depression Among Adults A 2-Sample Mendelian Randomization Study. JAMA Psychiatry. Published online January 23, 2019.)

- Bipolar: Fysisk aktivitet kan bedre humøret og øke energien. Ny forskning publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry fant at høyere nivåer på fysisk aktivitet forbedrer humøret og energinivåer. Nytten var spesielt merkbar hos mennesker med bipolar lidelse.

(Anm: Bipolar: Physical activity may boost mood and energy.  New research, published in the journal JAMA Psychiatry, found that higher levels of physical activity boost mood and energy levels. The benefits were particularly noticeable in people with bipolar disorder. (…) As the authors explain, examining sleep, physical activity, mood, and energy all at the same time is highly important for people with bipolar disorder because both sleep and activity influenced the participants' psychological well-being. According to Zipunnikov, "Systems regulating sleep, motor activity, and mood have typically been studied independently. This work," he goes on, "demonstrates the importance of examining these systems jointly rather than in isolation." He adds that the study "exemplifies the potential for combining the use of physical activity trackers and electronic diaries to better understand the complex dynamic interrelationships among multiple systems in a real-time and real-life context." Zipunnikov and colleagues conclude, "These findings suggest that interventions focused on motor activity and energy may have greater efficacy than current approaches that target depressed mood." (medicalnewstoday.com 29.12.2018).)

- Kun tre av ti voksne nordmenn er aktive nok: – Det er blitt et folkehelseproblem. De innsatte i Bergen fengsel er selvsagt ikke noe unntak.

(Anm: Kun tre av ti voksne nordmenn er aktive nok: – Det er blitt et folkehelseproblem. De innsatte i Bergen fengsel er selvsagt ikke noe unntak. – Det ble mer stillesitting etter vi måtte legge ned idrettslagene, sier fritidsleder. FENGSELSTRIM: I Bergen fengsel ønsker de seg mer ressurser til fysisk aktivitet, for å forebygge dårlig helse hos de innsatte. Forrige uke arrangerte de sykkelritt, hvor inspektørene Kristine Petersen og Roy Egil Tenold heiet frem de innsatte av full hals. (…) Ifølge en ny global studie, publisert i The Lancet i september, har en fjerdedel av verdens voksne befolkning høyere risiko for å dø av diabetes og kreft på grunn av mangel på mosjon. (aftenposten.no 12.10.2018).)

(Anm: Trening: god behandling ved spiseforstyrrelser. En ny, norsk studie viser at trening og kostholdsveiledning som behandling av spiseforstyrrelser er minst like effektivt som kognitiv terapi. (nhi.no 9.10.2018).)

- Selv aktivitet på lavt nivå kan bidra til å redusere demensrisiko.

(Anm: Even low-level activity may help reduce dementia risk. Recent research suggests that doing even low-intensity physical activity allows older people to reduce their risk of dementia. Several factors can affect a person's chance of developing dementia. Some of the factors, such as age and genetics, are unavoidable. Others, such as smoking and other unhealthful behaviors, are lifestyle choices that a person can change. Regularly exercising and eating a healthful diet may prevent the onset of symptoms, say the Alzheimer's Association. However, a new study that appears in the journal Neurology has revealed that any kind of physical activity — including basic tasks such as doing housework — may protect a person's brain when they have already reached old age. (medicalnewstoday.com 26.1.2019).)
(Anm: Physical activity, common brain pathologies, and cognition in community-dwelling older adults. Neurology. 2019 Jan 16. pii: 10.1212/WNL.0000000000006954.)

- Basert på tungtveiende bevis fra en metagjennomgang av eksisterende forskning har European Psychiatric Association (EPA) utstedt nye retningslinjer for å promotere trening som en viktig tilleggsbehandling for psykiske helsetilstander.

(Anm: New Guidelines Promote Exercise as a Key Additional Treatment for Major Mental Health Disorders. Based on compelling evidence from a meta-review of existing research, the European Psychiatric Association (EPA) has issued new guidelines to promote exercise as a key additional treatment for mental health conditions. The guideline, published in European Psychiatry, recommends that a regime of structured exercise be added to standard medication and psychotherapy. Exercise can effectively reduce mental health symptoms, improve cognition, and strengthen cardiovascular fitness among patients with depression and schizophrenia. (dgnews.docguide.com 1.10.2018).)

(Anm: EPA guidance on physical activity as a treatment for severe mental illness: a meta-review of the evidence and Position Statement from the European Psychiatric Association (EPA), supported by the International Organization of Physical Therapists in Mental Health (IOPTMH). Eur Psychiatry. 2018 Oct;54:124-144.)

- Han vet hvordan du kan trene hjernen smartere. Ole Petter Hjelle er fastlege og hjerneforsker og ble kjent som «treningslegen» etter at han startet en egen mosjonsgruppe hvor han trener med pasientene sine.

(Anm: Han vet hvordan du kan trene hjernen smartere. Ole Petter Hjelle er fastlege og hjerneforsker og ble kjent som «treningslegen» etter at han startet en egen mosjonsgruppe hvor han trener med pasientene sine. Tror du at kryssord og sudoku er trim for hjernen? Det stemmer ikke, ifølge hjerneforsker Ole Petter Hjelle. Han har en annen medisin. – Hva er dette vidundermiddelet som styrker hjernen? – Det er så enkelt som fysisk aktivitet! Trening gjør at du husker bedre, får bedre stressmestring, høyere intelligens, samtidig som den beskytter mot sykdommer som Alzheimers, demens og Parkinsons sykdom. Når vi trener og får opp pulsen, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen. Vi kaller det hjernens gjødsel. Litt forenklet kan vi si at vekstfaktorene beskytter hjernecellene våre og gjør at cellene kommuniserer bedre. Det fører også til nydannelse av hjerneceller i enkelte deler av hjernen. (aftenposten.no 11.9.2018).)

- Trening mot angst: Derfor hjelper trening mot angst.

(Anm: Trening mot angst: Derfor hjelper trening mot angst. Trening kan ha god behandlende og forbyggende effekt mot angst. Fysisk aktivitet og trening er bra av mange grunner. Ikke bare gagner det den fysiske helsen, men også den psykiske. Omkring hver femte eller fjerde vil oppleve en angstlidelse i løpet av livet, ifølge Folkehelseinstituttet. Når du har angst er det flere sider ved deg som påvirkes; følelsene dine, tankene dine og kroppslige reaksjoner. (kk.no 12.8.2018).)

- Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer amerikanske psykologer. (- Nå har metoden nådd USA. New York Times skriver at ekspressbehandlingen har inspirert psykologer i flere amerikanske stater.) (- Fire dager med intens trening Dette skjer i de fire dagene pasientene får behandling: (…).)

(Anm: Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer amerikanske psykologer. Nordmenn som har slitt med angst og tvangstanker hele livet, har blitt kurert på fire dager. Den intensive behandlingen har nå nådd USA. (…) Fire dager med intens trening Dette skjer i de fire dagene pasientene får behandling: (…) Metoden for å få slutt på angst og tvangslidelser er en intens behandling, hvor pasientene i løpet av fire dager blir utsatt for det de frykter mest. NRK har flere ganger omtalt den banebrytende metoden, som er utarbeidet av psykologer ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Siden behandlingen ble satt ut i live i 2014, har over 1000 pasienter med angst blitt behandlet. 90 prosent sier de har fått en bedre hverdag. 70 prosent er kvitt lidelsen. Nå har metoden nådd USA. New York Times skriver at ekspressbehandlingen har inspirert psykologer i flere amerikanske stater. «Flere forskere i USA peker til forskere i Norge, [ ...], som kilden til den økte amerikanske interessen for intensiv, konsentrert behandling», skriver avisen. (nrk.no 7.9.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. (- Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen.)

(Anm: Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. Professor Gerd Kvale og psykolog Bjarne Hansen i Helse Bergen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD), tidligere omtalt i Dagens Medisin. Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen. Sammen med terapeuten oppsøker man det han eller hun frykter mest. (…) «Flere forskere i USA peker på arbeidet til de norske forskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen, som kilden til mye av den amerikanske bølgen og interessen for intensive, konsentrerte behandlingsformat», heter det i artikkelen. (…) (dagensmedisin.no 17.8.2018).)

- Treningens nytte for hjernen "kan bli videreført". Fysisk og mental trening har vist seg å være gunstig for hjernen vår, men forskere har nå funnet at det også kan forbedre læringsevnen til barna våre.

(Anm: Exercise benefits to the brain 'may be passed on'. Physical and mental exercise has been found to be beneficial for our brains, but scientists have now found it could also improve the learning ability of our children. In a mouse study, researchers found the benefits gained from these activities were passed on to their offspring, despite not altering their DNA. Further research is needed to see if this replicates in humans. The German study is being published in the journal Cell Reports. Exercise is recommended to keep the mind sharp in the over-50s and doing puzzles and brain training exercises has been found to delay the onset of dementia and reduce the risk of diseases such as Alzheimer's. (bbc.com 11.4.2018).)

(Anm: RNA-Dependent Intergenerational Inheritance of Enhanced Synaptic Plasticity after Environmental Enrichment. Cell Rep. 2018 Apr 10;23(2):546-554.)

- Linn (27) ble kvitt spiseforstyrrelsen med helt ny behandling med fokus på trening- og kostholdsveiledning. En helt ny studie er den første i verden som sammenlikner kostholds- og treningsveiledning, med kognitiv terapi. Og resultatet overrasker.

(Anm: Linn (27) ble kvitt spiseforstyrrelsen med helt ny behandling med fokus på trening- og kostholdsveiledning. En helt ny studie er den første i verden som sammenlikner kostholds- og treningsveiledning, med kognitiv terapi. Og resultatet overrasker. KVITT DIAGNOSEN: – Gjennom behandlingen lærte jeg at det gikk helt fint å ha et normalt og sunt kosthold, sier Linn Enger (27). Hun var blant dem som deltok i studien og som i dag har et normalt forhold til trening og kosthold. Første i verden Mandag disputerer doktorkandidat Therese Mathisen med studien «Behandling av spiseforstyrrelser med fysisk aktivitet og kostveiledning». Prosjektet er det første i verden som kombinerer trening- og kostholdsveiledning, og sammenlikner det med effekten av kognitiv terapi i behandling av spiseforstyrrelser. Gjennom 16 ukers behandling skulle deltakerne i den nye terapiformen gjennom et fast treningsprogram, kostholdsveiledning og treningsteori. De fikk også i hjemmelekse å trene to ganger i uken. (aftenposten.no 9.9.2018).)

- Studentene ble merkbart bedre på skolen.

(Anm: Studentene ble merkbart bedre på skolen. Det eneste som skulle til var en liten livsstilsendring. Ny studie med oppsiktsvekkende funn: – Resultatet var slående, sier professor. (…) Et felteksperiment gjennomført av forskere på Norges Handelshøyskole (NHH) og University of California, viser at trening forbedrer studenters akademiske prestasjoner. – Studier viser at studenter som deltar i ulike former for idrettsaktiviteter, i gjennomsnitt får bedre karakterer enn medstudenter som ikke trener. (aftenposten.no 29.8.2018).)

- Styrketrening mot depresjon. Styrketrening kan redusere symptomer på depresjon hos voksne - uavhengig av total mengde styrketrening, og uten at man behøver å ha en stor økning i styrke.

(Anm: Styrketrening mot depresjon. Styrketrening kan redusere symptomer på depresjon hos voksne - uavhengig av total mengde styrketrening, og uten at man behøver å ha en stor økning i styrke. Dette ifølge en metaanalyse (samleanalyse av studier) som ble publisert i tidsskriftet JAMA Psychiatry i juni 20181. (…) Styrketrening Fra før av er det vist at styrketrening kan gi en rekke fysiske helsefordeler. Slik trening styrker skjelettet, musklene og leddene og bidrar derved til å forebygge arbeids- og belastningsskader og beinskjørhet. Det styrker hjerte og lunger, gir deg en bedre fordøyelse, balanse, nattesøvn, selvtillit og et bedre forhold til din egen kropp. Det kan også redusere symptomer og tegn på mange kroniske sykdommer, som slitasjegikt, ryggsmerter, fedme, hjertesykdom, depresjon og diabetes. Les også vår artikkel om styrketrening (nhi.no 14.8.2018).)

- Hvor mye trening er nødvendig for å forbedre tankeferdigheter (thinking skills; cognitive brain health)? (- Gjennomgangen, publisert i Neurology Clinical Practice, viste at personer som trente gjennomsnittlig minst 52 timer i løpet av omtrent 6 måneder i ca. 1 time i hver økt, kan forbedre deres tankeferdigheter.)

(Anm: How Much Exercise Is Needed to Help Improve Thinking Skills? MINNEAPOLIS, Minn -- May 30, 2018 -- We know that exercise may help improve thinking skills. But how much exercise? And for how long? MINNEAPOLIS, Minn -- May 30, 2018 -- We know that exercise may help improve thinking skills. But how much exercise? And for how long? To find the answers, researchers reviewed all of the studies where older adults were asked to exercise for at least 4 weeks and their tests of thinking and memory skills were compared with those of people who did not start a new exercise routine. The review, published in Neurology Clinical Practice, found that people who exercised an average of at least 52 hours over about 6 months for about 1 hour each session may improve their thinking skills. In contrast, people who exercised for an average of 34 hours over the same time period did not show any improvement in their thinking skills. The review did not find a relationship between a weekly amount of exercise and improved thinking skills. (dgnews.docguide.com 30.5.2018).)

(Anm: Exercise for cognitive brain health in aging. A systematic review for an evaluation of dose. Neurology 2018;8(3) (June 01, 2018).)

(Anm: Study: Exercise can help prevent relapses into cocaine addiction. (medicalnewstoday.com 9.8.2018).)

- Molekylær «svitsj» styrer hvor mye muskler vi bygger.

(Anm: Molecular 'switch' controls how much muscle we build. To the frustration of many gym-goers, some people can build and maintain muscles with little to no effort, while others have to work twice as hard for half the results. What's responsible for this difference in response to exercise? New research sheds light. (…) But some of us build muscles much more easily than others. A new study, which now appears in the journal Nature Communications, offers a molecular explanation for why that is. The new research also explains why some people seem to respond better to endurance training and aerobic exercise rather than muscle training. (medicalnewstoday.com 5.8.2018).)

(Anm: JNK regulates muscle remodeling via myostatin/SMAD inhibition. Nat Commun. 2018 Aug 2;9(1):3030.)

–  Avansert teknologi skal gjøre Rosenborg-spillerne raskere.

(Anm: Avansert teknologi skal gjøre Rosenborg-spillerne raskere. Olympisk mester Vebjørn Rodal bistår Rosenborg med tanke på å få spillerne til å løpe kjappest mulig til dit ballen til enhver tid er. Her rykker Alex Gerbach til med vekter på slep. (dn.no 1.8.2018).)

- Bedre aerobisk kondisjon (form) er knyttet til bedre ferdigheter mht. ordproduksjon hos friske eldre voksne. (- Forskerne fant at eldre voksnes aerobiske kondisjonsnivå er direkte relatert til forekomsten av aldersrelaterte språklige "uhell" som "har det på tungen"-uttalelser.)

(Anm: Higher aerobic fitness levels are associated with better word production skills in healthy older adults. Healthy older people who exercise regularly are less inclined to struggle to find words to express themselves, research led by the University of Birmingham has discovered.  Researchers found that older adults' aerobic fitness levels are directly related to the incidence of age-related language failures such as 'tip-of-the-tongue' states. The research, published today in Scientific Reports, is the first of its kind to investigate the relationship between aerobic fitness levels and temporary cognitive lapses, such as not having a word come to mind when speaking - known as a 'tip-of-the-tongue' state.  Researchers found that older adults' aerobic fitness levels are directly related to the incidence of age-related language failures such as 'tip-of-the-tongue' states. The research, published today in Scientific Reports, is the first of its kind to investigate the relationship between aerobic fitness levels and temporary cognitive lapses, such as not having a word come to mind when speaking - known as a 'tip-of-the-tongue' state. (medicalxpress.com 30.4.2018).)

(Anm: Higher physical fitness levels are associated with less language decline in healthy ageing. Abstract Healthy ageing is associated with decline in cognitive abilities such as language. (…) This is the first demonstration of a link between aerobic fitness and language functioning in healthy older adults.Sci Rep. 2018 Apr 30;8(1):6715.)

(Anm: Aerob trening er trening der utøveren hele tiden puster inn så mye surstoff/ oksygen som forbrukes og innebærer at man kan holde ut lenge. Det er en treningsform som gjør at man kan løpe lenge i et høyt tempo uten å bli stiv. En skiløper, skøyteløper eller sykkelrytter har meget god nytte av denne treningsformen. (no.wikipedia.org).)

- Følgende fem sunne livsstilsvaner kan øke forventet levetid med tiår eller mer. (- Opprettholdelse av fem sunne vaner - å ha et sunt kosthold, trene regelmessig, opprettholde en sunn kroppsvekt, ikke drikke for mye alkohol, og ikke røyke i voksen alder, kan øke forventet levealder med mer enn et tiår, ifølge en ny studie ledet av Harvard T.H. Chan School of Public Health.)

(Anm: Following five healthy lifestyle habits may increase life expectancy by decade or more. Maintaining five healthy habits—eating a healthy diet, exercising regularly, keeping a healthy body weight, not drinking too much alcohol, and not smoking—during adulthood may add more than a decade to life expectancy, according to a new study led by Harvard T.H. Chan School of Public Health. (…) The study is the first comprehensive analysis of the impact of adopting low-risk lifestyle factors on life expectancy in the U.S. It will be published online April 30, 2018 in Circulation (medicalxpress.com 30.4.2018).)

- Trening og alkohol. Advarer mot trening dagen derpå: - Kroppen er forgiftet. (- Å drikke seg full er som å påføre kroppen en liten influensa, sier hun.)

(Anm: Trening og alkohol. Advarer mot trening dagen derpå: - Kroppen er forgiftet. Ekspert mener du bør ligge på sofaen istedenfor å knyte på deg joggeskoene, hvis det ble mye alkohol dagen før. INFLUENSA: Rusforsker og psykolog Kari Lossius advarer mot å trene etter en skikkelig rangel. - Å drikke seg full er som å påføre kroppen en liten influensa, sier hun. (…) Høyere blodtrykk dagen derpå Jørg Mørland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, bekrefter at trening dagen etter et høyt alkoholinntak kan være lurt å unngå: HØYERE PULS: Dropp treningen hvis pulsklokken viser høy puls dagen derpå, råder professor Jørg Mørland. - Avhengig av hvor mye man har drukket om kvelden, kan kroppen reagere på flere måter dagen etter. Noen vil for eksempel lettere enn andre oppleve hjertearytmi. Dette i seg selv er ikke veldig farlig, men for noen kan det være en uheldig faktor. Uregelmessige hjerteslag er ikke det eneste som kan inntreffe etter en fuktig aften, opplyser Mørland: - Det er nokså vanlig at blodtrykket er litt høyere dagen etter en rangel. Dette kan være uheldig å kombinere med trening. Dersom du ved hjelp av for eksempel en pulsklokke oppdager at pulsen er høyere enn vanlig, bør du droppe treningen, råder fagdirektøren. (dagbladet.no 9.12.2018).)

- Sukker eller fett: Det metabolske valget for det trente hjertet. (- Så det tidløse rådet til Hippocrates "gåing er den beste medisin" ("walking is the best medicine") synes å være berettiget for å fremme mitokondriell helse og følgelig den gunstige metabolsk omforming av hjertet.)

(Anm: Sugar or fat: the metabolic choice of the trained heart. Abstract Mammals respond to muscular exercise by increasing cardiac output to meet the increased demand for oxygen in the working muscles and it is well-established that regular bouts of exercise results in myocardial remodeling. Depending on exercise type, intensity and duration, these cardiac adaptations lead to changes in the energetic substrates required to sustain cardiac contractility. In contrast to the failing heart, fatty acids are the preferred substrate in the trained heart, though glucose metabolism is also enhanced to support oxidative phosphorylation. The participation of AMPK/eNOS and PPARα/PGC-1α pathways in the regulation of cardiac metabolism is well known but other players also contribute including sirtuins and integrins-mediated outside-in activation of FAK and other kinases. These regulatory players act by up-regulating fatty acid uptake, transport to mitochondria and oxidation, and glucose uptake via GLUT4. This exercise-induced increase in mitochondria metabolic flexibility is important to sustain the energetic demand associated with cardiomyocyte hypertrophy and hyperplasia promoted by IGF-1 and neuregulin-1-induced PI3K/Akt signaling. So, the timeless advice of Hippocrates "walking is the best medicine" seems to be justified by the promotion of mitochondrial health and, consequently, the beneficial metabolic remodeling of the heart. Metabolism. 2018 Aug 2. pii: S0026-0495(18)30168-9.)

(Anm: How to Start Running - Make Sure You’re Ready (webmd.com 24.1.2018).)

- Det selges 200.000 pulsklokker hvert år, men kan vi egentlig stole på det de forteller oss? Spesielt én ting bør du ikke stole på at klokken måler nøyaktig, mener ekspert.

(Anm: Det selges 200.000 pulsklokker hvert år, men kan vi egentlig stole på det de forteller oss? Spesielt én ting bør du ikke stole på at klokken måler nøyaktig, mener ekspert. (…) Hva kan du stole på? Klokkene måler det meste. Puls, kalorier, meter, høydemeter, søvn, hvile og skritt. Noen klokker måler til og med golfsvingen din, eller hvor langt du kommer på hvert tak når du svømmer. (…) Men det er spesielt én ting de ikke er gode på å beregne, mener Egil Ivar Johansen, universitetslektor ved seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole. (…) – Det med kaloriforbrenning er et vanskelig område og har stor feilmargin. Vi har drevet med noe forskning, hvor vi har fastet folk over syv dager. Da har vi også målt hvilemetabolisme, men selv da er det vanskelig å estimere forbrenningen deres, sier Johansen. (aftenposten.no 14.7.2018).)

- Hvor mange skritt bør vi gå hver dag? (- De som gikk mer enn 8000 skritt om dagen hadde 51 prosent lavere risiko for å dø i perioden sammenliknet med de som tok 4000 skritt eller mindre. Gikk de enda mer, 12 000 skritt, reduserte de risikoen med 65 prosent.) (- Forskerne fant ingen sammenheng mellom hvor fort folk gikk og risikoen deres for å dø.) (- Men hvor mye trening vi trenger for å få bedre helse og opprettholde den, er usikkert.)

(Anm: Hvor mange skritt bør vi gå hver dag? De fleste har hørt at vi bør gå 10 000 skritt hver dag for å holde oss i form. Men er dette målet vitenskapelig? (…) Levde lenger Forskeren brukte aktivitetsmålere å observere hvor mange skritt eldre kvinner i USA gikk. Over 16 000 kvinner, i gjennomsnitt 72 år gamle, deltok i studien, som er publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine. Hovedkonklusjonen var at de som gikk 4400 skritt per dag levde klart lenger enn de minst aktive kvinnene. Gikk de mer, levde de lenger. Dette fortsatte opp til 7500 skritt. Der stoppet det. (…) Nå har en annen amerikansk forskergruppe tatt for seg sammenhengen mellom daglig antall skritt og helse. Denne gangen har de studert litt yngre, voksne over 40 år. I studien har de fulgt aktiviteten til nær 5000 personer. De har brukt en aktivitetsmåler i sju dager i perioden 2003 og 2006 – og senere lett etter de samme personene i statistikken over døde i 2015. Også disse forskerne finner at de som gikk mest, levde lengst. (…) De som gikk mer enn 8000 skritt om dagen hadde 51 prosent lavere risiko for å dø i perioden sammenliknet med de som tok 4000 skritt eller mindre. Gikk de enda mer, 12 000 skritt, reduserte de risikoen med 65 prosent. Forskerne fant ingen sammenheng mellom hvor fort folk gikk og risikoen deres for å dø. (…) Linda Hildegard Bergersen, professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, sa nylig til forskning.no at forskere er enige om at trening er bra for helsa. Men hvor mye trening vi trenger for å få bedre helse og opprettholde den, er usikkert. (forskning.no 8.6.2020).)

- Fedmeforskerne vil langt om længe lytte til de unge. (- I et nyt, stort EU-projekt skal forskerne granske, hvad de unge selv tænker.)

(Anm: Fedmeforskerne vil langt om længe lytte til de unge. Hvad skal der til for at få unge til at vælge en livsstil, som forebygger fedme? I et nyt, stort EU-projekt skal forskerne granske, hvad de unge selv tænker. (videnskab.dk 30.7.2018).)

- Motionsfodbold kan afværge diabetes.

(Anm: Motionsfodbold kan afværge diabetes. Nyt studie fra Færøerne afslører, at fodbold kan være med til at forebygge mange livsstilssygdomme blandt midaldrende og ældre prædiabetikere. Motionsfodbold kan bane vejen for et langt sundere liv for ældre prædiabetikere. Vores studie er det første, som viser, hvordan vi ved at kombinere særlige motionsformer og kostomlægning kan afværge udviklingen af type 2-diabetes blandt ældre patienter, der allerede lider af prædiabetes; en forløber for udviklingen af diabetes. (videnskab.dk 23.6.2018).)

(Anm: Football training improves metabolic and cardiovascular health status in 55- to 70-year-old women and men with prediabetes. Scand J Med Sci Sports. 2018 May 2.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Så mye faller formen din hvis du kutter ut treningen i ferien. «Use it or lose it», oppfordrer professor.

(Anm: Så mye faller formen din hvis du kutter ut treningen i ferien. «Use it or lose it», oppfordrer professor. (…) Tenk hverdagstrim Han viser blant annet til et forsøk fra 1984 som konkluderte med at kondisjonen etter fire uker ble redusert med rundt 10 prosent. Dette for godt trente folk. (aftenposten.no 24.6.2018).)

– Alt er så mye lettere for dem som én gang har vært i form. Forskerne tror musklene husker gammel storhet.

(Anm: – Alt er så mye lettere for dem som én gang har vært i form. Forskerne tror musklene husker gammel storhet. DETTE ER SAKEN: Mange har forklart god form med at de flyter på gammel storhet. Nå håper forskerne å finne ut om dette faktisk stemmer, at musklene husker. (dn.no 28.6.2018).)

– Stillesitting gir økt dødelighet - men én ting kan fullstendig eliminere helserisikoen.

(Anm: Stillesitting gir økt dødelighet - men én ting kan fullstendig eliminere helserisikoen. (…) Stillesitting er et alvorlig folkehelseproblem - også i Norge. Det er godt dokumentert at det å sitte mye i ro øker risikoen for tidlig død, samt sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. En ny studie publisert i BMC Medicine viser imidlertid at stillesitting ikke er så helseskadelig for de som samtidig er i god fysisk form, skriver TIME. (nettavisen.no 30.5.2018).)

- Langvarig sitting: Korte aktivitetsperioder reduserer helserisikoen.

(Anm: Prolonged sitting: Short bouts of activity reduce health risks. A newly published meta-analysis has discovered that even short breaks from prolonged sitting can reduce some of the adverse metabolic effects associated with it. Short stints of low-level activity can make a real difference. (…) To investigate, the team assessed 44 existing studies that focused on interrupting prolonged sitting with various amounts and types of movement. Their findings were published recently in the journal Sports Medicine. (…) activity. They found that even light-intensity activity every 30 minutes had significant effects. Physical activity of any intensity was shown to reduce concentrations of glucose and insulin in the blood up to 9 hours after the meal. Similarly, levels of fat in the blood were also reduced, but this only occurred 12–16 hours after activity began. (medicalnewstoday.com 19.8.2018).)

- Regelmessig trening kan bidra til å holde arteriene 'unge'. (- Det er et lite utvalg og forskjellige funn kan observeres i andre utvalg, slik som personer som har helseproblemer. I tillegg vil de estimerte treningsmengder som mennesker har utført gjennom årene aldri være helt nøyaktige. Det støtter imidlertid anbefalingene om at regelmessig mosjon er bra for helsen, og det som er bra for hjertet, er ofte også bra for hjernen.)

(Anm: Regular exercise may help keep your arteries 'young'. (…) The researchers took various measures of blood flow and stiffness of the arteries. Excessive stiffness of the arteries can be associated with high blood pressure and atherosclerosis – a potentially serious condition where fatty clots build up in the arteries, which can then block the supply of blood to the heart or brain, triggering a heart attack or stroke. (…) Unfortunately, this study alone doesn't tell us a great deal. While these measures are indications of arterial health, we don't know whether this makes any difference to risk of developing heart disease or stroke. It's a small sample and different findings may be observed in other samples, such as people who have health problems. Also, estimated amounts of exercise people have done over the years will never be entirely accurate. However, it supports the recommendations that regular exercise is good for health and what is good for the heart is often also good for the brain. (nhs.co.uk 24.5.2018).)

- Derfor bør du sette opp tempoet når du går. De som går fort, har 20 prosent lavere risiko for dødelighet, viser ny studie.

(Anm: Derfor bør du sette opp tempoet når du går. De som går fort, har 20 prosent lavere risiko for dødelighet, viser ny studie. Vi har alle vårt foretrukne gåtempo, enten du er en typisk «rusler» eller en som haster avgårde i et tempo som betyr at andre må småløpe for å holde følge. I en studie publisert i British Journals of Sports Medicine, viser det seg imidlertid at et raskt gåtempo er helsebringende, skriver TIME. LES OGSÅ: Ny forskning: Fedme linkes til 12 ulike typer kreft  (nettavisen.no 3.6.2018).)

(Anm: Self-rated walking pace and all-cause, cardiovascular disease and cancer mortality: individual participant pooled analysis of 50 225 walkers from 11 population British cohorts. Br J Sports Med 2018;52:761-768..)

- Tren spenst - løp bedre!

Tren spenst - løp bedre!
vg.no 20.5.2012
Her er Vebjørn Rodals beste råd om løping

(Anm: Sjekk Warholms ekstreme spenst (vg.no 7.3.2018).)

(Anm: What causes the outside of your foot to hurt? Lateral foot pain is pain that runs along the outer side of the foot and ankle. It can occur before, during, or after activities such as walking and running. Lateral foot pain can make it difficult for people to move around or even stand. (medicalnewstoday.com 11.3.2018).)

- Hjorten forbløffer.

(Anm: Hjorten forbløffer. En hjort som gjør et vilt hopp og flere andre dyr får du her. (vg.no 19.1.2022).)

(Anm: Øvelsene som holder deg skadefri. Her fem gode styrkeøvelser for løpere (dn.no 9.4.2018).)

- 6 gymballøvelser for å styrke hele kroppen.

(Anm: 6 Exercise Ball Moves to Tone Up Your Entire Body. (…) Besides aiding in good posture, they can also take your workouts to the next level. Exercise balls, also known as stability balls, can be incorporated into many basic exercises to create an unstable surface, which cranks up the difficulty. Try these six exercise ball moves below to tone up and feel the burn. (healthline.com 17.5.2017).)

(Anm: PRF Resistance tube (xxl.no).) (xxl.no)

(Anm: Try This: 13 Breast-Firming Exercises (healthline.com 19.8.2018).)

(Anm: Fysisk aktivitet etter overgangsalder. Fysisk aktivitet kan motvirke at blodkar og muskler forringes i overgangsalderen. (nhi.no 3.5.2017).)

- Tips og program: Slik får du sterk mage. Veien til flat mage er lang, slitsom og stiller store krav til maten du spiser og treningen du gjennomfører.

(Anm: Tips og program: Slik får du sterk mage. Veien til flat mage er lang, slitsom og stiller store krav til maten du spiser og treningen du gjennomfører. Dette er ekspertenes kostholds- og treningstips for å styrke magen og få frem magerutene. Treneren har satt sammen et program med relativt enkle øvelser. (vg.no 13.11.2018).)

- PT-ens program: 3 øvelser som reduserer midjen raskt.

(Anm: PT-ens program: 3 øvelser som reduserer midjen raskt. Strammer buksene litt ekstra rundt midjen for tiden? Personlig trener Thomas Skoglund gir deg tre enkle øvelser for å redusere midjestørrelsen raskt. (vg.no 22.6.2020).)

- Tre kjappe øvelser for en strammere mage.

(Anm: Tre kjappe øvelser for en strammere mage (nettavisen.no 25.7.2019).)

(Anm: Slik ble Ronnie kvitt ølmagen på 29 dager. Det tok Ronnie Poulsen under en måned å nå målet om en slankere og fastere kropp. Han ble også 12 kilo lettere og fikk hele 13 centimeter smalere midje. – Det har vært tøft, men det var verdt hver svettedråpe, sier han. Se komplett kosthold- og treningsprogram. (vg.no 5.1.2018).)

(Anm: De tre mageøvelsene du bør satse på. Vi ønsker oss alle synlige magemuskler. Og helst skulle vi hatt dem på 1-2-3. Her får du vite hvordan.(vektklubb.no 2018).)

- Styrketrening med manualer eller strikk? Fersk studie viser hva som gir best effekt.

(Anm: Styrketrening med manualer eller strikk? Fersk studie viser hva som gir best effekt. Dette hadde vi ikke regnet med på forhånd, sier stipendiat. (…) Like effektivt Men hva er egentlig mest effektivt av å bruke strikk og manualer? Det ønsket forskere ved NTNU å finne ut i en ny studie. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Human Kinetics. Forskerne sammenlignet om treningsstrikk ga like god trening av overkroppen som manualer. 29 deltakere gjorde tre repetisjoner med strikk og manualer i øvelsene flyes (se fakta) og omvendt flyes - liggende med manualer og stående med strikk. Motstanden var den deltakerne klarte å utføre maksimalt ti repetisjoner med. (aftenposten.no 24.5.2018).)

– Hva er viktigst - å trene styrke eller utholdenhet? (– Det beste er selvfølgelig å trene både styrke og utholdenhet, men om du må velge, bør du fokusere på utholdenhetstrening, sier Jan Hoff, professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.)

(Anm: Hva er viktigst - å trene styrke eller utholdenhet? Om du skal trene for helsens skyld, bør du da fokusere på styrketrening eller utholdenhetstrening? Ekspertene gir deg svaret. (…) – Det beste er selvfølgelig å trene både styrke og utholdenhet, men om du må velge, bør du fokusere på utholdenhetstrening, sier Jan Hoff, professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. (…) Hjerte-karsykdom er farligst – bortimot 50 prosent av befolkningen dør på grunn av hjerteinfarkt, slag, hjertesvikt eller andre former for hjerte-karsykdom. – Utholdenhetstreningen er forebyggende, og risikoen for hjerte-karsykdom minsker. Men styrketrening, uavhengig av utholdenhetstrening, har også vist seg å gi god beskyttelse mot en rekke sykdommer, sier Hoff. Les også: Sykdommene du kan unngå ved å trene (lommelegen.no 11.6.2018).)

- Hvis kneet gjør vondt, fortsett å trene, sier ekspert. Hvis du starter opp med trening senere i livet, som en behandling for ledd- eller hoftesmerter bør du forvente en liten, midlertidig økning av smerter.

(Anm: If your knee hurts, keep exercising, says expert. If you take up exercise later in life, as a treatment for joint or hip pain, you should expect a small, temporary increase in pain. But if you proceed sensibly, you will be rewarded with pain relief similar to that of a non-steroidal anti-inflammatory drug, such as ibuprofen, and twice that of a non-prescription painkiller, such as paracetamol. In fact, the pain relief from taking up exercise is large enough that many people put their knee or hip surgery on hold. (medicalxpress.com 20.3.2018).)

(Anm: How to Keep Your Knees Healthy. The biggest joint in your body is sort of like a Swiss Army knife. It helps you sit, stand, lift, walk, run, and jump. It also has lots of parts that can get injured. (medicinenet.com 10.7.2018).)

- Skader og medisinske problemer i utholdenhetsidretter.

(Anm: Skader og medisinske problemer i utholdenhetsidretter. Deltakere i utholdenhetsidretter omfatter alle aldersgrupper. Selv om eliteutøverne er i 20- og 30-årene, så utgjør personer i aldersgruppen 35-50 år den største gruppen. (…) De fleste skader i utholdenhetsidretter skyldes overbelastning. Aktuelle idretter er løping, sykling, roing, langrenn. (…) - Løperkne - patellofemoralt smertesyndrom - Friksjonssyndrom i iliotibialisbåndet (langdistansekne) - Skinnleggsmerter, medialt tibialt stressyndrom - Akillestendinopati - Plantar fasciitis - Stressbrudd - Anstrengelsesutløst astma  (nhi.no 20.3.2017).)

- Nytt håp for idrettsungdom med Schlatters. (– 18 av 20 personer ble helbredet.)

(Anm: Nytt håp for idrettsungdom med Schlatters. ULSTEIN: To leger på Sunnmøre har funnet en effektiv måte å behandle belastningssykdommen Schlatters på. – Jeg har ikke lenger smerter, sier 16-åringen Sondre Andre Holstad. Schlatters sykdom er den vanligste knelidelsen blant barn i alderen 9 til 16 år. (…) – 18 av 20 personer ble helbredet I en kronikk i tidsskriftet for den norske legeforening skriver Måseide at han har møtt flere med Schlatters sykdom og fått spørsmål om hvorfor ingen lenger behandler sykdommen slik at pasientene kan bli kvitt plagene relativt fort. (nrk.no 4.10.2019).)

- Behandling av Schlatters sykdom. Det er sannsynlig at Schlatters sykdom kan skyldes ufullstendig reparerte mikrofissurer langs fibrene som fester ligamentum patellae til tuberositas tibiae.

(Anm: Behandling av Schlatters sykdom. Det er sannsynlig at Schlatters sykdom kan skyldes ufullstendig reparerte mikrofissurer langs fibrene som fester ligamentum patellae til tuberositas tibiae. Vi mener tilstrekkelig avlastning er nødvendig for å reparere skadene. (…) Behandling med kneortose Etter at jeg sluttet som fastlege, har jeg fortsatt tett kontakt med fotballmiljøet i kommunen. Jeg har møtt flere som jeg behandlet for Schlatters sykdom, og som nå har fått egne barn med Schlatters-plager. De har spurt meg hvorfor ingen lenger behandler sykdommen slik at pasientene kan bli kvitt plagene relativt fort. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. august 2019.)

- Runners knee. En av de vanligste årsakene