Vil ha orden på forskerarkivene (uio.no 10.11.2006)

Både overselging av forskningsresultater og sammenblanding av informasjon og markedsføring, er problematisk. (aftenposten.no 14.4.2007)

Undersøkelse av nederlandske leger finner bevis for utbredt forskningsuredelighet (BMJ 2012;344:e2898 (20 April))

US survey shows extent of research misconduct Our findings suggest that US scientists engage in a range of behaviours extending far beyond falsification, fabrication and plagiarism. (BMJ 2005;330:1465)

Svake ringvirkninger av vestlig forskningssatsing (forskningsradet.no 15.6.2007)

Forskning og utvikling flyttes til utviklingsland (u-land) (forbes.com 25.9.2006)

Legemiddelforsøk ikke representative, ifølge forskere (medpagetoday.com 27.12.2011)

- Forskning om forskning kan forbedres.

Forskning om forskning kan förbättras
ki.se 17.11.2006 (Karolinska Institutet)
De metoder som används för att utvärdera forskningens kvalitet kan bli mycket mer exakta och omfattande. Det visar en ny doktorsavhandling i ämnet bibliometri som idag lades fram vid Karolinska Institutet. "En vanlig fallgrop är att man bedömer den genomsnittliga kvaliteten på tidskrifter i stället för att granska varje enskild vetenskaplig artikel" säger forskaren Jonas Lundberg.

Bibliometri används för att beskriva och bedöma forskningens kvalitet, ge en bild av en forskargrupps eller ett universitets inflytande inom ett område. I takt med att forskningen blir mer internationell och konkurrensen mellan forskarna hårdnar ställs allt högre krav på de system som används för att bedöma forskningens kvalitet. (...)

Vidare publicerar många forskare sina artiklar i allmänvetenskapliga tidskrifter och inte i specialtidskrifterna, något som vanliga bibliometriska metoder inte tar hänsyn till.

- Vi vet till exempel att 70 procent av cancerforskningen publiceras i andra tidskrifter en specialtidskrifter om onkologi, säger Jonas Lundberg. (...)

(Anm: Guidance for communicating research findings to participants. BMJ 2020; 2020;368.)

- Retningslinjer på formidling av forskningsresultater til studiedeltakere. Jeg støtter Taylors oppfordring om at forskningsresultater skal deles med pasientene som deltok.1

(Anm: Guidance for communicating research findings to participants. I support Taylor’s call for research findings to be shared with the patients who took part.1 Patients have told me that they would never participate in another study because the findings of the last one they contributed to were not shared with them or they were never thanked for their time. These are small asks for maintaining, and perhaps growing, patient and public confidence in research. The Health Research Authority published guidance on this topic in 2014. It was developed to set study participants’ expectations about what would happen at the end of the study and inform them of how and when they might access a summary of the study findings. It applies to all clinical trials and other interventional and diagnostic studies. When it was first published, the guidance was mandatory except for phase I trials. But after a judicial review, the wording in the guidance was changed in 2015 to make it good practice.2 BMJ 2020; 368 BMJ 2020;368:m1 (Published 03 January 2020).)

(Anm: Reporting research findings to participants is an ethical imperative. BMJ2019;367:l6324.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Ni av ti nordmenn har tillit til forskningen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er glad for høy tillit til forskning i befolkningen. (- I en undersøkelse Kantar har gjort for Forskningsrådet kommer det fram at 87 prosent av de 1047 spurte har meget eller ganske stor tillit til forskning.) (- Kun 25 prosent av de spurte har tillit til journalister når de uttaler seg om koronarelaterte spørsmål, mens 53 prosent har tillit til det som sies av politikere i mediene.)

(Anm: Ni av ti nordmenn har tillit til forskningen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er glad for høy tillit til forskning i befolkningen. 87 prosent av de spurte i en ny undersøkelse har tillit til forskning. Utdanningsnivået har mye å si for tilliten. I en undersøkelse Kantar har gjort for Forskningsrådet kommer det fram at 87 prosent av de 1047 spurte har meget eller ganske stor tillit til forskning. Dette er en økning på sju prosent fra tilsvarende måling i mars og det høyeste tallet som er målt i Forskningsrådets befolkningsundersøkelser. (…) Samtidig viser undersøkelsen at leger og helsepersonell har mest tillit i befolkningen når de uttaler seg om koronaviruset i norske medier, fulgt av forskere. Kun 25 prosent av de spurte har tillit til journalister når de uttaler seg om koronarelaterte spørsmål, mens 53 prosent har tillit til det som sies av politikere i mediene. (forskning.no 6.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- "Illusjonen av evidensbasert medisin. Å avsløre troverdighetskrisen innen klinisk forskning". (The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research.)

(Anm: The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research. (…) «The Illusion of Evidence-Based Medicine gir en detaljert redegjørelse av disse studiene og argumenterer for at medisinen desperat trenger å revurdere sitt forhold til legemiddelindustrien. Uten et grunnlag (basis) for uavhengig evaluering av resultatene fra randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier kan det ikke være tillit til evidensbasert medisin. (…) Jon Jureidini er professor i psykiatri og pediatri, gruppe for kritisk og etisk mental helse, Robinson Research Institute, University of Adelaide, Australia. Leemon B. McHenry er emerituslektor i filosofi ved California State University, Northridge. «The Illusion of Evidence-Based Medicine er en strålende eksponering av den negative påvirkningen fra den globale legemiddelindustrien på medisinens integritet. Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum. (wakefieldpress.com 13.5.2020).)

(Anm: illusjon substantiv BØYNINGen; illusjonen, illusjoner UTTALE[iluʃo:´n]Uttale-veiledning ETYMOLOGI fra fransk illusion, fra latin illusio (genitiv illusionis), verbalsubstantiv til illudere 'narre'; jf. Illudere BETYDNING OG BRUK falsk forestilling ; blendverk ; altfor optimistisk forestilling (om muligheten av noe) (naob).)

(Anm: misrepresent verb /ˌmɪsˌreprɪˈzent/ gi en uriktig fremstilling av, gi et misvisende bilde av, forvrenge, sette i et feil lys (ordnett.no).)

- Children of the Cure («Barn av kuren»): Manglende data, tapte liv og antidepressiva.

(Anm: Children of the Cure: Missing Data, Lost Lives and Antidepressants Paperback – May 21, 2020. by David Healy  (Author), Joanna Le Noury (Author), Julie Wood (Author). Children of the Cure tells the story of the only Medical Study that has two publications in the academic literature—telling precisely the opposite story—and how no one is bothered by this. Study 329 was a clinical study that began in 1994 giving a new antidepressant to teenagers. It has become the most famous clinical trial ever, leading to a fraud charge, a $3 billion fine, and a Black Box Warning. Despite now knowing that all trials of antidepressants done in children are negative, sales of these drugs to children and adolescents continue to increase dramatically. This book is written by three members of the team—David Healy, Joanna Le Noury and Julie Wood—who have been behind writing the study and creating the website that hosts a set of documents pharmaceutical companies never expected you would get to see. (amazon.com 21.5.2020).)

- Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? (- «Når legemiddelindustrien forpurrer evidensen, med eller uten intensjon, svekkes tiltroen til psykofarmaka.»)

(Anm: Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? Som fersk lege er kunnskapsbasert medisin grunnen jeg står på. Kunnskapsbasert praksis kan illustreres med et venndiagram bestående av tre like store sirkler som representerer henholdsvis evidens, pasientpreferanser og klinisk erfaring (1). I praksis er det nok mer slik at enhver lege har sitt eget venndiagram, hvor størrelsen på sirklene varierer på like mange måter som antallet leger. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 15. mai 2020.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Total cerebral small vessel disease score and cognitive performance in community‐dwelling older adults. Results from the Atahualpa Project. Abstract OBJECTIVE: Cerebral small vessel disease (SVD) is inversely associated with cognitive performance. However, whether the total SVD score is a better predictor of poor cognitive performance than individual signatures of SVD is inconclusive. We aimed to estimate the combined and independent predictive power of these MRI findings. (…) CONCLUSIONS: This study shows a significant association between the SVD score and worse cognitive performance. The SVD score is a predictor of poor cognitive performance. This predictive power is not better than that of isolated neuroimaging signatures of SVD. Int J Geriatr Psychiatry. 2018 Feb;33(2):325-331.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Serotonin. (- Det har en populær status som bidragsyter til følelser av velvære og lykke, selv om dets faktiske biologiske funksjon er kompleks og mangefasettert, modulerer kognisjon, belønning, læring, hukommelse og en rekke fysiologiske prosesser som oppkast og vasokonstriksjon.[9])

(Anm: Serotonin (/ˌsɛrəˈtoʊnɪn, ˌsɪərə-/[6][7][8]) or 5-hydroxytryptamine (5-HT) is a monoamine neurotransmitter. It has a popular image as a contributor to feelings of well-being and happiness, though its actual biological function is complex and multifaceted, modulating cognition, reward, learning, memory, and numerous physiological processes such as vomiting and vasoconstriction.[9] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Langtidsbehandling med antidepressiver. (- Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll.) (- De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger. Forskerne inkluderte 189 artikler i kartleggingen. (…) De interaktive forskningskartene: (…) (fhi.no 26.5.2020).)

- Innlegg: Kan ha en egeninteresse i å gjøre sin rolle større enn den burde være. Forskningsrådet bruker en langt større andel av midlene til administrasjon enn andre forskningsråd. Her er direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Svaret til oss fra John-Arne Røttingen i DN 27. mai er kraftig kost. Han er ikke bare såre fornøyd med Forskningsrådets planlagte satsing på seg selv og hvordan rådet forvalter fellesskapets penger. Han konkluderer også med at et stort, aktivt og styrende forskningsråd er årsaken til at forskning blir prioritert og finansiert i Norge.

(Anm: Gaute Torsvik, Universitetet i Oslo, og Magne Mogstad, University of Chicago. Innlegg: Kan ha en egeninteresse i å gjøre sin rolle større enn den burde være. Forskningsrådet bruker en langt større andel av midlene til administrasjon enn andre forskningsråd. Her er direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Svaret til oss fra John-Arne Røttingen i DN 27. mai er kraftig kost. Han er ikke bare såre fornøyd med Forskningsrådets planlagte satsing på seg selv og hvordan rådet forvalter fellesskapets penger. Han konkluderer også med at et stort, aktivt og styrende forskningsråd er årsaken til at forskning blir prioritert og finansiert i Norge. Men hva om årsakssammenhengen går den andre veien? Kanskje Forskningsrådet er blitt stort fordi det tar en vesentlig del av midlene som bevilges til forskning? Kanskje forskningsrådet ønsker å fremstå som aktivt og styrende for å rettferdiggjøre alle midlene de legger beslag på? Vi håper og tror at fellesskapet ville vurdert forskningsbasert kunnskap som viktig og nyttig, selv uten et stort, aktivt og styrende forskningsråd. Det er sikkert riktig at Forskningsrådet har et mandat som gir rom for å være en mer aktiv spiller enn den passive tilretteleggeren vi ønsker oss. Men deres mandat kan vel også være formet av den aktiviteten Forskningsrådet bedriver? Det er viktig for de bevilgende myndigheter å være klar over at Forskningsrådet kan ha en egeninteresse i å gjøre sin rolle større og mer betydelig enn den burde være. (dn.no 30.5.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Mener Forskningsrådet har for mange roller og må splittes opp. Flere forskere kritiserer Forskningsrådet for å ha blitt for byråkratisk og stort og ønsker en oppsplitting. Direktør John-Arne Røttingen avviser forslaget. I disse dager skal Forskningsrådets strategi for 2020-2024 bankes gjennom. De har bedt sektoren om å komme med sine innspill til deres utkast og det har ført til skriverier både i avisspalter og sosiale medier.

(Anm: Mener Forskningsrådet har for mange roller og må splittes oppl. Flere forskere kritiserer Forskningsrådet for å ha blitt for byråkratisk og stort og ønsker en oppsplitting. Direktør John-Arne Røttingen avviser forslaget. I disse dager skal Forskningsrådets strategi for 2020-2024 bankes gjennom. De har bedt sektoren om å komme med sine innspill til deres utkast og det har ført til skriverier både i avisspalter og sosiale medier. Dette har også skapt rom for mer prinsipielle tanker om hva Forskningsrådet bør være. Tre professorer ved Universitetet i Bergen uttrykte i februar bekymring rundt hvilken retning Forskningsrådet er i ferd med å ta i den nye strategien. Andre mener rådet har blitt for politisert, at det har for mange roller og derfor bør splittes opp. (khrono.no 25.5.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Forskningsrådet har et strategisk ansvar. Forskningsrådet har nasjonalt ansvar for finansiering av hele bredden av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon.

(Anm: Innlegg: Forskningsrådet har et strategisk ansvar. Forskningsrådet har nasjonalt ansvar for finansiering av hele bredden av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon. Vår nye strategi har akkurat vært på høring, og sluttføres i disse dager. Ifølge våre vedtekter, som er fastsatt i statsråd, er vi et forskningsstrategisk organ. Vi skal blant annet gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker og fremme innovasjon og internasjonalt samarbeid. I et innlegg 18. mai hevder Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo og Magne Mogstad ved University of Chicago at Forskningsrådet bør være et relativt tynt, transparent lag mellom dem som etterspør forskningsbasert kunnskap og forskerne. Da har nok ikke Torsvik og Mogstad helt forstått Forskningsrådets rolle i FoU-systemet. Det er nemlig vårt mandat å iverksette forskningspolitikk og fremme utvikling av forskning på prioriterte områder i tillegg til å satse på den beste langsiktige grunnleggende forskningen. (dn.no 27.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

- Slik skal jukset ved Haldenreaktoren ha blitt skjult. (- Usynlige algoritmer skal ha endret rådata fra eksperimenter.) (- Rådata fra måleutstyr i Haldenreaktoren ble manipulert.)

(Anm: Slik skal jukset ved Haldenreaktoren ha blitt skjult. Usynlige algoritmer skal ha endret rådata fra eksperimenter. Rådata fra måleutstyr i Haldenreaktoren ble manipulert. Skjulte algoritmer som påvirket konverteringen av rådata fra temperaturmålere ved eksperimenter i Haldenreaktoren, var blant påstandene som granskerne undersøkte hos Institutt for energiteknikk (Ife). Kundene skal ikke ha fått høre om dem og de var ikke en del av de normale datarutinene. (tu.no 1.7.2020).)

- Krever svar om atomjuks i Halden: – En forskningsetisk skandale. Bellona, MDG og SV reagerer kraftig på opplysningene om forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden.

(Anm: Krever svar om atomjuks i Halden: – En forskningsetisk skandale. Bellona, MDG og SV reagerer kraftig på opplysningene om forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden. – Svært alvorlig og en sikkerhetsrisiko, sier SV. De krever at næringsministeren rydder opp. (nrk.no 3.6.2020).)

- Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. (- Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden.) (- Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem.)

(Anm: Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. Myndighetene peker på en rekke gamle avvik. Data ble manipulert i forskningsprosjekter for eksterne kunder ved Haldenreaktoren, ifølge en ekstern gransking. Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden. Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem. Tilsynsmyndighetene ser nå mislighetene i sammenheng med sviktende sikkerhetskultur. (tu.no 28.5.2020).)

- Føderal dommer bestemmer at sponsorer for kliniske studier må publisere tiårig manglende data. (- WASHINGTON - I mange år har statlige forskningsforetak mistolket en lov som krever at de skal samle inn og legge ut data for kliniske studier bestemte en føderal dommer i kjennelsen denne uken og etterlater et tiårig gap i data som nå må gjøres offentlig tilgjengelig. Nå er potensielt hundrevis av universiteter, legemiddelfirmaer og produsenter av medisinsk utstyr nå tvunget til offentliggjøre tidligere upubliserte data.)

(Anm: Federal judge rules clinical trial sponsors must publish a decade’s worth of missing data. WASHINGTON — For years, government research agencies have misinterpreted a law that requires them to collect and post clinical trial data, a federal judge ruled this week, leaving behind a 10-year gap in data that now must be made publicly available. Now, potentially hundreds of universities, drug companies, and medical device manufacturers are on the hook to release previously unpublished data. The ruling affects trials conducted for as-yet-unapproved drugs and devices in that 10-year stretch, according to a lawyer for the plaintiffs — meaning hundreds or even upwards of 1,000 noncompliant trials would be forced to post data. The ruling, from a federal judge in New York’s Southern District, puts sponsors of clinical trials during that span out of compliance if they have not posted results to the government repository ClinicalTrials.Gov. (statnews.com 25.2.2020).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Hvem skal etterforske uredelighet i tidligere publiserte studier?

Investigating the previous studies of a fraudulent author (Granskning av tidligere studier fra en uredelig forfatter)
Richard Smith
BMJ 2005;331:288-291 (30 July)
Education and debate (Education and debate)
Dette år, trakk tidsskriftet Nutrition en studie av R K Chandra, og spørsmål er stilt ved integriteten til resten av hans arbeid. Hvem har ansvaret for granskning av tidligere arbeider og om nødvendig straffe forskeren og korrigere det vitenskaplige arkiv? (...) (This year, the journal Nutrition retracted a study by R K Chandra, and questions have been raised about the integrity of the rest of his work. Who has the responsibility for investigating previous work and if necessary punishing the researcher and correcting the scientific record?)

Konklusjoner (Conclusions)
Denne artikkel har reist en debatt mellom BMJ og Memorial University of Newfoundland over hvem som er ansvarlig for granskning av beskyldninger om uredelig forskning mot Chandra. I fraværet av nasjonal eller internasjonale enheter, tror jeg at ansvaret ligger hos Memorial University of Newfoundland. Det ligger helt opplagt ikke hos BMJ, som varslet om en av hans arbeider (uten å publisere det) og publiserte bare et par korte bruddstykker av Chandra for lenge siden. (This article has arisen from a dispute between the BMJ and Memorial University of Newfoundland over who has responsibility for investigating accusations of research misconduct against Chandra. In the absence of national or international bodies, I believe that the responsibility lies with the Memorial University of Newfoundland. It certainly does not lie with the BMJ, which blew the whistle on one of his papers (without publishing it) and published only a couple of short pieces from Chandra a long time ago.)

Imidlertid, ideelt sett, burde der være en internasjonal enhet som tar føringen — på denne og andre adresseløse saker. Dessuten, selv om vi mangler effektive mekanismer for behandling av slike saker trenger vi kanskje et virkemiddel for markering av studier som er under mistanke i databaser slik som PubMed. (...) (Ideally, however, there would be an international body to take the lead—on this and other cases that are left unaddressed. Furthermore, although we lack effective mechanisms for dealing with such cases we perhaps need a means of marking studies that are under suspicion in databases such as PubMed.)

(Anm: Author of retracted BMJ paper is ordered to pay $C1.6m to Canadian broadcaster. Ranjit Kumar Chandra, the doctor accused of fraud and financial deception by the Canadian Broadcasting Corporation (CBC), has been ordered to pay the broadcaster just over $C1.6m (£0.8m; €1.1m; $US1.2m) in costs after losing the court case he brought against it this summer.1BMJ 2015;351:h6211(Published 17 November 2015).)

- FDA (Food and Drug Administration) og NIH (National Institutes of Health) har latt sponsorer av kliniske studier holde resultatene hemmelige og bryte loven. (- Ifølge rettslige dokumenter og en rapport i The BMJ hemmeligholdt firmaet (GlaxoSmithKline) data som viser at legemidlet i kliniske studier var ineffektivt og forårsaket selvmordstanker hos tenåringer, men oppfordret likevel leger til å forskrive det til unge mennesker.)

(Anm: FDA (Food and Drug Administration) og NIH (National Institutes of Health) har latt sponsorer av kliniske studier holde resultater hemmelige og bryte loven. (FDA and NIH let clinical trial sponsors keep results secret and break the law. (…) I 20 år har USAs regjering oppfordret firmaer, universiteter og andre institusjoner som gjennomfører kliniske forsøk om å registrere resultatene i en føderal (statlig) database, slik at leger og pasienter kan se om nye behandlinger er trygge og effektive. (...) Kongressen godkjente opprettelsen av ClinicalTrials.gov i 1997 etter beskyldninger om at pasienter ble skadet fordi firmaer holdt tilbake bevis for at legemidlene deres var ineffektive eller farlige. (...) En bredt sitert sak involverte GlaxoSmithKlines antidepressiva Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin). (…) Ifølge rettslige dokumenter og en rapport i The BMJ, hemmeligholdt firmaet data som viser at legemidlet i kliniske studier var ineffektivt og forårsaket selvmordstanker hos tenåringer, men oppfordret likevel leger til å forskrive det for unge mennesker. (sciencemag.org Jan. 13, 2020).)

(Anm: National Institutes of Health (NIH), organisasjon underlagt det amerikanske helsedepartementet med funksjon som et medisinsk forskningsråd. Opprettet 1887. Til NIH er tilknyttet en rekke verdenskjente forskningsinstitutter for ulike sykdommer og helseproblemer, lokalisert i Bethesda, Maryland. NIH finansierer også medisinsk forskning ved en rekke universiteter og medisinske institusjoner. Mange av forskerne tilknyttet NIH er blitt tildelt Nobelprisen i medisin. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Food and Drug Administration (FDA) er en etat innen det føderale amerikanske Helse- og sosialdepartementet, og er ansvarlig for regulering og overvåkning av mat (for mennesker og dyr), legemidlerkosttilskuddkosmetikk, medisinsk utstyr og blodprodukter i Amerikas forente stater. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. (- Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern.) (- Dette vekket oppsikt, og temaet er blitt heftig diskutert, blant annet ble det stilt spørsmål om hvorvidt det er uetisk å gi pasienter et slikt valg.) (- Flere har ytret bekymring omkring konsekvensen av tiltaket for pasientene, sier Heiervang, ifølge Ahus.)

(Anm: Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern. Nå skal det forskes på utfallet av en slik behandling. Pasienter i psykisk helsevern har rett til å velge om de vil behandles med eller uten medisiner, så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Det er nå blitt et lovfestet behandlingsalternativ for de som ønsker det. (…) Forskningsgruppeleder Kristin Heiervang ved Forsknings- og utviklingsavdelingen i Divisjon for psykisk helsevern på Ahus, viser også til at myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. – Debatten har dreid seg om både kunnskapsgrunnlaget, forståelsen av psykiske lidelser, behovet for egne enheter og om hvilken plass pasientstemmene skal ha i behandlingen. (…) Ved Ahus tilbys medisinfri behandling på DPS Nedre Romerike. (dagensmedisin.no 13.1.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger.

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvordan påvirker interessekonflikter forskningsresultater? (- Det fremgår av en nylig publisert artikkel at alle de sju gjennomgåelser som var støttet av industrien, anbefalte legemidlet uten betenkeligheter, mens ingen av Cochranes gjennomgåelser gjorde det (1).) (- Dette kommer til uttrykk i en studie hvor det fremgår at industrisponsede, direkte sammenliknende studier av antipsykotiske legemidler generelt favoriserer sponsorenes legemiddel fremfor sammenliknende legemiddel (3).) (- Dersom publikum skal kunne ha tillit til den legemiddelinformasjon som formidles, bør egentlig alle legemiddelforsøk utføres såkalt dobbelt dobbeltblindet, slik at verken forskere eller forsøkspersoner får vite verken navnet på det legemidlet som utprøves eller navnet på det involverte firmaet.)

(Anm: Hvor spennende og viktig er det at leserne av medisinsk litteratur opplyses om mulige konsekvenser av interessekonflikter knyttet til studier av medikamenters nytte og begrensninger? Det fremgår av en nylig publisert artikkel at alle de sju gjennomgåelser som var støttet av industrien, anbefalte legemidlet uten betenkeligheter, mens ingen av Cochranes gjennomgåelser gjorde det (1). Dette problemet er dokumentert i flere studier, som viser at sannsynligheten for at en eksperimentell medisin anbefales uten forbehold, er over fem ganger større ved forsøk finansiert av legemiddelindustrien selv, sammenliknet med offentlig finansierte forsøk (2). Problemet er sannsynligvis enda større for såkalte psykiatriske legemidler, hvor det ofte kun er utprøverens subjektive vurderinger av symptomer som danner grunnlaget for konklusjonen. Dette kommer til uttrykk i en studie hvor det fremgår at industrisponsede, direkte sammenliknende studier av antipsykotiske legemidler generelt favoriserer sponsorenes legemiddel fremfor sammenliknende legemiddel (3). (...) Dersom leserne av medisinsk litteratur skal kunne danne seg en uavhengig mening om de resultater som publiseres, bør det være et krav om at alle interessekonflikter deklareres (selv om dette ikke er tilstrekkelig). Dersom publikum skal kunne ha tillit til den legemiddelinformasjon som formidles, bør egentlig alle legemiddelforsøk utføres såkalt dobbelt dobbeltblindet, slik at verken forskere eller forsøkspersoner får vite verken navnet på det legemidlet som utprøves eller navnet på det involverte firmaet. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 206.)

- Vil kjennskap til interessekonflikter påvirke fagfellevurderinger? (- De fleste medisinske tidsskrifter, også Tidsskriftet, krever at forfattere av innsendte manuskripter fyller ut et interessekonfliktskjema. Det er imidlertid gjort lite forskning på hvordan disse skjemaene påvirker fagfellenes vurderinger.)

(Anm: Vil kjennskap til interessekonflikter påvirke fagfellevurderinger? Kjennskap til forfatternes interessekonflikter ser ikke ut til å påvirke fagfellevurderinger av vitenskapelige manuskripter. De fleste medisinske tidsskrifter, også Tidsskriftet, krever at forfattere av innsendte manuskripter fyller ut et interessekonfliktskjema. Det er imidlertid gjort lite forskning på hvordan disse skjemaene påvirker fagfellenes vurderinger. I en studie som nylig er publisert i BMJ, ble fagfellevurderere i et anerkjent medisinsk tidsskrift randomisert til enten å motta eller ikke motta interessekonfliktskjemaene til forfatterne av manuskriptet de skulle vurdere. Studien omfattet 800 fagfellevurderere for rundt 1 500 manuskripter innsendt i perioden juni 2014–18 (1). Redaktørene av tidsskriftet var ikke informert om studien. Tidsskr Nor Legeforen Publisert: 24. februar 2020 2020.)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Effekt av å offentliggjøre forfatternes interessekonflikter ved fagfellevurdering: randomisert kontrollert forsøk. (- Setting manuskriptgjennomgang av Annals of Emergency Medicine.)

(Anm: Effect of revealing authors’ conflicts of interests in peer review: randomized controlled trial. Abstract Objective To assess the effect of disclosing authors’ conflict of interest declarations to peer reviewers at a medical journal. Design Randomized controlled trial. Setting Manuscript review process at the Annals of Emergency Medicine. Participants Reviewers (n=838) who reviewed manuscripts submitted between 2 June 2014 and 23 January 2018 inclusive (n=1480 manuscripts). (…) Conclusions Current ethical standards require disclosure of conflicts of interest for all scientific reports. As currently implemented, this practice had no effect on any quality ratings of real manuscripts being evaluated for publication by real peer reviewers. BMJ 2019; 367: l5896.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Føderal dommer bestemmer at sponsorer for kliniske studier må publisere tiårig manglende data.

(Anm: Føderal dommer bestemmer at sponsorer for kliniske studier må publisere tiårige manglende data. (- WASHINGTON - I mange år har statlige forskningsforetak mistolket en lov som krever at de skal samle inn og legge ut data for kliniske studier bestemte en føderal dommer i kjennelsen denne uken og etterlater et tiårig gap i data som nå må gjøres offentlig tilgjengelig. Nå er potensielt hundrevis av universiteter, legemiddelfirmaer og produsenter av medisinsk utstyr nå tvunget til å offentliggjøre tidligere upubliserte data. (statnews.com 25.2.2020).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Brukermedvirkning i forskning avkledd. Forskning. Forskningsfinansiørene burde gjøre rede for om det er noen betydningsfull forskjell på kvalitativ forskning og brukermedvirkning i forskning, skriver Benedicte Carlsen. (- En ønsker blant annet å sikre relevans, samfunnsnytte, kvalitet og tillit til forskning, samt demokratisere forskningen.)

(Anm: Brukermedvirkning i forskning avkledd. Forskning. Forskningsfinansiørene burde gjøre rede for om det er noen betydningsfull forskjell på kvalitativ forskning og brukermedvirkning i forskning, skriver Benedicte Carlsen. Jeg savner en mobilisering fra forskerne rundt yrket vårt, skriver Benedicte Carlsen. Brukermedvirkning i forskning er for tiden etterspurt og et krav for prosjektfinansiering både fra Norges forskningsråd og EU-systemet. Vi oppfordres til full brukermedvirkning fra idéplan til gjennomføring, tolkning av resultater og formidling av disse. Hensikten er god. En ønsker blant annet å sikre relevans, samfunnsnytte, kvalitet og tillit til forskning, samt demokratisere forskningen. Forskerne protesterer, eller i alle fall, vi maner til forsiktighet og evaluering av brukermedvirkning i forskningen, som for eksempel i høringssvarene til Forskningsrådets «Policy for åpen forskning». Det er mange gode grunner til skepsisen og mange viktige spørsmål har blitt stilt i både av norske forskere og internasjonalt. Forskerne stiller en rekke kritiske spørsmål til utvidet brukermedvirkning, som: Hva er effekten av brukermedvirkning? Kan ekstrakostnadene for brukerne, forskerne og finansiørene forsvares? Hvor representative er de forskjellige brukerrepresentantene, eller hvem representerer de?  (khrono.no 19.11.2019).)

- Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk.

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter.

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Pandemien viser os, at fakta ikke bare er fakta. KOMMENTAR: Pandemien har gjort mere for videnskabsforståelse end mange års møjsommelig forskning. (- Vi skal bevare vores kritiske sans over for dem, der kun kan se én endegyldig løsning. Hvis vi grundet situationens alvor alle sammen tier stille og kun lytter til en mindre gruppe af eksperter, bør de demokratiske alarmlys blinke.) (- 'Fakta' bør altid undersøges nærmere.)

(Anm: Pandemien viser os, at fakta ikke bare er fakta. KOMMENTAR: Pandemien har gjort mere for videnskabsforståelse end mange års møjsommelig forskning. Det gælder blandt andet betydningen af ‘fakta’, hvordan videnskab reelt bliver til og værdien af tværvidenskab. Vi skal bevare vores kritiske sans over for dem, der kun kan se én endegyldig løsning. Hvis vi grundet situationens alvor alle sammen tier stille og kun lytter til en mindre gruppe af eksperter, bør de demokratiske alarmlys blinke. (…) Og er den afdøde død på grund af COVID-19, eller død og testet positiv for COVID-19? Disse helt konkrete usikkerheder i forbindelse med den nuværende pandemi viser, at vi ofte kommer til at sammenligne 'pærer og bananer', og at fakta ikke bare er fakta. (…) 'Fakta' bør altid undersøges nærmere At vi lever i det postfaktuelle samfund betyder altså ikke, at der ikke længere findes fakta. Tværtimod, de findes over det hele, men det postfaktuelle samfund afdækker vigtigheden af, at vi bør tage fakta med en række forbehold og lære at undersøge, hvordan de enkelte fakta er blevet til, samt hvilke hensyn og interesser de afspejler. Fakta er sammensatte størrelser, hvori teori og praksis indlejrer sig i hinanden. (…) Fakta Hvad er det postfaktuelle samfund? Det postfaktuelle samfund er ofte en negativ betegnelse for en samfundstype, hvor betydningen af ’fakta’ er blevet betydeligt relativeret. Fakta gælder ikke længere som uomtvistelige sandheder, men blandt andet som ’work in progress’, udgangspunkter for faglige diskussioner og omfortolkninger af videnskabelig praksis og ikke mindst som anledninger til politiske uenigheder og dilemmaer. (videnskab.dk 10.5.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Forskere vil mindske medicinalindustriens magt over forskningen. (- De har indflydelse på uddannelse og retningslinjer for behandling. (- Sådan bør det ikke være, mener en gruppe internationale forskere.) (- Det, mener en gruppe eksperter fra otte vestlige lande, bør ændres.) (- De mener, at industriens indflydelse samt dens økonomiske interesser forvrænger processer omkring både udvikling og brug af lægemidler.) (- Det skader patienterne og er spild af sundhedsvæsenets ressourcer, skriver forskerne. )

(Anm: Forskere vil mindske medicinalindustriens magt over forskningen. Medicinalvirksomheder står bag en stor del af lægemiddelforskningen. De har indflydelse på uddannelse og retningslinjer for behandling. Sådan bør det ikke være, mener en gruppe internationale forskere. Har medicinalindustrien for stor indflydelse på udviklingen af nye lægemidler? Studier afslører gang på gang: Når industrien foretager eller betaler for forskning, har resultaterne en tilbøjelighed til at vise, at lægemidlerne virker. På samme tid er industrien dybt involveret i de fleste dele af systemet omkring udvikling, godkendelse og brug af medicin. Det, mener en gruppe eksperter fra otte vestlige lande, bør ændres. De mener, at industriens indflydelse samt dens økonomiske interesser forvrænger processer omkring både udvikling og brug af lægemidler. Det skader patienterne og er spild af sundhedsvæsenets ressourcer, skriver forskerne. De foreslår en række tiltag, der har til formål at løsne medicinalindustriens jerngreb om lægemidlerne. (…) »Udviklingen af et lægemiddel tager typisk 10 til 12 år og koster flere milliarder. Det har kun industrien råd til at gøre,« siger Steinar Thoresen, medicinsk direktør i medicinalvirksomheden AbbVie og medlem af Norges Lægemiddelindustriens Forsknings- og Udviklingsudvalg, i en artikel fra 2017 hos forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Publicerer positive resultater Problemet er imidlertid, at kommercielle interesser styrer for meget af udviklingen og brugen af lægemidler i dag, skriver Ray Moynihan fra Bond University i Australia, sammen med forskere fra syv andre lande, blandt andet Norge. Udspillet er publiceret i forskningstidsskriftet BMJ. Studier har for eksempel afsløret, at medicinalvirksomhederne oftere publicerer resultater fra deres studier, når de viser, at lægemidlerne virker. (…) Desuden er flere af institutionerne, som skal regulere brugen af lægemidlerne, også afhængige af penge fra medicinalindustrien. Det gælder for eksempel European Medicines Agency (EMA) og USA's føderale fødevare- og lægemiddelmyndighed, US Food and Drugs Administration (FDA). Læs også: Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg (…) Øget offentlig finansiering af forskning kan muligvis til dels blive kompenseret af reducerede priser på lægemidlerne samt mindre unødig medicinering, skriver forskerne. Læs også: Medicinalindustriens forskningsfusk og de købte læger  (videnskab.dk 23.2.2020).)

(Anm: Redactions in protocols for drug trials: what industry sponsors concealed. Abstract Objective To describe the redactions in contemporary protocols for industry-sponsored randomised drug trials with patient relevant outcomes and to evaluate whether there was a legitimate rationale for the redactions.Conclusions We could not identify any legitimate rationale for the redactions. The current mistrust in industry-sponsored drug trials can only change if the industry offers unconditional access to its trial protocols and other relevant documents and data. J R Soc Med. 2018 Apr;111(4):136-141.)

(Anm: Pathways to independence: towards producing and using trustworthy evidence. BMJ 2019;367:l6576 (Published 03 December 2019).)

- C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi? (- Men noe et godt svar på om hvor tydelig virkningen av en behandling må være for at store, grundige studier skal bli overflødige, har vi fremdeles ikke.)

(Anm: C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi?| Atle Fretheim, fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met. Når er virkningen av en behandling så åpenbar at vi ikke trenger store, grundige studier? Resultater som viste at dødeligheten av blodforgiftning sank dramatisk etter C-vitaminblanding utløste stor debatt, og fagfolkene delte seg i to grupper: De som mente behandlingen burde tas i bruk, og de som mente det måtte gjennomføres bedre studier først. (…) Små og dårlige studier kan være nok Fortellerstemmen slo fast at «Leger skal kun forholde seg til det som er bevist gjennom store, uavhengige vitenskapelige studier». Det stemmer ikke. Noen ganger er virkningene av en ny behandling så dramatisk at den er åpenbar, for eksempel insulin for sukkersyke: Men trengte bare å gi insulin til en håndfull pasienter før det ble klart for alle at behandlingen var livreddende. Det var ikke behov for store, vitenskapelige studier. (…) Et uløst problem C-vitaminhistorien illustrerer behovet for solide studier, også når den foreliggende dokumentasjonen kan virke overbevisende. Men noe et godt svar på om hvor tydelig virkningen av en behandling må være for at store, grundige studier skal bli overflødige, har vi fremdeles ikke. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Belønningssystemet vi har nå, er ødeleggende for humanistisk forskning, skriver Jan Grue. (- «Krisen i forskningen handler ikke bare om at forskere bruker tiden sin på å skrive artikler som ingen leser, den handler om at de ikke bruker tiden sin der det trengs mest.» )

(Anm: Belønningssystemet vi har nå, er ødeleggende for humanistisk forskning, skriver Jan Grue. «Forskning i krise?» Dette var tittelen på et frokostmøte hos tankesmien Civita den 9. oktober, og krisen oppsummeres blant annet slik: Det publiseres for mye og for dårlig forskning, samtidig som forskningen i vitenskapelige tidsskrifter veier stadig tyngre – for forskeres karrierer, for forskningspolitiske prioriteringer, i det hele tatt for hvordan akademia blir organisert. I et ferskt essay i Nytt norsk tidsskrift oppsummerer Torkel Brekke mye av problematikken rundt hvordan sektoren vurderer form mer enn innhold, og det at vi langt på vei har en automatisert og uansvarlig målekultur. Denne utviklingen bør imidlertid sees i sammenheng med andre såkalte tunge trender i akademia. Disse ordene er navnet på en intern «tankesmie» hos Universitetet i Oslo, som i disse dager har sin strategi for tiden frem mot 2030 ute på høring. (morgenbladet.no 18.10.2019).)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning.

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

- Svakere vekst i næringslivets FoU. Foreløpige tall viser at næringslivet utførte FoU for 33,2 milliarder kroner i 2018. Dette er en økning på 4 prosent målt i løpende priser. Justert for lønns- og prisvekst er nivået derimot nesten uendret.

(Anm: Svakere vekst i næringslivets FoU. Foreløpige tall viser at næringslivet utførte FoU for 33,2 milliarder kroner i 2018. Dette er en økning på 4 prosent målt i løpende priser. Justert for lønns- og prisvekst er nivået derimot nesten uendret. (…) Næringslivets innsats innen forskning og utviklingsarbeid (FoU) har stabilisert seg i 2018 etter noen år med sterk vekst, viser statistikken Forskning og utvikling i næringslivet. Det ble utført 21 200 FoU-årsverk, like mange som i 2017. (…) FoU-kostnadene utgjorde 10,9 milliarder kroner i industrien og 18,2 milliarder kroner i tjenestenæringene. Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) sto for de resterende 4,1 milliardene. Bidraget til de andre næringene er altså lite, men de har hatt en sterkere prosentvis utvikling enn industrien og tjenestenæringene. FoU-kostnadene har økt, også justert for lønns- og prisveksten. Det ble utført 2 prosent flere FoU-årsverk. (ssb.no 25.10.2019).)

(Anm: When researchers from a particular country dominate retraction statistics, what does it mean? (retractionwatch.com 24.10.2018).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult?)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. (…)  Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? (forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Mer markedsføring enn vitenskap

More marketing than science (Mer markedsføring enn vitenskap)
Editor's Choice
BMJ 2012;344:e4269 (21 June)
(...) Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden. Men slik de nå utføres gir grunnlag for stor bekymring. Som Edwin Gale bemerker har de ofte lav vitenskapelig verdi, uten kontrollgruppe og ingen klare spørsmålsstillinger, og de ​​er dårlig regulert spesielt utenfor USA (doi:10.1136/bmj.e3974). Totalinntrykket er at de er mer markedsføring enn vitenskap. Et vanlig kjennetegn er at de er "voldsomt overdrevne." (Post-marketing studies are crucial to our understanding of how safe and effective new drugs are in the real world. But as currently done they are a cause for serious concern. As Edwin Gale observes, they are often of low scientific value, with no control group and no clear question, and they are poorly regulated especially outside the United States (doi:10.1136/bmj.e3974). The overall impression is that they are more marketing than science. A common hallmark is that they are “extravagantly powered.” (...) And since, as John Yudkin reports (doi:10.1136/bmj.e3987), most such studies are now happening in low income countries, the effect can be “catastrophic health expenditure.”)

Gale krever en mye strammere regulering for å sikre en forsvarlig balanse mellom de kommersielle og kliniske interesser for slike studier. Kanskje mest avgjørende er at et firma bør være bundet av reguleringer og juridiske lover i det landet de holder til, snarere enn de langt mindre regulerte miljøer hvor slike studier ofte finner sted. (...) (Gale calls for much tighter regulation to ensure a proper balance between the commercial and clinical functions of such studies. Perhaps most crucially, a company should be bound by the regulatory and legal framework of the country in which it is based, rather than by the far less well regulated, low resource environment in which such studies often take place.)

(Anm: Skiftet fra akademiske til kommersielle legemiddelnettverk (CRO - Kontraktsforskningsorganisasjoner) (mintankesmie.no).)

- Inside STAT: Purdues Richard Sackler foreslo plan for å tone ned OxyContin-risiko, ifølge saksdokumentene.

(Anm: Purdue’s Richard Sackler proposed plan to play down OxyContin risks, and wanted drug maker feared ‘like a tiger,’ files show. PIKEVILLE, Ky. — In the early days of OxyContin, Dr. Richard Sackler, a member of the billionaire family that founded and controls Purdue Pharma, learned about concerns that the potent opioid could lead to abuse in chronic pain patients, and he then proposed executives aggressively push back, according to newly unsealed documents obtained by STAT after a four-year court battle. An email chain from January 1997 — just a year after Purdue launched the drug — shows that Merck Medco, then one of the nation’s largest pharmacy benefit managers, had begun cautioning doctors that use of OxyContin to treat chronic pain patients could lead to abuse. That news set off alarms among executives at the Connecticut-based Purdue because it threatened to derail the company’s strategy to tap a lucrative non-cancer pain market. Sackler urged a robust response, writing that the “addiction” objection could be “obliterated.” Specifically, he said executives should consider giving a “convincing presentation” that controlled-release products like OxyContin are “less prone to addiction potential, abuse or diversion” than other opioid pain pills. “I think that can be done,” he wrote, but deferred to the company’s experts about whether it could. (statnews.com 3.12.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Studier etter markedsføring av nye insuliner: salg eller vitenskap?

Post-marketing studies of new insulins: sales or science? (Studier etter markedsføring av nye insuliner: salg eller vitenskap?)
BMJ 2012;344:e3974 (12 June)
Edwin Gales analyse av registrerte studier etter markedsføring av nye behandlinger for diabetes viste at studier av insulinanaloger har involvert rundt 400 000 deltakere verden over. Ett selskap rekrutterte nesten 360 000 individer. De fleste studiene ble utført i middel- eller lavinntektsland og hadde begrenset vitenskapelig verdi og fremmet bredere bruk av dyrere insuliner (Edwin Gale’s analysis of registered post-marketing studies of new treatments for diabetes showed that studies of insulin analogues have involved some 400 000 participants worldwide. One company recruited nearly 360 000 individuals. Most studies were performed in middle or low income countries, had limited scientific value, and promoted wider use of more expensive insulins)

- Hjerteleger "holdt tilbake data om stent-død". (- Leger som jobber med en klinisk studie for behandling av hjertesykdom holdt tilbake viktige data, har Newsnight blitt fortalt.)

(Anm: Heart doctors 'held back stent death data'. Doctors working on a clinical trial for treatment of heart disease held back key data, Newsnight has been told. The Excel trial tested whether stents were as effective as open heart surgery at treating patients with a heart problem called left main disease. The data suggested more people fitted with stents were dying after three years. It was eventually published - but only after treatment guidelines that partly relied on the trial had been written. These guidelines recommend both stents and heart surgery for certain patients with left main disease. (…) 'Absolutely appalled' Prof Nick Freemantle, a biostatistician at University College London, said: "If somebody had died three years and one day into the trial, that death wouldn't have been counted in the results. "I'm absolutely appalled that they've done this," he said. "I've taken a straw poll of my professional colleagues and it draws disbelief that people would do this," he said. The researchers said the outcomes of the study were analysed and reported according to the protocol. (bbc.com 18.2.2020).)

(Anm: Stentbehandling av koronararterier. Innsetting av stent - korte, rørformede metallarmeringer - i trange partier av hjertets koronararterier har forbedret leveutsiktene ved hjertesykdom. (nhi.no 12.7.2018).)

- Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? (- Konklusjonen er at fluoksetin (Prozac) ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag.) (- Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (- Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet.)

(Anm: Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? (…) Konklusjonen er at fluoksetin ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag. (…) Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (…) Resultatet var svært tydelig – funksjonsnivået basert på et godt validert måleverktøy (modified Rankin Scale), var helt likt i gruppene. (…) Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet. (nhi.no 14.12.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (CONCLUSION: In people aged 60 and older in Norway, those who took an antipsychotic drug had twice the risk of sustaining a hip fracture during exposure than during nonexposure. (mintankesmie.no).)

- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs) som rekonvalesens etter hjerneslag. (- Forfatteres konklusjoner: Vi fant ingen pålitelige bevis for at SSRI-er bør brukes rutinemessig for å fremme rekonvalesens etter hjerneslag.)

(Anm: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors (SSRIs) for Stroke Recovery. (…) Authors' conclusions: We found no reliable evidence that SSRIs should be used routinely to promote recovery after stroke. Meta-analysis of the trials at low risk of bias indicate that SSRIs do not improve recovery from stroke. We identified potential improvements in disability only in the analyses which included trials at high risk of bias. A further meta-analysis of large ongoing trials will be required to determine the generalisability of these findings. Cochrane Database Syst Rev, 2019 (11) 2019 Nov 26).)

(Anm: Effects of fluoxetine on functional outcomes after acute stroke (FOCUS): a pragmatic, double-blind, randomised, controlled trial.Lancet. 2019 Jan 19;393(10168):265-274.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (mintankesmie.no).)

- Britiske lovgivere fordømmer manglende rapportering av resultater fra kliniske studier. (- Mangelen på publiserte resultater betyr at informasjon om effektiviteten for nye legemidler ikke kan brukes.)

(Anm: U.K. lawmakers decry lack of reporting of clinical trial results. Despite strict rules requiring clinical trial reporting, about half of the clinical trials in the U.K. are not reported, clinical trial registration is not yet universal, and reported outcomes do not always match original study proposals, according to a new parliamentary report. As a result, there is a threat to research integrity. The lack of published results means that information on the effectiveness of new drugs cannot be used. And the lack of transparency presents risks to human health, contributes to research wastage, and means that clinical decisions are made without access to all the available evidence, according to the Science and Technology Committee, which issued the report. (statnews.com 31.10.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- Gjennomførbarhet ved bruk av data fra virkeligheten for å gjenskape bevis i kliniske forsøk. (- Resultater i denne tverrsnittsstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse i 2017, kunne bare 15 % muligens replikeres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: A feasibility study is an assessment of the practicality of a proposed project or system. A feasibility study aims to objectively and rationally uncover the strengths and weaknesses of an existing business or proposed venture, opportunities and threats present in the natural environment, the resources required to carry through, and ultimately the prospects for success.[1][2] In its simplest terms, the two criteria to judge feasibility are cost required and value to be attained.[3] (en.wikipedia.org).)

- Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor.

(Anm: Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor. (- Retten til at publicere er en af den akademiske friheds grundpiller, men alligevel indeholder finansieringaftalerne ofte klausuler, der giver sponsorerne mulighed for at få det sidste ord i, hvorvidt offentligheden får kendskab til forskningen.) (- Forskningsfinansieringen fra andre industrier er også stigende – heriblandt føde- og drikkevarer, kemi, minedrift samt computer og bilfirmaer - og som resultat lider den akademiske frihed skade. (videnskab.dk 2.11.2019).)

- Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt (- Det foregår nå en global hurtigarbeidende forskningsdugnad.) (- Den vil gi oss de varige løsningene på pandemien, men tempoet kan også gi villspor og dårlig kvalitet.)

(Anm: Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Det foregår nå en global hurtigarbeidende forskningsdugnad. Den vil gi oss de varige løsningene på pandemien, men tempoet kan også gi villspor og dårlig kvalitet. I vanlig forskning kan det ta måneder og år fra man sender inn et manus, til det blir publisert. Nå tar det dager, skriver Nina Kristiansen. Forskere over hele verden samarbeider nå på nye måter for å få frem vaksiner, tester og medisiner. Og de gjør det i et tempo som aldri har skjedd før. (aftenposten.no 24.3.2020).)

- Det er i forskningens interesse at juks blir undersøkt. (- I denne saken er det umulig å vite.)

(Anm: Det er i forskningens interesse at juks blir undersøkt. I denne saken er det umulig å vite | Nina Kristiansen. Ingen blir renvasket eller felt for juks. Men det verste er at det ligger forskning der ute, som blir trodd på, sitert og brukt, men som kan være oppspinn. Funnene i den aktuelle doktorgradsavhandlingen tydet på at antibiotika kan få grisers eget immunforsvar til å kjempe hardere mot sykdomsbakterier. Noen av medforskerne mener at funnet var et resultat av vitenskapelig juks. Tidligere i år kom rapporten som viser at fire av 10 norske forskere forteller at de har vært med på ting som er diskutable forskningsetisk sett. Dette er blant annet å forfalske data, la seg påvirke av interessenter og finansieringskilder, ta med irrelevante referanser fra kolleger for å gi dem siteringer eller å plagiere andre. En annen rapport, også denne fra De forskningsetiske komiteene, viser at bare halvparten av forskerne i Norge er godt kjent med det etiske regelverket. 40 prosent sier at de aldri har fått opplæring i forskningsetikk. (aftenposten.no 25.11.2019).)

- Ja, vi trenger åpenhet om forskningsjuks. (- Svaret er at forskningsjuks fortsatt må være en sak for offentligheten.) (- Mulig forskningsjuks, derimot, er noe som er under utredning.)

(Anm: Ja, vi trenger åpenhet om forskningsjuks | Sjur Baardsen, rektor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har vi lært. Rutinene er skjerpet. Anklagene om forskningsjuks rammer en avhandling som blant annet tok for seg effekten av antibiotikabruk på grisunger. (…) Uskyldig inntil bevist skyldig Tilbake til Aftenpostens lederartikkel: Er forskningsjuks en sak mellom forsker og arbeidsgiver, eller trenger offentligheten å få vite om det? Svaret er at forskningsjuks fortsatt må være en sak for offentligheten. Mulig forskningsjuks, derimot, er noe som er under utredning. Man vinner neppe noe på å utrede slike saker for åpne dører, og enhver skal være uskyldig inntil det motsatte er bevist. Deretter er utfallet offentlig, enten det gjelder vitenskapelig feil, forskningsetisk normbrudd eller juks. Å tillegge Granskingsutvalget et utvidet mandat kan kanskje være en vei å gå. Det er opp til Kunnskapsdepartementet å gjøre den vurderingen. Det vil iallfall kunne redusere eventuell mistanke om at institusjonen holder noe skjult. Selv vil jeg uansett alltid forsvare anvendelse av rettslige prinsipper, også i slike saker. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (-Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse. (- Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat)

(Anm: Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse - •Statistisk metode for å kombinere resultat fra enkeltstudier •Utføres ofte i forbindelse med systematisk oversikter › En systematisk oversikt er en litteraturoversikt over hva som finnes om et bestemt emne, og om kvaliteten på forskningen som finnes › En systematisk oversikt kjennetegnes ved at framgangsmåten er systematisk og godt dokumentert (transparent)  HVA ER EN GOD SYSTEMATISK OVERSIKT •Framgangsmåten skal være systematisk og transparent (beskrevet) •Kortversjon av sjekklisten (kunnskapsbasertpraksis.no): › Er formålet med oversikten klart formulert? › Er det klare kriterier for inklusjon av enkeltstudiene? › Er det sannsynlig at relevante studier er funnet? › Er kvaliteten på de inkluderte studiene vurdert? › Dersom resultatene fra de inkluderte studiene er kombinert statistisk i en metaanalyse, var dette fornuftig og forsvarlig? › Dersom det ikke er gjennomført en metaanalyse – er dette valget begrunnet? › Hvor presise er resultatene? › Kan resultatene overføres til praksis? Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Mulige fordeler • Økt statistisk styrke • Økt presisjon Misvisende ved • Forskjeller mellom studiene (heterogenitet) • Ulik kvalitet på studiene • Publikasjonsskjevhet (hib.no - Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016).)

- Skal forskning først og fremst tjene myndigheter og næringsliv? (- Forskningsrådets programmer er fulle av skjulte premisser, mener miljøforsker.) (- Nyttig for hvem?) (– Vi vil drive nytterettet forskning, men vi forlanger en diskusjon om nyttebegrepet, sier seniorforsker Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning.) (- Den offentlig finansierte forskningen i Norge er generelt mer politisk styrt enn man skulle tro, ifølge Skogen.) (- Det handler om makten som ligger i å avgjøre hvilken forskning som blir finansiert og ikke.)

(Anm: Skal forskning først og fremst tjene myndigheter og næringsliv? Forskningsrådets programmer er fulle av skjulte premisser, mener miljøforsker. Nyttig for hvem? – Vi vil drive nytterettet forskning, men vi forlanger en diskusjon om nyttebegrepet, sier seniorforsker Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning.  I Finansdepartementets utkast til ny forskrift for forskningen i Statistisk sentralbyrå levnes det liten tvil om at det mest er statsforvaltningen og politikerne forskerne der skal arbeide for. Borte er nå alle formuleringer om at forskningen ved SSB også skal være til nytte for «allmennheten», slik det i dag fremdeles er formulert i byråets styringsdokumenter. (…) Hvor stort blir da rommet for å undersøke andre spørsmål enn dem myndighetene formulerer? Blir det for eksempel mulig å gjennomføre studier som rister litt i forutsetningene for norsk økonomisk politikk? Disse spørsmålene kan gjerne også stilles til norsk forskning mer generelt, mener Ketil Skogen, som er seniorforsker ved Nina – Norsk institutt for naturforskning. Den offentlig finansierte forskningen i Norge er generelt mer politisk styrt enn man skulle tro, ifølge Skogen. Det bare skjer på mindre åpenlyse måter enn gjennom instrukser fra G-blokken i Regjeringskvartalet. Det handler om makten som ligger i å avgjøre hvilken forskning som blir finansiert og ikke. (morgenbladet.no 12.11.2019).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. ( BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.)

(Anm: Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året.) (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.) (- Hun beskrev en navngitt kollega som hadde drevet smertetjeneste ved et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" nivåer av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er den eneste substansen som påvises i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall. (statnews.com 19.11.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Debatt: Politisert forskning. (- I juli beskyldte Helgheim innvandringsforskningen for å være ensidig og politisk motivert, og ville «stille krav til meningsmangfold» og finansiere forskning med «supplerende perspektiver».) (- Helgheim mener politisert forskning er et stort problem, og ber forskerne «rydde opp i» problemet med at «forskningen mangler standarder som skiller ut politiserte forskere med skjulte motiver».)

(Anm: Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet. Debatt: Politisert forskning. Helgheims farlige retorikk. Politisert forskning er først og fremst dårlig forskning. Og, går ikke Helgheim selv langt i å ønske mer politisert forskning, når han krever innvandringsforskning med «supplerende perspektiver»? I et debattinnlegg i Dagbladet 8. november skriver Frp's stortingsrepresentant Jon Helgheim at han er «overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere». Helgheim mener politisert forskning er et stort problem, og ber forskerne «rydde opp i» problemet med at «forskningen mangler standarder som skiller ut politiserte forskere med skjulte motiver». At Helgheim mener dette er ikke noe nytt. I juli beskyldte Helgheim innvandringsforskningen for å være ensidig og politisk motivert, og ville «stille krav til meningsmangfold» og finansiere forskning med «supplerende perspektiver». (dagbladet.no 12.11.2019).)

- Videnskab.dk's nye Evidensbarometer hjælper dig med at afkode nyheder om sundhed.

(Anm: Videnskab.dk's nye Evidensbarometer hjælper dig med at afkode nyheder om sundhed. En visuel guide til sundhedsvidenskabelig forskning er lanceret. Her forklarer Videnskab.dk's udviklingschef, hvordan det fungerer. Grib din kaffekop og tag en slurk. Kvikker kaffen dig op? Yes! Smager den godt? Formentlig. Er den sund? Hmm, tja, bum bum bum… det er faktisk ret svært at svare på. Selv for et videnskabsmedie som Videnskab.dk. (…) Du kan i dag se Evidensbarometeret brugt for første gang på disse artikler: - Svært deprimerede fik det markant bedre af at holde sig vågne i tre døgn - Studie: Høj dosis D-vitamin under graviditeten forebygger emaljefejl hos børn - Klamydia-vaccine testet på mennesker for første gang: Hvor tæt er den på at være klar til brug? Fremover vil du møde Evidensbarometeret, når vi skriver nyheder om sundhedsvidenskabelig forskning her på Videnskab.dk. Tanken er, at det kan hjælpe dig til at vurdere forskningen bag den konkrete nyhed, men vi håber, at det samtidig kan 'uddanne' os alle – både journalister og brugere – til at være mere opmærksomme på faldgruber og overdrevne påstande om sundhed, uanset hvor vi møder dem. (videnskab.dk 29.8.2019).)

- En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU.

(Anm: En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. Vil du vide mere om denne undersøgelse, kan du kontakte Danwatch her 16. juni 2019. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. (danwatch.dk 16.6.2019).)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

- Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin. Den eksisterende forskning i antidepressiv medicin har så store metodeproblemer, at vi ikke kan stole på resultaterne, konkluderer ny analyse.

(Anm: Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin. Den eksisterende forskning i antidepressiv medicin har så store metodeproblemer, at vi ikke kan stole på resultaterne, konkluderer ny analyse. Anerkendt professor er uenig. Systematisk skævvridning, udvælgelse af positive resultater, mangelfuld afrapportering af bivirkninger. Det er nogle af problemerne i de eksisterende studier af antidepressiv medicin. Metodeproblemerne er så store, at vores tro på antidepressiv medicins virkning reelt kun er tro. Vi kan ikke vide, om medicinen virker. Det er konklusionen i en ny videnskabelig artikel, som er udkommet i det videnskabelige tidsskrift BMJ Open.  (videnskab.dk 15.7.2019).)

- Betraktninger om de metodologiske begrensninger i bevisbasen for antidepressiva på depresjon: en reanalyse av et nettverk av metaanalyser. (...) Konklusjoner. Beviser støtter ikke endelige konklusjoner om nytten av antidepressiva for depresjon hos voksne. Det er uklart om antidepressiva er mer effektive enn placebo.

(Anm: Munkholm K, Paludan-Müller AS, Boesen K. Considering the methodological limitations in the evidence base of antidepressants for depression: a reanalysis of a network meta-analysis. (…) Conclusions The evidence does not support definitive conclusions regarding the benefits of antidepressants for depression in adults. It is unclear whether antidepressants are more efficacious than placebo. BMJ Open 2019;9:e024886.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Omstridt laboratorium har utført dyreforsøk i 50 år: – Har 1500 hunder og 500 aper. (- Det familieeide LPT-laboratoriet trues med sanksjoner fra tyske myndigheter, etter at en aktivist publiserte avslørende opptak fra innsiden.) (– Det er veldig skuffende at dette skjer i Tyskland, som ellers har et godt rykte når det gjelder dyrevelferd. Dyreforsøk i Tyskland reguleres av samme bestemmelser som i Norge og hele EU, påpeker Kleveland.)

(Anm: Omstridt laboratorium har utført dyreforsøk i 50 år: – Har 1500 hunder og 500 aper. Det familieeide LPT-laboratoriet trues med sanksjoner fra tyske myndigheter, etter at en aktivist publiserte avslørende opptak fra innsiden. Norske dyrevernere advarer mot å tro at dyreforsøk gir tryggere medisin for mennesker. Mandag skrev NRK om en tysk aktivist som i flere måneder jobbet «undercover» ved tyske LPT Laboratory of Pharmacology and Toxicology, som driver med dyreforsøk. Opptak publisert av dyrevernsorganisasjonene Cruelty Free International og SOKO Tierschutz, viser blant annet apekatter, tydelig redde, som er festet til metallstativ etter halsen, og hunder som tråkker rundt i blod i burene. (…) Lise Kleveland er jurist og kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen. (…) – Det er veldig skuffende at dette skjer i Tyskland, som ellers har et godt rykte når det gjelder dyrevelferd. Dyreforsøk i Tyskland reguleres av samme bestemmelser som i Norge og hele EU, påpeker Kleveland. (nrk.no 16.10.2019).)

- Aktivist gikk «undercover» i tysk laboratorium: – Avdekket rystende lidelser for dyrene. (- Tyske dyrevernsorganisasjoner har offentliggjort urovekkende bilder av dyreforsøk på hunder og apekatter.) (- Videoen viser blant annet hunder som tvangsfores med medisiner gjennom tuberør, blør i burene og henger etter kroker. Tydelig redde apekatter spennes fast etter nakken i et metallstativ, før det gjennomføres kjemiske forsøk.)

(Anm: Aktivist gikk «undercover» i tysk laboratorium: – Avdekket rystende lidelser for dyrene. Tyske dyrevernsorganisasjoner har offentliggjort urovekkende bilder av dyreforsøk på hunder og apekatter. Laboratoriet er nå under etterforskning. Organisasjonene Cruelty Free International og SOKO Tierschutz har publisert en video fra det tyske laboratoriet LPT Laboratory of Pharmacology and Toxicology, som holder til i utkanten av Hamburg. Laboratoriet gjennomfører kjemiske eksperimenter på levende dyr på vegne av andre, internasjonale selskaper. Dyrevernsorganisasjonene mener videoene dokumenterer omfattende mishandling av blant annet hunder og makaker (apekatter). (…) – Slo apekatt mot dør Dyrevernsorganisasjonene sier videoen viser at dyrene ble holdt fanget i for små bur, uten muligheter til å leke eller utfolde seg, noe som bryter europeisk og tysk lovgivning for dyreforsøk. Videoen viser blant annet hunder som tvangsfores med medisiner gjennom tuberør, blør i burene og henger etter kroker. Tydelig redde apekatter spennes fast etter nakken i et metallstativ, før det gjennomføres kjemiske forsøk. Aktivisten sier måten dyrene ble behandlet på var sjokkerende. – En ansatt slo en apekatt mot kanten av en dør med overlegg, heter det i en melding fra Soko Tierschutz, ifølge DPA. (…) Organisasjonen skriver på sine hjemmesider at dyrene blir gitt kjemikalier eller medisiner, for å finne ut hvor mye dyrene tåler. (nrk.no 15.10.2019).)

(Anm: NB! Sterke bilder: Sjokkerende opptak fra laboratorium (vg.no 16.10.2019).)

- Klar tale fra Nybø: Åpenhet må til for å løse tillitskrisen i forskningen. (- Trenger en kulturendring Forsknings- og høyere utdanningsministeren pekte på forskning som en helt sentral brikke for å løse noen av de store utfordringene verden står overfor. — Da kan vi ikke ha et system hvor offentlig betalt forskning ligger utilgjengelig for for eksempel lærere og bedrifter, så Nybø. — Vi vet heller ikke hvor mye næringslivet taper på at bedrifter ikke har tilgang til ny forskning, sa Torkel Brekke.)

(Anm: Klar tale fra Nybø: Åpenhet må til for å løse tillitskrisen i forskningen. Forskning. Selektiv rapportering, uheldige insentiver og tvilsomme praksiser ved ansettelser. Enkelte karakteriserer forskningen som kriserammet. Iselin Nybø mener hovedproblemet er manglende tillit fra befolkningen. Flere temaer knyttet til forskning og åpenhet ble diskutert på et Civita-frokostmøte i Oslo onsdag. I forrige uke signerte regjeringen enda en forlagsavtale om åpen tilgang. — Vår, litt konservative sektor har ikke helt hengt med om åpenhet, men det er bare å «get on board». Det er dette som skjer nå, sa forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V) under møtet. — Da åpen tilgang endelig ble satt i gang, ble det «baluba» i sektoren. Det var masse motstand, og det har egentlig vært en stirrekonkurranse med de store forlagene, men vi nektet å blunke. Nå har det skjedd mye på kort tid, sa Nybø. (…) Trenger en kulturendring Forsknings- og høyere utdanningsministeren pekte på forskning som en helt sentral brikke for å løse noen av de store utfordringene verden står overfor. — Da kan vi ikke ha et system hvor offentlig betalt forskning ligger utilgjengelig for for eksempel lærere og bedrifter, så Nybø. — Vi vet heller ikke hvor mye næringslivet taper på at bedrifter ikke har tilgang til ny forskning, sa Torkel Brekke. (khrono.no 10.10.2019).)

- Flere nye medisiner drar nytte av offentlig støttet forskning enn du kanskje har trodd.

(Anm: More new medicines benefited from publicly supported research than you may have thought. As debate grows over the role that taxpayer dollars play in drug discovery, an analysis finds one in four new medicines approved by regulators over the past decade benefited from publicly supported late-stage research or spinoff companies that were created by public sector research institutions. Moreover, drugs that were approved following major public financing were more likely to have won speedier approvals by the Food and Drug Administration. These medicines were also more likely to be so-called first-in-class treatments, suggesting they offered novel approaches to therapeutic care and therefore were potentially more clinically important. (statnews.com 23.10.2019).)

- Fastekur for fastleger og forskning. (- Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes.) (- Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen.) (- Og fasiten?) (- Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen.)

(Anm: Fastekur for fastleger og forskning. Regjeringens politiske plattform fra januar 2019, Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes, blant annet ved å øke antall LIS1-stillinger og «sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger». (…) Av det estimerte behovet på 200 nye LIS1-stillinger, foreslår regjeringen å opprette bare 38, med virkning først fra 2021. Også forskningen skulle styrkes, ikke minst innen helse: Ordet forskning nevnes over 60 ganger i Granavolden-erklæringen. Og fasiten? Justert for lønns- og prisvekst går forskningsbevilgningene ned med 0,9 % fra 2019 til 2020, i et statsbudsjett som totalt vokser med 0,8 %. Målt som andel av BNP synker forskningsbevilgningene fra 1,06 % i 2019 til 1,03 % i 2020, tilsvarende rundt én milliard kroner. Samtidig fortsetter ostehøvelkuttene i høyere utdanning. Bare for Universitetet i Oslo har det utgjort 500 millioner kroner de siste årene, tilsvarende 400 stillinger. Med både fastlegeordning og forskning på fastekur, er det kanskje ikke overraskende at hverken kunnskap eller evidens er ord som forekommer i Granavolden-erklæringen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 21. oktober 2019.)

- Vurdering av forskningens innhold og mangfold. (- Det er overraskende å lese at forskerne har så lav tillit til vurderingene som gjøres av deres egne fagfeller i komiteer og i ekspertpaneler, skriver Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.)

(Anm: Vurdering av forskningens innhold og mangfold. Publisering. Det er overraskende å lese at forskerne har så lav tillit til vurderingene som gjøres av deres egne fagfeller i komiteer og i ekspertpaneler, skriver Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Forskningsrådet vil gjerne svare på innlegget fra Erdal, Skardhamar, Wig og Knutsen som ble publisert i Khrono 24. oktober. Bakgrunnen for at Forskningsrådet og en rekke forskningsinstitusjoner i Norge har signert Dora-erklæringen er at vi ser behovet for å videreutvikle vurderingsformer som vektlegger forskningens egenverdi fremfor hvor forskningen er publisert. Vi ser i dag at det er et overdrevent fokus på publiseringsprestisje i forskningssystemet og altfor utbredt bruk av Journal Impact Factor (JIF) for å vurdere enkeltforskere, slik en rapport fra European University Association viser. JIF var aldri ment å fungere på denne måten. En annen viktig dimensjon ved DORA er behovet for vurderingsformer som kan anerkjenne forskningsinnsats utover publikasjoner. Dette kan for eksempel være innsamling av data og utvikling av datasett, som kan ha stor betydning for videre forskning, eller samarbeid med brukere av forskning for å øke forskningens relevans. (khrono.no 29.10.2019).)

- Manglen på ikke-kommercielle kliniske forsøg er et krisetegn. Det er ikke nok at satse på lægemiddelindustriens finansiering af kliniske forsøg i Danmark. Der er brug for at ‘gå på to ben og samtidig satse på flere afprøvninger af behandlinger og lægemidler, der er afkoblet kommercielle hensyn.

(Anm: Manglen på ikke-kommercielle kliniske forsøg er et krisetegn. Det er ikke nok at satse på lægemiddelindustriens finansiering af kliniske forsøg i Danmark. Der er brug for at ‘gå på to ben og samtidig satse på flere afprøvninger af behandlinger og lægemidler, der er afkoblet kommercielle hensyn. Kliniske forsøg er det naturlige og nødvendige udviklingstrin fra nye forskningsresultater til nye behandlingsmetoder. Hvis der mangler finansiering af kliniske forsøg, kommer der en ‘prop’ i systemet. Dette er ikke hensigtsmæssigt – tværtimod bør det i endnu højere grad være et samfundsmål at få omsat ny forskningsviden til nye behandlinger hurtigt, til gavn for patienterne. […] (dagenspharma.dk 21.10.2019).)

- Aktivist gikk «undercover» i tysk laboratorium: – Avdekket rystende lidelser for dyrene. (- Tyske dyrevernsorganisasjoner har offentliggjort urovekkende bilder av dyreforsøk på hunder og apekatter.) (- Videoen viser blant annet hunder som tvangsfores med medisiner gjennom tuberør, blør i burene og henger etter kroker. Tydelig redde apekatter spennes fast etter nakken i et metallstativ, før det gjennomføres kjemiske forsøk.)

(Anm: Aktivist gikk «undercover» i tysk laboratorium: – Avdekket rystende lidelser for dyrene. Tyske dyrevernsorganisasjoner har offentliggjort urovekkende bilder av dyreforsøk på hunder og apekatter. Laboratoriet er nå under etterforskning. Organisasjonene Cruelty Free International og SOKO Tierschutz har publisert en video fra det tyske laboratoriet LPT Laboratory of Pharmacology and Toxicology, som holder til i utkanten av Hamburg. Laboratoriet gjennomfører kjemiske eksperimenter på levende dyr på vegne av andre, internasjonale selskaper. Dyrevernsorganisasjonene mener videoene dokumenterer omfattende mishandling av blant annet hunder og makaker (apekatter). (…) – Slo apekatt mot dør Dyrevernsorganisasjonene sier videoen viser at dyrene ble holdt fanget i for små bur, uten muligheter til å leke eller utfolde seg, noe som bryter europeisk og tysk lovgivning for dyreforsøk. Videoen viser blant annet hunder som tvangsfores med medisiner gjennom tuberør, blør i burene og henger etter kroker. Tydelig redde apekatter spennes fast etter nakken i et metallstativ, før det gjennomføres kjemiske forsøk. Aktivisten sier måten dyrene ble behandlet på var sjokkerende. – En ansatt slo en apekatt mot kanten av en dør med overlegg, heter det i en melding fra Soko Tierschutz, ifølge DPA. (…) Organisasjonen skriver på sine hjemmesider at dyrene blir gitt kjemikalier eller medisiner, for å finne ut hvor mye dyrene tåler. (nrk.no 15.10.2019).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Depresjonsforskere revurderer populær svømmetest for mus. (- "Vi vet ikke hvordan depresjon utarter seg for en mus," sier Eric Nestler, nevroforsker ved Icahn School of Medicine på Mount Sinai i New York City. ) (- Hanno Würbel, en atferdsbiolog ved Universitetet i Bern. "Poenget er at forskere ikke skal bruke disse testene lenger," sier han. "Etter min mening er det utelukkende dårlig vitenskap.") (- Sink or swim.)

(Anm: Depression researchers rethink popular mouse swim tests. Animal-rights group’s campaign to end forced-swim tests comes amid debate over whether method is overused. Nearly every scientist who has used mice or rats to study depression is familiar with the forced-swim test. The animal is dropped into a tank of water while researchers watch to see how long it tries to stay afloat. In theory, a depressed rodent will give up more quickly than a happy one — an assumption that has guided decades of research on antidepressants and genetic modifications intended to induce depression in lab mice. But mental-health researchers have become increasingly sceptical in recent years about whether the forced-swim test is a good model for depression in people. It is not clear whether mice stop swimming because they are despondent or because they have learnt that a lab technician will scoop them out of the tank when they stop moving. Factors such as water temperature also seem to affect the results. “We don’t know what depression looks like in a mouse,” says Eric Nestler, a neuroscientist at the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York City.  (…) Although scientists insist that behavioural tests that cause stress in animals are necessary for developing human treatments, the PETA campaign dovetails with scientists’ growing concern about the quality of data produced by forced-swim tests, says Hanno Würbel, a behavioural biologist at the University of Bern. “The point is that scientists shouldn’t use these tests anymore,” he says. “In my opinion it’s just bad science.” Sink or swim Scientists developed the forced-swim test in the 1970s. One of its earliest applications was studying the efficacy of drugs known as selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) — a class of antidepressants that includes Prozac (fluoxetine). Mice and rats that received SSRIs swam for longer periods than animals that did not. (nature.com 18.7.2019).)

- Dagens tegning: Roundup.

(Anm: Dagens tegning: Roundup. Kemi- og medicinalgiganten Bayer er igen dømt til at betale milliarderstatning for skadevirkningerne af sit ukrudtsmiddel. (jyllands-posten.dk 17.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Forskning i krise?  (- Det publiseres for mye, og mange forskningsresultater kan ikke repliseres.) (- Forskere lar seg lure av røvertidsskrifter.) (- Hvordan staker vi ut en politisk retning midt i en vitenskapelig revolusjon?)

(Anm: Forskning i krise?  09.10.2019 kl.08:00, Christiania Civitafrokost onsdag 9. oktober kl. 08.00 – 09.15. Vi opplever en vitenskapelig revolusjon drevet fram av ny teknologi. Samtidig mener mange at forskningen er i krise. Det publiseres for mye, og mange forskningsresultater kan ikke repliseres. Forskere lar seg lure av røvertidsskrifter. Uhensiktsmessige mål på kvalitet styrer forskningen og forskernes karrierer. Hvordan staker vi ut en politisk retning midt i en vitenskapelig revolusjon? Hvordan utnytter vi best de nye mulighetene som åpne data og åpen forskning gir? Hvordan sikrer vi at forskere og forskning vurderes på riktig måte i kampen om stillinger og finansiering? I panelet: Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, Torkel Brekke, professor ved OsloMet og Civita, og Katerini Storeng, leder for Akademiet for yngre forskere. (…) Møtet arrangeres i samarbeid med Nytt Norsk Tidsskrift, og siste nummer av tidsskriftet (03/19) inneholder en kommentarartikkel kalt «Akademia i endring», som tar opp noen av disse spørsmålene. (civita.no 8.10.2019).)

- Belønningssystemet vi har nå, er ødeleggende for humanistisk forskning, skriver Jan Grue.

(Anm: Belønningssystemet vi har nå, er ødeleggende for humanistisk forskning, skriver Jan Grue. (morgenbladet.no 18.10.2019).)

- Akademia i endring – åpen publisering og forskningskvalitet.

(Anm: Av Torkel Brekke. Akademia i endring – åpen publisering og forskningskvalitet. Vi er vitne til en revolusjon i det vitenskapelige systemet. Den er drevet fram av ny teknologi som vil endre mange sider ved forskningsprosessene, og mange sider ved hvordan vi vurderer og bedømmer forskere og deres .... Nytt Norsk Tidsskrift v03 / 2019 (Volum 36).)

- Bevis tilgjengelig for pasientidentifiserte prioriteringer for forskning på depresjon: Resultater av 11 raske responser. (- For eksempel er registrerte forsøk som sammenligner legemiddeleffektivitet mye mer vanlig enn de som sammenligner legemidler med ikke-medisinske behandlinger (86,3 % mot 2,6 %), for eksempel antidepressiva versus psykoterapi, som kan være av større interesse for pasienter.)

(Anm: Evidence available for patient-identified priorities in depression research: results of 11 rapid responses. (…) Historically, the research agenda has not aligned with patient priorities; research agendas are often biased towards commercial interests of funders and personal interests of researchers.7 For example, registered trials comparing drug efficacies are much more common than those comparing drugs to non-drug therapies (86.3% vs 2.6%), such as antidepressants versus psychotherapy, which may be of more interest to patients.7 Recently, numerous initiatives have been launched to incorporate the patient voice in health research.8–10. BMJ Open 2019;9:e026847.)

- Forskning vi ikke liker. Frie forskningsinstitusjoner og universiteter er sentrale deler av et fungerende demokratisk samfunn. Men prinsippet om akademisk frihet er under press. Det merkes også i Norge.

(Anm: Forskning vi ikke liker. Frie forskningsinstitusjoner og universiteter er sentrale deler av et fungerende demokratisk samfunn. Men prinsippet om akademisk frihet er under press. Det merkes også i Norge. I Ungarn har statsminister Viktor Orbán tatt gradvis økende kontroll over landets akademiske institusjoner og forskning han ikke liker. (…) Dermed har myndighetene sikret seg kontroll over hvem som får midler – og til hva slags forskning. (…) At populistiske partier og bevegelser angriper nettopp universiteter og forskningsinstitusjoner er kanskje ikke uventet: En sentral del av populismen som fenomen er ideen om en «elite» som står i motsetning til «folket» – som populistpartiene påstår å representere (7). (…) At populistiske partier og bevegelser angriper nettopp universiteter og forskningsinstitusjoner er kanskje ikke uventet: En sentral del av populismen som fenomen er ideen om en «elite» som står i motsetning til «folket» – som populistpartiene påstår å representere (7). Og er det noe akademiske institusjoner er fulle av, er det eksperter av alle slag. Dermed er de som skapt for å fylle populistenes rolle som en «elite» som bør foraktes, særlig når forskningsresultatene står i motsetning til «den sanne folkemeningen». En slik sammenheng er postulert som en viktig årsak til de fleste populistiske bevegelsers avvisning av klimaforskning (8). På samme måte fant en nylig studie signifikant positiv sammenheng mellom vaksineskepsis og andelen som stemmer på populistiske partier i ulike europeiske land (9). I vår hjemlige forskningsdebatt føyer det nylige forslaget fra Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsutvalg seg således inn i et europeisk mønster. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 19. august 2019.)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kreftsvulsten er mer komplisert enn forskere tidligere har trodd. Det alle forskere trodde var et viktig grunnprinsipp i utviklingen av kreft, var faktisk feil. Nye funn og framskritt er etterspurt i medisinsk forskning. (- Optimismen var stor da denne teorien, som kalles angiogenese på fagspråket, kom.)

(Anm: Kreftsvulsten er mer komplisert enn forskere tidligere har trodd. Det alle forskere trodde var et viktig grunnprinsipp i utviklingen av kreft, var faktisk feil. Nye funn og framskritt er etterspurt i medisinsk forskning. Men til en viss grad kan det også ligge en ubevisst konservatisme i forskningen, slår kreftlege og forsker Tom Dønnem fast. – Vi tenker ofte i bokser. Det mest strategiske du som forsker kan gjøre er å ta utgangspunkt i en kjent boks – og finne noe nytt som er litt utenfor den. Men kommer du med en ny boks og sier at den forrige er feil, da blir det straks litt tøffere. Dønnem har selv opplevd dette. Professoren ved Universitetet i Tromsø er førsteforfatter på en oversiktsartikkel som nylig er publisert Nature Reviews Cancer. Artikkelen, som han har skrevet sammen med kolleger ved University of Oxford og andre ledende forskere på feltet, bryter med en etablert sannhet i kreftforskningen. – Det var en lang vei å gå for å få publisert resultatene, forteller han. (…) – Mange pasienter som har blitt behandlet med kreftmedisiner som skal påvirke blodtilførselen har derfor ikke hatt virkning av dem. Noen pasienter har også hatt bivirkninger, som for eksempel økt risiko for blødninger. (…) På 1970-tallet oppdaget en forsker at for at en svulst skulle vokse utover to til tre millimeter, så måtte det dannes nye blodkar. Optimismen var stor da denne teorien, som kalles angiogenese på fagspråket, kom. Etter 70-tallet har det blitt brukt enormt mye ressurser på forskning rundt nydannelsen av blodkar. Flere kreftmedisiner har som angrepspunkt å påvirke nydannelse av blodkarene i kreftsvulsten. – Entusiasmen den gang lignet litt på hvordan immunterapi blir sett på i dag. Nå tenker vi at immunterapi skal revolusjonere kreftbehandlingen. Sånn tenkte man om angiogenesehemmere den gang, mener Dønnem. Men det viste seg altså at teorien delvis var feil. (forskning.no 25.6.2018).)

(Anm: Non-angiogenic tumours and their influence on cancer biology. Nature Reviews Cancer volume 18, pages 323–336 (2018).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Mener Forskningsrådet ville dempe kritisk forskning. (- Tilstanden er dårlig i flere økosystemer i Norge.) (- Men skogforskning er et konfliktfylt felt.)

(Anm: Mener Forskningsrådet ville dempe kritisk forskning. Søknaden fikk toppscore av det vitenskapelige panelet. I etterkant krevde administrasjonen endringerfor å styrke «legitimiteten». Prosjektleder Ketil Skogen mener det var et forsøk på å vanne ut den kritiske innfallsvinkelen for ikke å provosere sterke næringsinteresser. Tilstanden er dårlig i flere økosystemer i Norge. Aller verst står det til i skogen, der flertallet av artene på den norske Rødlista befinner seg, sier Ketil Skogen, som er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). For Skogen og kollegene ved NINA er dette viktige premisser i mye av deres forskning. Men skogforskning er et konfliktfylt felt. Ifølge Skogen er skognæringens interesseorganisasjoner «rykende uenige» i de offentlige kartleggingene som viser at tilstanden i norsk skog er spesielt dårlig. Det er også splid mellom forskningsmiljøer om hvorvidt det er best for klimaet å la gammel skog stå, eller å hogge for så å plante nytt. (etikkom.no 27.6.2019).)

- Etikkekspert: Trøblete toppsøknader i EU.

(Anm: Etiske mangler er utbredt blant søknadene til EUs mest prestisjetunge forskerstipender. I enkelte av dem er etisk refleksjon fullstendig fraværende, ifølge Anne Inger Helmen Borge. (etikkom.no 27.6.2019).)

- The European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) tilbød internasjonale rapporter (via Legemiddelindustriforeningen (LMI) etc.) for å imøtegå kritikere.

På Legemiddelindustriforeningens hjemmeside (lmi.no - november 2004) var det lagt ut en lang rekke såkalte "internasjonale rapporter," som ifølge nevnte nettsted kunne bestilles, bl.a. rapporten, ”24561. EFPIA. Rebuttal of Marcia Angell arguments. Ref: 59.946.” (24561. EFPIA. Tilbakevisning av Marcia Angells argumenter. Ref: 59.946)

forespørsel om kopi av nevnte rapport (24561) opplyser LMI, sitat: "Beklager, men dette skulle ikke ha ligget på web siden vår. Det er nå fjernet" Med vennlig hilsen Legemiddelindustriforeningen."

(Anm: Marcia Angell (/ˈeɪndʒəl/; born April 20, 1939) is an American physician, author, and the first woman to serve as editor-in-chief of the New England Journal of Medicine. She is currently a Senior Lecturer in the Department of Global Health and Social Medicine at Harvard Medical School in Boston, Massachusetts.[1][2] (en.wikipedia.org).)

(Anm: The European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) represents the pharmaceutical industry operating in Europe. Through its direct membership of 36 national associations and 40 leading pharmaceutical companies, EFPIA's mission is to create a collaborative environment that enables our members to innovate, discover, develop and deliver new therapies and vaccines for people across Europe, as well as contribute to the European economy. Our vision is for a healthier future for Europe. A future based on prevention, innovation, access to new treatments and better outcomes for patients. (efpia.eu).)

(Anm: Big Pharma. — Marcia Angell, New York Review of Books, 15 July 2004. It's no secret that Big Pharma spends megabucks marketing to physicians. — Anne Underwood, Newsweek, 29 Oct. 2007 (merriam-webster.com).)

- Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”.

(Anm: Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”. The Boston Review published a rebuttal Article from Frank Britt and Marissa Seligman on Marcia Angell-Relman’s article titled Big Pharma Bad Medicine”.   For those of us who work in Continuing Medical Education the themes will be quite familiar: Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine” reprises several well-worn arguments that have marked her writings and lectures over the past decade. In at least one area of criticism—continuing medical education (CME) for physicians—Dr. Angell’s critique is out of date, contains inferences without evidence, and is misleading. (bostonglobe.com 7.6.2010).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Vi må tenke nytt om forskningsvurdering.

(Anm: Vi må tenke nytt om forskningsvurdering. En felles-europeisk standard for vurdering av forskning og forskere vil også kunne vise seg å være et helt sentralt virkemiddel for å få til en omstilling til åpen forskning, skriver førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius. (…) Tiden er overmoden for å tenke nytt om hvordan vi vurderer forskningskvalitet. Ikke minst er det viktig å se dette i sammenheng med omstillingen til Åpen forskning. I Norge har UHR og Forskningsrådet allerede startet opp arbeidet på nasjonalt nivå, og gjennom European University Association og Science Europe er vi med på diskusjoner også på europeisk nivå. (khrono.no 14.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ingen veit kva forsking er. (- Collett har universitetshistorie som eitt av sine fagområde, og meiner mangelen på ein klar definisjon har gått frå å vere noko forskingsmiljøet kan leve med, til å bli eit ganske brennbart spørsmål.)

(Anm: Ingen veit kva forsking er. Det finnast ingen norsk definisjon av forsking som det er brei semje om i forskarsamfunnet. Likevel skal forskarar og forskingsinstitusjonar vere tydelege på kva som er forsking og kva som ikkje er det. Grensene mellom forsking og andre typar kunnskaps-produksjon, for eksempel utgreiingar, evalueringar og konsulentverksemd, kan vere svært flytande. Tydelege skilje manglar også mot utvikling og innovasjon. – Behovet for eit klart svar på kva forsking er, har bygd seg opp over tid. Mangelen på eit slikt svar blir stadig meir problematisk – ikkje minst sidan forsking i aukande grad er underlagt ulike lovreglar, seier John Peter Collett, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Collett har universitetshistorie som eitt av sine fagområde, og meiner mangelen på ein klar definisjon har gått frå å vere noko forskingsmiljøet kan leve med, til å bli eit ganske brennbart spørsmål. (etikkom.no 27.6.2019).)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

- De så tegn til juks i en doktorgrad. Etter seks år og tre granskninger har ingen undersøkt hele avhandlingen.

(Anm: De så tegn til juks i en doktorgrad. Etter seks år og tre granskninger har ingen undersøkt hele avhandlingen. – Jeg trengte bare å se på tallene, så var det opplagt at her var det fusk, sier Tore Sivertsen, tidligere forsker ved NMBU. Ikke alle ser det samme. Den unge stipendiaten får også støtte. – Dette ser veldig rart ut. Dekan Anne Storset ved NMBU tenker tilbake på øyeblikket da den første virkelige mistanken oppstår. (forskning.no 3.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Leder. DN mener: Likestillingsminister Trine Skei Grande overser forskning som ikke passer henne. Når faktisk kunnskap og populære myter står mot hverandre, bør politikere velge fakta.

(Anm: Leder. DN mener: Likestillingsminister Trine Skei Grande overser forskning som ikke passer henne. Når faktisk kunnskap og populære myter står mot hverandre, bør politikere velge fakta. Likestillingsminister Trine Skei Grande bør ikke la seg styre av myter. (nrk.no 16.5.2019).)

- Ny undersøgelse giver bud på, hvorfor vaccinemodstandere tror, at de ved bedre end eksperter. (- Er det vaccineskeptikernes manglende evne til at vurdere deres egen viden og evner i forhold til det uddannede sundhedsfaglige personale, der former deres holdninger?)

(Anm: Ny undersøgelse giver bud på, hvorfor vaccinemodstandere tror, at de ved bedre end eksperter. Den dybt vaccineskeptiske bevægelse i USA har store konsekvenser for vaccine-politikken og mange forældres holdning. Hvorfor tror vaccineskeptikerne, at de ved bedst? (…) Historien kort Vaccination er én af folkesundhedens største succeshistorier, og der er bred videnskabelig konsensus om vaccinernes sikkerhed. Alligevel nægter eller udskyder mange forældre at lade deres børn vaccinere. Hvad ligger til grund for den stigende skepsis? Nyt studie gransker årsagerne. (…) Skepsis og viden Vaccination er én af folkesundhedens største succeshistorier. Vaccinationskampagner har ført til udryddelse af kopper og til udstrakt inddæmning af polio. Udryddelse betyder, at en sygdom er tilintetgjort, og at intervention ikke længere er nødvendig; kopper er indtil videre den eneste sygdom, som er blevet udryddet. Eliminering betyder en reduktion helt ned til nul forekomst i et specifikt geografisk område som resultat af en målrettet indsats. Vaccinationsprogrammerne har beskyttet millioner af mennesker mod stivkrampe, kighoste og skoldkopper (…) Dunning-Kruger-effekten og antivaccinebevægelsen. Vi undrede os. Er det vaccineskeptikernes manglende evne til at vurdere deres egen viden og evner i forhold til det uddannede sundhedsfaglige personale, der former deres holdninger? Manglende evne til at vurdere egne evner kaldes for Dunning-Kruger-effekten, der først blev identificeret i socialpsykologien. Kort fortalt betyder det, at vores uvidenhed begrænser vores evne til at erkende vores egen uvidenhed. Denne uvidenhed kan føre til, at man opfatter sig selv som 'større ekspert' end personer, der er forholdvist bedre informerede. Vi kalder det 'overmodighed' eller 'for stor selvtillid'. (videnskab.dk 19.1.2019).)

(Anm: Knowing less but presuming more: Dunning-Kruger effects and the endorsement of anti-vaccine policy attitudes. Highlights • Low knowledge about autism is associated with thinking one knows more than experts. • “Overconfidence” is associated with anti-vaccine policy attitudes. • Overconfidence is also associated with support for non-experts’ role in policymaking.Soc Sci Med. 2018 Aug;211:274-281.)

- Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. Et nyt studie viser, at folk med yderligtgående politiske synspunkter har sværere ved at se, når de tager fejl. (- Resultatet viste, at de, der havde ekstreme holdninger, var mere sikre på, at de havde ret, selvom de tog fejl.) (- Ifølge Steve Fleming er de, der har ekstreme holdninger, også er mindre villige til at ændre mening, selvom de får beviser for, at de tager fejl.)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. Et nyt studie viser, at folk med yderligtgående politiske synspunkter har sværere ved at se, når de tager fejl. Folk med radikale holdninger betragter verden som sort-hvid. De går derfor glip af mange nuancer, som andre har, fortæller forsker Milan Obaidi. I politik bruges begrebet 'radikal' om dem, der gerne vil have store og hurtige ændringer i samfundet. I et nyt studie deltog amerikanske radikale fra begge ender af den politiske skala. Deltagerne svarede på spørgsmål i en spørgeskemaundersøgelse, og spørgsmålene havde ingenting med politik at gøre. »Vi forsøgte at finde ud af, om personer, som har radikale politiske overbevisninger, generelt bliver mere overbeviste af deres egne tanker, eller om det kan koges ned til forskelle i metakognition, som er evnen til at erkende, at vi tager fejl,« siger Steve Fleming, der er hovedforsker bag studiet, i en pressemeddelelse fra University College London. Resultatet viste, at de, der havde ekstreme holdninger, var mere sikre på, at de havde ret, selvom de tog fejl. Ifølge Steve Fleming er de, der har ekstreme holdninger, også er mindre villige til at ændre mening, selvom de får beviser for, at de tager fejl. (videnskab.dk 21.1.2019).)

(Anm: Knowing less but presuming more: Dunning-Kruger effects and the endorsement of anti-vaccine policy attitudes. Highlights • Low knowledge about autism is associated with thinking one knows more than experts. • “Overconfidence” is associated with anti-vaccine policy attitudes. • Overconfidence is also associated with support for non-experts’ role in policymaking. Soc Sci Med. 2018 Aug;211:274-281.)

- Studie: De med sterkest meninger kan minst. (- Sterke meninger og lav kunnskap hører ofte sammen, men gruppesamhold er viktigere enn kunnskap for mange.) (- Mer ekstreme motstandere av genmodifisert mat er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå, viser studie.)

(Anm: Studie: De med sterkest meninger kan minst | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. Sterke meninger og lav kunnskap hører ofte sammen, men gruppesamhold er viktigere enn kunnskap for mange. Mer ekstreme motstandere av genmodifisert mat er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå, viser studie. Mange polariserte politiske temaer har en underliggende naturvitenskapelig basis. Det kan dreie seg om klimaendringer, genmodifisert mat (GM-mat), alternativ medisin, vaksiner, nanoteknologi eller kjernekraft. Det gjelder ikke bare i Norge, men stort sett over alt. Man kan undre seg over hvorfor det blir så polarisert når det i grunnen bunner i vitenskap? Virker det, virker det ikke, er det farlig, ufarlig? Det er strengt tatt vitenskapelige spørsmål, ikke politiske, og hoveddelen av det vitenskapelige grunnlaget er veletablert vitenskap, ikke kontroversielt. Genmodifisert mat og klima I en artikkel i Nature Human Behaviour i januar har Philip Fernbach med flere undersøkt om polariseringen har med kunnskap å gjøre. Får folk et ekstremt forhold til slike spørsmål jo mindre skolerte de er i vitenskap, eller hvordan er det egentlig? De har undersøkt to temaer i USA, Tyskland og Frankrike. Holdningen til GM-mat, og holdningen til menneskeskapte klimaendringer, og sammenholdt det med resultater på en kunnskapstest, og med selvoppfattet kunnskapsnivå. Resultatene var ikke kvalitativt forskjellige mellom landene. Hvorfor tror stadig flere at Jorden er flat? | Ole Jacob Madsen (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. (Solving the fake news problem in science.) (- Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift.) (- Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser.) (- Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse?) (- Det påstod at psykoaktive legemidler (narkotiske preparater) ikke er vanedannende.) (- Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll, som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin.)

(Anm: Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift. Det påstod at narkotiske preparater ikke er vanedannende. Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin. Dette 1980-brevet til New England Journal of Medicine har blitt sitert hundrevis av ganger. Utfallet av denne perfekte forvirringen? Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser. Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse? Den har det som anses å være kjennetegnene på en pålitelig vitenskapelig publikasjon: Det vises til et prestisjetungt tidsskrift, og det har et høyt antall siteringer av andre forskere, 608 ganger i 2017. (Solving the fake news problem in science. Five sentences. Longer than a tweet but shorter than the average elementary school essay. That’s the length of an influential letter published in 1980 in the New England Journal of Medicine, the world’s most prestigious medical journal. It alleged that narcotics are not addictive. This letter, combined with aggressive marketing efforts by pharmaceutical companies and the emergence of improving pain control as a focus for physicians and hospitals, led doctors to begin prescribing opioids as painkillers for conditions that once simply called for aspirin. This 1980 letter to the New England Journal of Medicine has been cited hundreds of times. The outcome of this perfect storm? Millions of Americans addicted to opioids, and more than 200,000 dead by overdose between 1999 and 2016. And that number keeps growing. Why was such a short letter so influential? It has what are considered to be the hallmarks of a reliable scientific publication: It appears in a prestigious journal and it has been highly cited by other researchers, 608 times as of 2017.) (statnews.com 13.12.2018).)

(Anm: The term narcotic (/nɑːrˈkɒtɪk/, from ancient Greek ναρκῶ narkō, "to make numb") originally referred medically to any psychoactive compound with sleep-inducing properties. In the United States, it has since become associated with opiates and opioids, commonly morphine and heroin, as well as derivatives of many of the compounds found within raw opium latex. The primary three are morphine, codeine, and thebaine (while thebaine itself is only very mildly psychoactive, it is a crucial precursor in the vast majority of semi-synthetic opioids, such as oxycodone). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Pfizer holdt tilbake forskning som antyder at Enbrel som brukes mot artritt reduserte risikoen for Alzheimers med 64 %.

(Anm: Pfizer supressed research suggesting arthritis drug Enbrel reduced risk of Alzheimer's by 64%. Pfizer supressed data suggesting that their drug Enbrel reduced the risk of patients developing Alzheimer’s disease by 64%. In 2015, researchers at Pfizer found that the powerful anti-inflammatory Enbrel – which is approved for the treatment of rheumatoid arthritis in the United States – reduced the risk of patients developing Alzheimer’s disease. However the findings, which were discovered through the analysis of hundreds of thousands of insurance claims, would have to be verified through clinical trials which Pfizer estimated would cost around $80 million. While researchers at Pfizer’s inflammation and immunology division urged the firm to invest in clinical trials, the company refused. After several years of internal discussions Pfizer chose not to investigate further. The company also decided not to make their findings available to the public. In justifying their decision, Pfizer have argued that they did not believe that Enbrel showed promise in Alzheimer’s disease due to the fact that it does not directly brain tissue. (pharmafile.com 6.6.2019).)

- Dette gigantiske legemiddelfirma hadde et legemiddel som kunne forebygge Alzheimers sykdom, men holdt det hemmelig.

(Anm: This Big Pharma Giant Had a Drug That Might Prevent Alzheimer's, But Kept It Secret. A team of researchers inside Pfizer made a startling find in 2015: The company's blockbuster rheumatoid arthritis therapy Enbrel, a powerful anti-inflammatory drug, appeared to reduce the risk of Alzheimer's disease by 64 percent. (sciencedaily.com 6.6.2019).)

- Etter fem minutter kjente Alzheimer-pasienten igjen kona.

Etter fem minutter kjente Alzheimer-pasienten igjen kona
tv2nyhetene.no 17.2.2012
GJENSYN: Marvin Miller gir kona en god klem etter han omsider kjente henne igjen.

Medisinsk gjennombrudd kan hjelpe pasienter med sterk Alzheimer.

82 år gamle Marvin Miller kunne etter bare noen minutter kjenne igjen kona som han ikke hadde gjenkjent på flere år.

– Det eneste jeg kan si er at for tre år siden dro han datteren vår inn til sengen vår og sa: «det er en fremmed kvinne i sengen min». Han vekket meg og spurte hva jeg gjorde der. Datteren vår svarte at jeg var kona hans, forteller kona i en video som Institute of Neurological Recovery har lagt ut på sine nettsider.

Eksperiment
Klinikken hevder at medisinen Enbrel, som vanligvis brukes i behandling av revmatisme, har en sensasjonell effekt på alzheimerpasienter.

15 personer har deltatt i en eksperimentell pilotstudie og mange har hatt oppsiktsvekkende resultater. Pasientene fikk medisinen injisert i ryggmargen. Behandlingen pågikk i noen uker før forbedringene ble tydelige. (...)

Leder av prosjektet, professor Edward Tobinick, har stor tro på medisinen. (...)

Imponert, men skeptisk
Overlege for Hukommelsesklinikken ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Ullevål, er imponert over resultatet som vises i videoen. Likevel er han litt skeptisk.

– Her har de nok lagt ut video av den pasienten med mest fantastisk effekt. Men det er veldig hyggelig å se, sier doktor Peter Wetterberg til tv2.no.

Ennå er det for tidlig å konkludere at Enbrel er løsningen på Alzheimer-gåten og Wetterberg mener det bør forskes videre på Enbrel. (...)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. (- Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet. Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de.)

(Anm: Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. En faldskærm reducerer nemlig hverken risikoen for at dø eller komme til skade, ifølge et nyt studie. Det skriver Live Science. Gruppen af forskere, der står bag studiet, har lavet verdens første randomiserede kontrollerede forsøg af effekten ved at springe ud af et fly med og uden faldskærm. Ved et randomisereret kontrolleret forsøg forstås, at man tilfældigt fordeler sine forsøgspersoner i flere grupper. Den ene skal være en kontrolgruppe, der ikke udsættes for den 'behandling', de andre grupper får. I dette tilfælde fordelte forskerne 23 personer i to grupper: . den ene gruppe fik udleveret en faldskærm - den anden gruppe fik udleveret en rygsæk af mærket North Face Forsøgspersonerne sprang herefter ud af et fly. Forskernes konklusion lyder, at det at være udstyret med en faldskærm ikke havde nogen effekt på, hvorvidt forsøgspersonerne overlevede. De skriver: »Vores banebrydende forsøg fandt ingen statistisk signifikant forskel på primært resultat (døden) mellem behandling (faldskærm) og kontrol (ingen faldskærm).« De foreslår på baggrund af resultaterne, at man øjeblikkeligt dropper anbefalinger om rutinemæssig brug af faldskærm ved udspring, hvad end det drejer sig om hobby-udspring eller militær brug. Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet.  Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de. Det drilske studie er publiceret i juleudgaven af tidsskriftet British Medical Journal. (videnskab.dk 18.12.2018).)

(Anm: Parachute use to prevent death and major trauma when jumping from aircraft: randomized controlled trial. BMJ 2018;363:k5094 (Published 13 December 2018).)

- Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. (- På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker.)

(Anm: Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. FN's menneskerettigheder giver alle ret til at få fat i lige den videnskab, de har lyst til, argumenterer forskere i velanset tidsskrift. Andre mener, de går for langt i deres fortolkning. Flere forskere står bag På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker. Helle Porsdam er professor på Københavns Universitet og såkaldt UNESCO Chair – en slags ambassadør – for forskning og kulturelle rettigheder. Andre bidragydere er George Church og Michael Chou;to højt profilerede genetikere fra Harvard, mens Yvonne Donders er en anerkendt professor i menneskeret. (videnskab.dk 10.12.2018).)

– Medicinalindustri vil fortsat skjule oplysninger om forsøg. (- LÆS OGSÅ: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter.)

(Anm: Medicinalindustri vil fortsat skjule oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder kommer næppe til at offentliggøre retningslinjer for planlagte forsøg. Fremover vil der komme flere sager, hvor medicinalvirksomheder forsøger at hemmeligholde oplysninger om deres forsøg med det argument, at det kan skade deres kommercielle interesser, hvis oplysningerne kommer ud. Det forudser en juraprofessor, efter at Videnskab.dk har beskrevet en sag, hvor uafhængige forskere fra Nordisk Cochrane Center ved Rigshospitalet kæmpede i over to år for at få aktindsigt i studie-protokoller fra en række medicinalvirksomheder. (…) I Videnskab.dk’s artikelserie ‘De skjulte data’ fra 2016 kan du læse om EU’s nye regler om datadeling, samt om den kritik, der er blevet rejst af reglerne. (…) Læs også: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter (…) Jonathan Mendel skrev i 2016 en artikel til British Medical Journal blandt andet om, hvor svært det er at få aktindsigt. (videnskab.dk 1.2.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Forskere opplever større kontroll: Høyst problematisk at forskere føler seg kontrollert. (- Men det er spesielt uheldig for forskerstanden. For dem er det nærmest innbakt i stillingsbeskrivelsen at de skal være uavhengige og systemkritiske.)

(Anm: Leder. Forskere opplever større kontroll: Høyst problematisk at forskere føler seg kontrollert. De i samfunnet som har som jobb å være uavhengige og kritiske opplever at arbeidsplassen blir mer autoritær. De som har som jobb å kunne tenke og arbeide fritt, opplever at arbeidsplassen deres blir stadig mer autoritær. Nylig kom det fram at Forskerforbundets medlemmer opplever at de har mindre innflytelse over arbeidsplassen sin enn andre arbeidstagere med samme utdanningsnivå. (…) For det andre har det vært spenninger mellom forskere og arbeidsgivere i spørsmålet om hvor og hvordan forskerne kan uttale seg. Dersom institusjonene har en for nervøs og snever oppfatning av hva som er heldig for deres eget omdømme, kan de komme til å forsøke å holde sine ansatte i for stramme tøyler. (…) Det er uansett uheldig hvis arbeidstagere, uansett hvilken sektor de tilhører, opplever i for stor grad at de blir påtvunget avgjørelser de er uenig i. Men det er spesielt uheldig for forskerstanden. For dem er det nærmest innbakt i stillingsbeskrivelsen at de skal være uavhengige og systemkritiske. Når de sender så tydelige signaler om at de får mindre frihet og færre påvirkningsmuligheter, er dette noe som må tas alvorlig. (dagbladet.no 23.4.2019).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. (- Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.)

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. (…) Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (forskning.no 10.6 2015).)

- Dommer beordrer fullstendig offentliggjøring av redigert søksmål mot Purdue Pharma, legemiddelfirmaet som produserer OxyContin. En Massachusetts-dommer påla i statens søksmål mot Purdue Pharma for angivelig å hjelpe til med å skape opioidkrisen i sin helhet skal gjøres kjent for offentligheten.

(Anm: Judge orders full release of redacted lawsuit against Purdue Pharma, maker of OxyContin. A Massachusetts judge ruled on Monday that the state’s lawsuit against Purdue Pharma for allegedly helping spawn the opioid crisis should be released in full to the public. Previous versions of the suit, which have already provided new details about how the company marketed its blockbuster OxyContin painkiller, contained portions that were redacted. The complete document could shed light on decisions made by Purdue’s board and how much money company executives made. The decision from Judge Janet Sanders in Suffolk County Superior Court came in response to a motion filed by media organizations, including STAT and the Boston Globe, to release the full lawsuit, which was originally filed by Massachusetts Attorney General Maura Healey in June. (statnews.com 28.1.2019).)

(Anm: De har fått skylden for hundretusener av dødsfall. Nå stanser produsenten markedsføring av omstridt pille – etter 22 år. NEW YORK (Aftenposten): Purdue skal slutte å markedsføre den omstridte pillen Oxycontin i USA. Men eksperter advarer om at selskapet vil satse på det globale markedet. (aftenposten.no 17.2.2018).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Legemiddelfirmaet Purdue Pharma, som produserer legemidlet OxyContin, kjemper for å forhindre at dokumenter offentliggjøres. (- Søksmål sier at leger ble ført bak lyset mht. OxyContin.)

(Anm: Opioid maker Purdue Pharma fights to prevent documents involving Sackler family from going public. (CNN) Purdue Pharma filed a motion Wednesday to stay a Massachusetts judge's order that could expose details about one of America's richest families and their connection to the nation's opioid crisis. The Sacklers and some employees of their company, Purdue Pharma, have been named in a lawsuit that accuses them of profiting from the opioid epidemic by aggressively marketing the painkiller OxyContin, claims denied by attorneys for the family and Purdue. The motion was filed following a Monday decision by Suffolk County Superior Judge Janet Sanders, who ruled that an unredacted amended complaint must be publicly released by February 1. In the new motion, attorneys for Purdue Pharma say the unredacted copy would disclose company trade secrets and other confidential information. (…) Suit says doctors were deceived about OxyContin "From the beginning, the Sacklers viewed limits on opioids as an obstacle to greater profits. To make more money, the Sacklers considered whether they could sell OxyContin in some countries as an uncontrolled drug," the prosecution argues in the sections of the original complaint that were not redacted. (edition.cnn.com 31.1.2019).)

(Anm: So good it hurts: Why drug makers looking to replace opioids want to keep some pain in the picture. The rats had undergone surgery, and they were about to traverse some paper in the name of science. Tim LaBranche and his colleagues at the drug maker Pfizer had operated on a group of lab rodents to replicate the effects of osteoarthritic joint damage. They had also given some of them a new pain drug, called an NGF inhibitor, while others got a placebo. (statnews.com 31.1.2019).)

- Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. (- Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. (- Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. )

(Anm: Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker. Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. Midlene skulle normalisere farlige forstyrrelser i hjerterytmen hos mennesker som hadde hatt hjerteinfarkt. Men etter at slike medisiner hadde vært i utstrakt bruk i flere år, kom urovekkende studier. De viste at medikamentene som skulle holde pasientene i live, i stedet økte risikoen deres for å dø. Slike historier er tragiske, men antagelig vanskelig å unngå helt. Det er ikke alltid mulig å oppdage alle potensielt uheldige effekter før medisinene tas i bruk i større skala. Problemet i dette tilfellet var imidlertid at informasjon om stoffenes uheldige virkning faktisk fantes. Den var bare ikke offentlig tilgjengelig. (forskning.no 8.6.2015).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc. , seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales.

(Anm: THE SENEDD (Senate). PAST Wales Senedd Awareness Day, December 11, 2018 - Part 1. James Moore Publisert 15. des. 2018. An awareness day dedicated to the issues of Prescribed Drug Dependence, Withdrawal and Iatrogenic Harm. Held at the Senedd in Cardiff, Wales. Arranged by Aled Jones of P.A.S.T. Wales and featuring talks by Dr. David Healy, Stevie Lewis and James Moore. Part 2 which is an audience Q&A can be found here: https://youtu.be/L8aPgr6pkFw #awareness #senedd #cymru #wales #welshassembly #prescription #medication #dependency #withdrawal #iatrogenic #nhswales #pharmacy #pastwales #cardiff #cardiffbay #event #conference To learn more, visit the following websites: http://past.wales https://rxisk.org http://www.letstalkwithdrawal.com (youtube.com).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Et sterkt og uavhengig forskningsmiljø til fordel for ... pasienter.

(Anm: A strong and independent research community to the benefit of… patients. Seven weeks ago in the wake of Peter Gøtzsche’s dismissal by the Rigshospitalitet, I wrote to Ellen Trane Nørby the Danish Minister for Health.  The letter is HERE.  She replied on December 11 – See HERE. The response below was sent yesterday, along with the hard copies noted and link to the Welsh Senate proceedings. (davidhealy.org 18.12.2018).)

- Entré til Peter Gøtzsche-optræden på rockstjerneniveau. Så dukkede Peter Gøtzsche sørme op igen, denne gang på foredragsturné med oplæg om hans yndlingsaversion, medicinsk behandling af psykiatriske patienter. Nu skal psykofarmaka have en på hatten, forstås. (- Peter Gøtzshe er en kontroversiel, men også yderst respekteret forsker, der tør stå frem og dele sin viden om misforståelser, skader, myter og fakta i psykiatrien. Og det er lige præcis, hvad han har tenkt at gøre på denne temadag.)

(Anm: Entré til Peter Gøtzsche-optræden på rockstjerneniveau. Så dukkede Peter Gøtzsche sørme op igen, denne gang på foredragsturné med oplæg om hans yndlingsaversion, medicinsk behandling af psykiatriske patienter. Nu skal psykofarmaka have en på hatten, forstås. Det synspunkt er der som bekendt mange, som er uenige i, især blandt psykiaterne, som jo imodsætning til Peter Gøtzsche er uddannet på området, og mange af dem har arbejdet i årevis med denne patientgruppe.  Manglen på indsigt forhindrer ikke Peter Gøtzsche i at forlange en blodig pris for at høre og se psykofarmakaens modstander nr. 1. Det koster 2.988,00 kr., og man kan melde sig til hos Seminarer.dk, som ellers roser sig af at "dække et behov for hurtig og præcis faglig vidensdeling." Deres aftale med Peter Gøtzsche er, at han "på dagen beriger (...) dig med dybdegående viden om:" - diagnoser som depression, ADHD og psykoser samt psykofarmakas virkning eller mangel på samme i disse sammenhænge - hvorfor risikoen for selvmord og mord er større ved anvendelse af psykofarmaka - hvordan vi lykkes med at trappe patienter ud af medicineringen, og hvad vi gør, hvis en udtrapning af medicinen er vanskelig Det er altså, hvad Peter Gøtzsche og hans arrangør mener, at mennesker, heraf en del velsagtens med psykiatriske udfordringer, skal betale knap 3.000 kr. for. Det er en entré på rockstarniveau, faktisk minder den mest om de priser, som medicinalindustriens skal betale for mange events. Da Paul McCartney optrådte i Royal Arena kostede det typisk 1000 kr., altså en tredjedel af Peter Gøtzsche. Men den danske professor er selvfølgelig også syv år yngre. Til gengæld er hans repertoire nok mindre iørefaldende. Man kan se programmet her: https://seminarer.dk/kurser/temadag-med-peter-gotzsche/, og dér kan du også melde dig til. Så heldige er vi Medicinske Tidsskrifter desværre ikke. Peter Gøtzsche har blokeret for vores deltagelse - end ikke, hvis vi betaler det heftige honorar, kan vi få en stol. Det lever vi med. (...) Peter Gøtzshe er en kontroversiel, men også yderst respekteret forsker, der tør stå frem og dele sin viden om misforståelser, skader, myter og fakta i psykiatrien. Og det er lige præcis, hvad han har tenkt at gøre på denne temadag.) (sundhedspolitisktidsskrift.dk 5.1.2020).)

- Gøtzsche åbner nyt institut for fri forskning. 9. marts vil professor Peter Gøtzsche med støtte fra internationale kolleger åbne et nyt institut for fri forskning i København. Det fremgår af Peter Gøtzsches hjemmeside deadlymedicines.dk og crowdfunding-siden Go Fund Me, hvor Gøtzcshe har startet en indsamling til formålet.

(Anm: Gøtzsche åbner nyt institut for fri forskning. 9. marts vil professor Peter Gøtzsche med støtte fra internationale kolleger åbne et nyt institut for fri forskning i København. Det fremgår af Peter Gøtzsches hjemmeside deadlymedicines.dk og crowdfunding-siden Go Fund Me, hvor Gøtzcshe har startet en indsamling til formålet. Målet for indsamlingen er ifølge hjemmesiden at nå op på 10 millioner kroner, og onsdag morgen kl. 7 har 218 personer verden over doneret 90.732 kroner. Hvem der ud over Gøtzsche selv står bag ideen om det nye institut oplyser han ikke, men han inviterer 9. marts til et symposium med oplæg fra en række markante læger, forskere og journalister fra hele verden. Blandt deltagerne er den tidligere chefredaktør på British medical Journal (BMJ), Richard Smith, Peter Aaby fra det danske Bandim Health Project og Cochraneprofiler som seniorforsker ved Nordic Cochrane Centre Tom Jefferson. Deltager er også professor David Hammerstein, som var en af de fire respekterede forskere, der forlod bestyrelsen i det internationale Cochrane i protest over Peter Gøtzsches eksklusion for få måneder siden. Symposiet præsenteres som åbningen af det nye Institut for Fri Forskning, og emnet på dagen bliver fri forskning og det pres, der ifølge Gøtzsche og andre kendte forskere er på forskningen fra blandt andet medicinalindustrien. Hvad instituttet konkret kommer til bestå af og beskæftige sig med, og hvilket regi, det skal operere i, er endnu ikke afgjort, fortæller Peter Gøtzsche per mail til Sundhedspolitisk Tidsskrift. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 9.1.2019).)

(Anm: Deadly Medicines and Organised Crime A BLOG ABOUT DRUGS (deadlymedicines.dk).)

(Anm: Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. (videnskab.dk 13.11.2015).)

- Gøtzsche åbner institut for uafhængig forskning i København. (- Institute for Scientific Freedom bliver at arbejde for uafhængig forskning, adgang til rådata og lobbyarbejde hos b.la. EU og FDA.) (- "Der er meget stærke kræfter, som modarbejder den videnskabelige frihed og videnskabelige ytringsfrihed, og dem gør vi op med," siger Peter Gøtzsche til mediet.)

(Anm: Gøtzsche åbner institut for uafhængig forskning i København. Peter Gøtzsche vil efter sin eksklusion fra Cochrane-samarbejde starte en ny organisation i København, der blandt andet vil arbejde for adgang til medicinalindustriens rådata.  Med oprettelsen af en ny organisation - Institute for Scientific Freedom - er Peter Gøtzsche atter på banen efter sin exit fra det Nordiske Cochrane-samarbejde i 2018. Organisationen har formelt sin start på lørdag, hvor der afholdes åbningssymposium, og blandt opgaverne for det kommende Institute for Scientific Freedom bliver at arbejde for uafhængig forskning, adgang til rådata og lobbyarbejde hos b.la. EU og FDA. Det skriver Dagens Pharma. "Der er meget stærke kræfter, som modarbejder den videnskabelige frihed og videnskabelige ytringsfrihed, og dem gør vi op med," siger Peter Gøtzsche til mediet. Han understreger, at Institute for Scientific Freedom ikke er tænkt som en konkurrent til Cochrane-samarbejdet. (medwatch.dk 7.3.2019).)

- Gøtzsche fortsætter kampen for uafhængig medicinalforskning. (- »Vi skal konstant kæmpe for videnskabelig frihed og ytringsfrihed. Mange har på egen krop og sjæl følt konsekvenserne af at tale imod magten,« sagde professor Peter Gøtzsche indledningsvis.)

(Anm: Gøtzsche fortsætter kampen for uafhængig medicinalforskning. Internationale forskere, men også Scientology og alternative behandlere støtter Peter Gøtzsches nye Institut for Videnskabelig Frihed. Peter Gøtzsches nye Institut for Videnskabelig Frihed holdt i weekenden sit første symposium i Bethesda, København. Folk kom helt fra Australien, Indien og USA til Bethesda - Indre Missions lokaler i København - da den danske professor Peter Gøtzsche i weekenden kickstartede sit nye Institut for Videnskabelig Frihed med et symposium. »Vi skal konstant kæmpe for videnskabelig frihed og ytringsfrihed. Mange har på egen krop og sjæl følt konsekvenserne af at tale imod magten,« sagde professor Peter Gøtzsche indledningsvis. (…) Opbakning til Gøtzsche kom fra hele verden Lidt over hundrede mennesker var mødt op til symposiet for at støtte Peter Gøtzsches initiativ. Nogle kom langt vejs fra. Helt fra Australien kom journalist og forsker Maryanne Demasi, der i et oplæg fortalte om, hvordan hun blev udskammet og fyret fra TV-stationen ABC, efter at hun havde lavet en dokumentarfilm, der var kritisk over for forebyggende brug af statiner - et kolesterolnedsættende lægemiddel. Fra New York kom den amerikanske psykiater Peter Breggin. »Peter Gøtzsche skal lede kampen for frihed i videnskab. Det er mit budskab. Vi skal støtte dette institut,« sagde Peter Breggin, der er stærkt kritisk overfor moderne psykiatri og brugen af psykofarmaka. (videnskab.dk 11.3.2019).)

- Fødselsdag med oprørsstemning hos Cochrane.

(Anm: Peter Gøtzsche luftede sin nye mission: At få fjernet hele bestyrelsen og direktionen i det internationale Cochrane. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.10.2018).)

(Anm: Det herreløse Cochrane Center og den ustyrlige chef. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.10.2018).)

(Anm: Sundhedspolitisk Tidsskrift får kritik for artikelserie om professor. Sundhedspolitisk Tidsskrift udsendte i en periode fra marts 2017 til februar 2018 flere kritiske artikler om en professor. Professoren klagede til Pressenævnet over en lang række forhold i artikelserien. Under Pressenævnssagen erkendte Sundhedspolitisk Tidsskrift, at mediet havde bragt faktuelt forkerte oplysninger i nogle af artiklerne. Sundhedspolitisk Tidsskrift bragte i den anledning en berigtigelse på sin hjemmeside. Pressenævnet fandt, at den foretagne berigtigelse var utilstrækkelig, og nævnet udtalte kritik. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.10.2018).)

(Anm: Atter penge til Cochrane-Centret. Udbetalingen af Cochrane-centrets finanslovbevilling har været suspenderet siden starten af oktober på baggrund af den usikkerhed omkring centrets stilling, som opstod oven på magtkampen, der har været mellem det nordiske centers danske direktør, Peter Gøtzsche, og det internationale Cochrane-netværk. Men efter flere måneders usikkerhed omkring Det Nordiske Cochrane Centers situation, er sundhedsminister Ellen Trane Nørby (V) nu klar til at genoptage de finanslovbestemte udbetalinger til centret. Det skriver hun i et svar til folketinget. Læs mere (pharmadanmark.dj 21.12.2018).)

(Anm: Rapport på vej om Cochranes virke i Danmark (sundhedspolitisktidsskrift.dk 8.10.2019).)

(Anm: Cochrane-direktør: Vi har været i vores største krise nogensinde (sundhedspolitisktidsskrift.dk 8.10.2019).)

- Store mangler i rapportering av studier. Ifølge EUs regelverk skal alle medisinske intervensjonsstudier registreres i European Union Clinical Trials Register (EUCTR). (– Vi vet at mye klinisk forskning ikke blir publisert, blant annet fordi sponsor bare publiserer det de ønsker å publisere og lar være å publisere uønskede resultater.)

(Anm: Store mangler i rapportering av studier. Ifølge EUs regelverk skal alle medisinske intervensjonsstudier registreres i European Union Clinical Trials Register (EUCTR). Studieresultatene skal rapporteres inn til de europeiske legemiddelmyndighetene innen ett år etter studieslutt. Resultatene blir deretter offentliggjort i registeret innen to uker. I en studie publisert i tidsskriftet BMJ, undersøkte forfatterne om dette kravet blir overholdt (1). Over 7 200 studier fra og med 2004 ble inkludert. 90 % av deltagerne i studiene var friske og 10 % var pasienter. To tredeler av studiene var sponset av et legemiddelfirma. (…) – Disse funnene er nedslående, sier Lars Slørdal, som er professor i farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. – Vi vet at mye klinisk forskning ikke blir publisert, blant annet fordi sponsor bare publiserer det de ønsker å publisere og lar være å publisere uønskede resultater. Et krav om at kliniske forsøk må registreres i databaser, har vært et forsøk på å bøte på dette problemet. Hvis en slik ordning skal fungere, må rapporteringsplikten overholdes, sier Slørdal. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. november 2018.)

(Anm: Compliance with requirement to report results on the EU Clinical Trials Register: cohort study and web resource. BMJ 2018; 362: k3218.)

- Kan vi stole på forskning?

Kan vi stole på forskning?
knut olav åmås
aftenposten.no 10.11.2011
Kunnskap. Samfunnet bygger på vitenskap. Men politikere har ikke alltid et kritisk nok forhold til den.

Det finnes skremmende eksempler fra vår nære historie på at prisbelønnet vitenskap er blitt dødelig politikk som har kostet tusenvis av mennesker livet. Lobotomering, den kirurgiske teknikken der man borer seg inn i hjernen til psykisk syke, er et av dem. På 1940- og 50-tallet ble flere tusen operasjoner gjennomført på Gaustad i Oslo, Eg i Kristiansand og Valen i Sunnhordland.

Resten er historie, et av de dystreste kapitler i moderne medisins historie. Bak sto et helt forskersamfunn og hyllet oppfinneren av teknikken, portugiseren Egaz Moniz, endatil med Nobelprisen i medisin i 1949. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem.

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

(Anm: Denied ‘life-extending opportunities’: Black patients are being left out of clinical trials amid wave of new cancer therapies (statnews.com 19.9.2018).)

- Har Cochrane gått seg vill? (- "Kjernevirksomheten til Cochrane er dets systematiske vurderinger, men i det siste tiåret har Cochrane slept bena etter seg på grunn av vedvarende bekymringer om at de i stor grad er syntetiserer informasjon fra industrisponsede studier.")

(Anm: Has Cochrane lost its way? Dissent over growing centralisation culminated in the expulsion of one of Cochrane’s founding members. Melanie Newman reports on the organisation’s internal struggles. The dust is not yet settling on Cochrane after it expelled one of its most high profile scientists and founding fathers. Peter Gøtzsche’s sacking and the resignation of four fellow Cochrane board members in protest has been held out by some as a symptom of a wider malaise at the heart of the international network. Cochrane, they say, has lost its way, its members increasingly disenfranchised from a corporate centre focused on income generation and “message control.” BMJ 2019;364:k5302. (…) Quantity not quality But Cochrane’s critics contend this growth is not necessarily something to be celebrated. “In healthcare, more does not mean better,” argues former Cochrane board member David Hammerstein. “The core business of Cochrane is its systematic reviews, yet in the past decade Cochrane has dragged its heels in response to insistent concerns that they are largely synthesised information from industry sponsored studies.” He is unimpressed with progress on open access. “After one year of moratorium behind a paywall almost all publications become open access anyway.” (Published 03 January 2019).)

- Forskere bryder fri af forlagsgigant og starter eget tidsskrift. »Det handler om, hvor længe man kan blive ved med at kigge sig selv i spejlet.« (- Startet deres eget tidsskrift, Quantitative Science Studies, som udelukkende udgiver i Open Access.)

(Anm: Forskere bryder fri af forlagsgigant og starter eget tidsskrift. »Det handler om, hvor længe man kan blive ved med at kigge sig selv i spejlet.« Hvor længe kan man blive ved med at tale for åbenhed i forskningen - og samtidig blive ved med at være trælbundet til et forlag, der er afvisende over for alle ændringer i retning af fri adgang til forskning? (…) Open Access – eller bare OA – bliver mere og mere udbredt indenfor den videnskabelige forlagsbranche. Det betyder slet og ret, at alle har gratis adgang til forskningsresultater. Elsevier, der tjener enorme summer på at sælge adgang til forskning, er længe blevet kritiseret for sin manglende omfavnelse af OA. Nu har Jesper Schneider og resten af redaktionen valgt at besvare deres eget spørgsmål med: Ikke længere. »Det handler om, hvor længe man kan blive ved med at kigge sig selv i spejlet,« siger Jesper Schneider, som arbejder på Dansk Center for Forskningsanalyse på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk. Han og samtlige medlemmer af den øvrige redaktion har nu opsagt deres stillinger hos Elsevier og startet deres eget tidsskrift, Quantitative Science Studies, som udelukkende udgiver i Open Access. (videnskab.dk 29.1.2019).)

(Anm: Quantitative Science Studies (QSS) (mitpressjournals.org).)

- Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (- Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem?) (- En rate på 55 % for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske konklusjoner.)

(Anm: Editorials (Leder). Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (Influence of pharmaceutical funding on the conclusions of meta-analyses) (…)Yank og kollegaer viser at studier finansiert av et enkelt legemiddelfirma har en 55 % rate for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske resultater, som representerer et gap på 37 %. Gapet krymper til 21 % (57 % til 79 %) når to eller flere legemiddelfirmaer gir støtte. Men gapet forsvinner helt for studier utført av ikke-profitt institusjoner alene eller selv i samarbeid med legemiddelfirmaer. Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem? BMJ 2007;335:1167 (16 November 2007).)

- Legemiddelindustrien manipulerer forskningsresultater

GlaxoSmithKline distorted trial results for antidepressant Seroxat: BBC (BBC: GlaxoSmithKline forvrenger forsøksresultater for antidepressaet Seroxat)
marketwatch.com 29.1.2007
LONDON (MarketWatch) -- GlaxoSmithKline PLC (GSK) distorted trial results of its antidepressant Seroxat and covered up a link with teenage suicide, the BBC reported Monday on its Web site. (...)

Web sites: http://www.gsk.com http://news.bbc.co.uk/1/hi/programmes/panorama/6291773.stm (...)

(Anm: Antidepressiva – Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. (- En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat.) (- Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat.)

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Mangfold i kliniske forsøk definerer god forskning og bedre medisin. Men ny forskning gir noe innsikt.

(Anm: Diversity in clinical trials defines good science and better medicine. But new research is offering some insights. A study published in Genome Biology suggests that people age differently based on how their genes interact with the environment at the so-called epigenetic level. (Think of epigenetics as molecular switches that can turn genetic processes on or off.) Most of the differences in life expectancy among various ethnic and racial groups can be accounted for by faster and slower rates of aging, with ethnic characteristics serving as a proxy for the unknown underlying epigenetic factors that shape the aging process. This is just one example of the growing body of research suggesting that we must begin to tailor medical care to individual characteristics. But one-size-fits-all medicine still predominates today, in part because most clinical trials and other studies fail to reflect the diversity of Americans, even as we enter a new era in which the principles of personalized medicine are reshaping our understanding of health care. (statnews.com 17.1.2019).)

–  Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning. En gruppe forskere foreslår nå at all forskning blir fritt tilgjengelig samtidig som den blir publisert i de dyre, lukkede tidsskriftene.

(Anm: Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning. En gruppe forskere foreslår nå at all forskning blir fritt tilgjengelig samtidig som den blir publisert i de dyre, lukkede tidsskriftene. Nobelprisvinner Edvard Moser ved Kavli-instituttet på NTNU stiller seg bak forslaget om å publisere forskning samtidig i lukkede tidsskrifter og på åpne plattformer. Tidligere i høst ble den såkalte Plan S lansert av en rekke europeiske forskningsråd og stiftelser. Den går ut på at de som stiller med forskningspenger vil kreve åpen, gratis og umiddelbar publisering av alle forskningsresultater allerede fra 2020. Dette har utløst en stor debatt i forskningsmiljøene. – Det er en metode der man forbyr folk å publisere i 97 prosent av topptidsskriftene som finnes i dag. Jeg tror det blir et fullstendig kaos, sier professor og nobelprisvinner Edvard Moser til Aftenposten. Han har tidligere gått kraftig ut mot Plan S i Universitetsavisa ved NTNU. En forsker som er ferdig med et prosjekt og har skrevet en artikkel, er bare kommet halvveis. Den lange veien mot publisering i et internasjonalt tidsskrift kan ta flere år. Tidsskriftenes eksperter vurderer stadig nye utkast. Forskernes kamp med tidsskriftene er en viktig del av selve forskningen og tilfører kvalitet. (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Mindre biverkning av sponsring. (- I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt.)

Mindre biverkning av sponsring
passagen.se 24.10.2007
I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt. Det visar en sammanställning som gjorts på astmaläkemedel. Den innefattar 504 publicerade studier av inhalerade kortikosteroider, som används vid bland annat astma. Av dessa studier var 275 studier sponsrade av läkemedelsföretag och 229 av andra finansiärer. (...)

(Anm: Adverse Effects of Inhaled Corticosteroids in Funded and Nonfunded Studies. Arch Intern Med. 2007;167:2047-2053 (October 22).)

- 40 prosent av forskere har gjort noe forskningsetisk diskutabelt. (- En instituttleder insisterer på å være medforfatter på en artikkel til tross for at bidraget hans var å stille på bare ett møte.) (- Det dreier seg for eksempel om tildeling av gaveforfatterskap, som beskrevet innledningsvis, om å endre en studie etter press fra interessenter og om å kopiere kildehenvisninger uten å sjekke den opprinnelige kilden.)

(Anm: 40 prosent av forskere har gjort noe forskningsetisk diskutabelt. | Helene Ingierd, sekretariatsleder, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) - Ingrid Synnøve Torp, kommunikasjonsrådgiver, De nasjonale forskningsetiske komiteene og RINOs arbeidsgruppe. Tittelen på denne artikkelen betyr ikke at nær halvparten av forskere i Norge mangler moralsk ryggrad. Men vi ser en spenning mellom normer og virkelighet. En instituttleder insisterer på å være medforfatter på en artikkel til tross for at bidraget hans var å stille på bare ett møte. «Gaveforfatterskap» Forfatterskap er valuta i forskersamfunnet, det kan avgjøre om du får klatre på karrierestigen. Du skal da også bidra vesentlig, gjennom hele forskningsprosessen, for å få navnet ditt på forfatterlisten. Men eksempelet over er reelt, gjengitt i universitetsavisen På Høyden av professor Matthias Kaiser som leder RINO-prosjektet om Forskningsintegritet i Norge. (…) Usikre på grenser og normer Funnene indikerer for det første at vi har forskere som er usikre på hvor enkelte av grensene går. (…) Det er forskerne som er eksperter på egen arbeidshverdag. Ved å samle deres erfaringer håper vi å kunne gi mer kunnskapsbaserte råd når noen spør: Hvordan kan vi utdanne forskere som er trygge på hva som kreves av en medforfatter og hva som er en uakseptabel innblanding fra oppdragsgiver? Og hvordan ruster vi institusjoner til å håndtere både det uakseptable og det diskutable? (aftenposten.no 12.2.2019).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

– Ønsker ikke gaveforfatterskap ved NTNU. (- Det er viktig å fokusere på god etisk standard på forskning i henhold til NTNUs verdier, sier prorektor Bjarne Foss ved NTNU.)

(Anm: – Ønsker ikke gaveforfatterskap ved NTNU. Det er viktig å fokusere på god etisk standard på forskning i henhold til NTNUs verdier, sier prorektor Bjarne Foss ved NTNU. En rapport om forskningsetikk, som er et samarbeid mellom UiB, HVL og De nasjonale forskningsetiske komiteene, viser at 40 prosent av deltakerne har gjort noe som kan defineres som diskutabel praksis, skriver På Høyden. Rapporten heter Rino - Research Integrity in Norway, og tar blant annet opp «gaveforfatterskap», altså praksisen med å føre en forsker opp på forfatterlisten selv om vedkommende har bidratt minimalt til forskningen. LES OGSÅ: Fire av ti forskere sier de har gjort noe diskutabelt Følg UA på FacebookTwitter og Instagram. (universitetsavisa.no 24.1.2019).)

- Medicinalindustri pynter på forskning. (- Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.)

Medicinalindustri pynter på forskning
Ingeniøren 7.11.2005
Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.

Ofte er der mere reklame end videnskab over forskningen. Negative resultater tilbageholdes og produkter anbefales, selvom de ikke er bedre end tilsvarende præparater. (...)

- Forskningsfusket ska granskas. Hur vanligt är egentligen forskningsfusk, och hur ser kulturen ut i forskarvärlden när det gäller fuskare? (- Ett projekt vid Linköpings universitet ska undersöka varför forskare fuskar och omfattningen av fulforskning.)

(Anm: Forskningsfusket ska granskas. Hur vanligt är egentligen forskningsfusk, och hur ser kulturen ut i forskarvärlden när det gäller fuskare? Ingen vet säkert, men i spåren efter Macchiariniaffären ska det granskas. Ett projekt vid Linköpings universitet ska undersöka varför forskare fuskar och omfattningen av fulforskning. Solmaz Filiz Karabag, universitetslektor vid Linköpings universitet, är projektledare, och berättar att hon och kollegan Christian Berggren, professor emeritus, började intresserar sig för fusket redan 2011. – Jag hade startat en öppen webbsajt för forskare tillsammans med några vänner då. Vi upptäckte att folk skickade in artiklar som vi fick dra tillbaka. Vi blev så förvirrade, för det var inte några småsaker det handlade om. Då började vi undra hur vanligt detta med fusk är, berättar hon. (nyteknik.se 9.11.2018).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Forfattere som prøver å duplisere data med elendig kvalitet, feilet miserabelt. Vi har sett plagierere plagiere plagierere, men her er det som synes å være den første: Et tidsskrift har trukket en artikkel som dupliserte tekst ... fra en studie som ble trukket tilbake for å inneholde suspekte data. Journal of Applied Pharmaceutical Science…

(Anm: Authors try to duplicate bad data, fail miserably. We’ve seen plagiarizers plagiarizing plagiarizers, but here’s what seems to be a first: A journal has retracted an article that duplicated text…from a paper that had been retracted for containing dubious data. The Journal of Applied Pharmaceutical Science published the recycled paper, titled “Development and in vitro-in vivo characterization of chronomodulated multi-particulate drug delivery system of terbutaline sulphate for treatment of nocturnal asthma by box–Behnken statistical design.” (retractionwatch.com 7.12.2018).)

- De største danske supermarkeder forbyder chlorpyrifos. (- Chlorpyrifos kædes sammen med diagnoser som ADHD, autisme og lavere intelligens hos nyfødte spædbørn.)

(Anm: De største danske supermarkeder forbyder chlorpyrifos. EU og fødevareministeren vil forbyde chlorpyrifos, og de største danske supermarkeder hilser forbud velkomment. Danskernes frugt og grønt skal være helt fri for det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos. (…) I juni afslørede Danwatch og en række internationale medier, at det farlige sprøjtemiddel findes i hver tredje importeret appelsin på trods af, at stoffet er ulovligt i Danmark. Chlorpyrifos kædes sammen med diagnoser som ADHD, autisme og lavere intelligens hos nyfødte spædbørn. Fredag d. 2. august meddelte EUs Fødevareagentur, at chlorpyrifos ikke kan godkendes i EU, fordi det er farligt for særligt små børns hjerner. Læs hele undersøgelsen, Vi spiser et sprøjtemiddel, der er forbudt i Danmark. (danwatch.dk 7.8.2019).)

- Forskere: Farlig sprøjtegift blev godkendt trods store fejl ved studie. (- «Vi er blevet holdt for nar, da vi kun fik resuméet at se. I den samlede rapport kan vi se en hel sikker sammenhæng: Mindsket vækst af lillehjernen jo højere udsættelse for chlorpyrifos. Det har man besluttet sig for ikke at fremhæve i konklusionen,« siger Philippe Grandjean, der er professor i miljømedicin på Syddansk Universitet, til Videnskab.dk.)

(Anm: Forskere: Farlig sprøjtegift blev godkendt trods store fejl ved studie. Forskere finder mistænkelige fejl i studie, som frikendte udbredt sprøjtegift. Chlorpyrifos er den mest udbredte insektgift i verden, og selvom den ikke er godkendt i Danmark, findes den på importeret frugt og grønt. Chlorpyrifos. (…) Det er nemlig Europas mest udbredte insektgift, og den kan derfor findes på importeret frugt og grønt i Danmark.
Tilbage i 1998 frikendte tests bestilt af producenten DOW Chemicals stoffet for at have skadelige virkninger på hjernen, og det er godkendt i USA og mange europæiske lande. Men nu retter danske og svenske forskere kritik mod konklusionen i det 20 år gamle studie samt et nyere, fortroligt studie fra 2015 af søsterstoffet chlorpyrifosmethyl. De har nemlig fået adgang til det fulde studie fra 1998 via offentlighedsloven, og det afslører, at chlorpyrifos skader hjernen hos rotter, lyder det. «Vi er blevet holdt for nar, da vi kun fik resuméet at se. I den samlede rapport kan vi se en hel sikker sammenhæng: Mindsket vækst af lillehjernen jo højere udsættelse for chlorpyrifos. Det har man besluttet sig for ikke at fremhæve i konklusionen,« siger Philippe Grandjean, der er professor i miljømedicin på Syddansk Universitet, til Videnskab.dk. Han har sammen med to kollegaer fra Lunds Universitet i Sverige fået adgang til de to studiers rådata, og deres kritik er netop udgivet i tidsskriftet Environmental Health. Philippe Grandjean fortæller desuden, at studierne er blevet vægtet tungt, da de angiveligt skulle leve op til strenge krav om Good Laboratory Practice (GLP) og OECD's retningslinjer for test af kemikalier. Læs også: GMO har givet mere sprøjtegift (videnskab.dk 16.11.2018).)

(Anm: Safety of Safety Evaluation of Pesticides: developmental neurotoxicity of chlorpyrifos and chlorpyrifos-methyl. Environ Health. 2018 Nov 16;17(1):77.)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction in Aging Rat Brain Regions upon Chlorpyrifos Toxicity and Cold Stress: An Interactive Study. Cell Mol Neurobiol. 2014 Apr 18. [Epub ahead of print].)

Danske børn har sprøjterester i urinen
politiken.dk 4.5.2013
Påpasselighed. Gravide skal være særligt omhyggelige med at undgå rester efter insektgifte og andre pesticider i frugt, grønt og kornprodukter, for fostre har kun én chance for, at hjernen udvikler sig rigtigt. Insektgiftene er nogle af de stoffer, der er i fokus i Philippe Grandjeans bog 'Only one chance', som udkommer i USA på tirsdag.

Forskere frygter, at selv små mængder sprøjtegift kan skade børn. (...)

Common Pesticide “Disturbs” the Brains of Children (Vanlig sprøytemiddel "forstyrrer" barns hjerner)
blogs.scientificamerican.com |1.5.2012
Banned for indoor use since 2001, the effects of the common insecticide known as chlorpyrifos can still be found in the brains of young children now approaching puberty. A new study used magnetic imaging to reveal that those children exposed to chlorpyrifos in the womb had persistent changes in their brains throughout childhood.

The brains of 20 children exposed to higher levels of chlorpyrifos in their mother’s blood (as measured by serum from the umbilical cord) “looked different” compared to those exposed to lower levels of the chemical, says epidemiologist Virginia Rauh of the Mailman School of Public Health at Columbia University, who led the research published online by Proceedings of the National Academy of Sciences on April 30. “During brain development some type of disturbance took place.” (...)

- En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. (- Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner.)

(Anm: En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. Vil du vide mere om denne undersøgelse, kan du kontakte Danwatch her 16. juni 2019. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. (danwatch.dk 16.6.2019).)

- Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.).

(Anm: Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.). Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/84 av 19. januar 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 vedrørende forlengelse av godkjenningsperiodene for de aktive stoffene klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, clothianidin, kobberforbindelser, dimoxystrobin, mancozeb, mecoprop-p, metiram, oxamyl, pethoxamid, propiconazol, propineb, propyzamid, pyraclostrobin og zzoxamid. (regjeringen.no 13.7.2018).)

- Spor av nervegift i sitrusfrukt i Sverige. Hver femte sitrusfrukt som ble undersøkt av det svenske mattilsynet, innhold spor av en nervegift som kan skade hjernens utvikling. I Norge er den funnet i lime. Fredag skal EU stemme over om klorpyrifos skal forbys. (- Også EUs mattilsyn EFSA, har fastslått at giften er farlig for fosteret i mammas mage og for barn. Men det er en påstand som møter kraftige protester fra industriens talsmenn som jobber for å få godkjenningen i EU forlenget. En av grunnene til at stoffet har vært godkjent fram til nå, er at de fleste studiene av klorpyrifos har vært finansiert av storindustrien som ønsker å bruke det.)

(Anm: Spor av nervegift i sitrusfrukt i Sverige. Hver femte sitrusfrukt som ble undersøkt av det svenske mattilsynet, innhold spor av en nervegift som kan skade hjernens utvikling. I Norge er den funnet i lime. Fredag skal EU stemme over om klorpyrifos skal forbys. (…) Farligere enn man tidligere har trodd Klorpyrifos er et av verdens vanligste insektmiddel, melder Sveriges Television. Nå er det funnet rester av giften på mandariner fra Marokko, lime fra Brasil og appelsiner fra Spania i svenske butikker. Funnene er under dagens grenseverdier, men studier viser at middelet er langt farligere enn det man tidligere har trodd og viser at det ikke har vært mulig å fastslå hva som er en sikker grenseverdi for mennesker (…) Farlig for fosteret Også EUs mattilsyn EFSA, har fastslått at giften er farlig for fosteret i mammas mage og for barn. Men det er en påstand som møter kraftige protester fra industriens talsmenn som jobber for å få godkjenningen i EU forlenget. En av grunnene til at stoffet har vært godkjent fram til nå, er at de fleste studiene av klorpyrifos har vært finansiert av storindustrien som ønsker å bruke det. Det mener forskerassistent Axel Mie på Karolinska institutet, som er et av Europas største medisinske institutt. – Jeg og mine kolleger har funnet ut at klorpyrifos påvirker hjernes arkitektur når man blir utsatt for det under hjernens oppbygging. Dette er ikke blitt rapportert i de industrifinansierte studiene, sier han til den svenske kringkasteren. Skal stoffet forbys i EU må 65 prosent av EU-landene, det vil si 15, stemme for. (nrk.no 6.12.2019).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- EU vil forbyde farligt pesticid. (- Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos.)

(Anm: EU vil forbyde farligt pesticid. Sprøjtemidlet chlorpyrifos er farligt for mennesker ved lavest mulige dosis, og derfor skal det ikke godkendes igen, meddeler EUs fødevareagentur, EFSA. Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos. I en serie artikler beskrev Danwatch bl.a., at stoffet findes i 1 ud af 3 appelsiner solgt på det danske marked. Læs Danwatchs undersøgelse Sprøjtemidlet, der gør dig dummere. (…) Læs EFSA’s foreløbige vurdering: https://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/scientific_output/5809-chlorpyrifos.pdf (danwatch.dk 2.8.2019).)

- Sprøjtemiddel i vores frugt gør børn dummere. Børns nervesystem er under udvikling, og børn er derfor mere sårbare overfor sprøjtemidler som chlorpyrifos, der er udviklet til at angribe insekters nervesystem, forklarer forsker. Insektmidlet chlorpyrifos sættes i forbindelse med autisme, ADHD og lavere IQ hos børn.

(Anm: Sprøjtemiddel i vores frugt gør børn dummere. Børns nervesystem er under udvikling, og børn er derfor mere sårbare overfor sprøjtemidler som chlorpyrifos, der er udviklet til at angribe insekters nervesystem, forklarer forsker. Insektmidlet chlorpyrifos sættes i forbindelse med autisme, ADHD og lavere IQ hos børn. Ifølge forskere findes stoffet i kroppen hos stort set alle danskere. Det giftige sprøjtemiddel chlorpyrifos er så udbredt, at stort set alle danskere har det i kroppen. Det fortæller Helle Raun Andersen, ph.d. og lektor i miljømedicin på Syddansk Universitet og ekspert i pesticiders påvirkning på bl.a. fostre. “Vi kan måle nedbrydningsprodukter af chlorpyrifos i urinen hos alle testede danskere. Kun få procent, som nok kun spiser økologisk, har det ikke i kroppen”, siger Helle Raun Andersen. (medwatch.dk 17.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: EPA Must Ban Dangerous Insecticide Chlorpyrifos: What Is It? Chlorpyrifos has been linked to low IQ and developmental problems in children, but it has been in the environment for a very long time. (nationalgeographic.com 10.8.2018).)

(Anm: Chlorpyrifos (CPS) is an organophosphate pesticide used on crops, animals, and buildings, and in other settings, to kill a number of pests, including insects and worms. It acts on the nervous systems of insects by inhibiting the acetylcholinesterase enzyme. First developed as a nerve gas in World War II[6] chlorpyrifos was introduced in 1965 by Dow Chemical Company. Chlorpyrifos is considered moderately hazardous to humans by the World Health Organization based on its acute toxicity.[7] Exposure surpassing recommended levels has been linked to neurological effects, persistent developmental disorders, and autoimmune disorders. Exposure during pregnancy may harm the mental development of children, and most home uses of chlorpyrifos were banned in the U.S. in 2001.[8] In agriculture, it is "one of the most widely used organophosphate insecticides" in the United States, and before being phased out for residential use it was one of the most used residential insecticides.[9] On March 29, 2017, EPA Administrator Scott Pruitt denied a petition to ban chlorpyrifos.[10] However, on August 9, 2018, the U.S. 9th Circuit Court of Appeals ordered the EPA to ban the sale of chlorpyrifos in the United States within 60 days[11], though this ruling was almost immediately appealed by Trump administration lawyers.[12]  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Betegnelsen «organofosfater» (forkortes OP - fra engelsk «organophosphates») er et generelt navn på estere av fosforsyre. (…) Likevel så er betegnelsen i praksis benyttet for mange andre komponenter, inkludert tiofosfater av typen S=P(OR)3 og andre varianter der R-substituenten er erstattet med S eller F. Eksempelvis er klorpyrifosdiazinonpesticider med O=P-C eller til og med sarin (med strukturen O=P(OR)(F)(R)) svært ofte referert til som "organofosfater", selv om disse komponentene i større grad er bedre klassifisert som fosfortioater, tiofosfater, fosfonater, fosforyler eller andre mer spesifikke termer. Betegnelsen «organofosfor-forbindelser» (på engelsk: «organophosphorus compounds» hadde i slike tilfeller vært mer dekkende. (no.wikipedia.org).)

- Sprøytemidler: Nervegift påvist i klementiner. Svenske forskere fant nervegiften klorpyrifos i en av fem sitrusfrukter.

(Anm: Sprøytemidler: Nervegift påvist i klementiner. Svenske forskere fant nervegiften klorpyrifos i en av fem sitrusfrukter. En svensk undersøkelse viser at hver femte sitrusfrukt har spor av sprøytemiddelet klorpyrifos. Stoffet kan gi nerveskader og defekter i hjernen hos foster og små barn, og nye studier viser ifølge SVT at stoffet er mye farligere enn hittil antatt. Klorpyrifos omtales som en nervegift, og er blant de aller vanligste insektmidlene som brukes. (dagbladet.no 6.12.2019).)

- Sannhet og konsensus. En av Cochranes grunnleggere er kastet ut av organisasjonens styre. Utkastelsen er et symptom på dypere problemer i evidensbasert medisin. (- Dels setter industrien forskningsagendaen ved å definere nye sykdommer og behov for behandling. Dels påvirker den forskningsprosessen gjennom å definere størrelser som inklusjonskriterier, endepunkter og studielengde i sponsede studier. Og dels påvirker den forskningslitteraturen gjennom selektiv publisering. Ved en gjennomgang av industrisponsede effektstudier av antidepressiver fant man eksempelvis at 37 av 38 positive studier ble publisert, men bare 14 av 36 negative (6).)

(Anm: Are Brean er sjefredaktør i Tidsskriftet..annhet og konsensus. En av Cochranes grunnleggere er kastet ut av organisasjonens styre. Utkastelsen er et symptom på dypere problemer i evidensbasert medisin. Cochrane har på 25 år vokst fra å være et lite og idealistisk initiativ til å bli verdens største uavhengige produsent av systematiske oversikter over helseintervensjoner. (…) Peter Gøtzsche er en av organisasjonens grunnleggere, professor og leder av det nordiske Cochrane-senteret. Han er en kompromissløs kritiker av «big pharma», men også av Cochrane selv, når han mener det trengs. For noen er han forsvareren av medisinens sanne integritet. For andre: et enfant terrible. Det har lenge vært anspent mellom Gøtzsche og Cochranes ledelse. 17. september 2018 kulminerte konflikten. Gøtzsche ble kastet ut av styret med knappest mulig margin, hvorpå fire styremedlemmer trakk seg i protest. Ifølge Gøtzsche selv er utkastelsen del av en skjult agenda for å fjerne Cochrane fra sine opprinnelige formål og prinsipper, til fordel for en mer kommersiell forretningsmodell (1). (…) Både Gøtzsches og andres kritikk de senere årene har dreid seg om i hvor stor grad vi kan stole på resultatene fra store kliniske studier (3). Slik grunnlagskritikk er ikke ny (4). Noen mener vi har en krise i evidensbasert medisin (5). Farmasøytisk industris påvirkning er en dokumentert del av problemet. Dels setter industrien forskningsagendaen ved å definere nye sykdommer og behov for behandling. Dels påvirker den forskningsprosessen gjennom å definere størrelser som inklusjonskriterier, endepunkter og studielengde i sponsede studier. Og dels påvirker den forskningslitteraturen gjennom selektiv publisering. Ved en gjennomgang av industrisponsede effektstudier av antidepressiver fant man eksempelvis at 37 av 38 positive studier ble publisert, men bare 14 av 36 negative (6). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. oktober 2018.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Underskriftsindsamling til støtte for Peter Gøtzsche. Siden Are Breans fornuftige indlæg (1) er Peter Gøtzsche blevet fritstillet. (- At fyre Gøtzsche fra Cochrane, som han selv har været med til at starte, fordi han har kæmpet for at fastholde Cochranes idealer og principper om, at reviewere ikke må have bånd til industrien, er helt absurd.)

(Anm: Underskriftsindsamling til støtte for Peter Gøtzsche. Siden Are Breans fornuftige indlæg (1) er Peter Gøtzsche blevet fritstillet. At fyre Gøtzsche fra Cochrane, som han selv har været med til at starte, fordi han har kæmpet for at fastholde Cochranes idealer og principper om, at reviewere ikke må have bånd til industrien, er helt absurd. Hvis International Cochrane vil bløde op på principperne og tillade bånd til industrien og mangelfulde disclosures, så har Internationalt Cochrane overflødiggjort sig selv, for så er der intet, der adskiller Cochrane-reviews fra alle andre reviews. En underskriftsindsamling igangsat af David Hammerstein (som trak sig fra Cochrane-bestyrelsen), og Tom Jefferson (Cochrane-medlem) har på tre dage samlet over 4 200 underskrifter og over 1 000 støtteudtalelser fra højt respekterede forskere, lægelige fagfæller, videnskabsjournalister og ikke mindst taknemmelige patienter, som fortæller, at Gøtzsche med sine bøger og sin forskning har reddet deres liv. Der skal ualmindeligt gode grunde til at fyre en sådan mand – og indtil nu er der kun fremlagt latterlige, bittesmå juridiske spilfægterier, der ikke engang er enighed om gyldigheden af. Ligegyldige småting, som – selv hvis de er korrekte, hvad der ikke er enighed om – aldrig ville kunne få nogen fyret, hvis ikke der var stærke kræfter i baggrunden med en skjult dagsorden om at slippe af med en ubekvem systemkritiker, som man intet fagligt har kunnet finde noget at udsætte på. Det er ikke Danmark og forskningsverdenen værdigt at bukke under for det pres, som industrien direkte eller indirekte udøver i denne sag. Jeg vil opfordre alle, der går ind for evidensbaseret medicin og fri og uafhængig forskning til at finde underskriftsindsamlingen fra David Hammerstein og Tom Jefferson, og skrive under. Og det haster. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 10. desember 2018.)

- International topforsker forsvarer Peter Gøtzsche.

(Anm: International topforsker forsvarer Peter Gøtzsche. I et brev stilet til den danske sundhedsminister argumenterer en international topforsker fra Stanford University indædt for at få omgjort beslutningen om at fratage Peter Gøtzsche stillingen som direktør for den nordiske afdeling af Cochrane-instituttet. (medwatch.dk 19.11.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Urovekkende om legemiddelkontroll Rapporten peker bl.a. på uheldige bånd mellom godkjennings-myndighetene og legemiddelindustrien. (Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2489).)

- Mon ikke virkelig mange psykiatere ånder lettet op – deres onde ånd, Peter Gøtzsche, har nemlig mistet sit professorat ved Københavns Universitet, og dermed har han mistet alle betydningsfulde poster i den anerkendte del af det internationale forskersamfund.

(Anm: Kristians Lunds meninger. Mon ikke virkelig mange psykiatere ånder lettet op – deres onde ånd, Peter Gøtzsche, har nemlig mistet sit professorat ved Københavns Universitet, og dermed har han mistet alle betydningsfulde poster i den anerkendte del af det internationale forskersamfund. Han er ude af forskningsmiljøet omkring Københavns Universitet, og cochranesamfundet har kappet alle bånd til ham. Her var han ellers i lang tid en dominerende person – indtil han mistede jordforbindelsen og lagde sig ud med alle andre end sine egne disciple. Oplysningen om det mistede professorat kommer fra Københavns Universitet selv i forbindelse med en begæring om aktindsigt fra Sundhedspolitisk Tidsskrift. Svaret fra Københavns Universitet på aktindsigtsbegæringen lyder således: ”Som besvarelse på din anmodning om aktindsigt i, hvorvidt Peter Gøtzche stadig er professor ved Københavns Universitet, kan Københavns Universitet oplyse, at Peter Gøtzsche ikke længere er ansat på Københavns Universitet.”Til gengæld afviser universitetet at oplyse, hvornår Peter Gøtzsche er fyret og omstændighederne omkring det. Derfor har vi spurgt Peter Gøtzsche, om han kan kast lys over sagen. Det skete i en mail fra 18 maj med denne ordlyd: ”Kære Peter, Københavns Universitet har efter min aktindsigtsbegæring oplyst, at du er afskediget som professor.Kan du oplyse mig om, hvornår det skete?Jeg kan se, at du stadig anvender professortitlen. Er det fordi du har et professorat et andet sted end i København?” Dagen efter – 19. maj – svarer Peter Gøtzche, idet han på spørgsmålet om, hvorvidt han har et professorat i et andet land svaret således: ”Ja”. Peter Gøtzsche afviser altså ikke, at han er afskediget fra Københavns Universitet, til gengæld oplyser han, at han har et professorat ved et andet universitet. Han nævner dog ikke hvilket. (…) Nu gælder det hans nyeste bog, 'Mentalt overlevelseskit og udtrapning af psykofarmaka" (2020), hvor han forfølger sin livslange ambition om at miskreditere psykiaterne. Her er hans beskrivelse af bogens indhold: ”Psykiatere og andre læger har gjort hundreder af millioner af mennesker afhængige af psykofarmaka og har alligevel stort set intet gjort for at finde ud af, hvordan de kan hjælpe dem med at trappe sikkert ud igen, hvilket kan være meget vanskeligt.” Helt aktuelt har han engageret sig i coronadebatten – og også der er han selvsagt ekspert. På twitter lagde han denne besked ud: ”Coronavirus: I Danmark har vi håndteret epidemien fint, hvis man kun ser på corona-dødsfaldene. Men vi kan gøre det bedre. Nedlukningen af Danmark har haft store konsekvenser, som vi slet ikke kan overskue endnu. Vi skal lukke Danmark op igen. Nu. Den opfordring er imidlertid fra 1. maj – og den er en blandt mange, som forfølger en linje, der mest minder om den, som Donald Trump gerne så sine eksperter forfølge. Han giver også de to danske coronaeksperter Jens Lundgren, overlæge fra Infektionsmedicinsk Klinik, Rigshospitalet, og Thomas Benfield, overlæge fra Infektionsmedicinsk Afdeling, Hvidovre Hospital, nogle gevaldige nakkedrag – de er i lommen på industrien. (…) Hans nye projekt med det pompøse navn, Institute for Scientific Freedom, finansieres af såkaldt crowdfunding – det er folket, som skal betale. Peter Gøtzsche har bedt om 10 mio. kr.  Men siden starten i 2018 er der kun 582, som har ønsket at bidrage, og det er blevet til 259.402 kr. Knap 450 kr. pr snude. Det er næppe tilstrækkeligt til at få dette propjekt til at flyve. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 22.6.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) Mens man debatterer viktige spørsmål om hvorvidt langvarig bruk av psykofarmaka kan gjøre mer skade enn nytte,1 må vi huske at resultatene fra langvarige statlige finansierte studier på psykiatriske legemidler ofte er blitt rapportert på en måte som beskytter psykiatriens lauginteresser snarere enn å være i samsvar med bestemmelser om god forskning. Her er to kortfattede eksempler på korrupsjon.2 (While debating the important question of whether long term psychiatric drugs cause more harm than good,1 we must remember that results from longer term government funded studies of psychiatric drugs have often been reported in a manner that protects psychiatry’s guild interests, rather than being consistent with the dictates of good science. Here are two brief examples of this corruption.2)  BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Legegruppe i motvind? (- Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. Glem med sikkerhet å bli honorert med gratis reiser til «utdanningsbegivenheter» på Hawaii. Dersom du ønsker en alle tiders mulighet til suksess innen medisin, så innordne deg og beskytt profesjonen mot alle de vantro. Det er den enkle oppskrift som betaler for ditt drømmehus. Demokratiet innen medisin er raskt døende» (oversatt av undertegnede).)

(Anm: Legegruppe i motvind? Olav Flaten skriver i Tidsskriftet nr. 20/2004 at de fleste medisinske fremskritt de siste tiårene har kommet ved at forskningsresultater er blitt kommersialisert, og at gruppen «Leger mot økt kommersialisering og korrupsjon» nok vil måtte seile i sterk motvind med sine bekymringer (1). (…) Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. Glem med sikkerhet å bli honorert med gratis reiser til «utdanningsbegivenheter» på Hawaii. Dersom du ønsker en alle tiders mulighet til suksess innen medisin, så innordne deg og beskytt profesjonen mot alle de vantro. Det er den enkle oppskrift som betaler for ditt drømmehus. Demokratiet innen medisin er raskt døende» (oversatt av undertegnede). Formidlet legemiddelinformasjon har ikke forventet kvalitet, noe som kommer til uttrykk bl.a. i en opinionsundersøkelse utført for Legeforeningen. 83 % av de spurte mente at bindinger mellom leger og legemiddelindustrien påvirker legenes valg av legemidler (3). Når legen, som er legemiddelfirmaets eneste forretningspartner, velger å akseptere en ytelse fra et firma, bør han/hun være oppmerksom på at dette ikke kun er en verdiutveksling mellom lege og firma, men at den også omfatter en tredjepart (pasienten) som legen har en lovpålagt lojalitetsplikt overfor. En lege bør i likhet med en dommer ikke akseptere ytelser fra en involvert part: Ikke engang en penn (med eller uten logo) eller en såkalt gratis lunsj. Skal man bli kvitt all «spin» og hvitvask som i dag rir helse- og rettsvesenet nærmest som en mare, bør det innføres nulltoleranse hva legenes mulige interessekonflikter angår: Leger kan ikke tjene to herrer samtidig. Det er ikke mulig, slik enkelte leger gir uttrykk for, å være habil selv om man er litt bestukket (korrupt); enten er man det eller så er man det ikke. Dersom pasientene (forbrukerne) skal kunne ivareta sin helse og økonomi, er de avhengig av å kunne motta en uhildet (skriftlig) informasjon, men dette er kun mulig dersom legemiddelfirmaene forbys å sponse legers sosiale posisjon og økonomi. Av de 348 nye legemidler som ble introdusert av de 25 største amerikanske produsenter i perioden 1981 – 88, vurderte legemiddelmyndighetene (Food and Drug Administration) at 3 % hadde et potensielt viktig bidrag til eksisterende terapier, 13 % et potensielt beskjedent bidrag og 84 % et lite eller intet potensielt bidrag (4).  Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 68.)

- Mørke skyer over psykiatrisk forskning i Toronto

Dark clouds over Toronto psychiatry research (Mørke skyer over psykiatrisk forskning i Toronto)
Nat Med. 2001 Jun;7(6):643
University of Toronto (UT) og tilsluttede sykehus er havnet i nok en tvist med grunnet deres holdning til donatorer innen næringslivet versus deres atferd overfor ansatte. (The University of Toronto (UT) and its affiliated hospitals have become embroiled in another controversy regarding their attitude to corporate donors versus their behavior towards employees.)

Den britiske psykiater David Healy aksepterte en seniorstilling ved Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) og Department of Psychiatry ved UT bare for å få tilbudet trukket noen måneder senere på grunnlag av en tale han holdt ved universitetet. Talen var høyst kritisk til den farmasøytiske industri. (British psychiatrist David Healy accepted a senior position at the Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) and the Department of Psychiatry at UT only to have the offer withdrawn months later on the basis of a speech he made at the University. The speech was highly critical of the pharmaceutical industry.)

Healy, direktør ved North Wales Department of Psychological Medicine ved University of Wales i Storbritannia, er en produktiv forfatter og hans syn på neurologiske legemidler er viden kjent. Han har fungert som medisinsk ekspert i flere rettssaker som involverer antidepressiva. (Healy, the Director of the North Wales Department of Psychological Medicine at the University of Wales in the UK, is a prolific author and his views on neurological medicines are widely known. He has acted as a medical expert in several legal cases involving antidepressant drugs.)

Han sier han i en periode på 18 måneder ble oppfordet av lærerstaben ved CAMH til å slutte seg til gruppen som klinisk direktør for Mood and Anxiety Disorders Program og som professor ved Department of Psychiatry ved UT. Han aksepterte tilbudet formelt den 13. september 2000 og søkte immigrasjonsvisum for seg selv og sin familie. (He says he was courted by CAMH faculty over a period of 18 months to join the group as Clinical Director of the Mood and Anxiety Disorders Program and as a Full Professor in the Department of Psychiatry at UT. He formally accepted the offer on 13 September, 2000 and proceeded to apply for an immigration visa for himself and his family.)

Den 30. november sist år deltok Healy på et symposium ved UT og holdt et foredrag som han senere gjentok ved Cornell University, New York, og Centre for National Research in Health i Paris. Foredraget danner også grunnlaget for en kommende bok ved Harvard University Press. (On 30 November last year, Healy took part in a symposium at UT and presented a lecture that he subsequently repeated at Cornell University, New York, and at the Centre for National Research in Health in Paris. The talk also forms the synopsis of a forthcoming Harvard University Press book.)

Til tross for en evaluering som viste at Healys tale var rangert høyest for “innhold” som møtte tilhørerernes behov og mål - mer enn talere slik som Steven Hyman, direkør for US National Institute of Mental Health - ble Healys fremtidige sjefer forarget over talen. Den 8. desember, sendte sjefslege ved CAMH, David Goldbloom, en e-mail til Healy, hvor han kansellerer hans utnevnelse ved fakultetet. Goldbloom skrev, "...vi tror at ikke det er en god tilpasning mellom deg og rollen som leder for et akademisk program...Dette syn ble befestet i din nylige opptreden ved senteret med bakgrunn i et akademiske foredrag...." (...) (Despite an evaluation form showing that Healy's talk was rated highest for 'content that met the audience's needs and objectives'—above that of speakers such as Steven Hyman, director of the US National Institute of Mental Health—Healy's future bosses took offense to the speech. On 8 December, David Goldbloom, Physician-in-Chief at CAMH emailed Healy canceling his faculty appointment. Goldbloom wrote, "...we believe that it is not a good fit between you and the role as leader of an academic program...This view was solidified by your recent appearance at the Centre in the context of an academic lecture....")

Han gjentok sine synspunkter på antidepressiva: "Jeg tror at Prozac og andre SSRI-er kan føre til selvmord. Disse legemidlene kan ha vært ansvarlig for 1 dødsfall hver dag Prozac har vært på markedet i Nord Amerika." Og han gikk videre med spørsmålet om hvorfor ikke forskning hadde blitt utført for å avgjøre hvorvidt legemidlet forårsaker eller ikke forårsaker selvmord. (He repeated his views on antidepressant drugs: "I happen to believe that Prozac and other SSRIs can lead to suicide. These drugs may have been responsible for 1 death for every day that Prozac has been on the market in North America." And he went on to question why no research has been carried out to determine whether the drug does or does not cause suicide.)

Mot slutten av foredraget sa Healy at informasjonen fra human genome vil gi fremgang for produkter tilhørende "nesten utelukkende farmasøytiske selskaper. Dersom de er rådet på den måte de er i øyeblikket, vil denne viten, som er så demokratisk viktig, virke mot demokratiets interesser. (Towards the end of the lecture, Healy said that the information from the human genome will give rise to products belonging "almost exclusively to pharmaceutical corporations. If they are advised in the way that they are at present, this knowledge, which is so democratically important, will operate against the interests of democracy.)

Produsenten av Prozac, Eli Lilly, som på CAMH's web-side er bekreftet å være dets største sposor, har donert over 1 million kanadiske dollar (645 000 dollar). Selv om ingen antyder at Lilly spilte noen rolle i beslutningen om å sparke Healy, stiller noen spørsmål hvorvidt CAMH fakultetet var så bekymret over å fornærme donatorer at de ofret rekrutteringen. (The manufacturer of Prozac, Eli Lilly, is acknowledged on CAMH's website to be its largest sponsor, having donated over CAN$1 million (US$645,000). While no-one is suggesting that Lilly played any part in the decision to sack Healy, some are questioning whether CAMH faculty were sufficiently worried about offending donors that they sacrificed the recruitment.)

Saken har vekket interesse hos Canadian Association of University Teachers (CAUT), en organisasjon som representerer 30 000 fakulteter i Canada. CAUT kjøper ikke CAMHs forklaring på kanselleringen av Healys ansettelse – eller kan se hvorfor en slik langdryg og detaljert hyrelsesprosess kan bli reversert etter et foredrag – og oppfordrer til en uavhengig undersøkelse av saken. "Vi er ganske rystet over det som synes å være en åpenbar krenkelse av akademisk frihet. (The case has caught the attention of the Canadian Association of University Teachers (CAUT), an organization that represents 30,000 faculty across Canada. CAUT does not buy CAMH's explanation for canceling Healy's appointment - or see why such a lengthy and detailed hiring process can be reversed on one lecture - and is calling for an independent inquiry into the issue. "We are quite appalled at what appears to be a flagrant violation of academic freedom.)

Her er en institusjon - både CAMH og UT - urolig over å ha en frimodig kritiker av farmasøytisk industri," sier CAUTs administrerende direktør, Jim Turk. "Vi vil lansere vår egen granskning om nødvendig, som vi har gjort i Olivieri saken. Den rapporten skal komme ut neste måned." (se neste side). (Here's an institution - both CAMH and UT - that is uncomfortable having an outspoken critic of the pharmaceutical industry," says CAUT Executive Director, Jim Turk. "We will launch our own investigation if necessary, as we have had to do in the Olivieri case. That report is due out next month." (see overleaf).)

Turk uttalte til Nature Medicine, "Vi tror det er en stor svart sky over University of Toronto og dets tilsluttede utdanningssykehus. Vi sender ut et budskap om at et toppskårende universitet ikke er forberedt å tolerere meningsforskjeller og mangfoldighet i synspunkter fra medisinske forskerer." (Turk told Nature Medicine, "We think there's a very dark cloud over the University of Toronto and its affiliated teaching hospitals. We're sending out a message that this top notch university isn't prepared to tolerate dissent and diversity of viewpoints and amongst medical researchers.)

Faculty Association ved UT har også levert et varsel om brudd på akademisk frihet og vil gå videre med en formell ankeprosedyre dersom universitetet ikke responderer innen 3 uker. I mellomtiden overveier Healy søksmål mot CAMH for kontraktsbrudd. (The Faculty Association at UT has also filed a notice of Breech of Academic Freedom and will proceed to a formal grievance procedure if the University does not respond in 3 weeks. Meanwhile, Healy is considering whether to file a legal suit against CAMH for breech of contract.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Medisinske interessekonflikter: Når en offentliggjøring ikke er nok. Tillit innen NHS viser veien for den britiske medisinske forskningsverden ved å stramme inn på sin politikk på interessekonflikter for ansatte som er involvert i forskning, rapporter Ingrid Torjesen. Bør en lege med forretningsmessige interessekonflikter på ny teknologi få lov til å lede forskningsforsøk på samme produkt?

(Anm: Medical conflicts of interest: when a declaration isn't enough. One NHS trust is leading the way in the UK medical research world by toughening its conflict of interest policy for staff involved in research, Ingrid Torjesen reports Should a doctor with a commercial interest in a new technology be allowed to lead research trials of the same product? Should researchers with extensive financial interests also be disqualified from parts of the study? One NHS trust to confront these questions is Great Ormond Street Hospital in London. With Brexit looming and the UK looking increasingly to capitalise on research innovation in the health sector, the hospital has turned to the US for inspiration and updated its policies. BMJ 2018;363:k4660 (Published 06 November 2018).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er ikke publisert.

Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.
BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016)
Legemiddelfirmaet Sanofi har unnlatt å publisere resultater for nesten to tredjedeler av de kliniske studiene som er gjennomført det siste tiåret, har en ny omfattende sporingstjeneste avdekket. (The drug company Sanofi has failed to publish results for almost two thirds of the clinical trials it has conducted in the past decade, a major new tracking service has disclosed.)

TrialsTracker, en ny automatisert tjeneste lansert for å rette et søkelys på legemiddelfirmaer og universiteter, fant at nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer de siste 10 årene manglet resultater.1 (TrialsTracker, a new automated service launched to shine a spotlight on drug companies and universities, found that nearly half of all trials run by major sponsors in the past 10 years were missing results.1)

Sanofi, the multinational drug company based in France, had the highest number of missing results (285 missing results, 65.5% of those conducted). The next highest number of missing results was from Novartis Pharmaceuticals (201, 37.6%), followed by the US National Cancer Institute (194, 34.8%), Assistance Publique-Hôpitaux de Paris (186, 63.7%), and GlaxoSmithKline (183, 22.6%).

One trial sponsor—Ranbaxy Laboratories Limited, a multinational drug company based in India—has published no results at all for any of the 35 trials it has run in the past 10 years. At the other end of the scale, Shire, a multinational drug company based in Ireland, has published results for all of the 96 trials it has run in the same period. (…)    

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: AllTrials (alltrials.net).)

- Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. Forestil dig, at dit immunforsvar tror, at din hjerne er en bakterie.

(Anm: Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. Forestil dig, at dit immunforsvar tror, at din hjerne er en bakterie. Det begynder at gå til angreb på hjernen for at helbrede dig. Pludselig føler du dig syg, du hallucinerer og får bevægelsesforstyrrelser. Det lyder måske som noget fra en horror-film, men ikke desto mindre er ovenstående faktisk en vaskeægte sygdom med det mundrette navn 'anti-NMDA receptor encephalitis'. Sygdommen er bare ét eksempel på, at der findes stærke sammenhænge mellem krop og sind. I århundreder har forskerne haft en stærk mistanke om, at immunforsvaret og psykiske lidelser mere generelt kunne hænge sammen, og derfor satte en forskergruppe sig for nylig for at gennemgå den eksisterende forskning på området. Men de fandt først og fremmest, at en stor del af forskningen havde alvorlige mangler. (…) Immunsystemet - Er kroppens forsvar mod udefrakommende infektioner, herunder bakterier, virusser og lignende. - I knoglemarven dannes monocytter. De udvikler sig til brissel, milt og lymfeknuder, der kan binde de udefrakommende bakterier m. m. - Når bakterierne er 'fanget' på eksempelvis en lymfeknude, udløses en betændelsesreaktion, hvor kroppen producerer såkaldte antistoffer. - Antistofferne kan finde og være med til at ødelægge de udefrakommende bakterier. Kilde: Mette Ødegaard Nielsen, Den Store Danske (videnskab.dk 17.10.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for. (- Bare i fire prosent av de 200 medisinske studiene som er undersøkt hadde forskerne full kontroll over sin forskning, skriver Nina Kristiansen. (- Usynlige forfattere De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene.)

(Anm: Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Bare i fire prosent av de 200 medisinske studiene som er undersøkt hadde forskerne full kontroll over sin forskning, skriver Nina Kristiansen. Forskere har sjelden kontroll på egen forskning når legemiddelfirmaet betaler, viser en ny studie. Det nordiske Cochrane-senteret har gjort en undersøkelse blant forskere på 200 nye, medisinske studier, alle publisert i anerkjente, internasjonale tidsskrifter, og alle finansiert av legemiddelindustrien. De ville finne ut om forskningen blir påvirket av legemiddelfirmaene og hvem som har kontrollen. Resultatene er nedslående. I 87 prosent av tilfellene var legemiddelfirmaet med på å bestemme utformingen av studiene på nye medisiner, vaksiner og utstyr. I 73 prosent av studiene var ansatte i legemiddelfirmaet med på å analysere dataene. Usynlige forfattere De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene. Praksisen med usynlige forfattere har lenge blitt kritisert. En slik skyggeforfatter, Linda Logdberg, forteller i PLOS Medicine at hun sluttet fordi hun følte seg mer og mer som del av markedsavdelingen. (…) Heller ikke norske professorer har kontroll når de deltar i industrisponset forskning, ifølge en artikkelserie i forskning.no. En norsk forsker måtte gi opp å få ut sine egne data fra et legemiddelfirma, som forsøkte å stoppe han fra å snakke om dem på en konferanse. (aftenposten.no 15.10.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Ikke så krystallklart: EUs kliniske rapporteringsproblem. Med sjokkerende nye funn som viser at rundt halvparten av alle kliniske studier resulterer i Europa ikke blir rapportert, undersøker Matt Fellows røttene til denne ikke så overraskende åpenbaringen, hva som kan gjøres, og hvorfor det er så viktig.

(Anm: Not so crystal clear: The EU’s clinical reporting problem. With shocking new findings revealing that around half of all clinical trial results in Europe go unreported, Matt Fellows explores the roots of this not-so-surprising revelation, what can be done, and why it all is so important. Transparency is becoming a topic of increasing prevalence and importance in our everyday lives, and has come to prominence in impactful issues such as the responsible usage by organisations of consumer’s personal data, and the advent of GDPR, among other things. But transparency is critical in the clinical space for a number of reasons. (…) An ethical failure With this in mind, clinical research has been rocked by the recent findings emerging from Evidence-Based Medicine (EBM) DataLab at the University of Oxford, which reported a number of shocking revelations on the issue of clinical transparency. EU guidelines have stipulate that all sponsors of clinical trials recorded on the EU Clinical Trials Register are required to upload all findings of said studies to the register within one year of the trial’s completion. Updated monthly, the resource was introduced to on the basis of an implicit understanding of the absolute necessity for clinical transparency, and monitors which trials have acquiesced to this requirement and which are overdue, with penalties threatened upon those who do not comply. The EBM Datalab findings, published in the BMJ alongside the launch of its EUTrialsTracker resource, revealed that a staggering 48.9% of trials conducted in the EU, and required to publish their results under EU law, have failed to do so. Only 51.7% have complied. This represents a severe miscarriage of the crucial responsibility of clinical trial sponsors, and opens the door to a range of resonant consequences, from compromising the integrity of clinical decision-making, to threatening the foundations of the sometimes already shaky faith of the public in healthcare and the pharmaceutical industry in particular. “This problem strikes to the heart of evidence-based medicine. We cannot make informed choices about which treatments work best, as doctors and patients, unless all results are reported,” remarked Dr Ben Goldacre, Director of the DataLab at the University of Oxford, and lead author on the paper, on its release. “We hope that our data will help trial sponsors to move fast and get their houses in order. We have identified the individual non-compliant sponsors, and trials, in order to help them do so. “We would hope that public pressure and the ethical need for trial reporting should be enough. But the EU Clinical Trials Regulation is coming into force next year. It will bring substantial financial penalties for sponsors in breach of reporting requirements. All trial sponsors – especially universities – must get their house in order now.” But perhaps the most damning aspect of the findings is that, to those close to the issue in the industry, these findings were not revelations at all. (pharmafile.com 29.10.2018).)

(Anm: Collaboration between academics and industry in clinical trials: cross sectional study of publications and survey of lead academic authors. Abstract Objectives To determine the role of academic authors, funders, and contract research organisations in industry funded trials of vaccines, drugs, and devices and to determine lead academic authors’ experiences with industry funder collaborations. (…) Conclusions Industry employees and academic authors are involved in the design, conduct, and reporting of most industry funded trials in high impact journals. However, data analysis is often conducted without academic involvement. Academics view the collaboration as beneficial, but some report loss of academic freedom. BMJ 2018;363:k3654 (Published 03 October 2018).)

«Forskning viser» – eller gjør den det?

(Anm: Kronikk. Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no. «Forskning viser» – eller gjør den det? Argumenter blir sterkere når de er støttet av vitenskapen. Vi virker smartere når vi i diskusjoner henviser til ny forskning. Et vedtak virker mer gjennomtenkt når det er støttet av forskningsresultater. Akkurat som i alle andre sektorer og virksomheter, kommer det produkter med varierende kvalitet ut av akademia. Noen studier er bunnsolide og kan brukes av mange lenge. Andre er spinklere, men holder til begrenset bruk, mens noen studier går i stykker etter kort tids bruk. (…) Det har også stor betydning om forskningen er publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Dem finnes det mange av, og de har varierende kvalitet. Noen tidsskrifter har høy status og trangt nåløye, de publiserer bare den beste forskningen på sitt felt. Mens andre kan være solide, uten å være på topp i feltet. Norsk senter for forskningsdata (NSD) har oppdaterte lister over tidsskrifter som er godkjente for norske forskere. I tillegg finnes det dessverre svindeltidsskrifter, også kalt rovtidsskrifter. Der kan hvem som helst betale seg inn og få publisert så å si hva som helst av forskningstull. Mistenker du noe for å være et rovtidsskrift, er det lurt å sjekke på nettet og hos NSD. (kommunal-rapport.no 22.2.2019).)

- Unik norsk angstbehandling eksportert til fem land. (- Den revolusjonerande ekspressbehandlinga av angst har sendt Gerd Kvale og Bjarne Hansen inn på lista over dei viktigaste personane i verda innan helse.)

(Anm: Unik norsk angstbehandling eksportert til fem land. MØLLENDAL (NRK): Fleire land står i kø for å bruke firedagarsmetoden mot angst. No opnar helsepionerane bak behandlinga eige forskingssenter. (…) Bli kvitt angsten på fire dagar. Den revolusjonerande ekspressbehandlinga av angst har sendt Gerd Kvale og Bjarne Hansen inn på lista over dei viktigaste personane i verda innan helse. Metoden har blitt eksportvare, og har no spreidd seg til Island, Sverige, USA og Singapore. Finland førebur seg no på innføring over nyttår, og mange andre land står i kø for å få opplæring av Hansen og Kvale. I fjor fekk forskarane 111 millionar kroner til å etablere verdas første senter for ekspressbehandling av angst. (…) To tredalar av dei som får angst får det før fylte 25 år. Derfor inviterte forskarane 350 ungdommar til opninga. – Angst rammar flest unge. Vi ønskjer å gjere folk merksame på angsten, og at ein kan gjere noko med det, seier Kvale. (…) Les òg: Martin blei kvitt angsten på fire dagar – nå skal suksessen ut til heile landet (nrk.no 27.9.2019).)

- Nå skal de lede storsatsning på psykisk helse. Professor Gerd Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen skal lede Bergen Center for Brain Plasticity. De skal finne årsaker til at behandlingen de har utviklet for tvangslidelser fungerer så bra.

(Anm: Nå skal de lede storsatsning på psykisk helse. Professor Gerd Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen skal lede Bergen Center for Brain Plasticity. De skal finne årsaker til at behandlingen de har utviklet for tvangslidelser fungerer så bra. Forrige uke kom meldingen om at Time Magazine har bergensforskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen på listen over de femti som gjør mest for verdens helse. Torsdag ble det kjent at Bergens forskningsstiftelse, Kavlifondet, Haukeland Universitetssjukehus og Universitetet i Bergen går sammen i et spleiselag på 111 millioner kroner til en ny satsning på psykisk helse. Pengene skal brukes til å opprette et nytt forskningssenter, «Bergen Center for Brain Plasticity». Dette går frem av en pressemelding. (pahoyden.no 26.10.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- De føderale myndigheter har mulighet ilegge institusjoner bøter som ikke offentlig opplyser om forsøksresultater eller suspendere forskningsfinansieringen. De kunne krevd inn hele 25 milliarder dollar fra legemiddelfirmaer alene de siste syv årene. (- The federal government has the power to impose fines on institutions that fail to disclose trial results, or suspend their research funding. It could have collected a whopping $25 billion from drug companies alone in the past seven years. But it has not levied a single fine.)

(Anm: Failure to report: A STAT investigation of clinical trials reporting. Stanford University, Memorial Sloan Kettering Cancer Center, and other prestigious medical research institutions have flagrantly violated a federal law requiring public reporting of study results, depriving patients and doctors of complete data to gauge the safety and benefits of treatments, a STAT investigation has found. (…) Drug companies have long been castigated by lawmakers and advocacy groups for a lack of openness on research, and the investigation shows just how far individual firms have gone to skirt the disclosure law. But while the industry generally performed poorly, major medical schools, teaching hospitals, and nonprofit groups did worse overall — many of them far worse. The federal government has the power to impose fines on institutions that fail to disclose trial results, or suspend their research funding. It could have collected a whopping $25 billion from drug companies alone in the past seven years. But it has not levied a single fine. The STAT investigation is the first detailed review of how well individual research institutions have complied with the law. (statnews.com 13.12.2015).)

(Anm: WHO calls for increased transparency in medical research (who.int 14.4.2015).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? Trials registered on ClinicalTrials.gov should share results on the site shortly after completing, or publish in a journal. But many organisations fail to report the results of clinical trials. We think this should change. Explore our data (last updated April 2017) to see the universities, government bodies and pharmaceutical companies that aren't sharing their clinical trial results. (trialstracker.ebmdatalab.net).)

- Hvem deler sine kliniske studieresultater? (Who’s sharing their clinical trial results?) (- Forsøk rapporterte 908 av 1547. Prosent rapportert 58,7 %. Amerikanske myndigheter kunne ha ilagt bøter på minst 757 133 205 dollar.) (- Trials reported 908 out of 1547 Percent reported 58.7% US Govt could have imposed fines of at least $757,133,205.)

(Anm: Who’s sharing their clinical trial results? (Hvem deler sine kliniske studieresultater? FDAAA 2007 er en lov som krever visse kliniske studier for å rapportere resultater. Etter en lang ventetid trådte det effektivt i kraft for alle forsøkene som skulle skje etter januar 2018. FDA følger ikke offentlig etterlevelse. Så vi er her. FDAAA 2007 is a law that requires certain clinical trials to report results. After a long wait, it effectively came into force for all trials due after January 2018. Fines claimed by US Govt. $0 (fdaaa.trialstracker.net).)

- Åpenhet om kliniske forsøk – Motgift mot svakere off-label promotering?

Clinical Trial Transparency — Antidote to Weaker Off-Label-Promotion Rules? (Åpenhet om kliniske forsøk – Motgift mot svakere off-label promotering?)
N Engl J Med 2014; 371:1-3 (July 3, 2014)
Dette året synes å være en gunstig periode for de jevnlige slag om formidlingen av biomedisinsk forskning. Enkelte firmaer som ber om større frihet til å markedsføre sine produkter har gått ut mot de nylige retningslinjer fra den amerikanske legemiddelkontrollen Food and Drug Administration (FDA) om markedsføring av legemidler og utstyr for off-label-bruk, og hevder at de krenker First Amendment. Samtidig er industrien delt i kravet om økt åpenhet om kliniske resultater. Men idet FDAs reguleringsmyndighet er svekket av utfordringer mht. First Amendment er behovet for åpenhet om kliniske forsøk mer presserende. (…) (This year promises to be an auspicious period for some long-running battles over the dissemination of biomedical research. Some companies seeking more freedom to promote their products have bristled at recent guidance documents from the Food and Drug Administration (FDA) regarding promotion of drugs and devices for off-label uses, claiming that they violate the First Amendment. Simultaneously, industry is divided over calls for increased transparency of clinical trial results. But as the FDA's regulatory authority is weakened by First Amendment challenges, the need for clinical trial transparency becomes more urgent.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Utbetalinger fra legemiddelindustrien. (- Andelen av dem som samtykket til offentliggjøring har steget fra 66 prosent i 2015 – det første året da denne informasjonen ble rapportert – til 76 prosent i 2017.)

(Anm: Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Åpenhetslegene. Offentliggjøringen av industri-utbetalinger er ingen gapestokk, men en forutsetning for større åpenhet, innsyn og transparens i forholdet mellom helsepersonell og legemiddelindustri. (…) DET ER DETTE som er bakgrunnen for at Dagens Medisin nå på vår nettside presenterer en søkbar database med en samlet oversikt over offentliggjøringene som er gjort de siste tre årene. Skal man få en reell åpenhet på dette området, må informasjonen være enkelt tilgjengelig og digital søkbar. (…) IFØLGE LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) har andelen av dem som samtykket til offentliggjøring, steget fra 66 prosent i 2015 – det første året da denne informasjonen ble rapportert – til 76 prosent i 2017. Utviklingen går i riktig retning, men vi er ikke i mål før det er full åpenhet om alle økonomiske overføringer. (dagensmedisin.no 15.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Vil ha mer kommersialisering: Ny rapport foreslår mer penger til forskernes lommebok. Kommersialisering. Torbjørn Røe Isaksen har bedt om forslag til kommersialisering av forskning. Ett av svarene er at forskerne og fagmiljøene skal beholde langt mer av inntektene. Menon Business Economics har på oppdrag for Nærings og Fiskeridepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet en rapport som ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning.

(Anm: Vil ha mer kommersialisering: Ny rapport foreslår mer penger til forskernes lommebok. Kommersialisering. Torbjørn Røe Isaksen har bedt om forslag til kommersialisering av forskning. Ett av svarene er at forskerne og fagmiljøene skal beholde langt mer av inntektene. Menon Business Economics har på oppdrag for Nærings og Fiskeridepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet en rapport som ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning. Les også: Varsler endringer i nyskapings-politikken Isaksen understreker at departementet nå ønsker innspill og debatt rundt forslagene i rapporten. — Forskning kan skape store verdier for samfunnet, men det er først når forskningsresultater kommersialiseres at det bidrar til å skape arbeidsplasser, sier Isaksen i en pressemelding, og fortsetter: — Gode kompetansemiljøer øker også konkurransekraften for næringslivet og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge. Nettopp derfor vil regjeringen motivere vitenskapelig ansatte og studenter til å kommersialisere sin forskning. Les også:-  Etterlyst: Gode insentiver for kommersialisering av forskning - Forskning på vei til skyene (…) Sju forslag i rapporten I rapporten lanserer Menon sju forslag for å mer kommersialisering fra forskningen som blir gjort på universiteter og høgskoler. Her er de sju punktene 1. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til forskerne 2. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til institutt 3. Etablere fleksibel avtale for bruk av IPR i spinout-selskaper 4. Begrensninger mht. TTOenes eierandeler i spinout-selskaper 5. Inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator 6. Innføre sentrale regler for kommersialiseringspermisjon. 7. Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene  (khrono.no 4.10.2018).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter.

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- Tilgang til forskningsdata. Fra og med 1. juli 2018 må man ha en plan for om, og eventuelt hvordan, andre kan få tilgang til data fra kliniske studier. Det er stort internasjonalt engasjement for større åpenhet i forskningen.

(Anm: Tilgang til forskningsdata. Fra og med 1. juli 2018 må man ha en plan for om, og eventuelt hvordan, andre kan få tilgang til data fra kliniske studier. Det er stort internasjonalt engasjement for større åpenhet i forskningen. Det gjelder også innsyn i og deling av forskningsdata. Tidsskriftet ønsker å bidra i denne prosessen. Samtidig må vi ta hensyn til begrensingene som ligger i deling av sensitive helseopplysninger. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. august 2018.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: FN krever global handling for åpenhet om kliniske forsøk. (UN calls for global action on clinical trial transparency. In a landmark report released today, the United Nations called on governments worldwide to pass legislation requiring clinical trials to be registered, and their methods and results to be fully reported. The report, authored by a high-level panel appointed by UN Secretary General Ban Ki-moon, explicitly calls for clinical trial study designs, protocols, data sets, and test results to be made publicly available.) (alltrials.net 14.9.2016).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering. «Det er en stor risiko for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.»

(Anm: Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering. «Det er en stor risiko for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.» Det skriver en gruppe forskere og innovatører fra ulike europeiske land i et opprop om å styrke finansieringen av EUs kommende rammeprogram Horizon Europe. Initiativtakerne kaller seg Initiative for Science in Europe. – Det er også en fare for at Europa blir mindre attraktiv for forskere fra andre deler av verden, advarer initiativtakerne i oppropet. (pahoyden.no 1.8.2018).)

- Han trodde en stund at det var forskning og undervisning som var svaret. (- Mindre viktig, men også nødvendig, var administrasjon.) (- Den avgjør jo tross alt om man får ‘fri’ neste år. Så kan jeg og teamet mitt kanskje holde på med artikkelen vi skal levere i 5 år istedenfor 4, i 2 år istedenfor 1 eller i 8 år istedenfor 7. Forskningen kan tross alt skyves på.)

(Anm: Gausel: Jeg trodde undervisning og forskning var det aller viktigste. Administrasjon. Hva er det aller viktigste i universitets- og høgskolesektoren, spør professor Nicolay Gausel. Han trodde en stund at det var forskning og undervisning som var svaret. (…)  Mindre viktig, men også nødvendig, var administrasjon. (…) I min naivitet trodde jeg altså at forskning og undervisning var det prioriterte arbeidet mitt. Det som var viktigst. Det som hadde frister som trumfet alt. Det som virkeliggjorde min faglige eksistens og som var absolutt. Men, nei. (…) Så av alle ting så driver vi på og administrerer, mens administrasjonen altså administrerer. (…) Til sist, når frister fra administrasjon har blitt tilfredsstilt, og undervisningsfrister har blitt oppfylt; da kan man forske.Forskning har såklart ingen frister. Istedenfor har man fri. Eller ‘forskningsfri’ som enkelte kaller det. Å ha fri betyr vanligvis å ha god tid. Da kan man frigjøre seg det som har frister. Forskning har derfor ikke noen absolutthet eller frist som skal nås. Det vil si, det har det jo. Så ikke gå på den. Fristen er der fremme et sted jeg og teamet mitt skal levere artikkelen vi har holdt på med i 4 år eller 1 år, eller 7 år. Men det tidspunktet må nesten flytte på seg. Det skal nemlig leveres en administrativ rapport innen 10.06 om progresjonen i ‘forskningsfrien’ og søkes eksternt med egne rapporter og maler og software og portaler om ekstern finansiering av den administrative rapporten som til sist frigjør ‘forskningsfrien’. Den avgjør jo tross alt om man får ‘fri’ neste år. Så kan jeg og teamet mitt kanskje holde på med artikkelen vi skal levere i 5 år istedenfor 4, i 2 år istedenfor 1 eller i 8 år istedenfor 7. Forskningen kan tross alt skyves på. (khrono.no 13.7.2018).)

- Avkolonisering vil kunne styrke forskningen.

(Anm: Avkolonisering vil kunne styrke forskningen | Beathe Øgård, leder, SAIH. Vi må bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia. (…) Mer inkluderende Alle studieretninger bør legge til rette for at studenter kan sette sine fagfelt inn i en samfunnskontekst, være kritiske og i stand til å identifisere maktstrukturer. Dette betyr ikke at vi skal opptre ukritisk i møte med ikke-vestlig forskning, men det vil kunne føre til en friere akademisk tradisjon. Vi mener dette er en debatt Saugstad et al. burde ønske velkommen. Akademia har alt å vinne ved å bli mer inkluderende. (aftenposten.no 23.8.2018).)

- Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning. (- 7. Armlengdes avstand til makten Det kan være krevende å forske for et mektig privat konsern, det forstår alle.) (- Vi leder hver vår forskningsgruppe i sosiologi, og begge fikk høyeste score. Komiteens begrep er «excellent». De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten».)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. Vi ble selvsagt jublende glade. Hva er lærdommene våre etter mange års arbeid? Som universitetslærere møter vi hele tiden nye kull studenter, men ikke alle passer til dette arbeidet. Vi mener vi har klart å fange opp mange gode talenter, skriver kronikkforfatterne. Da kom SAMEVAL, den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. Forskningsrådet har ledet det hele, med god hjelp av internasjonale forskere. Et omfattende system er lagt under lupen: Hele 3000 forskere, 42 institusjoner og 136 forskningsgrupper er vurdert. Vi leder hver vår forskningsgruppe i sosiologi, og begge fikk høyeste score. Komiteens begrep er «excellent». De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (…) 7. Armlengdes avstand til makten Det kan være krevende å forske for et mektig privat konsern, det forstår alle. I Norge spiller departementer og direktorater en viktigere rolle. Men også her må vi stille ubehagelige spørsmål og publisere funnene uten restriksjoner. Det kan lett oppstå subtile forventninger, hvor en er forsiktig med kritikk. Men vi har oftere opplevd det motsatte: Åpenhet for kritikk fra oppdragsgivere – dersom forskningen har god kvalitet og vi ikke har en skjult agenda. (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende».

(Anm: Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende». (- Mange mennesker hevder at det angivelig er nyttig, men ny forskning advarer om at hyppig bruk kan føre til "invalidiserende" symptomer i form av cannabis-seponering-syndrom (cannabis withdrawal syndrome (CWS)).) (medicalnewstoday.com 24.10.2018).)

- Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie.

(Anm: Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie. (Cannabis 'more harmful than alcohol' for teen brains. Teenagers using cannabis are causing long-lasting damage to their developing brains, a Canadian study suggests.) It found the impact on thinking skills, memory and behaviour was worse than that of teenage drinking. (…) Giving up cannabis can lead to withdrawal symptoms, such as sleeping problems and mood swings, experts say. The study is published in the American Journal of Psychiatry.(bbc.com 3.10.2018).) (bbc.com 3.10.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

- Delar forskinga opp som ein salami for å sanke fleire poeng. Er det så farleg om ein deler forskingsresultata sine opp i mindre bitar?

(Anm: Delar forskinga opp som ein salami for å sanke fleire poeng. Er det så farleg om ein deler forskingsresultata sine opp i mindre bitar? Eller er litt grei med ein kollega som strengt teke ikkje har vore med på den aktuelle studien? – Eg har sjølv vore på møte der ein har diskutert ei fagleg problemstilling, og konkludert med at dette kan vera grunnlag for ein vitskapeleg artikkel. Ein av deltakarane tek på seg å skriva, og seier at «me er alle forfattarar». Men dette er ikkje nok for å kunne vera medforfattar, seier professor Matthias Kaiser. Han leiar prosjektet «Etikk og integritet i forskning», eit samarbeid mellom UiB, dei nasjonale forskingsetiske komiteane og Høgskulen på Vestlandet. Dei første resultata vart presentert i juni, og onsdag deltok Kaiser på etikkfrukost i regi av redelighetsutvalet ved UiB. (…) Salamisering vil seia at ein deler forskingsresultata opp i mindre bitar, og publiserer det ein kanskje kunne gjort i ein artikkel i fleire. – Argumentet for å gjera dette kan vera at «eg lyg jo ikkje!». Men samstundes gir ein inadekvat informasjon og fjernar kontekst, sa Kaiser under møtet. (pahoyden.no 19.9.2018).)

- Mens en varsler som biokjemiker Jeffrey Wigand som et prinsipp valgte å informere om manipulert forskning innen tobakksindustrien, skjer det oftere at de som overtales gjør det for å redde sine egne skinn når de vet at slaget er tapt.

(Anm: History's most infamous 'flips': From Michael Cohen to the drug trafficker who shopped his own mother. Estranged Trump lawyer's plea deal sparks fears among president's inner circle he could switch sides and reveal damaging secrets about old employe. (…) While a whistleblower like biochemist Jeffrey Wigand might inform on research tampering in the tobacco industry as a matter of principle, more often than not, those persuaded to flip are doing so to save their own skins when they know the game is up. (independent.co.uk 25.8.2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. (– Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG.)

(Anm: – Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. Han leste ordene én gang til: «Uansett hvor du er, så skal vi finne deg og barna dine». Jeffrey Wigand sto foran postkassen, i en søvnig by i Kentucky med en lapp i den ene hånden og en brun konvolutt i den andre. Livvakter voktet huset hans. Likevel, i løpet av natten hadde noen levert et trusselbrev, uten å bli oppdaget. Wigand ristet lett på konvolutten. Det lå noe oppi den. Allerede før han kjente stålet mot håndflaten, forsto Jeffrey Wigand hva det var. En pistolkule. – Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG. – Men jeg avskyr det ordet. Jeg var aldri ute etter hevn eller oppmerksomhet. Jeg fulgte samvittigheten. Og det jeg fikk vite da jeg jobbet i tobakksbransjen … Wigand blir stille et øyeblikk. – Det kunne jeg ikke holde munn om. (vg.no 16.9.2018).)

(Anm: Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- «Mirakelmedisin» ble markedsført med røverforskning. Klimafornektelse. Mirakuløs kreftbehandling. Fantastiske slankekurer. Mye kan bli «hvitvasket» i forskningstidsskrifter uten kontroll.

(Anm: «Mirakelmedisin» ble markedsført med røverforskning. Klimafornektelse. Mirakuløs kreftbehandling. Fantastiske slankekurer. Mye kan bli «hvitvasket» i forskningstidsskrifter uten kontroll. En av de mest alvorlige sidene med såkalte røvertidsskrifter, er at de misbrukes for å publisere falsk forskning og gi den et skinn av seriøsitet. (…) Produsenten av GCMAF, Immuno Biotech, markedsfører stoffet aggressivt som et vitenskapelig testet legemiddel. Da NDR viser de angivelig vitenskapelige studiene til den erfarne krefteksperten Jetta Hübner, bruker hun ikke lang tid på å fastslå: – De er så mangelfulle at de egentlig ikke skulle ha vært publisert i et vitenskapelig tidsskrift i det hele tatt. Stilles for retten i London NDRs journalister fant ut at mange av studiene var publisert i såkalte røvertidsskrifter, tidsskrifter som publiserer hva som helst mot betaling og uten fagfellevurdering. (aftenposten.no 23.8.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut. Det skal ikke skje. Men en rekke norske forskere har presentert forskningen sin i «røvertidsskrifter» og på useriøse konferanser.

(Anm: NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut. Det skal ikke skje. Men en rekke norske forskere har presentert forskningen sin i «røvertidsskrifter» og på useriøse konferanser. (…) I Norge har vi bygget opp et omfattende register over tidsskrifter som regnes som seriøse, det såkalte kanalregisteret. Bare disse gir uttelling i form av publiseringspoeng og pengestøtte til de ulike forskningsinstitusjonene. Likevel viser det seg at mange norske forskere – med eller uten overlegg – i likhet med Oldervoll har publisert i tidsskrifter som ikke er godkjent. Aftenposten gransket tre av de største aktørene, OMICS, WASET og Sciencedomain, og fant mer enn 250 tilfeller fordelt på mer enn 700 navn og 48 institusjoner. (aftenposten.no 18.8.2018).)

- Legaliseringsbølgen sprer seg. (- Dette vil også komme til Norge, tror professor Willy Pedersen.)

(Anm: Legaliseringsbølgen sprer seg. Stadig flere stater vurderer å åpne for lovlig kjøp og salg av cannabis. Dette vil også komme til Norge, tror professor Willy Pedersen. (dagsavisen.no 30.7.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.) (- Fontex, bedre kjent som Prozac.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (- Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen.

(Anm: Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen. Politikere sier kokainbrukere har medansvar for økende gjengvold. (aftenposten.no 3.8.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmStraffedømte i helsevesenet (straffesaker) (mintankesmie.no).)

- Halvparten av norske drap begått av rusede.

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

- Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. (- Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde.)

(Anm: Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. Rektor ved Karolinska Ole Petter Ottersen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv mistenkt. Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Forskningsjuks er farlig. «Forskning viser ...» er en fristende formulering og innledning på et argument.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Forskningsjuks er farlig. «Forskning viser ...» er en fristende formulering og innledning på et argument. I de to ordene ligger tyngde, kvalitet og en eim av fakta. Argumentet blir vanskeligere å motsi hvis det underbygges av forskning. Nå er det for lengst etablert at en henvisning til forskning i seg selv ikke er en garanti for kvalitet. Forskning er en levende prosess, en kontinuerlig utvikling mot mer innsikt. Nye data, nye tester og forsøk, nye erfaringer kan gi nye resultater som endrer oppfatninger. Dessuten er det store kvalitetsforskjeller i forskningen. Noe forskning fortjener ikke å bli kalt forskning. Annen forskning er banebrytende. Det er stadig viktigere å vise frem forskjellen og minne om at enkeltstudier aldri forteller hele historien. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fagbladet Forskningsetikk. Advarer mot juridifisering av forskningsetikken. Etikk. Ute på institusjonene er redelighetsutvalgene kommet på plass. Men fremdeles råder stor forvirring rundt hva forskningsetikkloven egentlig mener med «vitenskapelig uredelighet».

(Anm: Redaktør. Ida Irene Bergstrøm. Fagbladet Forskningsetikk. Advarer mot juridifisering av forskningsetikken. Etikk. Ute på institusjonene er redelighetsutvalgene kommet på plass. Men fremdeles råder stor forvirring rundt hva forskningsetikkloven egentlig mener med «vitenskapelig uredelighet». — Vitenskapelig uredelighet er et besværlig begrep, sa Kirsti Strøm Bull, og ønsket velkommen til møtet med tittelen Når er forskningen uredelig? i regi av Det Norske Videnskaps-Akademis (DNVA) forskningsetiske utvalg tidligere i år. Vitenskapelig uredelighet er et besværlig begrep. — Det betyr ikke det samme i alle land, påpekte jurist Strøm Bull. Det er uklart hva det betyr i definisjonen i den nye norske forskningsetikkloven fra 2017, derav møtet i DNVA. Det skriver fagbladet Forskningsetikk. Den gamle loven definerte vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis». I den nye loven er «god vitenskapelig praksis» erstattet med «anerkjente forskningsetiske normer». Kunnskapsdepartementet holder fast ved at dette er en språklig endring. Mange er etter hvert uenige i at dette stemmer. Med ny lov er dessuten nå institusjonene selv pålagt å granske alle saker som faller inn under lovens definisjon. (…) Mener definisjonen er uendret Kari Bjørke, fagdirektør i Kunnskapsdepartementet, valgte å ikke kommentere Rognstads innlegg, men heller legge frem loven slik departementet forstår den. — Vi sier ikke noe om hva som er god forskningsetikk, vi sier bare noe om hvordan dette skal organiseres, sa Bjørke. — Vi har lovfestet krav til forskere og institusjoner. Det viktigste er å forebygge og fremme god vitenskapelig praksis. Tidligere statssekretær Bjørn Haugstad har vært veldig opptatt av gråsoner. Det er de sakene vi må ta fatt i, sa hun. Bjørke la frem departementets syn på definisjonen av vitenskapelig uredelighet – den er «videreført med en liten språklig endring». (…) Bjørke har tidligere, i Forskningsetikk nr 2/2017, svart på spørsmål om departementet mener jussen skal styre utformingen av de forskningsetiske retningslinjene. Hun svarte at «Det blir feil å si, men det er uheldig dersom det er motsetninger mellom loven og retningslinjene», og at «Når en definisjon er nedfelt i loven, så må forskere ta hensyn til den». (khrono.no 21.7.2018).)

(Anm: De nasjonale forskningsetiske komiteene (etikkom.no).)

(Anm: Retningslinjer for medisinsk og helsefaglig forskning. Medisinsk og helsefaglig forskning er underlagt helseforskningsloven. I tillegg finner du her en rekke relevante etiske retningslinjer og veiledninger. Se også forskningsetiske retningslinjer fra øvrige komiteer (NENT og NESH). (etikkom.no).)

– Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på.

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (…) Ødelegger den frie vilje. (...) «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» (...) Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. (…) Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes. (...) Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.(...) Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.) (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.)

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

(Anm: Operation InfeKtion. Meet the KGB Spies Who Invented Fake News. (nytimes.com).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Operation InfeKtion. Meet the KGB Spies Who Invented Fake News. (nytimes.com).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).) psykologisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning | jf. prekognisjon (naob.no).)

- ADHD-legemidler forbedrer ikke kognisjon hos friske studenter. Kilde: University of Rhode Island. Oppsummering: I motsetning til folkelig tro på universitets-høyskoler kan ikke ADHD-legemidler for oppmerksomhetsforstyrrelse forbedre kognisjonen hos friske studenter, og kan faktisk forringe funksjonen.

(Anm: ADHD drugs do not improve cognition in healthy college students. Source: University of Rhode Island. Summary: Contrary to popular belief across college campuses, attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) medications may fail to improve cognition in healthy students and actually can impair functioning. (sciencedaily.com 19.7.2018).)

(Anm: Kognisjon; psykologi psykologisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning | jf. prekognisjon (naob.no).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Int. J. Cancer 200(;123(9) (1 November 2008).)

(Anm: Recurrent antibiotic exposure may promote cancer formation--Another step in understanding the role of the human microbiota? (…) CONCLUSION:  Recurrent exposure to certain antibiotics may be associated with cancer risk in specific organ sites. Eur J Cancer. 2015 Nov;51(17):2655-64.)

(Anm: Infection, antibiotic therapy and risk of colorectal cancer: a nationwide nested case-control study in patients with Type 2 diabetes mellitus. Int J Cancer. 2014 Aug 15;135(4):956-67.)

(Anm: Impact of antibiotic exposure on the risk of colorectal cancer. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2015 May;24(5):534-42.)

(Anm: Neurocognitive, Autonomic, and Mood Effects of Adderall: A Pilot Study of Healthy College Students. (…) Overall, the present findings indicate dissociation between the effects of Adderall on activation and neurocognition, and more importantly, contrary to common belief, Adderall had little impact on neurocognitive performance in healthy college students. Given the pilot design of the study and small sample size these findings should be interpreted cautiously. The results have implications for future studies and the education of healthy college students and adults who commonly use Adderall to enhance neurocognition. Pharmacy (Basel). 2018 Jun 27;6(3). pii: E58.)

- Augusta Rasmussen – psykiater, pioner og tidens vitenskapelige sannheter. (- Avslutning Det er tankevekkende at «vitenskapelige sannheter» kan bli stående i lang tid når de først er blitt støttet av faglige autoriteter. De blir nesten vandrehistorier. De samme mekanismene er fortsatt til stede. Bruk av sunn fornuft og analyse av vitenskapelig metode burde kunne utfordre «vitenskapelige sannheter» før det har gått flere tiår.)

(Anm: Augusta Rasmussen – psykiater, pioner og tidens vitenskapelige sannheter. I 1934 publiserte reservelege Augusta Rasmussen (1895–1979) en undersøkelse av 77 sedelighetssaker. Hun fant at kvinnene var kommet fra overgrepet uten psykisk skade. I 1947 publiserte hun en studie av intelligensnivået hos 310 «tyskertøser». Hun fant at nesten alle var mer eller mindre åndssvake. Konklusjonene var imidlertid ikke vitenskapelig holdbare. Vi presenterer her Rasmussens biografi, faglige bakgrunn og vitenskapelige aktivitet. (…) Vi har ikke klart å finne Rasmussens premieavhandling fra 1932. Den finnes ikke i Det medisinske fakultets arkiv i Riksarkivet. To år etter publiserte hun en fyldig artikkel på tysk i Acta Psychiatrica et Neurologica (18). Den er sitert en del i faglitteraturen, men er lite kjent utover fagmiljøet. Med tiden ble vurderingen av Augusta Rasmussens undersøkelse mer negativ (10). I dag vil vi si at studien har liten vitenskapelig verdi – resultatmålene var uklare, det var ingen personlig etterundersøkelse, hun manglet opplysninger om hvordan det gikk med 49 % av jentene og hun hadde ingen kontrollgruppe. (...) Rasmussen var, som en rekke andre norske psykiatere, opptatt av at mange nazister var psykisk avvikende – en hypotese som ikke har latt seg bekrefte (27, 28). (…) Avslutning Det er tankevekkende at «vitenskapelige sannheter» kan bli stående i lang tid når de først er blitt støttet av faglige autoriteter. De blir nesten vandrehistorier. De samme mekanismene er fortsatt til stede. Bruk av sunn fornuft og analyse av vitenskapelig metode burde kunne utfordre «vitenskapelige sannheter» før det har gått flere tiår. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 26. juni 2018.)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Amerikansk regjerings vaktbikkje trekker nyhetsbrev uten forklaring. The U.S. Office of Research Integrity har fjernet en utgave sitt kvartalsvise nyhetsbrev uten å inkludere en offentlig forklaring på hvorfor. (- Vi har funnet en arkivert versjon av nyhetsbrevet, som inkluderer tall fra de senere årene som rapporterer resultatene av undersøkelser om mislighold, undersøkelsens typer og undersøkelser utført av institusjoner. Hovedwebsiden for nyhetsbrevet - publisert siden 1993 - mangler nå utgaven for mars 2017.)

(Anm: U.S. government research watchdog pulls newsletter without explanation. U.S. government research watchdog pulls newsletter without explanation. The U.S. Office of Research Integrity has removed an issue of its quarterly newsletter, without including a public notice explaining why. The main website for the newsletter — published since 1993 — is now missing the March 2017 edition. A spokesperson for the agency told Retraction Watch: ORI discovered that some of the figures in the newsletter were wrong, so it is working to update the newsletter and website to acknowledge and reflect the changes. We’ve found an archived version of the newsletter, which includes figures from recent years reporting the outcomes of research misconduct cases, the types of findings from the investigations, and probes conducted by institutions. (retractionwatch.com 25.5.2018).)

– Vanvittig høye selvmordstall. Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. (–  For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern.) (- Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. )

(Anm: – Vanvittig høye selvmordstall. Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. Det er langt flere enn fagfolk fryktet. Forskeren som har funnet tallene kaller dem «vanvittige». For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern. (…) Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. Han er ikke overrasket over tallene. (nrk.no 16.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

Utskrift etter søk på Ulrik F. Malt i nevnte database:


Navn

Selskap

TOTAL

HONORAR

Ulrik F. Malt

LUNDBECK

129,715

108,920

– Industrien ønsker lojalitet. Legemiddelverkets Steinar Madsen sier han sjelden har sett et så klart uttrykk for at industrien krever gjentjenester for å gi forskningsstøtte.

(Anm: – Industrien ønsker lojalitet. Legemiddelverkets Steinar Madsen sier han sjelden har sett et så klart uttrykk for at industrien krever gjentjenester for å gi forskningsstøtte. (…) Norsk Nevrologisk Forening (NNF) har tidligere fått innvilget forskningsstøtte av legemiddelselskapet Biogen, men på grunn av «off label»-bruk i Norge tildeles ikke foreningen slik støtte i år, slik Dagens Medisin har skrevet. (dagensmedisin.no 6.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

- Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene.

(Anm: Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene. (…) Industrien ville ikke udlevere protokoller. Mikkel Marquardsen og kolleger har netop publiceret en artikel i det britiske, videnskabelige tidsskrift Journal of the Royal Society of Medicine (JRSM), hvor de beskriver de problemer, de stødte på, da de søgte om aktindsigt i forsøgsprotokoller fra 19 forskellige medicinalvirksomheder. Forsøgsprotokoller er lovpligtige, grundige beskrivelser af de forsøg, lægemiddelindustrien laver, når de tester virkningen af ny medicin. (videnskab.dk 26.1.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Et universitet gikk langt for å blokkere offentliggjøring av informasjon om et forsøk (studie) som feilet.

(Anm: A university went to great lengths to block the release of information about a trial gone wrong. A reporter fought them and revealed the truth. Here’s a story that shows the lengths a public university — The University of Illinois at Chicago — went to block the release of information about a child psychiatry trial gone wrong, and how a reporter — Jodi S. Cohen of ProPublica — fought them effectively at every turn to reveal the truth. Earlier this year, ProPublica “revealed that the National Institute of Mental Health ordered the university to repay $3.1 million in grant money it had received to fund [Mani] Pavuluri’s study.” This kind of clawback is very, very rare. (retractionwatch.com 3.7.2018).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. (- Eksempelvis vil man ikke kunne få registrert et nytt legemiddel uten at det har vært igjennom et antall slike studier.)

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. Innen medisinsk forskning blir randomiserte, kontrollerte studier sett på som gullstandarden. Eksempelvis vil man ikke kunne få registrert et nytt legemiddel uten at det har vært igjennom et antall slike studier. Grunnen til at de randomiserte studiene har en slik posisjon er at man gjennom randomiseringen sikrer at gruppene som man sammenligner, er relativt like med hensyn til alle andre faktorer (kjønn, alder, osv.) enn akkurat den eksponeringen man er ute etter å sjekke effekten av. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Litium (Lithium) (mintankesmie.no).)

- Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter.

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. Det er konklusjonen etter en utredning, melder SVT. Utredningen handlet om innholdet i seks forskningsartikler om eksperimentene. - Utredningen viser til feilaktigheter der Paolo Macchiarini er ytterst ansvarlig, men der også flere av medforfatterne har et stort ansvar, skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet (KI) i en pressemelding, ifølge forskning.no. Artiklene handlet om tre av transplantasjonene med syntetiske luftrør-proteser som ble utført på mennesker ved Karolinska Universitetssjukhuset mellom 2011 og 2013. (pahoyden.no 29.6.2018).)

(Anm: Forskare fälls för oredlighet efter Macchiarini-skandalen. (svt.se 25.6.2018).)

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. (forskning.no 27.6.2018).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Misbruker forfatterskap for å bygge karriere. Publisering. Hver tredje forsker innrømmer at de har satt opp en medforfatter som ikke fortjener det, viser ny studie. Først må det forskes. Men så må det publiseres. Ingen publikasjon, intet publikum, intet gjennomslag, ingen anerkjennelse.

(Anm: Misbruker forfatterskap for å bygge karriere. Publisering. Hver tredje forsker innrømmer at de har satt opp en medforfatter som ikke fortjener det, viser ny studie. Først må det forskes. Men så må det publiseres. Ingen publikasjon, intet publikum, intet gjennomslag, ingen anerkjennelse. «For å si det åpenbare», skriver informasjonsforsker Blaise Cronin i en artikkel om forfatterskap i vitenskapens verden, «offentlig anerkjennelse av forfatterskap er helt sentralt i det akademiske meritteringssystemet». Det er vitenskapens valuta. Kanskje er det ikke så rart da, at konflikter rundt medforfatterskap er velkjent problematikk for forskningsetiske utvalg og redelighetsutvalg ved norske institusjoner, skriver Fagbladet Forskningsetikk. Ny forskning publisert i tidsskriftet PLOSi 2017, finner at det å gi såkalte æresforfatterskap er utbredt innenfor alle fag og disipliner. 35,5 prosent av de spurte forskerne svarte at de har lagt til en forfatter i et manuskript, selv om personen knapt hadde bidratt. Jo lavere i det akademiske hierarkiet, jo større sjanse for at personen hadde gjort dette. Les også: Her er de 100 forskerne som topper tellekantene. (khrono.no 20.4.2018).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- En skjev registering for blodtrykksmedisiner: Hvorfor en gruppe forsøker å rydde opp i litteraturen. I 2015 bestemte en gruppe forskere i Spania seg for å skrive en gjennomgangsartikkel på høyt blodtrykk. Men da de gjennomgikk åtte artikler medforfattet av samme person la de merke til noen ubestridelige likheter. (- All villledende vitenskapelig litteratur kan mulig påvirke pasientbehandling. Når beviser forvrenges på en eller annen måte kan fremtidige kliniske beslutninger lett påvirkes. I en nylig artikkel i BMJ Evidence-Based Medicine beskriver Saiz og hans kollegaer deres søken etter å avdekke omfanget av Derosas påståtte duplisering.)

(Anm: A distorted record on blood pressure drugs: Why one group is trying to clean up the literature. In 2015, a group of researchers based in Spain decided to write a review article on high blood pressure. But when they looked over eight articles co-authored by the same person, they noticed some undeniable similarities. Over the last few years, Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, has racked up 10 retractions after journals determined he’d published the same material multiple times. (…)  All misleading scientific literature can have a potential impact on patient care. When evidence is distorted in some way, future clinical decisions can be easily affected. In a recent article in BMJ Evidence-Based Medicine, Saiz and his colleagues describe their quest to uncover the scope of Derosa’s alleged duplication. After discovering the eight similar papers, the researchers first contacted Derosa. Saiz told Retraction Watch: We asked him for more information on his articles, to decide whether they might be included in our review or not and to confirm that they were different studies. He only replied briefly that they were different. Then we asked him if we could have access to the eight protocols to prove they were really different studies. Due to a lack of response from his side we contacted the editors. (retractionwatch.com 23.5.2018).)

- Opplysningstidens våpendragere. Universitetene og den frie forskningen angripes fra alle kanter. Professor Dag O. Hessen sier den største trusselen er et evig sig mot det nyttige. Et varsku: Dag O. Hessen har skrevet bok til forsvar for «det humboldtske ideal» – det frie og uavhengige universitetet. Han frykter barnet kastes ut med badevannet når stadig mer rettes inn mot håpet om at forskning skal bli den nye oljen.

(Anm: Opplysningstidens våpendragere. Universitetene og den frie forskningen angripes fra alle kanter. Professor Dag O. Hessen sier den største trusselen er et evig sig mot det nyttige. Et varsku: Dag O. Hessen har skrevet bok til forsvar for «det humboldtske ideal» – det frie og uavhengige universitetet. Han frykter barnet kastes ut med badevannet når stadig mer rettes inn mot håpet om at forskning skal bli den nye oljen. Frykten for vitenskapen og universitetenes vilkår er påtagelig i den vestlige verden. Den bestselgende psykologiprofessoren Jordan Peterson mener begge er i ferd med å råtne på rot. Magasinet Newsweek trykket nylig en brennende graduation-hatt på sin forside, under tittelen The war on college, «universitetskrigen». Harvards stjerneprofessor Steven Pinker er i disse dager ute med boken Enlightenment Now, et forsvar for opplysningstidens idealer om den rasjonelle tanke, humanisme og vitenskap, og en påminnelse om fremskrittene disse idealene har ført til – og som han mener er i ferd med å bli glemt. Nå gir også biologiprofessor Dag O. Hessen sitt bidrag til debatten, med boken Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen. (morgenbladet.no 23.2.2018).)

- Norske psykologer: Jordan Peterson har helt rett. – Jordan Peterson har forsnakket seg noen ganger, men i all hovedsak sier han det samme som meg.

(Anm: Norske psykologer: Jordan Peterson har helt rett. – Jordan Peterson har forsnakket seg noen ganger, men i all hovedsak sier han det samme som meg. I et likestilt land som Norge finner vi en ekstrem kjønnssegregering, sier psykologiprofessor Pål Kraft. – Menn blir ingeniører, kvinner blir sykepleiere. Slik er det i Norge nå, på tross av flere år med politiske tiltak, sa Jordan B. Peterson da han gjestet Oslo for et par uker siden. Petersons selvhjelpsbok «12 regler for livet» har ligget på bestselgerlisten i Norge i flere uker. (aftenposten.no 10.11.2018).)

- Jordan Peterson. Ønsker kontroversiell professor velkommen: - Et friskt pust. Ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er professor Jordan Peterson en motreaksjon til meningstyranniet.

(Anm: Jordan Peterson. Ønsker kontroversiell professor velkommen: - Et friskt pust. Ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er professor Jordan Peterson en motreaksjon til meningstyranniet. Onsdag skrev Dagbladet om den kontroversielle kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson, som solgte ut Oslo Konserthus på én time. Peterson får kritikk fra flere hold, blant annet fra Eivind Trædal, bystyremedlem i Oslo for Miljøpartiet de Grønne. Kritikken er blant annet rettet mot Petersons bruk av ordet «kulturmarxisme», et begrep som var sentralt i Anders Behring Breiviks manifest. (dagbladet.no 28.7.2018).)

– Logikksjekk uten fakta. Jordan Peterson er pompøs, men ikke på viddene. Polemisk og omstridt: Problemet er ikke at Jordan Petersons «stråhen» (!) ikke finnes, men at han gjør for mye ut av dem, skriver Anders Brenna.

(Anm: Logikksjekk uten fakta. Jordan Peterson er pompøs, men ikke på viddene. Polemisk og omstridt: Problemet er ikke at Jordan Petersons «stråhen» (!) ikke finnes, men at han gjør for mye ut av dem, skriver Anders Brenna. Det er mye man kan og bør kritisere Jordan Peterson for, men at nord-amerikansk akademia er i trøbbel er det liten tvil om. Denne uken tok Ole Hjortland og Pål Antonsen fra logikksjekk.no en nærmere kikk på Jordan Petersons påståtte ukultur på amerikanske universiteter. Konklusjonen er at dette er en stråmann på manglende faktagrunnlag. Hadde dette vært en faktasjekk, måtte forfattere ha undersøkt saken nærmere. Siden dette er en logikksjekk, kan de imidlertid ganske enkelt avfeie det hele med at Peterson selv ikke oppgir tilstrekkelig dokumentasjon. Rent logisk har de kun påvist det siste, men ikke at Peterson er på bærtur. (morgenbladet.no 9.8.2018).)

- Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler.

(Anm: Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler. Grundforskningens opdagelser giver de mest afgørende nye lægemidler, viser ny undersøgelse. Meget forskning bliver i dag bedrevet med henblik på at udvikle nye teknologier, redskaber og lægemidler, som vi kan bruge til at forbedre vores liv. Det er også, hvad man kan kalde 'anvendt forskning', som blandt andet laves af medicinalindustrien. Nu viser en ny undersøgelse, udgivet i tidsskriftet Science Translational Medicine, at de mest betydningsfulde lægemidler faktisk er udviklet på baggrund af opdagelser fra grundforskningen (læs mere i faktaboks), der ikke har haft til mål at udvikle nye lægemidler eller lignende. (…) 25 års gennembrud gået i sømmene Forskerne bag den nye undersøgelse brugte en liste over 28 lægemiddelstoffer, som andre forskere definerede som de 'mest skelsættende' lægemidler i USA mellem 1985 og 2009. Forskerholdet kiggede så på, om udviklingen af lægemidlerne begyndte med en observation af sygdommens biologiske ophav. (videnskab.dk 21.6.2018).)

- Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk.

(Anm: Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk. Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter. Men nu kan vi endelig fortælle en solstrålehistorie. Den handler om skoler i den nordjyske kommune Vesthimmerland. Tilsyneladende har kommunens folkeskoler i de seneste par år fået imponerende resultater ud af at arbejde sammen med forskere. (…) I en ny undersøgelse, vurderer skolernes lærere og elever i hvert fald, at undervisningen og trivslen er blevet markant bedre, efter at de i 2015 kom med i et projekt kaldet 'Program for Læringsledelse', der er sat sammen af forskere fra Aalborg Universitet. Læs en tidligere artiklen her om undersøgelsen, som netop er publiceret. »I dag higer vores lærere efter ny viden. De spørger om, hvad de kan læse for at blive sikre på, at det, de gør, har noget evidens,« siger Lene Juel Petersen, der er konsulent i Vesthimmerlands Kommunes skoleforvaltning. »Vi taler ikke længere bare om, hvad vi synes og tror, men om hvad vi ved,« fortsætter hun. (videnskab.dk 7.5.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- PubMed anmodes om å inkludere informasjon om interessekonflikter i abstrakter. (- Databasen er en stor ressurs for både lekmann og profesjonelle forskere: Den gir gratis tilgang til mer enn 25 millioner siteringer fra tidsskrifter og bøker innen biomedisin og helse, inkludert biovitenskap, atferdsvitenskap, kjemisk vitenskap og bioteknologi. I et brev av 30. mars til Francis S Collins, direktør for National Institutes of Health, og Betsy L Humphreys, bibliotekets vikarierende og nestleder, 62 forskere og helsepersonell og seks advokatorganisasjoner argumenterer for at informasjon om konkurrerende interesser er nødvendig i abstrakter fordi artikler som rapporterer industrifinansiert forskning er mye mer sannsynlig å formidle resultater som støttet sponsors (finansiørs) interesser.)

(Anm: PubMed is urged to include competing interest information in abstracts. Five United States senators and a group of scientists and physicians have called on the US National Library of Medicine to require journals to include information about authors’ competing interests in the abstracts of articles submitted to PubMed, the library’s online database of biomedical literature. The database is a major resource for both lay and professional researchers: it provides free online access to more than 25 million citations from journals and books in the fields of biomedicine and health, including life sciences, behavioral sciences, chemical sciences, and bioengineering. In a 30 March letter1 to Francis S Collins, director of the National Institutes of Health, and Betsy L Humphreys, the library’s acting and deputy director, 62 researchers and health care providers and six advocacy organizations argued that information about competing interests was needed in abstracts because articles reporting industry funded research were much more likely to have findings that supported the funders’ interests. By including the authors competing interests, they wrote, abstracts “would provide users with concise, critical information that would help them evaluate the credibility of a study’s findings and conclusions.” BMJ 2016;353:i2018   (Published 07 April 2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hvad er videnskabens største uløste mysterium?

(Anm: Hvad er videnskabens største uløste mysterium? Tre tunge drenge inden for Big Science giver et bud på, hvad der er de største uløste mysterier for videnskaben anno 2018. Når vi ser ud i universet, er der ingen tvivl om, at vi er bittesmå - og at der er meget, vi stadig ikke forstår. Men hvad er de største uløste mysterier? (videnskab.dk 5.3.2018).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere.

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt bo