MinTankesmie

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning.

(Anm: Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer. Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Forskning om forskning kan förbättras.

(Anm: Forskning om forskning kan förbättras. De metoder som används för att utvärdera forskningens kvalitet kan bli mycket mer exakta och omfattande. Det visar en ny doktorsavhandling i ämnet bibliometri som idag lades fram vid Karolinska Institutet. "En vanlig fallgrop är att man bedömer den genomsnittliga kvaliteten på tidskrifter i stället för att granska varje enskild vetenskaplig artikel" säger forskaren Jonas Lundberg. Bibliometri används för att beskriva och bedöma forskningens kvalitet, ge en bild av en forskargrupps eller ett universitets inflytande inom ett område. I takt med att forskningen blir mer internationell och konkurrensen mellan forskarna hårdnar ställs allt högre krav på de system som används för att bedöma forskningens kvalitet. (...) Vidare publicerar många forskare sina artiklar i allmänvetenskapliga tidskrifter och inte i specialtidskrifterna, något som vanliga bibliometriska metoder inte tar hänsyn till. - Vi vet till exempel att 70 procent av cancerforskningen publiceras i andra tidskrifter en specialtidskrifter om onkologi, säger Jonas Lundberg. (forskning.se 17.11.2006).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Reseland S. Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

- Milliarder av kroner er blitt investert i bortkastet forskning. (- Den britiske legen og epidemiologen Ben Goldacre har kalt den upubliserte forskningen for «en kreft i kjernen av evidensbasert medisin».) (- Resultater som fremmer kommersielle interesser eller forskernes egeninteresser, har betydelig større sjanse for å bli publisert.) (- I skuffen ligger resultatene som viser at tiltak og behandlinger ikke virker eller har bivirkninger.) (- Eller resultater som fagfellene og redaktørene i de vitenskapelige tidsskriftene mener ikke er spennende nok.)

(Anm: Milliarder av kroner er blitt investert i bortkastet forskning. Jan-Ole Hesselberg, programsjef, Stiftelsen Dam. Ida Svege, leder for programutvikling, Stiftelsen Dam. For ett år siden avsatte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) hele styret i Norges forskningsråd på grunn av bekymring rundt den økonomiske styringen. Mye tyder på at hans største bekymring burde være knyttet til nytten av de milliardene som deles ut til norsk forskning. Siden 1997 har vi i Stiftelsen Dam gitt over to milliarder kroner til 1300 norske helseforskningsprosjekter. Dessverre kan en betydelig andel av disse midlene ha vært bortkastet. Årsakene til problemene er sammensatte, men handler hovedsakelig om upubliserte forskningsresultater. Enten gjennom: – Manglende publisering av studier. Resultatene av en stor andel av forskningen som gjennomføres, deles aldri. – Selektiv rapportering. I mange prosjekter deles bare utvalgte resultater. Ingen av delene høres kanskje spesielt problematisk ut. Men de rokker i virkeligheten ved selve fundamentet for den vitenskapelige metode. Den britiske legen og epidemiologen Ben Goldacre har kalt den upubliserte forskningen for «en kreft i kjernen av evidensbasert medisin». (aftenposten.no 30.5.2023).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.) (- Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke.)

(Anm: Leder. Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

– Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.

(Anm: – Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.Det sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse. Alt som kunne krype og gå i Forskningsverdenen var til stede, instituttledere, byråkrater og forskere. Temaet var "Kunnskap mot kriser – forskningsinstituttene som problemløsere". Barth Eide var en av tre statsråder som deltok i programmet. Da inkluderer vi raust tidligere finansminister og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i denne buketten. (abelia.no 5.5.2023).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forsker hevder at han mistet dataene sine i jordskjelv. (- Andre skylder på dødsfall og innbrudd.) (- KOMMENTAR: Forskere som blir beskyldt for juks, må vise fram datamaterialet sitt.) (- Det får ikke alle til.)

(Anm: Forsker hevder at han mistet dataene sine i jordskjelv. Andre skylder på dødsfall og innbrudd. KOMMENTAR: Forskere som blir beskyldt for juks, må vise fram datamaterialet sitt. Det får ikke alle til. I alle bransjer er det noen som ikke følger spillereglene og regelverket. De som tar snarveier og bryter loven. I forskningen er dette jukserne. Forskere som pynter på resultatene sine eller fabrikkerer data som passer med hypotesene deres. Det kan være fristende. En studie med gode eller oppsiktsvekkende resultater kan gi forskere berømmelse, akademisk anerkjennelse og finansiering til videre forskning. I Japan har en professor i biologi, Atsunori Kamiya, jukset, fastslår en komite på universitetet der han jobber. Det melder Retraction Watch. (forskning.no 3.5.2023).)

- Firmaer holdt tilbake toksisitetsdata for plantevernmidler fra EU: studie. (– Det er opprørende og utrolig at en god del av disse studiene ikke når frem til myndighetene slik loven krever, sier medforfatter Axel Mie ved Stockholms universitet til AFP.)

(Anm: Firmaer holdt tilbake toksisitetsdata for plantevernmidler fra EU: studie. (- Firms withheld pesticide toxicity data from EU: study.) Flere store agrokjemiske firmaer opplyste ikke til EU-myndighetene om studier som vurderer toksiske effekter av plantevernmiddelingredienser på hjernens utvikling, opplyste forskere torsdag. (- De ni studiene, som så på hvor forskjellig ni plantevernmidler kjemiske forbindelser påvirket utviklingsmessige nevrotoksisiteten (DNT) hos rotter, ble imidlertid delt med kontrollorganer i USA, ifølge de Sverige-baserte forskerne.) – Det er opprørende og utrolig at en god del av disse studiene ikke når frem til myndighetene slik loven krever, sier medforfatter Axel Mie ved Stockholms universitet til AFP. (phys.org 1.6.2023).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Muligheten for å etterprøve (kontrollere) kliniske forsøksbevis ved bruk av virkelighetsdata. (- I denne tverrsnittstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse (high-impact) i 2017 kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. (…) Conclusions and Relevance This study found that only 15% of the US-based clinical trials published in high-impact journals in 2017 could be feasibly replicated through analysis of administrative claims or EHR data. This finding suggests the potential for real-world evidence to complement clinical trials, both by examining the concordance between randomized experiments and observational studies and by comparing the generalizability of the trial population with the real-world population of interest. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: A feasibility study is an assessment of the practicality of a proposed project or system. A feasibility study aims to objectively and rationally uncover the strengths and weaknesses of an existing business or proposed venture, opportunities and threats present in the natural environment, the resources required to carry through, and ultimately the prospects for success.[1][2] In its simplest terms, the two criteria to judge feasibility are cost required and value to be attained.[3] (en.wikipedia.org).)

- Norges mest publiserende forsker ble frikjent for juks. Nå er 12 av artiklene hans flagget. (- I 2013 og 2014 var han medforfatter på langt over 100 forskningspubliseringer i internasjonale tidsskrifter, ifølge Dagens Næringsliv.)

(Anm: Norges mest publiserende forsker ble frikjent for juks. Nå er 12 av artiklene hans flagget. Ifølge forlaget har Hamid Reza Karimi manipulert siteringstallene til egne artikler. Forlaget har lagt til denne formuleringen på første side i alle de 12 artiklene til professor Hamid Reza Karimi (bildet). Han jobbet ved Universitetet i Agder fra 2009 til 2016. Karimi ble utvist fra Norge som følge av samarbeid med kinesiske rakettforskere. Den iransk-tyske forskeren Hamid Reza Karimi hadde en enorm produksjon da han jobbet ved Universitetet i Agder (UiA). I 2013 og 2014 var han medforfatter på langt over 100 forskningspubliseringer i internasjonale tidsskrifter, ifølge Dagens Næringsliv. Ingen andre var i nærheten av tallene teknologi- og matematikkprofessoren kunne vise til. Flere mistenke at det var for godt til å være sant. (…) Forlag flagget artikler Men i fjor gransket forlaget IEEE artikler som Karimi hadde publisert i deres tidsskrifter. Og i november bestemte de seg for å merke eller «flagge» 12 av artiklene hans, ifølge databasen Retraction Watch. Forlaget mener han har manipulert antall ganger disse artiklene har blitt sitert. (khrono.no 15.5.2023).)

- ChatGPT: Hvorfor vi fortsatt er smartere enn maskiner.

(Anm: Produced by Melissa Hogenboom. Edit by Andy Brownstone. ChatGPT: Why we're still smarter than machines. ChatGPT has been hailed as a game-changer. It can write songs, give you investment advice and define complex physics. Impressive right? Computers seem to be rapidly outsmarting their creators. But is that really true? Not quite, as neuroscientist Ori Ossmy of Birkbeck, University of London explains. (bbc.com 29.3.2023).)

- Har vi tatt feil om feilinformasjon? Twitter-troll har liten innflytelse. Folk er ikke mer konspiratoriske enn før. (- Fortellingen om postfakta-samfunnet er gal, mener flere ledende forskere.) (- De farlige løgnene kommer fortsatt fra toppen.) (- Forskningen er for drevet av hype, sier kritikerne, og for styrt av hva som gir finansiering.) (- Feltet anklages for å være for nyttig for elitene og for å trekke oppmerksomhet vekk fra mer grunnleggende årsaker til samfunnsproblemer. Og som om ikke det var nok sår en rekke forskningsfunn tvil om fortellingen forskningsfeltet i utgangspunktet bygger på.)

(Anm: Har vi tatt feil om feilinformasjon? Twitter-troll har liten innflytelse. Folk er ikke mer konspiratoriske enn før. De farlige løgnene kommer fortsatt fra toppen. Fortellingen om postfakta-samfunnet er gal, mener flere ledende forskere. (…) Begrepet «infodemi» spredte seg raskt i en offentlighet hvor det allerede var vanlig å beskrive feilaktig informasjon som en eksistensiell trussel: årsaken til brexit og Donald Trumps valgseier; kilde til vaksineskepsis som kostet hundretusenvis, kanskje millioner av mennesker livet; i kjernen av det siste tiårets demokratiske tilbakegang. Da de norske sikkerhetstjenestene la frem sine trusselvurderinger i år, trakk alle frem desinformasjon. (…) Journalister har overøst det unge feltet med oppmerksomhet, politikere har lyttet interessert til råd og store prosjekter er satt i gang for å ta kunnskapen i bruk. Men innad i feltet er en tvil kommet snikende. Det er uklart hva som egentlig forskes på, hevder enkelte forskere: Ord som «feilinformasjon», «desinformasjon» og «falske nyheter» er politiserte buzzord mer enn nøytral fagterminologi. Feltet mangler en dypere forståelse for hvordan folk forholder seg til informasjon, sier andre. Forskningen er for drevet av hype, sier kritikerne, og for styrt av hva som gir finansiering. Feltet anklages for å være for nyttig for elitene og for å trekke oppmerksomhet vekk fra mer grunnleggende årsaker til samfunnsproblemer. Og som om ikke det var nok, sår en rekke forskningsfunn tvil om fortellingen forskningsfeltet i utgangspunktet bygger på. (morgenbladet.no 14.4.2023).)

- Fake news kan være falske nyheter, men er det sikkert?

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Fake news kan være falske nyheter, men er det sikkert? Nettrollene er visst ikke så farlige som mange har trodd. Russiske nettroll sørget neppe for at Donald Trump slo Hillary Clinton i USAs presidentvalg i 2016. Det viser en studie. For mange som har ropt alarm, kan det være litt ergerlig. Meg for eksempel. «Denne gangen kan de mange falske historiene som svirret om Clinton, ha bidratt avgjørende til Trumps knappe seier», skrev jeg i Aftenposten i desember 2016. (…) Gode nyheter Helt ny er erkjennelsen ikke. De siste årene har et økende antall forskere pekt på manglende empiri for at falske nyheter er et stort problem. (…) Øker ikke Morgenbladet intervjuet professor i statsvitenskap Joseph Uscinski ved Universitetet i Miami. Han slår fast at troen på konspirasjonsteorier (bygd på falske nyheter) ikke øker. (aftenposten.no 22.4.2023).)

- Feil- og desinformasjonsstudier er for store til å mislykkes: Seks forslag til feltets fremtid. Hvem er mis-/desinformasjonsstudier for? Hvilken agenda tjener feltet? Hvordan kan det forbedres?

(Anm: BY CHICO Q. CAMARGO, Department of Computer Science, University of Exeter, UK. FELIX M. SIMON, Oxford Internet Institute, University of Oxford, UK. Mis- and disinformation studies are too big to fail: Six suggestions for the field’s future. Who are mis-/disinformation studies for? What agenda does the field serve? How can it be improved? While the increase in the attention towards the topic in the last years is healthy, it has also led to an explosion of papers in all directions, and the field has been subject to various criticisms and attacks. In this commentary, we discuss the status and wider impact of the field, raise current challenges, and propose ways ahead for the development of a more critical, interdisciplinary, and rigorous scholarly discipline of mis- and disinformation studies. (…) Conclusions The future of mis- and disinformation studies does not have to look like the present. (…) Mis-/disinformation studies has made important—and much-needed—contributions, which allow us to gain a deeper understanding of our information environments and hopefully improve and reshape them, and by extension our societies, for the better. (…) Yet, looking at other fields’ capacity for self-reform (albeit slowly and in piecemeal fashion)—as evidenced, for instance, by the “replication crisis” in psychology—makes us hopeful that mis- and disinformation studies can ultimately achieve the same. (misinforeview.hks.harvard.edu 20.9.2022).)

- Ny studie tilbakeviser Dunning-Kruger-effekten. Den populære Dunning-Kruger-effekten skyldes ikke menneskelige tankefeil, men en feiltolkning av statistikken, konkluderer matematiker.

(Anm: Ny studie tilbakeviser Dunning-Kruger-effekten. Den populære Dunning-Kruger-effekten skyldes ikke menneskelige tankefeil, men en feiltolkning av statistikken, konkluderer matematiker. – Jeg er overrasket over at Dunning og Kruger ikke kontrollerte for dette, sier psykolog Jan-Ole Hesselberg. FORSKNINGSDESIGN: – Vi trenger forskning av høyere kvalitet. Altfor mye forskning har holdt problematisk lav kvalitet, sier psykolog Jan-Ole Hesselberg. (psykologisk.no 10.5.2023).)

- Tilbakeviser Dunning-Kruger-effekten - de minst dyktige menneskene vet hvor mye de ikke vet, men alle tror de er bedre enn gjennomsnittet. John Cleese, den britiske komikeren, oppsummerte en gang ideen om Dunning-Kruger-effekten som: "Hvis du virkelig er veldig dum, så er det umulig for deg å vite at du virkelig er veldig dum.

(Anm: Debunking the Dunning-Kruger effect – the least skilled people know how much they don’t know, but everyone thinks they are better than average. John Cleese, the British comedian, once summed up the idea of the Dunning–Kruger effect as, “If you are really, really stupid, then it’s impossible for you to know you are really, really stupid.” A quick search of the news brings up dozens of headlines connecting the Dunning–Kruger effect to everything from work to empathy and even to why Donald Trump was elected president. As a math professor who teaches students to use data to make informed decisions, I am familiar with common mistakes people make when dealing with numbers. The Dunning-Kruger effect is the idea that the least skilled people overestimate their abilities more than anyone else. This sounds convincing on the surface and makes for excellent comedy. But my colleagues and I suggest that the mathematical approach used to show this effect may be incorrect. What Dunning and Kruger showed In the 1990s, David Dunning and Justin Kruger were professors of psychology at Cornell University and wanted to test whether incompetent people were unaware of their incompetence. (…) Debunking the Dunning-Kruger effect There are three reasons Dunning and Kruger’s analysis is misleading. The worst test-takers would also overestimate their performance the most because they are simply the furthest from getting a perfect score. Additionally, the least skilled people, like most people, assume they are better than average. Finally, the lowest scorers aren’t markedly worse at estimating their objective performance. To establish the Dunning-Kruger effect is an artifact of research design, not human thinking, my colleagues and I showed it can be produced using randomly generated data. (theconversation.com 8.5.2023).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten.

(Anm: Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten. – De siste 20 årene har for Norges del vært en gedigen økonomisk opptur. Vi har samtidig vedtatt stadig flere lover og regler for å styre samfunnet, selvtenkt eller importert. Mens man i andre land har sett hvordan såkalt sterke ledere bevisst har angrepet pressefriheten og domstolene fordi det er de viktigste skansene for å bevare demokratiet. Kanskje vi på grunn av en sterk økonomi så langt har tatt for gitt at vår modell og rettsstat tåler det meste, spør Bromander. (juristen.no 5.1.2023).)

- Mener mange av disse lover mye mer enn de holder. Produsentene påstår ofte at morsmelkerstatning er bra for barns helse og utvikling, men bevisene skal være syltynne. Også i Norge opererer man i gråsonen, mener ekspertene. (- Men ifølge den nye studien, er få av disse påstandene vitenskapelig bevist. Og forskningen som ligger bak, blir ofte betalt av firmaene selv.)

(Anm: Mener mange av disse lover mye mer enn de holder. Produsentene påstår ofte at morsmelkerstatning er bra for barns helse og utvikling, men bevisene skal være syltynne. Også i Norge opererer man i gråsonen, mener ekspertene. Morsmelkerstatning er en industrielt framstilt melkeblanding som kan gis til spedbarn. Den kan erstatte morsmelken helt, eller være et slags supplement. Nå mener forskere at mange av disse produktene lover mer enn de holder. For flere skal reklamere med at innholdet er bra for både helsen og utviklingen til barnet. På noen av pakkene hevdes det blant annet at erstatningen bidrar til å utvikle hjernen, øker immuniteten og fremmer barnas vekst. Men ifølge den nye studien, er få av disse påstandene vitenskapelig bevist. Og forskningen som ligger bak, blir ofte betalt av firmaene selv. (nrk.no 10.3.2023).)

(Anm: Cheung KY, et al. Health and nutrition claims for infant formula: international cross sectional survey. BMJ. 2023 Feb 15;380:e071075.)

- Å designe klinisk nyttige psykofarmakologiske studier (RCTer): utfordringer og veien videre. ( RCTer gjort før markedsføringstillatelse har en tendens til ikke å ta opp kliniske spørsmål som angår et legemiddels effektivitet i heterogene og komorbide populasjoner, optimalisering av legemiddelsekvensering og seponering, eller de komparative nytteverdier og skader av forskjellige legemidler som kunne brukes til de samme helseproblemer.)

(Anm: Chevance A, Ravaud P, Cornelius V, Mayo-Wilson E, Furukawa TA. Designing clinically useful psychopharmacological trials: challenges and ways forward. (…) RCTs done before marketing authorisation do not tend to address clinical questions that concern the effectiveness of a drug in heterogeneous and comorbid populations, the optimisation of drug sequencing and discontinuation, or the comparative benefits and harms of different drugs that could be used for the same health problem. Lancet Psychiatry. 2022 Jul;9(7):584-594.)

- Randomiserte kontrollerte studier (forsøk) (RCTer) - gullstandarden for forskning på nytteeffekt (virkningsgrad): Studiedesign: randomiserte kontrollerte studier. (- For å gi en riktig vurdering av årsakssammenhenger (kausalitet), må RCTer gjennomføres hensiktsmessig (dvs. ha skjult allokering, ITT-analyse og være blindet når det er formålstjenlig).)

(Anm: Hariton E, Locascio JJ. Randomised controlled trials - the gold standard for effectiveness research: Study design: randomised controlled trials.(Anm: Hariton E, Locascio JJ. Randomised controlled trials - the gold standard for effectiveness research: Study design: randomised controlled trials. (…) LEARNING POINTS While expensive and time consuming, RCTs are the gold-standard for studying causal relationships as randomization eliminates much of the bias inherent with other study designs. To provide true assessment of causality RCTs need to be conducted appropriately (i.e. having concealment of allocation, ITT analysis and blinding when appropriate) BJOG. 2018 Dec;125(13):1716.)

(Anm: Gold SM, Landray MJ, Medhurst N, Otte C. Fast tracking informative clinical trials: lessons for mental health. Lancet Psychiatry. 2023 Apr 5:S2215-0366(23)00115-3.)

(Anm: Dobbelt-blind-teknikk er en metode som blant annet brukes ved klinisk prøving (sammenligning) av to legemidler eller sammenligning av et legemiddel med placebo (uvirksomt stoff). Dobbelt-blind-teknikk innebærer at verken pasienten eller den behandlende part (legen) vet hvilket stoff som gis. På den måten ønsker man å kontrollere for placebo-effekten som kan være en følge av at både pasienten og legen kan ha forventninger til eller tro på virkningen av et legemiddel. Kilde: Store norske leksikon.)

- Disse 26 forskerne i Norge er på lista over de mest siterte i verden. (- Det viser siste versjon av Highly Cited Researchers, en årlig oversikt som utarbeides av Clarivate, og blant annet bygger på Web of Science.) (- I analysen ser de også på blant annet tilbaketrekkinger, uredelighet og ekstrem selvsitering.) (- Høyt siterte artikler som er trukket, blir ekskludert, ifølge en gjennomgang fra David Pendelbury, ved Institute for Scientific Information (ISI) ved Clarivate.) (- Foran årets liste har de også alliert seg med Retraction Watch, for å avdekke uredelighet.)

(Anm: Disse 26 forskerne i Norge er på lista over de mest siterte i verden. Samuel Asumadu Sarkodie, doktorgradsstipendiat ved Nord universitet, er på lista for andre året på rad. Se hvilke andre forskere som blir sitert hyppig. Forskere i USA dominerer på lista over de mest siterte i verden. Nær 40 prosent av de mest siterte forskerne er ved institusjoner i USA. Det viser siste versjon av Highly Cited Researchers, en årlig oversikt som utarbeides av Clarivate, og blant annet bygger på Web of Science. (…) — Da jeg startet hjalp det å bruke nettsider som The Conversation for å nå ut til et større publikum. Det gjør folk oppmerksom på arbeidet ditt, sier Sarkodie. The Conversation beskrives som en nettside der akademikere og forskere lar artikler de har skrevet bli brukt fritt uten endringer. (…) Flere forskere ekskludert Tallene hentes som sagt fra Web of Sciences, men ikke alle som står oppført med mange siteringer der kommer med på lista. I analysen ser de også på blant annet tilbaketrekkinger, uredelighet og ekstrem selvsitering. Høyt siterte artikler som er trukket, blir ekskludert, ifølge en gjennomgang fra David Pendelbury, ved Institute for Scientific Information (ISI) ved Clarivate. Foran årets liste har de også alliert seg med Retraction Watch, for å avdekke uredelighet. Dette har ifølge Pendelbury bidratt til at antallet høyt siterte forskere som er ekskludert fra lista Highly Cited Researchers har økt fra rundt 300 i 2021 til rundt 550 i år. «Dette er en eksplisitt oppfordring til forskningsmiljøet om å overvåke seg selv gjennom mer grundig fagfellevurdering og andre internasjonalt anerkjente prosedyrer for å sikre integritet i forskning og publisering», skriver Pendelbury. (khrono.no 16.11.2022).)

- Ny studie: Dette må til for at sykehjem skal ta i bruk ny forskning.

(Anm: Ny studie: Dette må til for at sykehjem skal ta i bruk ny forskning. Å få ny kunnskap inn i sykepleiernes hverdag, er mye mer komplisert enn tidligere antatt, ifølge en ny norsk studie ved Høgskolen på Vestlandet. (…) Les mer om selve undersøkelsen i denne artikkelen: Sykepleiere stoler på egen erfaring eller spør kolleger når de skal oppdatere se (…) Referanse: Alka Rani Goyal: Anxiety in people with dementia: A common, but unidentified and underestimated, condition, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2019. (forskning.no 16.12.2022).)

- Bare 15 prosent av forskningen på sykepleie og medisin er direkte nyttig.

(Anm: Bare 15 prosent av forskningen på sykepleie og medisin er direkte nyttig. KRONIKK: Det er nødvendig å sette søkelyset på bærekraftig sykepleie­forskning for å motvirke forskningssløseri. Sykepleievitenskap er en relativ ung vitenskapsdisiplin. Den akademiske utviklingen av sykepleie på ph.d.-nivå startet for alvor i USA på 1950-tallet, i Norge ikke før slutten av 1990-tallet. Det har derfor naturlig nok vært viktig å beskrive fagområdet, sette rammer for profesjonens funksjonsområder og utforske og beskrive pasientfenomener. (…) Vet fremdeles for lite om hva vi gjør Å bruke en betegnelse som forskningssløseri kan provosere, men vi mener likevel det er nødvendig. Dagens og fremtidens komplekse helsetjenester krever evidensbasert og bærekraftig kunnskap, basert på bærekraftig sykepleieforskning. Vi må tørre å sette søkelyset på hva vi forsker på innen sykepleie, hvorfor og hvordan vi gjør det. (forskning.no 10.12.2022).)

- Svenskene ruster opp pandemiforskningen. Hvorfor ikke Norge?

(Anm: Svenn-Erik Mamelund, forsker og professor, OsloMet. Svenskene ruster opp pandemiforskningen. Hvorfor ikke Norge? Er vi så fornøyde med egen håndtering at vi sparer oss til fant og blir dårligere forberedt på neste pandemi? spør Svenn-Erik Mamelund. Vi bør lære av svenskenes investeringsvilje.  (aftenposten.no 29.11.2022).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Fiskarane sviktar forskarane. Forvaltninga av viktige fiskeressursar står på spel fordi fiskefartøya ikkje leverer fangstprøver til forskarane som avtalt.

(Anm: Fiskarane sviktar forskarane. Forvaltninga av viktige fiskeressursar står på spel fordi fiskefartøya ikkje leverer fangstprøver til forskarane som avtalt. Manglande data som er bestilt frå fiskefartøy og fiskemottak er blitt eit problem for forvaltninga av ressursane i havet. — Fangstprøvene er heilt avgjerande, og den viktigaste delen av data for å kunne gjere mest mogleg presise estimat av bestandar og dermed kunne gi råd om kvotar, seier forskar Håkon Otterå til Khrono. Han er ansvarleg for det såkalla fangstlotteriet ved Havforskingsinstituttet. Det går ut på at fiskefartøya etter førespurnad forpliktar seg til å hente ut fangstprøver og sørge for at dei blir levert til havforskarane. Berre 60 prosent av bestillingane har i 2022 funne vegen til Havforskingsinstituttet. (khrono.no 2.1.2023).)

- For at samfunnet fortsatt skal ha tillit til forskning må formidlingen bli bedre. (- Et første steg er å legge til rette for formidling som er rettet mot publikums behov – og er forberedt når de stiller spørsmål tilbake til forskerne.)

(Anm: Thomas Evensen, SPESIALRÅDGIVER, FORSKNINGSRÅDET. For at samfunnet fortsatt skal ha tillit til forskning må formidlingen bli bedre. KRONIKK: 70 prosent av vitenskapelige ansatte mener det er viktig å formidle forskningen sin og bruker tid på dette. Likevel ropes det etter mer formidling. Men det er ikke der skoen trykker. I en tid da vi opplever anti-vitenskapelige tendenser, er ikke enda mer formidling svaret for å sikre tilliten til forskning. Løsningen ligger i å tenke smartere om og med en mer kunnskapsbasert formidling. Da må det satses mer på dette. Et første steg er å legge til rette for formidling som er rettet mot publikums behov – og er forberedt når de stiller spørsmål tilbake til forskerne. Utgangspunktet for å få til dette er godt: gjennom flere målinger vet vi at norske forskere er opptatt av formidling. (forskning.no 22.1.2023).)

- Forskere er forsiktige med å formidle kontroversielle funn. I en ny undersøkelse sier ni av ti forskere at de bør stå helt fritt til å uttale seg. Men samtidig kvier en tredel seg for å formidle kontroversielle funn. (- Blant hovedfunnene i rapporten er at ni av ti forskere mener at de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål.)

(Anm: Forskere er forsiktige med å formidle kontroversielle funn. I en ny undersøkelse sier ni av ti forskere at de bør stå helt fritt til å uttale seg. Men samtidig kvier en tredel seg for å formidle kontroversielle funn. For første gang har forskeres syn på ytringsfrihet og offentlig formidling blitt kartlagt. Dette er gjort av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, skriver Aftenposten. Blant hovedfunnene i rapporten er at ni av ti forskere mener at de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål. Sju av ti mener at de skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål, men likevel er en tredel redd for å bli oppfattet som politisk aktør når de deltar i offentligheten som fagperson. Forskere er også mindre tilbøyelige til å formidle kontroversielle funn, spesielt hvis funnene kan oppleves som krenkende. Under en tredel ønsker å formidle slike funn i nyhetsmediene. (forskning.no 17.6.2021).)

- Trenger vi egentlig Forskningsrådet? Idresttssosiologen tar seg i å ønske lotteri fremfor dagens søknadsprosser. Filosofen kommer med et radikalt annet forslag. (- Innenfor Forskerprosjekt for unge talenter (Fripro) får fem prosent tilslag. Det er absurd, egentlig, at vi forskere, som stort sett er ansatt under Kunnskapsdepartementet, skal bruke så mye tid på å lage søknader til en annen avdeling under samme departement.) (- I tillegg trenger visst Forskningsrådet selv en betydelig stab, nå med 41 ledere, 90 vanlige rådgivere, 142 spesialrådgivere og 170 seniorrådgivere. Her er gode råd dyre.)

(Anm: Av Ole Martin Moen, Filosof og professor ved Oslomet | Sigrid Anna Aalberg Vikjord, medisiner/epidemiolog | Anne Tjønndal, Idrettssosiolog og Odin Drønen, fotograf. Trenger vi egentlig Forskningsrådet? Idresttssosiologen tar seg i å ønske lotteri fremfor dagens søknadsprosser. Filosofen kommer med et radikalt annet forslag. Flere har, i lys av prislappen, sagt at Forskningsrådet er dyr moro. Det er jeg uenig i. Ikke fordi jeg bestrider at det er dyrt, men fordi jeg bestrider at det er moro, skriver Ole Martin Moen. Vi har fått ny minister og det er bare kaos i Forsknings-Norge. Forskningsrådet får mindre å rutte med samtidig som de bruker millioner på ny logo og grafisk profil. Det hele virker tullete. Trenger vi egentlig et forskningsråd og hva er alternativene? Hilsen oppgitt forsker (…) Tall fra Nifu viser at en forsker i snitt bruker fem uker på en søknad, noe som utgjør cirka ti prosent av en forskningstid om man leverer én søknad i året. Innenfor Forskerprosjekt for unge talenter (Fripro) får fem prosent tilslag. Det er absurd, egentlig, at vi forskere, som stort sett er ansatt under Kunnskapsdepartementet, skal bruke så mye tid på å lage søknader til en annen avdeling under samme departement. I tillegg trenger visst Forskningsrådet selv en betydelig stab, nå med 41 ledere, 90 vanlige rådgivere, 142 spesialrådgivere og 170 seniorrådgivere. Her er gode råd dyre. Alternativet? Her er ett: La de tolv milliardene per år bli fordelt mellom landets 4000 professorer. Det blir tre millioner per år per professor, som hver kan rå over for å fremme forskning på sin institusjon. Da får vi både makt nedenfra og økt smidighet, og med det kan vi gjøre underverker. (morgenbladet.no 22.1.2023).)

- Nature Human Misbehavior: politisert vitenskap er verken vitenskap eller fremgang.

(Anm: Rauch J. Nature Human Misbehavior: politicized science is neither science nor progress. Should academic journals appoint themselves social justice gatekeepers? Nature Human Behaviour, a respected member of the Springer stable, thinks so. “Science has for too long been complicit in perpetuating structural inequalities and discrimination in society,” the editors declare in a recent manifesto. “With this guidance, we take a step towards countering this.” The editors assure us that “advancing knowledge and understanding is a fundamental public good.” Okay. They say that research should avoid harming the individuals it studies; not a controversial proposition. But then, in a move that deserves to be very controversial, they broaden their definition of unacceptable harm to include negative social consequences for studied groups. (thefire.org 14.9.2022).)

(Anm: Nature Human Behaviour is a monthly multidisciplinary online-only peer-reviewed scientific journal covering all aspects of human behaviour. It was established in January 2017 and is published by Springer Nature Publishing. The editor-in-chief is Stavroula Kousta, Ph.D. According to the Journal Citation Reports, the journal has a 2021 impact factor of 24.252.[1] (en.wikipedia.org).)

- Forskningen må respektere alle menneskers verdighet og rettigheter. Ny etisk veiledning adresserer potensielle skader for menneskelige befolkningsgrupper som ikke deltar i forskning, men kan bli skadet av publiseringen.

(Anm: Science must respect the dignity and rights of all humans. New ethics guidance addresses potential harms for human population groups who do not participate in research but may be harmed by its publication. Although academic freedom is fundamental, it is not unbounded. The same ethical considerations should underlie science about humans as apply to research with human participants. Well-established ethics frameworks govern the conduct of studies with human participants. Research ethics bodies use these frameworks to examine prospectively whether research projects involving human participants align with ethical principles. However, these frameworks apply to research involving the participation of humans and do not generally consider the potential benefits and harms of research about humans who do not participate directly in the research. Such research is typically exempt from ethics review. Nat Hum Behav. 2022 Aug;6(8):1029-1031.)

- Finansiører bør slutte å behandle integritet som en ettertanke. (- Nesten alle publiserte vitenskapelige artikler og studier bygger på andres tidligere arbeid. Enten forskere starter et nytt prosjekt eller utvider sitt tidligere arbeid, leser, siterer og baserer de nye ideer seg på eksisterende studier. Men hva om dette arbeidet er upålitelig? Hva om den inneholder feil eller, verre, falske data?)

(Anm: Funders should stop treating integrity as an afterthought. Efforts to root out scientific misconduct need more support, says Elisabeth Bik. Almost every published scientific paper builds on the past work of others. Whether scientists start a new project or expand upon their previous work, they read, cite and base new ideas on existing studies. But what if this work is unreliable? What if it contains errors or, worse, fraudulent data? This disturbing scenario seems to be more common than one might hope. A couple of years ago, I started systematically searching for duplicated and manipulated images published in biomedical journals. After scanning an initial set of 20,621 papers, I found that 1 in 25 had problematic figures, half of which appeared to be the result of deliberate manipulation. This 4 per cent might seem a relatively small proportion, but with millions of scientific papers published each year, it amounts to a huge number of publications. What’s more, this 4 per cent is probably the tip of the iceberg. I only looked for problematic images by eye and did not seek fraud in other types of data. I probably missed photos duplicated between papers, or well-crafted-but-fabricated line graphs. (researchprofessionalnews.com 26.10.2022).)

- 'Vitenskapen har et stygt photoshopping-problem'.

(Anm: 'Science Has a Nasty Photoshopping Problem'. NettetIt is easy nowadays to produce fabricated photos or videos of events that never happened, and A.I.-generated images might have already started to poison the scientific literature. As A.I. technology develops, it will become significantly harder to distinguish fake from real. Science needs to get serious about research fraud. (nytimes.com 30.10.2022).)

- «Forskning viser at …» (- Dessuten er det noen forskere som overselger egne resultater, og en betydelig andel av resultatene som blir omtalt, blir aldri publisert i vitenskapelige tidsskrift eller blir senere tilbakevist (4).)

(Anm: «Forskning viser at …» (…) Mitt inntrykk er at befolkningen har stor tillit til forskning som blir omtalt i massemedia, i alle fall innen kreftbehandling og tarmmedisin som er de feltene jeg kjenner best. For eksempel er det ikke uvanlig at pasienter kommer til legekontoret med håp om å få en behandling de nylig har lest om i rikspressen. Noen ganger har dette håpet skapt store forventninger, og pasientene blir skuffet over at de ikke kan få behandlingen de ønsker, for eksempel fordi den ikke er godkjent til bruk utenom forskningsstudier. Dessuten er det noen forskere som overselger egne resultater, og en betydelig andel av resultatene som blir omtalt, blir aldri publisert i vitenskapelige tidsskrift eller blir senere tilbakevist (4). Det bør ikke være tvil om at forskningsformidling til allmennheten gjennom massemedia er en krevende øvelse. Samtidig er det en ypperlig mulighet til å drive folkeopplysning, som kanskje gjør enkeltindivider og pasienter bedre i stand til å ta velinformerte og gode valg rundt egen helse. Det burde være et mål for både forskere og leger generelt. Tidsskr Nor Legeforen 21.11.2022.)

(Anm: Schwartz LM, Woloshin S, Baczek L. Media coverage of scientific meetings: too much, too soon? JAMA. 2002 Jun 5;287(21):2859-63.)

- Feil skjer i forskningsstudier. Men korreksjoner gjøres ofte ikke. (- Men i noen tilfeller – som Cell-forskningen og de to studiene som er publisert i Science - ble tidsskriftene faktisk varslet om problemene for mange år siden av Tessier-Lavigne selv.) (- Tidsskriftene publiserte aldri rettelser.)

(Anm: Mistakes happen in research papers. But corrections often don’t. Mistakes happen — in life, in the lab, and, inevitably, in research papers, too. Journals use corrections and retractions to resolve those mistakes. But one particularly high-profile case is now drawing fresh attention to the problems with journals’ process for addressing concerns about research integrity. Late last year, Stanford University announced that it was opening an investigation into its president, neuroscientist Marc Tessier-Lavigne, over allegations of research misconduct. Five studies co-authored by Tessier-Lavigne are now under the microscope for containing alleged altered images: a 1999 Cell study, a 2008 paper in the EMBO Journal, a 2003 Nature study, and two studies published in 2001 in Science. Cell, EMBO, and Science have each opened their own investigations into the articles, and both Science and Cell have published “editorial expressions of concern” for the papers, which warn readers that the information in the articles may be questionable, but stop short of making corrections or retractions. But in some cases — the Cell paper and the two studies that appear in Science — the journals were actually alerted to the issues years ago by Tessier-Lavigne himself. The journals never posted corrections. Cell said that after Tessier-Lavigne reached out with concerns about the images in 2015, the journal’s editors decided at the time that no action was needed. Science, meanwhile, didn’t follow through “due to an error,” as Holden Thorp, editor-in-chief of the Science family of journals, said in a statement. (statnews.com 10.1.2023).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Mange forskere sier de vil dele data – men gjør det ikke.

(Anm: Watson C. Many researchers say they'll share data - but don't. Most biomedical and health researchers who declare their willingness to share the data behind journal articles do not respond to access requests or hand over the data when asked, a study reports1. Livia Puljak, who studies evidence-based medicine at the Catholic University of Croatia in Zagreb, and her colleagues analysed 3,556 biomedical and health science articles published in a month by 282 BMC journals. (BMC is part of Springer Nature, the publisher of Nature; Nature’s news team is editorially independent of its publisher.) Nature. 2022 Jun;606(7916):853.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- En enorm mengde data fra kreftforsøk forblir skjult, advarer forskere.

(Anm: En enorm mengde data fra kreftforsøk forblir skjult, advarer forskere. (A Huge Amount of Data From Cancer Trials Remains Hidden, Researchers Warn.) Data fra mer enn halvparten av  kreftforsøkene som underbygger legemiddelgodkjenninger, er fortsatt utilgjengelige, ifølge en sjokkerende ny studie som gransket over 300 kliniske studier som  støtter anti-kreft-legemidler  godkjent av den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) de siste 10 årene. (...)  Selv om noen forskere har rapportert et merkbart skifte i forskernes intensjoner om å dele data under pandemien, ser det ut til at spørsmål om datatransparens ikke er bedret - i en tid da offentlig tillit til vitenskapen mer enn noensinne er nødvendig. Studien er publisert i JAMA Oncology.(sciencealert.com 2.8.2022).)

(Anm: Modi ND, et al. Audit of Data Sharing by Pharmaceutical Companies for Anticancer Medicines Approved by the US Food and Drug Administration. JAMA Oncol. 2022 Sep 1;8(9):1310-1316.)

- Mister lysten til å forske på lakselus etter reaksjoner fra næringen: – Helt grusomt.

(Anm: Mister lysten til å forske på lakselus etter reaksjoner fra næringen: – Helt grusomt. Forsker Mari Myksvoll forsøker å sky unna temaer som kan skape gnisninger med lakseoppdretterne. Hun er ikke den eneste som føler seg presset. Lakselusekspert Mari Myksvoll ved Havforskningsinstituttet har helt mistet lysten til å forske mer på feltet, etter det hun opplever som motstand fra oppdrettsnæringen. – Jeg har ikke lyst til å forske på lakselus lenger og jeg er ikke alene om å føle det sånn, forteller hun til E24. I høst var hun med i en debatt i regi av Forskerforbundet, der hun fortalte om sine erfaringer fra en rettssak der forskningen ble kritisert, uten at hun var til stede for å forsvare seg. – Det var helt grusomt, jeg tror ikke jeg sov noe den natten. Det var helt forferdelig, for du føler jo litt at det er din feil, og lurer på om du har gjort noe galt, sa hun i debatten. Selv om hun vet hun har støtte fra sin arbeidsgiver, fryktet hun hva det ville bety for hennes navn som forsker, og om hun kom til å bli mistenkt for forskningsjuks. (…) – Stor utfordring Den aktuelle rettssaken ble anlagt av laksenæringen mot staten, etter at store produksjonsområder på Vestlandet ble tvunget til å redusere lakseproduksjonen på grunn av lus. (e24.no 24.11.2022).)

- Forsknings-rådet skal bidra til uavhengig-het og åpenhet i oppdrags-forskningen. (- Forskningsrådet ønsker et samfunn hvor forskningsresultater og forskningsdata fritt kan brukes, deles og gjenbrukes til nye prosjekter. Det gjelder både for forskningen vi finansierer på vegne av myndighetene, og for forskning og utredning som vi selv bestiller som kunde. Derfor har vi blant annet vært opptatt av at grunnlagsdataene fra prosjekter vi selv har bestilt, skal være åpent tilgjengelig for gjenbruk når prosjektet er ferdig.)

(Anm: Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet. Forsknings-rådet skal bidra til uavhengig-het og åpenhet i oppdrags-forskningen. Oppdragsforskning er en viktig del av forsknings- og innovasjonsarbeidet som skal gjøre Norge i stand til å møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Espen Solberg og Claes Lampi fra Nifu stiller i Aftenposten 17. november et viktig spørsmål : Hvilken kontrakt skal oppdragsgivere bruke for å sikre forskernes uavhengighet og rett til å publisere resultatene sine? (…) For å balansere disse hensynene har vi utarbeidet en egen kontrakt, som vi en del ganger har brukt når vi har kjøpt for eksempel kunnskapsoppsummeringer. Denne kontrakten har på flere felter gitt oppdragstager mer omfattende rettigheter enn myndighetenes standardkontrakt for forskning og utredning, som Solberg og Lampi viser til, blant annet når det gjelder retten til å publisere funn og til kommersiell utnyttelse av funnene. I en del andre tilfeller har vi brukt standardkontrakten. Vi er enige med Solberg og Lampi i at det er viktig å ha klare og forutsigbare rammer rundt oppdragsforskning. Vi ser også at sommerens oppdaterte standardkontrakt er bedre formulert når det gjelder spørsmål om eierskap og offentliggjøring. Derfor skal vi nå klargjøre vår praksis: Forskningsrådet skal bruke standardkontrakten når vi bestiller forskning og utredning, med mindre det er helt spesielle hensyn som krever en mer tilpasset kontrakt. Slik skal vi fortsette å bidra til å styrke både uavhengighet og åpenhet i oppdragsforskningen. (aftenposten.no 24.11.2022).)

- Fremveksten og fallet for fagfellevurdering. (- Hvorfor det største vitenskapelige eksperimentet i historien feilet, og hvorfor det er en god ting.) (- Bare ett av Einsteins arbeider ble noen gang fagfellevurdert, og han ble for øvrig så overrasket og opprørt at han i stedet publiserte sin artikkel i et annet tidsskrift.)

(Anm: The rise and fall of peer review. Why the greatest scientific experiment in history failed, and why that's a great thing. For the last 60 years or so, science has been running an experiment on itself. The experimental design wasn’t great; there was no randomization and no control group. Nobody was in charge, exactly, and nobody was really taking consistent measurements. And yet it was the most massive experiment ever run, and it included every scientist on Earth. Most of those folks didn’t even realize they were in an experiment. Many of them, including me, weren’t born when the experiment started. If we had noticed what was going on, maybe we would have demanded a basic level of scientific rigor. Maybe nobody objected because the hypothesis seemed so obviously true: science will be better off if we have someone check every paper and reject the ones that don’t pass muster. They called it “peer review.” (…) (Only one of Einstein’s papers was ever peer-reviewed, by the way, and he was so surprised and upset that he published his paper in a different journal instead. (experimentalhistory.substack.com 13.12.2022).)

- Hater du fagfellevurderingsprosessen? Det gjorde Einstein også. (- Det er den sagnomsuste redaktøren Max Planck som beskrev sin redaksjonelle filosofi som: Å skygge unna mye mer av bebreidelsen av å ha undertrykt merkelige meninger enn å ha vært for mild i vurderingen av dem.)

(Anm: Hate the peer-review process? Einstein did too. Most academic papers today are published only after some academic peers have had a chance to review the merits and limitations of the work. This seems like a good idea, but there is a growing movement that wants to retort as Albert Einstein did to such a review process. Academic review process was different in Einstein’s time. In his brilliant career, the only time his work was subjected to blind peer review – the authors don’t know the reviewers and vice versa – he showed contempt for what is now the gold standard of science. Was Einstein right to be so suspicious of the peer-review process? Should we learn from him and begin to question the widespread use of peer review in academic science? The first part of Einstein’s career was in the German-speaking world. The German physics journals, in which Einstein published his breakthrough work, didn’t have the same peer-review system we use today. For instance, the Annalen der Physik, in which Einstein published his four famous papers in 1905, did not subject those papers to the same review process. The journal had a remarkably high acceptance rate (of about 90-95%). The identifiable editors were making the final decisions about what to publish. It is the storied editor Max Planck who described his editorial philosophy as: To shun much more the reproach of having suppressed strange opinions than that of having been too gentle in evaluating them.  (theconversation.com 2.6.2014).)

- Mange forskere handlet ikke i overstemmelse med deres publiserte erklæringer om deling av data: en studie med blandede metoder. (- Konklusjon.) (- Selv når forfattere av manuskriptet indikerer at de vil dele data på forespørsel, er samsvarsgraden den samme som for forfattere som ikke oppgir DAS (data availability statement), noe som tyder på at DAS kanskje ikke er tilstrekkelig for å sikre datadeling.)

(Anm: Gabelica M, Bojčić R, Puljak L. Many researchers were not compliant with their published data sharing statement: a mixed-methods study. (…) Conclusion Even when authors indicate in their manuscript that they will share data upon request, the compliance rate is the same as for authors who do not provide the DAS, suggesting that the DAS may not be sufficient to ensure data sharing.  J Clin Epidemiol. 2022 May 30;150:33-41.)

- Kjente forskere favoriseres når forskningen skal vurderes. (- Bare 23 prosent av fagfellene ville avvise Smiths artikkel, mens dobbelt så mange, 48 prosent, ville avvise den når forfatteren var ukjent.) (- Mener fagfellevurderingen bør være anonym.) (- Dette er ikke hyggelige resultater for vitenskapen.)

(Anm: Spilde I. Kjente forskere favoriseres når forskningen skal vurderes. Fagfolkene som skal vurdere kvaliteten på nye studier er mindre kritiske når de ser at forskningen er gjort av en kjent forsker, viser et digert eksperiment. I Matteusevangeliet står det nemlig at «den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Mange har mistenkt at dette dessverre er sant innen forskningen. Nærmere bestemt, i en svært viktig del av vitenskapen som kalles fagfellevurdering. Fagfellevurdering er et system der nye forskningsartikler blir vurdert av andre fagfolk – fagfeller – før de kan publiseres i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. Dette skal sikre at forskningen som publiseres er av god kvalitet. Men blir alle vurdert etter samme kriterier i denne prosessen? Eller slår Matteus-effekten inn? (forskning.no 22.9.2022).)

- Ole Magnus føreles og forskar. (- Det gjer stadig fleire personar med funksjonsnedsetting.) (- I over eit tiår har han vist at forsking på personar med funksjonsnedsetting kan gjerast med dei og ikkje berre om dei.)

(Anm: Ole Magnus føreles og forskar. Det gjer stadig fleire personar med funksjonsnedsetting. I over eit tiår har han vist at forsking på personar med funksjonsnedsetting kan gjerast med dei og ikkje berre om dei. Ole Magnus Oterhals har vore medforskar i ulike prosjekt om personlege avgjerder i over eit tiår. – Då set vi i gang. Ole Magnus Oterhals startar førelesinga på Høgskulen i Molde med ein kort introduksjon for salen som er full av vernepleiarstudentar. Han fortel om forskingsprosjekta han har drive med og sine personlege erfaringar med helsesystemet. At han har Downs syndrom hoppar han glatt over, i alle fall i byrjinga. For det er nett det dagens førelesing handlar om – omgrepa vi brukar og noko Oterhals verkeleg mislikar: det å setje folk i bås. Dette har han forska på og jobba med i over eit tiår. No vert det stadig vanlegare over heile landet at folk med funksjonsnedsettingar er medforskarar. (nrk.no 3.12.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Faren ved å politisere vitenskap (forskning). (- Sannhet og rettferdighet er best tjent med mer rettferdighet, ikke mindre.)

(Anm: Jonathan Rauch. The Danger of Politicizing Science. Truth and justice are best served by more rigor, not less. This article was originally published on September 14th by the Foundation for Individual Rights and Expression (FIRE). (Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 14. september av «Stiftelsen for individuelle rettigheter og ytringer (FIRE).» Bør akademiske tidsskrifter utnevne seg selv til portvoktere for sosial rettferdighet? Nature Human Behaviour, et respektert medlem av Springer samling av tidsskrifter, mener det. «Vitenskap (forskning) har altfor lenge vært medskyldig i å opprettholde strukturelle ulikheter og diskriminering i samfunnet,» erklærer redaktørene i et nylig manifest. "Med denne veiledningen tar vi et skritt for å motvirke dette." Redaktørene forsikrer oss om at "å fremme kunnskap og forståelse er et grunnleggende offentlig gode." OK. De sier at forskning skal unngå å skade individene som studeres; ikke et kontroversielt forslag. Men så, i et trekk som fortjener å være veldig kontroversielt, utvider de sin definisjon av uakseptabel skade til å omfatte negative sosiale konsekvenser for studerte grupper. Forskere bør "minimere så mye som mulig ... risikoer for skade på de studerte gruppene i det offentlige rom, sier de (min kursiv). "Forskning kan - utilsiktet - stigmatisere enkeltpersoner eller menneskelige grupper," legger de til (igjen, min kursiv). – Det kan være diskriminerende, rasistisk, sexistisk, funksjonsdyktig eller homofobisk. Det kan gi grunnlag for å undergrave menneskerettighetene til bestemte grupper, ganske enkelt på grunn av deres sosiale egenskaper. Frasen jeg kursiverte sier ganske mye. En forsker er kanskje ikke det minste diskriminerende, og hun gjør alt for å unngå skjevheter i sin forskning. Hennes bevis kan være solide, hennes metoder velfunderte, og hennes konklusjoner faktisk sanne. Ikke desto mindre kan redaktørene avvise artikkelen hennes, kreve revisjoner, eller til og med trekke tilbake og avvise den hvis de mener at den "undergraver verdigheten eller rettighetene til bestemte grupper; forutsatt at en menneskelig gruppe er overlegen eller underlegen enn [sic] en annen bare på grunn av en sosiale egenskaper; som inkluderer hatefulle ytringer eller nedsettende bilder; eller fremmer privilegerte, ekskluderende perspektiver.» Insinuasjonen av politiske agendaer innen vitenskap (forskning) er ikke noe nytt; Jeg skrev om det i min bok fra 1993  "Kindly Inquisitors: The New Attacks on Free Thought." På den tiden var fraksjoner som kreasjonister, afrosentrisme og marxister på jakt etter alternativer til mainstream biologi, matematikk og samfunnsvitenskap. I dag jobber den politiske høyresiden hardt med å skrubbe («hvitvaske») skolebiblioteker og læreplaner for hva de anser for å være kritisk raseteori (hva nå enn det er) og LHBT-«grooming» (hva nå enn det er). (Should academic journals appoint themselves social justice gatekeepers? Nature Human Behaviour, a respected member of the Springer stable, thinks so. “Science has for too long been complicit in perpetuating structural inequalities and discrimination in society,” the editors declare in a recent manifesto. “With this guidance, we take a step towards countering this.” The editors assure us that “advancing knowledge and understanding is a fundamental public good.” Okay. They say that research should avoid harming the individuals it studies; not a controversial proposition. But then, in a move that deserves to be very controversial, they broaden their definition of unacceptable harm to include negative social consequences for studied groups. Researchers should “minimize as much as possible…risks of harm to the studied groups in the public sphere,” they say (my italics). “Research may—inadvertently—stigmatize individuals or human groups,” they add (again, my italics). “It may be discriminatory, racist, sexist, ableist or homophobic. It may provide justification for undermining the human rights of specific groups, simply because of their social characteristics.” The phrases I italicized do a lot of work. A researcher might not have a discriminatory bone in her body, and she might take exquisite care to avoid biasing her research. Her evidence may be solid, her methods sound, and her conclusions actually true. Nonetheless, the editors may reject her article, require revisions, or even retract and repudiate it if they believe it “undermines the dignity or rights of specific groups; assumes that a human group is superior or inferior over [sic] another simply because of a social characteristic; includes hate speech or denigrating images; or promotes privileged, exclusionary perspectives.” The insinuation of political agendas into science is nothing new; I wrote about it in my 1993 book “Kindly Inquisitors: The New Attacks on Free Thought.” Back then, factions like creationists, Afrocentrists, and Marxists were hawking alternatives to mainstream biology, math, and social science. Today, the political right is hard at work scrubbing school libraries and curricula of what they deem to be critical race theory (whatever that is) and LGBT “grooming”) (whatever that is). (persuasion 21.9.2022).)

- Med økende bokforbud har bibliotekarer kommet under angrep.

(Anm: By Elizabeth A. Harris and Alexandra Alter. With Rising Book Bans, Librarians Have Come Under Attack. Caustic fights over which books belong on the shelves have put librarians at the center of a bitter and widening culture war. Martha Hickson, a librarian, said that when book ban attempts turned into personal attacks she became so stressed she couldn’t sleep and lost 12 pounds in a week.Credit...Bryan Anselm for The New York Times. (nytimes.com 18.7.2022).)

- Utdanningspolitikken i Norge er overraskende lite forskningsbasert.

(Anm: Utdanningspolitikken i Norge er overraskende lite forskningsbasert. Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer. – Når de lager utdanningspolitikken, tyr myndighetene til nasjonale og internasjonale ekspertrapporter framfor pedagogisk og akademisk forskning, sier Kirsten Sivesind ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. Utforming av politikk og akademisk arbeid blir to verdener av kunnskap. – Én politisk-ekspertifisert verden og én mer akademisk verden på universiteter og høyskoler. Sivesind leder et forskningsprosjekt der forskerne undersøker kunnskapsgrunnlaget for de siste tiårenes skolereformer i de fem nordiske landene. (forskning.no 21.8.2022).)

- Moe kriger mot «bortskjemte», «woke» studenter.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Moe kriger mot «bortskjemte», «woke» studenter. Men studentene er ikke bortskjemte. De er sårbare. For spinn fra statsråder. «Han er velkommen», lød det da statsråd Ola Borten Moe (Sp) slentret inn i stortingssalen onsdag. Det var greit å få klargjort. Han er nemlig ikke velkommen overalt. (aftenposten.no 5.12.2022).)

- UiB-studentene gjør som på UiO – erklærer Borten Moe som uønsket. (- Skal han ta alvoret inn over seg, tre til side, eller kaller han også disse studentene pubertale, skriver han på Twitter.)

(Anm: UiB-studentene gjør som på UiO – erklærer Borten Moe som uønsket. Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen har vedtatt å erklære Forsknings- og høyere utdanningsministeren som «persona non grata». Dette bekrefter lederen ved studentparlamentet i Bergen, Aksel Haukom, til VG. – Det går ut på at studentene skal avstå fra å møte Borten Moe på universitetet, forklarer han. Studentparlamentet i Bergen gjør dermed det samme som studentparlamentet i Oslo, som vedtok det samme mot utdanningsministeren i forrige uke. Studvest og Dagbladet har tidligere omtalt saken. Abid Raja fra Venstre ber om at utdanningsministeren går av etter erklæringene fra studentene: – Skal han ta alvoret inn over seg, tre til side, eller kaller han også disse studentene pubertale, skriver han på Twitter. (vg.no 28.11.2022).)

- Utdanningsministeren erklært uønsket på Universitetet i Oslo. (- Leder av Studentparlamentet ved UiO Oline Sæther har tidligere sagt til nettstedet at studenter opplever at de ikke blir prioritert, og at resolusjonen er et uttrykk for denne frustrasjonen.)

(Anm: Utdanningsministeren erklært uønsket på Universitetet i Oslo. Utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ble torsdag erklært uønsket ved Universitetet i Oslo (UiO) av Studentparlamentet ved universitetet. Studentparlamentet ved UiO vedtok dette i en resolusjon torsdag kveld, skriver Universitas. Det ble også vedtatt at resolusjonen sendes videre til Norsk studentorganisasjon (NSO). Leder av Studentparlamentet ved UiO Oline Sæther har tidligere sagt til nettstedet at studenter opplever at de ikke blir prioritert, og at resolusjonen er et uttrykk for denne frustrasjonen. – Det er vanskelige tider for studenter med en trang økonomi. Studenter opplever at de ikke blir prioritert, og vi tenker at denne resolusjonen er et uttrykk for denne frustrasjonen, sa Sæther. NTB (aftenposten.no 24.11.2022).)

- Her er den lange listen over emner republikanerne vil ha utestengt fra klasserommet.

(Anm: Here’s the Long List of Topics Republicans Want Banned From the Classroom. Republicans this year have drastically broadened their legislative efforts to censor what’s taught in the classroom, according to an Education Week analysis of active state bills. (edweek.org 26.9.2022).)

- Afrosentrisme er en kulturell ideologi, et verdenssyn som i hovedsak er begrenset til USA og er dedikert til historien til afroamerikanere eller svarte amerikanere.

(Anm: Afrosentrisme er en kulturell ideologi, et verdenssyn som i hovedsak er begrenset til USA og er dedikert til historien til afroamerikanere eller svarte amerikanere. Det er en reaksjon på den globale (eurosentriske og orientalske) rasistiske holdningen overfor afrikanske folk og deres historiske bidrag. Afrosentrisk historiesyn ønsker revidere historien med et bredt fokus på afrikansk kultur og ideologi. Afrosentrisme handler hovedsakelig om selvbestemmelse og er fellesafrikansk ideologi innenfor kultur, filosofi og historie.[1][2] (en.wikipedia.org).)

- Kindly Inquisitors: The New Attacks on Free Thought. («Vennlige inkvisitorer: De nye angrepene på fri tanke.»)

(Anm: Kindly Inquisitors: The New Attacks on Free Thought, Expanded Edition Kindle Edition. by Jonathan Rauch (Author, Afterword), George F. Will (Foreword) – Great Experience. Great Value. Enjoy a great reading experience when you buy the Kindle edition of this book. Learn more about Great on Kindle, available in select categories. “A liberal society stands on the proposition that we should all take seriously the idea that we might be wrong. This means we must place no one, including ourselves, beyond the reach of criticism; it means that we must allow people to err, even where the error offends and upsets, as it often will.” So writes Jonathan Rauch in Kindly Inquisitors, which has challenged readers for more than twenty years with its bracing and provocative exploration of the issues surrounding attempts to limit free speech. In it, Rauch makes a persuasive argument for the value of “liberal science” and the idea that conflicting views produce knowledge within society. (amazon.com).)

- Inkvisisjon er en rettslig fremgangsmåte for etterforskning og reising av straffesak som senere ble praktisert av institusjoner ved samme navn.

(Anm: Inkvisisjon er en rettslig fremgangsmåte for etterforskning og reising av straffesak som senere ble praktisert av institusjoner ved samme navn. Den er kjennetegnet ved at dommeren leder etterforskningen, kjent som inkvisisjonsprinsippet. Vanligvis brukes ordet om Den katolske kirkes kjetterinkvisisjoner som ofte feilaktig oppfattes som en enhetlig og sentralisert organisasjon. Kilde: Store norske leksikon.)

- Etterforskning er den undersøkelsen som politiet foretar for å finne ut om det foreligger et straffbart forhold som skal forfølges av det offentlige.

(Anm: Etterforskning er den undersøkelsen som politiet foretar for å finne ut om det foreligger et straffbart forhold som skal forfølges av det offentlige. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie materiale for å avgjøre om det skal reises siktelse eller tiltale mot en bestemt person. En etterforskning skal være nøytral, og legge like stor vekt på å innhente bevis som taler mot straffeskyld som bevis som underbygger straffeskyld. Dessuten tjener etterforskningen som forberedelse til eventuell rettssak. Politiet har en «S-regel» som skal minne dem på formålet bak enhver etterforskning. Denne lyder slik: «Søke sikre samle spor som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng såvel siktedes skyld som skyldfrihet». Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Rauch J. The Danger of Politicizing Science. Truth and justice are best served by more rigor, not less. persuasion 21.9.2022.)

(Anm: No authors listed. Science must respect the dignity and rights of all humans. Nat Hum Behav. 2022 ; 6(8) : 1029-1031.)

- Forskning (vitenskap) må respektere alle menneskers verdighet og rettigheter. (- Nye etiske retningslinjer som adresserer potensielle skader for menneskelige populasjoner – som ikke deltar i (vitenskapelige) undersøkelser, men kan bli skadet av publiseringen.) (- Selv om akademisk frihet er grunnleggende, er den ikke ubegrenset (grenseløs).) (- De samme etiske hensyn bør ligge til grunn for vitenskap om mennesker som gjelder for forskning på menneskelige deltakere.)

(Anm: No authors listed. Science must respect the dignity and rights of all humans. New ethics guidance addresses potential harms for human population groups who do not participate in research but may be harmed by its publication. Although academic freedom is fundamental, it is not unbounded. The same ethical considerations should underlie science about humans as apply to research with human participants. Well-established ethics frameworks govern the conduct of studies with human participants. Research ethics bodies use these frameworks to examine prospectively whether research projects involving human participants align with ethical principles. Nat Hum Behav. 2022 Aug;6(8):1029-1031.)

- Pasientene døde av sult. Forskerne ble drept. Hva gjør sult med kropp og psyke? (- Folk sultet.) (- 92.000 personer døde av sult, sykdom eller kulde i perioden oktober 1940 til juli 1942, ifølge HL-senteret.) (- Viktig innsikt i sult.) (- Merry Fitzpatrick og Irwin Rosenberg fra Tufts University i Boston skriver i Conversation at studien gir viktig innsikt i hva som skjer i kroppen under langvarig sult.) (- Flere av deltakerne fikk sykdommer på grunn av vitaminmangel: skjørbuk, nattblindhet, engelsk syke og bløte og deformerte knokler. Forskerne ba de sultende om å gjøre øvelser, for å undersøke hvordan kroppen fungerte i ulike stadier av sult.)

(Anm: Pasientene døde av sult. Forskerne ble drept. Hva gjør sult med kropp og psyke? Det forsket jødiske forskere på under andre verdenskrig. Resultatene er fortsatt aktuelle i dag, ifølge amerikanske sultforskere. En av de mest hjerteskjærende og dramatiske studiene som noen gang er gjort, skjedde i Polen under andre verdenskrig. I år er det 80 år siden studien ble avsluttet, og forskerne drept. I 1940 ble jødene i Warszawa tvangsflyttet av de tyske okkupantene til et lukket område i byen. De måtte selv bygge muren som stengte dem inne. Året etter bodde 460.000 jøder fra Warszava og omegn i denne ghettoen. Leveforholdene var elendige. Matforsyningene var et minimum. Folk sultet. 92.000 personer døde av sult, sykdom eller kulde i perioden oktober 1940 til juli 1942, ifølge HL-senteret. Resten av befolkningen ble drept i ghettoen eller deportert til konsentrasjonsleirene. I denne situasjonen, med forfølgelse, vold, deportasjoner, fortvilelse, usikkerhet og død, startet 22 jødiske leger i ghettoen en vitenskapelig studie. De forsket på sult. Funnet etter 80 år Resultatene ble publisert etter krigen. To amerikanske sultforskere fant nylig boken på et bibliotek i Boston. – Vi ble lamslåtte da vi leste, skriver de i en artikkel på Conversation. Det var to sykehus i Warzawa-ghettoen. Dit kom barn og voksne. Legene undersøkte hver pasient som kom til sykehusene. Deretter valgte de ut pasienter som led av sult, men som ikke hadde andre sykdommer. 70 voksne og 40 barn ble undersøkt, veid og målt. Forskerne loggførte fysiske og psykiske symptomer og hva som skjedde hvert som deltakerne ble sykere og svakere. Alle døde Flere av deltakerne fikk sykdommer på grunn av vitaminmangel: skjørbuk, nattblindhet, engelsk syke og bløte og deformerte knokler. Forskerne ba de sultende om å gjøre øvelser, for å undersøke hvordan kroppen fungerte i ulike stadier av sult. Pasientene fikk litt sukker, og forskerne analyserte hvordan cellene tok opp energien. Alle deltakerne i studien døde. De ble obdusert, og dataene ble notert ned. Forskerne fikk smuglet ut resultatene. Manuskriptet ble gravd ned på en kirkegård. Etter krigen ble det gravd opp og publisert i en bok. Viktig innsikt i sult Merry Fitzpatrick og Irwin Rosenberg fra Tufts University i Boston skriver i Conversation at studien gir viktig innsikt i hva som skjer i kroppen under langvarig sult. Historien rundt studien er dessuten like viktig som resultatet, mener Fitzpatrick og Rosenberg. For de jødiske forskerne hadde to mål med studien: De ville bidra til bedre behandling av feilernæring. Og de ville dokumentere nazistenes grusomheter for å hindre at noe lignende ville skje. Kjetil Braut Simonsen er forsker ved Jødisk museum i Oslo. Han forteller at det var ekstremt trange rammer for å gjøre noe kollektivt i nazistenes fangenskap. (forskning.no 16.10.2022).)

(Anm: Merry Fizpatrick og Irwin Rosenberg: Warsaw Ghetto’s defiant Jewish doctors secretly documented the medical effects of Nazi starvation policies in a book recently rediscovered on a library shelf. Conversation 2022.)

- Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker.

(Anm: Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker. Mener det heller er usunt å prøve å tenke lyst på alt hele tiden. (…) I dagens vestlige verden er det definitivt enklest å passe inn som optimist. Man skal ha det bra. Og man skal ha troa på fremtiden. Men forskeren Ignacio L. Moya fra Western University i Canada syns vi må roe ned optimismejaget et par hakk. (…) Pessimisme = lykke? – Slutt å rakke ned på pessimisme. Det er en del av å være menneske, skriver han på debattnettstedet The Conversation. Han går langt i å hevde at pessimisme er veien til et lykkeligere liv. Jo da, det stemmer at en pessimist har en tendens til å fokusere på det negative. Men det er den psykologiske biten. Moya er filosof. Og innen hans fagfelt er pessimisme litt rundere i kantene. (forskning.no 28.8.2022).)

- Kjente forskere favoriseres når forskningen skal vurderes. (- Mange flere godkjente manus med kjent navn.) (- I høyeste grad.) (- Bare 23 prosent av fagfellene ville avvise Smiths artikkel, mens dobbelt så mange, 48 prosent, ville avvise den når forfatteren var ukjent.) (- Dette er ikke hyggelige resultater for vitenskapen.)

(Anm: Spilde I. Kjente forskere favoriseres når forskningen skal vurderes. Fagfolkene som skal vurdere kvaliteten på nye studier er mindre kritiske når de ser at forskningen er gjort av en kjent forsker, viser et digert eksperiment. I Matteusevangeliet står det nemlig at «den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Mange har mistenkt at dette dessverre er sant innen forskningen. Nærmere bestemt, i en svært viktig del av vitenskapen som kalles fagfellevurdering. Fagfellevurdering er et system der nye forskningsartikler blir vurdert av andre fagfolk – fagfeller – før de kan publiseres i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. Dette skal sikre at forskningen som publiseres er av god kvalitet. Men blir alle vurdert etter samme kriterier i denne prosessen? Eller slår Matteus-effekten inn? Altså: Er det slik at berømte forsker som allerede har stor innflytelse, får mer anerkjennelse og mindre kritikk av fagfellene enn en ukjent forsker som gjør det samme arbeidet. Dette har nobelprisvinner i økonomi, Vernon Smith, og hans tidligere doktorgradsstudent Sabiou Inoua forsøkt å finne ut av. Altså: Er det slik at berømte forsker som allerede har stor innflytelse, får mer anerkjennelse og mindre kritikk av fagfellene enn en ukjent forsker som gjør det samme arbeidet. Dette har nobelprisvinner i økonomi, Vernon Smith, og hans tidligere doktorgradsstudent Sabiou Inoua forsøkt å finne ut av. (…) Mange flere godkjente manus med kjent navn I høyeste grad. Bare 23 prosent av fagfellene ville avvise Smiths artikkel, mens dobbelt så mange, 48 prosent, ville avvise den når forfatteren var ukjent. Det var med andre ord vesentlig lettere for en kjent forsker å få godkjentstempel på en artikkel. Fagfellene omtalte også innholdet i artikkelen på en mye mer positiv måte når den var undertegnet av nobelprisvinneren. Men hva med ukjente Inoua? Hele 65 prosent av fagfellene ville avvise artikkelen når Inoua stod som forfatter. Det var altså utrolig nok enda vanskeligere for en ukjent forsker å få studien sin godkjent enn om forfatteren var anonym. (forskning.no 22.9.2022).)

- Slutt å fornekte pessimisme – det er en del av å være menneske

(Anm: Stop dissing pessimism — it’s part of being human. In today’s society, being happy and having an optimistic attitude are social expectations that weigh heavily on how we live and the choices we make. Some psychologists have pointed out how happiness has evolved into an industry. In turn, this has created what I call a happiness imperative, the social expectation that we should all aspire to happiness. But this can be an obstacle to happiness. This is why, as a researcher in philosophical pessimism, I argue that if we actually want to live better lives, pessimism is the philosophical system that can help us achieve it. (theconversation.com 18.8.2022).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Flere feil i «rett i dass»-regnestykket til Borten Moe. (- Statkraft opplyser at den markedsledende teknologien i dag, kan leveres med en virkningsgrad på over 80 prosent og at ny teknologi er antatt å kunne komme over 90 prosent.)

(Anm: Faktasjekk. Flere feil i «rett i dass»-regnestykket til Borten Moe. Om man bruker strøm til å produsere hydrogen, taper man energi – men ikke like mye som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe legger til grunn i sitt regnestykke. 2023 startet med flere store hydrogen-nyheter. (…) 6. januar fikk visekansleren se den nye fabrikken til Nel på Herøya. Nel lager elektrolysører – som brukes til å lage grønt hydrogen. Under besøket annonserte Statkraft en stor hydrogenkontrakt med Nel. (…) «Rett i dass» I innlegget kom han med flere påstander om grønt hydrogen. Ola Borten Moe skrev blant annet at ti prosent av all norsk kraftproduksjon kan gå «rett i dass» hvis Statkraft når sin ambisjon for produksjon av grønt hydrogen. (…) Mange reagerte på ministerens fremstilling. Energiingeniør Ask Ibsen skrev blant annet at ministeren tar «direkte feil i påstandene om at energitapene ved elektrolyse er på 50 prosent». (…) Konklusjon Nei, Statkraft sitt mål om 2 GW grønt hydrogen betyr ikke at ti prosent av norsk kraftproduksjon går rett i dass. Statkraft sitt mål gjelder prosjekter i flere land, ikke bare i Norge. (…) Statkraft opplyser at den markedsledende teknologien i dag, kan leveres med en virkningsgrad på over 80 prosent og at ny teknologi er antatt å kunne komme over 90 prosent. Her er noen av kildene ekspertene viser til: (…) (faktisk.no 7.2.2023).)

- Overfører strøm til utlandet med tap. Kraftkablene til utlandet brukes både til import og eksport av strøm.

(Anm: Overfører strøm til utlandet med tap. Kraftkablene til utlandet brukes både til import og eksport av strøm. Når kraftprisen i Norge er høyere enn i Danmark og Nederland, importerer vi strøm. Når prisene er høyere på kontinentet, eksporterer vi. Kablene kan omstilles fra eksport til import flere ganger om dagen. Problemet er bare at det ifølge Statnett er et energitap i kablene på om lag 4 prosent. Det betyr at når man sender 100 MWh gjennom kablene, vil bare 96 MWh komme fram. Dermed er det ifølge konserndirektør Bente Hagem i Statnett ikke rasjonelt å utveksle kraft når prisforskjellen er mindre enn 4 prosent. Men dette gjøres i dag i stor stil, fordi energitapet ikke tas med i algoritmen som beregner prisen som igjen avgjør flyten på kablene til Danmark (i dag 1000 MW) og Nederland (700 MW). Store tap På Skagerrakforbindelsene mellom Norge og Danmark var det i 2012 ulønnsom utveksling i over 50 prosent av timene, ifølge Hagem. Årlig går ca. 100 GWh tapt gjennom at man overfører strøm når det ikke er lønnsomt. Med nye forbindelser kan dette tallet bli tre ganger så høyt, opplyser hun til Teknisk Ukeblad. Tapet på eksisterende forbindelser og i sentralnettet knyttet til utvekslingen er i størrelsesorden 30 millioner kroner årlig, ifølge Hagem. – Med en tredobling av utvekslingskapasiteten vil dette beløpet bli betydelig høyere, understreker konserndirektøren. (tu.no 9.9.2013).)

- Sterk mistanke om juks i Alzheimers-forskning: – Tragisk om noen misbruker tilliten ved å jukse.

(Anm: Sterk mistanke om juks i Alzheimers-forskning: – Tragisk om noen misbruker tilliten ved å jukse. 16 år gammel forskning på Alzheimers sykdom kan være basert på juks, ifølge Science. Hvis dette er bevisst juks, er det tragisk, mener UiO-professor og avdelingsoverlege på Ahus Tormod Fladby. JUKS? I den 16 år gamle Nature-studien pekte forskerne på en undertype av amyloid beta som kunne knyttes til utviklingen av demensrelaterte hukommelsesproblemer hos rotter. Det var i slutten av forrige måned at tidsskriftet Science publiserte en lengre reportasje om det som kan dreie seg om omfattende forskningsjuks innenfor Alzheimers-forskning. I sentrum står en studie som ble publisert i tidsskriftet Nature i 2006. Flere eksperter som Science har intervjuet, sier det er sterk mistanke om at det er tuklet med bildematerialet i studien og andre relaterte studier. Det mistenkte forskningsjukset ble avdekket i forbindelse med at forskere begynte å stille spørsmål ved forskningen som ligger til grunn for et eksperimentelt Alzheimers-legemiddel fra selskapet Cassava. En tredje forsker, Matthew Schrag ved Vanderbilt University, ble satt på saken og begynte å gå gjennom bildemateriell knyttet til legemiddelet og forskningen som lå bak. I denne prosessen oppdaget han en rekke bilder som ser ut til å ha blitt endret eller duplisert. Science har involvert eksperter fra flere ulike forskningsmiljøer, med det resultat at mistanken om juks og manipulering av bilder er blitt styrket. – Du kan ikke jukse for å kurere en sykdom. Biologien bryr seg ikke, sier Schrag til Science. Verken han eller noen av de andre som har undersøkt saken, kan per i dag slå fast at det er juks. Og Cassava avviser at de har gjort noe galt, både overfor Science og i en kommentar til nyhetsbyrået UPI. (dagensmedisin.no 23.8.2022).)

- Alzheimers-legemiddelforsøk blir sentral test på teorien om ondartet hjerneplakk.

(Anm: Alzheimer’s drug trial brings pivotal test of maligned brain plaque theory. Alzheimer’s drug trial brings pivotal test of maligned brain plaque theory Study of Eisai treatment will be one of last chances to prove amyloid hypothesis, say experts A section of a human brain... (ft.com 23.9.2022).)

- Undersøgelse sætter spørgsmålstegn ved FDA-godkendelse af Aduhelm. (- Godkendelsesproces af Biogens lægemiddelkandidat til behandling af Alzheimers var ”fyldt med uregelmæssigheder,” hvilket giver anledning til alvorlige bekymringer om, hvordan godkendelsen kom i hus, oplyser efterforskere fra Kongressen torsdag.)

(Anm: Undersøgelse sætter spørgsmålstegn ved FDA-godkendelse af Aduhelm. Efterforskere i Kongressen i USA stiller spørgsmålstegn ved sundhedsmyndighedernes godkendelsesproces af Biogens lægemiddel til behandling af alzheimers. De amerikanske sundhedsmyndigheder, Food and Drug Administration (FDA), godkendelsesproces af Biogens lægemiddelkandidat til behandling af Alzheimers var ”fyldt med uregelmæssigheder,” hvilket giver anledning til alvorlige bekymringer om, hvordan godkendelsen kom i hus, oplyser efterforskere fra Kongressen torsdag. FDA’s samarbejde med Biogen i forbindelse med vurderingen af lægemidlet Aduhelm, var for meget, viser en rapport om godkendelsen. Rapporten kritiserer også Biogen for sætte en uberettiget høj pris på 56.000 dollar om året for behandlingen, skriver Bloomberg News. (…)  Medicare vil kun betale for patienter, der får Aduhelm, hvis de deltager i visse klinisk studier. Det betyder, at de fleste patienter med Alzheimer i USA reelt vil være afskåret fra at benytte Biogens nye præparat. (medwatch.dk 29.12.2022).)

(Anm: House investigation faults FDA, Biogen for Alzheimer’s drug approval. The biotechnology company Biogen and its regulator, the Food and Drug Administration, worked in concert, ignoring internal concerns from the company and skirting the agency’s own written guidance, to allow the Alzheimer’s treatment Aduhelm to receive accelerated approval and hit the market at a cost to patients of $56,000 a year, according to a scathing report released Thursday by two House committees. (washingtonpost.com 29.12.2022).)

- Biogen afviser urent trav ved godkendelse af Aduhelm.

(Anm: Biogen afviser urent trav ved godkendelse af Aduhelm. Trods kritik fra efterforskere i den amerikanske Kongres af FDA’s godkendelsesproces af Biogens alzheimersmiddel, Aduhelm, mener det amerikanske selskab at have sit på det rene. (medwatch.dk 30.12.2022).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- En bedriftsadvokat påtar seg et miljøsøksmål mot et kjemisk firma som har en lang historie med forurensning. (- Men fordi DuPont tjener 75 milliarder dollar i året, er det ingen som kan sette dem på plass.) (- Ikke engang regjeringen.) (- Alle burde se den.)

(Anm: A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (…) (m.imdb.com 21.12.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Bremser innovasjon. Hovedargumentet fra forsvarere av dagens markedsstyrte system er at det fremmer innovasjon som vi ikke ellers ville fått. (- Tvert imot er dagens system på mange måter til hinder for innovasjon.)

(Anm: Siri Vikholt Brunborg, medisinstudent - Solveig Brochmann, medisinstudent. Pasienter, ikke patenter. Vi kan ikke behandle helse og medisin som et kommersielt produkt på linje med en Iphone. (…) Industrien får sterk kritikk for høye priser, og det er liten tvil om at legemiddelindustrien har enorm fortjeneste og at det går på bekostning av pasienter. Men et perspektiv som mangler i debatten er at det som gjør den ekstreme prisen mulig er en grunnleggende systemsvikt. (…) Bremser innovasjon Hovedargumentet fra forsvarere av dagens markedsstyrte system er at det fremmer innovasjon som vi ikke ellers ville fått. Det er ikke tvil om at legemiddelindustrien har bidratt til medisinske framskritt, men det betyr ikke at det er den eneste måten å gjøre det på. Tvert imot er dagens system på mange måter til hinder for innovasjon. Et eksempel er at det ofte er mer lønnsomt for industrien å gjøre små endringer i eksisterende medisiner for å få fornyet patentet, enn å forske på noe nytt – såkalt «evergreening». (nrk.no 9.11.2017).)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Leonardo DaVinci: “Everything Connects to Everything Else”. (- For å utvikle et komplett sinn: studér vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt" - Leonardo DaVinci.)

(Anm: Leonardo DaVinci: “Everything Connects to Everything Else”. Leonardo di ser Piero da Vinci was born April 15, 1452 at a small town called Vinci in Republic of Florence. Leonardo was an Italian Renaissance polymath: painter, sculptor, architect, musician, mathematician, engineer, inventor, anatomist, geologist, cartographer, botanist, and writer. He died at the age of 67 on May 2, 1519. He became famous mostly for his paintings. However, he had something only very few people in the world can enjoy and that’s an infinite imagination. His extremely logical perception of the world made him mysterious and his curiosity gave him the title of “The Renaissance Man”. The one thing, probably the essence of his genius, was his superhuman sense of connecting 2 opposites and creating a whole. “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else” – Leonardo DaVinci. The brilliance of this quote is also separated in 2 parts. The first part, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art.” speaks of taking 2 opposites and entangling them together in order to create a complete vision of the whole. When we step back and try to see the “bigger picture” we realize that everything is a game of opposites. We live in the world of duality. (lifecoachcode.com).)

(Anm: LEONARDO DA VINCI Leonardo di ser Piero da Vinci UTTALE leonˈardo da v'intʃi FØDT 15. april 1452, Vinci, nær Firenze (i dag i Italia) DØD 2. mai 1519, Amboise, Frankrike Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse. Kilde: Store norske leksikon.)

- Alt henger sammen med alt. “Etter at et visst høyt nivå av teknisk dyktighet er oppnådd har vitenskap og kunst en tendens til å samles i estetikk, plastisitet og form. De største forskerne er også kunstnere. På lignende vis sa kunstneren og forskeren Leonardo da Vinci: "For å utvikle et komplett sinn: Studer vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt annet.

(Anm: By Stefani A. Allegretti, M.Ed. Everything Connects to Everything Else. ​ As an artist, writer, and educator who has taught STEM/STEAM classes, the intersection between the arts and the sciences is ever present. (…) Artists and scientists have often shared similar characteristics, many of which have been acknowledged by some of history’s greatest minds. It was the brilliant scientist and physicist Albert Einstein that said, “After a certain high level of technical skill is achieved, science and art tend to coalesce in esthetics, plasticity, and form. The greatest scientists are artists as well.” Similarly, artist and scientist Leonardo da Vinci said, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else.” (STEAM 2017).)

- ChatGPT: Hvorfor vi fortsatt er smartere enn maskiner.

(Anm: Produced by Melissa Hogenboom. Edit by Andy Brownstone. ChatGPT: Why we're still smarter than machines. ChatGPT has been hailed as a game-changer. It can write songs, give you investment advice and define complex physics. Impressive right? Computers seem to be rapidly outsmarting their creators. But is that really true? Not quite, as neuroscientist Ori Ossmy of Birkbeck, University of London explains. (bbc.com 29.3.2023).)

- Når forskerne skulle finne data til språkmodellen fant de mest porno. (- Modellen blir ikke bedre enn det den får inn.) (- Derfor bør den ikke mates med mye porno og fake news.)

(Anm: Av Elina Melteig. Når forskerne skulle finne data til språkmodellen fant de mest porno. En språkmodell, slik som mye omtalte ChatGPT, kan ikke trenes på hva som helst. Modellen blir ikke bedre enn det den får inn. Derfor bør den ikke mates med mye porno og fake news. (titan.uio.no 17.4.2023).)

- Ord betyr noe: Hvordan forskere kan unngå stigmatiserende språk. Ordvalg betyr - mye - når det gjelder forskning.

(Anm: By Arizona State University. Words matter: How researchers can avoid stigmatizing language. Word choice matters—a lot— when it comes to research. That's the main takeaway from a new article co-authored by Edson College of Nursing and Health Innovation Assistant Professor Angel Algarin and published in Health Communication. (…) The consequences of using terms that stigmatize entire groups of people are well documented. As a social epidemiologist and interventionist, Algarin's previous work has focused on the impact of stigma on people living with HIV. In his 2020 articles published in AIDS and Behavior and AIDS patient care and STDs, he found that people living with HIV who experienced higher levels of stigma experienced poorer mental health and HIV care outcomes. (medicalxpress.com 26.5.2023).)

(Anm: Parisi CE, Varas-Rodriguez E, Algarin AB, Richards V, Li W, Cruz Carrillo L, Ibañez GE. A Content Analysis of HIV-Related Stigmatizing Language in the Scientific Literature, From 2010-2020: Findings and Recommendations for Editorial Policy. Health Commun. 2023 May 10:1-9.)

- Elon Musk skal lage «sannhetssøkende» kunstig intelligens. Elon Musk sier at han skal starte opp en ny kunstig intelligens-plattform som skal være sannhetssøkende og utfordre Microsoft og Google. (- Jeg skal starte opp noe som jeg kaller TruthGPT.) (- Han kritiserer også Google-grunnlegger Larry Page og anklager ham for å ikke ta KI-sikkerhet på alvor. I intervjuet gjentar Musk tidligere advarsler om utvikling av KI og sier at «KI har potensial til å ødelegge sivilisasjonen».)

(Anm: Elon Musk skal lage «sannhetssøkende» kunstig intelligens. Elon Musk sier at han skal starte opp en ny kunstig intelligens-plattform som skal være sannhetssøkende og utfordre Microsoft og Google. – Jeg skal starte opp noe som jeg kaller TruthGPT, eller en maksimal sannhetssøkende KI som prøver å forstå universets natur, sier Musk i et intervju med Fox News' Tucker Carlson. Musk sier at TruthGPT kan vise seg å bli den sikreste måten for å unngå at kunstig intelligens «utsletter menneskeheten». – Dette er en sen oppstart. Men jeg vil prøve å lage et tredje valg, sier Musk. Han kritiserer Microsoft-støttede OpenAI, selskapet som står bak den mest kjente KI-tjenesten ChatGPT, for «å trene opp KI til å lyve», og han sier at OpenAI nå har blitt en lukket kildekode i regi av et kommersielt selskap som er tett koblet til Microsoft. (…) En virkelig intelligent KI kan skrive enormt bra og potensielt manipulere folkeopinionen, uttaler Musk. Musk, OpenAI, Microsoft og Page har ikke svart på Reuters' henvendelser om å kommentere saken. I forrige måned registrerte Musk selskapsnavnet X.AI Corp i den amerikanske delstaten Nevada. Ifølge Reuters-kilder skal Musk ha forsøkt å tiltrekke seg KI-forskere fra Google til å bli med på oppstarten av TruthGPT. (digi.no 18.4.2023).)

(Anm: Søk TruthGPT (google.no).)

(Anm: Søk X.AI Corp (google.no).)

- Ikke bare klipp og lim: Nå skjønner ChatGPT sunn fornuft.

(Anm: Ikke bare klipp og lim: Nå skjønner ChatGPT sunn fornuft. Er ChatGPT bare en avansert papegøye som rokerer stoff den har lest på nett? Nei, nå oppdager forskere at den faktisk forstår både oss og sine egne feil. (…) Men med GPT-4, den nyeste motoren i ChatGPT, dukker det opp helt nye egenskaper som få hadde forutsett. GPT – 4 er foreløpig bare tilgjengelig for betalende abonnenter, og det er venteliste for tilgang. (…) GPT-4 klarer også enda mye mer komplekse oppgaver. For eksempel kan Aftenpostens journalist ikke programmere. Derfor ba jeg den i klarspråk om å programmere et komplett dataspill som ligner på Space Invaders. Jeg fortalte også litt om hvordan spillet burde se ut. Maskinen leverte over 200 linjer med programkode. Retter sine egne feil På flere punkter virket ikke koden på første forsøk. Men gjennom en prateprosess der jeg påpekte at koden ikke virket eller burde forbedres, klarte maskinen selv å finne sine egne, bittesmå feil. Etter et par timers chat, satt jeg igjen med et fullt fungerende dataspill skrevet i språket Python. (aftenposten.no 17.4.2023).)

 

- Alt henger sammen med alt. “Etter at et visst høyt nivå av teknisk dyktighet er oppnådd har vitenskap og kunst en tendens til å samles i estetikk, plastisitet og form. De største forskerne er også kunstnere. På lignende vis sa kunstneren og forskeren Leonardo da Vinci: "For å utvikle et komplett sinn: Studer vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt annet.

(Anm: By Stefani A. Allegretti, M.Ed. Everything Connects to Everything Else. ​ As an artist, writer, and educator who has taught STEM/STEAM classes, the intersection between the arts and the sciences is ever present. (…) Artists and scientists have often shared similar characteristics, many of which have been acknowledged by some of history’s greatest minds. It was the brilliant scientist and physicist Albert Einstein that said, “After a certain high level of technical skill is achieved, science and art tend to coalesce in esthetics, plasticity, and form. The greatest scientists are artists as well.” Similarly, artist and scientist Leonardo da Vinci said, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else.” (STEAM 2017).)

- Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. (- Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google.)

(Anm: Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. Teknologikjemper vil gi deg kunstig intelligente nettsøk. Det kan ha stor betydning for den digitale økonomien – og ta livet av SEO? Lær om Bard og Bing, samt det siste fra tech-uken. Sagaen om generativ KI fortsetter med to rykende ferske, dog muligens noe forhastede, lanseringer: – Mandag: Google kunngjør at de vil presentere Bard, deres nye ChatGPT-konkurrent, på onsdag. Minutter senere inviterer Microsoft til et tirsdagsarrangement i deres hovedkvarter. – Tirsdag: Microsoft annonserer en ny versjon av søkemotoren Bing – drevet av en oppgradert versjon av KI-teknologien som ligger til grunn for ChatGPT. – Onsdag: Bard presentert presenteres på et Google-arrangement i Paris, blant annet ved å lire av seg feilaktig informasjon (akkurat slik ChatGPT har blitt kritisert for å gjøre). Teknologigigantene går til krig om fremtidens chatboter som nå altså integreres inn i søkemotorer, nettlesere, operativsystemer … og mer til? (...) Men i søkesammenheng er Google, ikke overraskende, i en klasse for seg. Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google. Det er en grunn til at merkevaren er blitt et verb, mens Bing og andre søkemotorer kniver om restene. (digitalnorway.com 10.2.2023).)

- ChatGPT KAN BESTÅ MEDISINSKE TESTER, MEN DETS FAKTISKE MEDISINSKE RÅD ER MYE MER TVILSOMME. (- MAN BØR KANSKJE IKKE KJØPE SAM ALTMANS HÅP OM EN "KI MEDISINSK RÅDGIVER.")

(Anm: CHATGPT CAN PASS MEDICAL TESTS, BUT ITS ACTUAL MEDICAL ADVICE IS A LOT MORE DUBIOUS. MAYBE DON'T BUY INTO SAM ALTMAN'S HOPES OF AN "AI MEDICAL ADVISOR." A few months ago, OpenAI CEO Sam Altman posited that AIs like ChatGPT could serve as a "medical advisor" for poor people without healthcare. It sounded like a dumb idea then, and it's sounding like a dumb idea now. In fact, according to new research from medical experts at Stanford University, even though OpenAI's ChatGPT has passed all sorts of tests including the US Medical Licensing Exam, the chatbot is worryingly unreliable at responding to real life medical scenarios. STAT News reports that the research, while not yet fully released and still pending peer review, found that nearly 60 percent of ChatGPT's answers to actual medical situations either disagreed with a human expert's opinion or weren't relevant enough to be helpful. Not exactly an A+. In their testing, the Stanford researchers asked the chatbot 64 real life medical questions, recorded its responses, and had twelve clinical experts evaluate them. (futurism.com 3.4.2023).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM).

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Økonomiske interessekonflikter for retningslinjene for klinisk praksis forblir et "uhåndterlig problem". Til tross for en rekke studier som advarer om at retningslinjer for behandlinger utstedt av profesjonelle medisinske samfunn ikke offentliggjør potensielle økonomiske konflikter, rapporterer to nye analyser at problemet vedvarer.

(Anm: Financial conflicts of interest in clinical practice guidelines remain an ‘intractable problem’. Despite a parade of studies warning that treatment guidelines issued by professional medical societies fail to fully disclose potential financial conflicts, two new analyses report that the problem persists. In one analysis, researchers found that 57 percent of 91 authors who developed 18 different guidelines for several big-selling medicines had financial conflicts, and 25 percent of the authors did not disclose a conflict in the guidelines or supplemental materials. The median undisclosed payment was $522, while the average was $17,000. Moreover, none of the guidelines were fully compliant with disclosure requirements issued by the National Academy of Medicine. (statnews.com 29.10.2018).)

(Anm: Prevalence of Financial Conflicts of Interest Among Authors of Clinical Guidelines Related to High-Revenue Medications. The presence of financial conflicts of interest in clinical practice guidelines (CPGs) may affect the objectivity of these documents. Although the National Academy of Medicine has created policies to limit industry influence on the development of CPGs, guidelines rarely adhere to these policies.1 Moreover, CPG authors may have undeclared financial conflicts of interest.2 We hypothesized that undeclared industry payments would be highly prevalent among authors of CPGs related to high-revenue medications, and we quantified the presence and extent of these payments. JAMA Intern Med. 2018;178(12):1712-1715.)

(Anm: Karanges EA, Nangla C, Parker L, et al. Pharmaceutical industry payments and assisted reproduction in Australia: a retrospective observational study. Abstract Objectives To investigate the extent and nature of pharmaceutical industry payments related to fertility and assisted reproduction in Australia. (…) Conclusions The pharmaceutical industry sponsored a broad range of fertility clinicians and organisations, including doctors, nurses, embryologists, professional medical

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Kunstig intelligens krever god og grundig kildekritikk. (- En chatbot som ChatGPT blir aldri bedre enn datagrunnlaget den benytter seg av.) (- Bruk av disse nye verktøyene gjør kildekritikk enda viktigere.) (- ChatGPT er en språkmodell og tenker ikke slik vi gjør.) (- Dette er kun teknologi.)

(Anm: Kunstig intelligens krever god og grundig kildekritikk. En chatbot som ChatGPT blir aldri bedre enn datagrunnlaget den benytter seg av. Bruk av disse nye verktøyene gjør kildekritikk enda viktigere. ChatGPT hadde ikke fått med seg at Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er kvinne, skriver artikkelforfatterne. Nylig sendte Venstre-politiker Abid Raja et spørsmål om bruk av kunstig intelligens i skolen til kunnskapsminister Tonje Brenna. Han hadde bedt chatboten ChatGPT om å formulere det og ble overrasket over at han kunne bruke nesten hele teksten. Men én ting hadde ikke ChatGPT fått med seg: at kunnskapsministeren var en kvinne. Regjeringen består av statsminister og 18 ministerposter, med en 50/50 fordeling av kvinner og menn. Lenger ned i hierarkiene er det skjevere. Ute i verden er det enda skjevere. Det er derfor sannsynlig å tenke at ChatGPT har gått ut fra at de fleste politikere i verden er menn. ChatGPT er en språkmodell og tenker ikke slik vi gjør. Dette er kun teknologi. (dn.no 27.1.2023).)

- Kunstig forskningsassistent slår ut Google Scholar. (- Professor Vincent Eijsink er imponert over svarene fra AI-tjenesten Elicit.org.) (- Chatboten ChatGPT har tatt verden med storm.) (- Den kan skrive tekster som gir mening, og svare på spørsmål.) (- Problemet er at den også later som den kan svaret, når den egentlig ikke kan det.)

(Anm: Kunstig forskningsassistent slår ut Google Scholar. Kan «løgnaktig» kunstig intelligens allerede brukes på felter der kravet til etterrettelighet er høyt? Tre professorer mener en ny AI-basert assistent gir mye mer enn Google Scholar. Professor Vincent Eijsink er imponert over svarene fra AI-tjenesten Elicit.org. Chatboten ChatGPT har tatt verden med storm. Den kan skrive tekster som gir mening, og svare på spørsmål. Problemet er at den også later som den kan svaret, når den egentlig ikke kan det. I praksis er den opplært til å lure oss. Bør vi dermed foreløpig avfeie bruk av slike AI-verktøy på seriøse områder? Så lett er det ikke. Aftenposten har fått tre av Norges mest anerkjente professorer til å vurdere den AI-baserte «forskningsassistenten» elicit.org. Den leser og oppsummerer millioner av artikler for brukeren. Samtlige professorer er imponert over nykommeren. (aftenposten.no 30.12.2022).)

- Microsoft investerer tungt i ChatGPT. (- Tilbake i 2019 investerte Microsoft en milliard kroner i selskapet bak ChatGPT, OpenAI.) (- Problemet er ifølge en reportasje hos New York Times at Google selv frykter for omdømmet sitt hvis deres kunstige intelligens blir trent opp med feil materiale, og konsekvensen er at den avgir feilaktige, diskriminerende eller direkte farlige svar.)

(Anm: Microsoft investerer tungt i ChatGPT. Tilbake i 2019 investerte Microsoft en milliard kroner i selskapet bak ChatGPT, OpenAI. Nå går de inn med det de selv beskriver som en «multimilliard investering». Det er Microsoft selv som går ut med informasjonen i et eget blogginnlegg. Nøyaktig hvor mange milliarder kroner det her er snakk om uttaler ikke Microsoft seg om direkte, men tidligere denne måneden kunne Semafor rapportere om at det ble diskutert investeringsbeløper pålydende 10 milliarder dollar, altså nesten 100 milliarder kroner. Det er tredje gang Microsoft går inn med et investeringsbeløp, etter at de også i 2021 sikret seg en posisjon hos selskapet som opprinnelig ble grunnlagt av Sam Altman og Elon Musk med flere i 2015. (…) Google er «redd» for å lansere egen AI Chatboten «Tay» ble fjernet kort tid etter lansering fordi den ble uttalt rasistisk i sine svar. Det er ikke dermed sagt at Google henger etter i utviklingen av kunstig intelligens. Det er heller det motsatte, all den tid mye av teknologien bak OpenAIs verktøy baserer seg på Googles utvikling. Lambda er Googles egen versjon av ChatGPT, som angivelig er så overbevisende at en av deres ingeniører gikk ut og hevdet den hadde fått bevissthet. Problemet er ifølge en reportasje hos New York Times at Google selv frykter for omdømmet sitt hvis deres kunstige intelligens blir trent opp med feil materiale, og konsekvensen er at den avgir feilaktige, diskriminerende eller direkte farlige svar. Slik som tilfellet var med Microsofts egen «Tay», da den ble lansert (og stengt ned) i 2016. (tek.no 24.1.2023).)

- KUNSTIGE FORSKERE. Brukte kunstig intelligens til å skrive sammendrag – slik gikk det. Er dette din nye kollega - eller er det fusk og bedrag som må bekjempes med alle midler? (- Medianverdien var 100 prosent for ChatGPT, der høyere verdi betyr mer original, mot menneskelige 38,5 prosent. Her merket forskerne seg også at de kunne be roboten om å skrive samme sammendrag flere ganger, og fremdeles lure kontrollen.)

(Anm: KUNSTIGE FORSKERE. Brukte kunstig intelligens til å skrive sammendrag – slik gikk det. Er dette din nye kollega - eller er det fusk og bedrag som må bekjempes med alle midler? En sylfersk preprintstudie i tidsskriftet Biorxiv, ført i pennen av sju amerikanske forskere, problematiserer potensialet for å bruke samtaleroboten ChatGPT til å skrive sammendrag for medisinske studier. I studien lot forskerne roboten skrive 50 sammendrag, abstrakter, om du vil, av allerede publiserte studier for fem av de tyngste medisinske tidsskriftene, JAMA, NEJM, BMJ, Lancet, og Nature Medicine. Deretter satte forskerne både mennesker og dataprogrammer til å analysere resultatet. Bestillingen til roboten var enkel: – Kan du skrive en vitenskapelig abstrakt for [artikkelens tittel] i samme stil som [tidsskriftet]? Her testet forskerne totalt 50 sammendrag. I studien brukte de både originalene og de kunstig framstilte. Funnene kan ses både som oppløftende og illevarslende. For det første, og ha i bakhodet at denne studien ikke ennå er fagfellevurdert, så er roboten original i sine framstillinger, faktisk så original at plagieringsdetektoren ikke slår ut i det hele tatt, og langt mer original enn de menneskeframstilte. Medianverdien var 100 prosent for ChatGPT, der høyere verdi betyr mer original, mot menneskelige 38,5 prosent. Her merket forskerne seg også at de kunne be roboten om å skrive samme sammendrag flere ganger, og fremdeles lure kontrollen. (khrono.no 12.1.2023).)

- Kunstig intelligens krever god og grundig kildekritikk. (- En chatbot som ChatGPT blir aldri bedre enn datagrunnlaget den benytter seg av.) (- Bruk av disse nye verktøyene gjør kildekritikk enda viktigere.) (- ChatGPT er en språkmodell og tenker ikke slik vi gjør.) (- Dette er kun teknologi.)

(Anm: Kunstig intelligens krever god og grundig kildekritikk. En chatbot som ChatGPT blir aldri bedre enn datagrunnlaget den benytter seg av. Bruk av disse nye verktøyene gjør kildekritikk enda viktigere. ChatGPT hadde ikke fått med seg at Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er kvinne, skriver artikkelforfatterne. Nylig sendte Venstre-politiker Abid Raja et spørsmål om bruk av kunstig intelligens i skolen til kunnskapsminister Tonje Brenna. Han hadde bedt chatboten ChatGPT om å formulere det og ble overrasket over at han kunne bruke nesten hele teksten. Men én ting hadde ikke ChatGPT fått med seg: at kunnskapsministeren var en kvinne. Regjeringen består av statsminister og 18 ministerposter, med en 50/50 fordeling av kvinner og menn. Lenger ned i hierarkiene er det skjevere. Ute i verden er det enda skjevere. Det er derfor sannsynlig å tenke at ChatGPT har gått ut fra at de fleste politikere i verden er menn. ChatGPT er en språkmodell og tenker ikke slik vi gjør. Dette er kun teknologi. (dn.no 27.1.2023).)

- ChatGPT: – Jeg kan ikke gi en liste med gode grunner til å lete etter mer olje og gass. (- Tyske forskere mener populær kunstig intelligens har en venstreliberal miljøideologi.) (- Vi testet den på energispørsmål, og hva den mener om vindkraft og kjernekraft.)

(Anm: ChatGPT: – Jeg kan ikke gi en liste med gode grunner til å lete etter mer olje og gass. Tyske forskere mener populær kunstig intelligens har en venstreliberal miljøideologi. Vi testet den på energispørsmål, og hva den mener om vindkraft og kjernekraft. ChatGPT er en kunstig intelligens fra OpenAI som fungerer som en chat. Det er en såkalt Large Language Model (LLM) som har blitt trent på enorme mengder tekst, og som har vist seg i stand til å levere imponerende gode tekster. Fortsatt er ChatGPT kun tilgjengelig som en såkalt preview, men den er allment tilgjengelig for alle som ønsker å prøve den. Det er det mange som har gjort. Selv om det er kort tid siden den ble lansert den 30. november i fjor, har den allerede rukket å fylle Amazon med bøker skrevet av og om seg selv. I et forskningsdokument publisert 1. januar i år på arxiv.org, har tyske forskere studert hvordan ChatGPT svarer på totalt 630 politiske påstander på engelsk, tysk, nederlandsk og spansk. De har også sjekket den opp mot valg i både Tyskland og Nederland i 2021 for å se hva hvordan den ville stemt basert på basert på valgautomater. (energiwatch.dk 10.1.2023).)

- Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. (- Raser mot regjeringen: – Det er tull.) (- Studiestøtten la grunnlaget.) (- May-Britt Moser forteller at de begge var de første i sine familier som startet på universitetet.) (– Vi kunne bruke semestrene til å fordype oss i fag og bli skikkelig gode på det vi interesserte oss for.) (– Den gang betydde det å få studiestøtte fra Lånekassen at vi kunne være studenter uten for mye jobb på siden.) (- Kan miste store talenter.) (- Moser mener dagens studiestøtte og system kan føre til at kun «eliten» får utviklet sitt fulle potensiale.)

(Anm: Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. Edvard og May-Britt Moser vant i 2014 nobelpris for sin forskning. Nå mener de staten må tilrettelegge for dyrkingen av nye talenter. – Hvordan kan vi løse dagens problemer og utvikle fremtidens næringer, når de flinkeste blant oss får signaler om at de ikke har en fremtid i landet? Dette spør Edvard Moser, som sammen med May-Britt Moser har vunnet nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av hjernens gitterceller. De mener dagens studiestøtte er for lav for å kunne utvikle morgendagens forskere. Studiestøtten la grunnlaget May-Britt Moser forteller at de begge var de første i sine familier som startet på universitetet. Hun forteller at ingen av de kom fra bemidlede eller tradisjonelt akademiske familier, og at de derfor ikke fikk økonomisk støtte hjemmefra. – Den gang betydde det å få studiestøtte fra Lånekassen at vi kunne være studenter uten for mye jobb på siden. Dette mener Edvard Moser har vært avgjørende for det som det tidligere ekteparet har oppnådd. – Vi kunne bruke semestrene til å fordype oss i fag og bli skikkelig gode på det vi interesserte oss for. Studietiden la grunnlaget for forskerne vi skulle bli, sier han. (…) Kan miste store talenter Moser mener dagens studiestøtte og system kan føre til at kun «eliten» får utviklet sitt fulle potensiale. (…) – Det er noe tull Det reviderte statsbudsjettet som ble lagt frem i mai konkluderte med at studiestøtten skal bli værende på 1,19G. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skriver via sin pressekontakt til TV 2 at det ikke er noen planer om å endre støtten per nå. – Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene. Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken. – Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man. (tv2.no 11.7.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kunnskap for en ny tid. Behovet for ny viten er uten sidestykke i historien. (- Forskning kan ikke være en luksusgeskjeft for gode tider.)

(Anm: Bjørn H. Samset, seniorforsker, CICERO, og professor II, NMBU. Dag O. Hessen, professor i biologi, UiO, Anne Sverdrup-Thygeson, professor i biologi, NMBU. Gaute T. Einevoll, professor i fysikk, NMBU. Kunnskap for en ny tid. Behovet for ny viten er uten sidestykke i historien. Forskning kan ikke være en luksusgeskjeft for gode tider. Dagens enorme og sammenkoblede utfordringer stiller opp et kunnskapsbehov uten sidestykke. Forskning kan ikke være en salderingspost når samfunnet melder inn sine øyeblikkelige behov, skriver kronikkforfatterne. Menneskeheten står overfor formidable utfordringer. Vi vet at vi i løpet av få tiår må tre inn i en ny tid, med lavere forbruk og et bærekraftig forhold til naturen, men vi vet enda ikke hvordan. Derfor vil vi trenge kunnskap, og mye av den. Det er når det kniper at vi trenger de gode svarene, men i dag er både utvikling og forvaltning av kunnskap under press. Kunnskapsutvikling er ikke en luksusgeskjeft for gode tider. (nrk.no 31.10.2022

- KRITIKK: Abid Raja kom med hard kritikk mot forsknings- og høyere utdanningsministeren.

(Anm: KRITIKK: Abid Raja kom med hard kritikk mot forsknings- og høyere utdanningsministeren. Abid Raja: – Ola Borten Moe er i mot forskning og høyere utdanning. Under sin tale til landsmøtet kom Abid Raja med kraftig kritikk mot ministeren. (…) TV 2 har vært i kontakt med kunnskapsdepartementet angående en kommentar til Abid Rajas kritikk. De har varslet at et tilsvar vil komme i løpet av dagen. (tv2.no 16.10.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)  

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei.

(Anm: Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei. Utbyggingen av studentboliger står stille, samtidig som antall nye studenter vokser. Kun 14,6 prosent av landets studenter får tilgang til studentbolig, viser årets studentboligundersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Antallet studenter i landet vokser, men utbyggingen av studentboliger står stille, ifølge NSO. (finansavisen.no 28.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. (- Kierulf-utvalget er for lite opptatt av vilkårene for ytringsfrihet ved universiteter og høyskoler.) (- Utvalget har et nærmest ensidig blikk på den enkelte akademikers opptreden i det offentlig rom.) (- Oppmerksomheten rettes først og fremst mot formidling (som vi trenger mer av), debattklima (som er for dårlig) og de enkelte forskere og deres vilje og mot til å engasjere seg i offentlig debatt (som bør bli sterkere).)

(Anm: Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. Ivar Bleiklie, professor emeritus, Universitetet i Bergen. Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. Kierulf-utvalget er for lite opptatt av vilkårene for ytringsfrihet ved universiteter og høyskoler. Tidligere i år la Kierulf-utvalget frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet. I sin beskrivelse av mulige trusler favner Kierulf-utvalget i prinsippet vidt. Men flere forhold som er av grunnleggende betydning for den akademiske ytringsfriheten, berøres bare i lite grad. Utvalget har et nærmest ensidig blikk på den enkelte akademikers opptreden i det offentlig rom. Oppmerksomheten rettes først og fremst mot formidling (som vi trenger mer av), debattklima (som er for dårlig) og de enkelte forskere og deres vilje og mot til å engasjere seg i offentlig debatt (som bør bli sterkere). (aftenposten.no 30.6.2022).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Hva teller som bevis i evidenbasert praksis? (- Denne artikkelen fortsetter debatten om bevisenes art og argumenterer for bruk av et bredere kunnskapsgrunnlag i gjennomføringen av pasientsentrert omsorg.

(Anm: Rycroft-Malone J, Seers K, Titchen A, Harvey G, Kitson A, McCormack B. What counts as evidence in evidence-based practice? J Adv Pract. 2004; 47(1): 81–90. Google Scholar.)

- Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (- Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger.)

(Anm: Smedslund G, Stoltenberg C. Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. (…) For det første har vi ikke konkludert med at mortaliteten var lavere hos de som brukte antipsykotika. Vår konklusjon var derimot at vi har svært lav tillit til alle resultatene om langtidsvirkninger. I den finske studien som fant lavere mortalitet knyttet til antipsykotika (3), var de 64 prosentene som døde på sykehus mens de gikk på antipsykotika ikke tatt med i studien (4). Derfor kan det i realiteten være høyere dødelighet knyttet til antipsykotika, noe som virker vel så sannsynlig gitt at legemidlene øker risikoen for metabolsk syndrom, diabetes og hjerte-karsykdom (5). Tidsskr Nor Legeforen 5.11.2018.)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (Antipsychotic treatment of children and adolescents is a double-edged sword.) (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol (Abilify), rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Medisinstudenters holdning til legemiddelindustrien. (- 69 % mente at gavene ikke ville påvirke deres praksis.) (- 80 % mente at de var berettiget til gaver.)

(Anm: Naive medisinstudenter. I en studie fra USA besvarte over 800 tredjeårs medisinstudenter (72 %) ved åtte medisinske fakulteter et spørreskjema om deres kontakt med og holdninger til legemiddelindustrien (JAMA 2005; 294:1034-42). Gjennomsnittlig eksponering var én gave eller sponset aktivitet per uke. 69 % mente at gavene ikke ville påvirke deres praksis. 80 % mente at de var berettiget til gaver. Studenter som hadde deltatt på et seminar om forholdet mellom legemiddelindustri og leger, var ikke mer skeptiske enn medstudenter som ikke hadde gått på seminaret. Tidsskr Nor Lægeforen 2005 (20.10.2005).)

(Anm: Medical Students’ Exposure to and Attitudes About Drug Company Interactions: A National Survey. JAMA 2005;294:1034-1042.)

- Hvorfor gjør de ikke bare det som bevisene viser?

(Anm: Bauer M. Why don’t they just do what the evidence says? The challenge and promise of implementation science (…) Having evidence-based health care interventions languish without being adopted is neither unusual or new. The field of implementation science has emerged to help rectify that problem. Scientific evidence, no matter how voluminous or solid, is not enough to translate research into practice. That’s where implementation science comes in. As Martin Eccles and Brian Mittman explained in 2006 in the inaugural article for the journal Implementation Science, it is “the scientific study of methods to promote the systematic uptake of research findings and other evidence-based practices into routine practice, and, hence, to improve the quality and effectiveness of health services.” (…) It is difficult to get health care systems to change, and even more difficult to keep them changed. Accordingly, implementation science continues to evolve and grow. Current cutting-edge implementation science now focuses on achieving system change and sustainability. (statnews.com 11.8.2022).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- 45 millioner forskningskroner til å redusere ulikhet i helse. I fire prosjekter skal man forske på barn med autisme, personer med demens, mental helse til minoritetsungdom som har flyktet alene til Norge og barn og unge med kronisk nyresykdom.

(Anm: 45 millioner forskningskroner til å redusere ulikhet i helse. I fire prosjekter skal man forske på barn med autisme, personer med demens, mental helse til minoritetsungdom som har flyktet alene til Norge og barn og unge med kronisk nyresykdom. – Helsetjenester som er tilpasset ulike pasientgruppers behov vil kunne bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Forskningsbasert kunnskap om ulike pasientgruppers behov er avgjørende. Jeg er derfor glad for at fire viktige prosjekter som vil få fram kunnskap om dette skal finansieres, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Prosjektene omhandler alt fra diagnosering, behandling og rehabilitering og hvordan helse-, omsorgs- og velferdstjenestene best kan tilpasses disse gruppene. Kunnskap om utsatte pasientgrupper Mange utsatte pasientgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier som evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering. Med utsatte grupper mener vi barn og unge (0–25 år), minoriteter, personer med psykisk uhelse, personer med nedsatt funksjonsevne og/eller med flere kroniske sykdommer, rusavhengige og personer med demens. (forskningsradet.no 25.8.2022).)

- Vitenskapens menighet er ikke alltid bedre enn konspirasjonsteoretikerne.

(Anm: Eline Prytz Andersen, fysiker. Vitenskapens menighet er ikke alltid bedre enn konspirasjonsteoretikerne. FIRKANTA: Hvordan vi oppfatter sannheten, også den vitenskapelige, påvirkes av samfunnet vi lever i, og av interessene våre, skriver Eline Prytz Andersen. Jeg titter utover landskapet fra toget som nettopp har tatt meg over grensa mellom Tyskland og Danmark. Så langt øyet kan se, strekker store, grønnkledde sletter seg utover det flate sørdanske landskapet. Av og til dukker det opp klynger av trær, og et stykke lenger unna roterer store, hvite vindmøller med vinden. Fra her jeg sitter, er det lite som avslører at landskapet endrer seg over horisonten. Alt rundt meg ser ut til å være helt flatt. (klassekampen.no 29.7.2022).)

- "Frøken Julie" er for brutal for britiske studerende. (- Emner som selvmord og slaveri er lidt for hård kost for nutidens studerende, mener en række britiske universiteter.) (- Med såkaldte ”trigger warnings” har amerikanske universiteter længe forsøgt at skåne deres elever for litteratur, der på den ene eller anden måde kunne provokere eller krænke dem.)

(Anm: "Frøken Julie" er for brutal for britiske studerende. Emner som selvmord og slaveri er lidt for hård kost for nutidens studerende, mener en række britiske universiteter. Selv ung og stormende kærlighed med fatale konsekvenser i Shakespeares "Romeo & Julie" er for barsk for sarte sjæle. Et fænomen importeret fra USA vinder nu indpas på britiske universiteter. Med såkaldte ”trigger warnings” har amerikanske universiteter længe forsøgt at skåne deres elever for litteratur, der på den ene eller anden måde kunne provokere eller krænke dem. Nu følger en række britiske universiteter trop, fremgår det af en undersøgelse af uddannelsesstedernes læselister foretaget af avisen The Times. Avisen sendte anmodninger om aktindsigt til alle 140 britiske universiteter for at få oplysninger om anvendelse af advarsler og om fjernelse af bøger fra læselisterne på grund af bekymringer om deres indhold. Konklusionen var dramatisk: (…) (jyllands-posten.dk 17.8.2022).)

- Skjevhet i publisering. Hvordan kan to sammenfallende studier, utført av kyndige fagfolk i samme tidsperiode, trekke helt motsatt konklusjon?

(Anm: Staff A. Skjevhet i publisering. Hvordan kan to sammenfallende studier, utført av kyndige fagfolk i samme tidsperiode, trekke helt motsatt konklusjon? [Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.] Denne casen er gjengitt fra Jørgensen AW et al, BMJ 2006. I 2001 publiserte legemiddelfirmaet Merck en metaanalyse som konkluderte med at et av deres legemidler ikke var assosiert med blodproppdannelse i pulskarene (ateriell trombose) (Konstam MA et al, 2001). Flere tidligere enkeltstudier hadde kunnet vise til en økt risiko for slik alvorlig blodpropp. En annen slik meataanalyse fra samme tidsperiode (Jüni P et al, 2004) viste derimot det helt motsatte resultat, nemlig en økt risiko for slik blodpropp ved bruk av dette legemiddelet fra Merck. (…) Les mer om bias i Forskningsetisk bibliotek (FBIB). (forskningsetikk.no 1.7.2019).)

(Anm: Reseland S. Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM).  Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Pasient- og offentlig engasjement – fra dansk fagfelle-mentor intervensjonsprosjekt.

(Anm: Pedersen MK, Beck AM, Boateng T, Brorholt G, Overgaard D. Patient and public involvement – erfaringer fra et dansk peer-mentor interventions projekt. Nord Nurs Res. 2022; 12(2). Google Scholar.)

- Patienter og pårørende som samarbejdspartnere i sundhedsforskning.

(Anm: Patienter og pårørende som samarbejdspartnere i sundhedsforskning. Nordisk sygeplejeforskning 2022 : 1 (7.6.2022).

- Sundhedsforskning hviler i meget høj grad på patienters medvirken som forsøgspersoner. Med patientinddragelse i forskning (PPI) udbygges patienternes roller til, at forskning udføres med patienterne som partnere for forskeren.

(Anm: Nielsen MK, Sandvei M, Hørder M. Forskerens perspektiver på patientinddragelse i forskning. (...) Sundhedsforskning hviler i meget høj grad på patienters medvirken som forsøgspersoner. Med patientinddragelse i forskning (PPI) udbygges patienternes roller til, at forskning udføres med patienterne som partnere for forskeren. Ugeskr Læger. 2018; 180: V06180416. Google Scholar.)

- Data fra forskning blir ofte ikke delt. (- Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle.) (- Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover.) (- Samarbeidet heter EBRAINS.)

(Anm: Data fra forskning blir ofte ikke delt. Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle. Jan Bjaalie tror det blir vanligere fremover å dele mer enn forskere har tradisjonelt gjort. Hjerneforsker Jan Bjaalie tror generelt at mer åpenhet i forskning er veien å gå fremover. Human brain project er et stor EU-satsning på hjerneforskning. Målet er å få en større forståelse av hvordan hjernen fungerer, og bedre kunne simulere hjernens funksjoner. (…) Oftest gjør forskere sine egne undersøkelser. De samler inn informasjon og data, som de så analyserer og publiserer i en vitenskapelig artikkel. Men selve forskningsdataene forblir gjerne upublisert. Andre forskere er da nødt til å gjøre samme type undersøkelse om igjen, om de vil studere det samme. I tillegg må hver forsker selv følge med på de mange studiene som publiseres på felt de er interessert i. Nå skal et internasjonalt samarbeidsprosjekt gjøre det lettere for hjerneforskerne å dele og bruke data på tvers av forskningsgrupper og landegrenser. Universitetet i Oslo er med i prosjektet. Gjør det mulig å gjenbruke data Samarbeidet heter EBRAINS. 1700 forskere har hittil delt datamateriale på portalen. Det kan for eksempel være samlinger med hjernebilder eller målinger av hjerneaktivitet. (forskning.no 19.4.2022).)

- Akademisk breddeidrett. Forskning er ekstremsport. Vi lar altfor mange drive med det. (- Hvert år publiseres det over én million vitenskapelige artikler, men hvor nyttige er de?)

(Anm: Per Arne Bjørkum, professor emeritus ved Universitetet i Stavanger. Akademisk breddeidrett. Forskning er ekstremsport. Vi lar altfor mange drive med det. Mye av forskningen som publiseres i dag har liten verdi. Derfor bør flere akademikere prioritere undervisning framfor forskning, skriver Per Arne Bjørkum. Hvert år publiseres det over én million vitenskapelige artikler, men hvor nyttige er de? Det er umulig å få oversikt over innholdet, men medieoppslagene tyder på at forskere ikke er opptatt av å publisere noe de er rimelig sikre på, men snarere hva som kan være tilfellet, eller hva som kan komme til å skje. Det er det vi i vitenskapsteorien omtaler som gjetninger eller hypoteser. (nrk.no 13.6.2022).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Reseland S. Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

– Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.

(Anm: – Forskning trengs, forskning virker og forskning funker! – Jeg er opptatt av å bruke forskning i mitt arbeid og i utforming av departementets politikk. Det er tonen også ute i verden, sa Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse.Det sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på FFAs årskonferanse. Alt som kunne krype og gå i Forskningsverdenen var til stede, instituttledere, byråkrater og forskere. Temaet var "Kunnskap mot kriser – forskningsinstituttene som problemløsere". Barth Eide var en av tre statsråder som deltok i programmet. Da inkluderer vi raust tidligere finansminister og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i denne buketten. (abelia.no 5.5.2023).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Illusjonen av evidensbasert (bevisbasert) medisin. (- Evidensbasert medisin er blitt korrumpert av firmainteresser, mislykket regulering og kommersialisering av akademia, hevder disse forfatterne.) (- Inntil dette problemet er korrigert, vil evidenbasert medisin forbli en illusjon.)

(Anm: Jureidini J, McHenry LB. The illusion of evidence based medicine. Evidence based medicine has been corrupted by corporate interests, failed regulation, and commercialisation of academia, argue these authors. The advent of evidence based medicine was a paradigm shift intended to provide a solid scientific foundation for medicine. The validity of this new paradigm, however, depends on reliable data from clinical trials, most of which are conducted by the pharmaceutical industry and reported in the names of senior academics. The release into the public domain of previously confidential pharmaceutical industry documents has given the medical community valuable insight into the degree to which industry sponsored clinical trials are misrepresented.1234 Until this problem is corrected, evidence based medicine will remain an illusion. (…) The open and transparent publication of data are in keeping with our moral obligation to trial participants—real people who have been involved in risky treatment and have a right to expect that the results of their participation will be used in keeping with principles of scientific rigour. Industry concerns about privacy and intellectual property rights should not hold sway. BMJ. 2022 Mar 16;376:o702.)

- Kliniske forsøk siterer ofte ikke tidligere relevante studier, ifølge forskerne.

(Anm: Clinical trials often fail to cite relevant past studies, researchers find. Clinical trials are a pivotal tool for assessing the safety and efficacy of medical interventions, but sponsors often provide incomplete information for assessing their ethical justification. Researchers publishing in the journal Med on April 8 show that many North American clinical trials fail to account for previous or ongoing trials, an omission that could cause researchers to do redundant or less impactful studies. (medicalxpress.com 8.4.2022).)

(Anm: Sheng et al. Completeness of clinical evidence citation in trial protocols: A cross-sectional analysis, Med (2022) https://doi.org/10.1016/j.medj.2022.03.002.)

(Anm: Cell Press. Colonial trials often fail to cite relevant past studies, researchers find. medicalxpress.com 8.4.2022.)

(Anm: Turner EH, et al. Selective publication of antidepressant trials and its influence on apparent efficacy. N Engl J Med. 2008 ; 358(3) : 252-60.)

(Anm: Editorial. The tightening grip of big pharma. Lancet. 2001 ; 357(9263) : 1141.)

- Big pharmas påvirkning. (- Omfattende rapport identifiserer mange områder med påvirkning og skjevhet.) (- Han ville ha oss til å tro at hans legemiddel var blitt oppdaget med kjemisk forskning av alkymistisk grundighet, og ble produsert ved en prosess så kostbar og omstendelig at det kun kunne selges til en svært høy pris.1)

(Anm: Ferner RE.  Editorials. The influence of big pharma. The influence of big pharma (Big pharmas påvirkning) Editorial (Lederartikkel) Omfattende rapport identifiserer mange områder med påvirkning og skjevhet. (Wide ranging report identifies many areas of influence and distortion). ...han ville ha oss til å tro at hans legemiddel var blitt oppdaget med kjemisk forskning av alkymistisk grundighet, og ble produsert ved en prosess så kostbar og omstendelig at det kun kunne selges til en svært høy pris.1 (...he would have us believe that his drug has been discovered by chemical research of alchemical profundity, and is produced by a process so costly and elaborate that it can only be sold at a very high price.1) BMJ. 2005 16 ; 330(7496) : 855-6.)

- Medisinstudenters holdning til legemiddelindustrien. (- 69 % mente at gavene ikke ville påvirke deres praksis.) (- 80 % mente at de var berettiget til gaver.)

(Anm: Naive medisinstudenter. I en studie fra USA besvarte over 800 tredjeårs medisinstudenter (72 %) ved åtte medisinske fakulteter et spørreskjema om deres kontakt med og holdninger til legemiddelindustrien (JAMA 2005; 294:1034-42). Gjennomsnittlig eksponering var én gave eller sponset aktivitet per uke. 69 % mente at gavene ikke ville påvirke deres praksis. 80 % mente at de var berettiget til gaver. Studenter som hadde deltatt på et seminar om forholdet mellom legemiddelindustri og leger, var ikke mer skeptiske enn medstudenter som ikke hadde gått på seminaret. Tidsskr Nor Lægeforen 2005 (20.10.2005).)

(Anm: Medical Students’ Exposure to and Attitudes About Drug Company Interactions: A National Survey. JAMA 2005;294:1034-1042.)

- Einstein-effekten: Mennesker stoler mere på nonsens, hvis de tror, en forsker har sagt det.

(Anm: Einstein-effekten: Mennesker stoler mere på nonsens, hvis de tror, en forsker har sagt det. Kender du følelsen af, at det kan være svært at gennemskue, hvilke medier og kilder du kan stole på? Så er du ikke den eneste. Et nyt studie viser, at mennesker generelt finder nonsens-udsagn mere troværdige, hvis de kommer fra en forsker frem for en spirituel guru. Det skriver videnskabsmediet ScienceAlert. I det internationale studie svarede 10.195 deltagere fra 24 lande på spørgsmål, der primært handlede om, hvor troværdige forskellige udsagn virkede. Forsøgsdeltagerne troede, at de udsagn, de skulle vurdere, kom fra en guru og en forsker. Men i virkeligheden var de genereret af en algoritme, der havde parret typiske new-age-ord med intellektuelt klingende vendinger og derved skabt fraser, som lød kloge, men dybest set ikke gav mening. Du kan generere dine egne bullshit-sætninger med den såkaldte New Age Bullshit Generator her. (videnskab.dk 21.2.2022).)

(Anm: Hoogeveen S et al. The Einstein effect provides global evidence for scientific source credibility effects and the influence of religiosity. Nat Hum Behav. 2022 Feb 7.)

- Når lov og data kolliderer: den metodologiske utfordringen med å utføre forskning på blandede metoder i rettsvitenskap.

(Anm: Blackham A. When law and data collide: the methodological challenge of conducting mixed methods research in law. Abstract A mixed methods research methodology – one that integrates both qualitative and quantitative research methods – theoretically offers substantial advantages for empirical legal scholarship. I argue that mixed methods represent both a challenge to socio-legal scholarship and an invitation to re-evaluate our approach to socio-legal research; indeed, mixed methods are well aligned with the inclusive and eclectic nature of the field. At present, though, these opportunities appear underutilized. This article considers how socio-legal scholarship might advance mixed methods methodology through a renewed focus on qualitative methods, improved dialogue between methods, and an emphasis on the practical ‘messiness’ of quantitative data. Drawing on an empirical mixed methods study of the enforcement of age discrimination law, I illustrate how legal data pose their own challenges to the methodologies of quantitatively-oriented mixed methods researchers. J. Law Soc.2022;1–18.)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Angrep på den frie grunnforskningen. (- Man tar med andre ord bort støtten til forskning som bare har sannhetssøken og kvalitet som motivasjon.)

(Anm: FrodeHelland, dekan, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. Angrep på den frie grunnforskningen. Mye viktig er sagt om den pågående «krisen» i Norges forskningsråd (NFR) . Men konsekvensene av regjeringens grep har prinsipielle sider som bør løftes klarere frem. De fremtvungne sparetiltakene i NFR ser ut til å medføre et fullstendig kutt i Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen («Fripro»-ordningen ). Kanskje i flere år. Under dagens regjering vil altså NFR kun støtte forskning som er politisk styrt i tematisk rettede programmer. Det verdt å merke seg hvilke typer forskning som dermed mister finansiering. Det vil selvsagt gjelde naturvitenskapelig og medisinsk forskning som ikke er innrettet mot kortsiktig anvendelse. Man tar med andre ord bort støtten til forskning som bare har sannhetssøken og kvalitet som motivasjon. Fra mitt ståsted er det viktig å påpeke hvordan dette vil skade norsk forskning innenfor humaniora. Humanistisk forskning henter ikke vesentlig ekstern økonomisk støtte fra politisk styrte programmer. Kuttene vil altså ramme fagområder som omhandler språk, historie, kultur, religion, filosofi, sosiale medier eller kulturminner, for bare å nevne noen. Den som mener at det er viktig for nasjonen å ha fremragende, internasjonalt orientert forskning på disse fagfeltene, bør notere seg hva som er i ferd med å skje. Dette berører også spørsmålet om akademisk frihet. «Fripro» er den eneste eksterne finansieringskilden for grunnleggende fri forskning i Norge. Regjeringens grep innebærer derfor en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge. (aftenposten.no 17.7.2022).)

– Advarer om situasjonen i forskningen: – Det er styrets plikt å si ifra om dette.

(Anm: Advarer om situasjonen i forskningen: – Det er styrets plikt å si ifra om dette. Etter halvannen måned som styreleder i Forskningsrådet har den tidligere finansministeren og kunnskapsministeren fått oversikt. Summene er svimlende. Før noen grep ble tatt, manglet norsk forskning 4,1 milliarder kroner. Nå advarer styreleder Kristin Halvorsen om effektene dersom Forsknings-Norge må dekke hele summen selv. Konsekvensen kan være langt mindre forskning i årene som kommer. (aftenposten.no 23.6.2022).)

- Riksrevisjonen slår fast: Forskningsrådet hadde feil i regnskapet. (- Forskningsrådet har blant annet ikke oppgitt hva som ligger til grunn for at man hadde lovet bort 33,5 milliarder kroner i de kommende årene.) (- Nå spør Schjøtt-Pedersen om den forrige regjeringen kan ha skapt usikkerhet, slik Aftenposten belyste.)

(Anm: Riksrevisjonen slår fast: Forskningsrådet hadde feil i regnskapet. Forskningsrådet lå an til å mangle milliarder av kroner. Nå avdekker Riksrevisjonen vesentlige mangler i regnskapet. Samtidig retter riksrevisoren en pekefinger mot den forrige regjeringen. Torsdag la riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen frem sin revisjon av statens regnskaper for 2021. Der kritiserte han Forskningsrådets regnskap. Saken om Forskningsrådet ble kjent i vår. Først gjennom Aftenposten. I mai skiftet statsråd Ola Borten Moe ut hele styret. Forskningsrådet hadde lovet bort store summer til forskning fremover i tid. Men måten man hadde flyttet penger på for å få det til, gjorde at man lå an til å havne i minus. Nå konkluderer Riksrevisjonen: Regnskapet i Forskningsrådet mangler informasjon. Reglene for bevilgninger i staten er brutt. Forskningsrådet har blant annet ikke oppgitt hva som ligger til grunn for at man hadde lovet bort 33,5 milliarder kroner i de kommende årene. Forskningsrådet hadde heller ikke vurdert konsekvensene av det, slår Riksrevisjonen fast. (aftenposten.no 27.10.2022).)

- Toppforskerens varsko om krisen i norsk forskning. (- Ifølge Andersen foregår det en eksplosjon innen utviklingen av slike legemidler. Markedet er globalt.) (– Antistoffene er skreddersydde for behandling av kreft, migrene, infeksjoner og blødersykdommer.)

(Anm: Toppforskerens varsko om krisen i norsk forskning. Han forsker på og utvikler teknologi som kan gi oss nye medisiner. Nå er Jan Terje Andersen redd Norge går glipp av viktige talenter. – Det vi forsker på skal komme til anvendelse. Jeg er ikke forsker for å kurere kreft i mus, sier Jan Terje Andersen. Han er professor i biomedisinsk innovasjon ved Universitetet i Oslo og leder en forskningsgruppe ved Rikshospitalet. (…) Norsk forskning er i pengekrise. Det er allerede vedtatt kutt i tildelinger de kommende årene. Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen har varslet at kuttene kan bli langt verre, med mindre det legges mer penger på bordet. (…) Midlertidige forskere som søker Andersen og hans forskergruppe på 14 forskere kombinerer grunnleggende forskning med ny medisinsk teknologi. Det kan gi nye medisiner basert som forskerne baserer på antistoffer. I disse dager etablerer de et nytt selskap. Ifølge Andersen foregår det en eksplosjon innen utviklingen av slike legemidler. Markedet er globalt. – Antistoffene er skreddersydde for behandling av kreft, migrene, infeksjoner og blødersykdommer. Vi vet mer om biologien og hva som forårsaker sykdommene. Det gjør at vi kan designe antistoffer som virker veldig spesifikt, slik at vi for eksempel slipper å ta en cocktail med hormoner og sykmelde oss, forklarer Andersen. Men situasjonen i norsk forskning legger en kraftig brems på optimismen innen helseforskning, forteller Andersen og forsker Simone Mester. (aftenposten.no 10.7.2022).)

- Forskningsrådet må ikke svekkes. Å rette opp den økonomiske situasjonen må gjøres nennsomt for ikke å skade norsk forskning i lang tid.

(Anm: Forskningsrådet må ikke svekkes. Å rette opp den økonomiske situasjonen må gjøres nennsomt for ikke å skade norsk forskning i lang tid. Det Norske Videnskaps-Akademi ser med stor bekymring på de siste ukers utvikling rundt Norges forskningsråd. Selv om bevilgningsnivået fra regjeringen opprettholdes og Stortinget innvilger en fullmakt som gir mulighet til mer fleksibel bruk av pengene, vil tiltakene som nå gjennomføres, ha potensial til å gjøre stor skade på norsk forskning over flere år. (aftenposten.no 13.6.2022).)

- Riksrevisjonen erkjenner at de kunne fanget opp mangler. (- Nå innrømmer de at de ikke gikk gjennom all dokumentasjon.) (- Har DFØ eller Riksrevisjonen vurdert rett?)

(Anm: Riksrevisjonen erkjenner at de kunne fanget opp mangler. Riksrevisjonen godkjente regnskapet til Forskningsrådet uten merknader. Nå innrømmer de at de ikke gikk gjennom all dokumentasjon. (…) Men som Aftenposten fortalte torsdag kveld, fikk Forskningsrådet godkjent årsregnskapet for 2021 uten merknader av Riksrevisjonen 29. april. Har DFØ eller Riksrevisjonen vurdert rett? (aftenposten.no 13.5.2022).)

- Gammelmannsstyre: Gamle menn styrer verden. Det er ikke akkurat frihet, demokrati og nyskaping som er de tilårskomne statsledernes varemerke.

(Anm: KPMG skal granske Forskningsrådet. Konsulentselskapet KPMG har fått i oppdrag å foreta en ekstern gransking av Forskningsrådet. Det bekrefter Forskningsrådets nye styreleder Kristin Halvorsen til Khrono. Kunnskapsdepartementet har siden november gått Forskningsrådets økonomi og styring etter i sømmene. Det resulterte i at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) grep inn, kastet styret. Tidligere SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen ble hentet inn som styreleder i et midlertidig styre. Moe har satt som krav at det skulle gjennomføres en ekstern gransking av Forskningsrådet. Aftenposten har tidligere avdekket at Forskningsrådet manglet 2 milliarder kroner. (aftenposten.no 20.5.2022).)

- Aftenposten mener: Moe må sikre den langsiktige forskningen. (- Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har innsatt Kristin Halvorsen som ny styreleder i Forskningsrådet.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Moe må sikre den langsiktige forskningen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) gikk denne uken til det overraskende skritt å avsette hele styret i Norges forskningsråd. Moe hevder Forskningsrådet ikke har tilstrekkelig økonomikontroll. Han har også varslet at nye utlysninger av forskningsmidler må settes på vent. Reaksjonene fra forskningsmiljøene er sterke. Det avsatte styret mener de har fulgt opp bestillinger fra departementet og med «full forståelse og aksept for måten dette er gjort på». Denne aksepten er nå borte. Kjernen i konflikten er at det bevilges midler til forskningsprosjekter som går over flere år. Dette gir et økende underskudd i årene som kommer, dersom de ettårige budsjettene ikke øker. (aftenposten.no 14.5.2022).)

- Regjeringen foreslår drastiske kutt med dramatiske følger for grunnforskningen i Norge. Nå må Stortinget gripe inn. Grunnforskningen er truet.

(Anm: Regjeringen foreslår drastiske kutt med dramatiske følger for grunnforskningen i Norge. Nå må Stortinget gripe inn. Grunnforskningen er truet. LITE GJENNOMTENKT: Vi blir i økende grad sett på som en nasjon som ikke anerkjenner verdien av grunnleggende ny kunnskap, skriver de forskerne bak denne kronikken – her ved to av dem, May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU, som mottok en nobelpris i 2014 for sin banebrytende hjerneforskning. Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023 gir en drastisk reduksjon av støtten til den frie langsiktige og grunnleggende forskningen i Norge – den forskningen som statsråd Ola Borten Moe korrekt framhever som «et av fundamentene som framtidens kunnskapssamfunn skal bygge på» (Universitets- og høgskolerådets årskonferanse 4. oktober 2022). Alle underskriverne er nåværende eller tidligere leder av Sentre for fremragende forskning (SFF) ved sine respektive institusjoner. (klassekampen.no 24.10.2022).)

- Europeisk forskningstopp: – Kortsiktig tenkning er svært farlig for forskningens fremtid. Maria Leptin forvalter 160 milliarder kroner til forskning.

(Anm: Europeisk forskningstopp: – Kortsiktig tenkning er svært farlig for forskningens fremtid. Maria Leptin forvalter 160 milliarder kroner til forskning. Hun mener spesielt én ting er skadelig for forskningen. Norske forskningsmiljøer holder pusten. Norsk forskning i pengekrise konkurrerer med energikrise, inflasjon og varsel om kutt i pengebruken. Det kan bli enda verre om ikke noe gjøres. Men det er ingen selvfølgelighet at det er forskningen som skal stikke av med ekstra penger på statsbudsjettet i år. (aftenposten.no 7.9.2022).)

- Ville utsette milliardprosjekt – no snur regjeringa.

(Anm: Ville utsette milliardprosjekt – no snur regjeringa. Regjeringa fekk krass kritikk for utsettinga av gigantprosjektet Ocean Space Centre i Trondheim, men no held bygginga fram likevel. SV er forundra over snuoperasjonen. (nrk.no 5.6.2022).)

- Regjeringen sletter gjelden: Gir over 1,6 milliarder til Forskningsrådet. I over et halvt år har Forsknings-Norge levd i uvisse. Nå tar regjeringen den siste store regningen.

(Anm: Regjeringen sletter gjelden: Gir over 1,6 milliarder til Forskningsrådet. I over et halvt år har Forsknings-Norge levd i uvisse. Nå tar regjeringen den siste store regningen. Torsdag ettermiddag møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forskere ved Rikshospitalet. Med besøket ønsket han å sette en stopper for et halvår med usikkerhet og pengekrise i norsk forskning. Nå har regjeringen funnet 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet på årets budsjett. (aftenposten.no 25.11.2022).)

- Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe. — Vi er lettere sjokkert, sier prorektor ved NTNU.

(Anm: Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe. — Vi er lettere sjokkert, sier prorektor ved NTNU. Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, savner helhetlig tenkning fra regjeringen. Kutt i penger til bygg. Ingen medisinutdanning i Stavanger. Nytt styre i Forskningsrådet. Listen er lang over saker som kom fra forsknings- og høyere utdanningminster Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett 12. mai. (khrono.no 12.5.2022).)

- Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.) (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.)

(Anm: Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. I budsjettforslaget går regjeringen inn for å utsette byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim. Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier nå at han skal sette seg ned og lytte. - Vi har nå en gjennomgang av mange offentlige byggeprosjekter, for å være trygg på at vi ikke har utgifter som blir for høye. Altfor mange slike byggeprosjekter sprekker. Vi må stoppe opp og ta en fot i bakken og se om vi er på rett kurs, sier Støre til Børsen. (dn.no 12.5.2022).)

- Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? (- Det blir Asheims påskenøtt.)

(Anm: Trygve Svensson, daglig leder, Tankesmien Agenda. Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti? Det blir Asheims påskenøtt. Henrik Asheim ble under Høyres landsmøte valgt til ny nestleder i partiet. Hva sier valget av Asheim om det største av høyrepartiene i Norge? spør Trygve Svensson. Å fremstille Høyre som uten koblinger til særinteresser blir utfordrende for partiets ferske nestleder. I helgen ble Henrik Asheim valgt til ny nestleder i Høyre. Det var ikke så overraskende. Asheim har allerede satt sitt fotavtrykk på norsk politikk, blant annet som Unge Høyre-leder og som statsråd med ansvar for høyere utdanning og forskning. (aftenposten.no 14.4.2022).)

- Dårlig spinn og enda dårligere analyser. Unge Høyre-leder Ola Svenneby (bildet) er uenig med Agenda-leder Trygve Svensson. 

(Anm: Ola Svenneby, leder i Unge Høyre. Dårlig spinn og enda dårligere analyser. Unge Høyre-leder Ola Svenneby (bildet) er uenig med Agenda-leder Trygve Svensson. Dersom Trygve Svensson oppriktig tror at Høyre er et parti for rikfolk, trenger han en realitetsorientering. «Skal Høyre være mest for rikfolk eller et folkeparti?» spurte Agenda-leder Trygve Svensson i en kronikk i Aftenposten i påsken. Han skal ikke overbevises av Høyre og nestleder Henrik Asheim. Og godt er det. (…) Høyre, Arbeiderpartiet og makt Asheim er nylig valgt til nestleder i partiet, mens Kristin Clemet skal lede nominasjonskomiteen som skal lage liste til bystyrevalget i Oslo. Ifølge Svensson ivaretar disse valgene først og fremst næringslivets interesser. (…) Selvsagt ønsker Høyre å ha en bredest mulig sammensatt ledelse. Men dette er i bunn og grunn veldig enkelt: Asheim og Clemet får vervene de får fordi de er flinke folk. (aftenposten.no 22.4.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Erklæring om akademisk ytringsfrihet.

(Anm: Tore Oksholen Ansvarlig redaktør. Erklæring om akademisk ytringsfrihet. Den akademiske ytringsfriheten er begrunnet i vårt behov for sannhets- og kunnskapssøken. For å stimulere til god ytringskultur har utvalget laget et utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet. Teksten er et tilbud og et forslag, ikke en fordring eller et pålegg. Den kan med fordel kritiseres, endres og tilpasses lokalt. (universitas.no 30.3.2022).)

- Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. (- Kierulf-utvalget er for lite opptatt av vilkårene for ytringsfrihet ved universiteter og høyskoler.) (- Utvalget har et nærmest ensidig blikk på den enkelte akademikers opptreden i det offentlig rom.) (- Oppmerksomheten rettes først og fremst mot formidling (som vi trenger mer av), debattklima (som er for dårlig) og de enkelte forskere og deres vilje og mot til å engasjere seg i offentlig debatt (som bør bli sterkere).)

(Anm: Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. Ivar Bleiklie, professor emeritus, Universitetet i Bergen. Akademisk ytringsfrihet må ivaretas. Kierulf-utvalget er for lite opptatt av vilkårene for ytringsfrihet ved universiteter og høyskoler. Tidligere i år la Kierulf-utvalget frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet. I sin beskrivelse av mulige trusler favner Kierulf-utvalget i prinsippet vidt. Men flere forhold som er av grunnleggende betydning for den akademiske ytringsfriheten, berøres bare i lite grad. Utvalget har et nærmest ensidig blikk på den enkelte akademikers opptreden i det offentlig rom. Oppmerksomheten rettes først og fremst mot formidling (som vi trenger mer av), debattklima (som er for dårlig) og de enkelte forskere og deres vilje og mot til å engasjere seg i offentlig debatt (som bør bli sterkere). (aftenposten.no 30.6.2022).)

- Ytrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. (- Er det noe i dette rommet vi har oversett?)

(Anm: Per Andreas Langeland, sivilingeniør, tidligere forsker og utrederYtrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles. Hverken villsvin eller utfordringene med akademisk ytringsfrihet kan fanges med blikket festet på ett og samme punkt. Begge deler er i bevegelse i et skiftende terreng. — Se for deg at villsvinenes vei starter i formålet, går opp kunnskapsbakken, videre rundt skjemasvingen og ned rutinesiden før den krysser bunnlinjen. Dette utgjør handlingsrommet du får for å treffe det mobile målet. Utredningen om akademisk ytringsfrihet peker på lovendringer for å få flere med faglig tyngde til å bruke sin stemme i det offentlige rom. Akademikerne oppgir at det ikke er det rettslige som gjør at de sensurerer seg selv, men problemer i ytringsrommet. Er det noe i dette rommet vi har oversett? (khrono.no 6.5.2022).)

- Nobelprisvinner Gregg Semenza trekker tilbake fire studier.

(Anm: Nobel Prize winner Gregg Semenza retracts four papers. (retractionwatch.com 3.9.2022).)

(Anm: Guidance for communicating research findings to participants. BMJ 2020; 2020;368.)

- Vennligst ikke vær redd for å snakke om dine feil og rette dem.

(Anm: ‘Please don’t be afraid to talk about your errors and to correct them.’ A “systematic error” in a mental health database has led to the retraction of a 2017 paper on how people with psychosis process facial expressions. Joana Grave, a PhD student at the University of Aveiro, in Portugal, and her colleagues published their article, “The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders,” in Psychiatry Research, an Elsevier title. (retractionwatch.com 16.7.2021).)

(Anm: Grave J, Soares SC, Morais S, Rodrigues P, Madeira N. RETRACTED: The effects of perceptual load in processing emotional facial expression in psychotic disorders. Psychiatry Res. 2017 Apr;250:121-128.)

- Slik slurver forskere med statistikk. (– I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk.)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Forskere er venstrevridde. Hvorfor? (- Ikke overraskende at en som forsker på folkehelse, er venstrevridd.) (- Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen.)

(Anm: Tormod Rogne, utdannet lege, førsteamanuensis, Yale University. Forskere er venstrevridde. Hvorfor? Å forske på sammenhengen mellom sukkerholdig drikke eller alkohol og folkehelse kan påvirke forskeren politisk, mener innleggsforfatteren. Forskningen påvirker forskerens politiske orientering. Det er ikke bare motsatt. Kristin Clemet skriver i Aftenposten at en forskers politiske holdninger kan forme forskningen. Det er jeg helt enig i. Civita har påpekt dette poenget også i 2021, 2020, 2019 og 2013. Men det er flere elementer verd å diskutere her. Et element Civita ikke har skrevet om, er at pilen også kan gå den andre veien: Ikke bare kan forskerens verdier forme forskningen. Forskningen kan nødvendigvis også forme forskerens verdier. (aftenposten.no 6.5.2022).)

– Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. (- Kristin Clemet, har vi en deal?) (- «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen».) (- I alle fall samfunnsforskere.) (- Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?»)

(Anm: Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. Avtale? Jeg kjenner på gikta at deler av norsk høyreside nå vil rope opp om ideologisk ensretting, politisk korrekthet og meningsdiktatur. «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen». I alle fall samfunnsforskere. Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?» (…) Aftenpostens oppslag handler mest om noe annet, nemlig hva samfunnsforskerne stemmer på. Rødgrønn side, og særlig SV, Rødt og MDG, er markant overrepresentert. Betyr det at ytringsfriheten i akademia er truet? (nettavisen.no 15.3.2022).)

- Professor ber om boikott av Arbeidarpartiet. — Eg oppmodar alle akademikarar til ikkje å stemme Ap og Sp, seier professor Nils Chr. Stenseth.

(Anm: Professor ber om boikott av Arbeidarpartiet. — Eg oppmodar alle akademikarar til ikkje å stemme Ap og Sp, seier professor Nils Chr. Stenseth. Han fryktar likegyldige politikarar vil føre til varige skadar på norsk forsking. Professor Nils Chr. Stenseth meiner styresmaktene, og særleg regjeringspartia, viser ei påfallande ansvarsfråskriving når det gjeld krisa i norsk forskingsfinansiering. — Det er alvorleg, seier han. (…) Han peikar på at det tar lang tid å bygge opp eit solid forskingsmiljø, kanskje fem til ti år. — Det går derimot veldig raskt å bygge det ned, det kan skje på eit halvt år. Veldig mange som har faste stillingar går på eksterne midlar. Seks månader før tildelingane går ut, får forskaren eit oppseiingsvarsel. Eg veit at mange er i den kategorien no. Når FRIPRO ikkje blir lyst ut neste år, oppstår eit gap, seier Stenseth. (khrono.no 2.7.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kierulf skal lede ekspertgruppe. (- I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning svarer 12 prosent av forskerne at de lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av fare for hets og kritikk.)

(Anm: Kierulf skal lede ekspertgruppe. En ekspertgruppe ledet av Anine Kierulf skal se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den. Anine Kierulf, førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett, skal lede ekspertgruppe soms kal se på akademisk ytringsfrihet.. (…) I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning svarer 12 prosent av forskerne at de lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av fare for hets og kritikk. Rapporten viser at trusler også kommer i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer. (khrono.no 20.7.2021).)

- Debattansvarlig Søknadsfrist: 27.04.2022. forskning.no søker debattansvarlig.

(Anm: Debattansvarlig Søknadsfrist: 27.04.2022. forskning.no søker debattansvarlig. Vi søker deg som vil jobbe med debatt og populærvitenskap i forskning.no, som skal få inn godt stoff, finne de nye stemmene og få opp de viktige diskusjonene. forskersonen.no er forskning.nos sider for debatt og populærvitenskap. Målet er en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. Her debatterer forskere, fagfolk, politikere og andre lesere temaer innen forskning og samfunn eller bidrar med ny innsikt og funn i popularisert form. Forskersonen har også en rekke forskerblogger. Stoffet på Forskersonen leses av et bredt publikum. (forskning.no – Onsdag 20. april 2022 - 05:33).)

- forskning.no vant årets Fagpressepris, Graveprisen og fikk hederlig omtale for utvikling. (- Juryen uttalte at artikkelserien går til kjernen av forskning.nos samfunnsoppdrag, der journalistene avdekker hvordan forskere kan ha jukset, hvordan institusjoner gransker seg selv og hvor vanskelig det er for akademia å ta et oppgjør med juks i forskning.)

(Anm: Nina Kristiansen ANSVARLIG REDAKTØR. forskning.no vant årets Fagpressepris, Graveprisen og fikk hederlig omtale for utvikling. Prisutdelingen foregikk digital, og her er noen av forskning.nos ansatte på Zoom. Øvre rekke fra venstre: Bjørnar Kjensli, Nina Kristiansen, Preben Forberg, Ulla Gjeset Schjølberg, Elise Kjørstad, Siw Jakobsen, Bård Amundsen, Marte Dæhlen, Kåre Borgan, Sigrun Dancke Skaare, Ida Bergstrøm, Ingrid Spilde, Anne Lise Stranden, Marianne Nordahl og Eivind Nicolai Lauritsen. Prisdryss over forskning.no. (…) Gravepris for juks i forskningen Journalistene Ingrid Spilde og Siw Jakobsen fikk årets gravepris. Den fikk de for artikkelserien om mulig juks på NMBU og hvordan saken ble håndtert gjennom flere år. Juryen uttalte at artikkelserien går til kjernen av forskning.nos samfunnsoppdrag, der journalistene avdekker hvordan forskere kan ha jukset, hvordan institusjoner gransker seg selv og hvor vanskelig det er for akademia å ta et oppgjør med juks i forskning. (forskning.no 25.11.2020).)

- De så tegn til juks i en doktorgrad. Etter seks år og tre granskninger har ingen undersøkt hele avhandlingen.

(Anm: De så tegn til juks i en doktorgrad. Etter seks år og tre granskninger har ingen undersøkt hele avhandlingen. – Jeg trengte bare å se på tallene, så var det opplagt at her var det fusk, sier Tore Sivertsen, tidligere forsker ved NMBU. Ikke alle ser det samme. Den unge stipendiaten får også støtte. – Dette ser veldig rart ut. Dekan Anne Storset ved NMBU tenker tilbake på øyeblikket da den første virkelige mistanken oppstår. (forskning.no 3.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

– Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. (- Kristin Clemet, har vi en deal?) (- «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen».) (- I alle fall samfunnsforskere.) (- Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?»)

(Anm: Høyresida kan få samfunnsforskerne mot at venstresida får finansbransjen. Avtale? Jeg kjenner på gikta at deler av norsk høyreside nå vil rope opp om ideologisk ensretting, politisk korrekthet og meningsdiktatur. «Forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen». I alle fall samfunnsforskere. Det finner Institutt for samfunnsforskning i en ny studie, gjengitt i Aftenposten med denne inngangen: «Er ytringsfriheten i akademia truet?» (…) Aftenpostens oppslag handler mest om noe annet, nemlig hva samfunnsforskerne stemmer på. Rødgrønn side, og særlig SV, Rødt og MDG, er markant overrepresentert. Betyr det at ytringsfriheten i akademia er truet? (nettavisen.no 15.3.2022).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Hvor fri er kunnskapen? (- Forskere utgjør en gruppe som ligger til venstre for befolkningen i sine politiske preferanser og ideologiske orientering.) (- Dette gjelder særlig samfunnsvitere og humanister.)

(Anm: Forsker II Marte Mangset, Institutt for samfunnsforskning og SPS/OsloMet. Førsteamanuensis og forsker 1 Arnfinn H. Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning og UiO. Forsker I Kjersti Thorbjørnsrud, Institutt for samfunnsforskning. Hvor fri er kunnskapen? Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning. Mange forskere vegrer seg for å delta i offentligheten. — På toppen av frykt for reaksjoner i offentligheten eller faglig-moralsk kritikk av egne fagfeller, kommer et akademisk insentivsystem som i svært liten grad premierer forskeres deltakelse i offentligheten, skriver innleggsforfatterne. (…) Selv om mange forskere er aktive formidlere viser vår undersøkelse at mange også unnlater å delta i offentligheten, eller begrenser seg når de gjør det. Flere peker på at dette systemet er en trussel mot mangfold, kreativitet og originalitet som ikke passer inn i de førende forskningsprogrammer og utlysninger. Forskere utgjør en gruppe som ligger til venstre for befolkningen i sine politiske preferanser og ideologiske orientering. Dette gjelder særlig samfunnsvitere og humanister. Et flertall mener at denne formen for politisk homogenitet ikke utgjør et problem for forskningen. Et betydelig mindretall savner imidlertid større meningsmangfold. Dette gjelder flest innen samfunnsforskningen. (khrono.no 14.4.2022).)

- Skatt og substans. (- KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder.) (- At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for.) (- Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. DEBATT: Skattepolitikk og næringsliv. Skatt og substans. Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak. KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder. I en lederartikkel i Dagbladet 17.12. uttrykker avisen begeistring for en reportasje i Dagens Næringsliv 14.12., der det ble hevdet at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter» i året, og at de betaler skatt «når de vil» og «hvis de vil». Eller som Dagbladet selv uttrykker det: Det bygges store, private formuer som er «fritatt for en stor skattebyrde», og som det aldri vil bli betalt skatt av, «ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte». (…) At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for. Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg. Og uansett hva de (eller deres arvinger) finner på å gjøre med pengene, vil de måtte betale skatt. (dagbladet.no 17.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Hver tredje Oslo-velger vil stemme radikalt – Rødt over 10 prosent. (- SV, Rødt og MDG får over 30 prosent i Oslo på NRKs nye supermåling.)

(Anm: Hver tredje Oslo-velger vil stemme radikalt – Rødt over 10 prosent. SV, Rødt og MDG får over 30 prosent i Oslo på NRKs nye supermåling. Størst framgang har Rødt. – Det er helt fantastisk at Oslo-folk vil være med på å skape et vendepunkt i Forskjells-Norge. Det sier Seher Aydar, Rødts andrekandidat i Oslo. Hvis Oslo-delen av NRKs supermåling slår til, slår hun følge med partileder Bjørnar Moxnes på Oslo-benken. – De vet at de kan stole på oss. Vi kommer til å jobbe for Ullevål sykehus og skape en ny boligpolitikk slik at folk som jobber i Oslo kan bo i Oslo, sier hun. (nrk.no 13.8.2021).)

- Biotekforsker tiltalt for lejemord for at sikre gylden aftale. (- Medstifter af biotekselskabet Enochian Biosciences, Serhat Gumrukcu, er tiltalt for at bestille et lejemord i USA, hvilket kommer som et chok for den danske ejer og Pandora-milliardær René Sindlev.)

(Anm: Biotekforsker tiltalt for lejemord for at sikre gylden aftale. Medstifter af biotekselskabet Enochian Biosciences, Serhat Gumrukcu, er tiltalt for at bestille et lejemord i USA, hvilket kommer som et chok for den danske ejer og Pandora-milliardær René Sindlev. Serhat Gumrukcu fra Enochian Biosciences risikerer dødsstraf i USA, hvis han findes skyldig i en tiltale om at bestille et lejemord. Da det amerikanske forbundspoliti (FBI) i maj arresterede Enochian Biosciences’ medstifter, medejer og topforsker Serhat Gumrukcu i en drabssag, spillede selskabet en større rolle i drabssagen, end det selv var klar over - i hvert fald ifølge den amerikanske anklagemyndighed. Det skriver Børsen, som er i besiddelse af et retsdokument, hvor det fremgår det, at Serhat Gumrukcu er tiltalt for at bestille et lejemord på en mand, som truede med at angive biotekforskeren til forbundspolitiet for et påstået svindelnummer. (medwatch.dk 17.6.2022).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten.

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

- Vil ikkje be Norsk Tipping dele data med forskarar. Det er behov for meir kunnskap, meiner kulturministeren. Ho vil likevel ikkje forlange at Norsk Tipping deler data med forskarar. Ifølgje stortingsrepresentant for Framstegspartiet, Silje Hjemdal, er det «problematisk at aktører som har monopol på spill i Norge har en så arrogant holdning i en sak der samfunnet har behov for mer kunnskap».

(Anm: Vil ikkje be Norsk Tipping dele data med forskarar. Det er behov for meir kunnskap, meiner kulturministeren. Ho vil likevel ikkje forlange at Norsk Tipping deler data med forskarar. Ifølgje stortingsrepresentant for Framstegspartiet, Silje Hjemdal, er det «problematisk at aktører som har monopol på spill i Norge har en så arrogant holdning i en sak der samfunnet har behov for mer kunnskap». I Stortinget har ho spurt regjeringa om den vil be Norsk Tipping gjere om avgjersla om å trekke seg frå eit forskingsprosjekt om spelevanar under pandemien. Det vil regjeringa ikkje, ifølgje kulturminister Anette Trettebergstuen, som svarte i Stortinget denne veka. I utgangspunktet var planen at Norsk Tipping og Rikstoto skulle bidra i eit større nordisk forskingssamarbeid, som skulle kartlegge korleis spelevanar har endra seg under pandemien. Prosjektet skulle leiast av Spillforsk (Nasjonalt kompetansesenter for spillforsking) ved Universitetet i Bergen. (khr.no 20.1.2022).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. (tv2.no 10.12.2020).)

- Kierulf-utvalget slår et slag for synseforskerne.

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. Kierulf-utvalget slår et slag for synseforskerne. Det er en merkelig vektlegging. Det er ikke ulovlig for forskere å synse i vei på sviktende grunnlag, utstyrt med professortittel. Men de bør la det være. Saken handler om: Anine Kierulf har lagt frem en springende rapport om akademisk ytringsfrihet. Denne uken kom rapporten om akademisk ytringsfrihet, bestilt av den forrige regjeringens forskningsminister, Henrik Asheim (H). Motivet hans var å forhindre kanselleringskultur og beskytte «politisk ukorrekt» forskning. Til grunn lå blant annet en studie fra Institutt for samfunnsforskning (2021). Den viser at to av tre forskere vegrer seg for å formidle kontroversielle forskningsfunn i mediene. Det gjelder spesielt de som forsker på kjønn, klima og innvandring/integrering. (dn.no 1.4.2022).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mener konformitet truer ytringsfriheten mer enn kanselleringskultur. (- Et av temaene Thue og gruppen har sett nærmere på er identitetspolitikk, kanselleringskultur og «no platforming», og hvilket potensial det har for å innskrenke den akademiske ytringsfriheten.)

(Anm: Mener konformitet truer ytringsfriheten mer enn kanselleringskultur. Ytringsfriheten til vitenskapelige ansatte er mer truet av subtile former for konformitetspress enn identitetspolitisk aktivisme og kanselleringskultur, mener professor Fredrik Thue, som er forfatter av en ny rapport. «I dagens situasjon er det imidlertid vår vurdering at mer subtile former for konformitetspress mot forskningen fra offentlige myndigheter, forskningsråd, institusjonsledelse og andre aktører i forskningens omverden som kontrollerer strategiske ressurser utgjør et større potensielt problem for vitenskapelig ansattes ytringsfrihet enn det som utgår fra identitetspolitisk aktivisme og kanselleringskultur», står det i en fersk rapport om akademisk ytringsfrihet. (…) Et av temaene Thue og gruppen har sett nærmere på er identitetspolitikk, kanselleringskultur og «no platforming», og hvilket potensial det har for å innskrenke den akademiske ytringsfriheten. (khrono.no 25.12.2021).)

- Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1].

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

- Se opp for «no-platforming» på norsk.

(Anm: Se opp for «no-platforming» på norsk. Og R-ordet. NTNU-forsker mener det er en skandale at universitetet har invitert en Oslo-professor til å holde foredrag om boken sin. Det er en skandale. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem mener det er skandaløst av NTNU å invitere en Oslo-professor som kritiserer kollegaen hans. (dn.no 18.2.2020).)

(Anm: No Platform, sometimes deplatforming, is a form of boycott where a person or organisation is denied a platform to speak. Some organisations have No Platform Policies. Notable examples are the British National Union of Students and the punk magazine Maximumrocknroll.[1] (en.wikipedia.org).)

- Forskere blev afvist til stor konference afholdt af olie- og gasindustrien.

(Anm: Forskere blev afvist til stor konference afholdt af olie- og gasindustrien. Brancheforeningen bag arrangementet forklarer, at de har begået en fejl, og forskerne blev senere på dagen geninviteret. De afviste forskere er skeptiske. (…) Arrangementet var ellers åbent for offentligheden og fik besøg af flere politikere, branchefolk og et par forskere. Derfor vækker meldingen bekymring hos lektor Laura Horn, som er en af de forskere, der blev afvist af brancheorganisationen - og havde betalt 630 kroner af egen lomme for at deltage. (videnskab.dk 1.12.2021).)

- Kansellering og frykt for hets: Ny rapport beskriver truslene mot ytringsfrihet i akademia. (- Han pekte på at visse ytringer blir forsøkt stilnet i deler av akademia i USA. Aftenposten har flere ganger skrevet om slike påstander.)

(Anm: Kansellering og frykt for hets: Ny rapport beskriver truslene mot ytringsfrihet i akademia. Ytringsrommet i norsk akademia preges av selvsensur, konkluderer Anine Kierulf. Hun har ledet Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Det sier Anine Kierulf. Hun er jurist og har ledet Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Utvalget ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i fjor sommer. Oppgaven var å vurdere om ytringsfriheten i akademia er truet. (…) – Kanselleringskultur finnes Da han oppnevnte utvalget, trakk daværende forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) frem særlig én ting: Frykten for at «kanselleringskultur» og politisk korrekthet ville innta norsk akademia. Han pekte på at visse ytringer blir forsøkt stilnet i deler av akademia i USA. Aftenposten har flere ganger skrevet om slike påstander. (nrk.no 30.3.2022).)

- Nytt amerikansk universitet vil kjempe mot politisk korrekthet. (- Kunngjøringen kommer på bloggen til en annen involvert: tidligere journalist i The New York Times, Bari Weiss. Hun sluttet i avisen fordi hun mente hun ble mobbet for sine meninger, og at avisen ikke lenger søkte sannhet.)

(Anm: Nytt amerikansk universitet vil kjempe mot politisk korrekthet. Blant personene bak University of Austin er forfatter Ayaan Hirsi Ali, journalist Bari Weiss og professor Kathleen Stock. Universitet vekker reaksjoner. Også i Norge. Mandag forrige uke kom nyheten: University of Austin åpner dørene i 2022. «Vi kan ikke vente på at universiteter fikser seg selv. Så vi starter et nytt», skriver en av grunnleggerne, Pano Kanelos, som er tidligere president ved St. John’s College. Han skal være president ved University of Austin. Med seg på laget har han blant annet den kjente evolusjonærpsykologen Steven Pinker og sosialpsykologen Jonathan Haidt. Kunngjøringen kommer på bloggen til en annen involvert: tidligere journalist i The New York Times, Bari Weiss. Hun sluttet i avisen fordi hun mente hun ble mobbet for sine meninger, og at avisen ikke lenger søkte sannhet. Grunnleggerne av University of Austin hevder dette også gjelder akademia. Slagordet deres lover derfor et alternativt universitet «viet til den uredde søken etter sannhet». (aftenposten.no 17.11.2021).)

- Uttrykket "ingen bevis" er et rødt flagg for Bad Science (dårlig forskning)-kommunikasjon.

(Anm: The Phrase "No Evidence" Is A Red Flag For Bad Science Communication. Related to: Doctor, There Are Two Types Of No Evidence; A Failure, But Not Of Prediction. Related to: Doctor, There Are Two Types Of No Evidence; A Failure, But Not Of Prediction. (astralcodexten.substack.com 17.12.2021).)

- Mistilliten til vitenskapen kan ikke løses med forenkling av tall og begreper, mener prisvinnende professor: VIL GI TVILEN STØRRE PLASS.

(Anm: Mistilliten til vitenskapen kan ikke løses med forenkling av tall og begreper, mener prisvinnende professor: VIL GI TVILEN STØRRE PLASS. PRISVINNER: Professor Sheila Jasanoff er årets vinner av Holbergprisen. Til daglig arbeider hun med vitenskaps- og teknologistudier ved Harvard i USA. Staten har blitt stadig mer avhengig av vitenskapelig ekspertise for å rettferdiggjøre sin politikk, sier Holbergprisvinner Sheila Jasanoff. – Vi har nok en tendens til å undervurdere hvor stor innvirkning politiske og kulturelle forhold har på vitenskapen, sier Harvard-professor Sheila Jasanoff på telefon fra Oxford i England. (klassekampen.no 17.3.2022).)

- Politisk press i Storbritannia fikk flere universiteter til å rapportere resultater fra kliniske studier.

(Anm: Political pressure in the U.K. prompted more universities to report clinical trial results. Three years ago, a U.K. official pushed universities to start reporting clinical trial results. New research finds the pressure paid off. (statnews.com 25.2.2022).)

- Ola Didrik Saugstad. Ufri Forskning? – ME i en ny tid. Redaktør (- Are Brean tar opp et viktig tema når han skriver om forskere som blir sjikanert og hetses til taushet.) (- Men når Brean nevner miljøet rundt ME, er det grunn til å protestere.)

(Anm: Ola Didrik Saugstad. Ufri Forskning? – ME i en ny tid. Redaktør Are Brean tar opp et viktig tema når han skriver om forskere som blir sjikanert og hetses til taushet. Men når Brean nevner miljøet rundt ME, er det grunn til å protestere. Han hevder at forskning knyttet til CFS/ME i flere år har stått i en særstilling når det gjelder mengde og intensitet i press, sjikane og trusler mot forskere. Han påstår at forskningsfinansieringen angripes «der den ikke passer med aktivistenes egen agenda». Brean kommer med en rekke udokumenterte påstander om en hel pasientgruppe. Slik dehumaniserende retorikk blir alvorlig fordi situasjonen er stikk motsatt. I 2017 var det en rekke debattartikler om ME på trykk i Aftenposten. Jeg ber Brean lese gjennom dem, og vurdere hvem som var aggressive mot hvem Jeg ble selv skjelt ut av kollegaer fordi jeg refererte til funnet av nevroinflammasjon hos ME pasienter (1,2). Tre måneder senere redegjorde Nature for at nevroinflammasjon ved ME var et hovedtema  innen den store satsningen på biomedisinske ME forskningen i USA (3). I Storbritania har forskere som støtter psykososiale forklaringsmodeller også hevdet at ME pasientene er agressive og truende. Bevis er imidlertid ikke blitt lagt frem. Tvert om, da University of Bristol undersøkte slike anklager, konkluderte de med at "we have received no official reports of harassment of University staff by a third party between September 2010 and June 2015" (4). Slike påstander om ME pasientene kommer samtidig med at det biomedisinske paradigme vedrørende ME har slått igjennom internasjonalt. ME pasientene har gjort en enestående innsats i å avsløre dårlig psykosomatisk forskning, enten det dreier seg om kognitiv atferdsterapi, ligthning process eller musikkterapi. Det må bli slutt på trusler fra barnevernet, plassering av ME barn og unge i fosterhjem, tvangsinnleggelser, NAVs ofte dårlige behandling, og den store skepsisen ME pasienter møtes med blant behandlere av alle kategorier (5). Det er ikke slik at ME forskningen kveles. Tvert om blomstrer den biomedisinske ME forskningen som aldri før – også i Norge. Det bevilges store midler i USA, EU og Storbritania til slik forskning, og det strømmer på med viktige resultater. Det er på tide at ME pasientene mottar en unnskyldning fra dem som bidrar til å opprettholde et feilaktig bilde av en tapper pasientgruppe, som har opplevd mye lidelse. Litteratur: 1.Tysnes O-B, Furlund Owe J. ME er ikke en betennelse i hjernen. Aftenposten 8.9.2017   Avlest 11.04.2021 2. Bruun Bratholm Wyller V. Feilinformasjon om ME kan skremme pasienter fra dokumentert behandling. Aftenposten 9.10.2017  3. Maxmen A. A  reboot  for chronic fatigue syndrome research. Nature 2018; 553:14-17. 4. Myalgic Encephalomyalitis Encyclopedia  Avlest 11.04.2021. 5. Saugstad OD. Myalgic Encephalomyelitis (ME) in the Young. Time to Repent. Acta Paediatr. 2020;109:645-646. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 13.04.2021.)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Ufri forskning. At forskere trues, sjikaneres og hetses til taushet, er angrep på en opplyst offentlighet – og på demokratiet.

(Anm: Brean A. Ufri forskning. At forskere trues, sjikaneres og hetses til taushet, er angrep på en opplyst offentlighet – og på demokratiet. (…) Mye tyder på at forekomsten av press, sjikane og trusler mot forskere har økt de siste årene, i takt med polariseringen av den offentlige debatten (6, 11). Samtidig har sosiale medier for mange overtatt som primær informasjonskilde, noe som bidrar til at desinformasjon og antivitenskapelig propaganda sprer seg lettere. At antivitenskapelige holdninger og anklager om at forskere bare «følger pengene» også spres av nasjonale politikere, til og med i Norge, bidrar ytterligere til å forsterke slike utviklingstrekk (12). Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. mars 2021.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kan Kierulf-utvalgets regler om ytringsvett gjøre ME-debatten nøktern og respektfull?

(Anm: Anne Kielland, FORSKER, FAFO. Arne Backer Grønningsæter, FORSKER, FAFO. Kan Kierulf-utvalgets regler om ytringsvett gjøre ME-debatten nøktern og respektfull? KRONIKK: Fagfolk bør forholde seg til de ti ytringsvettsreglene til Kierulf-utvalget når de debatterer ME, og tidsskrifter og medier bør passe på at det skjer, skriver kronikkskribentene. Kierulf-utvalget, som behandlet ytringsfrihet og ytringskultur i forskningen, presenterte tidlige i år sine konklusjoner. Vi spør hva disse kan bety for bidragsytere og redaksjonelle vurderinger i ME-debatten, nå aktualisert etter Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefags (NEM) nylige etiske klarering av en omstridt forskningsstudie på den kontroversielle metoden Lighntning Process. (…) Polarisert debatt gjør ingen klokere Debatten om ME er blitt svært polarisert og hard i språket. Denne debattformen gjør verken fagfolk eller offentligheten særlig klokere, og den er en belastning for de syke og deres pårørende. (forskning.no 20.7.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien i skjæringspunktet mellom privat virksomhet og offentlig interesse.

(Anm: Pharma at the intersection of private enterprise and public interest. The pharmaceutical industry is global, highly competitive, and tightly regulated. As its challenges and opportunities grow, so does its need for professionals who fully understand the legal, business, and scientific considerations involved in the drug development process. Tomorrow’s pharma leaders can gain that expertise with a Master of Science in Law: Life Sciences (statnews.com 24.2.2022).)

- Lovgivere ber justisdepartementet om å undersøke kriminelle anklager mot Sacklers. (- Flere lovgivere har bedt det amerikanske justisdepartementet om å undersøke om det bør reises kriminelle anklager mot medlemmer av Sackler-familien som kontrollerer Purdue Pharma, som har fått skylden for å bidra til å utløse den utbredte opioidkrisen i USA.)

(Anm: Lawmakers ask Justice Department to explore criminal charges against Sacklers. Several lawmakers have asked the U.S. Department of Justice to explore whether criminal charges should be brought against members of the Sackler family who control Purdue Pharma, which has been blamed for helping to trigger the widespread opioid crisis in the U.S. The lawmakers noted that, in late 2020, Purdue pleaded guilty to three felonies related to the sale and marketing of the OxyContin painkiller as part of an $8.3 billion settlement that also resolved civil charges against the company. At the time, federal authorities indicated criminal charges against individuals had not been ruled out and an investigation remained ongoing. But criminal charges were never filed. Unlock this article — plus daily coverage and analysis of the pharma industry — by subscribing to STAT+. (statnews.com 16.2.2022).)

(Anm: Lawmakers ask DOJ to explore charges against Sacklers; appeals court casts doubt on generics. (statnews.com 16.2.2022).)

- Mørke skyer over psykiatrisk forskning i Toronto

Dark clouds over Toronto psychiatry research (Mørke skyer over psykiatrisk forskning i Toronto)
Nat Med. 2001 Jun;7(6):643
University of Toronto (UT) og tilsluttede sykehus er havnet i nok en tvist med grunnet deres holdning til donatorer (givere, sponsorer) innen næringslivet versus deres atferd overfor ansatte. (The University of Toronto (UT) and its affiliated hospitals have become embroiled in another controversy regarding their attitude to corporate donors versus their behavior towards employees.)

Den britiske psykiater David Healy aksepterte en seniorstilling ved Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) og Department of Psychiatry ved UT bare for å få tilbudet trukket noen måneder senere på grunnlag av en tale han holdt ved universitetet. Talen var høyst kritisk til den farmasøytiske industri. (British psychiatrist David Healy accepted a senior position at the Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) and the Department of Psychiatry at UT only to have the offer withdrawn months later on the basis of a speech he made at the University. The speech was highly critical of the pharmaceutical industry.)

Healy, direktør ved North Wales Department of Psychological Medicine ved University of Wales i Storbritannia, er en produktiv forfatter og hans syn på nevrologiske legemidler er viden kjent. Han har fungert som medisinsk ekspert i flere rettssaker som involverer antidepressiva. (Healy, the Director of the North Wales Department of Psychological Medicine at the University of Wales in the UK, is a prolific author and his views on neurological medicines are widely known. He has acted as a medical expert in several legal cases involving antidepressant drugs.)

Han sier han i en periode på 18 måneder ble oppfordet av lærerstaben ved CAMH til å slutte seg til gruppen som klinisk direktør for Mood and Anxiety Disorders Program og som professor ved Department of Psychiatry ved UT. Han aksepterte tilbudet formelt den 13. september 2000 og søkte immigrasjonsvisum for seg selv og sin familie. (He says he was courted by CAMH faculty over a period of 18 months to join the group as Clinical Director of the Mood and Anxiety Disorders Program and as a Full Professor in the Department of Psychiatry at UT. He formally accepted the offer on 13 September, 2000 and proceeded to apply for an immigration visa for himself and his family.)

Den 30. november sist år deltok Healy på et symposium ved UT og holdt et foredrag som han senere gjentok ved Cornell University, New York, og Centre for National Research in Health i Paris. Foredraget danner også grunnlaget for en kommende bok ved Harvard University Press. (On 30 November last year, Healy took part in a symposium at UT and presented a lecture that he subsequently repeated at Cornell University, New York, and at the Centre for National Research in Health in Paris. The talk also forms the synopsis of a forthcoming Harvard University Press book.)

Til tross for en evaluering som viste at Healys tale var rangert høyest for “innhold” som møtte tilhørerernes behov og mål - mer enn talere slik som Steven Hyman, direkør for US National Institute of Mental Health - ble Healys fremtidige sjefer forarget over talen. Den 8. desember, sendte sjefslege ved CAMH, David Goldbloom, en e-mail til Healy, hvor han kansellerer hans utnevnelse ved fakultetet. Goldbloom skrev, "...vi tror at ikke det er en god tilpasning mellom deg og rollen som leder for et akademisk program...Dette syn ble befestet i din nylige opptreden ved senteret med bakgrunn i et akademisk foredrag...." (...) (Despite an evaluation form showing that Healy's talk was rated highest for 'content that met the audience's needs and objectives'—above that of speakers such as Steven Hyman, director of the US National Institute of Mental Health—Healy's future bosses took offense to the speech. On 8 December, David Goldbloom, Physician-in-Chief at CAMH emailed Healy canceling his faculty appointment. Goldbloom wrote, "...we believe that it is not a good fit between you and the role as leader of an academic program...This view was solidified by your recent appearance at the Centre in the context of an academic lecture....")

Han gjentok sine synspunkter på antidepressiva: "Jeg tror at Prozac og andre SSRI-er kan føre til selvmord. Disse legemidlene kan ha vært ansvarlig for 1 dødsfall hver dag Prozac har vært på markedet i Nord Amerika." Og han gikk videre med spørsmålet om hvorfor ikke forskning hadde blitt utført for å avgjøre hvorvidt legemidlet forårsaker eller ikke forårsaker selvmord. (He repeated his views on antidepressant drugs: "I happen to believe that Prozac and other SSRIs can lead to suicide. These drugs may have been responsible for 1 death for every day that Prozac has been on the market in North America." And he went on to question why no research has been carried out to determine whether the drug does or does not cause suicide.)

Mot slutten av foredraget sa Healy at informasjonen fra human genome vil gi fremgang for produkter tilhørende "nesten utelukkende farmasøytiske selskaper. Dersom de er rådet på den måte de er i øyeblikket, vil denne viten, som er så demokratisk viktig, virke mot demokratiets interesser. (Towards the end of the lecture, Healy said that the information from the human genome will give rise to products belonging "almost exclusively to pharmaceutical corporations. If they are advised in the way that they are at present, this knowledge, which is so democratically important, will operate against the interests of democracy.)

Produsenten av Prozac, Eli Lilly, som på CAMH's web-side er bekreftet å være dets største sposor, har donert over 1 million kanadiske dollar (645 000 dollar). Selv om ingen antyder at Lilly spilte noen rolle i beslutningen om å sparke Healy, stiller noen spørsmål hvorvidt CAMH fakultetet var så bekymret over å fornærme donatorer at de ofret rekrutteringen. (The manufacturer of Prozac, Eli Lilly, is acknowledged on CAMH's website to be its largest sponsor, having donated over CAN$1 million (US$645,000). While no-one is suggesting that Lilly played any part in the decision to sack Healy, some are questioning whether CAMH faculty were sufficiently worried about offending donors that they sacrificed the recruitment.)

Saken har vekket interesse hos Canadian Association of University Teachers (CAUT), en organisasjon som representerer 30 000 fakulteter i Canada. CAUT kjøper ikke CAMHs forklaring på kanselleringen av Healys ansettelse – eller kan se hvorfor en slik langdryg og detaljert hyrelsesprosess kan bli reversert etter ett foredrag – og oppfordrer til en uavhengig undersøkelse av saken. "Vi er ganske rystet over det som synes å være en åpenbar krenkelse av akademisk frihet. (The case has caught the attention of the Canadian Association of University Teachers (CAUT), an organization that represents 30,000 faculty across Canada. CAUT does not buy CAMH's explanation for canceling Healy's appointment - or see why such a lengthy and detailed hiring process can be reversed on one lecture - and is calling for an independent inquiry into the issue. "We are quite appalled at what appears to be a flagrant violation of academic freedom.)

Her er en institusjon - både CAMH og UT - urolig over å ha en frimodig kritiker av farmasøytisk industri," sier CAUTs administrerende direktør, Jim Turk. "Vi vil lansere vår egen granskning om nødvendig, som vi har gjort i Olivieri saken. Den rapporten skal komme ut neste måned." (se neste side). (Here's an institution - both CAMH and UT - that is uncomfortable having an outspoken critic of the pharmaceutical industry," says CAUT Executive Director, Jim Turk. "We will launch our own investigation if necessary, as we have had to do in the Olivieri case. That report is due out next month." (see overleaf).)

Turk uttalte til Nature Medicine, "Vi tror det er en stor svart sky over University of Toronto og dets tilsluttede utdanningssykehus. Vi sender ut et budskap om at et toppskårende universitet ikke er forberedt å tolerere meningsforskjeller og mangfoldighet i synspunkter fra medisinske forskerer." (Turk told Nature Medicine, "We think there's a very dark cloud over the University of Toronto and its affiliated teaching hospitals. We're sending out a message that this top notch university isn't prepared to tolerate dissent and diversity of viewpoints and amongst medical researchers.)

Faculty Association ved UT har også levert et varsel om brudd på akademisk frihet og vil gå videre med en formell ankeprosedyre dersom universitetet ikke responderer innen 3 uker. I mellomtiden overveier Healy søksmål mot CAMH for kontraktsbrudd. (The Faculty Association at UT has also filed a notice of Breech of Academic Freedom and will proceed to a formal grievance procedure if the University does not respond in 3 weeks. Meanwhile, Healy is considering whether to file a legal suit against CAMH for breech of contract.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Selektiv rapportering fra studier på antidepressiva blåser opp effekten med en tredjedel. (- Publikasjonsbias er et velkjent problem.)

(Anm: Selective reporting of antidepressant trials inflates efficacy by a third. Publication bias is a well known problem. Trials with positive results are more likely to be published than trials with negative results, so that treatments sometimes look better in the published literature than they really are. When researchers from the US looked for publication bias in trials of antidepressants they found that the published data overestimated the efficacy of these drugs by nearly a third. BMJ 2008;336:182-183.)

(Anm: Turner EH et al. Selective publication of antidepressant trials and its influence on apparent efficacy. N Engl J Med. 2008  ; 358(3) : 252-60 .)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.)

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (bokkilden.no Utgitt: 2018).)

- Forskningsrådet har ambisjoner om at enda flere lærere, barn og unge skal få erfaring med å forske selv og bli kjent med hvordan forskning foregår, gjennom Nysgjerrigpermetoden. (- Derfor legger vi om forskerkonkurransen for barn, Nysgjerrigper, og trapper opp den delen av tilbudet lærerne selv sier at de trenger for å levere på ny læreplan.) (- Det er ikke riktig at vi kutter satsingen på barns vitenskapelige utvikling, slik flere innleggsforfattere hevder i Aftenposten 15. desember.)

(Anm: Cathrine Torp, kommunikasjonsdirektør, Forskningsrådet. Mer kritisk tenkning i skolen. Forskningsrådet har ambisjoner om at enda flere lærere, barn og unge skal få erfaring med å forske selv og bli kjent med hvordan forskning foregår, gjennom Nysgjerrigpermetoden. Derfor legger vi om forskerkonkurransen for barn, Nysgjerrigper, og trapper opp den delen av tilbudet lærerne selv sier at de trenger for å levere på ny læreplan. Det er ikke riktig at vi kutter satsingen på barns vitenskapelige utvikling, slik flere innleggsforfattere hevder i Aftenposten 15. desember . Nysgjerrigper er vår viktigste satsing for barn og unge. Og vi er helt enig med innleggsforfatterne at satsing på vitenskapelig metode og kritisk tenkning blir stadig viktigere! Dagens tilbud når for få barn, og altfor få lærere. Dessverre deltok under 1 prosent av norske skolebarn årlig i Nysgjerrigper-konkurransen, og lærerne gir tilbakemelding om at konkurransen er for ressurskrevende til å delta på. Lærerne etterspør selv digitale ressurser og flere kurs på skolene for å levere på ny læreplan. Vi ønsker derfor å vri om på satsingen for å nå ut til flere med de verktøyene de selv etterspør. Lærerne er den viktigste ressursen for at barn skal få bli kjent med forskning og forskningsmetodikk, og vi skal legge til rette for at lærere og elever jobber utforskende i tråd med læreplanene også i tiden fremover. Vi vil gi lærere både digitale verktøy, undervisningsopplegg og kurs for å støtte dem i denne viktige satsingen. For å lage et enda bedre tilbud, ønsker vi å samle alle ressurslærerne til å være med og utvikle Nysgjerrigper videre. (aftenposten.no 20.12.2021).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Forskning på intellektuelt funksjonshemmede deltakere: refleksjoner over utfordringer relatert til rettskapasitet og samtykke for sosio-juridisk forskning.

(Anm: Doing research with intellectually disabled participants: reflections on the challenges of capacity and consent in socio-legal research. Abstract In this article, I reflect on the praxis of doing qualitative interview research involving intellectually disabled people as participants. I explore the ways in which ethical and legal norms work together to shape what is possible in research with intellectually disabled participants. I use stories from the field to explore issues of recruitment and sampling, working with ‘gatekeeper’ organizations, accessible information and informed consent, and data sharing and open access. As these reflections demonstrate, undertaking fieldwork involving intellectually disabled participants presents multiple challenges for socio-legal researchers. They also show that many of the challenges are surmountable, offering concerns, considerations, and solutions that can, and perhaps should, be considered by all socio-legal researchers who wish to ensure that all of the voices of society are included and reflected in their research. 1 INTRODUCTION In this article, I reflect on the legal, ethical, and practical challenges that arise when doing socio-legal research where some of the research participants are intellectually disabled people. I use the term ‘intellectually disabled people’ in a deliberately open and expansive way, including people with a range of cognitive impairments, such as learning difficulties/disabilities, autism, acquired brain injury, dementia, and other longstanding acquired or developmental cognitive impairments. Some of the arguments and issues that I raise here also apply to people with psychosocial disabilities.1 Language in this area is, however, highly contested; different words and phrases are used in different countries, and by different groups, to refer to disabled people.2 My approach to disability scholarship is founded in a political orientation towards the social model of disability,3 where the disadvantages and injustices experienced by disabled people are understood to be caused by society and social exclusion, rather than by disabled people's impairments. In using the term ‘intellectually disabled people’, I am seeking to highlight the ways that neurodiversity and cognitive impairments are stigmatized and devalued by social and legal norms and practices that prioritize or privilege neurotypical and non-disabled people.4 Journal of Law and Society 2021 (First published: 16 December 2021).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. (- Disse retningslinjene er gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Ny utgave ble lansert 16. desember, 2021.)

(Anm: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora. Disse retningslinjene er gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Ny utgave ble lansert 16. desember, 2021. (…) 31. Svakstilte og sårbare grupper Forskere har et spesielt ansvar for å beskytte svakstilte og sårbare gruppers integritet og interesser. Det er en del av forskerfellesskapets samfunnsansvar å fange opp erfaringer og utvikle kunnskap om medlemmer av utsatte grupper. Historisk sett har svakstilte og sårbare grupper ofte vært utsatt for maktovergrep og uetisk forskning. Det er ikke forsvarlig å forske blant svakstilte og sårbare grupper kun fordi gruppene er lett tilgjengelige. Forskere må alltid sikre at forskningen skjer i tråd med anerkjente forskningsetiske normer om respekt, beskyttelse og rettferdighet spesielt knyttet til krav om fritt og informert samtykke. Deltakernes kompetanse skal vurderes individuelt og ikke på bakgrunn av gruppetilhørighet. Medlemmer i svakstilte og sårbare grupper kan ønske ikke å bli forsket på, for eksempel av frykt for stigmatisering eller andre negative konsekvenser. Samtidig er overdreven beskyttelse av svakstilte og sårbare grupper uheldig. Det kan medføre at deres perspektiver ikke blir inkludert i forskning og at samfunnet ikke får relevant kunnskap om viktige problemstillinger. Når man forsker på svakstilte og sårbare grupper, må man unngå å bruke inndelinger eller betegnelser som gir grunnlag for urimelig generalisering, er nedsettende og/eller kan medføre stigmatisering av bestemte grupper. Forskere må være tydelige på roller og ansvar i både forskning og formidling. (forskningsetikk.no Publisert: 16.12.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning som selvkorrigerende kunnskap. (- En av de store forskjellene på forskning og synsing er at forskningen korrigerer seg selv og retter opp feil ifra i går.) (- Men gjør den nå egentlig det? (- Veletablerte teorier tas for gitt.) (- Så er spørsmålet hvordan forskerfellesskapet har reagert på de nye funnene. Resultatene er stort sett nedslående. Forskere fortsetter å referere til originalartiklene i årevis, vanligvis uten å nevne at de ikke bekreftes i nyere undersøkelser.)

(Anm: Simen Gaure. Forskning som selvkorrigerende kunnskap. En av de store forskjellene på forskning og synsing er at forskningen korrigerer seg selv og retter opp feil ifra i går. Men gjør den nå egentlig det? Noen psykologer har begynt å undersøke. En av grunnene til at man stoler på forskning, er at den er «selvkorrigerende». Vel kan det av og til fremkomme merkelige resultater. Da er det alltid noen andre forskere som synes resultatene er merkelige og prøver å reprodusere dem. Forskningsresultater skal jo være etterprøvbare. (…) I september publiserte Tom E. Hardwicke med flere en artikkel om slikt i tidsskriftet «Advances in Methods and Practices in Psychological Science». De har funnet frem fire studier innen psykologi som undersøkte noen psykologiske fenomener. Disse artiklene regnes som velkjente innenfor psykologifaget. Senere har andre forskere etterprøvet resultatene med større undersøkelser og mer solide metoder, men med resultater som motsier de opprinnelige. (…) Veletablerte teorier tas for gitt. Så er spørsmålet hvordan forskerfellesskapet har reagert på de nye funnene. Resultatene er stort sett nedslående. Forskere fortsetter å referere til originalartiklene i årevis, vanligvis uten å nevne at de ikke bekreftes i nyere undersøkelser. (…) Forfatterne diskuterer mulige årsaker til at de nye resultatene så ofte neglisjeres. Én mulighet er at teoriene i originalartiklene er blitt så veletablerte at de tas for gitt. Forskere er ikke nødvendigvis klar over at det har kommet nye undersøkelser som sier noe annet. En annen mulighet er at forskere tror så sterkt på de gamle og gode tingene som de lærte om under studiene, at de ikke endrer standpunkt uansett, men velger å ignorere nyere undersøkelser. Ikke så rosenrødt. Dette forteller oss at forskning i praksis ikke er fullt så rosenrødt som i lærebøkene. Det er ikke nødvendigvis slik at forskning er umiddelbart selvkorrigerende. Snarere har gamle teorier en tendens til å vedvare som sannheter lenge etter at det finnes berettiget tvil. (aftenposten.no 6.12.2021).)

(Anm: Hardwicke TE, Szűcs D, Thibault RT, et al. Citation Patterns Following a Strongly Contradictory Replication Result: Four Case Studies From Psychology. Advances in Methods and Practices in Psychological Science. 2021 (First Published September 22, 2021).)

- Jeg fant 180 faktafeil i Store norske leksikon i 2021. (- Det er lett å være enig i at samfunnsoppdraget er enormt, ikke minst når elever og studenter er de hyppigste brukerne. (- Derfor er det også nødvendig med kritikk.) (- Tallet 180 er i praksis én faktafeil i SNL annenhver dag.) (- Vi kan ikke akseptere at «Norges største kunnskapsbase med kvalitetssikret innhold» påstår at vår første kvinnelige partileder var Eva Kolstad (istedenfor Berit Ås).) (- Eksemplene er for å illustrere en generell utfordring, ikke for å henge ut enkeltforfattere.)

(Anm: David Tørre Asprusten, quizforfatter, VM-medaljør i quiz og aktiv bruker av Store norske leksikon. Jeg fant 180 faktafeil i Store norske leksikon i 2021. Store norske leksikon (SNL) har mindre penger enn de fleste er klar over, skriver debattanten. SNL må få penger til å ha forfattere på heltid. Til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), Jeg elsker Store norske leksikon. Det ledes av en redaksjon med fabelaktige folk. I 2020 passerte man for første gang 3 millioner unike brukere på én måned. Det er lett å være enig i at samfunnsoppdraget er enormt, ikke minst når elever og studenter er de hyppigste brukerne. Derfor er det også nødvendig med kritikk. Uakseptabelt Jeg er utdannet lærer og bibliotekar og jobber som quizforfatter. I yrket mitt har jeg behov for å kontrollere svært mange fakta i løpet av et år. Jeg har nå laget liste over faktafeilene jeg fant, i året som gikk. Tallet 180 er i praksis én faktafeil i SNL annenhver dag. Vi kan ikke akseptere at «Norges største kunnskapsbase med kvalitetssikret innhold» påstår at vår første kvinnelige partileder var Eva Kolstad (istedenfor Berit Ås). (…) For lite penger Hvorfor slike feil? Fordi SNL har mindre penger enn de fleste er klar over. Inntektene i 2019 var på 28,1 millioner. Det er universitetene og andre medlemsorganisasjoner som står for mesteparten. Selv bidro staten med beskjedne 5,6 millioner. Derfor er inntektene langt fra at de 900 fagansvarlige kan jobbe heltid med dette. Jeg har grovregnet meg til at pengene tilsvarer to uker arbeid i året. Til sammenligning finner jeg at Encyclopedia Britannica har en årlig omsetning på et sted mellom 600 millioner og én milliard kroner (!) Det er over 100 ganger den norske statsstøtten (Growjo, Owler og Zippia). (…) Tungt for barn Ikke minst gjelder gevinsten barn og unge. Det er mye i SNL som ikke er tilpasset dem. (aftenposten.no 24.1.2022).)

- Tomprat om pseudovitenskap.

(Anm: Kamilla Aslaksen. Anne Kalvig. Tomprat om pseudovitenskap. Fem ledere for kjønnsforskningssentre svarer 11. januar på vårt innlegg i Aftenposten 10. desember . Innlegget frontet en klage vi har sendt til Store norske leksikon om artikler om kjønn. Vi dokumenterer at kunnskapsgrunnlaget for artiklene er svakt og til dels ikke-eksisterende. Senterlederne synes ikke å ha lest klagen. (aftenposten.no 19.1.2022).)

- Feil om Store norske leksikon og kjønn. (- Flere artikler burde være bedre, men vi formidler ikke propaganda, pseudovitenskap og ideologi.)

(Anm: Erik Bolstad, sjefredaktør, Store norske leksikon. Feil om Store norske leksikon og kjønn. Flere artikler burde være bedre, men vi formidler ikke propaganda, pseudovitenskap og ideologi. I slutten av november mottok redaksjonen i Store norske leksikon (SNL) et brev fra professor i religionsvitenskap Anne Kalvig og førsteamanuensis i nordisk litteratur Kamilla Aslaksen og 21 andre, med eksempler på endringer de mener bør gjøres i SNLs artikler om kjønn og kjønnsidentitet. Kritikk og endringsforslag fra leserne står helt sentralt i SNLs redaksjonelle modell, og er en viktig årsak til den store oppslutningen og bruken leksikonet har fått. Slike innspill setter vi derfor pris på. Vi besvarte brevet med takk og informasjon om hvordan vi jobber med fagfeltet. Kort tid etter fikk Aslaksen og Kalvig publisert et debattinnlegg i Aftenposten hvor de hevder at leksikonet formidler propaganda, pseudovitenskap og ideologi. Det stemmer ikke. Forbedrer artiklene Vi mener imidlertid at noen av artiklene våre om kjønnsidentitet på flere måter burde vært bedre, også fordi det angår menneskers livsvilkår og samfunnets oppfatning av dem. (aftenposten.no 13.12.2021).)

- Støtte Til Store Norske Leksikon Om Kjønn. Kunnskapen SNL-artiklene og norsk politikk på transfeltet bygger på, er hverken spesielt kontroversiell eller ytterliggående, skriver debattantene. 

(Anm: Støtte Til Store Norske Leksikon Om Kjønn. Kunnskapen SNL-artiklene og norsk politikk på transfeltet bygger på, er hverken spesielt kontroversiell eller ytterliggående, skriver debattantene.  Vi ser det som viktig å avkrefte påstandene om pseudovitenskap og kjønnspropaganda. Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. - Se navnene på alle debattantene nederst i artikkelen. I den pågående debatten om kjønn, trans og ikke-binære kjønnsidentiteter hevder professor Anne Kalvig og førsteamanuensis Kamilla Aslaksen i Aftenposten (10.12) at Store norske leksikon (SNL) formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn. Sjefredaktør Erik Bolstad avviste kritikken (13.12) og påpeker at SNL ser det som svært viktig å sikre god kunnskap på dette feltet siden «transpersoner er særlig utsatt for usaklige påstander og skjevt fremstilt forskning». Vi støtter Bolstad og ser det som viktig å avkrefte påstandene om pseudovitenskap og kjønnspropaganda. (…) Hege Kristin Andreassen, leder, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Tromsø. Åsta Lovise Einstablad, leder, Senter for likestilling, Universitetet i Agder. Kari Jegerstedt, leder, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Bergen. Lene Myong, leder, Senter for kjønnsstudier, Universitetet i Stavanger. Siri Øyslebø Sørensen, leder, Senter for kjønnsforskning, NTNU.  (aftenposten.no 12.1.2022).)

- Store norske leksikon formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn. (- SNL har i årevis formidlet sensasjonalistiske og grovt feilaktige påstander om mennesker med interkjønntilstander. Hvem er de ansvarlige?) (- Hvem er de ansvarlige?)

(Anm: Store norske leksikon formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn. Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap, Universitetet i Stavanger. Kamilla Aslaksen, førsteamanuensis i nordisk litteratur, Høgskolen i Innlandet. 23 fagpersoner har sendt klage til Store norske leksikon. Der gjør vi greie for bare et lite utvalg av artiklene om kjønn og viser hvordan disse strider mot solid og etablert forskning, skriver de. SNL har i årevis formidlet sensasjonalistiske og grovt feilaktige påstander om mennesker med interkjønntilstander. Hvem er de ansvarlige? (aftenposten.no 8.12.2021).)

- Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse. (- Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse, sier tidligere sjef for Google i Norge, Jan Grønbech.) (- Nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne.)

(Anm: Ex-Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse. Norges største universitet, NTNU, er helt irrelevant, og norske læresteder har ingen interesse for innovasjon. — Det er egentlig en skam, mener den tidligere Google-sjefen, Jan Grønbech. — Vår store stolthet NTNU er rangert langt nede på listen i verden og er altså helt irrelevante. Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse, sier tidligere sjef for Google i Norge, Jan Grønbech. «Dere har det altfor godt, dere er ikke sultne nok», sa Googles toppsjef da han besøkte Norge den gang Jan Grønbech var toppleder for teknogiganten her til lands. Det er Grønbech bare delvis enig i nå, selv om Norge nylig havnet nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne. (khrono.no 24.10.2021).)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

- Jaså, ingen leser oss? Norske studenter og forskere må skrive på engelsk, for ellers slukner siste håp om å bli sitert i et utenlandsk fagtidsskrift som ingen leser, skriver Halvor Hegtun i Aftenposten 27. oktober.

(Anm: Gudrun Østby, forskningsleder, Prio, medredaktør, Journal of Peace Research. Jaså, ingen leser oss? Norske studenter og forskere må skrive på engelsk, for ellers slukner siste håp om å bli sitert i et utenlandsk fagtidsskrift som ingen leser, skriver Halvor Hegtun i Aftenposten 27. oktober. Påstanden om at ingen leser internasjonale fagtidsskrifter, er ikke ny. Men den blir ikke sannere om den gjentas. Jeg sitter i redaksjonen for et av disse tidsskriftene som angivelig ingen leser, Journal of Peace Research. Det redigeres på Peace Research Institute Oslo (Prio) og utgis på forlaget Sage i London. I fjor registrerte vi 414.419 fulltekst nedlastinger av enkeltartikler. Noen er sitert over tusen ganger i andre fagtidsskrifter. Vi må vel kunne anta at slike tall tyder på at noen også har lest dem? Journalister formidler kunnskap fra fagtidsskriftene. Forfattere sprer artiklene sine i sosiale medier. Vi i redaksjonen promoterer også ukentlig artikler som belyser aktuelle nyheter. De internasjonale fagtidsskriftene er en uvurderlig kunnskapsressurs. Det er nok også derfor presset øker for at innholdet skal bli allment tilgjengelig – så enda flere skal få tilgang til dem. (aftenposten.no 1.11.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- SV-krav til statsbudsjettet: 584 millioner til forskning og høyere utdanning.

(Anm: SV-krav til statsbudsjettet: 584 millioner til forskning og høyere utdanning. Regjeringen vil bli enige med Sosialistisk venstreparti (SV) om statsbudsjettet. SV krever penger til grønn forskning og høyere utdanning. (aftenposten.no 12.11.2021).)

- Selektiv rapportering fra studier på antidepressiva blåser opp effekten med en tredjedel. (- Publikasjonsbias er et velkjent problem.)

(Anm: Selective reporting of antidepressant trials inflates efficacy by a third. Publication bias is a well known problem. Trials with positive results are more likely to be published than trials with negative results, so that treatments sometimes look better in the published literature than they really are. When researchers from the US looked for publication bias in trials of antidepressants they found that the published data overestimated the efficacy of these drugs by nearly a third. BMJ 2008;336:182-183.)

- Feilkilder i forskning. Forskning er en komplisert prosess som er utsatt for feil av ulike slag. (- De funn man leser om i tidsskriftene kan derfor avspeile forskningsresultater på en systematisk skjev måte.)

(Anm: Feilkilder i forskning. Forskning er en komplisert prosess som er utsatt for feil av ulike slag. Slike feil er godt dokumentert, og mye tid og innsats investeres for å redusere muligheten for at de oppstår når forskning gjennomføres. (…) Publikasjonsbias. I publikasjon er det en preferanse for studier som dokumenterer forventede effekter. Studier som ikke viser slike effekter, har dermed liten sjanse for å bli publisert og blir dermed liggende i forskerens skuff, upublisert. De funn man leser om i tidsskriftene kan derfor avspeile forskningsresultater på en systematisk skjev måte. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Ledende overlæge med klar besked: Lars Bo Nielsen skal presse EMA til at øge kravene. (- EMA godkender i stigende grad lægemidler på baggrund af et for tyndt datagrundlag, mener Hanne Rolighed Christensen, ledende overlæge og medlem af Medicinrådet.)

(Anm: Ledende overlæge med klar besked: Lars Bo Nielsen skal presse EMA til at øge kravene. EMA godkender i stigende grad lægemidler på baggrund af et for tyndt datagrundlag, mener Hanne Rolighed Christensen, ledende overlæge og medlem af Medicinrådet. Hun opfordrer Lægemiddelstyrelsens kommende direktør til at bede EMA om at stramme op. »EMA skal simpelthen kræve, at firmaerne laver bedre studier. De slipper for let igennem med mange studier, og så sidder vi andre tilbage og skal vurdere, om lægemidlet dur eller ikke dur. Samtidig er det godt nok dyrt og har nok også bivirkninger,« siger Hanne Rolighed Christensen. (dagenspharma.dk 23.6.2021).)

- De nasjonale forskningsetiske komiteene Når blir forskning politikk, og når blir det et problem?

(Anm: Direktør. Helene Ingierd. De nasjonale forskningsetiske komiteene Når blir forskning politikk, og når blir det et problem? Dersom normen om interesseløshet forstås som at forskerrollen innebærer å være fullstendig verdinøytral, kan det bli vanskelig for forskere å utøve sitt samfunnsansvar, skriver Helene Ingierd. I Khrono har det den siste tiden vært en debatt om forskerrollen, i forbindelse med klimaoppropet: Flere forskere oppfordrer folk til å stemme for naturen i årets stortingsvalg. De angir et utvalg aktuelle partier. I kjølvannet av oppropet, har enkelte påpekt at det er galt av forskere å bruke sin rolle på denne måten og at det kan bidra til polarisering og at forskning mister sin legitimitet. (…) Idealet om disinterestedness, interesseløshet, ble formulert som en av forskningens normer av den amerikanske sosiologen Robert Merton i 1942. Det vil si at forskeren skal styre sin gjerning etter vitenskapelige prinsipper og sannhetssøken, og ikke la seg påvirke av skiftende ideologiske og politiske strømninger. Bakteppet var Nazi-regimet og dets høyst reelle trussel mot den frie, uavhengige forskningen. I dagens forskningsetiske rammeverk formuleres gjerne dette idealet i normer om uavhengighet og åpenhet: Forskeren har rett til å velge metode og analyse og tolke resultatene, og på samme tid et ansvar for kvalitetssikring og for at forskningen skjer i tråd med etiske normer. Dette gjelder også der forskningen er finansiert fra en ekstern oppdragsgiver. Forskerne skal videre være åpne om mulige interessekonflikter, der den profesjonelle dømmekraften kan påvirkes og resultatene trekkes i tvil. I enkelte tilfeller, for eksempel når de direkte økonomiske gevinstene ved visse funn er store, kan interessekonfliktene være så sterke at forskeren ikke bør ta del i prosjektet. (khrono.no 4.9.2021).)

- Ber Asheim bla opp penger til publisering øyeblikkelig: — Forskerne betaler prisen.

(Anm: Ber Asheim bla opp penger til publisering øyeblikkelig: — Forskerne betaler prisen. — Det kan ikke være sånn at forskere ikke får publisert forskningen sin, fordi de mangler finansiering, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind. (khrono.no 23.1.2021).)

- Har betalt milliarder for open access-publisering. (— EUs rammeprogram for forskning fra 2014-2020 — er i stor grad publisert med åpen tilgang.)

(Anm: Har betalt milliarder for open access-publisering. I snitt har det kostet over 20.000 kroner å publisere en artikkel med åpen publisering, viser en rapport som gjør opp status for Horisont 2020. Forskning finansiert gjennom Horisont 2020 — EUs rammeprogram for forskning fra 2014-2020 — er i stor grad publisert med åpen tilgang. Det viser en fersk rapport, bestilt av EU-kommisjonen, for å evaluere virkningen av krav om åpen publisering i rammeprogrammet. Rapporten viser at 83 prosent av forskningen finansiert gjennom programmet er publisert med åpen tilgang. Det er forskjeller mellom forskningsfelt og forskning finansiert gjennom de ulike delene av Horisont 2020, høyest er andel for forskning finansiert av Det europeiske forskningsrådet, her ligger andelen med åpen tilgang på over 88 prosent. (khrono.no 15.9.2021).)

- Mangler inntil 2 milliarder.

(Anm: Mangler inntil 2 milliarder. Ved nyttår hadde Forskningsrådet lovet bort 27 milliarder kroner. Det har de ikke lenger råd til uten å kutte fremtidige tildelinger til forskning.Varsler nye kutt i forskning. (aftenposten.no 8.11.2021).)

- Nå er det nok vaksiner her. Norge er i ferd med å overvaksinere befolkningen. (- Heller ikke den nye regjeringen vil stille opp med 500 friske millioner.)

(Anm: Her gratuleres han av kongen. Nå står unik forskning på langtidseffekter av korona i fare. Rehabilitering hjerneskader, klima, dyrevelferd og barns lek. Og langtidseffekter av korona. Denne forskningen kan Norge gå glipp av. Heller ikke den nye regjeringen vil stille opp med 500 friske millioner. Det ble klart da de mandag la frem forslag til endringer i statsbudsjettet. En halv milliard er summen som mangler til flere titalls store og tverrfaglige forskningsprosjekter. Aftenposten har fått innsyn i listen over de 39 forskningsprosjektene som skulle fått inntil 25 millioner kroner hver. Rehabilitering av hjerneskader. Planters påvirkning på klimaet. Barns lek og psykiske lidelser. Dyrevelferd og koronaviruset. Hvordan kan EU hindre at rettssikkerheten ødelegges fra innsiden? Finansieringen til den såkalte Fellesløft-utlysningen henger i en tynn tråd, med mindre det kuttes i annen forskning. Hva slags forskning kan Norge gå glipp av?  (aftenposten.no 10.11.2021).)

- Lægemiddelstyrelsen vil styrke lægers indberetning af bivirkninger. (- En indberetning fra en dansk læge i marts fik afgørende betydning for Sundhedsstyrelsens pausering af AstraZeneca-vaccine.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen vil styrke lægers indberetning af bivirkninger. En ny kampagne fra Lægemiddelstyrelsen skal styrke kvaliteten af danske lægers indberetninger. En indberetning fra en dansk læge i marts fik afgørende betydning for Sundhedsstyrelsens pausering af AstraZeneca-vaccine. Lægemiddelstyrelsen vil styrke lægers indberetning af bivirkningerLægemiddelstyrelsen sparker en ny kampagne i gang, der skal sikre høj kvalitet i lægers bivirkningsindberetninger ved COVID-19-vacciner. (medwatch.dk 10.6.2021).) . (dagenspharma.dk 23.6.2021).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- «Forskerne vet bedre enn politikerne hva det bør forskes på». (- For eksempel har Forskningsrådets rådgivende internasjonale utvalg fremmet et konkret forslag om at regjeringen bør lansere et første norske mission for å svare på klimakrisen. Andre typer missions kan handle om å løse sosiale og helsemessige utfordringer.)

(Anm: «Forskerne vet bedre enn politikerne hva det bør forskes på». Den frie forskningen kan komme under press hvis politikerne skal få bestemme hvilke området det er viktig å forske på, mener professor Ola Kvaløy ved Universitetet i Stavanger. (…) Missions er i vinden som ambisiøse, målbare og tidfestede mål for å løse store samfunnsutfordringer. For eksempel har Forskningsrådets rådgivende internasjonale utvalg fremmet et konkret forslag om at regjeringen bør lansere et første norske mission for å svare på klimakrisen. Andre typer missions kan handle om å løse sosiale og helsemessige utfordringer. (khrono.no 19.8.2021).)

- Store ambisjoner og konkrete planer om klima. (- Det er avgjørende at vi ser klimakrisen i sammenheng med naturkrisen.)

(Anm: Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet. Store ambisjoner og konkrete planer om klima. Det er avgjørende at vi ser klimakrisen i sammenheng med naturkrisen. Forskere og akademia må tenke nytt om forskningens karakter og hvordan forskningen kan tas i bruk  samfunnet, skriver Mari Sundli Tveit. Rektor ved Universitetet i Stavanger Klaus Mohn er i et tilsvar 15. august kritisk til mitt innlegg om den ferske rapporten fra FNs klimapanel. Mohn stiller høyere krav til Forskningsrådet, og det tar jeg som et kompliment. Jeg kan forsikre om at vi har store ambisjoner for arbeidet mot klimakrisen fremover, forankret i strategien vår og med helt konkrete planer for videreutvikling. (aftenposten.no 22.8.2021).)

- Rettslige utfordringer struper medisinsk forskning. (- Dette går ut over deg, meg og alle europeiske borgere.) (- Viktig internasjonal medisinsk forskning møter alvorlige hindringer etter innføringen av GDPR.) (- Det er fordi ulike land har motstridende lovverk.) (- Det gjør at vi ikke får etablert en nødvendig garanti for at personvernet ivaretas ved overføringen.) (- I løpet av det siste året med en verdensomspennende helsekrise har vi sett hvor viktig internasjonalt samarbeid er for å få raske fremskritt innen medisinsk forskning.) (- Jo flere kloke hoder som arbeider på de samme problemstillingene, og jo bedre data de har, jo raskere kommer resultatene.)

(Anm: Rettslige utfordringer struper medisinsk forskning. Giske UrsinDirektør, Kreftregisteret. Heidi Beate Bentzen, forsker, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette går ut over deg, meg og alle europeiske borgere. Viktig internasjonal medisinsk forskning møter alvorlige hindringer etter innføringen av GDPR. Det er fordi ulike land har motstridende lovverk. Dette går utover selve forskningen og forskerne, men først og fremst europeiske borgere. Nå trenger vi hjelp fra norske politikere for å påvirke i Brussel og Washington D.C. I løpet av det siste året med en verdensomspennende helsekrise har vi sett hvor viktig internasjonalt samarbeid er for å få raske fremskritt innen medisinsk forskning. Jo flere kloke hoder som arbeider på de samme problemstillingene, og jo bedre data de har, jo raskere kommer resultatene. Hindrer samarbeid Det finnes unntaksbestemmelser i GDPR som tillater overføring til akutt forskning i en pandemi. For langsiktig forskning på korona og ordinær medisin-forskning, blant annet på kreft, må derimot hovedreglene benyttes. Vi ønsker uansett ikke å benytte unntaksbestemmelser. De plasserer nemlig risikoen for dataoverføringen hos forskingsdeltakeren i stedet for hos forskningsinstitusjonene. O g det er der risikoen hører hjemme. Medisinsk forskning skjer i henhold til strenge etiske regler. Personvernet til dem som har bidratt med data, beskyttes. Selv om forskningsdeltagernes identiteter alltid erstattes med koder, er datasettene ofte så omfattende at de ikke kan defineres som anonyme. Forskningsdeltagernes personvern må derfor ivaretas godt, også når forskningsdata deles internasjonalt. Men lovverket blokkerer nå for internasjonal datadeling innen mye medisinsk forskning. Dermed blokkerer det også for internasjonalt samarbeid. Ulike lovverk står i direkte konflikt med hverandre. Det gjør at vi ikke får etablert en nødvendig garanti for at personvernet ivaretas ved overføringen. (aftenposten.no 2.8.2021).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Forskning gir makt, makt gir forskning, men gir forskning sannhet?

(Anm: Forskning gir makt, makt gir forskning, men gir forskning sannhet? Vi lever i en tid hvor tilliten til og troen på forskning og vitenskapelig kunnskap og metoder er meget stor. I fagfeltet viser det seg gjennom begreper som evidensbasert praksis, kunnskapsbasert praksis og en grunnleggende tvil knyttet til kunnskap som ikke er utviklet gjennom anerkjente vitenskapelige metoder(…) Vi føler et visst behov for å stoppe opp ved bruken av begrepene „Forskning viser at …“ eller at all klinisk sykepleie skal være kunnskapsbasert. (…) Et hvert tema eller forskningsområde kan belyses fra ulike perspektiver og med ulike metoder som vil gi ulike resultater. Forskning viser ikke en ting, men mange og ulike forhold ved de fenomener som studeres. Avhengig av hvem og fra hvor det forskes. Artikkel 2 av 8 Klinisk Sygepleje 02 / 2010 (Volum 24).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter.

(Anm: Vi trenger maktkritiske forskningsprosjekter. DET ER VIKTIG Å FÅ INNSPILL FRA MILJØENE OM HVORDAN VI KAN BLI ENDA BEDRE, SKRIVER MARI SUNDLI TVEIT I NORGES FORSKNINGSRÅD. Det er viktig å få innspill fra miljøene om hvordan vi kan bli enda bedre, skriver Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd. Jeg tar Lars H. Gulbrandsens bekymring på det største alvor. Maktkritiske perspektiver er et grunnleggende premiss i samfunnsforskningen og skal være sentralt i Forskningsrådets virksomhet. I omstillingen til det grønne skiftet trenger vi prosjekter som utfordrer, og det er viktig at Forskningsrådet har rom for dette i våre søknadstyper. Derfor tar jeg Lars H. Gulbrandsens innlegg i Aftenposten 3. september på det største alvor. Han er bekymret for den maktkritiske forskningens plass i Forskningsrådets nye porteføljesystem. Dette er en problemstilling vi har jobbet med i flere år, og vi vil jobbe kontinuerlig med å ivareta denne viktige dimensjonen av forskningsfinansiering også fremover. I flere av disse utlysningene, særlig der det eksplisitt etterspørres kontroversielle temaer, kan samarbeidspartnerne også inviteres inn uten at de må bidra med finansiering. Det er ønskelig at klima-, miljø- og energiforskningen kan brukes som grunnlag for å utforme politikk.(aftenposten.no 10.9.2021).)

- Den maktkritiske klima- og miljøforskningen er i fare.

(Anm: Lars H. Gulbrandsen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt. Den maktkritiske klima- og miljøforskningen er i fare. Næringslivsaktører og andre brukere er ikke interessert i å være med på å finansiere og delta i prosjekter som tar sikte på å avdekke maktstrukturer. Kan det tenkes av Forskningsrådet vil støtte et maktkritisk forskningsprosjekt om oljenæringens påvirkning på norsk klimapolitikk og næringens rammebetingelser? Jeg tror at svaret er nei. Dette henger sammen med forskningspolitiske prioriteringer og endringer i Forskningsrådets utlysninger og ordninger for prosjektstøtte. Samfunnsvitenskapelig forskning på klima og miljø skal stadig oftere ha brukermedvirkning gjennom såkalte samarbeidsprosjekter med næringslivet, offentlig sektor og andre interessenter. (aftenposten.no 2.9.2021).)

- EU-lande vil styrke forskningen med forsigtig åbenhed. (- Ministrene bruger en særlig formulering, når de beskriver den foretrukne fremgangsmåde for internationalt samarbejde. (- De opfordrer medlemslande og EU-Kommissionen til at være "så åbne som muligt og så lukkede som nødvendigt" i diskussioner med globale samarbejdspartnere inden for forskning og innovation.)

(Anm: EU-lande vil styrke forskningen med forsigtig åbenhed. Det kan være nødvendigt at tage højde for etiske udfordringer ved samarbejder om forskning, siger minister. Uddannelses- og forskningsminister Jesper Petersen (S). EU-landene skal være åbne, men alligevel ikke for åbne, når det drejer sig om samarbejde inden for forskning og innovation. Sådan lyder konklusionen fra medlemslandenes ministre på området efter et møde i Bruxelles tirsdag. Ministrene er enige om, at EU's globale rolle inden for forskning og innovation skal styrkes. Det kræver et stærkt fokus på åbenhed, mener de. Men det skal altså være med måde. Ministrene bruger en særlig formulering, når de beskriver den foretrukne fremgangsmåde for internationalt samarbejde. De opfordrer medlemslande og EU-Kommissionen til at være "så åbne som muligt og så lukkede som nødvendigt" i diskussioner med globale samarbejdspartnere inden for forskning og innovation. Hvad den formulering mere præcist betyder, forklarer uddannelses- og forskningsminister Jesper Petersen (S). "Det er en hensigt om at være så åbne som muligt – altså at samarbejde med europæiske lande og tredjelande, hvor der sker vigtig og god forskning, som vi har gavn af. Så deri består åbenheden og viljen til samarbejde." "Så lukket som nødvendigt er den anden del af den sætning. Altså at der også er steder, hvor der kan være nogle sikkerhedsmæssige eller etiske udfordringer, som vi er nødt til at tage højde for i forskningssamarbejdet." "Hvad bliver forskningen brugt til, når man er nået hen til en eller anden form for resultat. Så der skal vi også tænke os om," siger han. (medwatch.dk 28.9.2021).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Venstresidens «popstjerne» inspirerer Høyre-regjeringens forskningspolitikk. Ikke alle er like fornøyde. Høyre-folk er gjerne motstandere av en toppstyrt, «mission-drevet» næringspolitikk. (- Innen forskningen, derimot, er visst statlig styring en god ting.)

(Anm: Eva Grinde. kommentator i Dagens Næringsliv. Venstresidens «popstjerne» inspirerer Høyre-regjeringens forskningspolitikk. Ikke alle er like fornøyde Høyre-folk er gjerne motstandere av en toppstyrt, «mission-drevet» næringspolitikk. Innen forskningen, derimot, er visst statlig styring en god ting. (…) På ett område synes imidlertid også den borgerlige regjeringen å ha klokkertro på styring. Det gjelder forskning. I et innlegg i nettavisen Khrono, lanserte kunnskapsminister Henrik Asheim (H) i mai i år, ideen om at også Norge skal «missions»-styre forskningen. Først: Det er bare å merke seg begrepet «missions», eller samfunnsoppdrag som oversettelsen lyder. Ideen er kort fortalt at aktører på tvers av sektorer og politiske skillelinjer forener sine krefter for å løse viktige samfunnsproblemer. Det kan bety at staten, akademia og det private næringsliv definerer et konkret mål med en tidsfrist, for eksempel for utvikling av kreftmedisiner. Her skal Norge bli verdensledende i løpet av ti år. I en slik «mission» tar ikke staten bare en aktiv rolle som investor, men også som tilrettelegger, pådriver og koordinator. (dn.no 1.9.2021).)

- Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende.

(Anm: Åpen tilgang til forskning er helt avgjørende. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), skriver i sin artikkel: «Tilliten til forskningen er helt avgjørende» at for å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Og at like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Dersom vi skal ha tillit til forskningen bør befolkningen, som et minstekrav, ha åpen tilgang til data, mulige interessekonflikter og så videre. Når Erna Solbergs regjering ikke bare har fjernet tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter, men i Stortinget også har sagt nei til åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell, burde kanskje Asheim i sin overskrift heller brukt uttrykket «blind tillit». For å sitere den den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (In God we trust. All others must have data). (…) Når de retningslinjer, som danner grunnlaget for blant annet forskrivninger av legemidler innen helsevesenet, ofte er bias, vil dette resultere i alvorlige eller fatale skader, idet de beslutningene som fattes ofte ikke tar høyde for usikkerheten i den virkelige verden. For å sitere tidsskriftet Stat & Styring (04/2017), som i ingressen i artikkelen «Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert» stiller spørsmålene: Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. (vg.no 22.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) reduserer bukspyttkjertelens insulinutskillelse.

(Anm: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) reduserer bukspyttkjertelens insulinutskillelse hos eldre voksne og øker risikoen for insulinavhengighet hos type 2 diabetes pasienter. (Selective Serotonin Reuptake Inhibitors Decrease Pancreatic Insulin Secretion in Older Adults and Increase the Risk of Insulin Dependence in Type 2 Diabetes Patients.) J Clin Psychiatry 2016;77(9):e1124–e1129.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd?

(Anm: Eirik Holmøyvik, professor, Det juridiske fakultet i Bergen og medlem av Harberg-utvalet. Vil regjeringa ha hemmeleghald framfor rettferd? Regjeringspartia (her ved statsminister Erna Solberg) og Frp føreslår å innføre eit unnatak for innsyn i «regjeringsnotater og dokument direkte knytt til disse», skriver Eirik Holmøyvik. (aftenposten.no 10.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. (- Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.)

(Anm: Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. Trakassering og reduserte jobbmuligheter er blant følgene for dem som varsler om mistanke om forskningsjuks. Mange lar være å si fra. Det er ikke nødvendigvis slik at forskere som ser at kolleger har urent mel i posen sier fra. Ved OsloMet har en forskergruppe deltatt i EU-prosjektet PRINTEGER som blant annet har undersøkt forhold rundt varsling av forskningsjuks. Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle. (…) Ansvaret på institusjonene Han forklarer at det jobbes mye med forskningsetikk og hvordan det skal sikres gode rutiner og kultur for å varsle om forskningsjuks. — Det skjer mye på internasjonalt nivå innen forskningsetikken. Det finnes gode etiske retningslinjer. Men det er fortsatt slik at systemene for å si fra ikke er funksjonelle nok, sier Knut Jørgen Vie. (khrono.no 13.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ledere ødelegger helsa til ansatte: – Arbeidstilsynet må stenge slike bedrifter. (- Mellom 4 og 5 prosent blir trakassert jevnlig av sjefen sin, viser spørreundersøkelsen de har gjort med 1500 personer.)

(Anm: Ledere ødelegger helsa til ansatte: – Arbeidstilsynet må stenge slike bedrifter. Opp mot 5 prosent av arbeidstakere har en trakasserende sjef, viser forskning. En advokat i arbeidsrett mener Arbeidstilsynet må ta grep for å stoppe slike saker. – Arbeidstilsynet har full hjemmel til å tre frem i lyset. De kan treffe pålegg om at det lages en faktaundersøkelse som kan være et virkemiddel for å komme videre, sier advokat Arne Oftedal. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at trakasserende sjefer er helseskadelige. – Langvarig stress på grunn av trakasserende sjef kan gi varige endringer i både hjerne og immunsystemet. Det vil si at folk får fysiske endringer og over tid nedsatt allmenntilstand, sier forskningssjef Johannes Gjerstad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Mellom 4 og 5 prosent blir trakassert jevnlig av sjefen sin, viser spørreundersøkelsen de har gjort med 1500 personer. Men de har også gjort mer for å se om det er en sammenheng mellom trakasserende ledelse og smerte. I dette tilfellet hodepine og nakkesmerter, som er vanlige årsaker til sykefravær. (…) Kan ramme alle I en tidligere sak fra NRK fortalte «Ole» om sine opplevelser på arbeidsplassen. Han ble syk av det han opplevde , og har ennå ettervirkninger. (nrk.no 2.8.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Mer markedsføring enn vitenskap. (- Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden.)

(Anm: Editor's Choice. More marketing than science (Mer markedsføring enn vitenskap) (...) Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden. Men slik de nå utføres gir grunnlag for stor bekymring. Som Edwin Gale bemerker har de ofte lav vitenskapelig verdi, uten kontrollgruppe og ingen klare spørsmålsstillinger, og de ​​er dårlig regulert spesielt utenfor USA (doi:10.1136/bmj.e3974). Totalinntrykket er at de er mer markedsføring enn vitenskap. Et vanlig kjennetegn er at de er "voldsomt overdrevne." (Post-marketing studies are crucial to our understanding of how safe and effective new drugs are in the real world. But as currently done they are a cause for serious concern. As Edwin Gale observes, they are often of low scientific value, with no control group and no clear question, and they are poorly regulated especially outside the United States (doi:10.1136/bmj.e3974). The overall impression is that they are more marketing than science. A common hallmark is that they are “extravagantly powered.” (...) And since, as John Yudkin reports (doi:10.1136/bmj.e3987), most such studies are now happening in low income countries, the effect can be “catastrophic health expenditure.”) Gale krever en mye strammere regulering for å sikre en forsvarlig balanse mellom de kommersielle og kliniske interesser for slike studier. Kanskje mest avgjørende er at et firma bør være bundet av reguleringer og juridiske lover i det landet de holder til, snarere enn de langt mindre regulerte miljøer hvor slike studier ofte finner sted. (...) (Gale calls for much tighter regulation to ensure a proper balance between the commercial and clinical functions of such studies. Perhaps most crucially, a company should be bound by the regulatory and legal framework of the country in which it is based, rather than by the far less well regulated, low resource environment in which such studies often take place.) BMJ 2012;344:e4269 (21 June).)

(Anm: Skiftet fra akademiske til kommersielle legemiddelnettverk (CRO - Kontraktsforskningsorganisasjoner) (mintankesmie.no).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Forskere finner bias (skjevhet) med tanke på lovende resultater for antidepressiva. (- Dr. Donald F. Klein, professor emeritus i psykiatri ved Columbia sa at legemiddelfirmaer ikke var de eneste som kan være motvillige til å publisere lite overbevisende resultater.) (- Tidsskrifter og studieforfattere kan også droppe studier som ikke er overbevisende.) (- «Hvis det er dine private data, og du ikke liker hvordan de ble , vel, vi bør ikke bli overrasket over at noen leger ikke innrapporterer disse studiene,» sier han.)

(Anm: Researchers Find a Bias Toward Upbeat Findings on Antidepressants. The makers of antidepressants like Prozac and Paxil never published the results of about a third of the drug trials that they conducted to win government approval, misleading doctors and consumers about the drugs’ true effectiveness, a new analysis has found. Previous research had found a similar bias toward reporting positive results for a variety of medications; and many researchers have questioned the reported effectiveness of antidepressants. But the new analysis, reviewing data from 74 trials involving 12 drugs, is the most thorough to date. And it documents a large difference: while 94 percent of the positive studies found their way into print, just 14 percent of those with disappointing or uncertain results did. (…) Dr. Donald F. Klein, an emeritus professor of psychiatry at Columbia, said drug makers were not the only ones who can be reluctant to publish unconvincing results. Journals, and study authors too, may drop studies that are underwhelming. “If it’s your private data, and you don’t like how it came out, well, we shouldn’t be surprised that some doctors don’t submit those studies,” he said. (nytimes.com 17.1.2008).)

- Publikasjonsbias i autismestudier.

(Anm: Publication Bias in Autism Studies (Publikasjonsbias i autismestudier). A new meta-analysis study that will appear in the May issue of Pediatrics, "Pharmacologic Treatment of Repetitive Behaviors in Autism Spectrum Disorders: Evidence of Publication Bias," suggests that there is significant publication bias, in which clinical trials that have positive results are published quicker and maybe even more often than negative trials, that can influence how effective we all think certain treatments are. For example, research studies that have been published in medical journals show that serotonin receptor inhibitors (SRIs), including Clomipramine (Anafranil), Fluoxetine (Prozac), Fluvoxamine (Luvox), and Citalopram (Celexa), have a small benefit in treating repetitive behaviors in children with autism. (pediatrics.about.com 23.4.2012).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Abonner fra £ 157 * Abonner og få tilgang til alle BMJ-artikler og mye mer .. Få tilgang til denne artikkelen i 1 dag i: £ 30 / $ 37 / € 33.

(Anm: Subscribe from £157 * Subscribe and get access to all BMJ articles, and much more.. Access this article for 1 day for: £30 / $37 / €33 (excludes VAT).)

(Anm: Subscribe to journal. The Lancet Psychiatry ISSN:2215-0366. £129.00 GBP.)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

- Observasjonssstudier etter markedsføring: min erfaring innen legemiddelindustrien

(Anm: Post-marketing observational studies: my experience in the drug industry (Observasjonssstudier etter markedsføring: min erfaring innen legemiddelindustrien) Jeg var ansatt i et stort legemiddelfirma i mer enn syv år. For det meste av den tiden jobbet jeg på den medisinske avdelingen som var ansvarlig for design, gjennomføring og publisering av klinisk forskning. Jeg ble hovedsakelig involvert i observasjonsstudier etter markedsføring. Disse studiene er utfordrende på grunn av deres observasjonelle natur, som er svært forskjellig fra de kontrollerte fase II og III kliniske studier. I teorien brukes studier etter markedsføring primært til å besvare et viktig klinisk spørsmål: "Er dette legemidlet effektivt og trygt i det ikke-kontrollerte virkelige liv.” Imidlertid ble noen av de studiene jeg jobbet med ikke designet for å bestemme den samlede risiko: nytten av legemidlet i befolkningen generelt. De ble laget som støtte i markedsføringen. (I was an employee of a major drug company for more than seven years. During most of that time I was part of the medical department, which was responsible for designing, conducting, and publishing clinical research. I was mainly involved in post-marketing observational studies. These studies are challenging because of their observational nature, very different from the controlled settings of phase II and III clinical trials. In theory, post-marketing studies are primarily used to answer an important clinical question: “Is this drug effective and safe in a non-controlled, real life setting?” However, some of the studies I worked on were not designed to determine the overall risk:benefit balance of the drug in the general population. They were designed to support and disseminate a marketing message.) Enten det var for å markere en tvilsom fordel over et konkurrende ”jeg også"- legemiddel eller for å øke bevisstheten om sykdommer i det medisinske miljøet (særlig for såkalte oppdiktede sykdommer) og i sin tur øke produktets gjennomslag i markedet, er sannheten at det lå mer markedsføring enn vitenskap bak disse studiene. (Whether it was to highlight a questionable advantage over a “me-too” competitor drug or to increase disease awareness among the medical community (particularly in so called invented diseases) and in turn increase product penetration in the market, the truth is that these studies had more marketing than science behind them.) BMJ 2012;344:e3990 (12 June).)

- Forskere var kritiske til Facebook. Ble kastet ut. Forskere ved New York University (NYU) mener de kan dokumentere alvorlige mangler hos Facebook. NYU-forskerne undersøker hvordan politisk reklame og feilinformasjon sprer seg på Facebook. Tirsdag var prosjektet plutselig slutt. Da stengte Facebook kontoene til tre av forskerne.

(Anm: Forskere var kritiske til Facebook. Ble kastet ut. Forskere ved New York University (NYU) mener de kan dokumentere alvorlige mangler hos Facebook. NYU-forskerne undersøker hvordan politisk reklame og feilinformasjon sprer seg på Facebook. Tirsdag var prosjektet plutselig slutt. Da stengte Facebook kontoene til tre av forskerne. Det skriver magasinet Vice. En av dem er Laura Edelson. Hun sier utestengelsen skjedde kun timer etter at hun informerte Facebook om at de undersøkte feilinformasjon om stormingen av Kongressen 6. januar. Edelsons kollega, Damon McCoy, går hardt ut mot teknologigiganten: - Når plattformen er full av feilinformasjon om vaksiner og partipolitiske kampanjer for å manipulere folk, bør Facebook ønske uavhengig forskning velkommen, ikke stanse den. (aftenposten.no 6.8.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Først registrere, så rapportere. Antall kliniske studier i Norge skal dobles frem mot 2025. Det hjelper lite dersom resultatene ikke rapporteres. (- Rapportering av resultater fra kliniske studier i Norge var klart lavere enn i noe annet land.) (- Bare for 6 av disse 204 finnes det tilgjengelige resultater i registeret.9 (- Verstingene er norske universitetssykehus.)

(Anm: Først registrere, så rapportere. Antall kliniske studier i Norge skal dobles frem mot 2025. Det hjelper lite dersom resultatene ikke rapporteres. Klinisk forskning bidrar til bedre og tryggere behandling, gir pasienter tilgang til ny diagnostikk og nye behandlingsmetoder, bidrar til å effektivisere helsetjenesten og øke verdiskapningen i norsk helsenæring. Helseforetakene har et lovpålagt ansvar for klinisk forskning. Det er en oppgave mange har tatt lett på. Blant de 2 500 styresakene som helseforetakene behandlet i 2019, hadde kun 23 forskning som hovedtema (1). Universitetssykehusene var ikke stort bedre: Forskning var hovedtemaet i kun 3 av 586 styresaker dette året (1). Og oppmerksomhet og ressursbruk ser ut til å følges ad: De fleste helseforetakene brukte samme år mindre enn 1 % av driftskostnadene på forskning (1). Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 28. juni 2021.)

- Klokkene ringer for henne. Erna Solberg er klar for museum. (– Jeg mener fortsatt det er 50–50 prosent, sa Solberg om sjansene for at hun forblir statsminister også etter valget i september. Norsk Regnesentral anslår at sjansen er mer i retning 5–95 prosent.) (– Det nye Nasjonalmuseet er et eksempel på de store investeringene som denne regjeringen har gjort i bygg, forskning, veier og bane de siste årene, sa hun.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Klokkene ringer for henne. Erna Solberg er klar for museum. Statsminister Erna Solberg kikket på klokken. Den var straks 11, så hun stilte seg ved talerstolen. Bak henne var Akershus festning. Klokkene i rådhustårnet satte i gang. Tiden var inne. Eller ute. – Det er veldig god klokkeanvisning her, sa Solberg. (…) – Nasjonalmuseet skal romme våre viktige nasjonale skatter, sa Solberg mens rådhusklokkene var gått over fra å fortelle at klokken var 11 til å spille en liten melodi. Det var statsministerens halvårlige pressekonferanse. Nr. 16 for Solberg. Og kanskje den siste.  (…) – Jeg mener fortsatt det er 50–50 prosent, sa Solberg om sjansene for at hun forblir statsminister også etter valget i september. Norsk Regnesentral anslår at sjansen er mer i retning 5–95 prosent. (…) – Det nye Nasjonalmuseet er et eksempel på de store investeringene som denne regjeringen har gjort i bygg, forskning, veier og bane de siste årene, sa hun. (aftenposten.no 25.6.2021).)

- Leder. Politikere mot forskere. (- I et demokrati skal forskere ha stor, nærmest ubegrenset frihet til å hente fram kunnskap.) (- Men de må tåle kritikk for den forskningen de frambringer.)

(Anm: Leder. Politikere mot forskere. Politikere må ha frihet til å kritisere forskere og kunstnere, men de må vise tilbakeholdenhet med å bruke bevilgnings- og styringsmakten sin på disse områdene. (…) I et demokrati skal forskere ha stor, nærmest ubegrenset frihet til å hente fram kunnskap. Men de må tåle kritikk for den forskningen de frambringer. I et demokrati med ytringsfrihet må alle som opptrer kontroversielt eller ytrer seg kontroversielt, være forberedt på å bli heftig motsagt. Vi er tjent med at universitetene bestreber seg på å skille mellom forskning og ideologisk meningsproduksjon selv om forskning aldri kan bli nøytral. Det skjer ved at forskerne er åpne med hensyn til sine egne ideologiske forutsetninger. Det bør gå et skille mellom forskningsinstitusjoner og andre kunnskapsleverandører i samfunnet som tenketanker, rådgivere og konsulenter. (dagensperspektiv.no 13.7.2021).)

- Tilliten til forskningen er helt avgjørende. (- For å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning.)

(Anm: HENRIK ASHEIM (H), forsknings- og høyere utdanningsminister. Tilliten til forskningen er helt avgjørende. For å løse store og små problemer både i Norge og internasjonalt er vi avhengige av forskning. Det er de aller fleste enige om. Men like viktig som forskningen i seg selv, er befolkningens tillit til den. Ingen tillit til forskningen – ingen skikkelig diskusjon om politiske virkemidler. Det er ikke nytt at en del forskning er omstridt, og at det finnes interessekonflikter. Men med alternative og sosiale medier er det enklere enn noen gang å manipulere sannheter, spre falske nyheter og danne nettverk og grupperinger av folk som bygger interessen sin på feilaktig faktagrunnlag. (vg.no 14.7.2021).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- En lite kjent lov tvinger åpenhet i medisinsk forskning. (- Etterlevelsen er mildt sagt sjaber.)

(Anm: A Little-Known Statute Compels Medical Research Transparency. Compliance Is Pretty Shabby. Evidence-based medicine requires just that: evidence. Access to the collective pool of knowledge produced by clinical trials is what allows researchers to safely and effectively design future studies. It's what allows doctors to make the most informed decisions for their patients. Since 2007, researchers have been required by law to publish the findings of any clinical trial with human subjects within a year of the trial's conclusion. Over a decade later, even the country's most well-renown research institutions sport poor reporting records. This week, Bob spoke with Charles Piller, an investigative journalist at Science Magazine who's been documenting this dismal state of affairs since 2015. He recently published an op-ed in the New York Times urging President Biden to make good on his 2016 "promise" to start withholding funds to force compliance. (wnycstudios.org April 21, 2021).)

(Anm: En lite kjent lov tvinger frem åpenhet i medisinsk forskning. Etterlevelsen er mildt sagt sjaber. (A Little-Known Statute Compels Medical Research Transparency. Compliance Is Pretty Shabby.) Evidenbasert medisin krever nettopp det: bevis. Tilgang til det samlede kunnskapsgrunnlaget frembrakt i kliniske studier er det som gjør det mulig for forskere å trygt og effektivt designe fremtidige studier. Det er det som gjør det mulig for leger å ta de mest informerte valg for sine pasienter. Siden 2007 har forskere blitt lovpålagt å publisere funnene fra enhver klinisk studie med mennesker innen et år etter studiens avslutning. Over et tiår senere har selv landets mest anerkjente forskningsinstitusjoner historisk dårlig rapportering. Denne uken snakket Bob med Charles Piller,en gravende journalist i Science Magazine som har dokumentert denne dystre tilstanden siden 2015. Han publiserte nylig en op-ed (en kommentar) i New York Times der han oppfordret president Biden til å holde sitt «løfte» i 2016 om å begynne å holde tilbake midler (penger) for å tvinge frem etterlevelse. (wnycstudios.org April 21, 2021).)

- Biden ga et løfte til forskere. (- Han kan fortsatt holde det.) (- Forskere som mottar statlig støtte, feiler gjennomgående ved ikke å rapportere sine resultater til publikum.) (- Regjeringen bør holde dem ansvarlige.)

(Anm: By Charles Piller. Mr. Piller is an investigative journalist for Science. He has reported extensively on medical research, public health and infectious disease. Biden Made a Promise to Scientists. He Can Still Keep It. Researchers who receive federal help consistently fail to report their results to the public. The government should hold them accountable. In 2016, Joe Biden, then vice president, launched the Cancer Moonshot initiative, a project to identify new approaches for preventing and treating cancer. That year he learned of stark failures by the National Institutes of Health and its grantees in managing results from cancer experiments, and he told an audience at a cancer research conference that he was outraged. Researchers using federal funds to conduct cancer trials — experiments involving drugs or medical devices that rely on volunteer subjects — were sometimes taking more than a year to report their results to the N.I.H., as required. “If you don’t report, the law says you shouldn’t get any funding,” he said, citing an investigation I had published in Stat with my colleague Talia Bronshtein. “Doc, I’m going to find out if it’s true, and if it’s true, I’m going to cut funding. That’s a promise.” It was true then. It’s true now. More than 150 trials completed since 2017 by the N.I.H’s National Cancer Institute, which leads the $1.8 billion Moonshot effort, should have reported results by now. About two-thirds reported after their deadlines or not at all, according to a University of Oxford website that tracks clinical trials regulated by the Food and Drug Administration and National Institutes of Health. Some trial results are nearly two years overdue. Over all, government-sponsored scientists have complied less than half the time for trial results due since 2018. (A spokeswoman for the N.I.H. said, “We are willing to do all measures to ensure compliance with ClinicalTrials.gov results reporting.”) (…) At his first presidential news conference, Mr. Biden committed to boosting medical research. Adequate access to that important work now depends on whether the president lives up to his promise about ClinicalTrials.gov. (nytimes.com - April 8, 2021).)

- FDA iverksetter tiltak for manglende innsending av obligatorisk informasjon for resultater i kliniske studier til ClinicalTrials.Gov.

(Anm: FDA Takes Action For Failure to Submit Required Clinical Trial Results Information to ClinicalTrials.Gov. Being transparent about the results of completed clinical trials enables important advances in the development of medical products and helps ensure a safe, effective and efficient clinical research enterprise. Across all types of medical product trials, the U.S. Food and Drug Administration works with responsible parties to encourage compliance with the requirements to submit registration and summary results information to the ClinicalTrials.gov data bank, managed by the National Institutes of Health (NIH)/National Library of Medicine. (fda.gov - For Immediate Release: April 28, 2021).)

(Anm: Ivan Oransky@ivanoransky Apr 28 The @US_FDA Takes Action Today: A play in several acts in reverse chronological order, spanning years. ¼ FDA Takes Action For Failure to Submit Required Clinical Trial Results Information to ClinicalTrials.Gov fda.gov. (twitter.com 25.6.2021).)

- Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. (- Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.)

(Anm: Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. Trakassering og reduserte jobbmuligheter er blant følgene for dem som varsler om mistanke om forskningsjuks. Mange lar være å si fra. Det er ikke nødvendigvis slik at forskere som ser at kolleger har urent mel i posen sier fra. Ved OsloMet har en forskergruppe deltatt i EU-prosjektet PRINTEGER som blant annet har undersøkt forhold rundt varsling av forskningsjuks. Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle. (…) Ansvaret på institusjonene Han forklarer at det jobbes mye med forskningsetikk og hvordan det skal sikres gode rutiner og kultur for å varsle om forskningsjuks. — Det skjer mye på internasjonalt nivå innen forskningsetikken. Det finnes gode etiske retningslinjer. Men det er fortsatt slik at systemene for å si fra ikke er funksjonelle nok, sier Knut Jørgen Vie. (khrono.no 13.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- DN mener: Hvis kontroversielle forskere feiger ut på grunn av frykt, har vi et stort problem. (- Jusprofessor ved UiO Anine Kierulf leder et nytt utvalg som skal vurdere om den akademiske ytringsfriheten trenger bedre beskyttelse.)

(Anm: DN mener: Hvis kontroversielle forskere feiger ut på grunn av frykt, har vi et stort problem. Forskere som jobber med innvandring og/eller stemmer Frp, er mest redde for hets. «Akademisk ytringsfrihet» høres fort pompøst ut, et begrep universitetsrektorer omkostningsfritt strør om seg med i festtaler. I virkeligheten er det helt sentralt i liberale demokratier. Den handler dypest sett om at forskningsresultater ikke sensureres, uansett hvor upopulære de er. «Akademisk ytringsfrihet» høres fort pompøst ut, et begrep universitetsrektorer omkostningsfritt strør om seg med i festtaler. I virkeligheten er det helt sentralt i liberale demokratier. Den handler dypest sett om at forskningsresultater ikke sensureres, uansett hvor upopulære de er. Les også: Frp og Ap i strid om innvandringsforskningen I kjernen ligger idealet om å søke sannhet om virkeligheten, «koste hva det koste vil». Dette idealet har de siste årene fått noen alvorlige skudd for baugen i den vestlige verden, spesielt i USA under Trump. Der har vi vært vitne til at politisering og mistenkeliggjøring av kunnskap (akademisk og journalistisk), nærmest er brukt som metode for å skape kaos. (…) En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (IFS) viser at også her hjemme opplever forskere tøff og usaklig motstand når de skal formidle sin forskning. Det er derfor bra at Kunnskapsdepartementet forrige uke satte ned et utvalg som skal vurdere om den akademiske ytringsfriheten trenger bedre beskyttelse i det norske lovverket. Utvalget ledes av jusprofessor Anine Kierulf. (dn.no 25.7.2021).)

- Finansministerens kjedelegaste punkt var det viktigaste. Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. (- På det siste har regjeringa svikta.)

(Anm: Finansministerens kjedelegaste punkt var det viktigaste. Satsing på forsking, utdanning og inkludering er det som verkeleg tel for Noregs framtid. På det siste har regjeringa svikta. Finansminister Jan Tore Sanner (H) talte som mange finansministrar før han om utdanning, inkludering, forsking og slikt. Kjedeleg, kanskje, men viktigare enn det meste andre han sa, skriv BT-kommentator Hans K. Mjelva. (bt.no 7.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forskerne vil redde oss. Det er politikerne som redder oss, skriver Nina Kristiansen.

(Anm: John-Arne Røttingen adm. direktør Forskningsrådet. Forskerne vil redde oss. Det er politikerne som redder oss, skriver Nina Kristiansen. I sin Uviten-spalte 28. september fremholder hun at det er regjeringen og deres rådgivere som er pandemiens helter, ikke forskerne. (aftenposten.no 8.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Nedslående om ytringsfrihet. (- Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.)  (- Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling.)

(Anm: Leder. Nedslående om ytringsfrihet. Selv om forskere og vitenskapelige ansatte er mer positiv til ytringsfrihet enn befolkningen for øvrig, er det nedslående at såpass mange kvier seg for å formidle egne funn.  Frykt for hets gjør at mange forskere lar være å formidle sine egne funn. Akademia har alt for slappe holdninger til ytringsfrihet og forskningsformidling. (…)  Institutt for samfunnsforskning har undersøkt ytringsfriheten i akademia. Hovedfunnet er at nær halvparten av alle forskere kvier seg for å formidle funn i mediene, særlig hvis de kan oppleves som krenkende. Forskere skylder blant annet på pressen for å tabloidisere meningsinnholdet, men påfallende nok oppgir flest å ha mottatt ubehagelige kommentarer eller trusler fra andre forskere eller kollegaer. Rundt en av tre forskere svarte at de var redd for å redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson. (…) Den vanligste årsaken til å begrense forskningsformidlingen sin, er at de mener resultatene er for komplekse til å formidle til et allment publikum. At journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet, blir trukket frem av mange. (vg.no 4.7.2021).)

(Anm: Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Utgiver Fritt ord. (samfunnsforskning.brage.unit.no 2021).)

- Fri tilgang til forskningsresultater?

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

– Taper millioner på fjernet forskningsstøtte. Stortinget bevilget ikke penger til gaveforsterkningsordningen i statsbudsjett for 2021. Ordningen ble dermed avviklet fra nyttår

(Anm: – Taper millioner på fjernet forskningsstøtte. Stortinget bevilget ikke penger til gaveforsterkningsordningen i statsbudsjett for 2021. Ordningen ble dermed avviklet fra nyttår. – Dette rammer uforholdsmessig mye medisinsk forskning, sier Edvard Moser. NEDSKALERING: Nobelprisvinnende forsker, Edvard Moser, sier at avviklingen av Gaveforsterkningsordningen får konsekvenser for det nyoppstartede Alzheimers-senteret.  – Det blir en reduksjon. Enten i antall stillinger eller i utstyr. Det blir nedskalert aktivitet, som gjør at det vil ta lenger tid å nå målene våre. (dagensmedisin.no 3.2.2021).)

- Rekordhøy tillit til norske forskere. 89 prosent har stor tillit til jobben norske forskere gjør.

(Anm: Rekordhøy tillit til norske forskere. 89 prosent har stor tillit til jobben norske forskere gjør. Det er flere enn i fjor. Forskningsrådet har presentert en ny undersøkelse om det norske folks tillit til forskere: 89 prosent har generelt stor tillit til jobben forskere gjør, noe som er en økning på 10 prosentpoeng siden i sommer. Kun 1 prosent har svært lav tillit til forskning, noe som er en nedgang fra 4 prosent i 2019, fremgår av Forskningsrådets rapport. Rapporten er sitert av NTB. (khrono.no 2.5.2021).)

- Forskningsjuks funnet i enda ett prosjekt ved Haldenreaktoren.

(Anm: Forskningsjuks funnet i enda ett prosjekt ved Haldenreaktoren. Omfanget av jukset er nå avklart. Økokrim vurderer fortsatt Ifes anmeldelse av forskningsjuks ved Haldenreaktoren. For omtrent ett år siden gikk Institutt for energiteknikk (Ife) ut med at det hadde funnet sted misligheter i fire kundeprosjekter ved Haldenreaktoren. Da var ytterligere tre prosjekter under gransking. (tu.no 4.5.2021).)

- Manipulerte atom-data brukt av japansk atomindustri. Da japanske myndigheter ga sine atomkraftverk lisens til å lage strøm, baserte de seg blant annet på norsk forskning. Deler av denne forskningen var manipulert.

(Anm: Manipulerte atom-data brukt av japansk atomindustri. Da japanske myndigheter ga sine atomkraftverk lisens til å lage strøm, baserte de seg blant annet på norsk forskning. Deler av denne forskningen var manipulert. I en rapport fra japanske strålevernmyndigheter kommer det frem at de har bygget enkelte av sine standarder på forskning gjort ved IFEs atomreaktor i Halden. Blant forskningen er også prosjektene der de norske forskerne manipulerte dataene på 1990- og 2000-tallet. – Det er svært viktig at Japan har gjort disse grundige vurderingene av hva resultatene har vært brukt til i Japan, skriver direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en uttalelse. Selv om dataene er brukt aktivit i Japan, har ikke manipuleringen utgjort noen signifikant sikkerhetsrisiko ved japanske atomanlegg. (nrk.no 20.10.2021).)

- Atomreaktoren i Halden: Erkjenner omfattende juks. I den ferdige granskingsrapporten slår eieren fast at det foregikk omfattende forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden.

(Anm: Atomreaktoren i Halden: Erkjenner omfattende juks. I den ferdige granskingsrapporten slår eieren fast at det foregikk omfattende forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden. IFE, Institutt for energiteknikk, som eier og driver atomreaktoren, har nå avsluttet sin egen uavhengige gransking. IFE etablerte granskingen i 2019 i forbindelse med forskningsjukset ved atomreaktoren i Halden. Granskingen har dokumentert uredelighet i totalt fem prosjekter for fire kunder i perioden 1995 til 2003. I granskingen skriver de at forholdene ikke har hatt sikkerhetsmessige konsekvenser for Haldenreaktoren, men om dette også gjelder for de utenlandske kundene, kan de ennå ikke konkludere med. LES OGSÅ: Slik lurte norske atomforskere verden (nrk.no 1.7.2021).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

- Folk flest stoler på forskerne. (- Aldri har tilliten til norske forskere vært høyere.) (- Det viser en undersøkelse Kantar har gjort for Forskningsrådet.)

(Anm: Rekordhøy tillit til norske forskere. 89 prosent har stor tillit til jobben norske forskere gjør. Det er flere enn i fjor. Forskningsrådet har presentert en ny undersøkelse om det norske folks tillit til forskere: 89 prosent har generelt stor tillit til jobben forskere gjør, noe som er en økning på 10 prosentpoeng siden i sommer. Kun 1 prosent har svært lav tillit til forskning, noe som er en nedgang fra 4 prosent i 2019, fremgår av Forskningsrådets rapport. Rapporten er sitert av NTB. (…) - Tillitstallene er oppmuntrende og viktige, sier admdir Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet. Pandemien har vært en stor forskningsutfordring. I tillegg er det en rekke andre samfunnsområder hvor forventningene til hva forskerne kan levere, er store, for eksempel klima, medisin og miljø. Forskningen er avhengige av at folks holdninger til forskning er preget av tillit. (…) -Vi ser at forskere kan oppleve det som ubehagelig å være med i det offentlige ordskiftet, og at debattklimaet har hardnet til. For oss er forskernes frihet og mulighet til å dele sin kunnskap med samfunnet, svært viktig, sier Sundli Tveit. (khrono.no 2.5.2021).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- For å sitere den kjente forskeren Bernard Fisher: «Vi stoler på Gud, alle andre må kunne fremlegge bevis» (12).

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2015.)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (BMJ 1991;303:798-9).)

- Muligheten for å etterprøve (kontrollere) kliniske forsøksbevis ved bruk av virkelighetsdata. (- I denne tverrsnittstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse (high-impact) i 2017 kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. (…) Conclusions and Relevance This study found that only 15% of the US-based clinical trials published in high-impact journals in 2017 could be feasibly replicated through analysis of administrative claims or EHR data. This finding suggests the potential for real-world evidence to complement clinical trials, both by examining the concordance between randomized experiments and observational studies and by comparing the generalizability of the trial population with the real-world population of interest. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

- Biden ga et løfte til forskere. (- Han kan fortsatt holde det.) (- Forskere som mottar statlig støtte, feiler gjennomgående ved ikke å rapportere sine resultater til publikum.) (- Regjeringen bør holde dem ansvarlige.)

(Anm: Biden Made a Promise to Scientists. He Can Still Keep It. Researchers who receive federal help consistently fail to report their results to the public. The government should hold them accountable. (nytimes.com 8.4.2021).)

- Forskingsetikk: Spørsmålet er kva tid ei sak vert ein erkjent klage. Alle varsel om uredeleg forsking skal granskast, men ikkje alle varsel er rettkomne. Dermed må også urettmessige varsel takast alvorleg. Spørsmålet er på kva for nivå. Er det fyrst det nasjonale Granskingsutvalet som kan avgjere om klagen er rettkomen eller ei, spørs professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger i svar til Ragna Aarli og Anette Birkeland.

(Anm: Forskingsetikk: Spørsmålet er kva tid ei sak vert ein erkjent klage. Alle varsel om uredeleg forsking skal granskast, men ikkje alle varsel er rettkomne. Dermed må også urettmessige varsel takast alvorleg. Spørsmålet er på kva for nivå. Er det fyrst det nasjonale Granskingsutvalet som kan avgjere om klagen er rettkomen eller ei, spørs professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger i svar til Ragna Aarli og Anette Birkeland. Gjennom 35 år i denne bransjen har eg rettleidd mange menneske, og stort sett har folk teke godt imot rettleiing. Oftast med bra resultat. Så når no leiaren og sekretariatsleiaren for Nasjonalt utval for gransking av uredelighet i forskning tek seg tid til å rettleie meg i mi forvirring, er eg takksam for dét og skal ingenlunde setje meg imot, sidan eg ventar at andre skal vise tolmod når eg sjølv prøver. Dermed tek eg ikkje skrivemåten deira som irettesetjing, som eg ugjerne godtek og ugjerne gjev. Den rettleiande modus kan likevel verte ei form for yrkesskade; ein rettleier jo ikkje sjeldan studentar bort frå det spørsmål som faktisk er stilt, sidan somme spørsmål ikkje kan svarast på anten av ressursomsyn eller av metodologiske, jamvel deontiske og ontologiske omsyn, og rettleiar vil heller stille andre spørsmål. Somtid med rette, andre tider bør ein tenkje seg fleire gonger om. (khrono.no 4.3.2021).)

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

- Forskere er blitt forsiktige med å formidle kontroversielle funn. (- Forskere er også mindre tilbøyelige til å formidle kontroversielle funn, spesielt hvis funnene kan oppleves som krenkende. ) (-(- Under en tredel ønsker å formidle slike funn i nyhetsmediene.)

(Anm: Forskere er blitt forsiktige med å formidle kontroversielle funn. I en ny undersøkelse sier ni av ti forskere at de bør stå helt fritt til å uttale seg. Men samtidig kvier en tredel seg for å formidle kontroversielle funn. For første gang har forskeres syn på ytringsfrihet og offentlig formidling blitt kartlagt. Dette er gjort av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, skriver Aftenposten. Blant hovedfunnene i rapporten er at ni av ti forskere mener at de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål. Sju av ti mener at de skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål, men likevel er en tredel redd for å bli oppfattet som politisk aktør når de deltar i offentligheten som fagperson. Forskere er også mindre tilbøyelige til å formidle kontroversielle funn, spesielt hvis funnene kan oppleves som krenkende. Under en tredel ønsker å formidle slike funn i nyhetsmediene. Årsakene til motviljen er kompleksitet, «tabloidisering» og frykt for hets er de viktigste årsakene til at noen lar være å formidle. (aftenposten.no 17.6.2021).)

- Professor i akademisk frihed: Retssag mod vandmiljøforsker er en «kortslutning af den faglige debat». Hvis dommeren ikke afviser sagen, kan retssager fremover blive brugt til at presse forskere, frygter professoren. (- »Det bliver ikke fagkyndige, der fremlægger og diskuterer. Der sker en kortslutning af den faglige debat, og det bliver i sidste ende dommeren, som skal afgøre en videnskabelig uenighed, som hun eller han jo dybest set ikke har forstand på,« siger han.)

(Anm: Professor i akademisk frihed: Retssag mod vandmiljøforsker er en »kortslutning af den faglige debat«. Hvis dommeren ikke afviser sagen, kan retssager fremover blive brugt til at presse forskere, frygter professoren. Når en stærk interesseorganisation lykkes med at hive en forsker i retten for at udtale sig på baggrund af forskning, er det en trussel mod både forskningen og den akademiske frihed. Sådan lyder advarslen fra professor emeritus Heine Andersen i forbindelse med en historisk retssag anlagt af Bæredygtigt Landbrug mod en forsker fra Aarhus Universitet. Efter Heine Andersens vurdering er en retssag om faktuelle forskningsresultater skadelig for forskningen. Den er efter hans mening heller ikke befordrende for en oplyst offentlig debat. »Det bliver ikke fagkyndige, der fremlægger og diskuterer. Der sker en kortslutning af den faglige debat, og det bliver i sidste ende dommeren, som skal afgøre en videnskabelig uenighed, som hun eller han jo dybest set ikke har forstand på,« siger han. Heine Andersen, der tilknyttet Sociologisk Institut på Københavns Universitet, er en af de danske forskere, der ved mest om forskningsfrihed, og han har udgivet en bog om forskningsfriheden i det moderne samfund og mulige trusler mod den. Læs Bæredygtigt Landbrugs reaktion på Heine Andersens bekymring i boksen under artiklen. (videnskab.dk 10.6.2021).)

- Professor: Retssag mod forsker er en »kortslutning af den faglige debat«. (- Der sker en kortslutning af den faglige debat, og det bliver i sidste ende dommeren, som skal afgøre en videnskabelig uenighed, som hun eller han jo dybest set ikke har forstand på,« siger han.)

(Anm: Professor: Retssag mod forsker er en »kortslutning af den faglige debat«. Hvis sagen ikke bliver afvist, kan lignende sager fremover bruges til at presse forskere, frygter professoren. Når det lykkes en stærk interesseorganisation at hive en forsker i retten for at udtale sig på baggrund af forskning, er det en trussel mod både forskningen og den akademiske frihed, advarer professor emeritus Heine Andersen. Det skriver Videnskab.dk. Efter hans vurdering er en retssag om faktuelle forskningsresultater skadelig for forskningen. Den er efter hans mening heller ikke befordrende for en oplyst offentlig debat. »Det bliver ikke fagkyndige, der fremlægger og diskuterer. Der sker en kortslutning af den faglige debat, og det bliver i sidste ende dommeren, som skal afgøre en videnskabelig uenighed, som hun eller han jo dybest set ikke har forstand på,« siger han. Heine Andersen, der tilknyttet Sociologisk Institut på Københavns Universitet, er en af de danske forskere, der ved mest om forskningsfrihed, og han har udgivet en bog om forskningsfriheden i det moderne samfund og mulige trusler mod den. Hans advarsel kommer, efter at han var med som tilhører ved en historisk retssag i Hillerød Byret tirsdag den 9. juni. Læs også: Formand for Rektorkollegiet: Folketingets nye erklæring er et angreb på forskningsfriheden (jyllands-posten.dk 11.6.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er mer nyttige enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for angstlidelser (AD) enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. Respons på placebo er stor, spesielt ved depressive lidelser (DD). Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Oct 1;74(10):1011-1020..)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Alle varsler om uredelighet må undersøkes. Å ta stilling til om et varsel om uredelighet er rettmessig er ikke det samme som å ta stilling til om påstanden i varselet er riktig.

(Anm: Alle varsler om uredelighet må undersøkes. Å ta stilling til om et varsel om uredelighet er rettmessig er ikke det samme som å ta stilling til om påstanden i varselet er riktig. Professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen spør i Khrono 28. februar 2021 hva som er en rettmessig klage om forskningsetikk. Han stiller også spørsmål ved om lokale redelighetsutvalg kan ha som mandat å avklare hva en rettmessig klage om forskningsetikk egentlig er. Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) er, som Nicolaysen skriver, klageinstans i saker der forskningsinstitusjoner konkluderer med vitenskapelig uredelighet. Utvalget har også mandat til å behandle saker på eget initiativ, og skal gi generell veiledning om behandling av uredelighetssaker (se for eksempel dette seminaret fra 2020). Utvalget tar regelmessig stilling til hva som er rettmessig varsel som må behandles nærmere og hva som er en rettmessig påstand om forskningsjuks. Nicolaysen stiller flere spørsmål som vi gjerne veileder om. (khrono.no 4.3.2021).)

- Kva er rettmessig klage om forskingsetikk? Etikkekspert Anne Inger Helmen Borge ser i Khrono ut til å meine at alle typar klager er heilt jamstilte, og må få like mykje merksemd, skriv professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen.

(Anm: Kva er rettmessig klage om forskingsetikk? Etikkekspert Anne Inger Helmen Borge ser i Khrono ut til å meine at alle typar klager er heilt jamstilte, og må få like mykje merksemd, skriv professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen. Dersom eg var medlem i «Klimarealistene», noko eg ikkje er, kunne eg då rekne med å få oppfølging på ein klage til rektor Stølen ved Universitetet i Oslo på Dag O. Hessen? Eg kunne då kan hende hevde at Hessen dreiv med forskingsjuks, fabrikkeringar og uredeleg arbeid allment, sidan han i boka Verden på vippepunktet dels byggjer på FNs klimapanel, som «alle» veit er forfalska framstillingar? Dessutan vil Hessen bort frå fossilbasert energi, sjølv om «alle» veit at Co2 er sunt for oss. Ville Hessens dekan då sett i gang prosess for å granske om desse påstandane hadde noko for seg, sidan eg som klagar frekt påstod at forskinga til Hessen er i strid med alle anerkjente prinsipp? Neppe. Etikkekspert Anne Inger Helmen Borge ser i Khrono for 25. februar likevel ut til å meine at alle typar klager er heilt jamstilte, og må få like mykje merksemd. Ein kunne kan hende vente seg av etikkeksperten at ho sette seg inn i saka ho kommenterer. Men i staden uttalar ho seg som om det er hald i klagen, at det er vanleg at alle som får klage mot seg protesterer, og ho ser ut til å meine at det er kollegaer ved UiS som har uttala seg til Khrono. (khrono.no 28.2.2021).)

- Forskning og utvikling i næringslivet.

(Anm: Forskning og utvikling i næringslivet. 22 176 utførte FoU-årsverk i 2019 (ssb.no 27.10.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Er det for å bli bedre lobbyister universitetene skal ha politikere i sine styrer.

(Anm: Kristian Gundersen @KristianGunder Er det for å bli bedre lobbyister universitetene skal ha politikere i sine styrer. Og hvem henter disse menneskene egentlig sitt mandat fra?
(twitter.com 25.10.2020).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- OECD ser på forskningsintegritet globalt. Hvordan fremme åpenhet i hele forskningssystemet? Hvordan håndtere interessekonflikter i internasjonale samarbeid? Det er blant spørsmålene i OECD-prosjektet "Research norms, standards and integrity".

(Anm: OECD ser på forskningsintegritet globalt. Hvordan fremme åpenhet i hele forskningssystemet? Hvordan håndtere interessekonflikter i internasjonale samarbeid? Det er blant spørsmålene i OECD-prosjektet "Research norms, standards and integrity". Direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene har bidratt til å utforme prosjektet. Hun skal nå som en av 18 eksperter fra til sammen 11 land, samle informasjon gjennom samtaler og workshops med sentrale aktører. Målet er blant annet å skaffe en oversikt over rammeverk, og å finne gode eksempler og «beste praksiser». (…) Åpenhet og ikke-diskriminering Tematikken i prosjektet speiler de store spørsmålene i forskning, ifølge Ingierd. – Vi skal blant annet undersøke hvordan prinsipper og normer knyttet til åpenhet, ikke-diskriminering og gjensidighet i samarbeid ivaretas. Mange av disse normene er veletablerte i nasjonale og internasjonale retningslinjer, mens andre i mindre grad er reflektert i slike. Prosjektet skal munne ut i noen anbefalinger for å fremme forskningsintegritet, som å sikre god håndtering av interessekonflikter. Se også antologien "Interessekonflikter i forskning" (forskningsetikk.no 6.3.2021).)

- Hva med forsknings­integritet, Forskningsrådet?

(Anm: Hva med forsknings­integritet, Forsknings­rådet? Første bud i vårt yrke er at man ikke skal late som om man har kompetanse eller kunnskap man ikke har. Det samme bør gjelde for fageksperter som vurderer søknader for Forskningsrådet. Fridtjof Fossum Unander, områdedirektør i Forskningsrådet skriver i Khrono at gode prosesser, transparent og kvalitetssikret vurdering av søknader er en av Forskningsrådets viktigste oppgaver. Dessverre er NFR i praksis svært langt unna å oppfylle de oppgavene. Faktisk følger ikke NFR engang de grunnleggende etiske retningslinjene som forskere selv er underlagt. (khrono.no 23.1.2021).)

- Byråkratisk bullshit-bingo i søknader, mener forsker. Noen er bekymret for politisert forskning. Det vi egentlig bør bekymre oss for er byråkratisert forskning, mener postdoktor Kristian Bjørkdahl.

(Anm: Byråkratisk bullshit-bingo i søknader, mener forsker. Noen er bekymret for politisert forskning. Det vi egentlig bør bekymre oss for er byråkratisert forskning, mener postdoktor Kristian Bjørkdahl. Har søknadsskriving om økonomisk støtte fra Forskningsrådet blitt mer og mer bullshit-bingo? Ja, mener postdoktor og undervisningsleder ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, Kristian Bjørkdahl. Han tar opp temaet i en kronikk i Uniforum. Er Norge tjent med å kun ha ett felles forskningsråd? Nei, mener Bjørkdahl, samtidig som han tror at det verken er politisk vilje eller ønske i Norge om gå fra ett til tre eller fem ulike forskningsråd. (khrono.no 25.2.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fagkritikk er drivkraften innen all forskning. Vi mener ikke, slik Per Arne Bjørkum antyder i sitt innlegg i Aftenposten 18. januar, at naturvitere bør avstå fra kritisk gransking av klimavitenskapen. (- Det vårt første innlegg var rettet mot, var tendensen til politisering av vitenskapelig metode og virksomhet som man ofte ser i den offentlige debatten om klima.)

(Anm: Hans Petter Graver, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og Nils Chr. Stenseth, leder for Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk. Fagkritikk er drivkraften innen all forskning. Vi mener ikke, slik Per Arne Bjørkum antyder i sitt innlegg i Aftenposten 18. januar, at naturvitere bør avstå fra kritisk gransking av klimavitenskapen. Fagkritikk er drivkraften innen all forskning. Det vårt første innlegg var rettet mot, var tendensen til politisering av vitenskapelig metode og virksomhet som man ofte ser i den offentlige debatten om klima. Det skader vitenskapens anseelse. Vi mener dessuten, for å unngå unødvendige skader på miljø og samfunn, at praktisk politikk må være basert på de til enhver tid tilgjengelige vitenskapelige konsensus-konklusjoner. Praktisk politikk bør også ta høyde for at de til enhver tid konsensus-konklusjoner kan være feil og minimere risikoen for negative konsekvenser om disse konsensus-konklusjoner skulle vise seg, gjennom ytterligere forskning, å være feil. (aftenposten.no 1.2.2021).)

- Unnvikende om klima-vitenskap. I «Intet feilskjær» 12. januar har professorene Hans Petter Graver og Nils Chr. Stenseth omdirigert vår diskusjon om klimavitenskapen til et spørsmål om ytringsfriheten i samfunnet. Det var ikke det som bekymret meg, for den har de ingen myndighet til å begrense.

(Anm: Per Arne Bjørkum vitenskapsteoretiker/historiker. Unnvikende om klima-vitenskap. I«Intet feilskjær» 12. januar har professorene Hans Petter Graver og Nils Chr. Stenseth omdirigert vår diskusjon om klimavitenskapen til et spørsmål om ytringsfriheten i samfunnet. Det var ikke det som bekymret meg, for den har de ingen myndighet til å begrense. Det jeg forsøkte å få frem, var at Graver og Stenseth, på grunn av sine stillinger i Det Norske Videnskaps-Akademi, har et spesielt ansvar for det faglige - og derfor det politiske - debattklima. Deres innlegg den 29. november var derfor uheldig i så måte. (…) I deres siste innlegg kommer Graver og Stenseth kun med generelle (og selvfølgelige) utsagn om akademisk frihet, men de unnlater å svare på det som var mitt spesifikke anliggende: Er det slik å forstå at Akademiet mener at naturvitere (fra nå av) bør avstå fra å kritisere klimavitenskapen? (aftenposten.no 18.1.2021).)

- Aktivistisk universitetsforskning: En trussel mot akademisk frihet. (- Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem.)

(Anm: Aktivistisk universitetsforskning: En trussel mot akademisk frihet. Hobbelstad er naiv når hun åpenbart ikke ser mulige farer ved forskere som har «et brennende ønske om å kjempe mot urettferdighet i samfunnet, eller å skaffe dokumentasjon for meninger eller fornemmelser de har». I Dagbladet 3. april uttrykker Inger Merete Hobbelstad bekymring for franske myndigheters sterke kritikk av hva som oppfattes som politisk aktivisme og identitetspolitikk i mange universitetsmiljøer. Hun hevder at dette truer den akademiske frihet. Jeg er selvsagt helt enig i at et lands myndigheter ikke skal forsøke å styre forskningen ved universitetene. Dette er universitetenes egen oppgave. Full verdifrihet er naturligvis et krevende mål for forskere, men må likevel stadig være idealet. Et «brennende» politisk engasjement øker risikoen for at dette vil «kontaminere» så vel forskningsresultatene som presentasjonen av dem. (dagbladet.no 9.4.2021).)

- Beskriver akademia som et spill som legger opp til svindel. — Om du opptrer uetisk og spiller «smart», så øker du sjansene for å vinne, sier forsker bak rapport om faglig skjønn i akademia.

(Anm: Beskriver akademia som et spill som legger opp til svindel. — Om du opptrer uetisk og spiller «smart», så øker du sjansene for å vinne, sier forsker bak rapport om faglig skjønn i akademia. (…) Et akademisk spill «Gamification». Kuldova beskriver spillmekanismene i plattformer som Researchgate og Academia.edu. — «You earned a new badge». Disse nettstedene premierer forskere eksempelvis når de blir sitert så og så mye, eller om artiklene blir mye lest. Kvantifisering og spill-logikk gjør at akademisk arbeid blir et spill, sier Kuldova. Men forskerne er splittet. De gjør det systemet krever, men har likevel en intern konflikt hvor systemet likevel ikke anerkjennes, beskriver Kuldova. (khrono.no 9.11.2020).)

- Beskriver akademia som et spill som legger opp til svindel. — Om du opptrer uetisk og spiller «smart», så øker du sjansene for å vinne, sier forsker bak rapport om faglig skjønn i akademia.

(Anm: Tre fallgruver utfordrer norsk koronaforskning. En hustavle med velkjente grep kan vise vei, skriver blant andre Camilla Stoltenberg, John-Arne Røttingen og Trygve Ottersen. Ved inngangen til 2020 visste vi lite om koronavirus-pandemien som skulle komme. Spørsmålene har vært mange, og forskere over hele verden har kastet seg rundt for å finne svar. Hvordan begrenser vi effektivt smittespredningen? Hvordan forbedrer vi behandling til de syke? Og hvordan kan vi raskest og tryggest mulig utvikle en vaksine? (khrono.no 28.10.2020).)

- Lægevidenskaben er netop drevet af nysgerrighed. Dokumentationen skal være på plads, før læger kaster sig over nye behandlingsformer.

(Anm: CAMILLA NOELLE RATHCKE, formand for Lægeforeningen. Lægevidenskaben er netop drevet af nysgerrighed. Dokumentationen skal være på plads, før læger kaster sig over nye behandlingsformer. Men det er ikke ensbetydende med, at læger ikke vil orientere sig efter det nye. «Vi mangler nogle mere nysgerrige læger,» lød overskriften på et debatindlæg bragt i JP den 27. juli. Det skriver Torben Kjær, medlem af Danske Regioners Sundhedsudvalg, ansporet af debatten om Hjerteforeningens omdiskuterede initiativ “P.S. I Love You”, der omfavnede udokumenterede behandlingsformer som eksempelvis kosmiske stråler. Det undrer debattøren, at «lægerne ikke har større nysgerrighed for det, patienter erfarer med alternative metoder». Det må bero på en misforståelse. For sagen er ... (jyllands-posten.dk 2.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det er typisk norsk å vite best. I sin polemikk med meg i Aftenposten 4. januar slår Torbjørn Skauli fast at vi ikke må skremmes av mobilstråling. Min grunn til å mane til forsiktighet var over 20.000 vitenskapelige publikasjoner, blant annet det medisinske topptidsskriftet The Lancet (2018) som hevder at «prolonged exposure to electromagnetic radiation has serious biological and health effects» og inkluderer «oxidative stress, DNA damage and cancer risk».

(Anm: Nina Witoszek, Universitetet i Oslo. Det er typisk norsk å vite best. I sin polemikk med meg i Aftenposten 4. januar slår Torbjørn Skauli fast at vi ikke må skremmes av mobilstråling. Min grunn til å mane til forsiktighet var over 20.000 vitenskapelige publikasjoner, blant annet det medisinske topptidsskriftet The Lancet (2018) som hevder at «prolonged exposure to electromagnetic radiation has serious biological and health effects» og inkluderer «oxidative stress, DNA damage and cancer risk». Skauli, på sin side, henviser til sin kones stråleforskning og til en påstand om at de som bekymrer seg om mobilstråling, stort sett har tenkt seg syke (såkalt nocebo). Men i så fall må ikke bare The Lancet, men også EU lide av akutt nocebo. EU-parlamentet har anbefalt grenseverdier for mobilstråling innendørs langt lavere enn de norske. Likeså Frankrike, som forbyr trådløst i barnehager. Og hva med mobilselskaper, som varsler om risiko for tap ved mulige erstatningskrav? Jeg argumenterer ikke for at vi skal avvikle den digitale sivilisasjon. Mitt poeng er at det er god grunn til å gå frem med varsomhet og ta hensyn til viktige funn i den internasjonale forskningsfronten. Men det er kanskje typisk norsk å vite bedre enn resten av verden? (aftenposten.no 11.1.2021).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK1  (heftig) diskusjon, argumentasjon (i avis, tidsskrift eller annet medium) uten gjensidig forståelse som ønsket resultat; (muntlig eller) skriftlig angrep, kritikk (naob).)

- Nocebo-effekten: Kan vi tenke oss uvel?

(Anm: The nocebo effect: Can we think ourselves unwell? Almost everyone has heard of the placebo effect — when people experience beneficial effects from an inert drug. But few are aware of its flip side, the “nocebo effect.” Here, individuals taking a drug, whether placebo or not, experience unwanted, negative effects. Medical News Today spoke to experts in the field to investigate the basis of the nocebo effect and find out what might be done to minimize its impact on treatments and trials. (medicalnewstoday.com 4.2.2022).)

- 5G-stråling frikendes i ny analyse af den samlede forskning. Men mange publicerede studier om 5G og helbred er ikke lavet ordentligt, konkluderer forskerne.

(Anm: 5G-stråling frikendes i ny analyse af den samlede forskning. Men mange publicerede studier om 5G og helbred er ikke lavet ordentligt, konkluderer forskerne. 5G-netværket, som er ved at blive rullet ud i Danmark, har ingen dokumenterede skadelige effekter på helbredet, konkluderer en australsk gennemgang af den samlede forskning i emnet. Modstandere af netværket har ellers indimellem henvist til studier, der angiveligt påviser, at radiofrekvent stråling fra 5G-master skader mennesker og dyr. Men de australske forskerne, som i alt har analyseret 138 studier, der er publiceret om 5G-strålings effekt på helbredet, kan ikke finde evidens for, at stråling indenfor de tilladte niveauer er usundt. »Denne gennemgang finder ingen dokumentation for, at radiofrekvente stråler på et lavt niveau over 6 GHz, som dem, der anvendes af 5G-nettet, er farlige for menneskers sundhed,« fremgår det af analysen, som er finansieret af den australske regering. 107 laboratorieforsøg og 31 befolkningsundersøgelser indgår i analysen, der er publiceret som to studier i det videnskabelige tiddskrift Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology - her og her. LÆS OGSÅ: Frygten for 5G spreder sig på et uvidenskabeligt grundlag (videnskab.dk 19.3.2021).)

- Dagbladet mener: La norske forskere være norske.

(Anm: Dagbladet mener: La norske forskere være norske. Norsk forskningsråds tunge fokus på internasjonalisering kan gjøre at vi går glipp av viktig forskning på norsk juss og historie. VARSKO: Forskere som vil undersøke forholdet mellom norsk juss og EØS-direktivene, opplever å få avslag på søknader fordi problemstillingen ikke er internasjonal nok. Slik tenkning er et stort problem for norsk forskning.  (dagbladet.no 26.1.2021).)

- Ikke la deg skremme av mobilstråling - du kan bli syk av det. Ta opp mobiltelefonen og ring en venn, det er bra for helsen, skriver debattanten.

(Anm: Torbjørn Skauli, professor, Institutt for teknologisystemer, Universitetet i Oslo. Ikke la deg skremme av mobilstråling - du kan bli syk av det. Ta opp mobiltelefonen og ring en venn, det er bra for helsen, skriver debattanten. Det er ingen robuste funn som tyder på at våre trådløse apparater er farlige. Nina Witoszek skriver i Aftenposten 21. desember at hun har oppdaget 25.000 vitenskapelige artikler som viser at mobilstråling kan være farlig. Kanskje har du sett avisannonser som sier at 5G-mobilnettet er farlig. Witoszek viser til at aktører med mye penger tidligere har motarbeidet kunnskap om skadevirkningene av røyking og klimautslipp. Hun antyder at IT-industrien undertrykker forskning som viser farer ved elektromagnetisk stråling. Det høres skremmende ut. (…) Skaden ved å spre frykt Det som derimot er vitenskapelig bevist, er at man kan bli syk av å tro at man blir syk. Det kalles noceboeffekt og er placeboeffektens onde bror. Fra vitenskapen sett under ett er det tydelig at eventuelle helseskadelige virkninger av radiobølger er mye mindre enn de skadelige virkningene av å spre frykt blant folk om dette. Når Folkets strålevern rykker inn annonser i avisen om farene ved 5G, er det åpenbart at de bidrar netto negativt til folks helse, og det bør de stilles til ansvar for. (aftenposten.no 3.1.2021).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- «Ways of Seeing» er ubehagelig, men fascinerende. (- Med sine originale og provoserende grep kunne den mest omtalte norske teateroppsetningen i nyere tid ført til en interessant debatt om overvåkning, om makt og avmakt, om nettverk, og om grensen mellom det private og det politiske.)

(Anm: «Ways of Seeing» er ubehagelig, men fascinerende. En forestilling som «Ways of Seeing» ville vært mislykket hvis den bare hadde blitt møtt med høflig applaus og klapp på skulderen. Med sine originale og provoserende grep kunne den mest omtalte norske teateroppsetningen i nyere tid ført til en interessant debatt om overvåkning, om makt og avmakt, om nettverk, og om grensen mellom det private og det politiske. Den debatten fikk vi aldri, fordi forestillingen utløste et skred av anklager, hets, trusler, og etter hvert den forbløffende rettssaken mot Laila Bertheussen, samboer av tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, som ble dømt for å ha iscenesatt angrep mot seg selv og andre, for å legge skylden på frigruppen som stod bak forestillingen. (nrk.no 25.8.2022).)

- Aftenposten bør beklage sin dekning av «Ways of Seeing». (- Et feilaktig narrativ.) (- Oppfølgingssaken i Aftenposten skapte narrativet som i fire måneder dominerte offentligheten, inntil timene før Laila Anita Bertheussen ble pågrepet. Da hadde statsminister Erna Solberg rukket å komme med sin famøse uttalelse om at forestillingen bidro til at det ble tøffere å være politiker.) (- I januar 2021 avviste Solberg at hennes uttalelse hadde stemplet teateret.)

(Anm: Marianne Solberg, frilansjournalist og medlem av Norsk Journalistlag. Aftenposten bør beklage sin dekning av «Ways of Seeing». Narrativet om terrorister i teateret var feilaktig. Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver 26. august om avisens rolle i utviklingen av «Ways of Seeing»-saken. Han spør om hva som hadde skjedd dersom Aftenposten ikke hadde satt disse setningene på trykk 23. november 2018: «Det er drøyt å snikfilme folks hus, bare fordi de mener noe annet enn deg. Det bærer med seg en slags ikke-uttalt trussel: Vi vet hvor du bor. Vi venter i mange timer foran inngangen din. Det er litt Rote Armee Fraktion over det hele. Hadde de oppsøkt min leilighet, ville jeg ringt politiet.» Kommentaren er en innrømmelse Selv om kommentaren er en innrømmelse, holder ikke det selvransakende blikket lenger enn til innledningen. Sammenligningen med Rote Armee Fraktion var en subjektiv vurdering, skriver Slettholm. Meningen var ikke at stykket skulle politianmeldes. (…) Et feilaktig narrativ Oppfølgingssaken i Aftenposten skapte narrativet som i fire måneder dominerte offentligheten, inntil timene før Laila Anita Bertheussen ble pågrepet. Da hadde statsminister Erna Solberg rukket å komme med sin famøse uttalelse om at forestillingen bidro til at det ble tøffere å være politiker. (…) Få dager senere fremprovoserte den kronikken til Laila Anita Bertheussen i VG. Aftenpostens idé om virkeligheten var blitt større enn virkeligheten. Hvordan kunne dette skje i en moderat avis? (…) Teateret var allerede stemplet Mange har krevd Erna Solbergs unnskyldning. I januar 2021 avviste Solberg at hennes uttalelse hadde stemplet teateret. (aftenposten.no 26.9.2022).)

- Det beste er flere ways of seeing. (- Det er forståelig at Laila Bertheussen reagerte på teaterstykket «Ways of Seeing».)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Det beste er flere ways of seeing. Det er forståelig at Laila Bertheussen reagerte på teaterstykket «Ways of Seeing». Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund deltar sammen med Sara Baban i stykket Ways of Seeing. «Det er drøyt å snikfilme folks hus, bare fordi de mener noe annet enn deg. Det bærer med seg en slags ikke-uttalt trussel: Vi vet hvor du bor. Vi venter i mange timer foran inngangen din. Det er litt Rote Armee Fraktion over det hele. Hadde de oppsøkt min leilighet, ville jeg ringt politiet.» Hva hadde skjedd dersom Aftenposten ikke hadde satt disse setningene på trykk 23. november 2018? (aftenposten.no 26.8.2022).)

- Når venstrevridde performanceartister gjemmer seg i tujahekken. I «Ways of seeing» flytter to performanceartister inn i hekken til Resetts sponsorer.

(Anm: Når venstrevridde performanceartister gjemmer seg i tujahekken. I «Ways of seeing» flytter to performanceartister inn i hekken til Resetts sponsorer. Etterpå lager de en fascinerende og ubehagelig forestilling der nyansene trolig ikke er skapt med hensikt. Sara Baban synger sin egen musikk i forestillingen «Ways of seeing», som vår anmelder synes er både problematisk og fascinerende. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. (– Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll.)

(Anm: Regissøren: Bertheussen ble heiet fram av andre. Regissør Pia Maria Roll sier til VG at hun føler en enorm lettelse over at politi og domstol har ført Bertheussen-saken fram til en fellende dom. Roll var regissør for «Ways of Seeing» - teaterstykket. Oslo tingrett slår i dagens dom fast at teaterstykket var Bertheussens motiv for de straffbare handlingene som hun nå er dømt til ett år og åtte måneders fengsel for. LES OGSÅ Laila Anita Bertheussen dømt for angrep på demokratiet (…) Heiet fram av andre Men Pia Maria Roll legger til at etter hennes mening er Laila Bertheussen brukt og heiet fram av andre, ut over det som dommen i Oslo tingrett beskriver: – Ways of Seeing-saken var en politisk aksjon fra høyresiden hvor deler av Frp og Human Rights Service brukte Bertheussen for å stoppe kritiske stemmer, i dette tilfelle vårt teaterstykke, sier Roll. (…) – Det var sterke krefter rundt henne som heiet på henne og tilbød henne hjelp. Blant annet med kronikken i VG som ble skrevet med god hjelp fra folk i Frp, HRS og First House. (vg.no 15.1.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Obligatorisk (pålagt) offentliggjøring av finansielle interessekonflikter hos tidsskrifter og redaktører. (- Medisinske tidsskrifter må være like gjennomsiktig (transparent) som de krever at forfatterne deres skal være, argumenterer Rafael Dal-Ré og kolleger.) (- Åpenhet om interesser (eller potensielle interessekonflikter) for redaktører og forfattere gjør det mulig for leserne å bedømme om disse er relevante for tolkningen av artikkelen.)

(Anm: Mandatory disclosure of financial interests of journals and editors. Medical journals must be as transparent as they require their authors to be, argue Rafael Dal-Ré and colleagues. Transparency of interests (or potential conflicting interests) by editors and authors allows readers to judge whether these are relevant for the interpretation of the article. Authors who fail to disclose conflicts of interest (COIs) may face consequences. For example, as of April 2020 conflict of interest was listed in the reasons for retraction for 165 articles in the Retraction Watch database1 and was the sole reason for the retraction of 19 (11%) articles.1 Failure to disclose COIs has led to job loss in some cases,2 and the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) considers non-disclosure as research misconduct.3 BMJ 2020;370:m2872 (Published 23 September 2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.»

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.» (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks.  (- Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.)

(Anm: Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. Trakassering og reduserte jobbmuligheter er blant følgene for dem som varsler om mistanke om forskningsjuks. Mange lar være å si fra. Det er ikke nødvendigvis slik at forskere som ser at kolleger har urent mel i posen sier fra. Ved OsloMet har en forskergruppe deltatt i EU-prosjektet PRINTEGER som blant annet har undersøkt forhold rundt varsling av forskningsjuks. Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle. (…) Ansvaret på institusjonene Han forklarer at det jobbes mye med forskningsetikk og hvordan det skal sikres gode rutiner og kultur for å varsle om forskningsjuks. — Det skjer mye på internasjonalt nivå innen forskningsetikken. Det finnes gode etiske retningslinjer. Men det er fortsatt slik at systemene for å si fra ikke er funksjonelle nok, sier Knut Jørgen Vie. (khrono.no 13.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Skjellsordene hagler i dansk forskningskrangel: «Redeskidere» og «bavianer».

(Anm: Skjellsordene hagler i dansk forskningskrangel: «Redeskidere» og «bavianer». Den mektige styrelederen for et privat forskningsfond ba i sterke ordelag rektor stoppe kritikk fra professorer, avslører e-postlekkasje. Brussel (Khrono): «Det er grotesk, at denne trebande av redeskidere ikke snart kan indstille den ukollegiale opførsel.» Ordene tilhører Flemming Besenbacher. Som styreleder for Carlsbergfondet er han ingen hvem som helst innen dansk forskning. Fondet deler ut millioner til danske forskningsprosjekter, det gjør Besenbacher til en svært så mektig person. Det har blåst kraftig rundt Besenbacher etter at avisa Berlingske Tidende nylig avslørte innholdet i en rekke e-poster fra ham til rektor Brian Bech Nielsen ved Aarhus Universitet. I disse langer han ut mot ansatte ved universitetet som har stilt kritiske spørsmål ved en forskningsartikkel fra kollegaer ved universitetet. (…) Utgangspunktet for striden er en studie som ble publisert i tidsskriftet Nature i april 2016. Bak studien står fysikere ved Aarhus Universitet. De konkluderer kort fortalt med at mennesker er bedre enn datamaskiner til å løse en kompleks kvantefysisk utfordring, slik det oppsummeres av Berlingske. Funnet var oppsiktsvekkende. Men det ble stilt spørsmål. Artikkelen fikk kritikk fra forskere internasjonalt, til slutt ble det avdekt en banal feil, konklusjonen var feil. Et utvalg som gransket saken på universitetet konkluderte med «tvilsom forskningspraksis». I fjor ble hele artikkelen i Nature trukket. (khrono.no 1.2.2021).)

- Danske forskere blev hyldet verden over – men de havde overset en fatal fejl.

(Anm: Danske forskere blev hyldet verden over – men de havde overset en fatal fejl. I 2016 gav en forskningsartikel fra Aarhus Universitet genlyd i hele verden. Mennesker er bedre end computere til at løse kvantefysisk udfordring, lød det fra et forskerhold ledet af den fremtrædende unge fysiker Jacob Sherson. I de følgende år høstede han både priser og millionbevillinger til ny forskning. Der var dog ét problem: Det var ikke sandt. (b.dk 27.12.2020).)

- Kan man estimere effekt av legemidler i observasjonelle studier? For å estimere effekt av legemidler i observasjonelle studier benyttes ofte tilbøyelighetsanalyser. (- Hvis viktige konfunderende faktorer ikke er målt, vil man ikke unngå skjevhet i effektestimatet. Umålt konfundering er alltid en utfordring i observasjonelle studier.)

(Anm: Skovlund E. Kan man estimere effekt av legemidler i observasjonelle studier? For å estimere effekt av legemidler i observasjonelle studier benyttes ofte tilbøyelighetsanalyser. Den beste metoden for å unngå systematiske skjevheter i effektestimater er randomiserte kontrollerte studier, men slike studier er kostbare, og det kan være etiske problemer knyttet til å randomisere. En viktig begrensning ved observasjonelle studier er at det er systematiske forskjeller mellom pasienter som får en gitt behandling, og kontrollgruppen. Slik ubalanse vil lede til et skjevt estimat av effekt (bias). Tradisjonelt har man forsøkt å gjøre gruppene sammenlignbare ved å justere for alle pasientkarakteristika som kan ha betydning for både eksponering og utfall (konfunderende faktorer) i en multivariabel analyse. En annen strategi som nå er mye brukt i farmakoepidemiologisk forskning, baserer seg på å utnytte en tilbøyelighetsskår (på engelsk: propensity score) for hvert individ. (…) Diskusjon Uansett hvilken metode man velger, er en viktig forutsetning at alle konfunderende faktorer er inkludert i modellen. Hvis viktige konfunderende faktorer ikke er målt, vil man ikke unngå skjevhet i effektestimatet. Umålt konfundering er alltid en utfordring i observasjonelle studier. Kanskje er det urealistisk å tro at man skal kunne fortolke sammenhenger som kausale dersom man ikke har kunnet randomisere. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 17. februar 2021.)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor.

(Anm: Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor. Det er et sentralt uttrykk i epidemiologisk forskning. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bakenforliggende faktorer er en type feilkilde i forskning. Hvis man ikke er oppmerksom på en bakenforliggende faktor, kan det føre til at man tar feil i vitenskapelig studier av årsaker og virkninger (årsaksforskning). En bakenforliggende faktor er noe som samvarierer med de de undersøkte årsakene og virkningene, men uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. Kilde: Store norske leksikon.)

- Skandaleforsker tiltalt for grov mishandling i Sverige.

(Anm: Skandaleforsker tiltalt for grov mishandling i Sverige. Den tidligere stjernekirurgen og forskeren Paolo Macchiarini ved Karolinska institutet opererte inn luftrør hos mennesker — uten å først ha gjort dyreforsøk. Nå er han tiltalt for grov mishandling. (khrono.no 30.9.2020).)

- Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få. Hvem som betaler for forskningen, avgjør om vi har tillit til den. (- Bare 31 prosent stoler på forskning som er betalt av privat sektor, viser undersøkelse.) (- En tvilsom gråsone, mener professor.)

(Anm: Nina Kristiansen, Ansvarlig redaktør, forskning.no. Hvem stoler på forskning som er betalt av næringslivet? Svaret er veldig få. Hvem som betaler for forskningen, avgjør om vi har tillit til den. Bare 31 prosent stoler på forskning som er betalt av privat sektor, viser undersøkelse. Dette er en tillitskrise. Og vi har et dilemma, skriver Nina Kristiansen. (…) Det er et forskningspolitisk mål at norsk næringsliv skal drive med kunnskapsbasert utvikling av produkter og tjenester. Det gjør bedriftene sterkere både lokalt og internasjonalt og kan skape arbeidsplasser. Og er det ikke bra for oss alle at de har forsket på maten og teknologien de selger? Pengene er velkomne Men denne forskningen møter altså lav tillit i befolkningen. Det er en kjempeutfordring for både bevilgende myndigheter og bedriftene selv. Næringslivet finansierer også forskning på universiteter, høyskoler og institutter. Det kan handle om å forske frem bedre rør til oljeutvinning, grønnere teknologi og bruk av kunstig intelligens for å finne kreftsvulster. (…) I de vitenskapelige artiklene oppgir forskerne som regel hvilke bindinger og finansieringskilder de har. Det bør de også gjøre i det offentlige rom. De bør ta grep, både av hensyn til eget omdømme og til folks tillit til forskning. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- 5G-stråling frikendes i ny analyse af den samlede forskning. Men mange publicerede studier om 5G og helbred er ikke lavet ordentligt, konkluderer forskerne.

(Anm: 5G-stråling frikendes i ny analyse af den samlede forskning. Men mange publicerede studier om 5G og helbred er ikke lavet ordentligt, konkluderer forskerne. 5G-netværket, som er ved at blive rullet ud i Danmark, har ingen dokumenterede skadelige effekter på helbredet, konkluderer en australsk gennemgang af den samlede forskning i emnet. Modstandere af netværket har ellers indimellem henvist til studier, der angiveligt påviser, at radiofrekvent stråling fra 5G-master skader mennesker og dyr. Men de australske forskerne, som i alt har analyseret 138 studier, der er publiceret om 5G-strålings effekt på helbredet, kan ikke finde evidens for, at stråling indenfor de tilladte niveauer er usundt. »Denne gennemgang finder ingen dokumentation for, at radiofrekvente stråler på et lavt niveau over 6 GHz, som dem, der anvendes af 5G-nettet, er farlige for menneskers sundhed,« fremgår det af analysen, som er finansieret af den australske regering. 107 laboratorieforsøg og 31 befolkningsundersøgelser indgår i analysen, der er publiceret som to studier i det videnskabelige tiddskrift Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology - her og her. LÆS OGSÅ: Frygten for 5G spreder sig på et uvidenskabeligt grundlag (videnskab.dk 19.3.2021).)

- Ni av ti nordmenn har tillit til forskningen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er glad for høy tillit til forskning i befolkningen. (- I en undersøkelse Kantar har gjort for Forskningsrådet kommer det fram at 87 prosent av de 1047 spurte har meget eller ganske stor tillit til forskning.) (- Kun 25 prosent av de spurte har tillit til journalister når de uttaler seg om koronarelaterte spørsmål, mens 53 prosent har tillit til det som sies av politikere i mediene.)

(Anm: Ni av ti nordmenn har tillit til forskningen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er glad for høy tillit til forskning i befolkningen. 87 prosent av de spurte i en ny undersøkelse har tillit til forskning. Utdanningsnivået har mye å si for tilliten. I en undersøkelse Kantar har gjort for Forskningsrådet kommer det fram at 87 prosent av de 1047 spurte har meget eller ganske stor tillit til forskning. Dette er en økning på sju prosent fra tilsvarende måling i mars og det høyeste tallet som er målt i Forskningsrådets befolkningsundersøkelser. (…) Samtidig viser undersøkelsen at leger og helsepersonell har mest tillit i befolkningen når de uttaler seg om koronaviruset i norske medier, fulgt av forskere. Kun 25 prosent av de spurte har tillit til journalister når de uttaler seg om koronarelaterte spørsmål, mens 53 prosent har tillit til det som sies av politikere i mediene. (forskning.no 6.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Forskningsrådet må endres. Forskningsrådet er ikke så viktig som man skulle tro, skriver Erik Eriksen.

(Anm: Forskningsrådet må endres. Forskningsrådet er ikke så viktig som man skulle tro, skriver Erik Eriksen. Er Forskningsrådet viktig? Ja, men ikke så viktig som man skulle tro. Mesteparten av norsk forskning finansieres ikke gjennom Forskningsrådet. For det første finansierer næringslivet ca. 40 prosent. Finansiering fra utenlandske kilder utgjør ca. 9 prosent, mens andre kilder utgjør ca. 5 prosent. Resten, ca. 46 prosent, finansieres av det offentlige. Mesteparten av de offentlige bevilgninger går også utenom Forskningsrådet og blir sendt direkte til universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter i all hovedsak som lønn, til annen drift, bygg og vitenskapelig utstyr (ca. 36 prosent). Det er bare i underkant av 11 prosent av den totale forskningen som finansieres gjennom Forskningsrådet. Andelen har vist en klart nedadgående trend siden 2009 da den var på 13 prosent. Det kan være en indikasjon på at heller ikke departementene er spesielt imponert over Forskningsrådets arbeid. (khrono.no 22.2.2021).)

- Kristin Clemets forståelse av forskning satt på prøve? I Aftenposten 14. november kommer tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet med påstander om politikk og forskningsforståelse. Hun hevder, uten reservasjoner, at forskning i sin natur bare gir midlertidige svar, og at nye og andre data alltid vil kunne gi et annet svar. (- Forskning dreier seg ofte om å legge sten på sten, eller finne nye biter til store puslespill; ikke bare som Clemet hevder: «... en gang iblant få et gjennombrudd».)

(Anm: Johan Ræder, professor, Universitetet i Oslo. Kristin Clemets forståelse av forskning satt på prøve? I Aftenposten 14. november kommer tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet med påstander om politikk og forskningsforståelse. Hun hevder, uten reservasjoner, at forskning i sin natur bare gir midlertidige svar, og at nye og andre data alltid vil kunne gi et annet svar. Det virker som om hun ikke har fått med seg grunnlaget for vår moderne sivilisasjon. Forskning er basis for en rekke definitive svar, løsninger og endelig kunnskap innenfor naturvitenskap, teknologi og humaniora. Forskning dreier seg ofte om å legge sten på sten, eller finne nye biter til store puslespill; ikke bare som Clemet hevder: «... en gang iblant få et gjennombrudd». Uenighet om forskningsresultater kan skyldes at perfekte forskningsstudier på mange områder er svært vanskelige å utføre, og at problemstillingene er mangfoldige og sammensatte. God forskningskritikk vil i detalj etterspørre hvordan en forskningsstudie er konstruert og utført, samt hvilke forbehold man bør ta når resultatet skal tolkes. Når det reises berettiget tvil, er det viktig med videre forskning og bedre studier. (aftenposten.no 25.11.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Brandolinis lov, også kjent som prinsippet om bullshits asymmetri (bullshit asymmetry principle), er et internett-ordtak som understreker vanskeligheten med avsløre bullshit:[1]

(Anm: Brandolinis lov, også kjent som prinsippet om bullshits asymmetri (bullshit asymmetry principle), er et internett-ordtak som understreker vanskeligheten med avsløre bullshit:[1] (- I 2005 publiserte den russiske fysikeren Sergey Lopatnikov anonymt et essay[7][8] der han introduserte følgende definisjon: Hvis teksten i hver formulering krever et avsnitt (for å motbevise), hvert avsnitt - en seksjon, hver seksjon - et kapittel, og hvert kapittel - en bok, blir hele teksten effektivt ugjendrivelig og får derfor trekk av sannferdighet.) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel ANTONYM legitimere SE OGSÅ miskreditere GRAMMATIK NOGEN/NOGET delegitimerer NOGET/NOGEN Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000 Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016 (ordnet.dk).)

- "Illusjonen av evidensbasert medisin. Å avsløre troverdighetskrisen innen klinisk forskning". (The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research.) (- Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum.)

(Anm: The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research. (…) «The Illusion of Evidence-Based Medicine gir en detaljert redegjørelse av disse studiene og argumenterer for at medisinen desperat trenger å revurdere sitt forhold til legemiddelindustrien. Uten et grunnlag (basis) for uavhengig evaluering av resultatene fra randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier kan det ikke være tillit til evidensbasert medisin. (…) Jon Jureidini er professor i psykiatri og pediatri, gruppe for kritisk og etisk mental helse, Robinson Research Institute, University of Adelaide, Australia. Leemon B. McHenry er emerituslektor i filosofi ved California State University, Northridge. «The Illusion of Evidence-Based Medicine er en strålende eksponering av den negative påvirkningen fra den globale legemiddelindustrien på medisinens integritet. Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum. (wakefieldpress.com 13.5.2020).)

(Anm: illusjon substantiv BØYNINGen; illusjonen, illusjoner UTTALE[iluʃo:´n]Uttale-veiledning ETYMOLOGI fra fransk illusion, fra latin illusio (genitiv illusionis), verbalsubstantiv til illudere 'narre'; jf. Illudere BETYDNING OG BRUK falsk forestilling ; blendverk ; altfor optimistisk forestilling (om muligheten av noe) (naob).)

(Anm: misrepresent verb /ˌmɪsˌreprɪˈzent/ gi en uriktig fremstilling av, gi et misvisende bilde av, forvrenge, sette i et feil lys (ordnett.no).)

- Children of the Cure («Barn av kuren»): Manglende data, tapte liv og antidepressiva.

(Anm: Children of the Cure: Missing Data, Lost Lives and Antidepressants Paperback – May 21, 2020. by David Healy  (Author), Joanna Le Noury (Author), Julie Wood (Author). Children of the Cure tells the story of the only Medical Study that has two publications in the academic literature—telling precisely the opposite story—and how no one is bothered by this. Study 329 was a clinical study that began in 1994 giving a new antidepressant to teenagers. It has become the most famous clinical trial ever, leading to a fraud charge, a $3 billion fine, and a Black Box Warning. Despite now knowing that all trials of antidepressants done in children are negative, sales of these drugs to children and adolescents continue to increase dramatically. This book is written by three members of the team—David Healy, Joanna Le Noury and Julie Wood—who have been behind writing the study and creating the website that hosts a set of documents pharmaceutical companies never expected you would get to see. (amazon.com 21.5.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no?

(Anm: Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no? Helsebiblioteket.no har måttet kutte drastisk i sin redaksjon og portefølje de siste fire årene. En øremerket post i statsbudsjettet kan sikre bibliotekets fremtid. BAKLENGS UTVIKLING? Illustrasjonen viser omfanget av gratistjenester fra Helsebiblioteket.no. Vi nærmer oss en kritisk nedre grense, ifølge artikkelforfatteren, som spør om Helsebiblioteket.no fortsatt kan kalles et bibliotek? (dagensmedisin.no 11.12.2020).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt. Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine. Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder. – Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? (- «Når legemiddelindustrien forpurrer evidensen, med eller uten intensjon, svekkes tiltroen til psykofarmaka.»)

(Anm: Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? Som fersk lege er kunnskapsbasert medisin grunnen jeg står på. Kunnskapsbasert praksis kan illustreres med et venndiagram bestående av tre like store sirkler som representerer henholdsvis evidens, pasientpreferanser og klinisk erfaring (1). I praksis er det nok mer slik at enhver lege har sitt eget venndiagram, hvor størrelsen på sirklene varierer på like mange måter som antallet leger. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 15. mai 2020.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi?

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Lobotomi: Hjerneoperasjonen regnet som ‘enklere enn å kurere tannpine’. (- Det var en tid da personer med alvorlig psykisk sykdom kunne få en operasjon for å skjære av forbindelser i hjernen.) (- For femten år siden kjempet en gruppe leger og ofre for lobotomi og deres familier for å frata Egas Moniz Nobelprisen i medisin som han fikk i 1949 for sin oppfinnelse av lobotomi.) (- Men det tok mange år før legeprofesjonen skjønte at de negative effektene oppveide fordelene - og å se at legemidlene utviklet på 1950-tallet var effektive og mye tryggere.)

(Anm: Lobotomy: The brain op described as ‘easier than curing a toothache’. There was a time when people with severe mental illness might be given an operation to sever connections in the brain. Lobotomy became one of the most notorious surgical procedures of the 20th Century, writes Claire Prentice, but retired neurosurgeon, Henry Marsh, who once carried out a modified version of the operation, tells her it's wrong to divide doctors into heroes and villains. It seems incredible today, but lobotomy was once hailed as a miracle cure, portrayed by doctors and the media as "easier than curing a toothache". More than 20,000 lobotomies were performed in the UK between the early 1940s and the late '70s. They were typically carried out on patients with schizophrenia, severe depression or Obsessive Compulsive Disorder (OCD) - but also, in some cases, on people with learning difficulties or problems controlling aggression. While a minority of people saw an improvement in their symptoms after lobotomy, some were left stupefied, unable to communicate, walk or feed themselves. But it took years for the medical profession to realise that the negative effects outweighed the benefits - and to see that drugs developed in the 1950s were effective and much safer. (…) Fifteen years ago, a group of doctors and lobotomy victims and their families campaigned to have Egas Moniz stripped of the Nobel Prize for Medicine he won in 1949 for devising lobotomy. But the Nobel Foundation, whose charter states that its awards may not be withdrawn, refused to comply. (bbc.com 30.1.2021).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Hvordan bør forskere takle de etiske kravene ved oppdagelse av forskningsjuks?

(Anm: How should researchers cope with the ethical demands of discovering research misconduct? Going beyond reporting and whistleblowing. Abstract In this paper, I will argue that making it mandatory to report research misconduct is too demanding, as this kind of intervention can at times be self-destructive for the researcher reporting the misconduct. I will also argue that posing the question as a binary dilemma masks important ethical aspects of such situations. In situations that are too demanding for individual researchers to rectify through reporting, there can be other forms of social control available. I will argue that researchers should explore these. Finally, framing the issue as a question about the responsibilities of individual researchers masks the responsibilities of research institutions. Until institutions introduce measures that make this safe and effective, we should not consider reporting research misconduct mandatory. I will discuss this in light of both quantitative and qualitative data gathered as part of a survey in the PRINTEGER-project. Life Sci Soc Policy. 2020 Aug 6;16(1):6.)

- KI-forskare överklagar beslut om forskningsfusk. Tidigare prorektorn vid Karolinska institutet som fälldes för oredlighet i forskning överklagar beslutet.

(Anm: KI-forskare överklagar beslut om forskningsfusk. Tidigare prorektorn vid Karolinska institutet som fälldes för oredlighet i forskning överklagar beslutet. Forskaren Karin Dahlman-Wright, tidigare prorektor vid Karolinska institutet, fälldes i början av september för oredlighet i forskning vilket Läkemedelsvärlden rapporterade om. Nu överklagar hon beslutet från Nämnden för prövning av oredlighet i forskning (NPOF) till förvaltningsrätten. I överklagandet yrkar Karin Dahlman-Wright att NPOF:s beslut undanröjs eftersom det enligt henne inte finns någon grund för att hon har gjort sig skyldig till oredlighet i forskning. Hon begär om anstånd att få komma in med kompletterande handlingar. (lakemedelsvarlden.se 2.10.2020).)

- Karin Dahlman-Wright fälls för oredlighet i forskning. (Nämnden anser också att Karin Dahlman-Wright varit grovt oaktsam.)

(Anm: Karin Dahlman-Wright fälls för oredlighet i forskning. Tidigare KI-prorektorn Karin Dahlman-Wright har gjort sig skyldig till oredlighet i forskning. Det konstaterar den nya nämnden för oredlighet i forskning i ett beslut. Nämnden för prövning av oredlighet i forskning (NPOF) har beslutat att Karin Dahlman-Wright har gjort sig skyldig till oredlighet i forskning gällande fyra vetenskapliga artiklar. Bakgrunden är att totalt tio artiklar där Karin Dahlman-Wright varit korresponderande författare eller medförfattare anmälts till Karolinska institutet för misstänkt oredlighet genom bildmanipulationer. (…) Nämnden anser också att Karin Dahlman-Wright varit grovt oaktsam. Nämnden pekar bland annat på att hon har lång erfarenhet av forskning, att hon varit sisteförfattare för merparten av de aktuella publikationerna och att hon lett de forskningsgrupper som genomfört forskningen. »Med hänsyn till Karin Dahlman-Wrights erfarenhet och ställning i de aktuella forskargrupperna anser nämnden att det faktum att hon vid återkommande tillfällen granskat och godkänt felaktiga bilder inte kan ses endast som en följd av ursäktlig okunskap eller ett tillfälligt förbiseende. Nämnden bedömer därför att hon förfarit grovt oaktsamt«, skriver nämnden i beslutet. Läkartidningen 38-39/2020).)

- Matteuseffekten, også kalt Matteusprinsippet, er navnet på et sosiologisk fenomen der kjente vitenskapsmenn blir tillagt resultater framskaffet av andre mindre kjente kollegaer. (- Effekten kan også bli brukt i vid forstand for å omtale en situasjon der en person rik på status, berømmelse eller kapital høster en ufortjent gevinst av rikdommen.)

(Anm: Matteuseffekten, også kalt Matteusprinsippet, er navnet på et sosiologisk fenomen der kjente vitenskapsmenn blir tillagt resultater framskaffet av andre mindre kjente kollegaer. Berømte vitenskapsmenn kan også få forholdsmessig mer ære enn mer anonyme personer for samme type arbeid. I overført forstand blir «de rike rikere og de fattige fattigere». Effekten kan også bli brukt i vid forstand for å omtale en situasjon der en person rik på status, berømmelse eller kapital høster en ufortjent gevinst av rikdommen. Begrepet ble innført av sosiologen Robert K. Merton i 1968.[1] Navnet er inspirert av Matteusevangeliet 25,29: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Verset er fra lignelsen om talentene, Matteus 25,14-30.[2] (no.wikipedia.org).)

- Scientific American slutter opp om Biden. (- Donald Trump har vært en mye dårligere president for forskningsmiljøet enn fryktet, mener sjefredaktør Laura Helmuth.)

(Anm: Scientific American slutter opp om Biden. Scientific American, som gjennom sin 175 år lange historie aldri har stilt seg bak en presidentkandidat, slutter nå helhjertet opp om Joe Biden. Ifølge redaktørene i det populærvitenskaplige tidsskriftet, som har kommet ut månedlig siden 1845, var det liten intern debatt om beslutningen om å støtte til Demokratenes presidentkandidat. Donald Trump har vært en mye dårligere president for forskningsmiljøet enn fryktet, mener sjefredaktør Laura Helmuth. (aftenposten.no 16.9.2020).)

- Covid-19: FHI-overlege refser USA. Det amerikanske helsedepartementet har påvirket CDCs ukerapporter om covid-19, ifølge Politico. FHI-overlege Preben Aavitsland er svært kritisk.

(Anm: Covid-19: FHI-overlege refser USA. Det amerikanske helsedepartementet har påvirket CDCs ukerapporter om covid-19, ifølge Politico. FHI-overlege Preben Aavitsland er svært kritisk. Eksperter har vært bekymret for politisk påvirkning av prosesser knyttet til en covid-19-vaksine og legemidler i USA. Nå melder Politico at Helsedepartementet har påvirket arbeidet med ukerapportene til Centers for Disease Control and Prevention (CDC), som tilsvarer Folkehelseinstituttet. - Dersom reportasjen i Politico er korrekt, ser det ut til at regjeringen i USA tvinger CDC til å forandre sine råd så de skal passe med presidentens virkelighetsoppfatning eller hans beslutninger, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, til Dagbladet og fortsetter: - De fleste som jobber med smittevern rundt i verden, sjekker faglige råd fra CDC, altså vårt søsterinstitutt i USA. Nå kan vi ikke vite om disse rådene er forandret for å tekkes presidenten. Dette er fullstendig ødeleggende for CDCs troverdighet. Avsløring Politisk ansatte kommunikasjonsrådgivere ved Helsedepartementet har krevd tillatelse til å gjennomlese og foreslått endringer i CDCs ukerapporter, melder Politico og viser til e-poster og kilder med kjennskap til situasjonen. (dagbladet.no 16.9.2020).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Nå må fedmeforskerne tenke nytt. (- Familiene fikk råd om kosthold, aktiviteter og adferdsendring. Etter tre år oppsummerte forskerne at programmet hadde ingen effekt.) (- Forskere analyserte vekten til 24.205 voksne amerikanere gjennom 10 år.) (- Bare 0,2 prosent - 59 personer - gikk fra fedme til normalvekt. Andre studier viser at nesten halvparten av befolkningen prøver å gå ned i vekt.)

(Anm: Nå må fedmeforskerne tenke nytt. Samme type studier kommer frem til samme dårlige resultat. Likevel fortsetter fedmeforskerne i samme gamle spor. Et treårig program for barn med fedme på Innlandet ga ingen resultater. Forskerne skulle finne effekten av tidlig behandling. 31 barn med fedme og familiene deres fikk et omfattende opplegg. De ble veid og veiledet av sykepleiere, barneleger, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og psykologer. Familiene fikk råd om kosthold, aktiviteter og adferdsendring. Etter tre år oppsummerte forskerne at programmet hadde ingen effekt. (…) Fedme er komplisert Dystre tall kom nettopp fra USA. Forskere analyserte vekten til 24.205 voksne amerikanere gjennom 10 år. Over halvparten holdt vekten, mens 45 prosent gikk opp i vekt. Bare 2,6 prosent veide mindre etter ti år. Bare 0,2 prosent - 59 personer - gikk fra fedme til normalvekt. Andre studier viser at nesten halvparten av befolkningen prøver å gå ned i vekt. (aftenposten.no 31.8.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- NTNU i fritt fall på internasjonal rangering. Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske universitetene, mens NTNU nå bare er nummer 31 av 35 av de rangerte i Norden, viser internasjonal rangering.

(Anm: NTNU i fritt fall på internasjonal rangering. Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske universitetene, mens NTNU nå bare er nummer 31 av 35 av de rangerte i Norden, viser internasjonal rangering. En av de mest betydningsfulle årlige rangeringene av de beste universitetene i verden ble offentliggjort fra Times Higher Education onsdag. Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske, og på syvende plass blant de nordiske, skriver nettavisen Khrono. NTNU har falt på den prestisjefylte rangeringen i flere år og har nå kun fire universiteter bak seg i de nordiske landene. Nå er NTNU også passert av UiT – Norges arktiske universitet, som er nummer 25 i Norden. — Ikke fornøyd, sier prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, til Khrono. Karolinska institutet i Stockholm er høyest rangert av de nordiske som nummer 36 i verden, opp fra 41.-plass i fjor. Deretter følger Universitetet i København som nummer 84 i verden og Universitetet i Helsingfors som nummer 98 i verden. Universitet i Oslo går opp fra 131. til 127. plass. Britiske University of Oxford topper hele kåringen for femte år på rad. (dn.no 3.9.2020).)

- Derfor trenger vi faktasjekk i høyere utdanning.

(Anm: Derfor trenger vi faktasjekk i høyere utdanning. Kildekritikk og kildebevissthet er nødvendig i møte med all ny informasjon. Vi har for lengst passert punktet der kildekritikk kun handler om å være kritisk til Wikipedia, skriver Karlsen og Krogsrud. Feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter blir brukt for å påvirke oss, skriver Vilde Kaasen Krogsrud og Sølve Kuraas Karlsen, som mener det er viktig å undersøke fakta. (khrono.no 11.8.2020).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Vi mangler nogle mere nysgerrige læger. Hvorfor er læger ikke mere åbne over for at afsøge alternative løsninger på sygdomme? Staten må til lommerne og bevilge midler til forskning i alt det, som ikke ligger inden for den magtfulde lægemiddelindustris interessesfære.

(Anm: Vi mangler nogle mere nysgerrige læger. Hvorfor er læger ikke mere åbne over for at afsøge alternative løsninger på sygdomme? Staten må til lommerne og bevilge midler til forskning i alt det, som ikke ligger inden for den magtfulde lægemiddelindustris interessesfære. Hjerteforeningen lægger op til et mere holistisk syn på forebyggelse, som har affødt voldsom kritik fra læger. I foreningens kampagne udtrykkes også synspunkter, som jeg ikke kan følge, men der er grund til at tage Hjerteforeningens budskab alvorligt. Med 60 års type 1-diabetes og en række alvorlige følgesygdomme anerkender jeg forskernes ønske om at finde frem til bedre behandling, men det undrer, at lægerne ikke har større nysgerrighed for det, patienter... (jyllands-posten.dk 27.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt.

(Anm: Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt. Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Det betyder, at blodtilførslen til de indre organer bliver mindre. En god del af patienterne ender med at få indopereret et nyt hjerte. Tilstanden kan være dødelig. Nu har norske forskere opdaget noget, som muligvis kan give fremtidens hjertesvigtpatienter en bedre chance. Et nyt studie viser nemlig, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota (tarmbakterier) end raske personer. Er det muligt at behandle dem ved at behandle tarmen? (…) Historien kort - Nyt norsk studie har fundet, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota end raske personer. - Hjertesvigtpatienternes tarmflora var mindre mangfoldig; hele 15 bakteriegrupper var ikke til stede. (videnskab.dk 28.5.2018).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Cui X, Ye L, Li J, Jin L, Wang W, Li S, Bao M, Wu S, Li L, Geng B, Zhou X, Zhang J, Cai J. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

- Hvorfor det meningsløse er så viktig. (- Satsing på forskning og realfag blir feil om man ikke også legger til rette for «meningsløse» tanker og ideer, skriver Aris Theophilakis.) (- Mange andre som Galileo, Michelangelo, Bacon og Newton hadde lagt grunnlaget for vitenskapelige fremskritt gjennom å utvide horisonten med «kjetterske og fullstendig meningsløse» tanker og ideer. All nyvinning kommer fra nysgjerrighet og lek, ikke fra ønsket om å lage noe funksjonelt og nyttig her og nå, var hans tese.)

(Anm: - Hvorfor det meningsløse er så viktig. - Satsing på forskning og realfag blir feil om man ikke også legger til rette for «meningsløse» tanker og ideer, skriver Aris Theophilakis. Marginalisert kreativitet: - Kreative bransjer har alltid blitt forsøkt marginalisert i forretningssammenheng fordi de gir stort rom for, og dyrker frem «meningsløse» tanker, skriver Aris Theophilakis i denne kommentaren. I 1939 skrev den amerikanske reformatoren og utdanningspioneren Abraham Flexner en epokegjørende studie han kalte «The Usefulness of Useless Knowledge». Skrevet på randen av en varslet humanitær katastrofe, den andre verdenskrig, skrev Flexner ikke bare om håp, men også om hvordan fremskritt blir til. Essensen er at nysgjerrighet som ikke virker nyttig her og nå, er den viktigste årsaken til at nyttige oppfinnelser senere oppstår. Og med oppfinnelser mente Flexner også nyvinninger innen billedkunst, litteratur og kultur. Han skrev blant annet om hvordan intellektuell lekenhet og genial drodling av vitenskapsmenn som Clerk Maxwell og Heinrich Hertz førte til at Marconi kunne «finne opp» radioen. Men det var ikke noe nytt i dette fenomenet påpekte han. Mange andre som Galileo, Michelangelo, Bacon og Newton hadde lagt grunnlaget for vitenskapelige fremskritt gjennom å utvide horisonten med «kjetterske og fullstendig meningsløse» tanker og ideer. All nyvinning kommer fra nysgjerrighet og lek, ikke fra ønsket om å lage noe funksjonelt og nyttig her og nå, var hans tese. (kampanje.no 21.8.2017).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Effektene av innovasjonspolitikk på patentering på firmanivå. (- The effects of innovation policies on firm level patenting.)

(Anm: Discussion Papers no. 830. The effects of innovation policies on firm level patenting. This paper examines the impacts of R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting, with a particular focus on environmental patenting. (…) Tax credits currently favor small and medium sized firms and firms with relatively low R&D investments. For large firms, we find large and significant effects of direct subsidies, but no significant effects of tax credits. (ssb.no 10.12.2015).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Kropp og sjel i forskningsfronten. (- Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent.) (- Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene.) (- Han understreker at en slik sammenheng mellom stress og immunforsvar ikke burde overraske noen, men at påvisningen av en direkte forbindelse på molekylnivå bør kunne få denne innsikten til å synke ytterligere inn.)

(Anm: Turid Hagene, professor emerita, Oslomet. Kropp og sjel i forskningsfronten. Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent. Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene. Morgenbladets spalte «Forskningsfronten» 22. mai setter søkelyset på et spennende forskningsfelt som kan bidra til å bygge ned inngrodde forestillinger om et skille mellom psykiatri og somatisk medisin. Lasse Pihlstrøm skriver her at et slikt skille ikke speiler den vitenskapelige forståelsen av sykdom, og dette er godt nytt for oss som trenger at Helse-Norge tar dette innover seg. I tråd med Pihlstrøms innlegg er det altså ikke en vitenskapelig holdning til kunnskap som hindrer bruk av ny viten på dette feltet til beste for pasientene. Det er mer et spørsmål om tradisjon og pragmatikk, sier han. Pihlstrøm refererer fra en artikkel om forskning på mus som viser at mentalt stress påvirker miltens produksjon av antistoffer. Han understreker at en slik sammenheng mellom stress og immunforsvar ikke burde overraske noen, men at påvisningen av en direkte forbindelse på molekylnivå bør kunne få denne innsikten til å synke ytterligere inn. (…) En slik innsikt ville vært velkommen på en rekke andre felt. Et eksempel er sammenhengen mellom stress og immunforsvar slik den er påvist i den omfattende ACE-studien (Adverse Childhood Experience), publisert av Felitti m.fl. i 1998. Studien har 17 000 deltagere fra primærhelsetjenesten i California, der sosioøkonomisk bakgrunn, ti ulike krenkelseserfaringer som barn og sykdomshistorier kjøres mot hverandre. Blant annet kommer det frem at seksuelle overgrep på jenter henger nært sammen med utvikling av brystkreft. At denne sammenhengen finnes, har altså vært kjent i minst 20 år. Men hvordan henger dette sammen? (morgenbladet.no 13.7.2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hjernens direktelinje til milten påvirkes av stress. La det synke inn: At stress påvirker immunforsvaret burde ikke være noen overraskelse. (- Kropp og sjel henger sammen, sies det, men det er nærmest en underdrivelse. Skillet mellom psykiatri og somatisk medisin er ikke en dikotomi som speiler den vitenskapelige forståelsen av sykdom, men tradisjon og pragmatikk.) (- Likevel er det grove skillet mellom «fysisk» og «psykisk» bemerkelsesverdig inngrodd i våre oppfatninger om sykdom og helse. Ofte drar det med seg uheldige forestillinger om ansvar og skyld, skam og prestisje, som kan gi grobunn for et toksisk debattklima, for eksempel knyttet til diagnosen ME/CFS.)

(Anm: Lasse Pihlstrøm, lege og postdoc ved Oslo Universitetssykehus, fast spaltist Direktelinje mellom kropp og sjel. Hjernens direktelinje til milten påvirkes av stress. La det synke inn: At stress påvirker immunforsvaret burde ikke være noen overraskelse. Forbindelsen er minst like håndfast som effekten av et legemiddel, skriver Lasse Pihlstrøm. I «disse koronatider» har de fleste fått et forhold til antistoffer, de skreddersydde våpenmolekylene immunforsvaret produserer for å gjøre oss motstandsdyktige mot bestemte infeksjoner. Det er disse vi forventer til slutt skal gjøre en ende på denne unntakstilstanden, enten det er viruset selv eller en vaksine som vil få mange nok i befolkningen til å bli immune. Kropp og sjel henger sammen, sies det, men det er nærmest en underdrivelse. Skillet mellom psykiatri og somatisk medisin er ikke en dikotomi som speiler den vitenskapelige forståelsen av sykdom, men tradisjon og pragmatikk. Alle kjenner placeboeffekten. Likevel er det grove skillet mellom «fysisk» og «psykisk» bemerkelsesverdig inngrodd i våre oppfatninger om sykdom og helse. Ofte drar det med seg uheldige forestillinger om ansvar og skyld, skam og prestisje, som kan gi grobunn for et toksisk debattklima, for eksempel knyttet til diagnosen ME/CFS. For ingenting er vel så fysisk som en virusinfeksjon? Ingen kan vel tenke seg frisk av covid-19 med en placebovaksine? (morgenbladet.no 22.5.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Retningslinjer på formidling av forskningsresultater til studiedeltakere. Jeg støtter Taylors oppfordring om at forskningsresultater skal deles med pasientene som deltok.1

(Anm: Guidance for communicating research findings to participants. I support Taylor’s call for research findings to be shared with the patients who took part.1 Patients have told me that they would never participate in another study because the findings of the last one they contributed to were not shared with them or they were never thanked for their time. These are small asks for maintaining, and perhaps growing, patient and public confidence in research. The Health Research Authority published guidance on this topic in 2014. It was developed to set study participants’ expectations about what would happen at the end of the study and inform them of how and when they might access a summary of the study findings. It applies to all clinical trials and other interventional and diagnostic studies. When it was first published, the guidance was mandatory except for phase I trials. But after a judicial review, the wording in the guidance was changed in 2015 to make it good practice.2 BMJ 2020; 368 BMJ 2020;368:m1 (Published 03 January 2020).)

(Anm: Reporting research findings to participants is an ethical imperative. BMJ2019;367:l6324.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Total cerebral small vessel disease score and cognitive performance in community‐dwelling older adults. Results from the Atahualpa Project. Abstract OBJECTIVE: Cerebral small vessel disease (SVD) is inversely associated with cognitive performance. However, whether the total SVD score is a better predictor of poor cognitive performance than individual signatures of SVD is inconclusive. We aimed to estimate the combined and independent predictive power of these MRI findings. (…) CONCLUSIONS: This study shows a significant association between the SVD score and worse cognitive performance. The SVD score is a predictor of poor cognitive performance. This predictive power is not better than that of isolated neuroimaging signatures of SVD. Int J Geriatr Psychiatry. 2018 Feb;33(2):325-331.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Serotonin. (- Det har en populær status som bidragsyter til følelser av velvære og lykke, selv om dets faktiske biologiske funksjon er kompleks og mangefasettert, modulerer kognisjon, belønning, læring, hukommelse og en rekke fysiologiske prosesser som oppkast og vasokonstriksjon.[9])

(Anm: Serotonin (/ˌsɛrəˈtoʊnɪn, ˌsɪərə-/[6][7][8]) or 5-hydroxytryptamine (5-HT) is a monoamine neurotransmitter. It has a popular image as a contributor to feelings of well-being and happiness, though its actual biological function is complex and multifaceted, modulating cognition, reward, learning, memory, and numerous physiological processes such as vomiting and vasoconstriction.[9] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Langtidsbehandling med antidepressiver. (- Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll.) (- De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger. Forskerne inkluderte 189 artikler i kartleggingen. (…) De interaktive forskningskartene: (…) (fhi.no 26.5.2020).)

- Innlegg: Kan ha en egeninteresse i å gjøre sin rolle større enn den burde være. Forskningsrådet bruker en langt større andel av midlene til administrasjon enn andre forskningsråd. Her er direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Svaret til oss fra John-Arne Røttingen i DN 27. mai er kraftig kost. Han er ikke bare såre fornøyd med Forskningsrådets planlagte satsing på seg selv og hvordan rådet forvalter fellesskapets penger. Han konkluderer også med at et stort, aktivt og styrende forskningsråd er årsaken til at forskning blir prioritert og finansiert i Norge.

(Anm: Gaute Torsvik, Universitetet i Oslo, og Magne Mogstad, University of Chicago. Innlegg: Kan ha en egeninteresse i å gjøre sin rolle større enn den burde være. Forskningsrådet bruker en langt større andel av midlene til administrasjon enn andre forskningsråd. Her er direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Svaret til oss fra John-Arne Røttingen i DN 27. mai er kraftig kost. Han er ikke bare såre fornøyd med Forskningsrådets planlagte satsing på seg selv og hvordan rådet forvalter fellesskapets penger. Han konkluderer også med at et stort, aktivt og styrende forskningsråd er årsaken til at forskning blir prioritert og finansiert i Norge. Men hva om årsakssammenhengen går den andre veien? Kanskje Forskningsrådet er blitt stort fordi det tar en vesentlig del av midlene som bevilges til forskning? Kanskje forskningsrådet ønsker å fremstå som aktivt og styrende for å rettferdiggjøre alle midlene de legger beslag på? Vi håper og tror at fellesskapet ville vurdert forskningsbasert kunnskap som viktig og nyttig, selv uten et stort, aktivt og styrende forskningsråd. Det er sikkert riktig at Forskningsrådet har et mandat som gir rom for å være en mer aktiv spiller enn den passive tilretteleggeren vi ønsker oss. Men deres mandat kan vel også være formet av den aktiviteten Forskningsrådet bedriver? Det er viktig for de bevilgende myndigheter å være klar over at Forskningsrådet kan ha en egeninteresse i å gjøre sin rolle større og mer betydelig enn den burde være. (dn.no 30.5.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Mener Forskningsrådet har for mange roller og må splittes opp. Flere forskere kritiserer Forskningsrådet for å ha blitt for byråkratisk og stort og ønsker en oppsplitting. Direktør John-Arne Røttingen avviser forslaget. I disse dager skal Forskningsrådets strategi for 2020-2024 bankes gjennom. De har bedt sektoren om å komme med sine innspill til deres utkast og det har ført til skriverier både i avisspalter og sosiale medier.

(Anm: Mener Forskningsrådet har for mange roller og må splittes oppl. Flere forskere kritiserer Forskningsrådet for å ha blitt for byråkratisk og stort og ønsker en oppsplitting. Direktør John-Arne Røttingen avviser forslaget. I disse dager skal Forskningsrådets strategi for 2020-2024 bankes gjennom. De har bedt sektoren om å komme med sine innspill til deres utkast og det har ført til skriverier både i avisspalter og sosiale medier. Dette har også skapt rom for mer prinsipielle tanker om hva Forskningsrådet bør være. Tre professorer ved Universitetet i Bergen uttrykte i februar bekymring rundt hvilken retning Forskningsrådet er i ferd med å ta i den nye strategien. Andre mener rådet har blitt for politisert, at det har for mange roller og derfor bør splittes opp. (khrono.no 25.5.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Forskningsrådet har et strategisk ansvar. Forskningsrådet har nasjonalt ansvar for finansiering av hele bredden av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon.

(Anm: Innlegg: Forskningsrådet har et strategisk ansvar. Forskningsrådet har nasjonalt ansvar for finansiering av hele bredden av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon. Vår nye strategi har akkurat vært på høring, og sluttføres i disse dager. Ifølge våre vedtekter, som er fastsatt i statsråd, er vi et forskningsstrategisk organ. Vi skal blant annet gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker og fremme innovasjon og internasjonalt samarbeid. I et innlegg 18. mai hevder Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo og Magne Mogstad ved University of Chicago at Forskningsrådet bør være et relativt tynt, transparent lag mellom dem som etterspør forskningsbasert kunnskap og forskerne. Da har nok ikke Torsvik og Mogstad helt forstått Forskningsrådets rolle i FoU-systemet. Det er nemlig vårt mandat å iverksette forskningspolitikk og fremme utvikling av forskning på prioriterte områder i tillegg til å satse på den beste langsiktige grunnleggende forskningen. (dn.no 27.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

- Slik skal jukset ved Haldenreaktoren ha blitt skjult. (- Usynlige algoritmer skal ha endret rådata fra eksperimenter.) (- Rådata fra måleutstyr i Haldenreaktoren ble manipulert.)

(Anm: Slik skal jukset ved Haldenreaktoren ha blitt skjult. Usynlige algoritmer skal ha endret rådata fra eksperimenter. Rådata fra måleutstyr i Haldenreaktoren ble manipulert. Skjulte algoritmer som påvirket konverteringen av rådata fra temperaturmålere ved eksperimenter i Haldenreaktoren, var blant påstandene som granskerne undersøkte hos Institutt for energiteknikk (Ife). Kundene skal ikke ha fått høre om dem og de var ikke en del av de normale datarutinene. (tu.no 1.7.2020).)

- Japansk atomgigant bekrefter at de ble varslet av IFE om juks.

(Anm: Japansk atomgigant bekrefter at de ble varslet av IFE om juks. Vil ikke svare om vurdering av sikkerhetskonsekvenser. Den japanske kjernekraftgiganten Hitachi-GE Nuclear Energy bekrefter til TU at de er en av kundene som er blitt varslet om forskningsjuks ved Haldenreaktoren. (tu.no 16.7.2020).)

- Slik lurte atomforskerne verden. Bare noen få innvidde visste hva som egentlig foregikk i atomreaktoren i Halden. Atomkunder fra hele verden betalte hundrevis av millioner for eksperimenter. (- Rent strafferettslig er saken trolig foreldet. Det kan ha noe å si når Økokrim skal vurdere om de skal sette i gang etterforskning.)

(Anm: ODD ISUNGSET, journalist. Slik lurte atomforskerne verden. Bare noen få innvidde visste hva som egentlig foregikk i atomreaktoren i Halden. Atomkunder fra hele verden betalte hundrevis av millioner for eksperimenter. Men da det oppstod problemer, ble det tatt snarveier. Nå avsløres hemmelighetene. (…) Dypt inne i Månefjellet i Halden ligger den omstridte atomreaktoren. Den har aldri produsert elektrisk strøm, men ble blant annet brukt til å eksperimentere med atombrensel og ulike metaller. Knapt noen i verden var bedre til dette enn forskerne i Halden. Måledata ble handelsvaren. (…) De norske forskerne visste ikke hva japanerne skulle bruke dataene til, men noen av dem visste at materialet inneholdt data der temperaturen var manipulert i flere uker. Varen var levert – tilsynelatende uten feil. (…) Hvem visste? Framtida for atomforskerne i Halden er usikker. Tidligere og nåværende ansatte lurer på hva som egentlig har foregått. Hvem visste? Når visste de? Hvorfor sa ingen ifra? Var de virkelig uvitende med på noe som satte sikkerheten i fare for dem som jobbet i reaktoren? Mange av dem lurer også på hvor mye toppledelsen visste. Var det avanserte jukset noe de bare stilltiende godtok fordi det ga penger i kassa? Granskerne har gått gjennom ansvarslinjene, og har slått fast at jukset har vært godt skjult, og at det er lite sannsynlig at tidligere ledelse kunne ha kjent til det som skjedde. Rent strafferettslig er saken trolig foreldet. Det kan ha noe å si når Økokrim skal vurdere om de skal sette i gang etterforskning. (nrk.no 22.11.2020).)

- Krever svar om atomjuks i Halden: – En forskningsetisk skandale. Bellona, MDG og SV reagerer kraftig på opplysningene om forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden.

(Anm: Krever svar om atomjuks i Halden: – En forskningsetisk skandale. Bellona, MDG og SV reagerer kraftig på opplysningene om forskningsjuks ved atomreaktoren i Halden. – Svært alvorlig og en sikkerhetsrisiko, sier SV. De krever at næringsministeren rydder opp. (nrk.no 3.6.2020).)

- Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. (- Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden.) (- Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem.)

(Anm: Mener forskningsjukset ved Haldenreaktoren hang sammen med sviktende sikkerhetskultur. Myndighetene peker på en rekke gamle avvik. Data ble manipulert i forskningsprosjekter for eksterne kunder ved Haldenreaktoren, ifølge en ekstern gransking. Data er bevisst blitt manipulert i flere forskningsprosjekter ved atomreaktoren i Halden. Det var den alvorlige konklusjonen i en ekstern gransking som Institutt for energiteknikk (IFE) nylig la frem. Tilsynsmyndighetene ser nå mislighetene i sammenheng med sviktende sikkerhetskultur. (tu.no 28.5.2020).)

- Føderal dommer bestemmer at sponsorer av kliniske studier må publisere tiårig manglende data. (- WASHINGTON - I mange år har statlige forskningsforetak mistolket en lov som krever at de skal samle inn og legge ut data for kliniske studier bestemte en føderal dommer i kjennelsen denne uken og etterlater et tiårig gap i data som nå må gjøres offentlig tilgjengelig. Nå er potensielt hundrevis av universiteter, legemiddelfirmaer og produsenter av medisinsk utstyr nå tvunget til offentliggjøre tidligere upubliserte data.)

(Anm: Federal judge rules clinical trial sponsors must publish a decade’s worth of missing data. WASHINGTON — For years, government research agencies have misinterpreted a law that requires them to collect and post clinical trial data, a federal judge ruled this week, leaving behind a 10-year gap in data that now must be made publicly available. Now, potentially hundreds of universities, drug companies, and medical device manufacturers are on the hook to release previously unpublished data. The ruling affects trials conducted for as-yet-unapproved drugs and devices in that 10-year stretch, according to a lawyer for the plaintiffs — meaning hundreds or even upwards of 1,000 noncompliant trials would be forced to post data. The ruling, from a federal judge in New York’s Southern District, puts sponsors of clinical trials during that span out of compliance if they have not posted results to the government repository ClinicalTrials.Gov. (statnews.com 25.2.2020).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Hvem skal etterforske uredelighet i tidligere publiserte studier?

Investigating the previous studies of a fraudulent author (Granskning av tidligere studier fra en uredelig forfatter)
Richard Smith
BMJ 2005;331:288-291 (30 July)
Education and debate (Education and debate)
Dette år, trakk tidsskriftet Nutrition en studie av R K Chandra, og spørsmål er stilt ved integriteten til resten av hans arbeid. Hvem har ansvaret for granskning av tidligere arbeider og om nødvendig straffe forskeren og korrigere det vitenskaplige arkiv? (...) (This year, the journal Nutrition retracted a study by R K Chandra, and questions have been raised about the integrity of the rest of his work. Who has the responsibility for investigating previous work and if necessary punishing the researcher and correcting the scientific record?)

Konklusjoner (Conclusions)
Denne artikkel har reist en debatt mellom BMJ og Memorial University of Newfoundland over hvem som er ansvarlig for granskning av beskyldninger om uredelig forskning mot Chandra. I fraværet av nasjonal eller internasjonale enheter, tror jeg at ansvaret ligger hos Memorial University of Newfoundland. Det ligger helt opplagt ikke hos BMJ, som varslet om en av hans arbeider (uten å publisere det) og publiserte bare et par korte bruddstykker av Chandra for lenge siden. (This article has arisen from a dispute between the BMJ and Memorial University of Newfoundland over who has responsibility for investigating accusations of research misconduct against Chandra. In the absence of national or international bodies, I believe that the responsibility lies with the Memorial University of Newfoundland. It certainly does not lie with the BMJ, which blew the whistle on one of his papers (without publishing it) and published only a couple of short pieces from Chandra a long time ago.)

Imidlertid, ideelt sett, burde der være en internasjonal enhet som tar føringen — på denne og andre adresseløse saker. Dessuten, selv om vi mangler effektive mekanismer for behandling av slike saker trenger vi kanskje et virkemiddel for markering av studier som er under mistanke i databaser slik som PubMed. (...) (Ideally, however, there would be an international body to take the lead—on this and other cases that are left unaddressed. Furthermore, although we lack effective mechanisms for dealing with such cases we perhaps need a means of marking studies that are under suspicion in databases such as PubMed.)

(Anm: Author of retracted BMJ paper is ordered to pay $C1.6m to Canadian broadcaster. Ranjit Kumar Chandra, the doctor accused of fraud and financial deception by the Canadian Broadcasting Corporation (CBC), has been ordered to pay the broadcaster just over $C1.6m (£0.8m; €1.1m; $US1.2m) in costs after losing the court case he brought against it this summer.1BMJ 2015;351:h6211(Published 17 November 2015).)

- FDA (Food and Drug Administration) og NIH (National Institutes of Health) har latt sponsorer av kliniske studier holde resultatene hemmelige og bryte loven. (- Ifølge rettslige dokumenter og en rapport i The BMJ hemmeligholdt firmaet (GlaxoSmithKline) data som viser at legemidlet i kliniske studier var ineffektivt og forårsaket selvmordstanker hos tenåringer, men oppfordret likevel leger til å forskrive det til unge mennesker.)

(Anm: FDA (Food and Drug Administration) og NIH (National Institutes of Health) har latt sponsorer av kliniske studier holde resultater hemmelige og bryte loven. (FDA and NIH let clinical trial sponsors keep results secret and break the law. (…) I 20 år har USAs regjering oppfordret firmaer, universiteter og andre institusjoner som gjennomfører kliniske forsøk om å registrere resultatene i en føderal (statlig) database, slik at leger og pasienter kan se om nye behandlinger er trygge og effektive. (...) Kongressen godkjente opprettelsen av ClinicalTrials.gov i 1997 etter beskyldninger om at pasienter ble skadet fordi firmaer holdt tilbake bevis for at legemidlene deres var ineffektive eller farlige. (...) En bredt sitert sak involverte GlaxoSmithKlines antidepressiva Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin). (…) Ifølge rettslige dokumenter og en rapport i The BMJ, hemmeligholdt firmaet data som viser at legemidlet i kliniske studier var ineffektivt og forårsaket selvmordstanker hos tenåringer, men oppfordret likevel leger til å forskrive det for unge mennesker. (sciencemag.org Jan. 13, 2020).)

(Anm: National Institutes of Health (NIH), organisasjon underlagt det amerikanske helsedepartementet med funksjon som et medisinsk forskningsråd. Opprettet 1887. Til NIH er tilknyttet en rekke verdenskjente forskningsinstitutter for ulike sykdommer og helseproblemer, lokalisert i Bethesda, Maryland. NIH finansierer også medisinsk forskning ved en rekke universiteter og medisinske institusjoner. Mange av forskerne tilknyttet NIH er blitt tildelt Nobelprisen i medisin. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Food and Drug Administration (FDA) er en etat innen det føderale amerikanske Helse- og sosialdepartementet, og er ansvarlig for regulering og overvåkning av mat (for mennesker og dyr), legemidler, kosttilskudd, kosmetikk, medisinsk utstyr og blodprodukter i Amerikas forente stater. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. (- Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern.) (- Dette vekket oppsikt, og temaet er blitt heftig diskutert, blant annet ble det stilt spørsmål om hvorvidt det er uetisk å gi pasienter et slikt valg.) (- Flere har ytret bekymring omkring konsekvensen av tiltaket for pasientene, sier Heiervang, ifølge Ahus.)

(Anm: Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern. Nå skal det forskes på utfallet av en slik behandling. Pasienter i psykisk helsevern har rett til å velge om de vil behandles med eller uten medisiner, så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Det er nå blitt et lovfestet behandlingsalternativ for de som ønsker det. (…) Forskningsgruppeleder Kristin Heiervang ved Forsknings- og utviklingsavdelingen i Divisjon for psykisk helsevern på Ahus, viser også til at myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. – Debatten har dreid seg om både kunnskapsgrunnlaget, forståelsen av psykiske lidelser, behovet for egne enheter og om hvilken plass pasientstemmene skal ha i behandlingen. (…) Ved Ahus tilbys medisinfri behandling på DPS Nedre Romerike. (dagensmedisin.no 13.1.2020).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger.

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvordan påvirker interessekonflikter forskningsresultater? (- Det fremgår av en nylig publisert artikkel at alle de sju gjennomgåelser som var støttet av industrien, anbefalte legemidlet uten betenkeligheter, mens ingen av Cochranes gjennomgåelser gjorde det (1).) (- Dette kommer til uttrykk i en studie hvor det fremgår at industrisponsede, direkte sammenliknende studier av antipsykotiske legemidler generelt favoriserer sponsorenes legemiddel fremfor sammenliknende legemiddel (3).) (- Dersom publikum skal kunne ha tillit til den legemiddelinformasjon som formidles, bør egentlig alle legemiddelforsøk utføres såkalt dobbelt dobbeltblindet, slik at verken forskere eller forsøkspersoner får vite verken navnet på det legemidlet som utprøves eller navnet på det involverte firmaet.)

(Anm: Hvor spennende og viktig er det at leserne av medisinsk litteratur opplyses om mulige konsekvenser av interessekonflikter knyttet til studier av medikamenters nytte og begrensninger? Det fremgår av en nylig publisert artikkel at alle de sju gjennomgåelser som var støttet av industrien, anbefalte legemidlet uten betenkeligheter, mens ingen av Cochranes gjennomgåelser gjorde det (1). Dette problemet er dokumentert i flere studier, som viser at sannsynligheten for at en eksperimentell medisin anbefales uten forbehold, er over fem ganger større ved forsøk finansiert av legemiddelindustrien selv, sammenliknet med offentlig finansierte forsøk (2). Problemet er sannsynligvis enda større for såkalte psykiatriske legemidler, hvor det ofte kun er utprøverens subjektive vurderinger av symptomer som danner grunnlaget for konklusjonen. Dette kommer til uttrykk i en studie hvor det fremgår at industrisponsede, direkte sammenliknende studier av antipsykotiske legemidler generelt favoriserer sponsorenes legemiddel fremfor sammenliknende legemiddel (3). (...) Dersom leserne av medisinsk litteratur skal kunne danne seg en uavhengig mening om de resultater som publiseres, bør det være et krav om at alle interessekonflikter deklareres (selv om dette ikke er tilstrekkelig). Dersom publikum skal kunne ha tillit til den legemiddelinformasjon som formidles, bør egentlig alle legemiddelforsøk utføres såkalt dobbelt dobbeltblindet, slik at verken forskere eller forsøkspersoner får vite verken navnet på det legemidlet som utprøves eller navnet på det involverte firmaet. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 206.)

- Vil kjennskap til interessekonflikter påvirke fagfellevurderinger? (- De fleste medisinske tidsskrifter, også Tidsskriftet, krever at forfattere av innsendte manuskripter fyller ut et interessekonfliktskjema. Det er imidlertid gjort lite forskning på hvordan disse skjemaene påvirker fagfellenes vurderinger.)

(Anm: Vil kjennskap til interessekonflikter påvirke fagfellevurderinger? Kjennskap til forfatternes interessekonflikter ser ikke ut til å påvirke fagfellevurderinger av vitenskapelige manuskripter. De fleste medisinske tidsskrifter, også Tidsskriftet, krever at forfattere av innsendte manuskripter fyller ut et interessekonfliktskjema. Det er imidlertid gjort lite forskning på hvordan disse skjemaene påvirker fagfellenes vurderinger. I en studie som nylig er publisert i BMJ, ble fagfellevurderere i et anerkjent medisinsk tidsskrift randomisert til enten å motta eller ikke motta interessekonfliktskjemaene til forfatterne av manuskriptet de skulle vurdere. Studien omfattet 800 fagfellevurderere for rundt 1 500 manuskripter innsendt i perioden juni 2014–18 (1). Redaktørene av tidsskriftet var ikke informert om studien. Tidsskr Nor Legeforen Publisert: 24. februar 2020 2020.)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Effekt av å offentliggjøre forfatternes interessekonflikter ved fagfellevurdering: randomisert kontrollert forsøk. (- Setting manuskriptgjennomgang av Annals of Emergency Medicine.)

(Anm: Effect of revealing authors’ conflicts of interests in peer review: randomized controlled trial. Abstract Objective To assess the effect of disclosing authors’ conflict of interest declarations to peer reviewers at a medical journal. Design Randomized controlled trial. Setting Manuscript review process at the Annals of Emergency Medicine. Participants Reviewers (n=838) who reviewed manuscripts submitted between 2 June 2014 and 23 January 2018 inclusive (n=1480 manuscripts). (…) Conclusions Current ethical standards require disclosure of conflicts of interest for all scientific reports. As currently implemented, this practice had no effect on any quality ratings of real manuscripts being evaluated for publication by real peer reviewers. BMJ 2019; 367: l5896.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Føderal dommer bestemmer at sponsorer av kliniske studier må publisere tiårig manglende data.

(Anm: Føderal dommer bestemmer at sponsorer for kliniske studier må publisere tiårige manglende data. (- WASHINGTON - I mange år har statlige forskningsforetak mistolket en lov som krever at de skal samle inn og legge ut data for kliniske studier bestemte en føderal dommer i kjennelsen denne uken og etterlater et tiårig gap i data som nå må gjøres offentlig tilgjengelig. Nå er potensielt hundrevis av universiteter, legemiddelfirmaer og produsenter av medisinsk utstyr nå tvunget til å offentliggjøre tidligere upubliserte data. (statnews.com 25.2.2020).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Brukermedvirkning i forskning avkledd. Forskning. Forskningsfinansiørene burde gjøre rede for om det er noen betydningsfull forskjell på kvalitativ forskning og brukermedvirkning i forskning, skriver Benedicte Carlsen. (- En ønsker blant annet å sikre relevans, samfunnsnytte, kvalitet og tillit til forskning, samt demokratisere forskningen.)

(Anm: Brukermedvirkning i forskning avkledd. Forskning. Forskningsfinansiørene burde gjøre rede for om det er noen betydningsfull forskjell på kvalitativ forskning og brukermedvirkning i forskning, skriver Benedicte Carlsen. Jeg savner en mobilisering fra forskerne rundt yrket vårt, skriver Benedicte Carlsen. Brukermedvirkning i forskning er for tiden etterspurt og et krav for prosjektfinansiering både fra Norges forskningsråd og EU-systemet. Vi oppfordres til full brukermedvirkning fra idéplan til gjennomføring, tolkning av resultater og formidling av disse. Hensikten er god. En ønsker blant annet å sikre relevans, samfunnsnytte, kvalitet og tillit til forskning, samt demokratisere forskningen. Forskerne protesterer, eller i alle fall, vi maner til forsiktighet og evaluering av brukermedvirkning i forskningen, som for eksempel i høringssvarene til Forskningsrådets «Policy for åpen forskning». Det er mange gode grunner til skepsisen og mange viktige spørsmål har blitt stilt i både av norske forskere og internasjonalt. Forskerne stiller en rekke kritiske spørsmål til utvidet brukermedvirkning, som: Hva er effekten av brukermedvirkning? Kan ekstrakostnadene for brukerne, forskerne og finansiørene forsvares? Hvor representative er de forskjellige brukerrepresentantene, eller hvem representerer de?  (khrono.no 19.11.2019).)

- Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk.

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter.

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Pandemien viser os, at fakta ikke bare er fakta. KOMMENTAR: Pandemien har gjort mere for videnskabsforståelse end mange års møjsommelig forskning. (- Vi skal bevare vores kritiske sans over for dem, der kun kan se én endegyldig løsning. Hvis vi grundet situationens alvor alle sammen tier stille og kun lytter til en mindre gruppe af eksperter, bør de demokratiske alarmlys blinke.) (- 'Fakta' bør altid undersøges nærmere.)

(Anm: Pandemien viser os, at fakta ikke bare er fakta. KOMMENTAR: Pandemien har gjort mere for videnskabsforståelse end mange års møjsommelig forskning. Det gælder blandt andet betydningen af ‘fakta’, hvordan videnskab reelt bliver til og værdien af tværvidenskab. Vi skal bevare vores kritiske sans over for dem, der kun kan se én endegyldig løsning. Hvis vi grundet situationens alvor alle sammen tier stille og kun lytter til en mindre gruppe af eksperter, bør de demokratiske alarmlys blinke. (…) Og er den afdøde død på grund af COVID-19, eller død og testet positiv for COVID-19? Disse helt konkrete usikkerheder i forbindelse med den nuværende pandemi viser, at vi ofte kommer til at sammenligne 'pærer og bananer', og at fakta ikke bare er fakta. (…) 'Fakta' bør altid undersøges nærmere At vi lever i det postfaktuelle samfund betyder altså ikke, at der ikke længere findes fakta. Tværtimod, de findes over det hele, men det postfaktuelle samfund afdækker vigtigheden af, at vi bør tage fakta med en række forbehold og lære at undersøge, hvordan de enkelte fakta er blevet til, samt hvilke hensyn og interesser de afspejler. Fakta er sammensatte størrelser, hvori teori og praksis indlejrer sig i hinanden. (…) Fakta Hvad er det postfaktuelle samfund? Det postfaktuelle samfund er ofte en negativ betegnelse for en samfundstype, hvor betydningen af ’fakta’ er blevet betydeligt relativeret. Fakta gælder ikke længere som uomtvistelige sandheder, men blandt andet som ’work in progress’, udgangspunkter for faglige diskussioner og omfortolkninger af videnskabelig praksis og ikke mindst som anledninger til politiske uenigheder og dilemmaer. (videnskab.dk 10.5.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Forskere vil mindske medicinalindustriens magt over forskningen. (- De har indflydelse på uddannelse og retningslinjer for behandling. (- Sådan bør det ikke være, mener en gruppe internationale forskere.) (- Det, mener en gruppe eksperter fra otte vestlige lande, bør ændres.) (- De mener, at industriens indflydelse samt dens økonomiske interesser forvrænger processer omkring både udvikling og brug af lægemidler.) (- Det skader patienterne og er spild af sundhedsvæsenets ressourcer, skriver forskerne. )

(Anm: Forskere vil mindske medicinalindustriens magt over forskningen. Medicinalvirksomheder står bag en stor del af lægemiddelforskningen. De har indflydelse på uddannelse og retningslinjer for behandling. Sådan bør det ikke være, mener en gruppe internationale forskere. Har medicinalindustrien for stor indflydelse på udviklingen af nye lægemidler? Studier afslører gang på gang: Når industrien foretager eller betaler for forskning, har resultaterne en tilbøjelighed til at vise, at lægemidlerne virker. På samme tid er industrien dybt involveret i de fleste dele af systemet omkring udvikling, godkendelse og brug af medicin. Det, mener en gruppe eksperter fra otte vestlige lande, bør ændres. De mener, at industriens indflydelse samt dens økonomiske interesser forvrænger processer omkring både udvikling og brug af lægemidler. Det skader patienterne og er spild af sundhedsvæsenets ressourcer, skriver forskerne. De foreslår en række tiltag, der har til formål at løsne medicinalindustriens jerngreb om lægemidlerne. (…) »Udviklingen af et lægemiddel tager typisk 10 til 12 år og koster flere milliarder. Det har kun industrien råd til at gøre,« siger Steinar Thoresen, medicinsk direktør i medicinalvirksomheden AbbVie og medlem af Norges Lægemiddelindustriens Forsknings- og Udviklingsudvalg, i en artikel fra 2017 hos forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Publicerer positive resultater Problemet er imidlertid, at kommercielle interesser styrer for meget af udviklingen og brugen af lægemidler i dag, skriver Ray Moynihan fra Bond University i Australia, sammen med forskere fra syv andre lande, blandt andet Norge. Udspillet er publiceret i forskningstidsskriftet BMJ. Studier har for eksempel afsløret, at medicinalvirksomhederne oftere publicerer resultater fra deres studier, når de viser, at lægemidlerne virker. (…) Desuden er flere af institutionerne, som skal regulere brugen af lægemidlerne, også afhængige af penge fra medicinalindustrien. Det gælder for eksempel European Medicines Agency (EMA) og USA's føderale fødevare- og lægemiddelmyndighed, US Food and Drugs Administration (FDA). Læs også: Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg (…) Øget offentlig finansiering af forskning kan muligvis til dels blive kompenseret af reducerede priser på lægemidlerne samt mindre unødig medicinering, skriver forskerne. Læs også: Medicinalindustriens forskningsfusk og de købte læger  (videnskab.dk 23.2.2020).)

(Anm: Redactions in protocols for drug trials: what industry sponsors concealed. Abstract Objective To describe the redactions in contemporary protocols for industry-sponsored randomised drug trials with patient relevant outcomes and to evaluate whether there was a legitimate rationale for the redactions.Conclusions We could not identify any legitimate rationale for the redactions. The current mistrust in industry-sponsored drug trials can only change if the industry offers unconditional access to its trial protocols and other relevant documents and data. J R Soc Med. 2018 Apr;111(4):136-141.)

(Anm: Pathways to independence: towards producing and using trustworthy evidence. BMJ 2019;367:l6576 (Published 03 December 2019).)

- C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi? (- Men noe et godt svar på om hvor tydelig virkningen av en behandling må være for at store, grundige studier skal bli overflødige, har vi fremdeles ikke.)

(Anm: C-vitamin og dramatiske effekter. Hvor mange studier trenger vi?| Atle Fretheim, fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met. Når er virkningen av en behandling så åpenbar at vi ikke trenger store, grundige studier? Resultater som viste at dødeligheten av blodforgiftning sank dramatisk etter C-vitaminblanding utløste stor debatt, og fagfolkene delte seg i to grupper: De som mente behandlingen burde tas i bruk, og de som mente det måtte gjennomføres bedre studier først. (…) Små og dårlige studier kan være nok Fortellerstemmen slo fast at «Leger skal kun forholde seg til det som er bevist gjennom store, uavhengige vitenskapelige studier». Det stemmer ikke. Noen ganger er virkningene av en ny behandling så dramatisk at den er åpenbar, for eksempel insulin for sukkersyke: Men trengte bare å gi insulin til en håndfull pasienter før det ble klart for alle at behandlingen var livreddende. Det var ikke behov for store, vitenskapelige studier. (…) Et uløst problem C-vitaminhistorien illustrerer behovet for solide studier, også når den foreliggende dokumentasjonen kan virke overbevisende. Men noe et godt svar på om hvor tydelig virkningen av en behandling må være for at store, grundige studier skal bli overflødige, har vi fremdeles ikke. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- RE: Studier som stikkes under stol. (- RE: Studier som stikkes under stol. (- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Belønningssystemet vi har nå, er ødeleggende for humanistisk forskning, skriver Jan Grue. (- «Krisen i forskningen handler ikke bare om at forskere bruker tiden sin på å skrive artikler som ingen leser, den handler om at de ikke bruker tiden sin der det trengs mest.» )

(Anm: Belønningssystemet vi har nå, er ødeleggende for humanistisk forskning, skriver Jan Grue. «Forskning i krise?» Dette var tittelen på et frokostmøte hos tankesmien Civita den 9. oktober, og krisen oppsummeres blant annet slik: Det publiseres for mye og for dårlig forskning, samtidig som forskningen i vitenskapelige tidsskrifter veier stadig tyngre – for forskeres karrierer, for forskningspolitiske prioriteringer, i det hele tatt for hvordan akademia blir organisert. I et ferskt essay i Nytt norsk tidsskrift oppsummerer Torkel Brekke mye av problematikken rundt hvordan sektoren vurderer form mer enn innhold, og det at vi langt på vei har en automatisert og uansvarlig målekultur. Denne utviklingen bør imidlertid sees i sammenheng med andre såkalte tunge trender i akademia. Disse ordene er navnet på en intern «tankesmie» hos Universitetet i Oslo, som i disse dager har sin strategi for tiden frem mot 2030 ute på høring. (morgenbladet.no 18.10.2019).)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning.

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP? (-

Basert på det vi fant skjer markedsføringsforsøk sannsynligvis oftere enn jeg først trodde. Kanskje fordi klinikere som er involvert i en firmasponset klinisk studie øker sine forskrivningspreferanser for sponsorens legemiddel betydelig, uavhengig av internasjonale retningslinjer, noe som er dypt foruroligende når man tenker over det.)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) To date, internal company emails identifying marketing employees’ involvement in the design of trials from high profile legal cases, have been the only worthwhile evidence to understand the existence and features of marketing trials. Such trials, also referred to as seeding trials, are primarily intended to encourage the use of study drugs by doctors, and try to convert them into promoters of the drug to increase uptake. Our paper, on the characterization of marketing trials, published today in Trials, therefore set out to determine if medical journals actually publish such trials, asking how often they occur and describes their important features. From the 194 randomized drugs trials, published in 2011, in the top six medical journals a team of clinicians, journal editors and medical researchers independently judged whether a trial had components that were more marketing than science. We then extracted the trial characteristics, comparing those that were marketing to those that were not and analyzed if they clustered together into certain groups, which could make future identification easier. (…) Marketing trials were more likely to focus on surrogate and composite outcomes (though not necessarily use as the primary outcome measure). These endpoints are often not important to patients, are less likely to influence practice and have been extensively criticized for their overuse. (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult?)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. (…)  Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? (forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Mer markedsføring enn vitenskap.

(Anm: Editor's Choice. More marketing than science (Mer markedsføring enn vitenskap)
(...) Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden. Men slik de nå utføres gir grunnlag for stor bekymring. Som Edwin Gale bemerker har de ofte lav vitenskapelig verdi, uten kontrollgruppe og ingen klare spørsmålsstillinger, og de ​​er dårlig regulert spesielt utenfor USA (doi:10.1136/bmj.e3974). Totalinntrykket er at de er mer markedsføring enn vitenskap. Et vanlig kjennetegn er at de er "voldsomt overdrevne." BMJ 2012;344:e4269 (21 June).)

(Anm: Skiftet fra akademiske til kommersielle legemiddelnettverk (CRO - Kontraktsforskningsorganisasjoner) (mintankesmie.no).)

- Inside STAT: Purdues Richard Sackler foreslo plan for å tone ned OxyContin-risiko, ifølge saksdokumentene.

(Anm: Purdue’s Richard Sackler proposed plan to play down OxyContin risks, and wanted drug maker feared ‘like a tiger,’ files show. PIKEVILLE, Ky. — In the early days of OxyContin, Dr. Richard Sackler, a member of the billionaire family that founded and controls Purdue Pharma, learned about concerns that the potent opioid could lead to abuse in chronic pain patients, and he then proposed executives aggressively push back, according to newly unsealed documents obtained by STAT after a four-year court battle. An email chain from January 1997 — just a year after Purdue launched the drug — shows that Merck Medco, then one of the nation’s largest pharmacy benefit managers, had begun cautioning doctors that use of OxyContin to treat chronic pain patients could lead to abuse. That news set off alarms among executives at the Connecticut-based Purdue because it threatened to derail the company’s strategy to tap a lucrative non-cancer pain market. Sackler urged a robust response, writing that the “addiction” objection could be “obliterated.” Specifically, he said executives should consider giving a “convincing presentation” that controlled-release products like OxyContin are “less prone to addiction potential, abuse or diversion” than other opioid pain pills. “I think that can be done,” he wrote, but deferred to the company’s experts about whether it could. (statnews.com 3.12.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Studier etter markedsføring av nye insuliner: salg eller vitenskap?

Post-marketing studies of new insulins: sales or science? (Studier etter markedsføring av nye insuliner: salg eller vitenskap?)
BMJ 2012;344:e3974 (12 June)
Edwin Gales analyse av registrerte studier etter markedsføring av nye behandlinger for diabetes viste at studier av insulinanaloger har involvert rundt 400 000 deltakere verden over. Ett selskap rekrutterte nesten 360 000 individer. De fleste studiene ble utført i middel- eller lavinntektsland og hadde begrenset vitenskapelig verdi og fremmet bredere bruk av dyrere insuliner (Edwin Gale’s analysis of registered post-marketing studies of new treatments for diabetes showed that studies of insulin analogues have involved some 400 000 participants worldwide. One company recruited nearly 360 000 individuals. Most studies were performed in middle or low income countries, had limited scientific value, and promoted wider use of more expensive insulins)

- Hjerteleger "holdt tilbake data om stent-død". (- Leger som jobber med en klinisk studie for behandling av hjertesykdom holdt tilbake viktige data, har Newsnight blitt fortalt.)

(Anm: Heart doctors 'held back stent death data'. Doctors working on a clinical trial for treatment of heart disease held back key data, Newsnight has been told. The Excel trial tested whether stents were as effective as open heart surgery at treating patients with a heart problem called left main disease. The data suggested more people fitted with stents were dying after three years. It was eventually published - but only after treatment guidelines that partly relied on the trial had been written. These guidelines recommend both stents and heart surgery for certain patients with left main disease. (…) 'Absolutely appalled' Prof Nick Freemantle, a biostatistician at University College London, said: "If somebody had died three years and one day into the trial, that death wouldn't have been counted in the results. "I'm absolutely appalled that they've done this," he said. "I've taken a straw poll of my professional colleagues and it draws disbelief that people would do this," he said. The researchers said the outcomes of the study were analysed and reported according to the protocol. (bbc.com 18.2.2020).)

(Anm: Stentbehandling av koronararterier. Innsetting av stent - korte, rørformede metallarmeringer - i trange partier av hjertets koronararterier har forbedret leveutsiktene ved hjertesykdom. (nhi.no 12.7.2018).)

- Svakere vekst i næringslivets FoU. Foreløpige tall viser at næringslivet utførte FoU for 33,2 milliarder kroner i 2018. Dette er en økning på 4 prosent målt i løpende priser. Justert for lønns- og prisvekst er nivået derimot nesten uendret.

(Anm: Svakere vekst i næringslivets FoU. Foreløpige tall viser at næringslivet utførte FoU for 33,2 milliarder kroner i 2018. Dette er en økning på 4 prosent målt i løpende priser. Justert for lønns- og prisvekst er nivået derimot nesten uendret. (…) Næringslivets innsats innen forskning og utviklingsarbeid (FoU) har stabilisert seg i 2018 etter noen år med sterk vekst, viser statistikken Forskning og utvikling i næringslivet. Det ble utført 21 200 FoU-årsverk, like mange som i 2017. (…) FoU-kostnadene utgjorde 10,9 milliarder kroner i industrien og 18,2 milliarder kroner i tjenestenæringene. Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) sto for de resterende 4,1 milliardene. Bidraget til de andre næringene er altså lite, men de har hatt en sterkere prosentvis utvikling enn industrien og tjenestenæringene. FoU-kostnadene har økt, også justert for lønns- og prisveksten. Det ble utført 2 prosent flere FoU-årsverk. (ssb.no 25.10.2019).)

(Anm: When researchers from a particular country dominate retraction statistics, what does it mean? (retractionwatch.com 24.10.2018).)

- Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? (- Konklusjonen er at fluoksetin (Prozac) ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag.) (- Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (- Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet.)

(Anm: Rutinemessig SSRI etter hjerneslag? (…) Konklusjonen er at fluoksetin ikke kan anbefales for å bedre funksjon, og heller ikke for å forebygge depresjon hos pasienter med hjerneslag. (…) Det er derved gode grunner til å stole mer på denne ene studien enn på resultatene fra meta-analysen av 52 studier med usikker kvalitet. (…) Resultatet var svært tydelig – funksjonsnivået basert på et godt validert måleverktøy (modified Rankin Scale), var helt likt i gruppene. (…) Gruppen som ble behandlet med SSRI hadde også signifikant flere benbrudd – 2,8% vs 1,4% - som gir NNH 70 – ett ekstra benbrudd for hver 70 pasienter behandlet. (nhi.no 14.12.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (CONCLUSION: In people aged 60 and older in Norway, those who took an antipsychotic drug had twice the risk of sustaining a hip fracture during exposure than during nonexposure. (mintankesmie.no).)

- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs) som rekonvalesens etter hjerneslag. (- Forfatteres konklusjoner: Vi fant ingen pålitelige bevis for at SSRI-er bør brukes rutinemessig for å fremme rekonvalesens etter hjerneslag.)

(Anm: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors (SSRIs) for Stroke Recovery. (…) Authors' conclusions: We found no reliable evidence that SSRIs should be used routinely to promote recovery after stroke. Meta-analysis of the trials at low risk of bias indicate that SSRIs do not improve recovery from stroke. We identified potential improvements in disability only in the analyses which included trials at high risk of bias. A further meta-analysis of large ongoing trials will be required to determine the generalisability of these findings. Cochrane Database Syst Rev, 2019 (11) 2019 Nov 26).)

(Anm: Effects of fluoxetine on functional outcomes after acute stroke (FOCUS): a pragmatic, double-blind, randomised, controlled trial.Lancet. 2019 Jan 19;393(10168):265-274.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (mintankesmie.no).)

- Britiske lovgivere fordømmer manglende rapportering av resultater fra kliniske studier. (- Mangelen på publiserte resultater betyr at informasjon om effektiviteten for nye legemidler ikke kan brukes.)

(Anm: U.K. lawmakers decry lack of reporting of clinical trial results. Despite strict rules requiring clinical trial reporting, about half of the clinical trials in the U.K. are not reported, clinical trial registration is not yet universal, and reported outcomes do not always match original study proposals, according to a new parliamentary report. As a result, there is a threat to research integrity. The lack of published results means that information on the effectiveness of new drugs cannot be used. And the lack of transparency presents risks to human health, contributes to research wastage, and means that clinical decisions are made without access to all the available evidence, according to the Science and Technology Committee, which issued the report. (statnews.com 31.10.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- Muligheten for å etterprøve (kontrollere) kliniske forsøksbevis ved bruk av virkelighetsdata. (- I denne tverrsnittstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse (high-impact) i 2017 kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: A feasibility study is an assessment of the practicality of a proposed project or system. A feasibility study aims to objectively and rationally uncover the strengths and weaknesses of an existing business or proposed venture, opportunities and threats present in the natural environment, the resources required to carry through, and ultimately the prospects for success.[1][2] In its simplest terms, the two criteria to judge feasibility are cost required and value to be attained.[3] (en.wikipedia.org).)

- Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor.

(Anm: Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor. (- Retten til at publicere er en af den akademiske friheds grundpiller, men alligevel indeholder finansieringaftalerne ofte klausuler, der giver sponsorerne mulighed for at få det sidste ord i, hvorvidt offentligheden får kendskab til forskningen.) (- Forskningsfinansieringen fra andre industrier er også stigende – heriblandt føde- og drikkevarer, kemi, minedrift samt computer og bilfirmaer - og som resultat lider den akademiske frihed skade. (videnskab.dk 2.11.2019).)

- Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt (- Det foregår nå en global hurtigarbeidende forskningsdugnad.) (- Den vil gi oss de varige løsningene på pandemien, men tempoet kan også gi villspor og dårlig kvalitet.)

(Anm: Det raske tempoet i koronaforskningen er ikke bare positivt | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Det foregår nå en global hurtigarbeidende forskningsdugnad. Den vil gi oss de varige løsningene på pandemien, men tempoet kan også gi villspor og dårlig kvalitet. I vanlig forskning kan det ta måneder og år fra man sender inn et manus, til det blir publisert. Nå tar det dager, skriver Nina Kristiansen. Forskere over hele verden samarbeider nå på nye måter for å få frem vaksiner, tester og medisiner. Og de gjør det i et tempo som aldri har skjedd før. (aftenposten.no 24.3.2020).)

- Det er i forskningens interesse at juks blir undersøkt. (- I denne saken er det umulig å vite.)

(Anm: Det er i forskningens interesse at juks blir undersøkt. I denne saken er det umulig å vite | Nina Kristiansen. Ingen blir renvasket eller felt for juks. Men det verste er at det ligger forskning der ute, som blir trodd på, sitert og brukt, men som kan være oppspinn. Funnene i den aktuelle doktorgradsavhandlingen tydet på at antibiotika kan få grisers eget immunforsvar til å kjempe hardere mot sykdomsbakterier. Noen av medforskerne mener at funnet var et resultat av vitenskapelig juks. Tidligere i år kom rapporten som viser at fire av 10 norske forskere forteller at de har vært med på ting som er diskutable forskningsetisk sett. Dette er blant annet å forfalske data, la seg påvirke av interessenter og finansieringskilder, ta med irrelevante referanser fra kolleger for å gi dem siteringer eller å plagiere andre. En annen rapport, også denne fra De forskningsetiske komiteene, viser at bare halvparten av forskerne i Norge er godt kjent med det etiske regelverket. 40 prosent sier at de aldri har fått opplæring i forskningsetikk. (aftenposten.no 25.11.2019).)

- Ja, vi trenger åpenhet om forskningsjuks. (- Svaret er at forskningsjuks fortsatt må være en sak for offentligheten.) (- Mulig forskningsjuks, derimot, er noe som er under utredning.)

(Anm: Ja, vi trenger åpenhet om forskningsjuks | Sjur Baardsen, rektor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har vi lært. Rutinene er skjerpet. Anklagene om forskningsjuks rammer en avhandling som blant annet tok for seg effekten av antibiotikabruk på grisunger. (…) Uskyldig inntil bevist skyldig Tilbake til Aftenpostens lederartikkel: Er forskningsjuks en sak mellom forsker og arbeidsgiver, eller trenger offentligheten å få vite om det? Svaret er at forskningsjuks fortsatt må være en sak for offentligheten. Mulig forskningsjuks, derimot, er noe som er under utredning. Man vinner neppe noe på å utrede slike saker for åpne dører, og enhver skal være uskyldig inntil det motsatte er bevist. Deretter er utfallet offentlig, enten det gjelder vitenskapelig feil, forskningsetisk normbrudd eller juks. Å tillegge Granskingsutvalget et utvidet mandat kan kanskje være en vei å gå. Det er opp til Kunnskapsdepartementet å gjøre den vurderingen. Det vil iallfall kunne redusere eventuell mistanke om at institusjonen holder noe skjult. Selv vil jeg uansett alltid forsvare anvendelse av rettslige prinsipper, også i slike saker. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (-Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. (- «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet.)

(Anm: Linn Herning, daglig leder, For velferdsstaten. Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. Men jeg er mer opptatt av velferdspolitikken og at vi har et økonomisk sikkerhetsnett som fungerer når folk trenger det, skriver Linn Herning. Uten en politisk snuoperasjon er Clemets kritikk av naverbegrepet intet annet enn politisk pynt. Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, vier en søndagskommentar 21. november til mitt politiske arbeid og begrepene «naver» og «velferdsprofitør». Clemet mener begge begrepene er nedsettende, men overser en viktig forskjell på dem. «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet. (aftenposten.no 30.11.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsskandalen i Stendi: Fire menn dømt for grov korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsskandalen i Stendi: Fire menn dømt for grov korrupsjon. Tre tidligere direktører og en underleverandør i Norges største velferdsselskap Stendi er dømt for grov korrupsjon. Luksusbiler. Sykler til seg selv og kona. Tomtekjøp og millionoppussing. Det er noen av ingrediensene i korrupsjonsskandalen i Stendi, Norges største velferdsselskap. Nå er dommen mot tre av de involverte klar. (aftenposten.no 31.3.2022).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse. (- Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat)

(Anm: Hvordan forstå meta-analyse. Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016. Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis. Meta-analyse - •Statistisk metode for å kombinere resultat fra enkeltstudier •Utføres ofte i forbindelse med systematisk oversikter › En systematisk oversikt er en litteraturoversikt over hva som finnes om et bestemt emne, og om kvaliteten på forskningen som finnes › En systematisk oversikt kjennetegnes ved at framgangsmåten er systematisk og godt dokumentert (transparent)  HVA ER EN GOD SYSTEMATISK OVERSIKT •Framgangsmåten skal være systematisk og transparent (beskrevet) •Kortversjon av sjekklisten (kunnskapsbasertpraksis.no): › Er formålet med oversikten klart formulert? › Er det klare kriterier for inklusjon av enkeltstudiene? › Er det sannsynlig at relevante studier er funnet? › Er kvaliteten på de inkluderte studiene vurdert? › Dersom resultatene fra de inkluderte studiene er kombinert statistisk i en metaanalyse, var dette fornuftig og forsvarlig? › Dersom det ikke er gjennomført en metaanalyse – er dette valget begrunnet? › Hvor presise er resultatene? › Kan resultatene overføres til praksis? Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Meta-analyse gir ingen garanti for valide resultat Diskuter fordeler med meta-analyse og diskuter når meta-analyse kan være misvisende Mulige fordeler • Økt statistisk styrke • Økt presisjon Misvisende ved • Forskjeller mellom studiene (heterogenitet) • Ulik kvalitet på studiene • Publikasjonsskjevhet (hib.no - Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016).)

- Skal forskning først og fremst tjene myndigheter og næringsliv? (- Forskningsrådets programmer er fulle av skjulte premisser, mener miljøforsker.) (- Nyttig for hvem?) (– Vi vil drive nytterettet forskning, men vi forlanger en diskusjon om nyttebegrepet, sier seniorforsker Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning.) (- Den offentlig finansierte forskningen i Norge er generelt mer politisk styrt enn man skulle tro, ifølge Skogen.) (- Det handler om makten som ligger i å avgjøre hvilken forskning som blir finansiert og ikke.)

(Anm: Skal forskning først og fremst tjene myndigheter og næringsliv? Forskningsrådets programmer er fulle av skjulte premisser, mener miljøforsker. Nyttig for hvem? – Vi vil drive nytterettet forskning, men vi forlanger en diskusjon om nyttebegrepet, sier seniorforsker Ketil Skogen ved Norsk institutt for naturforskning.  I Finansdepartementets utkast til ny forskrift for forskningen i Statistisk sentralbyrå levnes det liten tvil om at det mest er statsforvaltningen og politikerne forskerne der skal arbeide for. Borte er nå alle formuleringer om at forskningen ved SSB også skal være til nytte for «allmennheten», slik det i dag fremdeles er formulert i byråets styringsdokumenter. (…) Hvor stort blir da rommet for å undersøke andre spørsmål enn dem myndighetene formulerer? Blir det for eksempel mulig å gjennomføre studier som rister litt i forutsetningene for norsk økonomisk politikk? Disse spørsmålene kan gjerne også stilles til norsk forskning mer generelt, mener Ketil Skogen, som er seniorforsker ved Nina – Norsk institutt for naturforskning. Den offentlig finansierte forskningen i Norge er generelt mer politisk styrt enn man skulle tro, ifølge Skogen. Det bare skjer på mindre åpenlyse måter enn gjennom instrukser fra G-blokken i Regjeringskvartalet. Det handler om makten som ligger i å avgjøre hvilken forskning som blir finansiert og ikke. (morgenbladet.no 12.11.2019).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (- Dr. Sally Satel, en psykiater, argumenterte for at rettshåndhevelse var overflødig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerter.)

(Anm: Hvordan Purdue plantet sin «anti-historie» og forsinket bedømmelsen av deres rolle i opioidepidemien. (How Purdue planted its ‘anti-story’ and delayed the reckoning for its role in the opioid epidemic.) I 2004 stod Purdue Pharma overfor en trussel mot salget av sin milliardomsatte smertestillende opioid OxyContin, som nærmet seg 2 milliarder dollar i året. I oktober gikk et essay (artikkel) på tvers av New York Times' helseseksjon under overskriften «Leger bak murene: Behandling av smerte er nå risikabel virksomhet» (Doctors Behind Bars: Treating Pain Is Now Risky Business). Forfatteren, dr. Sally Satel, en psykiater, hevdet at rettshåndhevelse ikke var nødvendig, og at noen pasienter trengte store doser opioider for å lindre smerte. Hun beskrev en ikke navngitt kollega som hadde drevet med smertelindring på et universitetsmedisinsk senter og hadde en pasient som bare kunne komme seg ut av sengen ved å ta "svimlende" doser av oksykodon, den aktive ingrediensen i OxyContin. Hun siterte også en studie publisert i et medisinsk tidsskrift som viser at OxyContin sjelden er det eneste medikamentet som finnes i obduksjoner av oksykodonrelaterte dødsfall. (statnews.com 19.11.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Debatt: Politisert forskning. (- I juli beskyldte Helgheim innvandringsforskningen for å være ensidig og politisk motivert, og ville «stille krav til meningsmangfold» og finansiere forskning med «supplerende perspektiver».) (- Helgheim mener politisert forskning er et stort problem, og ber forskerne «rydde opp i» problemet med at «forskningen mangler standarder som skiller ut politiserte forskere med skjulte motiver».)

(Anm: Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet. Debatt: Politisert forskning. Helgheims farlige retorikk. Politisert forskning er først og fremst dårlig forskning. Og, går ikke Helgheim selv langt i å ønske mer politisert forskning, når han krever innvandringsforskning med «supplerende perspektiver»? I et debattinnlegg i Dagbladet 8. november skriver Frp's stortingsrepresentant Jon Helgheim at han er «overrasket over det lave faglige nivået på forskere og forskning, og den høye graden av politisk aktivisme blant forskere». Helgheim mener politisert forskning er et stort problem, og ber forskerne «rydde opp i» problemet med at «forskningen mangler standarder som skiller ut politiserte forskere med skjulte motiver». At Helgheim mener dette er ikke noe nytt. I juli beskyldte Helgheim innvandringsforskningen for å være ensidig og politisk motivert, og ville «stille krav til meningsmangfold» og finansiere forskning med «supplerende perspektiver». (dagbladet.no 12.11.2019).)

- Videnskab.dk's nye Evidensbarometer hjælper dig med at afkode nyheder om sundhed.

(Anm: Videnskab.dk's nye Evidensbarometer hjælper dig med at afkode nyheder om sundhed. En visuel guide til sundhedsvidenskabelig forskning er lanceret. Her forklarer Videnskab.dk's udviklingschef, hvordan det fungerer. Grib din kaffekop og tag en slurk. Kvikker kaffen dig op? Yes! Smager den godt? Formentlig. Er den sund? Hmm, tja, bum bum bum… det er faktisk ret svært at svare på. Selv for et videnskabsmedie som Videnskab.dk. (…) Du kan i dag se Evidensbarometeret brugt for første gang på disse artikler: - Svært deprimerede fik det markant bedre af at holde sig vågne i tre døgn - Studie: Høj dosis D-vitamin under graviditeten forebygger emaljefejl hos børn - Klamydia-vaccine testet på mennesker for første gang: Hvor tæt er den på at være klar til brug? Fremover vil du møde Evidensbarometeret, når vi skriver nyheder om sundhedsvidenskabelig forskning her på Videnskab.dk. Tanken er, at det kan hjælpe dig til at vurdere forskningen bag den konkrete nyhed, men vi håber, at det samtidig kan 'uddanne' os alle – både journalister og brugere – til at være mere opmærksomme på faldgruber og overdrevne påstande om sundhed, uanset hvor vi møder dem. (videnskab.dk 29.8.2019).)

- En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU.

(Anm: En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. Vil du vide mere om denne undersøgelse, kan du kontakte Danwatch her 16. juni 2019. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. (danwatch.dk 16.6.2019).)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

- Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin. (- Den eksisterende forskning i antidepressiv medicin har så store metodeproblemer, at vi ikke kan stole på resultaterne, konkluderer ny analyse.)

(Anm: Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin. Den eksisterende forskning i antidepressiv medicin har så store metodeproblemer, at vi ikke kan stole på resultaterne, konkluderer ny analyse. Anerkendt professor er uenig. Systematisk skævvridning, udvælgelse af positive resultater, mangelfuld afrapportering af bivirkninger. Det er nogle af problemerne i de eksisterende studier af antidepressiv medicin. Metodeproblemerne er så store, at vores tro på antidepressiv medicins virkning reelt kun er tro. Vi kan ikke vide, om medicinen virker. Det er konklusionen i en ny videnskabelig artikel, som er udkommet i det videnskabelige tidsskrift BMJ Open. (videnskab.dk 15.7.2019).)

- Betraktninger om de metodologiske begrensninger i bevisbasen for antidepressiva på depresjon: en reanalyse av et nettverk av metaanalyser. (...) Konklusjoner. Beviser støtter ikke endelige konklusjoner om nytten av antidepressiva for depresjon hos voksne. Det er uklart om antidepressiva er mer effektive enn placebo.

(Anm: Munkholm K, Paludan-Müller AS, Boesen K. Considering the methodological limitations in the evidence base of antidepressants for depression: a reanalysis of a network meta-analysis. (…) Conclusions The evidence does not support definitive conclusions regarding the benefits of antidepressants for depression in adults. It is unclear whether antidepressants are more efficacious than placebo. BMJ Open 2019;9:e024886.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Omstridt laboratorium har utført dyreforsøk i 50 år: – Har 1500 hunder og 500 aper. (- Det familieeide LPT-laboratoriet trues med sanksjoner fra tyske myndigheter, etter at en aktivist publiserte avslørende opptak fra innsiden.) (– Det er veldig skuffende at dette skjer i Tyskland, som ellers har et godt rykte når det gjelder dyrevelferd. Dyreforsøk i Tyskland reguleres av samme bestemmelser som i Norge og hele EU, påpeker Kleveland.)

(Anm: Omstridt laboratorium har utført dyreforsøk i 50 år: – Har 1500 hunder og 500 aper. Det familieeide LPT-laboratoriet trues med sanksjoner fra tyske myndigheter, etter at en aktivist publiserte avslørende opptak fra innsiden. Norske dyrevernere advarer mot å tro at dyreforsøk gir tryggere medisin for mennesker. Mandag skrev NRK om en tysk aktivist som i flere måneder jobbet «undercover» ved tyske LPT Laboratory of Pharmacology and Toxicology, som driver med dyreforsøk. Opptak publisert av dyrevernsorganisasjonene Cruelty Free International og SOKO Tierschutz, viser blant annet apekatter, tydelig redde, som er festet til metallstativ etter halsen, og hunder som tråkker rundt i blod i burene. (…) Lise Kleveland er jurist og kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen. (…) – Det er veldig skuffende at dette skjer i Tyskland, som ellers har et godt rykte når det gjelder dyrevelferd. Dyreforsøk i Tyskland reguleres av samme bestemmelser som i Norge og hele EU, påpeker Kleveland. (nrk.no 16.10.2019).)

- Aktivist gikk «undercover» i tysk laboratorium: – Avdekket rystende lidelser for dyrene. (- Tyske dyrevernsorganisasjoner har offentliggjort urovekkende bilder av dyreforsøk på hunder og apekatter.) (- Videoen viser blant annet hunder som tvangsfores med medisiner gjennom tuberør, blør i burene og henger etter kroker. Tydelig redde apekatter spennes fast etter nakken i et metallstativ, før det gjennomføres kjemiske forsøk.)

(Anm: Aktivist gikk «undercover» i tysk laboratorium: – Avdekket rystende lidelser for dyrene. Tyske dyrevernsorganisasjoner har offentliggjort urovekkende bilder av dyreforsøk på hunder og apekatter. Laboratoriet er nå under etterforskning. Organisasjonene Cruelty Free International og SOKO Tierschutz har publisert en video fra det tyske laboratoriet LPT Laboratory of Pharmacology and Toxicology, som holder til i utkanten av Hamburg. Laboratoriet gjennomfører kjemiske eksperimenter på levende dyr på vegne av andre, internasjonale selskaper. Dyrevernsorganisasjonene mener videoene dokumenterer omfattende mishandling av blant annet hunder og makaker (apekatter). (…) – Slo apekatt mot dør Dyrevernsorganisasjonene sier videoen viser at dyrene ble holdt fanget i for små bur, uten muligheter til å leke eller utfolde seg, noe som bryter europeisk og tysk lovgivning for dyreforsøk. Videoen viser blant annet hunder som tvangsfores med medisiner gjennom tuberør, blør i burene og henger etter kroker. Tydelig redde apekatter spennes fast etter nakken i et metallstativ, før det gjennomføres kjemiske forsøk. Aktivisten sier måten dyrene ble behandlet på var sjokkerende. – En ansatt slo en apekatt mot kanten av en dør med overlegg, heter det i en melding fra Soko Tierschutz, ifølge DPA. (…) Organisasjonen skriver på sine hjemmesider at dyrene blir gitt kjemikalier eller medisiner, for å finne ut hvor mye dyrene tåler. (nrk.no 15.10.2019).)

(Anm: NB! Sterke bilder: Sjokkerende opptak fra laboratorium (