- Elendig rettssikkerhet for fattige (mintankesmie.no)
De fleste sakene i forliksrådet dreier seg om uenighet om gjeld i ulike sammenhenger, særlig knyttet til kjøp av varer og tjenester. (forliksrådet.no)
Dagslønn i forliksrådet Lederen av forliksrådet i Alta kunne heve en solid dagslønn for sin statlige bijobb. (tv2.no 19.2.2006)
Forliksrådenes virksomhet, 2004 Færre sivile tvister i 18 av 19 fylker (ssb.no 2.2.2006)
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet (lovdata.no)
LINKER (forliksradet.no)
- Forliksrådet
FOLKETS EGEN DOMSTOL
forliksradet.no
Alle kommuner har et forliksråd. Det består av 3 valgte lekdommere og like mange varamedlemmer som kommunestyret har valgt for fire år av gangen. Forliksrådene avlastet resten av rettsystemet med ca. 233.000 saker i 2003. Synes forliksrådet at saken er for vanskelig, kan saken henvises til tingretten. Men det viser seg at svært få saker ankes eller går videre til en høyere rettsinstans.
SELV OM DU HAR RETT MÅ DU FÅ RETT
Forliksrådet er domstolenes aller første instans. Det er både en meklingsinstans og domstol. De fleste sakene i forliksrådet dreier seg om uenighet om gjeld i ulike sammenhenger, særlig knyttet til kjøp av varer og tjenester. Et krav om betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved dom at kravet er rettsgyldig. Dette for at kravet eventuelt kan tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Forliksrådet behandler kun sivile saker, ikke straffesaker. Forliksrådet avsier ikke dom i saker de finner for omfattende eller vanskelige. (...)
HAR DU EN TVIST ELLER SKYLDER NOEN DEG PENGER?
En forlikskage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommunen hvor innklagede bor eller har forretningssted. Det er en fordel at klagen inngis skriftlig, men det er også mulig å fremsette den muntlig ved personlig fremmøte. (...)
DET ER IKKE DYRT
Den som ønsker en sak behandlet av forliksrådet, må betale et rettsgebyr på forhånd. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader. (...)
(Anm: Sivilsaker (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)
(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)
(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)
(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)
(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)
(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)
(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)
(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)
- TV 2 frifinnes for ærekrenkelser. (- I Oslo tingrett ble TV 2 dømt for ærekrenkelser mot hjernekirurg Per Kristian Eide.) (- Nå er kanalen frifunnet i lagmannsretten.) (- Hjernekirurg Per Kristian Eide saksøkte TV 2 og en rekke av kanalens journalister for ærekrenkelser, etter at de omtalte et av Eides forskningsprosjekter.) (- Retten frifinner TV 2, og Eide må betale 6,35 millioner kroner i sakskostnader.)
(Anm: TV 2 frifinnes for ærekrenkelser, I Oslo tingrett ble TV 2 dømt for ærekrenkelser mot hjernekirurg Per Kristian Eide. Nå er kanalen frifunnet i lagmannsretten. Hjernekirurg Per Kristian Eide saksøkte TV 2 og en rekke av kanalens journalister for ærekrenkelser, etter at de omtalte et av Eides forskningsprosjekter. I Oslo tingrett ble TV 2 dømt til å betale kirurgen 825.000 kroner i oppreisning, og betale 3,5 millioner kroner i sakskostnader. Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet ankesaken. Retten frifinner TV 2, og Eide må betale 6,35 millioner kroner i sakskostnader. I alt omtalte TV 2 forskningsprosjektet til Eide i 32 TV-innslag og 17 artikler på nett. – I dag er jeg først og fremst glad for at vi kan legge denne saken bak oss, og for at lagmannsretten gir oss medhold i at verken TV 2 eller journalistene skal betale erstatning etter å ha arbeidet fram og publisert disse sakene, skriver administrerende direktør i TV 2, Olav T. Sandnes, i en pressemelding. I 2015 ble saken klaget inn for Pressens Faglige Utvalg, PFU. Eide fikk delvis medhold, og PFU konkluderte med at TV 2, NTB og Aftenposten alle hadde brutt god presseskikk i forbindelse med dekningen av saken. (aftenposten.no 12.11.2019).)
(Anm: Ønsker full frifinnelse i saken mot TV 2. TV 2s advokater vil prosedere på at det ikke har skjedd noen ærekrenkelser i millionsøksmålet fra hjernekirurg Per Kristian Eide. (…) Les også: Kirurg Per Kristian Eide krever millionbeløp av TV 2 (journalisten.no 21.4.2017).)
- Aftenposten har inngått forlik med hjernekirurg Per Kristian Eide: Unngår dermed rettsak. Ifølge Nettavisen skal Aftenposten oppdatere tre artikler som gjenstår fra den opprinnelige dekningen med en faktaboks.
(Anm: Aftenposten har inngått forlik med hjernekirurg Per Kristian Eide: Unngår dermed rettsak. Ifølge Nettavisen skal Aftenposten oppdatere tre artikler som gjenstår fra den opprinnelige dekningen med en faktaboks. Artiklene skal inneholde oppdatert informasjon om Pressens Faglige Utvalg (PFU) og rettssakene som er diskutert mellom partene. Dessuten skal Aftenposten lenke til Oslo tingretts dom mot TV 2 i det samme sakskomplekset. Hjernekirurgen har hevdet at Aftenposten refererte blindt fra TV 2s dekning av et forskningsprosjekt han leder ved Oslo universitetssykehus. Han krevde opprinnelig 2,1 millioner kroner. (aftenposten.no 22.6.2018).)
- Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt «hvitvasket» i Forliksrådet
Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt «hvitvasket» i Forliksrådet
abcnyheter.no 6.4.2017
Ulovlige krav fra selskaper i skatteparadiser kan ha blitt «hvitvasket» gjennom Forliksrådet, som har behandlet ca. 50.000 omstridte krav, bare fra to av selskapene. Og i kjølvannet ligger et hav av gjeldsofre, skriver Kapital.
FØLER SEG LURT: Anne Cathrin Kjensmo og Sven Kuhlmann fra Åsnes Finnskog har på grunn av uteblivelsesdommer i Forliksrådet måttet betale over 30.000 kroner hver for regninger de mener er regelrett svindel. Begge inkassoselskapene i saken har mistet bevillingen, men kravet er likevel drevet inn av et anerkjent advokatselskap i Oslo. (…)
Finanstilsynet har nå avskiltet to av inkassoselskapene og politianmeldt ett, men politiet har bare henlagt saken. Og mens ofre for inkassovirksomheten har måttet gå fra hus og hjem har bakmennene håvet inn titalls millioner kroner. (…)
Kreditoren som har en slik dom å vifte med, kan deretter kreve huset ditt solgt av Namsmannen, om du ikke betaler.
Nei, dette er ikke fake news. Dette er retts-Norge anno 2017!, skriver Kapital.
Det kan virke som om justismyndighetene har sovet i timen, for etter det Kapital kjenner til, har det aldri gått noen alarm der som følge av alle sakene som inkassoselskapene har kjørt gjennom systemet.
Tilsynelatende er det ingen som har sett helheten i virksomheten. Dette til tross for at Anne-Kari Tuv, seksjonssjef for eiendomsmegling og inkasso i Finanstilsynet, politianmeldte ett av dem for grovt bedrageri allerede i 2015.
Saken ble henlagt, men Finanstilsynet klagde på henleggelsen, fordi de hadde mistanke om grovt bedrageri og skatteunndragelse. Men til ingen nytte. (…)
(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)
(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)
(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)
- Ble hektet på pengespill via mobilen. (- Forbrukertilsynet sier det er ulovlig å inndrive slik gjeld. Via en utenlandsk betalingstjeneste kan man spille nettkasino for kreditt, og betale over mobilregningen. (- Men Forbrukertilsynet er kritiske, og mener det er ulovlig å drive inn slik gjeld.)
(Anm: Ble hektet på pengespill via mobilen. Via mobilregningen har en kvinne opparbeidet seg flere hundre tusen kroner i spillegjeld etter spill på utenlandske spillselskaper. (…) Men Forbrukertilsynet er kritiske, og mener det er ulovlig å drive inn slik gjeld. Kvinnen i 40-åra sier dette er en fortvilet situasjon for hele familien, og ønsker derfor å være anonym. – Spilleavhengigheten har skapt enorme problemer for meg personlig og familien. Det er helt ubeskrivelig, egentlig, jeg er jo i en grusom økonomisk situasjon nå, på grunn av dette. Hun forteller at det hele startet for ti år siden, da familien kom i økonomiske problemer etter å ha kjøpt leilighet, og fellesutgiftene begynte å øke. Les: Over 20.000 har problemer med pengespill Les: Fanget av spillet (nrk.no 9.5.2018).)
- Det er noe alvorlig galt med rettssikkerheten i Norge
Enkelt, fort og gæli!
EINAR KR. HOLTET - journalist, Oslo
aftenposten.no 25.5.2011
Forliksrådsordningen. Justisminister
Knut Storberget (Ap) åpner for å se nærmere
på forliksrådsordningen i Norge. Det er
bra, men dette har han sagt før. Og lite
skjer.
Tvistemålsutvalget fastslo for ti år siden at forliksrådene ikke har domskompetanse i reelle tvister.
I Aftenposten 15. april foreslo jeg derfor å engasjere pensjonerte dommere eller jurister på deltid til forliksrådene – som i andre land. Denne muligheten nevner ikke Storberget med ett ord.
Justisministeren hevder det kan bli for dyrt å føre sak for høyere rettsinstanser. Faktum er at det ville blitt betydelig billigere og tryggere å kunne gå direkte til tingretten med sin sak, fordi dommerne der må ha domskompetanse.
Jeg støtter fullt ut direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen, når han i en kronikk i Aftenposten 29. april beskriver et system som er overmodent for reform. Storbergets budskap er at forliksrådene er et «enkelt, hurtig og billig» tilbud. En mer presis beskrivelse ville vært «enkelt, fort og gæli»!
Fristen for anke til tingretten er én måned. Stortinget bør endre fristen til tre måneder, slik at sjokklammede forliksrådsofre får tid til å tenke. I knust tilstand etter opplevelsen med forliksrådet, makter de færreste av oss å samle seg til å anke innen fristen. Tvil hersker i ukevis.
Og imens løper fristen ut. Prosessuelle frister har åpenbart vært viktigere for lovmakerne på Stortinget enn å ivareta rettssikkerheten. (...)
- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)
(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Forliksrådene sjokkerer
Forliksrådene sjokkerer
EINAR KR. HOLTET- journalist, Oslo
aftenposten.no 14.4.2011
250.000 SAKER. Det er noe alvorlig galt med rettssikkerheten i Norge.
På et strafferettslig nivå har journalisten og privatetterforskeren Tore Sandberg sørget for å korrigere rettssystemet her i landet - gang på gang og grundig - gjennom årrekker.
Nå er det likevel ikke strafferettspleien som skaper størst rettslig utrygghet for alminnelige mennesker. Heldigvis er det de færreste av oss som på en eller annen måte blir innblandet i grove forbrytelser. Lagmannsretten er ukjent land for de fleste. Grove saker som drap omtales i media, men de «angår oss» stort sett på et emosjonelt plan - der omtalen beskriver grovheten.
Flertallet av saker som avgjøres ved dom her i landet er sivile saker på lavere domstolsnivå, i tingretten og i forliksrådene. Det er på disse nivåene du og jeg kan komme til å møte det norske rettssystemet.
Tvilsomme avgjørelser
For min del har jeg erfaring fra denne typen saker. Min erfaring inngår i en hittil ubeskrevet rekke av høyst tvilsomme domsavgjørelser i norske forliksråd. Det må nødvendigvis bli så som så med lovanvendelse og rett i slike saker, når lokale politiske skikkelser av ymse format skal felle dom - uten fnugg av juridisk kompetanse.
Jeg har i ettertid stilt spørsmål til Justisdepartementet og reist tvil om kvalifikasjoner og domskompetanse i forliksrådene. Jeg har foreslått overfor departementet at man bør forberede en forliksrådsreform, som kan hindre at lokalt samrøre og inhabilitet uthuler rettssikkerheten for en av partene. Departementet sier nei. «Mest sannsynlig vil det ikke være aktuelt å gjøre nye endringer av inngripende art i ordningen med forliksråd før virkningene av reformen er evaluert», skrev departementet i en e-post til meg 7. juli 2010.
Departementets seniorrådgiver Martin Kjellsen fulgte opp. I et brev til meg 13. august 2010 presiserer han at det i dag ikke er aktuelt med større endringer når det gjelder forliksrådene. I brevet viser departementet til O. t. prp. nr. 43 (2003-2004) «Om lov om endringer i rettergangslovgivningen med mer» (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). (...)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)
- Enkelt, hurtig og billig
Enkelt, hurtig og billig
KNUT STORBERGET - justisminister (Ap)
aftenposten.no 26.4.2011
Einar Kr. Holtet hevder at forliksrådene er et tegn på at det er noe “alvorlig galt” med rettsikkerheten i Norge (Aftenposten, 15. april). Jeg vil tvert imot påstå at forliksrådene er en folkelig og desentralisert tvisteløsningsmekanisme som sikrer nettopp rettssikkerheten til den enkelte.
Formålet med ordningen er å gi folk mulighet til å løse tvistene sine på en enkel, hurtig og billig måte. Forliksrådene har kompetanse til å behandle en rekke ulike sivile tvistesaker og gir folk mulighet til Tvisteloven fastsetter en grense for hvor mye sakskostnader som kan kreves, i dag tilsvarer denne beløpsgrensen 4300 kroner. Dette gir forutsigbarhet for den enkelte når man bringer saken sin inn for rettssystemet.
Det er ingen hemmelighet at det kan medføre store utgifter å få behandlet en sak i høyere rettsinstanser. Det at folk flest har anledning til å få prøvd saken sin uten risiko for å pådra seg høye kostnader, er en rettsikkerhetsgaranti i seg selv.
Når en sak tas til behandling i forliksrådet, forsøker man først å løse tvisten ved å mekle mellom partene. Lar ikke dette seg gjøre kan forliksrådene, gitt at visse vilkår er oppfylt, avsi dom. For eksempel kan det avsies dom der tvistesummen er mindre enn 125 000,- kroner og den ene parten ber om det, eller i saker med større verdier hvis begge parter er enige om det.
Er man uenig i resultatet, har man mulighet til å bringe forliksrådets avgjørelse inn for tingretten og få en ny prøving av alle sakens sider. Dette er en viktig rettsikkerhetsgaranti.
Når det gjelder valg av forliksrådsmedlemmer er det flere vilkår som må være oppfylt. At man har vært kommunepolitiker er ikke ett av dem, slik Holtet later til å tro. De samme strenge krav til habilitet gjelder for forliksrådsmedlemmer som for dommere. Som regel er ikke medlemmene utdannete jurister. Jeg tror det kan være en stor verdi at de man møter på dette nivå i rettssystemet har lokal kunnskap og livserfaring som sin viktigste ballast.
Hvert år kommer det inn i underkant av 130 000 saker til landets forliksråd. Til sammenligning behandler tingrettene hvert år omtrent 15 000 sivile tvistesaker. Dette tyder på at forliksrådene er et lavterskeltilbud som mange har nytte av.
Jeg tror likevel det er grunner til å se nærmere på forliksrådsordningen og organiseringen av den, også i et rettsikkerhetsperspektiv. Justisdepartementet arbeider nå med å evaluere tvisteloven, som trådte i kraft 1. januar 2008, for å se på om loven har hatt den ønskede effekt, også for forliksrådene. Reformen av sivil rettspleie på grunnplanet som trådte i kraft 1. januar 2006, har nå vart i noen år, og jeg vil derfor også vurdere mulighetene for en evaluering av de endringene reformen medførte. (...)
(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)
(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)
(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)
- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.
(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)
- Elendig rettssikkerhet for fattige og mennesker med dårlig råd
Synes politikerne laget dårlig lov
aftenposten.no 20.8.2007
Sosialhjelpsklientenes elendige rettssikkerhet er noe politikerne må ta ansvaret for, mener Advokatforeningen.
Advokatforeningens leder, Anders Ryssdal, peker på tre ting som gjør at foreningen har tatt opp sosialklientenes dårlige rettssikkerhet. (...)
- De sentrale rettssikkerhetsidealene gjelder ikke for sosialklienter som ikke har penger til å sikre seg uavhengig rettsbistand gjennom advokat, legger han til.
I Aftenposten tirsdag kalte jusprofessor Jan Fridthjof Bernt sosialklientenes rettssikkerhet en skamplett i velferdsstaten. (...)
(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)
- Tåkelegger millionlønninger (- Millonlønningene til de politiske toppene.)
(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)
(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)
(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)
(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)
(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)
(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)
(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)
(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)
(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)
(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)
(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)
(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)
(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)
(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)
(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)
(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)
(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)
(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)
(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)
(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)
(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)
(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)
(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)
(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)
- Et system i utakt (- Mange historier verserer om merkelige avgjørelser i forliksrådene)
Et system i utakt
TOR LANGBACH - direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 29.4.2011
«Behandlingen i forliksråd er enkel, hurtig og billig – jovisst.
Men rettssikkerhet er da så mye mer enn det?»
Truer rettssikkerheten. I Aftenposten 15. april går Einar Holtet til angrep på forliksrådsordningen, som han hevder truer rettssikkerheten for svært mange innbyggere. Justisministeren har i et tilsvar forsvart ordningen.
Dessverre er det grunn til å tro at kritikken har mye for seg. Mange historier verserer om merkelige avgjørelser i forliksrådene, men det får så være. Mer interessant er det å se på dette ut fra et systemperspektiv. Har vi her et system som oppfyller de krav vi i dagens samfunn bør stille til den lokale rettspleie?
Meglingsinstitusjoner. Forliksrådene er domstoler, eller som loven kaller dem: Meglingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Hver kommune har et forliksråd, hvor «dommerne» er lekfolk som er politisk valgt. Politiet er sekretariat. Forliksrådene behandler imidlertid ikke straffesaker, men tvister mellom folk.
At folk gis et lokalt og rimelig lavterskeltilbud om konfliktløsning, er en god tanke. Og det er et godt utgangspunkt at et slikt organ som utgangspunkt skal prøve å megle mellom partene. Men også et lavterskeltilbud må fylle visse standarder for kvalitet. At parter tvistes om100 000 kroner er for de færreste en bagatellsak.
Det er flere grunnleggende mangler ved dagens ordning, som direkte berører partenes rettssikkerhet.
Synsing. Rettssaker skal nå engang avgjøres på grunnlag av rettsregler, og ikke synsing. I et rettssamfunn er det slik at folk har rettigheter som er nedfelt i våre lover, og disse rettighetene skal rettssystemet ivareta. Da er det problematisk at slike saker overlates til folk helt uten innsikt i jus. Sunt folkevett er absolutt ikke å forakte, men er et ganske uforutsigbart grunnlag for å treffe rettslige avgjørelser.
Lokalkunnskap og livserfaring kan nok til tider være en fordel for en dommer, men bør ikke være den «viktigste ballast», slik justisministeren skriver, når man skal avsi en dom. Den lokale tilhørigheten åpner også for at forhold utenfor saken kan få betydning for avgjørelsen. I en kommune med et par tusen innbyggere er faren stor for at slike forhold kan virke inn, uansett om loven har regler om inhabilitet.(...)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)
(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)
(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)
(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)
(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)
(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)
- Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte pengekrav - nye regler
Direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte pengekrav - nye regler
jusstorget.no 9.12.2005
Regler som forenkler prosedyren for innkrevning av utestående fordringer trådte i kraft 1. januar 2006. Istedet for å gå om forliksrådet med pengekravet, kan kreditor nå gå direkte til Namsmannen. (...)
Det er nå imidlertid vedtatt endringer i en rekke love, bl.a. i domstolsloven, tvistemålsloven (§ 277) og tvangsfullbyrdelsesloven (kap7), se særlig tvfl. § 7-2 f om tvangsgrunnlag, som forenkler dette systemet. Ordningen går i korthet ut på at kreditor kan oversende uimotsagte krav direkte til namsmannen for tvangsinndrivelse. Bare dersom skyldneren reiser innsigelser mot kravet blir det aktuelt å behandle saken i forliksrådet.
Bakgrunnen for lovendringen er bl.a. at omkring 2/3 av alle sakene i forliksrådet ender med uteblivelsesdom p.g.a. manglende tilsvar. Bak dette tallet skjuler det seg som regel at skyldneren ikke har noen innvendinger, og ikke finner det bryet verdt å svare. (...)
(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)
Statistikk
Forliksrådenes virksomhet, 2004
ssb.no 2.2.2006
Færre sivile tvister i 18 av 19 fylker
For første gang på ti år var det i 2004 en nedgang i antall saker som ble avgjort i forliksrådene. På tross av nedgangen på 6,5 prosent sammenlignet med 2003, var det likevel et høyere antall saker enn i 2001. Pådømte sivile tvister der den innklagede godtok klagers påstand ble redusert med nesten 10 prosent, men noe flere kom fram til forlik.
Forliksrådene ferdigbehandlet mer enn 218 000 saker i 2004, vel 15 200 færre enn året før. Det ble behandlet 47 sivile tvister per 1 000 innbyggere i 2004, mot 51 i 2003.
Forliksrådene ferdigbehandlet mer enn 218 000 saker i 2004, vel 15 200 færre enn året før. Det ble behandlet 47 sivile tvister per 1 000 innbyggere i 2004, mot 51 i 2003. (...)
Inkassossaker
Spør inkassoeksperten
dagbladet.no 11.5.2006
MANGE SLITER: Inkassobyråene tjener mer, på færre saker.
Inkassobyråene tjener gode penger på nordmenn. I fjor innkasserte Norges 129 inkassobyråer totalt over ni milliarder kroner. Byråenes andel av dette beløp seg til i overkant av 1,6 milliarder.
Samtidig viser nye tall fra Lindorff at antall innkomne saker har gått ned i de fleste aldersgruppene. Ifølge tall fra Kredittilsynet er gjelda nå fordelt på færre saker med større beløp.
Klagesaker mot inkassobyråene har de siste årene økt, og informasjonen om inkassolover og regler er spredt på mange hender. Det er ikke alltid lett å finne fram til informasjonen du trenger.
I dag stiller Tone Thomassen, rådgiver i inkassoklagenemnda til nettmøte på Dagbladet.no. (...)
Kø for innkassosaker
forbruker.no 29.12.2005
Fra nyttår skal politiet også være forliksråd og namsmann. Det kan gi lange køer for saksbehandling. (...)
Lederlønn Forliksrådet
Dagslønn i forliksrådet: 28.000 kr.
tv2.no 19.2.2006
Lederen av forliksrådet i Alta kunne heve en solid dagslønn for sin statlige bijobb.
Helt i tråd med regelverket kan tre medlemmer av forliksrådet i Alta kommune heve et møtehonorar på til sammen ca. 56 000 kroner for en dags jobbing, skriver Aftenposten.
Leder av forliksrådet i kommunen, Alf Bjørn, får utbetalt hele 28.000 kroner.
Medlemmene i rådet som særlig behandler sivile gjeldstvister, får 805 kroner for hver sak som behandles. Fordi en stor andel av sakene som behandles er uteblivelsesdommer - saker hvor de involverte ikke møter - går sakene unna i rasende tempo, og timebetalingen blir skyhøy.
Situasjonen er oppstått etter en omorganisering som trådte i kraft ved årsskiftet, og seniorrådgiver i sivilavdelingen i Justisdepartementet, Ingun Medhus, sier til avisen at de vil gjøre endringer i løpet av uka. Hun påpeker at medlemmene i Alta ikke har gjort noe galt, og at årsaken til misforholdet er at beregninger av antall saker er feil. (...)
Teleselskap måtte betale
forbruker.no 12.5.2006
Einar W. Strand sendte regning for alle ekstrautgiftene han hadde hatt med bredbåndet. NextGenTel gikk til slutt med på å betale. (...)
Behandlingstiden blitt opp mot tredoblet
- Systemet er en skandale
hegnar.no 15.9.2006
Et nytt datasystem til 20 millioner kroner skulle gjøre jobben lettere for
forliksrådene. Istedenfor har behandlingstiden blitt opp mot tredoblet. (...)
Systemet er en skandale, sier stortingsrepresentant André Dahl (H), og fortsetter:
– Dette systemet fungerer ikke, og innføringen av det burde vært stanset. Statsråden bør ta tak i dette og sette av flere folk slik at vi unngår at sakene hoper seg opp. Det er uakseptabelt, sier Dahl. (...)
- Rike slipper for billig unna
- Rike slipper for billig unna
nrk.no 18.7.2010
Det er ikke likhet for loven i Norge. For de rike og mektige kan kriminalitet lønne seg. Det mener en professor ved Politihøyskolen.
Professor Paul Larsson mener at hvitsnippforbrytere slipper for lett unna straff i forhold til andre kriminelle, skriver Dagbladet.
– Det er ikke likhet for loven i Norge. Det er jo et gammelt ordtak at hvis du ønsker å stjele penger er det bedre å starte en bank enn å rane den. Dette gjelder fortsatt. Hvis du har mulighet til å begå avansert økonomisk kriminalitet er det mye mindre sjanse for å bli tatt, sier Larsson.
Og ferske tall fra Politidirektoratet kan tyde på at professoren har sine ord i behold.
Hittil i år utgjør økonomisk kriminalitet 2,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser, mens for eksempel narkotikaforbrytelser utgjør 17,8 prosent.
Les også: – Etterforsker økonomisk kriminalitet
Les også: – Kan åpne for mer innsidehandel (...)
Diverse artikler
Løsning er viktigere enn dom
JOHN TORE NORENBERG - Oslo forliksråd leder og valgt talsmann for rådet
aftenposten.no 30.5.2011
Få saken løst. Einar Kr. Holtet synset 15. april om forlik sråd. Manglende juridisk kompetanse setter rettssikkerheten i fare, Han tok tingrettsdommer Høyer til inntekt for sitt syn. Holtet og Høyer har feil utgangspunkt. Folk kommer til forliksrådet for å få saken løst, ikke for å få dom!
Oslo forliksråd behandlet 23717 forliksklager i 2010. Forliksrådets primære oppgave er å fremforhandle forlik. Der begge parter møtte oppnådde rådet 44 prosent forlik, mens 32 prosent endte med dom. Dommene utgjør bare 3,6 prosent av saksmengden.
Oslo tingrett oppgir at det kan være 350 saker som kommer fra forliksrådet. Det er 1,5 prosent av rådets saksmengde og halvparten av de sakene som rådet har «henvist» til behandling i tingretten. (...)
Forliksrådene er ingen trussel
LIV SYNNØVE TARALDSRUD - sorenskriver, Eiker, Modum og Sigdal tingrett
aftenposten.no 4.5.2011
Bør bevares. I en kronikk i Aftenposten 14.
april har Einar Kr. Holtet tatt et kraftig oppgjør
med forliksrådene i Norge. Forliksrådene
beskyldes for å være en trussel mot
vanlige folks rettssikkerhet og produserer
avgjørelser som ikke holder mål. Også direktøren
for Domstoladministrasjonen, Tor
Langbach, er kritisk til systemet.
Som mangeårig engasjert i opplæring av forliksråd og i mitt arbeid som sorenskriver, er jeg jevnlig i kontakt med forliksråd. Jeg deler ikke Holtet og Langbachs skepsis.
Utestående gjeld. Hovedtyngden av saker i forliksrådet reises for å fastslå at kreditor har krav på betaling av utestående gjeld. Dommer fra forliksrådet avbryter foreldelse og gir tvangsgrunnlag. Kravets eksistens er sjelden tvilsom. Forliksrådene er på denne måten en viktig forutsetning for å opprettholde betalingsmoralen. Når det gjelder omtvistede krav, er heller ikke flertallet av disse begrunnet i vanskelige juridiske problemstillinger. Ofte kommer partene til forlik.
Der partene ikke blir enige, har forliksrådet valget mellom å dømme eller innstille saken. De fleste saker stopper med dette selv om behandlingen i tingretten ikke er kostnadskrevende. Begrunnelsen kan være at mange parter er fornøyde med avgjørelsen i forliksrådet.
Tvisten kan være så enkel og oversiktlig at forliksrådet ikke har noen problem med å dømme selv om det består av legfolk. Det vises til at forliksrådene faktisk får opplæring i både prosess og materiell jus. Videre er ikke alltid riktig millimeterjus nødvendig for at partene skal finne seg til rette med dommen fra forliksrådet. Det faktum at det er truffet en avgjørelse, kan være viktigst. Det er lite hensiktsmessig å utform et system for behandlingen av forliksklager med krav til større profesjonalitet og juridisk kompetanse der dette åpenbart vil være fordyrende i alle saker og der slik kompetanse bare er nødvendig i et fåtall saker.
Løser tvister. Forliksrådene gir bistand til å løse en tvist innenfor svært begrensede kostnadsrammer. Større forliksråd med juridisk kompetanse blir både kostnadsdrivende og annenrangs domstoler uten den legitimitet som forliksrådene har.
Alternativt ville et nytt system som overlater slike saker til alminnelige dommere, fort kunne gi svært kostnadskrevende saksbehandling og innebære at domstolene får mindre rom for sentrale oppgaver som større sivile saker og straffesaker.
Det er derfor viktig å bevare forliksrådene i sin nåværende form og overlate den mer omfattende rettsutøvelsen til de øvrige domstolene, der det stilles helt andre krav til dommerkompetanse og ressursbruk. (...)
Mekling for foreldre. Endelige tall, 2009
ssb.no 29.6.2010
Flere saker og lengre kø i familievernet
I 2009 var det nesten 20 200 avsluttede meklinger, en økning på over 8 prosent fra året før. Mekling etter separasjon/skilsmisse utgjør den største andelen avsluttede saker. Familievernkontorene får flest saker, men har kortere saksbehandlingstid enn eksterne meklere.
I alt ble 20 185 meklinger avsluttet i 2009, en økning på drøyt 1 500 saker fra året før. To tredeler av den økte saksmengden tilfalt familievernet, mens en tredel av de nye sakene tilfalt eksterne meklere. Forholdet mellom antall avsluttede saker hos familievernkontorene og eksterne meklere er likevel på samme nivå som for 2008, på henholdsvis 67 og 33 prosent av alle avsluttede saker.
Som i 2008 var mekling ved separasjon eller skilsmisse årsak til 39 prosent av sakene, oppløste samboerskap sto for nær 30, og 31 prosent omhandlet foreldre som ville ta avgjørelse om foreldreansvar, daglig omsorg eller samvær videre til rettsystemet. Seks meklingssaker ble sendt tilbake til mekling etter å ha vært i rettsystemet i 2009, mot tolv saker året før. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009