Om Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet er eit statleg forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. (fhi.no)

 

 

Nye retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (shdir.no 14.2.2008)

- Hva vet vi om langtidsbehandling med antidepressiver? (- Folkehelseinstituttet har kartlagt hva som finnes av forskning om langtidsbehandling med antidepressiver.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver – forskningskart. Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti sykdommer i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Folkehelseinstituttet har kartlagt hva som finnes av forskning om langtidsbehandling med antidepressiver. (twitter.com 26.5.2020).)

- Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger. (- De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger.Forskerne inkluderte 189 artikler i kartleggingen. De fant at: Mye av forskningen er gjort på pasienter som allerede har vist god respons på antidepressiver - Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll - De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter De interaktive forskningskartene: www.nornesk.no/forskningskart-antidepressiv/forskningskart-over-type-antidepressiv-og-utfall.html www.nornesk.no/forskningskart-antidepressiv/forskningskart-over-type-antidepressiv-og-bivirkninger.html (fhi.no 26.5.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- "Illusjonen av evidensbasert medisin. Å avsløre troverdighetskrisen innen klinisk forskning". (The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research.)

(Anm: The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research. (…) «The Illusion of Evidence-Based Medicine gir en detaljert redegjørelse av disse studiene og argumenterer for at medisinen desperat trenger å revurdere sitt forhold til legemiddelindustrien. Uten et grunnlag (basis) for uavhengig evaluering av resultatene fra randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier kan det ikke være tillit til evidensbasert medisin. (…) Jon Jureidini er professor i psykiatri og pediatri, gruppe for kritisk og etisk mental helse, Robinson Research Institute, University of Adelaide, Australia. Leemon B. McHenry er emerituslektor i filosofi ved California State University, Northridge. «The Illusion of Evidence-Based Medicine er en strålende eksponering av den negative påvirkningen fra den globale legemiddelindustrien på medisinens integritet. Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum. (wakefieldpress.com 13.5.2020).)

(Anm: illusjon substantiv BØYNINGen; illusjonen, illusjoner UTTALE[iluʃo:´n]Uttale-veiledning ETYMOLOGI fra fransk illusion, fra latin illusio (genitiv illusionis), verbalsubstantiv til illudere 'narre'; jf. Illudere BETYDNING OG BRUK falsk forestilling ; blendverk ; altfor optimistisk forestilling (om muligheten av noe) (naob).)

(Anm: misrepresent verb /ˌmɪsˌreprɪˈzent/ gi en uriktig fremstilling av, gi et misvisende bilde av, forvrenge, sette i et feil lys (ordnett.no).)

- Hvorfor er veluddannede sundere end andre?

(Anm: Hvorfor er veluddannede sundere end andre? Uddannelse og indkomst hænger stærkt sammen med sundhed, og effekten varer ved over generationer, men forskerne ved faktisk ikke helt hvorfor. I en tidligere artikel her på Videnskab.dk kunne man læse, at der er stor variation i, hvor gamle vi danskere bliver, og hvor sundt vi lever, alt efter hvor vi bor. Borgere i Lolland Kommune lever for eksempel i gennemsnit 6 år kortere, end man gør i Hørsholm Kommune nord for København. Men hvorfor findes de her forskelle? Det spørgsmål dykker vi ned i i denne artikel. (videnskab.dk 27.5.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc.

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (CONCLUSION: In people aged 60 and older in Norway, those who took an antipsychotic drug had twice the risk of sustaining a hip fracture during exposure than during nonexposure. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Folkehelseinstituttet under lupen. (- Dersom regjeringen hadde hørt bare på FHI 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet. Med en dødelighet på 0,6 prosent, et tall som fortsatt er usikkert, gir det over 13.000 døde, dersom 2,2, millioner skulle bli smittet slik FHI estimerte.)

(Anm: Legeforeningen Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker, Gunnar Hasle, lege, Reiseklinikken i Oslo, Jörn Klein, førsteamanuensis i smittevern, Universitetet i Sørøst-Norge. Reproduksjonstallet. Folkehelseinstituttet under lupen. Regjeringen valgte å slå ned viruset. Det var på tross av, og ikke på grunn av, FHIs anbefalinger. KUNNE GÅTT MYE VERRE: Dersom Bent Høie og regjeringen hadde hørt bare på FHI og direktør Camilla Stoltenberg, 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet, skriver innsenderne. Den 28. mai skrev vi en kronikk i Dagbladet der vi påstår at FHIs leder Camilla Stoltenberg presenterer misvisende beregninger av hva reproduksjonstallet (R) var rett før nedstengningen av Norge 12. mars. I Dagbladet 5. juni kom Stoltenberg med et tilsvar der hun ikke imøtegår vår kritikk, men i stedet gjentar sin påstand om en R på 1,1 den 12. mars. Samtidig innrømmer hun vår antakelse om at tallet stammer fra en modell vi mener ikke kan brukes tidlig i epidemien. (…) FHIs råd og situasjonsforståelse 12. mars var på linje med de svenske folkehelsemyndighetene. Sverige har til nå over 4800 døde og en epidemi som fremdeles ikke er brakt under kontroll. Dersom regjeringen hadde hørt bare på FHI 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet. Med en dødelighet på 0,6 prosent, et tall som fortsatt er usikkert, gir det over 13.000 døde, dersom 2,2, millioner skulle bli smittet slik FHI estimerte. (dagbladet.no 12.6.2020).)

- R-mysteriet. Hvordan er det mulig? Lederen for Folkehelseinstituttet sår tvil om nødvendigheten av å stenge ned Norge. Kan vi stole på hennes tolkning av FHIs beregninger?

(Anm: R-mysteriet. Hvordan er det mulig? Lederen for Folkehelseinstituttet sår tvil om nødvendigheten av å stenge ned Norge. Kan vi stole på hennes tolkning av FHIs beregninger? I et intervju med NRK 21. mai sier FHIs leder Camilla Stoltenberg at kontroll på COVID-19-smitten kanskje kunne ha vært oppnådd uten omfattende tiltak fordi reproduksjonstallet (R) allerede var sunket til rundt 1,1 rett før 12. mars. Hun understreker at det er stor usikkerhet rundt tallet. Til tross for usikkerheten bruker hun tallet 1,1 som et viktig argument for at nedstengningen ikke var nødvendig, og at FHI hadde rett i sine anbefalinger om ikke å stenge ned Norge. (…) Hvorfor er det viktig å få klarhet i hva reproduksjonstallet var rett før 12. mars? Smittebegrensende tiltak handler om å få R ned. Dersom R den 12. mars bare var 1,1 og ikke rundt 3,1 som FHI tidligere har meldt, ville det ha vært tilstrekkelig med enkle tiltak for å få R videre ned til 0,7 og nedstengningen av Norge ville ha vært unødvendig. (dagbladet.no 28.5.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå.

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark.

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs».

(Anm: Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs». Har du en nyttig jobb skal du kunne forklare en oppegående 12-åring hva du gjør med mindre enn 30 ord. Og etter koronapandemien mener Graeber at det vil bli vanskeligere å opprettholde fiksjonen om at såkalt «management» er viktigere og skal lønnes betydelig høyere enn renholdere og helse- og sosialarbeidere. Helsearbeidere trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss. For det er dagens realitet. I helse- og omsorgstjenestene er det de uproduktive jobbene som vokser mest. I tillegg er de lønnsvinnerne. Etter 35 år som psykolog registrerer jeg at kontroll og prosedyre er på vei til å bli viktigere enn fag og etikk. Hvis du har fulgt prosedyren for selvmord og pasienten dør, sover du da bedre om natten? Så kan vi lure på hvordan vi havnet her. (nrk.no 30.5.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Nekter din lege å erkjenne fakta?

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ikke faglig grunnlag for bruk av munnbind, sier FHI. WHO mener flere bør bruke det. WHO anbefaler munnbind på offentlig transport, i butikken og andre steder med mye folk.

(Anm: Ikke faglig grunnlag for bruk av munnbind, sier FHI. WHO mener flere bør bruke det. WHO anbefaler munnbind på offentlig transport, i butikken og andre steder med mye folk. Vel å merke særlig om det er mye smitte i omløp. Verdens helseorganisasjon (WHO) oppfordrer til bruk av munnbind på folksomme steder med omfattende smittespredning hvor det ikke er mulig med sosial avstand. Mens koronaviruset fortsetter å spre seg og krever stadig flere liv rundt om i verden, endrer WHO sitt syn på hvem som bør bruke munnbind, hvor de bør brukes og hva de bør være laget av. – Regjeringer bør oppfordre folk til å bruke masker der det er omfattende spredning og fysisk distanse er vanskelig, slik som på offentlig transport, i butikker og i andre lukkede eller folksomme miljøer, sier WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, som fredag la fram den oppdaterte veiledningen om munnbind. Tidligere har WHO bare anbefalt munnbind for helsepersonell, covid-19-syke og deres omsorgspersoner. (dagsavisen.no 5.6.2020).)

- Folkehelseinstituttet: - Munnbind har liten forebyggende effekt. (- 200.000 nordmenn må bruke munnbind i én uke dersom det skal ha noen effekt, mener Folkehelseinstituttet.)

Anm: Folkehelseinstituttet: - Munnbind har liten forebyggende effekt. 200.000 nordmenn må bruke munnbind i én uke dersom det skal ha noen effekt, mener Folkehelseinstituttet. - Vi har gjort en kunnskapsoppsummering om bruk av munnbind. Gitt dagens epidemiologiske situasjon, hvor vi har lite smitte, så ser vi liten effekt. Gitt 40 prosent beskyttelse, så må 200.000 mennesker bruke munnbind i én uke for å forebygge ett tilfelle av smitte, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet til Nettavisen. - Det er lett å bruke det feil, og man kan få en falsk trygghetsfølelse. Det viktigste er å følge de andre smitteverntiltakene, som vi vet fungerer godt, som å holde avstand, passe på håndhygiene og holde seg hjemme om man er syk, sier Vold. Men hvis situasjonen forandrer seg, kan det bli andre råd: – Hvis den epidemiologiske situasjonen forverres vesentlig i et geografisk område, bør bruken av ansiktsmasker som forebyggende tiltak vurderes på nytt, skriver Folkehelseinstituttet i oppsummeringen av en ny gjennomgang. (nettavisen.no 11.6.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Norwegian indfører krav om mundbind. (- Ifølge selskabet har det valgt at indføre krav om mundbind, fordi det er i tråd med anbefalingerne fra europæiske luftfartsmyndigheder (EASA).) (- Mundbind bidrager til at gøre rejsen tryggere både for den, som bruger det, og for medpassagererne.)

(Anm: Norwegian indfører krav om mundbind. Fra onsdag skal passagerer, der flyver med det norske flyselskab Norwegian bære mundbind. De skal dog selv sørge for at skaffe dem. (…) Selskabet indfører nemlig fra onsdag den 17. juni 2020 obligatorisk krav om brug af mundbind under alle flyvninger, og passagerne skal selv sørge for at skaffe dem. Det skriver selskabet i en pressemeddelelse fredag. Ifølge selskabet har det valgt at indføre krav om mundbind, fordi det er i tråd med anbefalingerne fra europæiske luftfartsmyndigheder (EASA). Det er sket til trods for, at Norwegian tidligere på måneden meddelte, at det ikke havde planer om at indføre krav om mundbind ombord på sine fly. Norwegian oplyser i pressemeddelelsen ikke, hvad der har fået selskabet til at ændre mening, men det understreger, at »mundbind bidrager til at gøre rejsen tryggere både for den, som bruger det, og for medpassagererne«. Selskabet informerer desuden om, al luft i kabinen renses hvert tredje til fjerde minut. Finans har tidligere beskrevet, hvordan flyselskabet ifølge den seneste årsrapport for 2019 har brug for driftskapital på 2,2 mia. norske kr., svarende til omkring 1,5 mia. kr., hvis den nuværende »dvaletilstand« i flybranchen fortsætter i en periode efter 2020. (finansavisen.dk 13.6.2020).)

- De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. (- Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (12).)

(Anm: De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. Sars-CoV-2 forekommer i forhøyet konsentrasjon i øvre luftveier hos smittede pasienter. Viruset overføres mellom mennesker gjennom blant annet dråpesmitte (1). Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (12). Viruset kan formere seg raskt i slimhinnen i øvre luftveier (3), og det er rapportert om høy nosokomial smitte (4). Sykdommen covid-19 har en inkubasjonstid på opptil 14 dager (56), og alvorlighetsgraden varierer fra ingen symptomer til akutt lungesviktsyndrom og død (7). En mulig forklaring på variasjon i alvorlighetsgrad er at høyere virusbelastning er assosiert med alvorlige kliniske utfall (89). Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 9. juni 2020.)

- To koronasmittede frisører hadde 140 kunder, men smittet ingen av dem - dette tror man er grunnen. (- Både kundene og frisørene i salongen hadde på seg ansiktsmasker, i tillegg til at det var god avstand mellom stolene, og frisørtimene var satt opp slik at de ikke overlappet hverandre. – Oppmuntrende – Dette er spennende nyheter om betydningen av maskering for å forhindre Covid-19, sa Clay Goddard, som er helsedirektør i fylket Springfield-Greene.)

(Anm: To koronasmittede frisører hadde 140 kunder, men smittet ingen av dem - dette tror man er grunnen. (…) Det melder lokale helsemyndigheter, ifølge CNN. (…) Både kundene og frisørene i salongen hadde på seg ansiktsmasker, i tillegg til at det var god avstand mellom stolene, og frisørtimene var satt opp slik at de ikke overlappet hverandre. – Oppmuntrende – Dette er spennende nyheter om betydningen av maskering for å forhindre Covid-19, sa Clay Goddard, som er helsedirektør i fylket Springfield-Greene. – Vi studerer nærmere detaljene i denne saken, inkludert hvilke typer ansiktstildekning som ble brukt og hvilke andre forholdsregler som ble tatt i forbindelse med dette oppmuntrende resultatet. (…) I tillegg til den potensielt positive effekten masker har, fremhever saken hvor avgjørende kontaktsporing og isolering er etter eksponering, for å bidra til å stoppe spredningen av sykdommen, mener helsedirektøren: – Salongens oversikt var upåklagelig, noe som gjorde kontaktsporing mulig, sa Goddard. (nettavisen.no 13.6.2020).)

- Helseministerens fremste byråkrat reagerte etter at FHI-lege deltok i NRK-debatt.

(Anm: Helseministerens fremste byråkrat reagerte etter at FHI-lege deltok i NRK-debatt. Overlege Preben Aavitslands tv-opptreden fikk departementsråd Bjørn-Inge Larsen til å ta opp hvem som representerer Folkehelseinstituttet offentlig med sjef Camilla Stoltenberg. – Dette var pussig, sier Aavitsland. Overlege Preben Aavitsland (på skjermen) og helseminister Bent Høie var to av deltagerne på Debatten 3. mars. Dagen etter ville Høies fremste byråkrat snakke med sjefen til Aavitsland. På bildet er også programleder Fredrik Solvang og helsedirektør Bjørn Guldvog. (dn.no 18.6.2020).)

 

 

 

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009