Om Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet er eit statleg forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. (fhi.no)

 

 

Nye retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (shdir.no 14.2.2008)

- Stadig flere overlever en sykehusinnleggelse. Det er små, men viktige forbedringer i overlevelsen ved norske sykehus. Det er størst bedring ved hjerneslag, tett fulgt av førstegangs hjerteinfarkt – men for hoftebrudd er det ingen framgang. Det viser nye resultater fra Folkehelseinstituttet. (- Tabellen viser utviklingen for landet totalt fra 2015 til 2019 for 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og totaloverlevelse.)

(Anm: Stadig flere overlever en sykehusinnleggelse. Det er små, men viktige forbedringer i overlevelsen ved norske sykehus. Det er størst bedring ved hjerneslag, tett fulgt av førstegangs hjerteinfarkt – men for hoftebrudd er det ingen framgang. Det viser nye resultater fra Folkehelseinstituttet. (…) * Total overlevelse beregnes for pasienter innen diagnosegrupper som står for over 80 prosent av dødeligheten på norske sykehus. Varierer mye både lokalt og regionalt Det er en del variasjoner når resultatene brytes ned til sykehusnivå. Detaljene finnes i egne rapporter for hvert enkelt sykehus. (fhi.no 17.9.2020).)

(Anm: 30 dagers overlevelse og reinnleggelse etter sykehusinnleggelse. Resultater for 2019. Dette er 2019-resultatene fra kvalitetsmålingene knyttet til overlevelse og reinnleggelse. (fhi.no - Utgitt: 2020).) (pdf)

- Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (- Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere.) (- Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.) (- Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon.) (- «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET.)

(Anm: Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. DØDELIG: Gry Hege Henriksen måtte amputere hender og føtter etter blodforgiftning. Nå ber Ap om en nasjonal strategi for å bekjempe sepsis. – Organene mine sviktet. Jeg hadde blodpropper i hele kroppen. Legene mente jeg hadde mindre enn ti prosent sjanse til å overleve det første døgnet, sier Gry Hege Henriksen.  I løpet av noen få timer i desember 2016 gikk hun fra å føle seg helt fin til å måtte kjempe for livet. (…) Nasjonal handlingsplan Henriksen hadde fått sepsis, på folkemunne kalt blodforgiftning. Sepsis forekommer når kroppen reagerer på en infeksjon med en alvorlig betennelsesreaksjon i blodet og organene. I Henriksens tilfelle var den utløsende årsaken en lungebetennelse. Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle. (…) «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET (…) Sepsis: Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. Utløsende årsak kan for eksempel være lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller infeksjon i sår. Verdens helseorganisasjon definerer sepsis som en av de store globale helsebyrdene. Globalt får 30 millioner sykdommen årlig, mellom 7 og 9 millioner av dem dør. Norge mangler et ordentlig registreringssystem, men minst 7000 får sykdommen årlig. Mange dør. En stor andel overlevende får seinskader. (klassekampen.no 26.11.2019).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Folkehelseinstituttet: Nye vurderinger etter kritikk. Folkehelseinstituttet har blitt kritisert for sine vurderinger knyttet til røyking og covid-19. Nå jobber de med en ny hurtigoversikt. (- På et seinere tidspunkt har de aktuelle studiene imidlertid blitt gjennomgått og publisert i tidsskriftene BMJ og Nature, uten at Folkehelseinstituttet har oppdatert sin hurtigoversikt.)

(Anm: Folkehelseinstituttet: Nye vurderinger etter kritikk. Folkehelseinstituttet har blitt kritisert for sine vurderinger knyttet til røyking og covid-19. Nå jobber de med en ny hurtigoversikt. (…) - Den sist oppdaterte hurtigoversikten over kunnskap om covid-19 og risikofaktorer for alvorlig sykdom er fra 20. mai 2020. Vi jobber nå med en ny hurtigoppsummering av forskningen hvor vi gjennomgår fagfellevurderte studier som undersøker betydningen av risikofaktorer, inklusive røyking, sier Gravningen til Dagbladet. (…) - Jeg er hovedsakelig kritisk til Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag og deres tolkning av de forskningsartiklene som de har valgt ut, sier fødselslege Patji Alnæs-Katjavivi til Dagbladet. I hurtigoversikten baserer FHI sitt kunnskapsgrunnlag om covid-19 og røyking på tre studier. På tidspunktet som oversikten ble utformet, var to av studiene ufullstendige. På et seinere tidspunkt har de aktuelle studiene imidlertid blitt gjennomgått og publisert i tidsskriftene BMJ og Nature, uten at Folkehelseinstituttet har oppdatert sin hurtigoversikt. (dagbladet.no 10.11.2020).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hva vet vi om langtidsbehandling med antidepressiver? (- Folkehelseinstituttet har kartlagt hva som finnes av forskning om langtidsbehandling med antidepressiver.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver – forskningskart. Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti sykdommer i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Folkehelseinstituttet har kartlagt hva som finnes av forskning om langtidsbehandling med antidepressiver. (twitter.com 26.5.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger. (- De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter.)

(Anm: Langtidsbehandling med antidepressiver. Folkehelseinstituttet har publisert en kartlegging av forskning på langtidsbehandling med antidepressiver. Det er også publisert forskningskart om typer antidepressiver og utfall og om antidepressiver og bivirkninger.Forskerne inkluderte 189 artikler i kartleggingen. De fant at: Mye av forskningen er gjort på pasienter som allerede har vist god respons på antidepressiver - Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll - De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter De interaktive forskningskartene: www.nornesk.no/forskningskart-antidepressiv/forskningskart-over-type-antidepressiv-og-utfall.html www.nornesk.no/forskningskart-antidepressiv/forskningskart-over-type-antidepressiv-og-bivirkninger.html (fhi.no 26.5.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- KARTLEGGINGSOVERSIKT. Langtidsbehandling med antidepressiver – forskningskart. (- Vi inkluderte 189 artikler. · Mye av forskningen er gjort på pasienter som allerede har vist god respons på antidepressiver · Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll · De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter · Lenker til interaktive forskningskart: (…).)

(Anm: KARTLEGGINGSOVERSIKT. Langtidsbehandling med antidepressiver – forskningskart. Smedslund G, Holte HH, Zinöcker S, Vist GE. Smedslund G, Holte HH, Zinöcker S, Vist GE. Langtidsbehandling med antidepressiver - kartleggingsoversikt. [Long-term treatment with antidepressants – mapping review] (…) Hovedbudskap Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon på en fjerdeplass over de ti sykdommer i verden som medfører størst tap av livskvalitet og leveår. Folkehelseinstituttet har kartlagt hva som finnes av forskning om langtidsbehandling med antidepressiver. · Vi inkluderte 189 artikler. · Mye av forskningen er gjort på pasienter som allerede har vist god respons på antidepressiver · Det er relativt få studier som forhåndsregistrerte en protokoll · De fleste studier har forfattere som oppgir interessekonflikter · Lenker til interaktive forskningskart: www.nornesk.no/forskningskartantidepressiv/forskningskart-over-typeantidepressiv-og-utfall.html www.nornesk.no/forskningskartantidepressiv/forskningskart-over-typeantidepressiv-og-bivirkninger.html Rapport − 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(AnmCipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen.

(Anm: Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen. Helseministeren er opptatt av at saken om Hanna, som døde etter 12 dager på Blakstad sykehus, ikke ses på som én tragisk hendelse på ett sykehus. Ifølge helseminister Bent Høie viser Hannas historie viktigheten av å etablere en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Mandag skrev Aftenposten om Hanna, som etter 12 dager innlagt på Blakstad psykiatriske sykehus ble funnet død på en madrass på gulvet. Selv om sykehuset konkluderte med akutt hjertesvikt, avdekket Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) at Hanna døde av blandingsforgiftning av høye doser av forskjellige medisiner. (aftenposten.no 17.8.2020).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

- Antikolinerg medisineksponering og risikoen for demens - En nested case-kontrollstudie. (- Konklusjoner og relevans.) (- Eksponering for flere typer sterke antikolinerge legemidler er assosiert med økt risiko for demens. Disse funnene understreker viktigheten av å redusere eksponeringen for antikolinergiske medikamenter hos middelaldrende og eldre mennesker.)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia - A Nested Case-Control Study. Key Points Question  Is the risk of dementia among persons 55 years or older associated with the use of different types of anticholinergic medication? Findings  In this nested case-control study of 58 769 patients with a diagnosis of dementia and 225 574 matched controls, there were statistically significant associations of dementia risk with exposure to anticholinergic antidepressants, antiparkinson drugs, antipsychotic drugs, bladder antimuscarinics, and antiepileptic drugs after adjusting for confounding variables. Meaning  The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. (…) Conclusions and Relevance Exposure to several types of strong anticholinergic drugs is associated with an increased risk of dementia. These findings highlight the importance of reducing exposure to anticholinergic drugs in middle-aged and older people. JAMA Intern Med. 2019;179(8):1084-1093.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Ny rapport fra dødsårsaks­registeret: Dette dør vi av. (- Flere dør av demens. Dødsfall som følge av demens har tredoblet seg de siste 20 år.)

(Anm: Ny rapport fra dødsårsaks­registeret: Dette dør vi av. (…) Flere dør av demens. Dødsfall som følge av demens har tredoblet seg de siste 20 år. I 2017 var dette fjerde viktigste dødsårsak, og andelen lå på 63,4 dødsfall per 100 000. Årsakene til dette er sammensatt, forteller Mariann Sørlie Strøm. - Befolkningen blir stadig eldre, og ettersom risikoen for demens øker med økende alder, vil stadig flere utvikle demens. Mens det for mange andre sykdommer har skjedd store framskritt i behandlingen, er det fortsatt begrensede muligheter for behandling av demens, sier hun. Demens tar flere liv hos kvinner enn hos menn. - En grunn kan være at kvinner i gjennomsnitt lever et par år lengre enn menn. En annen grunn kan være at kvinner har lavere dødelighet av andre sykdommer, sier Strøm. (dagbladet.no 12.12.2018).)

- "Illusjonen av evidensbasert medisin. Å avsløre troverdighetskrisen innen klinisk forskning". (The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research.)

(Anm: The Illusion of Evidence-Based Medicine. Exposing the crisis of credibility in clinical research. (…) «The Illusion of Evidence-Based Medicine gir en detaljert redegjørelse av disse studiene og argumenterer for at medisinen desperat trenger å revurdere sitt forhold til legemiddelindustrien. Uten et grunnlag (basis) for uavhengig evaluering av resultatene fra randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier kan det ikke være tillit til evidensbasert medisin. (…) Jon Jureidini er professor i psykiatri og pediatri, gruppe for kritisk og etisk mental helse, Robinson Research Institute, University of Adelaide, Australia. Leemon B. McHenry er emerituslektor i filosofi ved California State University, Northridge. «The Illusion of Evidence-Based Medicine er en strålende eksponering av den negative påvirkningen fra den globale legemiddelindustrien på medisinens integritet. Hver medisinstudent, lege og pasient bør lese denne beretningen om måtene medisinsk bevis blir forvrengt for å imøtekomme behovene til Big Pharmas fortjeneste. Det er viktig at boka peker på måter medisinens uavhengighet kan gjenvinnes gjennom forbedret styring og offentlig finansiering.» - Professor Fran Baum. (wakefieldpress.com 13.5.2020).)

(Anm: illusjon substantiv BØYNINGen; illusjonen, illusjoner UTTALE[iluʃo:´n]Uttale-veiledning ETYMOLOGI fra fransk illusion, fra latin illusio (genitiv illusionis), verbalsubstantiv til illudere 'narre'; jf. Illudere BETYDNING OG BRUK falsk forestilling ; blendverk ; altfor optimistisk forestilling (om muligheten av noe) (naob).)

(Anm: misrepresent verb /ˌmɪsˌreprɪˈzent/ gi en uriktig fremstilling av, gi et misvisende bilde av, forvrenge, sette i et feil lys (ordnett.no).)

- Hvorfor er veluddannede sundere end andre?

(Anm: Hvorfor er veluddannede sundere end andre? Uddannelse og indkomst hænger stærkt sammen med sundhed, og effekten varer ved over generationer, men forskerne ved faktisk ikke helt hvorfor. I en tidligere artikel her på Videnskab.dk kunne man læse, at der er stor variation i, hvor gamle vi danskere bliver, og hvor sundt vi lever, alt efter hvor vi bor. Borgere i Lolland Kommune lever for eksempel i gennemsnit 6 år kortere, end man gør i Hørsholm Kommune nord for København. Men hvorfor findes de her forskelle? Det spørgsmål dykker vi ned i i denne artikel. (videnskab.dk 27.5.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc.

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (CONCLUSION: In people aged 60 and older in Norway, those who took an antipsychotic drug had twice the risk of sustaining a hip fracture during exposure than during nonexposure. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Stoler du blindt på håndspriten? (– Mange av oss bruker for lite. Man tar en liten dæsj og fordeler på de største områdene på hendene, og så glemmer vi ofte tomler og fingertupper som er viktig, sier Mette Fagernes ved FHI.) (- Må spraye over tjue ganger.) (- Skal man få ut tre milliliter av for eksempel en sprayflaske må man spraye over tjue ganger.)

(Anm: Stoler du blindt på håndspriten? Les dette først. TV 2 HJELPER DEG: Bruker du håndspriten feil, kan du ikke være trygg på at den fjerner alle bakterier. Det er kommet mange nye typer håndsprit i butikkene de siste månedene. De aller fleste oppgir at man skal bruke tre milliliter i 30 sekunder for at spriten skal drepe alle bakteriene. En sjekk av elleve produkter viser at det er stor fare for ikke å bli ren om man bruker for lite. Må spraye over tjue ganger Skal man få ut tre milliliter av for eksempel en sprayflaske må man spraye over tjue ganger. Riktignok oppgir de fleste produsenter 3 ml som anbefalt mengde. Men ofte står dette med liten skrift på etiketten. (tv2.no 27.8.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Folkehelseinstituttet under lupen. (- Dersom regjeringen hadde hørt bare på FHI 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet. Med en dødelighet på 0,6 prosent, et tall som fortsatt er usikkert, gir det over 13.000 døde, dersom 2,2, millioner skulle bli smittet slik FHI estimerte.)

(Anm: Legeforeningen Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker, Gunnar Hasle, lege, Reiseklinikken i Oslo, Jörn Klein, førsteamanuensis i smittevern, Universitetet i Sørøst-Norge. Reproduksjonstallet. Folkehelseinstituttet under lupen. Regjeringen valgte å slå ned viruset. Det var på tross av, og ikke på grunn av, FHIs anbefalinger. KUNNE GÅTT MYE VERRE: Dersom Bent Høie og regjeringen hadde hørt bare på FHI og direktør Camilla Stoltenberg, 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet, skriver innsenderne. Den 28. mai skrev vi en kronikk i Dagbladet der vi påstår at FHIs leder Camilla Stoltenberg presenterer misvisende beregninger av hva reproduksjonstallet (R) var rett før nedstengningen av Norge 12. mars. I Dagbladet 5. juni kom Stoltenberg med et tilsvar der hun ikke imøtegår vår kritikk, men i stedet gjentar sin påstand om en R på 1,1 den 12. mars. Samtidig innrømmer hun vår antakelse om at tallet stammer fra en modell vi mener ikke kan brukes tidlig i epidemien. (…) FHIs råd og situasjonsforståelse 12. mars var på linje med de svenske folkehelsemyndighetene. Sverige har til nå over 4800 døde og en epidemi som fremdeles ikke er brakt under kontroll. Dersom regjeringen hadde hørt bare på FHI 12. mars, kunne vi i dag hatt en situasjon med vesentlig mer smitteutbredelse, sykelighet og dødelighet. Med en dødelighet på 0,6 prosent, et tall som fortsatt er usikkert, gir det over 13.000 døde, dersom 2,2, millioner skulle bli smittet slik FHI estimerte. (dagbladet.no 12.6.2020).)

- R-mysteriet. Hvordan er det mulig? Lederen for Folkehelseinstituttet sår tvil om nødvendigheten av å stenge ned Norge. Kan vi stole på hennes tolkning av FHIs beregninger?

(Anm: R-mysteriet. Hvordan er det mulig? Lederen for Folkehelseinstituttet sår tvil om nødvendigheten av å stenge ned Norge. Kan vi stole på hennes tolkning av FHIs beregninger? I et intervju med NRK 21. mai sier FHIs leder Camilla Stoltenberg at kontroll på COVID-19-smitten kanskje kunne ha vært oppnådd uten omfattende tiltak fordi reproduksjonstallet (R) allerede var sunket til rundt 1,1 rett før 12. mars. Hun understreker at det er stor usikkerhet rundt tallet. Til tross for usikkerheten bruker hun tallet 1,1 som et viktig argument for at nedstengningen ikke var nødvendig, og at FHI hadde rett i sine anbefalinger om ikke å stenge ned Norge. (…) Hvorfor er det viktig å få klarhet i hva reproduksjonstallet var rett før 12. mars? Smittebegrensende tiltak handler om å få R ned. Dersom R den 12. mars bare var 1,1 og ikke rundt 3,1 som FHI tidligere har meldt, ville det ha vært tilstrekkelig med enkle tiltak for å få R videre ned til 0,7 og nedstengningen av Norge ville ha vært unødvendig. (dagbladet.no 28.5.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå.

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark.

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs».

(Anm: Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs». Har du en nyttig jobb skal du kunne forklare en oppegående 12-åring hva du gjør med mindre enn 30 ord. Og etter koronapandemien mener Graeber at det vil bli vanskeligere å opprettholde fiksjonen om at såkalt «management» er viktigere og skal lønnes betydelig høyere enn renholdere og helse- og sosialarbeidere. Helsearbeidere trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss. For det er dagens realitet. I helse- og omsorgstjenestene er det de uproduktive jobbene som vokser mest. I tillegg er de lønnsvinnerne. Etter 35 år som psykolog registrerer jeg at kontroll og prosedyre er på vei til å bli viktigere enn fag og etikk. Hvis du har fulgt prosedyren for selvmord og pasienten dør, sover du da bedre om natten? Så kan vi lure på hvordan vi havnet her. (nrk.no 30.5.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Nekter din lege å erkjenne fakta?

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Å få sitt smittevernpass påskrevet er verdt noe hvis smitten stoppes! Bjørg Marit Andersen professor dr. med. tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege ved OUS-Ullevål.

(Anm: Å få sitt smittevernpass påskrevet er verdt noe hvis smitten stoppes! Bjørg Marit Andersen professor dr. med. tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege ved OUS-Ullevål. Som tidligere smittevernlege ved OUS-Ullevål angripes jeg og to andre av 35 smittevernansvarlige. I et fellesskriv understreker de sitt gode forhold til Folkehelseinstituttet (FHI) og har full tiltro til deres kompetanse og vurderinger ved pandemien. De 35 innleggsforfatterne er lei av kritikk av FHI og underkjenner meg og de to andre som «smitteverneksperter». Hva jeg spesifikt refses for, vet jeg ikke, for det står ikke i artikkelen. (aftenposten.no 4.9.2020).)

- FHI med ny beskjed om luftsmitte. (- Folkehelseinstituttet kunngjør at de er enige i CDCs vurderinger om at coronaviruset kan spres over én meter.)

(Anm: FHI med ny beskjed om luftsmitte. Folkehelseinstituttet kunngjør at de er enige i CDCs vurderinger om at coronaviruset kan spres over én meter. Samtidig understreker de at det mest vanlige er dråpesmitte. LUFTSMITTE: FHI-direktør Camilla Stoltenberg er tydelig på et luftsmitte kan skje. Nylig oppdaterte Centers for Disease Control and Prevention (CDC) sin veileder om covid-19 og smittemåter. I veilederen fastslås det at coronaviruset kan spres via luftsmitte selv om man holder seks fot (1,8 meter) avstand. (dagbladet.no 10.10.2020).)

- COVID-19 kan spredes gennem luften, anerkender danske og amerikanske myndigheder.

(Anm: COVID-19 kan spredes gennem luften, anerkender danske og amerikanske myndigheder. Efter at have afvist luftbåren smittespredning, anerkender flere og flere sundhedsmyndigheder, at coronavirus i mikrodråber kan svæve og smitte over mere end to meters afstand. (videnskab.dk 9.10.2020).)

- Kritiserer FHI for dårlige smittevernråd: – Nå dilter Norge motvillig etter Europa.

(Anm: Kritiserer FHI for dårlige smittevernråd: – Nå dilter Norge motvillig etter Europa. Tre av landets fagpersoner innen smittevern mener FHI har bommet på flere av vurderingene. De mener feilvurderingene går utover smittevernet. – FHI har ikke hatt en føre-var-innstilling. Den mest alvorlige feilvurderingen er at covid-19 ikke smitter via luft, bare gjennom dråpesmitte, sier professor i smittevern ved USN, Jörn Klein. Han har flere ganger kritisert FHI for smitteverntiltakene, senest 3. august for å vente for lenge med vurderingen av å bruke munnbind. Også landets andre smittevernprofessor, Bjørg Marit Andersen, og Gunnar Hasle i Reiseklinikken er kritiske til smittevernrådene fra FHI. – Deres råd har vært udokumenterte. De har ikke vist tilbake til noen internasjonale råd. Mange av rådene og veiledningene som har gått ut, har vært tilfeldige, sier Andersen. (nrk.no 26.8.2020).)

- Sifo-forsker: – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd om vask av munnbind. (– Folkehelseinstituttet bommer med sine råd.) (- Rådene har negative følger for miljøet og er vanskelige å følge for for eksempel studenter, sier seniorforsker Ingun G. Klepp ved Sifo.)

(Anm: Sifo-forsker: – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd om vask av munnbind. – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd. Rådene har negative følger for miljøet og er vanskelige å følge for for eksempel studenter, sier seniorforsker Ingun G. Klepp ved Sifo. – Folkehelseinstituttet (FHI) må gi folk enkle, gode råd i den virkeligheten de lever i. Det sier Ingun G. Klepp, seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslo Met. Hun er ekspert på nordmenns vaskevaner og har blant annet skrevet boken Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Hvilken slags mundbind virker bedst? Forskere filmede host og nys.

(Anm: Hvilken slags mundbind virker bedst? Forskere filmede host og nys. Forskere har sammenlignet, hvor effektive forskellige mundbind er til at afværge spredning af luftbårne dråber, når vi taler, hoster eller nyser. (videnskab.dk 31.7.2020).)

- Frøydis (71) fortviler over dyre munnbind: – Kan jo ikke være sånn. (– Jeg kjøpte 50 munnbind for 700 kroner.)

(Anm: Frøydis (71) fortviler over dyre munnbind: – Kan jo ikke være sånn. Fredag ble det klart at bruk av munnbind anbefales på kollektivtransport flere steder i landet. Frøydis Risbakken (71) mener prisen på munnbind er altfor høy. Fredag ble det klart at regjeringen anbefaler munnbind på fulle busser og tog i enkelte områder fra mandag av. Munnbindene må folk betale for selv. Det synes Frøydis Risbakken fra Oslo er sjokkerende. – Jeg kjøpte 50 munnbind for 700 kroner. Jeg holdt på å få steiling da hun på apoteket sa det. Det kan jo ikke være sånn, sier Risbakken. Risbakken er pensjonist og selv i risikogruppen. Hun håper regjeringen tar grep. – Jeg mener regjeringen burde hjelpe oss som er i risikogruppen. Vi har ikke råd til å bruke munnbind overalt, sier hun. – Eller så mener de at vi i risikogruppen skal dø. (vg.no 14.8.2020).)

- Å male seg inn i et hjørne. Folkehelseinstituttet bør svelge stoltheten og anbefale bruk av munnbind.

(Anm: Å male seg inn i et hjørne. Folkehelseinstituttet bør svelge stoltheten og anbefale bruk av munnbind. Tidlig i koronapandemien gikk Folkehelseinstituttet (FHI) ut og frarådet munnbind for å forebygge koronavirussmitte utenfor helseinstitusjoner. I februar var det fare for at det skulle bli mangel på profesjonelle kirurgiske munnbind, og det var viktig at de munnbindene som fantes var tilgjengelig for dem som behandlet pasienter. (nrk.no 16.7.2020).)

- Ikke faglig grunnlag for bruk av munnbind, sier FHI. WHO mener flere bør bruke det. WHO anbefaler munnbind på offentlig transport, i butikken og andre steder med mye folk.

(Anm: Ikke faglig grunnlag for bruk av munnbind, sier FHI. WHO mener flere bør bruke det. WHO anbefaler munnbind på offentlig transport, i butikken og andre steder med mye folk. Vel å merke særlig om det er mye smitte i omløp. Verdens helseorganisasjon (WHO) oppfordrer til bruk av munnbind på folksomme steder med omfattende smittespredning hvor det ikke er mulig med sosial avstand. Mens koronaviruset fortsetter å spre seg og krever stadig flere liv rundt om i verden, endrer WHO sitt syn på hvem som bør bruke munnbind, hvor de bør brukes og hva de bør være laget av. – Regjeringer bør oppfordre folk til å bruke masker der det er omfattende spredning og fysisk distanse er vanskelig, slik som på offentlig transport, i butikker og i andre lukkede eller folksomme miljøer, sier WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, som fredag la fram den oppdaterte veiledningen om munnbind. Tidligere har WHO bare anbefalt munnbind for helsepersonell, covid-19-syke og deres omsorgspersoner. (dagsavisen.no 5.6.2020).)

- Ekspert: Ansiktsmasker reduserer brukerens risiko for COVID-infeksjon med 65 %. (- "Folk som sier 'Jeg tror ikke masker fungerer', ignorerer vitenskapelige bevis," sier Blumberg. “Det er ikke et trossystem. Det er som å si: 'Jeg tror ikke på tyngdekraften.')

(Anm: Expert: Face Masks Reduce Wearer's COVID Infection Risk by 65%. July 10, 2020 -- Wearing a facial covering not only curbs the spread of the coronavirus but reduces a mask wearer's risk of catching the virus by 65%, said Dean Blumberg, MD, chief of pediatric infectious diseases at UC Davis Children's Hospital. (…) N95 masks are the most effective but should be reserved for medical personnel, he added. The masks mainly provide a physical barrier to respiratory droplets that are about one-third the size of a human hair, he said. Those drops are one of the major ways the virus is transmitted. “People who say 'I don't believe masks work' are ignoring scientific evidence,” Blumberg said. “It's not a belief system. It's like saying, 'I don't believe in gravity.' (medscape.com 10.7.2020).)

- Folkehelseinstituttet: - Munnbind har liten forebyggende effekt. (- 200.000 nordmenn må bruke munnbind i én uke dersom det skal ha noen effekt, mener Folkehelseinstituttet.)

Anm: Folkehelseinstituttet: - Munnbind har liten forebyggende effekt. 200.000 nordmenn må bruke munnbind i én uke dersom det skal ha noen effekt, mener Folkehelseinstituttet. - Vi har gjort en kunnskapsoppsummering om bruk av munnbind. Gitt dagens epidemiologiske situasjon, hvor vi har lite smitte, så ser vi liten effekt. Gitt 40 prosent beskyttelse, så må 200.000 mennesker bruke munnbind i én uke for å forebygge ett tilfelle av smitte, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet til Nettavisen. - Det er lett å bruke det feil, og man kan få en falsk trygghetsfølelse. Det viktigste er å følge de andre smitteverntiltakene, som vi vet fungerer godt, som å holde avstand, passe på håndhygiene og holde seg hjemme om man er syk, sier Vold. Men hvis situasjonen forandrer seg, kan det bli andre råd: – Hvis den epidemiologiske situasjonen forverres vesentlig i et geografisk område, bør bruken av ansiktsmasker som forebyggende tiltak vurderes på nytt, skriver Folkehelseinstituttet i oppsummeringen av en ny gjennomgang. (nettavisen.no 11.6.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Norwegian indfører krav om mundbind. (- Ifølge selskabet har det valgt at indføre krav om mundbind, fordi det er i tråd med anbefalingerne fra europæiske luftfartsmyndigheder (EASA).) (- Mundbind bidrager til at gøre rejsen tryggere både for den, som bruger det, og for medpassagererne.)

(Anm: Norwegian indfører krav om mundbind. Fra onsdag skal passagerer, der flyver med det norske flyselskab Norwegian bære mundbind. De skal dog selv sørge for at skaffe dem. (…) Selskabet indfører nemlig fra onsdag den 17. juni 2020 obligatorisk krav om brug af mundbind under alle flyvninger, og passagerne skal selv sørge for at skaffe dem. Det skriver selskabet i en pressemeddelelse fredag. Ifølge selskabet har det valgt at indføre krav om mundbind, fordi det er i tråd med anbefalingerne fra europæiske luftfartsmyndigheder (EASA). Det er sket til trods for, at Norwegian tidligere på måneden meddelte, at det ikke havde planer om at indføre krav om mundbind ombord på sine fly. Norwegian oplyser i pressemeddelelsen ikke, hvad der har fået selskabet til at ændre mening, men det understreger, at »mundbind bidrager til at gøre rejsen tryggere både for den, som bruger det, og for medpassagererne«. Selskabet informerer desuden om, al luft i kabinen renses hvert tredje til fjerde minut. Finans har tidligere beskrevet, hvordan flyselskabet ifølge den seneste årsrapport for 2019 har brug for driftskapital på 2,2 mia. norske kr., svarende til omkring 1,5 mia. kr., hvis den nuværende »dvaletilstand« i flybranchen fortsætter i en periode efter 2020. (finansavisen.dk 13.6.2020).)

- De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. (- Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (12).)

(Anm: De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. Sars-CoV-2 forekommer i forhøyet konsentrasjon i øvre luftveier hos smittede pasienter. Viruset overføres mellom mennesker gjennom blant annet dråpesmitte (1). Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (12). Viruset kan formere seg raskt i slimhinnen i øvre luftveier (3), og det er rapportert om høy nosokomial smitte (4). Sykdommen covid-19 har en inkubasjonstid på opptil 14 dager (56), og alvorlighetsgraden varierer fra ingen symptomer til akutt lungesviktsyndrom og død (7). En mulig forklaring på variasjon i alvorlighetsgrad er at høyere virusbelastning er assosiert med alvorlige kliniske utfall (89). Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 9. juni 2020.)

- To koronasmittede frisører hadde 140 kunder, men smittet ingen av dem - dette tror man er grunnen. (- Både kundene og frisørene i salongen hadde på seg ansiktsmasker, i tillegg til at det var god avstand mellom stolene, og frisørtimene var satt opp slik at de ikke overlappet hverandre. – Oppmuntrende – Dette er spennende nyheter om betydningen av maskering for å forhindre Covid-19, sa Clay Goddard, som er helsedirektør i fylket Springfield-Greene.)

(Anm: To koronasmittede frisører hadde 140 kunder, men smittet ingen av dem - dette tror man er grunnen. (…) Det melder lokale helsemyndigheter, ifølge CNN. (…) Både kundene og frisørene i salongen hadde på seg ansiktsmasker, i tillegg til at det var god avstand mellom stolene, og frisørtimene var satt opp slik at de ikke overlappet hverandre. – Oppmuntrende – Dette er spennende nyheter om betydningen av maskering for å forhindre Covid-19, sa Clay Goddard, som er helsedirektør i fylket Springfield-Greene. – Vi studerer nærmere detaljene i denne saken, inkludert hvilke typer ansiktstildekning som ble brukt og hvilke andre forholdsregler som ble tatt i forbindelse med dette oppmuntrende resultatet. (…) I tillegg til den potensielt positive effekten masker har, fremhever saken hvor avgjørende kontaktsporing og isolering er etter eksponering, for å bidra til å stoppe spredningen av sykdommen, mener helsedirektøren: – Salongens oversikt var upåklagelig, noe som gjorde kontaktsporing mulig, sa Goddard. (nettavisen.no 13.6.2020).)

- Helseministerens fremste byråkrat reagerte etter at FHI-lege deltok i NRK-debatt.

(Anm: Helseministerens fremste byråkrat reagerte etter at FHI-lege deltok i NRK-debatt. Overlege Preben Aavitslands tv-opptreden fikk departementsråd Bjørn-Inge Larsen til å ta opp hvem som representerer Folkehelseinstituttet offentlig med sjef Camilla Stoltenberg. – Dette var pussig, sier Aavitsland. Overlege Preben Aavitsland (på skjermen) og helseminister Bent Høie var to av deltagerne på Debatten 3. mars. Dagen etter ville Høies fremste byråkrat snakke med sjefen til Aavitsland. På bildet er også programleder Fredrik Solvang og helsedirektør Bjørn Guldvog. (dn.no 18.6.2020).)

- Ja til selv­hjelp for psykiske helse­utfordringer.

(Anm: Paul Moxnes, pensjonert psykolog. Ja til selv­hjelp for psykiske helse­utfordringer. I kronikken av Jørgen Flor i Aftenposten 19. august brukes betegnelsen «psykiske helseutfordringer» om hva de rundt 100.000 pasientene på distriktspsykiatriske sentre (DPS) søker hjelp for. Jeg trodde DPS-ene behandlet psykisk sykdom og psykiske lidelser. Men nå er det altså også «psykiske helseutfordringer» fastlegene sender sine pasienter til DPS for. Hvert år blir mange tusen av disse søknadene avvist, og mange pasienter avspises med altfor få behandlingstimer, i snitt bare 12-13. Faglig uforsvarlig og en systemfeil, konstaterer Flor. «Helsevesenet må tenke nytt. Vi trenger en revolu­sjon. Folk med psykiske helseutfordringer må få et bedre tilbud.» Jeg tenker - trenger virkelig så mange mennes­ker DPS for hjelp med det Flor kaller våre «psykiske helseutfordringer»? Selv har jeg, som de fleste mennesker i min alder, somatiske helseutfordringer. Men jeg går ikke til fastlegen med dem. I stedet jobber jeg med dem hver dag - finner litt tid til trening og pushups, prøver å holde meg unna for mye søtsaker og usunn mat, begrenser alkoholinntaket, har kuttet ut røyken, prøver å få nok søvn, og mange andre hverdagslige rutiner for at kroppen skal holde seg noenlunde frisk, selv om jeg nærmer meg 80. Er det ikke slik også med psykiske helseutfordringer? Trenger jeg å gå til psykologen med dem? Er ikke heller utfordringen å skape noen gode rutiner i hverdagen? Slik som å styre unna konflikter, pleie vennskap og bekjentskap, bli med i en forening, gå på tur, kanskje meditere og mentalisere daglig, you name it. Jeg tror «revolusjonen» er mer selv­hjelp. Helseutfordringer, både somatiske og psykiske, trenger noen gode vaner. (aftenposten.no 4.9.2020).)

- Svar til 35 smittevern­ansvarlige: Det må handle om saker, ikke personer.

(Anm: Gunnar Hasle PhD spesialist i infeksjons­sykdommer Reiseklinikken. Svar til 35 smittevern­ansvarlige: Det må handle om saker, ikke personer. 35 smittevernansvarlige kritiserer i Aftenposten 2. september det de kaller «trioen Bjørg Marit Andersen, Jørn Kleim og Gunnar Hasle». For det første er vi ikke noen trio, men tre av mange fagfolk som har vært kritiske til Folkehelseinstituttets håndtering av koronakrisen. Jeg vil derfor svare på vegne av meg selv. (aftenposten.no 4.9.2020).)

- Å få sitt smittevernpass påskrevet er verdt noe hvis smitten stoppes!

(Anm: Bjørg Marit Andersen professor dr. med. tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege ved OUS-Ullevål. Å få sitt smittevernpass påskrevet er verdt noe hvis smitten stoppes! Bjørg Marit Andersen professor dr. med. tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege ved OUS-Ullevål. Som tidligere smittevernlege ved OUS-Ullevål angripes jeg og to andre av 35 smittevernansvarlige. I et fellesskriv understreker de sitt gode forhold til Folkehelseinstituttet (FHI) og har full tiltro til deres kompetanse og vurderinger ved pandemien. De 35 innleggsforfatterne er lei av kritikk av FHI og underkjenner meg og de to andre som «smitteverneksperter». Hva jeg spesifikt refses for, vet jeg ikke, for det står ikke i artikkelen. (aftenposten.no 4.9.2020).)

- Ønsketenking. I en risikorapport i mai anslo Folkehelseinstituttet (FHI) at en ny smittebølge ville komme i oktober, som følge av lavere temperaturer og endringer i folks atferd. Den siste ukas økning i antall koronatilfeller kommer altså som forventet. Derfor skulle man tro at regjeringen sto klar med både smitteverntiltak og planer for å forlenge de økonomiske koronaordningene. Den gang ei.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Ønsketenking. I en risikorapport i mai anslo Folkehelseinstituttet (FHI) at en ny smittebølge ville komme i oktober, som følge av lavere temperaturer og endringer i folks atferd. Den siste ukas økning i antall koronatilfeller kommer altså som forventet. Derfor skulle man tro at regjeringen sto klar med både smitteverntiltak og planer for å forlenge de økonomiske koronaordningene. Den gang ei. I løpet av en hektisk helg forrige uke ble de mest inngripende tiltakene siden mars meislet ut på kort tid. FHI fikk bare 20 timer på seg til å legge fram forslag til nye nasjonale smittetiltak. Før helga var over, var de nye tiltakene diskutert, behandlet og bestemt, ifølge Aftenposten. (klassekampen.no 31.10.2020).)

- Strid om forskningsfunn. (- Mener FHI-sjefen tar feil om svineinfluensa.) (- Det er mulig at selve svineinfluensaen kunne ført til like mange narkolepsitilfeller uten vaksinen, mener FHI-direktør Camilla Stoltenberg.) (- Helt feil, mener finsk professor.) (- I disse dager legger likevel både sjefen for Folkehelseinstituttet og medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk stor vekt på at årsaken til narkolepsi også kan ligge i selve sykdommen svineinfluensa.) (- Dagbladet spør Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, om det å trekke fram en sammenheng mellom selve viruset svineinfluensa og narkolepsi er et forsøk på å tåkelegge bivirkninger av vaksinen.)

(Anm: Strid om forskningsfunn. Mener FHI-sjefen tar feil om svineinfluensa. Det er mulig at selve svineinfluensaen kunne ført til like mange narkolepsitilfeller uten vaksinen, mener FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Helt feil, mener finsk professor. TYDELIG FORSKJELL: I Norge var det like mange barn som fikk vaksinen mot svineinfluensa, som dem som ikke tok vaksinen. Det kunne godt vært et medisinsk forsøk satt opp på den måten, forteller forsker Mona Heier. Verdens ledende narkolepsi-eksperter er sikre – vaksinen mot svineinfluensa førte til den nevrologiske sykdommen narkolepsi. I disse dager legger likevel både sjefen for Folkehelseinstituttet og medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk stor vekt på at årsaken til narkolepsi også kan ligge i selve sykdommen svineinfluensa. Dette til tross for at FHIs egen forskning viser klar sammenheng mellom vaksinen og narkolepsi, men ikke noen signifikant sammenheng mellom selve svineinfluensaen og narkolepsi. Overhyppighet Dagbladet har i en artikkelserie skrevet om hvordan myndighetene valgte å anbefale massevaksinasjon med en lite testet svineinfluensavaksine, mot det som var en mild pandemi i 2009. 125 nordmenn har fått utbetalt erstatning fra staten for å ha fått narkolepsi som følge av vaksinen. Eksperter mener mørketallene kan være store. I tiåret etter vaksinen kan det være så mange som 270 flere narkolepsitilfeller enn det skulle ha vært ved normal forekomst, viser tall Norsk pasientregister har hentet ut for Dagbladet (se faktaboks). (…) Tre forklaringer Dagbladet spør Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, om det å trekke fram en sammenheng mellom selve viruset svineinfluensa og narkolepsi er et forsøk på å tåkelegge bivirkninger av vaksinen. - Nei, absolutt ikke. Det fantes i utgangspunktet minst tre mulige forklaringer: at influensaen i seg selv gir en økt hyppighet av narkolepsi, at det er influensa pluss vaksine som gir økt hyppighet, eller at det er vaksinen. Det ble etter hvert klart at vaksinen var den viktigste årsaken til narkolepsi, sier Madsen. (…) HELT SIKKER: Den finske nevrologen og forskeren Markku Partinen er ikke i tvil: Det var vaksinen som økte risikoen for narkolepsi, ikke viruset. - Vi har studert dette meget nøye i Europa, og i Finland. Her har vi ikke funnet noen signifikant assosiasjon med det naturlige viruset og narkolepsi. Assosiasjonen er bare mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi hos disse pasientene, sier Partinen. (dagbladet.no 26.11.2020).)

 

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009