MinTankesmie

- 30 år siden den norske bankkrisen – et tilbakeblikk.

(Anm: 30 år siden den norske bankkrisen – et tilbakeblikk. 17. oktober 2021 er det 30 år siden daværende finansminister Sigbjørn Johnsen holdt sin redegjørelse i Stortinget der han presenterte omfattende krisetiltak for å håndtere den dype norske bankkrisen. Hvorfor ble det krise? Hvordan ble krisen håndtert av myndighetene? Hva bør vi ha lært? Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen har invitert noen av de personene som var sentrale i arbeidet med krisetiltakene den gang, til en samtale. (finansavisen.no 17.10.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Innspill til stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

(Anm: Innspill til stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Pressemelding | Dato: 29.09.2022 Nr: 102. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Nå ber Justis- og beredskapsdepartementet om innspill fra næringslivet, sivilt samfunn og akademia. – Regjeringen vil trappe opp kampen mot økonomisk kriminalitet i alle former. Derfor vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet for Stortinget. Arbeidet med meldingen er i gang, men vi vil også ha innspill til hva som bør med i dette arbeidet, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. (regjeringen.no 29.9.2022).)

(Anm: Høyre må lære av Willochs kritikk av de rike! - Politisk kvarter. (radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 1.3.2023).)

- Finanstilsynet gir investor rekordgebyr på fem millioner for markedsmanipulasjon.

(Anm: Finanstilsynet gir investor rekordgebyr på fem millioner for markedsmanipulasjon. Finanstilsynet karakteriserer overtredelsen som «grov,» selv om det ikke har påvist vinning av egenhandelen. – Jeg er uenig i hvordan dette er tolket, sier Bergen-investoren Atle Sandvik Pedersen. Avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy og Finanstilsynet har funnet 5667 egenhandler hos investoren, på samlet nær 5,2 milliarder kroner. I et ferskt vedtak fra Finanstilsynet kommer det frem at den erfarne aksjetraderen Atle Sandvik Pedersen (56) får et overtredelsesgebyr på hele fem millioner kroner for å ha brukt sitt eget investeringsselskap til å handle aksjer med seg selv. – Dette er det største overtredelsesgebyret Finanstilsynet har ilagt en investor, sier seksjonssjef Thomas Borchgrevink til DN. (dn.no 29.3.2023).)

- Økokrim-sjefen om DNB-kritikk: – Det er ikke mulig å respondere på alt. (- På sin presentasjon av AML-rapporten kom DNB med kritikk av Økokrim.) (- I fjor rapporterte DNB 1 870 forhold til politiet på grunnlag av mistanke om hvitvasking til Økokrim, uten at de fikk mye respons fra politiet.)

(Anm: Økokrim-sjefen om DNB-kritikk: – Det er ikke mulig å respondere på alt. I fjor rapporterte DNB 1870 forhold til politiet på grunnlag av mistanke om hvitvasking til Økokrim, uten at de fikk mye respons fra politiet. På sin presentasjon av AML-rapporten kom DNB med kritikk av Økokrim. (…) Sjef for Økokrim, Pål Lønseth, var til stede under presentasjonen og forklarte til Finanswatch at politiet ikke har ressurser til å gi mer tilbakemelding. (finansavisen.no 15.2.2023).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle.

(Anm: Politiets trusselvurdering: Advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere bistår kriminelle. I en trusselvurdering skriver politiet at det er avdekket flere eksempler på at advokater, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere har bistått kriminelle. Politidirektør Benedicte Bjørnland trekker særlig frem den organiserte økonomiske kriminaliteten innen arbeidslivet og virksomheter som benyttes til hvitvasking av kriminelt utbytte. (dn.no 26.4.2022).)

(Anm: 30:53 Skattedirektøren kritiserer politiet. (radio.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 10.3.2023).)

– Frykten for Finanstilsynet gjør at bankene glemmer å fokusere på svindel i egne rekker.

(Anm: – Frykten for Finanstilsynet gjør at bankene glemmer å fokusere på svindel i egne rekker. Norsk bankbransje har sett flere store svindel-saker begått av bankens egne ansatte de siste årene. Ekspert tror det er toppen av isfjellet. (finansavisen.no 14.3.2023).)

- Slik bruker DNB kunstig intelligens, maskinlæring og grafteknologi i kampen mot organisert kriminalitet. (- I dag jobber om lag 600 personer dedikert med hvitvasking i DNB.)

(Anm: Slik bruker DNB kunstig intelligens, maskinlæring og grafteknologi i kampen mot organisert kriminalitet. Satser på interne fagmiljøer - vil treffe bedre med færre ressurser. I dag jobber om lag 600 personer dedikert med hvitvasking i DNB. (finanswatch.no 21.2.2023).)

- Ny dom styrker ansattes ytringsfrihet. (- Raphaël Halet var mellomleder i PwC og lekket dokumenter som bidro til debatt om hvordan skattesystemet burde være.) (- Menneskerettighetsdomstolen har nå frikjent ham for brudd på taushetsplikten.)

(Anm: Vidar Strømme, fagdirektør i NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter Innlegg. Ny dom styrker ansattes ytringsfrihet. Raphaël Halet var mellomleder i PwC og lekket dokumenter som bidro til debatt om hvordan skattesystemet burde være. Menneskerettighetsdomstolen har nå frikjent ham for brudd på taushetsplikten. Raphaël Halet, hovedpersonen i saken Halet v. Luxembourg, ledet et team i PwC, Luxembourg. De jobbet med skatterådgiving, utarbeidelse av skattemeldinger og inngåelse av skatteavtaler mellom klienter og skattemyndigheter. I PwC jobbet det også en revisor som i 2010 hadde kopiert 45.000 sider konfidensiell informasjon og gitt dette til en journalist. Journalisten var med i «International Consortium of Investigative Journalists» (ICIJ). Lekkasjene førte til store medieoppslag over hele verden. Dette er kjent som «LuxLeaks». (dn.no 25.3.2023).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- Dette er skattedirektørens fremste ønske i kampen mot økonomisk kriminalitet. (- I forrige uke ble skattedirektør Nina Schanke Funnemark spurt om hva hun hadde valgt, om hun skulle velge ett nytt verktøy i kampen mot skattekriminalitet.) (- «Reelle eiere på eiendom», var svaret.)  

(Anm: Dette er skattedirektørens fremste ønske i kampen mot økonomisk kriminalitet. Norge kan bli et lukrativt smutthull for dem som vil drive med økonomisk kriminalitet, hvitvaske penger eller slippe unna internasjonale sanksjoner, sier Nina Schanke Funnemark. I forrige uke ble skattedirektør Nina Schanke Funnemark spurt om hva hun hadde valgt, om hun skulle velge ett nytt verktøy i kampen mot skattekriminalitet. «Reelle eiere på eiendom», var svaret. Det skattedirektøren siktet til er de mange mulighetene for skjult eierskap i Norge. (…) DN har i et flere år langt prosjekt fortalt om hvordan eiendom eies skjult i Norge, blant annet som følge av manglende tinglysningsplikt og blankoskjøter. Nå utdyper skattedirektøren hva hun aller helst vil ha: – Av nye verktøy jeg ønsker meg i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, er en nasjonal oversikt over reelle eiere øverst på listen, sier Funnemark. Norge har ikke tilstrekkelige, oppdaterte offentlige registre med oversikt over hvem som eier hva, mener hun. Les også: Hvem eier Norge? (dn.no 12.3.2023).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Anti-hvitvask arbeidet – viktig for tilliten i samfunnet. (- Avdelingen for Anti-hvitvask (Anti Money Laundering - AML) er et organ i banken som jobber for å forebygge og oppdage dette. Avdelingen jobber også med å forebygge og oppdage terrorfinansiering (Counter Terrorist Financing - CTF).)

(Anm: Anti-hvitvask arbeidet – viktig for tilliten i samfunnet. – Også private aktører, som banker, må gjøre sitt for å forebygge og avdekke kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering, sier Charlotte Ager i Bank Norwegian. Anti-hvitvask: – Arbeidet med AML er derfor viktig for å fastholde tilliten til samfunnet og dets institusjoner, sier Charlotte Ager i Bank Norwegian.  (…) Med over 1,7 millioner kunder i seks land er effektiv risikohåndtering viktig for Bank Norwegian sin virksomhet. AML-avdelingen har det faglige ansvaret for en god og effektiv behandling av mistanker om hvitvasking eller terrorfinansiering. – Det er ingen enkel jobb fordi det kan være vanskelig å skille de illegale aktivitetene fra de legale. Samtidig blir kriminelle stadig mer utspekulerte og kreative. Det er derfor viktig at banken holder seg oppdatert på regulatoriske rammeverk, retningslinjer og trender, understreker Ager. (finanswatch.no 4.10.2022).)

- Antihvidvask-chef vil have mere informationsdeling på tværs af banker. (- Banker er på grund af regler i hvidvaskinslovn forhindret i at dele informationer om kunder med hinanden, og det besværliggør arbejdet med at stoppe mistænkelige kunder.)

(Anm: Antihvidvask-chef vil have mere informationsdeling på tværs af banker. Reglerne i hvidvaskloven forhindrer bankerne i at stoppe tvivlsomme kunder med at flytte fra bank til bank. Nordea-chef vil have problemet løst. Anita Nedergaard, antihvidvaskchef i Nordea. Banker er på grund af regler i hvidvaskinslovn forhindret i at dele informationer om kunder med hinanden, og det besværliggør arbejdet med at stoppe mistænkelige kunder, siger antihvidvaskchef i Nordea danmark,  Anita Nedergaard til Børsen. (advokatwatch.no 1.3.2023).)

- Ønsker sivilrettslig inndragning av utbytte fra kriminalitet. Hvitvaskingsregelverket er blant de regelverk som gir størst adgang til behandling av personopplysninger. Det krever transparens, mener professor.

(Anm: Ønsker sivilrettslig inndragning av utbytte fra kriminalitet. Hvitvaskingsregelverket er blant de regelverk som gir størst adgang til behandling av personopplysninger. Det krever transparens, mener professor. I løpet av noen få år kommer EU med en forordning og et stort forordningsorgan som heter Amla (Anti Money Laundering Authority). Målet er i enda større grad å koordinere arbeidet mot hvitvasking og terrororganisering i Europa, og å sørge for at kriminalitet ikke skal lønne seg. (finanswatch.no 23.2.2023).)

- Nicolai Tangen: – Vi opplever en «grådighetsinflasjon». (- Oljefondssjef Nicolai Tangen sier bedrifter «overkompenserer» kostnadsveksten, og at det vil bidra til at inflasjonen biter seg fast.)

(Anm: Nicolai Tangen: – Vi opplever en «grådighetsinflasjon». Oljefondssjef Nicolai Tangen sier bedrifter «overkompenserer» kostnadsveksten, og at det vil bidra til at inflasjonen biter seg fast. Konsekvensen er høye renter over tid. (…) I et ferskt intervju med sveitsiske Handelszeitung snakker Tangen igjen om risikoen for nettopp dette. – Indikatorene som påvirker inflasjonen taler for det: Stigende lønninger, for eksempel. Og vi opplever en såkalt «grådighetsinflasjon», der bedriftene overkompenserer for inflasjonen i prissettingen, til en viss grad, sier Tangen til avisen, og legger til at også deglobalisering og energiomstillingen vil føre til høyere prispress. (dn.no 15.5.2023).)

- Uforutsigbar finanspolitikk er problemet. (- Under pandemien ble dette forholdet mer komplisert.) (- Med renter nær null spilte finanspolitikken en større rolle i stabiliseringen av økonomien. Flere studier tyder nå på at dette bidro til økt global inflasjon.) (- Overførsler og skattelette (utover det som kompenserte for tapt inntekt) bidro til å øke etterspørselen etter forbruksvarer.) (- Uten en tilsvarende økning i produksjonen oppsto det en ubalanse mellom etterspørsel og tilbud. De lave rentene bidro til å øke ubalansen ytterligere.)

(Anm: Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI. Uforutsigbar finanspolitikk er problemet. (…) Pengepolitikken – renteendringer – kan justeres oftere og vil dermed ta hensyn til finanspolitikken. (…) Under pandemien ble dette forholdet mer komplisert. Med renter nær null spilte finanspolitikken en større rolle i stabiliseringen av økonomien. Flere studier tyder nå på at dette bidro til økt global inflasjon. Overførsler og skattelette (utover det som kompenserte for tapt inntekt) bidro til å øke etterspørselen etter forbruksvarer. Uten en tilsvarende økning i produksjonen oppsto det en ubalanse mellom etterspørsel og tilbud. De lave rentene bidro til å øke ubalansen ytterligere. (dn.no 25.5.2023).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. (- Et internasjonalt tilbakeslag eller ny finansuro vil ramme norsk økonomi og norske finansmarkeder.)

(Anm: Pressemelding. Finansielt utsyn - desember 2019. Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. Mange husholdninger har meget høy gjeldsbelastning og begrensede finansielle buffere. Med et fortsatt lavt rentenivå er det en fare for at sårbarheter i husholdninger og foretak vil kunne øke i årene fremover. Politisk uro, handelskonflikter og brexit bidrar til stor usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkedene. Et internasjonalt tilbakeslag eller ny finansuro vil ramme norsk økonomi og norske finansmarkeder. (finanstilsynet.no 10.12.2019).)

- Mener Norges Bank bidrar til kronesvekkelse: – Har skapt ekstremt stor forvirring.

(Anm: Mener Norges Bank bidrar til kronesvekkelse: – Har skapt ekstremt stor forvirring. Sjefanalytiker Kristoffer Lomholt mener kronesalgene til Norges Bank skremmer internasjonale aktører vekk fra kronen. – Det blir en selvoppfyllende profeti. (…) Kronen falt ytterligere på onsdag etter at Norges Bank kunngjorde at de kutter kronesalget til 1,3 milliarder om dagen. I skrivende stund koster en euro 12,02 kroner, mens dollaren koster 11,26 kroner. (…) Norges Bank har vært utsatt for kritikk de siste månedene fordi flere mener at kronesalgene deres er med på å svekke kronen. Norges Bank publiserte i etterkant en kronikk i DN der banken forklarte hvorfor den selger kroner og hvorfor den mener at valutatransaksjonene på lang sikt ikke skal ha en svekkende effekt på kronekursen. (dn.no 1.6.2023).)

- Ber Norge fortsette renteøkningene. Det internasjonale pengefondet (IMF) anbefaler flere renteøkninger i Norge for å bremse inflasjonen.

(Anm: Ber Norge fortsette renteøkningene. Det internasjonale pengefondet (IMF) anbefaler flere renteøkninger i Norge for å bremse inflasjonen. IMF leverte sin rapport til finansdepartementet klokken 09, og hovedkonklusjonen er at norsk økonomi er sterk. Selv om veksten er ventet å avta noe i år, mener IMF at utsiktene for norsk økonomi forblir gunstige. Men den kraftige inflasjonen bekymrer. (nrk.no 8.6.2023).)

- Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer.

(Anm: Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer. Teoriene SSB vanligvis bruker, kan imidlertid ikke forklare kronesvekkelsen. Nå vil forskerne dra i gang et nytt prosjekt for å se om det er mulig å forklare svingningene i kronen den siste tiden. SSB-forsker Roger Hammersland har tre arbeidshypoteser: 1. Flukt til trygge havner – Usikkerhet rundt hvordan verdensøkonomien skal utvikle seg kan påvirke investeringer. Når usikkerheten er stor, vil man ofte se en flukt fra utrygge til trygge havner, sier Hammersland. (…) 2. Det grønne skiftet Utsikter til at oljeproduksjonen skal trappes ned kan også skremme investorene. (…) 3. Negative renter i Europa Flere land har nå negative renter, der landets banker må betale for å sette penger i sentralbanken. Dette gjelder både Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits. (…) Usikre prognoser Mulige drivere for bevegelser i valuta er mange og vanskelige å beregne. Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI har stilt seg kritisk til valutaprognoser, både fra SSB og sjefsøkonomer i norske banker. (dn.no 11.12.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. (- Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018.) (- Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet.) (- Problemet er at Solberg ikke gjør noe.) (- Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning.)

(Anm: Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. Utenlandsturene kan bli veldig mye dyrere fremover hvis milliardinvestoren får rett. (…) Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018. Det mener Spetalen er et tegn på en enda verre utvikling. Investoren sier også han har tjent penger på å spekulere mot kronen. – Det er et interessant tema i Norge at handelsbalansen begynner å gå i minus. Det er en gamechanger. Jeg har tjent penger på å ligge kort (short red. anm.) i kronen, sier han. Les også: Rekordsvak krone gir oppdrettsnæringen milliardgevinst (…) Erna ikke stjerne. Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet. - Problemet er at Solberg ikke gjør noe. Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning. Hun sitter bare som en administrator, og det blir ikke gjort noen tiltak. Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje økt inflasjon, sier Spetalen. (…) (nettavisen.no 30.12.2019).)

- Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (- Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten.) (- Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer?) (- Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når vi setter renten.) (- De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent.) (- Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet.) (- Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot.) (- Vi ser en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover.)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (…) De fleste har litt gjeld eller litt mer gjeld. (…) Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (…) Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten. Det at gjelden har økt til det høye nivået som den har. Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer. Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når setter renten. Betyr det også at du egentlig ikke er så veldig bekymret for at folk ikke skal klare å betale renter i hvert fall, kanskje avdrag selv om de har litt mye gjeld nå. (…) Det går jo bra i det store bildet som vi tegner for norsk økonomi. (…) De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent. (…) Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet. (…) Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot. (…) Vi har en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover. (…) De siste årene par årene har vi truffet ganske bra på vår boligoverslag. (Politisk kvarter. Des. 24.2.2018 07.45:45 15min.)

- Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene.

(Anm: Finanstilsynet: En kraftig renteøkning kan utløse et betydelig fall i boligprisene. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer ikke nå bare mot høye boligpriser, men også «svært høye» priser på næringseiendom. (…) – Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. (dn.no 8.6.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Norske boliglånsrenter i Efta-domstolens skuddlinje. Norske boliglånskunder kan ha rett til betydelige tilbakebetalinger for den siste tidens rentehopp og i tillegg avvise ytterligere økning.

(Anm: Marte Eidsand Kjørven og Vebjørn WoldMarte Eidsand Kjørven, professor, og Vebjørn Wold, stipendiat, begge ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Norske boliglånsrenter i Efta-domstolens skuddlinje. Norske boliglånskunder kan ha rett til betydelige tilbakebetalinger for den siste tidens rentehopp og i tillegg avvise ytterligere økning. Det kan bli konsekvensen av to saker som skal opp for Efta-domstolen. Siden Line Lium Gjævert kjøpte leilighet for drøyt et år siden, har renten blitt satt opp åtte ganger (DN 5. mai). Hun er ikke alene om det. Men kan Gjævert og andre låntagere nekte å betale hvis renten settes ytterligere opp, og til med å kreve tilbakebetaling for tidligere rentehopp? Ja, det kan faktisk bli konsekvensen av to saker som nå skal behandles av Efta-domstolen. De aller fleste boliglån her til lands har flytende rente. Høyere styringsrente fører til dyrere boliglån, uten at innskuddsrenten nødvendigvis settes opp tilsvarende. (…) Dersom Efta-domstolen avsier en dom i forbrukernes favør, vil bankene i Norge antagelig måtte endre kontraktspraksis. Dommen vil også kunne få betydning for om flytende rentevilkår, slik det praktiseres av norske banker, er ugyldig etter det såkalte forbrukeravtaledirektivet. (dn.no 15.5.2023).)

- Ida Wolden Bache i åpen stortingshøring: – Kunne ha satt renten opp mer og raskere.

(Anm: Ida Wolden Bache i åpen stortingshøring: – Kunne ha satt renten opp mer og raskere. I en åpen høring i finanskomiteen sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache at renten kunne vært satt opp mer og raskere, men at de ikke ønsker å bremse økonomien mer enn nødvendig. – Inflasjonen er nå klart over målet. Vi kunne ha satt renten opp mer og raskere enn hva vi har gjort så langt. Da kunne inflasjonen ha avtatt raskere, sier sentralbanksjefen i innledningen til høringen i Stortingets finanskomité, som er lagt ut på Norges Banks nettsider. (e24.no 9.5.2023).)

- Seniorøkonom: – Boligmarkedet viser motstand mot rentehevingene.

(Anm: Seniorøkonom: – Boligmarkedet viser motstand mot rentehevingene. Seniorøkonom Sara Midtgaard Handelsbanken mener boligprisene har stabilisert seg tidligere enn ventet og viser motstand mot rentehevingene. Hun mener bunnen er nådd i Oslo, og at prisene fremover skal kraftig opp i hovedstaden. (…) – Boligmarkedet står ikke i veien for en ny renteoppgang, sier hun. (dn.no 3.2.2023).)

- Historien om en veldig varslet bommert. (- Høy inflasjon er et problem.) (- Ikke minst for alle som skal planlegge frem i tid.)

(Anm: Historien om en veldig varslet bommert. Et av de viktigste tallene i statsbudsjettet har holdt seg omtrent like lenge som en kartong egg. (…) Høy inflasjon er et problem. Ikke minst for alle som skal planlegge frem i tid. Offentlig sektor sto foran noen runder med tøffe prioriteringer. (…) Min påstand, for å omskrive et sitat fra den gamle serien Blackadder, er at dette ikke kunne vært mer synlig om den høyere prisstigningen hadde malt seg lilla og danset rundt naken mens den sang: «Jeg er en langt høyere prisstigning». (e24.no 4.2.2023).)

- Professor mener renta bør dobles. (- Mål nummer én er å få inflasjonen ned.)

(Anm: Professor mener renta bør dobles. Professor Kjetil Storesletten mener den norske økonomien både tåler og trenger en mye høyere rente. Han mener den bør opp på rundt fem prosent. En økonomiprofessor mener sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank må kjøre en mer aggressiv tone og understreke at mål nummer én er å få inflasjonen ned. Overfor Dagens Næringsliv viser Storesletten, som jobber ved Universitetet i Oslo, at realrenten – som er styringsrenten med fradrag for prisveksten – fortsatt er klart negativ. (dagsavisen.no 12.12.2022).)

- Frykter utlånstap etter bankkollaps: – Det faller en del skjeletter ut av skapet nå. Olav Chen i Storebrand mener USAs sentralbank må ta sin del av skylden for bankkollapsen. (- Chen sier at sentralbanken i USA har vært med på å legge til rette for aktører som har tatt høy risiko, ved å holde rentene på kriselave nivåer for lenge og starte for sent med å sette den opp.)

(Anm: Frykter utlånstap etter bankkollaps: – Det faller en del skjeletter ut av skapet nå. Olav Chen i Storebrand mener USAs sentralbank må ta sin del av skylden for bankkollapsen. Uroen kan også kjøle ned norsk økonomi, sier sjeføkonom. Chen sier at sentralbanken i USA har vært med på å legge til rette for aktører som har tatt høy risiko, ved å holde rentene på kriselave nivåer for lenge og starte for sent med å sette den opp. – Det gjør at det faller en del skjeletter ut av skapet nå. Det kommer til å være andre som kommer til å tape penger. Det jeg er mest bekymret for er: Når kommer utlånstapene? Kommer tapene nå, da får du virkelig flashback til finanskrisen, sier han. – Det er det som driver uroen nå. Dette var et varsku om at her er det mulige tapsbomber rundt omkring. Dette var ett eksempel som plutselig dukket opp på radaren, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov. Flere bankkollapser, først i USA og så den sveitsiske storbanken Credit Suisse, har sendt bølger gjennom rentemarkedene. (e24.no 23.3.2023).)

- Regjeringen sier nei til økt trygd til de fattigste før jul. (- Vi kan ikke løse dette bare ved å bruke mer penger.) (- Det vil være negativt for folks økonomi, fordi renta vil øke mer enn nødvendig.)

(Anm: Regjeringen sier nei til økt trygd til de fattigste før jul. Mener Arbeiderpartiet at nordmenn skal være fattige fordi de er syke? Og skal veldedige organisasjoner redde de som sliter mest? Nå svarer arbeidsminister Marte Mjøs Persen. (…) Vår viktigste oppgave er å sørge for at folk har jobb og økonomi til å komme seg gjennom krisen, og at forskjellene ikke øker. Vi kan ikke løse dette bare ved å bruke mer penger. Det vil være negativt for folks økonomi, fordi renta vil øke mer enn nødvendig. (dagsavisen.no 27.11.2022).)

- Økonomiprofessor vil ha dobling av styringsrenten: – Sentralbanken er ikke villig til å gå høyt nok. (– Norge kan bli sittende med høyere inflasjon enn andre land, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten, som mener Norges Bank bør gå hardere til verks. Prisene på varer og tjenester har i 2022 steget i et tempo man ikke har sett på flere tiår.)

(Anm: Økonomiprofessor vil ha dobling av styringsrenten: – Sentralbanken er ikke villig til å gå høyt nok. Ann Skjellums regneark har eksplodert med økte utgifter, og det er mer i vente. – Norge kan bli sittende med høyere inflasjon enn andre land, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten, som mener Norges Bank bør gå hardere til verks. Prisene på varer og tjenester har i 2022 steget i et tempo man ikke har sett på flere tiår. Med unntak av Liechtenstein og milliardærvennlige Sveits, er det ingen land i Vesten som har sluppet unna. I Norge dempet prisveksten seg til 6,5 prosent forrige måned, men det er fortsatt langt høyere enn sentralbankens langsiktige inflasjonsmål på to prosent. Uten strømstøtte ville prisveksten vært 8,4 prosent. (dn.no 12.12.2022).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sjeføkonom ber Norges Bank om rentestopp: – Kan alltids ta det igjen. (- Brems i boligmarkedet og en mulig nedtur i økonomien bør få Norges Bank til å stoppe med rentehevinger, mener sjeføkonom Jan L. Andreassen.)

(Anm: Sjeføkonom ber Norges Bank om rentestopp: – Kan alltids ta det igjen. Brems i boligmarkedet og en mulig nedtur i økonomien bør få Norges Bank til å stoppe med rentehevinger, mener sjeføkonom Jan L. Andreassen. Torsdag setter sentralbanken trolig renten opp enda en gang. (…) – Det kan være tegn til at innstrammingen gjennom veldig høye levekostnader og sterkt økende rente, er i ferd med å kjøle ned økonomien. (e24.no 14.12.2022).)

- Høyere renter kan være det førstegangskjøpere trenger. (- En boligkjøper må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng ved tidspunktet lånet tas opp. Jo høyere rente, jo lavere lån får dermed førstegangskjøperen.) (- Mens det var mange boliger innen rekkevidde for førstegangskjøpere før, er det knapt noen boliger innen rekkevidde i senere tid.)

(Anm: Forskersonen, Mari O. Mamre, Doktorgradsstipendiat, Handelshøyskolen ved Nmbu. Høyere renter kan være det førstegangskjøpere trenger. Den nære historien tyder på at høy boligprisvekst er spesielt uheldig for nye boligkjøpere. På grunn av prisveksten er det langt færre tilgjengelige boliger for førstegangskjøpere nå enn tidligere, skriver Mari O. Mamre. Boligmarkedet har utviklet seg sterkt i urbane deler av Norge, i likhet med de fleste rike land i nyere tid. For unge kan høyere vekst i boligprisene i inntektene øke barrierene for å kunne kjøpe seg bolig, men det er spesielt nivået på renta som spiller inn. Renta bestemmer prisen vi betaler for å låne penger. Et eksempel på at renta påvirker direkte er kravet bankene stiller om at en boligkjøper må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng ved tidspunktet lånet tas opp. Jo høyere rente, jo lavere lån får dermed førstegangskjøperen. (…) Mens det var mange boliger innen rekkevidde for førstegangskjøpere før, er det knapt noen boliger innen rekkevidde i senere tid. Det betyr at vanlige førstegangskjøpere som ikke får foreldrehjelp vil klare seg dårlig i det frie markedet. (forskersonen.no 28.12.2022).)

- Får hets i innboksen når han seier at renta skal opp. (- Då får eg tilbakemeldingar som at «du som er kristen og med i Frelsesarmeen kan ikkje seia sånt».) (- Det er viktig å tenkja på at ja, nordmenn er rike. Men me har ikkje ein pengebinge i banken — gjeldsgraden er høg.)

(Anm: Får hets i innboksen når han seier at renta skal opp. (…) Han har teke imot Khrono der han plar halda hus: På Norges handelshøyskole (NHH). Grytten er professor i økonomi og økonomisk historie, og uttalar seg gjerne om både renteheving og inflasjon. (…) Eg kan ha uttalt meg i ei sak og sagt at «no kjem renta til å stiga». Då får eg tilbakemeldingar som at «du som er kristen og med i Frelsesarmeen kan ikkje seia sånt». (…) Kvar generasjon treng ei krise for å skjøna mekanismane i økonomien, seier professoren, og legg til at på 1970- og -80-talet rekna ein med ein inflasjon på ti prosent. No er inflasjonen mellom seks og sju — og noko meir om ein reknar med høge straumprisar. — Det som no skjer, er at folk som vanlegvis ikkje slit, men akkurat greier seg, har begynt å slita. Dette er menneske som er i jobb, men som til dømes er åleineforeldre. Det er viktig å tenkja på at ja, nordmenn er rike. Men me har ikkje ein pengebinge i banken — gjeldsgraden er høg. (khrono.no 17.12.2022).)

- Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp.

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Om å binde politikken til rentemasta. (- Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide.) (- Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik.) (- Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar.) (- Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg.

(Anm: Håvard Teigen, professor emeritus i regional økonomi og politikk. Om å binde politikken til rentemasta. Renta er på veg opp, og det er sanneleg på tide. Det er ikkje bra at pengar er (nesten) gratis, og den låge renta har akselerert forskjellane mellom fattig og rik. Det er dei som fra før er rike som har fått lettast tilgang til gratis pengar. Det har vore nok å ta opp lån og sette dei i indeksfond, så har avkastinga vore eventyrleg. (klassekampen.no 5.8.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Skyld på staten hvis boligprisene faller.

(Anm: Skyld på staten hvis boligprisene faller. Høyere renteutgifter og reduserte lånemuligheter senker boligprisene. Men kanskje det er bra med en prisnedgang? Fra en topp i august til oktober falt den sesongjusterte boligprisindeksen fra Eiendom Norge med 1,7 prosent. Det er faktisk den tredje største nedgangen i boligmarkedet siden finanskrisen i 2008. (dn.no 9.11.2022).)

- Finanstilsynet ber bankene ta høyde for krakk i eiendomsmarkedene.

(Anm: Finanstilsynet ber bankene ta høyde for krakk i eiendomsmarkedene. Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet, skriver Finanstilsynet i ny rapport. (e24.no 8.12.2022).)

- Finanstilsynet med pekefinger til meglerhusene: Advarer om uheldig bruk av rettede emisjoner. (- I et brev til meglerhusene skriver Finanstilsynet at bruken av rettede emisjoner er blitt dominerende i det norske markedet, og at dette fraviker allmennaksjelovens hovedregel.) (- Nordnet-sjef Anders Skar har ikke vært nådig i sin kritikk.) (- Han mener emisjonsmarkedet i Norge er blitt en omvendt Robin Hood-praksis, hvor de minste gir til de største.)

(Anm: Finanstilsynet med pekefinger til meglerhusene: Advarer om uheldig bruk av rettede emisjoner. I et brev til meglerhusene skriver Finanstilsynet at bruken av rettede emisjoner er blitt dominerende i det norske markedet, og at dette fraviker allmennaksjelovens hovedregel. DN har denne høsten skrevet om hvordan emisjoner på Oslo Børs i ni av ti tilfeller rettes mot de største investorene, og hvordan denne praksisen systematisk bidrar til å overføre verdier fra de mindre aksjonærene til de største. (…) «Finanstilsynet finner grunn til å minne om verdipapirforetakenes plikter når de opptrer som utstederselskapets rådgiver, tilrettelegger og plasserer knyttet til emisjoner», skriver de. (…) – Unntaket er blitt regelen En analyse som Nordnet har gjennomført, og som DN har kvalitetssikret, viser at rettede emisjoner likevel har vært den dominerende praksisen i en årrekke. (…) Nordnet-sjef Anders Skar har ikke vært nådig i sin kritikk. Han mener emisjonsmarkedet i Norge er blitt en omvendt Robin Hood-praksis, hvor de minste gir til de største. (…) Ikke likebehandlingspoliti DN har tidligere i høst stilt Finanstilsynet en rekke spørsmål om emisjonspraksisen på Oslo Børs, men de har kun henvist videre til Oslo Børs. Oslo Børs har svart at de ikke har for vante å gripe inn ved mindre alvorlige tilfeller av forskjellsbehandling, ifølge børsdirektør Øivind Amundsen. – Vi er opptatt av likebehandling, men det er ikke Børsens oppgave å være et likebehandlingspoliti. Vi skal kun gripe inn når det er gjort usaklig eller grov forskjellsbehandling, sa han. (dn.no 20.12.2023).)

- Banker hever rentene like mye som Norges Bank til tross for «signal» fra sentralbanksjefen: – Er også blitt dyrere for bankene å låne penger. (- «Vi legger til grunn at bankene setter opp utlånsrentene mindre enn styringsrenten, særlig fordi de øker innskuddsrenten mindre, så lønnsomheten er ivaretatt», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache på en pressekonferanse i forrige uke.)

(Anm: Banker hever rentene like mye som Norges Bank til tross for «signal» fra sentralbanksjefen: – Er også blitt dyrere for bankene å låne penger. I forrige uke kom sentralbanksjef Ida Wolden Bache med det NHH-professor Ola Grytten kaller et «signal» til bankene, men de viser til økte markedsrenter og hever rentene med like mye som sentralbanken.  (…) «Vi legger til grunn at bankene setter opp utlånsrentene mindre enn styringsrenten, særlig fordi de øker innskuddsrenten mindre, så lønnsomheten er ivaretatt», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache på en pressekonferanse i forrige uke. Da hadde Norges Bank akkurat kunngjort at styringsrenten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng til 2,5 prosent. (dn.no 7.11.2022).)

- Tre eksperter etter nytt rentehopp: Dette skjer i boligmarkedet. (- Til syvende og sist må de velge mellom tvangssalg og boligkrakk, og noe høyere inflasjon i en periode, sier han.)

(Anm: Tre eksperter etter nytt rentehopp: Dette skjer i boligmarkedet. Det skjer ting i boligmarkedet meglerne ikke har sett på flere år, men er det lurt å kjøpe nå eller vente? (…) – Vi ser også at veksten i gjeldsnivået til nordmenn har stoppet. Vi tror strikken er strukket relativt stramt hva gjelder tiltak Norges Bank kan gjøre for å bremse folks pengebruk. Til syvende og sist må de velge mellom tvangssalg og boligkrakk, og noe høyere inflasjon i en periode, sier han. (dinside.no 22.9.2022).)

- DN mener: Finanstilsynet kan ikke mene at DNB skal reise hjem til kundene for å identifisere dem.

(Anm: DN mener: Finanstilsynet kan ikke mene at DNB skal reise hjem til kundene for å identifisere dem. Finanstilsynet skal ha ros for å sørge for at bankene oppfyller hvitvaskingsloven, men det virker unødvendig ivrig i tjenesten når eldre sykehjemspasienter får stengt kontoen sin på grunn av manglende pass. (dn.no 2.9.2022).)

- Finanstilsynet gir DNB dagbøter på 50.000 kroner. (- Finanstilsynet mener storbanken bryter med hvitvaskingsloven.)

(Anm: Finanstilsynet gir DNB dagbøter på 50.000 kroner. Finanstilsynet mener storbanken bryter med hvitvaskingsloven. Det skjønner DNB lite av. – Alvorlig «Finanstilsynet finner at det fortsatt foreligger brudd på hvitvaskingsloven ved at det ikke er innhentet og lagret tilfredsstillende legitimasjon av et stort antall kunder», står det i vedtaket. I vedtaket fremkommer det også at tilsynet anser manglene som «alvorlige». (…) I bankens tilsvar oppgir det at det 26. august gjensto 159.000 personkunder og 15.458 bedriftskunder. (nettavisen.no 2.9.2022).)

- Et gjensyn med inflasjonsproblemet. Ut fra historiske erfaringer er det lett å forstå hvorfor renten heves i dagens situasjon. Men det er ikke like opplagt hvorfor den var satt så lavt i utgangspunktet.

(Anm: Einar Lie. Et gjensyn med inflasjonsproblemet. Ut fra historiske erfaringer er det lett å forstå hvorfor renten heves i dagens situasjon. Men det er ikke like opplagt hvorfor den var satt så lavt i utgangspunktet. (aftenposten.no 7.8.2022).)

- Gjelden i Norge øker. (- Husholdningenes gjeld utgjorde 4.081 milliarder kroner.)

(Anm: Gjelden i Norge øker. Gjelden til husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner i Norge var 6.846 milliarder kroner i juni. Veksten i gjeld økte sammenlignet med måneden før. (…) Husholdningenes gjeld utgjorde 4.081 milliarder kroner. (finanswatch.no 5.8.2022).)

- Sjeføkonom tror dobbelt rentehopp kan skje på ny allerede om halvannen uke. (- Norges Bank har lagt til grunn en prisstigning som er langt lavere enn det økonomene nå venter. )

(Anm: Sjeføkonom tror dobbelt rentehopp kan skje på ny allerede om halvannen uke. Sjeføkonom Kjersti Haugland undrer seg over at Norges Bank har lagt til grunn en prisstigning som er langt lavere enn det økonomene nå venter. (dn.no 7.8.2022).)

- ESB overrasker med dobbelt rentehopp. ESB følger etter den vestlige verdens sentralbanker, og forlater negative renter. (- Renten heves med 0,5 prosentpoeng til null prosent.)

(Anm: ESB overrasker med dobbelt rentehopp. ESB følger etter den vestlige verdens sentralbanker, og forlater negative renter. Sentralbanken har også godkjent et nytt krisegrep. For første gang på 11 år hever Den europeiske sentralbanken (ESB) renten torsdag ettermiddag. Renten heves med 0,5 prosentpoeng til null prosent. Den doble hevingen overrasker markedet, etter at ESB tidligere har sagt at renten ville bli satt opp med 0,25 prosent i juli, og trolig igjen på møtet i september. (e24.no 21.7.2022).)

- Kronikk: Sentralbankenes mørke hemmeligheter. (- Inflasjonsforventningene er nok viktige, men rollen de spiller er uklar i teorien og hva som styrer dem i praksis vet vi for lite om. Nei, jeg skal ikke fremme konspirasjonsteorier om sentralbanksjefer som trykker penger til egne lommer og styrer verden i hemmelig ledtog med usynlige eliter. Derimot skal jeg sette søkelys på noen svake punkter i de makroøkonomiske analysene som sentralbanker flest støtter sine beslutninger på.)

(Anm: Knut Anton Mork, professor emeritus ved NTNU og Handelshøyskolen BI, og makroøkonomisk rådgiver, Garantum Norge AS. Kronikk: Sentralbankenes mørke hemmeligheter. Inflasjonsforventningene er nok viktige, men rollen de spiller er uklar i teorien og hva som styrer dem i praksis vet vi for lite om. Nei, jeg skal ikke fremme konspirasjonsteorier om sentralbanksjefer som trykker penger til egne lommer og styrer verden i hemmelig ledtog med usynlige eliter. Derimot skal jeg sette søkelys på noen svake punkter i de makroøkonomiske analysene som sentralbanker flest støtter sine beslutninger på. Særlig tenker jeg på den rollen som inflasjonsforventningene har fått i den pengepolitiske debatten. Sentralbankene er veldig opptatt av at disse forventningene må være forankret i inflasjonsmålet. Og når inflasjonen har steget langt over målet, som i det siste, er frykten at den skal bli sittende fastlåst–entrenched – på et høyt nivå. Uttalelser fra sentralbankhold kan gi inntrykk av at sentralbankene tenker om dette omtrent slik det fremstilles i lærebøker på begynnernivå: Når næringsdrivende beslutter hvordan de skal prise sine varer og tjenester tar de utgangspunkt i det de mener er den generelle prisstigningen for å holde tritt med konkurrentene, men justerer seg dernest ut fra hvor sterkt de tror etterspørselspresset i bransjen er. Hvis dette stemmer, blir det veldig viktig for sentralbanken å kunne styre næringslivets oppfatning av den generelle prisstigningen, altså inflasjonsforventningene. (…) Innenfor standardmodellene er det faktisk heller ikke slik at optimal rentesetting gir noen garanti om at inflasjonsmålet nås. Dét er en annen hemmelighet det ikke snakkes mye om. Men den får vente til neste kronikk. (dn.no 21.7.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor mener DNB bør skaffe ekstern advokatgranskning etter Finanstilsynet-vedtak: – Det er DNBs troverdighet som står på spill her. (– Hvis dette hadde handlet om norske kunder som måtte vise legitimasjon, hadde saken i et hvitvaskingsperspektiv vært betydelig mindre risikofylt. Men siden det finnes internasjonale bankkontoer fra det DNB selv vurderer som høyrisikokunder, er det mer alvorlig at kundeopplysninger ikke er på plass, sier han.)

(Anm: Jusprofessor mener DNB bør skaffe ekstern advokatgranskning etter Finanstilsynet-vedtak: – Det er DNBs troverdighet som står på spill her. – Styret i banken bør sørge for at et eksternt advokatfirma gransker hele systemet, sier jusprofessor Daniel Stattin ved Universitetet i Uppsala. DNB og DNB-styreleder Olaug Svarva avviser ekstern granskning. Finanstilsynet mener seg feilinformert og truer DNB med dagbøter etter at banken oppdaget at den manglet legitimasjonsdokumenter for potensielt mer enn 1,5 millioner kundeforhold. Det betyr en massiv ryddeoperasjon for DNB. Og det er i bedriftskundeporteføljen ryddejobben kan bli ekstra vanskelig, som omtalt i DN forrige uke. Daniel Stattin er jusprofessor i selskaps- og verdipapirrett ved Universitetet i Uppsala og er hyppig brukt som ekspert på bankenes arbeid med antihvitvasking i svenske medier. Han er ikke bekymret for om DNB mangler passkopier for norske kunder, men mener saken reiser større spørsmål. (dn.no 15.7.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. (- Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen.)

(Anm: Europas komplekse bankregler øker risikoen, advarer finanstilsynene i Norge og Danmark. Tilsynsmyndigheter står i fare for å gå glipp av det store bildet, mener både det norske og danske Finanstilsynet. Europas tusenvis av sider med bankregler og -direktiver er blitt så tyngende å håndheve at de truer tilsynsmyndighetenes evne til å se den reelle risikoen som bygger seg opp i de finansielle systemene. Slik lyder en advarsel fra Norge og Danmarks finanstilsynssjefer, ifølge Financial Times. I separate intervjuer med avisen har Morten Baltzersen, leder av Finanstilsynet, og Jesper Berg, leder for Danmarks motpart, kommet med skarp kritikk mot bredden og kompleksiteten i bankreguleringen. (…) Over tid har pendelen svingt for mye i retning av kompleksitet, sa Baltzersen. – Det er for mye, og du risikerer å gå deg vill i detaljene i motsetning til å tenke på hva den reelle risikoen er, argumenterte Berg.  (dn.no 24.12.2021).)

- Finanstilsynet mener DNB kan ha påført lånekunder økonomiske problemer.

(Anm: Finanstilsynet mener DNB kan ha påført lånekunder økonomiske problemer. I en fersk tilsynsrapport konkluderes det med at DNB kan ha overvurdert lånekunders betalingsevne. Banken må også avslutte praksis med å tilby finansiering utover det kunden søker om. (dn.no 4.1.2022).)

- Danske Bank brøt kredittkortregel i mer enn fire år. Danske Bank har sendt ulovlige kredittkortfakturaer til norske kunder, som kan ha gitt kundene større renteutgifter. Men banken slipper bot. (- «Oppsiktsvekkende».)

(Anm: Danske Bank brøt kredittkortregel i mer enn fire år. Danske Bank har sendt ulovlige kredittkortfakturaer til norske kunder, som kan ha gitt kundene større renteutgifter. Men banken slipper bot. Trond Mellingsæter har ledet Danske Banks norske virksomhet gjennom mange år. Nå må banken svare for ulovlig kredittkortfakturering. Ekstra dyre renteutgifter blir resultatet hvis du ikke betaler hele kredittkortregningen hver måned. Rentene strekker seg gjerne opp til 20–30 prosent av utestående kredittkortgjeld. Det gjør kredittkortet brått til en dyr affære – til god butikk for bankene. (…) «Oppsiktsvekkende» Jusprofessor og spesialist i bank- og finansjus Marte Eidsand Kjørven er enig i Finanstilsynets konklusjon. Hun har lest deler av kommunikasjonen mellom Danske Bank og Finanstilsynet i saken. – Jeg ser at Danske Bank er uenig i Finanstilsynets tolkning av forskriften. Det er oppsiktsvekkende ettersom forskriften er vanskelig å misforstå. Det står klart og tydelig at fakturaen skal «angi størrelsen på samlet utestående kreditt som foreslått beløp for en betalingstransaksjon». Dette har Danske Bank altså ikke gjort, sier hun. – Formålet med forskriften er at flere forbrukere skal betale hele det utestående beløpet før det begynner å løpe høye renter. De økonomiske konsekvensene man tok sikte på da man laget forskriften, var at forbrukere skal betale mindre i renter og at bankene skal ha mindre renteinntekter. Og at flere skal unngå å komme i gjeldsproblemer, sier hun. (dn.no 18.4.2022).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Økokrim-sjef: – Korrupsjon er en kreftsvulst av en annen verden.

(Anm: Økokrim-sjef: – Korrupsjon er en kreftsvulst av en annen verden. Selv om Norge ikke er kjent for korrupsjon er vi langt fra fri for fenomenet. Nå vil Økokrim hjelpe næringslivet med å lettere kunne avdekke korrupsjon selv. (…) Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Vennligst del denne artikkelen med andre ved å bruke lenken under. I første linje står banker, regnskapsførere og eiendomsmeglere. Indikatorlisten, som snart blir publisert på Økokrims nettsider, er en 15 sider lang rapport om korrupsjon, varianter, eksempler og tips til avdekking. Blant tipsene finner man: Manglende retningslinjer for antikorrupsjon eller varslingsrutiner (…) (finanswatch.no 9.6.2022).)

- Tilfeldig telefonsjekk utløste korrupsjonsetterforskning i DNB.

(Anm: Tilfeldig telefonsjekk utløste korrupsjonsetterforskning i DNB. Korrupsjonssaken i DNB ble avdekket ved en tilfeldighet da et vitne til en voldsepisode fikk sin mobiltelefon kontrollert av politiet, skriver VG. (finanswatch.no 10.6.2022).)

- Eiendomsbransjen mangler verktøy for å stanse oligarkene. (- Hull i norsk regelverk kan gjøre det umulig for norske eiendomsmeglere å slå alarm dersom sanksjonerte russere kjøper eiendom i Norge.) (- Meglerforetakene plikter å kontrollere alle parter i eiendomstransaksjoner mot de gjeldende sanksjonslistene. (- Næringsdepartementet vil ikke svare på spørsmålet. – Vi henviser til Finansdepartementet her, står det i en epost fra departementet.)

(Anm: Eiendomsbransjen mangler verktøy for å stanse oligarkene. Hull i norsk regelverk kan gjøre det umulig for norske eiendomsmeglere å slå alarm dersom sanksjonerte russere kjøper eiendom i Norge. EUs sanksjonslister teller tusenvis av personer, og etter Ukraina-invasjonen har formuende russere blitt listeført i hopetall. Det skaper hodebry for eiendomsmeglere i Norge. Støre-regjeringen har bestemt seg for å følge EUs Russland-sanksjoner. Meglerforetakene plikter å kontrollere alle parter i eiendomstransaksjoner mot de gjeldende sanksjonslistene. Får de match, skal de varsle Utenriksdepartementet. De må også å fryse alle midler på klientkonto hvis det er mulig. Peker på hverandre DN har spurt regjeringen om når et eierskapsregister kan være på plass i Norge, og om de også vil vurdere å la meglerbransjen bruke øvrige virkemidler for å lettere kunne oppdage og stanse sanksjonerte personer. – Hvitvaskingsregelverket i Norge stiller krav om at det innhentes informasjon om reelle rettighetshavere «bak» kundene. Hvilke regler som gjelder om offentliggjøring av eierinformasjon om foretak, varierer mellom land. I Norge offentliggjøres informasjon fra Skatteetatens aksjonærregister en gang årlig, svarer Finansdepartementet i en epost. Det påpeker at eierskapsregisteret hører inn under Næringsdepartementet, og henviser videre til dem for spørsmål om når registeret kommer på plass. Næringsdepartementet vil ikke svare på spørsmålet. – Vi henviser til Finansdepartementet her, står det i en epost fra departementet. (dn.no 18.3.2022).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Finanstilsynet har publisert oppdatert veiledning og rapporteringsskjema for svindelrapportering.

(Anm: 30 år siden den norske bankkrisen – et tilbakeblikk. 17. oktober 2021 er det 30 år siden daværende finansminister Sigbjørn Johnsen holdt sin redegjørelse i Stortinget der han presenterte omfattende krisetiltak for å håndtere den dype norske bankkrisen. Hvorfor ble det krise? Hvordan ble krisen håndtert av myndighetene? Hva bør vi ha lært? Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen har invitert noen av de personene som var sentrale i arbeidet med krisetiltakene den gang, til en samtale. (…) Etter en kraftig utlånsvekst under det som senere er kalt "frislippet" på midten av 1980-tallet, ble en stor del av bankenes utlån misligholdt og påførte bankene store tap. Tapene økte betydelig allerede fra 1987, og i årene som fulgte tapte flere enkeltbanker egenkapitalen og måtte få ny kapital fra sikringsfondene og ekstraordinær finansiering fra Norges Bank. Etter hvert ble det klart at vi sto overfor en systemkrise der de største forretningsbankene sto i fare for å tape både egenkapitalen og tilliten i kapitalmarkedene. Staten måtte skyte inn store beløp i ny kapital for å unngå sammenbrudd i hele det finansielle systemet. Da krisen var over i 1993, var landets tre største banker heleid av staten. (finansavisen.no 17.10.2021).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

- 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. (- Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent.) (- Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021.)

(Anm: 30 prosent økning i meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2021. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelige forhold i 2021, det er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før. Økokrim fikk inn 16 513 rapporter om mistenkelig forhold fra rapporteringspliktige i 2021. Dette er en økning fra 12 701 rapporter året før. Økningen er på 30 prosent, det kommer frem i årsrapporten til EFE (Enheten for finansiell etterretning). Banker leverer 67 prosent av rapportene om mistenkelige forhold, betalingsformidlere leverer 16 prosent og eiendomsmeglere 11 prosent. Avdelingsleder i EFE i Økokrim, Sven Arild Damslora, forklarer at økningen i antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner viser at bankene gjør et godt arbeid. (finanswatch.no 23.5.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Rekordmange personer er rapportert for hvitvasking. (- Økokrim har mottatt flere tusen rapporter om mistenkelige pengeoverføringer.) (– Vi tror at økt kompetanse hos bankene er grunnen til at vi får inn så mange rapporter.) (- Men også at Finanstilsynet har reagert med bøter.)

(Anm: Rekordmange personer er rapportert for hvitvasking. Økokrim har mottatt flere tusen rapporter om mistenkelige pengeoverføringer. Sjefen ber bankene se på de små summene også. – Det er en betydelig økning i norsk sammenheng, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora. Han er sjef for Økokrims avdeling for blant annet pengeoverføringer. Damslora sier grensen for å rapportere skal være lav. – Vi tror at økt kompetanse hos bankene er grunnen til at vi får inn så mange rapporter. Men også at Finanstilsynet har reagert med bøter. Han ber norske banker om å se på de små overføringene også, ikke bare de store. (nrk.no 21.12.2021).)

- Når eiendomsmeglere blir premiert for å sende lånekunder til banken, bør Finanstilsynet kjenne sin besøkelsestid. (- Det er påfallende at Finanstilsynet er så bekymret for sammenblandingen mellom bank og eiendomsmegling, men gjør så lite med det.)

(Anm: Når eiendomsmeglere blir premiert for å sende lånekunder til banken, bør Finanstilsynet kjenne sin besøkelsestid. Det er påfallende at Finanstilsynet er så bekymret for sammenblandingen mellom bank og eiendomsmegling, men gjør så lite med det. DNB bruker premier, stillingsinstrukser og interne måltall for å få eiendomsmeglere og bankansatte til å henvise kunder til hverandre. Ifølge stillingsinstruksen til en eiendomsmegler i DNB skal hen «være ansvarlig for å formidle flest mulig boliglån og plasseringer av overskuddslikviditet, ved å henvise til bankens kunderådgivere». (dn.no 25.4.2022).)

- Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. (- Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven.)

(Anm: Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier seksjonssjef Anders Schiøtz Worren i Finanstilsynet. Et fenomen sprer seg i det stille blant norske banker: Nordmenn kastes ut og mister banktjenester, og det gjelder alt fra kriminelle til de aller mektigste. Finanstilsynet er nå bekymret over at nordmenn og organisasjoner mister tilgang til grunnleggende banktjenester. Ikke bare nektes de å åpne nye kontoer hos bankene – de blir også kastet ut av eksisterende kundeforhold. Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven. Anders Schiøtz Worren leder Finanstilsynets seksjon for anti-hvitvasking og betalingsforetak, som gjør kontroller med bankenes bruk av og brudd på hvitvaskingsregler. Gjennom kontrollene får Finanstilsynet overblikket over hvordan den norske banknæringen praktiserer hvitvaskreglene. Schiøtz Worren ser nå en ny tendens til at kunder nå kastes ut fra banker i strid med hvitvaskingsreglene. – Vi er bekymret for at kunder urettmessig stenges ute fra banksystemet, sier han. (dn.no 18.11.2021).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

- Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. (- Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon.) (- Advarer mot blind tillit.)

(Anm: Korrupsjonsbarometer: Liten tiltro til kommunale myndigheter. Én av fem mener korrupsjon er et stort problem hos myndighetene, mens hele 95 prosent tror «noen» eller «de fleste» bedriftsledere er involvert i korrupsjon. Det er domstolene som nyter høyest tillit – bare 6 prosent av de spurte har liten eller ingen tillit til domstolene – mens kommunale myndigheter er den aktøren som nyter størst mistillit hos de spurte i korrupsjonsbarometeret til Transparency International Norge. Global Corruption Barometer er verdens største kartlegging av innbyggernes oppfatninger om og egne erfaringer med korrupsjon. (…) Barometeret viser likevel at den norske befolkningen gjennomgående har stor tillit til offentlige institusjoner, og det store flertallet opplever korrupsjon som lite utbredt i Norge. To tredeler i befolkningen har inntrykk av at korrupsjon er helt fraværende ved Statsministerens kontor, mens halvparten av de spurte (48 prosent) mener det samme gjelder situasjonen ved domstolene. Les også: Kommunal leder siktet for grov korrupsjon: Skal ha puttet flere millioner kroner i egen lomme Advarer mot blind tillit En vesentlig andel som uttrykker mistillit til myndigheter og næringsliv når det stilles spørsmål om korrupsjon og hvor stort problemet er: - Hver femte innbygger ser på korrupsjon hos myndighetene som et stort problem. - Tre av ti innbyggere tror bedrifter betaler eller bruker kontrakter til å vinne offentlige kontakter. - Hver tiende innbygger tror de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon. - Nesten halvparten av de spurte frykter gjengjeldelse hvis de varsler om korrupsjon. – Blind tillit og overdreven tro på at korrupsjon skjer alle andre steder enn i Norge, utgjør i seg selv en korrupsjonsrisiko. Kritisk årvåkenhet trengs blant alle aktører i det norske samfunnet for å hindre at korrupsjon finner fotfeste, skriver Transparency International Norge i rapporten, som ble lagt fram mandag ettermiddag. - Les også: Korrupsjonstiltalt ordfører i retten: – Jeg er redd (kommunal-rapport.no 6.9.2021).)

– Norges Bank i ny rapport: Brå økning i renten vil utgjøre en trussel mot norsk økonomi. (- «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig utgjør en trussel mot finansiell stabilitet».)

(Anm: Norges Bank: – Lave avkastningskrav har ført til høy vekst i priser på næringseiendom og finansielle aktiva. Norges Bank peker på husholdningenes høye gjeld og bankenes høye eksponering mot næringseiendom som de viktigste sårbarhetene i norsk økonomi. (…) Tirsdag la Norges Bank frem sin årlige rapport der sentralbanken vurderer risiko og sårbarheter for norsk økonomi. – Gjeninnhentingen i norsk økonomi bidrar til at utsiktene for finansiell stabilitet er bedret, men det er fortsatt fare for forstyrrelser som kan true finansiell stabilitet, sa visesentralbanksjef Ida Wolden Bache under presentasjonen av rapporten. I den ferske rapporten trekker sentralbanken frem fire sårbarheter innenfor strukturelle forhold og to sårbarheter innenfor sykliske forhold, som de viktigste i det norske finansielle systemet. (…) Videre presiseres det at usikkerheten om pandemiens videre forløp er redusert siden fjorårets rapport. Lav rente, høye priser Sentralbanken skriver at lave avkastningskrav har ført til høy vekst i priser på næringseiendom og finansielle aktiva som for eksempel aksjer. Også prisene på både bolig og næringseiendom har økt betydelig i løpet av pandemien. (dn.no 9.11.2021).)

- Boliglånsundersøkelsen 2021. (- Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over 4 ganger årsinntekt.)

(Anm: Boliglånsundersøkelsen 2021. Boliglånsundersøkelsen 2021 viser at en stor og økende del av nye lån med pant i bolig (boliglån) tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt (gjeldsgrad). Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over 4 ganger årsinntekt. Mange tar også opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi (belåningsgrad). Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, økte til 347 prosent. (finanstilsynet.no – PUBLISERT: 18. NOVEMBER 2021 – DOKUMENTNUMMER: 12/2021).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner.

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Advokater i skatteparadis.

(Anm: Advokater i skatteparadis. Skatt Øst har avdekket milliardoverføringer til skatteparadiser med advokater som mellommenn. Her må det skjæres igjennom. Advokaters taushetsplikt må vike i jakten på skattesnytere, skriver redaktør Magne Lerø. Norsk advokater fører penger ut og inn av skatteparadiser i stor stil på vegne av klienter, skriver Aftenposten i dag. Advokatene nekter imidlertid Skatteetaten å få vite hvem klientene er. Seksjonssjef Øyvind Bakken i Skatt øst mener advokatfirmaene bidrag til å skape et skatteparadis i Norge. Det står strid om 4,6 milliarder kroner, tre av de er knyttet til et firma i Norge, i løpet av de siste fem årene. (dagensperspektiv.no 22.9.2009).)

- Oppdaterte klimascenarier fra NGFS. Network for Greening the Financial System (NGFS) har publisert oppdaterte klimascenarier for vurdering av klimarisiko i økonomien og det finansielle systemet.

(Anm: Oppdaterte klimascenarier fra NGFS. Network for Greening the Financial System (NGFS) har publisert oppdaterte klimascenarier for vurdering av klimarisiko i økonomien og det finansielle systemet. Det første settet med klimascenarier ble offentliggjort i juni 2020. Scenariene er nå oppdaterte med blant annet nasjonale forpliktelser om utslippsreduksjoner og de erutvidet med makroøkonomiske variable og økt detaljeringsnivå for land- og sektorvariable. Scenariene danner et felles utgangspunkt for analyse av klimarisiko og ulike utviklingsløp framover. Scenariene vil kunne være til nytte for en bred brukergruppe, inkludert finansforetak og finanstilsynsmyndigheter. Mer informasjon om klimascenariene: NGFS publishes the second vintage of climate scenarios for forward looking climate risks assessm (finansavisen.no 9.6.2021).)

- Olsen kuttet renten og bommet grovt om boligprisene. (- I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten til null og spådde fallende boligpriser.) (- Fasit hittil: Prisøkning på 14 prosent.)

(Anm: Olsen kuttet renten og bommet grovt om boligprisene. I mai i fjor satte Norges Bank styringsrenten til null og spådde fallende boligpriser. Fasit hittil: Prisøkning på 14 prosent. Sentralbanksjef Øystein Olsen på vei til å avslitte nullrenten. – Boligmarkedet har overrasket litt, sa sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag. Han har nettopp satt opp styringsrenten fra 0,00 til 0,25 prosent. Aftenposten/E24 ber ham se tilbake til mai i fjor. Da kom nullen. Det er mulig å skrive noen kapitler i nullrentens foreløpige historie. Kapitlet om boligmarkedet forteller om en boligprisvekst på 14 prosent fra april i fjor til august i år. I de 16 månedene før pandemien, steg boligprisene med bare 2,4 prosent. – Hovedårsaken til at boligprisen gikk opp under koronaen er utvilsomt nullrenten, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (e24.no 24.9.2021).)

- Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt.

(Anm: Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko. Det er viktig at bankene er rustet til å bære betydelige utlånstap, fremgår det av rapporten Finansielt utsyn. Høy gjeld blant husholdningene og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året. (dn.no 2.6.2021).)

- Kronikk om ulikhet: Pengepolitikk er også politikk.

(Anm: Gøril BjerkanSiviløkonom, samfunnsøkonom og jurist (PhD) og rådgiver i LO, skriver her på egne vegne. Kronikk om ulikhet: Pengepolitikk er også politikk. Økt økonomisk ulikhet fører til at formuesskatt diskuteres heftig, mens sentralbankens rentepolitikk forbigås i stillhet. Lave og fallende renter fører til at eiendeler øker i verdi, skriver Gøril Bjerkan. Øystein Olsen (bildet) er sentralbanksjef og har ansvar for styringsrenten. Tiltagende økonomiske og sosiale forskjeller er et tema som skiller godt mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk, og formuesskatt er blitt et yndet tema i valgkampen. (…) De ti prosent rikeste av oss eide 53 prosent av husholdningenes nettoformue i 2019. De én prosent rikeste eide 23 prosent og de 0,1 prosent rikeste eide 12 prosent av samlet formue (SSB). Den økte formuesulikheten skyldes primært at de på toppen har mye finanskapital. Et annet mål på skjevfordelt rikdom, antall dollarmillionærer i et land, viser samme bilde. I Norge har vi 34 dollarmillionærer per 1000 innbyggere, mens det samme tallet er 14 i Sverige og 18 i USA. Debatten om formuesskatt må forstås i lys av at forskjellene øker. Det pussige er imidlertid at debatten i så liten grad har handlet om det underliggende problemet, om årsakene til økt formuesulikhet. Mens Petter Stordalen i 1992 kunne kjøpe konkursboet Steen og Strøm for en slikk og ingenting, fikk ingen kjøpe hotellene hans på billigsalg i 2020. Økt skatt på formue vil jo bare flikke på det underliggende problemet. Formuesskatten ga stat og kommune om lag 16 milliarder kroner i samlet proveny i 2018. En økning på ett prosentpoeng er skarve 1,6 milliarder.(dn.no 26.8.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? (- ? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet.)

(Anm: Thomas Brandi, advokat, partner i Advokatfirmaet Selmer AS. Innlegg om hvitvasking: Hvor blir det av straffesakene? Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon? Dette og andre spørsmål blir stående ubesvart fordi så få saker om økonomisk kriminalitet når rettssystemet. Debatten om ineffektivitet i anti-hvitvaskingsregimet har pågått en stund. Mangler i dette arbeidet får også andre konsekvenser enn at banksystemet misbrukes av kriminelle. Finansforetakene og andre rapporteringspliktige skal etter hvitvaskingsloven sende meldinger til Økokrim ved Enheten for finansiell etterretning, EFE, dersom det er mistanke om at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det legges ned mye arbeid i å avdekke mistenkelige transaksjoner og det sendes mange meldinger, men Finanstilsynets sanksjonspraksis viser at det fremdeles er et godt stykke å gå. Meldingene fra bankene er en viktig kilde for å fange opp profittmotivert kriminalitet, som hvitvasking og korrupsjon. Til tross for et stort antall meldinger hvert år er det få saker som anmeldes, etterforskes og som ender i rettssystemet. Manglende effektivitet i oppfølgingen av hvitvaskingsmeldinger er også et tema i en nylig gjennomført internutredning i Økokrim. Få saker i rettssystemet innebærer at viktige bestemmelser i straffeloven, slik som regelen om foretaksstraff, ikke blir prøvet og mister sin preventive effekt. (dn.no 11.5.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask.

(Anm: Derfor tager skattemyndighederne nyt våben i brug i kampen mod hvidvask. Nye beføjelser til Skattestyrelsen skal gøre det sværere for skatteunddragere og hvidvaskere, som indtil nu har udnyttet den manglende gennemsigtighed i pengeoverførselsvirksomheder og udenlandske internetbanker. Nye tilladelser til Skattestyrelsen skal gøre livet sværere for dem, der vil snyde statskassen for penge. Hidtil har det været yderst vanskeligt for de danske skattemyndigheder at få indsigt i de transaktioner og pengeoverførsler, som er foregået uden for det etablerede banksystem. Mens banker har en pligt til at indberette oplysninger om kunderne til skattemyndighederne, er der ikke samme krav til danske pengeoverførselsvirksomheder og internationalt baserede internetbanker. Nu har Skatterådet givet Skattestyrelsen en mulighed for at kaste lys over de mange pengeoverførsler, som indtil nu har kunnet... (jyllands-posten.dk 14.7.2021).)

- Økokrim-sjef Pål Lønseth forventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona.

(Anm: Økokrim-sjef Pål Lønseth forventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona. Noe av det første han gjorde som ny Økokrim-sjef, var å kaste om på hele organisasjonen. Nå venter Pål Lønseth på et renn av saker innen konkurskriminalitet. Økokriminelle følger konjunkturene, må vite. (dagensperspektiv.no 18.5.2021).)

- Finanstilsynet og ulovlig virksomhet – kommentar til Dagens Næringsliv.

(Anm: Finanstilsynet og ulovlig virksomhet – kommentar til Dagens Næringsliv. Innlegg skrevet av avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy. Publisert i Dagens Næringsliv 4. juni 2021. Under tittelen "useriøse selskaper har for lett vei til folks sparepenger" mener Dagens Næringsliv blant annet at Finanstilsynets oppfølging av ulovlig virksomhet har "for lav prioritet", og at Finanstilsynet bør "ha som mål å øke aktsomheten og kunnskapen hos befolkningen". (…) Det er ingen tvil om at bedrageri av investorer i verdipapirmarkedet rammer enkeltpersoner hardt og er et samfunnsproblem. Alle investorer, også forbrukere, må naturligvis være særdeles aktsomme ved tilbud om "gullkantede" investeringer med høy avkastning og lav eller ingen risiko. Finanstilsynet ser svært alvorlig på denne type aktivitet. Ikke minst fordi den ofte retter seg mot personer uten særlig erfaring med slike investeringer. (…) Vi har likevel i løpet av de siste årene stanset mange virksomheter som driver ulovlig, og politianmeldt flere saker. Bare det siste året har vi publisert markedsadvarsler om 11 virksomheter som tilbyr tjenester uten nødvendig konsesjon. (finanstilsynet.no 7.6.2021).)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Virkelighetens «Exit»: Slik blir de rikeste enda rikere. «Exit»-manuset ble gjennomlest av Økokrim. Fortellingen om raske penger, ulovlig innsidehandel, hvitvasking og skatteparadis skal ligge tett opptil virkelighetens Norge. – Et evig våpenkappløp, sier Økokrim-sjefen.

(Anm: Virkelighetens «Exit»: Slik blir de rikeste enda rikere. «Exit»-manuset ble gjennomlest av Økokrim. Fortellingen om raske penger, ulovlig innsidehandel, hvitvasking og skatteparadis skal ligge tett opptil virkelighetens Norge. – Et evig våpenkappløp, sier Økokrim-sjefen. I sesong to av TV-serien «Exit» er det veien til pengene mye handler om. Mens vi i første sesong i stor grad fikk se det ekstravagante partylivet som leves i skyggen av millionformuene, får vi i sesong to et innblikk i de lyssky mekanismene som er i sving når enkelte av de aller rikeste blant oss gjør seg enda rikere. Innsidehandel, hvitvasking og skjult, svart økonomi er stikkordene denne sesongen snurrer rundt. (e24.no 11.3.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Vi bekymrer oss for gal type inflasjon. Det er større grunn til å frykte veksten i boligprisene enn veksten i konsumprisene. (- For oss som er inne i boligmarkedet fører boligprisinflasjonen til at formuen vår øker.) (- Det gir oss også mulighet til å låne mer med pant i boligen og dermed konsumere mer. Høyere boligprisvekst enn normalt kan derfor løfte den økonomiske veksten på kort sikt. Men BIS advarer om at dette kan bety lavere vekst over tid.) (- Når renten settes opp vil husholdningene kutte forbruket for å betjene gjelden.) (- Men det største problemet med inflasjonen i boligmarkedet er at det blir så dyrt å kjøpe seg en bolig med akseptabel standard.) (- OECD anslår at for de fattigste 20 prosentene utgjør bokostnader mer enn en tredjedel av budsjettet, mot en fjerdedel for de rikeste 20 prosentene.)

(Anm: Vi bekymrer oss for gal type inflasjon. Det er større grunn til å frykte veksten i boligprisene enn veksten i konsumprisene. Politikken til president Joe Biden innebærer en kraftig offentlig stimulans av amerikansk økonomi. Investorer frykter at dette skal føre til at inflasjonen kommer ut av kontroll. Investorene frykter at inflasjonen skal stige så mye at sentralbankene må sette opp renten. Et høyere rentenivå vil alt annet like gjøre både aksjer og rentepapirer mindre verdt. (…) Mandag kom det tall fra samarbeidsorganisasjonen OECD som viste at veksten i konsumprisene i de rike medlemslandene steg med 2,9 prosent de siste 12 månedene frem til mai i år. Dette er eksklusive energi og matvarer. (…) Samarbeidsorganisasjonen for sentralbanker, BIS, skriver i sin ferske årsrapport at husprisene har steget markant verden over. I rike land var snittet (vektet etter bnp) på åtte prosent i 2020, med tiltagende vekst inn i 2021. I fremvoksende land anslår BIS veksten til rundt fem prosent i fjor. Konsulentselskapet Oxford Economics peker også på at det er en usedvanlig synkronisert oppgang i boligprisene i verden. (…) Oslo plasserer seg som nummer 28 på listen med 12,9 prosent frem til første kvartal i år, rett foran New York med 12,3 prosent. Stockholm, København og Malmö har alle en høyere prisvekst enn vår hovedstad. Beregninger fra BIS viser at boligprisene har steget mer under pandemien i samtlige 22 analyserte land enn det tidligere sammenhenger skulle tilsi. Norges Bank konkluderer i siste pengepolitiske rapport med det samme for Norge. Renteendringer virker sterkere på boligprisene enn det sentralbanken trodde før pandemien. For oss som er inne i boligmarkedet fører boligprisinflasjonen til at formuen vår øker. Det gir oss også mulighet til å låne mer med pant i boligen og dermed konsumere mer. Høyere boligprisvekst enn normalt kan derfor løfte den økonomiske veksten på kort sikt. Men BIS advarer om at dette kan bety lavere vekst over tid. En risiko er at gjelden vokser når renten er lav og boligene stiger i pris. Når renten settes opp vil husholdningene kutte forbruket for å betjene gjelden. Men det største problemet med inflasjonen i boligmarkedet er at det blir så dyrt å kjøpe seg en bolig med akseptabel standard. OECD anslår at for de fattigste 20 prosentene utgjør bokostnader mer enn en tredjedel av budsjettet, mot en fjerdedel for de rikeste 20 prosentene. (dn.no 6.7.2021).)

- Ren nonsens? Sentralbanker skal sørge for lav og stabil inflasjon. Men hva hvis teorien de bruker bare er tull?  

(Anm: Ren nonsens? Sentralbanker skal sørge for lav og stabil inflasjon. Men hva hvis teorien de bruker bare er tull?  Mandatet til Norges Bank er å «opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon». Konkret betyr dette at sentralbanken styrer mot «en inflasjon som over tid er nær to prosent». Inflasjon er definert som en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. (…) Sentralbanksjefer som Øystein Olsen i Norge, Christine Lagarde i ECB og Jerome Powell i Federal Reserve forsikrer alle om at prisveksten er midlertidig. De sier at forventningene til fremtidig inflasjon er stabile, og at det vil bidra til at inflasjonstakten vil falle tilbake til målet på rundt to prosent. (dn.no 27.10.2021).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB måtte ut med 400 millioner kroner. (- De svenske bankene SEB og Swedbank fikk bøter på én og fire milliarder svenske kroner i fjor.) (- Jusprofessor Jon Petter Rui konstaterer at DNB har brutt de samme bestemmelsene som de svenske bankene, men at alvoret – og bøtene der – var mye større.)

(Anm: Svenske storbanker fikk milliardbøter etter hvitvaskingsrefs – DNB måtte ut med 400 millioner kroner. De svenske bankene SEB og Swedbank fikk bøter på én og fire milliarder svenske kroner i fjor.  Jusprofessor Jon Petter Rui konstaterer at DNB har brutt de samme bestemmelsene som de svenske bankene, men at alvoret – og bøtene der – var mye større. NB har på nytt fått hard kritikk av Finanstilsynet fordi bankens etterlevelse av hvitvaskingsregler står til stryk. Norges største bank får en historisk bot på 400 millioner kroner – fordi feil og mangler er grove, og det tar for lang tid å få systemer på plass som kan hindre at banken brukes til kriminell virksomhet. I nabolandene Sverige og Danmark er de største bankene de senere år trukket inn i langt mer alvorlige saker i offentligheten, og det er avslørt at bankene faktisk er brukt til hvitvasking og kriminalitet i voldsomt stort omfang. (dn.no 4.5.2021).)

- DNB la bort 1,8 millioner hvitvaskingsalarmer uten å sjekke nærmere.

(Anm: DNB la bort 1,8 millioner hvitvaskingsalarmer uten å sjekke nærmere. Den norske storbanken får kraftig kritikk etter å ha sett bort fra 80 prosent av hvitvaskingsalarmene i tiden 2014 til 2018. Mandag morgen fikk storbanken DNB knusende kritikk og en bot på 400 millioner kroner av Finanstilsynet for mangelfullt arbeid mot hvitvasking over mange år. (…)  Finanstilsynet refser DNB for slapp innhenting med helt grunnleggende opplysninger om kundene, vurderingene av risiko for hvitvasking, for å ikke være flinke nok til å følge med på de mer risikable kundene, og hvordan den følger opp dette løpende. – Vi tar kritikken i begge disse rapportene svært alvorlig, sa DNB-toppsjef Kjerstin Braathen og banken aksepterte boten. (dn.no 5.5.2021).)

- 20 Arctic-ansatte eier aksjer for 310 millioner kroner i 21 selskaper der meglerhuset har vært rådgiver.

(Anm: 20 Arctic-ansatte eier aksjer for 310 millioner kroner i 21 selskaper der meglerhuset har vært rådgiver. Når Arctic-ansatte handler aksjer, er det stort sett i selskaper Arctic har et kundeforhold til. Finanstilsynet er i gang med å sjekke egenhandler som ansatte i Arctic Securities har foretatt seg. Det skjer i kjølvannet av kritikken mot tidligere analysesjef i meglerhuset som handlet aksjer i selskaper i forkant av analyser. (dn.no 18.5.2021).)

- Etter kritikken mot Arctic er Finanstilsynet og professorer samstemte: Meglerhusanalyser kan være innsideinformasjon.

(Anm: Etter kritikken mot Arctic er Finanstilsynet og professorer samstemte: Meglerhusanalyser kan være innsideinformasjon. Den tidligere analysesjefen i Arctic Securities handlet aksjer mens han utarbeidet analyser om de samme selskapene. Finanstilsynet sier analyser kan være innsideinformasjon. (dn.no 22.4.2021).)

- Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. (- Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner.) (- Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB.)

(Anm: Får gigant-bot og ramsalt kritikk av Finanstilsynet. Finanstilsynet mener DNB har visst om langvarige og «vesentlige mangler» i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken aksepterer gebyret på 400 millioner kroner. Nå ønsker SV gransking.  – Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet, skriver Finanstilsynet i sitt vedtak. Gebyret på nesten en halv milliard ble varslet i fjor etter at Finanstilsynet hadde vært på besøk hos DNB februar samme år. Da hadde tilsynet i flere år vært misfornøyd med DNBs arbeid mot hvitvasking. - DNB kan få 400 millioner i bot Etter å ha hørt DNBs versjon av saken, står Finanstilsynet på sitt. (nrk.no 3.5.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

– DNB feilinformerte Finanstilsynet om hvitvaskingstiltak. Da Finanstilsynet rettet lupen mot DNB i 2018 etter å ha funnet brudd på hvitvaskingsloven to år tidligere, fortalte banken om gjennomførte tiltak overfor storkunder som i realiteten ikke hadde funnet sted.

(Anm: DNB feilinformerte Finanstilsynet om hvitvaskingstiltak. Da Finanstilsynet rettet lupen mot DNB i 2018 etter å ha funnet brudd på hvitvaskingsloven to år tidligere, fortalte banken om gjennomførte tiltak overfor storkunder som i realiteten ikke hadde funnet sted. – Her ble det gjort en feil, skriver DNBs kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen til E24.  I sitt vedtak om å ilegge Norges største bank 400 millioner kroner i overtredelsesgebyr, vektlegger Finanstilsynet at brudd på hvitvaskingsloven har vært et tilbakevendende problem i DNB: De fant at storbanken ikke fulgte lovens bestemmelser etter tilsyn både i 2016, 2018 og i 2020. Bruddene inkluderer svikt i kontrollrutiner, kundeidentifisering og lovpålagte risikovurderinger. (e24.no 4.5.2021).)

– Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder

(Anm: Kraftig resultathopp for DNB – tjente 7,6 milliarder. Etter store lånetap under pandemien tilbakefører nå storbanken litt av det tapte i første kvartal. Men lavere renter tynger inntektene fra utlån, som falt med over en milliard kroner. DNB legger torsdag frem årets første kvartalsresultater. Tallslippet viser et kraftig resultathopp, mye på grunn av at banken tok store tap under coronauroen på samme tid i fjor. Resultatet før skatt økte til 7,6 milliarder kroner fra 5,1 milliarder kroner i første kvartal i fjor. (e24.no 29.4.2021).)

- Høyere inflasjon enn ventet i USA: – Helt klart en kraftig overraskelse.

(Anm: Høyere inflasjon enn ventet i USA: – Helt klart en kraftig overraskelse. Den månedlige prisveksten har ikke vært høyere siden april 1982. Det var en kraftig overraskelse, og akkurat det markedet fryktet, ifølge Storebrand-forvalter Olav Chen. (…) Nye tall viser at konsumprisindeksen (KPI) gikk opp med 0,8 prosentpoeng fra mars til april 2021, mens konsumprisindeksen justert for energi- og matvarepriser (kjerneinflasjonen) steg med 0,9 prosentpoeng. På årsbasis, altså fra april i fjor til april i år, har konsumprisindeksen steget 4,2 prosent, mens kjerneinflasjonen steg 3,0 prosent i samme periode. (dn.no 12.5.2021).)

- Økokrim mener lovendringer kan bli nødvendig: Møter veggen på korrupsjonsjakt i utlandet. Norske etterforskere må kunne spore bestikkelser helt frem til mottageren for å kunne straffeforfølge dem. Det trenger ikke deres svenske kolleger. Norsk korrupsjonslovgivning evalueres nå.

(Anm: Økokrim mener lovendringer kan bli nødvendig: Møter veggen på korrupsjonsjakt i utlandet. Norske etterforskere må kunne spore bestikkelser helt frem til mottageren for å kunne straffeforfølge dem. Det trenger ikke deres svenske kolleger. Norsk korrupsjonslovgivning evalueres nå. Store utbetalinger til mellommenn i skatteparadiser, men få spor av at de har gjort seg fortjent til betalingen. At selskapene, som betaler ut pengene, heller ikke kan forklare overføringene spiller ingen rolle: Norsk korrupsjonslov forutsetter at det kan bevises hvem som til syvende og sist har mottatt bestikkelsen, for at noen kan dømmes for korrupsjon. Det kan være svært krevende. Særlig hvis bestikkelser skjer i utlandet, kontant og via mellommenn, ifølge Økokrim. Les DNs dokumentar om Kongsberg i Romania: Korrupsjonssaken som forsvant (dn.no 26.4.2021).)

- Innlegg: Skreddersydd for korrupsjon. Skreddersydde kravspesifikasjoner er inngangen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. (- De som reelt sett bestemmer, er de som beskriver behovet og hva som skal kjøpes. De har derfor ofte siste ord i evaluering av den tekniske delen av tilbud.)

(Anm: Harald Alfsen, advokat med spesialfelt offentlige anskaffelser, partner i Stiegler Advokatfirma AS. Innlegg: Skreddersydd for korrupsjon. Skreddersydde kravspesifikasjoner er inngangen for korrupsjon i offentlige anskaffelser. Derfor hjelper det lite å bestikke en statsråd eller en direktør. Salgssjef Dag Tore Sekkelsten ble tilsynelatende «kastet under bussen» av sin arbeidsgiver Kongsberggruppen (DNs Magasinet 24. april). Det blir spennende å se om styret er villig til å ta et oppgjør med tidligere praksis. Når det gjelder korrupsjon i offentlige innkjøp, er likevel ikke dette det sentrale, men uttalelsen fra Sekkelsten om at det for agentene var viktig å komme inn tidlig i anskaffelsesprosessene, for å få skreddersydd kravspesifikasjonen til materiell fra Kongsberggruppen. Dette er nemlig den viktigste inngangen for korrupsjon i både offentlige anskaffelser og innkjøp i private bedrifter. Det hjelper lite å bestikke en statsråd, virksomhetsdirektør eller en innkjøpsdirektør. De sitter ofte for høyt i verdikjeden og påvirker ikke valgene. De som reelt sett bestemmer, er de som beskriver behovet og hva som skal kjøpes. De har derfor ofte siste ord i evaluering av den tekniske delen av tilbud. (dn.no 26.4.2021).)

- «Tar kritikken svært alvorlig».

(Anm: «Tar kritikken svært alvorlig». Konsernsjef Kjerstin Braathen vedgår at DNB har en jobb å gjøre etter at banken får refs for antihvitvaskingsarbeidet. (dn.no 3.5.2021).)

- Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning».

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. (- Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere.) (- Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent.)

(Anm: Formuesforvaltning har funnet nye hovedeiere i utlandet, og en storinvestor selger for én milliard kroner etter 18 år. De lever av å forvalte pengene til velstående nordmenn. Nå har Formuesforvaltning funnet nye hovedeiere i utlandet som priser virksomheten til nær tre milliarder kroner. Koronaåret 2020 ble en økonomisk opptur for de fleste av rundt 3500 norske og svenske kunder hos Formuesforvaltning, som har spesialisert seg på å gi råd til norske mer velstående sparere. Hver av dem hadde i snitt drøyt 28 millioner kroner i plasserbar formue ved årsskiftet, og netto avkastning i fjor ble på mellom åtte og ti prosent. Den samlede formuen til forvaltning passerte for første gang 100 milliarder kroner. Med nye rekorder i sikte i fjor, har styret og hovedeierne i Formuesforvaltning samtidig jobbet for å finne nye og langsiktige partnere. (dn.no 19.5.2021).)

- Covid-19: En av fem av regjeringens kontrakter hadde tegn til mulig korrupsjon, ifølge rapport.

(Anm: Covid-19: One in five government contracts had signs of possible corruption, report finds. A fifth of UK government contracts awarded to respond to the covid-19 pandemic last year contained red flag indicators of possible corruption, a report has concluded.1 The campaign group Transparency International UK identified 73 “questionable contracts” worth more than £3.7bn (€4.3bn; $5.1bn) in total that warranted further investigation. Most of these (65), worth £2.9bn, were for personal protective equipment. By value, the 73 contracts accounted for 20% of all reported contracting for the UK’s covid-19 response between February and the end of November 2020. All 73 should now be subject to “detailed audits by relevant authorities,” the report said. BMJ 2021;373:n1072 (Published 23 April 2021).)

- Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank.

(Anm: Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank. Oljeprisen faller igjen – mens boligprisene går kraftig opp. Rekordlave renter har skylden. Boligprisene setter ny rekord i samme uke som oljeprisen igjen har falt mot 40 dollar fatet. Boligprisene i Norge har i gjennomsnitt steget med snaut 9 prosent det siste året. Men i Oslo er boligprisene gått opp med hele 15 prosent på ett år. Prisene i hovedstaden er nå 30 prosent høyere enn for tre år siden. Den hete sommeren: Rekordoppgang i boligmarkedet. Det høres skummelt ut. (aftenposten.no 3.8.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet spår ikke boligkrakk.

(Anm: Finanstilsynet spår ikke boligkrakk. Debattinnlegg skrevet av finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Publisert i Finansavisen 23. mars 2021. I en lederartikkel 20. mars med overskriften "Krakk nå igjen" kritiserer Trygve Hegnar Finanstilsynets vurderinger av risikoen i det norske boligmarkedet. Hegnar skriver blant annet at krakk kan vi bare glemme, og at Finanstilsynet ikke bør true med priskrakk når penger er gratis. Dette krever en kommentar. (finanstilsynet.no 7.6.2021).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Sådan pifter vi boligboblen og sænker skatten på samme tid.

(Anm: Sådan pifter vi boligboblen og sænker skatten på samme tid. En fjernelse af rentefradraget, der kan bremse hovedstadens vilde prisgalop, er ikke fri fantasi. (jyllands-posten.dk 21.5.2021).)

- Boligrenterne stiger markant: Her er grundene, til at vi alle skal være bekymrede.

(Anm: Boligrenterne stiger markant: Her er grundene, til at vi alle skal være bekymrede. Kombinationen af boligskattereform og højere renter kan påvirke mange boligejeres økonomi. »En ”perfekt storm” er et udtryk, som beskriver en hændelse, hvor en sjælden kombination af omstændigheder forværrer en situation drastisk.« Velkommen i stormen på det danske boligmarked. I løbet af 2021 og fremefter vil der ske store omvæltninger, hvis omfang vi kun kan gætte på. Men for mange bliver det slemt. Jeg er ikke sikker på, at alle har opdaget stormen midt i en solbeskinnet periode for boligmarkedet. Købere har stået i kø for at få de bedste varer og været ligeglade med prisen. Sælgerne... (jyllands-posten.dk 22.5.2021).)

- Forskning viser: Dette betyr rentene for boligprisene. (- RENTEEFFEKT: Lavere renter slår hardest i Oslo på boligprisene, men hovedproblemet er at det bygges for få boliger i hovedstaden.)

(Anm: Forskning viser: Dette betyr rentene for boligprisene. RENTEEFFEKT: Lavere renter slår hardest i Oslo på boligprisene, men hovedproblemet er at det bygges for få boliger i hovedstaden. De fallende rentene slår hardt på boligprisene i de største byene, men det er ikke hovedproblemet i Oslo. (…) 20 prosent økning. - En nedgang i boliglånsrentene på 1,5 prosentpoeng fra begynnelsen av 2020 skulle tilsi en økning i boligprisene på 20-21 prosent. Dette er bare en grovberegning, understreker Røed Larsen overfor Nettavisen Økonomi. I tillegg til nettoeffekten fra rentene spiller befolkningsvekst, inntektsutvikling og ikke minst boligbygging inn i modellberegningene. (…) - Hva betyr økt tilbud for boligprisene i Oslo? - Vi har beregnet at hvis antall boliger i Oslo går opp med 1 prosent, vil det alt annet likt gi et prisfall på 3,5 prosent. Bygger vi 10.000 nye boliger, kan prisene falle med 10 prosent. (nettavisen.no 8.5.2021).)

- Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut.

(Anm: Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut. Med coronabunnen bak oss blir spørsmålet hvor lenge boligprisene kan galoppere før Norges Bank setter renten opp. Sjekk hva ekspertene tror om årets boligprisvekst, rentehopp og press i randsonen av Oslo. (e24.no 3.3.2021).)

- Adfærdsøkonomer: Negative renter kan få folk til at opgive deres økonomiske sikkerhedsnet. (- Adfærdsøkonomer advarer om, at risikoen for at nogle opgiver deres økonomiske sikkerhedsnet stiger, jo lavere grænsen sættes for negative renter.)

(Anm: Adfærdsøkonomer: Negative renter kan få folk til at opgive deres økonomiske sikkerhedsnet. Flere danskere vil blive ramt af negative renter, hvilket kan få dem til undlade at polstre sig økonomisk til dårlige tider. Det spår eksperter, som advarer mod udviklingen. Hvorfor tvinge sig til at have budgetkonto og opsparing til uventede omkostninger i banken, når det koster penge? Adfærdsøkonomer advarer om, at risikoen for at nogle opgiver deres økonomiske sikkerhedsnet stiger, jo lavere grænsen sættes for negative renter. (…) »Det er farligt at investere penge, man skal bruge om kort tid. Allerede ved 100.000 kr. ser vi nogle reaktioner, der er uhensigtsmæssige for den enkelte opsparer, og det vil kun blive værre,« siger professor i finansiering ved Aarhus Universitet Carsten Tanggaard. (finans.dk 30.4.2021).)

- Boligprisene. (- Med nullrente ønsket Norges bank også å motvirke det som ofte blir en konsekvens av økonomiske kriser: Et brått fall i boligprisene.) (- Ikke bare ble et fall motvirket, men prisene bykset opp - særlig i Oslo.)

(Anm: Boligprisene. – Vi gjorde det vi kunne for å hjelpe næringslivet og husholdninger, og satte derfor styringsrenten til null, forteller Olsen i TV 2-programmet Bare business. Med nullrente ønsket Norges bank også å motvirke det som ofte blir en konsekvens av økonomiske kriser: Et brått fall i boligprisene. Og i boligmarkedet kom effekten av rentekuttet med en gang: Ikke bare ble et fall motvirket, men prisene bykset opp - særlig i Oslo. Rekordlave renteutgifter gjør at mange som allerede eier bolig, nå har mulighet til å kjøpe noe større og bedre. (…) Se hele intervjuet med sentralbanksjefen i Bare business denne helgen på TV 2 Nyhetskanalen - eller når som helst gratis her på Sumo. (tv2.no 20.2.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie.

(Anm: Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie. Uten forvarsel. Fra mars økte husleien for kommunale leietakere med rundt 500 i måneden. Egentlig skal man få beskjed om sånt god tid i forveien, men en rekke leietakere ante ingenting før regningen plutselig dukket opp i nettbanken. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.

(Anm: Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg. Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole. Les også: Bystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Man trenger ikke være Snåsamannen for å se at her vil det bli avdekket skandaler. Å kreve svar innen 9. april, da har Finanstilsynet liksom satt tonen for dramaet i denne saken. (- Det er Finansavisen som skriver at Finanstilsynet har startet granskning av alle børsnoteringene på Euronext Growth.)

(Anm: Man trenger ikke være Snåsamannen for å se at her vil det bli avdekket skandaler. Å kreve svar innen 9. april, da har Finanstilsynet liksom satt tonen for dramaet i denne saken. Det er Finansavisen som skriver at Finanstilsynet har startet granskning av alle børsnoteringene på Euronext Growth. Meglerhusene er bedt om å dokumentere alle samtaler, analyser og egenhandel i de berørte aksjene. Det ble notert 42 nye aksjer på Euronext Growth i andre halvår i fjor og ytterligere 25 i år. (…) Mange av de nye selskapene består jo brutalt sett kun av luft og løse planer. Mange har ingen omsetning, og de færreste har noen gang tjent penger. (dn.no 14.4.2021).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. (- Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner.)

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. Dommen er i tråd med aktors påstand. I saken ble bygårder og leiligheter videresolgt til det kommunale foretaket Boligbygg med milliongevinst. Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Økokrim har tatt ut tiltaler for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. (- Det var startskuddet på en av de største skandalene i Oslo kommunes historie.)

(Anm: Økokrim har tatt ut tiltaler for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. (…) Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. Det var startskuddet på en av de største skandalene i Oslo kommunes historie. En granskningsrapport fra revisjonsfirmaet Deloitte dokumenterte senere at det kommunale foretaket Boligbygg hadde betalt mer enn 100 millioner kroner i overpris for eiendommer. En etter en forsvant lederne i Boligbygg ut av stillingene sine, og Økokrim startet etterforskning etter mistanker om korrupsjon. (dn.no 9.2.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- EKTEPAR TILTALT FOR SALG AV HUNDRETUSENVIS FALSKE PILLER: Kjøpte leilighet kontant for narkopenger.

(Anm: EKTEPAR TILTALT FOR SALG AV HUNDRETUSENVIS FALSKE PILLER: Kjøpte leilighet kontant for narkopenger. Et samboerpar må tirsdag møte i Fredrikstad tingrett tiltalt for innførsel og salg av 183.490 falske Rivotril, og hvitvasking av flere millioner kroner. Politiet mener pengene ble brukt til å kjøpe en leilighet i Oslo kontant. (…) Kjøpte leilighet kontant Kjellesvig mener politiet har gode bevis som viser at det er de tiltalte som var mottaker av pillene. – Vi har funnet et samboerpar i Oslo som da satt på betydelige verdier i form av en nesten gjeldfri leilighet, et større pengebeslag under sengen, luksusvarer i form av merkevesker, merkesko og den type ting, sier Kjellesvig til TV 2. (tv2.no 1.6.2021).)

- Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. (- Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta.)

(Anm: Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. I september må tre nordmenn møte i retten for å ha solgt narkotika for millioner av kroner, i hovedsak betalt med Bitcoin. Nå ønsker Økokrim å skjerpe regelverket for kryptovaluta. Nær halvparten av alle transaksjoner som gjennomføres med Bitcoin og annen kryptovaluta er knyttet til ulovlig virksomhet. Økokrim mener kryptovaluta utgjør en økende trussel fordi mange kriminelle benytter dette som betalingsmiddel. – Kryptovaluta er godt egnet til å finansiere kriminell aktivitet og hvitvasking av kriminelt utbytte. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med Bitcoin kunne kobles til ulovligheter, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til TV 2. Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta. (tv2.no 19.9.2018).)

- To menn tiltalt for terrorfinansiering. Mennene skal ha sendt store pengebeløp til en person i Syria/Irak i som var en del av terrorgruppa IS.

(Anm: To menn tiltalt for terrorfinansiering. Mennene skal ha sendt store pengebeløp til en person i Syria/Irak i som var en del av terrorgruppa IS. De to mennene, som er født i 1976 og 1988, er anklaget for lovbrudd med en strafferamme på inntil ti års fengsel. Statsadvokat Frederik G. Ranke sier at det var en omfattende etterforskning som ledet fram til pågripelsene i saken. – Påtalemyndigheten ser svært veldig alvorlig på terrorfinansiering. At det sendes store summer i flere hundretusenkronersklassen ned til Syria, til personer som er tilknyttet ISIL, ser noe vi selvsagt ser alvorlig på, sier han til NRK. (nrk.no 2.3.2021).)

- En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. (- Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet.)

(Anm: – Kan gjøre det lettere for politiet å finne bevis. Bruken av digitale betalingsløsninger blant kriminelle øker. Det er bra for Økokrim. (…) Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. Den samme studien estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via bitcoin. Økokrim tror kriminelle sannsynligvis vil velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn bitcoin i fremtiden. Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer er også trukket frem av Finanstilsynet som en risiko, i tilsynets oppdaterte versjon av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige utsettes for. (e24.no 8.6.2018).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor.

(Anm: Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor. På en høyde midt på Gåsøya i Bærum, godt synlig for båtfolk på fjorden, ligger 50-millionerspalasset Villa Glitre. I en dokumentar fortalte DN at villaen i mer enn ti år har vært eid fra skatteparadiset Isle of Man. Hvor mye av Norge eies i dag egentlig fra skatteparadiser? – Det har ingen oversikt over, sier professor Annette Alstadsæter, som leder Senter for skatte- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 22.12.2020).)

- Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia.

(Anm: Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia. Bak står en gresk skipsreder og milliardær. (…) Hvem er det egentlig som eier bygningen som huser Joker på Bjølsen? Og Europris på Kolbotn, Coop Prix på Lilleaker og Lofoten fiskerestaurant og Rorbua Vertshus på Aker Brygge? (…) DN har det siste halve året jobbet med å kartlegge eiendom i Norge som har hemmelige eiere i skatteparadiser. Ifølge eksperter er det ingen som har oversikt over dette. DN har med hjelp fra Brønnøysundregistrene laget en oversikt over alle norskregistrerte utenlandske foretak – såkalte NUF-er – som driver med omsetning og drift av fast eiendom i Norge. I denne oversikten fant DN selskapene Alnabru Trust Corp og Rollag Trust Corp, begge med forretningsadresse i Ullern Allé 28. Videre undersøkelser viser at disse selskapene, som eier flere eiendommer i Oslo-området, kontrolleres fra Liberia. DN har også innhentet skjøter og pantedokumenter på de aktuelle eiendommene, men heller ikke i disse dokumentene fremgår det hvem som er den reelle eieren. I norske offentlige registre er eieren av det lille eiendomskonsernet med forretningsadresse i Ullern Allé 28 helt usynlig. (dn.no 14.5.2021).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser.

(Anm: Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser. Vi ønsker nå å rydde opp og tette smutthull, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). (dn.no 18.6.2021).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. (- Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner.)

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. Dommen er i tråd med aktors påstand. I saken ble bygårder og leiligheter videresolgt til det kommunale foretaket Boligbygg med milliongevinst. Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

- DNB kan få 400 millioner i bot. I februar dro Finanstilsynet på tilsyn hos Norges største bank. Inspektørene var ikke fornøyd med det de så.

(Anm: DNB kan få 400 millioner i bot. I februar dro Finanstilsynet på tilsyn hos Norges største bank. Inspektørene var ikke fornøyd med det de så. I den foreløpige rapporten etter besøket varsler Finanstilsynet en bot på 400 millioner kroner. Årsaken er det tilsynet mener er dårlig oppfølging av hvitvaskingsloven fra DNBs side. Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering HVITVASKINGSLOVEN §1, 2. LEDD / LOVDATA. (nrk.no 7.12.2020).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. (- For å få innvilget frivillig retting må du gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier. (– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formue du har i alle land.)

(Anm: 4,1 milliarder kroner i skjult formue meldt inn til Skatteetaten. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark tror automatisk utveksling av opplysninger mellom land gjør det vanskeligere å skjule formue i utlandet. I 2020 tok 212 personer kontakt med Skatteetaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer. Til sammen fikk Skatteetaten informasjon om formuer på 4,1 milliarder kroner fra de som meldte seg til «frivillig retting». Det er nesten dobbelt så mye som ble avdekket året før. – At vi får mer informasjon fra andre land gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark, i en pressemelding. (…) 4,1 milliarder kroner i skjulte formuer meldt inn til Skatteetaten | Skatteetaten Frivillig retting (e24.no 2.3.2021).)

- Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. (- I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer.) (- Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt.)

(Anm: Over fire milliarder i skjulte formuer meldt til Skatteetaten. I fjor behandlet Skatteetaten 304 saker om skjulte formuer. Det ga en økning av skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder. I tillegg tok 212 personer kontakt med etaten for å melde om uoppførte inntekter og formuer i året som gikk. (…) Siden 2007 har nærmere 4.000 personer kontaktet Skatteetaten gjennom denne ordningen. Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt. (frifagbevegelse.no 3.3.2021).)

- Nye EU-regler kan hindre nye boliger i distriktene. Boligbyggingen i distriktene vil strupes, boligene blir dyrere og forbrukerne får regningen. (- Konsekvensen er at alle de mindre bankene må ha 50 prosent mer egenkapital bak hver krone de låner ut. Utlån til nye boligblokker regnes som høyrisiko, selv om alle leilighetene er solgt før spaden er satt i jorda.) (- Men direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet sier at det er en misforståelse at reglene ble endret over natta. Han sier at fra årsskifte ble europeiske kapitalkravregler tatt inn i EØS-avtalen, og gjort til norsk lov.)

(Anm: Nye EU-regler kan hindre nye boliger i distriktene. Boligbyggingen i distriktene vil strupes, boligene blir dyrere og forbrukerne får regningen. Det frykter bolig- og banknæringen etter at nye EU-regler for kapitalkrav er innført i Norge. Konsekvensen er at alle de mindre bankene må ha 50 prosent mer egenkapital bak hver krone de låner ut. Utlån til nye boligblokker regnes som høyrisiko, selv om alle leilighetene er solgt før spaden er satt i jorda. (…) Finanstilsynet: – Har ikke mulighet til å fastsette andre regler Men direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet sier at det er en misforståelse at reglene ble endret over natta. Han sier at fra årsskifte ble europeiske kapitalkravregler tatt inn i EØS-avtalen, og gjort til norsk lov. (nrk.no 21.12.2020).)

- Dette må du vite for å forstå FinCEN-lekkasjen.

(Anm: Dette må du vite for å forstå FinCEN-lekkasjen. Kampen mot hvitvasking består av mange ord og uttrykk det ikke alltid er så lett å henge med på. Her er de forklart. (aftenposten.no 20.9.2020).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Mangler kontroll for å hindre hvitvasking

- Mangler kontroll for å hindre hvitvasking
dagbladet.no 15.10.2010
Finanstilsynet ut mot norske banker.

Finanstilsynet mener at norske banker og finansinstitusjoner ikke har god nok kontroll for å hindre hvitvasking.

De store bankene og finansinstitusjonene i Norge har ikke god nok kontroll og risikovurdering av nye kunder, opplyser Finanstilsynet til Dagens Næringsliv.

Tilsynet har kontrollert ti banker og finansinstitusjoner for å sjekke om de følger den nye hvitvaskingsloven som ble innført i april i fjor. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Meglertall tyder på mer boligprisvekst: – Enda mer engstelig for 2021. (- «Kreditt på blå resept»)

(Anm: Meglertall tyder på mer boligprisvekst: – Enda mer engstelig for 2021. Salgstallene fra fem meglerkjeder indikerer at november ble den åttende strake måneden med boligprisvekst i Norge siden pandemien slo til i mars. (…) «Kreditt på blå resept» DNB Eiendom-toppsjef Terje Buraas påpeker at boligprisene pleier å synke rundt en prosent i november. – Men i vår portefølje ser det ut som vi heller får svak prisvekst, nok en gang. Vi ligger i pluss for måneden og snittprisene er nær ni prosent høyere enn på samme tid i fjor, sier Buraas. (vg.no 2.12.2020).)

- DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig.

(Anm: DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig. Renteøkningene kan komme allerede fra neste år, tror DNB Markets, og peker på koronavaksinen. Da koronapandemien brøt ut i vår, signaliserte Norges Bank nokså raskt at de så for seg uendrede renter i to år fremover. Signalene kom da sentralbanken i begynnelsen av mai satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. (nettavisen.no 2.12.2020).)

– DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. (- Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker.)

(Anm: DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. Eiendomsmeglerne melder om ny sterk måned i boligmarkedet i november. Det er uheldig for den enkelte boligkjøper- og for sårbarheten i norsk økonomi. (…) I sin ferske rapport om finansiell stabilitet, advarer Finanstilsynet nok en gang mot konsekvensene av gjeldsoppbyggingen i norske husholdninger. Langt flere klarer å håndtere høyere lån når renten er så lav som den er nå. Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker. (...) Les også: Finanstilsynet advarer bankene mot latente tapsbomber (dn.no 2.12.2020).)

-  Gjeld bekymrer. (- Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall.) (- «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten.)

(Anm: Advarer: Angrepene øker. Bankene utsettes for flere hissige cyberangrep. Det øker trusselen for finansiell stabilitet, understreker Norges Bank i fersk rapport. (…) Gjeld bekymrer. Som ved tidligere oppsummeringer, er Norges Bank bekymret over husholdningenes høye gjeld, høye boligpriser og høye priser på næringseiendommer. Høy gjeld gjør husholdningene sårbare for inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall. «Faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig, utgjør en risiko for finansiell stabilitet», heter det i rapporten. Denne risikoen er ikke vesentlig endret fra forrige rapport, tilføyes det. (borsen.no 10.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

- Derfor kollapset kronekursen i mars. Fra 6. til 19. mars svekket den norske valutaen seg fra 9,26 til rekordsvake 11,4 kroner mot dollar. Hva skjedde egentlig? (- Sentralbankens eksperter kaller det som skjedde for «likviditetsstress».) (- Dette er en forenklet versjon av den dynamikken som bidro til å drive kronekursen til rekordlave nivåer: (…).)

(Anm: Derfor kollapset kronekursen i mars. Fra 6. til 19. mars svekket den norske valutaen seg fra 9,26 til rekordsvake 11,4 kroner mot dollar. Hva skjedde egentlig? Norske kroner er en relativt marginal valuta i det globale markedet. Den treårige valutaundersøkelsen til samarbeidsorganisasjonen BIS viste i 2019 at norske kroner inngår på den ene siden av 1,8 prosent av alle globale valutatransaksjoner. Amerikanske dollar er den dominerende valutaen, den inngår i 88,3 prosent av all handel. (…) Sentralbankens eksperter kaller det som skjedde for «likviditetsstress». Dette er en forenklet versjon av den dynamikken som bidro til å drive kronekursen til rekordlave nivåer: - Norske kapitalforvaltere investerer sparepenger i utlandet, enten i form av aksjeinvesteringer eller i rentepapirer. - En del av disse investeringene valutasikres. Det betyr at forvalteren inngår en avtale med en bank om å kjøpe valuta i dag for å kunne betale for utenlandske verdipapirer. Samtidig inngår forvalteren en avtale om å selge valuta tilbake til banken i fremtiden. Dermed er valutakursen sikret. - Da kronekursen svekket seg på grunn av internasjonal finansuro og fallende oljepris oppsto det potensielle tap på valutakontraktene. Dermed måtte forvalterne stille opp med sikkerhet i form av kontanter for at banken skulle være trygge på at motparten kunne gjøre opp for seg. - For å skaffe seg kontanter raskt måtte forvalterne selge eiendeler, typisk norske bankobligasjoner. Dette bidro til salgspress, som senket kursen på obligasjonene. Når kursen faller stiger renten. - Samtidig førte det kraftige kursfallet på aksjer i utlandet til at forvalterne ikke hadde behov for så mye valutasikring som før verdifallet. Dermed kjøpte forvalterne tilbake valuta og solgte kroner tilsvarende verdifallet på aksjene. - Dette bidro til en nedadgående spiral for norske kroner. - Denne spiralen rammet også bankene, ettersom prisen på deres egen finansiering steg da forvaltere solgte bankobligasjoner. - Til slutt måtte Norges Bank både trå til med lån til bankene og direkte intervensjon i valutamarkedet for å roe ned situasjonen. Sammen med omfattende tiltak fra en rekke andre sentralbanker og en avslutning på oljepriskrigen var dette nok til å stabilisere det norske valutamarkedet. Fra 19. mars til 1. september styrket kronen seg fra 11,4 til 8,7 kroner per dollar. Men deretter har kronekursen variert mellom 9 og 9,6 kroner per dollar. Vi så ganske store kroneutslag i forbindelse med presidentvalget i USA, men de blekner sammenlignet med dramaet i mars. (dn.no 16.11.2020).)

- Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. (- «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar.)

(Anm: Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. Norges Bank vil ha høyere egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i hele landet, ikke bare Oslo. – Et forslag som vil kunne dempe press på boligprisene, sier Nordea-direktør Randi Marjamaa. Tirsdag var det høringsfrist for den ny boliglånsforskriften som skal tre i kraft fra nyttår. Forskriften gir føringer for bankenes utlånspraksis overfor boliglånskunder. Norges Bank mener det høye kravet til egenkapital for kjøp av sekundærbolig i Oslo bør gjelde for hele landet, går det frem av bankens høringsinnspill. «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar. (dn.no 10.11.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen. (- Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen.) (- Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder.)

(Anm: Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen. Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder. Omtrent en av fire personer som bor i en husholdning der hovedinntektstakeren er uføretrygdet, har inntekt under lavinntektsgrensen. Det tilsvarer 77 800 personer. Dette er en klar økning fra 2017, da andelen var 20 prosent. Siden 2012 har inntektene til denne gruppen vokst saktere enn i befolkningen totalt. Dette er blant funnene i den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år. (ssb.no 27.10.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. (- Juel mener disse inntektene ikke er av verdi for eieren før hun tar dem ut til eget forbruk, og at de da vil beskattes. Da overser han, slik professor Guttorm Schjelderup har påpekt, den betydelige opsjonsverdien eieren har i å spare i selskapet år etter år og at det er mulig å flytte ut av Norge og realisere gevinster et annet sted i fremtiden.) (- Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Dagens system undergraver prinsippene som ligger til grunn for systemet: at vi skatter etter evne, at skattebyrden fordeles jevnt mellom arbeid og kapital, skriver Hannah Gitmark. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. Jeg mener tvert imot at det er ansvarlig å gjøre nye vurderinger i lys av ny kunnskap. Endringene innført i 2005/2006 gjorde holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedriftene eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer, der utbytte og gevinst kan stå skattefritt i realiteten i all evighet. I forbindelse med skatteforliket fikk vi 60.000 nye slike selskaper, en mangedobling fra før. Strukturen gjør det også vanskeligere å avdekke ulovlig privat konsum i selskapet. Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Å endre systemet fordrer at man tenker gjennom en rekke forhold, og dessuten at man sørger for likebehandling innenfor EØS-avtalen. Det blir selvsagt ikke enkelt. Det trengs derfor en grundig gjennomgang av omfang og mulige endringer som kan sørge for at norske eieres reelle inntekter beskattes. Det første skrittet på veien er å anerkjenne at vi har hull som må tettes. (dn.no 28.11.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Hvor mye butikk skal meglerhusenes ansatte drive i butikken? (- Arctic-sjef Mads Syversen strammer inn overfor analytikerne, men lar meglerne holde på.)

(Anm: Hvor mye butikk skal meglerhusenes ansatte drive i butikken? Arctic-sjef Mads Syversen strammer inn overfor analytikerne, men lar meglerne holde på. Både DN og Finansavisen har de siste ukene skrevet om ansatte i Arctic Securities som har til dels betydelige aksjeinvesteringer på «privaten». Tidligere analysesjef, Morten Nystrøm, kjøpte aksjer i Quantafuel før han kort tid senere publiserte svært positive analyse om selskapet. Tre av Arctics meglere, Esten Løkkebakken, Gaute Ulltveit-Moe og Alexander Borgen sitter med en liten formue i Vaccibody, et selskap som holder på med utvikling av en kreftvaksine og som Arctic tydeligvis har et tett forretningsmessig forhold til. Les også: Det som er topp i Arctic er forbudt i DNB Markets (dn.no 5.11.2020).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Høyt og økende mislighold av forbrukslån. (- For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet.)

(Anm: Høyt og økende mislighold av forbrukslån. Coronapandemien har svekket norske bankers resultater i årets tre første kvartaler. Utlånstapene er særlig høye i forbrukslånsbanker og banker med store lån til oljerelaterte næringer, melder Finanstilsynet. (…) For norske banker med forbrukslån som hovedaktivitet er andelen mislighold oppe i 20,0 prosent, mot 19,6 prosent i andre kvartal. Til sammenligning utgjorde misligholdet i alle norske banker 1,1 prosent av samlede utlån, skriver tilsynet. Bank Norwegian og Komplett Bank er blant de største rene forbrukslånsbankene i Norge. (e24.no 20.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. (- Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt.)

(Anm: Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. Sentralbanken vil umiddelbart ta grep, og tilbyr nå ekstra lån til bankene. Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt. (…) – Hvis dette hadde fortsatt over mange dager så hadde Nibor steget også, som er det bankene legger til grunn for boliglånsrentene, sier Nordea-økonom Dane Cekov til E24. Nibor er renten som viser hva bankene tar betalt av hverandre for å låne penger. Denne renten er med på å bestemme hva renten på boliglån blir, og går gjerne under navnet pengemarkedsrenten. – Derfor tar de dette grepet – for å forhindre en økning i pengemarkedsrenten og dermed i ytterste konsekvens boliglånsrentene, sier Cekov. (e24.no 25.9.2020).)

- Norges Bank står bak det meste av prisveksten på bolig.

(Anm: Norges Bank står bak det meste av prisveksten på bolig. Fire femtedeler av veksten i bolig-prisene skyldes rentekuttene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dyrere boliger følger med på kjøpet når rentekutt skal redde jobber. «Uten rentenedsettelsene ville (...) boligprisene vært betydelig lavere.» (aftenposten.no 8.10.2020).)

– SSB utpeker Øystein Olsen som mannen bak dyre boliger.

(Anm: SSB utpeker Øystein Olsen som mannen bak dyre boliger. Fire femtedeler av veksten i boligprisene skyldes rentekuttene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dyrere boliger følger med på kjøpet når rentekutt skal redde jobber. (e24.no 8.10.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)  

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- PwC får hard kritikk fra Finanstilsynet: «Alvorlige brudd på revisorloven». PwC har begått en rekke brudd på revisorloven i revisjonen av regnskapet til Bank Norwegian i 2017, ifølge en ny rapport fra Finanstilsynet.

(Anm: PwC får hard kritikk fra Finanstilsynet: «Alvorlige brudd på revisorloven». PwC har begått en rekke brudd på revisorloven i revisjonen av regnskapet til Bank Norwegian i 2017, ifølge en ny rapport fra Finanstilsynet. «Etter Finanstilsynets vurdering burde revisor gjennom sin revisjon ha oppdaget flere av de regnskapsmessige feil og mangler som Finanstilsynet har påpekt i brev til banken etter gjennomgang av regnskapet. Finanstilsynet anser de gjennomgående svakhetene ved revisjonen av verdien av utlån som er beskrevet i dette brev som alvorlige brudd på revisorloven». (…) Som følge av dette gjennomførte Finanstilsynet stedlig tilsyn med revisjonsselskapet i april og mai 2019. Konklusjonen fra Finanstilsynet er at PwC har brutt revisorloven på flere punkter. (dn.no 10.11.2020).)

- Kommentar: – Tangen må gå. Skal vi vedde?

(Anm: Anne Rokkan, kommentator. Kommentar – Tangen må gå. Skal vi vedde? Oljefondet eies av det norske folk. Vi må være trygge på at det ikke ledes av en person med økonomiske interesser som kan stride mot fondets beste. (bt.no 14.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- At Tangen løste problemet, gjør ikke Olsens innsats bedre. (- At Nicolai Tangen selger Ako Capital, redder etter alt å dømme Øystein Olsens stilling som sentralbanksjef.)

(Anm: Leder. At Tangen løste problemet, gjør ikke Olsens innsats bedre. Prosessen rundt Tangen-ansettelsen er svært kritikkverdig. At Nicolai Tangen selger Ako Capital, redder etter alt å dømme Øystein Olsens stilling som sentralbanksjef. (bt.no 26.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nicolai Tangen fikk halvliteren sentralbanksjefen «skyldte» ham.

(Anm: Nicolai Tangen fikk halvliteren sentralbanksjefen «skyldte» ham. Nicolai Tangen mente at sentralbanksjef Øystein Olsen skyldte ham en øl etter alt bråket rundt ansettelsen som oljefondssjef. Nå har han fått oppgjør. (dn.no 26.9.2020).)

- Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. (- Norges Bank har en egen uavhengig posisjon sikret gjennom sentralbankloven.) (- Konkret gjelder det kjernevirksomheten til banken, ikke minst styring av renten.)

(Anm: Aftenposten mener: Lettvint fra Ap om Tangen. Arbeiderpartiet vil gi finansminister Jan Tore Sanner i oppdrag å «ordne opp» uten at det juridiske grunnlaget er klart. Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet. Ansettelsen av ny sjef for Oljefondet har utløst et politisk drama. Denne ukens høring i Stortingets finanskomité spisset det hele til. På den ene siden står Norges Banks hovedstyre med sentralbanksjef Øystein Olsen i spissen. Hovedstyret mener Nicolai Tangen er den beste kandidaten selv om han er plagsomt rik. Hovedstyret mener også at det systemet som nå er på plass, vil demme opp for interessekonflikter mellom fondet og Tangens personlige formue. (…) Norges Bank har en egen uavhengig posisjon sikret gjennom sentralbankloven. Konkret gjelder det kjernevirksomheten til banken, ikke minst styring av renten. (aftenposten.no 15.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet foreslår ny utlånsforskrift. (- Det foreslås at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån.)

(Anm: Finanstilsynet foreslår ny utlånsforskrift. Finanstilsynet har i dag sendt Finansdepartementet et høringsnotat med forslag om en ny utlånsforskrift. Den foreslåtte forskriften skal erstatte boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften og omfatter alle lån fra finansforetak til privatpersoner. Det foreslås at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Det foreslås ingen fleksibilitetskvote for øvrige lån. (finantilsynet.no 28.9.2020 - DOKUMENTNUMMER: 14/2020).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (- I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015.)

(Anm: FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Det er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 eide sin egen bolig. Nedgangen er større blant dem som tjener minst. I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015. (klassekampen.no 23.5.2019).)

- Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld.

(Anm: Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld. Nordmenn har aldri hatt så mye gjeld som nå. Det øker faren for at noe går galt i økonomien. – Alt vokser ikke inn i himmelen, påpeker sjeføkonom. (aftenposten.no 2.6.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Holder renten uendret på 0 prosent: – Det er fortsatt stor usikkerhet.

(Anm: Holder renten uendret på 0 prosent: – Det er fortsatt stor usikkerhet. Norges Bank gjør som alle ventet: de holder styringsrenten på 0 prosent. Til tross for økt boligprisvekst, så ser de for seg nullrente frem til slutten av 2022. (nrk.no 24.9.2020).)

- Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen.

(Anm: Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen. (…) Forskriften kan oppleves som tøff for enkelte lånekunder. Men ved siden av å sikre solide banker, er forskriften til for å beskytte kundene. Hensikten er å unngå at folk påtar seg for mye gjeld. Samtidig er forskriften en brems på boligprisene. Hvis bankene har stor fleksibilitet og senker kravene for eksempel til kundenes evne til å betjene et lån, er det med på å fyre opp et boligmarked som fra før gir grunn til bekymring. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

- Det hemmelige budrunde-trikset. (- En uvanlig boligkupp-triks får eiendomsmeglere til å rive seg i håret.) (- Kan et «skjult» bud sikre deg drømmeboligen til lavere pris? (- Budrunde-triks: Kan bli forbudt.)

(Anm: Det hemmelige budrunde-trikset. En uvanlig boligkupp-triks får eiendomsmeglere til å rive seg i håret. Kan et «skjult» bud sikre deg drømmeboligen til lavere pris? (…) Noen kan være villige til å strekke seg ekstra langt for å få huset eller leiligheten de har forelsket seg i. Av og til benyttes det triks som «hemmelige» eller «lukkede» bud. – Selv om dette ikke anbefales, og kan føre til at andre interesserte føler seg lurt, skjer det. Det sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, til VG. (…) Kan bli forbudt Eiendomsmeglingsutvalget, som skal se på en ny eiendomsmeglingslov, bekrefter til VG at utvalget skal se på om lukkede bud fremdeles skal være lovlig. Det er ennå ikke diskutert eller avgjort. Flere eiendomsmeglere har tidligere uttalt at de ønsker slutt på lukkede bud. – Hemmelige bud kommer i konflikt med auksjonsprinsippet, men også avtalefriheten står sterkt i Norge. Det blir en avveining i om man gjennom lov skal hindre selger i å godkjenne et slikt bud, sier Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. (vg.no 8.10.2020).)

- Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (- Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt.) (- En høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy.) (- Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen.)

(Anm: Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (…) Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt. Når vi kjøper bolig til eget bruk så kjøper vi boligtjenestene som boligen produserer samtidig som vi investerer i kapitalobjektet bolig. Alternativt etterspørres boligen kun som et investeringsobjekt hvor det overordnede målet er fremtidig kapitalavkastning i form av utleieinntekter og realisert gevinst ved salg. (…) Motsatt vil en høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy. (…) I analysen av etterspørselen etter bolig som investeringsobjekt blir leiemarkedet indirekte berørt da utleieinntektene som tilfaller investorene er av stor betydning for investeringens avkastning. (…) Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen. (duo.uio.no 5.5.2006).)

- Tangens skatteparadis. Det er knapt til å tro at hovedstyret i Norges Bank forsvarer skatteparadis der Nicolai Tangen har verdier. Et av dem, Cayman Islands, står på EUs svarteliste.

(Anm: Tangens skatteparadis. Det er knapt til å tro at hovedstyret i Norges Bank forsvarer skatteparadis der Nicolai Tangen har verdier. Et av dem, Cayman Islands, står på EUs svarteliste. Mange av dem som har penger i såkalte skatteparadis, mener selv at de ikke har noe å skjule, at de rapporterer og betaler skatt som de skal, og at de opptrer fullt og helt i tråd med lover og regler. Det kan godt være riktig. Men det kan ikke i tilstrekkelig grad kontrolleres og etterprøves. (,..) Det er et brudd med Stortingets syn på en slik skattepraksis. Det er et brudd med det massive internasjonale arbeidet som også Norge har tatt del i gjennom lang tid for å rydde opp. Og det er et brudd med den norske samfunnsmodellen. Nå gjenstår det å se om Norges Bank klarer å komme frem til en avtale med Nicolai Tangen som ivaretar de prinsippene og målene Oljefondet selv legger til grunn i sin forvaltning av vår felles formue. Sett utenfra, er det en svært krevende oppgave. (vg.no 2.5.2020).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (- Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.)

(Anm: Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (…) For enkelte kundeforhold synes mangler ved kundetiltakene å ha vedvart over tid. (…) Det kan derfor tyde på at kravet om løpende oppfølging ikke har vært tilstrekkelig oppfylt. (finanstilsynet.no 7.4.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Sparebank får to mill. i hvitvaskbot: – Vi undres over gebyrets størrelse. Finanstilsynet mener Åfjord Sparebank har brutt hvitvasklovens paragrafer 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 17, 24, 25, 30 og 36.

(Anm: Sparebank får to mill. i hvitvaskbot: – Vi undres over gebyrets størrelse. Finanstilsynet mener Åfjord Sparebank har brutt hvitvasklovens paragrafer 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 17, 24, 25, 30 og 36. Den lille sparebanken Åfjord Sparebank i Trøndelag får en kraftig smekk fra Finanstilsynet for dårlig overholdelse av hvitvaskreglene. Banken er en del av Eika-Alliansen med 66 lokalbanker landet over. (dn.no 23.6.2020).)

- NHH-professor kritiserer Norges Bank: – Vi vet ikke om det er interessekonflikter. (- Man har mistet all tillit i tilsettingsprosessen, og det hele virker veldig inkompetent, sier Schjelderup.)

(Anm: NHH-professor kritiserer Norges Bank: – Vi vet ikke om det er interessekonflikter. NHH-professor Guttorm Schjelderup mener vi fortsatt ikke vet om det er interessekonflikter knyttet til Tangens disposisjoner i skatteparadis. SV kritiserer Norges Bank for manglende undersøkelser. – Man har mistet all tillit i tilsettingsprosessen, og det hele virker veldig inkompetent, sier Schjelderup. Han mener Norges Bank ikke har foretatt grundige nok undersøkelser i forkant, og mener også at ansettelsen av Tangen er i strid med lovverket ved at Tangen ble holdt utenfor den fullstendige, offentlige søkerlisten. (nrk.no 23.4.2020).)

- HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. (– Heksejakt.) (- Han mener kritikken som fremføres er vag og uadressert.) (- Skjærsild.)

(Anm: HØYRE-TOPP TAR TANGEN I FORSVAR: – En giftig miks av mistenkeliggjøring. Høyres Michael Tetzschner frykter ettertraktede mennesker fra næringslivet vil si nei til profilerte stillinger i staten, fordi de må gjennom en «skjærsild». Noe han nå mener Nicolai Tangen ufortjent må igjennom. (…) Nå går den første stortingspolitikeren ut med et helhjertet forsvar av Tangen. – Jeg synes jeg ser konturene av en generell mistenkeliggjøring, og selv om jeg har lest reportasjene nøye, så er det ikke noe som får meg til å tvile på at Norges Bank sitt styre har truffet en riktig avgjørelse og at man har funnet rett mann til jobben. En person jeg ikke kjenner personlig eller noen gang har snakket med, sier Høyre-veteran Michael Tetzchner til TV 2. Giftig miks Han mener kritikken som går på at Tangen har jobbet i utlandet og ikke forstår norsk virkelighet, overskygger resultater og det renommé man har lagt igjen internasjonalt. (tv2.no 21.4.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer ennti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

– Derfor stormer det rundt den nye oljefondssjefen. (- Og ikke bare har han en lang historie fra skatteparadis, han vil i tillegg, etter en opprydning i selskapsstrukturen, personlig eie britiskregistrerte Ako Capital Management via Ako Capital (Jersey) Ltd på Jersey mens han er sjef for Oljefondet,)

(Anm: Derfor stormer det rundt den nye oljefondssjefen. Vi kan ikke vite hvilke bånd Tangen bryter, og hvilke bånd han beholder. Det rokker ved tilliten til den nye sjefen for vår felles pengebinge. Ansettelsen av den London-baserte hedgefondforvalteren Nicolai Tangen (54) som ny sjef for Oljefondet, har, siden den ble kjent for noen uker siden, skapt store overskrifter. Både Tangens personlige formue, og at han har hatt egne penger i og forvaltet fond registrert i skatteparadiset Caymanøyene, har vært gjenstand for debatt i den norske offentligheten. I helgen ble det i tillegg kjent, gjennom en artikkel i VG, at Tangen i november i fjor fløy inn blant annet en rekke norske samfunnstopper til et tredagers seminar i USA – som var svært påkostet. Med på turen var blant annet den norske regjeringsadvokaten og oljefond-sjef Yngve Slyngstad. LES OGSÅ: Norges Bank har ikke sett Tangens fullstendige klientlister: – Har tillit til hans etiske standard (nrk.no 20.4.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.)

(Anm: Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (…) Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom. (…) Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue. (…) Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. (…) Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.) (ssb.no 30.4.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne. Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Regningen til vanlige folk. (- Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet.) (- Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen.) (- Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder.)

(Anm: - Regningen til vanlige folk. Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet. Nå går statsminister Erna Solberg (H) til Frp og Sylvi Listhaug som krever mer penger til vei og verft. Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen. Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder. Oljepengebruken oppjusteres samtidig siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai og øker med fem milliarder. Det oljekorrigerte underskuddet i 2020 ligger ifølge regjeringen an til å bli 485 milliarder kroner. Det er 243 milliarder kroner mer enn det Stortinget vedtok i fjor høst. - Tiltakene skal både få folk i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor framover. Vi skal skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen. (dagbladet.no 29.5.2020).)

- Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. Handelsunderskuddet har økt kraftig og er nå større enn forventet avkastning fra Oljefondet. Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer om utviklingen. Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket. (aftenposten.no 13.2.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. (- Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018.) (- Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet.) (- Problemet er at Solberg ikke gjør noe.) (- Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning.)

(Anm: Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. Utenlandsturene kan bli veldig mye dyrere fremover hvis milliardinvestoren får rett. (…) Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018. Det mener Spetalen er et tegn på en enda verre utvikling. Investoren sier også han har tjent penger på å spekulere mot kronen. – Det er et interessant tema i Norge at handelsbalansen begynner å gå i minus. Det er en gamechanger. Jeg har tjent penger på å ligge kort (short red. anm.) i kronen, sier han. Les også: Rekordsvak krone gir oppdrettsnæringen milliardgevinst (…) Erna ikke stjerne. Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet. - Problemet er at Solberg ikke gjør noe. Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning. Hun sitter bare som en administrator, og det blir ikke gjort noen tiltak. Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje økt inflasjon, sier Spetalen. (…) (nettavisen.no 30.12.2019).)

- Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden.

(Anm: LEDER. Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden. Olje- og energiminister Tina Bru møtte i dag i Stortinget for å redegjøre for Equinors gigantiske tap i USA. Saken, som ble avslørt av Dagens Næringsliv, dreier seg om en nær hemningsløs satsing som har slått katastrofalt feil - med et framførbart underskudd på om lag 200 milliarder kroner. Det er med rette omtalt som en av norgeshistoriens største industriskandaler. Bru slo fast overfor Stortinget at departementet ikke var klar over dette tallet før det kom fram i pressen. Hun refset også selskapet for ikke å ha informert eieren om store problemer med kostnadsnivå, internkontroll og forretningskultur i Equinors USA-virksomhet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

- Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. (- Konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten.)

(Anm: Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. Oljenestor Trond Omdal reagerer sterkt på det han mener er elendig rapportering fra Equinor av milliardtapene i USA, samtidig som konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten. Hør hvorfor i ukas episode av Stavrum & Eikeland, podkasten som tar pulsen på næringslivet. (nettavisen.no 27.5.2020).)

- Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til?

(Anm: Leder. Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til? Dagens Næringsliv (DN) har avslørt at Equinor har tapt enorme beløp på sin satsing i USA. Både her og andre steder blir det karakterisert som Norges største industriskandale. Det framførbare skattemessige underskuddet har passert 200 milliarder kroner, langt fordi noe annet tap som er offentlig kjent. Likevel har lite skjedd, ingen har måttet ta ansvar. Det vil kunne sette presedens for hva som kan passere av elendig styring i Equinor og andre selskaper med statlig eierskap. Det er ikke holdbart. (dagbladet.no 4.6.2020).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norges Banks kontrollorgan sterkt kritisk til Tangen-prosessen.

(Anm: Norges Banks kontrollorgan sterkt kritisk til Tangen-prosessen. Norges Banks representantskap mener det er uheldig at ikke alle interessekonflikter er avklart før ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for oljefondet. (dagsavisen.no 11.5.2020).)

- Kritikk helt på sin plass. (- Kritikken mot Norges Banks ansettelse av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet er så grundig at den bør bli pensum, mener korrupsjonsekspert.)

(Anm: Kritikk helt på sin plass. Kritikken mot Norges Banks ansettelse av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet er så grundig at den bør bli pensum, mener korrupsjonsekspert. - Kritikken er klinkende klar og meget godt formulert, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge. Hun mener at den kritiske gjennomgangen av Tangen-ansettelsen som Norges Banks representantskap leverte mandag går rett i kjernen av helt sentrale problemstillinger. (…) Veldig krass kritikk Norges Banks representantskap er oppnevnt av Stortinget. Oppgaven er å kontrollere om Norges Bank følger sitt eget etiske regelverk. (borsen.no 11.5.2020).)

(Anm: NORGES BANKS REPRESENTANTSKAP. Til Norges Banks hovedstyre. Oslo, 11. mai 2020. OPPFØLGING ETTER SVAR 29. APRIL 2020 FRA NORGES BANKS HOVEDSTYRE. Representantskapet viser til sentralbanksjefens redegjørelse i representantskapsmøtet 22. april 2020 og hovedstyrets svar på spørsmål i brev til representantskapet 29. april 2020. Representantskapet har som en av sine oppgaver å føre tilsyn med Norges Banks risikoforhold. Uklarheter i denne saken og den mulige framtidige organiseringen av daglig leder for Norges Bank Investment Managements (NBIMs) personlige eierinteresser, innebærer risiko for brudd på lover, regler og retningslinjer. Representantskapet har på denne bakgrunn drøftet hovedstyrets svar og oversender følgende merknader. (norges-bank.no 11.5.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet intervju med interne kandidater til oljefondssjef-jobben.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet intervju med interne kandidater til oljefondssjef-jobben. Leder av ansettelsesutvalget, Øystein Olsen, så ikke noe poeng i å intervjue de interne finalekandidatene siden de «hadde god kjennskap til hverandre fra før». (dn.no 20.5.2020).)

- Oljefondet: Kritikk som lukter blod. (- Den rammer i særlig grad sentralbanksjef Øystein Olsen som har ledet arbeidet med ansettelsen av Tangen.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Oljefondet: Kritikk som lukter blod. Etter representantskapets blodige kritikk mener vi det bare er en vei å gå: Stillingen som leder av oljefondet må utlyses på nytt. (…) Den rammer i særlig grad sentralbanksjef Øystein Olsen som har ledet arbeidet med ansettelsen av Tangen. (dagbladet.no 11.5.2020).)

- Svakere vekst i norsk bruttonasjonalprodukt.

(Anm: Svakere vekst i norsk bruttonasjonalprodukt. Veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge var 0,2 prosent i fjerde kvartal 2019. Dermed flatet veksten ut mot slutten av året. Årsveksten i 2019 ble dermed på 2,3 prosent, mot 2,2 prosent i 2018, viser tallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag. – Som ventet ser vi en noe svakere utvikling i norsk økonomi. Men selv om vi ser en utflating i noen næringer, er det andre som trekker opp, skriver næringsminister Iselin Nybø (V) i en kommentar til NTB. (aftenposten.no 7.2.2020).)

- Norsk forsker står i midten av en storm i Verdensbanken: – Vi skjønte at det kom til å bli litt oppstyr. (– Vi kan dokumentere at bistand fra Verdensbanken sammenfaller med pengestrømmer til skatteparadiser, sier Jørgen Juel Andersen ved BI om forskningen som har skapt storm i Verdensbanken.)

(Anm: Norsk forsker står i midten av en storm i Verdensbanken: – Vi skjønte at det kom til å bli litt oppstyr. – Vi kan dokumentere at bistand fra Verdensbanken sammenfaller med pengestrømmer til skatteparadiser, sier Jørgen Juel Andersen ved BI om forskningen som har skapt storm i Verdensbanken. Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen ved BI befinner seg på hytta på Sjusjøen mens forskningsarbeidet han har brukt de siste tre årene på skaper storm i Verdensbanken. (dn.no 19.2.2020).)

- Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. (- Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger.) (- Det er én grunn til at dette fortsetter.)

(Anm: Jukseinvesteringer og juksebistand – to sider av samme sak. Selskaper barberer skatten via jukseinvesteringer. Korrupte ledere jukser til seg bistandspenger. Det er én grunn til at dette fortsetter. Sjusjøen, Norge: Jørgen Juel Andersen ved BI har jobbet med en forskningsrapport hos Verdensbanken. Ifølge kildene til The Economist har sjefene i banken hindret rapporten å komme ut, og nå har den kvinnelige forskningssjefen gått av. Forskningsartikkelen ble publisert i dag. (dn.no 19.2.2020).)

- Bankene varslet som aldri før - Økokrim stoppet bare seks mistenkelige transaksjoner. (- Økokrim fikk inn mer enn 11.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i fjor.) (- Samtidig stoppet Økokrim kun seks transaksjoner.)

(Anm: Bankene varslet som aldri før - Økokrim stoppet bare seks mistenkelige transaksjoner. Økokrim fikk inn mer enn 11.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i fjor. Samtidig stoppet Økokrim kun seks transaksjoner. Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat og leder av hvitvaskingsenheten i Økokrim, er ikke fornøyd med å bare ha stanset seks mistenkelige transaksjoner i hele 2019. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Økokrim-sjefen varsler endringer etter hvitvask-kritikk. (- Hedvig Moe, fungerende sjef i Økokrim, skal gjennomføre interne endringer hos enheten for finansiell etterretning, som bekjemper hvitvasking.)

(Anm: Økokrim-sjefen varsler endringer etter hvitvask-kritikk. Økokrim skal evaluere enheten som bekjemper hvitvasking. Politidirektoratet er koblet inn etter uker med offentlig kritikk. Hedvig Moe, fungerende sjef i Økokrim, skal gjennomføre interne endringer hos enheten for finansiell etterretning, som bekjemper hvitvasking. (dn.no 11.2.2020).)

- Økokrim fikk rekordmange varsler - sendte kun 12 saker til politiet. Økokrim anmeldte langt færre hvitvaskingssaker til politiet i fjor sammenlignet med årene før. (- Sven Arild Damslora, leder av enheten for finansiell etterretning i Økokrim, er ikke bekymret for at antall anmeldelser fra hans enhet falt kraftig ifjor.)

(Anm: Økokrim fikk rekordmange varsler - sendte kun 12 saker til politiet. Økokrim anmeldte langt færre hvitvaskingssaker til politiet i fjor sammenlignet med årene før. – Det som slår meg, er at resultatene uteblir, sier korrupsjonsjeger Helge Kvamme. Sven Arild Damslora, leder av enheten for finansiell etterretning i Økokrim, er ikke bekymret for at antall anmeldelser fra hans enhet falt kraftig ifjor. - Det er mange måter å kommunisere etterretningsinformasjon på enn anmeldelser, sier han. (dn.no 10.2.2020).)

- Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. (– Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte.)

(Anm: Skattedirektøren slår alarm – får langt færre varsler fra Økokrim. Mens bankene varsler Økokrim som aldri før, har Økokrims meldinger til Skatteetaten stupt. – Vi står i fare for å løse færre saker, sier skattesjef Hans Christian Holte. – I siste instans fører dette til at enkelte kriminelle aktører på dette området kan gå fri, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Han er bekymret over at Økokrim sender langt færre varsler til Skatteetaten enn tidligere, til tross for at strømmen av meldinger om mistenkelige transaksjoner fra bankene har økt kraftig. (dn.no 30.1.2020).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). (- Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.) (- Gjennom undersøkelsen har Finanstilsynet sett tilfeller der kontoførere ikke har angitt noen risikoklassifisering og følgelig antas å ikke ha gjort noen særskilt vurdering av risiko i forbindelse med opprettelse av de berørte VPS-kontoene.) (- For enkelte kundeforhold synes mangler ved kundetiltakene å ha vedvart over tid.) (- Det kan derfor tyde på at kravet om løpende oppfølging ikke har vært tilstrekkelig oppfylt.)

(Anm: Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende. De viktigste funnene fra undersøkelsen er oppsummert i rapporten "Hvitvaskingskontroll knyttet til verdipapirkontoer". Undersøkelsen ble gjennomført mot utvalgte registerførere (kontoførere) i VPS med utgangspunkt i et likelydende brev til disse. Undersøkelsen har avdekket tilfeller hvor kontoførere har hatt en uriktig forståelse av om det er etablert et kundeforhold og/eller hvem dette er etablert til. I de fleste tilfeller der kontofører har lagt til grunn at det foreligger et kundeforhold, viser undersøkelsen at det er gjennomført identitetskontroll av kunden. Det er imidlertid synliggjort tilfeller der identitetskontrollen har vært mangelfull eller fraværende. Flere av kontoførerne har ikke i tilstrekkelig grad angitt hva som er kundeforholdets formål og tilsiktede art. Undersøkelsen viser også at "formål" og "tilsiktet art" ofte blandes sammen og angis eller vurderes som et felles begrep. Risikoklassifisering av det enkelte kundeforhold vil være styrende for hvilke kundetiltak som må utføres, herunder hvilke tilfeller som krever forsterkede kundetiltak. (finanstilsynet.no 7.4.2020).)

- Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig.

(Anm: Offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 520 milliarder kroner årlig. Regelverket skal sikre at pengene utnyttes best mulig, og at innkjøpene bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Først fikk bankene kjeft for å sende for få meldinger om hvitvasking. Nå er problemet et helt annet. Økokrim drukner i hvitvaskingsmeldinger. Det er på tide å se til Storbritannia.

(Anm: Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv. Først fikk bankene kjeft for å sende for få meldinger om hvitvasking. Nå er problemet et helt annet. Økokrim drukner i hvitvaskingsmeldinger. Det er på tide å se til Storbritannia. Tidligere sjef for antihvitvasking i DNB, Roar Østby, uttalte seg forrige uke om Økokrims innsats mot hvitvasking. (dn.no 26.1.2020).)

- Økokrim og Finanstilsynet presser bankene i ulik retning: – Det er frustrerende. Bankene får ulike signaler i kampen mot hvitvasking.

(Anm: Økokrim og Finanstilsynet presser bankene i ulik retning: – Det er frustrerende. Bankene får ulike signaler i kampen mot hvitvasking. Julie Odden i Sbanken mener Finanstilsynet er for opptatt av antall rapporter, og Økokrim gjør for lite med dem. Julie Odden leder antihvitvaskingsarbeidet i Sbanken – tidligere Skandiabanken – og sier bankene er frustrert over ulike signaler fra Finanstilsynet og Økokrim. Først og fremst vil bankene at Økokrim følger opp flere av sakene de sender inn. (dn.no 28.1.2020).)

- Staten ber DNB legge alle fakta om hvitvaskingsskandalen på bordet.

(Anm: Staten ber DNB legge alle fakta om hvitvaskingsskandalen på bordet. DNB er i hardt vær etter korrupsjonsskandalen rundt det islandske fiskeselskapet Samherji. Både Nærings- og Finansdepartementet mener saken er alvorlig. Hvitvasking har vært tema på flere møter mellom Næringsdepartementet og DNB, bekrefter departementet etter at en stor hvitvaskingsskandale er under opprulling i banken, der staten har en eierandel på 34 prosent. (aftenposten.no 18.11.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Tidligere antihvitvaskingssjef i DNB: – Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim. (- DNBs tidligere antihvitvaskingssjef Roar Østby ga nesten opp å ringe Økokrim om mistenkelige transaksjoner.) (- Bankene har fått mye større ansvar de senere år og måles svært nøye på innsatsen mot økonomisk kriminalitet.)

(Anm: Tidligere antihvitvaskingssjef i DNB: – Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim. DNBs tidligere antihvitvaskingssjef Roar Østby ga nesten opp å ringe Økokrim om mistenkelige transaksjoner. For beskjeden var som regel: «Det har vi ikke kapasitet til». Roar Østby har i over 20 år jobbet for å bekjempe hvitvasking. Tidlig i karrieren ledet han antihvitvaskingsenheten i Økokrim. De siste årene har han vært et ansikt utad i DNB, Norges største bank, som deres antihvitvaskingssjef. Før jul sluttet han i jobben. Nå går han hardt ut mot hvordan Økokrim følger opp bankene, og setter ord på hvordan bankene opplever manglende ressurser og respons hos Økokrim. Om Økokrims evne til å følge opp mistenkelige transaksjoner, oppsummerer Østby: – Det er ikke noen vits i å ringe Økokrim. Bankene har fått mye større ansvar de senere år og måles svært nøye på innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Les også: Det var dumskap å dumpe DNB-aksjen på hvitvaskingssaken (dn.no 23.1.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Økokrim: Bankene må reagere raskere på mistenkelige transaksjoner. Økokrim har stoppet bare seks transaksjoner etter varsling. – Vi må få det til å fungere bedre, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora.

(Anm: Økokrim: Bankene må reagere raskere på mistenkelige transaksjoner. Økokrim har stoppet bare seks transaksjoner etter varsling. – Vi må få det til å fungere bedre, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora. Både Økokrim og Finanstilsynet har brukt store ressurser på å avdekke hvitvasking gjennom bankene i Norge de siste årene. I fjor kom en ny hvitvaskingslov. Myndighetene kan nå gi bøter om bankenes rutiner eller innsats mot hvitvasking ikke er god nok – det har blant annet Komplett Bank og DNB Næringsmegling fått merke. Likevel mener Økokrim at finansnæringen kan gjøre langt mer – og ta kontakt oftere. De vil at næringen skal reagere raskere – og melde inn mistenkelige transaksjoner som kan stoppes umiddelbart. Både gammel og ny hvitvaskingslov har en slik bestemmelse, men den er brukt i svært liten grad. (dn.no 19.11.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. (- It’s the economy, stupid.)

(Anm: Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. It’s the economy, stupid. (…) Selv om faren for en epidemi og en pandemi har vært overhengende, og advarslene mange. (…) Gates’ uro la grunnlaget for stiftelsen av CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. (…) Ironien er at fortsatt er bare 760 millioner av målet om en milliard dollar i grunnfinansiering inne. (dagsavisen.no 30.3.2020).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien.) (- Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk | Elisabeth Holvik, Globaliseringen har gitt store gevinster, men samtidig gjort oss sårbare for sjokk. Den globale trenden er at globaliseringen er i revers, skriver Elisabeth Holvik. Norge blir nå rammet av et dobbelt, om ikke trippelt sjokk. Koronavirus og oljeprisfall rammer økonomisk aktivitet i Norge. I tillegg faller verdien på våre sparepenger kraftig, og kronen blir stadig mindre verdt. Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside. (…) Dårlig utgangspunkt For samfunnet vil mange konkurser i privat sektor øke sårbarheten i fremtiden. Som sentralbanksjefen pekte på i årstalen, har offentlig sektor økt kraftig de siste årene, samtidig som konkurransekraften for våre eksportbedrifter er redusert. En svak kronekurs har hjulpet, men det har samtidig gjort at en har kunnet opprettholde høy lønnsvekst i hele økonomien. Det er et dårlig utgangspunkt for den krevende omstillingen av norsk økonomi vi står foran. Oljeprisfallet er sånn sett en smakebit på hvor sårbar norsk økonomi er om vil ikke greier å etablere konkurransedyktige bedrifter. Trygge banker over tid er avhengig av at bankene har solide og lønnsomme kunder på sikt. Da må vi ha et konkurransedyktig næringsliv. Tilsvarende vil en rekke konkurser i privat sektor bety at mange vil ende opp på NAV, og øke behovet for fremtidige skatteøkninger, velferdskutt eller nedskalering av offentlig sektor. Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

- Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022.

(Anm: Pressemelding, Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022 (finanstilsynet.no 29.1.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger.

(Anm: Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger. Norske låntagere er i ferd med å bli avhengig av lave renter. (dn.no 25.11.2019).)

- «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (- Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på.) (- Det er mye.)

(Anm: «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (…) For har du en trygg jobb og har makset boliglånet, det vil si tatt opp et boliglån tilsvarende fem ganger inntekten din med 15 prosent egenkapital, får du mye mer å rutte i tiden fremover. Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på. Det er mye. (nrk.no 4.6.2020).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode. Øystein Olsen, leder for hovedstyret i Norges Bank, har senket styringsrenten to ganger på en uke. Det bør komme låntagerne til gode i form av lavere utlånsrenter – så fort som råd er. 0,25 prosent er en oppsiktsvekkende lav styringsrente. Og enda mer oppsiktsvekkende er det at den er blitt kuttet to ganger i løpet av bare en uke. (aftenposten.no 20.3.2020).)

- Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. (- Et internasjonalt tilbakeslag eller ny finansuro vil ramme norsk økonomi og norske finansmarkeder.)

(Anm: Pressemelding. Finansielt utsyn - desember 2019. Høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. Mange husholdninger har meget høy gjeldsbelastning og begrensede finansielle buffere. Med et fortsatt lavt rentenivå er det en fare for at sårbarheter i husholdninger og foretak vil kunne øke i årene fremover. Politisk uro, handelskonflikter og brexit bidrar til stor usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkedene. Et internasjonalt tilbakeslag eller ny finansuro vil ramme norsk økonomi og norske finansmarkeder. (finanstilsynet.no 10.12.2019).)

- Mener Norges Bank bidrar til kronesvekkelse: – Har skapt ekstremt stor forvirring.

(Anm: Mener Norges Bank bidrar til kronesvekkelse: – Har skapt ekstremt stor forvirring. Sjefanalytiker Kristoffer Lomholt mener kronesalgene til Norges Bank skremmer internasjonale aktører vekk fra kronen. – Det blir en selvoppfyllende profeti. (…) Kronen falt ytterligere på onsdag etter at Norges Bank kunngjorde at de kutter kronesalget til 1,3 milliarder om dagen. I skrivende stund koster en euro 12,02 kroner, mens dollaren koster 11,26 kroner. (…) Norges Bank har vært utsatt for kritikk de siste månedene fordi flere mener at kronesalgene deres er med på å svekke kronen. Norges Bank publiserte i etterkant en kronikk i DN der banken forklarte hvorfor den selger kroner og hvorfor den mener at valutatransaksjonene på lang sikt ikke skal ha en svekkende effekt på kronekursen. (dn.no 1.6.2023).)

- Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer.

(Anm: Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer. Teoriene SSB vanligvis bruker, kan imidlertid ikke forklare kronesvekkelsen. Nå vil forskerne dra i gang et nytt prosjekt for å se om det er mulig å forklare svingningene i kronen den siste tiden. SSB-forsker Roger Hammersland har tre arbeidshypoteser: 1. Flukt til trygge havner – Usikkerhet rundt hvordan verdensøkonomien skal utvikle seg kan påvirke investeringer. Når usikkerheten er stor, vil man ofte se en flukt fra utrygge til trygge havner, sier Hammersland. (…) 2. Det grønne skiftet Utsikter til at oljeproduksjonen skal trappes ned kan også skremme investorene. (…) 3. Negative renter i Europa Flere land har nå negative renter, der landets banker må betale for å sette penger i sentralbanken. Dette gjelder både Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits. (…) Usikre prognoser Mulige drivere for bevegelser i valuta er mange og vanskelige å beregne. Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI har stilt seg kritisk til valutaprognoser, både fra SSB og sjefsøkonomer i norske banker. (dn.no 11.12.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. (- Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018.) (- Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet.) (- Problemet er at Solberg ikke gjør noe.) (- Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning.)

(Anm: Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. Utenlandsturene kan bli veldig mye dyrere fremover hvis milliardinvestoren får rett. (…) Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018. Det mener Spetalen er et tegn på en enda verre utvikling. Investoren sier også han har tjent penger på å spekulere mot kronen. – Det er et interessant tema i Norge at handelsbalansen begynner å gå i minus. Det er en gamechanger. Jeg har tjent penger på å ligge kort (short red. anm.) i kronen, sier han. Les også: Rekordsvak krone gir oppdrettsnæringen milliardgevinst (…) Erna ikke stjerne. Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet. - Problemet er at Solberg ikke gjør noe. Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning. Hun sitter bare som en administrator, og det blir ikke gjort noen tiltak. Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje økt inflasjon, sier Spetalen. (…) (nettavisen.no 30.12.2019).)

- Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (- Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten.) (- Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer?) (- Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når vi setter renten.) (- De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent.) (- Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet.) (- Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot.) (- Vi ser en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover.)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (…) De fleste har litt gjeld eller litt mer gjeld. (…) Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (…) Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten. Det at gjelden har økt til det høye nivået som den har. Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer. Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når setter renten. Betyr det også at du egentlig ikke er så veldig bekymret for at folk ikke skal klare å betale renter i hvert fall, kanskje avdrag selv om de har litt mye gjeld nå. (…) Det går jo bra i det store bildet som vi tegner for norsk økonomi. (…) De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent. (…) Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet. (…) Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot. (…) Vi har en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover. (…) De siste årene par årene har vi truffet ganske bra på vår boligoverslag. (Politisk kvarter. Des. 24.2.2018 07.45:45 15min.)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk.

(Anm: SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk. Fersk SSB-rapport viser at skattesystemet under Erna Solberg har ført til mer ulikhet i Norge. Men effektene av kuttene i formuesskatten overrasker forskerne. (dagbladet.no 10.10.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. (– De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning.)

(Anm: Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. Nå setter flere banker på bremsen. (…) BN-bank forteller om en kraftig økning i avslag på boliglån som følge av høy forbruksgjeld. Der er ett av tre avslag på boliglån nå begrunnet med for mye forbruksgjeld. (…) – Har brukt boligen som lommebok Administrerende direktør Gunnar Hovland i BN-bank sier at det går mot slutten på at mange husholdninger kan bruke økte boligverdier og gjentatt refinansiering til å finansiere et høyt forbruk. – De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning. Så har man tatt opp økt forbruksgjeld som man senere har bakt inn i boliglånet, sier Hovland. – Så da kan man ikke i samme grad nå bruke boligen som lommebok? – Nei, boligprisveksten har flatet ut. (nrk.no 31.10.2018).)

- Tror staten tar ansvar for boliglån. (– Jeg tror at den norske staten vil ta grep for å hindre at en slik situasjon oppstår, sier Mork.)

(Anm: Tror staten tar ansvar for boliglån. Professor Knut Anton Mork tror ikke vi kommer i en situasjon der tusenvis av boliger havner på tvangssalg på grunn av arbeidsledighet. (…) – Staten bør sørge for at de som mister jobben, har et sikkerhetsnett å falle tilbake på. Hvis ikke det er nok, bør staten komme bankene til unnsetning og utsette lånebetjeningen. Dette er det i så fall bankene som bør håndtere, for de har apparatet til å håndtere det, svarer Mork. Kan vi havne i en situasjon, der tusenvis av boliger blir lagt ut på tvangssalg? – Jeg tror at den norske staten vil ta grep for å hindre at en slik situasjon oppstår, sier Mork. (estatenyheter.no 16.3.2020).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2019).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. (- Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017.) (- OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked.)

(Anm: Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017. Flere ferdigstilte boliger er driveren bak resultatveksten. – Resultatet gir OBOS et solid handlingsrom for videre vekst og nye investeringer i boliger og andre tjenester til medlemmene. Det gode resultatet, sammen med vekst i verdien av konsernets tomteportefølje, gjør at den verdijusterte egenkapitalen er 40.614 millioner kroner. Bokført egenkapital er 22.531 millioner kroner, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding. OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked. Korrigert for samarbeidspartneres eierandeler, solgte OBOS-konsernet 2.805 boliger til en samlet salgsverdi på 10 470 millioner kroner. Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1.510 millioner kroner mot 1.421 millioner kroner i fjor. 1.269 millioner kroner av resultatet er generert i den norske virksomheten og 240 millioner kroner i Sverige. – Det solide resultatet gjør oss i stand til å investere for framtiden. OBOS har et høyt investeringsnivå innenfor boligutvikling, og har i 2018 skaffet tomter for 4.600 boliger med en samlet investeringsramme på 1,8 milliarder kroner i 2018, sier Siraj. (estatenyheter.no 20.2.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- De siste årene har analytikere og eksperter konkurrert om å komme med den beste forklaringen på den «mystiske» kronesvekkelsen. (- Seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank har gjort en analyse som gir et mer urovekkende svar: – De siste årene har utenlandske investorer og selskaper solgt norske eiendeler for rundt 400 milliarder kroner, sier Martinsen.) (- Hvem er det som kjøper disse kronene?) (- Jo, det gjør vi selv, for å dekke underskuddet på statsbudsjettet vårt.)

(Anm: De siste årene har analytikere og eksperter konkurrert om å komme med den beste forklaringen på den «mystiske» kronesvekkelsen. Oljepris, rente, frykt for boligmarkedet, Donald Trump, risikoaversjon og smitte fra svensk valuta er bare noen av forklaringene som er blitt trukket frem. Seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank har gjort en analyse som gir et mer urovekkende svar: – De siste årene har utenlandske investorer og selskaper solgt norske eiendeler for rundt 400 milliarder kroner, sier Martinsen. Hvem er det som kjøper disse kronene? Jo, det gjør vi selv, for å dekke underskuddet på statsbudsjettet vårt. (…) «Pengene renner ut» Statistisk sentralbyrå gir utfyllende svar. Deres tall viser at utenlandske direkteinvesteringer nådde toppen i 2015 på rundt 1000 milliarder kroner. Siden har den falt med 400 milliarder. – Pengene renner ut av landet, sier Martinsen. (dn.no 22.1.2020).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. (- Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden.) (- Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018.)

(Anm: Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden. Gjennomsnittet på landsbasis er så vidt over 9.000 kroner. Den gjennomsnittlige leieprisen i Oslo og Bærum i 2019 ligger på 11.650 kroner måneden, mens gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter ligger på 3.050 kroner. Det viser leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018, da den gjennomsnittlige leieprisen i hovedstadsområdet for to rom lå på 11.240 kroner. For Akershus fylke uten Bærum er leieprisen 9.300 kroner måneden (2.380 kroner per kvadratmeter årlig). (aftenposten.no 16.12.2019).)

- Slår alarm: Milliarder flommer ut av Norge. (- Økokrim slo alarm for to år siden. Siden har milliardflommen ut av Norge trolig bare økt.) (- BEKYMRET: Økokrim er bekymret for milliardsummene som hvert år overføres ut av Norge av agenter for utenlandske betalingsforetak.) (- Frykten er at bransjen blir misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering.) (- Et nøkternt Økokrim-anslag fra 2013 viste at agenter for utenlandske betalingsforetak årlig overførte minst tre milliarder kroner ut av landet, uten tilsyn.)

(Anm: Slår alarm: Milliarder flommer ut av Norge. Økokrim slo alarm for to år siden. Siden har milliardflommen ut av Norge trolig bare økt. BEKYMRET: Økokrim er bekymret for milliardsummene som hvert år overføres ut av Norge av agenter for utenlandske betalingsforetak. Frykten er at bransjen blir misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering. For snart to år siden slo Økokrim alarm om at flere milliarder kroner forsvinner ut av landet uten tilsyn, hvert eneste år. Nøyaktig hvor store summer det var snakk om visste ingen. Et nøkternt Økokrim-anslag fra 2013 viste at agenter for utenlandske betalingsforetak årlig overførte minst tre milliarder kroner ut av landet, uten tilsyn. I februar 2018 gikk Sven Arild Damslora, leder for Enheten for finansiell etterretning i Økokrim, ut i Dagens Næringsliv og varslet at det reelle tallet trolig var mye høyere. Frykten er at bransjen kan bli misbrukt til hvitvasking, terrorfinansiering og annen overføring av illegale midler. De siste åra har milliardflommen ut av landet trolig bare økt i styrke. - Vår erfaring er at det er snakk om større beløp nå. Vi ser enkeltaktører som flytter flere hundre millioner kroner, i løpet av ett år, sier Damslora til Børsen. (…) Ny lov Økokrim var i 2018 kritisk til at pengeoverføringer fra disse selskapene kunne foregå uten noen som helst form for kontroll, siden Finanstilsynet ikke førte tilsyn med utenlandske betalingsforetak og deres agenter i Norge (borsen.no 5.1.2020).)

(Anm: Økokrim: Flere milliarder forsvinner ut av landet uten tilsyn. Rundt 500 agenter for utenlandske betalingsforetak er uten tilsyn i Norge. (dn.no 3.1.2018).)

- Skatt og substans. (- KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder.) (- At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for.) (- Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. DEBATT: Skattepolitikk og næringsliv. Skatt og substans. Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak. KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder. I en lederartikkel i Dagbladet 17.12. uttrykker avisen begeistring for en reportasje i Dagens Næringsliv 14.12., der det ble hevdet at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter» i året, og at de betaler skatt «når de vil» og «hvis de vil». Eller som Dagbladet selv uttrykker det: Det bygges store, private formuer som er «fritatt for en stor skattebyrde», og som det aldri vil bli betalt skatt av, «ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte». (…) At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for. Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg. Og uansett hva de (eller deres arvinger) finner på å gjøre med pengene, vil de måtte betale skatt. (dagbladet.no 17.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. (- «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet.)

(Anm: Linn Herning, daglig leder, For velferdsstaten. Politikken teller, Clemet. Jeg ønsker Kristin Clemets (bildet) oppgjør med naverbegrepet velkommen. Men jeg er mer opptatt av velferdspolitikken og at vi har et økonomisk sikkerhetsnett som fungerer når folk trenger det, skriver Linn Herning. Uten en politisk snuoperasjon er Clemets kritikk av naverbegrepet intet annet enn politisk pynt. Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, vier en søndagskommentar 21. november til mitt politiske arbeid og begrepene «naver» og «velferdsprofitør». Clemet mener begge begrepene er nedsettende, men overser en viktig forskjell på dem. «Naver» sparker nedover mot noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet, mens «velferdsprofitør» sparker oppover mot dem som har tjent penger på offentlig finansierte velferdstjenester. At Clemet ikke ser forskjell på dette, sier mye om Civitas syn på samfunnet. (aftenposten.no 30.11.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsskandalen i Stendi: Fire menn dømt for grov korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsskandalen i Stendi: Fire menn dømt for grov korrupsjon. Tre tidligere direktører og en underleverandør i Norges største velferdsselskap Stendi er dømt for grov korrupsjon. Luksusbiler. Sykler til seg selv og kona. Tomtekjøp og millionoppussing. Det er noen av ingrediensene i korrupsjonsskandalen i Stendi, Norges største velferdsselskap. Nå er dommen mot tre av de involverte klar. (aftenposten.no 31.3.2022).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Bygger gigantbolig med skattefrie inntekter. (- Suksessgründer Odd Johnny «O.J.» Winge skal bygge en privatbolig på Bygdøy.) (- Tomtekjøp for 119 millioner kroner og bygging er finansiert av skattefrie aksjegevinster i holdingselskapet hans.)

(Anm: Bygger gigantbolig med skattefrie inntekter. Suksessgründer Odd Johnny «O.J.» Winge skal bygge en privatbolig på Bygdøy. Tomtekjøp for 119 millioner kroner og bygging er finansiert av skattefrie aksjegevinster i holdingselskapet hans. (dn.no 19.12.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Tiårets beste investeringer. (- Anta at du kjøpte en bolig i Oslo med 80 prosent belåning i 2010.) (- Vel, da har egenkapitalavkastningen vært 430 prosent i perioden.) (- Det slår det meste.)

(Anm: Tiårets beste investeringer (…) «Alle» går glipp av superinvesteringer. Men det finnes ett unntak, påpeker Robert Næss. En belånt bolig i hovedstaden har de seneste årene vært en fantastisk investering. (…) Det er igjen Robert Næss som kjører dette regnestykket for oss. Anta at du kjøpte en bolig i Oslo med 80 prosent belåning i 2010. Vel, da har egenkapitalavkastningen vært 430 prosent i perioden. Det slår det meste. Selv den verste indeksen i Norge, småhus i Stavanger, har gått i pluss, påpeker han. (abcnyheter.no 10.1.2019).)

- Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel.

(Anm: Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel. Utlendingers appetitt på Oslo Børs aksjer har vokst jevnt og trutt de siste 10 årene. Under finanskrisen flyttet utenlandske investorer seg i flokk bort fra aksjer, og eierandelen på Oslo Børs ble redusert fra over 40 prosent til bunnivået på 31,6 prosent februar 2009. Statens eierandel til laveste nivå siden 2007 Den økte eierandelen skyldes også at utenlandske investorer har vært investert i aksjer som har gitt god avkastning. Dette ser vi i figuren under, der også utviklingen i statens eierskap vises. De 10 siste årene har i hovedsak staten ikke endret sine eierposisjoner. Statens eierandel har likevel falt til det laveste nivået siden før finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært i Equinor, og at Equinor – og andre oljerelaterte aksjer – har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på Børsen. (oslobors.no 17.12.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. (- I alt 23 prosent av samlede nye nedbetalingslån ble tatt opp av låntakere med belåningsgrad over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent.)

(Anm: Boliglånsundersøkelsen 2019. Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. Mange låntakere har høy gjelds- og belåningsgrad, og andelen nye nedbetalingslån som gikk utover kravene i forskriften, økte fra 2018 til 2019. (finanstilsynet.no 25. november 2019 - Dokumentnummer: 15/2019).)

(Anm: Bustadlånsundersøkingar. Finanstilsynet har sidan 1994 gjort årlege undersøkingar av bankane sin praksis for lån med pant i bustad. Undersøkingane har vore retta mot eit utval bankar, i hovudsak dei største bankane innanfor utlån med pant i bustad. (finanstilsynet.no).)

- Boliglånstilstramning vil hjelpe nettopp førstegangskjøpere. (- Lobbyister forsøker å fremstille Finanstilsynets forslag til innstramninger på boliglån som et onde for førstegangskjøperne.)

(Anm: Inger Lise BlyverketInger Lise Blyverket, Forbrukerrådets direktør. Boliglånstilstramning vil hjelpe nettopp førstegangskjøpere. Lobbyister forsøker å fremstille Finanstilsynets forslag til innstramninger på boliglån som et onde for førstegangskjøperne. Men det er ikke førstegangskjøperne som taper. Pratet om det nye klasseskillet for ungdom som faller varig utenfor boligmarkedet på grunn av forskriftene, blir feil. Det virkelige klasseskillet eksisterer mellom de veletablerte og førstegangskjøperne. D e som taper på en strammere boliglånsforskrift, er virksomheter som lever av å bygge og omsette boliger og boliglån, som ikke får de samme inntektene for kjøp og salg av boliger. (dn.no 8.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boliglånsforskriften. Unge får låne mer til bolig. (-Det er bred enighet om at forskriften bør videreføres, sier finansminister Siv Jensen.) (- Dermed skroter Jensen Finanstilsynets forslag om strengere boliglånskrav, og åpner for at unge med BSU-konto får låne mer til boligkjøp, skriver Dagens Næringsliv (DN).) (- En klok avgjørelse Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).)

(Anm: Boliglånsforskriften. Unge får låne mer til bolig. Regjeringen har bestemt at det ikke blir noen endringer i boliglånsforskriften. - Det er bred enighet om at forskriften bør videreføres, sier finansminister Siv Jensen. Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, fortsetter finansministeren i en pressemelding fredag morgen. Skroter Finanstilsynets forslag Dermed skroter Jensen Finanstilsynets forslag om strengere boliglånskrav, og åpner for at unge med BSU-konto får låne mer til boligkjøp, skriver Dagens Næringsliv (DN). Finanstilsynets innstrammingsforslag har vært på høring, og mange har ment at forslaget deres både ville hindre bygging av nye boliger og gjøre det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. (…) - En klok avgjørelse Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er glad for at finansdepartementet viderefører boliglånsforskriften slik den er enda et år. Dette er helt i tråd med NEFs forslag, og et svært viktig bidrag til stabilitet i ulike boligmarkeder landet rundt, ifølge ham. (dinside.no 15.11.2019).)

- En høy pris. Hvordan finansiere den nyeste Porschen og strandvillaen? (- De sniffer neppe kokain hele tiden. De investerer jo. Handler aksjer og eiendom, går inn i emisjoner, trader opsjoner og futures.) (- «Helt sjuke dealer».) (- Exit 2 kan boltre seg i gullhistorier om ulovlig innsidehandel.)

(Anm: Bjørn Olav Nordahl, forfatter og journalist i Brennpunkt. En høy pris. Hvordan finansiere den nyeste Porschen og strandvillaen? Exit 2 kan boltre seg i gullhistorier om ulovlig innsidehandel. Det er lett å la seg sjokkere over forbruk av prostituerte, kokain og biler som mennene i serien Exit forlyster seg med. Men det som er enda mer spennende, er hvordan dette forbruket finansieres. For hva er det disse gutta egentlig gjør på kontoret? De sniffer neppe kokain hele tiden. De investerer jo. Handler aksjer og eiendom, går inn i emisjoner, trader opsjoner og futures. (nrk.no 9.10.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Den globale gjelden passerer i år to millioner milliarder kroner. Lave lånekostnader har sendt den totale globale gjelden til rekordnivåer. (- Et tiår med lett tilgang til penger har ført til at stater, selskaper og husholdninger over hele verden nå totalt har rekordhøye 255 trillioner dollar i gjeld, skriver Bloomberg.) (- Den globale gjeldsrekorden skyldes verdens beslutningstakeres vilje til å holde økonomien flytende ved hjelp av lån.)

(Anm: Den globale gjelden passerer i år to millioner milliarder kroner. Lave lånekostnader har sendt den totale globale gjelden til rekordnivåer. Et tiår med lett tilgang til penger har ført til at stater, selskaper og husholdninger over hele verden nå totalt har rekordhøye 255 trillioner dollar i gjeld, skriver Bloomberg. I USA betegnes en trillion som en million millioner. Konvertert til norske kroner etter dagens kurs, ligger altså den totale globale gjelden på rundt to millioner milliarder kroner. Det tilsvarer nesten tre ganger den globale økonomiske produksjonen totalt. Hadde man fordelt gjelden jevnt over verdens befolkning, hadde hver og en av oss hatt en gjeld på rundt 300.000 kroner. Den globale gjeldsrekorden skyldes verdens beslutningstakeres vilje til å holde økonomien flytende ved hjelp av lån. (dn.no 1.12.2019).)

- Veien ut for en verdensøkonomi hekta på gjeld? Enda mer gjeld. Mye av arven stammer fra beslutningstakernes bevisste anstrengelse for å bruke låneopptak for å holde verdensøkonomien flytende i kjølvannet av finanskrisen.

(Anm: The Way Out for a World Economy Hooked On Debt? Yet More Debt. Much of that legacy stems from policy makers’ deliberate efforts to use borrowing to keep the global economy afloat in the wake of the financial crisis. Rock bottom interest rates in the years since has kept the burden manageable for most, allowing the debt mountain to keep growing. Fiscal hawks argue such proposals will merely sow the seeds for more trouble. But the needle seems to be shifting on how much debt an economy can safely carry. Central bankers and policy makers from European Central Bank President Christine Lagarde to the International Monetary Fund have been urging governments to do more, arguing it’s a good time to borrow for projects that will reap economic dividends. (bloomberg.com 1.12.2019).)

- Det er ikke sikkert det er de unge som kommer til å slite mest med høy gjeld. (- Mange flere eldre har gjeld. Det kan bli tøft hvis pensjonen er lav.)

(Anm: Det er ikke sikkert det er de unge som kommer til å slite mest med høy gjeld. Utlånsvillige banker, sterk boligprisvekst og «fordi vi fortjener det»-holdning har bidratt til et kraftig økning i eldres gjeld. Mange flere eldre har gjeld. Det kan bli tøft hvis pensjonen er lav. (dn.no 30.11.2019).)

- Dansk bank krever betaling for penger på sparekonto: – Det kan skje i Norge også. (- Den negative renta gjelder i første omgang kunder med over 7,5 millioner danske kroner på sparekonto. De som har mer enn dette, må betale banken 0,6 prosent rente for det overstigende beløpet.)

(Anm: Dansk bank krever betaling for penger på sparekonto: – Det kan skje i Norge også. Jyske Bank i Danmark har innført negativ rente og krever nå at velstående kunder betaler dem for å ha penger på sparekonto. Den negative renta gjelder i første omgang kunder med over 7,5 millioner danske kroner på sparekonto. De som har mer enn dette, må betale banken 0,6 prosent rente for det overstigende beløpet. En kunde med 10 millioner danske kroner på konto, må dermed betale banken rundt 15.000 kroner i året, skriver NTB. Jyske Bank understreker imidlertid at de er åpne for individuell behandling, og det er uklart hvor mange kunder som dermed vil bli rammet. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. Strømmen af artikler, der afslører, hvordan danske banker er blevet brugt til hvidvask af penge, pynter mildt sagt ikke på Danmarks omdømme, og desværre eksisterer der ingen garantier for, at vi har set den sidste skandale. Oprydningen er omsider begyndt, men der vil gå lang tid, før den er tilendebragt. Endnu ved vi ikke, hvad den politimæssige efterforskning måtte føre til. Ej heller kender vi svaret på, om enkeltpersoner strafferetligt bliver stillet til ansvar, endsige dømt. (…) UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. Den store margin understreger, at ingen reelt har noget overblik over omfanget af hvidvask globalt, lige så lidt som der eksisterer blot nogenlunde håndgribelig viden om, i hvilket omfang suveræne stater er engageret i denne beskidte trafik. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Danske Bank er den eneste norske banken som må betale daglige bøter til Finanstilsynet – nå slipper banken med 10 000 kroner dagen.

(Anm: Danske Bank er den eneste norske banken som må betale daglige bøter til Finanstilsynet – nå slipper banken med 10 000 kroner dagen. Danske Bank har fått 3,7 millioner kroner i dagbøter siden september i fjor for brudd på norsk hvitvaskingsregelverk. Først nylig ble den ene boten frafalt. Ifebruar ble det kjent at Danske Bank hadde betalt dagbøter til norske myndigheter siden september i fjor. Banken er nå den eneste norske banken som må betale løpende dagbøter, etter at Finanstilsynet avdekket alvorlige brudd på hvitvaskingsloven. (dn.no 26.6.2021).)

- Finanstilsynet refser Danske Bank for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven: – Vi har ikke lyktes. (– Vi anerkjenner kritikken vi har fått, om at vi ikke har lyktes helt med å tilpasse oss den nye lovgivningen.)

(Anm: Finanstilsynet refser Danske Bank for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven: – Vi har ikke lyktes. I en ny tilsynsrapport peker Finanstilsynet på en rekke kritikkverdige forhold hos Danske Bank. De mener banken ikke har gjort nok for å rette seg etter loven. Danske Bank har gått sammen med Finanstilsynet for å planlegge og implementere 35 tiltak for å komme tilsynets funn i møte, skriver de i en pressemelding. Noen av de viktigste prosessene inkluderer ferdigstillelse av gyldig identifikasjon for kundebasen og ny intern organisering. – Vi anerkjenner kritikken vi har fått, om at vi ikke har lyktes helt med å tilpasse oss den nye lovgivningen. Danske Bank er en stor internasjonal organisasjon med solide systemer og rutiner, og jeg vil understreke at vi de siste årene har gjort betydelige investeringer for å bekjempe økonomisk kriminalitet, sier landsjef Trond Mellingsæter for Norge til E24. (e24.no 22.7.2020).)

- Hørte ikke på ekspertene: – Svart hull i hvitvaskingsloven. Auksjonshus slipper å rapportere mistenkelige kunsttransaksjoner til Økokrim. – En stor svakhet, mener jusprofessor. (- Finansminister Siv Jensen og Finansdepartementet valgte å se bort fra dette da den nye Hvitvaskingsloven ble sendt til avstemning i Stortinget.)

(Anm: Hørte ikke på ekspertene: – Svart hull i hvitvaskingsloven. Auksjonshus slipper å rapportere mistenkelige kunsttransaksjoner til Økokrim. – En stor svakhet, mener jusprofessor. Flertallet i Hvitvaskingsutvalget ville at auksjonshusene skulle ha en plikt til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Finansminister Siv Jensen og Finansdepartementet valgte å se bort fra dette da den nye Hvitvaskingsloven ble sendt til avstemning i Stortinget. (dn.no 3.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. (- En av de tiltalte ble tatt i Norge.) (- Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden.) (- Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio.)

(Anm: I alt 15 personer er tiltalt for smugling av narkotika verdt over 100 millioner kroner i Sverige. En av de tiltalte ble tatt i Norge. I Nigeria utgjør gjengen Black Axe et beryktet kriminelt nettverk som har bygd seg opp gjennom drap, kidnappinger og narkotikasmugling. Nå bekrefter svensk politi at den kriminelle grupperingen har slått seg ned i Stockholm. – Etter min oppfatning er det her et av de mest effektive kriminelle syndikatene i hele verden. Dessverre for oss har de nok en lys fremtid, sier Lennart Karlsson, innsatsleder ved Klara-området i Stockholm, til Sveriges Radio. Les også: Narko-bil med milliard-last krasjet med parkerte politibiler. (…) Ifølge Tollvesenet er Black Axe så voldsomme at enkelte kurerer ikke våger å si imot nettverket, i frykt for sin egen familie. (abcnyheter.no 2.10.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Usosial utlånspolitikk fra Finanstilsynet. (- I praksis betyr det å fjerne særkravene for Oslo, hvor det kreves 40 prosent egenkapital for å kjøpe en bolig nummer to for å leie ut. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent.) (- Oppkjøp av boliger til utlån driver boligprisene oppover.)

(Anm: Aftenposten mener: Usosial utlånspolitikk fra Finanstilsynet. Finanstilsynet har vurdert den nåværende boliglånsforskriften og kommet frem til at den bør strammes inn. Årsaken er at mange tar opp for store lån. Slik reglene er i dag, kan man låne opp til fem ganger så mye som man har i årsinntekt når man skal kjøpe bolig. Det er for høyt, mener Finanstilsynet, som vil redusere beløpet ytterligere til 4,5 ganger årsinntekten. Prisveksten i boligmarkedet er moderat, men boligprisene er likevel historisk høye. Finanstilsynet forteller at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad øker. På vanlig norsk betyr det at gjelden vokser raskere enn inntektene. (…)  Samtidig foreslår Finanstilsynet å «oppheve den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger». I praksis betyr det å fjerne særkravene for Oslo, hvor det kreves 40 prosent egenkapital for å kjøpe en bolig nummer to for å leie ut. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent. Oppkjøp av boliger til utlån driver boligprisene oppover. (aftenposten.no 16.9.2019).)

- Advarer Siv Jensen om boligmarkedet. (- EU advarer Siv Jensen om det norske boligmarkedet.)

(Anm: Advarer Siv Jensen om boligmarkedet. EU advarer Siv Jensen om det norske boligmarkedet. - Er sammenfallende med våre vurderinger, sier finansministeren. Det europeiske rådet for systemrisiko, European Systemic Risk Board, ESRB, et slags europeisk finanstilsyn, advarte i juni om sårbarheten i boligmarkedet. Ifølge ESRB utgjør høy gjeld i husholdningene og høye boligpriser den største sårbarheten for finansiell stabilitet i Norge. Med andre ord, et stort fall i de norske boligprisene kan få dramatiske konsekvenser for norsk økonomi. (…) Les også: Husholdningene skylder 3555 milliarder kroner - gudskjelov at renten er lav (nettavisen.no 24.9.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Skal negativismen sejre? Såvel i Europa som globalt er der tale om et politisk svigt af historiske dimensioner. (- Få penge for at låne penge lyder som et godt tilbud, men negative renter er ingen guds gave til menneskeheden. De er tværtimod udtryk for en verdensøkonomi i en så miserabel forfatning, at der er grund til alvorlig bekymring.)

(Anm: Skal negativismen sejre? Såvel i Europa som globalt er der tale om et politisk svigt af historiske dimensioner. Ikke blot har mange regeringer undladt at gennemføre de reformer, som de er vel vidende om er påkrævede. Få penge for at låne penge lyder som et godt tilbud, men negative renter er ingen guds gave til menneskeheden. De er tværtimod udtryk for en verdensøkonomi i en så miserabel forfatning, at der er grund til alvorlig bekymring. Her hjemme har først Jyske Bank og i går Sydbank bebudet at ville indføre negative renter – dog kun for indeståender over 7,5 mio. kr. Det vil således kun være et fåtal af kunder i de to banker, der vil blive ramt. Indtil videre. Virkeligheden er imidlertid, at bankindustrien ... (jyllands-posten.dk 30.8.2019).)

- Finanstilsynet refser Vipps i en fersk tilsynsrapport: – Det er oppsiktsvekkende. (- Professor Jon Petter Rui ved Universitetet i Tromsø mener det er oppsiktsvekkende at Vipps ikke har fulgt retningslinjene for kontrolleringen av transaksjoner.)

(Anm: Finanstilsynet refser Vipps i en fersk tilsynsrapport: – Det er oppsiktsvekkende. Vipps hadde ingen kontroll på om betalinger havnet hos terrorister, diktatorer eller korrupsjonsutsatte personer da Finanstilsynet kom på besøk i fjor høst. «Meget alvorlige brudd», konstaterte tilsynet. Forrige uke mottok Vipps et brev de har ventet på siden i fjor høst. I oktober 2018 troppet nemlig Finanstilsynet opp i Vipps' kontorlokaler for å sjekke om selskapet overholder lover og regler når det lar kundene betale regninger og overføre penger. Resultatet er refs på flere punkter. Nå krever Finanstilsynet at selskapet bruker flere ressurser på å overholde reglene mot hvitvasking og terrorfinansiering. (dn.no 29.7.2019).)

- Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det.

(Anm: Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det. KRAFTIG KRITIKK: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, retter skarp kritikk mot bankenes praksis innenfor forbrukslån. Finanstilsynet har i løpet av det seneste årene studert utlånspraksisen til bankene innenfor forbrukslån. En viktig del av undersøkelsen har vært å se på om kundene som tilbys lån, har en tilstrekkelig evne til å betjene lånet. (…) Mange får problemer - Utviklingen viser at en betydelig andel av bankenes kunder selv i gode tider får problemer med å betjene lånene bankene innvilger, fortsetter han. Finanstilsynet nevner ikke konkrete banker i pressemeldingen. (nettavisen.no 10.5.2019).)

- Avgift for å ha penger i banken. Belønning for å ta opp lån. Økonomien er blitt et bakvendtland. (- Å få betalt for å låne penger høres ut som en ønskedrøm for alle med boliglån, men det er først og fremst bekymringsfullt.) (- Det er et tegn på at økonomien er syk.)

(Anm: Avgift for å ha penger i banken. Belønning for å ta opp lån. Økonomien er blitt et bakvendtland. | Øystein K. Langberg, kommentator. Når folk får negativ rente på sine boliglån, er det et dårlig tegn. (…) Drøm og mareritt Dagens rentenivå er langt lavere enn det som var vanlig for noen tiår siden. Den grunnleggende forklaringen er at det har oppstått et spareoverskudd – altså at etterspørselen etter sparing er større enn etterspørselen etter lån.Hypotesene om hvorfor det er sånn, er mange. Noen trekker frem laber innovasjonstakt, andre peker på eldrebølgen, økende ulikhet og at teknologigiganter som Google ikke trenger like mye kapital som de gamle industrigigantene. Å få betalt for å låne penger høres ut som en ønskedrøm for alle med boliglån, men det er først og fremst bekymringsfullt. Det er et tegn på at økonomien er syk. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Nej, det er ikke sundt med negative renter. Hen over sommeren har de negative renter sat nye rekorder. Boligøkonomerne kan næsten ikke være i sig selv af bar begejstring, og danskerne konverterer lån som aldrig før. Og med god grund: Det er jo helt fantastisk at få penge for at låne penge.

(Anm: Kent Damsgaard, direktør i Dansk Industri. Nej, det er ikke sundt med negative renter. Hen over sommeren har de negative renter sat nye rekorder. Boligøkonomerne kan næsten ikke være i sig selv af bar begejstring, og danskerne konverterer lån som aldrig før. Og med god grund: Det er jo helt fantastisk at få penge for at låne penge. Men det giver også meget foruroligende fremtidsudsigter. Normalt sænker centralbankerne renten i dårlige tider for at sætte gang i økonomien, og omvendt hæver de renten i de gode tider for at sikre opsparing. Målet er, at inflationen skal ligge i underkanten af to pct. Men inflationen er denne gang forblevet meget lav, selv langt inde i højkonjunkturen. Og dermed også renten. (jyllands-posten.dk 17.8.2019).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket.) (- Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.) (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. I slutten av juni ble det kjentat syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. Tilsynet ila DNB Næringsmegling, Koppang-Landbruk og Næringsmegling, Eiendomsmegler Haugesund, Næringsmegleren Sædberg & Hodne, Norion Næringsmegling, Q4 Næringsmegling og Bolig- og Næringsmegler Næring gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (…) - Manglende etterlevelse av lovpålagte plikter raskt kan bli mer kostbart enn å investere i adekvate tiltak. Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. Finanstilsynets merknader viser at det nå gjøres alvor av de signaler som er gitt tilknyttet sanksjoner. Vedtakene som er fattet bør være en vekker for bransjen, sier hun til Hegnar.no. Downing viser til at det under flertallet av tilsynene er avdekket alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. - Finanstilsynet trekker i sine merknader frem at flere meglerforetak ikke har vurdert risikoen for å bli brukt til hvitvasking eller terrorfinansiering, at flere foretak ikke har tilfredsstillende rutiner for å forebygge og avdekke hvitvasking og at det også flere steder er avdekket manglende kontroll med transaksjoner, fortsetter hun. (…) - Populær metode 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. Rapporten danner grunnlag for tilsynets prioriteringer på området, og omfatter eiendomsbransjen. - Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet. Finanstilsynet har flagget at det er et høyt fokus både på oppfølging av lovpålagte plikter og ileggelse av overtredelsesgebyrer, sier Deloitte-advokaten til Hegnar.no. - Dette, sammenholdt med øvrige signaler både nasjonalt og internasjonalt, tilsier at samtlige institusjoner som er underlagt hvitvaskingsregelverket bør ta grep, avslutter hun. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Økokrim vil ha utleveringsavtale med Dubai: – Ville vært en stor fordel. (- Kriminelle og etterlyste nordmenn er oppført som eiere av en rekke eiendommer i Dubai.)

(Anm: Økokrim vil ha utleveringsavtale med Dubai: – Ville vært en stor fordel. Kriminelle og etterlyste nordmenn er oppført som eiere av en rekke eiendommer i Dubai. Nå vil Økokrim ha utleveringsavtale med emiratet. E24s undersøkelser av den gigantiske datalekkasjen fra Dubais eiendomsregister, viser at kriminelle og etterlyste nordmenn er registrert som eiere av nær 50 eiendommer i Dubai. Dette har vært ukjent for norsk politi og skattemyndigheter. Samtidig har Norge ingen utleveringsleveringsavtale med Emiratet. Det gjør Dubai til et attraktivt sted for personer som ønsker å unngå rettsforfølgelse av norske myndigheter. Økokrim skulle gjerne hatt en utleveringsavtale med Dubai, sier førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim til E24. (e24.no 8.5.2022).)

- Økokrim har tatt ut tiltaler for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. (- Det var startskuddet på en av de største skandalene i Oslo kommunes historie.)

(Anm: Økokrim har tatt ut tiltaler for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. (…) Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. Det var startskuddet på en av de største skandalene i Oslo kommunes historie. En granskningsrapport fra revisjonsfirmaet Deloitte dokumenterte senere at det kommunale foretaket Boligbygg hadde betalt mer enn 100 millioner kroner i overpris for eiendommer. En etter en forsvant lederne i Boligbygg ut av stillingene sine, og Økokrim startet etterforskning etter mistanker om korrupsjon. (dn.no 9.2.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Bill Browder mener kriminelle i Russland brukte en liten norsk sparebank til å hvitvaske penger. En russisk investor kjøpte eiendom på Hitra i Trøndelag, og korrupsjonsjeger Bill Browder slår alarm om mulig hvitvasking. Små banker er spesielt utsatt, mener hvitvaskekspert.

(Anm: Bill Browder mener kriminelle i Russland brukte en liten norsk sparebank til å hvitvaske penger. En russisk investor kjøpte eiendom på Hitra i Trøndelag, og korrupsjonsjeger Bill Browder slår alarm om mulig hvitvasking. Små banker er spesielt utsatt, mener hvitvaskekspert. Fra kontorene i Londons finanssentrum City har korrupsjonsjeger Bill Browder gransket en rekke eiendomshandler fra russiske kontoer som han mener kan knyttes til hvitvasking av penger. Et av sporene leder til en sparebank på Kyrksæterøra i Trøndelag. (dn.no 9.2.2020).)

- Eiendomsmegler bøtelegges for brudd for hvitvaskingsreglene. Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland straffes av Finanstilsynet for det tilsynet mener er flere brudd på selskapets plikter under hvitvaskingsregelverket. (- Eiendomsmegleren ble i vår bedt om å sende inn dokumentasjon på selskapets arbeid for å hindre at eiendomsinvesteringer formidlet gjennom selskapet ble benyttet til hvitvasking.)

(Anm: Eiendomsmegler bøtelegges for brudd for hvitvaskingsreglene. Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland straffes av Finanstilsynet for det tilsynet mener er flere brudd på selskapets plikter under hvitvaskingsregelverket. RUTINENE SKAL PÅ PLASS: Daglig leder Thomas Rustad i Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland sier meglerforetaket er i gang med arbeidet med å få rutinene på plass. Både ledelsen og styret til Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland får stryk i Finanstilsynets vurdering av Eiendomsmegler 1 Ringerike Hadeland arbeid med hvitvaskingsregelverket. Eiendomsselskapet er et datterselskap av Sparebank 1 Ringerike Hadeland som eier 94 prosent av selskapet. Eiendomsmegleren ble i vår bedt om å sende inn dokumentasjon på selskapets arbeid for å hindre at eiendomsinvesteringer formidlet gjennom selskapet ble benyttet til hvitvasking. (finansavisen.no 30.11.2021).)

- Rapport: Økokrim ser på utro bankansatte som en alvorlig trussel. (– I Økokrims trusselvurdering for 2022 påpeker de at bruk av pengemuldyr er et økende problem.) (- De peker også på at det er en utfordring at enkelte finansansatte tilrettelegger for hvitvasking.) (– I dokumentlekkasjen FinCEN files fremkom det at totalt en milliard norske kroner kan ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer.) (-  Pengene mistenkes å være knyttet til hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering.)

(Anm: Rapport: Økokrim ser på utro bankansatte som en alvorlig trussel. I Økokrims trusselvurdering for 2022 påpeker de at bruk av pengemuldyr er et økende problem. De peker også på at det er en utfordring at enkelte finansansatte tilrettelegger for hvitvasking. I Økokrim sin trusselvurdering for 2022 påpeker de at det er meget sannsynlig at Norge blir brukt som transittland for gjennomstrømmingskontoer for både utenlandske personer og selskaper som ønsker å tilsløre opphav og mottaker av transaksjoner knyttet til hvitvasking og annen profittmotivert kriminalitet. – I dokumentlekkasjen FinCEN files fremkom det at totalt en milliard norske kroner kan ha blitt sluset gjennom ulike DNB-kontoer. Pengene mistenkes å være knyttet til hvitvasking, korrupsjon og terrorfinansiering. Også overføringene fra det islandske selskapet Samherji til sentrale namibiske politikere og offentlige tjenestemenn og som mistenkes å være bestikkelser, viser hvordan norske banker kan bli benyttet som transittland ved forflytning av penger, skriver Økokrim i trusselvurderingen. (finanswatch.dk 2.5.2022).)

(Anm: Økokrims trusselvurdering 2022. (okokrim.no 2.5.2022).)

- Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor.

(Anm: Ingen vet hvor mye av Norge som eies fra skatteparadiser. Ingen har oversikt over hvor mange eiendommer i Norge som eies fra skatteparadiser. – Vi er bekymret for at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendomsmarkedet i Norge, sier professor. På en høyde midt på Gåsøya i Bærum, godt synlig for båtfolk på fjorden, ligger 50-millionerspalasset Villa Glitre. I en dokumentar fortalte DN at villaen i mer enn ti år har vært eid fra skatteparadiset Isle of Man. Hvor mye av Norge eies i dag egentlig fra skatteparadiser? – Det har ingen oversikt over, sier professor Annette Alstadsæter, som leder Senter for skatte- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 22.12.2020).)

- Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia.

(Anm: Skipsrederens norske eiendomsraid fra Liberia. Eiendom verdt hundrevis av millioner i Oslo-området eies fra skatteparadiset Liberia. Bak står en gresk skipsreder og milliardær. (…) Hvem er det egentlig som eier bygningen som huser Joker på Bjølsen? Og Europris på Kolbotn, Coop Prix på Lilleaker og Lofoten fiskerestaurant og Rorbua Vertshus på Aker Brygge? (…) DN har det siste halve året jobbet med å kartlegge eiendom i Norge som har hemmelige eiere i skatteparadiser. Ifølge eksperter er det ingen som har oversikt over dette. DN har med hjelp fra Brønnøysundregistrene laget en oversikt over alle norskregistrerte utenlandske foretak – såkalte NUF-er – som driver med omsetning og drift av fast eiendom i Norge. I denne oversikten fant DN selskapene Alnabru Trust Corp og Rollag Trust Corp, begge med forretningsadresse i Ullern Allé 28. Videre undersøkelser viser at disse selskapene, som eier flere eiendommer i Oslo-området, kontrolleres fra Liberia. DN har også innhentet skjøter og pantedokumenter på de aktuelle eiendommene, men heller ikke i disse dokumentene fremgår det hvem som er den reelle eieren. I norske offentlige registre er eieren av det lille eiendomskonsernet med forretningsadresse i Ullern Allé 28 helt usynlig. (dn.no 14.5.2021).)

- TOR EGGESVIK HAR TATT PANT FOR MILLIARDER I KLIENTERS EIENDOM – NÅ ETTERFORSKES ADVOKATEN SELV. (- Etterforskerne mistenker at Eggesvik har hvitvasket penger for klienter.) (- Utelivskongen og hans hjelpere kjøper et aksjeselskap av Eggesvik der eiendommen legges inn. Selskapet blir da stående som formell eier, ikke utelivskongen. Så utstedes flere gjeldsbrev. Det ser da ut som om pengene for huskjøpet er lånte penger.)

(Anm: TOR EGGESVIK HAR TATT PANT FOR MILLIARDER I KLIENTERS EIENDOM – NÅ ETTERFORSKES ADVOKATEN SELV. I mer enn 40 år har advokat Tor Eggesvik vært våpendrager for sine klienter. Nå har han selv hyret advokat. (…) Forretningene har kastet godt av seg. Den registrerte inntekten ligger rundt fire millioner kroner årlig, han har godt med penger i banken, stort hus i Bærum og feriehus på Tenerife. – Jeg har hatt 3000 klienter, sier han. Tor Eggesvik fremstår med andre ord som en svært vellykket advokat. Så hvorfor er alt nå bare dritt? Har det noe med klientene å gjøre? Eggesvik er tidligere blitt beskyldt for å ha strukket seg i overkant langt for klienter. Hvor tett på klientene sine kan en advokat egentlig være, før politi og tilsynsmyndigheter reagerer? – Jeg kan ikke se at jeg har gjort noe feil. Jeg bistår jo mange. Det går fort i svingene her, sier han. (…) DOMMEN Drøyt ti år senere tropper politiet opp på kontoret til Eggesvik og krever dokumenter og datafiler. Etterforskerne mistenker at Eggesvik har hvitvasket penger for klienter. En klient er konge på skyggesiden av Oslos uteliv og har svarte penger som trenger vask. En vaskeoperasjon skjer i en villatransaksjon i Oslo. Utelivskongen og hans hjelpere kjøper et aksjeselskap av Eggesvik der eiendommen legges inn. Selskapet blir da stående som formell eier, ikke utelivskongen. Så utstedes flere gjeldsbrev. Det ser da ut som om pengene for huskjøpet er lånte penger. Da utelivskongen senere blir dømt for hvitvasking, viser det seg at flere av gjeldsbrevene er fiktive, fremkommer det i en dom.(dn.no 3.12.2020).)

- EKTEPAR TILTALT FOR SALG AV HUNDRETUSENVIS FALSKE PILLER: Kjøpte leilighet kontant for narkopenger.

(Anm: EKTEPAR TILTALT FOR SALG AV HUNDRETUSENVIS FALSKE PILLER: Kjøpte leilighet kontant for narkopenger. Et samboerpar må tirsdag møte i Fredrikstad tingrett tiltalt for innførsel og salg av 183.490 falske Rivotril, og hvitvasking av flere millioner kroner. Politiet mener pengene ble brukt til å kjøpe en leilighet i Oslo kontant. (…) Kjøpte leilighet kontant Kjellesvig mener politiet har gode bevis som viser at det er de tiltalte som var mottaker av pillene. – Vi har funnet et samboerpar i Oslo som da satt på betydelige verdier i form av en nesten gjeldfri leilighet, et større pengebeslag under sengen, luksusvarer i form av merkevesker, merkesko og den type ting, sier Kjellesvig til TV 2. (tv2.no 1.6.2021).)

– Advarer mot hvit-vasking med bolig. Et eiendomsmeglerhus i Fredrikstad er dømt til å betale 4,8 millioner kroner i erstatning etter brudd på hvitvaskingsloven, skriver Dagens Næringsliv. (- Roper varsko.)

(Anm: Advarer mot hvit-vasking med bolig. Et eiendomsmeglerhus i Fredrikstad er dømt til å betale 4,8 millioner kroner i erstatning etter brudd på hvitvaskingsloven, skriver Dagens Næringsliv. (...) Det er imidlertid få rapporter om mistenkelige transaksjoner fra eiendomsbransjen, og det får Økokrim og revisorer til å rope varsko. – Det er ingen grunn til å tro at hvitvasking ikke skjer gjennom eiendomsbransjen. Det er også derfor eiendomsmeglere er rapporteringspliktig i henhold til hvitvaskingsloven, sier Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i enheten for finansiell etterretning (EFE) i Økokrim, til DN. Ifølge Damslora er eiendomssalg ett av mange velegnede virkemidler for å legitimere ulovlige penger. Roper varsko Kristian Thaysen og Karl-Ludvig Mauland jobber med risikorådgivning i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO. De er bekymret for at eiendomsbransjen ikke er observante nok på mulighetene som finnes for å hvitvaske penger gjennom eiendomsinvesteringer. Thaysen mener bankenes avanserte system for å oppdage mistenkelige transaksjoner tvinger hvitvaskerne til å tenke nytt. – Hvitvaskingen foregår ved at kriminelle kjøper en eiendom som er et legitimt oppussingsobjekt. Videre bruker de store summer på å pusse opp, og betaler dette svart. Ved salg får de ut et overskudd som ser legitimt ut, sier Thaysen til DN. Hans bekymring understøttes av en rapport fra Økokrim fra 2011. Eiendom går igjen som et investeringsprosjekt, der det investeres i eiendommer med behov for oppussing med legale midler, mens utbedringer og oppussingskostnader – som øker eiendommens verdi – betales kontant med utbytte fra kriminell aktivitet. (nettavisen.no 23.7.2013).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Studentene fant ut at bankansatte har for stor tro på evnen til å avsløre hvitvasking. Og de gjør ikke manuelle undersøkelser ofte nok, ifølge NHH-studentene Hanne Ulfsnes og Annett L. Hafthun. Det kan gjøre at kriminelle slipper unna i norske banker. Kampen mot hvitvasking har for alvor fanget oppmerksomheten i bankene.

(Anm: Studentene fant ut at bankansatte har for stor tro på evnen til å avsløre hvitvasking. Og de gjør ikke manuelle undersøkelser ofte nok, ifølge NHH-studentene Hanne Ulfsnes og Annett L. Hafthun. Det kan gjøre at kriminelle slipper unna i norske banker. Kampen mot hvitvasking har for alvor fanget oppmerksomheten i bankene. Det begynte med opprulling av store hvitvaskingsskandaler i Danske Bank og Swedbank i fjor og i år – kriminelle aktører har på ulovlig vis sluset enorme pengesummer fra Russland via Baltikum til Vesten i en årrekke gjennom de nordiske storbankene. Så kom en ny hvitvaskingslov, og både banker og enkeltpersoner kan nå få bøter om håndverket er for slapt. Hvitvasking opptar også studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. – Bankansatte er veldig bevisste på at det er viktig å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, og generelt er de veldig fornøyd med egen innsats. Det stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten, sier siviløkonomstudent Hanne Ulfsnes (27). Les også: Nordiske banker får merke på lommeboken hva det koster å hindre h… (dn.no 4.8.2019).)

- Pengeoverføringsforordningen gjennomføres i norsk rett. (- Forordningen ((EU) 2015/847) avløser forordning (EF) nr. 1781/2006, og har som hensikt å forbedre sporbarheten ved pengeoverføringer, ved å oppdatere og utvide forpliktelsene i 2006-forordningen.)

(Anm: Pengeoverføringsforordningen gjennomføres i norsk rett. EUs pengeoverføringsforordningen er nå gjennomført i norsk rett. Forordningen ((EU) 2015/847) avløser forordning (EF) nr. 1781/2006, og har som hensikt å forbedre sporbarheten ved pengeoverføringer, ved å oppdatere og utvide forpliktelsene i 2006-forordningen. Mer informasjon på Finansdepartementets nettsted: Pengeoverføringsordningen gjennomføres i norsk rett. Ytterligere detaljer om hvordan forordningen skal etterleves er gitt av EUs tilsynsmyndigheter, i veiledning av 22. september 2017: ESAs provide guidance to prevent terrorist financing and money laundering in electronic fund transfers (finanstilsynet.no 14.8.2019).)

- Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. (- Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask.)

(Anm: Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask. Det nuværende har spillet fallit, lyder konklusionen. Bankernes hvidvaskforsvar er brudt sammen, og det vil aldrig blive stærkt nok, selvom hvidvaskreglerne fra politisk side igen og igen er blevet strammet. (finans.dk 17.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte.

(Anm: - Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. Det kommer frem av en rapport fra februar i år etter en inspeksjon av det som heter Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE). (…) Fakta Hva er FEE? Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE) opprettet i 2017. Avdelingen har ni seksjoner, blant dem seksjon for spesielle operasjoner (SO) og seksjon for organisert kriminalitet. De jobber med alt fra skjult etterforskning, etterretning og informantarbeid til etterforskning av organisert kriminalitet og alvorlige drapssaker. (aftenposten.no 48.2019).)

(Anm: Vil ha spesialenhet for å inndra penger fra kriminell virksomhet. Det opprettes en egen enhet under Økokrim som skal inndra penger fra kriminell virksomhet, foreslår et utvalg. (aftenposten.no 13.1.2015).)

- Frykter at 40 milliarder kroner er lurt unna

Frykter at 40 milliarder kroner er lurt unna
nrk.no 30.3.2017
Skatteetaten har intensivert innsatsen for å stoppe arbeidslivskriminalitet. Likevel har de mistanke om at 40 milliarder kroner har blitt gjemt unna de siste årene.

– Det er ikke tvil om at mange går fri, og at arbeidskriminalitet fremdeles er et stort problem, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Skatteetaten har nær doblet tallet på personer som jobber med å stoppe kriminalitet i arbeidslivet.

I fjor fant de nær 300 millioner kroner som var forsøkt lurt unna. Holte sier at de tror det reelle tallet er langt høyere.

– Våre analyser viser at omfanget kan ha vært på mer enn 40 milliarder kroner over en periode fra 2011 til 2015, sier Holte. (…)

- Det er enkelt å svindle norske banker. (- Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed.)

(Anm: Det er enkelt å svindle norske banker. (…) Det var litt tilfeldig at vi kom over banksvindelen som involverer nærmere 30 ulike banker og finansinsinstitusjoner, sier Røed.) (…) – Myndighetene har gitt kriminelle mulighet til å utnytte hull i systemet. Det hullet bør tettes, sier politiadvokat Richard Røed i Innlandet politidistrikt. (…) I en e-post til NRK uttaler Torstein Hoem, avdelingsdirektør i Skatteetaten: – Vi har grunn til å tro at dette bare skjer i begrenset omfang. (…) NRK har vært i kontakt med kilder i politiet som sier det er store mørketall i forbindelse med lånesvindel. (…) Et system basert på tillit. (nrk.no 21.7.2019).)

- Ny risikovurdering – hvitvasking og terrorfinansiering. Finanstilsynet har oppdatert sin vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn.

(Anm: Ny risikovurdering – hvitvasking og terrorfinansiering. Finanstilsynet har oppdatert sin vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. Den nye risikovurderingsrapporten bygger på risikovurderingen som Finanstilsynet publiserte i januar 2018, og andre kilder som belyser trusler og sårbarheter i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Den nye risikovurderingen er mer omfattende enn den forrige, og identifiserer potensielle situasjoner der hvitvasking og terrorfinansiering kan skje hos og gjennom rapporteringspliktige foretak under tilsyn av Finanstilsynet. Den beskriver også sårbarheter og risiko ved bruk av virtuell valuta, som nå er omfattet av den nye hvitvaskingsloven. Risikovurderingen danner grunnlag for Finanstilsynets prioriteringer på dette området, og det forventes at foretakene som driver virksomhet omfattet av risikovurderingen, følger opp informasjonen i denne når egne risikovurderinger utarbeides og oppdateres. (finanstilsynet.no 5.7.2019).)

(Anm: Risikovurdering - hvitvasking og terrorfinansiering - juli 2019 (pdf) (finanstilsynet.no 5.7.2019).)

(Anm: Temaside: Hvitvasking og terrorfinansiering (finanstilsynet.no 5.7.2019).)

- Banken Santander ilagt milliongebyr av Finanstilsynet. Finanstilsynet har ilagt banken Santander et gebyr på 9 millioner kroner fordi 1,6 millioner transaksjoner ikke er kontrollert etter hvitvaskingsloven.

(Anm: Banken Santander ilagt milliongebyr av Finanstilsynet. Finanstilsynet har ilagt banken Santander et gebyr på 9 millioner kroner fordi 1,6 millioner transaksjoner ikke er kontrollert etter hvitvaskingsloven. Santander Consumer Bank har fått et gebyr på 9 millioner kroner av Finanstilsynet for brudd på hvitvaskingsloven. Gebyret fremkommer i et brev fra Finanstilsynet som ble offentliggjort tirsdag, melder E24. Det var banken selv som i desember i fjor varslet Finanstilsynet om avviket. «Hendelsen gjaldt en feil Santander hadde avdekket i ett av bankens kildesystemer til den elektroniske transaksjonsovervåkingen for å avdekke mistenkelige transaksjoner knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering», heter det i brevet fra Finanstilsynet. (aftenposten.no 2.7.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. (– Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft.)

(Anm: Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. Den svake kronen kan være gode nyheter for norske eksportbedrifter. Like greit er det ikke for utenlandsstudentene. – Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft. Det sier William Nygaard (23), en av flere tusen nordmenn som hvert år reiser utenlands for å studere. Som landsleder for USA i studentorganisasjonen ANSA, kjenner han mange av dem som nå blir påvirket av at dollaren er dyrere enn på over tre år. (nrk.no 8.8.2019).)

- Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. (– Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke.)

(Anm: Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. Årlig legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ut oppdatert statistikk om barnefattigdom i Norge. Årets tall, som er basert på data innhentet i 2017, viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. I 2017 levde 10,7 prosent eller 105.538 barn i fattigdom på landsbasis. Tallet representerer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før: I 2016 levde 101.000 barn i vedvarende lavinntektsfamilier. (…) Fire kjennetegn Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet øker disse fire kjennetegnene en barnefamilies risiko for lavinntekt: 1. Foreldrenes yrkestilknytning Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt. 2. Barnefamilier med enslige forsørgere 3. Barnefamilier med foreldre med lav utdanning 4. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn. (aftenposten.no 8.8.2019).)

Hvor mye gjeld tåler nordmenn?

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg, kommentator. Hvor mye gjeld tåler nordmenn? (aftenposten.no 21.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger.

(Anm: Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger. Sentralbanksjef Øystein Olsen er sulten på å få inn noen rentehevinger til. (dn.no 5.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er blitt mindre lønnsomt å låne ut penger til nordmenn, skriver Danske Bank i sin kvartalrapport. (- "Det skyldes svakere rentemarginer knyttet til rentehevinger i Norge og Sverige. Der er prisjusteringene ikke blitt fullstendig gjennomført", skriver banken.)

(Anm: De økte rentene fra Norges Bank gjør at det er blitt mindre lønnsomt å låne ut penger til nordmenn, skriver Danske Bank i sin kvartalrapport. (…) "Det skyldes svakere rentemarginer knyttet til rentehevinger i Norge og Sverige. Der er prisjusteringene ikke blitt fullstendig gjennomført", skriver banken. (nettavisen.no 30.4.2019).)

- Norges Bank trapper opp kronekjøpene. (- Banken vil kjøpe kroner for to milliarder kroner per dag i april.)

(Anm: Norges Bank trapper opp kronekjøpene. Norges Bank trapper nok en gang opp kjøpene av kroner, for å dekke statlige krisepakker etter coronaviruset. Banken vil kjøpe kroner for to milliarder kroner per dag i april. (…) Den 18. mars økte Norges Bank de daglige kronekjøpene fra 500 millioner kroner til 1,6 milliarder kroner. Nå økes dette ytterligere. Norges Bank vil selge valuta for to milliarder kroner per dag i april, ifølge en melding. (…) Bruker mye mer penger Da Norges Bank i mars økte de daglige kronekjøpene fra 500 millioner kroner til 1,6 milliarder kroner, sa flere analytikere til E24 at oljepengebruken i år kan bli på minst 300 milliarder kroner. Regjeringen ventet i fjor å bruke 244 milliarder. (e24.no 31.3.2020).)

- Donald Trump med ellevill helomvending om sentralbanken. (- Dette er galskap.) (- Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, eller Fed, sentralbanken kuttet renten for første gang siden før finanskrisen.) (- Dette skjer til tross for at økonomien går ekstremt bra og arbeidsledigheten er den laveste på femti år, noe som vanligvis tilsier at renten snarere skal opp enn ned.) (- Har til og med indikert at han kan sparke sentralbanksjefen hvis rentene ikke blir redusert.)

(Anm: Donald Trump med ellevill helomvending om sentralbanken. - Dette er galskap. Jeg klarer nesten ikke finne ord på det. Det ble en historisk beslutning i USA onsdag kveld. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, eller Fed, sentralbanken kuttet renten for første gang siden før finanskrisen. Les mer: USAs sentralbank kutter renta for første gang siden 2008 Kuttet kommer i kjølvannet av en lang tids kampanje fra president Donald Trump for å få ned rentene. Dette skjer til tross for at økonomien går ekstremt bra og arbeidsledigheten er den laveste på femti år, noe som vanligvis tilsier at renten snarere skal opp enn ned. Truet med sparken Trump har imidlertid uttalt at «det største problemet til den amerikanske økonomien» er den amerikanske sentralbanken.  Han har sagt at Fed ikke vet hva de gjør og har til og med indikert at han kan sparke sentralbanksjefen hvis rentene ikke blir redusert. (…) Under finanskrisen, da Barack Obama var president, tok Trump til orde for å heve rentene. Det skjedde på et tidspunkt da økonomien var langt svakere enn i dag. For eksempel var rundt ni prosent av USAs befolkning arbeidsledige i 2011, mot under fire prosent i dag. (nettavisen.no 1.8.2019).)

- Mener Trump bruker handelskrigen som brekkstang mot Fed. Trumps varslede opptrapping av handelskrigen med Kina er ikke overraskende, mener DNB Markets. – Psykopatiske metoder, sier BI-professor.

(Anm: Mener Trump bruker handelskrigen som brekkstang mot Fed. Trumps varslede opptrapping av handelskrigen med Kina er ikke overraskende, mener DNB Markets. – Psykopatiske metoder, sier BI-professor. Torsdag skapte Twitter-kontoen til president Donald Trump på nytt bølger i finansverden, da han varslet 10 prosent straffetoll på kinesiske varer verdt 300 milliarder dollar fra og med 1. september. Den varslede opptrappingen av handelskrigen var ikke overraskende, men den kom tidligere enn ventet, mener DNB Markets. (vg.no 2.8.2019).)

- Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet. (- Samtidig som nordmenns gjeldsbelastning er rekordhøy, er 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso.) (– Alt i alt, vil et rentesjokk kunne ramme husholdningene kraftig. Gjeldsgraden er mye høyere nå enn sist gang vi hadde krise for snart 30 år siden, sier direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet til NTB.)

(Anm: Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet. Samtidig som nordmenns gjeldsbelastning er rekordhøy, er 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso. Finanstilsynet ser flere urotegn i norsk økonomi. Finanstilsynets «finansielle utsyn», som ble lagt frem tirsdag, påpekes det at nordmenn er mer sårbare for renteøkninger enn noen gang før. – Husholdningenes gjeldsbelastning, målt ved forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt, er høyere enn noen gang, skriver Finanstilsynet. Selv en moderat renteøkning vil en betydelig høyere rentebelastning. – Alt i alt, vil et rentesjokk kunne ramme husholdningene kraftig. Gjeldsgraden er mye høyere nå enn sist gang vi hadde krise for snart 30 år siden, sier direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet til NTB. Uro Direktøren viser til bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet, og sier at vi må ta høyde for at noe slikt kan skje igjen. – Historisk sett er høy oppbygging av gjeld og høy vekst i eiendomspriser over lang tid, tegn vi bør se på med uro, sier Baltzersen. Begge disse urotegnene blir spesielt trukket frem i rapporten, sammen med økt mislighold av forbrukslån. (dn.no 4.6.2019).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. (– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet.)

(Anm: Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. Forskningsrådet lyser ut 1,2 milliarder kroner til bedrifter som vil løse samfunnsutfordringer gjennom næringsrettet forskning. Summen har aldri vært høyere. Omtrent halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, som blant annet i havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten går til øvrige prosjekter uavhengig av bransje. – Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste seks årene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). (dagsavisen.no 20.5.2019).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest.

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. (- På ett år sikret Øystein Stray Spetalen seg 24 mål med tomt på ypperste Bygdøy. Så tok det 17 år å bygge drømmevillaen.)

(Anm: Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. Forbannede politikere, bekymrede naboer og planer om skrekkabinett. Dette er historien bak en av norgeshistoriens dyreste privatboliger. Fra Oslofjorden er kun to etasjer av Spetalens villa synlig. Tre etasjer er bygget helt eller delvis under bakken. (dn.no 30.5.2020).)

- På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. (- Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor.)

(Anm: På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. Den franske byen Louveciennes, med sine knappe 7000 innbyggere, huser det som skal være verdens dyreste bolig: Chateau Louis XIV. Det massive slottet ble kjøpt for i underkant av svimlende 300 millioner dollar i 2015. Overdådig luksus Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor. (dagbladet.no 22.4.2020).)

- Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. (- Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover.)

(Anm: Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. Spørsmålet er om det vil vare. Er eiendom en god eller dårlig investering? En stor studie rokker ved gamle sannheter. KORT FORKLART - Økonomer har tidligere vist at det å kjøpe eiendom har vært en dårlig investering, men en ny studie gir motsatt konklusjon: Å eie bolig vært minst like lønnsomt som å eie aksjer. - Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover. (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Konkurransetilsynet kritiserer garantiordning – mener den fører til flere forbrukslån. (– Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.)

(Anm: Konkurransetilsynet kritiserer garantiordning – mener den fører til flere forbrukslån. – Det blir nærmest bensin på bålet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard om hvordan det i dag garanteres for innskudd i forbrukslånsbanker. Bankenes sikringsfond garanterer for bankinnskuddene til alle norske bankkunder. Grunnen er at folk ikke skal miste sparepengene sine, selv om banken skulle få økonomiske problemer. Dersom banken skulle gå konkurs, så dekker fondet inntil to millioner kroner per bankkunde. Dette gjelder også de som har pengene sine i en bank som primært driver med forbrukslån. Direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, mener at ordningen bidrar til flere forbrukslån. – Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard. Ved hjelp av denne ordningen kan bankene tilby høye renter på bankinnskudd, og låne ut igjen pengene til folk som ønsker forbrukslån. Ofte er den effektive renta på forbrukslånet minst fem ganger så høy som renta på innskuddene. Les også: Hadde 12 kredittkort og forbrukslån i ni ulike banker: – Fikk aldri et kritisk spørsmål (nrk.no 15.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Kyniske forbrukslånsbanker bør straffes. Finanstilsynets rapport om forbrukslånsbankene er nitrist lesning.

(Anm: Kyniske forbrukslånsbanker bør straffes. Finanstilsynets rapport om forbrukslånsbankene er nitrist lesning. (dn.no 10.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet refser forbrukslånsbankene etter tilsyn. (- Manglende kredittvurdering og pushing av høyere lån.)

(Anm: Finanstilsynet refser forbrukslånsbankene etter tilsyn. Manglende kredittvurdering og pushing av høyere lån. Finanstilsynet er ikke fornøyd etter å ha vært på besøk hos forbrukslånsbankene. Finanstilsynet har vært på besøk hos forbrukslånsbankene for blant annet å kartlegge bankenes utlånspraksis. I en fersk melding fra tilsynet får forbrukslånsbankene solid refs. (dn.no 10.5.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ber regjeringen forby råtne forbrukslån. Sjefen i Forbrukerrådet ber regjeringen endre finansavtaleloven slik at bankene kan straffes for å gi forbrukslån til nordmenn som ikke er betalingsdyktige.

(Anm: Ber regjeringen forby råtne forbrukslån. Sjefen i Forbrukerrådet ber regjeringen endre finansavtaleloven slik at bankene kan straffes for å gi forbrukslån til nordmenn som ikke er betalingsdyktige. – Vi trenger en ny lovbestemmelse om avslagsplikt: Dersom den ansatte i banken ser at forbrukeren ikke er i stand til å betjene gjelden, plikter de å avslå lånesøknaden. Bryter de loven og låner ut likevel, må de stå til ansvar for det, sier Inger Lise Blyverket til E24. Direktøren i Forbrukerrådet sier regjeringen fortjener ros for grepene mot forbrukslån-eksplosjonen – men advarer mot å bli for komfortabel. Hun er urolig etter Finanstilsynets nyeste rapport, som viser hvordan stadig flere forbrukslån ender som inkassosaker – fordi nordmenn ikke betaler for seg i tide. Overfor E24 har forbrukslånsbanker innrømmet svikt i utlånspraksisen, slik også Finanstilsynet har avdekket – men lovet bedre tider når de nye gjeldsregistrene kommer 1. juli. (e24.no 16.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- På overflaten ser norsk økonomi fin ut. Men i industrien foregår en blodrød omstilling.

(Anm: På overflaten ser norsk økonomi fin ut. Men i industrien foregår en blodrød omstilling. ÅLESUND/HARØYA/OSLO (Aftenposten): Store deler av industrien blør fortsatt etter oljeprisfallet i 2014. Underskuddene i fjor ble ytterlige forverret. I andre næringer strømmer derimot pengene inn. De store tallene viser at norsk økonomi går bra, målt gjennom vekst og sysselsetting. Men under overflaten er virkeligheten langt mer sammensatt. Svært gode og svært dårlige tall opptrer side om side for 2018. Statistisk sentralbyrås tall for driftsresultater forteller historiene om de ulike næringenes ferd gjennom oljeopptur til 2014 og nedturen som fulgte etterpå: - Ressursnæringene fiskeri, oppdrett og kraftproduksjon går stadig bedre. - Innenlands transport, matindustri og leverandørindustrien til olje og offshore har hatt sterkt fallende driftsresultat.  - Særlig i industrien som leverer direkte eller indirekte til oljevirksomheten, har driftsresultatet gått fra eventyrlig bra for noen år siden til svært dårlig i fjor. (aftenposten.no 24.3.2019).)

- Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. Equinor ser lyst på fremtiden for norsk gass, særlig fordi Tyskland skal fase ut kullkraft. Men selv europeiske energiselskaper sår nå tvil om det er gass som blir vinneren.

(Anm: Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. Equinor ser lyst på fremtiden for norsk gass, særlig fordi Tyskland skal fase ut kullkraft. Men selv europeiske energiselskaper sår nå tvil om det er gass som blir vinneren. Oljefondet er i ferd med å bli en gassballong. Totalt ble det solgt gass fra norsk sokkel for 200 milliarder kroner i 2017. Hele 77 milliarder kroner av dette var gass staten eier direkte. Hele overskuddet går rett inn i Oljefondet. Til sammenligning var statens olje verdt 60 milliarder. Det er antatt at bare en tredjedel av gassressursene på sokkelen er hentet opp, ifølge Oljedirektoratet. Men hva slags fremtid har den norske gassen? (aftenposten.no 21.2.2019).)

- Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor.

(Anm: Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor. Men måske politikerne også skulle kigge indad, lyder kritikken fra Finansforbundets næstformand. (policywatch.dk 7.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- OECD: 70 prosent av oss meiner dei rike bør betale meir i skatt, viser undersøking. (- 18 prosent svarer «nei» eller «heilt klart nei».)

(Anm: OECD: 70 prosent av oss meiner dei rike bør betale meir i skatt, viser undersøking. (…) 18 prosent svarer «nei» eller «heilt klart nei». Det kjem fram i OECD sin nye rapport Risks that Matter, som undersøker folks oppfatting av sosiale og økonomisk risiko og korleis dei meiner myndigheitene reagerer på desse. (frifagbevegelse.no 30.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert.

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert. Fra 2017 til 2018 ble inndragningen av utbytte fra kriminelle handlinger halvert til tross for at Riksadvokaten i mange år har krevd å øke inndragningene. Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch. «Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet. – Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll. • Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet (frifagbevegelse.no 19.3.2019).) 

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- DNB får kraftig kritikk av Finanstilsynet for dårlig anti-hvitvaskingsarbeid. «Kritikkverdig.» «Mangelfull etterlevelse.»

(Anm: DNB kritiseres kraftig i nedslående rapport. Finans. DNB får kraftig kritikk av Finanstilsynet for dårlig anti-hvitvaskingsarbeid. «Kritikkverdig.» «Mangelfull etterlevelse.» Både ledelsen og styret i Norges største bank får refs i nedslående rapport. Konserndirektør Mirella Wassiluk i DNB har ansvar for at banken etterlever regler for å hindre hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. (dn.no 29.11.2018).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. (- Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska.)

(Anm: Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. Det er kun lidt mere end to år siden, at den daværende erhvervsminister Brian Mikkelsen (K) meldte ud, at det var tid til at stoppe med at mobbe bankerne. I dag er tonen på Christiansborg en helt anden. Et bredt flertal af partier presser nu på for lovstramninger, så det bliver lettere at gribe ind over for de ansvarlige i finanssektoren. Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska... (jyllands-posten.dk 21.1.2019).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. (- Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen.) (- Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten.) (- Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser.)

(Anm: Innlegg. Knut Anton Mork, professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI. Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen. Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten. Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser. Bildet viser oljeplattformer i Nordsjøen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. (- Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen. Torsdag kveld holder sentralbanksjefen sin årlige tale til spesielt inviterte gjester fra politikk og næringsliv med påfølgende middag på Grand Hotel. DN fikk, i likhet med andre medier, audiens i ti minutter litt tidligere på dagen for å stille sentralbanksjefen noen spørsmål om talen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. (– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.)

(Anm: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker. Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel. – Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten. (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

Øystein Olsen

- Varig lave renter gir høyere boligpriser og høyere gjeld. (- Erkjenner Finanstilsynet at normalrenten har falt?) (- Da må tilsynet også ta inn over seg konsekvensene: høyere boligprisnivå og høyere bærekraftig gjeldsbelastning.) (- Lavere normalrente gir altså et høyere balansert boligprisnivå og en høyere bærekraftig gjeldsbelastning.)

(Anm: Innlegg. Idar Kreutzer, administrerende direktør, og Dag Henning Jacobsen, analysesjef, begge i Finans Norge. Varig lave renter gir høyere boligpriser og høyere gjeld. Erkjenner Finanstilsynet at normalrenten har falt? Da må tilsynet også ta inn over seg konsekvensene: høyere boligprisnivå og høyere bærekraftig gjeldsbelastning. Rentene har vært lave lenge, og det er nå utsikter til at de skal noe opp. Finanstilsynet har i lang tid vært bekymret for høye boligpriser, høy gjeld i husholdningene og virkningene av en renteoppgang. Det er ingen tvil om at husholdningene gjør klokt i å ta høyde for en renteøkning, og myndighetene må løpende vurdere risiko for bobler og ubalanser som kan utløse økonomiske tilbakeslag. Spørsmålet er likevel om Finanstilsynet virkelig har tatt inn over seg det kraftige fallet i det normale rentenivået. (dn.no 10.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Høye boligpriser og høy gjeld gir systemrisiko. (- Finanstilsynet mener den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld er etterspørselsdrevet, med langvarig lav rente som en viktig drivkraft. Husholdningenes gjeldsgrad er doblet de siste 20 årene, og mange husholdninger har nå svært høy gjeld. Rentebelastningen er forholdsvis lav, men den vil øke markert selv ved en moderat renteøkning.)

(Anm: Innlegg. Morten Baltzersen, finanstilsynsdirektør. Høye boligpriser og høy gjeld gir systemrisiko. I innlegg i DN 11. februar reiser administrerende direktør Idar Kreutzer og analysesjef Dag Henning Jacobsen i Finans Norge spørsmål om Finanstilsynet har tatt inn over seg det kraftige fallet i det normale rentenivået og betydningen det har for balansen i bolig- og gjeldsmarkedet. De savner Finanstilsynets vurdering. Finanstilsynet publiserer regelmessig vurderinger av utsiktene for finansiell stabilitet. Der fremgår det blant annet at Finanstilsynet mener den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld er etterspørselsdrevet, med langvarig lav rente som en viktig drivkraft. Husholdningenes gjeldsgrad er doblet de siste 20 årene, og mange husholdninger har nå svært høy gjeld. Rentebelastningen er forholdsvis lav, men den vil øke markert selv ved en moderat renteøkning. (dn.no 15.2.2019).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet frikender sig selv i Danske Banks hvidvaskskandale. (- Det er afgørende, at arbejdet med at rette op på dette fortsætter med øget styrke. Vi er nødt til at tage ved lære af dette forløb,« siger Finanstilsynets direktør Jesper Berg. Forslagene er inddelt i fire hovedkategorier: - Bedre og mere effektive forsvarslinjer i bankerne - Oplysningspligt og strafansvar samt bedre beskyttelse af whistleblowere - Hårdere konsekvenser, når bankledelsen svigt.)

(Anm: Finanstilsynet frikender sig selv i Danske Banks hvidvaskskandale. Bestyrelsen vurderer, at Finanstilsynet igennem hele perioden 2007-2018 har levet op til sine forpligtelser som ansvarlig tilsynsmyndighed for Danske Bank, siger formand David Lando. (…) Finanstilsynets redegørelse indeholder også et idékatalog med 23 initiativer, der kan bidrage til et bedre hvidvasktilsyn. »Estland-sagen har været dybt skadelig for befolkningens tillid til det finansielle system og for Danmarks internationale omdømme. Det er afgørende, at arbejdet med at rette op på dette fortsætter med øget styrke. Vi er nødt til at tage ved lære af dette forløb,« siger Finanstilsynets direktør Jesper Berg. Forslagene er inddelt i fire hovedkategorier: - Bedre og mere effektive forsvarslinjer i bankerne - Oplysningspligt og strafansvar samt bedre beskyttelse af whistleblowere - Hårdere konsekvenser, når bankledelsen svigt. (finans.dk 29.1.2019).)

(Anm: Finanstilsynet - Danmark (finanstilsynet.dk 30.1.2019).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven.)

(Anm: Innlegg. Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. en politiske plattformen for den utvidede Solberg-regjeringen inneholder en lang liste med punkter som lover «styrket innsats» på ulike området. På arbeidslivsfeltet er det styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet (a-krim) som står frem som den tydeligste satsingen. Ikke noe annet tema innenfor arbeidsliv vies så mye plass og så klare løfter om prioritet i regjeringsplattformen. Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. Dette er aktivitet som i hvert fall til dels er alvorlig og klart samfunnsskadelig, og som selvfølgelig skal bekjempes. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. (– Vi skraper bare overflaten.)

(Anm: Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. Dugnaden Fair Play Bygg Oslo har levert 101 tips om lovbrudd i byggebransjen siden januar. De sier de bare skraper overflaten. Noen av tipsene omhandler blant annet torpedoer, ulovlige kontrakter og trafficking, skriver Dagsavisen. Til sammen har Fair Play levert 101 tips til myndighetene denne uken. – Vi skraper bare overflaten. Vi har levert 101 tips nå, som vi har forsøkt å verifisere så godt som mulig før vi sender dem videre. Vi i bransjen ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, så vi måtte ta grep, sier prosjektleder Lars Mamen i Fair Play. Fair Play er en dugnad mellom arbeidsgiversiden og fagorganisasjonen. Den har vært aktiv i Oslo i fem måneder. Leder Olav Norheim i A-krimsenteret i Oslo og Akershus har mottatt 80 av tipsene til Mamen. Han sier at situasjonen er alvorlig. – Vi går etter bakmennene. Det de driver med, kan undergrave samfunnsstrukturen vår – og velferdsstaten, sier han. (tu.no 17.6.2019).)

- Joda, Civita har benektet, skjønnmalt og bagatellisert problemene i arbeidslivet. I rapport etter rapport får vi bevist at Civita benekter, skjønnmaler og bagatelliserer problemene i arbeidslivet. I fjor meldte SSB at produktiviteten i bygg- og anleggsnæringen har falt med ti prosent siden år 2000.

(Anm: Innlegg. Jonas Bals, rådgiver i LO. Joda, Civita har benektet, skjønnmalt og bagatellisert problemene i arbeidslivet. I rapport etter rapport får vi bevist at Civita benekter, skjønnmaler og bagatelliserer problemene i arbeidslivet. I fjor meldte SSB at produktiviteten i bygg- og anleggsnæringen har falt med ti prosent siden år 2000. I den samme perioden økte produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge med 30 prosent. Civita-jurist Torstein Ulserød hevder i innlegg i DN 7. februar at jeg kommer med «grove og usanne» anklager, fordi jeg skriver at Civita de siste årene har benektet, skjønnmalt og bagatellisert utviklingen i arbeidslivet. I 2010 skrev Civita-filosof Lars Fr. Svendsen en kronikk under overskriften «Brutaliseringsmyten,» der han hevdet at det vanskelig kunne «beskrives som annet enn kunnskapsløst eller direkte uredelig» å hevde at arbeidslivet i Norge ble brutalisert. To år senere ga hans kollega Mathilde Fasting ut rapporten «Sosial jumping», der hovedkonklusjonen var at de mest effektive tiltakene mot sosial dumping burde avskaffes, blant annet fordi det hadde en «tendens til å beskytte dem som allerede er i arbeid». I tillegg burde arbeidsmiljøloven dereguleres slik at man fikk flere midlertidige ansettelser. Som sagt så gjort – av den borgerlige regjeringen. (dn.no 11.2.2019).)

- Nyansert innspill møtes med grove anklager. LOs Jonas Bals' innlegg bidrar til å polarisere debatten om arbeidsliv og å skape et debattklima der det ikke er mulig å diskutere nyanser. Vi sier selvsagt ikke nei til alle tiltak mot sosial dumping eller til innsats mot arbeidslivskriminalitet.

(Anm: Innlegg. Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nyansert innspill møtes med grove anklager. LOs Jonas Bals' innlegg bidrar til å polarisere debatten om arbeidsliv og å skape et debattklima der det ikke er mulig å diskutere nyanser. Vi sier selvsagt ikke nei til alle tiltak mot sosial dumping eller til innsats mot arbeidslivskriminalitet. Men vi har hatt innsigelser til det virkelighetsbildet som tegnes av LO og andre. Min kronikk om arbeidslivskriminalitet i DN 30. januar har utløst protester fra både skattedirektøren, regjeringen, LO og NHO. Det kan være et tegn på at jeg bør legge meg flat, eller, tvert om, et signal om at det er behov for nyanser i debatten. I kronikken min tillot jeg meg å stille spørsmål ved om omfanget av problemene knyttet til arbeidslivskriminalitet i Norge er så stort at dette fortjener plassen som det høyest prioriterte området innen arbeidsliv, og at innsatsen, ifølge regjeringsplattformen, skal økes enda mye mer. Jeg synes, slik jeg tidligere har skrevet i et notat om temaet (Civita-notat 12:2018), at det er vanskelig å finne dokumentasjon for at problemet er så stort som alle nå fremstiller det. (dn.no 6.2.2019).)

- Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? (- Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt.)

(Anm: Torstein Ulserød. Kampen mot arbeidslivskriminalitet – en kamp på sviktende grunnlag? Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem i flere bransjer, som det er gode grunner til å bekjempe, og trolig forsterke innsatsen mot på noen områder. Men det er uheldig for debatten om arbeidslivskriminalitet at dette forstås som et nærmest grenseløst samfunnsproblem, som stadig øker, og som på litt uklare måter henger sammen med alt fra arbeidsinnvandring til midlertidige ansettelser. Dette notatet peker på noen svakheter med den rådende forståelsen av hvilke problemer vi står overfor, og hva disse problemene skyldes. (…) Det er også slik at politiske tiltak mot selv de klareste og mest alvorlige samfunnstrusler kan bli drevet for langt. Reguleringer, tilsyn og krav om rapportering er isolert sett gjerne en belastning og representerer inngrep i borgernes frihet, noe som i seg selv tilsier en proporsjonalitetsvurdering av slike tiltak. Det er også slik at stort sett alle reguleringer har utilsiktede og uforutsigbare konsekvenser. All offentlig innsats krever dessuten ressurser, og økt innsats på ett område innebærer dermed en nedprioritering av tiltak og satsinger på andre områder. Alt dette tilsier en viss edruelighet, også i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (civita.no 2.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Skjerper kampen mot arbeidskriminelle. Vår velferd er en honningkrukke for de kriminelle – som profesjonaliseres. Vår innsats må bli enda mer treffsikker. Civitas Torstein Ulserød spør i DN 30. januar om regjeringen virkelig bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminalitet så høyt som den gjør. Svaret er ja.

(Anm: Innlegg. Thor Kleppen Sættem (H), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Skjerper kampen mot arbeidskriminelle. Vår velferd er en honningkrukke for de kriminelle – som profesjonaliseres. Vår innsats må bli enda mer treffsikker. Civitas Torstein Ulserød spør i DN 30. januar om regjeringen virkelig bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminalitet så høyt som den gjør. Svaret er ja. Og derfor legger regjeringen 5. februar frem en revidert strategi for å gjøre kampen mot arbeidslivskriminalitet enda mer treffsikker. Ulserød spør om arbeidslivskriminalitet er et så stort problem at det rettferdiggjør oppmerksomheten. Tja, absolutte tall er det ikke lett å gi – mye hadde vært enklere hvis kriminelle hadde vært flinkere til å melde fra om sin aktivitet. Svart arbeid, skatteunndragelser, avgiftsjuks og trygdemisbruk har eksistert «til alle tider». Det nye er at aktørene er blitt mer målrettede og profesjonelle. Honningkrukken er stor i et land med høyt lønnsnivå, høy levestandard og omfattende velferdsordninger. (dn.no 31.1.2019).)

- Arbeidsliv: Dagbladet mener: Useriøse aktører truer det norske arbeidslivet. Nå må det mobiliseres i førstelinja. Myndigheter, fagforeninger og arbeidsgivere må få opp organisasjonsgraden.

(Anm: Leder. Arbeidsliv: Dagbladet mener: Useriøse aktører truer det norske arbeidslivet. Nå må det mobiliseres i førstelinja. Myndigheter, fagforeninger og arbeidsgivere må få opp organisasjonsgraden. Den siste uka har Dagbladet omtalt sjokkerende arbeidsforhold på den populære sportsrestauranten O'Learys i Oslo. Ansatte ved franchise-restauranten har fortalt oss om trusler og trakassering fra ledelsen, underbemanning, manglende kontrakter, utestående overtidsbetaling, samt vakter som strekker seg 14–15 timer uten pause. Det siste året har de ansatte kjempet hardt for sine rettigheter. Blant annet for å få utbetalt lønn de har krav på, og gjennomføring av kontraktfestede arbeidstimer. Alt til ledelsens store misnøye. I en tekstmelding om en kvinnelig servitør skal daglig leder ved O'Learys ha skrevet «No worries i will fuck her on the floor if she wants to work no problem, go and wash dishes. [..] Fuck her. Bitch.» (dagbladet.no 19.2.2019).)

- Udokumenterte påstander om revisor og arbeidskrim. DN 1. februar skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet om arbeidslivskriminalitet som gjerne skjer «med bistand fra advokater og revisorer». Det er en alvorlig påstand.

(Anm: Innlegg. Per Hanstad, administrerende direktør i Revisorforeningen. Udokumenterte påstander om revisor og arbeidskrim. DN 1. februar skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet om arbeidslivskriminalitet som gjerne skjer «med bistand fra advokater og revisorer». Det er en alvorlig påstand. Økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er en trussel både mot velferdssamfunnet og arbeidsplasser i virksomheter som driver i ordnede former. Kampen mot uvesenet er viktig. Vi deler regjeringens bekymring og støtter den skjerpede innsatsen. (dn.no 9.2.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. (- Stortinget må ta hensyn til de vesentlige endringene i hvitvaskingslovgivningen som påfører finansinstitusjonene en helt annet risiko enn tidligere.)

(Anm: Ole Morten Geving, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt, Finans Norge. VPS-forslag svekker hvitvaskingsarbeidet. Aktivt, målrettet og helhetlig arbeid for å motarbeide hvitvasking og økonomisk kriminalitet står høyt på dagsordenen hos myndigheter, tilsyn og finansnæringen selv. Det er derfor oppsiktsvekkende at Finansdepartementet i sitt forslag til lov om verdipapirsentraler foreslår å svekke dette vernet ved å innføre svært liberale regler for hvem som skal ha rett til å etablere verdipapirkontoer i Norge. Slik forslaget er utformet, kan enhver person, hvor som helst fra i verden, kreve opprettet en VPS konto i sitt navn i Norge. Dette vil stille norske kontoførere – altså banker og verdipapirforvaltere – overfor en nesten uoverstigelig oppgave knyttet til kunde- og hvitvaskingskontroll. Økonomisk kriminalitet profesjonaliseres, og kriminelle nettverk leter aktivt etter svakeste ledd. Det er ingen grunn til at Norge skal innta den rollen. (dn.no 7.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.

(Anm: Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). (...) Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. (...) Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. (...) Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner. (dn.no 8.2.2019).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler. (- De fleste av de store inkassoselskapene har skyhøye overskudd sammenlignet med resten av næringslivet. De blir svært høye selv etter at inkassoselskapene har brukt penger på å konkurrere om oppdrag.)

(Anm: Inkassoselskapene betaler for å få lukrative oppdrag. Nå sjekker Finanstilsynet om det finnes ulovlige avtaler. Finanstilsynet er i gang med å kartlegge om inkassoselskapene holder seg innenfor lovens rammer når de kjemper om oppdrag. Både høye overskudd og mer Den som blir utsatt for inkasso, skal etter loven dekke «nødvendige kostnader» for å drive inn den ubetalte regningen. Det skjer i form av salærer og gebyrer. Maksimalsatsene er fastsatt i kronebeløp av Justisdepartementet. I praksis blir maksimalsatsene brukt av inkassoselskapene. Forsinkelsesrenter kommer i tillegg. De er fastsatt av Finansdepartementet. Betalingen gir romslige inntekter. De fleste av de store inkassoselskapene har skyhøye overskudd sammenlignet med resten av næringslivet. De blir svært høye selv etter at inkassoselskapene har brukt penger på å konkurrere om oppdrag.  (aftenposten.no 22.1.2019).)

(Anm: Forliksrådene, forliksklager, Innkassoklagenemnda etc. (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse: Hvis kronekursen stiger til gamle høyder, vil det bli dramatisk for norsk økonomi. (- Den fortsatt svake kronen er en av de viktigste årsakene til at sentralbanksjef Øystein Olsen holder fast på de to planlagte rentehevingene i 2019, til tross en svakere global økonomi. Undersøkelsen fra Norges Banks egne forskere viser at dersom kronen skulle styrke seg, vil det kunne få dramatiske konsekvenser.)

(Anm: Ny undersøkelse: Hvis kronekursen stiger til gamle høyder, vil det bli dramatisk for norsk økonomi. En eurokurs på åtte kroner hadde vært en drøm for norske Europa-turister, men en slik kronestyrkelse vil svekke norsk økonomi dramatisk, ifølge ny undersøkelse. Veksten kunne vært én prosent mindre En svak krone gir mer fart i norsk økonomi, og sentralbanken legger til grunn at kronen vil holde seg litt under dagens nivå til neste år. Den fortsatt svake kronen er en av de viktigste årsakene til at sentralbanksjef Øystein Olsen holder fast på de to planlagte rentehevingene i 2019, til tross en svakere global økonomi. Undersøkelsen fra Norges Banks egne forskere viser at dersom kronen skulle styrke seg, vil det kunne få dramatiske konsekvenser. (nettavisen.no 15.12.2018).)

-  Valutamarkedet er en nådeløs dommer. (– Kronekursen avslører at Norge ikke er et spesielt attraktivt land å investere.) (- Høy aktivitet i et land betyr normalt at lønninger og priser vil begynne å stige, og at sentralbanken vil sette opp renten. Høye renter vil tiltrekke seg sparepenger til renteprodukter i landet, som igjen vil styrke valutakursen. Motsatt vil svake økonomier oppleve mistillit, kapitalflukt og svekket valutakurs.)

(Anm: Valutamarkedet er en nådeløs dommer | Elisabeth Holvik, sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen. Kronekursen avslører at Norge ikke er et spesielt attraktivt land å investere. Det vi trenger, er bedre rammevilkår for å investere i Norge og et sterkere fokus på konkurranseevnen for norske bedrifter, skriver Elisabeth Holvik. Valutakursen for et land vil over tid reflektere hvor sterk økonomien er. I korte perioder kan kursen drives av spekulanter, men over tid vil kursen reflektere fundamentale økonomiske forhold. Valutamarkedet er et marked for vekslinger av valuta for handel mellom land, lån mellom land og investeringer mellom land. (…) Høy aktivitet i et land betyr normalt at lønninger og priser vil begynne å stige, og at sentralbanken vil sette opp renten. Høye renter vil tiltrekke seg sparepenger til renteprodukter i landet, som igjen vil styrke valutakursen. Motsatt vil svake økonomier oppleve mistillit, kapitalflukt og svekket valutakurs. (…) Med høyere oljepris enn bunnivåene etter 2014 og tiltagende vekst spådde mange en sterkere kronekurs. Jeg har ikke vært av dem. Realiteten er at produksjonen av vår viktigste eksportvare, olje, vil falle gradvis fremover. Og ser vi bort fra olje, er underskuddet på handelsbalansen økende. I år vil vi importere varer for rundt 250 milliarder mer enn vi eksporterer for. Når det gjelder investeringsvilje, har utlendinger trukket kapital ut av Norge etter oljeprisfallet i 2014. Samtidig fortsetter nordmenn å investere sparepenger i utlandet. (aftenposten.no 30.12.2018).)

- Advares mot høy rente. Det kan være duket for et linjeskifte fra Norges Bank. En ny rapport viser at «å lene seg motvinden» koster mer enn det smaker. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sitt innlegg for Center for Monetary Economics i 2016 at det var sentralbankens plikt å lene seg mot vinden for å dempe boligprisveksten. «Høy boligprisvekst kan føre til økt gjeldsopptak og gjøre husholdningene mer sårbare.)

(Anm: Advares mot høy rente. Det kan være duket for et linjeskifte fra Norges Bank. En ny rapport viser at «å lene seg motvinden» koster mer enn det smaker. (Finansavisen): «Å lene seg mot vinden», altså å holde igjen på rentene for å motvirke at gjeldsveksten eller boligprisene blir problematisk høye, har vært en del av Norges Banks strategi i flere år. Sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sitt innlegg for Center for Monetary Economics i 2016 at det var sentralbankens plikt å lene seg mot vinden for å dempe boligprisveksten. «Høy boligprisvekst kan føre til økt gjeldsopptak og gjøre husholdningene mer sårbare. Dette taler isolert for å holde renten noe høyere enn den ellers ville vært», sa Olsen da til Finansavisen. Konklusjonene fra en analyse Norges Bank selv har publisert kan tyde på at denne oppskriften nå kan bli forlatt. Koster mer enn det smaker Et «working paper» som analyserer fordeler og ulemper med denne strategien. Analysen er utført av Thore Kockerols og Christoffer Kok, og gjenspeiler formelt sett kun deres syn, men er publisert av Norges Bank. Tidligere har Norges Bank vist at analyser og funn fra «working paper»-serien ofte blir raskt omfavnet av sentralbanken. Hovedfunnet er at det koster mer enn det smaker, om sentralbanken holder igjen med styringsrentene på denne måten. Derimot ser det ut til å være rasjonelt å bruke andre virkemidler for å dempe faren for finansiell ustabilitet, i praksis såkalt makrotilsyn. Dette er en sekkepost av tiltak som mer direkte regulerer bankenes og låntakernes adferd. (dagbladet.no 20.1.2019).)

- Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest.

(Anm: Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest. Tross innstendige oppfordringer fra venstrefløyen og MDG, ville ingen stortingsrepresentanter for landets største partier forsvare lønnsøkningen de går inn for. (…) Ingen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet ville imidlertid gå på talerstolen og argumentere for at det er rimelig med en lønnsøkning på 28.000 kroner. (aftenposten.no 14.6.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. (- Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell.) (- De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye.)

(Anm: Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. (…) Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. (…) Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell. (…) De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye. (…) - I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. (…) – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig. (forskning.no 5.11.2018).)

– Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. (– Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019.) (– De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn.)

(Anm: Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019. Økt rente er et godt tegn for norsk økonomi, ifølge sentralbanksjefen. Utsiktene for norsk økonomi er ifølge sentralbanksjefen meget gode. Til TV 2 sier Øystein Olsen at arbeidsledigheten vil synke, sysselsettingen øker, og det samme vil reallønna. De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn. – Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. Det at rentene kommer opp nå, er et tegn på at det går bedre i økonomien, sier han. Olsen regner med at han vil øke styringsrenta forsiktig én gang i 2019, to ganger i 2020 og én gang i 2021. Om tre år vil boliglånsrenta ligge på nesten 4 prosent, sier han til TV 2. – Gjennomsnittlig boliglånsrente vil øke fra dagens, nivå som er rundt 2.5 prosent, til nærmere 4, eller 3.7 prosent for å være helt nøyaktig, i henhold til våre anslag, sier Olsen. (aftenposten.no 1.1.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

- Eiendomskongen: Her er Ivar Tollefsens norske boligimperium. (- Norges eiendomskonge 13 år senere kårer bladet Kapital Ivar Tollefsen (57) til Norges største eiendomskonge med anslåtte bruttoverdier på 45 milliarder kroner.) (- Han havnet i 2018 på Forbes-listen over norske dollarmilliardærer.)

(Anm: Eiendomskongen: Her er Ivar Tollefsens norske boligimperium. (…) Norges eiendomskonge 13 år senere kårer bladet Kapital Ivar Tollefsen (57) til Norges største eiendomskonge med anslåtte bruttoverdier på 45 milliarder kroner. Han havnet i 2018 på Forbes-listen over norske dollarmilliardærer. Ifølge skattetallene for 2017 er Tollefsen Norges 17. rikeste med en formue på 2,1 milliarder kroner. Tollefsens eiendomsimperium har på disse årene vokst kraftig og ut av Norge, og et springbrett til suksessen var nettopp sykehusporteføljen, som kritikere mente kommunen og staten solgte under markedspris. (nettavisen.no 1.1.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Fra Danske Bank til Britta Nielsen: 2018 blev grådighedens år. Hvidvasksag, tilbagebetaling af udbytteskat og mulig svindel i Socialstyrelsen.

(Anm: Fra Danske Bank til Britta Nielsen: 2018 blev grådighedens år. Hvidvasksag, tilbagebetaling af udbytteskat og mulig svindel i Socialstyrelsen. Ifølge eksperter blev grådigheden sat på formel i 2018. Den foreløbige kulmination på hvidvaskskandalen i Danske Bank kom den 19. september i år i Tivoli Kongrescenter i København. Igennem halvandet år havde et lille hold journalister på Berlingske beskrevet, hvordan et kriminelt netværk havde vasket beskidte penge hvide gennem bankens filial i Estland. Nogle af pengene var havnet i skattely. Andre havde diktaturstaten Aserbajdsjan betalt til regimetro politikere i Europa, ligesom den berygtede russiske efterretningstjeneste FSB . (jyllands-posten.dk 30.12.2018).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. (…) Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? (…) Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

(Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (...) Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen. (...) Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Økt rente spiser bare litt av forbruksveksten til 2021. (- Bedre økonomi gir markert bedre vekst i kjøpekraften, målt ved veksten i reallønnen. )

(Anm: Økt rente spiser bare litt av forbruksveksten til 2021. De varslede renteøkningene vil bare pirke litt i forbruksveksten som kommer. Norske familier vil øke forbruket med nesten 100 milliarder til 2021, spår Norges Bank. (…) Tirsdag holdt sentralbanksjef Øystein Olsen foredrag på Handelshøyskolen BI om rentens virkninger. (…) Bedre økonomi gir markert bedre vekst i kjøpekraften, målt ved veksten i reallønnen. For mange vil dette mer enn betale for den reelle økningen i renteutgiftene. – Norsk husholdninger vil derfor få bedre råd, selv om renteutgiftene kommer opp, konkluderer Olsen. Vekst i reallønn er lønnsvekst minus prisvekst. (aftenposten.no 26.9.2018).)

- Finansiell stabilitet 2018. Nå: Gjelda vår bekymrer Norges bank. Gjør det finansielle systemet sårbart, ifølge ny rapport. (- Tre såbarhetsfaktorer Norges bank peker altså på tre faktorer i sin ferske rapport som omtales som «de tre viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet»: 1. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og økende. 2. Boligprisene er høye, selv etter fallet i 2017. 3. Prisene på næringseiendom har steget videre fra allerede høye nivåer. )

(Anm: Finansiell stabilitet 2018. Nå: Gjelda vår bekymrer Norges bank. Gjør det finansielle systemet sårbart, ifølge ny rapport. HØYE BOLIGPRISER: Selv om boligprisene har falt noe, er de fortsatt et faremoment for norsk finansiell stabilitet, ifølge en ny rapport fra Norges Bank. I dag har Norges Bank lagt fram sin rapport Finansiell stabilitet 2018. Her kommer det blant annet fram at høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser gjør det finansielle systemet sårbart. Samtidig har bankene blitt mer robuste, og tiltak fra myndighetene har begrenset låneopptak i sårbare husholdninger, heter det i en pressemelding. Utsiktene for finansiell stabilitet er samlet sett så å si uendret sammenlignet med forrige rapport. (…) Tre såbarhetsfaktorer Norges bank peker altså på tre faktorer i sin ferske rapport som omtales som «de tre viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet»: 1. Husholdningenes gjeldsbelastning er høy og økende. 2. Boligprisene er høye, selv etter fallet i 2017. 3. Prisene på næringseiendom har steget videre fra allerede høye nivåer. «Sårbarheten knyttet til den høye gjelden i husholdningene er fortsatt høy. Høy gjeld medfører risiko for at husholdningene må stramme betydelig inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker markert», står det i rapporten. (dinside.no 29.10.2018).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang.

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking

Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking
dagbladet.no 20.12.2014
Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger.
(Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking.

FATF mener det er behov for «store forbedringer» på 9 av 11 områder når det kommer til effektivitet, og at hvitvaskingsproblematikken er for lite prioritert i politiet og tilsynsmyndighetene. I tillegg konkluderer granskerne med at vi blant annet er for dårlige til å hindre terrororganisasjoner i å samle inn og flytte penger, at det er for dårlige varslingsrutiner og at det det er for få som straffeforfølges for hvitvasking i Norge.

Norge får skryt på enkelte punkter, men de positive sidene undermineres av de negative, konkluderer FATF.

Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i Økokrim, sier de frykter at Norge kan bli brukt som transittland for svarte penger hvis rutinene ikke bedres. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet.

(Anm: Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet. Korrupsjonsjeger Bill Browder mener norske banker var like ille som Danske Bank, og sier Økokrim har bestemt seg for å feie Norges rolle i hvitvaskingen av russiske penger under teppet. (dn.no 28.9.2018).)

- Dansk avis: Norsk tidligere toppsjef i Danske Bank siktet av dansk politi.

(Anm: Dansk avis: Norsk tidligere toppsjef i Danske Bank siktet av dansk politi. Tidligere toppsjef i Danske Bank, norske Thomas Borgen, er siktet i saken om hvitvasking i bankens filial i Estland, melder den danske avisen Børsen. Det er statsadvokaten for særlig økonomisk kriminalitet (SØIK) som står bak siktelsen, ifølge avisen. Statsadvokaten skal også ha beordret ransaking av Borgens hjem. – Jeg kan bekrefte at SØIK ransaket Thomas Borgens bolig den 12. mars. Og jeg kan også bekrefte at de har valgt å sikte Thomas Borgen, som et ledd i sin etterforskning av saken, sier Borgens advokat Peter Schradieck til Børsen. (aftenposten.no 7.5.2019).)

- WSJ: Nesten 1000 milliarder blir undersøkt i Danske Banks hvitvaskingssak.

(Anm: WSJ: Nesten 1000 milliarder blir undersøkt i Danske Banks hvitvaskingssak. Samlede overføringer av nesten tusen milliarder kroner sjekkes for mulig hvitvasking i etterforskningen av Danske Bank, ifølge Wall Street Journal. Den amerikanske næringslivsavisen henviser til opplysninger fra ikke navngitte kilder. Opplysningene kan tyde på at omfanget av saken er større enn tidligere antatt. Tidligere har avisa Berlingske Business anslått at beløp tilsvarende minst 53 milliarder danske kroner ble hvitvasket i bankens filial i Estland. Det samlede beløpet på nesten tusen milliarder har imidlertid ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng med hvor mye som ble hvitvasket. Ifølge estiske myndigheter skjedde hvitvaskingen typisk ved hjelp av flere overføringer i banken. (aftenposten.no 7.9.2018).)

(Anm: Russia-Linked Money-Laundering Probe Looks at $150 Billion in Transactions (wsj.com 7.9.2018).)

- Danske Bank siktet for hvitvasking. Økokrim i Danmark har tatt ut formell siktelse mot Danske Bank, som anklages for hvitvasking av milliarder av kroner.

(Anm: Danske Bank siktet for hvitvasking. Økokrim i Danmark har tatt ut formell siktelse mot Danske Bank, som anklages for hvitvasking av milliarder av kroner. Bakgrunnen for siktelsen er en internrapport der banken erkjenner å ha hatt dårlige kontrollrutiner fra 2007 til 2015 ved sin filial i Estland. Rundt 200 milliarder euro, nærmere 2.000 milliarder kroner, passerte i løpet av dette tidsrommet gjennom filialen, uten at verken kunder eller mistenkelige forhold ble tilstrekkelig gransket. Les også: Danske Bank etterforskes for hvitvasking. (nettavisen.no 28.11.2018).)

- Danske Bank klarer ikke å tallfeste hvor mye som er hvitvasket – gir 1,5 milliarder til kampen mot økonomisk kriminalitet.

(Anm: Danske Bank klarer ikke å tallfeste hvor mye som er hvitvasket – gir 1,5 milliarder til kampen mot økonomisk kriminalitet. En ekstern gransking ser på betalinger for nesten 2000 milliarder kroner. Banken donerer 1,5 milliarder danske kroner til å bekjempe økonomisk kriminalitet. (aftenposten.no 19.9.2018).)

– Analyse: Vi har ikke et værn mod de store bankers spekulation. Når statsministeren taler om griskhed af dimensioner i finansverdenen, kalder det på nye tiltag fra samfundet.

(Anm: Analyse: Vi har ikke et værn mod de store bankers spekulation. Når statsministeren taler om griskhed af dimensioner i finansverdenen, kalder det på nye tiltag fra samfundet. Sagen om store bankers medvirken i den internationale skandale om spekulation og svindel med udbytteskat for 410 milliarder kroner slår hovedet på et søm, som i forvejen var særdeles synligt. (politiken.dk 18.10.2018).)

- Anklager Nordea for hvitvasking. Bill Browder, en nøkkelperson i Danske Bank-saken, har levert dokumenter til svensk økokrim som angivelig knytter Nordea til hvitvasking.

(Anm: Anklager Nordea for hvitvasking. Bill Browder, en nøkkelperson i Danske Bank-saken, har levert dokumenter til svensk økokrim som angivelig knytter Nordea til hvitvasking. Sveriges svar på Økokrim, Ekobrottsmyndigheten, sier tirsdag at de har motatt dokumenter som viser at Nordea har brutt lovene for hvitvasking, skriver Reuters. (hegnar.no 16.10.2018).)

- Hvidvaskjæger anklager Nordea i Danmark for omfattende hvidvask. (- Det sker, efter at Nordens største bank er blevet politianmeldt for at have hvidvasket omkring 1 mia. kr. Finans er i besiddelse af to anmeldelser af Nordea, som er sendt til myndigheder i Sverige og Norge, og det danske bagmandspoliti bekræfter at have modtaget en anmeldelse af Nordea.)

(Anm: Hvidvaskjæger anklager Nordea i Danmark for omfattende hvidvask. Hvidvaskning af mindst 151 mio. dollars er sket gennem Nordeas danske filial, lyder det i en politianmeldelse til de svenske politimyndigheder fra den kendte amerikansk-britiske forretningsmand Bill Browder. Nordea trækkes ind i nye hvidvaskanklager. Det sker, efter at Nordens største bank er blevet politianmeldt for at have hvidvasket omkring 1 mia. kr. Finans er i besiddelse af to anmeldelser af Nordea, som er sendt til myndigheder i Sverige og Norge, og det danske bagmandspoliti bekræfter at have modtaget en anmeldelse af Nordea. (jyllands-posten.dk 17.10.2018).)

- Nordea setter av 920 millioner til hvitvasking. – Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier konsernsjef Casper von Koskull. (– Dette kvartalet har det pågått en intens debatt om ulike saker knyttet til hvitvasking. Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier Nordeas konsernsjef Casper von Koskull i en melding.)

(Anm: Nordea setter av 920 millioner til hvitvasking. – Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier konsernsjef Casper von Koskull. Nordea legger tirsdag frem resultatet for første kvartal. I meldingen fra banken kommer det frem at det nå settes av 95 millioner euro, tilsvarende 920 millioner kroner til saker knyttet til hvitvasking. Venter å bli bøtelagt i Danmark – Dette kvartalet har det pågått en intens debatt om ulike saker knyttet til hvitvasking. Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier Nordeas konsernsjef Casper von Koskull i en melding. (…) Han viser til at de tidligere har uttalt at de å bli bøtelagt i Danmark på grunn av tidligere mangelfulle rutiner knyttet til hvitvasking. – Fra 2016 til 2018 har vi investert mer enn 700 millioner euro i å styrke innsatsen vår innenfor risiko og compliance. Vi er overbevist om at kvaliteten på complianceplattformen vår er bedre nå, og at vi er en trygg og pålitelig partner», sier han. (dn.no 30.4.2019).)

- Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet.

(Anm: Mener Økokrim feier norsk hvitvasking under teppet. Korrupsjonsjeger Bill Browder mener norske banker var like ille som Danske Bank, og sier Økokrim har bestemt seg for å feie Norges rolle i hvitvaskingen av russiske penger under teppet. (dn.no 28.9.2018).)

- Dansk avis: Norsk tidligere toppsjef i Danske Bank siktet av dansk politi.

(Anm: Dansk avis: Norsk tidligere toppsjef i Danske Bank siktet av dansk politi. Tidligere toppsjef i Danske Bank, norske Thomas Borgen, er siktet i saken om hvitvasking i bankens filial i Estland, melder den danske avisen Børsen. Det er statsadvokaten for særlig økonomisk kriminalitet (SØIK) som står bak siktelsen, ifølge avisen. Statsadvokaten skal også ha beordret ransaking av Borgens hjem. – Jeg kan bekrefte at SØIK ransaket Thomas Borgens bolig den 12. mars. Og jeg kan også bekrefte at de har valgt å sikte Thomas Borgen, som et ledd i sin etterforskning av saken, sier Borgens advokat Peter Schradieck til Børsen. (aftenposten.no 7.5.2019).)

(Anm: Bagmandspolitiet har fået en anmeldelse af Nordea. Bagmandspolitiet vil nu se på materialet, skriver det på Twitter. (jyllands-posten.dk 17.10.2018).)

- Nordea setter av 920 millioner til hvitvasking. – Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier konsernsjef Casper von Koskull. (– Dette kvartalet har det pågått en intens debatt om ulike saker knyttet til hvitvasking. Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier Nordeas konsernsjef Casper von Koskull i en melding.)

(Anm: Nordea setter av 920 millioner til hvitvasking. – Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier konsernsjef Casper von Koskull. Nordea legger tirsdag frem resultatet for første kvartal. I meldingen fra banken kommer det frem at det nå settes av 95 millioner euro, tilsvarende 920 millioner kroner til saker knyttet til hvitvasking. Venter å bli bøtelagt i Danmark – Dette kvartalet har det pågått en intens debatt om ulike saker knyttet til hvitvasking. Dette er et sammensatt og omfattende problem i samfunnet, og vi tar ansvaret vårt på alvor, sier Nordeas konsernsjef Casper von Koskull i en melding. (…) Han viser til at de tidligere har uttalt at de å bli bøtelagt i Danmark på grunn av tidligere mangelfulle rutiner knyttet til hvitvasking. – Fra 2016 til 2018 har vi investert mer enn 700 millioner euro i å styrke innsatsen vår innenfor risiko og compliance. Vi er overbevist om at kvaliteten på complianceplattformen vår er bedre nå, og at vi er en trygg og pålitelig partner», sier han. (dn.no 30.4.2019).)

- Advarer mot skattesvikere. (- Skatteunndragelser truer velferdssamfunnet, advarer Økokrim.)

(Anm: Advarer mot skattesvikere. Skatteunndragelser truer velferdssamfunnet, advarer Økokrim. Milliarder som kunne kommet fattige til gode, havner i stedet i de rikes lommer. «Det avdekkes stadig oftere mistanke om skattesvik begått av norske statsborgere som har meldt utflytting fra Norge.» «Det er nå også en trend at næringsinntekter i små og mellomstore virksomheter kanaliseres til utenlandske konto, og ikke oppgis til beskatning i Norge.» Skatte- og avgiftskriminaliteten er fortsatt den største trusselen innen tradisjonell økonomisk kriminalitet.» Alt dette skriver Økokrim i sin trusselvurdering for 2018. Les også: De er sykmeldte, jobber ikke i bedriften, er på ferie – men brukes for å få skattefradrag (dagsavisen.no 22.8.2018).)

- En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. (- Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet.)

(Anm: – Kan gjøre det lettere for politiet å finne bevis. Bruken av digitale betalingsløsninger blant kriminelle øker. Det er bra for Økokrim. (…) Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. Den samme studien estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via bitcoin. Økokrim tror kriminelle sannsynligvis vil velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn bitcoin i fremtiden. Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer er også trukket frem av Finanstilsynet som en risiko, i tilsynets oppdaterte versjon av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige utsettes for. (e24.no 8.6.2018).)

- Atferdsforskning og korrupsjon: Et nytt løft for staten?

(Anm: Behavioural research and corruption: A new promise for governments? Abstract This essay explores the link between corruption and behavioural economics. The findings of behavioural economics may widen the analysis of corruption and improve strategies to face it. The first part describes bounded rationality theory, according to which human cognitive capacities are not infinite and individuals are affected by behavioural biases and heuristics. The second part focuses on specific biases, limitations and motivations—such as misperception of risks, context, trust, moral sentiments and others—that can influence criminal behaviour. The third section illustrates how these new behaviourally informed regulatory approaches can be integrated into the regulatory State. Finally, the essay attempts to provide some suggestions for regulators, including some positive and negative points about the behavioural approach. The European Law Journal 2018 (First Published: 16 August 2018).)

- Har kjøpt Rolex, bil og leilighet for bitcoin-penger. (- Den ferske ligningen viser at de har null i formue og knapt noen inntekt. I fjor steg markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp med 549 milliarder dollar.) (- Man får tilleggsskatt hvis man ikke rapporterer, men det er litt vrient for Skatteetaten at de ikke vet hvem som har bitcoin og ikke, sa han videre.) (- Må selv rapportere.) (- Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier skattepliktige personer selv fastsetter grunnlaget for sin formues- og inntektsbelastning.)

(Anm: Har kjøpt Rolex, bil og leilighet for bitcoin-penger. Ifjor skattet Philip Eriksen 29.000 kroner. Harstadværingene Philip Eriksen og Roy Arne Olsen har opplyst at de har tjent millioner på bitcoin. Den ferske ligningen viser at de har null i formue og knapt noen inntekt. I fjor steg markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp med 549 milliarder dollar. (…) I intervjuet med ITromsø sa Eriksen at det garantert er mange som ikke rapporterer inn på skattemeldingen, enten fordi det er for avansert, eller fordi de ikke vil. – Man får tilleggsskatt hvis man ikke rapporterer, men det er litt vrient for Skatteetaten at de ikke vet hvem som har bitcoin og ikke, sa han videre. Må selv rapportere Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier skattepliktige personer selv fastsetter grunnlaget for sin formues- og inntektsbelastning. (dn.no 20.8.2018).)

- Tysk politi har betalte 47 millioner kroner for å få tilgang til navn på skattesnytere som framgår av de såkalte Panamapapirene.

(Anm: Tysk politi betalte millioner for Panamapapirer. Tysk politi har betalte 47 millioner kroner for å få tilgang til navn på skattesnytere som framgår av de såkalte Panamapapirene. SKATTEPARADIS? Panama, et av verdens skatteparadis. Tysk politiet har betalt 5 millioner euro for å få tilgang til papirer som inneholder navn på personer og selskap som har skjult penger i skatteparadiser verden over. (nettavisen.no 4.7.2017).)

- DEBATT: A-krim. Agendas selektive interesse for fakta. Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden. (- Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene.)

(Anm: Av Torstein Ulserød, jurist i Civita. DEBATT: A-krim. Agendas selektive interesse for fakta. Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden. Debatten om arbeidslivskriminalitet (a-krim) er basert på en virkelighetsforståelse om at slik kriminalitet er et enormt samfunnsproblem som stadig øker i omfang. (…) Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene. Nagell erkjenner at det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget av a-krim basert på de studiene som er tilgjengelig. Likevel undrer hun seg over at noen bruker tid og krefter på å påpeke dette. Vi burde heller laget handlingsplaner for å bekjempe problemene. (…) Hvis Nagell mener det er «oppkonstruert» å diskutere omfanget av a-krim, er det fristende å spørre på hvilke områder Agenda mener det er viktig med «ekte kunnskap og fakta», og hvilke områder det ikke er så nøye med dette, fordi vi må «konsentrere oss» om å «styrke arbeidet» mot eller annet. (dagbladet.no 10.10.2018).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO-inspektør: Der mangler penge til lægemiddelinspektioner. Efter en stor sag med datafusk hos en indisk kontraktforskningsvirksomhed peger WHO-inspektør på, at politikerne ikke afsætter penge nok til lægemiddelinspektioner. Han arbejder nu på at udvikle et system, som kan afsløre potentielt snyd eller påfaldende data på langdistance. (medwatch.dk 9.8.2016).

- Finanstilsynet justerer posisjonsgrensene for varederivatet German Power som følge av at det tysk-østerrikske budområdet for kraft splittes.

(Anm: Finanstilsynet justerer posisjonsgrensene for varederivatet German Power som følge av at det tysk-østerrikske budområdet for kraft splittes. De tyske og østerrikske energimyndighetene har besluttet å splitte det tysk-østerrikske budområdet for kraft i to budområder fra 1. oktober 2018. "German Power Base Load" og "German Power Only Base Load"-kontraktene, som er notert på Nasdaq Oslo ASA, har frem til denne splittingen hatt den tysk-østerrikske kraftprisen som referansepris, og de har derfor hatt felles posisjonsgrense. Etter splittingen vil ikke kontraktene ha den samme referanseprisen, og separate posisjonsgrenser må settes for hver kontrakt. (finanstilsynet.no 1.10.2018).)

- Danske Bank etterforskes for hvitvasking.

(Anm: Danske Bank etterforskes for hvitvasking. Dansk Økokrim etterforsker banken for mulig brudd på hvitvaskingsloven via deres filial i Estland. Det bekrefter statsadvokaten for Særlig Økonomisk og International Kriminalitet (SØIK) mandag ettermiddag. Etterforskningen dreier seg om transaksjoner som kan være ledd i kriminell hvitvasking av et større milliardbeløp i Danske Banks estiske filial, opplyser den danske anklagemyndigheten. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Politisk flertal: Bankerne skal kunne indefryse penge, mens bagmandspolitiet tjekker for hvidvask.

(Anm: Politisk flertal: Bankerne skal kunne indefryse penge, mens bagmandspolitiet tjekker for hvidvask. I en stribe vidtrækkende forslag til stramninger lægger Socialdemokratiet op til en reform, der skal bekæmpe hvidvask og samtidig gøre det lettere at straffe uredelig adfærd i den finansielle sektor. Danske Banks hvidvaskskandale har vist, at der er behov for en række stramninger for at få den finansielle sektor til at løfte sit ansvar og gribe ind over for bl.a. økonomisk kriminalitet. Så klar er meldingen fra Socialdemokratiet, som nu lancerer fem forslag, der skal sikre, at bankerne fremover ikke svigter deres ansvar. (finans.dk 7.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet. (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Norge henger etter. Finansmyndighetene må fornye seg i takt med den teknologiske utviklingen. Hvis ikke taper vi tusenvis av arbeidsplasser. (…) Et finanstilsyn i utakt Ny teknologi og nye forretningsmodeller fører til endringer i hele økosystemet for finans.

(Anm: Norge henger etter. Finansmyndighetene må fornye seg i takt med den teknologiske utviklingen. Hvis ikke taper vi tusenvis av arbeidsplasser. (…) Et finanstilsyn i utakt Ny teknologi og nye forretningsmodeller fører til endringer i hele økosystemet for finans. Derfor endres også kompetansekravene for en karriere innfor finans. Bankenes egne forretningsmodeller endres og det endrer kundenes forventninger til hva en finansiell tjeneste er. Det endrer samfunnet. Tiden er overmoden for at også myndighetene endrer sin tilnærming til denne næringen. (nrk.no 16.7.2018).)

- Nyt læk afslører, at hvidvask-skandalen i Danske Bank kan være dobbelt så stor. (- Ifølge Berlingske Business har man informationer om suspekte pengestrømme for nye 28 milliarder kroner, hvilket bringer det samlede beløb af potentielt hvidvaskede penge op på 53 milliarder kroner.)

(Anm: Nyt læk afslører, at hvidvask-skandalen i Danske Bank kan være dobbelt så stor. Berlingske har fået nye informationer, der indikerer, at Danske Banks hvidvask af penge kan være endnu større. Berlingske Business har via et nyt læk af informationer om transaktioner i Danske Banks estiske afdeling fået indsigt i, at bankens hvidvask af penge kan være endnu større end hidtil antaget. Ifølge Berlingske Business har man informationer om suspekte pengestrømme for nye 28 milliarder kroner, hvilket bringer det samlede beløb af potentielt hvidvaskede penge op på 53 milliarder kroner. (politiken.dk 3.8.2018).)

- Sanksjonering av markedsmisbruk – tid for reformer. (- Vi har mange flere saker enn andre, selv om markedene våre er små. Flere års ubetinget fengsel er normalen, rekorden er ni år.) (- Det handler også om industriell logikk og Økokrims kamper for tilværelsen. Økokrims fremtid har vært diskutert, etter nederlag i saker med høy publisitet. Det ble foreslått en omorganisering, men den er alt droppet. Jeg mener at det er behov for større reformer: Finanstilsynet bør få hovedansvaret for å sanksjonere markedsmisbruk med overtredelsesgebyr og vinningsavståelser.)

(Anm: Av Knut Bergo. Sanksjonering av markedsmisbruk – tid for reformer. Innsidehandel og kursmanipulasjon håndteres mye strengere hos oss enn ellers i Europa. Vi har mange flere saker enn andre, selv om markedene våre er små. Flere års ubetinget fengsel er normalen, rekorden er ni år. Det handler gjerne om spekulanters handel i børsmygger. Det er litt amerikanske tilstander, og kanskje et utslag av en felles markedsfetisjisme, der det å tjene på markedsoppgang er «verdiskapning» og rettferdig lønn, mens de som misbruker Markedet, er vår tids verstinger, slik som de som før i tiden krenket Gud og Konge. Selv de som ellers er skeptiske til kapitalmarkedene og straff som virkemiddel, roper her på streng straff. Det handler også om industriell logikk og Økokrims kamper for tilværelsen. Økokrims fremtid har vært diskutert, etter nederlag i saker med høy publisitet. Det ble foreslått en omorganisering, men den er alt droppet. Jeg mener at det er behov for større reformer: Finanstilsynet bør få hovedansvaret for å sanksjonere markedsmisbruk med overtredelsesgebyr og vinningsavståelser. Dette vil bringe oss på linje med EUs Markedsmisbruksforordning («MAR»), som nå skal innføres i Norge med basis i NOU 2017: 14. Utvalget vil videreføre straffesporet, men overser bl.a. at sentrale definisjoner av innsidehandel og kursmanipulasjon er objektive – vi må da straffe uten krav til subjektiv skyld. Finanstilsynet bør styrkes for jobben, og det bør innføres en klagenemnd, slik Børsklagenemnden er for børsen. Børsen håndterer selskapenes brudd på informasjonsplikten, som bygger på samme definisjon av innsideinformasjon, men som alltid har vært administrativt sanksjonert, kanskje fordi samfunnsstøtter oftere er synderne. Med en klagenemd på plass bør dette flyttes til Finanstilsynet, som alt har ansvaret for selskapenes føring av innsiderlister og annen håndtering av innsideinformasjon. Lov og Rett 06 / 2018 (Volum 57) Side: 323-324.)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ønsker forbud mot finansielle veddemålsprodukter. Forbrukerrådet støtter forslaget om å forby utspekulerte veddemålsprodukter rettet mot vanlige forbrukere. (– Flere av tilbyderne av disse produktene villeder også kundene gjennom spekulativ markedsføring, hvor risiko og forventet avkastning underkommuniseres.)

(Anm: Ønsker forbud mot finansielle veddemålsprodukter. Forbrukerrådet støtter forslaget om å forby utspekulerte veddemålsprodukter rettet mot vanlige forbrukere. Forbrukerrådet stiller seg bak Finanstilsynets forslag om å forby salg av såkalte binære opsjoner rettet mot forbrukere. Forbrukerrådet støtter også innføring av strenge restriksjoner knyttet til salg av finansielle differansekontrakter (CFD-er). – Svært få ikke-profesjonelle investorer som kjøper disse produktene, kan regne med å gå i pluss, og i de fleste tilfellene vil kundene tape til dels betydelige beløp. Vi stiller oss helhjertet bak forslaget om å forby eller begrense salget av disse produktene, sier fagdirektør Jorge Jensen. – Flere av tilbyderne av disse produktene villeder også kundene gjennom spekulativ markedsføring, hvor risiko og forventet avkastning underkommuniseres. Beregninger som er gjort av Finanstilsynet for om lag 1000 kunder i forbindelse med handel med CFD-er over en periode på opptil to år, viste at 82 prosent hadde tapt penger. Tapene var i gjennomsnitt ca. 260 000 kroner, tilsvarende i snitt ca. 55 prosent av kundenes egenkapital. (forbrukerradet.no 7.5.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Gjeld og boligprisvekst kan gi smell for Norge.

(Anm: Gjeld og boligprisvekst kan gi smell for Norge. Storbanken Goldman Sachs mener høye boligpriser og gjeld gjør Norge mer sårbar mot fremtidige sjokk. Den norske kronen er utsatt hvis handelskrigen trappes opp. (dn.no 18.7.2018).)

- Vil innføre regler som hindrer nordmenn fra å bli gjeldsslaver. (- Derfor har tilsynet sendt flere forslag til Finansdepartementet, der de ber om at reglene for å gi ut forbrukslån strammes inn.)

(Anm: Vil innføre regler som hindrer nordmenn fra å bli gjeldsslaver. Finanstilsynet er bekymret for nordmenns økonomi, og vil stramme inn reglene for forbrukslån og kredittkort. Ifølge Dinero har nordmenn til sammen over 100 milliarder kroner i usikret gjeld. Finanstilsynet er nå bekymret for nordmenns gjeldsproblemer, særlig hos sårbare husholdninger. Derfor har tilsynet sendt flere forslag til Finansdepartementet, der de ber om at reglene for å gi ut forbrukslån strammes inn. (tv2.no 8.9.2018).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet frykter dramatiske konsekvenser hvis renta stiger raskt. Boligeierne har så høy gjeld at konsekvensene for norsk økonomi kan bli dramatiske hvis rentene stiger raskere enn ventet, frykter Finanstilsynet.

(Anm: Finanstilsynet frykter dramatiske konsekvenser hvis renta stiger raskt. Boligeierne har så høy gjeld at konsekvensene for norsk økonomi kan bli dramatiske hvis rentene stiger raskere enn ventet, frykter Finanstilsynet. (…) Boligeierne vil måtte begrense forbruket sitt betydelig og i verste fall ikke være i stand til å betjene gjelden sin hvis rentene stiger raskere enn det Norges Bank har signalisert. (...) Beskytter de sårbare I dagens boliglånsforskrift kan man få innvilget et boliglån som ikke er større enn at samlede lån holder seg innenfor fem ganger inntekten. Dessuten kan boliglånet ikke overstige 85 prosent av boligens verdi. Det innebærer at de som skal kjøpe bolig, er nødt til å stille med en egenkapital på 15 prosent. (hegnar.no 6.6.2018).)

- Overførte 745.000 kr til kriminelle – klager på DNB fordi hun ikke får sende mer penger.

(Anm: Overførte 745.000 kr til kriminelle – klager på DNB fordi hun ikke får sende mer penger. En DNB-kunde overførte i fjor 745.000 kroner til personer i USA og Sør-Afrika, som Økokrim knytter til tung kriminalitet. Nylig klaget kunden DNB inn til Finansklagenemnda, fordi hun ikke fikk overføre mer penger til de kriminelle (dn.no 16.5.2018).)

- Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. (- Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta.)

(Anm: Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. I september må tre nordmenn møte i retten for å ha solgt narkotika for millioner av kroner, i hovedsak betalt med Bitcoin. Nå ønsker Økokrim å skjerpe regelverket for kryptovaluta. Nær halvparten av alle transaksjoner som gjennomføres med Bitcoin og annen kryptovaluta er knyttet til ulovlig virksomhet. Økokrim mener kryptovaluta utgjør en økende trussel fordi mange kriminelle benytter dette som betalingsmiddel. – Kryptovaluta er godt egnet til å finansiere kriminell aktivitet og hvitvasking av kriminelt utbytte. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med Bitcoin kunne kobles til ulovligheter, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til TV 2. Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta. (tv2.no 19.9.2018).)

- En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. (- Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet.)

(Anm: – Kan gjøre det lettere for politiet å finne bevis. Bruken av digitale betalingsløsninger blant kriminelle øker. Det er bra for Økokrim. (…) Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. Den samme studien estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via bitcoin. Økokrim tror kriminelle sannsynligvis vil velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn bitcoin i fremtiden. Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer er også trukket frem av Finanstilsynet som en risiko, i tilsynets oppdaterte versjon av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige utsettes for. (e24.no 8.6.2018).)

- I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta.

(Anm: I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta. Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett. Kryptovaluta, eller bitcoin om man vil, er fortsatt et ukjent begrep for de fleste. Like fullt har staten bestemt at dette er en form for digital pengeproduksjon det er verdt å satse på. (nrk.no 2.9.2018).)

- Atferdsforskning og korrupsjon: Et nytt løft for staten?

(Anm: Behavioural research and corruption: A new promise for governments? Abstract This essay explores the link between corruption and behavioural economics. The findings of behavioural economics may widen the analysis of corruption and improve strategies to face it. The first part describes bounded rationality theory, according to which human cognitive capacities are not infinite and individuals are affected by behavioural biases and heuristics. The second part focuses on specific biases, limitations and motivations—such as misperception of risks, context, trust, moral sentiments and others—that can influence criminal behaviour. The third section illustrates how these new behaviourally informed regulatory approaches can be integrated into the regulatory State. Finally, the essay attempts to provide some suggestions for regulators, including some positive and negative points about the behavioural approach. The European Law Journal 2018 (First Published: 16 August 2018).)

- Har kjøpt Rolex, bil og leilighet for bitcoin-penger. (- Den ferske ligningen viser at de har null i formue og knapt noen inntekt. I fjor steg markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp med 549 milliarder dollar.) (- Man får tilleggsskatt hvis man ikke rapporterer, men det er litt vrient for Skatteetaten at de ikke vet hvem som har bitcoin og ikke, sa han videre.) (- Må selv rapportere.) (- Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier skattepliktige personer selv fastsetter grunnlaget for sin formues- og inntektsbelastning.)

(Anm: Har kjøpt Rolex, bil og leilighet for bitcoin-penger. Ifjor skattet Philip Eriksen 29.000 kroner. Harstadværingene Philip Eriksen og Roy Arne Olsen har opplyst at de har tjent millioner på bitcoin. Den ferske ligningen viser at de har null i formue og knapt noen inntekt. I fjor steg markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp med 549 milliarder dollar. (…) I intervjuet med ITromsø sa Eriksen at det garantert er mange som ikke rapporterer inn på skattemeldingen, enten fordi det er for avansert, eller fordi de ikke vil. – Man får tilleggsskatt hvis man ikke rapporterer, men det er litt vrient for Skatteetaten at de ikke vet hvem som har bitcoin og ikke, sa han videre. Må selv rapportere Seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet sier skattepliktige personer selv fastsetter grunnlaget for sin formues- og inntektsbelastning. (dn.no 20.8.2018).)

– IMF om norsk økonomi: Anbefaler Jensen å videreføre boliglånsforskriften. Det internasjonale pengefondet overleverer torsdag sin årlige vurdering av norsk økonomi til finansminister Siv Jensen.

(Anm: IMF om norsk økonomi: Anbefaler Jensen å videreføre boliglånsforskriften. Det internasjonale pengefondet overleverer torsdag sin årlige vurdering av norsk økonomi til finansminister Siv Jensen. IMF mener to faktorer utgjør en risiko for økonomien. Det internasjonale pengefondet (IMF) overleverer torsdag sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Siv Jensen. –IMF-delegasjonen deler vårt syn på at norsk økonomi nå er inne i en god oppgang. Jeg merker meg at IMF også støtter den økonomiske politikken som regjeringen har lagt opp til, sier Jensen. Les også: Raskt fall i boliginvesteringene er et av de dårligste tegnene for økonomien (dn.no 7.6.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Christine Meyers utradisjonelle åpenhet. Og teflonlag. SSB-sjef Christine Meyer har gitt oss et unikt innblikk i hvordan makt utøves på toppnivå i offentlig sektor. (dn.no 19.11.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

(Anm: Prisene på nye boliger øker. Nye blokkleiligheter og småhus har blitt 15,3 prosent dyrere fra 1. kvartal 2016 til samme kvartal i 2017. I denne perioden steg prisene på nye eneboliger bare 1,8 prosent. (ssb.no 23.6.2017).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. (- Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse.) (- Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret.)

(Anm: For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. Resultatet viser at det krever sin fagmann. Forbrukerrådet har tidligere sett på at det er altfor vanskelig å sjekke om kommunene tar seg for mye betalt i gebyr når du skal søke om å bygge. Nå har vi sett nærmere på nettløsningen for å søke. Rapporten ble skrevet av konsulentfirmaet Knowit i mars, og består av en brukertest samt en faglig vurdering av løsningen. (…) Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse. Fagdirektøren sier at det vil spare tid og frustrasjoner for den som bygger. I tillegg vil det sikre bedre at regler følges, og det er et gode også for naboer. Videre bør flere søknader på nett være mer effektivt og kostnadsbesparende, og dette er det mange kommuner som legger vekt på. Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret. (forbrukerradet.no 7.5.2018).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

– Et rentesjokk kan utløse et kraftig fall. Morten Baltzersen ser faremomenter i et norsk boligcomeback.

(Anm: – Et rentesjokk kan utløse et kraftig fall. Morten Baltzersen ser faremomenter i et norsk boligcomeback. Internasjonal proteksjonisme kan hjemsøke gjeldstyngede norske husholdninger, advarer han. – Et kraftig boligprisfall vil øke kredittrisikoen på lån til husholdningene og til næringslivet. Risikoen er begrenset ut ifra historiske erfaringer, men får vi en ordentlig smell, kan tapene bli større enn vi opplevde på nittitallet, sier direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet. Høye gjeld i husholdningene, og høye boligpriser – det er to store bekymringer  Finanstilsynet lenge har hatt. (…) – Vi tåler godt ytterligere prisfall. Men vi ser også en fare i det mange håper på, nemlig at boligprisene igjen tar seg opp, sier Baltzersen. Han knytter bekymring til vedvarende lave renter, lett tilgang på lån og økonomisk oppgang. (e24.no 13.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

- Finansminister Siv Jensen tar selv høyde for ti prosent rente. Men Frp-lederen tror ikke det kommer til å skje. DN møter finansminister og Frp-leder Siv Jensen på Civita-frokost der hun har diskutert hva vi har lært av finanskrisen ti år etter.

(Anm: Finansminister Siv Jensen tar selv høyde for ti prosent rente. Men Frp-lederen tror ikke det kommer til å skje. DN møter finansminister og Frp-leder Siv Jensen på Civita-frokost der hun har diskutert hva vi har lært av finanskrisen ti år etter. De siste års lave renter har ikke fått Siv Jensen til å slippe løs gjelden i egen økonomi. – Jeg har opplevd et helt annet rentenivå. Da jeg studerte på 90-tallet, var regelen at du skulle legge til grunn ti prosent rente på alle beregninger du gjorde. Jeg gjør det fortsatt, selv om det er helt latterlig med det lavrenteregimet vi har. Så forsiktig er jeg, forteller Jensen. (dn.no 12.9.2018).)

(Anm: - Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Regjeringen kjemper fremdeles for norsk bankgaranti. Den særnorske bankgarantien sikrer norske kunder tilbakebetaling av inntil to millioner kroner ved bankkollaps. Regjeringen jobber for å få bevare garantien. EUs innskuddsgarantidirektiv tillater i dag bare tilbakebetaling av 100.000 euro, om lag 880.000 kroner, så den norske ordningen garanterer mer enn dobbelt så mye.EU-direktivet skal også gjelde Norge, som i flere år har kjempet en tilsynelatende resultatløs kamp for å beholde særordningen. (hegnar.no 26.2.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er et landsomfattende profesjonsforbund for meglere. Forbundet ble stiftet 12. desember 1932. (nef.no 12.8.2017).)

- Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.

(Anm: Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

– Avslutter Arctic-undersøkelser. Arctic-toppene Mads H. Syversen og Bengt A. Rem fikk gevinster på rundt 100 millioner kroner da de solgte private aksjer til en av meglerhusets kriserammede kunder.

(Anm: Avslutter Arctic-undersøkelser. Arctic-toppene Mads H. Syversen og Bengt A. Rem fikk gevinster på rundt 100 millioner kroner da de solgte private aksjer til en av meglerhusets kriserammede kunder. Finanstilsynet har undersøkt og avsluttet saken, men vil ikke si hvilke vurderinger de har gjort. Finanstilsynet har ikke funnet grunnlag for en videre oppfølging av saken mot Arctic-toppene Mads H. Syversen og Bengt A. Rem, slik den nå ligger, ifølge Finanstilsynet. (dn.no 18.1.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kunne putte 90 mill. i egen lomme mens klienten gikk over ende.

(Anm: Kunne putte 90 mill. i egen lomme mens klienten gikk over ende. Meglertopp. Administrerende direktør Mads Syversen i Arctic Securities tjente 90 millioner kroner på private transaksjoner med Arctic-kunden Mosking Bolig as. Arctic hentet samtidig mer enn to milliarder i lån til selskapet, før det kollapset under vekten av gjelden. Med meglerhuset Arctic Securities som rådgiver fikk eiendomskonsernet Mosking låne 2,4 milliarder kroner til opptil 18 prosent rente. Så gikk alt galt. Noen av de lånte pengene gikk til å gi Arctic-toppene Mads Syversen og Bengt Rem over 100 millioner kroner i private gevinster. (dn.no 23.6.2017).)

- Økokrim: Flere milliarder forsvinner ut av landet uten tilsyn. Rundt 500 agenter for utenlandske betalingsforetak er uten tilsyn i Norge. Årlig overfører betalingsagenter flere milliarder kroner for kunder fra Norge til utlandet. Nøyaktig hvor mange milliarder disse agentene overfører fra Norge til utlandet, vet ingen.

(Anm: Økokrim: Flere milliarder forsvinner ut av landet uten tilsyn. Rundt 500 agenter for utenlandske betalingsforetak er uten tilsyn i Norge. Årlig overfører betalingsagenter flere milliarder kroner for kunder fra Norge til utlandet. Nøyaktig hvor mange milliarder disse agentene overfører fra Norge til utlandet, vet ingen. – I 2013 foretok vi et nøktern anslag. Vi anslo da at disse agentene årlig overfører minst tre milliarder kroner ut av landet. Anslaget var en forsiktig vurdering. Det reelle tallet er trolig mye høyere, sier Sven Arild Damslora, leder for Enheten for finansiell etterretning i Økokrim. Les også: Betalingsagent hadde 21 forfalskede id-er (DN+) Økokrim er kritisk til at pengeoverføringer fra disse foretakene ofte foregår uten noen form for kontroll. Finanstilsynet, som fører tilsyn med norske banker, har ikke tilsyn med utenlandske betalingsforetak og deres agenter. (…) Norge får stryk I 2014 ble Norges innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering kraftig kritisert i en evaluering fra Financial Action Task Force (FATF), et internasjonalt organ etablert på initiativ fra G7-landene. Rapporten ga strykkarakter på en rekke punkter, og påviste at Norge manglet en overordnet strategi, politikk og kontrollmekanisme for hvitvasking. Les også: «Alvorlig svikt» i norske rutiner I det regjeringsoppnevnte hvitvaskingsutvalget fremheves agenter for utenlandske betalingsforetak som en risikogruppe i forhold til hvitvasking og terrorfinansiering. (dn.no 3.1.2018).)

- Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg.

(Anm: Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg. Finanstilsynet har sendt brev til 16 eiendomsmeglerkontorer i Oslo-området hvor det ber om full gjennomgang av alle off market-salg de to siste årene. Spørsmålet er hvilke meglere som går igjen. Det er Brennpunktdokumentaren «Boligbobla» som er den direkte foranledningen til at Finanstilsynet nå tar grep. – Vi mener off market-salg er problematisk og ønsker derfor å få oversikt. Vi vil også se på noen av enkeltsakene, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Tilsynet. (…) Oslo tingrett avsa nylig en historisk dom om et slikt salg. Her ble eiendomsmegler Jens Christian Killengreen dømt til å betale pensjonist Ellen Dahl 4,5 millioner kroner i erstatning etter et off market-salg. (nrk.no 1.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes.

(Anm: Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (…) NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet. (e24.no 9.8.2017)

(Anm: Grunnsteinen i norsk boligpolitikk og det vi kaller den norske boligmodellen har i hele etterkrigstiden vært at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie sin egen bolig. (…) Blant annet gjennom ulike tiltak for boligbygging og skattepolitikk som er gunstig for boligeiere. (…) Og selv om det også finnes enkelte offentlige virkemidler som skal hjelpe svakerestilte inn på boligmarkedet, er hovedprinsippet likevel at det er et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo. At folk kan kjøpe og beholde sin bolig ses som vesentlig både for å forebygge boligsosiale problemer generelt og for å fremme integrering av innvandrere spesielt (KMD 2014, KRD2004:18). (ssb.no 11.12.2017).)

– Finanstilsynet: Foreslår ny boliglånforskrift fra 1. juli. – Merkelig at de har gått så langt, sier ekspert.

(Anm: Finanstilsynet: Foreslår ny boliglånforskrift fra 1. juli. – Merkelig at de har gått så langt, sier ekspert. (…) Særregelen for Oslo blir også foreslått fjernet. (…) Reaksjon på økte boligpriser og høy belåningsgrad Forskriften ble innført 1. januar 2017, som en reaksjon på de økte boligprisene særlig i sentrale strøk. Ingen skulle få låne mer enn fem ganger inntekten, og det ble lagt inn et krav om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo. (aftenposten.no 28.2.2018).)

– Foreslår å fjerne regelen bidro til nedgang i boligprisene i Oslo. (- Det foreslås at fleksibilitetskvoten for avvik senkes fra 10 prosent til 8 prosent og at det særskilte kravet om maks 60 prosent belåningsgrad for sekundærbolig i Oslo fjernes.)

(Anm: Foreslår å fjerne regelen bidro til nedgang i boligprisene i Oslo. (…) Finanstilsynet oversender onsdag Finansdepartementet et forslag til ny boliglånsforskrift som skal gjelde fra 1. juli i år. Det foreslås at fleksibilitetskvoten for avvik senkes fra 10 prosent til 8 prosent og at det særskilte kravet om maks 60 prosent belåningsgrad for sekundærbolig i Oslo fjernes. - Hvorfor foreslår dere disse endringene? - Vi mener reguleringen bør videreføres, fordi de høye boligprisene og den høye gjeldsgraden, utgjør en betydelig risiko for en fremtidig ustabilitet, sier Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til Nettavisen. (nettavisen.no 28.2.2018).)

- Generasjonslotteriet: Bloddopet boligeventyr. Det er på tide å skattlegge boligvinnerne. (- Slik har bolig utklasset aksjer som investeringsobjekt, når man korrigerer for risiko. (…) Ikke bare forskjellsbehandler vi til fordel for én type investeringer, egen bolig, noe som går utover arbeidsplasser og verdiskapning. Boliger gir også ekstraordinær avkastning, som tilsier at vi skulle gjort det motsatte.) (- Den ekstraordinære avkastningen oppstår sannsynligvis ikke på grunn av reell verdiskapning, men grunner vi ikke kan kontrollere selv, som at gode tomter blir sjeldnere.)

(Anm: Generasjonslotteriet: Bloddopet boligeventyr. Det er på tide å skattlegge boligvinnerne. BOLIGPRISGALOPP: Kjøpte du bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Og selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden. (…) Fire av fem av oss eier tross alt vår egen bolig. Og i snitt utgjør boligformuen rundt en tredjedel av nordmenns formue. (…) I teorien skal egentlig aksjer gi bedre avkastning enn den man får ved å sette dem i boligmarkedet. (…) Men virkeligheten er en annen. Det er i hvert fall det Òscar Jordà og medforfattere hevder i det ambisiøse prosjektet «The Rate of Return of Everything, 1870-2015». I rapporten, som også omfatter Norge, viser de blant annet hvordan avkastningen på å eie egen bolig har vært nesten tilsvarende som for aksjer. Slik har bolig utklasset aksjer som investeringsobjekt, når man korrigerer for risiko. (…) Ikke bare forskjellsbehandler vi til fordel for én type investeringer, egen bolig, noe som går utover arbeidsplasser og verdiskapning. Boliger gir også ekstraordinær avkastning, som tilsier at vi skulle gjort det motsatte. Den ekstraordinære avkastningen oppstår sannsynligvis ikke på grunn av reell verdiskapning, men grunner vi ikke kan kontrollere selv, som at gode tomter blir sjeldnere. (dagbladet.no 21.12.2017).)

- 10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018.

(Anm: Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler. 10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018. Noen husker kanskje en artikkel jeg skrev for vel et par uker siden som het «Ni grunner til at boligprisene kommer til å fortsette nedover i 2018» Så hva er det egentlig som har forandret seg siden sist? Ingen verdens ting. (gjest.blogg.no 21.12.2017).)

– Kan ikke utelukke en lengre periode med fallende boligpriser. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen vil ikke utelukke at boligbremsen blir langvarig.

(Anm: – Kan ikke utelukke en lengre periode med fallende boligpriser. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen vil ikke utelukke at boligbremsen blir langvarig. Boligmarkedet kjøles nå ned, men nordmenns gjeldsbyrde stiger fortsatt, påpeker tilsynet i den siste vurderingen av landets finansielle system. I sin beskrivelse av boligmarkedet sier Finanstilsynet at prisfallet ikke er dramatisk, og tilsynet minner om at prisnivået fremdeles er høyt. (e24.no 29.11.2017).)

- Frykter ringvirkninger av politisk vedtatt boligfall. Kronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. (- Fremover kommer det flere dårlige nyheter: Det blir mindre vekst i oljepengebruken, og rentene vil ikke fortsette nedover.)

(Anm: Frykter ringvirkninger av politisk vedtatt boligfall. Kronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. NKronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. NETTAVISEN MENER: Norge er på vei inn i økonomisk uføre, og årsaken er et fall i boligmarkedet skapt av politiske vedtak.  Mens resten av verden vokser, sakker Norge akterut. - Vekstutsiktene internasjonalt er blitt stadig lysere, er den økonomiske analysen Statistisk sentralbyrå la frem i dag. SSB mener at våre handelspartnere får en vekst på 2,6 prosent i år - vesentlig høyere enn veksten i Fastlands-Norge på 1,9 prosent. Fremover kommer det flere dårlige nyheter: Det blir mindre vekst i oljepengebruken, og rentene vil ikke fortsette nedover. (nettavisen.no 30.11.2017).)

(Anm: Økonomiske analyser 4/2017. Konjunkturtendensene • Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi • Prognoser for norsk økonomi for 2017-2020. (ssb.no 28.11.2017).)

(Anm: – Tror boligprisene er tilbake på vekstsporet i 2018, men blir ikke overrasket om det skjer før. Partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret tror prisbunnen kan være nådd for denne gang. (dn.no 1.12.2017).)

- Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet. Det er ingen tegn til at gjeldsveksten roer seg blant folk flest, selv om boligprisene faller. Det kan føre til at de strenge utlånsreglene blir videreført.

(Anm: Lavere boligpriser skremmer ikke Finanstilsynet. Det er ingen tegn til at gjeldsveksten roer seg blant folk flest, selv om boligprisene faller. Det kan føre til at de strenge utlånsreglene blir videreført. (…) – Så langt er dette en naturlig avkjøling etter en overoppheting. Det er ingen dramatikk i dette, sier han. Ordet «krakk» vil han ikke bruke før prisene har fortsatt å falle «i noe tid». Han kaller det som har skjedd «en mild korreksjon». Og selv om han mener det er for tidlig å konkludere om det som skjer, peker han på at prisveksten igjen kan snu oppover i takt med bedre tider i økonomien. (aftenposten.no 30.11.2017).)

- Finanstilsynet skal ikke spå om boligprisene går opp eller ned. (- Foretakene som de skal føre tilsyn med fremgår av lovens § 1, det er banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglerforetak med mer. Å føre tilsyn med slike virksomheter innebærer at Finanstilsynet er satt til å føre kontroll med at disse virksomhetene ikke bryter gjeldene lover og forskrifter. Arbeidet skal Finanstilsynet utføre gjennom å granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene.)

(Anm: Advokat Stensland. Finanstilsynet skal ikke spå om boligprisene går opp eller ned. Finanstilsynet har i dag utgitt en rapport som de kaller "finansielt utsyn - november 2017." Her kan vi lese at Finanstilsynet spår videre nedgang for boligprisene fremover. Spådommen er i seg selv med på å dra boligprisene ned og Finanstilsynet har ikke som arbeidsoppgave å påvirke boligprisene. (…) Hva er Finanstilsynets arbeidsoppgaver Det følger av Finanstilsynsloven § 3 at: Tilsynet skal se til at de foretak det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov. Foretakene som de skal føre tilsyn med fremgår av lovens § 1, det er banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglerforetak med mer. Å føre tilsyn med slike virksomheter innebærer at Finanstilsynet er satt til å føre kontroll med at disse virksomhetene ikke bryter gjeldene lover og forskrifter. Arbeidet skal Finanstilsynet utføre gjennom å granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene. Til slutt er det et dilemma at et offentlig tilsynsorgan som skal passe på at aktører driver lovlig og samtidig påvirke prispsykologien i det samme markedet de har under oppsyn. Departementet bør se nærmere på denne praksisen. Med vennlig hilsen Advokat Joakim Stensland. (advokatstensland.blogg.no 29.11.2017).)

(Anm: SSB spår lavere boligpriser og dobling av renta. Fallende boligpriser bidrar til å dempe oppgangen i norsk økonomi. SSB tror renta vil holde seg rekordlav lenge, men trolig dobles innen utgangen av 2020. (nettavisen.no 30.11.2017).)

- Rister på hodet av SSBs nye boligprognose. Meglergeneral Christian Dreyer har ingen tro på boligprisfall helt inn i 2019.