MinTankesmie

- Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri.

(Anm: Fire av fem alvorlige sykehus-hendelser varsles aldri. Helsepersonell mente det kunne ha skjedd feil i 1845 saker der pasienter døde eller fikk alvorlig skade på norske sykehus i fjor. Ingen av sakene ble varslet til Statens helsetilsyn. Søndag fortalte VG historien om Sølvi Løvås, som døde på Stavanger Universitetssjukehus i 2018. Like før dødsfallet oppdaget sykehuset at en kreftprøve var blitt forvekslet. Hun var blitt behandlet for feil type kreft. Sykehuset lovet at dødsfallet skulle varsles til Helsetilsynet, men brøt løftet til familien. Du kan lese hele saken her.  I tre år har VG gransket
alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus. Over 60.000 interne avviksmeldinger for årene 2018 og 2020 er innhentet og analysert. Avviksmeldinger er viktig fordi alvorlig feil skal fanges opp og rettes, slik at den samme feilen ikke skjer igjen. I de mindre alvorlig sakene kan sykehuset gjennomgå hendelsen selv. I de mest alvorlige sakene skal Helsetilsynet eller Statsforvalteren gjøre jobben. Dersom alvorlig feilbehandling ikke varsles til tilsynsmyndighetene, er det brudd på loven. I dag kan VG avsløre at 1845 hendelser der en pasient døde eller ble alvorlig skadet i fjor, aldri ble varslet til Helsetilsynet. Det betyr at åtte av ti saker der helsepersonell mente at det kunne har skjedd feil i behandlingen av pasienten, ikke nådde Helsetilsynet. (vg.no 14.11.2021).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (- Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % [anm: fra 6,5 % i 2004] av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel.)

(Anm: Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (Study highlights rising tide in adverse drug reactions.) I en studie publisert i BMJ Open har forskere ved University of Liverpool identifisert en økende trend av legemiddelrelaterte skader som fører til sykehusinnleggelser. (…) Studien er en oppdatering av den opprinnelige banebrytende studien publisert av professor Sir Munir Pirmohamed og kolleger i BMJ i 2004. På den tiden ble 6,5 % av sykehusinnleggelser funnet å være forbundet med uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger) (ADR-er). (…) Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Osanlou R, Walker L, Hughes DA, Burnside G, Pirmohamed M. Adverse drug reactions, multimorbidity and polypharmacy: a prospective analysis of 1 month of medical admissions. BMJ Open. 2022 Jul 4;12(7):e055551.)

- Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet.

(Anm: Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet. I Ukoms nyeste rapport «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser», skriver de at alvorlige hendelser ikke alltid blir meldt i de interne kvalitetssystemene eller varslet til myndighetene. Rapportens bakgrunn er bekymringsmeldinger fra både pårørende og helsepersonell, om at uønskede hendelser ikke alltid blir meldt eller varslet. I en pressemelding fra Ukom skriver de at rapporten viser at det kan være ulik oppfatning av om en uønsket hendelse er en ventet komplikasjon eller en pasientskade som kunne vært unngått. (forskning.no 23.3.2023).)

(Anm: Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser. Publisert 23. mars 2023. Sist oppdatert 23. mars 2023. ISBN 978-82-8465-030-2. (ukom.no 23.3.2023).)

- Visste du at omtrent tusen mennesker mister livet på grunn av medisinfeil hvert år i Norge? KRONIKK: Medisinfeil står for så mye som 12 prosent av alle skader som oppstår på sykehuset, og er årsaken til 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser. Kan bedre kommunikasjon innad i helsevesenet være løsningen? (- Til sammenligning døde 87 personer i trafikken i 2021. I trafikken har vi en nullvisjon; ingen skal dø i trafikken.)

(Anm: Stine Agnete Ingebrigtsen, DOKTORGRADSSTIPENDIAT VED NASJONALT SENTER FOR E-HELSEFORSKNING. Henriette Lauvhaug Nybakke, DOKTORGRADSSTIPENDIAT VED NASJONALT SENTER FOR E-HELSEFORSKNING. Visste du at omtrent tusen mennesker mister livet på grunn av medisinfeil hvert år i Norge? KRONIKK: Medisinfeil står for så mye som 12 prosent av alle skader som oppstår på sykehuset, og er årsaken til 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser. Kan bedre kommunikasjon innad i helsevesenet være løsningen? (…) Eksempler på medisinfeil kan være feil dose, uheldig kombinasjon av legemidler, eller injisering av feil legemiddel. Til sammenligning døde 87 personer i trafikken i 2021. I trafikken har vi en nullvisjon; ingen skal dø i trafikken. Den visjonen har vi ikke formelt vedtatt i helsetjenesten, men vi burde jobbe oss mot den. Det gjør vi blant annet gjennom forskning på helsetjenesten, og det er der våre doktorgradsprosjekter kommer inn. Arbeid med legemidler er komplekst. Det inkluderer et mangfold av ulike profesjoner, som leger, sykepleiere, psykiatere og farmasøyter i ulike deler av helsevesenet som sykehus, fastlegekontor, sykehjem, hjemmetjenesten, i psykiatrien og så videre. De ulike profesjonene må kommunisere og samhandle om pasienters medisinbruk både innad og på tvers av avdelinger og organisasjoner. (forskning.no 17.1.2023).)

- Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. (- Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål.) (- Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. (- Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet.) (- Påbudt å varsle – men varsler ikke.) (- Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser.) («Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.»)

(Anm: Rapport: Fryktkultur ved sykehusavdeling der Finken døde. Alpinist og OL-vinner Finn Christian Jagge døde som resultat av feilbehandling ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Saken ble ikke varslet som et avvik, ifølge ny rapport. Finn Christian Jagge ble 54 år. Han døde ved gastrokirurgisk avdeling på Ullevål sykehus 8. juli 2020. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Jagge døde som følge av svikt i behandlingen, skrev NRK i fjor. I perioden 2011 til og med september 2020 var det 19 uventede dødsfall ved denne avdelingen. Etter mange bekymringsmeldinger fra pasienter, pårørende og helsepersonell har Ukom, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten gransket to avdelinger ved to ulike sykehus. De to granskede avdelingene er anonymisert i rapporten: «Meldekultur og læring av uønskede pasienthendelser». Den ene avdelingen er gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. Funnene er ikke oppløftende. Det er en fryktkultur som gjør at det er vanskelig å melde, særlig dersom man melder oppover i systemet. LEGE. Etter det NRK får opplyst, er dette sitatet hentet fra et intervju med en ansatt på gastrokirurgisk avdeling. (…) Påbudt å varsle – men varsler ikke Helsepersonell er pålagt å varsle om alvorlige, uønskede hendelser. (…) «Våre funn kan tyde på at mange uønskede hendelser ikke blir meldt eller varslet.» Mange er redd for sitt forhold til kolleger, hvis de varsler. Å melde andres feil blir som å gå til angrep på hverandre, mer enn å si at her gikk vi feil. LEGE. (…) – Det underrapporteres når det gjelder alvorlige hendelser i helsetjenesten, sier direktør i Ukom Pål Iden til NRK. (nrk.no 23.3.2023).)

- Åpner tilsyn mot Unilabs etter at «Henrik» mistet øyet. (- Legen som ikke oppdaget svulsten, var en av radiologene ved den omstridte klinikken i Romania, som NRK har omtalt i flere tidligere saker.) (- NRK avslørte at klinikken har gransket titusener av bilder på vegne av Unilabs uten at norske helsemyndigheter har visst om det.)

(Anm: Åpner tilsyn mot Unilabs etter at «Henrik» mistet øyet. Unilabs har hele tiden sagt at de ikke kjente til noen feil fra den omstridte klinikken i Romania. Nå har statsforvalteren åpnet tilsynssak mot selskapet. Det siste året har vært marerittaktig for «Henrik» og familien. 54-åringen har mistet sitt høyre øye og fått en alvorlig kreftdiagnose. (…) For dess større svulsten er når den fjernes, dess større er sjansen for at kreften kommer tilbake, ifølge en forskningsartikkel fra 2015. I så fall kommer kreften tilbake i en annen del av kroppen. Legen som ikke oppdaget svulsten, var en av radiologene ved den omstridte klinikken i Romania, som NRK har omtalt i flere tidligere saker. NRK avslørte at klinikken har gransket titusener av bilder på vegne av Unilabs uten at norske helsemyndigheter har visst om det. Statsforvalteren i Oslo og Viken har nå åpnet tilsyn mot Unilabs og Vestre Viken helseforetak som følge av hendelsen. Tilsynet kommer etter en klage fra Henrik og familien. (nrk.no 24.4.2023).)

- «Skandinavisk kvalitet til rumenske priser». (- Staten betaler for omtrent ni av ti pasienter som kommer til Unilabs.) (- På skjermen i ventesonen ruller informasjon om CT, MR, røntgen og ultralyd. På et av bildene står det: «Røntgenbildene granskes og beskrives av våre leger, radiologene».) (- Bildene skal gi svar. En diagnose. I skjul for helsemyndighetene sendes bildene ut av landet for å granskes av leger uten norsk godkjenning.)

(Anm: «Skandinavisk kvalitet til rumenske priser». Maskinen sender bølger gjennom kroppen. Du må ligge helt i ro. Kanskje har du vondt i kneet, hodet eller ryggen? På en Unilabs-klinikk i Sandnes blir du sluset inn til en ventesone ved hjelp av piler, skjermer og skilt. Hvite, vindusløse vegger og ni hvite stoler. Som regel blir du sendt hit av fastlegen din. Staten betaler for omtrent ni av ti pasienter som kommer til Unilabs. Du har vært her i noen minutter, men du møter ingen som jobber her. På skjermen i ventesonen ruller informasjon om CT, MR, røntgen og ultralyd. På et av bildene står det: «Røntgenbildene granskes og beskrives av våre leger, radiologene». Ingen studerer deg som radiologen. En radiolog er spesialist på å finne ørsmå endringer og sykdomstegn. Men det er noe Unilabs ikke forteller deg eller norske helsemyndigheter. Denne historien fører oss til Transilvania i Romania. Bildene skal gi svar. En diagnose. I skjul for helsemyndighetene sendes bildene ut av landet for å granskes av leger uten norsk godkjenning. (nrk.no 20.2.2023).)

- Raser mot Unilabs etter skjult Romania-avtale. Helse Sør-Øst beskylder røntgengiganten for avtalebrudd, hemmelighold og sosial dumping.

(Anm: Raser mot Unilabs etter skjult Romania-avtale. Helse Sør-Øst beskylder røntgengiganten for avtalebrudd, hemmelighold og sosial dumping. Nå vil også Datatilsynet se på saken. Røntgengiganten Unilabs avsluttet i forrige uke samarbeidet med den rumenske klinikken Centrul Medical Transilvania (CMT). «Dialogen med de regionale helseforetakene» og «usikkerheten denne saken har skapt», ble oppgitt som grunn. I et brev fra Helse Sør-Øst til Unilabs kommer det imidlertid fram en annen grunn: Helse Sør-Øst ville holde tilbake betaling for røntgentjenester dersom Unilabs ikke avsluttet Romania-avtalen innen 1. mars. Advarselen ble sendt på bakgrunn av NRKs sak om at Unilabs i skjul sendte titusener av norske røntgenbilder til Romania for gransking. Over 53.000 bilder ble gransket av leger uten norsk autorisasjon. Unilabs får kraftig kritikk av administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, i brevet, hvor en rekke konkrete avtalebrudd listes opp. (nrk.no 27.2.2023).)

- Leger frykter represalier – tør ikke be om hjelp. KONSEKVENSER: Dersom en lege begår en feil på jobb, kan det i verste fall få svært alvorlige konsekvenser.

(Anm: Leger frykter represalier – tør ikke be om hjelp. KONSEKVENSER: Dersom en lege begår en feil på jobb, kan det i verste fall få svært alvorlige konsekvenser. MODUM (TV 2): – Mange er redd for å bli sett på som en som gjør feil, sier Legeforeningen. (…) – En tragedie. Bak disse 313 hendelsene finner man sykepleiere eller leger som enten har gjort feil, eller som har opplevd at pasienten har fått uventede bivirkninger av medisinen de har gitt. – Det er en tragedie for pasienten og dens pårørende, men det er også en tragedie for den som har gitt medisinen, sier Ståle Sagabråten. Sagabråten jobber som fastlege, og er leder i Legeforeningens fagstyre. Han sier til TV 2 at det første man lærer på legestudiet, er at man ikke skal påføre noen smerte og skader uten grunn. (tv2.no 15.2.2023).)

- 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. (- VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet.)

(Anm: 70.000 sykehus-feil skulle brukes til læring – ble slettet. På ett år fikk 16 pasienter alvorlig skade under operasjon – på organer de ikke ble operert i. Slike sykehus-feil finnes det ikke lenger en nasjonal oversikt over. SYKEHUSFEIL: Årlig skjer det mange tusen feil på norske sykehus. De fleste av disse feilene havner aldri på norske myndigheters bord. (…) Men i 2019 ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra feil i sykehusene ble slettet. VG har gransket alvorlige hendelser og dødsfall ved norske sykehus de siste tre årene. Forrige helg avslørte VG at 80 prosent av alle registrerte, alvorlige hendelser ved norske sykehus i fjor ikke ble varslet til Helsetilsynet. Helsemyndighetene har ikke denne oversikten. Det betyr at de fleste sykehus-feil aldri blir kjent utenfor sykehusets fire vegger. (…) Mente ordningen var for dyr Tidligere helseminister Bent Høie (H) mente meldeordningen var for dyr og hadde liten effekt. Han fikk støtte i Stortinget. Nedleggelsen skulle likevel ikke forhindre Helse-Norge fra å lære av de 70.000 sakene som var meldt inn, ble det bestemt i 2018. I sitt høringsnotat skrev Helsedepartementet at meldingene «vil kunne brukes også i fremtiden». Slik gikk det ikke. I dag kan VG fortelle at databasen med 70.000 sykehusfeil likevel ble slettet. Dette skjedde 21. oktober 2019. Databasen kom på kant med det nye GDPR-regelverket, som skulle sikre personvern, mente Helsedirektoratet. Direktoratet oppdaget at databasen inneholdt personsensitive opplysninger – til tross for at meldingene som kom inn, egentlig skulle være anonyme. Les også: Varslet ikke om feilbehandling av øye-pasienter (…) Var imot nedleggelse Før meldeordningen ble lagt ned, ble forslaget om nedleggelse sendt ut på høring. Et flertall av høringsinstansene var imot nedleggelsen, blant dem Helsedirektoratet selv, åtte sykehus og regionale helseforetak, Pasientombudet og norsk sykepleierforbund. Helse-Norge mistet en kilde til kunnskap, som kunne vært brukt til å forebygge feil, mente flere. Spesielt de mindre sykehusene skrev at de hadde stor nytte av rapportene fra Helsedirektoratet. (vg.no 22.11.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forsker advarer om feilmedisinering: – Et økende problem. (- – Det er synd at meldeordningen ble lagt ned. Nå har vi ikke en samlet nasjonal oversikt over feilmedisinering ved sykehusene.)

(Anm: Forsker advarer om feilmedisinering: – Et økende problem. Det vil skje flere feilmedisineringer ved norske sykehus, mener farmasøyt og forsker Alma Mulac. Hun mener flere dødsfall kunne vært unngått. Søndag fortalte TV 2 om 85 år gamle Tove Skari som døde av en overdose av det potente legemiddelet Metotreksat mens hun var innlagt på Radiumhospitalet. (…) – Det er synd at meldeordningen ble lagt ned. Nå har vi ikke en samlet nasjonal oversikt over feilmedisinering ved sykehusene. Men alle avvik og feil blir meldt inn på regionalt nivå, og det vil si at man kan jobbe med avvik under hvert sykehus eller helseforetakene, sier forskeren. Alma Mulac håper nå at feilmedisinering i helsesektoren får mer oppmerksomhet i tiden fremover. (tv2.no 29.1.2023).)

- Forbedring av diagnostikk i helsevesenet.

(Anm: National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. 2015. Improving Diagnosis in Health Care. Washington, DC: The National Academies Press. (nap.nationalacademies.org 2015).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Hver tiende patientdødsfall skyldes feildiagnose.

Hver tiende patientdødsfald skyldes forkert diagnose
dagenspharma.dk 10.11.2015
En ny amerikansk rapport fra Institute of Medicine fastslår, at diagnostiske fejl er skyld i omkring 10 procent af alle patientdødsfald i USA. 

Diagnosefejl er et almindeligt og overset problem i sundhedsvæsenet. Det konkluderer den nye rapport Improving Diagnosis in Health Care, de r er udgivet af det amerikanske Institute of Medicine. Rapporten oplyser, at omkring fem procent af alle voksne patienter, der bliver behandlet ambulant i USA, får en forsinket eller forkert diagnose, at fejldiagnostik ifølge obduktioner er […]

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- «Google-panikk» hos legevakta. DRAMMEN (NRK): Folk kommer daglig til legevakta i panikk. De har googlet seg fram til sykdommer de ikke har. (- Hvis man har et konkret sykdomstilfelle er det nok ofte mer fornuftig å snakke med helsepersonell direkte.) (– God kunnskap på nettet kan også være veldig god hjelp for veldig mange.) (- Google er dårlig egnet til å hjelpe ett individ med ett konkret symptom.)

(Anm: «Google-panikk» hos legevakta. DRAMMEN (NRK): Folk kommer daglig til legevakta i panikk. De har googlet seg fram til sykdommer de ikke har. Legevaktsjefen i Drammen husker godt et av tilfellene hvor Google var skyldig i panikk. En mann som hadde fått en flekk under tommelneglen hadde lest at det kunne være en dødelig og sjelden føflekkreft. Mannen insisterte på å komme til legevakta, engstelig og bekymret. Der kunne de fortelle han at flekken kun var et blåmerke. (…) – Hvis man har et konkret sykdomstilfelle er det nok ofte mer fornuftig å snakke med helsepersonell direkte. De kan helt konkret kikke på din situasjon, sier avdelingsdirektør ved allmennlegevakten i Oslo, Jon Ørstavik. Han er allikevel ikke negativ til informasjonen som ligger på nettet. – God kunnskap på nettet kan også være veldig god hjelp for veldig mange. Google er dårlig egnet til å hjelpe ett individ med ett konkret symptom. Men det kan være veldig god bakgrunnskunnskap for de som klarer å sortere dem. Jo mere redd man er, jo vanskeligere er det å vurdere hva informasjonen betyr for meg, sier Ørstavik. Han ber folk ha et bevisst forhold til de kildene de bruker når de søker på nett. Blant annet offisielle kilder som Folkehelseinstituttet, fremfor ting man leser på f.eks. blogger. (nrk.no 15.1.2020).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

- De usynlige bivirkningene. (- Kosmetiske inngrep kan gi infeksjoner, smerter og psykiske plager.) (- Norge kan ikke være bekjent av å ha en privat bransje som beskytter seg selv mot offentlig innsyn. Det er pasientene som skal skjermes – ikke virksomheten.)

(Anm: Venke Frederike Johansen, førsteamanuensis emerita, Institutt for psykososial helse, UiA. De usynlige bivirkningene. Kosmetiske inngrep kan gi infeksjoner, smerter og psykiske plager. Vi aner ikke hvor ofte det skjer. Nå må vi få tallene på bordet. Åpenhet i helsetjenestene våre er avgjørende, både for den enkelte pasient og for samfunnet. Norge er kjent for å ha en åpen og transparent helsetjeneste. Men dette gjelder ikke for bransjen som tilbyr kosmetiske inngrep. Vi snakker om estetisk kirurgi og «lightbehandlinger» med fillerinjeksjoner, som utføres av spesialutdannede leger og helsepersonale. HelseSmart – et nettsted som har samlet informasjon om offentlige og private helsetjenester i Norge, opplyser at det per nå er 354 klinikker som tilbyr plastisk kirurgi. (…) Men det vi mangler er et offisielt register som viser omfanget av de kosmetiske inngrepene som gjøres. Vi vet bare at bransjen er i sterk vekst, og i en tid med stort kroppspress gir det grunn til bekymring. I vår meldte NRK at antall ansiktsoperasjoner hadde økt med 25 prosent under koronapandemien. Men hvilke tall som ligger bak disse prosentene vet vi lite om. (nrk.no 20.8.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Feilmedisinering: – Urovekkende tall. Av de 100 regnefeilene ved medisinering har 78 ledet til skade på pasienten.

(Anm: Feilmedisinering: – Urovekkende tall. Av de 100 regnefeilene ved medisinering har 78 ledet til skade på pasienten. Førstelektor i legemiddelhåndtering er bekymret og sier at både helsepersonell, ledere og ikke minst utdanningsinstitusjonene må ta ansvar. Det å tilberede, gjøre i stand og gi medisiner til pasient er en stor del av arbeidsoppgavene til de fleste sykepleiere, men det er også her de vanligste regnefeilene skjer og som igjen fører til feilmedisinering. I sin doktorgradsavhandling skriver farmasøyt, Alma Mulac, ifølge VG at saken fra 2020 der en pasient døde etter å ha fått ti ganger for mye cellegift ikke er et isolert tilfelle. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

- Tove (85) døde etter smertehelvete – så gjorde datteren sjokkoppdagelsen.

(Anm: Tove (85) døde etter smertehelvete – så gjorde datteren sjokkoppdagelsen. Tove trodde hun var trygg på sykehuset Så oppdager legene den fatale feilen. Metotreksat er en type cellegift i tablettform som kan gis i små doser til personer med revmatiske sykdommer. Fordi medisinen er så sterk, skal den aldri gis mer enn én gang i uken. På Skaris medisinliste sto det tydelig at hun bare skulle ha Metotreksat hver fredag. Men dette ble ikke skrevet i pasientjournalen. Skari fikk derfor sin ukentlige dose med cellegift hver dag, i seks dager. (tv2.no 29.1.2023).)

- Moren ble forgiftet på sykehjemmet – så skjer feilen igjen. (– Brant opp innvendig.)

(Anm: Moren ble forgiftet på sykehjemmet – så skjer feilen igjen. Flere personer har mistet livet etter å ha fått alt for høye doser av det samme legemiddelet. – Vi må ha en nullvisjon om å drepe pasienter, sier etterlatt. (…) Uhyggelige likheter TV 2 fortalte søndag om Tove Skari som døde på Radiumhospitalet i sommer etter å ha fått en alt for høy dose av det potente legemidlet Metotreksat. Den sterke medisinen skal aldri gis mer enn en gang i uken, men Skari fikk ved en feil sin ukentlige dose hver dag, i seks dager. Historien vekker sterke følelser hos Bent Abrahamsen. Det som skjedde med 85 år gamle Tove Skari er uhyggelig likt det som skjedde med hans egen mor i 2014. Samme legemiddel. Samme antall dager før feilen ble oppdaget. Samme smertefulle død. – Jeg skjønner ikke hvordan man kan la dette skje igjen og igjen, sier Abrahamsen. (…) – Brant opp innvendig Moren ble raskt dårligere og etter seks dager ble hun sendt tilbake til sykehuset. 76-åringen hadde da kraftig utslett, feber, diare og store blemmer og sår i munnen og svelget. (tv2.no 31.1.2023).)

- Google-app skal hjælpe med at finde hudlidelser. (- Ti milliarder mennesker søger årligt på hud-, negle- og hårlidelser.) (- Den har fået et CE-mærke til brug i Europa. Planen er, at den kan komme i anvendelse senere i år.)

(Anm: Google-app skal hjælpe med at finde hudlidelser. Ti milliarder mennesker søger årligt på hud-, negle- og hårlidelser. Google vil hjælpe, men læge er bekymret. (...) Nu har Google præsenteret en ny app, som skal hjælpe til at diagnosticere lidelser i hud, negle eller hår på baggrund af kunstig intelligens og billeder, som man selv tager på sin telefon. Det skriver BBC. Det såkaldte ”dermatologiske hjælpeværktøj” kan på baggrund af tre billeder af hud, hår eller negle fra forskellige vinkler komme med et bud på, om man muligvis har en lidelse. Appen kan genkende 288 hudlidelser. (...) Ifølge Google foretager ti milliarder mennesker årligt søgninger, der relaterer sig til hud-, negle- og hårproblemer. Appen er blevet præsenteret denne uge på en udviklerkonference. Den har fået et CE-mærke til brug i Europa. Planen er, at den kan komme i anvendelse senere i år. (jyllands-posten.dk 21.5.2021).)

- «Silikonsyke». (-I seks år gikk Renate (28) med smerter, uforklarlige plager og et sykdomsbilde legene ikke fant ut av. (– Opp igjennom har jeg vært til MR og CT, jeg sjekket blodverdier – jeg har blitt utredet fra topp til tå. Alle prøvene viste at jeg var helt frisk.)

(Anm: «Silikonsyke». I seks år gikk Renate (28) med smerter, uforklarlige plager og et sykdomsbilde legene ikke fant ut av. En morgen i 2013 våkner Renate Solheim Ristesund og kjenner seg syk og sliten. Følelsen forsvinner ikke. Ikke på seks år. I 2019 skriver hun på telefonen sin: «Jeg våkner opp hver morgen tappet for energi. Strålesmerter ved enhver hverdagslig aktivitet. Intense brennende, stikkende smerter. Jeg har ingen matlyst. Jeg husker dårlig. Jeg føler meg levende død». De snikende symptomene Ingen klarte å finne ut av hva som feilet Renate. – Opp igjennom har jeg vært til MR og CT, jeg sjekket blodverdier – jeg har blitt utredet fra topp til tå. Alle prøvene viste at jeg var helt frisk. Til slutt tenkte jeg at alle plagene kom til å ta livet av meg. På Helse Norge blar Renate gjennom alle timene hun har hatt hos leger og spesialister. Listen er lang. (nrk.no 14.11.2021).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Google AI (KI)-verktøy kan hjelpe pasienter med å identifisere hudtilstander.

(Anm: Google AI tool can help patients identify skin conditions. Google has unveiled a tool that uses artificial intelligence to help spot skin, hair and nail conditions, based on images uploaded by patients. A trial of the "dermatology assist tool", unveiled at the tech giant's annual developer conference, Google IO, should launch later this year, it said. The app has been awarded a CE mark for use as a medical tool in Europe. A cancer expert said AI advances could enable doctors to provide more tailored treatment to patients. (bbc.com 19.5.2021).)

- Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom.

(Anm: Axelsson J, et al. Identifisering av akutt syke mennesker og ansiktssignaler for sykdom. (Identification of acutely sick people and facial cues of sickness.) Abstrakt Påvisning og avkreftelse av sykdom hos individer er foreslått som essensielle komponenter i et atferdsmessig forsvar mot sykdom, noe som begrenser risikoen for sammenblanding. (...) Akutt syke mennesker ble vurdert av naive (deltakende) observatører som å ha blekere lepper og hud, et mer hovent ansikt, hengende munnviker, mer hengende øyelokk, rødere øyne og blekere mindre skinnende hud, og virker mer  slitne. Våre funn tyder på at ansiktssignaler forbundet med hud, munn og øyne kan hjelpe til med å oppdage akutt syke og potensielt smittebærere. Proc Biol Sci. 2018 Jan 10;285(1870):20172430.)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens (forekomst), etiologi og påvirkning.

(Anm: Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence.) (…) De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet (samtidige sykdommer) i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Kvinnene som fikk en dose antidepressiva, begynte systematisk å unngå øyekontakt.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis.(...) Det konkluderes med at mer bevis er nødvendig om effektiviteten av og sikkerheten for psykofarmaka, spesielt mot utfordrende atferd. For eksempel kan psykotrope substanser (legale og illegale) endre brukernes utseende, slik det fremgår av artiklene «Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk» og «Rusavhengighet: Forandringen vekker oppsikt». Ifølge en artikkel og en studie (14) er øynene «ansiktets fremste kilde til informasjon om følelser». Mange som for eksempel går på antidepressiva, «forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet», altså at de kanskje ikke selv oppfatter hva som egentlig skjer. Ifølge en forskningsartikkel (15) har fysisk attraktivitet lenge vært assosiert med selvtillit og status i tillegg til sosiale muligheter; bruk av psykofarmaka kan altså nettopp ha en negativ effekt på en persons utseende og følelser. Artikkelen nevner blant annet bivirkninger som vektøkning, munntørrhet, dårlige tenner, ånde og odør, katarakt, stiv gangart, stygge munnbevegelser, tics og spasmer, uttrykksløse stirrende blikk, inkontinens og så videre. (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Jonassen R, et al. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl). 2015 mars;232(5):953–8.)

- Hver tredje ungdom får en psykisk diagnose: – Kan bli en merkelapp som henger på livet ut.

(Anm: Hver tredje ungdom får en psykisk diagnose: – Kan bli en merkelapp som henger på livet ut. Barbara Stenvall i Bodø fikk to psykiske diagnoser og ble uføretrygda da hun var helt ung. Nå er hun tilbake i jobb og advarer mot å sykeliggjøre ungdommen. Barbara Stenvall, leder i Mental Helse i Bodø mener for mange unge får en diagnose: – Vanskeligheter en ungdom har må ikke sykeliggjøres, men normaliseres. Blant de 55 største kommunene i landet er det i Bodø flest unge får en psykisk diagnose. 34 prosent av ungdom mellom 12 og 18 år får en eller annen psykisk diagnose. Tallet for hele landet er 29 prosent, viser forskning fra Frischsenteret. Barbara Stenvall, som også er leder av Mental Helse i Bodø, mener tallene er urovekkende høye. (nrk.no 10.1.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Algoritme skal finde fejldiagnoser. En algoritme udviklet af forskere fra Københavns Universitet kan identificere patienter, som muligvis er fejldiagnosticeret og dermed får forkert eller slet ingen behandling.

(Anm: Algoritme skal finde fejldiagnoser. En algoritme udviklet af forskere fra Københavns Universitet kan identificere patienter, som muligvis er fejldiagnosticeret og dermed får forkert eller slet ingen behandling. Algoritmen er udviklet på baggrund af sygdomsforløb for 284.000 patienter med lungesygdommen KOL fra 1994 til 2015, men kan i princippet bruges på mange andre sygdomme. Algoritmen bruger nemlig registerdata til at kortlægge de typiske sygdomsforløb og kan finde ud af, hvis nogle patienters forløb stikker så meget ud, at noget måske er galt. Forskerne understreger dog, at algoritmen skal valideres yderligere og afprøves i kliniske forsøg, før den kan implementeres på danske hospitaler. (pharmadanmark.anp.se 25.2.2021).)

- Hvert sjette danske kræfttilfælde opdages først efter akut indlæggelse. (- ”Mange af dem er sandsynligvis gået med sygdommen i en længere periode, uden at det er blevet opdaget, og det kunne forklare, hvorfor denne gruppe også har en overraskende dårlig overlevelse,” siger Henry Jensen.)

(Anm: Hvert sjette danske kræfttilfælde opdages først efter akut indlæggelse.  Cirka 16 procent af alle danske kræftdiagnoser stilles først efter en akut indlæggelse, og over halvdelen af disse patienter er døde et år efter diagnosetidspunktet. Det er især de kræftformer, der generelt er kendetegnet ved at have uspecifikke symptomer, som først diagnosticeres under en akut indlæggelse, viser nyt dansk registerstudie udgivet i tidsskriftet Cancer Epidemiology. ”Mange af dem er sandsynligvis gået med sygdommen i en længere periode, uden at det er blevet opdaget, og det kunne forklare, hvorfor denne gruppe også har en overraskende dårlig overlevelse,” siger Henry Jensen, medforfatter til studiet og seniorforsker ved Forskningsenheden for Almen Praksis på Aarhus Universitet. Han tilføjer, at der samtidig kan være mange grunde til, at det er gået sådan. Med studiet har forfattergruppen søgt at kortlægge nogle af de typiske veje til kræftdiagnose i Danmark så tidligt i udredningsforløbet, som det var muligt, ved at analysere registerdata. ”De fleste patienter ender i et kræftpakkeforløb, men der er til tider sket udredning forinden, som begrunder mistanken om en specifik kræft,” siger Henry Jensen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.10.2021).)

(Anm: Danckert B, Falborg AZ, Christensen NL, Frederiksen H, Lyratzopoulos G, McPhail S, Ryg J, Vedsted P, Thomsen LA, Jensen H. Routes to diagnosis and the association with the prognosis in patients with cancer - A nationwide register-based cohort study in Denmark. Cancer Epidemiol. 2021 Oct;74:101983.)

- Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt?

(Anm: Hvordan kan vi oppnå at ledelse og helsepersonell oppfatter risiko likt? Alvorlige hendelser i helsetjenestene kan ofte betraktes som ulykker. Ulykker kan oppstå mer eller mindre uventet. Begreper som «varslet katastrofe» er av og til benyttet (Lie, 2017).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).) Tidsskrift for omsorgsforskning 03 / 2021 (Volum 7).)

- Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft.

(Anm: Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft. Maria Klungtveit tok forhåndsgrep for å redusere risikoen helt. Kreft er samlenavnet på rundt 200 kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem. Tre av fire overlever kreft i dag. - Oppdages kreft tidlig, er det god mulighet for å bli helt frisk, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. (dagbladet.no 17.10.2021).)

(Anm: Some people should stop being screened for cancer. Convincing them isn’t always easy (statnews.com 5.8.2019).)

(Anm: Dermatology & skin care. Helping you look after your skin with evidence-backed resources on dermatology and skin care. (medicalnewstoday.com).

- Tidsbestemt korrelerende komorbiditet  (korrelasjon mht. forekomst av flere sykdommer hos samme person) identifiserer pasienter med risiko for feildiagnose eller overdiagnose. (- Diagnostiske feil er vanlige, og det er anslått at alle vil oppleve minst en diagnostisk feil i løpet av livet1.)

(Anm: Time-ordered comorbidity correlations identify patients at risk of mis- and overdiagnosis. Diagnostic errors are common and it is estimated that everyone will experience at least one diagnostic error in their lifetime1. NPJ Digit Med. 2021 Jan 29;4(1):12.)

(Anm: Balogh, E. P., Miller, B. T. & Ball, J. R. Improving Diagnosis in Health Care (2015). https://doi.org/10.17226/21794.)

- For unge med meniskskader er træning og operation lige effektivt. Det første studie i verden, der sammenligner kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling af meniskskader hos unge viser, at træning og patientuddannelse ligesom kirurgi giver gode resultater.

(Anm: For unge med meniskskader er træning og operation lige effektivt. Det første studie i verden, der sammenligner kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling af meniskskader hos unge viser, at træning og patientuddannelse ligesom kirurgi giver gode resultater. (…) Fakta om studiet: I det nye studie blev de 121 patienter delt i to grupper: den ene fik en operation, mens den anden gennemførte et superviseret træningsprogram på 12 uger, bestående af to ugentlige træningssessioner og patientuddannelse. En fjerdedel af patienterne i træningsgruppen endte med også at blive opereret. Efter 12 måneder fulgte forskerne op på patienternes smerter, funktion og livskvalitet, og her viste resultaterne, at begge grupper havde fået det væsentligt bedre, og at gruppen der fik operation ikke havde fået en større effekt end gruppen der havde gennemgået træningsprogrammet. Studiet er offentliggjort i NEJM Evidence 25. januar 2022. Studiet er finansieret af Danmarks Frie Forskningsfond, IMK Almene Fond, Lundbeckfonden, Spar Nord Fonden, Næstved, Slagelse og Ringsted Sygehuses Forskningspulje, Region Sjælland (Exercise First), Gigtforeningen og Danske Fysioterapeuter. (auh.dk 7.2.2022).)

– Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. (– Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen, seier Marianne Lea.)

(Anm: – Fjern diagnosar som ikkje gagnar pasienten. Ein diagnose skal sikra at pasienten får den best moglege behandlinga. Men nokre gonger vert han hengjande ved pasienten lenger enn nødvendig. Farmasøytar ivrar gjerne for avmedisinering, der hensikta er å fjerna eller justera ned dosane av medisinar for å førebyggja alvorlege biverknadar og betre pasienten si helse. Men nokre pasientar vil tena på at helsevesenet går eitt steg lenger, og avdiagnostiserer, som vil seia å fjerna diagnosar. Det seier postdoktor Marianne Lea ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). – Det kan vera lettare å gje ein diagnose eller setja i verk behandling enn å avslutta igjen. Ikkje minst i dei tilfella der det er ein spesialist som har stilt diagnosen, seier ho. (titan.uio.no 18.10.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. (- Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen.)

(Anm: Barn googler seg til alvorlige sykdommer. Fastleger tar imot barn helt ned i tiårsalderen som frykter de har kreft og andre sykdommer etter å ha søkt på nettet. – Hvis du har vondt et sted, er første reaksjon å google. Jeg har gjort det mye, sier Isabel Borgerås Gundersen (13) fra Søgne. Av og til har hun smerter bak øyet. Et familiemedlem har en alvorlig øyesykdom, og hun er redd for å få den samme sykdommen. (…) Kari Eidjar, fastlege og daglig leder ved Legevakt Vest i Oslo, mener hovedårsaken til utviklingen er den økte tilgangen på informasjon på nett. – Vi har hatt barn helt ned i tiårsalderen som er redde for å være alvorlig syke, sier hun. (…) Lærer nettvett 12-åringene Thelma Clausen, Levin Winther Tjønnås og Sigurd Skifjeld fra Skien sier de bruker nettet ofte, men ikke til å google sykdommer. – Vi lærer mye om nettvett på skolen. Hvis jeg skulle søkt etter sykdommer, ville jeg i så fall bare brukt nettsider jeg kan stole på, sier Clausen. 7.-klassingene har god tilgang på helsesøster på skolen, og bruker heller dette tilbudet enn å søke på nett. – Det er lett å bli skremt hvis man googler sykdommer, sier Winther Tjønnås. – Du vet aldri hva du får opp, og kan bli redd for det du finner, legger Skifjeld til. (nrk.no 17.12.2018).) - Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (– Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren.) (– Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi.) (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Dette mener Olav Røise, som er leder av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Torsdag og fredag har den relativt nystartede foreningen hatt høstmøte på Gardermoen og temaer var blant annet forbedringsarbeid, pasientsikkerhet og ledelse - og forbedringsutdanning for leger. Røise mener oppmerksomheten i helsesektoren i større grad må rettes mot læring: – Det fungerer ikke godt nok i dag. Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. Veldig mange snakker om at vi skal lære av hendelser, men det brukes verken tid eller ressurser på dette. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling. – Dette fokuset blir så sterkt at læring, som tar mye tid, krefter og ressurser, ikke blir gjort ordentlig, mener Røise. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Smittsom mononukleose (kyssesyke)-behandling hos idrettsutøvere.

(Anm: Infectious Mononucleosis Management in Athletes. Infectious mononucleosis is a common condition occurring in athletic training rooms. Most cases are due to Epstein-Barr virus infections (upward of 90%). Although treatment generally consists of symptomatic care, there is clinical variation in laboratory workup leading to diagnosis and in the method of return to play decision making. The authors suggest a systematic approach to laboratory evaluation and return to play decisions to minimize clinical variation. The most feared complication of infectious mononucleosis is potential splenic rupture. There have been several examples of the successful use of serial ultrasonography to help make maximally informed return to play decisions. Clin Sports Med.  2019; 38(4):555-561.)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt.

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem.

(Anm: 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem. Hvert år får 100.000 danskere en infektion på hospitalet. Det koster liv. Et nyt forskningsprojekt har undersøgt, hvordan vi gør det bedre. (…) Forskningsprojektet førte til en markant reduktion i antallet af blodforgiftninger på den hospitalsafdeling, hvor forsøget blev lavet. Fra 20-30 årlige tilfælde faldt det til blot et enkelt. (videnskab.dk 23.10.2021).)

- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?

(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)

- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.

(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- Kols-studie: Få fastleger følger korrekt prosedyre. En undersøkelse blant norske fastleger viser at under halvparten av fastlegene som svarte kunne gi riktig svar på hvilke spirometriparametere som var brukt for å diagnostisere kols og for å gradere luftveisobstruksjon. (– Risikerer feil diagnose.)

(Anm: Kols-studie: Få fastleger følger korrekt prosedyre. En undersøkelse blant norske fastleger viser at under halvparten av fastlegene som svarte kunne gi riktig svar på hvilke spirometriparametere som var brukt for for å diagnostisere kols og for å gradere luftveisobstruksjon. Bare 26 prosent ville gjennomført en reversibilitetstest, som er korrekt prosedyre for å kunne stille kolsdiagnose. Undersøkelsen ble gjennomført i 2019 og publisert i BMC Family Practice i november 2020. Av de fastlegene som svarte kunne 90 prosent identifisere en ikke signifikant reversibilitet ut fra spirometrikurven. – Risikerer feil diagnose Undersøkelsens mål var å kartlegge fastlegenes kjennskap til spirometeret de hadde på legekontoret, hva fastlegene ville gjort i et gitt pasienttilfelle og hvordan spirometriutskrift tolkes. – Hvilke utfordringer gir det at under halvparten av fastlegene visste hvilke parametere på spirometeret som brukes for å diagnostisere kols og gradere obstruksjon? (dagensmedisin.no 27.1.2021).)

- Hva er tegn på forverring av kols? (Forverring av kols kan forårsake forverrede symptomer, inkludert tetthet i brystet, hvesing, kortpustethet og en pågående hoste. KOLS kan starte med minimale symptomer.)

(Anm: What are the signs of worsening COPD? Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is a progressive condition that makes it more difficult for a person to breathe. Worsening COPD can cause exacerbated symptoms, including chest tightness, wheezing, shortness of breath, and an ongoing cough. COPD can start with minimal symptoms. However, as the disease progresses, the symptoms can worsen and become more obvious. This article examines the signs and symptoms of worsening COPD. It also looks at management methods, how COPD progresses, and more. (medicalnewstoday.com 14.2.2022).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

- Feil diagnose i tolv år. I tolv år trodde Sandra Lyng (33) at hun var bipolar - og fikk medisiner for det. Så fikk hun seg en overraskelse. (– Du er ikke bipolar likevel? Lyng smiler forsiktig og rister på hodet. – Nei, tenk det! Det var en lettelse å få vite at hun likevel ikke hadde en livslang diagnose.)

(Anm: Feil diagnose i tolv år. I tolv år trodde Sandra Lyng (33) at hun var bipolar - og fikk medisiner for det. Så fikk hun seg en overraskelse. (…) Da Lyng ble gravid googlet hun seg fram til at medi­sinene hun hadde tatt helt siden hun fikk diagnosen bipolar lidelse, er uheldige i kombinasjon med graviditet. – Jeg ble livredd og sluttet på dagen. Barnet ble viktigere enn meg. Men jeg burde jo ha tenkt på at vi foreløpig var én. Jeg ble deprimert og fikk insomnia. Jævlige hendelser fra fortida dukket opp, og jeg utviklet fødsels­angst, sier Lyng. Starten på mammalivet ble også ekstremt krevende. (…) – Jeg fikk akutt hjelp og ordentlig oppfølging av en psykiater, som fastslo at jeg har blitt feildiagnostisert – og fått feil medisiner. I 12 år. Det jeg har, er kompleks PTSD, altså posttraumatisk stressyndrom, som følge av mange traumer både i oppveksten og voksenlivet. Hva som har forårsaket traumene ønsker ikke Lyng å gå nærmere inn på. – Du er ikke bipolar likevel? Lyng smiler forsiktig og rister på hodet. – Nei, tenk det! Det var en lettelse å få vite at hun likevel ikke hadde en livslang diagnose. (dagbladet.no 9.1.2021).)

-  Amdjed var feildiagnostisert i 13 år: – Jeg begynte å gråte da psykiateren fortalte det. (- Dette tilsier altså at Taleb ble feildiagnostisert, og at han har fått medisiner han ikke har hatt behov for i 13 år.)

(Anm: Amdjed var feildiagnostisert i 13 år: – Jeg begynte å gråte da psykiateren fortalte det. I 13 år har Amdjed Taleb levd med diagnosen schizoaffektiv lidelse, men nå viser det seg at han verken er schizofren eller bipolar. (…) Møter ikke diagnosens kriterier Nylig ble Taleb lagt inn på det psykiatriske sykehuset Blakstad i Asker etter selvmordstanker. Under dette oppholdet ble han vurdert på nytt av en psykiater som mente at han ikke møter kriteriene for diagnosen schizoaffektiv lidelse, men at han lider av posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Dette tilsier altså at Taleb ble feildiagnostisert, og at han har fått medisiner han ikke har hatt behov for i 13 år. – Jeg begynte å gråte da psykiateren fortalte det til meg. Han sa at han hadde lest papirene mine og gjort en ny vurdering, og at det er traumene jeg har opplevd som er problemet, sier Taleb. (dagsavisen.no 20.11.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Fanatisme vs. forskning. Hvilken informasjon om psykiske lidelser kan vi stole på?

(Anm: Fanatisme vs. forskning. Hvilken informasjon om psykiske lidelser kan vi stole på? (…) Åpen dialog (Open dialogue) og medisinfrie sengeposter for personer med psykoselidelser er eksempler på tiltak som har ukjent effekt. Vi mangler undersøkelser som sammenligner slike tiltak med behandlinger som i kontrollerte studier har vist seg effektive. Det er derfor viktig å minne om at vi må hindre gjentakelser av historiske brølere. Vi må sikre at metodene som tas i bruk er godt undersøkt med tanke på både effekt og bivirkninger. Hvilken informasjon om psykisk helse kan vi stole på? Ideologisk baserte synspunkter om psykiske lidelsers årsaker og hva som er optimal behandling ser ut til å øke. Samtidig kan det virke som forskningens troverdighet og forskernes autoritet er svekket i dag sammenlignet med for bare noe få år siden. Fanatisme og dogmatiske holdninger, innen medisinen generelt og psykisk helsefeltet spesielt, har aldri vært til det beste for pasientene. (dagsavisen.no 20.11.2020).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

- Ny innsikt i hvordan tørre øyne kan svekke hornhinner.

(Anm: New Insight Into How Dry Eyes Can Weaken Corneas (webmd.com 4.1.2023).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Slik avslører tennene demensfare. (- I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens.)

(Anm: Forskere: Slik avslører tennene demensfare. I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens. - God tannhelse har betydning for både allmenn helse og livskvalitet hos eldre, sier spesialisttannlege Helena Nilsson til Dagbladet. Nilsson tar nå en doktorgrad ved Malmö universitet, stedet der studien har blitt gjennomført. (dagbladet.no 7.10.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Bivirkninger som endrer ytre utseende er sjelden nevnt i medisinsk litteratur for antipsykotika (- Antipsykotika og fysisk attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- For enkelte starter psykiatriske problemer i skjoldbruskkjertelen. (- Dr. Davis sa at det er vanlig at mennesker med skjoldbruskkjertelproblemer blir feildiagnostisert som psykisk syke.)

(Anm: For Some, Psychiatric Trouble May Start in Thyroid (For enkelte starter psykiatriske problemer i skjoldbruskkjertelen) (...) (- Dr. Davis sa at det er vanlig at mennesker med skjoldbruskkjertelproblemer blir feildiagnostisert som psykisk syke. (...) (Dr. Davis said it is common for people with thyroid problems to be given a misdiagnosis of psychiatric illness.) (nytimes.com 21.11.2011).)

(Anm: Subclinical hyperthyroidism associated with an increased risk of hip and other fractures (medicalnewstoday.com 26.5.2015).)

(Anm: High-normal thyroid hormone level in pregnancy may affect fetal brain development (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

- Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri.

(Anm: Helene sjekker inn – Pillefri psykiatri. Helene Sandvig møter mennesker som bor og jobber på institusjoner. Mennesker med helt andre liv enn hennes eget. (nrk.no 20.5.2020).)

- Stine var ikke psykisk utviklingshemmet likevel. Her hadde Stine (24) diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet. To uker senere ble hun kvitt den. Det er fint, men trist det jeg nå skal fortelle deg. Den gufne følelsen av at noe ikke stemmer.

(Anm: Stine var ikke psykisk utviklingshemmet likevel. Her hadde Stine (24) diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet. To uker senere ble hun kvitt den. Det er fint, men trist det jeg nå skal fortelle deg. Den gufne følelsen av at noe ikke stemmer. Kan du kjenne igjen den? Uansett hvor hardt du prøver å få øye på sammenhengen eller forstå så får du det bare ikke til. Den følelsen gnagde seg fast da jeg hørte Stines diagnose. Jeg var ikke den første som hadde stusset. Hele historien om hva hun sto midt oppi fikk jeg under opptak til en ny episode av NRK-serien Helene sjekker inn. Jeg var på Ribo, et heldøgns helse- og arbeidstilbud for ungdommer som har falt utenfor samfunnet, og som trenger hjelp med overgangen til voksenlivet. Det var fagpersoner her som sørget for at Stine fikk oppfylt drømmen om å bli utredet på nytt. De mente diagnosen måtte være feil. Flere ganger har de opplevd ungdommer som har blitt kvitt diagnoser i løpet av oppholdet. En gutt ble kvitt fire. (nrk.no 26.4.2020).)

- Nyt studie: En psykiatrisk diagnose kommer sjældent alene. (- Nyt studie viser, at hvis man har fået en psykiatrisk diagnose, er risikoen for at få andre diagnoser markant forøget.) (- Fejldiagnosticering.) (- Jeg kom tilbage til ham og fortalte, at medicinen ikke virkede, og jeg fik det rigtigt dårligt af den. Men han sagde bare, at jeg skulle give det mere tid og skruede op for dosis,« fortæller hun.) (- »Angst er nærmest et grundvilkår for alle psykiatriske lidelser. Særligt depression og angst følges tæt ad.)

(Anm: Nyt studie: En psykiatrisk diagnose kommer sjældent alene. Nyt studie viser, at hvis man har fået en psykiatrisk diagnose, er risikoen for at få andre diagnoser markant forøget. »Jeg tror, det afspejler, at de psykiatriske sygdomme ikke kommer i afgrænsede kasser,« siger professor i psykiatri. Et stort registerstudie af hele Danmarks befolkning viser forbløffende stor sammenhæng mellem psykiske sygdomme. Har man fået en psykiatrisk diagnose, for eksempel angst, er risikoen for at få andre psykiatriske diagnoser, for eksempel depression eller skizofreni markant forhøjet. (…) Ifølge forskerne kan der være flere årsager til det store overlap: - Fejldiagnosticering. - En grundlæggende kerne, som går igen i de psykiatriske sygdomme. - At sygdommene udvikler sig og bliver til noget andet. - At man simpelthen bare får flere sygdomme, fordi man måske er mere sårbar. (…) Derfor opsøgte hun en psykiater, da hun var 18 år. Efter hvad hun husker, som en 10 minutters samtale med ham, gik hun derfra med en recept på antidepressiv medicin. »Men jeg synes ikke det hjalp. I løbet af de næste fem år fik jeg det bare dårligere og dårligere. Jeg blev indlagt flere gange på psykiatrisk skadestue,« fortæller hun. (…) Jeg kom tilbage til ham og fortalte, at medicinen ikke virkede, og jeg fik det rigtigt dårligt af den. Men han sagde bare, at jeg skulle give det mere tid og skruede op for dosis,« fortæller hun. (…) Freja Heitmann Christensen på 31 år fik diagnosen depression, da hun var 18 år, men endte med at få en helt anden diagnose end depression. (…) Inden hun afsluttede OPUS-forløbet var hun trappet ud af al medicin og har i dag lært at håndtere det, hun selv kalder sin psykiske sårbarhed. (…) »Når jeg ser tilbage på mit forløb før OPUS, kan jeg godt undre mig over, hvordan tingene er blevet gjort. Jeg føler ikke, der blev lavet en ordentlig udredning af mig. Især hos ham den første psykiater. (…) »Angst er nærmest et grundvilkår for alle psykiatriske lidelser. Særligt depression og angst følges tæt ad. (...) (…) 10 kategorier af psykiatriske diagnoser – 1. Organiske psykiatriske sygdomme - for eksempel alzheimer og demens – 2. Misbrugsrelaterede psykiatriske sygdomme – 3. Skizofrenidiagnoser – 4. Affektive sindslidelser - for eksempel depression og bipolar sygdom 5. - Neurotiske sindslidelser - angst, OCD 6. – Spiseforstyrrelser – 7. Personlighedsforstyrrelser - for eksempel borderline – 8. Intellektuelle handicap - lav intelligens – 9. Udviklingsforstyrrelser - for eksempel autisme – 10. Adfærdsforstyrrelser - for eksempel ADHD (videnskab.dk 17.1.2019).)

(Anm: Exploring Comorbidity Within Mental Disorders Among a Danish National Population. JAMA Psychiatry (2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Christine (31) tilbrakte 14 år på psykiatriske institusjoner – på grunn av misforståelser. Christine tilbrakte 14 år i psykiatriske institusjoner, men et møte med en psykolog som stilte de riktige spørsmålene, fikk alt til å endre seg, og hennes mange diagnoser forsvant én etter én.

(Anm: Christine (31) tilbrakte 14 år på psykiatriske institusjoner – på grunn av misforståelser. Christine tilbrakte 14 år i psykiatriske institusjoner, men et møte med en psykolog som stilte de riktige spørsmålene, fikk alt til å endre seg, og hennes mange diagnoser forsvant én etter én. (…) Den 31-år gamle bergenseren kjøpte for kort tid siden sin egen leilighet og kjenner på en livsmestring hun lenge tenkte at hun aldri skulle få oppleve.
– I 14 år har jeg levd store deler i psykiatriske institu­sjoner. Mye har skyldtes misforståelser, og at jeg bare har akseptert at det er sånn situasjonen er. Jeg byttet stadig mellom diagnoser, som jeg selv ikke kjente meg igjen i. Men jeg ble medisinert i henhold til diagnosene, forteller Christine. (klikk.no 5.1.2021).)

- Ingen vil ta ansvar for kvalitetssikring av psykologiske tester. Hva ville du ha sagt om du visste at legevaktlegen som skal undersøke om du hadde brukket armen, benyttet et røntgenapparat som det kan være noe feil med? Eller om du som hjertepasient blir undersøkt med ultralydutstyr som det er mistanke om ikke viser riktige bilder av hjertet ditt?

(Anm: Katharine Cecilia Williams, psykologspesialist, sjefredaktør i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Ingen vil ta ansvar for kvalitetssikring av psykologiske tester. Hva ville du ha sagt om du visste at legevaktlegen som skal undersøke om du hadde brukket armen, benyttet et røntgenapparat som det kan være noe feil med? Eller om du som hjertepasient blir undersøkt med ultralydutstyr som det er mistanke om ikke viser riktige bilder av hjertet ditt? Eller: Se for deg at fastlegen din på privat initiativ hadde laget en test hjemme på kjøkkenbenken og brukte den for å undersøke om du var syk. Eller at legen din overlot til helsesekretæren å tolke testresultatet. Hva ville det ha gjort med tilliten til testresultatet, til legen, ja, til helsevesenet? Utredning og diagnostisering For de fleste gir svaret seg selv. Overført til praksis innenfor psykisk helse er ikke svaret like selvsagt. Daglig gjøres et stort antall psykologiske tester og kartlegginger i helsetjenesten. Det er sentrale verktøyer i arbeidet for å utrede og diagnostisere pasienter med psykiske lidelser. (aftenposten.no 18.5.2021).)

- Kvalitetssikring av tester må gjøres av eksperter. (- Men byråkrater bør ikke trekke den endelige konklusjon om testers pålitelighet og gyldighet. Det må gjøres av et ekspertpanel av psykiatere og psykologer med utgangspunkt i universitetsmiljøene.) (- Utsagnet blir dessuten nærmest komisk når de hyppigst brukte og validerte intervjuer, graderingsskalaer og spørreskjemaer som i dag brukes i utredning av psykiske lidelser, er utarbeidet av leger.)

(Anm: REPLIKK. Ulrik Fredrik Malt professor i psykiatri Universitetet i Oslo. Kvalitetssikring av tester må gjøres av eksperter. Psykologer og andre innen det psykiske helsevern bruker ofte tester som ikke er kvalitetssikret, skriver psykologspesialist Katharina Cecilia Williams 7. mai. Hun foreslår at for eksempel Helsedirektoratet eller Nasjonal metodevurderings «Nye metoder» skal stå for vurderingene. Men byråkrater bør ikke trekke den endelige konklusjon om testers pålitelighet og gyldighet. Det må gjøres av et ekspertpanel av psykiatere og psykologer med utgangspunkt i universitetsmiljøene. Et samarbeid mellom de skandinaviske land vil være en fordel. Allerede i 1993 publiserte skandinaviske psykiatere et eget supplement om pålitelighet og gyldighet av de oftest brukte intervjuer, graderingsskalaer og spørreskjemaer i utredning av psykiske lidelser. Avslutningsvis anfører Williams at leger bør slutte å snekre sine egne testsett hjemme i garasjen. Denne type flåsete kommentar om en faggruppe svekker hennes ellers relevante kronikk. Utsagnet blir dessuten nærmest komisk når de hyppigst brukte og validerte intervjuer, graderingsskalaer og spørreskjemaer som i dag brukes i utredning av psykiske lidelser, er utarbeidet av leger. (aftenposten.no 19.5.2021).)

- Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner. (- Benzodiazepiner brukes også som rusmidler. Dette kan være farlig, særlig ved blandingsrus.) (- RESULTATER Blant 1 037 tilfeller var 787 (76 %) menn. Median alder var 36 år (interkvartilområde 28–46, spenn 14–78). Klonazepam (Rivotril) var det hyppigst forekommende medikamentet med 575 (55 %) tilfeller, fulgt av diazepam (Stesolid, Valium, Vival) 158 (15 %), alprazolam (Xanor) 125 (12 %) og oksazepam (Sobril) 94 (9 %). Zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct) forekom sjelden, henholdsvis i 25 (2 %) og 11 (1 %) tilfeller. Benzodiazepiner var kombinert med andre rusmidler i 936 (90 %) tilfeller, hyppigst heroin 484 (47 %), etanol 321 (31 %) og amfetamin 199 (19 %).)

(Anm: Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner. BAKGRUNN Benzodiazepiner brukes også som rusmidler. Dette kan være farlig, særlig ved blandingsrus. Vi beskriver akutte forgiftninger ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner hos pasienter på Legevakten i Oslo. MATERIALE OG METODE Vi inkluderte alle pasienter behandlet for rusrelatert forgiftning med benzodiazepiner og/eller z-hypnotika ved Legevakten i Oslo fra 1.10.2013 til 30.9.2015. Pasientene ble funnet ved retrospektiv gjennomgang av Legevaktens innskrivingslister. Data ble registrert fra journal. Diagnostikk av forgiftningsagens var basert på behandlende leges journalførte kliniske vurdering. RESULTATER Blant 1 037 tilfeller var 787 (76 %) menn. Median alder var 36 år (interkvartilområde 28–46, spenn 14–78). Klonazepam (Rivotril) var det hyppigst forekommende medikamentet med 575 (55 %) tilfeller, fulgt av diazepam (Stesolid, Valium, Vival) 158 (15 %), alprazolam (Xanor) 125 (12 %) og oksazepam (Sobril) 94 (9 %). Zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct) forekom sjelden, henholdsvis i 25 (2 %) og 11 (1 %) tilfeller. Benzodiazepiner var kombinert med andre rusmidler i 936 (90 %) tilfeller, hyppigst heroin 484 (47 %), etanol 321 (31 %) og amfetamin 199 (19 %). FORTOLKNING Ved rusrelatert forgiftning var benzodiazepiner oftest kombinert med andre rusmidler, hyppigst opioider, etanol og/eller amfetamin. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 29. juni 2020.)

(Anm: Klonazepam er et meget potent legemiddel i gruppen benzodiazepiner. Det har en muskelavslappende, (sedativum) beroligende og (anxiolytikum) angstdempende effekt. Etter at restriksjoner i bruken av flunitrazepam (Rohypnol) har blitt iverksatt, brukes klonazepam i økende grad om rusmiddel.  Norge, Australia, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Colombia, Costa Rica, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Ungarn, Irland, Italia, Mexico, Argentina, Portugal, Peru, Sør-Afrika og Spania markedsføres Klonazepam under følgende preparatnavn: - Rivotril I India, Sør-Korea og andre deler av Europa markedsføres Klonazepam under følgende preparatnavn: - Linotril – Clonotril - I USA markedsføres Klonazepam under følgende preparatnavn: - Klonopin Klonazepam finnes i forskjellige doser, 0,125 mg, 0,25 mg, 0,5 mg, 1 mg og 2 mg. I Norge finnes det to forskjellige doser med klonazepam (Rivotril), 0,5 mg og 2 mg. Klonazepam produseres i dag av legemiddelfirmaet Roche som ligger i Basel i Sveits.[1] (no.wikipedia.org).)

- Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning.

(Anm: Oversikt: Blodtrykksjokk av vanlige medisiner. - Det er spesielt bruken av to typer medikamenter som bekymrer oss, sier overlege. BIVIRKNINGER: Over 400 vanlige medikamenter, inkludert reseptfrie medisiner som Ibux, Naproxen og Voltarol, kan føre til at blodtrykket ditt blir farlig høyt. Det er mange og forskjellige årsaker til at du kan få høyt blodtrykk. Én vanlig årsak er bruk av medisiner og det finnes nå over 400 legemidler som lister høyt blodtrykk som en mulig bivirkning. - Det er et høyt tall og noe man skal være oppmerksom på, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. (…) Farlig langtidsbruk Ifølge overlege Kjeldsen bør du ikke bruke medisiner som Ibux i mer enn noen dager, uten å konferere med lege. - Det som bekymrer oss er den langvarige bruken, sier Kjeldsen. (…) Legemidler som kan gi høyt blodtrykk. Paracetamol: Kan gi en liten blodtrykksstigning hos noen pasienter, men som oftest er det ikke av praktisk betydning. Sentralstimulerende legemidler ved ADHD: Kan gi høyt blodtrykk hos opptil ti prosent av alle pasientene. Blodtrykket bør måles regelmessig. Kortikosteroider (prednisolon): Kan gi væskeansamling i kroppen og høyt blodtrykk. P-piller og hormontilskudd ved overgangsalderen: Kan gi høyt blodtrykk hos noen pasienter. Blodtrykket bør kontrolleres jevnlig. NSAIDs: Kan gi blodtryksstigning i seg selv, men kan også redusere virkningen av mange legemidler mot høyt blodtrykk. Pasienter med høyt blodtrykk og andre hjertesykdommer bør unngå NSAIDs og heller bruke paracetamol. Immundempende legemidler: Noen av disse legemidlene som brukes for å hindre avstøtning av transplanterte organer kan gi høyt blodtrykk, og nøyaktig dosering er viktig for å unngå dette. Legemidler mot kreft: Flere typer legemidler mot kreft kan føre til høyt blodtrykk, og noen pasienter kan trenge behandling av blodtrykk. Kilde: Statens legemiddelverk (dagbladet.no 27.11.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

- Trender for bruk av antidepressiva blant barn og unge: En skandinavisk studie på bruk av legemidler. (- Konklusjon.) (- Selv i sterkt sammenlignbare helsetjenester som de skandinaviske landene, er variasjonen bruk av antidepressiva betydelig. Svenske barn og unge har en markant høyere og fortsatt økende bruk av antidepressiva sammenlignet med danske og norske jevnaldrende.)

(Anm: Trends in antidepressant use among children and adolescents: A Scandinavian drug utilization study. Abstract Objective To compare antidepressant utilization in individuals aged 5‐19 years from the Scandinavian countries. Conclusion Even in highly comparable health‐care systems like the Scandinavian countries’, variation in antidepressant use is considerable. Swedish children and adolescents have a markedly higher and still increasing use of antidepressants compared to Danish and Norwegian peers. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 16 October 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Mitochondrial dysfunction related to cell damage induced by 3-hydroxykynurenine and 3-hydroxyanthranilic acid: non dependent-effect of early reactive oxygen species production. Neurotoxicology. 2015 Aug 5. pii: S0161-813X(15)00118-7. [Epub ahead of print].)

- Helen ble medisinert i 15 år for en diagnose hun ikke hadde. (– Jeg doblet også kroppsvekten min.) (- Jeg sov til slutt med bleier, sikla konstant og kunne ikke føre en samtale, forteller Helen.) (-Hun ble sykere og sykere, og dosene bare økte og økte.) (– Noe som er litt spesielt ettersom jeg aldri har hatt en psykisk lidelse.)

(Anm: Helen ble medisinert i 15 år for en diagnose hun ikke hadde. I flere år ble Helen Louise Wesnes proppet full av medisiner på lukket avdeling for en diagnose hun ikke hadde. Som en konsekvens av feilmedisineringen, begynte kroppen å svikte. – Jeg ble feilbehandlet for schizofreni i 15 år, noe som er litt spesielt ettersom jeg aldri har hatt en psykisk lidelse. Som 19-åring valgte Helen Louise Wesnes (40) å legge seg frivillig inn på en institusjon på grunn av traumer etter en voldtekt. Hun skulle kun være der i to uker, men institusjonen ble hjemmet hennes i ni år. Mesteparten på tvang. Medisineringen fortsatte i ytterligere seks år. Hun fikk store doser medisin som ga henne alvorlige bivirkninger og varige mén. Blant annet blodtrykksfall, nervesvikt, søvnforstyrrelse og hukommelsestap. I tillegg begynte noen av organene hennes å svikte, som tarmer og blære. – Jeg doblet også kroppsvekten min. Jeg sov til slutt med bleier, sikla konstant og kunne ikke føre en samtale, forteller Helen. Hun ble sykere og sykere, og dosene bare økte og økte. Helen mener det er altfor mye fokus på medikamentell behandling i psykiatrien, og altfor lite terapi. Hun tror mange pasienter overmedisineres slik som henne. - Sinn vs. medisin (…) Kan i verste fall ende i drap NRK kunne mandag fortelle om «Herman» (19), som prøvde å drepe sin egen bestemor. Han var alvorlig psykisk syk, og eksperter mener mange drap kunne vært unngått med et bedre behandlingstilbud. Flere mener at fokuset på behandling med medisiner er for stort. – Vi ser veldig ofte at pasienter lider mer av bivirkninger og uønsket virkning av medikamentene, enn hva de gjorde av de opprinnelige problemene. Det sier Jan-Magne Sørensen, styreleder i organisasjonen Hvite Ørn. Nettopp overmedisinering i psykiatrien er et problem organisasjonen for psykisk helse mener det må tas tak i. (nrk.no 30.1.2020).)

- Får ny sjanse etter fire år på psykiatrisk avdeling.

(Anm: Får ny sjanse etter fire år på psykiatrisk avdeling. Etter at 42-åringen ble dømt til tvungent psykisk helsevern, har legene funnet ut at han likevel ikke var psykotisk. Nå skal saken tilbake til retten. (nrk.no 16.2.2021).)

- 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig.

(Anm: 190 trusler om skoleskyting mot norske skoler på to uker: – Svært alvorlig. Politiet er bekymret etter at det har kommet 190 trusler mot norske skoler bare siden 14. januar. Politiet sier de har en formening om hvem som står bak. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, skoleskyting, massemord, masseskyting etc. (mintankesmie.no).)

- Bruk av sertralin (Zoloft-bruk) under graviditet og risikoen for alvorlige misdannelser.

(Anm: Sertraline use during pregnancy and the risk of major malformations. OBJECTIVE: Given the current debate and growing public concerns on selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and birth defects generated by Food and Drug Administration warnings, we aim to quantify the association between first-trimester exposure to sertraline, a first-line treatment, and the risk of congenital malformations in a cohort of depressed women. (…) CONCLUSION: Sertraline use during the first trimester of pregnancy was associated with an increased risk of atrial/ventricular defects and craniosynostosis above and beyond the effect of maternal depression. Nonsertraline SSRIs were associated with an increased risk of craniosynostosis and musculoskeletal defects. Am J Obstet Gynecol. 2015 Jun;212(6):795.e1-795.e12.)

(Anm: The Potential Application of Mitochondrial Medicine in Toxicologic Poisoning. J Med Toxicol. 2015 Apr 24. [Epub ahead of print].)

- Sykdommen som får kroppen til å angripe seg selv. Lupus rammer kvinner ni ganger så ofte som menn.

(Anm: Sykdommen som får kroppen til å angripe seg selv. Lupus rammer kvinner ni ganger så ofte som menn. (…) - Tilstanden er vanligst blant kvinner som er i 20- til 40-årene, sier Eide. Menn med lupus kan se ut til å bli oftere angrepet i nyrene enn kvinner med sykdommen, og man kan også oftere se endringer i blodbildet (hemolytisk anemi, lavere antall blodplater eller lavere antall lymfocytter) hos menn. (klikk.no 17.4.2017).)

(Anm: Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model (…) The animals were then randomly assigned to receive a commonly prescribed antidepressant, a selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) marketed under the brand name Zoloft, or a placebo once a day for 18 months. The antidepressant was given in a dose comparable to that given to patients. (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

- Slideshow: En visuell guide til forståelse av lupus. Hva er Lupus?

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. What Is Lupus? Lupus is a lifelong disorder of the immune system. Immune cells attack the body's own healthy tissues, leading to inflammation and tissue damage. Symptoms may be limited to the skin, but more often lupus also causes internal problems such as joint pain. In severe cases, it can damage the heart, kidneys, and other vital organs. Although there's no cure, there are treatments that can minimize the damage. (webmd.com 22.2.2022).)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Understanding Lupus. (webmd.com 22.2.2023).)

- Hva du bør vite om lupus og synsproblemer. (– Legemiddelindusert lupus.)

(Anm: What to know about lupus and vision problems. Lupus is a complex autoimmune condition that affects about 1.5 million people in the United States. Although lupus most commonly affects the skin, joints, and internal organs, it can affect many parts of the body, including the eyes. (medicalnewstoday.com 27.1.2022).)

(Anm: Lupus Symptoms, Rash, and Treatment (medicinenet.com 1.12.2018).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Sertralin (Zoloft)-indusert akutt mandibulær dystoni. (- Serotoninreopptakshemmere (SSRI-er har vært knyttet til hendelser av legemiddelindusert parkinsonisme, dystoni, dyskinesi og akatisi. Her beskriver vi en pasient med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og depresjon som utviklet alvorlig mandibulær dystoni med sertralin i fravær av samtidig forskrivning av medisiner, som har potensiell virkning på det dopaminerge systemet. Denne saken understreker behovet for klinikere å være oppmerksomme på denne alarmerende akutte bivirkningen med Zoloft (sertralin), som vanligvis anses å være godt tolerert og trygg.

(Anm: Sertraline induced acute mandibular dystonia. Abstract Specific serotonin reuptake inhibitors have been linked with the occurrence of drug-induced parkinsonism, dystonia, dyskinesia, and akathisia. Here, we describe a patient with a diagnosis of emotionally unstable personality disorder and depression who developed severe mandibular dystonia with sertraline in the absence of concurrent prescription of medications, which have potential action on the dopaminergic system. This case highlights the need for clinicians to be aware of this alarming acute adverse effect with sertraline, which is conventionally considered to be well-tolerated and safe. (…) J Neurosci Rural Pract. 2015 Oct-Dec;6(4):586-7.)

- Intestinal endometriose hos en 36 år gammel kvinne.

(Anm: Intestinal endometriosis in a 36-year-old woman. A 36-year-old woman presented to the emergency department with a 9-month history of abdominal pain accompanied by rectal bleeding during menstruation. She was otherwise well. Her pelvic and rectovaginal examination, as well as findings on transvaginal ultrasound, were unremarkable. T2-weighted magnetic resonance imaging (MRI) showed a hypointense wall thickening in the sigmoid colon. We suspected endometriosis and our differential diagnosis included inflammatory bowel disease and cancer. Colonoscopy showed a 30-mm submucosal lesion with a red, nodular surface in the sigmoid colon (Figure 1A). Pathologic examination of biopsy specimens was nonspecific. Subsequently, biopsies performed during a second colonoscopy just before the patient’s menstrual phase showed an endometriotic gland and stroma, positive for estrogen receptor (Figure 1B). We diagnosed intestinal endometriosis. Our patient preferred to avoid long-term hormone therapy and accepted the risk associated with laparoscopic sigmoidectomy. Laparoscopic exploration showed no other endometriotic implants.CMAJ August 17, 2020 192 (33) E960;.)

- «Det sitter i hodet». Har du min diagnose, skal du ikke føle deg trygg på at legene gjør jobben sin. (- Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra».)

(Anm: Anniken Bye Humberset, student og vikarlærer. «Det sitter i hodet». Har du min diagnose, skal du ikke føle deg trygg på at legene gjør jobben sin. Mange kvinner føler skam over å ha endometriose. Måten legene møter endometriose på, gjør skammen enda større, skriver kronikkforfatteren. Jeg var 19 år og en nokså normal tenåring, men slet voldsomt med menstruasjonssmerter. Det var så vondt at jeg kunne være borte fra skolen hele uken. Jeg ble satt på p-piller, og fikk beskjed om å ta smertestillende. P-pillene hjalp litt, men smertene utviklet seg, de ble helt uhåndterlige. Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra». Jeg drev både med kampsport og styrketrening, men det var frustrerende når kroppen ikke fungerte. På det verste ble smertene så ille at jeg både kastet opp og svimte av. Samtidig ble menstruasjonssyklusen min fullstendig uregelmessig. Jeg blødde av og på hele tiden, med krampene på slep. Det føltes som om noe var virkelig galt. (…) Jeg oppsøkte fastlege og legevakt flere ganger, men ble ikke hørt. Legene sa til meg: «Dette er en spiseforstyrrelse» eller «dette sitter mellom øra». Men jeg visste at jeg aldri hadde slitt med mat. Så nevnte en lege endometriose, en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren, vokser utenfor livmoren. Vevet kan vokse blant annet på eggstokker, urinblære og tarm. Legene fulgte ikke opp, men det jeg leste, stemte overraskende bra med alt jeg slet med: Kramper fra helvete, uregelmessige blødninger, smerter under sex og trøbbel med mat og tarm. Så mange som hver tiende norske kvinne kan være rammet av endometriose. Ifølge eksperten Anton Langebrekke tar det i gjennomsnitt sju år før en kvinne med endometriose får diagnosen. Lidelsen har fått mye oppmerksomhet den siste uka etter at Nav avslo en søknad om uføretrygd fra en kvinne med endometriose dersom hun ikke opererte bort livmoren. Nav omgjorde senere vedtaket etter at kvinnen klagde. - Fastleger og leger på sykehus var sikre på at smertene bare var «litt magevondt». (nrk.no 10.7.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Tarmbakterier styrte utviklingen av endometriose hos mus, viser ny undersøkelse. (- Flere studier på mennesker har vist at endometriose henger sammen med endringer i tarmfloraen.)

(Anm: Tarmbakterier styrte utviklingen av endometriose hos mus, viser ny undersøkelse. Flere studier på mennesker har vist at endometriose henger sammen med endringer i tarmfloraen. Nå antyder en studie på mus at tarmbakteriene kan være en del av årsaken til sykdommen. Så mange som én av ti kvinner i fruktbar alder kan være rammet av endometriose. Det tilsvarer nesten 200 millioner kvinner på verdensbasis. Sykdommen gjør at livmorslimhinnevev begynner å vokse utenfor livmoren, for eksempel rundt eggstokkene, i bukhinnen eller rundt endetarmen og urinblæren. Dette kan igjen gi sammenvoksinger, cyster og betennelser. For kvinnene som er rammet, kan dette blant annet føre til sterke smerter, voldsom mensblødning og problemer med å bli gravid. Forskere vet imidlertid lite om årsakene til endometriose. Behandlingsmetodene som finnes i dag kan bare lindre symptomene, ikke kurere sykdommen. I de siste årene er det kommet flere studier som kobler endometriose til forstyrrelser i bakteriefloraen i tarmen. (…) Retrograd menstruasjon Chadchan og kollegaene tror det kan handle kommunikasjon mellom tarmfloraen og immunsystemet. (…) Foreløpig vi vet ikke om det som skjer i musene, også gjelder mennesker. Det gjenstår mye forskning før vi kan si hva slags rolle tarmflora, bakterieproduserte stoffer og immunsystemet har å si for mennesker med endometriose. (forskning.no 28.1.2023).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

(Anm: Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Legemiddelverket advarer: Nye leger har ikke lært å stoppe overmedisinering av eldre. HAUKELAND (NRK): Kutt i medisiner kan bedre livskvalitet og redde liv. (- Overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk kaller avmedisinering en forsømt del av utdanningen.)

(Anm: Legemiddelverket advarer: Nye leger har ikke lært å stoppe overmedisinering av eldre. HAUKELAND (NRK): Kutt i medisiner kan bedre livskvalitet og redde liv. Men avmedisinering har vært forsømt på legestudiene, ifølge Legemiddelverket. – Vi lærte lite, sier nyutdannede Marlene Løw (29). (…) BEKYMRET: Overlege Morten Finckenhagen i Legemiddelverket mener dagens legestudenter ikke lærer nok om avmedisinering. (…) – Forsømt Overlege Morten Finckenhagen i Statens legemiddelverk kaller avmedisinering en forsømt del av utdanningen. (…) Johannes Solheimsnes (92) fikk halvert antall medisiner da legen gikk gjennom listen. Samtidig har det til nå vært lite fokus på det å kutte i medisiner ved norske legeutdanninger. (…) – Hvorfor er avmedisinering viktig?– Fordi vi har oppdaget at så mange eldre får altfor mange legemidler som gir dårlig livskvalitet og alvorlige komplikasjoner, sier Finckenhagen. De siste 15 årene har legemiddelbruken blant eldre i Norge økt for hvert år. Ifølge analyser fra Folkehelseinstituttet fikk hjemmeboende eldre utlevert minst 15 legemidler hver på resept i 2017. (dagbladet.no 6.9.2019).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- 877 døde av feilbehandling - pårørende fikk 261 millioner. (- Erstatningene ble tilkjent mellom 2012 og 2018, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE).) (- VILLE HA OVERLEVD: - Vi har utbetalt erstatning til de pårørende i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd hvis de hadde fått riktig behandling eller om riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.)

(Anm: 877 døde av feilbehandling - pårørende fikk 261 millioner. Erstatningene ble tilkjent mellom 2012 og 2018, opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE). «I perioden 2012-2018 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tilkjent erstatning i 877 saker der pasienten døde som følge av feilbehandling. NPE har utbetalt 261 millioner kroner i erstatning til pårørende», skriver NPE i en pressemelding. Ifølge NPE er årsaken til dødsfallet i de aller fleste av disse sakene en eller annen form for feilbehandling eller svikt i diagnostikk - for eksempel utilstrekkelig eller for sen behandling eller oppfølging, mangelfull sikring av pasienter med høy selvmordsrisiko og feilmedisinering. - Vi har utbetalt erstatning til de pårørende i disse sakene fordi vi mener at pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd hvis de hadde fått riktig behandling eller om riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, siteres direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE i pressemeldingen. (dagbladet.no 20.12.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sakte, men sikkert, ble dosetten til Reidun Lindstad fullere og fullere. På et tidspunkt tok hun 16 tabletter daglig, både mot smerter, hjertesykdom og høyt blodtrykk. 83-åringen forteller at hun på det tidspunktet knapt kom seg ut av leiligheten. (– Jeg var skjelven i bena og måtte støtte meg til rullatoren. Jeg var konstant redd for å falle og var ikke mye ute blant folk, forteller Lindstad.)

(Anm: Sakte, men sikkert, ble dosetten til Reidun Lindstad fullere og fullere. På et tidspunkt tok hun 16 tabletter daglig, både mot smerter, hjertesykdom og høyt blodtrykk. 83-åringen forteller at hun på det tidspunktet knapt kom seg ut av leiligheten. Hun har vært fysisk aktiv gjennom hele livet, og jobbet som renholdsarbeider og vaktmester. To dårlige hofter er skiftet ut, og det var etter en av disse operasjonene at hun trengte sterke smertestillende. Men tiden gikk og hun fortsatte på pillene, selv om smertene avtok. – Jeg var skjelven i bena og måtte støtte meg til rullatoren. Jeg var konstant redd for å falle og var ikke mye ute blant folk, forteller Lindstad. (aftenposten.no 16.10.2019).)

- Velfungerende råd viktig for personer med nedsatt funksjonsevne.

(Anm: Anna Bjørshol, avdelingsdirektør ved likestillingsavdelingen i Bufdir. Velfungerende råd viktig for personer med nedsatt funksjonsevne. Debatt. Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. De skal være likestilte og få delta fullt ut på alle livets områder. Det er ikke tilfelle i dag. (kommunal-rapport.no 16.10.2019).)

- Trenger hjelpende hånd, ikke en pille. I en stor rapport publisert i Australia i går slår forskere fast at demente eldre i stor grad medisineres for å roe dem ned. (- Det brukes for mye beroligende, antipsykotisk og antidepressiv medisin i norske sykehjem i forhold at vi vet de har liten effekt og mange bivirkninger. (- Flere av medikamentene som brukes til å roe ned demente er ikke godkjente til denne bruk, og ifølge forfatterne er medisinene så farlige at de øker risikoen for tidligere død.) (– Slike medisiner bør kun brukes i lave doser i kortere perioder og effekten må evalueres, men miljøtiltak er alltid den viktigste behandlingen før slike medisiner tas i bruk, sier Pernille Bruusgaard.)

(Anm: - Trenger hjelpende hånd, ikke en pille. I en stor rapport publisert i Australia i går slår forskere fast at demente eldre i stor grad medisineres for å roe dem ned. Ifølge Human Rights Watch gir flere sykehjem og eldreinstitusjoner rutinemessig farlige medisiner til demente for å kontrollere dem. Flere av medikamentene som brukes til å roe ned demente er ikke godkjente til denne bruk, og ifølge forfatterne er medisinene så farlige at de øker risikoen for tidligere død. Rapporten er basert på intervjuer med familiemedlemmer, leger og sykepleiere og gjennomgang av medisineringen til demente ved 35 eldreinstitusjoner i Australia. Medforfatter bak rapporten, Bethany Brown, er svært kritisk til at eldre demente blir medisinert til ro på denne måten, og sier dette er i helsefarlig og umenneskelig. - Eldre mennesker med demens trenger en hjelpende hånd, ikke en pille, sier hun. Sykehjemsoverlegen Pernille Bruusgaard i Oslo, jobber mye med medisinering av eldre, også pasienter med demens. Hun har tidligere sagt i Dagens Medisin at helsevesenet har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, istedenfor å gi omsorg, og at man driver med forsøksmedisinering på eldre. - Blir også pasienter med demens roet ned med for mye medisiner? - Det brukes for mye beroligende, antipsykotisk og antidepressiv medisin i norske sykehjem i forhold at vi vet de har liten effekt og mange bivirkninger. Slike medisiner bør kun brukes i lave doser i kortere perioder og effekten må evalueres, men miljøtiltak er alltid den viktigste behandlingen før slike medisiner tas i bruk, sier Pernille Bruusgaard. (aftenposten.no 17.10.2019).)

- Sykehjemsboer døde trolig etter feilmedisinering.

(Anm: Sykehjemsboer døde trolig etter feilmedisinering. En beboer på et sykehjem i Oslo døde natt til lørdag, trolig i forbindelse med feilmedisinering under behandling. (tv2.no 25.7.2020).)

- Skumle bivirkninger av grapefrukt.

Skumle bivirkninger av grapefrukt
nrk.no 7.5.2007
Grapefruktjuice lages av hele frukten, dermed får man i seg stoffet furanokumariner, som det finnes mest av i skallet. Stoffet virker inn på noen legemidler.

Drikker du grapefruktjuice samtidig som du går på medisiner, kan du få skumle bivirkninger. (...)

- Interaksjoner: Disse fruktene kan påvirke mange, vanlige medisiner. Grapefrukt påvirker en rekke medisiner, noe som kan føre til en økt risiko for alvorlige bivirkninger. Det gjelder også noen andre frukter. (- Inntil videre er det 172 medisiner på listen over medisiner som interagerer med grapefrukt.)

(Anm: Interaksjoner: Disse fruktene kan påvirke mange, vanlige medisiner. Grapefrukt påvirker en rekke medisiner, noe som kan føre til en økt risiko for alvorlige bivirkninger. Det gjelder også noen andre frukter. KAN GJØRE AT MEDISINER HOPER SEG OPP I KROPPEN: Avbildet fra venstre til høyre: Pomelo, grapefrukt og stjernefrukt. Spiser du grapefrukt eller drikker grapefruktjuice sammen med enkelte medisiner, kan du risikere overdose. Det kan føre til flere alvorlige bivirkninger. Slik påvirker grapefrukt medisin De fleste medisiner blir nedbrutt i leveren, før de utskilles av kroppen. Grapefrukt inneholder substanser kalt furanokoumariner, som påvirker et av enzymene i leveren som nedbryter medisin. Det betyr at medisinen ikke blir nedbrutt som den skal, men i stedet hopes opp i kroppen, slik at konsentrasjonen av medisinen i blodet blir for høy. Da kan du ende med å få en alt for kraftig virkning av medisinen, og økt risiko for bivirkninger. Hvilken type medisin blir påvirket av grapefrukt? Mange av de medisintypene som omsettes i leveren blir påvirket av grapefrukt. Inntil videre er det 172 medisiner på listen over medisiner som interagerer med grapefrukt. (lommelegen.no 7.11.2022).)

- Går du på en av disse 106 medisinene? – Ikke spis grapefrukt. – Det kan i verste fall gi medisinen 16 ganger mer kraft, og stor mulighet for overdose, sier spesialist.

(Anm: Går du på en av disse 106 medisinene? – Ikke spis grapefrukt. – Det kan i verste fall gi medisinen 16 ganger mer kraft, og stor mulighet for overdose, sier spesialist. (Vi.no): – Virkningen av grapefruktjuice kan vare over 24 timer – så det hjelper ikke å drikke juicen og ta medisinene på forskjellig tid. Det sier Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer hos Statens legemiddelverk. Det er så mange som 106 medisiner på listen over medisiner som ikke bør blandes med inntak av grapefrukt. 78 medisiner skal ikke brukes med grapefrukt i det hele tatt, og 28 medisiner kan brukes, men i mindre mengder. (vi.no 29.7.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Hudsykdommer er vanligere enn vi tror.

(Anm: Skin diseases are more common than we think. Summary: Skin diseases are ranked as the fourth most common cause of human illness, but many affected people do not consult a physician. A new study estimates the prevalence of skin diseases outside the typical medical setting. (sciencedaily.com 20.4.2019).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legen hadde ansvaret for at barnet deres døde – ett år senere tok Birgit (29) og Olaf (31) et helt spesielt valg. Vårt lille land (TV 2): Etter sin fatale feilvurdering vurderte overlegen om han i det hele tatt skulle fortsette som lege. Så skjedde det noe han ikke hadde ventet. (tv2.no 15.10.2017).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Han vil ha større åpenhet blant kirurger om feil og komplikasjoner.

(Anm: Han vil ha større åpenhet blant kirurger om feil og komplikasjoner. Men hva skjer med leger som begår gjentatte feil? – Jeg gjorde en feil under inngrepet. Vi måtte trykke på «den røde knappen». På kirurgenes store høstmøte fortalte leder i Norsk kirurgisk forening, John Christian Glent, om da det gikk galt under en tarmoperasjon. Nylig møttes 1200 kirurger fra hele landet på høstmøte i Oslo. Et av temaene som ble tatt opp, var komplikasjoner i kirurgien. – Jeg valgte å fortelle åpent om en komplikasjon jeg hadde opplevd selv. Vanligvis er ikke det noe kirurger liker å snakke om, sier leder i Norsk kirurgisk forening, John Christian Glent. – Vi er pålagt å ha komplikasjonsmøter der feil diskuteres, men etterpå blir det ofte stille. Dette er ikke noe vi tar opp med en kollega ved kaffeautomaten. (aftenposten.no 6.11.2021).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Har du et svakt hjerte, bør du ha nerver av stål. Medisinske implantater gir trygghet. Men den kan være falsk. (- De siste månedene har International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) gravd dypt i denne gigantindustrien. I Norge er det Aftenpostens gravejournalister som har kartlagt situasjonen. Det de fant, er kritikkverdig, for å uttrykke det forsiktig.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Har du et svakt hjerte, bør du ha nerver av stål. Medisinske implantater gir trygghet. Men den kan være falsk. Jeg kjenner flere som vandrer rundt i verden med en pacemaker i brystet. Folk jeg er glad i, og som ville vandret heden uten. Mange ganger har jeg priset meg lykkelig for at vi lever i 2018 og ikke i 1818. Den gangen var selv en liten infeksjon livsfarlig. Folk døde av flis i fingeren. Forventet levealder ved fødselen var 45 år, akkurat så gammel som jeg er nå. (…) Ingen har oversikt De siste månedene har International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) gravd dypt i denne gigantindustrien. I Norge er det Aftenpostens gravejournalister som har kartlagt situasjonen. Det de fant, er kritikkverdig, for å uttrykke det forsiktig. Når implantater skal godkjennes for bruk i norske pasienter, skal det ikke mer enn en CE-godkjenning til. Produsentene lærer opp legene, og er ofte også havarikommisjonen som gjennomfører undersøkelsene når noe går galt. Ingen har tatt seg bryet med å holde orden på hvor mange medisinske implantater norske pasienter bærer på (ironisk nok er det nå Aftenposten som har den beste oversikten i Norge). Norske myndigheter vet ikke engang hvilke modeller som er på markedet. Når et implantat har feil eller mangler og trekkes fra markedet, får ikke pasientene nødvendigvis beskjed, men forblir lykkelig uvitende om at implantatet kanskje ikke hjelper det døyt når det gjelder. Og når det først går galt, rapporteres det ikke alltid inn til helsemyndighetene. (aftenposten.no 25.11.2018).)

(Anm: Her kan du søke i databasen over tilbakekalte implantater. Myndighetene har ikke oversikt over farlige implantater. Derfor laget vi en søkbar database. (aftenposten.no 25.11.2018).)

(Anm: Norge. 12 nye implantater hver eneste time hele året. Det finnes ingen oversikt over hvor mange implantater som settes inn årlig i Norge. For bedre å forstå implantat-industrien og ha en offentlig debatt basert på riktig faktagrunnlag, er det nødvendig å ha et bilde av omfanget. Derfor har Aftenposten laget et estimat.Anslaget er laget med bakgrunn i offentlig tilgjengelig statistikk, ulike helseregistre, studier, artikler og forespørsler til fagpersoner på ulike medisinske områder. Listen er ikke uttømmende, men representerer en del av implantatene som brukes i Norge i dag. (aftenposten.no 25.11.2018).)

- Lars Ellingsberg (56) var avhengig av hjertestarteren sin. Så oppdaget legene en teknisk feil. De fleste implantater redder liv. Men hva skjer hvis de svikter? I dag kan Aftenposten og 58 andre mediehus verden over avsløre hvordan den mektige implantatindustrien har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien.

(Anm: Lars Ellingsberg (56) var avhengig av hjertestarteren sin. Så oppdaget legene en teknisk feil. De fleste implantater redder liv. Men hva skjer hvis de svikter? I dag kan Aftenposten og 58 andre mediehus verden over avsløre hvordan den mektige implantatindustrien har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien. En internasjonal granskning av en mektig multimilliard-industri som har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien: ap.no/implantert Lars Ellingsberg (56) sitter i stuen hjemme i Prinsdal i Oslo da han hører en svak pipelyd i huset. Han tror det kan være en pulsklokke, kanskje en mobilalarm i et annet rom? Lyden gir seg, og han legger seg til å sove. Dagen etter hører han den igjen. Den er svak og litt hul. Først nå forstår han at pipelyden kommer fra ham selv. Fra apparatet han har operert inn under huden på brystet. (…) Global granskning De siste månedene har Aftenposten i samarbeid med 252 journalister og dataspesialister fra 59 ulike mediehus over hele verden gransket produsentene av medisinsk utstyr – en mektig multimilliard-industri som sjelden har vært gjenstand for kritisk journalistikk. Samarbeidet har vært koordinert av journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og ble initiert av den nederlandske gravejournalisten Jet Schouten.I dag kan vi avsløre at myndigheter over hele verden ikke har klart å beskytte pasienter mot implantater som kan punktere organer, gi feilaktige støt til hjertet, forgifte blodet og på andre måter påføre mennesker smerte. Produsenter har måttet punge ut milliarder av kroner i erstatning og forlik med pasienter, viser rettsdokumenter fra flere land. (aftenposten.no 25.11.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som er siktet for å ha dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Sepsis (blodforgiftning): Pasienter fikk ikke antibiotikabehandling innen anbefalt tid. Pasientsikkerheten var ikke godt nok ivaretatt. (- Fylkesmennene har i et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten undersøkt om pasienter med sepsis (blodforgiftning) har fått forsvarlig behandling i akuttmottak.)

(Anm: Pasienter fikk ikke antibiotikabehandling innen anbefalt tid. Pasientsikkerheten var ikke godt nok ivaretatt. Fylkesmennene har i et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten undersøkt om pasienter med sepsis (blodforgiftning) har fått forsvarlig behandling i akuttmottak. Tilsynet avdekket mangler og svikt i alle helseforetak som ble undersøkt. Et gjennomgående og alvorlig funn i tilsynet, var at alvorlig syke pasienter med sepsis som trengte rask antibiotikabehandling ikke hadde fått hjelp til rett tid. Dette er pasienter hvor behandlingsforløpet må gå raskt, og hvor det kan stå om liv. (helsetilsynet.no 1.3.2018).)

(Anm: Sepsis – ingen tid å miste. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016–2018 med spesialisthelsetjenesten: ­helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres identifisering og behandling av pasienter med sepsis. (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 1/2018 (helsetilsynet.no 1.3.2018).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-indusert AKI («acute kidney injury»; akutt nyreskade/akutt nyresvikt).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Kan vi stole på forskning?

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Lederartikkel. Øker protonpumpehemmere risikoen for demens? (Editorial. Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? JAMA Neurol. 2016 (Published online February 15, 2016).)

- Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (- Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser.)

(Anm: – Studie vurderer hjerterisiko for antibiotika hos eldre kvinner. (…) Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (…) "Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser, for eksempel kardiovaskulære sykdommer og visse typer kreft," sa Qi i en pressemelding fra American Heart Association.) (...) The findings were to be presented on Thursday at an American Heart Association meeting in New Orleans. Findings presented at medical meetings are typically considered preliminary until published in a peer-reviewed journal. (medicinenet.com 22.3.2018).)

- Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar.

(Anm: Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar. (Heartburn drug prematurely ages blood vessels. (…) A new study, published in Circulation Research, finds a potential mechanism to explain these negative health implications.) (medicalnewstoday.com 11.5.2016).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner. (- Sett sammen med data fra dyreforsøk antyder vår studie at antipsykotika har en lett, men målbar innflytelse på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av en nøye gjennomgang av risiko og nytte av dosering og behandlingsvarighet, samt deres off-label bruk.)

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

- Legemidler som lindrer halsbrann og sure oppstøt kan forårsake depresjon. En ny studie – publisert i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics - har funnet en sammenheng mellom en vanlig klasse som kalles protonpumpehemmere og depresjon.

(Anm: Stomach acid drugs may cause depression. A new study — now published in the journal Psychotherapy and Psychosomatics — has found a link between a common class of stomach drugs called proton pump inhibitors and depression. The researchers suggest that the pills might lead to major depressive disorder by disrupting the gut's bacteria. (…) For instance, researchers have found that germ-free mice that had been deprived of beneficial gut bacteria displayed symptoms of anxiety, depression, and cognitive impairment. Since the bacteria in our gut can alter the function of our brain by producing certain hormones or neurotransmitters — and emotional responses can, in turn, affect our gut bacteria — it should come as no surprise that some studies have found a link between post-traumatic stress disorder and certain strains of bacteria. Other studies have not only pinpointed specific bacteria whose absence can trigger symptoms of depression in rodents, but they have also shown that supplementing said bacteria can reverse signs of depression. Now, an observational study suggests that proton pump inhibitors — which are a class of drugs typically prescribed to treat acid-related stomach conditions such as gastroesophageal reflux disease — increase the risk of developing major depressive disorder. This is the leading cause of disability both in the United States and worldwide. (news-medical.net 9.3.2018).)

(Anm: Use of Proton Pump Inhibitors and Risk of Major Depressive Disorder: A Nationwide Population-Based Study. Psychother Psychosom. 2018;87(1):62-64.)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikkel. Øker protonpumpehemmere risikoen for demens? (Editorial. Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? JAMA Neurol. 2016 (Published online February 15, 2016).)

(Anm: Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar. (Heartburn drug prematurely ages blood vessels. (…) A new study, published in Circulation Research, finds a potential mechanism to explain these negative health implications.) (medicalnewstoday.com 11.5.2016).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. (- Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner.)

(Anm: Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. AUSTMARKA (NRK): I 20 år fikk Kenneth Nerby store mengder vanedannende medisiner av legene sine. Det har gjort ham 100 prosent ufør. Nå får han pasientskadeerstatning. (…) Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag, fikk han utlevert store mengder vanedannende medisiner fra flere leger. (…) Det startet med at både moren og faren ble syke og døde da de var bare 45 og 46 år gamle. I tillegg døde farfaren bare en uke etter faren. Kenneth hadde det tungt og ba fastlegen om henvisning til psykolog. Fastlegen i Svelvik, der Kenneth bodde da, skrev i stedet ut Vival og Rohypnol og sa det ville hjelpe ham å sove. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner. (nrk.no 13.2.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- SIRI (21) INNLAGT I TO UKER: − JEG VAR KJEMPEREDD. Da Siri Elton var 16 år gammel, var hun en lovende håndballspiller. Etter en skrekkopplevelse, som kan ha sammenheng med smertestillende, ga hun seg med idretten.

(Anm: SIRI (21) INNLAGT I TO UKER: − JEG VAR KJEMPEREDD. Da Siri Elton var 16 år gammel, var hun en lovende håndballspiller. Etter en skrekkopplevelse, som kan ha sammenheng med smertestillende, ga hun seg med idretten. (…) – Mamma la merke til det VG har siden i høst rettet søkelyset mot bruken av smertestillende midler i idretten. Tidligere landslagskaptein landslagskaptein Gro Hammerseng-Edin har blant annet fortalt at hun i perioder tok Voltaren hver dag. Hammerseng-Edin har ikke fått problemer med bivirkning av hennes forbruk, men unge Siri opplevde at det gikk galt. (…) Tablettene anbefales ikke til bruk på personer under 18 år, ifølge produsenten av Vimovo. VG har ikke lyktes å få en kommentar fra legen som skrev ut resepten. Det er AstraZeneca som er produsent av Vimovo. Nordisk kommunikasjonssjef Mathias Holm Pedersen forteller at de ikke kan kommentere enkeltsaker. Se resten av AstraZenecas svar lenger ned i artikkelen. (…) – Reaksjonene var så sterke at de ikke ville gi meg mer av stoffet for å dobbeltsjekke. Siden jeg fikk en så sterk reaksjon, mente de at det kunne være farlig, forteller Siri.
I dag står det oppført i legejournalen hennes at hun ikke skal behandles med Vimovo grunnet allergi. Alle symptomene Siri fikk står på listen over bivirkninger av Vimovo, men under «uvanlige». (vg.no 24.4.2021).)

(Anm: Vimovo AstraZeneca (felleskatalogen.no).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken.) (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.) (- Men det er ikke bare Irene og Geir som er skeptiske. Sommeren 2011 er Ole Johnny tilbake på Ahus for nye undersøkelser, denne gangen for magesmerter.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Enkelte medisiner virker dårligere på kvinner enn på menn. Vanlige legemidler som Paracet og Ibux kan ha ulike virkninger og bivirkninger på kvinner og menn. (- Den medisinske fagdirektøren i Statens legemiddelverk lover at systemet for merking av kjønnsforskjeller vil bli bedre.)

(Anm: Enkelte medisiner virker dårligere på kvinner enn på menn. Vanlige legemidler som Paracet og Ibux kan ha ulike virkninger og bivirkninger på kvinner og menn. Det står det imidlertid ingenting om i norske bruksanvisninger. – Dette er ikke bra, sier seniorrådgiver ved seksjon for ledelse ved Det medisinske fakultet, UiO, Jeanette Magnus. Flere bivirkninger hos kvinner – Kvinner rapporterer flere bivirkninger på langt flere legemidler enn menn, melder seniorrådgiveren. Kan være farlig Fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, er også bekymret. Han mener at doseringsanbefalinger burde være tilpasset menn og kvinner. (…) Den medisinske fagdirektøren i Statens legemiddelverk lover at systemet for merking av kjønnsforskjeller vil bli bedre. (tv2.no 13.2.2018).)

- Feilmedisinering medvirker til opptil 22.000 dødsfall i England. En ny studie har avdekket 237 millioner tilfeller av feilmedisinering i England hvert år. – Problemet er mye større enn ventet, sier helseminister Jeremy Hunt. (- Legemiddelverket i Norge mener at cirka 1000 personer dør hvert år på grunn av bivirkninger, hvorav 500 kunne vært forhindret ved riktig bruk av legemidlene.)

(Anm: Feilmedisinering medvirker til opptil 22.000 dødsfall i England. En ny studie har avdekket 237 millioner tilfeller av feilmedisinering i England hvert år. – Problemet er mye større enn ventet, sier helseminister Jeremy Hunt. Helseministeren lover en gransking etter at sjokktallene ble offentliggjort fredag. – Feilene er skyld i et skremmende antall skader og dødsfall som er totalt unødvendig, sier helseminister Jeremy Hunt, ifølge The Guardian. Undersøkelsen fra universitetet i Sheffield, Manchester og York viser at feilene er årsak til 712 dødsfall i året, og kan være medvirkende til mellom 1700 og 22.303 andre dødsfall. (…) – En million feil resepter i Norge. Legemiddelverket i Norge mener at cirka 1000 personer dør hvert år på grunn av bivirkninger, hvorav 500 kunne vært forhindret ved riktig bruk av legemidlene. Ifølge en undersøkelse fra Apotekforeningen er det feil som må rettes ved opp mot en million resepter i året. (nrk.no 24.2.2018).)

- Pasient døde etter morfinoverdose – sykehjem får bot på 100.000 kroner.

(Anm: Pasient døde etter morfinoverdose – sykehjem får bot på 100.000 kroner. Pasienten skulle ha 2,5 mg morfin, men fikk i stedet 100 mg. Saken mot kommunen ble først henlagt, men nå har Riksadvokaten omgjort henleggelsen og gir kommunen foretaksstraff for feilen. (…) Ifølge Nordlys har Riksadvokaten nå konkludert med at den menneskelige svikten og konsekvensen av den, delvis skyldtes at virksomheten ikke hadde gode nok rutiner og praksis for hvordan legemiddel skulle håndteres. Sykehjemmet, ved Nordreisa kommune har nå fått en bot på 100.000 kroner: – Vi tar boten til etterretning, og vi skal nå ta lærdom av den kritikken som er kommet mot kommunen etter denne triste saken, sier ordfører Øyvind Evanger til Nordlys.  (vg.no 20.4.2018).)

- Etterforsker dødsfall ved Elverum sykehus: Pasient skal ha fått medisin feil. En eldre mann døde på sykehuset i slutten av november etter at et legemiddel som skulle ha blitt gitt oralt, i stedet skal ha blitt gitt intravenøst.

(Anm: Etterforsker dødsfall ved Elverum sykehus: Pasient skal ha fått medisin feil. En eldre mann døde på sykehuset i slutten av november etter at et legemiddel som skulle ha blitt gitt oralt, i stedet skal ha blitt gitt intravenøst. – Jeg kan bekrefte at det er slik hendelsesforløpet er blitt forklart av sykehuset til mine klienter, sier advokat Anders J. Bækkemoen ved Advokatfirmaet Hartz & Co AS til VG. Hendelsen skjedde ved sykehuset i Elverum i slutten av november i fjor. Bækkemoen er oppnevnt som bistandsadvokat for mannens pårørende, og sier følgende på deres vegne: – De pårørende er svært kritiske til behandlingen han ble gitt ved medisinsk avdeling på sykehuset, og opplevde også at han ikke fikk god nok oppfølging i forkant av at dette skjedde, sier Bækkemoen. (vg.no 8.1.2019).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Gassdetekteringspille kan diagnostisere dårlig tarmhelse.

(Anm: Gas detecting pill could diagnose poor gut health. Researchers at RMIT in Australia have recently conducted the first human trials of a pill-sized sensor capsule which transmits live data from the intestines of patients. The capsule can measure gas levels and transmit this information to a mobile phone app. The researchers hope that their sensor will provide unprecedented levels of information to better diagnose gastrointestinal disorders and diseases. (bbc.com 23.1.2018).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (- Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet.)

(Anm: Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (Gut-Brain Axis and Neurodegenerative Disorders.) Det er økende anerkjennelse i det medisinske og vitenskapelige samfunnet av forbindelsen mellom tarmen og det sentrale nervesystemets mikrobielle sammensetning, kjent som "tarm-hjerne-aksen". Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet. Videre er tarm-hjerne-aksen ansvarlig for regulering av immunrespons i både tarmene og hjernen, med alle aspekter sterkt påvirket av aktiviteten til intestinale mikroorganismer. (news-medical.net 16.1.2018).)

(Anm: Det enteriske nervesystemet består av flettverk av nerveceller som ligger i veggen i mage-tarmkanalen i hele dens lengde. Det består av et flertall ulike typer av nerveceller med både aktiverende og hemmende synaptiske effekter. Det totale antall nerveceller i det enteriske systemet er meget stort, sammenlignbart med det totale antall nerveceller i hele ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Ny studie viser hvordan immunsystemet regulerer populasjon av tarmsopp. Immunceller som behandler mat og bakterielle antigener i tarmene kontrollerer populasjon av tarmsopp, ifølge en ny studie forskere ved Weill Cornell Medicine.

(Anm: New study shows how the immune system regulates gut fungal population. Immune cells that process food and bacterial antigens in the intestines control the intestinal population of fungi, according to a new study from Weill Cornell Medicine scientists. Defects in the fungus-fighting abilities of these cells may contribute to some cases of Crohn's disease and other forms of inflammatory bowel disease (IBD). The findings, published Jan. 11 in Science, illuminate a strong connection between fungi, immunity and intestinal inflammation and suggest a new, targeted treatment strategy for IBD. (news-medical.net 11.1.2018).)

- Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil.

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: 7 Medical Mistakes and How to Avoid Them. (webmd.com 7.3.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

- Én av fem amerikanere sier at de personlig har opplevd en medisinsk feil mens de mottok helsetjenester.

(Anm: Americans’ Experiences with Medical Errors and Views on Patient Safety FINAL REPORT. (…) II. Error incidence. One in 5 Americans say they have personally experienced a medical error while receiving health care. The language around patient safety issues isn’t familiar to many Americans. Fifty-three percent of all adults say they have both heard of medical errors and know what they are, while 25 percent have heard this term but aren’t sure what it means and 22 percent are not familiar with the term at all. (ihi.org 2017).) (Institute for Healthcare Improvement / National Patient Safety Foundation.)

- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege.

(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)

- Gravid kvinne døde – fikk ikke forsvarlig helsehjelp. Fylkesmannen har konkludert med at en gravid kvinne som døde uventet på Sykehuset Namsos ikke fikk forsvarlig helsehjelp. (- I tiden etter dødsfallet har det blitt kjent at kvinnen, som var i uke 21 av svangerskapet, kontaktet helsevesenet ni ganger før hun ble innlagt.)

(Anm: Gravid kvinne døde – fikk ikke forsvarlig helsehjelp. Fylkesmannen har konkludert med at en gravid kvinne som døde uventet på Sykehuset Namsos ikke fikk forsvarlig helsehjelp. Fylkesmannen i Trøndelag fikk i oppdrag av Helsetilsynet å se nærmere på hendelsen ved Sykehuset Namsos, der en gravid kvinne i 20-årene døde uventet i mars. Nå konkluderer Fylkesmannen i en rapport at kvinnen ikke fikk forsvarlig helsehjelp. (…) I tiden etter dødsfallet har det blitt kjent at kvinnen, som var i uke 21 av svangerskapet, kontaktet helsevesenet ni ganger før hun ble innlagt. (nrk.no 14.7.2020).)

- Det kunne ha vært meg. I Danmark er en ung lege dømt for grov forsømmelse. Hun ba en sykepleier om å måle blodsukkernivå, men førte det ikke i journalen. (- Om morgenen blir pasienten funnet bevisstløs, med et blodsukkernivå på 1,8 mmol/l. Han blir liggende i koma og dør en knapp måned senere.) (- Mange leger tenker at dette kunne ha skjedd dem selv, og Facebook-kampanjen #Det KuHaVæretMig har spredt seg også til Norge.)

(Anm: Det kunne ha vært meg. I Danmark er en ung lege dømt for grov forsømmelse. Hun ba en sykepleier om å måle blodsukkernivå, men førte det ikke i journalen. En ung lege har forvakt en natt i august 2013. En pasient blir innlagt med magesmerter, som har vært tilbakevendende over flere måneder. Ved innkomst har smertene avtatt, og mannen er ved full bevissthet. Legen leser gjennom pasientens journal og ser at han har insulinkrevende diabetes mellitus 2. Hun konstaterer at blodsukkernivået ikke var blitt målt ved mottak og ber en sykepleier om å gjøre det. Dette blir ikke journalført. Sykepleieren glemmer målingen. (…) Pasienten overføres til sengepost. Sykepleieren der ser ikke legens notat, der det fremgikk at mannen hadde diabetes, og blodsukkermåling blir dermed heller ikke gjort på det tidspunktet. Om morgenen blir pasienten funnet bevisstløs, med et blodsukkernivå på 1,8 mmol/l. Han blir liggende i koma og dør en knapp måned senere. Obduksjonen konkluderer med at dødsårsaken anses å være stor hjerneskade som følge av hypoglykemi (1). (…) Alt må gjøres for å lære av denne hendelsen, slik at noe lignende ikke skjer igjen. Men å utpeke en enkeltperson som syndebukk, uten å rette opp i underliggende årsaker, gir ikke et tryggere helsevesen. Det er skremmende at denne saken, som viser at ansvaret legges over på den enkelte arbeidstaker, kommer i en tid der helsepersonell ofte føler seg avvist når de varsler om strukturelle forhold som truer pasientsikkerheten. (…) Den danske legeforeningen støtter kvinnen, som har søkt om å få saken prøvd i Højesteret (1). Mange leger tenker at dette kunne ha skjedd dem selv, og Facebook-kampanjen #Det KuHaVæretMig har spredt seg også til Norge. (…) Vi er i samme båt som våre danske kolleger. Denne saken gjelder heller ikke bare leger, men alle som arbeider ved et sykehus. Neste gang kan det være deg. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 30. oktober 2017.)

- Over 40 % av amerikanerne har erfaring med medisinske feil. Mer enn 40 % av voksne har enten opplevd en medisinsk feil eller vært involvert i omsorg for noen som gjorde det, ifølge en nylig nasjonal undersøkelse. Nærmere bestemt sa 21 % av de amerikanske voksne at de personlig har opplevd en medisinsk feil, og 31 % sa at de har vært involvert i omsorgen for en annen person som opplevde en feil.

(Anm: Over 40% of Americans have experience with medical errors. More than 40% of adults have either experienced a medical error or been involved in the care of someone who did, according to a recent national survey. Specifically, 21% of American adults said that they have personally experienced a medical error and 31% said that they have been involved in the care of another person who experienced an error. The combined total, which includes some overlap, was 41% in the survey conducted by the Institute for Healthcare Improvement (IHI)/National Patient Safety Foundation (NPSF) and National Opinion Research Center (NORC), a nonpartisan research institution at the University of Chicago. (mdedge.com 18.10.2017).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (- I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre.)

(Anm: Antikolinerge lægemidler og »antikolinerg belastning« – en praktisk tilgang. Antikolinerge bivirkninger er især problematiske for ældre, særligt personer med demens og andre skrøbelige patientgrupper. I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre, om end evidensen for en sådan sammenhæng ikke er entydig [2].  Med denne artikel ønsker vi at præsentere IRF’s liste over vigtige lægemidler med antikolinerge egenskaber samt angive behandlingsalternativer med lavere potentiale for antikolinerge bivirkninger (Tabel 1). Denne tabel vil være at finde under IRF’s medicingennemgangsværktøjer på irf.dk. Onlineudgaven kan blive justeret løbende i takt med, at der kommer ny viden eller nye relevante lægemidler. (…)

Antikolinerg virkning og bivirkninger samt »antikolinerg belastning«

Flere lægemidler påvirker den kolinerge neurotransmission, som er involveret i regulering af kognitive funktioner og en række organsystemer. Nogle af disse lægemidler virker ved specifikt at blokere acetylkolinreceptorer, fx antimuskarine midler mod overaktiv blære, men mange medikamenter har en utilsigtet antikolinerg effekt, der ikke direkte indgår i den primære terapeutiske virkningsmekanisme [3]. Der skelnes imellem centrale og perifere antikolinerge bivirkninger [4]:

Centrale antikolinerge bivirkninger omfatter

• svimmelhed
• faldtendens
• hukommelsesbesvær
• konfusion
• delirsymptomer.

Perifere antikolinerge bivirkninger omfatter:

• Gastrointestinale, fx mundtørhed, kvalme, opkastning, obstipation
• Urologiske, primært urinretention
• Kardiovaskulære, fx palpitationer, evt. arytmi
• ortostatisk hypotension
• oftalmologiske, fx uskarpt syn, forstørrede pupiller.

I Tabel 1 beskrives en række antikolinerge medikamenter, og der gives forslag til evt. alternative præparatvalg. Listen er primært baseret på modified Anticholinergic Risk Scale (mARS)-listen [5] og indeholder antikolinerge lægemidler med mARS-score på 1, 2 eller 3 og på lægemidler fra Anticholinergic Cognitive Burden Scale (ACB)-listen [6] med ACB-score på 2 eller 3. Både mARS- og ACB-listen rangerer antikolinerge lægemidler på en skala på 1-3 mht. antikolinergt potentiale, hvor 3 indikerer størst potentiale [5, 6]. Se endvidere Boks 1 og Boks 2 for grundlaget for Tabel 1 og vægtningen af præparaterne. Tabel 1 er ikke udtømmende, og der er betydelig variation imellem diverse publicerede lister til vurdering af antikolinerg belastning, både hvad angår inkluderede lægemidler samt specifikke lægemidlers kategorisering mht. antikolinerg effekt [7] (se endvidere Boks 3). (sst.dk 22.12.2017- Sundhedsstyrelsen - Artiklen er udgiver 20. december 2017 og opdateret 21. juni 2019).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Olanzapin depot (Zyprexa) kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

- Antikolinerge lægemidler. (- Listen er målrettet læger.)

(Anm: Antikolinerge lægemidler. Sundhedsstyrelsen har udarbejdet en liste over vigtige lægemidler med antikolinerge egenskaber og behandlingsalternativer. Listen er målrettet læger. Flere lægemidler påvirker den kolinerge neurotransmission, som er involveret i regulering af kognitive funktioner og en række organsystemer. Sundhedsstyrelsen har udarbejdet en liste over vigtige lægemidler med disse antikolinerge egenskaber. Listen indeholder også behandlingsalternativer med lavere potentiale for antikolinerge bivirkninger. Metoden for udarbejdelse af listen er beskrevet i artiklen Antikolinerge lægemidler og »antikolinerg belastning« – en praktisk tilgang fra månedsbladet Rationel Farmakoterapi 11, 2017. Antikolinerge bivirkninger Centrale antikolinerge bivirkninger omfatter svimmelhed, faldtendens, hukommelsesbesvær, konfusion og delirsymptomer. Perifere antikolinerge bivirkninger omfatter gastrointestinale bivirkninger som fx mundtørhed, kvalme, opkastning og obstipation; urologiske bivirkninger, primært urinretention, kardiovaskulære bivirkninger som fx palpitationer og evt. arytmi, ortostatisk hypotension og oftalmologiske bivirkninger som fx uskarpt syn og forstørrede pupiller. Tre kategorier Listen i inddeler lægemidlerne i tre kategorier: - Kategori 1 er udtryk for lille til moderat antikolinerg effekt af lægemidlet - Kategori 2  er udtryk for stærk antikolinerg effekt - Kategori 3 er udtryk for meget stærk antikolinerg effekt På baggrund heraf vil den samlede belastning således kunne udregnes. En samlet antikolinerg belastning på mindst tre point betragtes som potentielt klinisk relevant. (sst.dk 21.6.2019).)

- Protonpumpehemmere og risikoen for alvorlig kognitiv svekkelse: Posttraumatisk stressforstyrrelser.

(Anm: Proton pump inhibitors and the risk of severe cognitive impairment: The role of posttraumatic stress disorder. (…) Conclusions Being-dispensed PPIs were associated with SCI in this analysis of WTC responders. Results suggest that clinicians treating GERD seek to both understand patients' mental health history and monitor cognitive functioning when designing treatment routines. Overall, results confirmed that this is an important area of investigation with potential direct clinical implications. Alzheimer's & Dementia: Translational Research & Clinical Interventions 207:3(4):579-583 (November 2017).)

- Kumulativ bruk av sterke antikolinerge legemidler og insidens av demens. En prospektiv kohortestudie.

(Anm: Cumulative Use of Strong Anticholinergics and Incident Dementia. A Prospective Cohort Study. (…) Conclusions and Relevance Higher cumulative anticholinergic use is associated with an increased risk for dementia. Efforts to increase awareness among health care professionals and older adults about this potential medication-related risk are important to minimize anticholinergic use over time. JAMA Intern Med. 2015;175(3):401-407.)

- Studie linker sovemedisin til demensrisiko hos eldre voksne.

(Anm: Study links sleep meds and dementia risk in older adults. Sleep medications for older patients who report sleep problems may not be the best treatment given growing evidence of the link between these medications and the risk of incident dementia. (…) Implications and alternatives The study is important as the number of aging Americans increases, said Carolyn M. D’Ambrosio, MD, FCCP, of Brigham and Women’s Hospital and Harvard Medical School, Boston, in an interview. “In the elderly, inability to fall asleep or stay asleep are common issues that are brought to a health care provider,” she said. Dr. D’Ambrosio said she was not surprised by the study findings “as elderly patients often have sleep issues and sometimes a well-meaning health care provider gives them sleep medication to help. We have known that some of these sleep medications such as benzodiazepines affect cognitive performance,” she said. (mdedge.com 18.12.2020).)

(Anm: Sleep medication use and incident dementia in a nationally representative sample of older adults in the US. (…) Conclusions: Our study observed, in a nationally representative study of older adults in the US across 8 years of data that 15% of older adults report routinely using sleep medication, yet routine use of sleeping medication was associated with incident dementia across the follow-up interval. Future research may examine behavioral approaches to improving sleep among older adults.Sleep Med. 2020 Nov 11;S1389-9457(20)30496-2.)

- Det vanligste smertestillende legemidlet i verden er blitt knyttet til risikovillig atferd. (- Acetaminophen, også kjent som paracetamol og selges mye under merkenavnene Tylenol og Panadol, øker også risikotaking, ifølge en studie fra september 2020 som målte endringer i folks atferd når de var under påvirkning av vanlig reseptfri medisinering.) (- Resultatene føyer seg til en ny undersøkelse som antyder at acetaminophens (paracetamols) effekter på smertelindring også til å omfatte forskjellige psykologiske prosesser, noe som senker folks mottakelighet (reseptivitet) for sårede følelser (krenkelser), opplevelser av redusert empati, og t.o.m. sløvede (avstumpede) kognitive funksjoner.

(Anm: The Most Common Pain Relief Drug in The World Has Been Linked to Risk-Taking Behaviour. One of the most consumed drugs in the US – and the most commonly taken analgesic worldwide – could be doing a lot more than simply taking the edge off your headache, recent evidence suggests. Acetaminophen, also known as paracetamol and sold widely under the brand names Tylenol and Panadol, also increases risk-taking, according to a September 2020 study that measured changes in people's behaviour when under the influence of the common over-the-counter medication. "Acetaminophen seems to make people feel less negative emotion when they consider risky activities – they just don't feel as scared," said neuroscientist Baldwin Way from The Ohio State University in September 2020. "With nearly 25 percent of the population in the US taking acetaminophen each week, reduced risk perceptions and increased risk-taking could have important effects on society." The findings add to a recent body of research suggesting that acetaminophen's effects on pain reduction also extend to various psychological processes, lowering people's receptivity to hurt feelings, experiencing reduced empathy, and even blunting cognitive functions. (sciencealert.com 25.12.2020).)

(Anm: Effects of acetaminophen on risk taking. Abstract Acetaminophen, an analgesic and antipyretic available over-the-counter and used in over 600 medicines, is one of the most consumed drugs in the USA. Recent research has suggested that acetaminophen’s effects extend to the blunting of negative as well as positive affect. (…) These results indicate that acetaminophen can increase risk taking, which may be due to reductions in risk perceptions, particularly those that are highly affect laden. Soc Cogn Affect Neurosci. 2020 Sep 24;15(7):725-732.)

- Kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (- Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander.)

(Anm: Studien avdekker forskjeller i spyttbakterier hos studenter med nylige selvmordstanker. (Study uncovers differences in saliva bacteria of students with recent suicidal thoughts.) En ny studie fra University of Florida har funnet at bakterier i spytt fra studenter som rapporterte nylige tanker om selvmord var signifikant forskjellige fra de som ble funnet hos studenter som ikke hadde opplevd nylig selvmordstanker. Mens det er en voksende mengde forskning på mental helse og humant mikrobiom, er dette den første studien som ser på bakterielle forskjeller i spytt hos de med og uten nylige selvmordstanker, også kalt selvmordsforestillinger. (…) Forskerne kontrollerte for påvirkning av andre faktorer som er kjent for å påvirke psykisk helse, som kosthold og søvn, og fant at studenter med nylige selvmordstanker hadde høyere nivåer av bakterier forbundet med periodontal sykdom og andre inflammatoriske helsetilstander. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

(Anm: Ahrens AP, Sanchez-Padilla DE, Drew JC, Oli MW, Roesch LFW, Triplett EW. Saliva microbiome, dietary, and genetic markers are associated with suicidal ideation in university students. Sci Rep. 2022 Aug 22;12(1):14306.)

- Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne.

(Anm: Legemidlers rolle som årsak til tørre øyne. (The role of medications in causing dry eye.) (...) Legemiddelbruk (oral polyfarmasi) er den vanligste årsaken til munntørrhet, men har ikke blitt undersøkt som årsak til tørre øyne. Informasjon om legemidler som sannsynligvis forårsaker eller forverrer tørre øyne sykdommer (DED; Dry Eye Disease) og forebyggende legemidlers (konserveringsmidlers) kontroversielle rolle for aktuelle øyelegemidler undersøkes. J Ophthalmol. 2012 ; 2012 : 285851.)

- Ny innsikt i hvordan tørre øyne kan svekke hornhinner.

(Anm: New Insight Into How Dry Eyes Can Weaken Corneas (webmd.com 4.1.2023).)

- Forskere: Slik avslører tennene demensfare. (- I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens.)

(Anm: Forskere: Slik avslører tennene demensfare. I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens. - God tannhelse har betydning for både allmenn helse og livskvalitet hos eldre, sier spesialisttannlege Helena Nilsson til Dagbladet. Nilsson tar nå en doktorgrad ved Malmö universitet, stedet der studien har blitt gjennomført. (dagbladet.no 7.10.2019).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Benzodiazepiner er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Benzodiazepines are associated with increased risk of Alzheimer’s disease. The use of benzodiazepines and related drugs (Z drugs) is associated with a modestly increased risk of Alzheimer’s disease, according to a recent study from the University of Eastern Finland. The risk increase was similar with both benzodiazepines and Z drugs regardless of their half-life. The results were published in Acta Psychiatrica Scandinavica. (firstwordpharma.com 13.8.2018).)

- Scenario to: Du «møter veggen» og blir satt på medisiner mot depresjon. Den følsomme munnen din blir igjen så tørr at spyttet ikke lenger kan beskytte tennene dine, og hullene melder seg.

(Anm: Munnhelse er også helse. (…) OPPVÅKNING: Vi trenger en grunnleggende oppvåkning og forståelse for at munnhelse og generell helse er to sider av samme sak, skriver professor Janicke Liaaen Jensen i dette innlegget. (…) Det er som om munnhulen ikke er en del av kroppen i helsebyråkratiet. (…) Scenario én: Du går til tannlegen med et sår i munnen som ikke vil gro, og det viser seg å være kreft. (…) Scenario to: Du «møter veggen» og blir satt på medisiner mot depresjon. Den følsomme munnen din blir igjen så tørr at spyttet ikke lenger kan beskytte tennene dine, og hullene melder seg. Scenario tre: Du føler deg trøtt og sliten, men trodde det var utmattelse grunnet mye stress på jobben. Det viser seg at du har sykdommen «Sjøgrens syndrom». (…) Det er som om munnhulen ikke er en del av kroppen i helsebyråkratiet. (dagbladet.no 2.1.2018).)

- Noen antidepressiva linket til demensrisiko. Forskere sier at leger bør vurdere å få pasienter til slutte med antikolinerge legemidler hos pasienter med depresjon, Parkinsons eller blæreproblemer.

(Anm: Some antidepressants linked to dementia risk. Scientists say doctors should consider weaning patients with depression, Parkinsons or bladder problems off anticholinergic drugs (theguardian.com 25.4.2018)

(Anm: The drugs do work: antidepressants are effective, study shows. Doctors hope study will put to rest doubts about the medicine, and help to address global under-treatment of depression. It’s official: antidepressants are not snake oil or a conspiracy. (theguardian.com 21.2.2018).)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) When considered by drug class, gastrointestinal drugs with an ACB score of 3 were not distinctively linked to dementia. The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. This could be caused by a class specific effect, or by drugs being used for very early symptoms of dementia. Future research should examine anticholinergic drug classes as opposed to anticholinergic effects intrinsically or summing scales for anticholinergic exposure. (…) Exposure by drug class Table 3 shows that, when analysed by class, there was a significant association between dementia incidence and any prescription of antidepressant, antiparkinson, or urological drugs with an ACB score of 3, but no association with antispasmodic, antipsychotic, antihistamine, or other drugs with an ACB score of 3. Prescriptions for drugs with an ACB score of 2 were relatively rare, and so results are imprecise in this group, but there is some evidence for an association between dementia incidence and prescription of antiparkinson drugs. We found positive associations for antidepressant drugs with an ACB score of 1 with an increased risk of dementia, but not with any other drugs with an ACB score of 1. Supplementary materials table 2 shows the associations between dementia incidence and the number of DDDs by drug class. These associations are consistent with the findings in table 3, except that a tentative effect of antihistamines with an ACB score of 3 is seen for patients with more than 365 DDDs prescribed during the DEP. Use of gastrointestinal drugs with an ACB score of 1 or 3, and cardiovascular drugs with an ACB score of 1 was associated with a minor reduction in the risk of dementia. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Er antikolinerge legemidler forbundet med økt risiko for demens og atferds- og psykologiske symptomer på demens? En landsomfattende 15-årig oppfølgingskullstudie i Taiwan. (Konklusjon: I denne studien var bruken av antikolinergika ikke assosiert med risiko for demens eller BPSD (psykologiske symptomer på demens) i en 15-årig oppfølgingsstudie. Mannlige pasienter, pasienter i alderen 65–79 og 80 år, pasienter med noen komorbiditeter (samtidige sykdommer), høy ACB (antikolinerg kognitiv byrde)-skår og lang antikolinerg behandlingsvarighet var imidlertid forbundet med risiko for demens.)

(Anm: Are Anticholinergic Medications Associated With Increased Risk of Dementia and Behavioral and Psychological Symptoms of Dementia? A Nationwide 15-Year Follow-Up Cohort Study in Taiwan. Background: Depression is a common threat to children and adolescents in terms of affecting psychosocial development and increasing their risk of suicide. Apart from conventional treatments for depression, physical exercise has become a promising alternative. This paper aims to systematically review the existing meta-analyses that focus on the impact of physical exercise on clinical and nonclinical depression in children and adolescents. (…) Conclusion: The small to medium but consistently positive effects that were found in the present study place physical exercise as a promising and helpful alternative for children and adolescents with clinical and nonclinical depression. The limited literature focused on children and adolescents in comparison with adult samples points to the need for further research. Front. Psychiatry, 06 March 2020.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Store feil (falskhet, upålitelighet, bedrageri) i utvalget i studier på antipsykotika for nevropsykiatriske symptomer ved demens. (- Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia.) (- Placebokontrollerte forsøk (studier) på atypiske antipsykotika viste store feil (falskhet) i utvalg, mens «head-to-head» (direkte kontakt med studiedeltakere) var utilstrekkelige.)

(Anm: Large Sample Size Fallacy in Trials About Antipsychotics for Neuropsychiatric Symptoms in Dementia. Background: A typical antipsychotics for neuropsychiatric symptoms in dementia have been tested in much larger trials than the older conventional drugs. The advantage of larger sample sizes is that negative findings become less likely and the effect estimates more precise. However, as sample sizes increase, the trials also get more expensive and time consuming while exposing more patients to drugs with unknown safety profiles. Moreover, a large sample size might yield a statistically significant effect that is not necessarily clinically relevant. (…) Conclusion: Sample size calculations were poorly reported in antipsychotic trials for dementia. Placebo-controlled trials of atypical antipsychotics showed large sample size fallacy while head-to-head trials were massively underpowered. Front. Pharmacol., 21 February 2020.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (- Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger.)

(Anm: Bekjempelse av korrupsjon på den farmasøytiske arenaen. (…) Korrupsjon i helsevesenet generelt og spesifikt på den farmasøytiske arenaen har nylig blitt fremhevet i rapporter fra Transparency International. (…) Denne artikkelen fokuserer på fire områder med korrupsjon: lovgivende / lovgivningsmessig, økonomisk, ideologisk / etisk og kommunikasjon. (…) Problemene som ble identifisert, og løsningene som ble vurdert, fokuserer på strukturelle hensyn som påvirker hvordan legemidler blir oppdaget, utviklet, distribuert og til slutt brukt i kliniske settinger. Indian J Med Ethics. 2018 Jul-Sep;3(3):234-239.)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

- Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent.

(Anm: Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent. Utviklingen for kvinner skyldes både at flere av kvinnene blir syke, og at de har lengre sykmeldingsperioder enn før. (nav.no 22.9.2009 - Arbeid og Velferd nr. 3-2009).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Konklusjoner.) (- Det ble observert en robust forbindelse mellom noen klasser av antikolinergika og fremtidig demensforekomst.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (...) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet. (- Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

- Utdanning og legemiddelbruk. (- Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år).) (- Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede.)

(Anm: Utdanning og legemiddelbruk. Bakgrunn. Mange studier har vist at lav sosioøkonomisk posisjon er assosiert med dårlig helse. Vi ønsket å undersøke hvorvidt bruk av reseptbelagte legemidler generelt og innenfor utvalgte legemiddelgrupper varierer med utdanning. Bruk av utvalgte legemidler i to utdanningsgrupper. Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år). Øverst ligger legemidler fra ATC-gruppe N07 – andre midler med virkning på nervesystemet – som ble utlevert til 3,9 % av mennene og 4,1 % av kvinnene. Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede. Tidsskr Nor Legeforen 2012 132:2166-70 (16.10.2012).)

- Kronisk ryggsmerter: En 10-minutters behandling gjør pasienter smertefri.

(Anm: Chronic back pain: A 10-minute treatment leaves patients pain-free. More than 80 percent of people with chronic low back pain who received a single, 10-minute pulsed radiofrequency treatment are pain-free after 1 year, a new study reveals. The new and minimally invasive treatment was tested on 80 people who had chronic low back pain — that is, low back pain lasting for at least 3 months — due to a herniated disk. (…) For 90 percent of people with back pain because of a herniated disk, symptoms will pass within 6 weeks. But for the remaining 10 percent, it is unlikely that current medical treatments alone will alleviate pain. In severe cases, surgery to ease nerve pressure is the best option. (…) The researchers recently presented their new results at the Radiological Society of North America annual meeting, held in Chicago, IL. (...) 'Extraordinary results' The new treatment involves using computed tomography (CT) imaging to help guide a needle to the patient's herniated disk and nerve root. Next, a probe is inserted into the needle. For 10 minutes, the probe delivers pulses of electrical energy to the affected area. "Following this treatment, inflammation and pain go away," explains Dr. Napoli. "With relaxation of the muscles, the distance between the vertebrae returns." Over the course of 3 years, the researchers tested the technique on 80 people with chronic low back pain caused by a herniated disk. Patients had been experiencing pain for at least 3 months, and they failed to respond to medication or exercise.(medicalnewstoday.com 29.11.2017).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: A Visual Guide to Herniated Disks. (webmd.com 23.11.2020).)

(Anm: Spinal disc herniation is an injury to the cushioning and connective tissue between vertebrae, usually caused by excessive strain or trauma to the spine. It may result in back pain, pain or sensation in different parts of the body, and physical disability. The most conclusive diagnostic tool for disc herniation is MRI, and treatment may range from painkillers to surgery. Protection from disc herniation is best provided by core strength and an awareness of body mechanics including posture.[medical citation needed] (en.wikipedia.org).)

- Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. (- Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why.)

(Anm: - Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why (…) Flere gode alternativer kommer i form av molekylære diagnostiske tester. Mens blodkultur er avhengig av sopp som vokser over tid, oppdager molekylære DNA-tester små mengder sopp. (...) Antimikrobiell resistens oppstår når mikrober (som bakterier, virus eller sopp) blir resistente mot legemidler som vanligvis brukes til å behandle dem. Overforbruk av antibiotika er hyppig blitt rapportert som en årsak. men det er en annen årsak som ofte blir oversett, og det er feildiagnose. (theconversation.com 5.7.2017).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert). Antisoppbehandling er mer kompleks enn behandling for bakterielle eller de fleste virale infeksjoner, og legemiddelinteraksjoner er spesielt problematiske.)

(Anm: Improvement of fungal disease identification and management: combined health systems and public health approaches. Abstract More than 1·6 million people are estimated to die of fungal diseases each year, and about a billion people have cutaneous fungal infections. Fungal disease diagnosis requires a high level of clinical suspicion and specialised laboratory testing, in addition to culture, histopathology, and imaging expertise. Physicians with varied specialist training might see patients with fungal disease, yet it might remain unrecognised. Antifungal treatment is more complex than treatment for bacterial or most viral infections, and drug interactions are particularly problematic. Health systems linking diagnostic facilities with therapeutic expertise are typically fragmented, with major elements missing in thousands of secondary care and hospital settings globally. In this paper, the last in a Series of eight papers, we describe these limitations and share responses involving a combined health systems and public health framework illustrated through country examples from Mozambique, Kenya, India, and South Africa. We suggest a mainstreaming approach including greater integration of fungal diseases into existing HIV infection, tuberculosis infection, diabetes, chronic respiratory disease, and blindness health programmes; provision of enhanced laboratory capacity to detect fungal diseases with associated surveillance systems; procurement and distribution of low-cost, high-quality antifungal medicines; and concomitant integration of fungal disease into training of the health workforce. Lancet Infect Dis. 2017 Jul 31. pii: S1473-3099(17)30308-0.)

(Anm: Invasiv candidiasis hos intensivpasienter. (…) Mortalitetsraten ved forsinket oppstart av antisoppbehandling6 (…) Forsinket oppstart av antisoppbehandling er assosiert med økt dødelighet6 Tiden for oppstart av antisoppbehandling har en avgjørende påvirkning på utfallet av invasiv candidiasis1 (pfizerpro.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader.

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent.

(Anm: Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent. Det viser en forskningsstudie fra et amerikansk sykehus. Resultatene fra forskningen er nylig publisert i British Medical Journal. Det er et velkjent problem, også fra norske sykehus, at legen ikke har oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker til vanlig. Når legen skal bestille legemidler til pasienten som legges inn, har hun ofte et svært dårlig grunnlag for å gi riktig medisinering. (…) Forskningen viser at antall legemiddelfeil ble kraftig redusert ved å bruke apotekpersonalet. For pasienter som fikk legemidlene sine uten forutgående gjennomgang av farmasøyt, var antallet feil i gjennomsnitt 3,2. For pasienter som først fikk gjennomgått legemiddelhistorikken sin av apotekpersonalet, var antallet feil redusert til 0,6 i snitt. (apotek.no 21.11.2017).)

(Anm: Improving admission medication reconciliation with pharmacists or pharmacy technicians in the emergency department: a randomised controlled trial. Abstract Background Admission medication history (AMH) errors frequently cause medication order errors and patient harm. (…) Conclusions Pharmacists and technicians reduced AMH errors and resultant AMO errors by over 80%. Future research should examine other sites and patient-centred outcomes. BMJ Qual Saf Published Online First: 06 October 2017.)

- Er eg sjuk? / Original episodetittel: Sygdom søges. / Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017.

(Anm: Er eg sjuk? Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017. Som et eksperiment får 100 mennesker tilbud om å teste seg for å få vite om de risikerer å bli alvorlig syke i framtiden. Hvor langt tør de gå når det går opp for dem hva prisen er? Produksjonsår: 2017 Original episodetittel: Sygdom søges. (nrk.no 30.8.2017).)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 1 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 2 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (- Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. (statnews.com 25.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

- Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter.

(Anm: Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter. (The triumph of medicine: how overdiagnosis is turning healthy people into patients.) Family Practice 2015;32(2):127-128.)

- Opererte frisk pasient etter celleprøve-tabbe. En frisk pasient fikk påvist kreft etter at en celleprøve ble forurenset. – Lovbrudd, konkluderer Helsetilsynet.

(Anm: Opererte frisk pasient etter celleprøve-tabbe. En frisk pasient fikk påvist kreft etter at en celleprøve ble forurenset. – Lovbrudd, konkluderer Helsetilsynet. (…) I en rapport fra Statens helsetilsyn kommer det frem at en pasient ble feilaktig diagnostisert med kreft i lymfeknutene. «Pasienten gjennomgikk på bakgrunn av prøvesvaret en omfattende utredning over flere måneder og fikk fjernet 14 lymfeknuter i armhulen», skriver Helsetilsynet i rapporten. Da det ikke ble funnet kreft i noen av de fjernede lymfeknutene oppdaget legene at kvinnens celleprøve var «forurenset med kreftceller fra en annen pasients prøve.» Hendelsen skjedde i en patologisk avdeling på et norsk sykehus. Både kvinnen og sykehuset er anonymisert i rapporten. (aftenposten.no 1.2.2019).)

- Pasient (43) utløste alarm - ble funnet død halvannen time seinere. Nå tar Haukeland universitetssykehus grep og oppbemanner på natta. Haukeland universitetssjukehus øker nattbemanningen etter at en pasient ble funnet død på akuttmottaket halvannen time etter at han utløste alarm.

(Anm: Pasient (43) utløste alarm - ble funnet død halvannen time seinere. Nå tar Haukeland universitetssykehus grep og oppbemanner på natta. Haukeland universitetssjukehus øker nattbemanningen etter at en pasient ble funnet død på akuttmottaket halvannen time etter at han utløste alarm. Sykehuset forteller NRK at de skal øke nattbemanningen med to leger, i tillegg til at flere sykepleiere skal ansettes. Det er omprioritert 20 millioner kroner i neste års budsjett, nettopp for å øke bemanningen. - Vi skal få flere folk på plass, bedre rutiner for hvordan vi jobber og bedre flyt i arbeidet på sykehuset, sier viseadministrerende direktør Clara Gjesdal. Sykehuset må innen 15. februar levere en handlingsplan for å bedre forholdene på akuttmottaket. Planen ble drøftet på et styremøte denne uken. Avdøde, en mann (43), ble i fjor henvist til undersøkelse som følge av sterke brystsmerter. Deretter ble han innlagt på et rom alene. Gjennomgangen fra fylkeslegen viser at han i 44 minutter forsøkte å utløse alarmen på rommet for å få hjelp, uten at noen kom til. 20 minutter etter at alarmen stanset, ble 43-åringen funnet død på gulvet. Det var da gått minst halvannen time siden sist noen så til ham. Obduksjonen viste tegn på akutt hjertesvikt. (dagbladet.no 1.2.2019).)

- Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom. Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse.

(Anm: Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom. Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse. (Inflammation correlates with symptoms in chronic fatigue syndrome. It is not unusual for patients who say they are sick to have normal results on standard laboratory testing. The physician often concludes that there is no “real” illness and that the patients’ symptoms likely stem from a psychological disorder.) Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Aug 15. pii: 201712475.)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter.

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Serotoninsyndrom kan være misdiagnostisert hos barn fordi det har blitt rapportert for det meste hos voksne.

(Anm: Asynchronicity of Organic and Psychiatric Symptoms in a Case of Sertraline Intoxication. (…) However, sertraline overdose may cause a toxic hyperserotonergic state known as serotonin syndrome (SS). Serotonin syndrome may be misdiagnosed in children because it has been reported mostly in adults. In the present case report, we describe a 16-year-old female patient who ingested 2000 mg of sertraline to attempt suicide. The patient showed symptoms and signs suggestive of SS, characterized by an asynchronicity between organic and psychiatric symptoms. In addition, the patient showed a variability of psychiatric symptoms through time. Clin Neuropharmacol. 2016 Sep-Oct;39(5):269-71.)

- Serotonin syndrom hos hunder: symptomer, årsaker og behandlinger.

(Anm: Serotonin syndrom hos hunder: symptomer, årsaker og behandlinger. Serotonin syndrom hos hunder er en potensielt livstruende tilstand forårsaket av en økning av serotonin i kroppen fra eksponering av antidepressiva. (Serotonin Syndrome In Dogs: Symptoms, Causes, & Treatments. Serotonin syndrome in dogs is a potentially life-threatening condition caused by an increase of serotonin in the body from exposure to antidepressant medication. (dogtime.com 2017).)

(Anm: Veterinærkatalogen - Felleskatalogen (felleskatalogen.no/medisin-vet).)

(Anm: Selektive serotonin- reopptakshemmere – skade ikke dokumentert? (…) En undersøkelse publisert i 1999 viste at ni av ti allmennpraktiserende leger ikke var oppmerksom på serotonergt syndrom (2). Tidsskr Nor Legeforen 2002;122:731.)

- Hvordan legemidler påvirker skjoldbruskfunksjonen. Unormale resultater av skjoldbruskfunksjonstester er vanlige i klinisk praksis.

(Anm: How medications affect thyroid function. Abnormal results of thyroid function tests are common in clinical practice. The diagnosis of thyroid dysfunction is easily made, especially if the clinical signs and symptoms of thyroid dysfunction are also present. In elderly patients aged 65 years and older, who often have atypical presentations, the diagnosis of thyroid dysfunction is more difficult. Sometimes laboratory findings are abnormal because of a patient's use of medications or the presence of unrelated and nonthyroidal medical illnesses. Many abnormalities identified by thyroid laboratory tests can be caused by various illnesses that do not directly involve the thyroid gland. This “euthyroid sick syndrome” occurs in as many as 70% of patients who have been admitted to a hospital.1,2 Recognition is critical because therapy is not necessary and may be detrimental. There results of thyroid function tests often revert to normal once the patient recovers from the illness. In this review, I focus on medications that interfere with the proper interpretation of thyroid function test results, cause thyroid illnesses, influence levothyroxine requirements, and impair absorption of exogenous levothyroxine. (…) Serotonin reuptake inhibitors may also alter T4 requirements. In nine patients receiving thyroxine therapy, an elevation in thyrotropin levels and a reduction in FT4 levels were noted after the addition of sertraline hydrochloride.20 An increase in thyroxine clearance was thought to have occurred. West J Med. 2000 Feb; 172(2): 102–106.)

(Anm: Elevated serum thyrotropin in thyroxine-treated patients with hypothyroidism given sertraline. N Engl J Med. 1997 Oct 2;337(14):1010-1.)

(Anm: Developmental Exposure to Fluoxetine Modulates the Serotonin System in Hypothalamus. PLoS One. 2013; 8(1): e55053.)

(Anm: Effects of Citalopram on Serotonin and CRF Systems in the Midbrain of Primates with Differences in Stress Sensitivity. J Chem Neuroanat. 2011 Jul; 41(4): 200–218.)

- Hunder og serotonin (Dogs and Serotonin). (- Artikkelen advarer om farene ved antidepressiva-indusert serotonin syndrom (SS), en tilstand som kan føre til «sykdom, endrede mentale tilstander og til og med død» hvis tilstanden er ubehandlet.)

(Anm: Dogs and Serotonin. Editorial Note: This post by Leonie Fennell is the first of two on related themes. We would love to hear any observations you or your veterinarian have on drugs in animals in general. Depression, once a disease deemed too rare to merit study, has become so common that it is now a booming business. More and more people are asking: “When we stop at the pharmacy to pick up our Prozac, are we simply buying a drug? Or are we buying into a disease as well?” In the last 20 years depression numbers have rocketed and according to the World Health Organisation, more than 300 million people of all ages are suffering globally. And it seems to be spreading to pets. An article last week caught my attention – ‘Serotonin Syndrome in Dogs: Symptoms, Causes, & Treatment’. The article warns of the dangers of antidepressant-induced Serotonin Syndrome (SS), a condition that if left untreated, can result in ‘illness, altered mental states, and even death’. Considering I’ve seen first-hand the effects that antidepressants can have on humans, particularly depersonalization, aggression and suicidality, I have always wondered whether similar effects can be seen in canines. What might the growing practice of drugging our pets lead to? (…) Lilly’s own literature(1) report the following adverse reactions with dogs taking Reconcile/Prozac: -  Calm/Lethargy/Depression – 32.9% - Shaking/Shivering/Tremor – 11.1% - Restlessness – 7.4% - Aggression –  4.2% (davidhealy.org 16.10.2017).)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (Antipsychotic treatment of children and adolescents is a double-edged sword.) (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol (Abilify), rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Legemidler forårsaket rekordantall dødsfall i England og Wales i 2016. (- Benzodiazepiner og antidepressiva av alle typer forårsaket mer enn 400 dødsfall hver i 2016.)

(Anm: Drugs caused record number of deaths in England and Wales in 2016. The number of deaths from drug poisoning reached record levels in England and Wales last year, official figures have shown. The number of deaths from drug poisoning reached record levels in England and Wales last year, official figures have shown. The Office for National Statistics, which compiled the figures, said that drug poisoning caused a higher number of deaths to be registered in England and Wales in 2016 than in any year since 1993, when comparable figures started being collected.1 In total, 3744 people in England and Wales had their cause of death registered in 2016 as poisoning by legal or controlled drugs, 70 more than in 2015. Two thirds of these deaths (2593) followed drug misuse. More than half (2038) of all drug poisoning deaths resulted from an opioid, such as heroin or morphine (1209). Methadone caused 413 deaths; tramadol 184; oxycodone 75; and fentanyl 58. Cocaine caused 371 deaths, amphetamines 160, and new psychoactive compounds, such as mephedrone, 123. Benzodiazepines and antidepressants of all types caused more than 400 deaths each in 2016. BMJ 2017;358:j3750 (Published 03 August 2017).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (stillesitting/inaktiv/urørlig) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Svikt på St. Olavs: Sprøytet bakterieinfisert medikament inn i øynene til pasienter.

(Anm: Svikt på St. Olavs: Sprøytet bakterieinfisert medikament inn i øynene til pasienter. Helsetilsynet kommer i en fersk rapport med kritikk mot St. Olavs hospital etter at elleve pasienter i vår fikk alvorlig øyeinfeksjon etter svikt i behandlingen på sykehuset. (…) Bakgrunn: Fikk øyeinfeksjon etter behandling på St. Olavs . Det var medikamentet Avastin som hadde blitt infisert av bakterier. Statens helsetilsyn har kommet frem til at man ved St. Olavs hospital har gitt uforsvarlig helsehjelp ved at forberedelsene av behandlingen med Avastin ikke har vært god nok. (nrk.no 4.9.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tidligere øyelege tiltalt for 32.000 bedrageritilfeller: – Krevende å finne fram til pasientene.

(Anm: Tidligere øyelege tiltalt for 32.000 bedrageritilfeller: – Krevende å finne fram til pasientene. – Det er et omfangsrikt og utfordrende oppdrag, sier Lina Therese Remlo. Hun er oppnevnt som bistandsadvokat for øyepasienter som mener de er utsatt for bedrageri i den såkalte Kratholm-saken. 20. september må den bedrageritiltalte øyelegen Jens Kratholm i Narvik møte i Ofoten tingrett. Politiet har tiltalt den tidligere øyelegen for 32.000 tilfeller av bedrageri av pasienter med et omfang på cirka 12 millioner kroner. Det vil si mer eller mindre samtlige undersøkelser eller operasjoner gjort av øyelegen i perioden 2012-2018. Lina Therese Remlo er oppnevnt som bistandsadvokat for øyepasienter som er å anse som fornærmet i den såkalte Kratholm-saken. (nrk.no 12.4.2021).)

- Øyelege Jens Kratholm frifunnet av lagmannsretten for bedrageri. Den tidligere øyelegen Jens Kratholm i Narvik er frifunnet for grovt bedrageri av 10.300 pasienter. (- Statsadvokat Jorild Stendal sier til NRK at hun foreløpig ikke si om påtalemyndigheten vil anke dommen til Høyesterett.)

(Anm: Øyelege Jens Kratholm frifunnet av lagmannsretten for bedrageri. Den tidligere øyelegen Jens Kratholm i Narvik er frifunnet for grovt bedrageri av 10.300 pasienter. – Min klient er veldig glad, sier forsvareren. – Det er selvsagt gledelig. Jeg ringte min klient med en gang vi fikk dommen. Det er klart han er veldig glad for det, sier Jens Kratholms forsvarer Tor Strand til NRK. Advokaten sier at frifinnelsen var enstemmig i lagmannsretten. Ankesaken i Hålogaland lagmannsrett ble avsluttet i februar. Der ba statsadvokat, Jorild Steindal, om fire års fengsel for den tidligere øyelegen. I tillegg til fengselsstraff ba påtalemyndigheten om inndragning av 11 millioner kroner som man mente Kratholm har bedratt sine pasienter for. Kratholm har selv hele tiden nektet straffskyld. Nå har altså lagmannsretten gitt øyelegen fullt medhold. (…) Statsadvokat Jorild Stendal sier til NRK at hun foreløpig ikke si om påtalemyndigheten vil anke dommen til Høyesterett. (nrk.no 24.3.2023).)

- Øyelege tiltalt for 32.000 bedragerier. Politiet har etter lang etterforskning tatt ut tiltale mot øyelege Jens Kratholm i Narvik.

(Anm: Øyelege tiltalt for 32.000 bedragerier. Politiet har etter lang etterforskning tatt ut tiltale mot øyelege Jens Kratholm i Narvik. Politiet i Nordland tar ut tiltale mot en øyelege for bedrageri mot flere tusen pasienter. Det skriver de i en pressemelding. – Hver eneste undersøkelse og operasjon han har gjort, teller som et bedrageri. Han har tatt seg tilleggsbetalt for tjenestene, forklarer politiadvokat Trond Lakselvhaug til VG. Selv mener øyelege Jens Kratholm at tiltalen er grunnløs, sier hans advokat Tor Stand til VG. Det står det også at han skal ha tatt betaling for ting de ikke skal ha mottatt – men det vet han ikke hva skal dreie seg om. (vg.no 21.12.2020).)

- Pasienter mistet synet – nå kan øyelegen miste retten til å operere.

(Anm: Pasienter mistet synet – nå kan øyelegen miste retten til å operere. NRK har fått innsyn i den alvorlige granskingssaken mot øyelege Jens Kratholm i Narvik. Helsetilsynet vurderer nå om den omstridte øyelegen skal fratas autorisasjonen for omfattende brudd på loven. Fylkeslegen i Nordland har i flere måneder jobbet med å kartlegge hvordan seks pasienter fikk en alvorlig øyebetennelse etter en grå stæroperasjon hos øyespesialist Jens Kratholm, som eier og driver Øyeklinikken i Narvik. NRK kjenner til at minst to av pasientene har mistet synet på ett øye. Det er usikkert om de noen gang vil få synet tilbake. Det er en svært omfattende sak Fylkesmannen har hatt på sitt bord. (nrk.no 22.5.2019).)

- Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok.

(Anm: Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok. NRK skreiv tysdag om ein pasient som døde nokre dagar etter å ha blitt feilmedisinert på Drammen helsehus. Pasient- og brukarombodet i Buskerud, Anne-Lene Arnesen, meiner styringssystema og kvalitetskontrollen på Drammen helsehus er gjennomgåande dårleg. (nrk.no 3.10.2017).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (POBO) (Pasientombud) (mintankesmie.no).)

- Svikt i behandlingen, elleve pasienter fikk alvorlig øyeinfeksjon. (…) De fleste øyeavdelinger i Norge benytter medikamentet Avastin (bevacizumab) til behandling av øyesykdommene aldersrelatert makuladegnerasjon (AMD), netthinnesykdom i forbindelse med diabetes og enkelte former for blodpropp i netthinnen selv om medikamentet ikke er godkjent for behandling i øyet, og selv om det leveres i flaskestørrelse som ikke er tilpasset denne bruken.

(Anm: Svikt i behandlingen, elleve pasienter fikk alvorlig øyeinfeksjon. (…) De fleste øyeavdelinger i Norge benytter medikamentet Avastin (bevacizumab) til behandling av øyesykdommene aldersrelatert makuladegnerasjon (AMD), netthinnesykdom i forbindelse med diabetes og enkelte former for blodpropp i netthinnen selv om medikamentet ikke er godkjent for behandling i øyet, og selv om det leveres i flaskestørrelse som ikke er tilpasset denne bruken. (…) Ved St. Olavs hospital kom det 23. mai 2017 til bakterier i medikamentet som ble sprøytet inn i øyet slik at elleve pasienter fikk alvorlig infeksjon. Alle pasientene måtte opereres og fikk antibiotika. (…) Bruk av medikamenter til injeksjon i øyet fra én pakning/flaske til flere pasienter bør unngås. (helsetilsynet.no 4.9.2017).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- BT: Haukeland ble advart mot feil to år før mann døde av cellegift-overdose.

(Anm: BT: Haukeland ble advart mot feil to år før mann døde av cellegift-overdose. To år før en mann i 50-årene i fjor døde av en overdose cellegift på Haukeland universitetssjukehus, ble sykehuset advart mot en feil i systemet. (sol.no 26.4.2021).)

(Anm: Kreftavdelingen ble advart mot feil som kostet pasient livet. To år før en mann i 50-årene døde av cellegiftoverdose på Haukeland, etterspurte en farmasøyt på sykehuset tiltak for å forebygge slike feil. (bt.no 26.4.2021).)

- Haukeland sykehus siktet etter cellegift-dødsfall. Politiet tar i bruk tvangsmidler for å få tak i taushetsbelagte opplysninger etter at kreftsyk 56-åring fikk for stor cellegift-dose og døde.

(Anm: Haukeland sykehus siktet etter cellegift-dødsfall. Politiet tar i bruk tvangsmidler for å få tak i taushetsbelagte opplysninger etter at kreftsyk 56-åring fikk for stor cellegift-dose og døde. Vest politidistrikt har satt i gang etterforskning etter dødsfallet på Haukeland sykehus mandag 29. juni i år. Nå har politiet tatt ut formell siktelse mot Haukeland universitetssykehus som foretak. Det melder Bergensavisen. Politiadvokat Sigurd Åsnes Granli bekrefter siktelsen overfor NRK og hevder at det ikke ligger noen dramatikk bak siktelsen. (nrk.no 15.7.2020).)

- Politiet mistenkte systemsvikt på sykehuset – 18 år senere kostet feilen igjen en pasient livet.

(Anm: Politiet mistenkte systemsvikt på sykehuset – 18 år senere kostet feilen igjen en pasient livet. HAUKELAND (NRK): – Det synes å foreligge en «systemfeil», skrev politiadvokaten etter tabben som kostet en tobarnsfar (26) livet i 1999. Men sykehuset ble aldri etterforsket. I 2017 døde en seksåring av samme feil. BØR OPPRETTES SAK PÅ SYKEHUSET»: Det skrev politiadvokat Gunnar Fløystad etter feilbehandlingen i 1999. – Men så langt kom vi jo aldri, konstaterer Fløystad i dag. 18 år senere døde Djabrail Sulejmanov av samme feilbehandling. (…) – Det er vanskelig å spekulere i hva vi tenkte den gangen, medgir Gunnar Fløystad, ansvarlig politiadvokat for saken i 1999. I september i fjor døde Djabrail Sulejmanov (6) etter feilbehandling på barneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Et drøyt år senere ila Vest politidistrikt sykehuset 1,5 millioner kroner i bot. Etterforskningen avdekket en svært lignende hendelse på sykehuset i 1999. Den gangen var det en 26 år gammel mann som døde. Som med Djabrail, byttet helsepersonellet om to sprøyter. Cellegiften vinkristin, som skulle settes intravenøst, i blodet, ble i stedet satt intratekalt, i ryggmargsvæsken. Som for Djabrail, fikk feilen dødelig utgang. (nrk.no 30.10.2018).)

- Kreftsyk 6-åring i respirator etter feilmedisinering. Legen satte sprøyten i hodet i stedet for i en blodåre.

(Anm: Kreftsyk 6-åring i respirator etter feilmedisinering. Legen satte sprøyten i hodet i stedet for i en blodåre. (…) – Familien er rystet. Aftenposten og BT har vært i kontakt med en familievenn som har tatt på seg rollen som talsmann for guttens familie. Talsmannen sier familien er dypt fortvilet og at de har engasjert advokat. – Familien er rystet. Vi har det veldig tøft akkurat nå alle sammen. (…) Bekrefter tilsynssak. Direktør ved Barne- og ungdomsklinikken Britt Skadberg, skriver i en uttalelse at de bekrefter at Helsetilsynet er varslet. (aftenposten.no 3.9.2017).)

(Anm: Seksåring død etter feilbehandling ved Haukeland. – Vår Djabrail forlot oss nettopp, skriver familiens talsperson Aslan Emzeev til BA torsdag kveld. (dagsavisen.no 14.9.2017).)

(Anm: Sykehusdirektør om de som feilmedisinerte Djabrail (6): – Oppleves dramatisk. TILBAKE I JOBB: Legen som byttet om sprøytene til Djabrail er tilbake i jobben på Haukeland universitetssykehus. Torsdag døde Djabrail (6), som ble feilmedisinert på Haukeland. Sykehusdirektøren forteller at personellet som var involvert opplever dødsfallet som en stor belastning. (vg.no 14.9.2017).)

- Advarte mot feil som kunne gi hjerneskade: – Så skjer akkurat det samme ett år senere.

(Anm: Advarte mot feil som kunne gi hjerneskade: – Så skjer akkurat det samme ett år senere. HAUKELAND (NRK): Overlegen hadde laget nye rutiner for å unngå den livstruende feilen. Likevel førte samme feil til hjerneskade et annet sted på sykehuset. Direktøren brøt kravet til systematisk styring og ledelse, ifølge fylkeslegen. – TRODDE DE FIKK VITE OM RUTINENE: Hans Flaatten, overlege på Kirurgisk serviceklinikk, viser frem posetypen det kom luftbobler inn i blodet til en pasient fra. – Vi trodde informasjonen vi hadde gitt opp i systemet hadde kommet til de rette vedkommende på sykehuset. Men det hadde ikke skjedd, konstaterer Flaatten. 1. november avslørte NRK at kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus i 17 år hadde hatt behandlingsmetoder som ville forhindret feilbehandlingen av Djabrail Sulejmanov (6). Barneklinikken visste ikke om rutinene kreftavdelingen i nabobygget hadde innført etter at en 26-åring døde av samme feil i 1999. (nrk.no 21.11.2018).)

- Sykehuset forbyttet pasienter – fjernet tarm fra feil person. En pasient med magesmerter fikk ved en feiltakelse fjernet tykktarmen på Haukeland universitetssjukehus i november. Fylkeslegen har åpnet tilsynssak.

(Anm: Sykehuset forbyttet pasienter – fjernet tarm fra feil person. En pasient med magesmerter fikk ved en feiltakelse fjernet tykktarmen på Haukeland universitetssjukehus i november. Fylkeslegen har åpnet tilsynssak. Forvekslingen skjedde da to pasienter ventet på å bli operert. Den ene hadde magesmerter og legene mistenkte at et fiskebein eller lignende var årsak til smertene og besluttet å åpne opp for å se etter. Den andre skulle få fjernet tykktarmen, skriver Bergens Tidende. Feil pasient ble dermed trillet inn i operasjonssalen og forbyttingen ble ikke oppdaget før det var for sent. Sykehuset varslet selv Statens helsetilsyn om saken, og fylkeslegen fikk i oppdrag å undersøke dette nærmere. Assisterende fylkeslege Sjur Lehman bekrefter overfor avisen at de har åpnet tilsynssak. – Vi er i gang med å gjennomgå dokumentene i saken og regner med å konkludere i løpet av april, sier han. Klinikkdirektør John-Helge Heimdal ved Kirurgisk klinikk beklager hendelsen og sier at det er utarbeidet nye rutiner i etterkant. (dagsavisen.no 13.3.2019).)

- Ubalansert om Sørlandet sykehus.

(Anm: Christian Grimsgaard, ortoped og konserntillitsvalgt i HSØ - Greger Lønne, ortoped og leder av Norsk ortopedisk forening - Olav Røise, ortoped og professor, UiO. Ubalansert om Sørlandet sykehus. NRKs framstillingen av Sørlandet sykehus bidrar feilaktig til at pasientene frykter for å bli behandlet ved sykehuset. (nrk.no 18.2.2020).)

- Feilen som tok livet av Djabrail er kjent og advart mot.

(Anm: Feilen som tok livet av Djabrail er kjent og advart mot. Djabrail (6) fikk feil medisin sprøytet inn i hjernen og døde. Samme feil er gjort minst 55 ganger rundt om i verden, de fleste ganger med fatalt utfall. For ti år siden sendte Verdens helseorganisasjon ut en advarsel om faren for feilmedisineringen som tok livet av seks år gamle Djabrail Sulejmanov, skriver Bergens Tidende. (…) – Internasjonalt er det utstedt flere advarsel mot slik forbytting, og legemidlene er tydelig merket. Likevel fortsetter det å skje. Vinkristin blir sprøytet inn i hjernen på pasienten, som oftest med dødelig utfall, skriver WHO. (…) Leger dømt for drap I 1991 ble to leger ved Peterborough General hospital dømt for drap etter å ha sprøytet vinkristin inn i spinalvæsken til en 16 år gammel blodkreft-pasient, går det frem av en artikkel i Guardian. (…) Åtte år senere sto to leger ved Great Ormond Street barnesykehus i London tiltalt for å ha tatt livet av en 12 år gammel gutt på samme måte. Rettssaken ble avbrutt og tiltalene mot de to legene droppet da det kom frem at samme feil var gjort minst ni ganger ved ulike sykehus i Storbritannia. Feilmedisineringen var ikke grov uaktsomhet, men et resultat av uhell og misforståelser og legene skulle derfor ikke straffes, besluttet aktor og dommer. (aftenposten.no 22.9.2017).)

(Anm: Varsler erstatningskrav mot sykehuset. Feilbehandlingen av Djabrail ville vært unngått med oppdaterte rutiner. – Opplysningene NRK har fremskaffet er av stor betydning for et erstatningskrav, sier foreldrenes bistandsadvokat. (nrk.no 1.11.2018).)

- FÅR ADVARSEL FRA HELSETILSYNET: Fastlegen overså kreften fem ganger – kvinne døde. Kvinnen var hos fastlegen fem ganger med magesmerter, vekttap og diaré. Det var først ved obduksjonen kreftsvulstene ble påvist.

(Anm: FÅR ADVARSEL FRA HELSETILSYNET: Fastlegen overså kreften fem ganger – kvinne døde. Kvinnen var hos fastlegen fem ganger med magesmerter, vekttap og diaré. Det var først ved obduksjonen kreftsvulstene ble påvist. Men isteden for å gjøre grundige vurderinger og sende kvinnen videre, ble det skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon, og denne behandlingen ble senere fornyet, skriver Helsetilsynet i sin rapport. De har vurdert forsvarligheten i legens vurderinger, og konkludert med at legen får advarsel. (…) – Be om vurdering fra andre Gro Snortheimsmoen Bergfjord er pasient-og brukerombud i Rogaland. Hun kjenner ikke til denne saken, men sier de med jevne mellomrom får henvendelser fra pasienter som opplever de ikke blir tatt på alvor hos fastlegen. Hun sier pasienter kan be om fornyet vurdering. (…) – Det er ikke ukjent at pasienter forteller at de omsider ble henvist videre fordi det var en vikar for fastlegen som tolket de aktuelle symptomer på en annen måte enn deres egen fastlege, sier hun. (tv2.no 25.10.2017).)

- Helse Bergen får bot på 1,5 millioner kroner etter at Djabrail Sulejmanov (6) ble feilbehandlet.

(Anm: Helse Bergen får millionbot etter at seksåring døde av feilbehandling. Helse Bergen får bot på 1,5 millioner kroner etter at Djabrail Sulejmanov (6) ble feilbehandlet. Gutten døde etter at sykehuset satt feil sprøyte på ham. (dagsavisen.no 5.10.2018).)

- Sykehuset gjorde samme feil i 1999 – Helsetilsynet vil straffe dem for Djabrails død.

(Anm: Sykehuset gjorde samme feil i 1999 – Helsetilsynet vil straffe dem for Djabrails død. Etterforskningen av Djabrail-saken har avdekket en lignende hendelse på Haukeland for 19 år siden. Helsetilsynet råder påtalemyndigheten til å bøtelegge Helse Bergen. 14. september i fjor døde Djabrail Sulejmanov (6), etter at legen på Haukeland sykehus satte feil sprøyte i hodet hans under cellegiftbehandling. Sykehuset fikk sterk kritikk av Statens helsetilsyn, og legen en advarsel. Helsetilsynet rådet politiet til å etterforske dødsfallet, og en etterforskningsgruppe ble nedsatt. Djabrails foreldre er blant de rundt 70 personene som siden er avhørt. Sakkyndigvurderinger er innhentet, og hendelsen har blitt rekonstruert på sykehuset. Siden i vår har etterforskningen vært så å si ferdig. (nrk.no 12.9.2018).)

- Bedre diagnoser i helsevesenet. Å få riktig diagnose er et viktig aspekt ved helsevesenet - det gir en forklaring på pasientens helseproblem og preger helsevesenets påfølgende beslutninger.

(Anm: Improving Diagnosis in Health Care. Getting the right diagnosis is a key aspect of health care -- it provides an explanation of a patient's health problem and informs subsequent health care decisions. Improving Diagnosis in Health Care, a continuation of the landmark Institute of Medicine reports To Err is Human: Building a Safer Health System (2000) and Crossing the Quality Chasm: A New Health System for the 21st Century (2001) finds that diagnosis -- and, in particular, the occurrence of diagnostic errors -- has been largely unappreciated in efforts to improve the quality and safety of health care. The result of this inattention is significant: the committee concluded that most people will experience at least one diagnostic error in their lifetime, sometimes with devastating consequences. (nationalacademies.org - September 22, 2015).)

(Anm: Reducing Diagnostic Errors — Why Now? (…) By failing to actively acknowledge and address the growing health and economic costs of diagnostic errors, we miss an important opportunity to provide better care for patients and realize better financial performance for health systems. And that's an error we can't afford.NEJM (September 23, 2015).)

- Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy.)

(Anm: - Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy) (- Mukus (slim; phlegm) i avføring: Hva betyr det?) (- Hva er sputum? Sputum produseres når en persons lunger er syke eller skadet. Sputum er ikke spytt, men tykt slim (mukus) - noen ganger kalt slim (phlegm) - som hostes opp fra lungene.) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har flere kvinner astma enn menn?

(Anm: Why do more women have asthma than men? Blame hormones. Women are twice as likely as men to have asthma, and this gender difference may be caused by the effects of sex hormones on lung cells. Researchers at Vanderbilt University and Johns Hopkins found that testosterone hindered an immune cell linked to asthma symptoms, such as inflammation and mucus production in the lungs. The study in human cells and rodents appears November 28 in the journal Cell Reports. (…) Increased asthma symptoms are regulated by many different factors, including exposure to allergens and viral infections, and the researchers suspected that sex hormones might also be involved. Newcomb and her colleagues looked at human and mouse cells to further study the trend in gender differences that they had observed. They focused on lung cells called Group 2 innate lymphoid cells, or ILC2 cells. These cells make cytokines, proteins that cause inflammation and mucus production in the lungs, which makes it harder to breathe. The researchers collected blood from people with and without asthma and found that those with asthma had more ILC2 cells than those without. Of that group, asthmatic women had more ILC2 cells than asthmatic men. (medicalxpress.com 28.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Lykkepillegigant innrømmer selvmordsfare. For første gang presenterer legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline en studie som viser at «lykkepillene» de selv produserer, kan gi økt selvmordsfare.

(Anm: Lykkepillegigant innrømmer selvmordsfare For første gang presenterer legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline en studie som viser at «lykkepillene» de selv produserer, kan gi økt selvmordsfare. Administrerende direktør i GlaxoSmithKlein AS i Norge, Åge Nærdal, konstaterer at deres nye selvmordsstudie gir enda sterkere grunnlag for tett oppfølging av pasienter som får behandling... - Våre kommentarer til undersøkelsen som er fremlagt for et år siden, er at den er basert på kunnskapen man hadde på det tidspunktet og data som var fullt og helt akseptert av europeiske legemiddel-myndigheter, avslutter Åge Nærdal. (vg.no 21.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Han vil slutte å gje diagnosar på psykiske lidingar. – Vi må få vekk sjukdomsspråket frå psykisk helsevern og halde oss til dei spesifikke problema som folk har. Det meiner psykiater Trond Aarre.

(Anm: Han vil slutte å gje diagnosar på psykiske lidingar. – Vi må få vekk sjukdomsspråket frå psykisk helsevern og halde oss til dei spesifikke problema som folk har. Det meiner psykiater Trond Aarre. – Vi bør heller kalla det til dømes sjølvskading, hallusinasjonar eller tungsinn. Og ikkje gripe til unyttige og stigmatiserande sekkeomtale, som dei psykiatriske diagnosane er. Det sa psykiater og leiar for Nordfjord psykiatrisenter, Trond Aarre, i eit intervju med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. – Det eine grunnen til at eg meiner dette, er at brukarorganisasjonane lenge har vore kritisk til den psykiatriske diagnostikken. Når dei som vi brukar diagnosane på seier at det er noko gale, så skal vi lytte, seier Aarre til NRK. – Det andre er at eg etter kvart har ganske lang erfaring med å behandle folk for psykiske lidingar og rusproblem. Det som slår meg, er at mange av dei som kjem til mitt kontor, er normale og friske folk som likevel har nokre vanskar som dei søkjer hjelp til. Og då er eg ikkje sikker på om vi vinn noko på å gje dei ein sjukdomsidentitet som karakteriserer dei som avvikande eller unormale, seier Aarre. (nrk.no 12.8.2017).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

-  Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader.

(Anm: Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader. Editorial. The third global patient safety challenge: tackling medication-related harm. The World Health Organization (WHO) has announced its third global patient safety challenge,1 which aims to reduce the global burden of iatrogenic medication-related harm by 50% within five years. The intention is to match the global reach and impact of the two earlier global patient safety challenges: Clean care is safer care and Safe surgery saves lives.2,3 The third challenge, Medication without harm, invites health ministers to initiate national plans addressing four domains of medication safety: engaging patients and the public; medication as products; education, training and monitoring of health-care professionals; and systems and practices of medication management. This challenge also commits WHO to using its convening and coordinating powers to drive forward a range of global actions on medication safety.4 Bull World Health Organ 2017;95:546–546A.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Folk dør av hemmelige bivirkninger.

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

- Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. Regjeringen foreslår derfor å innføre et nytt system som skal gi bedre oversikt den enkeltes legemiddelbruk.

Pasientens legemiddelliste skal motvirke feilmedisinering
regjeringen.no 7.6.2017
Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. Regjeringen foreslår derfor å innføre et nytt system som skal gi bedre oversikt den enkeltes legemiddelbruk.

-Altfor mange pasienter, og særlig eldre, bruker for mange medisiner og feil medisiner. Det kan føre til alvorlige helseplager og en tyngre hverdag. Vi vil derfor innføre et nytt system som samler all informasjon om pasientens legemiddelbruk i en oversiktlig elektronisk løsning, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

En viktig årsak til feilmedisinering er at helsepersonell mangler oversikt over den enkeltes totale legemiddelbruk, og at det blir skrevet ut resepter fra forskjellige leger på ulike nivåer i helsetjenesten. (…)

- Regjeringen har startet arbeidet med eldrereformen "Leve hele livet". Vi må sørge for at eldre får dekket sine grunnleggende behov og opplever å mestre siste del av livet. God helsehjelp og riktig legemiddelbruk er viktig for å oppnå dette. Det vil føre til bedre livskvalitet og færre sykehusinnleggelser for mange eldre, sier Bent Høie.

Les forslaget om pasientens legemiddelliste (…)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- LÆGEMIDDELSTYRELSEN: Tramadol: Det er vigtigt, at vi får indberetninger om bivirkninger. Læger bør tage kontakt til Lægemiddelstyrelsen, hvis deres kliniske erfaringer viser, at et lægemiddels bivirkningsprofil ikke stemmer overens med produktresumeet.

(Anm: Tramadol: Det er vigtigt, at vi får indberetninger om bivirkninger. Læger bør tage kontakt til Lægemiddelstyrelsen, hvis deres kliniske erfaringer viser, at et lægemiddels bivirkningsprofil ikke stemmer overens med produktresumeet. I disse dage er en aktuelt debat om det smertestillende lægemiddel tramadol, og en række læger har i pressen sagt, at de har klinisk erfaring for, at tramadol har et større afhængighedspotentiale, end der står i produktresumeet. (laegemiddelstyrelsen.dk 13.6.2017).)

- Effekten av tramadol, klonazepam og deres kombinasjoner på hjernens mitokondrielle komplekser.

(Anm: Effekten av tramadol, klonazepam og deres kombinasjoner på hjernens mitokondrielle komplekser. (Effects of tramadol, clonazepam, and their combination on brain mitochondrial complexes.) (…) Dette resultatet forklarer de kliniske og deres respektive histopatologiske effekter av tramadol, for eksempel anfall og røde nevroner (markør for apoptose). (The results showed that groups that received tramadol (therapeutic and abuse) suffered from weight loss.) (Toxicol Ind Health. 2015 Dec;31(12):1325-33).)

(Anm: Tramadol – et problematisk legemiddel ved langtidsbruk. RELIS har gjennomgått sentralnervøse bivirkninger av tramadol med spesielt fokus på toleranseutvikling, avhengighet, misbruk og seponeringsreaksjoner. Tramadol har både opioide og serotonerge egenskaper og bruk utover en uke øker risiko betydelig (relis.no 14.10.2014).)

- Tramadol - bivirkninger og bruk. Tramadol er et opioid til behandling av moderate smerter. Ved siden av opioid effekt påvirker tramadol også reopptak av serotonin og noradrenalin på samme måte som det antidepressive midlet venlafaksin. På grunn av sin virkningsmekanisme er det ventet at noen pasienter vil få psykiske bivirkninger.

(Anm: Tramadol - bivirkninger og bruk. Tramadol er et opioid til behandling av moderate smerter. Ved siden av opioid effekt påvirker tramadol også reopptak av serotonin og noradrenalin på samme måte som det antidepressive midlet venlafaksin. På grunn av sin virkningsmekanisme er det ventet at noen pasienter vil få psykiske bivirkninger. Bruken har steget kraftig de siste årene, fra om lag 90 000 brukere i 2007 til om lag 220 000 brukere i 2016 (1). I takt med økende bruk får også Legemiddelverket flere bivirknings- meldinger. Bivirkningsmeldingene belyser problemer som kan oppstå ved bruk. Lege- middelverket har fått meldinger blant annet om søvnvansker, humørsvingninger,  hallusinasjoner, forvirring, uro og angst. Risikoen for psykiske bivirkninger er antagelig størst hos eldre pasienter. Kombinasjon av tramadol og antidepressive legemidler kan i sjeldne tilfeller utløse serotonergt syndrom. Som alle andre opioide legemidler kan tramadol gi avhengighet. Legemiddelverket har fått 10 meldinger om avhengighet. (legemiddelverket.no 7.9.2017).)

- Tramadol har været markedsført som mindre farligt end andre morfinpræparater, når det kommer til risikoen for at udvikle afhængighed. I DR2-dokumentaren ‘Morfinpillens skyggeside’ påpeger flere læger, at der ikke er hold i den påstand. (- Omkring 300.000 danskere bruger i dag smertestillende medicin med midlet tramadol, som er et syntetisk morfinpræparat.)

(Anm: Smertestillende medicin skaber debat. Medicinen tramadol har tidligere været markedsført som værende mindre vanedannende end andre morfinpræparater. Eksperter påpeger nu, at det kan give falsk tryghed. Omkring 300.000 danskere bruger i dag smertestillende medicin med midlet tramadol, som er et syntetisk morfinpræparat. Tramadol har været markedsført som mindre farligt end andre morfinpræparater, når det kommer til risikoen for at udvikle afhængighed. I DR2-dokumentaren ‘Morfinpillens skyggeside’ påpeger flere læger, at der ikke er hold i den påstand. Gitte Handberg, specialeansvarlig overlæge på Smertecenter Syd på Odense Universitetshospital og formand for Dansk Smerteforum, fortæller i Politiken.dk, Tramadol er mindst lige så vanedannende som alle andre morfinpræparater. Det er hverken værre eller bedre. Alle vil – efter brug af tramadol i 2-3 uger – blive fysisk afhængige. netdoktor. (dk 12.6.2017).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- Vi står over for en opioid-epidemi – en folkesundhedskrise, og vi må tage alle de nødvendige skridt for at reducere omfanget af opioidmisbruget,” udtaler Scott Gottlieb, FDA’s nye direktør i en meddelelse. (- FDA blander sig i opioidkamp. For første gang beder FDA nu et af medicinalselskaberne bag den omstridte smertemedicin opioid om at trække et produkt tilbage.)

(Anm: FDA blander sig i opioidkamp. For første gang beder FDA nu et af medicinalselskaberne bag den omstridte smertemedicin opioid om at trække et produkt tilbage. Den sidste måned har ikke været udpræget sjov for det amerikanske medicinalselskab Endo. Først ramte to søgsmål fra flere amerikanske delstater, og nu har de amerikanske lægemiddelmyndigheder bedt selskabet om at trække selskabets smertemedicin Opana ER tilbage. Det skriver Reuters. Opana tilhører den omstridte opioid-klasse, som i øjeblikket er under heftig beskydning for at forårsage både afhængighed og dødsfald, og i USA taler man ligefrem om en opioid-epidemi. (...) ”Vi står over for en opioid-epidemi – en folkesundhedskrise, og vi må tage alle de nødvendige skridt for at reducere omfanget af opioidmisbruget,” udtaler Scott Gottlieb, FDA’s nye direktør i en meddelelse. (medwatch.dk p.6.2017).)

(Anm: Oxymorphone, sold under the brand names Numorphan among others, is a powerful semi-synthetic opioid analgesic (painkiller). (…) Brand names[edit] Numorphan (suppository and injectable solution) Opana ER (extended-release tablet) Opana IR (immediate-release tablet) O-Morphon (10 mg tablet and 1 mg/1ml injection) in Bangladesh by Ziska pharmaceutical ltd. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor.

(Anm: - Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor. NEW YORK (Nettavisen): CBS News melder at føderale agenter har arrestert John Kapoor (74), en milliardær som fram til i januar var toppsjef for legemiddelselskapet Insys Therapeutics. Han blir trolig tiltalt for pengeutpressing, sammensvergelse og svindel, melder CBS News. FBI mener at han var innblandet i bestikkelser som ble gitt til leger for at de skulle skrive ut et smertestillende opioid til pasienter som ikke hadde behov for det. (…) Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler. (nettavisen.no 26.10.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (- Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne.)

(Anm: Patients with mental disorders get half of all opioid prescriptions. Adults with a mental illness receive more than 50 percent of the 115 million opioid prescriptions in the United States annually, according to a study released Monday. The results prompted researchers to suggest that improving pain management for people with mental health problems "is critical to reduce national dependency on opioids." People with mental health disorders represent 16 percent of the U.S. population. The findings are worrisome, the researchers reported. They had expected that physicians were more conservative in prescribing these painkillers to people with mental illness. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Prescription Opioid Use among Adults with Mental Health Disorders in the United States. JABFM 2017;30 (July–August 2017.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tramadol, sold under the brandname Ultram among others,[2] is an opioid pain medication used to treat moderate to moderately severe pain.[1] First, it works by binding to the μ-opioid receptor.[7] Second, it inhibits the reuptake of serotonin and norepinephrine.[8][9] It is often combined with paracetamol (acetaminophen) as this is known to improve the efficacy of tramadol in relieving pain.[3] (…) Serious side effects may include seizures, increased risk of serotonin syndrome, decreased alertness, and drug addiction,[1] although the risk of serotonin syndrome appears to be low.[10] Common side effects include: constipation, itchiness and nausea, among others. A change in dosage may be recommended in those with kidney or liver problems.[1] It is not recommended in those who are at risk of suicide.[1] While not recommended in women who are breastfeeding, those who take it should not stop breastfeeding.[11] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriesyndrom. Mitokondriesykdommer er en gruppe sykdommer knyttet til forstyrrelser i cellenes energiproduksjon.

(Anm: Mitokondriesyndrom. Mitokondriesykdommer er en gruppe sykdommer knyttet til forstyrrelser i cellenes energiproduksjon. Mitokontdriesykdom kan gi symptomer fra flere deler av kroppen. (helsenorge.no 18.2.2013).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: ACS Publications- søk paroxetine (Seroxat; Paxil etc.) (pubs.acs.org).)

(Anm: ACS Publications- søk sertraline (Zoloft) (pubs.acs.org).)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Vos M. Mitochondrial Complex I deficiency: guilty in Parkinson's disease. Signal Transduct Target Ther. 2022 ; 7(1) : 136.)

(Anm: Pancreatic mitochondrial complex I exhibits aberrant hyperactivity in diabetes. (…) Highlights • Pancreatic mitochondrial complex I shows hyperactivity in diabetes. • Complex I hyperactivity is associated with increased NADH/NAD+ redox imbalance. • Complex I hyperactivity is associated with increased oxidative stress and cell death. • Complex I hyperactivity is linked with compromised cellular anti-oxidative stress capacity such as decreased sirt3 and NQO1 expressions. Biochem Biophys Rep. 2017 Sep;11:119-129.)

(Anm: Focus on an unusual rise in pancreatic cancer incidence in France. (…) Conclusion: Pancreatic cancer incidence and mortality exhibited diverging trends. Incidence increased over the last 30 years in France whereas mortality did not vary in men and moderately increased in women. Incidence remained lower than mortality up to 2002. One cannot exclude the possibility that a similar trend may appear in other countries. Etiological studies are required to further explain this increase.Int J Epidemiol. 2017 Dec 1;46(6):1764-1772.)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

- Jeg stoler ikke på noen lenger. Therese Johaug tror det blir vanskelig å stole på det medisinske støtteapparatet igjen.

(Anm: 15 måneder er Johaugs smertegrense: - Jeg stoler ikke på noen lenger. Therese Johaug tror det blir vanskelig å stole på det medisinske støtteapparatet igjen. (…) For siste gang må hun forklare seg i detalj om bakgrunnen for at hun 16. september i fjor avla en positiv dopingprøve for det forbudte stoffet clostebol. (dagbladet.no 28.5.2017).)

- Stenmark støtter Johaug: – Skal man kunne stole på en lege?

(Anm: Stenmark støtter Johaug: – Skal man kunne stole på en lege? Den svenske alpinlegenden Ingemar Stenmark kaster seg inn i Therese Johaug-debatten. Doping er blant temaene Stenmark deler sine tanker om i et større juleintervju med Expressen. Han bruker sakene til Johaug og den svenske mellomdistanseløperen Abeba Aregawi som eksempler på at ansvarsspørsmålet ikke trenger å være svart-hvitt. (nrk.no 25.12.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Johaug er ikke urettferdig behandlet. (…) Dette er én grunn til at utøvernes objektive ansvar for hva de får i seg i kroppen er et viktig prinsipp når man skal bekjempe doping i toppidretten. Dersom det holder å spørre legen sin, skal det bare én korrumpert medisiner til for at bruk av ulovlige, prestasjonsfremmende midler vil være straffritt. (aftenposten.no 23.8.2017).)

- Therese Johaug får uventet støtte fra Finland: – Det gjør meg kvalm.

(Anm: Therese Johaug får uventet støtte fra Finland: – Det gjør meg kvalm. Christoffer Herberts tar et oppgjør med finsk skadefryd. Nyhetssjefen i finske Yle, tilsvarende NRK, kommer med rene forsvarstalen for dopingtatte Therese Johaug. Dette kommer frem i Yle-sportens årskavalkade. (…) Han mener at Johaugs straff er for streng. Det synes også den finske sportsprofilen Kaj Kunnas. Han har derimot lite til overs for det norske skiforbundet. (…)  – Hun er et offer Han tar et oppgjør med det han kaller finsk skadefryd. – Skadefryden som finnes i Finland rundt det som skjedde med Johaug gjør meg kvalm. Jeg synes at Therese Johaug er et offer, og jeg synes veldig synd på henne. Det som skjedde i Russland er så pill råttent at det ikke engang fortjener å nevnes i samme setning som Johaug, mener han. (aftenposten.no 27.12.2017).)

(Anm: Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling. Sammen med Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden hjælper landets apoteker i disse uger borgerne med at få svar på spørgsmål om deres medicin. Enten hos egen læge eller på apoteket. (…) Næsten en fjerdedel af de indlagte patienter får ikke talt med sundhedspersonale om deres spørgsmål og bekymringer, herunder medicin. Det viser en tidligere undersøgelse, som Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden står bag. (patientsikkerhed.dk 18.5.2017).)

(Anm: - Hun har fremstilt seg selv som et offer, og blir langt på vei akseptert som det. (…) I en landsomfattende spørreundersøkelse svarer hele 76 prosent at Johaug bør få delta i OL i Sør-Korea kommende vinter. Bare 8,5 prosent svarer at den populære utøveren ikke bør få delta. (vg.no 5.6.2017).)

– Hun har et personlig ansvar. Johaugs norske advokat, Christian B. Hjort, sier at han synes det er vanskelig å kommentere Johaugs uttalelser i dokumentaren.

(Anm: Johaug innrømmer personlig ansvar: – Dette burde vært sagt mye tidligere. Therese Johaug kunne ha sluppet billigere unna ved å erkjenne eget ansvar tidligere, tror Leif Welhaven. (…) Johaugs manager: – Ment fra dag én Therese Johaugs manager Jørn Ernst mener at Johaugs utspill i dokumentaren ikke må tolkes som noe nytt. (…) – Hun har et personlig ansvar Johaugs norske advokat, Christian B. Hjort, sier at han synes det er vanskelig å kommentere Johaugs uttalelser i dokumentaren. Hele tiden har både han og Johaug selv hevdet at hun var helt uten skyld. I høringen til domsutvalget mente de at hun hadde tatt sitt ansvar ved å høre med legen. Dette mente de var nok til at hun ikke burde hatt noen straff i det hele tatt. Hjort bekrefter at dette også ble argumentert for i CAS. (aftenposten.no 21.11.2017).)

(Anm: Jussekspert sterkt kritisk til Johaug-teamet: – Rart at de ikke endret taktikk (aftenposten.no 22.11.2017).)

- Til Dagbladet forteller mannen som felte Lance Armstrong at han synes tiden er moden for en endring av regelverket, som i for liten grad skiller bevisst doping og uhell som medfører brudd på dopingreglementet.

(Anm: Therese Johaug og dopingreglene. Mannen som felte Armstrong vil endre regelen som ødelegger for Johaug: - En tragedie. USADA-sjef Travis Tygart mener Therese Johaugs sak viser hva som er dopingreglementets største svakhet. Nå vil han endre regelen som ødelegger for skiesset. Til Dagbladet forteller mannen som felte Lance Armstrong at han synes tiden er moden for en endring av regelverket, som i for liten grad skiller bevisst doping og uhell som medfører brudd på dopingreglementet.
- Jeg er for å endre reglene. Jeg synes ikke det er riktig at vi har en minimumsstraff på 12 måneder på denne typen stoff, sier Tygart til Dagbladet. (dagbladet.no 9.6.2017).)

(Anm: Therese Johaug-saken. Denne dama gir USADA-sjefen assosiasjoner til Therese Johaug: - Det skal ikke være sånn. Jillian Camarena-Williams brukes som eksempel på hvordan Travis Tygart mener Therese Johaugs sak bør behandles. Han frykter at FIS' OL-skrekk blir viktigere enn det menneskelige aspektet. (…) - Det kan hende at FIS vil unngå å se henne i OL. Jeg forstår at noen tenker det, og jeg kan ikke utelukke at det er motivet deres, sier Tygart. (dagbladet.no 18.6.2017).)

(Anm: 1 av 2 mener Johaug har ansvaret for dopingsaken. Mens Therese Johaug (28) hevder at hun er uten skyld i sin egen dopingsak, mener annenhver nordmann at langrennsløperen selv har ansvaret for det som har skjedd. (…) Da hadde hun – med gråtkvalt stemme – slått i bordet med ordene «Jeg har null skyld i denne saken». Hun brukte bare medisinen hun fikk av lege Fredrik Bendiksen, fortalte hun. (vg.no 14.1.2017).)

(Anm: Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling. Sammen med Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden hjælper landets apoteker i disse uger borgerne med at få svar på spørgsmål om deres medicin. Enten hos egen læge eller på apoteket. (…) Næsten en fjerdedel af de indlagte patienter får ikke talt med sundhedspersonale om deres spørgsmål og bekymringer, herunder medicin. Det viser en tidligere undersøgelse, som Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden står bag. (patientsikkerhed.dk 18.5.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Therese reagerer sterkt på henleggelsen. (- Ifølge advokat Hjort synes langrennsstjernen det er spesielt at regelverket kan straffe henne mens Bendiksen går fri.) (- Kaggestad stusser over at Johaug-legen slipper straff: – Det er forskjellsbehandling?)

– Therese reagerer sterkt på henleggelsen
nrk.no 29.3.2017
Advokat Christian Hjort og Therese Johaug mener WADAs regelverk er inkonsekvent når saken mot lege Fredrik Bendiksen henlegges. (…)

– Therese reagerer sterkt på henleggelsen, sier Johaug-advokat Christian Hjort til NRK. (…)

Skistjernen fikk nylig vite at påtalenemnda i Antidoping Norge ikke ønsker å gå videre med saken mot Fredrik Bendiksen – legen som tok på seg all skyld for Johaugs dopingsak.

Det var Bendiksen som ga Johaug grønt lys til å bruke leppesalven Trofodermin, som inneholdt det forbudte stoffet clostebol.

Ifølge advokat Hjort synes langrennsstjernen det er spesielt at regelverket kan straffe henne mens Bendiksen går fri.

– Therese spurte Bendiksen som en profesjonell lege. Det var ikke noen grunn til å tvile på det han sa. Nå kan hun bli utelukket i 13 måneder, mens det ikke er grunnlag for noen sanksjoner når han har gjort en profesjonell feil, sier Hjort og fortsetter:

– Dette viser at WADA-koden er, etter vårt syn, lite gjennomarbeidet og nok så inkonsistent. (…)

(Anm: Kaggestad stusser over at Johaug-legen slipper straff: – Det er forskjellsbehandling? (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Påtalenemnden henlegger saken mot Fredrik Bendiksen. – Henlegges fordi Bendiksen ikke har opptrådt forsettlig, skriver Antidoping Norge i en pressemelding. (tv2.no 29.3.2017).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Jeg fikk psykiatriske diagnoser som forklaring og piller som behandling. Men jeg var ikke syk

(Anm: Jeg fikk psykiatriske diagnoser som forklaring og piller som behandling. Men jeg var ikke syk | Anne Bisgaard, lærer. Det var bare livet som hadde truffet meg. Har du opplevd noe vanskelig? Gått gjennom et samlivsbrudd eller fått hjertet ditt knust? Da skal du være litt forsiktig med å lese på nettet om symptomer og klage til psykologen din om det. Det må finnes et stort antall mennesker som går rundt og strever med diagnoser de egentlig ikke har. Nå skal jeg fortelle om noe jeg selv har opplevd. (aftenposten.no 21.5.2017).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Alzheimers: Død av viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer’s disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (…) Tau: ‘a direct driver of cognitive decline’? In the study, Dr. Grinberg and the team analyzed the brains of 13 deceased people who had Alzheimer’s disease, as well as those of seven deceased individuals who had not experienced clinical neurodegeneration. The researchers obtained these samples from UCSF’s Neurodegenerative Disease Brain Bank. The team found that, in comparison with healthy brains, those affected by Alzheimer’s disease had a high level of tau across three regions that are key to staying awake, namely the locus coeruleus, the lateral hypothalamic area, and the tuberomammillary nucleus. Not only this, but these regions had actually lost 75% of their neurons. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. (Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut.) I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Dr Des Spence Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten. (Dr Des Spence We need to stop prescribing antidepressants in primary care. People say I always write the same articles, and they’re probably right. So here is an old chestnut, on antidepressants. My view is simple. These medications are overprescribed and prescribed for too long.) (pulse.co.uk 22.5.2017).)

- Dødsårsak ukjent: - Hun viste ikke tegn til noen spesiell sykdom, så det var veldig plutselig at hun døde. (- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter? Er de mindre verdt? Er det greit at de dør?)

Dødsårsak ukjent: - Hun viste ikke tegn til noen spesiell sykdom, så det var veldig plutselig at hun døde.
kk.no 25.5.2017
Anniken Hoel mistet søsteren brått. I dokumentaren «Dødsårsak ukjent» legger hun ut på en reise for å finne svaret på hva som skjedde. (…)

- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter?
Underveis mens hun holder på med graverarbeidet rundt den ukjente årsaken til søsterens død kommer hun i kontakt med flere familier som også har mistet sine kjære etter bruk av antipsykotika.

- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter? Er de mindre verdt? Er det greit at de dør? Det er i alle fall ikke det for oss som er pårørende, sier Rut Olsen, søsteren til Marit Agnes Slotten, i dokumentaren. Marit døde også i 2005, og hadde gått på medikamenter av samme type som Renate. (…)

(Anm: Antipsykotika: Antipsykotika kan ta liv: - Det finnes dårlige studier som hevder at antipsykotika øker overlevelsen. Anniken Hoels søster døde sannsynligvis på grunn av antipsykotika. Noen mener at antipsykotika bør unngås helt, mens andre mener at det kan redde liv. 2005 døde Renate, kun 34 år gammel. Hun hadde diagnosen schizofreni, og gikk på store doser antipsykotika. Hvorfor hun døde, fikk ingen vite. Dødsårsaken var ukjent. Søsteren Anniken Hoel har nå laget en dokumentarfilm om hva som skjedde. (kk.no 25.5.2017).)

LES OGSÅ: - Det er langt flere kvinner enn menn som bruker antidepressiva (…)

- Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten. (- Uheldig forskrivning. Forskning viser at amerikanere altfor ofte tar legemidler som kanskje ikke virker eller kan være upassende for deres psykiske helseproblemer.)

(Anm: Dr Des Spence Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten. (Dr Des Spence We need to stop prescribing antidepressants in primary care. People say I always write the same articles, and they’re probably right. So here is an old chestnut, on antidepressants. My view is simple. These medications are overprescribed and prescribed for too long.) (pulse.co.uk 22.5.2017).)

(Anm: Uheldig forskrivning. Forskning viser at amerikanere altfor ofte tar legemidler som kanskje ikke virker eller kan være upassende for deres psykiske helseproblemer. (Inappropriate prescribing. Research shows that all too often, Americans are taking medications that may not work or may be inappropriate for their mental health problems.) American Psychological Association (APA) 2012;43(6):36.)

- Oppfølging av legemiddel­behandling hos eldre – et spørsmål om kompetanse - Teori og praksis. (- Legemiddelbehandling kan bedre helsetilstand og livskvalitet, men kan også påføre eldre en rekke legemiddelrelaterte problemer.) (- Dette kan påføre eldre betydelig sykelighet, økte utgifter for samfunnet og for tidlig død. Både forskning og tilsyn viser at sykepleiere kan ha utilstrekkelig kompetanse til å følge opp legemiddelbehandling. Det kan være uklarhet om hvordan og hva som skal observeres og rapporteres både av virkninger og bivirkninger.)

Oppfølging av legemiddel­behandling hos eldre – et spørsmål om kompetanse - Teori og praksis
Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2017 (Volum 3) Side: 67-70
Sammendrag Eldre som mottar hjemmesykepleie eller bor i sykehjem, har et stort behov for oppfølging av helsetilstanden, fordi de har mange sykdommer og bruker mange legemidler. Sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten har et særlig ansvar for oppfølging av eldre og for å igangsette tiltak ved forverring av deres helsetilstand. Legemiddelbehandling kan bedre helsetilstand og livskvalitet, men kan også påføre eldre en rekke legemiddelrelaterte problemer. Dette kan påføre eldre betydelig sykelighet, økte utgifter for samfunnet og for tidlig død. Både forskning og tilsyn viser at sykepleiere kan ha utilstrekkelig kompetanse til å følge opp legemiddelbehandling. Det kan være uklarhet om hvordan og hva som skal observeres og rapporteres både av virkninger og bivirkninger. Noen ganger har ikke leger tilstrekkelig tid til å følge opp behandlingen på en god måte. Observasjon av legemiddelbehandling lar seg vanskelig utføre hvis pleiepersonalet har manglende kunnskap om hvordan legemidler virker generelt, og på eldre spesielt. I tillegg fokuseres det ofte ikke på denne oppfølgingen, fordi andre praktiske oppgaver må gjennomføres for å dekke pasienters grunnleggende behov. (…)

(Anm: «En av de sterkeste stemmene vi har». En utrolig viktig dokumentar og legemiddelindustrien sett fra Tromsø. (…) Anniken avdekker sjokkerende mange dødsrapporter og er samtidig i kontakt med familier som har lignende historier, som hennes egen i Tromsø. (…) LEGEMIDDELINDUSTRIEN: Anniken Hoel viser internasjonalt potensial med sin dokumentarfilm om sin avdøde søster «Dødsårsak: Ukjent». (itromso.no.no 23.3.2017).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI), behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.)

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene ved seponering av paroksetin (Seroxat), inkludert nedtrapping og etter en måned fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol (Abilify), kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 11.08.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 02.09.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Frykter at antipsykotika blir brukt som "kjemisk batong" i omsorgen av utviklingshemmede. (Fears that antipsychotic drugs being used as 'chemical cosh' in disability care.) (theguardian.com 4.9.2015).)  

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Sikkert nok? (- En kvantitativ studie av holdninger til pasientsikkerhet blant ansatte i hjemmesykepleien. (- Konklusjon: Studien indikerer at en betydelig andel av hjemmesykepleien kan ha en forhøyet risiko for uønskede hendelser grunnet «umodent» sikkerhets- og/eller teamarbeidsklima. Det er behov for mer forskning på pasientsikkerhetskultur og holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.)

Sikkert nok? - En kvantitativ studie av holdninger til pasientsikkerhet blant ansatte i hjemmesykepleien
Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2017 (Volum 3) Side: 6-17
Sammendrag
Bakgrunn: Betydningen av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring av helsetjenester er viet stor oppmerksomhet både innen forskning og innen helseforvaltningen. Hensikten med studien var å undersøke holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.

Metode: En kortversjon av Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) ble i 2015−2016 besvart av 160 ansatte i hjemmesykepleien (28 %) i 6 kommuner (totalt 16 enheter) i Midt-Norge. Data ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, t-test og ANOVA i SPSS.

Bakgrunn: Betydningen av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring av helsetjenester er viet stor oppmerksomhet både innen forskning og innen helseforvaltningen. Hensikten med studien var å undersøke holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.

Metode: En kortversjon av Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) ble i 2015−2016 besvart av 160 ansatte i hjemmesykepleien (28 %) i 6 kommuner (totalt 16 enheter) i Midt-Norge. Data ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, t-test og ANOVA i SPSS.

Resultat: Andel enheter med modent sikkerhetsklima (modent= 60 % av medarbeiderne gir skår ≥75) var 31,3 %, mens 68,8 % hadde et modent teamarbeidsklima. Gjennomsnittskår (på en skala fra 1−100) på sikkerhetsklima var 72,3, på teamarbeidsklima 79,1 og på oppfatning av ledelsens fokus på pasientsikkerhet 62,0. Gruppen med lengst erfaring fra arbeidsplassen skåret signifikant høyere på både sikkerhetsklima og teamarbeidsklima enn de med kortere ansettelsesforhold. På oppfatning av ledelsens fokus på pasientsikkerhet skåret gruppen med lav utdanning høyere enn den med høy utdanning, og gruppen med lengst erfaring fra arbeidsplassen skåret høyere enn den med kortere erfaring.

Konklusjon: Studien indikerer at en betydelig andel av hjemmesykepleien kan ha en forhøyet risiko for uønskede hendelser grunnet «umodent» sikkerhets- og/eller teamarbeidsklima. Det er behov for mer forskning på pasientsikkerhetskultur og holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien. (…)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Opioider för äldre gav sämre hälsoutfall. (- Behandling med opioider är ständigt på agendan i USA, som just nu lider av en epidemi av opioidmissbruk.)

Opioider för äldre gav sämre hälsoutfall
lakemedelsvarlden.se 19.5.2017
Äldre personer som vårdats på sjukhus och fått opioider var inskrivna 50 procent längre tid och drabbades av fler negativa hälsoutfall, visar studie.

Det är forskare från Northwell Health, en av New Yorks största privata vårdgivare, som presenterar en ettårig, retrospektiv kohortstudie vid American Geriatrics Society Meeting som hålls i San Antonio denna vecka. Studie publiceras också i Journal of Hospital Medicine.

I studien har data från 10 529 patienter, 65 år och äldre, som alla vårdats på ett stort sjukhus i New York någon gång under den studerade ettårsperioden, analyserats. När det gällde patienterna som vårdats för annat än kirurgi, jämfördes de som fått opioider under sjukhusvistelsen med de som inte fått det. (…)

Behandling med opioider är ständigt på agendan i USA, som just nu lider av en epidemi av opioidmissbruk. (...)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

- Felmedicinering av äldre vanligt. (- Cecilia Lenander anser att mycket talar för att de som bor på särskilda boenden får för mycket antipsykotika läkemedel (neuroleptika). De ska ges mot allvarliga psykoser, men ges ofta på oklara indikationer eller så saknas indikationer helt, visar hon i sin avhandling.)

Felmedicinering av äldre vanligt
dagensmedicin.se 8.5.2017
Onödiga mediciner, för höga doser och fel läkemedel. Genomgången av 1 700 äldre skåningars läkemedelskonsumtion visade att mer än 80 procent hade läkemedelsrelaterade problem. I genomsnitt åt de elva olika sorters medicin. (…)

antipsykotika medel
Cecilia Lenander anser att mycket talar för att de som bor på särskilda boenden får för mycket antipsykotika läkemedel (neuroleptika). De ska ges mot allvarliga psykoser, men ges ofta på oklara indikationer eller så saknas indikationer helt, visar hon i sin avhandling. Efter de läkemedelsgenomgångar hon granskat minskade användningen av neuroleptika med 23 procent.

Möjligen överanvänds även andra läkemedel som riktar sig mot psyket, som lugnande medel och sömnmedel, anser hon.

Enligt Socialstyrelsen bör alla som är 75 år eller äldre och har fem eller fler läkemedel erbjudas läkemedelsgenomgång när de kommer i kontakt med läkare. Detta görs mer och mer, men i högre grad på sjukhusen än på vårdcentralerna. (…)

(Anm: Demente ældre spiser faretruende mange piller. En kortlægning viser, at ældre med demens får medicin, som de generelt bør undgå. Det er en usædvanlig stor cocktail af piller, som ældre med en demenssygdom spiser. Sådan lyder vurderingen fra Nationalt Videnscenter for Demens, hvor man har set på medicinforbruget i 2014 hos hele den danske ældrebefolkning fra 65-års-alderen og opefter. (jyllands-posten.dk 8.5.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- För många läkemedel sista tiden i livet.

(Anm: För många läkemedel sista tiden i livet. Närmare hälften av svenskarna får tio eller fler olika läkemedel under sin sista månad i livet, visar studie. Det är forskare vid bland annat Karolinska Institutet som undersökt hur många och vilka slags läkemedel personer har fått under sitt sista år i livet. Studien, som är en registerstudie över alla personer som dog i Sverige mellan 2007 och 2013, totalt över 500 000 personer, publiceras i den vetenskapliga tidskriften The American Journal of Medicine. (lakemedelsvarlden.se 18.5.2017).)

(Anm: Kommune brøt loven – eldre kvinne døde. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener Snåsa kommune brøt helselovgivingen da ei 84 år gammel kvinne døde etter overmedisinering. Det var i august ei 84 år gammel kvinne døde ved Snåsa sykehjem i Nord-Trøndelag. Helsepersonellet ved sykehjemmet varslet selv om dødsfallet, og ba Fylkesmannen opprette tilsynssak, da de hadde mistanke om feilmedisinering. (…) Svikten førte til at pasienten har fått en uforsvarlig stor mengde medisin, sier fylkeslege Kverkild i ei pressemelding. (nrk.no 2.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease. (news-medical.net 16.3.2018).)

(Anm: Cheflæge advarer mod »totalt forkert« kultur i topfodbold, og landsholdsspillere bekræfter den. Tidligere Fifa-boss påpeger systematisk brug af smertestillende medicin i topfodbold. Landstræneren tager ikke afstand fra det. MÜNCHEN — Halvdelen af topspillerne i alle turneringer arrangeret af Det Internationale Fodboldforbund (Fifa) i årene 1998-2014, inklusive VM-slutrunder, tager jævnligt smertestillende medicin for at kunne spille. Medicinen dækker over alt fra brugen af gigtmedicin til smertestillende indsprøjtninger; såkaldte blokader. (politiken.dk 25.3.2017).)

- Låg kunskap om biverkningar av läkemedel. (- Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Sjuk av medicinen (...)
Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Soln. (...)

(Anm: «Ufarlige» smertestillende knyttet til økt risiko for hjertestans. 'Harmless' Painkillers Associated With Increased Risk of Cardiac Arrest. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy.1 Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) are among the most commonly used drugs worldwide and some, including ibuprofen, are available over the counter. (pharmpro.com 16.3.2017).)

(Anm: Combination of NSAIDs and gastric protection can lead to inflammation in small intestine. Patients with inflammatory diseases are often prescribed non-steroidal anti-inflammatory drugs. They are also often recommended to use a proton pump inhibitor to protect their stomach. (news-medical.net 11 .4.2017).)

(Anm: Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) Disse inkluderte de ikke-selektive NSAID-er (diclofenac, naproxen, ibuprofen) og COX-2-hemmere (rofecoxib celekoksib). Over-the-counter NSAIDs linked to elevated risk of cardiac arrest, study finds. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published today in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) These included the non-selective NSAIDs (diclofenac, naproxen, ibuprofen), and COX-2 selective inhibitors (rofecoxib, celecoxib). (news-medical.net 15.3.2017).

- Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde. (- Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid.) (- Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten.)

Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde
aftenposten.no 22.3.2017
Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr.med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege

Folk skal være trygge på at psykisk helsevern tar oppgaven med behandling og omsorg på alvor.

En selvbiografisk debattbok som Marianne Mjaalands Tvang og tvil kan ha nyttige aspekter fordi den fritt og subjektivt kan peke på psykiatriens utfordringer og dilemmaer uten å ta hensyn til representativitet eller omfang.

Spissformuleringer kan også være bra, men har en farefull grense mot feilinformasjon. (…)

Medisinbruk
«Alle medisiner brukes mot alt», hevder forfatteren. Da unnslår hun det grunnleggende og naturlige faktum at de psykiske lidelsene er overlappende og uklart avgrenset.

Derfor behandles i praksis ofte symptomer – tidvis flere samtidig – ikke kun diagnoser. Dette er rasjonell og forsvarlig praksis.

Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid.

Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten.

Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs.

Da medisinene mot de alvorligste psykiske lidelsene kom på 1950-tallet, var det er revolusjon som muliggjorde samtaler.

Samtaleterapi har derfor blitt langt mer vanlig ved for eksempel psykoselidelser, men vi har dessverre vært for lite opptatt av negative medisineffekter over tid. Dette må rettes opp raskest mulig.

I mellomtiden er fagfeltets fremste mål kontinuerlig forbedring. (…)

(Anm: Eksperimentell behandling bør skje som forskning. Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (helsetilsynet.no 6.4.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.) (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Hun bretter ut om livets mørke avkroker: – Ingen åpenhet i verden kan bøte på slike skader. (- Diagnoser kan lett gjøre oss til ofre, gjøre oss mindre i stand til å ta tak i egne livsutfordringer. Samtidig kan det skape et «oss» og «dem». Slik skapes og opprettholdes stigmaer. Vi har alle utfordringer i livet, men vi lever likevel våre liv.)

(Anm: Hun bretter ut om livets mørke avkroker: – Ingen åpenhet i verden kan bøte på slike skader. – Gjennom det å skrive, er det blitt tydelig for meg at det er så mye jeg har holdt hemmelig så lenge, sier psykiater og forfatter Marianne Mjaaland. Marianne Mjaaland (65) skriver åpent om opp- og nedturer. Om å være skjør og utrøstelig. Om depresjoner og maniske perioder, om diagnosen som bipolar og om en krevende barndom. Hun er overlege og psykiater ved Drammen Distriktspsykiatriske Senter (DPS), og har tidligere skrevet bøker fra sykehuslivets irrganger. I fjor kom hun med bok sammen med legeektemannen Kjetil Unneberg. I Samtaler fra et ekteskap – en kjærlighetshistorie forteller de begge om utroskap og kampen for kjærligheten. Mjaaland og Unneberg er gift for andre gang og har fem voksne barn sammen. (…) Mjaaland mener det fortsatt er mye stigma knyttet til psykiske lidelser. Åpenheten kan ha en høy pris for den enkelte. (…) En opptelling som Retriever gjorde for Aftenposten i januar, viste