Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

Korrupte lande straffes med gældskrise
berlingske.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Protestbølge i Venezuela – 80 prosent av innbyggerne er fattige. (- En rik oljenasjon er blitt Latin-Amerikas fattighus.)

(Anm: Protestbølge i Venezuela – 80 prosent av innbyggerne er fattige. RIO DE JANEIRO (NRK): Det oljerike Venezuela er blitt Latin-Amerikas fattighus. (…) Venezuela opplever nå en bølge av protester mot elendige levekår. Den siste uken har det vært mer enn 100 protestaksjoner rundt om i landet, ifølge det venezuelanske Konfliktobservatoriet. Det har vært flere slike opprør i det kriserammede Venezuela de siste årene. Men dette er annerledes, skriver den britiske avisen The Guardian. (nrk.no 3.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ulikhet etser hull i USA. (- Samfunnet rakner av ulikhet.) (- De 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene.) (- Det er det dobbelte av for 40 år siden.)

(Anm: Erling Røed Larsen, forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI. Ulikhet etser hull i USA. Hvordan kan vi beholde våre norske tilstander? Mange tenker at uroen ikke kan komme hit. Men det kan den. (…) Noen amerikanere befinner seg i en situasjon der det ikke er helt urimelig å føle at systemet har forlatt dem. (…) Samfunnet rakner av ulikhet Hovedproblemet er ulikheten som etser hull i den amerikanske samfunnsveven. Saez og Zucman ved National Bureau of Economic Research viser (Working Paper 27921) at de 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene. Det er det dobbelte av for 40 år siden. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. (- Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.) (- De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.) (– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.)

(Anm: SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist. De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet. – Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no. Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken. Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006. (ssb.no 25.9.2020).)

- Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank.

(Anm: Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank. Oljeprisen faller igjen – mens boligprisene går kraftig opp. Rekordlave renter har skylden. Boligprisene setter ny rekord i samme uke som oljeprisen igjen har falt mot 40 dollar fatet. Boligprisene i Norge har i gjennomsnitt steget med snaut 9 prosent det siste året. Men i Oslo er boligprisene gått opp med hele 15 prosent på ett år. Prisene i hovedstaden er nå 30 prosent høyere enn for tre år siden. Den hete sommeren: Rekordoppgang i boligmarkedet. Det høres skummelt ut. (aftenposten.no 3.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Mange frykter fall i boligprisene. (- Prisoppgangen i Oslo var noe høyere, hele 9,5 prosent.)

(Anm: Undersøkelse: Mange frykter fall i boligprisene. Tre av ti frykter et kraftig fall i boligprisene. Frykten er størst hos de under 30 år, ifølge en ny undersøkelse om boligmarkedet. (…) Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene ved utgangen av oktober var 7,1 prosent høyere enn for ett år siden. Prisoppgangen i Oslo var noe høyere, hele 9,5 prosent. (dn.no 14.11.2020).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

- En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk!

(Anm: En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk! Ifølge SiOs egen budsjettkalkulator må du som fulltidsstudent uten jobb bo i en eske på fortauet. Men så får du da også råd til å skjemme deg bort litt ekstra! (universitas.no 8.9.2020).)

- «Studentene trenger en ny bolig­politikk».

(Anm: «Studentene trenger en ny bolig­politikk». «I år har det private næringslivet måtte fridd til studenter med dyre hotellrom for at de skal ha et sted å bo», skriver Øystein Fossbraaten Wennersgaard og Vilde Athena Berg-Nilsen i dette leserbrevet. De etterlyser en ny boligpolitikk for studentene. I fjor manglet 13.400 studenter et sted å bo. En av de største utgiftspostene til en student. (universitas.no 5.9.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. (- Juel mener disse inntektene ikke er av verdi for eieren før hun tar dem ut til eget forbruk, og at de da vil beskattes. Da overser han, slik professor Guttorm Schjelderup har påpekt, den betydelige opsjonsverdien eieren har i å spare i selskapet år etter år og at det er mulig å flytte ut av Norge og realisere gevinster et annet sted i fremtiden.) (- Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. Jeg mener tvert imot at det er ansvarlig å gjøre nye vurderinger i lys av ny kunnskap. Endringene innført i 2005/2006 gjorde holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedriftene eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer, der utbytte og gevinst kan stå skattefritt i realiteten i all evighet. I forbindelse med skatteforliket fikk vi 60.000 nye slike selskaper, en mangedobling fra før. Strukturen gjør det også vanskeligere å avdekke ulovlig privat konsum i selskapet. Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Å endre systemet fordrer at man tenker gjennom en rekke forhold, og dessuten at man sørger for likebehandling innenfor EØS-avtalen. Det blir selvsagt ikke enkelt. Det trengs derfor en grundig gjennomgang av omfang og mulige endringer som kan sørge for at norske eieres reelle inntekter beskattes. Det første skrittet på veien er å anerkjenne at vi har hull som må tettes. (dn.no 28.11.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur).  (e24.no 2.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? 

(Anm: Equinor har tapt 200 milliarder kroner på virksomheten i USA, men hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? (dn.no 1.11.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

- Forfallen Oslo-leilighet solgt til gigantpris. (- For svimlende 28,5 millioner kroner.)

(Anm: Forfallen Oslo-leilighet solgt til gigantpris. Budrunden tok helt av. - Denne leiligheten traff åpenbart rett hjem hos flere, sier eiendomsmekler Marius Dahl i Privatmegleren til Dagbladet. Dahl solgte i dag en klassisk leilighet på Frogner i Oslo for svimlende 28,5 millioner kroner. Prisantydningen for boligen - som ifølge salgsannonsen på Finn.no har et betydelig oppussingsbehov - var på bare 15 millioner. (borsen.no 27.11.2020).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm: Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? Boligkrisen er bare i startfasen og vil snart merkes over hele Østlandet. Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (...) SSB estimerer at denne veksten vil fortsette i samme tempo (cirka 50.000 per år) i sin fremskriving for de neste 15 årene – det såkalte «hovedalternativet». Det betyr at ytterligere 750.000 mennesker vil trenge bolig. Med en beboertetthet på vel to per husholdning, vil det kreve boliginvesteringer for mer enn 1000 milliarder kroner. Derfor bør det ikke overraske noen om vi snart får prisgalopp langs hele det tradisjonelle pendlerbeltet–fra Tønsberg i sør til Hamar i nord. Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. Boligpolitikk handler om den dyktige barnehagepedagogen som må slutte i jobben og flytte fordi hun ikke lenger har råd til å bo i Oslo. Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Utbyggerne frykter mangel på nyboliger i Oslo: – Vil føre til ytterligere prispress. (- Ifølge Eiendom Norge er det blitt bygget 60.000 boliger i Oslo kommune siden år 2000, mens befolkningen har vokst med 200.000. – Funnene våre viser at det sannsynligvis vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn behovet er i Oslo de nærmeste fire årene.) (- JM Norge har sett nærmere på alle utbyggingsplaner i Oslo og mener kommunen opererer med urealistiske tall for byggeklare boliger. Oslo kommune oppgir å ha en tomtebank som rommer 27.211 boliger.)

(Anm: Utbyggerne frykter mangel på nyboliger i Oslo: – Vil føre til ytterligere prispress. Det vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn det som er behovet i Oslo de nærmeste fire årene, mener boligutvikleren JM. – Det bygges for lite og det bygges for sent, sier JM-sjefen. Boligprisene i hovedstaden har gått i været de siste månedene. Det siste året har boligprisene i Oslo steget med 9,5 prosent, drevet av blant annet lave renter. Både eiendomsmeglere og boligutviklere mener boligbehovet overgår tilbudet og at det også er med å presse prisene oppover. Ifølge Eiendom Norge er det blitt bygget 60.000 boliger i Oslo kommune siden år 2000, mens befolkningen har vokst med 200.000. – Funnene våre viser at det sannsynligvis vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn behovet er i Oslo de nærmeste fire årene, sier administrerende direktør Martin Asp i boligselskapet JM Norge. Han peker på lang saksbehandlingstid og strenge krav til boligene som noe av årsaken til den lave utviklingen av nyboliger i Oslo. – Det bygges for lite og det bygges for sent, mener Asp. (dn.no 26.11.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland. (- Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk.) (- Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester».) (- Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming.)

(Anm: Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland (…) Figur 1 viser husholdningenes forbruksutgifter fordelt på konsumgrupper og etter landenes inntektskategorier. Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester». Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming. Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk. Andre varer og tjenester inkluderer blant andre personlig pleie, forsikring, banktjenester og barnepass. Husholdninger i lavinntektslandene brukte mest på «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «bolig, lys og brensel» og «utdanning». Figuren viser også at uavhengig av landenes inntektskategori, utgjorde «bolig, lys og brensel» en stor utgiftspost for husholdningene i 2017. (ssb.no 9.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

– Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. (– Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene.) (– Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han.) (- Skaper fattigdom.)

(Anm: – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle. – Klimaet må ivaretas og forskjellene mellom folk må bli mindre. – Boligpolitikk, boligpolitikk og atter boligpolitikk. Vi kan ikke fortsette med den usosiale boligpolitikken som Oslo har. Det går ikke. Hvor høye lønninger må folk ha for å kunne bo i Oslo? Samfunnet er inn i en vond sirkel, sier Atle Wilhelmsen, Rødts 1.kandidat i Bydel Ullern. (…) – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle, og slik kan det ikke fortsette. (…) – Kommunen henter ut profitt – Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene. Wilhelmsen mener at det er på tide at å tenke nytt og annerledes. Han bor selv i en kommunal bolig. – Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han. Rødt vil gjøre slutt på at det at det er samme boligpolitikk uansett hvem som styrer Oslo. (…) Skaper fattigdom – Vi må få en ny omfordelingspolitikk. Vi må få slutt på at de rike skal få store skatteletter. Wilhelmsen sier at fortsetter vi på den galeien vi nå er inne i, skaper vi tapere og fattigdom. (akersposten.no 23.7.2019).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs (Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 20.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet.

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet. Regulerte og stabile tyske leieinntekter trakk Ivar Tollefsens Heimstaden til Europas største utleiemarked. Nå har de etablert en egen base i Berlin, investert milliarder og varsler store vekstambisjoner i Tyskland. Arve Regland, finansdirektør i Ivar Tollefsens Fredensborg, var tidligere administrerende direktør. Han ble i 2019 toppsjef i Fredensborg. (e24.no 25.10.2020).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. (- Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee.)

(Anm: Elin Espmark Wibe, aktivist i Reduser Husleia. Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. «Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin. (klassekampen.no 24.10.2020).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. (dn.no 20.4.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- 25 under 25»: Bolig er et hjem, ikke et investeringsobjekt. (- Unge kan betale tusenvis av kroner i husleie for knøttsmå boliger med mugg, skader eller mangler, samtidig som det investeres massivt i boligmarkedet av folk som ser muligheten til å tjene enda flere millioner på å investere i bolig.) (- Dagens boligpolitikk kan ikke fortsette å foregå på kapitalkreftenes premisser slik som i dag - den må styres av folk.)

(Anm: AGNES NÆRLAND VILJUGREIN, sentralstyremedlem i AUF og leder av AUFs boligutvalg. «25 under 25»: Bolig er et hjem, ikke et investeringsobjekt. Unge kan betale tusenvis av kroner i husleie for knøttsmå boliger med mugg, skader eller mangler, samtidig som det investeres massivt i boligmarkedet av folk som ser muligheten til å tjene enda flere millioner på å investere i bolig. Det skaper skyhøye boligpriser, og presser ut vanlige folk. Dagens boligpolitikk, eller riktigere - mangelen på boligpolitikk - skaper et boligmarked i Norge med enorme forskjeller. Det er utgangspunktet for at vi i AUF har foreslått ny boligpolitikk. I ettertid har vi mottatt både ros og kritikk fra ulike hold om forslagene våre, og ikke overraskende møtt kritikk fra Høyresida. Debatt er noe vi lever godt med, det har tross alt manglet debatt om boligpolitikk i Norge i årevis. Men i kritikken fra blant annet Finansminister Jan Tore Sanner, er det likevel noe som mangler: Egne løsninger på problemet. LES OGSÅ Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken (vg.no 11.8.2020).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen.

(Anm: Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen. Ifjor høst kjøpte eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen Nick Walter Tollefsen (32) et jaktparadis på 39.000 mål i Havradalen i Vinje kommune i Telemark for 33 millioner kroner. I etterkant av kjøpet har Tollefsen havnet i krangel med Vinje kommune om retten til at sauser skal beite på eiendommen. Nå har Tollefsen trukket klagen. Les også: Ivar Tollefsen og sønnen i sauekrangel med Vinje kommune (dn.no 11.2.2020).)

- Ivar og Nick Tollefsen vil rive fire hytter i gigantisk jaktparadis og bygge nytt. Ivar Tollefsen og sønnen kjøpte et gigantisk jaktterreng for 33 millioner kroner i fjor.

(Anm: Ivar og Nick Tollefsen vil rive fire hytter i gigantisk jaktparadis og bygge nytt. Ivar Tollefsen og sønnen kjøpte et gigantisk jaktterreng for 33 millioner kroner i fjor. Nå har de søkt Vinje kommune om å få rive fire hytter og sette opp tre nye. I fjor kjøpte eiendomsmilliardær Ivar og sønnen Nick Walter Tollefsen et gigantisk jaktterreng i Havradalen i Vinje kommune i Telemark for 33 millioner kroner. Nå har de søkt kommunen om å få rive og sette opp nye hytter. (dn.no 14.11.2020).)

- Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. (- Ivar og Nick Walter Tollefsen har punget ut 33 millioner kroner for et 39.000 mål stort jaktparadis i Vinje kommune i Telemark.)

(Anm: Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. I høst har eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen kjøpt private fjelleiendommer for 44 millioner kroner. – Vi er glade i fjell. Og snø. Og vinter, sier Ivar Tollefsen. (dn.no 7.11.2019).)

- Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket.

(Anm: Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket. Halvannet år etter at Ivar Tollefsen overtok det fredete ambassadebygget, fortsetter dialogen med kommune og vernemyndigheter. OSLO (Nettavisen): Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen bladde opp nær en halv milliard kroner, 480 millioner, for USAs tidligere ambassade i Oslo. I fjor sommer fortalte han Nettavisen om planene for bygget som hovedkontor for Fredensborg AS, men også ønsket om et serveringssted på taket hvor folk skal kunne ta seg en halvliter mens de skuer mot Slottsparken. (nettavisen.no 19.11.2019).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Strandsonen. (- Selv om strandsonen er vernet av lov og retningslinjer, deler mange kommuner rundhåndet ut byggetillatelser.)

(Anm: Strandsonen. Selv om strandsonen er vernet av lov og retningslinjer, deler mange kommuner rundhåndet ut byggetillatelser. I tillegg tar mange seg ulovlig til rette i hardt presset og sårbar natur. Bygging av brygger, sprenging, planering, mudring, utfylling og andre arealinngrep i strandsonen skjer stadig oftere. (miljojuss.no).)

- Nå prøver Ivar Tollefsen å få dispensasjon nummer fire i ...

(Anm: Ivar Tollefsen har fått dispensasjon tre ganger fra kommunen for å få bygge drømmeboligen i strandsonen. Nå søker han om nummer fire. (budstikka.no 5.11.2019).)

- Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya.

(Anm: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klaget på Bærums-politikernes avgjørelse, og dermed måtte Fylkesmannen i Buskerud på banen for å behandle klagen. Tollefsen er én av landets aller rikeste menn, og har over en tiårsperiode jobbet med planene om en enebolig helt nede ved sjøen på Snarøya. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya.

(Anm: Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya. Det fastslår Akershus fylkeskommune i et brev til Bærum kommune. «Tilbygget fra 1921 er en karakteristisk måte å bygge til. Som del av bygningens historie, mener vi det er viktig å ta vare på tilbygget.», skriver de i brevet. Fylkeskommunen viser til at den tidligere husmannsstua vurderes å ha høy verneverdi, fordi den dokumenterer en viktig del av lokalhistorien og husmennenes livsvilkår ved kysten. Selve hovedbygningen skal være oppført på 1770-tallet. (…) SJEKK VERDIEN PÅ BOLIGENE I DITT NABOLAG: Dette er det dyreste nabolaget i Norge (budstikka.no 30.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- TOLLEFSENS BOLIGRAID. Politikere i Berlin kapret tre boligbygg foran nesen på Tollefsen. Heimstaden nektet å skrive under på avtaler der de forpliktet seg til boligsosialt eierskap. Dermed tok lokale myndigheter i Berlin eiendommene på forkjøpsrett. Nå varsler politikere kamp om flere av de 3.900 andre leilighetene som boliggiganten nylig har kjøpt.

(Anm: TOLLEFSENS BOLIGRAID. Politikere i Berlin kapret tre boligbygg foran nesen på Tollefsen. Heimstaden nektet å skrive under på avtaler der de forpliktet seg til boligsosialt eierskap. Dermed tok lokale myndigheter i Berlin eiendommene på forkjøpsrett. Nå varsler politikere kamp om flere av de 3.900 andre leilighetene som boliggiganten nylig har kjøpt. MOT HEIMSTADEN: Den venstreorienterte politikeren Wenke Christoph, som er statssekretær for bolig i senatet i Berlin, er positiv til at to ulike bydeler har tatt tre boligbygg fra Heimstaden på forkjøpsrett. Her fra en demonstrasjon i starten av oktober. Ivar Tollefsen-eide Heimstaden gikk på en smell i Berlin denne uken. Tirsdag besluttet lokale myndigheter i to ulike bydeler å benytte seg av en forkjøpsrett som det offentlige har i enkelte verneområder. På den måten klarte lokalpolitikerne å forhindre at det svenskregistrerte selskapet Heimstaden Bostad får overta tre boligbygg i den tyske hovedstaden. – Vi må bruke alle virkemidler vi har for å sikre rimelige boliger. Dette er den eneste måten vi kan sørge for at mennesker med gjennomsnittlig inntekt har råd til å bo i sentrale strøk, påpeker Florian Schmidt, byråd for bygging og anleggsledelse i Friedrichshain-Kreuzberg. De Grønne-politikeren har vært blant de mest lydhøre tilhengerne av Heimstaden-kritiske aksjoner og holdt tidligere i oktober en tale under en gate-demonstrasjon rettet mot eiendomsgiganten. (…) LES PÅ E24+ Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet (e24.no 25.10.2020).)

- Ny rapport om boligpriser: 19 prosent prisvekst i Oslo de neste tre årene.

(Anm: Ny rapport om boligpriser: 19 prosent prisvekst i Oslo de neste tre årene. Ekteparet la ut leiligheten til salgs i juni i frykt for at boligmarkedet skulle stoppe opp, men der tok de feil. Det samme gjorde Samfunnsøkonomisk Analyse, som nå skrur opp sine prognoser kraftig. (dn.no 9.10.2020).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. (- «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar.)

(Anm: Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. Norges Bank vil ha høyere egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i hele landet, ikke bare Oslo. – Et forslag som vil kunne dempe press på boligprisene, sier Nordea-direktør Randi Marjamaa. Tirsdag var det høringsfrist for den ny boliglånsforskriften som skal tre i kraft fra nyttår. Forskriften gir føringer for bankenes utlånspraksis overfor boliglånskunder. Norges Bank mener det høye kravet til egenkapital for kjøp av sekundærbolig i Oslo bør gjelde for hele landet, går det frem av bankens høringsinnspill. «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar. (dn.no 10.11.2020).)

- Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte mer.

(Anm: Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte mer. (…) Det stadige hetere boligmarkedet i Oslo skaper steile fronter mellom utbyggere og myndighetene. Utbyggerne hevder kommunen somler og stadig gjør boligene dyrere. Grethe Meier i Privatmegleren kom nylig med en advarsel om at boligprisene i Oslo kan stige med hele 25-30 prosent de neste to årene. (nettavisen.no 23.10.2020).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

- Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. (- Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder.)

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder. Gode reguleringer må til, og de må ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke bor i Oslo. (…) Les ogsåInnlegg: Det må bli tryggere å være leietager Dagens husleielov gir et svakt forbrukervern. Sammen med subsidier for utleiere er den utformet med ønske om at mange privatpersoner skal ønske å leie ut bolig. Dette gir lite stabilitet og et dårlig tilbud for leietagere. Forbrukerrådet ønsker en større andel profesjonelle, gjerne ideelle, utleieaktører og en forbrukervridning av dagens husleielov. For å få til dette må blant annet de skattemessige rammebetingelsene endres for profesjonelle utleiere, og husleieloven må revideres. (dn.no 24.10.2020).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (– Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked?) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.) (- Gunstige ordninger.) (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Vi får en uheldig situasjon.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- Debatten. (- Det vanskelige boligmarkedet.) (- Hvor vanskelig skal det være å komme seg inn på boligmarkedet?)

(Anm: Debatten. Det vanskelige boligmarkedet. - 38 min. Midt i pandemien øker boligprisene, og Finanstilsynet vil gjøre det enda vanskeligere å låne. Hvor vanskelig skal det være å komme seg inn på boligmarkedet? (nrk.no 13.10.2020).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

– SV inviterer til tidenes gjeldsfest. (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken.) (- Astrup vil at det bygges langt flere boliger i pressområder.) (- 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv.)

(Anm: – SV inviterer til tidenes gjeldsfest. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken. (…) SV vil tilby egenkapitallån gjennom Husbanken for de som har sikker betalingsevne. Dårlig ide Det synes kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er en særs dårlig idé. (…) Rister på hodetByutviklingsbyråd Arild Hermstad rister på hodet av kritikken fra Astrup. (…) – Vi vil ikke at Oslo sentrum skal ende opp som hybelhus, og leilighetsnormen bidrar til varierte og gode bomiljøer. 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv, og da sier det seg selv at det mest effektive for å dempe prispresset i markedet er å hindre at bolig blir et spekulasjonsobjekt, sier byråden. – Når investorer og vanlige folk kjøper de små boligene for å leie ut så bidrar det til prisvekst, og er med på å skvise ut folk av boligmarkedet. Her må man skatte sekundærboliger hardere så flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Det er en kamp vi må ta opp etter valget i 2021, for dagens regjering er tydeligvis ikke interessert i hjelpe oss med dette, sier Hermstad videre. (dagsavisen.no 6.11.2020).)

- Singellivet er også det gode livet. Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om nærmere 40 prosent av nordmenn bor alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.) (- Likevel opplever mange av de som ikke lever i parforhold å bli stigmatiserte.)

(Anm: Singellivet er også det gode livet. Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om nærmere 40 prosent av nordmenn bor alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen. (…) På verdenstoppen Selv om Norge er på verdenstoppen når det gjelder å leve alene, er enslige lite forsket på. Andersen ønsket å undersøke flere sider av hva det innebærer. – 38 prosent av Norges husholdninger består av personer som bor alene. I Oslo er over halvparten aleneboende. Likevel opplever mange av de som ikke lever i parforhold å bli stigmatiserte. (kjonnsforskning.no 19.11.2020).)

- Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? (- Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom.) (- Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet.) (- For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av.) (- Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme.)

(Anm: Kirsti Bergstø, Nestleder i SV. Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom. Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet. For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av. Samfunn med små økonomiske forskjeller er bedre samfunn å leve i. Små forskjeller gir bedre folkehelse, lavere kriminalitet og større tillit mellom folk. I land med store forskjeller lever folk kortere, flere har alvorlige helseplager, kriminaliteten er høyere og utdanningsnivået lavere. Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme. I Norge øker de økonomiske forskjellene. Derfor trengs en økonomisk politikk som ikke bare fungerer for de få på toppen. Det trengs en politikk for sosial utjevning. Felles velferd skaper trygghet og frihet for alle. LES OGSÅ SV truer det nye næringslivet  (vg.no 14.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny arvelov: - Gjør dette nå. (- Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje».)

(Anm: Ny arvelov: - Gjør dette nå. Skal du gi arv eller gaver til livsarvingene dine mens du lever, er det noe viktig du må ta stilling til før året er omme. (…) - Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje». - Arv kan gjennom livet komme i små og store porsjoner i form av penger eller ting. For å sørge for at arveoppgjøret blir rettferdig er det være lurt med skriftlige avtaler. Skrives ikke ting ned kan det lett bli krangling, sier hun. (dagbladet.no 16.7.2020).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Bjørn Dæhlie og de andre millionærene bygger sjøhus-hotell i nordnorsk skatteparadis. Bø kommune senket formuesskatten for å lokke til seg «rikinger». (- Bø kutter den delen de har styring på, til 0,2 prosent. Slik at den totale formuesskatten endte på 0,35 prosent. Mot 0,85 prosent, som er det vanlige i resten av landet.)

(Anm: Bjørn Dæhlie og de andre millionærene bygger sjøhus-hotell i nordnorsk skatteparadis. Bø kommune senket formuesskatten for å lokke til seg «rikinger». Nå satser flere av de tilflyttede millionærene titalls millioner på 16 sjøhus i strandkanten. Som første kommune i landet har Bø senket formuesskatten til 0,2 prosent. Håpet var at det ville bidra til å bremse fraflyttinga gjennom å tiltrekke seg rikinger og nye bedrifter. Nylig ble det kjent at Bjørn Dæhlie har kjøpt hus og planlegger å melde flytting til kommunen. Også en håndfull andre millionærer har meldt flytting til Bø. Blant disse er Benn Eidissen, som har bygd seg en formue på private barnehager og eiendomsutvikling. Også brødreparet Kristian og Roger Adolfsen har bekreftet at de melder flytting til det som er blitt omtalt som Norges svar på Monaco. Adolfsen-brødrene er ifølge Kapital, gode for 5,6 milliarder kroner. (nrk.no 11.11.2020).)

- Milliardær Hilde Midthjell tar Dæhlie i forsvar. (- Det er ingen rike personer som i dag sylter ned formuen.) (- Det investeres aktivt i næringslivet som igjen skaper skatteinntekter til samfunnet.)

(Anm: Milliardær Hilde Midthjell tar Dæhlie i forsvar. Nettavisen skrev tidligere denne uken om sentrale finanspolitikere på venstresiden som gikk hardt ut mot at Bjørn Dæhlie melder flytting til Bø i Vesterålen for å spare formuesskatt. (…) Det er ingen rike personer som i dag sylter ned formuen. Det er ingen som bare setter pengene i banken med dagens lave renter. Det investeres aktivt i næringslivet som igjen skaper skatteinntekter til samfunnet. (nettavisen.no 1.11.2020).)

- FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018.) (- I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015.)

(Anm: FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Det er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 eide sin egen bolig. Nedgangen er større blant dem som tjener minst. I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015. (klassekampen.no 23.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel.

(Anm: Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel. Ansatte ved Nav i Tromsø fortviler over tilbudet til bostedsløse. – Vi vet ikke alltid hvor de gjør av seg. Det kan være at de går hele tiden for å holde seg varme (nrk.no 15.10.2020).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager. Husleieloven må bli en forbrukerlov.

(Anm: Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager. Husleieloven må bli en forbrukerlov. Den må ta høyde for hvor viktig en trygg og fast bolig er for leietagere, og legge til rette for stabilitet og langvarighet i leieforholdet. (…) Les også: BI-student Fabian Johannessen har laget Tripadvisor for utleieboliger: – Altfor mye dritt i leiemarkedet (dn.no 19.8.2020).)

- Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. (- Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder.)

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder. Gode reguleringer må til, og de må ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke bor i Oslo. (…) Les også: Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager Dagens husleielov gir et svakt forbrukervern. Sammen med subsidier for utleiere er den utformet med ønske om at mange privatpersoner skal ønske å leie ut bolig. Dette gir lite stabilitet og et dårlig tilbud for leietagere. Forbrukerrådet ønsker en større andel profesjonelle, gjerne ideelle, utleieaktører og en forbrukervridning av dagens husleielov. For å få til dette må blant annet de skattemessige rammebetingelsene endres for profesjonelle utleiere, og husleieloven må revideres. (dn.no 24.10.2020).)

- NBBL: Hjelper ikke unge til egen bolig. NBBL mener mange flere unge kunne kjøpt sin egen bolig hvis regjeringens statsbudsjett foreslo enda mer startlån.

(Anm: NBBL: Hjelper ikke unge til egen bolig. NBBL mener mange flere unge kunne kjøpt sin egen bolig hvis regjeringens statsbudsjett foreslo enda mer startlån. - Slike lån er nesten gratis for staten, men likevel bare forbeholdt de med absolutt svakest økonomi, heter det i en melding fra NBBL. (bygg.no 7.10.2020).)

- Vedum: Galskap å bruke 36 milliarder på nytt regjeringskvartal.

(Anm: Vedum: Galskap å bruke 36 milliarder på nytt regjeringskvartal. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det er galskap å bruke 36 milliarder kroner på nytt regjeringskvartal. Han får støtte både fra SV og Frp. (…) Det er sløsing med offentlige penger, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK. Det var Aftenposten som først omtalte prislappen på 36 milliarder kroner, men næringsminister Nikolai Astrup (H) (…) anslår en pris på mellom 26,1 og 36,5 milliarder kroner, men understreker at det da er mye mer enn selve regjeringskvartalet innbakt i summen. (nrk.no 17.10.2020).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner.

(Anm: Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner. Samtidig selger Heimstaden AB boliger i Sverige og Danmark til Heimstaden Bostad for 15 milliader. (estatenyheter.no 29.3.2019).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonssaken i Nittedal: Etterforsker kjolekjøp hos ordføreren. Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen mottok over 100.000 kroner fra kona til en lokal utbygger.

(Anm: Korrupsjonssaken i Nittedal: Etterforsker kjolekjøp hos ordføreren. Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen mottok over 100.000 kroner fra kona til en lokal utbygger. Oppgjør for en kleskolleksjon, sier kvinnen. Det slo ned som en bombe da Nittedals ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i juni ble siktet for grov korrupsjon. Bakgrunnen var hennes rolle i behandlingen av et eiendomsprosjekt i Hakadal. I den forbindelse skal hun ha mottatt utilbørlige fordeler fra utbyggerne i form av penger og snekkertjenester, ifølge Økokrim. (dn.no 21.10.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hyret korrupsjonsjeger for å granske varsel mot Nittedal-ordføreren. Mistanken om grov korrupsjon er knyttet til et stort boligprosjekt i Nittedal, kalt Bjørnholtlia.

(Anm: Hyret korrupsjonsjeger for å granske varsel mot Nittedal-ordføreren. Etter at kommunen selv hadde vurdert varselet mot Hilde Thorkildsen (Ap) som svært alvorlig, satte de en tidligere Økokrim-sjef på saken. Tirsdag ble det kjent at ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i Nittedal kommune er siktet for grov korrupsjon. Også tre andre personer er siktet i saken. Mistanken om grov korrupsjon er knyttet til et stort boligprosjekt i Nittedal, kalt Bjørnholtlia. Thorkildsens forsvarer Geir Lippestad sier ordføreren avviser anklagene og forventer at saken blir henlagt. Det var i september 2019 kommunen mottok et varsel om korrupsjon. (nrk.no 24.6.2020).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Sanner avviser kritikken: Budsjettet fører ikke til økt ulikhet. (- Det er ikke grunnlag for å hevde at ulikheten øker, sier Sanner.)

(Anm: Sanner avviser kritikken: Budsjettet fører ikke til økt ulikhet. Finansminister Jan Tore Sanner er lei av kritikken at statsbudsjettet øker forskjellene. - Inntekts­ulikheten i Norge øker ikke neste år, sier han og viser til ferske tall fra Finansdepartementet. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Arbeiderpartiets fordummende retorikk om moderat politikk. Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik. (- Hadia Tajik tar helt feil.)

(Anm: Jan Tore Sanner, finansminister og nestleder i Høyre. Arbeiderpartiets fordummende retorikk om moderat politikk. Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik. Hadia Tajik tar helt feil. (…) I Aftenposten 21. oktober skriver Ap-nestleder Hadia Tajik at «dagens skatt bryter tvert med det bærende prinsippet for hele velferden vår: At vi deler på regningen, og at de som har mest, de betaler mest.» (…) Systemet er svært progressivt For det første står ikke Aps retorikk i forhold til de moderate endringene regjeringen faktisk foreslår. Nye beregninger viser at endringene i statsbudsjettet i praksis ikke øker ulikheten fra i år til neste år. For det andre tar Tajik helt feil: Det norske skattesystemet er – slik det bør være – svært progressivt. De ti prosent med høyest inntekt betaler om lag 40 prosent av alle skatteinntekter, på nivå med slik det var da Tajik satt i regjering. (aftenposten.no 27.10.2020).)

- Spørsmål og svar om ulikhet. (…) Øker ulikheten i Norge? (- Norge har fortsatt lav ulikhet.)

(Anm: Spørsmål og svar om ulikhet. (…) Øker ulikheten i Norge? (…) 1986 var Gini-koeffisienten (ekskl. studenter) for disponibel inntekt 0,208. Tilsvarende tall for 2017 var 0,252. Utviklingen er ikke unik for Norge. De fleste OECD-land har opplevd en svak økende inntektsulikhet over de siste 30 årene. (…) For å opprettholde det høye tillitsnivået i det norske samfunnet, er det viktig at alle har tilgang til de sentrale samfunnsarenaene, selv om faktisk deltakelse vil kunne variere med ønsker og valg. (…) Norge har fortsatt lav ulikhet (regjeringen.no 1.3.2019).)

- Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. (- Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt.)

(Anm: Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. Sentralbanken vil umiddelbart ta grep, og tilbyr nå ekstra lån til bankene. Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt. (…) – Hvis dette hadde fortsatt over mange dager så hadde Nibor steget også, som er det bankene legger til grunn for boliglånsrentene, sier Nordea-økonom Dane Cekov til E24. Nibor er renten som viser hva bankene tar betalt av hverandre for å låne penger. Denne renten er med på å bestemme hva renten på boliglån blir, og går gjerne under navnet pengemarkedsrenten. – Derfor tar de dette grepet – for å forhindre en økning i pengemarkedsrenten og dermed i ytterste konsekvens boliglånsrentene, sier Cekov. (e24.no 25.9.2020).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan. Pressemelding | Dato: 06.10.2020.

(Anm: Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan. Pressemelding | Dato: 06.10.2020. Regjeringen lanserer i dag eksporthandlingsplanen "For og med norsk næringsliv". Les eksporthandlingsplanen her. TEMA Næringsliv RELATERT - Regjeringa vil bruke 100 millionar for å løfte norsk eksport - Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan (regjeringen.no 6.10.2020).)

- Kjøpte leilighet i april, pusset opp og solgte den for 2,2 mill. mer i oktober.

(Anm: Kjøpte leilighet i april, pusset opp og solgte den for 2,2 mill. mer i oktober. Det var en totalrenovering som gjorde at den tidligere Candyking-toppen lyktes med å selge Oslo-leiligheten for over syv millioner i et brennhett boligmarked. (…) Leiligheten fra 1977 ble kjøpt av Brekke i april i år for 5,1 millioner kroner og solgt for 7.350.000 kroner i oktober. Det er en økning på over 40 prosent. (dn.no 18.10.2020).)

- Før og etter: Familien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total.

(Anm: Før og etter: Familien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total. – Vi er glade i å holde på med – og teste ut ting selv. De to badene har vi pusset opp for totalt 19.000 kroner, inkludert innleid elektriker. (aftenposten.no 20.10.2020).)

- Knallsuksess for Petter Stordalen, Varner-familien og Aspelin Ramm. (- Den dyreste leiligheten kostet 70 millioner kroner.)

(Anm: Knallsuksess for Petter Stordalen, Varner-familien og Aspelin Ramm. Boligprosjektet Sommerrokvartalet ble utsolgt i løpet av 3 uker. Den dyreste leiligheten kostet 70 millioner kroner. – Allerede første salgsdag var de to store toppleilighetene til henholdsvis 65 og 70 millioner kroner solgt. Tre uker senere, med hektiske budrunder for å sikre seg en leilighet i det nye kvartalet på Frogner, er alle leilighetene solgt, opplyser Aspelin Ramm Eiendom. (estatenyheter.no 23.10.2020).)

- Skal løfte Norge: - Puslete. Norge ble slaktet på alle punkt. Så kom planen som skal løfte oss fra sisteplass. Også den får hard medfart. (- Det slo ned som ei bombe da Menon Economics med all tydelighet dokumenterte at Norge er dårligst i klassen til å handle med utlandet.)

(Anm: Skal løfte Norge: - Puslete. Norge ble slaktet på alle punkt. Så kom planen som skal løfte oss fra sisteplass. Også den får hard medfart. PÅ TUR: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet - her i Singapore under en rundreise i Asia i 2016. Men samlet sliter Norge med å heve seg i konkurransen. Det slo ned som ei bombe da Menon Economics med all tydelighet dokumenterte at Norge er dårligst i klassen til å handle med utlandet. De siste åra har Norge kjøpt varer fra utlandet for langt større beløp enn vi klarer å selge ut av landets grenser. Dermed pådrar vi oss et handelsunderskudd. Helst skulle vært motsatt. (borsen.no 11.10.2020).)

- Utenrikshandel med varer. - 2,9 milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i august 2020.

(Anm: Utenrikshandel med varer. -2,9 milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i august 2020 (ssb.no 9.10.2020).)

- Olsen spår enda høyere boligpriser.

(Anm: Olsen spår enda høyere boligpriser. Norges Bank øker anslagene på boligprisveksten. Nå venter bankens prognosemakere en prisvekst på 3,7 prosent i år og 5,2 prosent neste år. (vg.no 24.9.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. (- Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter.)

(Anm: Finn Skårderud. forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT.  Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er nå ved bokstaven L. Det er L for å Lytte. God lytting er en meget aktiv handling. Det krever en anstrengelse. (…) Vårt eget ekkokammer Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det finnes mange former for sjelelige ørepropper. Som fordommer, bedreviten og skråsikkerhet. Vi er ekstra utsatt i de nære forholdene. Negative følelser i det intime hemmer evnen og viljen til å lytte. Sinne, skam, skyld, sjalusi, selvforakt og smerte kan gjøre oss sosialt tonedøve. (aftenposten.no 16.8.2020).)

(Anm: lytte (naob).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- 10.000 boliger gir 10 prosent lavere boligpriser. (- Løsningen er klar: Bygg flere boliger der folk vil bo. Boligprisene i Oslo er høye. Eiendom Norge rapporterer at gjennomsnittsprisen nå er på 5,8 millioner kroner, og har doblet seg på ti år.) (- Minst tre forslag er kommet: 1. Stram inn på lån. 2. Øk beskatningen. 3. Bygg mer.)

(Anm: Erling Røed Larsen,forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI. 10.000 boliger gir 10 prosent lavere boligpriser. Det er dype grunner til at folk vil bo sentralt, og at bedrifter også ønsker det, skriver artikkelforfatteren. Løsningen er klar: Bygg flere boliger der folk vil bo. Boligprisene i Oslo er høye. Eiendom Norge rapporterer at gjennomsnittsprisen nå er på 5,8 millioner kroner, og har doblet seg på ti år. I Bergen er snittprisen to tredjedeler, og økningen det halve. Hvorfor er det sånn – og må det være sånn? Nei. Selv om regionale forskjeller gjenspeiler hvor befolkningen ønsker å bo, kan vi redusere forskjellene med tiltak. (…) Minst tre forslag er kommet: 1. Stram inn på lån. 2. Øk beskatningen. 3. Bygg mer. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Slik vil Ap ta boligspekulantene.

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

- Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter».

(Anm: Anne Merethe Bellamy, avdelingsdirektør i Finanstilsynet. Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter». Han belegger ikke påstanden utover å vise til et rundskriv fra 2015. Påstanden krever en kommentar. Finanstilsynet har ikke karakterisert omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter som spekulasjon, eller hatt synspunkter på om slik omsetning som sådan bidrar til et velfungerende boligmarked. Tilsynet informerer imidlertid om nye lover og regler som berører virksomhetsutøvelsen til eiendomsmeglerne, for å bidra til at eiendomsformidlingen utøves i samsvar med relevant lovgivning. (dn.no 12.1.2018).)

- De nyttige papirflytterne. (- Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent.)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. De nyttige papirflytterne. Obos og Finanstilsynet har en irrasjonell besettelse mot spekulanter. De trengs – også i boligmarkedet. Våren 2017 er Børre Boligkjøper nyskilt og må ha en leilighet nær barnas skole og fritidsaktiviteter. Den eneste leiligheten til salgs er under oppføring. Den ble kjøpt av en spekulant høsten 2015. Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent. (dn.no 9.1.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. (- Går det bra?) (– Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen.) (– Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd.) (- Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen?) (– Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker.) (- I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT. Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. Går det bra? – Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen. Alvorlige psykiske lidelser koster. Ødelagte liv, tapte leveår, utmattede familier og milliarder av kroner. Vår velferdsstat bidrar med sosiale sikkerhetsnett. Men den er ikke like god til å skaffe mening. Det er spesielt stor bekymring for de unge. Vi er ikke på rett vei. Forfatter og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen har nylig utgitt boken Livsmestring på timeplanen. I bokens undertittel spør han om dette er «Rett medisin for elevene». Han hadde nok ikke spurt slik om han mente ja. Utgangspunktet er den kollektive bekymringen for vår psykiske folkehelse. (…) Madsen synes vi skal sette spørsmålstegn ved det påståtte apolitiske ved livsmestring i skolen. – Det må du si mer om. – I sin tid var arbeidslivet den saliggjørende institusjonen for å bli formet som samfunnsmedlem. Nå er det utdanningsløpet. Vi har en sterk fremtidsdisiplinering gjennom skolene og kravene til karakterer. Derfor har vi fått en konform og disiplinert ungdomsgenerasjon som er redd for feilskjær. Det rammer jentene mest Forskningsprogrammet Ungdata har identifisert skolen som den største stresskilden. Nesten halvparten av jentene er rammet. – Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd. Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen? Det er velment å ville gjøre skolen til en utjevningsarena gjennom å formidle psykologisk kompetanse til alle. Madsens redsel er at det kan innsnevre ideen om hva som er god forebygging. – Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker. I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- Ny rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser. (- Høyresiden vil fjerne eller redusere formuesskatten, fordi den hevdes å tappe små og mellomstore bedrifter for kapital og redusere jobbskapingen.)

(Anm: Ny rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser. Regjeringen som vil redusere formuesskatten har akkurat fått en rapport med konklusjoner den ikke ønsker seg på bordet. Regjeringen ville tidligere i år «få et bedre bilde av hvordan formuesskatten påvirker små og mellomstore bedrifter og deres eiere» og «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten», et tema som de siste årene har vært brennbart politisk. (…) Høyresiden vil fjerne eller redusere formuesskatten, fordi den hevdes å tappe små og mellomstore bedrifter for kapital og redusere jobbskapingen. Regjeringen har derfor redusert skattesatsen fra 1,1 prosent til 0,85, økt bunnfradraget og verdsettelsesrabatten. Venstresiden har kritisert regjeringen for å favorisere de rike og øke ulikheten i samfunnet. (dn.no 5.10.2020).)

- En strek i skatteregningen. Eller to. (…) Beretninger om besettelse. Statsminister Erna Solberg kikket ned i papirene sine. På Høyres landsmøte i september stemte hun imot en formulering om å fjerne hele formuesskatten. (- Men tapte.)

(Anm: En strek i skatteregningen. Eller to. (…) Beretninger om besettelse. Statsminister Erna Solberg kikket ned i papirene sine. På Høyres landsmøte i september stemte hun imot en formulering om å fjerne hele formuesskatten. Men tapte. – Det er en bekreftelse på at partiet Høyre er besatt av formuesskatten, sa Støre. (…) Til Aps store glede hadde innholdet i en ny rapport om formuesskatten blitt kjent i Dagens Næringsliv samme morgen. Om Solbergs utspill var en strek i skatteregningen for Ap, var den nye rapporten en strek i skatteregningen for Høyre. (…) Rapporten handlet om hvorvidt det er slik at eiere tvinges til å tappe bedriftene de eier for å kunne betale formuesskatt. Svaret fra forskerne var at et lite mindretall må gjøre det. Men i gjennomsnitt bidro økt formuesskatt til økt sysselsetting i små og mellomstore bedrifter. For Høyre var det litt kilent. For denne rapporten handlet om den delen av formuesskatten Høyre vil redusere, nemlig på «arbeidende kapital». (aftenposten.no 5.10.2020).)

- Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. (- De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse.) (- Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer.) (- Finansminister Jan Tore Sanner legger onsdag frem statsbudsjettet. Blir det nye kutt i skatten på arbeidende kapital?)

(Anm: Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse. Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer. Under Solberg-regjeringen er den delen av formuesskatten som omfatter aksjer, som inngår i samlebetegnelsen arbeidende kapital, blitt halvert. En med aksjeformue på én milliard kroner betalte 11 millioner i formuesskatt før kuttet. Etter kuttet utgjør skatten 5,5 millioner kroner. De som er veldig rike har mesteparten av formuen sin i nettopp aksjer. Det er gjerne selskapene som er verdt milliarder, ikke boligen og hytta. (dn.no 6.10.2020).)

- Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er. Skikongen Bjørn Dæhli flytter nordover og demonstrerer enkelt og greit hvor tåpelig den norske formueskatten er. Venstresiden raser. (- Den særnorske formueskatten koster eiere 0,85 prosent årlig av formuen, mens skatten blir null hvis man flytter til utlandet og eier de samme norske selskapene.)

(Anm: Gunnar Stavrum. sjefredaktør i Nettavisen. Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er. Skikongen Bjørn Dæhli flytter nordover og demonstrerer enkelt og greit hvor tåpelig den norske formueskatten er. Venstresiden raser. Formueskatten er en særnorsk misunnelsesskatt som gjør det lønnsomt for rike eiere å flytte ut av landet. Nå har skikongen og forretningsmannen Bjørn Dæhlie funnet et innenlands skatteparadis, og flytter virksomheten til Vesterålen for å spare skatt. (…) Den særnorske formueskatten koster eiere 0,85 prosent årlig av formuen, mens skatten blir null hvis man flytter til utlandet og eier de samme norske selskapene. (…) Stortinget har vedtatt skatteregler som sier at eiere skal betale 0,15 prosent av formuen i formueskatt til staten, mens kommunene kan ta inntil 0,7 prosent i formueskatt. I likhet med eiendomsskatten er det opp til hver kommune å lage skatteregimet i sitt lokalmiljø. (nettavisen.no 29.10.2020).)

- Innlegg fra økonomiprofessorer: Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt.

(Anm:Kjetil Storesletten, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, og Torfinn Harding, professor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Innlegg fra økonomiprofessorer: Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt. Frischsenteret hevder at høyere formuesskatt gir høyere sysselsetting. Dette oppsiktsvekkende og merkelige funnet bygger på en metode som har store og åpenbare mangler. Før svakhetene er rettet opp, er det ingen grunn til å tro på studien. En ny ekspertrapport fra Frischsenteret studerer effektene av at formuesskatten over tid ble satt ned fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Disse reformene ga lavere formuesskatt for eiere med skattemessig formue over bunnfradraget, men ingen endring for eiere med formue under bunnfradraget – de betalte allerede null i formuesskatt. (…) Les også: Olaf Thommessen ut mot formuesskatt-rapport: – I beste fall virkelighetsfjern, i verste fall et politisk innspill (dn.no 6.10.2020).)

- Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? (- Boken ga dessuten nye innsikter i de virkelig lange utviklingslinjene i de rikes andel av formue og rikdom.) (- Pikettys sentrale tese i boken – at økende ulikhet drives av at avkastningen på kapital er større enn veksten i økonomien – er omdiskutert.)

(Anm: Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. Boken ga dessuten nye innsikter i de virkelig lange utviklingslinjene i de rikes andel av formue og rikdom. Pikettys sentrale tese i boken – at økende ulikhet drives av at avkastningen på kapital er større enn veksten i økonomien – er omdiskutert. Det samme er hans foreslåtte politiske løsninger. Likevel er det liten tvil om at Pikettys fremstilling av endring og kontinuitet i økonomisk ulikhet plasserte ulikhetsforskningen i sentrum for både det politiske og akademiske ordskiftet. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet. Over mer enn 1000 sider analyserer Piketty hvordan sosial og økonomisk ulikhet opp gjennom historien er blitt rettferdiggjort og opprettholdt av politikk og ideologi. Boken har et globalt empirisk nedslagsfelt der ulikhetsregimer fra førmoderne tid og frem til vår egen samtid, i ulike verdensdeler, analyseres. Analysene bygger på et vell av forskjellige historiske datakilder. Slik er den et sjeldent ambisiøst forsøk på å skape ny forståelse for økonomisk ulikhet via tilnærminger som går langt utover økonomifaget. Piketty bygger på perspektiver og innsikt fra fag som antropologi, historie, sosiologi og statsvitenskap samtidig som han i høyeste grad utfordrer andre fagfelts grep om den voksende ulikheten i vår samtid. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Verdens superrike tjener stort under koronapandemien. (- De drøyt 2.000 dollarmilliardærene i verden er nå til sammen gode for 10.200 milliarder dollar, rundt 95.000 milliarder kroner, viser en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet PwC og den sveitsiske storbanken UBS.) (- Mens millioner av mennesker verden over sliter med følgene av koronapandemien, og bedrift etter bedrift har måttet stenge dørene, har det vært fest på mange av verdens børser.)

(Anm: Verdens superrike tjener stort under koronapandemien. Koronapandemien har kastet millioner av mennesker ut i fattigdom, men har gjort verdens superrike enda rikere, viser en ny rapport. Mange av verdens rikeste har kjøpt billige aksjer på børsen, og deretter vært med på oppturen. Her fra børsbygningen i Wall Street i New York. De drøyt 2.000 dollarmilliardærene i verden er nå til sammen gode for 10.200 milliarder dollar, rundt 95.000 milliarder kroner, viser en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet PwC og den sveitsiske storbanken UBS. Mens millioner av mennesker verden over sliter med følgene av koronapandemien, og bedrift etter bedrift har måttet stenge dørene, har det vært fest på mange av verdens børser. Verdens rikeste er nå rikere enn noensinne, og særlig de som har investert tungt innen teknologi og helse har grunn til å fryde seg, ifølge rapporten. Fra april til juli i år steg dollarmilliardærenes formuer med hele 27,5 prosent. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Den politiske ulikhetskrisen. (- De vel to hundre tusen ultrarike (...) eier vel 13 % av verdens totale rikdom.) (- London har angivelig den største konsentrasjonen av ultrarike, fulgt av Moskva og New York.) (- Shanghai ligger heller ikke langt etter.) (- I regimet etter 1980 begrunnes ulikhet neo-proprietært, hevder Piketty, noe som innebærer at verdien av privat eiendomsrett og entreprenørskap fremheves, og milliardærer forherliges.)

(Anm: Av Øyvind Østerud. Den politiske ulikhetskrisen. Thomas Piketty har satt dagsordenen og endret grunnlaget for den politiske debatten i større grad enn noen samtidig samfunnsforsker. Der Steven Pinker (2011; 2018) feirer Opplysningstidens seiersgang, viser Piketty (2013; 2019) at de materielle ulikhetene har økt dramatisk gjennom de siste 30–40 årene. Når land som Kina og en rekke utviklingsland har hatt stor økonomisk vekst og redusert den absolutte fattigdommen, har ulikheten mellom personer samtidig økt sterkt både der og i nær samtlige land i verden. De vel to hundre tusen ultrarike, med mer enn 300 millioner kroner i netto aktiva i snitt, eier vel 13 % av verdens totale rikdom. London har angivelig den største konsentrasjonen av ultrarike, fulgt av Moskva og New York. Shanghai ligger heller ikke langt etter. Mens en amerikansk konsernleder i 1990 kunne bruke noen uker på oppnå det som var en årsinntekt på gulvet i fabrikkene, er det nå gjort på litt over en dag. (…) Når det gjelder overgangen fra sosialdemokrati til neo-proprietarisme, skriver Piketty at sosialdemokratiske samfunn begynte å møte utfordringer rundt 1980, for en stor grad knyttet til økende ulikhet, ikke minst ulikhet i rekrutteringen til høyere utdanning. Piketty vektlegger også at sosialdemokrater ikke maktet å fremme rettferdig eierskap, og at systemer for progressiv skattlegging på tvers av nasjoner ikke ble utviklet. Med utgangspunkt i disse problemene kunne man tro at ideologiske strømninger ville føre i retning av en sterkere betoning av likhet og omfordeling. Det motsatte skjedde. I regimet etter 1980 begrunnes ulikhet neo-proprietært, hevder Piketty, noe som innebærer at verdien av privat eiendomsrett og entreprenørskap fremheves, og milliardærer forherliges. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Proprietær. (- Eier av større landeiendom jf. storbonde ...)

(Anm: proprietær SUBSTANTIV eier av større landeiendom jf. storbonde ... ADJEKTIV som knyttes til eller omfattes av eiendomsrett, som er bundet opp til leverandøren (og f.eks. ikke kan kombineres med produkter fra andre leverandører eller repareres a... (naob).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: neokapitalist substantiv ETYMOLOGI etter engelsk neo-capitalist 'nykapitalist'; jf. neo- og kapitalist BETYDNING OG BRUK ØKONOMI, POLITIKK tilhenger, utøver av neokapitalisme; nykapitalist (naob).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(AnmANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Rettferdiggjøring av ulikhet.

(Anm: Av Marianne Nordli Hansen. Rettferdiggjøring av ulikhet. Hovedtemaet for Pikettys siste bok angis allerede i den første setningen: «Every human society must justify its inequalities: unless reasons for them are found, the whole political and social edifice stands in danger of collapse.» Gjennom kapitlene som følger, drøfter Piketty hva han kaller «ulikhetsregimer», diskurser og institusjonelle ordninger som rettferdiggjør ulikhet. I bokas siste del reiser han forslag om hva man bør og kan gjøre for å oppnå større rettferdighet i samfunnet. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Ulikhetenes likevekt – merknader til Thomas Pikettys Capital and Ideology.

(Anm: Av Kalle Moene. Ulikhetenes likevekt – merknader til Thomas Pikettys Capital and Ideology. De som fortsatt måtte tro at alle økonomer er historieløse, besatt av antikvert egoisme og en uforståelig begeistring for effektivitet som livets mål og mening, bør lese Thomas Pikettys nye bok, Capital and Ideology. Piketty er tross alt økonom med bakgrunn i det som engang het matematisk økonomi. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Økt sysselsetting krever en helhetlig politikk med styrket kompetanse, gode insentiver og økt etterspørsel – svar til Kristian Heggebø.

(Anm: Av Steinar Holden og Knut Røed. Økt sysselsetting krever en helhetlig politikk med styrket kompetanse, gode insentiver og økt etterspørsel – svar til Kristian Heggebø. I Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 1 2020 har Kristian Heggebø et kraftig angrep på Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppes rapport Arbeid og inntektssikring (NOU 2019: 7). Heggebø fremstiller vår rapport som en ensidig vektlegging av bedre økonomiske insentiver, som Heggebø omtaler som en «eufemisme for lågere trygdeytingarTidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Kva er arbeid – eigentleg? Cato Wadel og Sysselsettingsutvalet.

(Anm: Kva er arbeid – eigentleg? Cato Wadel og Sysselsettingsutvalet. Innleiing I 1977 blei «Hva er arbeid? Noen refleksjoner om arbeid som aktivitet og begrep» publisert i volum 18 av Tidsskrift for samfunnsforskning. Artikkelen er ført i pennen av sosialantropologen Cato Wadel (f. 1936), og det er enkelt å forstå at teksten har fått status som ein klassikar. Mange av Wadel sine refleksjonar er både tankevekkande og samfunnsvitskapleg inspirerande, og det er tidvis vanskeleg å ta inn over seg at dette vart skrive for over 40 år sidan. Det bør også nemnast at artikkelen vart inkludert som ein av 25 tekstar i Norsk sosiologisk kanon i 2011 (Sosiolognytt, 2011), noko som sannsynlegvis kjem til å sementere klassikarstatusen ein gong for alle. Tidsskrift for samfunnsforskning 01 / 2020 (Volum 61).)

– Mangelfullt om formuesskatt.

(Anm: Mathilde Fasting prosjektleder Civita. Mangelfullt om formuesskatt. Frischsenteret har utredet virkninger av endringer i formuesskatten på små og mellomstore bedrifter over en 12-årsperiode. Det finner at økt formuesskatt i gjennomsnitt har ført til økt sysselsetting i bedriftene og reduserte uttak av utbytte og eierlønn. Disse resultatene er overraskende og strider mot vanlige oppfatninger. Problemet med analysen er at den ikke svarer på hva som er utfordringene med formuesskatten. Det er åpenbart at det ikke er mulig å ansette flere mennesker over tid uten økt kapital. (aftenposten.no 8.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser. (- Det er nemlig tull at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser!)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen - bakgrunn fra NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen. Bergens Tidende, Kapital, Dagens Næringsliv og TV 2. Forfatter av Vis mer informasjon. Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser. Når «forskning» virker for god til å være sann, er det lurt å være kritisk. Det er nemlig tull at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser! (nettavisen.no 6.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Mistenkeliggjør motiver. Professor Ole Gjems-Onstad ved BI angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. (- Han påpeker ingen feil, bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver.)

(Anm: Sverre A.C. Kittelsen dr.polit. direktør Frischsenteret. Mistenkeliggjør motiver. Professor Ole Gjems-Onstad ved BI angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. Han påstår blant annet at «de mange åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment». Han påpeker ingen feil, bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver. Frischsenteret har, som andre norske forskningsmiljøer, høy faglig integritet. Vår forskning blir gjennomgående kvalitetssikret ved fagfellevurdering i vitenskapelige tidsskrifter. I rangeringer av samfunnsøkonomiske miljøer gjør vi det bra. (…) Det er naturlig at det blir faglig debatt rundt metodevalget. Det er også våre forskere åpne for. Metodene som er brukt, er kjent i litteraturen. Hittil har ingen kommet opp med et bedre forslag til metode. Frischsenteret vil ikke forby våre forskere å ha politiske meninger, og vi er trygge på at det ikke går ut over deres faglige vurderinger. Jeg regner med at det er slik også på BI. (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Folk med makt må tåle gransking. (- NRK Brennpunkt har aldri omtalt verken organisasjonen BCC eller medlemmene som «hjernevasket». ) (- Vi forstår at både Gjems-Onstad og noen av medlemmene i BCC kan oppleve dokumentaren som invaderende når det stilles spørsmål om lederne.)

(Anm: Folk med makt må tåle gransking. NRK Brennpunkt har aldri omtalt verken organisasjonen BCC eller medlemmene som «hjernevasket». Hvorfor benytter ikke heller lederne seg av muligheten til å svare på det som kommer frem i dokumentaren «Guds utvalde», spør NRK Brennpunkt i denne replikken. På bildet taler Kåre Smith under Smiths venners påskestevne i 2019. NRK Brennpunkt setter pris på tilbakemeldinger – både positive og negative – på våre program. Det er imidlertid så mange ukorrekte påstander i Ole Gjems-Onstads ytring om første episode av NRK Brennpunkts dokumentarserie «Guds utvalde» at vi ser oss nødt til å komme med noen oppklaringer. Målet med dokumentarserien «Guds utvalde» er å rette søkelys mot lukkede kristne miljøer som mottar statsstøtte, og som samtidig har ordninger eller en behandling av medlemmer som mange mener er problematiske jf. demokratiske prinsipper og storsamfunnet.
Vi forstår at både Gjems-Onstad og noen av medlemmene i BCC kan oppleve dokumentaren som invaderende når det stilles spørsmål om lederne. (…) Gjems-Onstad hevder NRK aldri ville utsatt muslimske organisasjoner for det samme kritiske blikket. Da har han eksempelvis glatt valgt å overse NRKs avsløringer av norske muslimske foreldre og menigheter som sender barn og unge til koranskoler i utlandet, eller den omfattende NRK-journalistikken rundt manglende ytringsrom, kvinneopprør og økonomiske disponeringer i Tawfiiq-menigheten i Oslo. (nrk.no 16.11.2020).)

- NRK-angrep på Smiths venner. Brennpunkt tar ikke religionsfrihet og minoritetsvern på alvor.

(Anm: Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI. NRK-angrep på Smiths venner. Brennpunkt tar ikke religionsfrihet og minoritetsvern på alvor. Selv for en skattejurist er det umulig å forstå hva anklagene mot Smiths venner egentlig går ut på, skriver kronikkforfatteren. Oppvarming med artikler på nrk.no kulminerte i et «journalistdrap» på Smiths venner med en times Brennpunkt 12. november. Den internasjonale kristne organisasjonen med sitt kjempesenter på Brunstad i Vestfold ble omtalt som en hjernevasket gruppe skremt til lydig taushet av korrupte ledere. NRK ville aldri utsatt muslimske organisasjoner, seksuelle minoriteter eller andre utsatte grupper for en så skjev fremstilling. Minoritetsvern og ytringsfrihet gjelder ikke en del kristne grupper. (nrk.no 15.11.2020).)

- Norske bedriftseiere kan få et formuesskattesjokk. (- Ved et regjeringsskifte høsten 2021 lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider å øke formuesskatten med fra 41 prosent til 104 prosent (ved å høyne satsen til 1,2 prosent og skjerpe skatt på arbeidende kapital).)

(Anm: Av Ole Gjems-Onstad professor Institutt for rettsvitenskap Handelshøyskolen BI. Norske bedriftseiere kan få et formuesskattesjokk. – Torbjørn Røe Isaksen (H) har ansvaret for fadesen med Frischsenteret. Han har dermed bidratt til et mulig formuesskattesjokk i 2021/2022. Ved et regjeringsskifte høsten 2021 lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider å øke formuesskatten med fra 41 prosent til 104 prosent (ved å høyne satsen til 1,2 prosent og skjerpe skatt på arbeidende kapital). Norske bedriftseiere er ikke forberedt og vil få sjokk. Utflytting blir mer aktuelt. (aftenposten.no 29.10.2020).)

– Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? (- ARVEAVGIFT Avgiften ble fjernet i 2014. Den kunne slå ut slik: Arvet man i 2013 1 million kroner fra far eller mor, måtte man ut med 39.800 kroner i avgift til staten. Tilsvarende avgift på samme arv fra tante endte med 56.400 kroner i avgift.)

(Anm: Politikk Statsbudsjettet 2021. Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? Neste år er det stortingsvalg. Da kan det bli regjeringsskifte. Her kan du se hvordan åtte år med borgerlig regjering har påvirket folks lommebok. (…) ARV. ARVEAVGIFT Avgiften ble fjernet i 2014. Den kunne slå ut slik: Arvet man i 2013 1 million kroner fra far eller mor, måtte man ut med 39.800 kroner i avgift til staten. Tilsvarende avgift på samme arv fra tante endte med 56.400 kroner i avgift. (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi?

(Anm: Politikk Statsbudsjettet 2021. Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? Neste år er det stortingsvalg. Da kan det bli regjeringsskifte. Her kan du se hvordan åtte år med borgerlig regjering har påvirket folks lommebok. (...) (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best. (- Men regjeringen legger ikke skjul på hvem som får de største lettelsene: – Målt i kroner er det likevel de med de høyeste inntektene som får mest skattelettelse.)

(Anm: Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best. STORTINGET (VG) Regjeringen gir 200 kroner i skattelette til de som tjener opptil 100 000 kroner. Men er bruttoinntekten over en million, kan Solberg-regjeringen tilby 3400 kroner i gjennomsnittlig skattekutt. Dette fremgår av regjeringens egen fordelingstabell i statsbudsjettet for 2021: – 78 prosent av skattyterne får lavere skatt neste år, skriver finansminister Jan Tore Sanner (H) i forslaget til nasjonalbudsjett. Dette gjør budsjettendringene med din økonomi Men regjeringen legger ikke skjul på hvem som får de største lettelsene: – Målt i kroner er det likevel de med de høyeste inntektene som får mest skattelettelse. Det skyldes i hovedsak at økningen i verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler gir lavere formuesskatt, skriver Sanner. (vg.no 7.10.2020).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene. (- Rundt 500.000 nordmenn utgjør den rikeste tiendedelen av folket. De betaler 14,1 milliarder i formuesskatt i år, ifølge regjeringens anslag. Det er 92 prosent av inntektene til staten fra formuesskatt.)

(Anm: De 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene. – I motsetning til hva høyresiden prøver å få oss til å tro, er formuesskatten svært treffsikker og svært rettferdig, sier SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski. I år vil formuesskatten gi 15,4 milliarder kroner til staten. Bidraget til staten er blitt større, fordelt på færre personer, under Solberg-regjeringen, ifølge SSB. (…) I år vil formuesskatten gi 15,4 milliarder kroner til staten. Bidraget til staten er blitt større, fordelt på færre personer, under Solberg-regjeringen, ifølge SSB. Men hvor stor del av kaka betaler de rikeste? Nesten hele beløpet kommer fra en liten del av befolkningen, viser tall fra SSB. Tallene er en framskriving gjennomført av Finansdepartementet, på forspørsel fra Kaski: - Rundt 500.000 nordmenn utgjør den rikeste tiendedelen av folket. De betaler 14,1 milliarder i formuesskatt i år, ifølge regjeringens anslag. Det er 92 prosent av inntektene til staten fra formuesskatt. - Den rikeste hundredelen av befolkningen betaler alene 9,5 milliarder kroner, eller 62 prosent. - Den rikeste tusendelen betaler 5,3 milliarder, eller 34 prosent. Kaski mener dette betyr at skatten er mer treffsikker enn regjeringen hevder. (dagbladet.no 17.10.2020).)

- Dagligvare-gründeren eier aksjer for millioner, men slipper formuesskatt. Han er ikke alene.

(Anm: Dagligvare-gründeren eier aksjer for millioner, men slipper formuesskatt. Han er ikke alene. (…) Flertallet betalte ikke formuesskatt Knapt 38 prosent av disse personlige eierne betalte formuesskatt i 2015. (aftenposten.no 19.10.2020).)

– Det er jo ingen som synes det er gøy å betale mye skatt. Samtidig som de rikeste blir rikere, er det stadig flere som blir fattige i Norge.

(Anm: – Det er jo ingen som synes det er gøy å betale mye skatt. Samtidig som de rikeste blir rikere, er det stadig flere som blir fattige i Norge. Da blir det ekstra viktig å se det store bildet, og tenke på hva som lønner seg for alle, ikke bare den enkelte, mener Harald Eia. Programlederen, komikeren og sosiologen er aktuell med ny sesong av serien «Sånn er Norge» på NRK. (…) Nylig kom en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viste at Norges 1 prosent rikeste disponerer hele 20 prosent av inntektene i landet. Det er dobbelt så mye som vi har trodd. Ifølge SSBs forskere er det også de aller rikeste som betaler minst skatt, meldte forskning.no. Samtidig viste bladet Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste at landet vårt har fått 21 flere milliardærer det siste året. Det gir en total på 362 milliardærer i Norge. (dagsavisen.no 8.10.2020).)

- Likhetsmyten. Likhet ligger ikke i vårt DNA.

(Anm: Likhetsmyten. Likhet ligger ikke i vårt DNA. Økte forskjeller forandrer Skandinavia.To nye rapporter ga regjeringen et dårlig oppspark til framleggelsen av statsbudsjettet for 2021. Statistisk sentralbyrå la før høstferien fram en analyse som viser at ulikheten i inntekt i Norge er mye større enn tidligere antatt. De én prosent rikeste håver inn rundt 20 prosent av alle inntekter, og jo mer de tjener, jo lavere blir skatteprosenten. Den andre rapporten kom fra Frisch-senteret mandag, og den talte regjeringens påstander om at formuesskatten er farlig midt imot. Tvert imot gir økt formuesskatt flere arbeidsplasser, fordi det gjør det mer lønnsomt for bedriftseiere å plassere formuen i bedriften. (klassekampen.no 8.10.2020).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Venstresiden til kamp mot skattekutt og økte forskjeller. (- Statsminister Erna Solberg svarer at Norge ikke blir bedre om alle blir fattigere.)

(Anm: Venstresiden til kamp mot skattekutt og økte forskjeller. Opposisjonen bygger opp til valgkampen med sterke angrep mot økende ulikhet i Norge. Statsminister Erna Solberg svarer at Norge ikke blir bedre om alle blir fattigere. – Å gjøre hele det norske samfunnet fattigere, gjør ulikheten mindre. Men det gjør ikke folks hverdag bedre. Slik svarer statsminister Erna Solberg på opposisjonens kritikk om økende ulikhet. Regjeringens forslag om å kutte deler av formuesskatten og andre skatteendringer som gir mest til de høyest lønnede, provoserer opposisjonen. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Virkninger av formuesskatt. Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, får hard motbør fra forskerne bak «formuesskatt-rapporten».

(Anm: Av Marie Bjørneby, NMBU, Simen Markussen og Knut Røed, Frischsenteret. Virkninger av formuesskatt. Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, får hard motbør fra forskerne bak «formuesskatt-rapporten». Dette er hva vi har gjort, hva vi har funnet og hvordan vi forstår det, skriver tre forskere i sitt tilsvar til Nettavisens sjefredaktør. Gunnar Stavrum skriver om våre funn i en kommentarartikkel i Nettavisen 6. oktober. Han starter med å kritisere oss for en «tabloid og forenklet fremstilling» før han raser i vei med det som vel i beste fall kan kalles det samme. Gjennom kommentaren vakler han mellom å kalle funnene «åpenbart urimelig[e]» før han senere omtaler de samme funnene som «lite oppsiktsvekkende». (nettavisen.no 6.10.2020).)

- Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden.

(Anm: Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden. PUBLISERT: Norske og danske husholdningers gjeld ble beregnet til om lag 600 000 norske kroner per innbygger ved utgangen av 2015. (ssb.no 12.6.2017).)

- DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. (- Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen.)

(Anm: Leder. DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. Debatten om formuesskatt har lett for å bli for snever. Skal norsk økonomi bli mindre petroleumsavhengig må vi ha et stabilt skattesystem som gjør det attraktivt å investere i nye næringer og arbeidsplasser. (…) Skattesystemet må også oppfattes som noenlunde rettferdig av befolkningen. Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen. Da kan man også risikere at nye politiske flertall i valg innfører store endringer i et system som bør være forutsigbart og stabilt. (dn.no 5.10.2020).)

- Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre.

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).) 

- Sponser lånefesten med milliarder. (Staten sponser norske låntakere med mer enn 20 milliarder kroner i året.) (- De som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet får ikke være med på festen.)

(Anm: Sponser lånefesten med milliarder. (Staten sponser norske låntakere med mer enn 20 milliarder kroner i året. (…) De som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet får ikke være med på festen. Det norske skattesystemet favoriserer de som eier bolig på flere måter. Blant annet fordi boligverdien settes til en tredel av boligens verdi når staten beregner formueskatt, og at norske låntakere får trekke fra 28 prosent av lånerentene sine på skatten. Og jo mer du har råd til å låne, jo flere kroner kan du skrive av når selvangivelsen kommer. I 2010 utgjorde gjeldsfradraget til norske låntakere 23,8 milliarder kroner. (nrk.no 6.7.2012).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Ikke Høyre-politikk.) (- I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. (nrk.no 8.6.2020).)

- Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg. (- Milliarder i skattelettelser.)

(Anm: Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg. Med lommene fulle av oljepenger har Erna Solberg styrt norsk økonomi gjennom stormfulle år. Norges Bank hjelper til med null rente. (…) Milliarder i skattelettelser Solbergs regjering gikk til valg på skattelettelser. Fasiten er drøyt 27 milliarder kroner netto, regnet i 2020-kroner. Av dette har personer ifølge departementet fått nesten 26 milliarder kroner gjennom kutt i inntektsskatt, formuesskatt og arveavgift. Bedrifter og næringsdrivende har netto fått knapt 7 milliarder kroner. (e24.no 5.10.2020).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. (- Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld.)

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Økokrim har siktet flere personer i kjølvannet av Boligbygg-skandalen. Dagens Næringsliv rullet opp saken i 2017. I juni ble tre personer siktet for grov korrupsjon. Siktelsen gjelder kommunens konsulent og to eiere av et eiendomsselskap. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld. Siktelsen ble tatt ut 25. juni i år. Statsadvokat Håvard Kampen er påtaleansvarlig. – Vi har ingen kommentarer om saken på dette tidspunkt, sier han. Alle avviser å ha gjort noe ulovlig. Økokrim har ikke tatt ut tiltale i saken. (e24.no 16.10.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Solberg er ansvarlig. Du skal ikke være fattig i verdens rikeste land.

- Storbyen for alle? (Åpen tilgang.)

(Anm: Tidsskrift for boligforskning. Åpen tilgang. LEDER Storbyen for alle? Temanummer om by og bolig. (side 108-110) (idunn.no - 2020/02).)

(Anm: Solberg er ansvarlig. Du skal ikke være fattig i verdens rikeste land. (…) Den rikeste én-prosenten i Norge mottar nesten 1/5-del av all inntekt, noe som er langt mer enn man har trodd tidligere. (dagsavisen.no 4.10.2020).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. Ferske tall viser at boligprisene er økende i flere land fra svært høye nivåer. IMF mener dette utgjør en av de største truslene mot den økonomiske stabiliteten i verden, og at tiltakene for å holde boligmarkedene under kontroll så langt har vært få. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld.

(Anm: Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld. Nordmenn har aldri hatt så mye gjeld som nå. Det øker faren for at noe går galt i økonomien. – Alt vokser ikke inn i himmelen, påpeker sjeføkonom. (aftenposten.no 2.6.2015).)

- Se oversikten: Så store er prisforskjellene innad i Oslo.

(Anm: Se oversikten: Så store er prisforskjellene innad i Oslo. I området rett ved Stovner senter, i delbydel Fossum, steg boligprisene bare 15 prosent fra 2015 til 2019. Det er under halvparten av snittet i hovedstaden. Villastrøk er vinnerne. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

 

- Økende inntektssegregering i norske byregioner (Rising segregation in Norwegian city regions). (- Ved å sammenholde utviklingen i ulike arbeidsmarkedsregioner viser vi at innvandring samvarierer sterkt med den økte segregeringen.) (- Da ser vi at innvandrere bosetter seg på en mer segregert måte enn norskfødte, samtidig som deres bosettingsmønster har fått økt vekt i perioden som følge av høyere innvandrerandel. Men vi finner også indikasjoner på at norskfødte i regioner med høy innvandring har bosatt seg på en mer segregert måte.)

(Anm: Økende inntektssegregering i norske byregioner (Rising segregation in Norwegian city regions). Sammendrag Vi studerer endringer i bosettingsmønsteret i norske nabolag de siste 25 årene (1993–2017), med basis i en indikator som beskriver den gjennomsnittlige forskjellen i inntektsrang mellom voksne innen nabolag (grunnkretser). Inntektsrang er beregnet nasjonalt eller innenfor pendlerregioner, og separat etter alder og kjønn for alle mellom 30 og 60 år. Begrepet «segregering» beskriver da en tendens til at personer med lignende inntektsrang i den regionale inntektsfordelingen bosetter seg i samme nabolag. Vi finner tegn på at inntektssegregeringen har økt i Norge etter årtusenskiftet, og at denne utviklingen har vært sterkest i Osloregionen og i byene rundt Oslofjorden. Ved å sammenholde utviklingen i ulike arbeidsmarkedsregioner viser vi at innvandring samvarierer sterkt med den økte segregeringen. For å undersøke dette nærmere dekomponerer vi segregeringsmålet vårt i segregering blant norskfødte, segregering blant innvandrere og segregering mellom innvandrere og norskfødte. Da ser vi at innvandrere bosetter seg på en mer segregert måte enn norskfødte, samtidig som deres bosettingsmønster har fått økt vekt i perioden som følge av høyere innvandrerandel. Men vi finner også indikasjoner på at norskfødte i regioner med høy innvandring har bosatt seg på en mer segregert måte. Artikkel 2 av 8 Tidsskrift for boligforskning 02 / 2020 (Volum 3).)

- Den tredje boligsektor: Hva det kan bli, og hvorfor vi trenger det. (-A third housing sector in Norway: what it could be and why it is needed.) (- Noe mangler i bolig-Norge.) (- Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietagere i et uforutsigbart privat marked og de få som får tildelt en kommunal bolig med tilhørende økonomisk støtte, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle.)

(Anm: Den tredje boligsektor: Hva det kan bli, og hvorfor vi trenger det. A third housing sector in Norway: what it could be and why it is needed. Den tredje boligsektor er et begrep som brukes i økende grad i debatter og om løsninger for en mer inkluderende boligpolitikk lokalt og nasjonalt. Denne tredje sektoren kan sies å være et alternativ til de to øvrige boligsektorene: 1) den store, kommersielle, markedsbaserte boligsektoren av eie- og leieboliger og 2) den mye mindre, offentlige boligsektoren rettet mot de mest vanskeligstilte gruppene. (…) Noe mangler i bolig-Norge Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietagere i et uforutsigbart privat marked og de få som får tildelt en kommunal bolig med tilhørende økonomisk støtte, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle. Dagens boligløsninger er ikke for alle – noe mangler, særlig i hovedstaden. Oslo er ikke alene med boligutfordringene sine: «Housing in many capital cities has become one of the most worrying and alarming issues of socio-economic inequality» (Pittini, 2017) men det som kanskje er unikt i Oslo, er a) mangelen på tydelig løsninger og framoverlent politikk samt b) en arena eller en samlingsplass hvor borgerne kan dele meninger og erfaringer knyttet til at noe må endres, og hvordan slik endring bør skje. Artikkel 6 av 8 Tidsskrift for boligforskning 02 / 2020 (Volum 3).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme.

(Anm: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme. Over 600 kommunale leiligheter står tomme i Oslo, mens trengende står på venteliste. Mange av boligene forfaller samtidig som kommunen har hentet ut milliardutbytte fra boligselskapet. I et svært attraktivt område like ved Ekebergsletta har dette bygget stått til nedfalls i en årrekke. Eier av naboeiendommen, Ole Henrik Ekaas, reagerte for flere år siden på at kommunen ikke gjør noe med eiendommen. (dn.no 3.8.2020).)

- Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen.

(Anm: Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen. Et gammelt trehus på Vålerenga ble revet uten tillatelse, og eierne fikk bot og stoppordre da de ville bygge et nytt. Men nå har eieren vunnet saken hos Fylkesmannen, og kan bygge splitter nytt ... (dagsavisen.no 26.8.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. Inntekt er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Men ikke alle inntekter som en person rår over, regnes med som personlig inntekt i den offisielle inntektsstatistikken. Grunnen er at skattemeldingene utgjør det viktigste datagrunnlaget for denne statistikken, og at den enkelte innenfor regelverket har store muligheter til å tilpasse hvor stor del av kapitalinntektene som betales i utbytte, og dermed blir rapportert som inntekt i skattemeldingene. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over.  (ssb.no 24.9.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. (- Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.) (- De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.) (– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.)

(Anm: SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist. De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet. – Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no. Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken. Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006. (ssb.no 25.9.2020).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Vil fjerne gjengs leie.

(Anm: Vil fjerne gjengs leie. Ordfører Marianne Borgen (SV) reagerte da Dagsavisen mandag fortalte om «Boligopprøret». Nå vil hun fjerne gjengs leie, og rydde opp i det kommunale leiemarkedet. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Utenlandske arbeidere har betalt opptil 5200 kroner i måneden for å bo på hybler med madrass på gulvet rett bak Hankø Hotell & Spa.

(Anm: Arbeidstilsynet mener Hankø-hotell trekker de ansatte ulovlig høye beløp for å bo på hybel bak hotellet. Utenlandske arbeidere har betalt opptil 5200 kroner i måneden for å bo på hybler med madrass på gulvet rett bak Hankø Hotell & Spa. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen.

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Denne bygården på Bislett i Oslo var blant de omdiskuterte salgene. Boligbygg eier Oslos kommunale boliger. DN fortalte om tett kontakt mellom kjøpere i kommunen og investorer. (…) – Vi antar at saken henlegges, sier advokat Christian Stang Våland. Han representerer den ene investoren. Teamet hadde ansvar for å kjøpe boliger for hundrevis av millioner. Konsulenten er også siktet for andre forhold knyttet til Boligbygg. Han ble først siktet i 2017. (aftenposten.no 15.10.2020).)

- Boligbygg-saken vokser: Økokrim har siktet eiendomsinvestorene Per Øivind Martinsen og Geir-Åge Normannseth for grov korrupsjon.

(Anm: Boligbygg-saken vokser: Økokrim har siktet eiendomsinvestorene Per Øivind Martinsen og Geir-Åge Normannseth for grov korrupsjon. Boligbygg-konsulent Geir Fredriksen fikk betalt 240.000 kroner etter salg av Majorstuen-bygård til kommunen. (dn.no 15.10.2020).)

- Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. (- Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus.)

(Anm: Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. Nå er han dømt til 2,5 års fengsel og må betale tilbake pengene han krevde. Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus. Nå er han dømt i samme tinghus for grov korrupsjon og grov utroskap etter å ha presset penger fra boligeiere som prøvde å hindre tvangssalg. (dn.no 15.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  

(Anm: Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  Kjell Inge Røkke er ganske klar på hvem som har skylden og hvem som kan løse det. (dn.no 16.9.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligskatt er positivt for fordeling. (- For bedre fordeling, for å hindre overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital, og for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet.) (- Boligskatt er positivt for fordeling.) (- Morten Andreas Meyer i Huseierne hevder i et innlegg 19. september at lav boligskatt er positivt for fordeling.) (- Dette motiveres med en rapport laget av Samfunnsøkonomisk analyse (en rapport Huseierne for øvrig har betalt for). (- Men denne påstanden er ikke empirisk belagt i rapporten.)

(Anm: Erlend Eide Bø forsker Statistisk sentralbyrå. Boligskatt er positivt for fordeling. Morten Andreas Meyer i Huseierne hevder i et innlegg 19. september at lav boligskatt er positivt for fordeling. Dette motiveres med en rapport laget av Samfunnsøkonomisk analyse (en rapport Huseierne for øvrig har betalt for). Men denne påstanden er ikke empirisk belagt i rapporten. Hvis man ser empirisk på fordelingseffektene av å skattlegge bolig som et vanlig formuesobjekt, er de positive. Det har jeg gjort i en nylig publisert forskningsartikkel. (…) Å bygge flere boliger i pressområder som Oslo er et godt råd, men en nasjonal boligskatt er fornuftig, uavhengig av hvor mye som bygges. For bedre fordeling, for å hindre overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital, og for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 25.9.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Erlend Eide Bø, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. (- Men dette er det få boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.)

(Anm: Morten Andreas Meyer generalsekretær Huseierne. Erlend Eide Bø, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. En fersk artikkel fra OECD tar for seg bolig og formuesfordeling basert på data om husholdningsformue i OECD-land. I artikkelen kommer det frem at land med høyere eierrate i boligmarkedet har en tendens til å ha lavere formuesulikhet. Dette er nettopp mitt poeng. Bø mener blant annet at en nasjonal boligskatt vil hindre «overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital». Men dette er det få boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig. I en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse står det også at: «Når vi ser nærmere på husholdningens motiv for og faktiske investeringer i primærbolig framstår det som tvilsomt om økt skattlegging av primærbolig vil ha en merkbar effekt på egenkapitalmarkedet for mindre vekstselskaper.» Økt boligskatt vil ikke føre til flere boliger. Det trenger vi i Oslo. Her er økt bygging svaret. (aftenposten.no 29.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. (- Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig..)

(Anm:Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (…) Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Tre tiltak for å dempe boligprisveksten. (- Bolig blir mer som en investering enn et godt hjem.)

(Anm: Kjell Kvarekvål direktør kommunikasjon & samfunnskontakt JM Norge. Tre tiltak for å dempe boligprisveksten. På grunn av prisveksten kjenner mange på en hast med å komme seg inn på boligmarkedet. Koste hva det koste vil. Bolig blir mer som en investering enn et godt hjem. (aftenposten.no 25.9.2020).)

- Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre.

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).) 

- Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. (- Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.) (- Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil.) (- Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden.) (- Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge.)

(Anm: Morten Andreas Meyer, generalsekretær, Huseierne. Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. Økt skatt gir ikke flere boliger. Hannah Gitmark fortjener ros for at hun bidrar til å sette boligpolitikk på dagsordenen. Boligpolitikk er et viktig tema. Men debatten fortjener ikke at Gitmark hopper bukk over viktig kunnskap. I Aftenposten 15. september skriver Gitmark: «Økt boligskatt vil gjøre det mindre lukrativt å investere alt man har, eller det banken gir mulighet til, i bolig.» Dette er en virkelighet et fåtall av norske boligeiere kjenner seg igjen i. Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig. Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil. Skatt på bolig er skjerpet Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden. Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge. (aftenposten.no 19.9.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerettStemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Norge slaktes på alle punkt. (- Filleristes i fersk rapport.) (- Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats.)

(Anm: Norge slaktes på alle punkt. Filleristes i fersk rapport. STRYK: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet, her fra en reise til Singapore i 2016. Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats. (borsen.no 25.8.2020 ).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hestemøkk-høyre. Skattekutt for de rikeste og svekket stillingsvern skulle gi flere jobber, sa Høyre og Frp.

(Anm: Av Jonas Bals - UTDANNET MALER OG HISTORIKER. RÅDGIVER I LO. Hestemøkk-høyre. Skattekutt for de rikeste og svekket stillingsvern skulle gi flere jobber, sa Høyre og Frp. «Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig», skriver NHO i sitt nye «veikart for fremtidens næringsliv». Det er et utsagn de fleste av oss vil være enige i. Spørsmålet er bare hva vi må gjøre for å komme dit. Høyresidas to viktigste svar har gjerne vært skattekutt til de rikeste og et mer «fleksibelt» arbeidsliv med flere midlertidige ansettelser. (…) I boka «Den onde sirkelen» fra 2013 beskriver vår nåværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen dette som en «mulighet» mennesker i en utsatt posisjon burde få adgang til: «De burde kunne komme til arbeidsgiver og si: «Hei, jeg vil gjerne ha en jobb. (…) Det de enorme skattekuttene imidlertid har ført til, er en betydelig opphopning av privat kapital og økende klasseforskjeller. Med andre ord er politikken nøyaktig like vellykket som den har vært i USA de siste fire tiårene. Da president Ronald Reagan satte i gang med sine skattekutt på begynnelsen av 1980-tallet, ble det også solgt inn som et tiltak for å «skape flere jobber og større verdier» – men det eneste det har gjort, er å skape en enorm ulikhet i rikdom og makt. (dagsavisen.no 30.9.2020).)

- Penger som blir igjen i bedriftene, bidrar til mer solide bedrifter og flere langsiktige investeringer. Derfor senker vi skatten på arbeidende kapital.

(Anm: MATS A. KIRKEBIRKELAND, stortingsrepresentant (H). Tynt fra Agenda. Penger som blir igjen i bedriftene, bidrar til mer solide bedrifter og flere langsiktige investeringer. Derfor senker vi skatten på arbeidende kapital. Hannah Gitmark skriver at Høyres forslag til kutt i formuesskatten på arbeidende kapital er «frekt, urettferdig og lite klokt». Det er sterke ord. Høyre reduserer denne skatten fordi vi har tro på at økt verdiskaping og sysselsetting i privat sektor både hjelper oss gjennom koronakrisen og er langsiktig bra for Norge. (vg.no 11.10.2020).)

- Nullskattytere truer demokratiet. Nullskatteyterne viser like mye oppfinnsomhet i aggressiv skatteplanlegging som i utvikling av nye produkter og arbeidsplasser. (- Norge er blitt prakteksempelet på den franske økonomen Thomas Pikettys tese fra boka «Kapitalen i det 21 århundre» om at ulikhetene i verden vokser som følge av at avkastningen på kapital øker raskere enn avkastning på arbeidsinntekt.)

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, samfunnsengasjert jurist. Nullskattytere truer demokratiet. Nullskatteyterne viser like mye oppfinnsomhet i aggressiv skatteplanlegging som i utvikling av nye produkter og arbeidsplasser. Det er dårlig samfunnsøkonomi og det svekker demokratiet. Trump betaler mindre i skatt en en ansatt i kassa på Walmart. Apple betaler 0,005 prosent i skatt til Irland. I Norge har antall nullskattytere økt eksplosivt. Tangen-saken og DNs artikkel om fritaksmodellens milliardsmutthull har satt søkelyset på de etiske og rettslige sidene ved kreativ skatteplanlegging. Skattedebatten er viktig fordi skatteinntekter er statens viktigste inntektskilde. Reduksjon fører til mindre penger til infrastruktur, forskning og utdannelse, som et velfungerende næringsliv er avhengig av. Kunstsiloer og skulpturparker fra rike filantroper holder ikke. (…) Ifølge Aftenposten har Norge nå fire ganger så mange rike og dobbelt så mange milliardærer som USA i forhold til folketallet. Norge er blitt prakteksempelet på den franske økonomen Thomas Pikettys tese fra boka «Kapitalen i det 21 århundre» om at ulikhetene i verden vokser som følge av at avkastningen på kapital øker raskere enn avkastning på arbeidsinntekt. (dagbladet.no 1.10.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Agenda er sjokkert. (- Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun.) (- Civita etterlyser utbytteskatten.) (– Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning.)

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, samfunnsengasjert jurist. Nullskattytere truer demokratiet.  (…) Agenda er sjokkert Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun. Gitmark sier også at de beregningene viser at «de rikeste betaler mye mindre skatt enn vi har trodd». – Store beløp ble før skattereformene tatt skattefritt ut av bedriftene. Dette kan nå eierne bruke av selv om de i inntektsstatistikken fremstår med beskjedne utbytter, sier hun. Civita etterlyser utbytteskatten Mer utover mot høyre er tankesmien Civita, som kaller seg «liberal». Samfunnsøkonom Steinar Juel er usikker på hvor mye nytt det er å hente i SSB-beregningene. – Tilbakeholdt overskudd vil vise seg som økt formue hos eierne. Ved å se på inntekts- og formuesstatistikk sammen tror jeg man vil få et godt bilde av fordelingen, sier han. I selve beregningen mener han fremtidig utbytteskatt på tilbakeholdt overskudd burde vært inkludert. – Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning. (dagbladet.no 1.10.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Innlegg der SSB-forskere svarer kritikere: Måling av eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. (- Vår artikkel om eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet i Norge er blitt møtt med en type kritikk, blant annet i debattinnlegg i Dagens Næringsliv, som for oss ser ut til å skyldes en sammenblanding av definisjon og måling av inntekt.

(Anm: Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Ola Vestad, forskere i Statistisk sentralbyrå. Innlegg der SSB-forskere svarer kritikere: Måling av eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. Tilbakeholdte overskudd i selskapene er en del av avkastningen og inngår i inntekten, ifølge økonomifagets standarddefinisjon av inntekt. Derfor tar vi dem med ved måling av inntektsulikhet. Vår artikkel om eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet i Norge er blitt møtt med en type kritikk, blant annet i debattinnlegg i Dagens Næringsliv, som for oss ser ut til å skyldes en sammenblanding av definisjon og måling av inntekt. Av den grunn vil vi minne om at standarddefinisjonen av inntekt i den økonomiske faglitteraturen er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Det er denne definisjonen som ligger til grunn for offisiell statistikk og som også vår studie er basert på. Problemet vi drøfter i artikkelen er altså ikke knyttet til valg av definisjon, men til måling av inntekt, og da spesielt til måling av kapitalinntekt (eller eierinntekt). Ifølge standarddefinisjonen av inntekt er tilbakeholdt overskudd i selskapene en del av avkastningen på investert kapital og skal av den grunn inngå i målingen av inntekt. (dn.no 15.10.2020).)

- Norge har verdens høyeste tillitsnivåer, mens tilliten i USA er lav. (- Så hva betyr det?) (- Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd?) (- Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på?)

(Anm: Kristin Clemet og Steinar Juel, Civita. Innlegg: La oss diskutere substans. Det er slett ikke gitt at ulikhet best måles med «økonomifagets standarddefinisjon av inntekt». Hva da med boliggevinster? Og gratis eller billige velferdstjenester, barnehager og pensjonsrettigheter? SSB-forskerne Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Ola Vestad har nylig lagt frem en rapport om økonomisk ulikhet, der de hevder at ulikheten er mye større enn vi hittil har trodd. Rapporten har ikke endret ulikheten i Norge. (…) Bettina Banoun, som er skattejurist, er en av flere som er sterkt kritisk til det nye inntektsbegrepet, og hun har i to innlegg forklart hvorfor (i DN 14. oktober og 16. oktober). Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener at man ikke bør trekke faglig arbeid i tvil, men gå inn i substansen (DN 15. oktober). Selv har vi forsøkt å gå inn i substansen, både i et nylig publisert Civita-notat og i et innlegg i DN 5. oktober. (…) Forskerne mener at de har brukt «økonomifagets standarddefinisjon av inntekt» (innlegg i 16. oktober). Men er det fornuftig å bruke et ulikhetsmål som til de grader er styrt av opp- og nedturene i markedet for den ene prosenten med høyest inntekter? Varierer eiernes makt eller levestandard like mye? (…) Hva med urealiserte gevinster i boligformue eller fordelene av å bo i egen bolig? (…) Overskudd i selskapene beskattes nå løpende med 22 prosent, og deretter beskattes utbyttet med 31,68 prosent, altså samme marginalbeskatning som lønn. (…) Er Norge et land med lav eller høy ulikhet sammenlignet med andre land? Ligner vi nå mer på USA enn på Danmark? Norge har verdens høyeste tillitsnivåer, mens tilliten i USA er lav. Så hva betyr det? Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd? Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på? (dn.no 16.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det er direkte feil når Hadia Tajik sier at de «rikeste slipper unna spleiselaget». (- De rike betaler mer i skatt enn de fattige, både i absolutte tall og progressivt.)

(Anm: Bettina Banoun, partner, dr. juris, Advokatfirmaet Wiersholm De rike må bidra – og det gjør de! Det er direkte feil når Hadia Tajik sier at de «rikeste slipper unna spleiselaget». I den offisielle statistikken for inntekt og ulikhet i Norge – og i andre land – er alle inntekter en person har, inkludert. Det være seg lønnsinntekter, pensjonsinntekter, utbytteinntekter, kapitalgevinster og virksomhetsinntekter. Denne statistikken viser at ulikheten i Norge ikke har vokst. De rike betaler mer i skatt enn de fattige, både i absolutte tall og progressivt. I et innlegg om ulikhet og de rikes bidrag skrev finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, at de 0,1 prosent rikeste i 2018 betalte rundt 11 prosent skatt, mens vanlige folk betalte 22 prosent skatt. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Løgn, forbannet løgn og statistikk om inntektsforskjeller og skatt. (- SSBs nye inntektsmodell tar utgangspunkt i at aksjonærer flest bryter straffeloven, stjeler selskapenes inntekt og begår skattesvik.) (- Og politikerne biter på.) (- Det sies det finnes tre typer av løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Vi må bare håpe at neste års skattedebatt blir på et mer informert nivå enn det SSB synes å legge opp til.)

(Anm: Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Løgn, forbannet løgn og statistikk om inntektsforskjeller og skatt. SSBs nye inntektsmodell tar utgangspunkt i at aksjonærer flest bryter straffeloven, stjeler selskapenes inntekt og begår skattesvik. Og politikerne biter på. Tre ansatte i Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig tatt til orde for at inntektsulikheten i Norge er betydelig større enn tidligere offisiell statistikk har avdekket (SSB analyse 2020/13). Artikkelforfatterne påstår at skattesystemet er regressivt og i strid med Stortingets forutsetning om at skattytere skal betale skatt etter evne. Journalister og politikere har ukritisk kastet seg på og slukt rått denne såkalte nye «viten». Rødt er «forferdet», SV kaller det et «jordskjelv inn i debatten om ulikhet» og Arbeiderpartiet har lagt reklamefilm om de rikes inntekter og skatt og fremstiller artikkelpåstandene som sannheten. Verden vil bedras og politikken skal polariseres. (…) Det sies det finnes tre typer av løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Vi må bare håpe at neste års skattedebatt blir på et mer informert nivå enn det SSB synes å legge opp til. (dn.no 15.10.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Ukjent skatteadvokat har størst inntekt – foran oljeadvokatene.

(Anm: Ukjent skatteadvokat har størst inntekt – foran oljeadvokatene. Skatteadvokat Thomas Sassan Farhang (48) i advokatfirmaet Kvale har høyest inntekt. Se oversikten med 700 partnere fra de 15 største partnereide firmaene. Blant 700 partnere i de 15 største partnereide advokatfirmaene er det ett navn som stikker seg ut. Partner Thomas Sassan Farhang (48) i advokatfirmaet Kvale hadde klart størst ligningsinntekt med 41,7 millioner kroner i fjor. – Jeg er på vei inn i et møte, og har egentlig ikke noen kommentar til tallene, sier han når DN ringer. (…) På Kvales hjemmeside står det at Farhang er spesialisert innen kjøp og salg av bedrifter, og skatterådgivning. (dn.no 5.11.2019).)

- Innlegg: Ulikhet og fattigdom. (- Gjennomsnittsnordmannen er skatteøkonomisk et tapsprosjekt ved at vedkommende betaler mindre i skatt gjennom livet enn vedkommende mottar i ytelser.) (- Vi bør heie på – ikke «shame» – næringslivsledere som lar beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer det til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser.)

(Anm: Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Ulikhet og fattigdom. Tapping av bedriftene kan sette arbeidsplasser i fare. Aps Hadia Tajik bør heie på – ikke «shame» – dem som skaper arbeidsplasser. På FNs internasjonale dag mot fattigdom, 17. oktober, har Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik et nytt innlegg om ulikhet og skatt. Intet i innlegget rokker ved det som nå er godt belyst, nemlig at Statistisk sentralbyrås (SSBs) nye målsystem er villedende og skjev. (…) Gjennomsnittsnordmannen er skatteøkonomisk et tapsprosjekt ved at vedkommende betaler mindre i skatt gjennom livet enn vedkommende mottar i ytelser. De rikes investeringer og bidrag til samfunnet i virksomheter gjennom selskaper gir grobunn både for lønn til ansatte, skatt i selskapene, utbytteskatt for aksjonæren og formuesskatt. Dette bidraget bør anerkjennes og verdsettes. (…) Det vi bør fokusere på i år og fremover, er å ha et system som fortsatt motiverer til handel, vekst og arbeidsplasser. (…) Vi bør heie på – ikke «shame» – næringslivsledere som lar beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer det til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser, i stedet for å ta det ut til personlig bruk. Og vi bør hegne om de sidene ved skattesystemet som nettopp incentiverer til det. (dn.no 19.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

– De formuende har også krav på rettssikkerhet. (- Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre.)

(Anm: – De formuende har også krav på rettssikkerhet. Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre. (…) – Absolutt ikke. Jeg har ingen kvaler med å ta skattesaker for næringslivet og private. De formuende har også krav på rettssikkerhet, og Grunnloven, menneskerettigheter og EØS-avtalen gjelder for fattig og rik. – Er det heftig å by staten opp til kamp? (…) STILLING Partner i advokatfirmaet Wiersholm. Møterett for Høyesterett. Styremedlem i Wilh. Wilhelmsen Holding. Leder Advokatforeningens skattelovutvalg. (dn.no 16.10.2015).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(AnmSaksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering.

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

- Advokatfirmaet forsvarer seg etter kjempelekkasje. - Vi tilbyr ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndragelse, heter det fra advokatfirmaet Mossack Fonseca.

(Anm: Advokatfirmaet forsvarer seg etter kjempelekkasje. - Vi tilbyr ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndragelse, heter det fra advokatfirmaet Mossack Fonseca. (nettavisen.no 3.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. (- BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen.)

(Anm: Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen. Nicolai Tangen brukte firmaet til luksus­yachten sin, men sier han ikke visste om kundeforholdet. (…) – Vanskelig å sjekke NHH-professor Tina Søreide, som er kjent for sin forskning på korrupsjon, mener Mossack Fonseca aktivt bidro til et stort samfunnsproblem. – Panama-papirene førte til en rekke avsløringer om skatteunndragelse og korrupsjon. Mossack Fonseca var helt sentrale for dem som ønsket hemmelighold, og er et stjerneeksempel på problemet med hemmeligholdsjurisdiksjoner. De som velger å bruke slike selskaper, velger hemmelighold framfor åpenhet. Når de sier det er legitimt, er det ingen måte for oss å sjekke om det stemmer på, sier Søreide til Klassekampen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Her ser de statsministeren bli konfrontert med skatteparadis-avsløringer - i dag går de ut i gatene for å felle ham.

(Anm: Her ser de statsministeren bli konfrontert med skatteparadis-avsløringer - i dag går de ut i gatene for å felle ham. Islendingene om sjokk-avsløringene: - Viser at politikerne ikke har lært noe som helst. (…) Samtidig med at Aftenposten og de andre mediehusene som har vært involvert i avsløringene publiserte sine første saker søndag kveld, viste den islandske tv-kanalen RÚV en timelang dokumentar om statsministerens og flere andre statsråders hittil ukjente selskaper, som er registrert i utenlandske skatteparadiser via det forholdsvis ukjente, men mektige, advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. (- Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus.)

(Anm: Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. Nå er han dømt til 2,5 års fengsel og må betale tilbake pengene han krevde. Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus. Nå er han dømt i samme tinghus for grov korrupsjon og grov utroskap etter å ha presset penger fra boligeiere som prøvde å hindre tvangssalg. (dn.no 15.10.2020).)

- Civita: Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge.

(Anm: Innlegg. Kristin Clemet og Mathilde Fasting Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge. Ja eller nei til formuesskatt? De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Siv Jensen. agens Næringsliv har de siste ukene publisert flere innlegg om formuesskatten. Felles for dem er at de i liten grad er basert på empirisk forskning. Premisset fra dem som gjerne vil beholde skatten, er at den ikke er skadelig, at den bidrar til at velstående mennesker betaler skatt, og at den bidrar til omfordeling. De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig. Derfor brukes det gjerne eksempler eller anekdoter, som blir avvist med argumenter om at skadevirkningene ikke er «bevist». Les også: Ole Gjems-Onstad, BI: La gründerne bare flytte Det er svært komplisert å vise hvordan formuesskatten påvirker investeringer. Likevel er det er klart at formuesskatten påvirker minst to forhold: Formuesskatten påvirker investorers forhold til risiko. Formuesskatten påvirker også ulike eiere og investorer forskjellig, fordi de forskjellsbehandles. De vil altså ha ulike oppfatninger av risiko når de vurderer de samme investeringsmulighetene. (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. (- Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?»)

(Anm: LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. - Dette er veldig alvorlig. Utviklingen må snu. Og det haster, tordner LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Utgangspunktet for norske bedrifter til å lykkes på verdensmarkedet er egentlig det aller beste, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. - Men uten en mer aktiv næringspolitikk lykkes vi ikke, sukker han. Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?» og omtalt av Børsen, bekreftet noe LO har advart mot i lang tid, sier han. (borsen.no 14.9.2020).)

- La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. (- Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler.)

(Anm: Steinar Juel, Civita. La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. I vår var det dyp pessimisme. Nå sier de fleste prognosemakere at utviklingen og utsiktene er bedre enn hva de da mente. Næringslivet tilpasser seg, støtteordninger har holdt inntekter oppe, og forbrukernes vilje til å bruke penger etter at vi fikk det meste av bevegelsesfriheten tilbake, er som før. Markedsaktører svekker kronen når næringslivet har mest behov for det. Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler. (civita.no 16.9.2020).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET?

(Anm: RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET? EN SAMMENLIGNING AV AMBISJON, RESSURSBRUK OG RESULTAT INNEN EKSPORTFREMME MELLOM NORGE, SVERIGE OG DANMARK (menon.no 14.9.2020 - MENON-PUBLIKASJON NR. 85/2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø.

(Anm: Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø. Bø kommune senker formuesskatten for å sikre seg rike innbyggere og nye arbeidsplasser. Den kampen tror skatteprofessor de står i fare for å tape. – Det er et helt uvanlig trekk som nå gjøres og konsekvensene blir spennende å se, sier Ole Gjems-Onstad om skattestuntet i Bø i Vesterålen. I en ny bok går professoren i skatterett hardt ut mot den formuesskatten og mener den skader Norge og er til hinder mot et norsk forretningseventyr som Spotify eller Tesla. Men han har også fått med seg grepet de har tatt i Bø. Der planlegger kommunen som den første i landet å senke formuesskatten. Det gjør den ved å kutte kraftig i den delen av skatten de har styring på. Dermed blir den totale formuesskatten langt lavere der enn det som er vanlig i resten av landet. (nrk.no 19.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. (- Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken.) (- Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever.)

(Anm: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. Dagens Næringsliv frikjent etter samlet vurdering. Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for artikler om eiendomsselskapet Fredensborg AS og eier Ivar Tollefsen. Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever. PFU kom fram til at avisen ikke har brutt god presseskikk. Det kom utvalget fram til etter en samlet vurdering på onsdagens møte. Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken. (journalisten.no 22.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. (- Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger.) (- Dagens Næringsliv avdekket hvordan investorer hadde videresolgt bygårder og leiligheter til Boligbygg med milliongevinst. Saken omfatter nå 500 leilighetskjøp for mer enn 1,4 milliarder kroner.)

- Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. (- Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger.)

(Anm: Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger. Nå må kommunen betale fem millioner kroner etter å ha tapt saken i Oslo tingrett. – Jeg er glad for at vi er blitt hørt, sier Geir-Åge Normannseth i Mano Eiendom til Aftenposten/E24. Ifølge Christian Stang Våland og Robert Lund i Kvale Advokatfirma, som har representert selskapet, er dommen som forventet. – Handelen skjedde til fornuftige verdier og på markedsmessige vilkår, sier Våland. Oslo kommune, som er dømt til å betale fem millioner kroner i sakskostnader, vurderer å anke dommen. Bakgrunnen for saken er at Dagens Næringsliv avdekket hvordan investorer hadde videresolgt bygårder og leiligheter til Boligbygg med milliongevinst. Saken omfatter nå 500 leilighetskjøp for mer enn 1,4 milliarder kroner. (aftenposten.no 10.10.2020).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. DETTE ER SAKEN: Oslo kommunes Boligbygg kjøpte leiligheter av Carl Thomas Andersson. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. (- Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett.)

(Anm: Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. Påstanden om at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er boligspekulant, er av flere årsaker fullstendig skivebom. Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett. (dn.no 15.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Milliardene og milliardærene. (- De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet.)

(Anm: Milliardene og milliardærene. De rikeste blir stadig rikere. Og de slipper stadig billigere unna. (…) De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet. (…) Verden har sett en dobling i antall milliardærer siden finanskrisen for ti år siden, ifølge Oxfams beregninger. I tillegg til at de nyter godt av kutt i omfordelende skatter, skjuler de rikeste svimlende beløper fra skattemyndighetene, i skatteparadiser. (dagsavisen.no 21.1.2019).)

(AnmStatistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Står vårt digitale fortrinn for fall? (- Verdens mest digitaliserte land. Verdens rikeste land. Verdens lykkeligste land. Smak litt på det.) (- Det er ikke oss, skriver Kjetil Thorvik Brun.) (- Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den.) (- Det må vi endre.)

(Anm: Står vårt digitale fortrinn for fall? (…) Norge faller fra 2.plass til 7.plass på adopsjon av ny teknologi, og vi tar også steget ned fra pallen på bruk av skytjenester. På omfang av IKT-sektoren er vi på 21. plass av 27. totalt, og vi har en 20.plass på patentering. Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den. Det må vi endre. (…) Det blir nå viktig at vi ikke blir selvtilfredse med sammenligningen, og da mister et forsprang som er helt nødvendig. Covid-19 er en tragedie for mange i befolkningen, og det er svært kritisk for næringslivet. Samtidig representerer dette en mulighet for oss gitt at vi har en mer moden digitaløkonomi enn mange andre. Nå er tiden for å også orientere seg ut av landet og gi gass. (abelia.no 23.7.2020).)

- Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020.

(Anm: Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020. Under Abelia Live ble omstillingsbarometeret 2020 lansert. Her ser du filmene fra arrangementet. (abelia.no 13.8.2020).)

- Markedsmakt og teknologi. (- Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. (- Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun.)

(Anm: Markedsmakt og teknologi. Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun. Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi må ta oss tid til å vurdere hvordan vi kan og ønsker å påvirke den. Det norske skolesystemet er stort nok til å utøve betydelig markedsmakt, og digitale læringsressurser og -læringsmidler vil bli stadig viktigere i opplæringen. I tillegg ser vi tegn til at teknologi i stadig større grad blir et politisk spørsmål, og i det siste til og med har entret den geopolitiske diskursen for fullt. Det med god grunn. Hvordan beskytter vi personvernet vårt, og hvordan ivaretar vi tillit og rettferdighet i benyttelsen av kunstig intelligens? Hvordan sikrer vi at ingen selskap får så stor markedsmakt at det er til hinder for konkurranse og annen nyskaping? Det er spørsmål som bør diskuteres i alle klasserom dersom vi skal gi de unge et grunnlag for å forstå den verden de beveger seg inn i, og forberede dem på å møte samfunnet som selvstendige, kritiske individer. Da er det alvorlig at pilene peker nedover for digital bruk og kompetanse i befolkningen, ifølge Abelias omstillingsbarometer. (abelia.no 28.8.2020).)

- Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. (- Det er nok et udtryk for, at denne krise er anderledes, end dem vi normalt ser,« siger Troels Kromand Danielsen, cheføkonom i Nykredit.)

(Anm: Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. Den positive udvikling på boligmarkedet herhjemme har overrasket økonomerne, men den er langtfra unik. Priserne stiger mange steder i den vestlige verden. Mange steder i den vestlige verden buldrer boligpriserne opad trods coronakrisen, der har sendt ledigheden op og økonomierne i dørken. Udviklingen vidner ifølge økonomer om, at coronakrisen endnu ikke har ramt den typiske boligkøber. (…) I Norge ligger huspriserne ifølge de norske ejendomsmægleres brancheforening, Eiendom Norge, 5 pct. højere end for et år siden. Der blev solgt næsten 45 pct. flere boliger i juli end i juli 2019. (finans.dk 31.8.2020).)

- ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? (- Egentlig ikke…)

(Anm: ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? Egentlig ikke… (botrend.no 13.7.2016).)

- Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris.

(Anm: Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris. Helt ekstremt. Meglersjef er fremdeles bekymret for utviklingen. Sjekk hva boligene gikk for i din by. (…) 13 kvadrat ble for lite for Berglid, men budrunden endte likevel 300.000 kroner over prisantydning og dermed over 169.000 kroner per kvadratmeter. (aftenposten.no 4.9.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- De små, elendige leilighetene.

(Anm: Therese Sollien, kommentator. De små, elendige leilighetene. Denne uken pirket arkitekt Camilla Moneta borti noe som har irritert mange – meg inkludert: Kjøkkenet som forsvant. De knøttsmå soverommene. Manglende bodplass. Hvor lenge kan man leve sånn? (…) I 2012 kom en 118 sider lang stortingsmelding under navnet «Gode bygg for eit betre samfunn». Det var den første stortingsmeldingen som ble lagt frem om byggepolitikk. (…) Det handlet blant annet om å gjøre de allerede godt isolerte bygningene som fulgte av byggeforskriften TEK10, enda tettere og bedre isolert i den kommende byggeforskriften TEK17. Grunnen var behovet for energieffektivitet. (…) I levekårsundersøkelsen er trangboddhet definert som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer som bor der. (aftenposten.no 12.9.2020).)

- Forbud mot småleiligheter driver prisene i været. (- Den eneste løsningen blir å øke byggingen, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.)

(Anm: Forbud mot småleiligheter driver prisene i været. Oslo Høyre foreslår å lette på forbudet mot å bygge små leiligheter i de sentrale områdene, men de rødgrønne frykter at det vil gi dårligere bymiljøer. (…) Det er i dag ikke lov å bygge mindre leiligheter enn 35 kvadratmeter i de sentrale Oslo-bydelene. Det driver opp prisene, mener bransjen. – Den eneste løsningen blir å øke byggingen, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (tv2.no 19.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien.

(Anm: Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien. – Det er vel heller ingen grunn til å tro at situasjonen vil bedres nå som mange opplever et stort inntektstap, sier Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen. Halvparten av leietakere synes det er vanskelig å stille med depositum, mens 27 prosent oppgir at det er umulig, ifølge en fersk undersøkelse gjort av utleieplattformen Husleie.no. (…) Les også: Derfor krever de lavere husleie (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig.

(Anm: Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig. Bystyrerepresentant og nestleder i finansutvalget. Øystein Sundelin (H) reagerer sterkt på at familier som i en årrekke har bodd i samme kommunale leilighet, kastes ut. (dagsavisen.no 19.9.2020).)

- Hvor har det blitt om drømmen om alternative boformer?

(Anm: Hvor har det blitt om drømmen om alternative boformer? Du og jeg og Finn.no. I høst har jeg tenkt på å flytte. En tanke i takt med, eller født av tidens ånd. For tiden er nemlig boligmarkedet en het potet i flere betydninger. Boligmarkedet er under heftig debatt, og kritiseres for manglende regulering og for å forsterke sosiale forskjeller. Samtidig melder boligmeglere begeistret om et glødende marked og stadige prisøkninger. Det første følger av det siste, naturligvis. (klassekampen.no 12.10.2020).)

- Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. (- Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg.)

(Anm: Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. Utleie av kommunale boliger til vanskeligstilte er en pengemaskin for Oslo kommune. Det vil Leieboerforeningen ha en slutt på. Den gamle kommunale villaen med egen brygge ved Oslofjorden har stått til forfall og vært ubebodd i over to år. Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg. (dn.no 20.9.2020).)

- Regjeringen vil gi kommuner rett til å legge ned boligstiftelser. (- Stiftelser frykter privatisering.) (- TUSENVIS AV BOLIGER PÅ SPILL)

(Anm: Regjeringen vil gi kommuner rett til å legge ned boligstiftelser. Stiftelser frykter privatisering. TUSENVIS AV BOLIGER PÅ SPILL. FRYKTER STORSALG: Kathrine Standal i Svartlamoen boligstiftelse mener regjeringen ønsker å lempe tusenvis av leiligheter som i dag eies av kommunale boligstiftelser i hendene på private investorer. SALG? Flere tusen kommunale leiligheter, til sammen verdt milliarder, ligger i potten når regjeringen vil endre stiftelsesloven. – Dette er et reinspikka forsøk på snikprivatisering fra regjeringen, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse. (klassekampen.no 12.10.2020).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. (- Sidan august har ho ikkje klart å betale heile husleiga på 8.200 kroner i månaden, og i slutten av november må ho flytte ut.) (- Ikkje rike foreldre.) (– For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i ein epost. – Det kan verke lite rettferdig dersom nokon får finansiert utdanninga si med dagpengar når dei fleste må eigenfinansiere studieløpet, meiner statsråden.)

(Anm: Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. Hotelltilsett Nathalie Mercadal bestemte seg for å ta høgare utdanning. Det straffa seg då ho vart korona-permittert. (…) Ikkje rike foreldre – Hadde dette vore like rettferdig om det ramma barna til Erna Solberg og politikarane? Dette er opp til politikarane, og dei høyrer ikkje, seier ho fortvila. (…) Arbeidsministeren svarer (…) Henrik Asheim (H) viser til at ein må vere såkalla reell arbeidssøkar for å få dagpengar frå Nav. Då må ein vere arbeidsfør, villig til å ta kva som helst arbeid kor som helst landet og delta på tiltak. Ein skal også aktivt søke jobbar. – For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i ein epost. – Det kan verke lite rettferdig dersom nokon får finansiert utdanninga si med dagpengar når dei fleste må eigenfinansiere studieløpet, meiner statsråden. (frifagbevegelse.no 19.11.2020).)

- Regjeringa blar opp for å betre studentane si psykiske helse. Foreslår å legge 10 millionar ekstra på bordet for ulike tiltak.

(Anm: Regjeringa blar opp for å betre studentane si psykiske helse. Foreslår å legge 10 millionar ekstra på bordet for ulike tiltak. Khrono har den siste tida skrive fleire saker om studentane som er mykje meir aleine og har mindre sosial kontakt dette studieåret. Blant anna rapporterer ei rekke universitet og høgskular om at dei er uroa for studentane si psykiske helse. I eit lengre intervju med Khrono uttrykte også forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H) uro for situasjonen. No foreslår regjeringa å gi 10 millionar kroner ekstra til tiltak som kan bidra til å betre situasjonen. (khrono.no 10.11.2020).)

- Vil du hjelpe oss, Bent Høie? Vi studenter trenger mer enn noen gang en helseminister som forstår oss og tar studenters psykiske helse på alvor. (- Hele 45 prosent sier at de har følt seg så nedstemt at de har hatt behov for å snakke med noen om det.)

(Anm: Vil du hjelpe oss, Bent Høie? Vi studenter trenger mer enn noen gang en helseminister som forstår oss og tar studenters psykiske helse på alvor. Bent Høie, la meg ta deg med inn i den brutale virkeligheten. Over halvparten av studentene sier at de har slitt med å henge med på studiet som følge av koronasituasjonen. Hele 45 prosent sier at de har følt seg så nedstemt at de har hatt behov for å snakke med noen om det. (nrk.no 12.10.2020).)

(Anm: Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. Undersøkelse om psykisk helse blant studentmedlemmer. 10-16. JUNI 2020 (tekna.no).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).

- Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier.

(Anm: Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier. Det visar en ny studie från Karolinska Institutet som publiceras i onlinetidskriften BMJ Open. I den registerbaserade studien ingick alla personer mellan 18 och 39 år som bodde i Sverige under åren 1993-2011, ungefär fem miljoner individer. Man vet sedan tidigare att självmordsrisken är lägre hos högutbildade än hos lågutbildade. För att ta reda på studietidens inverkan valde forskarna därför att fokusera på jämförelsen mellan personer som studerar på universitet eller högskola och personer som tidigare genomfört sådana studier. Hos studenter var risken för självmord mer än fördubblad jämfört med personer som tidigare studerat, även efter att forskarna justerat för faktorer såsom ålder och tidsperiod. (ki.se 3.4.2017).)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993–2011. Conclusions Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open 2017;7:e014264.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(AnmIntelligenskvotient, eller IQ (fra engelsk intelligence quotient), er et mål på en persons intelligens. (no.wikipedia.org).)

- Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function) (De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen.)

(Anm: - Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- En longitudinell studie på økonomiske vanskeligheter og mental helse i et nasjonalt utvalg av britiske studenter. (Abstrakt.) (- Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom økonomiske vansker og dårlig mental helse hos studenter, men mest forskning er tverrsnitt.) (- Angst og alkoholavhengighet forutser også en forverring av den økonomiske situasjonen som indikerer et toveis forhold.) (-Økonomiske vanskeligheter ser ut til å føre til dårlig mental helse hos studenter med mulighet for at en ond syklus skal oppstå.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (- Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord.)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm, Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

- Hvem har Oslo plass til, egentlig? Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo. (- Men det er leit for byen vår at den ikke har plass til de som ikke tjener lite nok til kommunal bolig, og de som tjener for lite for å leie i det åpne markedet.) (- Gjennom en rekke saker har Dagsavisen satt søkelyset på familier som faller mellom to stoler. Felles for disse tre tilfellene er at kommunen har vurdert at de ikke lenger har krav på å bo i det som har vært deres hjem gjennom flere år.)

(Anm: Hvem har Oslo plass til, egentlig? Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo. Men det er leit for byen vår at den ikke har plass til de som ikke tjener lite nok til kommunal bolig, og de som tjener for lite for å leie i det åpne markedet. – Vi fikk ikke hjelp, sa 16-år gamle Maryam Amiri til Dagsavisen onsdag. – Jeg føler at jeg ikke er verdt noen ting, sa Kemal Bakii til Dagsavisen i starten av september. – Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sa Kenneth Lødding til avisa i sommer. Gjennom en rekke saker har Dagsavisen satt søkelyset på familier som faller mellom to stoler. Felles for disse tre tilfellene er at kommunen har vurdert at de ikke lenger har krav på å bo i det som har vært deres hjem gjennom flere år. Familien Lødding har plutselig fått en for stor leilighet. Familien Bakii har fått fast inntekt som overstiger grensa, og familien Amiri tjener visst også for mye for leiligheten de har hatt på Bjørndal i Oslo. (dagsavisen.no 17.9.2020).)

- Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. (- Problemet er at det vil koste dyrt.)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(AnmFattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Advarer mot fuktfelle: - Folk tror de sparer 500.000, men reduserer husets verdi med samme sum. (- Ifølge en undersøkelse Folkehelseinstituttet gjorde for noen år siden, er det fuktproblemer i ett av tre norske hus.) (- Man må følge forskriftene, men det gjør ikke folk flest. Så de som selger dette må opplyse om at folk må følge forskriftene og ikke tøyse.) (- Han er tvilende til at kundene blir godt nok informert.)

(Anm: Advarer mot fuktfelle: - Folk tror de sparer 500.000, men reduserer husets verdi med samme sum. (…) Mangelfulle opplysninger om fuktproblemer er den vanligste årsaken til konflikter mellom boligkjøper og -selger. Ifølge en undersøkelse Folkehelseinstituttet gjorde for noen år siden, er det fuktproblemer i ett av tre norske hus. (…) Ifølge flere byggtekniske eksperter Nettavisen har vært i kontakt med, oppstår problemene fordi mange pusser opp selv, når de skal gjøre om gamle kjellere til oppholdsrom. Da kan det virke forlokkende å velge løsninger som er enkle. Det kan bli dyrt. - Folk pusser opp selv og tror de sparer, mens de egentlig heller reduserer husets verdi med 500.000, sier taksmann Jørn Brath, leder i Takstsentralen, et nettverk av 300 taktsmenn. (…) Han er tvilende til at kundene blir godt nok informert. - Man må følge forskriftene, men det gjør ikke folk flest. Så de som selger dette må opplyse om at folk må følge forskriftene og ikke tøyse. (nettavisen.no 4.10.2020).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

– UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. (– Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.) (- Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken.) (– Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren.)

(Anm: – UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. Her er deres tips til de 6500 studentene som fortsatt er på boligjakt. VG har tidligere skrevet om kampanjen «Min drittleilighet», som deler bilder og historier fra utleiemarkedet i sosiale medier. En fellesnevner i historiene er at det sjeldent er utleier som kommer best ut av dem. – Uakseptabelt at studenter utnyttes, sier de. – Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken. – Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren. (…) – Dersom vi skal få prisene ned både på kjøp og leie av bolig, må det bygges flere boliger. Både vanlige og studentboliger, konstaterer «boligministeren» Astrup. – Alle de store byene må jobbe med dette, men særlig Oslo kommune må skjerpe seg. Det reguleres altfor få nye boliger, og det gjør at etterspørselen blir høy og tilbudet lavt. Da skyter prisene i været. (vg.no 19.8.2020).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin.

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo.

(Anm: Paul BoxillPaul Boxill, administrerende direktør i Bate boligbyggelag – Stavanger, Sandnes og Haugesunds-regionen. Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo. Oljekrise og boligprisfall svekker mor og fars evne til å hjelpe unge med boligkjøp i Stavanger-regionen. Kommunal kausjon kan erstatte «foreldrebanken» og gjøre leie-eie-ordninger mulig. (…) Selv om vi har hatt en negativ prisutvikling i Stavanger-regionen de siste årene, er inngangssummen fortsatt enorm for unge etablerere. Ferske i arbeidslivet og fulle av pågangsmot, men med lite annet enn studielån å vise frem for banken, stopper drømmen like fullt i egenkapitalkravet. Med mindre de er sponset av mor og far. (vg.no 2.9.2020).)

- En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. (- Single sliter mest på boligmarkedet.)

(AnmEn fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Er det mulig å unngå en drittleilighet? (- Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne.)

(Anm: Elisabeth Handeland Helberg og Siri Jones Gaaseide, saksbehandlere, JURK, Juridisk rådgivning for Kvinner. Er det mulig å unngå en drittleilighet? I dag leies mange boliger i norske storbyer ut til svært høye priser. Nylig belysning av temaet viser imidlertid at mange utleiere jager profitt, framfor å leie ut akseptable boliger. Det er et problem. RETTIGHETER: JURK møter sårbare leietakere hver dag. Vi ønsker derfor å informere om deres rettigheter, og hjelpe dem med å hevde sin rett overfor sine utleiere. Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne. (dagbladet.no 3.9.2020).)

– Drittleiligheter og griske utleiere. (- Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. (Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo.)

(Anm: Drittleiligheter og griske utleiere. Dagens studenter fortjener bedre behandling, og forutsigbarhet i en hektisk og økonomisk trang hverdag. Den siste uken har det blitt lagt stort fokus på det mange velfortjent betegner som «drittleiligheter» på sosiale medier og i media. Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo(…)Kommunen kan bli bedre til å forstå det skrikende behovet som oppstår hver studiestart etter flere studentboliger og tilrettelegge deretter på en forutsigbar måte. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m² (dagsavisen.no 30.7.2020).)

- Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. (- E-posten og avtalen er ekte.) (- Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden.) (- Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken.) (– Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer.)

(Anm: Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. (…) Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. Denne uka ble det delt flere innlegg på sosiale medier om at boligutleieren Heimstaden hadde inngått et samarbeid med politiet. Heimstaden er Norges største private utleier av leiligheter med over 4 000 utleieleiligheter. Blant dem som delte påstanden om samarbeidet mellom uteleieren og politiet i går var instagram-kontoen @min_drittleilighet med over 23 000 følgere. Kontoen drives av kampanjen Reduser husleia. (…) Kontoen er kjent for å dele bilder og erfaringer fra dårlige utleieboliger og leieforhold. (…) E-posten og avtalen er ekte Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden. Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken. – Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer. (nrk.no 4.9.2020).)

- HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! (- Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere.)

(Anm: HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! Hanna Asefaw (25) og Ninthu Paramalingam (22) er lei av utleiere som utnytter uerfarne leietakere. Slik tok de grep. – En drittleilighet trenger ikke bare være et sted som holder dårlig standard. Det kan også være en leilighet som leies ut til blodpris, eller en leilighet der utleier utøver maktmisbruk, forklarer Hanna Asefaw – en av flere unge som står bak kampanjen «Reduser husleia». Det begynte som en underskriftskampanje i Oslo, men etter at gruppen opprettet instagramkontoen @min_drittleilighet har det tatt helt av. Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere. (tv2.no 23.8.2020).)

- Utbyggingen av E18 er et generasjonssvik.

(Anm: Emre Gjul-Jensrud (17) Klima- og miljøansvarlig i AUF Oslo. Utbyggingen av E18 er et generasjonssvik. Arbeiderpartiet sørget 24. august for at Fylkesrådet i Viken tok et byks i feil retning. Å bygge ut motorveien inn mot Oslo er dårlig klimapolitikk. Vi mener at utbyggingen av E18 vil bidra til dårligere luft og mer utslipp i Oslo og Akershus i flere tiår fremover. Det er et svik mot oss 40.000 unge som streiket for klimaet. (aftenposten.no 28.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

- Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn». Bosetting av flyktninger er blitt lønnsomt for enkelte kommuner.

(Anm: Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn». Bosetting av flyktninger er blitt lønnsomt for enkelte kommuner. – Stykkpris ga oss et betydelig inntektsløft. Dessverre varte det ikke så lenge, sier rådmann Jens Betsi i Vadsø kommune. Tidligere i år ble det klart at minst 112 kommuner i hele landet er klar for å ta i mot asylsøkere fra Moria-leiren i Hellas. (…) Staten gir kommunene økonomisk støtte for å bosette flyktninger, men kommunenes kostnader til dette er svært ulike.  - Vadsø er kommunen i Norge med lavest kostnader pr. bosatt flyktning med 152.262 kroner i 2019. - Voss var dyrest med 932.787 kroner. I 2019 fikk norske kommuner for første gang på 30 år større tilskudd til integrering av flyktninger og enslige mindreårige enn de faktiske utgiftene.(aftenposten.no 18.9.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tollefsens Fredensborg økte overskuddet med 2,5 milliarder. (- Resultat før skatt på 7,2 milliarder kroner mot 3,6 milliarder i samme periode året før.)

(Anm: Tollefsens Fredensborg økte overskuddet med 2,5 milliarder. Ivar Tollefsens konglomerat hadde et svært godt år i 2019. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens holdingselskap Fredensborg 1994 endte fjoråret med et resultat før skatt på 7,2 milliarder kroner mot 3,6 milliarder i samme periode året før. (dn.no 25.6.2020).)

- Fredensborg kjøper seg opp i hotellimperiet Servatur. (- Måneder med coronanedstengte hoteller skremmer ikke Ivar Tollefsen. Nå overtar han halvparten av Kai Mikaelsens hotellimperium på Gran Canaria.)

(Anm: Fredensborg kjøper seg opp i hotellimperiet Servatur. Måneder med coronanedstengte hoteller skremmer ikke Ivar Tollefsen. Nå overtar han halvparten av Kai Mikaelsens hotellimperium på Gran Canaria. (…) Fredag i forrige uke signerte Ivar Tollefsens Fredensborg kontrakten som gjør eiendomsgiganten og Mikaelsen til likeverdig 50/50-eiere av hotellimperiet Servatur. Sammen har de betydelige vekstambisjoner for selskapet. (…) Totningen er eiendomskongen som kun har gått på ungdomsskolen. (…) I 2013 dukket Servatur opp som et konkursbo etter tidligere Faktor Eiendom, og Mikaelsen tok kontakt med DNB som hadde oppdraget med å selge. (finansavisen.no 25.6.2020).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).

- Norwegian Property hentet 1,1 milliarder til kjøpet av Veidekke Eiendom. Midlene skal brukes på Veidekke Eiendom, som Npro kjøper sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union. (- Veidekkes eiendomsvirksomhet omfatter rettigheter til å bygge 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige.)

(Anm: Norwegian Property hentet 1,1 milliarder til kjøpet av Veidekke Eiendom. Midlene skal brukes på Veidekke Eiendom, som Npro kjøper sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union. (…) Npro og Tollefsen tar 85 prosent I juni ble det kjent at Npro kjøper Veidekke Eiendom sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union Real Estate Fond III Holding, et fond etablert av næringsmeglerhuset Union. Npro og Fredensborg tar 42,5 prosent hver og Union de resterende 15 prosentene. Prislappen ble på 7,7 milliarder kroner på gjeldfri basis, men selskapsverdien inkludert arbeidskapital, skatt og andre gjeldsposter var 8,75 milliarder. Veidekkes eiendomsvirksomhet omfatter rettigheter til å bygge 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige. (finansavisen.no 24.8.2020).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ivar Tollefsen (no.wikipedia.org).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 15.7.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen.

(Anm: Ivar Tollefsen. Ivar Erik Tollefsen (født 23. juni 1961 i Oslo) er en norsk forretningsmann, investor og forfatter, kjent fra foretakene Fredensborg og Heimstaden.[1][2] Han har deltatt i flere ekspedisjoner og kjørt Rallycross rundt om i verden.[3]  (…)  Ivar Tollefsen er grunnlegger og eier av Fredensborg AS, et norsk investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig.[4] Før dette selskapet ble grunnlagt, driftet han Tollefsen Enterprises AS, som gikk konkurs på 1980-tallet.[5]  Fredensborg kjøpte sin første bygård i 1994 med 20 leiligheter i Møllerveien 4 i Oslo. I 2001 inngikk Tollefsens Fredensborg AS sammen med Jan Petter Collier en avtale med Oslo kommune, i regi av det borgerlige byrådet, hvor de fikk kjøpe 1 744 sykehusboliger for 715 millioner NOK. Erling Folkvord mener dette var en lukrativ avtale, og at en torpedo kan ha vært involvert.[5][6][7] Tollefsen har vært utsatt for kritikk for å ikke ha meldt fra om leieboeres rett på kjøp av leilighet til 20 % rabatt ved seksjonering.[8] Dette gjaldt over 1 000 leietakere, hvorav ingen fikk tilbud om dette fra Tollefsens selskap Heimstaden.[9] I desember 2018 anmeldte Rødt Oslo ham for elleve brudd på Markedsføringsloven, blant annet på grunn av annonser på Finn.no som oppga større arealer enn det som var oppført i plantegningene for leilighetene.[10][11][12][13] Fredensborg har bestridt påstandene og straffesaken ble henlagt. Politiet mente saken er sivilrettslig og eventuelt en sak for Forbrukertilsynet.[14]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. (- Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken.)

(Anm: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. Dagens Næringsliv frikjent etter samlet vurdering. Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for artikler om eiendomsselskapet Fredensborg AS og eier Ivar Tollefsen. Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever. PFU kom fram til at avisen ikke har brutt god presseskikk. Det kom utvalget fram til etter en samlet vurdering på onsdagens møte. Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken. (journalisten.no 22.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Enorme forskjeller i boligmarkedet: «Alle» blir boligmillionærer på Østlandet.

(Anm: Enorme forskjeller i boligmarkedet: «Alle» blir boligmillionærer på Østlandet. Her taper man penger hver dag. Mens østlendingene blir millionærer på bolig, selger mange på Sør- og Vestlandet med tap (aftenposten.no 6.9.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018.) (- I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015.)

(Anm: FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Det er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 eide sin egen bolig. Nedgangen er større blant dem som tjener minst. I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015. (klassekampen.no 23.5.2019).)

- Clemets skolesuksess? (- Hovedbildet er ifølge Clemet at «prestasjonene til elever som begynte på skolen etter årtusenskiftet, er betydelig bedre». Mon det?) (- Men de to studiene forteller en annen historie: Andelen elever som opplever ensomhet og utenforskap har ifølge Pisa økt dramatisk fra 2003 til 2018, nærmest en tredobling.)

(Anm: Svein Sjøberg fysiker og skoleforsker Universitetet i Oslo. Clemets skolesuksess? IAftenposten 30. august gir Kristin Clemet nok en gang sin egen versjon av norsk skolehistorie. Hennes kilde er en vag henvisning til «en bok som kom i 2018». Av teksten skjønner man at det dreier seg om Tjue år med TIMSS og PISA i Norge, skrevet av de norske forskerne som har gjennomført disse testene. Den dreier seg om matematikk og naturfag i grunnskolen, og slett ikke om «tilstanden» i norsk skole, slik en leser av Clemets innlegg kanskje vil tro. Hovedbildet er ifølge Clemet at «prestasjonene til elever som begynte på skolen etter årtusenskiftet, er betydelig bedre». Mon det? I de nylig publiserte resultatene fra Pisa 2018 scorer norske elever akkurat på samme nivå som i «kriseåret» 2000, enda de nå går ett år lengre på skolen enn den gang. Resultater som for 20 år siden ble brukt som bevis for skolens elendighet, tjener nå som bevis for kvalitet og fremgang. Clemet skriver at «elevene rapporterer om at skoleklima og læringsmiljø er blitt til dels betydelig bedre». Men de to studiene forteller en annen historie: Andelen elever som opplever ensomhet og utenforskap har ifølge Pisa økt dramatisk fra 2003 til 2018, nærmest en tredobling. Problematisk er det også at andelen norske elever som ekskluderes («fritas») fra Pisa-testen, har steget fra 2,7 prosent i 2000 til hele 7,9 prosent i 2018. Clemets artikkel er, nok en gang, et forsvar for hennes egen reform - og for testing, kartlegging og rangering av elever, skoler og kommuner. Slik at skolemarkedet skal fungere, skolen skal «levere» og «kundene» skal vite hva de får. (aftenposten.no 18.9.2020).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Å leie bolig er en fattigdomsfelle.

(AnmNi av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

- Lykken ved å eie sin bolig. Tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere og leietakere. (- Konklusjon.) (- Tittelen på artikkelen, «Lykken ved å eie sin bolig», må leses som en spissformulering av påstanden om at å eie sin bolig har en rekke fordeler, som går ut over de rent økonomiske. Boligeierne er stort sett mer fornøyde med boligen og omgivelsene. De har et større nettverk og større mulighet for å få hjelp og gir mer hjelp til andre, enn de som leier.) (- En antakelse om at lykken er å eie sin egen bolig, blir delvis bekreftet, men påstanden blir nyansert.)

(Anm: Lykken ved å eie sin bolig. Tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere og leietakere. I boligeierlandet Norge er boligetablering synonymt med å eie sin egen bolig. Diskursen om «å komme inn på boligmarkedet» dreier seg utelukkende om å kjøpe sin første bolig og starte en forventet oppadgående boligkarriere. (…) Konklusjon Tittelen på artikkelen, «Lykken ved å eie sin bolig», må leses som en spissformulering av påstanden om at å eie sin bolig har en rekke fordeler, som går ut over de rent økonomiske. Boligeierne er stort sett mer fornøyde med boligen og omgivelsene. De har et større nettverk og større mulighet for å få hjelp og gir mer hjelp til andre, enn de som leier. Boligeierne er oftere enn leietakerne to voksne i husholdningen, som i tillegg til vanligvis å gi høyere husholdningsinntekt, har en relasjonell side og kan være en emosjonell styrke. Empirien og analysen i artikkelen gir en viss støtte for påstanden om at boligeierne er mest fornøyde og best sosialt integrerte. Tidsskrift for boligforskning01 / 2020 (Volum 3).)

– Problemet er jo at noen få mennesker eier helt sinnssykt mange leiligheter. «Alle» snakker om at boligpolitikken må endres. Men Oda Larsen mener det er på tide å handle, ikke bare snakke. (- Det er viktig å stille spørsmål ved hva som er grunnen til at noen skal betale så utrolig mye for å ha et sted å bo, mens andre har mulighet til å profittere på at alle trenger tak over hodet. – Alle må ha retten til et sted å bo. Det er jo utrolig at det ikke har blitt aktualisert tidligere.)

(Anm: – Problemet er jo at noen få mennesker eier helt sinnssykt mange leiligheter. «Alle» snakker om at boligpolitikken må endres. Men Oda Larsen mener det er på tide å handle, ikke bare snakke. Hvem: Oda Sofie Heien Larsen Hva: Styreleder i Norges Sosiale Forum (NSF) Hvorfor: Arrangerte Globaliseringskonferansen med boligpolitikk som tema. Dere er veldig opptatt av boligpolitikk, hvorfor er det så viktig? – Jeg tror det er en sak veldig mange kan kjenne seg igjen i. Det er viktig å stille spørsmål ved hva som er grunnen til at noen skal betale så utrolig mye for å ha et sted å bo, mens andre har mulighet til å profittere på at alle trenger tak over hodet. – Alle må ha retten til et sted å bo. Det er jo utrolig at det ikke har blitt aktualisert tidligere. Og det som er kult å se nå, er at kravet om endringer i boligpolitikken har kommet fra så mange forskjellige steder. Byrådet i Oslo har satt i gang en del bra tiltak, man har fått Reduser Husleia som har gjort en kjempejobb i å skape en folkelig kampanje, og Tøyen Boligbyggelag og flere andre aktører fra ulike deler av samfunnet som vil det samme. (dagsavisen.no 8.9.2020).)

- Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa.

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

- Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger.

(AnmSå sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk.

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Må boliger i Oslo være så dyre som de er nå? (- En leilighet på 50 kvadratmeter i en av de eldre bydelene i Oslo - for eksempel Sagene - som kostet 400.000 kroner i 1995, koster i dag 4,5 millioner. Den har med andre ord blitt 11 ganger dyrere på 25 år. Den er ikke unik, de mest sentrale bydelene har hatt en veldig sterk prisvekst.)

(Anm: Erling Dokk Holm Førsteamanuensis ved NMBU. PRISVEKST. Må boliger i Oslo være så dyre som de er nå? Hvis boligprisene fortsetter å stige som de har gjort de siste 25 årene, vil det meste av byen være forbeholdt de med høye lønninger og velstående foreldre. Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved NMBU og skriver om arkitektur og byutvikling i Aftenposten. Fra 1995 til i dag har prisene på leiligheter i Oslo og Bærum steget med 900 prosent. Mange har steget mer. En leilighet på 50 kvadratmeter i en av de eldre bydelene i Oslo - for eksempel Sagene - som kostet 400.000 kroner i 1995, koster i dag 4,5 millioner. Den har med andre ord blitt 11 ganger dyrere på 25 år. Den er ikke unik, de mest sentrale bydelene har hatt en veldig sterk prisvekst. Hvis boliger i dette området fremover har en årlig prisvekst på syv prosent, tar det 12 år før denne leiligheten bikker 10 millioner. (aftenposten.no 3.10.2020).)

- Snillisme 2020.

(Anm: Snillisme 2020. Snillisme i Norge i dag handler om rausheten mot de rikeste, ikke at vi er «for snille» mot dem som har minst fra før. (dagsavisen.no 2.10.2020).)

- Frihet og marked er ikke det samme. (- Civita-leder Kristin Clemet sammenligner markedet for velferd med det å velge olivenolje i butikken.) (- Hun konkluderer med at alt må være fritt inntil noe annet er bestemt. Jeg mener det er motsatt.)

(Anm: Sigrun Gjerløw Aasland, nestleder, tankesmien Agenda. Frihet og marked er ikke det samme. Overbevis meg gjerne om at konkurranse gjør kvaliteten bedre og prisen lavere innen helse, omsorg og barnehager. Men å redusere diskusjonen til å handle om mer eller mindre frihet, er både feil og fordummende. Sigrun Gjerløw Aasland (bildet) svarer Kristin Clemet om valgfrihet. Overbevis meg gjerne om at konkurranse gjør kvaliteten bedre og prisen lavere innen helse, omsorg og barnehager. Men å redusere diskusjonen til å handle om mer eller mindre frihet, er både feil og fordummende. På høyresiden gjøres det nå en iherdig innsats for å klistre privat velferd til generell frihet. Civita-leder Kristin Clemet sammenligner markedet for velferd med det å velge olivenolje i butikken (Aftenposten 4. oktober). Hun konkluderer med at alt må være fritt inntil noe annet er bestemt. Jeg mener det er motsatt. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Når blir valg­friheten farlig? (- Ikke begrenset av lommeboken.) (- Det er liten strid om olivenoljer og trafikkregler i Norge.)

(Anm: Kristin Clemet leder tankesmien Civita. Når blir valg­friheten farlig? Det skal medgis: Av og til er det vanskelig å velge. Når jeg er i butikken og kan velge mellom 50 forskjellige olivenoljer, er det lett å bli litt matt og gripe til den samme oljen som jeg kjøpte sist. Men selv om det er vanskelig å velge, er jeg sikker på at jeg foretrekker 50 olivenoljer fremfor én. Mennesker er forskjellige, og alle liker ikke det samme. Det er dessuten­ vanskelig å se for seg hvordan vi skal hindre kreative sjeler fra å prøve å produsere en enda bedre olivenolje enn dem vi har fra før. (…) I den gamle Østblokken var det bare eliten som kunne handle i butikker med et visst vareutvalg. Folk flest måtte stå i lange køer og hadde knapt noe å velge­ mellom da de kom frem. (…) Ikke begrenset av lommeboken Det er liten strid om olivenoljer og trafikkregler i Norge. Men foran valget i 2021 vil likevel valgfrihet bli et sentralt tema. Skal vi kunne velge skole, barnehage, sykehjem, hjemmehjelp og sykehus selv - eller skal kommunene og staten bestemme for oss? (aftenposten.no 3.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Vi fortjener å eie et hjem. Synes vi virkelig at det er greit at 1 million nordmenn mest sannsynlig aldri vil eie en egen bolig? (- Det mest provoserende er at pristrykket på boligmarkedet, som i dag ene og alene skapes fra investoreliten i Norge, setter opp en mur mellom oss unge og muligheten til å eie et hjem.)

(Anm: Henrik Drivenes, leder av Ungdomsrådet i HK. Vi fortjener å eie et hjem. Synes vi virkelig at det er greit at 1 million nordmenn mest sannsynlig aldri vil eie en egen bolig? (…) I Norge er vi ca. 5,3 millioner innbyggere. (…) Det overhengende problemet med den norske boligpolitikken, er at den i praksis ikke finnes. Det er et overordnet mål om at flest mulig skal eie et hjem. Derfor har man gitt massive skattefordeler til boligeiere. Blant annet rentefradrag på sekundærboliger. Denne vridningen av skattepolitikken i Norge har gjort at boligene ikke lengre er blitt til hjemmene våre, de er blitt til spekulasjonsobjekter. (…) Det mest provoserende er at pristrykket på boligmarkedet, som i dag ene og alene skapes fra investoreliten i Norge, setter opp en mur mellom oss unge og muligheten til å eie et hjem. (dagbladet.no 31.8.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene. (- IKKE HØR PÅ DEM: Finansminister Jan Tore Sanner (H) bør lukke ørene fra dem som krever strengere regler for å få boliglån, og som vil ha mindre investeringer i boligbygging.)

(Anm: Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene. IKKE HØR PÅ DEM: Finansminister Jan Tore Sanner (H) bør lukke ørene fra dem som krever strengere regler for å få boliglån, og som vil ha mindre investeringer i boligbygging. (…) - I år bygges 20.000 bare nye boliger, eller 2/3 av boligbyggingen i 2016. Det investeres altså for lite i nye boliger. - Boligrenta er rekordlav og ligger under to prosent. Med så lav rente bør det bli lettere å få lån, ikke vanskeligere. Et boligprisfall har vært spådd om igjen og om igjen de siste 20 årene. Men den historiske erfaringen er at boligprisene har økt og at det har vært mye mer lønnsomt å eie, enn å leie. Dessuten tapte bankene knapt penger på private boliglånskunder selv i krisetidene på slutten av 1980-tallet og under finanskrisen. (nettavisen.no 14.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Lederen av en av Norges største boligbyggere kjenner seg overhodet ikke igjen i beskyldninger politikere har rettet mot bransjen. (- Men sosial boligbygging er ikke vår jobb, det er en offentlig oppgave.)

(Anm: Lederen av en av Norges største boligbyggere kjenner seg overhodet ikke igjen i beskyldninger politikere har rettet mot bransjen. Fungerende byutviklingsbyråd Arild Hermstad (MDG) i Oslo er en av dem som har gått ut med til dels harde beskyldninger mot norske boligbyggere. (…) - Vi vil bygge det folk vil ha, men nå driver leilighetsnormen oss i retning av å bygge for mange store leiligheter. (…) Ikke vår jobb - Dere har ifølge Hermstad selv muskler nok til mer sosial boligbygging? - Men sosial boligbygging er ikke vår jobb, det er en offentlig oppgave. (nettavisen.no 31.8.2020).)

- Boligtopp slakter Oslo-politikere og Follobanen. (- I mai 2019 advarte Jæger mot at den lave boligbyggingen i Oslo kunne få alvorlige nasjonale konsekvenser.)

(Anm: Boligtopp slakter Oslo-politikere og Follobanen. Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentene langer ut mot politikernes manglende vilje til å bygg boliger og skjønner ikke hvorfor Follobanen i det hele tatt bygges. MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Jæger har en rekke ganger advart mot konsekvensene av at det bygges for få boliger i Norge, spesielt i Oslo. - Dette fører galt av sted, sa Jæger om de lave reguleringstallene i hovedstaden for tredje kvartal i fjor. I mai 2019 advarte Jæger mot at den lave boligbyggingen i Oslo kunne få alvorlige nasjonale konsekvenser. (…) Under torsdagens pressekonferanse om nye igangsettingstall gikk Jæger igjen hardt ut mot Oslo-politikerne, og han advarte mot sosiale utfordringer som følge av for lav boligbygging. (nettavisen.no 16.8.2020).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Håpet var studenthus, men nå skal bygget selges. - Synd at regjeringen ikke tar Oslos studenter mer seriøst, sier næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap).

(Anm: Håpet var studenthus, men nå skal bygget selges. - Synd at regjeringen ikke tar Oslos studenter mer seriøst, sier næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap). Studentene i Oslo har lenge ønsket seg et nytt studenthus. Det håpet de skrulle ligge i St. Olavs gate 32, et gammelt og ærverdig bygg midt i sentrum. Sist Aftenposten omtalte saken, lå alt til rette for dette. Studentsamskipnaden (SiO) og Velferdstinget i Oslo og Akershus hadde signalisert ønsket for politikerne. De fikk full støtte fra bystyret og positive signaler fra regjeringen, som eier bygget. Også universitetene i byen støttet prosjektet. (aftenposten.no 14.9.2020).)

- Regjeringen setter seg selv foran Oslos byutvikling. Aftenposten skrev mandag 14. september om Kommunaldepartementets beslutning om å selge St. Olavs gate 32 på det åpne marked. Som studenttillitsvalgt mener jeg et studenthus midt i Oslo sentrum er en svært god idé.

(Anm: Av Idun Kløvstad Velferdstinget i Oslo og Akershus. Regjeringen setter seg selv foran Oslos byutvikling. Aftenposten skrev mandag 14. september om Kommunaldepartementets beslutning om å selge St. Olavs gate 32 på det åpne marked. Som studenttillitsvalgt mener jeg et studenthus midt i Oslo sentrum er en svært god idé. Velferdstinget har fått støtte fra næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) og tidligere kommunalminister Monica Mæland (H), som i fjor sa i et intervju at studenthus i St. Olavs gate 32 er en svært god idé. Et salg på det åpne marked medfører konkurranse mellom studenter og kjøpesterke særinteresser. Det er vanskelig å tolke Kommunaldepartementets avgjørelse i noen annen retning enn at målet er å tjene mest mulig, uavhengig av hvordan kjøper påvirker bymiljøet og byutviklingen. Det er synd at penger prioriteres over et tiltak som har bred politisk støtte i Oslo, og som vil skape en unik mulighet til å utvikle Oslo for alle som ønsker et levende sentrum. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier at han ikke vil snu, men vi mener Astrup må revurdere helheten ved salget. De positive gevinstene vil kunne bli langt høyere enn å tjene noen ekstra millioner ved et salg i 2021. (aftenposten.no 2.10.2020).)

- Boliger er en viktig del av en ny samfunnskontrakt. Å sørge for et rettferdig og bærekraftig boligmarked krever at vi slutter å diskutere enkelttiltak alene.

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef, Tankesmien Agenda. Forfatter av boken «Det norske hjem – fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt». Boliger er en viktig del av en ny samfunnskontrakt. Å sørge for et rettferdig og bærekraftig boligmarked krever at vi slutter å diskutere enkelttiltak alene. Mange mener det er lite igjen av den rollen som samfunnsbygger som boligsamvirkene hadde i tiårene etter krigen. Heldigvis ser vi nå flere eksempler på det motsatte: Boligbyggelag som Tobb, Bobb, Bate og Obos utvikler modeller som bidrar til et mer inkluderende boligmarked. Leie-til-eie eller boliger med delt eierandel er eksempler. (aftenposten.no 16.9.2020).)

- Selvaag mener bolig-spleiselag mellom Oslo og konkurrenten gjør konkurransen helt umulig. (- Det er steile fronter mellom to av landets største boligbyggere, etter at Obos tok kontakt med Oslo kommune med sin idé: Et nytt boligselskap hvor offentlig og privat kapital går sammen og finansierer kjøp av nye boliger – som deretter selges videre til Oslo-folk til gunstigere betingelser enn markedet ellers byr på.)

(Anm: Selvaag mener bolig-spleiselag mellom Oslo og konkurrenten gjør konkurransen helt umulig. Selvaag Bolig-toppsjef Sverre Molvik liker dårlig at Oslo kommune og Obos nå er i samtaler om å dannet et felles boligselskap. Han frykter offentlige midler vil ruste konkurrenten til å feie utfordrere av banen. – Jeg synes det er veldig rart at kommunen skal gå inn og samarbeide med én aktør på denne måten, sier Molvik. – Jeg synes Selvaag skal konsentrere seg om å selv utvikle noe som er bra, i stedet for å kritisere andre for å forsøke å løse byens boligutfordringer, kvitterer Obos-konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj. Det er steile fronter mellom to av landets største boligbyggere, etter at Obos tok kontakt med Oslo kommune med sin idé: Et nytt boligselskap hvor offentlig og privat kapital går sammen og finansierer kjøp av nye boliger – som deretter selges videre til Oslo-folk til gunstigere betingelser enn markedet ellers byr på. Både byrådet i Oslo og Obos bekrefter overfor E24 at de er i pågående samtaler om å etablere det nye selskapet, som først ble omtalt av Dagsavisen denne uken. (e24.no 1.11.2020).)

- Obos på rett vei - så vidt. Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj tar i Aftenposten 14. september et steg i riktig retning av bedre boligpolitikk. (- Sirajs beskrivelse av en «tredje boligsektor» er feil. En slik boligsektor skal ikke finansieres av det offentlige. Hovedgrepet er at slike boliger skal basere seg på det samme som Siraj foreslår, alternative boligkjøpsmodeller. Og de skal forvaltes slik at lav pris blir igjen i boligen, ikke en gave til første kjøper.) (- Ifølge Bygganalyse går 50 prosent av pris i Oslo til tomt og fortjeneste. Når vi vet at pris kan overstige 100.000 pr. m2 , er dette mye penger. Disse markedsskapte verdiene tilfaller noen få. Mye burde brukes til en mer inkluderende og sosial boligpolitikk. Bidrag fra det offentlige kan komme i tillegg.)

(Anm: Av Stein Stugu rådgiver De Facto medlem formannskapet i Bærum (R). Obos på rett vei - så vidt. Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj tar i Aftenposten 14. september et steg i riktig retning av bedre boligpolitikk. Han vil at det skal åpnes for at kommuner kan stille krav gjennom plan- og bygningsloven om alternative boligkjøpsmodeller. Men i tillegg må det kunne avtales pris og forvaltningsform gjennom utbyggingsavtaler. Slike avtaler er nå forbudt, med ett unntak. I forbindelse med utbyggingen på Fornebu har Bærum, som eneste kommune i landet, fått dispensasjon fra loven. Sirajs beskrivelse av en «tredje boligsektor» er feil. En slik boligsektor skal ikke finansieres av det offentlige. Hovedgrepet er at slike boliger skal basere seg på det samme som Siraj foreslår, alternative boligkjøpsmodeller. Og de skal forvaltes slik at lav pris blir igjen i boligen, ikke en gave til første kjøper. Ifølge Bygganalyse går 50 prosent av pris i Oslo til tomt og fortjeneste. Når vi vet at pris kan overstige 100.000 pr. m2 , er dette mye penger. Disse markedsskapte verdiene tilfaller noen få. Mye burde brukes til en mer inkluderende og sosial boligpolitikk. Bidrag fra det offentlige kan komme i tillegg. (aftenposten.no 26.9.2020).)

- Boliggigant mener myndighetene tar feil om leiligheter for dem uten egenkapital. (– «Leie til eie»-modellen har hittil vært lite brukt, og den ble i fjor lansert av Fredensborg Bolig som første boligutvikler i Oslo.) (- For Fredensborg Bolig kan det resultere i økt salg og flere boliger under bygging.)

(Anm: Boliggigant mener myndighetene tar feil om leiligheter for dem uten egenkapital. Ivar Tollefsen-eide Fredensborg ønsker flere «leie til eie»-leiligheter. Eiendomsgiganten prøver nå å overbevise både Oslo kommune og regjeringen om at Skatteetaten tolker regelverket feil. EIENDOMSBARON: Ivar Tollefsen er daglig leder og eier av omtrent 85 prosent av eiendomsselskapet Fredensborg. – «Leie til eie» tillater oss å bygge flere boliger og bidrar til å øke tilbudssiden i boligmarkedet, skriver Stian Eide Myhre i en e-post. Han er leder for forretningsutvikling i Fredensborg Bolig og har insistert på å svare skriftlig på E24s spørsmål. (…) 30 prosent, ikke 15 «Leie til eie»-modellen har hittil vært lite brukt, og den ble i fjor lansert av Fredensborg Bolig som første boligutvikler i Oslo. (…) Dette mener Fredensborg er feil. Boligselskapet har engasjert advokatfirmaet Bahr, som tidligere i år utarbeidet et notat som argumenterte for at andelen snarere kan være 30 prosent. Med dette notatet i hånd har Fredensborg hatt møter med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Oslo kommune og – ifølge dem selv – en rekke andre organisasjoner der de har gjort den andre parten oppmerksom på det de mener er en feiltolkning. (…) – Når det er sagt, bidrar «leie til eie» til at flere førstegangskjøpere får mulighet til å kjøpe egen bolig. For Fredensborg Bolig kan det resultere i økt salg og flere boliger under bygging. (e24.no 27.9.2020).)

- Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til. (- Det viktigste tiltaket for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er imidlertid å bygge flere boliger der folk vil bo og som folk vil ha.) (- Til det trenger vi hjelp av politikerne.) (- Det er også en illusjon å tro at kommuner og stat, post covid-19, vil ha penger og kompetanse til å bygge nok billige boliger til vanlige folk. Vi frykter derfor at en satsing i offentlig regi alene vil bli for liten, dyr og langsom.)

(Anm: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef, Obos. Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til. Vi tror et krav om at 10–20 prosent av boligene skal tilbys med rimeligere inngangsbillett vil være gjennomførbart. (…) Trengs en tredje boligsektor? Mange har tatt til orde for at Norge trenger en ny boligpolitikk. Blant forslagene er økt offentlig engasjement i form av en såkalt tredje boligsektor, som skal være et ikke-kommersielt boligtilbud for folk flest. (…) Mange ønsker og har råd til å kjøpe en bolig til markedspris. De hverken trenger eller ønsker en ekstraordinær innsats fra det offentlige. Innsatsen må derfor heller konsentreres om dem som har problemer med å få finansiert kjøp av en egnet bolig på grunn av manglende egenkapital eller for lav inntekt. Det er også en illusjon å tro at kommuner og stat, post covid-19, vil ha penger og kompetanse til å bygge nok billige boliger til vanlige folk. Vi frykter derfor at en satsing i offentlig regi alene vil bli for liten, dyr og langsom. (aftenposten.no 13.9.2020).)

- Så mange boliger har en sykepleier råd til nå. Hun har ingen mulighet til å kjøpe i Oslo. (– Generelt viser tallene at bolig ikke er dyrt i Norge. Med et viktig unntak: Vi har et problem i Oslo.) (- I resten av landet er ikke bolig dyrt.) (- Jeg vil mene det er billig, sier Anders Lund, analysesjef i Eiendomsverdi.)

(Anm: Så mange boliger har en sykepleier råd til nå. Hun har ingen mulighet til å kjøpe i Oslo.
Sykepleiernes normale lønn rekker til svært få boliger i noen norske byer. Sjekk oversikten her. (…) For to år siden hadde sykepleier Heidi Engesland Samuelsen (25) råd til 5 prosent av boligmassen i Oslo. Nå har hun råd til 3,1 prosent. Selv med fast jobb og en del oppspart egenkapital er hun utenfor boligmarkedet. (…) Her får man kjøpt mer og mindre del av boligmassen: I Oslo og Akershus er Sykepleierindeksen lavest. (…) Sykepleierindeksen er utarbeidet av analyseselskapet Eiendomsverdi i samarbeid med Eiendom Norge. Den ble lagt frem mandag morgen. – Sykepleierne har mindre å velge i nå. Andelen har sunket fra 33,6 prosent til 33,2 prosent av boligmassen på landsbasis, sier Anders Lund, analysesjef i Eiendomsverdi. (…) – Ikke dyrt i Norge. Med et unntak. Sykepleierne har relativt god inntekt og tre års utdanning, derfor er gruppen valgt for å måle temperaturen i boligmarkedet, forklarer Lund. Samtidig begrenses de av boliglånsforskriften. – Generelt viser tallene at bolig ikke er dyrt i Norge. Med et viktig unntak: Vi har et problem i Oslo. I resten av landet er ikke bolig dyrt. Jeg vil mene det er billig, sier Lund. (aftenposten.no 7.9.2020).)

(Anm: Tettsteder i Akershus. (no.wikipedia.org).)

(Anm: EIENDOM NORGE. Vi jobber for å gjøre verdens beste boligmarked enda bedre (eiendomnorge.no).) (Eiere og aksjonerer)

(Anm: Eiendomsverdi AS. Selskapet leverer tjenester til alle Norges boliglånsbanker, forsikring, eiendomsmegling, taksering, eiendomsutvikling, inkasso og offentlig virksomhet. (eiendomsverdi.no).) (Eiere og aksjonerer)

- Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo.

(Anm: Paul BoxillPaul Boxill, administrerende direktør i Bate boligbyggelag – Stavanger, Sandnes og Haugesunds-regionen. Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo. Oljekrise og boligprisfall svekker mor og fars evne til å hjelpe unge med boligkjøp i Stavanger-regionen. Kommunal kausjon kan erstatte «foreldrebanken» og gjøre leie-eie-ordninger mulig. (…) Selv om vi har hatt en negativ prisutvikling i Stavanger-regionen de siste årene, er inngangssummen fortsatt enorm for unge etablerere. Ferske i arbeidslivet og fulle av pågangsmot, men med lite annet enn studielån å vise frem for banken, stopper drømmen like fullt i egenkapitalkravet. Med mindre de er sponset av mor og far. (vg.no 2.9.2020).)

- Boligforsker mener boligmarkedet nå er riktig priset: – Vi finner fortsatt en veldig sterk effekt av renten.

(Anm: Boligforsker mener boligmarkedet nå er riktig priset: – Vi finner fortsatt en veldig sterk effekt av renten. I snart fire år har boligmarkedet vært overvurdert, men nå har den lave renten ført til en endring i tendensen, ifølge fersk boligindikator. (…) I Norge har renten en spesielt sterk effekt fordi de fleste låntagere har flytende rente, sier nestleder André Kallåk Anundsen i Housing Lab. Bobleindikatoren prøver å tallfeste hvordan boligprisene burde være ut fra utviklingen i de fire fundamentale faktorene inntekter, rente, befolkning og boligtilbud. (dn.no 26.8.2020).)

(Anm: Housing Lab (housinglab.oslomet.no).)

- Hva koster det å bygge hus? | Pris i 2020.

(Anm: Hva koster det å bygge hus? | Pris i 2020 (boligfiks.no).)

(Anm: Lønn (ssb.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Over tre av fire nordmenn eier sin egen bolig.  (- Nesten én av fire står utenfor det gode selskap.) (- De subsidierer de heldige boligeierne gjennom en skattepolitikk som skal underbygge eierlinja.) (- Andelen av oss som eier boligen vår, har falt de senere årene – mest blant dem med lav inntekt.)

(Anm: Noe er råttent i velferdsstaten. Hvor mange nordmenn må stå utenfor det gode selskap, for at boligpolitikken skal bry seg om dem? Over tre av fire nordmenn eier sin egen bolig. (…) Nesten én av fire står utenfor det gode selskap. (…) De subsidierer de heldige boligeierne gjennom en skattepolitikk som skal underbygge eierlinja. (…) Andelen av oss som eier boligen vår, har falt de senere årene – mest blant dem med lav inntekt. (…) I leiemarkedet er bokostnadene i snitt langt høyere enn for dem som eier bolig. Slik blir det enda vanskeligere å legge seg opp egenkapital. I tillegg er boligene på det private leiemarkedet ofte av dårligere kvalitet enn eierboligene, og mange opplever diskriminering og ulovlig behandling, slik kampanjer som #mindrittleilighet viser sjokkerende mange eksempler på. Så hva skal vi gjøre? (dagsavisen.no 30.8.2020).)

- Eiendomsinvestor Edgar Haugen nærmer seg milliarden. For tredje året på rad setter Edgar Haugens eiendomskonsern rekord.

(Anm: Eiendomsinvestor Edgar Haugen nærmer seg milliarden. For tredje året på rad setter Edgar Haugens eiendomskonsern rekord. For 2019 endte resultatet på 951 millioner kroner. Eiendomsinvestor Edgar Haugen spiller sjakk mot verdensmester Magnus Carlsen. Han har hatt større suksess i eiendomsmarkedet. (dn.no 26.8.2020).)

- Gjelsten inn i eiendomsutvikler.

(Anm: Gjelsten inn i eiendomsutvikler. Bjørn Rune Gjelstens eiendomsselskap Fabritius har gått inn i Eidos Eiendomsutvikling, som har store planer for Fjordbyen i Lier kommune. (estatenyheter.no 28.8.2020).)

- Her vil Stein Erik Hagen og Brødrene Jensen bygge 100 boliger.

(Anm: Her vil Stein Erik Hagen og Brødrene Jensen bygge 100 boliger. SPG Omsorgsbygg AS ønsker å oppføre et «mixed housing prosjekt» med en kombinasjon av ordinære boliger og omsorgsboliger. (estatenyheter.no 28.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. (– Gjeld er gratis.)

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Utenlandske investorer blar opp for å kjøpe norske barnehage-eiendommer: HAR SOLGT FOR 10 MILLIARDER. (- SALG: Barnehage-konsernene har solgt eiendom for ti milliarder de siste ti månedene. – En hårreisende, enorm profitt, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap).) (- 80 prosent av selskapenes inntekter er offentlige tilskudd.)

(Anm: Utenlandske investorer blar opp for å kjøpe norske barnehage-eiendommer: HAR SOLGT FOR 10 MILLIARDER. MILLIONBUTIKK: Kjersti og Bjørn Grønmyr (i midten) har bygd opp barnehagekjeden Gnist, som i fjor solgte elleve bygg til det australske fondet Whitehelm Capital for en ukjent sum. Ekteparet har fra før tatt ut store utbytter fra barnehageselskapet. SALG: Barnehage-konsernene har solgt eiendom for ti milliarder de siste ti månedene. – En hårreisende, enorm profitt, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap). (…) BARNE­HAGE-SALG: I en serie artikler ser Klassekampen på norske barnehager som investeringsobjekter. I dag: Tre barnehageselskaper har solgt eiendommer for mer enn ti milliarder kroner, på mindre enn ti måneder. 80 prosent av selskapenes inntekter er offentlige tilskudd. (klassekampen.no 29.8.2020).)

- Har eiendommer for 25,8 milliarder. (- Edgar Haugens eiendomskonsern Ragde Eiendom hadde et fantastisk fjorår.) (- Ragde Eiendom-konsernet hadde i fjor leieinntekter på 1,264 milliarder kroner, en økning på 263 millioner kroner fra 2018.)

(Anm: Har eiendommer for 25,8 milliarder. KNALLTALL: Edgar Haugen jr. kan glede seg over nok et veldig godt år. Edgar Haugens eiendomskonsern Ragde Eiendom hadde et fantastisk fjorår. Ved årsskiftet var konsernets eiendommer verdt 25,8 milliarder kroner. Eiendomsinvestoren Edgar Haugen jr. kan glede seg over nok et eventyrlig år for hans selskap Ragde Eiendom. Ragde Eiendom-konsernet hadde i fjor leieinntekter på 1,264 milliarder kroner, en økning på 263 millioner kroner fra 2018. (…) Før skatt var resultatet 950 millioner kroner. Det er en økning fra 749 millioner kroner i 2018. (estatenyheter.no 26.8.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen.

(Anm: Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen. (…) Forskriften kan oppleves som tøff for enkelte lånekunder. Men ved siden av å sikre solide banker, er forskriften til for å beskytte kundene. Hensikten er å unngå at folk påtar seg for mye gjeld. Samtidig er forskriften en brems på boligprisene. Hvis bankene har stor fleksibilitet og senker kravene for eksempel til kundenes evne til å betjene et lån, er det med på å fyre opp et boligmarked som fra før gir grunn til bekymring. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (- Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles.) (- Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike.) (- Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (…) I Norge vokste ulikheten frem til slutten av 1800-tallet, mens den deretter har holdt seg noenlunde stabil. Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles. Men det betyr også at kapitalismen i seg selv skaper likhet. Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike. Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro. (civita.no 3.8.2009).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerettStemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (- Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt.) (- En høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy.) (- Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen.)

(Anm: Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (…) Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt. Når vi kjøper bolig til eget bruk så kjøper vi boligtjenestene som boligen produserer samtidig som vi investerer i kapitalobjektet bolig. Alternativt etterspørres boligen kun som et investeringsobjekt hvor det overordnede målet er fremtidig kapitalavkastning i form av utleieinntekter og realisert gevinst ved salg. (…) Motsatt vil en høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy. (…) I analysen av etterspørselen etter bolig som investeringsobjekt blir leiemarkedet indirekte berørt da utleieinntektene som tilfaller investorene er av stor betydning for investeringens avkastning. (…) Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen. (duo.uio.no 5.5.2006).)

- Tomme Oslo-boliger: – Det henger ikke på greip.

(Anm: Tomme Oslo-boliger: – Det henger ikke på greip. Næringsbyråd Victoria Evensen (Ap) i Oslo vil redegjøre for kontrollutvalget etter at DN avdekket at 650 kommunale boliger står tomme til tross for ventelister. Frp mener Oslos boligpolitikk feiler totalt. (dn.no 26.8.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er.

(Anm: Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (- Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner.) (- En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.)

(Anm: - Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (…) I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer. (…) Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte. (…) Uten takst og uten annonsering ble det gjennomført to budrunder hvor store eiendomsaktører var invitert. (…) Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner. (…) En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.). (aftenposten.no 22.7.2015).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen.

(Anm: Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen. (…) Forskriften kan oppleves som tøff for enkelte lånekunder. Men ved siden av å sikre solide banker, er forskriften til for å beskytte kundene. Hensikten er å unngå at folk påtar seg for mye gjeld. Samtidig er forskriften en brems på boligprisene. Hvis bankene har stor fleksibilitet og senker kravene for eksempel til kundenes evne til å betjene et lån, er det med på å fyre opp et boligmarked som fra før gir grunn til bekymring. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Lykkelandet 2.0. (- Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner.)

(Anm: Øystein E. Søreide, adm. dir. i Abelia. Lykkelandet 2.0. Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner. Den som visste med sikkerhet hva som kom til å bli «den nye oljen» ville tjent store beløp, skriver Øystein E. Søreide i dette innlegget. (vg.no 27.7.2020).)

- Innlegg: Boligskatt er et kinderegg. Jeg liker kinderegg. Derfor mener jeg skatt på bolig er en god idé. (- Dessuten er det ikke slik at høy norsk eierandel utelukkende er gunstig heller for oss tilsynelatende heldige med en fot innenfor markedet, slik Civitas Mathilde Fasting hevder i DN 29. august.)

Anm: I Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda, forfatter av boken «Det norske hjem – fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt». Innlegg: Boligskatt er et kinderegg. Jeg liker kinderegg. Derfor mener jeg skatt på bolig er en god idé. (…) På 20 år har boligprisene økt over dobbelt så mye som lønningene – i hovedstaden tre ganger så mye. Boligmarkedet er blitt en driver for økende forskjeller, mellom folk med ulik inntekt og ulik geografisk tilhørighet, og mellom generasjoner. Noen steder kan folk med helt normal inntekt se langt etter å eie egen bolig. Nesten en fjerdedel av befolkningen eier ikke egen bolig og er henvist til et dyrt og dårlig leiemarked. (…) Dessuten er det ikke slik at høy norsk eierandel utelukkende er gunstig heller for oss tilsynelatende heldige med en fot innenfor markedet, slik Civitas Mathilde Fasting hevder i DN 29. august. En god kapitalforvalter vet at det er dumt å putte alle eggene i samme kurv. Men det er akkurat det vi nordmenn gjør. Nesten 70 prosent av den norske bruttoformuen er syltet ned i eiendom. Et annet problem er at et stort flertall av disse eggene vi har puttet i samme kurv, er lånefinansiert. Nordmenn har skyhøy gjeld – faktisk mer enn folk i nesten alle andre land. Dette bidrar til å gjøre økonomien vår sårbar for kriser som rammer boligmarkedet, enten de kommer innenfra eller utenfra. Les også: Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo (dn.no 9.9.2020).)

- Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig. (- Les også: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller)

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg: Mer skatt – billigere boliger? Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig. Det er ikke ødeleggende for Norges finansielle stabilitet at nordmenn eier bolig. Tvert imot er det gunstig at 80 prosent av oss gjør det. Det innebærer økonomisk trygghet og sparing for store deler av befolkningen. Selveiertanken står sterkt, og verdien av å eie egen bolig har vært og er viktig for nordmenn. Majoriteten av befolkningens formue ligger i boligen. Det er neppe slik at nordmenn kommer til å selge boligen for å investere i aksjer eller oppstartsselskaper og heller leie seg husvære, dersom boligbeskatningen strammes til. (…) Les også: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller (dn.no 29.8.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- SSB: Boligbyggingen stuper. (- Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: Boligbyggingen stuper. Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I hele første kvartal i år er det gitt 11,2 prosent færre byggetillatelser enn på samme tid i fjor, viser SSB-tallene. Det er særlig måneden mars til april som trekker ned. Da falt antall tillatelser til igangsettelse med hele 14,6 prosent, viser de sesongjusterte tallene. Fallet for boliger er størst, med drøyt 21 prosent. For andre bygg ble det gitt 9,5 prosent færre tillatelser. LES OGSÅ En av Norges rikeste satser på studenter. (e24.no 26.5.2020).)

(Anm: -14,6 %. endring i antall igangsettingstillatelser til boliger fra mars til april 2020 (ssb.no 25.5.2020).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen.

(Anm: Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen. Kallevig skal nå ha fokus på unoterte investeringer, skriver Oljefondet i en melding. Kallevig har de siste ti årene bygget opp eiendomsporteføljen og -organisasjonen i sine roller som investeringsdirektør for eiendom i Norges Bank Investment Management og som sjef for Norges Bank Real Estate Management. (vg.no 18.9.2020).)

- Norges dyreste nabolag. (- Her er boligprisen på 20 millioner kroner.) (- I snitt.)

(Anm: Midt i Norges dyreste nabolag kan du få deg en strandeiendom til 85 millioner. For 85 millioner kan du få deg en funkisvilla med brygge og strand på Snarøya. En annonse på Finn.no viser den dyre eiendommen som ligger i Langoddveien. (…) Dyrest i Norge Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt.(…) På landsbasis er snittet ca. 2,4 millioner kroner per person. (budstikka.no 9.6.2019).)

- Oslo kommune svikter som boligforvalter. (- Oslo kommune eier 11.000 leiligheter. Nå vil politikerne kjøpe flere.) (- Først bør de rydde opp i eksisterende bo.)

(Anm: Oslo kommune svikter som boligforvalter. Oslo kommune eier 11.000 leiligheter. Nå vil politikerne kjøpe flere. Først bør de rydde opp i eksisterende bo. Den seks etasjer høye blokken eid av Oslo kommune på Tøyen, øst i Oslo, har stått tom i seks år. (dn.no 5.8.2020).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. (- Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige. Oslo kommune har latt hundre år gamle verneverdige murhus stå tomme i årevis. Nå skal de selges.)

(Anm: Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige. Oslo kommune har latt hundre år gamle verneverdige murhus stå tomme i årevis. Nå skal de selges. – Vi flyttet inn i 2014. Året etter ble beboerne kastet ut. Siden har det stått tomt. Det er nitrist. Et stykke oppe i Ekebergskrenten ligger det fem murhus som er hundre år gamle. I områdene rundt er det mye nye boliger som bygges og selges. Men akkurat på hjørnet mellom Væringkleiva og Ryenbergveien er det stille. Vinduene er gjenspikra. (dagsavisen.no 5.8.2020).)

- Flere hundre kommunale leiligheter i Oslo står tomme. (- Boligbygg hadde i 2019 en gjennomsnittlig ledighet på 5,9 prosent, skriver DN.) (- Det er dobbelt så mye som den kommersielle utleieren Heimstaden.)

(Anm: Flere hundre kommunale leiligheter i Oslo står tomme. Av Boligbyggs 11.000 leiligheter i Oslo står rundt 650 tomme, ifølge en oversikt fra Dagens Næringsliv. Blant annet venter en hel blokk på Tøyen på renovering. Boligbygg hadde i 2019 en gjennomsnittlig ledighet på 5,9 prosent, skriver DN. Det er dobbelt så mye som den kommersielle utleieren Heimstaden. Målet til Boligbygg er at andelen ikke skal overstige 4 prosent, men det har vist seg å ta tid å få inn nye leietagere. Det er også mange leiligheter som står ledige på grunn av planlagt renovering og endret behov, ifølge avisen. (aftenposten.no 11.8.2020).)

- Frp krever undersøkelse av eiendomsforvaltningen i Oslo: – De sløser med skattebetalernes penger. (- 650 kommunale leiligheter, som kunne huset over 1000 personer, står tomme i Oslo, skrev DN tidligere denne uken. Samtidig står mange trengende på venteliste.)

(Anm: Frp krever undersøkelse av eiendomsforvaltningen i Oslo: – De sløser med skattebetalernes penger. Henrik Kirchner Gjerding (Frp) i kontrollutvalget i Oslo kommune krever undersøkelse av kommunens eiendomsforvaltning og rutiner. 650 kommunale leiligheter, som kunne huset over 1000 personer, står tomme i Oslo, skrev DN tidligere denne uken. Samtidig står mange trengende på venteliste. Det reagerer Henrik Kirchner Gjerding (Frp) i kontrollutvalget i Oslo kommune på. Eiendommene forvaltes av det kommunale selskapet Boligbygg, som Gjerding tok initiativ til å granske høsten 2017. Nå ønsker han undersøkelse av eiendomsforvaltningen i kommunen. (dn.no 5.8.2020).)

- Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme.

(Anm: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme. Over 600 kommunale leiligheter står tomme i Oslo, mens trengende står på venteliste. Mange av boligene forfaller samtidig som kommunen har hentet ut milliardutbytte fra boligselskapet. I et svært attraktivt område like ved Ekebergsletta har dette bygget stått til nedfalls i en årrekke. Eier av naboeiendommen, Ole Henrik Ekaas, reagerte for flere år siden på at kommunen ikke gjør noe med eiendommen. (dn.no 3.8.2020).)

- Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen.

(Anm: Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen. Et gammelt trehus på Vålerenga ble revet uten tillatelse, og eierne fikk bot og stoppordre da de ville bygge et nytt. Men nå har eieren vunnet saken hos Fylkesmannen, og kan bygge splitter nytt ... (dagsavisen.no 26.8.2020).)

- Rev ulovlig. Bygger ulovlig. Nå må de rive på nytt. Striden om det 150 år gamle trehuset på Vålerenga fortsetter, selv om huset er borte.

(Anm: Rev ulovlig. Bygger ulovlig. Nå må de rive på nytt. Striden om det 150 år gamle trehuset på Vålerenga fortsetter, selv om huset er borte. – Det som nå er bygget, er ikke i tråd med tillatelsen som er gitt. Det som er oppført skal demonteres eller rives, sier Anne-Marie Vikla, avdelingsdirektør for teknisk avdeling i Plan- og bygningsetaten (PBE). Det var i påsken i fjor at eierne av Vålerenggata 36 rev det 150 år gamle bevaringsverdige trehuset uten rivingstillatelse. PBE og Byantikvaren (BYA) anmeldte eierne for kulturminnekriminalitet. Resultatet ble en bot på 50.000 kroner. – Vi er ikke enige i at vi har revet huset, sa eier Snorre Solvang til Dagsavisen i april. Han var uenig i domsavsigelsen. – Vi har demontert huset, og nå remonterer vi det. (dagsavisen.no 20.6.2019).)

- Kamp om små leiligheter i Oslo: – Kommunen gjør unges boligdrøm vanskeligere enn nødvendig.

(Anm: Kamp om små leiligheter i Oslo: – Kommunen gjør unges boligdrøm vanskeligere enn nødvendig. Leilighetsnormen i Oslo, som legger et tak på hvor mange små leiligheter som kan bygges i byen, bidrar til det voldsomme presset på boligmarkedet, mener eiendomsmeglertopp Carl Geving. Leder i Norges Eiendomsmeglerforening Carl O. Geving mener leilighetsnormen i Oslo gjør boligdrømmen vanskeligere for unge og single i byen. (…) Han viser til at nesten halvparten av Oslos befolkning er aleneboende, på samme tid som leilighetsnormen i Oslo sier at maksimalt 35 prosent av leilighetene i et nytt boligprosjekt kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter. – Etter hvert som befolkningen vokser, faller andelen små leiligheter av boligmassen. Med økt fortetting burde trenden vært omvendt, sier Geving. (dn.no 8.8.2020).)

- Oslos minileiligheter går for opp mot 160.000 kroner kvadratmeteren.

(Anm: Oslos minileiligheter går for opp mot 160.000 kroner kvadratmeteren. De minste Oslo-leilighetene kan både gi høy gevinst og store tap ved salg. Unge bør vurdere om de kan bo der lenge nok når de vurderer kjøp av minileilighet, mener sjeføkonom. (e24.no 23.8.2020).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nye verktøy i boligpolitikken. Hvis Oslo kommune skal nå sitt mål om billige boliger, trengs hjemler til å gjøre systematiske grep. (- Oslo kommune vil utvikle en tredje boligsektor, hvor en del av markedet organiseres slik at boliger blir tilgjengelige under markedspris.)

(Anm: Nye verktøy i boligpolitikken. Hvis Oslo kommune skal nå sitt mål om billige boliger, trengs hjemler til å gjøre systematiske grep. I 2013 hadde en singel sykepleier råd til å kjøpe 11 prosent av boligene i Oslo, i 2019 hadde boligprisveksten redusert sykepleierens tilgang til bare 3,2 % av boligene i Oslo, skriver Tine Larsen. Oslo kommune vil utvikle en tredje boligsektor, hvor en del av markedet organiseres slik at boliger blir tilgjengelige under markedspris. I byrådsplattformen er det satt et langsiktig mål om at 20 % av boligene i Oslo skal være i tredje boligsektor. For å nå et så ambisiøst mål trenger kommunen flere verktøy i plan- og bygningsloven. (dagsavisen.no 10.8.2020).)

- CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken.

(Anm: CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken. VG skriver på lederplass at «Dagens foreldregenerasjon har sviktet ungdommen. Boligmarkedet er en katastrofe for unge mennesker». Det er en drøy påstand uten belegg. (vg.no 5.8.2020).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- DNB: Rekordhøy kvadratmeterpris på små leiligheter. (- Forrige uke solgte han en ettroms-leilighet på 18 kvadratmeter til 2.680.000 kroner inkludert fellesgjeld.) (- Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, kaller junitallene for råsterke.) (- Det er kommunen som godkjenner alt som bygges.) (- Da må kommunen selv klargjøre flere tomter for bygging, sier administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).)

(Anm: DNB: Rekordhøy kvadratmeterpris på små leiligheter. Ane Gyllstrøm (33) bor på 18 kvadratmeter i Oslo. Hun er en av mange som har kjøpt veldig liten leilighet de siste årene. (…) Forrige uke solgte han en ettroms-leilighet på 18 kvadratmeter til 2.680.000 kroner inkludert fellesgjeld. Leiligheten kostet altså i underkant av 150.000 kroner per kvadratmeter. (…) Boligprisene generelt har steget kraftig i det siste. I juni var det historisk prisstigning i Oslo, Asker, Bærum, Follo og Romerike. – Jeg tror det må bygges flere boliger, og det er kommunen som godkjenner alt som bygges. Da må kommunen selv klargjøre flere tomter for bygging, sier administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen. Han mener det er altfor få boliger i Oslo som førstegangskjøpere har råd til. (nrk.no 15.7.2020).)

- Lange studentboligkøer, til tross for at utvekslingsstudentene uteblir. (- Når BI-student Amanda Grindheim (22) har betalt husleien, sitter hun igjen med litt over en tusenlapp av studiestøtten.) (- Mange private aktører har etablert seg i studentboligmarkedet de siste årene, som en konkurrent til studentsamskipnadene.) (- Mener studentene er taperne på prisveksten. ) (– Det er ikke greit. Studentene sitter ikke igjen med mye.)

(Anm: Lange studentboligkøer, til tross for at utvekslingsstudentene uteblir. Når BI-student Amanda Grindheim (22) har betalt husleien, sitter hun igjen med litt over en tusenlapp av studiestøtten. Tross høye priser, er det størst pågang på de dyrere studentboligene, ifølge utleierne. I år er det rekordmange som har fått tilbud om studieplass, samtidig som koronapandemien fører til at færre utvekslingsstudenter skal ha bolig hos studentsamskipnadene. Likevel er det lange ventelister på studentboliger. Hos studentsamskipnadene i de to byene som huser flest studenter, Trondheim og Oslo, er totalt 5400 studenter fremdeles på venteliste. (dn.no 6.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris.

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

- Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen.

(Anm: Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen. Drømmer du om bedre lønn og økonomisk vekst etter korona-krisen? Glem det, sier to av Norges fremste økonomer. - Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom for Eikagruppen, til Nettavisen. (nettavisen.no 9.8.2020).)

- IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge.

(Anm: IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge. Den Washington-baserte institusjonen ser sårbarheter i Norge. De siste månedene har norsk økonomi kollapset som følge av korona-pandemien. Til tross for dette har norske boligpriser skutt i været og er oppe nesten seks prosent så langt i år. Dette til tross for at nordmenn neppe vil få mer å rutte med verken i år eller neste år. Det fører til løftede øyenbryn i Washington, der Det internasjonale valutafondet (IMF) har sitt hovedkontor. IMF har gjennomgått det finansielle systemet i Norge. Konklusjonen er at systemet i Norge er robust og godt regulert, men det finnes sårbarheter. Les også: Nordmenns gjeld har eksplodert. Det skaper bekymring i WashingtonI forbindelse med koronapandemien påpeker IMF at usikkerheten er stor og at de viktigste risikofaktorene i det norske finanssystemet fortsatt er den store gjelden i husholdningssektoren, høye eiendomspriser og bankenes avhengighet av finansiering i kapitalmarkedene, skriver Finansdepartementet i en pressemelding. (nettavisen.no 12.8.2020).)

- Innlegg: Eldrebølgen blir boligbølge. (- Men hvor og hvordan skal de bo?) (- Satt på spissen skal svært mange av de boligene vi skal bygge fremover huse enslige damer på over 80 år.)

(Anm: Are Oust og Jon Olaf OlaussenAre Oust, førsteamanuensis; og Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen. Innlegg: Eldrebølgen blir boligbølge. Eldrebølgen vil påvirke alle deler av samfunnet, også boligmarkedet. De eldre kommer. Men hvor og hvordan skal de bo? (dn.no 13.7.2020).)

- Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller. (- Nordmenn er «helt sykt» opptatt av bolig, ikke bare som et hjem, men som en mulighet til å tjene penger.)

(Anm: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller. Nordmenn er «helt sykt» opptatt av bolig, ikke bare som et hjem, men som en mulighet til å tjene penger. Forfatter Hannah Gitmark har gjort et dypdykk i boligpolitikkens historie. (dn.no 31.7.2020).)

- Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. (- Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen.) (- Rett bak skulpturparken og Astrup Fearnley-museet: Også rekordleiligheten til 236,5 millioner kroner ligger ytterst i det omdiskuterte området, påpeker Lars Mjøen.) (- I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve?)

(Anm: Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. Til tross for at humor-veteranen bor der selv: Lars Mjøen er humrende avslappet til alle konfliktene i Norges dyreste boligstrøk. Nå forklarer han hvorfor. Tjuvholmen i sildrende sol. Lovløse badegjester langsetter sjøen. Og der på promenaden, i Riviera-lekker hatt, spaserer en munter mann: – Her bor vi midt i smørøyet, omgitt av variert arkitektur, kultur, uteliv, badeliv. Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen. Vi trives meget godt. Før sa jeg at jeg yter. Nå er jeg blitt nyter. I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve? (aftenposten.no 2.8.2020).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Dagens boligbeskatning er omvendt Robin Hood-politikk, sier forfatter Hannah Gitmark: MENER ØKT SKATT MÅ TIL.

(Anm: Dagens boligbeskatning er omvendt Robin Hood-politikk, sier forfatter Hannah Gitmark: MENER ØKT SKATT MÅ TIL. I DET BLÅ: De rødgrønne partiene skjerper boligpolitikken fram mot stortingsvalget, og åpner blant annet for en såkalt tredje boligsektor. VIL SKRU TIL: Forfatter Hannah Gitmark mener økt skatt på bolig er helt nødvendig i en ny boligpolitikk. Ap bekrefter at de vurderer skatteendringer. – Det er kjempespennende at det skjer så mye idéutvikling rundt en tredje boligsektor, men det må ikke stå i veien for det som er det store, strukturelle problemet i boligmarkedet, nemlig skattebiten, sier Hannah Gitmark. (klassekampen.no 1.8.2020).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEIT. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

– Ble nektet å fremleie til indere: «Ødelegger leiligheten med matlaging».

(Anm: Ble nektet å fremleie til indere: «Ødelegger leiligheten med matlaging». Yngve Horvei skulle fremleie leiligheten han bodde i. Dagen før de nye leietakerne skulle flytte inn, fikk han en ubehagelig e-post fra utleieren. – Jeg ble nødt til å videreformidle et motbydelig budskap jeg aldri kunne stått inne for selv. (e24.no 13.8.2020).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.) (- Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas største advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

 

- Én prosent er ansvarlig. (- Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie.)

(Anm: - Én prosent er ansvarlig. Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie. At alle mennesker verden over foretar jevnlige flyreiser, stemmer ikke, ifølge professor Stefan Gössling ved Linnéuniversitetet i Sverige. (…) Dette ga forskerne Stefan Gössling og Andreas Humpe en mulighet til å se nærmere på omfanget, fordelingen og veksten av luftfart slik det så ut fram til 2018. (…) Halve karbonutslippet Resultatene presenteres i en vitenskapelig artikkel, publisert i Global Environmental Change. Her framkommer det blant annet at bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, skriver The Guardian. Den samme studien viser også at bare 11 prosent av verdens befolkning foretok en flytur dette året, og at bare fire prosent fløy utenlands. (borsen.no 18.11.2020).)

- Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (- Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike.)

(Anm: - Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (...) Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak. (…) - Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet. (…) I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997. (...) I dag koster den 48,5 ganger mer. (…) I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen. (…) Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

(Anm: Eie eller leie? - Risiko å kjøpe for få år. Vi har sjekket både prisene for boligkjøp og -leie, samt snakket med eksperter om hva de anbefaler. (dinside.no 3.8.2020).)

- Kjøpe bolig? Områdene med størst potensial for prisvekst. (- Ifølge tall fra Eiendom Norge, er boligprisene i dag fem prosent høyere enn for bare ett år siden.) (- To måter å spekulere i prisvekst for eiendom.)

(Anm: Kjøpe bolig? Områdene med størst potensial for prisvekst. Tror du på fortsatt oppgang i boligprisene og ønsker å investere i eiendom? Her er ekspertenes råd for å finne boligene som kan stige mest i verdi. Koronapandemi til tross, den siste måneden har boligmarkedet i Norge vært hett, med både stigende priser og kraftig oppgang i antall solgte boliger. Ifølge tall fra Eiendom Norge, er boligprisene i dag fem prosent høyere enn for bare ett år siden. (…) To måter å spekulere i prisvekst for eiendom Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge, forteller at det er to måter man kan satse på prisstigning på. Den ene er å investere i sentrumsområder, mens den andre å satse på utviklingsområder. – Utviklingsområder er gode kandidater for fremtidig prisvekst. (vg.no 11.8.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Oslo-skolen segregeres, og ingen gjør noe med det.

(Anm: Oslo-skolen segregeres, og ingen gjør noe med det. Ei ny bok påpeker hvordan frihet til å velge ofte blir til ufrihet, fordi det oppstår nye mekanismer som styrer valget du tar. Slik kan også foreldre som ønsker å ha barna sine på en skole med stort mangfold ende opp med å flytte dem. (dagbladet.no 22.8.2020).)

- Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning.

(Anm: Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning. Som mennesker påvirkes vi av ulike inntrykk og opplevelser. Det gjør også genene våre. Flere studier viser at barn bosatt i dårlige lokalsamfunn oftere kan utvikle sykdom når de blir eldre. Dette er steder preget av fattigdom, forfall, luftforurensing og lite sosial omgang. Forskere har i lang tid forsøkt å finne årsaken, men mange spørsmål er fremdeles ubesvart. (nrk.no 6.7.2020).)

- Opprørt etter moskéavsløring: - Trussel. (- Utenlandsk finansiering av trossamfunn kan føre til segregering og true verdier som det norske samfunnet er bygget på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet.)

(Anm: Opprørt etter moskéavsløring: - Trussel. Barne- og familieministeren tar grep etter Dagbladets avsløringer og innrømmer at lovtekst mot utenlandsfinansiering av norske trossamfunn er uklar. REAGERER: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier regjeringen nå skal ta grep etter Dagbladets avsløringer om utenlandsfinansiering av norske muslimske trossamfunn. (…) - Utenlandsk finansiering av trossamfunn kan føre til segregering og true verdier som det norske samfunnet er bygget på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet. Han går hardt ut etter Dagbladets avsløringer av utenlandsk finansiering av norske muslimske trossamfunn. I den nye trosloven, som ble vedtatt i april, slås det fast at trossamfunn som får støtte fra land uten trosfrihet – som Saudi-Arabia, Qatar, Kuwait, Iran eller De forente arabiske emirater – kan miste statsstøtten. Millionstøtte Dagbladet har gått igjennom samtlige regnskaper fra samtlige muslimske trossamfunn de siste ti år – og funnet 16 norske trossamfunn som har fått pengestøtte fra aktører i de aktuelle landene. En rekke av beløpene er i millionklassen. (dagbladet.no 1.11.2020).)

- På vei tilbake til normalen. - Det er utrolig gøy å se at det er såpass mange transaksjoner som har kommet i gang igjen i markedet. (- MANGE KJØPERE: - Noen aktører har signalisert krigskasse med håp om å kjøpe eiendommer med koronarabatt, men lave renter og nokså fleksible banker har til en viss grad motvirket den mulige koronaeffekten, sier advokat og partner Line Ravlo-Losvik i DLA Piper.)

(Anm: - På vei tilbake til normalen. - Det er utrolig gøy å se at det er såpass mange transaksjoner som har kommet i gang igjen i markedet. Det lover veldig godt, sier Line Ravlo-Losvik, partner i advokatfirmaet DLA Piper. MANGE KJØPERE: - Noen aktører har signalisert krigskasse med håp om å kjøpe eiendommer med koronarabatt, men lave renter og nokså fleksible banker har til en viss grad motvirket den mulige koronaeffekten, sier advokat og partner Line Ravlo-Losvik i DLA Piper.  (…) - De hyggelige statistikkene for boligpriser for mai, har etter vår erfaring virket positivt inn på boligutviklingssakene, hvor vi har sett flere ulike, nye transaksjoner og optimistiske aktører. (estatenyheter.no 19.6.2020).)

(Anm: Krigskasse BETYDNING OG BRUK 1  OM ELDRE FORHOLD kasse som militærutgifter, krigsutgifter betales av 2  OM ELDRE FORHO kasse, pengebeholdning som en hærledelse fører med i felt (naob).)

- DNB-sjeføkonom Kjersti Haugland tror Norges Bank kan sette opp renten tidligere om boligprisveksten fortsetter.

(Anm: DNB-sjeføkonom Kjersti Haugland tror Norges Bank kan sette opp renten tidligere om boligprisveksten fortsetter. Norges Bank kan fremskynde heving av renten om boligprisveksten fortsetter, tror DNB-sjeføkonom Kjersti Haugland. (dn.no 6.7.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Vil gjøre det lettere for leietakere å bli eiere: – Boliger er til å bo i, ikke til å investere i. (- Men kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) avfeier kritikken.) (– Regjeringen er mer opptatt av at bolighaiene skal tjene penger heller enn at folk skal bo godt, sier Ap-representanten til Dagsavisen.)

(Anm: Vil gjøre det lettere for leietakere å bli eiere: – Boliger er til å bo i, ikke til å investere i. Stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) savner fortsatt grep fra regjeringen, og vil ha endringer både i lover og praksis som skal gjøre det lettere for leietakere å bli eier av egen bolig. Men kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) avfeier kritikken. – Regjeringen er mer opptatt av at bolighaiene skal tjene penger heller enn at folk skal bo godt, sier Ap-representanten til Dagsavisen. Dagsavisen har i flere artikler den siste tida satt søkelyset på hyblifisering og dårlige forhold i leiemarkedet i Oslo, og Staalesen har på bakgrunn av dette engasjert seg i problematikken. (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Sikkerhet i regjeringskvartalet. Ingen ønsker en gjentagelse fra 22.juli 2011. (- Men det betyr ikke at vi ikke kan diskutere sikkerhetsnivået i det nye regjeringskvartalet.) (- Kravene til sikkerhet er også et politisk spørsmål.) (- Sikkerhet kan ikke trumfe alle andre hensyn.) (- Da får vi politikere som hele tiden blir kjørt rundt i svarte biler, og aldri beveger seg ute blant folk.) (- Vi får offentlige bygninger som fremstår som festninger, som skaper avstand mellom politikere og folk flest.)  (- Det er det ingen som ønsker, heller ikke politikerne selv.)

(Anm: Sikkerhet i regjeringskvartalet. Ingen ønsker en gjentagelse fra 22.juli 2011, da regjeringskvartalet sto ubeskyttet mot bombebilen til Anders Behring Breivik. Men det betyr ikke at vi ikke kan diskutere sikkerhetsnivået i det nye regjeringskvartalet. Tvert om. Debatten om sikkerhet må være pågående og kontinuerlig. Overlater vi denne diskusjonen til de sikkerhetsfaglige miljøene alene, mister vi noe viktig. Det er lett å tenke “Better safe than sorry” - best å være på den sikre siden. Men det er ikke alltid slik. (…) Det er flere hensyn som spiller inn når det gjelder det nye regjeringskvartalet. Alt fra byutvikling til kostnader til mulige endrede arbeidsforhold etter coronaen. Kanskje blir det i fremtiden mer utstrakt bruk av hjemmekontor. Kanskje gjør smittevernhensyn at det må tenkes nytt rundt kontorløsninger og arealbruk. Og kanskje vil den den økonomiske situasjonen bli så anstrengt at kostnadene ved den nye regjeringskvartalet om få år vil fremstå som overdrevne og uansvarlige (vg.no 23.11.2020).)

-  Astrup: Hardt ut mot Ap – uaktuelt å fire på sikkerhetskrav.

(Anm: Astrup: Hardt ut mot Ap – uaktuelt å fire på sikkerhetskrav. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sier kategorisk nei til å komme til Stortinget med en revurdering av sikkerhetskravene til nytt regjeringskvartal. For Astrup er det også fullstendig uaktuelt å endre på planene om å samle alle departementene på ett sted. I dette intervjuet med VG slår statsråden knallhardt tilbake mot Aps snuoperasjon i sitt syn på det betente og ømtålige gjenoppbyggingsprosjektet, som kan få en prislapp på gigantiske 36,5 milliarder kroner. Aggressiv Ap karakteriserer på sin side Nikolai Astrup som en «aggressiv», «skråsikker» «sterkt presset» statsråd. Astrup sier rett ut at «det er oppsiktsvekkende at Ap er villige til å fire på et så viktig og sentralt spørsmål som sikkerhet i det nye regjeringskvartalet». (vg.no 20.11.2020).)

- Ap-politiker om Astrup-uttalelse: – En uhyrlig påstand. (- Det å si at han er i ferd med å gjøre de samme feilene en gang til, i en ordinær politisk debatt om kostnadene for regjeringskvartalet.)

(Anm: Ap-politiker om Astrup-uttalelse: – En uhyrlig påstand. I en debatt om det nye regjeringskvartalet henviste Høyre-topp Nikolai Astrup til terrorberedskapen før 22. juli 2011. Så sa han at Oslos byrådsleder «er i ferd med å ønske seg den samme feilen en gang til». (…) Martin Henriksen (Ap) er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i justiskomiteen. Han var selv på jobb i regjeringskvartalet samme dag som bomben gikk av. Han vurderer Astrups uttalelse slik: – Det er en påstand som forsøpler debatten. Og det gjør det vanskeligere å diskutere sikkerhet og beredskap på en ærlig måte i Norge, sier Henriksen. (…) – Det er jo en uhyrlig anklage mot Raymond Johansen, som var partisekretær og som sto midt i krisearbeidet under 22. juli. Det å si at han er i ferd med å gjøre de samme feilene en gang til, i en ordinær politisk debatt om kostnadene for regjeringskvartalet. (nrk.no 19.11.2020).)

- Beklager 22. juli-kommentar: - Det gjør han lurt i. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sier det kom feil ut da han trakk 22. juli inn i diskusjonen om nytt regjeringskvartal. (- 22. juli var en konsekvens av at man ikke hadde tatt sikkerhetslovens formål på alvor.)

(Anm: Beklager 22. juli-kommentar: - Det gjør han lurt i. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sier det kom feil ut da han trakk 22. juli inn i diskusjonen om nytt regjeringskvartal. Raymond Johansen (Ap) sier statsråden er lur som beklager. TRÅKKET I SALATEN: Nikolai Astrup innrømmer at han burde ordlagt seg annerledes. Nikolai Astrup innrømmer at det «kom feil ut» da han trakk 22. juli inn i diskusjonen om det nye regjeringskvartalet i dag. Det var på Politisk kvarter NRK i dag at Astrup sa at Ap ikke hadde lært noe av terroren 22. juli ettersom byrådsleder Raymond Johansen (Ap) stiller seg spørrende til det store, nye regjeringskvartalet Astrup ønsker seg. - 22. juli var en konsekvens av at man ikke hadde tatt sikkerhetslovens formål på alvor. Og her sitter Johansen i studio og er i ferd med å ønske seg den samme feilen en gang til, sa kommunalministeren. På Twitter unnskylder Astrup seg: (…) (dagbladet.no 19.11.2020).)

- Overklassearroganse. Arrogant. Tonedøvt. Provoserende. (- Reaksjonene er skarpe etter at kommunalminister Nikolai Astrup (H) ba byrådsleder Raymond Johansen kutte eiendomsskatten - for å redde serveringsbransjen.)

(Anm: - Overklassearroganse. Arrogant. Tonedøvt. Provoserende. Reaksjonene er skarpe etter at kommunalminister Nikolai Astrup (H) ba byrådsleder Raymond Johansen kutte eiendomsskatten - for å redde serveringsbransjen. BOM: Mesterkokk Bent Stiansen mener at kommunalminister Nikolai Astrup (H) ikke har skjønt så mye. - Han har ikke skjønt mye, sukker kjendiskokk og innehaver av Michelin-restauranten Statholdergaarden, Bent Stiansen. Bransjekollega Karl-Henning Svendsen i utestedsgiganten Noho er enig. Han vil gjerne invitere Astrup «til et grunnkurs i kontantstrøm og bedriftsøkonomi». - Regjeringen påstår at den er næringsvennlig. Det er det trist å se hvordan kommunalministeren brutalt avviser nødropet fra en kriserammet serveringsbransje ved å ty til smålig valgkampretorikk, sier Svendsen. Også fra sine egne får næringsministeren det glatte lag: - Jeg blir fly forbanna. Dette er overklassearroganse fra Astrup. Å komme trekkende med eiendomsskatt, vitner om at han ikke har skjønt noen verdens ting, sier Hallstein Bjercke. Han leder Venstres bystyregruppe i Oslo - og er dermed en framstående politiker fra et parti som sitter i regjering med Astrups Høyre. (…) – Avslørende En slik løsning er en grov skivebom, framholder samtlige som Børsen har vært i kontakt med. (borsen.no 27.11.2020).)

- Vi må bygge et nytt regjeringskvartal. (- I Aftenposten 12. juli serverer Erling Dokk Holm en bredside med kritikk mot det nye Regjeringskvartalet: Det blir for kostbart og for dominerende, regjeringen er for opptatt av sikkerhet og for lite opptatt av arkitektur.)

(Anm: Vi må bygge et nytt regjeringskvartal | Nikolai Astrup, ommunal- og moderniseringsminister (H). Terrorangrepet i 2011 gjør at vi må bygge et nytt regjeringskvartal. Mitt mål er at det skal bli åpent, grønt og trygt. I Aftenposten 12. juli serverer Erling Dokk Holm en bredside med kritikk mot det nye Regjeringskvartalet: Det blir for kostbart og for dominerende, regjeringen er for opptatt av sikkerhet og for lite opptatt av arkitektur. Med det gjør han seg selv til smaksdommer og hopper bukk over at også dagens departementslokaler er svært kostbare, for både byen og landet. (aftenposten.no 16.7.2020).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

– Drittleiligheter og griske utleiere. (- Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. (Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo.)

(Anm: Drittleiligheter og griske utleiere. Dagens studenter fortjener bedre behandling, og forutsigbarhet i en hektisk og økonomisk trang hverdag. Den siste uken har det blitt lagt stort fokus på det mange velfortjent betegner som «drittleiligheter» på sosiale medier og i media. Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo(…)Kommunen kan bli bedre til å forstå det skrikende behovet som oppstår hver studiestart etter flere studentboliger og tilrettelegge deretter på en forutsigbar måte. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m² (dagsavisen.no 30.7.2020).)

- HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! (- Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere.)

(Anm: HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! Hanna Asefaw (25) og Ninthu Paramalingam (22) er lei av utleiere som utnytter uerfarne leietakere. Slik tok de grep. – En drittleilighet trenger ikke bare være et sted som holder dårlig standard. Det kan også være en leilighet som leies ut til blodpris, eller en leilighet der utleier utøver maktmisbruk, forklarer Hanna Asefaw – en av flere unge som står bak kampanjen «Reduser husleia». Det begynte som en underskriftskampanje i Oslo, men etter at gruppen opprettet instagramkontoen @min_drittleilighet har det tatt helt av. Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere. (tv2.no 23.8.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Her var 70 på visning. (- Flere eksperter melder om stor interesse for små leiligheter.) (- I tillegg til studentene og førstegangskjøperne er enda en gruppe med på å presse opp prisene: investorene.)

(Anm: Her var 70 på visning. Meglertopp bekymrer seg for «ubehagelig vekst i boligprisene». Både forbrukere og investorer jakter nå på en spesiell boligtype. Tirsdag ble 30 kvadratmeter på Torshov i Oslo solgt for 3.454.000 kroner, et par hundre tusen over prisantydning. (…) Det er elleville tilstander, ifølge Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB: Banken har utstedt opp mot 40 prosent flere finansieringsbevis juli i år sammenlignet med juli 2019. (…) Samtidig har under 20 prosent av studentene tilgang på studentbolig, og universiteter og høyskoler sentraliseres. (aftenposten.no 30.7.2020).)

- Omgjort garasje med hageflekk i Oslo selges for 5,5 millioner.

(Anm: Omgjort garasje med hageflekk i Oslo selges for 5,5 millioner. En ombygd garasje fra 1921 på 40 kvadratmeter selges for 5,5 millioner på Bolteløkka i Oslo. – Dette er ikke for den typiske førstegangskjøper, sier eiendomsmegler. (aftenposten.no 1.7.2020).)

- Solid vekst for Utleiemegleren: - Det er høyt trykk i leiemarkedet nå. (- Les også: Utleiemegleren-gründere tjente en kvart milliard på å selge halvparten av livsverket.)

(Anm: Solid vekst for Utleiemegleren: - Det er høyt trykk i leiemarkedet nå. Utleiemegleren opplever stor etterspørsel etter utleieboliger. – Det er prisdrivende at det er jag etter visse type leiligheter på sommeren, sier Vibecke Lyse Augdal. (…) Les også: Utleiemegleren-gründere tjente en kvart milliard på å selge halvparten av livsverket. (dn.no 30.7.2020).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Dette er de faktiske prisene for små boliger i Oslo. Kun én leilighet ble solgt til takst. Resten gikk mange hundre tusen over. (- Her kan du sjekke prisene i de forskjellige bydelene i Oslo: (…).)

(Anm: Dette er de faktiske prisene for små boliger i Oslo. Kun én leilighet ble solgt til takst. Resten gikk mange hundre tusen over. For å finne ut hva prisen på små boliger i Oslo faktisk er, sjekket Aftenposten salgsprisen på alle leilighetene mellom 20 og 35 kvadratmeter som ble solgt sist uke. Se reportasjen øverst i artikkelen. Totalt ble det solgt 28 leiligheter i denne størrelsen i uke 31. Til tross for et lite utvalg mener meglerne vi har snakket med, at prisene vi har hentet ut, gir et godt bilde av prisnivået. Når Eiendom Norge publiserer sin månedlige statistikk for boligprisene i Norge, får man ikke et tydelig bilde av hva disse små og svært populære leilighetene i Oslo faktisk blir solgt for. Derfor har Aftenposten valgt å se nærmere på nettopp disse. Vår undersøkelse viser at prisene på disse ligger 36 prosent over Eiendom Norges gjennomsnitt. Her kan du sjekke prisene i de forskjellige bydelene i Oslo: (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Skremselspropaganda om økt skatt for boligeiere. (- Arbeiderpartiet kommer aldri til å gjøre det dyrere for vanlige folk å eie egen bolig, skriver Siri Gåsemyr Staalesen.)

(Anm: Av stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen, boligpolitisk talsperson i Ap. Skremselspropaganda om økt skatt for boligeiere. - Arbeiderpartiet kommer aldri til å gjøre det dyrere for vanlige folk å eie egen bolig, skriver Siri Gåsemyr Staalesen. Arbeiderpartiet vil ha en ny boligpolitikk som favner alle. Frp satt syv år i regjering, hva gjorde de for å få flere vanlige folk inn på boligmarkedet i de årene? Ingenting. Når Frps Erlend Wiborg skriver i Nettavisen at han er bekymret for boligprisutviklingen og hvordan unge skal komme seg inn på boligmarkedet, har det derfor ingen troverdighet. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- AUF vil skatte bolig hardere. AUF ønsker å få Ap med på ny og radikal boligpolitikk – som betyr høyere skatter for boligeiere.

(Anm: AUF vil skatte bolig hardere. AUF ønsker å få Ap med på ny og radikal boligpolitikk – som betyr høyere skatter for boligeiere. Målet er at flere skal komme inn på boligmarkedet. – Hvis man ikke har foreldre til å hjelpe, er man nesten i en umulig situasjon. Vi holder på å få en generasjon av unge som ser inn på et boligmarked de ikke har mulighet til å komme inn på, sier AUF-leder Ina Libak til Klassekampen. (dagbladet.no 29.7.2020).)

- Venstresiden vil gå til valg på å skru opp skatten på boliger og fjerne rentefradrag.

(Anm: Venstresiden vil gå til valg på å skru opp skatten på boliger og fjerne rentefradrag.  Kraftig økt boligsskatt blir resultatet hvis AUF får viljen sin. At de tror det gir lavere boligpriser, er en gåte. Alle partiene på venstresiden pønsker på nye tiltak som kan bety økte skatter for boligeiere. På landsmøtet til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i oktober kommer forslag fra AUFs sentralstyre om flere kraftige skatteskjerpelser på bolig, går det frem av et intervju Klassekampen har hatt med AUF-leder Ina Libak: (…) (nettavisen.no 3.8.2020).)

– HER HAR LEIE-PRISENE ØKT MED 34 PROSENT- Studentleder ber om økt studiestøtte. (- Studentsamskipnaden i Oslo har boliger til bare 13,88 prosent av 69.477 studenter.)

(Anm: HER HAR LEIE-PRISENE ØKT MED 34 PROSENT- Studentleder ber om økt studiestøtte. (…) Leieprisene bestemmes for flertallet av studenter av private utleiere. Studentsamskipnaden i Oslo har boliger til bare 13,88 prosent av 69.477 studenter. VG har tidligere skrevet om at 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Andreas Trohjell mener dagens studiestøtte ikke strekker til og bør økes for å dekke opp for leieprisene. – Når studenter ikke opplever prisjusteringen slik som resten av samfunnet som får beløp knyttet til grunnbeløpet, så sakker jo studenter av som samfunnsgruppe hvert eneste år, sier han til DN. (vg.no 30.7.2020).)

- Ap-lederen vil ha en nasjonal dugnad for ungdom som har tapt mest under koronakrisen. (- Boligpolitikk for de unge.) (- Utdanning er en viktig faktor for å redusere forskjellene i samfunnet, mener Støre.) (– Noen vil tilbake til det gamle systemet med prisregulering og den tradisjonelle sosiale boligbyggingen. Det er ikke mulig, sier han.)

(Anm: Ap-lederen vil ha en nasjonal dugnad for ungdom som har tapt mest under koronakrisen. Under koronakrisen har vi hatt en dugnad for å hjelpe eldre og syke. Nå mener Ap-leder Jonas Gahr Støre at det er ungdommens tur til å få en hjelpende hånd. (…) Boligpolitikk for de unge Utdanning er en viktig faktor for å redusere forskjellene i samfunnet, mener Støre. Det samme gjelder boligpolitikken. – Noen vil tilbake til det gamle systemet med prisregulering og den tradisjonelle sosiale boligbyggingen. Det er ikke mulig, sier han. – Men hvordan skal du konkret hjelpe folk inn i boligmarkedet? – Det handler om skattesystemet og om å bygge nye boliger. Men det handler også om hva vi investerer i Husbanken, utvide ordningen med startlån for ungdom. Vi må vurdere øke stipendandelen i studiefinansieringen, fordi det vil gjøre det lettere for unge med høyere utdanning å finansiere egen bolig. Dette er utfordringer som vi i programprosessen må finne gode svar på, forklarer han. (aftenposten.no 26.7.2020).)

- Vi bør ikke bytte ut det økonomiske systemet. (- Vi bør forbedre det.) (- Hensikten med markedsøkonomien er ikke «profittmaksimering».)

(Anm: Vi bør ikke bytte ut det økonomiske systemet. Vi bør forbedre det. | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. At økonomien er «fri», betyr ikke minst mulig reguleringer – det betyr best mulig reguleringer, skriver Kristin Clemet. Med jevne mellomrom dukker det opp krav om at vi skal skifte ut vårt økonomiske system. 75 personer har nylig undertegnet et opprop som krever at dette blir tema før valget i 2021. De som har undertegnet oppropet, innrømmer at de ikke vet hvordan et nytt økonomisk system skal se ut. De vil bare bort fra et system som er basert på økonomisk vekst og «profittmaksimering som drivkraft», og som «styrer oss mot stupet». De ønsker «en betraktelig reduksjon i vårt forbruk», noe de tror vil gi oss økt livskvalitet. (…) Vårt økonomiske system heter markedsøkonomi.  (…) Hensikten med markedsøkonomien er ikke «profittmaksimering». Målet er å dekke menneskelige ønsker og behov. Systemet er en metode for å løse et helt sentralt problem: Hvem skal bestemme hvor mye som skal produseres av hvilke produkter og tjenester? Hvem skal produsere dem til hvilken pris, og hvordan skal varene og tjenestene fordeles? Prinsipielt står valget mellom to modeller, nemlig en sentralstyrt planøkonomi eller en desentralisert markedsøkonomi. (aftenposten.no 19.7.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Jeg har i perioder tjent mer penger på bare å eie bolig enn på å jobbe. (- Det er helt vilt, sier Hannah Gitmark som har skrevet boka «Det norske hjem».)

(Anm: – Skattelegg bolig høyere og arbeid mindre. – Jeg har i perioder tjent mer penger på bare å eie bolig enn på å jobbe. Det er helt vilt, sier Hannah Gitmark som har skrevet boka «Det norske hjem». Boligmarkedet skaper klasseskiller. Enslige og folk uten egenkapital og rike foreldre kan så godt som glemme å kjøpe seg leilighet i Oslo. Tidligere journalist, nå fagrådgiver i tankesmien Agenda, Hannah Gitmark, har skrevet boken «Det norske hjem. Fra velferdsgode til spekulasjons-objekt» der hun tar for seg den historiske utviklingen av vår boligpolitikk fram til i dag, og ser på hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen. (dagsavisen.no 21.7.2020).)

- Velkommen til bolighaienes jungel! Skjev boligpolitikk.

(Anm: Velkommen til bolighaienes jungel! Skjev boligpolitikk. FOKUS. Bendik Hugstmyr Woie, kommunepolitiker for Rødt i Tromsø. Denne uka kom opptaket til høyere utdanning. Med det skal tusenvis av nye studenter ut på leiemarkedet sammen med andre som ikke har råd til å eie egen bolig. Hyblene blir bare trangere og dyrere, det samme gjør konkurransen om dem. Samtidig har utleiemarkedet blitt blant de mest lønnsomme stedene å sette pengene sine for de med god råd.  (klassekampen.no 23.7.2020).)

- Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er.

(Anm: Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- Advarer mot klasseskille i Oslo: - Folk flest må bo på utsiden av byen, i Ski og Drammen.

(Anm: Advarer mot klasseskille i Oslo: - Folk flest må bo på utsiden av byen, i Ski og Drammen. ADVARER IGJEN: Baard Schumann advarer igjen mot en for kraftig boligprisvekst i Oslo og etterlyser større politisk vilje til å regulere tomter. Den tidligere lederen av Selvaag Bolig spådde i Nettavisen i januar 2019 en kraftig vekst i boligprisene i Oslo i både 2020 og 2021. (…) Der du måtte betale drøyt 4 millioner for en ny 3-romsleilighet på Løren for fem år siden, er prisen i dag på 6,75 millioner. (nettavisen.no 27.7.2020).)

- Full konflikt mellom eiendomstopper og beboere: – De ser på det som en investering, jeg ser på det som min bolig.

(Anm: Full konflikt mellom eiendomstopper og beboere: – De ser på det som en investering, jeg ser på det som min bolig. En side truer med inkasso, den andre med søksmål. I midten sitter Fredrik Staubo i sin første leilighet og frykter at alle sparepengene er tapt. Fredrik Staubo (31) og samboeren skulle egentlig kjøpe seg ny leilighet sammen, men Staubo forteller at de planene har gått i vasken fordi det går mot søksmål i bygården han eier i. (dn.no 24.7.2020).)

- Forbrukerrådet om opphetet boligkonflikt: – De tenker ikke at de driver et aksjeselskap fra leiligheten sin. (- De to største aksjonærene i selskapet er eiendomsinvestorene Carl Erik Krefting og Odd Ekholt.)

(Anm: Forbrukerrådet om opphetet boligkonflikt: – De tenker ikke at de driver et aksjeselskap fra leiligheten sin. I Bogstadveien 30 frykter beboere at leilighetene har falt i verdi som følge av opphetet konflikt i selskapet de eier i. Forbrukerrådet kan ikke hjelpe dem – og mener det er et problem i seg selv. (…) Konflikten handler om aksjonærenes ansvar for å dekke underskudd i selskapet beregnet til 14,3 millioner, og økte leiepriser. Boligeier Staubo forteller at de økte prisene gjør det svært vanskelig for ham både å selge og å bli boende. De to største aksjonærene i selskapet er eiendomsinvestorene Carl Erik Krefting og Odd Ekholt. (dn.no 25.7.2020).)

- Vil fjerne det siste verneverdige trehuset overfor Carl Berner torg. (- Husene er i utgangspunktet verneverdige, men kommunen har gitt tillatelse til å rive to av dem.)

(Anm: Vil fjerne det siste verneverdige trehuset overfor Carl Berner torg. Tre verneverdige hus har stått i veien for eiernes byggeplaner i 16 år. I mellomtiden har de forfalt, brent og blitt tatt i bruk av uvedkommende. Det sender et dårlig signal om de får rive alle husene, mener nabo. (…) Husene er i utgangspunktet verneverdige, men kommunen har gitt tillatelse til å rive to av dem. (…) Han reagerer på at NSW Arkitektur, på vegne av Pollux Eiendom, nylig har sendt et brev til Plan- og bygningsetaten  og bedt om et møte for å diskutere muligheter for fjerning av det siste verneverdige trehuset. (dagsavisen.no 24.7.2020).)

- Høyre går inn for å fjerne formuesskatten helt.

(Anm: Høyre går inn for å fjerne formuesskatten helt. Et forslag om å fjerne formuesskatten helt fikk flertall på Høyres landsmøte. (…) Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at formuesskatten totalt utgjorde nærmere 15 milliarder kroner i 2018. (nettavisen.no 11.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Hele Høyre-ledelsen stemte imot full formuesskatt-fjerning. (- Både Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Bent Høie og Tina Bru stemte imot, opplyser de til VG.)

(Anm: Hele Høyre-ledelsen stemte imot full formuesskatt-fjerning. Flertallet på Høyre-landsmøtet overkjørte partiledelsen da de vedtok at Høyre uten forbehold skal fjerne hele formuesskatten. Både Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Bent Høie og Tina Bru stemte imot, opplyser de til VG. (e24.no 18.9.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Norges største boligutviklere: AF Eiendom. (- Over tid tror jeg boligmarkedet vil stabilisere seg på et høyere nivåer, sier Aall Gram, konserndirektør i AF-gruppen.)

(Anm: Norges største boligutviklere: AF Eiendom. Det vil komme noen skjær i sjøen, men over tid tror jeg boligmarkedet vil stabilisere seg på et høyere nivåer, sier Aall Gram, konserndirektør i AF-gruppen. utviklere: AF Eiendom. – Når det er så mye psykologi i markedet, er der viktig å tenke annerledes. (estatenyheter.no 1.7.2020).)

- Leieprisene i Oslo drar ifra de andre storbyene: – Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til.  (- Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ber studentene flytte ut av sentrum for å spare penger.)

(Anm: Leieprisene i Oslo drar ifra de andre storbyene: – Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til. Prisene for å leie bolig i Oslo øker betydelig mer enn i Bergen og Trondheim. Leder for studentorganisasjon mener studiestøtten må økes, mens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ber studentene flytte ut av sentrum for å spare penger. (dn.no 28.7.2020).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det?

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det? Det er ikke norsk politikk at bedrifter der staten har eierandeler, skal holde seg unna skatteparadis. Kamp mot skatteparadis blusset opp som tema ved ansettelsen av Nicolai Tangen som ny leder av Oljefondet. «Kan Nicolai Tangen med troverdighet fortsette Oljefondets kamp mot skatteparadiser, i tråd med Stortingets ønsker, dersom han selv har formue plassert på samme måte?» spurte VGs politiske redaktør Hanne Skartveit 2. mai. DNs Eva Grinde argumenterte tilsvarende. (dn.no 27.7.2020).)

- Representantskapet kritisk til avtale: Mener andre regler gjelder for Tangen enn andre Norges Bank-ansatte.

(Anm: Representantskapets brev til Stortinget: Tangen-avtalen går utenfor rammeverket. Representantskapet mener avtalen som er inngått med Nicolai Tangen går utenfor rammeverket som gjelder for alle ansatte i Norges Bank. I tillegg ber de om egne kontrollrutiner. (nrk.no 11.6.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne. Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- 182.000 nordmenn er «dollarmillionærer». Stadig flere nordmenn har verdier på mer enn én million dollar, ikke medregnet egen bolig. (– I Norge har antallet dollarmillionærer økt fra 174.000 i 2018, noe som tilsvarer en vekst på 4 prosent.)

(Anm: 182.000 nordmenn er «dollarmillionærer». Stadig flere nordmenn har verdier på mer enn én million dollar, ikke medregnet egen bolig. Ved årsskiftet var 182.000 nordmenn «dollarmillionærer». I rapporten defineres dollarmillionærer som personer som har verdier som tilsvarende mer enn én million dollar i investerbar formue, utover egen bolig. I Norge har antallet dollarmillionærer økt fra 174.000 i 2018, noe som tilsvarer en vekst på 4 prosent. Globalt var økningen nær 9 prosent, ifølge oversikten World Wealth Report, som konsulent- og teknologiselskapet Capgemini publiserer torsdag. (nettavisen.no 9.7.2020).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Nedgang i antall byggesaker i Oslo (estatenyheter.no 29.1.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning.

(Anm: Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning. Som mennesker påvirkes vi av ulike inntrykk og opplevelser. Det gjør også genene våre. Flere studier viser at barn bosatt i dårlige lokalsamfunn oftere kan utvikle sykdom når de blir eldre. Dette er steder preget av fattigdom, forfall, luftforurensing og lite sosial omgang. Forskere har i lang tid forsøkt å finne årsaken, men mange spørsmål er fremdeles ubesvart. (nrk.no 6.7.2020).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- Rekordsalg av dyre luksusboliger før ferien. Salget av luksusboliger i Oslo-området går så det suser. Stadig flere har råd til å kjøpe boliger til over 15 millioner kroner.

(Anm: Rekordsalg av dyre luksusboliger før ferien. Salget av luksusboliger i Oslo-området går så det suser. Stadig flere har råd til å kjøpe boliger til over 15 millioner kroner. (nettavisen.no 27.7.2020).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

- Stor pågang i studentbolig-markedet. Sommerboligmarkedet for typiske studentboliger opplever stor pågang i de store byene etter at rekordmange har fått tilbud om studieplass.

(Anm: Stor pågang i studentbolig-markedet. Sommerboligmarkedet for typiske studentboliger opplever stor pågang i de store byene etter at rekordmange har fått tilbud om studieplass. (…) – Generelt er det ganske greit å selge bolig i Oslo uansett når på året, men nå kjenner vi en ekstra pågang etter små leiligheter og typiske studentboliger, opplyste eiendomsmegler Jens Myhrstad i DNB Eiendom til E24 tidligere denne uken. (dn.no 27.7.2020).)

- Meglertopper spår videre boligprisvekst. (- FRISKMELDT?)

(Anm: Meglertopper spår videre boligprisvekst. Ifølge meglertopper har boligprisene steget i mai og nå har også Oslo snudd. FRISKMELDT? Eiendomsmeglerkjedene sier de kan vise til svært gode salgstall for mai måned. (finansavisen.no 26.5.2020).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014).)

- Aldri før har Husleie.no sett høyere leiepriser i boligmarkedet i Oslo.

(Anm: Aldri før har Husleie.no sett høyere leiepriser i boligmarkedet i Oslo. - Snittprisen for å leie en bolig i Oslo ligger nå på 13.430 kroner per måned. Det er fem prosent høyere enn i tilsvarende måned i fjor, og over 11 prosent høyere enn i mai i år, forteller Kjetil J. Olsen, daglig leder i Husleie.no, til Nettavisen. (nettavisen.no 3.7.2020).)

(Anm: Husleie.no (husleie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS » ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Radbrekker Obos: - Alt er rasert. Tidenes dyreste Obos-leilighet til 97 millioner kroner er fortsatt usolgt.

(Anm: Radbrekker Obos: - Alt er rasert. Tidenes dyreste Obos-leilighet til 97 millioner kroner er fortsatt usolgt. De har bommet totalt, mener tidligere luksusmekler Miguel Sørholt. IKKE SOLGT ENNÅ: Halvannet år etter første salgsmøte er prisene på Middelthunet på Majorstuen i Oslo satt betydelig opp. Samtidig har kjøpsfesten stilnet. Det er Obos og Veidekke som står for det prestisjefulle boligprosjektet. Boligbyggeren Obos er ikke til å kjenne igjen med prestisjeprosjektet Middelthunet på Majorstuen - der toppleiligheten er priset til svimlende 97 millioner kroner. Det mener den tidligere Ap-veteranen Thorbjørn Berntsen. Han får et uvanlig følge av eksilnordmann Miguel Sørholt, som stadig markerte seg i offentligheten som eiendomsmekler i luksussegmentet tidlig på 2000-tallet. - Her har de bomma, ja, sier Sørholt til Børsen om Obos-satsingen der kvadratmeterprisene på toppleilighetene ligger fra rundt en kvart million kroner og helt opp til 275 000 kroner. (borsen.no 16.9.2020).)

- Obos kjøper 60 mål tomt på Fornebu av Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og dagligvarefamilien Joh Johannson. (- Obos skal betale 233 millioner i banebidrag på de nykjøpte tomtene, i tillegg til 280 millioner til sosial infrastruktur.)

(Anm: Obos kjøper 60 mål boligtomt på Fornebu av Kjell Inge Røkke og John Fredriksen. Obos kjøper 60 mål tomt på Fornebu av Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og dagligvarefamilien Joh Johannson. Det skal gi plass til 1500 nye Obos-boliger. Natt til torsdag signerte Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj avtalen med Aker og de øvrige eierne av tre ulike tomter på Fornebu som gir rom for å bygge ut 78.000 kvadratmeter bolig og 15.000 kvadratmeter med næringsareal. (…) Totalt skal Obos bygge 7000 boliger på Fornebu de neste 20 årene. Obos har allerede bygget 2500 boliger i området. (…) Betaler 233 mill. i banebidrag Han ønsker ikke å kommentere transaksjonen som er i milliardklassen. – I tillegg til kjøpesum må Obos betale et betydelig bidrag til Fornebubanen samt annen infrastruktur på Fornebu etter hvert som vi bygger ut. Kjøpesummen tar hensyn til denne forpliktelsen, sier Siraj. Obos skal betale 233 millioner i banebidrag på de nykjøpte tomtene, i tillegg til 280 millioner til sosial infrastruktur. – Disse summene går direkte til det offentlige som til skoler, barnehage og eldreomsorg, sier Siraj. (dn.no 5.11.2020).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i snæring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Vil endre grunnloven for å bedre leiemarkedet i Oslo. Gjennom kampanjen #mindrittleilighet og Reduser husleia, har Oslo-folk anonymt delt bilder av dårlige boforhold på leiemarkedet. Nå vil SV gjøre bolig til en rettighet. (- Gjennom kampanjen #mindrittleilighet og Reduser husleia, har Oslo-folk anonymt delt bilder av dårlige boforhold på leiemarkedet.) (- Ifølge tall fra Utleiemegleren kostet det i snitt 10.490 kroner for en ettromsleilighet i Oslo i mai. Snittet for toromsleilighetene var på 13.320 og treromsene 16.360.)

(Anm: Vil endre grunnloven for å bedre leiemarkedet i Oslo. Gjennom kampanjen #mindrittleilighet og Reduser husleia, har Oslo-folk anonymt delt bilder av dårlige boforhold på leiemarkedet. Nå vil SV gjøre bolig til en rettighet. De deler bilder av feil i leiligheter, av dårlig plass og manglende utsikt. Gjerne med informasjon om hvor dyrt de faktisk betaler hver eneste måned for å bo i landets hovedstad. En skriver om en leilighet på 82 kvadrat der tre personer betaler godt over 7.000 kroner hver i måneden. En annen skriver om en leilighet der flere leieboere betaler over 7.000 kroner i måneden for hvert sitt rom på 9 kvadratmeter. (…) Dugnaden – Når bolighaier ikke deltar i dugnaden, og vi ikke har et godt nok sikkerhetsnett for folk, så frykter vi at flere vil havne på gata. (…) Ifølge tall fra Utleiemegleren kostet det i snitt 10.490 kroner for en ettromsleilighet i Oslo i mai. Snittet for toromsleilighetene var på 13.320 og treromsene 16.360. (dagsavisen.no 22.6.2020).)

- Sviket mot de enslige. Dagens politikk er bygget på 50-tallets familiestruktur. Det er på tide å tenke nytt. (- 40 av årene arbeidet jeg i Ensliges Landsforbund, for å rette opp diskrimineringen overfor oss som bor alene.) (- Holdningen til enslige kan være både feilaktig og irriterende, men først og fremst er det kostbart å bo alene.)

(Anm: Agnes Husbyn, pensjonist, tidligere leder av Ensliges Landsforbund. Sviket mot de enslige. Dagens politikk er bygget på 50-tallets familiestruktur. Det er på tide å tenke nytt. Bor du alene? Det er du ikke alene om. Det er bare politikerne som ikke har fått det med seg. Over halvparten av husholdningene i Oslo består av én person. Mer enn 900 000 nordmenn bor alene. Som nyslått 90-åring kan jeg se tilbake på et langt og godt liv som enslig. 40 av årene arbeidet jeg i Ensliges Landsforbund, for å rette opp diskrimineringen overfor oss som bor alene. Mens andre grupper blir godt ivaretatt, er politikken overfor aleneboende fortsatt nærmest ikke-eksisterende. Selv om synet på single, som vi kalles nå, er noe endret, er det fortsatt stigmatiserende, og mange forveksler fremdeles enslig med ensom. Det å være singel ses på som en fase, at man er ledig på markedet – i venterom for et forhold. Holdningen til enslige kan være både feilaktig og irriterende, men først og fremst er det kostbart å bo alene. (nrk.no 17.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- La unge komme inn på boligmarkedet. (- Det gjelder ikke kun unge, men også helt vanlige folk i Oslo.) (- I dag er boligmarkedet i Oslo overfylt av bolighaier.)

(Anm: La unge komme inn på boligmarkedet | Mari Løyte Harboe, saksansvarlig i sentralt ungdomsråd. For hvorfor skal egentlig noen ha fem leiligheter når andre sliter med å kunne få seg én? I dag er boligmarkedet i Oslo overfylt av bolighaier. Dette gjør at det å skaffe seg bolig, blir en konkurranse unge har liten sjanse for å vinne. Det vil vi i Ungdommens bystyre endre. Det gjelder ikke kun unge, men også helt vanlige folk i Oslo. Sykepleierindeksen måler hvor stor andel en singel sykepleier har råd til å kjøpe. Den viser at sykepleiere ikke har råd til omtrent 97 prosent av boligene i Oslo. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Lei av leiemarkedet? Her er tre tips til kreative boløsninger. (- @min_drittleilighet, (…) setter fokus på dårlige boforhold, høye priser og vanskelige utleiere.)

(Anm: Lei av leiemarkedet? Her er tre tips til kreative boløsninger. Studiestart nærmer seg, og mange studenter er på flyttefot om sommeren. Men valget trenger ikke kun å stå mellom kollektiv, studenthybel eller studioleilighet. – Jeg tror mange av de som velger alternativt, gjør det fordi de ikke får plass i boligmarkedet. Det sier Tale Ellingvåg. Hun har vært med på å starte Reduser husleia-kampanjen, gjennom Instagram-kontoen @min_drittleilighet, som setter fokus på dårlige boforhold, høye priser og vanskelige utleiere. (…) Ellingvåg sier det er mange måter å løse boligknipa på, dersom behovet skulle melde seg. (nrk.no 17.7.2020).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Brennhett boligmarked - koronakrisen gir tidenes julisalg. (- Ikke usunt.) (– Vi tror ikke at verken tempoet i boligmarkedet eller prisveksten er et usunt tegn, heller tvert om.)

(Anm: Brennhett boligmarked - koronakrisen gir tidenes julisalg. I et heller sommerkjølig Norge er boligmarkedet brennhett som følge av koronakrisen. Nå går det mot tidenes julisalg. (…) Ikke usunt Det er primært omsetningstakten og antall boliger som selges, som ifølge DNB Eiendom er det unormale. - Vi tror ikke at verken tempoet i boligmarkedet eller prisveksten er et usunt tegn, heller tvert om. Dette er et velfungerende marked som har tilpasset seg en ny situasjon. (nettavisen.no 22.7.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.)

(Anm: Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (…) Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom. (…) Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue. (…) Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. (…) Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.) (ssb.no 30.4.2020).)

- Leder for kommunenes etikkutvalg: Korrupsjon vanligst i byggesektoren.

(Anm: Leder for kommunenes etikkutvalg: Korrupsjon vanligst i byggesektoren. – Folk er mer utspekulert enn man tror, og noen er mer godtroende enn man burde være, sier Tora Aasland, leder for Kommunesektorens etikkutvalg. – Vi tenker ikke tanken på at folk kan bryte regler, sier Tora Aasland, leder for KS`etikkutvalg. (…) – Men det skjer. Det er derfor viktig med åpenhet, gode rutiner for å si fra hvis man oppdager noe og at man tar alle varsler på alvor, sier Tora Aasland. (…) Utvalget ble opprettet etter Aftenpostens avsløring av korrupsjonen ved Nedre Romerike Vannverk og Sentralrenseanlegget i 2007. Aasland understreker at hun ikke kjenner eller uttaler seg om forholdene i Nittedal hvor ordføreren er siktet for grov korrupsjonHun sier på generelt grunnlag: – Vi vet fra undersøkelser at det finnes korrupsjon i kommunene. Og det er noen saker i rettssystemet for tiden, sier hun. (aftenposten.no 24.6.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Prisøkning på nye boliger. (- Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 4,3 prosent fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020.)

(Anm: Prisøkning på nye boliger. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 4,3 prosent fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020. Til sammenligning økte prisene på brukte boliger med 1,9 prosent i samme periode. (ssb.no 12.6.2020).)

- SSB skrur opp boligprognosene for de neste fire årene. (- Siden våre forrige prognoser fra april har vi oppjustert veksten for 2020 med hele 1,4 prosentpoeng.)

(Anm: SSB skrur opp boligprognosene for de neste fire årene. (…) «Lavere boliginvesteringer, som fører til mindre vekst i tilbudet av boliger, vil alt annet likt føre til høyere boligpriser.», heter det i rapporten. – I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renten fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier Thomas von Brasch. (ssb.no 5.6.2020).)

- Norges Bank med kraftig oppjustering av boligprisprognosene: – Det er en innrømmelse. Norges Bank spår boligprisvekst på nær ti prosent de neste to og et halvt årene.

(Anm: Norges Bank med kraftig oppjustering av boligprisprognosene: – Det er en innrømmelse. Norges Bank spår boligprisvekst på nær ti prosent de neste to og et halvt årene. (…) Sentralbanken går fra å spå et boligprisfall til å spå at boligprisene skal stige med nær ti prosent de neste to og et halvt årene. (…) Bekymret for gjeldsdrevet boligprisoppgang Bare i år og neste år justerer sentralbanksjefen opp boligprisprognosene med hele 9,5 prosentpoeng. – Det er en innrømmelse av at nullrenten har en sterkere betydning enn man har sett for seg tidligere, Norges Bank ser ikke lenger for seg et boligprisfall i år, sier Blomgren Dalstø. (dn.no 18.6.2020).)

- SSB: Boligbyggingen stuper. (- Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: Boligbyggingen stuper. Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I hele første kvartal i år er det gitt 11,2 prosent færre byggetillatelser enn på samme tid i fjor, viser SSB-tallene. Det er særlig måneden mars til april som trekker ned. Da falt antall tillatelser til igangsettelse med hele 14,6 prosent, viser de sesongjusterte tallene. Fallet for boliger er størst, med drøyt 21 prosent. For andre bygg ble det gitt 9,5 prosent færre tillatelser. LES OGSÅ En av Norges rikeste satser på studenter. (e24.no 26.5.2020).)

(Anm: -14,6 %. endring i antall igangsettingstillatelser til boliger fra mars til april 2020 (ssb.no 25.5.2020).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

-  Nå får bankene låne enda billigere. (- Boligtopper ber om nye rentekutt for kundene.)

(Anm: «Norges viktigste rente» faller videre: Ber bankene kutte renten. Den viktige Nibor-renten faller videre, og bankene får billigere finansiering. Nå bør de kutte renten mer, mener Norges Eiendomsmeglerforbund og Huseiernes Landsforbund. (e24.no 6.5.2020).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

- Utenlandske arbeidstakere bodde på hemsen i garasjen. (- Det er også registrert muggsopp flere steder. Internkontrollen er ofte helt fraværende.)

(Anm: Utenlandske arbeidstakere bodde på hemsen i garasjen. Mens forholdene blir stadig bedre for sesongarbeidere i de store landbruksbedriftene, er det fortsatt ille hos mange av de små. – Vi fant feil hos sikkert 90 prosent av de kontrollerte, sier branninspektører. (…) Det mangler røykvarslere og slukkemiddel. Det er åpenbare feil ved elektriske anlegg. Det er også registrert muggsopp flere steder. Internkontrollen er ofte helt fraværende. (nrk.no 27.6.2020).)

- Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. (- I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge.)

(Anm: Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. Kraftig regn på kort tid har bidratt til at det er registrert vannskader for 2,3 milliarder kroner i boliger og hytter, ifølge Finans Norge. (…) I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge. (dinside.no 12.11.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Ulike tilpasninger på boligmarkedet fører til ulikhet når det gjelder nabolagskvaliteter, sosial kapital og tilgang til offentlige tjenester.

(Anm: Ulike tilpasninger på boligmarkedet fører til ulikhet når det gjelder nabolagskvaliteter, sosial kapital og tilgang til offentlige tjenester. Samtidig varierer de boligpolitiske rammebetingelsene over tid. Dette påvirker markedsmekanismene og konsekvensene av disse, slik som boligprisene og boligformuen for de som eier. (oslomet.no 31.10.2019).)

- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Kraftig fall i utenrikshandelen med varer. (- Dette ga et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner i mai.)

(Anm: Kraftig fall i utenrikshandelen med varer. Eksporten fortsatte nedgangen i mai. Eksportverdien utgjorde 56,2 milliarder kroner og var 26,0 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Importen gikk ned 14,5 prosent og endte på 57,4 milliarder. Dette ga et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner i mai. (ssb.no 15.6.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? (- Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne. Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014.)

- Nytt klasseskille. (- Det er ikke bare ungdom som sliter. Innvandrere, enslige, skilte, rusmisbrukere og lavlønte har alle problemer med å rekke opp til boligprisene.) (- Det samme har mange andre.) (- Hva skjedde med den rettferdige boligpolitikken?)

(Anm: Linn Hemmingsen - Leder, Fagforbundet ungdom. Nytt klasseskille. Mangelen på god boligpolitikk skaper et skille mellom dem som er inne på boligmarkedet og dem som ikke kommer inn. (...) Fagforbundet krever at kommunene tar større ansvar, at Husbanken styrkes og at leieprisene reguleres. (...) I dag ser vi boligpriser som igjen har løpt løpsk, både på eie- og leiemarkedet. Situasjonen er i ferd med å skape et nytt klasseskille, mellom dem som er inne på boligmarkedet og dem som ikke kommer inn. (dagbladet.no 21.7.2011).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Koronanytt: Endrer innreiseregler og tester svenske helsearbeidere. (- 5. Folk med dårlig råd mer utsatt for koronadød.) (- Fattigdom, trangboddhet og visse etniske bakgrunner kan gi økt risiko for at man dør av covid-19.)

(Anm: Koronanytt: Endrer innreiseregler og tester svenske helsearbeidere. Regjeringen holdt pressekonferanse onsdag, der det ble klart at de blant annet endrer innreisereglene. (…) 5. Folk med dårlig råd mer utsatt for koronadød. Fattigdom, trangboddhet og visse etniske bakgrunner kan gi økt risiko for at man dør av covid-19. Høy alder er likevel den største risikofaktoren. Det går frem av en oppdatert risikovurdering som Folkehelseinstituttet kunngjorde onsdag. Instituttet har oppsummert kunnskap fra syv studier om sammenhengen mellom koronarelaterte dødsfall og sosioøkonomiske forhold. – Vi trenger bedre kunnskap om styrken av og årsakene til sammenhengene mellom sosiale forhold og covid-19-relatert sykdomsbyrde eller tiltaksbyrde i Norge, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet. (aftenposten.no 1.7.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. (- Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene.) (- Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner.)

(Anm: Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. Støtte til bedrifter: • Mer enn 18.000 bedrifter har mottatt mer enn 830 millioner kroner i krisestøtte til sammen fra staten. Støtta skal dekke «uunngåelige faste utgifter». • Klassekampen har fått innsyn i detaljerte data for hver næring. Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene. Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner. TRANGT: Husleie sluker krisestøtta til næringslivet, viser data Klassekampen har fått innsyn i. Pierre Audren er blant dem som sliter med høy leie. Pierre Audren er på jobb, men har ikke så mye å gjøre. Bordene er tomme, den store vinkjelleren ligger urørt. Franskmannen er daglig leder og største eier i restauranten L’Ardoise på Bislett i Oslo, en restaurant han startet for fem år siden. – Det har vært fem år med hardt arbeid, sier Audren. Nå vet han ikke om han makter å begynne på nytt igjen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.)

(Anm: Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (…) Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom. (…) Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue. (…) Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. (…) Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.) (ssb.no 30.4.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (- Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på.) (- Det er mye.)

(Anm: «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (…) For har du en trygg jobb og har makset boliglånet, det vil si tatt opp et boliglån tilsvarende fem ganger inntekten din med 15 prosent egenkapital, får du mye mer å rutte i tiden fremover. Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på. Det er mye. (nrk.no 4.6.2020).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode. Øystein Olsen, leder for hovedstyret i Norges Bank, har senket styringsrenten to ganger på en uke. Det bør komme låntagerne til gode i form av lavere utlånsrenter – så fort som råd er. 0,25 prosent er en oppsiktsvekkende lav styringsrente. Og enda mer oppsiktsvekkende er det at den er blitt kuttet to ganger i løpet av bare en uke. (aftenposten.no 20.3.2020).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. Forslaget provoserer regjeringens partner, Frp. (…) Selv om det er få boliger til over 15 millioner kroner i Norge, og neppe store summer å hente for staten, så er innstramminger av skattefordelene til bolig fornuftig. (…) – Kraftig favorisert Selv om det er få boliger til over 15 millioner kroner i Norge, og neppe store summer å hente for staten, så er innstramminger av skattefordelene til bolig fornuftig. Det mener Anette Alstadsæter, som er professor og leder ved Senter for skatte- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun mener at skattereglene gjør det for gunstig å investere i bolig. – Det kan være veldig uheldig, særlig i dagens situasjon, der vi trenger investeringer i selskaper, innovasjon og nyskaping for å komme ut av krisen. Hun går med det inn i rekken blant en økonomer, som mener at skattefordelene til bolig er for romslig. I tillegg mener hun at skattefordelene skaper forskjeller, siden mange faller utenfor. – De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked. Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie. I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. Ikke Høyre-politikk I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk. (nrk.no 8.6.2020).)

– Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen er kontantstøttevinner – leietagere får nei når de ber om redusert leie.

(Anm: Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen er kontantstøttevinner – leietagere får nei når de ber om redusert leie. – Går det ikke, så går det ikke, og da kan Gundersen ha lykke til med å finne en like god leietager som meg, sier restauranteier som ikke har betalt leie. Pål Georg Gundersen har bygget opp en stor eiendomsportefølje gjennom selskapet Merkantilbygg. Dette er blant selskapene som har fått mest støtte av staten. (dn.no 28.5.2020).)

- Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen sier han vil strekke seg langt for leietagerne: – Vi avskriver seks måneders husleie hvis det må til for å beholde disse.

(Anm: Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen sier han vil strekke seg langt for leietagerne: – Vi avskriver seks måneders husleie hvis det må til for å beholde disse. Eiendomsmilliardærens koronarammede leietagere kan puste lettet ut. Etter at DN skrev om eiendomsmilliardær Pål Gundersens (til venstre) misfornøyde leietagere, tok han kontakt: Det stemmer ikke at han ikke er villig til å sette ned leien, sier han, og varsler stor smidighet overfor dem som har mistet omsetning på grunn av koronaviruset. Her er og Merkantilbygg-kollega Morten Hiemeyer utenfor ett av deres næringslokaler. (dn.no 29.5.2020).)

– KVOTEKONGER ER VILLET POLITIKK. TORSKEN: Selskapet som kontroller 10 prosent av den norske torskekvoten, reagerer på kritikken mot kvotekonsentrasjon. (- Riksrevisjonen har dokumentert følgende utvikling: De ti største selskapene innenfor torsketrål kontrollerte 25 prosent av kvotene i 2004.) (- I 2018 hadde denne andelen steget til 80 prosent.)

(Anm: – KVOTEKONGER ER VILLET POLITIKK. TORSKEN: Selskapet som kontroller 10 prosent av den norske torskekvoten, reagerer på kritikken mot kvotekonsentrasjon. Det er resultatet av en villet politikk, sier toppsjef. I det norske torskefisket er en stadig større del av ressursene samlet på få hender. Riksrevisjonen har dokumentert følgende utvikling: De ti største selskapene innenfor torsketrål kontrollerte 25 prosent av kvotene i 2004. I 2018 hadde denne andelen steget til 80 prosent. LAKS OG TORSK: Arne Møgster er konsernsjef i Austevoll Seafood, som i mange år har drevet lakseoppdrett med eventyrlig suksess. I 2016 kjøpte de fiskeriselskapene til Kjell Inge Røkke. De kontrollerer nå 10 prosent av den norske torskekvoten. - Norske torskekonger var allerede konger på lakseoppdrett. - Stadig større del av ressursene samlet på få hender. (klassekampen.no 26.5.2020).)

- Sterk formuesøkning, større ulikhet.

(Anm: Sterk formuesøkning, større ulikhet. Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning. (ssb.no 20.12.2018).)

- Kanonår for anonyme brødre: Over 1 milliard på bunnlinjen siste 6 år. (- Brødrene Jensen AS ble stiftet som en entreprenørvirksomhet helt tilbake til 1935.)

(Anm: Kanonår for anonyme brødre: Over 1 milliard på bunnlinjen siste 6 år. 2019 ble et rekordår for Brødrene Jensen AS, som satt igjen med over et overskudd på 400 millioner kroner etter realisering av flere eiendomsinvesteringer. TÅRNBYGG: Brødrene Jensen AS er blant annet medeier i Refstadveien 102 i Oslo, hvor planen er å oppføre et tårnbygg. 2019 ble et rekordår for Brødrene Jensen AS, som satt igjen med over et overskudd på 400 millioner kroner etter realisering av flere eiendomsinvesteringer. Brødrene Jensen AS ble stiftet som en entreprenørvirksomhet helt tilbake til 1935. Da var det ekstremt tøffe tider både i Norge og resten av verden. Krakket på New York-børsen i 1929 utløste en økonomisk depresjon, som skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Selskapet utviklet næringslokaler og boliger for egen maskin, og solgte disse videre. Entreprenørvirksomheten opphørte på 1960-tallet, men eiendomsvirksomheten har bestått. (estatenyheter.no 1.6.2020).)

- Regningen til vanlige folk. (- Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet.) (- Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen.) (- Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder.)

(Anm: - Regningen til vanlige folk. Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet. Nå går statsminister Erna Solberg (H) til Frp og Sylvi Listhaug som krever mer penger til vei og verft. Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen. Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder. Oljepengebruken oppjusteres samtidig siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai og øker med fem milliarder. Det oljekorrigerte underskuddet i 2020 ligger ifølge regjeringen an til å bli 485 milliarder kroner. Det er 243 milliarder kroner mer enn det Stortinget vedtok i fjor høst. - Tiltakene skal både få folk i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor framover. Vi skal skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen. (dagbladet.no 29.5.2020).)

- Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. Handelsunderskuddet har økt kraftig og er nå større enn forventet avkastning fra Oljefondet. Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer om utviklingen. Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket. (aftenposten.no 13.2.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. (- Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar.) (- Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter.) (- I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar. LEGGER VEKK: Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. På ett område holder regjeringen en stabil kurs: Den deler flittig ut skattefordeler til dem som har mest fra før. Under lavtliggende corona-skyer har den feitet opp de stinne lommebøkene til eierne av landets oppdrettsanlegg for laks og sjøørret. Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren. (dagbladet.no 16.5.2020).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Til angrep på «elitens logikk». MAKT: Trygve Slagsvold Vedum lover strenge regler mot å mingle med elitene med Sp i regjering. (- Koronakrisa og Tangen-saken viser en skremmende avstand mellom folket og elitene, sier han.)

(Anm: Til angrep på «elitens logikk». MAKT: Trygve Slagsvold Vedum lover strenge regler mot å mingle med elitene med Sp i regjering. Koronakrisa og Tangen-saken viser en skremmende avstand mellom folket og elitene, sier han. Regjeringsadvokaten, oljefondssjefen, stiftelsesledere, næringsministeren, museumsdirektører, ambassadører og to statsministersønner var alle til stede da hedgefondmilliardær Nicolai Tangen inviterte til «drømmeseminar» i USA. Buketten av norske og utenlandske maktpersoner var samlet for å diskutere temaer som global krise, radikale ideer for å fikse utdanningssystemet, framtidas økonomiske system og «menneskehetens fall». Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, mener seminaret avslører en virkelighetsfjern elite. (klassekampen.no 8.5.2020).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. (- Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009.) (- Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk.)

(Anm: Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. Sjeføkonom Kari Due-Andresen tror norsk økonomi kommer til å krympe i andre og tredje kvartal. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Norsk økonomi har ikke vært i resesjon siden finanskrisen. Nå tror Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, at det vil skje igjen. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009. Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk. (dn.no 10.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Ivar Tollefsen med milliardkjøp i Tyskland. (- De nesten 4000 leilighetene fordeler seg på 130 ulike eiendommer i sentrum av Berlin. Totalt areal utgjør 282.000 kvadratmeter.)

(Anm: Ivar Tollefsen med milliardkjøp i Tyskland. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen har kjøpt i underkant av 4000 leiligheter i Berlin. Selskapet Heimstaden Bostad har lagt 830 millioner euro på bordet for leilighetene. Ivar Tollefsen går enda tyngre inn i det europeiske eiendomsmarkedet gjennom oppkjøpet. Heimstaden Bostad, et selskap Tollefsen eier sammen med en rekke svenske pensjonsselskap, har betalt 830 millioner euro for leilighetene. Det tilsvarer 8,9 milliarder kroner etter dagens kurs. De nesten 4000 leilighetene fordeler seg på 130 ulike eiendommer i sentrum av Berlin. Totalt areal utgjør 282.000 kvadratmeter. Heimstaden kjøpte seg først opp i Tyskland i slutten 2019. (e24.no 18.9.2020).)

- Klar for storsatsing etter Telenor-kjøp. FagerStad Utvikling er på jakt etter flere eiendomsprosjekter etter at de nylig var med på kjøpet av en portefølje med 85 Telenor-eiendommer. (- Mandag morgen ble det kjent at FagerStad Utvikling gikk sammen med Fredensborg, Fredensborg Bolig, NorgesGruppen Eiendom og Joh Johannson Eiendom om å kjøpe en portefølje med 85 utviklingseiendommer fra Telenor.)

(Anm: Klar for storsatsing etter Telenor-kjøp. FagerStad Utvikling er på jakt etter flere eiendomsprosjekter etter at de nylig var med på kjøpet av en portefølje med 85 Telenor-eiendommer. SATSER: Martin W. Røine, daglig leder i FagerStad Utvikling, har hentet Linn Brenne fra Pangea Property Partners. Mandag morgen ble det kjent at FagerStad Utvikling gikk sammen med Fredensborg, Fredensborg Bolig, NorgesGruppen Eiendom og Joh Johannson Eiendom om å kjøpe en portefølje med 85 utviklingseiendommer fra Telenor. FagerStad tar en eierandel på mellom 12 og 15 prosent i Telenor-eiendommene og blir sammen med Fredensborg Bolig ansvarlig for utviklingen. FagerStad Utvikling får også forvaltningsansvaret for de 85 eiendommene. – Telenors eiendomsmasse er i en omstrukturering, der ny teleteknologi frigjør arealer tele-virksomheten har benyttet i sin virksomhet. Det som gjør det spennende for oss, er muligheten vi nå har for å utvikle eiendommene til nye formål sier Martin W. Røine, daglig leder i FagerStad Utvikling AS. Han forteller til Estate Nyheter at selskapets ni ansatte gleder seg til å ta fatt på oppgavene med eiendommene. Samtidig understreker han at selskapet har en rekke prosjekter i sin nåværende portefølje som skal utvikles parallelt. – Vi er et partnereid utviklingsfirma, noe som gjør oss mer lettbent enn mange andre eiendomsselskaper. Vi har holdt på siden 1995 og utvikler flere typer eiendommer. Vi har gjennom årene utviklet mye handelseiendommer. I de siste årene har vi også satset på bolig-segmentet, og med dette kjøpet blir det enda mer bolig, sier Røine. (estatenyheter.no 6.7.2020).)

- Nick Tollefsen vil oppføre garasjebygg over to plan. (- Luftig på Gjettum.) (- I 2015 ble det kjent at Nick Tollefsen hadde kjøpt en enebolig til 10 millioner kroner i Ing. Hoels vei 11 på Gjettum i Bærum for å rive, og erstatte det med et hus på 850 kvadratmeter.) (- Boligimperium.) (- Nick Tollefsen er sønnen til Ivar Tollefsen, som ifølge Kapital er Norges 12. rikeste person med en reell formue på 23 milliarder kroner i 2019. Virksomheten drives gjennom eiendomsselskapet Fredensborg.) (- Ivar Tollefsen er styreleder i selskapet, mens sønnen Nick er styremedlem.) (- Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Tollefsen-selskapet Fredensborg, Christian Dreyer, sier til Estate Nyheter at de generelt ikke gir kommentarer om private anliggender.)

(Anm: Nick Tollefsen vil oppføre garasjebygg over to plan. I det nye garasjebygget på Oslo vest vil Nick Tollefsen også ha sekundærbolig, boder og treningsrom. (…) Grunnbokinformasjon fra Kartverket viser at Nick Tollefsen betalte 30 millioner kroner for eiendommen med adresse Risbekkveien 4 – ikke langt unna Gråkammen T-banestasjon. Hjemmel til eiendomsrett ble tinglyst 30. august i fjor. – Kommenterer ikke Det har ikke lykkes Estate Nyheter å få kontakt med Nick Tollefsen. Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Tollefsen-selskapet Fredensborg, Christian Dreyer, sier til Estate Nyheter at de generelt ikke gir kommentarer om private anliggender. Nick Tollefsen er registrert med bostedsadresse i Risbekkveien 4, men Asker og Bærums Budstikke skrev i fjor høst at han bygger bolig på 850 kvadratmeter på Gjettum. På spørsmål om Risbekkveien 4 skal leies ut, svarer Dreyer at «nå er du i gang med å stille spørsmål som vi ikke svarer på». (estatenyheter.no 1.6.2020).)

- Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. (- Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål.)

(Anm: Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. Christian Vammervold Dreyer slutter dermed som administrerende direktør i Eiendom Norge, hvor han har vært siden 2013. – Fredensborg er ett av Europas ledende eiendomsselskaper med snart 60.000 utleieleiligheter i Skandinavia, Nederland og Tyskland, 50 % eierandel i Utleiemegleren og en betydelig bolig- og fritidsboligutbygger. Å jobbe med noe som er så viktig for så mange mennesker i et så spennende selskap som Fredensborg, er noe jeg gleder meg til, sier Dreyer. Han begynner i januar 2020 med det overordnede ansvaret for kommunikasjon og samfunnskontakt i hele Fredensborg-konsernet. Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt.

(Anm: MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt. – Vi mener at de hyttefeltene som skal komme, må komme i eksisterende områder der det er mulig å fortette og bygge hyttene på en annen måte, sier nestleder Arild Hermstad til NRK. Han mener man også må stille seg spørsmålene om det er mulig å dele mer på hyttene vi allerede har. – Kan vi ha flere ordninger der man leier seg inn, istedenfor at alle skal ha egen hytte, spør Hermstad. – Det er en nøkkel for å forbruke mindre ressurser i framtiden at vi blir flinkere til å dele på de ressursene vi har. MDG vurderer også et sette et tak på hvor store hyttene kan være. Forslaget sendes nå ut på høring i partiet. Det nye programmet skal vedtas i mars 2021. (aftenposten.no 2.6.2020).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bivirkning av korona? Oljekoroner. (- Da Solberg tok over, utgjorde de samlede utgiftene i stat og kommune rundt 55 prosent av økonomien. I 2019 passerte den offentlige andelen 59 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.) (- Dette dreier seg også om å gi plass til den omstillingen norsk økonomi trenger når olje og gass blir mindre viktig.) (- Men, som sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale i februar, da må nytt næringsliv få rom til å vokse.) (- Etter over seks år med borgerlig styre er altså sentralbanksjefen bekymret for at rommet for utvikling av privat næringsliv snevres inn.) (- Selv innenfor handlingsregelen om oljepengebruk har det vært såpass mange milliarder tilgjengelig at Solberg har kunnet være raus med sine samarbeidspartnere.)

(Anm: Bivirkning av korona? Oljekoroner. | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Koronaviruset gir Erna Solberg enda en mulighet til å gjøre det hun er aller best til. Nemlig bruke mer penger. (…) En bankmanns bekymring Da Solberg tok over, utgjorde de samlede utgiftene i stat og kommune rundt 55 prosent av økonomien. I 2019 passerte den offentlige andelen 59 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Tradisjonelt har borgerlig politikk handlet om å passe på at det offentlige ikke eser ut. Det offentliges andel av økonomien skulle ikke bli for dominerende. Kreativitet hos enkeltmennesker, i frivillige organisasjoner og i det private næringslivet skal også ha et rom. Noen skal dessuten betale skatten som trengs for å finansiere helse, utdannelse, forsvar, politi og alt det andre det offentlige sørger for. Dette dreier seg også om å gi plass til den omstillingen norsk økonomi trenger når olje og gass blir mindre viktig. Men, som sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale i februar, da må nytt næringsliv få rom til å vokse. – Dersom det offentlige legger beslag på en stadig større andel av de tilgjengelige produksjonsressursene i økonomien, snevres dette rommet inn, sa han. Etter over seks år med borgerlig styre er altså sentralbanksjefen bekymret for at rommet for utvikling av privat næringsliv snevres inn. Det burde være et tankekors i Høyres Hus. Men det virker ikke som det er det. Veksten i Oljefondet har gjort det både fristende og lett å la det offentlige bruke mer penger. Selv innenfor handlingsregelen om oljepengebruk har det vært såpass mange milliarder tilgjengelig at Solberg har kunnet være raus med sine samarbeidspartnere. Oljepenger har smurt samarbeidet. (aftenposten.no 23.5.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kan Tina Bru ha tillit til Equinor-styret? Equinor gir olje- og energiministeren et stort forklaringsproblem.

(Anm: Kan Tina Bru ha tillit til Equinor-styret? Equinor gir olje- og energiministeren et stort forklaringsproblem. Hvordan kunne styret unnlate å informere hovedeieren om den amerikanske skandalens omfang? Vil styreleder Jon Erik Reinhardsen i Equinor fortelle olje og energiminister Tina Bru at det var en forskriftsendring som tvang selskapet til å publisere de samlede tapene i USA? De to møtes mandag 18. mai. (dn.no 18.5.2020).)

- Ny analyse: To av tre regulerte boliger i Oslo kan ikke bygges nå. På Gjersrud-Stensrud skal det bygges 10.000 boliger. (- Byggestart er tidligst om et tiår, men allerede i dag regner Oslo kommune dem med i statistikken.) (- Hvis det er så stor etterspørsel etter boliger, hvorfor bygges det ikke mer?)

(Anm: Ny analyse: To av tre regulerte boliger i Oslo kan ikke bygges nå. På Gjersrud-Stensrud skal det bygges 10.000 boliger. Byggestart er tidligst om et tiår, men allerede i dag regner Oslo kommune dem med i statistikken. Hvis det er så stor etterspørsel etter boliger, hvorfor bygges det ikke mer? Ifølge kommunes egne tall hadde Oslo ved årsskiftet 25.085 ubygde, regulerte boliger. Det kalles reguleringsreserven. Byrådspartiene Ap, SV og MDG har jevnlig vist til denne når de får kritikk. Eiendomsfirmaet JM er blant landets største utbyggere. De har gått gjennom hver enkelt sak for å kartlegge situasjonen. JM konkluderer med at det bare er realistisk å bygge ut rundt 8300 av boligene nå. Holdes studentboligene utenfor, er antallet 6700 boliger. (…) – Reguleres det for få nye boliger i Oslo? – Dette har vært en kritikk som har vært der i mange år. Noen år, som i 2018, var det lite som ble regulert. Men dette går opp og ned. Dette byrådet har ønsket at kommunen skal ta større kontroll over byutvikling og jobbe med helhetlige planer, sier Marcussen. (aftenposten.no 26.4.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Økonomer tror boligmarkedet i Oslo kan komme kraftig tilbake. (– Det vi ser nå kan være en oppskrift på en kraftig rekyl i Oslo i 2021, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.)

(Anm: Økonomer tror boligmarkedet i Oslo kan komme kraftig tilbake. – Det vi ser nå kan være en oppskrift på en kraftig rekyl i Oslo i 2021, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. NED OG SÅ OPP: De fleste økonomer tror på et boligprisfall i Oslo mellom 2 og 10 prosent i år, men flere mener boligmarkedet i hovedstaden kan komme kraftig tilbake. (finansavisen.no 28.4.2020).)

- Hytteselger vil ha 43 millioner for en eiendom i andre rekke med naboer rett foran.

(Anm: Her er luksushytta som har alt – inkludert naboer rett foran. Hva med hytte nær Oslo med 19 mål strandtomt, brygge, basseng og tennisbane? Hytteselger vil ha 43 millioner for en eiendom i andre rekke med naboer rett foran. (finansavisen.no 28.4.2020).)

- Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt.

(Anm: Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt. Og de fleste av dem eier også en fossilbil - i tillegg. En fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at det er de husholdningene som tjener best, som tjener mest på elbilfordelene. (…) 65 prosent av norske familier eier en eller flere biler Av 2,6 millionar familier har 35 prosent ingen personbil. 43 prosent eier en bil, 17 prosent to biler og 5 prosent har minst tre biler. (Kilde: SSB) (dinside.no 16.8.2019).)

- Her er en guide til de største fradragene.

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.) (- Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger.) (- Norske husholdninger har lavest nettoformue.) (- Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt.) (- Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.)

(Anm: SSB analyse 2020/05: Nordiske husholdningers finansielle balanser. Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? De nordiske landene har valgt ulike pensjonsløsninger for framtida, og valgene skaper forskjeller i husholdningenes formuer. Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue Det er i særlig grad norske og finske husholdninger som skiller seg ut med lave nettofordringsrater i tabellen. Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. Dette er betydelig lavere enn nettofordringsratene til danske, svenske og islandske husholdninger som er på om lag samme nivå. Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018. (…) Nordmenn investerer minst i noterte verdipapirer. (…) En annen viktig objektsgruppe er noterte verdipapirer som omfatter sertifikater og obligasjoner, noterte aksjer og verdipapirfondsandeler. Tabell 2 viser at norske husholdninger hadde de laveste tallene for noterte verdipapirer på 57 000 kroner per innbygger. Til sammenligning utgjorde de danske husholdningenes eiendeler i noterte verdipapirer 204 000 kroner per innbygger ved utgangen av 2018. (…) Låneopptak og gjeldsnivå vil i stor grad være koblet til anskaffelser og eierskap av boliger og fritidseiendommer. I Norge utgjør fast eiendom den største komponenten i husholdningenes samlede formue, mens lån med pant i fast eiendom utgjør (Den største gjeldskomponenten 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom) på balansen. Som det framgår av tabell 2, trekker det høye gjeldsnivået ned nettofordringene for norske husholdninger. (ssb.no 30.4.2020).)

- Regningen til vanlige folk. (- Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet.) (- Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen.) (- Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder.)

(Anm: - Regningen til vanlige folk. Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet. Nå går statsminister Erna Solberg (H) til Frp og Sylvi Listhaug som krever mer penger til vei og verft. Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen. Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder. Oljepengebruken oppjusteres samtidig siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai og øker med fem milliarder. Det oljekorrigerte underskuddet i 2020 ligger ifølge regjeringen an til å bli 485 milliarder kroner. Det er 243 milliarder kroner mer enn det Stortinget vedtok i fjor høst. - Tiltakene skal både få folk i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor framover. Vi skal skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen. (dagbladet.no 29.5.2020).)

- Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (- Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten.) (- Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer?) (- Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når vi setter renten.) (- De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent.) (- Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet.) (- Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot.) (- Vi ser en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover.)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (…) De fleste har litt gjeld eller litt mer gjeld. (…) Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (…) Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten. Det at gjelden har økt til det høye nivået som den har. Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer. Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når setter renten. Betyr det også at du egentlig ikke er så veldig bekymret for at folk ikke skal klare å betale renter i hvert fall, kanskje avdrag selv om de har litt mye gjeld nå. (…) Det går jo bra i det store bildet som vi tegner for norsk økonomi. (…) De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent. (…) Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet. (…) Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot. (…) Vi har en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover. (…) De siste årene par årene har vi truffet ganske bra på vår boligoverslag. (Politisk kvarter. Des. 24.2.2018 07.45:45 15min.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. (– Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.)

(Anm: Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. – Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.  Etter fjorårets Estate Play-serie Vi skal redde verden, som tok for seg miljø og ombruk, er vi nå i gang med en ny serie som tar for seg sosialt entreprenørskap. Svært mange står utenfor arbeidslivet, og i denne første episoden prater vi med Øystein Aurlien i den ideelle organisasjonen Yte, som har som mål å bidra til at folk som har falt utenfor arbeidsmarkedet kommer innenfor igjen. (estatenyheter.no 20.3.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

- Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. (- Gigant.) (- Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom.) (- Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje.) (- Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap.)

(Anm: Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. Etter å ha sikret seg NRK-tomten, vil Ferd samarbeide med kunnskapsmiljøene rundt for å utvikle lokaler til inntil 1000 arbeidsplasser. (…)  Gigant Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom. Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje. Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap. (ne.no 27.4.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Ivar Tollefsen er i gang med gigantprosjektet i Sverige. Planlegger svimlende 5300. (- Heimstaden kjøper i Sundsvall. Eiendomsselskapet Heimstaden, som kontrolleres av Ivar Tollefsen, har kjøpt en eiendom i Sundsvall i Västernorrland av selskapet Magnolia Bostad for 670 millioner svenske kroner.)

(Anm: Heimstaden kjøper i Sundsvall. Eiendomsselskapet Heimstaden, som kontrolleres av Ivar Tollefsen, har kjøpt en eiendom i Sundsvall i Västernorrland av selskapet Magnolia Bostad for 670 millioner svenske kroner. Heimstaden skal bygge 360 boliger på tomten. Kjøpet er ifølge Dagens Industri en del av en rammeavtale mellom Heimstaden og Magnolia, der Heimstaden skal kjøpe 14 eiendomsprosjekter for bygging av 5300 boliger, verdt rundt 9,6 milliarder svenske kroner.  (investor.dn.no.no 4.6.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Oslo kommune tar Fredensborg for retten. (- Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp.)

(Anm: Oslo kommune tar Fredensborg for retten. Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp. STYRER MOT DOMSTOLENE: Fredensborg-eier Ivar Tollefsen. (estatenyheter.no 12.5.2020).)

- Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. (- Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019.) (- Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder.)

(Anm: Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019. - Fjerde kvartal var ganske intenst, sier daglig leder Patrik Hall. I var Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder svenske kroner i 2019. Det var en økning på seks milliarder fra året før, ifølge en årsrapport for Heimstaden ab. Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder. Den norske milliardæren har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa, og pengene fortsetter å trille inn. - Fjerde kvartal var ganske intenst, og jeg spår at den positive trenden fortsetter, sier Patrikk Hall, daglig leder i Heimstaden Bostad. (dn.no 14.2.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Dei rikaste kjøpte 4 av 10 elbilar. (- Same året kjøpte halvdelen med lågast inntekt til saman 10 prosent av førstegongsregistrerte elbilar.)

(Anm: Dei rikaste kjøpte 4 av 10 elbilar. Tidelen av hushalda med høgast inntekt kjøpte 37 prosent av nye elbilar i 2019. Same året kjøpte halvdelen med lågast inntekt til saman 10 prosent av førstegongsregistrerte elbilar.  (ssb.no 14.4.2020).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Tollefsen klar for boligraid i Europa. (- Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa.) (- Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner.) (- I årets første ni måneder hadde Heimstaden Bostad leieinntekter på 3,03 milliarder svenske kroner, en økning på over 700 millioner sammenlignet med fjorårets første ni måneder. Resultatet for perioden var 2,9 milliarder svenske kroner etter at eiendomsverdiene økte med 3,3 milliarder kroner.)

(Anm: Tollefsen klar for boligraid i Europa. Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa. SAMLER BOLIGENE: Ivar Tollefsen samler boligsatsingen i Heimstaden Bostad og vil gå fra nordisk til europeisk fokus. Ivar Tollefsens selskap Heimstaden spisser boligsatsingen gjennom selskapet Heimstaden Bostad, hvor Heimstaden AB er største aksjonær med 65 prosent. Sammen med det svenske pensjonsselskapet Alecta går Heimstaden nå inn med 9,5 milliarder svenske kroner i en emisjon i Heimstaden Bostad. Samtidig selger Heimstaden AB en portefølje med 10 447 boliger og 83 næringseiendommer til Heimstaden Bostad for 18 milliarder svenske kroner. Kjøpet finansieres med banklån og deler av emisjonspengene. Les også: Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner. Heimstaden Bostad har også signert en avtale om å kjøpe de gjenværende eiendommene i Heimstaden AB, samt Alectas boligportefølje i Helsingborg. Eiendomsverdien på de to transaksjonene er på 2,6 milliarder svenske korner. (estatenyheter.no 27.10.2019).)

(Anm: Søk Ivar Tollefsen i Aftenposten (aftenposten.no).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Fredriksen og Tollefsen punger u