Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

Korrupte lande straffes med gældskrise
berlingske.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Protestbølge i Venezuela – 80 prosent av innbyggerne er fattige. (- En rik oljenasjon er blitt Latin-Amerikas fattighus.)

(Anm: Protestbølge i Venezuela – 80 prosent av innbyggerne er fattige. RIO DE JANEIRO (NRK): Det oljerike Venezuela er blitt Latin-Amerikas fattighus. (…) Venezuela opplever nå en bølge av protester mot elendige levekår. Den siste uken har det vært mer enn 100 protestaksjoner rundt om i landet, ifølge det venezuelanske Konfliktobservatoriet. Det har vært flere slike opprør i det kriserammede Venezuela de siste årene. Men dette er annerledes, skriver den britiske avisen The Guardian. (nrk.no 3.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Ulikhet etser hull i USA. (- Samfunnet rakner av ulikhet.) (- De 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene.) (- Det er det dobbelte av for 40 år siden.)

(Anm: Erling Røed Larsen, forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI. Ulikhet etser hull i USA. Hvordan kan vi beholde våre norske tilstander? Mange tenker at uroen ikke kan komme hit. Men det kan den. (…) Noen amerikanere befinner seg i en situasjon der det ikke er helt urimelig å føle at systemet har forlatt dem. (…) Samfunnet rakner av ulikhet Hovedproblemet er ulikheten som etser hull i den amerikanske samfunnsveven. Saez og Zucman ved National Bureau of Economic Research viser (Working Paper 27921) at de 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene. Det er det dobbelte av for 40 år siden. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. (- Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.) (- De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.) (– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.)

(Anm: SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist. De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet. – Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no. Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken. Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006. (ssb.no 25.9.2020).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

- Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020.

(Anm: Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020. Jeff Bezos og Elon Musk er verdens to rikeste mennesker etter kriseåret. John Fredriksen anslås å være verdens rikeste nordmann, men formuen har falt med over fire milliarder kroner det siste året. (…) Det viser en sammenstilling Bloomberg har gjort på bakgrunn av nyhetsbyråets egen milliardærindeks. Til sammenligning er Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) på rundt 10.900 milliarder kroner fredag kveld, ifølge fondets eget telleverk. (e24.no 1.1.2021).)

- Faktisk.no: Er ulikheten i formue i Norge like stor som i Storbritannia?

(Anm: Er ulikheten i formue i Norge like stor som i Storbritannia? Tilgjengelige data peker mot at Norge har like høy, eller høyere, formuesulikhet som Storbritannia. Datakvaliteten og ulike målemetoder gjør det likevel vanskelig å konkludere. (…) En oversikt fra magasinet Global Finance som sier at Norge har større formuesulikhet enn Storbritannia, målt med såkalt Gini-indeks. Kilden bak tallet er en rapport fra Credit Suisse fra 2017. (faktisk.no 12.11.2020).)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien.

(Anm: Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (Keeping tax low for the rich does not boost economy.) (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke gi innsyn i Molde-meldinger.

(Anm: Solberg vil ikke gi innsyn i Molde-meldinger. Statsminister Erna Solberg (H) mener mediene ikke skal få innsyn i tekstmeldingene mellom Molde-ordføreren og Statsministerens kontor, sier hun til TV 2. Møre og Romsdal — Kanalen har, i likhet med NTB og flere andre medier, bedt om innsyn i kontakten mellom Molde-ordfører Torgeir Dahl og statssekretær Peder Egseth om det mye omtalte utspillet i VG på søndag. Der kritiserte ordføreren Oslos koronahåndtering. – Vår holdning er at politikerpost, som er post mellom medlemmer i partiet som ikke dreier om saker til behandling i forvaltningen, er en del av en vanlig prosess i et parti som ikke offentliggjøres, sier Solberg til TV 2. (dagsavisen.no 3.3.2021).)

- Nekter Trump å skjule skattepapirer.

(Anm: Nekter Trump å skjule skattepapirer. Høyesterett i USA nekter tidligere president Donald Trump å holde tilbake skattemeldingene for påtalemyndigheten i New York. (…) (…) Påtalemyndigheten og delstatsadvokat i New York Cyrus Vance Jr. sier i en tre ords uttalelse, «the work continues», arbeidet fortsetter. (nrk.no 22.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Makt svekker moralsk vurderingsevne. (- En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset.)

(Anm: Makt svekker moralsk vurderingsevne. En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset. Vårt moralske kompass påvirkes av situasjonen vi står i, og ikke minst av hvor mange vi har makt over. (dn.no 19.5.2019).)

(AnmInformasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (- Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra?)

(Anm: Mathias Sellæg, pensjonert rådmann og skogsjef, Namsos. Innlegg: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (…) Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. Det er ikke bare jeg som er så heldig, men alle som eier hus og leiligheter i Oslo. Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (…) Egentlig bør jeg vel også rette en takk til Oslo kommune som indirekte bidrar ved ikke å regulere nok byggetomter, noe som kunne dempet prispresset noe. (…) Fortsetter dette, er jeg sikret en solid «tilleggspensjon» til vin og reiser i mange år. Dette er selvsagt svært så «bærekraftig» for meg og alle andre byhuseiere, men at det på noen måte er bærekraftig for Oslo, landet og kommende slekter, skal ingen innbille meg.Så det spørs derfor om jeg på vegne av disse bør trekke tilbake takken til staten og regjeringen, som både kunne og burde styrt politikken annerledes. (dn.no 13.2.2021).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter. (- Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget.)

(Anm: Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Frustrerer folket og opposisjonen, mener SV-topp. Boligeiere kan la utleieleiligheter stå tomme for å få korona-kompensasjon. Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget. (frifagbevegelse.no 24.2.2021).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.)

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- Det store Oslo-ranet - torpedoen, spekulanten og byrådet. (- Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord.)

(Anm: Det store Oslo-ranet - torpedoen, spekulanten og byrådet. Om Det store Oslo-ranet Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord. Ei gruppe spekulantar jakta på ein supergevinst da Bystyret la ut 18 leigegårdar på billigsal. Dei få utvalde som ville kjøpe, måtte ha politikarhjelp i Rådhuset. No samlar Folkvord trådane og dokumenterer kven dei var. I boka presenterer han nye opplysninger, om politikarane og om finansfolka som deltok i det store pengespelet. Motstanden vart hard. Dei møtte veggen, både dei som trudde dei raskt skulle bli svært rike, og dei gode hjelparane på toppen i Oslo-politikken. Regjeringa kom óg inn på banen. Ei lokal Oslo-sak vart rikspolitikk. I jakta på milliard-gevinsten tydde ein eller fleire av aktørane til metodar ingen tidlegare hadde brukt i Oslo- politikken. (ark.no).)

- Tøyen har et boligproblem. (- Kommunale boliger leies i dag ut til tilnærmet markedspris (såkalt «gjengs leie»).)

(Anm: Tøyen har et boligproblem. Vi på Tøyen bor i et av landets rikeste land. Vi bor også i et nabolag som har fått en områdesatsing og en bydel som skal være en pilotbydel for boligsosial politikk. I tillegg bor vi i en by der et rødgrønt byråd har sittet med makten i snart seks år. (…) Usikkerheten har mange årsaker: - Mange har midlertidige leiekontrakter. Dermed vet de ikke hvor lenge de kan få bli boende. - En stor del av pengene deres går til å betale husleie. Kommunale boliger leies i dag ut til tilnærmet markedspris (såkalt «gjengs leie»). - Noen er redde fordi deres nærmeste nabo sliter med rus og/eller psykiske lidelser. - Mange er redde fordi de bor trangt midt under en pandemi. De er redde for å bli smittet for så å smitte sin nærmeste familie. - Mange blir redde og engstelige fordi de har sett en av sine naboer bli hentet ut av politiet. Barna lurer på om det er dem som står for tur neste gang de ser en politibil kjøre forbi. (aftenposten.no 22.2.2021).)

– Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie.

(Anm: – Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie. I stedet for å representere et alternativ til markedslogikken, der studentenes behov settes først og boligprisene presses ned, opererer Studentsamskipnaden innenfor et system der boligen er en vare og ikke en rett. (vartoslo.no 18.2.2021).)

– Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie. ( Gard Løken Frøvoll, fra den nyliberale tenketanken Civita, skriver i studentavisen Universitas at aktivistene som krever lavere husleie fra Studentsamskipnaden er kunnskapsløse og egoistiske.)

(Anm: – Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie. I stedet for å representere et alternativ til markedslogikken, der studentenes behov settes først og boligprisene presses ned, opererer Studentsamskipnaden innenfor et system der boligen er en vare og ikke en rett. Tidligere leder av Velferdstinget i OsloGard Løken Frøvoll, fra den nyliberale tenketanken Civita, skriver i studentavisen Universitas at aktivistene som krever lavere husleie fra Studentsamskipnaden er kunnskapsløse og egoistiske. Vi må rett og slett bare innse hvor heldige vi er, er holdningen til Frøvoll. Det er synd å bli møtt med en slik hersketeknikk og nedlatende retorikk. Aksjonen og kravene til studentene er basert på solidaritet og et ønske om mer demokratisk påvirkning. Les også: Studenter på Majorstua til aksjon mot de økende leieprisene for studenthusene i byen (vartoslo.no 18.2.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie.

(Anm: Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie. Uten forvarsel. Fra mars økte husleien for kommunale leietakere med rundt 500 i måneden. Egentlig skal man få beskjed om sånt god tid i forveien, men en rekke leietakere ante ingenting før regningen plutselig dukket opp i nettbanken. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Barnemaset. (- Og regjeringen regner med at fødselstallene skal øke fra 2040, til tross for at det har vært nedgang de senere årene.) (- Det er ikke noe hokuspokus å si hvorfor vi føder færre barn.)

(Anm: Signe Hovland Aschim. Trebarnsmor. Barnemaset. Erna Solberg skjønner ikke hvorfor vi ikke får flere barn. Svaret er ikke akkurat hokuspokus. (…) Statsministeren sier nok en gang at vi må få flere barn her i landet. Og regjeringen regner med at fødselstallene skal øke fra 2040, til tross for at det har vært nedgang de senere årene. Erna Solberg sier også at vi vet lite om hvorfor fødselstallene faller. (…) Jeg er klar over at det ikke er en menneskerett å få bo i de store byene, men det er nå en gang der de fleste arbeidsplassene er. (…) Det er ikke noe hokuspokus å si hvorfor vi føder færre barn. (nrk.no 20.2.2021).

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Klarer du to, så klarer du tre.

(Anm: Agnes Ravatn, journalist og forfatter. Klarer du to, så klarer du tre. Korfor får ikkje norske kvinner det magiske tredje barnet? Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret, skriv Agnes Ravatn, skribent. Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret. (…) Som trebarnsmor Signe Hovland Aschim skriv hos NRK Ytring: «Store barneflokker er for kakser, Erna.» (…) Kvardagen Aschim skildrar, er ein gordisk knute: Bustaden er ikkje stor nok for tre barn, men større hus er for kostbart. Å flytte lenge ut av byen er ikkje eit godt alternativ, då prisnivået har stige kraftig også der. Når det i tillegg ville innebere å fjerne seg lengre frå arbeidsplassen, blir det iallfall umulig.  (aftenposten.no 27.2.2021).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.

(Anm: Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg. Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole. Les ogsåBystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Forsker om utkastelsen på Tøyen: – Spesielt barnerike familier sliter. De havner i en skvis. (– Et av problemene i den kommunale boligsektoren i Oslo, er mangel på boliger.)

(Anm: Forsker om kommunale boliger: Dette er problemet. – Et av problemene i den kommunale boligsektoren i Oslo, er mangel på boliger. Ikke lengden på kontraktene, mener forsker ved OsloMet, Jardar Sørvoll. (…) Forsker Jardar Sørvoll er forsker II ved OsloMet, hvor hans faglige interesseområder blant annet er boligpolitikk og boligmarked. Han mener utkastelsen illustrerer noen av utfordringene i den kommunale boligsektoren. (…) Han mener at hele denne sektoren, med kommunale boliger må løftes høyere på den politiske agendaen. – Problemstillingen er oversett, og drukner i debatten om hvor vanskelig det er for unge å komme seg inn på boligmarkedet, sier han. (…) – Øker man antall kommunale boliger får man en mindre streng behovsprøving. Noe som vil være positivt for familier. Da er man også mer fleksibel til å sette sammen gode bomiljøer som å ikke plassere rusmisbrukere og barnefamilier i samme oppgang, sier forskeren. Han ser ikke noe poeng i å tilby lenger kontrakter enn fem år om gangen. (dagsavisen.no 15.2.2021).)

- Norges aller dyreste studentboliger, i Bjørvika. — Det er grufullt dyrt i forhold til hva man får.

(Anm: Norges aller dyreste studentboliger, i Bjørvika. — Det er grufullt dyrt i forhold til hva man får. Jeg betaler for beliggenhet og utsikt, forteller arkeologistudent Mads Prøitz som leier en leilighet med fjorden og operataket rett utenfor stuevinduet. Diagonale studentboliger i Bjørvika er nærmeste nabo til Deichmanske hovedbibliotek og Operaen, midt blant skinnende nybygde boligprosjekter og kontorbygg i Bjørvika. (vartoslo.no 20.2.2021).)

— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering.

(Anm: — Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering. — I øyeblikket er det kun 25 boliger til salgs for under tre millioner kroner i Oslo. De siste 12 månedene har prisene i byen steget med 13 prosent, skriver Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden. Les også— Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa (vartoslo.no 25.2.2021).)

- Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut.

(Anm: Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut. Med coronabunnen bak oss blir spørsmålet hvor lenge boligprisene kan galoppere før Norges Bank setter renten opp. Sjekk hva ekspertene tror om årets boligprisvekst, rentehopp og press i randsonen av Oslo. (e24.no 3.3.2021).)

- Advarer mot høy boligprisvekst: - Ikke sikkert du får igjen pengene. (- Vi ser også en sterk prisutvikling i de store byene, både i Stavanger, Bergen og Trondheim. Men også i Stor-Oslo, både Romerike og Follo, sier Buraas.)

(Anm: Advarer mot høy boligprisvekst: - Ikke sikkert du får igjen pengene. (…) Boligmarkedet, spesielt i Oslo-området, er brennhett for tiden. Tallene på Obos-boliger i Oslo, som ble lagt frem mandag, viste at prisene de siste tolv månedene har steget 15,7 prosent. Bare i februar er prisene opp med nær 6 prosent, den høyeste prisveksten noensinne. DNBs tall viser at boligprisene gikk opp rundt én prosent på landsbasis i februar, mens i Oslo ligger veksten på rundt to prosent. Spesielt leiligheter i borettslag har gått høyt i pris. (nettavisen.no 2.3.2021).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Desperasjon i Oslos boligmarked. (- På ett år har boligprisene steget over 15 prosent.) (- De siste 5 årene har boligprisene steget 45 prosent. (- De siste 10 årene har boligprisene steget 110 prosent.)

(Anm: Desperasjon i Oslos boligmarked. Boligmarkedets himmelferd vil ingen ende ta. Boligmarkedet i Oslo bærer preg av desperasjon. Måned etter måned ser man at prisgaloppen bare fortsetter: - I februar har boligprisene steget 3,5 prosent - På ett år har boligprisene steget over 15 prosent - De siste 5 årene har boligprisene steget 45 prosent - De siste 10 årene har boligprisene steget 110 prosent (nrk.no 3.3.2021).)

– Kan bidra til å øke boligprisene. (- OMGÅELSE: I masteroppgaven konkluderer Caroline Glenna med at ervervsforbudet i eierseksjonsloven åpner opp for en mulig omgåelse, ettersom den ikke omfatter fisjoner.) (- Ifølge Glenna er det usikkert om boligprisene vil bli lavere som følge av esl § 23, og det er mulig at bestemmelsen faktisk kan bidra til å øke prisene på̊ boliger gjennom redusert tilbud av nye boliger på grunn av lavere utbyggingstakt.)

(Anm: – Kan bidra til å øke boligprisene. Jusstudent Caroline Glenna, som jobber i raskt voksende Lille Oslo Eiendom, har skrevet masteroppgave om eierseksjonsloven. Denne forbyr selskap i samme konsern å kjøpe mer enn to boligseksjoner i samme eierseksjonssameie. OMGÅELSE: I masteroppgaven konkluderer Caroline Glenna med at ervervsforbudet i eierseksjonsloven åpner opp for en mulig omgåelse, ettersom den ikke omfatter fisjoner. – Det er trolig andre tiltak som er bedre egnet til å dempe boligprisveksten enn et ervervsforbud. Eksempelvis kan det legges til rette for økt tilgang på regulerte tomter til boligformål i pressområdene, raskere offentlig saksbehandling og mer hensiktsmessige leilighetsnormer. Opprettelse av en tredje boligsektor kan trolig også bidra positivt, sier Caroline Glenna, som planlegger å søke fulltidsstilling med fokus på eiendomsrett når hun avslutter jusstudiet til sommeren. De siste 2 årene har hun jobbet deltid – primært med juridiske spørsmål – i Lille Oslo Eiendom AS. Dette selskapet eier 800 utleieboliger i Stor-Oslo, Trondheim og Malmø. Masteroppgaven hennes er om ervervsforbudet i eierseksjonsloven § 23, som hun påpeker reiser mange omtvistede tolkningsspørsmål. Lovendringen i den nevnte paragrafen ble gjort gjeldende fra 1. januar 2020, og har som følge at selskap i samme konsern og nærstående ikke lenger kan kjøpe mer enn to boligseksjoner i samme eierseksjonssameie. Ifølge Glenna er det usikkert om boligprisene vil bli lavere som følge av esl § 23, og det er mulig at bestemmelsen faktisk kan bidra til å øke prisene på̊ boliger gjennom redusert tilbud av nye boliger på grunn av lavere utbyggingstakt. (…) Her skal Ferd bygge ytterligere 143 boliger (estatenyheter.no 15.2.2021).)

- Har samlet inn en million kroner på ett døgn: − En liten folkeaksjon.

(Anm: Har samlet inn en million kroner på ett døgn: − En liten folkeaksjon. I overkant av ett døgn etter det ble kjent at Mohamed Jama og familien ble kastet ut av sin kommunale bolig på Tøyen i Oslo, har støttespillere klart å samle inn nesten en million kroner til støtte for familien. (…) LES OGSÅ Kronerulling for rammede familier: Har samlet inn over 1,6 million på få timer  (vg.no 14.2.2021).)

- Måtte logge av hjemmeskolen da politiet kastet ut barnefamilie.

(Anm: Måtte logge av hjemmeskolen da politiet kastet ut barnefamilie. – Hvordan skal man drive hjemmeskole når man ikke har et hjem, spør SVs Marian Hussein opprørt etter at bevæpnet politi satte en familie på Tøyen på gata. (…) I klagen fra Jama går det fram at ekteparet til sammen tjente drøye 15.000 kroner over den veiledende grensen på 582.768 kroner i fjor. Det hjelp ikke at inntekten for i år ligger langt under dette. Familien betalte fortløpende husleieregningene kommunen sendte - den siste for hele februar. (tv2.no 13.2.2021).)

- Velferd og almisser.

(Anm: Velferd og almisser. I en velferdsstat kan vi ikke løse sosiale problemer med spontane almisser til verdige trengende. Utkastelsen av familien Jama har vakt sterke reaksjoner. (dagsavisen.no 16.2.2021).)

- Leieboerforeningen: — Kommunale leietagere blir fanget i et spill hvor alle slåss mot alle og ingen kan vinne.

(Anm: Leieboerforeningen: — Kommunale leietagere blir fanget i et spill hvor alle slåss mot alle og ingen kan vinne. — Folk med normale lønninger må også kunne bo i denne byen, mener Leieboerforeningen. Nå danner de et lokallag i Oslo for leieboere i kommunale boliger. (vartoslo.no 18.2.2021).)

- Oslo kommune etter utkastelsen på Tøyen: Fremskynder arbeidet med nye regler.

(Anm: Oslo kommune etter utkastelsen på Tøyen: Fremskynder arbeidet med nye regler. For en uke siden ble en familie med fem barn kastet ut av sin kommunale bolig på Tøyen i Oslo. Reglene for tildeling av kommunale boliger skal gjennomgås tidligere enn planlagt, sa byråd Rina Mariann Hansen (Ap) på Dagsnytt 18 mandag. (…) Familien ble kastet ut av leiligheten de har hatt i ti år fordi foreldrene sist år tjente 15.000 kroner mer enn grensen på litt under 583.000 kroner. Familien består av mor Amina Suleiman, far Mohamed Jama og fem barn i alderen 9–21 år. Mohamed Jama (44) ba om tid da namsmannen og åtte-ti politifolk kom, men utkastelsen ble ikke stanset. Det skriver TV2, som først omtalte saken. – Det var ikke til å tro. Jeg hadde jo en klage inne hos kommunen som jeg ikke hadde fått svar på, sa familiefaren til TV2. (aftenposten.no 15.2.2021).)

- Bevæpnet politi kastet Mohamed og familien ut av den kommunale leiligheten på Tøyen.

(Anm: Bevæpnet politi kastet Mohamed og familien ut av den kommunale leiligheten på Tøyen. — Bevæpnede politifolk kom med namsmannen for å kaste ut Mohamed Jamal (44) og familien, sier nabo og venn Bjarte Breiteig. Nå krever venner, naboer og lokalpolitikere at utkastelsen reverseres og at familien får bli boene i Hagegata på Tøyen. (vartoslo.no 13.2.2021).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bygg som allerede eksisterer, er best for klimaet.

(Anm: Bygg som allerede eksisterer, er best for klimaet. En ny rapport viser at renovering av bygg kan halvere utslipp. Bygningsbransjen mener regjeringen somler med å følge EUs eksempel. Skal vi nå klimamålene våre, bør vi heller rehabilitere gamle bygg enn å bygge nytt. Det er konklusjonen i en ny Sintef-rapport, bestilt av Riksantikvaren. (aftenposten.no 13.1.2021).)

- Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. (- Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden.)

(Anm: Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. - Den dagen Greta Thunberg-generasjonen får penger, hva skjer da med hele det kommersielle systemet vårt? spør Jo Egil Tobiassen hos Stavrum & Eikeland. - Zara bytter hver uke. Det er helt absurd! Forbruket vårt har skapt naturkatastrofer. Jo Egil Tobiassen er gründeren bak den norske klessuksessen Northern Playground, som holder på å revolusjonere klesbransjen med sine bærekraftige klesplagg og bærekraftige forretningsmodell. - Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden. Det eneste som hjelper er mindre forbruk, sier Tobiassen til podcasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 11.2.2021).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- 25 år med småhus-krangel. Rettssaker, advokater, aksjonsgrupper og byråd med politieskorte.

(Anm: 25 år med småhus-krangel. Rettssaker, advokater, aksjonsgrupper og byråd med politieskorte. Nå skal planen som har skapt bråk i Oslo i et kvart århundre, strammes inn nok en gang. Det er vill vest. Fritt frem. Et salig rot, nesten spekulasjon. Ordene tilhører tidligere byrådsleder Erling Lae. Året var 2002 og Høyre-politikeren hadde tatt turen for å se på de syv husene naboene hadde døpt «kaninburene» i Midtoddveien på Kjelsås. (aftenposten.no 15.2.2021).)

- 11 m² til 2,4 millioner.

(Anm: Mikroleilighet til salgs for 219.000 kroner kvadratmeteren: – Ekstremt. 2,4 millioner kroner er summen man må ut med for å kjøpe leiligheten på 11 kvadratmeter i Vika i Oslo. (…) Ifølge tall fra SSB var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for leiligheter i Oslo 83.181 kroner i 2020. DNB Eiendom meldte i fjor sommer at det aldri før har vært så høy kvadratmeterpris på leiligheter under 30 kvadrat i Oslo. (nrk.no 16.2.2021).)

- Minileilighet på 11 kvadrat solgt med en kvadratmeterpris på 236.000 kroner.

(Anm: Minileilighet på 11 kvadrat solgt med en kvadratmeterpris på 236.000 kroner. Seks personer var med i budrunden om leiligheten som gikk for 2,6 millioner kroner: – Billigste leiligheten på Oslo vest, sier eiendomsmegler. (…) – Markedet for små leiligheter er ekstrem om dagen. Det er svært mange på visning, noe som ofte betyr flere budgivere, sier Lauritsen. Det var Avisa Oslo som først skrev om salget.
(dn.no 22.2.2021).)

- Ga 2,8 millioner for 16 kvadrat: – Dette begynner å bli trist.

(Anm: Ga 2,8 millioner for 16 kvadrat: – Dette begynner å bli trist. Oslo-krypinnet måler kun 16 kvadratmeter – men salgsprisen stanger helt i taket for hva unge førstegangskjøpere med normal inntekt har råd til. Utviklingen kan få flere unge til å rømme hovedstaden, tror meglertopp. – Det er spinnvilt når du tenker på det, sier eiendomsmegler Marius Aasen i Aktiv til E24. Den 16 kvadratmeter store loftsleiligheten beliggende ved Ring 2 nederst på Sagene i Oslo ble lagt ut med en relativt frisk prisantydning på 2,5 millioner kroner. (e24.no 7.2.2021).)

- Ettroms uten bad gikk 1,1 mill. over prisantydning.

(Anm: Ettroms uten bad gikk 1,1 mill. over prisantydning. Det vil i tillegg koste rundt 700.000 kroner å få Oslo-leiligheten til moderne standard, beregner megler. Han sier prisen på 3,68 millioner var langt over hva de trodde og håpet på. (e24.no 25.2.2021).)

- Lejepriserne falder for de større lejligheder, men stiger for de mindste.

(Anm: Lejepriserne falder for de større lejligheder, men stiger for de mindste. Udbuddet af lejelejligheder er øget gennem 2020, men efterspørgslen følger lige efter. Det giver lavere priser, men tomgangen er ikke en stigende tendens. (…) »Der er stadig brug for nye boliger og for at stimulere lejeboligmarkedet i Aarhus. Der skal dog bygges efter den rigtige efterspørgsel, som er på de mindre lejeboliger. (jyllands-posten.dk 12.2.2021).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

- «Ville tilstander» i Oslo: Boligselgere sier nei til 500.000 ekstra.

(Anm: «Ville tilstander» i Oslo: Boligselgere sier nei til 500.000 ekstra. Bolig-kuppere graver dypt i lommeboken for å rydde konkurrenter av banen i det bunnskrapte Oslo-markedet. Men selv direktebud på en halv million over prisantydning blir avvist. (aftenposten.no 5.2.2021).)

- Nakholmen-hytte uten toalett og dusj solgt for 170.000 kroner per kvadratmeter.

(Anm: Nakholmen-hytte uten toalett og dusj solgt for 170.000 kroner per kvadratmeter. To budgivere sørget for at den 30 kvadratmeter store hytta i indre Oslofjord med prisantydning på 4,9 millioner kroner til slutt gikk for 5,1 millioner. (dn.no 8.2.2021).)

- Tre kommunar gav fleire hundre ulovlege strandsone-ja. (- 85 prosent fekk «ja».) (- Av totalt litt over 900 byggesøknadar i strandsona til dei tre kommunane, fekk 750 dispensasjon, altså 85 prosent.) (- Fleirtalet av dei 750 positive vedtaka var mangelfulle, grunngjevne med ulovlege omsyn, eller grunngjevne med omsyn som har lita vekt, ifølge den ferske rapporten.)

(Anm: Tre kommunar gav fleire hundre ulovlege strandsone-ja. Mandal, Askøy og Kragerø gav totalt gav 750 dispensasjonar til bygging i strandsona på fire år. No får dei kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen. − Funna er urovekkande, og gir grunn til å tvila på om kommunane har gjort den vurderinga lova krev, og om kommunane har forstått lova korrekt, seier sivilombodsmann Hanne Harlem. Ho har fått undersøkt alle søknadar og dispensasjonsvedtak om tiltak i strandsona i perioden 2016–2019 i Mandal (no er del av Lindesnes kommune), Kragerø og Askøy. Strandsona er i lova definert som 0–100 meter frå havet. (nrk.no 26.1.2021).)

- Oslo vurderer skatte-pisk mot boligspekulanter i kamp mot tosifret prisvekst. (- Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, forsikrer at utviklingen også uroer ham.) (- I et intervju med E24 varsler han at flere tiltak nå vurderes – deriblant eiendomsskatt på sekundærboliger for å skremme vekk boligspekulanter, kommunale samarbeid med flere utbyggere, og «minst» 3.000 regulerte nyboliger i hvert år fremover.)

(Anm: Oslo vurderer skatte-pisk mot boligspekulanter i kamp mot tosifret prisvekst. Men byråden for byutvikling avviser at boligmangel er hovedgrunnen til prishoppene som truer boligdrømmen til stadig flere av innbyggerne. Hver kvadratmeter i Oslo koster nå 81.000 kroner i snitt, ifølge de nyeste tallene – og gjennomsnittsboligen har en prislapp på 5,5 millioner kroner. (…) Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, forsikrer at utviklingen også uroer ham. I et intervju med E24 varsler han at flere tiltak nå vurderes – deriblant eiendomsskatt på sekundærboliger for å skremme vekk boligspekulanter, kommunale samarbeid med flere utbyggere, og «minst» 3.000 regulerte nyboliger i hvert år fremover.  LES OGSÅ Boligtopp frykter barnløs hovedstad: – Må bruke prevensjon (e24.no 10.1.2021).)

- Boligplanleggingen imøtekommer ikke innbyggernes behov.

(Anm: Boligplanleggingen imøtekommer ikke innbyggernes behov. Skal vi oppnå ambisjonen om at vi kan bo hjemme når vi blir gamle, må boligpolitikken høyere opp på agendaen. Myndighetene ønsker at eldre skal bo hjemme og greie seg selv lengst mulig. Også de eldre selv ønsker å bo hjemme. Ni av ti eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, viser en undersøkelse som Ipsos har utført for Huseierne og Pensjonistforbundet. Utfordringen er at dette kan være lettere sagt enn gjort for mange, rett og slett fordi boligene som mange eier, ikke egner seg til å bli gammel i. Tre etasjer, mange trapper, høye dørstokker, smale dører, trange bad, toalett og soverom i forskjellig etasjer, er gjerne ikke forenelig med svekket mobilitet. (kommunal-rapport.no 19.1.2021).)

- Færre igangsettingstillatelser til nye boliger.

(Anm: Færre igangsettingstillatelser til nye boliger. I løpet av 2020 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av nesten 30 000 boliger. Det er en nedgang på 5 prosent fra 2019. Vi må tilbake til 2014 for å finne et lavere antall igangsettingstillatelser enn i 2020. (ssb.no 18.2.2021).)

- Kommunene bruker lengre tid på å gjøre tomter byggeklare. (- Kommunene har monopol på å gjøre tomter byggeklare.) (- I flere storbyer og pressområder tar det flere år å få tomter byggeklare.) (- Boligmangel viktigste forklaring på høye priser.)

(Anm: Kommunene bruker lengre tid på å gjøre tomter byggeklare. Kommunene har monopol på å gjøre tomter byggeklare, men bruker stadig lengre tid på jobben. Det viser tall fra SSB. Samtidig stiger boligprisene i pressområder på grunn av boligmangel. Det tar stadig lengre tid å gjøre tomter byggeklare, viser tall fra SSB. På fire år har tiden det tar å gjøre tomter byggeklare økt med tre måneder, til 676 dager. Den lange saksbehandlingstiden gjør at det bygges færre boliger, – som kan bidra til boligmangel og høyere boligpriser der etterspørselen etter boliger er høy. – Dette er ikke bra nok. Lang saksbehandlingstid gjør det dyrere å bygge boliger, og mangel på nok nye boliger er med å presse prisene opp i pressområder, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL). I flere storbyer og pressområder tar det flere år å få tomter byggeklare. På en soleklar topp ligger Oslo, der tomtereguleringen i snitt tar 1413 dager, eller nesten fire år, ifølge de ferskeste tallene fra SSB. (…) Boligmangel viktigste forklaring på høye priser Den viktigste forklaringen på forskjellene i boligprisen mellom i områdene der de stiger særlig mye, og resten av landet, er nettopp manglende boligbygging og tilbud av boliger. (nrk.no 16.2.2021).)

- Boligmarkedet i Oslo er defekt. (- 1. Forby eierskap av sekundærboliger i pressområder.) (- 4. Kommunen må slutte å selge tomter til markedspris.)

(Anm: Martin Lang, gründer, Oslo. Boligmarkedet i Oslo er defekt. Radikal boligprisutvikling krever radikale grep. Her er syv forslag. Boligmarkedet i Oslo er defekt. Forhold som vanligvis styrer prisutviklingen – tilbud og etterspørsel – er erstattet av kjøperens maksimale låneevne. Og vel så det. Håpløsheten illustreres ved at en ny obosleilighet på 100 m² koster 10 millioner kroner. Det er like mye som et rekkehus på samme størrelse. Hva er poenget med den ekstreme fortettingen hvis boligprisene forblir like fordømt høye? (aftenposten.no 28.2.2021).)

— Helt alminnelige folk dyttes nå ut av Oslo på grunn av boligprisene.

(Anm: — Helt alminnelige folk dyttes nå ut av Oslo på grunn av boligprisene. Boligkarusellen er på vei ut av kontroll. — Byers genialitet ligger nettopp i mangfoldet av mennesker og livsformer som eksisterer i samspill, noe vi risikerer å miste om vi bare skaper rom for én homogen gruppe. Den økende ulikheten burde bekymre oss. (vartoslo.no 17.10.2020).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen, (…) Arbeidspartiets boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen frykter utleiere kan utnytte systemet ved å la være å sette ned leien, og er åpen for å se om ordningen bør endres. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har. Vi har laget en automatisert ordning som skal favne hele næringslivet. Det gjelder også dem som har et omsetningstap over 30 prosent som driver innen eiendomsutleie, sier hun til NRK. (nrk.no 18.2.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte.) (– Det fremstår jo som om stortingsflertallet er naive fjols som altså gir milliarder i støtte uten noen som helst krav tilbake, sier han.) (- Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen. – Det er tydelig at her må vi gjøre mer. Det er helt klart at vi nå må vurdere å utestenge boligsektoren fra hele ordningen, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til NRK. Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte. For i fjor vår åpnet et flertall på Stortinget for å dekke rentene og andre utgifter for utleiere som slet med å leie ut. Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite. (nrk.no 18.2.2021).)

- Nyboligsalget til værs i januar. (– Det er en skremmende utvikling i Oslo.) (- Prisveksten i Oslo vil forsterkes når vi har så lav igangsetting.) (- Vi vil se et stort underskudd på boliger fremover.) (- Det samme vil vi se i Bergen, sier Jæger.)

(Anm: Nyboligsalget til værs i januar. Salget av nye boliger i januar var 27 prosent høyere enn samme måned i fjor. Fredag la Boligprodusentenes Forening frem tall for salg og igangsetting av nye boliger for januar 2021. Salget av nye boliger i januar var 27 prosent over januar 2020. (…) – Det er en skremmende utvikling i Oslo. Prisveksten i Oslo vil forsterkes når vi har så lav igangsetting. Vi vil se et stort underskudd på boliger fremover. Det samme vil vi se i Bergen, sier Jæger. (…) (dn.no 19.2.2021).)

- Bolig er en av de største utfordringene Boston står overfor. De siste seks årene visste alle, som ønsket å bygge bolig i Boston, at de hadde en venn på hjørnekontoret på rådhuset.

(Anm: Housing is one of the biggest challenges facing Boston’s next mayor. For the last six years, anyone who wanted to build housing in Boston knew they had a friend in the corner office at City Hall. But with Mayor Martin J. Walsh bound for Washington, D.C., to become US labor secretary, developers and advocates are wondering how his successor will tackle one of Boston’s thorniest challenges: the steep cost of housing. Since taking office in 2014, Walsh has consistently made the city’s affordability crisis a priority. He set ambitious goals — such as adding 69,000 units of housing by 2030 — and helped foster the biggest building boom the city has experienced in decades.  (bostonglobe.com 27.1.2021).)

- Derfor har Oslo landets dyreste boliger. De store utbyggerne har ett eneste svar på prisgaloppen: Bygg flere boliger. Men er det hele løsningen?

(Anm: Derfor har Oslo landets dyreste boliger. De store utbyggerne har ett eneste svar på prisgaloppen: Bygg flere boliger. Men er det hele løsningen? 1. Hvorfor er debatten om boligpriser i Oslo så heftig nå? I årevis har det vært snakket om boligkrise, rådyre boliger og for langsom boligbygging i Oslo. Men det siste året har debatten nådd nye høyder. Ord som «sykdomstegn» og «giftig» har vært brukt. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening har til og med advart mot en barnløs hovedstad. (aftenposten.no 30.1.2021).)

- Kritiserte habilitetsbrudd og mangelfull saksbehandling. «Knusende rapport» og «usedvanlig alvorlig», var ord som ble brukt da kommunestyret i Loppa behandlet rapporten om den tidligere ordførerens eiendomskjøp.

(Anm: Kritiserte habilitetsbrudd og mangelfull saksbehandling. «Knusende rapport» og «usedvanlig alvorlig», var ord som ble brukt da kommunestyret i Loppa behandlet rapporten om den tidligere ordførerens eiendomskjøp. Kommunestyrets vedtak i saken om kommunens salg av helsehuset i bygda Sandland til et selskap eid av daværende ordfører Steinar Halvorsen, speiler imidlertid dette i liten grad. Her heter det at konklusjonene i granskingsrapporten fra PwC «tas til orientering». (kommunal-rapport.no 30.6.2020).)

- Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve.

(Anm: Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. (kommunal-rapport.no 2.7.20290).)

- Boligbyggingen i Oslo er halvert og derfor blir det stadig dyrere å kjøpe egen bolig. (- Alle med millionformue i bolig kan takke det rødgrønne byrådet for at boligprisene stiger rett til værs i Oslo.) (- Og når boligprisene bare øker og øker, så er det en rungende alarmklokke som beviser at tilbudet er mindre enn etterspørselen.)

(Anm: Boligbyggingen i Oslo er halvert og derfor blir det stadig dyrere å kjøpe egen bolig. Alle med millionformue i bolig kan takke det rødgrønne byrådet for at boligprisene stiger rett til værs i Oslo. Det er knapt noe som bidrar mer til økte sosiale og økonomiske forskjeller i Oslo enn den enorme veksten i boligprisene under det rødgrønne byrådet, der partiet Rødt er støtteparti. Årsaken er enkel: Politikerne hører ikke på boligbyggerne og tror mer på egne papirplaner enn på virkeligheten i boligmarkedet. (…) Og når boligprisene bare øker og øker, så er det en rungende alarmklokke som beviser at tilbudet er mindre enn etterspørselen. (nettavisen.no 6.1.2021).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

-  Siden nyttår har boligen til 4 millioner steget med 100.000 kroner.

(Anm: Siden nyttår har boligen til 4 millioner steget med 100.000 kroner. Det er bonanza-tilstander i boligmarkedet i Oslo. Du bør ikke ha ligget mye på sofaen de siste helgene hvis du er på boligjakt i Oslo. Det kan i så fall ha kostet deg flere hundre tusen – avhengig av hvilken prisklasse du jakter bolig i. (nrk.no 3.2.2021).)

-  Boligprisene steg med 3,2 prosent i januar.

(Anm: Boligprisene steg med 3,2 prosent i januar. Boligprisene gikk nominelt opp med 3,2 prosent i januar. Boligprisene er nå 8,6 prosent høyere enn for ett år siden. (…) Spesielt sterk oppgang var det på Østlandet, Sørlandet og Sør-Vestlandet, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen. (nrk.no 3.2.2021).)

- Aldri har det vært så få boliger til salgs i Oslo – nå kuppes stadig flere av dem før visning.

(Anm: Aldri har det vært så få boliger til salgs i Oslo – nå kuppes stadig flere av dem før visning. I Oslo ble mer enn en av ti boliger kuppet før visning i januar. – Vi tror det bare vil bli verre, sier meglertopp. Ekspertene advarer mot å selge uten budrunde. (dn.no 22.1.2021).)

- Leietakere krever regulering av leiemarkedet: «Klesskap» leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre.

(Anm: Leietakere krever regulering av leiemarkedet: «Klesskap» leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre. Mugg, skitt, trange rom og skyhøye leiepriser – det får kampanjen Reduser Husleia daglige bildebevis på fra hele landet. Nå jobber de målretta for regulering av et kaotisk og undertrykkende leiemarked. – Vi fikk tilsendt bilder av det som ligna et kott med skyvedør – det så ut som et klesskap. Og utleier skulle ha 6.200 kroner i månedsleie for det, uten strøm og internett. Det forteller Ninthu Paramlingam (23) og Alf Jørgen Schnell (28) til FriFagbevegelse. De er medlemmer av kollektivet Reduser Husleia og driver Instagram-kontoen Min_Drittleilighet, hvor klesskap-annonsen fra Oslo ble lagt ut i sommer. Kontoen har fått stor oppmerksomhet det siste halvåret, og har over 25.000 følgere. (frifagbevegelse.no 21.1.2021).)

- Å leie er ikke et alternativ i Norge. (- Det er stigmatiserende å leie.)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

- Lite egenkapital? Fem mulige veier til boligdrømmen.

(Anm: Lite egenkapital? Fem mulige veier til boligdrømmen. Har du ikke nok penger til å komme deg inn på boligmarkedet? Nå har det dukket opp nye alternativer som kan gjøre det lettere. Her er fem mulige veier til boligdrømmen. (vg.no 3.2.2021).)

- Frykter boligprisene vil gi en barnløs hovedstad. Prisutviklingen vil tvinge stadig flere til på ta et vansklig valg, advarer Per Jæger: Skal de forlate Oslo for å stifte familie, eller leve et barnløst liv i byen? (– Da må folk enten stifte familie utenfor byen, eller droppe å få barn.)

(Anm: Boligtopp frykter barnløs hovedstad: – Må bruke prevensjon. Prisutviklingen vil tvinge stadig flere inn i et tøft dilemma, advarer nyboligtopp Per Jæger: Forlat Oslo for å stifte familie, eller lev et barnløst liv i landets største by. Oslo er allerede kommunen der hver kvinne får færrest barn i snitt. I 2019 lå fruktbarhetstallet på 1,42 barn per kvinne, ifølge SSB-tall. Jæger er øverste sjef i Boligprodusentene – men kommer nå med et varsku om barneproduksjonen: Med dagens utvikling vil den falle videre og skape et Oslo som blir stadig mer rensket for familier. Av en enkel grunn: Folk har ikke råd til å huse dem. – Da må folk enten stifte familie utenfor byen, eller droppe å få barn. Og det er uheldig når tallene allerede viser at vi ikke lager nok unger, sier Jæger til E24. Han sier det «ikke er rart» at Oslo-boere får færrest barn i landet. – Og så sier statsminister Erna Solberg at folk må lage flere barn. Ja, det må de, men da må vi først ha en boligpolitikk som gjør det mulig. Hver kvadratmeter i Oslo prises nå til 81.137 kroner, etter 12 prosents prisvekst gjennom coronaåret 2020. Det viste ny statistikk onsdag. (e24.no 10.1.2021).)

- Dopet boligmarked? (- Høy etterspørsel kan det jo ikke være, siden det er de bydelene hvor det bygges mest som har høyest prisvekst.) (- Et paradoks, ifølge Slettholm, som antyder at det kanskje ikke er så god sammenheng mellom pris og nivået på boligbyggingen likevel. Jo da, Slettholm, det er det.)

(Anm: Kjell Senneset tidl. sjeføkonom Prognosesenteret. Dopet boligmarked? I en artikkel i Aftenposten 21. januar skriver kommentator Andreas Slettholm at boligmarkedet i Oslo flommer over av doping. Annen forklaring har han visst ikke på at boligprisene øker mer i Oslo enn ellers i landet. Høy etterspørsel kan det jo ikke være, siden det er de bydelene hvor det bygges mest som har høyest prisvekst. Et paradoks, ifølge Slettholm, som antyder at det kanskje ikke er så god sammenheng mellom pris og nivået på boligbyggingen likevel. Jo da, Slettholm, det er det. Her er det ikke noe paradoks ute og går, og heller ikke noe ukjent dop. Prisene stiger mest der differansen mellom tilbud og etterspørsel er størst. Selv om det bygges mange boliger i de nevnte bydelene, er det likevel der etterspørselsoverskuddet er høyest. Da blir det også høyest prisvekst. Så enkelt er det. Samtidig viser eksempelet med disse tre bydelene hvor viktig det å bygge der folk vil bo. I så fall går det fint an å fordoble boligbyggingen i Oslo. Forutsatt at dagens boligpolitikk legges om. Begynn med å skrote leilighetsnormen, slik at boligstørrelsene kan tilpasses lommebøkene til unge enslige. (aftenposten.no 26.1.2021).)

- Oslos boligmarked flommer over av doping. Det er ikke rart at det koker.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator Oslos boligmarked flommer over av doping. Ikke engang en pandemi kan ta knekken på Oslos boligmarked. 2020 ble et nytt toppår, til glede for alle som tar del i denne velstandsøkningen. Og ditto ulykke for alle andre. 12 prosent opp på et år. Og prisveksten skal fortsette i år, tror ekspertene. Spekulasjoner om at folk vil trekke ut i forsteder og småbyer som følge av mer hjemmekontor og hjemmeliv, er så langt gjort til skamme. Indre by er mer populær enn noensinne. De fem sentrumsbydelene i Oslo er alle på den nasjonale topp-ti-listen for sterkest boligprisvekst. Folk strømmer rett og slett til boligmarkedet. Høye priser virker ikke avskrekkende. Andelen førstegangskjøpere var større enn på mange år i fjor. (…) Man kan selvsagt bygge mer i sentrale områder. Men sammenhengen mellom pris og boligbygging er heller ikke helt rett frem. I hvert fall er det et paradoks at boligprisene i Oslo stiger klart mest der det bygges klart mest. Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene topper begge statistikkene. (…) Renten teller mest For den generelle boligprisveksten monner likevel ikke disse initiativene. Det er dessuten det å bli boligeier i Oslos ordinære boligmarked som er dyrt. Ikke å finne et sted å bo. Leieprisene står nesten stille. (aftenposten.no 21.1.2021).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm, Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

- Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. (- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.)

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. – Det skyldes rett og slett at renta har falt utrolig mye. Hvis man ser på hvor mye du må bruke på å betjene rentene etter å ha kjøpt en ny bolig er det mye lavere enn å leie, sier Sigmund Aas, partner i Arealstatistikk. Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- Å leie er ikke et alternativ i Norge. (- Det er stigmatiserende å leie.)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Vil betale ut 2,26 milliarder kroner. (- Inntektene i fjorårets fjerde kvartal var på like i overkant av tre milliarder kroner, mot 3,2 milliarder kroner året før.)

(Anm: Vil betale ut 2,26 milliarder kroner. Oppdrettskjempen leverer noe dårligere resultat enn analytikerne ventet for fjerde kvartal. – 2020 har vært et krevende år preget av stor usikkerhet, sier sjefen. Det drysser likevel penger over aksjonærene. (…) Inntektene i fjorårets fjerde kvartal var på like i overkant av tre milliarder kroner, mot 3,2 milliarder kroner året før. – 2020 har vært et krevende år preget av stor usikkerhet for oppdrettsindustrien. Denne usikkerheten har også preget fjerde kvartal, sier konsernsjef Gustav Witzøe. (e24.no 25.2.2021).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019.

(Anm: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019. Dermed rykker Witzøe forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste. Witzøe er arving av laksegiganten Salmar. Witzøe toppet listen også i 2016, da med en formue på 11,1 milliarder kroner, men en omorganisering i Salmar-konsernet gjorde det mulig å redusere formuen betydelig i 2017 og 2018. E24 har ennå ikke lykkes med å få kontakt med Witzøe tirsdag morgen. Se hele topplisten her eller i bunnen av saken! (vg.no 8.12.2020).)

- Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin.

(Anm: Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin. SKATTETOPP: Gustav Magnar Witzøe (27) er rikest i landet og dessuten på skattetoppen. Ap vil skjerpe skatteregninga med 30 millioner kroner for laksearvingen. 135 millioner kroner er altså forskjellen i skatteregninga for den unge milliardæren med henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiets formuesskatt. Regnestykket er basert på et anslag som plasserer hele Witzøe-formuen i aksjer og null i eiendom. Dessuten vil neppe Høyres eller Arbeiderpartiets opplegg bli vedtatt uendret i løpet av neste stortingsperiode. Det fungerer likevel som en god illustrasjon på effekten av Høyres ambisjon om full aksjerabatt på formuesskatten, og Aps ambisjon om å heve den fra dagens 0,85 prosent til 1,1 prosent for formuer over 1,7 millioner kroner og ytterligere 1,3 prosent for formuer over 20 millioner kroner. (borsen.no 14.12.2020).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger.

(Anm: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. (…) En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (dn.no 23.12.2020).)

- Makroøkonom: Stigende boligpriser kan føre til økt ulikhet.

(Anm: Makroøkonom: Stigende boligpriser kan føre til økt ulikhet. Dersom boligprisene fortsetter å øke like sterkt som i 2020, kan det få flere uheldige konsekvenser, ifølge makroøkonom Marlene Granerud i Swedbank. – Kan bli en slags «ulikhetsgenerator», sier hun. (dn.no 6.1.2021).)

- Kronikk: Norsk økonomi er mindre hardfør enn vi liker å tro. (- Norske husholdninger har gjeld i verdensklasse og lite penger på bok.)

(Anm: Kronikk: Norsk økonomi er mindre hardfør enn vi liker å tro. Norske husholdninger har gjeld i verdensklasse og lite penger på bok. Den kombinasjonen er et rødt varselflagg for alle som vurderer utsiktene for landet vårt. For hva skjer om vi får en kraftig nedtur? (dn.no 6.1.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. (- Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012.)

(Anm: Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012. (…) I en artikkel i Nature Climate Change viser Sippel et al. (2020) at det, globalt sett, ikke har vært én eneste dag med «normalt» vær siden 2012. Det var klimaendringer i går, det er klimaendringer i dag, og det blir klimaendringer i morgen. (aftenposten.no 6.1.2020).)

- Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. (- Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.)

(Anm: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. Norge har toppet FNs liste over utvikling nesten hvert år siden rapporten ble publisert første gang. Men på en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land. Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen. (…) Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen. Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista. (nrk.no 15.12.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank.

(Anm: Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank. Oljeprisen faller igjen – mens boligprisene går kraftig opp. Rekordlave renter har skylden. Boligprisene setter ny rekord i samme uke som oljeprisen igjen har falt mot 40 dollar fatet. Boligprisene i Norge har i gjennomsnitt steget med snaut 9 prosent det siste året. Men i Oslo er boligprisene gått opp med hele 15 prosent på ett år. Prisene i hovedstaden er nå 30 prosent høyere enn for tre år siden. Den hete sommeren: Rekordoppgang i boligmarkedet. Det høres skummelt ut. (aftenposten.no 3.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Mange frykter fall i boligprisene. (- Prisoppgangen i Oslo var noe høyere, hele 9,5 prosent.)

(Anm: Undersøkelse: Mange frykter fall i boligprisene. Tre av ti frykter et kraftig fall i boligprisene. Frykten er størst hos de under 30 år, ifølge en ny undersøkelse om boligmarkedet. (…) Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene ved utgangen av oktober var 7,1 prosent høyere enn for ett år siden. Prisoppgangen i Oslo var noe høyere, hele 9,5 prosent. (dn.no 14.11.2020).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

- En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk!

(Anm: En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk! Ifølge SiOs egen budsjettkalkulator må du som fulltidsstudent uten jobb bo i en eske på fortauet. Men så får du da også råd til å skjemme deg bort litt ekstra! (universitas.no 8.9.2020).)

- «Studentene trenger en ny bolig­politikk».

(Anm: «Studentene trenger en ny bolig­politikk». «I år har det private næringslivet måtte fridd til studenter med dyre hotellrom for at de skal ha et sted å bo», skriver Øystein Fossbraaten Wennersgaard og Vilde Athena Berg-Nilsen i dette leserbrevet. De etterlyser en ny boligpolitikk for studentene. I fjor manglet 13.400 studenter et sted å bo. En av de største utgiftspostene til en student. (universitas.no 5.9.2020).)

– Permittert student: − Jeg har ingen jeg kan be om penger.

(Anm: Permittert student: − Jeg har ingen jeg kan be om penger. Studenter som er permitterte fra deltidsjobbene sine får ikke kompensasjon for manglende inntekt. Nå begynner sparekontoen til Sebastian Rishaug Strand å bli tom. Permittert student: − Jeg har ingen jeg kan be om penger. (…) Strand forteller at han har måttet bruke penger fra sparekontoen, og at det begynner å bli tomt. Han var også en av dem som benyttet seg av regjeringens studentpakke i vår. Men han var ikke spesielt fornøyd med ordningen. (vg.no 2.12.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. (- UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3.)

(Anm: Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. DÅRLIGE UTSIKTER: Cathrine Skårn er talsperson for Boligopprøret. Hun gruer seg til treårskontrakten hun har med Oslo kommune går ut. Da har hun dårlige utsikter til ny bolig. (…) UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3. Cathrine Skårn frykter hun må forlate hjemmet etter ti år. «Home Sweet Home», står det på et skilt omgitt av dorullnisser hjemme hos Cathrine Skårn. Leiligheten på Sagene leier hun av Oslo kommune. (klassekampen.no 31.12.2020).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. (- Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. (…) I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo. (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Fortsatt dyrest å leie bolig i Oslo og Bærum. (- Leier du bolig kan du få deg en stor enebolig i landlige omgivelser for det samme du må betale for en ettroms leilighet i Oslo eller Bærum.)

(Anm: Fortsatt dyrest å leie bolig i Oslo og Bærum. Leier du bolig kan du få deg en stor enebolig i landlige omgivelser for det samme du må betale for en ettroms leilighet i Oslo eller Bærum. Det er, ikke overraskende, dyrest å leie bolig i Oslo og nærliggende områder, mens det er billigst i små tettsteder og i spredtbygde strøk. Gjennomsnittsleien for en ettroms leilighet i Oslo og Bærum er høyere enn gjennomsnittet for en bolig med fem rom eller mer i de minst folketette områdene, viser Leiemarkedsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (…) For hele landet er den gjennomsnittlige leieprisen for en toroms leilighet i 2020 på 9.320 kroner. Leier du i Oslo eller Bærum, ligger gjennomsnittet på 12.080 kroner, mens i Bergen slipper man unna med 9.150 kroner. I Trondheim er gjennomsnittet på 9.560 kroner og i Stavanger 8.740 kroner. Leiemarkedsundersøkelsen viser også at det er flest profesjonelle utleiere i Oslo, mens det i de andre byene er mer vanlig at man leier fra en privatperson. (e24.no 18.12.2020).)

- Boligprisene har steget 66 prosent – men flere unge kjøper alene. De fleste kjøper sin første bolig sammen med en annen, viser ny kartlegging.

(Anm: Boligprisene har steget 66 prosent – men flere unge kjøper alene. De fleste kjøper sin første bolig sammen med en annen, viser ny kartlegging. Likevel har andelen som debuterer alene i boligmarkedet steget de siste 10 årene – tross markant prisvekst. (e24.no 13.12.2020).)

- Kravet om en sosial boligbygging var også et krav om at folk skulle få eie sin egen bolig. (- 80 prosent av alle boligene som ble reist etter krigen var offentlig finansiert eller subsidiert.) (- Baksiden er at folk må låne mye mer enn tidligere for å komme inn på boligmarkedet. Tall fra Finanstilsynet viser at gjeldsgraden for nye lån med pant i bolig nå er på 338 prosent i gjennomsnitt.)

(Anm: Kravet om en sosial boligbygging var også et krav om at folk skulle få eie sin egen bolig. Ulikheten øker raskt mellom dem som eier og dem som ikke eier bolig, advarer LO. I etterkrigstiden var det bred politisk enighet om at folk skulle eie sin egen bolig. I dag er LO bekymret for at store grupper blir stående utenfor boligmarkedet. (…) Ingen skulle tjene på at andre bodde, var målsettingen. Og daværende finansminister Trygve Bratteli slo fast at «det er en menneskerett å eie egen bolig». (…) Markedet overtar Baksiden av et regulert marked var køer og betaling under bordet. Stadig høyere byggekostnader presset også de offentlige ressursene. Da Høyres Kåre Willoch ble statsminister på 1980-tallet ble boligpolitikken overlatt til markedet. Enorme tall Boligprisene varierer mye over hele landet. Ifølge Prognosesenteret koster nå en brukt enebolig i Oslo i gjennomsnitt 13,3 millioner kroner. I innlandet er snittprisen 2,6 millioner kroner. På landsgjennomsnitt er prisen for et hus rundt 4 millioner kroner. Kvadratmeterprisen for en leilighet er rundt dobbelt så høy som for en enebolig. Baksiden er at folk må låne mye mer enn tidligere for å komme inn på boligmarkedet. Tall fra Finanstilsynet viser at gjeldsgraden for nye lån med pant i bolig nå er på 338 prosent i gjennomsnitt. Det betyr at du da har en gjeld som tilsvarer nesten 3,4 ganger brutto årsinntekt. Denne gjeldsgraden har vokst jevnt de siste årene. Og mange må låne langt mer. Over ett av fire nye lån tilsvarte 450 prosent av inntekt. Og seks prosent av lånene er høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. (dagsavisen.no 3.1.2021).)

- Virke-sjefen slår alarm om ungdomsledighet: – Jeg blir fortvilet. (- Før pandemien var 110.000 unge under 29 år utenfor arbeidslivet og utdanningsløp. Ifølge nye tall fra Virke har tallet økt til minst 130.000.)

(Anm: Virke-sjefen slår alarm om ungdomsledighet: – Jeg blir fortvilet. Coronaviruset har sendt rekordmange ut i arbeidsledighet. Nå slår administrerende direktør i Virke alarm. Før pandemien var 110.000 unge under 29 år utenfor arbeidslivet og utdanningsløp. Ifølge nye tall fra Virke har tallet økt til minst 130.000. – Ungdom er hardest rammet av pandemien, sier Ivar Horneland Kristensen. Han er administrerende direktør i Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen. – Jeg blir fortvilet når jeg tenker på hvilke ringvirkninger dette vil ha for unge som skal ut i arbeidslivet, sier Horneland Kristensen. LES OGSÅ De unge arbeidsledigeStudentene faller mellom to stoler Ifølge Virke er det utlyst 20 prosent færre nye jobber i handels- og tjenestenæringen i år sammenlignet med to siste år. – Det viser at veien inn i arbeidslivet har blitt lenger for mange. Studentene faller mellom to stoler fordi kampen om deltidsjobbene har blitt mye tøffere enn før, sier Horneland Kristensen. (e24.no 20.12.2020).)

- Regjeringens «luksusbolig-skatt» lagt i grus. Frp fikk stanset skatteøkningen som ifølge regjeringen ville ha fremmet økt investering i arbeidsplasser. (- Den planlagte skatteøkningen skulle gjelde for boliger med verdi over 15 millioner – via redusert verdsettelsesrabatt i formuesskatten.)

(Anm: Regjeringens «luksusbolig-skatt» lagt i grus. Frp fikk stanset skatteøkningen som ifølge regjeringen ville ha fremmet økt investering i arbeidsplasser. SKATTE-VRAKING: Erna Solbergs regjering varslet i sommer en «luksusbolig-skatt» som skulle fremme økt investering i arbeidsplasser. Nå er skatten vraket, etter det Frps Hans Andreas Limi beskriver som tøffe forhandlingskrav. (…) Den planlagte skatteøkningen skulle gjelde for boliger med verdi over 15 millioner – via redusert verdsettelsesrabatt i formuesskatten – men blir nå likevel ikke noe av. Det feires som en viktig budsjettseier i Frp. (e24.no 2.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig.

(Anm: DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig. Renteøkningene kan komme allerede fra neste år, tror DNB Markets, og peker på koronavaksinen. Da koronapandemien brøt ut i vår, signaliserte Norges Bank nokså raskt at de så for seg uendrede renter i to år fremover. Signalene kom da sentralbanken i begynnelsen av mai satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. (nettavisen.no 2.12.2020).)

– DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. (- Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker.)

(Anm: DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. Eiendomsmeglerne melder om ny sterk måned i boligmarkedet i november. Det er uheldig for den enkelte boligkjøper- og for sårbarheten i norsk økonomi. (…) I sin ferske rapport om finansiell stabilitet, advarer Finanstilsynet nok en gang mot konsekvensene av gjeldsoppbyggingen i norske husholdninger. Langt flere klarer å håndtere høyere lån når renten er så lav som den er nå. Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker. (...) Les også: Finanstilsynet advarer bankene mot latente tapsbomber (dn.no 2.12.2020).)

- Oslo-markedet uroer. (- 10 PROSENT DYRERE PÅ ETT ÅR.)

(Anm: Oslo-markedet uroer: Riften om boliger langt over snittet. (…) Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL er kritisk. – Alarmklokkene burde gått for lenge siden, sier han: – Det har blitt regulert og bygd altfor få boliger til å møte etterspørselen i Oslo. (e24.no 3.12.2020).)

- Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. (- Juel mener disse inntektene ikke er av verdi for eieren før hun tar dem ut til eget forbruk, og at de da vil beskattes. Da overser han, slik professor Guttorm Schjelderup har påpekt, den betydelige opsjonsverdien eieren har i å spare i selskapet år etter år og at det er mulig å flytte ut av Norge og realisere gevinster et annet sted i fremtiden.) (- Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. Jeg mener tvert imot at det er ansvarlig å gjøre nye vurderinger i lys av ny kunnskap. Endringene innført i 2005/2006 gjorde holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedriftene eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer, der utbytte og gevinst kan stå skattefritt i realiteten i all evighet. I forbindelse med skatteforliket fikk vi 60.000 nye slike selskaper, en mangedobling fra før. Strukturen gjør det også vanskeligere å avdekke ulovlig privat konsum i selskapet. Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Å endre systemet fordrer at man tenker gjennom en rekke forhold, og dessuten at man sørger for likebehandling innenfor EØS-avtalen. Det blir selvsagt ikke enkelt. Det trengs derfor en grundig gjennomgang av omfang og mulige endringer som kan sørge for at norske eieres reelle inntekter beskattes. Det første skrittet på veien er å anerkjenne at vi har hull som må tettes. (dn.no 28.11.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur).  (e24.no 2.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? 

(Anm: Equinor har tapt 200 milliarder kroner på virksomheten i USA, men hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? (dn.no 1.11.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

- Toroms-leilighet gikk 2,5 millioner over prisantydning.

(Anm: Toroms-leilighet gikk 2,5 millioner over prisantydning. Leiligheten på Uranienborg har ett soverom, og gikk for 7,4 millioner kroner. – Et totalt oppussingsobjekt, sier megler. (dn.no 5.1.2021).)

- Forfallen Oslo-leilighet solgt til gigantpris. (- For svimlende 28,5 millioner kroner.)

(Anm: Forfallen Oslo-leilighet solgt til gigantpris. Budrunden tok helt av. - Denne leiligheten traff åpenbart rett hjem hos flere, sier eiendomsmekler Marius Dahl i Privatmegleren til Dagbladet. Dahl solgte i dag en klassisk leilighet på Frogner i Oslo for svimlende 28,5 millioner kroner. Prisantydningen for boligen - som ifølge salgsannonsen på Finn.no har et betydelig oppussingsbehov - var på bare 15 millioner. (borsen.no 27.11.2020).)

- 146 kvm på Frogner: – Det oppleves fortsatt som en drøm å våkne opp i denne boligen.

(Anm: 146 kvm på Frogner: – Det oppleves fortsatt som en drøm å våkne opp i denne boligen. Caroline Sommer Campos og Endre Søhus har skapt et hjem med ekstraordinære løsninger, tekniske finesser og estetiske blikkfang. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Bor på 450 kvm: Politibetjenten står bak en av landets største interiørkontoer på Instagram.

(Anm: Bor på 450 kvm: Politibetjenten står bak en av landets største interiørkontoer på Instagram. På Instagram har hun 173.000 følgere. Men i 43-åringens hverdag er det store kontraster. (…) I 2010 flyttet hun og familien inn i det 450 kvadratmeter store funkishuset i Lyngdal. Fem år senere begynte hun å eksperimentere med Instagram. (aftenposten.no 16.2.2021).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm: Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? Boligkrisen er bare i startfasen og vil snart merkes over hele Østlandet. Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (...) SSB estimerer at denne veksten vil fortsette i samme tempo (cirka 50.000 per år) i sin fremskriving for de neste 15 årene – det såkalte «hovedalternativet». Det betyr at ytterligere 750.000 mennesker vil trenge bolig. Med en beboertetthet på vel to per husholdning, vil det kreve boliginvesteringer for mer enn 1000 milliarder kroner. Derfor bør det ikke overraske noen om vi snart får prisgalopp langs hele det tradisjonelle pendlerbeltet–fra Tønsberg i sør til Hamar i nord. Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. Boligpolitikk handler om den dyktige barnehagepedagogen som må slutte i jobben og flytte fordi hun ikke lenger har råd til å bo i Oslo. Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boligtørke i Oslo kan gi kraftig prishopp: – Etterspørselen er helt ekstrem.

(Anm: Boligtørke i Oslo kan gi kraftig prishopp: – Etterspørselen er helt ekstrem. Eksperter tror boligprisene kan stige to til fire prosent i januar etter en romjul med rekordfå boliger på markedet. – Det er ekstreme forskjeller. I romjulen i år var det 176 boliger til salgs, mens det var 787 stykk på markedet i romjulen i fjor, sier Baard Schumann, konsernsjef i Nordr (tidligere Veidekke Eiendom), til E24. (…) Tallene viser at det kun er en femtedel så mange boliger tilgjengelig nå som samme tid i fjor. (…) Samtidig som han mener nabokommunene til Oslo har vært på ballen og regulert stadig nye prosjekter, syns Schumann selve Oslo kommune har sviktet. (e24.no 30.12.2020).)

- DN mener: Dårlig forslag å sette opp renten for å dempe boligprisene i Oslo.

(Anm: Leder. DN mener: Dårlig forslag å sette opp renten for å dempe boligprisene i Oslo. Eiendom Norge ønsker seg høyere rente for å dempe boligprisene. Det er et altfor dramatisk tiltak så lenge det er Oslo som er problemet. (dn.no 30.12.2020).)

- Utbyggerne frykter mangel på nyboliger i Oslo: – Vil føre til ytterligere prispress. (- Ifølge Eiendom Norge er det blitt bygget 60.000 boliger i Oslo kommune siden år 2000, mens befolkningen har vokst med 200.000. – Funnene våre viser at det sannsynligvis vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn behovet er i Oslo de nærmeste fire årene.) (- JM Norge har sett nærmere på alle utbyggingsplaner i Oslo og mener kommunen opererer med urealistiske tall for byggeklare boliger. Oslo kommune oppgir å ha en tomtebank som rommer 27.211 boliger.)

(Anm: Utbyggerne frykter mangel på nyboliger i Oslo: – Vil føre til ytterligere prispress. Det vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn det som er behovet i Oslo de nærmeste fire årene, mener boligutvikleren JM. – Det bygges for lite og det bygges for sent, sier JM-sjefen. Boligprisene i hovedstaden har gått i været de siste månedene. Det siste året har boligprisene i Oslo steget med 9,5 prosent, drevet av blant annet lave renter. Både eiendomsmeglere og boligutviklere mener boligbehovet overgår tilbudet og at det også er med å presse prisene oppover. Ifølge Eiendom Norge er det blitt bygget 60.000 boliger i Oslo kommune siden år 2000, mens befolkningen har vokst med 200.000. – Funnene våre viser at det sannsynligvis vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn behovet er i Oslo de nærmeste fire årene, sier administrerende direktør Martin Asp i boligselskapet JM Norge. Han peker på lang saksbehandlingstid og strenge krav til boligene som noe av årsaken til den lave utviklingen av nyboliger i Oslo. – Det bygges for lite og det bygges for sent, mener Asp. (dn.no 26.11.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Fire boligpolitiske forslag. (- Boliger i byer og pressområder er nå blitt så dyre at folk med lave og midlere inntekter ikke kommer inn på boligmarkedet.) (- Utleiesektoren preges av kommunale utleieboliger med dårlig standard til høy pris og et privat uregulert marked uten kontroll med hverken pris eller standard.)

(Anm: Fire boligpolitiske forslag. Boliger i byer og pressområder er nå blitt så dyre at folk med lave og midlere inntekter ikke kommer inn på boligmarkedet. Samtidig er de minste leilighetene redusert fra 50 til 25 kvadratmeter. Utnyttelsen er blitt så høy at utearealer og boliger mangler sol. Utleiesektoren preges av kommunale utleieboliger med dårlig standard til høy pris og et privat uregulert marked uten kontroll med hverken pris eller standard. Koronapandemien, med krav til både hjemmekontor og hjemmeskole, har vist hvor viktig det er at boligen er god, funksjonell og kan brukes til flere aktiviteter. Vi vil foreslå en ny, miljøvennlig, sosial og inkluderende boligpolitikk som innebærer: (…) (klassekampen.no 7.12.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Heimstaden henter fire milliarder svenske kroner i en rettet emisjon.

(Anm: Heimstaden henter fire milliarder svenske kroner i en rettet emisjon. Utleieselskapet Heimstaden opplyser at de på en ekstraordinær generalforsamlingen fredag 8.januar skal skaffe ytterligere fire milliarder svenske kroner i egenkapital gjennom en rettet emisjon overfor de eksisterende aksjonærene Heimstaden, Alecta, Ericsson og Folksam Group. Emisjonen fullføres 12.januar, hvor Heimstaden selv går inn med 1,5 milliarder svenske kroner. (dn.no 8.1.2021).)

- Dette må til for å komme seg inn i boligmarkedet i Oslo. Å kjøpe bolig alene i hovedstaden er for mange et uoverstigelig hinder. (- Har bare råd til å leie.) (- For en stor gruppe som ønsker å bo og jobbe i Oslo, er det eneste alternativet å leie bolig mens man sparer opp nok egenkapital. I mellomtiden risikerer man at boligmarkedet fortsetter rett opp, og at man aldri klarer å spare nok.)

(Anm: Cecilie Langum Becker, økonomikommentator. Dette må til for å komme seg inn i boligmarkedet i Oslo. Å kjøpe bolig alene i hovedstaden er for mange et uoverstigelig hinder. (…) La oss ta et eksempel: - Skal du i 2020 ha et rimelig antall boliger å velge mellom i Oslo, trenger du å kjøpe for omtrent 3,2 millioner kroner dersom du skal bli huseier, ifølge tall fra Eiendomsverdi - Du trenger 15 prosent av den summen i egenkapital, nærmere bestemt 480.000 kroner - Du må låne 2.720.000 kroner. Da må du minst tjene 544.000 kroner, fordi du ikke har lov til å låne mer enn fem ganger bruttoinntekten din - Har du studielån på noen hundre tusen teller det også med på din totale lånebyrde. Da må du må tjene enda mer for å få kjøpt boligen Det betyr at du ikke kan tjene så veldig mye under den norske snittlønnen på 567.000 kroner dersom du skal klare det. Ikke minst krever det altså at du har greid å spare rundt en halv million kroner selv. (…) Har bare råd til å leie For en stor gruppe som ønsker å bo og jobbe i Oslo, er det eneste alternativet å leie bolig mens man sparer opp nok egenkapital. I mellomtiden risikerer man at boligmarkedet fortsetter rett opp, og at man aldri klarer å spare nok. Forskjellen mellom de som allerede er inne i boligmarkedet, og de som er utenfor, har blitt spesielt synlig med koronapandemien. (nrk.no 6.12.2020).)

- Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland. (- Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk.) (- Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester».) (- Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming.)

(Anm: Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland (…) Figur 1 viser husholdningenes forbruksutgifter fordelt på konsumgrupper og etter landenes inntektskategorier. Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester». Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming. Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk. Andre varer og tjenester inkluderer blant andre personlig pleie, forsikring, banktjenester og barnepass. Husholdninger i lavinntektslandene brukte mest på «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «bolig, lys og brensel» og «utdanning». Figuren viser også at uavhengig av landenes inntektskategori, utgjorde «bolig, lys og brensel» en stor utgiftspost for husholdningene i 2017. (ssb.no 9.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

– Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. (- UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3.)

(Anm: Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. DÅRLIGE UTSIKTER: Cathrine Skårn er talsperson for Boligopprøret. Hun gruer seg til treårskontrakten hun har med Oslo kommune går ut. Da har hun dårlige utsikter til ny bolig. (…) UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3. Cathrine Skårn frykter hun må forlate hjemmet etter ti år. «Home Sweet Home», står det på et skilt omgitt av dorullnisser hjemme hos Cathrine Skårn. Leiligheten på Sagene leier hun av Oslo kommune. (klassekampen.no 31.12.2020).)

– Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. (– Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene.) (– Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han.) (- Skaper fattigdom.)

(Anm: – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle. – Klimaet må ivaretas og forskjellene mellom folk må bli mindre. – Boligpolitikk, boligpolitikk og atter boligpolitikk. Vi kan ikke fortsette med den usosiale boligpolitikken som Oslo har. Det går ikke. Hvor høye lønninger må folk ha for å kunne bo i Oslo? Samfunnet er inn i en vond sirkel, sier Atle Wilhelmsen, Rødts 1.kandidat i Bydel Ullern. (…) – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle, og slik kan det ikke fortsette. (…) – Kommunen henter ut profitt – Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene. Wilhelmsen mener at det er på tide at å tenke nytt og annerledes. Han bor selv i en kommunal bolig. – Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han. Rødt vil gjøre slutt på at det at det er samme boligpolitikk uansett hvem som styrer Oslo. (…) Skaper fattigdom – Vi må få en ny omfordelingspolitikk. Vi må få slutt på at de rike skal få store skatteletter. Wilhelmsen sier at fortsetter vi på den galeien vi nå er inne i, skaper vi tapere og fattigdom. (akersposten.no 23.7.2019).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Bommer på kritikk om ulikhet. (- Vi har fått motbør på vår kronikk (Aftenposten, 13. november) der vi trakk frem noen enkle fakta om ulikhet i Norge. ) (- Blant annet gjelder det paradokset i de nordiske land om at foreldrenes inntekt betyr relativt lite for barnas utdanning og inntekt som voksne, mens foreldres utdanning betyr mye for om barn deltar i høyere utdanning.)

(Anm: Av Katrine V. Løken professor Kjell Gunnar Salvanes professor begge Senter for fremragende forskning FAIR NHH. Bommer på kritikk om ulikhet. Vi har fått motbør på vår kronikk (Aftenposten, 13. november) der vi trakk frem noen enkle fakta om ulikhet i Norge. Blant annet gjelder det paradokset i de nordiske land om at foreldrenes inntekt betyr relativt lite for barnas utdanning og inntekt som voksne, mens foreldres utdanning betyr mye for om barn deltar i høyere utdanning. (aftenposten 18.12.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bommer med ulikhetskritikk.

(Anm: Innlegg. Eirik Berger og Håkon Block Vagle og Eirik Berger, masterstudenter ved Norges Handelshøgskole, NHH. Bommer med ulikhetskritikk. I et innlegg i DN 23. august fremmet vi påstanden om at inntektsulikheten i Norge for om lag 100 år siden var lavere enn det enkelte forskere har trodd. Det er begrunnet i en masteroppgave vi leverte ved Norges Handelshøyskole (NHH) våren 2017. I et svar fra SSB-forskerne Rolf Aaberge og Jørgen Modalsli 29. august stiller de to spørsmål ved vår gjennomgang av norsk ulikhet i DN og et notat hos Civita. Det svarer vi gjerne på, men det må være på riktige premisser. (dn.no 5.9.2017).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs (Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 20.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet.

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet. Regulerte og stabile tyske leieinntekter trakk Ivar Tollefsens Heimstaden til Europas største utleiemarked. Nå har de etablert en egen base i Berlin, investert milliarder og varsler store vekstambisjoner i Tyskland. Arve Regland, finansdirektør i Ivar Tollefsens Fredensborg, var tidligere administrerende direktør. Han ble i 2019 toppsjef i Fredensborg. (e24.no 25.10.2020).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden går inn i Polen: Kjøper eiendommer for rundt 670 millioner kroner.

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden går inn i Polen: Kjøper eiendommer for rundt 670 millioner kroner. Heimstaden Bostad ekspanderer til Polen med kjøp av to prosjekter. Heimstaden Bostad ekspanderer til Polen, og kjøper to build-to-rent prosjekter. Den avtalte kjøpsprisen er rundt 65 millioner euro, ifølge en melding fra selskapet. Det tilsvarer rundt 670 millioner norske kroner. Kjøpet finansieres med egen kapital, ifølge selskapet. Selger er den franske boligutvikleren Eiffage, som også vil være hovedentreprenør.
Les også: Ivar Tollefsens Heimstaden satser i Berlin: Kjøper eiendommer for nesten ni milliarder (dn.no 5.12.2020).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. (- Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee.)

(Anm: Elin Espmark Wibe, aktivist i Reduser Husleia. Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. «Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin. (klassekampen.no 24.10.2020).)

- Heimstaden vil bruge milliardopkøb til at vokse vest for København. (- En af danmarkshistoriens største ejendomshandler er blevet annonceret. Milliardhandlen med fondsforvalteren Niam, der omfatter 6237 boliger, 35 erhvevsejendomme og managementselskabet HD Ejendomme.)

(Anm: Heimstaden vil bruge milliardopkøb til at vokse vest for København. Heimstaden bliver med et snuptag en stormagt på det regionale boligmarked i Danmark efter kæmpehandel med Niam. "Jeg har bejlet til Niam i lang tid," siger investeringsdirektør Christian Fladeland i et interview med EjendomsWatch, hvor han understreger, at Heimstadens opkøbsstrategi langt fra er slut. "Det er helt sikkert, at vi kommer til at vækste mere i det regionale Danmark." Sådan lyder meldingen fra den danske investeringsdirektør i svenske Heimstaden, Christian Fladeland, da EjendomsWatch fanger ham tirsdag, efter at en af danmarkshistoriens største ejendomshandler er blevet annonceret. Milliardhandlen med fondsforvalteren Niam, der omfatter 6237 boliger, 35 erhvevsejendomme og managementselskabet HD Ejendomme, styrker Heimstadens regionale tilstedeværelse markant, fortæller direktøren. "I dag har vi knap 10.000 boliger, hvor 80 procent ligger i hovedstaden. Nu køber vi i et snuptag en markant portefølje, der udelukkende ligger ude i landet, så vi får en ligelig fordeling mellem København og resten af landet," siger Christian Fladeland. (ejendomswatch.dk 16.12.2020).)

- Heimstaden runder 100 milliarder i ejendomme.

(Anm: Heimstaden runder 100 milliarder i ejendomme. Ejendomsselskabets danske portefølje lyder nu på lige under 27 mia. kr., fremgår det af nyt regnskab. I årets første ni måneder er der foretaget opkøb i Danmark for små 700 mio. kr. (ejendomswatch.dk 28.10.2020).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. (dn.no 20.4.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- 25 under 25»: Bolig er et hjem, ikke et investeringsobjekt. (- Unge kan betale tusenvis av kroner i husleie for knøttsmå boliger med mugg, skader eller mangler, samtidig som det investeres massivt i boligmarkedet av folk som ser muligheten til å tjene enda flere millioner på å investere i bolig.) (- Dagens boligpolitikk kan ikke fortsette å foregå på kapitalkreftenes premisser slik som i dag - den må styres av folk.)

(Anm: AGNES NÆRLAND VILJUGREIN, sentralstyremedlem i AUF og leder av AUFs boligutvalg. «25 under 25»: Bolig er et hjem, ikke et investeringsobjekt. Unge kan betale tusenvis av kroner i husleie for knøttsmå boliger med mugg, skader eller mangler, samtidig som det investeres massivt i boligmarkedet av folk som ser muligheten til å tjene enda flere millioner på å investere i bolig. Det skaper skyhøye boligpriser, og presser ut vanlige folk. Dagens boligpolitikk, eller riktigere - mangelen på boligpolitikk - skaper et boligmarked i Norge med enorme forskjeller. Det er utgangspunktet for at vi i AUF har foreslått ny boligpolitikk. I ettertid har vi mottatt både ros og kritikk fra ulike hold om forslagene våre, og ikke overraskende møtt kritikk fra Høyresida. Debatt er noe vi lever godt med, det har tross alt manglet debatt om boligpolitikk i Norge i årevis. Men i kritikken fra blant annet Finansminister Jan Tore Sanner, er det likevel noe som mangler: Egne løsninger på problemet. LES OGSÅ Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken (vg.no 11.8.2020).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen.

(Anm: Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen. Ifjor høst kjøpte eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen Nick Walter Tollefsen (32) et jaktparadis på 39.000 mål i Havradalen i Vinje kommune i Telemark for 33 millioner kroner. I etterkant av kjøpet har Tollefsen havnet i krangel med Vinje kommune om retten til at sauser skal beite på eiendommen. Nå har Tollefsen trukket klagen. Les også: Ivar Tollefsen og sønnen i sauekrangel med Vinje kommune (dn.no 11.2.2020).)

- Ivar og Nick Tollefsen vil rive fire hytter i gigantisk jaktparadis og bygge nytt. Ivar Tollefsen og sønnen kjøpte et gigantisk jaktterreng for 33 millioner kroner i fjor.

(Anm: Ivar og Nick Tollefsen vil rive fire hytter i gigantisk jaktparadis og bygge nytt. Ivar Tollefsen og sønnen kjøpte et gigantisk jaktterreng for 33 millioner kroner i fjor. Nå har de søkt Vinje kommune om å få rive fire hytter og sette opp tre nye. I fjor kjøpte eiendomsmilliardær Ivar og sønnen Nick Walter Tollefsen et gigantisk jaktterreng i Havradalen i Vinje kommune i Telemark for 33 millioner kroner. Nå har de søkt kommunen om å få rive og sette opp nye hytter. (dn.no 14.11.2020).)

- Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. (- Ivar og Nick Walter Tollefsen har punget ut 33 millioner kroner for et 39.000 mål stort jaktparadis i Vinje kommune i Telemark.)

(Anm: Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. I høst har eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen kjøpt private fjelleiendommer for 44 millioner kroner. – Vi er glade i fjell. Og snø. Og vinter, sier Ivar Tollefsen. (dn.no 7.11.2019).)

- Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket.

(Anm: Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket. Halvannet år etter at Ivar Tollefsen overtok det fredete ambassadebygget, fortsetter dialogen med kommune og vernemyndigheter. OSLO (Nettavisen): Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen bladde opp nær en halv milliard kroner, 480 millioner, for USAs tidligere ambassade i Oslo. I fjor sommer fortalte han Nettavisen om planene for bygget som hovedkontor for Fredensborg AS, men også ønsket om et serveringssted på taket hvor folk skal kunne ta seg en halvliter mens de skuer mot Slottsparken. (nettavisen.no 19.11.2019).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Strandsonen. (- Selv om strandsonen er vernet av lov og retningslinjer, deler mange kommuner rundhåndet ut byggetillatelser.)

(Anm: Strandsonen. Selv om strandsonen er vernet av lov og retningslinjer, deler mange kommuner rundhåndet ut byggetillatelser. I tillegg tar mange seg ulovlig til rette i hardt presset og sårbar natur. Bygging av brygger, sprenging, planering, mudring, utfylling og andre arealinngrep i strandsonen skjer stadig oftere. (miljojuss.no).)

- Nå prøver Ivar Tollefsen å få dispensasjon nummer fire i ...

(Anm: Ivar Tollefsen har fått dispensasjon tre ganger fra kommunen for å få bygge drømmeboligen i strandsonen. Nå søker han om nummer fire. (budstikka.no 5.11.2019).)

- Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya.

(Anm: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klaget på Bærums-politikernes avgjørelse, og dermed måtte Fylkesmannen i Buskerud på banen for å behandle klagen. Tollefsen er én av landets aller rikeste menn, og har over en tiårsperiode jobbet med planene om en enebolig helt nede ved sjøen på Snarøya. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya.

(Anm: Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya. Det fastslår Akershus fylkeskommune i et brev til Bærum kommune. «Tilbygget fra 1921 er en karakteristisk måte å bygge til. Som del av bygningens historie, mener vi det er viktig å ta vare på tilbygget.», skriver de i brevet. Fylkeskommunen viser til at den tidligere husmannsstua vurderes å ha høy verneverdi, fordi den dokumenterer en viktig del av lokalhistorien og husmennenes livsvilkår ved kysten. Selve hovedbygningen skal være oppført på 1770-tallet. (…) SJEKK VERDIEN PÅ BOLIGENE I DITT NABOLAG: Dette er det dyreste nabolaget i Norge (budstikka.no 30.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- TOLLEFSENS BOLIGRAID. Politikere i Berlin kapret tre boligbygg foran nesen på Tollefsen. Heimstaden nektet å skrive under på avtaler der de forpliktet seg til boligsosialt eierskap. Dermed tok lokale myndigheter i Berlin eiendommene på forkjøpsrett. Nå varsler politikere kamp om flere av de 3.900 andre leilighetene som boliggiganten nylig har kjøpt.

(Anm: TOLLEFSENS BOLIGRAID. Politikere i Berlin kapret tre boligbygg foran nesen på Tollefsen. Heimstaden nektet å skrive under på avtaler der de forpliktet seg til boligsosialt eierskap. Dermed tok lokale myndigheter i Berlin eiendommene på forkjøpsrett. Nå varsler politikere kamp om flere av de 3.900 andre leilighetene som boliggiganten nylig har kjøpt. MOT HEIMSTADEN: Den venstreorienterte politikeren Wenke Christoph, som er statssekretær for bolig i senatet i Berlin, er positiv til at to ulike bydeler har tatt tre boligbygg fra Heimstaden på forkjøpsrett. Her fra en demonstrasjon i starten av oktober. Ivar Tollefsen-eide Heimstaden gikk på en smell i Berlin denne uken. Tirsdag besluttet lokale myndigheter i to ulike bydeler å benytte seg av en forkjøpsrett som det offentlige har i enkelte verneområder. På den måten klarte lokalpolitikerne å forhindre at det svenskregistrerte selskapet Heimstaden Bostad får overta tre boligbygg i den tyske hovedstaden. – Vi må bruke alle virkemidler vi har for å sikre rimelige boliger. Dette er den eneste måten vi kan sørge for at mennesker med gjennomsnittlig inntekt har råd til å bo i sentrale strøk, påpeker Florian Schmidt, byråd for bygging og anleggsledelse i Friedrichshain-Kreuzberg. De Grønne-politikeren har vært blant de mest lydhøre tilhengerne av Heimstaden-kritiske aksjoner og holdt tidligere i oktober en tale under en gate-demonstrasjon rettet mot eiendomsgiganten. (…) LES PÅ E24+ Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet (e24.no 25.10.2020).)

- Ny rapport om boligpriser: 19 prosent prisvekst i Oslo de neste tre årene.

(Anm: Ny rapport om boligpriser: 19 prosent prisvekst i Oslo de neste tre årene. Ekteparet la ut leiligheten til salgs i juni i frykt for at boligmarkedet skulle stoppe opp, men der tok de feil. Det samme gjorde Samfunnsøkonomisk Analyse, som nå skrur opp sine prognoser kraftig. (dn.no 9.10.2020).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. (- «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar.)

(Anm: Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. Norges Bank vil ha høyere egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i hele landet, ikke bare Oslo. – Et forslag som vil kunne dempe press på boligprisene, sier Nordea-direktør Randi Marjamaa. Tirsdag var det høringsfrist for den ny boliglånsforskriften som skal tre i kraft fra nyttår. Forskriften gir føringer for bankenes utlånspraksis overfor boliglånskunder. Norges Bank mener det høye kravet til egenkapital for kjøp av sekundærbolig i Oslo bør gjelde for hele landet, går det frem av bankens høringsinnspill. «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar. (dn.no 10.11.2020).)

- Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte mer.

(Anm: Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte mer. (…) Det stadige hetere boligmarkedet i Oslo skaper steile fronter mellom utbyggere og myndighetene. Utbyggerne hevder kommunen somler og stadig gjør boligene dyrere. Grethe Meier i Privatmegleren kom nylig med en advarsel om at boligprisene i Oslo kan stige med hele 25-30 prosent de neste to årene. (nettavisen.no 23.10.2020).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

- Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. (- Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder.)

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder. Gode reguleringer må til, og de må ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke bor i Oslo. (…) Les ogsåInnlegg: Det må bli tryggere å være leietager Dagens husleielov gir et svakt forbrukervern. Sammen med subsidier for utleiere er den utformet med ønske om at mange privatpersoner skal ønske å leie ut bolig. Dette gir lite stabilitet og et dårlig tilbud for leietagere. Forbrukerrådet ønsker en større andel profesjonelle, gjerne ideelle, utleieaktører og en forbrukervridning av dagens husleielov. For å få til dette må blant annet de skattemessige rammebetingelsene endres for profesjonelle utleiere, og husleieloven må revideres. (dn.no 24.10.2020).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (– Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked?) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.) (- Gunstige ordninger.) (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Vi får en uheldig situasjon.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- Debatten. (- Det vanskelige boligmarkedet.) (- Hvor vanskelig skal det være å komme seg inn på boligmarkedet?)

(Anm: Debatten. Det vanskelige boligmarkedet. - 38 min. Midt i pandemien øker boligprisene, og Finanstilsynet vil gjøre det enda vanskeligere å låne. Hvor vanskelig skal det være å komme seg inn på boligmarkedet? (nrk.no 13.10.2020).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Alle trenger et trygt hjem. (- Det er noen utfordringer i det norske boligmarkedet, men Gitmark underslår at hovedlinjene i norsk boligpolitikk er vellykket, og trenger ingen radikal omlegging.) (- Eierlinjen står sterkt og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig. Norge har den største andelen unge boligeiere i Europa.)

(Anm: Nikolai Astrup, KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTER (H). Alle trenger et trygt hjem. Det viktigste bidraget for å få flere inn på boligmarkedet er å bygge flere boliger. I Dagsavisen 7. desember angriper Hannah Gitmark regjeringens boligpolitikk, og etterlyser blant annet et mer regulert boligmarked. Men løsningen på dagens utfordringer er ikke å hente frem verktøykassen fra forrige århundre. Hannah Gitmarks innlegg har tittelen «Ikke et hjem for deg». Her tegner hun et bilde av et boligmarked som har spilt fallitt. Det er noen utfordringer i det norske boligmarkedet, men Gitmark underslår at hovedlinjene i norsk boligpolitikk er vellykket, og trenger ingen radikal omlegging. (…) Eierlinjen står sterkt og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig. Norge har den største andelen unge boligeiere i Europa. (…) I dag er det et titall områder i Oslo der det kunne vært bygget boliger, men der utbyggerne har ventet i årevis på at kommunen skal ferdigstille veiledende områderegulering. I mellomtiden er det i praksis byggeforbud. Kommunen må derfor få ned saksbehandlingstiden, regulere flere tomter og prioritere planarbeidet. (dagsavisen.no 16.12.2020).)

- En tredje boligsektor. (- Vi har ikke en tredje boligsektor for personer som tjener for mye til å få en kommunal bolig, men for lite til å komme inn på det vanlige boligmarkedet.)

(Anm: Johan-Ditlef Martens, sivilarkitekt. En tredje boligsektor. Den mye omtalte utkastelsessaken på Tøyen beskriver på en eklatant måte hovedproblemet i norsk boligpolitikk. Vi har ikke en tredje boligsektor for personer som tjener for mye til å få en kommunal bolig, men for lite til å komme inn på det vanlige boligmarkedet. (klassekampen.no 18.2.2021).)

- Ikke et hjem for deg. Regjeringens nye boligpolitikk har lite å by på for dem som ikke klarer seg helt selv i et brennhett, overpriset marked. (- Likhetsnasjonen Norge har, slik forskere beskriver det, et «eierorientert, selektivt og markedsstyrt» boligregime. Det er paradoksalt, og denne urokkelige troen på markedet fungerer heller ikke.)

(Anm: Av Hannah Gitmark. Ikke et hjem for deg. Regjeringens nye boligpolitikk har lite å by på for dem som ikke klarer seg helt selv i et brennhett, overpriset marked. Regjeringens nye boligsosiale strategi ble lagt fram i forrige uke. Den slår fast at det er «først og fremst et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo» og at boligpolitikken i stor grad handler om «å stimulere til velfungerende boligmarkeder». Det er en fortsettelse av den politikken som er ført siden 1980-tallet. Da gikk vi fra å ha et av de strammest regulerte til å få et av de mest liberaliserte og markedsstyrte boligsektorene på kontinentet. (…) Vi skal fortsette å la boligforsyningen styres av marked og utbyggere, der omfanget av boligbyggingen, beliggenhet, priser og målgrupper i hovedsak er opp til private aktører. (…) Likhetsnasjonen Norge har, slik forskere beskriver det, et «eierorientert, selektivt og markedsstyrt» boligregime. Det er paradoksalt, og denne urokkelige troen på markedet fungerer heller ikke. (dagsavisen.no 7.12.2020).)

- Astrup svarer om bostøtte: – Det er kommunene som har hovedansvaret. (- Statsråd Astrup er klar på at bostøtte er en prioritert oppgave for regjeringen.)

(Anm: Astrup svarer om bostøtte: – Det er kommunene som har hovedansvaret. Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener at det blir feil av byråd Rina Mariann Hansen (Ap) å rette bostøtte-skytset mot han selv og regjeringen. (…) Mister støtte I tirsdagens avis fortalte Dagsavisen om uføretrygdede Erik Knudsen som mister bostøtten fordi trygden er blitt for høy. Alternativet er å miste leiligheten, eller søke om sosialhjelp fra måned til måned. Noe han er lite lysten til. Statsråd Astrup er klar på at bostøtte er en prioritert oppgave for regjeringen. (dagsavisen.no 22.1.2021).)

- Ny undersøkelse om bostøtte for vanskeligstilte viser forskjellsbehandling.

(Anm: — Ny undersøkelse om bostøtte for vanskeligstilte viser forskjellsbehandling. — Kommunerevisjonen har funnet ut at at det forekommer usaklig forskjellsbehandling av dem som søker startlån og tilskudd. Vi er opptatt av at dette følges opp på en grundig måte, skriver Afshan Rafiq (H). (vartoslo.no 20.2.2021).)

– SV inviterer til tidenes gjeldsfest. (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken.) (- Astrup vil at det bygges langt flere boliger i pressområder.) (- 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv.)

(Anm: – SV inviterer til tidenes gjeldsfest. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken. (…) SV vil tilby egenkapitallån gjennom Husbanken for de som har sikker betalingsevne. Dårlig ide Det synes kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er en særs dårlig idé. (…) Rister på hodetByutviklingsbyråd Arild Hermstad rister på hodet av kritikken fra Astrup. (…) – Vi vil ikke at Oslo sentrum skal ende opp som hybelhus, og leilighetsnormen bidrar til varierte og gode bomiljøer. 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv, og da sier det seg selv at det mest effektive for å dempe prispresset i markedet er å hindre at bolig blir et spekulasjonsobjekt, sier byråden. – Når investorer og vanlige folk kjøper de små boligene for å leie ut så bidrar det til prisvekst, og er med på å skvise ut folk av boligmarkedet. Her må man skatte sekundærboliger hardere så flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Det er en kamp vi må ta opp etter valget i 2021, for dagens regjering er tydeligvis ikke interessert i hjelpe oss med dette, sier Hermstad videre. (dagsavisen.no 6.11.2020).)

- Singellivet er også det gode livet. Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om nærmere 40 prosent av nordmenn bor alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.) (- Likevel opplever mange av de som ikke lever i parforhold å bli stigmatiserte.)

(Anm: Singellivet er også det gode livet. Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om nærmere 40 prosent av nordmenn bor alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen. (…) På verdenstoppen Selv om Norge er på verdenstoppen når det gjelder å leve alene, er enslige lite forsket på. Andersen ønsket å undersøke flere sider av hva det innebærer. – 38 prosent av Norges husholdninger består av personer som bor alene. I Oslo er over halvparten aleneboende. Likevel opplever mange av de som ikke lever i parforhold å bli stigmatiserte. (kjonnsforskning.no 19.11.2020).)

- Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? (- Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom.) (- Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet.) (- For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av.) (- Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme.)

(Anm: Kirsti Bergstø, Nestleder i SV. Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom. Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet. For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av. Samfunn med små økonomiske forskjeller er bedre samfunn å leve i. Små forskjeller gir bedre folkehelse, lavere kriminalitet og større tillit mellom folk. I land med store forskjeller lever folk kortere, flere har alvorlige helseplager, kriminaliteten er høyere og utdanningsnivået lavere. Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme. I Norge øker de økonomiske forskjellene. Derfor trengs en økonomisk politikk som ikke bare fungerer for de få på toppen. Det trengs en politikk for sosial utjevning. Felles velferd skaper trygghet og frihet for alle. LES OGSÅ SV truer det nye næringslivet  (vg.no 14.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny arvelov: - Gjør dette nå. (- Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje».)

(Anm: Ny arvelov: - Gjør dette nå. Skal du gi arv eller gaver til livsarvingene dine mens du lever, er det noe viktig du må ta stilling til før året er omme. (…) - Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje». - Arv kan gjennom livet komme i små og store porsjoner i form av penger eller ting. For å sørge for at arveoppgjøret blir rettferdig er det være lurt med skriftlige avtaler. Skrives ikke ting ned kan det lett bli krangling, sier hun. (dagbladet.no 16.7.2020).)

- I jobb, men fattig. (- Formålet med notatet er å drøfte ulike tilnærminger for å definere "arbeidende fattige", som utgangspunkt for en videre diskusjon av hvordan andelen av arbeidende fattige i Norge kan måles.)

(Anm: I jobb, men fattig. Å være fattig i Norge i nyere tid har stort sett hatt sammenheng med å falle utenfor arbeidslivet. Men både nasjonalt og internasjonalt har det vært en økende interesse de siste årene for å måle arbeidende fattige – «working poor». Det mangler mye faktakunnskap om personer som lever under fattigdomsgrensen, til tross for at de er i arbeid. Vi har behov for gode indikatorer på denne gruppen som gjør det mulig å følge utviklingen over tid og mellom grupper. I dette notatet belyser vi ulike tilnærminger til hvordan Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk, samt andre relevante statistikkilder, kan brukes til å måle forekomsten av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge. (ssb.no 21.12.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Nå kommer ny lov: Arvefellene du må unngå. Fra nyttår kommer den nye arveloven – og her er det flere nyheter du bør kjenne til.

(Anm: Nå kommer ny lov: Arvefellene du må unngå. Fra nyttår kommer den nye arveloven – og her er det flere nyheter du bør kjenne til. Samt noen feller som kan koste deg og familien dyrt. – Det er sjelden vi opplever et så stort engasjement rundt en ny lov, som det vi gjør i forbindelse med arveloven. Det hersker mye usikkerhet rundt hvordan folk skal forholde seg, og hvilke grep de bør ta. Det forteller advokat Karianne Listerud Lund i interesseorganisasjonen Huseierne. Og det er spesielt ett spørsmål som går igjen blant henvendelsene advokaten får fra medlemmene, og som mange tror de må ordne før nyttår: Hvordan overføre boligen til barna på den mest fornuftige måten? (vg.no 21.12.2020).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019.

(Anm: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019. Dermed rykker Witzøe forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste. Witzøe er arving av laksegiganten Salmar. Witzøe toppet listen også i 2016, da med en formue på 11,1 milliarder kroner, men en omorganisering i Salmar-konsernet gjorde det mulig å redusere formuen betydelig i 2017 og 2018. E24 har ennå ikke lykkes med å få kontakt med Witzøe tirsdag morgen. Se hele topplisten her eller i bunnen av saken! (vg.no 8.12.2020).)

- Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin.

(Anm: Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin. SKATTETOPP: Gustav Magnar Witzøe (27) er rikest i landet og dessuten på skattetoppen. Ap vil skjerpe skatteregninga med 30 millioner kroner for laksearvingen. 135 millioner kroner er altså forskjellen i skatteregninga for den unge milliardæren med henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiets formuesskatt. Regnestykket er basert på et anslag som plasserer hele Witzøe-formuen i aksjer og null i eiendom. Dessuten vil neppe Høyres eller Arbeiderpartiets opplegg bli vedtatt uendret i løpet av neste stortingsperiode. Det fungerer likevel som en god illustrasjon på effekten av Høyres ambisjon om full aksjerabatt på formuesskatten, og Aps ambisjon om å heve den fra dagens 0,85 prosent til 1,1 prosent for formuer over 1,7 millioner kroner og ytterligere 1,3 prosent for formuer over 20 millioner kroner. (borsen.no 14.12.2020).)

- Stadig flere milliardærer blant lakseoppdretterne. (– Formuen har vokst så mye at vi nesten ikke har klart å følge med, sier Eva Maria Kristoffersen i Bø i Vesterålen.)

(Anm: Stadig flere milliardærer blant lakseoppdretterne. Ingen skatter mer i «Norges Monaco» enn Eva Maria Kristoffersen. BØ/OSLO (Aftenposten/E24): Laksemilliardærer dukker opp langs hele norskekysten. – Formuen har vokst så mye at vi nesten ikke har klart å følge med, sier Eva Maria Kristoffersen i Bø i Vesterålen. Oppdrettslaks har gitt enorm profitt de siste årene. Flere av oppdretterne sitter med milliardformue. Det viser ferske ligningstall for 2019. (aftenposten.no 8.12.2020).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. (- Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene.)

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. (…) Reaksjonen på havbruksskatteutvalgets forslag fra Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, var som forventet: «Et skrivebordsarbeid som snarest bør legges bort». Flertallet i utvalget som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, foreslår den samme modellen som brukes i vannkraft, noe som vil gi oppdrettsselskapene en ekstra skatteregning på syv milliarder kroner i året. Blir forslaget gjennomført, «kan det gå med havbruket slik det gjorde med tekstilindustrien. Den ble flagget ut,» sier Ystmark i et intervju med DN. (dn.no 4.11.2019).)

(AnmLobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Leder. Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (- Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift.)

(Anm: Leder Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (…) Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift. Han sa følgende: «Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null». Det er mulig Nicolai Tangen er en stor skøyer, men det er ikke tidspunktet for å være det den dagen han får en av verdens viktigste forvalterroller. Folk hører jo på ham. (finansavisen.no 12.12.2020).)

- Bjørn Dæhlie og de andre millionærene bygger sjøhus-hotell i nordnorsk skatteparadis. Bø kommune senket formuesskatten for å lokke til seg «rikinger». (- Bø kutter den delen de har styring på, til 0,2 prosent. Slik at den totale formuesskatten endte på 0,35 prosent. Mot 0,85 prosent, som er det vanlige i resten av landet.)

(Anm: Bjørn Dæhlie og de andre millionærene bygger sjøhus-hotell i nordnorsk skatteparadis. Bø kommune senket formuesskatten for å lokke til seg «rikinger». Nå satser flere av de tilflyttede millionærene titalls millioner på 16 sjøhus i strandkanten. Som første kommune i landet har Bø senket formuesskatten til 0,2 prosent. Håpet var at det ville bidra til å bremse fraflyttinga gjennom å tiltrekke seg rikinger og nye bedrifter. Nylig ble det kjent at Bjørn Dæhlie har kjøpt hus og planlegger å melde flytting til kommunen. Også en håndfull andre millionærer har meldt flytting til Bø. Blant disse er Benn Eidissen, som har bygd seg en formue på private barnehager og eiendomsutvikling. Også brødreparet Kristian og Roger Adolfsen har bekreftet at de melder flytting til det som er blitt omtalt som Norges svar på Monaco. Adolfsen-brødrene er ifølge Kapital, gode for 5,6 milliarder kroner. (nrk.no 11.11.2020).)

- Milliardær Hilde Midthjell tar Dæhlie i forsvar. (- Det er ingen rike personer som i dag sylter ned formuen.) (- Det investeres aktivt i næringslivet som igjen skaper skatteinntekter til samfunnet.)

(Anm: Milliardær Hilde Midthjell tar Dæhlie i forsvar. Nettavisen skrev tidligere denne uken om sentrale finanspolitikere på venstresiden som gikk hardt ut mot at Bjørn Dæhlie melder flytting til Bø i Vesterålen for å spare formuesskatt. (…) Det er ingen rike personer som i dag sylter ned formuen. Det er ingen som bare setter pengene i banken med dagens lave renter. Det investeres aktivt i næringslivet som igjen skaper skatteinntekter til samfunnet. (nettavisen.no 1.11.2020).)

- FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018.) (- I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015.)

(Anm: FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Det er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 eide sin egen bolig. Nedgangen er større blant dem som tjener minst. I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015. (klassekampen.no 23.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel.

(Anm: Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel. Ansatte ved Nav i Tromsø fortviler over tilbudet til bostedsløse. – Vi vet ikke alltid hvor de gjør av seg. Det kan være at de går hele tiden for å holde seg varme (nrk.no 15.10.2020).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs.

(Anm: Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs. – Det sies at man skal be om hjelp, at det alltid er hjelp å få. Jeg har ropt, men jeg får ikke hjelp, sier Susanne. Akkurat nå handler hele livet hennes om å vaske seg. Susanne er 27 år gammel, skulle ha fullført mastergrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Bergen (NHH), men i stedet vandrer hun hvileløst rundt i Oslo sentrum. Hun er fylt av tvang. (…) Opp mot 160 000 nordmenn lider av OCD. Omtrent en fjerdedel av oss har tendenser til slike trekk, ifølge Norsk Helseinformatikk, men det er først når man opplever en betydelig nedsatt funksjon, eller redusert livskvalitet, at det kvalifiserer til diagnosen tvangslidelse. – Tvangen er altoppslukende, jeg får ikke gjort noe annet. Jeg bare eksisterer, jeg føler ikke at jeg lever, sier Susanne. (dagbladet.no 27.2.2021).)

- Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager. Husleieloven må bli en forbrukerlov.

(Anm: Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager. Husleieloven må bli en forbrukerlov. Den må ta høyde for hvor viktig en trygg og fast bolig er for leietagere, og legge til rette for stabilitet og langvarighet i leieforholdet. (…) Les også: BI-student Fabian Johannessen har laget Tripadvisor for utleieboliger: – Altfor mye dritt i leiemarkedet (dn.no 19.8.2020).)

- Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. (- Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder.)

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder. Gode reguleringer må til, og de må ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke bor i Oslo. (…) Les også: Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager Dagens husleielov gir et svakt forbrukervern. Sammen med subsidier for utleiere er den utformet med ønske om at mange privatpersoner skal ønske å leie ut bolig. Dette gir lite stabilitet og et dårlig tilbud for leietagere. Forbrukerrådet ønsker en større andel profesjonelle, gjerne ideelle, utleieaktører og en forbrukervridning av dagens husleielov. For å få til dette må blant annet de skattemessige rammebetingelsene endres for profesjonelle utleiere, og husleieloven må revideres. (dn.no 24.10.2020).)

- NBBL: Hjelper ikke unge til egen bolig. NBBL mener mange flere unge kunne kjøpt sin egen bolig hvis regjeringens statsbudsjett foreslo enda mer startlån.

(Anm: NBBL: Hjelper ikke unge til egen bolig. NBBL mener mange flere unge kunne kjøpt sin egen bolig hvis regjeringens statsbudsjett foreslo enda mer startlån. - Slike lån er nesten gratis for staten, men likevel bare forbeholdt de med absolutt svakest økonomi, heter det i en melding fra NBBL. (bygg.no 7.10.2020).)

- Vedum: Galskap å bruke 36 milliarder på nytt regjeringskvartal.

(Anm: Vedum: Galskap å bruke 36 milliarder på nytt regjeringskvartal. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det er galskap å bruke 36 milliarder kroner på nytt regjeringskvartal. Han får støtte både fra SV og Frp. (…) Det er sløsing med offentlige penger, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK. Det var Aftenposten som først omtalte prislappen på 36 milliarder kroner, men næringsminister Nikolai Astrup (H) (…) anslår en pris på mellom 26,1 og 36,5 milliarder kroner, men understreker at det da er mye mer enn selve regjeringskvartalet innbakt i summen. (nrk.no 17.10.2020).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner.

(Anm: Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner. Samtidig selger Heimstaden AB boliger i Sverige og Danmark til Heimstaden Bostad for 15 milliader. (estatenyheter.no 29.3.2019).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonssaken i Nittedal: Etterforsker kjolekjøp hos ordføreren. Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen mottok over 100.000 kroner fra kona til en lokal utbygger.

(Anm: Korrupsjonssaken i Nittedal: Etterforsker kjolekjøp hos ordføreren. Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen mottok over 100.000 kroner fra kona til en lokal utbygger. Oppgjør for en kleskolleksjon, sier kvinnen. Det slo ned som en bombe da Nittedals ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i juni ble siktet for grov korrupsjon. Bakgrunnen var hennes rolle i behandlingen av et eiendomsprosjekt i Hakadal. I den forbindelse skal hun ha mottatt utilbørlige fordeler fra utbyggerne i form av penger og snekkertjenester, ifølge Økokrim. (dn.no 21.10.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ordføreren i Nittedal er tiltalt for grov korrupsjon, Hilde Thorkildsen (Ap) er den første ordføreren i landets historie som er tiltalt for grov korrupsjon. Hun risikerer opptil ti års fengsel.

(Anm: Ordføreren i Nittedal er tiltalt for grov korrupsjon, Hilde Thorkildsen (Ap) er den første ordføreren i landets historie som er tiltalt for grov korrupsjon. Hun risikerer opptil ti års fengsel. Økokrim har siden januar etterforsket ordføreren og fire andre personer etter mistanke om grov korrupsjon. Nå har de bestemt seg for å tiltale henne og en næringsdrivende i Nittedal kommune. – Vi mener at ordføreren gjennom sitt selskap har mottatt 125.000 kroner fra denne private aktøren, sier førstestatsadvokat Esben Kyhring i Økokrim. – Når en ordfører tiltales for grov korrupsjon så er det særlig alvorlig, sier Khyring. (nrk.no 16.12.2020).)

- Hyret korrupsjonsjeger for å granske varsel mot Nittedal-ordføreren. Mistanken om grov korrupsjon er knyttet til et stort boligprosjekt i Nittedal, kalt Bjørnholtlia.

(Anm: Hyret korrupsjonsjeger for å granske varsel mot Nittedal-ordføreren. Etter at kommunen selv hadde vurdert varselet mot Hilde Thorkildsen (Ap) som svært alvorlig, satte de en tidligere Økokrim-sjef på saken. Tirsdag ble det kjent at ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i Nittedal kommune er siktet for grov korrupsjon. Også tre andre personer er siktet i saken. Mistanken om grov korrupsjon er knyttet til et stort boligprosjekt i Nittedal, kalt Bjørnholtlia. Thorkildsens forsvarer Geir Lippestad sier ordføreren avviser anklagene og forventer at saken blir henlagt. Det var i september 2019 kommunen mottok et varsel om korrupsjon. (nrk.no 24.6.2020).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Sanner avviser kritikken: Budsjettet fører ikke til økt ulikhet. (- Det er ikke grunnlag for å hevde at ulikheten øker, sier Sanner.)

(Anm: Sanner avviser kritikken: Budsjettet fører ikke til økt ulikhet. Finansminister Jan Tore Sanner er lei av kritikken at statsbudsjettet øker forskjellene. - Inntekts­ulikheten i Norge øker ikke neste år, sier han og viser til ferske tall fra Finansdepartementet. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Arbeiderpartiets fordummende retorikk om moderat politikk. Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik. (- Hadia Tajik tar helt feil.)

(Anm: Jan Tore Sanner, finansminister og nestleder i Høyre. Arbeiderpartiets fordummende retorikk om moderat politikk. Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik. Hadia Tajik tar helt feil. (…) I Aftenposten 21. oktober skriver Ap-nestleder Hadia Tajik at «dagens skatt bryter tvert med det bærende prinsippet for hele velferden vår: At vi deler på regningen, og at de som har mest, de betaler mest.» (…) Systemet er svært progressivt For det første står ikke Aps retorikk i forhold til de moderate endringene regjeringen faktisk foreslår. Nye beregninger viser at endringene i statsbudsjettet i praksis ikke øker ulikheten fra i år til neste år. For det andre tar Tajik helt feil: Det norske skattesystemet er – slik det bør være – svært progressivt. De ti prosent med høyest inntekt betaler om lag 40 prosent av alle skatteinntekter, på nivå med slik det var da Tajik satt i regjering. (aftenposten.no 27.10.2020).)

- Spørsmål og svar om ulikhet. (…) Øker ulikheten i Norge? (- Norge har fortsatt lav ulikhet.)

(Anm: Spørsmål og svar om ulikhet. (…) Øker ulikheten i Norge? (…) 1986 var Gini-koeffisienten (ekskl. studenter) for disponibel inntekt 0,208. Tilsvarende tall for 2017 var 0,252. Utviklingen er ikke unik for Norge. De fleste OECD-land har opplevd en svak økende inntektsulikhet over de siste 30 årene. (…) For å opprettholde det høye tillitsnivået i det norske samfunnet, er det viktig at alle har tilgang til de sentrale samfunnsarenaene, selv om faktisk deltakelse vil kunne variere med ønsker og valg. (…) Norge har fortsatt lav ulikhet (regjeringen.no 1.3.2019).)

- Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. (- Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt.)

(Anm: Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. Sentralbanken vil umiddelbart ta grep, og tilbyr nå ekstra lån til bankene. Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt. (…) – Hvis dette hadde fortsatt over mange dager så hadde Nibor steget også, som er det bankene legger til grunn for boliglånsrentene, sier Nordea-økonom Dane Cekov til E24. Nibor er renten som viser hva bankene tar betalt av hverandre for å låne penger. Denne renten er med på å bestemme hva renten på boliglån blir, og går gjerne under navnet pengemarkedsrenten. – Derfor tar de dette grepet – for å forhindre en økning i pengemarkedsrenten og dermed i ytterste konsekvens boliglånsrentene, sier Cekov. (e24.no 25.9.2020).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan. Pressemelding | Dato: 06.10.2020.

(Anm: Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan. Pressemelding | Dato: 06.10.2020. Regjeringen lanserer i dag eksporthandlingsplanen "For og med norsk næringsliv". Les eksporthandlingsplanen her. TEMA Næringsliv RELATERT - Regjeringa vil bruke 100 millionar for å løfte norsk eksport - Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan (regjeringen.no 6.10.2020).)

- Kjøpte leilighet i april, pusset opp og solgte den for 2,2 mill. mer i oktober.

(Anm: Kjøpte leilighet i april, pusset opp og solgte den for 2,2 mill. mer i oktober. Det var en totalrenovering som gjorde at den tidligere Candyking-toppen lyktes med å selge Oslo-leiligheten for over syv millioner i et brennhett boligmarked. (…) Leiligheten fra 1977 ble kjøpt av Brekke i april i år for 5,1 millioner kroner og solgt for 7.350.000 kroner i oktober. Det er en økning på over 40 prosent. (dn.no 18.10.2020).)

- Før og etter: Familien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total.

(Anm: Før og etter: Familien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total. – Vi er glade i å holde på med – og teste ut ting selv. De to badene har vi pusset opp for totalt 19.000 kroner, inkludert innleid elektriker. (aftenposten.no 20.10.2020).)

- Knallsuksess for Petter Stordalen, Varner-familien og Aspelin Ramm. (- Den dyreste leiligheten kostet 70 millioner kroner.)

(Anm: Knallsuksess for Petter Stordalen, Varner-familien og Aspelin Ramm. Boligprosjektet Sommerrokvartalet ble utsolgt i løpet av 3 uker. Den dyreste leiligheten kostet 70 millioner kroner. – Allerede første salgsdag var de to store toppleilighetene til henholdsvis 65 og 70 millioner kroner solgt. Tre uker senere, med hektiske budrunder for å sikre seg en leilighet i det nye kvartalet på Frogner, er alle leilighetene solgt, opplyser Aspelin Ramm Eiendom. (estatenyheter.no 23.10.2020).)

- Skal løfte Norge: - Puslete. Norge ble slaktet på alle punkt. Så kom planen som skal løfte oss fra sisteplass. Også den får hard medfart. (- Det slo ned som ei bombe da Menon Economics med all tydelighet dokumenterte at Norge er dårligst i klassen til å handle med utlandet.)

(Anm: Skal løfte Norge: - Puslete. Norge ble slaktet på alle punkt. Så kom planen som skal løfte oss fra sisteplass. Også den får hard medfart. PÅ TUR: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet - her i Singapore under en rundreise i Asia i 2016. Men samlet sliter Norge med å heve seg i konkurransen. Det slo ned som ei bombe da Menon Economics med all tydelighet dokumenterte at Norge er dårligst i klassen til å handle med utlandet. De siste åra har Norge kjøpt varer fra utlandet for langt større beløp enn vi klarer å selge ut av landets grenser. Dermed pådrar vi oss et handelsunderskudd. Helst skulle vært motsatt. (borsen.no 11.10.2020).)

- Utenrikshandel med varer. - 2,9 milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i august 2020.

(Anm: Utenrikshandel med varer. -2,9 milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i august 2020 (ssb.no 9.10.2020).)

- Olsen spår enda høyere boligpriser.

(Anm: Olsen spår enda høyere boligpriser. Norges Bank øker anslagene på boligprisveksten. Nå venter bankens prognosemakere en prisvekst på 3,7 prosent i år og 5,2 prosent neste år. (vg.no 24.9.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. (- Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter.)

(Anm: Finn Skårderud. forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT.  Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er nå ved bokstaven L. Det er L for å Lytte. God lytting er en meget aktiv handling. Det krever en anstrengelse. (…) Vårt eget ekkokammer Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det finnes mange former for sjelelige ørepropper. Som fordommer, bedreviten og skråsikkerhet. Vi er ekstra utsatt i de nære forholdene. Negative følelser i det intime hemmer evnen og viljen til å lytte. Sinne, skam, skyld, sjalusi, selvforakt og smerte kan gjøre oss sosialt tonedøve. (aftenposten.no 16.8.2020).)

(Anm: lytte (naob).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- 10.000 boliger gir 10 prosent lavere boligpriser. (- Løsningen er klar: Bygg flere boliger der folk vil bo. Boligprisene i Oslo er høye. Eiendom Norge rapporterer at gjennomsnittsprisen nå er på 5,8 millioner kroner, og har doblet seg på ti år.) (- Minst tre forslag er kommet: 1. Stram inn på lån. 2. Øk beskatningen. 3. Bygg mer.)

(Anm: Erling Røed Larsen,forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI. 10.000 boliger gir 10 prosent lavere boligpriser. Det er dype grunner til at folk vil bo sentralt, og at bedrifter også ønsker det, skriver artikkelforfatteren. Løsningen er klar: Bygg flere boliger der folk vil bo. Boligprisene i Oslo er høye. Eiendom Norge rapporterer at gjennomsnittsprisen nå er på 5,8 millioner kroner, og har doblet seg på ti år. I Bergen er snittprisen to tredjedeler, og økningen det halve. Hvorfor er det sånn – og må det være sånn? Nei. Selv om regionale forskjeller gjenspeiler hvor befolkningen ønsker å bo, kan vi redusere forskjellene med tiltak. (…) Minst tre forslag er kommet: 1. Stram inn på lån. 2. Øk beskatningen. 3. Bygg mer. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Slik vil Ap ta boligspekulantene.

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

- Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter».

(Anm: Anne Merethe Bellamy, avdelingsdirektør i Finanstilsynet. Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter». Han belegger ikke påstanden utover å vise til et rundskriv fra 2015. Påstanden krever en kommentar. Finanstilsynet har ikke karakterisert omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter som spekulasjon, eller hatt synspunkter på om slik omsetning som sådan bidrar til et velfungerende boligmarked. Tilsynet informerer imidlertid om nye lover og regler som berører virksomhetsutøvelsen til eiendomsmeglerne, for å bidra til at eiendomsformidlingen utøves i samsvar med relevant lovgivning. (dn.no 12.1.2018).)

- De nyttige papirflytterne. (- Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent.)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. De nyttige papirflytterne. Obos og Finanstilsynet har en irrasjonell besettelse mot spekulanter. De trengs – også i boligmarkedet. Våren 2017 er Børre Boligkjøper nyskilt og må ha en leilighet nær barnas skole og fritidsaktiviteter. Den eneste leiligheten til salgs er under oppføring. Den ble kjøpt av en spekulant høsten 2015. Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent. (dn.no 9.1.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. (- Går det bra?) (– Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen.) (– Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd.) (- Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen?) (– Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker.) (- I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT. Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. Går det bra? – Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen. Alvorlige psykiske lidelser koster. Ødelagte liv, tapte leveår, utmattede familier og milliarder av kroner. Vår velferdsstat bidrar med sosiale sikkerhetsnett. Men den er ikke like god til å skaffe mening. Det er spesielt stor bekymring for de unge. Vi er ikke på rett vei. Forfatter og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen har nylig utgitt boken Livsmestring på timeplanen. I bokens undertittel spør han om dette er «Rett medisin for elevene». Han hadde nok ikke spurt slik om han mente ja. Utgangspunktet er den kollektive bekymringen for vår psykiske folkehelse. (…) Madsen synes vi skal sette spørsmålstegn ved det påståtte apolitiske ved livsmestring i skolen. – Det må du si mer om. – I sin tid var arbeidslivet den saliggjørende institusjonen for å bli formet som samfunnsmedlem. Nå er det utdanningsløpet. Vi har en sterk fremtidsdisiplinering gjennom skolene og kravene til karakterer. Derfor har vi fått en konform og disiplinert ungdomsgenerasjon som er redd for feilskjær. Det rammer jentene mest Forskningsprogrammet Ungdata har identifisert skolen som den største stresskilden. Nesten halvparten av jentene er rammet. – Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd. Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen? Det er velment å ville gjøre skolen til en utjevningsarena gjennom å formidle psykologisk kompetanse til alle. Madsens redsel er at det kan innsnevre ideen om hva som er god forebygging. – Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker. I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- Ny rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser. (- Høyresiden vil fjerne eller redusere formuesskatten, fordi den hevdes å tappe små og mellomstore bedrifter for kapital og redusere jobbskapingen.)

(Anm: Ny rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser. Regjeringen som vil redusere formuesskatten har akkurat fått en rapport med konklusjoner den ikke ønsker seg på bordet. Regjeringen ville tidligere i år «få et bedre bilde av hvordan formuesskatten påvirker små og mellomstore bedrifter og deres eiere» og «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten», et tema som de siste årene har vært brennbart politisk. (…) Høyresiden vil fjerne eller redusere formuesskatten, fordi den hevdes å tappe små og mellomstore bedrifter for kapital og redusere jobbskapingen. Regjeringen har derfor redusert skattesatsen fra 1,1 prosent til 0,85, økt bunnfradraget og verdsettelsesrabatten. Venstresiden har kritisert regjeringen for å favorisere de rike og øke ulikheten i samfunnet. (dn.no 5.10.2020).)

- En strek i skatteregningen. Eller to. (…) Beretninger om besettelse. Statsminister Erna Solberg kikket ned i papirene sine. På Høyres landsmøte i september stemte hun imot en formulering om å fjerne hele formuesskatten. (- Men tapte.)

(Anm: En strek i skatteregningen. Eller to. (…) Beretninger om besettelse. Statsminister Erna Solberg kikket ned i papirene sine. På Høyres landsmøte i september stemte hun imot en formulering om å fjerne hele formuesskatten. Men tapte. – Det er en bekreftelse på at partiet Høyre er besatt av formuesskatten, sa Støre. (…) Til Aps store glede hadde innholdet i en ny rapport om formuesskatten blitt kjent i Dagens Næringsliv samme morgen. Om Solbergs utspill var en strek i skatteregningen for Ap, var den nye rapporten en strek i skatteregningen for Høyre. (…) Rapporten handlet om hvorvidt det er slik at eiere tvinges til å tappe bedriftene de eier for å kunne betale formuesskatt. Svaret fra forskerne var at et lite mindretall må gjøre det. Men i gjennomsnitt bidro økt formuesskatt til økt sysselsetting i små og mellomstore bedrifter. For Høyre var det litt kilent. For denne rapporten handlet om den delen av formuesskatten Høyre vil redusere, nemlig på «arbeidende kapital». (aftenposten.no 5.10.2020).)

- Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. (- De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse.) (- Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer.) (- Finansminister Jan Tore Sanner legger onsdag frem statsbudsjettet. Blir det nye kutt i skatten på arbeidende kapital?)

(Anm: Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse. Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer. Under Solberg-regjeringen er den delen av formuesskatten som omfatter aksjer, som inngår i samlebetegnelsen arbeidende kapital, blitt halvert. En med aksjeformue på én milliard kroner betalte 11 millioner i formuesskatt før kuttet. Etter kuttet utgjør skatten 5,5 millioner kroner. De som er veldig rike har mesteparten av formuen sin i nettopp aksjer. Det er gjerne selskapene som er verdt milliarder, ikke boligen og hytta. (dn.no 6.10.2020).)

- Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er. Skikongen Bjørn Dæhli flytter nordover og demonstrerer enkelt og greit hvor tåpelig den norske formueskatten er. Venstresiden raser. (- Den særnorske formueskatten koster eiere 0,85 prosent årlig av formuen, mens skatten blir null hvis man flytter til utlandet og eier de samme norske selskapene.)

(Anm: Gunnar Stavrum. sjefredaktør i Nettavisen. Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er. Skikongen Bjørn Dæhli flytter nordover og demonstrerer enkelt og greit hvor tåpelig den norske formueskatten er. Venstresiden raser. Formueskatten er en særnorsk misunnelsesskatt som gjør det lønnsomt for rike eiere å flytte ut av landet. Nå har skikongen og forretningsmannen Bjørn Dæhlie funnet et innenlands skatteparadis, og flytter virksomheten til Vesterålen for å spare skatt. (…) Den særnorske formueskatten koster eiere 0,85 prosent årlig av formuen, mens skatten blir null hvis man flytter til utlandet og eier de samme norske selskapene. (…) Stortinget har vedtatt skatteregler som sier at eiere skal betale 0,15 prosent av formuen i formueskatt til staten, mens kommunene kan ta inntil 0,7 prosent i formueskatt. I likhet med eiendomsskatten er det opp til hver kommune å lage skatteregimet i sitt lokalmiljø. (nettavisen.no 29.10.2020).)

- Innlegg fra økonomiprofessorer: Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt.

(Anm:Kjetil Storesletten, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, og Torfinn Harding, professor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Innlegg fra økonomiprofessorer: Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt. Frischsenteret hevder at høyere formuesskatt gir høyere sysselsetting. Dette oppsiktsvekkende og merkelige funnet bygger på en metode som har store og åpenbare mangler. Før svakhetene er rettet opp, er det ingen grunn til å tro på studien. En ny ekspertrapport fra Frischsenteret studerer effektene av at formuesskatten over tid ble satt ned fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Disse reformene ga lavere formuesskatt for eiere med skattemessig formue over bunnfradraget, men ingen endring for eiere med formue under bunnfradraget – de betalte allerede null i formuesskatt. (…) Les også: Olaf Thommessen ut mot formuesskatt-rapport: – I beste fall virkelighetsfjern, i verste fall et politisk innspill (dn.no 6.10.2020).)

- Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? (- Boken ga dessuten nye innsikter i de virkelig lange utviklingslinjene i de rikes andel av formue og rikdom.) (- Pikettys sentrale tese i boken – at økende ulikhet drives av at avkastningen på kapital er større enn veksten i økonomien – er omdiskutert.)

(Anm: Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. Boken ga dessuten nye innsikter i de virkelig lange utviklingslinjene i de rikes andel av formue og rikdom. Pikettys sentrale tese i boken – at økende ulikhet drives av at avkastningen på kapital er større enn veksten i økonomien – er omdiskutert. Det samme er hans foreslåtte politiske løsninger. Likevel er det liten tvil om at Pikettys fremstilling av endring og kontinuitet i økonomisk ulikhet plasserte ulikhetsforskningen i sentrum for både det politiske og akademiske ordskiftet. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet. Over mer enn 1000 sider analyserer Piketty hvordan sosial og økonomisk ulikhet opp gjennom historien er blitt rettferdiggjort og opprettholdt av politikk og ideologi. Boken har et globalt empirisk nedslagsfelt der ulikhetsregimer fra førmoderne tid og frem til vår egen samtid, i ulike verdensdeler, analyseres. Analysene bygger på et vell av forskjellige historiske datakilder. Slik er den et sjeldent ambisiøst forsøk på å skape ny forståelse for økonomisk ulikhet via tilnærminger som går langt utover økonomifaget. Piketty bygger på perspektiver og innsikt fra fag som antropologi, historie, sosiologi og statsvitenskap samtidig som han i høyeste grad utfordrer andre fagfelts grep om den voksende ulikheten i vår samtid. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Verdens superrike tjener stort under koronapandemien. (- De drøyt 2.000 dollarmilliardærene i verden er nå til sammen gode for 10.200 milliarder dollar, rundt 95.000 milliarder kroner, viser en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet PwC og den sveitsiske storbanken UBS.) (- Mens millioner av mennesker verden over sliter med følgene av koronapandemien, og bedrift etter bedrift har måttet stenge dørene, har det vært fest på mange av verdens børser.)

(Anm: Verdens superrike tjener stort under koronapandemien. Koronapandemien har kastet millioner av mennesker ut i fattigdom, men har gjort verdens superrike enda rikere, viser en ny rapport. Mange av verdens rikeste har kjøpt billige aksjer på børsen, og deretter vært med på oppturen. Her fra børsbygningen i Wall Street i New York. De drøyt 2.000 dollarmilliardærene i verden er nå til sammen gode for 10.200 milliarder dollar, rundt 95.000 milliarder kroner, viser en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet PwC og den sveitsiske storbanken UBS. Mens millioner av mennesker verden over sliter med følgene av koronapandemien, og bedrift etter bedrift har måttet stenge dørene, har det vært fest på mange av verdens børser. Verdens rikeste er nå rikere enn noensinne, og særlig de som har investert tungt innen teknologi og helse har grunn til å fryde seg, ifølge rapporten. Fra april til juli i år steg dollarmilliardærenes formuer med hele 27,5 prosent. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Den politiske ulikhetskrisen. (- De vel to hundre tusen ultrarike (...) eier vel 13 % av verdens totale rikdom.) (- London har angivelig den største konsentrasjonen av ultrarike, fulgt av Moskva og New York.) (- Shanghai ligger heller ikke langt etter.) (- I regimet etter 1980 begrunnes ulikhet neo-proprietært, hevder Piketty, noe som innebærer at verdien av privat eiendomsrett og entreprenørskap fremheves, og milliardærer forherliges.)

(Anm: Av Øyvind Østerud. Den politiske ulikhetskrisen. Thomas Piketty har satt dagsordenen og endret grunnlaget for den politiske debatten i større grad enn noen samtidig samfunnsforsker. Der Steven Pinker (2011; 2018) feirer Opplysningstidens seiersgang, viser Piketty (2013; 2019) at de materielle ulikhetene har økt dramatisk gjennom de siste 30–40 årene. Når land som Kina og en rekke utviklingsland har hatt stor økonomisk vekst og redusert den absolutte fattigdommen, har ulikheten mellom personer samtidig økt sterkt både der og i nær samtlige land i verden. De vel to hundre tusen ultrarike, med mer enn 300 millioner kroner i netto aktiva i snitt, eier vel 13 % av verdens totale rikdom. London har angivelig den største konsentrasjonen av ultrarike, fulgt av Moskva og New York. Shanghai ligger heller ikke langt etter. Mens en amerikansk konsernleder i 1990 kunne bruke noen uker på oppnå det som var en årsinntekt på gulvet i fabrikkene, er det nå gjort på litt over en dag. (…) Når det gjelder overgangen fra sosialdemokrati til neo-proprietarisme, skriver Piketty at sosialdemokratiske samfunn begynte å møte utfordringer rundt 1980, for en stor grad knyttet til økende ulikhet, ikke minst ulikhet i rekrutteringen til høyere utdanning. Piketty vektlegger også at sosialdemokrater ikke maktet å fremme rettferdig eierskap, og at systemer for progressiv skattlegging på tvers av nasjoner ikke ble utviklet. Med utgangspunkt i disse problemene kunne man tro at ideologiske strømninger ville føre i retning av en sterkere betoning av likhet og omfordeling. Det motsatte skjedde. I regimet etter 1980 begrunnes ulikhet neo-proprietært, hevder Piketty, noe som innebærer at verdien av privat eiendomsrett og entreprenørskap fremheves, og milliardærer forherliges. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Proprietær. (- Eier av større landeiendom jf. storbonde ...)

(Anm: proprietær SUBSTANTIV eier av større landeiendom jf. storbonde ... ADJEKTIV som knyttes til eller omfattes av eiendomsrett, som er bundet opp til leverandøren (og f.eks. ikke kan kombineres med produkter fra andre leverandører eller repareres a... (naob).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: neokapitalist substantiv ETYMOLOGI etter engelsk neo-capitalist 'nykapitalist'; jf. neo- og kapitalist BETYDNING OG BRUK ØKONOMI, POLITIKK tilhenger, utøver av neokapitalisme; nykapitalist (naob).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(AnmANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Rettferdiggjøring av ulikhet.

(Anm: Av Marianne Nordli Hansen. Rettferdiggjøring av ulikhet. Hovedtemaet for Pikettys siste bok angis allerede i den første setningen: «Every human society must justify its inequalities: unless reasons for them are found, the whole political and social edifice stands in danger of collapse.» Gjennom kapitlene som følger, drøfter Piketty hva han kaller «ulikhetsregimer», diskurser og institusjonelle ordninger som rettferdiggjør ulikhet. I bokas siste del reiser han forslag om hva man bør og kan gjøre for å oppnå større rettferdighet i samfunnet. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Ulikhetenes likevekt – merknader til Thomas Pikettys Capital and Ideology.

(Anm: Av Kalle Moene. Ulikhetenes likevekt – merknader til Thomas Pikettys Capital and Ideology. De som fortsatt måtte tro at alle økonomer er historieløse, besatt av antikvert egoisme og en uforståelig begeistring for effektivitet som livets mål og mening, bør lese Thomas Pikettys nye bok, Capital and Ideology. Piketty er tross alt økonom med bakgrunn i det som engang het matematisk økonomi. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Økt sysselsetting krever en helhetlig politikk med styrket kompetanse, gode insentiver og økt etterspørsel – svar til Kristian Heggebø.

(Anm: Av Steinar Holden og Knut Røed. Økt sysselsetting krever en helhetlig politikk med styrket kompetanse, gode insentiver og økt etterspørsel – svar til Kristian Heggebø. I Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 1 2020 har Kristian Heggebø et kraftig angrep på Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppes rapport Arbeid og inntektssikring (NOU 2019: 7). Heggebø fremstiller vår rapport som en ensidig vektlegging av bedre økonomiske insentiver, som Heggebø omtaler som en «eufemisme for lågere trygdeytingarTidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Kva er arbeid – eigentleg? Cato Wadel og Sysselsettingsutvalet.

(Anm: Kva er arbeid – eigentleg? Cato Wadel og Sysselsettingsutvalet. Innleiing I 1977 blei «Hva er arbeid? Noen refleksjoner om arbeid som aktivitet og begrep» publisert i volum 18 av Tidsskrift for samfunnsforskning. Artikkelen er ført i pennen av sosialantropologen Cato Wadel (f. 1936), og det er enkelt å forstå at teksten har fått status som ein klassikar. Mange av Wadel sine refleksjonar er både tankevekkande og samfunnsvitskapleg inspirerande, og det er tidvis vanskeleg å ta inn over seg at dette vart skrive for over 40 år sidan. Det bør også nemnast at artikkelen vart inkludert som ein av 25 tekstar i Norsk sosiologisk kanon i 2011 (Sosiolognytt, 2011), noko som sannsynlegvis kjem til å sementere klassikarstatusen ein gong for alle. Tidsskrift for samfunnsforskning 01 / 2020 (Volum 61).)

– Mangelfullt om formuesskatt.

(Anm: Mathilde Fasting prosjektleder Civita. Mangelfullt om formuesskatt. Frischsenteret har utredet virkninger av endringer i formuesskatten på små og mellomstore bedrifter over en 12-årsperiode. Det finner at økt formuesskatt i gjennomsnitt har ført til økt sysselsetting i bedriftene og reduserte uttak av utbytte og eierlønn. Disse resultatene er overraskende og strider mot vanlige oppfatninger. Problemet med analysen er at den ikke svarer på hva som er utfordringene med formuesskatten. Det er åpenbart at det ikke er mulig å ansette flere mennesker over tid uten økt kapital. (aftenposten.no 8.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser. (- Det er nemlig tull at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser!)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen - bakgrunn fra NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen. Bergens Tidende, Kapital, Dagens Næringsliv og TV 2. Forfatter av Vis mer informasjon. Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser. Når «forskning» virker for god til å være sann, er det lurt å være kritisk. Det er nemlig tull at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser! (nettavisen.no 6.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Mistenkeliggjør motiver. Professor Ole Gjems-Onstad ved BI angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. (- Han påpeker ingen feil, bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver.)

(Anm: Sverre A.C. Kittelsen dr.polit. direktør Frischsenteret. Mistenkeliggjør motiver. Professor Ole Gjems-Onstad ved BI angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. Han påstår blant annet at «de mange åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment». Han påpeker ingen feil, bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver. Frischsenteret har, som andre norske forskningsmiljøer, høy faglig integritet. Vår forskning blir gjennomgående kvalitetssikret ved fagfellevurdering i vitenskapelige tidsskrifter. I rangeringer av samfunnsøkonomiske miljøer gjør vi det bra. (…) Det er naturlig at det blir faglig debatt rundt metodevalget. Det er også våre forskere åpne for. Metodene som er brukt, er kjent i litteraturen. Hittil har ingen kommet opp med et bedre forslag til metode. Frischsenteret vil ikke forby våre forskere å ha politiske meninger, og vi er trygge på at det ikke går ut over deres faglige vurderinger. Jeg regner med at det er slik også på BI. (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Folk med makt må tåle gransking. (- NRK Brennpunkt har aldri omtalt verken organisasjonen BCC eller medlemmene som «hjernevasket». ) (- Vi forstår at både Gjems-Onstad og noen av medlemmene i BCC kan oppleve dokumentaren som invaderende når det stilles spørsmål om lederne.)

(Anm: Folk med makt må tåle gransking. NRK Brennpunkt har aldri omtalt verken organisasjonen BCC eller medlemmene som «hjernevasket». Hvorfor benytter ikke heller lederne seg av muligheten til å svare på det som kommer frem i dokumentaren «Guds utvalde», spør NRK Brennpunkt i denne replikken. På bildet taler Kåre Smith under Smiths venners påskestevne i 2019. NRK Brennpunkt setter pris på tilbakemeldinger – både positive og negative – på våre program. Det er imidlertid så mange ukorrekte påstander i Ole Gjems-Onstads ytring om første episode av NRK Brennpunkts dokumentarserie «Guds utvalde» at vi ser oss nødt til å komme med noen oppklaringer. Målet med dokumentarserien «Guds utvalde» er å rette søkelys mot lukkede kristne miljøer som mottar statsstøtte, og som samtidig har ordninger eller en behandling av medlemmer som mange mener er problematiske jf. demokratiske prinsipper og storsamfunnet.
Vi forstår at både Gjems-Onstad og noen av medlemmene i BCC kan oppleve dokumentaren som invaderende når det stilles spørsmål om lederne. (…) Gjems-Onstad hevder NRK aldri ville utsatt muslimske organisasjoner for det samme kritiske blikket. Da har han eksempelvis glatt valgt å overse NRKs avsløringer av norske muslimske foreldre og menigheter som sender barn og unge til koranskoler i utlandet, eller den omfattende NRK-journalistikken rundt manglende ytringsrom, kvinneopprør og økonomiske disponeringer i Tawfiiq-menigheten i Oslo. (nrk.no 16.11.2020).)

- NRK-angrep på Smiths venner. Brennpunkt tar ikke religionsfrihet og minoritetsvern på alvor.

(Anm: Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI. NRK-angrep på Smiths venner. Brennpunkt tar ikke religionsfrihet og minoritetsvern på alvor. Selv for en skattejurist er det umulig å forstå hva anklagene mot Smiths venner egentlig går ut på, skriver kronikkforfatteren. Oppvarming med artikler på nrk.no kulminerte i et «journalistdrap» på Smiths venner med en times Brennpunkt 12. november. Den internasjonale kristne organisasjonen med sitt kjempesenter på Brunstad i Vestfold ble omtalt som en hjernevasket gruppe skremt til lydig taushet av korrupte ledere. NRK ville aldri utsatt muslimske organisasjoner, seksuelle minoriteter eller andre utsatte grupper for en så skjev fremstilling. Minoritetsvern og ytringsfrihet gjelder ikke en del kristne grupper. (nrk.no 15.11.2020).)

- Norske bedriftseiere kan få et formuesskattesjokk. (- Ved et regjeringsskifte høsten 2021 lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider å øke formuesskatten med fra 41 prosent til 104 prosent (ved å høyne satsen til 1,2 prosent og skjerpe skatt på arbeidende kapital).)

(Anm: Av Ole Gjems-Onstad professor Institutt for rettsvitenskap Handelshøyskolen BI. Norske bedriftseiere kan få et formuesskattesjokk. – Torbjørn Røe Isaksen (H) har ansvaret for fadesen med Frischsenteret. Han har dermed bidratt til et mulig formuesskattesjokk i 2021/2022. Ved et regjeringsskifte høsten 2021 lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider å øke formuesskatten med fra 41 prosent til 104 prosent (ved å høyne satsen til 1,2 prosent og skjerpe skatt på arbeidende kapital). Norske bedriftseiere er ikke forberedt og vil få sjokk. Utflytting blir mer aktuelt. (aftenposten.no 29.10.2020).)

– Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? (- ARVEAVGIFT Avgiften ble fjernet i 2014. Den kunne slå ut slik: Arvet man i 2013 1 million kroner fra far eller mor, måtte man ut med 39.800 kroner i avgift til staten. Tilsvarende avgift på samme arv fra tante endte med 56.400 kroner i avgift.)

(Anm: Politikk Statsbudsjettet 2021. Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? Neste år er det stortingsvalg. Da kan det bli regjeringsskifte. Her kan du se hvordan åtte år med borgerlig regjering har påvirket folks lommebok. (…) ARV. ARVEAVGIFT Avgiften ble fjernet i 2014. Den kunne slå ut slik: Arvet man i 2013 1 million kroner fra far eller mor, måtte man ut med 39.800 kroner i avgift til staten. Tilsvarende avgift på samme arv fra tante endte med 56.400 kroner i avgift. (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi?

(Anm: Politikk Statsbudsjettet 2021. Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? Neste år er det stortingsvalg. Da kan det bli regjeringsskifte. Her kan du se hvordan åtte år med borgerlig regjering har påvirket folks lommebok. (...) (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best. (- Men regjeringen legger ikke skjul på hvem som får de største lettelsene: – Målt i kroner er det likevel de med de høyeste inntektene som får mest skattelettelse.)

(Anm: Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best. STORTINGET (VG) Regjeringen gir 200 kroner i skattelette til de som tjener opptil 100 000 kroner. Men er bruttoinntekten over en million, kan Solberg-regjeringen tilby 3400 kroner i gjennomsnittlig skattekutt. Dette fremgår av regjeringens egen fordelingstabell i statsbudsjettet for 2021: – 78 prosent av skattyterne får lavere skatt neste år, skriver finansminister Jan Tore Sanner (H) i forslaget til nasjonalbudsjett. Dette gjør budsjettendringene med din økonomi Men regjeringen legger ikke skjul på hvem som får de største lettelsene: – Målt i kroner er det likevel de med de høyeste inntektene som får mest skattelettelse. Det skyldes i hovedsak at økningen i verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler gir lavere formuesskatt, skriver Sanner. (vg.no 7.10.2020).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene. (- Rundt 500.000 nordmenn utgjør den rikeste tiendedelen av folket. De betaler 14,1 milliarder i formuesskatt i år, ifølge regjeringens anslag. Det er 92 prosent av inntektene til staten fra formuesskatt.)

(Anm: De 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene. – I motsetning til hva høyresiden prøver å få oss til å tro, er formuesskatten svært treffsikker og svært rettferdig, sier SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski. I år vil formuesskatten gi 15,4 milliarder kroner til staten. Bidraget til staten er blitt større, fordelt på færre personer, under Solberg-regjeringen, ifølge SSB. (…) I år vil formuesskatten gi 15,4 milliarder kroner til staten. Bidraget til staten er blitt større, fordelt på færre personer, under Solberg-regjeringen, ifølge SSB. Men hvor stor del av kaka betaler de rikeste? Nesten hele beløpet kommer fra en liten del av befolkningen, viser tall fra SSB. Tallene er en framskriving gjennomført av Finansdepartementet, på forspørsel fra Kaski: - Rundt 500.000 nordmenn utgjør den rikeste tiendedelen av folket. De betaler 14,1 milliarder i formuesskatt i år, ifølge regjeringens anslag. Det er 92 prosent av inntektene til staten fra formuesskatt. - Den rikeste hundredelen av befolkningen betaler alene 9,5 milliarder kroner, eller 62 prosent. - Den rikeste tusendelen betaler 5,3 milliarder, eller 34 prosent. Kaski mener dette betyr at skatten er mer treffsikker enn regjeringen hevder. (dagbladet.no 17.10.2020).)

- Dagligvare-gründeren eier aksjer for millioner, men slipper formuesskatt. Han er ikke alene.

(Anm: Dagligvare-gründeren eier aksjer for millioner, men slipper formuesskatt. Han er ikke alene. (…) Flertallet betalte ikke formuesskatt Knapt 38 prosent av disse personlige eierne betalte formuesskatt i 2015. (aftenposten.no 19.10.2020).)

– Det er jo ingen som synes det er gøy å betale mye skatt. Samtidig som de rikeste blir rikere, er det stadig flere som blir fattige i Norge.

(Anm: – Det er jo ingen som synes det er gøy å betale mye skatt. Samtidig som de rikeste blir rikere, er det stadig flere som blir fattige i Norge. Da blir det ekstra viktig å se det store bildet, og tenke på hva som lønner seg for alle, ikke bare den enkelte, mener Harald Eia. Programlederen, komikeren og sosiologen er aktuell med ny sesong av serien «Sånn er Norge» på NRK. (…) Nylig kom en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viste at Norges 1 prosent rikeste disponerer hele 20 prosent av inntektene i landet. Det er dobbelt så mye som vi har trodd. Ifølge SSBs forskere er det også de aller rikeste som betaler minst skatt, meldte forskning.no. Samtidig viste bladet Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste at landet vårt har fått 21 flere milliardærer det siste året. Det gir en total på 362 milliardærer i Norge. (dagsavisen.no 8.10.2020).)

- Likhetsmyten. Likhet ligger ikke i vårt DNA.

(Anm: Likhetsmyten. Likhet ligger ikke i vårt DNA. Økte forskjeller forandrer Skandinavia.To nye rapporter ga regjeringen et dårlig oppspark til framleggelsen av statsbudsjettet for 2021. Statistisk sentralbyrå la før høstferien fram en analyse som viser at ulikheten i inntekt i Norge er mye større enn tidligere antatt. De én prosent rikeste håver inn rundt 20 prosent av alle inntekter, og jo mer de tjener, jo lavere blir skatteprosenten. Den andre rapporten kom fra Frisch-senteret mandag, og den talte regjeringens påstander om at formuesskatten er farlig midt imot. Tvert imot gir økt formuesskatt flere arbeidsplasser, fordi det gjør det mer lønnsomt for bedriftseiere å plassere formuen i bedriften. (klassekampen.no 8.10.2020).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Venstresiden til kamp mot skattekutt og økte forskjeller. (- Statsminister Erna Solberg svarer at Norge ikke blir bedre om alle blir fattigere.)

(Anm: Venstresiden til kamp mot skattekutt og økte forskjeller. Opposisjonen bygger opp til valgkampen med sterke angrep mot økende ulikhet i Norge. Statsminister Erna Solberg svarer at Norge ikke blir bedre om alle blir fattigere. – Å gjøre hele det norske samfunnet fattigere, gjør ulikheten mindre. Men det gjør ikke folks hverdag bedre. Slik svarer statsminister Erna Solberg på opposisjonens kritikk om økende ulikhet. Regjeringens forslag om å kutte deler av formuesskatten og andre skatteendringer som gir mest til de høyest lønnede, provoserer opposisjonen. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Virkninger av formuesskatt. Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, får hard motbør fra forskerne bak «formuesskatt-rapporten».

(Anm: Av Marie Bjørneby, NMBU, Simen Markussen og Knut Røed, Frischsenteret. Virkninger av formuesskatt. Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, får hard motbør fra forskerne bak «formuesskatt-rapporten». Dette er hva vi har gjort, hva vi har funnet og hvordan vi forstår det, skriver tre forskere i sitt tilsvar til Nettavisens sjefredaktør. Gunnar Stavrum skriver om våre funn i en kommentarartikkel i Nettavisen 6. oktober. Han starter med å kritisere oss for en «tabloid og forenklet fremstilling» før han raser i vei med det som vel i beste fall kan kalles det samme. Gjennom kommentaren vakler han mellom å kalle funnene «åpenbart urimelig[e]» før han senere omtaler de samme funnene som «lite oppsiktsvekkende». (nettavisen.no 6.10.2020).)

- Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden.

(Anm: Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden. PUBLISERT: Norske og danske husholdningers gjeld ble beregnet til om lag 600 000 norske kroner per innbygger ved utgangen av 2015. (ssb.no 12.6.2017).)

- DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. (- Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen.)

(Anm: Leder. DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. Debatten om formuesskatt har lett for å bli for snever. Skal norsk økonomi bli mindre petroleumsavhengig må vi ha et stabilt skattesystem som gjør det attraktivt å investere i nye næringer og arbeidsplasser. (…) Skattesystemet må også oppfattes som noenlunde rettferdig av befolkningen. Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen. Da kan man også risikere at nye politiske flertall i valg innfører store endringer i et system som bør være forutsigbart og stabilt. (dn.no 5.10.2020).)

- Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre.

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).) 

- Sponser lånefesten med milliarder. (Staten sponser norske låntakere med mer enn 20 milliarder kroner i året.) (- De som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet får ikke være med på festen.)

(Anm: Sponser lånefesten med milliarder. (Staten sponser norske låntakere med mer enn 20 milliarder kroner i året. (…) De som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet får ikke være med på festen. Det norske skattesystemet favoriserer de som eier bolig på flere måter. Blant annet fordi boligverdien settes til en tredel av boligens verdi når staten beregner formueskatt, og at norske låntakere får trekke fra 28 prosent av lånerentene sine på skatten. Og jo mer du har råd til å låne, jo flere kroner kan du skrive av når selvangivelsen kommer. I 2010 utgjorde gjeldsfradraget til norske låntakere 23,8 milliarder kroner. (nrk.no 6.7.2012).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Ikke Høyre-politikk.) (- I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. (nrk.no 8.6.2020).)

- Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg. (- Milliarder i skattelettelser.)

(Anm: Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg. Med lommene fulle av oljepenger har Erna Solberg styrt norsk økonomi gjennom stormfulle år. Norges Bank hjelper til med null rente. (…) Milliarder i skattelettelser Solbergs regjering gikk til valg på skattelettelser. Fasiten er drøyt 27 milliarder kroner netto, regnet i 2020-kroner. Av dette har personer ifølge departementet fått nesten 26 milliarder kroner gjennom kutt i inntektsskatt, formuesskatt og arveavgift. Bedrifter og næringsdrivende har netto fått knapt 7 milliarder kroner. (e24.no 5.10.2020).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. (- Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld.)

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Økokrim har siktet flere personer i kjølvannet av Boligbygg-skandalen. Dagens Næringsliv rullet opp saken i 2017. I juni ble tre personer siktet for grov korrupsjon. Siktelsen gjelder kommunens konsulent og to eiere av et eiendomsselskap. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld. Siktelsen ble tatt ut 25. juni i år. Statsadvokat Håvard Kampen er påtaleansvarlig. – Vi har ingen kommentarer om saken på dette tidspunkt, sier han. Alle avviser å ha gjort noe ulovlig. Økokrim har ikke tatt ut tiltale i saken. (e24.no 16.10.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Solberg er ansvarlig. Du skal ikke være fattig i verdens rikeste land.

- Storbyen for alle? (Åpen tilgang.)

(Anm: Tidsskrift for boligforskning. Åpen tilgang. LEDER Storbyen for alle? Temanummer om by og bolig. (side 108-110) (idunn.no - 2020/02).)

(Anm: Solberg er ansvarlig. Du skal ikke være fattig i verdens rikeste land. (…) Den rikeste én-prosenten i Norge mottar nesten 1/5-del av all inntekt, noe som er langt mer enn man har trodd tidligere. (dagsavisen.no 4.10.2020).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. Ferske tall viser at boligprisene er økende i flere land fra svært høye nivåer. IMF mener dette utgjør en av de største truslene mot den økonomiske stabiliteten i verden, og at tiltakene for å holde boligmarkedene under kontroll så langt har vært få. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld.

(Anm: Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld. Nordmenn har aldri hatt så mye gjeld som nå. Det øker faren for at noe går galt i økonomien. – Alt vokser ikke inn i himmelen, påpeker sjeføkonom. (aftenposten.no 2.6.2015).)

- Se oversikten: Så store er prisforskjellene innad i Oslo.

(Anm: Se oversikten: Så store er prisforskjellene innad i Oslo. I området rett ved Stovner senter, i delbydel Fossum, steg boligprisene bare 15 prosent fra 2015 til 2019. Det er under halvparten av snittet i hovedstaden. Villastrøk er vinnerne. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

 

- Økende inntektssegregering i norske byregioner (Rising segregation in Norwegian city regions). (- Ved å sammenholde utviklingen i ulike arbeidsmarkedsregioner viser vi at innvandring samvarierer sterkt med den økte segregeringen.) (- Da ser vi at innvandrere bosetter seg på en mer segregert måte enn norskfødte, samtidig som deres bosettingsmønster har fått økt vekt i perioden som følge av høyere innvandrerandel. Men vi finner også indikasjoner på at norskfødte i regioner med høy innvandring har bosatt seg på en mer segregert måte.)

(Anm: Økende inntektssegregering i norske byregioner (Rising segregation in Norwegian city regions). Sammendrag Vi studerer endringer i bosettingsmønsteret i norske nabolag de siste 25 årene (1993–2017), med basis i en indikator som beskriver den gjennomsnittlige forskjellen i inntektsrang mellom voksne innen nabolag (grunnkretser). Inntektsrang er beregnet nasjonalt eller innenfor pendlerregioner, og separat etter alder og kjønn for alle mellom 30 og 60 år. Begrepet «segregering» beskriver da en tendens til at personer med lignende inntektsrang i den regionale inntektsfordelingen bosetter seg i samme nabolag. Vi finner tegn på at inntektssegregeringen har økt i Norge etter årtusenskiftet, og at denne utviklingen har vært sterkest i Osloregionen og i byene rundt Oslofjorden. Ved å sammenholde utviklingen i ulike arbeidsmarkedsregioner viser vi at innvandring samvarierer sterkt med den økte segregeringen. For å undersøke dette nærmere dekomponerer vi segregeringsmålet vårt i segregering blant norskfødte, segregering blant innvandrere og segregering mellom innvandrere og norskfødte. Da ser vi at innvandrere bosetter seg på en mer segregert måte enn norskfødte, samtidig som deres bosettingsmønster har fått økt vekt i perioden som følge av høyere innvandrerandel. Men vi finner også indikasjoner på at norskfødte i regioner med høy innvandring har bosatt seg på en mer segregert måte. Artikkel 2 av 8 Tidsskrift for boligforskning 02 / 2020 (Volum 3).)

- Den tredje boligsektor: Hva det kan bli, og hvorfor vi trenger det. (-A third housing sector in Norway: what it could be and why it is needed.) (- Noe mangler i bolig-Norge.) (- Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietagere i et uforutsigbart privat marked og de få som får tildelt en kommunal bolig med tilhørende økonomisk støtte, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle.)

(Anm: Den tredje boligsektor: Hva det kan bli, og hvorfor vi trenger det. A third housing sector in Norway: what it could be and why it is needed. Den tredje boligsektor er et begrep som brukes i økende grad i debatter og om løsninger for en mer inkluderende boligpolitikk lokalt og nasjonalt. Denne tredje sektoren kan sies å være et alternativ til de to øvrige boligsektorene: 1) den store, kommersielle, markedsbaserte boligsektoren av eie- og leieboliger og 2) den mye mindre, offentlige boligsektoren rettet mot de mest vanskeligstilte gruppene. (…) Noe mangler i bolig-Norge Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietagere i et uforutsigbart privat marked og de få som får tildelt en kommunal bolig med tilhørende økonomisk støtte, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle. Dagens boligløsninger er ikke for alle – noe mangler, særlig i hovedstaden. Oslo er ikke alene med boligutfordringene sine: «Housing in many capital cities has become one of the most worrying and alarming issues of socio-economic inequality» (Pittini, 2017) men det som kanskje er unikt i Oslo, er a) mangelen på tydelig løsninger og framoverlent politikk samt b) en arena eller en samlingsplass hvor borgerne kan dele meninger og erfaringer knyttet til at noe må endres, og hvordan slik endring bør skje. Artikkel 6 av 8 Tidsskrift for boligforskning 02 / 2020 (Volum 3).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Selger unna problemeiendommer for 100 millioner. (- På listen over tomme boliger sto blant annet fem townhouse med en svært attraktiv plassering i Ekebergskrenten som har stått tomme i flere år i påvente av renovering.)

(Anm: Selger unna problemeiendommer for 100 millioner. Oslo kommunes kjøpsstrategi førte til Økokrim-etterforskning og debatt om dårlig forvaltning. Nå er to av de omstridte eiendommene solgt unna for 98 millioner kroner. Isommer avdekket DN at over 600 kommunale boliger med en markedsverdi på flere milliarder kroner til en hver tid sto tomme i Oslo. På listen over tomme boliger sto blant annet fem townhouse med en svært attraktiv plassering i Ekebergskrenten som har stått tomme i flere år i påvente av renovering. Etter hvert besluttet Oslo kommunes foretak Boligbygg at de ville kvitte seg med eiendommene.
Les også: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme (dn.no 23.12.2020).)

- Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme.

(Anm: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme. Over 600 kommunale leiligheter står tomme i Oslo, mens trengende står på venteliste. Mange av boligene forfaller samtidig som kommunen har hentet ut milliardutbytte fra boligselskapet. I et svært attraktivt område like ved Ekebergsletta har dette bygget stått til nedfalls i en årrekke. Eier av naboeiendommen, Ole Henrik Ekaas, reagerte for flere år siden på at kommunen ikke gjør noe med eiendommen. (dn.no 3.8.2020).)

- Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen.

(Anm: Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen. Et gammelt trehus på Vålerenga ble revet uten tillatelse, og eierne fikk bot og stoppordre da de ville bygge et nytt. Men nå har eieren vunnet saken hos Fylkesmannen, og kan bygge splitter nytt ... (dagsavisen.no 26.8.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. Inntekt er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Men ikke alle inntekter som en person rår over, regnes med som personlig inntekt i den offisielle inntektsstatistikken. Grunnen er at skattemeldingene utgjør det viktigste datagrunnlaget for denne statistikken, og at den enkelte innenfor regelverket har store muligheter til å tilpasse hvor stor del av kapitalinntektene som betales i utbytte, og dermed blir rapportert som inntekt i skattemeldingene. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over.  (ssb.no 24.9.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. (- Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.) (- De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.) (– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.)

(Anm: SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist. De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet. – Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no. Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken. Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006. (ssb.no 25.9.2020).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Vil fjerne gjengs leie.

(Anm: Vil fjerne gjengs leie. Ordfører Marianne Borgen (SV) reagerte da Dagsavisen mandag fortalte om «Boligopprøret». Nå vil hun fjerne gjengs leie, og rydde opp i det kommunale leiemarkedet. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Utenlandske arbeidere har betalt opptil 5200 kroner i måneden for å bo på hybler med madrass på gulvet rett bak Hankø Hotell & Spa.

(Anm: Arbeidstilsynet mener Hankø-hotell trekker de ansatte ulovlig høye beløp for å bo på hybel bak hotellet. Utenlandske arbeidere har betalt opptil 5200 kroner i måneden for å bo på hybler med madrass på gulvet rett bak Hankø Hotell & Spa. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen.

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Denne bygården på Bislett i Oslo var blant de omdiskuterte salgene. Boligbygg eier Oslos kommunale boliger. DN fortalte om tett kontakt mellom kjøpere i kommunen og investorer. (…) – Vi antar at saken henlegges, sier advokat Christian Stang Våland. Han representerer den ene investoren. Teamet hadde ansvar for å kjøpe boliger for hundrevis av millioner. Konsulenten er også siktet for andre forhold knyttet til Boligbygg. Han ble først siktet i 2017. (aftenposten.no 15.10.2020).)

- Boligbygg-saken vokser: Økokrim har siktet eiendomsinvestorene Per Øivind Martinsen og Geir-Åge Normannseth for grov korrupsjon.

(Anm: Boligbygg-saken vokser: Økokrim har siktet eiendomsinvestorene Per Øivind Martinsen og Geir-Åge Normannseth for grov korrupsjon. Boligbygg-konsulent Geir Fredriksen fikk betalt 240.000 kroner etter salg av Majorstuen-bygård til kommunen. (dn.no 15.10.2020).)

- Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. (- Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus.)

(Anm: Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. Nå er han dømt til 2,5 års fengsel og må betale tilbake pengene han krevde. Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus. Nå er han dømt i samme tinghus for grov korrupsjon og grov utroskap etter å ha presset penger fra boligeiere som prøvde å hindre tvangssalg. (dn.no 15.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  

(Anm: Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  Kjell Inge Røkke er ganske klar på hvem som har skylden og hvem som kan løse det. (dn.no 16.9.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligskatt er positivt for fordeling. (- For bedre fordeling, for å hindre overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital, og for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet.) (- Boligskatt er positivt for fordeling.) (- Morten Andreas Meyer i Huseierne hevder i et innlegg 19. september at lav boligskatt er positivt for fordeling.) (- Dette motiveres med en rapport laget av Samfunnsøkonomisk analyse (en rapport Huseierne for øvrig har betalt for). (- Men denne påstanden er ikke empirisk belagt i rapporten.)

(Anm: Erlend Eide Bø forsker Statistisk sentralbyrå. Boligskatt er positivt for fordeling. Morten Andreas Meyer i Huseierne hevder i et innlegg 19. september at lav boligskatt er positivt for fordeling. Dette motiveres med en rapport laget av Samfunnsøkonomisk analyse (en rapport Huseierne for øvrig har betalt for). Men denne påstanden er ikke empirisk belagt i rapporten. Hvis man ser empirisk på fordelingseffektene av å skattlegge bolig som et vanlig formuesobjekt, er de positive. Det har jeg gjort i en nylig publisert forskningsartikkel. (…) Å bygge flere boliger i pressområder som Oslo er et godt råd, men en nasjonal boligskatt er fornuftig, uavhengig av hvor mye som bygges. For bedre fordeling, for å hindre overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital, og for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 25.9.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Erlend Eide Bø, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. (- Men dette er det få boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.)

(Anm: Morten Andreas Meyer generalsekretær Huseierne. Erlend Eide Bø, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. En fersk artikkel fra OECD tar for seg bolig og formuesfordeling basert på data om husholdningsformue i OECD-land. I artikkelen kommer det frem at land med høyere eierrate i boligmarkedet har en tendens til å ha lavere formuesulikhet. Dette er nettopp mitt poeng. Bø mener blant annet at en nasjonal boligskatt vil hindre «overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital». Men dette er det få boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig. I en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse står det også at: «Når vi ser nærmere på husholdningens motiv for og faktiske investeringer i primærbolig framstår det som tvilsomt om økt skattlegging av primærbolig vil ha en merkbar effekt på egenkapitalmarkedet for mindre vekstselskaper.» Økt boligskatt vil ikke føre til flere boliger. Det trenger vi i Oslo. Her er økt bygging svaret. (aftenposten.no 29.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. (- Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig..)

(Anm:Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (…) Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Tre tiltak for å dempe boligprisveksten. (- Bolig blir mer som en investering enn et godt hjem.)

(Anm: Kjell Kvarekvål direktør kommunikasjon & samfunnskontakt JM Norge. Tre tiltak for å dempe boligprisveksten. På grunn av prisveksten kjenner mange på en hast med å komme seg inn på boligmarkedet. Koste hva det koste vil. Bolig blir mer som en investering enn et godt hjem. (aftenposten.no 25.9.2020).)

- Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre.

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).) 

- Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. (- Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.) (- Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil.) (- Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden.) (- Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge.)

(Anm: Morten Andreas Meyer, generalsekretær, Huseierne. Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. Økt skatt gir ikke flere boliger. Hannah Gitmark fortjener ros for at hun bidrar til å sette boligpolitikk på dagsordenen. Boligpolitikk er et viktig tema. Men debatten fortjener ikke at Gitmark hopper bukk over viktig kunnskap. I Aftenposten 15. september skriver Gitmark: «Økt boligskatt vil gjøre det mindre lukrativt å investere alt man har, eller det banken gir mulighet til, i bolig.» Dette er en virkelighet et fåtall av norske boligeiere kjenner seg igjen i. Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig. Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil. Skatt på bolig er skjerpet Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden. Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge. (aftenposten.no 19.9.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerettStemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Norge slaktes på alle punkt. (- Filleristes i fersk rapport.) (- Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats.)

(Anm: Norge slaktes på alle punkt. Filleristes i fersk rapport. STRYK: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet, her fra en reise til Singapore i 2016. Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats. (borsen.no 25.8.2020 ).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hestemøkk-høyre. Skattekutt for de rikeste og svekket stillingsvern skulle gi flere jobber, sa Høyre og Frp.

(Anm: Av Jonas Bals - UTDANNET MALER OG HISTORIKER. RÅDGIVER I LO. Hestemøkk-høyre. Skattekutt for de rikeste og svekket stillingsvern skulle gi flere jobber, sa Høyre og Frp. «Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig», skriver NHO i sitt nye «veikart for fremtidens næringsliv». Det er et utsagn de fleste av oss vil være enige i. Spørsmålet er bare hva vi må gjøre for å komme dit. Høyresidas to viktigste svar har gjerne vært skattekutt til de rikeste og et mer «fleksibelt» arbeidsliv med flere midlertidige ansettelser. (…) I boka «Den onde sirkelen» fra 2013 beskriver vår nåværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen dette som en «mulighet» mennesker i en utsatt posisjon burde få adgang til: «De burde kunne komme til arbeidsgiver og si: «Hei, jeg vil gjerne ha en jobb. (…) Det de enorme skattekuttene imidlertid har ført til, er en betydelig opphopning av privat kapital og økende klasseforskjeller. Med andre ord er politikken nøyaktig like vellykket som den har vært i USA de siste fire tiårene. Da president Ronald Reagan satte i gang med sine skattekutt på begynnelsen av 1980-tallet, ble det også solgt inn som et tiltak for å «skape flere jobber og større verdier» – men det eneste det har gjort, er å skape en enorm ulikhet i rikdom og makt. (dagsavisen.no 30.9.2020).)

- Penger som blir igjen i bedriftene, bidrar til mer solide bedrifter og flere langsiktige investeringer. Derfor senker vi skatten på arbeidende kapital.

(Anm: MATS A. KIRKEBIRKELAND, stortingsrepresentant (H). Tynt fra Agenda. Penger som blir igjen i bedriftene, bidrar til mer solide bedrifter og flere langsiktige investeringer. Derfor senker vi skatten på arbeidende kapital. Hannah Gitmark skriver at Høyres forslag til kutt i formuesskatten på arbeidende kapital er «frekt, urettferdig og lite klokt». Det er sterke ord. Høyre reduserer denne skatten fordi vi har tro på at økt verdiskaping og sysselsetting i privat sektor både hjelper oss gjennom koronakrisen og er langsiktig bra for Norge. (vg.no 11.10.2020).)

- Nullskattytere truer demokratiet. Nullskatteyterne viser like mye oppfinnsomhet i aggressiv skatteplanlegging som i utvikling av nye produkter og arbeidsplasser. (- Norge er blitt prakteksempelet på den franske økonomen Thomas Pikettys tese fra boka «Kapitalen i det 21 århundre» om at ulikhetene i verden vokser som følge av at avkastningen på kapital øker raskere enn avkastning på arbeidsinntekt.)

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, samfunnsengasjert jurist. Nullskattytere truer demokratiet. Nullskatteyterne viser like mye oppfinnsomhet i aggressiv skatteplanlegging som i utvikling av nye produkter og arbeidsplasser. Det er dårlig samfunnsøkonomi og det svekker demokratiet. Trump betaler mindre i skatt en en ansatt i kassa på Walmart. Apple betaler 0,005 prosent i skatt til Irland. I Norge har antall nullskattytere økt eksplosivt. Tangen-saken og DNs artikkel om fritaksmodellens milliardsmutthull har satt søkelyset på de etiske og rettslige sidene ved kreativ skatteplanlegging. Skattedebatten er viktig fordi skatteinntekter er statens viktigste inntektskilde. Reduksjon fører til mindre penger til infrastruktur, forskning og utdannelse, som et velfungerende næringsliv er avhengig av. Kunstsiloer og skulpturparker fra rike filantroper holder ikke. (…) Ifølge Aftenposten har Norge nå fire ganger så mange rike og dobbelt så mange milliardærer som USA i forhold til folketallet. Norge er blitt prakteksempelet på den franske økonomen Thomas Pikettys tese fra boka «Kapitalen i det 21 århundre» om at ulikhetene i verden vokser som følge av at avkastningen på kapital øker raskere enn avkastning på arbeidsinntekt. (dagbladet.no 1.10.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Agenda er sjokkert. (- Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun.) (- Civita etterlyser utbytteskatten.) (– Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning.)

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, samfunnsengasjert jurist. Nullskattytere truer demokratiet.  (…) Agenda er sjokkert Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun. Gitmark sier også at de beregningene viser at «de rikeste betaler mye mindre skatt enn vi har trodd». – Store beløp ble før skattereformene tatt skattefritt ut av bedriftene. Dette kan nå eierne bruke av selv om de i inntektsstatistikken fremstår med beskjedne utbytter, sier hun. Civita etterlyser utbytteskatten Mer utover mot høyre er tankesmien Civita, som kaller seg «liberal». Samfunnsøkonom Steinar Juel er usikker på hvor mye nytt det er å hente i SSB-beregningene. – Tilbakeholdt overskudd vil vise seg som økt formue hos eierne. Ved å se på inntekts- og formuesstatistikk sammen tror jeg man vil få et godt bilde av fordelingen, sier han. I selve beregningen mener han fremtidig utbytteskatt på tilbakeholdt overskudd burde vært inkludert. – Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning. (dagbladet.no 1.10.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Innlegg der SSB-forskere svarer kritikere: Måling av eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. (- Vår artikkel om eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet i Norge er blitt møtt med en type kritikk, blant annet i debattinnlegg i Dagens Næringsliv, som for oss ser ut til å skyldes en sammenblanding av definisjon og måling av inntekt.

(Anm: Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Ola Vestad, forskere i Statistisk sentralbyrå. Innlegg der SSB-forskere svarer kritikere: Måling av eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. Tilbakeholdte overskudd i selskapene er en del av avkastningen og inngår i inntekten, ifølge økonomifagets standarddefinisjon av inntekt. Derfor tar vi dem med ved måling av inntektsulikhet. Vår artikkel om eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet i Norge er blitt møtt med en type kritikk, blant annet i debattinnlegg i Dagens Næringsliv, som for oss ser ut til å skyldes en sammenblanding av definisjon og måling av inntekt. Av den grunn vil vi minne om at standarddefinisjonen av inntekt i den økonomiske faglitteraturen er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Det er denne definisjonen som ligger til grunn for offisiell statistikk og som også vår studie er basert på. Problemet vi drøfter i artikkelen er altså ikke knyttet til valg av definisjon, men til måling av inntekt, og da spesielt til måling av kapitalinntekt (eller eierinntekt). Ifølge standarddefinisjonen av inntekt er tilbakeholdt overskudd i selskapene en del av avkastningen på investert kapital og skal av den grunn inngå i målingen av inntekt. (dn.no 15.10.2020).)

- Norge har verdens høyeste tillitsnivåer, mens tilliten i USA er lav. (- Så hva betyr det?) (- Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd?) (- Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på?)

(Anm: Kristin Clemet og Steinar Juel, Civita. Innlegg: La oss diskutere substans. Det er slett ikke gitt at ulikhet best måles med «økonomifagets standarddefinisjon av inntekt». Hva da med boliggevinster? Og gratis eller billige velferdstjenester, barnehager og pensjonsrettigheter? SSB-forskerne Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Ola Vestad har nylig lagt frem en rapport om økonomisk ulikhet, der de hevder at ulikheten er mye større enn vi hittil har trodd. Rapporten har ikke endret ulikheten i Norge. (…) Bettina Banoun, som er skattejurist, er en av flere som er sterkt kritisk til det nye inntektsbegrepet, og hun har i to innlegg forklart hvorfor (i DN 14. oktober og 16. oktober). Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener at man ikke bør trekke faglig arbeid i tvil, men gå inn i substansen (DN 15. oktober). Selv har vi forsøkt å gå inn i substansen, både i et nylig publisert Civita-notat og i et innlegg i DN 5. oktober. (…) Forskerne mener at de har brukt «økonomifagets standarddefinisjon av inntekt» (innlegg i 16. oktober). Men er det fornuftig å bruke et ulikhetsmål som til de grader er styrt av opp- og nedturene i markedet for den ene prosenten med høyest inntekter? Varierer eiernes makt eller levestandard like mye? (…) Hva med urealiserte gevinster i boligformue eller fordelene av å bo i egen bolig? (…) Overskudd i selskapene beskattes nå løpende med 22 prosent, og deretter beskattes utbyttet med 31,68 prosent, altså samme marginalbeskatning som lønn. (…) Er Norge et land med lav eller høy ulikhet sammenlignet med andre land? Ligner vi nå mer på USA enn på Danmark? Norge har verdens høyeste tillitsnivåer, mens tilliten i USA er lav. Så hva betyr det? Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd? Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på? (dn.no 16.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det er direkte feil når Hadia Tajik sier at de «rikeste slipper unna spleiselaget». (- De rike betaler mer i skatt enn de fattige, både i absolutte tall og progressivt.)

(Anm: Bettina Banoun, partner, dr. juris, Advokatfirmaet Wiersholm De rike må bidra – og det gjør de! Det er direkte feil når Hadia Tajik sier at de «rikeste slipper unna spleiselaget». I den offisielle statistikken for inntekt og ulikhet i Norge – og i andre land – er alle inntekter en person har, inkludert. Det være seg lønnsinntekter, pensjonsinntekter, utbytteinntekter, kapitalgevinster og virksomhetsinntekter. Denne statistikken viser at ulikheten i Norge ikke har vokst. De rike betaler mer i skatt enn de fattige, både i absolutte tall og progressivt. I et innlegg om ulikhet og de rikes bidrag skrev finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, at de 0,1 prosent rikeste i 2018 betalte rundt 11 prosent skatt, mens vanlige folk betalte 22 prosent skatt. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Løgn, forbannet løgn og statistikk om inntektsforskjeller og skatt. (- SSBs nye inntektsmodell tar utgangspunkt i at aksjonærer flest bryter straffeloven, stjeler selskapenes inntekt og begår skattesvik.) (- Og politikerne biter på.) (- Det sies det finnes tre typer av løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Vi må bare håpe at neste års skattedebatt blir på et mer informert nivå enn det SSB synes å legge opp til.)

(Anm: Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Løgn, forbannet løgn og statistikk om inntektsforskjeller og skatt. SSBs nye inntektsmodell tar utgangspunkt i at aksjonærer flest bryter straffeloven, stjeler selskapenes inntekt og begår skattesvik. Og politikerne biter på. Tre ansatte i Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig tatt til orde for at inntektsulikheten i Norge er betydelig større enn tidligere offisiell statistikk har avdekket (SSB analyse 2020/13). Artikkelforfatterne påstår at skattesystemet er regressivt og i strid med Stortingets forutsetning om at skattytere skal betale skatt etter evne. Journalister og politikere har ukritisk kastet seg på og slukt rått denne såkalte nye «viten». Rødt er «forferdet», SV kaller det et «jordskjelv inn i debatten om ulikhet» og Arbeiderpartiet har lagt reklamefilm om de rikes inntekter og skatt og fremstiller artikkelpåstandene som sannheten. Verden vil bedras og politikken skal polariseres. (…) Det sies det finnes tre typer av løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Vi må bare håpe at neste års skattedebatt blir på et mer informert nivå enn det SSB synes å legge opp til. (dn.no 15.10.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Ukjent skatteadvokat har størst inntekt – foran oljeadvokatene.

(Anm: Ukjent skatteadvokat har størst inntekt – foran oljeadvokatene. Skatteadvokat Thomas Sassan Farhang (48) i advokatfirmaet Kvale har høyest inntekt. Se oversikten med 700 partnere fra de 15 største partnereide firmaene. Blant 700 partnere i de 15 største partnereide advokatfirmaene er det ett navn som stikker seg ut. Partner Thomas Sassan Farhang (48) i advokatfirmaet Kvale hadde klart størst ligningsinntekt med 41,7 millioner kroner i fjor. – Jeg er på vei inn i et møte, og har egentlig ikke noen kommentar til tallene, sier han når DN ringer. (…) På Kvales hjemmeside står det at Farhang er spesialisert innen kjøp og salg av bedrifter, og skatterådgivning. (dn.no 5.11.2019).)

- Innlegg: Ulikhet og fattigdom. (- Gjennomsnittsnordmannen er skatteøkonomisk et tapsprosjekt ved at vedkommende betaler mindre i skatt gjennom livet enn vedkommende mottar i ytelser.) (- Vi bør heie på – ikke «shame» – næringslivsledere som lar beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer det til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser.)

(Anm: Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Ulikhet og fattigdom. Tapping av bedriftene kan sette arbeidsplasser i fare. Aps Hadia Tajik bør heie på – ikke «shame» – dem som skaper arbeidsplasser. På FNs internasjonale dag mot fattigdom, 17. oktober, har Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik et nytt innlegg om ulikhet og skatt. Intet i innlegget rokker ved det som nå er godt belyst, nemlig at Statistisk sentralbyrås (SSBs) nye målsystem er villedende og skjev. (…) Gjennomsnittsnordmannen er skatteøkonomisk et tapsprosjekt ved at vedkommende betaler mindre i skatt gjennom livet enn vedkommende mottar i ytelser. De rikes investeringer og bidrag til samfunnet i virksomheter gjennom selskaper gir grobunn både for lønn til ansatte, skatt i selskapene, utbytteskatt for aksjonæren og formuesskatt. Dette bidraget bør anerkjennes og verdsettes. (…) Det vi bør fokusere på i år og fremover, er å ha et system som fortsatt motiverer til handel, vekst og arbeidsplasser. (…) Vi bør heie på – ikke «shame» – næringslivsledere som lar beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer det til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser, i stedet for å ta det ut til personlig bruk. Og vi bør hegne om de sidene ved skattesystemet som nettopp incentiverer til det. (dn.no 19.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

– De formuende har også krav på rettssikkerhet. (- Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre.)

(Anm: – De formuende har også krav på rettssikkerhet. Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre. (…) – Absolutt ikke. Jeg har ingen kvaler med å ta skattesaker for næringslivet og private. De formuende har også krav på rettssikkerhet, og Grunnloven, menneskerettigheter og EØS-avtalen gjelder for fattig og rik. – Er det heftig å by staten opp til kamp? (…) STILLING Partner i advokatfirmaet Wiersholm. Møterett for Høyesterett. Styremedlem i Wilh. Wilhelmsen Holding. Leder Advokatforeningens skattelovutvalg. (dn.no 16.10.2015).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(AnmSaksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering.

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

- Advokatfirmaet forsvarer seg etter kjempelekkasje. - Vi tilbyr ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndragelse, heter det fra advokatfirmaet Mossack Fonseca.

(Anm: Advokatfirmaet forsvarer seg etter kjempelekkasje. - Vi tilbyr ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndragelse, heter det fra advokatfirmaet Mossack Fonseca. (nettavisen.no 3.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. (- BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen.)

(Anm: Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen. Nicolai Tangen brukte firmaet til luksus­yachten sin, men sier han ikke visste om kundeforholdet. (…) – Vanskelig å sjekke NHH-professor Tina Søreide, som er kjent for sin forskning på korrupsjon, mener Mossack Fonseca aktivt bidro til et stort samfunnsproblem. – Panama-papirene førte til en rekke avsløringer om skatteunndragelse og korrupsjon. Mossack Fonseca var helt sentrale for dem som ønsket hemmelighold, og er et stjerneeksempel på problemet med hemmeligholdsjurisdiksjoner. De som velger å bruke slike selskaper, velger hemmelighold framfor åpenhet. Når de sier det er legitimt, er det ingen måte for oss å sjekke om det stemmer på, sier Søreide til Klassekampen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Her ser de statsministeren bli konfrontert med skatteparadis-avsløringer - i dag går de ut i gatene for å felle ham.

(Anm: Her ser de statsministeren bli konfrontert med skatteparadis-avsløringer - i dag går de ut i gatene for å felle ham. Islendingene om sjokk-avsløringene: - Viser at politikerne ikke har lært noe som helst. (…) Samtidig med at Aftenposten og de andre mediehusene som har vært involvert i avsløringene publiserte sine første saker søndag kveld, viste den islandske tv-kanalen RÚV en timelang dokumentar om statsministerens og flere andre statsråders hittil ukjente selskaper, som er registrert i utenlandske skatteparadiser via det forholdsvis ukjente, men mektige, advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. (- Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus.)

(Anm: Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. Nå er han dømt til 2,5 års fengsel og må betale tilbake pengene han krevde. Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus. Nå er han dømt i samme tinghus for grov korrupsjon og grov utroskap etter å ha presset penger fra boligeiere som prøvde å hindre tvangssalg. (dn.no 15.10.2020).)

- Civita: Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge.

(Anm: Innlegg. Kristin Clemet og Mathilde Fasting Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge. Ja eller nei til formuesskatt? De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Siv Jensen. agens Næringsliv har de siste ukene publisert flere innlegg om formuesskatten. Felles for dem er at de i liten grad er basert på empirisk forskning. Premisset fra dem som gjerne vil beholde skatten, er at den ikke er skadelig, at den bidrar til at velstående mennesker betaler skatt, og at den bidrar til omfordeling. De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig. Derfor brukes det gjerne eksempler eller anekdoter, som blir avvist med argumenter om at skadevirkningene ikke er «bevist». Les også: Ole Gjems-Onstad, BI: La gründerne bare flytte Det er svært komplisert å vise hvordan formuesskatten påvirker investeringer. Likevel er det er klart at formuesskatten påvirker minst to forhold: Formuesskatten påvirker investorers forhold til risiko. Formuesskatten påvirker også ulike eiere og investorer forskjellig, fordi de forskjellsbehandles. De vil altså ha ulike oppfatninger av risiko når de vurderer de samme investeringsmulighetene. (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. (- Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?»)

(Anm: LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. - Dette er veldig alvorlig. Utviklingen må snu. Og det haster, tordner LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Utgangspunktet for norske bedrifter til å lykkes på verdensmarkedet er egentlig det aller beste, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. - Men uten en mer aktiv næringspolitikk lykkes vi ikke, sukker han. Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?» og omtalt av Børsen, bekreftet noe LO har advart mot i lang tid, sier han. (borsen.no 14.9.2020).)

- La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. (- Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler.)

(Anm: Steinar Juel, Civita. La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. I vår var det dyp pessimisme. Nå sier de fleste prognosemakere at utviklingen og utsiktene er bedre enn hva de da mente. Næringslivet tilpasser seg, støtteordninger har holdt inntekter oppe, og forbrukernes vilje til å bruke penger etter at vi fikk det meste av bevegelsesfriheten tilbake, er som før. Markedsaktører svekker kronen når næringslivet har mest behov for det. Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler. (civita.no 16.9.2020).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET?

(Anm: RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET? EN SAMMENLIGNING AV AMBISJON, RESSURSBRUK OG RESULTAT INNEN EKSPORTFREMME MELLOM NORGE, SVERIGE OG DANMARK (menon.no 14.9.2020 - MENON-PUBLIKASJON NR. 85/2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø.

(Anm: Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø. Bø kommune senker formuesskatten for å sikre seg rike innbyggere og nye arbeidsplasser. Den kampen tror skatteprofessor de står i fare for å tape. – Det er et helt uvanlig trekk som nå gjøres og konsekvensene blir spennende å se, sier Ole Gjems-Onstad om skattestuntet i Bø i Vesterålen. I en ny bok går professoren i skatterett hardt ut mot den formuesskatten og mener den skader Norge og er til hinder mot et norsk forretningseventyr som Spotify eller Tesla. Men han har også fått med seg grepet de har tatt i Bø. Der planlegger kommunen som den første i landet å senke formuesskatten. Det gjør den ved å kutte kraftig i den delen av skatten de har styring på. Dermed blir den totale formuesskatten langt lavere der enn det som er vanlig i resten av landet. (nrk.no 19.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. (- Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken.) (- Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever.)

(Anm: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. Dagens Næringsliv frikjent etter samlet vurdering. Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for artikler om eiendomsselskapet Fredensborg AS og eier Ivar Tollefsen. Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever. PFU kom fram til at avisen ikke har brutt god presseskikk. Det kom utvalget fram til etter en samlet vurdering på onsdagens møte. Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken. (journalisten.no 22.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. (- Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger.) (- Dagens Næringsliv avdekket hvordan investorer hadde videresolgt bygårder og leiligheter til Boligbygg med milliongevinst. Saken omfatter nå 500 leilighetskjøp for mer enn 1,4 milliarder kroner.)

- Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. (- Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger.)

(Anm: Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger. Nå må kommunen betale fem millioner kroner etter å ha tapt saken i Oslo tingrett. – Jeg er glad for at vi er blitt hørt, sier Geir-Åge Normannseth i Mano Eiendom til Aftenposten/E24. Ifølge Christian Stang Våland og Robert Lund i Kvale Advokatfirma, som har representert selskapet, er dommen som forventet. – Handelen skjedde til fornuftige verdier og på markedsmessige vilkår, sier Våland. Oslo kommune, som er dømt til å betale fem millioner kroner i sakskostnader, vurderer å anke dommen. Bakgrunnen for saken er at Dagens Næringsliv avdekket hvordan investorer hadde videresolgt bygårder og leiligheter til Boligbygg med milliongevinst. Saken omfatter nå 500 leilighetskjøp for mer enn 1,4 milliarder kroner. (aftenposten.no 10.10.2020).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. DETTE ER SAKEN: Oslo kommunes Boligbygg kjøpte leiligheter av Carl Thomas Andersson. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. (- Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett.)

(Anm: Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. Påstanden om at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er boligspekulant, er av flere årsaker fullstendig skivebom. Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett. (dn.no 15.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Milliardene og milliardærene. (- De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet.)

(Anm: Milliardene og milliardærene. De rikeste blir stadig rikere. Og de slipper stadig billigere unna. (…) De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet. (…) Verden har sett en dobling i antall milliardærer siden finanskrisen for ti år siden, ifølge Oxfams beregninger. I tillegg til at de nyter godt av kutt i omfordelende skatter, skjuler de rikeste svimlende beløper fra skattemyndighetene, i skatteparadiser. (dagsavisen.no 21.1.2019).)

(AnmStatistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Står vårt digitale fortrinn for fall? (- Verdens mest digitaliserte land. Verdens rikeste land. Verdens lykkeligste land. Smak litt på det.) (- Det er ikke oss, skriver Kjetil Thorvik Brun.) (- Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den.) (- Det må vi endre.)

(Anm: Står vårt digitale fortrinn for fall? (…) Norge faller fra 2.plass til 7.plass på adopsjon av ny teknologi, og vi tar også steget ned fra pallen på bruk av skytjenester. På omfang av IKT-sektoren er vi på 21. plass av 27. totalt, og vi har en 20.plass på patentering. Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den. Det må vi endre. (…) Det blir nå viktig at vi ikke blir selvtilfredse med sammenligningen, og da mister et forsprang som er helt nødvendig. Covid-19 er en tragedie for mange i befolkningen, og det er svært kritisk for næringslivet. Samtidig representerer dette en mulighet for oss gitt at vi har en mer moden digitaløkonomi enn mange andre. Nå er tiden for å også orientere seg ut av landet og gi gass. (abelia.no 23.7.2020).)

- Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020.

(Anm: Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020. Under Abelia Live ble omstillingsbarometeret 2020 lansert. Her ser du filmene fra arrangementet. (abelia.no 13.8.2020).)

- Markedsmakt og teknologi. (- Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. (- Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun.)

(Anm: Markedsmakt og teknologi. Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun. Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi må ta oss tid til å vurdere hvordan vi kan og ønsker å påvirke den. Det norske skolesystemet er stort nok til å utøve betydelig markedsmakt, og digitale læringsressurser og -læringsmidler vil bli stadig viktigere i opplæringen. I tillegg ser vi tegn til at teknologi i stadig større grad blir et politisk spørsmål, og i det siste til og med har entret den geopolitiske diskursen for fullt. Det med god grunn. Hvordan beskytter vi personvernet vårt, og hvordan ivaretar vi tillit og rettferdighet i benyttelsen av kunstig intelligens? Hvordan sikrer vi at ingen selskap får så stor markedsmakt at det er til hinder for konkurranse og annen nyskaping? Det er spørsmål som bør diskuteres i alle klasserom dersom vi skal gi de unge et grunnlag for å forstå den verden de beveger seg inn i, og forberede dem på å møte samfunnet som selvstendige, kritiske individer. Da er det alvorlig at pilene peker nedover for digital bruk og kompetanse i befolkningen, ifølge Abelias omstillingsbarometer. (abelia.no 28.8.2020).)

- Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. (- Det er nok et udtryk for, at denne krise er anderledes, end dem vi normalt ser,« siger Troels Kromand Danielsen, cheføkonom i Nykredit.)

(Anm: Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. Den positive udvikling på boligmarkedet herhjemme har overrasket økonomerne, men den er langtfra unik. Priserne stiger mange steder i den vestlige verden. Mange steder i den vestlige verden buldrer boligpriserne opad trods coronakrisen, der har sendt ledigheden op og økonomierne i dørken. Udviklingen vidner ifølge økonomer om, at coronakrisen endnu ikke har ramt den typiske boligkøber. (…) I Norge ligger huspriserne ifølge de norske ejendomsmægleres brancheforening, Eiendom Norge, 5 pct. højere end for et år siden. Der blev solgt næsten 45 pct. flere boliger i juli end i juli 2019. (finans.dk 31.8.2020).)

- ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? (- Egentlig ikke…)

(Anm: ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? Egentlig ikke… (botrend.no 13.7.2016).)

- Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris.

(Anm: Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris. Helt ekstremt. Meglersjef er fremdeles bekymret for utviklingen. Sjekk hva boligene gikk for i din by. (…) 13 kvadrat ble for lite for Berglid, men budrunden endte likevel 300.000 kroner over prisantydning og dermed over 169.000 kroner per kvadratmeter. (aftenposten.no 4.9.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- De små, elendige leilighetene.

(Anm: Therese Sollien, kommentator. De små, elendige leilighetene. Denne uken pirket arkitekt Camilla Moneta borti noe som har irritert mange – meg inkludert: Kjøkkenet som forsvant. De knøttsmå soverommene. Manglende bodplass. Hvor lenge kan man leve sånn? (…) I 2012 kom en 118 sider lang stortingsmelding under navnet «Gode bygg for eit betre samfunn». Det var den første stortingsmeldingen som ble lagt frem om byggepolitikk. (…) Det handlet blant annet om å gjøre de allerede godt isolerte bygningene som fulgte av byggeforskriften TEK10, enda tettere og bedre isolert i den kommende byggeforskriften TEK17. Grunnen var behovet for energieffektivitet. (…) I levekårsundersøkelsen er trangboddhet definert som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer som bor der. (aftenposten.no 12.9.2020).)

- Forbud mot småleiligheter driver prisene i været. (- Den eneste løsningen blir å øke byggingen, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.)

(Anm: Forbud mot småleiligheter driver prisene i været. Oslo Høyre foreslår å lette på forbudet mot å bygge små leiligheter i de sentrale områdene, men de rødgrønne frykter at det vil gi dårligere bymiljøer. (…) Det er i dag ikke lov å bygge mindre leiligheter enn 35 kvadratmeter i de sentrale Oslo-bydelene. Det driver opp prisene, mener bransjen. – Den eneste løsningen blir å øke byggingen, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (tv2.no 19.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien.

(Anm: Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien. – Det er vel heller ingen grunn til å tro at situasjonen vil bedres nå som mange opplever et stort inntektstap, sier Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen. Halvparten av leietakere synes det er vanskelig å stille med depositum, mens 27 prosent oppgir at det er umulig, ifølge en fersk undersøkelse gjort av utleieplattformen Husleie.no. (…) Les også: Derfor krever de lavere husleie (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig.

(Anm: Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig. Bystyrerepresentant og nestleder i finansutvalget. Øystein Sundelin (H) reagerer sterkt på at familier som i en årrekke har bodd i samme kommunale leilighet, kastes ut. (dagsavisen.no 19.9.2020).)

- Hvor har det blitt om drømmen om alternative boformer?

(Anm: Hvor har det blitt om drømmen om alternative boformer? Du og jeg og Finn.no. I høst har jeg tenkt på å flytte. En tanke i takt med, eller født av tidens ånd. For tiden er nemlig boligmarkedet en het potet i flere betydninger. Boligmarkedet er under heftig debatt, og kritiseres for manglende regulering og for å forsterke sosiale forskjeller. Samtidig melder boligmeglere begeistret om et glødende marked og stadige prisøkninger. Det første følger av det siste, naturligvis. (klassekampen.no 12.10.2020).)

- Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. (- Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg.)

(Anm: Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. Utleie av kommunale boliger til vanskeligstilte er en pengemaskin for Oslo kommune. Det vil Leieboerforeningen ha en slutt på. Den gamle kommunale villaen med egen brygge ved Oslofjorden har stått til forfall og vært ubebodd i over to år. Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg. (dn.no 20.9.2020).)

- Velferdspolitikkens paradoksale utfall. (- Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft.)

(Anm: Maren Toft, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Velferdspolitikkens paradoksale utfall. Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft. Negativ spiral: Både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Universelle velferdsordninger, partssamarbeid, og sammenpressede lønnsstrukturer trekkes gjerne frem som fellestrekk for de skandinaviske landene. Noen entydig organisering av boligfeltet er imidlertid langt vanskeligere å få øye på. Likevel ligner de tre landene i sine store boligutfordringer. I en ny artikkel foreslår Bent Sofus Tranøy, Mary Ann Stamsø og Ingrid Hjertaker at årsaken til disse utfordringene bør forstås nettopp i lys av «den nordiske modellen». Utjevningspolitikken har bidratt til at en forholdsvis stor andel av befolkningen er blitt kredittverdige, og i samspill med liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet tilrettelegger dette for en intensivering av ulikheten i samfunnet, hevder de. (morgenbladet.no 4.11.2019).)

- Regjeringen vil gi kommuner rett til å legge ned boligstiftelser. (- Stiftelser frykter privatisering.) (- TUSENVIS AV BOLIGER PÅ SPILL)

(Anm: Regjeringen vil gi kommuner rett til å legge ned boligstiftelser. Stiftelser frykter privatisering. TUSENVIS AV BOLIGER PÅ SPILL. FRYKTER STORSALG: Kathrine Standal i Svartlamoen boligstiftelse mener regjeringen ønsker å lempe tusenvis av leiligheter som i dag eies av kommunale boligstiftelser i hendene på private investorer. SALG? Flere tusen kommunale leiligheter, til sammen verdt milliarder, ligger i potten når regjeringen vil endre stiftelsesloven. – Dette er et reinspikka forsøk på snikprivatisering fra regjeringen, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse. (klassekampen.no 12.10.2020).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. (- Sidan august har ho ikkje klart å betale heile husleiga på 8.200 kroner i månaden, og i slutten av november må ho flytte ut.) (- Ikkje rike foreldre.) (– For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i ein epost. – Det kan verke lite rettferdig dersom nokon får finansiert utdanninga si med dagpengar når dei fleste må eigenfinansiere studieløpet, meiner statsråden.)

(Anm: Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. Hotelltilsett Nathalie Mercadal bestemte seg for å ta høgare utdanning. Det straffa seg då ho vart korona-permittert. (…) Ikkje rike foreldre – Hadde dette vore like rettferdig om det ramma barna til Erna Solberg og politikarane? Dette er opp til politikarane, og dei høyrer ikkje, seier ho fortvila. (…) Arbeidsministeren svarer (…) Henrik Asheim (H) viser til at ein må vere såkalla reell arbeidssøkar for å få dagpengar frå Nav. Då må ein vere arbeidsfør, villig til å ta kva som helst arbeid kor som helst landet og delta på tiltak. Ein skal også aktivt søke jobbar. – For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i ein epost. – Det kan verke lite rettferdig dersom nokon får finansiert utdanninga si med dagpengar når dei fleste må eigenfinansiere studieløpet, meiner statsråden. (frifagbevegelse.no 19.11.2020).)

- Regjeringa blar opp for å betre studentane si psykiske helse. Foreslår å legge 10 millionar ekstra på bordet for ulike tiltak.

(Anm: Regjeringa blar opp for å betre studentane si psykiske helse. Foreslår å legge 10 millionar ekstra på bordet for ulike tiltak. Khrono har den siste tida skrive fleire saker om studentane som er mykje meir aleine og har mindre sosial kontakt dette studieåret. Blant anna rapporterer ei rekke universitet og høgskular om at dei er uroa for studentane si psykiske helse. I eit lengre intervju med Khrono uttrykte også forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H) uro for situasjonen. No foreslår regjeringa å gi 10 millionar kroner ekstra til tiltak som kan bidra til å betre situasjonen. (khrono.no 10.11.2020).)

- Vil du hjelpe oss, Bent Høie? Vi studenter trenger mer enn noen gang en helseminister som forstår oss og tar studenters psykiske helse på alvor. (- Hele 45 prosent sier at de har følt seg så nedstemt at de har hatt behov for å snakke med noen om det.)

(Anm: Vil du hjelpe oss, Bent Høie? Vi studenter trenger mer enn noen gang en helseminister som forstår oss og tar studenters psykiske helse på alvor. Bent Høie, la meg ta deg med inn i den brutale virkeligheten. Over halvparten av studentene sier at de har slitt med å henge med på studiet som følge av koronasituasjonen. Hele 45 prosent sier at de har følt seg så nedstemt at de har hatt behov for å snakke med noen om det. (nrk.no 12.10.2020).)

(Anm: Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. Undersøkelse om psykisk helse blant studentmedlemmer. 10-16. JUNI 2020 (tekna.no).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).

- Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier.

(Anm: Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier. Det visar en ny studie från Karolinska Institutet som publiceras i onlinetidskriften BMJ Open. I den registerbaserade studien ingick alla personer mellan 18 och 39 år som bodde i Sverige under åren 1993-2011, ungefär fem miljoner individer. Man vet sedan tidigare att självmordsrisken är lägre hos högutbildade än hos lågutbildade. För att ta reda på studietidens inverkan valde forskarna därför att fokusera på jämförelsen mellan personer som studerar på universitet eller högskola och personer som tidigare genomfört sådana studier. Hos studenter var risken för självmord mer än fördubblad jämfört med personer som tidigare studerat, även efter att forskarna justerat för faktorer såsom ålder och tidsperiod. (ki.se 3.4.2017).)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993–2011. Conclusions Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open 2017;7:e014264.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(AnmIntelligenskvotient, eller IQ (fra engelsk intelligence quotient), er et mål på en persons intelligens. (no.wikipedia.org).)

- Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function) (De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen.)

(Anm: - Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- En longitudinell studie på økonomiske vanskeligheter og mental helse i et nasjonalt utvalg av britiske studenter. (Abstrakt.) (- Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom økonomiske vansker og dårlig mental helse hos studenter, men mest forskning er tverrsnitt.) (- Angst og alkoholavhengighet forutser også en forverring av den økonomiske situasjonen som indikerer et toveis forhold.) (-Økonomiske vanskeligheter ser ut til å føre til dårlig mental helse hos studenter med mulighet for at en ond syklus skal oppstå.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (- Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord.)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Hvem har Oslo plass til, egentlig? Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo. (- Men det er leit for byen vår at den ikke har plass til de som ikke tjener lite nok til kommunal bolig, og de som tjener for lite for å leie i det åpne markedet.) (- Gjennom en rekke saker har Dagsavisen satt søkelyset på familier som faller mellom to stoler. Felles for disse tre tilfellene er at kommunen har vurdert at de ikke lenger har krav på å bo i det som har vært deres hjem gjennom flere år.)

(Anm: Hvem har Oslo plass til, egentlig? Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo. Men det er leit for byen vår at den ikke har plass til de som ikke tjener lite nok til kommunal bolig, og de som tjener for lite for å leie i det åpne markedet. – Vi fikk ikke hjelp, sa 16-år gamle Maryam Amiri til Dagsavisen onsdag. – Jeg føler at jeg ikke er verdt noen ting, sa Kemal Bakii til Dagsavisen i starten av september. – Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sa Kenneth Lødding til avisa i sommer. Gjennom en rekke saker har Dagsavisen satt søkelyset på familier som faller mellom to stoler. Felles for disse tre tilfellene er at kommunen har vurdert at de ikke lenger har krav på å bo i det som har vært deres hjem gjennom flere år. Familien Lødding har plutselig fått en for stor leilighet. Familien Bakii har fått fast inntekt som overstiger grensa, og familien Amiri tjener visst også for mye for leiligheten de har hatt på Bjørndal i Oslo. (dagsavisen.no 17.9.2020).)

- Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. (- Problemet er at det vil koste dyrt.)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(AnmFattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Advarer mot fuktfelle: - Folk tror de sparer 500.000, men reduserer husets verdi med samme sum. (- Ifølge en undersøkelse Folkehelseinstituttet gjorde for noen år siden, er det fuktproblemer i ett av tre norske hus.) (- Man må følge forskriftene, men det gjør ikke folk flest. Så de som selger dette må opplyse om at folk må følge forskriftene og ikke tøyse.) (- Han er tvilende til at kundene blir godt nok informert.)

(Anm: Advarer mot fuktfelle: - Folk tror de sparer 500.000, men reduserer husets verdi med samme sum. (…) Mangelfulle opplysninger om fuktproblemer er den vanligste årsaken til konflikter mellom boligkjøper og -selger. Ifølge en undersøkelse Folkehelseinstituttet gjorde for noen år siden, er det fuktproblemer i ett av tre norske hus. (…) Ifølge flere byggtekniske eksperter Nettavisen har vært i kontakt med, oppstår problemene fordi mange pusser opp selv, når de skal gjøre om gamle kjellere til oppholdsrom. Da kan det virke forlokkende å velge løsninger som er enkle. Det kan bli dyrt. - Folk pusser opp selv og tror de sparer, mens de egentlig heller reduserer husets verdi med 500.000, sier taksmann Jørn Brath, leder i Takstsentralen, et nettverk av 300 taktsmenn. (…) Han er tvilende til at kundene blir godt nok informert. - Man må følge forskriftene, men det gjør ikke folk flest. Så de som selger dette må opplyse om at folk må følge forskriftene og ikke tøyse. (nettavisen.no 4.10.2020).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

– UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. (– Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.) (- Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken.) (– Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren.)

(Anm: – UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. Her er deres tips til de 6500 studentene som fortsatt er på boligjakt. VG har tidligere skrevet om kampanjen «Min drittleilighet», som deler bilder og historier fra utleiemarkedet i sosiale medier. En fellesnevner i historiene er at det sjeldent er utleier som kommer best ut av dem. – Uakseptabelt at studenter utnyttes, sier de. – Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken. – Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren. (…) – Dersom vi skal få prisene ned både på kjøp og leie av bolig, må det bygges flere boliger. Både vanlige og studentboliger, konstaterer «boligministeren» Astrup. – Alle de store byene må jobbe med dette, men særlig Oslo kommune må skjerpe seg. Det reguleres altfor få nye boliger, og det gjør at etterspørselen blir høy og tilbudet lavt. Da skyter prisene i været. (vg.no 19.8.2020).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin.

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function) (De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen.)

(Anm: - Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Kun 2,5 prosent av boligene i Oslo er innenfor rekkevidde med sykepleierlønn. (- Selv med samboer sliter Thea Christine Thorshov (28) med å finne noe hun har råd til.)

(Anm: Kun 2,5 prosent av boligene i Oslo er innenfor rekkevidde med sykepleierlønn. Det blir stadig færre boliger i Oslo en enslig sykepleier har mulighet til å kjøpe viser den ferske sykepleierindeksen. Selv med samboer sliter Thea Christine Thorshov (28) med å finne noe hun har råd til. (dn.no 20.1.2021).)

- Fra gjeldsslave til millionær. (- Jeg var i praksis en gjeldsslave, sier Judith Johansen om situasjonen hun sto i 2009.) (- Dagens leilighet skal selges når den nye leiligheten til 4,4 millioner står klar til sommeren.) (- Da vil hun sitte på boligverdier til rundt 7 millioner kroner, og ha en gjeld på rundt 3,8 millioner.)

(Anm: Fra gjeldsslave til millionær. Judith Johansen (40) sto på bar bakke etter et samlivsbrudd for elleve år siden. Slik fikk hun orden på økonomien, og oppfylte drømmen om både stor leilighet og hytte. - Jeg var i praksis en gjeldsslave, sier Judith Johansen om situasjonen hun sto i 2009. Hun måtte flytte inn hos ei venninne sammen med sin da seks år gamle datter, etter at hun tapte 1,1 millioner kroner på et boligsalg som følge av et samlivsbrudd under finanskrisen. (…) I 2011 hadde hun egenkapital til å kjøpe ny leilighet. Hun betalte 1.620.000 for en leilighet i samme borettslag som hun hadde solgt for å satse på kjærligheten to år tidligere. (…) Dagens leilighet skal selges når den nye leiligheten til 4,4 millioner står klar til sommeren. Da vil hun sitte på boligverdier til rundt 7 millioner kroner, og ha en gjeld på rundt 3,8 millioner – hvor 2,2 millioner er fellesgjeld med ti års avdragsfrihet. (dagbladet.no 12.1.2021).)

- Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo.

(Anm: Paul BoxillPaul Boxill, administrerende direktør i Bate boligbyggelag – Stavanger, Sandnes og Haugesunds-regionen. Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo. Oljekrise og boligprisfall svekker mor og fars evne til å hjelpe unge med boligkjøp i Stavanger-regionen. Kommunal kausjon kan erstatte «foreldrebanken» og gjøre leie-eie-ordninger mulig. (…) Selv om vi har hatt en negativ prisutvikling i Stavanger-regionen de siste årene, er inngangssummen fortsatt enorm for unge etablerere. Ferske i arbeidslivet og fulle av pågangsmot, men med lite annet enn studielån å vise frem for banken, stopper drømmen like fullt i egenkapitalkravet. Med mindre de er sponset av mor og far. (vg.no 2.9.2020).)

- En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. (- Single sliter mest på boligmarkedet.)

(AnmEn fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Er det mulig å unngå en drittleilighet? (- Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne.)

(Anm: Elisabeth Handeland Helberg og Siri Jones Gaaseide, saksbehandlere, JURK, Juridisk rådgivning for Kvinner. Er det mulig å unngå en drittleilighet? I dag leies mange boliger i norske storbyer ut til svært høye priser. Nylig belysning av temaet viser imidlertid at mange utleiere jager profitt, framfor å leie ut akseptable boliger. Det er et problem. RETTIGHETER: JURK møter sårbare leietakere hver dag. Vi ønsker derfor å informere om deres rettigheter, og hjelpe dem med å hevde sin rett overfor sine utleiere. Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne. (dagbladet.no 3.9.2020).)

– Drittleiligheter og griske utleiere. (- Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. (Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo.)

(Anm: Drittleiligheter og griske utleiere. Dagens studenter fortjener bedre behandling, og forutsigbarhet i en hektisk og økonomisk trang hverdag. Den siste uken har det blitt lagt stort fokus på det mange velfortjent betegner som «drittleiligheter» på sosiale medier og i media. Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo(…)Kommunen kan bli bedre til å forstå det skrikende behovet som oppstår hver studiestart etter flere studentboliger og tilrettelegge deretter på en forutsigbar måte. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m² (dagsavisen.no 30.7.2020).)

- Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. (- E-posten og avtalen er ekte.) (- Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden.) (- Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken.) (– Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer.)

(Anm: Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. (…) Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. Denne uka ble det delt flere innlegg på sosiale medier om at boligutleieren Heimstaden hadde inngått et samarbeid med politiet. Heimstaden er Norges største private utleier av leiligheter med over 4 000 utleieleiligheter. Blant dem som delte påstanden om samarbeidet mellom uteleieren og politiet i går var instagram-kontoen @min_drittleilighet med over 23 000 følgere. Kontoen drives av kampanjen Reduser husleia. (…) Kontoen er kjent for å dele bilder og erfaringer fra dårlige utleieboliger og leieforhold. (…) E-posten og avtalen er ekte Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden. Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken. – Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer. (nrk.no 4.9.2020).)

- HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! (- Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere.)

(Anm: HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! Hanna Asefaw (25) og Ninthu Paramalingam (22) er lei av utleiere som utnytter uerfarne leietakere. Slik tok de grep. – En drittleilighet trenger ikke bare være et sted som holder dårlig standard. Det kan også være en leilighet som leies ut til blodpris, eller en leilighet der utleier utøver maktmisbruk, forklarer Hanna Asefaw – en av flere unge som står bak kampanjen «Reduser husleia». Det begynte som en underskriftskampanje i Oslo, men etter at gruppen opprettet instagramkontoen @min_drittleilighet har det tatt helt av. Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere. (tv2.no 23.8.2020).)

- Utbyggingen av E18 er et generasjonssvik.

(Anm: Emre Gjul-Jensrud (17) Klima- og miljøansvarlig i AUF Oslo. Utbyggingen av E18 er et generasjonssvik. Arbeiderpartiet sørget 24. august for at Fylkesrådet i Viken tok et byks i feil retning. Å bygge ut motorveien inn mot Oslo er dårlig klimapolitikk. Vi mener at utbyggingen av E18 vil bidra til dårligere luft og mer utslipp i Oslo og Akershus i flere tiår fremover. Det er et svik mot oss 40.000 unge som streiket for klimaet. (aftenposten.no 28.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

- Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn». Bosetting av flyktninger er blitt lønnsomt for enkelte kommuner.

(Anm: Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn». Bosetting av flyktninger er blitt lønnsomt for enkelte kommuner. – Stykkpris ga oss et betydelig inntektsløft. Dessverre varte det ikke så lenge, sier rådmann Jens Betsi i Vadsø kommune. Tidligere i år ble det klart at minst 112 kommuner i hele landet er klar for å ta i mot asylsøkere fra Moria-leiren i Hellas. (…) Staten gir kommunene økonomisk støtte for å bosette flyktninger, men kommunenes kostnader til dette er svært ulike.  - Vadsø er kommunen i Norge med lavest kostnader pr. bosatt flyktning med 152.262 kroner i 2019. - Voss var dyrest med 932.787 kroner. I 2019 fikk norske kommuner for første gang på 30 år større tilskudd til integrering av flyktninger og enslige mindreårige enn de faktiske utgiftene.(aftenposten.no 18.9.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tollefsens Fredensborg økte overskuddet med 2,5 milliarder. (- Resultat før skatt på 7,2 milliarder kroner mot 3,6 milliarder i samme periode året før.)

(Anm: Tollefsens Fredensborg økte overskuddet med 2,5 milliarder. Ivar Tollefsens konglomerat hadde et svært godt år i 2019. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens holdingselskap Fredensborg 1994 endte fjoråret med et resultat før skatt på 7,2 milliarder kroner mot 3,6 milliarder i samme periode året før. (dn.no 25.6.2020).)

- Fredensborg kjøper seg opp i hotellimperiet Servatur. (- Måneder med coronanedstengte hoteller skremmer ikke Ivar Tollefsen. Nå overtar han halvparten av Kai Mikaelsens hotellimperium på Gran Canaria.)

(Anm: Fredensborg kjøper seg opp i hotellimperiet Servatur. Måneder med coronanedstengte hoteller skremmer ikke Ivar Tollefsen. Nå overtar han halvparten av Kai Mikaelsens hotellimperium på Gran Canaria. (…) Fredag i forrige uke signerte Ivar Tollefsens Fredensborg kontrakten som gjør eiendomsgiganten og Mikaelsen til likeverdig 50/50-eiere av hotellimperiet Servatur. Sammen har de betydelige vekstambisjoner for selskapet. (…) Totningen er eiendomskongen som kun har gått på ungdomsskolen. (…) I 2013 dukket Servatur opp som et konkursbo etter tidligere Faktor Eiendom, og Mikaelsen tok kontakt med DNB som hadde oppdraget med å selge. (finansavisen.no 25.6.2020).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).

- Norwegian Property hentet 1,1 milliarder til kjøpet av Veidekke Eiendom. Midlene skal brukes på Veidekke Eiendom, som Npro kjøper sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union. (- Veidekkes eiendomsvirksomhet omfatter rettigheter til å bygge 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige.)

(Anm: Norwegian Property hentet 1,1 milliarder til kjøpet av Veidekke Eiendom. Midlene skal brukes på Veidekke Eiendom, som Npro kjøper sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union. (…) Npro og Tollefsen tar 85 prosent I juni ble det kjent at Npro kjøper Veidekke Eiendom sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union Real Estate Fond III Holding, et fond etablert av næringsmeglerhuset Union. Npro og Fredensborg tar 42,5 prosent hver og Union de resterende 15 prosentene. Prislappen ble på 7,7 milliarder kroner på gjeldfri basis, men selskapsverdien inkludert arbeidskapital, skatt og andre gjeldsposter var 8,75 milliarder. Veidekkes eiendomsvirksomhet omfatter rettigheter til å bygge 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige. (finansavisen.no 24.8.2020).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ivar Tollefsen (no.wikipedia.org).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 15.7.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen.

(Anm: Ivar Tollefsen. Ivar Erik Tollefsen (født 23. juni 1961 i Oslo) er en norsk forretningsmann, investor og forfatter, kjent fra foretakene Fredensborg og Heimstaden.[1][2] Han har deltatt i flere ekspedisjoner og kjørt Rallycross rundt om i verden.[3]  (…)  Ivar Tollefsen er grunnlegger og eier av Fredensborg AS, et norsk investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig.[4] Før dette selskapet ble grunnlagt, driftet han Tollefsen Enterprises AS, som gikk konkurs på 1980-tallet.[5]  Fredensborg kjøpte sin første bygård i 1994 med 20 leiligheter i Møllerveien 4 i Oslo. I 2001 inngikk Tollefsens Fredensborg AS sammen med Jan Petter Collier en avtale med Oslo kommune, i regi av det borgerlige byrådet, hvor de fikk kjøpe 1 744 sykehusboliger for 715 millioner NOK. Erling Folkvord mener dette var en lukrativ avtale, og at en torpedo kan ha vært involvert.[5][6][7] Tollefsen har vært utsatt for kritikk for å ikke ha meldt fra om leieboeres rett på kjøp av leilighet til 20 % rabatt ved seksjonering.[8] Dette gjaldt over 1 000 leietakere, hvorav ingen fikk tilbud om dette fra Tollefsens selskap Heimstaden.[9] I desember 2018 anmeldte Rødt Oslo ham for elleve brudd på Markedsføringsloven, blant annet på grunn av annonser på Finn.no som oppga større arealer enn det som var oppført i plantegningene for leilighetene.[10][11][12][13] Fredensborg har bestridt påstandene og straffesaken ble henlagt. Politiet mente saken er sivilrettslig og eventuelt en sak for Forbrukertilsynet.[14]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. (- Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken.)

(Anm: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. Dagens Næringsliv frikjent etter samlet vurdering. Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for artikler om eiendomsselskapet Fredensborg AS og eier Ivar Tollefsen. Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever. PFU kom fram til at avisen ikke har brutt god presseskikk. Det kom utvalget fram til etter en samlet vurdering på onsdagens møte. Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken. (journalisten.no 22.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Enorme forskjeller i boligmarkedet: «Alle» blir boligmillionærer på Østlandet.

(Anm: Enorme forskjeller i boligmarkedet: «Alle» blir boligmillionærer på Østlandet. Her taper man penger hver dag. Mens østlendingene blir millionærer på bolig, selger mange på Sør- og Vestlandet med tap (aftenposten.no 6.9.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018.) (- I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015.)

(Anm: FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Det er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 eide sin egen bolig. Nedgangen er større blant dem som tjener minst. I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015. (klassekampen.no 23.5.2019).)

- Clemets skolesuksess? (- Hovedbildet er ifølge Clemet at «prestasjonene til elever som begynte på skolen etter årtusenskiftet, er betydelig bedre». Mon det?) (- Men de to studiene forteller en annen historie: Andelen elever som opplever ensomhet og utenforskap har ifølge Pisa økt dramatisk fra 2003 til 2018, nærmest en tredobling.)

(Anm: Svein Sjøberg fysiker og skoleforsker Universitetet i Oslo. Clemets skolesuksess? IAftenposten 30. august gir Kristin Clemet nok en gang sin egen versjon av norsk skolehistorie. Hennes kilde er en vag henvisning til «en bok som kom i 2018». Av teksten skjønner man at det dreier seg om Tjue år med TIMSS og PISA i Norge, skrevet av de norske forskerne som har gjennomført disse testene. Den dreier seg om matematikk og naturfag i grunnskolen, og slett ikke om «tilstanden» i norsk skole, slik en leser av Clemets innlegg kanskje vil tro. Hovedbildet er ifølge Clemet at «prestasjonene til elever som begynte på skolen etter årtusenskiftet, er betydelig bedre». Mon det? I de nylig publiserte resultatene fra Pisa 2018 scorer norske elever akkurat på samme nivå som i «kriseåret» 2000, enda de nå går ett år lengre på skolen enn den gang. Resultater som for 20 år siden ble brukt som bevis for skolens elendighet, tjener nå som bevis for kvalitet og fremgang. Clemet skriver at «elevene rapporterer om at skoleklima og læringsmiljø er blitt til dels betydelig bedre». Men de to studiene forteller en annen historie: Andelen elever som opplever ensomhet og utenforskap har ifølge Pisa økt dramatisk fra 2003 til 2018, nærmest en tredobling. Problematisk er det også at andelen norske elever som ekskluderes («fritas») fra Pisa-testen, har steget fra 2,7 prosent i 2000 til hele 7,9 prosent i 2018. Clemets artikkel er, nok en gang, et forsvar for hennes egen reform - og for testing, kartlegging og rangering av elever, skoler og kommuner. Slik at skolemarkedet skal fungere, skolen skal «levere» og «kundene» skal vite hva de får. (aftenposten.no 18.9.2020).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Å leie bolig er en fattigdomsfelle.

(AnmNi av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

- Lykken ved å eie sin bolig. Tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere og leietakere. (- Konklusjon.) (- Tittelen på artikkelen, «Lykken ved å eie sin bolig», må leses som en spissformulering av påstanden om at å eie sin bolig har en rekke fordeler, som går ut over de rent økonomiske. Boligeierne er stort sett mer fornøyde med boligen og omgivelsene. De har et større nettverk og større mulighet for å få hjelp og gir mer hjelp til andre, enn de som leier.) (- En antakelse om at lykken er å eie sin egen bolig, blir delvis bekreftet, men påstanden blir nyansert.)

(Anm: Lykken ved å eie sin bolig. Tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere og leietakere. I boligeierlandet Norge er boligetablering synonymt med å eie sin egen bolig. Diskursen om «å komme inn på boligmarkedet» dreier seg utelukkende om å kjøpe sin første bolig og starte en forventet oppadgående boligkarriere. (…) Konklusjon Tittelen på artikkelen, «Lykken ved å eie sin bolig», må leses som en spissformulering av påstanden om at å eie sin bolig har en rekke fordeler, som går ut over de rent økonomiske. Boligeierne er stort sett mer fornøyde med boligen og omgivelsene. De har et større nettverk og større mulighet for å få hjelp og gir mer hjelp til andre, enn de som leier. Boligeierne er oftere enn leietakerne to voksne i husholdningen, som i tillegg til vanligvis å gi høyere husholdningsinntekt, har en relasjonell side og kan være en emosjonell styrke. Empirien og analysen i artikkelen gir en viss støtte for påstanden om at boligeierne er mest fornøyde og best sosialt integrerte. Tidsskrift for boligforskning01 / 2020 (Volum 3).)

– Problemet er jo at noen få mennesker eier helt sinnssykt mange leiligheter. «Alle» snakker om at boligpolitikken må endres. Men Oda Larsen mener det er på tide å handle, ikke bare snakke. (- Det er viktig å stille spørsmål ved hva som er grunnen til at noen skal betale så utrolig mye for å ha et sted å bo, mens andre har mulighet til å profittere på at alle trenger tak over hodet. – Alle må ha retten til et sted å bo. Det er jo utrolig at det ikke har blitt aktualisert tidligere.)

(Anm: – Problemet er jo at noen få mennesker eier helt sinnssykt mange leiligheter. «Alle» snakker om at boligpolitikken må endres. Men Oda Larsen mener det er på tide å handle, ikke bare snakke. Hvem: Oda Sofie Heien Larsen Hva: Styreleder i Norges Sosiale Forum (NSF) Hvorfor: Arrangerte Globaliseringskonferansen med boligpolitikk som tema. Dere er veldig opptatt av boligpolitikk, hvorfor er det så viktig? – Jeg tror det er en sak veldig mange kan kjenne seg igjen i. Det er viktig å stille spørsmål ved hva som er grunnen til at noen skal betale så utrolig mye for å ha et sted å bo, mens andre har mulighet til å profittere på at alle trenger tak over hodet. – Alle må ha retten til et sted å bo. Det er jo utrolig at det ikke har blitt aktualisert tidligere. Og det som er kult å se nå, er at kravet om endringer i boligpolitikken har kommet fra så mange forskjellige steder. Byrådet i Oslo har satt i gang en del bra tiltak, man har fått Reduser Husleia som har gjort en kjempejobb i å skape en folkelig kampanje, og Tøyen Boligbyggelag og flere andre aktører fra ulike deler av samfunnet som vil det samme. (dagsavisen.no 8.9.2020).)

- Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa.

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

- Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger.

(AnmSå sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk.

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Må boliger i Oslo være så dyre som de er nå? (- En leilighet på 50 kvadratmeter i en av de eldre bydelene i Oslo - for eksempel Sagene - som kostet 400.000 kroner i 1995, koster i dag 4,5 millioner. Den har med andre ord blitt 11 ganger dyrere på 25 år. Den er ikke unik, de mest sentrale bydelene har hatt en veldig sterk prisvekst.)

(Anm: Erling Dokk Holm Førsteamanuensis ved NMBU. PRISVEKST. Må boliger i Oslo være så dyre som de er nå? Hvis boligprisene fortsetter å stige som de har gjort de siste 25 årene, vil det meste av byen være forbeholdt de med høye lønninger og velstående foreldre. Erling Dokk Holm er førsteamanuensis ved NMBU og skriver om arkitektur og byutvikling i Aftenposten. Fra 1995 til i dag har prisene på leiligheter i Oslo og Bærum steget med 900 prosent. Mange har steget mer. En leilighet på 50 kvadratmeter i en av de eldre bydelene i Oslo - for eksempel Sagene - som kostet 400.000 kroner i 1995, koster i dag 4,5 millioner. Den har med andre ord blitt 11 ganger dyrere på 25 år. Den er ikke unik, de mest sentrale bydelene har hatt en veldig sterk prisvekst. Hvis boliger i dette området fremover har en årlig prisvekst på syv prosent, tar det 12 år før denne leiligheten bikker 10 millioner. (aftenposten.no 3.10.2020).)

- Snillisme 2020.

(Anm: Snillisme 2020. Snillisme i Norge i dag handler om rausheten mot de rikeste, ikke at vi er «for snille» mot dem som har minst fra før. (dagsavisen.no 2.10.2020).)

- Frihet og marked er ikke det samme. (- Civita-leder Kristin Clemet sammenligner markedet for velferd med det å velge olivenolje i butikken.) (- Hun konkluderer med at alt må være fritt inntil noe annet er bestemt. Jeg mener det er motsatt.)

(Anm: Sigrun Gjerløw Aasland, nestleder, tankesmien Agenda. Frihet og marked er ikke det samme. Overbevis meg gjerne om at konkurranse gjør kvaliteten bedre og prisen lavere innen helse, omsorg og barnehager. Men å redusere diskusjonen til å handle om mer eller mindre frihet, er både feil og fordummende. Sigrun Gjerløw Aasland (bildet) svarer Kristin Clemet om valgfrihet. Overbevis meg gjerne om at konkurranse gjør kvaliteten bedre og prisen lavere innen helse, omsorg og barnehager. Men å redusere diskusjonen til å handle om mer eller mindre frihet, er både feil og fordummende. På høyresiden gjøres det nå en iherdig innsats for å klistre privat velferd til generell frihet. Civita-leder Kristin Clemet sammenligner markedet for velferd med det å velge olivenolje i butikken (Aftenposten 4. oktober). Hun konkluderer med at alt må være fritt inntil noe annet er bestemt. Jeg mener det er motsatt. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Når blir valg­friheten farlig? (- Ikke begrenset av lommeboken.) (- Det er liten strid om olivenoljer og trafikkregler i Norge.)

(Anm: Kristin Clemet leder tankesmien Civita. Når blir valg­friheten farlig? Det skal medgis: Av og til er det vanskelig å velge. Når jeg er i butikken og kan velge mellom 50 forskjellige olivenoljer, er det lett å bli litt matt og gripe til den samme oljen som jeg kjøpte sist. Men selv om det er vanskelig å velge, er jeg sikker på at jeg foretrekker 50 olivenoljer fremfor én. Mennesker er forskjellige, og alle liker ikke det samme. Det er dessuten­ vanskelig å se for seg hvordan vi skal hindre kreative sjeler fra å prøve å produsere en enda bedre olivenolje enn dem vi har fra før. (…) I den gamle Østblokken var det bare eliten som kunne handle i butikker med et visst vareutvalg. Folk flest måtte stå i lange køer og hadde knapt noe å velge­ mellom da de kom frem. (…) Ikke begrenset av lommeboken Det er liten strid om olivenoljer og trafikkregler i Norge. Men foran valget i 2021 vil likevel valgfrihet bli et sentralt tema. Skal vi kunne velge skole, barnehage, sykehjem, hjemmehjelp og sykehus selv - eller skal kommunene og staten bestemme for oss? (aftenposten.no 3.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Vi fortjener å eie et hjem. Synes vi virkelig at det er greit at 1 million nordmenn mest sannsynlig aldri vil eie en egen bolig? (- Det mest provoserende er at pristrykket på boligmarkedet, som i dag ene og alene skapes fra investoreliten i Norge, setter opp en mur mellom oss unge og muligheten til å eie et hjem.)

(Anm: Henrik Drivenes, leder av Ungdomsrådet i HK. Vi fortjener å eie et hjem. Synes vi virkelig at det er greit at 1 million nordmenn mest sannsynlig aldri vil eie en egen bolig? (…) I Norge er vi ca. 5,3 millioner innbyggere. (…) Det overhengende problemet med den norske boligpolitikken, er at den i praksis ikke finnes. Det er et overordnet mål om at flest mulig skal eie et hjem. Derfor har man gitt massive skattefordeler til boligeiere. Blant annet rentefradrag på sekundærboliger. Denne vridningen av skattepolitikken i Norge har gjort at boligene ikke lengre er blitt til hjemmene våre, de er blitt til spekulasjonsobjekter. (…) Det mest provoserende er at pristrykket på boligmarkedet, som i dag ene og alene skapes fra investoreliten i Norge, setter opp en mur mellom oss unge og muligheten til å eie et hjem. (dagbladet.no 31.8.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene. (- IKKE HØR PÅ DEM: Finansminister Jan Tore Sanner (H) bør lukke ørene fra dem som krever strengere regler for å få boliglån, og som vil ha mindre investeringer i boligbygging.)

(Anm: Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene. IKKE HØR PÅ DEM: Finansminister Jan Tore Sanner (H) bør lukke ørene fra dem som krever strengere regler for å få boliglån, og som vil ha mindre investeringer i boligbygging. (…) - I år bygges 20.000 bare nye boliger, eller 2/3 av boligbyggingen i 2016. Det investeres altså for lite i nye boliger. - Boligrenta er rekordlav og ligger under to prosent. Med så lav rente bør det bli lettere å få lån, ikke vanskeligere. Et boligprisfall har vært spådd om igjen og om igjen de siste 20 årene. Men den historiske erfaringen er at boligprisene har økt og at det har vært mye mer lønnsomt å eie, enn å leie. Dessuten tapte bankene knapt penger på private boliglånskunder selv i krisetidene på slutten av 1980-tallet og under finanskrisen. (nettavisen.no 14.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Lederen av en av Norges største boligbyggere kjenner seg overhodet ikke igjen i beskyldninger politikere har rettet mot bransjen. (- Men sosial boligbygging er ikke vår jobb, det er en offentlig oppgave.)

(Anm: Lederen av en av Norges største boligbyggere kjenner seg overhodet ikke igjen i beskyldninger politikere har rettet mot bransjen. Fungerende byutviklingsbyråd Arild Hermstad (MDG) i Oslo er en av dem som har gått ut med til dels harde beskyldninger mot norske boligbyggere. (…) - Vi vil bygge det folk vil ha, men nå driver leilighetsnormen oss i retning av å bygge for mange store leiligheter. (…) Ikke vår jobb - Dere har ifølge Hermstad selv muskler nok til mer sosial boligbygging? - Men sosial boligbygging er ikke vår jobb, det er en offentlig oppgave. (nettavisen.no 31.8.2020).)

- Boligtopp slakter Oslo-politikere og Follobanen. (- I mai 2019 advarte Jæger mot at den lave boligbyggingen i Oslo kunne få alvorlige nasjonale konsekvenser.)

(Anm: Boligtopp slakter Oslo-politikere og Follobanen. Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentene langer ut mot politikernes manglende vilje til å bygg boliger og skjønner ikke hvorfor Follobanen i det hele tatt bygges. MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Jæger har en rekke ganger advart mot konsekvensene av at det bygges for få boliger i Norge, spesielt i Oslo. - Dette fører galt av sted, sa Jæger om de lave reguleringstallene i hovedstaden for tredje kvartal i fjor. I mai 2019 advarte Jæger mot at den lave boligbyggingen i Oslo kunne få alvorlige nasjonale konsekvenser. (…) Under torsdagens pressekonferanse om nye igangsettingstall gikk Jæger igjen hardt ut mot Oslo-politikerne, og han advarte mot sosiale utfordringer som følge av for lav boligbygging. (nettavisen.no 16.8.2020).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Håpet var studenthus, men nå skal bygget selges. - Synd at regjeringen ikke tar Oslos studenter mer seriøst, sier næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap).

(Anm: Håpet var studenthus, men nå skal bygget selges. - Synd at regjeringen ikke tar Oslos studenter mer seriøst, sier næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap). Studentene i Oslo har lenge ønsket seg et nytt studenthus. Det håpet de skrulle ligge i St. Olavs gate 32, et gammelt og ærverdig bygg midt i sentrum. Sist Aftenposten omtalte saken, lå alt til rette for dette. Studentsamskipnaden (SiO) og Velferdstinget i Oslo og Akershus hadde signalisert ønsket for politikerne. De fikk full støtte fra bystyret og positive signaler fra regjeringen, som eier bygget. Også universitetene i byen støttet prosjektet. (aftenposten.no 14.9.2020).)

- Regjeringen setter seg selv foran Oslos byutvikling. Aftenposten skrev mandag 14. september om Kommunaldepartementets beslutning om å selge St. Olavs gate 32 på det åpne marked. Som studenttillitsvalgt mener jeg et studenthus midt i Oslo sentrum er en svært god idé.

(Anm: Av Idun Kløvstad Velferdstinget i Oslo og Akershus. Regjeringen setter seg selv foran Oslos byutvikling. Aftenposten skrev mandag 14. september om Kommunaldepartementets beslutning om å selge St. Olavs gate 32 på det åpne marked. Som studenttillitsvalgt mener jeg et studenthus midt i Oslo sentrum er en svært god idé. Velferdstinget har fått støtte fra næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) og tidligere kommunalminister Monica Mæland (H), som i fjor sa i et intervju at studenthus i St. Olavs gate 32 er en svært god idé. Et salg på det åpne marked medfører konkurranse mellom studenter og kjøpesterke særinteresser. Det er vanskelig å tolke Kommunaldepartementets avgjørelse i noen annen retning enn at målet er å tjene mest mulig, uavhengig av hvordan kjøper påvirker bymiljøet og byutviklingen. Det er synd at penger prioriteres over et tiltak som har bred politisk støtte i Oslo, og som vil skape en unik mulighet til å utvikle Oslo for alle som ønsker et levende sentrum. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier at han ikke vil snu, men vi mener Astrup må revurdere helheten ved salget. De positive gevinstene vil kunne bli langt høyere enn å tjene noen ekstra millioner ved et salg i 2021. (aftenposten.no 2.10.2020).)

- Boliger er en viktig del av en ny samfunnskontrakt. Å sørge for et rettferdig og bærekraftig boligmarked krever at vi slutter å diskutere enkelttiltak alene.

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef, Tankesmien Agenda. Forfatter av boken «Det norske hjem – fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt». Boliger er en viktig del av en ny samfunnskontrakt. Å sørge for et rettferdig og bærekraftig boligmarked krever at vi slutter å diskutere enkelttiltak alene. Mange mener det er lite igjen av den rollen som samfunnsbygger som boligsamvirkene hadde i tiårene etter krigen. Heldigvis ser vi nå flere eksempler på det motsatte: Boligbyggelag som Tobb, Bobb, Bate og Obos utvikler modeller som bidrar til et mer inkluderende boligmarked. Leie-til-eie eller boliger med delt eierandel er eksempler. (aftenposten.no 16.9.2020).)

- Selvaag mener bolig-spleiselag mellom Oslo og konkurrenten gjør konkurransen helt umulig. (- Det er steile fronter mellom to av landets største boligbyggere, etter at Obos tok kontakt med Oslo kommune med sin idé: Et nytt boligselskap hvor offentlig og privat kapital går sammen og finansierer kjøp av nye boliger – som deretter selges videre til Oslo-folk til gunstigere betingelser enn markedet ellers byr på.)

(Anm: Selvaag mener bolig-spleiselag mellom Oslo og konkurrenten gjør konkurransen helt umulig. Selvaag Bolig-toppsjef Sverre Molvik liker dårlig at Oslo kommune og Obos nå er i samtaler om å dannet et felles boligselskap. Han frykter offentlige midler vil ruste konkurrenten til å feie utfordrere av banen. – Jeg synes det er veldig rart at kommunen skal gå inn og samarbeide med én aktør på denne måten, sier Molvik. – Jeg synes Selvaag skal konsentrere seg om å selv utvikle noe som er bra, i stedet for å kritisere andre for å forsøke å løse byens boligutfordringer, kvitterer Obos-konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj. Det er steile fronter mellom to av landets største boligbyggere, etter at Obos tok kontakt med Oslo kommune med sin idé: Et nytt boligselskap hvor offentlig og privat kapital går sammen og finansierer kjøp av nye boliger – som deretter selges videre til Oslo-folk til gunstigere betingelser enn markedet ellers byr på. Både byrådet i Oslo og Obos bekrefter overfor E24 at de er i pågående samtaler om å etablere det nye selskapet, som først ble omtalt av Dagsavisen denne uken. (e24.no 1.11.2020).)

- Obos på rett vei - så vidt. Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj tar i Aftenposten 14. september et steg i riktig retning av bedre boligpolitikk. (- Sirajs beskrivelse av en «tredje boligsektor» er feil. En slik boligsektor skal ikke finansieres av det offentlige. Hovedgrepet er at slike boliger skal basere seg på det samme som Siraj foreslår, alternative boligkjøpsmodeller. Og de skal forvaltes slik at lav pris blir igjen i boligen, ikke en gave til første kjøper.) (- Ifølge Bygganalyse går 50 prosent av pris i Oslo til tomt og fortjeneste. Når vi vet at pris kan overstige 100.000 pr. m2 , er dette mye penger. Disse markedsskapte verdiene tilfaller noen få. Mye burde brukes til en mer inkluderende og sosial boligpolitikk. Bidrag fra det offentlige kan komme i tillegg.)

(Anm: Av Stein Stugu rådgiver De Facto medlem formannskapet i Bærum (R). Obos på rett vei - så vidt. Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj tar i Aftenposten 14. september et steg i riktig retning av bedre boligpolitikk. Han vil at det skal åpnes for at kommuner kan stille krav gjennom plan- og bygningsloven om alternative boligkjøpsmodeller. Men i tillegg må det kunne avtales pris og forvaltningsform gjennom utbyggingsavtaler. Slike avtaler er nå forbudt, med ett unntak. I forbindelse med utbyggingen på Fornebu har Bærum, som eneste kommune i landet, fått dispensasjon fra loven. Sirajs beskrivelse av en «tredje boligsektor» er feil. En slik boligsektor skal ikke finansieres av det offentlige. Hovedgrepet er at slike boliger skal basere seg på det samme som Siraj foreslår, alternative boligkjøpsmodeller. Og de skal forvaltes slik at lav pris blir igjen i boligen, ikke en gave til første kjøper. Ifølge Bygganalyse går 50 prosent av pris i Oslo til tomt og fortjeneste. Når vi vet at pris kan overstige 100.000 pr. m2 , er dette mye penger. Disse markedsskapte verdiene tilfaller noen få. Mye burde brukes til en mer inkluderende og sosial boligpolitikk. Bidrag fra det offentlige kan komme i tillegg. (aftenposten.no 26.9.2020).)

- Boliggigant mener myndighetene tar feil om leiligheter for dem uten egenkapital. (– «Leie til eie»-modellen har hittil vært lite brukt, og den ble i fjor lansert av Fredensborg Bolig som første boligutvikler i Oslo.) (- For Fredensborg Bolig kan det resultere i økt salg og flere boliger under bygging.)

(Anm: Boliggigant mener myndighetene tar feil om leiligheter for dem uten egenkapital. Ivar Tollefsen-eide Fredensborg ønsker flere «leie til eie»-leiligheter. Eiendomsgiganten prøver nå å overbevise både Oslo kommune og regjeringen om at Skatteetaten tolker regelverket feil. EIENDOMSBARON: Ivar Tollefsen er daglig leder og eier av omtrent 85 prosent av eiendomsselskapet Fredensborg. – «Leie til eie» tillater oss å bygge flere boliger og bidrar til å øke tilbudssiden i boligmarkedet, skriver Stian Eide Myhre i en e-post. Han er leder for forretningsutvikling i Fredensborg Bolig og har insistert på å svare skriftlig på E24s spørsmål. (…) 30 prosent, ikke 15 «Leie til eie»-modellen har hittil vært lite brukt, og den ble i fjor lansert av Fredensborg Bolig som første boligutvikler i Oslo. (…) Dette mener Fredensborg er feil. Boligselskapet har engasjert advokatfirmaet Bahr, som tidligere i år utarbeidet et notat som argumenterte for at andelen snarere kan være 30 prosent. Med dette notatet i hånd har Fredensborg hatt møter med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Oslo kommune og – ifølge dem selv – en rekke andre organisasjoner der de har gjort den andre parten oppmerksom på det de mener er en feiltolkning. (…) – Når det er sagt, bidrar «leie til eie» til at flere førstegangskjøpere får mulighet til å kjøpe egen bolig. For Fredensborg Bolig kan det resultere i økt salg og flere boliger under bygging. (e24.no 27.9.2020).)

- Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til. (- Det viktigste tiltaket for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er imidlertid å bygge flere boliger der folk vil bo og som folk vil ha.) (- Til det trenger vi hjelp av politikerne.) (- Det er også en illusjon å tro at kommuner og stat, post covid-19, vil ha penger og kompetanse til å bygge nok billige boliger til vanlige folk. Vi frykter derfor at en satsing i offentlig regi alene vil bli for liten, dyr og langsom.)

(Anm: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef, Obos. Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til. Vi tror et krav om at 10–20 prosent av boligene skal tilbys med rimeligere inngangsbillett vil være gjennomførbart. (…) Trengs en tredje boligsektor? Mange har tatt til orde for at Norge trenger en ny boligpolitikk. Blant forslagene er økt offentlig engasjement i form av en såkalt tredje boligsektor, som skal være et ikke-kommersielt boligtilbud for folk flest. (…) Mange ønsker og har råd til å kjøpe en bolig til markedspris. De hverken trenger eller ønsker en ekstraordinær innsats fra det offentlige. Innsatsen må derfor heller konsentreres om dem som har problemer med å få finansiert kjøp av en egnet bolig på grunn av manglende egenkapital eller for lav inntekt. Det er også en illusjon å tro at kommuner og stat, post covid-19, vil ha penger og kompetanse til å bygge nok billige boliger til vanlige folk. Vi frykter derfor at en satsing i offentlig regi alene vil bli for liten, dyr og langsom. (aftenposten.no 13.9.2020).)

- Så mange boliger har en sykepleier råd til nå. Hun har ingen mulighet til å kjøpe i Oslo. (– Generelt viser tallene at bolig ikke er dyrt i Norge. Med et viktig unntak: Vi har et problem i Oslo.) (- I resten av landet er ikke bolig dyrt.) (- Jeg vil mene det er billig, sier Anders Lund, analysesjef i Eiendomsverdi.)

(Anm: Så mange boliger har en sykepleier råd til nå. Hun har ingen mulighet til å kjøpe i Oslo.
Sykepleiernes normale lønn rekker til svært få boliger i noen norske byer. Sjekk oversikten her. (…) For to år siden hadde sykepleier Heidi Engesland Samuelsen (25) råd til 5 prosent av boligmassen i Oslo. Nå har hun råd til 3,1 prosent. Selv med fast jobb og en del oppspart egenkapital er hun utenfor boligmarkedet. (…) Her får man kjøpt mer og mindre del av boligmassen: I Oslo og Akershus er Sykepleierindeksen lavest. (…) Sykepleierindeksen er utarbeidet av analyseselskapet Eiendomsverdi i samarbeid med Eiendom Norge. Den ble lagt frem mandag morgen. – Sykepleierne har mindre å velge i nå. Andelen har sunket fra 33,6 prosent til 33,2 prosent av boligmassen på landsbasis, sier Anders Lund, analysesjef i Eiendomsverdi. (…) – Ikke dyrt i Norge. Med et unntak. Sykepleierne har relativt god inntekt og tre års utdanning, derfor er gruppen valgt for å måle temperaturen i boligmarkedet, forklarer Lund. Samtidig begrenses de av boliglånsforskriften. – Generelt viser tallene at bolig ikke er dyrt i Norge. Med et viktig unntak: Vi har et problem i Oslo. I resten av landet er ikke bolig dyrt. Jeg vil mene det er billig, sier Lund. (aftenposten.no 7.9.2020).)

(Anm: Tettsteder i Akershus. (no.wikipedia.org).)

(Anm: EIENDOM NORGE. Vi jobber for å gjøre verdens beste boligmarked enda bedre (eiendomnorge.no).) (Eiere og aksjonerer)

(Anm: Eiendomsverdi AS. Selskapet leverer tjenester til alle Norges boliglånsbanker, forsikring, eiendomsmegling, taksering, eiendomsutvikling, inkasso og offentlig virksomhet. (eiendomsverdi.no).) (Eiere og aksjonerer)

- Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo.

(Anm: Paul BoxillPaul Boxill, administrerende direktør i Bate boligbyggelag – Stavanger, Sandnes og Haugesunds-regionen. Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo. Oljekrise og boligprisfall svekker mor og fars evne til å hjelpe unge med boligkjøp i Stavanger-regionen. Kommunal kausjon kan erstatte «foreldrebanken» og gjøre leie-eie-ordninger mulig. (…) Selv om vi har hatt en negativ prisutvikling i Stavanger-regionen de siste årene, er inngangssummen fortsatt enorm for unge etablerere. Ferske i arbeidslivet og fulle av pågangsmot, men med lite annet enn studielån å vise frem for banken, stopper drømmen like fullt i egenkapitalkravet. Med mindre de er sponset av mor og far. (vg.no 2.9.2020).)

- Boligforsker mener boligmarkedet nå er riktig priset: – Vi finner fortsatt en veldig sterk effekt av renten.

(Anm: Boligforsker mener boligmarkedet nå er riktig priset: – Vi finner fortsatt en veldig sterk effekt av renten. I snart fire år har boligmarkedet vært overvurdert, men nå har den lave renten ført til en endring i tendensen, ifølge fersk boligindikator. (…) I Norge har renten en spesielt sterk effekt fordi de fleste låntagere har flytende rente, sier nestleder André Kallåk Anundsen i Housing Lab. Bobleindikatoren prøver å tallfeste hvordan boligprisene burde være ut fra utviklingen i de fire fundamentale faktorene inntekter, rente, befolkning og boligtilbud. (dn.no 26.8.2020).)

(Anm: Housing Lab (housinglab.oslomet.no).)

- Hva koster det å bygge hus? | Pris i 2020.

(Anm: Hva koster det å bygge hus? | Pris i 2020 (boligfiks.no).)

(Anm: Lønn (ssb.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Over tre av fire nordmenn eier sin egen bolig.  (- Nesten én av fire står utenfor det gode selskap.) (- De subsidierer de heldige boligeierne gjennom en skattepolitikk som skal underbygge eierlinja.) (- Andelen av oss som eier boligen vår, har falt de senere årene – mest blant dem med lav inntekt.)

(Anm: Noe er råttent i velferdsstaten. Hvor mange nordmenn må stå utenfor det gode selskap, for at boligpolitikken skal bry seg om dem? Over tre av fire nordmenn eier sin egen bolig. (…) Nesten én av fire står utenfor det gode selskap. (…) De subsidierer de heldige boligeierne gjennom en skattepolitikk som skal underbygge eierlinja. (…) Andelen av oss som eier boligen vår, har falt de senere årene – mest blant dem med lav inntekt. (…) I leiemarkedet er bokostnadene i snitt langt høyere enn for dem som eier bolig. Slik blir det enda vanskeligere å legge seg opp egenkapital. I tillegg er boligene på det private leiemarkedet ofte av dårligere kvalitet enn eierboligene, og mange opplever diskriminering og ulovlig behandling, slik kampanjer som #mindrittleilighet viser sjokkerende mange eksempler på. Så hva skal vi gjøre? (dagsavisen.no 30.8.2020).)

- Eiendomsinvestor Edgar Haugen nærmer seg milliarden. For tredje året på rad setter Edgar Haugens eiendomskonsern rekord.

(Anm: Eiendomsinvestor Edgar Haugen nærmer seg milliarden. For tredje året på rad setter Edgar Haugens eiendomskonsern rekord. For 2019 endte resultatet på 951 millioner kroner. Eiendomsinvestor Edgar Haugen spiller sjakk mot verdensmester Magnus Carlsen. Han har hatt større suksess i eiendomsmarkedet. (dn.no 26.8.2020).)

- Gjelsten inn i eiendomsutvikler.

(Anm: Gjelsten inn i eiendomsutvikler. Bjørn Rune Gjelstens eiendomsselskap Fabritius har gått inn i Eidos Eiendomsutvikling, som har store planer for Fjordbyen i Lier kommune. (estatenyheter.no 28.8.2020).)

- Her vil Stein Erik Hagen og Brødrene Jensen bygge 100 boliger.

(Anm: Her vil Stein Erik Hagen og Brødrene Jensen bygge 100 boliger. SPG Omsorgsbygg AS ønsker å oppføre et «mixed housing prosjekt» med en kombinasjon av ordinære boliger og omsorgsboliger. (estatenyheter.no 28.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. (– Gjeld er gratis.)

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Utenlandske investorer blar opp for å kjøpe norske barnehage-eiendommer: HAR SOLGT FOR 10 MILLIARDER. (- SALG: Barnehage-konsernene har solgt eiendom for ti milliarder de siste ti månedene. – En hårreisende, enorm profitt, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap).) (- 80 prosent av selskapenes inntekter er offentlige tilskudd.)

(Anm: Utenlandske investorer blar opp for å kjøpe norske barnehage-eiendommer: HAR SOLGT FOR 10 MILLIARDER. MILLIONBUTIKK: Kjersti og Bjørn Grønmyr (i midten) har bygd opp barnehagekjeden Gnist, som i fjor solgte elleve bygg til det australske fondet Whitehelm Capital for en ukjent sum. Ekteparet har fra før tatt ut store utbytter fra barnehageselskapet. SALG: Barnehage-konsernene har solgt eiendom for ti milliarder de siste ti månedene. – En hårreisende, enorm profitt, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap). (…) BARNE­HAGE-SALG: I en serie artikler ser Klassekampen på norske barnehager som investeringsobjekter. I dag: Tre barnehageselskaper har solgt eiendommer for mer enn ti milliarder kroner, på mindre enn ti måneder. 80 prosent av selskapenes inntekter er offentlige tilskudd. (klassekampen.no 29.8.2020).)

- Har eiendommer for 25,8 milliarder. (- Edgar Haugens eiendomskonsern Ragde Eiendom hadde et fantastisk fjorår.) (- Ragde Eiendom-konsernet hadde i fjor leieinntekter på 1,264 milliarder kroner, en økning på 263 millioner kroner fra 2018.)

(Anm: Har eiendommer for 25,8 milliarder. KNALLTALL: Edgar Haugen jr. kan glede seg over nok et veldig godt år. Edgar Haugens eiendomskonsern Ragde Eiendom hadde et fantastisk fjorår. Ved årsskiftet var konsernets eiendommer verdt 25,8 milliarder kroner. Eiendomsinvestoren Edgar Haugen jr. kan glede seg over nok et eventyrlig år for hans selskap Ragde Eiendom. Ragde Eiendom-konsernet hadde i fjor leieinntekter på 1,264 milliarder kroner, en økning på 263 millioner kroner fra 2018. (…) Før skatt var resultatet 950 millioner kroner. Det er en økning fra 749 millioner kroner i 2018. (estatenyheter.no 26.8.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen.

(Anm: Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen. (…) Forskriften kan oppleves som tøff for enkelte lånekunder. Men ved siden av å sikre solide banker, er forskriften til for å beskytte kundene. Hensikten er å unngå at folk påtar seg for mye gjeld. Samtidig er forskriften en brems på boligprisene. Hvis bankene har stor fleksibilitet og senker kravene for eksempel til kundenes evne til å betjene et lån, er det med på å fyre opp et boligmarked som fra før gir grunn til bekymring. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (- Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles.) (- Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike.) (- Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (…) I Norge vokste ulikheten frem til slutten av 1800-tallet, mens den deretter har holdt seg noenlunde stabil. Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles. Men det betyr også at kapitalismen i seg selv skaper likhet. Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike. Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro. (civita.no 3.8.2009).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerettStemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (- Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt.) (- En høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy.) (- Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen.)

(Anm: Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (…) Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt. Når vi kjøper bolig til eget bruk så kjøper vi boligtjenestene som boligen produserer samtidig som vi investerer i kapitalobjektet bolig. Alternativt etterspørres boligen kun som et investeringsobjekt hvor det overordnede målet er fremtidig kapitalavkastning i form av utleieinntekter og realisert gevinst ved salg. (…) Motsatt vil en høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy. (…) I analysen av etterspørselen etter bolig som investeringsobjekt blir leiemarkedet indirekte berørt da utleieinntektene som tilfaller investorene er av stor betydning for investeringens avkastning. (…) Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen. (duo.uio.no 5.5.2006).)

- Tomme Oslo-boliger: – Det henger ikke på greip.

(Anm: Tomme Oslo-boliger: – Det henger ikke på greip. Næringsbyråd Victoria Evensen (Ap) i Oslo vil redegjøre for kontrollutvalget etter at DN avdekket at 650 kommunale boliger står tomme til tross for ventelister. Frp mener Oslos boligpolitikk feiler totalt. (dn.no 26.8.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er.

(Anm: Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (- Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner.) (- En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.)

(Anm: - Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (…) I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer. (…) Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte. (…) Uten takst og uten annonsering ble det gjennomført to budrunder hvor store eiendomsaktører var invitert. (…) Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner. (…) En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.). (aftenposten.no 22.7.2015).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen.

(Anm: Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen. (…) Forskriften kan oppleves som tøff for enkelte lånekunder. Men ved siden av å sikre solide banker, er forskriften til for å beskytte kundene. Hensikten er å unngå at folk påtar seg for mye gjeld. Samtidig er forskriften en brems på boligprisene. Hvis bankene har stor fleksibilitet og senker kravene for eksempel til kundenes evne til å betjene et lån, er det med på å fyre opp et boligmarked som fra før gir grunn til bekymring. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Lykkelandet 2.0. (- Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner.)

(Anm: Øystein E. Søreide, adm. dir. i Abelia. Lykkelandet 2.0. Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner. Den som visste med sikkerhet hva som kom til å bli «den nye oljen» ville tjent store beløp, skriver Øystein E. Søreide i dette innlegget. (vg.no 27.7.2020).)

- Innlegg: Boligskatt er et kinderegg. Jeg liker kinderegg. Derfor mener jeg skatt på bolig er en god idé. (- Dessuten er det ikke slik at høy norsk eierandel utelukkende er gunstig heller for oss tilsynelatende heldige med en fot innenfor markedet, slik Civitas Mathilde Fasting hevder i DN 29. august.)

Anm: I Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda, forfatter av boken «Det norske hjem – fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt». Innlegg: Boligskatt er et kinderegg. Jeg liker kinderegg. Derfor mener jeg skatt på bolig er en god idé. (…) På 20 år har boligprisene økt over dobbelt så mye som lønningene – i hovedstaden tre ganger så mye. Boligmarkedet er blitt en driver for økende forskjeller, mellom folk med ulik inntekt og ulik geografisk tilhørighet, og mellom generasjoner. Noen steder kan folk med helt normal inntekt se langt etter å eie egen bolig. Nesten en fjerdedel av befolkningen eier ikke egen bolig og er henvist til et dyrt og dårlig leiemarked. (…) Dessuten er det ikke slik at høy norsk eierandel utelukkende er gunstig heller for oss tilsynelatende heldige med en fot innenfor markedet, slik Civitas Mathilde Fasting hevder i DN 29. august. En god kapitalforvalter vet at det er dumt å putte alle eggene i samme kurv. Men det er akkurat det vi nordmenn gjør. Nesten 70 prosent av den norske bruttoformuen er syltet ned i eiendom. Et annet problem er at et stort flertall av disse eggene vi har puttet i samme kurv, er lånefinansiert. Nordmenn har skyhøy gjeld – faktisk mer enn folk i nesten alle andre land. Dette bidrar til å gjøre økonomien vår sårbar for kriser som rammer boligmarkedet, enten de kommer innenfra eller utenfra. Les også: Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo (dn.no 9.9.2020).)

- Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig. (- Les også: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller)

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg: Mer skatt – billigere boliger? Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig. Det er ikke ødeleggende for Norges finansielle stabilitet at nordmenn eier bolig. Tvert imot er det gunstig at 80 prosent av oss gjør det. Det innebærer økonomisk trygghet og sparing for store deler av befolkningen. Selveiertanken står sterkt, og verdien av å eie egen bolig har vært og er viktig for nordmenn. Majoriteten av befolkningens formue ligger i boligen. Det er neppe slik at nordmenn kommer til å selge boligen for å investere i aksjer eller oppstartsselskaper og heller leie seg husvære, dersom boligbeskatningen strammes til. (…) Les også: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller (dn.no 29.8.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- SSB: Boligbyggingen stuper. (- Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: Boligbyggingen stuper. Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I hele første kvartal i år er det gitt 11,2 prosent færre byggetillatelser enn på samme tid i fjor, viser SSB-tallene. Det er særlig måneden mars til april som trekker ned. Da falt antall tillatelser til igangsettelse med hele 14,6 prosent, viser de sesongjusterte tallene. Fallet for boliger er størst, med drøyt 21 prosent. For andre bygg ble det gitt 9,5 prosent færre tillatelser. LES OGSÅ En av Norges rikeste satser på studenter. (e24.no 26.5.2020).)

(Anm: -14,6 %. endring i antall igangsettingstillatelser til boliger fra mars til april 2020 (ssb.no 25.5.2020).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen.

(Anm: Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen. Kallevig skal nå ha fokus på unoterte investeringer, skriver Oljefondet i en melding. Kallevig har de siste ti årene bygget opp eiendomsporteføljen og -organisasjonen i sine roller som investeringsdirektør for eiendom i Norges Bank Investment Management og som sjef for Norges Bank Real Estate Management. (vg.no 18.9.2020).)

- Norges dyreste nabolag. (- Her er boligprisen på 20 millioner kroner.) (- I snitt.)

(Anm: Midt i Norges dyreste nabolag kan du få deg en strandeiendom til 85 millioner. For 85 millioner kan du få deg en funkisvilla med brygge og strand på Snarøya. En annonse på Finn.no viser den dyre eiendommen som ligger i Langoddveien. (…) Dyrest i Norge Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt.(…) På landsbasis er snittet ca. 2,4 millioner kroner per person. (budstikka.no 9.6.2019).)

- Oslo kommune svikter som boligforvalter. (- Oslo kommune eier 11.000 leiligheter. Nå vil politikerne kjøpe flere.) (- Først bør de rydde opp i eksisterende bo.)

(Anm: Oslo kommune svikter som boligforvalter. Oslo kommune eier 11.000 leiligheter. Nå vil politikerne kjøpe flere. Først bør de rydde opp i eksisterende bo. Den seks etasjer høye blokken eid av Oslo kommune på Tøyen, øst i Oslo, har stått tom i seks år. (dn.no 5.8.2020).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. (- Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige. Oslo kommune har latt hundre år gamle verneverdige murhus stå tomme i årevis. Nå skal de selges.)

(Anm: Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige. Oslo kommune har latt hundre år gamle verneverdige murhus stå tomme i årevis. Nå skal de selges. – Vi flyttet inn i 2014. Året etter ble beboerne kastet ut. Siden har det stått tomt. Det er nitrist. Et stykke oppe i Ekebergskrenten ligger det fem murhus som er hundre år gamle. I områdene rundt er det mye nye boliger som bygges og selges. Men akkurat på hjørnet mellom Væringkleiva og Ryenbergveien er det stille. Vinduene er gjenspikra. (dagsavisen.no 5.8.2020).)

- Flere hundre kommunale leiligheter i Oslo står tomme. (- Boligbygg hadde i 2019 en gjennomsnittlig ledighet på 5,9 prosent, skriver DN.) (- Det er dobbelt så mye som den kommersielle utleieren Heimstaden.)

(Anm: Flere hundre kommunale leiligheter i Oslo står tomme. Av Boligbyggs 11.000 leiligheter i Oslo står rundt 650 tomme, ifølge en oversikt fra Dagens Næringsliv. Blant annet venter en hel blokk på Tøyen på renovering. Boligbygg hadde i 2019 en gjennomsnittlig ledighet på 5,9 prosent, skriver DN. Det er dobbelt så mye som den kommersielle utleieren Heimstaden. Målet til Boligbygg er at andelen ikke skal overstige 4 prosent, men det har vist seg å ta tid å få inn nye leietagere. Det er også mange leiligheter som står ledige på grunn av planlagt renovering og endret behov, ifølge avisen. (aftenposten.no 11.8.2020).)

- Frp krever undersøkelse av eiendomsforvaltningen i Oslo: – De sløser med skattebetalernes penger. (- 650 kommunale leiligheter, som kunne huset over 1000 personer, står tomme i Oslo, skrev DN tidligere denne uken. Samtidig står mange trengende på venteliste.)

(Anm: Frp krever undersøkelse av eiendomsforvaltningen i Oslo: – De sløser med skattebetalernes penger. Henrik Kirchner Gjerding (Frp) i kontrollutvalget i Oslo kommune krever undersøkelse av kommunens eiendomsforvaltning og rutiner. 650 kommunale leiligheter, som kunne huset over 1000 personer, står tomme i Oslo, skrev DN tidligere denne uken. Samtidig står mange trengende på venteliste. Det reagerer Henrik Kirchner Gjerding (Frp) i kontrollutvalget i Oslo kommune på. Eiendommene forvaltes av det kommunale selskapet Boligbygg, som Gjerding tok initiativ til å granske høsten 2017. Nå ønsker han undersøkelse av eiendomsforvaltningen i kommunen. (dn.no 5.8.2020).)

- Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme.

(Anm: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme. Over 600 kommunale leiligheter står tomme i Oslo, mens trengende står på venteliste. Mange av boligene forfaller samtidig som kommunen har hentet ut milliardutbytte fra boligselskapet. I et svært attraktivt område like ved Ekebergsletta har dette bygget stått til nedfalls i en årrekke. Eier av naboeiendommen, Ole Henrik Ekaas, reagerte for flere år siden på at kommunen ikke gjør noe med eiendommen. (dn.no 3.8.2020).)

- Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen.

(Anm: Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen. Et gammelt trehus på Vålerenga ble revet uten tillatelse, og eierne fikk bot og stoppordre da de ville bygge et nytt. Men nå har eieren vunnet saken hos Fylkesmannen, og kan bygge splitter nytt ... (dagsavisen.no 26.8.2020).)

- Rev ulovlig. Bygger ulovlig. Nå må de rive på nytt. Striden om det 150 år gamle trehuset på Vålerenga fortsetter, selv om huset er borte.

(Anm: Rev ulovlig. Bygger ulovlig. Nå må de rive på nytt. Striden om det 150 år gamle trehuset på Vålerenga fortsetter, selv om huset er borte. – Det som nå er bygget, er ikke i tråd med tillatelsen som er gitt. Det som er oppført skal demonteres eller rives, sier Anne-Marie Vikla, avdelingsdirektør for teknisk avdeling i Plan- og bygningsetaten (PBE). Det var i påsken i fjor at eierne av Vålerenggata 36 rev det 150 år gamle bevaringsverdige trehuset uten rivingstillatelse. PBE og Byantikvaren (BYA) anmeldte eierne for kulturminnekriminalitet. Resultatet ble en bot på 50.000 kroner. – Vi er ikke enige i at vi har revet huset, sa eier Snorre Solvang til Dagsavisen i april. Han var uenig i domsavsigelsen. – Vi har demontert huset, og nå remonterer vi det. (dagsavisen.no 20.6.2019).)

- Kamp om små leiligheter i Oslo: – Kommunen gjør unges boligdrøm vanskeligere enn nødvendig.

(Anm: Kamp om små leiligheter i Oslo: – Kommunen gjør unges boligdrøm vanskeligere enn nødvendig. Leilighetsnormen i Oslo, som legger et tak på hvor mange små leiligheter som kan bygges i byen, bidrar til det voldsomme presset på boligmarkedet, mener eiendomsmeglertopp Carl Geving. Leder i Norges Eiendomsmeglerforening Carl O. Geving mener leilighetsnormen i Oslo gjør boligdrømmen vanskeligere for unge og single i byen. (…) Han viser til at nesten halvparten av Oslos befolkning er aleneboende, på samme tid som leilighetsnormen i Oslo sier at maksimalt 35 prosent av leilighetene i et nytt boligprosjekt kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter. – Etter hvert som befolkningen vokser, faller andelen små leiligheter av boligmassen. Med økt fortetting burde trenden vært omvendt, sier Geving. (dn.no 8.8.2020).)

- Oslos minileiligheter går for opp mot 160.000 kroner kvadratmeteren.

(Anm: Oslos minileiligheter går for opp mot 160.000 kroner kvadratmeteren. De minste Oslo-leilighetene kan både gi høy gevinst og store tap ved salg. Unge bør vurdere om de kan bo der lenge nok når de vurderer kjøp av minileilighet, mener sjeføkonom. (e24.no 23.8.2020).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nye verktøy i boligpolitikken. Hvis Oslo kommune skal nå sitt mål om billige boliger, trengs hjemler til å gjøre systematiske grep. (- Oslo kommune vil utvikle en tredje boligsektor, hvor en del av markedet organiseres slik at boliger blir tilgjengelige under markedspris.)

(Anm: Nye verktøy i boligpolitikken. Hvis Oslo kommune skal nå sitt mål om billige boliger, trengs hjemler til å gjøre systematiske grep. I 2013 hadde en singel sykepleier råd til å kjøpe 11 prosent av boligene i Oslo, i 2019 hadde boligprisveksten redusert sykepleierens tilgang til bare 3,2 % av boligene i Oslo, skriver Tine Larsen. Oslo kommune vil utvikle en tredje boligsektor, hvor en del av markedet organiseres slik at boliger blir tilgjengelige under markedspris. I byrådsplattformen er det satt et langsiktig mål om at 20 % av boligene i Oslo skal være i tredje boligsektor. For å nå et så ambisiøst mål trenger kommunen flere verktøy i plan- og bygningsloven. (dagsavisen.no 10.8.2020).)

- CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken.

(Anm: CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken. VG skriver på lederplass at «Dagens foreldregenerasjon har sviktet ungdommen. Boligmarkedet er en katastrofe for unge mennesker». Det er en drøy påstand uten belegg. (vg.no 5.8.2020).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- DNB: Rekordhøy kvadratmeterpris på små leiligheter. (- Forrige uke solgte han en ettroms-leilighet på 18 kvadratmeter til 2.680.000 kroner inkludert fellesgjeld.) (- Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, kaller junitallene for råsterke.) (- Det er kommunen som godkjenner alt som bygges.) (- Da må kommunen selv klargjøre flere tomter for bygging, sier administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).)

(Anm: DNB: Rekordhøy kvadratmeterpris på små leiligheter. Ane Gyllstrøm (33) bor på 18 kvadratmeter i Oslo. Hun er en av mange som har kjøpt veldig liten leilighet de siste årene. (…) Forrige uke solgte han en ettroms-leilighet på 18 kvadratmeter til 2.680.000 kroner inkludert fellesgjeld. Leiligheten kostet altså i underkant av 150.000 kroner per kvadratmeter. (…) Boligprisene generelt har steget kraftig i det siste. I juni var det historisk prisstigning i Oslo, Asker, Bærum, Follo og Romerike. – Jeg tror det må bygges flere boliger, og det er kommunen som godkjenner alt som bygges. Da må kommunen selv klargjøre flere tomter for bygging, sier administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen. Han mener det er altfor få boliger i Oslo som førstegangskjøpere har råd til. (nrk.no 15.7.2020).)

- Lange studentboligkøer, til tross for at utvekslingsstudentene uteblir. (- Når BI-student Amanda Grindheim (22) har betalt husleien, sitter hun igjen med litt over en tusenlapp av studiestøtten.) (- Mange private aktører har etablert seg i studentboligmarkedet de siste årene, som en konkurrent til studentsamskipnadene.) (- Mener studentene er taperne på prisveksten. ) (– Det er ikke greit. Studentene sitter ikke igjen med mye.)

(Anm: Lange studentboligkøer, til tross for at utvekslingsstudentene uteblir. Når BI-student Amanda Grindheim (22) har betalt husleien, sitter hun igjen med litt over en tusenlapp av studiestøtten. Tross høye priser, er det størst pågang på de dyrere studentboligene, ifølge utleierne. I år er det rekordmange som har fått tilbud om studieplass, samtidig som koronapandemien fører til at færre utvekslingsstudenter skal ha bolig hos studentsamskipnadene. Likevel er det lange ventelister på studentboliger. Hos studentsamskipnadene i de to byene som huser flest studenter, Trondheim og Oslo, er totalt 5400 studenter fremdeles på venteliste. (dn.no 6.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris.

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

- Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen.

(Anm: Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen. Drømmer du om bedre lønn og økonomisk vekst etter korona-krisen? Glem det, sier to av Norges fremste økonomer. - Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom for Eikagruppen, til Nettavisen. (nettavisen.no 9.8.2020).)

- IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge.

(Anm: IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge. Den Washington-baserte institusjonen ser sårbarheter i Norge. De siste månedene har norsk økonomi kollapset som følge av korona-pandemien. Til tross for dette har norske boligpriser skutt i været og er oppe nesten seks prosent så langt i år. Dette til tross for at nordmenn neppe vil få mer å rutte med verken i år eller neste år. Det fører til løftede øyenbryn i Washington, der Det internasjonale valutafondet (IMF) har sitt hovedkontor. IMF har gjennomgått det finansielle systemet i Norge. Konklusjonen er at systemet i Norge er robust og godt regulert, men det finnes sårbarheter. Les også: Nordmenns gjeld har eksplodert. Det skaper bekymring i WashingtonI forbindelse med koronapandemien påpeker IMF at usikkerheten er stor og at de viktigste risikofaktorene i det norske finanssystemet fortsatt er den store gjelden i husholdningssektoren, høye eiendomspriser og bankenes avhengighet av finansiering i kapitalmarkedene, skriver Finansdepartementet i en pressemelding. (nettavisen.no 12.8.2020).)

- Innlegg: Eldrebølgen blir boligbølge. (- Men hvor og hvordan skal de bo?) (- Satt på spissen skal svært mange av de boligene vi skal bygge fremover huse enslige damer på over 80 år.)

(Anm: Are Oust og Jon Olaf OlaussenAre Oust, førsteamanuensis; og Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen. Innlegg: Eldrebølgen blir boligbølge. Eldrebølgen vil påvirke alle deler av samfunnet, også boligmarkedet. De eldre kommer. Men hvor og hvordan skal de bo? (dn.no 13.7.2020).)

- Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller. (- Nordmenn er «helt sykt» opptatt av bolig, ikke bare som et hjem, men som en mulighet til å tjene penger.)

(Anm: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller. Nordmenn er «helt sykt» opptatt av bolig, ikke bare som et hjem, men som en mulighet til å tjene penger. Forfatter Hannah Gitmark har gjort et dypdykk i boligpolitikkens historie. (dn.no 31.7.2020).)

- Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. (- Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen.) (- Rett bak skulpturparken og Astrup Fearnley-museet: Også rekordleiligheten til 236,5 millioner kroner ligger ytterst i det omdiskuterte området, påpeker Lars Mjøen.) (- I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve?)

(Anm: Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. Til tross for at humor-veteranen bor der selv: Lars Mjøen er humrende avslappet til alle konfliktene i Norges dyreste boligstrøk. Nå forklarer han hvorfor. Tjuvholmen i sildrende sol. Lovløse badegjester langsetter sjøen. Og der på promenaden, i Riviera-lekker hatt, spaserer en munter mann: – Her bor vi midt i smørøyet, omgitt av variert arkitektur, kultur, uteliv, badeliv. Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen. Vi trives meget godt. Før sa jeg at jeg yter. Nå er jeg blitt nyter. I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve? (aftenposten.no 2.8.2020).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Dagens boligbeskatning er omvendt Robin Hood-politikk, sier forfatter Hannah Gitmark: MENER ØKT SKATT MÅ TIL.

(Anm: Dagens boligbeskatning er omvendt Robin Hood-politikk, sier forfatter Hannah Gitmark: MENER ØKT SKATT MÅ TIL. I DET BLÅ: De rødgrønne partiene skjerper boligpolitikken fram mot stortingsvalget, og åpner blant annet for en såkalt tredje boligsektor. VIL SKRU TIL: Forfatter Hannah Gitmark mener økt skatt på bolig er helt nødvendig i en ny boligpolitikk. Ap bekrefter at de vurderer skatteendringer. – Det er kjempespennende at det skjer så mye idéutvikling rundt en tredje boligsektor, men det må ikke stå i veien for det som er det store, strukturelle problemet i boligmarkedet, nemlig skattebiten, sier Hannah Gitmark. (klassekampen.no 1.8.2020).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEIT. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

– Ble nektet å fremleie til indere: «Ødelegger leiligheten med matlaging».

(Anm: Ble nektet å fremleie til indere: «Ødelegger leiligheten med matlaging». Yngve Horvei skulle fremleie leiligheten han bodde i. Dagen før de nye leietakerne skulle flytte inn, fikk han en ubehagelig e-post fra utleieren. – Jeg ble nødt til å videreformidle et motbydelig budskap jeg aldri kunne stått inne for selv. (e24.no 13.8.2020).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.) (- Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas største advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

- Én prosent er ansvarlig. (- Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie.)

(Anm: - Én prosent er ansvarlig. Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie. At alle mennesker verden over foretar jevnlige flyreiser, stemmer ikke, ifølge professor Stefan Gössling ved Linnéuniversitetet i Sverige. (…) Dette ga forskerne Stefan Gössling og Andreas Humpe en mulighet til å se nærmere på omfanget, fordelingen og veksten av luftfart slik det så ut fram til 2018. (…) Halve karbonutslippet Resultatene presenteres i en vitenskapelig artikkel, publisert i Global Environmental Change. Her framkommer det blant annet at bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, skriver The Guardian. Den samme studien viser også at bare 11 prosent av verdens befolkning foretok en flytur dette året, og at bare fire prosent fløy utenlands. (borsen.no 18.11.2020).)

- Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (- Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike.)

(Anm: - Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (...) Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak. (…) - Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet. (…) I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997. (...) I dag koster den 48,5 ganger mer. (…) I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen. (…) Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

(Anm: Eie eller leie? - Risiko å kjøpe for få år. Vi har sjekket både prisene for boligkjøp og -leie, samt snakket med eksperter om hva de anbefaler. (dinside.no 3.8.2020).)

- Kjøpe bolig? Områdene med størst potensial for prisvekst. (- Ifølge tall fra Eiendom Norge, er boligprisene i dag fem prosent høyere enn for bare ett år siden.) (- To måter å spekulere i prisvekst for eiendom.)

(Anm: Kjøpe bolig? Områdene med størst potensial for prisvekst. Tror du på fortsatt oppgang i boligprisene og ønsker å investere i eiendom? Her er ekspertenes råd for å finne boligene som kan stige mest i verdi. Koronapandemi til tross, den siste måneden har boligmarkedet i Norge vært hett, med både stigende priser og kraftig oppgang i antall solgte boliger. Ifølge tall fra Eiendom Norge, er boligprisene i dag fem prosent høyere enn for bare ett år siden. (…) To måter å spekulere i prisvekst for eiendom Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge, forteller at det er to måter man kan satse på prisstigning på. Den ene er å investere i sentrumsområder, mens den andre å satse på utviklingsområder. – Utviklingsområder er gode kandidater for fremtidig prisvekst. (vg.no 11.8.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (