Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- World Debt Clocks

(Anm: World Debt Clocks calculated data from official government agencies and central banks or Eurostat. (worlddebtclocks.com).)

- NATIONAL DEBT OF NORWAY (Norges statsgjeld)

(Anm: NATIONAL DEBT OF NORWAY (worlddebtclocks.com).)

(Anm: Norges statsgjeld. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Grækenland har både høj gæld og høj korruption. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse. Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her (berlingske.dk 5.12.2012.)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Verdens åtte rikeste har verdier for tusen milliarder. Dollar!

(Anm: Dette er de to nye medlemmene i gruppen av verdens rikeste 51 sec. Verdens åtte rikeste har verdier for tusen milliarder. Dollar!  (dn.no 5.7.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Norges 400 rikeste er alle milliardærer.

(Anm: Norges 400 rikeste er alle milliardærer. Norges 400 rikeste er alle milliardærer, går det fram av magasinet Kapitals årlige oversikt over landets rikeste. I snitt er de gode for mer enn 4 milliarder. (…) Norges ti rikeste personer: Dette er Norges ti rikeste, ifølge Kapital. (…) (dagensperspektiv.no 23.9.2021).)

(Anm: Norges 400 rikeste (kapital.no).)

- Giganthopp for Norges rikeste. (- Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen.)

(Anm: Giganthopp for Norges rikeste. Norges aller rikeste har tjent vilt mye penger på corona. Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen. STIMULERT RIKDOM: Investeringsdirektør Robert Næss trekker frem at økonomiske stimulanser og høy inntjening har bidratt til rekordøkningen for Norges rikeste. (finansavisen.no 23.9.2021).)

- Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. (- Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer.) (- Ber om plikt til å tinglyse.)

(Anm: Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. Plikt til å tinglyse eiendom, økt opplysningsplikt for skatterådgivere og færre som kan få skatteamnesti. Det er tiltak skattedirektøren ønsker seg fra regjeringen for å kunne ta flere nordmenn med skjulte formuer. Aftenposten/E24 møtte skattedirektør Nina Schanke Funnemark rett før hun denne uken dro til København før å møte de andre nordiske skattedirektørene. Kvelden i forveien kom det en ny, stor internasjonal lekkasje av dokumenter om bruken av skatteparadiser. Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer. (…) Ber om plikt til å tinglyse. Det siste tiåret har det blitt stadig vanskeligere å skjule finansformuer. Men når det gjelder eiendom er det fortsatt muligheter. – Det er ikke standardisert og enkelt å finne den reelle eier bak eiendommer. I Norge har vi også utfordringer med at det ikke er plikt til å tinglyse eiendom, sier Funnemark. Hun har derfor et klart ønske rettet mot både dagens og neste regjering: – Som skatteetat skulle vi gjerne sett at det var en plikt til å tinglyse eiendommer i Norge. Det er noe jeg som skattedirektør ønsker meg. (e24.no 8.10.2021).)

- Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. (- Forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land.)

(Anm: Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. Forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land. (…) Sosiologene Marianne Nordli Hansen og Maren Toft forsøker å forklare denne voksende økonomiske forskjellen på folk i Norge – og hvorfor den er blitt slik. For å gjøre det tar de to i bruk sosiologenes kjente begrep sosiale klasser. Verktøy til analysen sin henter de også hos klassiske forskere i sosiologi som Pierre Bourdieu. Denne uka får de to forskerne ved Universitetet i Oslo publisert studien sin i American Sociological Review, verdens høyest rangerte tidsskrift for sosiologisk forskning. (forskning.no 29.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- SV vil ha boligminister.

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

(Anm: Ny undersøkelse: Nå vil folk ut av Oslo (nettavisen.no 3.5.2021).)

– Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever.

(Anm: – Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever. Møt noen av dem som gir etableringsfaen og finner andre alternativer enn å eie sin egen bolig. … (morgenbladet.no 27.8.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Glem lønnsvekst og børs. (- Gevinsten kommer fra boligen.) (- En typisk boligeier i Oslo har siden 2007 tjent rundt tre vanlige årslønninger på prisveksten i boligmarkedet.) (- Det er tjent uten å løfte en finger.)

(Anm: Glem lønnsvekst og børs. Gevinsten kommer fra boligen. En typisk boligeier i Oslo har siden 2007 tjent rundt tre vanlige årslønninger på prisveksten i boligmarkedet. Det er tjent uten å løfte en finger. Gevinsten på boliger er for mange mye viktigere enn lønnsveksten og aksjeoppgangen. Boligmarkedet skaper og omfordeler store formuer. Noen sitter igjen med bare høy gjeld. Boligprisene påvirker nordmenns økonomi sterkere enn både lønnstillegg og aksjekurser. Fra starten av 2003 til august i år har boligprisene steget med litt over 200 prosent. En bolig til 1 million kroner har steget til drøyt 3 millioner. Men hvem har tjent på den sterke boligprisveksten? Hvor gamle er de, hvor bor de og hvor mye har de tjent? Gevinsten er 1,1 mill. Forskerne Erling Røed Larsen ved Housing Lab ved universitetet Oslo Met og Terje Eggum i analyseselskapet Eiendomsverdi har prøvd å svare. De har i stor detalj studert gevinstene fra starten av 2007 til starten av 2019 for drøyt 77.500 boligeiere. I gjennomsnitt steg boligprisene med 73 prosent over disse årene. (e24.no 2.10.2021).)

- Fiks boligpolitikken!

(Anm: Julie Rødje, leder i Spire. Fiks boligpolitikken! DEBATT. BOLIGPOLITIKK. LUFTSPEILING: Mens markedet har fått styre seg selv, har egen bolig blitt en fjern drøm for mange. Flere partier har i valgkampen løftet behovet for en ny og rettferdig boligpolitikk. Det er på tide at de nå tar ansvar og innfører tiltak for å sikre bolig som en rettighet, ikke en vare. (klassekampen.no 16.9.2021).)

(Anm: Spire - Bolig er en menneskerett, ​ikke en vare (spire.no).)

- Boligmarkedet favoriserer de som har mest.

(Anm: Boligmarkedet favoriserer de som har mest. Det fører til økte forskjeller. Vi behøver ikke bare en ny boligpolitikk, men en ny sosial boligpolitikk, skriver innleggsforfatterne. Vi må tenke nytt om hva et hjem er. Hjemmet i dag er mer enn et sted der vi har tingene våres, der vi legger oss hver kveld og der vi føler oss avslappet og trygg. Det er også et investeringsobjekt og et spekulasjonsobjekt. Dette er ikke bærekraftig, hverken for klimaet eller for samfunnet. Økte forskjeller Dagens boligmarked er et produkt av dereguleringen og liberaliseringen av boligpolitikken som skjedde på 80-tallet. Det ble hevdet da og til dels nå at markedet med sine mekanismer kan løse de fleste problemer. Dette eksperimentet har pågått i mer enn 30 år, og vi kan se at det ikke funker. Ikke for alle. Systemet favoriserer de som har mest. Det fører til økte forskjeller, som gir andre negative ringvirkninger i samfunnet. Det vi har nå, er usosialt og lite bærekraftig. Vi behøver ikke bare en ny boligpolitikk, men en ny sosial boligpolitikk. Dette krever at vi tenker nytt om hva et hjem er. (aftenposten.no 4.10.2021).)

- Hvis regjeringen vil få ned forskjellene i Norge, må de endre på boligbeskatning og boliglånsforskriften, skriver kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard i Klassekampen.

(Anm: Erik Lundesgaard er statsviter og sjef for kommunikasjon og politikk i Eiendom Norge. Ulikhetsmaskinen. - Hvis regjeringen vil få ned forskjellene i Norge, må de endre på boligbeskatning og boliglånsforskriften, skriver kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard i Klassekampen. (…) 1.mars 2019 la Regjeringen ved finansminister Siv Jensen (Frp) frem en stortingsmelding om ulikhet. Det påfallende i denne meldingen er fraværet av diskusjonen om vanlige lønnsmottakere sin tilgang til boligmarkedet. (…) Det er bedre ta debatten nå, fremfor at ulikhetsmaskinen i boligmarkedet skal fortsette å virke. Det må også regjeringen ta inn over seg. (eiendomnorge.no 20.3.2019).)

- Heller ikke til neste år vil noen bo i «tredje boligsektor» i Oslo.

(Anm: Heller ikke til neste år vil noen bo i «tredje boligsektor» i Oslo. Byrådet har lovet minst 1000 nye rimelige eie- og leieboliger innen 2023. Men ingen har så langt flyttet inn i Oslos varslede tredje boligsektor. Å opprette en tredje boligsektor med rimelige leie- og eierboliger var et av byrådets viktigste løfter i 2019-valget. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) fortalte den gangen at han hadde en drøm om at 20 prosent av nye boliger i Oslo skal styres av det han kaller en sosial boligpolitikk. (aftenposten.no 22.9.2021).)

– Byrådet har lovet å skaffe de med trang økonomi bolig. Men hva får man for ti millioner kroner. Et par toroms? (- budsjettet har byrådet satt av drøyt 10 millioner kroner å videreutvikle en tredje boligsektor.)

(Anm: – Byrådet har lovet å skaffe de med trang økonomi bolig. Men hva får man for ti millioner kroner. Et par toroms? Høyre mener at byrådets Oslobudsjett for 2022 ikke gir svar på mange av våre største utfordringer, og kaller budsjettet for traust og visjonsløst. Høyres Anne Haabeth Rygg er særlig skuffet over byrådets vilje til å satse på en tredje boligsektor. I budsjettet har byrådet satt av drøyt 10 millioner kroner å videreutvikle en tredje boligsektor. (…) «Oslo skal stille opp for dem som ikke klarer å skaffe seg egen bolig. Trygge og gode boliger er vesentlig for å kunne stå i arbeid og for barn og unges oppvekstvilkår. (dagsavisen.no 22.9.2021).)

- Hvem bor her? Hvor lurt er det å se vakre hjem, når selvtilliten daler og stua krymper?

(Anm: Hild Haaheim, skribent. Hvem bor her? Hvor lurt er det å se vakre hjem, når selvtilliten daler og stua krymper? Det som ser ut som en uhøytidelig konkurranse om å gjette hvem som bor i hvilken bolig, handler ikke om det, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 13.9.2021).)

- Lavtlønte og unge kan rømme storbyene. Forskerne mener vi må tenke nytt om bolig i Norge.

(Anm: Lavtlønte og unge kan rømme storbyene. Forskerne mener vi må tenke nytt om bolig i Norge. – Når gapet mellom prisene og hva en førstegangskjøper kan ha råd til blir altfor stort, ser vi fra andre land at det har presset seg fram nye ordninger, sier forsker. Boligprisene har økt så mye at det er umulig for de fleste lavtlønte og mange unge å etablere seg i en by som Oslo. Slik er det også på vei til å bli i kommunene rundt hovedstaden. Det samme skjer i flere andre norske byer. Men norsk boligpolitikk skiller seg mye fra flere andre land i Europa. I Norge var det i 2019 rundt 80 prosent av oss som bodde i en bolig vi selv eide. Mens i 2014 var det rundt 84 prosent av alle nordmenn som gjorde det samme, ifølge tall fra Eurostat. I nabolandet vårt Danmark er det bare 59 prosent som eier sin egen bolig og i Sverige er det 64,5 prosent. I Tyskland er det bare halve befolkningen som bor i en bolig de eier selv. (forskning.no 17.9.2021).)

- Rikdom- og velferdssakkumulering og mulighet for oppsamling av penger: Klasseopprinnelse og velferdsgap over et kvart århundre i et skandinavisk land.

(Anm: Wealth Accumulation and Opportunity Hoarding: Class-Origin Wealth Gaps over a Quarter of a Century in a Scandinavian Country. Abstract Although the Scandinavian countries are often considered to epitomize social democratic governance, Scandinavia’s profound wealth inequalities, seen in relation to the more modest income differences, constitutes a fascinating paradox. Drawing on class theoretical concerns with strategies for reproduction and a Bourdieusian emphasis on class fractions, we explore how class-origin wealth gaps evolved over the past 25 years in Norway, and how they compare to class-origin income gaps. First, we find that class-origin wealth gaps have increased in recent years, whereas income inequalities are fairly persistent among men, and increasing among women. We find that educational attainment is important for channeling income inequality, but that education is less important for understanding wealth gaps. Second, we document differences between people whose family contexts were most highly endowed with economic capital and those who grew up in families that were engaged in cultural fields or the professions. Finally, we highlight how analyses based solely on net worth neglect important ways class origin perpetuates and accelerates wealth inequalities via the acquisition of debt. We argue that recent decades have fostered new instruments for opportunity hoarding that are most successfully used by the sons and daughters of the economic upper class.American Sociological Review 2021 (First Published June 26, 2021.)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Skatt på papiret og skatt i praksis.

(Anm: Skatt på papiret og skatt i praksis. Bjørn Dæhlies «trippelbeskatning» er en minihistorie om den norske skattereformen. Bjørn Dæhlie og andre formuende mennesker må gjerne mene at de betaler for mye skatt. Men de betaler tross alt mindre i forhold til inntekten enn de fleste andre, skriver DNs kommentator. (dn.no 19.8.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.»

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg. Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.» Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag. (dn.no 13.9.2021).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

- Tollefsen tjente over 11 milliarder.

(Anm: Tollefsen tjente over 11 milliarder. Ivar Tollefsen fikk et resultat på rekordhøye 11,2 milliarder kroner før skatt i sitt heleide Fredensborg 1994 i fjor. EIENDOMSBARON: Milliardene renner inn for Ivar Tollefsen, her fotografert under Estate Medias eiendomsdager på Norefjell for noen år tilbake. (finansavisen.no 19.8.2021).)

- Nok et kruttsterkt kvartal for Tollefsen. (- Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte nok et kruttsterkt kvartal og satt igjen med nesten 4,8 milliarder svenske kroner på bunnlinjen.) (- Ved utgangen av kvartalet hadde Heimstaden en eiendomsportefølje på 199 milliarder svenske kroner, opp fra 4,6 milliarder i andre kvartal. Verdiene er fordelt på 118.614 boliger.)

(Anm: Nok et kruttsterkt kvartal for Tollefsen. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte nok et kruttsterkt kvartal og satt igjen med nesten 4,8 milliarder svenske kroner på bunnlinjen. Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen har mesteparten av sine verdier i Heimstaden, som er børsnotert i Stockholm. Selskapet fortsatte å levere i tredje kvartal og økte leieinntektene med nesten 100 millioner svenske kroner, til 2,15 milliarder, fra 1,63 milliarder i samme periode i fjor. Resultatet før skatt doblet seg nesten i tredje kvartal, sammenlignet med samme periode i 2020, og endte på rett i overkant av 6,0 milliarder svenske kroner. Det ga et nettoresultat på 4,75 milliarder svenske kroner. Ved utgangen av kvartalet hadde Heimstaden en eiendomsportefølje på 199 milliarder svenske kroner, opp fra 4,6 milliarder i andre kvartal. Verdiene er fordelt på 118.614 boliger. (…) Tollefsen er Norges desidert største private eiendomsinvestor. (finansavisen.no 22.10.2021).)

- Sluttet som aksjemegler og begynte med boligutvikling. (- Har tjent 77 mill. på 5 år.)

(Anm: Sluttet som aksjemegler og begynte med boligutvikling. Har tjent 77 mill. på 5 år. Erlend Sevje Lilleberg hadde et ønske om å starte egen virksomhet. I fjor hadde Tiberius Eiendom salgsinntekter på 281 millioner kroner. OVER 100 BOLIGER: Tiberius Eiendom har solgt over 100 boliger, blant annet i Øvre Smestadvei 40 – prosjektet ferdigstilles i disse dager. (estatenyheter.no 14.9.2021).)

- Stortinget kan cashe inn 200 mill på denne eiendommen.

(Anm: Stortinget kan cashe inn 200 mill på denne eiendommen. VEST: Denne bygården i Frogner bydel er verdt store summer. Dersom Stortinget skulle stramme inn på pendlerboliger og trenger penger til å dekke overskridelsene på det mye omtalte postmottaket, kan denne bygården i Parkveien gi et solid bidrag. (estatenyheter.no 18.9.2021).)

– Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. (- Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig.)

(Anm: Sofie Marhaug, stortingskandidat for Rødt. Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Boligmarkedet er en forskjellsmaskin. Den har blitt forsterket gjennom 8 år med borgerlig regjering. Mens mange med lite eller vanlig inntekt bare kan drømme om å kjøpe sin første bolig, vil partiet Høyre ha mer av det som ikke fungerer. Deres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Den mye omtalte sykepleierindeksen viser at en vanlig sykepleier kun har råd til 1,3 prosent av alle boliger som legges ut for salg i Oslo. Det er ingen menneskerett å bo i Oslo, men det er rimelig å bo i nærheten av egen arbeidsplass. Det står heller ikke særlig bedre til i nabokommunene. I Asker og Bærum er tallet 1,1 prosent, i Follo er det 3,4. (tv2.no 26.8.2021).)

- Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder.

(Anm: Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens Fredensborg fikk et årsresultat på 8,8 milliarder i fjor – en økning på mer enn 50 prosent. (…) Før skatt nådde resultatet hele 11,2 milliarder kroner, etter en tilsvarende prosentvis oppgang, står det i selskapets ferske regnskap som ble tilgjengelig mandag kveld. (dn.no 17.8.2021).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (dn.no 13.2.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

– Man blir ikke rik av leien, men verdistigningen har vært helt vanvittig. (– Denne leiligheten har jo nesten doblet seg i verdi, sier Ole Petter Høkeli.)

(Anm: – Man blir ikke rik av leien, men verdistigningen har vært helt vanvittig. Med hjelp hjemmefra kjøpte Ole Petter Høkeli (30) sin første leilighet i 2012. Nå planlegger han å investere i en utleiebolig til. Men ekspertene strides om hvor god avkastningen på sekundærbolig er. – Denne leiligheten har jo nesten doblet seg i verdi, sier Ole Petter Høkeli. (dn.no 23.8.2021).)

- Her er verdens største boligbobler.

(Anm: Her er verdens største boligbobler. Mange har ventet på at det norske boligmarkedet skal sprekke. Det finnes nå boligbobler mange steder i verden. Boliger i Hongkong er dyrest i verden for vanlige folk. I mange storbyer er boligprisene blitt så høye at mennesker med middelklasse-inntekter ikke lenger har råd til å kjøpe eller leie dem. Blant disse er viktige grupper i samfunnet som sykepleiere, lærere og politi. (forskning.no 24.7.2021).)

(Anm: Much of the World's Housing Market in a Price Bubble in 2021 (worldpropertyjournal.com 9.7.2021).)

- Global boligboom kan bli boligboble.

(Anm: Terje Erikstad. Finansredaktør i Dagens Næringsliv. Global boligboom kan bli boligboble. Det har aldri vært mer lønnsomt å eie sin egen bolig enn nå. Samtidig har det nesten aldri vært vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Vi snakker om hele den rike verden, ikke bare Norge. Sentralbanker over hele verden satte i gang voldsomt sterke og langvarige prosesser da de i fjor vår åpnet de pengepolitiske slusene. For å motvirke sjokket som koronapandemien skapte ble styringsrentene satt ned til, eller under, null prosent. (…) Den kalles for en «price to income ratio». Indeksen måler hvor dyre boliger er relativt til husholdningenes inntekter. (…) Målt på denne måten har realprisen på boliger steget med 18 prosent i Danmark, 15,5 prosent i Sverige og 12,2 prosent i Norge. (dn.no 6.9.2021).)

- Norske husholdningers gjeld er økonomiens svakeste punkt, mener sjeføkonom: GJELDA ER PÅ 4109 MILLIARDER.

(Anm: Norske husholdningers gjeld er økonomiens svakeste punkt, mener sjeføkonom: GJELDA ER PÅ 4109 MILLIARDER. MYE: Gjennomsnittsnordmannen har gjeld på 2,4 ganger den disponible inntekten sin, viser nye tall. (klassekampen.no 10.6.2021).)

- Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. (- Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig.)

(Anm: Sissel Monsvold, sjeføkonom i Obos. Innlegg fra Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig. Kostnadene kan inndekkes med økt skatt på sekundær- og fritidsboliger. Mer skatt på bolig? Debatten er i gang: Anita Hoemsnes spør i en kommentar i DN i august: «På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier?». Hun skriver at så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Vi er helt enig. Men hvorfor ikke gå et skritt til? Hva med å gi leietagerne et fradrag for leieutgifter som utløses ved kjøp av bolig? Ved å la verdien av skattefradraget inngå som en del av egenkapitalberegningen til en bank, vil det kunne bidra til å lette veien inn i boligmarkedet. I så fall må det etableres et system hvor leietagere får registrert leieutgiftene og hvor skattefradraget akkumuleres over tid. Fradraget vil i så fall bare kunne brukes dersom man kjøper bolig. Etter flere år med leie, kan en leietager ha bygd opp en betydelig sum som kan brukes som innskudd. Pengene kan overføres fra staten til banken i forbindelse med låneopptak, alternativt til megler ved kjøp uten lån. Fradraget vil opptjenes årlig, men vil først kunne brukes når man kjøper sin første bolig. En slik ordning gjør det ikke bare lettere å kunne kjøpe bolig, det vil også være et sterkt spareincentiv. (dn.no 22.8.2021).)

- Innlegg: Loven må sikre leietagernes grunnleggende behov.

(Anm: Inger Lise BlyverketInger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Loven må sikre leietagernes grunnleggende behov. Boligsektoren her til lands ligner mer og mer på det vi ser i Norden: Flere leier, flere leier lenge, og en del blir aldri boligeiere. Husleieloven er laget i en annen tid og for en annen type leie. Husleieloven er moden for en gjennomgang, skriver statssekretær Heidi Nakken her i DN. Det er svært gledelig lesning. Så da regner vi med at det også fører til en reell revidering av loven. For det trengs. Vi i Forbrukerrådet har tatt til orde for en revidering av dagens husleielov, fordi vi mener den er utdatert og gir en skjev maktbalanse i klar disfavør av leietager. I en kommentar i DN 6. august tar kommentator Anita Hoemsnes til orde for å sikre leietageres rettigheter bedre, og det er i et innlegg i samme avis den 12. august at Nakken, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, svarer på Hoemsnes’ kommentar. Det er her hun skriver at vi ikke må skylle barnet ut med badevannet. (dn.no 23.8.2021).)

- Roper varsko: - En diger ulikhetsmaskin.

(Anm: Roper varsko: - En diger ulikhetsmaskin. Ansatte i lavtlønnsyrker har råd til svært få boliger i de store byene, viser beregninger foretatt av SV. Partileder Audun Lysbakken er bekymret over utviklingen. BEKYMRET: Audun Lysbakken mener at ferske boligberegninger foretatt av SV antyder en skremmende utvikling.  (borsen.no 7.9.2021).)

- Boligmarkedet: Vi har et boligproblem. (- Fradraget for gjeldsrenter gir boligkjøperne mulighet til å håndtere større lån, men presser samtidig opp prisene i boligmarkedet, som igjen reflekteres i husleieprisene.) (- Regningen tas av leietakerne.)

(Anm: Simon Seland, prosjektmedarbeider i Civita. Boligmarkedet: Vi har et boligproblem. Stadig flere leier bolig i selveierdemokratiet Norge. Det gir behov for endringer i boligpolitikken. PÅ TIDE Å LIKEBEHANDLE: I snitt betaler leietakere mer i leie enn boligeiere betaler i renter og avdrag. Likevel øker andelen som leier bolig. Det taler for at det er på tide skattemessig å likebehandle leie med eie, skriver innsenderen.  (…) Boligbeskatning, eller snarere mangelen på beskatning av bolig, gjør det i dag mer rasjonelt å bruke sparepengene på å kjøpe bolig, enn å leie bolig og plassere pengene i aksjer og bedrifter. Fradraget for gjeldsrenter gir boligkjøperne mulighet til å håndtere større lån, men presser samtidig opp prisene i boligmarkedet, som igjen reflekteres i husleieprisene. Regningen tas av leietakerne. (dagbladet.no 10.9.2021).)

- Styr unna SVs boligfelle. (- Prisene stiger fordi det er rift om boligene.) (- Regjeringen vil heller hjelpe flere inn på det ordinære boligmarkedet.) (- Startlånsordningen hjelper folk med langvarige finansieringsproblemer, de siste åtte årene har over 50.000 husstander til sammen fått mer enn 60 milliarder kroner i startlån.)

(Anm: Nikolai Astrup (H), kommunal- og moderniseringsminister. Innlegg: Styr unna SVs boligfelle. Vi vil nå gi kommunene en rett til å kreve at en viss prosentandel boliger i nye prosjekter skal være «leie-til-eie»-boliger. Men SVs idé om å la utvalgte bo i prisregulerte boliger til evig tid, er en felle. IDN 19. august er SVs Kari Elisabeth Kaski bekymret for høye boligpriser. Jeg er også bekymret for den kraftige boligprisveksten, særlig i pressområdene. Men tiltakene hun foreslår er helt feil medisin. Norsk boligpolitikk er i hovedsak vellykket. Åtte av ti eier sin egen bolig og gjennomsnittsalderen for å kjøpe første bolig er 28 år. Boligprisene har steget mye de siste årene, men det er ikke fordi folk har så lyst til å bruke mye penger på bolig. Prisene stiger fordi det er rift om boligene. Det viktigste vi kan gjøre er derfor å sørge for at det bygges nok boliger der etterspørselen er størst. I Oslo bygges det for lite og det tar for lang tid. Kaski bør derfor snakke med sine partifeller og allierte i byrådet for å finne ut hvordan de kan bedre situasjonen i Norges mest pressede boligmarked. Les også: På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier? (…) Regjeringen vil heller hjelpe flere inn på det ordinære boligmarkedet. Startlånsordningen hjelper folk med langvarige finansieringsproblemer, de siste åtte årene har over 50.000 husstander til sammen fått mer enn 60 milliarder kroner i startlån. (dn.no 22.8.2021).)

- Innlegg: Forskere synes å mene at norske kapitalister kan gå på vannet.

(Anm: Halvor Hoddevik, arbeidende styreleder i Rann as. Innlegg: Forskere synes å mene at norske kapitalister kan gå på vannet. En besynderlig debatt har utspilt seg i DN den senere tid. Et knippe forskere og professorer synes å mene at norske kapitalister kan gå på vannet. Dette en øvelse som ikke er observert de siste 2000 år. Statsråd Nikolai Astrup kom i skade for å påpeke at inntekter opptjent i selskaper en person har eierandeler i, ikke er å anse som personlige inntekter før pengene er utbetalt og utbytteskatt er betalt. Teoretikerne hevder i belærende ordelag at statsråden tar feil. De vil gjerne anse selskapsinntekten som personlig inntekt, men vil se bort fra skatten eier må betale for å få tilgang på pengene. Gefundenes fressen for ulikhetsdebattanter. Det er tre måter eier kan få tilgang til opptjente verdier på i selskaper han eier. Utbytte kan tas ut, aksjene kan selges eller eier kan låne med sikkerhet i selskapets egenkapital. I de to første tilfellene er det ingen tvil om at betydelig skatt påløper. Les også: Innlegg: Det flokar seg til for Nikolai Astrup (dn.no 10.9.2021).)

- Innlegg: Astrup leker med ord. (- Mener Astrup at prisstigningen på en bolig er boligens kapital inntil den selges? Selskaper og boliger er kapital. Kapital eies av personer, ikke av kapitalen selv.)

(Anm: Gaute Torsvik, professor, Universitetet i Oslo, og Magne Mogstad, professor, University of Chicago. Innlegg: Astrup leker med ord. Mener Nikolai Astrup at prisstigningen på en bolig er boligens kapital inntil den selges? Økonomisk ulikhet er blitt et sentralt tema i valgkampen. Vi synes ikke siste bidrag fra Nikolai Astrup i DN 1. september er spesielt opplysende. Hvor mye økonomisk ulikhet vi er villige til å akseptere i et samfunn, er dypest sett et ideologisk – politisk – spørsmål, og her er selvsagt Astrup berettiget til ha å sine egne oppfatninger. Men han er ikke berettiget til å ha egne fakta om økonomisk ulikhet. Et ankepunkt mot Astrup er hans kreative bruk av begrepet progressivitet i skattesystemet. Ifølge Astrup er skattesystemet progressivt dersom de rike betaler mer av den totale skatteinntekten enn de fattige. Det stemmer ikke. Et skattesystem karakterisert som progressivt dersom andelen av inntekten man betaler i skatt, øker med inntekten. Analysen fra Aaberge og Vestad fra 2020 indikerer at skattesystemet i praksis ikke er progressivt på toppen av inntektsfordelingen. Deres analyse viser at de aller rikeste i Norge har betalt vesentlig mindre andel av sin totale inntekt i skatt i perioden 2001 til 2018 enn for eksempel arbeidere med høye lønnsinntekter. Astrups lek med ord endrer ikke dette. Et annet ankepunkt mot Astrups innlegg er at han tåkelegger hvem som eier overskuddet i en bedrift. Et sentralt prinsipp i en markedsøkonomi er at eierne av en bedrift bestemmer over – eier – overskuddet som blir produsert der. Det er overraskende at høyremannen Astrup er av en annen oppfatning. Astrup hevder at «inntekter opptjent i et selskap er selskapets kapital inntil det utbetales til aksjonær». Denne påstanden er i beste fall kreativ bokføring. Hvem eier selskapet om det ikke er aksjonærene? Mener Astrup at prisstigningen på en bolig er boligens kapital inntil den selges? Selskaper og boliger er kapital. Kapital eies av personer, ikke av kapitalen selv. (dn.no 2.9.2021).)

- Innlegg. Skattesystemet må tjene flere formål. Professorene hevder jeg bedriver «lek med ord» når jeg skriver at det norske skattesystemet er progressivt. Det er jeg uenig i.

(Anm: Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H). Innlegg. Skattesystemet må tjene flere formål. Professorene hevder jeg bedriver «lek med ord» når jeg skriver at det norske skattesystemet er progressivt. Det er jeg uenig i. Statsråd Nikolai Astrup mener skattesystemet må virke omfordelende, men skal også legge til rette for at det lønner seg å investere i morgendagens bedrifter. Skattesystemet må tjene flere formål. Det skal virke omfordelende, og de som har mest må bidra mest. Samtidig må det legge til rette for at det lønner seg å investere i morgendagens bedrifter. Det gjør fritaksmetoden og aksjonærmodellen, og derfor var det bred enighet om dette da skattereformen ble innført i 2006. Dessverre er denne modellen nå i spill, hvis Ap, SV, Rødt og Sp får flertall 13. september. (…) Professor Gaute Torsvik ved UiO og professor Magne Mogstad fra University of Chicago hevder jeg i DN 3. september bedriver «lek med ord» når jeg skriver at det norske skattesystemet er progressivt. Det er jeg uenig i. (…) SSB-forskerne Aaberge, Modalsli og Vestad har analysert hvor progressivt skattesystemet er hvis man legger sammen tilbakeholdt overskudd i selskaper og eiernes personlige inntekt. Da finner de at skattesystemet er progressivt for 99 prosent av skattyterne, men ikke for den rikeste prosenten. (dn.no 5.9.2021).)

- Innlegg fra SSB-forskere: Selektiv ulikhetsbeskrivelse fra kommunalministeren.

(Anm: Rolf Aaberge og Ola Vestad, forskere i Statistisk sentralbyrå. Innlegg fra SSB-forskere: Selektiv ulikhetsbeskrivelse fra kommunalministeren. Nikolai Astrup siterer oss på at de offentlige tjenestene bidrar til å redusere inntektsulikheten, men han velger å se bort fra en viktig setning. I sitt forsvar for fritaksmodellen i DN 31. august kritiserer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup vår analyse om inntektsulikhet fra 2020. Denne kritikken har noen logiske brister og er selektiv i bruken av sitater fra vår analyse. Analysen som kritiseres viser betydningen av å inkludere inntekt som opptjenes i private selskaper, i målingen av husholdenes inntekt for mål på inntektsulikhet og konsentrasjon av markedsinntekt. (dn.no 31.8.2021).)

- Innlegg, minister svarer kommentator: Skatteparadiset Norge?

(Anm: Nikolai Astrup (H), kommunal- og moderniseringsminister. Innlegg, minister svarer kommentator: Skatteparadiset Norge? Nå er det viktig at vi ikke bremser tilgangen på risikokapital gjennom å innføre dobbeltbeskatning av næringsinntekter, slik flere partier nå tar til orde for. Jeg tror ingen norske politikere er uenige i at de som har mest fra før, også må bidra mest til fellesskapet. Derfor har vi et skattesystem som er svært progressivt, samtidig som vi har omfattende velferdstjenester som bidrar til ytterligere omfordeling. De ti prosent med høyest inntekt betaler nesten 40 prosent av den totale skatteregningen, slik de også gjorde i 2013, og de betaler mer skatt enn de 75 prosent med lavest inntekt til sammen. (dn.no 31.8.2021).)

- MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter.

(Anm: MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. En regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper. Den kan de betale, når de vil. Hvis de vil. MILLIARDKUPPET 7. april 2014: En tørr pressemelding om et vanvittig kupp. Bergens-milliardæren Trond Mohn melder om at han har solgt pumpeprodusenten Framo til svenske Alfa Laval. Den tradisjonsrike bergensbedriften har vært en gullgruve for Mohn-familien i generasjoner allerede, men når Mohn nå velger å selge til Sverige, kan han og søsteren Marit putte 13 milliarder kroner i gevinst på bok i sitt private holdingselskap Wimoh. Det er den største private gevinsten i norgeshistorien, og inntil for få år siden ville et slikt salg ført til milliarder av kroner i skatt til den norske statskassen. (…) TVERRPOLITISK Fritaksmetoden er et ektefødt barn av Skauge-utvalget. Det var finansminister Per-Kristian Foss i Bondevik-regjeringen som nedsatte Skatteutvalget i 2002, med sin Høyre-partifelle, tidligere finansminister Arne Skauge, som leder. Utvalget hadde et klart mandat: Å skape bedre harmoni mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter, som renter, utbytter og aksjegevinster. Dårlig samsvar mellom disse gjorde at mange fusket det til for å gjøre lønnsinntekter om til kapitalinntekter og dermed kutte skatteregningen. (dn.no 13.12.20191).)

- Milliardærøya. (- Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere.)

(Anm: Milliardærøya. Gustav Witzøes utspill mot formuesskatten skapte furore. I hjemkommunen Frøya nyter lokalsamfunnet godt av milliardærenes skattekroner, men ordføreren frykter ikke at «patrioten» skal ta med formuen til utlandet. En Lamborghini Urus kjører oppover svingete veier på vestsiden av Frøya, en øy ytterst i havgapet to timer fra Trondheim. Luksusbilen til 3,5 millioner kroner svinger av like ved en privat innkjørsel. Nedenfor ligger en av Norges største privatboliger med et bruksareal på nær 1.750 kvadratmeter. Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere. Frøya er kommunen med landets høyeste gjennomsnittsformue, viser skattelistene for 2019. – Og det har ikke blitt dårligere for å si det sånn, sier assisterende kommunedirektør Roger Antonsen til E24. (e24.no 4.9.2021).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- De ultrarikes klubb I internasjonal finanssjargong kalles de for «ultra high net worth individuals». I dag er det cirka 215.000 slike personer i verden, ifølge beregninger fra den sveitsiske banken Credit Suisse. Og de blir stadig flere. Under pandemien økte størrelsen på denne eksklusive klubben med 24 prosent. De neste fem årene vil tallet på ultrarikinger stige til 344.000, skriver Credit Suisse i sin årlige rapport om global rikdom. Det store spørsmålet er om noe kan stanse utviklingen.

(Anm: Festen i pengebingen. Pengene har fortsatt å flyte oppover under pandemien. De rikeste er nå i en egen global superliga. Å være millionær er ikke så mye å skryte av lenger. Norges 400 rikeste personer er nå alle milliardærer. Det kunne magasinet Kapital slå fast da de nylig publiserte sin årlige rangering over hvem som har landets feteste formuer. Dette var for så vidt ingen bombe. De rikeste er blitt markant rikere over hele verden de siste to tiårene. Pandemien har gjort lite for å stanse denne utviklingen. Tvert imot har lave renter og statlige krisepakker sprøytet mer penger inn i systemet. Nye milliarder har tilflytt de øverste økonomiske elitene. Nå tror mange at gjenåpningen vil gi dem nok et gullkantet løft. (…) De ultrarikes klubb I internasjonal finanssjargong kalles de for «ultra high net worth individuals». I dag er det cirka 215.000 slike personer i verden, ifølge beregninger fra den sveitsiske banken Credit Suisse. Og de blir stadig flere. Under pandemien økte størrelsen på denne eksklusive klubben med 24 prosent. De neste fem årene vil tallet på ultrarikinger stige til 344.000, skriver Credit Suisse i sin årlige rapport om global rikdom. Det store spørsmålet er om noe kan stanse utviklingen. (…) De urørlige Den amerikanske gravegruppen Propublica kunne i sommer avsløre hvor mye de aller rikeste betaler i skatt i USA. Eller rettere sagt: hvor lite de betaler. Propublica hadde fått fatt i store mengder lekket info fra det amerikanske skattevesenet. Mange av navnene på listen var kjente. Amazon-eier og verdens rikeste mann, Jeff Bezos, var der. Det var også Michael Bloomberg, George Soros og Elon Musk. Journalistene anslo at den reelle skatteraten deres var 3,4 prosent. NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss har overført Propublicas metode til norske forhold. Han fant at ultrarikinger her hjemme betalte enda mindre i reell skatt – under 3 prosent. «Norge er et skatteparadis for superrike», mener Næss. (aftenposten.no 29.9.2021).)

- Skatter skaper ikke verdier.

(Anm: Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget. Samtidig drev han med eiendom. Stortingets regler sier at det ikke gis etterlønn ved etablering av egen virksomhet. Frps Per Roar Bredvold fikk over 700.000 kroner mens han drev med eiendom. Per Roar Bredvold på talerstolen under Fremskrittspartiets landsmøte i 2018, der han holdt et innlegg mot sukkeravgiften. Per Roar Bredvold gikk ut av Stortinget i 2013 etter 16 år som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i Hedmark. Ifølge Dagens Næringsliv mottok Bredvold over 700.000 kroner i ytelser fra Stortinget i 2013 og 2014. Det skjedde samtidig som Bredvold etablerte et eiendomsselskap. Det driftet blant annet Vålersenteret i Innlandet, som han kjøpte sammen med en partner. (aftenposten.no 30.9.2021).)

- Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. (- Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko.)

(Anm: Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko. Det er viktig at bankene er rustet til å bære betydelige utlånstap, fremgår det av rapporten Finansielt utsyn. Høy gjeld blant husholdningene og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året. (dn.no 2.6.2021).)

- Innlegg fra Tajik (Ap): En utredning som skremmer NHO. Et utvalg som allerede er oppnevnt av høyreregjeringen, kan få utrede fritaksmetoden. Når Ap bestiller en utredning på samme tema, er det «et dårlig utgangspunkt». (- Men når Jan Tore Sanner vil det samme, da er det greit.)

(Anm: Hadia Tajik, nestleder og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Innlegg fra Tajik (Ap): En utredning som skremmer NHO. Et utvalg som allerede er oppnevnt av høyreregjeringen, kan få utrede fritaksmetoden. Når Ap bestiller en utredning på samme tema, er det «et dårlig utgangspunkt». Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO synes visstnok at det høres skremmende ut at Arbeiderpartiet vil utrede fritaksmetodens utilsiktede effekter (innlegg i DN 25. august). Men når Jan Tore Sanner vil det samme, da er det greit. Allerede i 2006 uttrykte Arbeiderpartiet betenkeligheter ved fritaksmetoden. Vi så at det kunne føre til økt ulikhet. Disse betenkelighetene ser nå ut til å ha slått til: - Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at de én prosent rikeste skatter mindre per tjente krone enn lærere og sykepleiere gjør. Tilbakeholdte overskudd og fritaksmetoden bidrar til det. - NMBUs økonomer har dokumentert kraftig økning i privat forbruk. - Herværende avis har skrevet omfattende saker om hvordan fritaksmetoden kan fungere som skattefrie pengebinger for de pengesterke. Arbeiderpartiet varslet at vi ville se på fritaksmetoden allerede i 2019. Vi har fremmet forslag om å vurdere omfanget av de utilsiktede tilpasningene og mulige alternativer til fritaksmetoden. (dn.no 25.8.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

- Jobbinntekter står for en økende andel av studenters inntekter. (- Studenter som ikke bor med foreldrene sine hadde månedlige inntekter på 19 000 kroner i gjennomsnitt i 2019.)

(Anm: Jobbinntekter står for en økende andel av studenters inntekter. Studenter i Norge tjente i snitt 9 950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016. Norge som ikke bor med foreldrene sine hadde månedlige inntekter på 19 000 kroner i gjennomsnitt i 2019. I snitt tjente en student rundt 9 950 kroner gjennom jobb, viser nye tall fra undersøkelsen Eurostudent. Jobbinntekter stod dermed for 53 prosent av de totale inntektene til borteboende studenter. Offentlig studiestøtte, altså både studielån og stipend, utgjorde 32 prosent. De resterende 15 prosent av inntektene fordeler seg på støtte fra familie og andre inntekter som stipend fra en stiftelse eller offentlige støtteordninger som barnebidrag. (ssb.no 24.9.2021).)

- Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. (- «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem.) (- Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»)

(Anm: Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. SAMMENDRAG: Dagens Næringsliv (DN) satte i flere artikler publisert i siste halvdel av november 2018, søkelys på virksomheten til Fredensborg AS og eier og eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. Det ble i første oppslag, som var en lengre dokumentar i DNs lørdagsmagasin, på forsiden av papirutgaven konstatert at Tollefsen unngikk lover, at han hadde kjøpt 600 boliger, og at beboere ikke ble varslet om forkjøpsrett. I ingressen til selve dokumentaren som hadde tittelen «BOLIGKUPPET», sto det: «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»(…) (presse.no/pfu-sak/010-19/) - Publiseringsdato: 16.-22., 29.11.2018).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…)  Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt.

(Anm: Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt. Ferd er et familieeid investeringsselskap som er eid av femte og sjette generasjon Andresen gjennom Ferd Holding AS. Nå foreligger konsernregnskapet for Ferd AS, og koronaåret 2020 ble et nytt godt år for familieselskapet. Konserntallene viser at de totale inntektene økte fra 18,2 milliarder kroner i 2019 til 22,1 milliarder i 2020. Kostnadene i perioden steg også som følge av økt aktivitet, men driftsresultatet økte fra 3,3 milliarder kroner til 4,7 milliarder. Før skatt var resultatet opp fra litt over 3 milliarder kroner til drøyt 4,2 milliarder. (nettavisen.no 21.8.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (e24.no 4.7.2009).)

- Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. (- Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene.)

(Anm: Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene. Finnøy Fisk har betalt ut nesten 200 millioner kroner til eierne siden 2010. De er langt fra størst, men de er klart mest lønnsomme. De fem lakseoppdretterne som drev best i 2019 satt igjen med hele 62 prosent av omsetningen etter kostnader. Selskapene heter Hellesund Fiskeoppdrett, Finnøy Fisk, Fjelberg Fjordbruk, Kobbvåglaks og Korshavn Havbruk. Samlet solgte de laks for 420 millioner kroner i fjor. Med en gjennomsnittlig driftsmargin på 62 prosent utgjør resultatet etter kostnader 262 millioner kroner. Driftsmargin viser hvor mye penger selskapet sitter igjen med etter å ha betalt alle kostnader som er direkte knyttet til driften. For lakseoppdrett vil dette i hovedsak dreie seg om fôr, lønn og en del utstyr. (e24.no 20.11.2020).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Kanonvekst for Tollefsens Heimstaden – satt igjen med over 4,6 milliarder etter skatt. (- Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte et kruttsterkt kvartal og satt igjen med over 4,6 milliarder svenske kroner i nettoresultat.)

(Anm: Kanonvekst for Tollefsens Heimstaden – satt igjen med over 4,6 milliarder etter skatt
Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte et kruttsterkt kvartal og satt igjen med over 4,6 milliarder svenske kroner i nettoresultat. Eiendomskonsernet Heimstaden økte renteinntektene til 2.053 millioner svenske kroner i andre kvartal, mot fjorårets 1.598 millioner. Det ga økte driftsinntekter, som kom inn på 1.328 millioner svenske kroner, mot 1.052 millioner i samme periode i fjor. Resultatet før skatt dundret samtidig opp og endte på rett i overkant av 5,7 milliarder svenske kroner, mot fjorårets 2,1 milliarder. Nettoresultatet økte med 2,9 milliarder svenske kroner, til 4,6 milliarder. Resultathoppet skyldes i stor grad verdijusteringer på eiendomsinvesteringene som beløp seg til 4,6 milliarder svenske kroner, mot fjorårets 1,6 milliarder.  Selskapet kjøpte også 16.000 flere boliger i andre kvartal og økte dermed verdien på boligmassen totalt med rundt 50 milliarder kroner. Inn i Storbritannia I andre kvartal utstedte også Heimstaden 3 milliarder svenske kroner i nye senior usikrede obligasjoner og 6 milliarder i hybridobligasjoner. I tillegg har selskapet gått inn i Storbritannia med oppkjøpet av en nybygg-portefølje i Birmingham til 1,9 milliarder svenske kroner. «Vi fortsatte å investere i nye og eksisterende markeder og nådde en stor milepæl med vår første britiske investering i mai», sier adm. direktør Patrik Hall i en børsmelding. Selskapet var ved utgangen av kvartalet investert i eiendommer for 186 milliarder svenske kroner, fordelt på 116.083 boliger. Les hele kvartalsrapporten her. (finansavisen.no 13.8.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

- Tollefsen tjente over 11 milliarder.

(Anm: Tollefsen tjente over 11 milliarder. Ivar Tollefsen fikk et resultat på rekordhøye 11,2 milliarder kroner før skatt i sitt heleide Fredensborg 1994 i fjor. EIENDOMSBARON: Milliardene renner inn for Ivar Tollefsen, her fotografert under Estate Medias eiendomsdager på Norefjell for noen år tilbake. (finansavisen.no 19.8.2021).)

- Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder.

(Anm: Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens Fredensborg fikk et årsresultat på 8,8 milliarder i fjor – en økning på mer enn 50 prosent. (…) Før skatt nådde resultatet hele 11,2 milliarder kroner, etter en tilsvarende prosentvis oppgang, står det i selskapets ferske regnskap som ble tilgjengelig mandag kveld. (dn.no 17.8.2021).)

- Rødt-politiker går hardt ut mot eiendomskongene Thon og Tollefsen.

(Anm: Rødt-politiker går hardt ut mot eiendomskongene Thon og Tollefsen. – Milliardærene kan frykte Rødt, mens folk flest kan se fram til milliarder til viktige skritt i retning av sosial boligpolitikk. Ivar Tollefsens utleieselskap Heimstaden har tjent enorme summer i første halvår av 2021. Selskapet leverer et overskudd på 4,7 milliarder kroner og eier over 116.000 hjem. (…) I mai i år kunne E24 melde at Ivar Tollefsens Heimstaden kun betaler 25.000 kroner i eiendomsskatt i Oslo for 3.800 leiligheter. (nettavisen.no 15.8.2021).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Storkjøp i Danmark. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden kjøper en dansk eiendomsportefølje på 1.473 boliger for 3,5 milliarder svenske kroner. (- Heimstaden eier totalt 114.000 boliger med en eiendomsverdi på 180 milliarder svenske kroner.)

(Anm: Storkjøp i Danmark. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden kjøper en dansk eiendomsportefølje på 1.473 boliger for 3,5 milliarder svenske kroner. Kjøpet inneholder 34 eiendommer i Vejle, Herning og Holstebro, hvorav 18 er eksisterende bygg mens resten er under bygging. Disse skal stå ferdige i løpet av 24 måneder. Porteføljen har en brutto leieinntekt på 186 millioner svenske kroner. Heimstaden eier totalt 114.000 boliger med en eiendomsverdi på 180 milliarder svenske kroner. (finansavisen.no 10.8.2021).)

 - Schumanns utleieselskap kjøpte 80 leiligheter.

(Anm: Fredensborg inn i nordnorsk eiendomsselskap med store vekstambisjoner. Fredensborg går inn med ny egenkapital i Nordlysbyen Eiendom AS og sikrer seg en eierandel på 50 prosent i selskapet som har store planer for vekst. (estatenyheter.no 6.7.2021).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Vi bekymrer oss for gal type inflasjon. (- Det er større grunn til å frykte veksten i boligprisene enn veksten i konsumprisene.)

Anm: Vi bekymrer oss for gal type inflasjon. Det er større grunn til å frykte veksten i boligprisene enn veksten i konsumprisene. (…) Det gir oss også mulighet til å låne mer med pant i boligen og dermed konsumere mer. Høyere boligprisvekst enn normalt kan derfor løfte den økonomiske veksten på kort sikt. Men BIS advarer om at dette kan bety lavere vekst over tid. (…) Når renten settes opp vil husholdningene kutte forbruket for å betjene gjelden. (…) Men det største problemet med inflasjonen i boligmarkedet er at det blir så dyrt å kjøpe seg en bolig med akseptabel standard. (…) OECD anslår at for de fattigste 20 prosentene utgjør bokostnader mer enn en tredjedel av budsjettet, mot en fjerdedel for de rikeste 20 prosentene. (dn.no 6.7.2021).)

- Obos-prisene i Oslo steg 3,2 prosent i juli.

(Anm: Obos-prisene i Oslo steg 3,2 prosent i juli. Prisene for brukte Obos-boliger i Oslo steg med 3,2 prosent fra juni til juli. De siste tolv månedene har prisene steget 12,3 prosent. (dn.no 3.8.2021).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning.) (- Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitær forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP.) (- Boligkrise: et problem for alle.)

(Anm: Parliament calls for action to solve housing crisis. The European Parliament calls on EU countries to act on the housing crisis to invest more in decent homes and ensure everyone has access to affordable housing. Lack of affordable housing is increasingly becoming a problem in the EU, with housing prices and rents steadily growing relative to incomes over the years. On 21 January, Parliament adopted a resolution calling on EU countries to recognise adequate housing as a fundamental human right that is enforceable through legislation. Everyone should get equal access to decent, "healthy" housing, with connection to high-quality drinking water, adequate sanitation, sewage and reliable energy, MEPs said. Housing crisis: a problem for everyone. The situation has especially got worse for low-income owners and private renters, but also for people with an average income are burdened by housing and maintenance costs. Especially single parents, large families and young people on their first jobs have an income that is too low to afford market rents, while too high to make them eligible for social housing. The coronavirus outbreak has also exacerbated the housing problem, as many people need to spend the lockdown in poor standard homes. In the medium-term, the crisis is expected to further increase homelessness rates. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Raymond Johansen bør bygge, ikke kjefte. (- Boligbransjen er først og fremst opptatt av å selge flest mulig boliger. Om det er investorer eller ungdom som kjøper, er underordnet.) (- Heller enn å skylde på hverandre bør boligbransjen og kommunen gå sammen om å få til raskere reguleringsprosesser. Å regulere nye boliger går mye tregere i Oslo enn andre byer.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Raymond Johansen bør bygge, ikke kjefte. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har lagt seg ut med boligbransjen. Boligbransjen er mest opptatt av bunnlinjen. Men det er ingen unnskyldning for en treg kommune. Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) smalt til mot boligbransjen i Aftenposten i forrige uke. – De skaper et inntrykk av at de er klare til å bygge så mye at overskuddet av boliger vil presse prisene ned. Det er rent tøys, sa Johansen. Han har et poeng. Boligbransjen har vært særdeles flinke til å posisjonere seg i det offentlige ordskiftet. Budskapet er at reguleringene må bli færre, slik at utbyggerne kan bygge nok boliger til å møte etterspørselen. På magisk vis er denne helkommersielle logikken blitt til et budskap om sosial utjevning og muligheter for flere på boligmarkedet. De største hindrene er angivelig en sendrektig kommune og for mange krav. Det er forståelig at Johansen vil denne overforenklingen til livs. Boligbransjen er først og fremst opptatt av å selge flest mulig boliger. Om det er investorer eller ungdom som kjøper, er underordnet. (aftenposten.no 30.8.2021).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm, Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

– Ikke bra nok levert i Oslo. Statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener saksbehandlingen i Oslo er altfor høy.

(Anm: – Ikke bra nok levert i Oslo. Statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener saksbehandlingen i Oslo er altfor høy. (…) – Vi synes ikke det er bra nok levert av Oslo, for å være helt ærlig, sa Nakken. Hun vil samtidig være tydelig på at staten ikke kan blande seg inn i kommunalt selvstyre, men ønsker å få en mer effektiv håndtering av statlige innsigelser. – Det er 22 ulike innsigelsesinstitutter. Her har vi gjort noe. Statsforvalteren har fått samordningsmandat, slik at staten kan snakke med en stemme. I en debatt om hvordan man skal få fart på boligbyggingen presiserte byråd for byutvikling i Oslo kommune, Rasmus Reinvang, at tallene mellom Oslo og Bergen ikke var helt sammenlignbare, da Bergen-tallene ikke tar høyde for tiden de ligger hos forslagsstiller. – Men vi ønsker en god og effektiv saksbehandlingstid og jeg synes fem år er for mye, sier Reinvang. Han peker på flere årsaker til at saksbehandlingstiden blir så lang. (estatenyheter.no 2.9.2021).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- Oslo svikter unge boligkjøpere. Etter at de rødgrønne overtok, er det langt mellom de ambisiøse planene for å bygge nye boliger, skriver Nikolai Astrup. (- Industrien utgjorde 20 prosent i 1970.) (- Gjennom liten vilje til å regulere nye boligområder har Oslos byråd bidratt til nye prisrekorder.)

(Anm: Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) Oslo svikter unge boligkjøpere. Etter at de rødgrønne overtok, er det langt mellom de ambisiøse planene for å bygge nye boliger, skriver Nikolai Astrup. Uten politikere som tar dette på alvor, risikerer vi at Oslo blir et nytt Manhattan – i boligpriser. Gjennom liten vilje til å regulere nye boligområder har Oslos byråd bidratt til nye prisrekorder. Men i stedet for å bygge nok, vil de nå heller velge ut hvem som skal få bo i byen. De høye boligprisene gjør at en nyutdannet sykepleier nå har råd til 1,3 prosent av boligene i Oslo. (aftenposten.no 25.8.2021).)

— En boligpolitikk som fungerer for folk. De rødgrønne bommer i Oslo.

(Anm: — En boligpolitikk som fungerer for folk. De rødgrønne bommer i Oslo. — Det foreløpige resultatet av de rødgrønnes tredje boligsektor i Oslo, er en stor, kommunalt eid blokk med boliger på Tøyen som står tom og forfaller, skriver Grunde Almeland og Guri Melby i Venstre. (vartoslo.no 25.8.2021).)

- SV og Ap krever opprydning i utleiemarkedet – etterlyser ny husleielov. (- NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne.) (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i Høyre kjenner seg ikke igjen i boligkritikken fra hverken SV eller Ap.) (- Han avviser Kaskis påstand om at det private markedet er for dårlig regulert, og er tydelig på at vi har et velfungerende boligmarked i Norge.) (- Maren Eline Høibråten (27) og kjæresten Dennis (29) har vært på boligjakt i over 2 måneder.)

(Anm: SV og Ap krever opprydning i utleiemarkedet – etterlyser ny husleielov. Høyre avviser at utleiemarkedet er for dårlig regulert, men erkjenner høye leiepriser i de største byene. Partiene skylder på hverandre for et vanskelig utleiemarked. (…) For dårlig regulert? Rundt tre av fire nordmenn eier i dag egen bolig. Kaski mener dagens boligpolitikk ikke har lagt godt nok til rette for den siste andelen, som leier. – Vi har en boligpolitikk som forsterker ulikhetene i Norge, der man har konsentrert alle virkemidlene mot dem som allerede har kommet seg inn på boligmarkedet. Konsekvensen er at de som er i leiemarkedet opplever altfor få rettigheter og altfor høy pris. (…) Flere studentboliger? Kaski får støtte av stortingsrepresentant i Ap, Torstein Tvedt Solberg. Han mener flere studentboliger kan bidra til å lette trykket på det private boligmarkedet. – Vi vet jo at studenter som ikke får studentboliger må ut på det private markedet, og der er markedet så enkelt at jo flere som er der, desto høyere presses prisene. Derfor vil byggingen av flere studentboliger være et viktig virkemiddel for å justere leieprisene. Tvedt mener regjeringen burde ha stilt bedre forberedt til det rekordhøye antallet studenter. – Regjeringen har helt klart ikke gjort nok for å bygge flere studentboliger. Vi har hatt en vekst i antall studenter, og det gjør at rekordmange nå står i kø og ikke får studentbolig. (…) – Ikke en god løsning Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i Høyre kjenner seg ikke igjen i boligkritikken fra hverken SV eller Ap. Han avviser Kaskis påstand om at det private markedet er for dårlig regulert, og er tydelig på at vi har et velfungerende boligmarked i Norge. Samtidig erkjenner han at leiemarkedet er høyt priset mange steder i landet. (…) Astrup er enig i at flere boliger alene ikke er løsningen, men er tydelig på at det vil bidra langt på vei. (…) Dyrt, trangt og lite sentralt Rekordmange studenter har fått studieplass til høsten, men antall studentboliger studentsamskipnadene kan tilby har ikke økt i samme omfang. Dermed må mange ta til takke med å leie på det private markedet. (…)  Maren Eline Høibråten (27) måtte etter 2 måneder på boligjakt til slutt ta til takke med kollektiv. – Enten er det for dyrt, for lite sentralt, eller for trangt, sier Høibråten om utleiemarkedet. (nrk.no 10.8.2021).)

- Tehrim kommer seg ikke inn på boligmarkedet: – Jeg arver lite.

(Anm: Tehrim kommer seg ikke inn på boligmarkedet: – Jeg arver lite. Tehrim Ahmed (24) har fast jobb, god inntekt og høy utdanning. Men det hjelper ikke om du vil inn på boligmarkedet i Oslo. Boligprisene i Oslo har økt kraftig. Samtidig eier mange sin egen bolig. Tehrim er ikke en av dem. – Jeg har minoritetsbakgrunn og mine foreldre har ikke en formue, sier hun. Foreldrene hennes eier egen bolig. Men med en søskenflokk på seks har de ikke mulighet til å hjelpe alle med å komme seg inn på boligmarkedet. (nrk.no 15.8.2021).)

- Margrethe (24) frykter hun må revurdere studieplassen. (– Jeg vet ikke om jeg har is i magen til å bo på sofaen til venner og risikere å ikke finne noe.) (- Nå vil Arbeiderpartiet få fart på studentboligbyggingen.) (- Jeg er redd for at altfor mange takker nei til en utdanning Norge trenger, sier han til VG.)

(Anm: Margrethe (24) frykter hun må revurdere studieplassen. Margrethe Kvalheim revurderer å studere i Oslo til høsten, fordi hun sliter med å finne et sted å bo. Nå vil Arbeiderpartiet få fart på studentboligbyggingen. (…) – Jeg har sikkert sendt 25 meldinger, om ikke flere. Jeg har fått svar på cirka 6–7. (…) Hun har både søkt studentboliger og prøvd seg i det private leiemarkedet. Nå nærmer studiestart seg med stormskritt, og hun har fortsatt ingen plass å bo. – Jeg vet ikke om jeg har is i magen til å bo på sofaen til venner og risikere å ikke finne noe. (…) – Urovekkende Tall fra Norsk studentorganisasjons (NSO) studentboligundersøkelse viser at det er en lav dekningsgrad av studentboliger i Norge. (…) Til tross for at tall på nye studentboliger har vært stabilt høy siden 2014, så er den nasjonale dekningsgraden i 2021 på 14,75 prosent. Torstein Tvedt Solberg (Ap) i Utdannings- og forskningskomiteen synes tallene er urovekkende. – Det som gjør meg spesielt bekymret er muligheten for lik rett til utdanning. Det innebærer både studieplass og et sted å bo som du har råd til. Jeg er redd for at altfor mange takker nei til en utdanning Norge trenger, sier han til VG. (vg.no 11.8.2021).)

- Student Ingvild (25) har tatt inn på hotell: – Hadde kosta omtrent det samme å leie hybel. (- Over ti tusen studenter står i boligkø.)

(Anm: Student Ingvild (25) har tatt inn på hotell: – Hadde kosta omtrent det samme å leie hybel. Over ti tusen studenter står i boligkø. Det har åpnet et market for hotellkjedene. (…) – Jeg vurderte en hybel til 8000 kroner i måneden. Men da jeg kunne få et hotellrom med frokost inkludert til 500 kroner mer, gikk jeg for det. (…) Ingvild sjekka Finn og Airbnb. Hun så på kollektiver og egne leiligheter. (nrk.no 17.8.2021).)

- Studenter går over 5000 kroner i minus hver måned.

(Anm: Studenter går over 5000 kroner i minus hver måned. Akademikerne og Norsk studentorganisasjon mener at studiestøtten må økes med over 30.000 kroner i året. Men hverken Arbeiderpartiet eller Høyre ønsker ikke å tallfeste noen økning. (vg.no 18.8.2021).)

- Leieboere skal være trygge, men vi kan ikke la alle kreve å bli boende på livstid. Husleieloven er nok moden for gjennomgang og kanskje også revidering, men vi må ikke skylle barnet ut med badevannet.

(Anm: Heidi Nakken, statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet. Innlegg: Leieboere skal være trygge, men vi kan ikke la alle kreve å bli boende på livstid. Husleieloven er nok moden for gjennomgang og kanskje også revidering, men vi må ikke skylle barnet ut med badevannet. IDN 6. august tar kommentator Anita Hoemsnes til orde for å gi flere fordeler og bedre rettigheter til de som leier bolig. Ønsket er å legge til rette for at folk i større grad skal kunne leie livet ut. Jeg er åpen for å se nærmere på endringer, men de må være velfunderte og rettferdige. Husleieloven skal gi en balansert fordeling av rettigheter og plikter for utleier og leietaker. Loven setter rammer som beskytter leietakere, og den setter rammer for betaling, minste leietid og oppsigelse. Vi er jo spesielle på mange vis i Norge, også i sammensettingen av leiemarkedet, og det er derfor litt vanskelig å direkte sammenligne oss med for eksempel våre naboland. I tillegg til kommunale utleieboliger og noen større private aktører er en veldig stor andel av leiemarkedet private huseiere som leier ut deler av sin egen bolig, eller en sekundærbolig. For mange er dette en del av familieplanleggingen, der enten barn i huset trenger boligen i en periode i studietiden, eller man planlegger å gjøre hjemmet til generasjonsbolig når tiden er moden for å flytte inn i kårenden selv. Dersom vi fullstendig fjerner folks mulighet til å leie ut i en begrenset periode, ved å si at alle leieboere kan kreve å bli boende på livstid, vil mange kunne vegre seg for å leie ut. Mange boenheter kan da havne i Airbnb-markedet eller ikke leies ut i det hele tatt. (…) Regjeringen har nå startet et arbeid med å kartlegge husleielovens svakheter, og da selvsagt med en åpning for å revidere deler av den. Også lengden og betingelsene rundt tidsbegrensing av leiekontrakter tas naturlig med i en slik gjennomgang. (dn.no 12.8.2021).)

- Ny rapport: Rekordlav andel sekundærboliger i Oslo. (- Det er blitt for dyrt for vanlige folk som meg. Det er de rike som blir rikere, og vi vanlige folk er plassert på sidelinjen, sier Hagen.) (- Det vil si at det andre kvartal var registrert 394.208 sekundærboliger i Norge.) (- Andelen sekundærboliger krympet fra 16,7 prosent i årets første kvartal til rekordlave 16,4 prosent i andre kvartal.)

(Anm: Ny rapport: Rekordlav andel sekundærboliger i Oslo. – Boligprisene løper fra meg, sier (…) Investorene er på vikende front, fastslår meglertopp. Oddbjørn Hagen ønsker å kjøpe sekundærbolig i Oslo, men synes det er vanskelig med dagens boliglånsforskrift. – De som har eid sekundærbolig de siste ti årene har vært med på en enorm prisvekst. Det hadde hatt mye å si for fremtiden til barna eller til pensjonstiden å være en del av den verdistigningen, sier Hagen. Her er han i familiens primærbolig på Holmlia i Oslo. (…) For å kjøpe bolig nummer to i Oslo er kravet til egenkapital 40 prosent av kjøpesum. (…) Det er blitt for dyrt for vanlige folk som meg. Det er de rike som blir rikere, og vi vanlige folk er plassert på sidelinjen, sier Hagen. (…) Fra første til andre kvartal krympet andelen sekundærboliger på landsbasis, og utgjør nå i underkant av 14,9 prosent av den totale boligmassen. Det vil si at det andre kvartal var registrert 394.208 sekundærboliger i Norge. Nedgangen har vært særlig tydelig i Oslo, hvor andelen sekundærboliger krympet fra 16,7 prosent i årets første kvartal til rekordlave 16,4 prosent i andre kvartal. (…) Det er det laveste tallet registrert i hele perioden det finnes data for, det vil si siden slutten av 2013. – Vi kan vel konkludere med at investorene er på vikende front, spesielt i Oslo, sier Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. (dn.no 16.8.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Flere førstegangskjøpere tross corona-boligboom. (- Direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).) (– Med den elendighetsbeskrivelsen som enkelte politikere gir, har premisset i boligdebatten blitt helt feil, mener Geving.) (– Vi ser tvert imot at flere kommer inn i boligmarkedet nå, ikke færre. Og de blir yngre, sier Geving.) (- 54.175 personer kjøpte sin første bolig i Norge i 2020 – nesten tre tusen flere enn året før.)

(Anm: Flere førstegangskjøpere tross corona-boligboom. Unge har fått hjelp av både foreldre og sentralbanksjefen, tror eksperter. Men særlig én grupper sliter med boligdebuten. HOLDER STAND: Men i Oslo flatet økningen i førstegangskjøpere ut i fjor. Det indikerer at prisnivået begynner å bli for høyt, mener eksperter. (…) – Vi tror nok at andelen som får foreldrehjelp har økt en god del, sier direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til E24. 54.175 personer kjøpte sin første bolig i Norge i 2020 – nesten tre tusen flere enn året før – og så langt i 2021 har antallet førstegangskjøpere steget enda litt fra fjorårets nivå, ifølge den nye rapporten, som er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse for NEF og Ambita. (…) – Med den elendighetsbeskrivelsen som enkelte politikere gir, har premisset i boligdebatten blitt helt feil, mener Geving. Olsen og foreldre til unnsetning Han viser til antagelsen om at corona-prisboomen har gjort det vanskeligere å få innpass i boligmarkedet. – Vi ser tvert imot at flere kommer inn i boligmarkedet nå, ikke færre. Og de blir yngre, sier Geving. (e24.no 16.8.2021).)

- Stein Erik Hagen i gang med å kjøpe leiligheter til barnebarna.

(Anm: Stein Erik Hagen i gang med å kjøpe leiligheter til barnebarna. – Jeg har åtte barnebarn, så jeg har tenkt at alle etter hvert skal få hver sin Oslo-leilighet, sier Stein Erik Hagen. på eiendommen Voksenhus i Voksenkollen, ikke langt fra Holmenkollbakken. Der har han nesten 1500 kvadratmeter å boltre seg på, og bor der i dag sammen med samboer Nicolay Herud. I fjor vår kjøpte Hagen også en luksusleilighet på Tjuvholmen i Oslo til 22 millioner kroner. Stein Erik Hagen kjøper luksusleilighet på Tjuvholmen – Det er rett og slett for å ha hytte i byen. Så vi drar ned der i weekender. Det er deilig å komme ned der for å få litt forandring. Vi reiser ned der og bor der for å oppleve bylivet, sa Hagen nylig til DN. (dn.no 23.7.2021).)

- Stadig flere har råd til egen bolig fordi rentene er rekordlave. (- Likevel fortsetter klagesangen over at studenter ikke kan kjøpe seg leilighet på Frogner.)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefsredaktør. Stadig flere har råd til egen bolig fordi rentene er rekordlave. FØRSTEGANGSKJØPERE: Vi må ti år tilbake for å finne flere førstegangskjøpere i boligmarkedet, viser tall fra Carl Gjeving i Norges Eiendomsmeglerforbund. Stadig flere kjøper sin første bolig. Likevel fortsetter klagesangen over at studenter ikke kan kjøpe seg leilighet på Frogner. (nettavisen.no 17.8.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- KUNNSKAPSSAMFUNNETS BLINDSONE. Da de vestlige sosialdemokratene festet blikket på visjonen om «kunnskapssamfunnet», forsvant den vanlige arbeideren fra synsfeltet.

(Anm: KUNNSKAPSSAMFUNNETS BLINDSONE. Da de vestlige sosialdemokratene festet blikket på visjonen om «kunnskapssamfunnet», forsvant den vanlige arbeideren fra synsfeltet. DET STORE KLASSEROMMET: Samfunnsøkonomen Thomas Piketty viser hvordan nittitallets visjoner om «kunnskapssamfunnet» skaper nye former for ulikhet. Fra 1990-årene stod visjonen om kunnskapssamfunnet fram som en ledestjerne for sosialdemokratiske partier over hele den vestlige verden. Visjonen ga mål og retning til de sosialdemokratiske partienes omstilling fra å være arbeiderpartier i industrisamfunnet til å bli mer akademiske folkepartier i den såkalte kunnskapsalderen. Den britiske statsministeren Tony Blairs «tredje vei» mellom sosialisme og kapitalisme gikk symptomatisk nok gjennom «education, education, education». (klassekampen.no 10.8.2021).)

– Oslo er stadig mer utilgjengelig for de av oss som ikke har gullbilletten på boligmarkedet. En mur har reist seg rundt byen vår. (- Om du spør kommentarfeltet hvorfor det er så dyrt i Oslo, kan du lese at det å bo i hovedstaden ikke er en menneskerett. Men det er det faktisk.)

(Anm: ANNE-RITA ANDAL ER AVDLINGSLEDER FOR BOMILJØ OG BOLIGSOSIALT ARBEID I LEIEBOERFORENINGEN. – Oslo er stadig mer utilgjengelig for de av oss som ikke har gullbilletten på boligmarkedet. En mur har reist seg rundt byen vår. Stort sett alle partiene på venstresida varsler nye takter for leiesektoren. Men tør venstresida å utfordre kongstanken om at den eide boligen er det eneste saliggjørende? En egen boligminister må oppnevnes, den kommunale boligsektoren må reformeres og en ny husleielov må lages. Hvor skal oslofolk bo spurte VårtOslo i en boligpolitisk debatt. Om du spør kommentarfeltet hvorfor det er så dyrt i Oslo, kan du lese at det å bo i hovedstaden ikke er en menneskerett. Men det er det faktisk. I FN-konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter heter det at bolig til en overkommelig pris er en menneskerett, men også at boligen skal ligge i rimelig avstand til arbeidsplassen. (…) Jeg tror en betydelig andel boligeiere i Oslo er fattige på tross av boligeierskap. En SSB-rapport fra 2019 slår fast at 2,3 prosent av eierhusholdningene i Oslo har fått bostøtte. (…) I Oslo har leiesektoren økt med nesten 180.000 leieboere siden 2015.  (vartoslo.no 8.8.2021).)

- Stadig færre boliger tilgjengelige for vanlige lønnsmottagere i Oslo: – Danket ut i budrunde etter budrunde.

(Anm: Stadig færre boliger tilgjengelige for vanlige lønnsmottagere i Oslo: – Danket ut i budrunde etter budrunde. Isabell og Ruben Sandstrand kastet inn håndkleet i Oslo, og startet et nytt liv i Drammen for å få råd til egen bolig. Sykepleier Isabell Hedda Sandstrand (30) og ungdomsskolelærer Ruben Jonas Sandstrand (29) kom aldri seirende ut av en budrunde i Oslo. – Vi ble danket ut i budrunde etter budrunde. Vi sitter igjen med en oppfatning om at Oslo ikke er for vanlige folk med vanlig lommebok, sier hun. (dn.no 16.8.2021).)

- BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I.

(Anm: BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I. SVs forslag til tiltak er bygget på at bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Det vil kreve mange tiltak over mange år for å skape et balansert boligmarked, felles for dem er at det krever aktive, offensive politikere som ikke lar markedet og utbyggerne få styre alt. (sv.no 19.1.2017).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

- Heimstaden med knallsterkt kvartal. (- Ivar Tollefsens eiendomsselskap økte overskuddet med over 150 prosent i andre kvartal.)

(Anm: Heimstaden med knallsterkt kvartal. Ivar Tollefsens eiendomsselskap økte overskuddet med over 150 prosent i andre kvartal. (…) Mesteparten av den norske milliardæren Ivar Tollefsens enorme verdier ligger i det børsnoterte svenske selskapet Heimstaden Bostad. Fredag morgen la eiendomsgiganten frem resultater for andre kvartal. Der kom det frem at overskuddet tikket inn på 4,7 milliarder kroner. Det er kraftig opp fra 1,8 milliarder kroner i fjor. (dn.no 13.8.2021).)

- I disse byene skyter leieprisene i været: – Studenter må nok ta seg ekstrajobb. (- I Norge leier 1 av 4 boligen de bor i.)

(Anm: I disse byene skyter leieprisene i været: – Studenter må nok ta seg ekstrajobb. Utleieprisene i særlig to byer har økt massivt i år. Årsaken er trolig mange studenter som kjemper om boligene. I Norge leier 1 av 4 boligen de bor i. I Oslo har leieprisene ligget relativt stabilt det siste året, og i juli var snittprisen for å leie en bolig 12.948 kroner per måned. Det er på samme nivå som måneden før, og 0,6 prosent lavere enn i juli i fjor. – Utleieprisene i Oslo har stabilisert seg på et rekordhøyt nivå, sier Kjetil J. Olsen, daglig leder i Husleie.no til TV 2. (tv2.no 5.8.2021).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

- Studenter får kreditt- og inkassogjeld. For mange studenter er rett og slett ikke studielånet nok.

(Anm: Studenter får kreditt- og inkassogjeld. For mange studenter er rett og slett ikke studielånet nok. Det finnes imidlertid bedre løsninger enn kreditt- og forbrukslån hvis pengeknipa melder seg. (…) Ved å se på SIFOs referansebudsjett, leiemarkedsundersøkelsen og SSBs levekårsundersøkelse for studenter, har NSO kommet fram til at en student vil gå i minus 5403 kroner hver måneden. I løpet av et helt studieår vil det si et minus 59 433 kroner. (…) - Med dagens leiepriser, er det nærmest umulig for studenter å klare seg på studielånet alene, sier hun til Dinside, og fortsetter: - De fleste må jobbe ved siden av studiene for å få det til «å gå rundt». Jeg fraråder å ty til kredittkortet eller forbrukslån, for med høye renter kan det fort gå galt. (dinside.no 16.8.2021).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Eldre diskrimineres på leiemarkedet. (- Taper konkurransen om leieboligene og betaler ulovlige gebyrer.) (- Det vi ser er at de i langvarige leieforhold er særlig utsatt for boligspekulanter som ønsker å pusse opp og leie ut til høyere pris, eventuelt å selge med fortjeneste.)

(Anm: Eldre diskrimineres på leiemarkedet. - Følte meg som hun gamle, skrøpelige dama. Taper konkurransen om leieboligene og betaler ulovlige gebyrer. (Vi.no): Høye husleier og følelsen av skam er bare noen av problemene eldre på leiemarkedet opplever. Ti prosent av de mellom 50-79 år leier boligen sin, og Leieboerforeningen sier de har grunn til å tro at det foregår diskriminering i denne gruppen. - Det vi ser er at de i langvarige leieforhold er særlig utsatt for boligspekulanter som ønsker å pusse opp og leie ut til høyere pris, eventuelt å selge med fortjeneste. Vi ser også at eldre blir overkjørt i oppsigelsessaker, sier ansvarlig advokat i Leieboerforeningen, Ragnhild Løseth, til Vi.no (vi.no 7.7.2018).)  

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- Å leie er ikke et alternativ i Norge. (- Det er stigmatiserende å leie.)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

- Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter.

(Anm: Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga. Et organisert arbeidsliv er avgjørende for å bekjempe de store lønnsforskjellene, mener SVs nestleder Kirsti Bergstø. Det er store forskjeller mellom de lavest lønnede jobbene og andre jobber, slår den ferske rapporten «Jobbene med lavest lønn» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast. SSB har fulgt lønnsutviklingen over fem år. SV mener rapporten gir grunnlag for å ta flere politiske grep. – Det er dypt urovekkende at store yrkesgrupper har stått på stedet hvil eller til og med sakket akterut når det gjelder inntekter. Dette er en alvorlig situasjon, og det haster med å snu utviklingen, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV, til FriFagbevegelse. (frifagbevegelse.no 21.1.2021).)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- (Gini-koeffisienten.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over. (ssb.no 24.9.2020).)

– Innlegg, Kaski (SV) svarer Asheim (H): Høyres alternative virkelighet – i strid med SSBs virkelighet.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV. Innlegg, Kaski (SV) svarer Asheim (H): Høyres alternative virkelighet – i strid med SSBs virkelighet. Ulikhetene er høyere etter åtte år med Erna Solberg enn de var i 2013, uansett hvordan man vrir og vender på det. Imin kronikk 24. august gikk jeg i rette med Høyres alternative fortellinger om økonomisk ulikhet i Norge. Forskningsminister Henrik Asheim kunne for eksempel ha beklaget at han har sådd tvil om ledende forskning om ulikhet. I stedet påstår han i sitt tilsvar i DN 25. august at SVs virkelighetsforståelse er gal. La meg, for ordens skyld, sitere Statistisk sentralbyrå (SSB), som SV deler virkelighetsforståelse med: - «Formuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene, og fordelingen ble enda skjevere i 2019.» - «Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser». (dn.no 26.8.2021).)

- Innlegg: Norske eiere er ikke skurker.  

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg: Norske eiere er ikke skurker. Det insinueres at private goder, som hus og hytter, eies av holdingselskaper og at aksjonærer benytter dem privat, ubeskattet. I så fall er det lovbrudd som bør meldes til Skatteetaten. Det insinueres at private goder, som hus og hytter, eies av holdingselskaper og at aksjonærer benytter dem privat, ubeskattet. I så fall er det lovbrudd som bør meldes til Skatteetaten. DN har i flere uker hatt oppslag om aksjonærmodellen, fritaksmetoden og formuesskatten. Senest 31. august skriver kommentator Terje Erikstad og sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO hvert sitt innlegg som synes å ta til orde for at aksjonærmodellen må skrotes. Norge er et «skatteparadis», og personer som har som det Bjørnstad kaller private holdingselskaper, bruker dem som sin egen bukselomme. (…) Prinsippene er de samme for beskatning av aksjonærer og selskaper, selv om selskapsskatt, utbytteskatt og kapitalbeskatning varierer, og det finnes unntak i flere av landene. Tanken er at penger som tjenes i selskaper, beskattes i det enkelte selskapet, og at så lenge pengene ikke tas ut på privat hånd, kan kapital tas ut og inn av selskaper i en holdingstruktur. Dette var også meningen da modellen ble innført. Det var bedre at overskudd ble investert i næringsvirksomhet og aksjer enn at de ble tatt ut til privat forbruk. (dn.no 1.9.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Skatteparadiset Norge. (- Fjernes formuesskatten, går Norge fra skatteparadis til nærmest nullskatteparadis for de aller rikeste.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Skatteparadiset Norge. Fjernes formuesskatten, går Norge fra skatteparadis til nærmest nullskatteparadis for de aller rikeste. De 0,1 prosent med høyest inntekt i landet betaler bare rundt halvparten så mye i skatt som de med middels inntekt, målt som andel av totale bruttoinntekter. Det viser en analyse fra tre forskere i Statistisk sentralbyrå. Her er tallene for 2018: Topp 0,1 prosent med en snittinntekt på rundt 50 millioner kroner: 11,5 prosent skattebelastning. Topp 1 prosent med en snittinntekt på rundt ni millioner kroner: 19,8 prosent skattebelastning. Midterste 20 prosent (fra 40 til 60) med en snittinntekt på rundt 410 000 kroner: 22,1 prosent skattebelastning. I disse tallene for bruttoinntekt inngår eierinntekt som ikke er beskattet som utbytte. Gjennomsnittsskatt inkluderer skatt betalt av selskaper som eies av privatpersoner og formuesskatt, i tillegg til vanlig inntektsskatt.  (dn.no 30.8.2021).)

- Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (- Det er disse gruppene som Økokrim har samlet info om: - Advokater – Regnskapsførere – Revisorer – Eiendomsmeglere - Bank/finans – Helsepersonell.)

(Anm: Økokrim mener enkelte advokater og regnskapsførere hjelper kriminelle. (…) – De kriminelle bruker profesjonelle aktører – som regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere – for å skjule økonomisk kriminalitet eller for å hvitvaske penger, sier Økokrim-sjef (…) Temarapporten om profesjonelle aktører og økonomisk kriminalitet har sett på hvordan tillitsyrker involveres i alt fra hvitvasking, til utstedelse av falske legeattester og økonomiske bedragerier. (nrk.no 9.7.2021).)

(AnmCui bono? (mintankesmie.no).)

- Kronikk fra LOs sjeføkonom: På tide å revurdere fritaksmetoden. (- Ironisk nok undergraver forskningsministeren dermed norsk forskning.) (- Anerkjente SSB-forskere påpeker nemlig at man ikke kun kan se på tallene Asheim viser til for å vurdere utviklingen i ulikhet.)

(Anm: Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO. Kronikk fra LOs sjeføkonom: På tide å revurdere fritaksmetoden. Den kraftige økningen i ulikhet kommer fra at de rikeste kanaliserer sine inntekter skattefritt til sine personlige holdingselskaper – ved å bruke fritaksmetoden. Norstat har spurt det norske folk om hvilke saker er viktigst for dem i valget. Svaret er sosiale forskjeller i samfunnet. Det er ikke overraskende. Den økonomiske ulikheten har økt betydelig under den borgerlige regjeringen. I et DN-innlegg i debatten om økende ulikhet mener Henrik Asheim 25. august at ulikheten er lav og stabil. Venstresiden svartmaler visstnok situasjonen. Han viser til offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser nokså lav og stabil utvikling. Les også: Innlegg, Asheim (H) svarer Kaski (SV): Venstresiden svartmaler – ulikheten er lav og stabil  Ironisk nok undergraver forskningsministeren dermed norsk forskning. Anerkjente SSB-forskere påpeker nemlig at man ikke kun kan se på tallene Asheim viser til for å vurdere utviklingen i ulikhet. (dn.no 30.8.2021).)

- Høyres uvirkelige virkelighetsforståelse. I valgkampens innspurt prøver Høyre å fortelle oss at vi ikke skal tro på forskning, fakta og det vi ser med våre egne øyne.

(Anm: Høyres uvirkelige virkelighetsforståelse. I valgkampens innspurt prøver Høyre å fortelle oss at vi ikke skal tro på forskning, fakta og det vi ser med våre egne øyne. Fasiten etter Erna Solbergs regjeringstid er klar: De økonomiske ulikhetene øker i Norge. De rikeste blir stadig rikere, og de tjener mye mer og betaler mindre andel skatt enn vi har ant. Samtidig blir de lavtlønte parkert, og barnefattigdommen øker. Høyre-politikernes svar på dette er ikke å gjøre noe med problemet. I stedet lager de alternative fortellinger om at ulikheten ikke øker. (…) Norge har en formuesulikhet på høyde med Storbritannia og større enn land som Spania, Frankrike og Italia. Inntektsulikheten har også økt siden Høyre kom til makten. Tall fra SSB viser at veksten i realinntekter har fordelt seg skjevt. De som tjener minst («desil 1») har i praksis stått stille siden 2013, med en økning på 0,2 prosent av en inntekt som allerede er svært lav, en økning på 400 kroner i årlig realinntekt etter skatt. (…)  I DN 19. august prøver forskningsminister Henrik Asheim å undergrave funnet til forskerne i SSB med at regnemetoden er «ganske omstridt». Det er den overhodet ikke. Dette er forskning på den internasjonale forskningsfronten. Så vidt jeg vet, er det bare én Civita-økonom som har bestridt denne metoden. Les Steinar Juels kronikk: Høyst uklar ny-regning fra SSB-forskere (dn.no 23.8.2021).)

- Torbjørn Røe Isaksen: – Dette er det ytre venstres gjennombrudd. Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener de rødgrønnes avhengighet av Rødt kan bety å gå 30 år tilbake i tid der alt er offentlig, med noen få ideelle innslag.

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen: – Dette er det ytre venstres gjennombrudd. Høyres Torbjørn Røe Isaksen mener de rødgrønnes avhengighet av Rødt kan bety å gå 30 år tilbake i tid der alt er offentlig, med noen få ideelle innslag. – MDG har satt ultimatum: De vil bare støtte Jonas Gahr Støre som statsminister dersom han stanser all oljeleting. Det får de ikke gjennom. Derfor er det ikke noen tvil om at Rødt blir det parlamentariske grunnlaget for Støres regjering, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Ifølge de siste målingene er flertallet av Ap, Senterpartiet og SV borte. Da blir Jonas Gahr Støre avhengig av enten MDG eller Rødt for å bli statsminister. Men MDG nekter å støtte en regjering som aksepterer noen form for ny oljeleting. Mens Rødt i dagens Klassekampen er innstilt på samarbeid og kompromiss. (dn.no 31.8.2021).)

- Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA.

(Anm: Rolf Aaberge, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), og Kalle Moene, professor ved Universitetet i Oslo. Innlegg om ulikhet: Verdien av velferdstjenestene oppveier ikke forskjellene som skriver seg fra kapital- og boligmarkedene. Andelen av markedsinntekten som tilfalt de én prosent rikeste i Norge økte fra 12 prosent til 20 prosent fra 2001/2002 til 2018. Det er usedvanlig sterk økning og gir en andel på nivå med USA. Vi har merket oss at Civita-medarbeider Steinar Juel sjelden kommer med ny informasjon, nye relevante tall eller med andre nye innsikter når det gjelder utviklingen av økonomisk ulikhet. I stedet nøyer han seg med å lede oppmerksomheten bort fra det som et overbevisende tallmateriale fra SSB viser. (dn.no 20.8.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Høyres vrangforestillinger. Statsrådene Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen påstår at ulikhetene ikke øker i Norge, skriver SVs Kari Elisabeth Kaski i sitt tilsvar til Høyre-duoen.

(Anm: Høyres vrangforestillinger. Statsrådene Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen påstår at ulikhetene ikke øker i Norge, skriver SVs Kari Elisabeth Kaski i sitt tilsvar til Høyre-duoen. Om de bevisst forvrenger eller ubevisst fortrenger virkeligheten, vet jeg ikke. Påstandene deres er i alle fall gale. Virkeligheten er at de rike drar fra mens de lavtlønte blir parkert, de rikeste tjener mye mer enn vi trodde, betaler mindre andel skatt enn folk flest, og eier stadig mer. Dette er saken: Venstresidens bilde av en galopperende økning av ulikhet i Norge er feil Sanner og Isaksen viser frem en relativt flat graf over utviklingen i det mest brukte målet på inntektsulikhet, Gini-indeksen, de siste 20 årene som belegg for at ulikhetene ikke øker. De påstår at økningen i ulikhet siden 2013 har vært marginal, med en økning i Gini-koeffisienten fra 0,241 til 0,250. (…) Gini-koeffisienten øker fra om lag 0,25 til om lag 0,34 om man tar høyde for tilbakeholdte overskudd som eierne rår over. Med dette målet har også ulikhetene økt dramatisk over tid - fra 0,26 i 2001 til 0,34 i 2018, som følgende figur fra SSB viser: (…) Forskningen til SSB viser også at de aller rikeste betaler en mindre andel skatt enn folk flest. Den rikeste prosente av befolkningen betaler ikke høyere andel i skatt enn en sykepleier, og de aller rikeste i Norge betaler kun et sted mellom 10 og 20 prosent skatt av den reelle inntekten sin. (nettavisen.no 19.8.2021).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Venstresidens bilde av en galopperende økning av ulikhet i Norge er feil. (- Inntektsulikheten i Norge er blant de laveste i verden, og den er stabilt lav, skriver finansminister Jan Tore Sanner og arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen i dette innlegget.) (- Det klare hovedbildet de siste 20 årene er av stabilitet.) (- Vi stoler mer på hverandre, har høyere livskvalitet, lever lenger og har høyere tillit til myndighetene.)

(Anm: Venstresidens bilde av en galopperende økning av ulikhet i Norge er feil. Inntektsulikheten i Norge er blant de laveste i verden, og den er stabilt lav, skriver finansminister Jan Tore Sanner og arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen i dette innlegget. Og Arbeiderpartiets skattepolitikk utgjør i beste fall en helt marginal forskjell. (…) Vi stoler mer på hverandre, har høyere livskvalitet, lever lenger og har høyere tillit til myndighetene. (…) Inntektsulikheten i Norge er blant de laveste i verden, og den er stabilt lav. (…) Det klare hovedbildet de siste 20 årene er av stabilitet. (…) Ulikhetsdebatten ender ofte opp i en diskusjon om formuesskatten. Det er likevel et sidespor. (…) En arveavgift på 70 prosent vil raskt utradere norsk privat eierskap, og derfor også redusere formuesulikhet. (nettavisen.no 17.8.2021).)

- Torbjørn Røe Isaksen om «kaotisk» venstreside: – Målrettet politikk mot privat verdiskaping.

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen om «kaotisk» venstreside: – Målrettet politikk mot privat verdiskaping. Trodde du plastposeavgiften var ille? Bare vent til Rødt, MDG og «radikale» Sp skal koke statsbudsjett med Ap i sene nattetimer på Stortinget, sier Høyre-topp Torbjørn Røe Isaksen. – Komisk og useriøst, svarer Ap og Sp. (dn.no 27.8.2021).)

- Hva, leier du?!  (- Hun er ikke alene om å føle seg på bolig-Norges B-lag.) (- De "deklasserte".) (- Å bo i en leiebolig som etablert i Norge i dag blir nesten sett på som litt aparte.)

(Anm: Hva, leier du?!  Hun tjener en halv million årlig, men har ikke råd til å kjøpe et hjem. Hvem har skylden for det? (…) Mindretallet. Avvikerne. De som ikke har klart å få ut finger’n. Leierne. (…) - Å bo i en leiebolig som etablert i Norge i dag blir nesten sett på som litt aparte. I Sverige, eller andre deler av Europa, er det ikke noe oppsiktsvekkende ved det, sier Sørvoll. (…) Hun er ikke alene om å føle seg på bolig-Norges B-lag. De "deklasserte" (…) Leiemarkedet fungerer dårlig – den særnorske eierideologien fører til sosial eksklusjon, slår en ny rapport fast. Vivian Brattsti Sørensen (43) tjener en halv million årlig, men har ikke råd til å kjøpe et hjem. Er det henne eller systemet det er noe galt med? Denne såkalte eierlinjen har, uavhengig av regjeringsskifter, vært normen i alle år siden. På 50 år økte andelen boligeiere fra 50 til nesten 80 prosent, og reduksjonen i antall leieboliger var i samme periode enorm, spesielt i Oslo, skriver NOVA-forsker Jardar Sørvoll i rapporten Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010. (…) Hun er ikke alene om å føle seg på bolig-Norges B-lag. (…) Les også På tide med en ny boligpolitikk (aftenposten.no 22.5.2012).) (Denne artikkelen sto første gang i A-magasinet 18.5.12)

- På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier? (- I Norge står det politiske målet «alle skal eie sin egen bolig» svært sterkt – uavhengig av fargen på politisk parti. Målet har til alle tider blir smurt med økonomiske goder. Godene består av fradrag på gjeldsrenter, lavere ligningsverdi, skattefri salgsgevinst – og lov til å leie ut deler av egen bolig skattefritt. Subsidiene av boligeiere er stipulert til rundt 50 milliarder kroner årlig. I tillegg har boligprisveksten de siste tiårene gjort millionærer av folk som hadde flaks med tidspunktet de kjøpte og solgte. Disse godene går altså de som leier glipp av.)

(Anm: Anita Hoemsnes, kommentator i Dagens Næringsliv. På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier? Så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Det er rundt én million nordmenn som leier bolig. I løpet av de siste fem årene har andelen økt. Det er en naturlig konsekvens av boligprisene har økt og kravene til egenkapital høyere. I Norge står det politiske målet «alle skal eie sin egen bolig» svært sterkt – uavhengig av fargen på politisk parti. Målet har til alle tider blir smurt med økonomiske goder. Godene består av fradrag på gjeldsrenter, lavere ligningsverdi, skattefri salgsgevinst – og lov til å leie ut deler av egen bolig skattefritt. Subsidiene av boligeiere er stipulert til rundt 50 milliarder kroner årlig. I tillegg har boligprisveksten de siste tiårene gjort millionærer av folk som hadde flaks med tidspunktet de kjøpte og solgte. Disse godene går altså de som leier glipp av. I tillegg må de forholde seg til en husleielov som i gir utleier et sterkere vern enn leietaker. Det mener i alle fall Forbrukerrådet og Leieboerforeningen. De har lenge krevd at husleieloven må revideres. Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket mener dagens husleielov fra 1993 ble vedtatt i en tid da troen på at alle kunne bli boligeiere fortsatt sto sterkt , og at et leieforhold kun ville vare en kortere periode i en persons liv. (dn.no 5.8.2021).)

- Huseiernes Landsforbund må ta ned 13.000 plakater: Skatte-Raymond om Peter Batta: – En skam at han bruker millioner for å spre løgnaktige påstander.

(Anm: Huseiernes Landsforbund må ta ned 13.000 plakater: Skatte-Raymond om Peter Batta: – En skam at han bruker millioner for å spre løgnaktige påstander. Raymond Johansen (Ap) mener Peter Batta i Huseiernes Landsforbund må be pleietrengende eldre om unnskyldning. – Stoler ikke et ord på Johansens skatteløfter, parerer Batta. Byrådslederkandidat Raymond Johansen er rasende på Huseiernes Landsforbund eiendomsskatt-kampanje. Søndag klistret forbundet opp over 13.000 plakater om den omstridte skatten på Oslos t-banevogner. Under emneknaggen #NEIendomsskatt2015 presenterer plakatene fiktive Finn-annonser, der Finn er byttet ut med «Fant», som skal forestille boligprospekter over nylig solgte boliger på Stovner, Majorstua og Nordstrand. (vg.no 31.8.2015).)

- Huseierne. Som medlem i Huseierne får du tilgang til gratis juridisk, teknisk & økonomisk rådgivning.

(Anm: Huseierne. Som medlem i Huseierne får du tilgang til gratis juridisk, teknisk & økonomisk rådgivning. Bruk våre medlemsfordeler, og spar tusenlapper hvert eneste år! Bli medlem her! Medlemsfordeler. Verdifulle tilbud og rabattavtaler. Juridisk, teknisk & økonomisk hjelp Juridisk Rådgivning. Gratis juridisk rådgivning med ubegrenset hjelp. (huseierne.no).)

- Utleier kom inn på rommet til Amalie (23): – Jeg følte meg hjelpeløs.

(Anm: Utleier kom inn på rommet til Amalie (23): – Jeg følte meg hjelpeløs. Mange førstegangsleietakere vet ikke hvilke rettigheter de har. Amalie Jensen oppfordrer andre til å lese seg opp. (nrk.no 24.8.2021).)

- Innlegg: Husleieloven er allerede en av de mest forbrukervennlige lovene. (- Husk at mange utleiere er «vanlige folk» med husrom til overs – som kan forsvinne fra markedet om loven blir enda mer forbrukervennlig.)

(Anm: Fabian Woxholth, advokat og partner i Gade Advokatfirma. Innlegg: Husleieloven er allerede en av de mest forbrukervennlige lovene. Hele husleieloven går ufravikelig i leietagers favør. Husk at mange utleiere er «vanlige folk» med husrom til overs – som kan forsvinne fra markedet om loven blir enda mer forbrukervennlig. (dn.no 20.8.2021).)

- Langt fra alle leietakere er fornøyde. Leietakerne har krav på mer stabilitet, frihet og privatliv enn dagens husleielov gir.

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Langt fra alle leietakere er fornøyde. Leietakerne har krav på mer stabilitet, frihet og privatliv enn dagens husleielov gir. Det er det mulig å finne løsninger på. Morten Andreas Meyer i Huseierne harselerer i en ytring 17. august over hvordan vi leser vår egen rapport – for så å konkludere med at alt er bra i utleiemarkedet. Det er skuffende at lederen i det jeg har oppfattet som en ansvarlig organisasjon ikke tar mer på alvor de mange som opplever at det er utrygghet og utfordringer knyttet til å leie bolig. Lover og regler er viktig når ting ikke går som vi håper eller når konflikter oppstår. Leiemarkedet kjennetegnes av et høyt antall konflikter og tvister – noe som nettopp begrunner at regelverket er svært viktig. (nrk.no 24.8.2021).)

- Leietakerne er fornøyde.

(Anm: Morten Andreas Meyer, generalsekretær i forbrukerorganisasjonen Huseierne. Leietakerne er fornøyde. De private utleierne gjør en god jobb, mener leietakerne. Forbrukerrådet må se nøyere på sin egen rapport. Private utleiere er i all hovedsak vanlige boligeiere som leier ut en del av boligen de selv bor i. Og de aller fleste har et godt forhold til leietakerne sine, skriver Morten Meyer. Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet maler et skremmebilde av leiemarkedet og mener at dagens husleielov skaper mange konflikter. Hun foreslår at staten kan gi insentiver for utbygging av en større næringsdrivende utleiesektor. Dette er Huseierne uenig i. (…) Erling Rein, Administrerende direktør i Asker og Bærum boligbyggelag skriver i en kronikk at markedet ikke kan styres av amatører, skal man få en slutt på konfliktene i utleiesektoren. Det er imidlertid ikke dekning for slike påstander. Resultatene fra undersøkelsen til Forbrukerrådet viser at 78 prosent er «godt fornøyd med utleier totalt sett» når utleier er en privatperson. Når utleier er næringsdrivende eller kommersiell aktør er det tilsvarende tallet 74 prosent. Til sammenligning svarer 61 prosent av leietakerne at de er godt fornøyde med utleier når de leier en offentlig eller kommunal leilighet. Andelen som er godt fornøyd med utleier er altså høyere når utleier er en privatperson enn en profesjonell utleier. (nrk.no 17.8.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Vil ha boligpolitikk øverst på agendaen før valget: – Problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet. (- Presset på boligmarkedet har store politiske ringvirkninger.) (- Dersom noe ikke skjer raskt, kan det få fatale konsekvenser, mener ekspert.)

(Anm: - Vil ha boligpolitikk øverst på agendaen før valget: – Problemet som potensielt kan knekke det norske samfunnet. Presset på boligmarkedet har store politiske ringvirkninger. Dersom noe ikke skjer raskt, kan det få fatale konsekvenser, mener ekspert. (…) Vi får et veldig stort behov for å bygge boliger, sier førsteamanuensis ved fakultet for økonomi ved NTNU, Are Oust til Dagsavisen. Av over 2,6 millioner boliger i Norge er i underkant av 300.000 bygd mellom 2011 og 2021, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 27.481 av dem er blitt bygd det siste året, og politikere diskuterer stadig hvordan presset på markedet skal senkes med en voksende befolkning. Likevel mener Oust at fremtiden ser vanskelig ut. Burde vært en viktigere sak Oust mener boligpolitikk ikke står høyt nok på den politiske agendaen før høstens stortingsvalg. (dagsavisen.no 6.8.2021).)

-  Slipp proffene til! Skal det bli slutt på konfliktene i utleiesektoren, kan ikke markedet styres av amatører. (- Om livselskaper og pensjonsfond får lov til å etablere og drive boligutleie, vil utleiemarkedet bli mer stabilt, mener kronikkforfatteren.)

(Anm: Erling Rein, administrerende direktør, Asker og Bærum boligbyggelag. Slipp proffene til! Skal det bli slutt på konfliktene i utleiesektoren, kan ikke markedet styres av amatører. Om livselskaper og pensjonsfond får lov til å etablere og drive boligutleie, vil utleiemarkedet bli mer stabilt, mener kronikkforfatteren. I en kronikk har Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, kommentert husleieloven og virkningene den har. Hun kommer med flere viktige poeng. Hun skriver blant annet at dagens husleielov skaper konflikter. Jeg mener det handler om manglende profesjonalitet hos utleierne. Det interessante spørsmålet er hvordan vi kan møte denne utfordringen. (…) I de senere år, hvor det har vært lave renter, har folk med overskuddskapital flyttet sparepengene sine fra bank til «sekundærleiligheter». Det ble billig å låne penger til kjøp av en leilighet nummer to. (nrk.no 9.8.2021).)

- Rotevatn avfeier ulikhetskrise: – Det er overdrevet.

(Anm: Rotevatn avfeier ulikhetskrise: – Det er overdrevet. – Det er knapt noe land i hele verden som har mindre økonomisk ulikhet enn det Norge har, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn. SLÅR AV ALARMEN: Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn avblåser kampen mot "Forskjells-Norge". – Det er knapt noe land i hele verden som har mindre økonomisk ulikhet enn det Norge har, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn. (…) Bekymrede velgere For velgerne er forskjeller mellom folk blant de viktigste temaene inn mot valget. I en Aftenposten-undersøkelse fra april svarte 29 prosent, og flest i undersøkelsen, at «sosiale forskjeller i samfunnet» er den viktigste saken for dem i årets valg. (…) Men ulikhet handler ikke bare om inntekt. De rikeste i Norge har også økt sin andel av den private formuen hvert år under Erna Solbergs regjering, ifølge Aftenposten, som skriver at denne gruppen økt sin andel av den private formuen fra 8,3 til 11,6 prosent de siste åtte årene. (nettavisen.no 20.7.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Ombud: Gutter blir diskriminert på leiemarkedet. Diskrimineringsombudet får flere henvendelser fra studenter om diskriminering av kjønn på uteleiemarkedet. Mange utleiere ønsker jenter istedenfor gutter.

(Anm: Ombud: Gutter blir diskriminert på leiemarkedet. Diskrimineringsombudet får flere henvendelser fra studenter om diskriminering av kjønn på uteleiemarkedet. Mange utleiere ønsker jenter istedenfor gutter. (…) Saklig begrunnelse Husleieloven, paragraf 1–8 er klar. «Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. (...).» (adressa.no 29.7.2018).)

- Mohamad (25) fekk ikkje napp hos utleigarane. (- Lengre ned i innlegget kom det fram at han trur utleigarane unngår å svare han.)

(Anm: Mohamad (25) fekk ikkje napp hos utleigarane. Mohamad Nour Almaaz trur namnet hans er grunnen til at utleigarane ikkje svarte han eller tok kontakt. Han har tenkt det kanskje hadde vore lettare å byte namn. Sist veke la Mohamad Nour Almaaz ut eit innlegg på Facebook, der han igjen ba om å få leige ein plass å bu i Volda. Han har lenge leita etter ein eigen bustad, sendt tallause meldingar og skrive mange kommentarar. Lengre ned i innlegget kom det fram at han trur utleigarane unngår å svare han. (nrk.no 5.8.2021).)

- Innlegg: Norge – landet hvor leietagere subsidierer utleiere. (- Pengene staten taper på skattefritaket, må hentes inn av skatter og avgifter leietagere i de aller fleste tilfeller må være med på å betale, eller så må goder kuttes.)

(Anm: Innlegg: Norge – landet hvor leietagere subsidierer utleiere. Pengene staten taper på rentefradraget, er det leietagernes skatt som betaler for. Se for deg at en familie betaler 20.000 kroner i måneden for å leie en bolig et sted innenfor ring 3. Boligen eies av en person som allerede eier en annen bolig og bruker sekundærboligen sin til å tjene ekstra inntekter. Les også: Høysesong i utleiemarkedet: Færre boliger og økt etterspørsel presser leieprisene opp I dette scenarioet har utleieren et lån på fem millioner på boligen hen leier ut, som hen betaler en rente på 2,2 prosent for, altså 110.000 kroner i året. På inntektsskatten kan hen trekke fra 22 prosent av de 110.000 kronene, altså 24.200 kroner hvert år gjennom rentefradraget, som er et fradrag på inntektsskatten om man har boliglån både for primær- og sekundærboliger. At rentefradraget gjelder sekundærboliger, gjør at mange leietagere i dag er med på å subsidiere lavere inntektsskatt for boligeierne de leier av, uten at de får tilgang til slike fradrag selv. Pengene staten taper på skattefritaket, må hentes inn av skatter og avgifter leietagere i de aller fleste tilfeller må være med på å betale, eller så må goder kuttes. (dn.no 3.8.2021).)

- Leieprisene presses oppover i flere norske byer – helt flatt i Oslo. (- Ferske tall fra Finn Eiendom viser en kraftig økning i leieprisene i mange av Norges største byer. Det er samtidig langt færre utleieboliger å kjempe om.)

(Anm: Leieprisene presses oppover i flere norske byer – helt flatt i Oslo. Langt færre utleieannonser gir prispress i flere byer. Samtidig går utleieprisene ned i Nord-Norge. Nå etterlyses det bedre reguleringer av det private utleiemarkedet. Ferske tall fra Finn Eiendom viser en kraftig økning i leieprisene i mange av Norges største byer. Det er samtidig langt færre utleieboliger å kjempe om. Tallene fra Finn viser en nedgang på hele 9 % i antall utleieannonser sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Etterlyser reguleringer Mange studenter snur seg rundt for å få tak i leiebolig før studiestart. Rekordmange har fått studieplass til høsten, som også minker studenters sjanse for å få plass i studentboliger. Helena Haldorsen er leder i Velferdstinget Vest, det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden på Vestlandet. Etter at NRK har forelagt henne tallene fra Finn Eiendom er hun bekymret for prisutviklingen på studentenes vegne. (nrk.no 4.8.2021).)

- Fem hus til fem familier for tre millioner kroner.

(Anm: Fem hus til fem familier for tre millioner kroner. Familiene har bygget hjemmene sine fra bunnen. Hvem ville trodd det skulle være mulig? Eksperimentboligene på Svartlamon i Trondheim er et bevis på at det kan fungere. Svartlamon er et byøkologisk forsøksområde som ligger øst for Trondheim sentrum. Her bygger og bor man etter prinsipper om en bærekraftig miljøløsning, gjennomsiktig økonomi, lav standard og rimelig husleie. (…) – Tøyen Boligbyggelag er et eksempel på nytenkning. De er et medlemsbasert sosialt boligbyggelag som jobber for å utvikle beboerstyrte rimelige botilbud i Gamlebyen i Oslo, forteller han. Ohren mener vi trenger flere bydeler som Svartlamon der det gis rom for at man kan tenke annerledes. – Etter min mening er det rett og slett en systembarriere og mangelen på et regulert boligmarked som hindrer utviklingen av lignende prosjekter. (aftenposten.no 4.8.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Høyres rikinger: Doblet formuen under Erna.

(Anm: Høyres rikinger: Doblet formuen under Erna. Milliardærene som støtter Høyres valgkamp har mer enn doblet formuen under Erna Solberg som statsminister. GRUNN TIL Å SMILE: Norske milliardærer har donert 9,3 millioner kroner til Høyres valgkamp. Av 43 personer som har donert pengegaver til Høyres stortingsvalgkamp for 2021, står hele 16 på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Samtlige av dem sitter på formuer over 1 milliard kroner. Milliardærene har totalt donert 9 335 000 kroner av de 12,7 millionene som hittil i år er gitt som bidrag til kampen for å beholde Erna Solberg (H) som statsminister. Lønnsomme år Tid er penger, sies det. Vel, det stemmer i dette tilfellet. For i løpet av Solbergs sju første år som statsminister, har disse giverne samlet sett rukket å mer enn doble sin formue. Til sammen har de 16 rikeste bidragsyterne til Høyres valgkamp en anslått formue på 85,6 milliarder kroner, ifølge Kapitals beregninger. (borsen.no 1.7.2021).)

- Den umulige boligdrømmen. (- Mange foreldre og besteforeldre kjenner på uro for nye generasjoners mulighet til å eie eller leie en bolig.)

(Anm: Jonas Gahr Støre, stortingsrepresentant, leder i Arbeiderpartiet. Den umulige boligdrømmen. Boliger skal være hjem, ikke spekulasjonsobjekter. I Norge i dag hører vi om folk som jobber fulltid og likevel ikke tjener nok til å leie en leilighet. Langt mindre eie: En sykepleier i jobb har råd til kun 3 av 100 boliger som omsettes i Oslo. Historien om økte forskjeller synes også i muligheten til å skaffe et sted å bo. Vi kan lese om og dokumentere økte forskjeller på mange vis; i statistikk over folks inntekt og formue, i helse-statistikkene og også i muligheten til å bo. Mange foreldre og besteforeldre kjenner på uro for nye generasjoners mulighet til å eie eller leie en bolig. Og de unge erfarer det direkte: Jeg har skaffet meg både utdanning og jobb, men er det mulig å finne et sted å bo? For mange forblir drømmen om egen bolig nettopp det, bare en drøm. Utfordringen gjelder ikke bare ungdom. Boligprisene er mange steder i landet så høye at vanlige folk har problemer med å kjøpe bolig. (dagsavisen.no 15.7.2021).)

- Mange er blitt fattigere under Erna.

(Anm: Mange er blitt fattigere under Erna. AVVISER: Statsminister Erna Solberg (H) avviser at Norge er dårligere stilt for framtida nå enn da hun tok over i 2013. (borsen.no 15.5.2021).)

- Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. (- Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt.)

(Anm: Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. Laila Iren Særvold tror ingen politikere vil hjelpe henne. – Det jeg merker, er at lommeboken ikke strekker til lenger, sier Laila Iren Særvold. Laila forsørger tenåringssønnen. Lenge har hun gått i null hver måned, men de siste årene har hun lagt merke til en underlig utvikling. Prisen på strøm, mat og klær spiser stadig mer av familiebudsjettet. Enkelte måneder i fjor gikk hun i minus. (…) SSB har sammenlignet inntektsveksten til familier med dårlig råd med prisveksten i samfunnet fra 2006 til 2019. (…) Hovedfunnene er tydelige: - Kjøpekraften til barnefamilier med dårligst råd økte frem til 2013. Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt. - Kjøpekraften til barnefamilier med innvandrerbakgrunn henger mest etter, men også barnefamilier uten innvandrerbakgrunn henger etter utviklingen i kjøpekraft, sammenlignet med resten av befolkningen. (nrk.no 15.8.2021).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. (…) Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. (- Hun avviser at det er et problem.)

(Anm: Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. At rike bedriftseiere har doblet sine formuer, er bare et tegn på at norsk næringsliv går godt, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun avviser at det er et problem. Sosial ulikhet og Forskjells-Norge er blitt sentrale begreper i årets valgkamp. Nå vil også statsminister Erna Solberg (H) ha eierskap til saken. (…) Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden, mener hun. (dagensperspektiv.no 5.7.2021).)

- Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. (- En lite kjent regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper.) (- Den kan de betale, når de vil.) (- Hvis de vil.) (- Skatten?) (- Milliardærenes skattefrie pengebinger.)

(Anm: Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. En lite kjent regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper. Den kan de betale, når de vil. Hvis de vil. Skatten? Milliardærenes skattefrie pengebinger. Milliardkuppet 7. april 2014: En tørr pressemelding om et vanvittig kupp. Bergens-milliardæren Trond Mohn melder om at han har solgt pumpeprodusenten Framo til svenske Alfa Laval. Den tradisjonsrike bergensbedriften har vært en gullgruve for Mohn-familien i generasjoner allerede, men når Mohn nå velger å selge til Sverige, kan han og søsteren Marit putte 13 milliarder kroner i gevinst på bok i sitt private holdingselskap Wimoh. Det er den største private gevinsten i norgeshistorien, og inntil for få år siden ville et slikt salg ført til milliarder av kroner i skatt til den norske statskassen. Men ikke nå. Etter at politikerne på Stortinget innførte ny skattelov i 2006, kunne Mohn selge hele selskapet uten å betale en krone i skatt. Den ubeskattede gevinsten ligger i hans holdingselskap. Der kan han fortsette å investere pengene i nye eventyr, uten å betale skatt først, enten det er å finansiere ny industri eller legge verdiene passivt i eiendom, aksjer og rentefond for å sikre at formuen leverer jevn avkastning for fremtidige Mohn-generasjoner. (dn.no 13.12.2019).)

- Hvorfor øker formuesulikheten? (- Erna Solberg sier på sin side at økningen i de rikestes formuer reflekterer at næringslivet går godt, at personlig rikdom er en følge av verdiskaping og stor formue er således eiernes rettferdige belønning for god innsats.) (-Dette er beviselig en sannhet med betydelige modifikasjoner.) (- Dersom det politiske Norge lurer seg selv til å tro at økt ulikhet er en følge av den norske markedsøkonomiens dynamiske karakter, og derfor er noe som bør oppmuntres, er vi som samfunn ille ute å kjøre.) (- Markedsøkonomien er ikke lenger dynamisk og ulikheten skyldes i høy grad at Norges Bank subsidierer de rikeste av oss. Sånn kan vi ikke fortsette om den norske modellen skal opprettholdes.)

(Anm: Eric Nævdal. Forsker og samfunnsøkonom. Hvorfor øker formuesulikheten? De stadig økende forskjellene i formue har havnet på den politiske agendaen og enkelte partier anklager Erna Solberg og hennes regjeringer for å være ansvarlig. Det er ikke helt rettferdig. (…) Økningen i formuesulikhet startet lenge før Erna Solberg ble statsminister og skjer parallelt i mange land. Erna Solberg sier på sin side at økningen i de rikestes formuer reflekterer at næringslivet går godt, at personlig rikdom er en følge av verdiskaping og stor formue er således eiernes rettferdige belønning for god innsats. Dette er beviselig en sannhet med betydelige modifikasjoner. Har statsministeren rett burde formuesutviklingen henge sammen med den generelle økonomiske veksten i den markedsrettede delen av økonomien. Det gjør den ikke. La oss se på den langsiktige utviklingen før covid-19. I perioden 1. januar 2000 til 1. januar 2020 økte verdiskapingen målt i løpende priser i norsk markedsrettet virksomhet med 3.7 % i året. I samme periode har veksten i aksjeindeksen som måler verdien av samtlige aksjer på Oslo Børs vært mer enn dobbelt så stor, 9.2 % i året. Grovt sagt har altså formuen til eiere av norske bedrifter vokst mer enn dobbelt så fort som verdien av disse bedriftenes produksjon. (…) Dersom det politiske Norge lurer seg selv til å tro at økt ulikhet er en følge av den norske markedsøkonomiens dynamiske karakter, og derfor er noe som bør oppmuntres, er vi som samfunn ille ute å kjøre. Markedsøkonomien er ikke lenger dynamisk og ulikheten skyldes i høy grad at Norges Bank subsidierer de rikeste av oss. Sånn kan vi ikke fortsette om den norske modellen skal opprettholdes. (dn.no 15.7.2021).)

- Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. (- Hun avviser at det er et problem.)

(Anm: Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. At rike bedriftseiere har doblet sine formuer, er bare et tegn på at norsk næringsliv går godt, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun avviser at det er et problem. Sosial ulikhet og Forskjells-Norge er blitt sentrale begreper i årets valgkamp. Nå vil også statsminister Erna Solberg (H) ha eierskap til saken. (…) Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden, mener hun. (dagensperspektiv.no 5.7.2021).)

- #MinDrittleilighet Instagramkontoen @min_drittleilighet har gått som en farsott den siste tiden. Der postes bilder og skrekkhistorier fra overprisede utleieboliger som ikke blir tatt vare på av eierne – fra muggsopp til utleiere som forsyner seg av depositum. (- Hvorfor er det slik?) (- I Oslo har befolkningsveksten vært 3,5 ganger så høy som boligbyggingen det siste tiåret.)

(Anm: #MinDrittleilighet Instagramkontoen @min_drittleilighet har gått som en farsott den siste tiden. Der postes bilder og skrekkhistorier fra overprisede utleieboliger som ikke blir tatt vare på av eierne – fra muggsopp til utleiere som forsyner seg av depositum. De tar opp en etterlengtet debatt: hva med de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet? Sammen med NMBU har NBBL gjort et omfattende forskningsarbeid der vi ser på hvilke boliger den typiske førstegangskjøper historisk har hatt råd til i 45 ulike norske kommuner. Resultatene er nedslående. Av de faktiske boligomsetningene fra 2010 og frem til i dag, har andelen som førstegangskjøpere på landsbasis har hatt mulighet til å kjøpe, falt drastisk. Utviklingen i storbyene er naturligvis enda mer dramatisk. Aller mest krevende er det i Oslo hvor førstegangskjøperen kun har råd til tre prosent av de omsatte boligene. Blant de store byene skiller imidlertid Kristiansand seg ut. Der har andelen førstegangskjøperen kan kjøpe faktisk steget fra 28 til 31 prosent. Hvorfor er det slik? (…) Forklaringen kan derimot ligge på tilbudssiden. Justert for innbyggertall har det blitt bygget flere boliger i Kristiansand enn ellers i landet, og langt flere sammenlignet med hovedstaden. I Oslo har befolkningsveksten vært 3,5 ganger så høy som boligbyggingen det siste tiåret. I Kristiansand har befolkningsveksten vært dobbelt så høy som boligbyggingen – det harmonerer perfekt med gjennomsnittet på to personer per bolig. Boligmarkedet er et sammensatt markedet. Men flere boliger gir færre boligtapere. Kanskje vi i boligpolitikken bør se til Kristiansand. Sørlandet har mer å by på enn Kaptein Sabeltann og gode sommerminner. Unntaket er Oslo som har noe strengere krav enn resten av landet. (nbbl.no 15.10.2020).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Advarer unge leietakere: Pass deg for depositumsfella.

(Anm: Advarer unge leietakere: Pass deg for depositumsfella. Husleie.no advarer unge mennesker som skal inn på leiemarkedet mot å sette depositumet på utleiers konto. (…) – Det er mange «feller» man må være obs på, blant annet «depositumsfella», sier jurist Karen Mellbye i Husleie.no i meldingen. I mange leieforhold må leietaker stille sikkerhet overfor utleier i form av et beløp satt av på en sperret konto. Dette beløpet kan eksempelvis dekke tre måneders avtalt husleie. Les også: Maren ville ha tilbake depositum - fikk krav om 45.000 kroner tilbake Krav Hvis leietaker ikke betaler husleien eller skader leiligheten, kan utleier ha krav på å trekke det fra depositumet når leietaker flytter ut. Det finnes klare regler for depositum. Et depositum kan maksimalt utgjøre seks månedsleier. Hvis utleier krever depositum, skal det framgå av leiekontrakten. (nettavisen.no 25.9.2021).)

- Selektiv tro på markeds­krefter. (- Ole Pedersen i Tøyen boligbyggelag svarer på mitt innlegg i Aftenposten 26. juli. Han mener økt boligbygging bare i en viss grad vil dempe boligprisene. Det er fordi boligetterspørselen under de rådende markedsforhold er umettelig - og er uavhengig av det faktiske boligbehovet.) (- Kommunene har naturlig planmonopol. Et i store trekk vellykket system utfordres i pressområder av svakt tempo i reguleringsprosesser. Dermed klargjøres det for få boligtomter, og tomte- og boligprisene stiger. Som utbygger ser vi dette og løfter frem behovet for flere regulerte boliger gjennom blant annet økt tempo i kommunale reguleringsprosesser.) (- Uten sterkere langsiktig prioritering av å styrke tilbudssiden er det stor fare for at boligprisnivået dessverre blir enda høyere.)

(Anm: REPLIKK. Kjell Kvarekvål direktør kommunikasjon og samfunnskontakt JM. Selektiv tro på markeds­krefter. Ole Pedersen i Tøyen boligbyggelag svarer på mitt innlegg i Aftenposten 26. juli. Han mener økt boligbygging bare i en viss grad vil dempe boligprisene. Det er fordi boligetterspørselen under de rådende markedsforhold er umettelig - og er uavhengig av det faktiske boligbehovet. Pedersen viser her en selektiv tro på markedskrefter. Det er feil at boliger er noe man kan kjøpe og lagre for så å innkassere garantert verdistigning. Faktum er at hver eneste bolig blir bebodd enten gjennom utleie eller av boligeieren selv. Forventninger til selveier- og leiemarkedet for boliger bestemmer kjøpsetterspørselen, som selvsagt ikke er umettelig og som med stor effekt dempes av økt boligtilbud. Boligbygging i Norge håndteres hovedsakelig markedsbasert og styres av myndighetenes rammer. Kommunene har naturlig planmonopol. Et i store trekk vellykket system utfordres i pressområder av svakt tempo i reguleringsprosesser. Dermed klargjøres det for få boligtomter, og tomte- og boligprisene stiger. Som utbygger ser vi dette og løfter frem behovet for flere regulerte boliger gjennom blant annet økt tempo i kommunale reguleringsprosesser. Test gjerne også en tredje boligsektor, men ikke la det distrahere kommunens basisoppgave som tilrettelegger for tilstrekkelig mengde boligtomter. Et uttrykt mål «på sikt» i Oslo er 20 prosent av nye boliger fra en tredje boligsektor. Det i så fall til en årlig subsidiekostnad på en milliard kroner om de skal være 20 prosent rimeligere enn markedspris. Uten sterkere langsiktig prioritering av å styrke tilbudssiden er det stor fare for at boligprisnivået dessverre blir enda høyere. (aftenposten.no 8.8.2021).)

- Innlegg: Ap og SV vil ha et klassesamfunn. (- Oljefondet har investert 40 mrd i eiendom i utlandet. Lån heller ut pengene til fattige nordmenn.)

(Anm: Martin Andersen, Eidsvoll. Innlegg: Ap og SV vil ha et klassesamfunn. I det demokratiske Norge holder flertallet mindretallet i boligfattigdom. Boligpolitikken på 1970–80 tallet var slik at «alle» kunne få lån i Husbanken og skaffe seg egen bolig. Og Husbanken anbefalte at boligen skulle være minimum 45 m² I dag averteres det leiligheter på 16 m². (…) Les også: Innlegg: Politikkens fallitt i Oslos boligmarked (…) Oljefondet har investert 40 milliarder i eiendom i utlandet, hvor avkastningen er bare én prosent. Lån heller ut pengene til fattige nordmenn med én prosent rente og avdrag. Da vil alle kunne bli stolte boligeierne, og klare seg selv, uten å motta bostøtte fra Nav, noe mange leietagere gjør. I løpet av ti til 20 år vil de fattige blitt eiendomsmillionærer, uten kostnader for staten. (dn.no 20.7.2021).)

- Innlegg: Ap og SV vil ha et klassesamfunn. I det demokratiske Norge holder flertallet mindretallet i boligfattigdom. Boligpolitikken på 1970–80 tallet var slik at «alle» kunne få lån i Husbanken og skaffe seg egen bolig. (- Paradokset er at det er venstresiden i politikken som ivrer mest for et klassesamfunn, der tyve prosent av innbyggerne skal holdes i fattigdom, i utleieboliger.)

(Anm: Martin Andersen, Eidsvoll. Innlegg: Ap og SV vil ha et klassesamfunn. I det demokratiske Norge holder flertallet mindretallet i boligfattigdom. Boligpolitikken på 1970–80 tallet var slik at «alle» kunne få lån i Husbanken og skaffe seg egen bolig. Og Husbanken anbefalte at boligen skulle være minimum 45 m² (...) Men vi har en underklasse på 20 prosent som leier bolig, som ikke får ta del i den velstandsutvikling som eid bolig gir. En underklasse som ikke tilfredsstiller politikernes krav til å kunne komme inn på boligmarkedet. Selv om de betaler en leie som er tilstrekkelig for å kunne betjene lån og avdrag på egen bolig. Og slik vil det nok forbli, fordi politikerne vil bli gjenvalgt. Derfor vil politikerne nødig gi de som leier bolig anledning til å kjøpte. Da blir politikerne ikke gjenvalgt av de 80 prosent som eier bolig. Det innebærer at i det demokratiske Norge holder flertallet mindretallet i boligfattigdom. Les også: Innlegg: Boligskatt er et kinderegg (dn.no 20.7.2021).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Rotevatn avfeier ulikhetskrise: – Det er overdrevet.

(Anm: Rotevatn avfeier ulikhetskrise: – Det er overdrevet. – Det er knapt noe land i hele verden som har mindre økonomisk ulikhet enn det Norge har, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn. SLÅR AV ALARMEN: Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn avblåser kampen mot "Forskjells-Norge". – Det er knapt noe land i hele verden som har mindre økonomisk ulikhet enn det Norge har, sier Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn. (…) Bekymrede velgere For velgerne er forskjeller mellom folk blant de viktigste temaene inn mot valget. I en Aftenposten-undersøkelse fra april svarte 29 prosent, og flest i undersøkelsen, at «sosiale forskjeller i samfunnet» er den viktigste saken for dem i årets valg. (…) Men ulikhet handler ikke bare om inntekt. De rikeste i Norge har også økt sin andel av den private formuen hvert år under Erna Solbergs regjering, ifølge Aftenposten, som skriver at denne gruppen økt sin andel av den private formuen fra 8,3 til 11,6 prosent de siste åtte årene. (nettavisen.no 20.7.2021).)

- Verdens likeste land. (- Norge og norske innbyggere er blitt mye mer velstående siden 1980-tallet.) (- En stor offentlig sektor kan også stå i veien for utjevning.) (- Dette er fordi den fortrenger muligheten til å utvide selveierdemokratiet, altså et demokrati hvor mange eier bolig, næringsvirksomhet eller land.) (- Mange forskjeller er både nødvendige og rettferdige, og vi kan ikke greie oss uten noen «rikinger» som har kapital.)

(Anm: Kristin Clemet leder tankesmien Civita. Verdens likeste land. Det er forskjell på folk. Heldigvis, vil jeg si. (…) Samtidig er tilliten i Norge den høyeste i verden. (…) Hva folk tenker på som sosiale forskjeller, er ikke godt å si. Det kan blant annet dreie seg om bolig, jobb, kultur, utdanning eller inntekt. (…) Det er blitt mindre forskjeller totalt sett, fordi veksten lenge har vært sterk i en del fattige land. Samtidig er forskjellene innad i mange land blitt større. (…) Norge og norske innbyggere er blitt mye mer velstående siden 1980-tallet. (…) Større forskjeller i formue Samtidig har ulikheten i formue økt. (…) Det kan fremføres gode argumenter både for og mot en arveavgift. (…) Skal vi forebygge store økonomiske forskjeller, er det de langsiktige tiltakene som teller: kvalitet i utdanningen, gode vilkår for å skape nye jobber, gode velferdsordninger, et godt skattesystem og et velordnet arbeidsliv. (…) En stor offentlig sektor kan også stå i veien for utjevning. Dette er fordi den fortrenger muligheten til å utvide selveierdemokratiet, altså et demokrati hvor mange eier bolig, næringsvirksomhet eller land. (…) Det er viktig å forebygge store sosiale forskjeller. Men dessverre er det mange som nå overdriver voldsomt og tegner et mye dystrere bilde av ulikheten i Norge enn det er grunnlag for. (…) Mange forskjeller er både nødvendige og rettferdige, og vi kan ikke greie oss uten noen «rikinger» som har kapital. (…) Mange forskjeller er både nødvendige og rettferdige, og vi kan ikke greie oss uten noen «rikinger» som har kapital. (aftenposten.no 8.8.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Høyreskolen har gått ut på dato.

(Anm: KARI ELISABETH KASKI, stortingsrepresentant (SV). Høyreskolen har gått ut på dato. Kristin Clemet har misforstått: å kutte i skolen er ikke det samme som å satse på skolen. I VG 1. september maler Kristin Clemet fra høyresidens tankesmie Civita en kunstig motsetning mellom SVs ønske om mer rettferdig fordeling og satsing på skole og arbeid. Dette er en avsporing av ulikhetsdebatten som ingen er tjent med. Clemet mener høyresiden er best på utdanning, men partiet Høyre har tradisjon for å redusere skolebudsjettene når de styrer. Derfor mangler Clemet all troverdighet når hun snakker om å styrke skolen. Tillit og troverdighet får man av det man gjør. Høyre har dessverre ikke gjort annet enn å kutte. (vg.no 4.9.2021).)

- Usaklig av SV-Kaski. I VG 30.8. kaller stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) meg for en «bløffmaker».

(Anm: KRISTIN CLEMET, leder i Civita. Usaklig av SV-Kaski. I VG 30.8. kaller stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) meg for en «bløffmaker». Innlegget er et godt eksempel på hvordan politikken av og til totalt opphører å være en arena for noenlunde saklig diskusjon. Kaski påstår at min kollega Marius Doksheim og jeg har ment at SV ikke er opptatt av skole eller arbeid for å redusere ulikhet. Deretter retter hun skytset mot Høyre, som jeg antar kan svare for seg selv. Kaski nevner ikke med ett ord hva vår artikkel (27.8.) dreide seg om. Det vi skrev om, var en landsrepresentativ undersøkelse der følgende spørsmål ble stilt: «Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge?» Det ble det listet opp 13 svaralternativer, der de spurte kunne rangere dem etter viktig og mindre viktig. LES OGSÅ Kari Elisabeth Kaski: – Bløffmakeren Kristin Clemet (vg.no 31.8.2021).)

– Bløffmakeren Kristin Clemet. Som om SV ikke er opptatt av skole og arbeid?

(Anm: KARI ELISABETH KASKI, stortingsrepresentant (SV). Bløffmakeren Kristin Clemet. Som om SV ikke er opptatt av skole og arbeid? Hvordan våger Kristin Clemet?. CLEMET-REFS: – Som tidligere kunnskapsminister bør Kristin Clemet ta innover seg at norsk skole står midt i en lærerkrise. Høyre-regjeringen svikter alle de barna som ikke blir møtt med en kvalifisert lærer, skriver SVs Kari Elisabeth Kaski. Det er flott at flere vil snakke om SVs politikk, men snakk i det minste sant. I et innlegg i VG 27. august forsøker Kristin Clemet og hennes kollega Marius Doksheim fra høyresidens tankesmie Civita å få SV og venstresiden til å fremstå som om vi ikke er opptatt av kvaliteten i skolen og at folk skal ha arbeid. Arbeid til alle og en god skole er helt avgjørende når forskjellene skal ned. (vg.no 30.8.2021).)

- Feil på feil fra Kaski. (- Vi har skrevet om en landsrepresentativ undersøkelse der Respons, på vegne av Civita, stilte følgende spørsmål: «Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge?». Svarene viser at befolkningen prioriterer en god utdanning fremfor økt skatt.) (- Kaskis innlegg er fullt av klisjeer.)

(Anm: KRISTIN CLEMET, leder i Civita. Feil på feil fra Kaski. I et innlegg i VG 4.9. prøver Kari Elisabeth Kaski nok en gang å overbevise om at SVs skolepolitikk er den beste. (…) Så for å gjenta: Marius Doksheim og jeg har ikke tatt opp en debatt om hvilket parti som har den beste skolepolitikken. Vi har skrevet om en landsrepresentativ undersøkelse der Respons, på vegne av Civita, stilte følgende spørsmål: «Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge?». Svarene viser at befolkningen prioriterer en god utdanning fremfor økt skatt. Det samsvarer, etter vår oppfatning, mer med høyresidens argumentasjon i ulikhetsdebatten, både nasjonalt og internasjonalt, enn med venstresidens. Resultatene er publisert i et eget Civita-notat som kan leses på civita.no. Kaski bruker disse funnene til å late som om vi har rangert partienes skolepolitikk og til å reise en debatt om hvilket parti som har den beste skolepolitikken. Angrepene rettes mot Høyre og meg, siden jeg var utdanningsminister tidlig på 2000-tallet, men de skjemmes av at nesten alt Kaski skriver, er feil. Det er feil at det kuttes i skolen i Norge. (…) Det er feil at jeg innførte stykkprisfinansiering, karakterbasert opptak, nivådeling og resultatstyring i skolen, og det er selvsagt feil at skolen ble privatisert.  Det er også feil at lærermangelen nå øker. Det er flere kvalifiserte lærere, flere lærerstudenter og flere lærerstudenter som fullfører. Kaskis innlegg er fullt av klisjeer. SV er for eksempel mot «markedsliberalistiske prinsipper» i skolen. Dette er en form for uklar nytale som er mest egnet til å dekke over uklare tanker. (vg.no 7.9.2021).)

- Gunnar Stavrum: Bruk og misbruk av meningsmålinger. (- Kan du ikke triksene, er det lett å la seg lure og manipulere.)

(Anm: Gunnar Stavrum: Bruk og misbruk av meningsmålinger. Kan du ikke triksene, er det lett å la seg lure og manipulere. (…) - Å lage en meningsmåling er et mektig våpen til å overtale andre. (…) - Jeg tror leserne vil bli overrasket over hvor mange muligheter det er til å manipulere resultatene akkurat slik du vil, og de mange eksemplene på tvilsom presentasjon av resultatene. (nettavisen.no 30.8.2021).)

- Omdømmet gjorde byks då «laksenæringa» bytta namn til «havbruk». (- Omdømmemåling viser at folk flest har blitt meir positive til «laksenæringa». Eller var det «havbruksnæringa»?) (– Vi får håpe det ikkje er bevisst for å stå fram med betre omdømme, seier Thor Øivind Jensen.)

(Anm: Omdømmet gjorde byks då «laksenæringa» bytta namn til «havbruk». Omdømmemåling viser at folk flest har blitt meir positive til «laksenæringa». Eller var det «havbruksnæringa»? For spørsmålet har endra seg. På spørsmål om laksenæringa opptrer på ein «open og ærleg måte» svarte 35 prosent ja på omdømmemålinga til TNS Kantar i 2019. I år ser tala betre ut for næringa. For eksempel svarar 7 av 10 at dei har eit positivt syn på næringa sitt «omdøme og vørdnad». Men kan tala samanliknast? Nytt av året er at spørsmålsstillinga er endra til «havbruksnæringa». Frå 2009 til 2019 bad Kantar respondentane om å svare på spørsmål om «laksenæringa». No spør dei i staden om «havbruksnæringa». Fiskeribladet har påpeika det same. I introduksjonen til undersøkinga fekk respondentane opplyst kva som er inkludert i omgrepet havbruk, medrekna oppdrett av laks og aure. Sjå faktaboks for fullstendig ordlyd. – Vi får håpe det ikkje er bevisst for å stå fram med betre omdømme, seier Thor Øivind Jensen. Han er professor ved Universitetet i Bergen, og har forska på branding-strategiar og namneendringar. (nrk.no 22.9.2021).)

- Arbeid og skole er viktigere enn skatt.

(Anm: KRISTIN CLEMET, leder i den liberale tankesmien Civita. MARIUS DOKSHEIM, fagsjef i den liberale tankesmien Civita. Arbeid og skole er viktigere enn skatt. I valgkampen har mange slått fast at «sosiale forskjeller» er den saken som velgerne syns er aller viktigst. Vi er enige i at sosial utjevning sannsynligvis er en viktig sak for velgerne nå. Men det er ikke sikkert at det er den viktigste saken. FUNN: – Vår undersøkelse viser at folk er mer nyanserte og har større forståelse for langsiktigheten og kompleksiteten i de løsningene som skal til, enn det den politiske debatten etterlater inntrykk av, skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i Civita. I en landsrepresentativ undersøkelse som Respons Analyse har gjennomført for Civita, kommer «næringsliv, industri og sysselsetting» ut som aller viktigste sak, mens «sosial utjevning» kommer på annenplass. Deretter følger miljø, helse og skatt. (vg.no 27.8.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ulikhetene er ikke mindre enn tallene viser. De er større. (- Dette har også regjeringen innrømmet. Deres egen ulikhetsmelding slår fast at den viktigste årsaken til økende ulikhet er at de rikeste er blitt rikere. De tjener stadig mer på aksjer, eiendom og arv) (- Det er sprøtt å tenke på. Men det er altså en nordmann som troner øverst på listen over de rikeste i hele verden under 30 år. Laksearvingen Gustav Witzøe.) (- Det viser hvor utrolig mye rikere mange er blitt i landet, kun fordi de har arvet.) (- Den norske ulikheten i formue er større enn i gamle og dype forskjellssamfunn som Frankrike og Storbritannia.)

(Anm: Trygve Svensson, daglig leder, Tankesmien Agenda. Ulikhetene er ikke mindre enn tallene viser. De er større. Mange på norsk høyreside gjentar at ulikheten egentlig ikke er så stor, og at problemet overdrives, skriver Trygve Svensson i sitt svar til Kristin Clemet. Medisinen er enkel: bedre fordelingspolitikk. Det pågår en interessant dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge denne valgkampen. På den ene siden er ulikhet blitt den viktigste saken for norske velgere. På den andre siden gjentar mange på norsk høyreside at ulikheten egentlig ikke er så stor, og at problemet overdrives. I Aftenposten forrige helg skriver for eksempel Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita, at ulikhetene er mindre enn hva offisiell statistikk tilsier, fordi vi har «mange gratis og billige offentlige tjenester som ikke regnes med når vi måler ulikhet». (…) Lukk øynene og tenk på oljefondet Et annet argument fra høyresiden, som er virkelig kuriøst, er at ulikheten i Norge ikke er så stor, siden vi har så stort oljefond, og det er eid av fellesskapet. Så hvis du ikke har råd til bolig, lønnen din har stått stille i flere år (slik den har for tre av ti arbeidstagere) eller enda verre, er den del av den nå rekordlange køen utenfor Fattighuset, vet du hva: Da kan du bare lukke øynene og tenke på oljefondet. Jeg har en snikende følelse av at det ikke hjelper. (aftenposten.no 17.8.2021).)

- Likhet er ikke eneste verdi som er viktig. (- Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Likhet er ikke eneste verdi som er viktig. Trygve Svensson, lederen for Agenda, påstår i et innlegg 18. august at det foregår en «dragkamp om sannheten om ulikhet i Norge», og at jeg er en av dem som deltar i denne kampen. Dette har Svensson ikke rett i. Det er, meg bekjent, ingen uenighet om fakta i ulikhetsdebatten. Det vi kan være uenige om, er hvordan disse faktaene skal vurderes, hva som er viktig og mindre viktig, og hva som skal til for å dempe og forebygge økte forskjeller. (…) Dessuten er ikke likhet den eneste verdien som er viktig – selv ikke for sosialistiske partier. Norge var et av verdens likeste land i 2014. Det er vi fortsatt. (aftenposten.no 23.8.2021).)

- ÅTVARAR MOT FARLEGE RAUDT. Civita meiner at Raudt er både autoritært og farleg.

(Anm: ÅTVARAR MOT FARLEGE RAUDT. Civita meiner at Raudt er både autoritært og farleg. Trekker parallellar til Ungarn. UTSEGN: Raudt ligg an til å få sitt gjennombrot på Stortinget til hausten. No har tankesmia Civita laga ein informasjonsvideo for å åtvare mot påståtte autoritære trekk ved partiet. I ein ny informasjonsvideo frå den liberale tankesmia Civita blir det trekt parallellar mellom partiet Raudt og det autoritære regimet til Viktor Orbán i Ungarn. (klassekampen.no 9.8.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (e24.no 4.7.2009).)

- Milliardær Johan H. Andresen tryglet Høie om koronahjelp for Fürst. (- Dr. Fürst har rundt 400 ansatte, og er Nordens største medisinske laboratorium og analyserer.)

(Anm: Milliardær Johan H. Andresen tryglet Høie om koronahjelp for Fürst – Vi burde permittert på dette tidspunktet. Milliardær Johan H. Andresen ba helseminister Bent Høie å bruke mer av Dr Fürst Medisinsk Laboratoriums tjenester, men fikk ikke noe hjelp. Nå er selskapet, som Andresen er medeier i, aktiv med korona-analyser. (…) Andresen-familien er blant Norges rikeste etter å ha lykkes godt med investeringer etter salg av tobakksfabrikken Tidemann på slutten av 1990-tallet. Familiens investeringsselskap Ferd hadde ved inngangen av 2020 verdier for 35 milliarder kroner. I 2017 kjøpte Ferd 40 prosent i Dr Fürst Medisink Laboratorum for en sum som er anslått til mellom 300 og 400 millioner kroner. Dr. Fürst har rundt 400 ansatte, og er Nordens største medisinske laboratorium og analyserer. Men største delen av de medisinske analysene i Norge utføres av sykehusene selv. (dn.no 3.1.2021).)

- Én av verdens rikeste gir bort milliarder til intetanende mottakere.

(Anm: Én av verdens rikeste gir bort milliarder til intetanende mottakere. Tenk å få en e-post hvor det står at du skal få mange millioner kroner. Helt ut av det blå. Fra et menneske du aldri har møtt før. Hva hadde du tenkt? MacKenzie Scott har for vane å sende store pengebeløp til intetanende mottakere. På tide å sjekke spamfilteret, kanskje?  – Dette er sånt man bare drømmer om. Man tror ikke at sånt som dette faktisk skjer i det virkelige liv, sier rektor på San Antonio College i Texas, Robert Vela. (aftenposten.no 19.8.2021).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten.) (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. (- Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte.)

(Anm: Kristin Clemet, leder i Civita. Formuesskatt: Witzøe, skatten og mediene. Det fins nesten ingen avis som vil forsøke å fremstille Witzøe og hans sak på en balansert måte. FORMUESSKATT: Det finnes ingen forskning som har sett på effektene av å fjerne formuesskatten eller av å fjerne den på arbeidende kapital, som i praksis er det eneste som er politisk aktuelt, skriver Civita-leder Kristin Clemet. Geir Ramnefjell skriver i Dagbladet 3.8. at Gustav Witzøe har gjort Erna Solberg en bjørnetjeneste ved å starte en ny debatt om formuesskatten. Grunnen til at Ramnefjell mener at dette er «valgkampens største bjørnetjeneste» er at det er en «svært dårlig sak», og at «nordmenn antakelig har liten sympati med Norges sjette rikeste mann når han klager over skatten». (…) Ingen er imot å betale skatt – spørsmålet er hva slags skattesystem vi skal ha, og om for eksempel norske og utenlandske eiere i Norge skal likebehandles. Etter min vurdering koker dette i mangt og mye ned til synet på norsk privat eierskap, og på om det er viktig. (dagbladet.no 5.8.2021).)

- Leah og Magne var redde for å tjene for mye. (- Stigmatiserende, annenrangs og fattigdomsfelle, er opplevelsen til mange som leier bolig.) (– Tjener du mer mister du boligen din.) (- 1 million leieboere.) (- Det betyr at 76,4 prosent tilhører en husholdning der boligen er eid.) (- «Man er å regne som et litt mislykket menneske i Norge dersom man ikke eier sitt eget lille land», skrev Mari Løken, samfunnsgeograf, prosjektleder og utreder i Leieboerforeningen, i en kronikk i Morgenbladet nylig.)

(Anm: Leah og Magne var redde for å tjene for mye. Da risikerte de å miste hjemmet sitt. Stigmatiserende, annenrangs og fattigdomsfelle, er opplevelsen til mange som leier bolig. Dårlige vilkår, og en usikker bosituasjon rammer langt flere enn studenter. Familier, lavtlønnede og unge mennesker forblir ufrivillig leietakere i årevis. Noen livet ut. – Tjener du mer mister du boligen din. Alle trenger et sted å føle seg hjemme. Det blir en fattigdomsfelle, man kommer seg egentlig ikke ut av det. (…) 1 million leieboere. Ifølge tall fra SSB bor 962.414 personer i leid bolig. Det utgjør 580.032 norske husholdninger. 23,6 prosent tilhører en husholdning der boligen leies. Til sammenligning eier 4.327.670 nordmenn sin egen bolig, fordelt på 1.879.107 husholdninger. Det betyr at 76,4 prosent tilhører en husholdning der boligen er eid. «Man er å regne som et litt mislykket menneske i Norge dersom man ikke eier sitt eget lille land», skrev Mari Løken, samfunnsgeograf, prosjektleder og utreder i Leieboerforeningen, i en kronikk i Morgenbladet nylig. (nettavisen.no 23.7.2021).)

- Kast husleieloven! Mange leier bolig hele livet. Det er på tide med en lov som gjør at leietakere slipper å knele for husvertene sine. (- 68 prosent av dagens en million leietakere leier av privatpersoner, som har egne behov for å kunne sette rammer for leieforholdet.)

(Anm: Kast husleieloven! Mange leier bolig hele livet. Det er på tide med en lov som gjør at leietakere slipper å knele for husvertene sine. Mange tror fremdeles at det å leie bolig er noe man gjør i en kort periode av livet mens man studerer. Det stemmer ikke. Nærmere en million nordmenn bor i en leid bolig, og kun 20 prosent av disse er studenter. I storbyene blir nå flere værende på leiemarkedet hele livet, ofte fordi de ikke har noe valg. Å gå på visning er som å gå på date. Slik beskriver leietakere situasjonen sin i Forbrukerrådets egen rapport «Å leie bolig» . Vi ser i liten grad at utleiere må konkurrere om leietakerne – det er ofte det motsatte som er tilfellet. I et markedsperspektiv har dette en rekke uheldige konsekvenser. Det gir rom for diskriminering og skaper en skeiv maktfordeling i utleiers favør. Det er mange stemmer som taler for en fornyet boligpolitikk i Norge, og det er mye som tyder på at bolig blir et tema for ny regjering. (nrk.no 30.7.2021).)

- Lønner seg å investere i Høyre. Milliardærene som i år bidrar til Høyres valgkamp har doblet formuen under Erna Solbergs regjeringstid.

(Anm: Lønner seg å investere i Høyre. Milliardærene som i år bidrar til Høyres valgkamp har doblet formuen under Erna Solbergs regjeringstid. RIKERE OG RIKERE: At de superrike blir enda mer superrike, er bare et tegn på at «det går godt i næringslivet», som Erna Solberg sier. Da trenger vi ikke «metabegrepet ulikhet», skriver kronikkforfatteren. Høyresida er gått lei alt maset om økende økonomiske forskjeller. I en podkast hos Civita sier Venstre-statsråd Sveinung Rotevatn at han mener bekymringene rundt økende ulikhet «er ganske overdrevne i den offentlige debatten i Norge». Statsminister Erna Solberg er enig. Hun mener det er positivt at de rike er blitt rikere på hennes vakt, og gidder ikke «snakke om metabegrepet ulikhet». (…) Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå ny forskning som viser at ulikhetene i samfunnet er mye større enn vi tror, og at den rikeste ene prosenten i samfunnet nå får 20 prosent av markedsinntektene i samfunnet. Enda skeivere er fordelingen av formue. Hvis vi ser for eksempel på de 43 milliardærene som i år bidrar til Høyres valgkamp, har de doblet sin formue under Erna Solbergs regjeringstid. Siden 2013 har deres verdier økt med svimlende 45 milliarder. Ingen skal si at det ikke lønner seg å investere i Høyre! (dagbladet.no 24.7.2021).)

- Stein Erik Hagen i gang med å kjøpe leiligheter til barnebarna.

(Anm: Stein Erik Hagen i gang med å kjøpe leiligheter til barnebarna. – Jeg har åtte barnebarn, så jeg har tenkt at alle etter hvert skal få hver sin Oslo-leilighet, sier Stein Erik Hagen. på eiendommen Voksenhus i Voksenkollen, ikke langt fra Holmenkollbakken. Der har han nesten 1500 kvadratmeter å boltre seg på, og bor der i dag sammen med samboer Nicolay Herud. I fjor vår kjøpte Hagen også en luksusleilighet på Tjuvholmen i Oslo til 22 millioner kroner. Stein Erik Hagen kjøper luksusleilighet på Tjuvholmen – Det er rett og slett for å ha hytte i byen. Så vi drar ned der i weekender. Det er deilig å komme ned der for å få litt forandring. Vi reiser ned der og bor der for å oppleve bylivet, sa Hagen nylig til DN. (dn.no 23.7.2021).)

- Stein Erik Hagens familie unngår formuesskatt på 1,2 milliarder kroner i utbytte. (- Hadde beløpet blitt utbetalt i utbytte til en privatperson i Norge, ville det ifølge DN gitt en skatteregning på over 400 millioner kroner.) (- Ifølge Dagens Næringsliv har Hagen og familien i flere år redusert formuesskatten i Norge ved å overføre penger mellom egne selskaper, noe de allerede i 2017 hadde spart 2,2 milliarder kroner på.)

(Anm: Stein Erik Hagens familie unngår formuesskatt på 1,2 milliarder kroner i utbytte. Ved å overføre utbytte fra sitt norske holdingselskap til datterens selskap i Sveits, unngår Stein Erik Hagen og familien å betale en klekkelig formuesskatt. Ifølge Dagens Næringsliv har Hagen og familien i flere år redusert formuesskatten i Norge ved å overføre penger mellom egne selskaper, noe de allerede i 2017 hadde spart 2,2 milliarder kroner på. Nå skriver avisen at familien siden 2014 har overført utbytte på 1,2 milliarder kroner, fra deres hovedselskap Canica via deres selskap Tvist 3 til holdingselskapet til datteren, Caroline Hagen Kjos, i Sveits. Canica Holding AG i Sveits eier 100 prosent av aksjene i Tvist 3. – Det er helt normalt at selskaper betaler utbytter, og dette handler om å utøve profesjonell forvaltning av eierskapet. På vegne av Canica Holding AG kan jeg opplyse om at disse midlene investeres i både norske og utenlandske selskaper, sier Nils Selte, daglig leder i Canica, i en epost. Hadde beløpet blitt utbetalt i utbytte til en privatperson i Norge, ville det ifølge DN gitt en skatteregning på over 400 millioner kroner. (aftenposten.no 9.1.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Nikolai Astrups selskap tjente nesten 15 millioner i 2020. (- I 2019 hadde han en formue på 343 millioner kroner.)

(Anm: Nikolai Astrups selskap tjente nesten 15 millioner i 2020. Kommunalminister Nikolai Astrup eier en fjerdedel av familieselskapet Pactum AS. Her er han etter en av Stortingets muntlige spørretimer. Det ble ingen koronasmell for Nikolai Kastrup. I de tre siste årene har han tjent 45 millioner gjennom investeringene sine. Høyre-politiker Nikolai Astrup er en av de rikeste politikerne vi har i Norge. I 2019 hadde han en formue på 343 millioner kroner. Astrup har i løpet av de siste tre årene vært digitaliseringsminister, utviklingsminister og er nå kommunal- og moderniseringsministeren. Ved siden av sin jobb i regjeringen eier han investeringsselskapet Pactum Beta AS. (nettavisen.no 30.7.2021).)

- Bøhler-slektning gir Jan Bøhler og Oslo Sp pengegave. (- Erik Bøhler bygde seg opp som investor i eiendomsmarkedet på 1980- og 1990-tallet og figurerer på 92. plass på Kapitals liste over Norges rikeste.)

(Anm: Bøhler-slektning gir Jan Bøhler og Oslo Sp pengegave. – Dette er en gave fra Bøhler-familien. Det gjelder konkret støtte til det arbeidet som Jan legger ned i dette med å skape en trygg by i Oslo. Det ligger bak pengestøtten at jeg vil støtte det initiativet, pluss at Jan er min fetter, sier Erik Bøhler til Nationen. Erik Bøhler bygde seg opp som investor i eiendomsmarkedet på 1980- og 1990-tallet og figurerer på 92. plass på Kapitals liste over Norges rikeste. Han er ikke den første som gir pengestøtte til Oslo Sp i årets valgkamp. Tidligere i juli skrev Aftenposten at milliardær og investor Christian Ringnes støtter Oslo Sp med 200.000. Tirsdag skrev Nationen at mangeårig Høyre-velger Jan Petter Sissener gir 100.000 kroner til Oslo Sp. (nettavisen.no 30.7.2021).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Større press i studentbyene.

(Anm: - Større press i studentbyene. Mye tyder på at de fleste boligene som er aktuelle for studenter for lengst er leid ut, så de få boligene som er igjen blir det nok virkelig rift om, spår Husleie.no. Dinside gir deg prisoversikten. (dinside.no 27.7.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

- Forskning gir makt, makt gir forskning, men gir forskning sannhet?

(Anm: Forskning gir makt, makt gir forskning, men gir forskning sannhet? Vi lever i en tid hvor tilliten til og troen på forskning og vitenskapelig kunnskap og metoder er meget stor. I fagfeltet viser det seg gjennom begreper som evidensbasert praksis, kunnskapsbasert praksis og en grunnleggende tvil knyttet til kunnskap som ikke er utviklet gjennom anerkjente vitenskapelige metoder(…) Vi føler et visst behov for å stoppe opp ved bruken av begrepene „Forskning viser at …“ eller at all klinisk sykepleie skal være kunnskapsbasert. (…) Et hvert tema eller forskningsområde kan belyses fra ulike perspektiver og med ulike metoder som vil gi ulike resultater. Forskning viser ikke en ting, men mange og ulike forhold ved de fenomener som studeres. Avhengig av hvem og fra hvor det forskes. Artikkel 2 av 8 Klinisk Sygepleje 02 / 2010 (Volum 24).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- En lite kjent lov tvinger frem åpenhet i medisinsk forskning. (- Etterlevelsen er mildt sagt sjaber.) (- Han publiserte nylig en op-ed (en kommentar) i New York Times der han oppfordret president Biden til å holde sitt «løfte» i 2016 om å begynne å holde tilbake midler for å tvinge frem etterlevelse.)

(Anm: En lite kjent lov tvinger frem åpenhet i medisinsk forskning. Etterlevelsen er mildt sagt sjaber. (A Little-Known Statute Compels Medical Research Transparency. Compliance Is Pretty Shabby.) Evidenbasert medisin krever nettopp det: bevis. Tilgang til det samlede kunnskapsgrunnlaget frembrakt i kliniske studier er det som gjør det mulig for forskere å trygt og effektivt designe fremtidige studier. Det er det som gjør det mulig for leger å ta de mest informerte valg for sine pasienter. Siden 2007 har forskere blitt lovpålagt å publisere funnene fra enhver klinisk studie med mennesker innen et år etter studiens avslutning. Over et tiår senere har selv landets mest anerkjente forskningsinstitusjoner historisk dårlig rapportering. Denne uken snakket Bob med Charles Piller,en gravende journalist i Science Magazine som har dokumentert denne dystre tilstanden siden 2015. Han publiserte nylig en op-ed (en kommentar) i New York Times der han oppfordret president Biden til å holde sitt «løfte» i 2016 om å begynne å holde tilbake midler (penger) for å tvinge frem etterlevelse. (wnycstudios.org April 21, 2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

- Passive leieinntekter: Utleie av hybel / leilighet. (- Deretter har man mulighet til å høste fordelene ved dette arbeidet, og man kan i ubegrenset tid få passive inntekter.)

(Anm: Passive leieinntekter: Utleie av hybel / leilighet. (…) for å få råd til å kjøpe en bolig med utleieenhet kreves det at man tjener penger først. Deretter har man mulighet til å høste fordelene ved dette arbeidet, og man kan i ubegrenset tid få passive inntekter. Passive inntekter er inntekter som man ikke trenger å arbeide for (men det å opprette disse inntektene krever arbeid). (passivinntekt.com 19.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (dn.no 13.2.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bak boligprisene skjuler det seg en ulikhetskrise.

(Anm: SIGNERT Assad Nasir, lærer, forfatter og stortingskandidat SV. Bak boligprisene skjuler det seg en ulikhetskrise. Boligdrømmen blir stadig fjernere for folk flest. Det er typisk norsk å eie egen bolig. Det er til og med nedfelt i kulturarven vår, ført i pennen av Ivar Aasen, når han skriver i «Nordmannen»: (…) (klassekampen.no 3.7.2021).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet.)

(Anm: Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger. Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning. Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitære forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP. Boligkrise: et problem for alle. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Crush & Vänner: Bostadsmanifest – 22 krav för framtidens hem. (- 1) Retten til et hjem, der handler om alles ret til hjem, 2) Et boligmarked, der aktivt hjælper til at bekæmpe ulighed (og ikke som nu forstærker uligheden), 3) Lejerne, lejernes (manglende) rettigheder og lejesektorens skrøbelige tilstand, og endelig 4) Planlægning for kvalitet og retfærdighed, som sigter på byplanlægningens (mulige) rolle i arbejdet for et retfærdigt boligmarked.)

(Anm: Crush & Vänner: Bostadsmanifest – 22 krav för framtidens hem. Mange af de samfund, der normalt betragtes som avancerede og velstående, præges ikke bare af omsiggribende økologiske og migrationsbundne kriser med masser mediedækning, men også af en dybt rodfæstet boligkrise, der slet ikke nyder samme mediebevågenhed. Boligkrisen er en nagende splint i øjet. (…) Ét af disse samfund, der traditionelt og i komparative sammenhænge fremhæves som et egalitært samfund med fintmasket socialt sikkerhedsnet (også i forhold til boligspørgsmål), er det svenske. Set i det lys, er det en ganske interessant, veltimet udgivelse som ʼCRUSH-forskningskollektivetʼ, der går på tværs af Malmø, Gøteborg og Uppsala Universiteter, og udvalgte ʼvennerʼ har udgivet. Bostadsmanifest – 22 krav för framtidens hem ligger i forlængelse af en tidligere udgivelse fra dele af samme kollektiv (13 myter om bostadsfrågen (2016)) og er struktureret i fire sektioner, med hver sin tematiske orientering: 1) Retten til et hjem, der handler om alles ret til hjem, 2) Et boligmarked, der aktivt hjælper til at bekæmpe ulighed (og ikke som nu forstærker uligheden), 3) Lejerne, lejernes (manglende) rettigheder og lejesektorens skrøbelige tilstand, og endelig 4) Planlægning for kvalitet og retfærdighed, som sigter på byplanlægningens (mulige) rolle i arbejdet for et retfærdigt boligmarked. Nordic Journal of Urban Studies 01 / 2021 (Volum 1).)

- Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa.

(Anm: Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa. Et EU-direktiv pålægger alle virksomheder med over 250 ansatte at have en uafhængig kanal til whistleblowere fra udgangen af 2021. Aarhusiansk tech-virksomhed står klar til at erobre det marked. Stifter og CEO i Whistleblower Software, Jakob Lilholm. Virksomheden flytter i nye lokaler i Navitas til april. Idémændende bag har tidligere lavet virksomheden Quickorder. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm- Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Rødgrønn uenighet om «bolighai»-politikk: – Vi vet det blir tøffe dragkamper.

(Anm: Rødgrønn uenighet om «bolighai»-politikk: – Vi vet det blir tøffe dragkamper. De rødgrønne vil ta politikken tilbake til boligmarkedet, men er uenige i hvor langt de skal gå. SV mener at Ap og Sp ikke er villig til å gjøre de store grepene. (…) – I etterkrigstiden var det et politisk mål at boligpolitikken skulle virke utjevnende. Du skulle kunne stå utenfor et hus og ikke kunne se om det tilhørte direktøren eller arbeideren. Nå er boligmarkedet en driver for forskjeller, sier fagsjef Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda. «Folk flest» er langt unna å kunne komme seg inn på boligmarkedet. I dag har en sykepleier råd til 2,5 prosent av Oslos boliger, ifølge Eiendom Norge. Det er den laveste andelen siden finanskrisen i 2008. Ifølge SSB ble forskjellene innad i boligmarkedet også fordoblet mellom 2009 og 2016. (dagsavisen.no 30.7.2021).)

- Forskjells-Norge overlever alt. Ingen regjering får gjort noe med pengene som ergrer mest.

(Anm: Forskjells-Norge overlever alt. Ingen regjering får gjort noe med pengene som ergrer mest. Aps hovedparole denne høsten er krystallklar. «Nå er det vanlige folks tur.» SV er enda tydeligere. «Norge skal bli et mer rettferdig land», heter det i programmet. Også Senterpartiet, det tredje hjulet på den rødgrønne flertallsvognen, «vil snu en politikk som øker forskjellene», lover lederen Trygve Slagsvold Vedum. (…) De én prosent rikeste, en gruppe på 35.000–40.000 mennesker, soper inn hele 20 prosent av markedsinntekten (summen av lønnsinntekter, næringsinntekter og kapitalinntekter). (…) Overføring av familieformuer gjennom generasjoner er en viktig kilde til ulikhet. Men arveavgiften, som etter mange års nedjustering ble avskaffet helt av Solberg-regjeringen i 2014, kommer ikke tilbake. SV vil ha en saftig en, men Aps finanspolitiker Ingrid Heggø forsikrer at partiet ikke har planer om å gjeninnføre den. Ikke Sp heller. (…) Blant dem med de høyeste formuene og årsinntektene er det mange med tilpasningsevne og gode finansrådgivere rundt seg, noe som klart vil legge en demper på skatteinngangen. Så hva skal vi vente oss av den store forskjellsvalgkampen 2021? Robin Hood blir ikke finansminister. De som særlig er opptatt av raskt å bli mye rikere, vil fortsatt gjøre lurt i å ha en betydelig formue fra før. Og uansett hvem som danner regjering etter 13. september, blir ulikhet en helt sentral valgkampsak også i 2025. Sånn må det være. Uten forskjell på folk blir valgkamper slappe og kjedelige greier. (aftenposten.no 21.7.2021).)

- Det er bygging som gjelder! (- Det er forresten ingen boligkrise.) (- Åtte av ti eier sin egen bolig.)

(Anm: Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant, Høyre, og Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant, Høyre. Det er bygging som gjelder! Boligpolitikken bør ikke styres gjennom økte skatter, statlig regulering og byråkrati. Dagbladet skriver i en leder at «Boligskatt er bra for deg», fordi det kan være med på senke boligprisene og hjelpe flere inn i boligmarkedet. (…) Høyres svar er at vi ikke kan skatte oss ut av boligmangel. Vi må bygge oss ut av den. Det er forresten ingen boligkrise. Åtte av ti eier sin egen bolig. (…) Vi skal videreføre flere leie til eie-prosjekter sånn at enda flere kan gå fra leid til eid bolig. Det må billigere å kjøpe bolig, ikke dyrere å eie sitt eget hjem. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Partiet skal komme middelklassen i møte.) (- Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift.) (- Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. Middelklassevelgerne Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den. Dette viser den spagaten Ap står i. Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Harselerer over statens salg av kulturbygg. (- Tobias Santelmann spiller hovedrollen som kjøper i filmen der studenter ved Kunstakademiet harselerer over statens salg av kulturbygg, St Olavs gate 32 er lagt ut til salg for 200 millioner kroner.) (– 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps?) (- Skakkjørt politikk.)

(Anm: Harselerer over statens salg av kulturbygg. Med Exit-skuespiller Tobias Santelmann i hovedrollen som kjøper, har studenter ved Kunstakademiet laget en video om hvordan de ser for seg at staten selger kulturbyggene sine, ispedd en dose humor. – 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps? Tobias Santelmann spiller en privat kjøper som gjerne vil sikre seg landemerket i St. Olavs gate 32, naboeiendommen til Slottet i Oslo. Studenter ved Kunstakademieet er forbannet. Så sinte er de at de har brukt sine kunstneriske virkemidler i opprøret mot statens salg av prakteiendommen, bygget mot slutten av 1800-tallet. Det er blitt både film og kunstutstilling. Skakkjørt politikk – Vi har villet sette lys på hvor skakkjørt denne politikken rundt eiendomsmarkedet er, sier Vilja Sylvareik som er student ved Kunsttakademiet. (nrk.no 22.4.2021).)

- I kvar si verd? (- Eit prosjekt om norske embetsmenn og bønder 1660–1870.)

(Anm: I kvar si verd? Vitenskapelig publikasjon Åpen tilgang. Eit prosjekt om norske embetsmenn og bønder 1660–1870. In different worlds? A project about Norwegian civil servants and farmers c. 1660–1870.) Sammendrag Artikkelen presenterer eit forsøk på samandrag av ei heil rekke undersøkingar knytt til eit større forskingsrådsstøtta historieprosjekt som starta ved Høgskulen i Volda i 2008: «Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder ca. 1660–1870». (…) Ikkje alle førehandshypotesane var lette å ta standpunkt til. Likevel var vi påtakeleg ofte i stand til å spore personlege band mellom representantar for embetsstanden og bondestanden, noko som i alle fall inneber ei klar nyansering av den såkalla «tokulturlæra». Nøkkelord: kulturhistorie, embetsmenn, bønder, prosjektoppsummering. Heimen 01 / 2021 (Volum 58).)

- Bersvein Hansen, en husmann og hans nettverk.

(Anm: Bersvein Hansen, en husmann og hans nettverk. Bersvein Hansen, a crofter and his network. Sammendrag Over 100 etterlatte dokumenter etter husmannen Bersvein Hansen og hans familie i Bersveinstuen i Vågå er utgangspunktet for denne studien av en husmanns nettverk i andre halvdel av 1700-tallet. Med kunnskap og initiativ hadde han kontakt med både husmenn, bønder og embetsmenn. Bersvein Hansen skaffet seg kunnskap om å sette opp dokumenter og juridiske prosesser, og var en tid skrivehjelp for sorenskriveren. Dokumentene viser at det på individnivå var stort handlingsrom for relasjoner på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Heimen 01 / 2021 (Volum 58).)

- Leieboere må få mer trygghet og større frihet. (- Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet.)

(Anm: Leieboere må få mer trygghet og større frihet. Husleie er preget av usikkerhet og lite stabilitet, og alt for få leietakere opplever at boligen er et hjem. Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet. Svarene vi fikk støtter vår oppfatning om at det er behov for å revidere husleieloven. En av tre leietakere flyttet på grunn av forhold de hadde liten eller ingen kontroll over forrige gang de flyttet, mens en av tre barnefamilier er utrygge på om de får fortsette å leie sin nåværende bolig. Det er to av funnene i Forbrukerrådets undersøkelse, som er utført gjennom intervjuer med fem fokusgrupper og en omfattende spørreundersøkelse blant 1500 leieboere.  (forbrukerradet.no 7.4.2021).)

- Privat barnehagekjempe blir bare større og større. Hans Jacob Sundby (55) fra Jessheim er Nordens største private barnehagesjef. Han eier og administrerer et konsern som omsetter for over seks milliarder kroner i året og har ansvaret for over 40.000 barn.

(Anm: Privat barnehagekjempe blir bare større og større. Hans Jacob Sundby (55) fra Jessheim er Nordens største private barnehagesjef. Han eier og administrerer et konsern som omsetter for over seks milliarder kroner i året og har ansvaret for over 40.000 barn. I løpet av få år har han sammen med ektefellen Randi Sundby gjennom selskapene Læringsverkstedet og Dibber bygget 80 og kjøpt opp hele 440 private barnehager og privatskoler i Norge, Sverige, Baltikum, Tyskland, Hongkong og Dubai.Den nyeste satsingen foregår i Finland. Der startet Sundbys handlerunde i barnehagene like før pandemien. – Vi startet oppkjøpene i Finland i 2019. Nå har vi ansvaret for 180 barnehager der. Finland er kjent som et foregangsland for sin pedagogikk. Vi har en felles interesse av å benytte dette til å bli enda mer aktive på den globale scenen med pedagogikk, sier Hans Jacob Sundby til VG. (vg.no 28.6.2021).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

- Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020.

(Anm: Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020. Jeff Bezos og Elon Musk er verdens to rikeste mennesker etter kriseåret. John Fredriksen anslås å være verdens rikeste nordmann, men formuen har falt med over fire milliarder kroner det siste året. (…) Det viser en sammenstilling Bloomberg har gjort på bakgrunn av nyhetsbyråets egen milliardærindeks. Til sammenligning er Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) på rundt 10.900 milliarder kroner fredag kveld, ifølge fondets eget telleverk. (e24.no 1.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter.

(Anm: Økende forskjeller i Norge: Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga. Et organisert arbeidsliv er avgjørende for å bekjempe de store lønnsforskjellene, mener SVs nestleder Kirsti Bergstø. Det er store forskjeller mellom de lavest lønnede jobbene og andre jobber, slår den ferske rapporten «Jobbene med lavest lønn» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast. SSB har fulgt lønnsutviklingen over fem år. SV mener rapporten gir grunnlag for å ta flere politiske grep. – Det er dypt urovekkende at store yrkesgrupper har stått på stedet hvil eller til og med sakket akterut når det gjelder inntekter. Dette er en alvorlig situasjon, og det haster med å snu utviklingen, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV, til FriFagbevegelse. (frifagbevegelse.no 21.1.2021).)

- Forbruksgjelda tynger mest for dem med små ressurser.

(Anm: Forbruksgjelda tynger mest for dem med små ressurser. I forhold til inntekt og formue er det gruppene med minst økonomiske ressurser som har mest rentebærende usikret gjeld – i dagligtale gjerne kalt forbrukslån. SSB har hentet tall fra gjeldsregisteret, som gir tall for all usikret gjeld, og undersøkt hvordan den rentebærende delen av denne gjelda er fordelt i befolkningen etter kjennetegn som blant annet alder, kjønn, utdanningsnivå, inntektsnivå og sosioøkonomisk status. Vi har også undersøkt hvor mye denne gjelda utgjør av samlet inntekt og bruttoformue i de samme gruppene. Resultatene er publisert i rapporten Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne. (ssb.no 24.3.2021).)

(Anm: Rapporter 2021/12. Usikret gjeld – omfang og kjennetegn ved låntakerne (ssb.no 24.3.2021).)

- Stortinget åpner for å hjelpe Nobelkomiteen ut av pengeknipen.

(Anm: Stortinget åpner for å hjelpe Nobelkomiteen ut av pengeknipen. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre tok initiativ for å komme Nobelkomiteen i møte. Nå skal økonomien kartlegges med mål om å få på plass en tilskuddsordning. (dn.no 21.6.2021).)

- Nobelkomiteen jaktet pengestøtte hos milliardærer – fikk blankt avslag.

(Anm: Nobelkomiteen jaktet pengestøtte hos milliardærer – fikk blankt avslag. Pengenøden for Nobelinstituttet førte til en tiggerunde hos tre av Norges rikeste menn. Alle sa nei. Direktør i Nobelinstituttet, Olav Njølstad, forteller at norske milliardærer ikke var spesielt mottagelige for ønsket om donasjoner til instituttets forskningsvirksomhet. Nobelinstituttet har ikke bare problemer med å beholde den tradisjonsrike villaen ved Slottet, slik DN har omtalt den siste tiden. Instituttet klarer heller ikke å finne penger til forskningsaktivitetene. I Sverige derimot finansierer Wallenberg-stiftelsen de årlige Nobelsymposiene, internasjonale forskningskonferanser for alle prisområdene, inkludert fredsprisen. – Uten svensk privat kapital i ryggen ville vi altså ikke ha greid å få til det samme som våre svenske kolleger. Det er jo litt flaut fra et norsk perspektiv, sier Olav Njølstad, direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen. Les også: Nobelkomiteen i pengetrøbbel: – Innen to til tre år vil egenkapitalen være borte (dn.no 2.6.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Milliongave fra to av Norges rikeste: Milliardærene Stein Erik Hagen og Christen Sveaas gir én million kroner hver til KrFs valgkamp. (- Gaven gis i håp om å få fire nye år med Erna Solberg (H) som statsminister.)

(Anm: Milliongave fra to av Norges rikeste: Milliardærene Stein Erik Hagen og Christen Sveaas girt én million kroner hver til KrFs valgkamp. Gaven gis i håp om å få fire nye år med Erna Solberg (H) som statsminister. Før gaven fra to av Norges rikeste menn, hadde Kristelig Folkeparti fått inn 75 000 kroner i større valgkampbidrag. Christen Sveaas sier til avisa Dagen at partiets samling rundt Solberg-regjeringen i etterkant av retningsvalget, er hovedgrunnen til at han nå gir en gave til KrF.. KrF er en viktig del av den borgerlige regjeringen, og vi ønsker å bidra til at den kan fortsette sitt gode arbeid også etter valget, sier Sveeas. Generalsekretær i KrF, Geir Morten Nilsen, sier at pengene skal gå til partiets mest påkostede reklamekampanje noensinne. (NTB) (dagbladet.no 4.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut.

(Anm: Bekymringsmelding fra Holmenkollen. Det er ikke Stein Erik Hagen som er problemet, det høres bare sånn ut. For å hindre rødgrønn valgseier har Stein Erik Hagen, den største eieren i industri og merkevareselskapet Orkla donert til sammen 7,5 millioner kroner til de borgerlige partiene, fremgår det av et stort intervju med mannen i DN lørdag. (dn.no 11.7.2021).)

- Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. (- «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim.) (– Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget.)

(Anm: - Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. Folk flest har verken millionlønn eller sultelønn. Men hva er egentlig en helt vanlig inntekt i Norge? (…) Høye lønninger trekker snittet opp. (…) «Gjennomsnitt er et svikefullt mål» skriver spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen, i et innlegg i Dagsavisen. Innlegget tar utgangspunkt i et intervju som VG gjorde med Høyre-statsråd Henrik Asheim der statsråden får spørsmål om hva som er en vanlig inntekt. «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim. (…) – Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget. (…) - Midt på treet-lønna – medianlønna – var i 2020 på 44.150 kroner i måneden, altså litt lavere enn gjennomsnittslønna. Igjen er medianlønna for kvinner lavere enn for menn: 42.710 kroner for kvinner mot 45.580 kroner for menn. Mye lest: Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok (dn.no 28.6.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. (- Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent.)

(Anm: Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent. Også på verdensbasis økte antallet dollarmillionærer, viser rapporten World Wealth Report 2021 fra konsulentselskapet Capgemini. Ved utgangen av 2020 hadde Norge 186.200 dollarmillionærer og ligger på 21. plass globalt i antall dollarmillionærer på verdensbasis. Til sammenligning hadde Sverige 153.000 dollarmillionærer i fjor. For å bli dollarmillionær må du ha mer en én million amerikanske dollar i investerbar formue, utover egen bolig. Én million dollar svarer til nesten 8,5 millioner kroner. (e24.no 29.6.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter.

(Anm: MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. En regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper. Den kan de betale, når de vil. Hvis de vil. MILLIARDKUPPET 7. april 2014: En tørr pressemelding om et vanvittig kupp. Bergens-milliardæren Trond Mohn melder om at han har solgt pumpeprodusenten Framo til svenske Alfa Laval. Den tradisjonsrike bergensbedriften har vært en gullgruve for Mohn-familien i generasjoner allerede, men når Mohn nå velger å selge til Sverige, kan han og søsteren Marit putte 13 milliarder kroner i gevinst på bok i sitt private holdingselskap Wimoh. Det er den største private gevinsten i norgeshistorien, og inntil for få år siden ville et slikt salg ført til milliarder av kroner i skatt til den norske statskassen. (…) TVERRPOLITISK Fritaksmetoden er et ektefødt barn av Skauge-utvalget. Det var finansminister Per-Kristian Foss i Bondevik-regjeringen som nedsatte Skatteutvalget i 2002, med sin Høyre-partifelle, tidligere finansminister Arne Skauge, som leder. Utvalget hadde et klart mandat: Å skape bedre harmoni mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter, som renter, utbytter og aksjegevinster. Dårlig samsvar mellom disse gjorde at mange fusket det til for å gjøre lønnsinntekter om til kapitalinntekter og dermed kutte skatteregningen. (dn.no 13.12.20191).)

- Nei takk til kritisk akademisk ekspertise. Finansdepartementet vil ikke ha med kritiske skatteøkonomer i utvalget som skal vurdere fremtidens skatte- og avgiftssystem.

(Anm: Nei takk til kritisk akademisk ekspertise. Finansdepartementet vil ikke ha med kritiske skatteøkonomer i utvalget som skal vurdere fremtidens skatte- og avgiftssystem. Fredag satte regjeringen ned et «utvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet». Det er en velbegrunnet beslutning. Som finansminister Jan Tore Sanner påpeker er det snart syv år siden den forrige store gjennomgangen av skattesystemet. Utvalget ledes av Ragnar Torvik. Han er professor i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. De andre medlemmene i utvalget har som Finansdepartementet skriver «solid kompetanse på mange relevante fagområder». Det Finansdepartementet ikke skriver er at statsråd Jan Tore Sanner og finansråd Hans Henrik Scheel ikke ønsker å ha med tung skatteøkonomisk kompetanse til å foreta den helhetlige vurderingen. (dn.no 21.6.2021).)

- Lekkede skattedokumenter: Elon Musk, Jeff Bezos og Warren Buffet betalte 3,4 prosent i skatt. (- På fem år økte verdiene til de 25 rikeste amerikanerne, deriblant Jeff Bezos, Warren Buffett og Elon Musk, med 401 milliarder dollar.)

(Anm: Lekkede skattedokumenter: Elon Musk, Jeff Bezos og Warren Buffet betalte 3,4 prosent i skatt. På fem år økte verdiene til de 25 rikeste amerikanerne, deriblant Jeff Bezos, Warren Buffett og Elon Musk, med 401 milliarder dollar. Men de betalte nesten ingenting i skatt. Det viser en undersøkelse som avisen ProPublica har gjort på grunnlag av en stor skattelekkasje. Avisen beregnet det som blir omtalt som «reell skatterate» for de 25 rikeste amerikanerne. Det gjorde de ved å sammenligne den føderale inntektsskatten de betalte fra 2014 til 2018. (aftenposten.no 9.6.2021).)

(Anm: The Secret IRS Files: Trove of Never-Before-Seen Records Reveal How the Wealthiest Avoid Income Tax. (propublica.org 8.6.2021).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer?. (dn.no 7.4.2021).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. (– Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen.)

(Anm: Passerer dollarseddelen som verdens mest utbredte. For første gang i historien er 100-dollarseddelen mer sirkulert enn 1-dollarseddelen. (- Samtidig er det tett kobling mellom store sedler og kriminell aktivitet, samt skatteunngåelse. Dette påpekes også av Harvard-professor Kenneth Rogoff. – Leiligheter og hus i større byer over hele verden betales med kofferter fulle av kontanter hver dag, og det er ikke fordi kjøperne frykter at bankene skal gå konkurs, sier professoren til IMF-bloggen. (dn.no 30.7.2019).)

(AnmFinanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser.

(Anm: Vil tette smutthull som åpner for skjult eierskap av eiendom. Det er enkelt å skjule eierskap til eiendom i Norge. – Det kan bidra til hvitvasking og skatteunndragelser. Vi ønsker nå å rydde opp og tette smutthull, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H). (dn.no 18.6.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Dette spøkelset gjør at aksjemarkedet skjelver: – En tikkende bombe. (- På samme måte som med andre varer og tjenester, stiger verdien på bolig og eiendom når prisene går opp. Utleiere kan også rettferdiggjøre å sette opp leien som følge av høyere lønninger, dyrere materialer og byggevarer og generell prisvekst.)

(Anm: Dette spøkelset gjør at aksjemarkedet skjelver: – En tikkende bombe. Nå er det høy inflasjon - og spesielt frykten for høy inflasjon - som investorene frykter. Med god grunn: Ferske tall fra amerikanske myndigheter viste en samlet prisvekst på fem prosent det siste året per utgangen av mai. Det er 19 år siden tallet har steget så mye på årlig basis. (...) Eiendomsmarkedet kan gi beskyttelse. Ekspertene er uenige om hvor lang perioden med inflasjon vil vare. Dersom den blir langvarig, slik noen hevder, kan det påvirke aksjemarkedet. Dette er selvsagt dårlig nytt for investorer med penger i såkalte vekstselskaper - som lover kontantstrømmer lenger fram i tid. Disse kontantstrømmene kan bli mindre verdt jo høyere inflasjonen blir. En typisk anbefaling er å investere i eiendom og bolig for å sikre seg, eller «hedge», mot inflasjon. På samme måte som med andre varer og tjenester, stiger verdien på bolig og eiendom når prisene går opp. Utleiere kan også rettferdiggjøre å sette opp leien som følge av høyere lønninger, dyrere materialer og byggevarer og generell prisvekst. (nettavisen.no 12.6.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Markedene tar det med knusende ro etter historisk høye inflasjonstall: – Stoler på Fed.

(Anm: Markedene tar det med knusende ro etter historisk høye inflasjonstall: – Stoler på Fed. Torsdag overrasket amerikanske inflasjonstall med den høyeste årlige veksten siden 1992. Finansmarkedene ser ikke ut til å bry seg nevneverdig, og Wall Street nådde ny rekord senere samme dag. (...) Inflasjonstallene for USA Prisveksten i det amerikanske samfunnet har økt betydelig de siste månedene (...) (dn.no 11.6.2021).)

- Varsler ny kamp mot boplikten. (- Frp foreslår torsdag å fjerne boplikten på hus og fritidsboliger.)

(Anm: Varsler ny kamp mot boplikten. Frp foreslår torsdag å fjerne boplikten på hus og fritidsboliger. Boplikten er et inngrep i eiendomsretten, der kommunen skaper et boligmarked hvor prisene blir holdt kunstig nede, mener Frps kommunalpolitiske talsperson Helge André Njåstad. - Vi er ikke tjent med et marked som holdes utenfor det frie markedet. (NTB) (aftenposten.no 25.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Har jobb, men mangler bolig. Hvis kommunene virkelig ønsker seg flere innbyggere, må de stramme inn boplikten.

(Anm: Steinar Semmingsen. Har jobb, men mangler bolig. Hvis kommunene virkelig ønsker seg flere innbyggere, må de stramme inn boplikten. Husøy i Træna kommune er et eksempel på et sted som mangler boliger til fastboende, skriver kronikkforfatteren.  Det snakkes mye om hvordan pandemien vil påvirke arbeids- og bosituasjon når samfunnet nærmer seg normalen igjen. Da distriktsdemografiutvalget overleverte sin utredning før jul i 2020, midt i pandemien, kunne man anta at det ville bli presentert konkrete forslag om hvordan distriktet også kunne dra fordel av det vi har erfart under pandemien. Jeg skulle ønske utvalget hadde litt mer trua. (nrk.no 1.6.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Generasjon boligtaper.

(Anm: Generasjon boligtaper. Hvor mange av boligene tror du at du kan kjøpe? Det kan være færre enn noensinne. For Tram (22) er svaret «ingen» selv om hun gjør alt rett. (…) Hun er bankenes drømmekunde: Må likevel spare i 17 år for å få råd til bolig. (nrk.no 11.5.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Pendelen som svinger. – Et jordskjelv, ifølge boligforsker, som spår kraftig boligprisøkning i pendlerbyene rundt Oslo.

(Anm: Pendelen som svinger. – Et jordskjelv, ifølge boligforsker, som spår kraftig boligprisøkning i pendlerbyene rundt Oslo. Han lærte fort hvordan han skulle «slå køen». På morgenen handler det om å presse seg opp tidlig nok. På slutten av dagen, hvis han ikke har møter, skynder han seg i bilen før køen begynner. På dager der han ikke kommer seg fra jobb tidlig nok, tar han heller en ekstra time på kontoret og en treningsøkt for å slippe å stampe i kø hjem. Men med mer hjemmekontor i årene fremover, blir dette stressmomentet mindre. - Vurderer du også å flytte fra byen? Da har Saggi en enkelt test til deg på slutten av artikkelen. Karan Saggi og kona har nettopp fått sitt første barn og flyttet fra den 70 kvadratmeter store leiligheten i Oslo til en 280 kvadratmeter stor enebolig med hus og hage i Drammen. (aftenposten.no 15.8.2021).)

- Nora droppet ut av studiene da hun måtte låne av familien for å betale tannlegen.

(Anm: Nora droppet ut av studiene da hun måtte låne av familien for å betale tannlegen. Unge mellom 18 og 24 år har hatt en kraftig økning i betalingsanmerkninger gjennom pandemien, ifølge nye tall. Alle andre aldersgrupper har hatt den motsatte utviklingen. 14.039 unge mellom 18 og 24 år hadde betalingsanmerkninger ved utgangen av april i år. Det innebærer at 15 prosent flere unge har fått betalingsanmerkninger gjennom pandemien. Samtidig har alle andre aldersgrupper fått færre personer med økonomiske problemer. Det viser en gjennomgang NRK har gjort av statistikk over dårlige betalere fra kredittopplysningsselskapet Experian. Statistikken omfatter all inkassogjeld og alle betalingsanmerkninger for norske privatpersoner. (nrk.no 4.6.2021).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt.

(Anm: Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko. Det er viktig at bankene er rustet til å bære betydelige utlånstap, fremgår det av rapporten Finansielt utsyn. Høy gjeld blant husholdningene og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året. (dn.no 2.6.2021).)

- Sliter du med økonomien? Det kan føre til kroniske smerter senere i livet.

(Anm: Sliter du med økonomien? Det kan føre til kroniske smerter senere i livet. Amerikanske forskere oppdaget at folk som opplevde store, økonomiske belastninger tidlig i livet, hadde høyere forekomst av langvarig smerte flere tiår senere. (psykologisk.no 2.6.2021).)

(Anm: Can financial stress lead to physical pain in later years? Researchers found that early stress can have an impact decades later (sciencedaily.com 15.4.2021).)

(Anm: Midlife family financial strain, sense of control and pain in later years: An investigation of rural husbands and wives. Abstract Research focussing on individual biopsychosocial processes leading to physical pain as a health condition is rare.  (…) Family financial stress (FFS) trajectories in early middle years were associated with depleted sense of control, which was related to increased physical pain in later years after controlling for concurrent physical illness, family income and age. In cross-lagged analyses FFS influenced physical pain over mid-later years. Physical pain also influenced FFS, suggesting a bi-directional association between FFS and physical pain. Findings elucidate how early midlife FFS influences the progression of physical pain over mid-later years through sense of control. Findings suggest effective intervention and prevention programs should focus on FFS in early years of adulthood as well as the maintenance and development of adults' sense of control. Stress Health. 2021 Mar 9.)

- Frykten for å miste jobben påvirker arbeidstakeres livskvalitet mest.

(Anm: Studie. Frykten for å miste jobben påvirker arbeidstakeres livskvalitet mest. – Korona-pandemien har forsterket sammenhengen mellom helse og arbeid. Folk bekymrer seg i større grad enn før for nedskjæringer eller arbeidsløshet, sier OsloMet-forsker. (velferd.no 2.6.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vår felles strandsone krymper. (- Nesten umerkelig blir dette tatt fra deg.) (- Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: Vår felles strandsone krymper.  Nesten umerkelig blir dette tatt fra deg. På varme soldager er det vanskelig å finne et sted å sitte... og i framtiden kan det bli enda trangere. 11 900 fotballbaner borte (…) 9 av 10 går på tur, ifølge tall fra Miljødirektoratet. I Norge har du lov til å gå nesten over alt. Denne allemannsretten er en arv med skriftlige røtter tilbake til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. I dag er dette en del av friluftsloven. Dermed kan Oddny og Sondre, og alle andre, gå på tur og ankre opp nesten over alt. Men de siste årene har det blitt trangere om plassen. I dag er det er egentlig forbudt å bygge i strandsonen. Likevel skjer det. Sakte, men sikkert blir bit for bit bygget ned. Over tusen nye hytter og hus blir satt opp langs sjøen hvert år. Bygging ved sjøen i byer og tettsteder kommer i tillegg. På denne måten har et område på størrelse med 11.900 fotballbaner forsvunnet fra den frie strandsonen de siste 20 årene. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (nrk.no 12.7.2020).)

(Anm: Plan- og byggesaksbehandling (ssb.no 1.7.2021).)

- Strandloven: Ligg unna, Erna!

(Anm: Anne Nyeggen, leder av Forum for grønn vekst i Oslo Arbeiderparti. Strandloven: Ligg unna, Erna! Det viktige byggeforbudet i strandsonen, som vi har hatt mer eller mindre siden 1960-tallet, står for fall. GJØR DET LETTERE: Regjeringen vil at det skal bli lettere å bygge i strandsonen – dette arealet som er så viktig, for biologisk mangfold og for folk, og som vi er så avhengig av at lokale og nasjonale myndigheter skjøtter til vårt alles beste, skriver artikkelforfatteren.  (dagbladet.no 16.8.2021).)

- Regjeringen åpner for mer bygging i strandsonen.

(Anm: Regjeringen åpner for mer bygging i strandsonen. – Det er en tydelig beskjed til statsforvalterne om å holde fingrene unna det som det lokale selvstyre, sier distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H). Det kommer frem i talen fra distriktsminister Linda Hofstad Helleland til Høyres landsmøte lørdag. (tv2.no 15.5.2021).)

(Anm: Mer motorferdsel innvilget og mer bygging i sårbare områder (ssb.no 1.7.2021).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- Striden om hytta til Cognite-toppsjef John Markus Lervik: Statsforvalteren avslår søknad om dispensasjon.

(Anm: Striden om hytta til Cognite-toppsjef John Markus Lervik: Statsforvalteren avslår søknad om dispensasjon. Toppsjefen har kjempet mot riving av hytta i strandkanten på Lamøya i flere runder. Nå har Statsforvalteren i Agder omgjort Larvik kommunes vedtak om å gi dispensasjon etter den ulovlige byggingen, og hytta må sannsynligvis rives. Hytta på Lamøya fikk besøk av Larvik kommune i 2019, som konstaterte en rekke feil, blant annet at bruksarealet var langt større enn hva som var godkjent, samt plattinger, overbygget terrasse og terrengoppfyllinger. Det har stormet rundt Larvik-hytta til Cognite-toppsjef John Markus Lervik, etter at det i fjor sommer ble klart at den tidligere hytteeieren, kommunetopp Arne Nicander, ble anmeldt til politiet fordi hytta var større enn godkjent. Ett år etter at John Markus Lervik kjøpte luksushytta for 15,5 millioner kroner i 2018, konstaterte kommunen at hytta var ulovlig bygget på en rekke vis. Siden den gang har kommunepolitikerne vært splittet i spørsmålet om hytta i strandkanten måtte rives eller stå helt eller delvis. (dn.no 23.5.2021).)

- Hemmelig millionbonus til kommunal leder.

(Anm: Tidligere forretningspartnere av den kommunale lederen bak anbudet har fått jobben med å sprenge ut tomta. Nå forhandler kommunens mann om suksessbonus fra entreprenørene. - Han ga seg ikke. Jeg solgte hytta for to år siden. Da orket jeg ikke mer. Ellen Thorsøe (81) går nennsomt ned den bratte stien mot den gamle hytta si på Bolgneset, tjue minutters kjøring fra sentrum i Kristiansund. Røsslyng og værbitte furuer klamrer seg til berget, ei rype flakser forbi. Foran henne glitrer havet. Svaberg fulle av kråkesølv skinner i sola. Den brunbeisede hytta ville hun egentlig ikke selge, men ga tapt for det hun beskriver som en pågående mann på oppdrag fra kommunen: Konsulenten Rolf-Henning Blaasvær (67). Kommunen har hyret ham inn til å lede et gigantisk prosjekt, trolig en av de største næringspolitiske sakene og naturvernsakene i Kristiansund noensinne. Blaasvær kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen som svært pågående i oppkjøpet av tomter. (dagbladet.no 3.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvem har makt i store utbyggingsprosjekter? En regimeteoretisk casestudie av en kommunal vedtaksprosess.

(Anm: Hvem har makt i store utbyggingsprosjekter? En regimeteoretisk casestudie av en kommunal vedtaksprosess. (…) Et lokalt regime (“urban regime») beskrives av amerikaneren Clarence N. Stone (1989:6) som uformelle, men likevel stabile samarbeidsnettverk eller koalisjoner mellom offentlige og private aktører, som gjennom sine institusjonelle ressurser har vedvarende innflytelse på den kommunale politikken. Lyngstad (2003:103), som studerte regimeteori i en norsk kontekst, fremhever at når knappe kommunale ressurser skal fordeles, kan det oppstå et lokalt regime. Slike regimer består gjerne av ledende lokalpolitikere, toppsjiktet i den kommunale administrasjonen, sentrale næringslivsaktører og lokalmedia, eventuelt også interesseorganisasjoner og andre. Aktørene danner da sammen en kraftfull koalisjon som får gjennomslag for sin tenkemåte og sine interesser i lokalpolitikken, og bidrar til at vekst- og utviklingsprosjekter oppnår forrangsprioritet. Lyngstad (1997:408) viser her også til Molotchs (1976:309-310) vekstmaskintese, som baserer seg på at lokalpolitisk og økonomisk interesse ofte er knyttet til et ønske om å vitalisere det lokale næringslivet og på sikt tilføre kommunen flere innbyggere. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 02 / 2021 (Volum 37).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tjømesaken kommer opp for lagmannsretten. Arkitekt Rune Breili og byggesaksleder Harald Svendsen får korrupsjonsdommene opp til ny vurdering i lagmannsretten.

(Anm: Tjømesaken kommer opp for lagmannsretten. Arkitekt Rune Breili og byggesaksleder Harald Svendsen får korrupsjonsdommene opp til ny vurdering i lagmannsretten. Tidligere i år ble arkitekt Rune Breili og tidligere byggesaksleder Harald Svendsen i daværende Tjøme kommune dømt til åtte måneders fengsel. De anket begge til lagmannsretten. Nå er det klart at saken mot dem har sluppet inn til ankebehandling. Breilis forsvarer Vibeke Hein Bæra viser til at han anket tingrettens dom umiddelbart etter domsavsigelsen fordi han er helt uenig i grunnlaget for domfellelsen og rettens vurderinger av bevisene. – Han ser nå frem til en full ny prøving av saken for lagmannsretten, og håper den berammes snarest mulig, sier Bæra. (dn.no 25.5.2021).)

- Hvor har du råd til å kjøpe bolig?

(Anm: Hvor har du råd til å kjøpe bolig? Boligkalkulatoren er utarbeidet av NRK i samarbeid med boligportalen VIRDI (nrk.no 11.5.2021).)

- Forskar om BSU: – Dyr ordning utan særleg effekt. (- Forskar Erlend Eide Bø meiner BSU bør skrotast.) (- Finansministeren meiner det er ingenting gale med den.) (– Dette er ei ganske dyr ordning, som i stor grad tilflyt dei som ville hatt råd til å kjøpe bustad uansett, seier Bø, som er forskar i Statistisk sentralbyrå (SSB).) (- Finansministeren: – Treffer bredt.) (- Finansminister Jan Tore Sanner er glad for at så mange som kvar tredje person mellom 18 og 33 år, sparer i BSU.)

(Anm: Forskar om BSU: – Dyr ordning utan særleg effekt. Forskar Erlend Eide Bø meiner BSU bør skrotast. Finansministeren meiner det er ingenting gale med den. – Dette er ei ganske dyr ordning, som i stor grad tilflyt dei som ville hatt råd til å kjøpe bustad uansett, seier Bø, som er forskar i Statistisk sentralbyrå (SSB). Det viser òg tal frå SSB. Om lag ein tredel av dei mellom 18 og 33 år bruker BSU. Her er det dei som har høgast inntekt som bruker ordninga mest, og er òg dei som får høgast skattefrådrag. Samtidig som det er vorte fleire som sparer i BSU av dei som tener godt er det vorte færre lågtlønte som sparer i ordninga. På ti år har det vorte om lag 20.000 færre av dei som tener under 400.000, ifølgje tal frå SSB. Samtidig har det vorte dryge 100.000 fleire av dei som tener over. – Sånn som ordninga er, så er ein avhengig av at ein har råd til å spare, seier Bø. Må spare meir NRK har fortalt historia om Ngoc-tram Le (22) som må spare 1 mill. i eigenkapital for å kunne kjøpe seg ein bustad i Bodø. Ho tente under 400.000 kroner som kokk. Her finn vi gruppa lågtlønte. Og det er lågtlønte som må spare mest. Årsaka er at dei har lågare inntekt og dermed får mindre i bustadlån av banken. For å få råd til bustad må du spare meir jo mindre du tener. Eller flytte ut av dei store byane. I 2021 tenkjer Regjeringa å bruke 1,4 milliardar kroner på BSU. Dette er pengar som dei som er flinke til å spare, får tilbake på skatten. Det vil seie dei som har råd til å spare, understrekar Bø. Dei som har vanskeleg for å spare, kanskje på grunn av stadig høgare leigeprisar, slit. (…) Tram (22) er bankens drømmekunde – må likevel spare i 17 år for å få råd til bolig(nrk.no 2.6.2021).)

- Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (- Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet.)

(Anm: Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (…) tillegg er det dokumentert at det er unge med høyt utdannede og velstående foreldre som drar klart mest nytte av BSU-ordningen. Ikke overraskende er muligheten til å spare tusenvis av kroner hvert år sosialt skjevfordelt blant landets unge. Helt utenkelig er det heller ikke at en del kontoer i praksis fylles ved å flytte formue internt i familien. (…) Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.8.2017).)

- Mange er blitt fattigere under Erna.

(Anm: Mange er blitt fattigere under Erna. AVVISER: Statsminister Erna Solberg (H) avviser at Norge er dårligere stilt for framtida nå enn da hun tok over i 2013.  (borsen.no 15.5.2021).)

- Mener politikerne glemmer neste generasjon – Frp vil bruke enda mer oljepenger.

(Anm: Mener politikerne glemmer neste generasjon – Frp vil bruke enda mer oljepenger. Ungdomspartiene er kritiske til regjeringens rekordhøye oljepengebruk. De frykter at unge må ta regningen for «pengefesten». (nrk.no 11.5.2021).)

- Leiligheten på 13 kvadratmeter i Oslo (…) endte på 2,45 millioner kroner etter budrunde.

(Anm: «Brennhett» marked for små leiligheter: Ettroms solgt for 190.000 kroner per kvadratmeter. Leiligheten på 13 kvadratmeter i Oslo ble solgt 200.000 kroner over prisantydning, og endte på 2,45 millioner kroner etter budrunde. (…) – Markedet for boliger under 2,5 millioner er brennhett. Preget av et meget lavt tilbud. Leilighetsnormen i Oslo bør endres og politikere bør lytte til kjøperne som er ute og byr på disse boligene. (e24.no 7.5.2021).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. (…) Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Boligbyggerne opplever restriksjoner for bygging av småleiligheter i alle Oslos bydeler.

(Anm: Boligbyggerne opplever restriksjoner for bygging av småleiligheter i alle Oslos bydeler. Ifølge boligbyggerne håndhever kommunen forbudet mot bygging av småleiligheter ikke bare i de fire sentrumsbydelene der det var tenkt å gjelde. – En godt bevart hemmelighet, sier eiendomstopp. Oslo kommune har strenge regler for bygging av småleiligheter i de fire mest sentrumsnære bydelene. Årsaken er høyt innslag av mindre leiligheter i disse bydelene fra før. Men både utbyggere og meglerbransjen mener kommunen praktiserer den såkalte leilighetsnormen i alle Oslos 15 bydeler. – Det at leilighetsnormen benyttes utenfor de fire bydelene, er en godt bevart hemmelighet, sier Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge. (dn.no 11.6.2021).)

- Store skiller i boligmarkedet: Hver tredje husholdning i Oslo har økonomi til å kjøpe bolig for over åtte millioner.

(Anm: Store skiller i boligmarkedet: Hver tredje husholdning i Oslo har økonomi til å kjøpe bolig for over åtte millioner. Marius Iversen har kjøpt seg raskt opp i boligmarkedet og betalte nylig 7,8 millioner kroner for en leilighet. – Det er overraskende mange med høy kjøpskapasitet som har mer å gå på prismessig og drar opp boligprisene i Oslo, sier sjeføkonom. (dn.no 7.5.2021).)

- Boligutleie i gård som ikke er godkjent til bolig.

(Anm: Boligutleie i gård som ikke er godkjent til bolig. I en bygård på Grønland i Oslo leies det ut boliger i etasjer som ikke er godkjent til bolig. I fjor mottok eieren nesten 150.000 kroner som stammet fra statens korona-støtte. – De små leilighetene er bare et tak over hodet, ikke noe mer. Ment som pendlerleiligheter, sier mannen som viser DN rundt i en bygård i Grønlandsleiret 37 i Oslo. Det har i mange år vært mye rot med utleie i bygården. Ulovlige nattklubber, politirazziaer, salg av det narkotiske stoffet khat, bordellvirksomhet og mistanke om ulovlig utleie av boliger har vært blant ingrediensene. Klagene har hopet seg opp hos Oslo kommune. (dn.no 18.5.2021).)

- Florerer av ulovlige leiligheter på leiemarkedet i Oslo: – Alvorlig.

(Anm: Florerer av ulovlige leiligheter på leiemarkedet i Oslo: – Alvorlig. Får sjeldent konsekvenser for utleiere, ifølge advokat i Leieboerforeningen. Det florerer av kjeller- og loftsleiligheter til utleie på sider som Finn.no og Hybel.no. Men det mange ikke er klar over, er at flere av disse leieobjektene er ulovlige. Mangelen på godkjent søknad om bruksendring av kjellere og loft, kan i verste fall føre til at liv går tapt på grunn av usikre boforhold. (ao.no 9.5.2021).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. (…) Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. (- Hun avviser at det er et problem.)

(Anm: Erna Solberg slår tilbake om ulikhet. At rike bedriftseiere har doblet sine formuer, er bare et tegn på at norsk næringsliv går godt, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun avviser at det er et problem. Sosial ulikhet og Forskjells-Norge er blitt sentrale begreper i årets valgkamp. Nå vil også statsminister Erna Solberg (H) ha eierskap til saken. (…) Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden, mener hun. (dagensperspektiv.no 5.7.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vi står i fare for å få en ny, permanent underklasse. (- Norge har mye velstand og mye likhet.)

(Anm: Kronikk. Torbjørn Røe Isaksen, Arbeids og Sosialminister (H). Vi står i fare for å få en ny, permanent underklasse. Norge har mye velstand og mye likhet. Likevel ser vi konturene av et økende utenforskap som skaper nye sosiale skiller. (…) I det store systemet vårt blir enkeltmennesket ofte borte. (aftenposten.no 5.6.2021).)

(Anm: utenforskap (…) BETYDNING OG BRUK 1 det å befinne seg utenfor noe det å stå, være utenfor (en organisasjon, et fellesskap) (naob).)

- Mange er blitt fattigere under Erna.

(Anm: Mange er blitt fattigere under Erna. AVVISER: Statsminister Erna Solberg (H) avviser at Norge er dårligere stilt for framtida nå enn da hun tok over i 2013. (borsen.no 15.5.2021).)

- Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. (- Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt.)

(Anm: Når hver krone teller. Siden 2013 har barnefamilier med dårlig råd fått svekket kjøpekraft sammenlignet med resten av befolkningen. Laila Iren Særvold tror ingen politikere vil hjelpe henne. – Det jeg merker, er at lommeboken ikke strekker til lenger, sier Laila Iren Særvold. Laila forsørger tenåringssønnen. Lenge har hun gått i null hver måned, men de siste årene har hun lagt merke til en underlig utvikling. Prisen på strøm, mat og klær spiser stadig mer av familiebudsjettet. Enkelte måneder i fjor gikk hun i minus. (…) SSB har sammenlignet inntektsveksten til familier med dårlig råd med prisveksten i samfunnet fra 2006 til 2019. (…) Hovedfunnene er tydelige: - Kjøpekraften til barnefamilier med dårligst råd økte frem til 2013. Andelen barn som vokser opp i familier med lavinntekt ble halvert fra 7 prosent til 3,5 prosent fra 2006 til 2013, målt på denne måten (se faktaboks). Familiene med lavest inntekt fikk altså bedre råd. I 2013 snudde utviklingen, og i 2019 var 4,6 prosent av norske barn i familier med lavinntekt. - Kjøpekraften til barnefamilier med innvandrerbakgrunn henger mest etter, men også barnefamilier uten innvandrerbakgrunn henger etter utviklingen i kjøpekraft, sammenlignet med resten av befolkningen. (nrk.no 15.8.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Stortingsvalget 2021: Avviser forskning: - Jeg er rystet. (- Høyre bortforklarer SSB-rapporten som sier at forskjellene i Norge er betydelig større enn først antatt.) (- Ren forskjellsbenektelse, raser Audun Lysbakken (SV).) (- KRITISK: Statsminister Erna Solberg er ikke enig i metoden bak en undersøkelse fra SSB.)

(Anm: Stortingsvalget 2021: Avviser forskning: - Jeg er rystet. Høyre bortforklarer SSB-rapporten som sier at forskjellene i Norge er betydelig større enn først antatt. - Ren forskjellsbenektelse, raser Audun Lysbakken (SV). KRITISK: Statsminister Erna Solberg er ikke enig i metoden bak en undersøkelse fra SSB. Statsminister Erna Solberg (H) var på plass i Dagbladets valgbod på Eidsvold plass, fredag morgen. Der avfeide hun deler av en SSB-rapport som hevder at ulikheten er betydelig større enn først antatt. - Den artikkelen er høyst omdiskutert. Det er en helt annen type metode man skal beregne det på. Man beregner alt på kapital og verdiskaping som er værende i selskapet, som ikke er tatt ut. Så skal du regne ut privat eierskap til den enkelte, sier Erna Solberg til Dagbladet om forskningen. (dagbladet.no 4.9.2021).)

- Beregninger: Så få boliger har førstegangskjøpere råd til: – Alarmklokkene burde ringe.

(Anm: Beregninger: Så få boliger har førstegangskjøpere råd til: – Alarmklokkene burde ringe. Under 1 prosent av boligene i Oslo er innenfor budsjettet til typiske førstegangskjøpere, viser ferske beregninger. Kommunen kan sitte på løsningen, men peker på boligbyggere. (…) - Førstegangskjøpere har råd til 0,9 prosent av boligene i Oslo. I 2010 var tallet 39 prosent. (…)  En tredje boligsektor er at flere boliger i Oslo kan bli forvaltet i offentlig regi. (aftenposten.no 10.6.2021).)

- SV vil ha boligminister.

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

- Innlegg: En boligminister og en boligplan må til om vi skal få styring med boligsektoren.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski (SV), stortingsrepresentant, finanspolitisk talsperson. Innlegg: En boligminister og en boligplan må til om vi skal få styring med boligsektoren. En nasjonal boligplan må til om vi skal få kontroll over boligmarkedet og ta helhetlig styring med denne sektoren. Ellers vil et rettferdig boligmarked forbli en ønskedrøm. (dn.no 19.8.2021).)

- Raymond Johansen: – Boligbyggerne ønsker ikke lavere boligpriser.

(Anm: Raymond Johansen: – Boligbyggerne ønsker ikke lavere boligpriser. Per Jæger: – Stemmer ikke. – Utbyggerne bløffer når de påstår at de ønsker lavere boligpriser, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap). – Kommunen bør heller se på seg selv enn å skylde på andre, sier Per Jæger i Boligprodusentenes forening. (vartoslo.no 25.8.2021).)

- Innlegg: Boligmarkedet fungerer aldeles utmerket, hvis målet er å generere mest mulig profitt til aktørene.

(Anm: Raymond Johansen, byrådsleder (Ap). Innlegg: Boligmarkedet fungerer aldeles utmerket, hvis målet er å generere mest mulig profitt til aktørene. Boligdebatten i norsk politikk må være noe av det mest forutsigbare vi har. Uansett hva spørsmålet er, blir svaret det samme: Bygg mer! En pengesterk bransje, helhjertet støttet opp av høyresiden, har fått sette premissene for debatten fullstendig: Hvis vi bare bygger enda mer, vil prisene på bolig i Oslo synke. DNs kommentatorer og lederskribenter støtter helhjertet opp om dette narrativet. Kommentator Anita Hoemsnes slår fast at Oslo er et «tapt marked for de aller fleste med vanlige lønninger» og at «tapt er også troverdigheten til det rødgrønne byrådets boligpolitikk». Etter at jeg løftet boligpolitikken i Aftenposten, slår DNs lederskribent fast at «med tanke på hvor viktig bolig er for mange i Norge, er det rart at boligpolitikk nærmest er fraværende i valgkampen», før det, fullstendig feilaktig, slås fast at jeg gir markedet skylden for at politikerne svikter. (dn.no 29.8.2021).)

- Oslo har et altfor lavt antall regulerte boliger. (- Samtidig tvinges vi til å bygge altfor mange store og dyre boliger.)

(Anm: Hilde Vatne, administrerende direktør, JM Norge. Sverre Molvik, administrerende direktør, Selvaag Bolig. Baard Schumann, konsernsjef, Nordr. Oslo har et altfor lavt antall regulerte boliger. Årsaken til at vi legger ut begrensede salgstrinn er blant annet at vi må finansiere byggetrinnene fortløpende, skriver innleggsforfatterne og viser som eksempel til Grefsen stasjon. Samtidig tvinges vi til å bygge altfor mange store og dyre boliger. I Aftenposten 25. august får vi, boligbyggerne, passet påskrevet av Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Han påstår at boligbyggere både bløffer og seiler under falskt flagg når vi er bekymret for den galopperende prisveksten i Oslo. Samtidig viser han ikke tegn til å innrømme at hans eget byråd eller byens etater kan lastes. Det er enten utbyggernes feil eller statens feil, ifølge Johansen. (aftenposten.no 26.8.2021).)

- Raymond Johansen, byrådsleder, Oslo (Ap). (- Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) svarer Høyres kommunalminister Nikolai Astrup (bildet) i debatten om Oslos boligmarked.)

(Anm: Raymond Johansen, byrådsleder, Oslo (Ap). Vi er klare for å rydde opp, Astrup! Nikolai Astrups naive tro på at markedet på magisk vis vil gi sykepleiere i Oslo tilgang til boligmarkedet, er uten grunnlag i virkeligheten. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) er hundre prosent på linje med eiendomsutviklerne: Det eneste vi som politikere kan gjøre for å dempe prisstigningen i Oslo, er å legge til rette for mest mulig boligbygging. Fjern krav til størrelse og kvalitet, reguler raskest mulig og pøs på med nye prosjekter. Markedets usynlige hånd vil komme sykepleiere og andre med vanlige inntekter til hjelp. Prisene vil synke, boligmarkedet i Oslo vil åpnes for unge og «sykepleierne i Oslo vil få flere boliger å velge blant». (aftenposten.no 28.8.2021).)

- Hvem har skylden for Oslos boligprisgalopp? Forsker gir både Raymond Johansen og utbyggerne litt rett.

(Anm: Hvem har skylden for Oslos boligprisgalopp? Forsker gir både Raymond Johansen og utbyggerne litt rett. Holder boligbyggerne igjen med vilje for å dempe prisene? Delvis riktig, sier ekspert på boligpriser. Ønsker boligbyggerne virkelig å bygge flest mulig boliger? Eller holder de igjen for ikke å «ødelegge markedet» så prisene synker og de tjener mindre? Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) hevder det siste – og beskylder utbyggerne for bløff når de påstår at de vil senke boligprisene. Ensjø – Oslos største utbyggingsområde, illustrerer poenget hans: Selv i toppårene ble det bare solgt rundt 800 boliger. I flere år lå tallet på drøyt 200 boliger. Men utbyggerne har slått knallhardt tilbake og mener problemet er at det reguleres for lite. (aftenposten.no 26.8.2021).)

- Bransjen slår hardt tilbake mot byrådslederens boligkritikk. (- Kommunalminister Nikolai Astrup mener Raymond Johansens og hans byråd har lite å vise til for å få opp boligbyggingen.) (- Ministeren: Rydd opp sjæl!)

(Anm: Bransjen slår hardt tilbake mot byrådslederens boligkritikk. Raymond Johansens kritikk av boligutbyggere betegnes som «kunnskapsløs» og «overforenklet». Hvorfor bygges det ikke flere boliger i Oslo? Krangelen mellom byrådslederen og byggebransjen er i full gang. (…) Ministeren: Rydd opp sjæl! Også Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), med erfaring fra Oslo bystyre, reagerer kraftig på Johansens fremstilling. – Han sa en gang «måk sjæl». Nå sier jeg: Rydd opp sjæl. Kommunalminister Nikolai Astrup mener Raymond Johansens og hans byråd har lite å vise til for å få opp boligbyggingen. Han viser til at alle de store prosjektene som er ferdigstilt de siste årene, ble regulert av det borgerlige byrådet. (…) – Nå er tilbudet for lavt. Da må det reguleres flere boliger på ulike steder i byen. (aftenposten.no 25.8.2021).)

- Nå vil Arbeiderpartiet sette ned en ulikhetskommisjon.

(Anm: Nå vil Arbeiderpartiet sette ned en ulikhetskommisjon. En kommisjon bør foreslå nye grep mot økonomisk ulikhet, mener Ap. Men partiet står fast på at skatte­nivået på inntekt skal ligge i ro. (aftenposten.no 4.8.2021).)

- Vi trenger en ulikhetskommisjon. (- Halvere ulikheten innen 2030.)

(Anm: Trygve Svensson daglig leder Tankesmien Agenda. Vi trenger en ulikhetskommisjon. Vi er inne i det viktigste politiske tiåret for vår generasjon. Det sier ikke lite, gitt vår moderne historie. Innen 2030 må vi ha endret samfunnet i bærekraftig retning. Hvis det skal være mulig innenfor rammene av et sunt demokrati, må vi også bekjempe vår tids nest største utfordring: ulikhetskrisen. (…) Absurd påstand I sommer har intervjuet med Stein Erik Hagen i Dagens Næringsliv fått mye oppmerksomhet. «Unge mennesker svarer at de skal bli navere når de blir store. Det er litt spesielt å forlange at naboen din skal betale for deg, fordi du selv ikke gidder å stå opp om morgenen», sier Hagen der. (…) Hva er takken fra Hagen? Jo, de siste årene har han sendt 1,5 milliarder kroner tjent i Norge til skatteparadiset Sveits. I Norge bruker han derimot 7,5 millioner kroner på å støtte Høyre, Frp, Venstre og KrF for å sikre at høyresiden skal fortsette med makten og han selv unngå å skatte mer til fellesskapet. (…) De 1000 rikeste personene i Norge har til sammen fått 2,2 milliarder kroner mindre i formuesskatt siden 2013. Tydeligere også i skolen Ulikheten sprer seg fra formue og inntekt og ut til alle livets områder. Når det gjelder helse og livsløp, blir det aller mest konkret. De rikeste mennene i Norge kan forvente å leve 14 år lenger enn de fattigste. Det er 5113 dager mer på jorden, i det ene livet vi har. Også i skolen blir ulikheten tydeligere. (…) Litt flere enn 100.000 norske barn lever i fattigdom. (…) Kommisjonens første oppgave er å vise bredden av ulikhet. (…) De kan tenke fritt. Så blir det opp til våre folkevalgte hvordan de vil bruke kunnskapen. Halvere ulikheten innen 2030 Det andre en kommisjon bør gjøre, er å presentere et bredt sett med politiske grep som kan snu utviklingen. (…) Når vi sier vi skal halvere utslippene i Norge innen 2030, så bør det også være et politisk mål å halvere ulikheten i Norge innen 2030. (aftenposten.no 1.8.2021).)

- Vi kan ikke vurdere Norges ytringsfrihet uten 22. juli.

(Anm: Terje Einarsen styreleder Den internasjonale juristkommisjon Norge Ketil Lund medlem Den internasjonale juristkommisjon Norge. Vi kan ikke vurdere Norges ytringsfrihet uten 22. juli. Regjeringen har nedsatt to utvalg til å se på ytringsfriheten i Norge, i både akademia og offentligheten for øvrig. De skal begge beskjeftige seg med det vi kan kalle ytringsklimaet eller reell ytringsfrihet. Den såkalte ekspertgruppen i akademia skal også vurdere formell ytringsfrihet - altså de rettslige rammene for ytringsfriheten. (aftenposten.no 4.8.2021).)

- Tar lenger tid å bygge nye boliger. (- Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været.) (- I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager.)

(Anm: 2. Tar lenger tid å bygge nye boliger. Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været. Det viser nye tall fra Kostra, som er talentene stat og kommune sender inn til SSB. I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager. (tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 27.4.2021).

- Oslos boligkrise kan løses med en tredje boligsektor.

(Anm: Ole Pedersen styreleder Tøyen boligbyggelag. Oslos boligkrise kan løses med en tredje boligsektor. I Norge blir de fleste millionærer i løpet av livet. Ikke av å jobbe, ikke av investeringer, men av å bo. (…) Vi ser ikke på det bare som et hjem, men også som en måte å tjene penger på. (…) På mange måter kan man si at de gamle boligbygge- og borettslagene utgjorde det vi i dag kaller for en tredje sektor. Boligene var hverken private eller kommunale, men kooperative. De var eid i fellesskap og bygd på et ikke-kommersielt grunnlag for å skaffe boliger til vanlige folk. (…) Vi er overbevist om at en tredje boligsektor er et godt og nødvendig tiltak for å møte boligkrisen og ta vare på gode nabolag i hovedstaden. (aftenposten.no 6.7.2021).)

- Vilde (26) vil kjøpe hus i et boligmarked som koker: – Voldsomt trykk. (– Forsterker en lang trend med økende ulikhet, sier sjeføkonom.)

(Anm: Vilde (26) vil kjøpe hus i et boligmarked som koker: – Voldsomt trykk. Det har aldri vært solgt så mange boliger i Norge. – Forsterker en lang trend med økende ulikhet, sier sjeføkonom. Stavanger-kvinnen har så langt bydd på tre boliger denne våren, og gått tapende ut av alle. Noen av budrundene hun har fulgt har gått over stokk og stein. Knudsen fortviler over at leilighetene hun har kunnet tenke seg å bo i har blitt solgt for opptil 400.000 kroner over prisantydning. – Jeg opplever aktiviteten på markedet som skyhøy. Mange får boliglån, og boligene selger for mye høyere enn forventet, sier Knudsen. (nettavisen.no 4.6.2021).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEIT. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

- Arveavgift tvinger seg fram. De rødgrønne bør roe ned når det gjelder formueskatt, heller innføre arveavgift og beskatte dyre eiendommer kraftig.

(Anm: Leder. Arveavgift tvinger seg fram. De rødgrønne bør roe ned når det gjelder formueskatt, heller innføre arveavgift og beskatte dyre eiendommer kraftig. Arbeiderpartiet vil ikke øke skattene for folk flest, men de vil hente inn flere milliarder ved å øke formueskatten. De åpner også for å øke skattene for de rikeste. Å øke skattene for de rikeste og de med store formuer er en grei posisjon for Ap å innta. Det vinner gjenklang hos de velgergruppene de vil nå fram til. Men skatt skal også gi de ønskede effekter i et bredt samfunnsøkonomisk perspektiv og bidra til økt verdiskaping. Skatter kan gi utilsiktede negative konsekvenser. Det er ikke uvesentlig at formueskattene betyr at norske eiere beskattes, mens utenlandske slipper unna. Blir formueskatten for høy, svekkes norsk eierskap. (dagensperspektiv.no 19.5.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm- Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Norges største boligutviklere: Profier ser ny megatrend i markedet. (- En ny bemidlet kjøpergruppe skaper muligheter for boligutviklerne.)

(Anm: Norges største boligutviklere: Profier ser ny megatrend i markedet. HIGH END: – Vi har ambisjoner om å tilby de mest attraktive leilighetene i områdene vi opererer, sier markedsansvarlig Kristen Rikter-Svendsen i Profier. En ny bemidlet kjøpergruppe skaper muligheter for boligutviklerne. (estatenyheter.no 31.5.2021).)

- Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt.

(Anm: Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko. Det er viktig at bankene er rustet til å bære betydelige utlånstap, fremgår det av rapporten Finansielt utsyn. Høy gjeld blant husholdningene og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året. (dn.no 2.6.2021).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- En av Norges rikeste kvinner satte prisrekord – kjøpte naboeiendommen ved Frognerparken.

(Anm: En av Norges rikeste kvinner satte prisrekord – kjøpte naboeiendommen ved Frognerparken. Eiendomsmilliardær Ruth Katharina Mustad Bevreng ga 70 prosent over prisantydning for å sikre seg det nedslitte huset på naboeiendommen. (…) Salgsprisen for den 134 kvadratmeter store boligen endte på 39 millioner kroner, noe som tilsvarer en kvadratmeterpris på hele 291.000 kroner. (dn.no 10.9.2021).)

- Kan få 40 mill. i salgsgevinst på hytte i Asker.

(Anm: Kan få 40 mill. i salgsgevinst på hytte i Asker. – Naboer lurte på hvem han gærningen var som hadde betalt så mye for dette stedet, sier investor Terje Andresen (55) som kjøpte eiendommen for åtte millioner. Nå kan det bli rekordpris i indre Oslofjord. (dn.no 12.6.2021).)

- Punget ut 21,7 mill. for Frogner-luksus.

(Anm: Punget ut 21,7 mill. for Frogner-luksus. Alpinstjerna og kjæresten punget ut for leilighet i eksklusivt Oslo-strøk. LEILIGHET: OL-vinneren i super-G sikret seg første etasje i dette sjarmerende trehuset på Frogner i Oslo.  (borsen.no 22.8.2021).)

- SV-Kaski vil endevende Oslos boligpolitikk: – Alle skjønner at dette er lurt, men ingen tør. (- Vil fjerne skattefordeler og skjerpe sekundærbolig-skatt)

(Anm: SV-Kaski vil endevende Oslos boligpolitikk: – Alle skjønner at dette er lurt, men ingen tør.  Kari Elisabeth Kaski og Oslo SV går inn i valgkampen med boligpolitikk som sak nummer én. De vil fjerne skattefordeler for boligeiere, gi bankene et utlånstak og gjøre det lettere for folk å komme inn i markedet. – Vi må slutte med den enorme subsidieringen av boligeiere – på bekostning av dem som står utenfor, sier Kari Elisabeth Kaski (SV) til Avisa Oslo. (…)  Slik Kaski og SV ser det, holder det imidlertid ikke med bygging for å løse hovedstadens boligkrise. – Vi vil ha et krafttak for å få kontroll på boligmarket, stagge prisene og sikre at boligmarkedet går fra å være en forskjellsmaskin til å være rettferdig, slår Oslo SVs førstekandidat til stortingsvalget fast. (…) Vil fjerne skattefordeler og skjerpe sekundærbolig-skatt På Stortinget har Oslo-politikeren og partikolleger foreslått det Kaski selv kaller en samlet, ny boligpolitikk for Norge. (ao.no 12.5.2021).)

- Vil bygge boliger som ikke kan stige i verdi. (– Boligmarkedet er grunnleggende urettferdig.)

(Anm: Vil bygge boliger som ikke kan stige i verdi. Rødt og SV vil sette i gang offentlig bygging av boliger med fast pris. Oppskrift på å sende bolighandelen inn på svartebørsen, mener Høyre. Med flere og flere unge stående utenfor boligmarkedet vil partier på venstresiden lage et helt nytt boligmarked. – Boligmarkedet er grunnleggende urettferdig, for det er så stor forskjell på dem som har penger og får hjelp av foreldrene sine til å komme seg inn, og de som ikke har det, sier Kari Elisabeth Kaski (SV). NRK har fortalt om hvordan boligmarkedet fungerer for unge uten høyere utdanning, og hvor vanskelig det er å komme inn dit – over hele landet. (nrk.no 15.5.2021).)

- Ap og SV krever tiltak: – Det skal ikke gå an å skjule hvem som eier en eiendom.

(Anm: Ap og SV krever tiltak: – Det skal ikke gå an å skjule hvem som eier en eiendom. Arbeiderpartiet og SV ber regjeringen om tiltak for å unngå at skjulte formuer og svarte penger investeres i eiendom i Norge. Det er særlig bruk av såkalte blankoskjøter og eierskap i skatteparadiser som bekymrer. – Det er offentlige registre for biler, aksjer, vanlige folks bosted og tomter og annet løsøre. Det skulle være uproblematisk å ha et register som viser det reelle eierskapet til eiendom og kreve overskjøting av eiendom, sier finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen. (dn.no 24.5.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. (- To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken.)

(Anm: To finansrådgivere tiltalt for lånebedragerier for 32,4 mill. – politiet fant dopingmidler, knokejern og «kredittkortkniv» under razzia. To finansrådgivere er tiltalt for å ha forfalsket kunders lønnsslipper og selvangivelser for å hjelpe dem å få lån for til sammen 32,4 millioner kroner. Begge nekter straffskyld. Islutten av mars 2017 gjennomførte politiet en razzia mot et lite finansrådgivningsselskap i et av høyhusene i Barcode i Oslo. To ansatte i selskapet ble pågrepet og siktet for grovt boliglånsbedrageri av Sbanken. (dn.no 23.5.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Omkamp om bygging av småleiligheter: – Tiden for å finne en leilighet til under tre millioner kroner er en saga blott for Oslos del.

(Anm: Omkamp om bygging av småleiligheter: – Tiden for å finne en leilighet til under tre millioner kroner er en saga blott for Oslos del. Boligbyggerne mener flere småleiligheter i sentrum kan dempe prispresset. Oslos byråd kaller det er utopi. – Tvert imot ser vi at slike leiligheter er veldig populære som investeringsobjekter, sier byråd Rasmus Reinvang (MDG). (dn.no 17.5.2021).)

- Byggevarekjede spår opp mot 15 prosent dyrere byggepris på boliger.

(Anm: Byggevarekjede spår opp mot 15 prosent dyrere byggepris på boliger. – Vi kan få en ganske dramatisk prisstigning, sier Arne Reinertsen i E.A. Smith som eier Bygger'n-kjeden. Men boligkjøperne vil foreløpig ikke bli rammet av prisøkningen. (dn.no 17.5.2021).)

- Salget av sjøhytter tar av.

(Anm: Salget av sjøhytter tar av. Allerede før eiendommen til 40 millioner i Blindleia ble lagt ut, hadde interessentene begynt å melde seg. (dn.no 15.5.2021).)

- Boligdirektører forsvarer millionlønninger og kalder dem »rimelige«.

(Anm: Boligdirektører forsvarer millionlønninger og kalder dem »rimelige«. At være direktør i et stort alment boligselskab er en kompleks opgave, som retfærdiggør en høj løn, mener en direktør i et stort boligselskab. At være direktør i et lille alment boligselskab kræver omfattende kompetencer, og det retfærdiggør en høj løn, lyder det fra et lille boligselskab. Imens ryster andre på hovedet af lønningerne til direktørerne i de almene boligselskaber. En million danskere bor i almen bolig. Billedet er fra Bispehaven i den vestlige del af Aarhus. Bispehaven er den største afdeling under den almene boligforening Østjysk Bolig, hvor den nu tidligere direktør er blevet politianmeldt for bedrageri. En overgang havde han en årsløn på knap 2 mio. kr. (jyllands-posten.dk 9.5.2021).)

- Partier kræver millionlønninger i den almene boligsektor frem i lyset. Direktørerne i den almene boligsektor skal ikke kunne tjene millioner, uden at offentligheden kender til det, mener flere partier.

(Anm: Partier kræver millionlønninger i den almene boligsektor frem i lyset. Direktørerne i den almene boligsektor skal ikke kunne tjene millioner, uden at offentligheden kender til det, mener flere partier. Boligminister Kaare Dybvad Bek er klar til forhandling. Lønningerne til direktørerne i de almene boligselskaber skal lægges åbent frem. Det mener flere partier, der reagerer på Jyllands-Postens kortlægning af lønninger op til 2,4 mio. kr. »Jeg skal ikke gøre mig til dommer over, hvor niveauet skal ligge. Det afgør bestyrelserne, men når der ikke er gennemsigtighed, bliver beboerdemokratiet sat ud af kraft og kan ikke styre økonomien,« konstaterer Venstres boligordfører Heidi Bank, der har kigget i en række boligforeningers regnskaber for at granske ... (jyllands-posten.dk 11.5.2021).)

- Denne leiligheten har stått ubrukt i 22 år. (- Prisen ganget med åtte.) (- Prisene har stort sett gått én vei disse årene.)

(Anm: Denne leiligheten har stått ubrukt i 22 år. I 1999 kjøpte en kvinne denne leiligheten på Verftet i Bergen. Siden har den stått tom. Tirsdag var det heftig budrunde om leiligheten. I juni 1999 ble leiligheten overtatt for 985.900 kroner. Kjøperen brukte da forkjøpsretten via sitt medlemskap i boligbyggelaget BOB. Tirsdag ble den 77 kvadrat store leilighet på Georgernes Verft solgt for 7.850.000 kroner. I tillegg kommer fellesgjeld. (e24.no 6.5.2021).)

- Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. (- Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer.)

(Anm: Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer. Se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Utviklingen har gått i én retning siden finanskrisen i 2008-2009: Hjemmene til mange europeere har blitt big business. Boliger blir i stadig mindre grad eid av dem som bor der, og i stadig større grad av selskaper som leier dem ut for profitt. Det viser en kartlegging som er gjort i regi av Arena for Journalism in Europe. Journalister fra redaksjoner fra 16 europeiske land, deriblant E24, har deltatt i prosjektet som har fått navnet Cities for Rent – Byer til leie. Boligpriser og leiepriser har steget raskere enn inntektene flere steder, noe som har gjort det vanskeligere for særlig lavinntektsfamilier å finne bolig. I EU-kretser snakkes det nå om en boligkrise. – Boligkrisen er et resultat av kontinuerlig fokus på å sørge for at vi styrker markedet, uten å ha det klart for oss hva det gjør mot folk, sier EU-parlamentsmedlem Kim van Sparrentak, som nylig ledet arbeidet med en rapport om tematikken. (…) Skattesatsen ligger på 3 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Grunnlaget tilsvarer 70 prosent av det Skatteetaten har oppført som boligverdi eller den taksten kommunen har satt. Alt under 4 millioner kroner slipper skatt. Modellen sørger for at Tollefsen-eide selskaper, med over 3.800 leiligheter, står for 0,004 prosent av kommunens samlede eiendomsskatteinntekter på bolig. (e24.no 1.5.2021).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. (…) I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

- Heimstaden med knallsterkt kvartal. (- Ivar Tollefsens eiendomsselskap økte overskuddet med over 150 prosent i andre kvartal.)

(Anm: Heimstaden med knallsterkt kvartal. Ivar Tollefsens eiendomsselskap økte overskuddet med over 150 prosent i andre kvartal. (…) Mesteparten av den norske milliardæren Ivar Tollefsens enorme verdier ligger i det børsnoterte svenske selskapet Heimstaden Bostad. Fredag morgen la eiendomsgiganten frem resultater for andre kvartal. Der kom det frem at overskuddet tikket inn på 4,7 milliarder kroner. Det er kraftig opp fra 1,8 milliarder kroner i fjor. (dn.no 13.8.2021).)

- Gjeninnhentingen i norsk økonomi fortsetter: Bnp steg 1,8 prosent i mai. (– Det er det private konsumet som driver nesten hele økningen, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.)

(Anm: Gjeninnhentingen i norsk økonomi fortsetter: Bnp steg 1,8 prosent i mai. – Det er det private konsumet som driver nesten hele økningen, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (…) Eksporten falt 2,1 prosent, trukket ned av lavere naturgasseksport. Importen vokste med 1,8 prosent, trukket opp av biler, maskiner og tilhørende utstyr.  (dn.no 7.7.2021).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- EKSPORTMELDINGEN 2021. (- Norge har gjennom hele sin historie vært avhengig av eksport.) (- Siden 2008 har utviklingen i eksporten imidlertid vært mer dyster.) (- Denne utviklingen innebærer at ingen OECD- eller BRICs2-land har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 årene.)

(Anm: RAPPORT. EKSPORTMELDINGEN 2021. Sammendrag. Norge har gjennom hele sin historie vært avhengig av eksport. Dette er også tilfellet i dag, hvor norsk eksport på 1 100 milliarder kroner legger grunnlag for både inntekter, arbeidsplasser og velferd. Eksport-Norge er samtidig sammensatt. Vestlandet og Nord-Norge er de mest eksportintensive regionene. Spesielt bra klarer Møre og  Romsdal seg, som har en eksport per sysselsatt i næringslivet som er om lag fem ganger så høy som i Innlandet. (…) Perioden fra år 2000 og til finanskrisen i 2008 var god for eksport-Norge. Eksporten doblet seg i denne perioden. Siden 2008 har utviklingen i eksporten imidlertid vært mer dyster. Måler vi i euro, dollar eller i faste norske priser har eksportveksten vært tilnærmet ikke-eksisterende etter finanskrisen. Dette står i kontrast til våre naboland, som alle har opplevd en sterkere eksportvekst enn oss siden år 2000. Målt i faste priser viser tall fra Verdensbanken at både Tyskland, Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Belgia har vokst raskere enn Norge, uansett om man i beregningen inkluderer eller ekskluderer eksport av olje og gass. Finland er det landet som ligger nærmest norske vekstrater, men selv finnenes eksport har vokst 20 prosentpoeng raskere enn Norges siden år 2000. RAPPORT. EKSPORTMELDINGEN 2021. Et årlig dypdykk i Norges eksport. MENON-PUBLIKASJON NR. 58/2021 (eksportkreditt.no).)

- Norge dårligst i klassen. Skrekkrapport: Sist i verden. (- Norge ender på en soleklar sisteplass når det gjelder å handle med andre land, viser en fersk rapport fra Menon Economics.) (- Ingen andre land i OECD eller i BRICS-landene har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 åra.)

(Anm: Norge dårligst i klassen. Skrekkrapport: Sist i verden. Ikke noe annet land i den vestlige verden eller blant de framvoksende økonomier kommer dårligere ut enn Norge. (…) Rapporten er bestilt av arbeidslivets tungvektere, LO og NHO, i samarbeid med det statlige selskapet Eksportkreditt. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er urolig over konklusjonene: - Dette er en brutalt ærlig og viktig rapport. Den tegner et bilde av en dyster situasjon, sier hun til Børsen. (…) - Ingen andre land i OECD eller i BRICS-landene har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 åra. - Tilbake sitter Norge med Vest-Europas laveste eksport som andel av vår samlede verdiskaping (BNP). (borsen.no 22.6.2021).)

- Innlegg: «Eksportstrategirådet»? Var det alt? Et handelsoverskudd på 400 milliarder kroner er utradert på åtte år. Når får det konsekvenser for Iselin Nybøs jobb med å fremme norske bedrifter og skape nye eksportnæringer? (- Ingen andre land i OECD har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 åra.)

(Anm: Terje AaslandTerje Aasland (Ap), næringspolitisk talsperson. Innlegg: «Eksportstrategirådet»? Var det alt? Et handelsoverskudd på 400 milliarder kroner er utradert på åtte år. Når får det konsekvenser for Iselin Nybøs jobb med å fremme norske bedrifter og skape nye eksportnæringer? Menon-rapporten «Eksportmeldingen 2021» bekrefter utviklingstrekk vi har sett de siste åtte årene. Handelsbalansen er negativ for første gang siden 1987. Ingen andre land i OECD har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 åra. Rapporten har bidratt til å få i gang igjen en høyst nødvendig diskusjon om statens verktøy for å fremme norsk eksport. Heller enn å bidra i denne diskusjonen, forsøker næringsminister Iselin Nybø å spille ned betydningen av rapportens hovedkonklusjoner (innlegg i DN 25. juli). (dn.no 28.6.2021).)

- Klart høyeste eksport noensinne. Eksporten av varer i juli er med 107,5 milliarder kroner den klart høyeste registrerte i en måned. (- Utførselen av både råolje, naturgass og fastlandsvarer steg kraftig sammenlignet med juli 2020.) (- Kraftig økning i oljeeksporten.) (- Nær firedobling av naturgasseksporten.)

(Anm: Klart høyeste eksport noensinne. Eksporten av varer i juli er med 107,5 milliarder kroner den klart høyeste registrerte i en måned. Utførselen av både råolje, naturgass og fastlandsvarer steg kraftig sammenlignet med juli 2020. Importen økte med 8,0 prosent og endte på 65,2 milliarder kroner. Kraftig økning i oljeeksporten Råoljeeksporten beløp seg til 31,7 milliarder kroner i juli - en økning på 63,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Prisen per fat råolje var 632 kroner, som er 60,0 prosent mer enn i fjor. Prisøkningen er hovedårsaken til den store verdioppgangen. Eksportert volum økte med 2,4 prosent til 50 millioner fat. (ssb.no 16.8.2021).)

(Anm: Ap: Sterkt fallende eksport. SSB: «Høyeste noensinne». (aftenposten.no 24.8.2021).)

- Innlegg: Neppe grunnlag for eksportalarm. Regjeringen kan ikke vedta høyere eksport over statsbudsjettet, som enkelte synes å mene. Og alt i alt står det ikke dårlig til med norsk eksport.

(Anm: Iselin Nybø (V), næringsminister. Innlegg: Neppe grunnlag for eksportalarm. Regjeringen kan ikke vedta høyere eksport over statsbudsjettet, som enkelte synes å mene. Og alt i alt står det ikke dårlig til med norsk eksport. «Skrekk-rapport: Sist i verden. Ikke noe annet land i den vestlige verden eller blant de fremvoksende økonomier kommer dårligere ut enn Norge», skriver Dagbladet om utviklingen i norsk eksport. Jeg deler bekymringen for utviklingen i norsk eksport. Men er det hold i Dagbladets dramatiske konklusjon? (dn.no 28.6.2021).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning.) (- Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitær forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP.) (- Boligkrise: et problem for alle.)

(Anm: Parliament calls for action to solve housing crisis. The European Parliament calls on EU countries to act on the housing crisis to invest more in decent homes and ensure everyone has access to affordable housing. Lack of affordable housing is increasingly becoming a problem in the EU, with housing prices and rents steadily growing relative to incomes over the years. On 21 January, Parliament adopted a resolution calling on EU countries to recognise adequate housing as a fundamental human right that is enforceable through legislation. Everyone should get equal access to decent, "healthy" housing, with connection to high-quality drinking water, adequate sanitation, sewage and reliable energy, MEPs said. Housing crisis: a problem for everyone. The situation has especially got worse for low-income owners and private renters, but also for people with an average income are burdened by housing and maintenance costs. Especially single parents, large families and young people on their first jobs have an income that is too low to afford market rents, while too high to make them eligible for social housing. The coronavirus outbreak has also exacerbated the housing problem, as many people need to spend the lockdown in poor standard homes. In the medium-term, the crisis is expected to further increase homelessness rates. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa.

(Anm: Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa. Et EU-direktiv pålægger alle virksomheder med over 250 ansatte at have en uafhængig kanal til whistleblowere fra udgangen af 2021. Aarhusiansk tech-virksomhed står klar til at erobre det marked. Stifter og CEO i Whistleblower Software, Jakob Lilholm. Virksomheden flytter i nye lokaler i Navitas til april. Idémændende bag har tidligere lavet virksomheden Quickorder. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Whistleblowere har før afsløret skandaler og hvidvask – hvordan står det til med de østjyske ordninger? (- Et tip fra en whistleblower startede svindelsagen i Østjysk Bolig.)

(Anm: Whistleblowere har før afsløret skandaler og hvidvask – hvordan står det til med de østjyske ordninger? Et tip fra en whistleblower startede svindelsagen i Østjysk Bolig, men hvordan står det egentlig til med whistleblowerordninger i Østjyllands kommuner og store virksomheder? (…) Gennem de seneste år har oplysninger fra whistleblowere ellers sat gang i flere bemærkelsesværdige sager. Om alt fra tvivlsomme m... (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Oslos boligkrise krever mer drastiske tiltak. Dersom man skulle konstruere en politikk for høyest mulige boligpriser i hovedstaden, ville dannelsen av en kunstig grense langs enorme landområder nord (og delvis øst) for Oslo, der det ikke er lov å bygge ut, være en åpenbar kandidat.

(Anm: Mats Kirkebirkeland, Civita. Oslos boligkrise krever mer drastiske tiltak. Dersom man skulle konstruere en politikk for høyest mulige boligpriser i hovedstaden, ville dannelsen av en kunstig grense langs enorme landområder nord (og delvis øst) for Oslo, der det ikke er lov å bygge ut, være en åpenbar kandidat. Når dette kombineres med en leilighetsnorm som hindrer bygging av de mest etterspurte boligene, strenge høydebegrensninger og en konservativ fortettingspolitikk, har man en tilnærmet perfekt politikk for høye boligpriser. Oslos geografi hjelper heller ikke. Byen ligger innerst i en fjord, med forsteder øst og vest for bykjernen som nærmest var ferdig utbygd allerede etter krigen, noe som innebærer at den eneste «naturlige» retningen for en fremtidig by- og boligbyggingsvekst er nordover. Men da står den nesten 90 år gamle markagrensen – som ble nedfelt som en særlov av Stortinget i 2009 – i veien. Selv om det rødgrønne byrådet peker på at byen– i teorien – har plass til 135 000 nye boliger, er fortetting i eksisterende boligfelt og boligtransformasjoner av tidligere industriområder kostbare boligprosjekter. De har dessuten som oftest en lite tiltrekkende arkitektur og skaper store konflikter i allerede etablerte nabolag. (civita.no 6.5.2021).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Unik «leie før eie»-ordning gjør at de kommer seg inn på boligmarkedet.

(Anm: Unik «leie før eie»-ordning gjør at de kommer seg inn på boligmarkedet. Samboerparet har leid i ni år. Nå flytter de inn i boligen de etter hvert skal kjøpe. (nrk.no 6.5.2021).)

- Janne mistet lånet da DNB fant ut at hun ville bygge mikrohus.

(Anm: Janne mistet lånet da DNB fant ut at hun ville bygge mikrohus. Janne Bjerkan (58) skulle endelig få seg et minihus. Så trakk DNB lånet. – De går med ryggen inn i fremtiden. Etter å ha vært alenemor og student i store deler av sitt liv, og leietager hele sitt voksne liv, har Janne Bjerkan i en alder av 58 år endelig spart opp nok egenkapital til å kunne eie noe selv. Men Bjerkan, som har vært fast ansatt som lektor i 16 år, ønsker ikke å kjøpe en leilighet. Hun vil leve et liv uten å sette store miljøfottrykk, og har lenge lekt med tanken på å kjøpe et mikrohus. (…) Så fikset hun seg en tomt hvor huset kunne stå det første året, og søkte om et caravan-lån på 400.000 kroner i banken som hun har hatt i over 25 år, DNB. (e24.no 27.5.2021).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. Kommunens bunnfradrag sørger for at alle hus og leiligheter som er verdt under 5,7 millioner kroner, slipper den omstridte utgiften. Og det kraftige oppkjøpet som Tollefsen har stått for i Oslo de siste 15 årene, har nesten utelukkende vært av mindre utleieleiligheter. Eksempelvis eier Heimstaden gjennom Stovner Boligeiendom AS rundt 170 leiligheter på toppen av Stovner Senter, nordøst i Oslo. Til sammen har de et skattegrunnlag, det vil si hva man skal beregne eiendomsskatten ut ifra, på 119 millioner kroner. Men eiendomsskatten bryr seg ikke om hvor mye et selskap eller en person eier totalt, bare hva den enkelte bolig er verdt. Og ingen av leilighetene på Stovner er i nærheten av å utløse eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ap ber Sanner svare om eiendomsskatt på utleieboliger.

(Anm: Ap ber Sanner svare om eiendomsskatt på utleieboliger. Finansminister Jan Tore Sanner må svare om hva slags endringer som kan gjøres i eiendomsskatten. Bakgrunnen er E24s saker om skatten på sekundærboliger i Oslo. E24 skrev i helgen at eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. Saken var utløsende for at Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen nå har sendt et skriftlig spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner (H). «Hvilke endringer i eiendomsskatten kan gjøres for å sikre lik verdifastsettelse av sekundærboliger for eiendomsskatt og formuesskatt, og hvilke konsekvenser vil slike endring ha for prisutviklingen i eie- og leiemarkedet for bolig?», lyder spørsmålet fra Sivertsen. (e24.no 6.5.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

- Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. (- «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem.) (- Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»)

(Anm: Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. SAMMENDRAG: Dagens Næringsliv (DN) satte i flere artikler publisert i siste halvdel av november 2018, søkelys på virksomheten til Fredensborg AS og eier og eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. Det ble i første oppslag, som var en lengre dokumentar i DNs lørdagsmagasin, på forsiden av papirutgaven konstatert at Tollefsen unngikk lover, at han hadde kjøpt 600 boliger, og at beboere ikke ble varslet om forkjøpsrett. I ingressen til selve dokumentaren som hadde tittelen «BOLIGKUPPET», sto det: «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»(…) (presse.no/pfu-sak/010-19/) - Publiseringsdato: 16.-22., 29.11.2018).)

- SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. (– Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun.)

(Anm: SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. Oslo SV ønsker at regjeringen skal åpne for å skattlegge sekundærboliger hardere. Advokat Bettina Banoun mener det er kommunen selv som har utformet en modell «som favoriserer boligspekulanter». Tollefsen-eide Fredensborg sier de ønsker høyere skatt velkommen. (…) E24 har kartlagt hvordan selskapene til eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen betaler minimalt med eiendomsskatt til Oslo. På grunn av kommunens bunnfradrag må Fredensborg-systemet i år ut med om lag 25.000 kroner for mer enn 3.800 Oslo-leiligheter. For å endre dette ønsker Oslo SV å skattlegge sekundærboliger hardere enn andre boliger. (…) Kommunikasjonssjef Christian Dreyer i Fredensborg har i en e-post til E24 påpekt at det er tilfeldig at deres eiendommer har lav eller ingen eiendomsskatt, da nesten alle deres kjøp ble gjort lenge før kommunen innførte skatten. (…) – Skatten har bidratt til prispress Mens Sunniva Holmås Eidsvoll peker på regjeringen, mener partner Bettina Banoun i Advokatfirmaet Wiersholm at politikerne i Oslo kommune kun har seg selv å takke for det Oslo SV ønsker å endre. – Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun. (…) Kommunens bunnfradrag sørger for at alle hus og leiligheter som er verdt under 5,7 millioner kroner, slipper den omstridte utgiften. (e24.no 2.5.2021).)

– Twitter-meldinga fikk milliardær til å reagere.

(Anm: Twitter-meldinga fikk milliardær til å reagere. Fikset leilighet til hjemløs 18-åring. STARTET PÅ SOSIALE MEDIER: Da Andresen så meldingen på Twitter, bestemte han seg for å hjelpe. (ao.no 4.5.2021).)

- Nå skal Christian Ringnes bygge boliger på reperbanen i Oslo.

(Anm: Nå skal Christian Ringnes bygge boliger på reperbanen i Oslo. Selve reperbanen brant ned i 2008, men spinneribygningen står fremdeles igjen. HISTORISK KONTEKST: Planforslaget legger opp til å spille på lag med den historiske konteksten. Ill: Hammer Arkitekter. (…)  Les også om Balders boligsatsing: Norges største boligutviklere: Svensk gigant er hovedeier og har store ambisjoner (+) Boligutvikleren solgte 155 enheter i fjor, men dette antallet skal betydelig opp i årene som kommer. (estatenyheter.no 5.5.2021).)

- Svenske Balder kjøper for 9 milliarder kroner. (- Erik Selin står bak Balder, som er det tredje svenske selskapet som viser interesse for Entra.)

(Anm: Svenske Balder kjøper for 9 milliarder kroner. Erik Selins Balder står for Norges største eiendomstransaksjon siden 2015 når selskapet kjøper Asset Buyout Partners for 9 milliarder kroner. (…) Balder har i løpet av kort tid sikret seg en sterk posisjon i det norske markedet. Selskapet eier Bolig Norge, som er en av Norges største boligutviklere. Balder har også kjøpt 50 prosent av Anthon B Nilsen Eiendom, samt tatt en posisjon på 29,99 prosent i Entra. (…) Entras nye beiler: Ble eiendomskonge etter kjempesmell på aksjer (+) Erik Selin står bak Balder, som er det tredje svenske selskapet som viser interesse for Entra. (estatenyheter.no 6.5.2021).)

- Erik Selin om gigantkjøpet: – Dette er industri-Entra.

(Anm: Erik Selin om gigantkjøpet: – Dette er industri-Entra. Balders storeier og sjef Erik Selin er strålende fornøyd med å ha sikret seg Asset Buyout Partners for 9 milliarder kroner. MANGE MULIGHETER: Erik Selin mener ABP er et kjempebra selskap, og at det er mange investeringsmuligheter fremover. (estatenyheter.no 6.5.2021).)

- Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. (- Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig.) (- Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten.)

(Anm: Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. En form for nasjonal boligskatt ville blitt innført dersom formuesskatten ble avskaffet. Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri kritiserer i DN 24. mars regjeringen for å ikke ha fjernet formuesskatten i denne perioden og partiet Høyre for å ha endret løftene i sitt program. Høyre går i sitt programutkast inn for å fjerne formuesskatten på det som kalles arbeidende kapital, og for å fortsette å øke bunnfradrag på all formuesskatt. De går ikke lenger inn for å fjerne formuesskatten helt. Min påstand er at årsaken til dette er at en fullstendig fjerning av formuesskatten, ville ført til at man måtte innført en eller annen for nasjonal eiendomsskatt i Norge i stedet. Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten. (dn.no 10.4.2021).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Trodde du Norge hadde små forskjeller? (- Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge.) (- En av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Det er dobbelt så mye som man tidligere har trodd.) (– Man må til USA for å finne noe lignende.) (- De rikeste betalte minst skatt.) (- Det at de aller rikeste betaler en mindre prosentandel skatt enn folk flest kan bidra til å svekke tilliten til politikere i Norge, spår Aaberge.)

(Anm: Trodde du Norge hadde små forskjeller? Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Dette er likt som i USA, og kan legge press på demokratiet, advarer SSB-forsker. USA: – Norge ligner veldig på USA hva gjelder fordelingen av penger på toppen sier Rolf Aaberge i SSB. – Selvbildet vårt burde korrigeres, sier SSB-forsker Rolf Aaberge. En av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Det er dobbelt så mye som man tidligere har trodd. Forskning fra SSB viser at vi ligner veldig på USA når det gjelder fordeling av penger helt på toppen i Norge. – Den rikeste ene prosenten mottar 20 prosent av markedsinntektene, forteller Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå til NRK. Han har vært med på å lage undersøkelsen som avslører de store forskjellene. – Man må til USA for å finne noe lignende. Inntekter kan være både penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. Det er særlig sistnevnte som gjør at inntektsforskjellene blir veldig store i Norge. (nrk.no 5.3.2021).)

(Anm: Vi har fått til dette – sammen! (vg.no 6.3.2021).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Olsens dugnad. Hvordan har det seg at landets boligeiere fikk 53 koronamilliarder? KRON OG MYNT.

(Anm: Jens Tandstad, samfunnsøkonom, It-utvikler og fysikkstudent. Olsens dugnad. Hvordan har det seg at landets boligeiere fikk 53 koronamilliarder? KRON OG MYNT. Mens studentene måtte låne mer for å klare seg gjennom koronakrisa, fikk boligeierne 53 milliarder, skriver Jens Tandstad. (klassekampen.no 14.4.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. Et representativt utvalg velgere svarer at «sosiale forskjeller» er viktigst for dem ved valget. Og opposisjonen har i lang tid angrepet regjeringen for å favorisere landets rikeste på bekostning av svakere grupper. Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (dn.no 13.2.2021).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Her øker boligprisene mer enn i Oslo vest. Nå øker boligprisene mer i Larvik enn i Oslo vest.

(Anm: Her øker boligprisene mer enn i Oslo vest. Nå øker boligprisene mer i Larvik enn i Oslo vest. Er også det en korona-effekt? De elleville boligprisene i Oslo har vært en gjenganger i årevis.  (…) I flere land observeres nå de samme tendensene: Den amerikanske finansavisen Bloomberg melder om at priskrigen har forflyttet seg fra innsiden til utsiden av de store metropolene. (…) Han er ikke i tvil om at det er kjøperne fra Oslo-området som drar opp prisene. (aftenposten.no 17.5.2021).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Er en tredje boligsektor løsningen? (- Konklusjon.) (- Eierlinjen i det norske boligmarkedet har i all hovedsak vært en stor suksess, og har gitt det brede lag av befolkningen mulighet til å ta del i en høy velstandsvekst.)

(Anm: Av Simon Seland, prosjektmedarbeider i Civita. Er en tredje boligsektor løsningen? Boligprisveksten i flere byer, og særlig i Oslo, har vært svært høy de siste årene. Etter at landet stengte som følge av covid-19-pandemien, har prisene økt ytterligere, stikk i strid med hva mange spådde. I mars 2021 var tolvmånedersveksten i boligmarkedet i Oslo mer enn 15 prosent.1  Samtidig etterlyser flere sterkere politiske tiltak. I (…) Konklusjon Eierlinjen i det norske boligmarkedet har i all hovedsak vært en stor suksess, og har gitt det brede lag av befolkningen mulighet til å ta del i en høy velstandsvekst. Den over tid sterke boligprisveksten i de store byene, og særlig i Oslo, gjør det imidlertid vanskelig for stadig flere å komme inn på boligmarkedet, og truer således eierlinjen. På grunn av skattefordelene som i dag gis boligeiere, skapes det ytterligere ulikhet mellom de som står inni boligmarkedet og de som er tilgodesett med å leie. Det er derfor uheldig at andelen som eier bolig er fallende. (civita.no - n o t a t  nr.10 2021).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

— Eier du flere boliger bør du skamme deg. (— I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme.) (- Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem.) (- Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet.)

(Anm: — Eier du flere boliger bør du skamme deg. — I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme. Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem. Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet. Og det er foreldre som føler skam for at de ikke har råd til å hjelpe barna sine inn på et overopphetet boligmarked. Det er ikke de som skal føle på skammen. Det bør de som står på den andre sida, og bidrar til at boligmarkedet skaper og øker forskjellene i Oslo. Les også:  Det betyr noe hvem som styrer bydelen og i byen (vartoslo.no 8.9.2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Venstresiden øker ulikheten. (- NØKKELEN: For Høyre er god undervisning nøkkelen til å utjevne sosiale forskjeller.)

(Anm: Mathilde Tybring-Gjedde, skolepolitisk talsperson i Høyre. Venstresiden øker ulikheten. SV og Ap snakker om sosial ulikhet, men nevner ikke god undervisning i skolen med et ord. Det er oppsiktsvekkende. Utviklingen i Ap-styrte Oslo viser hvor ille det kan gå. NØKKELEN: For Høyre er god undervisning nøkkelen til å utjevne sosiale forskjeller. I åtte år har regjeringen jobbet systematisk med å få flere ungdommer til å fullføre videregående skole, skriver Mathilde Tybring-Gjedde. (dagbladet.no 25.4.2021).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Ny forskning: – Utdannelse kan hjelpe oss å redusere barnedødelighet. 15.000 barn dør daglig av årsaker som kunne vært unngått. En stor internasjonal studie viser at det henger sammen med hvor mange år mor og far går på skole.

(Anm: Ny forskning: – Utdannelse kan hjelpe oss å redusere barnedødelighet. 15.000 barn dør daglig av årsaker som kunne vært unngått. En stor internasjonal studie viser at det henger sammen med hvor mange år mor og far går på skole. LIVSVIKTIG: At barn har god helse i sine fem første leveår er viktig av flere årsaker. Det er blant annet i denne fasen hjernen utvikler seg raskest.  Utdanning er for mange en stor del av livet. Det å gå på skole kan åpne opp for uante muligheter. Nå har forskere funnet ut at det er en annen grunn til å fokusere på læring. Høyere utdanning er nemlig livsviktig. Bokstavelig talt. I et stort internasjonalt samarbeid, ledet av forskere ved NTNU, har man sett på hvordan utdanning og barnedødelighet henger sammen. Til sammen er 3 millioner fødsler undersøkt. – Dette er et vitenskapelig gjennombrudd. Nå vet vi hvor viktig utdannelse er, og dette kan hjelpe oss å redusere barnedødeligheten enda mer. Det sier Terje Andreas Eikemo, professor ved NTNU. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet. (nrk.no 11.6.2021).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Inequalities in unintentional injuries between indigenous and non-indigenous children: a systematic review. (…) Interpretation To our knowledge, this study is the first effort to systematically quantify the transgenerational importance of education for child survival at the global level. The results showed that lower maternal and paternal education are both risk factors for child mortality, even after controlling for other markers of family socioeconomic status. This study provides robust evidence for universal quality education as a mechanism to achieve the Sustainable Development Goal target 3.2 of reducing neonatal and child mortality. Inj Prev. 2015 Apr;21(e1):e144-52.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok. (aftenposten.no 15.3.2021).)

- Klarer du to, så klarer du tre.

(Anm: Agnes Ravatn, journalist og forfatter. Klarer du to, så klarer du tre. Korfor får ikkje norske kvinner det magiske tredje barnet? Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret, skriv Agnes Ravatn, skribent. Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret. (…) Som trebarnsmor Signe Hovland Aschim skriv hos NRK Ytring: «Store barneflokker er for kakser, Erna.» (…) Kvardagen Aschim skildrar, er ein gordisk knute: Bustaden er ikkje stor nok for tre barn, men større hus er for kostbart. Å flytte lenge ut av byen er ikkje eit godt alternativ, då prisnivået har stige kraftig også der. Når det i tillegg ville innebere å fjerne seg lengre frå arbeidsplassen, blir det iallfall umulig.  (aftenposten.no 27.2.2021).)

- LOTTERI: Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill, skriver spaltist Karianne Bjellås Gilje. (- Lav innsats og høy gevinst er historie i norsk boliglotto.) (- Tenk om økt takt i tomteregulering og bygging gjør at boblen brister? Politikere med syn for bærekraftig samfunns- og byutvikling vet selvfølgelig at mye er galt i dag: Det bygges for lite, med for lav kvalitet. Vi har for få studentboliger. Folk som flytter til landet for å gjøre jobbene nordmenn ikke selv vil ta, utnyttes av hybelhaier som leier ut overprisede høl hinsides enhver forskrift.)

(Anm: SPALTISTEN: Karianne Bjellås Gilje skriver i Dagbladet. Bolig, kjære bolig. LOTTERI: Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill, skriver spaltist Karianne Bjellås Gilje. Lav innsats og høy gevinst er historie i norsk boliglotto. Skal vinnerne også seire over boligpolitikken? Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill. Fra nittitallet har boligprisene steget med 400 prosent. Femdobling på tjue år! Prisen på leiligheter har økt mest, 449 prosent, mens eneboliger har steget med «moderate» 320 prosent. I pressområder i byene er tallene enda høyere. Til sammenligning har vanlig prisstigning (inflasjon) vært totalt 50 prosent de siste tjue årene, og reallønnen vår (lønnstillegg minus prisstigning) har steget med i underkant av 60 prosent. Med så mange boliglottovinnere, og gevinster både i titusen- og millionklassen, kan det synes som om politikere fra alle leire kvier seg for å røre boligmarkedet. Tenk om økt takt i tomteregulering og bygging gjør at boblen brister? Politikere med syn for bærekraftig samfunns- og byutvikling vet selvfølgelig at mye er galt i dag: Det bygges for lite, med for lav kvalitet. Vi har for få studentboliger. Folk som flytter til landet for å gjøre jobbene nordmenn ikke selv vil ta, utnyttes av hybelhaier som leier ut overprisede høl hinsides enhver forskrift. Slik kunne vi fortsette. Problemet er at dette «bare» gjelder de to av ti som ikke bor i egen bolig. 80 prosent av oss har boligprivilegier vi for lengst har begynt å ta for gitt. Verdistigning på bolig ses nå som en naturlov i Norge. Boligsparing for eldre er en langt mektigere ordning enn boligsparing for ungdom. (...) (dagbladet.no Publisert fredag 30. mars 2012 - 11:18 Sist oppdatert tirsdag 01. november 2016 - 10:40).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

- Student­boliger som «bruk og kast». (- La studentsamskipnadene oppgradere sine gamle boliger ved å inkludere oppgradering i tilskuddsordningen for studentboliger.)

(Anm: Håvard Rørtveit politisk nestleder Høyres Studenterforening i Bergen. Student­boliger som «bruk og kast». Satsingen på studentboliger handler om å skaffe studenter en rimelig bolig, et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for lik rett til utdanning. Skal dette ha effekt, må antall studentboliger økes. Da kan vi ikke bare øke antall nye boliger, men også sikre at vi ikke mister dem vi allerede har. (…) Å rive de gamle og bygge nye utløser støtte. Dette er problematisk. Det er stort behov for studentboliger. Vi trenger både å bygge nye studentboliger og unngå å miste de boligene som er bygget fra før. La studentsamskipnadene oppgradere sine gamle boliger ved å inkludere oppgradering i tilskuddsordningen for studentboliger. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- BYGGESAKER MED AI-KART. Nå skal kunstig intelligens finne den ulovlige garasjen din!

(Anm: BYGGESAKER MED AI-KART. Nå skal kunstig intelligens finne den ulovlige garasjen din! Men det er bare en bieffekt av prosjektet. Det egentlige målet er mer effektiv behandling av byggesaker, sier Alexander Nossum i Norkart. Den kunstige intelligensen klarte å identifisere de fleste bygningene i dette nabolaget. Nå skal den trenes opp til å bli langt mer treffsikker. Hvordan skal kunstig intelligens og maskinlæring gi raskere behandling av byggesøknader? La oss ta utnyttelsesgrad som eksempel. (tu.no 4.5.2021).)

- Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum.

(Anm: Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum. For seks år siden fikk Ap flertall i Stortinget som skulle hindre ombygging av store leiligheter til mange små. Men lite har skjedd ifølge Ap, og tirsdag fremmer de saken på nytt for Stortinget. (dagsavisen.no 29.4.2021).)

- Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken.

(Anm: Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken. Den sørkoreanske Lee-familien forbereder seg på å selge aksjer og eiendom, donere kunst og ta opp lån for å kunne betale hva som sannsynligvis er historiens høyeste arveskatt. (dn.no 28.4.2021).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.) (- For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013.) (- Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Sissener og Kaski rykende uenige i NRK-debatt: - De seneste årene har jeg ligget på 150 prosent skatt.

(Anm: Sissener og Kaski rykende uenige i NRK-debatt: - De seneste årene har jeg ligget på 150 prosent skatt. Jan Petter Sissener og SVs Kari Elisabeth Kaski er fortsatt rykende uenige om formuesskatt og arveavgift, det ble ingen forsoning i en debatt på Dagsnytt 18. Bakgrunnen for debatten er SV-leder Audun Lysbakkens utspill på landsmøtet om at «festen til de rike snart er slutt». SV vil blant annet ha en økning av formuesskatten og en arveavgift på formuer over 100 millioner kroner på hele 70 prosent. (nettavisen.no 6.5.2021).)

– Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil. (- Lysbakken lovet både økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgiften hvis SV kom i regjering.)

(Anm: Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil. Jan Petter Sissener frykter utflagging av norske bedrifter og skatteflukt hvis SV får gjennomslag for sine skatteforslag. SV-leder Audun Lysbakken uttalte nylig på partiets landsmøte at «festen er over for de rike. Lysbakken lovet både økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgiften hvis SV kom i regjering. Det får forvalter og investor Jan Petter Sissener til å reagere kraftig. - Generelt er jo det en morsom uttalelse. Men det er ikke slik at færre rike gir færre fattige. Det er omtrent ikke skapt arbeidsplasser i privat sektor de seneste fem til ti årene. Med slike lite gjennomtenkte forslag blir det heller ikke det fremover, sier Sissener til Nettavisen Økonomi. (nettavisen.no 3.5.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA. OECD hevder i en rapport at arveavgift er en viktig faktor for å bekjempe ulikhetene.

(Anm: Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA. OECD hevder i en rapport at arveavgift er en viktig faktor for å bekjempe ulikhetene. Nå tar Agenda-sjef Trygve Svensson til orde for et skatteskifte i Norge – fra inntekt til ulike former for rikdom. Skattelegging av de rikeste er ett av de viktigste kravene fra LO-medlemmene, viser en stor medlemsundersøkelse som LO selv har utført, med nesten 150.000 svar. Dette får vann på mølla av en omfattende rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som viser at arv er en viktig bidragsyter til å øke ulikhetene. Fjernet i 2014 «Det er sterke likhetsargumenter for større bruk av arveavgift i OECD-landene», slår rapporten fast. OECD har 36 medlemsland. Av disse har 24 land en eller annen form for arveavgift. Ti land har hatt arveavgift, for så å fjerne den igjen. Ett av disse landene er Norge. I Norge ble arveavgiften fjernet i 2014 av den borgerlige regjeringen. SV, MDG og Rødt har tatt til orde for å gjeninnføre arveavgiften, men det har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet hittil avvist. Bakgrunnen har vært at den «gamle» arveavgiften i liten grad traff de med de største formuene, samtidig som den ble opplevd som urimelig av vanlige folk. Daglig leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, har tatt til orde for et skatteskifte i Norge fra inntekt over på ulike former for rikdom. Og det så det monner. (dagsavisen.no 1.6.2021).)

- Trist at Kaski ikke lytter.

(Anm: Trist at Kaski ikke lytter. – Det er bare trist at Kari Elisabeth Kaski ikke lytter til deres erfaring om at det er stor eller svært stor risiko for økt utflytting blant formuende personer, skriver Jan Petter Sissener. Til finanspolitisk talskvinne å være, later det til at Kari Elisabeth Kaski har svært liten kunnskap og kompetanse på det fagområdet hun ansvaret for i Stortinget. La meg bruke arveavgiften som eksempel: Med 70 prosent arveavgift vil det for de rikeste virksomhetseierne ikke en gang være nok å gi fra seg hele virksomheten for å dekke avgiften. Man vil fremdeles skylde avgift. Utbytte/gevinstbeskatningen på snaue 32 prosent, vil medføre at man blir «skyldig» ca to prosent av verdiene. (nettavisen.no 5.5.2021).)

- Innlegg: Arv handler ikke om å betale når du er død. Et generelt trekk ved utviklingen er at andelen selvskapte formuer øker. (- Listen er preget av shipping, dagligvare og senere eiendom.)

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg: Arv handler ikke om å betale når du er død. Arveavgiften var lav, og det var mest hus- og hytteeiere som betalte den. Systemet vi har nå, fanger opp gevinster ved store, arvede verdier knyttet til bedrifter. Alexander W. Cappelens fredagskronikk 30. april har som overskrift at han helst vil betale skatt når han er død. Problemet er at det kan han ikke. Det er arvinger som betaler skatten. (…) Et generelt trekk ved utviklingen er at andelen selvskapte formuer øker. Listen er preget av shipping, dagligvare og senere eiendom. (…) En gjennomgang av Norges 400 rikeste viser at over halvparten har skapt formuene selv (Kapital 2014 og 2015). Flere av dem vil snart stå overfor et generasjonsskifte. Da vil formuen enten splittes på ulike arvinger, videreføres av én arving, eller så vil virksomhetene selges, enten til nye norske eiere eller utenlandske kjøpere. (dn.no 4.5.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Eiendom er en «vanlig» måte å bli rik på. (- Ifølge Kapitals liste over de 400 rikeste nordmennene i 2020, er det kun John Fredriksen, Odd Reitan, Johan Johannson og Ole Andreas Halvorsen som har en formue på over 40 milliarder kroner - for å gi et bilde av Glazers formue.)

(Anm: DETTE ER DE UTSKJELTE MANCHESTER UNITED-EIERNE. (…) Ifølge Kapitals liste over de 400 rikeste nordmennene i 2020, er det kun John Fredriksen, Odd Reitan, Johan Johannson og Ole Andreas Halvorsen som har en formue på over 40 milliarder kroner - for å gi et bilde av Glazers formue. (…) Eiendom er en «vanlig» måte å bli rik på. Også blant flere av de rikeste nordmennene. (…) Mads Johannessen, fotballinteressert investeringsøkonom i Nordnet, sier at eiendom er en «vanlig» måte å bli rik på. Også blant flere av de rikeste nordmennene. (…) (vg.no 6.5.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. (- Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste?)

(Anm: Alexander W. Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole/FAIR-The Choice Lab. Kronikk: Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste? Sosialistisk Venstreparti vil ha arveavgift for de aller rikeste. «SV vil gjeninnføre skatt på folks død», er reaksjonen til Sylvi Listhaug. Det er ikke bare Listhaug som synes gjeninnføring av arveavgiften er en dårlig idé. Hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet støtter forslaget. Uansett utfall av høstens stortingsvalg er det dermed lite som tyder på et snarlig gjensyn med arveavgiften. (dn.no 29.4.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Formuesskatt-opprør i Høyre: Vil overkjøre Erna og fjerne hele formuesskatten.

(Anm: Formuesskatt-opprør i Høyre: Vil overkjøre Erna og fjerne hele formuesskatten. Statsminister Erna Solberg og programkomitéen i Høyre vil ikke lengre love å fjerne hele formuesskatten. Ikke godt nok, mener flere fylkeslag, som krever hele skatten vekk. (dagsavisen.no 29.4.2021).)

- SVs landsmøte 2021: Vi har fått en ulikhetskrise etter åtte år med Erna, mener SV. Slik svarer regjeringen (- Regjeringens svar på kritikken.) (- Heidi Nordby Lunde, arbeidspolitisk talsperson for Høyre, synes ikke det er overraskende at SV forsøker å tegne et karikert bilde av Norge.)

(Anm: SVs landsmøte 2021: Vi har fått en ulikhetskrise etter åtte år med Erna, mener SV. Slik svarer regjeringen (…) Regjeringens svar på kritikken. Heidi Nordby Lunde, arbeidspolitisk talsperson for Høyre, synes ikke det er overraskende at SV forsøker å tegne et karikert bilde av Norge. – Etter åtte år med Høyre i regjering, er Norge fortsatt et av de landene i verden med minst forskjeller, sier hun til FriFagbevegelse. – Et Norge i krisetilstand er jo det nærmeste vi kommer SVs program uten å ha SV i regjering. Privat næringsliv har gått i stå, folk har blitt permitterte og mista jobb og inntekt. Det finnes ingen krisepakker som kan kompensere for dette, legger Høyre-politikeren til. Nordby Lunde advarer mot en radikal økning av skatter og avgifter til bedriftene og investorene som skal «skape arbeidsplassene og verdiene som bygger samfunnet vårt». – Det vil garantert føre til mer ledighet, færre skatteinntekter og dermed mindre til å styrke velferdsstaten i framtida, sier hun. (frifagbevegelse.no 23.4.2021).)

- HØYRE SVARER PÅ STØRES KRITIKK: - STØRES SKREMMEBILDER TREFFER IKKE. (- Høyres nestleder Tina Bru slår tilbake mot Ap-leder Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Hun sier det er feil at de fører en farlig politikk, som øker forskjellene.) (- Bru sier det er Høyre som forstår seg på verdiskapning.)

(Anm: HØYRE SVARER PÅ STØRES KRITIKK: - STØRES SKREMMEBILDER TREFFER IKKE. Høyres nestleder Tina Bru slår tilbake mot Ap-leder Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Hun sier det er feil at de fører en farlig politikk, som øker forskjellene. – Støres skremmebilder treffer bare ikke. På den ene siden prøver han å si at forskjellene i Norge har økt på grunn av vår politikk, noe som er feil, på den andre siden vil han videreføre nesten alle skattelettelsene vi har gitt. Det blir veldig hult, sier hun. (…) Bru sier det er Høyre som forstår seg på verdiskapning. (vg.no 15.4.2021).)

- Innlegg i ulikhetsdebatten: Fag møter ideologi. (- Juel må mangle faglige argumenter siden han i stedet tyr til ideologiske karakteristikker for å så tvil om resultatene vi viste til i innleggene våre.)

(Anm: Rolf Aaberge, forskere i Statistisk sentralbyrå, og Kalle Moene, professor ved Universitetet i Oslo. Innlegg i ulikhetsdebatten: Fag møter ideologi. Tenk deg at du spaserer på Zachariasbryggen i Bergen på en solrik vårdag. Innerst i Vågen står Steinar Juel med vann langt over knærne i den fine blådressen sin. Han roper til de forbipasserende: Det er dere som er våte på bena! Det er omtrent med dette alvoret Steinar Juels merkelige kronikk om oss (i DN 12. april) bør leses. På grunnlag av et ufullstendig og tendensiøst referat av et foredrag vi holdt i Vitenskapsakademiets Demokrati-webinarserie 24. mars (hvert vårt korte innlegg), advarer Juel mot at «det som i utgangspunktet skal være en faglig presentasjon fra forskere blir politisk, fordi viktige forhold utelates, forutsetninger og begrensninger ikke drøftes, og det i tillegg brukes ladede begreper». Juel må mangle faglige argumenter siden han i stedet tyr til ideologiske karakteristikker for å så tvil om resultatene vi viste til i innleggene våre. (dn.no 14.4.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Ulikhet etser hull i USA. (- Samfunnet rakner av ulikhet.) (- De 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene.) (- Det er det dobbelte av for 40 år siden.)

(Anm: Erling Røed Larsen, forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI. Ulikhet etser hull i USA. Hvordan kan vi beholde våre norske tilstander? Mange tenker at uroen ikke kan komme hit. Men det kan den. (…) Noen amerikanere befinner seg i en situasjon der det ikke er helt urimelig å føle at systemet har forlatt dem. (…) Samfunnet rakner av ulikhet Hovedproblemet er ulikheten som etser hull i den amerikanske samfunnsveven. Saez og Zucman ved National Bureau of Economic Research viser (Working Paper 27921) at de 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene. Det er det dobbelte av for 40 år siden. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Wegard Harsvik i «Arven etter Erna»: Etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder. (- Etter åtte år som statsminister etterlater Erna Solberg seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette.)

(Anm: Av Helge Rønning Birkelund, Fri Fagbevegelse. Wegard Harsvik i «Arven etter Erna»: Etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder. Etter åtte år som statsminister etterlater Erna Solberg seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette. Wegard Harsvik er leder for samfunnskontakt og strategi i LO. Samtidig har han både vært statssekretær, politisk rådgiver og møtt som vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet. Nå er hans fjerde bok nettopp ferdig fra trykkeriet, hos forlaget Res Publica. I «Arven etter Erna» forsøker han – fra sitt ståsted – å beskrive hvordan Norge er blitt forandret etter nesten åtte år med en høyreregjering. Konklusjonen er at vi har fått et samfunn med økende ulikhet og mer privatisering. Kutt og reformer har påvirket livet til eldre, uføre og arbeidsledige. Og de rikeste har fått skattekutt. (…)  Her er noen av kuttene han viser til: - Skattlegging av overgangsstønad for enslige forsørgere. - Innstramming av skatteregler for lange pendlerreiser. - Fjerning av feriepenger på dagpenger er fjernet som fast ordning. Dette er gjeninnført midlertidig for to år nå. - Innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre. - Fjerning av skattefri sluttvederlag. - Innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke. - Kutt for barn med dårlig syn og skjeve tenner. - Kutt i AAP og økte avgifter. – Med Frp i finansdepartementet ble avgiftene økt med 6,6 milliarder kroner. Avgifter på handleposer, drivstoff, klimagassutslipp, sjokolade, alkoholfrie drikkevarer, strøm og flypassasjerer. (dagsavisen.no 20.4.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tendensiøse regnestykker fra Civita. (- Statistikk og studier viser sterk og økende formueskonsentrasjon.) (- Å lage regnestykker slik Juel gjør, der man fiktivt deler ut en andel av oljeformuen til alle, er tendensiøst og en avsporing.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef, Tankesmien Agenda. Tendensiøse regnestykker fra Civita. Statistikk og studier viser sterk og økende formueskonsentrasjon. Tankesmien Agenda har vist hvordan folk, når de får vite hvordan bildet faktisk ser ut, ønsker mer omfordeling. Civitas Steinar Juel gjentar imidlertid sitt mantra om at vår felles oljeformue har så stor betydning for den private formuesfordelingen at bildet faktisk er lite bekymringsfullt (Aftenposten 18. april). Å lage regnestykker slik Juel gjør, der man fiktivt deler ut en andel av oljeformuen til alle, er tendensiøst og en avsporing. Det er dog helt riktig at en del av avkastningen fra oljefondet brukes til å smøre statsbudsjettene og slik bidrar til høyere velferd (eller lavere skattebelastning) for innbyggerne. Men fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue og dermed også makten til å disponere den. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Du har ikke tilgang til nasjonens fellesformue på bok når bilmotoren ryker og du ikke har sparepenger på konto. Du får heller ikke kjøpt bolig eller aksjer med sikkerhet i oljeformuen. Den store økonomiske friheten, og makten, som medfølger store formuer, gjelder dem som besitter den privat. (aftenposten.no 21.4.2021).)

- Vi er likere enn Agenda tror. Lederen i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, kom i et innlegg i Aftenposten 12. mars med noen betraktninger om ulikhet. (- Når folk tror ulikhetene er mindre enn det Svensson hevder, skyldes nok det at folk ikke kjenner seg igjen i hans svært ufullstendige historiefortelling.) (- Nesten to tredjedeler av formuen i Norge er på statens, eller fellesskapets, hender.) (- De 20 prosent rikeste i Norge eier dermed noe over 25 prosent av formuen, ikke 70 prosent.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Lederen i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, kom i et innlegg i Aftenposten 12. mars med noen betraktninger om ulikhet. Han viser til at folk var lite opptatt av sosial utjevning ved valgene i 2013 og 2017, og han mener det skyldtes at folk tror forskjellene er mindre enn de egentlig er. «Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen», skriver Svensson, noe som gir samme formuesulikhet som i Storbritannia. Når folk tror ulikheten er mindre enn det Svensson mener, kan det skyldes at han kun forteller en halv historie. Nesten to tredjedeler av formuen i Norge er på statens, eller fellesskapets, hender. Slik er det ikke i Storbritannia eller USA. Der eies formuen av private, mens staten har stor gjeld. De 20 prosent rikeste i Norge eier dermed noe over 25 prosent av formuen, ikke 70 prosent. Fellesformuen finansierer som kjent mange utjevnende velferdsordninger. Når folk tror ulikhetene er mindre enn det Svensson hevder, skyldes nok det at folk ikke kjenner seg igjen i hans svært ufullstendige historiefortelling. (aftenposten.no 18.4.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Ideologi og vitenskap – og selektive fortellinger om faktiske forhold. (- Den private formuen i Norge er relativt liten, den offentlige svært stor.) (- Å fremstille noe som verre enn det er, kan også være ideologibasert.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kronikk: Ideologi og vitenskap – og selektive fortellinger om faktiske forhold. «Norge er mindre egalitært enn vi tror», sier Kalle Moene og Rolf Aaberge og sammenligner norske ulikhetstall med USAs. De forteller ikke hele historien. (…) Vi blir ikke veldig overrasket når politiske partier bruker data og analyser selektivt for å bygge opp under egne syn på fordelingen. (…) «Norge er mindre egalitært enn vi tror. Økende ulikhet i Norge kommer fra skjulte eierinntekter til de rikeste én prosent. Nordisk likhet mellom 99 prosent gir amerikansk ulikhet mellom de rikeste én prosent og resten.» Dette var sentrale poenger i innlegg som SSBs Rolf Aaberge og Kalle Moene hadde på et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 25. mars (opptak kan sees på Akademiets hjemmeside.) (…) Den private formuen i Norge er relativt liten, den offentlige svært stor. (…) Det blir lett ideologi å rettferdiggjøre det som skjer, kommenterte Moene. Han fremhevet at de faktiske realiteter må fortelles, ikke halvkvedede viser som forteller halvparten av historien. Jeg synes ikke Aaberge og Moene fortalte hele historien. De har nok rett i at stor ulikhet kan undergrave legitimiteten til våre velferdsordninger. Det kan imidlertid også selektive fortellinger om hva som er de faktiske forhold. Å fremstille noe som verre enn det er, kan også være ideologibasert. (dn.no 12.4.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Partifinansiering. (- Rike onkler i gråsonen.) (- Det burde ikke være nødvendig å be politikere om å respektere loven.) (- Reglene for slik direktestøtte til partiene er romslig, men på et punkt er partiloven streng.) (- Det skal være åpenhet om hvem giverne er.)

(Anm: Partifinansiering. Rike onkler i gråsonen. Det burde ikke være nødvendig å be politikere om å respektere loven. KRITISK: Lederen av partilovnemnda, jussprofessor Eivind Smith, er svært kritisk til at de tre regjeringspartiene og Frp har mottatt donasjoner fra anonyme givere. I hvert stortingsvalg er det diskusjoner om lovlige donasjoner til partiene, om fagbevegelsens støtte til Ap og andre partier på venstresida, om Høyres «rike onkler» som de seinere åra også har bidratt med betydelige beløp for å holde samarbeidspartner Venstre over sperregrensa. Reglene for slik direktestøtte til partiene er romslig, men på et punkt er partiloven streng. Det skal være åpenhet om hvem giverne er. Det er det ikke rundt foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier», som har donert over en million kroner til de tre regjeringspartiene og Frp, ifølge nettavisen Filter Nyheter. Foreningen bruker også flere millioner kroner på annonser og kampanjer. Giverne er anonyme og heller ikke ledelsen i foreningen vet hvem de er. Nå har de tre regjeringspartiene lagt pengene på is etter kritikk fra partilovnemnda inntil de har avklart om bidragene er lovlige, mens Frp mener det anonyme bidraget er innafor. Siste utvikling er at regjeringspartiene nå har bestemt seg for å tilbakebetale pengene. Det viser bare at dette burde de håndtert med én gang. (dagbladet.no 19.8.2021).)

- Civita takker nei til penger fra omstridt forening.

(Anm: Civita takker nei til penger fra omstridt forening. Høyresidens tankesmie Civita nekter å ta imot donasjon fra forening med hemmelige givere. Foreningens talsperson mener VG har skylden. Aksjon for borgerlig valgseier har samlet inn over 5,3 millioner kroner, hvorav 1 million kroner nylig ble gitt i gave til Høyre, Venstre, KrF og Frp. Foreningen er ikke åpen om hvem som har gitt dem sine økonomiske bidrag. Høyre, Venstre og KrF har derfor besluttet å tilbakebetale den økonomiske støtten, mens Frp har valgt å beholde den. I foreningens vedtekter står det at foreningen skal opp- Civita takker nei til penger fra omstridt forening.løses før årsskifte og at «Eventuelle ubrukte midler vil tilfalle tankesmien Civita». Det er bare et problem: Civita vil ikke ha pengene. – Vi tar ikke imot pengegaver fra noen vi ikke vet hvem er. Det er ingen lovmessige grunner til det, men et prinsipp vi har. Vi ønsker å ha oversikt selv, og vite hvor pengene kommer fra, sier Clemet. (dn.no 20.8.2021).)

- Jo, det har vært lavere forskjeller i Norge før. «Forskjellene har aldri vært mindre i Norge» er tittelen på en helsides annonse publisert i Klassekampen 18. august. Annonsen er tidligere publisert i Aftenposten 19. juli. Det er den ferske organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som har betalt for annonsen. (- Det er imidlertid usikkert om donasjonene er i tråd med dagens lovverk, som skal sikre åpenhet om slike partigaver.)

(Anm: Jo, det har vært lavere forskjeller i Norge før. «Forskjellene har aldri vært mindre i Norge» er tittelen på en helsides annonse publisert i Klassekampen 18. august. Annonsen er tidligere publisert i Aftenposten 19. juli. Det er den ferske organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som har betalt for annonsen. Bransjenettstedet Kom24 har skrevet mer om foreningen og hvem som står bak i denne artikkelen. Foreningen har fått mye omtale de siste dagene etter en artikkel i Filter Nyheter. De skriver at de fire borgerlige partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF har mottatt en kvart million kroner hver fra foreningen. Det er imidlertid usikkert om donasjonene er i tråd med dagens lovverk, som skal sikre åpenhet om slike partigaver.  (faktisk.no 19.8.2021).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Hvordan Wall Street-psykologer og Tony Robbins inspirerte en av hovedpersonene på Showtimes 'Billions'.

(Anm: How Wall Street psychologists and Tony Robbins inspired one of the main characters on Showtime's 'Billions'. For viewers of Showtime's series "Billions," the character Wendy Rhoades, an in-house hedge fund psychiatrist played by Maggie Siff, may seem to be a dramatic invention. After all, do Wall Street's power players really need their egos boosted? (businessinsider.com 20.2.2021).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Dette må til for å bli del av den ene, rikeste prosenten.

(Anm: Dette må til for å bli del av den ene, rikeste prosenten. Store gevinster blant de velstående under koronapandemien har økt det globale velstandsgapet. Innbyggerne i Monaco må ha en formue på 86 millioner. (dntv.no 7.3.2021).)

– Har bygget opp portefølje på 800 utleieboliger. (- 90 MILL. I LEIEINNTEKTER.)

(Anm: Har bygget opp portefølje på 800 utleieboliger. Lille Oslo Eiendom AS kan se tilbake på et godt regnskapsår, der overskudd etter finans endte på 41 millioner kroner. 90 MILL. I LEIEINNTEKTER: I år planlegger Lille Oslo Eiendom med leieinntekter på 90 millioner kroner. – Ambisjonen er å vokse videre, sier Bjørn Matre. (estatenyheter.no 19.3.2021).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- Ikke urettferdig for studentene.

(Anm: Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister (H). Ikke urettferdig for studentene. Det har vært et tøft år for mange studenter, men jeg er ikke enig med Moen i at studentene har blitt urettferdig behandlet. LÅNEKASSEN: Stortinget har bedt meg bruke Lånekassen, ikke NAV, til støtteordninger for studenter. Det mener jeg var fornuftig da, og det mener jeg er fornuftig nå, skriver Henrik Asheim. (…) Grunnen til det er ganske enkel. Lånekasseordningen hjelper flere enn dagpengeregelverket. (…)  (dagbladet.no 10.5.2021).)

- Ingen krisepakke til studenter: Studenter skal være blakke og alene.

(Anm: Daniel Moen, student (27). Ingen krisepakke til studenter: Studenter skal være blakke og alene. Det er ikke mulig å leve på 8421 kroner i måneden. UTEN EKSTRAINNTEKT: Når sju av ti studenter er skattebetalere og avhengig av deltidsjobb, er spørsmålet: Hva er utdanningsminister Asheim sine argumenter for at studenter har måttet klare seg uten dagpenger, spør innsenderen. (dagbladet.no 5.5.2021).)

- Vil la studenter bo på sykehjem. Ønsker at flere studenter skal få bo slik. (- Det håper forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og stortingsrepresentant for Frp Bård Hoksrud at kommuner vil søke om penger til.) (- Nå kan kommuner landet rundt søke om penger til å bygge studentboliger samlokalisert med sykehjem eller omsorgsboliger.)

(Anm: Vil la studenter bo på sykehjem. Ønsker at flere studenter skal få bo slik. STUDENTENE BOR PÅ SYKEHJEM. Lars-Erik Christophersen (27) og Mubarak Muse (21) deler en fin leilighet med utsikt over hele byen. Den ligger i toppetasjen på et sykehjem. (…) Nå åpnes det for at flere studenter kan bo som Lars-Erik og Mubarak. Det håper forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og stortingsrepresentant for Frp Bård Hoksrud at kommuner vil søke om penger til. Nå kan kommuner landet rundt søke om penger til å bygge studentboliger samlokalisert med sykehjem eller omsorgsboliger. Tanken er at studentene forplikter seg til å jobbe noen timer i måneden med å arrangere eller gjennomføre sosiale aktiviteter, mot litt billigere husleie. – Dette er en ordning i Nederland allerede, forklarer stortingsrepresentant Bård Hoksrud. Han er tidligere eldrepolitisk talsmann i Fremskrittspartiet og besøkte i den forbindelse Nederland for å se på løsningen. – Det fungerte så godt der. Både de eldre og yngre meldte om at de trivdes godt med hverandre, forteller Hoksrud. (vg.no 25.4.2021).)

- Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden Bostads leieinntekter passerte to milliarder svenske kroner. (- Eiendomsgiganten Heimstaden økte leieinntektene med 40 prosent i første kvartal.)

(Anm: Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden Bostads leieinntekter passerte to milliarder svenske kroner. Eiendomsgiganten Heimstaden økte leieinntektene med 40 prosent i første kvartal. Mesteparten av den norske milliardæren Ivar Tollefsens enorme verdier ligger i det børsnoterte svenske selskapet Heimstaden Bostad. Fredag morgen la eiendomsgiganten frem resultater for første kvartal. Til tross for koronaens herjinger med næringslivet, har selskapet bare fortsatt den sterke veksten de har hatt de siste årene. I årets tre første måneder økte selskapet leieinntektene fra 1,4 milliarder svenske kroner i fjor til 2,02 milliarder svenske kroner i år. Det er en oppgang på 40,5 prosent. Den kraftige oppgangen er drevet av investeringer, ifølge selskapet. I første kvartal hentet de 12,5 milliarder kroner fra eierne for å vokse videre. Totalt investerte selskapet for 26,1 milliarder svenske kroner mellom januar og mars. (…) Tollefsens boligimperium (…) (dn.no 30.4.2021).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- SV vil ha boligminister.

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

- Tar lenger tid å bygge nye boliger. (- Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været.) (- I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager.)

(Anm: 2. Tar lenger tid å bygge nye boliger. Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været. Det viser nye tall fra Kostra, som er talentene stat og kommune sender inn til SSB. I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager. (tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 27.4.2021).)

- Det er fire faktorer som kan bremse boligprisene – to av dem er politisk uspiselige. (Økte renter - Bygge flere boliger - Kutte rentefradraget/innføre eiendomsskatt - Begrense tilgangen til lån.) (- De som eier boliger blir årlig subsidiert med rundt 50 milliarder kroner på grunn av rentefradrag, lavere verdisetting og manglende gevinstbeskatning.)

(Anm: Det er fire faktorer som kan bremse boligprisene – to av dem er politisk uspiselige. Dopingeffekten i det norske boligmarkedet avtok ikke i mai heller. Det gjør veien inn på boligmarkedet enda lenger for de som står utenfor. (…) Økte renter Det er ventet at Norges Bank begynner å sette opp renten i høst. (…) Bygge flere boliger Bygges det flere boliger som folk vil ha der de vil bo, vil tilbudet møte etterspørselen bedre enn i dag. Nå bygges det for få boliger. For at utbyggerne skal bygge flere boliger, må kommunene regulere attraktive tomteområder og bruke kortere tid på planprosesser. Kutte rentefradraget/innføre eiendomsskatt De som eier boliger blir årlig subsidiert med rundt 50 milliarder kroner på grunn av rentefradrag, lavere verdisetting og manglende gevinstbeskatning. Ved å gjøre bolig mindre skattegunstig kan investeringslysten avta og prisene flate ut eller falle. Ulempen er selvsagt at de som allerede har tatt opp store lån vil få en skattesmell. Det er en av de viktigste årsakene til at politikerne holder igjen på å foreslå økt boligskatt, selv om de aller fleste økonomer peker på bolig som et egnet skatteobjekt. Begrense tilgangen til lån Boliglånsforskriften som ble innført i 2015 har begrenset bankenes mulighet til å gi lån. Det bidro til å dempe boligprisene i årene etter den ble innført. (dn.no 3.6.2021).)

- Vi må behandle årsakene til fattigdom, ikke bare symptomene.

(Anm: Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister (H). Vi må behandle årsakene til fattigdom, ikke bare symptomene. Arbeid, utdanning og integrering er kanskje et kjedeligere svar på ulikhet enn bare å øke skattene for folk og bedrifter. Men realiteten er at det viktigste vi gjør for å redusere ulikheten over tid, det er å få folk i jobb. Jeg tror vi alle sammen, røde eller blå, kan være enige om at koronaen har forsterket de forskjellene vi har i samfunnet. Men løsningen på ulikhet i Norge kan ikke bare være mer skatt. Vi må jobbe mer systematisk for å gjøre noe med årsakene til at folk ikke kommer i jobb, og til at sosiale forskjeller ofte går i arv. Da må vi ha tidlig innsats i skolen, flere må få hjelp til å gjennomføre videregående skole, integreringen må bli bedre, og arbeidslivet må være inkluderende. Det er her SVs og Lysbakkens svar er feil (Aftenposten 27. mai). Deres løsning er først og fremst å øke skattene for dem med årlig inntekt på 600.000 kroner og oppover. Svaret er altså å øke skattene for veldig mange helt vanlige lønnsmottagere i Norge, som konduktører og jordmødre. Det er ingenting annet enn politisk latskap. Det er store forskjeller mellom Høyre og SV. For Høyre handler det om at alle skal ha en jobb å gå til, en skole som gir muligheter for alle og målrettede tiltak mot fattigdom. Ikke høyere skatt på arbeidsplassene våre. For SV handler det om å forlate arbeidslinjen, gjøre det vanskeligere å skape nye jobber og gå bort fra en kunnskapsskole med krav til lærere og elever. Dette vil neppe bidra til mindre forskjeller, heller det motsatte. (aftenposten.no 4.6.2021).)

- Norske boligpriser steg én prosent nominelt i mai. (- Korrigert for sesongvariasjoner steg boligprisene 0,6 prosent. Boligprisene er nå 11,3 prosent høyere enn for ett år siden.)

(Anm: Norske boligpriser steg én prosent nominelt i mai. – Boligprisene steg i mai, mer enn normalt for måneden, sier eiendomstopp. Korrigert for sesongvariasjoner steg boligprisene 0,6 prosent. Boligprisene er nå 11,3 prosent høyere enn for ett år siden. Det viser den landsomfattende bruktboligprisstatistikken som er utarbeidet av Eiendomsverdi for Eiendom Norge. (dn.no 3.6.2021).)

- Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. (- Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen.)

(Anm: Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt med våre store mineralfunn. Eksporthandlingsplanen Næringsminister Iselin Nybø (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sitter i en regjering som gjør at vi taper kontrollen over våre naturressurser, skriver kommentatoren. (dagsavisen.no 31.3.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Slaget om Obos.

(Anm: Slaget om Obos. Det fine med Obos er at medlemmene bestemmer, pleide han å si. Så kom opprøret som ville ha ham sparket. (nrk.no 22.6.2021).)

- Obos-medlemmer raser mot styret: – Aldri opplevd maken til arroganse.

(Anm: Obos-medlemmer raser mot styret: – Aldri opplevd maken til arroganse. Medlemmene har kommet med 49 forslag om hvordan Obos kan bli bedre. Styret vil anbefale to av dem. Først ble medlemmene lettet da styreleder Roar Engeland torsdag sa til NRK at han var åpen for store endringer. Så slapp Obos oversikten over hva styret egentlig mener om forslagene fra medlemmene. Bare 2 av 49 forslag fra medlemmene anbefales av styret. Forslagene dreier seg om formelle krav til innkalling av generalforsamling, og tilgang til dokumentene i etterkant. Et forslag blir delvis anbefalt med språklige endringer. – Gjennom 20 år, i mange ulike organisasjoner, har jeg aldri opplevd maken til arroganse og lite imøtekommenhet fra et styre, men dessverre er jeg ikke overrasket, sier Obos-medlem og Rødt-politiker Andreas Lindrupsen til NRK. (nrk.no 21.5.2021).)

- Medlemsdemokratiet skal styrkes. (- Aldri før i moderne tid har Obos oppfylt sitt formål så godt som nå.)

(Anm: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos. Medlemsdemokratiet skal styrkes. Obos er en demokratisk organisasjon som bygger boliger i stor stil for medlemmene. Men vi skal bli bedre, og lytter til innspill fra medlemmene. (…) Historisk mange boliger Samlet hadde Obos-medlemmene i fjor 3 700 nye boliger å velge mellom i Norge, mange av dem i Oslo-området. Aldri før i moderne tid har Obos oppfylt sitt formål så godt som nå. De siste 10 årene har vi bygget mer enn 15 000 boliger i Norge, det er nesten like mye som de 30 årene før dette. (dagbladet.no 9.5.2021).)

- Obos må ta opprøret på alvor.

(Anm: Obos må ta opprøret på alvor. Medlemsdemokratiet har historisk tjent boligsamvirket Obos godt. Vi må forvente at Obos først og fremst utøver sitt hovedoppdrag: skaffer bolig til sine medlemmer, i en tid der boligdrømmen for mange blir mer og mer som et mareritt, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 6.5.2021).)

- Hunting High and Low med Obos. Da Obos i 2019 fylte 90 år, brukte de 37 millioner på en internfest for de ansatte, styret og representantskapet med a-ha og Gyllene Tider på scenen.

(Anm: Hunting High and Low med Obos. Da Obos i 2019 fylte 90 år, brukte de 37 millioner på en internfest for de ansatte, styret og representantskapet med a-ha og Gyllene Tider på scenen. Kvelden var en hemmelighet for medlemmene. Obos-sjef Daniel Siraj brukte 37 millioner på en kveld for de ansatte i 2019. Arrangementet var spektakulært. Og nærmest rituelt. En slags kroning av den da ferske konsernsjefen Daniel Siraj, kanskje, spør vår kommentator. I morgen skal Obos-medlemmene forsøke å tilrive seg mer innflytelse over boliggiganten Obos på boligsamvirkets generalforsamling. Det er på høy tid når man ser hvordan Obos’ ledelse bruker penger. Medlemmenes penger. Da Norsk Hydro feiret sine første 100 år i 2005 hyret også de inn a-ha, som en gave til Oslos befolkning. Fra informert hold i Hydro heter det at selskapet «ville gi noe tilbake til folk» og det den gang ble brukt opp mot 20 millioner kroner på å lage gratis folkefest i Frognerparken for 120.000 mennesker. I Obos-regi spilte a-ha på firmafest. (dagsavisen.no 21.6.2021).)

- GI ETABLERINGSFAEN! BOLIGPOLITIKK. (- Problemet med dagens boligdebatt er at nær sagt alle som ønsker å «hjelpe», er en del av problemet.) (- Jo mer vi snakker om å «hjelpe» unge, jo verre blir det. Hjelpen skaper bare to ting: drittleiligheter og en drittkjedelig ungdomstid, ja for oss som ikke har rike foreldre.)

(Anm: Alf Jørgen Schnell, samfunnsgeograf, leieboende Obos-medlem og medstifter av Kritisk bynettverk. GI ETABLERINGSFAEN! BOLIGPOLITIKK. Rådet til unge om å komme seg tidlig inn i boligmarkedet er egentlig en oppfordring til å se hus og hjem som investeringsobjekter. Problemet med dagens boligdebatt er at nær sagt alle som ønsker å «hjelpe», er en del av problemet. Jo mer vi snakker om å «hjelpe» unge, jo verre blir det. Hjelpen skaper bare to ting: drittleiligheter og en drittkjedelig ungdomstid, ja for oss som ikke har rike foreldre. (klassekampen.no 6.4.2021).)

- SV vil endre loven for å styrke Obos-medlemmenes rettigheter. (- SV-politiker Kari Elisabeth Kaski mener Obos later som om boliggiganten har medlemsdemokrati.)

(Anm: SV vil endre loven for å styrke Obos-medlemmenes rettigheter. SV-politiker Kari Elisabeth Kaski mener Obos later som om boliggiganten har medlemsdemokrati. – Medlemsdemokratiet i Obos er nærmest ikke-eksisterende, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV. Kaski reagerer på at Obos-ledelsen og sentrale tillitsvalgte oppfordret ansatte til å melde seg som representanter for boligsøkere til generalforsamlingen 22. juni. De ansatte utgjør i år over dobbelt så mange som representantene som møtte i fjor. DELTAR SOM MEDLEM: Obos-sjef Daniel Siraj er delegert på generalforsamlingen. Han deltar som såkalt boligsøkende. Les også: Obos-sjefen: – Skal jobbe med medlemsdemokratiet vårt (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Obos-sjefen: – Skal jobbe med medlemsdemokratiet vårt. Konsernsjefen sa til ansatte at de kunne stille i generalforsamlingen til Obos.

(Anm: Obos-sjefen: – Skal jobbe med medlemsdemokratiet vårt. Konsernsjefen sa til ansatte at de kunne stille i generalforsamlingen til Obos. Bakgrunnen var at ansatte stilte spørsmål ved egen habilitet, ifølge Obos-sjefen. – Jeg tror mange opplever, «er vi inhabile til å stille på en generalforsamling eller ikke, siden vi jobber her?» Vårt svar er at det er du ikke. Men da stiller du som medlem og bestemmer selv hva du skal stemme, sier Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj til NRK om samtaler med de ansatte. 22. juni har Obos generalforsamling. Det er Obos øverste myndighet, og består av medlemmer i boliggiganten. Forsamlingen kan endre ledelsen, og bestemme hva som kan stå i vedtektene til Obos. Torsdag kunne NRK fortelle at 6 av 10 av påmeldte fra boligsøkerne av Obos-medlemmene er ansatte. Ansatte kan få avgjørende makt på generalforsamlingen. Tidligere i april skrev Siraj en melding over intranettet til Obos til over 2600 ansatte. Bakgrunn: Ansatte kan få avgjørende makt etter Obos-sjefens oppfordring (nrk.no 30.4.2021).)

- Obos er i trøbbel. Eller, egentlig ikke. Dusinvis med «boligsøkende» Obos-direktører forsøker å slå ned medlemsopprøret. Hva er igjen av gamle Obos?

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Obos er i trøbbel. Eller, egentlig ikke. Dusinvis med «boligsøkende» Obos-direktører forsøker å slå ned medlemsopprøret. Hva er igjen av gamle Obos? En gang et redskap for offentlig boligbygging for å bøte på bolignød. I dag navet i velstandskarusellen som heter Oslos boligmarked. Sannheten er at Norges største boligaktør oppfører seg som en hvilken som helst kommersiell utbygger. Og har gjort det omtrent siden starten av 90-tallet. (aftenposten.no 30.4.2021).)

- Fabian Stang: Det var en gang et Obos som tjente medlemmene.

(Anm: Fabian Stang: Det var en gang et Obos som tjente medlemmene. Kjære Nettavisens lesere, Noen av dere er medlem i Obos og noen er ikke. Noen gir blaffen i hva som skjer i Obos og noen begynner å undre seg over hva som rører seg i selskapet. (…) Nå er det 500.000 medlemmer som står i ansiennitetskøen og de betaler til sammen 150 millioner, hvert år, for å stå i den køen. Noen lurer på hvor de pengene blir av? (nettavisen.no 30.4.2021).)

- Obs! Obos brenner.

(Anm: Obs! Obos brenner. Boliggiganten Obos er en folkebevegelse med over 500.000 eiere. Det er oppskrift på splitt og hersk for direktørene. (…) I en organisasjon med en halv million medlemmer, boligeiere eller boligsøkere spredt ut over hele landet (og Sverige!), sier det seg selv at det er upraktisk inntil det umulige å ha en reell demokratisk prosess. Hvordan mobiliserer man en halv million, driver valgkamp og diskuterer før en generalforsamling? Særlig kinkig er det når delegatene velges vilkårlig gjennom trekning. Hvordan kan eierne da faktisk påvirke selskapet sitt? Obos er derfor i praksis styrt av den til enhver tid sittende administrasjonen. Den forrige konsernsjefen, Martin Mæland, satt i 32 år. Obos-medlemmene er vant med å være haleheng til sentralmakta. (dagsavisen.no 30.4.2021).)

- Fabian Stang bekymret for makten til Obos. (- Obos har fått så stor makt i boligmarkedet at de kan drive prisene opp, og ikke ned, mener tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang (H).)

(Anm: Fabian Stang bekymret for makten til Obos. Obos har fått så stor makt i boligmarkedet at de kan drive prisene opp, og ikke ned, mener tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang (H). Obos er ikke enig. – Dette er veldig farlig. Jo mer makt Obos får framover, jo mindre konkurranse blir det, sa Stang på Politisk kvarter fredag. Styreleder Roar Engeland i Obos avviser overfo r NRK at de har en dominerende posisjon. (abcnyheter.no 30.4.2021).)

- Setter sin lit til at renteøkning vil dempe boligprisene tilstrekkelig.

(Anm: Setter sin lit til at renteøkning vil dempe boligprisene tilstrekkelig. Boligekspertene tror den ventede renteøkningen fra Norges Bank til høsten vil være tilstrekkelig til å dempe boligprisveksten. (…) – Anbefalingen om å lette på restriksjoner knyttet til boligbygging låter som gull i ørene, påpeker Lauridsen. Han viser til at økt boligbygging vil dempe prisveksten i pressområder som Oslo, men er ikke begeistret for forslaget om en innstramning i utlånspraksis eller å fjerne rentefradraget. (dn.no 27.4.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Nå har leieprisene passert «magisk grense».

(Anm: Nå har leieprisene passert «magisk grense». Gjennomsnittlig leiepris i Norge har aldri vært høyere. I snitt kostet det 10 082 kroner måneden å leie en bolig i Norge i mars. Det er 1,6 prosent høyere enn i februar, og hele 3,4 prosent høyere enn i mars i 2020, viser Husleie.no sine helt ferske leiepristall. (dagbladet.no 7.4.2021).)

- BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I.

(Anm: BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I. SVs forslag til tiltak er bygget på at bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Det vil kreve mange tiltak over mange år for å skape et balansert boligmarked, felles for dem er at det krever aktive, offensive politikere som ikke lar markedet og utbyggerne få styre alt. (sv.no 19.1.2017).)

- Avviser boliginnstramminger. (- Men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år.)

(Anm: Avviser boliginnstramminger Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte denne uken nok en gang mot konsekvensene av sterk boligprisvekst i Norge, og anbefalte finansminister Jan Tore Sanner (H) å stramme inn på finanspolitikken for å demme opp for videre boligprisvekst. Flere norske økonomer har i det siste anbefalt å stramme inn på boliglånsforskriften, men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år. Finansdepartementet venter at den sterke boligprisveksten vil avta betraktelig når Norges Bank setter opp renten til høsten. Dette synspunktet fikk nylig støtte av Handelsbanken, som mener den sterke boligprisveksten nå er over. (dn.no 29.4.2021).)

- IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. (- Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.)

(Anm: IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. En lavere rente har bidratt til å øke etterspørselen etter bolig blant nordmenn. Det kan føre til at nordmenns gjeld vokser. Norske myndigheter bør vurdere enda strengere boligregulering, ifølge IMF. (…) IMF skriver at norske myndigheter med rette er bekymret for risiko for finansiell ustabilitet som følge av den kraftige boligprisveksten. Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. (e24.no 26.4.2021).)

- Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. (- Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen.)

(Anm: Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt med våre store mineralfunn. Eksporthandlingsplanen Næringsminister Iselin Nybø (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sitter i en regjering som gjør at vi taper kontrollen over våre naturressurser, skriver kommentatoren. (dagsavisen.no 31.3.2021).)

- Innlegg: Høyres programforslag er et knefall for venstresidens demagogi. Selv de svenske sosialdemokratene klarte å kvitte seg med formuesskatten.

(Anm: Stein Lier-HansenStein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri. Innlegg: Høyres programforslag er et knefall for venstresidens demagogi. Selv de svenske sosialdemokratene klarte å kvitte seg med formuesskatten. Desto verre er det at Høyre tar enda et steg vekk fra målet om å avskaffe denne særskatten på norske eiere. (…) Jeg håper at det kommende landsmøtet i Høyre forsterker formuleringene om formuesskatten i det partiprogram som skal vedtas. Og så forventer jeg såpass edruelighet av Arbeiderpartiet at de blir med på en dugnad for norsk eierskap. Det er ikke å forvente for mye i en situasjon med 200.000 arbeidsløse etter at pandemien har herjet med næringslivet i mer enn ett år. Vi må ha arbeidsløse tilbake i jobb. Da må det skapes jobber i den verdiskapende delen av økonomien. I privat sektor. (dn.no 23.3.2021).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

- Hjelp oss, vi vet ikke hvor store forskjellene egentlig er! (- Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA.)

(Anm: Trygve Svensson Daglig leder Tankesmien Agenda. Hjelp oss, vi vet ikke hvor store forskjellene egentlig er! I Aftenposten 6. april kunne vi lese om at norske velgere nå i større grad går til venstresiden, og at det henger sammen med at «sosiale forskjeller i samfunnet» er blitt viktigste sak i forkant av stortingsvalget 2021. Forskning og erfaring er entydig: Små forskjeller skaper gode samfunn. Derfor er det alvorlig at forskjellene i Norge øker dramatisk. (…) Ulikheten har økt jevnt og trutt i 30 år, men det er ingen tvil om at koronakrisen har gjort den både dypere og synligere. I en undersøkelse vi i Tankesmien Agenda har gjort i samarbeid med YouGov, oppgir hele 85 prosent at det er viktig å «motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik». (…) Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA. (…) Stadig flere er bekymret over at forskjellene øker. Hvis flere hadde vært klar over hvor store forskjellene egentlig er, ville sannsynligvis velgerbevegelsen fra høyre- til venstresiden vært enda større her i Norge. (aftenposten.no 12.4.2021).)

- Naboklager avvist - i 2022 håper Tollefsen å servere øl på taket av Ambassaden.  (- Dette er Fredensborg-imperiet.) (- Fredensborg AS er investerings- og eiendomsvirksomhet.) (- Registrert i enhetsregisteret i 1995.) (- Heimstadens portefølje - 103.000 boliger - verdsettes til 143 milliarder norske kroner, opp 30 milliarder på ett år, ifølge Finansavisen.) (- Fredensborg Bolig, som eies av Tollef Svenkerud og Fredensborg AS (50/5) kjøper og utvikler prosjekter i hele Norge. Har rundt 5500 boliger under utvikling, salg og oppføring.)

(Anm: Naboklager avvist - i 2022 håper Tollefsen å servere øl på taket av Ambassaden. Skal åpne i 2022 - etter fem år med planlegging, saksbehandling og ombygging. OSLO (Nettavisen): USAs tidligere ambassade i Henrik Ibsens gate 48 blir hovedkontor for Ivar Tollefsen og hans leie- og eiendomskonglomerat med blant annet selskapene Fredensborg og Heimstaden. Nå har Fredensborg AS kommet et langt skritt nærmere drømmen om å ferdigstille trekantbygget, der Tollefsen selv har ønsket seg uteservering på taket. (…) Dette er Fredensborg-imperiet. Fredensborg AS er investerings- og eiendomsvirksomhet med forretningsadresse Stensberggata 27 i Oslo. Registrert i enhetsregisteret i 1995. Driver virksomhet innen eiendom, bolig og fritidsbolig med Europa som marked. Styrets leder er Ivar Erik Tollefsen (f. 1961) fra Snarøya i Bærum. Han og sønnen Nick Tollefsen sitter i styret i flere av datterselskapene. Alle eiendommer for utleie og all utleievirksomhet i Europa, samt boligutvikling i Sverige, er samlet i det børsnoterte datterselskapet Heimstaden AB med hovedkontor i Malmø. Administrerende direktør i Heimstaden AB er Patrik Hall. Heimstadens portefølje - 103.000 boliger - verdsettes til 143 milliarder norske kroner, opp 30 milliarder på ett år, ifølge Finansavisen. Heimstaden AB har 1372 ansatte i Sverige, Danmark, Norge, Nederland, Tyskland og Tsjekkia, ifølge årsberetningen. Eiendommene er samlet i Heimstaden Bostad AB, der Heimstaden AB (65 prosent) og pensjonsstiftelsen Alecta (31 prosent) er største eiere. Fredensborg Bolig, som eies av Tollef Svenkerud og Fredensborg AS (50/5) kjøper og utvikler prosjekter i hele Norge. Har rundt 5500 boliger under utvikling, salg og oppføring. (Kilde: Brønnøysundregistrene, Finansavisen, årsrapport fra Heimstaden AB) (nettavisen.no 11.4.2021).)

- Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. (- Mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk».)

(Anm: Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. Boligprisveksten i Oslo kan tvinge unge til å flytte utenbys, mener ekspert. Det er uaktuelt, forteller unge - som er avhengig av hjelp for å sikre seg bolig i landets hovedstad. (…) Hanna Andersen vil nå urettferdigheten hun mener mange opplever til livs – og mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk». (…) – Klasseskillene i samfunnet er så tydelige. Særlig er studenter sårbare, det er ikke rom for boligsparing. Man skal jo leve også, forteller hun. (e24.no 11.4.2021).)

– Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo.

(Anm: – Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo. Saksbehandlingstiden for å få bygge nye boliger har skutt i været det siste året flere steder i landet, viser nye tall. Student Kristoffer Egset fortviler over at planlagte nye studentboliger «aldri» blir ferdig. (nrk.no 27.4.2021).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Harselerer over statens salg av kulturbygg. (- Tobias Santelmann spiller hovedrollen som kjøper i filmen der studenter ved Kunstakademiet harselerer over statens salg av kulturbygg, St Olavs gate 32 er lagt ut til salg for 200 millioner kroner.) (– 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps?) (- Skakkjørt politikk.)

(Anm: Harselerer over statens salg av kulturbygg. Med Exit-skuespiller Tobias Santelmann i hovedrollen som kjøper, har studenter ved Kunstakademiet laget en video om hvordan de ser for seg at staten selger kulturbyggene sine, ispedd en dose humor. – 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps? Tobias Santelmann spiller en privat kjøper som gjerne vil sikre seg landemerket i St. Olavs gate 32, naboeiendommen til Slottet i Oslo. Studenter ved Kunstakademieet er forbannet. Så sinte er de at de har brukt sine kunstneriske virkemidler i opprøret mot statens salg av prakteiendommen, bygget mot slutten av 1800-tallet. Det er blitt både film og kunstutstilling. Skakkjørt politikk – Vi har villet sette lys på hvor skakkjørt denne politikken rundt eiendomsmarkedet er, sier Vilja Sylvareik som er student ved Kunsttakademiet. (nrk.no 22.4.2021).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- I kvar si verd? (- Eit prosjekt om norske embetsmenn og bønder 1660–1870.)

(Anm: I kvar si verd? Vitenskapelig publikasjon Åpen tilgang. Eit prosjekt om norske embetsmenn og bønder 1660–1870. In different worlds? A project about Norwegian civil servants and farmers c. 1660–1870.) Sammendrag Artikkelen presenterer eit forsøk på samandrag av ei heil rekke undersøkingar knytt til eit større forskingsrådsstøtta historieprosjekt som starta ved Høgskulen i Volda i 2008: «Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder ca. 1660–1870». (…) Ikkje alle førehandshypotesane var lette å ta standpunkt til. Likevel var vi påtakeleg ofte i stand til å spore personlege band mellom representantar for embetsstanden og bondestanden, noko som i alle fall inneber ei klar nyansering av den såkalla «tokulturlæra». Nøkkelord: kulturhistorie, embetsmenn, bønder, prosjektoppsummering. Heimen 01 / 2021 (Volum 58).)

- Bersvein Hansen, en husmann og hans nettverk.

(Anm: Bersvein Hansen, en husmann og hans nettverk. Bersvein Hansen, a crofter and his network. Sammendrag Over 100 etterlatte dokumenter etter husmannen Bersvein Hansen og hans familie i Bersveinstuen i Vågå er utgangspunktet for denne studien av en husmanns nettverk i andre halvdel av 1700-tallet. Med kunnskap og initiativ hadde han kontakt med både husmenn, bønder og embetsmenn. Bersvein Hansen skaffet seg kunnskap om å sette opp dokumenter og juridiske prosesser, og var en tid skrivehjelp for sorenskriveren. Dokumentene viser at det på individnivå var stort handlingsrom for relasjoner på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Heimen 01 / 2021 (Volum 58).)

- Leieboere må få mer trygghet og større frihet. (- Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet.)

(Anm: Leieboere må få mer trygghet og større frihet. Husleie er preget av usikkerhet og lite stabilitet, og alt for få leietakere opplever at boligen er et hjem. Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet. Svarene vi fikk støtter vår oppfatning om at det er behov for å revidere husleieloven. En av tre leietakere flyttet på grunn av forhold de hadde liten eller ingen kontroll over forrige gang de flyttet, mens en av tre barnefamilier er utrygge på om de får fortsette å leie sin nåværende bolig. Det er to av funnene i Forbrukerrådets undersøkelse, som er utført gjennom intervjuer med fem fokusgrupper og en omfattende spørreundersøkelse blant 1500 leieboere.  (forbrukerradet.no 7.4.2021).)

- Tomtefesten fortsetter. (- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal på nytt vurdere om den norske tomtefesteloven strider mot grunneiernes eiendomsvern etter EMK P1-1.)

(Anm: Tomtefesten fortsetter. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skal på nytt vurdere om den norske tomtefesteloven strider mot grunneiernes eiendomsvern etter EMK P1-1. (- Stiftelsen Karibu eier den 20,5 dekar store festetomten i Mærradalen i Oslo, hvor de 54 festerne i Huseierforeningen Øvre Ullern Terrasse betaler en samlet årlig festeavgift på kr 658 226. Ifølge Høyesteretts dom av 24. juni 2019 er festeavgiften, som utgjør 0,6 % av tomteverdien, ikke så lav at den kvalifiserer for oppregulering ved tilsidesettelse av det såkalte høyestebeløpet i tomtefesteloven § 15. (estatenyheter.no 12.6.2020).)

- Foreslår å avvikle tomtefesteloven. – Det er urimelig at så mange privatpersoner skal stå i disse tvistene, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) om tomtefesteloven.

(Anm: Foreslår å avvikle tomtefesteloven. – Det er urimelig at så mange privatpersoner skal stå i disse tvistene, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) om tomtefesteloven. Tomtefesteloven er blitt endret over 20 ganger siden den kom i 1975, den har vært opphav til svært mange rettstvister mellom bortfester og fester, og den har medført at Norge er blitt dømt for brudd på menneskerettighetene. – Det er urimelig at så mange privatpersoner skal stå i disse tvistene, sier Lene Vågslid (Ap), stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen. – Tomtefesteordningen er en anakronisme fra en annen tid, og det er ikke behov for en slik ordning lengre. Derfor ønsker vi en lovendring, sier Vågslid. (finansavisen.no 12.5.2021).)

(Anm: Tomtefestebalanse? Den nye loven er i overkant vennlig mot grunneierne. UBALANSERT: Det er forståelig at regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, vil ha en ny tomtefestelov. Men går man ikke her fra en ubalanse til en ny? spør artikkelforfatterne. (dagbladet.no 28.4.2015).)

- Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer.

(Anm: «Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer. Det vil Ap gjøre noe med. Eyvin Bjørnstad fra Åsgårdstrand i Vestfold, er en av dem som allerede er berørt. – Da jeg kjøpte eneboligen min, betalte jeg grunneieren om lag 3.000 kroner i året i leie for tomta. Nå må jeg betale fem ganger mer, om lag 15.000 kroner i året, forteller han. For å få en mer forutsigbar økonomi, ønsker Bjørnstad å kjøpe den aktuelle tomta. Det ønsket får han trolig ikke oppfylt, slik det ser ut nå. – Jeg blir ikke enig med grunneieren om prisen, fordi hans takstmann mener at tomta er verdt 1 million kroner mer enn min takstmann mener den er verdt, forteller Bjørnstad. Det grunneieren vil ha for tomta, er det uaktuelt for Bjørnstad å betale, og det bør han heller ikke, mener Aps Knut Storberget. Forleden dag møttes de på Stortinget. – Ap vil avvikle hele ordningen med at folk ikke eier tomtene som boligene deres står på, og at de må betale høy leie for tomter som uten boligene ofte er lite verdt. Dette minner om husmannskontrakter fra en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss, sier Storberget. (dagsavisen.no 7.9.2017).)

- Innlegg: Dessertgenerasjonen bør dele. (- Den ekte dessertgenerasjonen har fått det beste fra alle verdener, gjennom hele sitt liv, og vil seile behagelig inn i solnedgangen. Imens sitter de unge på orkesterplass og ser sivilisasjonen langsomt gå til helvete.)

(Anm: Andreas Landsverk Farberg (32), siviløkonom. Innlegg: Dessertgenerasjonen bør dele. Dessertgenerasjonen bygget ikke landet; de bygget hytter. Formuene deres bør fordeles – på flere enn arvingene. «Det er dere som er dessertgenerasjonen», sa en eldre lærer på ungdomsskolen til meg for 18 år siden. Jeg trodde lenge at det stemte. Nå vet jeg at det ikke er sant. Norgeshistoriens heldigste generasjon er de etterhvert nybakte besteforeldrene, født på 1950- og 1960-tallet. Den ekte dessertgenerasjonen har fått det beste fra alle verdener, gjennom hele sitt liv, og vil seile behagelig inn i solnedgangen. Imens sitter de unge på orkesterplass og ser sivilisasjonen langsomt gå til helvete. (dn.no 28.3.2021).)

- Skrur opp prisene på sjøhytter med 20 prosent. (- Forventer heftig prisvekst: Folk er «i verste fall» villig til å strekke seg til 70 millioner for den rette hytten.)

(Anm: Skrur opp prisene på sjøhytter med 20 prosent. Meglerne venter kraftig prisstigning for sjøhytter i sommer, og setter langt høyere priser enn de gjorde i rekordåret 2020. (…) Forventer heftig prisvekst: Folk er «i verste fall» villig til å strekke seg til 70 millioner for den rette hytten. (dn.no 28.3.2021).)

- Eiendomsinvestor har slått sammen to leiligheter til én på Dr. Holms på Geilo – nå skal den selges for over 18 mill.

(Anm: Eiendomsinvestor har slått sammen to leiligheter til én på Dr. Holms på Geilo – nå skal den selges for over 18 mill. På Geilo kommer én av de dyreste leilighetene i fjellet noensinne til salgs i påsken. Investor Bjørn Anders Braathen kan nærme seg prisrekorden til tidligere nabo og skipsreder John Fredriksen. (dn.no 30.3.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

– Selv om han er rik, byr det ham imot å leve overdådig.

(Anm: – Selv om han er rik, byr det ham imot å leve overdådig. Millionene renner ut hos Olav Thon (97) etter 80 år som suksessrik forretningsmann. Men mannen som har vokst opp som gjetergutt i fjellet og gått hundrevis av mil på ski måler ikke rikdom i penger. – Hvis noen hadde tatt fra ham alle pengene, hadde han tatt det helt fint. (…) – Det mange ikke vet om Olav, er at han ville vært fornøyd selv om alle pengene en vakker dag ble tryllet bort. Så lenge han våkner opp med Sissel (kona han giftet seg med i 2019), får havregrøt med kli og en kopp te til frokost, er han verdens lykkeligste mann. Egentlig er han bare opptatt av tre ting. – Ja? – Friluftsliv, hardt arbeid og troen på kjærligheten. Det er et sant lykketreff at han traff Sissel, begge stråler av kjærlighet denne vinteren. (e24.no 27.3.2021).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Kun én måned etter overtagelse solgte Ketil leiligheten for 710.000 kroner mer.

(Anm: Kun én måned etter overtagelse solgte Ketil leiligheten for 710.000 kroner mer. Ketil Zachrisson Risberg kjøpte leilighet på Ensjø for nærmere 6 millioner kroner. Kun én måned etter overtagelse, solgte han den for 6,7 millioner. (e24.no 20.3.2021).)

- SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. (- Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.) (- De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.) (– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.)

(Anm: SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist. De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet. – Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no. Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken. Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006. (ssb.no 25.9.2020).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

- Innlegg: Både i Norge og i USA. Nødvendige kompromisser kan være politisk og ideologisk upopulære. Det gjelder både i USA og i Norge – og selv om kompromissene aldri så mye tjener majoritetens interesser.

(Anm: Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Innlegg: Både i Norge og i USA. Nødvendige kompromisser kan være politisk og ideologisk upopulære. Det gjelder både i USA og i Norge – og selv om kompromissene aldri så mye tjener majoritetens interesser. Både i Norge og i USA Mye politisk diskusjon spenner vognen foran hesten. Verdier og mål er vi alle enige om – heter det. Likhet, likeverd og bærekraft er noe vi alle er for. Problemet er bare at vi er uenige om hvordan de økonomiske og sosiale forholdene faktisk fungerer og derfor om hva som må gjøres for å sette målene ut i livet uten store oppofringer. Les også: Innlegg: Norge er ikke USA Det burde være omvendt. Verdier, politiske preferanser og ideologier kan vi være uenige om. Hvordan virkeligheten faktisk er, burde vi derimot kunne finne ut av. I den sammenheng er skarpe diskusjoner og tilsynelatende uforsonlige motsetninger tjenlig for å forstå de virkelige mekanismene. Konfrontasjoner med utgangspunkt i ulike verdier kan skape gode kompromisser. Men kompromissene kan ikke være basert på en ullen virkelighetsforståelse. (dn.no 15.3.2021).)

- Innlegg: Norge er ikke USA. Kalle Moene skrev om straffen for å nevne ordet sosialisme i et dannet selskap. Nå får han svar fra Kristin Clemet.

(Anm: Kristin ClemetKristin Clemet, leder i Civita. Innlegg: Norge er ikke USA. Kalle Moene skrev om straffen for å nevne ordet sosialisme i et dannet selskap. Nå får han svar fra Kristin Clemet. I en kronikk i Dagens Næringsliv 6. mars skrev Kalle Moene, under henvisning til norsk politisk historie, at politiske og ideologiske kompromisser er upopulære, og at folk foretrekker «rene og enkle ideologier». Jeg syntes dette var en rar fremstilling og påpekte i et innlegg 9. mars at norsk politikk og det vi kaller den norske (eller nordiske) modellen, tvert om er kjennetegnet av en kompromiss- eller konsensusorientert politisk kultur. Partiene og partene i arbeidslivet er flinke til å samarbeide, selv om det fører til at de må oppgi sine «rene» primærstandpunkter. (dn.no 11.3.2021).)

- Innlegg: Få gir slipp på sin ideologi. Straks du nevner ordet sosialisme i dannet selskap, er det som om en Leca-blokk har deiset ned i forsamlingen. Straffen er en umiddelbar debatt med Kristin Clemet. (- Kristin Clemet mener jeg heller burde ha skrevet om hvordan Høyre har strålt i hele etterkrigstiden, om jeg forstår henne rett.)

(Anm: Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Innlegg: Få gir slipp på sin ideologi. Straks du nevner ordet sosialisme i dannet selskap, er det som om en Leca-blokk har deiset ned i forsamlingen. Straffen er en umiddelbar debatt med Kristin Clemet. I min lille kronikk (DN 6. mars) tok jeg opp suksessen til det sosialdemokratiske kompromisset mellom kapitalistisk dynamikk og bevegelsens sosialistiske verdier. Den typen kompromiss har vist seg produktivt, særlig i små åpne økonomier som de skandinaviske som er så sterkt utsatt for internasjonal konkurranse. Men slike kompromisser kan også være politisk kontroversielle både på høyre- og venstresiden. Clemet mener jeg heller burde ha skrevet om hvordan Høyre har strålt i hele etterkrigstiden, om jeg forstår henne rett (DN 9. mars). Vel, hun om det. (…) Les også: Kronikk: Det sosialdemokratiske århundret er over (dn.no 10.3.2021).)

- Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020.

(Anm: Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020. Jeff Bezos og Elon Musk er verdens to rikeste mennesker etter kriseåret. John Fredriksen anslås å være verdens rikeste nordmann, men formuen har falt med over fire milliarder kroner det siste året. (…) Det viser en sammenstilling Bloomberg har gjort på bakgrunn av nyhetsbyråets egen milliardærindeks. Til sammenligning er Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) på rundt 10.900 milliarder kroner fredag kveld, ifølge fondets eget telleverk. (e24.no 1.1.2021).)

- Faktisk.no: Er ulikheten i formue i Norge like stor som i Storbritannia?

(Anm: Er ulikheten i formue i Norge like stor som i Storbritannia? Tilgjengelige data peker mot at Norge har like høy, eller høyere, formuesulikhet som Storbritannia. Datakvaliteten og ulike målemetoder gjør det likevel vanskelig å konkludere. (…) En oversikt fra magasinet Global Finance som sier at Norge har større formuesulikhet enn Storbritannia, målt med såkalt Gini-indeks. Kilden bak tallet er en rapport fra Credit Suisse fra 2017. (faktisk.no 12.11.2020).)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien.

(Anm: Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (Keeping tax low for the rich does not boost economy.) (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. (– Det er ingen andre i samfunnet som får betalt pause fordi de føler de trenger det.)

(Anm: Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. Statsministerens kontor varsler en kraftig innskjerping av etterlønnsreglene for politikerne som går ut av regjeringen. Oktober 2017. Børge Brende går av som utenriksminister. Han blir president i World Economic Forum, som hvert år samler verdenseliten i Davos. Sammen med tittelen får Brende en solid lønnsøkning. Organisasjonen vil ikke si hva han tjener, men eks-politikeren har siden rapportert en inntekt på over syv millioner kroner i året hjem til Norge. Når politikere forlater regjeringen, kan de få etterlønn. Statsråder med over et års fartstid trenger ikke søke, men mottar automatisk en måneds «fratredelsesytelse» fra Statsministerens kontor, uavhengig av inntekt. For Brende betyr det rett over 110.000 kroner. Formålet med ordningen? «Å sikre inntekt i en begrenset periode for politikere som ikke går over i annet inntektsgivende arbeid», står det i håndboken for regjeringens politiske ledelse. (dn.no 18.8.2021).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke gi innsyn i Molde-meldinger.

(Anm: Solberg vil ikke gi innsyn i Molde-meldinger. Statsminister Erna Solberg (H) mener mediene ikke skal få innsyn i tekstmeldingene mellom Molde-ordføreren og Statsministerens kontor, sier hun til TV 2. Møre og Romsdal — Kanalen har, i likhet med NTB og flere andre medier, bedt om innsyn i kontakten mellom Molde-ordfører Torgeir Dahl og statssekretær Peder Egseth om det mye omtalte utspillet i VG på søndag. Der kritiserte ordføreren Oslos koronahåndtering. – Vår holdning er at politikerpost, som er post mellom medlemmer i partiet som ikke dreier om saker til behandling i forvaltningen, er en del av en vanlig prosess i et parti som ikke offentliggjøres, sier Solberg til TV 2. (dagsavisen.no 3.3.2021).)

- Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. (- Hva skjer når det blir konflikt rundt jobben de gjør?)

(Anm: Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. Det kan være direkte farlig å gå til spinndoktoren. Molde-gate blir ikke den siste i sitt slag. Vi vet ikke når den neste spinndoktor-skandalen kommer, men vi vet at den kan komme når som helst. Den forrige begynte sånn: «Jeg er lite imponert over hva Oslo har fått til», sa Molde-ordfører Torgeir Dahl. Like lite imponert var statsminister Erna Solberg over hva hennes egen statssekretær Peder Egseth hadde fått til. Dette aldeles unødvendige koronabråket mellom Oslo og Molde var ikke bare en dårlig sak for Høyre og regjeringen, men et nytt eksempel på feilslått politisk spinn. Kanskje synes det foreløpig ikke så tydelig i TV-ruten og i sosiale medier, men den store stortingsvalgkampen 2021 er forlengst i gang. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Nekter Trump å skjule skattepapirer.

(Anm: Nekter Trump å skjule skattepapirer. Høyesterett i USA nekter tidligere president Donald Trump å holde tilbake skattemeldingene for påtalemyndigheten i New York. (…) (…) Påtalemyndigheten og delstatsadvokat i New York Cyrus Vance Jr. sier i en tre ords uttalelse, «the work continues», arbeidet fortsetter. (nrk.no 22.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Makt svekker moralsk vurderingsevne. (- En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset.)

(Anm: Makt svekker moralsk vurderingsevne. En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset. Vårt moralske kompass påvirkes av situasjonen vi står i, og ikke minst av hvor mange vi har makt over. (dn.no 19.5.2019).)

(AnmInformasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (- Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra?)

(Anm: Mathias Sellæg, pensjonert rådmann og skogsjef, Namsos. Innlegg: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (…) Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. Det er ikke bare jeg som er så heldig, men alle som eier hus og leiligheter i Oslo. Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (…) Egentlig bør jeg vel også rette en takk til Oslo kommune som indirekte bidrar ved ikke å regulere nok byggetomter, noe som kunne dempet prispresset noe. (…) Fortsetter dette, er jeg sikret en solid «tilleggspensjon» til vin og reiser i mange år. Dette er selvsagt svært så «bærekraftig» for meg og alle andre byhuseiere, men at det på noen måte er bærekraftig for Oslo, landet og kommende slekter, skal ingen innbille meg.Så det spørs derfor om jeg på vegne av disse bør trekke tilbake takken til staten og regjeringen, som både kunne og burde styrt politikken annerledes. (dn.no 13.2.2021).)

- Fersk statistikk: Prisveksten for småleiligheter i Oslo rykker fra.

(Anm: Fersk statistikk: Prisveksten for småleiligheter i Oslo rykker fra. Prisene på småleiligheter i Oslo har nesten doblet seg siden 2014, og steget nær 15 prosentpoeng mer enn større leiligheter i byen. (…) – Det har jo vært en voldsom prisvekst på kort tid. Folk forventer at dette skal skje også med deres bolig. Men dette er ikke normalen, det burde jo være en jevn vekst sammen med andre faktorer i økonomien, sier Bruun. (…) Graf prisutviklingen på boliger i Oslo – Små - Mellomstore  - Store – Hus (dn.no 17.3.2021).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Er Obos blitt til Oslos boligspekulant?

(Anm: Er Obos blitt til Oslos boligspekulant? KRITISK: Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang lar seg ikke imponere av Obos sin utvikling. Med finansiell og stor politisk støtte fra Oslo kommune, ble selskapet en bærebjelke i gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig. Men hva er Obos nå? spør Fabian Stang. (nettavisen.no 30.3.2021).)

- Ansatte kan få avgjørende makt etter Obos-sjefens oppfordring. (- MISTER TILLITEN TIL LEDELSEN: Tone Hoffmann er jurist, Rødt-medlem og bor i Obos-bolig på Nordstrand. Hun har vært medlem hele livet og mener ledelsen har gått for langt med å påvirke medlemsdemokratiet.)

(Anm: Ansatte kan få avgjørende makt etter Obos-sjefens oppfordring. Generalforsamlingen i Obos vil i år bestå av uvanlig mange Obos-ansatte. Jusprofessor og et medlem reagerer på at konsernsjefen oppfordret ansatte til å melde seg inn i et år da medlemmene skal stemme over flere radikale forslag som kan endre selskapet. MISTER TILLITEN TIL LEDELSEN: Tone Hoffmann er jurist, Rødt-medlem og bor i Obos-bolig på Nordstrand. Hun har vært medlem hele livet og mener ledelsen har gått for langt med å påvirke medlemsdemokratiet. – Det er mulig at det ikke er noe forbud mot dette, men for meg fremstår det som en form for maktmisbruk i et forsøk på å kneble dem som ønsker en endring i Obos, sier Obos-medlem Tone Hoffmann, som også er medlem i partiet Rødt. 51-åringen så frem til at Obos skulle ha generalforsamling 22. juni. Generalforsamlingen er Obos øverste myndighet, og består av medlemmer i boliggiganten. Forsamlingen sitter med nøkkelen til å endre ledelsen. I tillegg kan de bestemme hva som skal stå i vedtektene til Obos, som er samvirkets «grunnlov». (nrk.no 29.4.2021).)

- OBOS VILLE BYGGE TIL «VANLIGE FOLK»: Solgte 182 leiligheter til boliginvestor.

(Anm: Boligene som glapp. Obos skal bygge til vanlige folk. Siden 1929 har medlemmene stått først i køen. Men i 2020 gikk nøklene til en investor. (nrk.no 14.3.2021).)

- Obos har ingen planer om å selge til utleieinvestorer igjen. Men for Obos-medlemmet Erik Lund-Lorentzen er det for sent. – Jeg vil nå etter 50 år melde meg ut, sier han.

(Anm: Obos har ingen planer om å selge til utleieinvestorer igjen. Men for Obos-medlemmet Erik Lund-Lorentzen er det for sent. – Jeg vil nå etter 50 år melde meg ut, sier han. Flere medlemmer uttrykker skuffelse i sosiale medier over at Obos for første gang har solgt en blokk på Ulven i Oslo til et utleieselskap. (nrk.no 31.3.2021).)

- Obos-styret har bedt KPMG gjennomføre ekstern gransking etter NRK-saker.

(Anm: Obos-styret har bedt KPMG gjennomføre ekstern gransking etter NRK-saker. NRK har i flere saker omtalt at Obos for første gang har solgt en boligblokk til et utleieselskap, og at familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor. Styret i Obos har engasjert KPMG til å gjennomføre en ekstern gransking. Det bekrefter styreleder Roar Engeland overfor NRK. Bakgrunnen er NRKs saker, og spørsmål som er dukket opp i kjølvannet av disse sakene, ifølge Engeland. (nrk.no 13.4.2021).)

- Familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor på Ulven. (- Obos-sjef Daniel Siraj sa til NRK at boligdirektøren var ute av styret da familien hans kom inn på investorsiden på Ulven. Ifølge offisielle dokumenter satt han fortsatt i styret i Ulven Bolig.)

(Anm: Familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor på Ulven. Obos-sjef Daniel Siraj sa til NRK at boligdirektøren var ute av styret da familien hans kom inn på investorsiden på Ulven. Ifølge offisielle dokumenter satt han fortsatt i styret i Ulven Bolig. Det er onsdag 21. oktober 2020. Et halvt år har gått siden Obos for første gang inngikk en avtale om å selge en blokk til et utleieselskap. (…) Boligdirektør Arne Baumann er på papiret i oktober fortsatt styremedlem i Ulven Bolig AS. Samtidig er onkelen og søskenbarna hans blitt investorer i utleieselskapet som fikk kjøpe Obos-boliger. (nrk.no 28.3.2021).)

- Obos ga jaktrettigheter til ekssjef – nå avsluttes avtalen.

(Anm: Obos ga jaktrettigheter til ekssjef – nå avsluttes avtalen. Den tidligere konsernsjefen Martin Mæland har forvaltet jaktrettighetene til Obos, men har ikke selv jaktet siden 2008. Da NRK tok kontakt, sa Obos opp avtalen umiddelbart. Det finnes et jaktvald i Svartskog i Nordre Follo kommune. Fellingstillatelsen er på seks rådyr, ifølge Hjorteviltregisteret. Tomten eies av Obos, ifølge grunnboken. Den lokale jaktforeningen har halve fellingskvoten. De omtalte jegerne som tar resten av kvoten som «Obos guttene» i 2010. Men hverken jegere, naboer eller lokalkjente kan fortelle hvem som jakter. Det kan heller ikke ledelsen i Obos. Ingen fører oversikt over hvem som skyter dyr på Obos grunn. (nrk.no 14.5.2021).)

- Obos, av alle, burde ikke endt opp i en slik situasjon.

(Anm: Obos, av alle, burde ikke endt opp i en slik situasjon. Det hviler et særskilt ansvar på Obos' skuldre. Obos, som er eid av sine nesten 500.000 medlemmer, er en av Nordens største boligbyggere. (…) Obos skriver selv at selskapet er «tuftet på ideen om at vanlige folk i Oslo skal ha mulighet til å skaffe seg sin egen bolig». (…) Obos har ikke like god råd til den typen kritikk, som ethvert annet privateid eiendomsselskap. Det er spesielt tre potensielt kritikkverdige ting som peker seg ut: For det første kommer det frem at familien til konserndirektøren for boligutvikling i Obos, Arne Baumann, har kommet inn på eiersiden i et utleieselskap som har kjøpt en boligblokk i Obos’ gigantutbygging på Ulven i Oslo. Det skjedde mens Baumann på papiret var styremedlem i Ulven Bolig AS, datterselskapet Ulven-utbyggingen ligger i. Det reiser spørsmål om Baumanns bindinger. (nrk.no 28.3.2021).)

- Kommunal boligblokk på Tøyen i Oslo står tom: – Hinsides! (- Symbol på evneløshet.) (- Han retter knallhard kritikk mot det rødgrønne byrådet, og beskylder dem for å ikke ha fulgt opp Tøyen-løftet etter at de overtok makta i Oslo i 2015.)

(Anm: Kommunal boligblokk på Tøyen i Oslo står tom: – Hinsides! Rebellen har våknet igjen hos Venstre-krigeren Odd Einar Dørum etter utkastelsen av familien Jama. Nå anklager han byrådet i Oslo for å ha sviktet Tøyen-avtalen fra 2013. SV inngikk avtalen med Høyre, Venstre og KrF om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika den 28. mai 2013 – mot en storsatsing på et tryggere og bedre bo- og oppvekstmiljø på Tøyen. Et område preget av barnefattigdom, ungdomskriminalitet og høy gjennomtrekk skulle løftes og bli et bedre sted der folk ble boende. (…) Men midt på Tøyen Torg står kommunal eiendom og forfaller. (tv2.no 2.3.2021).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Tollefsens tomter. (- I tolv år har pengene trillet inn på eiendomsinvestor Ivar Tollefsens konto etter overtakelsen av fem tomteleieavtaler. Metoden som ligger bak disse avtalene ble gjort ulovlig i 2010. Men der avtalene allerede var på plass, har tomtene fortsatt å gi store inntekter.) (- Tollefsens Fredensborg eier utleiegiganten Heimstaden, som ved utgangen av 2020 eide over 100.000 boliger, og hadde en eiendomsportefølje på over 140 milliarder kroner.)

(Anm: Tollefsens tomter. I tolv år har pengene trillet inn på eiendomsinvestor Ivar Tollefsens konto etter overtakelsen av fem tomteleieavtaler. Metoden som ligger bak disse avtalene ble gjort ulovlig i 2010. Men der avtalene allerede var på plass, har tomtene fortsatt å gi store inntekter. I dag betaler eierne av leilighetene en uvanlig høy pris fordi leiligheten deres ligger i akkurat den blokken, på akkurat den tomten. Dette er historien om hvordan eiendomskongen og hans to barn har tjent mer enn 24 millioner kroner på de fem tomteleieavtalene. Året er 2005. Ivar Tollefsen er allerede landets største private boligutleier. Selskapet Fredensborg, som han er eneeier av, har en eiendomsportefølje på 3,1 milliarder kroner. Privat har Tollefsen nylig sikret seg en Snarøya-tomt til 27 millioner kroner. I mediene blir han omtalt som friskus og «Norges rikeste rallykjører». Det er gode tider for eiendomsinvestorer. Hittil ukjente Bo Christer Wik og Per Karsten Ims er i ferd med å gjøre braksuksess på boligmarkedet i Oslo. I raskt tempo kjøper de opp bygårder, pusser opp og selger leiligheter videre. (…) For å tjene mer penger på noen av eiendommene de kjøper, tar Ims og Wik et spesielt grep. De splitter bygården og tomten i to ulike selskaper. De etablerer borettslag i bygården. De oppretter en leiekontrakt mellom de to selskapene - en festekontrakt - slik at borettslaget leier grunnen av tomteselskapet. Ims og Wik signerer for begge parter. De selger andelene i borettslaget til privatpersoner, mens de beholder tomteselskapet selv. (…) Tollefsens Fredensborg eier utleiegiganten Heimstaden, som ved utgangen av 2020 eide over 100.000 boliger, og hadde en eiendomsportefølje på over 140 milliarder kroner. (…) Tollefsen eier flere festetomter enn de fem som er omtalt i denne artikkelen. En gjennomgang av bortfestere i Oslo kommune viser at Tollefsen og hans familie er blant de største kommersielle aktørene i kommunen, om man ser bort fra statlig eide selskaper. I de fleste tilfeller eier Tollefsen tomten mens selskapene hans Fredensborg eller Heimstaden eier bygningen. Oslo kommune eier over halvparten av samtlige festetomter i kommunen, mens KLP og Bane Nor Eiendom er andre store aktører. E24 har siden starten av januar forsøkt å få svar på konkrete spørsmål og kommentarer til opplysninger i denne artikkelen fra Ivar Tollefsen. Tollefsen har vist til kommunikasjonssjef Christian Dreyer i Fredensborg-konsernet. Dreyer har vist til de tidligere eierne av tomtene, Per Karsten Ims og Bo Christer Wik. Ninja Tollefsen ønsket ikke å bidra til denne saken og Nick Tollefsen har ikke besvart E24s henvendelser hverken per telefon eller sms. (e24.no 6.3.2021).)

- Etter ni år på Frogner har Aylar Lie solgt leiligheten. (- Hun har dermed fått doblet verdien i løpet av ni år og fått en årlig verdistigning på 9 prosent.)

(Anm: Etter ni år på Frogner har Aylar Lie solgt leiligheten. Nå jakter hun større plass i Norge eller utlandet. (…) Lie kjøpte leiligheten i februar 2012 for 3,55 millioner kroner. Salgssummen ble etter det Nettavisen forstår 7,7 millioner, 110.000 kroner over prisantydningen. Hun har dermed fått doblet verdien i løpet av ni år og fått en årlig verdistigning på 9 prosent. (nettavisen.no 9.3.2021).)

- Ivar Tollefsen tjener 8,6 millioner kroner i året på utleie av tomter til egne selskap.

(Anm: TOLLEFSEN-TOMTENE. Ivar Tollefsen tjener 8,6 millioner kroner i året på utleie av tomter til egne selskap. Utleiekonge Ivar Tollefsen tjener millioner privat, på å leie ut tomter til sine egne selskaper Fredensborg og Heimstaden. På tomtene står gamle sykehusboliger, leiligheter ved Gardermoen og «Tollefsens første bygård». I 2020 tjente Ivar Tollefsen 8,6 millioner kroner fra tolv tomter i Oslo-regionen, der Fredensborg eller Heimstaden eier boliger. E24 har gjennomgått Tollefsens festetomter, og gjort utregninger basert på inflasjonsutviklingen siden avtalene ble opprettet. Festeavtaler kan oppjusteres i takt med pengeverdien, og inflasjonsjusteringer er nødvendig for å få et korrekt bilde av det reelle nivået på festeavgiften. E24 har tidligere fortalt hvordan eiendomsinvestor Ivar Tollefsen privat tjener 2,2 millioner kroner årlig på å leie ut tomt til fem bygårder i Oslo. På disse tomtene må beboere i Oslo og kommunen betale regningen. (e24.no 14.3.2021).)

- Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter. (- Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget.)

(Anm: Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Frustrerer folket og opposisjonen, mener SV-topp. Boligeiere kan la utleieleiligheter stå tomme for å få korona-kompensasjon. Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget. (frifagbevegelse.no 24.2.2021).)

- Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter. (- Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget.)

(Anm: Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Frustrerer folket og opposisjonen, mener SV-topp. Boligeiere kan la utleieleiligheter stå tomme for å få korona-kompensasjon. Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget. (frifagbevegelse.no 24.2.2021).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Slik er Exit-husene i virkeligheten. OVERDÅDIG: I episode 7 av Exit-seriens andre sesong dukker Gustav Magnus Witzøe, Norges rikeste, opp på balkongen under et gigantisk maskeradeball.

(Anm: Slik er Exit-husene i virkeligheten. OVERDÅDIG: I episode 7 av Exit-seriens andre sesong dukker Gustav Magnus Witzøe, Norges rikeste, opp på balkongen under et gigantisk maskeradeball. Noen av Exit-husene byr på noe helt spesielt. Allerede mandag hadde snart en million seere strømmet de første episodene av NRK-serien «Exit», sesong 2. Det er de klart høyeste tallene for en dramaserie noen gang, melder NRK. Den snuskete storyen fra Oslos finans-underverden er preget av et bekmørkt kvinnesyn, enorme mengder alkohol og dop, hyppig og umettelig tørst på rus og sex og en voldsom appetitt på prostituerte. For å få dette til å funke omfatter serien derfor også en rekke ytterst spektakulære boliger som kan matche den overdådige livsstilen. Et slags klimaks i så måte er muligens maskerade-ballet i episode 6, som er filmet i en gedigen funkisvilla med strandtomt, på Nesøya i Asker. Her dukker også Norges rikeste, Salmar-arving og modell Gustav Magnus Witzøe, opp og svinger seg på balkongen. Witzøe er god for minst 20 milliarder kroner, ifølge siste tilgjengelige ligningstall. Historien bak partyhuset og de andre husene i husene i serien, får du i videoen: (…) (nettavisen.no 11.3.2021).)

- Klokke til én million.

(Anm: - Klokke til én million. - God søndag, skrev Erling Braut på Instagram. Detaljen på armen fikk klokke-elskere til å sperre opp øynene. (…) Klokkeinteresserte Sigmund Sagberg Andersen forteller at arvingen til laksegiganten Salmar - Gustav Witzøe - har omtrent samme klokke. (dagbladet.no 19.3.2021).)

- Lange ventelister for luksusklokker: – Superattraktive modeller blir ikke gjort tilgjengelig.

(Anm: Lange ventelister for luksusklokker: – Superattraktive modeller blir ikke gjort tilgjengelig. Flere faktorer driver luksusklokkeprisene til himmels. Les hvorfor du sannsynligvis ikke får plass på venteliste for de mest attraktive modellene. (e24.no 13.4.2021).)

- IDRETTSTJERNENES «SVINDYRE» KLOKKER: − EN DRØM SOM GIKK I OPPFYLLELSE. (- Én av dem har brukt en klokke med en verdi opp mot fem millioner kroner.)

(Anm: IDRETTSTJERNENES «SVINDYRE» KLOKKER: − EN DRØM SOM GIKK I OPPFYLLELSE. Erling Braut Haaland, Viktor Hovland, Alexander Kristoff, Johannes Thingnes Bø og Ada Hegerberg sjekker ikke klokkeslett gratis. Én av dem har brukt en klokke med en verdi opp mot fem millioner kroner. (vg.no 8.4.2021).)

- Premier League-managerenes klokker. Hvilke klokker velger Jürgen Klopp og Ole Gunnar Solskjær til kamp? (- Klokken har en startpris på rundt 750.000 kroner, med en kasse i titanium, og et urverk i samme materiale. Den har også en tourbillon, og en ekstra tidssone. Kjekt.)

(Anm: Premier League-managerenes klokker. Hvilke klokker velger Jürgen Klopp og Ole Gunnar Solskjær til kamp? (…) Prisen begynner rundt 55.000 kroner. Det skal forøvrig legges til at Solskjær, før han ble manager, pleide å sees med en Breitling Emergency. (…) Lampards variant er like blå som Chelsea, og har en startpris på knappe 200.000 kroner, om du jogger ned på Urmaker Bjerke og bestiller en. (…) Nyprisen på klokken ved lansering i 2017 var omkring 425.000 kroner, men er bare laget i 50 eksemplarer, så det er naturlig å anta at prisen i dag er vesentlig høyere. Klopp skal forøvrig ha en solid IWC og A. Lange & Söhne-samling. (…) Manchester City-sjefen Pep Guardiola skal være svært glad i Richard Mille, og er mye sett med en spesiell utgave, en RM010 Automatic AMC Blue, som kun er produsert i 30 eksemplarer. Klokken har en startpris på rundt 750.000 kroner, med en kasse i titanium, og et urverk i samme materiale. Den har også en tourbillon, og en ekstra tidssone. Kjekt. (finansavisen.no 17.10.2019).)

- Mon ikk hvis du blev skudt op på månen Du vill blæss på hav´ klokken er. Der stor åss dej er go til bjerg-bestigning. Og hva slags sport det skal vær. (- Jamen Åge behøver do sånt a maskjin Nor du skal i lær som komi.)

(Anm: Åge, Ida og Uret. (- Åge, Ida og Uret.) (- Vendelbo dialekt efter Niels Hausgaard.) (- Men det var noget der stu i dej annonce Jeg løste i et av ugeblåene.) (- Der stu også at sånt en klokk som dej her er beregnet til at gå mæ på månen. Mon ikk hvis du blev skudt op på månen Du vill blæss på hav´ klokken er. Der stor åss dej er go til bjerg-bestigning Og hva slags sport det skal vær. Dej er åsse gu hves maj er raser-tjørere å hvis maj er pilot. Å så vidt jeg ve gor ålle stjernene med det i Hollywood. (holmhansen.net).)

- Klokketro: – Å stå sliten nedpå Urmaker Bjerke og dra kortet på 300.000 var jo også slags en opplevelse.

(Anm: Klokketro: – Å stå sliten nedpå Urmaker Bjerke og dra kortet på 300.000 var jo også slags en opplevelse. Nå planlegger bergensrapperen Kamelen en tredje «Rollie». – Det hender jo jeg ser ned på klokken og tenker «noe riktig må jeg jo ha gjort her i livet», sier Marcus Kabelo Møll Mosele (28), også kjent som Bergens-rapperen Kamelen. (dn.no 19.5.2021).)

- Det som er skapt av samfunnet, bør også styres av samfunnet. (- Men arveskatten til Rødt truer hverken verdiskaping eller arbeidsplasser, kun Witzøe-familiens makt og privilegier.)

(Anm: Bjørnar Moxnes Rødt. Det som er skapt av samfunnet, bør også styres av samfunnet. Laksemilliardær Gustav Witzøe har hisset seg voldsomt opp over Rødts forslag til en omfordelende arveskatt. Men arveskatten til Rødt truer hverken verdiskaping eller arbeidsplasser, kun Witzøe-familiens makt og privilegier. (aftenposten.no 30.3.2021).)

- Det hadde vært en ærlig sak om Bjørnar Moxnes som leder i et kommunistisk parti åpent hadde sagt at Rødts mål er å ta knekken på private bedrifter.

(Anm: Gustav Witzøe konsernsjef i Salmar og eier i Kverva/Kvarv.  Rødt angriper de private bedriftene og norsk eierskap. Det burde ikke være nødvendig å forklare hvor viktig det er å sikre sterke private eiermiljøer av hensyn til verdiskaping, arbeidsplasser og norsk råderett. Det hadde vært en ærlig sak om Bjørnar Moxnes som leder i et kommunistisk parti åpent hadde sagt at Rødts mål er å ta knekken på private bedrifter. Det er mindre smakfullt når han i Aftenposten 8. mars prøver å unndra seg denne ubehagelige sannheten.  Betydning for arbeidsplasser og verdiskapning I 2019 betalte Salmar og Kverva-konsernet med 5600 ansatte 725 millioner kroner i skatt. Det er derfor ikke et spørsmål om vi eller andre privateide norske bedrifter skal betale skatt eller ikke. (…) Frykt for arveavgiftens konsekvenser Jeg kan trøste Moxnes med at vår familie for mange år siden gjennomførte generasjonsskifte av frykt for arveavgiftens konsekvenser. (aftenposten.no 14.3.2021).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. (- Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene.)

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. (…) Reaksjonen på havbruksskatteutvalgets forslag fra Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, var som forventet: «Et skrivebordsarbeid som snarest bør legges bort». Flertallet i utvalget som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, foreslår den samme modellen som brukes i vannkraft, noe som vil gi oppdrettsselskapene en ekstra skatteregning på syv milliarder kroner i året. Blir forslaget gjennomført, «kan det gå med havbruket slik det gjorde med tekstilindustrien. Den ble flagget ut,» sier Ystmark i et intervju med DN. (dn.no 4.11.2019).)

(AnmLobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. Det er den største massedøden som er registrert i verdens nest største produsent av oppdrettslaks. (…)  Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (…) Norge eksporterte laks for 70 milliarder kroner. (dn.no 9.4.2021).)

- Laksemilliardær Gustav Witzøe: – Rødts skatteforslag er et dødelig angrep på private bedrifter.

(Anm: Laksemilliardær Gustav Witzøe: – Rødts skatteforslag er et dødelig angrep på private bedrifter. Rødt vil ha en dynastiskatt for superrike som ikke betaler inntektsskatt. Industrigründer Gustav Witzøe mener privat næringsliv går en dyster fremtid i møte hvis Rødt får gjennomslag. (…) Det er derfor all grunn til å gi regjeringen Solberg ros for dens bidrag til å styrke norsk eierskap, blant annet ved å trappe ned formuesskatten på norskeid næringskapital og å fjerne arveavgiften. (aftenposten.no 8.3.2021).)

- Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019.

(Anm: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019. Dermed rykker Witzøe forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste. Witzøe er arving av laksegiganten Salmar. Witzøe toppet listen også i 2016, da med en formue på 11,1 milliarder kroner, men en omorganisering i Salmar-konsernet gjorde det mulig å redusere formuen betydelig i 2017 og 2018. E24 har ennå ikke lykkes med å få kontakt med Witzøe tirsdag morgen. Se hele topplisten her eller i bunnen av saken! (vg.no 8.12.2020).)

- Forskningen hennes ble angrepet i retten. (— Lar oss ikke presse.) (- Sinte lakseoppdrettere angrep Mari Myksvolls lakselusforskning i retten.) (- Krevde minst 250 millioner kroner i erstatning.) (- Forskeren fikk ikke anledning til å ta til motmæle.) (- Nå endte dommen i oppdretternes disfavør.) (— Det er likevel et tankekors hvordan presset virker.) (- Du får ikke akkurat lyst til å gå dypere inn i dette saksfeltet etter en slik opplevelse.)

(Anm: Forskningen hennes ble angrepet i retten. — Lar oss ikke presse. Sinte lakseoppdrettere angrep Mari Myksvolls lakselusforskning i retten. Forskeren fikk ikke anledning til å ta til motmæle. Lakseoppdrettere på Vestlandet tok havforskernes kunnskapsgrunnlag om lakselus til retten og krevde minst 250 millioner kroner i erstatning. De mente myndighetenes restriksjoner som følge av lakselus var basert på feil i forskningsgrunnlaget. Forsker Mari S. Myksvoll havnet midt i den juridiske striden. — Det var utrolig spesielt å oppleve at forskningen min ble angrepet i en rettssal. Selv om jeg var sikker på at arbeidet var godt nok fundert, føles det svært ubehagelig, og det går ut over nattesøvnen, sier Myksvoll til Khrono. (…) Mindre lyst Nå endte dommen i oppdretternes disfavør. Og slik sett gikk Havforskningen og Nærings- og fiskeridepartementet seirende ut av saken. — Det er likevel et tankekors hvordan presset virker. Du får ikke akkurat lyst til å gå dypere inn i dette saksfeltet etter en slik opplevelse. Men det er klart at vi heller ikke lar oss presse til å forske mindre på lakselus-problematikken. Vi mener jo denne forskningen er viktig, sier hun. (khrono.no 30.3.2021).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

– Laksedødelighet med høg prislapp: koster trolig næringen 5–6 milliarder kroner.

(Anm: Laksedødelighet med høg prislapp: koster trolig næringen 5–6 milliarder kroner. – Når dødeligheten for stor fisk øker blir det veldig dyrt, sier Nofima-forsker. I fjor ble det registrert 52,1 millioner dødfisktilfeller i norsk oppdrettsnæring. – Et selskap som for eksempel hadde produsert 50 millioner laks i året ville vært blant Norges største produsenter, sier Kjetil Hestad i Sjømatbedriftene. (…) Les også Oppdrettsgiganten Mowi brøt loven over flere år. Naturvernforbundet: – Miljøkriminalitet (intrafish.no 15.3.2021).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- Det store Oslo-ranet - torpedoen, spekulanten og byrådet. (- Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord.)

(Anm: Det store Oslo-ranet - torpedoen, spekulanten og byrådet. Om Det store Oslo-ranet Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord. Ei gruppe spekulantar jakta på ein supergevinst da Bystyret la ut 18 leigegårdar på billigsal. Dei få utvalde som ville kjøpe, måtte ha politikarhjelp i Rådhuset. No samlar Folkvord trådane og dokumenterer kven dei var. I boka presenterer han nye opplysninger, om politikarane og om finansfolka som deltok i det store pengespelet. Motstanden vart hard. Dei møtte veggen, både dei som trudde dei raskt skulle bli svært rike, og dei gode hjelparane på toppen i Oslo-politikken. Regjeringa kom óg inn på banen. Ei lokal Oslo-sak vart rikspolitikk. I jakta på milliard-gevinsten tydde ein eller fleire av aktørane til metodar ingen tidlegare hadde brukt i Oslo- politikken. (ark.no).)

- Tøyen har et boligproblem. (- Kommunale boliger leies i dag ut til tilnærmet markedspris (såkalt «gjengs leie»).)

(Anm: Tøyen har et boligproblem. Vi på Tøyen bor i et av landets rikeste land. Vi bor også i et nabolag som har fått en områdesatsing og en bydel som skal være en pilotbydel for boligsosial politikk. I tillegg bor vi i en by der et rødgrønt byråd har sittet med makten i snart seks år. (…) Usikkerheten har mange årsaker: - Mange har midlertidige leiekontrakter. Dermed vet de ikke hvor lenge de kan få bli boende. - En stor del av pengene deres går til å betale husleie. Kommunale boliger leies i dag ut til tilnærmet markedspris (såkalt «gjengs leie»). - Noen er redde fordi deres nærmeste nabo sliter med rus og/eller psykiske lidelser. - Mange er redde fordi de bor trangt midt under en pandemi. De er redde for å bli smittet for så å smitte sin nærmeste familie. - Mange blir redde og engstelige fordi de har sett en av sine naboer bli hentet ut av politiet. Barna lurer på om det er dem som står for tur neste gang de ser en politibil kjøre forbi. (aftenposten.no 22.2.2021).)

(Anm: Forbrukerrådet vil totalrevidere Husleigelova (husleieloven). (nrk.no 30.3.2021).)

- Vil gi tilskudd til bygging av trygghetsboliger – men kun til 209 kommuner.

(Anm: Vil gi tilskudd til bygging av trygghetsboliger – men kun til 209 kommuner. Regjeringen vil ha flere trygghetsboliger i distriktene. Et forslag om å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til slike boliger er nå sendt til høring. Trygghetsboligene legger til rette for at personer kan bo der gjennom hele livet og klare seg selv så mye som mulig, uavhengig av funksjonsnivå. Boligene skal ha livsløpsstandard, felles oppholdsarealer og sentral plassering med nærhet til service- og kulturtilbud. (kommunal-rapport.no 23.6.2021).)

- Forbrukarrådet vil ha ny husleigelov: – Gir ingen tryggleik til leigetakaren. (– Medan utleigar går inn i dette for å tene pengar, går leigetakar inn fordi dei treng ein stad å bu, ein grunnleggande menneskerett. Han meiner dei ulike motiva for leigeforholdet gjer lova asymmetrisk.)

(Anm: Forbrukarrådet vil ha ny husleigelov: – Gir ingen tryggleik til leigetakaren. Forbrukarrådet meiner husleigelova er utdatert og gir lite vern til leigetakaren. Dei går no inn for å endre lova fullstendig – til ei reell forbrukarlov. – Dersom du går til Elkjøp og klagar på noko, spelar det ingen rolle om dei er sure på deg, fordi dokker ikkje har eit avhengigheitsforhold etterpå. Det seier fagdirektør i Forbrukarrådet, Olav Kasland. Dei vil at husleigelova skal bli ei reell forbrukarlov. Det vil seie at lova skal verne om den svakaste parten i forholdet, i motsetnad til den sterkaste, som dei meiner ho gjer i dag. – Medan utleigar går inn i dette for å tene pengar, går leigetakar inn fordi dei treng ein stad å bu, ein grunnleggande menneskerett. Han meiner dei ulike motiva for leigeforholdet gjer lova asymmetrisk, fordi det blir ekstra vanskeleg å klage på leilegheiter som ikkje er i god nok stand, eller der det er for dårleg brannvern. (nrk.no 30.3.2021).)

– Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie. ( Gard Løken Frøvoll, fra den nyliberale tenketanken Civita, skriver i studentavisen Universitas at aktivistene som krever lavere husleie fra Studentsamskipnaden er kunnskapsløse og egoistiske.)

(Anm: – Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie. I stedet for å representere et alternativ til markedslogikken, der studentenes behov settes først og boligprisene presses ned, opererer Studentsamskipnaden innenfor et system der boligen er en vare og ikke en rett. Tidligere leder av Velferdstinget i OsloGard Løken Frøvoll, fra den nyliberale tenketanken Civita, skriver i studentavisen Universitas at aktivistene som krever lavere husleie fra Studentsamskipnaden er kunnskapsløse og egoistiske. Vi må rett og slett bare innse hvor heldige vi er, er holdningen til Frøvoll. Det er synd å bli møtt med en slik hersketeknikk og nedlatende retorikk. Aksjonen og kravene til studentene er basert på solidaritet og et ønske om mer demokratisk påvirkning. Les også: Studenter på Majorstua til aksjon mot de økende leieprisene for studenthusene i byen (vartoslo.no 18.2.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie.

(Anm: Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie. Uten forvarsel. Fra mars økte husleien for kommunale leietakere med rundt 500 i måneden. Egentlig skal man få beskjed om sånt god tid i forveien, men en rekke leietakere ante ingenting før regningen plutselig dukket opp i nettbanken. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Barnemaset. (- Og regjeringen regner med at fødselstallene skal øke fra 2040, til tross for at det har vært nedgang de senere årene.) (- Det er ikke noe hokuspokus å si hvorfor vi føder færre barn.)

(Anm: Signe Hovland Aschim. Trebarnsmor. Barnemaset. Erna Solberg skjønner ikke hvorfor vi ikke får flere barn. Svaret er ikke akkurat hokuspokus. (…) Statsministeren sier nok en gang at vi må få flere barn her i landet. Og regjeringen regner med at fødselstallene skal øke fra 2040, til tross for at det har vært nedgang de senere årene. Erna Solberg sier også at vi vet lite om hvorfor fødselstallene faller. (…) Jeg er klar over at det ikke er en menneskerett å få bo i de store byene, men det er nå en gang der de fleste arbeidsplassene er. (…) Det er ikke noe hokuspokus å si hvorfor vi føder færre barn. (nrk.no 20.2.2021).

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok. (aftenposten.no 15.3.2021).)

- Klarer du to, så klarer du tre.

(Anm: Agnes Ravatn, journalist og forfatter. Klarer du to, så klarer du tre. Korfor får ikkje norske kvinner det magiske tredje barnet? Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret, skriv Agnes Ravatn, skribent. Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret. (…) Som trebarnsmor Signe Hovland Aschim skriv hos NRK Ytring: «Store barneflokker er for kakser, Erna.» (…) Kvardagen Aschim skildrar, er ein gordisk knute: Bustaden er ikkje stor nok for tre barn, men større hus er for kostbart. Å flytte lenge ut av byen er ikkje eit godt alternativ, då prisnivået har stige kraftig også der. Når det i tillegg ville innebere å fjerne seg lengre frå arbeidsplassen, blir det iallfall umulig.  (aftenposten.no 27.2.2021).)

- Nok en gang rekordlav fruktbarhet. (- Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,48 barn per kvinne.)

(Anm: Nok en gang rekordlav fruktbarhet. I 2020 ble det født 53 000 barn i Norge. Det er 1 500 færre enn året før og 8 800 færre enn i 2009. Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,48 barn per kvinne. (ssb.no 11.3.2021).)

- Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. (- Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt.) (- Følelsen av utenforskap vokser i blindsonen Der menn tier, taler statistikken.)

(Anm: Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. Utviklingen som skildres i den danske TV-serien «Mannefall» skjer også i Norge, advarer norsk forsker. Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Mennene i «Mannefall», som sendes i NRK, tilhører en ny trend. Nær halvparten av alle ufaglærte menn i Danmark lever nå alene. Mot sin vilje. 3 av 4 ønsker seg nemlig familie. De tjener mindre, får færre barn og dør tidligere enn ufaglærte menn med familie. – Den samme utviklingen ser vi i Norge, advarer førsteamanuensis Thorgeir Kolshus ved OsloMet. (…) Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Å være registrert som enslig betyr ikke nødvendigvis at man er single eller barnløs. Men antallet som ønsker seg barn, og ender opp uten, stiger. Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt. (nrk.no 17.3.2021).)

— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering.

(Anm: — Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering. — I øyeblikket er det kun 25 boliger til salgs for under tre millioner kroner i Oslo. De siste 12 månedene har prisene i byen steget med 13 prosent, skriver Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden. Les også— Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa (vartoslo.no 25.2.2021).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.

(Anm: Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg. Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole. Les ogsåBystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Forsker om utkastelsen på Tøyen: – Spesielt barnerike familier sliter. De havner i en skvis. (– Et av problemene i den kommunale boligsektoren i Oslo, er mangel på boliger.)

(Anm: Forsker om kommunale boliger: Dette er problemet. – Et av problemene i den kommunale boligsektoren i Oslo, er mangel på boliger. Ikke lengden på kontraktene, mener forsker ved OsloMet, Jardar Sørvoll. (…) Forsker Jardar Sørvoll er forsker II ved OsloMet, hvor hans faglige interesseområder blant annet er boligpolitikk og boligmarked. Han mener utkastelsen illustrerer noen av utfordringene i den kommunale boligsektoren. (…) Han mener at hele denne sektoren, med kommunale boliger må løftes høyere på den politiske agendaen. – Problemstillingen er oversett, og drukner i debatten om hvor vanskelig det er for unge å komme seg inn på boligmarkedet, sier han. (…) – Øker man antall kommunale boliger får man en mindre streng behovsprøving. Noe som vil være positivt for familier. Da er man også mer fleksibel til å sette sammen gode bomiljøer som å ikke plassere rusmisbrukere og barnefamilier i samme oppgang, sier forskeren. Han ser ikke noe poeng i å tilby lenger kontrakter enn fem år om gangen. (dagsavisen.no 15.2.2021).)

- Norges aller dyreste studentboliger, i Bjørvika. — Det er grufullt dyrt i forhold til hva man får.

(Anm: Norges aller dyreste studentboliger, i Bjørvika. — Det er grufullt dyrt i forhold til hva man får. Jeg betaler for beliggenhet og utsikt, forteller arkeologistudent Mads Prøitz som leier en leilighet med fjorden og operataket rett utenfor stuevinduet. Diagonale studentboliger i Bjørvika er nærmeste nabo til Deichmanske hovedbibliotek og Operaen, midt blant skinnende nybygde boligprosjekter og kontorbygg i Bjørvika. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut.

(Anm: Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut. Med coronabunnen bak oss blir spørsmålet hvor lenge boligprisene kan galoppere før Norges Bank setter renten opp. Sjekk hva ekspertene tror om årets boligprisvekst, rentehopp og press i randsonen av Oslo. (e24.no 3.3.2021).)

- Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst.

(Anm: Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst. – Norges Bank begynner nok å bli litt bekymret nå, sier sjeføkonom Kjetil Olsen. (…) Onsdag formiddag kom boligtallene for Norge i februar. Der ble fasit 2,0 prosent - en uvanlig sterk februar-utvikling, ifølge Eiendom Norge. Det vil nok bidra til å motivere Norges Bank til at renten om ikke altfor lenge skal opp, mener Olsen. LES OGSÅ Frykter Oslo-kjøpere går på en smell: – Før eller siden vi