Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter

Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014).)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- World Debt Clocks

(Anm: World Debt Clocks calculated data from official government agencies and central banks or Eurostat. (worlddebtclocks.com).)

- NATIONAL DEBT OF NORWAY (Norges statsgjeld)

(Anm: NATIONAL DEBT OF NORWAY (worlddebtclocks.com).)

(Anm: Norges statsgjeld. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

(Anm: Korrupte lande straffes med gældskrise. Grækenland har både høj gæld og høj korruption. Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse. Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort. I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt. Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her (berlingske.dk 5.12.2012.)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Økt ulikhet gir dypere nedgangstider, og økt ulikhet. Både inflasjon og resesjon rammer de med lavest inntekt hardest. Høye inntekter bør skattlegges hardere for å stabilisere økonomien.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Økt ulikhet gir dypere nedgangstider, og økt ulikhet. Både inflasjon og resesjon rammer de med lavest inntekt hardest. Høye inntekter bør skattlegges hardere for å stabilisere økonomien. Dette budskapet kommer ikke fra politikere på venstresiden. Det kommer fra fem økonomer som jobber i sentralbankenes samarbeidsorganisasjon, Bank for International Settlements (BIS). I en 122 sider lang forskningsrapport dokumenterer BIS-økonomene samspillet mellom økonomisk ulikhet og konjunktursvingninger. Deres hovedfunn er at økonomiske nedgangstider rammer hardest de med lavest inntekt fra før. Forskningen viser at den økte ulikheten som resesjoner skaper varer ved etter at den økonomiske veksten har tatt seg opp igjen. Det innebærer at når neste konjunkturnedgang starter er ulikheten høyere enn før. Denne økte ulikheten bidrar så til at resesjonen da blir dypere og mer langvarig. Mekanismen er at de med lavest inntekt først rammes hardt av høy inflasjon, ettersom de bruker en større del av inntekten sin på nødvendig konsum som mat og energi. (dn.no 29.5.2022).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hvor «middels» er en årsinntekt på 750.000 kroner? (- Det er den skandinaviske Medieundersøkelsen 2023 som viser at 55 prosent av de spurte i Norge mener økonomijournalistikken viser liten forståelse for hvordan det er å leve med vedvarende lav inntekt. Det er i så fall et demokratisk problem.) (- I 2021 hadde 60 prosent av Norges innbyggere over 17 år en årsinntekt på under 600.000 kroner.)

(Anm: Hvor «middels» er en årsinntekt på 750.000 kroner? Bry deg om middelklassen, Støre. Ikke om Oslos høytlønte eliteboble. FARVEL TIL MIDDELKLASSEN: I hodet på den politiske ekspertisen sa Støre farvel til middelklassen da han innførte skatteskjerpelser for de med inntekt over 750.000 kroner. Et flertall av Norges innbyggere er misfornøyde med journalistenes evne til å skjønne hvordan det er å leve med lav inntekt. Jeg tror klasseproblemet i journalistikken er mer fundamentalt: Sentrale redaksjoner og klarer ikke engang å sette seg inn i hva inntektsfordelingen i Norge faktisk er. Det er den skandinaviske Medieundersøkelsen 2023 som viser at 55 prosent av de spurte i Norge mener økonomijournalistikken viser liten forståelse for hvordan det er å leve med vedvarende lav inntekt. Det er i så fall et demokratisk problem. (…) Hvor «middels» er 750.000 i årsinntekt? La oss se hva de tørre tall kan fortelle om størrelsen på den middelklassen som her tillegges slik vekt. I 2021 hadde 60 prosent av Norges innbyggere over 17 år en årsinntekt på under 600.000 kroner. Sjokkerende lavt? Jo. Men husk at her er alle med registrert bruttoinntekt med i materialet. Studenter med jobb på si. Pensjonister. Alle. (nettavisen.no 4.5.2023).)

- Verdens åtte rikeste har verdier for tusen milliarder. Dollar!

(Anm: Dette er de to nye medlemmene i gruppen av verdens rikeste 51 sec. Verdens åtte rikeste har verdier for tusen milliarder. Dollar! (dn.no 5.7.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

- Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». (- Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt.)

(Anm: Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». Våren 2020 forurenset flere tonn plastpellets norske strender. Myndighetene svarte med å peke på hverandre da de ble spurt om de ville granske saken. Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt. (dagsavisen.no 17.5.2023).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…) Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.

(Anm: Lover full fart på boligbyggingen. Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen. Erna Solberg lovet et klimaskifte innen boligbygging i gårsdagens Aftenposten. Tror ikke på Solbergs boligboom (aftenposten.no 17.6.2012).)

- Eksperiment: Vælgerne gennemskuer ikke egoistiske politikere. Hvor godt vi egentlig kender de politikere, vi vælger? Politikerens egne interesser eller det fælles bedste? Vi har svært ved at gennemskue, hvilken maske vores politikere tager på.

(Anm: Eksperiment: Vælgerne gennemskuer ikke egoistiske politikere. Hvor godt vi egentlig kender de politikere, vi vælger? Politikerens egne interesser eller det fælles bedste? Vi har svært ved at gennemskue, hvilken maske vores politikere tager på. Der er stor forskel på politikere, og ikke bare på hvad de mener: Nogle er mere kompetente end andre. Nogle mere ærlige end andre. Nogle misbruger deres magt til egen og venners vinding, mens andre møder uselvisk op i landets byrådssale, regioner, Folketinget og parlamenter verden over for at kæmpe for det fælles bedste. Det burde være en smal sag at sortere lømlerne fra ved simpelthen ikke at stemme på dem. Men demokratiske valg er ikke nødvendigvis nok til at sortere de brodne, egoistiske kar fra. Et nyt, eksperimentelt studie, der netop er publiceret i Journal of Economic Behavior & Organization, viser nemlig, at vi, vælgerne, er dårlige til at kende forskel. (videnskab.dk 15.4.11.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- 2022: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. (- Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo.)

(Anm: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo. Å eie egen bolig er en drøm de fleste av oss har. Det er ikke så rart. Vi nordmenn tilbringer mye tid i boligen vår, og det føles både trygt og stabilt å eie den selv. Tall fra SSB tyder på at boforholdene er bedre i en eid enn en leid bolig, og de siste tiårene har høy boligprisvekst og lave renter dessuten gjort det økonomisk gunstig å være på boligmarkedet. (dn.no 29.7.2022).)

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (...) – Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

(Anm: Leiemarkedsundersøkelsen. (ssb.no 22.12.2022).)

- Der er ingen, der har råd til at bo i fremtidens by. (- Det er at foretrække at blive stukket ned med en kniv for at overleve fremtidens boligmarked i den norske samfundssatire "Arkitekten".)

(Anm: Der er ingen, der har råd til at bo i fremtidens by. Det er at foretrække at blive stukket ned med en kniv for at overleve fremtidens boligmarked i den norske samfundssatire "Arkitekten". 30-årige Julie (Eili Harboe) modtager en dronesendt meddelelse fra sin mor om, at hun alligevel ikke kan komme til hendes fødselsdag i den fremtidskritiske satireserie "Arkitekten". Vi forbinder ofte fremtidsskildringer med science fiction-genrens voldsomme armbevægelser, hvor katastrofelignende dystopier flankeres af udforskninger af fjerne galakser med mærkværdige væsener og utopiske forestillinger om et bedre liv. Men Viaplaes afdæmpede fremtidskomediedrama ”Arkitekten” trækker i en helt anden retning. (jyllands-posten.dk 12.5.2023).)

- … en satirisk sci-fi-serie om det norske boligmarkedet slik det fort kan se ut i fremtiden, …

(Anm: Landet rollen i «Succession» to dager før innspilling (…) Denne måneden var det premiere på Viaplay-serien «Arkitekten», en satirisk sci-fi-serie om det norske boligmarkedet slik det fort kan se ut i fremtiden, i et kaldt og menneskefiendtlig Oslo, hvor Harboe spiller hovedrollen. (dn.no 25.5.2023).)

(Anm: Arkitekten. Stilsikker satire. PÅ VIAPLAY FRA 4. MAI: «Arkitekten» er en stilsikker satire over et presset boligmarked og menneskene som prøver å leve i det. (p3.no 4.5.2023).)

- Studiefunn. 90 % av australske lærere har ikke råd til å bo der de underviser.

(Anm: By Ben Knight, University of New South Wales. Study finds. 90% of Australian teachers can't afford to live where they teach. In the past few years, 10,000 to 20,000 apps have stampeded into the mental health space, offering to "disrupt" traditional therapy. With the frenzy around AI innovations like ChatGPT, the claim that chatbots can provide mental health care is on the horizon. (phys.com 19.5.2023).)

- Meglertopp om boligmarkedet: – All-time high. (- Det er gode nyheter at det har holdt seg så sterkt…)

(Anm: Meglertopp om boligmarkedet: – All-time high. Rentehevinger og prisstigning til tross: Boligprisene har økt også i mai, tror meglertopper. (…) Så langt i år har boligprisene slått alle spådommer. Mange har ventet at boligprisene skal falle i 2023, men etter årets første fire måneder hadde prisene steget 6,8 prosent på landsbasis. (…) – Eiendomsmarkedet har blitt en temperaturmåler for hvordan norsk økonomi går, fordi mange av oss har så mye penger investert i eiendom. Det er gode nyheter at det har holdt seg så sterkt, men nå er effekten av prisfallet som kom før jul tatt igjen, og nå vil det nok flate ut, sier han. (e24.no 3.6.2023).)

– Kun 1,7 prosent av boligene i Oslo er innenfor rekkevidde med sykepleierlønn. (- Egen eiet bolig har aldri vært dyrere, sier analysesjef.) (- Muligheten for å bli boligeier for vanlige lønnsmottagere i Norge er blitt ytterligere redusert i 2021.)

(Anm: Kun 1,7 prosent av boligene i Oslo er innenfor rekkevidde med sykepleierlønn. – Egen eiet bolig har aldri vært dyrere, sier analysesjef. Sykepleierindeksen for 2021 viser at egen eiet bolig aldri har vært dyrere i Norge. Boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter i året som har gått. Muligheten for å bli boligeier for vanlige lønnsmottagere i Norge er blitt ytterligere redusert i 2021. (…) Det er i Oslo, Asker og Bærum det er mest utfordrende for en enslig sykepleier å få innpass i boligmarkedet. (dn.no 17.1.2022).)

- Vilde (21) sparer for boligdrømmen: – Penger ut av vinduet å leie. (- Vilde Hansen sparer til en leilighet med flere soverom slik at hun også kan leie ut et rom.) (- Nå bor hun hjemme hos faren i Arna, mens hun studerer. I to år har sykepleierstudenten spart både lønn og studielån.)

(Anm: Vilde (21) sparer for boligdrømmen: – Penger ut av vinduet å leie. Sykepleierstudent Vilde Hansen venter på et prisfall, men det er ikke nødvendigvis så lurt, ifølge ekspert. (…) Tre jobber og et lån Det hender at Vilde Hansen søker etter boligannonser, men drømmen om en leilighet i sentrum er foreløpig urealistisk dyr, synes hun. (…) Nå bor hun hjemme hos faren i Arna, mens hun studerer. I to år har sykepleierstudenten spart både lønn og studielån. I løpet av det siste året har hun spart 110.000 kroner. Målet er å kjøpe en egen leilighet i Bergen sentrum. (…) Vilde Hansen sparer til en leilighet med flere soverom slik at hun også kan leie ut et rom. (…) Ifølge levekårsundersøkelsen til SSB fra 2018 fikk halvparten av boligkjøpere i 20-årene hjelp av foreldre eller svigerforeldre til finansieringen. – Tallet er nok høyere nå. Bankene rapporterer om flere førstegangskjøpere som får hjelp av foreldrene, sier han. (e24.no 24.5.2023).)

- KOMMUNER ØKER HUSLEIA. Å leie kommunalt har kosta dyrt for Cathrine Skårn. (- I dag betaler hun 16.300 kroner i husleie, inkludert bostøtta Oslostøtte.) (- I en ny undersøkelse svarer flertallet av kommunene at de bruker en form for markedsbasert husleie.) (- Istedenfor å subsidiere husleia til alle, støtter kommunene de fattigste beboerne med sosialhjelp og bostøtte.)

(Anm: KOMMUNER ØKER HUSLEIA. Å leie kommunalt har kosta dyrt for Cathrine Skårn. I en ny undersøkelse svarer flertallet av kommunene at de bruker en form for markedsbasert husleie. Da Cathrine Skårn fikk brev fra Oslo kommune om at hun var tildelt en kommunal bolig på Sagene, fikk hun hakeslepp. Hun så størrelsen på husleia og tenkte at det måtte være en feil. Det er 13 år siden nå. I dag betaler hun 16.300 kroner i husleie, inkludert bostøtta Oslostøtte. (…) Er ikke overraska Jardar Sørvoll, forsker og leder av Bovel, er en av dem som står bak undersøkelsen. Han er ikke overraska over funnet. – For kommunene er dette en måte å sørge for at de har penger til vedlikehold og å rasjonere tilbudet, sånn at det ikke finnes sterke økonomiske insentiv for personer med relativt sett god økonomi å bo kommunalt. Istedenfor å subsidiere husleia til alle, støtter kommunene de fattigste beboerne med sosialhjelp og bostøtte. (klassekampen.no 20.5.2023).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- Ga over tre millioner for leilighet på 16 kvadratmeter.

(Anm: Ga over tre millioner for leilighet på 16 kvadratmeter. Den lille leiligheten på Vålerenga i Oslo kostet mer enn 190.000 kroner per kvadratmeter, noe som ifølge eiendomsmegler Helene Solberg er kvadratmeterpris-rekord i Oslo de siste fem årene. (…) – Dette er kvadratmeterprisrekord for leiligheter i Oslo de siste fem årene, sier eiendomsmegler Helene Solberg i DNB Eiendom, som sto for salget av leiligheten i Strømsveien midt på Vålerenga. (e24.no 13.5.2023).)

- Leilighet på 55 kvadratmeter på Kampen solgt for 7,4 millioner.

(Anm: Leilighet på 55 kvadratmeter på Kampen solgt for 7,4 millioner. En leilighet på 55 kvadratmeter på Kampen i Oslo ble solgt for 7,4 millioner, noe som var 1,4 millioner over prisantydning. (e24.no 25.5.2023).)

- Maja Hattvang: Man trenger ikke pusse opp. Vi pusser opp og pusser opp, og til slutt har vi ikke noe annet å snakke om lenger. PENGESLUK Vi pusser opp og pusser opp og pusser opp igjen. To millioner nordmenn planlegger å bruke nærmere hundre milliarder kroner på boligoppgraderinger fremover, ifølge Respons analyse, noe som indikerer et særnorsk syn på oppussing som rent tidsfordriv. Selv de mest smakfulle København-leiligheter har 25 år gamle slitne bad med toalettet plassert under dusjen.

(Anm: Maja Hattvang: Man trenger ikke pusse opp. Vi pusser opp og pusser opp, og til slutt har vi ikke noe annet å snakke om lenger. PENGESLUK Vi pusser opp og pusser opp og pusser opp igjen. To millioner nordmenn planlegger å bruke nærmere hundre milliarder kroner på boligoppgraderinger fremover, ifølge Respons analyse, noe som indikerer et særnorsk syn på oppussing som rent tidsfordriv. Selv de mest smakfulle København-leiligheter har 25 år gamle slitne bad med toalettet plassert under dusjen. Og hvorfor? Hva er det vi ofrer all denne tiden, energien, tankekraften og ikke minst pengene på? At hjemmene våre skal se ut som det vi kollektivt har bestemt oss for at er sånn ting skal se ut akkurat nå. (dn.no 16.5.2023).)

- Utviklingen i leiemarkedet er alarmerende, mener Utleiemegleren. Leieprisene øker dramatisk. – Leiligheter blir utleid til rekordhøye priser.

(Anm: Utviklingen i leiemarkedet er alarmerende, mener Utleiemegleren. Leieprisene øker dramatisk. – Leiligheter blir utleid til rekordhøye priser. - Det er for få ledige utleieboliger i markedet. Dette skaper et ekstra press i leiemarkedet før sommeren. Vi anbefaler alle som skal flytte i sommer om å være ute i god tid. Dette sier salg- og markedsdirektør Geir Skogheim i Utleiemegleren i forbindelse med fremleggelse av selskapets siste leieprisoversikt. Den viser at leieprisene for alle boligtyper i Utleiemeglerens portefølje øker med 3,9 prosent sammenlignet med forrige måned. Økningen er spesielt sterk i Oslo, hvor den for alle boligtyper øker med 12,4 prosent sammenlignet med april i fjor. Sammenlignet med forrige måned øker leieprisene med 7,4 prosent. (estatenyheter.no 20.5.2023).)

- I skyggen av eierlinja. (- Eierlinja har mange fordeler, har fungert godt for de fleste og er grunnen til at bolig beskattes så lavt i Norge at boligeiere i fjor mottok til sammen 63,6 milliarder i indirekte skattesubsidier. Men stadig færre får være med på boligfesten.) (- Andelen boligeiere synker, og i Oslo og flere andre større byer leier over 30 prosent av husholdningene bolig.)

(Anm: LEDER. Ida Søraunet Wangberg. I skyggen av eierlinja. Den såkalte eierlinja, som går ut på at så mange som mulig skal eie egen bolig, er helt sentral i norsk boligpolitikk. Eierlinja har mange fordeler, har fungert godt for de fleste og er grunnen til at bolig beskattes så lavt i Norge at boligeiere i fjor mottok til sammen 63,6 milliarder i indirekte skattesubsidier. Men stadig færre får være med på boligfesten. Andelen boligeiere synker, og i Oslo og flere andre større byer leier over 30 prosent av husholdningene bolig. For mange er det dyrere å leie enn det ville vært å eie. Høyere rente ser ikke ut til å endre på det, ettersom leieprisene har steget med over 10 prosent det siste året, ifølge tall fra Eiendom Norge. Husleia kan justeres etter konsumprisindeksen en gang i året, noe mange utleiere benytter seg av. Det gjør også nær 80 prosent av kommunene og bydelene som leier ut kommunale boliger, ifølge en undersøkelse fra Senter for bolig- og velferdsforskning ved Oslomet, som Klassekampen skrev om lørdag. Nesten 70 prosent av kommunene og bydelene i undersøkelsen oppgir også at de leier ut kommunale boliger til en eller annen form for markedsbasert husleie. (klassekampen.no 22.5.2023).)

- Metoden: Morten (28) superik i rekordfart. (- EIENDOMSINVESTOR: Morten Mosvold Jørgensen har tjent gode penger på eiendom de siste tre årene.) (- Tross sin unge alder har han rukket å bygge seg opp eiendomsverdier på hele 53 millioner kroner - bare i løpet av tre år.)

(Anm: Metoden: Morten (28) superik i rekordfart. Morten har blitt rik ved hjelp av en metode som er mulig for mange. Her er hans 7 tips - og ekspertenes beste råd for å bli rik raskt. EIENDOMSINVESTOR: Morten Mosvold Jørgensen har tjent gode penger på eiendom de siste tre årene. - Jeg blir veldig oppslukt av ting jeg interesserer meg for, og kan snakke i timevis om eiendom og investeringer. Kristiansandmannen Morten Mosvold Jørgensen er på Oslo-besøk for å lage undervisningsfilm om egen investeringsstrategi til sine nær 12 000 Twitter-følgere. (…) Tross sin unge alder har han rukket å bygge seg opp eiendomsverdier på hele 53 millioner kroner - bare i løpet av tre år. - Jeg får god drahjelp av boligprisene. Markedet har steget med 10,8 prosent siden nyttår. (dagbladet.no 18.5.2023).)

- Er det umulig å bygge høyt og godt? (- Vellykket brutalisme.)

(Anm: Erling Dokk Holm. Er det umulig å bygge høyt og godt? Interessert i utviklingen av gode bomiljøer på Økern? Dra til London. Eller Amsterdam. (…) Siden Statens vegvesen har lagt uendelige mengder med asfalt gjennom Økern – og altfor lite under bakken – blir all byutvikling i området vanskelig. Støy fra veisystemet er et stort problem. Måten å løse dette på er å la kontorbygninger blir støyskjermer, så legge inn store grøntdrag som buffere og til slutt bygge høyt der boligene skal inn. (…) Vellykket brutalisme The Barbican ligger i bydelen City i London. Under annen verdenskrig ble området lagt i grus av tysk bombing, og på 1960-tallet fikk arkitektene Chamberlain, Powell, og Bon i oppdrag å skape en ny bydel her (og den skulle være for middelklassen). (aftenposten.no 12.5.2023).)

- Klarsignal for høyhus: Blir hverken fagfolk eller borgere hørt? Før kommunen åpner opp for slike drastiske og varige endringer i byen, bør høyhusdebatten løftes frem.

(Anm: Celine Motzfeldt Loades, seniorforsker, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Oslo Met. Chris Butters, forsker og konsulent på miljø og bærekraftig by, Gaia arkitekter. Klarsignal for høyhus: Blir hverken fagfolk eller borgere hørt? Før kommunen åpner opp for slike drastiske og varige endringer i byen, bør høyhusdebatten løftes frem. Oslo bystyre har gitt klarsignal til et 108 meter høyt kongressenter ved Oslo Spektrum. Det vitner om en miljøfiendtlig og lite demokratisk byutvikling hvor hverken faglige innspill eller osloborgeres holdninger blir ivaretatt. I lys av revideringen av høyhusstrategien har kommunen mottatt et stort antall innvendinger mot høyhusbebyggelse. Før kommunen åpner opp for slike drastiske og varige endringer i byen, bør høyhusdebatten løftes frem. Dette vil også være viktig før høstens kommunevalg. Vi vil påvirke hva slags by som skal skapes. (aftenposten.no 18.5.2023).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.)

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utleiebolig: Grepet sparer Natalie for 100.000 i året. (- Pengene man sparer på å gjøre jobben selv, gir en timelønn på mange tusen kroner, tror jeg, sier Müller.) (- Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne (tidligere Huseiernes Landsforbund) forteller at de fleste private utleiere gjør som Natalie Müller og forvalter utleien på egen hånd.) (- Anslagsvis er det rundt en tredel av Huseiernes 270.000 medlemmer som leier ut, enten i egen bolig eller en sekundærbolig.)

(Anm: Utleiebolig: Grepet sparer Natalie for 100.000 i året. Natalie Müller eier to utleieboliger som gir henne en pen ekstrainntekt – i tillegg til at hun nedbetaler på lånet. Her er ekspertenes tips for å lykkes som utleier. – Jeg er nok for godt økonomisk anlagt til å rettferdiggjøre så store kostnader i bytte mot litt mindre arbeid. Når man regner på timene jeg bruker mot kostnadene tilknyttet å sette arbeidet ut til andre, gir det ikke mening for meg, sier Natalie Müller. 38-åringen eier to utleieboliger sentralt plassert på Bislett og St. Hanshaugen i Oslo. Selv bor hun i gåavstand til begge utleieboligene med til sammen 8 leietagere. (…) Porteføljen i dag kaster av seg i underkant av 65.000 kroner i måneden, viser dokumentasjon Dine Penger har sett. Etter at renter, avdrag og andre faste utgifter er betalt, sitter Müller igjen med rundt 10.000 kroner hver måned før skatt. – Det kommer godt med. Dette er langsiktige investeringer, og lånet blir mindre for hver måned som går, sier hun. (…) Pengene man sparer på å gjøre jobben selv, gir en timelønn på mange tusen kroner, tror jeg, sier Müller. Hun understreker at hun bor i nærheten og at det dermed er enklere å følge opp. (…) – Vesentlige summer å spare Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne (tidligere Huseiernes Landsforbund) forteller at de fleste private utleiere gjør som Natalie Müller og forvalter utleien på egen hånd. – Dette gjør man nok først og fremst for å spare penger og samtidig fordi det er forholdsvis greit å gjennomføre, sier Phil. Anslagsvis er det rundt en tredel av Huseiernes 270.000 medlemmer som leier ut, enten i egen bolig eller en sekundærbolig. Han understreker derimot at det er viktig å ha kontroll på formaliteter som kontrakt og depositumskonto når man leier ut. Man må også vite hvordan man fører utleie på skattemeldingen. (dinside.no 6.5.2023).)

(Anm: a Markus Olsen (25) eier tre utleieboliger: − Brukte 13.000 av egen lomme. 25-åringen gikk fra å ha 13.000 på konto til å eie en utleieportefølje på 3 boliger på tre år. (dinside.no 6.4.2023).)

- Sjeføkonom med kraftig oppjustering av boligprisprognoser. (- Sjeføkonom Kyrre Knudsen gjør store endringer i boligprisprognosene: – Flere steder er det grunn til å være bekymret over at det ikke bygges nok boliger, sier han.)

(Anm: Sjeføkonom med kraftig oppjustering av boligprisprognoser. Sjeføkonom Kyrre Knudsen gjør store endringer i boligprisprognosene: – Flere steder er det grunn til å være bekymret over at det ikke bygges nok boliger, sier han. Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank1 SR-Bank sier prisene presses opp av færre boliger som ligger ute på markedet. – Vi ser store endringer i Oslo fra forrige prognose. Antallet boliger til salgs har gått ned drastisk fra i høst og det presser opp prisene, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank1 SR-Bank. I en ny prognose anslår han at prisene vil falle langt mindre enn tidligere ventet – og det over hele landet. Det helt store prisfallet kan se ut til å utebli. For 2023 er boligprisene ventet å falle én prosent nasjonalt – en kraftig nedjustering fra forrige prognose i januar da Knudsen ventet et boligprisfall på seks prosent. For Oslo ventet han et fall på ni prosent, men nå anslår sjeføkonomen at boligprisene i hovedstaden bare vil falle med én prosent i år. (dn.no 23.4.2023).)

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Salget av nye boliger faller fortsatt: – Vi er i en boligkrise.

(Anm: Salget av nye boliger faller fortsatt: – Vi er i en boligkrise. Etter et rekordsvakt førstekvartal i nyboligmarkedet fortsatte nedturen i april. Salget og igangsettingen av nye boliger her til lands har lenge vært svakt. (…) – Dårlige nyheter for boligforsyningen. Så langt i år er det igangsatt 3352 boenheter, det er 49 prosent under samme periode i 2022. Totalt antall igangsatte nye boliger i siste tolvmånedersperiode er 19.961 boenheter, som er 21 prosent under forrige tolvmånedersperiode. (dn.no 16.5.2023).)

- Nyboligsalget falt 35 prosent i april: – Vi er i en boligkrise.

(Anm: Nyboligsalget falt 35 prosent i april: – Vi er i en boligkrise. Nyboligsalget falt 35 prosent i april, mens igangsettingen gikk ned 41 prosent. – Det er ikke gode dager for boligutviklere og entreprenører om dagen, sier seniorøkonom. (e24.no 16.5.2023).)

- Kraftig inkasso-hopp: – Snøballen har for alvor begynt å rulle.

(Anm: Kraftig inkasso-hopp: – Snøballen har for alvor begynt å rulle. Ferske inkasso-tall viser en dyster utvikling i bygg- og anleggsbransjen. Obos har tatt grep som følge av dupp i markedet. (tv2.no 16.5.2023).)

- Hvor er kommunen når boligkrisen rammer Oslo? Vi trenger en ny politikk som åpner for å bygge tettere, høyere og rimeligere.

(Anm: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef, Obos. Hvor er kommunen når boligkrisen rammer Oslo? Vi trenger en ny politikk som åpner for å bygge tettere, høyere og rimeligere. Oslo vokser raskt og trenger mange nye boliger. Da er det nødvendig med en ny politikk som åpner for å bygge tettere, høyere og rimeligere. Og med kommunen som aktiv støttespiller – med mer enn bare muntre tilrop. (aftenposten.no 24.5.2023).)

- En løsning på Oslos boligproblem? Oslo kan ikke stole på hverken regjeringen eller utbyggerne. Renten går opp, men boligprisene holder seg høye. (- Det eneste som går ned, er boligbyggingen.) (- Slik kan man oppsummere Oslos boligmarked.) (- Det er det nesten verst tenkelige scenarioet, i grunnen.) (- For byen trenger det stikk motsatte: flere boliger og lavere boligpriser.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. En løsning på Oslos boligproblem? Oslo kan ikke stole på hverken regjeringen eller utbyggerne. Renten går opp, men boligprisene holder seg høye. Det eneste som går ned, er boligbyggingen. Slik kan man oppsummere Oslos boligmarked. Det er det nesten verst tenkelige scenarioet, i grunnen. For byen trenger det stikk motsatte: flere boliger og lavere boligpriser. Økonomene klør seg i hodet. Spesielt over at boligprisene ikke har falt. Det var ventet da renten begynte å øke. Kanskje kommer det senere i år. Men så langt påvirker rentene først og fremst bygging og salg av nye boliger. Antall igangsatte boliger så langt i år er mer enn halvert. Det vil bety en stor mangel på boliger om et år eller to. Og antagelig nye prisrekorder. Dette er helt åpenbart et samfunnsproblem. Bolig i Oslo blir bare mer og mer utilgjengelig for folk flest. Det er ingen menneskerett å bo i hovedstaden. Men alle prognoser tilsier en sterk befolkningsvekst. (aftenposten.no 19.5.2023).)

- Høyre avviser boligforlik med Raymond Johansen. Raymond Johansen vil ha opposisjonen med på byggelaget. – Vi kan ikke samarbeide med de største sinkene i Norge når det gjelder boligbygging, svarer Høyres Eirik Lae Solberg.

(Anm: Høyre avviser boligforlik med Raymond Johansen. Raymond Johansen vil ha opposisjonen med på byggelaget. – Vi kan ikke samarbeide med de største sinkene i Norge når det gjelder boligbygging, svarer Høyres Eirik Lae Solberg. Henning Lauridsen, leder for bransjeorganisasjonen Eiendom Norge, har sett seg lei på treg boligutbygging i Oslo. Blant annet peker han på at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) lovet å regulere 100.000 nye boliger i løpet av sin tid som byråd. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kun 25.000 er igangsatt. (e24.no 7.5.2023).)

- Eiendomstopp ber Oslo-politikerne inngå bredt boligforlik. Situasjonen på boligmarkedet i Oslo er katastrofal. (- For lavt byggetempo.)

(Anm: Eiendomstopp ber Oslo-politikerne inngå bredt boligforlik. Situasjonen på boligmarkedet i Oslo er katastrofal. Arbeiderpartiet og Høyre må ta ansvar sammen, mener Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, beskriver situasjonen i hovedstadens boligmarked som en katastrofe. – Det er en ulykke at det har fått lov til å bli så dyrt i Oslo at det er nesten umulig å skulle etablere seg på boligmarkedet som enslig med normal inntekt, sier han. (…) For lavt byggetempo Det har lenge vært et problem at boligbyggingen i Oslo ikke holder tritt med befolkningsveksten. I løpet av de siste ti årene er det blitt bygget 0,36 boliger pr. ny innbygger i Oslo. Til sammenligning bygges det nesten dobbelt så fort i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Der har boligprisene steget vært langt mindre enn i hovedstaden. (e24.no 5.5.2023).)

- Renteoppgangen senker boligprisene, bare ikke i Norge. Hvorfor biter ikke renteøkningen på norske boligpriser, når den gjør det i andre land?

(Anm: Renteoppgangen senker boligprisene, bare ikke i Norge. Hvorfor biter ikke renteøkningen på norske boligpriser, når den gjør det i andre land? (…) I Sverige er utviklingen den stikk motsatte av den vi ser her hjemme. Ni måneder etter toppen har boligprisene falt litt over 11 prosent. Det samme ser vi i andre land: (dn.no 8.5.2023).)

- Den usynlege miljøkrisa. (-Vi må seie nei til at kvardagen vår skal vere gjennomsyra av kjemiske stoff som kan ha miljø- og helseeffektar. (- Berre i EU er det registrert om lag 40 000 kjemikaliar som det nyttast meir enn eitt tonn av per år.) (- Miljøgifter er rekna av myndigheitene som ei av dei tre store miljøutfordringar i dag, men får lite merksemd.)

(Anm: Unni Eikeseth, førstelektor NTNU, forfatter av boka «Vårt kjemiske liv». Den usynlege miljøkrisa. Vi må seie nei til at kvardagen vår skal vere gjennomsyra av kjemiske stoff som kan ha miljø- og helseeffektar. Plastflaska lék hormonhermande kjemikaliar. Sminkekremen inneheld siloksan som spreier seg på urovekkande vis i miljøet. Ytterjakka er sett inn med vassavstøytande fluorstoff (PFAS) som også blir kalla evigvarande kjemikaliar (forever chemicals) fordi dei ikkje blir brotne ned. Lista over kjemiske stoff er lang. Berre i EU er det registrert om lag 40 000 kjemikaliar som det nyttast meir enn eitt tonn av per år. Som oftast er vi forbrukarar ukjende med kva for stoff vi blir utsette for. Miljøgifter er rekna av myndigheitene som ei av dei tre store miljøutfordringar i dag, men får lite merksemd. Kanskje fordi problemet i stor grad er usynleg. (nrk.no 26.3.2023).)

(Anm: Vårt kjemiske liv - miljøgiftene rundt oss. Forfatter Unni Eikeseth. 2023 (ark.no).)

- Verdisynet vårt skaper fattigdom. (- Ergo kan vi ikke bare skylde på politikerne for politikken som føres hvor matkøene øker og folk fryser i hjemmene sine.)

(Anm: Henning Jon Grini Forfatter og filosof. Verdisynet vårt skaper fattigdom. Hvordan kan det ha seg at vi i et av de rikeste landene i verden har så mye fattigdom? I det siste har vi fått høre den ene hjerteskjærende historien etter den andre. Slik jeg ser det er det verdisynet til politikerne som forårsaker dagens politikk, men det igjen er jo basert på folkets verdisyn, siden det er vi som velger politikerne. Ergo kan vi ikke bare skylde på politikerne for politikken som føres hvor matkøene øker og folk fryser i hjemmene sine. (dagbladet.no 13.12.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

- Åtte toppledere i monopolvirksomheten Statnett tjener i snitt 2,8 mill. kroner: – Som gift for samfunnet.

(Anm: Åtte toppledere i monopolvirksomheten Statnett tjener i snitt 2,8 mill. kroner: – Som gift for samfunnet. Mens folk bekymrer seg over skyhøye strømregninger, tjener toppsjefen i Statnett over 5 millioner kroner i året – tre ganger så mye som sin svenske kollega. Det skaper reaksjoner på Stortinget. – Det finnes ikke en eneste grunn til at lederen i et statlig selskap skal tjene mer enn statsministeren. Man bør heller være eksempler som ikke bidrar til lønnsgaloppen på toppen. Det sier Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen for SV. (aftenposten.no 11.12.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 15,4 mill. kroner i fjor. (- Av dette er 8,3 millioner fast årslønn, 3,17 millioner kroner i variabel godtgjørelse, eller bonus, samt opptjente aksjer, ytelser og pensjonskostnader.)

(Anm: DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 15,4 mill. kroner i fjor. Kjerstin Braathen økte lønnspakken med drøyt 400.000 kroner i fjor. Som sjef for Norges største bank er Kjerstin Braathen stadig å finne blant toppsjefene som tjener best blant de store selskapene på Oslo Børs. I 2021 hadde Braathen en samlet lønnspakke på rett under 15 millioner kroner, og av DNBs ferske årsrapport for 2022 blir det klart at konsernsjefen hadde en samlet lønnspakke på til sammen 15,4 millioner kroner i fjor. Av dette er 8,3 millioner fast årslønn, 3,17 millioner kroner i variabel godtgjørelse, eller bonus, samt opptjente aksjer, ytelser og pensjonskostnader. (dn.no 9.3.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Toppledere i det offentlige sikret seg større lønnsvekst enn «vanlige folk». (- Toppledere kan sitte igjen med en lønnspott som i kroner og øre øker tre ganger så mye som for lærere og sykepleiere.)

(Anm: Toppledere i det offentlige sikret seg større lønnsvekst enn «vanlige folk». Regjeringen skulle sikre at lederlønnsutviklingen i det offentlige ikke overskred den generelle lønnsutviklingen. Slik gikk det ikke i fjor. (…) Disse fikk en lønnsøkning på 4,4 prosent, viser tall fra TBU. Disse toppledere har en snittlønn på 1,268 millioner kroner, ifølge statistikken. De tjener mer enn dobbelt så mye som en sykepleier, noe som betyr at den prosentvise økningen i lønnen får ekstra stor effekt i kroner og øre. I praksis betyr det at en leder kan sitte igjen med omtrent tre ganger så mye penger som en lærer eller sykepleier. (aftenposten.no 25.2.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Mener fattigdommen er et alvorlig problem for demokratiet.

(Anm: Mener fattigdommen er et alvorlig problem for demokratiet. Over 115.000 barn i Norge lever i fattigdom. Ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo ber om mer samarbeid mellom Kommune-Norge og statlige myndigheter. Sjekk fattigdomstall for din kommune her. Nye tall fra Bufdir viser at 11,7 prosent av alle barn i Norge i 2020 vokste opp i en familie med såkalt vedvarende lavinntekt. Det utgjør 115.200 barn. Andelen er særlig høy i de store kommunene. I Oslo var andelen barn i fattige familier på 17,2 prosent noe som er en liten nedgang for andre år på rad. I faktisk antall barn utgjør 17,2 prosent 19.300. (kommunal-rapport.no 5.7.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- FHI: Ulik modenhet mellom gutter og jenter kan føre til sosial ulikhet og dårlig helse. (- Et nytt forskningsprosjekt fra FHI, HealthGap, har funnet ut at sosial ulikhet i skoleløpet blant annet henger sammen med sannsynligheten for å dø ung.) (- Sosial ulikhet påvirker helsa.) (- Prosjektlederen viser til at FHI har funnet ut at det er veldig sterke sammenhenger mellom helse og utdanning, og helse og inntekt som følge av utdanningsvalg.)

(Anm: FHI: Ulik modenhet mellom gutter og jenter kan føre til sosial ulikhet og dårlig helse. Et nytt forskningsprosjekt fra FHI, HealthGap, har funnet ut at sosial ulikhet i skoleløpet blant annet henger sammen med sannsynligheten for å dø ung. Ulik utviklingstakt for gutter og jenter er ett av forholdene som bidrar til å forklare den sosiale ulikheten som råder i Norge. Samtidig er svake skoleprestasjoner forbundet med alt fra utenforskap, til sykdom og tidlig død. Det kommer fram i forskningsprosjekt HealthGap, som Folkehelseinstituttet har gjennomført. Fartein Ask Torvik er seniorforsker ved FHI og har vært prosjektleder for forskningsprosjektet. Han forklarer at prosjektet har hatt som mål å finne ut av årsaken til hvorfor gutter får dårligere karakterer i skolen, og hva det har å si for senere helse. – Vi vet at gutter gjør det dårligere i skolen – fra barneskolen til universitet. Vi ser modningsforskjeller allerede fra første klasse, og så ser man at forskjellene øker i løpet av tenårene når man går gjennom puberteten. Omtrent en firedel av karakterforskjellene kan tilskrives ulikt tidspunkt for pubertet blant gutter og jenter, noe som igjen fører til sosial ulikhet, sier Torvik til NTB. Sosial ulikhet påvirker helsa Prosjektlederen viser til at FHI har funnet ut at det er veldig sterke sammenhenger mellom helse og utdanning, og helse og inntekt som følge av utdanningsvalg. (kommunal-rapport.no 17.3.2023).)

(Anm: Cristin (Current research information system in Norway). Health Gap: Helse, modning og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. (app.cristin.no – Sist endret: 7. mars 2019, 14:32).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

- Psykisk helse: Fiks fattigdom, diskriminering - Senedd-rapport. (- Vår psykiske helse kan ikke skilles fra våre levekår og omstendigheter, og det er veldig viktig at psykiske helsetjenester tar hensyn til dette.) (- Helsekomiteen sier at legemidler noen ganger blir brukt som et "sticking plaster" (heftplaster) hvor underliggende problemer forblir uadressert. )

(Anm: Psykisk helse: Fiks fattigdom, diskriminering - Senedd-rapport. (Mental health: Fix poverty, discrimination - Senedd report. Poverty and discrimination must be tackled to deal with poor mental health, a Senedd committee has said.) Fattigdom og diskriminering må takles for å håndtere dårlig psykisk helse, ifølge en Senedd-komité. (…) Helsekomiteen sier at legemidler noen ganger blir brukt som et "sticking plaster" (heftplaster) hvor underliggende problemer forblir uadressert. (…) Senedd helse- og sosialkomités leder Russell George sa: "Vår psykiske helse kan ikke skilles fra våre levekår og omstendigheter, og det er veldig viktig at psykiske helsetjenester tar hensyn til dette. (bbc.com 19.12.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligprisene spiser opp likestillingen. (- Nylig meldte flere medier om kvinner som ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg.) (- Dagen vi summerer opp hvor langt vi er kommet, og hva som gjenstår for full likestilling i et av verdens mest likestilte land.)

(Anm: Line Oma, bystyrerepresentant, Oslo Arbeiderparti. Boligprisene spiser opp likestillingen. Det skal være mulig å skille seg, også i Oslo. Nylig meldte flere medier om kvinner som ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. DNB Stavanger forteller om en kvinne som valgte å bli i forholdet fordi hun ikke kunne få finansiering. Boligprisene i Oslo sentrum er omtrent det dobbelte av prisene i Stavanger sentrum, og Sykepleierindeksen viste at en singel sykepleier kunne kjøpe 1,5 prosent av boligene i Oslo i 2022. 8. mars er kvinnedagen. Dagen vi summerer opp hvor langt vi er kommet, og hva som gjenstår for full likestilling i et av verdens mest likestilte land. (…) At folk eier sin egen bolig, er en viktig grunn til at formue er relativt jevnt fordelt i Norge. Nå skaper boligprisveksten økt ulikhet i hovedstaden. Det må være mulig å være enslig på boligmarkedet. Det skal være mulig å være eneforsørger. Og Oslo Arbeiderparti mener det skal være mulig å skille seg, også i Oslo (aftenposten.no 8.3.2023).)

(Anm: Bolig for én, takk! Mathias Tollefsen har spart til egen bolig i mange år. Eiendomsmegler råder førstegangskjøpere til å vurdere å kjøpe bolig sammen med andre. (nrk.no 14.3.2023).)

- Mange kjøpere og få selgere ved sjøen: – Det er utvilsomt selgers marked. (- 17 ganger så dyr på 30 år.)

(Anm: Mange kjøpere og få selgere ved sjøen: – Det er utvilsomt selgers marked. Sjøhyttemarkedet er allerede i full gang til tross for vintertemperaturer over det meste av landet. Sist uke ble det solgt en eiendom i skjærgården utenfor Lillesand for over 27 millioner kroner. (…) 17 ganger så dyr på 30 år Det er Jan Olav Birkenes, eiendomsmegler hos DNB Eiendom i Lillesand, som var megler for eiendommen ved Nilen på Buhusholmen i Lillesandsskjærgården. Eiendommen ble solgt for 27,1 millioner kroner sist uke. Den samme eiendommen kostet 1,6 millioner kroner da den skiftet eier i 1993. (dn.no 29.3.2023).)

- Eldre skal bo hjemme lengst mulig. Men er boligene på plass?

(Anm: Kjersti Nerseth, sivilarkitekt MNAL, initiativtaker, Seniorhuset. Eldre skal bo hjemme lengst mulig. Men er boligene på plass? Om vi skal bo hjemme i høy alder, trengs et utvalg av ulike boliger som gjør en verdig alderdom i egen bolig mulig, skriver Kjersti Nerseth. Det har begynt å gå opp for flere av oss at alderdommen kanskje ikke vil bli helt som vi hadde tenkt oss. NRK Brennpunkts «Omsorg bak lukkede dører» i januar ga en virkelighetsbeskrivelse av (manglende) eldreomsorg som satte en støkk i mange. Den ble etterfulgt av bred mediedekning og debatter. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) uttalte at «hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge vår egen alderdom». I tillegg kom Helsekommisjonens rapport som sier det mange innser: nemlig at det blir færre hender, vi blir flere eldre, og at ressursene må brukes mer effektivt. (aftenposten.no 10.3.2023).)

- Fortetting i villastrøk løser ikke Oslos boligmangel.

(Anm: Erling Dokk Holm. Fortetting i villastrøk løser ikke Oslos boligmangel. Tvert imot. OSLO KAN HA PLASS TIL FLERE HUNDRETUSEN NYE INNBYGGERE HVIS OMRÅDER SOM GRØNLIKAIA UTVIKLES, SKRIVER KRONIKKFORFATTEREN. Oslo trenger mer enn 3000 nye boliger hvert eneste år. Det målet kan kun nås om nye bydeler utvikles. Flere boliger i eplehagene er feil vei å gå. (aftenposten.no 25.2.2023).)

- Bygg boliger i Oslomarka! Aldri før har folk med normal inntekt kunnet kjøpe en så liten andel av boligene i hovedstaden. (– Siden 1996 er lønningene nesten tredoblet.) (– Samtidig har boligprisene i Oslo nesten gått syvgangeren.)

(Anm: Henrik Dypvik Myklebust, rådgiver, Tankesmien Agenda. Bygg boliger i Oslomarka! Norge har nok skog, men bare én hovedstad. Aldri før har folk med normal inntekt kunnet kjøpe en så liten andel av boligene i hovedstaden. Siden 1996 er lønningene nesten tredoblet. Samtidig har boligprisene i Oslo nesten gått syvgangeren. Uten arv eller hjelp fra foreldre er man sjanseløs på boligmarkedet i Oslo. Det er mange grunner til at det er dyrt med boliger, men den viktigste er at det bygges for lite. Det er lett å være for flere boliger i teorien. Problemet oppstår når planene blir konkrete og man må ta stilling til hvor og hvordan det skal bygges. Her er det like mange meninger som det er eplehager på Oslo Vest. (aftenposten.no 27.2.2023).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Leiemarkedsundersøkelsen. (ssb.no 22.12.2022).)

- Høyest husleiepriser i Oslo.

(Anm: Høyest husleiepriser i Oslo. Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) viser at Oslo også i 2022 har det høyeste leienivået i Norge. Det er store geografiske forskjeller på husleieprisene på tvers av landet, også innad i byene. (ssb.no 23.12.2022).)

- Beboerne i Tollefsen-blokkene kommer til å fylle opp leiemarkedet. (- Der er det ikke koselig å være.)

(Anm: Beboerne i Tollefsen-blokkene kommer til å fylle opp leiemarkedet. Når de ti blokkene Ivar Tollefsen nettopp solgte skal rives må over 1.200 mennesker ut i leiemarkedet. Der er det ikke koselig å være. (estatenyheter.no 9.3.2023).)

- 50 beboere kastes ut: – Det er ikke rikfolk som bor her.

(Anm: 50 beboere kastes ut: – Det er ikke rikfolk som bor her. De gamle personalblokkene ved Aker sykehus i Oslo skal rives for å gi plass for nytt sykehus på området. 50 beboere, som ennå ikke har fått seg et nytt sted å bo, kan ende på gata fra 1. juli. – Situasjonen nå er sjølsagt aller verst for alle dem som sliter med å finne et nytt sted å bo, og Bydel Bjerke mangler kommunale boliger, men har ansvar for å hjelpe innbyggerne å få tak over hodet. (…) I 2001 ble 1.740 sykehusleiligheter, tomter og næringslokaler i Oslo solgt til boliginvestor Ivar Tollefsen og hans selskap Heimstaden for 703 millioner kroner. Av disse ligger 475 av leilighetene, fordelt på 10 blokker ved Aker sykehus. (dagsavisen.no 6.6.2023).)

- Magne Lerø: Sykehus kjøper 474 boliger for 1,5 milliarder for å rive dem.

(Anm: Magne Lerø: Sykehus kjøper 474 boliger for 1,5 milliarder for å rive dem. Mens Sp graver seg dypere ned i den sykehuspolitiske grøfta, kjøper Aker Sykehus 474 boliger for 1,5 milliarder for å rive dem og gi plass til nybygg på en altfor trang tomt. (…) De akter å rive de 10 blokkene for å gi plass til nybygg. Ikke akkurat et sjakktrekk i en by som sårt trenger flere boliger. Det er ikke sykehusets problem. (…) Kjøperen var Ivar Tollefsen. Han har tjent pent på utleie i 22 år. Nå kan han glede seg over en gevinst på 1,3 milliarder kroner. (dagensperspektiv.no 9.3.2023).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden: Må refinansiere 33 milliarder i gjeld i urolig bank- og kredittmarked. (- Men Norges største eiendomsinvestor kan ha et ess i ermet – svenske pensjonister.) (- Heimstaden – Heimstaden eier 160.000 utleieleiligheter i ti europeiske land, de fleste i Sverige, Tyskland, Danmark, Nederland, Tsjekkia og Norge.)

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden: Må refinansiere 33 milliarder i gjeld i urolig bank- og kredittmarked. Men Norges største eiendomsinvestor kan ha et ess i ermet – svenske pensjonister. (…) Heimstaden – Heimstaden eier 160.000 utleieleiligheter i ti europeiske land, de fleste i Sverige, Tyskland, Danmark, Nederland, Tsjekkia og Norge. – Heimstaden er et svensk selskap, men kontrolleres av Ivar Tollefsen via hans norske selskap Fredensborg. (…) Heimstaden, som kontrollers av Tollefsen via hans selskap Fredensborg, kan dermed få eierandelen ytterligere redusert i Heimstaden Bostad dersom det blir flere runder med egenkapitalpåfyll fra pensjonsselskapene for å håndtere forfallene i tiden som kommer. (dn.no 23.4.2023).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden: Må refinansiere 33 milliarder i gjeld i urolig bank- og kredittmarkedet. (- Nå er imidlertid mesteparten av formuen overført til datteren, som flyttet til Sveits, men han kontrollerer fortsatt butikken.) (- Ivar Tollefsen har bygget seg opp til å bli en av Europas største eiere av utleieleiligheter, Norges største eiendomsinvestor og en av Norges aller rikeste.)

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden: Må refinansiere 33 milliarder i gjeld i urolig bank- og kredittmarkedet. Men Norges største eiendomsinvestor kan ha et ess i ermet – svenske pensjonister. Ivar Tollefsen har svingt seg opp til å bli en av Norges rikeste ved å satse på utleieboliger i flere land i Europa. Ivar Tollefsen har bygget seg opp til å bli en av Europas største eiere av utleieleiligheter, Norges største eiendomsinvestor og en av Norges aller rikeste. Nå er imidlertid mesteparten av formuen overført til datteren, som flyttet til Sveits, men han kontrollerer fortsatt butikken. (dn.no 23.4.2023).)

- Sterk prisvekst i leiemarkedet: – Stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

(Anm: Sterk prisvekst i leiemarkedet: – Stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Leieprisene steg markant i fjerde kvartal, både i storbyene og i landet sett under ett. Bransjefolk venter videre prisvekst i 2023. Gjennomsnittsprisen for å leie bolig var på 11.423 kroner i fjerde kvartal i 2022, en oppgang på 5,88 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Det viser Husleie.no sin ferskeste husleieindeks. (e24.no 17.1.2023).)

- Sjeføkonom med kraftig oppjustering av boligprisprognoser. (- Sjeføkonom Kyrre Knudsen gjør store endringer i boligprisprognosene: – Flere steder er det grunn til å være bekymret over at det ikke bygges nok boliger, sier han.)

- Adam er en av snart 1 million leietakere i Norge: – Det skyldes i stor grad et stadig voksende og ekskluderende boligmarked. (– En gjennomsnittsleilighet i Oslo ble i januar annonsert til 16.900 kroner i måneden.) (- Dette er 14 prosent høyere enn januar 2022. Leieprisene for leiligheter har således økt med over det dobbelte av den generelle prisstigningen, påpeker han.)

(Anm: Adam er en av snart 1 million leietakere i Norge: – Det skyldes i stor grad et stadig voksende og ekskluderende boligmarked. Adam Krogstad Boutimzine synes han har vært heldig med leiligheten på Bjølsen i Oslo. Mange andre jakter fortsatt på en god leiebolig. (…) – Annonsene på markedsplassen vår får rekordhøyt antall besøk, og det tyder på at etterspørselen etter leieboliger er stor, sier Jørgen Hellestveit, leder i Finn Eiendom. (…) – En gjennomsnittsleilighet i Oslo ble i januar annonsert til 16.900 kroner i måneden. Dette er 14 prosent høyere enn januar 2022. Leieprisene for leiligheter har således økt med over det dobbelte av den generelle prisstigningen, påpeker han. – Dette tror vi skyldes lavere tilbud enn tidligere år, høy etterspørsel og generell prisøkning. En teori er at boligeier også øker leieprisen for å dekke inn eventuelt boliglån når boligrentene stiger. (dagsavisen.no 14.2.2023).)

- Kommunalbolig: Innførte Oslobostøtta – så gikk husleieprisene opp. (– Jeg tenker det at Solfrid skal betale 14.000 kroner er helt vanvittig.) (- Det her går ut over livskvaliteten til folk.) (- Jeg synes det er helt uholdbart, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.)

(Anm: Kommunalbolig: Innførte Oslobostøtta – så gikk husleieprisene opp. Pensjonist Solfrid Dimmen Hansen frykter for at husleien skal bli for høy. Usosial boligpolitikk, mener Leieboerforeningen. TV 2 møter Solfrid Dimmen Hansen (68) på Tøyen i Oslo. (…) For rundt åtte år siden fikk hun beskjed om at hun måtte flytte fra den kommunalboligen hun bodde i da, fordi bygget skulle selges av Oslo kommune. – Ingen var klar for å flytte da, og jeg var den siste som flyttet ut i oktober 2014. (…) Her var altså husleien på 10.000 kroner for en 60 kvadratmeter stor leilighet. Men etter få år ble leien satt kraftig opp. – Jeg hadde et møte med Leieboerforeningen akkurat den dagen jeg fikk husleieøkning på over 3000 kroner, sier Hansen. Ved hjelp av Leieboerforeningen var Hansen med på å starte Boligopprøret. Målet var å stanse prisøkningen på kommunale boliger. (…) TV 2 har sett dokumentasjon på at Hansens leie fra april 2023 er økt med cirka 1000 kroner, etter at bostøtten er trukket fra. (…) – Veldig lite sosialt – Jeg tenker det at Solfrid skal betale 14.000 kroner er helt vanvittig. Det her går ut over livskvaliteten til folk. Jeg synes det er helt uholdbart, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen. (tv2.no 23.3.2023).)

- Nye tall: Nesten 9 av 10 kommuner mangler kommunale boliger. (- Vanskelig økonomi holder ikke for å få en kommunal bolig i de fleste kommuner, viser en ny undersøkelse.) (- Totalt 89 prosent av kommunene som har svart på en spørreundersøkelse om boligtildeling, husleiekontrakter og husleiefastsettelse i norske kommuner, sier at de trenger flere kommunale boliger.) (- 170 kommuner og sju bydeler i Oslo har svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 48 prosent.)

(Anm: Nye tall: Nesten 9 av 10 kommuner mangler kommunale boliger. Vanskelig økonomi holder ikke for å få en kommunal bolig i de fleste kommuner, viser en ny undersøkelse. Totalt 89 prosent av kommunene som har svart på en spørreundersøkelse om boligtildeling, husleiekontrakter og husleiefastsettelse i norske kommuner, sier at de trenger flere kommunale boliger. Det viser en undersøkelse i regi av BOVEL, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, på OsloMet. 170 kommuner og sju bydeler i Oslo har svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 48 prosent. (kommunal-rapport.no 10.5.2023).)

- Klare til å bygge 375 omsorgsplasser – hvis regjeringen fyller opp Husbank-kassa.

(Anm: Klare til å bygge 375 omsorgsplasser – hvis regjeringen fyller opp Husbank-kassa. Søknadene om tilskudd til sykehjem hoper seg opp i Husbanken. 22 kommuner har 30 prosjekter som kan igangsettes raskt hvis det kommer penger i revidert. Grimstad er én av kommunene som hittil i år har fått avslag på søknad om investeringstilskudd til omsorgsplasser, fordi Husbanken er tom for penger. – Jeg er veldig, veldig spent. Pengene må på plass nå, sier ordfører Beate Skretting (H). (kommunal-rapport.no 10.5.2023).)

- HUSLEIE UTE AV KONTROLL. De siste tolv årene har husleia til folk i kommunale boliger i Trondheim økt opptil fire ganger så mye som i det private leiemarkedet. (- Det har kostet leietakerne dyrt, viser en fersk analyse.)

(Anm: HUSLEIE UTE AV KONTROLL. De siste tolv årene har husleia til folk i kommunale boliger i Trondheim økt opptil fire ganger så mye som i det private leiemarkedet. REAGERER: Håvard Ravn Ottesen, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede Trøndelag, mener leieprisøkningen på kommunale leieboliger i Trondheim ikke er bærekraftig. Politikerne i Trondheim har vært opptatt av at kommunekassa ikke skal brukes til å subsidiere leia til folk i kommunale boliger. Det har kostet leietakerne dyrt, viser en fersk analyse. – Dagens modell er ikke bærekraftig. Kommunen tar et stadig større jafs av inntekten til de vanskeligstilte i byen. Ytelsene mange er avhengig av, er ikke i nærheten av å holde tritt med leieprisene, sier Håvard Ravn Ottesen. Han er leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Trøndelag. En stor andel av gruppa organisasjonen hans representerer, har diagnoser eller fysiske utfordringer som gjør at de har rett på kommunal bolig. Det er en rettighet de betaler stadig dyrere for. I 2010 innførte politikerne en «utgiftsdekkende husleiemodell» for den kommunale boligsektoren. Det betyr at økte utgifter til kommunale boliger skal dekkes gjennom husleie fra brukerne, heller enn kommunens budsjetter. (klassekampen.no 11.2.2023).)

- Flygtende russere presser prisen op i flere byer. De lokale betaler prisen. (- Huslejer og boligpriser er strøget i vejret og har tvunget lokale ud, mens russere flytter ind.)

(Anm: Flygtende russere presser prisen op i flere byer. De lokale betaler prisen. Lande, som har holdt dørene åbne for flygtende russere, betaler nu prisen. Huslejer og boligpriser er strøget i vejret og har tvunget lokale ud, mens russere flytter ind. De fleste tyrkere har stor forståelse for, at krigen i Ukraine har fået mange russere til at flygte. Men Gul, en 50-årig vicevært i et boligkompleks i Antalya, har det svært med, at det skal gå ud over hende. (jyllands-posten.dk 5.2.2023).)

- ERLEND FÅR HUSLEIESJOKK. (- Fra nyttår økte Trondheim kommune husleia til funksjonshemmede Erlend Skjervøy med 11,6 prosent.) (- Nå går over 60 prosent av uføretrygden til å betale leia.)

(Anm: ERLEND FÅR HUSLEIESJOKK. Fra nyttår økte Trondheim kommune husleia til funksjonshemmede Erlend Skjervøy med 11,6 prosent. Nå går over 60 prosent av uføretrygden til å betale leia. PRISSJOKK: Erlend Skjervøy bor i en tilrettelagt bolig i Klæbuveien i Trondheim. Han og mora Inger Helene Bakken er bekymret for framtida etter at kommunen økte leia med nesten 12 prosent. De aller fleste merker de tøffe økonomiske tidene på lommeboka, men noen grupper rammes hardere enn andre. Blant dem er Erlend Skjervøy (33). Han er ufør grunnet cerebral parese og en kognitiv funksjonsnedsettelse. (klassekampen.no 28.1.2023).)

- Hallgeir Kvadsheim: Er utleieleilighet smartere enn aksjefond?

(Anm: Hallgeir Kvadsheim: Er utleieleilighet smartere enn aksjefond? VGTVs kjente talkshow- og podkastvert Morten Hegseth vil gjerne investere i fremtiden. Men hva lønner seg mest av å spare i aksjefond eller investere i boligmarkedet? Hallgeir har svar. SPØRSMÅL: «Hei! Jeg har noe jeg lurer på når det gjelder sparing og investering for fremtiden. Gitt at man allerede har kjøpt sin egen, lille leilighet og er så heldig at man har penger til overs; hva er da det lureste, å plassere sparepengene i aksjefond slik man får inntrykk av at alle bankene anbefaler eller er det smartere å investere i en sekundærbolig, en leilighet som man leier ut, og på den måten tjene penger i boligmarkedet? Hilsen Morten» (vg.no 27.3.2023).)

- Ny utlånsforskrift merkes på boligmarkedet i Oslo. (– De nye utlånsreglene påvirker ikke «bolighaiene» så mye.) (- Det er heller flere som ser muligheten til å kjøpe en sekundærbolig til utleie, samtidig som flere foreldre kan hjelpe barna inn i markedet.)

(Anm: Ny utlånsforskrift merkes på boligmarkedet i Oslo. Etter oppmykningen av utlånsforskriften fra nyttår melder både banker og eiendomsmeglere om økt pågang fra boligkjøpere. Januarmarkedet bruker vanligvis å være aktivt etter en tradisjonelt stille desember måned, men i år har pågangen etter finansieringsbevis økt merkbart, skriver Dagens Næringsliv. Den nye utlånsforskriften senket kravet til hvor stor renteøkning boliglånstakerne må tåle, fra 5 prosentpoeng til 3 prosentpoeng, og dette har slått tydelig ut i hovedstaden. – De nye utlånsreglene påvirker ikke «bolighaiene» så mye. Det er heller flere som ser muligheten til å kjøpe en sekundærbolig til utleie, samtidig som flere foreldre kan hjelpe barna inn i markedet. Vi ser også at når flere får mulighet til å låne mer, gjør det at de er villige til å by mer på boligene, sier daglig leder og eiendomsmegler Silje Heggø i Nordvik Bolig Torshov. Danske Bank melder om en økning på 20 prosent av kunder som ønsker finansieringsbevis, og både Nordea og DNB melder om økt pågang. (vartoslo.no 21.1.2023).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser. Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Boligmarked i ubalanse.

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Ivar Tollefsens datter har flyttet til Sveits. (- Børsnoterte Heimstadens eiendomsportefølje består av over 160.000 utleieenheter var verdsatt til rett i underkant av 350 milliarder kroner ved utgangen av 2022.)

(Anm: Ivar Tollefsens datter har flyttet til Sveits. (…) Tollefsen står bak utleiegigantene Fredensborg og Heimstaden, og var i fjor oppført med en ligningsformue på over tre milliarder kroner. Kapital har beregnet formuen hans til 51,5 milliarder kroner i fjor. Børsnoterte Heimstadens eiendomsportefølje består av over 160.000 utleieenheter var verdsatt til rett i underkant av 350 milliarder kroner ved utgangen av 2022. (…) Eier selskap med far Tollefsen har i flere år bodd i Bærum, og sto oppført med null i ligningsformue i 2021 og en inntekt på 5,9 millioner kroner. Hun står oppført som deleier eller eier av 20 eiendommer i Norge, ifølge eiendomsregisteret Ambita. (dn.no 27.2.2023).)

- Tollefsens sykehusbolig-kupp: – Skandalen er komplett. (- Rødt-politikeren var stortingsrepresentant på 90-tallet, har sittet 19 år i Oslo bystyre, og har skrevet boken «Det store Oslo-ranet» – om nettopp Oslo kommunes salg av sykehusboligene til Tollefsen i 2001.) (- Folkvord har hele tiden ment at sykehusboligene ble solgt for grov underpris til Tollefsen – gjennom en tvilsom, lynrask og lukket budprosess som ikke tåler dagens lys. Han mener gevinsten Tollefsen nå tar ut, forsterker argumentet hans.)

(Anm: Tollefsens sykehusbolig-kupp: – Skandalen er komplett. Ivar Tollefsen snappet opp sykehusboligene på Aker for under 200 millioner, og selger dem tilbake til staten for 1,5 milliarder. Et ran av Oslos befolkning, raser Rødt-profil. – Et veldig gunstig kjøp, vedgår eksbyråd. De vel 1200 personene som har bodd i Sinsenveien 56-74 må nå flytte, etter Ivar Tollefsen solgte sykehusboligene tilbake til det offentlige – som nå skal rive den. Erling Folkvord kaller det en skandale. Oslo kommunes salg av over 1700 sykehusboliger til Ivar Tollefsens eiendomsimperium er blitt heftig kritisert siden handelen fant sted tilbake i 2001. Nå, over 20 år senere, har gamle anklager om underpris fått nye ben å gå på. Onsdag morgen meldte DN at Helse Sør-Øst kjøper tilbake alle de 474 boligene som Tollefsen har eid ved Aker sykehus. Årsaken er at helseforetaket må rydde plass til byggingen av det nye og større lokalsykehuset. Prislappen er 1,5 milliarder kroner. Det gir Tollefsen en verdiøkning på 650 prosent – vel dobbelt så mye som Oslo-boliger flest har økt i verdi siden årtusenskiftet. – Det er vanskelig å finne ord, sier Erling Folkvord om Tollefsens milliardgevinst etter salget tilbake til det offentlige. Rødt-politikeren var stortingsrepresentant på 90-tallet, har sittet 19 år i Oslo bystyre, og har skrevet boken «Det store Oslo-ranet» – om nettopp Oslo kommunes salg av sykehusboligene til Tollefsen i 2001. (dn.no 10.3.2023).)

- Hundrevis kastes ut etter Tollefsens milliardsalg. (- Nå må de ut i et brennhett leiemarked før sommeren.)

(Anm: Hundrevis kastes ut etter Tollefsens milliardsalg. Ivar Tollefsens milliardsalg til staten gjør at minst 650 beboere i Sinsenveien blir hjemløse. Nå må de ut i et brennhett leiemarked før sommeren. (…) Sjokkerte beboere Innen 1. juli må samtlige beboere være ute. Deretter starter OUS jobben med å rive de ti blokkene som opprinnelig ble bygget som ansatteboliger ved Aker sykehus. (…) Som DN skrev onsdag, selger Tollefsens selskap Heimstaden boligene for 1,5 milliarder kroner til OUS. I 2001 kjøpte Tollefsen de samme boligene for i underkant av 200 millioner kroner av Oslo kommune. (dn.no 10.3.2023).)

- Intern strid om milliardkjøp fra Tollefsen. Tre styremedlemmer i Helse Sør-Øst advarte mot å kjøpe ti blokker av Ivar Tollefsen for å utvide Aker sykehus. De mener tomten er uegnet og kan bli stående ubrukt.

(Anm: Intern strid om milliardkjøp fra Tollefsen. Tre styremedlemmer i Helse Sør-Øst advarte mot å kjøpe ti blokker av Ivar Tollefsen for å utvide Aker sykehus. De mener tomten er uegnet og kan bli stående ubrukt. Like før jul ble Helse Sør-Øst og Heimstaden enige om en avtale der staten betaler 1,5 milliarder kroner for å overta ti blokker i Sinsenveien 56–74. Nå må flere hundre beboere flytte før blokkene blir jevnet med jorden i august. Styredokumenter fra Helse Sør-Øst viser at avgjørelsen om kjøpet ikke var enstemmig. I november stemte tre styremedlemmer nei til å gi fullmakter for videre forhandlinger med Ivar Tollefsens selskap Heimstaden. Begrunnelsen var oppsiktsvekkende: Styrets mindretall mente at det ikke var behov for tomten. «Disse representantene går imot vedtaket. Tomten synes å være uegnet til planlagt formål som anlegg for psykisk helsevern og rusbehandling. Det er ikke endelig avklart at Oslo universitetssykehus vil trenge tomten», heter det i mindretallsmerknaden fra ansattrepresentantene Christian Grimsgaard, Lasse Sølvberg og Irene Kronkvist. (dn.no 20.3.2023).)

- Beboerne i Tollefsen-blokkene kommer til å fylle opp leiemarkedet. (- Der er det ikke koselig å være.)

- Tollefsen-salget: «Det er tragisk at så mange leieboliger nå forsvinner fra markedet».

(Anm: Tollefsen-salget: «Det er tragisk at så mange leieboliger nå forsvinner fra markedet». – Nå som vi har fasiten på hvor vanskelig det er for helsepersonell å finne et sted å bo i Oslo, er det trist å tenke på at ting kunne sett annerledes ut, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen. 1.250 personer må finne seg et nytt sted å bo etter at Oslo universitetssykehus og staten har kjøpt 10 sykehusblokker fra Ivar Tollefsen-selskapet Fredensborg. (estatenyheter.no 8.3.2023).)

- Ivar Tollefsens datter Ninja Tollefsen har flyttet til Sveits. (- Eiendomsmilliardærens datter slår følge med flere andre milliardærarvinger.) (- Eiendomsmilliardærens datter slår følge med flere andre milliardærarvinger.)

(Anm: Ivar Tollefsens datter Ninja Tollefsen har flyttet til Sveits. Eiendomsmilliardærens datter slår følge med flere andre milliardærarvinger. Ifølge eiendomsregisteret meldte Ninja Tollefsen (37) flytting til Lugano i desember. Far Ivar er investor og kontrollerer blant annet utleieselskapet Heimstaden. Ninja Tollefsen er utdannet jurist og eier aksjeselskapet Tivolino AS. Det var DN som først omtalte saken. E24 har forsøkt å komme i kontakt med Ninja Tollefsen, men hun har foreløpig ikke besvart våre henvendelser. I 2019 hadde hun en formue på 14 millioner kroner, ifølge skattelistene. I 2020 og 2021 har formuen sunket til 0, men hun hadde i 2021 en registrert inntekt på 5,9 millioner kroner. (…) (…) Blant Norges rikeste Ivar Erik Tollefsen er registrert på 5. plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer. Bladet har beregnet formuen hans til over 50 milliarder kroner i 2022. (e24.no 27.2.2023).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 20.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen kjøpte sykehusboliger av kommunen – nå har han solgt dem til staten med kjempegevinst.

(Anm: Ivar Tollefsen kjøpte sykehusboliger av kommunen – nå har han solgt dem til staten med kjempegevinst. Ivar Tollefsen snappet opp ti boligblokker ved Aker sykehus i 2001. Nå har staten kjøpt dem tilbake for milliardbeløp – og tusentalls må flytte for å rydde plass til Oslos nye lokalsykehus. (…) Les dokumentaren i DN Magasinet: Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar (dn.no 8.3.2023).)

- Eiendomsinvestor har hatt milliardgevinst på blokker ved Aker sykehus. (- Dagens Næringsliv har beregnet at kjøpesummen var i underkant av 200 millioner kroner. Nå har Oslo universitetssykehus og staten kjøpt boligene tilbake for å rive dem og gi plass til Oslos nye lokalsykehus. Partene bekrefter overfor DN at salgssummen er 1,5 milliarder kroner.)

(Anm: Eiendomsinvestor har hatt milliardgevinst på blokker ved Aker sykehus. På litt over to tiår har Ivar Tollefsen tjent anslagsvis 1,3 milliarder på ti boligblokker han kjøpte ved Aker sykehus i Oslo, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisa kjøpte eiendomsinvestoren blokkene med til sammen 474 leiligheter av Oslo kommune i 2001. Dagens Næringsliv har beregnet at kjøpesummen var i underkant av 200 millioner kroner. Nå har Oslo universitetssykehus og staten kjøpt boligene tilbake for å rive dem og gi plass til Oslos nye lokalsykehus. Partene bekrefter overfor DN at salgssummen er 1,5 milliarder kroner. Det utgjør en verdistigning på 650 prosent. SSBs beregninger viser at prisene på brukte boliger i Oslo i samme periode har steget 365 prosent. – En god avkastning fra vi kjøpte i 2001, oppsummerer Christian Dreyer, som er kommunikasjonsdirektør i Tollefsens eiendomsselskap Fredensborg. (…) De 1.250 leietakene i boligene må skaffe seg nye steder å bo som følge av at det nye sykehuset skal bygges. (e24.no 8.3.2023).)

- DN mener: Tid for å kutte skatteletten til boligeiere. (- I Skatteutvalgets rapport er skatteletten – eller subsidier til boligeiere om du vil – beregnet til 49,8 milliarder kroner for 2022.) (- Det er politisk svært vanskelig å innføre skatt på folks hjem.) (- Det er forståelig, men det fremstår samtidig svært urettferdig at boligeiere får så store skattesubsidier, mens de rundt én million nordmenn som leier bolig ikke får noen ting.)

(Anm: Leder. DN mener: Tid for å kutte skatteletten til boligeiere. Når flere er innenfor enn utenfor boligmarkedet blir det vanskelig å stramme skatteskruen, men det er likevel nødvendig. (…) Dagens skattlegging av bolig er på et minimum. Det meste kommer gjennom den kommunale eiendomsskatten. I stedet gis boligeiere skattelette i form av rentefradrag, skattefri gevinst på salg (hvis oppfylt botid), skattefrie inntekter ved utleie av egen bolig og stor rabatt på formuesverdi. I Skatteutvalgets rapport er skatteletten – eller subsidier til boligeiere om du vil – beregnet til 49,8 milliarder kroner for 2022. Det er milliarder utvalget mener heller bør brukes til å senke skatt på arbeid. Derfor foreslår Skatteutvalget en rekke tiltak som strammer skatteskruen for boligeiere, blant annet ved å legge én prosent av boligverdien på inntekten, fjerne skattefritaket på utleie i egen bolig samt oppjustere den sterkt reduserte ligningsverdien til markedsverdi. Hvis politikerne ikke er villig til å innføre boligskatt, er Skatteutvalgets anbefaling å fase ut rentefradraget. Forslagene er i tråd med noen av forslagene i Skauge-utvalget i 2003 og Scheel-utvalget i 2014 – uten at det førte til innstramninger i boligbeskatningen. (dn.no 22.12.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess.)

- Kun 42 prosent av enslige forsørgere har råd til egen bolig. (- Enslige forsørgere har større problemer med å finansiere egen bolig enn par med barn.)

(Anm: BENTE HEGGEM KOJAN, professor ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU. Kun 42 prosent av enslige forsørgere har råd til egen bolig. Enslige forsørgere har større problemer med å finansiere egen bolig enn par med barn. De er overrepresentert blant dem som søker startlån i Husbanken, viser ny rapport. Oslo Economics har på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet analysert enslige forsørgeres muligheter til å skaffe seg egnet bolig i dagens boligmarked. Enslige forsørgere leier i større grad bolig, opplever boutgiftene som mer belastende enn befolkningen for øvrig og har i mindre grad muligheter til å finansiere kjøp av bolig, slår forskerne fast. – Les også: Det koster mye å ha dårlige boforhold. Det koster mye å ha dårlige boforhold Subsidiene på strøm og tilskuddene til «grønn» bolig forsterker allerede etablerte klasseskiller i boligmarkedet. Det er ikke bare koronapandemien som har rammet befolkningen skjevt de siste årene vi har lagt bak oss. På toppen av pandemien erfarte stadig flere det som tidligere har vært en relativt ukjent form for fattigdom i Norge: Energifattigdom. Det er en stor utfordring å reversere en skadelig boligpolitikk. (kommunal-rapport.no 8.2.2023).)

- Enslige forsørgeres muligheter på boligmarkedet. (- Utredning fra Oslo Economics.)

(Anm: Enslige forsørgeres muligheter på boligmarkedet. Utredning fra Oslo Economics. Rapport | Dato: 24.01.2023. Oslo Economics har på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet analysert enslige forsørgeres muligheter til å skaffe seg egnet bolig i dagens boligmarked. Enslige forsørgeres muligheter på boligmarkedet_ Oslo Economics. (pdf) (regjeringen.no 24.1.2023).)

- Eksperter om å investere i utleiebolig nå: – Kan tjene mye. Boliginvestorer kan få i både pose og sekk fremover, mener eksperter. (– Et velfungerende leiemarked er helt avhengig av privatpersoner som investerer i mer enn bare eget hjem, sier han.)

(Anm: Eksperter om å investere i utleiebolig nå: – Kan tjene mye. Boliginvestorer kan få i både pose og sekk fremover, mener eksperter. Både leieinntekter og verdistigningen er spådd å skyte i været. – Alle kan ikke eie egen bolig. Fremover vil vi se et mye større leiemarked. De som eier de riktige utleieboligene, kan tjene mye på dette, sier administrerende direktør Geir Skogheim i Utleiemegleren til E24. Skogheim forteller at det bygges for få boliger, spesielt i Oslo. Dette vil presse prisene oppover på sikt. Samtidig er det ikke like attraktivt for privatpersoner å investere i en sekundærbolig. Dette bekymrer sjefen for Norges største forvalter av utleieboliger. – Et velfungerende leiemarked er helt avhengig av privatpersoner som investerer i mer enn bare eget hjem, sier han. (e24.no 6.1.2023).)

- Boligskatteforslagene gir litt mer rettferdighet. (- Skatt på fordelen av egen bolig handler for meg om rettferdighet, slik jeg har skrevet her tidligere (i DN 4. oktober).) (- I dag er det slik at de som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, betaler en relativt høyere skatt enn de som har råd til å kjøpe egen bolig.) (- Leietagere har systematisk lavere inntekt enn selveiere, og for mange leietagere er det å eie egen bolig en helt urealistisk drøm.) (- Denne skattemessige forskjellsbehandlingen gir en urettferdighet som ikke er holdbar.)

(Anm: Are Oust, professor ved NTNU Handelshøyskolen. Boligskatteforslagene gir litt mer rettferdighet. Skatteutvalgets forslag kan bidra til at vi får en mer rettferdig beskatning av bolig og et mer velfungerende boligmarked. (…) Derfor må skatteøkningen kompenseres gjennom lavere skatt på inntekt. Gjør vi det, skal like mange som før ha råd til å kjøpe egen bolig, og å eie egen bolig over lang tid vil fortsatt være veldig gunstig. Det vil riktignok bli relativt billigere å leie ettersom det å eie og leie i større grad vil bli skattemessig likebehandlet. Kanskje vil noen flere velge å leie, særlig ved kort botid. Skatt på fordelen av egen bolig handler for meg om rettferdighet, slik jeg har skrevet her tidligere (i DN 4. oktober). I dag er det slik at de som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, betaler en relativt høyere skatt enn de som har råd til å kjøpe egen bolig. Leietagere har systematisk lavere inntekt enn selveiere, og for mange leietagere er det å eie egen bolig en helt urealistisk drøm. Denne skattemessige forskjellsbehandlingen gir en urettferdighet som ikke er holdbar. (dn.no 9.1.2023).)

- Morten (27) gikk fra 0 til 12 boliger på 3 år: − Ikke veldig vanskelig. (- På tre år har Morten Mosvold Jørgensen skaffet seg eiendommer verdt 48 millioner.) (- I dag har eiendomsinvestoren 53 leietagere fordelt på 12 eiendommer.) (- Leieinntekten er på 3,9 millioner i året, og eiendommene er i dag verdt 48 millioner.)

(Anm: Morten (27) gikk fra 0 til 12 boliger på 3 år: − Ikke veldig vanskelig. På tre år har Morten Mosvold Jørgensen skaffet seg eiendommer verdt 48 millioner. Han mener det er noe mange kan klare. (…) – Eiendom virket som en relativt trygg måte å skape verdi og tjene gode penger på om man visste hva man gjorde, sier han. (…) – Jeg hadde fulgt med på Finn.no hele våren, og fant en eiendom jeg likte. Det var hovedsakelig god leieinntekt jeg var ute etter, og denne traff kriteriet godt. (…) I dag har eiendomsinvestoren 53 leietagere fordelt på 12 eiendommer. Leieinntekten er på 3,9 millioner i året, og eiendommene er i dag verdt 48 millioner. (dinside.no 7.1.2023).)

– Forsikring er et fundament til moderne samfunn. (- Det å dermed eie sin egen bolig, som kan tas pant i, og danne grunnlag for egen velferd og slik også sikre sine verdier, er kan hende en undervurdert betydning av skillet mellom leietakere og huseiere.)

(Anm: – Forsikring er et fundament til moderne samfunn. Da moderne forsikring kom på 1700-tallet, ble hus og bygninger plutselig sikkerhet for lån. Det la grunnlag for det moderne samfunnet, sier økonomiprofessor Knut Sogner. – Forsikring tar utgangspunkt i en kalkulert risiko, som gjør det mulig å beregne en forsikringspremie, slik at man ikke kommer for galt ut når det går galt, forklarer professor i næringslivshistorie Knut Sogner på Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI i Oslo. (…) – Det materielle samfunnet er basert på forsikringer, som ga grunnlag for moderne vekst. De som tar pantet, er trygg med en forsikret eiendom. Du kan da etablere langtidslån, som danner grunnlag for hele kapitalakkumulasjonsprosessen. Det samme gjaldt skip og etter hvert maskiner. Sogner viser til at innboforsikringer på næringsvirksomhet kom på 1840-tallet. (…) Noe å tenke på for leietakere Det å dermed eie sin egen bolig, som kan tas pant i, og danne grunnlag for egen velferd og slik også sikre sine verdier, er kan hende en undervurdert betydning av skillet mellom leietakere og huseiere. – Jeg skal ikke påstå at det er veldig undervurdert, men fra det øyeblikket man kunne forsikre bygningsmassen sin, fikk man en verdi som kunne representere noe annet. – Før 1700-tallet var verdien av boligmasse knyttet til hva du kunne bruke den til og leie ut for der og da. Men gjennom forsikringen fikk du en helt annen og omsettelig verdi på privat eiendom. – Bygningsmassen ble tilført verdi, ikke minst som pantelånsobjekt. Det var mulig å selge – eller belåne – bygninger, for eksempelvis å drive næringsvirksomhet. Den eksisterende kapitalakkumulasjonen i form av bygninger kunne bli til mobil kapital, noe leietakere ikke har mulighet til, sier Sogner. (forskning.no 3.1.2023).)

- Når utgangspunktet er som galest. (- Dagens boligbeskatning er urettferdig og fører til feil bruk av samfunnets ressurser fordi boligeiere, særlig de rike, mottar store skatterabatter.) (- All diskusjon om ny boligskatt må starte med det.) (- Gjems-Onstads beskrivelse av «Skatteskjerpelsesutvalget» boligforslag er altså overdrevet.)

(Anm: Innlegg. Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets. Når utgangspunktet er som galest. Dagens boligbeskatning er urettferdig og fører til feil bruk av samfunnets ressurser fordi boligeiere, særlig de rike, mottar store skatterabatter. All diskusjon om ny boligskatt må starte med det. Professor Ole Gjems-Onstad raljerer i DN 28. desember over skatteutvalgets forslag om reform av skattesystemet, særlig boligbeskatningen. Eiere av en bolig til 15 millioner kroner må regne med å betale 160.500 kroner årlig i bolig- og formuesskatt skatt, stigende over tid til 255.000 kroner. Det «i verste fall». For de aller fleste med en slik bolig blir boligskattene langt lavere: for de som ikke har nettoformue over 20 millioner kroner, som har gjeld, eller for par som eier boligen sammen. Og i tillegg er det ikke så mange som eier boliger som er verdt 15 millioner kroner eller mer. (…) Gjems-Onstads beskrivelse av «Skatteskjerpelsesutvalget» boligforslag er altså overdrevet. Han nevner heller ikke at økte boligskatter skal motsvares av tilsvarende kutt i andre skatter og avgifter, først og fremst på alle personinntekter, særlig arbeidsinntekter, men også fjerning av dokumentavgiften. (dn.no 2.1.2023).)

- Hvorfor skal vi skatte av å bo i egen bolig? Jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte betale skatt av å bo i min egen leilighet. Men rentefradrag skulle jeg ha. (- Husleien jeg betalte da jeg leide fikk jeg ikke fradrag for.) (- Som boligeier slipper jeg altså å betale husleie til noen andre. I tillegg får jeg fradrag for kostnadene jeg har på lånet som finansierte kjøpet av boligen.) (- Det er dette som heter å få i både pose og sekk.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hvorfor skal vi skatte av å bo i egen bolig? Jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte betale skatt av å bo i min egen leilighet. Men rentefradrag skulle jeg ha. (…) Men da jeg flyttet inn i egen bolig slapp jeg å betale husleie til en annen boligeier. Husleien jeg betalte da jeg leide fikk jeg ikke fradrag for. For som det heter i skatteloven: «Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold». Som boligeier slipper jeg altså å betale husleie til noen andre. I tillegg får jeg fradrag for kostnadene jeg har på lånet som finansierte kjøpet av boligen. Det er dette som heter å få i både pose og sekk. (dn.no 28.12.2022).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

- Høyere renter kan være det førstegangskjøpere trenger. (- En boligkjøper må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng ved tidspunktet lånet tas opp. Jo høyere rente, jo lavere lån får dermed førstegangskjøperen.) (- Mens det var mange boliger innen rekkevidde for førstegangskjøpere før, er det knapt noen boliger innen rekkevidde i senere tid.)

(Anm: Forskersonen, Mari O. Mamre, Doktorgradsstipendiat, Handelshøyskolen ved Nmbu. Høyere renter kan være det førstegangskjøpere trenger. Den nære historien tyder på at høy boligprisvekst er spesielt uheldig for nye boligkjøpere. På grunn av prisveksten er det langt færre tilgjengelige boliger for førstegangskjøpere nå enn tidligere, skriver Mari O. Mamre. Boligmarkedet har utviklet seg sterkt i urbane deler av Norge, i likhet med de fleste rike land i nyere tid. For unge kan høyere vekst i boligprisene i inntektene øke barrierene for å kunne kjøpe seg bolig, men det er spesielt nivået på renta som spiller inn. Renta bestemmer prisen vi betaler for å låne penger. Et eksempel på at renta påvirker direkte er kravet bankene stiller om at en boligkjøper må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng ved tidspunktet lånet tas opp. Jo høyere rente, jo lavere lån får dermed førstegangskjøperen. (…) Mens det var mange boliger innen rekkevidde for førstegangskjøpere før, er det knapt noen boliger innen rekkevidde i senere tid. Det betyr at vanlige førstegangskjøpere som ikke får foreldrehjelp vil klare seg dårlig i det frie markedet. (forskersonen.no 28.12.2022).)

- Får ikke boliglån – har for mange barn. Rama Jama kunne spart tusenlapper i boligutgifter på å kjøpe seg leilighet. (- Jeg er fanget til å være fattig hele livet mitt fordi jeg skal betale til Oslo kommune, sier Rama Jama.) (- Rama betaler i dag over 17.000 kroner i måneden.) (- Avslag på startlån.) (- Da Rama hørte om startlån, ble hun optimistisk.)

(Anm: Får ikke boliglån – har for mange barn. Rama Jama kunne spart tusenlapper i boligutgifter på å kjøpe seg leilighet. Men hun får ikke startlån i Husbanken. – Jeg føler meg fanget i en kommunal bolig. Jeg er fanget i en livssituasjon. Jeg er fanget til å være fattig hele livet mitt fordi jeg skal betale til Oslo kommune, sier Rama Jama. 38-åringen bor i (…) Pengene hun betaler i husleie, vil hun heller bruke på å betale ned på boliglån. Hun får ikke lån i vanlig bank, men Husbanken tilbyr noe de kaller startlån. Det er normalt eneste mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet for familier med lav lønn og uten penger i banken. (…) Drøm om egen bolig Husleien er mangedoblet etter at 38-åringen flyttet inn i kommunal bolig. Rama betaler i dag over 17.000 kroner i måneden. (…) – Dyrt å ha dårlig råd NRKs økonomikommentator, Cecilie Langum Becker, mener det er lett å forstå at Rama blir frustrert over situasjonen. (- Et regnestykke Ifølge kommunen vil en passende bolig for Rama og barna koste rundt kr 3.600.000,- i Oslo. Låner hun dette med dagens rente i Husbanken og har en maks nedbetalingstid på 50 år, må hun betale drøyt rundt 11.300 i renter og avdrag i måneden, ifølge Husbanken. Det er nesten seks tusenlapper mindre enn det hun betaler i husleie i dag. (…) Men kommunen mener hun kun har råd til et startlån på 2.470.000. Det er for lite til å kjøpe bolig i Oslo med dagens boligpriser. (nrk.no 29.12.2022).)

- Hvor stressende er det å flytte? Veldig, svarer forskere. (- De som bor i kommunale boliger, blir aller mest stresset av å flytte. Studien vår viser at de mest sårbare trenger stabile boforhold, skriver forskerne i studien.)

(Anm: Hvor stressende er det å flytte? Veldig, svarer forskere. For noen er det å oppfylle en drøm. For andre betyr flytting helsefarlig stress. Noen flytter hjemmefra. Andre flytter til større bolig, noen til mindre. I 2021 flyttet 800.000 personer inn i annen bolig, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. De aller fleste flytter kort. Nær 457.000 flyttet innenfor kommunen. 260.000 personer flyttet til en annen kommune. 54.000 flyttet inn til Norge, mens 34.000 flyttet ut av landet. (…) Om de bytter bolig på grunn av skilsmisse, sykdom eller dødsfall, er det en ekstra påkjenning. (…) Hyppig flytting kan gi kronisk stress De som flytter ofte, blir mest stresset. (…) Hyppig flytting kan gi kronisk stress De som flytter ofte, blir mest stresset. Blir de boende i boligen i lengre tid, så synker stressnivået. De som bor i kommunale boliger, blir aller mest stresset av å flytte. Studien vår viser at de mest sårbare trenger stabile boforhold, skriver forskerne i studien. De som flytter for ofte, kan utvikle kronisk stress og helseproblemer, sier Cheung i et intervju med radiokanalen RNZ i New Zealand. (forskning.no 3.1.2023).)

(Anm: Measuring the Stress of Moving Homes: Evidence from the New Zealand Integrated Data Infrastructure. Urban Sci. 2022, 6(4), 75;.)

- SSB: Laveste antall brudd og separasjoner på 36 år. (- Med drøyt 17.000 par som tok ut separasjon eller skilsmisse, er det færre brudd enn noe annet år siden 1986.)

(Anm: SSB: Laveste antall brudd og separasjoner på 36 år. Spekulasjoner om at koronatiltak ville føre til flere ekteskapsbrudd er gjort grundig til skamme, ifølge SSB. Flere gifter seg, og færre går fra hverandre. – Flere holder sammen. Det er både flere som gifter seg og færre som går fra hverandre, sier demograf Anders Sønstebø i Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2022 var det nesten 21.000 par som giftet seg, omtrent på nivå med årene før pandemien. Men antall skilsmisser og separasjoner fortsetter å gå ned, viser nye tall fra statistikken Ekteskap og skilsmisser. Med drøyt 17.000 par som tok ut separasjon eller skilsmisse, er det færre brudd enn noe annet år siden 1986. (forskning.no 15.5.2023).)

- Kvinner ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. (– Jeg husker et tilfelle der vi ikke kunne gi finansiering på grunn av redusert inntekt.) (- Da valgte hun å bli i det forholdet, sier Hopsdal.)

(Anm: Kvinner ringer banken for å sjekke om de har råd til å skille seg. DNB-banksjef Stina Månestråle Hopsdal opplever at kvinner blir i forholdet fordi de ikke har råd til å skilles. En bør tidlig i forholdet forberede økonomien på et mulig brudd, råder økonom. PENGER ER FRIHET: Banksjef i DNB Stavanger, Stina Månestråle Hopsdal, råder par til å skrive kontrakt og gå gjennom økonomien sin slik at en er bedre rustet til et eventuelt brudd. – Jeg har opplevd at kvinner kommer inn i banken og lurer på om de har råd til å gå fra mannen, sier Stina Månestråle Hopsdal. Det er ikke alltid to som bodde sammen, har råd til å kjøpe bolig hver for seg. (…) Da rentene økte og prisen på strøm og mat gikk opp, merket banken at færre velger å gå fra hverandre. Banken opplevde en bruddtopp i oktober i fjor. – Det har nok sammenheng med økonomien. Av erfaring ser vi at folk holder litt tettere på partneren når det blir dyrere å være alene, sier Hopsdal. (nrk.no 16.2.2023).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Barnefamilie får leiesmell på over 20.000 neste år. Familien på seks får en kraftig økning i husleia – helt lovlig. (- Totalt må de ut med nesten 23.000 mer i leie neste år.)

(Anm: Barnefamilie får leiesmell på over 20.000 neste år. Familien på seks får en kraftig økning i husleia – helt lovlig. Mange vil få leiesmell, og det blir verst for de som sliter mest. (…) For leiligheten på Bislett i Oslo, der de bor med sine fire barn, har de betalt 19.100 i husleie. Fra nyttår må de betale 1900 kroner mer i måneden. En økning på 10 prosent. (…) Totalt må de ut med nesten 23.000 mer i leie neste år. (…) Leia kan også økes underveis i leieforholdet. Men det finnes regler: Det er viktig å protestere mot ulovlige krav om økt husleie, mener Leieboerforeningen. – Men det er vanskelig å gjøre noe med de lovlige økningene, sier Anne-Rita Andal i foreninga. (…) Som enslige forsørgere. Det merker de godt i Aleneforelderforeningen: – Nå føler vi at vi fungerer som en hjelpetelefon. Folk gråter og er helt fortvilt, sier foreningas leder Cathrine Austrheim. Mange er redde for å bli sagt opp. For at utleiere møter høyere renter og kostnader med å selge. For at leieprisen øker så mye at de må flytte. (…) – Føler seg som søppel Det har også Ekberg-paret kjent på. Om eieren hadde nekta dem ny kontrakt, ville familien med fire små barn stått på bar bakke fra nyttår. (…) Pristak i flere land Paret reagerer på hvor uregulert boligmarkedet er i Norge. – Siden Norge også er et velferdsland, og har en historie med omfordeling, syns jeg det skurrer på et vis, sier Sebastian. Flere ganger har de tenkt at det var en feil å flytte fra Sverige. Der har leietakere flere rettigheter. Lengre kontrakter. Og en form for husleie-pristak. (…) Tobias Drevland Lund sitter i kommunalkomiteen på Stortinget. Nå fronter han en rekke forslag til regulering av boligmarkedet for Rødt. (nrk.no 27.12.2022).)

- Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden.

- Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden. (- I 2017 tok det i snitt 928 dager fram til planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, tilsvarende to og et halvt år.) (- Nå tar plansaker i snitt 2.048 dager, altså litt over fem og et halvt år.) (- Prognosesenteret beregnet at antallet ferdigstilte nyboliger kun vil dekke halvparten av behovet.)

(Anm: Boligregulering i Oslo tar dobbelt så lang tid som for fem år siden. Plan- og bygningsetaten i Oslo skulle effektivisere, men nå tar boligregulering dobbelt så lang tid som for fem år siden. I 2017 tok det i snitt 928 dager fram til planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, tilsvarende to og et halvt år. Nå tar plansaker i snitt 2.048 dager, altså litt over fem og et halvt år. Det viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn. Tiden som går fram til et planlagt boligområde gis grønt lys, er trukket fram som en viktig årsak til Oslos boligmangel. I år har Prognosesenteret beregnet at antallet ferdigstilte nyboliger kun vil dekke halvparten av behovet. (finansavisen.no 2.11.2022).)

- Full boligbrems: Obos har usolgte boliger for 13 milliarder.

(Anm: Full boligbrems: Obos har usolgte boliger for 13 milliarder. – Akkurat nå kjenner vi at smerteterskelen er nådd, sier toppsjef Daniel K. Siraj i Obos. (...) Siden midten av 2021 har salget av nyboliger falt, og nå har Norges største boligbygger havnet i en skvis: I fjor startet Obos bygging av over 4500 boliger, men bare 2700 ble solgt. (nrk.no 16.1.2023).)

- Store boligprosjekter settes på vent. (- Men boliggiganten har ingen planer om å sette ned prisen på usolgte boliger.)

(Anm: Store boligprosjekter settes på vent. Men Obos avviser prisgrep for å få kjøpere. Et vanskelig boligmarked, og mange usolgte boliger, gjør at Obos legger flere planlagte prosjekter på is. Men boliggiganten har ingen planer om å sette ned prisen på usolgte boliger. (dagsavisen.no 16.1.2023).)

- Nyboligsalget falt 44 prosent i mars: - Aldri målt svakere. Salget av nye boliger falt med 44 prosent i mars, sammenlignet med mars i fjor. Samtidig er igangsettingen ned 64 prosent i mars, sammenlignet med samme måned i fjor.

(Anm: Nyboligsalget falt 44 prosent i mars: - Aldri målt svakere. Salget av nye boliger falt med 44 prosent i mars, sammenlignet med mars i fjor. Samtidig er igangsettingen ned 64 prosent i mars, sammenlignet med samme måned i fjor. – Nå har vi en dramatisk nedgang i salg og igangsetting av nye boliger. Vi har ikke målt svakere første kvartal, siden vi startet med målinger i 1999, sier administrerende direktør Lars Jakob Hiim i Boligprodusentenes forening. Tallene baserer seg på en analyser fra Prognosesenteret. (e24.no 19.4.2023).)

- Nyboligsalget er i fritt fall. (- Boligprisene i Oslo er altfor lave. Hilsen Obos.) (-Situasjonen viser svakhetene ved en rent kommersielt styrt boligforsyning.) (- I hvert fall gikk Obos med mer enn fire milliarder i overskudd bare i fjor.) (- Obos kunne ha gitt bort de 140 leilighetene på Ammerud gratis og likevel gått med bunnsolid overskudd.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Nå stopper det opp. Nyboligsalget er i fritt fall. Alt tyder på lite boligbygging neste år. Boligprisene i Oslo er altfor lave. Hilsen Obos. (…) På den annen side: Situasjonen viser svakhetene ved en rent kommersielt styrt boligforsyning. I Obos’ spede barndom bygget konsernet i vei når det fikk tillatelse. Hvis det virkelig er et samfunnsproblem at det bygges for lite boliger i Oslo, er det rart at det stopper opp bare fordi prisene går bitte lite grann ned. Boligprisene i Oslo i dag er fortsatt mye, mye høyere enn da O-en på Ammerud ble lansert i 2018. Ekstra spesielt blir dette når man snakker om et konsern med en lønnsomhet som selv en lakseoppdretter kan bli misunnelig på. Obos’ gjennomsnittlige driftsmargin de siste ti årene er på 25 prosent. Det er åpenbart grunnrente i urban eiendomsutvikling også. Når Siraj sier at «vi kan ikke selge med tap», er det fristende å spørre «hvorfor ikke». (aftenposten.no 15.12.2022).)

- Regjeringen sier nei til økt trygd til de fattigste før jul. (- Vi kan ikke løse dette bare ved å bruke mer penger.) (- Det vil være negativt for folks økonomi, fordi renta vil øke mer enn nødvendig.)

(Anm: Regjeringen sier nei til økt trygd til de fattigste før jul. Mener Arbeiderpartiet at nordmenn skal være fattige fordi de er syke? Og skal veldedige organisasjoner redde de som sliter mest? Nå svarer arbeidsminister Marte Mjøs Persen. (…) Vår viktigste oppgave er å sørge for at folk har jobb og økonomi til å komme seg gjennom krisen, og at forskjellene ikke øker. Vi kan ikke løse dette bare ved å bruke mer penger. Det vil være negativt for folks økonomi, fordi renta vil øke mer enn nødvendig. (dagsavisen.no 27.11.2022).)

- Økonomiprofessor vil ha dobling av styringsrenten: – Sentralbanken er ikke villig til å gå høyt nok. (– Norge kan bli sittende med høyere inflasjon enn andre land, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten, som mener Norges Bank bør gå hardere til verks. Prisene på varer og tjenester har i 2022 steget i et tempo man ikke har sett på flere tiår.)

(Anm: Økonomiprofessor vil ha dobling av styringsrenten: – Sentralbanken er ikke villig til å gå høyt nok. Ann Skjellums regneark har eksplodert med økte utgifter, og det er mer i vente. – Norge kan bli sittende med høyere inflasjon enn andre land, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten, som mener Norges Bank bør gå hardere til verks. Prisene på varer og tjenester har i 2022 steget i et tempo man ikke har sett på flere tiår. Med unntak av Liechtenstein og milliardærvennlige Sveits, er det ingen land i Vesten som har sluppet unna. I Norge dempet prisveksten seg til 6,5 prosent forrige måned, men det er fortsatt langt høyere enn sentralbankens langsiktige inflasjonsmål på to prosent. Uten strømstøtte ville prisveksten vært 8,4 prosent. (dn.no 12.12.2022).)

- Advarer mot ytterligere innstramminger: – Vil være katastrofalt. (- GÅR HARDT UT MOT BANKPRAKSIS: Privatmeglerens toppsjef Grethe Wittenberg Meier.)

(Anm: Advarer mot ytterligere innstramminger: – Vil være katastrofalt. Flere banker strammer nå inn på praksisen sin for mellomfinansiering. Ingen er tjent med at folk må selge før de kan kjøpe ny bolig, mener eksperter. GÅR HARDT UT MOT BANKPRAKSIS: Privatmeglerens toppsjef Grethe Wittenberg Meier. (advokatwatch.no 5.12.2022).)

– Boligprisene faller mer enn Norges banks prognoser. (- Ikke siden finanskrisa har norske boligpriser falt så mye som nå. Mandag kom ferske tal fra Eiendom Norge som viser at boligprisene falt med 2,2 prosent nominelt, 0,9 prosent når man korrigere for sesongvariasjoner.)

(Anm: – Boligprisene faller mer enn Norges banks prognoser. Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken sier Norges bank har en vanskelig jobb foran seg når de skal sette rentebanen for de kommende månedene. Ikke siden. Seniorøkonom Sara Midtgaard sier at fallet i boligprisene i november viser at renteøkningene har hatt en innstrammende effekt. Ikke siden finanskrisa har norske boligpriser falt så mye som nå. Mandag kom ferske tal fra Eiendom Norge som viser at boligprisene falt med 2,2 prosent nominelt, 0,9 prosent når man korrigere for sesongvariasjoner. (advokatwatch.no 5.12.2022).)

- Norsk økonomi i 2023: – For mange vil det nok bli litt verre før det blir bedre. (– Og da vil vi komme til et prepandemisk nivå? – Nei, da vil vi komme på et nivå som er enda høyere enn før pandemien.) (- Så boligprisene vil falle åtte prosent, det kan høres mye ut, men når du ser det i forhold til hvor mye boligprisene steg i 2020 og 2021, så er ikke fallet så høyt.)

(Anm: Norsk økonomi i 2023: – For mange vil det nok bli litt verre før det blir bedre. Dersom SSB-forsker Thomas von Brasch treffer med sine anslag, må nordmenn forberede seg på enda høyere rente og fall i reallønnen til neste år. (…) – Hvorfor skal ikke boligprisene falle mer enn åtte prosent? – Når vi kommer mot 2024, vil rentene begynne å reduseres litt igjen. Inntektene vil begynne å ta seg opp, og da vil boliginvesteringene ha kommet ned på et lavt nivå, slik at tilbudet av boliger blir på et lavt nivå. Alle disse faktorene vil være med å stoppe boligprisfallet, sånn at det ikke blir større enn åtte prosent, svarer von Brasch. – Og da vil vi komme til et prepandemisk nivå? – Nei, da vil vi komme på et nivå som er enda høyere enn før pandemien. Så boligprisene vil falle åtte prosent, det kan høres mye ut, men når du ser det i forhold til hvor mye boligprisene steg i 2020 og 2021, så er ikke fallet så høyt. (dn.no 10.12.2022).)

- Nedringt av fattige etter «Debatten»: − Det setter seg i hjerterota.

(Anm: Nedringt av fattige etter «Debatten»: − Det setter seg i hjerterota. Knut Ragnar Hegseth Bakke ga fattigdommen et ansikt på NRKs «Debatten», men det tok på: – Jeg tåler ikke så fryktelig mye stress, sier 51-åringen. Den uføretrygdede brumunddølen møtte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) hos Fredrik Solvang i «Debatten» tirsdag. Der fortalte han statsråden hvordan det var å sitte igjen uten penger på konto når faste utgifter, mat og strøm er betalt. – Jeg prøver så godt jeg kan hver bidige måned å vri og vrenge på hva jeg trenger og ikke trenger, sier Knut Ragnar Hegseth Bakke til VG. (vg.no 25.11.2022).)

(Anm: Nytt på nytt. Hva skjedde egentlig i uka som gikk? Bård, Pernille og Johan pluss to smarte gjester oppsummerer de viktigste sakene for deg! (nrk.no 25.11.2022).)

– Jeg syns det er utrolig provoserende å lese at man skyver renta foran seg.

(Anm: – Jeg syns det er utrolig provoserende å lese at man skyver renta foran seg. Rødts Mímir Kristjánsson satte morgenkaffen i halsen da han leste Dagsavisens intervju med Ap-statsråden Marte Mjøs Persen. – En falitterklæring for den norske velferdsstaten, sier han. (dagsavisen.no 28.11.2022).)

- Får hets i innboksen når han seier at renta skal opp. (- Då får eg tilbakemeldingar som at «du som er kristen og med i Frelsesarmeen kan ikkje seia sånt».) (- Det er viktig å tenkja på at ja, nordmenn er rike. Men me har ikkje ein pengebinge i banken — gjeldsgraden er høg.)

(Anm: Får hets i innboksen når han seier at renta skal opp. (…) Han har teke imot Khrono der han plar halda hus: På Norges handelshøyskole (NHH). Grytten er professor i økonomi og økonomisk historie, og uttalar seg gjerne om både renteheving og inflasjon. (…) Eg kan ha uttalt meg i ei sak og sagt at «no kjem renta til å stiga». Då får eg tilbakemeldingar som at «du som er kristen og med i Frelsesarmeen kan ikkje seia sånt». (…) Kvar generasjon treng ei krise for å skjøna mekanismane i økonomien, seier professoren, og legg til at på 1970- og -80-talet rekna ein med ein inflasjon på ti prosent. No er inflasjonen mellom seks og sju — og noko meir om ein reknar med høge straumprisar. — Det som no skjer, er at folk som vanlegvis ikkje slit, men akkurat greier seg, har begynt å slita. Dette er menneske som er i jobb, men som til dømes er åleineforeldre. Det er viktig å tenkja på at ja, nordmenn er rike. Men me har ikkje ein pengebinge i banken — gjeldsgraden er høg. (khrono.no 17.12.2022).)

– Jeg er ferdig med å skamme meg. I år måtte Renate Søderlund søke nødhjelp for å klare å betale husleia.

(Anm: – Jeg er ferdig med å skamme meg. I år måtte Renate Søderlund søke nødhjelp for å klare å betale husleia. Da hun stilte opp i NRKs Debatten og ga fattigdommen i Norge et ansikt, tok mange til tårene. (dagsavisen.no 28.11.2022).)

- Støre etter krisemøte: − Vi skal ut av dette. (- At vi forstår hva de står i nå, når prisene øker, de er urolige for renten og skal betale lån.) (– Vi skal (…) stoppe at renten driver på.)

(Anm: Støre etter krisemøte: − Vi skal ut av dette. Etter krisemålinger helt ned mot 16,9 prosent, samlet sentralstyret i Arbeiderpartiet seg for krisemøte mandag ettermiddag. (– Vi skal sørge for at prisstigningen stopper og går ned igjen, stoppe at renten driver på, og ta godt vare på jobbene til folk, sier han.) Etter møtet sier statsminister Jonas Gahr Støre at de har tatt grep for å få Arbeiderpartiet opp fra de dårlige målingene. – Det handler om å formidle at vi står for trygg økonomisk styring til folk. At vi forstår hva de står i nå, når prisene øker, de er urolige for renten og skal betale lån. Da må vi gjennomføre en politikk som viser at vi virkelig tar det på alvor, og vi skal ut av dette, sier Støre til VG. Han sier at målet er klart: Norge skal komme ut av dagens situasjon med Europas laveste ledighet. – Vi skal sørge for at prisstigningen stopper og går ned igjen, stoppe at renten driver på, og ta godt vare på jobbene til folk, sier han. (vg.no 14.11.2022).)

- Leieprisene økte med over 13 prosent i flere storbyer i fjor.

(Anm: Leieprisene økte med over 13 prosent i flere storbyer i fjor. Leieboerforeningen rennes ned av bekymrede leietakere. Husleia i været. MANGE SLITER: Anne-Rita Andal, leder for bomiljø i Leieboerforeningen forteller om massiv pågang av leietagere som er bekymret for økning i leieprisene. – Det siste året har vi sett en dobling i antallet folk som tar kontakt med spørsmål om husleieøkning, sier Anne-Rita Andal, avdelingsleder for bomiljø hos Leieboerforeningen. (...) Delt boligmarked Rundt en million nordmenn leier bolig, og tallet er økende. Siden 2015 har antallet leietakere vokst med 90.000. Folk med sårbar økonomi er overrepresentert blant de som leier. Leieboerforeningen er redd mange ikke har økonomi til å takle prisøkningen. (…) Tar mer enn de må Er prisøkningen naturlig konsekvens av inflasjon og prisutvikling, eller legger boligeiere til å ekstra på prisen? – Mange huseiere kunne latt være å øke prisene så mye vi ser nå. (klassekampen.no 14.1.2023).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Partiet skal komme middelklassen i møte.) (- Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift.) (- Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. Middelklassevelgerne Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den. Dette viser den spagaten Ap står i. Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. (- Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere.) (– Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter.)

(Anm: 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere. I fjor stilte NRK spørsmålet: Hvor mange hytter skal bygges i Norge i fremtiden? Ingen visste svaret. Nå har Norsk institutt for naturforskning (NINA) regnet ut at det er satt av områder på størrelse med 200.000 fotballbaner til nye hytter. (…) – Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter. Dette er tre og en halv gang arealet til tettbygde hytteområder som finnes i dag, ifølge NINA-forsker Trond Simensen. (nrk.no 17.11.2022).)

- Rekordmange hyttetillatelser gir miljøbekymring: – Norge har syndet, sier klimaministeren. Denne uken samles FN-landene til et naturtoppmøte i Montreal hvor det kan bli enighet om mer vern av natur. Hytteutbygging må ryke først, mener forskere.

(Anm: Rekordmange hyttetillatelser gir miljøbekymring: – Norge har syndet, sier klimaministeren. Denne uken samles FN-landene til et naturtoppmøte i Montreal hvor det kan bli enighet om mer vern av natur. Hytteutbygging må ryke først, mener forskere. I 2021 ble det gitt rekordmange byggetillatelser til nye hytter i Norge. Dette bekymrer blant annet forskere ved Cicero senter for klimaforskning, som påpeker at det ikke finnes en oversikt over hvor mange hytter norsk natur tåler. – Natur bygges ned med negative konsekvenser for biodiversitet og karbonlagring. Ferdsel på kryss og tvers av landet får igjen noe å si for utslipp og ytterligere nedbygging. Det blir spinnende effekter, sier samfunnsgeograf Anders Tønnesen. Han får støtte av naturforvalter Carlo Aall ved Vestlandsforskning. Han mener en begrensning av hytteutbygging bør være førsteprioritet dersom mer natur skal vernes. (aftenposten.no 17.12.2022).)

- Selverklært bolighai: Dette må du gjøre for å komme inn på boligmarkedet. (- Sørlendingen er 27 år og utdannet sivilingeniør. (- Da leieinntektene fra boligen begynte å rulle inn på konto, skjønte Morten fort at det ikke kom til å bli noen ingeniørjobb på sikt.)

(Anm: Selverklært bolighai: Dette må du gjøre for å komme inn på boligmarkedet. Morten Mosvold Jørgensen (27) tjener 3,9 millioner på leietakere i året. Nå deler bolighaien sine beste tips til å skaffe finansiering, gjøre et godt kjøp og vinne budrunden. (…) Sørlendingen er 27 år og utdannet sivilingeniør. I en alder av 24 kjøpte han sin første bolig for å leie den ut. Prislappen på tomannsboligen i Kristiansand var på 3,6 millioner. Samtidig bodde Morten i kollektiv i Trondheim mens han fullførte studiene. Da leieinntektene fra boligen begynte å rulle inn på konto, skjønte Morten fort at det ikke kom til å bli noen ingeniørjobb på sikt. (nrk.no 13.11.2022).)

- Boligforsker: – Vi skal være glade for presset inn mot Oslo. (- Boligforsker Erling Røed Larsen hadde vært mye mer bekymret om leieprisen du må betale for en liten hybelleilighet i Oslo, ikke hadde steget så mye som den har gjort den siste tiden.)

(Anm: Boligforsker: – Vi skal være glade for presset inn mot Oslo. Hovedstaden vår er veldig populær, tross høye boligpriser. Derfor tror ikke sjefen for et nasjonalt senter for boligforskning at prisene vil falle noe særlig i byen. Boligforsker Erling Røed Larsen hadde vært mye mer bekymret om leieprisen du må betale for en liten hybelleilighet i Oslo, ikke hadde steget så mye som den har gjort den siste tiden. – Vi skal være glade for dette presset inn mot Oslo. – Det er en vakker ting å samle folk geografisk, sa forskeren ved universitetet OsloMet på et møte om boligprisutviklingen under Arendalsuka 2022. Folks sterke ønske om å bo i Oslo gjenfinner Røed Larsen altså i leieprisene, som nå har steget til rundt 14.000 kroner for en liten toroms. (forskning.no 26.8.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Eiendomstopper varsler byggesmell i høst – Obos kan legge «tusenvis» av boliger på is.

(Anm: Eiendomstopper varsler byggesmell i høst – Obos kan legge «tusenvis» av boliger på is. Renteøkninger, dyre materialer og boligprisfall får utbyggere til å stålsette seg for kraftig byggebrems og permitteringer utover høsten. – Kostnadskalkylene går rett og slett ikke opp. – Vi håper i det lengste å unngå permitteringer hos oss, sier Daniel Siraj. Toppsjefen for landets største boligbygger, Obos, ser at det begynner å butte imot. – Kostnadskalkylene går rett og slett ikke opp i en del prosjekter, sier Siraj. Pandemien, og deretter Russlands angrepskrig i Ukraina, har bidratt til å opprettholde skyhøye priser på materialer som utbyggere trenger. Sterk inflasjon og en serie rentehevinger fra Norges Bank begynner nå å svi på toppen. (dn.no 13.10.2022).)

- Bør ikke boligbyggere og banker «ta en for laget» nå? (- De ekstraordinære inntektene «samfunnsbyggeren Obos» fikk i disse årene kunne jo ha blitt brukt til å opprettholde aktiviteten når tidene blir tøffere?) (- I motsetning til andre utbyggere, er Obos konstruert for å bidra til et godt boligmarked, ikke for å maksimere overskudd.)

(Anm: Bør ikke boligbyggere og banker «ta en for laget» nå? Bankene strammer inn på lån og utbyggerne bygger færre boliger i påvente av økonomisk uvær. Det er ikke opplagt at det burde vært sånn. Renteøkninger, dyre materialer og boligprisfall gjør at Norges største boligutbygger Obos kan legge «tusenvis» av boliger på is, ifølge DN. Obos-sjef Daniel Siraj mener flere byggeprosjekter ikke er kostnadssvarende. Dette er selskapet som de to siste årene har lagt frem et rekordresultat før skatt på til sammen drøyt syv milliarder kroner, og som sitter med en solid balanse på 106 milliarder kroner etter fjoråret. Resultatene kom etter pandemien, hvor renten ble satt til null og boligprisene steg med 22 prosent. De ekstraordinære inntektene «samfunnsbyggeren Obos» fikk i disse årene kunne jo ha blitt brukt til å opprettholde aktiviteten når tidene blir tøffere? I motsetning til andre utbyggere, er Obos konstruert for å bidra til et godt boligmarked, ikke for å maksimere overskudd. (dn.no 18.10.2022).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Markedet kan styres.

(Anm: Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten. Markedet kan styres. Om man ser markedet som natur, er det ikke lenger rom for politikk. «Det er slik naturen er. Når du holder igjen på det produktet folk bruker, så har det betydning for prisene.» (klassekampen.no 16.8.2022).)

(Anm: Velferdsstaten (velferdsstaten.no).)

- Debatt: Hvordan kan man rydde opp i leiemarkedet?

(Anm: Debatt: Hvordan kan man rydde opp i leiemarkedet? Prisene på utleieboliger er blitt skyhøye og konkurransen om å få boligene er knallhard. Bør man gjøre noe for å sikre de som leier bedre rettigheter? Nå leier en million nordmenn boligen de bor i, det er flere enn noen gang. Noen på husjakt opplever å bli bedt om å betale deler av husleia med sex, andre føler at de ikke har annet valg enn å bo i slitte leiligheter med mugg fordi det er få leiligheter å velge mellom. Er det vill vest og behov for å regulere leiemarkedet eller fungerer det godt? Her kan du skrive hva du mener eller du kan dele dine erfaringer fra leiemarkedet, både om du er utleier eller leietaker. (nrk.no 25.8.2022).)

- Raser mot utleier: Sjokkfunn i kollektiv: – Må bort herfra. (– Blitt syke.) (- Helt siden studentene flyttet inn har det oppstått langvarige symptomer hos samtlige av guttene.) (– Vi som bor her har fått hoste, sår hals og er generelt syke hele tiden.)

(Anm: Raser mot utleier: Sjokkfunn i kollektiv: – Må bort herfra. TV 2 HJELPER DEG: Etter kort tid merket Daniel Birkeland Hellerslien (19) at ting ikke var som det skulle i kollektivet. Daniel Birkeland Hellerslien studerer i Stavanger og leier bolig sammen med kompisene Espen Øverland Janson (19) og Jørgen Almlund (19). Boligen fant de gjennom utleienettstedet hybel.no. Etter en overbevisende visning med utleier, signerte guttene leiekontrakt. Månedsleien er 5500 kroner uten strøm. (…) – Blitt syke Helt siden studentene flyttet inn har det oppstått langvarige symptomer hos samtlige av guttene. – Vi som bor her har fått hoste, sår hals og er generelt syke hele tiden. Vi fryktet at dette ble verre, så vi begynte å undersøke huset. Det de fant sjokkerer: – Det er mugg og sopp på hele badet, i alle vinduene, og ingen ventilasjon i hele huset. Vi har målt luftfuktigheten flere ganger til mellom 80 og 85 prosent. I tillegg er det en lekkasje på badet som utleier ikke gjør noe med. (tv2.no 19.11.2022).)

- Ronja vart tilbydd sex mot billegare husleige.

(Anm: Ronja vart tilbydd sex mot billegare husleige. I ein brennheit bustadmarknad slit mange med å finne seg plass å bu. Som ung fekk Ronja tilbod om å betale med sex. – Ein utleigar var heilt tydeleg, han ville ha sex ein gong i månaden, seier Ronja (32). Ronja Johansen var 19 fyrste gongen ho fekk tilbod om redusert husleige i byte mot seksuelle tenester. Ho reagerer på utnytting av sårbare leigetakarar, mellom anna unge kvinner. (nrk.no 25.8.2022).)

- Leiligheten er solgt på nytt etter kort tid. Prisøkningen er på 33 prosent.

(Anm: Leiligheten er solgt på nytt etter kort tid. Prisøkningen er på 33 prosent. (dn.no 29.6.2022).)

— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering.

(Anm: — Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering. — I øyeblikket er det kun 25 boliger til salgs for under tre millioner kroner i Oslo. De siste 12 månedene har prisene i byen steget med 13 prosent, skriver Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden. Les også: — Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa (vartoslo.no 25.2.2021).)

(Anm: Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London: (no.wikipedia.org).)

- Håkon S. Midtun (35) gikk fra fabrikkjobb til å ha eiendom for 75 millioner. (- Da han var 25 år gammel, før mange av kompisene hadde kjøpt sitt første hjem, hadde Håkon Svensrud Midtun nedbetalt gjelden på egen bolig og investert i en utleieleilighet.)

(Anm: Håkon (35) jobbet på fabrikk. Nå har han eiendom for 75 millioner. Han har ingen høyere utdanning, men sitter i en alder av 35 på eiendommer til omtrent 75 millioner kroner. Den hittil anonyme Twitter-profilen sier det er én ting som har æren for at han er der han er i dag. Da han var 25 år gammel, før mange av kompisene hadde kjøpt sitt første hjem, hadde Håkon Svensrud Midtun nedbetalt gjelden på egen bolig og investert i en utleieleilighet. For tre år siden sluttet han i fabrikkjobben for å satse fullt og helt på eiendom. I fjor kjøpte han for omtrent 35 millioner kroner. Og målet han en gang satte om å eie for totalt 100 millioner innen 2025 har han innsett at vil nås lenge før tiden. De siste årene har åmotingen holdt en stadig økende følgerskare på Twitter oppdatert om kjøp, salg og hva han tenker om boligmarkedet. (e24.no 8.10.2022).)

- Aftenposten mener: Peker i riktig retning for skatt. Flere i arbeid, lavere utslipp og bedre fordeling. (- Huseierne og Norges Eiendomsmeglerforbund misliker boligskatt.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Peker i riktig retning for skatt. Flere i arbeid, lavere utslipp og bedre fordeling. (…) Skatteutvalget som la frem sine forslag mandag, prøver å svare på alt dette. Skatt på arbeid blir redusert. Skatt på forbruk blir økt. Det innføres en ny boligskatt. Skatt på middels og høye pensjoner økes noe. Samtidig blir det mer lønnsomt for pensjonister å jobbe. (…) Huseierne og Norges Eiendomsmeglerforbund misliker boligskatt. (…) Om boligeiere fortsatt skal ha store fordeler i skattesystemet, blir det vanskeligere å få rom for kutt i skatt på arbeid. Men utfordringene for økonomien løses når folk er på jobb, ikke når de sitter i sofaen. Skattesystemet må tilpasses behovene landet har i årene som kommer. Da må partier både til høyre og venstre være villige til å tenke nytt. (aftenposten.no 20.12.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Slik bygget Carew opp sitt eiendomsimperium. John Carew (43) har blitt styrtrik på eiendom siden han la opp som fotballproff.

(Anm: Slik bygget Carew opp sitt eiendomsimperium. John Carew (43) har blitt styrtrik på eiendom siden han la opp som fotballproff. Forvaltningen av formuen har blitt beskrevet som en solskinnshistorie. Nå risikerer en av tidens største norske fotballstjerner å havne i fengsel. (…) Utvidet porteføljen med tre leiligheter. I nært samarbeid med sin tidligere agent og nære samarbeidspartner Per A. Flod har Carew siden 2005 gradvis bygget seg opp et eiendomsimperium. Han har kjøpt og solgt en rekke eiendommer, hovedsakelig på Oslos vestkant, men også i London og Miami. I dag eier Carew seks leiligheter i Oslo, samt ett hus i Heidal, i sitt eget navn, viser en kartlegging E24 har gjort. (aftenposten.no 16.10.2022).)

- Ny milliardær har flyttet til Sveits. Eiendomsmilliardær Dag S. Stiansen (77) har flyttet fra Bø til Sarnen i Sveits. (- Ifølge avisen eier og forvalter selskapet blant annet 500 leiligheter på Oslo Vest.)

(Anm: Ny milliardær har flyttet til Sveits. Eiendomsmilliardær Dag S. Stiansen (77) har flyttet fra Bø til Sarnen i Sveits. (…) 77-åringen eier eiendomsselskapet Stiansen Eiendom. I skattelistene for 2021 står Stiansen oppført med en formue på drøye 1,6 milliarder kroner. Han er på 190. plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, der med en beregnet formue på 2,4 milliarder. Kapital skriver at 77-åringens selskap, Stiansen Eiendom, siden 1936 har bygd opp en eiendomsportefølje bestående av både leiligheter, næringsbygg og parkeringsplasser. Ifølge avisen eier og forvalter selskapet blant annet 500 leiligheter på Oslo Vest. (e24.no 8.12.2022).)

- Punget ut for vestkant-leilighet. (- Men den tidligere fotballstjerna har ikke planer om å bo der selv.)

(Anm: Punget ut for vestkant-leilighet. Men den tidligere fotballstjerna har ikke planer om å bo der selv. (…) - Jeg er aktiv i eiendomsmarkedet, så jeg kjøper og leier ut en del, skriver Carew i en kort kommentar til Børsen. Han opplyser videre at han ikke har planer om å bo der selv. (…) - Bra kjøp Leiligheten koster den tidligere England-proffen 6 050 000 kroner, ifølge tinglysningen på eiendomsavdragelsen, melder Avisa Oslo (AO), som først omtalte saken. (dagbladet.no 21.11.2022).)

- Mange eldre har nå store formuer. Nordmenn over 60 år er blitt betydelig rikere de siste ti årene. I 2010 hadde husholdningene til eldre i gjennomsnitt en formue på 2,6 millioner kroner. I 2020 var dette økt til 4,8 millioner kroner, går det fram av nye tall fra SSB.

(Anm: Mange eldre har nå store formuer. Nordmenn over 60 år er blitt betydelig rikere de siste ti årene. I 2010 hadde husholdningene til eldre i gjennomsnitt en formue på 2,6 millioner kroner. I 2020 var dette økt til 4,8 millioner kroner, går det fram av nye tall fra SSB. Overgangen til alderspensjon betyr at inntekten går ned for de aller fleste. På tross av dette, sitter eldre nordmenn nå i gjennomsnitt så godt i det at de kan fortsette å bygge opp formuen sin også som pensjonister. (…) Boligformue og finansformue Økte boligverdier har bidratt mye til nordmenns generelle formuesøkning de siste årene. Gjennomsnittsverdien på en bolig i Norge er nå rundt 4 millioner kroner. Langt over halvparten av nordmenns formue er i form av boliger. (forskning.no 31.12.2022).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne prisveksten vært inntil 40 prosent svakere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne prisveksten vært inntil 40 prosent svakere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Han presiserer at Oslo-funnet sannsynligvis er litt i overkant, da det er lite realistisk å holde leieprisene konstante i en periode der etterspørselen var så høy. (e24.no 9.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen. (- Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen.) (- Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder.)

(Anm: Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen. Flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, og henger etter i den generelle inntektsutviklingen. Samtidig øker andelen uføretrygdede med høy boutgiftsbelastning, og flere mangler materielle og sosiale goder. Omtrent en av fire personer som bor i en husholdning der hovedinntektstakeren er uføretrygdet, har inntekt under lavinntektsgrensen. Det tilsvarer 77 800 personer. Dette er en klar økning fra 2017, da andelen var 20 prosent. Siden 2012 har inntektene til denne gruppen vokst saktere enn i befolkningen totalt. Dette er blant funnene i den nye rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper, som SSB publiserer hvert tredje år. (ssb.no 27.10.2022).)

- Brenna vil sette inn støtet mot fattigdomsarv. Hvordan kan man løse problemet med at fattigdom går i arv? (- Brenna har tro på at en viktig bit av løsningen på denne utfordringen kan finnes i de tidlige barneårene. Nå setter hun ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan skole, barnehage og skolefritidsordning (SFO) kan bidra til å jevne ut de sosiale forskjellene.)

(Anm: Brenna vil sette inn støtet mot fattigdomsarv. Hvordan kan man løse problemet med at fattigdom går i arv? Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ser til barnehagen og de første skoleårene. Barn fra lavere sosiale lag faller oftere gjennom i skole og arbeidsliv. Brenna har tro på at en viktig bit av løsningen på denne utfordringen kan finnes i de tidlige barneårene. Nå setter hun ned et ekspertutvalg som skal se på hvordan skole, barnehage og skolefritidsordning (SFO) kan bidra til å jevne ut de sosiale forskjellene. (kommunal-rapport.no 17.1.2023).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

- De som leier er mest økonomisk sårbare.

(Anm: De som leier er mest økonomisk sårbare. Skillet mellom de som eier og de som leier er den mest fremtredende faktoren i hva som kjennetegner økonomisk sårbare forbrukere. Nesten halvparten av de mest økonomisk sårbare forbrukerne leier bolig. I befolkningen totalt er én av seks i denne gruppa. (forbrukerradet.no 29.11.2022).)

- Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser.

(Anm: Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser. Halvparten av de som leier bolig har opplevd en prisøkning det siste året. Når dette kommer på toppen av alle andre økte utgifter, er det mange som frykter at økonomien kan tvinge dem til å flytte. Så mange som 15 prosent sier de ikke tåler selv en liten økning i leieprisen der de bor nå. (forbrukerradet.no 17.8.2022).)

- Leieprisene i Oslo fortsetter veksten.

(Anm: Leieprisene i Oslo fortsetter veksten. Prisveksten på leieboliger i Oslo fortsetter. Utleieprisene øker for både ettroms-, toroms- og treromsleiligheter. En ettromsleilighet kostet i snitt 10.969 kroner i Oslo, opp 8 prosent fra august. Prisveksten fra september 2021 er på 6,5 prosent, ifølge tall fra Utleiemegleren. En toroms i Oslo kostet i gjennomsnitt 14.757 kroner i september, en økning på 2,4 prosent fra måneden før og opp 8,7 prosent fra september 2021. En treroms leilighet i Oslo kostet i gjennomsnitt 18.658 kroner i september. Det er økning på 3,6 prosent fra august og opp 9,1 prosent fra 2021. (vg.no 10.10.2022).)

- Færre kjøper bolig for utleie. (- Nedgangen i sekundærboligandelen er spesielt stor i Oslo i tredje kvartal.)

(Anm: Færre kjøper bolig for utleie. Nedgangen i sekundærboligandelen er spesielt stor i Oslo i tredje kvartal. Nordmenn som eier to eller flere boliger til utleie har falt til et nytt bunnivå i tredje kvartal, noe som har økt presset på leiemarkedet. Det viser statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse. Nedgangen er særlig tydelig i Oslo, der tilgangen på boliger er lav og utlånsforskriften stiller spesielle krav til investeringer i sekundærbolig. Økt formuesskatt på sekundærbolig, økende renter og forventninger og relativ moderat boligprisvekst framover har bidratt til nedgangen. Gjenåpningen av landet og økonomien etter pandemien, samt høy tilstrømming av ukrainske flyktninger, har økt etterspørselen på leiemarkedet. (©NTB) (tv2.no 6.12.2022).)

- Nå blir det lettere å kjøpe bolig nummer to i Oslo: – Et skritt i feil retning, mener boligbyråd.

(Anm: Nå blir det lettere å kjøpe bolig nummer to i Oslo: – Et skritt i feil retning, mener boligbyråd. – Her skjønner jeg virkelig ikke hva regjeringen tenker på, sier byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen (MDG). Siden 2017 har det vært krav om 40 prosent egenandel på kjøp av sekundærbolig i Oslo. Særkravet oppheves fra nyttår. Maksimal belåningsgrad blir 85 prosent også for slike lån. – Å fjerne kravet kan gjøre det enda vanskeligere for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet, fordi de ofte konkurrerer om de samme boligene som dem som kjøper sekundærbolig. Dette er ikke en utvikling vi ønsker, skriver Marcussen i en e-post til Aftenposten. (aftenposten.no 13.12.2022).)

- Er rimelige boliger mulig?

(Anm: Er rimelige boliger mulig? Erfaringer fra London viser at både lovendring, statlig finansiering og partnerskap mellom offentlige, ideelle og private utbyggingsaktører er nødvendig. (morgenbladet.no 19.6.2020).)

- For å kjøpe en vanlig bolig i Oslo må hun tjene over én million i året.

(Anm: Så mye må du tjene for å kjøpe bolig i ulike norske byer. Boligdrømmen er langt unna for Martine Moen. For å kjøpe en vanlig bolig i Oslo må hun tjene over én million i året. (e24.no 2.12.2022).)

- Handelsbanken-ekspert avlyser boligkrakket. (- Hvis de velger å flytte mot Oslo over tid, så tror hun at boligmarkedet i Oslo kan komme til å svinge brått oppover.)

(Anm: Handelsbanken-ekspert avlyser boligkrakket. Halvparten av boligprisfallet er allerede over. Handelsbankens Sara Midtgaard tror bunnen kommer allerede i mai. (…) Nå tror hun at fallet fra toppen kun blir 6 prosent. (…) For det første vil rentetoppen komme tidligere. For det andre så bygges det få boliger, især i Oslo. Og for det tredje så får vi en massiv økning av behovet for boliger på grunn av øke nettoinnvandring. 40.000 ukrainere i år, og 30.000 til neste år. (…) Hvis de velger å flytte mot Oslo over tid, så tror hun at boligmarkedet i Oslo kan komme til å svinge brått oppover. (nettavisen.no 14.12.2022).)

- Den norske boligmodellen er truet. Det er et politisk ansvar å verne den norske boligmodellen.

(Anm: Hilde Vatne, administrerende direktør, JM Norge. Den norske boligmodellen er truet. Det er et politisk ansvar å verne den norske boligmodellen. Men som en av Norges største boligbyggere har også vi et ansvar. For nå er modellen truet. «Det er en menneskerett å eie egen bolig», sa daværende finansminister Trygve Bratteli (Ap) på 50-tallet. Standpunktet var ikke så kontroversielt som det kan høres ut som. For helt siden krigen har det vært bred politisk enighet om at det å eie egen bolig er et viktig velferdsgode på linje med retten til arbeid, utdanning og god helse. Det er fundamentet i den norske boligmodellen. Nå er modellen truet. (aftenposten.no 12.12.2022).)

- Kun fire av 20 norske byer har billige nok boliger for enslige.

(Anm: Kun fire av 20 norske byer har billige nok boliger for enslige. En håndfull byer har billige nok boliger til at en enslig under 30 år kan kjøpe den. Én ting gjør disse byene unike. I Kristiansand kan du få en 50 kvadratmeter leilighet for under 2,1 millioner kroner. Da trenger du å ha en lønn på 430.000 kroner. (e24.no 3.12.2022).)

- Forbrukerrådet, Leieboerforeningen og LO feirer Husleielovutvalg. Nytt og mer forbrukervennlig husleieregelverk skal behandles i gjeldende stortingsperiode.

(Anm: Forbrukerrådet, Leieboerforeningen og LO feirer Husleielovutvalg. Nytt og mer forbrukervennlig husleieregelverk skal behandles i gjeldende stortingsperiode. Dette ble klart etter at regjeringspartiene og SV ble enige i budsjettforhandlingene. Forbrukerrådet har arbeidet for en ny husleielov siden 2018, og har sammen med Leieboerforeningen og LO presset på for at sittende regjering skal få dette på plass. – Det holder ikke med flikking på dagens regler, vi trenger et bredt sammensatt lovutvalg med mandat til å stake ut kursen for et trygt og stabilt leiemarked. Vi er svært glade for at dette nå kommer på plass, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. (forbrukerradet.no 30.11.2022).)

- Prisene skyter i været: Rødt vil ha tak på årlig husleievekst. Prisene på leiemarkedet i Oslo når nye høyder, og nå vil Rødt ha et tak på prisveksten på fire prosent over to år.

(Anm: Prisene skyter i været: Rødt vil ha tak på årlig husleievekst. Prisene på leiemarkedet i Oslo når nye høyder, og nå vil Rødt ha et tak på prisveksten på fire prosent over to år. Også SV vil ta grep og foreslår å opprette en offentlig tilsynsordning for leietakere. – Rødt vil snarlig fremme en leiemarked-pakke for Stortinget, hvor «Stortinget ber regjeringen se på muligheten til å innføre et tak på årlig husleieprisvekst etter modell fra Danmark og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig», sier stortingsrepresentant for Rødt, og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen, Tobias Drevland Lund til Dagsavisen. (dagsavisen.no 10.10.2022).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.) (- Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak.)

(Anm: Sverige på boligbobletoppen i Europa. I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering. Det viser en ny rapport fra myndighetsorganet European Systemic Risk Board (ESRB). Fem nye europeiske land får nå beskjed om at boligmarkedene deres er sårbare på mellomlang sikt. Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak. Det som bekymrer risikoekspertene, er typisk disse faktorene: – Rask vekst i boligprisene – Potensiell overvurdering av verdien på boliger – Høyt nivå på gjelden til husholdningene – Gjeld som øker mer enn inntektene – Banker som øker utlånene raskt – At nye boliglån er mer risikable, på grunn dårligere kredittverdighet hos låntagere og mer liberale banker. (dn.no 20.2.2022).)

(Anm: ESRB issues new warnings and recommendations on medium-term residential real estate vulnerabilities. (esrb.europa.eu 11.2.2022).)

- Fem søsken arvet i Holmenkollen – PBE mener 212 boliger er for drøyt.

(Anm: Fem søsken arvet i Holmenkollen – PBE mener 212 boliger er for drøyt. I 1989 brant Hotell Norge i Holmenkollen ned etter at en gjest hadde røkt på sengen. Nå vi arvingene bygge boliger. VURDERER STOPP: Hvis ikke tiltakshaver følger PBEs anbefalinger, vil etaten stoppe planinitiativet. (estatenyheter.no 22.3.2023).)

(Anm: Plan, bygg og eiendom. Her finner du alt om byggesaker, hvilke planer som gjelder og hvordan du går frem. (oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom).)

- Gebyrsjokk fra PBE i Oslo. Plan- og bygningsetatene i Oslo kommer med forslag om en rekke gebyrendringer på over 100 prosent.

(Anm: Gebyrsjokk fra PBE i Oslo. Plan- og bygningsetatene i Oslo kommer med forslag om en rekke gebyrendringer på over 100 prosent. I tillegg skal det nå betales gebyr per mangelbrev i plansaken. KOSTNADENE TIL VÆRS: Utviklerne som skal bygge i Oslo må belage seg på økte kostnader til PBE, dersom PBE får viljen sin. (estatenyheter.no 20.3.2023).)

- Forvalter 23 milliarder i Sveits: – Eiendom den nye gullstandarden.

(Anm: Forvalter 23 milliarder i Sveits: – Eiendom den nye gullstandarden. Hans R. Holdener i Helvetica mener det ikke finnes et bedre sted i Sveits å putte pengene sine nå enn i eiendom: – HENGER ETTER: Hans R. Holdener i Helvetica mener tilbudssiden på sveitsisk eiendom henger kraftig etter de øvrige landene i Europa og gir gode tider for eiendomsaktørene. (estatenyheter.no 20.3.2023).)

– Kraftig økning i leiepriser: – Må ut med 1500–2000 mer per måned. (- Skulle du leid en leilighet i Oslo i juli i fjor, hadde du måttet bla opp med 14.893 kroner. (- Gjennomsnittsprisen nå, seks måneder etter, er 17.036 kroner, ifølge FINNs beregninger.)

(Anm: Kraftig økning i leiepriser: – Må ut med 1500–2000 mer per måned. Boligvisningene rennes ned, og prisene har gjort et kjempehopp rett før studiestart. (…) Skulle du leid en leilighet i Oslo i juli i fjor, hadde du måttet bla opp med 14.893 kroner. Prisen holdt seg ganske jevn frem til januar i år, så begynte den å stige merkbart. Gjennomsnittsprisen nå, seks måneder etter, er 17.036 kroner, ifølge FINNs beregninger. Det er en økning på over 2000 kroner. (e24.no 28.7.2022).)

– Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen.) (- Kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet.)

(Anm: Vil gi leietakere skattefradrag: – Dagens system er ekstremt urettferdig. (– Leietakerne tar regningen. Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen, mener dagens skattesystem straffer personer som leier bolig (…) En skatt på fattigdom Oust mener skattesubsidiene som gis til selveiere, og mangel på en tilsvarende skattefordel for leietakere, kanskje er det mest urettferdige regimet i det norske skattesystemet. (e24.no 10.8.2022).)

- Kommunalbolig: Innførte Oslobostøtta – så gikk husleieprisene opp. (– Jeg tenker det at Solfrid skal betale 14.000 kroner er helt vanvittig.) (- Jeg synes det er helt uholdbart, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.)

(Anm: Kommunalbolig: Innførte Oslobostøtta – så gikk husleieprisene opp. Pensjonist Solfrid Dimmen Hansen frykter for at husleien skal bli for høy. Usosial boligpolitikk, mener Leieboerforeningen. TV 2 møter Solfrid Dimmen Hansen (68) på Tøyen i Oslo. (…) Her var altså husleien på 10.000 kroner for en 60 kvadratmeter stor leilighet. Men etter få år ble leien satt kraftig opp. – Jeg hadde et møte med Leieboerforeningen akkurat den dagen jeg fikk husleieøkning på over 3000 kroner, sier Hansen. (…) TV 2 har sett dokumentasjon på at Hansens leie fra april 2023 er økt med cirka 1000 kroner, etter at bostøtten er trukket fra. (…) – Veldig lite sosialt – Jeg tenker det at Solfrid skal betale 14.000 kroner er helt vanvittig. Det her går ut over livskvaliteten til folk. Jeg synes det er helt uholdbart, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen. (tv2.no 23.3.2023).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Er rimelige boliger mulig?

- For å kjøpe en vanlig bolig i Oslo må hun tjene over én million i året.

- Så mye – og lenge – må du spare for å kjøpe bolig i byene: – De fleste vil si at det ikke er mulig.

(Anm: Så mye – og lenge – må du spare for å kjøpe bolig i byen. Hvert år kan unge spare 27.500 kroner med BSU. Da tar det lang tid å nå halvmillionen du må ha i egenkapital for å kjøpe bolig i Oslo. Flere vil ha reglene endret. I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV ble de enig om et skattegrep som møter kritikk. Hvert år kan unge under 34 år spare 27.500 kroner i en egen konto for boligsparing (BSU). Inntil nå har det gitt 20 prosent skattefradrag. I det nye statsbudsjettet kutter partiene dette til ti prosent. (nrk.no 10.12.2022).)

- Kun fire av 20 norske byer har billige nok boliger for enslige.

- De som leier er mest økonomisk sårbare.

- Leietakere frykter de må flytte på grunn av stigende priser.

- Leieboerforeningen støtter pristak: – Bolig er en av de største driverne bak ulikhet. (- I Danmark ble det i fjor høst politisk enighet om at leieprisene maks kan øke med fire prosent årlig de neste to årene.)

(Anm: Leieboerforeningen støtter pristak: – Bolig er en av de største driverne bak ulikhet. Leieboerforeningen er positive til Rødt sitt forslag om et midlertidig pristak i leiemarkedet. Høyre mener at boligbygging uansett vil være det viktigste grepet mot stigende leiepriser. Anne-Rita Andal, avdelingsleder for bomiljø i Leieboerforeningen, mener at det ikke har vært nok fokus på leiemarkedet de siste tiårene. (...) Gjennomsnittsprisen for å leie bolig i Norge var på 11.423 kroner i fjerde kvartal i 2022, en oppgang på 5,88 prosent fra tilsvarende kvartal året før, ifølge utleieplattformen husleie.no. I Danmark ble det i fjor høst politisk enighet om at leieprisene maks kan øke med fire prosent årlig de neste to årene. (e24.no 23.1.2023).)

- Kommuner får økt plikt til å hjelpe boligløse. Kommunens plikter øker med ny lov, men innbyggere får ikke en lovfestet rett til bolig.

(Anm: Kommuner får økt plikt til å hjelpe boligløse. Kommunens plikter øker med ny lov, men innbyggere får ikke en lovfestet rett til bolig. Det er konklusjonen etter at kommunalkomiteen på Stortinget har behandlet regjeringens forslag om lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Formålet med loven er «å forebygge boligsosiale utfordringer og å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig.» SV og Rødt ønsket å utvide formålsparagrafen. Partiene ville føye til at vanskeligstilte har «rett til bolig og kommunen plikter å skaffe bolig til vanskeligstilte.» Dette ble det ikke flertall for. (kommunal-rapport.no 29.11.2022).)

- Stortinget vil la kommuner avvikle boligstiftelser. (- I dag eier stiftelsene flere tusen leiligheter til en samlet verdi på flere milliarder kroner.) (- Ved avvikling av slike stiftelser vil kommunen overta boligmassen og verdiene. Lovendringen skal imidlertid bare gjelde ut 2028.) (- Da forslaget ble sendt ut på høring, møtte det svært delte reaksjoner. Blant annet var Leieboerforeningen voldsomt imot, mens kommunene, som kan få kontroll over store verdier, heiet på lovendringen.)

(Anm: Stortinget vil la kommuner avvikle boligstiftelser. Et flertall på Stortinget sier ja til at kommunene kan legge ned kommunale boligstiftelser for folk som har trøbbel på boligmarkedet. Flertallet, som består av partiene Ap, Sp, Høyre, Frp og Venstre, går inn for å endre stiftelsesloven slik at kommuner får rett til å oppheve boligstiftelser som kommunene selv har opprettet. Lovendringen, som først ble foreslått av Solberg-regjeringen, skal stemmes over i Stortinget tirsdag. Store verdier I alt er det registrert 112 slike boligstiftelser i Norge. De fleste ble opprettet på 1980- og 90-tallet som et ledd i å drive sosial boligpolitikk gjennom stiftelser. I dag eier stiftelsene flere tusen leiligheter til en samlet verdi på flere milliarder kroner. Det skriver Klassekampen som omtalte saken tirsdag. Ved avvikling av slike stiftelser vil kommunen overta boligmassen og verdiene. Lovendringen skal imidlertid bare gjelde ut 2028. – Formålet er at kommunene selv skal kunne utforme sin boligsosiale politikk, forklarte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da saken ble debattert i Stortinget. – Ikke utredet Mindretallet, som består av SV, Rødt og MDG, påpeker på sin side at lovforslaget betyr at kommunene med et pennestrøk kan oppheve boligstiftelsene. De frykter at kommuner med dårlig økonomi vil selge unna boliger de tar over fra boligstiftelsen for å dekke andre utgifter. Dette fører til unødvendig usikkerhet for både stiftelsene og beboerne, mener de. – Konsekvensene er ikke godt nok utredet, sier Geir-Asbjørn Jørgensen fra Rødt til NTB. Sammen med SV har Rødt foreslått at vedtaket utsettes til man kan få en ordentlig utredning av konsekvensene for dem som berøres. De tre partiene peker også på at lovforslaget ikke inneholder mekanismer som sikrer at beboere får et botilbud dersom boligstiftelsen oppheves. (kommunal-rapport.no 29.11.2022).)

- Boligstiftelser kan ryke.

(Anm: Boligstiftelser kan ryke. I dag stemmer Stortinget over å gi kommuner rett til å avvikle boligstiftelser. Det kan få store konsekvenser for tusenvis av utsatte mennesker. Mellamon er to blokker drevet av Svartlamon boligstiftelse i Mellomveien i Trondheim. Her bor det 53 voksne og 30 barn fordelt på 38 leiligheter. – De kan umulig forstå konsekvensene av hva de er i ferd med å vedta, sier Kathrine Emilie Standal. (klassekampen.no 29.11.2022).)

- Forskningsrapport: Alternativ boligbygging krever nytenking.

(Anm: Forskningsrapport: Alternativ boligbygging krever nytenking. Forskerne bak Sintef-rapporten «Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger» har fire råd til kommuner som vil prøve nye modeller for boligbygging. Gjennom innovasjonsprosjektet Bopilot har SINTEF og NTNU siden 2018 samarbeidet med Trondheim og Bergen kommuner om å prøve ut nye arbeidsmåter og samarbeidsmodeller rundt boligbygging. Hovedmålet med forskningen var å komme med konkrete anbefalinger til kommunene. (kommunal-rapport.no 30.11.2022).)

(Anm: Data on affordable housing (oecd.org).)

(Anm: Social Housing and Affordable Rent: The Effectiveness of Legal Thresholds of Rents in Two Italian Metropolitan Cities. Sustainability 2022;14(12):7172.)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

(Anm: (…) Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer. En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø? (…) Den store motoren i suksessen til norske sparebanker de siste årene er jo boligmarkedet, så hvis impulsen fra boligmarkedet skulle bli negativ – og kanskje kraftig negativ – så vil norske sparebanker også stå i et nytt terreng på en måte som vi ikke har hatt på 20-30 år. Og da vil både lønnsomhet i bank og tapspotensiale for bankenes utlånsportefølje selvfølgelig bli høyere. Sitter vi en boligboble? Eller er Norge et annerledesland. (tv2.no/kanaler/nyhetskanalen 24.6.2022).)

(Anm: Is another housing crash on the way? Our podcast on markets, the economy and business. This week, we examine which housing markets are most exposed to rising mortgage rates. (economist.com 22.6.2022).)

- Briten fikk sjokk da han gikk på visning i Norge. Nordmenn er på verdenstoppen i gjeld. (– Selvfølgelig burde vi fjernet særegne skattefradrag for bolig. Det gir insentiver til for høye priser og en boligboble, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole.)

(Anm: Briten fikk sjokk da han gikk på visning i Norge. Nordmenn er på verdenstoppen i gjeld. Neste uke skal renta opp igjen. Eksperter i utlandet er bekymret. – Norge har et av de mest utsatte boligmarkedene i verden, slo The Economist fast i sommer. Det anerkjente nyhetsmagasinet har analysert boligmarkeder over hele verden og er kommet frem til at Norge, sammen med Danmark, Sverige, Australia og Canada, er de landene som er dårligst forberedt på en rekordrask renteøkning. (…) Han er også overrasket over at det norske eiendomsmarkedet er så lite regulert. – Mange tenker på Norge som et land med høye skatter, men eiendomsmarkedet skiller seg ut. Norge har ingen nasjonal eiendomsskatt, nesten ingen husleieregulering og ingen arveavgift, poengterer Devlin. (…) – Perverse utslag (…) Hvert eneste år siden 1990 har nordmenns gjeld økt mer enn lønnsveksten. (…) GJELD: Norge har den nest høyeste graden av personlig gjeld i hele verden. Fordi boliglån er god business for bankene: Over 35 prosent av alt bankene låner ut i Norge, er boliglån. (…) Norge i en klasse for seg Boligpriser i Norge og USA siste 30 år. (…) EU vil stramme inn, Finans Norge vil myke opp. (…) Ser ikke noe boligkrakk – Selvfølgelig burde vi fjernet særegne skattefradrag for bolig. Det gir insentiver til for høye priser og en boligboble, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. (tv2.no 14.8.2022).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).

– Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. (– Denne regjeringen ønsker en trygg og god økonomi for studentene, men vi mener også at det er fint at man kan jobbe ved siden av studiene.) (- Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken.) (– Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man.)

(Anm: Nobelvinnerne raser over lav studiestøtte. Edvard og May-Britt Moser vant i 2014 nobelpris for sin forskning. Nå mener de staten må tilrettelegge for dyrkingen av nye talenter. (…) May-Britt Moser forteller at de begge var de første i sine familier som startet på universitetet. Studiestøtten la grunnlaget (…) – Vi kunne bruke semestrene til å fordype oss i fag og bli skikkelig gode på det vi interesserte oss for. (…) – Den gang betydde det å få studiestøtte fra Lånekassen at vi kunne være studenter uten for mye jobb på siden. (…) Kan miste store talenter. Moser mener dagens studiestøtte og system kan føre til at kun «eliten» får utviklet sitt fulle potensiale. Borten Moe skriver også at tidligere undersøkelser viser at en jobb ved siden av studiene ikke vil påvirke studiene dersom det er under 10 timer i uken. – Det er noe tull, mener Edvard Moser og legger til: – Det er klart at jo mer tid man har til å studere, jo mer får man tilegnet seg og jo flinkere blir man. (tv2.no 11.7.2022).)

- Regjeringen vil kreve 130.000 kroner fra utenlandsstudentene. Regjeringen vil bryte prinsippet om gratis utdanning for internasjonale studenter i Norge. (– Jeg hadde ikke hatt råd til å betale, sier masterstudent Nisha Jha (25) ved NMBU.)

(Anm: Regjeringen vil kreve 130.000 kroner fra utenlandsstudentene. Regjeringen vil bryte prinsippet om gratis utdanning for internasjonale studenter i Norge. – Jeg hadde ikke hatt råd til å betale, sier masterstudent Nisha Jha (25) ved NMBU. – Hvis jeg skal være ærlig, så ville jeg ikke hatt mulighet til å betale for å studere i Norge, sier Nisha Jha. Hun går nå sitt siste år på en mastergrad i internasjonale miljøstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). For henne har utdanningen i Norge vært gratis. Det har den vært for alle utenlandske studenter. Men det vil regjeringen nå ha en slutt på. I statsbudsjettet for 2023 som ble lagt fram sist torsdag, foreslår regjeringen å innføre skolepenger for internasjonale studenter utenfor Sveits og EØS-området. Dersom forslaget blir vedtatt, vil studenter måtte betale allerede fra neste høst. – Det vil forsterke forskjellene mellom det globale nord og det globale sør. For mange internasjonale studenter vil håpet om gratis utdanning dø, sier Jha. (nrk.no 11.10.2022).)

- Et eget rom. (- Markedslogikken spiller ut sine absurde logikker også her: Studenter som ved hjelp av velstående foreldre kan kjøpe seg bolig, leier gjerne ut et rom eller to, til andre studenter, som da ender med å betale ned lånet til den som allerede sitter godt i det.)

(Anm: Et eget rom. 17 000 studenter over hele landet står uten et sted å bo knappe tre uker før studiestart. Dermed blir de fritt vilt for selgers leiemarked. (…) Markedslogikken spiller ut sine absurde logikker også her: Studenter som ved hjelp av velstående foreldre kan kjøpe seg bolig, leier gjerne ut et rom eller to, til andre studenter, som da ender med å betale ned lånet til den som allerede sitter godt i det. (dagsavisen.no 2.8.2022).)

- Studenthybler og leimarkedet: Titusener står uten bolig.

(Anm: Studenthybler og leimarkedet: Titusener står uten bolig. NOE MÅ GJØRES: Sist fredag kalte kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik inn aktører fra leiemarkedet til hastemøte. (…) - Vi er fortvilet over at studentene nå må bruke tid på å gå på visning framfor å bli kjent med sine medstudenter, sier leder Maika Marie Godal Dam i Norsk Studentunion til Khrono. (dagbladet.no 16.8.2022).)

- Vil gjøre det lettere å bygge studenthybler: – Veldig viktig.

(Anm: Vil gjøre det lettere å bygge studenthybler: – Veldig viktig. Regjeringa vil gjøre det lettere for studentsamskipnadene å bygge flere studenthybler. Studentsamskipnaden i Trondheim er klar til å sette spaden i jorda allerede i morgen. – Vi er fornøyd med at taket blir løfta, det kommer til å muliggjøre de prosjektene som ligger på blokka til Sit akkurat nå. Det sier Øystein Fruseth Kristiansen, leder av velferdstinget Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Byggeprosjektet Røverdalen i Gjøvik har stått på vent siden 2018 på grunn av kostnadsrammen. Nå kan byggingen av disse studentboligene fortsette. (nrk.no 6.10.2022).)

- Bekymret for studentenes psykisk helse. Samskipnadsrådet mener kutt i statsbudsjettet for 2023 går ut over viktige tiltak for å hjelpe studenter som sliter.

(Anm: Bekymret for studentenes psykisk helse. Samskipnadsrådet mener kutt i statsbudsjettet for 2023 går ut over viktige tiltak for å hjelpe studenter som sliter. Da regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom til enighet om neste års statsbudsjett med Sosialistisk Venstreparti, ble det blant annet klart at fulltidsstudenter får mer penger å rutte med. Budsjettet gir likevel liten grunn til jubel når det gjelder studentenes velferdstilbud, mener Samskipnadsrådet. (…) 1 av 5 har hatt selvmordstanker Antallet studenter som har hatt selvmordstanker eller skadet seg selv under pandemien er høyt. (vg.no 30.11.2022).)

- Mangler flere tusen studentboliger: – Nå er vi ved et kritisk punkt. (- I dag har hun boligutgifter på 9000 kroner inkludert strøm.) (- Med lån og stipend på 8700 kroner går ikke regnestykket opp. – Det er nødvendig med jobb for å få det til å gå rundt.)

(Anm: Mangler flere tusen studentboliger: – Nå er vi ved et kritisk punkt. Flere studenter betaler mer i leie enn de får i stipend og lån. – Det er nødvendig med jobb for å få det til å gå rundt, sier student. (…) Dermed måtte hun ut på det private leiemarkedet i Kristiansand. I dag har hun boligutgifter på 9000 kroner inkludert strøm. Med lån og stipend på 8700 kroner går ikke regnestykket opp. – Det er nødvendig med jobb for å få det til å gå rundt. Det er ikke mye igjen av stipendet etter alt er betalt, du sitter igjen med nesten ingenting, sier studievenninne Sofie Backe (22). Både Solveig, Sofie og Elisabeth Åsen (21) synes det er dyrt å leie privat. Strøm er sjelden inkludert i prisen. (nrk.no 9.4.2023).)

- Vil løse boligkrise med flytende studentbyer. (- Dersom de får tillatelser og finansiering på plass, vil de bygge flytende studentbyer med plass til opptil 1000 personer i hvert «skip».)

(Anm: Vil løse boligkrise med flytende studentbyer. Dersom de får tillatelser og finansiering på plass, vil de bygge flytende studentbyer med plass til opptil 1000 personer i hvert «skip». Disse to enhetene på hver sin lekter utenfor Akershus festning, vil kunne gi 1000 studenthybler. Eventuelt det doble hvis de gjøres om til dubletter. Hver enhet er på 24 kvadratmeter. Flere tusen studentboliger ved en av Norges dyreste adresser? En gruppe initiativtagere mener ja og frister med byggetid på 24 måneder og levering på 36 måneder. (…) – Vi har jobbet i flere år med konseptet og er nå klare til å sette i gang. Ideen er å bygge modulbaserte boliger oppå lektere. Et slikt bygg kan ha plass til opptil 1000 studenter, sier Eystein R. Lyche i selskapet AquaDemica AS. Han forklarer at havnene i byer som Oslo og Bergen er i stor endring og vil frigi arealer i tiden som kommer. (vg.no 13.9.2022).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Sp-politiker: Slaktes for «fulle sjømenn». (…) I DEBATT: Det var under en «Dagsnytt 18»-debatt om studiefinanisering fredag at Marit Knutsdatter Strand (Sp) sammenliknet Frp med fulle sjømenn. Nå beklager hun ordbruken.

(Anm: Sp-politiker: Slaktes for «fulle sjømenn». (…) I DEBATT: Det var under en «Dagsnytt 18»-debatt om studiefinanisering fredag at Marit Knutsdatter Strand (Sp) sammenliknet Frp med fulle sjømenn. Nå beklager hun ordbruken. (dagbladet.no 21.8.2022).)

- Ber studentene se utenfor ring 3. (- Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG) mener det må bygges flere studentboliger utenfor sentrum.)

(Anm: Ber studentene se utenfor ring 3. Tusenvis av studenter mangler boliger, og flere roper etter tiltak fra politikere. Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG) mener det må bygges flere studentboliger utenfor sentrum. (dagsavisen.no 5.8.2022).)

- Kommunalministeren bekymret for brennhett utleiemarked.

(Anm: Kommunalministeren bekymret for brennhett utleiemarked. Flere vil leie, men antall utleieboliger synker. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) sier at den prekære situasjonen har høy prioritet i regjeringen. (…) Leieboerforeningen skuffet over ministeren: – Vi hadde forventet tiltak. Leieboerforeningen skuffet over ministeren: – Vi hadde forventet tiltak (dagsavisen.no 12.8.2022).)

- Kommunalministeren ber utleiere vise tilbakeholdenhet. (– Jeg opplever at de aller fleste utleiere er ansvarsfulle folk som bidrar til trygge og gode boforhold.) (- Vil ha EU-kontroll på utleiemarkedet.) (- Norsk studentorganisasjon vil ha EU-kontroll på utleiemarkedet, sier leder Maika Marie Godal Dam.)

(Anm: Kommunalministeren ber utleiere vise tilbakeholdenhet. Leiemarkedet i de norske storbyene er utfordrende, særlig for studenter. Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ber utleiere vise tilbakeholdenhet med å øke prisene for mye. (…) Fredag morgen møtte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ulike aktører i utleiemarkedet for å diskutere situasjonen med få boliger og høye priser. På møtet deltok blant annet leieboerforeningen, Huseierne, Norsk Eiendom, Forbrukerrådet og Norsk studentorganisasjon (NSO). – Jeg opplever at de aller fleste utleiere er ansvarsfulle folk som bidrar til trygge og gode boforhold. Også er jeg veldig opptatt av at utleiere skal vise tilbakeholdenhet med å øke prisene for mye. De har et regelverk som sier at det ikke er lov til å ta urimelig høy husleie i forhold til det som er markedsleien i det området for den type leiligheter, sier Gjelsvik til VG. (vg.no 12.8.2022).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Studie finner eksponering for sol, varme og fuktighet kan forverre symptomer på psykiske lidelser.

(Anm: Study finds exposure to sun, heat and humidity can exacerbate symptoms of mental disorders. Exposure to sunny, hot and humid weather can trigger severe symptoms of mental disorders, requiring emergency care. So reports a recent study, led by researchers at the University at Albany, which used data on New York State weather and hospital emergency visits to assess how features of summer weather affect people with mental disorders. (medicalxpress.com 25.8.2022).)

- Øker risikoen for tidlig død. (- Resultatene viste det at å vokse opp i en familie med lav inntekt kombinert med skilsmisse var assosiert 50 prosent høyere risiko for tidlig død.) (- Lav inntekt i kombinasjon med trang bolig var koblet til en risiko på 41 prosent.) (- Våre funn understreker viktigheten av å redusere de ulike formene for belastning som mange barn møter i dag, inkludert fattigdom, dårlige boforhold og skilsmisse, sier Jin Yu, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.)

(Anm: - Øker risikoen for tidlig død. Ny studie identifiserer flere faktorer som har sammenheng med tidlig død. - Veldig viktig, mener norsk professor. Fattigdom kombinert med ulike typer belastninger i oppveksten er assosiert med økt risiko for tidlig død, konkluderer amerikanske forskere i ny studie. Studien, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet, har undersøkt data fra over 46 000 barn som ble født i USA mellom 1959 og 1966. Barnas oppvekst ble undersøkt da de var nyfødt, sju år og seinere funnet igjen i dødsregisteret. (…) Studien, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet, har undersøkt data fra over 46 000 barn som ble født i USA mellom 1959 og 1966. Barnas oppvekst ble undersøkt da de var nyfødt, sju år og seinere funnet igjen i dødsregisteret. (…) - Slike opplevelser kan påvirke hjernens utvikling, hvor bra man har det sosialt og emosjonelt, atferdsutvikling og, som resultatene våre antyder, redusert forventet levealder. - Liknende sammenhenger i Norge Henrik Daae Zachrission, professor ved Universitetet i Oslo, mener det veldig viktig at slike samfunnsforhold blir dokumentert, slik som i denne studien. (dagbladet.no 1.9.2022).)

- Studentar får ikkje tak over hovudet – Mohammed (22) førebur seg på hotell. (- Om lag 17.000 studentar står i hybel-kø like før studiestart.) (- Kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) seier følgjande til NRK om dette: – Regjeringa ønsker å auka tala på nybygde studentbustader frå litt over 1000 til 3000 i året, fortel ministeren. Likevel meiner han at studentsamskipnadene må ta mykje av skulda for at dei har hamna i ein situasjon med for få studentbustader.)

(Anm: Studentar får ikkje tak over hovudet – Mohammed (22) førebur seg på hotell. Om lag 17.000 studentar står i hybel-kø like før studiestart. – Situasjonen er håplaus, seier student Mohammed Mousa. (…) Ifølgje Samskipnadsrådet står nå om lag 17.000 studentar over heile landet på slike ventelister. – Dette meiner me er sterkt beklageleg, og det er ein situasjon me ikkje kan vera kjent av, seier styreleiar i Samskipnadsrådet, Hans Erik Stormoen. (…) Vurderer hotell Samstundes opplever mange den private leigemarknaden som vanskeleg. (…) Må sjølv ta ansvar Kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) seier følgjande til NRK om dette: – Regjeringa ønsker å auka tala på nybygde studentbustader frå litt over 1000 til 3000 i året, fortel ministeren. Likevel meiner han at studentsamskipnadene må ta mykje av skulda for at dei har hamna i ein situasjon med for få studentbustader. – Samskipnadene tener godt, og dei har 5 milliardar i eigenkapital. Dei kunne ha bygd mange fleire bustader om dei ønska, men det har dei ikkje gjort, seier han. Han seier Samskipnadene har brukt pengar til andre ting, som f.eks. å utvikla velferdstilbod på campusar. (nrk.no 2.8.2022).)

- Det er bygget 4000 færre studentboliger enn politikerne sa de ga penger til. (- Staten beregner litt over millionen for en studentbolig i de store byene og 955.000 pr. boenhet ellers i landet.) (– Prisnivået på bygging i dag er mye høyere enn da man satte prisnivået i 2018, sier Stormoen til Aftenposten.)

(Anm: Det er bygget 4000 færre studentboliger enn politikerne sa de ga penger til. Hvis det hadde blitt bygget like mange studentboliger som politikerne mente de finansierte, kunne boligkøen for studenter vært mye kortere. (...) Staten beregner litt over millionen for en studentbolig i de store byene og 955.000 pr. boenhet ellers i landet. (...) – I enkelte av kommunene er det veldig lang behandlingstid. Det er også utfordrende å få tak i tomter og med det som heter rekkefølgebestemmelser. (aftenposten.no 5.8.2022).)

- Vilde (23) fortviler over leiemarkedet: – Helt absurd.

(Anm: Vilde (23) fortviler over leiemarkedet: – Helt absurd. Glohett leiemarked gjør at stadig flere opplever budrunder. Ekspertene mener det er en klar taper. (tv2.no 17.8.2022).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.)

(Anm: - Fattigdom hindrer (svekker) kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

- Stor studentundersøkelse: 1 av 5 har hatt selvmordstanker. (– Økonomien vår har mye å si for hvordan vi har det.)

(Anm: Stor studentundersøkelse: 1 av 5 har hatt selvmordstanker. Mange norske studenter svarer at de har tenkt seriøst på å skade seg selv eller ta sitt eget liv. Men de snakker ikke med hverandre om det, sier student Henriette Bøe. Torsdag la Studentsamskipnaden SiO frem Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2022. (…) Mener økonomien påvirker Bøe studerer vernepleie på tredje året, og begynte studiene høsten 2020. (…) – Økonomien vår har mye å si for hvordan vi har det. Nå skal du være heldig om studiestøtten i det hele tatt dekker husleien. Når studenter opplever dårlig livskvalitet, tenker jeg det har mye å si om man grubler på om man har råd til strømregningen i vinter eller ikke. (vg.no 8.9.2022).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende. I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Ryktet om norske studenters lidelser kan være betydelig overdrevet. (- Høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mener jobbing ved siden av studiene er en god ting som også øker sjansen for å komme raskt i jobb etterpå. Det har han rett i.)

(Anm: Eva Grinde, Kommentar. Ryktet om norske studenters lidelser kan være betydelig overdrevet. MDG-leder Arild Hermstad slår et slag for de unge og urbane når han angriper Ola Borten Moe. I virkeligheten sluker han studentretorikk med søkke og snøre. Saken handler om: Lettvint bruk av psykisk helse-tall fra MDG og studentledere. (…) Høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mener jobbing ved siden av studiene er en god ting som også øker sjansen for å komme raskt i jobb etterpå. Det har han rett i. Dessuten at det er et personlig valg å jobbe så mye at det går ut over sosialisering med studievenner. «Slike valg må alle voksne ta hele tiden», sier han lett provoserende til VG, og viser til at 20 prosent faktisk greier seg på studiefinansieringen alene. (dn.no 29.9.2022).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Mener fattigdommen er et alvorlig problem for demokratiet.

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Eier ikke sosialistene anstendighet? Det er ingen automatikk i at en person som arver en dyr eiendom har en høy inntekt. NEI TIL SKATT: Døde personer skal sosialistene holde sine skatte- og avgiftskåte fingre langt unna, mener Erlend Wiborg (FrP).

(Anm: Eier ikke sosialistene anstendighet? Det er ingen automatikk i at en person som arver en dyr eiendom har en høy inntekt. NEI TIL SKATT: Døde personer skal sosialistene holde sine skatte- og avgiftskåte fingre langt unna, mener Erlend Wiborg (FrP). Det at de sosialistiske partiene hele tiden leter etter nye måter å innføre og øke skatter og avgifter på er vel kjent. Da Fremskrittspartiet kom i regjering var avskaffelse av dødsskatten/arveavgiften noe av det første vi gjorde. Det at verdens rikeste stat skulle beskatte folks død var ikke bare uanstendig, det slo også særdeles skjevt ut. Konsekvensen av dødsskatten/arveavgiften var at flere ikke hadde råd til å overta barndomshjemmet eller hytten som hadde vært i familien gjennom generasjoner. Det er ingen automatikk at en person som arver en dyr eiendom har en høy inntekt. En hytte som ble bygget for flere generasjoner siden og som da den ble bygget var enkel og rimelig, kan med årene ha steget til meget høye verdier. (dagbladet.no 22.7.2022).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Et luksusproblem.

(Anm: Et luksusproblem. Om strømprisen får velstående nordmenn til å gjøre nøkterne valg, har markedet gjort jobben. (…) Da fremstår norske terrassevarmere og vintervarme fjellhytter litt som et luksusproblem. Et eksempel på at de høye prisene kan formidle et nyttig signal om å kutte forbruk. (dagsavisen.no 30.8.2022).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor beskatter vi ikke de enorme inntektene fra kraft, olje og gass hardere? (- Da Solberg-regjeringen i 2020 avviste forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett, var det et klart brudd på norsk forvaltningstradisjon.)

(Anm: Hvorfor beskatter vi ikke de enorme inntektene fra kraft, olje og gass hardere? Hvorfor skygger politikerne unna økt skatt på oppdrett og fiske? Og hvorfor planlegger ikke myndighetene for oljeskatt på vindkraft? (…) I dag kan vi takke fremsynte politikere som for 50 år siden, sto opp mot amerikanske oljeselskap, og sa at superprofitten i olje og gass skulle tilfalle fellesskapet fordi «det dreier seg om inntekter fra utnyttelsen av naturressurser som er den norske stats eiendom», som det heter i forarbeidene til petroleumsskatteloven av 1975. (…) Da Solberg-regjeringen i 2020 avviste forslaget om grunnrenteskatt på oppdrett, var det et klart brudd på norsk forvaltningstradisjon. Her gikk statsbudsjettet glipp av 7 milliarder kroner som i stedet gikk rett i lommen på lakseadelen.) (aftenposten.no 3.9.2022).)

- Sverige gir strømstøtte til folk og bedrifter: Vil bruke 60 milliarder. (– Vi vil innføre et høykostnadsvern for strømprisen.)

(Anm: Sverige gir strømstøtte til folk og bedrifter: Vil bruke 60 milliarder. Sverige vil dele ut 60 milliarder svenske kroner til husholdningene og næringslivet grunnet dyr strøm, ifølge statsminister Magdalena Andersson. (...) – Vi vil innføre et høykostnadsvern for strømprisen. Og der handler det om minst 30 milliarder i tilbakebetaling til husholdningene, sier Andersson på en pressekonferanse onsdag. (e24.no 17.8.2022).)

- En sykepleier kan kjøpe 1 av 100 boliger i Oslo.

(Anm: En sykepleier kan kjøpe 1 av 100 boliger i Oslo. Folk med vanlige inntekter har kun hatt mulighet til å kjøpe 1 av 100 omsatte boliger i Oslo, viser sykepleierindeksen for 1. halvår 2022. I 2013 hadde en sykepleier mulighet til å finansiere kjøp av 13 av 100 omsatte Oslo-boliger. I 2022 har den samme gruppen kun hatt mulighet til å kjøpe én av 100 boliger i Oslo, Asker og Bærum, ifølge sykepleierindeksen. (e24.no 16.8.2022).)

- Straumkrisa pressar fram rausare ordning for å ruste opp hus. (- Han legg til at årsrapporten for 2021 viser at Enova har 12 milliardar kroner på bok.)

(Anm: Straumkrisa pressar fram rausare ordning for å ruste opp hus. Krefter på Stortinget ber regjeringa ta milliard-grep for å oppgradere norske hus. (…) Ein analyse frå NVE viser at energiøkonomisering (Enøk) i norske bygningar kan redusere energibruken med 13 terawattimar (TWh), noko som svarer til 10 prosent av Noregs straumforbruk. På same tid viser ein rapport frå Sintef at berre kvar femte bustadeigar vel å energi-effektivisere husa ved oppussing. Fleire har difor etterlyst «grønare svar» på straumkrisa. (…) Han legg til at årsrapporten for 2021 viser at Enova har 12 milliardar kroner på bok. (nrk.no 13.8.2022).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Tre av fire husholdninger eier boligen, det store flertallet som selveiere.

(Anm: Stort flertall eier boligen. Tre av fire husholdninger eier boligen, det store flertallet som selveiere. Eierandelene er særlig store blant par med barn og i husholdninger med høy inntekt. (ssb.no 13.9.2017).)

(Anm: Se eiendom (seeiendom.kartverket.no).)

(Anm: Sjekk hva som er tinglyst (kartverket.no).)

- Andelen leietakere øker. (- Siden 2015 har andelen som leier boligen de bor i, økt med 1 prosentpoeng.) (- Det tilsvarer omtrent 90 000 flere leietakere på seks år. Andelen som eier boligen sin har sunket tilsvarende.)

(Anm: Andelen leietakere øker. Siden 2015 har andelen som leier boligen de bor i, økt med 1 prosentpoeng. Det tilsvarer omtrent 90 000 flere leietakere på seks år. Andelen som eier boligen sin har sunket tilsvarende. Økningen i andelen leietakere går først og fremst på bekostning av andel selveiere, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Andelen personer som er selveiere, har falt fra 71 prosent i 2015 til 70,4 prosent i 2020, mens andelen som er andelseiere i borettslag har falt fra 11,8 til 11,4 i samme periode. (ssb.no 23.3.2021).)

- Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted.

(Anm: Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted. Stadig flere foreldre velger delt bosted for barna etter samlivsbrudd, i 2020 så mange som 43 prosent. Delt-bostedsforeldre har et lavere konfliktnivå og de samarbeider bedre om barneoppdragelsen og barnas fritidsaktiviteter enn foreldre uten delt bosted. (ssb.no 26.1.2023).)

- Ikke tull med boligen til folk. (- Over 80 prosent av norske husstander eier sin egen bolig, og de aller fleste kjøper bolig fordi de trenger et sted å bo, ikke for å investere.)

(Anm: Sverre Molvik, administrerende direktør, Selvaag Bolig. Ikke tull med boligen til folk. Skatteutvalget mener at boliger skal beskattes hardere. Det er umusikalsk. Det regjeringsoppnevnte skatteutvalget mener at bolig skal beskattes hardere for å øke investeringer i næringslivet. De har tydeligvis glemt at det ikke går an å bo i en aksje. I anbefalingen skriver utvalget at «lavere beskatning av egen bolig enn av andre utleieformer og kapitalinntekter motiverer privatpersoner til å investere for mye i egen bolig og for lite i andre former for utleie og kapital, herunder næringsvirksomhet». (aftenposten.no 20.12.2022).)

- Boligmarkedets største bekymring. - Den mest sannsynlige effekten er rett og slett at færre boliger blir bygd.

(Anm: - Boligmarkedets største bekymring. - Den mest sannsynlige effekten er rett og slett at færre boliger blir bygd. (…) BREMS: Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, venter brems i boliggygging og dermed økte priser framover. (borsen.dagbladet.no 19.6.2022).)

- SV vil ha boligminister. (- Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han.)

- Rødt vil bli leieboernes parti. Rødt hevder byrådet er «handlingslammet» i boligpolitikken.

(Anm: Rødt vil bli leieboernes parti. Rødt hevder byrådet er «handlingslammet» i boligpolitikken. Nå lansere de hele 27 forslag de mener vil skape boligrevolusjon. Mange prøver å løse boligkrisen i Oslo. Nå melder også Rødts bystyregruppe seg på. De har sendt bystyret en smørbrødliste med 27 til dels drastiske forslag – som å innføre boplikt umiddelbart. Det betyr at noen må bo i leiligheten, den ikke kan stå tom. Og de vil ta posisjonen som leieboernes advokater. – Folk som leier, er prisgitt utleierne og markedet. Oslo har hatt rødgrønt flertall i syv år. Det er tankevekkende at det meste er blitt verre for dem som leier bolig, sier Eivor Evenrud, gruppeleder for Rødt. (aftenposten.no 1.9.2022).)

- 1 av 5 bor alene. (- Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen.) (- I Norge er det i overkant av 2,5 millioner husholdninger, og i 2021 bestod 40,4 prosent av disse husholdningene av bare én person.)

(Anm: 1 av 5 bor alene. Ved inngangen til 2022 bodde 1 027 900 personer alene, som tilsvarer 19,1 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med året før, da antallet aleneboende for første gang bikket 1 million. I statistikken skilles det mellom personer og husholdninger. I Norge er det i overkant av 2,5 millioner husholdninger, og i 2021 bestod 40,4 prosent av disse husholdningene av bare én person. – Andelen av befolkningen som bor alene har gått gradvis oppover de siste årene, sier seniorrådgiver Espen Andersen. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var 2,12 personer i 2021. Størrelsen går gradvis ned – i 2018 var gjennomsnittlig husholdningsstørrelse 2,17 personer. – Den viktigste trenden vi har sett de siste tiårene er at det har blitt stadig flere husholdninger som består av én person, samtidig som andelen personer som bor i husholdninger med 3 eller flere gradvis har gått ned. Det gjør at gjennomsnittlig husholdningsstørrelse går ned, sier Espen Andersen. (ssb.no 28.6.2022).)

- En udetonert ulikhetsbombe tikker. (- Det viktigste grepet vi kan ta og som vi må diskutere nå, er å gjeninnføre arveavgiften, skriver Raymond Johansen. )

(Anm: Raymond Johansen. En udetonert ulikhetsbombe tikker. (…) På ganske få år har boligmarkedet i Oslo, og i mange andre byer i Norge, endret seg fullstendig. Bare de siste ti årene har boligprisene i Oslo økt med 100 prosent. Antallet boliger som en enslig sykepleier, førskolelærer, brannkonstabel eller lignende kan kjøpe seg i Oslo eller andre pressområder, er forsvinnende lite. (aftenposten.no 10.7.2022).)

- Arveavgift for å stagge boligprisene?

(Anm: Arveavgift for å stagge boligprisene? Da må foreldrebanken også stenges.Byrådsleder Raymond Johansens (Ap) vil innføre arveavgift for å hindre økte boligpriser. Vil han forby foreldre å være kausjonister også? (…) Hva med en 19 kvadratmeter stor leilighet på Torshov i Oslo til tre millioner kroner? Eller en på 13 kvadratmeter til 2,5 millioner kroner på Majorstuen i Oslo? (…) Det er ingen som er uenig at boligmarkedet er en kilde til ulikhet i Norge – og har vært det i generasjoner. (dn.no 11.8.2022).)

- Nei, Raymond Johansen. Ny arveavgift gir ikke en eneste ny bolig i Oslo!

(Anm: Morten Steenstrup, leder, Oslo Høyre. Nei, Raymond Johansen. Ny arveavgift gir ikke en eneste ny bolig i Oslo! Utspillet tyder på at det er på høy tid å gi byrådet i Oslo avløsning. Det er ikke tvil om at situasjonen på boligmarkedet i Oslo er verre nå enn da Raymond Johansen (Ap) ble valgt som byrådsleder for syv år siden. Den viktigste grunnen er nok først og fremst mangel på regulering og bygging av nye boliger. Tilbudet av nye boliger har vært altfor lite i forhold til etterspørselen. (…) Det er ikke tvil om at de høye boligprisene i Oslo er en utfordring. (aftenposten.no 11.7.2022).)

- Arvet hus til 19 millioner: – Jeg hadde aldri hatt råd til denne boligen.

(Anm: Arvet hus til 19 millioner: – Jeg hadde aldri hatt råd til denne boligen. En NRK-måling viser at 7 av 10 er imot å gjeninnføre skatt på arv. Regjeringens budsjettpartner SV vil likevel gjøre det. (…) – Jeg hadde kanskje hatt råd til 2 prosent av boligene i Oslo. Så dette er min mulighet til å bo i Oslo, legger han til. (…) En enslig person med gjennomsnittsinntekt har i snitt kun råd til å kjøpe 1,7 prosent av boligene i Oslo. Det viser en kartlegging gjennomført av Eiendom Norge og Eiendomsverdi. (…) I sommer tok byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), til ordet for å gjeninnføre skatt på arv. (nrk.no 6.8.2022).)

- Å eie en bolig i den rødgrønne hovedstaden har blitt en luksussport.

(Anm: Mahmoud Farahmand, Nettavisen-spaltist og stortingsrepresentant for Telemark Høyre. Å eie en bolig i den rødgrønne hovedstaden har blitt en luksussport. (…) Det må snarere bygges flere og rimeligere boliger. (nettavisen.no 14.7.2022).)

- Bolig og ulikhet: På skattejakt. (- Det betyr at du har tjent hele 3,8 millioner kroner på boligen, 380 000 kroner i året, mest sannsynlig uten å jobbe så hardt for det. Det mest absurde av alt: du kan selge boligen uten å måtte skatte av prisstigningen i det hele tatt.)

(Anm: Sondre Hansmark, kommentator. Bolig og ulikhet: På skattejakt. Et urettferdig skattesystem kan gjøre boligdrømmen vanskelig for stadig flere. Raymond Johansen (Ap) er på skattejakt og peker riktig vei, men regjeringen rister på hodet og sier nei. (…) Hvis du er en av dem som kjøpte bolig i Oslo for ti år siden, så skal du få en liten påminnelse om hvor enorm prisveksten har vært siden det: La oss si at du kjøpte en leilighet for 4 millioner kroner. Hvis vi legger til grunn prisveksten som har vært i Oslo, nesten en fordobling de siste ti åra, så skal den være verdt rundt 7,8 millioner nå. (…) Selv om det er fullt forståelig at den enkelte vil ha en slik skattefri pengemaskin, er det ikke et skattesystem som gir mening. Rettferdig er det i hvert fall ikke. Kombinasjonen av skattefritt boligsalg, lav eiendomsbeskatning, og ikke minst at staten betaler en femtedel av renteutgiftene våre, gjør at den store bolighjelpen går til folk som allerede har en fot innenfor. Alle som skraper på dørene må ta til takke med smuler. Det er en ulikhetsmaskin som går for full styrke, og de fleste politikere er ikke villig til å gjøre noe særlig med det. Det finnes selvsagt unntak, og et av de nylige er byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen. I en kommentar i Aftenposten tar han til orde for å innføre en arveavgift for å dempe effekten av en arvet ulikhet som har kommet i stand av at boligprisene har skutt i været. (dagbladet.no 14.7.2022).)

- Vil forby bindingstid i leigekontrakter: – Heilt hinsides.

(Anm: Vil forby bindingstid i leigekontrakter: – Heilt hinsides. FLYTTAR: Mange binder seg til ein leigekontrakt i eitt år om gongen. Det vil Leieboerforeningen ha ein slutt på. Det blir stadig vanlegare å ha bindingstid i leigekontraktar, ifølge Leierboligforeningen, som vil forby ordninga. Utleiemegleren meiner ordninga skaper tryggleik for begge partar. (…) – Forferdeleg situasjon Utleigarar kan legge bindingstid i leigekontrakta med heimel i Husleigelova. Dette meiner advokat Tom Risa i Leieboerforeningen at ikkje lenger burde vere lov. Han kallar ordninga med bindingstid for «hinsides og heilt grusom». – Det er ein forferdeleg situasjon. For det inneber at uansett kva situasjon ein er i som leigetakar, så blir ein bunde til å betale leiga fram til 1. august, seier Risa. (tv2.no 11.7.2022).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Trakk seg fra leiekontrakt da hun så reglene: – Kunne like gjerne bodd hjemme.

(Anm: Trakk seg fra leiekontrakt da hun så reglene: – Kunne like gjerne bodd hjemme. Eira Wisthus takket nei til leiebolig da hun leste reglene utleieren ville hun skulle godta. Flere av de strenge reglene kunne derimot ikke utleier pålegge, ifølge advokat. I Norge leier nærmere én million nordmenn boligen de bor i. Det utgjør i overkant av 18 prosent av befolkningen. I aldersgruppen 20–29 år er det hele 39 prosent som leier bolig. Mange av disse er førstegangsleietakere. Da er det ekstra viktig å vite hvilke rettigheter man har. Det fikk 22 år gamle Eira Wisthus erfare. (nrk.no 14.11.2022).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.) (- Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak.)

(Anm: ESRB issues new warnings and recommendations on medium-term residential real estate vulnerabilities. (esrb.europa.eu 11.2.2022).)

- Ferske SSB-tall: Svakere gjeldsvekst for husholdningene. (- Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 4.038 milliarder kroner ved utgangen av april.)

(Anm: Ferske SSB-tall: Svakere gjeldsvekst for husholdningene. Det viser rykende ferske tall fra Statistisk sentralbyrå tirsdag morgen. (…) Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 4.038 milliarder kroner ved utgangen av april. Tolvmånedersveksten var 4,8 prosent frem til utgangen av april, ned fra 4,9 prosent måneden før. (dn.no 31.5.2022).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Et problem vi ikke kan kjøpe oss ut av. (- Det mest effektive virkemiddelet vi har mot for høy prisvekst, er at sentralbanken setter opp renten. Da har færre råd til for eksempel boliglån eller billån, og man bruker mindre penger på varer og tjenester, fordi de man må bruke mer på renter.)

(Anm: Et problem vi ikke kan kjøpe oss ut av. Kraftig prisvekst og rentehevinger gir strammere privatøkonomi. For en gangs skyld står vi midt oppe i en situasjon det ikke hjelper å kaste penger etter. Uten strømstøtten hadde prisveksten vært to prosentpoeng høyere, på 7,7 prosent, ifølge SSB. (…) Som makroøkonom Magne Østnor i DNB Markets oppsummerer: «At vi stadig ser flere eksempler på finanspolitiske tiltak for å skjerme husholdningene for høye priser, gjør at vi også må vente oss at etterspørselen holder seg bedre oppe enn om husholdningene tok hele regningen selv. Det er også en faktor sentralbankene må ta innover seg». Å kaste penger etter problemet, kan altså føre oss dypere inn i uføret. Det er også en av grunnene til at regjeringen har vært tilbakeholdne med å innføre andre støtteordninger også. De er redde for at det bare vil bidra til enda høyere prisvekst. Bruker rentevåpenet Det mest effektive virkemiddelet vi har mot for høy prisvekst, er at sentralbanken setter opp renten. Da har færre råd til for eksempel boliglån eller billån, og man bruker mindre penger på varer og tjenester, fordi de man må bruke mer på renter. På den måten forsøker man å kontrollere etterspørselen i økonomien, og dermed stagge prisene. (nrk.no 2.7.2022).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Overrasket over hva studentlivet koster: – Jeg fikk bakoversveis. (– 17.000 kroner i måneden? Det er jo ganske høyt. (- Det koster å flytte hjemmefra.)

(Anm: Overrasket over hva studentlivet koster: – Jeg fikk bakoversveis. Det koster å flytte hjemmefra. Unge bør bli flinkere til å planlegge pengebruken, mener privatøkonom. – 17.000 kroner i måneden? Det er jo ganske høyt. Sunniva Alm-Kristiansen og Bettina Enger har nettopp blitt presentert hvor mye det koster å bo alene og være student i måneden. Privatøkonom Elisabeth Landsverk tror mange unge blir overrasket over hva det faktisk koster å bo for seg selv. Hun jobber i Sparebank 1 Østlandet som har utarbeida budsjettet over hva det koster å være student. Da er strøm og uteliv ikke inkludert. (nrk.no 25.6.2022).)

(Anm: Norsk studentorganisasjon krever en økning på 40.000 kroner til studentene: BRUKER HELE STØTTA PÅ MAT. (klassekampen.no 19.7.2022).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

(Anm: Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt. (…) Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene. (ssb.no 2.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)

(Anm: Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning. Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå. Samtidig har disse forskjellene minket de siste årene, og særlig de med lavest utdannede foreldre tar inn på de andre elevene på flere områder. (ssb.no 21.9.2022).)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bygger Norges første bydel bare for utleie. (- Her kan leietakerne bo så lenge de ønsker til en lavere pris enn du ellers finner på markedet.)

(Anm: Bygger Norges første bydel bare for utleie. Her kan leietakerne bo så lenge de ønsker til en lavere pris enn du ellers finner på markedet. På Smieøya i Skien bygges 250 leiligheter kun for utleie. Firmaet som bygger regner ikke med å bli rike med det første. – Vi tjener ikke penger på dette på kort sikt, sier Heidi Sjerve, daglig leder i Steinar Moe Eiendom. Likevel har firmaet, i samarbeid med kommunen og Husbanken, valgt å bygge det de forteller er Norges første utleiebydel. Leietagere opplever usikkerhet. Onsdag fortalte NRK om tobarnsmoren Maria Jardordottir som sliter i utleiemarkedet. (nrk.no 13.8.2022).)

- Boligprodusentene skylder på byrådet for høye Oslo-priser.

(Anm: Boligprodusentene skylder på byrådet for høye Oslo-priser. Nye tall viser at færre byggeprosjekter startes i Oslo. Boligprodusentene mener at byrådet regulerer for lite og for sakte. (nrk.no 14.8.2022).)

- Portrettet: Tok posisjonen som Norges største tilbyder av studentboliger. (– Målet vårt er 10.000 rom innen 2026.) (- Vi genererer kontantstrøm fra drift i tillegg til verdiøkning, og har rom for en organisk vekst på 15-20 prosent i året.)

(Anm: Portrettet: Tok posisjonen som Norges største tilbyder av studentboliger. Som analytiker og aksjemegler lærte Bo Coliving-gründeren Johan Rasting seg å presentere gode caser til investorer. Nå er han i gang med sitt eget selskap, og har allerede børsnotering i sikte. (…) To år etter at Rasting startet opp Bo Coliving, har selskapet 50.000 kvadratmeter – hovedsakelig bolig – i 13 byer. Dette tilsvarer 1.500 rom og en årsleie, som fra august vil være på minst 125 millioner kroner. (…) Så langt har selskapet hentet inn nesten 400 millioner kroner på egenhånd, men nå vurderer eierne å bruke et meglerhus for å hente inn et betydelig beløp. (…) Kontantstrøm og verdiøkning – Målet vårt er 10.000 rom innen 2026. Vi genererer kontantstrøm fra drift i tillegg til verdiøkning, og har rom for en organisk vekst på 15-20 prosent i året. For å bli den foretrukne private tilbyderen av studentboliger i Norge og etter hvert Norden, er det imidlertid naturlig å tenke børsnotering, og da fortrinnsvis i Sverige. Kapitalmarkedet der er mer vant til å investere i eiendom over børs, samtidig som fundingen er billigere. Rasting vil ikke bli forbauset om børsnoteringen skjer innen 12-18 måneder. (estatenyheter.no 1.7.2022).)

- Hard kamp om de minste leilighetene: – Betalingsviljen er høy. (- Nå ligger det under 50 småleiligheter ute for salg i Oslo.) (- I disse tallene regner Buraas leiligheter inntil 35 kvadratmeter.)

(Anm: Hard kamp om de minste leilighetene: – Betalingsviljen er høy. Tilbudet av små leiligheter i Oslo er langt lavere enn normalt. (…) Studentene som nå skal finne et sted å bo, møter skyhøye leiepriser og et marked med uvanlig få mindre og rimeligere leiligheter til salgs. (…) – Det er helt utrolig hvor lite som har ligget ute i markedet. Nå ligger det under 50 småleiligheter ute for salg i Oslo. Jeg har ikke sett så lite utbud av småleiligheter før, sier Buraas. I disse tallene regner Buraas leiligheter inntil 35 kvadratmeter. (dn.no 28.7.2022).)

- Ellevill prisvekst på de minste leilighetene – snittprisen har doblet seg på åtte år.

(Anm: Ellevill prisvekst på de minste leilighetene – snittprisen har doblet seg på åtte år. Snittprisen på en Oslo-leilighet som er mindre enn 30 kvadratmeter har steget med to millioner kroner på åtte år, ifølge DNB Eiendom. Tiden er overmoden for å endre leilighetsnormen, mener Oslo Høyre. (aftenposten.no 14.8.2022).)

- Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei.

(Anm: Stor mangel på studentboliger: – Pilene peker feil vei. Utbyggingen av studentboliger står stille, samtidig som antall nye studenter vokser. Kun 14,6 prosent av landets studenter får tilgang til studentbolig, viser årets studentboligundersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Antallet studenter i landet vokser, men utbyggingen av studentboliger står stille, ifølge NSO. (finansavisen.no 28.7.2022).)

- Retningslinjene er laget for sentrum. Men stopper små leiligheter i Groruddalen. (- Utgangspunkt er at prisen ikke kan være over 3 millioner, hvis en sykepleier med lønn på cirka 600.000 kroner skal ha råd til boligen.)

(Anm: Retningslinjene er laget for sentrum. Men stopper små leiligheter i Groruddalen. – Det var aldri meningen, sier lederen i byutviklingsutvalget. Eiendomsutviklingsselskapet Fagerstad ønsker å bygge mange små leiligheter på Rødtvet, men får nei. Helt siden 2007 har det vært svært begrenset hvor små leiligheter en får bygge i Oslo sentrum. Politikerne ønsker ikke leiligheter som er under 35 kvadratmeter her. I tillegg må 40 prosent av leilighetene være over 80 kvadratmeter. Målet er å sikre boliger for folk i ulike livsfaser, og dermed en variert sammensetning av folk. (…) – Må tillate mindre boliger Lorentzen viser til at en person med vanlig lønn har råd til stadig færre boliger i Oslo. I fjor bare 1,5 av hundre boliger, ifølge Sykepleierindeksen. Utgangspunkt er at prisen ikke kan være over 3 millioner, hvis en sykepleier med lønn på cirka 600.000 kroner skal ha råd til boligen. – Det får vi ikke til i sentrum. Der er eiendomsprisene for høye, sier Lorentzen. Han mener derfor det må tillate en andel mindre leiligheter i ytre by. (aftenposten.no 14.2.2023).)

- Hundrevis av studentar på venteliste: – Oljemessa skapar som oftast trøbbel.

(Anm: Hundrevis av studentar på venteliste: – Oljemessa skapar som oftast trøbbel. Medan studentar står utan tak over hovudet, leigast leilegheiter ut til titusenvis av kroner i veka. Studentorganisasjonar ber folk leige ut ledige rom – berre til oljemessa er over. (nrk.no 28.7.2022).)

- Brennhett leiemarked - frykter spesielt for en gruppe. (– På de fleste visninger har vi 30-40 innom, og på en dag kan vi få over 100 henvendelser på en leilighet.)

(Anm: Brennhett leiemarked - frykter spesielt for en gruppe. Leiemarkedet i storbyene har ikke vært så presset på flere år. Nå frykter ekspertene for de mange studentene som trenger bolig til semesterstart. (…) – På de fleste visninger har vi 30-40 innom, og på en dag kan vi få over 100 henvendelser på en leilighet. Så det er tøft nå, sier megler Martin Halstensen. (tv2.no 3.7.2022).)

(Anm: Lars fekk sjokk då han såg standarden på leiligheitene: – Tragikomisk. (tv2.no 9.7.2022).)

- Betaler 24.600 kr for hybel – vet ikke om han får bruk for den.

(Anm: Betaler 24.600 kr for hybel – vet ikke om han får bruk for den. Det tar like lang tid å få svar på søknad om studieplass i år som det gjorde i 1994. Det mener både søkere og studieplasser er for dårlig. (…) Mye stress Aslak Berntsen Husby er leder i Elevorganisasjonen. Han mener elevene fortjener mer forutsigbarhet. (nrk.no 9.7.2022).)

- Kraftige prisøkninger i leiemarkedet: – Veldig høyt press.

(Anm: Kraftige prisøkninger i leiemarkedet: – Veldig høyt press. Prisene for å leie bolig i Norge stiger videre. I Oslo nærmer snittprisen seg 15.000 kroner. (e24.no 9.7.2022).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre.

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. Men i årene framover vil vi få oppleve byggematerialer og high-tech løsninger i bygningskroppen som skal bøte på problemet. De vil være intelligente og multifunksjonelle. De skal bruke mindre energi og ha lavere utslipp av skadelige klimagasser. Med dette som mål, tester forskere ved SINTEF ut ørsmå nanokuler som isolasjonsmateriale, setter elektrisk spenning på vindusglass og fasader for å drive energiinnsparing, og utvikler solceller som ikke is og snø skal feste seg på. (tu.no 4.6.2015).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

- Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. (- Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger.) (- Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Linda Lai, professor ved Handelshøyskolen BI. Ledelse. Spaltist: Politikere, ukultur og kollektiv maktsyke. Politikere er spesielt utsatte for å utvikle ukulturer som bidrar til uetiske beslutninger. Gruppetenkning øker tendensen til å gå i flere vanlige tankefeller, som å ha overdreven tiltro til egen dømmekraft og integritet, skriver artikkelforfatteren. Tilliten til våre folkevalgte lovgivere faller blant mange som en stein. Avsløringene av at de selv mener seg hevet over lover og regler kommer på rekke og rad. Det er velkjent at makt lett korrumperer, blant annet gjennom en opplevelse av å være unik og spesielt viktig og dermed berettiget til flere goder enn det andre kan gjøre krav på. Når mange med stor makt jobber sammen mot et felles mål og mot felles motstandere, slik man typisk ser i politiske ledergrupper, øker risikoen for kollektiv maktsyke og såkalt gruppetenkning. Begrepet gruppetenkning ble brukt av psykologen Irving Janis i 1971 for å beskrive usunne kulturer i politiske ledergrupper. Janis studerte en rekke politiske grupper og fant flere felles mekanismer i grupper som tok dårlige, uetiske og risikofylte beslutninger. Gruppetenkning innebærer at medlemmene blir ruset på tilhørigheten til gruppen og dermed mindre kritiske til egne vurderinger og mindre etisk og moralsk bevisste. Det blir viktigere å være lojal mot gruppen enn å gjøre selvstendige, kritiske vurderinger. Samholdet internt i gruppen blir sterkt, noe som gir en forsterket følelse av makt og uovervinnelighet, både for gruppen og for enkeltmedlemmene. (dn.no 12.3.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Slå ned på skatteparadisene. (- Russiske milliardærer har flyttet formuene sine til skatteparadiser, og er i mindre grad enn antatt rammet av vestens økonomiske sanksjoner, ifølge en ny avsløring.) (- Blant de profilerte underskriverne finner vi den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty, Nobelprisvinneren Joseph E. Stiglitz, samt den norskfødte korrupsjonsjegeren og forhørsdommeren Eva Joly.)

(Anm: Leder. Slå ned på skatteparadisene. Russiske milliardærer har flyttet formuene sine til skatteparadiser, og er i mindre grad enn antatt rammet av vestens økonomiske sanksjoner, ifølge en ny avsløring. Når finansministrene i verdens 19 rikeste nasjoner samt EU, de såkalte G20-landene, møtes i Washington, D.C. onsdag, vil de få presentert et krav om å slå ned på de såkalte skatteparadisene en gang for alle. Kravet er formulert i et brev fra 14 internasjonale organisasjoner, økonomer og enkeltpersoner som på ulikt vis er spydspisser i den globale kampen mot korrupsjon og skatteunndragelser. Blant de profilerte underskriverne finner vi den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty, Nobelprisvinneren Joseph E. Stiglitz, samt den norskfødte korrupsjonsjegeren og forhørsdommeren Eva Joly. Bakteppet for toppmøtet er Russlands folkerettsstridige overfall på Ukraina og de målrettede sanksjonene mot Putin-regimet. (vg.no 20.4.2022).)

– 70 prosent flere boligomsetninger over 30 millioner i år: – Flere har fått øynene opp for å investere i bolig kontra aksjemarked.

(Anm: 70 prosent flere boligomsetninger over 30 millioner i år: – Flere har fått øynene opp for å investere i bolig kontra aksjemarked. Kort tid etter at investor Christian Saure sikret seg en uferdig luksusvilla på Frogner, selger han huset på Snarøya for godt over 100 millioner kroner. Det ligger an til bli årets dyreste i et år med rekordomsetning av dyre boliger. (dn.no 13.12.2021).)

- Stortings-fordelene: Anbefaler kraftige innstramminger. Et eksternt utvalg anbefaler Stortinget å gjøre en rekke innstramminger i de økonomiske godene til stortingsrepresentantene. (- Flere stortingsrepresentanter eier leiligheter innenfor 40-kilometersgrensen som de leier ut. Utvalget konkluderer med at dette ikke skal være til hinder for å få pendlerbolig.)

(Anm: Stortings-fordelene: Anbefaler kraftige innstramminger. Et eksternt utvalg anbefaler Stortinget å gjøre en rekke innstramminger i de økonomiske godene til stortingsrepresentantene. Etter pendlerboligskandalene i fjor høst, vedtok Stortingets presidentskap å sette ned et ekstern utvalg som skulle se på alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Mandag leverte utvalget sin første delrapport. Utvalget vil at retten til pendlerbolig ikke lenger skal knyttes til hvor representanten er folkeregistrert. Flere av sakene som har kommet frem det siste halvåret, har vært saker der representanter har bodd i Oslo før de ble valgt inn, men vært folkeregistrert hos foreldrene. Utvalget vil også vurdere om grensen på 40 km fra Stortinget for å få pendlerbolig bør utformes annerledes. – Det viser at enkelte ordninger har vært for rause, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til VG etter at han fikk overlevert rapporten. (…) Vil tillate utleie i Oslo
Flere stortingsrepresentanter eier leiligheter innenfor 40-kilometersgrensen som de leier ut. Utvalget konkluderer med at dette ikke skal være til hinder for å få pendlerbolig. I rapporten skriver utvalget at det krever en viss innsats å få innsikt i opplysninger om den enkelte representants økonomiske goder. «Utvalget mener Stortinget må informere aktivt om bruken av ordningene og
spesielt om pendlerboligene», står det i rapporten. (vg.no 2.5.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- IMF mener Norge bør fjerne fradrag for boligrenter – må heller sørge for mer boligbygging i byene, mener seniorøkonom. (- Det bør heller bygges flere boliger, mener Sara Midtgaard i Handelsbanken.)

(Anm: IMF mener Norge bør fjerne fradrag for boligrenter – må heller sørge for mer boligbygging i byene, mener seniorøkonom. Det internasjonale valutafondet (IMF) mener norske myndigheter bør vurdere en utfasing av fradrag for boliglånsrenter. Det bør heller bygges flere boliger, mener Sara Midtgaard i Handelsbanken. (…) Kraftig prisvekst Hittil i år har boligprisene i Norge steget hele 9,2 prosent, som er den sterkeste prisveksten siden 2009, ifølge Eiendom Norge. (dn.no 9.6.2022).)

- To menn dømt til fengsel for grovt bedrageri mot Husbanken. (- Skulle gå til å finansiere kjøp og oppgradering av eiendommer som de domfelte skulle leie ut til flyktninger og vanskeligstilte.) (- Den ene mannen er dømt til fengsel i 3 år og 3 måneder, og til inndragning av utbytte på kr. 918 813, samt fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, være daglig leder eller ha ledende stilling i noe selskap, samt retten til å ha styreverv i selskap på ubestemt tid. Den andre mannen er dømt til fengsel i 2 år og 9 måneder, og til inndragning av utbytte på kr. 1 369 700. Videre er de dømt til å betale erstatning til Husbanken med kr 4 230 465. Saken har sitt utspring i anmeldelse fra Husbanken og har vært etterforsket av Vest politidistrikt og Økokrim.)

(Anm: To menn dømt til fengsel for grovt bedrageri mot Husbanken. Sogn og fjordane tingrett har dømt to menn til fengsel for grovt bedrageri mot Husbanken, grov økonomisk utroskap og brudd på bokføringsreglene. Bedrageriet er gjennomført i forbindelse med søknader om lån og tilskudd hos Husbanken som skulle gå til å finansiere kjøp og oppgradering av eiendommer som de domfelte skulle leie ut til flyktninger og vanskeligstilte. Tingretten har kommet til at «det er snakk om eit bedrageri som medførte tap for Husbanken knytt til utbetalte tilskot på kr 7 357 000. Til dette kjem at det også er snakk om fare for tap knytt til utbetalt grunnlån på kr 25 029 000 og tilsegn om grunnlån og tilskot som ikkje har kome til utbetaling på kr 9 350 000. Det vart også søkt om eit grunnlån på kr 6 222 000, der behandlinga stoppa opp før Husbanken kom til tilsegnfasen. (okokrim.no 10.6.2022).)

- Ble krevd for 41 millioner kroner i Boligbygg-saken. (- Nå får han i stedet erstatning av Oslo kommune.)

(Anm: Ble krevd for 41 millioner kroner i Boligbygg-saken. Nå får han i stedet erstatning av Oslo kommune. Eks-advokat Frode Hagel Vilster Sørli la ned mye egeninnsats i å renvaske seg fra Boligbygg-saken. Det får han nå delvis betalt for. NØDVENDIG: Oslo tingrett (bildet) slår fast at det var nødvendig for den tidligere advokaten å nedlegge omfattende arbeid for å imøtegå kravet fra Oslo kommune. (estatenyheter.no 8.6.2022).)

- Varsler gigantkrav mot eiendomsinvestorer. Oslo kommune vil nå kreve inntil 150 millioner kroner fra eiendomsinvestorer som solgte leiegårder til Boligbygg.

(Anm: Varsler gigantkrav mot eiendomsinvestorer. Oslo kommune vil nå kreve inntil 150 millioner kroner fra eiendomsinvestorer som solgte leiegårder til Boligbygg. Byrådet vil nå kreve eiendomsinvestorer for inntil 150 millioner kroner etter bygårdskjøp til overpris. Fra øverst til venstre og med klokken: Geir Normannseth, Carl Thomas Anderson, Frode Vilster Sørli og Remi Lurud. (dn.no 8.3.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

- IMF mener Norge bør fjerne fradrag for boligrenter – må heller sørge for mer boligbygging i byene, mener seniorøkonom. (- Det bør heller bygges flere boliger, mener Sara Midtgaard i Handelsbanken.)

- Boligprisene steg 1,2 prosent i mai. (- Hittil i år har prisene steget hele 9,2 prosent, sier Henning Lauridsen under pressekonferansen.)

(Anm: Boligprisene steg 1,2 prosent i mai. Boligprisene har nå steget med 6,4 prosent det siste året, viser de ferske tallene fra Eiendom Norge. Særlig kraftig vekst har det vært i Oslo. (…) – Trenden i markedet er at vi ligger på et veldig høyt nivå. Hittil i år har prisene steget hele 9,2 prosent, sier Henning Lauridsen under pressekonferansen. (…) Gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge var på 4.714.871 kroner ved utgangen av mai. (...) Boligforsker André Kallåk Anundsen sa til E24 torsdag at han var overrasket over at økte renter ikke har hatt en merkbar prisdempende effekt i boligmarkedet. (e24.no 3.6.2022).)

- Budrunder på utleieboliger.

(Anm: Budrunder på utleieboliger. Både huseiere og leietakere opplever budrunder på utleieboliger nå. (dinside.no 3.8.2022).)

- Droppar open visning i ein pressa leigemarknad – utleigarar kan velje og vrake.

(Anm: Droppar open visning i ein pressa leigemarknad – utleigarar kan velje og vrake. – Det er nesten lotteri, seier meklar. (nrk.no 8.8.2022).)

- Det haster med ny husleielov.

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Det haster med ny husleielov. På vegne av en million leietakere er vi lei av å vente. Når boligprisene stiger mer enn lønnsveksten lukkes døren til boligmarkedet for stadig flere forbrukere, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 11.8.2022).)

- DN mener: Selvfølgelig øker husleieprisene. (- Enkelt sagt betyr det at det er etterspørsel og tilbud i utleiemarkedet som bestemmer ny leie.)

(Anm: DN mener: Selvfølgelig øker husleieprisene. Lange visningskøer og heftige budrunder. (…) «– Bolighaier utnytter studenter med budrunder». (…) For det første eksisterer det allerede en reguleringsbestemmelse i Husleieloven, hvor det står at utleier ikke kan regulere husleien med mer enn konsumprisindeksen i eksisterende leieforhold. Det er ingen lignende regulering for inngåelse av nye leieforhold, utover at «det ikke kan avtales en leie som er urimelig i forhold til det som oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av lignende husrom (...)». Enkelt sagt betyr det at det er etterspørsel og tilbud i utleiemarkedet som bestemmer ny leie. (dn.no 9.8.2022).)

- Boligmangel og høy etterspørsel ga overraskende sterk boligprisvekst i mai: – Man blir litt motløs. (- Tre soverom, stue, kjøkken og bad fordelt på 80 kvadratmeter på Vinderen lå ut med en prisantydning på 7,9 millioner kroner. Etter en heftig budrunde, ble leiligheten solgt for over ti millioner kroner.)

(Anm: Boligmangel og høy etterspørsel ga overraskende sterk boligprisvekst i mai: – Man blir litt motløs. (…) To av de tre boligene Nygaard har budt på i mai, gikk en million over prisantydning. Tre soverom, stue, kjøkken og bad fordelt på 80 kvadratmeter på Vinderen lå ut med en prisantydning på 7,9 millioner kroner. Etter en heftig budrunde, ble leiligheten solgt for over ti millioner kroner. (e24.no 3.6.2022).)

- EIENDOMSBARONER I EKSIL. Før rettssaken stakk de av. E24 fant leilighetene deres i Dubai. (- Dette er bydelen i Dubai hvor utleiere får best avkastning på eiendommene sine, ifølge en markedsrapport fra 2020.)

(Anm: EIENDOMSBARONER I EKSIL. Før rettssaken stakk de av. E24 fant leilighetene deres i Dubai. Rolf Gunnar Hultin (73) og Terje Oddvar Steinsland (70) dro ut 28 millioner kroner fra en statlig støtteordning. (DUBAI): Midt i bydelen International City i Dubai står et leilighetsbygg på 12 etasjer. Det har treningsrom og på taket ligger et svømmebasseng hvor beboerne kan kjøle seg ned under den varme ørkensolen. Dette er bydelen i Dubai hvor utleiere får best avkastning på eiendommene sine, ifølge en markedsrapport fra 2020. En av dem som har leiligheter i bygget er nordmannen Rolf Gunnar Hultin (73). Investoren står som eier av åtte leiligheter og en butikk på bakkeplan, i en lekkasje av eiendomsdata fra Dubai som E24 har tilgang til. (e24.no 7.5.2022).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (dn.no 13.2.2021).)

- Fem veier til passiv inntekt. (- Uten at du trenger å gjøre all verdens fra måned til måned.)

(Anm: Fem veier til passiv inntekt. I sin optimale form innebærer det jevne og betydelige utbetalinger, uten at du trenger å gjøre all verdens fra måned til måned. (dinside.no 1.6.2022).)

- Passive leieinntekter: Utleie av hybel / leilighet. (- Deretter har man mulighet til å høste fordelene ved dette arbeidet, og man kan i ubegrenset tid få passive inntekter.)

(Anm: Passive leieinntekter: Utleie av hybel / leilighet. (…) for å få råd til å kjøpe en bolig med utleieenhet kreves det at man tjener penger først. Deretter har man mulighet til å høste fordelene ved dette arbeidet, og man kan i ubegrenset tid få passive inntekter. Passive inntekter er inntekter som man ikke trenger å arbeide for (men det å opprette disse inntektene krever arbeid). (passivinntekt.com 19.6.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Rekordresultat for Ivar Tollefsens Fredensborg – eier eiendommer for 300 mrd. (- Utleieinntektene økte med 32 prosent til 9,3 milliarder kroner.)

(Anm: Rekordresultat for Ivar Tollefsens Fredensborg – eier eiendommer for 300 mrd. Kroner. Toppselskapet i Ivar Tollefsens eiendomsimperium knuste alle tidligere rekorder, og fikk et resultat på 19 milliarder kroner i fjor. (…) Den viktigste driveren bak rekordresultatet er en verdiøkning på eiendommene på nær 22 milliarder kroner. Utleieinntektene økte med 32 prosent til 9,3 milliarder kroner. Økningen skyldes hovedsakelig oppkjøp i Danmark, Sverige og Tyskland, skriver styret i årsberetningen. (…) Tollefsens eiendomsportefølje har vokst i et ekstremt tempo. Mens Tollefsen for fem-seks år siden kontrollerte rundt 25.000 leiligheter i Skandinavia til en verdi av 40 milliarder kroner, kontrollerer Fredensborg nå over 150.000 leiligheter i ti europeiske land. Fredensborg satt ved årsskiftet på eiendommer til en verdi av 299,3 milliarder kroner, ifølge årsregnskapet. Dette er en oppgang på 90 prosent fra 2020. (dn.no 25.7.2022).)

- Skriver ned eiendomsverdier med 11 milliarder. Heimstaden endte med et kraftig underskudd i fjerde kvartal som følge av et verdifall på 11,5 milliarder kroner i eiendomsporteføljen. (- For helåret 2022 fikk Heimstaden leieinntekter på 13,2 milliarder svenske kroner, en oppgang fra 9,0 milliarder 2021.)

(Anm: Skriver ned eiendomsverdier med 11 milliarder. Heimstaden endte med et kraftig underskudd i fjerde kvartal som følge av et verdifall på 11,5 milliarder kroner i eiendomsporteføljen. (...) Det kraftige underskuddet kommer som følge av at selskapet har skrevet ned eiendomsmassen med 11,5 milliarder, opplyses det i rapporten. Nedskrivningene skyldes at eiendomsmassen har fått en høyere yield. Fra tredje til fjerde kvartal er yielden oppjustert fra 3,05 til 3,20 prosent. Ser man bort ifra nedskrivningene endte selskapet med et driftsoverskudd på 952 millioner kroner i kvartalet. (...) For helåret 2022 fikk Heimstaden leieinntekter på 13,2 milliarder svenske kroner, en oppgang fra 9,0 milliarder 2021. (finanswatch.no 24.2.2023).)

- Milliardunderskudd for Heimstaden i 2022. (- I tillegg økte renteutgiftene med vel en milliard kroner i fjor, til 2,3 mrd. svenske kroner, mens det ble bokført et valutatap på 6,5 mrd. svenske kroner.)

(Anm: Milliardunderskudd for Heimstaden i 2022. Eiendomsselskapet Heimstaden, som er børsnotert i Sverige og kontrolleres av Ivar Tollefsen, la fredag ettermiddag frem årsrapporten for 2022. Der fremgår det et underskudd før skatt på 6,4 mrd. svenske kroner, mot et overskudd på 24 mrd. kroner i 2021. Inntektene steg fra 5,4 mrd. kroner i 2021 til 8,1 mrd. kroner i fjor. Grunnen til milliardsmellen kommer til syne nedover i regnskapet. Gjennom fjoråret foretok Heimstaden verdijusteringer av porteføljen som endte med et regnskapsmessig tap på over fem mrd. kroner. I tillegg økte renteutgiftene med vel en milliard kroner i fjor, til 2,3 mrd. svenske kroner, mens det ble bokført et valutatap på 6,5 mrd. svenske kroner. (investor.dn.no 24.2.2023).)

- Tollefsen-sjef slutter etter over 20 år. Patrik Hall gir seg etter over 20 år som sjef i Ivar Tollefsens Heimstaden.

(Anm: Tollefsen-sjef slutter etter over 20 år. Patrik Hall gir seg etter over 20 år som sjef i Ivar Tollefsens Heimstaden. Han etterlater et kvartal med verdifall i eiendommene, etter flere år med vekst, og stadig høyere gjeld. Patrik Hall gir seg etter over 20 år som sjef i Ivar Tollefsens Heimstaden. Han går over til en rolle som seniorrådgiver i eiendomsselskapet. Ny Heimstaden-sjef blir driftsdirektør Helge Krogsbøl, som overtar stillingen fra og med 1. januar 2023. Han har vært ansatt i Heimstaden siden 2018, og hadde før det lederstillinger i Pandox AB og First Hotels. (…) Gjør verdijustering Samtidig med meldingen om Halls avgang, melder Heimstaden om leieinntekter på 3,2 milliarder svenske kroner i tredje kvartal, opp fra 3,1 milliarder i andre kvartal. Like-for-like veksten havnet på 5,5 prosent, mot 5,2 prosent. – Vi har levert enda et solid kvartal operasjonelt, med sterk like-for-like vekst og høy utleiedekning. Hybrid-tilbakekjøpene som ble finansiert med egenkapital viser at aksjonærene våre fortsatt støtter selskapet, sier avtroppende konsernsjef Patrik Hall. (finansavisen.no 25.10.2022).)

- Svensk milliardær advarer: – Folk har ikke råd til å betale husleien. (- Utleieinntektene økte med 32 prosent i fjor til 9,3 milliarder kroner.) (- Kjøpet av Akelius eiendommer var siste gigantbrikke i Tollefsens eiendomsportefølje som har vokst i et ekstremt tempo. Mens Tollefsen for fem-seks år siden kontrollerte rundt 25.000 leiligheter i Skandinavia til en verdi av 40 milliarder kroner, kontrollerer investoren nå over 150.000 leiligheter i ti europeiske land, og satt ved årsskiftet på eiendommer til en verdi på 300 milliarder kroner, ifølge årsregnskapet som kom i juli.)

(Anm: Svensk milliardær advarer: – Folk har ikke råd til å betale husleien. Eiendomsmilliardær Roger Akelius (77) solgte eiendom for 90 milliarder til Ivar Tollefsen i fjor. Nå advarer Akelius mot tøffe tider i eiendomsbransjen – og opptøyer i Europa. Den norske utleiegiganten Heimstaden, eid av investor Ivar Tollefsen, kjøpte i et jafs eiendommer i Tyskland, Sverige og Danmark for over 90 milliarder kroner i fjor høst fra Roger Akelius. Få nordmenn hadde hørt om mannen som solgte eiendommene. Han har gjort seg kjent som obligasjons- og skatteekspert, og ble senere eiendomsmilliardær. (…) Nå advarer han i et epost-intervju med avisen Dagens Industri om at europeiske eiendomsselskaper må ta drastiske grep fremover: Selskapene må nå heve husleien «absurd for ikke å gå konkurs». Men, det er et stort problem, ifølge Akelius: – Folk har ikke råd til å betale husleien. (…) Gigantoppkjøp Kjøpet av Akelius eiendommer var siste gigantbrikke i Tollefsens eiendomsportefølje som har vokst i et ekstremt tempo. Mens Tollefsen for fem-seks år siden kontrollerte rundt 25.000 leiligheter i Skandinavia til en verdi av 40 milliarder kroner, kontrollerer investoren nå over 150.000 leiligheter i ti europeiske land, og satt ved årsskiftet på eiendommer til en verdi på 300 milliarder kroner, ifølge årsregnskapet som kom i juli. (…) Utleieinntektene økte med 32 prosent i fjor til 9,3 milliarder kroner. (dn.no 2.10.2022).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Heimstaden nedskriver ejendomme for 4,5 mia. kr. Ejendomsselskabet, der ejer mursten for 53 mia. kr. i Danmark, indkasserer efter negative værdireguleringer et dundrende underskud i seneste kvartal.

(Anm: Heimstaden nedskriver ejendomme for 4,5 mia. kr. Ejendomsselskabet, der ejer mursten for 53 mia. kr. i Danmark, indkasserer efter negative værdireguleringer et dundrende underskud i seneste kvartal. Samtidig stiger belåningsgraden. 155.822 boliger kan Heimstaden tælle op i sin portefølje på tværs af Europa. Men værdierne er ikke de samme som tidligere, viser kvartalsregnskabet tirsdag. (ejendomswatch.dk 25.10.2022).)

- Heimstaden-topchef: "Vi købte Akelius-porteføljen på det helt forkerte tidspunkt".

(Anm: Heimstaden-topchef: "Vi købte Akelius-porteføljen på det helt forkerte tidspunkt". Heimstadens koncerndirektør, Patrik Hall, indrømmer, at timingen for købet af Akelius-porteføljen for ca. 68 mia. kr. var dårlig, men tror, det bliver en god investering på lang sigt. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. For et år siden blev Heimstadens køb af Akelius’ ejendomsporteføljer i Tyskland, Danmark og Sverige endelig godkendt, efter at selve købet var blevet annonceret 26. september. Heimstaden betalte 92,5 mia. svenske kr. (ca. 68 mia. kr.) for de 599 ejendomme, hvilket var et af verdens største ejendoms (ejendomswatch.dk 21.10.2022).)

- Heimstaden henter erfaren direktør til holdet. (- Europas næststørste boligudlejer opruster med ny direktør for kapitalfremskaffelse.) (- Den institutionelle kapital flyder i retning af Heimstaden, som de sidste tre år har rejst 40 milliarder kroner herfra.)

(Anm: Heimstaden henter erfaren direktør til holdet. Europas næststørste boligudlejer opruster med ny direktør for kapitalfremskaffelse. Han kommer med erfaring fra en lignende stilling i Copenhagen Infrastructure Partners, der har lokket særligt pensionskasser til med investeringer. I dag tiltræder Steen Lønberg Jørgensen som ny direktør for Heimstaden, hvor han får til at opgave at lokke flere institutionelle investorer til. Den institutionelle kapital flyder i retning af Heimstaden, som de sidste tre år har rejst 40 milliarder kroner herfra. Men det er ikke nok. I dag starter Steen Lønberg Jørgensen hos ejendomsselskabet, hvor han bliver chef for at rejse kapital. Det sker med titlen head of capital raising and client (ejendomswatch.dk 1.9.2022).)

- Heimstaden tjente 1,4 mrd. kroner i andre kvartal. (- Selskapet tjente 1,4 milliarder kroner før skatt, mot 5,31 milliarder i samme periode i fjor.)

(Anm: Heimstaden tjente 1,4 mrd. kroner i andre kvartal. – Til tross for volatilitet i kapitalmarkedene leverer vi sterke finansielle og operasjonelle resultater, sier Heimstaden-sjefen. Heimstaden leverte fredag sine resultater for andre kvartal 2022. Selskapet tjente 1,4 milliarder kroner før skatt, mot 5,31 milliarder i samme periode i fjor. (…) Leieinntekter på 2,87 milliarder Ivar Tollefsen, som er Norges desidert største private eiendomsinvestor, har mesteparten av sine verdier i Heimstaden. (finansavisen.no 18.8.2022).)

- Boligmarkedet favoriserer de som har mest.

(Anm: Boligmarkedet favoriserer de som har mest. Det fører til økte forskjeller. Vi behøver ikke bare en ny boligpolitikk, men en ny sosial boligpolitikk, skriver innleggsforfatterne. Vi må tenke nytt om hva et hjem er. Hjemmet i dag er mer enn et sted der vi har tingene våres, der vi legger oss hver kveld og der vi føler oss avslappet og trygg. Det er også et investeringsobjekt og et spekulasjonsobjekt. Dette er ikke bærekraftig, hverken for klimaet eller for samfunnet. Økte forskjeller Dagens boligmarked er et produkt av dereguleringen og liberaliseringen av boligpolitikken som skjedde på 80-tallet. Det ble hevdet da og til dels nå at markedet med sine mekanismer kan løse de fleste problemer. Dette eksperimentet har pågått i mer enn 30 år, og vi kan se at det ikke funker. Ikke for alle. Systemet favoriserer de som har mest. Det fører til økte forskjeller, som gir andre negative ringvirkninger i samfunnet. Det vi har nå, er usosialt og lite bærekraftig. Vi behøver ikke bare en ny boligpolitikk, men en ny sosial boligpolitikk. Dette krever at vi tenker nytt om hva et hjem er. (aftenposten.no 4.10.2021).)

- Huslejeloft møder blandede følelser: "Statsstyring" og "uhørt".

(Anm: Huslejeloft møder blandede følelser: "Statsstyring" og "uhørt". Reaktionen spænder fra utilfredshed til forståelse, når det gælder ejendomsselskabers syn på, at regeringen vil indføre et toårigt loft over lejestigninger. Dansk Industri kalder det ”gift for fremtidige danske investeringer” og mener, at indgrebet ikke hører til i et retssamfund. (…) Udlejere har nemlig ifølge lejeloven lov til at lade huslejen følge inflationen, som i øjeblikket er den højeste i 39 år. (ejendomswatch.dk 16.8.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Hos Heimstaden Danmark er stemningen lunken omkring regeringens forslag om loft på huslejerne.

(Anm: Hos Heimstaden Danmark er stemningen lunken omkring regeringens forslag om loft på huslejerne. Selskabet har i forvejen givet en rabat til nogle af lejerne. Ovenpå tirsdagens udmelding fra regeringen om, at den ønsker et loft på huslejestigninger de næste to år, så har reaktionen fra ejendomsbranchen været voldsom, sådan som EjendomsWatch omtalte i flere artikler tirsdag. Hos Heimstaden Danmark, som har ejendomme for knap 50 mia. kr. fordelt på 18.000 boliger, giver man i lighed med en anden udlejer, AKF, rabat: (…) (ejendomswatch.dk 17.8.2022).)

- NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP.

(Anm: Om Brexit, heksebål og politisk selvskading. I en uke preget av potensiell engelsk Brexit, sommersolverv og politisk selvskading, er det Abelia, FIN og NVCA som stikker av med ukas Innovasjonsblomst (…) Rapporten er en sjelden honnør til alle de kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring, som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstartkapital på investeringer i unge, innovative bedrifter. For dette fortjener både Abelia, Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og FIN ukas Innovasjonsblomst fra oss i InnoMag-redaksjonen. De setter fingeren på et av de norske problemene som burde vært løst for lenge siden. NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP. (innomag.no 23.6.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Udlejere tager til genmæle i diskussion om stigende huslejer. Fejlagtigt at påstå at udlejere af ejendomme ikke også rammes af prisstigninger, siger Ejendomdanmarks direktør som reaktion på udmelding fra Lejernes Landsorganisation.

(Anm: Udlejere tager til genmæle i diskussion om stigende huslejer. Fejlagtigt at påstå at udlejere af ejendomme ikke også rammes af prisstigninger, siger Ejendomdanmarks direktør som reaktion på udmelding fra Lejernes Landsorganisation. "Mange udlejere føler sig lidt stødt over den lidt unuancerede tone, der er i debatten," siger Peter Stenholm, adm. direktør i Ejendomdanmark. 180.000 danskere, der bor til leje hos private udlejere, kan ifølge Lejernes Landsorganisation se frem til markant stigende huslejer til nytår, fordi den reguleres med nettoprisindekset. Det finder talerøret urimeligt og efterlyser, at reguleringen suspenderes, lød det i går og i dag på TV2, efter at andre medier tidligere på sommeren har bragt samme budskab. Men hos Ejendomdanmark, der er talerør for ejendomsudlejere og -administratorer, understreger adm. direktør Peter Stenholm, at det ikke er for at tjene ekstra penge, at huslejerne nogle steder sættes op: (…) (ejendomswatch.dk 10.8.2022).)

- Denne eiendommen kostet 9 millioner – nå har den passert 50 mill. i årlige leieinntekter.

(Anm: Denne eiendommen kostet 9 millioner – nå har den passert 50 mill. i årlige leieinntekter. Bygget ble innviet i september 1957: «Ennu en gang er det påvist at bare man er mange som alle gir lite, blir bekken en stor å.» CBD: Gjennom eiertiden har kommunene vært med på en eventyrlig reise i CBD. (estatenyheter.no 26.7.2022).)

- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

- Innlegg: Boligpriser er et problem i distriktene også – lave boligpriser.

(Anm: Bente Aasjord, statsviter, og Alexander Berg Erichsen, samfunnsøkonom, begge ansatt i Fagforbundet, men skriver her på egne vegne. Innlegg: Boligpriser er et problem i distriktene også – lave boligpriser. Alle vet det jo: Boligprisene i byene eskalerer og prisene i distriktene vokser sakte. Færre vet at lave boligpriser i distriktene rammer både samfunnet, arbeidstagere, arbeidsgivere og neste generasjon. Ien ny rapport, «Bolig, geografi og ulikhet», utarbeidet for Kommunekonsult as, viser vi hvordan utviklingen i boligpriser skaper en sterk voksende skillelinje mellom by og land. Rapporten ble presentert på et frokostmøte arrangert av LO og Fagforbundet i Oslo fredag 20 mai. 23. mai omtalte Dagens Næringsliv rapporten på lederplass. Det er bra at avisen løfter dette frem. (dn.no 6.6.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Høyre kutter i Nav-stønad og penger til kommunene i håp om lavere rente.

(Anm: Høyre kutter i Nav-stønad og penger til kommunene i håp om lavere rente. Høyre vil bruke mindre oljepenger. For å få til det, foreslår partiet 3,5 milliarder kroner i kutt i budsjettene til kommuner og fylkeskommuner. (aftenposten.no 3.6.2022).)

– Erklær boligkrise i Oslo. Vi trenger en ny boligpolitikk.

(Anm: – Erklær boligkrise i Oslo. Vi trenger en ny boligpolitikk. Skal vi skape varige endringer i boligpolitikken er vi nødt til å flytte på store penger. Vi må kreve at utbyggere setter av minst 30 prosent av alle nybygg til boligsosiale prosjekter i tredje boligsektor. (vartoslo.no 17.6.2022).)

- Forbrukarrådet fryktar for leigetakarar i ein stadig meir pressa bustadmarknad: ETTERLYSER NY HUSLEIGELOV. (- Forbrukarrådet har mista tolmodet med regjeringa.)

(Anm: Forbrukarrådet fryktar for leigetakarar i ein stadig meir pressa bustadmarknad: ETTERLYSER NY HUSLEIGELOV. HUSRETTAR: Forbrukarrådet ønsker ei revidering av husleigelova. Dei meiner lova vi har i dag, ikkje vernar godt nok om leigetakarane. VERN: Forbrukarrådet meiner husleigelova vernar for dårleg om leigetakarane. Mange leiger over lengre tid. Desse må også vere trygge, seier Olav Kasland. Forbrukarrådet har mista tolmodet med regjeringa. (klassekampen.no 18.7.2022).)

- Korte leiekontrakter gir ustabile bomiljøer. (- Et hjem du kan miste når som helst på tre måneders varsel, kan ikke med rimelighet sies å være et trygt alternativ. Det kan man kun hevde dersom man ikke selv føler på denne utryggheten hver eneste dag.)

(Anm: MARI LØKEN, Leieboerforeningen. Korte leiekontrakter gir ustabile bomiljøer. Husleielovens minstetid og svake oppsigelsesvern setter rammer for områdeløftenes arbeid for gode bomiljøer. (…) Et hjem du kan miste når som helst på tre måneders varsel, kan ikke med rimelighet sies å være et trygt alternativ. Det kan man kun hevde dersom man ikke selv føler på denne utryggheten hver eneste dag. Ufrivillige flyttinger og korte leiekontrakter bidrar til en ustabil beboermasse, og jo flere som leier boligen sin, dess færre er det som blir boende i over fem år. I områdeløftene Rudshøgda og Holmlia senter er det en gjennomsnittlig utleieprosent på henholdsvis 24 og 38 prosent. Men utleieboligene er ikke jevnt fordelt, og en del sameier melder om opp mot 50 prosent utleie. (kommunal-rapport.no 23.5.2022).)

- Boligminister kalder kritik fra racismekommission forfejlet.

(Anm: Boligminister kalder kritik fra racismekommission forfejlet. Anklager om diskrimination af lejere preller af på indenrigs-og boligminister Christian Raabjerg Madsen. Europarådets racismekommission (ECRI). Kommissionen peger på flere »bekymrende« tendenser de seneste år, hvad angår behandlingen af borgere med muslimsk eller ikkevestlig baggrund. Blandt i alt 14 henstillinger til Danmark problematiserer ECRI, at dansk lovgivning gør det muligt at tvangsudsætte lejere fra områderne i forbindelse med salg af almene boliger. (jyllands-posten.dk 9.6.2022).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bak boligprisene skjuler det seg en ulikhetskrise.

(Anm: SIGNERT Assad Nasir, lærer, forfatter og stortingskandidat SV. Bak boligprisene skjuler det seg en ulikhetskrise. Boligdrømmen blir stadig fjernere for folk flest. Det er typisk norsk å eie egen bolig. Det er til og med nedfelt i kulturarven vår, ført i pennen av Ivar Aasen, når han skriver i «Nordmannen»: (…) (klassekampen.no 3.7.2021).)

- Gatelangs i de superrikes London. (– Rikdommen drypper ikke nedover. Den drypper oppover.) (- De rike blir rikere.) (- De suger livet ut av byen, boligprisene ekskluderer folk med normal inntekt, og ulikheten i samfunnet øker.)

(Anm: Gatelangs i de superrikes London. Hotellsuite dekket av gress, hus med luksusetasjer under jorden og restaurantbesøk med sikkerhetsnivå en krigssone verdig. Sosiolog Caroline Knowles har undersøkt de styrtrikes liv i London. Hun smetter gatevant mellom luksusbilene som glir langs Berkeley Square i Mayfair. Det gnistrer i gyllen lakk. Rolls-Royce, Ferrari, Lamborghini. Til og med trafikk-korken er eksklusiv. Mayfair er det dyreste nabolaget på monopolbrettet og et område som har et skattesmutthull oppkalt etter seg. – Rikdommen drypper ikke nedover. Den drypper oppover. De rike blir rikere. De suger livet ut av byen, boligprisene ekskluderer folk med normal inntekt, og ulikheten i samfunnet øker. London blir mer og mer som en storby i det globale sør, sier Caroline Knowles, mens hun peker til høyre og venstre. (dn.no 15.7.2022).)

- Oligarkenes fall. Måneder med krig har ribbet, avslørt og rasert oligarkenes verden. (- Han skal eie villaer, boligblokker og herregårder over hele verden. Blant annet har han en stor bygning i rikingstrøket Belgrave Square i London.)

(Anm: Oligarkenes fall. Måneder med krig har ribbet, avslørt og rasert oligarkenes verden. Privatflyene er satt på bakken, yachtene er ankret opp og luksuseiendommene er tomme. Noen svært få mennesker klarte på kort tid å sikre seg enorme mengder ressurser i kaoset som oppsto etter at Sovjetunionen falt. Dagbladet Børsen har kartlagt verdiene til seks av dem. (…) Okkupantenes hevn Eiendommer skorter det imidlertid ikke på for Deripaska. Han skal eie villaer, boligblokker og herregårder over hele verden. Blant annet har han en stor bygning i rikingstrøket Belgrave Square i London. Her fikk han uventet og uvelkomment besøk i mars av såkalte «squatters». Aktivistene protesterte mot krigen i Ukraina med store bannere, og tok seg inn i luksushjemmet med sju soverom, hjemmekino og tyrkisk dampbad. (dagbladet.no 21.5.2022).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet.)

(Anm: Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger. Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning. Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitære forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP. Boligkrise: et problem for alle. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Crush & Vänner: Bostadsmanifest – 22 krav för framtidens hem. (- 1) Retten til et hjem, der handler om alles ret til hjem, 2) Et boligmarked, der aktivt hjælper til at bekæmpe ulighed (og ikke som nu forstærker uligheden), 3) Lejerne, lejernes (manglende) rettigheder og lejesektorens skrøbelige tilstand, og endelig 4) Planlægning for kvalitet og retfærdighed, som sigter på byplanlægningens (mulige) rolle i arbejdet for et retfærdigt boligmarked.)

(Anm: Crush & Vänner: Bostadsmanifest – 22 krav för framtidens hem. Mange af de samfund, der normalt betragtes som avancerede og velstående, præges ikke bare af omsiggribende økologiske og migrationsbundne kriser med masser mediedækning, men også af en dybt rodfæstet boligkrise, der slet ikke nyder samme mediebevågenhed. Boligkrisen er en nagende splint i øjet. (…) Ét af disse samfund, der traditionelt og i komparative sammenhænge fremhæves som et egalitært samfund med fintmasket socialt sikkerhedsnet (også i forhold til boligspørgsmål), er det svenske. Set i det lys, er det en ganske interessant, veltimet udgivelse som ʼCRUSH-forskningskollektivetʼ, der går på tværs af Malmø, Gøteborg og Uppsala Universiteter, og udvalgte ʼvennerʼ har udgivet. Bostadsmanifest – 22 krav för framtidens hem ligger i forlængelse af en tidligere udgivelse fra dele af samme kollektiv (13 myter om bostadsfrågen (2016)) og er struktureret i fire sektioner, med hver sin tematiske orientering: 1) Retten til et hjem, der handler om alles ret til hjem, 2) Et boligmarked, der aktivt hjælper til at bekæmpe ulighed (og ikke som nu forstærker uligheden), 3) Lejerne, lejernes (manglende) rettigheder og lejesektorens skrøbelige tilstand, og endelig 4) Planlægning for kvalitet og retfærdighed, som sigter på byplanlægningens (mulige) rolle i arbejdet for et retfærdigt boligmarked. Nordic Journal of Urban Studies 01 / 2021 (Volum 1).)

- Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa.

(Anm: Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa. Et EU-direktiv pålægger alle virksomheder med over 250 ansatte at have en uafhængig kanal til whistleblowere fra udgangen af 2021. Aarhusiansk tech-virksomhed står klar til at erobre det marked. Stifter og CEO i Whistleblower Software, Jakob Lilholm. Virksomheden flytter i nye lokaler i Navitas til april. Idémændende bag har tidligere lavet virksomheden Quickorder. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

- DN mener: Det går ikke an å vedta høyere boligpriser i distriktene. (- Medianprisen for en enebolig i Oslo er 12,5 millioner kroner. Medianprisen for en enebolig i Tokke kommune i Dalen i Telemark er 800 000 kroner.) (- For den som har tenkt å flytte til mer sentrale strøk, betyr forskjellen en enorm, økonomisk barriere.) (- På et frokostmøte, arrangert av LO forrige uke, ble det lagt frem en ny studie som viser at Distrikts-Norge ikke har vært med på «boligprisfesten» sentrale strøk har hatt de siste årene.)

(Anm: Leder. DN mener: Det går ikke an å vedta høyere boligpriser i distriktene. Boligprisene i distriktene har steget langt mindre enn i sentrale strøk. Det gir økt økonomisk ulikhet og lav boligbygging. Det er kun det ene politikerne kan gjøre noe med. Medianprisen for en enebolig i Oslo er 12,5 millioner kroner. Medianprisen for en enebolig i Tokke kommune i Dalen i Telemark er 800 000 kroner. Det betyr lite for den som bor i Tokke og har tenkt å fortsette med det, men for den som har tenkt å flytte til mer sentrale strøk, betyr forskjellen en enorm, økonomisk barriere. Det betyr også at de som ønsker å bygge en ny bolig i Tokke må regne med at boligen taper seg kraftig verdi med det samme nøkkelen settes i døren. (…) Men hvordan kan politikerne hindre at boligverdien utvikler seg i utakt rundt om i landet? Viljen til å innføre boligskatt for å utjevne noe av forskjellen ser ut til å være ikke-eksisterende. Isteden forsetter overføringene til boligeiere gjennom rentefradrag, lavere ligningsverdi og skattefri gevinst på salg. (dn.no 22.5.2022).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- Tollefsen vil kjøpe på høyfjellet.

(Anm: Tollefsen vil kjøpe på høyfjellet. Fredensborg Fritid er nå i samtale med ti grunneiere om å sikre seg flere eiendommer. SKISENTER: Her vil Fredensborg Fritid kjøpe og videreutvikle. Foto: Tyin/Filefjell. (estatenyheter.no 28.10.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Rødgrønn uenighet om «bolighai»-politikk: – Vi vet det blir tøffe dragkamper.

(Anm: Rødgrønn uenighet om «bolighai»-politikk: – Vi vet det blir tøffe dragkamper. De rødgrønne vil ta politikken tilbake til boligmarkedet, men er uenige i hvor langt de skal gå. SV mener at Ap og Sp ikke er villig til å gjøre de store grepene. (…) – I etterkrigstiden var det et politisk mål at boligpolitikken skulle virke utjevnende. Du skulle kunne stå utenfor et hus og ikke kunne se om det tilhørte direktøren eller arbeideren. Nå er boligmarkedet en driver for forskjeller, sier fagsjef Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda. «Folk flest» er langt unna å kunne komme seg inn på boligmarkedet. I dag har en sykepleier råd til 2,5 prosent av Oslos boliger, ifølge Eiendom Norge. Det er den laveste andelen siden finanskrisen i 2008. Ifølge SSB ble forskjellene innad i boligmarkedet også fordoblet mellom 2009 og 2016. (dagsavisen.no 30.7.2021).)

- Forskjells-Norge overlever alt. Ingen regjering får gjort noe med pengene som ergrer mest.

(Anm: Forskjells-Norge overlever alt. Ingen regjering får gjort noe med pengene som ergrer mest. Aps hovedparole denne høsten er krystallklar. «Nå er det vanlige folks tur.» SV er enda tydeligere. «Norge skal bli et mer rettferdig land», heter det i programmet. Også Senterpartiet, det tredje hjulet på den rødgrønne flertallsvognen, «vil snu en politikk som øker forskjellene», lover lederen Trygve Slagsvold Vedum. (…) De én prosent rikeste, en gruppe på 35.000–40.000 mennesker, soper inn hele 20 prosent av markedsinntekten (summen av lønnsinntekter, næringsinntekter og kapitalinntekter). (…) Overføring av familieformuer gjennom generasjoner er en viktig kilde til ulikhet. Men arveavgiften, som etter mange års nedjustering ble avskaffet helt av Solberg-regjeringen i 2014, kommer ikke tilbake. SV vil ha en saftig en, men Aps finanspolitiker Ingrid Heggø forsikrer at partiet ikke har planer om å gjeninnføre den. Ikke Sp heller. (…) Blant dem med de høyeste formuene og årsinntektene er det mange med tilpasningsevne og gode finansrådgivere rundt seg, noe som klart vil legge en demper på skatteinngangen. Så hva skal vi vente oss av den store forskjellsvalgkampen 2021? Robin Hood blir ikke finansminister. De som særlig er opptatt av raskt å bli mye rikere, vil fortsatt gjøre lurt i å ha en betydelig formue fra før. Og uansett hvem som danner regjering etter 13. september, blir ulikhet en helt sentral valgkampsak også i 2025. Sånn må det være. Uten forskjell på folk blir valgkamper slappe og kjedelige greier. (aftenposten.no 21.7.2021).)

- Det er bygging som gjelder! (- Det er forresten ingen boligkrise.) (- Åtte av ti eier sin egen bolig.)

(Anm: Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant, Høyre, og Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant, Høyre. Det er bygging som gjelder! Boligpolitikken bør ikke styres gjennom økte skatter, statlig regulering og byråkrati. Dagbladet skriver i en leder at «Boligskatt er bra for deg», fordi det kan være med på senke boligprisene og hjelpe flere inn i boligmarkedet. (…) Høyres svar er at vi ikke kan skatte oss ut av boligmangel. Vi må bygge oss ut av den. Det er forresten ingen boligkrise. Åtte av ti eier sin egen bolig. (…) Vi skal videreføre flere leie til eie-prosjekter sånn at enda flere kan gå fra leid til eid bolig. Det må billigere å kjøpe bolig, ikke dyrere å eie sitt eget hjem. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 %

(Anm: Boforhold, registerbasert. Andel av husholdningene som eier bolig 2020 76,4 % (ssb.no ).)

- Boforhold, registerbasert. (- 11038: Eierstatus. Personer (K) (B).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 11038: Eierstatus. Personer (K) (B) 2015 - 2020 (ssb.no).)

- Byggeareal (- April 2021 - Mai 2021 -19,8 %.)

(Anm: Byggeareal Endring i antall igangsettingstillatelser for bolig (sesongjustert) April 2021 - Mai 2021 -19,8 % (ssb.no 2.7.2021).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Ny spalte i Aftenposten: – Boligmarkedet i Oslo løper løpsk. (– Vanlige Oslo-folk som meg kan ikke kjøpe en leilighet i vår egen hjemby.)

(Anm: Ny spalte i Aftenposten: – Boligmarkedet i Oslo løper løpsk. Det provoserer meg! Rahman Akhtar Chaudhry (25) mener Oslo bør hedre arbeidsinnvandrerne med statue. Han er én av fire nye Oslo-spaltister i Aftenposten. – Vanlige Oslo-folk som meg kan ikke kjøpe en leilighet i vår egen hjemby. Boligmarkedet løper løpsk. Det provoserer meg, sier Rahman Akhtar Chaudhry (25). (aftenposten.no 22.4.2022).)

- Bolig-trikset - få 224 000 mer. (- Da øker sjansen for budrunde og en god pris. - Det kan fort gi deg 5 prosent høyere pris på boligen, mener Lauridsen.)

(Anm: Bolig-trikset - få 224 000 mer. Meglerne forventer storslipp av boliger på markedet nå etter påsken. Ekspertene avslører grepene som kan gi deg flere hundre tusen mer for boligen din. Særlig ett «triks» er lønnsomt. Boligprisene fortsatte å stige sterkt i mars. Så langt i 2022 har boligprisene i Norge steget med hele 7,6 prosent. Det gjør 1. kvartal 2022 til det sterkeste i boligprisstatistikkens historie, viser tall fra Eiendom Norge. (…) - Vi har klare forventninger om at det kommer veldig mange boliger for salg etter påsken, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge, til Dagbladet. (…) - 5 prosent opp Han mener ett råd er viktigere enn alt annet: - Reduser mengden av ting i boligen. Fjern en del møbler, som bokhyller og ting som er av mer privat karakter. Gjør det luftig. Det handler om at potensielle kjøpere skal kunne forestille seg hvordan det vil være å bo der. Hvis mange nok blir interesserte, kommer det også mange på visning. Da øker sjansen for budrunde og en god pris. - Det kan fort gi deg 5 prosent høyere pris på boligen, mener Lauridsen. (dagbladet.no 21.4.2022).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Giganthopp for Norges rikeste. (- Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen.)

(Anm: Giganthopp for Norges rikeste. Norges aller rikeste har tjent vilt mye penger på corona. Statlige stimulanser har bidratt til at 400 mann er blitt 300 milliarder rikere, og flere doblet formuen. STIMULERT RIKDOM: Investeringsdirektør Robert Næss trekker frem at økonomiske stimulanser og høy inntjening har bidratt til rekordøkningen for Norges rikeste. (finansavisen.no 23.9.2021).)

- Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. (- Gårdeiere er vinnerne.)

(Anm: Økonomiprofessor: – Det jeg ikke skjønner er hvorfor banker og eiendomsselskaper igjen blir reddet. Økonomiprofessor Gisle James Natvik mener det nok en gang er gårdeierne som kommer best ut av regjeringens støttetiltak og kaller regjeringens utbyttebegrensning for symbolpolitikk. (…) Gårdeiere er vinnerne. Natvik er særlig kritisk til at støtten som bedriftene mottar som skal dekke faste unngåelige kostnader, i all hovedsak gagner gårdeiere. Dette er fordi at den største faste kostnaden, for de fleste små bedrifter som nå rammes av nye restriksjoner, er husleien. (dn.no 14.12.2021).)

- Fordeling i pandemiens tid. (- Det handler om mer enn høye strømpriser.) (- Nå er det på tide å snakke om skatt igjen.) (-Særlig på formue - og arv.)

(Anm: Av Hanne Skartveit. Fordeling i pandemiens tid. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Den nye regjeringen har fått vanlige folks kriser rett i fanget. Det handler om mer enn høye strømpriser. Nå er det på tide å snakke om skatt igjen. Særlig på formue - og arv. Forskjellene hadde økt allerede. Over hele verden. De rike var blitt rikere. Vanlige folk hadde sakket akterut. Så kom coronaen. Og forskjellene økte enda mer. Også her hos oss. De som eier sin egen bolig, og kanskje har aksjer eller fond i tillegg, har blitt rikere gjennom pandemien. I hvert fall på papiret. Boligprisene har økt. Veien inn til boligmarkedet har blitt enda smalere for dem som ikke har kommet inn ennå. Særlig gjelder dette de unge. (…) Når politiske ungdomsorganisasjoner så ulike som AUF og Fremskrittspartiets Ungdom går sammen om utspill som kan gjøre boligmarkedet mer rettferdig, så er det verdt å lytte til. (vg.no 11.12.2021).)

(Anm: Liste over norske politiske ungdomsorganisasjoner (no.wikipedia.org).)

- Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. (- Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer.) (- Ber om plikt til å tinglyse.)

(Anm: Slik vil skattedirektøren stanse nordmenn med skjulte formuer i utlandet. Plikt til å tinglyse eiendom, økt opplysningsplikt for skatterådgivere og færre som kan få skatteamnesti. Det er tiltak skattedirektøren ønsker seg fra regjeringen for å kunne ta flere nordmenn med skjulte formuer. Aftenposten/E24 møtte skattedirektør Nina Schanke Funnemark rett før hun denne uken dro til København før å møte de andre nordiske skattedirektørene. Kvelden i forveien kom det en ny, stor internasjonal lekkasje av dokumenter om bruken av skatteparadiser. Noe av det Pandora papers viser, er at de som skjuler formuer, ser ut til å ha fått økt appetitt på eiendommer. (…) Ber om plikt til å tinglyse. Det siste tiåret har det blitt stadig vanskeligere å skjule finansformuer. Men når det gjelder eiendom er det fortsatt muligheter. – Det er ikke standardisert og enkelt å finne den reelle eier bak eiendommer. I Norge har vi også utfordringer med at det ikke er plikt til å tinglyse eiendom, sier Funnemark. Hun har derfor et klart ønske rettet mot både dagens og neste regjering: – Som skatteetat skulle vi gjerne sett at det var en plikt til å tinglyse eiendommer i Norge. Det er noe jeg som skattedirektør ønsker meg. (e24.no 8.10.2021).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». Å « … bli regulert av bustadoppføringslova» innebærer at videreselgeren får entreprenøransvaret. Loven gjelder kun entreprenører. Dersom selgeren ikke er entreprenør, er det avhendingslova som gjelder, og da har ikke videreselger ansvar. Det er ikke åpenbart at privatpersoner skal kunne defineres som entreprenører. I 2010 ble paragraf 1 endret ved at «ein yrkesutøvar (entreprenøren)» ble erstattet med «entreprenøren». Å definere privatpersoner med betydelige inntekter fra videresalg av boligkjøpskontrakter som yrkesutøvere, er ikke helt urimelig. Å definere dem som entreprenører synes jeg skurrer. Store norske leksikon (snl.no) definerer en entreprenør som «[…] en person eller et firma som utfører arbeid for andre, vanligvis et større bygge- eller anleggsarbeid». For en legmann er den naturlige tolkningen at både selskaper og privatpersoner utenfor byggebransjen ikke er entreprenører. Jeg regner med at det må være en god grunn til at lovgiver bevist droppet det mer generelle uttrykket «yrkesutøver». (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

- Hallgeir Kvadsheim: Kjøpe utleiebolig nå? (- Vi regner med at en markedspris på utleie ligger på 13 000 kroner per måned.) (- Som du ser havner man i pluss ved å eie. Ikke mye, men litt allerede fra år 1.)

(Anm: Hallgeir Kvadsheim: Kjøpe utleiebolig nå?. Boligmarkedet er i endring. Lønner det seg å leie eller eie bolig nå? Og er det smart å investere i bolig for utleie nå? Hallgeir Kvadsheim har regnestykkene. (…) Sett opp alle kostnader En toroms (38 kvadratmeter) i Torshov, sentralt i Oslo. Den koster 3,8 millioner kroner. Vi regner med at en markedspris på utleie ligger på 13 000 kroner per måned. Da ligger vi i det nedre sjiktet i bydelen, ifølge annonser på Finn. Vi setter opp regnestykket for de neste fem årene, og legger til alle kostnader: (…) Som du ser havner man i pluss ved å eie. Ikke mye, men litt allerede fra år 1. Du sparer jo såpass mye i husleie, som kompenserer for økt rente og andre boligkostnader. Men det som ødelegger regnestykket for den som kjøper kortsiktig, er de store transaksjonskostnadene ved å handle bolig. (dinside.no 4.5.2022).)

- Sverige på boligbobletoppen i Europa. (- I 18 av 27 land i EU er boligprisene overvurdert, med Sverige på bobletoppen med 60 prosent overvurdering.) (- Fra før er det 11 land, deriblant Norge, som har fått tilsvarende advarsler eller anbefalinger om å innføre tiltak.)

(Anm: ESRB issues new warnings and recommendations on medium-term residential real estate vulnerabilities. (esrb.europa.eu 11.2.2022).)

- Færre danskere tror, at deres bolig stiger i pris i år.

(Anm: Færre danskere tror, at deres bolig stiger i pris i år. Både ejendomsmæglere og boligkøbere har fået mindre tro på boligmarkedet end samme tid sidste år. (…) »Skønt boliger er steget kraftigt i værdi de senere år, så er mange danskere stadig optimister og venter, at priserne fortsætter opad eller flader ud. Vi oplever da også, at der fortsat er høj interesse for at købe bolig, samtidig med at udbuddet af nye boliger til salg er i bund,« siger senior kommunikationskonsulent Henrik Hauthorn Jensen, Home. (jyllands-posten.dk 28.1.2022).)

- SSB: Oslo er Norges dyreste by å leie bolig – studentene fortviler. (– Årets tall fra SSB viser nå at 73 prosent av studiestøtten går til leie av bolig og at det i Oslo er enda mer, sier leder Tuva Todnem Lund i Norsk Studentorganisasjon (NSO) til NTB.) (- Prisen for å leie en tomroms l Oslo og Bærum var 12.310 kroner pr. måned i 2021.)

(Anm: SSB: Oslo er Norges dyreste by å leie bolig – studentene fortviler. Det er 30 prosent dyrere å leie en toroms leilighet i Oslo enn i resten av landet, viser tall fra SSB. Studentene krever økning i studiestøtten. Prisen for å leie en tomroms l Oslo og Bærum var 12.310 kroner pr. måned i 2021. Dette er 29 prosent over landsgjennomsnittet, skriver Statistisk sentralbyrå. I Bergen og Trondheim var gjennomsnittsprisen for en toroms bolig på henholdsvis 9.510 kroner og 9.780 kr i 2021. – Årets tall fra SSB viser nå at 73 prosent av studiestøtten går til leie av bolig og at det i Oslo er enda mer, sier leder Tuva Todnem Lund i Norsk Studentorganisasjon (NSO) til NTB. (aftenposten.no 22.12.2021).)

- Dyrere å leie bolig: – Den giftige cocktailen er blitt enda giftigere. (- Rundt én million mennesker og rundt 560.000 norske husholdninger bor i en leid bolig i Norge. Det tilsvarer 23,2 prosent av alle norske husholdninger, ifølge tall fra SSB.)

(Anm: Dyrere å leie bolig: – Den giftige cocktailen er blitt enda giftigere. Gjennomsnittsprisen for å leie bolig i Norge oversteg 10.000 kroner i fjerde kvartal i 2021. Leieprisene for fjerde kvartal i 2021 økte med 4,3 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2020. Det viser Husleie.no sin ferskeste husleieindeks. (…) Gjennomsnittsprisen for en leid bolig var i fjerde kvartal 10.554 kroner per måned. Det er en oppgang fra 9044 kroner i samme periode i 2020. «Giftig cocktail» presser prisene opp Kjetil J. Olsen, daglig leder i utleieplattformen, uttalte før valget i høst at han fryktet en «giftig cocktail» av blant annet økt formuesskatt og økning i verdifastsettelsen av sekundærboliger, samt at utsikter til høyere renter ville gi økte leiepriser. (…) Alt dette er med på å drive leieprisene til himmels. (e24.no 16.1.2022).)

- Frykter full stopp i byggeaktiviteten: – Kan vare i både fem og ti år.

(Anm: Frykter full stopp i byggeaktiviteten: – Kan vare i både fem og ti år. Byggebransjen frykter full stopp i kjølvannet av Ukraina-krigen. Det er mangel på råvarer og folk, og det er ekstreme prisøkninger på alt fra byggevarer til energi. (…) Kan vare i både fem og ti år Kari Sandberg, administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, viser til at bransjen allerede før krigen i Ukraina hadde store utfordringer med å få tak i nok arbeidskraft fordi mange ikke har kommet tilbake til Norge etter pandemien. – Så stiger drivstoffprisene og strømprisene. Så kan vi lese at vi står foran et lønnsoppgjør vi ikke vet hvor ender. Renten øker. Og så har prisene på trelast, stål, betong og andre råvarer eksplodert. Det er en perfekt storm, sier hun. (dn.no 27.3.2022).)

- Flyttingen ut av Oslo følger global trend: Storbyene taper mot suburbia.

(Anm: Flyttingen ut av Oslo følger global trend: Storbyene taper mot suburbia. Hjemmekontor, nye togtraseer, høye boligpriser og arbeidsinnvandring er noen av variablene som vil påvirke Oslos innbyggertall. (nettavisen.no 30.8.2021).)

- Ap-ordførar åtvarar om å auka barnetrygda. (- Sarpsborg toppar lista Sist veke kom oppdatert statistikk som viser at 115.000 born vaks opp i vedvarande låginntektsfamiliar i 2020.)

(Anm: Ap-ordførar åtvarar om å auka barnetrygda. Både KrF og SV tar til orde for auka barnetrygd. Det er Sindre Martinsen-Evje (Ap), ordførar for kommunen høgast andel låginntektsfamiliar, skeptisk til. – Vi ser at om ein får for høge sosiale stønadar, så vil det ikkje lønna seg å jobba heller. Du får ingen motivasjon for å ta kompetansehevande tiltak og koma ut i arbeid, seier Sarpsborg-ordførar, Sindre Martinsen-Evje (Ap). Medan KrF og SV peikar på auka barnetrygd som tiltak for å få fleire ut av fattigdom, åtvarar ordføraren mot det same. Sarpsborg toppar lista Sist veke kom oppdatert statistikk som viser at 115.000 born vaks opp i vedvarande låginntektsfamiliar i 2020. Det svarar til ein av ti born og er omtrent like mange som i 2019. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ikkje målt eit så høgt nivå sidan dei starta å føra statistikk. (nrk.no 4.4.2022).)

- Én av ti har ikke råd til å være med på den grønne omstillingen. Det skal forskerne gjøre noe med. Ved at lavinntektsgrupper får ta del i den grønne omstillingen, kan ulikhetene reduseres. (- Se for deg at du har to barn og tjener rundt 13.000 i måneden. 9.000 går til leie av bolig. Da har du 4.000 igjen som skal gå til blant annet strøm, mat og fritidsaktiviteter.)

(Anm: Én av ti har ikke råd til å være med på den grønne omstillingen. Det skal forskerne gjøre noe med. Ved at lavinntektsgrupper får ta del i den grønne omstillingen, kan ulikhetene reduseres. En gruppe med forskere fra NTNU vil nå utvikle energi- og klimatiltak for de med lite penger. Se for deg at du har to barn og tjener rundt 13.000 i måneden. 9.000 går til leie av bolig. Da har du 4.000 igjen som skal gå til blant annet strøm, mat og fritidsaktiviteter. Midt i denne hverdagen hvor du forsøker å få endene til å møtes, blir du som samfunnsborger bedt om å redusere forbruket ditt. Du oppfordres til å bruke mer kollektiv transport, kjøpe deg en elbil og kanskje også installere solcellepanel. Det er ikke det at du ikke vil være med på å redusere utslipp. Du har rett og slett ikke råd. Strømpris og klimakrise: Strømsparing i vanlige hjem er beste klimatiltak: – Ubegripelig at ikke politikerne tar tak i det. (fagbladet.no 21.3.2022).)

- En av Sveriges rikeste menn har livsfilosofien hugget i stein. (- Arbeidersønnen ble en av Sveriges rikeste på utleie av leiligheter.)

(Anm: En av Sveriges rikeste menn har livsfilosofien hugget i stein. Arbeidersønnen ble en av Sveriges rikeste på utleie av leiligheter. Nå gir Roger Akelius (77) en halv milliard kroner til ukrainske flyktninger. Når Roger Akelius dør, håper han det vil vokse poteter på graven. Historien om en av Sveriges rikeste menn er en historie om en klassereise, premieobligasjoner – og en solid boligprisoppgang. Nå står han bak en innsamlingskampanje som kan ende med en rekordsum til flyktninger fra Ukraina. For hver krone som doneres til Unicef og FNs Flyktningskommissær UNCHR, skal milliardærens egen stiftelse, Akelius Foundation, gi tilsvarende beløp til krigsrammede ukrainere. Innsamlingen klarte å få inn 500 millioner svenske kroner. Akelius sier han dobler. (…) MILLIARDER FRA TOLLEFSEN Det hele startet med en sjelden stor transaksjon i det europeiske eiendomsmarkedet. Den norske utleiegiganten Heimstaden, eid av Ivar Tollefsen, hadde kjøpt eiendommer i Tyskland, Sverige og Danmark for over 90 milliarder kroner fra et svensk selskap ved navn Akelius. Mannen bak selskapet, Roger Akelius, hadde få nordmenn hørt om. Den svenske eiendomsinvestoren er god for nær 100 milliarder kroner, omtrent like mye som John Fredriksen. Men hvem er han egentlig? (dn.no 25.3.2022).)

- Heimstaden møblerer om og sparer millioner. (- I en intern handel til godt 2 mia. kr. mellem moderselskabet Heimstaden og datterselskabet Heimstaden Bostad flyttes driftsansvaret for 150.000 boliger.)

(Anm: Heimstaden møblerer om og sparer millioner. I en intern handel til godt 2 mia. kr. mellem moderselskabet Heimstaden og datterselskabet Heimstaden Bostad flyttes driftsansvaret for 150.000 boliger. En af de største private boligudlejere i Danmark, Heimstaden, der er børsnoteret i Stockholm, gennemfører en intern handel til 3 mia. svenske kr. (godt 2 mia. kr.), oplyser selskabet fredag. Handlen består i, at Heimstadens driftsorganisation, der beskæftiger 2000 ansatte i ni lande inden for bl.a. ejendomsservice og IT-drift, sælges til datterselskabet Heimstaden Bostad, hvor flere pensionsselskaber er medejere. Aftalen løber frem til 2047. (ejendomswatch.dk 1.7.2022).)

- Heimstadens investeringsdirektør er klar på udnytte muligheder i usikkert marked.

(Anm: Heimstadens investeringsdirektør er klar på udnytte muligheder i usikkert marked. SOMMERSERIE: Christian Fladeland, investeringsdirektør i Heimstaden, forventer ”et stigende spænd mellem køber og sælgers prisforventninger i de kommende kvartaler,” som følge af den stigende rente, aftagende vækst og høje inflation. Den svenske ejendomsinvestor ser dog også muligheder i det usikre marked. (ejendomswatch.dk 29.7.2022).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Spaltist: Bygg boligene investorene ikke vil ha. Hvis målet er å få flere inn på boligmarkedet og å holde andelen sekundærboliger nede, er løsningen å bygge flere borettslagsboliger.

(Anm: Nejra MacicNejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret. Spaltist: Bygg boligene investorene ikke vil ha. Hvis målet er å få flere inn på boligmarkedet og å holde andelen sekundærboliger nede, er løsningen å bygge flere borettslagsboliger. (…) Eierlinjen står fortsatt sterkt i Norge, og det er bred politisk enighet om at vi ønsker at flere skal komme seg inn på boligmarkedet. En av måtene å få til det på, er å gjøre det vanskeligere å kjøpe sekundærbolig. Det har kommet flere tiltak de siste årene, blant annet innstramning i skattereglene og særskilte egenkapitalkrav til sekundærboligkjøp i Oslo. Dette har ført til at sekundærboligandelen i Oslo har falt de siste to årene. (…) Annenhver kjøper av en borettslagsbolig i Oslo er en førstegangskjøper. For selveierboliger i Oslo utgjør førstegangskjøperne en fjerdedel av alle kjøpere. (dn.no 28.3.2022).)

- Boligjakt med seniormakt.

(Anm: Boligjakt med seniormakt. Godt voksne kan ofte stille med sterke økonomiske muskler i budrunder. Folk over 60 flytter oftere enn før. Hvis du håper å vinne en budrunde, kan besteforeldregenerasjonen være motstanderen du absolutt ikke vil ha. (vg.no 16.1.2022).)

- Salet av nybygg stuper – Terje ser bekmørkt på framtida. (- Ein einebustad av tre, der alle kostnadar hadde kosta 6 millionar i mai 2020, hadde kosta over 7,2 millionar i mai 2022, ifølgje SSB sin byggekostnadsindeks. Det er ein prisauke på 21 prosent.)

(Anm: Salet av nybygg stuper – Terje ser bekmørkt på framtida. «Alt» er blitt veldig mykje dyrare for dei som bygger hus. I fjor hadde Terje Thorsnes selt 30 hus og hytter før sommaren. Så langt i år har han selt fire. (…) Terje Thorsnes er dagleg leiar i Sognehus, som har spesialisert seg på hus og hytter. (…) – Eg trur det blir mange avviklingar dei neste åra, og i verste fall også konkursar, seier Thorsnes. Som eit døme: Ein einebustad av tre, der alle kostnadar hadde kosta 6 millionar i mai 2020, hadde kosta over 7,2 millionar i mai 2022, ifølgje SSB sin byggekostnadsindeks. Det er ein prisauke på 21 prosent. (nrk.no 4.7.2022).)

– Egen eiet bolig har aldri vært dyrere, sier analysesjef. (- Muligheten for å bli boligeier for vanlige lønnsmottagere i Norge er blitt ytterligere redusert i 2021.)

- Leilighet på 19 kvadrat solgt for nær 3,5 mill.

(Anm: Leilighet på 19 kvadrat solgt for nær 3,5 mill. Boligmarkedet i Oslo er sulteforet på små ettromsleiligheter, ifølge Nordvik-megler Konstantin Karlsson. Prisveksten vil bare fortsette om det ikke bygges flere mindre boliger, mener han. (e24.no 6.9.2022).)

- 14 kvadrat for tre millioner. (- Det er enten dette eller en garasjeplass for nye boligkjøpere, sier eiendomvmoenkrok, en minisofa og hems fyller plassen i leiligheten. Januar bød på rekordvekst i boligpriser, og februar ga også dyre boliger. Færre boliger har kommet på markedet, samtidig som kjøperne fortsatt er der. I Oslo har det vært vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet lenge, og når billetten inn har en prislapp på tre millioner blir det fort umulig for mange. - Det er enten dette eller en garasjeplass for nye boligkjøpere, sier eiendomsmegler Anders Wekre i Eie eiendomsmegling til Børsen. (borsen.no 2.4.2022).)

- 2,5 millioner for 14 kvadrat.

(Anm: 2,5 millioner for 14 kvadrat. Megler mener det er vanlig at små Oslo-leiligheter selges for mellom 130.000–150.000 per kvadratmeter. Nå mener flere at pristoppen kan være nådd. (e24.no 9.4.2022).)

- Leilighet på 13 kvadratmeter i Oslo solgt for over 2,5 millioner kroner.

(Anm: Leilighet på 13 kvadratmeter i Oslo solgt for over 2,5 millioner kroner. Slik er realiteten på boligmarkedet i hovedstaden. (dagbladet.no 4.5.2022).)

- Kvadratmeterpris på 166.000 kr.: Mikrolejlighed viste sig at være et guldæg.

(Anm: Kvadratmeterpris på 166.000 kr.: Mikrolejlighed viste sig at være et guldæg. Kampen om boliger i Oslo udmøntede sig i weekenden i et spektakulært salg af en et-værelses lejlighed på 14 kvadratmeter. (finans.dk 20.7.2022).)

– Mikroleiligheten i Oslo solgt for 224.000 kroner per kvadratmeter. (- Ikke til å stikke under stol at ti kvadratmeter er lite, sier megleren.)

(Anm: Mikroleiligheten i Oslo solgt for 224.000 kroner per kvadratmeter. – Ikke til å stikke under stol at ti kvadratmeter er lite, sier megleren. (…) Inkludert fellesgjeld endte totalprisen på nær 2,24 millioner kroner for krypinnet med et areal på ti kvadratmeter. (…) – Er blitt stigning over tid I annonsen beskrives krypinnet som «en liten, men meget praktisk leilighet med akkurat nok plass til det du trenger.» (dn.no 7.5.2022).)

- Leide ut soverom på 2,6 kvm: – Aldri hørt om det før.

(Anm: Leide ut soverom på 2,6 kvm: – Aldri hørt om det før. TV 2 HJELPER DEG: Dette soverommet ble leid ut for 5500 kroner i måneden. KNAPT PLASS TIL EN MADRASS: Kvinnen som leide dette soverommet forteller at hun betalte 5500 kroner per måned. (tv2.no 7.5.2022).)

- Leilighet på 14 kvadratmeter på Majorstuen solgt for 3,2 millioner.

(Anm: Leilighet på 14 kvadratmeter på Majorstuen solgt for 3,2 millioner. Megleren sier han aldri har opplevd så lav tilbudsside i boligmarkedet som nå: - Mange håpefulle vil møte et utfordrende marked i Oslo. (…) Det gir en kvadratmeterpris på 228.571 kroner. (e24.no 18.7.2022).)

- Ga over fire millioner for 24 kvadratmeter. (- Prisene på små leiligheter vil fortsette å stige i 2022, og flere barnefamilier vil flytte ut av hovedstaden, sier eiendomsanalytiker.)

(Anm: Ga over fire millioner for 24 kvadratmeter. Prisen per kvadratmeter på ettromsleiligheten i Vika i Oslo endte dermed på 168.000 kroner. Prisene på små leiligheter vil fortsette å stige i 2022, og flere barnefamilier vil flytte ut av hovedstaden, sier eiendomsanalytiker. – Det er definitivt fortsatt manko på små leiligheter i hovedstaden, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (e24.no 2.2.2022).)

- Innlegg: Skummel tid i boligmarkedet – særlig for førstegangskjøperne.

(Anm: Thomas Bartholdsen, boligeier, Finnsnes, har fulgt boligmarkedet i Oslo tett i flere år og eier bolig i Oslo. Innlegg: Skummel tid i boligmarkedet – særlig for førstegangskjøperne. Til de unge vil jeg si: Det er klokt å holde hodet meget kaldt i budrundene nå. Fremover blir det langt færre i aldersgruppen av typiske førstegangskjøpere av boliger. Vil det føre til prisfall på ettroms? (dn.no 11.4.2022).)

- DN mener: Ellevill boligprisvekst må stoppes.

(Anm: DN mener: Ellevill boligprisvekst må stoppes. Boligprisveksten i januar slo alle rekorder. Det sier mye om hvor vanskelig det er å kontrollere boligmarkedet. Boligprisrekordene har kommet tett de siste årene. Rekorden i januar er likevel noe for seg selv. Eiendom Norge la frem tall som viste at boligprisene i Norge steg med 4,8 prosent – den høyeste prisveksten målt siden innsamling av boligdata startet. Det er kø på visninger, heftige budrunder og forsøk på «kupping» av de få boligene som legges ut. Gjennomsnittsprisen på en bolig i Norge er nå 4,3 millioner kroner. Det er 20 prosent høyere enn for fem år siden og hele 66 prosent høyere enn for ti år siden. Hvordan er det mulig at boligpriser som allerede er svært høye, fortsetter å stige så kraftig? (dn.no 23.2.2022).)

- Rekordhøyt salg av nye boliger.

(Anm: Rekordhøyt salg av nye boliger. – Nyboligsalget er det høyeste vi har registrert i en februartelling siden vi begynte å samle inn statistikk på Østlandet i 2003, sier sjeføkonom. (dn.no 23.2.2022).)

- Kjøpte av Magnus Reitan for 16,25 mill. i 2018 – nå selger han for 28 mill.

(Anm: Kjøpte av Magnus Reitan for 16,25 mill. i 2018 – nå selger han for 28 mill. Tidligere Frontline-sjef Robert Hvide Macleod kjøpte Norefjell-luksus av Magnus Reitan med superrabatt for drøyt tre år siden. Nå vil han ha 11,75 millioner kroner mer enn han selv ga. (dn.no 23.2.2022).)

- Kjøpte for 24,5 mill. i 2020 – ber om 42 mill. for rivningsobjekt.

(Anm: Kjøpte for 24,5 mill. i 2020 – ber om 42 mill. for rivningsobjekt. En eldre Snarøya-bolig med komplett renoveringsbehov er til salgs for nær 18 millioner mer enn for under to år siden. Selger har kun fikset på båthuset. (aftenposten.no 23.3.2022).)

- Bygger småhus andre steder – men ikke i Oslo. (- De spår færre og enda dyrere boliger hvis flere småhus skal bli malen.)

(Anm: Bygger småhus andre steder – men ikke i Oslo. Det er politisk blokkopprør på gang. Men utbyggerne mener Oslo risikerer færre og dyrere boliger. Flere politikere har fått nok av monotone blokker og områder som Løren, Ensjø og Nydalen. – Det er jo likt alt sammen, sa leder i byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen (H), da han sammen med Venstre og Frp lanserte utspillet i Aftenposten. (…) Utbyggerne: Mindre og dyrere Forslaget ligger an til flertall i bystyret. Men det blir slett ikke applaudert av de store utbyggerne. De spår færre og enda dyrere boliger hvis flere småhus skal bli malen. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Oslos elleville boligmarked: Her har prisene tredoblet seg.

(Anm: Oslos elleville boligmarked: Her har prisene tredoblet seg. Kjøpte du en ny leilighet på Løren i 2006 for 2 millioner kroner, får du 6-7 millioner for den i dag. Bransjeaktører forklarer hvorfor Oslo-markedet er svindyrt. Oslos elleville boligmarked: Her har prisene tredoblet seg (nettavisen.no 15.4.2022).)

- Statlig eiendom på billigsalg.

(Anm: Frode Bygdnes, Harstad. Statlig eiendom på billigsalg. Det statlige eiendomssalget av Entra bør bli en tankevekker for folk til det kommende Stortingsvalget. (klassekampen.no 11.1.2021).)

- Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. (- ATTRAKTIVE EIENDOMMER: I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere.) (- Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget.)

(Anm: Entra: Slik selger de Norge. Salg av Entra og eiendommer staten bruker selv er en tydelig overføring av makt og verdier til store investorer. I dag er om lag 60 prosent av Entras eiendommer utleid til offentlige leietakere. Staten ved Næringsdepartementet har solgt sine siste aksjer i eiendomsselskapet Entra som bl.a. eier Nasjonalbiblioteket, Postgirobygget, Rockheim og en rekke høyskoler, politistasjoner, domstolsbygg, trygdekontorer og Statens Hus. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) sier hun er veldig fornøyd med salget, ikke minst fordi Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden selskapet ble børsnotert i 2014. (dagbladet.no 1.12.2020).)

- Klar for storhandel med offentlige eiendommer. (- Njord Securities og Kraft Finans fikk blod på tann mot slutten av 2021, da de solgte en dekke syndikater med offentlige leietakere til Public Property Invest. Med en samlet salgspris på 2,5 milliarder kroner, hadde investorene som satset på prosjektene sikret seg en avkastning på rundt 50 prosent på to til tre års eiertid.) (- Ved å selge eiendommene som en portefølje, alle med statlige leietakere, oppnår man kritisk størrelse og interesse fra andre kjøpergruppe som institusjoner og spesialiserte oppkjøpsselskaper.)

- Oslo kommune har gått gjennom alle sine tomme bygninger. (- Det er bare noen av Oslo kommunes tomme eiendommer som snart kan komme for salg.)

(Anm: Oslo kommune har gått gjennom alle sine tomme bygninger. Dette vil de gjøre med dem. TOMME BYGG ER IKKE GRATIS. SNART HAR OSLO KOMMUNE BRUKT OVER 75 MILLIONER KRONER PÅ DEN FORLATTE LEIREN.. En nedlagt militærleir, et ikonisk tårn og fargerike villaer. Det er bare noen av Oslo kommunes tomme eiendommer som snart kan komme for salg. (aftenposten.no 23.7.2022).)

(Anm: Klar for storhandel med offentlige eiendommer. Det nye fondet Offentlig Eiendomsinvest henter penger og er klar for å kjøpe eiendom for rundt 2 milliarder kroner. Økt rentebane gir håp om å kjøpe til høyere yield enn man så i 2021. SALGSSUKSESS GA NYTT FOND: Morten Ødegaard og Halvdan Grøm i Njord Securities fikk blod på tann etter salg av en rekke eiendommer med offentlige leietakere i fjor. (…) Njord Securities og Kraft Finans fikk blod på tann mot slutten av 2021, da de solgte en dekke syndikater med offentlige leietakere til Public Property Invest. Med en samlet salgspris på 2,5 milliarder kroner, hadde investorene som satset på prosjektene sikret seg en avkastning på rundt 50 prosent på to til tre års eiertid. Etter suksessen med de offentlige eiendommene, fortalte Morten Ødegaard og Halvdan Grøm Estate Nyheter om planene for det nye eiendomsfondet. (…) – Vi har i lengre tid har fulgt med på opp mot 50 eiendommer over hele landet som oppfyller kriteriene, sier Morten Ødegaard. Njord Securities tror de kan skape verdier etter å ha bygd opp en portefølje som er attraktiv for større kjøpere. Ved å selge eiendommene som en portefølje, alle med statlige leietakere, oppnår man kritisk størrelse og interesse fra andre kjøpergruppe som institusjoner og spesialiserte oppkjøpsselskaper. (estatenyheter.no 1.7.2022).)

- Entra-resultat på 3,6 milliarder. (- Entra oppnådde leieinntekter på 781 millioner kroner i kvartalet, en økning fra 591 millioner kroner i samme kvartal i fjor.)

(Anm: Entra-resultat på 3,6 milliarder. Oppskrivning av eiendomsverdiene bidro sammen med sterk drift til at Entra leverte et resultat før skatt på 3,5 milliarder kroner i årets første kvartal. Oslo Areal-kjøpet ble fullført i løpet av første kvarta, noe som gir Entra kraftig vekst i leieinntektene. Entra oppnådde leieinntekter på 781 millioner kroner i kvartalet, en økning fra 591 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Netto resultat fra eiendomsdriften var 433 millioner kroner, en økning fra 370 millioner kroner året før. Utleiegraden var 97,3 prosent. (estatenyheter.no 22.4.2022).)

- Egen bolig har aldri vært dyrere. (- Det er regnet inn en gjennomsnittslønn for en sykepleier i 2020 på 584.280 kroner, og en justering fra lønnsoppgjøret i april i fjor på 2,7 prosent, så lønnen endte på 600.056 kroner.) (- Fem ganger inntekt fratrukket studielån på 200.000 gir dermed en betjeningsevne og maksimalt lånebeløp på 2,8 millioner kroner, som er grunnlaget for beregningen.)

(Anm: Egen bolig har aldri vært dyrere. (…) Indeksen for andre halvår 2021 viser en tilgang på 1,7 prosent av boligene i Oslo, som er den laveste andelen for de største byene. Til sammenligning var tilgangen på 13,5 prosent i Tromsø, 24 prosent i Trondheim, 27,1 prosent i Bergen og 47,7 prosent i Kristiansand, ifølge en melding fra Eiendom Norge. (…) – Andelen boliger en sykepleier har mulighet til å kjøpe synker i takt med at boligprisene har økt ytterligere gjennom 2021. Egen eiet bolig har aldri vært dyrere i Norge, sier han. Det er regnet inn en gjennomsnittslønn for en sykepleier i 2020 på 584.280 kroner, og en justering fra lønnsoppgjøret i april i fjor på 2,7 prosent, så lønnen endte på 600.056 kroner. Fem ganger inntekt fratrukket studielån på 200.000 gir dermed en betjeningsevne og maksimalt lånebeløp på 2,8 millioner kroner, som er grunnlaget for beregningen. (finansavisen.no 17.1.2022).)

- Regjeringen vil gi lån som strømhjelp til studenter. (— Rart at vi må låne, mens andre grupper får støtte, sier NSO-lederen.)

(Anm: Regjeringen vil gi lån som strømhjelp til studenter. 3000 kroner i lån der 1200 kroner gjøres om til stipend er regjeringens strømhjelpetiltak for studenter. — Rart at vi må låne, mens andre grupper får støtte, sier NSO-lederen. (…) Har tidligere sagt nei – Vi har sagt over litt tid at vi følger strømprisene tett. Vi er smertelig klar over at de høye prisene også slår inn for mange studenter. Det har de også selv vært klare på. Nå åpner vi for at de som trenger det kan få hjelp, sier utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til VG. (khrono.no 8.12.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne prisveksten vært inntil 40 prosent svakere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

- Boligprisene steg 1,1 prosent i mars.

(Anm: Boligprisene steg 1,1 prosent i mars. Meglerbransjens nyeste rapport viser et rekordsterkt første kvartal i boligmarkedet. (…) Boligprisene steg 4,8 prosent i januar og 1,5 prosent i februar. (dn.no 5.4.2022).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(Anm: Husmann, plassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. Kilde: Store norske leksikon.)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

- Heimstaden udvider med kontor i Aarhus og flere ansatte.

(Anm: Heimstaden udvider med kontor i Aarhus og flere ansatte. Indtil nu har Heimstaden Danmark haft et såkaldt satellitkontor i Horsens, men i takt med at den svenske investor har vækstet bl.a. i Danmark, åbner virksomheden nu et regionskontor i Aarhus. (ejendomswatch.dk 16.2.2022).)

- Tro, håp og boligpolitikk. (- Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier? (- FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken.)

(Anm: KRONIKK. Runar Døving, professor ved Høyskolen Kristiania. Tro, håp og boligpolitikk Hvordan endte den norske staten egentlig opp med å gi årlige milliardsubsidier til grådige bolighaier? FRIHET OG NAIVITET: Kåre Willoch liberaliserte boligpolitikken. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt, skriver Runar Døving. Her Willoch på Høyres landsmøte i 1986. I den glitrende artikkelen «Det guddommelige boligmarkedet» presenterer Alf Jørgen Schnell en religiøs allegori over liberaliseringen av boligmarkedet. Men det sarkastiske perspektivet blir lett fatalistisk og gjør at man ikke ser det politiske mulighetsrommet. (Eller at det kommer noen med estetiske avsporinger av debatten.) Vi trenger politiske ledere som tar ansvar. (klassekampen.no 4.1.2022).)

- Heimstaden hamrer frem: Fordobler indtjening, portefølje og antal danske ansatte. (- Samtidig er porteføljen især via opkøb fordoblet, så den runder 200 mia. kr.) (- Samtidig er resultatet før skat fulgt med, da det ligeledes er fordoblet fra knap 12 til 25 mia. svenske kroner, hvoraf positive værdireguleringer tegner sig for langt hovedparten af fremgangen med knap 22 mia. svenske kroner. Året før var tallet knap 8 mia. svenske kroner. Af årets resultat kan knap en tredjedel tilskrives Danmark.)

(Anm: Heimstaden hamrer frem: Fordobler indtjening, portefølje og antal danske ansatte. En af de mest opkøbsivrige investorer på det danske ejendomsmarked kommer ud af 2021 med et overskud, der i danske penge svarer til over 17 mia. kr. Samtidig er porteføljen især via opkøb fordoblet, så den runder 200 mia. kr. (…) 2021 blev et skelsættende år for det nordiske ejendomslokomotiv Heimstaden, der har hjemsted i Malmö, men er kontrolleret af den norske velhaver Ivar Tollefsen. Af årsregnskabet, der blev fremlagt mandag aften, fremgår det, at opkøb efter opkøb har sendt porteføljen op i en størrelse på 306 mia. svenske kroner (knap 215 mia. kr.), hvilket er en fordobling fra året før. Samtidig er resultatet før skat fulgt med, da det ligeledes er fordoblet fra knap 12 til 25 mia. svenske kroner, hvoraf positive værdireguleringer tegner sig for langt hovedparten af fremgangen med knap 22 mia. svenske kroner. Året før var tallet knap 8 mia. svenske kroner. Af årets resultat kan knap en tredjedel tilskrives Danmark. (ejendomswatch.dk 1.3.2022).)

- Leietakere mindre fornøyd med livet. (- Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig.) (- En bakside med eierlinja, er at leiemarkedet i Norge er lite sammenlignet med andre land i Vest-Europa, og kjennetegnes av korte leieforhold og ikke-profesjonelle utleiere.) (- Leietakere mindre tilfreds med bolig.) (- Leietakere føler mindre tilhørighet til stedet der de bor.) (- Blant personer 20-80 år er det ifølge Livskvalitetsundersøkelsen 29 prosent bosatt i Oslo som leier bolig, mot i underkant av 20 prosent i mindre sentrale områder.) (- Tidligere analyser har vist at det å leie bolig er forbundet med dårligere levekår på en rekke områder: leietakere har oftere dårlig økonomi, bor oftere trangt og har dårligere boligstandard enn dem som bor i eid bolig.)

(Anm: Leietakere mindre fornøyd med livet. Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere. SSB analyse 2022/3 Publisert:11. mars 2022 Forfatter: Mathias Killengreen Revold, Mari Lande With For flertallet i Norge er det å leie kun noe man gjør i en etableringsfase. Andelen som eier bolig øker gjennom 20-årene, og fra starten av 30-årene ligger andelen som bor i eid bolig ganske stabilt på over 70 prosent. Samtidig har det de siste årene vært en økende andel som leier i alle aldersgrupper. Som gruppe skiller leietakere seg fra boligeiere. Forskjellene reflekterer at leie er et livsløpsfenomen, men også at det er mer vanlig å leie for grupper som er økonomisk vanskeligstilt. (…) Å leie bolig i ulike faser av livet Tidligere analyser har vist at det å leie bolig er forbundet med dårligere levekår på en rekke områder: leietakere har oftere dårlig økonomi, bor oftere trangt og har dårligere boligstandard enn dem som bor i eid bolig. (ssb.no 11.3.2022).)

- Spaltist: Markedet for boligutleie roper etter profesjonalisering. (- Selv om boligutleiemarkedet i Norge er lite, kunne det vært bra.) (- Det er det ikke. Norske leietagere opplever jevnt over dårlig bokvalitet og uforutsigbarhet i leieforholdet.)

(Anm: Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom. Spaltist: Markedet for boligutleie roper etter profesjonalisering. Selv om boligutleiemarkedet i Norge er lite, kunne det vært bra. Det er det ikke. Norske leietagere opplever jevnt over dårlig bokvalitet og uforutsigbarhet i leieforholdet. Politikerne burde legge bedre til rette for mer stabilitet og langsiktighet i boligleiemarkedet. (…) Årsaken til at markedet for boligutleie er lite, er at vi er i verdenstoppen for andelen av befolkningen som eier egen bolig. På landsbasis eier omtrent 82 prosent av befolkningen boligen de bor i. Det vil si at kun 18 prosent, eller rundt én million personer, leier bolig. I Oslo er denne andelen noe større, omtrent 27 prosent av befolkningen er leietagere der. (…) I våre naboland, Sverige og Danmark, er leietagerandelen på landsbasis henholdsvis 35 og 40 prosent, og i hovedstedene er den langt høyere enn dette. I USA og i flere europeiske land har leietagerandelen økt betydelig de siste ti årene. (dn.no 2.5.2022).)

- Milliardær refser Norge: - Har babyhjerne. (- Jeg blir overrasket over hvor mange intelligente folk i Norge som ikke forstår utfordringen med formuesskatt, sier boligmilliardær Kjartan Aas.)

(Anm: Milliardær refser Norge: - Har babyhjerne. - Jeg blir overrasket over hvor mange intelligente folk i Norge som ikke forstår utfordringen med formuesskatt, sier boligmilliardær Kjartan Aas. STØTTE: Kritikken mot Bjørn Dæhlies flytteprosjekt er vanskelig å forstå, mener norsk boligmilliardær som selv har flyttet til Sveits. Det manglet ikke på kritikk da det i går ble kjent at forretningsmann og langrennslegenden Bjørn Dæhlie (54) flytter til skatteparadiset Sveits. - Han har fått en del tyn, ja. Men folk har jo en finansiell babyhjerne når de ikke forstår hvor vanskelig formuesskatten gjør det å drive forretning i Norge, sier boligmilliardær Kjartan Aas til Børsen. To uker før jul i fjor meldte 61-åringen flytting til Sveits. Han har aldri sett seg tilbake. Flyttet fra Bø Kjartan Aas er god for 1,7 milliarder kroner, ifølge Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste personer. (borsen.no 3.2.2022).)

- Et pyramidespill er en destruktiv forretningsmodell som består i pengeforflytninger hovedsakelig ved å verve flere personer til konseptet.

(Anm: Et pyramidespill er en destruktiv forretningsmodell som består i pengeforflytninger hovedsakelig ved å verve flere personer til konseptet. Mens de fleste pyramidespill tidligere dreiet seg om ren pengeflytting, er de fleste konsepter i dag kamuflert bak omsetning av produkter eller tjenester, men fordi hovedfokuset fortsatt er på å verve stadig nye deltakere er pyramideeffekten til stede i samme grad. Pyramidespill har eksistert i minst ett århundre. Forretningskonseptet multi-level marketing (MLM) er bygget etter samme prinsipp som pyramidespill, men er i de fleste land lovlig dersom det er salg av varer eller tjenester som er det sentrale. (no.wikipedia.org).)

- Tollefsen tjente over 11 milliarder.

(Anm: Tollefsen tjente over 11 milliarder. Ivar Tollefsen fikk et resultat på rekordhøye 11,2 milliarder kroner før skatt i sitt heleide Fredensborg 1994 i fjor. EIENDOMSBARON: Milliardene renner inn for Ivar Tollefsen, her fotografert under Estate Medias eiendomsdager på Norefjell for noen år tilbake. (finansavisen.no 19.8.2021).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden med nytt storkjøp i Sverige – punger ut 1,7 mrd. kroner. (- Har kjøpt 806 boliger for en samlet pris på 1,7 milliarder svenske kroner.)

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden med nytt storkjøp i Sverige – punger ut 1,7 mrd. kroner. Heimstaden fortsetter ekspansjonen i Jönköping. Eiendomsselskapet Heimstaden, som er kontrollert av investor Ivar Tollefsen, melder onsdag morgen at det har kjøpt 806 boliger for en samlet pris på 1,7 milliarder svenske kroner. (dn.no 16.2.2022).)

- Professor skjelte ut milliardær - nå smeller Trygve Hegnar tilbake. SVINGSLAG: Eiendomskonge Ivar Tollefsen (til venstre) ble angrepet av professor Runar Døving (til høyre), som er kritisk til et fritt boligmarked.

(Anm: Professor skjelte ut milliardær - nå smeller Trygve Hegnar tilbake. SVINGSLAG: Eiendomskonge Ivar Tollefsen (til venstre) ble angrepet av professor Runar Døving (til høyre), som er kritisk til et fritt boligmarked. Det fikk Trygve Hegnar (i midten) til å hamre løs på tastaturet. Karakteristikkene kommer tett som leilighetene i Bjørvika når Trygve Hegnar skjeller ut professor Runar Døvings kritikk av boligmarkedet. «Vi er ikke helt klar over hva professor Runar Døving er professor i (...)», begynner sjefredaktør Trygve Hegnar med i sin lederartikkel i Finansavisen onsdag. Under tittelen «Professor i floskler», tar han et kraftig oppgjør med professor Runar Døvings syn på boligmarkedet, og avslutter med: «Kanskje professoren ikke heter Døving, men Sløving?». Krangelen begynte med en kronikk i Klassekampen, der Døving skriver om boligmarkedet. Han mener at noen med mye penger, som Ivar Tollefsen, tjener seg rik på bekostning av de menneskene som av en eller annen grunn leier bolig. Les mer: Ivar Tollefsen kjøper boliger for 92 milliarder kroner Her er Ivar Tollefsens norske boligimperium - Grådig bolighai Døving mener at Tollefsen ikke er et godt menneske, men «en grådig bolighai», og at grådigheten er en konsekvens av politikken. En politikk han mener kan endres: «For å hindre Tollefsen og andre bolighaier å berike seg på andre menneskers nød, kan man lage andre lover. For eksempel at det ikke er lov til å eie mer enn én, to eller tre boliger; man kan regulere inntjeningen, bygge sosialt ...» skriver Døving. (…) I tillegg mener Døving at blant andre Hegnar er «den liberale høyresidens fanatikere». Mer Hegnar-kritikk: Banale økonomiråd: Det som er enkelt er ikke alltid lett (nettavisen.no 6.1.2022).)

- Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie.

(Anm: Topskattelettelser skaber ulighed og har ingen samfundsmæssige fordele, hævder nyt studie. Danske økonomer kritiserer dog studiets afvisning af 'trickle down-effekten'. »Vores resultat er derfor et stærkt bevis mod, at den udbredte politisk-økonomiske ide om, at skattelettelser for de rigeste siver ned og booster økonomien i samfundet,« skriver forskerne i deres konklusion. To danske økonomer udfordrer konklusionen. (…) Men med topskattelettelser følger større ulighed i samfundet. (…) Det er underbygget i et hav af forskning. Det er ikke kontroversielt,« siger Jakob Egholt Søgaard, der blandt andet forsker i skattepolitik. (videnskab.dk 18.1.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Selvisk (- egenkjærlig; egoistisk.)

(Anm: selvisk adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK egenkjærlig; egoistisk SITATER – snevre selviske hensyn (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877) – din hedenske og selviske elskov  (Sigrid Undset Husfrue 177 1921) – kongedatteren … – er selvfølende men aldri selvisk (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939) – jeg er en selvisk fråtser som ville fått profetene i harnisk (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996) (naob).)

- Boligmarkedets realiteter.

(Anm: Aslak Versto Storsletten, historiker i Civita. Boligmarkedets realiteter. Civita tror «at markedet er løsningen på alt fra boligbygging, helse og utdanning til strømforsyning», skriver Runar Døving i Klassekampen 4. januar. Mitt anliggende er ikke å diskutere markedets rolle innenfor alle disse områdene. Men når Døving hevder at det frie boligmarkedet «beviselig» er en dårlig ordning for befolkningen, fortjener det en imøtegåelse. (klassekampen.no 7.1.2022).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback.

(Anm: Aktor går hardt ut i Boligbygg-prosedyre: – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Tusenvis av dokumenter, hundretalls av smser og eposter, timevis med avhør og en rekke vitner er blitt presentert for retten. Påtalemyndigheten mener det ikke hersker noen tvil. – Det er smøring, det er korrupsjon, det er kickback. Førstestatsadvokat Håvard Kampen legger ingenting imellom på avslutningen av Boligbygg-saken, som har gått for Oslo tingrett i 20 dager. Saken gjelder grov korrupsjon i forbindelse med en rekke eiendomssalg til Oslo kommune, og er ifølge Økokrim den største korrupsjonssaken noen sinne i Oslo. «Utilbørlig fordel» Geir Fredriksen ble i 2014 rekruttert til kjøpsteamet til det kommunale foretaket Boligbygg. Tre år senere ble han pågrepet og siktet for grov korrupsjon. Flere transaksjoner har dannet grunnlaget for tiltalen. Det er snakk om en oppussing utført av Carl Thomas Andersson på Fredriksens bolig, en pengeoverføring fra forretningsmannen Niels Johan Waldre Wiig og pengeoverføringer fra Mano Eiendom til Fredriksens selskap Norand Eiendom. Økokrim mener det er bestikkelser som har gitt både Fredriksen og de tiltalte en «utilbørlig fordel», og dermed er korrupsjon. Alle de fem tiltalte nekter straffskyld. (dn.no 24.1.2022).)

- Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

– Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever.

(Anm: – Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever. Møt noen av dem som gir etableringsfaen og finner andre alternativer enn å eie sin egen bolig. … (morgenbladet.no 27.8.2021).)

- Å bygge flere nye boliger er viktig. (- Men hvorfor i det hele tatt bygge flere boliger hvis boligene kjøpes opp av globale investorer som ikke skal bo der? Boliger hvor folk med vanlige lønninger ikke er kjøpesterke nok.)

(Anm: Marie Hallandvik Hortemo, arkitekt og styremedlem, OAF. Hanna Dencik Petersson, arkitekt og rådgiver, OAF. Flere boliger er ikke nok for Oslo. Siri Jæger BrudvikArkitekt og styreleder, Oslo Arkitektforening (OAF). Å bygge flere nye boliger er viktig. Men det alene er ikke løsningen på Oslos boligutfordringer. (…) Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) ønsker å bygge flere boliger, naturlig nok gitt deres rolle som boligutbygger. Nå har de bestilt en rapport som viser at det største markedet i Norge, Oslo, scorer lavest på å tilrettelegge for dette. Men hvorfor i det hele tatt bygge flere boliger hvis boligene kjøpes opp av globale investorer som ikke skal bo der? Boliger hvor folk med vanlige lønninger ikke er kjøpesterke nok. (aftenposten.no 3.4.2022).)

- Aldri i statistikkens historie har boligprisveksten vært heftigere i årets to første måneder.

(Anm: Aldri i statistikkens historie har boligprisveksten vært heftigere i årets to første måneder. – Boligprisene fortsatte å stige sterkt i februar. Mye av prisveksten kan forklares med den svake tilbudssiden, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) I gjennomsnitt gikk Oslo-boligene 5,6 prosent over prisantydning i februar. (dn.no 3.3.2022).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: egalitær (…) ETYMOLOGI fra fransk égalitaire, avledet av égalité; se egalitet BETYDNING OG BRUK som er preget av, sikter mot politisk, borgerlig og sosial likhet, utjevning SITATER vi var vitne til historiens mest gigantiske forsøk på å skape det egalitære samfunn (Kirke og kultur 1970/10/579) (naob).)

- Noblesse (- Adel; finere overklasse.)

(Anm: noblesse (…) BETYDNING OG BRUK 1 LITTERÆRT adel; finere overklasse SITATER - i staden pøbel og nobless sig morer (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156) midt iblandt noblessens stads (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 512) 2 LITTERÆRT edelhet; fornemhet; øysinn (naob).)- Dynasti (- BØYNING et; dynastiet, dynastier.)

(Anm: dynasti (…) ETYMOLOGI via senlatin dynastia, fra gresk dynasteia 'makt, herredømme', avledet av dynastes; se dynast BETYDNING OG BRUK1 LITTERÆRT slekt som gjennom flere generasjoner har hatt regjeringsmakten i et land; fyrstehus ; herskerslekt EKSEMPEL Habsburg-dynastiet SITAT det [var] prinser til å overta tronen etter den unge kongen, og dynastiets fremtid var sikret (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001) 2 (mektig, berømt) slekt hvor en (makt)stilling går i arv fra generasjon til generasjon EKSEMPEL – dynastiet Rothschild SITATER i Sverige [hadde man hatt operasjefene] Naumann, Vogler og et helt dynasti Berwald (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 29 1998) Mogens Lauritsøn [ble] en av Christianias rikeste menn. Han la grunnlaget for et lite dynasti i Groruddalen (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005) (naob).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Private barnehager gir mer velferd for pengene.

(Anm: ANNE LINDBOE, adm.dir. PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Private barnehager gir mer velferd for pengene. Beruset av sin egen retorikk maler SVs Freddy André Øvstegård et bilde av private barnehager som i beste fall kan karakteriseres som unyansert. (vg.no 22.12.2021).)

- Trange tider? Vi får stadig høre at det er vanskelig å drive barnehager med gevinst. (- Ved å organisere barnehagebyggene i et eget boligselskap, som så selges til eiendomsspekulanter, kan barnehageeiere hente ut store verdier.) (- Prislappen var på svimlende 4,25 milliarder kroner.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Trange tider? Vi får stadig høre at det er vanskelig å drive barnehager med gevinst. Seinest i november skrev leder i Private Barnehagers Landsforbund Anne Lindboe her i avisa at «fire av ti barnehager har så lave marginer at bærekraften i driften er truet». Men det er mange måter å tjene penger på. Én av dem har nok en gang sørget for å gjøre kommersielle norske barnehageeiere til milliardærer. Ved å organisere barnehagebyggene i et eget boligselskap, som så selges til eiendomsspekulanter, kan barnehageeiere hente ut store verdier. Det skjedde sist da selskapet Samhällsbyggnadsbolaget i fjor kjøpte to tredeler av eiendommene til den kommersielle barnehagekjeden Læringsverkstedet. Prislappen var på svimlende 4,25 milliarder kroner. (klassekampen.no 14.12.2021).)

- Tollefsen tjente over 11 milliarder.

- Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder.

(Anm: Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens Fredensborg fikk et årsresultat på 8,8 milliarder i fjor – en økning på mer enn 50 prosent. (…) Før skatt nådde resultatet hele 11,2 milliarder kroner, etter en tilsvarende prosentvis oppgang, står det i selskapets ferske regnskap som ble tilgjengelig mandag kveld. (dn.no 17.8.2021).)

- Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt.

(Anm: Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt. Nå går korrupsjonssaken for retten. Sms fra direktør: – Kan ikke bli bedre! skrev den tidligere Aleris-direktøren i en sms til Skagerak-direktøren, vedlagt et solfylt bilde fra dekket på den luksuriøse day-cruiseren - en Windy 28 Ghibli. Nå er han en av tre tidligere regiondirektører i omsorgsgiganten Stendi, tidligere Aleris Ungplan & BOI, som står tiltalt for grov korrupsjon. (…) Da Aleris ble kjøpt opp av svenske Ambea i 2019, ble navnet omgjort til Stendi. Samtidig med eierskiftet startet interngranskning og like etter Økokrims etterforskning. I sommer ble det tatt ut tiltale, og tirsdag møtte de tre og Skagerak-direktøren i retten. – Forholdene er direkte knyttet opp mot direktørenes ansatteforhold, hevdet aktor, statsadvokat Anne Glede Allum. Det er satt av seks uker til rettssaken i Oslo tingrett. • Han tjente store penger som leverandør til privat barnevern, rus og psykiatri. (fagbladet.no 12.1.2022).)

- Korrupsjonsskandalen i Stendi: Fire menn dømt for grov korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsskandalen i Stendi: Fire menn dømt for grov korrupsjon. Tre tidligere direktører og en underleverandør i Norges største velferdsselskap Stendi er dømt for grov korrupsjon. Luksusbiler. Sykler til seg selv og kona. Tomtekjøp og millionoppussing. Det er noen av ingrediensene i korrupsjonsskandalen i Stendi, Norges største velferdsselskap. Nå er dommen mot tre av de involverte klar. (aftenposten.no 31.3.2022).)

- Slakter gigasalg: - Kan være ulovlig. En eiendomstransaksjon på 4,6 milliarder får Bjørnar Moxnes til å se rødt. (- Disse barnehagene er bygget på billige og gratis tomter fra det offentlige. De har fått billige husbanklån, og ikke minst foreldrebetaling og penger fra det offentlige.) (- Dette er kroneksempelet på hvordan velferdsprofitører beriker seg hemningsløst på verdier de har fått fra det offentlige, sier Moxnes.)

(Anm: Slakter gigasalg: - Kan være ulovlig. En eiendomstransaksjon på 4,6 milliarder får Bjørnar Moxnes til å se rødt. (…) - Nedbetaling av gjeld. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch gjør det at selskapet sitter igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. - Kjøpesummen benyttes til å nedbetale gjeld som er tatt opp i forbindelse med anskaffelse av byggene. Samtidig gir salget mulighet for å fokusere sterkere på drift av barnehagene framover, skriver Eli Sævareid, daglig leder av Trygge Barnehager, i en e-post til Børsen. Hun er en av to kontrollerende eiere i selskapet. Salget får uansett Moxnes til å se rødt. - Disse barnehagene er bygget på billige og gratis tomter fra det offentlige. De har fått billige husbanklån, og ikke minst foreldrebetaling og penger fra det offentlige. Dette er kroneksempelet på hvordan velferdsprofitører beriker seg hemningsløst på verdier de har fått fra det offentlige, sier Moxnes. (borsen.no 25.12.2021).)

- Her vil Tollefsen og Svenkerud bygge 150 boliger.

(Anm: Her vil Tollefsen og Svenkerud bygge 150 boliger. «Det foreliggende planforslaget tilrettelegger for fortetting og boligtilvekst i tråd med kommuneplanens føringer.» UTSIKT: Det er lagt vekt på gode muligheter for solforhold og utsikt, samt skjerming mot støy. (estatenyheter.no 13.12.2021).)

- Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«.

(Anm: Salget af luksusboliger er hamret i vejret: »Boligen er det vigtigste i forhold til at fortælle, at man er en succes«. (…) Han peger på, at boligen i dag er blevet den mest identitetsskabende faktor i mange folks liv.) (- Jo dyrere boligen er, desto mere interessant er den, for så har man virkelig vist, at man er noget særligt,« siger Jesper Bo Jensen. (finans.dk 1.4.2022).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Enebolig langt dyrere i Oslo og Bærum enn i resten av landet. (- Medianprisene på selveide frittliggende eneboliger i Oslo og Bærum har vært på henholdsvis 12,5 og 11,3 millioner kroner de siste to årene.)

(Anm: Enebolig langt dyrere i Oslo og Bærum enn i resten av landet. En enebolig i Oslo eller Bærum koster nær dobbelt så mye som en enebolig i Lørenskog, som er tredjeplass på pristopplisten. Medianprisene på selveide frittliggende eneboliger i Oslo og Bærum har vært på henholdsvis 12,5 og 11,3 millioner kroner de siste to årene. Medianprisen i Lørenskog, som er nummer tre på lista, var 7,8 millioner kroner, skriver SSB. For nybygde frittliggende eneboliger er det Bærum som topper lista de siste to årene med en medianpris på 15,8 millioner kroner. Her er Oslo nummer to på lista med 13,7 millioner kroner. (vartoslo.no 6.12.2021).)

- Nok et kruttsterkt kvartal for Tollefsen. (- Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte nok et kruttsterkt kvartal og satt igjen med nesten 4,8 milliarder svenske kroner på bunnlinjen.) (- Ved utgangen av kvartalet hadde Heimstaden en eiendomsportefølje på 199 milliarder svenske kroner, opp fra 4,6 milliarder i andre kvartal. Verdiene er fordelt på 118.614 boliger.)

(Anm: Nok et kruttsterkt kvartal for Tollefsen. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte nok et kruttsterkt kvartal og satt igjen med nesten 4,8 milliarder svenske kroner på bunnlinjen. Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen har mesteparten av sine verdier i Heimstaden, som er børsnotert i Stockholm. Selskapet fortsatte å levere i tredje kvartal og økte leieinntektene med nesten 100 millioner svenske kroner, til 2,15 milliarder, fra 1,63 milliarder i samme periode i fjor. Resultatet før skatt doblet seg nesten i tredje kvartal, sammenlignet med samme periode i 2020, og endte på rett i overkant av 6,0 milliarder svenske kroner. Det ga et nettoresultat på 4,75 milliarder svenske kroner. Ved utgangen av kvartalet hadde Heimstaden en eiendomsportefølje på 199 milliarder svenske kroner, opp fra 4,6 milliarder i andre kvartal. Verdiene er fordelt på 118.614 boliger. (…) Tollefsen er Norges desidert største private eiendomsinvestor. (finansavisen.no 22.10.2021).)

- Heimstaden med knallsterkt kvartal. (- Ivar Tollefsens eiendomsselskap økte overskuddet med over 150 prosent i andre kvartal.)

(Anm: Heimstaden med knallsterkt kvartal. Ivar Tollefsens eiendomsselskap økte overskuddet med over 150 prosent i andre kvartal. (…) Mesteparten av den norske milliardæren Ivar Tollefsens enorme verdier ligger i det børsnoterte svenske selskapet Heimstaden Bostad. Fredag morgen la eiendomsgiganten frem resultater for andre kvartal. Der kom det frem at overskuddet tikket inn på 4,7 milliarder kroner. Det er kraftig opp fra 1,8 milliarder kroner i fjor. (dn.no 13.8.2021).)

- Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens Fredensborg har sikret seg nok en vinterdestinasjon.

(Anm: Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens Fredensborg har sikret seg nok en vinterdestinasjon. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens Fredensborg har inngått en avtale om å kjøpe 49.000 mål på Tyin Filefjell. (…) Avtalen omfatter et område på 49.000 mål, og gir Fredensborg rett til utbygging av hytter, skisenter og infrastruktur i området. Tollefsen og Fredensborg har dermed sikret seg nok en vinterdestinasjon. (…) – Det er landet en avtale som gjør at hver tomt vil prises ulikt til sluttkundene, avhengig av beliggenhet, størrelse og det markedet tomten selges i, sier han. (dn.no 12.5.2022).)

- SV vil ha boligminister.

(Anm: Ny undersøkelse: Nå vil folk ut av Oslo (nettavisen.no 3.5.2021).)

– Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever.

(Anm: – Dagens boligmarked passer ikke lenger livene vi lever. Møt noen av dem som gir etableringsfaen og finner andre alternativer enn å eie sin egen bolig. … (morgenbladet.no 27.8.2021).)

- Har ikke råd til å skille seg. (– Jeg ser det samme ved alle avdelingene, par som er rammet oljekrisen oppsøker stadig oftere hjelp for å forsøke å redde samlivet, for de har ikke råd til en skilsmisse, forteller han til Vårt Land.)

(Anm: Har ikke råd til å skille seg. Oljekriserammede ektepar i Rogaland går ekstra runder på familivernkontor for å redde samlivet. De har ikke råd til å skille seg. Jon Aarsland leder Familievernkontoret i Sør-Rogaland. Han er ansvarlig for tre regioner i Rogaland; Stavanger, Jæren og Dalane. – Jeg ser det samme ved alle avdelingene, par som er rammet oljekrisen oppsøker stadig oftere hjelp for å forsøke å redde samlivet, for de har ikke råd til en skilsmisse, forteller han til Vårt Land. (…) En studie av arbeidsledige utført av Universitetet i Stavanger og Statistisk sentralbyrå viser at det oftest ender med skilsmisse om det er mannen som mister jobben. Menn opplever gjerne en større identitetskrise når arbeidsplassen forsvinner, og klarer ikke å skåne ekteskapet for belastingen. (dagsavisen.no 24.5.2016).)

- Urolig for ulikhet: – Boligmarkedet er utilgjengelig.

(Anm: Urolig for ulikhet: – Boligmarkedet er utilgjengelig. Boligaktivist Daniel Vernegg mener å eie bolig oppleves som en fjern drøm i byene, selv for folk med mastergrad og jobb. Nå vil LO og Ap prioritere boligpolitikk framover. – Boligmarkedet er utilgjengelig. Det er litt som en fjern drøm som kanskje går i oppfyllelse en dag, sier Daniel Vernegg. Han ble med i foreningen Reduser Husleia fordi han mener hverken politikere eller organisasjoner har løftet leietakernes sak de siste årene. Begeret rant over da han så politikerne ga utleiere økonomisk hjelp under koronapandemien. Vernegg mener politikerne bidrar til at boligmarkedet i Norge skaper ulikhet ved at folk med yrkesinntekt i praksis blir tvunget til å betale ned lånene til boligeiere. – Ofte er det slik at folk i leiemarkedet betaler mer for å leie en bolig, enn de kunne betalt for å betale ned eget lån på samme bolig, men er fanget i den situasjonen fordi de ikke tjener nok til å låne nok penger, sier han. (nrk.no 1.12.2021).)

- Antall utleieboliger blir færre og dyrere.

(Anm: Antall utleieboliger blir færre og dyrere. Prisene vil forsette å stige, tror Eiendom Norge. SLÅR ALARM OM UTLEIEPRISENE. DYRERE: Alle piler peker i retning av at utleieprisene vil fortsette å øke. Det kan få store konsekvenser, mener eksperter. REDUSER HUSLEIA: Sigrid Elise Høeg og aktivistkollektivet Reduser husleia jobber for en regulering av boligmarkedet og for å få ned utleieprisene. Høeg frykter de økte utleieprisene vil skape elitebyer. (klassekampen.no 4.8.2022).)

- Lokalpolitikere åpner døra. (- «Oslobolig» viser at det er mulig å ta politisk styring også over boligmarkedet.) (- Der vi i de fleste andre markeder har henfalt til en ganske god blanding av politisk styring og frie krefter, er det i dag lite som vitner om politisk styring av boligpolitikken.) (- Boligmarkedet fungerer som en driver for ulikhet.)

(Anm: Lokalpolitikere åpner døra. «Oslobolig» viser at det er mulig å ta politisk styring også over boligmarkedet. Er du sykepleier på det sentrale Østlandet i dag, har du bare råd til å kjøpe mellom en og tre prosent av boligene. Det viste Eiendom Norges såkalte sykepleierindeks for 2021, publisert forrige uke. Indeksen måler hvor stor andel av boligene i et område du har mulighet til å kjøpe med en gjennomsnittlig inntekt på nesten 600.000. Og ja: Veldig mange av dem som jobber og trenger bolig på Østlandet, tjener langt mindre enn det. (…) For noen tiår siden abdiserte politikken omtrent helt fra boligmarkedet. Der vi i de fleste andre markeder har henfalt til en ganske god blanding av politisk styring og frie krefter, er det i dag lite som vitner om politisk styring av boligpolitikken. (…) Heldigvis finnes allerede spirene til en ny retning for boligpolitikken. Rett før jul lanserte byrådet i Oslo satsingen «Oslobolig», som skal bidra til å skaffe helt vanlige folk, uten pengesterke foreldre, en trygg og god bolig. (dagsavisen.no 24.1.2022).)

- Norges 400 rikeste er alle milliardærer.

(Anm: Norges 400 rikeste er alle milliardærer. Norges 400 rikeste er alle milliardærer, går det fram av magasinet Kapitals årlige oversikt over landets rikeste. I snitt er de gode for mer enn 4 milliarder. (…) Norges ti rikeste personer: Dette er Norges ti rikeste, ifølge Kapital. (…) (dagensperspektiv.no 23.9.2021).)

(Anm: Norges 400 rikeste (kapital.no).)

- SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem.

(Anm: SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem. Billig strøm til å koke kaffe, dyr strøm til boblebad. Det er hva SV ønsker seg. Nå krever de forhandlinger med regjeringen for å endre strømsystemet. (aftenposten.no 25.1.2022).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

- LO og Ap vil satse på ny boligpolitikk. (- En ny SSB-rapport viser at bolig er den viktigste årsaken til ulikhet i formue, men at formue i aksjer og verdipapirer er den sterkeste driveren for veksten i ulikhet utover 2000-tallet.)

(Anm: Urolig for ulikhet: – Boligmarkedet er utilgjengelig. (…) LO og Ap vil satse på ny boligpolitikk. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er urolig for medlemmer i særlig byene, hvor bolig er dyrest i landet. – Vi diskuterer altfor lite boligpolitikk, og hva vi kan gjøre for å skape endringer. Det skal iallfall vi fra LOs side være med på framover, sier hun. En ny SSB-rapport viser at bolig er den viktigste årsaken til ulikhet i formue, men at formue i aksjer og verdipapirer er den sterkeste driveren for veksten i ulikhet utover 2000-tallet. LO mener boligmarkedet blir en viktig nøtt å knekke for å redusere ulikheten, og har laget et boligpolitisk utvalg som skal se på tiltak. – Vi vil ha en tett og god dialog med den nye regjeringen framover, sier hun. (nrk.no 1.12.2021).)

- Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. (- Forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land.)

(Anm: Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. Forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land. (…) Sosiologene Marianne Nordli Hansen og Maren Toft forsøker å forklare denne voksende økonomiske forskjellen på folk i Norge – og hvorfor den er blitt slik. For å gjøre det tar de to i bruk sosiologenes kjente begrep sosiale klasser. Verktøy til analysen sin henter de også hos klassiske forskere i sosiologi som Pierre Bourdieu. Denne uka får de to forskerne ved Universitetet i Oslo publisert studien sin i American Sociological Review, verdens høyest rangerte tidsskrift for sosiologisk forskning. (forskning.no 29.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- HJEMLENGSEL. Urbanisering og ensomhet øker i takt verden over. Kan nye boformer, mer basert på våre emosjonelle behov, åpne dørene til bedre hjem og sterkere tilhørighet? Kunne du tenke deg å bo i en leilighet uten eget kjøkken og bad?

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. HJEMLENGSEL. Urbanisering og ensomhet øker i takt verden over. Kan nye boformer, mer basert på våre emosjonelle behov, åpne dørene til bedre hjem og sterkere tilhørighet? Kunne du tenke deg å bo i en leilighet uten eget kjøkken og bad? Hvor mye er vi villige til å dele med andre? IKEAs sjef for hjeminnredning og design i Norge, Paulo Godinho, er nysgjerrig på hvordan vi kan skape fremtidens hjem. Det han finner ut, vil han dele med omverden. (…) Et nabolag innen fire vegger Under denne ambisiøse paraplyen identifiserte IKEA to prosjekter i Norge: OBOS Living Lab og delingsappen SVEN, en tjeneste for folk som bor i kollektiv, og utviklet i samarbeid med EGGS design. OBOS Living Lab er plassert i hjertet av et nytt nabolag og befolket med virkelige mennesker som har valgt og betalt for å bo der. Den splitter nye boligblokken på Vollebekk i Oslo består av seks etasjer og 34 utleieleiligheter. I byggets andreetasje er temaet deling. Her har IKEA stått for utforming og innredning. Beboerne har egne private rom, mens kjøkken, oppholdsrom og hage er felles. Kun fem av de åtte leilighetene har eget bad. (dn.no 8.11.2021).)

- Oslo kommune, OBOS, NREP og Bane NOR Eiendom sammen om nytt boligselskap. (- Opprettelsen av selskapet Oslobolig er én av pilotene byrådet jobber med innenfor tredje boligsektor.)

(Anm: Oslo kommune, OBOS, NREP og Bane NOR Eiendom sammen om nytt boligselskap. Opprettelsen av selskapet Oslobolig er én av pilotene byrådet jobber med innenfor tredje boligsektor. Byrådet foreslår å opprette et boligselskap som skal tilby alternativ vei inn i boligmarkedet. Oslobolig opprettes sammen med OBOS, NREP og Bane NOR Eiendom. DNB blir også med ved å gi finansiering til kundene i Oslobolig. (estatenyheter.no 20.12.2021).)

- Nye tall fra PBE: Så mange boliger kan bygges i Oslo.

(Anm: Nye tall fra PBE: Så mange boliger kan bygges i Oslo. Plan- og bygningsetaten har gått gjennom alle planene for nye boliger og kommer med et nytt anslag på boligreservene i Oslo. (estatenyheter.no 3.11.2022).)

- Så mange Oslo-boliger må bygges for å løse boligmangelen. (- Byggehastigheten må minst dobles dersom byrådet i Oslo skal lykkes i å innfri boligambisjonen.)

(Anm: Så mange Oslo-boliger må bygges for å løse boligmangelen. Byggehastigheten må minst dobles dersom byrådet i Oslo skal lykkes i å innfri boligambisjonen. – Oslo er det nasjonale problemet når det gjelder å få i gang boligbygging, sier leder i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger, til E24. De siste 15 årene er det blitt bygget halvparten så mange boliger som skal til for å mette befolkningsveksten i Oslo, anslår bransjeorganisasjonene. – Boligproduksjonen har gått for halv maskin så lenge at tilbudet ikke er i nærheten av å mette etterspørselen, fastslår administrerende direktør i Nef, Carl Geving (e24.no 15.8.2016).)

- Byråd på ville veier. Oslo kommunes nye boligselskap skaper flere problemer enn det løser, skriver Aslak Versto Storsletten i Civita.

(Anm: Aslak Versto Storsletten, rådgiver i Civita. Byråd på ville veier. Oslo kommunes nye boligselskap skaper flere problemer enn det løser, skriver Aslak Versto Storsletten i Civita. Byrådet i Oslo har lovet minst 1000 nye rimelige eie- og leieboliger innen 2023. (…) Ingen har så langt flyttet inn i Oslos varslede tredje boligsektor. Men mandag lanserte byrådet et nytt boligselskap sammen med Obos, Oslobolig, som skal gi Oslo-folk som ellers ikke får lån, hjelp inn på boligmarkedet. Opprettelsen av selskapet er én av pilotene byrådet jobber med innenfor den tredje boligsektor. (…) For eksempel viser beregninger fra HousingLab ved OsloMet at 10.000 flere boliger i Oslo, alt annet likt, ville redusert prisene med 10 prosent. (nettavisen.no 26.12.2021).)

- 250 største: Oslo kommune drar inn 1,5 milliarder på boligutleie.

(Anm: 250 største: Oslo kommune drar inn 1,5 milliarder på boligutleie. Med mer enn 11.000 enheter i porteføljen er Boligbygg Oslo KF Norges desidert største boligutleier. (estatenyheter.no 17.11.2022).)

250 største: Olav Thon den ubestridte eiendomskongen.

(Anm: 250 største: Olav Thon den ubestridte eiendomskongen. Med 6,125 milliarder kroner i leieinntekter i fjor, er Olav Thon Gruppen Norges største eiendomsselskap. (estatenyheter.no 17.11.2022).)

- Studentbolig-gründer tror på 2.000 leieforhold i løpet av neste år.

(Anm: Studentbolig-gründer tror på 2.000 leieforhold i løpet av neste år. Etter å ha hentet 110 millioner kroner for å satse på studentboliger, skal Johan Rasting nå gi gass. (estatenyheter.no 15.11.2021).)

- Svensk selskap kjøper studentboliger i Norge.

(Anm: Svensk selskap kjøper studentboliger i Norge. Studentbostäder i Norden ekspanderer, og gjør sitt andre kjøp i nabolandet. (estatenyheter.no 2.11.2021).)

- Over 1500 danske studieboliger solgt i milliardhandel.

(Anm: Over 1500 danske studieboliger solgt i milliardhandel. Ny investor indtager Danmark og flere andre lande i handel til små 7 mia. kr. Over 1500 danske studieboliger solgt i milliardhandel. Den belgisk investor Xior Student Housing, som allerede ejer godt 21.000 studieboliger i en række europæiske lande, har indgået aftale om at overtage en portefølje med 5341 studieboliger, som hidtil har været ejet af Basecamp Group, oplyser parterne i en meddelelse mandag morgen. (ejendomswatch.dk 30.5.2022).)

- Sluttet som aksjemegler og begynte med boligutvikling. Har tjent 77 mill. på 5 år.

(Anm: Sluttet som aksjemegler og begynte med boligutvikling. Har tjent 77 mill. på 5 år. Erlend Sevje Lilleberg hadde et ønske om å starte egen virksomhet. I fjor hadde Tiberius Eiendom salgsinntekter på 281 millioner kroner. OVER 100 BOLIGER: Tiberius Eiendom har solgt over 100 boliger, blant annet i Øvre Smestadvei 40 – prosjektet ferdigstilles i disse dager. (estatenyheter.no 14.9.2022).)

- DET NYE SINGELNORGE. (- Historisk mange single i Norge.) (- 1,4 millioner nordmenn har ikke fast partner. Er det så farlig?) (- For første gang er singelboomen i Norge kartlagt.) (- Borettslagsleiligheter skulle være et sted å bo, ikke et sted å putte pengene sine for fremtidig gevinst. (- I 1982 ble lovene endret, slik at disse leilighetene kunne omsettes som vanlige boliger.) (- Siden har prisveksten i boligmarkedet gått forbi lønnsveksten.)

(Anm: DET NYE SINGELNORGE. Historisk mange single i Norge. 1,4 millioner nordmenn har ikke fast partner. Er det så farlig? For første gang er singelboomen i Norge kartlagt. (…) Singellivet gir en frihet mange trives med. Flere av oss lever nå lange perioder alene. Men det koster, ikke bare i kroner og øre. (…) Vi lever stadig lenger her til lands. Risikoen for tidlig død har falt markant for gifte menn og kvinner siden 1980, men for ugifte har ikke fallet vært det samme. Forskere har slått alarm, for ingen vet riktig hvorfor. (…) Kvinner er nå i snitt nær 30 år når de får sitt første barn, mens fedrene er 32. I 1980 var kvinner rundt 24 år og menn 27. (…) En av fire studenter i Norge er ensomme. (…) En av fire studenter i Norge er ensomme. Det kan være så smertefullt at du blir syk av det. Hos ufrivillig single melder dessuten de negative følelsene seg oftere enn de positive, viser forskning. (…) Å bli avvist i kjærligheten kan være spesielt sårbart. (…) I 1980 var 5,4 prosent av kvinner i alderen 30 til 44 år registrert som enslige uten barn. På 40 år har gruppen mer enn doblet seg. 12 prosent av kvinner fra 30 til 44 år lever nå som Anne Berit. Alene uten barn. (…) Hos ektepar der en eller begge parter har skilte foreldre, er sjansen for skilsmisse nå dobbel så stor sammenlignet med par hvor begge har foreldre som ennå er gift. (…) Aldri før har det vært registrert så mange alenepappaer i Norge. (…) Single kvinner fra 30 til 44 år med barn Jevi fikk napp på en litt sliten leilighet på Lambertseter sør i Oslo. Til leie. Å kjøpe egen bolig var umulig. Vikariatet var ikke nok, uten fast jobb kunne hun se langt etter boliglån. For drøye 40 år siden var det mulig å skaffe seg en borettslagsleilighet sentralt for en femtedel av en industriarbeiderlønn. Borettslagsleiligheter skulle være et sted å bo, ikke et sted å putte pengene sine for fremtidig gevinst. I 1982 ble lovene endret, slik at disse leilighetene kunne omsettes som vanlige boliger. Siden har prisveksten i boligmarkedet gått forbi lønnsveksten. (nrk.no 6.11.2021).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

- Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? (- Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen.)

- Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå. (- Forskjellene manifesterer seg fra grunnskolen og helt opp til universitets- og høgskolenivå.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- FHI-rapport: Unge har ikke like god livskvalitet som andre i Norge. (- UTSATT: Unge har dårligere livskvalitet enn voksne, ifølge en FHI-rapport.)

(Anm: FHI-rapport: Unge har ikke like god livskvalitet som andre i Norge. Nær én av fire unge mellom 18 og 24 år sier de er lite fornøyd med livet, og én av tre oppgir at de opplever lite mening i det daglige, ifølge en FHI-rapport. UTSATT: Unge har dårligere livskvalitet enn voksne, ifølge en FHI-rapport. De unge oppgir også oftere at de er ensomme (25 prosent), at de opplever lite glede (nær 30 prosent), og flere unge voksne enn i andre aldersgrupper oppgir at de har lav tillit og lav tilhørighet i undersøkelsen om livskvalitet fra Folkehelseinstituttet (FHI). Utviklingen ser ut til å ha blitt tydeligere, ifølge psykolog og seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved FHI. (tv2.no 20.12.2021).)

- Glem lønnsvekst og børs. (- Gevinsten kommer fra boligen.) (- En typisk boligeier i Oslo har siden 2007 tjent rundt tre vanlige årslønninger på prisveksten i boligmarkedet.) (- Det er tjent uten å løfte en finger.)

(Anm: Glem lønnsvekst og børs. Gevinsten kommer fra boligen. En typisk boligeier i Oslo har siden 2007 tjent rundt tre vanlige årslønninger på prisveksten i boligmarkedet. Det er tjent uten å løfte en finger. Gevinsten på boliger er for mange mye viktigere enn lønnsveksten og aksjeoppgangen. Boligmarkedet skaper og omfordeler store formuer. Noen sitter igjen med bare høy gjeld. Boligprisene påvirker nordmenns økonomi sterkere enn både lønnstillegg og aksjekurser. Fra starten av 2003 til august i år har boligprisene steget med litt over 200 prosent. En bolig til 1 million kroner har steget til drøyt 3 millioner. Men hvem har tjent på den sterke boligprisveksten? Hvor gamle er de, hvor bor de og hvor mye har de tjent? Gevinsten er 1,1 mill. Forskerne Erling Røed Larsen ved Housing Lab ved universitetet Oslo Met og Terje Eggum i analyseselskapet Eiendomsverdi har prøvd å svare. De har i stor detalj studert gevinstene fra starten av 2007 til starten av 2019 for drøyt 77.500 boligeiere. I gjennomsnitt steg boligprisene med 73 prosent over disse årene. (e24.no 2.10.2021).)

- Fiks boligpolitikken!

(Anm: Julie Rødje, leder i Spire. Fiks boligpolitikken! DEBATT. BOLIGPOLITIKK. LUFTSPEILING: Mens markedet har fått styre seg selv, har egen bolig blitt en fjern drøm for mange. Flere partier har i valgkampen løftet behovet for en ny og rettferdig boligpolitikk. Det er på tide at de nå tar ansvar og innfører tiltak for å sikre bolig som en rettighet, ikke en vare. (klassekampen.no 16.9.2021).)

(Anm: Spire - Bolig er en menneskerett, ikke en vare (spire.no).)

- Boligmarkedet favoriserer de som har mest.

- NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP.

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dem og oss. Rent medisinsk er det grunn til å tro at vi tåler at en av ti velger å ikke vaksinere seg. (- Da bør vi også tåle det politisk og sosialt.) (- Mye galt kan gjøres i politikken, men virkelig problematisk blir det om politikere antyder overfor en stor majoritet at deres problemer skyldes en liten minoritet.)

(Anm: Dem og oss. Rent medisinsk er det grunn til å tro at vi tåler at en av ti velger å ikke vaksinere seg. Da bør vi også tåle det politisk og sosialt. Det har begynt å etablere seg en oppfatning av at de som har valgt å ikke vaksinere seg må kunne ekskluderes. Da skal vi være på vakt, skriver Einar Øverenget. Mye galt kan gjøres i politikken, men virkelig problematisk blir det om politikere antyder overfor en stor majoritet at deres problemer skyldes en liten minoritet. Mye galt kan også gjøres av media – men om media ikke følger opp med kritiske spørsmål og heller velger å stille spørsmålet: Er vi for snille med denne minoriteten – da befinner vi oss på tynn is. Hvorfor? Når mennesker settes opp mot hverandre gir det næring til antidemokratiske strømninger. Spesielt problematisk blir det om man begynner å identifisere «indre fiender», og nå har enkelte stemmer slått an tonen for det ved å hevde at de uvaksinerte er gratispassasjerer som ødelegger for de vaksinerte og at de derfor må kontrolleres ved hjelp av et koronapass. Med andre ord, dem mot oss. (nrk.no 29.11.2021).)

- Hvis regjeringen vil få ned forskjellene i Norge, må de endre på boligbeskatning og boliglånsforskriften, skriver kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard i Klassekampen.

(Anm: Erik Lundesgaard er statsviter og sjef for kommunikasjon og politikk i Eiendom Norge. Ulikhetsmaskinen. - Hvis regjeringen vil få ned forskjellene i Norge, må de endre på boligbeskatning og boliglånsforskriften, skriver kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard i Klassekampen. (…) 1.mars 2019 la Regjeringen ved finansminister Siv Jensen (Frp) frem en stortingsmelding om ulikhet. Det påfallende i denne meldingen er fraværet av diskusjonen om vanlige lønnsmottakere sin tilgang til boligmarkedet. (…) Det er bedre ta debatten nå, fremfor at ulikhetsmaskinen i boligmarkedet skal fortsette å virke. Det må også regjeringen ta inn over seg. (eiendomnorge.no 20.3.2019).)

- Heller ikke til neste år vil noen bo i «tredje boligsektor» i Oslo.

(Anm: Heller ikke til neste år vil noen bo i «tredje boligsektor» i Oslo. Byrådet har lovet minst 1000 nye rimelige eie- og leieboliger innen 2023. Men ingen har så langt flyttet inn i Oslos varslede tredje boligsektor. Å opprette en tredje boligsektor med rimelige leie- og eierboliger var et av byrådets viktigste løfter i 2019-valget. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) fortalte den gangen at han hadde en drøm om at 20 prosent av nye boliger i Oslo skal styres av det han kaller en sosial boligpolitikk. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Så delt er Oslos boligmarked.

(Anm: Så delt er Oslos boligmarked. Boligprisene i Oslo har lenge gått til himmels. Men de lokale forskjellene er enorme. Hvorfor er det slik? – Boligmarkedet i Oslo er ekstremt delt. Ingen andre byer er i nærheten. (aftenposten.no 30.10.2021).)

- Kommunen skal få vanlige folk inn på boligmarkedet: – En ordning for leger og advokater.

(Anm: Kommunen skal få vanlige folk inn på boligmarkedet: – En ordning for leger og advokater. Oslo kommune skal hjelpe vanlige folk inn på boligmarkedet. Men har disse råd til prisen? (…) – Ideen bak er bra. Men dette skulle være et prosjekt for å skaffe økonomisk vanskeligstilte egen bolig, sier Revil. Han mener modellen slik den nå fungerer, bare er en mulighet for personer som har høy inntekt og ganske mye egenkapital. – De ville trolig kommet seg inn på markedet uansett. Spørsmålet er om kommunen bør være aktør i et selskap som gir nyutdannede leger, meglere og advokater kjapp tilgang til bolig, sier han. (nrk.no 30.3.2022).)

– Byrådet har lovet å skaffe de med trang økonomi bolig. Men hva får man for ti millioner kroner. Et par toroms? (- budsjettet har byrådet satt av drøyt 10 millioner kroner å videreutvikle en tredje boligsektor.)

(Anm: – Byrådet har lovet å skaffe de med trang økonomi bolig. Men hva får man for ti millioner kroner. Et par toroms? Høyre mener at byrådets Oslobudsjett for 2022 ikke gir svar på mange av våre største utfordringer, og kaller budsjettet for traust og visjonsløst. Høyres Anne Haabeth Rygg er særlig skuffet over byrådets vilje til å satse på en tredje boligsektor. I budsjettet har byrådet satt av drøyt 10 millioner kroner å videreutvikle en tredje boligsektor. (…) «Oslo skal stille opp for dem som ikke klarer å skaffe seg egen bolig. Trygge og gode boliger er vesentlig for å kunne stå i arbeid og for barn og unges oppvekstvilkår. (dagsavisen.no 22.9.2021).)

- Hvem bor her? Hvor lurt er det å se vakre hjem, når selvtilliten daler og stua krymper?

(Anm: Hild Haaheim, skribent. Hvem bor her? Hvor lurt er det å se vakre hjem, når selvtilliten daler og stua krymper? Det som ser ut som en uhøytidelig konkurranse om å gjette hvem som bor i hvilken bolig, handler ikke om det, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 13.9.2021).)

- Lavtlønte og unge kan rømme storbyene. Forskerne mener vi må tenke nytt om bolig i Norge.

(Anm: Lavtlønte og unge kan rømme storbyene. Forskerne mener vi må tenke nytt om bolig i Norge. – Når gapet mellom prisene og hva en førstegangskjøper kan ha råd til blir altfor stort, ser vi fra andre land at det har presset seg fram nye ordninger, sier forsker. Boligprisene har økt så mye at det er umulig for de fleste lavtlønte og mange unge å etablere seg i en by som Oslo. Slik er det også på vei til å bli i kommunene rundt hovedstaden. Det samme skjer i flere andre norske byer. Men norsk boligpolitikk skiller seg mye fra flere andre land i Europa. I Norge var det i 2019 rundt 80 prosent av oss som bodde i en bolig vi selv eide. Mens i 2014 var det rundt 84 prosent av alle nordmenn som gjorde det samme, ifølge tall fra Eurostat. I nabolandet vårt Danmark er det bare 59 prosent som eier sin egen bolig og i Sverige er det 64,5 prosent. I Tyskland er det bare halve befolkningen som bor i en bolig de eier selv. (forskning.no 17.9.2021).)

- Rikdom- og velferdssakkumulering og mulighet for oppsamling av penger: Klasseopprinnelse og velferdsgap over et kvart århundre i et skandinavisk land.

(Anm: Wealth Accumulation and Opportunity Hoarding: Class-Origin Wealth Gaps over a Quarter of a Century in a Scandinavian Country. Abstract Although the Scandinavian countries are often considered to epitomize social democratic governance, Scandinavia’s profound wealth inequalities, seen in relation to the more modest income differences, constitutes a fascinating paradox. Drawing on class theoretical concerns with strategies for reproduction and a Bourdieusian emphasis on class fractions, we explore how class-origin wealth gaps evolved over the past 25 years in Norway, and how they compare to class-origin income gaps. First, we find that class-origin wealth gaps have increased in recent years, whereas income inequalities are fairly persistent among men, and increasing among women. We find that educational attainment is important for channeling income inequality, but that education is less important for understanding wealth gaps. Second, we document differences between people whose family contexts were most highly endowed with economic capital and those who grew up in families that were engaged in cultural fields or the professions. Finally, we highlight how analyses based solely on net worth neglect important ways class origin perpetuates and accelerates wealth inequalities via the acquisition of debt. We argue that recent decades have fostered new instruments for opportunity hoarding that are most successfully used by the sons and daughters of the economic upper class.American Sociological Review 2021 (First Published June 26, 2021.)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Skatt på papiret og skatt i praksis.

(Anm: Skatt på papiret og skatt i praksis. Bjørn Dæhlies «trippelbeskatning» er en minihistorie om den norske skattereformen. Bjørn Dæhlie og andre formuende mennesker må gjerne mene at de betaler for mye skatt. Men de betaler tross alt mindre i forhold til inntekten enn de fleste andre, skriver DNs kommentator. (dn.no 19.8.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.»

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg. Norge beskatter næringsformuer høyt. Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.» Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag. (dn.no 13.9.2021).)

- Ulikhet og skatt: Lønnsomt å være rik. (- De aller rikeste i Norge betaler mindre skatt enn de rikeste i USA, og helt i toppen er skattetrykket lavere jo mer penger man har.)

(Anm: Axel Fjeldavli, rådgiver i Tankesmien Agenda. Ulikhet og skatt: Lønnsomt å være rik. De aller rikeste i Norge betaler mindre skatt enn de rikeste i USA, og helt i toppen er skattetrykket lavere jo mer penger man har. PENGENE YNGLER: For slike som laksemilliardær Gustav Witzøe er livet enkelt. Pengene hans jobber for ham. Selv om pengene puttes i et passivt indeksfond fra den lokale sparebanken, og han lener seg tilbake, får han en kapitalinntekt mer enn hundregangeren av en typisk arbeidstaker i hjemkommunen Frøya, skriver kronikkforfatteren. For slike som laksemilliardær Gustav Witzøe er livet enkelt. Pengene hans jobber for ham. Selv om pengene puttes i et passivt indeksfond fra den lokale sparebanken, og han lener seg tilbake, får han en kapitalinntekt mer enn hundregangeren av en typisk arbeidstaker i hjemkommunen Frøya. (…) Vi visste allerede at ulikheten var betydelig økende over tid. Nå viser en ny forskningsrapport fra SSB at ulikheten er mer enn 30 prosent høyere enn det offisiell statistikk hittil har vist. Rapporten bør tvinge fram en annen debatt om skatt enn den vi har sett i det politiske Norge de siste åra, hvor mye handler om omfordeling mellom ganske vanlige lønnsmottakere. (dagbladet.no 6.12.2021).)

- Heimstaden bygger trecifret antal boliger med klimatilpasset park i det vestjyske. (- Heimstaden runder over 100.000 boliger – men har stadig appetit på at købe mere.)

(Anm: Heimstaden bygger trecifret antal boliger med klimatilpasset park i det vestjyske. Hirsehaven og Mølleparken er navnet på komponenterne i et Heimstaden-projekt i Esbjerg, der bl.a. tæller lige over 130 boliger fordelt på tre ejendomme. Raundahl & Moesby står for udvikling og entreprenørdelen. (…) Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Del venligst denne artikel med andre ved at bruge nedenstående link. Kopier og videresend ikke artiklen. Det er i strid med ophavsretsloven og vores abonnementsbetingelser. – Heimstaden runder over 100.000 boliger – men har stadig appetit på at købe mere. (ejendomswatch.dk 12.10.2021).)

- Regeringen vil afsætte "et milliardbeløb" til at hjælpe flere i København og på Frederiksberg til at bo i almennyttige boliger.

(Anm: Minister vil finde milliardbeløb til opkøb i privat boligsektor. I regeringens boligudspil skal almene boligselskaber have hjælp til opkøb i den private boligsektor. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Del venligst denne artikel med andre ved at bruge nedenstående link. Regeringen vil afsætte "et milliardbeløb" til at hjælpe flere i København og på Frederiksberg til at bo i almennyttige boliger. Det fortæller indenrigs- og boligminister Kaare Dybvad Bek (S) til Berlingske. Udtalelsen kommer, før han tirsdag præsenterer et stort boligudspil rettet mod især hovedstaden. (ejendomswatch.dk 11.10.2021).)

- Sluttet som aksjemegler og begynte med boligutvikling. (- Har tjent 77 mill. på 5 år.)

- Stortinget kan cashe inn 200 mill på denne eiendommen.

(Anm: Stortinget kan cashe inn 200 mill på denne eiendommen. VEST: Denne bygården i Frogner bydel er verdt store summer. Dersom Stortinget skulle stramme inn på pendlerboliger og trenger penger til å dekke overskridelsene på det mye omtalte postmottaket, kan denne bygården i Parkveien gi et solid bidrag. (estatenyheter.no 18.9.2021).)

– Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. (- Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig.)

(Anm: Sofie Marhaug, stortingskandidat for Rødt. Når disse to eier henholdsvis 1750 og 3800 boliger hver – bare i Oslo – er noe riv, ruskende galt. Høyres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Boligmarkedet er en forskjellsmaskin. Den har blitt forsterket gjennom 8 år med borgerlig regjering. Mens mange med lite eller vanlig inntekt bare kan drømme om å kjøpe sin første bolig, vil partiet Høyre ha mer av det som ikke fungerer. Deres klokketro på markedsløsninger er en hån mot nærmere en million nordmenn som i dag leier bolig. Den mye omtalte sykepleierindeksen viser at en vanlig sykepleier kun har råd til 1,3 prosent av alle boliger som legges ut for salg i Oslo. Det er ingen menneskerett å bo i Oslo, men det er rimelig å bo i nærheten av egen arbeidsplass. Det står heller ikke særlig bedre til i nabokommunene. I Asker og Bærum er tallet 1,1 prosent, i Follo er det 3,4. (tv2.no 26.8.2021).)

- Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder.

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

- Fersk rapport: Andelen sekundærboliger i Oslo på sitt laveste siden 2017. (- I 2019 var andelen sekundærboliger på 17,5 prosent for så å falle jevnt ut tredje kvartal 2021 til rekordlave 16,2 prosent.)

(Anm: Fersk rapport: Andelen sekundærboliger i Oslo på sitt laveste siden 2017. Preben Kielland og brødrene vil kaste inn håndkleet og selge utleieboligen på grunn av nye skatteregler. (…) Årsaken er skatteregler som gjør det dyrere å eie sekundærbolig. Familien har eid leiligheten, som er 77 kvadratmeter stor, siden 2008. (…) Dette er en villet politikk av den nye regjeringen, som gjør det vanskeligere for oss å drive dette videre, sier Kielland. Kielland opplyser at leieprisen på leiligheten har ligget på omtrent 18.000 kroner. Overskuddet har vært redusert, ettersom han og brødrene har betalt formuesskatt på boligen. (…) I 2019 var andelen sekundærboliger på 17,5 prosent for så å falle jevnt ut tredje kvartal 2021 til rekordlave 16,2 prosent. (dn.no 3.1.2022).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

– Man blir ikke rik av leien, men verdistigningen har vært helt vanvittig. (– Denne leiligheten har jo nesten doblet seg i verdi, sier Ole Petter Høkeli.)

(Anm: – Man blir ikke rik av leien, men verdistigningen har vært helt vanvittig. Med hjelp hjemmefra kjøpte Ole Petter Høkeli (30) sin første leilighet i 2012. Nå planlegger han å investere i en utleiebolig til. Men ekspertene strides om hvor god avkastningen på sekundærbolig er. – Denne leiligheten har jo nesten doblet seg i verdi, sier Ole Petter Høkeli. (dn.no 23.8.2021).)

- Rekordlav andel sekundærboliger: – Så lenge kostnadene går opp, vil avkastningen gå ned.

(Anm: Rekordlav andel sekundærboliger: – Så lenge kostnadene går opp, vil avkastningen gå ned. Nye tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser at andelen sekundærboliger går videre nedover. Det kan føre til press i et allerede varmt leiemarked. (…) Sommeren 2020 kjøpte han sin første. Senere ble én til to, og nå er Olsen på jakt etter bolig nummer tre. Dermed går han også mot strømmen. En ny rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser nemlig at stadig mindre del av boligmassen er eid av mennesker som eier bolig fra før. (dn.no 26.6.2022).)

- Her er verdens største boligbobler.

(Anm: Her er verdens største boligbobler. Mange har ventet på at det norske boligmarkedet skal sprekke. Det finnes nå boligbobler mange steder i verden. Boliger i Hongkong er dyrest i verden for vanlige folk. I mange storbyer er boligprisene blitt så høye at mennesker med middelklasse-inntekter ikke lenger har råd til å kjøpe eller leie dem. Blant disse er viktige grupper i samfunnet som sykepleiere, lærere og politi. (forskning.no 24.7.2021).)

(Anm: Much of the World's Housing Market in a Price Bubble in 2021 (worldpropertyjournal.com 9.7.2021).)

- Global boligboom kan bli boligboble.

(Anm: Terje Erikstad. Finansredaktør i Dagens Næringsliv. Global boligboom kan bli boligboble. Det har aldri vært mer lønnsomt å eie sin egen bolig enn nå. Samtidig har det nesten aldri vært vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet. Vi snakker om hele den rike verden, ikke bare Norge. Sentralbanker over hele verden satte i gang voldsomt sterke og langvarige prosesser da de i fjor vår åpnet de pengepolitiske slusene. For å motvirke sjokket som koronapandemien skapte ble styringsrentene satt ned til, eller under, null prosent. (…) Den kalles for en «price to income ratio». Indeksen måler hvor dyre boliger er relativt til husholdningenes inntekter. (…) Målt på denne måten har realprisen på boliger steget med 18 prosent i Danmark, 15,5 prosent i Sverige og 12,2 prosent i Norge. (dn.no 6.9.2021).)

- Norske husholdningers gjeld er økonomiens svakeste punkt, mener sjeføkonom: GJELDA ER PÅ 4109 MILLIARDER.

(Anm: Norske husholdningers gjeld er økonomiens svakeste punkt, mener sjeføkonom: GJELDA ER PÅ 4109 MILLIARDER. MYE: Gjennomsnittsnordmannen har gjeld på 2,4 ganger den disponible inntekten sin, viser nye tall. (klassekampen.no 10.6.2021).)

- Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. (- Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig.)

(Anm: Sissel Monsvold, sjeføkonom i Obos. Innlegg fra Obos' sjeføkonom: Slik kan boligskatten endres i leietagernes favør. Flere leietagere kan bli boligeiere dersom leieutgiftene gir skattefradrag, som utløses når leietagerne kjøper bolig. Kostnadene kan inndekkes med økt skatt på sekundær- og fritidsboliger. Mer skatt på bolig? Debatten er i gang: Anita Hoemsnes spør i en kommentar i DN i august: «På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier?». Hun skriver at så lenge det er urealistisk at alle kommer til å eie egen bolig, er det nødvendig å sikre leietageres rettigheter bedre. Vi er helt enig. Men hvorfor ikke gå et skritt til? Hva med å gi leietagerne et fradrag for leieutgifter som utløses ved kjøp av bolig? Ved å la verdien av skattefradraget inngå som en del av egenkapitalberegningen til en bank, vil det kunne bidra til å lette veien inn i boligmarkedet. I så fall må det etableres et system hvor leietagere får registrert leieutgiftene og hvor skattefradraget akkumuleres over tid. Fradraget vil i så fall bare kunne brukes dersom man kjøper bolig. Etter flere år med leie, kan en leietager ha bygd opp en betydelig sum som kan brukes som innskudd. Pengene kan overføres fra staten til banken i forbindelse med låneopptak, alternativt til megler ved kjøp uten lån. Fradraget vil opptjenes årlig, men vil først kunne brukes når man kjøper sin første bolig. En slik ordning gjør det ikke bare lettere å kunne kjøpe bolig, det vil også være et sterkt spareincentiv. (dn.no 22.8.2021).)

- Innlegg: Loven må sikre leietagernes grunnleggende behov.

(Anm: Inger Lise BlyverketInger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Loven må sikre leietagernes grunnleggende behov. Boligsektoren her til lands ligner mer og mer på det vi ser i Norden: Flere leier, flere leier lenge, og en del blir aldri boligeiere. Husleieloven er laget i en annen tid og for en annen type leie. Husleieloven er moden for en gjennomgang, skriver statssekretær Heidi Nakken her i DN. Det er svært gledelig lesning. Så da regner vi med at det også fører til en reell revidering av loven. For det trengs. Vi i Forbrukerrådet har tatt til orde for en revidering av dagens husleielov, fordi vi mener den er utdatert og gir en skjev maktbalanse i klar disfavør av leietager. I en kommentar i DN 6. august tar kommentator Anita Hoemsnes til orde for å sikre leietageres rettigheter bedre, og det er i et innlegg i samme avis den 12. august at Nakken, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, svarer på Hoemsnes’ kommentar. Det er her hun skriver at vi ikke må skylle barnet ut med badevannet. (dn.no 23.8.2021).)

- Roper varsko: - En diger ulikhetsmaskin.

(Anm: Roper varsko: - En diger ulikhetsmaskin. Ansatte i lavtlønnsyrker har råd til svært få boliger i de store byene, viser beregninger foretatt av SV. Partileder Audun Lysbakken er bekymret over utviklingen. BEKYMRET: Audun Lysbakken mener at ferske boligberegninger foretatt av SV antyder en skremmende utvikling. (borsen.no 7.9.2021).)

- Boligmarkedet: Vi har et boligproblem. (- Fradraget for gjeldsrenter gir boligkjøperne mulighet til å håndtere større lån, men presser samtidig opp prisene i boligmarkedet, som igjen reflekteres i husleieprisene.) (- Regningen tas av leietakerne.)

(Anm: Simon Seland, prosjektmedarbeider i Civita. Boligmarkedet: Vi har et boligproblem. Stadig flere leier bolig i selveierdemokratiet Norge. Det gir behov for endringer i boligpolitikken. PÅ TIDE Å LIKEBEHANDLE: I snitt betaler leietakere mer i leie enn boligeiere betaler i renter og avdrag. Likevel øker andelen som leier bolig. Det taler for at det er på tide skattemessig å likebehandle leie med eie, skriver innsenderen. (…) Boligbeskatning, eller snarere mangelen på beskatning av bolig, gjør det i dag mer rasjonelt å bruke sparepengene på å kjøpe bolig, enn å leie bolig og plassere pengene i aksjer og bedrifter. Fradraget for gjeldsrenter gir boligkjøperne mulighet til å håndtere større lån, men presser samtidig opp prisene i boligmarkedet, som igjen reflekteres i husleieprisene. Regningen tas av leietakerne. (dagbladet.no 10.9.2021).)

- Kronikk: Er boligmarkedet «too big to fail»? (- Vil vi få høre at «Vi er stolte over at det på min vakt som finansminister ble laget verdens beste ordninger for boligeierne. Det er fordi selveide boliger utgjør selve limet i samfunnet…) (- Mye tyder altså på at boligeiere, i tillegg til mye annet, nyter godt av en implisitt garanti fra staten. Jo større lån du har, og jo dyrere bolig du eier, desto mer er garantien verdt.) (- De som ikke eier bolig, får ingenting – ikke engang sjansen til å kjøpe bolig på billigsalg i en krise.) (- Slik det etter hvert er blitt vanlig, tar fellesskapet mye av nedsiden, mens oppsiden er privat.)

(Anm: Øyvind Thomassen, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi, Norges Handelshøyskole. Kronikk: Er boligmarkedet «too big to fail»? Hvis boligprisene noen gang faller markant, blir det nedgangskonjunktur. Vil staten redde høyt girede boligeiere? (…) Hvis det ikke holder å senke styringsrenten, vil staten gå inn og støtte husholdninger som har store boliglån, slik et samlet Storting var enig om å støtte Kurt Nilsen og Petter Stordalen gjennom koronakrisen? Vanlige boligeiere må vel også reddes fra negativ egenkapital? Alle har jo tross alt boliglån. Vil vi få høre at «Vi er stolte over at det på min vakt som finansminister ble laget verdens beste ordninger for boligeierne. Det er fordi selveide boliger utgjør selve limet i samfunnet, det som bringer folk sammen, skaper gleder og opplevelser, men også viktig næring», for å parafrasere Abid Rajas kommentar til at avlyste private musikkfestivaler gikk med store statsfinansierte overskudd? Resultatet er selvsagt at det blir irrasjonelt å ikke forsøke å låne så mye som mulig Mye tyder altså på at boligeiere, i tillegg til mye annet, nyter godt av en implisitt garanti fra staten. Jo større lån du har, og jo dyrere bolig du eier, desto mer er garantien verdt. De som ikke eier bolig, får ingenting – ikke engang sjansen til å kjøpe bolig på billigsalg i en krise. Slik det etter hvert er blitt vanlig, tar fellesskapet mye av nedsiden, mens oppsiden er privat. (dn.no 26.11.2021).)

- Et paradis? (- Før valget rykket kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) ut mot en analyse om ulikhet fra Statistisk sentralbyrå.) (- Han avsluttet innlegget slik: «Norge er et paradis der de som har mest fra før, betaler mye skatt.»)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Et paradis? Før valget rykket kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) ut mot en analyse om ulikhet fra Statistisk sentralbyrå. Analysen forsøkte å gi et riktigere bilde av veksten i ulikhet de siste 20 årene enn den som framgår i offisiell statistikk. SSB-forskerne inkluderte derfor inntekten som tjenes opp i et selskap. Det vil si at verdiene av eierskap i et selskap legges til inntekten som rapporteres til skattemyndighetene. Det ville ikke Astrup ha noe av. I en kronikk i Dagens Næringsliv advarte han mot regnemetoden, som han frykter vil føre til at politikere med større skattevilje enn ham innfører dobbeltbeskatning på næringsinntekter. Han avsluttet innlegget slik: «Norge er et paradis der de som har mest fra før, betaler mye skatt.» (klassekampen.no 27.11.2021).)

- DN mener: Derfor er SSB-rapporten om økonomisk ulikhet viktig.

(Anm: Leder. DN mener: Derfor er SSB-rapporten om økonomisk ulikhet viktig. Debatten om skatt og økonomiske ulikhet må forholde seg til økonomiske realiteter. (…) Kritikere til det ulikhetsmålet forskerne opererer med vil si at eiere av aksjeselskaper ikke har noen umiddelbar glede av det overskuddet som blir stående igjen i bedriften. En rekke norske skatteadvokater hisset seg opp over en tidligere SSB-rapport om dette temaet da de ikke fant forskernes inntektsbegrep i lovsamlingen sin. Til det er å si at jurister ofte er på sitt beste når de holder seg til jusen. SSB-rapporten er verdifull nettopp fordi den tar utgangspunkt i økonomiske realiteter. Overskuddet i et aksjeselskap tilfaller eierne, ikke staten eller tilfeldig forbipasserende på gaten. For den nye regjeringen bør rapporten også være pensum. Partiene på venstresiden har gjort seg høye og mørke i kampen mot økonomisk ulikhet, men ser i praksis ut til å være mest opptatt av å skattlegge middelklassen hardere. (dn.no 26.11.2021).)

- Styr unna SVs boligfelle. (- Prisene stiger fordi det er rift om boligene.) (- Regjeringen vil heller hjelpe flere inn på det ordinære boligmarkedet.) (- Startlånsordningen hjelper folk med langvarige finansieringsproblemer, de siste åtte årene har over 50.000 husstander til sammen fått mer enn 60 milliarder kroner i startlån.)

(Anm: Nikolai Astrup (H), kommunal- og moderniseringsminister. Innlegg: Styr unna SVs boligfelle. Vi vil nå gi kommunene en rett til å kreve at en viss prosentandel boliger i nye prosjekter skal være «leie-til-eie»-boliger. Men SVs idé om å la utvalgte bo i prisregulerte boliger til evig tid, er en felle. IDN 19. august er SVs Kari Elisabeth Kaski bekymret for høye boligpriser. Jeg er også bekymret for den kraftige boligprisveksten, særlig i pressområdene. Men tiltakene hun foreslår er helt feil medisin. Norsk boligpolitikk er i hovedsak vellykket. Åtte av ti eier sin egen bolig og gjennomsnittsalderen for å kjøpe første bolig er 28 år. Boligprisene har steget mye de siste årene, men det er ikke fordi folk har så lyst til å bruke mye penger på bolig. Prisene stiger fordi det er rift om boligene. Det viktigste vi kan gjøre er derfor å sørge for at det bygges nok boliger der etterspørselen er størst. I Oslo bygges det for lite og det tar for lang tid. Kaski bør derfor snakke med sine partifeller og allierte i byrådet for å finne ut hvordan de kan bedre situasjonen i Norges mest pressede boligmarked. Les også: På tide å gi flere fordeler til de som leier bolig – ikke bare til de som eier? (…) Regjeringen vil heller hjelpe flere inn på det ordinære boligmarkedet. Startlånsordningen hjelper folk med langvarige finansieringsproblemer, de siste åtte årene har over 50.000 husstander til sammen fått mer enn 60 milliarder kroner i startlån. (dn.no 22.8.2021).)

- Innlegg: Forskere synes å mene at norske kapitalister kan gå på vannet.

(Anm: Halvor Hoddevik, arbeidende styreleder i Rann as. Innlegg: Forskere synes å mene at norske kapitalister kan gå på vannet. En besynderlig debatt har utspilt seg i DN den senere tid. Et knippe forskere og professorer synes å mene at norske kapitalister kan gå på vannet. Dette en øvelse som ikke er observert de siste 2000 år. Statsråd Nikolai Astrup kom i skade for å påpeke at inntekter opptjent i selskaper en person har eierandeler i, ikke er å anse som personlige inntekter før pengene er utbetalt og utbytteskatt er betalt. Teoretikerne hevder i belærende ordelag at statsråden tar feil. De vil gjerne anse selskapsinntekten som personlig inntekt, men vil se bort fra skatten eier må betale for å få tilgang på pengene. Gefundenes fressen for ulikhetsdebattanter. Det er tre måter eier kan få tilgang til opptjente verdier på i selskaper han eier. Utbytte kan tas ut, aksjene kan selges eller eier kan låne med sikkerhet i selskapets egenkapital. I de to første tilfellene er det ingen tvil om at betydelig skatt påløper. Les også: Innlegg: Det flokar seg til for Nikolai Astrup (dn.no 10.9.2021).)

- Innlegg: Astrup leker med ord. (- Mener Astrup at prisstigningen på en bolig er boligens kapital inntil den selges? Selskaper og boliger er kapital. Kapital eies av personer, ikke av kapitalen selv.)

(Anm: Gaute Torsvik, professor, Universitetet i Oslo, og Magne Mogstad, professor, University of Chicago. Innlegg: Astrup leker med ord. Mener Nikolai Astrup at prisstigningen på en bolig er boligens kapital inntil den selges? Økonomisk ulikhet er blitt et sentralt tema i valgkampen. Vi synes ikke siste bidrag fra Nikolai Astrup i DN 1. september er spesielt opplysende. Hvor mye økonomisk ulikhet vi er villige til å akseptere i et samfunn, er dypest sett et ideologisk – politisk – spørsmål, og her er selvsagt Astrup berettiget til ha å sine egne oppfatninger. Men han er ikke berettiget til å ha egne fakta om økonomisk ulikhet. Et ankepunkt mot Astrup er hans kreative bruk av begrepet progressivitet i skattesystemet. Ifølge Astrup er skattesystemet progressivt dersom de rike betaler mer av den totale skatteinntekten enn de fattige. Det stemmer ikke. Et skattesystem karakterisert som progressivt dersom andelen av inntekten man betaler i skatt, øker med inntekten. Analysen fra Aaberge og Vestad fra 2020 indikerer at skattesystemet i praksis ikke er progressivt på toppen av inntektsfordelingen. Deres analyse viser at de aller rikeste i Norge har betalt vesentlig mindre andel av sin totale inntekt i skatt i perioden 2001 til 2018 enn for eksempel arbeidere med høye lønnsinntekter. Astrups lek med ord endrer ikke dette. Et annet ankepunkt mot Astrups innlegg er at han tåkelegger hvem som eier overskuddet i en bedrift. Et sentralt prinsipp i en markedsøkonomi er at eierne av en bedrift bestemmer over – eier – overskuddet som blir produsert der. Det er overraskende at høyremannen Astrup er av en annen oppfatning. Astrup hevder at «inntekter opptjent i et selskap er selskapets kapital inntil det utbetales til aksjonær». Denne påstanden er i beste fall kreativ bokføring. Hvem eier selskapet om det ikke er aksjonærene? Mener Astrup at prisstigningen på en bolig er boligens kapital inntil den selges? Selskaper og boliger er kapital. Kapital eies av personer, ikke av kapitalen selv. (dn.no 2.9.2021).)

- Innlegg. Skattesystemet må tjene flere formål. Professorene hevder jeg bedriver «lek med ord» når jeg skriver at det norske skattesystemet er progressivt. Det er jeg uenig i.

(Anm: Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H). Innlegg. Skattesystemet må tjene flere formål. Professorene hevder jeg bedriver «lek med ord» når jeg skriver at det norske skattesystemet er progressivt. Det er jeg uenig i. Statsråd Nikolai Astrup mener skattesystemet må virke omfordelende, men skal også legge til rette for at det lønner seg å investere i morgendagens bedrifter. Skattesystemet må tjene flere formål. Det skal virke omfordelende, og de som har mest må bidra mest. Samtidig må det legge til rette for at det lønner seg å investere i morgendagens bedrifter. Det gjør fritaksmetoden og aksjonærmodellen, og derfor var det bred enighet om dette da skattereformen ble innført i 2006. Dessverre er denne modellen nå i spill, hvis Ap, SV, Rødt og Sp får flertall 13. september. (…) Professor Gaute Torsvik ved UiO og professor Magne Mogstad fra University of Chicago hevder jeg i DN 3. september bedriver «lek med ord» når jeg skriver at det norske skattesystemet er progressivt. Det er jeg uenig i. (…) SSB-forskerne Aaberge, Modalsli og Vestad har analysert hvor progressivt skattesystemet er hvis man legger sammen tilbakeholdt overskudd i selskaper og eiernes personlige inntekt. Da finner de at skattesystemet er progressivt for 99 prosent av skattyterne, men ikke for den rikeste prosenten. (dn.no 5.9.2021).)

- SSB: De rikeste betaler minst skatt. (- SSB: De rikeste betaler minst skatt. I en ny rapport fra SSB blir tilbakeholdt overskudd i bedriftene fordelt på de personlige aksjonærene.) (- Det er budskapet i en ny rapport fra fire forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: De rikeste betaler minst skatt. I en ny rapport fra SSB blir tilbakeholdt overskudd i bedriftene fordelt på de personlige aksjonærene. Det snur opp ned på skatteprofilen: De rikeste har den laveste skatten. Forskjellene i inntekt har økt kraftig etter år 2000. Økt inntekt for de rikeste er den viktigste årsaken. Deres faktiske skatteprosent har falt og er svært lav for de aller rikeste. Det er budskapet i en ny rapport fra fire forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB). Den franske økonomen Thomas Piketty ble i 2014 verdensberømt med boken «Kapitalen i det 21. århundre». Mursteinen av en bok ble en bestselger verden over. Torsdag kom SSB-forskerne med rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre». De tar det historiske suset fra Pikettys bok hjem til Norge. – Det er forskjeller på Piketty og oss. Han ser på de lange linjene. Vi ser bare på Norge etter 2000. Men vi baserer oss på bedre data enn Piketty, sier professor Magne Mogstad. Han er professor ved University of Chicago og tilknyttet SSB. Økonomiske forskjeller var et sentralt tema i høstens valgkamp. Mye av grunnlaget var forskning i SSB. (aftenposten.no 26.11.2021).)

(Anm: Rolf Aaberge, Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre RAPPORTER / REPORTS. Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre. (ssb.no – Publisert: 25. november 2021).)

- Innlegg fra SSB-forskere: Selektiv ulikhetsbeskrivelse fra kommunalministeren.

(Anm: Rolf Aaberge og Ola Vestad, forskere i Statistisk sentralbyrå. Innlegg fra SSB-forskere: Selektiv ulikhetsbeskrivelse fra kommunalministeren. Nikolai Astrup siterer oss på at de offentlige tjenestene bidrar til å redusere inntektsulikheten, men han velger å se bort fra en viktig setning. I sitt forsvar for fritaksmodellen i DN 31. august kritiserer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup vår analyse om inntektsulikhet fra 2020. Denne kritikken har noen logiske brister og er selektiv i bruken av sitater fra vår analyse. Analysen som kritiseres viser betydningen av å inkludere inntekt som opptjenes i private selskaper, i målingen av husholdenes inntekt for mål på inntektsulikhet og konsentrasjon av markedsinntekt. (dn.no 31.8.2021).)

- Innlegg, minister svarer kommentator: Skatteparadiset Norge?

(Anm: Nikolai Astrup (H), kommunal- og moderniseringsminister. Innlegg, minister svarer kommentator: Skatteparadiset Norge? Nå er det viktig at vi ikke bremser tilgangen på risikokapital gjennom å innføre dobbeltbeskatning av næringsinntekter, slik flere partier nå tar til orde for. Jeg tror ingen norske politikere er uenige i at de som har mest fra før, også må bidra mest til fellesskapet. Derfor har vi et skattesystem som er svært progressivt, samtidig som vi har omfattende velferdstjenester som bidrar til ytterligere omfordeling. De ti prosent med høyest inntekt betaler nesten 40 prosent av den totale skatteregningen, slik de også gjorde i 2013, og de betaler mer skatt enn de 75 prosent med lavest inntekt til sammen. (dn.no 31.8.2021).)

- MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter.

(Anm: MILLIARDÆRENES SKATTEFRIE PENGEBINGER. Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året. En regel i skatteloven lar de rikeste plassere penger skattefritt i egne holdingselskaper. Den kan de betale, når de vil. Hvis de vil. MILLIARDKUPPET 7. april 2014: En tørr pressemelding om et vanvittig kupp. Bergens-milliardæren Trond Mohn melder om at han har solgt pumpeprodusenten Framo til svenske Alfa Laval. Den tradisjonsrike bergensbedriften har vært en gullgruve for Mohn-familien i generasjoner allerede, men når Mohn nå velger å selge til Sverige, kan han og søsteren Marit putte 13 milliarder kroner i gevinst på bok i sitt private holdingselskap Wimoh. Det er den største private gevinsten i norgeshistorien, og inntil for få år siden ville et slikt salg ført til milliarder av kroner i skatt til den norske statskassen. (…) TVERRPOLITISK Fritaksmetoden er et ektefødt barn av Skauge-utvalget. Det var finansminister Per-Kristian Foss i Bondevik-regjeringen som nedsatte Skatteutvalget i 2002, med sin Høyre-partifelle, tidligere finansminister Arne Skauge, som leder. Utvalget hadde et klart mandat: Å skape bedre harmoni mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter, som renter, utbytter og aksjegevinster. Dårlig samsvar mellom disse gjorde at mange fusket det til for å gjøre lønnsinntekter om til kapitalinntekter og dermed kutte skatteregningen. (dn.no 13.12.20191).)

- Milliardærøya. (- Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere.)

(Anm: Milliardærøya. Gustav Witzøes utspill mot formuesskatten skapte furore. I hjemkommunen Frøya nyter lokalsamfunnet godt av milliardærenes skattekroner, men ordføreren frykter ikke at «patrioten» skal ta med formuen til utlandet. En Lamborghini Urus kjører oppover svingete veier på vestsiden av Frøya, en øy ytterst i havgapet to timer fra Trondheim. Luksusbilen til 3,5 millioner kroner svinger av like ved en privat innkjørsel. Nedenfor ligger en av Norges største privatboliger med et bruksareal på nær 1.750 kvadratmeter. Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere. Frøya er kommunen med landets høyeste gjennomsnittsformue, viser skattelistene for 2019. – Og det har ikke blitt dårligere for å si det sånn, sier assisterende kommunedirektør Roger Antonsen til E24. (e24.no 4.9.2021).)

- Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. (- Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006.)

(Anm: Ap kaller skatteordning «ulikhetsmaskin» – Støre selv har spart titalls millioner på ordningen. SKATT: Ordningen Arbeiderpartiet vil gå etter i sømmene, er den samme som gjør at partileder Jonas Gahr Støre slipper å betale 18,2 millioner i skatt. Milliarder av kroner i skattefrie inntekter kommer Norges rikeste til gode på grunn av en regel i skatteloven. Ap kaller det «en sparebøsse for de rikeste». En som nyter godt av ordningen er Jonas Gahr Støre. Hvis en privatperson tar utbytte av en bedrift eller oppnår aksjegevinst må man skatte av beløpet. Det gjelder ikke hvis mottageren er et selskap, er det skattefritt inntil pengene tas ut. Det kalles fritaksmetoden og ble innført i 2006. Hensikten med fritaksmodellen er å motvirke kjedebeskatning, at overskudd ikke beskattes flere ganger og å oppmuntre til at overskudd investeres, ikke tas ut til privat bruk. Les også: Rett i strupen på de rødgrønne: Frykter massiv skatteøkning – Sparebøsseselskaper for de rikeste Ifølge Dagens Næringsliv får Norges rikeste, ved å plassere pengene i holdingselskaper, 80 milliarder i skattefrie inntekter hvert eneste år. Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik sier til avisen at ordningen gir de rikeste en form for uendelig skattekreditt og omtaler mekanismen som en «ulikhetsmaskin». – Man kan se på det som sparebøsse-selskaper for de rikeste, og at det kan bidra til å øke ulikheten, slik som SSB har dokumentert, sier hun og viser til byråets rapport fra 2020: «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Les også: NHH-professor med klart skatteråd til Støre (nettavisen.no 4.9.2021).)

- De ultrarikes klubb I internasjonal finanssjargong kalles de for «ultra high net worth individuals». I dag er det cirka 215.000 slike personer i verden, ifølge beregninger fra den sveitsiske banken Credit Suisse. Og de blir stadig flere. Under pandemien økte størrelsen på denne eksklusive klubben med 24 prosent. De neste fem årene vil tallet på ultrarikinger stige til 344.000, skriver Credit Suisse i sin årlige rapport om global rikdom. Det store spørsmålet er om noe kan stanse utviklingen.

(Anm: Festen i pengebingen. Pengene har fortsatt å flyte oppover under pandemien. De rikeste er nå i en egen global superliga. Å være millionær er ikke så mye å skryte av lenger. Norges 400 rikeste personer er nå alle milliardærer. Det kunne magasinet Kapital slå fast da de nylig publiserte sin årlige rangering over hvem som har landets feteste formuer. Dette var for så vidt ingen bombe. De rikeste er blitt markant rikere over hele verden de siste to tiårene. Pandemien har gjort lite for å stanse denne utviklingen. Tvert imot har lave renter og statlige krisepakker sprøytet mer penger inn i systemet. Nye milliarder har tilflytt de øverste økonomiske elitene. Nå tror mange at gjenåpningen vil gi dem nok et gullkantet løft. (…) De ultrarikes klubb I internasjonal finanssjargong kalles de for «ultra high net worth individuals». I dag er det cirka 215.000 slike personer i verden, ifølge beregninger fra den sveitsiske banken Credit Suisse. Og de blir stadig flere. Under pandemien økte størrelsen på denne eksklusive klubben med 24 prosent. De neste fem årene vil tallet på ultrarikinger stige til 344.000, skriver Credit Suisse i sin årlige rapport om global rikdom. Det store spørsmålet er om noe kan stanse utviklingen. (…) De urørlige Den amerikanske gravegruppen Propublica kunne i sommer avsløre hvor mye de aller rikeste betaler i skatt i USA. Eller rettere sagt: hvor lite de betaler. Propublica hadde fått fatt i store mengder lekket info fra det amerikanske skattevesenet. Mange av navnene på listen var kjente. Amazon-eier og verdens rikeste mann, Jeff Bezos, var der. Det var også Michael Bloomberg, George Soros og Elon Musk. Journalistene anslo at den reelle skatteraten deres var 3,4 prosent. NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss har overført Propublicas metode til norske forhold. Han fant at ultrarikinger her hjemme betalte enda mindre i reell skatt – under 3 prosent. «Norge er et skatteparadis for superrike», mener Næss. (aftenposten.no 29.9.2021).)

- Skatter skaper ikke verdier.

(Anm: Frp-politiker fikk etterlønn fra Stortinget. Samtidig drev han med eiendom. Stortingets regler sier at det ikke gis etterlønn ved etablering av egen virksomhet. Frps Per Roar Bredvold fikk over 700.000 kroner mens han drev med eiendom. Per Roar Bredvold på talerstolen under Fremskrittspartiets landsmøte i 2018, der han holdt et innlegg mot sukkeravgiften. Per Roar Bredvold gikk ut av Stortinget i 2013 etter 16 år som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i Hedmark. Ifølge Dagens Næringsliv mottok Bredvold over 700.000 kroner i ytelser fra Stortinget i 2013 og 2014. Det skjedde samtidig som Bredvold etablerte et eiendomsselskap. Det driftet blant annet Vålersenteret i Innlandet, som han kjøpte sammen med en partner. (aftenposten.no 30.9.2021).)

- Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. (- Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko.)

(Anm: Finanstilsynet advarer: Et sjokk ved kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan ramme norsk økonomi hardt. Finanstilsynet mener høy gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig systemrisiko. Det er viktig at bankene er rustet til å bære betydelige utlånstap, fremgår det av rapporten Finansielt utsyn. Høy gjeld blant husholdningene og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året. (dn.no 2.6.2021).)

- Innlegg fra Tajik (Ap): En utredning som skremmer NHO. Et utvalg som allerede er oppnevnt av høyreregjeringen, kan få utrede fritaksmetoden. Når Ap bestiller en utredning på samme tema, er det «et dårlig utgangspunkt». (- Men når Jan Tore Sanner vil det samme, da er det greit.)

(Anm: Hadia Tajik, nestleder og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Innlegg fra Tajik (Ap): En utredning som skremmer NHO. Et utvalg som allerede er oppnevnt av høyreregjeringen, kan få utrede fritaksmetoden. Når Ap bestiller en utredning på samme tema, er det «et dårlig utgangspunkt». Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO synes visstnok at det høres skremmende ut at Arbeiderpartiet vil utrede fritaksmetodens utilsiktede effekter (innlegg i DN 25. august). Men når Jan Tore Sanner vil det samme, da er det greit. Allerede i 2006 uttrykte Arbeiderpartiet betenkeligheter ved fritaksmetoden. Vi så at det kunne føre til økt ulikhet. Disse betenkelighetene ser nå ut til å ha slått til: - Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at de én prosent rikeste skatter mindre per tjente krone enn lærere og sykepleiere gjør. Tilbakeholdte overskudd og fritaksmetoden bidrar til det. - NMBUs økonomer har dokumentert kraftig økning i privat forbruk. - Herværende avis har skrevet omfattende saker om hvordan fritaksmetoden kan fungere som skattefrie pengebinger for de pengesterke. Arbeiderpartiet varslet at vi ville se på fritaksmetoden allerede i 2019. Vi har fremmet forslag om å vurdere omfanget av de utilsiktede tilpasningene og mulige alternativer til fritaksmetoden. (dn.no 25.8.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

- Jobbinntekter står for en økende andel av studenters inntekter. (- Studenter som ikke bor med foreldrene sine hadde månedlige inntekter på 19 000 kroner i gjennomsnitt i 2019.)

(Anm: Jobbinntekter står for en økende andel av studenters inntekter. Studenter i Norge tjente i snitt 9 950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016. Norge som ikke bor med foreldrene sine hadde månedlige inntekter på 19 000 kroner i gjennomsnitt i 2019. I snitt tjente en student rundt 9 950 kroner gjennom jobb, viser nye tall fra undersøkelsen Eurostudent. Jobbinntekter stod dermed for 53 prosent av de totale inntektene til borteboende studenter. Offentlig studiestøtte, altså både studielån og stipend, utgjorde 32 prosent. De resterende 15 prosent av inntektene fordeler seg på støtte fra familie og andre inntekter som stipend fra en stiftelse eller offentlige støtteordninger som barnebidrag. (ssb.no 24.9.2021).)

- Krev at regjeringa held ord: – Må bli slutt på romantiseringa av studenttilværet. (- Alle partia gjekk til val på å auke studiestøtta. Men det kjem ikkje meir pengar i statsbudsjettet.)

(Anm: Krev at regjeringa held ord: – Må bli slutt på romantiseringa av studenttilværet. Alle partia gjekk til val på å auke studiestøtta. Men det kjem ikkje meir pengar i statsbudsjettet. – Det må bli slutt på det fattige studenttilværet og romantiseringa av å vere fattig student. Våre studentar slit med å betale rekningane sine. Det seier leiaren i Studentorganisasjonen i Innlandet, Gesine Fischer. Ho seier ho forventar at partia som har gått til valkamp på å auke studiestøtta, held løfta sine i budsjettforhandlingane. (…) I haust har studentar slite med å betale dei høge straumrekningane. Fleire fortel at dei har måtte ta opp forbrukslån for å greie det. (nrk.no 26.11.2021).)

- Sier nei til økt studiestøtte. Ola Borten Moe (Sp) svarer kontant nei på student-krav om høyere studiestøtte nå. (- Han peker på at regjeringen har bestemt at byggingen av studentboliger skal økes, opp til 3000 i året, og at dette vil bidra positivt for svært mange studenter.)

(Anm: Sier nei til økt studiestøtte. Ola Borten Moe (Sp) svarer kontant nei på student-krav om høyere studiestøtte nå. Det får mange til å reagere – håpet var 160 000 kroner i året. – Dette var en nedslående beskjed, som vil gå negativt ut over samfunnet, og kompetansen i det norske arbeidsmarkedet. Dette er svært skuffende av Senterpartiet og Borten Moe, sier studentleder Tuva Todnem Lund. (…) Uavklart hvor studentboliger skal bygges Han peker på at regjeringen har bestemt at byggingen av studentboliger skal økes, opp til 3000 i året, og at dette vil bidra positivt for svært mange studenter. (…) Abid Raja (V) vil ha heltidsstudenter Abid Raja (V) sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget. Han mener regjeringen er uten ambisjoner for studentene, og krever at studiestøtten skal opp til 160.000 kroner (1,5G). Venstre innførte aldri dette selv da de satt i regjering, men hadde det som valgløfte i høst. (vg.no 22.10.2021).)

- Bistod med salg av studentboliger. (- Arntzen de Besche har bistått Heimdal Bolig og Øvre Rotvoll med juridisk rådgivning knyttet til salget av 569 studentboliger i Trondheim.) (- Ifølge leder av NREP, Jens Petter Hagen, har de stor tro på studentboliger, og har en portefølje på over 2,5 milliarder kroner på nordisk basis.)

(Anm: Bistod med salg av studentboliger. Arntzen de Besche har bistått Heimdal Bolig og Øvre Rotvoll med juridisk rådgivning knyttet til salget av 569 studentboliger i Trondheim. Kvalitetsjournalistikk krever investeringer. Det opplyser advokatfirmaet på sine nettsider. Det er den nordiske eiendomsutvikleren NREP, som nå tar over studentboligene og skal drifte dem videre. Kjerneteamet til Arntzen de Besche har bestått av Erlend L. Solberg, Kristin Wist og Maria Tanemsmo. Solberg har vært partner i Arntzen de Besche. (…) Ifølge leder av NREP, Jens Petter Hagen, har de stor tro på studentboliger, og har en portefølje på over 2,5 milliarder kroner på nordisk basis. I tillegg har selskapet studentboliger for over sju milliarder kroner i produksjon i store nordiske byer. (advokatwatch.no 3.11.2021).)

- Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. (- «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem.) (- Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»)

(Anm: Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. SAMMENDRAG: Dagens Næringsliv (DN) satte i flere artikler publisert i siste halvdel av november 2018, søkelys på virksomheten til Fredensborg AS og eier og eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. Det ble i første oppslag, som var en lengre dokumentar i DNs lørdagsmagasin, på forsiden av papirutgaven konstatert at Tollefsen unngikk lover, at han hadde kjøpt 600 boliger, og at beboere ikke ble varslet om forkjøpsrett. I ingressen til selve dokumentaren som hadde tittelen «BOLIGKUPPET», sto det: «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»(…) (presse.no/pfu-sak/010-19/) - Publiseringsdato: 16.-22., 29.11.2018).)

- Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig.

(Anm: Angriper laksenæringen: – Betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe synes det er veldig spesielt at akkurat oppdrettsnæringen «klager på formuesskatten». – I mine øyne er dette en gruppe bedrifter som betaler atskillig mindre skatt enn det som hadde vært naturlig. At det er akkurat de som klager på formuesskatten, synes jeg er veldig spesielt. (…) Får lov til å bruke fellesskapets ressurser. (…) Et flertall i utvalget anbefalte å innføre en ekstraskatt på oppdrett av laks og annet havbruk, en såkalt grunnrenteskatt. (nrk.no 4.8.2021).)

- Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt.

(Anm: Andresen-familiens Ferd tjente fire milliarder: Betalte fem prosent i skatt. Ferd er et familieeid investeringsselskap som er eid av femte og sjette generasjon Andresen gjennom Ferd Holding AS. Nå foreligger konsernregnskapet for Ferd AS, og koronaåret 2020 ble et nytt godt år for familieselskapet. Konserntallene viser at de totale inntektene økte fra 18,2 milliarder kroner i 2019 til 22,1 milliarder i 2020. Kostnadene i perioden steg også som følge av økt aktivitet, men driftsresultatet økte fra 3,3 milliarder kroner til 4,7 milliarder. Før skatt var resultatet opp fra litt over 3 milliarder kroner til drøyt 4,2 milliarder. (nettavisen.no 21.8.2021).)

- Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. (- Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi.)

(Anm: Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. Andresen begrunner angrepet på Microsoft-gründeren med at verdiskapning ikke skjer ved å gi bort formuen sin. Den tidligere eieren av Tidemanns Tobakkfabrikk mener at en håndfull private eiere spiller en viktig rolle i en statsdominert økonomi. Men ikke alle er enige med den tidligere tobakkskongen. Hotellkongen Petter Stordalen mener at dersom alle hadde tenkt som Andresen ville kapitalismen avgått med døden. - Jeg tror på en ny og bærekraftig kapitalisme som tar hensyn til mer enn bare å tjene mest mulig penger, sier Stordalen til Dagbladet. (nettavisen.no 4.7.2009).)

- Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. (- Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene.)

(Anm: Disse fem selskapene har marginer de fleste bare kan drømme om. Fem lakseoppdrettere satt igjen med 60 prosent av inntektene. Finnøy Fisk har betalt ut nesten 200 millioner kroner til eierne siden 2010. De er langt fra størst, men de er klart mest lønnsomme. De fem lakseoppdretterne som drev best i 2019 satt igjen med hele 62 prosent av omsetningen etter kostnader. Selskapene heter Hellesund Fiskeoppdrett, Finnøy Fisk, Fjelberg Fjordbruk, Kobbvåglaks og Korshavn Havbruk. Samlet solgte de laks for 420 millioner kroner i fjor. Med en gjennomsnittlig driftsmargin på 62 prosent utgjør resultatet etter kostnader 262 millioner kroner. Driftsmargin viser hvor mye penger selskapet sitter igjen med etter å ha betalt alle kostnader som er direkte knyttet til driften. For lakseoppdrett vil dette i hovedsak dreie seg om fôr, lønn og en del utstyr. (e24.no 20.11.2020).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner.

(Anm: Laksegigantenes «gratistillatelser» ville kostet minst 40 milliarder i dag. Over halvparten av oppdrettstillatelsene til de fem største lakseselskapene ble i sin tid tildelt næringen gratis. I dag ville de kostet minst 40 milliarder kroner. De største lakseselskapene har flesteparten av sine tillatelser fra før staten begynte å ta betalt for dem i 2002. Det viser en gjennomgang E24 har gjort av tall fra Akvakulturregisteret. Disse er altså tildelt selskapene helt gratis eller blitt kjøpt fra andre lakseselskaper som har fått dem gratis av staten. (…) Regnet med faktisk snittpris ved siste auksjon ville «gratistillatelsene» kostet 58,1 milliarder kroner. Regnet med faktisk snittpris på auksjon i 2020, før nyhet om grunnrenteskatt kom, ville prisen kommet opp på 83 milliarder kroner. (e24.no 29.10.2022).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Kanonvekst for Tollefsens Heimstaden – satt igjen med over 4,6 milliarder etter skatt. (- Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte et kruttsterkt kvartal og satt igjen med over 4,6 milliarder svenske kroner i nettoresultat.)

(Anm: Kanonvekst for Tollefsens Heimstaden – satt igjen med over 4,6 milliarder etter skatt
Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden leverte et kruttsterkt kvartal og satt igjen med over 4,6 milliarder svenske kroner i nettoresultat. Eiendomskonsernet Heimstaden økte renteinntektene til 2.053 millioner svenske kroner i andre kvartal, mot fjorårets 1.598 millioner. Det ga økte driftsinntekter, som kom inn på 1.328 millioner svenske kroner, mot 1.052 millioner i samme periode i fjor. Resultatet før skatt dundret samtidig opp og endte på rett i overkant av 5,7 milliarder svenske kroner, mot fjorårets 2,1 milliarder. Nettoresultatet økte med 2,9 milliarder svenske kroner, til 4,6 milliarder. Resultathoppet skyldes i stor grad verdijusteringer på eiendomsinvesteringene som beløp seg til 4,6 milliarder svenske kroner, mot fjorårets 1,6 milliarder. Selskapet kjøpte også 16.000 flere boliger i andre kvartal og økte dermed verdien på boligmassen totalt med rundt 50 milliarder kroner. Inn i Storbritannia I andre kvartal utstedte også Heimstaden 3 milliarder svenske kroner i nye senior usikrede obligasjoner og 6 milliarder i hybridobligasjoner. I tillegg har selskapet gått inn i Storbritannia med oppkjøpet av en nybygg-portefølje i Birmingham til 1,9 milliarder svenske kroner. «Vi fortsatte å investere i nye og eksisterende markeder og nådde en stor milepæl med vår første britiske investering i mai», sier adm. direktør Patrik Hall i en børsmelding. Selskapet var ved utgangen av kvartalet investert i eiendommer for 186 milliarder svenske kroner, fordelt på 116.083 boliger. Les hele kvartalsrapporten her. (finansavisen.no 13.8.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

- Et pyramidespill er en destruktiv forretningsmodell som består i pengeforflytninger hovedsakelig ved å verve flere personer til konseptet.

- Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter».

(Anm: Anne Merethe Bellamy, avdelingsdirektør i Finanstilsynet. Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter». Han belegger ikke påstanden utover å vise til et rundskriv fra 2015. Påstanden krever en kommentar. Finanstilsynet har ikke karakterisert omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter som spekulasjon, eller hatt synspunkter på om slik omsetning som sådan bidrar til et velfungerende boligmarked. Tilsynet informerer imidlertid om nye lover og regler som berører virksomhetsutøvelsen til eiendomsmeglerne, for å bidra til at eiendomsformidlingen utøves i samsvar med relevant lovgivning. (dn.no 12.1.2018).)

- De nyttige papirflytterne. (- Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent.)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. De nyttige papirflytterne. Obos og Finanstilsynet har en irrasjonell besettelse mot spekulanter. De trengs – også i boligmarkedet. Våren 2017 er Børre Boligkjøper nyskilt og må ha en leilighet nær barnas skole og fritidsaktiviteter. Den eneste leiligheten til salgs er under oppføring. Den ble kjøpt av en spekulant høsten 2015. Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent. (dn.no 9.1.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. (- Går det bra?) (– Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen.) (– Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd.) (- Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen?) (– Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker.) (- I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT. Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. Går det bra? – Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen. Alvorlige psykiske lidelser koster. Ødelagte liv, tapte leveår, utmattede familier og milliarder av kroner. Vår velferdsstat bidrar med sosiale sikkerhetsnett. Men den er ikke like god til å skaffe mening. Det er spesielt stor bekymring for de unge. Vi er ikke på rett vei. Forfatter og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen har nylig utgitt boken Livsmestring på timeplanen. I bokens undertittel spør han om dette er «Rett medisin for elevene». Han hadde nok ikke spurt slik om han mente ja. Utgangspunktet er den kollektive bekymringen for vår psykiske folkehelse. (…) Madsen synes vi skal sette spørsmålstegn ved det påståtte apolitiske ved livsmestring i skolen. – Det må du si mer om. – I sin tid var arbeidslivet den saliggjørende institusjonen for å bli formet som samfunnsmedlem. Nå er det utdanningsløpet. Vi har en sterk fremtidsdisiplinering gjennom skolene og kravene til karakterer. Derfor har vi fått en konform og disiplinert ungdomsgenerasjon som er redd for feilskjær. Det rammer jentene mest Forskningsprogrammet Ungdata har identifisert skolen som den største stresskilden. Nesten halvparten av jentene er rammet. – Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd. Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen? Det er velment å ville gjøre skolen til en utjevningsarena gjennom å formidle psykologisk kompetanse til alle. Madsens redsel er at det kan innsnevre ideen om hva som er god forebygging. – Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker. I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- 250 største: Søstrene Mohn håver inn på Frogner-leiligheter. (- Døtrene til Trond Mohn eier 350 utleieleiligheter i Oslo vest. Og de er på jakt etter enda flere enheter.)

(Anm: 250 største: Søstrene Mohn håver inn på Frogner-leiligheter. Døtrene til Trond Mohn eier 350 utleieleiligheter i Oslo vest. Og de er på jakt etter enda flere enheter. POPPE PÅ TOPPEN: Frogner Boligeiendom kjøper hele bygårder, men i Oscars gate 42 eier den tidligere kjendismegleren Petter Andreas Poppe toppleiligheten. (estatenyheter.no 17.11.2021).)

- Tollefsen tjente over 11 milliarder.

- Ivar Tollefsens Fredensborg med rekordresultat i fjor – økte med over tre milliarder.

- Rødt-politiker går hardt ut mot eiendomskongene Thon og Tollefsen.

(Anm: Rødt-politiker går hardt ut mot eiendomskongene Thon og Tollefsen. – Milliardærene kan frykte Rødt, mens folk flest kan se fram til milliarder til viktige skritt i retning av sosial boligpolitikk. Ivar Tollefsens utleieselskap Heimstaden har tjent enorme summer i første halvår av 2021. Selskapet leverer et overskudd på 4,7 milliarder kroner og eier over 116.000 hjem. (…) I mai i år kunne E24 melde at Ivar Tollefsens Heimstaden kun betaler 25.000 kroner i eiendomsskatt i Oslo for 3.800 leiligheter. (nettavisen.no 15.8.2021).)

- 250 største: Olav Thon den ubestridte eiendomskongen.

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

- Storkjøp i Danmark. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden kjøper en dansk eiendomsportefølje på 1.473 boliger for 3,5 milliarder svenske kroner. (- Heimstaden eier totalt 114.000 boliger med en eiendomsverdi på 180 milliarder svenske kroner.)

(Anm: Storkjøp i Danmark. Ivar Tollefsen-kontrollerte Heimstaden kjøper en dansk eiendomsportefølje på 1.473 boliger for 3,5 milliarder svenske kroner. Kjøpet inneholder 34 eiendommer i Vejle, Herning og Holstebro, hvorav 18 er eksisterende bygg mens resten er under bygging. Disse skal stå ferdige i løpet av 24 måneder. Porteføljen har en brutto leieinntekt på 186 millioner svenske kroner. Heimstaden eier totalt 114.000 boliger med en eiendomsverdi på 180 milliarder svenske kroner. (finansavisen.no 10.8.2021).)

- Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen har kjøpt vingård i Sør-Afrika. (- Det er selskapet Fredensborg Property Investments SA (Pty) Ltd, et sørafrikansk datterselskap av det norske eiendomsselskapet Fredensborg 1994, som har kjøpt vingården.)

(Anm: Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen har kjøpt vingård i Sør-Afrika. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen har kjøpt prisbelønnet vingård i Sør-Afrika. Ivar Tollefsens har kjøpt prisbelønnet vingård i Franschhoek i Sør-Afrika, ifølge Wineland Media. Vingården med navnet Cape Chamonix Farm ble i 2013 utnevnt som årets vingård av vinforfatter John Platter. Her lages det musserende «MCC», samt Pinot Noir, Chardonnay og Sauvignon Blanc. Det er selskapet Fredensborg Property Investments SA (Pty) Ltd, et sørafrikansk datterselskap av det norske eiendomsselskapet Fredensborg 1994, som har kjøpt vingården. (dn.no 22.11.2021).)

- Schumanns utleieselskap kjøpte 80 leiligheter.

(Anm: Fredensborg inn i nordnorsk eiendomsselskap med store vekstambisjoner. Fredensborg går inn med ny egenkapital i Nordlysbyen Eiendom AS og sikrer seg en eierandel på 50 prosent i selskapet som har store planer for vekst. (estatenyheter.no 6.7.2021).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Vi bekymrer oss for gal type inflasjon. (- Det er større grunn til å frykte veksten i boligprisene enn veksten i konsumprisene.)

Anm: Vi bekymrer oss for gal type inflasjon. Det er større grunn til å frykte veksten i boligprisene enn veksten i konsumprisene. (…) Det gir oss også mulighet til å låne mer med pant i boligen og dermed konsumere mer. Høyere boligprisvekst enn normalt kan derfor løfte den økonomiske veksten på kort sikt. Men BIS advarer om at dette kan bety lavere vekst over tid. (…) Når renten settes opp vil husholdningene kutte forbruket for å betjene gjelden. (…) Men det største problemet med inflasjonen i boligmarkedet er at det blir så dyrt å kjøpe seg en bolig med akseptabel standard. (…) OECD anslår at for de fattigste 20 prosentene utgjør bokostnader mer enn en tredjedel av budsjettet, mot en fjerdedel for de rikeste 20 prosentene. (dn.no 6.7.2021).)

- Obos-prisene i Oslo steg 3,2 prosent i juli.

(Anm: Obos-prisene i Oslo steg 3,2 prosent i juli. Prisene for brukte Obos-boliger i Oslo steg med 3,2 prosent fra juni til juli. De siste tolv månedene har prisene steget 12,3 prosent. (dn.no 3.8.2021).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning.) (- Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitær forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP.) (- Boligkrise: et problem for alle.)

(Anm: Parliament calls for action to solve housing crisis. The European Parliament calls on EU countries to act on the housing crisis to invest more in decent homes and ensure everyone has access to affordable housing. Lack of affordable housing is increasingly becoming a problem in the EU, with housing prices and rents steadily growing relative to incomes over the years. On 21 January, Parliament adopted a resolution calling on EU countries to recognise adequate housing as a fundamental human right that is enforceable through legislation. Everyone should get equal access to decent, "healthy" housing, with connection to high-quality drinking water, adequate sanitation, sewage and reliable energy, MEPs said. Housing crisis: a problem for everyone. The situation has especially got worse for low-income owners and private renters, but also for people with an average income are burdened by housing and maintenance costs. Especially single parents, large families and young people on their first jobs have an income that is too low to afford market rents, while too high to make them eligible for social housing. The coronavirus outbreak has also exacerbated the housing problem, as many people need to spend the lockdown in poor standard homes. In the medium-term, the crisis is expected to further increase homelessness rates. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Raymond Johansen bør bygge, ikke kjefte. (- Boligbransjen er først og fremst opptatt av å selge flest mulig boliger. Om det er investorer eller ungdom som kjøper, er underordnet.) (- Heller enn å skylde på hverandre bør boligbransjen og kommunen gå sammen om å få til raskere reguleringsprosesser. Å regulere nye boliger går mye tregere i Oslo enn andre byer.)

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Raymond Johansen bør bygge, ikke kjefte. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har lagt seg ut med boligbransjen. Boligbransjen er mest opptatt av bunnlinjen. Men det er ingen unnskyldning for en treg kommune. Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) smalt til mot boligbransjen i Aftenposten i forrige uke. – De skaper et inntrykk av at de er klare til å bygge så mye at overskuddet av boliger vil presse prisene ned. Det er rent tøys, sa Johansen. Han har et poeng. Boligbransjen har vært særdeles flinke til å posisjonere seg i det offentlige ordskiftet. Budskapet er at reguleringene må bli færre, slik at utbyggerne kan bygge nok boliger til å møte etterspørselen. På magisk vis er denne helkommersielle logikken blitt til et budskap om sosial utjevning og muligheter for flere på boligmarkedet. De største hindrene er angivelig en sendrektig kommune og for mange krav. Det er forståelig at Johansen vil denne overforenklingen til livs. Boligbransjen er først og fremst opptatt av å selge flest mulig boliger. Om det er investorer eller ungdom som kjøper, er underordnet. (aftenposten.no 30.8.2021).)

- Ikke skremt av husleie på 24.000: – Nå tar vi det vi får. (– En helt annen situasjon enn tidligere år.)

(Anm: Ikke skremt av husleie på 24.000: – Nå tar vi det vi får. Regionsjef i Utleiemegleren tror det voldsomme presset i leiemarkedet kan vare til langt utpå vinteren. – En helt annen situasjon enn tidligere år. (…) – Det koker Onsdag publiserte Eiendom Norge tall som viste en historisk oppgang i leieprisene i årets andre kvartal. Administrerende direktør Henning Lauridsen karakteriserte utbudet av utleieboliger i Oslo som «urovekkende lavt». (e24.no 13.8.2022).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm, Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

- Er det virkelig vill vest i leiemarkedet?

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Er det virkelig vill vest i leiemarkedet? (…) Det dumme med dette er at «leietager» hos de fleste fort assosieres med «studenter» eller andre unge. Slik er det ikke. Bare 20 prosent av landets én million leietagere er studenter. I Oslo leier hver femte barnefamilie, for eksempel, og 21 prosent av alle i 40-årene. (aftenposten.no 12.8.2022).)

- Sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom.

(Anm: Kari Due-Andresen, sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom. Kronikk: Tid for tiltak som bremser boligprisene. Boligprisene har steget kraftig under pandemien. Mer ulikhet og mer gjeld er resultatet. Nå trenger vi politikk som bremser boligprisveksten, demper boligetterspørselen og får fart på boligbyggingen. (dn.no 27.10.2021).)

– Ikke bra nok levert i Oslo. Statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener saksbehandlingen i Oslo er altfor høy.

(Anm: – Ikke bra nok levert i Oslo. Statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener saksbehandlingen i Oslo er altfor høy. (…) – Vi synes ikke det er bra nok levert av Oslo, for å være helt ærlig, sa Nakken. Hun vil samtidig være tydelig på at staten ikke kan blande seg inn i kommunalt selvstyre, men ønsker å få en mer effektiv håndtering av statlige innsigelser. – Det er 22 ulike innsigelsesinstitutter. Her har vi gjort noe. Statsforvalteren har fått samordningsmandat, slik at staten kan snakke med en stemme. I en debatt om hvordan man skal få fart på boligbyggingen presiserte byråd for byutvikling i Oslo kommune, Rasmus Reinvang, at tallene mellom Oslo og Bergen ikke var helt sammenlignbare, da Bergen-tallene ikke tar høyde for tiden de ligger hos forslagsstiller. – Men vi ønsker en god og effektiv saksbehandlingstid og jeg synes fem år er for mye, sier Reinvang. Han peker på flere årsaker til at saksbehandlingstiden blir så lang. (estatenyheter.no 2.9.2021).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

- Slik kan økte leiepriser i boligmarkedet bremses, mener forsker. (- Prisene på leieboliger i de fire største byene samlet steg med 4,4 prosent i årets tre første måneder.) (- Det siste året har leieprisene steget 10,4 prosent.)

(Anm: Slik kan økte leiepriser i boligmarkedet bremses, mener forsker. Utviklingen er ikke god for de leietakerne som har dårligst råd. Det bekymrer boligforsker Jardar Sørvoll, som mener det finnes løsninger. – Det er ikke sånn at alle leietakere er vanskeligstilte, men vi må ikke glemme at utviklingen rammer de svakeste hardt, sier forsker Jardar Sørvoll hos Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met. Han har lang fartstid som forsker på boligpolitikk og boligmarked her til lands og er også leder for BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning. (…) Prisene på leieboliger i de fire største byene samlet steg med 4,4 prosent i årets tre første måneder. Det siste året har leieprisene steget 10,4 prosent. (…) Mener politikerne sitter på nøkkelen (…) Politikerne sitter på nøkkelen til å gjøre utleieboligene mer tilgjengelige, mener Jardar Sørvoll. – Jeg synes ikke vi har sett en enhetlig politikk for utleiesektoren på mange år, og mener det er roten til problemene. Det lages blant annet ikke politikk som stimulerer til profesjonell utleie. I dag har de profesjonelle gunstigere skattebetingelser for utleie av nærings- og kontorbygg enn de får ved å leie ut boliger, poengterer Sørvoll. (…) – Prisen for leie av kommunal bolig følger markedsutviklingen i de fleste kommuner. Det settes en gjengs leie ut ifra markedet, som oppjusteres hvert år i henhold til KPI. Det gjør at leietakerne i kommunale boliger betaler nesten like mye som man gjør i det private markedet. (dagsavisen.no 22.4.2023).)

- Oslo svikter unge boligkjøpere. Etter at de rødgrønne overtok, er det langt mellom de ambisiøse planene for å bygge nye boliger, skriver Nikolai Astrup. (- Industrien utgjorde 20 prosent i 1970.) (- Gjennom liten vilje til å regulere nye boligområder har Oslos byråd bidratt til nye prisrekorder.)

(Anm: Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) Oslo svikter unge boligkjøpere. Etter at de rødgrønne overtok, er det langt mellom de ambisiøse planene for å bygge nye boliger, skriver Nikolai Astrup. Uten politikere som tar dette på alvor, risikerer vi at Oslo blir et nytt Manhattan – i boligpriser. Gjennom liten vilje til å regulere nye boligområder har Oslos byråd bidratt til nye prisrekorder. Men i stedet for å bygge nok, vil de nå heller velge ut hvem som skal få bo i byen. De høye boligprisene gjør at en nyutdannet sykepleier nå har råd til 1,3 prosent av boligene i Oslo. (aftenposten.no 25.8.2021).)

— En boligpolitikk som fungerer for folk. De rødgrønne bommer i Oslo.

(Anm: — En boligpolitikk som fungerer for folk. De rødgrønne bommer i Oslo. — Det foreløpige resultatet av de rødgrønnes tredje boligsektor i Oslo, er en stor, kommunalt eid blokk med boliger på Tøyen som står tom og forfaller, skriver Grunde Almeland og Guri Melby i Venstre. (vartoslo.no 25.8.2021).)

- SV og Ap krever opprydning i utleiemarkedet – etterlyser ny husleielov. (- NHO-sjefen vil heller sende skatteregningen videre fra bedriftseierne til boligeierne.) (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i Høyre kjenner seg ikke igjen i boligkritikken fra hverken SV eller Ap.) (- Han avviser Kaskis påstand om at det private markedet er for dårlig regulert, og er tydelig på at vi har et velfungerende boligmarked i Norge.) (- Maren Eline Høibråten (27) og kjæresten Dennis (29) har vært på boligjakt i over 2 måneder.)

(Anm: SV og Ap krever opprydning i utleiemarkedet – etterlyser ny husleielov. Høyre avviser at utleiemarkedet er for dårlig regulert, men erkjenner høye leiepriser i de største byene. Partiene skylder på hverandre for et vanskelig utleiemarked. (…) For dårlig regulert? Rundt tre av fire nordmenn eier i dag egen bolig. Kaski mener dagens boligpolitikk ikke har lagt godt nok til rette for den siste andelen, som leier. – Vi har en boligpolitikk som forsterker ulikhetene i Norge, der man har konsentrert alle virkemidlene mot dem som allerede har kommet seg inn på boligmarkedet. Konsekvensen er at de som er i leiemarkedet opplever altfor få rettigheter og altfor høy pris. (…) Flere studentboliger? Kaski får støtte av stortingsrepresentant i Ap, Torstein Tvedt Solberg. Han mener flere studentboliger kan bidra til å lette trykket på det private boligmarkedet. – Vi vet jo at studenter som ikke får studentboliger må ut på det private markedet, og der er markedet så enkelt at jo flere som er der, desto høyere presses prisene. Derfor vil byggingen av flere studentboliger være et viktig virkemiddel for å justere leieprisene. Tvedt mener regjeringen burde ha stilt bedre forberedt til det rekordhøye antallet studenter. – Regjeringen har helt klart ikke gjort nok for å bygge flere studentboliger. Vi har hatt en vekst i antall studenter, og det gjør at rekordmange nå står i kø og ikke får studentbolig. (…) – Ikke en god løsning Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i Høyre kjenner seg ikke igjen i boligkritikken fra hverken SV eller Ap. Han avviser Kaskis påstand om at det private markedet er for dårlig regulert, og er tydelig på at vi har et velfungerende boligmarked i Norge. Samtidig erkjenner han at leiemarkedet er høyt priset mange steder i landet. (…) Astrup er enig i at flere boliger alene ikke er løsningen, men er tydelig på at det vil bidra langt på vei. (…) Dyrt, trangt og lite sentralt Rekordmange studenter har fått studieplass til høsten, men antall studentboliger studentsamskipnadene kan tilby har ikke økt i samme omfang. Dermed må mange ta til takke med å leie på det private markedet. (…) Maren Eline Høibråten (27) måtte etter 2 måneder på boligjakt til slutt ta til takke med kollektiv. – Enten er det for dyrt, for lite sentralt, eller for trangt, sier Høibråten om utleiemarkedet. (nrk.no 10.8.2021).)

- Tehrim kommer seg ikke inn på boligmarkedet: – Jeg arver lite.

(Anm: Tehrim kommer seg ikke inn på boligmarkedet: – Jeg arver lite. Tehrim Ahmed (24) har fast jobb, god inntekt og høy utdanning. Men det hjelper ikke om du vil inn på boligmarkedet i Oslo. Boligprisene i Oslo har økt kraftig. Samtidig eier mange sin egen bolig. Tehrim er ikke en av dem. – Jeg har minoritetsbakgrunn og mine foreldre har ikke en formue, sier hun. Foreldrene hennes eier egen bolig. Men med en søskenflokk på seks har de ikke mulighet til å hjelpe alle med å komme seg inn på boligmarkedet. (nrk.no 15.8.2021).)

- Margrethe (24) frykter hun må revurdere studieplassen. (– Jeg vet ikke om jeg har is i magen til å bo på sofaen til venner og risikere å ikke finne noe.) (- Nå vil Arbeiderpartiet få fart på studentboligbyggingen.) (- Jeg er redd for at altfor mange takker nei til en utdanning Norge trenger, sier han til VG.)

(Anm: Margrethe (24) frykter hun må revurdere studieplassen. Margrethe Kvalheim revurderer å studere i Oslo til høsten, fordi hun sliter med å finne et sted å bo. Nå vil Arbeiderpartiet få fart på studentboligbyggingen. (…) – Jeg har sikkert sendt 25 meldinger, om ikke flere. Jeg har fått svar på cirka 6–7. (…) Hun har både søkt studentboliger og prøvd seg i det private leiemarkedet. Nå nærmer studiestart seg med stormskritt, og hun har fortsatt ingen plass å bo. – Jeg vet ikke om jeg har is i magen til å bo på sofaen til venner og risikere å ikke finne noe. (…) – Urovekkende Tall fra Norsk studentorganisasjons (NSO) studentboligundersøkelse viser at det er en lav dekningsgrad av studentboliger i Norge. (…) Til tross for at tall på nye studentboliger har vært stabilt høy siden 2014, så er den nasjonale dekningsgraden i 2021 på 14,75 prosent. Torstein Tvedt Solberg (Ap) i Utdannings- og forskningskomiteen synes tallene er urovekkende. – Det som gjør meg spesielt bekymret er muligheten for lik rett til utdanning. Det innebærer både studieplass og et sted å bo som du har råd til. Jeg er redd for at altfor mange takker nei til en utdanning Norge trenger, sier han til VG. (vg.no 11.8.2021).)

- Student Ingvild (25) har tatt inn på hotell: – Hadde kosta omtrent det samme å leie hybel. (- Over ti tusen studenter står i boligkø.)

(Anm: Student Ingvild (25) har tatt inn på hotell: – Hadde kosta omtrent det samme å leie hybel. Over ti tusen studenter står i boligkø. Det har åpnet et market for hotellkjedene. (…) – Jeg vurderte en hybel til 8000 kroner i måneden. Men da jeg kunne få et hotellrom med frokost inkludert til 500 kroner mer, gikk jeg for det. (…) Ingvild sjekka Finn og Airbnb. Hun så på kollektiver og egne leiligheter. (nrk.no 17.8.2021).)

- Studenter går over 5000 kroner i minus hver måned.

(Anm: Studenter går over 5000 kroner i minus hver måned. Akademikerne og Norsk studentorganisasjon mener at studi

MinTankesmie

Om foretaket (About)

Generell informasjon

Forskning og utvikling

Medisinsk informasjon

Firmasponset produktinformasjon

Opphavsrett, ytringsfrihet, undersøkende journalistikk etc.

Språk, utdanning, dekonstruksjon, informasjon og kunnskap (know-do gap)

Reklame, journalisitikk, medieovervåkning, sponsing, juks, propaganda etc.

Gaver, smøring, gratis lunch, interessekonflikter, habilitet, varslere, korrupsjon etc.

Firmasponsede rapporter, Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon), tankesmier, PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen)

Leger, sykepleiere, tannleger, legemidler og pasientsikkerhet

Risikovurdering av informasjon og resultater

Offentlig forvaltning, kontroll og rettigheter

Skader, dødsfall, registre, statistikk og kostnader

Statlig legemiddelkontroll, legemiddelsikkerhet og økonomi

Legemiddel-, tobakk-, matvare-, sukker- og kosmetikkindustrien

Legemiddelforskrivning, feilmedisinering, feilbehandlinger og bivirkninger

Sykdommer, levealder og dødsårsaker

Idéutvikling, kreativitet, gründervirksomhet etc.

Bank, børs, eiendom, forsikring, skatt og finans

Gjeldsproblemer, fattigdom, miljø og globalisering

Makt og demokrati

Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler)

Lover og forskrifter

Konfliktløsning

Anmeldelser, påtale, håndhevelse, etterforskning osv.

Rettssakers forløp

Manglende dekonstruksjon og rettssikkerhet innen rettsvesenet

Manglende kvalitet innen rettsvesenet

Sivilsaker

Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.)

Diverse typer erstatningsordninger

Diverse legemidler, behandlinger, bivirkninger, symptomer etc.

MinTankesmie.no

Meteorologi

Astronomi

Sosiale nettsamfunn

Slektsforskning - arkeologi

Startsider Norge

Danmark, Sverige... (Norden), verden

Data- IT- og internettordbøker (leksikon)

Internett - statistikk

Allmenn - mediestatistikk

Internett - telepriser - hastighet

Internett - sikkerhet

Klager

Finne, fylle ut og levere skjemaer til offentlige etater

RSS

Podcast

Webcast

Nedlastbar TV

Opplysning

Oppslagsverk

Egne oversettelser

Profesjonelle - autoriserte oversettelser

Diverse ressurser

Reklame

Konjunkturer

Største firmaer

Mest verdifulle (innovative) merkevarer

Verdens beste flyselskaper

Verste firmaer

Rikeste - viktigste mennesker

Journalistikk

Juss (lover, lovdata, rettssikkerhet)

Spill

Programoversikt for radio og TV

- World Debt Clocks

- NATIONAL DEBT OF NORWAY (Norges statsgjeld)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

- Økt ulikhet gir dypere nedgangstider, og økt ulikhet. Både inflasjon og resesjon rammer de med lavest inntekt hardest. Høye inntekter bør skattlegges hardere for å stabilisere økonomien.

- Verdens åtte rikeste har verdier for tusen milliarder. Dollar!

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.

- Eksperiment: Vælgerne gennemskuer ikke egoistiske politikere. Hvor godt vi egentlig kender de politikere, vi vælger? Politikerens egne interesser eller det fælles bedste? Vi har svært ved at gennemskue, hvilken maske vores politikere tager på.

- 2022: Erna Solberg, Høyres leder. Få fart på boligbyggingen. (- Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, er å bygge flere boliger der folk vil bo.)

- 2012: - Høyre-leder Erna Solberg legger opp til et taktskife i boligbyggingen.