Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

Korrupte lande straffes med gældskrise
berlingske.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Politisk svikt gir store konsekvenser.)

(Anm: Espen Rostrup Nakstad. Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. (dn.no 7.9.20216).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Vil fjerne gjengs leie.

(Anm: Vil fjerne gjengs leie. Ordfører Marianne Borgen (SV) reagerte da Dagsavisen mandag fortalte om «Boligopprøret». Nå vil hun fjerne gjengs leie, og rydde opp i det kommunale leiemarkedet. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  

(Anm: Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  Kjell Inge Røkke er ganske klar på hvem som har skylden og hvem som kan løse det. (dn.no 16.9.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Boligbobler. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.) (- Politisk svikt gir store konsekvenser.) (- Politisk svikt gir boligkrise.) (- Hvordan kunne det skje?)

(Anm: Boligbobler (…) Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer. (…) Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. (- Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.) (- Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil.) (- Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden.) (- Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge.)

(Anm: Morten Andreas Meyer, generalsekretær, Huseierne. Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. Økt skatt gir ikke flere boliger. Hannah Gitmark fortjener ros for at hun bidrar til å sette boligpolitikk på dagsordenen. Boligpolitikk er et viktig tema. Men debatten fortjener ikke at Gitmark hopper bukk over viktig kunnskap. I Aftenposten 15. september skriver Gitmark: «Økt boligskatt vil gjøre det mindre lukrativt å investere alt man har, eller det banken gir mulighet til, i bolig.» Dette er en virkelighet et fåtall av norske boligeiere kjenner seg igjen i. Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig. Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil. Skatt på bolig er skjerpet Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden. Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge. (aftenposten.no 19.9.2020).)

- Civita: Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge.

(Anm: Innlegg. Kristin Clemet og Mathilde Fasting Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge. Ja eller nei til formuesskatt? De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Siv Jensen. agens Næringsliv har de siste ukene publisert flere innlegg om formuesskatten. Felles for dem er at de i liten grad er basert på empirisk forskning. Premisset fra dem som gjerne vil beholde skatten, er at den ikke er skadelig, at den bidrar til at velstående mennesker betaler skatt, og at den bidrar til omfordeling. De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig. Derfor brukes det gjerne eksempler eller anekdoter, som blir avvist med argumenter om at skadevirkningene ikke er «bevist». Les også: Ole Gjems-Onstad, BI: La gründerne bare flytte Det er svært komplisert å vise hvordan formuesskatten påvirker investeringer. Likevel er det er klart at formuesskatten påvirker minst to forhold: Formuesskatten påvirker investorers forhold til risiko. Formuesskatten påvirker også ulike eiere og investorer forskjellig, fordi de forskjellsbehandles. De vil altså ha ulike oppfatninger av risiko når de vurderer de samme investeringsmulighetene. (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. (- Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?»)

(Anm: LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. - Dette er veldig alvorlig. Utviklingen må snu. Og det haster, tordner LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Utgangspunktet for norske bedrifter til å lykkes på verdensmarkedet er egentlig det aller beste, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. - Men uten en mer aktiv næringspolitikk lykkes vi ikke, sukker han. Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?» og omtalt av Børsen, bekreftet noe LO har advart mot i lang tid, sier han. (borsen.no 14.9.2020).)

- La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. (- Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler.)

(Anm: Steinar Juel, Civita. La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. I vår var det dyp pessimisme. Nå sier de fleste prognosemakere at utviklingen og utsiktene er bedre enn hva de da mente. Næringslivet tilpasser seg, støtteordninger har holdt inntekter oppe, og forbrukernes vilje til å bruke penger etter at vi fikk det meste av bevegelsesfriheten tilbake, er som før. Markedsaktører svekker kronen når næringslivet har mest behov for det. Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler. (civita.no 16.9.2020).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Norge slaktes på alle punkt. (- Filleristes i fersk rapport.) (- Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats.)

(Anm: Norge slaktes på alle punkt. Filleristes i fersk rapport. STRYK: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet, her fra en reise til Singapore i 2016. Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats. (borsen.no 25.8.2020 ).)

- RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET?

(Anm: RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET? EN SAMMENLIGNING AV AMBISJON, RESSURSBRUK OG RESULTAT INNEN EKSPORTFREMME MELLOM NORGE, SVERIGE OG DANMARK (menon.no 14.9.2020 - MENON-PUBLIKASJON NR. 85/2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø.

(Anm: Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø. Bø kommune senker formuesskatten for å sikre seg rike innbyggere og nye arbeidsplasser. Den kampen tror skatteprofessor de står i fare for å tape. – Det er et helt uvanlig trekk som nå gjøres og konsekvensene blir spennende å se, sier Ole Gjems-Onstad om skattestuntet i Bø i Vesterålen. I en ny bok går professoren i skatterett hardt ut mot den formuesskatten og mener den skader Norge og er til hinder mot et norsk forretningseventyr som Spotify eller Tesla. Men han har også fått med seg grepet de har tatt i Bø. Der planlegger kommunen som den første i landet å senke formuesskatten. Det gjør den ved å kutte kraftig i den delen av skatten de har styring på. Dermed blir den totale formuesskatten langt lavere der enn det som er vanlig i resten av landet. (nrk.no 19.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. (- Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken.) (- Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever.)

(Anm: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. Dagens Næringsliv frikjent etter samlet vurdering. Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for artikler om eiendomsselskapet Fredensborg AS og eier Ivar Tollefsen. Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever. PFU kom fram til at avisen ikke har brutt god presseskikk. Det kom utvalget fram til etter en samlet vurdering på onsdagens møte. Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken. (journalisten.no 22.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. (- Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett.)

(Anm: Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. Påstanden om at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er boligspekulant, er av flere årsaker fullstendig skivebom. Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett. (dn.no 15.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Milliardene og milliardærene. (- De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet.)

(Anm: Milliardene og milliardærene. De rikeste blir stadig rikere. Og de slipper stadig billigere unna. (…) De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet. (…) Verden har sett en dobling i antall milliardærer siden finanskrisen for ti år siden, ifølge Oxfams beregninger. I tillegg til at de nyter godt av kutt i omfordelende skatter, skjuler de rikeste svimlende beløper fra skattemyndighetene, i skatteparadiser. (dagsavisen.no 21.1.2019).)

(AnmStatistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Står vårt digitale fortrinn for fall? (- Verdens mest digitaliserte land. Verdens rikeste land. Verdens lykkeligste land. Smak litt på det.) (- Det er ikke oss, skriver Kjetil Thorvik Brun.) (- Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den.) (- Det må vi endre.)

(Anm: Står vårt digitale fortrinn for fall? (…) Norge faller fra 2.plass til 7.plass på adopsjon av ny teknologi, og vi tar også steget ned fra pallen på bruk av skytjenester. På omfang av IKT-sektoren er vi på 21. plass av 27. totalt, og vi har en 20.plass på patentering. Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den. Det må vi endre. (…) Det blir nå viktig at vi ikke blir selvtilfredse med sammenligningen, og da mister et forsprang som er helt nødvendig. Covid-19 er en tragedie for mange i befolkningen, og det er svært kritisk for næringslivet. Samtidig representerer dette en mulighet for oss gitt at vi har en mer moden digitaløkonomi enn mange andre. Nå er tiden for å også orientere seg ut av landet og gi gass. (abelia.no 23.7.2020).)

- Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020.

(Anm: Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020. Under Abelia Live ble omstillingsbarometeret 2020 lansert. Her ser du filmene fra arrangementet. (abelia.no 13.8.2020).)

- Markedsmakt og teknologi. (- Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. (- Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun.)

(Anm: Markedsmakt og teknologi. Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun. Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi må ta oss tid til å vurdere hvordan vi kan og ønsker å påvirke den. Det norske skolesystemet er stort nok til å utøve betydelig markedsmakt, og digitale læringsressurser og -læringsmidler vil bli stadig viktigere i opplæringen. I tillegg ser vi tegn til at teknologi i stadig større grad blir et politisk spørsmål, og i det siste til og med har entret den geopolitiske diskursen for fullt. Det med god grunn. Hvordan beskytter vi personvernet vårt, og hvordan ivaretar vi tillit og rettferdighet i benyttelsen av kunstig intelligens? Hvordan sikrer vi at ingen selskap får så stor markedsmakt at det er til hinder for konkurranse og annen nyskaping? Det er spørsmål som bør diskuteres i alle klasserom dersom vi skal gi de unge et grunnlag for å forstå den verden de beveger seg inn i, og forberede dem på å møte samfunnet som selvstendige, kritiske individer. Da er det alvorlig at pilene peker nedover for digital bruk og kompetanse i befolkningen, ifølge Abelias omstillingsbarometer. (abelia.no 28.8.2020).)

- Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. (- Det er nok et udtryk for, at denne krise er anderledes, end dem vi normalt ser,« siger Troels Kromand Danielsen, cheføkonom i Nykredit.)

(Anm: Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. Den positive udvikling på boligmarkedet herhjemme har overrasket økonomerne, men den er langtfra unik. Priserne stiger mange steder i den vestlige verden. Mange steder i den vestlige verden buldrer boligpriserne opad trods coronakrisen, der har sendt ledigheden op og økonomierne i dørken. Udviklingen vidner ifølge økonomer om, at coronakrisen endnu ikke har ramt den typiske boligkøber. (…) I Norge ligger huspriserne ifølge de norske ejendomsmægleres brancheforening, Eiendom Norge, 5 pct. højere end for et år siden. Der blev solgt næsten 45 pct. flere boliger i juli end i juli 2019. (finans.dk 31.8.2020).)

- ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? (- Egentlig ikke…)

(Anm: ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? Egentlig ikke… (botrend.no 13.7.2016).)

- Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris.

(Anm: Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris. Helt ekstremt. Meglersjef er fremdeles bekymret for utviklingen. Sjekk hva boligene gikk for i din by. (…) 13 kvadrat ble for lite for Berglid, men budrunden endte likevel 300.000 kroner over prisantydning og dermed over 169.000 kroner per kvadratmeter. (aftenposten.no 4.9.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- De små, elendige leilighetene.

(Anm: Therese Sollien, kommentator. De små, elendige leilighetene. Denne uken pirket arkitekt Camilla Moneta borti noe som har irritert mange – meg inkludert: Kjøkkenet som forsvant. De knøttsmå soverommene. Manglende bodplass. Hvor lenge kan man leve sånn? (…) I 2012 kom en 118 sider lang stortingsmelding under navnet «Gode bygg for eit betre samfunn». Det var den første stortingsmeldingen som ble lagt frem om byggepolitikk. (…) Det handlet blant annet om å gjøre de allerede godt isolerte bygningene som fulgte av byggeforskriften TEK10, enda tettere og bedre isolert i den kommende byggeforskriften TEK17. Grunnen var behovet for energieffektivitet. (…) I levekårsundersøkelsen er trangboddhet definert som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer som bor der. (aftenposten.no 12.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien.

(Anm: Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien. – Det er vel heller ingen grunn til å tro at situasjonen vil bedres nå som mange opplever et stort inntektstap, sier Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen. Halvparten av leietakere synes det er vanskelig å stille med depositum, mens 27 prosent oppgir at det er umulig, ifølge en fersk undersøkelse gjort av utleieplattformen Husleie.no. (…) Les også: Derfor krever de lavere husleie (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig.

(Anm: Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig. Bystyrerepresentant og nestleder i finansutvalget. Øystein Sundelin (H) reagerer sterkt på at familier som i en årrekke har bodd i samme kommunale leilighet, kastes ut. (dagsavisen.no 19.9.2020).)

- Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. (- Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg.)

(Anm: Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. Utleie av kommunale boliger til vanskeligstilte er en pengemaskin for Oslo kommune. Det vil Leieboerforeningen ha en slutt på. Den gamle kommunale villaen med egen brygge ved Oslofjorden har stått til forfall og vært ubebodd i over to år. Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg. (dn.no 20.9.2020).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier.

(Anm: Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier. Det visar en ny studie från Karolinska Institutet som publiceras i onlinetidskriften BMJ Open. I den registerbaserade studien ingick alla personer mellan 18 och 39 år som bodde i Sverige under åren 1993-2011, ungefär fem miljoner individer. Man vet sedan tidigare att självmordsrisken är lägre hos högutbildade än hos lågutbildade. För att ta reda på studietidens inverkan valde forskarna därför att fokusera på jämförelsen mellan personer som studerar på universitet eller högskola och personer som tidigare genomfört sådana studier. Hos studenter var risken för självmord mer än fördubblad jämfört med personer som tidigare studerat, även efter att forskarna justerat för faktorer såsom ålder och tidsperiod. (ki.se 3.4.2017).)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993–2011. Conclusions Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open 2017;7:e014264.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

(AnmIntelligenskvotient, eller IQ (fra engelsk intelligence quotient), er et mål på en persons intelligens. (no.wikipedia.org).)

- Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function) (De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen.)

(Anm: - Fattigdom svekker kognitiv funksjon (Poverty Impedes Cognitive Function.) De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan videreføre fattigdommen. (…) Det kan heller ikke forklares med stress: selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke forklarer årsaken til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet synes det som om fattigdom i seg selv svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. Science 2013;341(6149):976-980.)

- Fattigdom knyttet til høyere dødsrate grunnet hjertesvikt.

(Anm: Poverty linked to higher death rates from heart failure. A study in the United States demonstrates that mortality rates from heart failure are higher in counties where people face more poverty and social deprivation. (…) A new study suggests that the risk of dying from the condition is not spread evenly across the country, but that mortality rates are higher in poorer, more socially deprived areas. (medicalnewstoday.com 14.9.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- En longitudinell studie på økonomiske vanskeligheter og mental helse i et nasjonalt utvalg av britiske studenter. (Abstrakt.) (- Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom økonomiske vansker og dårlig mental helse hos studenter, men mest forskning er tverrsnitt.) (- Angst og alkoholavhengighet forutser også en forverring av den økonomiske situasjonen som indikerer et toveis forhold.) (-Økonomiske vanskeligheter ser ut til å føre til dårlig mental helse hos studenter med mulighet for at en ond syklus skal oppstå.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students. Abstract Previous research has shown a relationship between financial difficulties and poor mental health in students, but most research is cross-sectional. (…) Anxiety and alcohol dependence also predicted worsening financial situation suggesting a bi-directional relationship. Financial difficulties appear to lead to poor mental health in students with the possibility of a vicious cycle occurring. Community Ment Health J. 2017 Apr;53(3):344-352.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (- Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord.)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm, Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

- Hvem har Oslo plass til, egentlig? Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo. (- Men det er leit for byen vår at den ikke har plass til de som ikke tjener lite nok til kommunal bolig, og de som tjener for lite for å leie i det åpne markedet.) (- Gjennom en rekke saker har Dagsavisen satt søkelyset på familier som faller mellom to stoler. Felles for disse tre tilfellene er at kommunen har vurdert at de ikke lenger har krav på å bo i det som har vært deres hjem gjennom flere år.)

(Anm: Hvem har Oslo plass til, egentlig? Det er ikke noen menneskerett å bo i Oslo. Men det er leit for byen vår at den ikke har plass til de som ikke tjener lite nok til kommunal bolig, og de som tjener for lite for å leie i det åpne markedet. – Vi fikk ikke hjelp, sa 16-år gamle Maryam Amiri til Dagsavisen onsdag. – Jeg føler at jeg ikke er verdt noen ting, sa Kemal Bakii til Dagsavisen i starten av september. – Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sa Kenneth Lødding til avisa i sommer. Gjennom en rekke saker har Dagsavisen satt søkelyset på familier som faller mellom to stoler. Felles for disse tre tilfellene er at kommunen har vurdert at de ikke lenger har krav på å bo i det som har vært deres hjem gjennom flere år. Familien Lødding har plutselig fått en for stor leilighet. Familien Bakii har fått fast inntekt som overstiger grensa, og familien Amiri tjener visst også for mye for leiligheten de har hatt på Bjørndal i Oslo. (dagsavisen.no 17.9.2020).)

- Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. (- Problemet er at det vil koste dyrt.)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(AnmFattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

– UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. (– Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.) (- Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken.) (– Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren.)

(Anm: – UAKSEPTABELT AT STUDENTER UTNYTTES. Statsrådene Nikolai Astrup og Henrik Asheim reagerer på historiene om studenter som blir utnyttet på boligmarkedet. Her er deres tips til de 6500 studentene som fortsatt er på boligjakt. VG har tidligere skrevet om kampanjen «Min drittleilighet», som deler bilder og historier fra utleiemarkedet i sosiale medier. En fellesnevner i historiene er at det sjeldent er utleier som kommer best ut av dem. – Uakseptabelt at studenter utnyttes, sier de. – Vi må unngå at studenter havner slike situasjoner vi nå dessverre ser grove eksempler på, konstaterer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han er den i regjeringen som er ansvarlig for boligpolitikken. – Da holder det ikke at utleier tilbyr å sette ned husleien når det vokser sopp ut av baderomsveggen, sier Astrup, og akkurat dette eksempelet er selvopplevd for ministeren. (…) – Dersom vi skal få prisene ned både på kjøp og leie av bolig, må det bygges flere boliger. Både vanlige og studentboliger, konstaterer «boligministeren» Astrup. – Alle de store byene må jobbe med dette, men særlig Oslo kommune må skjerpe seg. Det reguleres altfor få nye boliger, og det gjør at etterspørselen blir høy og tilbudet lavt. Da skyter prisene i været. (vg.no 19.8.2020).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin.

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo.

(Anm: Paul BoxillPaul Boxill, administrerende direktør i Bate boligbyggelag – Stavanger, Sandnes og Haugesunds-regionen. Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo. Oljekrise og boligprisfall svekker mor og fars evne til å hjelpe unge med boligkjøp i Stavanger-regionen. Kommunal kausjon kan erstatte «foreldrebanken» og gjøre leie-eie-ordninger mulig. (…) Selv om vi har hatt en negativ prisutvikling i Stavanger-regionen de siste årene, er inngangssummen fortsatt enorm for unge etablerere. Ferske i arbeidslivet og fulle av pågangsmot, men med lite annet enn studielån å vise frem for banken, stopper drømmen like fullt i egenkapitalkravet. Med mindre de er sponset av mor og far. (vg.no 2.9.2020).)

- En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. (- Single sliter mest på boligmarkedet.)

(AnmEn fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Er det mulig å unngå en drittleilighet? (- Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne.)

(Anm: Elisabeth Handeland Helberg og Siri Jones Gaaseide, saksbehandlere, JURK, Juridisk rådgivning for Kvinner. Er det mulig å unngå en drittleilighet? I dag leies mange boliger i norske storbyer ut til svært høye priser. Nylig belysning av temaet viser imidlertid at mange utleiere jager profitt, framfor å leie ut akseptable boliger. Det er et problem. RETTIGHETER: JURK møter sårbare leietakere hver dag. Vi ønsker derfor å informere om deres rettigheter, og hjelpe dem med å hevde sin rett overfor sine utleiere. Mange tør ikke å ta opp problemer med utleier, fordi de er redde for ikke å bli trodd eller for å miste et sted å bo, skriver innsenderne. (dagbladet.no 3.9.2020).)

– Drittleiligheter og griske utleiere. (- Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. (Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo.)

(Anm: Drittleiligheter og griske utleiere. Dagens studenter fortjener bedre behandling, og forutsigbarhet i en hektisk og økonomisk trang hverdag. Den siste uken har det blitt lagt stort fokus på det mange velfortjent betegner som «drittleiligheter» på sosiale medier og i media. Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo(…)Kommunen kan bli bedre til å forstå det skrikende behovet som oppstår hver studiestart etter flere studentboliger og tilrettelegge deretter på en forutsigbar måte. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m² (dagsavisen.no 30.7.2020).)

- Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. (- E-posten og avtalen er ekte.) (- Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden.) (- Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken.) (– Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer.)

(Anm: Faktisk.no: Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. (…) Utleieselskapet Heimstaden ville la narkohunder trene i leiegårder. Mange spurte seg om det virkelig kunne stemme at narkotikahunder skulle trene i leiegårdene til Oslos største utleieselskap. Politiet bekrefter en slik avtale, men nå vurderer selskapet å trekke seg. Denne uka ble det delt flere innlegg på sosiale medier om at boligutleieren Heimstaden hadde inngått et samarbeid med politiet. Heimstaden er Norges største private utleier av leiligheter med over 4 000 utleieleiligheter. Blant dem som delte påstanden om samarbeidet mellom uteleieren og politiet i går var instagram-kontoen @min_drittleilighet med over 23 000 følgere. Kontoen drives av kampanjen Reduser husleia. (…) Kontoen er kjent for å dele bilder og erfaringer fra dårlige utleieboliger og leieforhold. (…) E-posten og avtalen er ekte Faktisk.no har tatt kontakt med utleieselskapet Heimstaden. Det stemmer at politiet skulle få bruke Heimstadens bygårder som treningsområde, men selskapet opplyser overfor Faktisk.no at de nå sannsynligvis vil droppe avtalen som følge av kritikken. – Den teksten som er sendt ut stemmer. Det er informasjon som ble sendt ut til våre kunder tidligere denne uken, sier kommunikasjonsdirektør Christian Vammervold Dreyer. (nrk.no 4.9.2020).)

- HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! (- Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere.)

(Anm: HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! Hanna Asefaw (25) og Ninthu Paramalingam (22) er lei av utleiere som utnytter uerfarne leietakere. Slik tok de grep. – En drittleilighet trenger ikke bare være et sted som holder dårlig standard. Det kan også være en leilighet som leies ut til blodpris, eller en leilighet der utleier utøver maktmisbruk, forklarer Hanna Asefaw – en av flere unge som står bak kampanjen «Reduser husleia». Det begynte som en underskriftskampanje i Oslo, men etter at gruppen opprettet instagramkontoen @min_drittleilighet har det tatt helt av. Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere. (tv2.no 23.8.2020).)

- Utbyggingen av E18 er et generasjonssvik.

(Anm: Emre Gjul-Jensrud (17) Klima- og miljøansvarlig i AUF Oslo. Utbyggingen av E18 er et generasjonssvik. Arbeiderpartiet sørget 24. august for at Fylkesrådet i Viken tok et byks i feil retning. Å bygge ut motorveien inn mot Oslo er dårlig klimapolitikk. Vi mener at utbyggingen av E18 vil bidra til dårligere luft og mer utslipp i Oslo og Akershus i flere tiår fremover. Det er et svik mot oss 40.000 unge som streiket for klimaet. (aftenposten.no 28.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

- Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn». Bosetting av flyktninger er blitt lønnsomt for enkelte kommuner.

(Anm: Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn». Bosetting av flyktninger er blitt lønnsomt for enkelte kommuner. – Stykkpris ga oss et betydelig inntektsløft. Dessverre varte det ikke så lenge, sier rådmann Jens Betsi i Vadsø kommune. Tidligere i år ble det klart at minst 112 kommuner i hele landet er klar for å ta i mot asylsøkere fra Moria-leiren i Hellas. (…) Staten gir kommunene økonomisk støtte for å bosette flyktninger, men kommunenes kostnader til dette er svært ulike.  - Vadsø er kommunen i Norge med lavest kostnader pr. bosatt flyktning med 152.262 kroner i 2019. - Voss var dyrest med 932.787 kroner. I 2019 fikk norske kommuner for første gang på 30 år større tilskudd til integrering av flyktninger og enslige mindreårige enn de faktiske utgiftene.(aftenposten.no 18.9.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tollefsens Fredensborg økte overskuddet med 2,5 milliarder. (- Resultat før skatt på 7,2 milliarder kroner mot 3,6 milliarder i samme periode året før.)

(Anm: Tollefsens Fredensborg økte overskuddet med 2,5 milliarder. Ivar Tollefsens konglomerat hadde et svært godt år i 2019. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens holdingselskap Fredensborg 1994 endte fjoråret med et resultat før skatt på 7,2 milliarder kroner mot 3,6 milliarder i samme periode året før. (dn.no 25.6.2020).)

- Fredensborg kjøper seg opp i hotellimperiet Servatur. (- Måneder med coronanedstengte hoteller skremmer ikke Ivar Tollefsen. Nå overtar han halvparten av Kai Mikaelsens hotellimperium på Gran Canaria.)

(Anm: Fredensborg kjøper seg opp i hotellimperiet Servatur. Måneder med coronanedstengte hoteller skremmer ikke Ivar Tollefsen. Nå overtar han halvparten av Kai Mikaelsens hotellimperium på Gran Canaria. (…) Fredag i forrige uke signerte Ivar Tollefsens Fredensborg kontrakten som gjør eiendomsgiganten og Mikaelsen til likeverdig 50/50-eiere av hotellimperiet Servatur. Sammen har de betydelige vekstambisjoner for selskapet. (…) Totningen er eiendomskongen som kun har gått på ungdomsskolen. (…) I 2013 dukket Servatur opp som et konkursbo etter tidligere Faktor Eiendom, og Mikaelsen tok kontakt med DNB som hadde oppdraget med å selge. (finansavisen.no 25.6.2020).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).

- Norwegian Property hentet 1,1 milliarder til kjøpet av Veidekke Eiendom. Midlene skal brukes på Veidekke Eiendom, som Npro kjøper sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union. (- Veidekkes eiendomsvirksomhet omfatter rettigheter til å bygge 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige.)

(Anm: Norwegian Property hentet 1,1 milliarder til kjøpet av Veidekke Eiendom. Midlene skal brukes på Veidekke Eiendom, som Npro kjøper sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union. (…) Npro og Tollefsen tar 85 prosent I juni ble det kjent at Npro kjøper Veidekke Eiendom sammen med Ivar Tollefsens Fredensborg og Union Real Estate Fond III Holding, et fond etablert av næringsmeglerhuset Union. Npro og Fredensborg tar 42,5 prosent hver og Union de resterende 15 prosentene. Prislappen ble på 7,7 milliarder kroner på gjeldfri basis, men selskapsverdien inkludert arbeidskapital, skatt og andre gjeldsposter var 8,75 milliarder. Veidekkes eiendomsvirksomhet omfatter rettigheter til å bygge 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige. (finansavisen.no 24.8.2020).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ivar Tollefsen (no.wikipedia.org).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges e private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 15.7.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen.

(Anm: Ivar Tollefsen. Ivar Erik Tollefsen (født 23. juni 1961 i Oslo) er en norsk forretningsmann, investor og forfatter, kjent fra foretakene Fredensborg og Heimstaden.[1][2] Han har deltatt i flere ekspedisjoner og kjørt Rallycross rundt om i verden.[3]  (…)  Ivar Tollefsen er grunnlegger og eier av Fredensborg AS, et norsk investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig.[4] Før dette selskapet ble grunnlagt, driftet han Tollefsen Enterprises AS, som gikk konkurs på 1980-tallet.[5]  Fredensborg kjøpte sin første bygård i 1994 med 20 leiligheter i Møllerveien 4 i Oslo. I 2001 inngikk Tollefsens Fredensborg AS sammen med Jan Petter Collier en avtale med Oslo kommune, i regi av det borgerlige byrådet, hvor de fikk kjøpe 1 744 sykehusboliger for 715 millioner NOK. Erling Folkvord mener dette var en lukrativ avtale, og at en torpedo kan ha vært involvert.[5][6][7] Tollefsen har vært utsatt for kritikk for å ikke ha meldt fra om leieboeres rett på kjøp av leilighet til 20 % rabatt ved seksjonering.[8] Dette gjaldt over 1 000 leietakere, hvorav ingen fikk tilbud om dette fra Tollefsens selskap Heimstaden.[9] I desember 2018 anmeldte Rødt Oslo ham for elleve brudd på Markedsføringsloven, blant annet på grunn av annonser på Finn.no som oppga større arealer enn det som var oppført i plantegningene for leilighetene.[10][11][12][13] Fredensborg har bestridt påstandene og straffesaken ble henlagt. Politiet mente saken er sivilrettslig og eventuelt en sak for Forbrukertilsynet.[14]  (no.wikipedia.org).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. (- Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken.)

(Anm: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. Dagens Næringsliv frikjent etter samlet vurdering. Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for artikler om eiendomsselskapet Fredensborg AS og eier Ivar Tollefsen. Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever. PFU kom fram til at avisen ikke har brutt god presseskikk. Det kom utvalget fram til etter en samlet vurdering på onsdagens møte. Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken. (journalisten.no 22.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Enorme forskjeller i boligmarkedet: «Alle» blir boligmillionærer på Østlandet.

(Anm: Enorme forskjeller i boligmarkedet: «Alle» blir boligmillionærer på Østlandet. Her taper man penger hver dag. Mens østlendingene blir millionærer på bolig, selger mange på Sør- og Vestlandet med tap (aftenposten.no 6.9.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (- I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015.)

(Anm: FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Det er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 eide sin egen bolig. Nedgangen er større blant dem som tjener minst. I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015. (klassekampen.no 23.5.2019).)

- Clemets skolesuksess? (- Hovedbildet er ifølge Clemet at «prestasjonene til elever som begynte på skolen etter årtusenskiftet, er betydelig bedre». Mon det?) (- Men de to studiene forteller en annen historie: Andelen elever som opplever ensomhet og utenforskap har ifølge Pisa økt dramatisk fra 2003 til 2018, nærmest en tredobling.)

(Anm: Svein Sjøberg fysiker og skoleforsker Universitetet i Oslo. Clemets skolesuksess? IAftenposten 30. august gir Kristin Clemet nok en gang sin egen versjon av norsk skolehistorie. Hennes kilde er en vag henvisning til «en bok som kom i 2018». Av teksten skjønner man at det dreier seg om Tjue år med TIMSS og PISA i Norge, skrevet av de norske forskerne som har gjennomført disse testene. Den dreier seg om matematikk og naturfag i grunnskolen, og slett ikke om «tilstanden» i norsk skole, slik en leser av Clemets innlegg kanskje vil tro. Hovedbildet er ifølge Clemet at «prestasjonene til elever som begynte på skolen etter årtusenskiftet, er betydelig bedre». Mon det? I de nylig publiserte resultatene fra Pisa 2018 scorer norske elever akkurat på samme nivå som i «kriseåret» 2000, enda de nå går ett år lengre på skolen enn den gang. Resultater som for 20 år siden ble brukt som bevis for skolens elendighet, tjener nå som bevis for kvalitet og fremgang. Clemet skriver at «elevene rapporterer om at skoleklima og læringsmiljø er blitt til dels betydelig bedre». Men de to studiene forteller en annen historie: Andelen elever som opplever ensomhet og utenforskap har ifølge Pisa økt dramatisk fra 2003 til 2018, nærmest en tredobling. Problematisk er det også at andelen norske elever som ekskluderes («fritas») fra Pisa-testen, har steget fra 2,7 prosent i 2000 til hele 7,9 prosent i 2018. Clemets artikkel er, nok en gang, et forsvar for hennes egen reform - og for testing, kartlegging og rangering av elever, skoler og kommuner. Slik at skolemarkedet skal fungere, skolen skal «levere» og «kundene» skal vite hva de får. (aftenposten.no 18.9.2020).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Å leie bolig er en fattigdomsfelle.

(AnmNi av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

- Lykken ved å eie sin bolig. Tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere og leietakere. (- Konklusjon.) (- Tittelen på artikkelen, «Lykken ved å eie sin bolig», må leses som en spissformulering av påstanden om at å eie sin bolig har en rekke fordeler, som går ut over de rent økonomiske. Boligeierne er stort sett mer fornøyde med boligen og omgivelsene. De har et større nettverk og større mulighet for å få hjelp og gir mer hjelp til andre, enn de som leier.) (- En antakelse om at lykken er å eie sin egen bolig, blir delvis bekreftet, men påstanden blir nyansert.)

(Anm: Lykken ved å eie sin bolig. Tilfredshet og sosial integrasjon blant eiere og leietakere. I boligeierlandet Norge er boligetablering synonymt med å eie sin egen bolig. Diskursen om «å komme inn på boligmarkedet» dreier seg utelukkende om å kjøpe sin første bolig og starte en forventet oppadgående boligkarriere. (…) Konklusjon Tittelen på artikkelen, «Lykken ved å eie sin bolig», må leses som en spissformulering av påstanden om at å eie sin bolig har en rekke fordeler, som går ut over de rent økonomiske. Boligeierne er stort sett mer fornøyde med boligen og omgivelsene. De har et større nettverk og større mulighet for å få hjelp og gir mer hjelp til andre, enn de som leier. Boligeierne er oftere enn leietakerne to voksne i husholdningen, som i tillegg til vanligvis å gi høyere husholdningsinntekt, har en relasjonell side og kan være en emosjonell styrke. Empirien og analysen i artikkelen gir en viss støtte for påstanden om at boligeierne er mest fornøyde og best sosialt integrerte. Tidsskrift for boligforskning01 / 2020 (Volum 3).)

– Problemet er jo at noen få mennesker eier helt sinnssykt mange leiligheter. «Alle» snakker om at boligpolitikken må endres. Men Oda Larsen mener det er på tide å handle, ikke bare snakke. (- Det er viktig å stille spørsmål ved hva som er grunnen til at noen skal betale så utrolig mye for å ha et sted å bo, mens andre har mulighet til å profittere på at alle trenger tak over hodet. – Alle må ha retten til et sted å bo. Det er jo utrolig at det ikke har blitt aktualisert tidligere.)

(Anm: – Problemet er jo at noen få mennesker eier helt sinnssykt mange leiligheter. «Alle» snakker om at boligpolitikken må endres. Men Oda Larsen mener det er på tide å handle, ikke bare snakke. Hvem: Oda Sofie Heien Larsen Hva: Styreleder i Norges Sosiale Forum (NSF) Hvorfor: Arrangerte Globaliseringskonferansen med boligpolitikk som tema. Dere er veldig opptatt av boligpolitikk, hvorfor er det så viktig? – Jeg tror det er en sak veldig mange kan kjenne seg igjen i. Det er viktig å stille spørsmål ved hva som er grunnen til at noen skal betale så utrolig mye for å ha et sted å bo, mens andre har mulighet til å profittere på at alle trenger tak over hodet. – Alle må ha retten til et sted å bo. Det er jo utrolig at det ikke har blitt aktualisert tidligere. Og det som er kult å se nå, er at kravet om endringer i boligpolitikken har kommet fra så mange forskjellige steder. Byrådet i Oslo har satt i gang en del bra tiltak, man har fått Reduser Husleia som har gjort en kjempejobb i å skape en folkelig kampanje, og Tøyen Boligbyggelag og flere andre aktører fra ulike deler av samfunnet som vil det samme. (dagsavisen.no 8.9.2020).)

- Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa.

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

- Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger.

(AnmSå sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

- Erna, gi oss en boligminster!

Erna, gi oss en boligminster!
christiandreyer.blogg.no 12.9.2013
(...) Selv har jeg en oppfordring til vår kommende statsminister: Gi oss en boligminister med et helhetlig ansvar for landets boligpolitikk.

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Vi fortjener å eie et hjem. Synes vi virkelig at det er greit at 1 million nordmenn mest sannsynlig aldri vil eie en egen bolig? (- Det mest provoserende er at pristrykket på boligmarkedet, som i dag ene og alene skapes fra investoreliten i Norge, setter opp en mur mellom oss unge og muligheten til å eie et hjem.)

(Anm: Henrik Drivenes, leder av Ungdomsrådet i HK. Vi fortjener å eie et hjem. Synes vi virkelig at det er greit at 1 million nordmenn mest sannsynlig aldri vil eie en egen bolig? (…) I Norge er vi ca. 5,3 millioner innbyggere. (…) Det overhengende problemet med den norske boligpolitikken, er at den i praksis ikke finnes. Det er et overordnet mål om at flest mulig skal eie et hjem. Derfor har man gitt massive skattefordeler til boligeiere. Blant annet rentefradrag på sekundærboliger. Denne vridningen av skattepolitikken i Norge har gjort at boligene ikke lengre er blitt til hjemmene våre, de er blitt til spekulasjonsobjekter. (…) Det mest provoserende er at pristrykket på boligmarkedet, som i dag ene og alene skapes fra investoreliten i Norge, setter opp en mur mellom oss unge og muligheten til å eie et hjem. (dagbladet.no 31.8.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene. (- IKKE HØR PÅ DEM: Finansminister Jan Tore Sanner (H) bør lukke ørene fra dem som krever strengere regler for å få boliglån, og som vil ha mindre investeringer i boligbygging.)

(Anm: Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene. IKKE HØR PÅ DEM: Finansminister Jan Tore Sanner (H) bør lukke ørene fra dem som krever strengere regler for å få boliglån, og som vil ha mindre investeringer i boligbygging. (…) - I år bygges 20.000 bare nye boliger, eller 2/3 av boligbyggingen i 2016. Det investeres altså for lite i nye boliger. - Boligrenta er rekordlav og ligger under to prosent. Med så lav rente bør det bli lettere å få lån, ikke vanskeligere. Et boligprisfall har vært spådd om igjen og om igjen de siste 20 årene. Men den historiske erfaringen er at boligprisene har økt og at det har vært mye mer lønnsomt å eie, enn å leie. Dessuten tapte bankene knapt penger på private boliglånskunder selv i krisetidene på slutten av 1980-tallet og under finanskrisen. (nettavisen.no 14.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Lederen av en av Norges største boligbyggere kjenner seg overhodet ikke igjen i beskyldninger politikere har rettet mot bransjen. (- Men sosial boligbygging er ikke vår jobb, det er en offentlig oppgave.)

(Anm: Lederen av en av Norges største boligbyggere kjenner seg overhodet ikke igjen i beskyldninger politikere har rettet mot bransjen. Fungerende byutviklingsbyråd Arild Hermstad (MDG) i Oslo er en av dem som har gått ut med til dels harde beskyldninger mot norske boligbyggere. (…) - Vi vil bygge det folk vil ha, men nå driver leilighetsnormen oss i retning av å bygge for mange store leiligheter. (…) Ikke vår jobb - Dere har ifølge Hermstad selv muskler nok til mer sosial boligbygging? - Men sosial boligbygging er ikke vår jobb, det er en offentlig oppgave. (nettavisen.no 31.8.2020).)

- Boligtopp slakter Oslo-politikere og Follobanen. (- I mai 2019 advarte Jæger mot at den lave boligbyggingen i Oslo kunne få alvorlige nasjonale konsekvenser.)

(Anm: Boligtopp slakter Oslo-politikere og Follobanen. Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentene langer ut mot politikernes manglende vilje til å bygg boliger og skjønner ikke hvorfor Follobanen i det hele tatt bygges. MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Jæger har en rekke ganger advart mot konsekvensene av at det bygges for få boliger i Norge, spesielt i Oslo. - Dette fører galt av sted, sa Jæger om de lave reguleringstallene i hovedstaden for tredje kvartal i fjor. I mai 2019 advarte Jæger mot at den lave boligbyggingen i Oslo kunne få alvorlige nasjonale konsekvenser. (…) Under torsdagens pressekonferanse om nye igangsettingstall gikk Jæger igjen hardt ut mot Oslo-politikerne, og han advarte mot sosiale utfordringer som følge av for lav boligbygging. (nettavisen.no 16.8.2020).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Håpet var studenthus, men nå skal bygget selges. - Synd at regjeringen ikke tar Oslos studenter mer seriøst, sier næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap).

(Anm: Håpet var studenthus, men nå skal bygget selges. - Synd at regjeringen ikke tar Oslos studenter mer seriøst, sier næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap). Studentene i Oslo har lenge ønsket seg et nytt studenthus. Det håpet de skrulle ligge i St. Olavs gate 32, et gammelt og ærverdig bygg midt i sentrum. Sist Aftenposten omtalte saken, lå alt til rette for dette. Studentsamskipnaden (SiO) og Velferdstinget i Oslo og Akershus hadde signalisert ønsket for politikerne. De fikk full støtte fra bystyret og positive signaler fra regjeringen, som eier bygget. Også universitetene i byen støttet prosjektet. (aftenposten.no 14.9.2020).)

- Boliger er en viktig del av en ny samfunnskontrakt. Å sørge for et rettferdig og bærekraftig boligmarked krever at vi slutter å diskutere enkelttiltak alene.

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef, Tankesmien Agenda. Forfatter av boken «Det norske hjem – fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt». Boliger er en viktig del av en ny samfunnskontrakt. Å sørge for et rettferdig og bærekraftig boligmarked krever at vi slutter å diskutere enkelttiltak alene. Mange mener det er lite igjen av den rollen som samfunnsbygger som boligsamvirkene hadde i tiårene etter krigen. Heldigvis ser vi nå flere eksempler på det motsatte: Boligbyggelag som Tobb, Bobb, Bate og Obos utvikler modeller som bidrar til et mer inkluderende boligmarked. Leie-til-eie eller boliger med delt eierandel er eksempler. (aftenposten.no 16.9.2020).)

- Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til. (- Det viktigste tiltaket for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er imidlertid å bygge flere boliger der folk vil bo og som folk vil ha.) (- Til det trenger vi hjelp av politikerne.) (- Det er også en illusjon å tro at kommuner og stat, post covid-19, vil ha penger og kompetanse til å bygge nok billige boliger til vanlige folk. Vi frykter derfor at en satsing i offentlig regi alene vil bli for liten, dyr og langsom.)

(Anm: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef, Obos. Myndighetene bør kreve at utbyggere bygger boliger flere har råd til. Vi tror et krav om at 10–20 prosent av boligene skal tilbys med rimeligere inngangsbillett vil være gjennomførbart. (…) Trengs en tredje boligsektor? Mange har tatt til orde for at Norge trenger en ny boligpolitikk. Blant forslagene er økt offentlig engasjement i form av en såkalt tredje boligsektor, som skal være et ikke-kommersielt boligtilbud for folk flest. (…) Mange ønsker og har råd til å kjøpe en bolig til markedspris. De hverken trenger eller ønsker en ekstraordinær innsats fra det offentlige. Innsatsen må derfor heller konsentreres om dem som har problemer med å få finansiert kjøp av en egnet bolig på grunn av manglende egenkapital eller for lav inntekt. Det er også en illusjon å tro at kommuner og stat, post covid-19, vil ha penger og kompetanse til å bygge nok billige boliger til vanlige folk. Vi frykter derfor at en satsing i offentlig regi alene vil bli for liten, dyr og langsom. (aftenposten.no 13.9.2020).)

- Så mange boliger har en sykepleier råd til nå. Hun har ingen mulighet til å kjøpe i Oslo. (– Generelt viser tallene at bolig ikke er dyrt i Norge. Med et viktig unntak: Vi har et problem i Oslo.) (- I resten av landet er ikke bolig dyrt.) (- Jeg vil mene det er billig, sier Anders Lund, analysesjef i Eiendomsverdi.)

(Anm: Så mange boliger har en sykepleier råd til nå. Hun har ingen mulighet til å kjøpe i Oslo.
Sykepleiernes normale lønn rekker til svært få boliger i noen norske byer. Sjekk oversikten her. (…) For to år siden hadde sykepleier Heidi Engesland Samuelsen (25) råd til 5 prosent av boligmassen i Oslo. Nå har hun råd til 3,1 prosent. Selv med fast jobb og en del oppspart egenkapital er hun utenfor boligmarkedet. (…) Her får man kjøpt mer og mindre del av boligmassen: I Oslo og Akershus er Sykepleierindeksen lavest. (…) Sykepleierindeksen er utarbeidet av analyseselskapet Eiendomsverdi i samarbeid med Eiendom Norge. Den ble lagt frem mandag morgen. – Sykepleierne har mindre å velge i nå. Andelen har sunket fra 33,6 prosent til 33,2 prosent av boligmassen på landsbasis, sier Anders Lund, analysesjef i Eiendomsverdi. (…) – Ikke dyrt i Norge. Med et unntak. Sykepleierne har relativt god inntekt og tre års utdanning, derfor er gruppen valgt for å måle temperaturen i boligmarkedet, forklarer Lund. Samtidig begrenses de av boliglånsforskriften. – Generelt viser tallene at bolig ikke er dyrt i Norge. Med et viktig unntak: Vi har et problem i Oslo. I resten av landet er ikke bolig dyrt. Jeg vil mene det er billig, sier Lund. (aftenposten.no 7.9.2020).)

(Anm: Tettsteder i Akershus. (no.wikipedia.org).)

(Anm: EIENDOM NORGE. Vi jobber for å gjøre verdens beste boligmarked enda bedre (eiendomnorge.no).) (Eiere og aksjonerer)

(Anm: Eiendomsverdi AS. Selskapet leverer tjenester til alle Norges boliglånsbanker, forsikring, eiendomsmegling, taksering, eiendomsutvikling, inkasso og offentlig virksomhet. (eiendomsverdi.no).) (Eiere og aksjonerer)

- Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo.

(Anm: Paul BoxillPaul Boxill, administrerende direktør i Bate boligbyggelag – Stavanger, Sandnes og Haugesunds-regionen. Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo. Oljekrise og boligprisfall svekker mor og fars evne til å hjelpe unge med boligkjøp i Stavanger-regionen. Kommunal kausjon kan erstatte «foreldrebanken» og gjøre leie-eie-ordninger mulig. (…) Selv om vi har hatt en negativ prisutvikling i Stavanger-regionen de siste årene, er inngangssummen fortsatt enorm for unge etablerere. Ferske i arbeidslivet og fulle av pågangsmot, men med lite annet enn studielån å vise frem for banken, stopper drømmen like fullt i egenkapitalkravet. Med mindre de er sponset av mor og far. (vg.no 2.9.2020).)

- Boligforsker mener boligmarkedet nå er riktig priset: – Vi finner fortsatt en veldig sterk effekt av renten.

(Anm: Boligforsker mener boligmarkedet nå er riktig priset: – Vi finner fortsatt en veldig sterk effekt av renten. I snart fire år har boligmarkedet vært overvurdert, men nå har den lave renten ført til en endring i tendensen, ifølge fersk boligindikator. (…) I Norge har renten en spesielt sterk effekt fordi de fleste låntagere har flytende rente, sier nestleder André Kallåk Anundsen i Housing Lab. Bobleindikatoren prøver å tallfeste hvordan boligprisene burde være ut fra utviklingen i de fire fundamentale faktorene inntekter, rente, befolkning og boligtilbud. (dn.no 26.8.2020).)

(Anm: Housing Lab (housinglab.oslomet.no).)

- Hva koster det å bygge hus? | Pris i 2020.

(Anm: Hva koster det å bygge hus? | Pris i 2020 (boligfiks.no).)

(Anm: Lønn (ssb.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Over tre av fire nordmenn eier sin egen bolig.  (- Nesten én av fire står utenfor det gode selskap.) (- De subsidierer de heldige boligeierne gjennom en skattepolitikk som skal underbygge eierlinja.) (- Andelen av oss som eier boligen vår, har falt de senere årene – mest blant dem med lav inntekt.)

(Anm: Noe er råttent i velferdsstaten. Hvor mange nordmenn må stå utenfor det gode selskap, for at boligpolitikken skal bry seg om dem? Over tre av fire nordmenn eier sin egen bolig. (…) Nesten én av fire står utenfor det gode selskap. (…) De subsidierer de heldige boligeierne gjennom en skattepolitikk som skal underbygge eierlinja. (…) Andelen av oss som eier boligen vår, har falt de senere årene – mest blant dem med lav inntekt. (…) I leiemarkedet er bokostnadene i snitt langt høyere enn for dem som eier bolig. Slik blir det enda vanskeligere å legge seg opp egenkapital. I tillegg er boligene på det private leiemarkedet ofte av dårligere kvalitet enn eierboligene, og mange opplever diskriminering og ulovlig behandling, slik kampanjer som #mindrittleilighet viser sjokkerende mange eksempler på. Så hva skal vi gjøre? (dagsavisen.no 30.8.2020).)

- Eiendomsinvestor Edgar Haugen nærmer seg milliarden. For tredje året på rad setter Edgar Haugens eiendomskonsern rekord.

(Anm: Eiendomsinvestor Edgar Haugen nærmer seg milliarden. For tredje året på rad setter Edgar Haugens eiendomskonsern rekord. For 2019 endte resultatet på 951 millioner kroner. Eiendomsinvestor Edgar Haugen spiller sjakk mot verdensmester Magnus Carlsen. Han har hatt større suksess i eiendomsmarkedet. (dn.no 26.8.2020).)

- Gjelsten inn i eiendomsutvikler.

(Anm: Gjelsten inn i eiendomsutvikler. Bjørn Rune Gjelstens eiendomsselskap Fabritius har gått inn i Eidos Eiendomsutvikling, som har store planer for Fjordbyen i Lier kommune. (estatenyheter.no 28.8.2020).)

- Her vil Stein Erik Hagen og Brødrene Jensen bygge 100 boliger.

(Anm: Her vil Stein Erik Hagen og Brødrene Jensen bygge 100 boliger. SPG Omsorgsbygg AS ønsker å oppføre et «mixed housing prosjekt» med en kombinasjon av ordinære boliger og omsorgsboliger. (estatenyheter.no 28.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. (– Gjeld er gratis.)

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Utenlandske investorer blar opp for å kjøpe norske barnehage-eiendommer: HAR SOLGT FOR 10 MILLIARDER. (- SALG: Barnehage-konsernene har solgt eiendom for ti milliarder de siste ti månedene. – En hårreisende, enorm profitt, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap).) (- 80 prosent av selskapenes inntekter er offentlige tilskudd.)

(Anm: Utenlandske investorer blar opp for å kjøpe norske barnehage-eiendommer: HAR SOLGT FOR 10 MILLIARDER. MILLIONBUTIKK: Kjersti og Bjørn Grønmyr (i midten) har bygd opp barnehagekjeden Gnist, som i fjor solgte elleve bygg til det australske fondet Whitehelm Capital for en ukjent sum. Ekteparet har fra før tatt ut store utbytter fra barnehageselskapet. SALG: Barnehage-konsernene har solgt eiendom for ti milliarder de siste ti månedene. – En hårreisende, enorm profitt, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap). (…) BARNE­HAGE-SALG: I en serie artikler ser Klassekampen på norske barnehager som investeringsobjekter. I dag: Tre barnehageselskaper har solgt eiendommer for mer enn ti milliarder kroner, på mindre enn ti måneder. 80 prosent av selskapenes inntekter er offentlige tilskudd. (klassekampen.no 29.8.2020).)

- Har eiendommer for 25,8 milliarder. (- Edgar Haugens eiendomskonsern Ragde Eiendom hadde et fantastisk fjorår.) (- Ragde Eiendom-konsernet hadde i fjor leieinntekter på 1,264 milliarder kroner, en økning på 263 millioner kroner fra 2018.)

(Anm: Har eiendommer for 25,8 milliarder. KNALLTALL: Edgar Haugen jr. kan glede seg over nok et veldig godt år. Edgar Haugens eiendomskonsern Ragde Eiendom hadde et fantastisk fjorår. Ved årsskiftet var konsernets eiendommer verdt 25,8 milliarder kroner. Eiendomsinvestoren Edgar Haugen jr. kan glede seg over nok et eventyrlig år for hans selskap Ragde Eiendom. Ragde Eiendom-konsernet hadde i fjor leieinntekter på 1,264 milliarder kroner, en økning på 263 millioner kroner fra 2018. (…) Før skatt var resultatet 950 millioner kroner. Det er en økning fra 749 millioner kroner i 2018. (estatenyheter.no 26.8.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen.

(Anm: Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen. (…) Forskriften kan oppleves som tøff for enkelte lånekunder. Men ved siden av å sikre solide banker, er forskriften til for å beskytte kundene. Hensikten er å unngå at folk påtar seg for mye gjeld. Samtidig er forskriften en brems på boligprisene. Hvis bankene har stor fleksibilitet og senker kravene for eksempel til kundenes evne til å betjene et lån, er det med på å fyre opp et boligmarked som fra før gir grunn til bekymring. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (- Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles.) (- Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike.) (- Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. MARKEDSØKONOMI: Til forsvar for det frie marked. (…) I Norge vokste ulikheten frem til slutten av 1800-tallet, mens den deretter har holdt seg noenlunde stabil. Dette skyldes at kapitalismen muliggjør likhet, fordi den skaper velstand som kan fordeles. Men det betyr også at kapitalismen i seg selv skaper likhet. Uansett er det nok riktig å si at vi er like fordi vi er rike. Vi er ikke rike fordi vi er like, slik mange i Norge synes å tro. (civita.no 3.8.2009).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerettStemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (- Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt.) (- En høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy.) (- Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen.)

(Anm: Boligetterspørsel og boligpriser. Hvor godt kjenner vi de underliggende relasjonene? (…) Bolig etterspørres som både konsum- og investeringsobjekt, eller alternativt kun som investeringsobjekt. Når vi kjøper bolig til eget bruk så kjøper vi boligtjenestene som boligen produserer samtidig som vi investerer i kapitalobjektet bolig. Alternativt etterspørres boligen kun som et investeringsobjekt hvor det overordnede målet er fremtidig kapitalavkastning i form av utleieinntekter og realisert gevinst ved salg. (…) Motsatt vil en høy boligpris virke negativt for de med lav betalingsevne, da disse kan stå i fare for å bli utestengt fra eiemarkedet dersom prisen er tilstrekklig høy. (…) I analysen av etterspørselen etter bolig som investeringsobjekt blir leiemarkedet indirekte berørt da utleieinntektene som tilfaller investorene er av stor betydning for investeringens avkastning. (…) Generelt kan vi konkludere med at høyere forventede bruktboligpriser stimulerer til ytterligere byggevirksomhet, mens økte forventede byggekostnader reduserer nybyggingen. (duo.uio.no 5.5.2006).)

- Tomme Oslo-boliger: – Det henger ikke på greip.

(Anm: Tomme Oslo-boliger: – Det henger ikke på greip. Næringsbyråd Victoria Evensen (Ap) i Oslo vil redegjøre for kontrollutvalget etter at DN avdekket at 650 kommunale boliger står tomme til tross for ventelister. Frp mener Oslos boligpolitikk feiler totalt. (dn.no 26.8.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er.

(Anm: Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (- Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner.) (- En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.)

(Anm: - Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (…) I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer. (…) Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte. (…) Uten takst og uten annonsering ble det gjennomført to budrunder hvor store eiendomsaktører var invitert. (…) Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner. (…) En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.). (aftenposten.no 22.7.2015).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene».

(Anm: Finanstilsynet vil stramme inn for boliglån. I et brev sendt fredag til Finansdepartmentet, går Finanstilsynet inn for å ikke videreføre de høye «fleksibilitetskvotene». De har gitt bankene større mulighet til fleksibilitet under koronakrisen. I mars ble fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften økt til 20 prosent. Det skulle gjøre det enklere å begrense de negative virkningene på norsk økonomi som følge av koronakrisen. (aftenposten.no 28.8.2020).)

- Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen.

(Anm: Aftenposten mener: Stram inn forskriften om boliglån igjen. (…) Forskriften kan oppleves som tøff for enkelte lånekunder. Men ved siden av å sikre solide banker, er forskriften til for å beskytte kundene. Hensikten er å unngå at folk påtar seg for mye gjeld. Samtidig er forskriften en brems på boligprisene. Hvis bankene har stor fleksibilitet og senker kravene for eksempel til kundenes evne til å betjene et lån, er det med på å fyre opp et boligmarked som fra før gir grunn til bekymring. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Boligbobler. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.) (- Politisk svikt gir store konsekvenser.) (- Politisk svikt gir boligkrise.) (- Hvordan kunne det skje?)

(Anm: Boligbobler (…) Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer. (…) Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 11.6.2014).)

- Lykkelandet 2.0. (- Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner.)

(Anm: Øystein E. Søreide, adm. dir. i Abelia. Lykkelandet 2.0. Norge kommer til å produsere olje og gass i årene fremover, men vi må planlegge for hva vi skal leve av etter oljen og i de kommende generasjoner. Den som visste med sikkerhet hva som kom til å bli «den nye oljen» ville tjent store beløp, skriver Øystein E. Søreide i dette innlegget. (vg.no 27.7.2020).)

- Innlegg: Boligskatt er et kinderegg. Jeg liker kinderegg. Derfor mener jeg skatt på bolig er en god idé. (- Dessuten er det ikke slik at høy norsk eierandel utelukkende er gunstig heller for oss tilsynelatende heldige med en fot innenfor markedet, slik Civitas Mathilde Fasting hevder i DN 29. august.)

Anm: I Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda, forfatter av boken «Det norske hjem – fra velferdsgode til spekulasjonsobjekt». Innlegg: Boligskatt er et kinderegg. Jeg liker kinderegg. Derfor mener jeg skatt på bolig er en god idé. (…) På 20 år har boligprisene økt over dobbelt så mye som lønningene – i hovedstaden tre ganger så mye. Boligmarkedet er blitt en driver for økende forskjeller, mellom folk med ulik inntekt og ulik geografisk tilhørighet, og mellom generasjoner. Noen steder kan folk med helt normal inntekt se langt etter å eie egen bolig. Nesten en fjerdedel av befolkningen eier ikke egen bolig og er henvist til et dyrt og dårlig leiemarked. (…) Dessuten er det ikke slik at høy norsk eierandel utelukkende er gunstig heller for oss tilsynelatende heldige med en fot innenfor markedet, slik Civitas Mathilde Fasting hevder i DN 29. august. En god kapitalforvalter vet at det er dumt å putte alle eggene i samme kurv. Men det er akkurat det vi nordmenn gjør. Nesten 70 prosent av den norske bruttoformuen er syltet ned i eiendom. Et annet problem er at et stort flertall av disse eggene vi har puttet i samme kurv, er lånefinansiert. Nordmenn har skyhøy gjeld – faktisk mer enn folk i nesten alle andre land. Dette bidrar til å gjøre økonomien vår sårbar for kriser som rammer boligmarkedet, enten de kommer innenfra eller utenfra. Les også: Innlegg: Unge uten bolig et stort problem også utenfor Oslo (dn.no 9.9.2020).)

- Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig. (- Les også: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller)

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg: Mer skatt – billigere boliger? Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig. Det er ikke ødeleggende for Norges finansielle stabilitet at nordmenn eier bolig. Tvert imot er det gunstig at 80 prosent av oss gjør det. Det innebærer økonomisk trygghet og sparing for store deler av befolkningen. Selveiertanken står sterkt, og verdien av å eie egen bolig har vært og er viktig for nordmenn. Majoriteten av befolkningens formue ligger i boligen. Det er neppe slik at nordmenn kommer til å selge boligen for å investere i aksjer eller oppstartsselskaper og heller leie seg husvære, dersom boligbeskatningen strammes til. (…) Les også: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller (dn.no 29.8.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- SSB: Boligbyggingen stuper. (- Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: Boligbyggingen stuper. Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I hele første kvartal i år er det gitt 11,2 prosent færre byggetillatelser enn på samme tid i fjor, viser SSB-tallene. Det er særlig måneden mars til april som trekker ned. Da falt antall tillatelser til igangsettelse med hele 14,6 prosent, viser de sesongjusterte tallene. Fallet for boliger er størst, med drøyt 21 prosent. For andre bygg ble det gitt 9,5 prosent færre tillatelser. LES OGSÅ En av Norges rikeste satser på studenter. (e24.no 26.5.2020).)

(Anm: -14,6 %. endring i antall igangsettingstillatelser til boliger fra mars til april 2020 (ssb.no 25.5.2020).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen.

(Anm: Karsten Kallevig blir Nicolai Tangens høyre hånd. Oljefondets eiendomssjef går ut av ledergruppen og blir spesialrådgiver for Tangen. Kallevig skal nå ha fokus på unoterte investeringer, skriver Oljefondet i en melding. Kallevig har de siste ti årene bygget opp eiendomsporteføljen og -organisasjonen i sine roller som investeringsdirektør for eiendom i Norges Bank Investment Management og som sjef for Norges Bank Real Estate Management. (vg.no 18.9.2020).)

- Norges dyreste nabolag. (- Her er boligprisen på 20 millioner kroner.) (- I snitt.)

(Anm: Midt i Norges dyreste nabolag kan du få deg en strandeiendom til 85 millioner. For 85 millioner kan du få deg en funkisvilla med brygge og strand på Snarøya. En annonse på Finn.no viser den dyre eiendommen som ligger i Langoddveien. (…) Dyrest i Norge Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt.(…) På landsbasis er snittet ca. 2,4 millioner kroner per person. (budstikka.no 9.6.2019).)

- Oslo kommune svikter som boligforvalter. (- Oslo kommune eier 11.000 leiligheter. Nå vil politikerne kjøpe flere.) (- Først bør de rydde opp i eksisterende bo.)

(Anm: Oslo kommune svikter som boligforvalter. Oslo kommune eier 11.000 leiligheter. Nå vil politikerne kjøpe flere. Først bør de rydde opp i eksisterende bo. Den seks etasjer høye blokken eid av Oslo kommune på Tøyen, øst i Oslo, har stått tom i seks år. (dn.no 5.8.2020).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. (- Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige. Oslo kommune har latt hundre år gamle verneverdige murhus stå tomme i årevis. Nå skal de selges.)

(Anm: Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige. Oslo kommune har latt hundre år gamle verneverdige murhus stå tomme i årevis. Nå skal de selges. – Vi flyttet inn i 2014. Året etter ble beboerne kastet ut. Siden har det stått tomt. Det er nitrist. Et stykke oppe i Ekebergskrenten ligger det fem murhus som er hundre år gamle. I områdene rundt er det mye nye boliger som bygges og selges. Men akkurat på hjørnet mellom Væringkleiva og Ryenbergveien er det stille. Vinduene er gjenspikra. (dagsavisen.no 5.8.2020).)

- Flere hundre kommunale leiligheter i Oslo står tomme. (- Boligbygg hadde i 2019 en gjennomsnittlig ledighet på 5,9 prosent, skriver DN.) (- Det er dobbelt så mye som den kommersielle utleieren Heimstaden.)

(Anm: Flere hundre kommunale leiligheter i Oslo står tomme. Av Boligbyggs 11.000 leiligheter i Oslo står rundt 650 tomme, ifølge en oversikt fra Dagens Næringsliv. Blant annet venter en hel blokk på Tøyen på renovering. Boligbygg hadde i 2019 en gjennomsnittlig ledighet på 5,9 prosent, skriver DN. Det er dobbelt så mye som den kommersielle utleieren Heimstaden. Målet til Boligbygg er at andelen ikke skal overstige 4 prosent, men det har vist seg å ta tid å få inn nye leietagere. Det er også mange leiligheter som står ledige på grunn av planlagt renovering og endret behov, ifølge avisen. (aftenposten.no 11.8.2020).)

- Frp krever undersøkelse av eiendomsforvaltningen i Oslo: – De sløser med skattebetalernes penger. (- 650 kommunale leiligheter, som kunne huset over 1000 personer, står tomme i Oslo, skrev DN tidligere denne uken. Samtidig står mange trengende på venteliste.)

(Anm: Frp krever undersøkelse av eiendomsforvaltningen i Oslo: – De sløser med skattebetalernes penger. Henrik Kirchner Gjerding (Frp) i kontrollutvalget i Oslo kommune krever undersøkelse av kommunens eiendomsforvaltning og rutiner. 650 kommunale leiligheter, som kunne huset over 1000 personer, står tomme i Oslo, skrev DN tidligere denne uken. Samtidig står mange trengende på venteliste. Det reagerer Henrik Kirchner Gjerding (Frp) i kontrollutvalget i Oslo kommune på. Eiendommene forvaltes av det kommunale selskapet Boligbygg, som Gjerding tok initiativ til å granske høsten 2017. Nå ønsker han undersøkelse av eiendomsforvaltningen i kommunen. (dn.no 5.8.2020).)

- Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme.

(Anm: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme. Over 600 kommunale leiligheter står tomme i Oslo, mens trengende står på venteliste. Mange av boligene forfaller samtidig som kommunen har hentet ut milliardutbytte fra boligselskapet. I et svært attraktivt område like ved Ekebergsletta har dette bygget stått til nedfalls i en årrekke. Eier av naboeiendommen, Ole Henrik Ekaas, reagerte for flere år siden på at kommunen ikke gjør noe med eiendommen. (dn.no 3.8.2020).)

- Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen.

(Anm: Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen. Et gammelt trehus på Vålerenga ble revet uten tillatelse, og eierne fikk bot og stoppordre da de ville bygge et nytt. Men nå har eieren vunnet saken hos Fylkesmannen, og kan bygge splitter nytt ... (dagsavisen.no 26.8.2020).)

- Rev ulovlig. Bygger ulovlig. Nå må de rive på nytt. Striden om det 150 år gamle trehuset på Vålerenga fortsetter, selv om huset er borte.

(Anm: Rev ulovlig. Bygger ulovlig. Nå må de rive på nytt. Striden om det 150 år gamle trehuset på Vålerenga fortsetter, selv om huset er borte. – Det som nå er bygget, er ikke i tråd med tillatelsen som er gitt. Det som er oppført skal demonteres eller rives, sier Anne-Marie Vikla, avdelingsdirektør for teknisk avdeling i Plan- og bygningsetaten (PBE). Det var i påsken i fjor at eierne av Vålerenggata 36 rev det 150 år gamle bevaringsverdige trehuset uten rivingstillatelse. PBE og Byantikvaren (BYA) anmeldte eierne for kulturminnekriminalitet. Resultatet ble en bot på 50.000 kroner. – Vi er ikke enige i at vi har revet huset, sa eier Snorre Solvang til Dagsavisen i april. Han var uenig i domsavsigelsen. – Vi har demontert huset, og nå remonterer vi det. (dagsavisen.no 20.6.2019).)

- Kamp om små leiligheter i Oslo: – Kommunen gjør unges boligdrøm vanskeligere enn nødvendig.

(Anm: Kamp om små leiligheter i Oslo: – Kommunen gjør unges boligdrøm vanskeligere enn nødvendig. Leilighetsnormen i Oslo, som legger et tak på hvor mange små leiligheter som kan bygges i byen, bidrar til det voldsomme presset på boligmarkedet, mener eiendomsmeglertopp Carl Geving. Leder i Norges Eiendomsmeglerforening Carl O. Geving mener leilighetsnormen i Oslo gjør boligdrømmen vanskeligere for unge og single i byen. (…) Han viser til at nesten halvparten av Oslos befolkning er aleneboende, på samme tid som leilighetsnormen i Oslo sier at maksimalt 35 prosent av leilighetene i et nytt boligprosjekt kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter. – Etter hvert som befolkningen vokser, faller andelen små leiligheter av boligmassen. Med økt fortetting burde trenden vært omvendt, sier Geving. (dn.no 8.8.2020).)

- Oslos minileiligheter går for opp mot 160.000 kroner kvadratmeteren.

(Anm: Oslos minileiligheter går for opp mot 160.000 kroner kvadratmeteren. De minste Oslo-leilighetene kan både gi høy gevinst og store tap ved salg. Unge bør vurdere om de kan bo der lenge nok når de vurderer kjøp av minileilighet, mener sjeføkonom. (e24.no 23.8.2020).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nye verktøy i boligpolitikken. Hvis Oslo kommune skal nå sitt mål om billige boliger, trengs hjemler til å gjøre systematiske grep. (- Oslo kommune vil utvikle en tredje boligsektor, hvor en del av markedet organiseres slik at boliger blir tilgjengelige under markedspris.)

(Anm: Nye verktøy i boligpolitikken. Hvis Oslo kommune skal nå sitt mål om billige boliger, trengs hjemler til å gjøre systematiske grep. I 2013 hadde en singel sykepleier råd til å kjøpe 11 prosent av boligene i Oslo, i 2019 hadde boligprisveksten redusert sykepleierens tilgang til bare 3,2 % av boligene i Oslo, skriver Tine Larsen. Oslo kommune vil utvikle en tredje boligsektor, hvor en del av markedet organiseres slik at boliger blir tilgjengelige under markedspris. I byrådsplattformen er det satt et langsiktig mål om at 20 % av boligene i Oslo skal være i tredje boligsektor. For å nå et så ambisiøst mål trenger kommunen flere verktøy i plan- og bygningsloven. (dagsavisen.no 10.8.2020).)

- CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken.

(Anm: CARL O. GEVING, Adm. dir. i Norges Eiendomsmeglerforbund. Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken. VG skriver på lederplass at «Dagens foreldregenerasjon har sviktet ungdommen. Boligmarkedet er en katastrofe for unge mennesker». Det er en drøy påstand uten belegg. (vg.no 5.8.2020).)

- Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. (- Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel.)

(Anm: - Det er farlig å bygge seg ut av boligprisoppgangen. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, sier sjeføkonom Steinar Juel. (…) - Hvis man prøver å utligne etterspørsel og tilbud ved å bygge mer, skaper man en boom også i byggenæringen. Når boligmarkedet så snur, har man forverret fallet, ved at resesjonen blir sterkere også i byggebransjen, slår sjeføkonomen fast. Ting tar tid Juel understreker at tilbudssideforslagene fra regjeringen først vil ha eventuell effekt etter flere år, og mener forenklinger i saksbehandlingen uansett er fornuftig. - Men det er en helt sprø tankegang å si at hele problemet på boligmarkedet skyldes et for lavt tilbud, avslutter Juel. (dagbladet.no 15.6.2015).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- DNB: Rekordhøy kvadratmeterpris på små leiligheter. (- Forrige uke solgte han en ettroms-leilighet på 18 kvadratmeter til 2.680.000 kroner inkludert fellesgjeld.) (- Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, kaller junitallene for råsterke.) (- Det er kommunen som godkjenner alt som bygges.) (- Da må kommunen selv klargjøre flere tomter for bygging, sier administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).)

(Anm: DNB: Rekordhøy kvadratmeterpris på små leiligheter. Ane Gyllstrøm (33) bor på 18 kvadratmeter i Oslo. Hun er en av mange som har kjøpt veldig liten leilighet de siste årene. (…) Forrige uke solgte han en ettroms-leilighet på 18 kvadratmeter til 2.680.000 kroner inkludert fellesgjeld. Leiligheten kostet altså i underkant av 150.000 kroner per kvadratmeter. (…) Boligprisene generelt har steget kraftig i det siste. I juni var det historisk prisstigning i Oslo, Asker, Bærum, Follo og Romerike. – Jeg tror det må bygges flere boliger, og det er kommunen som godkjenner alt som bygges. Da må kommunen selv klargjøre flere tomter for bygging, sier administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen. Han mener det er altfor få boliger i Oslo som førstegangskjøpere har råd til. (nrk.no 15.7.2020).)

- Lange studentboligkøer, til tross for at utvekslingsstudentene uteblir. (- Når BI-student Amanda Grindheim (22) har betalt husleien, sitter hun igjen med litt over en tusenlapp av studiestøtten.) (- Mange private aktører har etablert seg i studentboligmarkedet de siste årene, som en konkurrent til studentsamskipnadene.) (- Mener studentene er taperne på prisveksten. ) (– Det er ikke greit. Studentene sitter ikke igjen med mye.)

(Anm: Lange studentboligkøer, til tross for at utvekslingsstudentene uteblir. Når BI-student Amanda Grindheim (22) har betalt husleien, sitter hun igjen med litt over en tusenlapp av studiestøtten. Tross høye priser, er det størst pågang på de dyrere studentboligene, ifølge utleierne. I år er det rekordmange som har fått tilbud om studieplass, samtidig som koronapandemien fører til at færre utvekslingsstudenter skal ha bolig hos studentsamskipnadene. Likevel er det lange ventelister på studentboliger. Hos studentsamskipnadene i de to byene som huser flest studenter, Trondheim og Oslo, er totalt 5400 studenter fremdeles på venteliste. (dn.no 6.8.2020).)

- Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris.

(Anm: Låner milliarder til ekstremt lave renter: – Penger har ikke lenger en pris. Google-eier Alphabet låner milliarder til rekordlav rente. Nå kan norske bedrifter gjøre det samme. – Gjeld er gratis. Penger har ikke lenger en pris, sier kredittanalytiker. Kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets sier at det i deler av obligasjonsmarkedet nå er billigere å finansiere seg med tanke på kredittpåslag enn det var før korona inntraff. (dn.no 6.8.2020).)

- Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen.

(Anm: Jan Ludvig Andreassen: - Rentene kommer antageligvis aldri til å stige igjen. Drømmer du om bedre lønn og økonomisk vekst etter korona-krisen? Glem det, sier to av Norges fremste økonomer. - Antageligvis går vi inn i en verden der rentene aldri kommer til å stige igjen, i hvert fall ikke mer enn pluss minus 0,5 prosentpoeng de neste tretti årene. Det avspeiler at det ikke blir noe økonomisk vekst, inflasjon eller lønnsvekst, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom for Eikagruppen, til Nettavisen. (nettavisen.no 9.8.2020).)

- IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge.

(Anm: IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge. Den Washington-baserte institusjonen ser sårbarheter i Norge. De siste månedene har norsk økonomi kollapset som følge av korona-pandemien. Til tross for dette har norske boligpriser skutt i været og er oppe nesten seks prosent så langt i år. Dette til tross for at nordmenn neppe vil få mer å rutte med verken i år eller neste år. Det fører til løftede øyenbryn i Washington, der Det internasjonale valutafondet (IMF) har sitt hovedkontor. IMF har gjennomgått det finansielle systemet i Norge. Konklusjonen er at systemet i Norge er robust og godt regulert, men det finnes sårbarheter. Les også: Nordmenns gjeld har eksplodert. Det skaper bekymring i WashingtonI forbindelse med koronapandemien påpeker IMF at usikkerheten er stor og at de viktigste risikofaktorene i det norske finanssystemet fortsatt er den store gjelden i husholdningssektoren, høye eiendomspriser og bankenes avhengighet av finansiering i kapitalmarkedene, skriver Finansdepartementet i en pressemelding. (nettavisen.no 12.8.2020).)

- Innlegg: Eldrebølgen blir boligbølge. (- Men hvor og hvordan skal de bo?) (- Satt på spissen skal svært mange av de boligene vi skal bygge fremover huse enslige damer på over 80 år.)

(Anm: Are Oust og Jon Olaf OlaussenAre Oust, førsteamanuensis; og Jon Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen. Innlegg: Eldrebølgen blir boligbølge. Eldrebølgen vil påvirke alle deler av samfunnet, også boligmarkedet. De eldre kommer. Men hvor og hvordan skal de bo? (dn.no 13.7.2020).)

- Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller. (- Nordmenn er «helt sykt» opptatt av bolig, ikke bare som et hjem, men som en mulighet til å tjene penger.)

(Anm: Hannah Gitmark: – Mellom folk flest bidrar bolig i dag til å skape store forskjeller. Nordmenn er «helt sykt» opptatt av bolig, ikke bare som et hjem, men som en mulighet til å tjene penger. Forfatter Hannah Gitmark har gjort et dypdykk i boligpolitikkens historie. (dn.no 31.7.2020).)

- Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. (- Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen.) (- Rett bak skulpturparken og Astrup Fearnley-museet: Også rekordleiligheten til 236,5 millioner kroner ligger ytterst i det omdiskuterte området, påpeker Lars Mjøen.) (- I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve?)

(Anm: Lars Mjøen i «Mitt Oslo»: – Bare de ultra-rike lider på Tjuvholmen. Til tross for at humor-veteranen bor der selv: Lars Mjøen er humrende avslappet til alle konfliktene i Norges dyreste boligstrøk. Nå forklarer han hvorfor. Tjuvholmen i sildrende sol. Lovløse badegjester langsetter sjøen. Og der på promenaden, i Riviera-lekker hatt, spaserer en munter mann: – Her bor vi midt i smørøyet, omgitt av variert arkitektur, kultur, uteliv, badeliv. Min kone og jeg flyttet hit for seks år siden, da vi solgte mitt barndomshjem på Vinderen. Vi trives meget godt. Før sa jeg at jeg yter. Nå er jeg blitt nyter. I juni fikk vi en ny restaurant som nabo. Der liker jeg meg; der får du utsøkt dessert. Skal vi prøve? (aftenposten.no 2.8.2020).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Dagens boligbeskatning er omvendt Robin Hood-politikk, sier forfatter Hannah Gitmark: MENER ØKT SKATT MÅ TIL.

(Anm: Dagens boligbeskatning er omvendt Robin Hood-politikk, sier forfatter Hannah Gitmark: MENER ØKT SKATT MÅ TIL. I DET BLÅ: De rødgrønne partiene skjerper boligpolitikken fram mot stortingsvalget, og åpner blant annet for en såkalt tredje boligsektor. VIL SKRU TIL: Forfatter Hannah Gitmark mener økt skatt på bolig er helt nødvendig i en ny boligpolitikk. Ap bekrefter at de vurderer skatteendringer. – Det er kjempespennende at det skjer så mye idéutvikling rundt en tredje boligsektor, men det må ikke stå i veien for det som er det store, strukturelle problemet i boligmarkedet, nemlig skattebiten, sier Hannah Gitmark. (klassekampen.no 1.8.2020).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEIT. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

– Ble nektet å fremleie til indere: «Ødelegger leiligheten med matlaging».

(Anm: Ble nektet å fremleie til indere: «Ødelegger leiligheten med matlaging». Yngve Horvei skulle fremleie leiligheten han bodde i. Dagen før de nye leietakerne skulle flytte inn, fikk han en ubehagelig e-post fra utleieren. – Jeg ble nødt til å videreformidle et motbydelig budskap jeg aldri kunne stått inne for selv. (e24.no 13.8.2020).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.) (- Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas største advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (- Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike.)

(Anm: - Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (...) Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak. (…) - Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet. (…) I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997. (...) I dag koster den 48,5 ganger mer. (…) I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen. (…) Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike. (aftenposten.no 7.12.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

(Anm: Eie eller leie? - Risiko å kjøpe for få år. Vi har sjekket både prisene for boligkjøp og -leie, samt snakket med eksperter om hva de anbefaler. (dinside.no 3.8.2020).)

- Kjøpe bolig? Områdene med størst potensial for prisvekst. (- Ifølge tall fra Eiendom Norge, er boligprisene i dag fem prosent høyere enn for bare ett år siden.) (- To måter å spekulere i prisvekst for eiendom.)

(Anm: Kjøpe bolig? Områdene med størst potensial for prisvekst. Tror du på fortsatt oppgang i boligprisene og ønsker å investere i eiendom? Her er ekspertenes råd for å finne boligene som kan stige mest i verdi. Koronapandemi til tross, den siste måneden har boligmarkedet i Norge vært hett, med både stigende priser og kraftig oppgang i antall solgte boliger. Ifølge tall fra Eiendom Norge, er boligprisene i dag fem prosent høyere enn for bare ett år siden. (…) To måter å spekulere i prisvekst for eiendom Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge, forteller at det er to måter man kan satse på prisstigning på. Den ene er å investere i sentrumsområder, mens den andre å satse på utviklingsområder. – Utviklingsområder er gode kandidater for fremtidig prisvekst. (vg.no 11.8.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Oslo-skolen segregeres, og ingen gjør noe med det.

(Anm: Oslo-skolen segregeres, og ingen gjør noe med det. Ei ny bok påpeker hvordan frihet til å velge ofte blir til ufrihet, fordi det oppstår nye mekanismer som styrer valget du tar. Slik kan også foreldre som ønsker å ha barna sine på en skole med stort mangfold ende opp med å flytte dem. (dagbladet.no 22.8.2020).)

- Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning.

(Anm: Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning. Som mennesker påvirkes vi av ulike inntrykk og opplevelser. Det gjør også genene våre. Flere studier viser at barn bosatt i dårlige lokalsamfunn oftere kan utvikle sykdom når de blir eldre. Dette er steder preget av fattigdom, forfall, luftforurensing og lite sosial omgang. Forskere har i lang tid forsøkt å finne årsaken, men mange spørsmål er fremdeles ubesvart. (nrk.no 6.7.2020).)

- På vei tilbake til normalen. - Det er utrolig gøy å se at det er såpass mange transaksjoner som har kommet i gang igjen i markedet. (- MANGE KJØPERE: - Noen aktører har signalisert krigskasse med håp om å kjøpe eiendommer med koronarabatt, men lave renter og nokså fleksible banker har til en viss grad motvirket den mulige koronaeffekten, sier advokat og partner Line Ravlo-Losvik i DLA Piper.)

(Anm: - På vei tilbake til normalen. - Det er utrolig gøy å se at det er såpass mange transaksjoner som har kommet i gang igjen i markedet. Det lover veldig godt, sier Line Ravlo-Losvik, partner i advokatfirmaet DLA Piper. MANGE KJØPERE: - Noen aktører har signalisert krigskasse med håp om å kjøpe eiendommer med koronarabatt, men lave renter og nokså fleksible banker har til en viss grad motvirket den mulige koronaeffekten, sier advokat og partner Line Ravlo-Losvik i DLA Piper.  (…) - De hyggelige statistikkene for boligpriser for mai, har etter vår erfaring virket positivt inn på boligutviklingssakene, hvor vi har sett flere ulike, nye transaksjoner og optimistiske aktører. (estatenyheter.no 19.6.2020).)

(Anm: Krigskasse BETYDNING OG BRUK 1  OM ELDRE FORHOLD kasse som militærutgifter, krigsutgifter betales av 2  OM ELDRE FORHO kasse, pengebeholdning som en hærledelse fører med i felt (naob).)

- DNB-sjeføkonom Kjersti Haugland tror Norges Bank kan sette opp renten tidligere om boligprisveksten fortsetter.

(Anm: DNB-sjeføkonom Kjersti Haugland tror Norges Bank kan sette opp renten tidligere om boligprisveksten fortsetter. Norges Bank kan fremskynde heving av renten om boligprisveksten fortsetter, tror DNB-sjeføkonom Kjersti Haugland. (dn.no 6.7.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Vil gjøre det lettere for leietakere å bli eiere: – Boliger er til å bo i, ikke til å investere i. (- Men kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) avfeier kritikken.) (– Regjeringen er mer opptatt av at bolighaiene skal tjene penger heller enn at folk skal bo godt, sier Ap-representanten til Dagsavisen.)

(Anm: Vil gjøre det lettere for leietakere å bli eiere: – Boliger er til å bo i, ikke til å investere i. Stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) savner fortsatt grep fra regjeringen, og vil ha endringer både i lover og praksis som skal gjøre det lettere for leietakere å bli eier av egen bolig. Men kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) avfeier kritikken. – Regjeringen er mer opptatt av at bolighaiene skal tjene penger heller enn at folk skal bo godt, sier Ap-representanten til Dagsavisen. Dagsavisen har i flere artikler den siste tida satt søkelyset på hyblifisering og dårlige forhold i leiemarkedet i Oslo, og Staalesen har på bakgrunn av dette engasjert seg i problematikken. (dagsavisen.no 31.7.2020).)

– Drittleiligheter og griske utleiere. (- Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. (Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo.)

(Anm: Drittleiligheter og griske utleiere. Dagens studenter fortjener bedre behandling, og forutsigbarhet i en hektisk og økonomisk trang hverdag. Den siste uken har det blitt lagt stort fokus på det mange velfortjent betegner som «drittleiligheter» på sosiale medier og i media. Flere aktivister har stått bak kampanjen «reduser husleia» og instagramkontoen «min_drittleilighet» som har fått stor oppmerksomhet. Les også: Har fått nok av drittleiligheter i Oslo(…)Kommunen kan bli bedre til å forstå det skrikende behovet som oppstår hver studiestart etter flere studentboliger og tilrettelegge deretter på en forutsigbar måte. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m² (dagsavisen.no 30.7.2020).)

- HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! (- Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere.)

(Anm: HENGER UT «DRITTLEILIGHETER»: – En utleier ville ha 6200 kroner for et klesskap! Hanna Asefaw (25) og Ninthu Paramalingam (22) er lei av utleiere som utnytter uerfarne leietakere. Slik tok de grep. – En drittleilighet trenger ikke bare være et sted som holder dårlig standard. Det kan også være en leilighet som leies ut til blodpris, eller en leilighet der utleier utøver maktmisbruk, forklarer Hanna Asefaw – en av flere unge som står bak kampanjen «Reduser husleia». Det begynte som en underskriftskampanje i Oslo, men etter at gruppen opprettet instagramkontoen @min_drittleilighet har det tatt helt av. Nå deles bilder og historier om uverdige leieforhold fra hele landet og kontoen nærmer seg 20.000 følgere. (tv2.no 23.8.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Her var 70 på visning. (- Flere eksperter melder om stor interesse for små leiligheter.) (- I tillegg til studentene og førstegangskjøperne er enda en gruppe med på å presse opp prisene: investorene.)

(Anm: Her var 70 på visning. Meglertopp bekymrer seg for «ubehagelig vekst i boligprisene». Både forbrukere og investorer jakter nå på en spesiell boligtype. Tirsdag ble 30 kvadratmeter på Torshov i Oslo solgt for 3.454.000 kroner, et par hundre tusen over prisantydning. (…) Det er elleville tilstander, ifølge Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB: Banken har utstedt opp mot 40 prosent flere finansieringsbevis juli i år sammenlignet med juli 2019. (…) Samtidig har under 20 prosent av studentene tilgang på studentbolig, og universiteter og høyskoler sentraliseres. (aftenposten.no 30.7.2020).)

- Omgjort garasje med hageflekk i Oslo selges for 5,5 millioner.

(Anm: Omgjort garasje med hageflekk i Oslo selges for 5,5 millioner. En ombygd garasje fra 1921 på 40 kvadratmeter selges for 5,5 millioner på Bolteløkka i Oslo. – Dette er ikke for den typiske førstegangskjøper, sier eiendomsmegler. (aftenposten.no 1.7.2020).)

- Solid vekst for Utleiemegleren: - Det er høyt trykk i leiemarkedet nå. (- Les også: Utleiemegleren-gründere tjente en kvart milliard på å selge halvparten av livsverket.)

(Anm: Solid vekst for Utleiemegleren: - Det er høyt trykk i leiemarkedet nå. Utleiemegleren opplever stor etterspørsel etter utleieboliger. – Det er prisdrivende at det er jag etter visse type leiligheter på sommeren, sier Vibecke Lyse Augdal. (…) Les også: Utleiemegleren-gründere tjente en kvart milliard på å selge halvparten av livsverket. (dn.no 30.7.2020).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Dette er de faktiske prisene for små boliger i Oslo. Kun én leilighet ble solgt til takst. Resten gikk mange hundre tusen over. (- Her kan du sjekke prisene i de forskjellige bydelene i Oslo: (…).)

(Anm: Dette er de faktiske prisene for små boliger i Oslo. Kun én leilighet ble solgt til takst. Resten gikk mange hundre tusen over. For å finne ut hva prisen på små boliger i Oslo faktisk er, sjekket Aftenposten salgsprisen på alle leilighetene mellom 20 og 35 kvadratmeter som ble solgt sist uke. Se reportasjen øverst i artikkelen. Totalt ble det solgt 28 leiligheter i denne størrelsen i uke 31. Til tross for et lite utvalg mener meglerne vi har snakket med, at prisene vi har hentet ut, gir et godt bilde av prisnivået. Når Eiendom Norge publiserer sin månedlige statistikk for boligprisene i Norge, får man ikke et tydelig bilde av hva disse små og svært populære leilighetene i Oslo faktisk blir solgt for. Derfor har Aftenposten valgt å se nærmere på nettopp disse. Vår undersøkelse viser at prisene på disse ligger 36 prosent over Eiendom Norges gjennomsnitt. Her kan du sjekke prisene i de forskjellige bydelene i Oslo: (aftenposten.no 4.8.2020).)

- Skremselspropaganda om økt skatt for boligeiere. (- Arbeiderpartiet kommer aldri til å gjøre det dyrere for vanlige folk å eie egen bolig, skriver Siri Gåsemyr Staalesen.)

(Anm: Av stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen, boligpolitisk talsperson i Ap. Skremselspropaganda om økt skatt for boligeiere. - Arbeiderpartiet kommer aldri til å gjøre det dyrere for vanlige folk å eie egen bolig, skriver Siri Gåsemyr Staalesen. Arbeiderpartiet vil ha en ny boligpolitikk som favner alle. Frp satt syv år i regjering, hva gjorde de for å få flere vanlige folk inn på boligmarkedet i de årene? Ingenting. Når Frps Erlend Wiborg skriver i Nettavisen at han er bekymret for boligprisutviklingen og hvordan unge skal komme seg inn på boligmarkedet, har det derfor ingen troverdighet. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- AUF vil skatte bolig hardere. AUF ønsker å få Ap med på ny og radikal boligpolitikk – som betyr høyere skatter for boligeiere.

(Anm: AUF vil skatte bolig hardere. AUF ønsker å få Ap med på ny og radikal boligpolitikk – som betyr høyere skatter for boligeiere. Målet er at flere skal komme inn på boligmarkedet. – Hvis man ikke har foreldre til å hjelpe, er man nesten i en umulig situasjon. Vi holder på å få en generasjon av unge som ser inn på et boligmarked de ikke har mulighet til å komme inn på, sier AUF-leder Ina Libak til Klassekampen. (dagbladet.no 29.7.2020).)

- Venstresiden vil gå til valg på å skru opp skatten på boliger og fjerne rentefradrag.

(Anm: Venstresiden vil gå til valg på å skru opp skatten på boliger og fjerne rentefradrag.  Kraftig økt boligsskatt blir resultatet hvis AUF får viljen sin. At de tror det gir lavere boligpriser, er en gåte. Alle partiene på venstresiden pønsker på nye tiltak som kan bety økte skatter for boligeiere. På landsmøtet til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i oktober kommer forslag fra AUFs sentralstyre om flere kraftige skatteskjerpelser på bolig, går det frem av et intervju Klassekampen har hatt med AUF-leder Ina Libak: (…) (nettavisen.no 3.8.2020).)

– HER HAR LEIE-PRISENE ØKT MED 34 PROSENT- Studentleder ber om økt studiestøtte. (- Studentsamskipnaden i Oslo har boliger til bare 13,88 prosent av 69.477 studenter.)

(Anm: HER HAR LEIE-PRISENE ØKT MED 34 PROSENT- Studentleder ber om økt studiestøtte. (…) Leieprisene bestemmes for flertallet av studenter av private utleiere. Studentsamskipnaden i Oslo har boliger til bare 13,88 prosent av 69.477 studenter. VG har tidligere skrevet om at 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Andreas Trohjell mener dagens studiestøtte ikke strekker til og bør økes for å dekke opp for leieprisene. – Når studenter ikke opplever prisjusteringen slik som resten av samfunnet som får beløp knyttet til grunnbeløpet, så sakker jo studenter av som samfunnsgruppe hvert eneste år, sier han til DN. (vg.no 30.7.2020).)

- Ap-lederen vil ha en nasjonal dugnad for ungdom som har tapt mest under koronakrisen. (- Boligpolitikk for de unge.) (- Utdanning er en viktig faktor for å redusere forskjellene i samfunnet, mener Støre.) (– Noen vil tilbake til det gamle systemet med prisregulering og den tradisjonelle sosiale boligbyggingen. Det er ikke mulig, sier han.)

(Anm: Ap-lederen vil ha en nasjonal dugnad for ungdom som har tapt mest under koronakrisen. Under koronakrisen har vi hatt en dugnad for å hjelpe eldre og syke. Nå mener Ap-leder Jonas Gahr Støre at det er ungdommens tur til å få en hjelpende hånd. (…) Boligpolitikk for de unge Utdanning er en viktig faktor for å redusere forskjellene i samfunnet, mener Støre. Det samme gjelder boligpolitikken. – Noen vil tilbake til det gamle systemet med prisregulering og den tradisjonelle sosiale boligbyggingen. Det er ikke mulig, sier han. – Men hvordan skal du konkret hjelpe folk inn i boligmarkedet? – Det handler om skattesystemet og om å bygge nye boliger. Men det handler også om hva vi investerer i Husbanken, utvide ordningen med startlån for ungdom. Vi må vurdere øke stipendandelen i studiefinansieringen, fordi det vil gjøre det lettere for unge med høyere utdanning å finansiere egen bolig. Dette er utfordringer som vi i programprosessen må finne gode svar på, forklarer han. (aftenposten.no 26.7.2020).)

- Vi bør ikke bytte ut det økonomiske systemet. (- Vi bør forbedre det.) (- Hensikten med markedsøkonomien er ikke «profittmaksimering».)

(Anm: Vi bør ikke bytte ut det økonomiske systemet. Vi bør forbedre det. | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. At økonomien er «fri», betyr ikke minst mulig reguleringer – det betyr best mulig reguleringer, skriver Kristin Clemet. Med jevne mellomrom dukker det opp krav om at vi skal skifte ut vårt økonomiske system. 75 personer har nylig undertegnet et opprop som krever at dette blir tema før valget i 2021. De som har undertegnet oppropet, innrømmer at de ikke vet hvordan et nytt økonomisk system skal se ut. De vil bare bort fra et system som er basert på økonomisk vekst og «profittmaksimering som drivkraft», og som «styrer oss mot stupet». De ønsker «en betraktelig reduksjon i vårt forbruk», noe de tror vil gi oss økt livskvalitet. (…) Vårt økonomiske system heter markedsøkonomi.  (…) Hensikten med markedsøkonomien er ikke «profittmaksimering». Målet er å dekke menneskelige ønsker og behov. Systemet er en metode for å løse et helt sentralt problem: Hvem skal bestemme hvor mye som skal produseres av hvilke produkter og tjenester? Hvem skal produsere dem til hvilken pris, og hvordan skal varene og tjenestene fordeles? Prinsipielt står valget mellom to modeller, nemlig en sentralstyrt planøkonomi eller en desentralisert markedsøkonomi. (aftenposten.no 19.7.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Jeg har i perioder tjent mer penger på bare å eie bolig enn på å jobbe. (- Det er helt vilt, sier Hannah Gitmark som har skrevet boka «Det norske hjem».)

(Anm: – Skattelegg bolig høyere og arbeid mindre. – Jeg har i perioder tjent mer penger på bare å eie bolig enn på å jobbe. Det er helt vilt, sier Hannah Gitmark som har skrevet boka «Det norske hjem». Boligmarkedet skaper klasseskiller. Enslige og folk uten egenkapital og rike foreldre kan så godt som glemme å kjøpe seg leilighet i Oslo. Tidligere journalist, nå fagrådgiver i tankesmien Agenda, Hannah Gitmark, har skrevet boken «Det norske hjem. Fra velferdsgode til spekulasjons-objekt» der hun tar for seg den historiske utviklingen av vår boligpolitikk fram til i dag, og ser på hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen. (dagsavisen.no 21.7.2020).)

- Velkommen til bolighaienes jungel! Skjev boligpolitikk.

(Anm: Velkommen til bolighaienes jungel! Skjev boligpolitikk. FOKUS. Bendik Hugstmyr Woie, kommunepolitiker for Rødt i Tromsø. Denne uka kom opptaket til høyere utdanning. Med det skal tusenvis av nye studenter ut på leiemarkedet sammen med andre som ikke har råd til å eie egen bolig. Hyblene blir bare trangere og dyrere, det samme gjør konkurransen om dem. Samtidig har utleiemarkedet blitt blant de mest lønnsomme stedene å sette pengene sine for de med god råd.  (klassekampen.no 23.7.2020).)

- Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er.

(Anm: Henger ut «bolighaier» og utleiefirmaer: – Det er veldig viktig å få fram hvem disse personene er. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- Advarer mot klasseskille i Oslo: - Folk flest må bo på utsiden av byen, i Ski og Drammen.

(Anm: Advarer mot klasseskille i Oslo: - Folk flest må bo på utsiden av byen, i Ski og Drammen. ADVARER IGJEN: Baard Schumann advarer igjen mot en for kraftig boligprisvekst i Oslo og etterlyser større politisk vilje til å regulere tomter. Den tidligere lederen av Selvaag Bolig spådde i Nettavisen i januar 2019 en kraftig vekst i boligprisene i Oslo i både 2020 og 2021. (…) Der du måtte betale drøyt 4 millioner for en ny 3-romsleilighet på Løren for fem år siden, er prisen i dag på 6,75 millioner. (nettavisen.no 27.7.2020).)

- Full konflikt mellom eiendomstopper og beboere: – De ser på det som en investering, jeg ser på det som min bolig.

(Anm: Full konflikt mellom eiendomstopper og beboere: – De ser på det som en investering, jeg ser på det som min bolig. En side truer med inkasso, den andre med søksmål. I midten sitter Fredrik Staubo i sin første leilighet og frykter at alle sparepengene er tapt. Fredrik Staubo (31) og samboeren skulle egentlig kjøpe seg ny leilighet sammen, men Staubo forteller at de planene har gått i vasken fordi det går mot søksmål i bygården han eier i. (dn.no 24.7.2020).)

- Forbrukerrådet om opphetet boligkonflikt: – De tenker ikke at de driver et aksjeselskap fra leiligheten sin. (- De to største aksjonærene i selskapet er eiendomsinvestorene Carl Erik Krefting og Odd Ekholt.)

(Anm: Forbrukerrådet om opphetet boligkonflikt: – De tenker ikke at de driver et aksjeselskap fra leiligheten sin. I Bogstadveien 30 frykter beboere at leilighetene har falt i verdi som følge av opphetet konflikt i selskapet de eier i. Forbrukerrådet kan ikke hjelpe dem – og mener det er et problem i seg selv. (…) Konflikten handler om aksjonærenes ansvar for å dekke underskudd i selskapet beregnet til 14,3 millioner, og økte leiepriser. Boligeier Staubo forteller at de økte prisene gjør det svært vanskelig for ham både å selge og å bli boende. De to største aksjonærene i selskapet er eiendomsinvestorene Carl Erik Krefting og Odd Ekholt. (dn.no 25.7.2020).)

- Vil fjerne det siste verneverdige trehuset overfor Carl Berner torg. (- Husene er i utgangspunktet verneverdige, men kommunen har gitt tillatelse til å rive to av dem.)

(Anm: Vil fjerne det siste verneverdige trehuset overfor Carl Berner torg. Tre verneverdige hus har stått i veien for eiernes byggeplaner i 16 år. I mellomtiden har de forfalt, brent og blitt tatt i bruk av uvedkommende. Det sender et dårlig signal om de får rive alle husene, mener nabo. (…) Husene er i utgangspunktet verneverdige, men kommunen har gitt tillatelse til å rive to av dem. (…) Han reagerer på at NSW Arkitektur, på vegne av Pollux Eiendom, nylig har sendt et brev til Plan- og bygningsetaten  og bedt om et møte for å diskutere muligheter for fjerning av det siste verneverdige trehuset. (dagsavisen.no 24.7.2020).)

- Høyre går inn for å fjerne formuesskatten helt.

(Anm: Høyre går inn for å fjerne formuesskatten helt. Et forslag om å fjerne formuesskatten helt fikk flertall på Høyres landsmøte. (…) Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at formuesskatten totalt utgjorde nærmere 15 milliarder kroner i 2018. (nettavisen.no 11.9.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Hele Høyre-ledelsen stemte imot full formuesskatt-fjerning. (- Både Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Bent Høie og Tina Bru stemte imot, opplyser de til VG.)

(Anm: Hele Høyre-ledelsen stemte imot full formuesskatt-fjerning. Flertallet på Høyre-landsmøtet overkjørte partiledelsen da de vedtok at Høyre uten forbehold skal fjerne hele formuesskatten. Både Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Bent Høie og Tina Bru stemte imot, opplyser de til VG. (e24.no 18.9.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? (- Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom.) (- Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet.) (- For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av.)

(Anm: Kirsti Bergstø, Nestleder i SV. Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom. Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet. For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av. Samfunn med små økonomiske forskjeller er bedre samfunn å leve i. Små forskjeller gir bedre folkehelse, lavere kriminalitet og større tillit mellom folk. I land med store forskjeller lever folk kortere, flere har alvorlige helseplager, kriminaliteten er høyere og utdanningsnivået lavere. Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme. I Norge øker de økonomiske forskjellene. Derfor trengs en økonomisk politikk som ikke bare fungerer for de få på toppen. Det trengs en politikk for sosial utjevning. Felles velferd skaper trygghet og frihet for alle. LES OGSÅ SV truer det nye næringslivet  (vg.no 14.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny arvelov: - Gjør dette nå. (- Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje».)

(Anm: Ny arvelov: - Gjør dette nå. Skal du gi arv eller gaver til livsarvingene dine mens du lever, er det noe viktig du må ta stilling til før året er omme. (…) - Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje». - Arv kan gjennom livet komme i små og store porsjoner i form av penger eller ting. For å sørge for at arveoppgjøret blir rettferdig er det være lurt med skriftlige avtaler. Skrives ikke ting ned kan det lett bli krangling, sier hun. (dagbladet.no 16.7.2020).)

- Norges største boligutviklere: AF Eiendom. (- Over tid tror jeg boligmarkedet vil stabilisere seg på et høyere nivåer, sier Aall Gram, konserndirektør i AF-gruppen.)

(Anm: Norges største boligutviklere: AF Eiendom. Det vil komme noen skjær i sjøen, men over tid tror jeg boligmarkedet vil stabilisere seg på et høyere nivåer, sier Aall Gram, konserndirektør i AF-gruppen. utviklere: AF Eiendom. – Når det er så mye psykologi i markedet, er der viktig å tenke annerledes. (estatenyheter.no 1.7.2020).)

- Leieprisene i Oslo drar ifra de andre storbyene: – Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til.  (- Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ber studentene flytte ut av sentrum for å spare penger.)

(Anm: Leieprisene i Oslo drar ifra de andre storbyene: – Alle studenter vil bo på Majorstuen, det er det ikke plass til. Prisene for å leie bolig i Oslo øker betydelig mer enn i Bergen og Trondheim. Leder for studentorganisasjon mener studiestøtten må økes, mens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ber studentene flytte ut av sentrum for å spare penger. (dn.no 28.7.2020).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det?

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kamp mot skatteparadis – hva er det? Det er ikke norsk politikk at bedrifter der staten har eierandeler, skal holde seg unna skatteparadis. Kamp mot skatteparadis blusset opp som tema ved ansettelsen av Nicolai Tangen som ny leder av Oljefondet. «Kan Nicolai Tangen med troverdighet fortsette Oljefondets kamp mot skatteparadiser, i tråd med Stortingets ønsker, dersom han selv har formue plassert på samme måte?» spurte VGs politiske redaktør Hanne Skartveit 2. mai. DNs Eva Grinde argumenterte tilsvarende. (dn.no 27.7.2020).)

- Representantskapet kritisk til avtale: Mener andre regler gjelder for Tangen enn andre Norges Bank-ansatte.

(Anm: Representantskapets brev til Stortinget: Tangen-avtalen går utenfor rammeverket. Representantskapet mener avtalen som er inngått med Nicolai Tangen går utenfor rammeverket som gjelder for alle ansatte i Norges Bank. I tillegg ber de om egne kontrollrutiner. (nrk.no 11.6.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne. Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- 182.000 nordmenn er «dollarmillionærer». Stadig flere nordmenn har verdier på mer enn én million dollar, ikke medregnet egen bolig. (– I Norge har antallet dollarmillionærer økt fra 174.000 i 2018, noe som tilsvarer en vekst på 4 prosent.)

(Anm: 182.000 nordmenn er «dollarmillionærer». Stadig flere nordmenn har verdier på mer enn én million dollar, ikke medregnet egen bolig. Ved årsskiftet var 182.000 nordmenn «dollarmillionærer». I rapporten defineres dollarmillionærer som personer som har verdier som tilsvarende mer enn én million dollar i investerbar formue, utover egen bolig. I Norge har antallet dollarmillionærer økt fra 174.000 i 2018, noe som tilsvarer en vekst på 4 prosent. Globalt var økningen nær 9 prosent, ifølge oversikten World Wealth Report, som konsulent- og teknologiselskapet Capgemini publiserer torsdag. (nettavisen.no 9.7.2020).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Nedgang i antall byggesaker i Oslo (estatenyheter.no 29.1.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning.

(Anm: Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen. Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning. Som mennesker påvirkes vi av ulike inntrykk og opplevelser. Det gjør også genene våre. Flere studier viser at barn bosatt i dårlige lokalsamfunn oftere kan utvikle sykdom når de blir eldre. Dette er steder preget av fattigdom, forfall, luftforurensing og lite sosial omgang. Forskere har i lang tid forsøkt å finne årsaken, men mange spørsmål er fremdeles ubesvart. (nrk.no 6.7.2020).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- Rekordsalg av dyre luksusboliger før ferien. Salget av luksusboliger i Oslo-området går så det suser. Stadig flere har råd til å kjøpe boliger til over 15 millioner kroner.

(Anm: Rekordsalg av dyre luksusboliger før ferien. Salget av luksusboliger i Oslo-området går så det suser. Stadig flere har råd til å kjøpe boliger til over 15 millioner kroner. (nettavisen.no 27.7.2020).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

- Stor pågang i studentbolig-markedet. Sommerboligmarkedet for typiske studentboliger opplever stor pågang i de store byene etter at rekordmange har fått tilbud om studieplass.

(Anm: Stor pågang i studentbolig-markedet. Sommerboligmarkedet for typiske studentboliger opplever stor pågang i de store byene etter at rekordmange har fått tilbud om studieplass. (…) – Generelt er det ganske greit å selge bolig i Oslo uansett når på året, men nå kjenner vi en ekstra pågang etter små leiligheter og typiske studentboliger, opplyste eiendomsmegler Jens Myhrstad i DNB Eiendom til E24 tidligere denne uken. (dn.no 27.7.2020).)

- Meglertopper spår videre boligprisvekst. (- FRISKMELDT?)

(Anm: Meglertopper spår videre boligprisvekst. Ifølge meglertopper har boligprisene steget i mai og nå har også Oslo snudd. FRISKMELDT? Eiendomsmeglerkjedene sier de kan vise til svært gode salgstall for mai måned. (finansavisen.no 26.5.2020).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014).)

- Aldri før har Husleie.no sett høyere leiepriser i boligmarkedet i Oslo.

(Anm: Aldri før har Husleie.no sett høyere leiepriser i boligmarkedet i Oslo. - Snittprisen for å leie en bolig i Oslo ligger nå på 13.430 kroner per måned. Det er fem prosent høyere enn i tilsvarende måned i fjor, og over 11 prosent høyere enn i mai i år, forteller Kjetil J. Olsen, daglig leder i Husleie.no, til Nettavisen. (nettavisen.no 3.7.2020).)

(Anm: Husleie.no (husleie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS » ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Radbrekker Obos: - Alt er rasert. Tidenes dyreste Obos-leilighet til 97 millioner kroner er fortsatt usolgt.

(Anm: Radbrekker Obos: - Alt er rasert. Tidenes dyreste Obos-leilighet til 97 millioner kroner er fortsatt usolgt. De har bommet totalt, mener tidligere luksusmekler Miguel Sørholt. IKKE SOLGT ENNÅ: Halvannet år etter første salgsmøte er prisene på Middelthunet på Majorstuen i Oslo satt betydelig opp. Samtidig har kjøpsfesten stilnet. Det er Obos og Veidekke som står for det prestisjefulle boligprosjektet. Boligbyggeren Obos er ikke til å kjenne igjen med prestisjeprosjektet Middelthunet på Majorstuen - der toppleiligheten er priset til svimlende 97 millioner kroner. Det mener den tidligere Ap-veteranen Thorbjørn Berntsen. Han får et uvanlig følge av eksilnordmann Miguel Sørholt, som stadig markerte seg i offentligheten som eiendomsmekler i luksussegmentet tidlig på 2000-tallet. - Her har de bomma, ja, sier Sørholt til Børsen om Obos-satsingen der kvadratmeterprisene på toppleilighetene ligger fra rundt en kvart million kroner og helt opp til 275 000 kroner. (borsen.no 16.9.2020).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i snæring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Vil endre grunnloven for å bedre leiemarkedet i Oslo. Gjennom kampanjen #mindrittleilighet og Reduser husleia, har Oslo-folk anonymt delt bilder av dårlige boforhold på leiemarkedet. Nå vil SV gjøre bolig til en rettighet. (- Gjennom kampanjen #mindrittleilighet og Reduser husleia, har Oslo-folk anonymt delt bilder av dårlige boforhold på leiemarkedet.) (- Ifølge tall fra Utleiemegleren kostet det i snitt 10.490 kroner for en ettromsleilighet i Oslo i mai. Snittet for toromsleilighetene var på 13.320 og treromsene 16.360.)

(Anm: Vil endre grunnloven for å bedre leiemarkedet i Oslo. Gjennom kampanjen #mindrittleilighet og Reduser husleia, har Oslo-folk anonymt delt bilder av dårlige boforhold på leiemarkedet. Nå vil SV gjøre bolig til en rettighet. De deler bilder av feil i leiligheter, av dårlig plass og manglende utsikt. Gjerne med informasjon om hvor dyrt de faktisk betaler hver eneste måned for å bo i landets hovedstad. En skriver om en leilighet på 82 kvadrat der tre personer betaler godt over 7.000 kroner hver i måneden. En annen skriver om en leilighet der flere leieboere betaler over 7.000 kroner i måneden for hvert sitt rom på 9 kvadratmeter. (…) Dugnaden – Når bolighaier ikke deltar i dugnaden, og vi ikke har et godt nok sikkerhetsnett for folk, så frykter vi at flere vil havne på gata. (…) Ifølge tall fra Utleiemegleren kostet det i snitt 10.490 kroner for en ettromsleilighet i Oslo i mai. Snittet for toromsleilighetene var på 13.320 og treromsene 16.360. (dagsavisen.no 22.6.2020).)

- Sviket mot de enslige. Dagens politikk er bygget på 50-tallets familiestruktur. Det er på tide å tenke nytt. (- 40 av årene arbeidet jeg i Ensliges Landsforbund, for å rette opp diskrimineringen overfor oss som bor alene.) (- Holdningen til enslige kan være både feilaktig og irriterende, men først og fremst er det kostbart å bo alene.)

(Anm: Agnes Husbyn, pensjonist, tidligere leder av Ensliges Landsforbund. Sviket mot de enslige. Dagens politikk er bygget på 50-tallets familiestruktur. Det er på tide å tenke nytt. Bor du alene? Det er du ikke alene om. Det er bare politikerne som ikke har fått det med seg. Over halvparten av husholdningene i Oslo består av én person. Mer enn 900 000 nordmenn bor alene. Som nyslått 90-åring kan jeg se tilbake på et langt og godt liv som enslig. 40 av årene arbeidet jeg i Ensliges Landsforbund, for å rette opp diskrimineringen overfor oss som bor alene. Mens andre grupper blir godt ivaretatt, er politikken overfor aleneboende fortsatt nærmest ikke-eksisterende. Selv om synet på single, som vi kalles nå, er noe endret, er det fortsatt stigmatiserende, og mange forveksler fremdeles enslig med ensom. Det å være singel ses på som en fase, at man er ledig på markedet – i venterom for et forhold. Holdningen til enslige kan være både feilaktig og irriterende, men først og fremst er det kostbart å bo alene. (nrk.no 17.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- La unge komme inn på boligmarkedet. (- Det gjelder ikke kun unge, men også helt vanlige folk i Oslo.) (- I dag er boligmarkedet i Oslo overfylt av bolighaier.)

(Anm: La unge komme inn på boligmarkedet | Mari Løyte Harboe, saksansvarlig i sentralt ungdomsråd. For hvorfor skal egentlig noen ha fem leiligheter når andre sliter med å kunne få seg én? I dag er boligmarkedet i Oslo overfylt av bolighaier. Dette gjør at det å skaffe seg bolig, blir en konkurranse unge har liten sjanse for å vinne. Det vil vi i Ungdommens bystyre endre. Det gjelder ikke kun unge, men også helt vanlige folk i Oslo. Sykepleierindeksen måler hvor stor andel en singel sykepleier har råd til å kjøpe. Den viser at sykepleiere ikke har råd til omtrent 97 prosent av boligene i Oslo. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Lei av leiemarkedet? Her er tre tips til kreative boløsninger. (- @min_drittleilighet, (…) setter fokus på dårlige boforhold, høye priser og vanskelige utleiere.)

(Anm: Lei av leiemarkedet? Her er tre tips til kreative boløsninger. Studiestart nærmer seg, og mange studenter er på flyttefot om sommeren. Men valget trenger ikke kun å stå mellom kollektiv, studenthybel eller studioleilighet. – Jeg tror mange av de som velger alternativt, gjør det fordi de ikke får plass i boligmarkedet. Det sier Tale Ellingvåg. Hun har vært med på å starte Reduser husleia-kampanjen, gjennom Instagram-kontoen @min_drittleilighet, som setter fokus på dårlige boforhold, høye priser og vanskelige utleiere. (…) Ellingvåg sier det er mange måter å løse boligknipa på, dersom behovet skulle melde seg. (nrk.no 17.7.2020).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Brennhett boligmarked - koronakrisen gir tidenes julisalg. (- Ikke usunt.) (– Vi tror ikke at verken tempoet i boligmarkedet eller prisveksten er et usunt tegn, heller tvert om.)

(Anm: Brennhett boligmarked - koronakrisen gir tidenes julisalg. I et heller sommerkjølig Norge er boligmarkedet brennhett som følge av koronakrisen. Nå går det mot tidenes julisalg. (…) Ikke usunt Det er primært omsetningstakten og antall boliger som selges, som ifølge DNB Eiendom er det unormale. - Vi tror ikke at verken tempoet i boligmarkedet eller prisveksten er et usunt tegn, heller tvert om. Dette er et velfungerende marked som har tilpasset seg en ny situasjon. (nettavisen.no 22.7.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.)

(Anm: Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (…) Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom. (…) Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue. (…) Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. (…) Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.) (ssb.no 30.4.2020).)

- Leder for kommunenes etikkutvalg: Korrupsjon vanligst i byggesektoren.

(Anm: Leder for kommunenes etikkutvalg: Korrupsjon vanligst i byggesektoren. – Folk er mer utspekulert enn man tror, og noen er mer godtroende enn man burde være, sier Tora Aasland, leder for Kommunesektorens etikkutvalg. – Vi tenker ikke tanken på at folk kan bryte regler, sier Tora Aasland, leder for KS`etikkutvalg. (…) – Men det skjer. Det er derfor viktig med åpenhet, gode rutiner for å si fra hvis man oppdager noe og at man tar alle varsler på alvor, sier Tora Aasland. (…) Utvalget ble opprettet etter Aftenpostens avsløring av korrupsjonen ved Nedre Romerike Vannverk og Sentralrenseanlegget i 2007. Aasland understreker at hun ikke kjenner eller uttaler seg om forholdene i Nittedal hvor ordføreren er siktet for grov korrupsjonHun sier på generelt grunnlag: – Vi vet fra undersøkelser at det finnes korrupsjon i kommunene. Og det er noen saker i rettssystemet for tiden, sier hun. (aftenposten.no 24.6.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Prisøkning på nye boliger. (- Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 4,3 prosent fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020.)

(Anm: Prisøkning på nye boliger. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 4,3 prosent fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020. Til sammenligning økte prisene på brukte boliger med 1,9 prosent i samme periode. (ssb.no 12.6.2020).)

- SSB skrur opp boligprognosene for de neste fire årene. (- Siden våre forrige prognoser fra april har vi oppjustert veksten for 2020 med hele 1,4 prosentpoeng.)

(Anm: SSB skrur opp boligprognosene for de neste fire årene. (…) «Lavere boliginvesteringer, som fører til mindre vekst i tilbudet av boliger, vil alt annet likt føre til høyere boligpriser.», heter det i rapporten. – I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renten fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier Thomas von Brasch. (ssb.no 5.6.2020).)

- Norges Bank med kraftig oppjustering av boligprisprognosene: – Det er en innrømmelse. Norges Bank spår boligprisvekst på nær ti prosent de neste to og et halvt årene.

(Anm: Norges Bank med kraftig oppjustering av boligprisprognosene: – Det er en innrømmelse. Norges Bank spår boligprisvekst på nær ti prosent de neste to og et halvt årene. (…) Sentralbanken går fra å spå et boligprisfall til å spå at boligprisene skal stige med nær ti prosent de neste to og et halvt årene. (…) Bekymret for gjeldsdrevet boligprisoppgang Bare i år og neste år justerer sentralbanksjefen opp boligprisprognosene med hele 9,5 prosentpoeng. – Det er en innrømmelse av at nullrenten har en sterkere betydning enn man har sett for seg tidligere, Norges Bank ser ikke lenger for seg et boligprisfall i år, sier Blomgren Dalstø. (dn.no 18.6.2020).)

- SSB: Boligbyggingen stuper. (- Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: SSB: Boligbyggingen stuper. Fra mars til april falt antall igangsettingstillatelser til boligbygging med over 21 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I hele første kvartal i år er det gitt 11,2 prosent færre byggetillatelser enn på samme tid i fjor, viser SSB-tallene. Det er særlig måneden mars til april som trekker ned. Da falt antall tillatelser til igangsettelse med hele 14,6 prosent, viser de sesongjusterte tallene. Fallet for boliger er størst, med drøyt 21 prosent. For andre bygg ble det gitt 9,5 prosent færre tillatelser. LES OGSÅ En av Norges rikeste satser på studenter. (e24.no 26.5.2020).)

(Anm: -14,6 %. endring i antall igangsettingstillatelser til boliger fra mars til april 2020 (ssb.no 25.5.2020).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

-  Nå får bankene låne enda billigere. (- Boligtopper ber om nye rentekutt for kundene.)

(Anm: «Norges viktigste rente» faller videre: Ber bankene kutte renten. Den viktige Nibor-renten faller videre, og bankene får billigere finansiering. Nå bør de kutte renten mer, mener Norges Eiendomsmeglerforbund og Huseiernes Landsforbund. (e24.no 6.5.2020).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren?) (- Kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie. Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge. Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (dinside.no 25.5.2015).)

- Utenlandske arbeidstakere bodde på hemsen i garasjen. (- Det er også registrert muggsopp flere steder. Internkontrollen er ofte helt fraværende.)

(Anm: Utenlandske arbeidstakere bodde på hemsen i garasjen. Mens forholdene blir stadig bedre for sesongarbeidere i de store landbruksbedriftene, er det fortsatt ille hos mange av de små. – Vi fant feil hos sikkert 90 prosent av de kontrollerte, sier branninspektører. (…) Det mangler røykvarslere og slukkemiddel. Det er åpenbare feil ved elektriske anlegg. Det er også registrert muggsopp flere steder. Internkontrollen er ofte helt fraværende. (nrk.no 27.6.2020).)

- Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. (- I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge.)

(Anm: Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. Kraftig regn på kort tid har bidratt til at det er registrert vannskader for 2,3 milliarder kroner i boliger og hytter, ifølge Finans Norge. (…) I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge. (dinside.no 12.11.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Ulike tilpasninger på boligmarkedet fører til ulikhet når det gjelder nabolagskvaliteter, sosial kapital og tilgang til offentlige tjenester.

(Anm: Ulike tilpasninger på boligmarkedet fører til ulikhet når det gjelder nabolagskvaliteter, sosial kapital og tilgang til offentlige tjenester. Samtidig varierer de boligpolitiske rammebetingelsene over tid. Dette påvirker markedsmekanismene og konsekvensene av disse, slik som boligprisene og boligformuen for de som eier. (oslomet.no 31.10.2019).)

- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Kraftig fall i utenrikshandelen med varer. (- Dette ga et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner i mai.)

(Anm: Kraftig fall i utenrikshandelen med varer. Eksporten fortsatte nedgangen i mai. Eksportverdien utgjorde 56,2 milliarder kroner og var 26,0 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Importen gikk ned 14,5 prosent og endte på 57,4 milliarder. Dette ga et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner i mai. (ssb.no 15.6.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet? (- Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Kim C. Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Nytt klasseskille i boligmarkedet? Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av Endringen av boligfinansiering i Norge [har] bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne. Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…) De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (aftenposten.no 7.6.2014.)

- Nytt klasseskille. (- Det er ikke bare ungdom som sliter. Innvandrere, enslige, skilte, rusmisbrukere og lavlønte har alle problemer med å rekke opp til boligprisene.) (- Det samme har mange andre.) (- Hva skjedde med den rettferdige boligpolitikken?)

(Anm: Linn Hemmingsen - Leder, Fagforbundet ungdom. Nytt klasseskille. Mangelen på god boligpolitikk skaper et skille mellom dem som er inne på boligmarkedet og dem som ikke kommer inn. (...) Fagforbundet krever at kommunene tar større ansvar, at Husbanken styrkes og at leieprisene reguleres. (...) I dag ser vi boligpriser som igjen har løpt løpsk, både på eie- og leiemarkedet. Situasjonen er i ferd med å skape et nytt klasseskille, mellom dem som er inne på boligmarkedet og dem som ikke kommer inn. (dagbladet.no 21.7.2011).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Koronanytt: Endrer innreiseregler og tester svenske helsearbeidere. (- 5. Folk med dårlig råd mer utsatt for koronadød.) (- Fattigdom, trangboddhet og visse etniske bakgrunner kan gi økt risiko for at man dør av covid-19.)

(Anm: Koronanytt: Endrer innreiseregler og tester svenske helsearbeidere. Regjeringen holdt pressekonferanse onsdag, der det ble klart at de blant annet endrer innreisereglene. (…) 5. Folk med dårlig råd mer utsatt for koronadød. Fattigdom, trangboddhet og visse etniske bakgrunner kan gi økt risiko for at man dør av covid-19. Høy alder er likevel den største risikofaktoren. Det går frem av en oppdatert risikovurdering som Folkehelseinstituttet kunngjorde onsdag. Instituttet har oppsummert kunnskap fra syv studier om sammenhengen mellom koronarelaterte dødsfall og sosioøkonomiske forhold. – Vi trenger bedre kunnskap om styrken av og årsakene til sammenhengene mellom sosiale forhold og covid-19-relatert sykdomsbyrde eller tiltaksbyrde i Norge, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet. (aftenposten.no 1.7.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. (- Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene.) (- Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner.)

(Anm: Halvparten av krisestøtta fra staten går i lomma på norsk eiendomsbransje: Klarer ikke leia. Støtte til bedrifter: • Mer enn 18.000 bedrifter har mottatt mer enn 830 millioner kroner i krisestøtte til sammen fra staten. Støtta skal dekke «uunngåelige faste utgifter». • Klassekampen har fått innsyn i detaljerte data for hver næring. Dataene viser at husleie utgjør halvparten av kostnadene som staten dekker til sammen for alle bedriftene. Det tilsvarer mer enn 400 millioner kroner. TRANGT: Husleie sluker krisestøtta til næringslivet, viser data Klassekampen har fått innsyn i. Pierre Audren er blant dem som sliter med høy leie. Pierre Audren er på jobb, men har ikke så mye å gjøre. Bordene er tomme, den store vinkjelleren ligger urørt. Franskmannen er daglig leder og største eier i restauranten L’Ardoise på Bislett i Oslo, en restaurant han startet for fem år siden. – Det har vært fem år med hardt arbeid, sier Audren. Nå vet han ikke om han makter å begynne på nytt igjen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.)

(Anm: Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (…) Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom. (…) Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue. (…) Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. (…) Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.) (ssb.no 30.4.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (- Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på.) (- Det er mye.)

(Anm: «Boligmakserne» vinner rentefesten. De som har strukket strikken mest, får best betalt. (…) For har du en trygg jobb og har makset boliglånet, det vil si tatt opp et boliglån tilsvarende fem ganger inntekten din med 15 prosent egenkapital, får du mye mer å rutte i tiden fremover. Faktisk får denne gruppen i snitt så mye bedre råd at det tilsvarer en brutto lønnsøkning på nesten ti prosent, peker Nordea Markets på. Det er mye. (nrk.no 4.6.2020).)

- Happy hour i boligmarkedet. (- Det er ville tilstander i boligmarkedet.) (- Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok.)

(Anm: Happy hour i boligmarkedet. Det er ville tilstander i boligmarkedet. Men politikerne hjelper bare dem med tjukkest lommebok. Rentekutt og liberalisering av utlånsforskrifter hjelper dem som har merket koronakrisen minst, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra Sørenga i Oslo i juli i år, et område med høye boligpriser. (nrk.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Rentekuttet bør komme folk raskt til gode. Øystein Olsen, leder for hovedstyret i Norges Bank, har senket styringsrenten to ganger på en uke. Det bør komme låntagerne til gode i form av lavere utlånsrenter – så fort som råd er. 0,25 prosent er en oppsiktsvekkende lav styringsrente. Og enda mer oppsiktsvekkende er det at den er blitt kuttet to ganger i løpet av bare en uke. (aftenposten.no 20.3.2020).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. Forslaget provoserer regjeringens partner, Frp. (…) Selv om det er få boliger til over 15 millioner kroner i Norge, og neppe store summer å hente for staten, så er innstramminger av skattefordelene til bolig fornuftig. (…) – Kraftig favorisert Selv om det er få boliger til over 15 millioner kroner i Norge, og neppe store summer å hente for staten, så er innstramminger av skattefordelene til bolig fornuftig. Det mener Anette Alstadsæter, som er professor og leder ved Senter for skatte- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun mener at skattereglene gjør det for gunstig å investere i bolig. – Det kan være veldig uheldig, særlig i dagens situasjon, der vi trenger investeringer i selskaper, innovasjon og nyskaping for å komme ut av krisen. Hun går med det inn i rekken blant en økonomer, som mener at skattefordelene til bolig er for romslig. I tillegg mener hun at skattefordelene skaper forskjeller, siden mange faller utenfor. – De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked. Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie. I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. Ikke Høyre-politikk I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk. (nrk.no 8.6.2020).)

– Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen er kontantstøttevinner – leietagere får nei når de ber om redusert leie.

(Anm: Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen er kontantstøttevinner – leietagere får nei når de ber om redusert leie. – Går det ikke, så går det ikke, og da kan Gundersen ha lykke til med å finne en like god leietager som meg, sier restauranteier som ikke har betalt leie. Pål Georg Gundersen har bygget opp en stor eiendomsportefølje gjennom selskapet Merkantilbygg. Dette er blant selskapene som har fått mest støtte av staten. (dn.no 28.5.2020).)

- Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen sier han vil strekke seg langt for leietagerne: – Vi avskriver seks måneders husleie hvis det må til for å beholde disse.

(Anm: Eiendomsmilliardær Pål Georg Gundersen sier han vil strekke seg langt for leietagerne: – Vi avskriver seks måneders husleie hvis det må til for å beholde disse. Eiendomsmilliardærens koronarammede leietagere kan puste lettet ut. Etter at DN skrev om eiendomsmilliardær Pål Gundersens (til venstre) misfornøyde leietagere, tok han kontakt: Det stemmer ikke at han ikke er villig til å sette ned leien, sier han, og varsler stor smidighet overfor dem som har mistet omsetning på grunn av koronaviruset. Her er og Merkantilbygg-kollega Morten Hiemeyer utenfor ett av deres næringslokaler. (dn.no 29.5.2020).)

– KVOTEKONGER ER VILLET POLITIKK. TORSKEN: Selskapet som kontroller 10 prosent av den norske torskekvoten, reagerer på kritikken mot kvotekonsentrasjon. (- Riksrevisjonen har dokumentert følgende utvikling: De ti største selskapene innenfor torsketrål kontrollerte 25 prosent av kvotene i 2004.) (- I 2018 hadde denne andelen steget til 80 prosent.)

(Anm: – KVOTEKONGER ER VILLET POLITIKK. TORSKEN: Selskapet som kontroller 10 prosent av den norske torskekvoten, reagerer på kritikken mot kvotekonsentrasjon. Det er resultatet av en villet politikk, sier toppsjef. I det norske torskefisket er en stadig større del av ressursene samlet på få hender. Riksrevisjonen har dokumentert følgende utvikling: De ti største selskapene innenfor torsketrål kontrollerte 25 prosent av kvotene i 2004. I 2018 hadde denne andelen steget til 80 prosent. LAKS OG TORSK: Arne Møgster er konsernsjef i Austevoll Seafood, som i mange år har drevet lakseoppdrett med eventyrlig suksess. I 2016 kjøpte de fiskeriselskapene til Kjell Inge Røkke. De kontrollerer nå 10 prosent av den norske torskekvoten. - Norske torskekonger var allerede konger på lakseoppdrett. - Stadig større del av ressursene samlet på få hender. (klassekampen.no 26.5.2020).)

- Sterk formuesøkning, større ulikhet.

(Anm: Sterk formuesøkning, større ulikhet. Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning. (ssb.no 20.12.2018).)

- Kanonår for anonyme brødre: Over 1 milliard på bunnlinjen siste 6 år. (- Brødrene Jensen AS ble stiftet som en entreprenørvirksomhet helt tilbake til 1935.)

(Anm: Kanonår for anonyme brødre: Over 1 milliard på bunnlinjen siste 6 år. 2019 ble et rekordår for Brødrene Jensen AS, som satt igjen med over et overskudd på 400 millioner kroner etter realisering av flere eiendomsinvesteringer. TÅRNBYGG: Brødrene Jensen AS er blant annet medeier i Refstadveien 102 i Oslo, hvor planen er å oppføre et tårnbygg. 2019 ble et rekordår for Brødrene Jensen AS, som satt igjen med over et overskudd på 400 millioner kroner etter realisering av flere eiendomsinvesteringer. Brødrene Jensen AS ble stiftet som en entreprenørvirksomhet helt tilbake til 1935. Da var det ekstremt tøffe tider både i Norge og resten av verden. Krakket på New York-børsen i 1929 utløste en økonomisk depresjon, som skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Selskapet utviklet næringslokaler og boliger for egen maskin, og solgte disse videre. Entreprenørvirksomheten opphørte på 1960-tallet, men eiendomsvirksomheten har bestått. (estatenyheter.no 1.6.2020).)

- Regningen til vanlige folk. (- Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet.) (- Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen.) (- Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder.)

(Anm: - Regningen til vanlige folk. Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet. Nå går statsminister Erna Solberg (H) til Frp og Sylvi Listhaug som krever mer penger til vei og verft. Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen. Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder. Oljepengebruken oppjusteres samtidig siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai og øker med fem milliarder. Det oljekorrigerte underskuddet i 2020 ligger ifølge regjeringen an til å bli 485 milliarder kroner. Det er 243 milliarder kroner mer enn det Stortinget vedtok i fjor høst. - Tiltakene skal både få folk i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor framover. Vi skal skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen. (dagbladet.no 29.5.2020).)

- Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. Handelsunderskuddet har økt kraftig og er nå større enn forventet avkastning fra Oljefondet. Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer om utviklingen. Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket. (aftenposten.no 13.2.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner.) (- Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

(Anm: Eliten er tjent med hemmelighold. (…) - Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det. «Scandinavian Star» Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet. - Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup. Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt. (bt.dk 20.11.2012).)

(Anm: Scandinavian Star-ulykken tas igjen opp i Danmark. En dokumentarfilm om Scandinavian Star-ulykken gjør at danske politikere igjen tar opp saken i håp om å finne ut hva som forårsaket brannen. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. (- Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar.) (- Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter.) (- I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar. LEGGER VEKK: Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. På ett område holder regjeringen en stabil kurs: Den deler flittig ut skattefordeler til dem som har mest fra før. Under lavtliggende corona-skyer har den feitet opp de stinne lommebøkene til eierne av landets oppdrettsanlegg for laks og sjøørret. Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren. (dagbladet.no 16.5.2020).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Til angrep på «elitens logikk». MAKT: Trygve Slagsvold Vedum lover strenge regler mot å mingle med elitene med Sp i regjering. (- Koronakrisa og Tangen-saken viser en skremmende avstand mellom folket og elitene, sier han.)

(Anm: Til angrep på «elitens logikk». MAKT: Trygve Slagsvold Vedum lover strenge regler mot å mingle med elitene med Sp i regjering. Koronakrisa og Tangen-saken viser en skremmende avstand mellom folket og elitene, sier han. Regjeringsadvokaten, oljefondssjefen, stiftelsesledere, næringsministeren, museumsdirektører, ambassadører og to statsministersønner var alle til stede da hedgefondmilliardær Nicolai Tangen inviterte til «drømmeseminar» i USA. Buketten av norske og utenlandske maktpersoner var samlet for å diskutere temaer som global krise, radikale ideer for å fikse utdanningssystemet, framtidas økonomiske system og «menneskehetens fall». Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, mener seminaret avslører en virkelighetsfjern elite. (klassekampen.no 8.5.2020).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. (- Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009.) (- Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk.)

(Anm: Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. Sjeføkonom Kari Due-Andresen tror norsk økonomi kommer til å krympe i andre og tredje kvartal. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Norsk økonomi har ikke vært i resesjon siden finanskrisen. Nå tror Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, at det vil skje igjen. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009. Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk. (dn.no 10.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. (- Til sammen eier selskapet nå 100.123 leiligheter.) (- Leieinntekter på 3,3 mrd. I første halvår av 2020 hadde selskapet leieinntekter på 3,308 milliarder svenske kroner i leieinntekter – opp 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Ivar Tollefsen har kjøpt eiendom for 18,8 milliarder svenske kroner i år. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen, som har utvidet imperiet kraftig så langt i år. Den norske milliardæren Ivar Tollefsen har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa – og eiendomsporteføljen vokser i et rasende tempo.
Til sammen kjøpte utleieselskapet Heimstaden Bostad ab eiendom til en verdi av 18,805 milliarder svenske kroner i første halvår. Dermed eier Heimstaden nå eiendommer rundt om i Europa til en verdi av 135,1 milliarder svenske kroner, ifølge Heimstadens rapport for perioden januar til juni 2020. (dn.no 19.8.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Ivar Tollefsen med milliardkjøp i Tyskland. (- De nesten 4000 leilighetene fordeler seg på 130 ulike eiendommer i sentrum av Berlin. Totalt areal utgjør 282.000 kvadratmeter.)

(Anm: Ivar Tollefsen med milliardkjøp i Tyskland. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen har kjøpt i underkant av 4000 leiligheter i Berlin. Selskapet Heimstaden Bostad har lagt 830 millioner euro på bordet for leilighetene. Ivar Tollefsen går enda tyngre inn i det europeiske eiendomsmarkedet gjennom oppkjøpet. Heimstaden Bostad, et selskap Tollefsen eier sammen med en rekke svenske pensjonsselskap, har betalt 830 millioner euro for leilighetene. Det tilsvarer 8,9 milliarder kroner etter dagens kurs. De nesten 4000 leilighetene fordeler seg på 130 ulike eiendommer i sentrum av Berlin. Totalt areal utgjør 282.000 kvadratmeter. Heimstaden kjøpte seg først opp i Tyskland i slutten 2019. (e24.no 18.9.2020).)

- Klar for storsatsing etter Telenor-kjøp. FagerStad Utvikling er på jakt etter flere eiendomsprosjekter etter at de nylig var med på kjøpet av en portefølje med 85 Telenor-eiendommer. (- Mandag morgen ble det kjent at FagerStad Utvikling gikk sammen med Fredensborg, Fredensborg Bolig, NorgesGruppen Eiendom og Joh Johannson Eiendom om å kjøpe en portefølje med 85 utviklingseiendommer fra Telenor.)

(Anm: Klar for storsatsing etter Telenor-kjøp. FagerStad Utvikling er på jakt etter flere eiendomsprosjekter etter at de nylig var med på kjøpet av en portefølje med 85 Telenor-eiendommer. SATSER: Martin W. Røine, daglig leder i FagerStad Utvikling, har hentet Linn Brenne fra Pangea Property Partners. Mandag morgen ble det kjent at FagerStad Utvikling gikk sammen med Fredensborg, Fredensborg Bolig, NorgesGruppen Eiendom og Joh Johannson Eiendom om å kjøpe en portefølje med 85 utviklingseiendommer fra Telenor. FagerStad tar en eierandel på mellom 12 og 15 prosent i Telenor-eiendommene og blir sammen med Fredensborg Bolig ansvarlig for utviklingen. FagerStad Utvikling får også forvaltningsansvaret for de 85 eiendommene. – Telenors eiendomsmasse er i en omstrukturering, der ny teleteknologi frigjør arealer tele-virksomheten har benyttet i sin virksomhet. Det som gjør det spennende for oss, er muligheten vi nå har for å utvikle eiendommene til nye formål sier Martin W. Røine, daglig leder i FagerStad Utvikling AS. Han forteller til Estate Nyheter at selskapets ni ansatte gleder seg til å ta fatt på oppgavene med eiendommene. Samtidig understreker han at selskapet har en rekke prosjekter i sin nåværende portefølje som skal utvikles parallelt. – Vi er et partnereid utviklingsfirma, noe som gjør oss mer lettbent enn mange andre eiendomsselskaper. Vi har holdt på siden 1995 og utvikler flere typer eiendommer. Vi har gjennom årene utviklet mye handelseiendommer. I de siste årene har vi også satset på bolig-segmentet, og med dette kjøpet blir det enda mer bolig, sier Røine. (estatenyheter.no 6.7.2020).)

- Nick Tollefsen vil oppføre garasjebygg over to plan. (- Luftig på Gjettum.) (- I 2015 ble det kjent at Nick Tollefsen hadde kjøpt en enebolig til 10 millioner kroner i Ing. Hoels vei 11 på Gjettum i Bærum for å rive, og erstatte det med et hus på 850 kvadratmeter.) (- Boligimperium.) (- Nick Tollefsen er sønnen til Ivar Tollefsen, som ifølge Kapital er Norges 12. rikeste person med en reell formue på 23 milliarder kroner i 2019. Virksomheten drives gjennom eiendomsselskapet Fredensborg.) (- Ivar Tollefsen er styreleder i selskapet, mens sønnen Nick er styremedlem.) (- Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Tollefsen-selskapet Fredensborg, Christian Dreyer, sier til Estate Nyheter at de generelt ikke gir kommentarer om private anliggender.)

(Anm: Nick Tollefsen vil oppføre garasjebygg over to plan. I det nye garasjebygget på Oslo vest vil Nick Tollefsen også ha sekundærbolig, boder og treningsrom. (…) Grunnbokinformasjon fra Kartverket viser at Nick Tollefsen betalte 30 millioner kroner for eiendommen med adresse Risbekkveien 4 – ikke langt unna Gråkammen T-banestasjon. Hjemmel til eiendomsrett ble tinglyst 30. august i fjor. – Kommenterer ikke Det har ikke lykkes Estate Nyheter å få kontakt med Nick Tollefsen. Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Tollefsen-selskapet Fredensborg, Christian Dreyer, sier til Estate Nyheter at de generelt ikke gir kommentarer om private anliggender. Nick Tollefsen er registrert med bostedsadresse i Risbekkveien 4, men Asker og Bærums Budstikke skrev i fjor høst at han bygger bolig på 850 kvadratmeter på Gjettum. På spørsmål om Risbekkveien 4 skal leies ut, svarer Dreyer at «nå er du i gang med å stille spørsmål som vi ikke svarer på». (estatenyheter.no 1.6.2020).)

- Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. (- Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål.)

(Anm: Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. Christian Vammervold Dreyer slutter dermed som administrerende direktør i Eiendom Norge, hvor han har vært siden 2013. – Fredensborg er ett av Europas ledende eiendomsselskaper med snart 60.000 utleieleiligheter i Skandinavia, Nederland og Tyskland, 50 % eierandel i Utleiemegleren og en betydelig bolig- og fritidsboligutbygger. Å jobbe med noe som er så viktig for så mange mennesker i et så spennende selskap som Fredensborg, er noe jeg gleder meg til, sier Dreyer. Han begynner i januar 2020 med det overordnede ansvaret for kommunikasjon og samfunnskontakt i hele Fredensborg-konsernet. Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt.

(Anm: MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt. – Vi mener at de hyttefeltene som skal komme, må komme i eksisterende områder der det er mulig å fortette og bygge hyttene på en annen måte, sier nestleder Arild Hermstad til NRK. Han mener man også må stille seg spørsmålene om det er mulig å dele mer på hyttene vi allerede har. – Kan vi ha flere ordninger der man leier seg inn, istedenfor at alle skal ha egen hytte, spør Hermstad. – Det er en nøkkel for å forbruke mindre ressurser i framtiden at vi blir flinkere til å dele på de ressursene vi har. MDG vurderer også et sette et tak på hvor store hyttene kan være. Forslaget sendes nå ut på høring i partiet. Det nye programmet skal vedtas i mars 2021. (aftenposten.no 2.6.2020).)

(AnmBoligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bivirkning av korona? Oljekoroner. (- Da Solberg tok over, utgjorde de samlede utgiftene i stat og kommune rundt 55 prosent av økonomien. I 2019 passerte den offentlige andelen 59 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.) (- Dette dreier seg også om å gi plass til den omstillingen norsk økonomi trenger når olje og gass blir mindre viktig.) (- Men, som sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale i februar, da må nytt næringsliv få rom til å vokse.) (- Etter over seks år med borgerlig styre er altså sentralbanksjefen bekymret for at rommet for utvikling av privat næringsliv snevres inn.) (- Selv innenfor handlingsregelen om oljepengebruk har det vært såpass mange milliarder tilgjengelig at Solberg har kunnet være raus med sine samarbeidspartnere.)

(Anm: Bivirkning av korona? Oljekoroner. | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Koronaviruset gir Erna Solberg enda en mulighet til å gjøre det hun er aller best til. Nemlig bruke mer penger. (…) En bankmanns bekymring Da Solberg tok over, utgjorde de samlede utgiftene i stat og kommune rundt 55 prosent av økonomien. I 2019 passerte den offentlige andelen 59 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Tradisjonelt har borgerlig politikk handlet om å passe på at det offentlige ikke eser ut. Det offentliges andel av økonomien skulle ikke bli for dominerende. Kreativitet hos enkeltmennesker, i frivillige organisasjoner og i det private næringslivet skal også ha et rom. Noen skal dessuten betale skatten som trengs for å finansiere helse, utdannelse, forsvar, politi og alt det andre det offentlige sørger for. Dette dreier seg også om å gi plass til den omstillingen norsk økonomi trenger når olje og gass blir mindre viktig. Men, som sentralbanksjef Øystein Olsen sa i sin årstale i februar, da må nytt næringsliv få rom til å vokse. – Dersom det offentlige legger beslag på en stadig større andel av de tilgjengelige produksjonsressursene i økonomien, snevres dette rommet inn, sa han. Etter over seks år med borgerlig styre er altså sentralbanksjefen bekymret for at rommet for utvikling av privat næringsliv snevres inn. Det burde være et tankekors i Høyres Hus. Men det virker ikke som det er det. Veksten i Oljefondet har gjort det både fristende og lett å la det offentlige bruke mer penger. Selv innenfor handlingsregelen om oljepengebruk har det vært såpass mange milliarder tilgjengelig at Solberg har kunnet være raus med sine samarbeidspartnere. Oljepenger har smurt samarbeidet. (aftenposten.no 23.5.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kan Tina Bru ha tillit til Equinor-styret? Equinor gir olje- og energiministeren et stort forklaringsproblem.

(Anm: Kan Tina Bru ha tillit til Equinor-styret? Equinor gir olje- og energiministeren et stort forklaringsproblem. Hvordan kunne styret unnlate å informere hovedeieren om den amerikanske skandalens omfang? Vil styreleder Jon Erik Reinhardsen i Equinor fortelle olje og energiminister Tina Bru at det var en forskriftsendring som tvang selskapet til å publisere de samlede tapene i USA? De to møtes mandag 18. mai. (dn.no 18.5.2020).)

- Ny analyse: To av tre regulerte boliger i Oslo kan ikke bygges nå. På Gjersrud-Stensrud skal det bygges 10.000 boliger. (- Byggestart er tidligst om et tiår, men allerede i dag regner Oslo kommune dem med i statistikken.) (- Hvis det er så stor etterspørsel etter boliger, hvorfor bygges det ikke mer?)

(Anm: Ny analyse: To av tre regulerte boliger i Oslo kan ikke bygges nå. På Gjersrud-Stensrud skal det bygges 10.000 boliger. Byggestart er tidligst om et tiår, men allerede i dag regner Oslo kommune dem med i statistikken. Hvis det er så stor etterspørsel etter boliger, hvorfor bygges det ikke mer? Ifølge kommunes egne tall hadde Oslo ved årsskiftet 25.085 ubygde, regulerte boliger. Det kalles reguleringsreserven. Byrådspartiene Ap, SV og MDG har jevnlig vist til denne når de får kritikk. Eiendomsfirmaet JM er blant landets største utbyggere. De har gått gjennom hver enkelt sak for å kartlegge situasjonen. JM konkluderer med at det bare er realistisk å bygge ut rundt 8300 av boligene nå. Holdes studentboligene utenfor, er antallet 6700 boliger. (…) – Reguleres det for få nye boliger i Oslo? – Dette har vært en kritikk som har vært der i mange år. Noen år, som i 2018, var det lite som ble regulert. Men dette går opp og ned. Dette byrådet har ønsket at kommunen skal ta større kontroll over byutvikling og jobbe med helhetlige planer, sier Marcussen. (aftenposten.no 26.4.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Økonomer tror boligmarkedet i Oslo kan komme kraftig tilbake. (– Det vi ser nå kan være en oppskrift på en kraftig rekyl i Oslo i 2021, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.)

(Anm: Økonomer tror boligmarkedet i Oslo kan komme kraftig tilbake. – Det vi ser nå kan være en oppskrift på en kraftig rekyl i Oslo i 2021, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. NED OG SÅ OPP: De fleste økonomer tror på et boligprisfall i Oslo mellom 2 og 10 prosent i år, men flere mener boligmarkedet i hovedstaden kan komme kraftig tilbake. (finansavisen.no 28.4.2020).)

- Hytteselger vil ha 43 millioner for en eiendom i andre rekke med naboer rett foran.

(Anm: Her er luksushytta som har alt – inkludert naboer rett foran. Hva med hytte nær Oslo med 19 mål strandtomt, brygge, basseng og tennisbane? Hytteselger vil ha 43 millioner for en eiendom i andre rekke med naboer rett foran. (finansavisen.no 28.4.2020).)

- Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt.

(Anm: Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt. Og de fleste av dem eier også en fossilbil - i tillegg. En fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at det er de husholdningene som tjener best, som tjener mest på elbilfordelene. (…) 65 prosent av norske familier eier en eller flere biler Av 2,6 millionar familier har 35 prosent ingen personbil. 43 prosent eier en bil, 17 prosent to biler og 5 prosent har minst tre biler. (Kilde: SSB) (dinside.no 16.8.2019).)

- Her er en guide til de største fradragene.

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? (- Den største gjeldskomponenten: 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom.) (- Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger.) (- Norske husholdninger har lavest nettoformue.) (- Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt.) (- Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018.)

(Anm: SSB analyse 2020/05: Nordiske husholdningers finansielle balanser. Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue? De nordiske landene har valgt ulike pensjonsløsninger for framtida, og valgene skaper forskjeller i husholdningenes formuer. Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger. (…) Norske husholdninger har lavest nettoformue Det er i særlig grad norske og finske husholdninger som skiller seg ut med lave nettofordringsrater i tabellen. Den laveste raten er beregnet for norske husholdninger, med 62 prosent av brutto disponibel inntekt. Dette er betydelig lavere enn nettofordringsratene til danske, svenske og islandske husholdninger som er på om lag samme nivå. Det er svenske husholdninger som har den høyeste raten på 355 prosent, og dette er nesten seks ganger høyere enn norske husholdningers nettofordringsrate ved utgangen av 2018. (…) Nordmenn investerer minst i noterte verdipapirer. (…) En annen viktig objektsgruppe er noterte verdipapirer som omfatter sertifikater og obligasjoner, noterte aksjer og verdipapirfondsandeler. Tabell 2 viser at norske husholdninger hadde de laveste tallene for noterte verdipapirer på 57 000 kroner per innbygger. Til sammenligning utgjorde de danske husholdningenes eiendeler i noterte verdipapirer 204 000 kroner per innbygger ved utgangen av 2018. (…) Låneopptak og gjeldsnivå vil i stor grad være koblet til anskaffelser og eierskap av boliger og fritidseiendommer. I Norge utgjør fast eiendom den største komponenten i husholdningenes samlede formue, mens lån med pant i fast eiendom utgjør (Den største gjeldskomponenten 80 prosent av samlet gjeld er lån med pant i fast eiendom) på balansen. Som det framgår av tabell 2, trekker det høye gjeldsnivået ned nettofordringene for norske husholdninger. (ssb.no 30.4.2020).)

- Regningen til vanlige folk. (- Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet.) (- Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen.) (- Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder.)

(Anm: - Regningen til vanlige folk. Pengene går ikke til vanlige folk, men til bedrifter og dem med formue, advarer Arbeiderpartiet. Nå går statsminister Erna Solberg (H) til Frp og Sylvi Listhaug som krever mer penger til vei og verft. Regjeringens tredje krisepakke som ble lagt fram fredag, skal få fart på norsk økonomi og ta bedriftene ut av coronakrisen. Totalt bruker regjeringen 27 milliarder kroner på en rekke tiltak: - Kutt i formuesskatten: 1,3 milliarder - Grønn omstillings-pakke: 3,6 milliarder - Lønnstilskudd til bedrifter: 4 milliarder - Kompetanseheving 1 milliard - Kjøp av medisinsk utstyr: 4,8 milliarder. Oljepengebruken oppjusteres samtidig siden revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai og øker med fem milliarder. Det oljekorrigerte underskuddet i 2020 ligger ifølge regjeringen an til å bli 485 milliarder kroner. Det er 243 milliarder kroner mer enn det Stortinget vedtok i fjor høst. - Tiltakene skal både få folk i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping i privat sektor framover. Vi skal skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen. (dagbladet.no 29.5.2020).)

- Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (- Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten.) (- Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer?) (- Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når vi setter renten.) (- De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent.) (- Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet.) (- Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot.) (- Vi ser en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover.)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (…) De fleste har litt gjeld eller litt mer gjeld. (…) Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (…) Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten. Det at gjelden har økt til det høye nivået som den har. Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer. Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når setter renten. Betyr det også at du egentlig ikke er så veldig bekymret for at folk ikke skal klare å betale renter i hvert fall, kanskje avdrag selv om de har litt mye gjeld nå. (…) Det går jo bra i det store bildet som vi tegner for norsk økonomi. (…) De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent. (…) Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet. (…) Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot. (…) Vi har en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover. (…) De siste årene par årene har vi truffet ganske bra på vår boligoverslag. (Politisk kvarter. Des. 24.2.2018 07.45:45 15min.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. (– Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.)

(Anm: Sosiale entreprenører kan skape verdier for eiendomsbransjen. – Dette er ikke veldedighet det handler om smart økonomi, verdiskapning og å utvikle gode nabolag.  Etter fjorårets Estate Play-serie Vi skal redde verden, som tok for seg miljø og ombruk, er vi nå i gang med en ny serie som tar for seg sosialt entreprenørskap. Svært mange står utenfor arbeidslivet, og i denne første episoden prater vi med Øystein Aurlien i den ideelle organisasjonen Yte, som har som mål å bidra til at folk som har falt utenfor arbeidsmarkedet kommer innenfor igjen. (estatenyheter.no 20.3.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

- Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. (- Gigant.) (- Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom.) (- Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje.) (- Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap.)

(Anm: Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. Etter å ha sikret seg NRK-tomten, vil Ferd samarbeide med kunnskapsmiljøene rundt for å utvikle lokaler til inntil 1000 arbeidsplasser. (…)  Gigant Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom. Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje. Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap. (ne.no 27.4.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Ivar Tollefsen er i gang med gigantprosjektet i Sverige. Planlegger svimlende 5300. (- Heimstaden kjøper i Sundsvall. Eiendomsselskapet Heimstaden, som kontrolleres av Ivar Tollefsen, har kjøpt en eiendom i Sundsvall i Västernorrland av selskapet Magnolia Bostad for 670 millioner svenske kroner.)

(Anm: Heimstaden kjøper i Sundsvall. Eiendomsselskapet Heimstaden, som kontrolleres av Ivar Tollefsen, har kjøpt en eiendom i Sundsvall i Västernorrland av selskapet Magnolia Bostad for 670 millioner svenske kroner. Heimstaden skal bygge 360 boliger på tomten. Kjøpet er ifølge Dagens Industri en del av en rammeavtale mellom Heimstaden og Magnolia, der Heimstaden skal kjøpe 14 eiendomsprosjekter for bygging av 5300 boliger, verdt rundt 9,6 milliarder svenske kroner.  (investor.dn.no.no 4.6.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Oslo kommune tar Fredensborg for retten. (- Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp.)

(Anm: Oslo kommune tar Fredensborg for retten. Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp. STYRER MOT DOMSTOLENE: Fredensborg-eier Ivar Tollefsen. (estatenyheter.no 12.5.2020).)

- Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. (- Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019.) (- Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder.)

(Anm: Ivar Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder i fjor. Pengene fortsetter å trille inn for den norske eiendomsmilliardæren, som utvidet imperiet kraftig i 2019. - Fjerde kvartal var ganske intenst, sier daglig leder Patrik Hall. I var Tollefsen kjøpte eiendom for 27,9 milliarder svenske kroner i 2019. Det var en økning på seks milliarder fra året før, ifølge en årsrapport for Heimstaden ab. Den totale eiendomsporteføljen er nå på 113,3 milliarder. Den norske milliardæren har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa, og pengene fortsetter å trille inn. - Fjerde kvartal var ganske intenst, og jeg spår at den positive trenden fortsetter, sier Patrikk Hall, daglig leder i Heimstaden Bostad. (dn.no 14.2.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Dei rikaste kjøpte 4 av 10 elbilar. (- Same året kjøpte halvdelen med lågast inntekt til saman 10 prosent av førstegongsregistrerte elbilar.)

(Anm: Dei rikaste kjøpte 4 av 10 elbilar. Tidelen av hushalda med høgast inntekt kjøpte 37 prosent av nye elbilar i 2019. Same året kjøpte halvdelen med lågast inntekt til saman 10 prosent av førstegongsregistrerte elbilar.  (ssb.no 14.4.2020).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Tollefsen klar for boligraid i Europa. (- Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa.) (- Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner.) (- I årets første ni måneder hadde Heimstaden Bostad leieinntekter på 3,03 milliarder svenske kroner, en økning på over 700 millioner sammenlignet med fjorårets første ni måneder. Resultatet for perioden var 2,9 milliarder svenske kroner etter at eiendomsverdiene økte med 3,3 milliarder kroner.)

(Anm: Tollefsen klar for boligraid i Europa. Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa. SAMLER BOLIGENE: Ivar Tollefsen samler boligsatsingen i Heimstaden Bostad og vil gå fra nordisk til europeisk fokus. Ivar Tollefsens selskap Heimstaden spisser boligsatsingen gjennom selskapet Heimstaden Bostad, hvor Heimstaden AB er største aksjonær med 65 prosent. Sammen med det svenske pensjonsselskapet Alecta går Heimstaden nå inn med 9,5 milliarder svenske kroner i en emisjon i Heimstaden Bostad. Samtidig selger Heimstaden AB en portefølje med 10 447 boliger og 83 næringseiendommer til Heimstaden Bostad for 18 milliarder svenske kroner. Kjøpet finansieres med banklån og deler av emisjonspengene. Les også: Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner. Heimstaden Bostad har også signert en avtale om å kjøpe de gjenværende eiendommene i Heimstaden AB, samt Alectas boligportefølje i Helsingborg. Eiendomsverdien på de to transaksjonene er på 2,6 milliarder svenske korner. (estatenyheter.no 27.10.2019).)

(Anm: Søk Ivar Tollefsen i Aftenposten (aftenposten.no).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Fredriksen og Tollefsen punger ut for Veidekke: En investorgruppe som består av eiendomstungvekter Ivar Tollefsen og Norges rikeste person John Fredriksen, blar opp 7,7 milliarder kroner for å kjøpe Veidekkes eiendomsvirksomhet.

(Anm: Fredriksen og Tollefsen punger ut for Veidekke: En investorgruppe som består av eiendomstungvekter Ivar Tollefsen og Norges rikeste person John Fredriksen, blar opp 7,7 milliarder kroner for å kjøpe Veidekkes eiendomsvirksomhet. Kjøperne er Iver Tollefsens selskaper Fredensborg as og Fredensborg eiendom, Fredriksens selskap Norwegian Property asa og Union Real Estate Fund. Freriksen og Tollefsen vil bli likeverdige partnere med 42,5 prosent hver, Union blir sittende med 15 prosent andel, heter det i en børsmelding. Veidekke skal fremover konsentrere driften mot konstruksjonsvirksomhet. Samlet går investorene inn med 2,6 milliarder kroner i egenkapital, mens 5,7 milliarder kroner skal tilfalle Veidekke Eiendom for håndtering av gjeld. Transaksjonen skal fullføres i løpet av september måned, opplyser selskapet. (borsen.no 16.6.2020).)

- Tollefsen og Fredriksen kjøper Veidekkes eiendommer.

(Anm: Tollefsen og Fredriksen kjøper Veidekkes eiendommer. Veidekke selger eiendomsvirksomheten sin for 7,7 milliarder kroner til Ivar Tollefsens Fredensborg, John Fredriksen-dominerte Norwegian Property og Union Real Estate. Veidekke vil gi eierne et ekstraordinært utbytte på 20 kroner per aksje. (e24.no 16.6.2020).)

- Kraftig fall for John Fredriksens eiendomsselskap. (Ivar Tollefsen og John Fredriksen kjøper Veidekke Eiendom.) (- Investorgruppen punger ut 8,75 milliarder kroner for Veidekkes eiendomsvirksomhet.)

(Anm: Kraftig fall for John Fredriksens eiendomsselskap. Børsnoterte Norwegian Property, der skipsreder John Fredriksen eier rundt 80 prosent av aksjene, fikk et resultat før skatt på minus 181 millioner kroner i andre kvartal. Det er et kraftig fall fra samme periode i fjor hvor resultat før skatt var 304 millioner kroner. Mens inntektene mangedoblet seg som følge av  salg av boliger på Hasle i Oslo, førte store verdijusteringer på investeringseiendommene og rentederivater til et underskudd for kvartalet. (…) I midten av juni kjøpte de Veidekke Eiendom sammen med to partnere, der de skal eie 42,5 prosent av selskapet. I forbindelse med kjøpet opplyses det nå at styret vil kalle inn til en ekstraordinær generalforsamling der det vil bes om fullmakt til å hente inntil 20 prosent i ny aksjekapital. Det er ikke besluttet hvordan selskapet skal finansiere sin andel av oppkjøpet, opplyses det. Ivar Tollefsen og John Fredriksen kjøper Veidekke Eiendom Investorgruppen punger ut 8,75 milliarder kroner for Veidekkes eiendomsvirksomhet. (nettavisen.no 9.7.2020).)

- Velferdspolitikkens paradoksale utfall. (- Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft.)

(Anm: Maren Toft, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Velferdspolitikkens paradoksale utfall. Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft. Negativ spiral: Både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Universelle velferdsordninger, partssamarbeid, og sammenpressede lønnsstrukturer trekkes gjerne frem som fellestrekk for de skandinaviske landene. Noen entydig organisering av boligfeltet er imidlertid langt vanskeligere å få øye på. Likevel ligner de tre landene i sine store boligutfordringer. I en ny artikkel foreslår Bent Sofus Tranøy, Mary Ann Stamsø og Ingrid Hjertaker at årsaken til disse utfordringene bør forstås nettopp i lys av «den nordiske modellen». Utjevningspolitikken har bidratt til at en forholdsvis stor andel av befolkningen er blitt kredittverdige, og i samspill med liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet tilrettelegger dette for en intensivering av ulikheten i samfunnet, hevder de. (morgenbladet.no 4.11.2019).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk.

(Anm: SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk. Fersk SSB-rapport viser at skattesystemet under Erna Solberg har ført til mer ulikhet i Norge. Men effektene av kuttene i formuesskatten overrasker forskerne. (dagbladet.no 10.10.2019).)

- SSB: Økt ulikhet som følge av skatteendringer de siste årene.

(Anm: Økt ulikhet som følge av skatteendringer de siste årene. Endringene i skatte- og avgiftssystemet som har blitt gjort under Solberg-regjeringen, har isolert sett hatt en negativ effekt på inntektsfordelingen, viser en ny rapport. kattelettelsene som har blitt gjennomført i perioden 2013 til 2019, har medført at skattesystemet er noe mindre omfordelende nå enn da Solberg-regjeringen tok over i 2013. Det viser rapporten Er skattesystemet mer omfordelende nå? (ssb.no 10.10.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Økonomi, helse og livskvalitet. (- Personer med lav inntekt og liten finanskapital rapporterer betydelig oftere om helseproblemer enn de rikeste og mest formuende.) (- Tapet er sterkere for enslige menn og menn med lav utdanning. De to helsemålene er knyttet til en enda sterkere reduksjon av størrelsen på finansformuen, mellom 29 og 39 prosent. Også her er det sterkere utslag blant enslige og lavt utdannede menn.)

(Anm: Økonomi, helse og livskvalitet. Denne rapporten, basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017, viser at det er en sammenheng mellom økonomi og helse. Personer med lav inntekt og liten finanskapital rapporterer betydelig oftere om helseproblemer enn de rikeste og mest formuende. Variasjonsbredden mellom inntektsdesilene er 20-25 prosentpoeng for to egenrapporterte mål på helse. Inntekten synker nokså jevnt med økningen i helseproblemer, men er særlig lav for den lille gruppen med «svært dårlig» egenvurdert helse. I en analyse som kontrollerer for andre kjennetegn, slik som utdanningsnivå og demografiske egenskaper, er hver av de to helseindikatorene, uavhengig av hverandre, forbundet med et inntektstap på 15-16 prosent blant menn og 10-15 prosent blant kvinner. Tapet er sterkere for enslige menn og menn med lav utdanning. De to helsemålene er knyttet til en enda sterkere reduksjon av størrelsen på finansformuen, mellom 29 og 39 prosent. Også her er det sterkere utslag blant enslige og lavt utdannede menn. (ssb.no 24.8.2020).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. (- I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge.)

(Anm: Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. Kraftig regn på kort tid har bidratt til at det er registrert vannskader for 2,3 milliarder kroner i boliger og hytter, ifølge Finans Norge. (…) I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge. (dinside.no 12.11.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. (- Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.) (- Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi.) (- Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt.)

(Anm: - Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. Men vi stoppes av verdisyn og politiske mål. Det sa Cameron Parsell, professor i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Queensland, Australia, på Feantsa-konferansen som ble arrangert i Helsingborg nylig. -Det er ikke det at vi ikke har tiltak mot hjemløshet i Australia. Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt. (…) Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.  Studien "Australian Homelessness Monitor 2018" ser på forekomsten av hjemløshet og politiske mål når det gjelder hjemløshet. Den kommer også med mulige løsninger. Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi. Dokumenterte at Housing First virket -Vi dokumenterte at Housing First virket, og leverte det myndighetene ønsket, fortalte Parsell. -Problemet dukket opp når noen av tjenestene så at de hadde mindre økonomiske besparelser enn andre. Argumentet til disse var at hvorfor skulle de delta i et slikt samarbeid, hvis de ikke skulle tjene på det? (napha.no 27.9.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. (– De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag.)

(Anm: Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. Store forskjeller på øst og vest. – Vi roper et varsko om at forskjellene øker. Ulikhetene er store, økende og bekymringsfulle, sier Marianne Borgen, ordfører og førstekandidat for SV i Oslo. (…) De rike mest segregert Men det har alltid vært vanskelig å endre på de bakenforliggende sosiale forholdene, ifølge Ljunggren.Les også: Politietterforsker: – Svenske tilstander i Oslo, kun fryktretorikk – De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag. En tredje boligsektor, som blant annet SV foreslår, kan ha noe for seg, men det må slå tungt inn, skal det hjelpe, mener han. (vartoslo.no 23.5.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(AnmSykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Barnefattigdom øker fordi handling mangler. (- Til tross for at regjeringen i 2015 lanserte en strategi med 64 tiltak mot barnefattigdom, har andelen og antallet barn i vedvarende lavinntektsfamilier fortsatt å stige.) (- I 2018 bodde 11,3 prosent av alle barn (personer under 18 år) i familier med vedvarende lav inntekt, opp fra 10 prosent i 2015 og 7,6 prosent i 2008.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Barnefattigdom øker fordi handling mangler. Det er vanskelig å finne noe spor fra en strategi mot barnefattigdom i de statlige stønadsordningene. Noe av problemet ligger i altfor mange tiltak, fordelt mellom hele seks departementer. Oppmerksomheten mot barnefattigdom, det vil si barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er gjerne stor før jul og sommerferier. Før jul publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) nye inntektstall som viser utviklingen siden året før, og Frelsesarmeen og andre forteller om barnefamilier som ikke har råd til julemat og julegaver. Før sommerferier fortelles det ofte om barnefamilier som ikke har råd å reise på ferie eller melde barna på fritidstilbud når skolen og skolefritidsordningen er stengt. Til tross for at regjeringen i 2015 lanserte en strategi med 64 tiltak mot barnefattigdom, har andelen og antallet barn i vedvarende lavinntektsfamilier fortsatt å stige. (Vedvarende lavinntekt defineres som at familiens inntekter per forbruksenhet i en treårsperiode er under 60 prosent av medianinntekten i landet.) I 2018 bodde 11,3 prosent av alle barn (personer under 18 år) i familier med vedvarende lav inntekt, opp fra 10 prosent i 2015 og 7,6 prosent i 2008. (vl.no 10.3.2020).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Blir elevene friskere av å gå på denne skolen?  (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående.) (– Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten.)

(Anm: Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar. De sies å være miljøvennlige og helsefremmende. Uansett er de populære. En teknisk revolusjon og miljøsug har ført til stadig flere kjempebygg i tre. (…) – Vi var skeptiske. Det er ikke bygget så stort i Norge. Banker liker ikke å ta risiko og vi ville ikke være prøvekanin, minnes Else Marie Jonsson, daglig leder i Finansparken. Men sammen med arkitektene dro bankledelsen til Europa og så på trebygg. I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående. – Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten. Vi tror vi kan regne hjem den litt høyere prisen, sier hun, og gleder seg stort til åpningen i november. Blant annet på grunn av Finansparken har rekordene for høyeste og største trebygg falt år for år. Det gjenstår å se hvor lenge det mye omtalte Mjøstårnet, som åpnet i mars i år, får beholde pallen med sine 85,4 meter. (aftenposten.no 24.10.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Slik vil ministeren endre boligbyggingen. (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å nå bærekraftsmålene.)

(Anm: Slik vil ministeren endre boligbyggingen. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å nå bærekraftsmålene. Han vil også ha en revisjon av retningslinjene for utbyggingsavtaler. – Eiendomsbransjen og byggenæringen er en veldig viktig del av det å nå bærekraftsmålene, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han vil ha mer fokus på byggkvalitet og forenkling for byggenæringen. (estatenyheter.no 8.3.2020).)
- Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

(Anm: Bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Trykk på ikonene nedenfor for informasjon om ansvar og status for de enkelte målene i Norge og internasjonalt. (regjeringen.no 9.3.2020).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Blir elevene friskere av å gå på denne skolen?  (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående.) (– Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten.)

(Anm: Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar. De sies å være miljøvennlige og helsefremmende. Uansett er de populære. En teknisk revolusjon og miljøsug har ført til stadig flere kjempebygg i tre. (…) – Vi var skeptiske. Det er ikke bygget så stort i Norge. Banker liker ikke å ta risiko og vi ville ikke være prøvekanin, minnes Else Marie Jonsson, daglig leder i Finansparken. Men sammen med arkitektene dro bankledelsen til Europa og så på trebygg. I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående. – Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten. Vi tror vi kan regne hjem den litt høyere prisen, sier hun, og gleder seg stort til åpningen i november. Blant annet på grunn av Finansparken har rekordene for høyeste og største trebygg falt år for år. Det gjenstår å se hvor lenge det mye omtalte Mjøstårnet, som åpnet i mars i år, får beholde pallen med sine 85,4 meter. (aftenposten.no 24.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. (- Det er jeg glad for.)  (- Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg.)

(Anm: Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for. | Erna Solberg, statsminister (H). Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft og trygghet er våre fire hovedsatsinger. Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg. (aftenposten.no 18.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingenlønnsstagneringbutikkdødfallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt. (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. (- I alt 23 prosent av samlede nye nedbetalingslån ble tatt opp av låntakere med belåningsgrad over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent.)

(Anm: Boliglånsundersøkelsen 2019. Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. Mange låntakere har høy gjelds- og belåningsgrad, og andelen nye nedbetalingslån som gikk utover kravene i forskriften, økte fra 2018 til 2019. (finanstilsynet.no 25. november 2019 - Dokumentnummer: 15/2019).)

(Anm: Bustadlånsundersøkingar. Finanstilsynet har sidan 1994 gjort årlege undersøkingar av bankane sin praksis for lån med pant i bustad. Undersøkingane har vore retta mot eit utval bankar, i hovudsak dei største bankane innanfor utlån med pant i bustad. (finanstilsynet.no).)

- Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene. (- Vi holder ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets på å bli landet med de mest forgjeldede husholdningene i verden ut fra akkurat dette forholdstallet.)

(Anm: Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene. Norske husholdninger setter i disse dager en lite flatterende rekord. Sjeføkonom er bekymret. Rekorden det er snakk om, er husholdningenes gjeld. Det sentrale forholdstallet er hvor mye husholdningenes gjeld utgjør av den inntekten de sitter igjen med etter skatt, såkalt disponibel inntekt. (nettavisen.no 17.10.2019).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune tar Fredensborg for retten. (- Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp.)

(Anm: Oslo kommune tar Fredensborg for retten. Kommunen mener Ivar Tollefsen-eide Fredensborg unnlot å melde flere leiegårder til kommunalt forkjøp, og ber nå Oslo tingrett om hjelp. STYRER MOT DOMSTOLENE: Fredensborg-eier Ivar Tollefsen. (estatenyheter.no 12.5.2020).)

- Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill.

(Anm: Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill. I 2005 betalte selger «magre» 2,1 millioner kroner for byvillaen på St.Hanshaugen.  Nå selges den for svimlende 29,5 millioner. Rett ved parken på St. Hanshaugen, i Geitemyrsveien, ligger det nå en byvilla ute for salg. Prisen for den rundt 400 kvadratmeter store boligen er 29,5 millioner kroner. (nettavisen.no 6.5.2019).)

- I 2016 ble villaen solgt for 14,7 millioner. Nå er den til salgs for 42,5 millioner.

(Anm: I 2016 ble villaen solgt for 14,7 millioner. Nå er den til salgs for 42,5 millioner. Arkitekt Oscar Hoffs villa på Blindern er totalrenovert for 23 millioner kroner. Nå skal den over 100 år gamle villaen selges. (…) Nå er boligen til salgs for 42,5 millioner kroner – en prisøkning på 189 prosent. (dn.no 13.10.2019).)

- Ivar Tollefsen har boligeiendom for 116 mrd., kan kjøpe for 50 mrd. til. (– Vi har investeringskapasitet på 50 milliarder til, sier finansdirektøren.)

(Anm: Ivar Tollefsen har boligeiendom for 116 mrd., kan kjøpe for 50 mrd. til. Tollefsen-kontrollerte Heimstaden Bostad gjør et gigantkjøp i Tsjekkia til 12,8 milliarder. – Vi har investeringskapasitet på 50 milliarder til, sier finansdirektøren. – Etter kjøpet i Tsjekkia vil Heimstaden Bostad ha i underkant av 30 milliarder i kommitert egenkapital, ubenyttede trekkfasiliteter og bankinnskudd. Med fornuftig belåning som matcher en BBB rating vil jeg anslå vår kjøpskapasitet til cirka 50 milliarder svenske kroner, sier finansdirektør Arve Regland i Heimstaden og Fredensborg. – Vi regner med å finansiere nye kjøp med noen under 50 prosent gjeld for å bringe vår gjeldsgrad ytterligere ned, sier han. I dag er den i underkant av 50 prosent. (finansavisen.no 10.1.2020).)

- Tollefsen og Fredriksen har lagt inn bud på 18.000 boligtomter. (- Tollefsen er Europas tredje største boligutleier gjennom selskapet Heimstaden, mens investor John Fredriksen langt fra er ukjent med eiendom.) (- Han var tidligere nest største eier i det børsnoterte kontoreiendomsselskapet Entra.) (-Dette selskapet er han helt ute av, men han eier 80 prosent av aksjene i konkurrenten, børsnoterte Norwegian Property.) (- Det er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen og shippingmannen John Fredriksen som står bak finansieringen av budet på Veidekkes eiendomsvirksomhet.)

(Anm: Tollefsen og Fredriksen har lagt inn bud på 18.000 boligtomter. John Fredriksen og Ivar Tollefsen står bak det Baard Schumann-frontede budet på Veidekkes eiendomsvirksomhet. Fra flere hold får Finansavisen bekreftet at det er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen og shippingmannen John Fredriksen som står bak finansieringen av budet på Veidekkes eiendomsvirksomhet. Fire i Schumann-systemet Finansavisen skrev lørdag at OBOS er en mulig kjøper. Deres interesse har vært kjent en stund, og OBOS-sjef Daniel K. Siraj har trukket seg midlertidig fra Veidekke-styret i påvente av en avklaring. OBOS er største eier i Veidekke med 18,1 prosent av aksjene. (…) Tollefsen er Europas tredje største boligutleier gjennom selskapet Heimstaden, mens investor John Fredriksen langt fra er ukjent med eiendom. Han var tidligere nest største eier i det børsnoterte kontoreiendomsselskapet Entra. Dette selskapet er han helt ute av, men han eier 80 prosent av aksjene i konkurrenten, børsnoterte Norwegian Property. Boligutvikling i stor stil er dog et nytt virksomhetsområde for ham. (…) 18.000 boliger I børsmeldingen skriver selskapet at eiendomsvirksomheten har en tomtebank på 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige. Den bokførte verdien var ved utgangen av tredje kvartal på 8,2 milliarder kroner, men de mener at den virkelige verdien ligger høyere. Merverdien skal hovedsakelig ligge i den norske eiendomsvirksomheten. Selskapet jobber nå med en ny verdivurdering av samlet tomtebank og boligportefølje. (finansavisen.no 29.1.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: Erling Dokk Holm Førsteamanuensin NMBU. En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? Kapitals liste over de 400 rikeste nordmennene er det nærmeste vi kommer en oversikt over hvilke verdier samfunnets absolutte økonomiske elite råder over. På toppen troner John Fredriksen, under ham er det tett av navn vi kjenner: Torstein Hagen, Odd Reitan, Kjell Inge Røkke, Gustav Witzøe og Stein Erik Hagen, for å nevne noen. De er ikke kjent for å ha skaffet seg sin formue først og fremst gjennom eiendom. Imidlertid er de alle sammen også aktive innen eiendom. Eiendomselite Litt lavere på listen finner vi de som har skapt sine formuer gjennom eiendom alene. Det er navn som Christian Ringnes og Ivar Tollefsen. De er mer representative enn John Fredriksen og Gustav Witzøe, siden eiendom er den største bransjen blant Norges 400 rikeste mennesker. Av en total formue på 1408 milliarder har 27 prosent sitt opphav i denne sektoren. Det er langt mer enn industri og shipping bidrar med. (aftenposten.no 16.11.2019).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Giganten sikret seg 22 mål boligtomt.  (- Næringseiendommene brukes nå til lager, kontor og verksted.) (- Men om noen år skal det bygges boligblokker.)

(Anm: Giganten sikret seg 22 mål boligtomt. Næringseiendommene brukes nå til lager, kontor og verksted. Men om noen år skal det bygges boligblokker. SOLGT: OBOS kjøper seg opp på Holmlia med tanke på fremtidig utvikling. (estatenyheter.no 17.4.2020).)

- Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. (- Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009.) (- Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk.)

(Anm: Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. Sjeføkonom Kari Due-Andresen tror norsk økonomi kommer til å krympe i andre og tredje kvartal. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Norsk økonomi har ikke vært i resesjon siden finanskrisen. Nå tror Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, at det vil skje igjen. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009. Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk. (dn.no 10.3.2020).)

- Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. (- Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben.)

(Anm: Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben. (…) I 2016 skrev E24 om hvordan kvadratmeterpriser på over 100.000 kroner ikke lengre er forbeholdt finansanalytiker-mekkaet Tjuvholmen – men at slike salgspriser har spredt seg til gamle arbeiderstrøk på østkanten også. Ikke for leiligheter flest, men for de aller minste – de som er sterk mangelvare, men som stadig flere kjøpere stiller seg i kø for. Les også: (+) Det elleville eventyret om boligmilliardæren Ivar Tollefsen (e24.no 3.2.2019).)

- Selger 60 prosent av boligene under prisantydning. (- Selveierleiligheter under 45 kvadratmeter ser derimot ut til å ligge stabilt.)

(Anm: Selger 60 prosent av boligene under prisantydning. Toppene i to av landets største meglerkjeder tror boligprisene vil falle opp mot halvannen prosent i april. April blir først måned med full koronaeffekt i boligmarkedet. (…) Han legger til at det tyder på en nedgang på omtrent 20 prosent for leiligheter i Oslo. Selveierleiligheter under 45 kvadratmeter ser derimot ut til å ligge stabilt. (dn.no 1.5.2020).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Fredriksen og Tollefsen punger ut for Veidekke: En investorgruppe som består av eiendomstungvekter Ivar Tollefsen og Norges rikeste person John Fredriksen, blar opp 7,7 milliarder kroner for å kjøpe Veidekkes eiendomsvirksomhet.

(Anm: Fredriksen og Tollefsen punger ut for Veidekke: En investorgruppe som består av eiendomstungvekter Ivar Tollefsen og Norges rikeste person John Fredriksen, blar opp 7,7 milliarder kroner for å kjøpe Veidekkes eiendomsvirksomhet. Kjøperne er Iver Tollefsens selskaper Fredensborg as og Fredensborg eiendom, Fredriksens selskap Norwegian Property asa og Union Real Estate Fund. Freriksen og Tollefsen vil bli likeverdige partnere med 42,5 prosent hver, Union blir sittende med 15 prosent andel, heter det i en børsmelding. Veidekke skal fremover konsentrere driften mot konstruksjonsvirksomhet. Samlet går investorene inn med 2,6 milliarder kroner i egenkapital, mens 5,7 milliarder kroner skal tilfalle Veidekke Eiendom for håndtering av gjeld. Transaksjonen skal fullføres i løpet av september måned, opplyser selskapet. (borsen.no 16.6.2020).)

- Leieboere i Oslo må ut med nesten 10.000 for en ettroms. (- En toromsleilighet har en gjennomsnittlig leiepris på 13.171 kroner.) (- Viser tall fra Utleiemegleren.)

(Anm: Leieboere i Oslo må ut med nesten 10.000 for en ettroms. Det koster nå nesten 10.000 kroner måneden å leie en ettromsleilighet i Oslo, viser tall fra Utleiemegleren. Leieprisen for en ettroms i hovedstaden falt to prosent til 9.674 kroner fra januar til februar, men sammenlignet med februar i fjor er økningen 1,3 prosent. En toromsleilighet har en gjennomsnittlig leiepris på 13.171 kroner, mens en treromsleilighet koster i snitt 16.252 kroner i måneden i hovedstaden, som er rundt tre prosent høyere enn til samme tid i fjor. (vartoslo.no 6.3.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

- Hegnar: – Alle med eiendom er jo millionærer. I årene 1997 til 2015, da Høyre styrte Oslo kommune, skal kommunen ha solgt eiendommer for 11 milliarder kroner (2019-kroner), og finansavdelingen i Oslo kommune mener at verdien på de samme eiendommene i dag er 28 milliarder kroner.

(Anm: LEDER. Hegnar: – Alle med eiendom er jo millionærer. I årene 1997 til 2015, da Høyre styrte Oslo kommune, skal kommunen ha solgt eiendommer for 11 milliarder kroner (2019-kroner), og finansavdelingen i Oslo kommune mener at verdien på de samme eiendommene i dag er 28 milliarder kroner. Da er det lett å si at man ikke skulle solgt noe som helst, og det er vel knapt en hytte- eller huseier i Norge som ikke kan lage like morsomme regnestykker. Man skulle ikke solgt. Men, de fleste har jo kjøpt noe mer og nytt etter salget, så det er ikke sikkert vi snakker om «tap». Og Oslo kommune har vel brukt pengene fra salgene til syke- og gamlehjem, skoler og annet fornuftig. Og til drift når skatte- og avgiftskronene ikke har strukket til. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) legger skylden for salgene på «Høyres aggressive salg», og han sier til Klassekampen at salget av Sjømannsskolen er et typisk eksempel på denne strategien. Oslo kommune solgte bygget for 64 millioner kroner (2019-kroner) i 1990 og betaler i dag en husleie på 20 millioner kroner årlig for Kongshavn videregående skole som har lokaler i bygget i Ekebergåsen. (finansavisen.no 29.1.2020).)

- Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. (- Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar.)

(Anm: Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. OBOS skal i februar igjen i gang med et nytt salgstrinn av 46 toromsleiligheter i Bygg B i Middelthunet ved Frogner Stadion. I invitasjonen står det «OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på salgsmøtet, men møtet er åpent for alle». Det kan komme godt med. Med priser på toromsleiligheter i Middelthunet som har steget med rundt 33,5 prosent på ett år, og nå koster helt opp til ni millioner kroner for en mindre sørøstvendt toroms på 47,5 kvadratmeter, nærmer prisene seg 200.000 kroner pr. kvadratmeter. Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar. (finansavisen.no 25.1.2020).)

- OBOS-sjefen med brannfakkel: Folk må finne seg i mindre leiligheter. (- En sentrumsnær 2-romsleilighet på 50 kvadratmeter koster i dag 5 millioner, en 3-romsleilighet koster 7,5 millioner, sier Siraj.) (- Hvis folk vil ha billigere nye boliger, må de fire på kravene.)

(Anm: OBOS-sjefen med brannfakkel: Folk må finne seg i mindre leiligheter. DYRE BOLIGER: Verken OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj eller andre boligbyggere selger nå nye sentrumsnære boliger i Oslo til under 100.000 kroner kvadratmeteren. Hvis folk vil ha billigere nye boliger, må de fire på kravene. (…) Vi er nysgjerrig på hva OBOS-sjefen mener skal til for å tilby overkommelige boliger i hovedstaden. Nettavisens utsendte prøver seg med hva OBOS typisk må ha for en ny 2-romsleilighet på 50 kvadratmeter og en 3-roms på 75 kvadratmeter. Vi møter omgående motbør. - Man må kanskje tåle litt mindre leiligheter, vi har foreslått det overfor boligvekstutvalget i Oslo. 50 kvadratmeter er for stort for en toromsleilighet. En sentrumsnær 2-romsleilighet på 50 kvadratmeter koster i dag 5 millioner, en 3-romsleilighet koster 7,5 millioner, sier Siraj. (nettavisen.no 12.4.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. (- Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet.)

(Anm: Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet. Nå vil han legge til rette for boligbygging. SKÅNING Planområdet ligger i en sørvestvendt skråning i sørøstre del av Lommedalen. Ill: Indigo Arkitekter (estatenyheter.no 26.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Skapte milliardverdier i Vika. (- Årlige leieinntekter kommer opp i 105 millioner kroner når byggene er fullt utleid.)

(Anm: Skapte milliardverdier i Vika. Rehabiliteringen og påbyggingen av tvillingbyggene Dronning Mauds gate 10 og 11 har skapt milliardverdier. Årlige leieinntekter kommer opp i 105 millioner kroner når byggene er fullt utleid. (estatenyheter.no 23.11.2019).)

- Kommunens nye satsing betaler 3000 per m2. (- 10 MILL I HUSLEIE: Oslos nye satsing betaler nesten 10 millioner i årlig husleie.)

(Anm: Kommunens nye satsing betaler 3000 per m2. Oslo kommunes nye satsing skal etter hvert telle 150 ansatte. Nå blar de opp 3000 kroner meteren for lokaler midt i Oslo sentrum. 10 MILL I HUSLEIE: Oslos nye satsing betaler nesten 10 millioner i årlig husleie. (estatenyheter.no 6.12.2019).)

- Ukjent 38-åring har eiendommer for flere hundre millioner. (- Eiendomsinvestoren Thomas Løvsland har på kort tid bygget opp betydelige eiendomsverdier i Oslo.)

(Anm: Ukjent 38-åring har eiendommer for flere hundre millioner. I løpet av få år har investoren etablert en eiendomsportefølje med hundrevis av leiligheter i Oslo. GULL PÅ TOPPEN: Eiendomsinvestoren Thomas Løvsland har på kort tid bygget opp betydelige eiendomsverdier i Oslo. I denne bygården på Bislett kjøpte han råloftet og fikk senere utviklet toppleiligheter. (estatenyheter.no 4.12.2019).)

- Tjente 27 millioner på denne eiendommen. (- LØNNSOM BRANNRUIN: Denne eiendommen på Grønland ble stående og forfalle etter en brann. )

(Anm: Tjente 27 millioner på denne eiendommen. Verdiene til eiendomsinvestoren fra Asker har ikke vært spesielt synlige tidligere. Inntil nå. LØNNSOM BRANNRUIN: Denne eiendommen på Grønland ble stående og forfalle etter en brann. Til slutt ga Byantikvaren opp sin motstand mot at bygget skulle rives. Deretter ble tomten solgt. (estatenyheter.no 6.11.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

- 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. (- Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen.)

(Anm: 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. For tredje år på rad kan boligkjøpere slippe å forholde seg til galopperende prisvekst. I alle fall hvis økonomenes prognoser slår til. (…) Les også: Renteøkningene biter ikke på boligmarkedet. – Selvsagt har OECD rett. Full fradragsrett og ingen inntektsbeskatning henger ikke på greip. Heller ikke at høy boligformue skal skjermes i formuesskatten. Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen. Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea har også gitt opp å engasjere seg i debatter om boligskatt. – OECD og økonomer generelt må gjerne ønske økt boligbeskatning, men hverken det norske folk eller deres politikere har brydd seg mye om det før og kommer vel neppe til å gjøre det nå. Så det er et spørsmål jeg bruker lite energi på, sier han. (dn.no 28.12.2019).)

- Hvis Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen får det som han vil, risikerer vanlige boligeiere i Oslo å måtte punge ut med 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt.

(Anm: Hvis Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen får det som han vil, risikerer vanlige boligeiere i Oslo å måtte punge ut med 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt. KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Lauridsen er i likhet med mange opptatt av de høye boligprisene i Norge, spesielt i storbyene og Oslo. Det gjør det vanskelig for unge boligsøkere å komme inn på markedet. Eiendom Norge ønsker en bedre innretning av boligbeskatningen som ett av tiltakene for å bøte på problemet. (nettavisen.no 9.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil.

(Anm: Rolf Thorsen, administrerende direktør Selvaag Bolig asa. Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil. (…) Boligbehovet i Oslo er på om lag 5000 nye boliger årlig, ifølge Prognosesenteret, mens det i gjennomsnitt er bygget mindre enn 3000 boliger hvert år de ti siste årene. Boligmarkedet, som de fleste andre markeder, styres av tilbud og etterspørsel. Det ser heller ikke ut som om presset fremover blir lavere. (dn.no 28.12.2019).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property.

(Anm: Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property. Transaksjonen på 3,4 milliarder kroner er nå gjennomført og styret i Selvaag Bolig har vedtatt å betale ut et utbytte på 22 kroner per aksje, ifølge selskapets nettside. LES OGSÅ: – Som å bygge sand i Sahara Urban Property er en ny selskapsstruktur som er satt opp for å kjøpe og eie Selvaag Boligs tomter. Selskapet skal også ha forkjøpsrett på alle nye tomter Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Selvaag Bolig vil kjøpe tomtene tilbake trinnvis. Selskapene blir langsiktige og strategiske samarbeidspartnere og Selvaag Bolig vil ha forkjøpsrett og opsjon på tilbakekjøp. LES OGSÅ: Vurderer å stoppe Selvaag Bolig-prosjekt Siden 2013 har Selvaag Bolig utbetalt 14,30 kroner per aksje i utbytte. I 2018 var samlet årlig utbytte på 4,50 kroner. For første halvår 2019 ble det betalt utbytte på 2,0 kroner per aksje. (estatenyheter.no 21.1.2020).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger.

(Anm: Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger. Norske låntagere er i ferd med å bli avhengig av lave renter. (dn.no 25.11.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Måtte flytte ut av kommunal leilighet for flere år siden – betaler fortsatt på husleia. (- Hun fikk en tilbakebetalingsavtale på 700 kroner i måneden.) (- Totalsummen på i overkant av 35.000 kroner gjør at eneforsørgeren fortsatt ikke er i mål med nedbetalingen.)

(Anm: Måtte flytte ut av kommunal leilighet for flere år siden – betaler fortsatt på husleia. For tre år siden fikk enke og tobarnsmor Madina Umarova brev fra Vågan kommune om at hun måtte ut av det kommunale leiligheten hun leide. Men fortsatt betaler hun for husleie og strøm i boligen. LEIEAVTALE KOSTET DYRT: Madina Umarova fikk hjelp da hun kom til Norge, men etter hvert ble kommunen hennes største problem. (…) I et trangt boligmarked i Lofoten, fant Umarova en leilighet på det private leiemarkedet, og sa opp kontrakten på den kommunale leiligheten. (…) Det hun ikke visste var at hun likevel måtte betale husleie for tre måneders oppsigelse. (…) – 5000 i strøm, tre måneders husleie og nye garderobeskap. Jeg har en jobb, og to barn. Det ble dyrt og vanskelig, sier Madina. Hun fikk en tilbakebetalingsavtale på 700 kroner i måneden. Totalsummen på i overkant av 35.000 kroner gjør at eneforsørgeren fortsatt ikke er i mål med nedbetalingen. (…) Den siste måneden har flere leietakerne Vågan kommune fått beskjed om at de må flytte. (nrk.no 6.11.2019).)

- Beboerne ble kastet ut, og siden har lite skjedd med boligblokka. Den kommunale boligblokka på Tøyen i Oslo, har nå stått tom i over fem år. Det etter at Høyre, Venstre, KrF og SV i Tøyen-avtalen ble enige om å redusere antall kommunale boliger, med mål om en mer variert befolkningsstruktur.

(Anm: Beboerne ble kastet ut, og siden har lite skjedd med boligblokka. Den kommunale boligblokka på Tøyen i Oslo, har nå stått tom i over fem år. Det etter at Høyre, Venstre, KrF og SV i Tøyen-avtalen ble enige om å redusere antall kommunale boliger, med mål om en mer variert befolkningsstruktur. Politikerne ville heller ha studentboliger i blokka, og beboerne ble kastet ut. Men siden den gang har det vært mye snakk, og lite konkret har skjedd. - Her har vel byrådet vært mer opptatt av retorikk enn realpolitikk. Klart dette har vært mulig å løse. Tiden tikker og det er tydeligvis noe de ikke har villet, sier Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Øystein Sundelin, til Nettavisen. Nettavisen har skrevet en rekke artikler om den omstridte boligblokka i Hagegata 30. I fjor ble denne saken skrevet, uten at det var noen løsning på saken da heller . (nettavisen.no 12.7.2020).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).)

- Boligkongen Ivar Tollefsen doblet milliardformuen i fjor. (- Ligningsformuen til mannen bak boligkonsernet Fredensborg økte fra to til over fire milliarder kroner.)

(Anm: Boligkongen Ivar Tollefsen doblet milliardformuen i fjor. Ligningsformuen til mannen bak boligkonsernet Fredensborg økte fra to til over fire milliarder kroner. Ivar Tollefsen er kjent for både rallykjøring, omreisende DJ og ekspedisjoner på Grønland, men de siste årene har det handlet om eiendom gjennom selskapet Fredensborg, som 58-åringen etablerte i 1994. Tollefsen har bygget et internasjonalt eiendomsimperium, og det svenske datterselskapet Heimstaden sitter på eiendomsverdier til rett over 102 milliarder kroner. (e24.no 30.10.2019).)

- Tollefsen klar for boligraid i Europa. (- Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa.) (- Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner.) (- I årets første ni måneder hadde Heimstaden Bostad leieinntekter på 3,03 milliarder svenske kroner, en økning på over 700 millioner sammenlignet med fjorårets første ni måneder. Resultatet for perioden var 2,9 milliarder svenske kroner etter at eiendomsverdiene økte med 3,3 milliarder kroner.)

(Anm: Tollefsen klar for boligraid i Europa. Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa. SAMLER BOLIGENE: Ivar Tollefsen samler boligsatsingen i Heimstaden Bostad og vil gå fra nordisk til europeisk fokus. Ivar Tollefsens selskap Heimstaden spisser boligsatsingen gjennom selskapet Heimstaden Bostad, hvor Heimstaden AB er største aksjonær med 65 prosent. Sammen med det svenske pensjonsselskapet Alecta går Heimstaden nå inn med 9,5 milliarder svenske kroner i en emisjon i Heimstaden Bostad. Samtidig selger Heimstaden AB en portefølje med 10 447 boliger og 83 næringseiendommer til Heimstaden Bostad for 18 milliarder svenske kroner. Kjøpet finansieres med banklån og deler av emisjonspengene. Les også: Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner. Heimstaden Bostad har også signert en avtale om å kjøpe de gjenværende eiendommene i Heimstaden AB, samt Alectas boligportefølje i Helsingborg. Eiendomsverdien på de to transaksjonene er på 2,6 milliarder svenske korner. (estatenyheter.no 27.10.2019).)

(Anm: Søk Ivar Tollefsen i Aftenposten (aftenposten.no).)

- Velferdspolitikkens paradoksale utfall. (- Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft.)

(Anm: Maren Toft, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Velferdspolitikkens paradoksale utfall. Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft. Negativ spiral: Både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Universelle velferdsordninger, partssamarbeid, og sammenpressede lønnsstrukturer trekkes gjerne frem som fellestrekk for de skandinaviske landene. Noen entydig organisering av boligfeltet er imidlertid langt vanskeligere å få øye på. Likevel ligner de tre landene i sine store boligutfordringer. I en ny artikkel foreslår Bent Sofus Tranøy, Mary Ann Stamsø og Ingrid Hjertaker at årsaken til disse utfordringene bør forstås nettopp i lys av «den nordiske modellen». Utjevningspolitikken har bidratt til at en forholdsvis stor andel av befolkningen er blitt kredittverdige, og i samspill med liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet tilrettelegger dette for en intensivering av ulikheten i samfunnet, hevder de. (morgenbladet.no 4.11.2019).)

- Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. (- Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år.) (- Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager.) (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser.)

(Anm: Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. (…) Avventer tiltak. (…) I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp.) (- I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen. (…) Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke. (…) – Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (- I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer.) (- Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte.) (- Uten takst og uten annonsering ble det gjennomført to budrunder hvor store eiendomsaktører var invitert.) (- Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner.) (- En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett.)

(Anm: - Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. Det endte med at staten tok pengene likevel. I 2001 ønsket byrådet å raskt selge unna personalboligene ved sykhusene — før staten overtok sykehusene og alt som hørte til. Slik begynte en mangeårig strid, som fikk sitt foreløpig siste kapittel i 2012. Forfatter og tidligere bystyrerepresentant Erling Folkvord (RV/Rødt) har skrevet bok om boligsalget. Tirsdag kveld presenterte han boken Det store Oslo-ranet på Eldorado bokhandel. Med seg hadde Folkvord blant annet Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge. — Det er så mye som pekes på i boken, at man i ettertid sitter med et inntrykk av at noe ikke gikk riktig for seg. De spørsmålene må de politiske miljøene i Oslo svare på. Var dette salget til byens beste? Ble reglene tøyet så langt at de i praksis ble tilsidesatt? Enkelthendelser kan tyde på det, sa Dølvik. Dølvik viser blant annet til forholdene rundtbudrunden og salget. Uten takst og uten annonsering ble det gjennomført to budrunder hvor store eiendomsaktører var invitert. Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner. En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett. (…) Vil ikke kommentere — Jeg dokumenterer lov- og regelbrudd fra flere politikere gjennom flere år. For eksempel kan mindretall i bystyret vedta at det skal holdes en åpen høring. Men ordfører Per Ditlev-Simonsen nytolket bystyrereglementet for å unngå en høring om akkurat denne saken, sa Erling Folkvord. Folkvord skriver også om at sentrale dokumenter og opplysninger ble underslått mens salget pågikk for å hindre kritikk. I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer. Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte. (aftenposten.no 22.7.2015).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (-Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene.) (- En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.) (- Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. Eiendomsutvikleren sa nei og engasjerte seg i stedet for å stoppe billigsalget, sier Folkvord.) (- Men så skjedde det flere episoder, som skal ha fått utvikleren til å trekke seg. - Han ble først overfalt av en ukjent person, så ble han nesten ihjelkjørt. Sjåføren var den ukjente, som tidligere hadde overfalt han. Så tredje gang ble rådgiveren truet med AG3-gevær. Da trakk han seg helt ut av sykehusboligsaken, sier Folkvord.) (- Ditlev-Simonsen var ordfører våren 2001 og slik sett den som loset saken gjennom en hastebehandling i bystyret, selv om ikke alle etterspurte fakta var fremlagt. Kanskje enda viktigere er det at da opposisjonen brukte retten til åpen høring. Da grep Ditlev-Simonsen inn for å forhindre den.) (- Oslos tidligere ordfører erindrer ikke dette. - Jeg kan ikke huske dette overhodet, og har ingen kommentarer, sier Per Ditlev-Simonsen til Nettavisen. Oslo bystyre vedtok den 30. mai 2001 å selge personalboligene ved sykehusene Ullevål, Aker og Sunnaas til Fredensborg boligutleie.) (- Milliardgevinst.) (- Eier av Fredensborg boligutleie, er milliardæren Ivar Tollefsen. - Ivar Tollefsen betalte 702 millioner, da han omsider fikk fullføre kjøpet 2005.) (- Ivar Tollefsens egne regnskapstall i 2007 viser at han bokførte en gevinst på 1.458 millioner kroner. Han hadde meget dyktige skattejurister, så den gevinsten ble skattefri, påstår Folkvord.) (- Tollefsen ventet to år med tinglysningen, og så kastet han fortrinnsrettsavtalen. To linjer på hvert skjøte, med beskrivelse av denne avtalen, ble strøket over. Det førte til politietterforskning som varte i ett år. Tollefsen og hans ansatte benektet ikke at skjøtene måtte ha blitt forandret hos dem, men de kunne ikke huske hvem det var som hadde gjort det. Dermed satt politietterforskerne igjen uten en konkret gjerningsmann, og dermed ble det henlagt etter bevisets stilling. Dette har jeg i detalj fått bekreftet av politiet, sier Folkvord. Dette tilbakeviser Tollefsen.)

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. Erling Folkvord «gremmes noe jævelig» over det han gjorde etterpå. Den mangeårige Rødt-lederen og forfatteren Erling Folkvord har skrevet boken «Det store Oslo-ranet», som dreier seg om et gedigent salg av sykehusboliger tidlig på 2000-tallet. - Grunnen til at jeg skrev denne boken, var at jeg merket at milliardsalget ble gjennomført i strid med gjeldene lov og gjeldene kommunale regler, sier Erling Folkvord til Nettavisen. - Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. Så er det et poeng at denne saken er så grov at en, eller flere, av aktørene fant det riktig og nødvendig å leie inn en erfaren torpedo, for å sikre gjennomføring av et bystyrevedtak. Det var stor uenighet blant de kommunevalgte om leilighetene skulle selges. En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo. - Eiendomsutvikleren kjente til at Sundal Collier jobbet med et prosjekt om å kjøpe opp en stor boligmasse. Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. Eiendomsutvikleren sa nei og engasjerte seg i stedet for å stoppe billigsalget, sier Folkvord. - Han leverte mye solid faktadokumentasjon til partigruppene i bystyret, som var skeptiske. Han viste seg å være en farlig trussel mot dem som ville gjennomføre salget. Uten hans innsats, hadde Fylkesmannen neppe vedtatt å stoppe salget, sier Folkvord. Men så skjedde det flere episoder, som skal ha fått utvikleren til å trekke seg. - Han ble først overfalt av en ukjent person, så ble han nesten ihjelkjørt. Sjåføren var den ukjente, som tidligere hadde overfalt han. Så tredje gang ble rådgiveren truet med AG3-gevær. Da trakk han seg helt ut av sykehusboligsaken, sier Folkvord. - Jeg er amatør på det meste, også eiendomssalg. Det at AG3-episoden førte til at vi mistet rådgiveren førte til at det var mange ting som ble for overflatisk behandlet, også fra min side. Og jeg gremmes noe jævelig over det. - Endret reglene Etter at rådgiveren trakk seg begynte ferden mot salget. - Ditlev-Simonsen var ordfører våren 2001 og slik sett den som loset saken gjennom en hastebehandling i bystyret, selv om ikke alle etterspurte fakta var fremlagt. Kanskje enda viktigere er det at da opposisjonen brukte retten til åpen høring. Da grep Ditlev-Simonsen inn for å forhindre den. Han bestilte en nytolkning av bystyrereglementet. Høringen ble avlyst, sier Folkvord. Oslos tidligere ordfører erindrer ikke dette. - Jeg kan ikke huske dette overhodet, og har ingen kommentarer, sier Per Ditlev-Simonsen til Nettavisen. Oslo bystyre vedtok den 30. mai 2001 å selge personalboligene ved sykehusene Ullevål, Aker og Sunnaas til Fredensborg boligutleie. Så i 2005 sendte Sundal Collier en børsmelding. - En av de første dagene i juli 2005, om at Sundal Collier hadde trukket seg ut av prosjektet med en gevinst på 100 millioner. Det er ikke ulovlig å tjene penger, men beløpet han cashet han inn, var på to ganger Nokas. Det er heller ikke forbudt å spise gratis indrefilet om en god venn kommer og serverer det, sier Folkvord. - Milliardgevinst Eier av Fredensborg boligutleie, er milliardæren Ivar Tollefsen. - Ivar Tollefsen betalte 702 millioner, da han omsider fikk fullføre kjøpet 2005. I overkant av 500 millioner havnet i statskassa og ikke i bykassa. Det viktigste er at sykehusene mistet personalboligene sine. Verdien av at sykehusene har slike boliger så nært tror jeg ikke kan anslås i millioner. - Ivar Tollefsens egne regnskapstall i 2007 viser at han bokførte en gevinst på 1.458 millioner kroner. Han hadde meget dyktige skattejurister, så den gevinsten ble skattefri, påstår Folkvord. Tollefsen på sin side avviser at det var noe spesielt med dette. - Konserninterne transaksjoner, som dette var, har alltid vært skattefrie – her kreves det verken kløkt eller kunnskap, sier Ivar Tollefsen til Nettavisen. Den mangeårige Rødt-lederen og forfatteren Erling Folkvord har skrevet boken «Det store Oslo-ranet», som dreier seg om et gedigent salg av sykehusboliger tidlig på 2000-tallet. - Grunnen til at jeg skrev denne boken, var at jeg merket at milliardsalget ble gjennomført i strid med gjeldene lov og gjeldene kommunale regler, sier Erling Folkvord til Nettavisen. - Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. Så er det et poeng at denne saken er så grov at en, eller flere, av aktørene fant det riktig og nødvendig å leie inn en erfaren torpedo, for å sikre gjennomføring av et bystyrevedtak. Det var stor uenighet blant de kommunevalgte om leilighetene skulle selges. En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo. - Eiendomsutvikleren kjente til at Sundal Collier jobbet med et prosjekt om å kjøpe opp en stor boligmasse. Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. Eiendomsutvikleren sa nei og engasjerte seg i stedet for å stoppe billigsalget, sier Folkvord. - Han leverte mye solid faktadokumentasjon til partigruppene i bystyret, som var skeptiske. Han viste seg å være en farlig trussel mot dem som ville gjennomføre salget. Uten hans innsats, hadde Fylkesmannen neppe vedtatt å stoppe salget, sier Folkvord. Men så skjedde det flere episoder, som skal ha fått utvikleren til å trekke seg. - Han ble først overfalt av en ukjent person, så ble han nesten ihjelkjørt. Sjåføren var den ukjente, som tidligere hadde overfalt han. Så tredje gang ble rådgiveren truet med AG3-gevær. Da trakk han seg helt ut av sykehusboligsaken, sier Folkvord. - Jeg er amatør på det meste, også eiendomssalg. Det at AG3-episoden førte til at vi mistet rådgiveren førte til at det var mange ting som ble for overflatisk behandlet, også fra min side. Og jeg gremmes noe jævelig over det. - Endret reglene Etter at rådgiveren trakk seg begynte ferden mot salget. - Ditlev-Simonsen var ordfører våren 2001 og slik sett den som loset saken gjennom en hastebehandling i bystyret, selv om ikke alle etterspurte fakta var fremlagt. Kanskje enda viktigere er det at da opposisjonen brukte retten til åpen høring. Da grep Ditlev-Simonsen inn for å forhindre den. Han bestilte en nytolkning av bystyrereglementet. Høringen ble avlyst, sier Folkvord. Oslos tidligere ordfører erindrer ikke dette. - Jeg kan ikke huske dette overhodet, og har ingen kommentarer, sier Per Ditlev-Simonsen til Nettavisen. Oslo bystyre vedtok den 30. mai 2001 å selge personalboligene ved sykehusene Ullevål, Aker og Sunnaas til Fredensborg boligutleie. Så i 2005 sendte Sundal Collier en børsmelding. - En av de første dagene i juli 2005, om at Sundal Collier hadde trukket seg ut av prosjektet med en gevinst på 100 millioner. Det er ikke ulovlig å tjene penger, men beløpet han cashet han inn, var på to ganger Nokas. Det er heller ikke forbudt å spise gratis indrefilet om en god venn kommer og serverer det, sier Folkvord. – Milliardgevinst Eier av Fredensborg boligutleie, er milliardæren Ivar Tollefsen. - Ivar Tollefsen betalte 702 millioner, da han omsider fikk fullføre kjøpet 2005. I overkant av 500 millioner havnet i statskassa og ikke i bykassa. Det viktigste er at sykehusene mistet personalboligene sine. Verdien av at sykehusene har slike boliger så nært tror jeg ikke kan anslås i millioner. - Ivar Tollefsens egne regnskapstall i 2007 viser at han bokførte en gevinst på 1.458 millioner kroner. Han hadde meget dyktige skattejurister, så den gevinsten ble skattefri, påstår Folkvord. Tollefsen på sin side avviser at det var noe spesielt med dette. - Konserninterne transaksjoner, som dette var, har alltid vært skattefrie – her kreves det verken kløkt eller kunnskap, sier Ivar Tollefsen til Nettavisen.  Ivar Tollefsen er blant landets råeste eiendomsinvestorer. Foto: Terje Bendiksby (MTB Scanpix) Anmeldte kjøper Folkvord sier han var ansvarlig for saken i sin bystyregruppe, og for å få til et samarbeid med andre partier. I februar 2011 anmeldte partiet Tollefsen for dokumentfalsk. - Bakgrunnen var tinglysningen av de 18 skjøtene, for de ulike eiendommene. Avtalen var at han skulle tinglyse skjøtene sammen med en avtale som ga sykehusene en fortrinnsrett til tilbakeleie i 10 år. Tollefsen ventet to år med tinglysningen, og så kastet han fortrinnsrettsavtalen. To linjer på hvert skjøte, med beskrivelse av denne avtalen, ble strøket over. Det førte til politietterforskning som varte i ett år. Tollefsen og hans ansatte benektet ikke at skjøtene måtte ha blitt forandret hos dem, men de kunne ikke huske hvem det var som hadde gjort det. Dermed satt politietterforskerne igjen uten en konkret gjerningsmann, og dermed ble det henlagt etter bevisets stilling. Dette har jeg i detalj fått bekreftet av politiet, sier Folkvord. Dette tilbakeviser Tollefsen. - Det var ikke noe krav at tinglysingen skulle skje på et bestemt tidspunkt, derfor var det uproblematisk å vente i to år. - Vi «kastet» aldri Fortrinnsrettsavtalen – tvert i mot, etterlevet vi denne løpende med eget nettsted hvor de ansatte ved sykehusene ble tilbudt leiligheter, samt at ved salg av eiendom opplyst vi/la ved avtalen om fortrinnsrett. All den tid vi rent faktisk opererte som om avtalen gjaldt, og ikke har hatt noen interesse av å få den fjernet (fortrinnsretten er til markedsleie), er selve overstrykingen en gåte, og ville ikke hatt en økonomisk verdi for oss. Etter 10 år opphører den uansett om ikke begge parter vil at den skal forlenges, sier han. Folkvord vil ikke identifisere den nå avdøde torpedoen, eller røpe hvem som kan ha stått bak. - Jeg oppgir ikke hvem som har bestilt torpedoen. Det har jeg ikke bevis for. Han var kjent for to ting; hadde han lovet å utføre et oppdrag eller holde kjeft, så gjorde han det. Jan Petter Collier har ikke svart på Nettavisens henvendelse.(nettavisen.no 4.5.2015).)

- Erling Folkvord. Det store Oslo-ranet. Byrådet, spekulanten og torpedoen.

(Anm: Erling Folkvord. Det store Oslo-ranet. Byrådet, spekulanten og torpedoen. Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord. Ei gruppe spekulantar jakta på ein supergevinst da Bystyret la ut 18  leigegårdar på billigsal. Dei få utvalde som ville kjøpe, måtte ha politikarhjelp i Rådhuset. No samlar Folkvord trådane og dokumenterer kven dei var. I boka presenterer han nye opplysninger, om politikarane og om finansfolka som deltok i det store pengespelet. (spartacus.no).)

- Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. (- Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige.)

(Anm: Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. På vinnersiden sto Ivar Tollefsen i samarbeid med finansselskapet ABG Sundal Collier, som han senere kjøpte ut. De la totalt 715 millioner kroner på bordet for en portefølje med 1744 leiligheter, plassert nær flere ulike sykehusområder. 474 av disse boligene lå i de ti boligblokkene tilknyttet Aker sykehus. Ifølge avgiftsgrunnlaget som ble benyttet ved overskjøting av eiendommene, var prisen for disse blokkene 177 millioner kroner. Det tilsvarer omtrent 252 millioner i dagens kroneverdi. (aftenposten.no 29.5.2019).)

- Leiligheter i «Norges nye slum» koster 55.000 kr pr. kvadratmeter. De gamle sykehusboligene i Oslo blir så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe dem. Nå tar de saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (- Da fastsatte Borgarting lagmannsrett den gjennomsnittelige kvadratmeterprisen for boligene til 55.000 kroner.) (- Eiendomsmegler: - Veldig urimelig og merkelig Knut Holter i Eiendomsmegler1 har satt seg inn i saken. — Når jeg leser dommen virker den veldig urimelig og merkelig. Ingen hadde kjøpt for de prisene på det åpne markedet, for å si det sånn, sier han.)

(Anm: Leiligheter i «Norges nye slum» koster 55.000 kr pr. kvadratmeter. De gamle sykehusboligene i Oslo blir så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe dem. Nå tar de saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. – Det er forfallent og dårlige boforhold. Det er ikke et sted vi ønsker at folk skal bo. Slik karakteriserte Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H) de tidligere sykehusboligene på Sinsen overfor TV2 i fjor. Etter at Oslo kommune solgte de 1744 sykehusboligene i 2001, gikk beboerne rettens vei. I 2005 fikk de forkjøpsrett av Oslo bystyre. Men først i september i ble det bestemt hva beboerne må betale for boligene. Da fastsatte Borgarting lagmannsrett den gjennomsnittelige kvadratmeterprisen for boligene til 55.000 kroner. Dette er verdien lagmannsretten mener boligene hadde i 2005, og dermed rett pris for de sykehusansatte. Til sammenligning har Frogner, Oslos dyreste bydel, i dag en kvadratmeterpris på 56 000 kroner. Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for leiligheter i Oslo i 2005 var på bare 31.000 kroner. I år ligger kvadratmeterprisen i Oslo på 43.000 kroner. Til sammenligning solgte Oslo kommune den kommunale gården Kvartal 6 på Torshov i 2006 for 26.000 kroner per kvadratmeter. Da Oslo kommune solgte leilighetene til Fredensborg Eiendom for ti år siden, var kvadratmeterprisen under 10.000 kroner. (…) Eiendomsmegler: - Veldig urimelig og merkelig Knut Holter i Eiendomsmegler1 har satt seg inn i saken. — Når jeg leser dommen virker den veldig urimelig og merkelig. Ingen hadde kjøpt for de prisene på det åpne markedet, for å si det sånn, sier han. (aftenposten.no 23.3.2012).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEITDet store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- En genial skatt. Årlig skifter rundt 75 milliarder kroner eier gjennom arv, uten at en krone går til fellesskapet. Vi må gjeninnføre arveavgiften.

(Anm: En genial skatt. Årlig skifter rundt 75 milliarder kroner eier gjennom arv, uten at en krone går til fellesskapet. Vi må gjeninnføre arveavgiften. Da Ferd-arving Katharina Andresen ble spurt på instagram om hva hun hadde gjort for å bli så rik, svart hun kort og enkelt: «Ikke en dritt». Hun er ikke alene. Om du møter en av Norges 100 rikeste kan du trygt tippe at personen har arvet formuen sin. To av tre av de hundre rikeste i Norge er nemlig arvinger, ifølge Dagens Næringsliv. Deres rikdom står som en provokasjon mot alle dem som arbeider hardt hver eneste dag for å bidra til spleiselaget vi kaller den norske velferdsstaten. Professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania anslår at det arves for nærmere 75 milliarder kroner hvert år i Norge. Det er mye penger som skifter hender hvert år uten at noe går til fellesskapet. (nrk.no 8.1.2020).)

- Hotellarving har planer om 520 nye boliger.

(Anm: Hotellarving har planer om 520 nye boliger. Nobil Eiendom vil bygge stort i et skogskledd område nær Sæterkrysset i Oslo. I april i fjor skrev Estate Nyheter at Nobil Eiendom, hvor hotellarving Jan Erik Rivelsrud er hovedaksjonær, hadde kjøpt 132 dekar på Nordstrand for å bygge boliger. Nå har Civitas bestilt oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten (PBE) for planområdet, som nå oppgis å være 107,6 dekar. (estatenyheter.no 13.4.2020).)

- Oslo kommune vurderer å stoppe hotellarvingens storprosjekt.

(Anm: Oslo kommune vurderer å stoppe hotellarvingens storprosjekt. Plan- og bygningsetaten mener Nordstrand-prosjektet omfatter en vesentlig større utbygging enn kommuneplanen legger opp til. I fjor skrev Estate Nyheter at Nobil Eiendom, hvor hotellarving Jan Erik Rivelsrud er hovedaksjonær, hadde kjøpt 132 dekar på Nordstrand i Oslo for å bygge boliger. I april i år ble planene konkretisert gjennom bestilling av oppstartsmøte hos Plan- og bygningsetaten (PBE). Der skisserte fagkyndig Civitas at området kan utvikles med til sammen 520 nye boliger, med stor vekt på familieleiligheter. I tillegg tas det sikte på å integrere forretninger og annen service i prosjektet. (estatenyheter.no 28.5.2020).)

- En ildsjel er ikke nok. (- Ferd Eiendom har laget en enkel modell som de oppfordrer andre eiendomsbesittere å kopiere.)

(Anm: En ildsjel er ikke nok. Skal du lage et velfungerende nabolagshus må det stå på egne bein økonomisk. Ferd Eiendom har laget en enkel modell som de oppfordrer andre eiendomsbesittere å kopiere. (estatenyheter.no 14.4.2020).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerettStemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før.

(Anm: Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før. Norske privathusholdninger har betydelige verdier bundet opp i formue, viser tall fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Ved utgangen av 2018 var den samlede beregnede bruttoformuen blant norske husholdninger (utenom  studenthusholdninger) på 10 371 milliarder kroner, som var større enn verdien av oljefondet ved samme tidspunkt. Samtidig hadde privathusholdningene i alt 3 546 milliarder kroner i gjeld i 2018, som betyr at beregnet nettoformue var på 6 825 milliarder kroner. Det vil si at hver husholdning i snitt hadde nettoformue på 2,8 millioner kroner. Ser vi derimot på formuen til den husholdningen som befinner seg i midten av fordelingen, finner vi at median nettoformue for alle husholdninger i 2018 var på 1,4 millioner kroner.
Ser vi på ulike husholdningstyper, var det eldre par uten hjemmeboende barn som hadde størst gjennomsnittlig nettoformue i 2018, på 5,5 millioner kroner. (ssb.no 14.1.2020).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).)

- Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. (- Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen.) (– Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører. Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner.) (- Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden.)

(Anm: Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. Gjerne sammen med partnere. Ferds konsernsjef Morten Borge var klar da han flørtet med toppene i eiendomsbransjen under Eiendomsdagene på Norefjell. Fra scenen fortalte han om et selskap som i sommer hadde en verdijustert kapital på 33 milliarder kroner og store ambisjoner om å bruke penger på eiendom. Ferd har en kontantbeholdning på 4 milliarder kroner og likvide midler i obligasjoner og børsnoterte aksjer på 9 milliarder. I tillegg har selskapet trekkfasiliteter på 7 milliarder kroner. Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen. – Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører. Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner. – Vi ser etter bydelsutviklinger og bydelstransformasjoner. Vi liker også at transaksjonene blir litt komplekse. Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden. Skulle vi ikke vinne det, så vil vi bruke det vi har lært på å jobbe med andre tilsvarende store eiendomsprosjekter, sier Borge. (aftenposten.no 16.1.2020).)

- Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. (- Gigant.) (- Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom.) (- Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje.) (- Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap.)

(Anm: Kan bli 1000 arbeidsplasser på NRK-tomten. Etter å ha sikret seg NRK-tomten, vil Ferd samarbeide med kunnskapsmiljøene rundt for å utvikle lokaler til inntil 1000 arbeidsplasser. (…)  Gigant Ferd er ikke bare en stor aktør innen næringseiendom. Selskapet er blant Norges største investorer, med selskaper som Aibel, Elopak, Mestergruppen, Brav (eieren av Swix) og Fürst Medisinsk Laboratorium i sin portefølje. Selskapet har også en betydelig aksjeportefølje, samt en rekke ventureinvesteringer og en storsatsing på sosialt entreprenørskap. (ne.no 27.4.2020).)

- Ferd jakter nye prosjekter innen både bolig og næring. (- Avkastning på 17,6 %.) (- Eiendomsporteføljen var på samme tidspunkt fordelt mellom segmentene bolig (49 %), næring (34%) og øvrige eiendomsinvesteringer (17 %).)

(Anm: Ferd jakter nye prosjekter innen både bolig og næring. Selv om Ferd Eiendom tar en liten pust i bakken, har selskapet appetitt på både bolig og kontor. (…) – Resultatene for 2019 er robuste, men heller ikke mer enn de bør være i et år med sterke finansielle markeder. (…) Avkastning på 17,6% Eiendomsvirksomheten i Ferd hadde i fjor en avkastningen på porteføljen på 17,6 prosent. I samme periode steg boligprisene i Oslo med 5,5 prosent i 2019, mens yielden for næringseiendom hadde en marginal nedgang. Ferd Eiendom hadde god avkastning både på boliginvesteringer og næringseiendommene. Årsakene til avkastningen var god utvikling i de fleste av enkeltprosjektene og verdistigningen på eiendommene. 
Ferd Eiendoms verdijusterte egenkapital ble målt til 2,9 milliarder kroner per 31.12.2019. Eiendomsporteføljen var på samme tidspunkt fordelt mellom segmentene bolig (49%), næring (34%) og øvrige eiendomsinvesteringer (17%). (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum.

(Anm: Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum. Og de har fått konkurranse fra en annen storaktør. HAR SLUKT ET HELT NABOLAG: Ferd Eiendom kjøpte denne eiendommen rett ved E18 i fjor. Siden har selskapet gjort avtale om erverv av mange av naboeiendommene. (estatenyheter.no 4.2.2019).)

- Ulikhet: Ulikheten øker og har gjort det lenge. (- Rapporten er interessant, men ikke dekkende for å beskrive utviklingen i ulikhet eller konsekvensene av verken dagens eller den forrige regjeringens politikk. (- Blant annet ser den bare på fordelingen av inntekt, ikke formue.) (- Det er de med formue som virkelig har kunnet nyte godt av kutt i formuesskatten og arveavgiften.) (- Og den tar heller ikke høyde for de mange milliardene rike nordmenn skjuler i skatteparadiser.)

(Anm: Leder. Ulikhet: Ulikheten øker og har gjort det lenge. Dagbladet mener: Både høyre- og venstresida i norsk politikk må gjøre langt mer for å minke forskjellene mellom folk. (…) Rapporten er interessant, men ikke dekkende for å beskrive utviklingen i ulikhet eller konsekvensene av verken dagens eller den forrige regjeringens politikk. (…) Blant annet ser den bare på fordelingen av inntekt, ikke formue. Det er de med formue som virkelig har kunnet nyte godt av kutt i formuesskatten og arveavgiften. Og den tar heller ikke høyde for de mange milliardene rike nordmenn skjuler i skatteparadiser. De rike har blitt rikere uten at det nødvendigvis synes i statistikken. Den sier heller ikke mye om hvorvidt den rødgrønne skattepolitikken var riktig medisin mot ulikhetsveksten i Norge. Ulikheten har økt også under Ap-regjeringer, og blitt mye større de siste 40 åra. (dagbladet.no 19.10.2019).

- Sterk formuesøkning, større ulikhet.

(Anm: Sterk formuesøkning, større ulikhet. Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning. (ssb.no 20.12.2018).)

- Andreas (24) fra 1,6 millioner til 19,5 millioner i formue på tre år. (- Forbrukslån og oljeservice.)

(Anm: Andreas (24) fra 1,6 millioner til 19,5 millioner i formue på tre år. Andreas Hofstad fra Trondheim startet i aksjemarkedet som 12-åring med 2.000 kroner han fikk av moren sin. Nå er 24-åringen god for 19,5 millioner kroner. (…) E24 har tidligere skrevet at 24-åringen var aktiv på Oslo Børs i fjor, der han gjennom sitt heleide investeringsselskap CMDC kjøpte seg inn i en rekke selskaper. Han eide ved utgangen av 2017 aksjer i tre selskaper, mens han ved årsskiftet 2018/2019 hadde millionene sine plassert i 14 selskaper. (…) Forbrukslån og oljeservice Slik så Hofstads aksjeportefølje ut ved årsskiftet: (…) (e24.no 2.11.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte.

(Anm: Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte. (Finansavisen): Tidligere var det vanskelig for bankene å sjekke om kunder tok opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp. Det endret seg 1. juli i år, da denne type gjeld ble synlig i gjeldsregistre - til glede for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). – Vi kan ikke dokumentere det, men at opptak av forbrukslån for å innfri egenkapitalkrav ved boligkjøp har forekommet, er vi ikke i tvil om, sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF til Finansavisen. Da forbundet foretok en rundspørring blant sine medlemmer i 2017, opplyste én av fem om å ha vært i kontakt med én eller flere kunder som hadde benyttet kredittkort eller forbrukslån for å innfri egenkapitalkravet. – Dette var informasjon meglerne fikk direkte på visninger. Vi kjenner til meglere som har opplevd dette flere ganger, fortsetter Geving overfor avisen. (dagbladet.no 19.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas e advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kjartan kjøpte sin første bygård i 1992. Nå har han eiendom for to milliarder.

(Anm: Kjartan kjøpte sin første bygård i 1992. Nå har han eiendom for to milliarder. Men nå synes Kjartan Aas at eiendomsprisene er blitt for høye. SATSET PÅ BUNNEN: Kjartan Aas var blant eiendomsinvestorene som gikk inn i eiendomsmarkedet på 1990-tallet. Det har gitt ham en solid en solid eiendomsformue i dag (estatenyheter.no 11.9.2019).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Kjøpte Bygdøy-villa for 20,6 millioner - solgte for 80 millioner.

(Anm: Kjøpte Bygdøy-villa for 20,6 millioner - solgte for 80 millioner. Villaen i eksklusive Christian Benneches vei på Bygdøy er kjøpt av arving, investor og filmskaper Axel Mustad. Boligen er fra 1904, og befinner seg på én av Norges mest eksklusive adresser. (e24.no 17.10.2019).)

- Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom: Tjente millioner på boligsalg.

(Anm: Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom: Tjente millioner på boligsalg. Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom kan juble etter opptur. (…) Da hun i 2014 kjøpte seg en treroms på Frogner, var det til den nette sum av 6,9 millioner kroner, Leiligheten er på 102 kvadratmeter, og har blant annet vært å se i «Vendela + Petter» - som gikk på TV 2. (…)  Nå viser det seg derimot at leiligheten gikk for over en million over prisantydning, til 10,9 millioner kroner. (…) Tidligere i oktober, faktisk på samme dag som Kirsebom sin, ble den solgt. Den hadde en prisantydning på 5,4 millioner kroner, men gikk for rundt 100 000 mindre. Dermed har han tjent 1,5 millioner på seks år. (dagbladet.no 17.10.2019).)

- Norgesgruppen med åtte boligblokker.

(Anm: Norgesgruppen med åtte boligblokker. Reguleringen er gang, neste år går endelig byggestarten. BYDEL: Norgesgruppen vil bygge 168 leiligheter på Langhus. (estatenyheter.no 16.10.2019).)

- Har milliardverdier i Oslo og København. Trygve Bjerke tjener godt på utleie av eiendom på begge sider av Skagerrak.

(Anm: Har milliardverdier i Oslo og København. Trygve Bjerke tjener godt på utleie av eiendom på begge sider av Skagerrak. SENTRUM AV KØBEN: Frederiksborggade 38 er blant eiendommene til den norske eiendomsinvestoren Trygve Bjerke. Hjørnegården er oppført i 1876 og inneholder både leiligheter, restaurant og en brudesalong. (estatenyheter.no 16.10.2019).)

- Økte eiendomsverdiene med 483 mill. Stadig høyere leiepriser i Oslo sentrum gjør underverker for utviklingen i eiendomsverdiene til Entra.

(Anm: Økte eiendomsverdiene med 483 mill. Stadig høyere leiepriser i Oslo sentrum gjør underverker for utviklingen i eiendomsverdiene til Entra. (…) Entra har mange svært sentrale kontoreiendommer i Oslo sentrum, et marked hvor leieprisene har steget kraftig den seneste tiden. Dette bidrar til at det børsnoterte eiendomsselskapet oppnår store verdiøkninger på sin eienfomsportefølje. (…) Dermed kunne adm. direktør Sonja Horn legge frem et resultat før skatt på hele 900 millioner kroner, en økning på 36 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Entra sitter nå på eiendommer som er verdsatt til 48,071 milliarder kroner. (estatenyheter.no 17.10.2019).)

- Solgte aksjer for 3,4 milliarder. Staten har solgt 25,6 millioner aksjer i Entra. Nå er eierandelen 8,2 prosent. (- Statens eierandel gikk dermed fra 22,3 til 8,2 prosent. – Jeg er godt fornøyd med nedsalget og måten det har skjedd på, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.) (- ABG Sundal Collier, DNB Markets og Goldman Sachs International har vært finansielle tilretteleggere for staten.) (- Wikborg Rein har vært departementets juridiske rådgiver.) (- Som en del av vilkårene ved transaksjonen kan ikke staten selge ytterligere aksjer i Entra før etter 90 dager etter gjennomføringen av salget.) (- Kjøperne inkluderer omtrent 210 investorer, både eksisterende og nye aksjonærer fra Norge og fra utandet.)

(Anm: Solgte aksjer for 3,4 milliarder. Staten har solgt 25,6 millioner aksjer i Entra. Nå er eierandelen 8,2 prosent. 3. desember 2019 solgte staten aksjer i Entra for 3,4 milliarder kroner. Statens eierandel gikk dermed fra 22,3 til 8,2 prosent. – Jeg er godt fornøyd med nedsalget og måten det har skjedd på, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding. De 25,6 millioner aksjene tilsvarer 14 prosent av aksjene i selskapet og staten eier nå 15 millioner aksjer, eller 8,2 prosent. Salget ble gjort gjennom en auksjon og prisen per aksje ble 133 kroner. Kjøperne inkluderer omtrent 210 investorer, både eksisterende og nye aksjonærer fra Norge og fra utandet. LES OGSÅ: Selger fem eiendommer etter bare 15 måneders eierskap Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden børsnoteringen i 2014 da det kom inn flere eiere. Stortinget har over flere år fornyet en salgsfullmakt om å kunne selge inntil alle aksjene i selskapet, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. – Regjeringens mål er å styrke det private eierskapet i Norge og der staten ikke har noen grunn til å eie bør vi selge oss ned. Vi har lenge vært tydelig på at vi ikke er langsiktig eier av Entra. Med dette salget legger vi til rette for at en økt andel private aksjonærer kan bidra til den videre utviklingen i Entra, sier Røe Isaksen. LES OGSÅ: Franske investorer kjøper handelspark ABG Sundal Collier, DNB Markets og Goldman Sachs International har vært finansielle tilretteleggere for staten. Wikborg Rein har vært departementets juridiske rådgiver. Som en del av vilkårene ved transaksjonen kan ikke staten selge ytterligere aksjer i Entra før etter 90 dager etter gjennomføringen av salget. (estatenyheter.no 3.12.2019).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer.

(Anm: Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer. Teoriene SSB vanligvis bruker, kan imidlertid ikke forklare kronesvekkelsen. Nå vil forskerne dra i gang et nytt prosjekt for å se om det er mulig å forklare svingningene i kronen den siste tiden. SSB-forsker Roger Hammersland har tre arbeidshypoteser: 1. Flukt til trygge havner – Usikkerhet rundt hvordan verdensøkonomien skal utvikle seg kan påvirke investeringer. Når usikkerheten er stor, vil man ofte se en flukt fra utrygge til trygge havner, sier Hammersland. (…) 2. Det grønne skiftet Utsikter til at oljeproduksjonen skal trappes ned kan også skremme investorene. (…) 3. Negative renter i Europa Flere land har nå negative renter, der landets banker må betale for å sette penger i sentralbanken. Dette gjelder både Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits. (…) Usikre prognoser Mulige drivere for bevegelser i valuta er mange og vanskelige å beregne. Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI har stilt seg kritisk til valutaprognoser, både fra SSB og sjefsøkonomer i norske banker. (dn.no 11.12.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. (- Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018.) (- Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet.) (- Problemet er at Solberg ikke gjør noe.) (- Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning.)

(Anm: Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. Utenlandsturene kan bli veldig mye dyrere fremover hvis milliardinvestoren får rett. (…) Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018. Det mener Spetalen er et tegn på en enda verre utvikling. Investoren sier også han har tjent penger på å spekulere mot kronen. – Det er et interessant tema i Norge at handelsbalansen begynner å gå i minus. Det er en gamechanger. Jeg har tjent penger på å ligge kort (short red. anm.) i kronen, sier han. Les også: Rekordsvak krone gir oppdrettsnæringen milliardgevinst (…) Erna ikke stjerne. Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet. - Problemet er at Solberg ikke gjør noe. Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning. Hun sitter bare som en administrator, og det blir ikke gjort noen tiltak. Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje økt inflasjon, sier Spetalen. (…) (nettavisen.no 30.12.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik skatter du minst av utleie. (- Her er en guide til de største fradragene.)

(Anm: Slik skatter du minst av utleie. Her er en guide til de største fradragene. - En særnorsk regel gjør det svært gunstig å leie ut egen bolig, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund. Det er skattefritt å leie ut egen bolig hvis du selv bor i mer enn halve utleieverdien av boligarealet. (dagbladet.no 22.3.2020).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. (- Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden.) (- Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018.)

(Anm: Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden. Gjennomsnittet på landsbasis er så vidt over 9.000 kroner. Den gjennomsnittlige leieprisen i Oslo og Bærum i 2019 ligger på 11.650 kroner måneden, mens gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter ligger på 3.050 kroner. Det viser leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018, da den gjennomsnittlige leieprisen i hovedstadsområdet for to rom lå på 11.240 kroner. For Akershus fylke uten Bærum er leieprisen 9.300 kroner måneden (2.380 kroner per kvadratmeter årlig). (aftenposten.no 16.12.2019).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Skatt og substans. (- KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder.) (- At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for.) (- Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. DEBATT: Skattepolitikk og næringsliv. Skatt og substans. Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak. KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder. I en lederartikkel i Dagbladet 17.12. uttrykker avisen begeistring for en reportasje i Dagens Næringsliv 14.12., der det ble hevdet at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter» i året, og at de betaler skatt «når de vil» og «hvis de vil». Eller som Dagbladet selv uttrykker det: Det bygges store, private formuer som er «fritatt for en stor skattebyrde», og som det aldri vil bli betalt skatt av, «ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte». (…) At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for. Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg. Og uansett hva de (eller deres arvinger) finner på å gjøre med pengene, vil de måtte betale skatt. (dagbladet.no 17.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel.

(Anm: Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel. Utlendingers appetitt på Oslo Børs aksjer har vokst jevnt og trutt de siste 10 årene. Under finanskrisen flyttet utenlandske investorer seg i flokk bort fra aksjer, og eierandelen på Oslo Børs ble redusert fra over 40 prosent til bunnivået på 31,6 prosent februar 2009. Statens eierandel til laveste nivå siden 2007 Den økte eierandelen skyldes også at utenlandske investorer har vært investert i aksjer som har gitt god avkastning. Dette ser vi i figuren under, der også utviklingen i statens eierskap vises. De 10 siste årene har i hovedsak staten ikke endret sine eierposisjoner. Statens eierandel har likevel falt til det laveste nivået siden før finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært i Equinor, og at Equinor – og andre oljerelaterte aksjer – har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på Børsen. (oslobors.no 17.12.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Underskudd i varehandelen. Lav eksport av naturgass og råolje kombinert med høy import førte til et underskudd i utenrikshandelen med varer i september 2019.

(Anm: Underskudd i varehandelen. Lav eksport av naturgass og råolje kombinert med høy import førte til et underskudd i utenrikshandelen med varer i september 2019. Naturgasseksporten minsket med nesten 70 prosent sammenlignet med september i fjor. Nye tall for utenrikshandel med varer viser at importen økte med nesten 13 prosent siden samme måned i fjor, og endte på 66,9 milliarder kroner i september. Dette er den tredje høyeste importen for en enkeltmåned som er registrert. Blant annet ble det innført andre transportmidler enn til vei for 5,1 milliarder kroner. Den høye importen bidro til at det i september ble et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner. (ssb.no 15.10.2019).)

- Kronen dundrer i bakken: – Nå er det mange som sliter. Tirsdag morgen går den norske kronen på nok en brutal smell. Nå er den på det svakeste nivået noensinne mot euro.

(Anm: Kronen dundrer i bakken: – Nå er det mange som sliter. Tirsdag morgen går den norske kronen på nok en brutal smell. Nå er den på det svakeste nivået noensinne mot euro. ALBIR, SPANIA (Nettavisen): Etter nok en kraftig nedgang for kronen tirsdag morgen, er den nå det svakeste den noensinne har vært mot euro. Tirsdag morgen koster en euro hele 10,31 norske kroner.  Det får store konsekvenser, ikke minst for mange av de 50.000 nordmennene som bor i Spania. ‒ Jeg husker euroen var på nærmere syv kroner. (…) Det betyr at en tredjedel av pensjonen min er forsvunnet, sier Odd Furuseth (80). (…) Furuseth har en god pensjon. (…) Blant dem som rammes hardest er minstepensjonister eller uføre som har flyttet til Spania av helseårsaker. (nettavisen.no 29.10.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Guide fra Hallgeir Kvadsheim: Lønner det seg å kjøpe utleiebolig? (- Du som skal kjøpe sekundærbolig (bolig nummer to eller mer) i Oslo, må legge 40 % egenkapital på bordet. Tidligere var kravet bare 15 %.)

(Anm: Guide fra Hallgeir Kvadsheim: Lønner det seg å kjøpe utleiebolig? Rentekutt trumfer stigende boligpriser og lavere skatterabatt: Det er mye penger å tjene på å kjøpe utleieleilighet. Men sikre gjerne lønnsomheten ved å binde renta! (…)  Du som skal kjøpe sekundærbolig (bolig nummer to eller mer) i Oslo, må legge 40 % egenkapital på bordet. Tidligere var kravet bare 15 %. Kjøper du en leilighet til 3 millioner kroner, behøver du med andre ord 1,2 millioner kroner i egenkapital. Før holdt det med «bare» 450 000. Banken kan gjerne låne deg hele summen på 3 millioner, men det fordrer at du har 1,2 millioner ledig som sikkerhet, for eksempel i egen bolig. (dinepenger.no 22.7.2020).)

- 1 av 6 boliger i Oslo er en sekundærbolig. Byrådet vil skattlegge dem hardere, men regjeringen sier nei. (- 77 prosent av sekundærboligene i Oslo, flere enn 45.000 boliger, slipper eiendomsskatt helt.) (– Heldigvis har vi en finansminister som bryr seg om Oslos svakeste, sa Lars P. Solås (Frp) fra talerstolen i bystyret da han presenterte nyheten i forrige uke.)

(Anm: 1 av 6 boliger i Oslo er en sekundærbolig. Byrådet vil skattlegge dem hardere, men regjeringen sier nei. 77 prosent av sekundærboligene i Oslo, flere enn 45.000 boliger, slipper eiendomsskatt helt. Det viser nye tall fra Eiendomsmeglerforbundet og Ambita. Sunniva Eidsvoll, gruppeleder for SV i bystyret i Oslo, vil ha mulighet til å skattlegge eiere av utleieboliger hardere enn andre boligeiere.  Hvor mange sekundærboliger er det der du bor? Se kart og oversikt lenger ned i saken. – I dag er det altfor gunstig for dem som har penger fra før å kjøpe flere boliger. Det ønsker vi å gjøre noe med, og ett av virkemidlene er å se på skattleggingen av sekundærboliger, sier Sunniva Eidsvoll, gruppeleder for SV i bystyret i Oslo. Det var i byrådserklæringen i oktober at byrådspartiene Ap, SV og MDG lovet å jobbe opp mot Stortinget for å få en lovendring. De vil ha mulighet til å sette eiendomsskatten høyere for sekundærboliger enn for andre boliger.
Men finansminister Siv Jensen (Frp) har satt ned foten, det blir ikke aktuelt på hennes vakt. Med Frp i regjering er mulighetene for eiendomsskatt i senere år strammet inn. – Heldigvis har vi en finansminister som bryr seg om Oslos svakeste, sa Lars P. Solås (Frp) fra talerstolen i bystyret da han presenterte nyheten i forrige uke. Han mener at kostnaden bare vil bli lempet videre på leietagere i form av økt husleie. – Eiendomsskatten i Oslo er unødvendig, og boligmarkedet er presset nok allerede. Derfor reagerer vi på at byrådet vil ta inn enda flere skattekroner, sier Solås. (aftenposten.no 22.11.2019).)

– Vi har ikke regnet så nøye på verdiene. Valter Jensen Eiendom har milliardverdier i eiendom, men bruker ikke mye tid på å regne på hvor mye alt er verdt.

(Anm: – Vi har ikke regnet så nøye på verdiene. Valter Jensen Eiendom har milliardverdier i eiendom, men bruker ikke mye tid på å regne på hvor mye alt er verdt. OSLO ØST: Myklegardgata 3 er blant eiendommene til Valter Jensen Eiendom. Bygget inneholder butikker og 15 leiligheter. Gården er oppført i 1903, men ble rehabilitert på midten av 1980-tallet. (estatenyheter.no 9.10.2019).)

- Heimstaden får milliarder i EU-finansiering til klimaboliger. Boligene skal være rimelige, og deler av midlene skal gå til tjenester som bibliotek og egne leiligheter til eldre.

(Anm: Heimstaden får milliarder i EU-finansiering til klimaboliger. Boligene skal være rimelige, og deler av midlene skal gå til tjenester som bibliotek og egne leiligheter til eldre. Ivar Tollefsen-kontrollerte boligselskapet Heimstaden får tre milliarder svenske kroner i EU-finansiering til bygging av rimelige og energieffektive utleieboliger, ifølge en melding mandag. Dette tilsvarer omtrent 2,8 milliarder norske kroner. Det er European Investment Bank (EIB) som har gitt 300 millioner euro i en såkalt «financing facility» til bygging av rundt 3300 utleieboliger til blant annet til eldre, som også skal være energieffektive. (…) Selskapet ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. (dn.no 30.9.2019).)

- Statlig boligbank ga krøsus-lån. Tre av eierne i utleieselskapene som har lån i Husbanken står på lista over Norges aller rikeste.

(Anm: Statlig boligbank ga krøsus-lån. Tre av eierne i utleieselskapene som har lån i Husbanken står på lista over Norges aller rikeste. HJELPER VANSKELIGSTILTE: - Husbanken har som oppdrag å bidra til flere utleieboliger for vanskeligstilte fra seriøse utleiere, sa Husbanken-sjef Osmund Kaldheim til Dagbladet i forrige uke. Ifølge hjemmesida skal den statlige Husbanken «setje i verk regjeringa sin bustadsosiale politikk», med vekt på å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet. Akkurat vanskeligstilte kan de ikke kalles, eierne av de fem private boligutleierne med lån i Husbanken: Tre av dem står på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. - Sosialt og forretningsmessig - Jeg har bare kjøpt gårder, og så fulgte husbanklånet med, forteller Norges 15. rikeste Edgar Haugen (54) til Dagbladet. Kapital har anslått formuen hans til 13,5 milliarder kroner. Selskapet hans H-2 Utleie Bergen har husbanklån på 180 millioner kroner. (…) Nummer 35 på rikinglista er Ole Gunnar Selvaag (73), med en beregnet familieformue på seks milliarder. (…) Et av Selvaag-familiens selskaper har en milliard i husbanklån og ytterligere 850 millioner i tilsagn - slik Dagbladet skrev i helga - og er dermed e låntaker blant utleieselskapene. (…) Selger aldri På 158. plass på rikinglista finner vi Steinar Moe (65), som har en anslått formue på 1,95 milliarder kroner. Selskapet Steinar Moe Eiendom har husbanklån på 556 millioner kroner. Siden 1992 har Moe drevet boligutleie i Oslo og Skien, med et prinsipp om ikke å selge og at folk skal kunne bli boende så lenge de vil. (…) - Over i det politiske Husbankens sjef Osmund Kaldheim kommenterer ikke om det er et tankekors at tre av utleierne med husbanklån står på Kapitals rikingliste. Han sier at bankens fokus er å bidra til utleieboliger som kommer målgruppen til gode, med god kvalitet og til en forsvarlig pris. (dagbladet.no 12.10.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Skal hjelpe vanskeligstilte - gir rike milliardlån. Et Selvaag-eid selskap har forhandlet fram 50 års løpetid for sine lån i Husbanken - statens bank for sosial boligbygging.

(Anm: Skal hjelpe vanskeligstilte - gir rike milliardlån. Et Selvaag-eid selskap har forhandlet fram 50 års løpetid for sine lån i Husbanken - statens bank for sosial boligbygging. 50 års løpetid, ett års avdragsfrihet og ei rente 0,75 prosent under gjennomsnittet av markedets beste lånetilbud. Slike lånevilkår kan folk flest bare drømme om. «Husbankens superbetingelser», kalte en saksbehandler det, da hun i 2015 satt med et prosjekt i den såkalte Tilvisningsmodellen. Lånesøker var selskapet Utleiebolig. Der var Selvaag Gruppen e eier med 29 prosent av aksjene. (dagbladet.no 4.10.2019).)

- Et misbruk av Husbankens ordninger, mener økonomiprofessor Kalle Moene. Fire barnehagekjemper har 5,7 milliarder i billige Husbanklån.

(Anm: - Et misbruk av Husbankens ordninger, mener økonomiprofessor Kalle Moene. Fire barnehagekjemper har 5,7 milliarder i billige Husbanklån. Private kjeder har stukket av med halvparten av Husbankens barnehagelån på 11,5 milliarder kroner. (dagbladet.no 13.10.2019).)

- Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter.

(Anm: Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter. Torsdag snakket han till Norges eiendomselite på DNBs store eiendomskonferanse i Oslo. Det er ikke behov for noen ny E18 fremover, og det er ingen alvorlige trusler for eiendomsmarkedet for privatboliger, mener eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. (…) Sandvika-mannen er en utleiekjempe i Norden. Han har i dag rundt 36.000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for rundt 65 milliarder, omsetter for 3,7 milliarder og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 20.9.2018).)

- Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker. (- Eiendommene ligger innenfor områdeplanen for Føyka-Elvely og vil kunne bygges ut med ca. 8000 kvadratmeter bolig og næring.) (- Eiendommene er regulert og klare for rammesøknad, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig.)

(Anm: Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker. Kan bygges ut med flere tusen kvadratmeter bolig og næring. Fredensborg Bolig har signert avtale om kjøp av Kirkeveien 220 og 222 i Asker. Eiendommene ligger innenfor områdeplanen for Føyka-Elvely og vil kunne bygges ut med ca. 8000 kvadratmeter bolig og næring. LES OGSÅ: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019 – Hensikten med områdeplanen for Føyka-Elvely er å tilrettelegge for en bymessig videreutvikling av Asker Sentrum. Samlet boligvolumet kan utgjøre rundt 600-700 enheter. Eiendommene er regulert og klare for rammesøknad, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig. – Selger Elvely Holding AS forventes å bli eier av næringsarealer som skal oppføres på Elvely og skal være deleier i utbygningsprosjektet, sier Svenkerud. Tidligere år kjøpte Fredensborg Bolig naboeiendommen Kirkeveien 226. I Asker har Tollefsen fra før 96 leiligheter under utvikling i Bankveien 10, som legges ut for salg i oktober. (estatenyheter.no 16.10.2019).)

(Anm: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019. Ivar Tollefsens boligutviklingsselskap Fredensborg Bolig ser lyst på året som kommer. (estatenyheter.no 31.12.2018).)

- Tollefsen kjøper utviklingseiendom i Asker. Kan gi 7500 kvadratmeter bolig og næring. Fredensborg Bolig, som eies av Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud, har signert avtale om kjøp av Kirkeveien 226 i Asker. (- LES OGSÅ: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019)

(Anm: Tollefsen kjøper utviklingseiendom i Asker. Kan gi 7500 kvadratmeter bolig og næring. Fredensborg Bolig, som eies av Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud, har signert avtale om kjøp av Kirkeveien 226 i Asker. – Eiendommen ligger innenfor områdeplanen for Føyka-Elvely og vil kunne bygges ut med ca. 7500 kvadratmeter bolig og næring etter endt detaljregulering. Dette opplyser Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig. LES OGSÅ: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019 (estatenyheter.no 11.3.2019).)

(Anm: Tollefsen kjøper utviklingstomt. Fredensborg Bolig har sikret seg 9,5 mål utviklingstomt på Vollebekk. (estatenyheter.no 25.11.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Nå kommer kampene om forkjøpsrett. Den første forkjøpsrettskampen om eiendommene som Fredensborg ikke meldte inn til kommunen er rett rundt hjørnet. (estatenyheter.no 19.11.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- ANNONSE Nordic House. Løser boutfordringene til kommunene - uten at de bruker én eneste krone i kapital. (- Disse byggene har 39 leiligheter på henholdsvis 26m2, 55m2 og 85m2, og fra spade i jorda til ferdig bygg tar det 6 måneder.) (- Når boligene står ferdig kan kommunen tilvise 40% av leilighetene til folk som er i deres systemer mot en leie på 6000 for 2 roms, og 10 000 kr for 3 roms.)

(Anm: Løser boutfordringene til kommunene - uten at de bruker én eneste krone i kapital. Sosialentreprenørene i Nordic Smart House gjør det mulig for kommunen å gi flere en plass å bo. Samtidig sørger de innovative løsningene for at byggene er raske å få på plass, gode å bo i, og allikevel snille mot miljøet. Og kommunen er også fornøyd, for de bruker ikke en eneste kommunal krone på å finansiere prosjektene. - Disse byggene har 39 leiligheter på henholdsvis 26m2, 55m2 og 85m2, og fra spade i jorda til ferdig bygg tar det 6 måneder. Vi bruker en løsning der enhetene er satt sammen av ferdige moduler, noe som gjør byggeprosessen både rask og billig, uten at det går ut over kvaliteten på boligene. Les mer om de ulike modulene her! (…) Når boligene står ferdig kan kommunen tilvise 40% av leilighetene til folk som er i deres systemer mot en leie på 6000 for 2 roms, og 10 000 kr for 3 roms. Det finnes allikevel ikke noe juridisk krav om at kommunen må tilvise sine 40%, det er heller et krav de har tilgang på om ønskelig. (kommunal-rapport.no/annonse/nordic-smart-house 10.10.2019).)

- Moduler gir rekordrask boligbygging. (- Boligmodulene er produsert i Estland før de sendes med båt til Drammen.) (- Lastebiler kjører det siste stykket til byggeplass.)

(Anm: Moduler gir rekordrask boligbygging. Boligmodulene er produsert i Estland før de sendes med båt til Drammen. Lastebiler kjører det siste stykket til byggeplass. Modulene til boligprosjektet Bergbakken i Sande sentrum er produsert i Estland av et selskap som siden 1995 har levert flere enn 8.000 boliger, mange av dem til Norge. På havna i Drammen losses boligmodulene og fraktes til Sande der boligblokkene bygges i rekordfart. (…) Bergbakken består av tre blokker med totalt 58 leiligheter. Den første ble levert og montert slik i oktober, nå er det blokk nummer to sin tur. Til sommeren kommer det tredje byggetrinnet. 44 av de 58 leilighetene er allerede solgt. (estatenyheter.no 26.11.2019).)

- Boligblokken som tester ut fremtiden.

(Anm: Boligblokken som tester ut fremtiden. OBOS vil bygge en utleieblokk på Vollebekk, hvor beboerne skal gi svar på hvordan folk vil bo i fremtiden. (estatenyheter.no 26.11.2019).)

- Skyhøye marginer i Selvaag Bolig. (- Justert for finanskostnader gir driftsresultatet ifølge børsmeldingen en margin på hele 30,5 prosent.)

(Anm: Skyhøye marginer i Selvaag Bolig. VERDENSMESTER: Den ferske konsernsjefen Rolf Thorsen i Selvaag Bolig kan skilte med både VM-titler og olympiske medaljer i roing. Boligbyggeren opplyser i en børsmelding onsdag morgen at inntektene økte fra 864 millioner kroner i andre kvartal 2018 til 1035 millioner i samme periode i år. Driftsresultatet i perioden bedret seg fra 161 millioner kroner til 279 millioner, resultatet før skatt fra 153 millioner kroner til 275 millioner. (…) Justert for finanskostnader gir driftsresultatet ifølge børsmeldingen en margin på hele 30,5 prosent. Styret i Selvaag Bolig har derfor besluttet å betale utbytte på 2 kroner per aksje for første halvår. (nettavisen.no 14.8.2019).)

- Selvaag Bolig vil skille ut tomter og betale ut to milliarder til aksjonærene - aksjen rykker kraftig til 1,1 milliarder kroner går rett i lommen på Selvaag-familien. (- Flere andre profilerte aksjonærer får utbetalt millionbeløp etter salget. - Pareto-eier Svein Støle får 45 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. - Fondet Sissener Canopus, som forvaltes av Jan Petter Sissener, får 33 millioner kroner. - Investor Kjetil Holta får 18 millioner kroner. - Tidligere toppsjef i Selvaag Bolig, Baard Schumann, får 12 millioner kroner.)

(Anm: Selvaag Bolig vil skille ut tomter og betale ut to milliarder til aksjonærene - aksjen rykker kraftig til 1,1 milliarder kroner går rett i lommen på Selvaag-familien. oligutvikleren Selvaag Bolig foreslår å selge store deler av selskapets tomtebank til det nyetablerte selskapet Urban Property. Det nye selskapet er satt opp for å kjøpe og eie Selvaag Boligs tomter og eies av Oslo Pensjonsforsikring as, Equinor Pensjon, Selvaag as og Rema Etablering Norge as (Rema 1000). Transaksjonen er på 3,4 milliarder kroner. Rundt to milliarder kroner vil bli utbetalt som et ekstraordinært utbytte til aksjonærene. Det tilsvarer 22 kroner per aksje. (…) Flere andre profilerte aksjonærer får utbetalt millionbeløp etter salget. - Pareto-eier Svein Støle får 45 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. - Fondet Sissener Canopus, som forvaltes av Jan Petter Sissener, får 33 millioner kroner. - Investor Kjetil Holta får 18 millioner kroner. - Tidligere toppsjef i Selvaag Bolig, Baard Schumann, får 12 millioner kroner. Får forkjøpsrett på alle nye tomter – Selvaag Bolig skal drive med boligutvikling. Vi ønsker derfor å rendyrke dette og skiller derfor ut tomtebanken i et eget selskap. (…) Urban Property kjøper hoveddelen av Selvaag Boligs eksisterende tomteportefølje basert på en oppdatert markedsverdi satt av en uavhengig verdivurderer. Det nye selskapet skal ha forkjøpsrett på alle nye tomter Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Selvaag Bolig vil kjøpe tomtene tilbake trinnvis. (dn.no 18.11.2019).)

- Her vil leieprisene stige mest.

(Anm: Her vil leieprisene stige mest. Kontorleieprisene er opp 7-8 prosent i Oslo, Asker og Bærum det seneste året. DNB Næringsmegling spår videre oppgang i Oslo sentrum og CBD. (estatenyheter.no 6.10.2019).)

- Hittil i år har Selvaag Bolig solgt 739 boliger for 3,6 milliarder kroner, som er over en milliard kroner mer enn i samme periode i fjor.

(Anm: Selger flere boliger. Selvaag Bolig og Solon Eiendom øker boligsalget. Hittil i år har Selvaag Bolig solgt 739 boliger for 3,6 milliarder kroner, som er over en milliard kroner mer enn i samme periode i fjor. – Markedet har vært spesielt godt i Oslo og kommunene rundt. (estatenyheter.no 1.10.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Sterk formuesøkning, større ulikhet.

(Anm: Sterk formuesøkning, større ulikhet. Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning. (ssb.no 20.12.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Dagbladet mener: Norge er blitt de rikes paradis.

(Anm: Dagbladet mener: Norge er blitt de rikes paradis. Et kritisk standpunkt til de økende ulikhetene mellom de rike og alle andre, handler ikke om misunnelse. Det handler om rettferdighet. Kapital har offentliggjort sin årlige liste over de 400 rikeste personene i Norge, og tallene bekrefter at Norge er et paradis for folk med store formuer. Det er ingenting som tyder på at våre rike pines av skatter, reguleringer og lumsk sosialisme. Tvert imot eier de mest formuende stadig større deler av verdiene i dette landet, og de eier det trygt. Det er svimlende summer som de aller rikeste hersker over. Skipsreder John Fredriksen, en gang bud i et skipsmeklerfirma, troner øverst med 114 milliarder i formue. 75-åringen er trolig den rikeste nordmann gjennom alle tider. Det siste året økte formuen med en grei milliard kroner. Dette beløpet er også nåløyet for å være en del av Norges mest eksklusive klubb: Milliardærene. Ifølge Kapital er det nå 341 norske milliardærer, 33 flere enn i fjor. Til sammenlikning var det i 2001 bare 67 nordmenn som hadde en formue på over en milliard. (dagbladet.no 27.9.2019).)

- Tiden for å tro på at markedet rydder opp i klimaendringene, er over. (- Kapitalisme har et konstant ekspansjonsbehov og er avhengig av vekst for å overleve.)

(Anm: Tiden for å tro på at markedet rydder opp i klimaendringene, er over | Maria Bonita Igland, feministisk leder, Sosialistisk Ungdom. Vi trenger systemendring, ikke klimaendring! 2. oktober var Bendik Wessel ute i Si ;D med påstanden om at kapitalismen er nøkkelen til å løse klimakrisen. En slik påstand fortjener et motsvar, for sannheten er at kapitalismen har skapt den alvorlige klimakrisen vi står i. Troen på evig vekst Kapitalisme har et konstant ekspansjonsbehov og er avhengig av vekst for å overleve. Dette fører til at alt i vårt samfunn som man kan tjene penger på, blir gjenstand for profittmotiv. Måten jordens ressurser ødelegges på for å tjene penger, er blant de verste eksemplene på dette. (aftenposten.no 4.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har tenkt å krasje boligfesten. Finansredaksjonen tar saken!

(Anm: Finanstilsynet har tenkt å krasje boligfesten. Finansredaksjonen tar saken! (…) – Da vil de sette på stoppknappen. Nå er det nok, sier DNs kommentator Anita Hoemsnes om Finanstilsynet. – Norges Bank er ikke like bekymret som Finanstilsynet, sier DNs kommentator Terje Erikstad. Sentralbanken ser ikke noe grunn til å stramme inn nå. (…) – Regjeringen har siden krigen jobbet for alle skal eie sin egen bolig, sier Hoemsnes. Boliginvesteringer gir like god avkastning som aksjer men med mindre volatilitet. Men. (dn.no 3.10.2019).)

- Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år.

(Anm: Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år. (…) Hun var en av de 49 som kjøpte bolig med postadresse 1390 Vollen i fjor. Gjennomsnittsprisen på disse boligene lå på ca. 7,6 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2008 var ca. 2,9 millioner, for 65 boliger. Med andre ord har gjennomsnittsprisen på solgte boliger økt med nesten tregangen (2,71). (budstikka.no 25.3.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Økning i nyboligprisene. (- Har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019.)

(Anm: Økning i nyboligprisene. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019. (ssb.no 19.9.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Man er ung i Norge og har det vondt inni seg. Samtidig «sulter barn i Afrika». (- Burde man ikke bare holde kjeft?) (- Mange unge blir lammet av alle mulighetene vi forteller dem at de har.)

(Anm: Man er ung i Norge og har det vondt inni seg. Samtidig «sulter barn i Afrika». Burde man ikke bare holde kjeft? Skam over ikke å være lykkelig når alt ligger til rette for det, gjør følelsene bare verre, mener eksperter. (…) Prest og psykoterapeut Marie Farstad har skrevet bok om skam. Hun tror at den skammen Hole og Vinje beskriver knyttet til å bo i et rikt land og likevel ha det vondt, har økt de siste tiårene fordi lidelsen i verden er kommet oss så nær gjennom mediene. – I takt med at velstanden og levestandarden i Norge har bedret seg, har vi kunnet lese og se flere innslag om sult og krig. Vi kjenner til kontrastene i større grad enn før, sier hun. (…) Mange unge blir lammet av alle mulighetene vi forteller dem at de har. (…) Forfatter Marie Farstad er enig og har en klar oppfordring til ungdom som sitter med vonde tanker: – Ta deg selv på alvor. Følelsene og tankene du har, er ikke ubetydelige, de forteller noe viktig. Finn en du kan stole på, og fortell hva du bærer på. (aftenposten.no 1.10.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg.

(Anm: NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg. Arbeidsminister Anniken Hauglie og statsminister Erna Solberg får mye av skylden, under henvisning til endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. Tillitsvalgt i Nav mener regjeringens kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort vondt verre. Martin Kvalvik er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag og veileder for ungdomsteamet ved Nav Ringerike. Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. Ifølge P4 har 81 prosent av alle unge mellom 25 og 29 år som ble uføre det siste året, mottatt arbeidsavklaringspenger. Ap-nestleder Hadia Tajik la skylda på regjeringens kutt i ordningen. (dagbladet.no 30.9.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. (- I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast.) (- Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge.)

(Anm: Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. Penger på bok. Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementets håndtering av 3,3 milliarder ubrukte midler på universiteter og høgskoler er kritikkverdig. Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge. Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt rammer for universitets- og høgskolesektorens avsetninger av ubrukte budsjettmidler. I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast. Se også: Riksrevisjonens rapport om ubrukte midler på universiteter og høgskoler fra oktober 2019 (…) De ubrukte midlene regnet av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet tilsvarer nesten ti prosent av den årlige bevilgningen på 35 milliarder til universiteter og høgskoler over samme budsjett. Universiteter og høgskoler har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men Riksrevisjonen mener at deres undersøkelse viser at det mangler rammer og planer for bruken av midlene. (khrono.no 8.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Krevde kompensasjon etter vannskader – fikk kinobilletter.

(Anm: Krevde kompensasjon etter vannskader – fikk kinobilletter. (TV 2 hjelper deg): Studentboligene fikk store vannskader, og beboerne krevde reduksjon i husleien til Studentsamskipnaden. Kompensasjonen de fikk var to kinobilletter hver. – Jeg syns det egentlig er litt respektløst, sier Mathias Wexnes Karlsvik (26). Både han og TV 2 hjelper deg trodde saken hans ville få en løsning, etter at de tok saken hans første gang. Se TV 2 hjelper deg GRATIS på TV 2 Sumo  (…) Henviser til Leieboerforeningen Studentsamskipnaden vil ikke stille til intervju, men sa at de kom frem til konklusjonen etter råd fra Leieboerforeningen. De uttalte seg i studentenes favør den første gangen TV 2 hjelper deg tok saken. (tv2.no 10.10.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Krisepakke får strykkarakter av studentene. Kunnskapsdepartementets tilbud om krisehjelp betyr mer gjeld for studentene. Det vekker kraftige reaksjoner. Et ekstra lån fra Lånekassen på 26.000 kroner.

(Anm: Krisepakke får strykkarakter av studentene. Kunnskapsdepartementets tilbud om krisehjelp betyr mer gjeld for studentene. Det vekker kraftige reaksjoner. Et ekstra lån fra Lånekassen på 26.000 kroner. Det er regjeringens tilbud til studenter som nå brått har mistet biinntekter på grunn av de drastiske tiltakene for å stoppe koronaviruset. Uakseptabelt, mener leder Marte Øien i Norsk studentorganisasjon (NSO). – Studenter med deltidsjobb må få økonomisk støtte, ikke større gjeldsbyrde, sier Øien. Hun mener det slett ikke er hjelp å tilby gjeld som må betales tilbake. – Nå setter vi vår lit til at Stortinget retter opp i denne urettferdigheten, sier hun. Studenter som mister deltidsjobben, får ikke dagpenger: – Mange er veldig bekymret nå (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier.

(Anm: Ökad risk att ta sitt liv under studietiden. Studenter vid universitet och högskolor har mer än dubbelt så hög självmordsrisk som personer med avslutade universitets- eller högskolestudier. Det visar en ny studie från Karolinska Institutet som publiceras i onlinetidskriften BMJ Open. I den registerbaserade studien ingick alla personer mellan 18 och 39 år som bodde i Sverige under åren 1993-2011, ungefär fem miljoner individer. Man vet sedan tidigare att självmordsrisken är lägre hos högutbildade än hos lågutbildade. För att ta reda på studietidens inverkan valde forskarna därför att fokusera på jämförelsen mellan personer som studerar på universitet eller högskola och personer som tidigare genomfört sådana studier. Hos studenter var risken för självmord mer än fördubblad jämfört med personer som tidigare studerat, även efter att forskarna justerat för faktorer såsom ålder och tidsperiod. (ki.se 3.4.2017).)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993–2011. Conclusions Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open 2017;7:e014264.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point. Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse. (…) Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød. Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat. (...) (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. (The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health.) Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Arbeidet med å styrke studentopplevelsen kjennetegnes ved at vi kompromissløst setter studentenes interesser fremst, skriver OsloMet-ledere. (- Selv om ikke alt frafall er et stort problem, har vi fremdeles en jobb å gjøre med å gi studentene en bedre studentopplevelse.)

(Anm: Nina Waaler, prorektor for utdanning, OsloMet - Direktør for digitalisering og infrastruktur,  Asbjørn Seim, OsloMet. Studentopplevelsen må bli bedre. Frafall. Arbeidet med å styrke studentopplevelsen kjennetegnes ved at vi kompromissløst setter studentenes interesser fremst, skriver OsloMet-ledere. Selv om ikke alt frafall er et stort problem, har vi fremdeles en jobb å gjøre med å gi studentene en bedre studentopplevelse. Morten Dæhlen og Knut Mørken stiller i Khrono 22. september spørsmål ved om frafallet i høyere utdanning er et så stort problem som noen vil ha det til. De har rett i at ikke alt frafall gir grunn til bekymring, men vi må likevel vokte oss for å ta for lett på situasjonen. Vi vet at frafallet er den første tiden på studiet. Og vi vet at det er store variasjoner i frafall mellom studieretninger. Undersøkelser som Studiebarometeret og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser at mange studenter synes det er utfordrende å finne sin plass sosialt og faglig nettopp i begynnelsen av studietiden. Mange synes også det er vanskelig å finne relevant informasjon og få oversikt over sin egen studiehverdag. Dette kan være utfordrende i en fase hvor det er viktig å bli trygg i rollen som student. OsloMet vil forstå mer av frafallsproblematikken. Vi er derfor i ferd med å sette i gang et prosjekt som har til hensikt å forstå årsaker til frafall. Gjennom analyse av store datamengder vil vi utvikle innsikt som kan bidra til å forstå og løse årsakene til frafall. (khrono.no 3.10.2019).)

- Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. (- Dette er som å trykke penger uten risiko.) (-Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.)

(Anm: Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i nærings-livet. (…) Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller, og år etter år, fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet. Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. (…) Prisene de kan ta, er fastsatt av staten. (…) Tallene viser: Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen etter skatt som er 40-75 prosent årlig 2013-2017. - Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren. (aftenposten.no 21.1.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Blir elevene friskere av å gå på denne skolen?  (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående.) (– Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten.)

(Anm: Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar. De sies å være miljøvennlige og helsefremmende. Uansett er de populære. En teknisk revolusjon og miljøsug har ført til stadig flere kjempebygg i tre. (…) – Vi var skeptiske. Det er ikke bygget så stort i Norge. Banker liker ikke å ta risiko og vi ville ikke være prøvekanin, minnes Else Marie Jonsson, daglig leder i Finansparken. Men sammen med arkitektene dro bankledelsen til Europa og så på trebygg. I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående. – Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten. Vi tror vi kan regne hjem den litt høyere prisen, sier hun, og gleder seg stort til åpningen i november. Blant annet på grunn av Finansparken har rekordene for høyeste og største trebygg falt år for år. Det gjenstår å se hvor lenge det mye omtalte Mjøstårnet, som åpnet i mars i år, får beholde pallen med sine 85,4 meter. (aftenposten.no 24.10.2019).)

- Spør skolemakten: «Hvorfor forventes det så sykt mye av oss på skolen?» (- For å lære er det viktig at dere har et godt og trygt læringsmiljø, engasjerte foreldre som støtter dere, og jevn arbeidsbyrde. Hoper det seg opp med for mye skolearbeid på én gang, kan det gi dårlig mestringsfølelse og stress. Det er ikke bra.)

(Anm: Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister. Spør skolemakten: «Hvorfor forventes det så sykt mye av oss på skolen?» Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) svarer Maja (14) i vår faste spørrespalte. Hoper det seg opp med for mye skolearbeid på én gang, kan det gi dårlig mestringsfølelse og stress. Det er ikke bra, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). (…) For å lære er det viktig at dere har et godt og trygt læringsmiljø, engasjerte foreldre som støtter dere, og jevn arbeidsbyrde. Hoper det seg opp med for mye skolearbeid på én gang, kan det gi dårlig mestringsfølelse og stress. Det er ikke bra. Men jeg vil også snu spørsmålet ditt. Hva hadde det sagt om skolen eller samfunnet om vi ikke hadde noen forventninger til elever? (aftenposten.no 23.10.2019).)

- Byrådet vil ikke love husleiekutt for vanskeligstilte. Én av tre som blir tilbudt kommunal bolig i Oslo, takker nei. Byrådet mener det skyldes usikkerhet rundt husleiekostnaden - men vil ikke endre systemet nå. (Opprinnelig skulle spørsmålet utredes i tide til budsjettet. Nå varsler byrådet at utredningen først vil bli lagt frem neste år, men uvisst når.)

(Anm: Byrådet vil ikke love husleiekutt for vanskeligstilte. Én av tre som blir tilbudt kommunal bolig i Oslo, takker nei. Byrådet mener det skyldes usikkerhet rundt husleiekostnaden - men vil ikke endre systemet nå. Finansbyråd Robert Steen (Ap) viser til at spørsmålet om gjengs leie eller ikke i Oslos over 12.000 kommunale boliger, er svært komplekst og tar tid å utrede. For å støtte byrådets budsjettet når det skal vedtas i desember og for å inngå en ny samarbeidsavtale med byrådet, har Rødt varslet at partiet krever husleiekutt for beboere i kommunale boliger. I budsjettforslaget for 2020 som byrådet la frem onsdag, kommer de ikke Rødt i møte. Opprinnelig skulle spørsmålet utredes i tide til budsjettet. Nå varsler byrådet at utredningen først vil bli lagt frem neste år, men uvisst når. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Norges dyreste nabolag. (-  Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag.) (- Her er boligprisen på 20 millioner kroner.) (- I snitt.)

(Anm: Midt i Norges dyreste nabolag kan du få deg en strandeiendom til 85 millioner. For 85 millioner kan du få deg en funkisvilla med brygge og strand på Snarøya. En annonse på Finn.no viser den dyre eiendommen som ligger i Langoddveien. (…) Dyrest i Norge Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt. Det er tall fra Prognosesenteret som avslører at ingen grunnkretser i Norge har en høyere snittpris enn de 130 boligene på Langodden. Prognosesenteret har også beregnet kjøpskapasiteten til de som bor i dette nabolaget, som ligger på rundt 9,3 millioner per person – og ca. 18 millioner per husholdning. På landsbasis er snittet ca. 2,4 millioner kroner per person. Hele syv av de ti dyreste grunnkretsene i Asker og Bærum ligger på Snarøya. Ingen områder i Asker er inne blant de ti dyreste nabolagene i beregningen. (budstikka.no 9.6.2019).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. (- Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe.) (- Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet.)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, ette