Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

Korrupte lande straffes med gældskrise
berlingske.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Protestbølge i Venezuela – 80 prosent av innbyggerne er fattige. (- En rik oljenasjon er blitt Latin-Amerikas fattighus.)

(Anm: Protestbølge i Venezuela – 80 prosent av innbyggerne er fattige. RIO DE JANEIRO (NRK): Det oljerike Venezuela er blitt Latin-Amerikas fattighus. (…) Venezuela opplever nå en bølge av protester mot elendige levekår. Den siste uken har det vært mer enn 100 protestaksjoner rundt om i landet, ifølge det venezuelanske Konfliktobservatoriet. Det har vært flere slike opprør i det kriserammede Venezuela de siste årene. Men dette er annerledes, skriver den britiske avisen The Guardian. (nrk.no 3.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Døden som tente en flamme i folket. (- Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning.)

(Anm: Døden som tente en flamme i folket. Ordene har brent seg inn i Ali Bouazizis minne. På telefonen fikk han vite at fetteren hans hadde satt fyr på seg selv. Videoen han tok av de påfølgende protestene spredde seg som ild i tørt gress. (…) Som mange andre tunisiere er han ikke i stand til å finne en god, fast jobb. Landets økonomi er ødelagt av et autoritært regime som tjener seg rike på bekostningen av sin fattige befolkning. (…) En taxisjåfør får i all hast slukket brannen, men det er for sent. (vg.no 17.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Vår felles strandsone krymper. (- Nesten umerkelig blir dette tatt fra deg.) (- Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).)

(Anm: Vår felles strandsone krymper.  Nesten umerkelig blir dette tatt fra deg. På varme soldager er det vanskelig å finne et sted å sitte... og i framtiden kan det bli enda trangere. 11 900 fotballbaner borte (…) 9 av 10 går på tur, ifølge tall fra Miljødirektoratet. I Norge har du lov til å gå nesten over alt. Denne allemannsretten er en arv med skriftlige røtter tilbake til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. I dag er dette en del av friluftsloven. Dermed kan Oddny og Sondre, og alle andre, gå på tur og ankre opp nesten over alt. Men de siste årene har det blitt trangere om plassen. I dag er det er egentlig forbudt å bygge i strandsonen. Likevel skjer det. Sakte, men sikkert blir bit for bit bygget ned. Over tusen nye hytter og hus blir satt opp langs sjøen hvert år. Bygging ved sjøen i byer og tettsteder kommer i tillegg. På denne måten har et område på størrelse med 11.900 fotballbaner forsvunnet fra den frie strandsonen de siste 20 årene. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (nrk.no 12.7.2020).)

- DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. (- Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere.)

(Anm: DN mener: Straff ulovlig strandsonebygging strengt. Når ni av ti dispensasjonssøknader om strandsone-bygging godkjennes, er ikke kommunen gode nok portvoktere. Denne sommeren har gravemaskiner revet en ulovlig oppført hytte på Rambergøya i Oslofjorden og sprengt opp den ulovlige anlagte tennisbanen til en hytteeier i Grimstad. Samtidig står funkishytta til Frederik Selvaag mørk og tom på Tjøme etter å ha blitt nektet ferdigattest av Færder kommune. Dette er alle kraftfulle eksempler på hvordan kommunene kan håndheve brudd på plan- og bygningsloven når utbyggere tar seg for godt til rette i strandsonen. (...) Et godt eksempel på hvordan kommunereformen er en fordel er hvordan sammenslåtte Nøtterøy og Tjøme til Færder kommune har klart å sette inn mer ressurser for å stoppe samrøret mellom arkitekter, utbyggere og saksbehandlere som ble avdekket i Tjøme. Les også: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme (dn.no 2.8.2019).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Leiligheten på 13 kvadratmeter i Oslo (…) endte på 2,45 millioner kroner etter budrunde.

(Anm: «Brennhett» marked for små leiligheter: Ettroms solgt for 190.000 kroner per kvadratmeter. Leiligheten på 13 kvadratmeter i Oslo ble solgt 200.000 kroner over prisantydning, og endte på 2,45 millioner kroner etter budrunde. (…) – Markedet for boliger under 2,5 millioner er brennhett. Preget av et meget lavt tilbud. Leilighetsnormen i Oslo bør endres og politikere bør lytte til kjøperne som er ute og byr på disse boligene. (e24.no 7.5.2021).)

- Store skiller i boligmarkedet: Hver tredje husholdning i Oslo har økonomi til å kjøpe bolig for over åtte millioner.

(Anm: Store skiller i boligmarkedet: Hver tredje husholdning i Oslo har økonomi til å kjøpe bolig for over åtte millioner. Marius Iversen har kjøpt seg raskt opp i boligmarkedet og betalte nylig 7,8 millioner kroner for en leilighet. – Det er overraskende mange med høy kjøpskapasitet som har mer å gå på prismessig og drar opp boligprisene i Oslo, sier sjeføkonom. (dn.no 7.5.2021).)

- Denne leiligheten har stått ubrukt i 22 år. (- Prisen ganget med åtte.) (- Prisene har stort sett gått én vei disse årene.)

(Anm: Denne leiligheten har stått ubrukt i 22 år. I 1999 kjøpte en kvinne denne leiligheten på Verftet i Bergen. Siden har den stått tom. Tirsdag var det heftig budrunde om leiligheten. I juni 1999 ble leiligheten overtatt for 985.900 kroner. Kjøperen brukte da forkjøpsretten via sitt medlemskap i boligbyggelaget BOB. Tirsdag ble den 77 kvadrat store leilighet på Georgernes Verft solgt for 7.850.000 kroner. I tillegg kommer fellesgjeld. (e24.no 6.5.2021).)

- Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. (- Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer.)

(Anm: Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked. Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer. Se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Utviklingen har gått i én retning siden finanskrisen i 2008-2009: Hjemmene til mange europeere har blitt big business. Boliger blir i stadig mindre grad eid av dem som bor der, og i stadig større grad av selskaper som leier dem ut for profitt. Det viser en kartlegging som er gjort i regi av Arena for Journalism in Europe. Journalister fra redaksjoner fra 16 europeiske land, deriblant E24, har deltatt i prosjektet som har fått navnet Cities for Rent – Byer til leie. Boligpriser og leiepriser har steget raskere enn inntektene flere steder, noe som har gjort det vanskeligere for særlig lavinntektsfamilier å finne bolig. I EU-kretser snakkes det nå om en boligkrise. – Boligkrisen er et resultat av kontinuerlig fokus på å sørge for at vi styrker markedet, uten å ha det klart for oss hva det gjør mot folk, sier EU-parlamentsmedlem Kim van Sparrentak, som nylig ledet arbeidet med en rapport om tematikken. (…) Skattesatsen ligger på 3 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Grunnlaget tilsvarer 70 prosent av det Skatteetaten har oppført som boligverdi eller den taksten kommunen har satt. Alt under 4 millioner kroner slipper skatt. Modellen sørger for at Tollefsen-eide selskaper, med over 3.800 leiligheter, står for 0,004 prosent av kommunens samlede eiendomsskatteinntekter på bolig. (e24.no 1.5.2021).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

- Forskning viser: Dette betyr rentene for boligprisene. (- RENTEEFFEKT: Lavere renter slår hardest i Oslo på boligprisene, men hovedproblemet er at det bygges for få boliger i hovedstaden.)

(Anm: Forskning viser: Dette betyr rentene for boligprisene. RENTEEFFEKT: Lavere renter slår hardest i Oslo på boligprisene, men hovedproblemet er at det bygges for få boliger i hovedstaden. De fallende rentene slår hardt på boligprisene i de største byene, men det er ikke hovedproblemet i Oslo. (…) 20 prosent økning. - En nedgang i boliglånsrentene på 1,5 prosentpoeng fra begynnelsen av 2020 skulle tilsi en økning i boligprisene på 20-21 prosent. Dette er bare en grovberegning, understreker Røed Larsen overfor Nettavisen Økonomi. I tillegg til nettoeffekten fra rentene spiller befolkningsvekst, inntektsutvikling og ikke minst boligbygging inn i modellberegningene. (…) - Hva betyr økt tilbud for boligprisene i Oslo? - Vi har beregnet at hvis antall boliger i Oslo går opp med 1 prosent, vil det alt annet likt gi et prisfall på 3,5 prosent. Bygger vi 10.000 nye boliger, kan prisene falle med 10 prosent. (nettavisen.no 8.5.2021).)

- Parlamentet ber om tiltak for å løse boligkrisen. (- Europaparlamentet oppfordrer EU-land å gjøre noe med boligkrisen ved å investere mer i anstendige boliger og sikre at alle har tilgang til rimelige boliger.) (- Parlamentet vedtok den 21. januar en resolusjon som ber EU-land om å anerkjenne tilfredsstillende bolig som en grunnleggende menneskerettighet, som kan håndheves gjennom lovgivning.) (- Alle bør få lik tilgang til anstendige, "sunne" boliger, med tilknytning til drikkevann av høy kvalitet, tilstrekkelig sanitær forhold, kloakk og pålitelig kraftforsyning, ifølge MEP.) (- Boligkrise: et problem for alle.)

(Anm: Parliament calls for action to solve housing crisis. The European Parliament calls on EU countries to act on the housing crisis to invest more in decent homes and ensure everyone has access to affordable housing. Lack of affordable housing is increasingly becoming a problem in the EU, with housing prices and rents steadily growing relative to incomes over the years. On 21 January, Parliament adopted a resolution calling on EU countries to recognise adequate housing as a fundamental human right that is enforceable through legislation. Everyone should get equal access to decent, "healthy" housing, with connection to high-quality drinking water, adequate sanitation, sewage and reliable energy, MEPs said. Housing crisis: a problem for everyone. The situation has especially got worse for low-income owners and private renters, but also for people with an average income are burdened by housing and maintenance costs. Especially single parents, large families and young people on their first jobs have an income that is too low to afford market rents, while too high to make them eligible for social housing. The coronavirus outbreak has also exacerbated the housing problem, as many people need to spend the lockdown in poor standard homes. In the medium-term, the crisis is expected to further increase homelessness rates. (europarl.europa.eu 21.4.2021).)

- Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa.

(Anm: Aarhusiansk tech-virksomhed vil skabe whistleblowerløsning for hele Europa. Et EU-direktiv pålægger alle virksomheder med over 250 ansatte at have en uafhængig kanal til whistleblowere fra udgangen af 2021. Aarhusiansk tech-virksomhed står klar til at erobre det marked. Stifter og CEO i Whistleblower Software, Jakob Lilholm. Virksomheden flytter i nye lokaler i Navitas til april. Idémændende bag har tidligere lavet virksomheden Quickorder. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Whistleblowere har før afsløret skandaler og hvidvask – hvordan står det til med de østjyske ordninger? (- Et tip fra en whistleblower startede svindelsagen i Østjysk Bolig.)

(Anm: Whistleblowere har før afsløret skandaler og hvidvask – hvordan står det til med de østjyske ordninger? Et tip fra en whistleblower startede svindelsagen i Østjysk Bolig, men hvordan står det egentlig til med whistleblowerordninger i Østjyllands kommuner og store virksomheder? (…) Gennem de seneste år har oplysninger fra whistleblowere ellers sat gang i flere bemærkelsesværdige sager. Om alt fra tvivlsomme m... (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Oslos boligkrise krever mer drastiske tiltak. Dersom man skulle konstruere en politikk for høyest mulige boligpriser i hovedstaden, ville dannelsen av en kunstig grense langs enorme landområder nord (og delvis øst) for Oslo, der det ikke er lov å bygge ut, være en åpenbar kandidat.

(Anm: Mats Kirkebirkeland, Civita. Oslos boligkrise krever mer drastiske tiltak. Dersom man skulle konstruere en politikk for høyest mulige boligpriser i hovedstaden, ville dannelsen av en kunstig grense langs enorme landområder nord (og delvis øst) for Oslo, der det ikke er lov å bygge ut, være en åpenbar kandidat. Når dette kombineres med en leilighetsnorm som hindrer bygging av de mest etterspurte boligene, strenge høydebegrensninger og en konservativ fortettingspolitikk, har man en tilnærmet perfekt politikk for høye boligpriser. Oslos geografi hjelper heller ikke. Byen ligger innerst i en fjord, med forsteder øst og vest for bykjernen som nærmest var ferdig utbygd allerede etter krigen, noe som innebærer at den eneste «naturlige» retningen for en fremtidig by- og boligbyggingsvekst er nordover. Men da står den nesten 90 år gamle markagrensen – som ble nedfelt som en særlov av Stortinget i 2009 – i veien. Selv om det rødgrønne byrådet peker på at byen– i teorien – har plass til 135 000 nye boliger, er fortetting i eksisterende boligfelt og boligtransformasjoner av tidligere industriområder kostbare boligprosjekter. De har dessuten som oftest en lite tiltrekkende arkitektur og skaper store konflikter i allerede etablerte nabolag. (civita.no 6.5.2021).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Unik «leie før eie»-ordning gjør at de kommer seg inn på boligmarkedet.

(Anm: Unik «leie før eie»-ordning gjør at de kommer seg inn på boligmarkedet. Samboerparet har leid i ni år. Nå flytter de inn i boligen de etter hvert skal kjøpe. (nrk.no 6.5.2021).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. (- SATSER STORT PÅ SMÅTT: Tollefsen-eide selskaper eier 516 av de 983 Oslo-eiendommene som har skattegrunnlag på under en halv million.) (- De utløser ikke én krone i eiendomsskatt.)

(Anm: Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter, 1.300 huseiere i Oslo betaler mer i eiendomsskatt enn boligmilliardær Ivar Tollefsens Heimstaden må ut med for alle sine utleieleiligheter i hovedstaden, viser E24s kartlegging. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen eier over 3.800 leiligheter i Oslo gjennom selskapene Heimstaden og Fredensborg. Blant boligene er det kun om lag 20 leiligheter som eierselskapet betaler eiendomsskatt for. Det totale beløpet som Tollefsen-eide selskaper må betale Oslo kommune i eiendomsskatt i år, er i overkant av 25.000 kroner. Det viser en kartlegging E24 har gjort, der Tollefsen-eide utleieleiligheter er kryssjekket med Oslo kommunes eiendomsskatteliste for 2021. Mange bekker små Årsaken bak det lave beløpet er minimumsverdien en Oslo-bolig må over for at eieren må betale eiendomsskatt. Kommunens bunnfradrag sørger for at alle hus og leiligheter som er verdt under 5,7 millioner kroner, slipper den omstridte utgiften. Og det kraftige oppkjøpet som Tollefsen har stått for i Oslo de siste 15 årene, har nesten utelukkende vært av mindre utleieleiligheter. Eksempelvis eier Heimstaden gjennom Stovner Boligeiendom AS rundt 170 leiligheter på toppen av Stovner Senter, nordøst i Oslo. Til sammen har de et skattegrunnlag, det vil si hva man skal beregne eiendomsskatten ut ifra, på 119 millioner kroner. Men eiendomsskatten bryr seg ikke om hvor mye et selskap eller en person eier totalt, bare hva den enkelte bolig er verdt. Og ingen av leilighetene på Stovner er i nærheten av å utløse eiendomsskatt. (…) Les også: Her kan du se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise. Norskeide Heimstaden har blitt en europeisk gigant Heimstaden har investert kraftig i flere europeiske land de siste årene. (e24.no 1.5.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Ap ber Sanner svare om eiendomsskatt på utleieboliger.

(Anm: Ap ber Sanner svare om eiendomsskatt på utleieboliger. Finansminister Jan Tore Sanner må svare om hva slags endringer som kan gjøres i eiendomsskatten. Bakgrunnen er E24s saker om skatten på sekundærboliger i Oslo. E24 skrev i helgen at eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter. Saken var utløsende for at Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen nå har sendt et skriftlig spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner (H). «Hvilke endringer i eiendomsskatten kan gjøres for å sikre lik verdifastsettelse av sekundærboliger for eiendomsskatt og formuesskatt, og hvilke konsekvenser vil slike endring ha for prisutviklingen i eie- og leiemarkedet for bolig?», lyder spørsmålet fra Sivertsen. (e24.no 6.5.2021).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. Derfor har SSB-forskeren tatt saken i egne hender. Modellen han har laget, som tar for seg årene 2007–2014, viser at man ville hatt en tydelig lavere prisvekst på bolig dersom det ikke hadde fantes utleieinvestorer. (…) Ønsker boligskatt og mer bygging Modellens simuleringer indikerer ifølge Erlend Eide Bø at boligprisveksten i Oslo kan reduseres betraktelig gjennom restriksjoner overfor utleiere, eksempelvis i form av økte skatter eller regulering av leiepriser. (…) Det er nå 90.000 flere som leier bolig sammenlignet med 2015. Økningen er sterkest blant dem med lav inntekt. SSB har tall som viser hvem det er nordmenn leier fra. I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

- Student­boliger som «bruk og kast». (- La studentsamskipnadene oppgradere sine gamle boliger ved å inkludere oppgradering i tilskuddsordningen for studentboliger.)

(Anm: Håvard Rørtveit politisk nestleder Høyres Studenterforening i Bergen. Student­boliger som «bruk og kast». Satsingen på studentboliger handler om å skaffe studenter en rimelig bolig, et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for lik rett til utdanning. Skal dette ha effekt, må antall studentboliger økes. Da kan vi ikke bare øke antall nye boliger, men også sikre at vi ikke mister dem vi allerede har. (…) Å rive de gamle og bygge nye utløser støtte. Dette er problematisk. Det er stort behov for studentboliger. Vi trenger både å bygge nye studentboliger og unngå å miste de boligene som er bygget fra før. La studentsamskipnadene oppgradere sine gamle boliger ved å inkludere oppgradering i tilskuddsordningen for studentboliger. (aftenposten.no 11.5.2021).)

- Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. (- «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem.) (- Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»)

(Anm: Fredensborg AS mot Dagens Næringsliv. PFU-sak 010/19. SAMMENDRAG: Dagens Næringsliv (DN) satte i flere artikler publisert i siste halvdel av november 2018, søkelys på virksomheten til Fredensborg AS og eier og eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. Det ble i første oppslag, som var en lengre dokumentar i DNs lørdagsmagasin, på forsiden av papirutgaven konstatert at Tollefsen unngikk lover, at han hadde kjøpt 600 boliger, og at beboere ikke ble varslet om forkjøpsrett. I ingressen til selve dokumentaren som hadde tittelen «BOLIGKUPPET», sto det: «Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.»(…) (presse.no/pfu-sak/010-19/) - Publiseringsdato: 16.-22., 29.11.2018).)

- SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. (– Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun.)

(Anm: SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt. Oslo SV ønsker at regjeringen skal åpne for å skattlegge sekundærboliger hardere. Advokat Bettina Banoun mener det er kommunen selv som har utformet en modell «som favoriserer boligspekulanter». Tollefsen-eide Fredensborg sier de ønsker høyere skatt velkommen. (…) E24 har kartlagt hvordan selskapene til eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen betaler minimalt med eiendomsskatt til Oslo. På grunn av kommunens bunnfradrag må Fredensborg-systemet i år ut med om lag 25.000 kroner for mer enn 3.800 Oslo-leiligheter. For å endre dette ønsker Oslo SV å skattlegge sekundærboliger hardere enn andre boliger. (…) Kommunikasjonssjef Christian Dreyer i Fredensborg har i en e-post til E24 påpekt at det er tilfeldig at deres eiendommer har lav eller ingen eiendomsskatt, da nesten alle deres kjøp ble gjort lenge før kommunen innførte skatten. (…) – Skatten har bidratt til prispress Mens Sunniva Holmås Eidsvoll peker på regjeringen, mener partner Bettina Banoun i Advokatfirmaet Wiersholm at politikerne i Oslo kommune kun har seg selv å takke for det Oslo SV ønsker å endre. – Det er en kjensgjerning at bystyret i Oslo kommune som eneste kommune i landet med åpne øyne har utformet en eiendomsskatt i Oslo som så til de grader favoriserer boligspekulanter, sier hun. (…) Kommunens bunnfradrag sørger for at alle hus og leiligheter som er verdt under 5,7 millioner kroner, slipper den omstridte utgiften. (e24.no 2.5.2021).)

– Twitter-meldinga fikk milliardær til å reagere.

(Anm: Twitter-meldinga fikk milliardær til å reagere. Fikset leilighet til hjemløs 18-åring. STARTET PÅ SOSIALE MEDIER: Da Andresen så meldingen på Twitter, bestemte han seg for å hjelpe. (ao.no 4.5.2021).)

- Nå skal Christian Ringnes bygge boliger på reperbanen i Oslo.

(Anm: Nå skal Christian Ringnes bygge boliger på reperbanen i Oslo. Selve reperbanen brant ned i 2008, men spinneribygningen står fremdeles igjen. HISTORISK KONTEKST: Planforslaget legger opp til å spille på lag med den historiske konteksten. Ill: Hammer Arkitekter. (…)  Les også om Balders boligsatsing: Norges største boligutviklere: Svensk gigant er hovedeier og har store ambisjoner (+) Boligutvikleren solgte 155 enheter i fjor, men dette antallet skal betydelig opp i årene som kommer. (estatenyheter.no 5.5.2021).)

- Svenske Balder kjøper for 9 milliarder kroner. (- Erik Selin står bak Balder, som er det tredje svenske selskapet som viser interesse for Entra.)

(Anm: Svenske Balder kjøper for 9 milliarder kroner. Erik Selins Balder står for Norges største eiendomstransaksjon siden 2015 når selskapet kjøper Asset Buyout Partners for 9 milliarder kroner. (…) Balder har i løpet av kort tid sikret seg en sterk posisjon i det norske markedet. Selskapet eier Bolig Norge, som er en av Norges største boligutviklere. Balder har også kjøpt 50 prosent av Anthon B Nilsen Eiendom, samt tatt en posisjon på 29,99 prosent i Entra. (…) Entras nye beiler: Ble eiendomskonge etter kjempesmell på aksjer (+) Erik Selin står bak Balder, som er det tredje svenske selskapet som viser interesse for Entra. (estatenyheter.no 6.5.2021).)

- Erik Selin om gigantkjøpet: – Dette er industri-Entra.

(Anm: Erik Selin om gigantkjøpet: – Dette er industri-Entra. Balders storeier og sjef Erik Selin er strålende fornøyd med å ha sikret seg Asset Buyout Partners for 9 milliarder kroner. MANGE MULIGHETER: Erik Selin mener ABP er et kjempebra selskap, og at det er mange investeringsmuligheter fremover. (estatenyheter.no 6.5.2021).)

- Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. (- Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig.) (- Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten.)

(Anm: Innlegg: Fjernes formuesskatten, kommer det en nasjonal boligskatt. En form for nasjonal boligskatt ville blitt innført dersom formuesskatten ble avskaffet. Ellers ville subsidiene til boligeierne økt kraftig fra dagens 50–60 milliarder kroner årlig. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri kritiserer i DN 24. mars regjeringen for å ikke ha fjernet formuesskatten i denne perioden og partiet Høyre for å ha endret løftene i sitt program. Høyre går i sitt programutkast inn for å fjerne formuesskatten på det som kalles arbeidende kapital, og for å fortsette å øke bunnfradrag på all formuesskatt. De går ikke lenger inn for å fjerne formuesskatten helt. Min påstand er at årsaken til dette er at en fullstendig fjerning av formuesskatten, ville ført til at man måtte innført en eller annen for nasjonal eiendomsskatt i Norge i stedet. Det ville vært upopulært, og regjeringen har derfor kun prioritert mindre lettelser i formuesskatten. (dn.no 10.4.2021).)

- Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten.

(Anm: Daniel Myhren Hovind, tredjekandidat og ungdomskandidat på stortingslisten til Trøndelag KrF. Innlegg: Det er på tide å innføre «den minst ille skatten» – tomteskatten. Tomteskatt kan få slutt på at verdifulle tomter i de store byene ikke utnyttes. KrFs landsmøte skal denne uken ta stilling til et forslag som åpner for det. For å fikse boligmarkedet og å utjevne forskjellene i Norge bør vi åpne opp for en skatt på grunneiendom, tomteverdier. (…) Å eie eiendom kan være en stor kilde til inntekt og rikdom. Samtidig vil et boligmarked med stadig økende priser også på sikt skape stadig større ulikhet mellom de som har kapasitet og økonomi til å kjøpe, og de som ikke har det. (dn.no 28.4.2021).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen. Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Trodde du Norge hadde små forskjeller? (- Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge.) (- En av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Det er dobbelt så mye som man tidligere har trodd.) (– Man må til USA for å finne noe lignende.) (- De rikeste betalte minst skatt.) (- Det at de aller rikeste betaler en mindre prosentandel skatt enn folk flest kan bidra til å svekke tilliten til politikere i Norge, spår Aaberge.)

(Anm: Trodde du Norge hadde små forskjeller? Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Dette er likt som i USA, og kan legge press på demokratiet, advarer SSB-forsker. USA: – Norge ligner veldig på USA hva gjelder fordelingen av penger på toppen sier Rolf Aaberge i SSB. – Selvbildet vårt burde korrigeres, sier SSB-forsker Rolf Aaberge. En av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Det er dobbelt så mye som man tidligere har trodd. Forskning fra SSB viser at vi ligner veldig på USA når det gjelder fordeling av penger helt på toppen i Norge. – Den rikeste ene prosenten mottar 20 prosent av markedsinntektene, forteller Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå til NRK. Han har vært med på å lage undersøkelsen som avslører de store forskjellene. – Man må til USA for å finne noe lignende. Inntekter kan være både penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. Det er særlig sistnevnte som gjør at inntektsforskjellene blir veldig store i Norge. (nrk.no 5.3.2021).)

(Anm: Vi har fått til dette – sammen! (vg.no 6.3.2021).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Olsens dugnad. Hvordan har det seg at landets boligeiere fikk 53 koronamilliarder? KRON OG MYNT.

(Anm: Jens Tandstad, samfunnsøkonom, It-utvikler og fysikkstudent. Olsens dugnad. Hvordan har det seg at landets boligeiere fikk 53 koronamilliarder? KRON OG MYNT. Mens studentene måtte låne mer for å klare seg gjennom koronakrisa, fikk boligeierne 53 milliarder, skriver Jens Tandstad. (klassekampen.no 14.4.2021).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (- I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter.)

(Anm: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (…) Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra?) (dn.no 13.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

— Eier du flere boliger bør du skamme deg. (— I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme.) (- Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem.) (- Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet.)

(Anm: — Eier du flere boliger bør du skamme deg. — I Oslo er det flere som skammer seg over stedet de kaller hjemme. Barn føler skam for at de bor for trangt og vegrer seg for å invitere venner med hjem. Det er voksne som føler boligskam for at de ikke har startet med såkalt «boligkarriere» og dermed ikke har fått bli med på veksten i markedet. Og det er foreldre som føler skam for at de ikke har råd til å hjelpe barna sine inn på et overopphetet boligmarked. Det er ikke de som skal føle på skammen. Det bør de som står på den andre sida, og bidrar til at boligmarkedet skaper og øker forskjellene i Oslo. Les også:  Det betyr noe hvem som styrer bydelen og i byen (vartoslo.no 8.9.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok. (aftenposten.no 15.3.2021).)

- Klarer du to, så klarer du tre.

(Anm: Agnes Ravatn, journalist og forfatter. Klarer du to, så klarer du tre. Korfor får ikkje norske kvinner det magiske tredje barnet? Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret, skriv Agnes Ravatn, skribent. Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret. (…) Som trebarnsmor Signe Hovland Aschim skriv hos NRK Ytring: «Store barneflokker er for kakser, Erna.» (…) Kvardagen Aschim skildrar, er ein gordisk knute: Bustaden er ikkje stor nok for tre barn, men større hus er for kostbart. Å flytte lenge ut av byen er ikkje eit godt alternativ, då prisnivået har stige kraftig også der. Når det i tillegg ville innebere å fjerne seg lengre frå arbeidsplassen, blir det iallfall umulig.  (aftenposten.no 27.2.2021).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

- HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. (- Ser alvorlig på tallene.) (- Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye.)

(Anm: HVER FEMTE STUDENT HAR HATT SELVMORDSTANKER: – Studentene blir ikke tatt på alvor. BEKYMRET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier at de ser på tallene som bekymringsfulle. Nå ønsker han at det blir tatt tak i av politikerne. En rapport viser at selvskading og selvmordstanker er utbredt hos studenter. Nå krever lederen for studentforeningen at studentenes psykiske helse blir tatt på alvor. (…) Stort omfang Kari Jussie Lønning er leder for styringsgruppen for SHoT og lege. Hun synes tallene er urovekkende.​ I tillegg til de høye tallene knyttet til selvmordstanker, avdekket undersøkelsen at mange drar med seg tidligere problemer inn i studietiden. (…) Ser alvorlig på tallene Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, sier til TV 2 at hun synes tallene er alt for høye. (tv2.no 4.3.2019).)

- Skuldsatta försöker ta sitt liv. (- Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- BYGGESAKER MED AI-KART. Nå skal kunstig intelligens finne den ulovlige garasjen din!

(Anm: BYGGESAKER MED AI-KART. Nå skal kunstig intelligens finne den ulovlige garasjen din! Men det er bare en bieffekt av prosjektet. Det egentlige målet er mer effektiv behandling av byggesaker, sier Alexander Nossum i Norkart. Den kunstige intelligensen klarte å identifisere de fleste bygningene i dette nabolaget. Nå skal den trenes opp til å bli langt mer treffsikker. Hvordan skal kunstig intelligens og maskinlæring gi raskere behandling av byggesøknader? La oss ta utnyttelsesgrad som eksempel. (tu.no 4.5.2021).)

- Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum.

(Anm: Leiligheter gjøres om til knøttsmå boliger til blodpris: – Bekymret for utviklingen i Oslo sentrum. For seks år siden fikk Ap flertall i Stortinget som skulle hindre ombygging av store leiligheter til mange små. Men lite har skjedd ifølge Ap, og tirsdag fremmer de saken på nytt for Stortinget. (dagsavisen.no 29.4.2021).)

- Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken.

(Anm: Tidenes arveskatt på 100 milliarder kroner har forfall denne uken. Den sørkoreanske Lee-familien forbereder seg på å selge aksjer og eiendom, donere kunst og ta opp lån for å kunne betale hva som sannsynligvis er historiens høyeste arveskatt. (dn.no 28.4.2021).)

- Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (- Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent.) (- For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013.) (- Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014.)

(Anm: Samsung-arv: Betaler sjokksum: - Vår plikt. Arvingene etter Sør-Koreas rikeste, Samsung-topp Lee Kun-Hee, må punge ut 89 milliarder kroner til landet. (…) Lee var Sør-Koreas rikeste mann, og eide 4,18 prosent av aksjene i Samsung Electronics, i tillegg til en rekke av mobilgigantens datterselskaper. Arveoppgjøret etter rikingen vekker nå oppsikt verden over. (…) - Det er vår samfunnsplikt og vårt ansvar å betale all skatt, sier familien i en uttalelse utgitt av Samsung, ifølge Reuters. (…) En av verdens høyeste Sør-Koreas arveavgift på 50 prosent er verdens nest høyeste etter Japan, ifølge BBC. Avgiften kan bli høyere dersom den avdøde har kontrollerende eierandel i et selskap. Samme kanal melder at avgiften i USA og Storbritannia er på 40 prosent. For Norges del tok det ikke lang tid før arveavgiften ble fjernet, da det ble regjeringsskifte høsten 2013. Nærmere bestemt var denne elskede og hatede avgiften historie fra 1. januar 2014. (dagbladet.no 28.4.2021).)

- Sissener og Kaski rykende uenige i NRK-debatt: - De seneste årene har jeg ligget på 150 prosent skatt.

(Anm: Sissener og Kaski rykende uenige i NRK-debatt: - De seneste årene har jeg ligget på 150 prosent skatt. Jan Petter Sissener og SVs Kari Elisabeth Kaski er fortsatt rykende uenige om formuesskatt og arveavgift, det ble ingen forsoning i en debatt på Dagsnytt 18. Bakgrunnen for debatten er SV-leder Audun Lysbakkens utspill på landsmøtet om at «festen til de rike snart er slutt». SV vil blant annet ha en økning av formuesskatten og en arveavgift på formuer over 100 millioner kroner på hele 70 prosent. (nettavisen.no 6.5.2021).)

– Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil. (- Lysbakken lovet både økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgiften hvis SV kom i regjering.)

(Anm: Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil. Jan Petter Sissener frykter utflagging av norske bedrifter og skatteflukt hvis SV får gjennomslag for sine skatteforslag. SV-leder Audun Lysbakken uttalte nylig på partiets landsmøte at «festen er over for de rike. Lysbakken lovet både økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgiften hvis SV kom i regjering. Det får forvalter og investor Jan Petter Sissener til å reagere kraftig. - Generelt er jo det en morsom uttalelse. Men det er ikke slik at færre rike gir færre fattige. Det er omtrent ikke skapt arbeidsplasser i privat sektor de seneste fem til ti årene. Med slike lite gjennomtenkte forslag blir det heller ikke det fremover, sier Sissener til Nettavisen Økonomi. (nettavisen.no 3.5.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Trist at Kaski ikke lytter.

(Anm: Trist at Kaski ikke lytter. – Det er bare trist at Kari Elisabeth Kaski ikke lytter til deres erfaring om at det er stor eller svært stor risiko for økt utflytting blant formuende personer, skriver Jan Petter Sissener. Til finanspolitisk talskvinne å være, later det til at Kari Elisabeth Kaski har svært liten kunnskap og kompetanse på det fagområdet hun ansvaret for i Stortinget. La meg bruke arveavgiften som eksempel: Med 70 prosent arveavgift vil det for de rikeste virksomhetseierne ikke en gang være nok å gi fra seg hele virksomheten for å dekke avgiften. Man vil fremdeles skylde avgift. Utbytte/gevinstbeskatningen på snaue 32 prosent, vil medføre at man blir «skyldig» ca to prosent av verdiene. (nettavisen.no 5.5.2021).)

- Innlegg: Arv handler ikke om å betale når du er død. Et generelt trekk ved utviklingen er at andelen selvskapte formuer øker. (- Listen er preget av shipping, dagligvare og senere eiendom.)

(Anm: Mathilde Fasting, Civita. Innlegg: Arv handler ikke om å betale når du er død. Arveavgiften var lav, og det var mest hus- og hytteeiere som betalte den. Systemet vi har nå, fanger opp gevinster ved store, arvede verdier knyttet til bedrifter. Alexander W. Cappelens fredagskronikk 30. april har som overskrift at han helst vil betale skatt når han er død. Problemet er at det kan han ikke. Det er arvinger som betaler skatten. (…) Et generelt trekk ved utviklingen er at andelen selvskapte formuer øker. Listen er preget av shipping, dagligvare og senere eiendom. (…) En gjennomgang av Norges 400 rikeste viser at over halvparten har skapt formuene selv (Kapital 2014 og 2015). Flere av dem vil snart stå overfor et generasjonsskifte. Da vil formuen enten splittes på ulike arvinger, videreføres av én arving, eller så vil virksomhetene selges, enten til nye norske eiere eller utenlandske kjøpere. (dn.no 4.5.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Eiendom er en «vanlig» måte å bli rik på. (- Ifølge Kapitals liste over de 400 rikeste nordmennene i 2020, er det kun John Fredriksen, Odd Reitan, Johan Johannson og Ole Andreas Halvorsen som har en formue på over 40 milliarder kroner - for å gi et bilde av Glazers formue.)

(Anm: DETTE ER DE UTSKJELTE MANCHESTER UNITED-EIERNE. (…) Ifølge Kapitals liste over de 400 rikeste nordmennene i 2020, er det kun John Fredriksen, Odd Reitan, Johan Johannson og Ole Andreas Halvorsen som har en formue på over 40 milliarder kroner - for å gi et bilde av Glazers formue. (…) Eiendom er en «vanlig» måte å bli rik på. Også blant flere av de rikeste nordmennene. (…) Mads Johannessen, fotballinteressert investeringsøkonom i Nordnet, sier at eiendom er en «vanlig» måte å bli rik på. Også blant flere av de rikeste nordmennene. (…) (vg.no 6.5.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. (- Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste?)

(Anm: Alexander W. Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole/FAIR-The Choice Lab. Kronikk: Jeg vil helst betale skatt når jeg er død. Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt. Det mest interessante med arveavgiften er at den er så upopulær. Hvorfor misliker folk flest en skatt som bare betales av de aller rikeste? Sosialistisk Venstreparti vil ha arveavgift for de aller rikeste. «SV vil gjeninnføre skatt på folks død», er reaksjonen til Sylvi Listhaug. Det er ikke bare Listhaug som synes gjeninnføring av arveavgiften er en dårlig idé. Hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet støtter forslaget. Uansett utfall av høstens stortingsvalg er det dermed lite som tyder på et snarlig gjensyn med arveavgiften. (dn.no 29.4.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Formuesskatt-opprør i Høyre: Vil overkjøre Erna og fjerne hele formuesskatten.

(Anm: Formuesskatt-opprør i Høyre: Vil overkjøre Erna og fjerne hele formuesskatten. Statsminister Erna Solberg og programkomitéen i Høyre vil ikke lengre love å fjerne hele formuesskatten. Ikke godt nok, mener flere fylkeslag, som krever hele skatten vekk. (dagsavisen.no 29.4.2021).)

- SVs landsmøte 2021: Vi har fått en ulikhetskrise etter åtte år med Erna, mener SV. Slik svarer regjeringen (- Regjeringens svar på kritikken.) (- Heidi Nordby Lunde, arbeidspolitisk talsperson for Høyre, synes ikke det er overraskende at SV forsøker å tegne et karikert bilde av Norge.)

(Anm: SVs landsmøte 2021: Vi har fått en ulikhetskrise etter åtte år med Erna, mener SV. Slik svarer regjeringen (…) Regjeringens svar på kritikken. Heidi Nordby Lunde, arbeidspolitisk talsperson for Høyre, synes ikke det er overraskende at SV forsøker å tegne et karikert bilde av Norge. – Etter åtte år med Høyre i regjering, er Norge fortsatt et av de landene i verden med minst forskjeller, sier hun til FriFagbevegelse. – Et Norge i krisetilstand er jo det nærmeste vi kommer SVs program uten å ha SV i regjering. Privat næringsliv har gått i stå, folk har blitt permitterte og mista jobb og inntekt. Det finnes ingen krisepakker som kan kompensere for dette, legger Høyre-politikeren til. Nordby Lunde advarer mot en radikal økning av skatter og avgifter til bedriftene og investorene som skal «skape arbeidsplassene og verdiene som bygger samfunnet vårt». – Det vil garantert føre til mer ledighet, færre skatteinntekter og dermed mindre til å styrke velferdsstaten i framtida, sier hun. (frifagbevegelse.no 23.4.2021).)

- HØYRE SVARER PÅ STØRES KRITIKK: - STØRES SKREMMEBILDER TREFFER IKKE. (- Høyres nestleder Tina Bru slår tilbake mot Ap-leder Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Hun sier det er feil at de fører en farlig politikk, som øker forskjellene.) (- Bru sier det er Høyre som forstår seg på verdiskapning.)

(Anm: HØYRE SVARER PÅ STØRES KRITIKK: - STØRES SKREMMEBILDER TREFFER IKKE. Høyres nestleder Tina Bru slår tilbake mot Ap-leder Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Hun sier det er feil at de fører en farlig politikk, som øker forskjellene. – Støres skremmebilder treffer bare ikke. På den ene siden prøver han å si at forskjellene i Norge har økt på grunn av vår politikk, noe som er feil, på den andre siden vil han videreføre nesten alle skattelettelsene vi har gitt. Det blir veldig hult, sier hun. (…) Bru sier det er Høyre som forstår seg på verdiskapning. (vg.no 15.4.2021).)

- Innlegg i ulikhetsdebatten: Fag møter ideologi. (- Juel må mangle faglige argumenter siden han i stedet tyr til ideologiske karakteristikker for å så tvil om resultatene vi viste til i innleggene våre.)

(Anm: Rolf Aaberge, forskere i Statistisk sentralbyrå, og Kalle Moene, professor ved Universitetet i Oslo. Innlegg i ulikhetsdebatten: Fag møter ideologi. Tenk deg at du spaserer på Zachariasbryggen i Bergen på en solrik vårdag. Innerst i Vågen står Steinar Juel med vann langt over knærne i den fine blådressen sin. Han roper til de forbipasserende: Det er dere som er våte på bena! Det er omtrent med dette alvoret Steinar Juels merkelige kronikk om oss (i DN 12. april) bør leses. På grunnlag av et ufullstendig og tendensiøst referat av et foredrag vi holdt i Vitenskapsakademiets Demokrati-webinarserie 24. mars (hvert vårt korte innlegg), advarer Juel mot at «det som i utgangspunktet skal være en faglig presentasjon fra forskere blir politisk, fordi viktige forhold utelates, forutsetninger og begrensninger ikke drøftes, og det i tillegg brukes ladede begreper». Juel må mangle faglige argumenter siden han i stedet tyr til ideologiske karakteristikker for å så tvil om resultatene vi viste til i innleggene våre. (dn.no 14.4.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Ulikhet etser hull i USA. (- Samfunnet rakner av ulikhet.) (- De 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene.) (- Det er det dobbelte av for 40 år siden.)

(Anm: Erling Røed Larsen, forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI. Ulikhet etser hull i USA. Hvordan kan vi beholde våre norske tilstander? Mange tenker at uroen ikke kan komme hit. Men det kan den. (…) Noen amerikanere befinner seg i en situasjon der det ikke er helt urimelig å føle at systemet har forlatt dem. (…) Samfunnet rakner av ulikhet Hovedproblemet er ulikheten som etser hull i den amerikanske samfunnsveven. Saez og Zucman ved National Bureau of Economic Research viser (Working Paper 27921) at de 1 prosent best betalte mottar 20 prosent av inntektene. Det er det dobbelte av for 40 år siden. (aftenposten.no 24.11.2020).)

- Wegard Harsvik i «Arven etter Erna»: Etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder. (- Etter åtte år som statsminister etterlater Erna Solberg seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette.)

(Anm: Av Helge Rønning Birkelund, Fri Fagbevegelse. Wegard Harsvik i «Arven etter Erna»: Etterlater seg en kuttliste på 43 milliarder. Etter åtte år som statsminister etterlater Erna Solberg seg en kuttliste på 43 milliarder kroner, samtidig som Høyres sponsorer har fått millioner i skattelette. Wegard Harsvik er leder for samfunnskontakt og strategi i LO. Samtidig har han både vært statssekretær, politisk rådgiver og møtt som vararepresentant på Stortinget for Arbeiderpartiet. Nå er hans fjerde bok nettopp ferdig fra trykkeriet, hos forlaget Res Publica. I «Arven etter Erna» forsøker han – fra sitt ståsted – å beskrive hvordan Norge er blitt forandret etter nesten åtte år med en høyreregjering. Konklusjonen er at vi har fått et samfunn med økende ulikhet og mer privatisering. Kutt og reformer har påvirket livet til eldre, uføre og arbeidsledige. Og de rikeste har fått skattekutt. (…)  Her er noen av kuttene han viser til: - Skattlegging av overgangsstønad for enslige forsørgere. - Innstramming av skatteregler for lange pendlerreiser. - Fjerning av feriepenger på dagpenger er fjernet som fast ordning. Dette er gjeninnført midlertidig for to år nå. - Innstramming i behovsprøvd barnetillegg for uføre. - Fjerning av skattefri sluttvederlag. - Innføring av egenandel for fysioterapi for kronisk syke. - Kutt for barn med dårlig syn og skjeve tenner. - Kutt i AAP og økte avgifter. – Med Frp i finansdepartementet ble avgiftene økt med 6,6 milliarder kroner. Avgifter på handleposer, drivstoff, klimagassutslipp, sjokolade, alkoholfrie drikkevarer, strøm og flypassasjerer. (dagsavisen.no 20.4.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tendensiøse regnestykker fra Civita. (- Statistikk og studier viser sterk og økende formueskonsentrasjon.) (- Å lage regnestykker slik Juel gjør, der man fiktivt deler ut en andel av oljeformuen til alle, er tendensiøst og en avsporing.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef, Tankesmien Agenda. Tendensiøse regnestykker fra Civita. Statistikk og studier viser sterk og økende formueskonsentrasjon. Tankesmien Agenda har vist hvordan folk, når de får vite hvordan bildet faktisk ser ut, ønsker mer omfordeling. Civitas Steinar Juel gjentar imidlertid sitt mantra om at vår felles oljeformue har så stor betydning for den private formuesfordelingen at bildet faktisk er lite bekymringsfullt (Aftenposten 18. april). Å lage regnestykker slik Juel gjør, der man fiktivt deler ut en andel av oljeformuen til alle, er tendensiøst og en avsporing. Det er dog helt riktig at en del av avkastningen fra oljefondet brukes til å smøre statsbudsjettene og slik bidrar til høyere velferd (eller lavere skattebelastning) for innbyggerne. Men fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue og dermed også makten til å disponere den. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Du har ikke tilgang til nasjonens fellesformue på bok når bilmotoren ryker og du ikke har sparepenger på konto. Du får heller ikke kjøpt bolig eller aksjer med sikkerhet i oljeformuen. Den store økonomiske friheten, og makten, som medfølger store formuer, gjelder dem som besitter den privat. (aftenposten.no 21.4.2021).)

- Vi er likere enn Agenda tror. Lederen i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, kom i et innlegg i Aftenposten 12. mars med noen betraktninger om ulikhet. (- Når folk tror ulikhetene er mindre enn det Svensson hevder, skyldes nok det at folk ikke kjenner seg igjen i hans svært ufullstendige historiefortelling.) (- Nesten to tredjedeler av formuen i Norge er på statens, eller fellesskapets, hender.) (- De 20 prosent rikeste i Norge eier dermed noe over 25 prosent av formuen, ikke 70 prosent.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Lederen i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, kom i et innlegg i Aftenposten 12. mars med noen betraktninger om ulikhet. Han viser til at folk var lite opptatt av sosial utjevning ved valgene i 2013 og 2017, og han mener det skyldtes at folk tror forskjellene er mindre enn de egentlig er. «Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen», skriver Svensson, noe som gir samme formuesulikhet som i Storbritannia. Når folk tror ulikheten er mindre enn det Svensson mener, kan det skyldes at han kun forteller en halv historie. Nesten to tredjedeler av formuen i Norge er på statens, eller fellesskapets, hender. Slik er det ikke i Storbritannia eller USA. Der eies formuen av private, mens staten har stor gjeld. De 20 prosent rikeste i Norge eier dermed noe over 25 prosent av formuen, ikke 70 prosent. Fellesformuen finansierer som kjent mange utjevnende velferdsordninger. Når folk tror ulikhetene er mindre enn det Svensson hevder, skyldes nok det at folk ikke kjenner seg igjen i hans svært ufullstendige historiefortelling. (aftenposten.no 18.4.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Ideologi og vitenskap – og selektive fortellinger om faktiske forhold. (- Den private formuen i Norge er relativt liten, den offentlige svært stor.) (- Å fremstille noe som verre enn det er, kan også være ideologibasert.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Kronikk: Ideologi og vitenskap – og selektive fortellinger om faktiske forhold. «Norge er mindre egalitært enn vi tror», sier Kalle Moene og Rolf Aaberge og sammenligner norske ulikhetstall med USAs. De forteller ikke hele historien. (…) Vi blir ikke veldig overrasket når politiske partier bruker data og analyser selektivt for å bygge opp under egne syn på fordelingen. (…) «Norge er mindre egalitært enn vi tror. Økende ulikhet i Norge kommer fra skjulte eierinntekter til de rikeste én prosent. Nordisk likhet mellom 99 prosent gir amerikansk ulikhet mellom de rikeste én prosent og resten.» Dette var sentrale poenger i innlegg som SSBs Rolf Aaberge og Kalle Moene hadde på et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 25. mars (opptak kan sees på Akademiets hjemmeside.) (…) Den private formuen i Norge er relativt liten, den offentlige svært stor. (…) Det blir lett ideologi å rettferdiggjøre det som skjer, kommenterte Moene. Han fremhevet at de faktiske realiteter må fortelles, ikke halvkvedede viser som forteller halvparten av historien. Jeg synes ikke Aaberge og Moene fortalte hele historien. De har nok rett i at stor ulikhet kan undergrave legitimiteten til våre velferdsordninger. Det kan imidlertid også selektive fortellinger om hva som er de faktiske forhold. Å fremstille noe som verre enn det er, kan også være ideologibasert. (dn.no 12.4.2021).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Hvordan Wall Street-psykologer og Tony Robbins inspirerte en av hovedpersonene på Showtimes 'Billions'.

(Anm: How Wall Street psychologists and Tony Robbins inspired one of the main characters on Showtime's 'Billions'. For viewers of Showtime's series "Billions," the character Wendy Rhoades, an in-house hedge fund psychiatrist played by Maggie Siff, may seem to be a dramatic invention. After all, do Wall Street's power players really need their egos boosted? (businessinsider.com 20.2.2021).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Dette må til for å bli del av den ene, rikeste prosenten.

(Anm: Dette må til for å bli del av den ene, rikeste prosenten. Store gevinster blant de velstående under koronapandemien har økt det globale velstandsgapet. Innbyggerne i Monaco må ha en formue på 86 millioner. (dntv.no 7.3.2021).)

– Har bygget opp portefølje på 800 utleieboliger. (- 90 MILL. I LEIEINNTEKTER.)

(Anm: Har bygget opp portefølje på 800 utleieboliger. Lille Oslo Eiendom AS kan se tilbake på et godt regnskapsår, der overskudd etter finans endte på 41 millioner kroner. 90 MILL. I LEIEINNTEKTER: I år planlegger Lille Oslo Eiendom med leieinntekter på 90 millioner kroner. – Ambisjonen er å vokse videre, sier Bjørn Matre. (estatenyheter.no 19.3.2021).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- Ikke urettferdig for studentene.

(Anm: Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister (H). Ikke urettferdig for studentene. Det har vært et tøft år for mange studenter, men jeg er ikke enig med Moen i at studentene har blitt urettferdig behandlet. LÅNEKASSEN: Stortinget har bedt meg bruke Lånekassen, ikke NAV, til støtteordninger for studenter. Det mener jeg var fornuftig da, og det mener jeg er fornuftig nå, skriver Henrik Asheim. (…) Grunnen til det er ganske enkel. Lånekasseordningen hjelper flere enn dagpengeregelverket. (…)  (dagbladet.no 10.5.2021).)

- Ingen krisepakke til studenter: Studenter skal være blakke og alene.

(Anm: Daniel Moen, student (27). Ingen krisepakke til studenter: Studenter skal være blakke og alene. Det er ikke mulig å leve på 8421 kroner i måneden. UTEN EKSTRAINNTEKT: Når sju av ti studenter er skattebetalere og avhengig av deltidsjobb, er spørsmålet: Hva er utdanningsminister Asheim sine argumenter for at studenter har måttet klare seg uten dagpenger, spør innsenderen. (dagbladet.no 5.5.2021).)

- Vil la studenter bo på sykehjem. Ønsker at flere studenter skal få bo slik. (- Det håper forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og stortingsrepresentant for Frp Bård Hoksrud at kommuner vil søke om penger til.) (- Nå kan kommuner landet rundt søke om penger til å bygge studentboliger samlokalisert med sykehjem eller omsorgsboliger.)

(Anm: Vil la studenter bo på sykehjem. Ønsker at flere studenter skal få bo slik. STUDENTENE BOR PÅ SYKEHJEM. Lars-Erik Christophersen (27) og Mubarak Muse (21) deler en fin leilighet med utsikt over hele byen. Den ligger i toppetasjen på et sykehjem. (…) Nå åpnes det for at flere studenter kan bo som Lars-Erik og Mubarak. Det håper forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og stortingsrepresentant for Frp Bård Hoksrud at kommuner vil søke om penger til. Nå kan kommuner landet rundt søke om penger til å bygge studentboliger samlokalisert med sykehjem eller omsorgsboliger. Tanken er at studentene forplikter seg til å jobbe noen timer i måneden med å arrangere eller gjennomføre sosiale aktiviteter, mot litt billigere husleie. – Dette er en ordning i Nederland allerede, forklarer stortingsrepresentant Bård Hoksrud. Han er tidligere eldrepolitisk talsmann i Fremskrittspartiet og besøkte i den forbindelse Nederland for å se på løsningen. – Det fungerte så godt der. Både de eldre og yngre meldte om at de trivdes godt med hverandre, forteller Hoksrud. (vg.no 25.4.2021).)

- Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden Bostads leieinntekter passerte to milliarder svenske kroner. (- Eiendomsgiganten Heimstaden økte leieinntektene med 40 prosent i første kvartal.)

(Anm: Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden Bostads leieinntekter passerte to milliarder svenske kroner. Eiendomsgiganten Heimstaden økte leieinntektene med 40 prosent i første kvartal. Mesteparten av den norske milliardæren Ivar Tollefsens enorme verdier ligger i det børsnoterte svenske selskapet Heimstaden Bostad. Fredag morgen la eiendomsgiganten frem resultater for første kvartal. Til tross for koronaens herjinger med næringslivet, har selskapet bare fortsatt den sterke veksten de har hatt de siste årene. I årets tre første måneder økte selskapet leieinntektene fra 1,4 milliarder svenske kroner i fjor til 2,02 milliarder svenske kroner i år. Det er en oppgang på 40,5 prosent. Den kraftige oppgangen er drevet av investeringer, ifølge selskapet. I første kvartal hentet de 12,5 milliarder kroner fra eierne for å vokse videre. Totalt investerte selskapet for 26,1 milliarder svenske kroner mellom januar og mars. (…) Tollefsens boligimperium (…) (dn.no 30.4.2021).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- SV vil ha boligminister.

(Anm: SV vil ha boligminister. SVs partileder Audun Lysbakken mener en framtidig rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. I tillegg vil SV innføre såkalte allmenne boliger, inspirert av Danmark, sa Lysbakken i sin åpningstale til SVs landsmøte fredag. – Vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig. Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i, sa han. (bygg.no 23.4.2021).)

- Tar lenger tid å bygge nye boliger. (- Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været.) (- I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager.)

(Anm: 2. Tar lenger tid å bygge nye boliger. Saksbehandlingssiden for nye boliger har skutt i været. Det viser nye tall fra Kostra, som er talentene stat og kommune sender inn til SSB. I Oslo har reguleringstiden økt med 386 dager. (tv.nrk.no/serie/nyhetsmorgen 27.4.2021).)

- Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. (- Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen.)

(Anm: Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt med våre store mineralfunn. Eksporthandlingsplanen Næringsminister Iselin Nybø (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sitter i en regjering som gjør at vi taper kontrollen over våre naturressurser, skriver kommentatoren. (dagsavisen.no 31.3.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Medlemsdemokratiet skal styrkes. (- Aldri før i moderne tid har Obos oppfylt sitt formål så godt som nå.)

(Anm: Daniel Kjørberg Siraj, konsernsjef i Obos. Medlemsdemokratiet skal styrkes. Obos er en demokratisk organisasjon som bygger boliger i stor stil for medlemmene. Men vi skal bli bedre, og lytter til innspill fra medlemmene. (…) Historisk mange boliger Samlet hadde Obos-medlemmene i fjor 3 700 nye boliger å velge mellom i Norge, mange av dem i Oslo-området. Aldri før i moderne tid har Obos oppfylt sitt formål så godt som nå. De siste 10 årene har vi bygget mer enn 15 000 boliger i Norge, det er nesten like mye som de 30 årene før dette. (dagbladet.no 9.5.2021).)

- Obos må ta opprøret på alvor.

(Anm: Obos må ta opprøret på alvor. Medlemsdemokratiet har historisk tjent boligsamvirket Obos godt. Vi må forvente at Obos først og fremst utøver sitt hovedoppdrag: skaffer bolig til sine medlemmer, i en tid der boligdrømmen for mange blir mer og mer som et mareritt, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 6.5.2021).)

- GI ETABLERINGSFAEN! BOLIGPOLITIKK. (- Problemet med dagens boligdebatt er at nær sagt alle som ønsker å «hjelpe», er en del av problemet.) (- Jo mer vi snakker om å «hjelpe» unge, jo verre blir det. Hjelpen skaper bare to ting: drittleiligheter og en drittkjedelig ungdomstid, ja for oss som ikke har rike foreldre.)

(Anm: Alf Jørgen Schnell, samfunnsgeograf, leieboende Obos-medlem og medstifter av Kritisk bynettverk. GI ETABLERINGSFAEN! BOLIGPOLITIKK. Rådet til unge om å komme seg tidlig inn i boligmarkedet er egentlig en oppfordring til å se hus og hjem som investeringsobjekter. Problemet med dagens boligdebatt er at nær sagt alle som ønsker å «hjelpe», er en del av problemet. Jo mer vi snakker om å «hjelpe» unge, jo verre blir det. Hjelpen skaper bare to ting: drittleiligheter og en drittkjedelig ungdomstid, ja for oss som ikke har rike foreldre. (klassekampen.no 6.4.2021).)

- SV vil endre loven for å styrke Obos-medlemmenes rettigheter. (- SV-politiker Kari Elisabeth Kaski mener Obos later som om boliggiganten har medlemsdemokrati.)

(Anm: SV vil endre loven for å styrke Obos-medlemmenes rettigheter. SV-politiker Kari Elisabeth Kaski mener Obos later som om boliggiganten har medlemsdemokrati. – Medlemsdemokratiet i Obos er nærmest ikke-eksisterende, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV. Kaski reagerer på at Obos-ledelsen og sentrale tillitsvalgte oppfordret ansatte til å melde seg som representanter for boligsøkere til generalforsamlingen 22. juni. De ansatte utgjør i år over dobbelt så mange som representantene som møtte i fjor. DELTAR SOM MEDLEM: Obos-sjef Daniel Siraj er delegert på generalforsamlingen. Han deltar som såkalt boligsøkende. Les også: Obos-sjefen: – Skal jobbe med medlemsdemokratiet vårt (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Obos-sjefen: – Skal jobbe med medlemsdemokratiet vårt. Konsernsjefen sa til ansatte at de kunne stille i generalforsamlingen til Obos.

(Anm: Obos-sjefen: – Skal jobbe med medlemsdemokratiet vårt. Konsernsjefen sa til ansatte at de kunne stille i generalforsamlingen til Obos. Bakgrunnen var at ansatte stilte spørsmål ved egen habilitet, ifølge Obos-sjefen. – Jeg tror mange opplever, «er vi inhabile til å stille på en generalforsamling eller ikke, siden vi jobber her?» Vårt svar er at det er du ikke. Men da stiller du som medlem og bestemmer selv hva du skal stemme, sier Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj til NRK om samtaler med de ansatte. 22. juni har Obos generalforsamling. Det er Obos øverste myndighet, og består av medlemmer i boliggiganten. Forsamlingen kan endre ledelsen, og bestemme hva som kan stå i vedtektene til Obos. Torsdag kunne NRK fortelle at 6 av 10 av påmeldte fra boligsøkerne av Obos-medlemmene er ansatte. Ansatte kan få avgjørende makt på generalforsamlingen. Tidligere i april skrev Siraj en melding over intranettet til Obos til over 2600 ansatte. Bakgrunn: Ansatte kan få avgjørende makt etter Obos-sjefens oppfordring (nrk.no 30.4.2021).)

- Obos er i trøbbel. Eller, egentlig ikke. Dusinvis med «boligsøkende» Obos-direktører forsøker å slå ned medlemsopprøret. Hva er igjen av gamle Obos?

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Obos er i trøbbel. Eller, egentlig ikke. Dusinvis med «boligsøkende» Obos-direktører forsøker å slå ned medlemsopprøret. Hva er igjen av gamle Obos? En gang et redskap for offentlig boligbygging for å bøte på bolignød. I dag navet i velstandskarusellen som heter Oslos boligmarked. Sannheten er at Norges største boligaktør oppfører seg som en hvilken som helst kommersiell utbygger. Og har gjort det omtrent siden starten av 90-tallet. (aftenposten.no 30.4.2021).)

- Fabian Stang: Det var en gang et Obos som tjente medlemmene.

(Anm: Fabian Stang: Det var en gang et Obos som tjente medlemmene. Kjære Nettavisens lesere, Noen av dere er medlem i Obos og noen er ikke. Noen gir blaffen i hva som skjer i Obos og noen begynner å undre seg over hva som rører seg i selskapet. (…) Nå er det 500.000 medlemmer som står i ansiennitetskøen og de betaler til sammen 150 millioner, hvert år, for å stå i den køen. Noen lurer på hvor de pengene blir av? (nettavisen.no 30.4.2021).)

- Obs! Obos brenner.

(Anm: Obs! Obos brenner. Boliggiganten Obos er en folkebevegelse med over 500.000 eiere. Det er oppskrift på splitt og hersk for direktørene. (…) I en organisasjon med en halv million medlemmer, boligeiere eller boligsøkere spredt ut over hele landet (og Sverige!), sier det seg selv at det er upraktisk inntil det umulige å ha en reell demokratisk prosess. Hvordan mobiliserer man en halv million, driver valgkamp og diskuterer før en generalforsamling? Særlig kinkig er det når delegatene velges vilkårlig gjennom trekning. Hvordan kan eierne da faktisk påvirke selskapet sitt? Obos er derfor i praksis styrt av den til enhver tid sittende administrasjonen. Den forrige konsernsjefen, Martin Mæland, satt i 32 år. Obos-medlemmene er vant med å være haleheng til sentralmakta. (dagsavisen.no 30.4.2021).)

- Fabian Stang bekymret for makten til Obos. (- Obos har fått så stor makt i boligmarkedet at de kan drive prisene opp, og ikke ned, mener tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang (H).)

(Anm: Fabian Stang bekymret for makten til Obos. Obos har fått så stor makt i boligmarkedet at de kan drive prisene opp, og ikke ned, mener tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang (H). Obos er ikke enig. – Dette er veldig farlig. Jo mer makt Obos får framover, jo mindre konkurranse blir det, sa Stang på Politisk kvarter fredag. Styreleder Roar Engeland i Obos avviser overfo r NRK at de har en dominerende posisjon. (abcnyheter.no 30.4.2021).)

- Setter sin lit til at renteøkning vil dempe boligprisene tilstrekkelig.

(Anm: Setter sin lit til at renteøkning vil dempe boligprisene tilstrekkelig. Boligekspertene tror den ventede renteøkningen fra Norges Bank til høsten vil være tilstrekkelig til å dempe boligprisveksten. (…) – Anbefalingen om å lette på restriksjoner knyttet til boligbygging låter som gull i ørene, påpeker Lauridsen. Han viser til at økt boligbygging vil dempe prisveksten i pressområder som Oslo, men er ikke begeistret for forslaget om en innstramning i utlånspraksis eller å fjerne rentefradraget. (dn.no 27.4.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. (…) Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Nå har leieprisene passert «magisk grense».

(Anm: Nå har leieprisene passert «magisk grense». Gjennomsnittlig leiepris i Norge har aldri vært høyere. I snitt kostet det 10 082 kroner måneden å leie en bolig i Norge i mars. Det er 1,6 prosent høyere enn i februar, og hele 3,4 prosent høyere enn i mars i 2020, viser Husleie.no sine helt ferske leiepristall. (dagbladet.no 7.4.2021).)

- BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I.

(Anm: BOLIG Å BO I, IKKE SPEKULERE I. SVs forslag til tiltak er bygget på at bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Det vil kreve mange tiltak over mange år for å skape et balansert boligmarked, felles for dem er at det krever aktive, offensive politikere som ikke lar markedet og utbyggerne få styre alt. (sv.no 19.1.2017).)

- Avviser boliginnstramminger. (- Men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år.)

(Anm: Avviser boliginnstramminger Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte denne uken nok en gang mot konsekvensene av sterk boligprisvekst i Norge, og anbefalte finansminister Jan Tore Sanner (H) å stramme inn på finanspolitikken for å demme opp for videre boligprisvekst. Flere norske økonomer har i det siste anbefalt å stramme inn på boliglånsforskriften, men til tross for advarslene sier Sanner at han ikke kommer til å vurdere forskriften på ny før i desember senere i år. Finansdepartementet venter at den sterke boligprisveksten vil avta betraktelig når Norges Bank setter opp renten til høsten. Dette synspunktet fikk nylig støtte av Handelsbanken, som mener den sterke boligprisveksten nå er over. (dn.no 29.4.2021).)

- IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. (- Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.)

(Anm: IMF advarer om nordmenns høye boliggjeld – igjen. En lavere rente har bidratt til å øke etterspørselen etter bolig blant nordmenn. Det kan føre til at nordmenns gjeld vokser. Norske myndigheter bør vurdere enda strengere boligregulering, ifølge IMF. (…) IMF skriver at norske myndigheter med rette er bekymret for risiko for finansiell ustabilitet som følge av den kraftige boligprisveksten. Den bør dempes gjennom grep som gir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. (e24.no 26.4.2021).)

- Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. (- Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen.)

(Anm: Vår visjonsløse regjering koster oss dyrt. Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt med våre store mineralfunn. Eksporthandlingsplanen Næringsminister Iselin Nybø (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sitter i en regjering som gjør at vi taper kontrollen over våre naturressurser, skriver kommentatoren. (dagsavisen.no 31.3.2021).)

- Innlegg: Høyres programforslag er et knefall for venstresidens demagogi. Selv de svenske sosialdemokratene klarte å kvitte seg med formuesskatten.

(Anm: Stein Lier-HansenStein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri. Innlegg: Høyres programforslag er et knefall for venstresidens demagogi. Selv de svenske sosialdemokratene klarte å kvitte seg med formuesskatten. Desto verre er det at Høyre tar enda et steg vekk fra målet om å avskaffe denne særskatten på norske eiere. (…) Jeg håper at det kommende landsmøtet i Høyre forsterker formuleringene om formuesskatten i det partiprogram som skal vedtas. Og så forventer jeg såpass edruelighet av Arbeiderpartiet at de blir med på en dugnad for norsk eierskap. Det er ikke å forvente for mye i en situasjon med 200.000 arbeidsløse etter at pandemien har herjet med næringslivet i mer enn ett år. Vi må ha arbeidsløse tilbake i jobb. Da må det skapes jobber i den verdiskapende delen av økonomien. I privat sektor. (dn.no 23.3.2021).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

- Hjelp oss, vi vet ikke hvor store forskjellene egentlig er! (- Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA.)

(Anm: Trygve Svensson Daglig leder Tankesmien Agenda. Hjelp oss, vi vet ikke hvor store forskjellene egentlig er! I Aftenposten 6. april kunne vi lese om at norske velgere nå i større grad går til venstresiden, og at det henger sammen med at «sosiale forskjeller i samfunnet» er blitt viktigste sak i forkant av stortingsvalget 2021. Forskning og erfaring er entydig: Små forskjeller skaper gode samfunn. Derfor er det alvorlig at forskjellene i Norge øker dramatisk. (…) Ulikheten har økt jevnt og trutt i 30 år, men det er ingen tvil om at koronakrisen har gjort den både dypere og synligere. I en undersøkelse vi i Tankesmien Agenda har gjort i samarbeid med YouGov, oppgir hele 85 prosent at det er viktig å «motarbeide økte forskjeller mellom fattig og rik». (…) Sannheten er at den rikeste femtedelen av oss eier 70 prosent av formuen. Det gir oss samme formuesulikhet som Storbritannia, med sine gods, kostskoler og sitt dype klassesamfunn. Vi har også flere dollarmilliardærer per innbygger enn dollarens hjemland, USA. (…) Stadig flere er bekymret over at forskjellene øker. Hvis flere hadde vært klar over hvor store forskjellene egentlig er, ville sannsynligvis velgerbevegelsen fra høyre- til venstresiden vært enda større her i Norge. (aftenposten.no 12.4.2021).)

- Naboklager avvist - i 2022 håper Tollefsen å servere øl på taket av Ambassaden.  (- Dette er Fredensborg-imperiet.) (- Fredensborg AS er investerings- og eiendomsvirksomhet.) (- Registrert i enhetsregisteret i 1995.) (- Heimstadens portefølje - 103.000 boliger - verdsettes til 143 milliarder norske kroner, opp 30 milliarder på ett år, ifølge Finansavisen.) (- Fredensborg Bolig, som eies av Tollef Svenkerud og Fredensborg AS (50/5) kjøper og utvikler prosjekter i hele Norge. Har rundt 5500 boliger under utvikling, salg og oppføring.)

(Anm: Naboklager avvist - i 2022 håper Tollefsen å servere øl på taket av Ambassaden. Skal åpne i 2022 - etter fem år med planlegging, saksbehandling og ombygging. OSLO (Nettavisen): USAs tidligere ambassade i Henrik Ibsens gate 48 blir hovedkontor for Ivar Tollefsen og hans leie- og eiendomskonglomerat med blant annet selskapene Fredensborg og Heimstaden. Nå har Fredensborg AS kommet et langt skritt nærmere drømmen om å ferdigstille trekantbygget, der Tollefsen selv har ønsket seg uteservering på taket. (…) Dette er Fredensborg-imperiet. Fredensborg AS er investerings- og eiendomsvirksomhet med forretningsadresse Stensberggata 27 i Oslo. Registrert i enhetsregisteret i 1995. Driver virksomhet innen eiendom, bolig og fritidsbolig med Europa som marked. Styrets leder er Ivar Erik Tollefsen (f. 1961) fra Snarøya i Bærum. Han og sønnen Nick Tollefsen sitter i styret i flere av datterselskapene. Alle eiendommer for utleie og all utleievirksomhet i Europa, samt boligutvikling i Sverige, er samlet i det børsnoterte datterselskapet Heimstaden AB med hovedkontor i Malmø. Administrerende direktør i Heimstaden AB er Patrik Hall. Heimstadens portefølje - 103.000 boliger - verdsettes til 143 milliarder norske kroner, opp 30 milliarder på ett år, ifølge Finansavisen. Heimstaden AB har 1372 ansatte i Sverige, Danmark, Norge, Nederland, Tyskland og Tsjekkia, ifølge årsberetningen. Eiendommene er samlet i Heimstaden Bostad AB, der Heimstaden AB (65 prosent) og pensjonsstiftelsen Alecta (31 prosent) er største eiere. Fredensborg Bolig, som eies av Tollef Svenkerud og Fredensborg AS (50/5) kjøper og utvikler prosjekter i hele Norge. Har rundt 5500 boliger under utvikling, salg og oppføring. (Kilde: Brønnøysundregistrene, Finansavisen, årsrapport fra Heimstaden AB) (nettavisen.no 11.4.2021).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. (- Mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk».)

(Anm: Frustrert over boligprisene: – Det virker umulig. Boligprisveksten i Oslo kan tvinge unge til å flytte utenbys, mener ekspert. Det er uaktuelt, forteller unge - som er avhengig av hjelp for å sikre seg bolig i landets hovedstad. (…) Hanna Andersen vil nå urettferdigheten hun mener mange opplever til livs – og mener studenter i store byer er ofre for en «usosial boligpolitikk». (…) – Klasseskillene i samfunnet er så tydelige. Særlig er studenter sårbare, det er ikke rom for boligsparing. Man skal jo leve også, forteller hun. (e24.no 11.4.2021).)

– Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo.

(Anm: – Sjukt når vi vet at så mange studenter trenger et sted å bo. Saksbehandlingstiden for å få bygge nye boliger har skutt i været det siste året flere steder i landet, viser nye tall. Student Kristoffer Egset fortviler over at planlagte nye studentboliger «aldri» blir ferdig. (nrk.no 27.4.2021).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Harselerer over statens salg av kulturbygg. (- Tobias Santelmann spiller hovedrollen som kjøper i filmen der studenter ved Kunstakademiet harselerer over statens salg av kulturbygg, St Olavs gate 32 er lagt ut til salg for 200 millioner kroner.) (– 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps?) (- Skakkjørt politikk.)

(Anm: Harselerer over statens salg av kulturbygg. Med Exit-skuespiller Tobias Santelmann i hovedrollen som kjøper, har studenter ved Kunstakademiet laget en video om hvordan de ser for seg at staten selger kulturbyggene sine, ispedd en dose humor. – 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps? Tobias Santelmann spiller en privat kjøper som gjerne vil sikre seg landemerket i St. Olavs gate 32, naboeiendommen til Slottet i Oslo. Studenter ved Kunstakademieet er forbannet. Så sinte er de at de har brukt sine kunstneriske virkemidler i opprøret mot statens salg av prakteiendommen, bygget mot slutten av 1800-tallet. Det er blitt både film og kunstutstilling. Skakkjørt politikk – Vi har villet sette lys på hvor skakkjørt denne politikken rundt eiendomsmarkedet er, sier Vilja Sylvareik som er student ved Kunsttakademiet. (nrk.no 22.4.2021).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- I kvar si verd? (- Eit prosjekt om norske embetsmenn og bønder 1660–1870.)

(Anm: I kvar si verd? Vitenskapelig publikasjon Åpen tilgang. Eit prosjekt om norske embetsmenn og bønder 1660–1870. In different worlds? A project about Norwegian civil servants and farmers c. 1660–1870.) Sammendrag Artikkelen presenterer eit forsøk på samandrag av ei heil rekke undersøkingar knytt til eit større forskingsrådsstøtta historieprosjekt som starta ved Høgskulen i Volda i 2008: «Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder ca. 1660–1870». (…) Ikkje alle førehandshypotesane var lette å ta standpunkt til. Likevel var vi påtakeleg ofte i stand til å spore personlege band mellom representantar for embetsstanden og bondestanden, noko som i alle fall inneber ei klar nyansering av den såkalla «tokulturlæra». Nøkkelord: kulturhistorie, embetsmenn, bønder, prosjektoppsummering. Heimen 01 / 2021 (Volum 58).)

- Bersvein Hansen, en husmann og hans nettverk.

(Anm: Bersvein Hansen, en husmann og hans nettverk. Bersvein Hansen, a crofter and his network. Sammendrag Over 100 etterlatte dokumenter etter husmannen Bersvein Hansen og hans familie i Bersveinstuen i Vågå er utgangspunktet for denne studien av en husmanns nettverk i andre halvdel av 1700-tallet. Med kunnskap og initiativ hadde han kontakt med både husmenn, bønder og embetsmenn. Bersvein Hansen skaffet seg kunnskap om å sette opp dokumenter og juridiske prosesser, og var en tid skrivehjelp for sorenskriveren. Dokumentene viser at det på individnivå var stort handlingsrom for relasjoner på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Heimen 01 / 2021 (Volum 58).)

- Leieboere må få mer trygghet og større frihet. (- Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet.)

(Anm: Leieboere må få mer trygghet og større frihet. Husleie er preget av usikkerhet og lite stabilitet, og alt for få leietakere opplever at boligen er et hjem. Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet. Svarene vi fikk støtter vår oppfatning om at det er behov for å revidere husleieloven. En av tre leietakere flyttet på grunn av forhold de hadde liten eller ingen kontroll over forrige gang de flyttet, mens en av tre barnefamilier er utrygge på om de får fortsette å leie sin nåværende bolig. Det er to av funnene i Forbrukerrådets undersøkelse, som er utført gjennom intervjuer med fem fokusgrupper og en omfattende spørreundersøkelse blant 1500 leieboere.  (forbrukerradet.no 7.4.2021).)

- Innlegg: Dessertgenerasjonen bør dele. (- Den ekte dessertgenerasjonen har fått det beste fra alle verdener, gjennom hele sitt liv, og vil seile behagelig inn i solnedgangen. Imens sitter de unge på orkesterplass og ser sivilisasjonen langsomt gå til helvete.)

(Anm: Andreas Landsverk Farberg (32), siviløkonom. Innlegg: Dessertgenerasjonen bør dele. Dessertgenerasjonen bygget ikke landet; de bygget hytter. Formuene deres bør fordeles – på flere enn arvingene. «Det er dere som er dessertgenerasjonen», sa en eldre lærer på ungdomsskolen til meg for 18 år siden. Jeg trodde lenge at det stemte. Nå vet jeg at det ikke er sant. Norgeshistoriens heldigste generasjon er de etterhvert nybakte besteforeldrene, født på 1950- og 1960-tallet. Den ekte dessertgenerasjonen har fått det beste fra alle verdener, gjennom hele sitt liv, og vil seile behagelig inn i solnedgangen. Imens sitter de unge på orkesterplass og ser sivilisasjonen langsomt gå til helvete. (dn.no 28.3.2021).)

- Skrur opp prisene på sjøhytter med 20 prosent. (- Forventer heftig prisvekst: Folk er «i verste fall» villig til å strekke seg til 70 millioner for den rette hytten.)

(Anm: Skrur opp prisene på sjøhytter med 20 prosent. Meglerne venter kraftig prisstigning for sjøhytter i sommer, og setter langt høyere priser enn de gjorde i rekordåret 2020. (…) Forventer heftig prisvekst: Folk er «i verste fall» villig til å strekke seg til 70 millioner for den rette hytten. (dn.no 28.3.2021).)

- Eiendomsinvestor har slått sammen to leiligheter til én på Dr. Holms på Geilo – nå skal den selges for over 18 mill.

(Anm: Eiendomsinvestor har slått sammen to leiligheter til én på Dr. Holms på Geilo – nå skal den selges for over 18 mill. På Geilo kommer én av de dyreste leilighetene i fjellet noensinne til salgs i påsken. Investor Bjørn Anders Braathen kan nærme seg prisrekorden til tidligere nabo og skipsreder John Fredriksen. (dn.no 30.3.2021).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

– Selv om han er rik, byr det ham imot å leve overdådig.

(Anm: – Selv om han er rik, byr det ham imot å leve overdådig. Millionene renner ut hos Olav Thon (97) etter 80 år som suksessrik forretningsmann. Men mannen som har vokst opp som gjetergutt i fjellet og gått hundrevis av mil på ski måler ikke rikdom i penger. – Hvis noen hadde tatt fra ham alle pengene, hadde han tatt det helt fint. (…) – Det mange ikke vet om Olav, er at han ville vært fornøyd selv om alle pengene en vakker dag ble tryllet bort. Så lenge han våkner opp med Sissel (kona han giftet seg med i 2019), får havregrøt med kli og en kopp te til frokost, er han verdens lykkeligste mann. Egentlig er han bare opptatt av tre ting. – Ja? – Friluftsliv, hardt arbeid og troen på kjærligheten. Det er et sant lykketreff at han traff Sissel, begge stråler av kjærlighet denne vinteren. (e24.no 27.3.2021).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Kun én måned etter overtagelse solgte Ketil leiligheten for 710.000 kroner mer.

(Anm: Kun én måned etter overtagelse solgte Ketil leiligheten for 710.000 kroner mer. Ketil Zachrisson Risberg kjøpte leilighet på Ensjø for nærmere 6 millioner kroner. Kun én måned etter overtagelse, solgte han den for 6,7 millioner. (e24.no 20.3.2021).)

- SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. (- Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.) (- De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.) (– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.)

(Anm: SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist. De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet. – Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no. Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken. Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006. (ssb.no 25.9.2020).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

- Innlegg: Både i Norge og i USA. Nødvendige kompromisser kan være politisk og ideologisk upopulære. Det gjelder både i USA og i Norge – og selv om kompromissene aldri så mye tjener majoritetens interesser.

(Anm: Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Innlegg: Både i Norge og i USA. Nødvendige kompromisser kan være politisk og ideologisk upopulære. Det gjelder både i USA og i Norge – og selv om kompromissene aldri så mye tjener majoritetens interesser. Både i Norge og i USA Mye politisk diskusjon spenner vognen foran hesten. Verdier og mål er vi alle enige om – heter det. Likhet, likeverd og bærekraft er noe vi alle er for. Problemet er bare at vi er uenige om hvordan de økonomiske og sosiale forholdene faktisk fungerer og derfor om hva som må gjøres for å sette målene ut i livet uten store oppofringer. Les også: Innlegg: Norge er ikke USA Det burde være omvendt. Verdier, politiske preferanser og ideologier kan vi være uenige om. Hvordan virkeligheten faktisk er, burde vi derimot kunne finne ut av. I den sammenheng er skarpe diskusjoner og tilsynelatende uforsonlige motsetninger tjenlig for å forstå de virkelige mekanismene. Konfrontasjoner med utgangspunkt i ulike verdier kan skape gode kompromisser. Men kompromissene kan ikke være basert på en ullen virkelighetsforståelse. (dn.no 15.3.2021).)

- Innlegg: Norge er ikke USA. Kalle Moene skrev om straffen for å nevne ordet sosialisme i et dannet selskap. Nå får han svar fra Kristin Clemet.

(Anm: Kristin ClemetKristin Clemet, leder i Civita. Innlegg: Norge er ikke USA. Kalle Moene skrev om straffen for å nevne ordet sosialisme i et dannet selskap. Nå får han svar fra Kristin Clemet. I en kronikk i Dagens Næringsliv 6. mars skrev Kalle Moene, under henvisning til norsk politisk historie, at politiske og ideologiske kompromisser er upopulære, og at folk foretrekker «rene og enkle ideologier». Jeg syntes dette var en rar fremstilling og påpekte i et innlegg 9. mars at norsk politikk og det vi kaller den norske (eller nordiske) modellen, tvert om er kjennetegnet av en kompromiss- eller konsensusorientert politisk kultur. Partiene og partene i arbeidslivet er flinke til å samarbeide, selv om det fører til at de må oppgi sine «rene» primærstandpunkter. (dn.no 11.3.2021).)

- Innlegg: Få gir slipp på sin ideologi. Straks du nevner ordet sosialisme i dannet selskap, er det som om en Leca-blokk har deiset ned i forsamlingen. Straffen er en umiddelbar debatt med Kristin Clemet. (- Kristin Clemet mener jeg heller burde ha skrevet om hvordan Høyre har strålt i hele etterkrigstiden, om jeg forstår henne rett.)

(Anm: Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling. Innlegg: Få gir slipp på sin ideologi. Straks du nevner ordet sosialisme i dannet selskap, er det som om en Leca-blokk har deiset ned i forsamlingen. Straffen er en umiddelbar debatt med Kristin Clemet. I min lille kronikk (DN 6. mars) tok jeg opp suksessen til det sosialdemokratiske kompromisset mellom kapitalistisk dynamikk og bevegelsens sosialistiske verdier. Den typen kompromiss har vist seg produktivt, særlig i små åpne økonomier som de skandinaviske som er så sterkt utsatt for internasjonal konkurranse. Men slike kompromisser kan også være politisk kontroversielle både på høyre- og venstresiden. Clemet mener jeg heller burde ha skrevet om hvordan Høyre har strålt i hele etterkrigstiden, om jeg forstår henne rett (DN 9. mars). Vel, hun om det. (…) Les også: Kronikk: Det sosialdemokratiske århundret er over (dn.no 10.3.2021).)

- Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020.

(Anm: Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020. Jeff Bezos og Elon Musk er verdens to rikeste mennesker etter kriseåret. John Fredriksen anslås å være verdens rikeste nordmann, men formuen har falt med over fire milliarder kroner det siste året. (…) Det viser en sammenstilling Bloomberg har gjort på bakgrunn av nyhetsbyråets egen milliardærindeks. Til sammenligning er Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) på rundt 10.900 milliarder kroner fredag kveld, ifølge fondets eget telleverk. (e24.no 1.1.2021).)

- Faktisk.no: Er ulikheten i formue i Norge like stor som i Storbritannia?

(Anm: Er ulikheten i formue i Norge like stor som i Storbritannia? Tilgjengelige data peker mot at Norge har like høy, eller høyere, formuesulikhet som Storbritannia. Datakvaliteten og ulike målemetoder gjør det likevel vanskelig å konkludere. (…) En oversikt fra magasinet Global Finance som sier at Norge har større formuesulikhet enn Storbritannia, målt med såkalt Gini-indeks. Kilden bak tallet er en rapport fra Credit Suisse fra 2017. (faktisk.no 12.11.2020).)

- Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien.

(Anm: Å holde skatten lav for de rike gir ikke et oppsving i økonomien. (Keeping tax low for the rich does not boost economy.) (- Vår forskning viser at det økonomiske eksempelet med å holde skatten lav for de rike er svak» - Dr. David Hope.) Store reformer som reduserer skatten for de rike fører til høyere ulikhet i inntektene, men har ingen signifikant effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet, ifølge ny forskning fra LSE og King’s College London. (lse.ac.uk.no 16.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister.

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre.

(Anm: Kvinners og menns lønn. Når lønna blir offentlig: Kvinner får mer – menn får mindre. I Danmark har kvinners lønn økt mer etter at kravet om offentliggjøring av hvordan lønn fordeles etter kjønn. Microsoft kartlegger lønn, men vil ikke offentliggjøre. I Danmark må virksomheter med mer enn 35 ansatte dokumentere hva de betaler kvinner og menn hvis det er ansatt mer enn ti personer på samme nivå. (digi.no 7.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Åpenhet er maktas verste fiende.

(Anm: Åpenhet er maktas verste fiende. Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn. ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet. Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (…) Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde. (…) Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (dagbladet.no 13.4.2016).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Solberg vil ikke gi innsyn i Molde-meldinger.

(Anm: Solberg vil ikke gi innsyn i Molde-meldinger. Statsminister Erna Solberg (H) mener mediene ikke skal få innsyn i tekstmeldingene mellom Molde-ordføreren og Statsministerens kontor, sier hun til TV 2. Møre og Romsdal — Kanalen har, i likhet med NTB og flere andre medier, bedt om innsyn i kontakten mellom Molde-ordfører Torgeir Dahl og statssekretær Peder Egseth om det mye omtalte utspillet i VG på søndag. Der kritiserte ordføreren Oslos koronahåndtering. – Vår holdning er at politikerpost, som er post mellom medlemmer i partiet som ikke dreier om saker til behandling i forvaltningen, er en del av en vanlig prosess i et parti som ikke offentliggjøres, sier Solberg til TV 2. (dagsavisen.no 3.3.2021).)

- Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. (- Hva skjer når det blir konflikt rundt jobben de gjør?)

(Anm: Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. Det kan være direkte farlig å gå til spinndoktoren. Molde-gate blir ikke den siste i sitt slag. Vi vet ikke når den neste spinndoktor-skandalen kommer, men vi vet at den kan komme når som helst. Den forrige begynte sånn: «Jeg er lite imponert over hva Oslo har fått til», sa Molde-ordfører Torgeir Dahl. Like lite imponert var statsminister Erna Solberg over hva hennes egen statssekretær Peder Egseth hadde fått til. Dette aldeles unødvendige koronabråket mellom Oslo og Molde var ikke bare en dårlig sak for Høyre og regjeringen, men et nytt eksempel på feilslått politisk spinn. Kanskje synes det foreløpig ikke så tydelig i TV-ruten og i sosiale medier, men den store stortingsvalgkampen 2021 er forlengst i gang. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Nekter Trump å skjule skattepapirer.

(Anm: Nekter Trump å skjule skattepapirer. Høyesterett i USA nekter tidligere president Donald Trump å holde tilbake skattemeldingene for påtalemyndigheten i New York. (…) (…) Påtalemyndigheten og delstatsadvokat i New York Cyrus Vance Jr. sier i en tre ords uttalelse, «the work continues», arbeidet fortsetter. (nrk.no 22.2.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Makt svekker moralsk vurderingsevne. (- En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset.)

(Anm: Makt svekker moralsk vurderingsevne. En viktig grunn til at makt ofte korrumperer, er at den svekker det moralske kompasset. Vårt moralske kompass påvirkes av situasjonen vi står i, og ikke minst av hvor mange vi har makt over. (dn.no 19.5.2019).)

(AnmInformasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. (- Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra?)

(Anm: Mathias Sellæg, pensjonert rådmann og skogsjef, Namsos. Innlegg: Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? (…) Hvem kan jeg takke for boliggevinsten min i Oslo? I 2021 vil jeg «tjene» cirka 400.000 kroner på min lille sekundærbolig i Oslo. Da snakker jeg ikke om leieinntekter, men ren verdiøkning etter ekspertenes spådom om knapt ti prosent forventet prisstigning. Det er ikke bare jeg som er så heldig, men alle som eier hus og leiligheter i Oslo. Jeg spør meg derfor hvor får jeg disse pengene ifra? Hvem kan jeg takke? I et makroperspektiv er det lite som tyder på at pengene kommer fra Oslo, fordi alle som eier bolig der mottar lignende gaver selv. De som leier fortjener nok en takk, men ellers tyder mye på at pengene kommer utenfra, men hvorfra? (…) Egentlig bør jeg vel også rette en takk til Oslo kommune som indirekte bidrar ved ikke å regulere nok byggetomter, noe som kunne dempet prispresset noe. (…) Fortsetter dette, er jeg sikret en solid «tilleggspensjon» til vin og reiser i mange år. Dette er selvsagt svært så «bærekraftig» for meg og alle andre byhuseiere, men at det på noen måte er bærekraftig for Oslo, landet og kommende slekter, skal ingen innbille meg.Så det spørs derfor om jeg på vegne av disse bør trekke tilbake takken til staten og regjeringen, som både kunne og burde styrt politikken annerledes. (dn.no 13.2.2021).)

- Fersk statistikk: Prisveksten for småleiligheter i Oslo rykker fra.

(Anm: Fersk statistikk: Prisveksten for småleiligheter i Oslo rykker fra. Prisene på småleiligheter i Oslo har nesten doblet seg siden 2014, og steget nær 15 prosentpoeng mer enn større leiligheter i byen. (…) – Det har jo vært en voldsom prisvekst på kort tid. Folk forventer at dette skal skje også med deres bolig. Men dette er ikke normalen, det burde jo være en jevn vekst sammen med andre faktorer i økonomien, sier Bruun. (…) Graf prisutviklingen på boliger i Oslo – Små - Mellomstore  - Store – Hus (dn.no 17.3.2021).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Er Obos blitt til Oslos boligspekulant?

(Anm: Er Obos blitt til Oslos boligspekulant? KRITISK: Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang lar seg ikke imponere av Obos sin utvikling. Med finansiell og stor politisk støtte fra Oslo kommune, ble selskapet en bærebjelke i gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig. Men hva er Obos nå? spør Fabian Stang. (nettavisen.no 30.3.2021).)

- Ansatte kan få avgjørende makt etter Obos-sjefens oppfordring. (- MISTER TILLITEN TIL LEDELSEN: Tone Hoffmann er jurist, Rødt-medlem og bor i Obos-bolig på Nordstrand. Hun har vært medlem hele livet og mener ledelsen har gått for langt med å påvirke medlemsdemokratiet.)

(Anm: Ansatte kan få avgjørende makt etter Obos-sjefens oppfordring. Generalforsamlingen i Obos vil i år bestå av uvanlig mange Obos-ansatte. Jusprofessor og et medlem reagerer på at konsernsjefen oppfordret ansatte til å melde seg inn i et år da medlemmene skal stemme over flere radikale forslag som kan endre selskapet. MISTER TILLITEN TIL LEDELSEN: Tone Hoffmann er jurist, Rødt-medlem og bor i Obos-bolig på Nordstrand. Hun har vært medlem hele livet og mener ledelsen har gått for langt med å påvirke medlemsdemokratiet. – Det er mulig at det ikke er noe forbud mot dette, men for meg fremstår det som en form for maktmisbruk i et forsøk på å kneble dem som ønsker en endring i Obos, sier Obos-medlem Tone Hoffmann, som også er medlem i partiet Rødt. 51-åringen så frem til at Obos skulle ha generalforsamling 22. juni. Generalforsamlingen er Obos øverste myndighet, og består av medlemmer i boliggiganten. Forsamlingen sitter med nøkkelen til å endre ledelsen. I tillegg kan de bestemme hva som skal stå i vedtektene til Obos, som er samvirkets «grunnlov». (nrk.no 29.4.2021).)

- OBOS VILLE BYGGE TIL «VANLIGE FOLK»: Solgte 182 leiligheter til boliginvestor.

(Anm: Boligene som glapp. Obos skal bygge til vanlige folk. Siden 1929 har medlemmene stått først i køen. Men i 2020 gikk nøklene til en investor. (nrk.no 14.3.2021).)

- Obos har ingen planer om å selge til utleieinvestorer igjen. Men for Obos-medlemmet Erik Lund-Lorentzen er det for sent. – Jeg vil nå etter 50 år melde meg ut, sier han.

(Anm: Obos har ingen planer om å selge til utleieinvestorer igjen. Men for Obos-medlemmet Erik Lund-Lorentzen er det for sent. – Jeg vil nå etter 50 år melde meg ut, sier han. Flere medlemmer uttrykker skuffelse i sosiale medier over at Obos for første gang har solgt en blokk på Ulven i Oslo til et utleieselskap. (nrk.no 31.3.2021).)

- Obos-styret har bedt KPMG gjennomføre ekstern gransking etter NRK-saker.

(Anm: Obos-styret har bedt KPMG gjennomføre ekstern gransking etter NRK-saker. NRK har i flere saker omtalt at Obos for første gang har solgt en boligblokk til et utleieselskap, og at familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor. Styret i Obos har engasjert KPMG til å gjennomføre en ekstern gransking. Det bekrefter styreleder Roar Engeland overfor NRK. Bakgrunnen er NRKs saker, og spørsmål som er dukket opp i kjølvannet av disse sakene, ifølge Engeland. (nrk.no 13.4.2021).)

- Familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor på Ulven. (- Obos-sjef Daniel Siraj sa til NRK at boligdirektøren var ute av styret da familien hans kom inn på investorsiden på Ulven. Ifølge offisielle dokumenter satt han fortsatt i styret i Ulven Bolig.)

(Anm: Familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor på Ulven. Obos-sjef Daniel Siraj sa til NRK at boligdirektøren var ute av styret da familien hans kom inn på investorsiden på Ulven. Ifølge offisielle dokumenter satt han fortsatt i styret i Ulven Bolig. Det er onsdag 21. oktober 2020. Et halvt år har gått siden Obos for første gang inngikk en avtale om å selge en blokk til et utleieselskap. (…) Boligdirektør Arne Baumann er på papiret i oktober fortsatt styremedlem i Ulven Bolig AS. Samtidig er onkelen og søskenbarna hans blitt investorer i utleieselskapet som fikk kjøpe Obos-boliger. (nrk.no 28.3.2021).)

- Obos, av alle, burde ikke endt opp i en slik situasjon.

(Anm: Obos, av alle, burde ikke endt opp i en slik situasjon. Det hviler et særskilt ansvar på Obos' skuldre. Obos, som er eid av sine nesten 500.000 medlemmer, er en av Nordens største boligbyggere. (…) Obos skriver selv at selskapet er «tuftet på ideen om at vanlige folk i Oslo skal ha mulighet til å skaffe seg sin egen bolig». (…) Obos har ikke like god råd til den typen kritikk, som ethvert annet privateid eiendomsselskap. Det er spesielt tre potensielt kritikkverdige ting som peker seg ut: For det første kommer det frem at familien til konserndirektøren for boligutvikling i Obos, Arne Baumann, har kommet inn på eiersiden i et utleieselskap som har kjøpt en boligblokk i Obos’ gigantutbygging på Ulven i Oslo. Det skjedde mens Baumann på papiret var styremedlem i Ulven Bolig AS, datterselskapet Ulven-utbyggingen ligger i. Det reiser spørsmål om Baumanns bindinger. (nrk.no 28.3.2021).)

- Kommunal boligblokk på Tøyen i Oslo står tom: – Hinsides! (- Symbol på evneløshet.) (- Han retter knallhard kritikk mot det rødgrønne byrådet, og beskylder dem for å ikke ha fulgt opp Tøyen-løftet etter at de overtok makta i Oslo i 2015.)

(Anm: Kommunal boligblokk på Tøyen i Oslo står tom: – Hinsides! Rebellen har våknet igjen hos Venstre-krigeren Odd Einar Dørum etter utkastelsen av familien Jama. Nå anklager han byrådet i Oslo for å ha sviktet Tøyen-avtalen fra 2013. SV inngikk avtalen med Høyre, Venstre og KrF om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika den 28. mai 2013 – mot en storsatsing på et tryggere og bedre bo- og oppvekstmiljø på Tøyen. Et område preget av barnefattigdom, ungdomskriminalitet og høy gjennomtrekk skulle løftes og bli et bedre sted der folk ble boende. (…) Men midt på Tøyen Torg står kommunal eiendom og forfaller. (tv2.no 2.3.2021).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Tollefsens tomter. (- I tolv år har pengene trillet inn på eiendomsinvestor Ivar Tollefsens konto etter overtakelsen av fem tomteleieavtaler. Metoden som ligger bak disse avtalene ble gjort ulovlig i 2010. Men der avtalene allerede var på plass, har tomtene fortsatt å gi store inntekter.) (- Tollefsens Fredensborg eier utleiegiganten Heimstaden, som ved utgangen av 2020 eide over 100.000 boliger, og hadde en eiendomsportefølje på over 140 milliarder kroner.)

(Anm: Tollefsens tomter. I tolv år har pengene trillet inn på eiendomsinvestor Ivar Tollefsens konto etter overtakelsen av fem tomteleieavtaler. Metoden som ligger bak disse avtalene ble gjort ulovlig i 2010. Men der avtalene allerede var på plass, har tomtene fortsatt å gi store inntekter. I dag betaler eierne av leilighetene en uvanlig høy pris fordi leiligheten deres ligger i akkurat den blokken, på akkurat den tomten. Dette er historien om hvordan eiendomskongen og hans to barn har tjent mer enn 24 millioner kroner på de fem tomteleieavtalene. Året er 2005. Ivar Tollefsen er allerede landets største private boligutleier. Selskapet Fredensborg, som han er eneeier av, har en eiendomsportefølje på 3,1 milliarder kroner. Privat har Tollefsen nylig sikret seg en Snarøya-tomt til 27 millioner kroner. I mediene blir han omtalt som friskus og «Norges rikeste rallykjører». Det er gode tider for eiendomsinvestorer. Hittil ukjente Bo Christer Wik og Per Karsten Ims er i ferd med å gjøre braksuksess på boligmarkedet i Oslo. I raskt tempo kjøper de opp bygårder, pusser opp og selger leiligheter videre. (…) For å tjene mer penger på noen av eiendommene de kjøper, tar Ims og Wik et spesielt grep. De splitter bygården og tomten i to ulike selskaper. De etablerer borettslag i bygården. De oppretter en leiekontrakt mellom de to selskapene - en festekontrakt - slik at borettslaget leier grunnen av tomteselskapet. Ims og Wik signerer for begge parter. De selger andelene i borettslaget til privatpersoner, mens de beholder tomteselskapet selv. (…) Tollefsens Fredensborg eier utleiegiganten Heimstaden, som ved utgangen av 2020 eide over 100.000 boliger, og hadde en eiendomsportefølje på over 140 milliarder kroner. (…) Tollefsen eier flere festetomter enn de fem som er omtalt i denne artikkelen. En gjennomgang av bortfestere i Oslo kommune viser at Tollefsen og hans familie er blant de største kommersielle aktørene i kommunen, om man ser bort fra statlig eide selskaper. I de fleste tilfeller eier Tollefsen tomten mens selskapene hans Fredensborg eller Heimstaden eier bygningen. Oslo kommune eier over halvparten av samtlige festetomter i kommunen, mens KLP og Bane Nor Eiendom er andre store aktører. E24 har siden starten av januar forsøkt å få svar på konkrete spørsmål og kommentarer til opplysninger i denne artikkelen fra Ivar Tollefsen. Tollefsen har vist til kommunikasjonssjef Christian Dreyer i Fredensborg-konsernet. Dreyer har vist til de tidligere eierne av tomtene, Per Karsten Ims og Bo Christer Wik. Ninja Tollefsen ønsket ikke å bidra til denne saken og Nick Tollefsen har ikke besvart E24s henvendelser hverken per telefon eller sms. (e24.no 6.3.2021).)

- Etter ni år på Frogner har Aylar Lie solgt leiligheten. (- Hun har dermed fått doblet verdien i løpet av ni år og fått en årlig verdistigning på 9 prosent.)

(Anm: Etter ni år på Frogner har Aylar Lie solgt leiligheten. Nå jakter hun større plass i Norge eller utlandet. (…) Lie kjøpte leiligheten i februar 2012 for 3,55 millioner kroner. Salgssummen ble etter det Nettavisen forstår 7,7 millioner, 110.000 kroner over prisantydningen. Hun har dermed fått doblet verdien i løpet av ni år og fått en årlig verdistigning på 9 prosent. (nettavisen.no 9.3.2021).)

- Ivar Tollefsen tjener 8,6 millioner kroner i året på utleie av tomter til egne selskap.

(Anm: TOLLEFSEN-TOMTENE. Ivar Tollefsen tjener 8,6 millioner kroner i året på utleie av tomter til egne selskap. Utleiekonge Ivar Tollefsen tjener millioner privat, på å leie ut tomter til sine egne selskaper Fredensborg og Heimstaden. På tomtene står gamle sykehusboliger, leiligheter ved Gardermoen og «Tollefsens første bygård». I 2020 tjente Ivar Tollefsen 8,6 millioner kroner fra tolv tomter i Oslo-regionen, der Fredensborg eller Heimstaden eier boliger. E24 har gjennomgått Tollefsens festetomter, og gjort utregninger basert på inflasjonsutviklingen siden avtalene ble opprettet. Festeavtaler kan oppjusteres i takt med pengeverdien, og inflasjonsjusteringer er nødvendig for å få et korrekt bilde av det reelle nivået på festeavgiften. E24 har tidligere fortalt hvordan eiendomsinvestor Ivar Tollefsen privat tjener 2,2 millioner kroner årlig på å leie ut tomt til fem bygårder i Oslo. På disse tomtene må beboere i Oslo og kommunen betale regningen. (e24.no 14.3.2021).)

- Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter. (- Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget.)

(Anm: Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Frustrerer folket og opposisjonen, mener SV-topp. Boligeiere kan la utleieleiligheter stå tomme for å få korona-kompensasjon. Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget. (frifagbevegelse.no 24.2.2021).)

- Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter. (- Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget.)

(Anm: Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Frustrerer folket og opposisjonen, mener SV-topp. Boligeiere kan la utleieleiligheter stå tomme for å få korona-kompensasjon. Nå vil SV stanse dette, men får ikke med seg Stortinget. (frifagbevegelse.no 24.2.2021).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Slik er Exit-husene i virkeligheten. OVERDÅDIG: I episode 7 av Exit-seriens andre sesong dukker Gustav Magnus Witzøe, Norges rikeste, opp på balkongen under et gigantisk maskeradeball.

(Anm: Slik er Exit-husene i virkeligheten. OVERDÅDIG: I episode 7 av Exit-seriens andre sesong dukker Gustav Magnus Witzøe, Norges rikeste, opp på balkongen under et gigantisk maskeradeball. Noen av Exit-husene byr på noe helt spesielt. Allerede mandag hadde snart en million seere strømmet de første episodene av NRK-serien «Exit», sesong 2. Det er de klart høyeste tallene for en dramaserie noen gang, melder NRK. Den snuskete storyen fra Oslos finans-underverden er preget av et bekmørkt kvinnesyn, enorme mengder alkohol og dop, hyppig og umettelig tørst på rus og sex og en voldsom appetitt på prostituerte. For å få dette til å funke omfatter serien derfor også en rekke ytterst spektakulære boliger som kan matche den overdådige livsstilen. Et slags klimaks i så måte er muligens maskerade-ballet i episode 6, som er filmet i en gedigen funkisvilla med strandtomt, på Nesøya i Asker. Her dukker også Norges rikeste, Salmar-arving og modell Gustav Magnus Witzøe, opp og svinger seg på balkongen. Witzøe er god for minst 20 milliarder kroner, ifølge siste tilgjengelige ligningstall. Historien bak partyhuset og de andre husene i husene i serien, får du i videoen: (…) (nettavisen.no 11.3.2021).)

- Klokke til én million.

(Anm: - Klokke til én million. - God søndag, skrev Erling Braut Haaland på Instagram. Detaljen på armen fikk klokke-elskere til å sperre opp øynene. (…) Klokkeinteresserte Sigmund Sagberg Andersen forteller at arvingen til laksegiganten Salmar - Gustav Witzøe - har omtrent samme klokke. (dagbladet.no 19.3.2021).)

- Lange ventelister for luksusklokker: – Superattraktive modeller blir ikke gjort tilgjengelig.

(Anm: Lange ventelister for luksusklokker: – Superattraktive modeller blir ikke gjort tilgjengelig. Flere faktorer driver luksusklokkeprisene til himmels. Les hvorfor du sannsynligvis ikke får plass på venteliste for de mest attraktive modellene. (e24.no 13.4.2021).)

- IDRETTSTJERNENES «SVINDYRE» KLOKKER: − EN DRØM SOM GIKK I OPPFYLLELSE. (- Én av dem har brukt en klokke med en verdi opp mot fem millioner kroner.)

(Anm: IDRETTSTJERNENES «SVINDYRE» KLOKKER: − EN DRØM SOM GIKK I OPPFYLLELSE. Erling Braut Haaland, Viktor Hovland, Alexander Kristoff, Johannes Thingnes Bø og Ada Hegerberg sjekker ikke klokkeslett gratis. Én av dem har brukt en klokke med en verdi opp mot fem millioner kroner. (vg.no 8.4.2021).)

- Premier League-managerenes klokker. Hvilke klokker velger Jürgen Klopp og Ole Gunnar Solskjær til kamp? (- Klokken har en startpris på rundt 750.000 kroner, med en kasse i titanium, og et urverk i samme materiale. Den har også en tourbillon, og en ekstra tidssone. Kjekt.)

(Anm: Premier League-managerenes klokker. Hvilke klokker velger Jürgen Klopp og Ole Gunnar Solskjær til kamp? (…) Prisen begynner rundt 55.000 kroner. Det skal forøvrig legges til at Solskjær, før han ble manager, pleide å sees med en Breitling Emergency. (…) Lampards variant er like blå som Chelsea, og har en startpris på knappe 200.000 kroner, om du jogger ned på Urmaker Bjerke og bestiller en. (…) Nyprisen på klokken ved lansering i 2017 var omkring 425.000 kroner, men er bare laget i 50 eksemplarer, så det er naturlig å anta at prisen i dag er vesentlig høyere. Klopp skal forøvrig ha en solid IWC og A. Lange & Söhne-samling. (…) Manchester City-sjefen Pep Guardiola skal være svært glad i Richard Mille, og er mye sett med en spesiell utgave, en RM010 Automatic AMC Blue, som kun er produsert i 30 eksemplarer. Klokken har en startpris på rundt 750.000 kroner, med en kasse i titanium, og et urverk i samme materiale. Den har også en tourbillon, og en ekstra tidssone. Kjekt. (finansavisen.no 17.10.2019).)

- Mon ikk hvis du blev skudt op på månen Du vill blæss på hav´ klokken er. Der stor åss dej er go til bjerg-bestigning. Og hva slags sport det skal vær. (- Jamen Åge behøver do sånt a maskjin Nor du skal i lær som komi.)

(Anm: Åge, Ida og Uret. (- Åge, Ida og Uret.) (- Vendelbo dialekt efter Niels Hausgaard.) (- Men det var noget der stu i dej annonce Jeg løste i et av ugeblåene.) (- Der stu også at sånt en klokk som dej her er beregnet til at gå mæ på månen. Mon ikk hvis du blev skudt op på månen Du vill blæss på hav´ klokken er. Der stor åss dej er go til bjerg-bestigning Og hva slags sport det skal vær. Dej er åsse gu hves maj er raser-tjørere å hvis maj er pilot. Å så vidt jeg ve gor ålle stjernene med det i Hollywood. (holmhansen.net).)

- Det som er skapt av samfunnet, bør også styres av samfunnet. (- Men arveskatten til Rødt truer hverken verdiskaping eller arbeidsplasser, kun Witzøe-familiens makt og privilegier.)

(Anm: Bjørnar Moxnes Rødt. Det som er skapt av samfunnet, bør også styres av samfunnet. Laksemilliardær Gustav Witzøe har hisset seg voldsomt opp over Rødts forslag til en omfordelende arveskatt. Men arveskatten til Rødt truer hverken verdiskaping eller arbeidsplasser, kun Witzøe-familiens makt og privilegier. (aftenposten.no 30.3.2021).)

- Det hadde vært en ærlig sak om Bjørnar Moxnes som leder i et kommunistisk parti åpent hadde sagt at Rødts mål er å ta knekken på private bedrifter.

(Anm: Gustav Witzøe konsernsjef i Salmar og eier i Kverva/Kvarv.  Rødt angriper de private bedriftene og norsk eierskap. Det burde ikke være nødvendig å forklare hvor viktig det er å sikre sterke private eiermiljøer av hensyn til verdiskaping, arbeidsplasser og norsk råderett. Det hadde vært en ærlig sak om Bjørnar Moxnes som leder i et kommunistisk parti åpent hadde sagt at Rødts mål er å ta knekken på private bedrifter. Det er mindre smakfullt når han i Aftenposten 8. mars prøver å unndra seg denne ubehagelige sannheten.  Betydning for arbeidsplasser og verdiskapning I 2019 betalte Salmar og Kverva-konsernet med 5600 ansatte 725 millioner kroner i skatt. Det er derfor ikke et spørsmål om vi eller andre privateide norske bedrifter skal betale skatt eller ikke. (…) Frykt for arveavgiftens konsekvenser Jeg kan trøste Moxnes med at vår familie for mange år siden gjennomførte generasjonsskifte av frykt for arveavgiftens konsekvenser. (aftenposten.no 14.3.2021).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. (- Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene.)

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. (…) Reaksjonen på havbruksskatteutvalgets forslag fra Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, var som forventet: «Et skrivebordsarbeid som snarest bør legges bort». Flertallet i utvalget som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, foreslår den samme modellen som brukes i vannkraft, noe som vil gi oppdrettsselskapene en ekstra skatteregning på syv milliarder kroner i året. Blir forslaget gjennomført, «kan det gå med havbruket slik det gjorde med tekstilindustrien. Den ble flagget ut,» sier Ystmark i et intervju med DN. (dn.no 4.11.2019).)

(AnmLobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. Det er den største massedøden som er registrert i verdens nest største produsent av oppdrettslaks. (…)  Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (…) Norge eksporterte laks for 70 milliarder kroner. (dn.no 9.4.2021).)

- Laksemilliardær Gustav Witzøe: – Rødts skatteforslag er et dødelig angrep på private bedrifter.

(Anm: Laksemilliardær Gustav Witzøe: – Rødts skatteforslag er et dødelig angrep på private bedrifter. Rødt vil ha en dynastiskatt for superrike som ikke betaler inntektsskatt. Industrigründer Gustav Witzøe mener privat næringsliv går en dyster fremtid i møte hvis Rødt får gjennomslag. (…) Det er derfor all grunn til å gi regjeringen Solberg ros for dens bidrag til å styrke norsk eierskap, blant annet ved å trappe ned formuesskatten på norskeid næringskapital og å fjerne arveavgiften. (aftenposten.no 8.3.2021).)

- Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019.

(Anm: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019. Dermed rykker Witzøe forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste. Witzøe er arving av laksegiganten Salmar. Witzøe toppet listen også i 2016, da med en formue på 11,1 milliarder kroner, men en omorganisering i Salmar-konsernet gjorde det mulig å redusere formuen betydelig i 2017 og 2018. E24 har ennå ikke lykkes med å få kontakt med Witzøe tirsdag morgen. Se hele topplisten her eller i bunnen av saken! (vg.no 8.12.2020).)

- Forskningen hennes ble angrepet i retten. (— Lar oss ikke presse.) (- Sinte lakseoppdrettere angrep Mari Myksvolls lakselusforskning i retten.) (- Krevde minst 250 millioner kroner i erstatning.) (- Forskeren fikk ikke anledning til å ta til motmæle.) (- Nå endte dommen i oppdretternes disfavør.) (— Det er likevel et tankekors hvordan presset virker.) (- Du får ikke akkurat lyst til å gå dypere inn i dette saksfeltet etter en slik opplevelse.)

(Anm: Forskningen hennes ble angrepet i retten. — Lar oss ikke presse. Sinte lakseoppdrettere angrep Mari Myksvolls lakselusforskning i retten. Forskeren fikk ikke anledning til å ta til motmæle. Lakseoppdrettere på Vestlandet tok havforskernes kunnskapsgrunnlag om lakselus til retten og krevde minst 250 millioner kroner i erstatning. De mente myndighetenes restriksjoner som følge av lakselus var basert på feil i forskningsgrunnlaget. Forsker Mari S. Myksvoll havnet midt i den juridiske striden. — Det var utrolig spesielt å oppleve at forskningen min ble angrepet i en rettssal. Selv om jeg var sikker på at arbeidet var godt nok fundert, føles det svært ubehagelig, og det går ut over nattesøvnen, sier Myksvoll til Khrono. (…) Mindre lyst Nå endte dommen i oppdretternes disfavør. Og slik sett gikk Havforskningen og Nærings- og fiskeridepartementet seirende ut av saken. — Det er likevel et tankekors hvordan presset virker. Du får ikke akkurat lyst til å gå dypere inn i dette saksfeltet etter en slik opplevelse. Men det er klart at vi heller ikke lar oss presse til å forske mindre på lakselus-problematikken. Vi mener jo denne forskningen er viktig, sier hun. (khrono.no 30.3.2021).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

– Laksedødelighet med høg prislapp: koster trolig næringen 5–6 milliarder kroner.

(Anm: Laksedødelighet med høg prislapp: koster trolig næringen 5–6 milliarder kroner. – Når dødeligheten for stor fisk øker blir det veldig dyrt, sier Nofima-forsker. I fjor ble det registrert 52,1 millioner dødfisktilfeller i norsk oppdrettsnæring. – Et selskap som for eksempel hadde produsert 50 millioner laks i året ville vært blant Norges største produsenter, sier Kjetil Hestad i Sjømatbedriftene. (…) Les også Oppdrettsgiganten Mowi brøt loven over flere år. Naturvernforbundet: – Miljøkriminalitet (intrafish.no 15.3.2021).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- Det store Oslo-ranet - torpedoen, spekulanten og byrådet. (- Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord.)

(Anm: Det store Oslo-ranet - torpedoen, spekulanten og byrådet. Om Det store Oslo-ranet Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord. Ei gruppe spekulantar jakta på ein supergevinst da Bystyret la ut 18 leigegårdar på billigsal. Dei få utvalde som ville kjøpe, måtte ha politikarhjelp i Rådhuset. No samlar Folkvord trådane og dokumenterer kven dei var. I boka presenterer han nye opplysninger, om politikarane og om finansfolka som deltok i det store pengespelet. Motstanden vart hard. Dei møtte veggen, både dei som trudde dei raskt skulle bli svært rike, og dei gode hjelparane på toppen i Oslo-politikken. Regjeringa kom óg inn på banen. Ei lokal Oslo-sak vart rikspolitikk. I jakta på milliard-gevinsten tydde ein eller fleire av aktørane til metodar ingen tidlegare hadde brukt i Oslo- politikken. (ark.no).)

- Tøyen har et boligproblem. (- Kommunale boliger leies i dag ut til tilnærmet markedspris (såkalt «gjengs leie»).)

(Anm: Tøyen har et boligproblem. Vi på Tøyen bor i et av landets rikeste land. Vi bor også i et nabolag som har fått en områdesatsing og en bydel som skal være en pilotbydel for boligsosial politikk. I tillegg bor vi i en by der et rødgrønt byråd har sittet med makten i snart seks år. (…) Usikkerheten har mange årsaker: - Mange har midlertidige leiekontrakter. Dermed vet de ikke hvor lenge de kan få bli boende. - En stor del av pengene deres går til å betale husleie. Kommunale boliger leies i dag ut til tilnærmet markedspris (såkalt «gjengs leie»). - Noen er redde fordi deres nærmeste nabo sliter med rus og/eller psykiske lidelser. - Mange er redde fordi de bor trangt midt under en pandemi. De er redde for å bli smittet for så å smitte sin nærmeste familie. - Mange blir redde og engstelige fordi de har sett en av sine naboer bli hentet ut av politiet. Barna lurer på om det er dem som står for tur neste gang de ser en politibil kjøre forbi. (aftenposten.no 22.2.2021).)

(Anm: Forbrukerrådet vil totalrevidere Husleigelova (husleieloven). (nrk.no 30.3.2021).)

- Forbrukarrådet vil ha ny husleigelov: – Gir ingen tryggleik til leigetakaren. (– Medan utleigar går inn i dette for å tene pengar, går leigetakar inn fordi dei treng ein stad å bu, ein grunnleggande menneskerett. Han meiner dei ulike motiva for leigeforholdet gjer lova asymmetrisk.)

(Anm: Forbrukarrådet vil ha ny husleigelov: – Gir ingen tryggleik til leigetakaren. Forbrukarrådet meiner husleigelova er utdatert og gir lite vern til leigetakaren. Dei går no inn for å endre lova fullstendig – til ei reell forbrukarlov. – Dersom du går til Elkjøp og klagar på noko, spelar det ingen rolle om dei er sure på deg, fordi dokker ikkje har eit avhengigheitsforhold etterpå. Det seier fagdirektør i Forbrukarrådet, Olav Kasland. Dei vil at husleigelova skal bli ei reell forbrukarlov. Det vil seie at lova skal verne om den svakaste parten i forholdet, i motsetnad til den sterkaste, som dei meiner ho gjer i dag. – Medan utleigar går inn i dette for å tene pengar, går leigetakar inn fordi dei treng ein stad å bu, ein grunnleggande menneskerett. Han meiner dei ulike motiva for leigeforholdet gjer lova asymmetrisk, fordi det blir ekstra vanskeleg å klage på leilegheiter som ikkje er i god nok stand, eller der det er for dårleg brannvern. (nrk.no 30.3.2021).)

– Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie. ( Gard Løken Frøvoll, fra den nyliberale tenketanken Civita, skriver i studentavisen Universitas at aktivistene som krever lavere husleie fra Studentsamskipnaden er kunnskapsløse og egoistiske.)

(Anm: – Det er ikke egoistisk av studenter å kreve lavere husleie. I stedet for å representere et alternativ til markedslogikken, der studentenes behov settes først og boligprisene presses ned, opererer Studentsamskipnaden innenfor et system der boligen er en vare og ikke en rett. Tidligere leder av Velferdstinget i OsloGard Løken Frøvoll, fra den nyliberale tenketanken Civita, skriver i studentavisen Universitas at aktivistene som krever lavere husleie fra Studentsamskipnaden er kunnskapsløse og egoistiske. Vi må rett og slett bare innse hvor heldige vi er, er holdningen til Frøvoll. Det er synd å bli møtt med en slik hersketeknikk og nedlatende retorikk. Aksjonen og kravene til studentene er basert på solidaritet og et ønske om mer demokratisk påvirkning. Les også: Studenter på Majorstua til aksjon mot de økende leieprisene for studenthusene i byen (vartoslo.no 18.2.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie.

(Anm: Beboere i kommunale boliger i Oslo fikk 500 kroner i økt husleie. Uten forvarsel. Fra mars økte husleien for kommunale leietakere med rundt 500 i måneden. Egentlig skal man få beskjed om sånt god tid i forveien, men en rekke leietakere ante ingenting før regningen plutselig dukket opp i nettbanken. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Barnemaset. (- Og regjeringen regner med at fødselstallene skal øke fra 2040, til tross for at det har vært nedgang de senere årene.) (- Det er ikke noe hokuspokus å si hvorfor vi føder færre barn.)

(Anm: Signe Hovland Aschim. Trebarnsmor. Barnemaset. Erna Solberg skjønner ikke hvorfor vi ikke får flere barn. Svaret er ikke akkurat hokuspokus. (…) Statsministeren sier nok en gang at vi må få flere barn her i landet. Og regjeringen regner med at fødselstallene skal øke fra 2040, til tross for at det har vært nedgang de senere årene. Erna Solberg sier også at vi vet lite om hvorfor fødselstallene faller. (…) Jeg er klar over at det ikke er en menneskerett å få bo i de store byene, men det er nå en gang der de fleste arbeidsplassene er. (…) Det er ikke noe hokuspokus å si hvorfor vi føder færre barn. (nrk.no 20.2.2021).

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Flere barn er ikke nok. (aftenposten.no 15.3.2021).)

- Klarer du to, så klarer du tre.

(Anm: Agnes Ravatn, journalist og forfatter. Klarer du to, så klarer du tre. Korfor får ikkje norske kvinner det magiske tredje barnet? Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret, skriv Agnes Ravatn, skribent. Plassmangel, tidsmangel, pengemangel, der har du svaret. (…) Som trebarnsmor Signe Hovland Aschim skriv hos NRK Ytring: «Store barneflokker er for kakser, Erna.» (…) Kvardagen Aschim skildrar, er ein gordisk knute: Bustaden er ikkje stor nok for tre barn, men større hus er for kostbart. Å flytte lenge ut av byen er ikkje eit godt alternativ, då prisnivået har stige kraftig også der. Når det i tillegg ville innebere å fjerne seg lengre frå arbeidsplassen, blir det iallfall umulig.  (aftenposten.no 27.2.2021).)

- Nok en gang rekordlav fruktbarhet. (- Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,48 barn per kvinne.)

(Anm: Nok en gang rekordlav fruktbarhet. I 2020 ble det født 53 000 barn i Norge. Det er 1 500 færre enn året før og 8 800 færre enn i 2009. Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,48 barn per kvinne. (ssb.no 11.3.2021).)

- Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. (- Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt.) (- Følelsen av utenforskap vokser i blindsonen Der menn tier, taler statistikken.)

(Anm: Aldri har så mange menn bodd alene. Færre får barn, de tjener mindre og dør tidligere. Utviklingen som skildres i den danske TV-serien «Mannefall» skjer også i Norge, advarer norsk forsker. Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Mennene i «Mannefall», som sendes i NRK, tilhører en ny trend. Nær halvparten av alle ufaglærte menn i Danmark lever nå alene. Mot sin vilje. 3 av 4 ønsker seg nemlig familie. De tjener mindre, får færre barn og dør tidligere enn ufaglærte menn med familie. – Den samme utviklingen ser vi i Norge, advarer førsteamanuensis Thorgeir Kolshus ved OsloMet. (…) Arbeidsløse Denis Johansen (36) tilhører en ny generasjon som har overrasket forskere. Han isolerte seg allerede i 20-årene fra omverdenen. De siste ti årene har han levd i et slags «parallellunivers» på nett, der han spiller spill og lager musikk. (…) Å være registrert som enslig betyr ikke nødvendigvis at man er single eller barnløs. Men antallet som ønsker seg barn, og ender opp uten, stiger. Norge registrerte i fjor det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt. (nrk.no 17.3.2021).)

— Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering.

(Anm: — Urbanisering, lavrente, minimal boligbygging og leilighetsnorm skaper turbogentrifisering. — I øyeblikket er det kun 25 boliger til salgs for under tre millioner kroner i Oslo. De siste 12 månedene har prisene i byen steget med 13 prosent, skriver Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (…) Om et år eller to har sykepleieren sannsynligvis ikke råd til noen av boligene i hovedstaden. Les også— Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa (vartoslo.no 25.2.2021).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.

(Anm: Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg. Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole. Les ogsåBystyret opphever ikke utkastelsesvedtaket for familien Jama. V, Rødt og Sp fikk ikke bystyret med seg (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Forsker om utkastelsen på Tøyen: – Spesielt barnerike familier sliter. De havner i en skvis. (– Et av problemene i den kommunale boligsektoren i Oslo, er mangel på boliger.)

(Anm: Forsker om kommunale boliger: Dette er problemet. – Et av problemene i den kommunale boligsektoren i Oslo, er mangel på boliger. Ikke lengden på kontraktene, mener forsker ved OsloMet, Jardar Sørvoll. (…) Forsker Jardar Sørvoll er forsker II ved OsloMet, hvor hans faglige interesseområder blant annet er boligpolitikk og boligmarked. Han mener utkastelsen illustrerer noen av utfordringene i den kommunale boligsektoren. (…) Han mener at hele denne sektoren, med kommunale boliger må løftes høyere på den politiske agendaen. – Problemstillingen er oversett, og drukner i debatten om hvor vanskelig det er for unge å komme seg inn på boligmarkedet, sier han. (…) – Øker man antall kommunale boliger får man en mindre streng behovsprøving. Noe som vil være positivt for familier. Da er man også mer fleksibel til å sette sammen gode bomiljøer som å ikke plassere rusmisbrukere og barnefamilier i samme oppgang, sier forskeren. Han ser ikke noe poeng i å tilby lenger kontrakter enn fem år om gangen. (dagsavisen.no 15.2.2021).)

- Norges aller dyreste studentboliger, i Bjørvika. — Det er grufullt dyrt i forhold til hva man får.

(Anm: Norges aller dyreste studentboliger, i Bjørvika. — Det er grufullt dyrt i forhold til hva man får. Jeg betaler for beliggenhet og utsikt, forteller arkeologistudent Mads Prøitz som leier en leilighet med fjorden og operataket rett utenfor stuevinduet. Diagonale studentboliger i Bjørvika er nærmeste nabo til Deichmanske hovedbibliotek og Operaen, midt blant skinnende nybygde boligprosjekter og kontorbygg i Bjørvika. (vartoslo.no 20.2.2021).)

- Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut.

(Anm: Slik påvirker renten boligmarkedet: Rekordhøye storbypriser presser folk ut. Med coronabunnen bak oss blir spørsmålet hvor lenge boligprisene kan galoppere før Norges Bank setter renten opp. Sjekk hva ekspertene tror om årets boligprisvekst, rentehopp og press i randsonen av Oslo. (e24.no 3.3.2021).)

- Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst.

(Anm: Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst. – Norges Bank begynner nok å bli litt bekymret nå, sier sjeføkonom Kjetil Olsen. (…) Onsdag formiddag kom boligtallene for Norge i februar. Der ble fasit 2,0 prosent - en uvanlig sterk februar-utvikling, ifølge Eiendom Norge. Det vil nok bidra til å motivere Norges Bank til at renten om ikke altfor lenge skal opp, mener Olsen. LES OGSÅ Frykter Oslo-kjøpere går på en smell: – Før eller siden vil vi få en korreksjon (e24.no 2.3.2021).)

- Advarer mot høy boligprisvekst: - Ikke sikkert du får igjen pengene. (- Vi ser også en sterk prisutvikling i de store byene, både i Stavanger, Bergen og Trondheim. Men også i Stor-Oslo, både Romerike og Follo, sier Buraas.)

(Anm: Advarer mot høy boligprisvekst: - Ikke sikkert du får igjen pengene. (…) Boligmarkedet, spesielt i Oslo-området, er brennhett for tiden. Tallene på Obos-boliger i Oslo, som ble lagt frem mandag, viste at prisene de siste tolv månedene har steget 15,7 prosent. Bare i februar er prisene opp med nær 6 prosent, den høyeste prisveksten noensinne. DNBs tall viser at boligprisene gikk opp rundt én prosent på landsbasis i februar, mens i Oslo ligger veksten på rundt to prosent. Spesielt leiligheter i borettslag har gått høyt i pris. (nettavisen.no 2.3.2021).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stadig flere med lav inntekt leier bolig. (- I 2008 eide fire av ti lavinntektshusholdninger egen bolig. I dag er tallet tre av ti for hele landet og ned mot to av ti i Oslo.) (- Som E24 skrev i mars, har det blitt 90.000 flere leietagere i Norge siden 2015.)

(Anm: Stadig flere med lav inntekt leier bolig. Utviklingen med færre boligeiere kommer bare til å fortsette, tror Leieboerforeningen. Daglig leder Lars Aasen er bekymret for at byene kan miste enkelte yrkesgrupper. (…) 90.000 flere leietagere Deres samlede inntekt havner med det rundt medianen for en norsk husholdning, aleneboere inkludert. Olsen opplever at dette ikke rekker spesielt langt i Oslo-markedet. – Vi så på et oppussingsobjekt som endte opp med å gå 600.000 kroner over prisantydning. Folk byr helt ville summer, sier hun. Den vanskelige jakten etter en vei inn på boligmarkedet deler Ida Renate Olsen med stadig flere. Som E24 skrev i mars, har det blitt 90.000 flere leietagere i Norge siden 2015. LES OGSÅ Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarkedDenne utviklingen drives først og fremst av de med lav inntekt, viser tall fra SSB. I 2008 eide fire av ti lavinntektshusholdninger egen bolig. I dag er tallet tre av ti for hele landet og ned mot to av ti i Oslo. Ser man på husholdninger uten lavinntekt har denne gått kun to prosentpoeng tilbake i samme periode. Nå som da eier over åtte av ti husholdninger uten lavinntekt egen bolig. (e24.no 28.4.2021).)

- Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. (- Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut.) (- Det bekymrer storbynettverket i KS.) (- Mangler vitale boligfakta.)

(Anm: Kommuner vet ikke hvem som bor i boligene. Kommunene har lite eller ingen kunnskap om hvilke boliger som bebos av eieren, hvilke som står tomme og hvilke som leies ut. Det bekymrer storbynettverket i KS. I et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kritiserer Storbynettverket regjeringens nye nasjonale strategi for den sosiale boligpolitikken - «Alle trenger et trygt hjem». Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Bærum, Drammen og Tromsø er med i nettverket. Mangler vitale boligfakta (kommunal-rapport.no 29.4.2021).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Desperasjon i Oslos boligmarked. (- På ett år har boligprisene steget over 15 prosent.) (- De siste 5 årene har boligprisene steget 45 prosent. (- De siste 10 årene har boligprisene steget 110 prosent.)

(Anm: Desperasjon i Oslos boligmarked. Boligmarkedets himmelferd vil ingen ende ta. Boligmarkedet i Oslo bærer preg av desperasjon. Måned etter måned ser man at prisgaloppen bare fortsetter: - I februar har boligprisene steget 3,5 prosent - På ett år har boligprisene steget over 15 prosent - De siste 5 årene har boligprisene steget 45 prosent - De siste 10 årene har boligprisene steget 110 prosent (nrk.no 3.3.2021).)

- Boligkjøpere i Oslo under 23 år bruker i snitt 4 millioner.

(Anm: Boligkjøpere i Oslo under 23 år bruker i snitt 4 millioner, De yngste kjøper oftest bolig alene. For å komme inn på Oslo-markedet, så Henrik Broen (23) imidlertid ingen annen utvei enn å slå seg sammen med søsteren. (nrk.no 7.3.2021).)

– Kan bidra til å øke boligprisene. (- OMGÅELSE: I masteroppgaven konkluderer Caroline Glenna med at ervervsforbudet i eierseksjonsloven åpner opp for en mulig omgåelse, ettersom den ikke omfatter fisjoner.) (- Ifølge Glenna er det usikkert om boligprisene vil bli lavere som følge av esl § 23, og det er mulig at bestemmelsen faktisk kan bidra til å øke prisene på̊ boliger gjennom redusert tilbud av nye boliger på grunn av lavere utbyggingstakt.)

(Anm: – Kan bidra til å øke boligprisene. Jusstudent Caroline Glenna, som jobber i raskt voksende Lille Oslo Eiendom, har skrevet masteroppgave om eierseksjonsloven. Denne forbyr selskap i samme konsern å kjøpe mer enn to boligseksjoner i samme eierseksjonssameie. OMGÅELSE: I masteroppgaven konkluderer Caroline Glenna med at ervervsforbudet i eierseksjonsloven åpner opp for en mulig omgåelse, ettersom den ikke omfatter fisjoner. – Det er trolig andre tiltak som er bedre egnet til å dempe boligprisveksten enn et ervervsforbud. Eksempelvis kan det legges til rette for økt tilgang på regulerte tomter til boligformål i pressområdene, raskere offentlig saksbehandling og mer hensiktsmessige leilighetsnormer. Opprettelse av en tredje boligsektor kan trolig også bidra positivt, sier Caroline Glenna, som planlegger å søke fulltidsstilling med fokus på eiendomsrett når hun avslutter jusstudiet til sommeren. De siste 2 årene har hun jobbet deltid – primært med juridiske spørsmål – i Lille Oslo Eiendom AS. Dette selskapet eier 800 utleieboliger i Stor-Oslo, Trondheim og Malmø. Masteroppgaven hennes er om ervervsforbudet i eierseksjonsloven § 23, som hun påpeker reiser mange omtvistede tolkningsspørsmål. Lovendringen i den nevnte paragrafen ble gjort gjeldende fra 1. januar 2020, og har som følge at selskap i samme konsern og nærstående ikke lenger kan kjøpe mer enn to boligseksjoner i samme eierseksjonssameie. Ifølge Glenna er det usikkert om boligprisene vil bli lavere som følge av esl § 23, og det er mulig at bestemmelsen faktisk kan bidra til å øke prisene på̊ boliger gjennom redusert tilbud av nye boliger på grunn av lavere utbyggingstakt. (…) Her skal Ferd bygge ytterligere 143 boliger (estatenyheter.no 15.2.2021).)

- Har samlet inn en million kroner på ett døgn: − En liten folkeaksjon.

(Anm: Har samlet inn en million kroner på ett døgn: − En liten folkeaksjon. I overkant av ett døgn etter det ble kjent at Mohamed Jama og familien ble kastet ut av sin kommunale bolig på Tøyen i Oslo, har støttespillere klart å samle inn nesten en million kroner til støtte for familien. (…) LES OGSÅ Kronerulling for rammede familier: Har samlet inn over 1,6 million på få timer  (vg.no 14.2.2021).)

- Måtte logge av hjemmeskolen da politiet kastet ut barnefamilie.

(Anm: Måtte logge av hjemmeskolen da politiet kastet ut barnefamilie. – Hvordan skal man drive hjemmeskole når man ikke har et hjem, spør SVs Marian Hussein opprørt etter at bevæpnet politi satte en familie på Tøyen på gata. (…) I klagen fra Jama går det fram at ekteparet til sammen tjente drøye 15.000 kroner over den veiledende grensen på 582.768 kroner i fjor. Det hjelp ikke at inntekten for i år ligger langt under dette. Familien betalte fortløpende husleieregningene kommunen sendte - den siste for hele februar. (tv2.no 13.2.2021).)

- Velferd og almisser.

(Anm: Velferd og almisser. I en velferdsstat kan vi ikke løse sosiale problemer med spontane almisser til verdige trengende. Utkastelsen av familien Jama har vakt sterke reaksjoner. (dagsavisen.no 16.2.2021).)

- Leieboerforeningen: — Kommunale leietagere blir fanget i et spill hvor alle slåss mot alle og ingen kan vinne.

(Anm: Leieboerforeningen: — Kommunale leietagere blir fanget i et spill hvor alle slåss mot alle og ingen kan vinne. — Folk med normale lønninger må også kunne bo i denne byen, mener Leieboerforeningen. Nå danner de et lokallag i Oslo for leieboere i kommunale boliger. (vartoslo.no 18.2.2021).)

- Oslo kommune etter utkastelsen på Tøyen: Fremskynder arbeidet med nye regler.

(Anm: Oslo kommune etter utkastelsen på Tøyen: Fremskynder arbeidet med nye regler. For en uke siden ble en familie med fem barn kastet ut av sin kommunale bolig på Tøyen i Oslo. Reglene for tildeling av kommunale boliger skal gjennomgås tidligere enn planlagt, sa byråd Rina Mariann Hansen (Ap) på Dagsnytt 18 mandag. (…) Familien ble kastet ut av leiligheten de har hatt i ti år fordi foreldrene sist år tjente 15.000 kroner mer enn grensen på litt under 583.000 kroner. Familien består av mor Amina Suleiman, far Mohamed Jama og fem barn i alderen 9–21 år. Mohamed Jama (44) ba om tid da namsmannen og åtte-ti politifolk kom, men utkastelsen ble ikke stanset. Det skriver TV2, som først omtalte saken. – Det var ikke til å tro. Jeg hadde jo en klage inne hos kommunen som jeg ikke hadde fått svar på, sa familiefaren til TV2. (aftenposten.no 15.2.2021).)

- Bevæpnet politi kastet Mohamed og familien ut av den kommunale leiligheten på Tøyen.

(Anm: Bevæpnet politi kastet Mohamed og familien ut av den kommunale leiligheten på Tøyen. — Bevæpnede politifolk kom med namsmannen for å kaste ut Mohamed Jamal (44) og familien, sier nabo og venn Bjarte Breiteig. Nå krever venner, naboer og lokalpolitikere at utkastelsen reverseres og at familien får bli boene i Hagegata på Tøyen. (vartoslo.no 13.2.2021).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bygg som allerede eksisterer, er best for klimaet.

(Anm: Bygg som allerede eksisterer, er best for klimaet. En ny rapport viser at renovering av bygg kan halvere utslipp. Bygningsbransjen mener regjeringen somler med å følge EUs eksempel. Skal vi nå klimamålene våre, bør vi heller rehabilitere gamle bygg enn å bygge nytt. Det er konklusjonen i en ny Sintef-rapport, bestilt av Riksantikvaren. (aftenposten.no 13.1.2021).)

- Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. (- Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden.)

(Anm: Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. - Den dagen Greta Thunberg-generasjonen får penger, hva skjer da med hele det kommersielle systemet vårt? spør Jo Egil Tobiassen hos Stavrum & Eikeland. - Zara bytter hver uke. Det er helt absurd! Forbruket vårt har skapt naturkatastrofer. Jo Egil Tobiassen er gründeren bak den norske klessuksessen Northern Playground, som holder på å revolusjonere klesbransjen med sine bærekraftige klesplagg og bærekraftige forretningsmodell. - Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden. Det eneste som hjelper er mindre forbruk, sier Tobiassen til podcasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 11.2.2021).)

- Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. (- Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området.) (- I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner.)

(Anm: Villaeiere på Fornebu fikk millionsmell i lagmannsretten. Et ektepar som solgte boligen sin til utbyggere på Fornebu, risikerer å måtte punge ut mer enn seks millioner i skatt etter Borgartings avgjørelse. Ekteparet kjøpte den 204 kvadratmeter store villaen på Fornebu for snaut 8 millioner kroner i 2011. Seks år senere solgte de den til et eiendomsselskap for 34 millioner kroner. I tillegg skulle de få 4 millioner i rabatt ved kjøp av to leiligheter, som utbyggerne skulle oppføre i området. Gevinst ved salg av egen bolig er skattefritt, mens gevinst ved salg av tomt skal beskattes. Skatteetaten mente den aktuelle overdragelsen tilhørte sistnevnte kategori. I fjor fikk de to ektefellene derfor varsel om at de begge ville få økt sine alminnelige inntekter med 15.027.862 kroner. Normalt vil det tilsi en skatteregning på til sammen rundt 6,6 millioner. (rett24.no 22.1.2021).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Pengeinnkrever ilagt besøksforbud mot kjent eiendomsinvestor i Oslo.

(Anm: Pengeinnkrever ilagt besøksforbud mot kjent eiendomsinvestor i Oslo. Mistenkes for å stå bak en rekke truende handlinger mot eiendomsinvestorens familie, herunder skadeverk på boliger, bilbrann og «angrep med jernkuler». PENGESTRID: En tvist om gjeld skal være bakgrunnen for at en eiendomsinvestor og hans familie har blitt utsatt for ubehageligheter fra en pengeinnkrever. Oslo tingrett (bildet) mener det er stor sannsynlighet for at mannen vil begå nye straffbare forhold mot familien. (…) En fersk kjennelse i Oslo tingrett vitner om en voldsom konflikt mellom en eiendomsinvestor og hans familie på den ene siden, og en beryktet kriminell aktør på den andre siden. (estatenyheter.no 14.4.2021).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege MedinHans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? Nei, ikke alltid. Utenlandske investeringer bringer mye godt med seg, og norske foretak nyter godt av å investere utenlands. Som et lite land er Norge tjent med en åpen økonomi. Dessuten lukter det fort diskriminering hvis nasjonalitet alene skal utløse spesiell oppmerksomhet. Men når utenlandske investeringer blir problematisert, trenger vi verktøy som gir oversikt og innsikt. (dn.no 7.4.2021).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- 25 år med småhus-krangel. Rettssaker, advokater, aksjonsgrupper og byråd med politieskorte.

(Anm: 25 år med småhus-krangel. Rettssaker, advokater, aksjonsgrupper og byråd med politieskorte. Nå skal planen som har skapt bråk i Oslo i et kvart århundre, strammes inn nok en gang. Det er vill vest. Fritt frem. Et salig rot, nesten spekulasjon. Ordene tilhører tidligere byrådsleder Erling Lae. Året var 2002 og Høyre-politikeren hadde tatt turen for å se på de syv husene naboene hadde døpt «kaninburene» i Midtoddveien på Kjelsås. (aftenposten.no 15.2.2021).)

- 11 m² til 2,4 millioner.

(Anm: Mikroleilighet til salgs for 219.000 kroner kvadratmeteren: – Ekstremt. 2,4 millioner kroner er summen man må ut med for å kjøpe leiligheten på 11 kvadratmeter i Vika i Oslo. (…) Ifølge tall fra SSB var gjennomsnittlig kvadratmeterpris for leiligheter i Oslo 83.181 kroner i 2020. DNB Eiendom meldte i fjor sommer at det aldri før har vært så høy kvadratmeterpris på leiligheter under 30 kvadrat i Oslo. (nrk.no 16.2.2021).)

- Minileilighet på 11 kvadrat solgt med en kvadratmeterpris på 236.000 kroner.

(Anm: Minileilighet på 11 kvadrat solgt med en kvadratmeterpris på 236.000 kroner. Seks personer var med i budrunden om leiligheten som gikk for 2,6 millioner kroner: – Billigste leiligheten på Oslo vest, sier eiendomsmegler. (…) – Markedet for små leiligheter er ekstrem om dagen. Det er svært mange på visning, noe som ofte betyr flere budgivere, sier Lauritsen. Det var Avisa Oslo som først skrev om salget.
(dn.no 22.2.2021).)

- Ga 2,8 millioner for 16 kvadrat: – Dette begynner å bli trist.

(Anm: Ga 2,8 millioner for 16 kvadrat: – Dette begynner å bli trist. Oslo-krypinnet måler kun 16 kvadratmeter – men salgsprisen stanger helt i taket for hva unge førstegangskjøpere med normal inntekt har råd til. Utviklingen kan få flere unge til å rømme hovedstaden, tror meglertopp. – Det er spinnvilt når du tenker på det, sier eiendomsmegler Marius Aasen i Aktiv til E24. Den 16 kvadratmeter store loftsleiligheten beliggende ved Ring 2 nederst på Sagene i Oslo ble lagt ut med en relativt frisk prisantydning på 2,5 millioner kroner. (e24.no 7.2.2021).)

- Norges Bank varsler renteoppgang – for Joakim er boligkjøp uansett utelukket.

(Anm: Norges Bank varsler renteoppgang – for Joakim er boligkjøp uansett utelukket. Vaksinering, oljepris og brennhett boligmarked er blant årsakene til at renten skal opp i år. Men det er ikke nok til å dempe boligprisveksten, advarer ekspert. – Jeg tror jo aldri at jeg kan komme meg inn på boligmarkedet i Oslo alene, sier studenten Joakim Gitlestad til NRK. I dag sjekket han hvor mye lån han kunne få når han er ferdigstudert, og om det finnes leiligheter på markedet som passer hans budsjett. (nrk.no 18.3.2021).)

- Ettroms uten bad gikk 1,1 mill. over prisantydning.

(Anm: Ettroms uten bad gikk 1,1 mill. over prisantydning. Det vil i tillegg koste rundt 700.000 kroner å få Oslo-leiligheten til moderne standard, beregner megler. Han sier prisen på 3,68 millioner var langt over hva de trodde og håpet på. (e24.no 25.2.2021).)

- Lejepriserne falder for de større lejligheder, men stiger for de mindste.

(Anm: Lejepriserne falder for de større lejligheder, men stiger for de mindste. Udbuddet af lejelejligheder er øget gennem 2020, men efterspørgslen følger lige efter. Det giver lavere priser, men tomgangen er ikke en stigende tendens. (…) »Der er stadig brug for nye boliger og for at stimulere lejeboligmarkedet i Aarhus. Der skal dog bygges efter den rigtige efterspørgsel, som er på de mindre lejeboliger. (jyllands-posten.dk 12.2.2021).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

- «Ville tilstander» i Oslo: Boligselgere sier nei til 500.000 ekstra.

(Anm: «Ville tilstander» i Oslo: Boligselgere sier nei til 500.000 ekstra. Bolig-kuppere graver dypt i lommeboken for å rydde konkurrenter av banen i det bunnskrapte Oslo-markedet. Men selv direktebud på en halv million over prisantydning blir avvist. (aftenposten.no 5.2.2021).)

- Nakholmen-hytte uten toalett og dusj solgt for 170.000 kroner per kvadratmeter.

(Anm: Nakholmen-hytte uten toalett og dusj solgt for 170.000 kroner per kvadratmeter. To budgivere sørget for at den 30 kvadratmeter store hytta i indre Oslofjord med prisantydning på 4,9 millioner kroner til slutt gikk for 5,1 millioner. (dn.no 8.2.2021).)

- Tre kommunar gav fleire hundre ulovlege strandsone-ja. (- 85 prosent fekk «ja».) (- Av totalt litt over 900 byggesøknadar i strandsona til dei tre kommunane, fekk 750 dispensasjon, altså 85 prosent.) (- Fleirtalet av dei 750 positive vedtaka var mangelfulle, grunngjevne med ulovlege omsyn, eller grunngjevne med omsyn som har lita vekt, ifølge den ferske rapporten.)

(Anm: Tre kommunar gav fleire hundre ulovlege strandsone-ja. Mandal, Askøy og Kragerø gav totalt gav 750 dispensasjonar til bygging i strandsona på fire år. No får dei kraftig kritikk frå Sivilombodsmannen. − Funna er urovekkande, og gir grunn til å tvila på om kommunane har gjort den vurderinga lova krev, og om kommunane har forstått lova korrekt, seier sivilombodsmann Hanne Harlem. Ho har fått undersøkt alle søknadar og dispensasjonsvedtak om tiltak i strandsona i perioden 2016–2019 i Mandal (no er del av Lindesnes kommune), Kragerø og Askøy. Strandsona er i lova definert som 0–100 meter frå havet. (nrk.no 26.1.2021).)

- Oslo vurderer skatte-pisk mot boligspekulanter i kamp mot tosifret prisvekst. (- Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, forsikrer at utviklingen også uroer ham.) (- I et intervju med E24 varsler han at flere tiltak nå vurderes – deriblant eiendomsskatt på sekundærboliger for å skremme vekk boligspekulanter, kommunale samarbeid med flere utbyggere, og «minst» 3.000 regulerte nyboliger i hvert år fremover.)

(Anm: Oslo vurderer skatte-pisk mot boligspekulanter i kamp mot tosifret prisvekst. Men byråden for byutvikling avviser at boligmangel er hovedgrunnen til prishoppene som truer boligdrømmen til stadig flere av innbyggerne. Hver kvadratmeter i Oslo koster nå 81.000 kroner i snitt, ifølge de nyeste tallene – og gjennomsnittsboligen har en prislapp på 5,5 millioner kroner. (…) Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, forsikrer at utviklingen også uroer ham. I et intervju med E24 varsler han at flere tiltak nå vurderes – deriblant eiendomsskatt på sekundærboliger for å skremme vekk boligspekulanter, kommunale samarbeid med flere utbyggere, og «minst» 3.000 regulerte nyboliger i hvert år fremover.  LES OGSÅ Boligtopp frykter barnløs hovedstad: – Må bruke prevensjon (e24.no 10.1.2021).)

- Boligplanleggingen imøtekommer ikke innbyggernes behov.

(Anm: Boligplanleggingen imøtekommer ikke innbyggernes behov. Skal vi oppnå ambisjonen om at vi kan bo hjemme når vi blir gamle, må boligpolitikken høyere opp på agendaen. Myndighetene ønsker at eldre skal bo hjemme og greie seg selv lengst mulig. Også de eldre selv ønsker å bo hjemme. Ni av ti eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, viser en undersøkelse som Ipsos har utført for Huseierne og Pensjonistforbundet. Utfordringen er at dette kan være lettere sagt enn gjort for mange, rett og slett fordi boligene som mange eier, ikke egner seg til å bli gammel i. Tre etasjer, mange trapper, høye dørstokker, smale dører, trange bad, toalett og soverom i forskjellig etasjer, er gjerne ikke forenelig med svekket mobilitet. (kommunal-rapport.no 19.1.2021).)

- Færre igangsettingstillatelser til nye boliger.

(Anm: Færre igangsettingstillatelser til nye boliger. I løpet av 2020 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av nesten 30 000 boliger. Det er en nedgang på 5 prosent fra 2019. Vi må tilbake til 2014 for å finne et lavere antall igangsettingstillatelser enn i 2020. (ssb.no 18.2.2021).)

- Kommunene bruker lengre tid på å gjøre tomter byggeklare. (- Kommunene har monopol på å gjøre tomter byggeklare.) (- I flere storbyer og pressområder tar det flere år å få tomter byggeklare.) (- Boligmangel viktigste forklaring på høye priser.)

(Anm: Kommunene bruker lengre tid på å gjøre tomter byggeklare. Kommunene har monopol på å gjøre tomter byggeklare, men bruker stadig lengre tid på jobben. Det viser tall fra SSB. Samtidig stiger boligprisene i pressområder på grunn av boligmangel. Det tar stadig lengre tid å gjøre tomter byggeklare, viser tall fra SSB. På fire år har tiden det tar å gjøre tomter byggeklare økt med tre måneder, til 676 dager. Den lange saksbehandlingstiden gjør at det bygges færre boliger, – som kan bidra til boligmangel og høyere boligpriser der etterspørselen etter boliger er høy. – Dette er ikke bra nok. Lang saksbehandlingstid gjør det dyrere å bygge boliger, og mangel på nok nye boliger er med å presse prisene opp i pressområder, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL). I flere storbyer og pressområder tar det flere år å få tomter byggeklare. På en soleklar topp ligger Oslo, der tomtereguleringen i snitt tar 1413 dager, eller nesten fire år, ifølge de ferskeste tallene fra SSB. (…) Boligmangel viktigste forklaring på høye priser Den viktigste forklaringen på forskjellene i boligprisen mellom i områdene der de stiger særlig mye, og resten av landet, er nettopp manglende boligbygging og tilbud av boliger. (nrk.no 16.2.2021).)

- Boligmarkedet i Oslo er defekt. (- 1. Forby eierskap av sekundærboliger i pressområder.) (- 4. Kommunen må slutte å selge tomter til markedspris.)

(Anm: Martin Lang, gründer, Oslo. Boligmarkedet i Oslo er defekt. Radikal boligprisutvikling krever radikale grep. Her er syv forslag. Boligmarkedet i Oslo er defekt. Forhold som vanligvis styrer prisutviklingen – tilbud og etterspørsel – er erstattet av kjøperens maksimale låneevne. Og vel så det. Håpløsheten illustreres ved at en ny obosleilighet på 100 m² koster 10 millioner kroner. Det er like mye som et rekkehus på samme størrelse. Hva er poenget med den ekstreme fortettingen hvis boligprisene forblir like fordømt høye? (aftenposten.no 28.2.2021).)

— Helt alminnelige folk dyttes nå ut av Oslo på grunn av boligprisene.

(Anm: — Helt alminnelige folk dyttes nå ut av Oslo på grunn av boligprisene. Boligkarusellen er på vei ut av kontroll. — Byers genialitet ligger nettopp i mangfoldet av mennesker og livsformer som eksisterer i samspill, noe vi risikerer å miste om vi bare skaper rom for én homogen gruppe. Den økende ulikheten burde bekymre oss. (vartoslo.no 17.10.2020).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen, (…) Arbeidspartiets boligpolitiske talsperson Siri Gåsemyr Staalesen frykter utleiere kan utnytte systemet ved å la være å sette ned leien, og er åpen for å se om ordningen bør endres. (…) Næringsminister Iselin Nybø (V) har tidligere vært klar på at alle næringer som er rammet av koronapandemien må få hjelp. – Vi kan ikke gå inn og vurdere verdigheten til den enkelte bedrift og kostnadene de har. Vi har laget en automatisert ordning som skal favne hele næringslivet. Det gjelder også dem som har et omsetningstap over 30 prosent som driver innen eiendomsutleie, sier hun til NRK. (nrk.no 18.2.2021).)

- Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.

(Anm: Utleiere med tomme boliger får koronastøtte. Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør. Utleiemarkedet er rammet av tørke i flere av landet største byer. Selv om en rekke bransjer som banker og oljeutvinnere ikke får penger fra kompensasjonsordningen, har boliginvestorene tilgang på koronastøtte. – Det er fordi vi har en kompensasjonsordning som gjelder hele næringslivet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NRK, og fortsetter: – Vi har noen helt få unntak. Men det er sånn, hvis du har et koronarelatert omsetningstap på over 30 prosent så kan du få dekket deler av de faste kostnadene, uavhengig av hva slags bransje du opererer i, sier hun. (nrk.no 17.2.2021).)

- SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. (- Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte.) (– Det fremstår jo som om stortingsflertallet er naive fjols som altså gir milliarder i støtte uten noen som helst krav tilbake, sier han.) (- Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite.)

(Anm: SV vil kaste ut boliginvestorer fra kriseordning. Rødt mener stortingsflertallet fremstår som «naive fjols» som gir koronastøtte til boliginvestorer. Nå vil SV få boligsektoren ut av kompensasjonsordningen. – Det er tydelig at her må vi gjøre mer. Det er helt klart at vi nå må vurdere å utestenge boligsektoren fra hele ordningen, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til NRK. Reaksjonen i opposisjonen på Stortinget er sterke etter NRK kunne fortelle at boligutleiere får koronastøtte. For i fjor vår åpnet et flertall på Stortinget for å dekke rentene og andre utgifter for utleiere som slet med å leie ut. Ordningen kan bidra til å holde leieprisene oppe, og hindre at bruktboliger kommer til salgs på boligmarkedet, mener BN Bank-direktør Endre Jo Reite. (nrk.no 18.2.2021).)

- Nyboligsalget til værs i januar. (– Det er en skremmende utvikling i Oslo.) (- Prisveksten i Oslo vil forsterkes når vi har så lav igangsetting.) (- Vi vil se et stort underskudd på boliger fremover.) (- Det samme vil vi se i Bergen, sier Jæger.)

(Anm: Nyboligsalget til værs i januar. Salget av nye boliger i januar var 27 prosent høyere enn samme måned i fjor. Fredag la Boligprodusentenes Forening frem tall for salg og igangsetting av nye boliger for januar 2021. Salget av nye boliger i januar var 27 prosent over januar 2020. (…) – Det er en skremmende utvikling i Oslo. Prisveksten i Oslo vil forsterkes når vi har så lav igangsetting. Vi vil se et stort underskudd på boliger fremover. Det samme vil vi se i Bergen, sier Jæger. (…) (dn.no 19.2.2021).)

- Bolig er en av de største utfordringene Boston står overfor. De siste seks årene visste alle, som ønsket å bygge bolig i Boston, at de hadde en venn på hjørnekontoret på rådhuset.

(Anm: Housing is one of the biggest challenges facing Boston’s next mayor. For the last six years, anyone who wanted to build housing in Boston knew they had a friend in the corner office at City Hall. But with Mayor Martin J. Walsh bound for Washington, D.C., to become US labor secretary, developers and advocates are wondering how his successor will tackle one of Boston’s thorniest challenges: the steep cost of housing. Since taking office in 2014, Walsh has consistently made the city’s affordability crisis a priority. He set ambitious goals — such as adding 69,000 units of housing by 2030 — and helped foster the biggest building boom the city has experienced in decades.  (bostonglobe.com 27.1.2021).)

– Det bør bygges opp mot 6.000 boliger per år i Oslo.

(Anm: – Det bør bygges opp mot 6.000 boliger per år i Oslo. OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj mener det bør tilrettelegges for en boligproduksjon på opp mot 6.000 boliger per år i noen år framover for å demme opp for flere år med boligunderskudd. (estatenyheter.no 19.3.2021).)

- Derfor har Oslo landets dyreste boliger. De store utbyggerne har ett eneste svar på prisgaloppen: Bygg flere boliger. Men er det hele løsningen?

(Anm: Derfor har Oslo landets dyreste boliger. De store utbyggerne har ett eneste svar på prisgaloppen: Bygg flere boliger. Men er det hele løsningen? 1. Hvorfor er debatten om boligpriser i Oslo så heftig nå? I årevis har det vært snakket om boligkrise, rådyre boliger og for langsom boligbygging i Oslo. Men det siste året har debatten nådd nye høyder. Ord som «sykdomstegn» og «giftig» har vært brukt. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening har til og med advart mot en barnløs hovedstad. (aftenposten.no 30.1.2021).)

- Kritiserte habilitetsbrudd og mangelfull saksbehandling. «Knusende rapport» og «usedvanlig alvorlig», var ord som ble brukt da kommunestyret i Loppa behandlet rapporten om den tidligere ordførerens eiendomskjøp.

(Anm: Kritiserte habilitetsbrudd og mangelfull saksbehandling. «Knusende rapport» og «usedvanlig alvorlig», var ord som ble brukt da kommunestyret i Loppa behandlet rapporten om den tidligere ordførerens eiendomskjøp. Kommunestyrets vedtak i saken om kommunens salg av helsehuset i bygda Sandland til et selskap eid av daværende ordfører Steinar Halvorsen, speiler imidlertid dette i liten grad. Her heter det at konklusjonene i granskingsrapporten fra PwC «tas til orientering». (kommunal-rapport.no 30.6.2020).)

- Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve.

(Anm: Korrupsjonsmistanke kan sette tilliten på prøve. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. For tilliten til demokratiet kan selv en mistanke om korrupsjon være skadelig. Derfor får etterforskning av politisk korrupsjon stor oppmerksomhet. (kommunal-rapport.no 2.7.20290).)

- Boligbyggingen i Oslo er halvert og derfor blir det stadig dyrere å kjøpe egen bolig. (- Alle med millionformue i bolig kan takke det rødgrønne byrådet for at boligprisene stiger rett til værs i Oslo.) (- Og når boligprisene bare øker og øker, så er det en rungende alarmklokke som beviser at tilbudet er mindre enn etterspørselen.)

(Anm: Boligbyggingen i Oslo er halvert og derfor blir det stadig dyrere å kjøpe egen bolig. Alle med millionformue i bolig kan takke det rødgrønne byrådet for at boligprisene stiger rett til værs i Oslo. Det er knapt noe som bidrar mer til økte sosiale og økonomiske forskjeller i Oslo enn den enorme veksten i boligprisene under det rødgrønne byrådet, der partiet Rødt er støtteparti. Årsaken er enkel: Politikerne hører ikke på boligbyggerne og tror mer på egne papirplaner enn på virkeligheten i boligmarkedet. (…) Og når boligprisene bare øker og øker, så er det en rungende alarmklokke som beviser at tilbudet er mindre enn etterspørselen. (nettavisen.no 6.1.2021).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

-  Siden nyttår har boligen til 4 millioner steget med 100.000 kroner.

(Anm: Siden nyttår har boligen til 4 millioner steget med 100.000 kroner. Det er bonanza-tilstander i boligmarkedet i Oslo. Du bør ikke ha ligget mye på sofaen de siste helgene hvis du er på boligjakt i Oslo. Det kan i så fall ha kostet deg flere hundre tusen – avhengig av hvilken prisklasse du jakter bolig i. (nrk.no 3.2.2021).)

-  Boligprisene steg med 3,2 prosent i januar.

(Anm: Boligprisene steg med 3,2 prosent i januar. Boligprisene gikk nominelt opp med 3,2 prosent i januar. Boligprisene er nå 8,6 prosent høyere enn for ett år siden. (…) Spesielt sterk oppgang var det på Østlandet, Sørlandet og Sør-Vestlandet, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen. (nrk.no 3.2.2021).)

- Aldri har det vært så få boliger til salgs i Oslo – nå kuppes stadig flere av dem før visning.

(Anm: Aldri har det vært så få boliger til salgs i Oslo – nå kuppes stadig flere av dem før visning. I Oslo ble mer enn en av ti boliger kuppet før visning i januar. – Vi tror det bare vil bli verre, sier meglertopp. Ekspertene advarer mot å selge uten budrunde. (dn.no 22.1.2021).)

- Leietakere krever regulering av leiemarkedet: «Klesskap» leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre.

(Anm: Leietakere krever regulering av leiemarkedet: «Klesskap» leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre. Mugg, skitt, trange rom og skyhøye leiepriser – det får kampanjen Reduser Husleia daglige bildebevis på fra hele landet. Nå jobber de målretta for regulering av et kaotisk og undertrykkende leiemarked. – Vi fikk tilsendt bilder av det som ligna et kott med skyvedør – det så ut som et klesskap. Og utleier skulle ha 6.200 kroner i månedsleie for det, uten strøm og internett. Det forteller Ninthu Paramlingam (23) og Alf Jørgen Schnell (28) til FriFagbevegelse. De er medlemmer av kollektivet Reduser Husleia og driver Instagram-kontoen Min_Drittleilighet, hvor klesskap-annonsen fra Oslo ble lagt ut i sommer. Kontoen har fått stor oppmerksomhet det siste halvåret, og har over 25.000 følgere. (frifagbevegelse.no 21.1.2021).)

- Å leie er ikke et alternativ i Norge. (- Det er stigmatiserende å leie.)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

- Lite egenkapital? Fem mulige veier til boligdrømmen.

(Anm: Lite egenkapital? Fem mulige veier til boligdrømmen. Har du ikke nok penger til å komme deg inn på boligmarkedet? Nå har det dukket opp nye alternativer som kan gjøre det lettere. Her er fem mulige veier til boligdrømmen. (vg.no 3.2.2021).)

- Frykter boligprisene vil gi en barnløs hovedstad. Prisutviklingen vil tvinge stadig flere til på ta et vansklig valg, advarer Per Jæger: Skal de forlate Oslo for å stifte familie, eller leve et barnløst liv i byen? (– Da må folk enten stifte familie utenfor byen, eller droppe å få barn.)

(Anm: Boligtopp frykter barnløs hovedstad: – Må bruke prevensjon. Prisutviklingen vil tvinge stadig flere inn i et tøft dilemma, advarer nyboligtopp Per Jæger: Forlat Oslo for å stifte familie, eller lev et barnløst liv i landets største by. Oslo er allerede kommunen der hver kvinne får færrest barn i snitt. I 2019 lå fruktbarhetstallet på 1,42 barn per kvinne, ifølge SSB-tall. Jæger er øverste sjef i Boligprodusentene – men kommer nå med et varsku om barneproduksjonen: Med dagens utvikling vil den falle videre og skape et Oslo som blir stadig mer rensket for familier. Av en enkel grunn: Folk har ikke råd til å huse dem. – Da må folk enten stifte familie utenfor byen, eller droppe å få barn. Og det er uheldig når tallene allerede viser at vi ikke lager nok unger, sier Jæger til E24. Han sier det «ikke er rart» at Oslo-boere får færrest barn i landet. – Og så sier statsminister Erna Solberg at folk må lage flere barn. Ja, det må de, men da må vi først ha en boligpolitikk som gjør det mulig. Hver kvadratmeter i Oslo prises nå til 81.137 kroner, etter 12 prosents prisvekst gjennom coronaåret 2020. Det viste ny statistikk onsdag. (e24.no 10.1.2021).)

- Dopet boligmarked? (- Høy etterspørsel kan det jo ikke være, siden det er de bydelene hvor det bygges mest som har høyest prisvekst.) (- Et paradoks, ifølge Slettholm, som antyder at det kanskje ikke er så god sammenheng mellom pris og nivået på boligbyggingen likevel. Jo da, Slettholm, det er det.)

(Anm: Kjell Senneset tidl. sjeføkonom Prognosesenteret. Dopet boligmarked? I en artikkel i Aftenposten 21. januar skriver kommentator Andreas Slettholm at boligmarkedet i Oslo flommer over av doping. Annen forklaring har han visst ikke på at boligprisene øker mer i Oslo enn ellers i landet. Høy etterspørsel kan det jo ikke være, siden det er de bydelene hvor det bygges mest som har høyest prisvekst. Et paradoks, ifølge Slettholm, som antyder at det kanskje ikke er så god sammenheng mellom pris og nivået på boligbyggingen likevel. Jo da, Slettholm, det er det. Her er det ikke noe paradoks ute og går, og heller ikke noe ukjent dop. Prisene stiger mest der differansen mellom tilbud og etterspørsel er størst. Selv om det bygges mange boliger i de nevnte bydelene, er det likevel der etterspørselsoverskuddet er høyest. Da blir det også høyest prisvekst. Så enkelt er det. Samtidig viser eksempelet med disse tre bydelene hvor viktig det å bygge der folk vil bo. I så fall går det fint an å fordoble boligbyggingen i Oslo. Forutsatt at dagens boligpolitikk legges om. Begynn med å skrote leilighetsnormen, slik at boligstørrelsene kan tilpasses lommebøkene til unge enslige. (aftenposten.no 26.1.2021).)

- Oslos boligmarked flommer over av doping. Det er ikke rart at det koker.

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator Oslos boligmarked flommer over av doping. Ikke engang en pandemi kan ta knekken på Oslos boligmarked. 2020 ble et nytt toppår, til glede for alle som tar del i denne velstandsøkningen. Og ditto ulykke for alle andre. 12 prosent opp på et år. Og prisveksten skal fortsette i år, tror ekspertene. Spekulasjoner om at folk vil trekke ut i forsteder og småbyer som følge av mer hjemmekontor og hjemmeliv, er så langt gjort til skamme. Indre by er mer populær enn noensinne. De fem sentrumsbydelene i Oslo er alle på den nasjonale topp-ti-listen for sterkest boligprisvekst. Folk strømmer rett og slett til boligmarkedet. Høye priser virker ikke avskrekkende. Andelen førstegangskjøpere var større enn på mange år i fjor. (…) Man kan selvsagt bygge mer i sentrale områder. Men sammenhengen mellom pris og boligbygging er heller ikke helt rett frem. I hvert fall er det et paradoks at boligprisene i Oslo stiger klart mest der det bygges klart mest. Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene topper begge statistikkene. (…) Renten teller mest For den generelle boligprisveksten monner likevel ikke disse initiativene. Det er dessuten det å bli boligeier i Oslos ordinære boligmarked som er dyrt. Ikke å finne et sted å bo. Leieprisene står nesten stille. (aftenposten.no 21.1.2021).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm, Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

- Boligmarkedet i Oslo er defekt, hevder Martin Lang i en kronikk i Aftenposten 2. mars. (- Det må rett og slett bygges mye mer for å skape en balanse mellom tilgjengelige boliger og befolkningsveksten, mellom tilbud og etterspørsel.)

(Anm: Bård Folke Fredriksen adm. direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund. Bomskudd om bolig i Oslo. Boligmarkedet i Oslo er defekt, hevder Martin Lang i en kronikk i Aftenposten 2. mars. Den kraftige boligprisveksten gjør at frustrasjonen hans er lett å forstå. Men forslagene han kommer med, løser ikke problemene. Prisveksten vi ser i boligmarkedet i dag, kunne ikke skjedd uten at det står langt flere klare til å kjøpe bolig enn det er boliger til salgs. Det må rett og slett bygges mye mer for å skape en balanse mellom tilgjengelige boliger og befolkningsveksten, mellom tilbud og etterspørsel. (aftenposten.no 15.3.2021).)

- Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. (- Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie.

(Anm: Historiske boligtall: – Jeg taper litt penger hver dag. Ikke siden 1970 har det vært så stor forskjell på å eie og leie bolig. Det gjør det svært utfordrende for førstegangskjøpere som Oda Moe Bjørkelo å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Selv med en prislapp på flere millioner kroner blir bokostnadene langt lavere enn hvis man skal leie en tilsvarende leilighet. – Det skyldes rett og slett at renta har falt utrolig mye. Hvis man ser på hvor mye du må bruke på å betjene rentene etter å ha kjøpt en ny bolig er det mye lavere enn å leie, sier Sigmund Aas, partner i Arealstatistikk. Mens bokostnadene ved å eie den aktuelle leilighet blir rundt 6000 i måneden, vil det koste rundt 12 000 å leie. – Så stor forskjell har det mest sannsynlig ikke vært siden 1970, sier Aas. (tv2.no 31.1.2021).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- Å leie er ikke et alternativ i Norge. (- Det er stigmatiserende å leie.)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Vil betale ut 2,26 milliarder kroner. (- Inntektene i fjorårets fjerde kvartal var på like i overkant av tre milliarder kroner, mot 3,2 milliarder kroner året før.)

(Anm: Vil betale ut 2,26 milliarder kroner. Oppdrettskjempen leverer noe dårligere resultat enn analytikerne ventet for fjerde kvartal. – 2020 har vært et krevende år preget av stor usikkerhet, sier sjefen. Det drysser likevel penger over aksjonærene. (…) Inntektene i fjorårets fjerde kvartal var på like i overkant av tre milliarder kroner, mot 3,2 milliarder kroner året før. – 2020 har vært et krevende år preget av stor usikkerhet for oppdrettsindustrien. Denne usikkerheten har også preget fjerde kvartal, sier konsernsjef Gustav Witzøe. (e24.no 25.2.2021).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019.

(Anm: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019. Dermed rykker Witzøe forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste. Witzøe er arving av laksegiganten Salmar. Witzøe toppet listen også i 2016, da med en formue på 11,1 milliarder kroner, men en omorganisering i Salmar-konsernet gjorde det mulig å redusere formuen betydelig i 2017 og 2018. E24 har ennå ikke lykkes med å få kontakt med Witzøe tirsdag morgen. Se hele topplisten her eller i bunnen av saken! (vg.no 8.12.2020).)

- Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin.

(Anm: Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin. SKATTETOPP: Gustav Magnar Witzøe (27) er rikest i landet og dessuten på skattetoppen. Ap vil skjerpe skatteregninga med 30 millioner kroner for laksearvingen. 135 millioner kroner er altså forskjellen i skatteregninga for den unge milliardæren med henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiets formuesskatt. Regnestykket er basert på et anslag som plasserer hele Witzøe-formuen i aksjer og null i eiendom. Dessuten vil neppe Høyres eller Arbeiderpartiets opplegg bli vedtatt uendret i løpet av neste stortingsperiode. Det fungerer likevel som en god illustrasjon på effekten av Høyres ambisjon om full aksjerabatt på formuesskatten, og Aps ambisjon om å heve den fra dagens 0,85 prosent til 1,1 prosent for formuer over 1,7 millioner kroner og ytterligere 1,3 prosent for formuer over 20 millioner kroner. (borsen.no 14.12.2020).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger.

(Anm: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. (…) En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (dn.no 23.12.2020).)

- Makroøkonom: Stigende boligpriser kan føre til økt ulikhet.

(Anm: Makroøkonom: Stigende boligpriser kan føre til økt ulikhet. Dersom boligprisene fortsetter å øke like sterkt som i 2020, kan det få flere uheldige konsekvenser, ifølge makroøkonom Marlene Granerud i Swedbank. – Kan bli en slags «ulikhetsgenerator», sier hun. (dn.no 6.1.2021).)

- Kronikk: Norsk økonomi er mindre hardfør enn vi liker å tro. (- Norske husholdninger har gjeld i verdensklasse og lite penger på bok.)

(Anm: Kronikk: Norsk økonomi er mindre hardfør enn vi liker å tro. Norske husholdninger har gjeld i verdensklasse og lite penger på bok. Den kombinasjonen er et rødt varselflagg for alle som vurderer utsiktene for landet vårt. For hva skjer om vi får en kraftig nedtur? (dn.no 6.1.2021).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. (- Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012.)

(Anm: Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012. (…) I en artikkel i Nature Climate Change viser Sippel et al. (2020) at det, globalt sett, ikke har vært én eneste dag med «normalt» vær siden 2012. Det var klimaendringer i går, det er klimaendringer i dag, og det blir klimaendringer i morgen. (aftenposten.no 6.1.2020).)

- Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. (- Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.)

(Anm: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. Norge har toppet FNs liste over utvikling nesten hvert år siden rapporten ble publisert første gang. Men på en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land. Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen. (…) Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen. Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista. (nrk.no 15.12.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank.

(Anm: Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank. Oljeprisen faller igjen – mens boligprisene går kraftig opp. Rekordlave renter har skylden. Boligprisene setter ny rekord i samme uke som oljeprisen igjen har falt mot 40 dollar fatet. Boligprisene i Norge har i gjennomsnitt steget med snaut 9 prosent det siste året. Men i Oslo er boligprisene gått opp med hele 15 prosent på ett år. Prisene i hovedstaden er nå 30 prosent høyere enn for tre år siden. Den hete sommeren: Rekordoppgang i boligmarkedet. Det høres skummelt ut. (aftenposten.no 3.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: Mange frykter fall i boligprisene. (- Prisoppgangen i Oslo var noe høyere, hele 9,5 prosent.)

(Anm: Undersøkelse: Mange frykter fall i boligprisene. Tre av ti frykter et kraftig fall i boligprisene. Frykten er størst hos de under 30 år, ifølge en ny undersøkelse om boligmarkedet. (…) Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene ved utgangen av oktober var 7,1 prosent høyere enn for ett år siden. Prisoppgangen i Oslo var noe høyere, hele 9,5 prosent. (dn.no 14.11.2020).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

- En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk!

(Anm: En rolig ettroms til 2815 i måneden, takk! Ifølge SiOs egen budsjettkalkulator må du som fulltidsstudent uten jobb bo i en eske på fortauet. Men så får du da også råd til å skjemme deg bort litt ekstra! (universitas.no 8.9.2020).)

- «Studentene trenger en ny bolig­politikk».

(Anm: «Studentene trenger en ny bolig­politikk». «I år har det private næringslivet måtte fridd til studenter med dyre hotellrom for at de skal ha et sted å bo», skriver Øystein Fossbraaten Wennersgaard og Vilde Athena Berg-Nilsen i dette leserbrevet. De etterlyser en ny boligpolitikk for studentene. I fjor manglet 13.400 studenter et sted å bo. En av de største utgiftspostene til en student. (universitas.no 5.9.2020).)

– Permittert student: − Jeg har ingen jeg kan be om penger.

(Anm: Permittert student: − Jeg har ingen jeg kan be om penger. Studenter som er permitterte fra deltidsjobbene sine får ikke kompensasjon for manglende inntekt. Nå begynner sparekontoen til Sebastian Rishaug Strand å bli tom. Permittert student: − Jeg har ingen jeg kan be om penger. (…) Strand forteller at han har måttet bruke penger fra sparekontoen, og at det begynner å bli tomt. Han var også en av dem som benyttet seg av regjeringens studentpakke i vår. Men han var ikke spesielt fornøyd med ordningen. (vg.no 2.12.2020).)

- Leieboere må få mer trygghet og større frihet. (- Det er en million som leier bolig her i landet, og de må ha et ordentlig forbrukervern, understreker Blyverket.)

(Anm: Leieboere må få mer trygghet og større frihet. Husleie er preget av usikkerhet og lite stabilitet, og alt for få leietakere opplever at boligen er et hjem. Det viser Forbrukerrådets store undersøkelse om leiemarkedet. Svarene vi fikk støtter vår oppfatning om at det er behov for å revidere husleieloven. En av tre leietakere flyttet på grunn av forhold de hadde liten eller ingen kontroll over forrige gang de flyttet, mens en av tre barnefamilier er utrygge på om de får fortsette å leie sin nåværende bolig. Det er to av funnene i Forbrukerrådets undersøkelse, som er utført gjennom intervjuer med fem fokusgrupper og en omfattende spørreundersøkelse blant 1500 leieboere. (…) Norsk leiesektor er basert på at privatpersoner skal leie ut egen bolig, og privatpersoners rett til å selge, renovere eller ta i bruk sin egen bolig er avgjørende for at privatpersoner skal ønske å leie ut. Husleieloven er en god lov for utleier, men ikke for leietaker, mener Forbrukerrådet. — Vi er for eierlinjen og muligheten for privatpersoner til å leie ut, men det betyr ikke at vi ikke skal bry oss om leietakerne. Det er en million som leier bolig her i landet, og de må ha et ordentlig forbrukervern, understreker Blyverket. (…) Flere leietakere Hun trekker fram at Norge, i motsetning til mange andre land, mangler et stabilt og attraktivt profesjonelt tilbud til de mange som ikke kan kjøpe bolig i de dyreste pressområdene. (forbrukerradet.no 7.4.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.) (- 8 av 10 eier sin egen bolig.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. (- UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3.)

(Anm: Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. DÅRLIGE UTSIKTER: Cathrine Skårn er talsperson for Boligopprøret. Hun gruer seg til treårskontrakten hun har med Oslo kommune går ut. Da har hun dårlige utsikter til ny bolig. (…) UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3. Cathrine Skårn frykter hun må forlate hjemmet etter ti år. «Home Sweet Home», står det på et skilt omgitt av dorullnisser hjemme hos Cathrine Skårn. Leiligheten på Sagene leier hun av Oslo kommune. (klassekampen.no 31.12.2020).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. (- Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet. Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. (…) I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo. (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Fortsatt dyrest å leie bolig i Oslo og Bærum. (- Leier du bolig kan du få deg en stor enebolig i landlige omgivelser for det samme du må betale for en ettroms leilighet i Oslo eller Bærum.)

(Anm: Fortsatt dyrest å leie bolig i Oslo og Bærum. Leier du bolig kan du få deg en stor enebolig i landlige omgivelser for det samme du må betale for en ettroms leilighet i Oslo eller Bærum. Det er, ikke overraskende, dyrest å leie bolig i Oslo og nærliggende områder, mens det er billigst i små tettsteder og i spredtbygde strøk. Gjennomsnittsleien for en ettroms leilighet i Oslo og Bærum er høyere enn gjennomsnittet for en bolig med fem rom eller mer i de minst folketette områdene, viser Leiemarkedsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (…) For hele landet er den gjennomsnittlige leieprisen for en toroms leilighet i 2020 på 9.320 kroner. Leier du i Oslo eller Bærum, ligger gjennomsnittet på 12.080 kroner, mens i Bergen slipper man unna med 9.150 kroner. I Trondheim er gjennomsnittet på 9.560 kroner og i Stavanger 8.740 kroner. Leiemarkedsundersøkelsen viser også at det er flest profesjonelle utleiere i Oslo, mens det i de andre byene er mer vanlig at man leier fra en privatperson. (e24.no 18.12.2020).)

- Boligprisene har steget 66 prosent – men flere unge kjøper alene. De fleste kjøper sin første bolig sammen med en annen, viser ny kartlegging.

(Anm: Boligprisene har steget 66 prosent – men flere unge kjøper alene. De fleste kjøper sin første bolig sammen med en annen, viser ny kartlegging. Likevel har andelen som debuterer alene i boligmarkedet steget de siste 10 årene – tross markant prisvekst. (e24.no 13.12.2020).)

- Kravet om en sosial boligbygging var også et krav om at folk skulle få eie sin egen bolig. (- 80 prosent av alle boligene som ble reist etter krigen var offentlig finansiert eller subsidiert.) (- Baksiden er at folk må låne mye mer enn tidligere for å komme inn på boligmarkedet. Tall fra Finanstilsynet viser at gjeldsgraden for nye lån med pant i bolig nå er på 338 prosent i gjennomsnitt.)

(Anm: Kravet om en sosial boligbygging var også et krav om at folk skulle få eie sin egen bolig. Ulikheten øker raskt mellom dem som eier og dem som ikke eier bolig, advarer LO. I etterkrigstiden var det bred politisk enighet om at folk skulle eie sin egen bolig. I dag er LO bekymret for at store grupper blir stående utenfor boligmarkedet. (…) Ingen skulle tjene på at andre bodde, var målsettingen. Og daværende finansminister Trygve Bratteli slo fast at «det er en menneskerett å eie egen bolig». (…) Markedet overtar Baksiden av et regulert marked var køer og betaling under bordet. Stadig høyere byggekostnader presset også de offentlige ressursene. Da Høyres Kåre Willoch ble statsminister på 1980-tallet ble boligpolitikken overlatt til markedet. Enorme tall Boligprisene varierer mye over hele landet. Ifølge Prognosesenteret koster nå en brukt enebolig i Oslo i gjennomsnitt 13,3 millioner kroner. I innlandet er snittprisen 2,6 millioner kroner. På landsgjennomsnitt er prisen for et hus rundt 4 millioner kroner. Kvadratmeterprisen for en leilighet er rundt dobbelt så høy som for en enebolig. Baksiden er at folk må låne mye mer enn tidligere for å komme inn på boligmarkedet. Tall fra Finanstilsynet viser at gjeldsgraden for nye lån med pant i bolig nå er på 338 prosent i gjennomsnitt. Det betyr at du da har en gjeld som tilsvarer nesten 3,4 ganger brutto årsinntekt. Denne gjeldsgraden har vokst jevnt de siste årene. Og mange må låne langt mer. Over ett av fire nye lån tilsvarte 450 prosent av inntekt. Og seks prosent av lånene er høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. (dagsavisen.no 3.1.2021).)

- Virke-sjefen slår alarm om ungdomsledighet: – Jeg blir fortvilet. (- Før pandemien var 110.000 unge under 29 år utenfor arbeidslivet og utdanningsløp. Ifølge nye tall fra Virke har tallet økt til minst 130.000.)

(Anm: Virke-sjefen slår alarm om ungdomsledighet: – Jeg blir fortvilet. Coronaviruset har sendt rekordmange ut i arbeidsledighet. Nå slår administrerende direktør i Virke alarm. Før pandemien var 110.000 unge under 29 år utenfor arbeidslivet og utdanningsløp. Ifølge nye tall fra Virke har tallet økt til minst 130.000. – Ungdom er hardest rammet av pandemien, sier Ivar Horneland Kristensen. Han er administrerende direktør i Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen. – Jeg blir fortvilet når jeg tenker på hvilke ringvirkninger dette vil ha for unge som skal ut i arbeidslivet, sier Horneland Kristensen. LES OGSÅ De unge arbeidsledigeStudentene faller mellom to stoler Ifølge Virke er det utlyst 20 prosent færre nye jobber i handels- og tjenestenæringen i år sammenlignet med to siste år. – Det viser at veien inn i arbeidslivet har blitt lenger for mange. Studentene faller mellom to stoler fordi kampen om deltidsjobbene har blitt mye tøffere enn før, sier Horneland Kristensen. (e24.no 20.12.2020).)

- Regjeringens «luksusbolig-skatt» lagt i grus. Frp fikk stanset skatteøkningen som ifølge regjeringen ville ha fremmet økt investering i arbeidsplasser. (- Den planlagte skatteøkningen skulle gjelde for boliger med verdi over 15 millioner – via redusert verdsettelsesrabatt i formuesskatten.)

(Anm: Regjeringens «luksusbolig-skatt» lagt i grus. Frp fikk stanset skatteøkningen som ifølge regjeringen ville ha fremmet økt investering i arbeidsplasser. SKATTE-VRAKING: Erna Solbergs regjering varslet i sommer en «luksusbolig-skatt» som skulle fremme økt investering i arbeidsplasser. Nå er skatten vraket, etter det Frps Hans Andreas Limi beskriver som tøffe forhandlingskrav. (…) Den planlagte skatteøkningen skulle gjelde for boliger med verdi over 15 millioner – via redusert verdsettelsesrabatt i formuesskatten – men blir nå likevel ikke noe av. Det feires som en viktig budsjettseier i Frp. (e24.no 2.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig.

(Anm: DNB Markets med dårlig nytt til alle boliglån. Den rekordlave boligrenten vil ikke vare evig. Renteøkningene kan komme allerede fra neste år, tror DNB Markets, og peker på koronavaksinen. Da koronapandemien brøt ut i vår, signaliserte Norges Bank nokså raskt at de så for seg uendrede renter i to år fremover. Signalene kom da sentralbanken i begynnelsen av mai satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. (nettavisen.no 2.12.2020).)

– DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. (- Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker.)

(Anm: DN mener: Slutt å krangle - bygg boliger. Eiendomsmeglerne melder om ny sterk måned i boligmarkedet i november. Det er uheldig for den enkelte boligkjøper- og for sårbarheten i norsk økonomi. (…) I sin ferske rapport om finansiell stabilitet, advarer Finanstilsynet nok en gang mot konsekvensene av gjeldsoppbyggingen i norske husholdninger. Langt flere klarer å håndtere høyere lån når renten er så lav som den er nå. Tilsynets bekymring er hva som skjer med den enkeltes – og landets økonomi, hvis rentene stiger eller arbeidsledigheten øker. (...) Les også: Finanstilsynet advarer bankene mot latente tapsbomber (dn.no 2.12.2020).)

- Oslo-markedet uroer. (- 10 PROSENT DYRERE PÅ ETT ÅR.)

(Anm: Oslo-markedet uroer: Riften om boliger langt over snittet. (…) Sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL er kritisk. – Alarmklokkene burde gått for lenge siden, sier han: – Det har blitt regulert og bygd altfor få boliger til å møte etterspørselen i Oslo. (e24.no 3.12.2020).)

- Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. (- Juel mener disse inntektene ikke er av verdi for eieren før hun tar dem ut til eget forbruk, og at de da vil beskattes. Da overser han, slik professor Guttorm Schjelderup har påpekt, den betydelige opsjonsverdien eieren har i å spare i selskapet år etter år og at det er mulig å flytte ut av Norge og realisere gevinster et annet sted i fremtiden.) (- Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig.)

(Anm: Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda. Innlegg: Hull i skattesystemet må tettes. Forutsigbarhet er ikke det samme som lavest mulig skatt. Tilpasninger som følge av aksjonærmodellen og fritaksmetoden i skattesystemet har ført til at flere av landets rikeste knapt betaler skatt. Både Ap og SV har varslet gjennomgang av systemet. I DN 24. november skriver Civitas Steinar Juel at systemet fungerer slik intensjonen var og ikke bør endres. Jeg mener tvert imot at det er ansvarlig å gjøre nye vurderinger i lys av ny kunnskap. Endringene innført i 2005/2006 gjorde holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedriftene eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer, der utbytte og gevinst kan stå skattefritt i realiteten i all evighet. I forbindelse med skatteforliket fikk vi 60.000 nye slike selskaper, en mangedobling fra før. Strukturen gjør det også vanskeligere å avdekke ulovlig privat konsum i selskapet. Beregninger tyder på at det kan være snakk om inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Å endre systemet fordrer at man tenker gjennom en rekke forhold, og dessuten at man sørger for likebehandling innenfor EØS-avtalen. Det blir selvsagt ikke enkelt. Det trengs derfor en grundig gjennomgang av omfang og mulige endringer som kan sørge for at norske eieres reelle inntekter beskattes. Det første skrittet på veien er å anerkjenne at vi har hull som må tettes. (dn.no 28.11.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur).  (e24.no 2.11.2020).)

(AnmKlima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? 

(Anm: Equinor har tapt 200 milliarder kroner på virksomheten i USA, men hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? (dn.no 1.11.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Finansier boligdrømmen med utleiedel. (- Et av de få skatteparadisene som er igjen.)

(Anm: Finansier boligdrømmen med utleiedel. Med en utleieinntekt på 7.500 kroner i måneden, kan du betjene et lån på 1,5 millioner kroner. Forutsetter 4,45% rente og 30 års nedbetalingstid. – Et skatteparadis man bør benytte seg av, sier Nordeas forbrukerøkonom. (...) – Å leie ut deler av boligen man selv bor i, er et av de få skatteparadisene som er igjen, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til DinSide. (dinside.no 29.9.2013).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. (- Statistikk fra SSB viser at 29 prosent av husholdningene leier i Bergen. Tallet har vært stabilt de siste årene.)

(Anm: Da 95 leiligheter sto ferdige var alle solgt til utleieselskaper. Edgar Torres har valgt å leie i stedet for å eie. Nå kjøper utleieselskaper seg opp fordi de tror flere vil gjøre som ham. En ny trend er i ferd med å spre seg i boligmarkedet: utbyggere som selger hele blokker til utleieselskaper. Det sikrer penger til prosjekter og at oppstart kan gå etter planen. – Vi har veldig gode erfaringer med dette og kommer til å satse videre på selge til aktører som driver utleie, sier Stig Tuft, leder for transaksjoner i utbyggerselskapet Bonava. (e24.no 7.9.2020).)

- Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier.

(Anm: Selv om mange eksperter advarte, så ikke politikerne for seg at de aller rikeste ville samle opp så mye penger, skriver Aslak Bonde. De økonomiske ulikhetene har i nyere tid vokst like raskt som under jobbetiden på 1920-tallet, og mye raskere enn det regjeringens offisielle tall tilsier. Her: Stein Erik Hagen på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, 8. januar.  (morgenbladet.no 29.9.2020).)

- Toroms-leilighet gikk 2,5 millioner over prisantydning.

(Anm: Toroms-leilighet gikk 2,5 millioner over prisantydning. Leiligheten på Uranienborg har ett soverom, og gikk for 7,4 millioner kroner. – Et totalt oppussingsobjekt, sier megler. (dn.no 5.1.2021).)

- Forfallen Oslo-leilighet solgt til gigantpris. (- For svimlende 28,5 millioner kroner.)

(Anm: Forfallen Oslo-leilighet solgt til gigantpris. Budrunden tok helt av. - Denne leiligheten traff åpenbart rett hjem hos flere, sier eiendomsmekler Marius Dahl i Privatmegleren til Dagbladet. Dahl solgte i dag en klassisk leilighet på Frogner i Oslo for svimlende 28,5 millioner kroner. Prisantydningen for boligen - som ifølge salgsannonsen på Finn.no har et betydelig oppussingsbehov - var på bare 15 millioner. (borsen.no 27.11.2020).)

- 146 kvm på Frogner: – Det oppleves fortsatt som en drøm å våkne opp i denne boligen.

(Anm: 146 kvm på Frogner: – Det oppleves fortsatt som en drøm å våkne opp i denne boligen. Caroline Sommer Campos og Endre Søhus har skapt et hjem med ekstraordinære løsninger, tekniske finesser og estetiske blikkfang. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Bor på 450 kvm: Politibetjenten står bak en av landets største interiørkontoer på Instagram.

(Anm: Bor på 450 kvm: Politibetjenten står bak en av landets største interiørkontoer på Instagram. På Instagram har hun 173.000 følgere. Men i 43-åringens hverdag er det store kontraster. (…) I 2010 flyttet hun og familien inn i det 450 kvadratmeter store funkishuset i Lyngdal. Fem år senere begynte hun å eksperimentere med Instagram. (aftenposten.no 16.2.2021).)

- Politisk svikt gir boligkrise. (- Hvordan kunne det skje?) (- Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd.)

(Anm: Espen Rostrup Nakstad, jurist, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? Boligkrisen er bare i startfasen og vil snart merkes over hele Østlandet. Utviklingen har vært forutsigbar og skyldes sviktende befolkningsfremskriving og politisk unnfallenhet gjennom 25 år. (...) SSB estimerer at denne veksten vil fortsette i samme tempo (cirka 50.000 per år) i sin fremskriving for de neste 15 årene – det såkalte «hovedalternativet». Det betyr at ytterligere 750.000 mennesker vil trenge bolig. Med en beboertetthet på vel to per husholdning, vil det kreve boliginvesteringer for mer enn 1000 milliarder kroner. Derfor bør det ikke overraske noen om vi snart får prisgalopp langs hele det tradisjonelle pendlerbeltet–fra Tønsberg i sør til Hamar i nord. Det er likevel de sosiale konsekvensene av en fraværende boligpolitikk som er mest alvorlige. Boligpolitikk handler om den dyktige barnehagepedagogen som må slutte i jobben og flytte fordi hun ikke lenger har råd til å bo i Oslo. Boligpolitikk handler om at noen kan eie seg til eventyrlig gevinst mens andre må overføre nesten hele sin disponible inntekt til et utleiefirma som går med store overskudd. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boligtørke i Oslo kan gi kraftig prishopp: – Etterspørselen er helt ekstrem.

(Anm: Boligtørke i Oslo kan gi kraftig prishopp: – Etterspørselen er helt ekstrem. Eksperter tror boligprisene kan stige to til fire prosent i januar etter en romjul med rekordfå boliger på markedet. – Det er ekstreme forskjeller. I romjulen i år var det 176 boliger til salgs, mens det var 787 stykk på markedet i romjulen i fjor, sier Baard Schumann, konsernsjef i Nordr (tidligere Veidekke Eiendom), til E24. (…) Tallene viser at det kun er en femtedel så mange boliger tilgjengelig nå som samme tid i fjor. (…) Samtidig som han mener nabokommunene til Oslo har vært på ballen og regulert stadig nye prosjekter, syns Schumann selve Oslo kommune har sviktet. (e24.no 30.12.2020).)

- DN mener: Dårlig forslag å sette opp renten for å dempe boligprisene i Oslo.

(Anm: Leder. DN mener: Dårlig forslag å sette opp renten for å dempe boligprisene i Oslo. Eiendom Norge ønsker seg høyere rente for å dempe boligprisene. Det er et altfor dramatisk tiltak så lenge det er Oslo som er problemet. (dn.no 30.12.2020).)

- Utbyggerne frykter mangel på nyboliger i Oslo: – Vil føre til ytterligere prispress. (- Ifølge Eiendom Norge er det blitt bygget 60.000 boliger i Oslo kommune siden år 2000, mens befolkningen har vokst med 200.000. – Funnene våre viser at det sannsynligvis vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn behovet er i Oslo de nærmeste fire årene.) (- JM Norge har sett nærmere på alle utbyggingsplaner i Oslo og mener kommunen opererer med urealistiske tall for byggeklare boliger. Oslo kommune oppgir å ha en tomtebank som rommer 27.211 boliger.)

(Anm: Utbyggerne frykter mangel på nyboliger i Oslo: – Vil føre til ytterligere prispress. Det vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn det som er behovet i Oslo de nærmeste fire årene, mener boligutvikleren JM. – Det bygges for lite og det bygges for sent, sier JM-sjefen. Boligprisene i hovedstaden har gått i været de siste månedene. Det siste året har boligprisene i Oslo steget med 9,5 prosent, drevet av blant annet lave renter. Både eiendomsmeglere og boligutviklere mener boligbehovet overgår tilbudet og at det også er med å presse prisene oppover. Ifølge Eiendom Norge er det blitt bygget 60.000 boliger i Oslo kommune siden år 2000, mens befolkningen har vokst med 200.000. – Funnene våre viser at det sannsynligvis vil bygges 6000 til 8000 færre boliger enn behovet er i Oslo de nærmeste fire årene, sier administrerende direktør Martin Asp i boligselskapet JM Norge. Han peker på lang saksbehandlingstid og strenge krav til boligene som noe av årsaken til den lave utviklingen av nyboliger i Oslo. – Det bygges for lite og det bygges for sent, mener Asp. (dn.no 26.11.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Fire boligpolitiske forslag. (- Boliger i byer og pressområder er nå blitt så dyre at folk med lave og midlere inntekter ikke kommer inn på boligmarkedet.) (- Utleiesektoren preges av kommunale utleieboliger med dårlig standard til høy pris og et privat uregulert marked uten kontroll med hverken pris eller standard.)

(Anm: Fire boligpolitiske forslag. Boliger i byer og pressområder er nå blitt så dyre at folk med lave og midlere inntekter ikke kommer inn på boligmarkedet. Samtidig er de minste leilighetene redusert fra 50 til 25 kvadratmeter. Utnyttelsen er blitt så høy at utearealer og boliger mangler sol. Utleiesektoren preges av kommunale utleieboliger med dårlig standard til høy pris og et privat uregulert marked uten kontroll med hverken pris eller standard. Koronapandemien, med krav til både hjemmekontor og hjemmeskole, har vist hvor viktig det er at boligen er god, funksjonell og kan brukes til flere aktiviteter. Vi vil foreslå en ny, miljøvennlig, sosial og inkluderende boligpolitikk som innebærer: (…) (klassekampen.no 7.12.2020).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Heimstaden henter fire milliarder svenske kroner i en rettet emisjon.

(Anm: Heimstaden henter fire milliarder svenske kroner i en rettet emisjon. Utleieselskapet Heimstaden opplyser at de på en ekstraordinær generalforsamlingen fredag 8.januar skal skaffe ytterligere fire milliarder svenske kroner i egenkapital gjennom en rettet emisjon overfor de eksisterende aksjonærene Heimstaden, Alecta, Ericsson og Folksam Group. Emisjonen fullføres 12.januar, hvor Heimstaden selv går inn med 1,5 milliarder svenske kroner. (dn.no 8.1.2021).)

- Dette må til for å komme seg inn i boligmarkedet i Oslo. Å kjøpe bolig alene i hovedstaden er for mange et uoverstigelig hinder. (- Har bare råd til å leie.) (- For en stor gruppe som ønsker å bo og jobbe i Oslo, er det eneste alternativet å leie bolig mens man sparer opp nok egenkapital. I mellomtiden risikerer man at boligmarkedet fortsetter rett opp, og at man aldri klarer å spare nok.)

(Anm: Cecilie Langum Becker, økonomikommentator. Dette må til for å komme seg inn i boligmarkedet i Oslo. Å kjøpe bolig alene i hovedstaden er for mange et uoverstigelig hinder. (…) La oss ta et eksempel: - Skal du i 2020 ha et rimelig antall boliger å velge mellom i Oslo, trenger du å kjøpe for omtrent 3,2 millioner kroner dersom du skal bli huseier, ifølge tall fra Eiendomsverdi - Du trenger 15 prosent av den summen i egenkapital, nærmere bestemt 480.000 kroner - Du må låne 2.720.000 kroner. Da må du minst tjene 544.000 kroner, fordi du ikke har lov til å låne mer enn fem ganger bruttoinntekten din - Har du studielån på noen hundre tusen teller det også med på din totale lånebyrde. Da må du må tjene enda mer for å få kjøpt boligen Det betyr at du ikke kan tjene så veldig mye under den norske snittlønnen på 567.000 kroner dersom du skal klare det. Ikke minst krever det altså at du har greid å spare rundt en halv million kroner selv. (…) Har bare råd til å leie For en stor gruppe som ønsker å bo og jobbe i Oslo, er det eneste alternativet å leie bolig mens man sparer opp nok egenkapital. I mellomtiden risikerer man at boligmarkedet fortsetter rett opp, og at man aldri klarer å spare nok. Forskjellen mellom de som allerede er inne i boligmarkedet, og de som er utenfor, har blitt spesielt synlig med koronapandemien. (nrk.no 6.12.2020).)

- Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland. (- Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk.) (- Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester».) (- Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming.)

(Anm: Utgiftsandelen til mat og drikke høyest i lavinntektsland (…) Figur 1 viser husholdningenes forbruksutgifter fordelt på konsumgrupper og etter landenes inntektskategorier. Tallene viser at høyinntektslandene brukte mest på «bolig, lys og brensel», «helsepleie» og «andre varer og tjenester». Bolig, lys og brensel omfatter først og fremst tjenester som husleie, vedlikehold og reparasjon, kommunale gebyr og elektrisitet og annen oppvarming. Kjøp av bolig betraktes som en investering og inngår ikke i husholdningenes forbruk. Andre varer og tjenester inkluderer blant andre personlig pleie, forsikring, banktjenester og barnepass. Husholdninger i lavinntektslandene brukte mest på «Matvarer og alkoholfrie drikkevarer», «bolig, lys og brensel» og «utdanning». Figuren viser også at uavhengig av landenes inntektskategori, utgjorde «bolig, lys og brensel» en stor utgiftspost for husholdningene i 2017. (ssb.no 9.11.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det: «Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

– Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. (- UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3.)

(Anm: Nye tall viser at Oslo har færrest kommunale boliger per vanskeligstilt i landet: KOMMUNAL BOLIGNØD I OSLO. DÅRLIGE UTSIKTER: Cathrine Skårn er talsperson for Boligopprøret. Hun gruer seg til treårskontrakten hun har med Oslo kommune går ut. Da har hun dårlige utsikter til ny bolig. (…) UTRYGT: Mens Finnmark har 1,3 kommunale leiligheter per vanskeligstilt, har Oslo bare 0,3. Cathrine Skårn frykter hun må forlate hjemmet etter ti år. «Home Sweet Home», står det på et skilt omgitt av dorullnisser hjemme hos Cathrine Skårn. Leiligheten på Sagene leier hun av Oslo kommune. (klassekampen.no 31.12.2020).)

– Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. (– Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene.) (– Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han.) (- Skaper fattigdom.)

(Anm: – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle. – Klimaet må ivaretas og forskjellene mellom folk må bli mindre. – Boligpolitikk, boligpolitikk og atter boligpolitikk. Vi kan ikke fortsette med den usosiale boligpolitikken som Oslo har. Det går ikke. Hvor høye lønninger må folk ha for å kunne bo i Oslo? Samfunnet er inn i en vond sirkel, sier Atle Wilhelmsen, Rødts 1.kandidat i Bydel Ullern. (…) – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle, og slik kan det ikke fortsette. (…) – Kommunen henter ut profitt – Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene. Wilhelmsen mener at det er på tide at å tenke nytt og annerledes. Han bor selv i en kommunal bolig. – Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han. Rødt vil gjøre slutt på at det at det er samme boligpolitikk uansett hvem som styrer Oslo. (…) Skaper fattigdom – Vi må få en ny omfordelingspolitikk. Vi må få slutt på at de rike skal få store skatteletter. Wilhelmsen sier at fortsetter vi på den galeien vi nå er inne i, skaper vi tapere og fattigdom. (akersposten.no 23.7.2019).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Bommer på kritikk om ulikhet. (- Vi har fått motbør på vår kronikk (Aftenposten, 13. november) der vi trakk frem noen enkle fakta om ulikhet i Norge. ) (- Blant annet gjelder det paradokset i de nordiske land om at foreldrenes inntekt betyr relativt lite for barnas utdanning og inntekt som voksne, mens foreldres utdanning betyr mye for om barn deltar i høyere utdanning.)

(Anm: Av Katrine V. Løken professor Kjell Gunnar Salvanes professor begge Senter for fremragende forskning FAIR NHH. Bommer på kritikk om ulikhet. Vi har fått motbør på vår kronikk (Aftenposten, 13. november) der vi trakk frem noen enkle fakta om ulikhet i Norge. Blant annet gjelder det paradokset i de nordiske land om at foreldrenes inntekt betyr relativt lite for barnas utdanning og inntekt som voksne, mens foreldres utdanning betyr mye for om barn deltar i høyere utdanning. (aftenposten 18.12.2020).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bommer med ulikhetskritikk.

(Anm: Innlegg. Eirik Berger og Håkon Block Vagle og Eirik Berger, masterstudenter ved Norges Handelshøgskole, NHH. Bommer med ulikhetskritikk. I et innlegg i DN 23. august fremmet vi påstanden om at inntektsulikheten i Norge for om lag 100 år siden var lavere enn det enkelte forskere har trodd. Det er begrunnet i en masteroppgave vi leverte ved Norges Handelshøyskole (NHH) våren 2017. I et svar fra SSB-forskerne Rolf Aaberge og Jørgen Modalsli 29. august stiller de to spørsmål ved vår gjennomgang av norsk ulikhet i DN og et notat hos Civita. Det svarer vi gjerne på, men det må være på riktige premisser. (dn.no 5.9.2017).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs (Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 20.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet.

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet. Regulerte og stabile tyske leieinntekter trakk Ivar Tollefsens Heimstaden til Europas største utleiemarked. Nå har de etablert en egen base i Berlin, investert milliarder og varsler store vekstambisjoner i Tyskland. Arve Regland, finansdirektør i Ivar Tollefsens Fredensborg, var tidligere administrerende direktør. Han ble i 2019 toppsjef i Fredensborg. (e24.no 25.10.2020).)

- Ivar Tollefsens Heimstaden går inn i Polen: Kjøper eiendommer for rundt 670 millioner kroner.

(Anm: Ivar Tollefsens Heimstaden går inn i Polen: Kjøper eiendommer for rundt 670 millioner kroner. Heimstaden Bostad ekspanderer til Polen med kjøp av to prosjekter. Heimstaden Bostad ekspanderer til Polen, og kjøper to build-to-rent prosjekter. Den avtalte kjøpsprisen er rundt 65 millioner euro, ifølge en melding fra selskapet. Det tilsvarer rundt 670 millioner norske kroner. Kjøpet finansieres med egen kapital, ifølge selskapet. Selger er den franske boligutvikleren Eiffage, som også vil være hovedentreprenør.
Les også: Ivar Tollefsens Heimstaden satser i Berlin: Kjøper eiendommer for nesten ni milliarder (dn.no 5.12.2020).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. (- Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee.)

(Anm: Elin Espmark Wibe, aktivist i Reduser Husleia. Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. «Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin. (klassekampen.no 24.10.2020).)

- Heimstaden vil bruge milliardopkøb til at vokse vest for København. (- En af danmarkshistoriens største ejendomshandler er blevet annonceret. Milliardhandlen med fondsforvalteren Niam, der omfatter 6237 boliger, 35 erhvevsejendomme og managementselskabet HD Ejendomme.)

(Anm: Heimstaden vil bruge milliardopkøb til at vokse vest for København. Heimstaden bliver med et snuptag en stormagt på det regionale boligmarked i Danmark efter kæmpehandel med Niam. "Jeg har bejlet til Niam i lang tid," siger investeringsdirektør Christian Fladeland i et interview med EjendomsWatch, hvor han understreger, at Heimstadens opkøbsstrategi langt fra er slut. "Det er helt sikkert, at vi kommer til at vækste mere i det regionale Danmark." Sådan lyder meldingen fra den danske investeringsdirektør i svenske Heimstaden, Christian Fladeland, da EjendomsWatch fanger ham tirsdag, efter at en af danmarkshistoriens største ejendomshandler er blevet annonceret. Milliardhandlen med fondsforvalteren Niam, der omfatter 6237 boliger, 35 erhvevsejendomme og managementselskabet HD Ejendomme, styrker Heimstadens regionale tilstedeværelse markant, fortæller direktøren. "I dag har vi knap 10.000 boliger, hvor 80 procent ligger i hovedstaden. Nu køber vi i et snuptag en markant portefølje, der udelukkende ligger ude i landet, så vi får en ligelig fordeling mellem København og resten af landet," siger Christian Fladeland. (ejendomswatch.dk 16.12.2020).)

- Heimstaden runder 100 milliarder i ejendomme.

(Anm: Heimstaden runder 100 milliarder i ejendomme. Ejendomsselskabets danske portefølje lyder nu på lige under 27 mia. kr., fremgår det af nyt regnskab. I årets første ni måneder er der foretaget opkøb i Danmark for små 700 mio. kr. (ejendomswatch.dk 28.10.2020).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. (dn.no 20.4.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

- Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- 25 under 25»: Bolig er et hjem, ikke et investeringsobjekt. (- Unge kan betale tusenvis av kroner i husleie for knøttsmå boliger med mugg, skader eller mangler, samtidig som det investeres massivt i boligmarkedet av folk som ser muligheten til å tjene enda flere millioner på å investere i bolig.) (- Dagens boligpolitikk kan ikke fortsette å foregå på kapitalkreftenes premisser slik som i dag - den må styres av folk.)

(Anm: AGNES NÆRLAND VILJUGREIN, sentralstyremedlem i AUF og leder av AUFs boligutvalg. «25 under 25»: Bolig er et hjem, ikke et investeringsobjekt. Unge kan betale tusenvis av kroner i husleie for knøttsmå boliger med mugg, skader eller mangler, samtidig som det investeres massivt i boligmarkedet av folk som ser muligheten til å tjene enda flere millioner på å investere i bolig. Det skaper skyhøye boligpriser, og presser ut vanlige folk. Dagens boligpolitikk, eller riktigere - mangelen på boligpolitikk - skaper et boligmarked i Norge med enorme forskjeller. Det er utgangspunktet for at vi i AUF har foreslått ny boligpolitikk. I ettertid har vi mottatt både ros og kritikk fra ulike hold om forslagene våre, og ikke overraskende møtt kritikk fra Høyresida. Debatt er noe vi lever godt med, det har tross alt manglet debatt om boligpolitikk i Norge i årevis. Men i kritikken fra blant annet Finansminister Jan Tore Sanner, er det likevel noe som mangler: Egne løsninger på problemet. LES OGSÅ Vi trenger ikke radikale endringer i boligpolitikken (vg.no 11.8.2020).)

- På vei mot Downton Abbey? (- I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst.)

(Anm: Marte Gerhardsen. På vei mot Downton Abbey? Verdens vestlige demokratier er nå på rask vei mot en inntektsfordeling som er enda skjevere enn den som skildres i TV-serien «Downton Abbey», skriver Marte Gerhardsen. I fremtiden er det ikke de som har skapt noe som vil være de rikeste, men de som har arvet noe. Slik blir forskjellene større og sosial ulikhet enda mer fastlåst. (aftenposten.no 28.4.2014).)

- Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis.

(Anm: Milliardær Ivar Tollefsen har fått tillatelse til å bygge hytter i jaktparadis. Eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen og sønnen har fått tillatelse fra Vinje kommune til å rive og gjenoppføre hytter på en eiendom til 33 millioner kroner. (dn.no 21.2.2021).)

- Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen.

(Anm: Ivar Tollefsen og sønnen trekker seg fra sauekrangel. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen nektet først å binde seg til å ha sauer gående i jaktparadiset de kjøpte i fjor høst, men nå har de trukket klagen. Ifjor høst kjøpte eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen Nick Walter Tollefsen (32) et jaktparadis på 39.000 mål i Havradalen i Vinje kommune i Telemark for 33 millioner kroner. I etterkant av kjøpet har Tollefsen havnet i krangel med Vinje kommune om retten til at sauser skal beite på eiendommen. Nå har Tollefsen trukket klagen. Les også: Ivar Tollefsen og sønnen i sauekrangel med Vinje kommune (dn.no 11.2.2020).)

- Ivar og Nick Tollefsen vil rive fire hytter i gigantisk jaktparadis og bygge nytt. Ivar Tollefsen og sønnen kjøpte et gigantisk jaktterreng for 33 millioner kroner i fjor.

(Anm: Ivar og Nick Tollefsen vil rive fire hytter i gigantisk jaktparadis og bygge nytt. Ivar Tollefsen og sønnen kjøpte et gigantisk jaktterreng for 33 millioner kroner i fjor. Nå har de søkt Vinje kommune om å få rive fire hytter og sette opp tre nye. I fjor kjøpte eiendomsmilliardær Ivar og sønnen Nick Walter Tollefsen et gigantisk jaktterreng i Havradalen i Vinje kommune i Telemark for 33 millioner kroner. Nå har de søkt kommunen om å få rive og sette opp nye hytter. (dn.no 14.11.2020).)

- Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. (- Ivar og Nick Walter Tollefsen har punget ut 33 millioner kroner for et 39.000 mål stort jaktparadis i Vinje kommune i Telemark.)

(Anm: Ivar og Nick Walter Tollefsen på fjelltokt: Kjøper både enormt jaktterreng i Telemark og nabohytta på Geilo. I høst har eiendomsinvestor Ivar Tollefsen (58) og sønnen kjøpt private fjelleiendommer for 44 millioner kroner. – Vi er glade i fjell. Og snø. Og vinter, sier Ivar Tollefsen. (dn.no 7.11.2019).)

- Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket.

(Anm: Dette var USAs ambassade i Oslo: Nå har milliardæren tegningene klare for et skjenkested på taket. Halvannet år etter at Ivar Tollefsen overtok det fredete ambassadebygget, fortsetter dialogen med kommune og vernemyndigheter. OSLO (Nettavisen): Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen bladde opp nær en halv milliard kroner, 480 millioner, for USAs tidligere ambassade i Oslo. I fjor sommer fortalte han Nettavisen om planene for bygget som hovedkontor for Fredensborg AS, men også ønsket om et serveringssted på taket hvor folk skal kunne ta seg en halvliter mens de skuer mot Slottsparken. (nettavisen.no 19.11.2019).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Strandsonen. (- Selv om strandsonen er vernet av lov og retningslinjer, deler mange kommuner rundhåndet ut byggetillatelser.)

(Anm: Strandsonen. Selv om strandsonen er vernet av lov og retningslinjer, deler mange kommuner rundhåndet ut byggetillatelser. I tillegg tar mange seg ulovlig til rette i hardt presset og sårbar natur. Bygging av brygger, sprenging, planering, mudring, utfylling og andre arealinngrep i strandsonen skjer stadig oftere. (miljojuss.no).)

- Nå prøver Ivar Tollefsen å få dispensasjon nummer fire i ...

(Anm: Ivar Tollefsen har fått dispensasjon tre ganger fra kommunen for å få bygge drømmeboligen i strandsonen. Nå søker han om nummer fire. (budstikka.no 5.11.2019).)

- Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya.

(Anm: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klaget på Bærums-politikernes avgjørelse, og dermed måtte Fylkesmannen i Buskerud på banen for å behandle klagen. Tollefsen er én av landets aller rikeste menn, og har over en tiårsperiode jobbet med planene om en enebolig helt nede ved sjøen på Snarøya. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya.

(Anm: Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya. Det fastslår Akershus fylkeskommune i et brev til Bærum kommune. «Tilbygget fra 1921 er en karakteristisk måte å bygge til. Som del av bygningens historie, mener vi det er viktig å ta vare på tilbygget.», skriver de i brevet. Fylkeskommunen viser til at den tidligere husmannsstua vurderes å ha høy verneverdi, fordi den dokumenterer en viktig del av lokalhistorien og husmennenes livsvilkår ved kysten. Selve hovedbygningen skal være oppført på 1770-tallet. (…) SJEKK VERDIEN PÅ BOLIGENE I DITT NABOLAG: Dette er det dyreste nabolaget i Norge (budstikka.no 30.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- TOLLEFSENS BOLIGRAID. Politikere i Berlin kapret tre boligbygg foran nesen på Tollefsen. Heimstaden nektet å skrive under på avtaler der de forpliktet seg til boligsosialt eierskap. Dermed tok lokale myndigheter i Berlin eiendommene på forkjøpsrett. Nå varsler politikere kamp om flere av de 3.900 andre leilighetene som boliggiganten nylig har kjøpt.

(Anm: TOLLEFSENS BOLIGRAID. Politikere i Berlin kapret tre boligbygg foran nesen på Tollefsen. Heimstaden nektet å skrive under på avtaler der de forpliktet seg til boligsosialt eierskap. Dermed tok lokale myndigheter i Berlin eiendommene på forkjøpsrett. Nå varsler politikere kamp om flere av de 3.900 andre leilighetene som boliggiganten nylig har kjøpt. MOT HEIMSTADEN: Den venstreorienterte politikeren Wenke Christoph, som er statssekretær for bolig i senatet i Berlin, er positiv til at to ulike bydeler har tatt tre boligbygg fra Heimstaden på forkjøpsrett. Her fra en demonstrasjon i starten av oktober. Ivar Tollefsen-eide Heimstaden gikk på en smell i Berlin denne uken. Tirsdag besluttet lokale myndigheter i to ulike bydeler å benytte seg av en forkjøpsrett som det offentlige har i enkelte verneområder. På den måten klarte lokalpolitikerne å forhindre at det svenskregistrerte selskapet Heimstaden Bostad får overta tre boligbygg i den tyske hovedstaden. – Vi må bruke alle virkemidler vi har for å sikre rimelige boliger. Dette er den eneste måten vi kan sørge for at mennesker med gjennomsnittlig inntekt har råd til å bo i sentrale strøk, påpeker Florian Schmidt, byråd for bygging og anleggsledelse i Friedrichshain-Kreuzberg. De Grønne-politikeren har vært blant de mest lydhøre tilhengerne av Heimstaden-kritiske aksjoner og holdt tidligere i oktober en tale under en gate-demonstrasjon rettet mot eiendomsgiganten. (…) LES PÅ E24+ Ivar Tollefsens Heimstaden: Derfor vil de erobre det tyske boligmarkedet (e24.no 25.10.2020).)

- Ny rapport om boligpriser: 19 prosent prisvekst i Oslo de neste tre årene.

(Anm: Ny rapport om boligpriser: 19 prosent prisvekst i Oslo de neste tre årene. Ekteparet la ut leiligheten til salgs i juni i frykt for at boligmarkedet skulle stoppe opp, men der tok de feil. Det samme gjorde Samfunnsøkonomisk Analyse, som nå skrur opp sine prognoser kraftig. (dn.no 9.10.2020).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. (- «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar.)

(Anm: Norges Bank: høy egenkapitalandel for sekundærbolig kan dempe fremtidig prisfall. Norges Bank vil ha høyere egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i hele landet, ikke bare Oslo. – Et forslag som vil kunne dempe press på boligprisene, sier Nordea-direktør Randi Marjamaa. Tirsdag var det høringsfrist for den ny boliglånsforskriften som skal tre i kraft fra nyttår. Forskriften gir føringer for bankenes utlånspraksis overfor boliglånskunder. Norges Bank mener det høye kravet til egenkapital for kjøp av sekundærbolig i Oslo bør gjelde for hele landet, går det frem av bankens høringsinnspill. «Høy egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig kan bidra til å redusere risikoen for at investorer selger sekundærboliger i nedgangskonjunkturer og på den måten forsterker et prisfall», skriver Norges Bank i sitt høringssvar. (dn.no 10.11.2020).)

- Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte mer.

(Anm: Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte mer. (…) Det stadige hetere boligmarkedet i Oslo skaper steile fronter mellom utbyggere og myndighetene. Utbyggerne hevder kommunen somler og stadig gjør boligene dyrere. Grethe Meier i Privatmegleren kom nylig med en advarsel om at boligprisene i Oslo kan stige med hele 25-30 prosent de neste to årene. (nettavisen.no 23.10.2020).)

- Gjelden øker raskere enn inntektene. (- Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner.) (- Hvorfor har det blitt slik?)

(Anm: Gjelden øker raskere enn inntektene. Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov og lavt rentenivå ligger bak denne utviklingen. Ved utgangen av 2000 hadde kommuneforvaltningen en samlet gjeld på drøyt 150 milliarder, og i 2017 hadde gjelden vokst til rundt 600 milliarder kroner. Gjelden tilsvarte 10 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt og 67 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter i 2000. 17 år senere var disse andelene på henholdsvis 18 og 113 prosent. - Hvorfor har det blitt slik? - Hvordan er gjelden sammensatt, og har sammensetningen endret seg over tid? - Hvordan påvirker økningen i gjeld kommunenes budsjetter? - Hvorfor øker kommunegjelda samtidig som statens formue vokser? (ssb.no 8.2.2019).)

- Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. (- Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder.)

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder. Gode reguleringer må til, og de må ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke bor i Oslo. (…) Les ogsåInnlegg: Det må bli tryggere å være leietager Dagens husleielov gir et svakt forbrukervern. Sammen med subsidier for utleiere er den utformet med ønske om at mange privatpersoner skal ønske å leie ut bolig. Dette gir lite stabilitet og et dårlig tilbud for leietagere. Forbrukerrådet ønsker en større andel profesjonelle, gjerne ideelle, utleieaktører og en forbrukervridning av dagens husleielov. For å få til dette må blant annet de skattemessige rammebetingelsene endres for profesjonelle utleiere, og husleieloven må revideres. (dn.no 24.10.2020).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

– Eie eller leie? (– Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked?) (- Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig.) (- Gunstige ordninger.) (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Vi får en uheldig situasjon.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

- Debatten. (- Det vanskelige boligmarkedet.) (- Hvor vanskelig skal det være å komme seg inn på boligmarkedet?)

(Anm: Debatten. Det vanskelige boligmarkedet. - 38 min. Midt i pandemien øker boligprisene, og Finanstilsynet vil gjøre det enda vanskeligere å låne. Hvor vanskelig skal det være å komme seg inn på boligmarkedet? (nrk.no 13.10.2020).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Alle trenger et trygt hjem. (- Det er noen utfordringer i det norske boligmarkedet, men Gitmark underslår at hovedlinjene i norsk boligpolitikk er vellykket, og trenger ingen radikal omlegging.) (- Eierlinjen står sterkt og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig. Norge har den største andelen unge boligeiere i Europa.)

(Anm: Nikolai Astrup, KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTER (H). Alle trenger et trygt hjem. Det viktigste bidraget for å få flere inn på boligmarkedet er å bygge flere boliger. I Dagsavisen 7. desember angriper Hannah Gitmark regjeringens boligpolitikk, og etterlyser blant annet et mer regulert boligmarked. Men løsningen på dagens utfordringer er ikke å hente frem verktøykassen fra forrige århundre. Hannah Gitmarks innlegg har tittelen «Ikke et hjem for deg». Her tegner hun et bilde av et boligmarked som har spilt fallitt. Det er noen utfordringer i det norske boligmarkedet, men Gitmark underslår at hovedlinjene i norsk boligpolitikk er vellykket, og trenger ingen radikal omlegging. (…) Eierlinjen står sterkt og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig. Norge har den største andelen unge boligeiere i Europa. (…) I dag er det et titall områder i Oslo der det kunne vært bygget boliger, men der utbyggerne har ventet i årevis på at kommunen skal ferdigstille veiledende områderegulering. I mellomtiden er det i praksis byggeforbud. Kommunen må derfor få ned saksbehandlingstiden, regulere flere tomter og prioritere planarbeidet. (dagsavisen.no 16.12.2020).)

- En tredje boligsektor. (- Vi har ikke en tredje boligsektor for personer som tjener for mye til å få en kommunal bolig, men for lite til å komme inn på det vanlige boligmarkedet.)

(Anm: Johan-Ditlef Martens, sivilarkitekt. En tredje boligsektor. Den mye omtalte utkastelsessaken på Tøyen beskriver på en eklatant måte hovedproblemet i norsk boligpolitikk. Vi har ikke en tredje boligsektor for personer som tjener for mye til å få en kommunal bolig, men for lite til å komme inn på det vanlige boligmarkedet. (klassekampen.no 18.2.2021).)

- Ikke et hjem for deg. Regjeringens nye boligpolitikk har lite å by på for dem som ikke klarer seg helt selv i et brennhett, overpriset marked. (- Likhetsnasjonen Norge har, slik forskere beskriver det, et «eierorientert, selektivt og markedsstyrt» boligregime. Det er paradoksalt, og denne urokkelige troen på markedet fungerer heller ikke.)

(Anm: Av Hannah Gitmark. Ikke et hjem for deg. Regjeringens nye boligpolitikk har lite å by på for dem som ikke klarer seg helt selv i et brennhett, overpriset marked. Regjeringens nye boligsosiale strategi ble lagt fram i forrige uke. Den slår fast at det er «først og fremst et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo» og at boligpolitikken i stor grad handler om «å stimulere til velfungerende boligmarkeder». Det er en fortsettelse av den politikken som er ført siden 1980-tallet. Da gikk vi fra å ha et av de strammest regulerte til å få et av de mest liberaliserte og markedsstyrte boligsektorene på kontinentet. (…) Vi skal fortsette å la boligforsyningen styres av marked og utbyggere, der omfanget av boligbyggingen, beliggenhet, priser og målgrupper i hovedsak er opp til private aktører. (…) Likhetsnasjonen Norge har, slik forskere beskriver det, et «eierorientert, selektivt og markedsstyrt» boligregime. Det er paradoksalt, og denne urokkelige troen på markedet fungerer heller ikke. (dagsavisen.no 7.12.2020).)

- Astrup svarer om bostøtte: – Det er kommunene som har hovedansvaret. (- Statsråd Astrup er klar på at bostøtte er en prioritert oppgave for regjeringen.)

(Anm: Astrup svarer om bostøtte: – Det er kommunene som har hovedansvaret. Kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener at det blir feil av byråd Rina Mariann Hansen (Ap) å rette bostøtte-skytset mot han selv og regjeringen. (…) Mister støtte I tirsdagens avis fortalte Dagsavisen om uføretrygdede Erik Knudsen som mister bostøtten fordi trygden er blitt for høy. Alternativet er å miste leiligheten, eller søke om sosialhjelp fra måned til måned. Noe han er lite lysten til. Statsråd Astrup er klar på at bostøtte er en prioritert oppgave for regjeringen. (dagsavisen.no 22.1.2021).)

- Ny undersøkelse om bostøtte for vanskeligstilte viser forskjellsbehandling.

(Anm: — Ny undersøkelse om bostøtte for vanskeligstilte viser forskjellsbehandling. — Kommunerevisjonen har funnet ut at at det forekommer usaklig forskjellsbehandling av dem som søker startlån og tilskudd. Vi er opptatt av at dette følges opp på en grundig måte, skriver Afshan Rafiq (H). (vartoslo.no 20.2.2021).)

– SV inviterer til tidenes gjeldsfest. (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken.) (- Astrup vil at det bygges langt flere boliger i pressområder.) (- 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv.)

(Anm: – SV inviterer til tidenes gjeldsfest. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har lite til over for Karin Andersens (SV) forslag om å tilby egenkapitallån gjennom Husbanken. (…) SV vil tilby egenkapitallån gjennom Husbanken for de som har sikker betalingsevne. Dårlig ide Det synes kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er en særs dårlig idé. (…) Rister på hodetByutviklingsbyråd Arild Hermstad rister på hodet av kritikken fra Astrup. (…) – Vi vil ikke at Oslo sentrum skal ende opp som hybelhus, og leilighetsnormen bidrar til varierte og gode bomiljøer. 40 prosent av de små leilighetene i sentrale Oslo er eid av folk som ikke bor der selv, og da sier det seg selv at det mest effektive for å dempe prispresset i markedet er å hindre at bolig blir et spekulasjonsobjekt, sier byråden. – Når investorer og vanlige folk kjøper de små boligene for å leie ut så bidrar det til prisvekst, og er med på å skvise ut folk av boligmarkedet. Her må man skatte sekundærboliger hardere så flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Det er en kamp vi må ta opp etter valget i 2021, for dagens regjering er tydeligvis ikke interessert i hjelpe oss med dette, sier Hermstad videre. (dagsavisen.no 6.11.2020).)

- Singellivet er også det gode livet. Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om nærmere 40 prosent av nordmenn bor alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.) (- Likevel opplever mange av de som ikke lever i parforhold å bli stigmatiserte.)

(Anm: Singellivet er også det gode livet. Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om nærmere 40 prosent av nordmenn bor alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen. (…) På verdenstoppen Selv om Norge er på verdenstoppen når det gjelder å leve alene, er enslige lite forsket på. Andersen ønsket å undersøke flere sider av hva det innebærer. – 38 prosent av Norges husholdninger består av personer som bor alene. I Oslo er over halvparten aleneboende. Likevel opplever mange av de som ikke lever i parforhold å bli stigmatiserte. (kjonnsforskning.no 19.11.2020).)

- Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? (- Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom.) (- Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet.) (- For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av.) (- Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme.)

(Anm: Kirsti Bergstø, Nestleder i SV. Om spørsmålet er hvordan forskjellene skal bli mindre – hva er da svaret? Høyres Nikolai Astrup kaller SVs krav om formueskatt, arveavgift og velferd uten profitt for skivebom. Om det er bom eller blinkskudd, kommer nok an på hva man mener er målet. For SV er målet å redusere de økende økonomiske forskjellene. Det virker ikke Astrup særlig opptatt av. Samfunn med små økonomiske forskjeller er bedre samfunn å leve i. Små forskjeller gir bedre folkehelse, lavere kriminalitet og større tillit mellom folk. I land med store forskjeller lever folk kortere, flere har alvorlige helseplager, kriminaliteten er høyere og utdanningsnivået lavere. Store forskjeller gir økonomisk ustabilitet og grobunn for økende sosiale problemer, segregering, fremmedhat og rasisme. I Norge øker de økonomiske forskjellene. Derfor trengs en økonomisk politikk som ikke bare fungerer for de få på toppen. Det trengs en politikk for sosial utjevning. Felles velferd skaper trygghet og frihet for alle. LES OGSÅ SV truer det nye næringslivet  (vg.no 14.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny arvelov: - Gjør dette nå. (- Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje».)

(Anm: Ny arvelov: - Gjør dette nå. Skal du gi arv eller gaver til livsarvingene dine mens du lever, er det noe viktig du må ta stilling til før året er omme. (…) - Så lenge man lever kan man gi hvem man vil, hva man vil av egen formue. Arven kan med andre ord tømmes før man går i graven, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV-serien «I lomma på Silje». - Arv kan gjennom livet komme i små og store porsjoner i form av penger eller ting. For å sørge for at arveoppgjøret blir rettferdig er det være lurt med skriftlige avtaler. Skrives ikke ting ned kan det lett bli krangling, sier hun. (dagbladet.no 16.7.2020).)

- I jobb, men fattig. (- Formålet med notatet er å drøfte ulike tilnærminger for å definere "arbeidende fattige", som utgangspunkt for en videre diskusjon av hvordan andelen av arbeidende fattige i Norge kan måles.)

(Anm: I jobb, men fattig. Å være fattig i Norge i nyere tid har stort sett hatt sammenheng med å falle utenfor arbeidslivet. Men både nasjonalt og internasjonalt har det vært en økende interesse de siste årene for å måle arbeidende fattige – «working poor». Det mangler mye faktakunnskap om personer som lever under fattigdomsgrensen, til tross for at de er i arbeid. Vi har behov for gode indikatorer på denne gruppen som gjør det mulig å følge utviklingen over tid og mellom grupper. I dette notatet belyser vi ulike tilnærminger til hvordan Statistisk sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk, samt andre relevante statistikkilder, kan brukes til å måle forekomsten av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge. (ssb.no 21.12.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Nå kommer ny lov: Arvefellene du må unngå. Fra nyttår kommer den nye arveloven – og her er det flere nyheter du bør kjenne til.

(Anm: Nå kommer ny lov: Arvefellene du må unngå. Fra nyttår kommer den nye arveloven – og her er det flere nyheter du bør kjenne til. Samt noen feller som kan koste deg og familien dyrt. – Det er sjelden vi opplever et så stort engasjement rundt en ny lov, som det vi gjør i forbindelse med arveloven. Det hersker mye usikkerhet rundt hvordan folk skal forholde seg, og hvilke grep de bør ta. Det forteller advokat Karianne Listerud Lund i interesseorganisasjonen Huseierne. Og det er spesielt ett spørsmål som går igjen blant henvendelsene advokaten får fra medlemmene, og som mange tror de må ordne før nyttår: Hvordan overføre boligen til barna på den mest fornuftige måten? (vg.no 21.12.2020).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019.

(Anm: Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste - rykker forbi Røkke. Den 27 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på skattelistene med en formue på 20,9 milliarder i 2019. Dermed rykker Witzøe forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste. Witzøe er arving av laksegiganten Salmar. Witzøe toppet listen også i 2016, da med en formue på 11,1 milliarder kroner, men en omorganisering i Salmar-konsernet gjorde det mulig å redusere formuen betydelig i 2017 og 2018. E24 har ennå ikke lykkes med å få kontakt med Witzøe tirsdag morgen. Se hele topplisten her eller i bunnen av saken! (vg.no 8.12.2020).)

- Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin.

(Anm: Støres skattesmell for Norges rikeste. Norges rikeste person, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe (27), ville vært nødt til å betale 30 millioner kroner mer dersom Ap fikk bestemme. Og 105 millioner kroner mindre dersom Høyre fikk viljen sin. SKATTETOPP: Gustav Magnar Witzøe (27) er rikest i landet og dessuten på skattetoppen. Ap vil skjerpe skatteregninga med 30 millioner kroner for laksearvingen. 135 millioner kroner er altså forskjellen i skatteregninga for den unge milliardæren med henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiets formuesskatt. Regnestykket er basert på et anslag som plasserer hele Witzøe-formuen i aksjer og null i eiendom. Dessuten vil neppe Høyres eller Arbeiderpartiets opplegg bli vedtatt uendret i løpet av neste stortingsperiode. Det fungerer likevel som en god illustrasjon på effekten av Høyres ambisjon om full aksjerabatt på formuesskatten, og Aps ambisjon om å heve den fra dagens 0,85 prosent til 1,1 prosent for formuer over 1,7 millioner kroner og ytterligere 1,3 prosent for formuer over 20 millioner kroner. (borsen.no 14.12.2020).)

- Stadig flere milliardærer blant lakseoppdretterne. (– Formuen har vokst så mye at vi nesten ikke har klart å følge med, sier Eva Maria Kristoffersen i Bø i Vesterålen.)

(Anm: Stadig flere milliardærer blant lakseoppdretterne. Ingen skatter mer i «Norges Monaco» enn Eva Maria Kristoffersen. BØ/OSLO (Aftenposten/E24): Laksemilliardærer dukker opp langs hele norskekysten. – Formuen har vokst så mye at vi nesten ikke har klart å følge med, sier Eva Maria Kristoffersen i Bø i Vesterålen. Oppdrettslaks har gitt enorm profitt de siste årene. Flere av oppdretterne sitter med milliardformue. Det viser ferske ligningstall for 2019. (aftenposten.no 8.12.2020).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. (- Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene.)

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. (…) Reaksjonen på havbruksskatteutvalgets forslag fra Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, var som forventet: «Et skrivebordsarbeid som snarest bør legges bort». Flertallet i utvalget som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, foreslår den samme modellen som brukes i vannkraft, noe som vil gi oppdrettsselskapene en ekstra skatteregning på syv milliarder kroner i året. Blir forslaget gjennomført, «kan det gå med havbruket slik det gjorde med tekstilindustrien. Den ble flagget ut,» sier Ystmark i et intervju med DN. (dn.no 4.11.2019).)

(AnmLobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Leder. Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (- Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift.)

(Anm: Leder Trygve Hegnar. Tangen vil ha 100 prosents arveavgift. (…) Denne mannen er et kupp for Norge og Oljefondet. Derfor er det et mysterium hvorfor Tangen, i sitt første intervju etter utnevnelsen, kommer med en utrolig uttalelse om arveavgift. Han sa følgende: «Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null». Det er mulig Nicolai Tangen er en stor skøyer, men det er ikke tidspunktet for å være det den dagen han får en av verdens viktigste forvalterroller. Folk hører jo på ham. (finansavisen.no 12.12.2020).)

- Bjørn Dæhlie og de andre millionærene bygger sjøhus-hotell i nordnorsk skatteparadis. Bø kommune senket formuesskatten for å lokke til seg «rikinger». (- Bø kutter den delen de har styring på, til 0,2 prosent. Slik at den totale formuesskatten endte på 0,35 prosent. Mot 0,85 prosent, som er det vanlige i resten av landet.)

(Anm: Bjørn Dæhlie og de andre millionærene bygger sjøhus-hotell i nordnorsk skatteparadis. Bø kommune senket formuesskatten for å lokke til seg «rikinger». Nå satser flere av de tilflyttede millionærene titalls millioner på 16 sjøhus i strandkanten. Som første kommune i landet har Bø senket formuesskatten til 0,2 prosent. Håpet var at det ville bidra til å bremse fraflyttinga gjennom å tiltrekke seg rikinger og nye bedrifter. Nylig ble det kjent at Bjørn Dæhlie har kjøpt hus og planlegger å melde flytting til kommunen. Også en håndfull andre millionærer har meldt flytting til Bø. Blant disse er Benn Eidissen, som har bygd seg en formue på private barnehager og eiendomsutvikling. Også brødreparet Kristian og Roger Adolfsen har bekreftet at de melder flytting til det som er blitt omtalt som Norges svar på Monaco. Adolfsen-brødrene er ifølge Kapital, gode for 5,6 milliarder kroner. (nrk.no 11.11.2020).)

- Milliardær Hilde Midthjell tar Dæhlie i forsvar. (- Det er ingen rike personer som i dag sylter ned formuen.) (- Det investeres aktivt i næringslivet som igjen skaper skatteinntekter til samfunnet.)

(Anm: Milliardær Hilde Midthjell tar Dæhlie i forsvar. Nettavisen skrev tidligere denne uken om sentrale finanspolitikere på venstresiden som gikk hardt ut mot at Bjørn Dæhlie melder flytting til Bø i Vesterålen for å spare formuesskatt. (…) Det er ingen rike personer som i dag sylter ned formuen. Det er ingen som bare setter pengene i banken med dagens lave renter. Det investeres aktivt i næringslivet som igjen skaper skatteinntekter til samfunnet. (nettavisen.no 1.11.2020).)

- FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018.) (- I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015.)

(Anm: FÆRRE EIER SIN EGEN BOLIG. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018. Det er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 eide sin egen bolig. Nedgangen er større blant dem som tjener minst. I den laveste inntektskvartilen er det nå kun 48 prosent som eier egen bolig, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2015. (klassekampen.no 23.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel.

(Anm: Slår alarm om mangel på boliger: – Vi frykter at folk skal fryse i hjel. Ansatte ved Nav i Tromsø fortviler over tilbudet til bostedsløse. – Vi vet ikke alltid hvor de gjør av seg. Det kan være at de går hele tiden for å holde seg varme (nrk.no 15.10.2020).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs.

(Anm: Dette er Susanne (27). Hun skulle levert masteroppgave nå. I stedet vandrer hun gatelangs i Oslo sentrum, uten et sted å bo. Familien hennes mener dyr behandles bedre. Hvorfor kan ingen hjelpe Susanne? Fra master-student til hjemløs. – Det sies at man skal be om hjelp, at det alltid er hjelp å få. Jeg har ropt, men jeg får ikke hjelp, sier Susanne. Akkurat nå handler hele livet hennes om å vaske seg. Susanne er 27 år gammel, skulle ha fullført mastergrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Bergen (NHH), men i stedet vandrer hun hvileløst rundt i Oslo sentrum. Hun er fylt av tvang. (…) Opp mot 160 000 nordmenn lider av OCD. Omtrent en fjerdedel av oss har tendenser til slike trekk, ifølge Norsk Helseinformatikk, men det er først når man opplever en betydelig nedsatt funksjon, eller redusert livskvalitet, at det kvalifiserer til diagnosen tvangslidelse. – Tvangen er altoppslukende, jeg får ikke gjort noe annet. Jeg bare eksisterer, jeg føler ikke at jeg lever, sier Susanne. (dagbladet.no 27.2.2021).)

- Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager. Husleieloven må bli en forbrukerlov.

(Anm: Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager. Husleieloven må bli en forbrukerlov. Den må ta høyde for hvor viktig en trygg og fast bolig er for leietagere, og legge til rette for stabilitet og langvarighet i leieforholdet. (…) Les også: BI-student Fabian Johannessen har laget Tripadvisor for utleieboliger: – Altfor mye dritt i leiemarkedet (dn.no 19.8.2020).)

- Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. (- Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder.)

(Anm: Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Innlegg: Boligproblemene løses ikke med enda mer boliggjeld. Hovedproblemet i boligmarkedet er ikke lånebegrensninger, men ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i pressområder. Gode reguleringer må til, og de må ta utgangspunkt i at nordmenn flest ikke bor i Oslo. (…) Les også: Innlegg: Det må bli tryggere å være leietager Dagens husleielov gir et svakt forbrukervern. Sammen med subsidier for utleiere er den utformet med ønske om at mange privatpersoner skal ønske å leie ut bolig. Dette gir lite stabilitet og et dårlig tilbud for leietagere. Forbrukerrådet ønsker en større andel profesjonelle, gjerne ideelle, utleieaktører og en forbrukervridning av dagens husleielov. For å få til dette må blant annet de skattemessige rammebetingelsene endres for profesjonelle utleiere, og husleieloven må revideres. (dn.no 24.10.2020).)

- NBBL: Hjelper ikke unge til egen bolig. NBBL mener mange flere unge kunne kjøpt sin egen bolig hvis regjeringens statsbudsjett foreslo enda mer startlån.

(Anm: NBBL: Hjelper ikke unge til egen bolig. NBBL mener mange flere unge kunne kjøpt sin egen bolig hvis regjeringens statsbudsjett foreslo enda mer startlån. - Slike lån er nesten gratis for staten, men likevel bare forbeholdt de med absolutt svakest økonomi, heter det i en melding fra NBBL. (bygg.no 7.10.2020).)

- Vedum: Galskap å bruke 36 milliarder på nytt regjeringskvartal.

(Anm: Vedum: Galskap å bruke 36 milliarder på nytt regjeringskvartal. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det er galskap å bruke 36 milliarder kroner på nytt regjeringskvartal. Han får støtte både fra SV og Frp. (…) Det er sløsing med offentlige penger, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK. Det var Aftenposten som først omtalte prislappen på 36 milliarder kroner, men næringsminister Nikolai Astrup (H) (…) anslår en pris på mellom 26,1 og 36,5 milliarder kroner, men understreker at det da er mye mer enn selve regjeringskvartalet innbakt i summen. (nrk.no 17.10.2020).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner.

(Anm: Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner. Samtidig selger Heimstaden AB boliger i Sverige og Danmark til Heimstaden Bostad for 15 milliader. (estatenyheter.no 29.3.2019).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege MedinHans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? Nei, ikke alltid. Utenlandske investeringer bringer mye godt med seg, og norske foretak nyter godt av å investere utenlands. Som et lite land er Norge tjent med en åpen økonomi. Dessuten lukter det fort diskriminering hvis nasjonalitet alene skal utløse spesiell oppmerksomhet. Men når utenlandske investeringer blir problematisert, trenger vi verktøy som gir oversikt og innsikt. (dn.no 7.4.2021).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonssaken i Nittedal: Etterforsker kjolekjøp hos ordføreren. Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen mottok over 100.000 kroner fra kona til en lokal utbygger.

(Anm: Korrupsjonssaken i Nittedal: Etterforsker kjolekjøp hos ordføreren. Nittedal-ordfører Hilde Thorkildsen mottok over 100.000 kroner fra kona til en lokal utbygger. Oppgjør for en kleskolleksjon, sier kvinnen. Det slo ned som en bombe da Nittedals ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i juni ble siktet for grov korrupsjon. Bakgrunnen var hennes rolle i behandlingen av et eiendomsprosjekt i Hakadal. I den forbindelse skal hun ha mottatt utilbørlige fordeler fra utbyggerne i form av penger og snekkertjenester, ifølge Økokrim. (dn.no 21.10.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ordføreren i Nittedal er tiltalt for grov korrupsjon, Hilde Thorkildsen (Ap) er den første ordføreren i landets historie som er tiltalt for grov korrupsjon. Hun risikerer opptil ti års fengsel.

(Anm: Ordføreren i Nittedal er tiltalt for grov korrupsjon, Hilde Thorkildsen (Ap) er den første ordføreren i landets historie som er tiltalt for grov korrupsjon. Hun risikerer opptil ti års fengsel. Økokrim har siden januar etterforsket ordføreren og fire andre personer etter mistanke om grov korrupsjon. Nå har de bestemt seg for å tiltale henne og en næringsdrivende i Nittedal kommune. – Vi mener at ordføreren gjennom sitt selskap har mottatt 125.000 kroner fra denne private aktøren, sier førstestatsadvokat Esben Kyhring i Økokrim. – Når en ordfører tiltales for grov korrupsjon så er det særlig alvorlig, sier Khyring. (nrk.no 16.12.2020).)

- Hyret korrupsjonsjeger for å granske varsel mot Nittedal-ordføreren. Mistanken om grov korrupsjon er knyttet til et stort boligprosjekt i Nittedal, kalt Bjørnholtlia.

(Anm: Hyret korrupsjonsjeger for å granske varsel mot Nittedal-ordføreren. Etter at kommunen selv hadde vurdert varselet mot Hilde Thorkildsen (Ap) som svært alvorlig, satte de en tidligere Økokrim-sjef på saken. Tirsdag ble det kjent at ordfører Hilde Thorkildsen (Ap) i Nittedal kommune er siktet for grov korrupsjon. Også tre andre personer er siktet i saken. Mistanken om grov korrupsjon er knyttet til et stort boligprosjekt i Nittedal, kalt Bjørnholtlia. Thorkildsens forsvarer Geir Lippestad sier ordføreren avviser anklagene og forventer at saken blir henlagt. Det var i september 2019 kommunen mottok et varsel om korrupsjon. (nrk.no 24.6.2020).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 28.2.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Sanner avviser kritikken: Budsjettet fører ikke til økt ulikhet. (- Det er ikke grunnlag for å hevde at ulikheten øker, sier Sanner.)

(Anm: Sanner avviser kritikken: Budsjettet fører ikke til økt ulikhet. Finansminister Jan Tore Sanner er lei av kritikken at statsbudsjettet øker forskjellene. - Inntekts­ulikheten i Norge øker ikke neste år, sier han og viser til ferske tall fra Finansdepartementet. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Arbeiderpartiets fordummende retorikk om moderat politikk. Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik. (- Hadia Tajik tar helt feil.)

(Anm: Jan Tore Sanner, finansminister og nestleder i Høyre. Arbeiderpartiets fordummende retorikk om moderat politikk. Finansminister Jan Tore Sanner (H) svarer Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik. Hadia Tajik tar helt feil. (…) I Aftenposten 21. oktober skriver Ap-nestleder Hadia Tajik at «dagens skatt bryter tvert med det bærende prinsippet for hele velferden vår: At vi deler på regningen, og at de som har mest, de betaler mest.» (…) Systemet er svært progressivt For det første står ikke Aps retorikk i forhold til de moderate endringene regjeringen faktisk foreslår. Nye beregninger viser at endringene i statsbudsjettet i praksis ikke øker ulikheten fra i år til neste år. For det andre tar Tajik helt feil: Det norske skattesystemet er – slik det bør være – svært progressivt. De ti prosent med høyest inntekt betaler om lag 40 prosent av alle skatteinntekter, på nivå med slik det var da Tajik satt i regjering. (aftenposten.no 27.10.2020).)

- Spørsmål og svar om ulikhet. (…) Øker ulikheten i Norge? (- Norge har fortsatt lav ulikhet.)

(Anm: Spørsmål og svar om ulikhet. (…) Øker ulikheten i Norge? (…) 1986 var Gini-koeffisienten (ekskl. studenter) for disponibel inntekt 0,208. Tilsvarende tall for 2017 var 0,252. Utviklingen er ikke unik for Norge. De fleste OECD-land har opplevd en svak økende inntektsulikhet over de siste 30 årene. (…) For å opprettholde det høye tillitsnivået i det norske samfunnet, er det viktig at alle har tilgang til de sentrale samfunnsarenaene, selv om faktisk deltakelse vil kunne variere med ønsker og valg. (…) Norge har fortsatt lav ulikhet (regjeringen.no 1.3.2019).)

- Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. (- Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt.)

(Anm: Norges Bank melder om utfordringer i pengemarkedet. Sentralbanken vil umiddelbart ta grep, og tilbyr nå ekstra lån til bankene. Uten krisegrepet kunne boligrenten til folk flest økt. (…) – Hvis dette hadde fortsatt over mange dager så hadde Nibor steget også, som er det bankene legger til grunn for boliglånsrentene, sier Nordea-økonom Dane Cekov til E24. Nibor er renten som viser hva bankene tar betalt av hverandre for å låne penger. Denne renten er med på å bestemme hva renten på boliglån blir, og går gjerne under navnet pengemarkedsrenten. – Derfor tar de dette grepet – for å forhindre en økning i pengemarkedsrenten og dermed i ytterste konsekvens boliglånsrentene, sier Cekov. (e24.no 25.9.2020).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan. Pressemelding | Dato: 06.10.2020.

(Anm: Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan. Pressemelding | Dato: 06.10.2020. Regjeringen lanserer i dag eksporthandlingsplanen "For og med norsk næringsliv". Les eksporthandlingsplanen her. TEMA Næringsliv RELATERT - Regjeringa vil bruke 100 millionar for å løfte norsk eksport - Regjeringen lanserer eksporthandlingsplan (regjeringen.no 6.10.2020).)

- Kjøpte leilighet i april, pusset opp og solgte den for 2,2 mill. mer i oktober.

(Anm: Kjøpte leilighet i april, pusset opp og solgte den for 2,2 mill. mer i oktober. Det var en totalrenovering som gjorde at den tidligere Candyking-toppen lyktes med å selge Oslo-leiligheten for over syv millioner i et brennhett boligmarked. (…) Leiligheten fra 1977 ble kjøpt av Brekke i april i år for 5,1 millioner kroner og solgt for 7.350.000 kroner i oktober. Det er en økning på over 40 prosent. (dn.no 18.10.2020).)

- Før og etter: Familien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total.

(Anm: Før og etter: Familien pusset opp hele huset for 100.000 kroner. Endringen er total. – Vi er glade i å holde på med – og teste ut ting selv. De to badene har vi pusset opp for totalt 19.000 kroner, inkludert innleid elektriker. (aftenposten.no 20.10.2020).)

- Knallsuksess for Petter Stordalen, Varner-familien og Aspelin Ramm. (- Den dyreste leiligheten kostet 70 millioner kroner.)

(Anm: Knallsuksess for Petter Stordalen, Varner-familien og Aspelin Ramm. Boligprosjektet Sommerrokvartalet ble utsolgt i løpet av 3 uker. Den dyreste leiligheten kostet 70 millioner kroner. – Allerede første salgsdag var de to store toppleilighetene til henholdsvis 65 og 70 millioner kroner solgt. Tre uker senere, med hektiske budrunder for å sikre seg en leilighet i det nye kvartalet på Frogner, er alle leilighetene solgt, opplyser Aspelin Ramm Eiendom. (estatenyheter.no 23.10.2020).)

- Skal løfte Norge: - Puslete. Norge ble slaktet på alle punkt. Så kom planen som skal løfte oss fra sisteplass. Også den får hard medfart. (- Det slo ned som ei bombe da Menon Economics med all tydelighet dokumenterte at Norge er dårligst i klassen til å handle med utlandet.)

(Anm: Skal løfte Norge: - Puslete. Norge ble slaktet på alle punkt. Så kom planen som skal løfte oss fra sisteplass. Også den får hard medfart. PÅ TUR: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet - her i Singapore under en rundreise i Asia i 2016. Men samlet sliter Norge med å heve seg i konkurransen. Det slo ned som ei bombe da Menon Economics med all tydelighet dokumenterte at Norge er dårligst i klassen til å handle med utlandet. De siste åra har Norge kjøpt varer fra utlandet for langt større beløp enn vi klarer å selge ut av landets grenser. Dermed pådrar vi oss et handelsunderskudd. Helst skulle vært motsatt. (borsen.no 11.10.2020).)

- Utenrikshandel med varer. - 2,9 milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i august 2020.

(Anm: Utenrikshandel med varer. -2,9 milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i august 2020 (ssb.no 9.10.2020).)

- Olsen spår enda høyere boligpriser.

(Anm: Olsen spår enda høyere boligpriser. Norges Bank øker anslagene på boligprisveksten. Nå venter bankens prognosemakere en prisvekst på 3,7 prosent i år og 5,2 prosent neste år. (vg.no 24.9.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. (- Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter.)

(Anm: Finn Skårderud. forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT.  Finn Skårderud: Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det er en meget viktig forskjell på å høre dårlig og ikke å høre etter. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er nå ved bokstaven L. Det er L for å Lytte. God lytting er en meget aktiv handling. Det krever en anstrengelse. (…) Vårt eget ekkokammer Nei, vi er ikke så gode til å lytte. Det finnes mange former for sjelelige ørepropper. Som fordommer, bedreviten og skråsikkerhet. Vi er ekstra utsatt i de nære forholdene. Negative følelser i det intime hemmer evnen og viljen til å lytte. Sinne, skam, skyld, sjalusi, selvforakt og smerte kan gjøre oss sosialt tonedøve. (aftenposten.no 16.8.2020).)

(Anm: lytte (naob).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- 10.000 boliger gir 10 prosent lavere boligpriser. (- Løsningen er klar: Bygg flere boliger der folk vil bo. Boligprisene i Oslo er høye. Eiendom Norge rapporterer at gjennomsnittsprisen nå er på 5,8 millioner kroner, og har doblet seg på ti år.) (- Minst tre forslag er kommet: 1. Stram inn på lån. 2. Øk beskatningen. 3. Bygg mer.)

(Anm: Erling Røed Larsen,forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI. 10.000 boliger gir 10 prosent lavere boligpriser. Det er dype grunner til at folk vil bo sentralt, og at bedrifter også ønsker det, skriver artikkelforfatteren. Løsningen er klar: Bygg flere boliger der folk vil bo. Boligprisene i Oslo er høye. Eiendom Norge rapporterer at gjennomsnittsprisen nå er på 5,8 millioner kroner, og har doblet seg på ti år. I Bergen er snittprisen to tredjedeler, og økningen det halve. Hvorfor er det sånn – og må det være sånn? Nei. Selv om regionale forskjeller gjenspeiler hvor befolkningen ønsker å bo, kan vi redusere forskjellene med tiltak. (…) Minst tre forslag er kommet: 1. Stram inn på lån. 2. Øk beskatningen. 3. Bygg mer. (aftenposten.no 21.10.2020).)

- Slik vil Ap ta boligspekulantene.

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

- Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter».

(Anm: Anne Merethe Bellamy, avdelingsdirektør i Finanstilsynet. Vi har ikke synspunkter på «papirflytterne». Espen Sirnes ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT skriver i en kommentar 10. januar om «De nyttige papirflytterne» – om spekulasjon i boligprosjekter, der han hevder at Finanstilsynet har «en irrasjonell besettelse mot spekulanter». Han belegger ikke påstanden utover å vise til et rundskriv fra 2015. Påstanden krever en kommentar. Finanstilsynet har ikke karakterisert omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter som spekulasjon, eller hatt synspunkter på om slik omsetning som sådan bidrar til et velfungerende boligmarked. Tilsynet informerer imidlertid om nye lover og regler som berører virksomhetsutøvelsen til eiendomsmeglerne, for å bidra til at eiendomsformidlingen utøves i samsvar med relevant lovgivning. (dn.no 12.1.2018).)

- De nyttige papirflytterne. (- Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent.)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. De nyttige papirflytterne. Obos og Finanstilsynet har en irrasjonell besettelse mot spekulanter. De trengs – også i boligmarkedet. Våren 2017 er Børre Boligkjøper nyskilt og må ha en leilighet nær barnas skole og fritidsaktiviteter. Den eneste leiligheten til salgs er under oppføring. Den ble kjøpt av en spekulant høsten 2015. Prisstigningen i Oslo var i denne perioden 31 prosent. (dn.no 9.1.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. (- Går det bra?) (– Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen.) (– Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd.) (- Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen?) (– Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker.) (- I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering.)

(Anm: Finn Skårderud, forfatter, psykiater og professor, direktør ved Villa SULT. Finn Skårderud i samtale med Ole Jacob Madsen: Livsmestring har inntatt skolene. Går det bra? – Jeg frykter at psykiske utfordringer som bør løses politisk, blir noe som barna våre selv må håndtere med psykologiske teknikker, sier Ole Jacob Madsen. Alvorlige psykiske lidelser koster. Ødelagte liv, tapte leveår, utmattede familier og milliarder av kroner. Vår velferdsstat bidrar med sosiale sikkerhetsnett. Men den er ikke like god til å skaffe mening. Det er spesielt stor bekymring for de unge. Vi er ikke på rett vei. Forfatter og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen har nylig utgitt boken Livsmestring på timeplanen. I bokens undertittel spør han om dette er «Rett medisin for elevene». Han hadde nok ikke spurt slik om han mente ja. Utgangspunktet er den kollektive bekymringen for vår psykiske folkehelse. (…) Madsen synes vi skal sette spørsmålstegn ved det påståtte apolitiske ved livsmestring i skolen. – Det må du si mer om. – I sin tid var arbeidslivet den saliggjørende institusjonen for å bli formet som samfunnsmedlem. Nå er det utdanningsløpet. Vi har en sterk fremtidsdisiplinering gjennom skolene og kravene til karakterer. Derfor har vi fått en konform og disiplinert ungdomsgenerasjon som er redd for feilskjær. Det rammer jentene mest Forskningsprogrammet Ungdata har identifisert skolen som den største stresskilden. Nesten halvparten av jentene er rammet. – Det er ikke minst sterke sammenhenger mellom psykisk uhelse og oppleve å ha dårlig råd. Viker vi unna slik kunnskap, en forståelse for sosiale klasser og levekår, gjennom denne satsingen på livsmestring i skolen? Det er velment å ville gjøre skolen til en utjevningsarena gjennom å formidle psykologisk kompetanse til alle. Madsens redsel er at det kan innsnevre ideen om hva som er god forebygging. – Psykisk folkehelse handler om langt mer enn å gi elevene noen tankeverktøy for å knipse vekk tunge tanker. I stedet risikerer vi klientifisering, individualisering og psykologisering. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- Ny rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser. (- Høyresiden vil fjerne eller redusere formuesskatten, fordi den hevdes å tappe små og mellomstore bedrifter for kapital og redusere jobbskapingen.)

(Anm: Ny rapport: Økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser. Regjeringen som vil redusere formuesskatten har akkurat fått en rapport med konklusjoner den ikke ønsker seg på bordet. Regjeringen ville tidligere i år «få et bedre bilde av hvordan formuesskatten påvirker små og mellomstore bedrifter og deres eiere» og «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten», et tema som de siste årene har vært brennbart politisk. (…) Høyresiden vil fjerne eller redusere formuesskatten, fordi den hevdes å tappe små og mellomstore bedrifter for kapital og redusere jobbskapingen. Regjeringen har derfor redusert skattesatsen fra 1,1 prosent til 0,85, økt bunnfradraget og verdsettelsesrabatten. Venstresiden har kritisert regjeringen for å favorisere de rike og øke ulikheten i samfunnet. (dn.no 5.10.2020).)

- En strek i skatteregningen. Eller to. (…) Beretninger om besettelse. Statsminister Erna Solberg kikket ned i papirene sine. På Høyres landsmøte i september stemte hun imot en formulering om å fjerne hele formuesskatten. (- Men tapte.)

(Anm: En strek i skatteregningen. Eller to. (…) Beretninger om besettelse. Statsminister Erna Solberg kikket ned i papirene sine. På Høyres landsmøte i september stemte hun imot en formulering om å fjerne hele formuesskatten. Men tapte. – Det er en bekreftelse på at partiet Høyre er besatt av formuesskatten, sa Støre. (…) Til Aps store glede hadde innholdet i en ny rapport om formuesskatten blitt kjent i Dagens Næringsliv samme morgen. Om Solbergs utspill var en strek i skatteregningen for Ap, var den nye rapporten en strek i skatteregningen for Høyre. (…) Rapporten handlet om hvorvidt det er slik at eiere tvinges til å tappe bedriftene de eier for å kunne betale formuesskatt. Svaret fra forskerne var at et lite mindretall må gjøre det. Men i gjennomsnitt bidro økt formuesskatt til økt sysselsetting i små og mellomstore bedrifter. For Høyre var det litt kilent. For denne rapporten handlet om den delen av formuesskatten Høyre vil redusere, nemlig på «arbeidende kapital». (aftenposten.no 5.10.2020).)

- Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. (- De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse.) (- Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer.) (- Finansminister Jan Tore Sanner legger onsdag frem statsbudsjettet. Blir det nye kutt i skatten på arbeidende kapital?)

(Anm: Skatteprofessor om regjeringens skattekutt: Skreddersyr skattelette til de rikeste. De 3700 rikeste betaler mellom ni og 17 prosent av inntekten sin i skatt, ifølge SSB-analyse. Regjeringen vil kutte skatten for disse enda mer. Under Solberg-regjeringen er den delen av formuesskatten som omfatter aksjer, som inngår i samlebetegnelsen arbeidende kapital, blitt halvert. En med aksjeformue på én milliard kroner betalte 11 millioner i formuesskatt før kuttet. Etter kuttet utgjør skatten 5,5 millioner kroner. De som er veldig rike har mesteparten av formuen sin i nettopp aksjer. Det er gjerne selskapene som er verdt milliarder, ikke boligen og hytta. (dn.no 6.10.2020).)

- Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er. Skikongen Bjørn Dæhli flytter nordover og demonstrerer enkelt og greit hvor tåpelig den norske formueskatten er. Venstresiden raser. (- Den særnorske formueskatten koster eiere 0,85 prosent årlig av formuen, mens skatten blir null hvis man flytter til utlandet og eier de samme norske selskapene.)

(Anm: Gunnar Stavrum. sjefredaktør i Nettavisen. Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er. Skikongen Bjørn Dæhli flytter nordover og demonstrerer enkelt og greit hvor tåpelig den norske formueskatten er. Venstresiden raser. Formueskatten er en særnorsk misunnelsesskatt som gjør det lønnsomt for rike eiere å flytte ut av landet. Nå har skikongen og forretningsmannen Bjørn Dæhlie funnet et innenlands skatteparadis, og flytter virksomheten til Vesterålen for å spare skatt. (…) Den særnorske formueskatten koster eiere 0,85 prosent årlig av formuen, mens skatten blir null hvis man flytter til utlandet og eier de samme norske selskapene. (…) Stortinget har vedtatt skatteregler som sier at eiere skal betale 0,15 prosent av formuen i formueskatt til staten, mens kommunene kan ta inntil 0,7 prosent i formueskatt. I likhet med eiendomsskatten er det opp til hver kommune å lage skatteregimet i sitt lokalmiljø. (nettavisen.no 29.10.2020).)

- Innlegg fra økonomiprofessorer: Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt.

(Anm:Kjetil Storesletten, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, og Torfinn Harding, professor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Innlegg fra økonomiprofessorer: Ingen grunn til å tro på studien om formuesskatt. Frischsenteret hevder at høyere formuesskatt gir høyere sysselsetting. Dette oppsiktsvekkende og merkelige funnet bygger på en metode som har store og åpenbare mangler. Før svakhetene er rettet opp, er det ingen grunn til å tro på studien. En ny ekspertrapport fra Frischsenteret studerer effektene av at formuesskatten over tid ble satt ned fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Disse reformene ga lavere formuesskatt for eiere med skattemessig formue over bunnfradraget, men ingen endring for eiere med formue under bunnfradraget – de betalte allerede null i formuesskatt. (…) Les også: Olaf Thommessen ut mot formuesskatt-rapport: – I beste fall virkelighetsfjern, i verste fall et politisk innspill (dn.no 6.10.2020).)

- Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? (- Boken ga dessuten nye innsikter i de virkelig lange utviklingslinjene i de rikes andel av formue og rikdom.) (- Pikettys sentrale tese i boken – at økende ulikhet drives av at avkastningen på kapital er større enn veksten i økonomien – er omdiskutert.)

(Anm: Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. Boken ga dessuten nye innsikter i de virkelig lange utviklingslinjene i de rikes andel av formue og rikdom. Pikettys sentrale tese i boken – at økende ulikhet drives av at avkastningen på kapital er større enn veksten i økonomien – er omdiskutert. Det samme er hans foreslåtte politiske løsninger. Likevel er det liten tvil om at Pikettys fremstilling av endring og kontinuitet i økonomisk ulikhet plasserte ulikhetsforskningen i sentrum for både det politiske og akademiske ordskiftet. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet. Over mer enn 1000 sider analyserer Piketty hvordan sosial og økonomisk ulikhet opp gjennom historien er blitt rettferdiggjort og opprettholdt av politikk og ideologi. Boken har et globalt empirisk nedslagsfelt der ulikhetsregimer fra førmoderne tid og frem til vår egen samtid, i ulike verdensdeler, analyseres. Analysene bygger på et vell av forskjellige historiske datakilder. Slik er den et sjeldent ambisiøst forsøk på å skape ny forståelse for økonomisk ulikhet via tilnærminger som går langt utover økonomifaget. Piketty bygger på perspektiver og innsikt fra fag som antropologi, historie, sosiologi og statsvitenskap samtidig som han i høyeste grad utfordrer andre fagfelts grep om den voksende ulikheten i vår samtid. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Verdens superrike tjener stort under koronapandemien. (- De drøyt 2.000 dollarmilliardærene i verden er nå til sammen gode for 10.200 milliarder dollar, rundt 95.000 milliarder kroner, viser en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet PwC og den sveitsiske storbanken UBS.) (- Mens millioner av mennesker verden over sliter med følgene av koronapandemien, og bedrift etter bedrift har måttet stenge dørene, har det vært fest på mange av verdens børser.)

(Anm: Verdens superrike tjener stort under koronapandemien. Koronapandemien har kastet millioner av mennesker ut i fattigdom, men har gjort verdens superrike enda rikere, viser en ny rapport. Mange av verdens rikeste har kjøpt billige aksjer på børsen, og deretter vært med på oppturen. Her fra børsbygningen i Wall Street i New York. De drøyt 2.000 dollarmilliardærene i verden er nå til sammen gode for 10.200 milliarder dollar, rundt 95.000 milliarder kroner, viser en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet PwC og den sveitsiske storbanken UBS. Mens millioner av mennesker verden over sliter med følgene av koronapandemien, og bedrift etter bedrift har måttet stenge dørene, har det vært fest på mange av verdens børser. Verdens rikeste er nå rikere enn noensinne, og særlig de som har investert tungt innen teknologi og helse har grunn til å fryde seg, ifølge rapporten. Fra april til juli i år steg dollarmilliardærenes formuer med hele 27,5 prosent. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Den politiske ulikhetskrisen. (- De vel to hundre tusen ultrarike (...) eier vel 13 % av verdens totale rikdom.) (- London har angivelig den største konsentrasjonen av ultrarike, fulgt av Moskva og New York.) (- Shanghai ligger heller ikke langt etter.) (- I regimet etter 1980 begrunnes ulikhet neo-proprietært, hevder Piketty, noe som innebærer at verdien av privat eiendomsrett og entreprenørskap fremheves, og milliardærer forherliges.)

(Anm: Av Øyvind Østerud. Den politiske ulikhetskrisen. Thomas Piketty har satt dagsordenen og endret grunnlaget for den politiske debatten i større grad enn noen samtidig samfunnsforsker. Der Steven Pinker (2011; 2018) feirer Opplysningstidens seiersgang, viser Piketty (2013; 2019) at de materielle ulikhetene har økt dramatisk gjennom de siste 30–40 årene. Når land som Kina og en rekke utviklingsland har hatt stor økonomisk vekst og redusert den absolutte fattigdommen, har ulikheten mellom personer samtidig økt sterkt både der og i nær samtlige land i verden. De vel to hundre tusen ultrarike, med mer enn 300 millioner kroner i netto aktiva i snitt, eier vel 13 % av verdens totale rikdom. London har angivelig den største konsentrasjonen av ultrarike, fulgt av Moskva og New York. Shanghai ligger heller ikke langt etter. Mens en amerikansk konsernleder i 1990 kunne bruke noen uker på oppnå det som var en årsinntekt på gulvet i fabrikkene, er det nå gjort på litt over en dag. (…) Når det gjelder overgangen fra sosialdemokrati til neo-proprietarisme, skriver Piketty at sosialdemokratiske samfunn begynte å møte utfordringer rundt 1980, for en stor grad knyttet til økende ulikhet, ikke minst ulikhet i rekrutteringen til høyere utdanning. Piketty vektlegger også at sosialdemokrater ikke maktet å fremme rettferdig eierskap, og at systemer for progressiv skattlegging på tvers av nasjoner ikke ble utviklet. Med utgangspunkt i disse problemene kunne man tro at ideologiske strømninger ville føre i retning av en sterkere betoning av likhet og omfordeling. Det motsatte skjedde. I regimet etter 1980 begrunnes ulikhet neo-proprietært, hevder Piketty, noe som innebærer at verdien av privat eiendomsrett og entreprenørskap fremheves, og milliardærer forherliges. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Proprietær. (- Eier av større landeiendom jf. storbonde ...)

(Anm: proprietær SUBSTANTIV eier av større landeiendom jf. storbonde ... ADJEKTIV som knyttes til eller omfattes av eiendomsrett, som er bundet opp til leverandøren (og f.eks. ikke kan kombineres med produkter fra andre leverandører eller repareres a... (naob).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(AnmHusmannplassmann, i Norge fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet som leier hustomt med eller uten jord til å drive jordbruk. En husmann hadde i regelen selvstendig husstand. Plassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av en gård. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: neokapitalist substantiv ETYMOLOGI etter engelsk neo-capitalist 'nykapitalist'; jf. neo- og kapitalist BETYDNING OG BRUK ØKONOMI, POLITIKK tilhenger, utøver av neokapitalisme; nykapitalist (naob).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(AnmANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Rettferdiggjøring av ulikhet.

(Anm: Av Marianne Nordli Hansen. Rettferdiggjøring av ulikhet. Hovedtemaet for Pikettys siste bok angis allerede i den første setningen: «Every human society must justify its inequalities: unless reasons for them are found, the whole political and social edifice stands in danger of collapse.» Gjennom kapitlene som følger, drøfter Piketty hva han kaller «ulikhetsregimer», diskurser og institusjonelle ordninger som rettferdiggjør ulikhet. I bokas siste del reiser han forslag om hva man bør og kan gjøre for å oppnå større rettferdighet i samfunnet. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Ulikhetenes likevekt – merknader til Thomas Pikettys Capital and Ideology.

(Anm: Av Kalle Moene. Ulikhetenes likevekt – merknader til Thomas Pikettys Capital and Ideology. De som fortsatt måtte tro at alle økonomer er historieløse, besatt av antikvert egoisme og en uforståelig begeistring for effektivitet som livets mål og mening, bør lese Thomas Pikettys nye bok, Capital and Ideology. Piketty er tross alt økonom med bakgrunn i det som engang het matematisk økonomi. Tidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Økt sysselsetting krever en helhetlig politikk med styrket kompetanse, gode insentiver og økt etterspørsel – svar til Kristian Heggebø.

(Anm: Av Steinar Holden og Knut Røed. Økt sysselsetting krever en helhetlig politikk med styrket kompetanse, gode insentiver og økt etterspørsel – svar til Kristian Heggebø. I Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 1 2020 har Kristian Heggebø et kraftig angrep på Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppes rapport Arbeid og inntektssikring (NOU 2019: 7). Heggebø fremstiller vår rapport som en ensidig vektlegging av bedre økonomiske insentiver, som Heggebø omtaler som en «eufemisme for lågere trygdeytingarTidsskrift for samfunnsforskning 04 / 2020 (Volum 61).)

- Kva er arbeid – eigentleg? Cato Wadel og Sysselsettingsutvalet.

(Anm: Kva er arbeid – eigentleg? Cato Wadel og Sysselsettingsutvalet. Innleiing I 1977 blei «Hva er arbeid? Noen refleksjoner om arbeid som aktivitet og begrep» publisert i volum 18 av Tidsskrift for samfunnsforskning. Artikkelen er ført i pennen av sosialantropologen Cato Wadel (f. 1936), og det er enkelt å forstå at teksten har fått status som ein klassikar. Mange av Wadel sine refleksjonar er både tankevekkande og samfunnsvitskapleg inspirerande, og det er tidvis vanskeleg å ta inn over seg at dette vart skrive for over 40 år sidan. Det bør også nemnast at artikkelen vart inkludert som ein av 25 tekstar i Norsk sosiologisk kanon i 2011 (Sosiolognytt, 2011), noko som sannsynlegvis kjem til å sementere klassikarstatusen ein gong for alle. Tidsskrift for samfunnsforskning 01 / 2020 (Volum 61).)

– Mangelfullt om formuesskatt.

(Anm: Mathilde Fasting prosjektleder Civita. Mangelfullt om formuesskatt. Frischsenteret har utredet virkninger av endringer i formuesskatten på små og mellomstore bedrifter over en 12-årsperiode. Det finner at økt formuesskatt i gjennomsnitt har ført til økt sysselsetting i bedriftene og reduserte uttak av utbytte og eierlønn. Disse resultatene er overraskende og strider mot vanlige oppfatninger. Problemet med analysen er at den ikke svarer på hva som er utfordringene med formuesskatten. Det er åpenbart at det ikke er mulig å ansette flere mennesker over tid uten økt kapital. (aftenposten.no 8.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser. (- Det er nemlig tull at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser!)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen - bakgrunn fra NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen. Bergens Tidende, Kapital, Dagens Næringsliv og TV 2. Forfatter av Vis mer informasjon. Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser. Når «forskning» virker for god til å være sann, er det lurt å være kritisk. Det er nemlig tull at økt formueskatt gir flere arbeidsplasser! (nettavisen.no 6.10.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Mistenkeliggjør motiver. Professor Ole Gjems-Onstad ved BI angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. (- Han påpeker ingen feil, bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver.)

(Anm: Sverre A.C. Kittelsen dr.polit. direktør Frischsenteret. Mistenkeliggjør motiver. Professor Ole Gjems-Onstad ved BI angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. Han påstår blant annet at «de mange åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment». Han påpeker ingen feil, bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver. Frischsenteret har, som andre norske forskningsmiljøer, høy faglig integritet. Vår forskning blir gjennomgående kvalitetssikret ved fagfellevurdering i vitenskapelige tidsskrifter. I rangeringer av samfunnsøkonomiske miljøer gjør vi det bra. (…) Det er naturlig at det blir faglig debatt rundt metodevalget. Det er også våre forskere åpne for. Metodene som er brukt, er kjent i litteraturen. Hittil har ingen kommet opp med et bedre forslag til metode. Frischsenteret vil ikke forby våre forskere å ha politiske meninger, og vi er trygge på at det ikke går ut over deres faglige vurderinger. Jeg regner med at det er slik også på BI. (aftenposten.no 4.11.2020).)

- Folk med makt må tåle gransking. (- NRK Brennpunkt har aldri omtalt verken organisasjonen BCC eller medlemmene som «hjernevasket». ) (- Vi forstår at både Gjems-Onstad og noen av medlemmene i BCC kan oppleve dokumentaren som invaderende når det stilles spørsmål om lederne.)

(Anm: Folk med makt må tåle gransking. NRK Brennpunkt har aldri omtalt verken organisasjonen BCC eller medlemmene som «hjernevasket». Hvorfor benytter ikke heller lederne seg av muligheten til å svare på det som kommer frem i dokumentaren «Guds utvalde», spør NRK Brennpunkt i denne replikken. På bildet taler Kåre Smith under Smiths venners påskestevne i 2019. NRK Brennpunkt setter pris på tilbakemeldinger – både positive og negative – på våre program. Det er imidlertid så mange ukorrekte påstander i Ole Gjems-Onstads ytring om første episode av NRK Brennpunkts dokumentarserie «Guds utvalde» at vi ser oss nødt til å komme med noen oppklaringer. Målet med dokumentarserien «Guds utvalde» er å rette søkelys mot lukkede kristne miljøer som mottar statsstøtte, og som samtidig har ordninger eller en behandling av medlemmer som mange mener er problematiske jf. demokratiske prinsipper og storsamfunnet.
Vi forstår at både Gjems-Onstad og noen av medlemmene i BCC kan oppleve dokumentaren som invaderende når det stilles spørsmål om lederne. (…) Gjems-Onstad hevder NRK aldri ville utsatt muslimske organisasjoner for det samme kritiske blikket. Da har han eksempelvis glatt valgt å overse NRKs avsløringer av norske muslimske foreldre og menigheter som sender barn og unge til koranskoler i utlandet, eller den omfattende NRK-journalistikken rundt manglende ytringsrom, kvinneopprør og økonomiske disponeringer i Tawfiiq-menigheten i Oslo. (nrk.no 16.11.2020).)

- Betalte politimann for å spane på NRK-kjelder. Eit medlem av nederlandske «Smiths venner» er dømt til seks månadar i fengsel, derav fire på vilkår.

(Anm: Betalte politimann for å spane på NRK-kjelder. Eit medlem av nederlandske «Smiths venner» er dømt til seks månadar i fengsel, derav fire på vilkår. Han har mellom anna stått bak ulovleg spaning på avhopparar frå trussamfunnet, som var kjelder i ein Brennpunkt-dokumentar. (…) Mossad og misjon Blant anna skal dei ha festa ein sender under bilen til van Wijhe. Politimannen som utførte spaningsoppdraget vart tidlegare i år dømt til 163 dagar fengsel på vilkår. (nrk.no 31.3.2021).)

- NRK-angrep på Smiths venner. Brennpunkt tar ikke religionsfrihet og minoritetsvern på alvor.

(Anm: Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI. NRK-angrep på Smiths venner. Brennpunkt tar ikke religionsfrihet og minoritetsvern på alvor. Selv for en skattejurist er det umulig å forstå hva anklagene mot Smiths venner egentlig går ut på, skriver kronikkforfatteren. Oppvarming med artikler på nrk.no kulminerte i et «journalistdrap» på Smiths venner med en times Brennpunkt 12. november. Den internasjonale kristne organisasjonen med sitt kjempesenter på Brunstad i Vestfold ble omtalt som en hjernevasket gruppe skremt til lydig taushet av korrupte ledere. NRK ville aldri utsatt muslimske organisasjoner, seksuelle minoriteter eller andre utsatte grupper for en så skjev fremstilling. Minoritetsvern og ytringsfrihet gjelder ikke en del kristne grupper. (nrk.no 15.11.2020).)

- Norske bedriftseiere kan få et formuesskattesjokk. (- Ved et regjeringsskifte høsten 2021 lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider å øke formuesskatten med fra 41 prosent til 104 prosent (ved å høyne satsen til 1,2 prosent og skjerpe skatt på arbeidende kapital).)

(Anm: Av Ole Gjems-Onstad professor Institutt for rettsvitenskap Handelshøyskolen BI. Norske bedriftseiere kan få et formuesskattesjokk. – Torbjørn Røe Isaksen (H) har ansvaret for fadesen med Frischsenteret. Han har dermed bidratt til et mulig formuesskattesjokk i 2021/2022. Ved et regjeringsskifte høsten 2021 lover Arbeiderpartiet på sine hjemmesider å øke formuesskatten med fra 41 prosent til 104 prosent (ved å høyne satsen til 1,2 prosent og skjerpe skatt på arbeidende kapital). Norske bedriftseiere er ikke forberedt og vil få sjokk. Utflytting blir mer aktuelt. (aftenposten.no 29.10.2020).)

– Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? (- ARVEAVGIFT Avgiften ble fjernet i 2014. Den kunne slå ut slik: Arvet man i 2013 1 million kroner fra far eller mor, måtte man ut med 39.800 kroner i avgift til staten. Tilsvarende avgift på samme arv fra tante endte med 56.400 kroner i avgift.)

(Anm: Politikk Statsbudsjettet 2021. Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? Neste år er det stortingsvalg. Da kan det bli regjeringsskifte. Her kan du se hvordan åtte år med borgerlig regjering har påvirket folks lommebok. (…) ARV. ARVEAVGIFT Avgiften ble fjernet i 2014. Den kunne slå ut slik: Arvet man i 2013 1 million kroner fra far eller mor, måtte man ut med 39.800 kroner i avgift til staten. Tilsvarende avgift på samme arv fra tante endte med 56.400 kroner i avgift. (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi?

(Anm: Politikk Statsbudsjettet 2021. Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi? Neste år er det stortingsvalg. Da kan det bli regjeringsskifte. Her kan du se hvordan åtte år med borgerlig regjering har påvirket folks lommebok. (...) (aftenposten.no 8.10.2020).)

- Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best. (- Men regjeringen legger ikke skjul på hvem som får de største lettelsene: – Målt i kroner er det likevel de med de høyeste inntektene som får mest skattelettelse.)

(Anm: Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best. STORTINGET (VG) Regjeringen gir 200 kroner i skattelette til de som tjener opptil 100 000 kroner. Men er bruttoinntekten over en million, kan Solberg-regjeringen tilby 3400 kroner i gjennomsnittlig skattekutt. Dette fremgår av regjeringens egen fordelingstabell i statsbudsjettet for 2021: – 78 prosent av skattyterne får lavere skatt neste år, skriver finansminister Jan Tore Sanner (H) i forslaget til nasjonalbudsjett. Dette gjør budsjettendringene med din økonomi Men regjeringen legger ikke skjul på hvem som får de største lettelsene: – Målt i kroner er det likevel de med de høyeste inntektene som får mest skattelettelse. Det skyldes i hovedsak at økningen i verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler gir lavere formuesskatt, skriver Sanner. (vg.no 7.10.2020).)

- Erna angripes av bolighaier. (- Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister».)

(Anm: «Miniminister» av Flu Hartberg. Erna angripes av bolighaier. Men finner likevel en løsning i denne ukas «Miniminister». (dagbladet.no 26.10.2020).)

– Eie eller leie? (- Skattegaver til boligeiere.) (- 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt.) (- Beskatningen fører til en overinvestering i boliger). (- Du kaller dette en farlig cocktail.) (- Gunstige ordninger.)

(Anm: – Eie eller leie? - 44 min. Hva vil politikerne gjøre med et brennhett boligmarked? Professor Hilde Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. (…) Gunstige ordninger (…) Skattegaver til boligeiere: - Fradrag for gjeldsrenter – Skattefri utleie i egen bolig - Skattefritt salg etter ett år – BSU – Rabatt på formueskatt. (…) Det er flotte gaver alt sammen. Samlet fører det til ytterligere prispress. (…) 60 milliarder er disse gavene (årlig) verdt. Du kaller dette en farlig cocktail. Beskatningen fører til en overinvestering (i boliger). (…) Vi får en uheldig situasjon. (…) Finansiell sårbarhet. (…) Det blir en del som aldri kommer seg inn i boligmarkedet. (…) Vi har gunstig beskatning. (…) Nicolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister fra Høyre: Boligmarkedet er i hovedsak en suksess. 8 av 10 eier sin egen bolig. (nrk.no 15.10.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene. (- Rundt 500.000 nordmenn utgjør den rikeste tiendedelen av folket. De betaler 14,1 milliarder i formuesskatt i år, ifølge regjeringens anslag. Det er 92 prosent av inntektene til staten fra formuesskatt.)

(Anm: De 10 prosent rikeste betaler nesten hele formuesskatten alene. – I motsetning til hva høyresiden prøver å få oss til å tro, er formuesskatten svært treffsikker og svært rettferdig, sier SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski. I år vil formuesskatten gi 15,4 milliarder kroner til staten. Bidraget til staten er blitt større, fordelt på færre personer, under Solberg-regjeringen, ifølge SSB. (…) I år vil formuesskatten gi 15,4 milliarder kroner til staten. Bidraget til staten er blitt større, fordelt på færre personer, under Solberg-regjeringen, ifølge SSB. Men hvor stor del av kaka betaler de rikeste? Nesten hele beløpet kommer fra en liten del av befolkningen, viser tall fra SSB. Tallene er en framskriving gjennomført av Finansdepartementet, på forspørsel fra Kaski: - Rundt 500.000 nordmenn utgjør den rikeste tiendedelen av folket. De betaler 14,1 milliarder i formuesskatt i år, ifølge regjeringens anslag. Det er 92 prosent av inntektene til staten fra formuesskatt. - Den rikeste hundredelen av befolkningen betaler alene 9,5 milliarder kroner, eller 62 prosent. - Den rikeste tusendelen betaler 5,3 milliarder, eller 34 prosent. Kaski mener dette betyr at skatten er mer treffsikker enn regjeringen hevder. (dagbladet.no 17.10.2020).)

- Dagligvare-gründeren eier aksjer for millioner, men slipper formuesskatt. Han er ikke alene.

(Anm: Dagligvare-gründeren eier aksjer for millioner, men slipper formuesskatt. Han er ikke alene. (…) Flertallet betalte ikke formuesskatt Knapt 38 prosent av disse personlige eierne betalte formuesskatt i 2015. (aftenposten.no 19.10.2020).)

– Det er jo ingen som synes det er gøy å betale mye skatt. Samtidig som de rikeste blir rikere, er det stadig flere som blir fattige i Norge.

(Anm: – Det er jo ingen som synes det er gøy å betale mye skatt. Samtidig som de rikeste blir rikere, er det stadig flere som blir fattige i Norge. Da blir det ekstra viktig å se det store bildet, og tenke på hva som lønner seg for alle, ikke bare den enkelte, mener Harald Eia. Programlederen, komikeren og sosiologen er aktuell med ny sesong av serien «Sånn er Norge» på NRK. (…) Nylig kom en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viste at Norges 1 prosent rikeste disponerer hele 20 prosent av inntektene i landet. Det er dobbelt så mye som vi har trodd. Ifølge SSBs forskere er det også de aller rikeste som betaler minst skatt, meldte forskning.no. Samtidig viste bladet Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste at landet vårt har fått 21 flere milliardærer det siste året. Det gir en total på 362 milliardærer i Norge. (dagsavisen.no 8.10.2020).)

- Likhetsmyten. Likhet ligger ikke i vårt DNA.

(Anm: Likhetsmyten. Likhet ligger ikke i vårt DNA. Økte forskjeller forandrer Skandinavia.To nye rapporter ga regjeringen et dårlig oppspark til framleggelsen av statsbudsjettet for 2021. Statistisk sentralbyrå la før høstferien fram en analyse som viser at ulikheten i inntekt i Norge er mye større enn tidligere antatt. De én prosent rikeste håver inn rundt 20 prosent av alle inntekter, og jo mer de tjener, jo lavere blir skatteprosenten. Den andre rapporten kom fra Frisch-senteret mandag, og den talte regjeringens påstander om at formuesskatten er farlig midt imot. Tvert imot gir økt formuesskatt flere arbeidsplasser, fordi det gjør det mer lønnsomt for bedriftseiere å plassere formuen i bedriften. (klassekampen.no 8.10.2020).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Venstresiden til kamp mot skattekutt og økte forskjeller. (- Statsminister Erna Solberg svarer at Norge ikke blir bedre om alle blir fattigere.)

(Anm: Venstresiden til kamp mot skattekutt og økte forskjeller. Opposisjonen bygger opp til valgkampen med sterke angrep mot økende ulikhet i Norge. Statsminister Erna Solberg svarer at Norge ikke blir bedre om alle blir fattigere. – Å gjøre hele det norske samfunnet fattigere, gjør ulikheten mindre. Men det gjør ikke folks hverdag bedre. Slik svarer statsminister Erna Solberg på opposisjonens kritikk om økende ulikhet. Regjeringens forslag om å kutte deler av formuesskatten og andre skatteendringer som gir mest til de høyest lønnede, provoserer opposisjonen. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Virkninger av formuesskatt. Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, får hard motbør fra forskerne bak «formuesskatt-rapporten».

(Anm: Av Marie Bjørneby, NMBU, Simen Markussen og Knut Røed, Frischsenteret. Virkninger av formuesskatt. Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, får hard motbør fra forskerne bak «formuesskatt-rapporten». Dette er hva vi har gjort, hva vi har funnet og hvordan vi forstår det, skriver tre forskere i sitt tilsvar til Nettavisens sjefredaktør. Gunnar Stavrum skriver om våre funn i en kommentarartikkel i Nettavisen 6. oktober. Han starter med å kritisere oss for en «tabloid og forenklet fremstilling» før han raser i vei med det som vel i beste fall kan kalles det samme. Gjennom kommentaren vakler han mellom å kalle funnene «åpenbart urimelig[e]» før han senere omtaler de samme funnene som «lite oppsiktsvekkende». (nettavisen.no 6.10.2020).)

- Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden.

(Anm: Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden. PUBLISERT: Norske og danske husholdningers gjeld ble beregnet til om lag 600 000 norske kroner per innbygger ved utgangen av 2015. (ssb.no 12.6.2017).)

- DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. (- Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen.)

(Anm: Leder. DN mener: Skattesystemet må legge til rette både for økonomisk vekst og rettferdig fordeling. Debatten om formuesskatt har lett for å bli for snever. Skal norsk økonomi bli mindre petroleumsavhengig må vi ha et stabilt skattesystem som gjør det attraktivt å investere i nye næringer og arbeidsplasser. (…) Skattesystemet må også oppfattes som noenlunde rettferdig av befolkningen. Skattekutt som gjør at de rikeste i Norge i praksis ikke betaler skatt, vil være negativt for oppslutningen i hele modellen. Da kan man også risikere at nye politiske flertall i valg innfører store endringer i et system som bør være forutsigbart og stabilt. (dn.no 5.10.2020).)

- Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre.

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).) 

- Sponser lånefesten med milliarder. (Staten sponser norske låntakere med mer enn 20 milliarder kroner i året.) (- De som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet får ikke være med på festen.)

(Anm: Sponser lånefesten med milliarder. (Staten sponser norske låntakere med mer enn 20 milliarder kroner i året. (…) De som ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet får ikke være med på festen. Det norske skattesystemet favoriserer de som eier bolig på flere måter. Blant annet fordi boligverdien settes til en tredel av boligens verdi når staten beregner formueskatt, og at norske låntakere får trekke fra 28 prosent av lånerentene sine på skatten. Og jo mer du har råd til å låne, jo flere kroner kan du skrive av når selvangivelsen kommer. I 2010 utgjorde gjeldsfradraget til norske låntakere 23,8 milliarder kroner. (nrk.no 6.7.2012).)

- Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Ikke Høyre-politikk.) (- I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk.)

(Anm: Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt. For å få flere til å investere i arbeidsplasser i koronakrisen, foreslår regjeringen å stramme inn på skattefordelene for boliger verdt over 15 millioner kroner. (– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked.) (- Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie.) (- I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten. (nrk.no 8.6.2020).)

- Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg. (- Milliarder i skattelettelser.)

(Anm: Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg. Med lommene fulle av oljepenger har Erna Solberg styrt norsk økonomi gjennom stormfulle år. Norges Bank hjelper til med null rente. (…) Milliarder i skattelettelser Solbergs regjering gikk til valg på skattelettelser. Fasiten er drøyt 27 milliarder kroner netto, regnet i 2020-kroner. Av dette har personer ifølge departementet fått nesten 26 milliarder kroner gjennom kutt i inntektsskatt, formuesskatt og arveavgift. Bedrifter og næringsdrivende har netto fått knapt 7 milliarder kroner. (e24.no 5.10.2020).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. (- Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld.)

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Økokrim har siktet flere personer i kjølvannet av Boligbygg-skandalen. Dagens Næringsliv rullet opp saken i 2017. I juni ble tre personer siktet for grov korrupsjon. Siktelsen gjelder kommunens konsulent og to eiere av et eiendomsselskap. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Ingen erkjenner straffskyld. Siktelsen ble tatt ut 25. juni i år. Statsadvokat Håvard Kampen er påtaleansvarlig. – Vi har ingen kommentarer om saken på dette tidspunkt, sier han. Alle avviser å ha gjort noe ulovlig. Økokrim har ikke tatt ut tiltale i saken. (e24.no 16.10.2020).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Solberg er ansvarlig. Du skal ikke være fattig i verdens rikeste land.

- Storbyen for alle? (Åpen tilgang.)

(Anm: Tidsskrift for boligforskning. Åpen tilgang. LEDER Storbyen for alle? Temanummer om by og bolig. (side 108-110) (idunn.no - 2020/02).)

(Anm: Solberg er ansvarlig. Du skal ikke være fattig i verdens rikeste land. (…) Den rikeste én-prosenten i Norge mottar nesten 1/5-del av all inntekt, noe som er langt mer enn man har trodd tidligere. (dagsavisen.no 4.10.2020).)

- Advarer om global boligboble. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai.)

(Anm: Advarer om global boligboble. Boligprisutviklingen truer med ødelegge verdensøkonomien, mener Det internasjonale valutafondet. Verdensamfunnet må agere nå for å unngå et ødeleggende krakk i boligmarkedet, mener Det internasjonale valutafondet IMF, ifølge FT.com onsdag. Ferske tall viser at boligprisene er økende i flere land fra svært høye nivåer. IMF mener dette utgjør en av de største truslene mot den økonomiske stabiliteten i verden, og at tiltakene for å holde boligmarkedene under kontroll så langt har vært få. (...) IMF uttrykte også sin bekymring for det norske boligmarkedet overfor finansminister Siv Jensen nylig. - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

- Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld.

(Anm: Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld. Nordmenn har aldri hatt så mye gjeld som nå. Det øker faren for at noe går galt i økonomien. – Alt vokser ikke inn i himmelen, påpeker sjeføkonom. (aftenposten.no 2.6.2015).)

- Se oversikten: Så store er prisforskjellene innad i Oslo.

(Anm: Se oversikten: Så store er prisforskjellene innad i Oslo. I området rett ved Stovner senter, i delbydel Fossum, steg boligprisene bare 15 prosent fra 2015 til 2019. Det er under halvparten av snittet i hovedstaden. Villastrøk er vinnerne. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

 

- Økende inntektssegregering i norske byregioner (Rising segregation in Norwegian city regions). (- Ved å sammenholde utviklingen i ulike arbeidsmarkedsregioner viser vi at innvandring samvarierer sterkt med den økte segregeringen.) (- Da ser vi at innvandrere bosetter seg på en mer segregert måte enn norskfødte, samtidig som deres bosettingsmønster har fått økt vekt i perioden som følge av høyere innvandrerandel. Men vi finner også indikasjoner på at norskfødte i regioner med høy innvandring har bosatt seg på en mer segregert måte.)

(Anm: Økende inntektssegregering i norske byregioner (Rising segregation in Norwegian city regions). Sammendrag Vi studerer endringer i bosettingsmønsteret i norske nabolag de siste 25 årene (1993–2017), med basis i en indikator som beskriver den gjennomsnittlige forskjellen i inntektsrang mellom voksne innen nabolag (grunnkretser). Inntektsrang er beregnet nasjonalt eller innenfor pendlerregioner, og separat etter alder og kjønn for alle mellom 30 og 60 år. Begrepet «segregering» beskriver da en tendens til at personer med lignende inntektsrang i den regionale inntektsfordelingen bosetter seg i samme nabolag. Vi finner tegn på at inntektssegregeringen har økt i Norge etter årtusenskiftet, og at denne utviklingen har vært sterkest i Osloregionen og i byene rundt Oslofjorden. Ved å sammenholde utviklingen i ulike arbeidsmarkedsregioner viser vi at innvandring samvarierer sterkt med den økte segregeringen. For å undersøke dette nærmere dekomponerer vi segregeringsmålet vårt i segregering blant norskfødte, segregering blant innvandrere og segregering mellom innvandrere og norskfødte. Da ser vi at innvandrere bosetter seg på en mer segregert måte enn norskfødte, samtidig som deres bosettingsmønster har fått økt vekt i perioden som følge av høyere innvandrerandel. Men vi finner også indikasjoner på at norskfødte i regioner med høy innvandring har bosatt seg på en mer segregert måte. Artikkel 2 av 8 Tidsskrift for boligforskning 02 / 2020 (Volum 3).)

- Den tredje boligsektor: Hva det kan bli, og hvorfor vi trenger det. (-A third housing sector in Norway: what it could be and why it is needed.) (- Noe mangler i bolig-Norge.) (- Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietagere i et uforutsigbart privat marked og de få som får tildelt en kommunal bolig med tilhørende økonomisk støtte, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle.)

(Anm: Den tredje boligsektor: Hva det kan bli, og hvorfor vi trenger det. A third housing sector in Norway: what it could be and why it is needed. Den tredje boligsektor er et begrep som brukes i økende grad i debatter og om løsninger for en mer inkluderende boligpolitikk lokalt og nasjonalt. Denne tredje sektoren kan sies å være et alternativ til de to øvrige boligsektorene: 1) den store, kommersielle, markedsbaserte boligsektoren av eie- og leieboliger og 2) den mye mindre, offentlige boligsektoren rettet mot de mest vanskeligstilte gruppene. (…) Noe mangler i bolig-Norge Norges blanding av boligeiere i en markedsdrevet boligsektor, leietagere i et uforutsigbart privat marked og de få som får tildelt en kommunal bolig med tilhørende økonomisk støtte, kan ikke lenger beskrives som tilfredsstillende for alle. Dagens boligløsninger er ikke for alle – noe mangler, særlig i hovedstaden. Oslo er ikke alene med boligutfordringene sine: «Housing in many capital cities has become one of the most worrying and alarming issues of socio-economic inequality» (Pittini, 2017) men det som kanskje er unikt i Oslo, er a) mangelen på tydelig løsninger og framoverlent politikk samt b) en arena eller en samlingsplass hvor borgerne kan dele meninger og erfaringer knyttet til at noe må endres, og hvordan slik endring bør skje. Artikkel 6 av 8 Tidsskrift for boligforskning 02 / 2020 (Volum 3).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Selger unna problemeiendommer for 100 millioner. (- På listen over tomme boliger sto blant annet fem townhouse med en svært attraktiv plassering i Ekebergskrenten som har stått tomme i flere år i påvente av renovering.)

(Anm: Selger unna problemeiendommer for 100 millioner. Oslo kommunes kjøpsstrategi førte til Økokrim-etterforskning og debatt om dårlig forvaltning. Nå er to av de omstridte eiendommene solgt unna for 98 millioner kroner. Isommer avdekket DN at over 600 kommunale boliger med en markedsverdi på flere milliarder kroner til en hver tid sto tomme i Oslo. På listen over tomme boliger sto blant annet fem townhouse med en svært attraktiv plassering i Ekebergskrenten som har stått tomme i flere år i påvente av renovering. Etter hvert besluttet Oslo kommunes foretak Boligbygg at de ville kvitte seg med eiendommene.
Les også: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme (dn.no 23.12.2020).)

- Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme.

(Anm: Oslo-eiendommer forfaller: 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme. Over 600 kommunale leiligheter står tomme i Oslo, mens trengende står på venteliste. Mange av boligene forfaller samtidig som kommunen har hentet ut milliardutbytte fra boligselskapet. I et svært attraktivt område like ved Ekebergsletta har dette bygget stått til nedfalls i en årrekke. Eier av naboeiendommen, Ole Henrik Ekaas, reagerte for flere år siden på at kommunen ikke gjør noe med eiendommen. (dn.no 3.8.2020).)

- Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen.

(Anm: Rev trehus ulovlig: Nå har eierne vunnet mot kommunen. Et gammelt trehus på Vålerenga ble revet uten tillatelse, og eierne fikk bot og stoppordre da de ville bygge et nytt. Men nå har eieren vunnet saken hos Fylkesmannen, og kan bygge splitter nytt ... (dagsavisen.no 26.8.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. (- Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser.) (- Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.) (- Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene.)

(Anm: SSB ANALYSE 2020/13 EIERINNTEKTER, SKATT OG INNTEKTSULIKHET I NORGE. Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006. Inntekt er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Men ikke alle inntekter som en person rår over, regnes med som personlig inntekt i den offisielle inntektsstatistikken. Grunnen er at skattemeldingene utgjør det viktigste datagrunnlaget for denne statistikken, og at den enkelte innenfor regelverket har store muligheter til å tilpasse hvor stor del av kapitalinntektene som betales i utbytte, og dermed blir rapportert som inntekt i skattemeldingene. (…) Den offisielle statistikken viser store fall i inntektsulikheten (Gini-koeffisienten) og i inntektsandelene til personer med de høyeste inntektene i årene etter at utbytteskatten ble innført. Men fallet i ulikhet i den offisielle statistikken har imidlertid lite å gjøre med utviklingen i selskapenes overskudd; nedgangen er først og fremst et resultat av skattetilpasninger. Dermed gir den offisielle statistikken begrenset informasjon om hvordan den økonomiske ulikheten har utviklet seg i Norge de siste 20 årene. Etter tusenårsskiftet har statistikken gitt bedre informasjon om skattemotiverte tilpasninger enn om fordelingen av de inntektene individene rår over.  (ssb.no 24.9.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. (- Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist.) (- De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet.) (– Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no.)

(Anm: SSB-forskere: Det er de aller rikeste som betaler minst skatt i Norge. Forskerne ser nå at inntektsulikheten i landet vårt er mye større enn de offisielle tallene har vist. De 1 prosent rikeste i Norge disponerer ifølge offisielle tall rundt 10 prosent av inntektene i landet. – Det virkelige tallet er 20 prosent, altså dobbelt så høyt, sier SSB-forsker Rolf Aaberge til forskning.no. Det er i en ny SSB-rapport Aaberge har skrevet sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad, at det påvises hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det som framkommer av den offisielle inntektsstatistikken. Forklaringen er for det første at den offisielle statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene våre, og for det andre at eiere av selskaper har tatt ut klart mindre aksjeutbytter etter at det ble innført utbytteskatt i 2006. (ssb.no 25.9.2020).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Vil fjerne gjengs leie.

(Anm: Vil fjerne gjengs leie. Ordfører Marianne Borgen (SV) reagerte da Dagsavisen mandag fortalte om «Boligopprøret». Nå vil hun fjerne gjengs leie, og rydde opp i det kommunale leiemarkedet. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Utenlandske arbeidere har betalt opptil 5200 kroner i måneden for å bo på hybler med madrass på gulvet rett bak Hankø Hotell & Spa.

(Anm: Arbeidstilsynet mener Hankø-hotell trekker de ansatte ulovlig høye beløp for å bo på hybel bak hotellet. Utenlandske arbeidere har betalt opptil 5200 kroner i måneden for å bo på hybler med madrass på gulvet rett bak Hankø Hotell & Spa. (aftenposten.no 13.10.2020).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen.

(Anm: Investorduo siktet av Økokrim for grov korrupsjon i Boligbygg-skandalen. En konsulent i Oslo kommune var med på å kjøpe en bygård fra et selskap han selv jobbet for. Nå er han og eierne av eiendomsselskapet siktet av Økokrim. Anklagene avvises. Denne bygården på Bislett i Oslo var blant de omdiskuterte salgene. Boligbygg eier Oslos kommunale boliger. DN fortalte om tett kontakt mellom kjøpere i kommunen og investorer. (…) – Vi antar at saken henlegges, sier advokat Christian Stang Våland. Han representerer den ene investoren. Teamet hadde ansvar for å kjøpe boliger for hundrevis av millioner. Konsulenten er også siktet for andre forhold knyttet til Boligbygg. Han ble først siktet i 2017. (aftenposten.no 15.10.2020).)

- Boligbygg-saken vokser: Økokrim har siktet eiendomsinvestorene Per Øivind Martinsen og Geir-Åge Normannseth for grov korrupsjon.

(Anm: Boligbygg-saken vokser: Økokrim har siktet eiendomsinvestorene Per Øivind Martinsen og Geir-Åge Normannseth for grov korrupsjon. Boligbygg-konsulent Geir Fredriksen fikk betalt 240.000 kroner etter salg av Majorstuen-bygård til kommunen. (dn.no 15.10.2020).)

- Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. (- Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus.)

(Anm: Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. Nå er han dømt til 2,5 års fengsel og må betale tilbake pengene han krevde. Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus. Nå er han dømt i samme tinghus for grov korrupsjon og grov utroskap etter å ha presset penger fra boligeiere som prøvde å hindre tvangssalg. (dn.no 15.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  

(Anm: Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  Kjell Inge Røkke er ganske klar på hvem som har skylden og hvem som kan løse det. (dn.no 16.9.2020).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligskatt er positivt for fordeling. (- For bedre fordeling, for å hindre overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital, og for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet.) (- Boligskatt er positivt for fordeling.) (- Morten Andreas Meyer i Huseierne hevder i et innlegg 19. september at lav boligskatt er positivt for fordeling.) (- Dette motiveres med en rapport laget av Samfunnsøkonomisk analyse (en rapport Huseierne for øvrig har betalt for). (- Men denne påstanden er ikke empirisk belagt i rapporten.)

(Anm: Erlend Eide Bø forsker Statistisk sentralbyrå. Boligskatt er positivt for fordeling. Morten Andreas Meyer i Huseierne hevder i et innlegg 19. september at lav boligskatt er positivt for fordeling. Dette motiveres med en rapport laget av Samfunnsøkonomisk analyse (en rapport Huseierne for øvrig har betalt for). Men denne påstanden er ikke empirisk belagt i rapporten. Hvis man ser empirisk på fordelingseffektene av å skattlegge bolig som et vanlig formuesobjekt, er de positive. Det har jeg gjort i en nylig publisert forskningsartikkel. (…) Å bygge flere boliger i pressområder som Oslo er et godt råd, men en nasjonal boligskatt er fornuftig, uavhengig av hvor mye som bygges. For bedre fordeling, for å hindre overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital, og for å gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 25.9.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Erlend Eide Bø, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. (- Men dette er det få boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.)

(Anm: Morten Andreas Meyer generalsekretær Huseierne. Erlend Eide Bø, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. En fersk artikkel fra OECD tar for seg bolig og formuesfordeling basert på data om husholdningsformue i OECD-land. I artikkelen kommer det frem at land med høyere eierrate i boligmarkedet har en tendens til å ha lavere formuesulikhet. Dette er nettopp mitt poeng. Bø mener blant annet at en nasjonal boligskatt vil hindre «overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital». Men dette er det få boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig. I en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse står det også at: «Når vi ser nærmere på husholdningens motiv for og faktiske investeringer i primærbolig framstår det som tvilsomt om økt skattlegging av primærbolig vil ha en merkbar effekt på egenkapitalmarkedet for mindre vekstselskaper.» Økt boligskatt vil ikke føre til flere boliger. Det trenger vi i Oslo. Her er økt bygging svaret. (aftenposten.no 29.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. (- Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig..)

(Anm:Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (…) Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Tre tiltak for å dempe boligprisveksten. (- Bolig blir mer som en investering enn et godt hjem.)

(Anm: Kjell Kvarekvål direktør kommunikasjon & samfunnskontakt JM Norge. Tre tiltak for å dempe boligprisveksten. På grunn av prisveksten kjenner mange på en hast med å komme seg inn på boligmarkedet. Koste hva det koste vil. Bolig blir mer som en investering enn et godt hjem. (aftenposten.no 25.9.2020).)

- Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre.

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).) 

- Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. (- Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.) (- Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil.) (- Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden.) (- Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge.)

(Anm: Morten Andreas Meyer, generalsekretær, Huseierne. Flere boliger er det viktigste tiltaket for boligmarkedet. Økt skatt gir ikke flere boliger. Hannah Gitmark fortjener ros for at hun bidrar til å sette boligpolitikk på dagsordenen. Boligpolitikk er et viktig tema. Men debatten fortjener ikke at Gitmark hopper bukk over viktig kunnskap. I Aftenposten 15. september skriver Gitmark: «Økt boligskatt vil gjøre det mindre lukrativt å investere alt man har, eller det banken gir mulighet til, i bolig.» Dette er en virkelighet et fåtall av norske boligeiere kjenner seg igjen i. Folk flest kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig. Det å behandle boligen som et vanlig formuesobjekt, blir derfor feil. Skatt på bolig er skjerpet Over åtte av ti nordmenn bor i et hjem eid av husstanden. Denne eierlinjen er det tverrpolitisk enighet om, og den har bidratt til å redusere formuesforskjellene i Norge. (aftenposten.no 19.9.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerettStemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Norge slaktes på alle punkt. (- Filleristes i fersk rapport.) (- Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats.)

(Anm: Norge slaktes på alle punkt. Filleristes i fersk rapport. STRYK: Statsminister Erna Solberg (H) promoterer norsk næringsliv i utlandet, her fra en reise til Singapore i 2016. Men arbeidet er dårlig koordinert med mange aktører og lav politisk prioritert, heter det i en fersk rapport om norsk eksportinnsats. (borsen.no 25.8.2020 ).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hestemøkk-høyre. Skattekutt for de rikeste og svekket stillingsvern skulle gi flere jobber, sa Høyre og Frp.

(Anm: Av Jonas Bals - UTDANNET MALER OG HISTORIKER. RÅDGIVER I LO. Hestemøkk-høyre. Skattekutt for de rikeste og svekket stillingsvern skulle gi flere jobber, sa Høyre og Frp. «Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig», skriver NHO i sitt nye «veikart for fremtidens næringsliv». Det er et utsagn de fleste av oss vil være enige i. Spørsmålet er bare hva vi må gjøre for å komme dit. Høyresidas to viktigste svar har gjerne vært skattekutt til de rikeste og et mer «fleksibelt» arbeidsliv med flere midlertidige ansettelser. (…) I boka «Den onde sirkelen» fra 2013 beskriver vår nåværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen dette som en «mulighet» mennesker i en utsatt posisjon burde få adgang til: «De burde kunne komme til arbeidsgiver og si: «Hei, jeg vil gjerne ha en jobb. (…) Det de enorme skattekuttene imidlertid har ført til, er en betydelig opphopning av privat kapital og økende klasseforskjeller. Med andre ord er politikken nøyaktig like vellykket som den har vært i USA de siste fire tiårene. Da president Ronald Reagan satte i gang med sine skattekutt på begynnelsen av 1980-tallet, ble det også solgt inn som et tiltak for å «skape flere jobber og større verdier» – men det eneste det har gjort, er å skape en enorm ulikhet i rikdom og makt. (dagsavisen.no 30.9.2020).)

- Penger som blir igjen i bedriftene, bidrar til mer solide bedrifter og flere langsiktige investeringer. Derfor senker vi skatten på arbeidende kapital.

(Anm: MATS A. KIRKEBIRKELAND, stortingsrepresentant (H). Tynt fra Agenda. Penger som blir igjen i bedriftene, bidrar til mer solide bedrifter og flere langsiktige investeringer. Derfor senker vi skatten på arbeidende kapital. Hannah Gitmark skriver at Høyres forslag til kutt i formuesskatten på arbeidende kapital er «frekt, urettferdig og lite klokt». Det er sterke ord. Høyre reduserer denne skatten fordi vi har tro på at økt verdiskaping og sysselsetting i privat sektor både hjelper oss gjennom koronakrisen og er langsiktig bra for Norge. (vg.no 11.10.2020).)

- Nullskattytere truer demokratiet. Nullskatteyterne viser like mye oppfinnsomhet i aggressiv skatteplanlegging som i utvikling av nye produkter og arbeidsplasser. (- Norge er blitt prakteksempelet på den franske økonomen Thomas Pikettys tese fra boka «Kapitalen i det 21 århundre» om at ulikhetene i verden vokser som følge av at avkastningen på kapital øker raskere enn avkastning på arbeidsinntekt.)

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, samfunnsengasjert jurist. Nullskattytere truer demokratiet. Nullskatteyterne viser like mye oppfinnsomhet i aggressiv skatteplanlegging som i utvikling av nye produkter og arbeidsplasser. Det er dårlig samfunnsøkonomi og det svekker demokratiet. Trump betaler mindre i skatt en en ansatt i kassa på Walmart. Apple betaler 0,005 prosent i skatt til Irland. I Norge har antall nullskattytere økt eksplosivt. Tangen-saken og DNs artikkel om fritaksmodellens milliardsmutthull har satt søkelyset på de etiske og rettslige sidene ved kreativ skatteplanlegging. Skattedebatten er viktig fordi skatteinntekter er statens viktigste inntektskilde. Reduksjon fører til mindre penger til infrastruktur, forskning og utdannelse, som et velfungerende næringsliv er avhengig av. Kunstsiloer og skulpturparker fra rike filantroper holder ikke. (…) Ifølge Aftenposten har Norge nå fire ganger så mange rike og dobbelt så mange milliardærer som USA i forhold til folketallet. Norge er blitt prakteksempelet på den franske økonomen Thomas Pikettys tese fra boka «Kapitalen i det 21 århundre» om at ulikhetene i verden vokser som følge av at avkastningen på kapital øker raskere enn avkastning på arbeidsinntekt. (dagbladet.no 1.10.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Agenda er sjokkert. (- Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun.) (- Civita etterlyser utbytteskatten.) (– Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning.)

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, samfunnsengasjert jurist. Nullskattytere truer demokratiet.  (…) Agenda er sjokkert Hannah Gitmark er rådgiver i Tankesmien Agenda, som knytter seg til «det moderne sentrum-venstre». – Jeg synes det var sjokkerende tall. Økningen i ulikhet de siste 20 årene er fire ganger så høy som offisiell statistikk viser, sier hun. Gitmark sier også at de beregningene viser at «de rikeste betaler mye mindre skatt enn vi har trodd». – Store beløp ble før skattereformene tatt skattefritt ut av bedriftene. Dette kan nå eierne bruke av selv om de i inntektsstatistikken fremstår med beskjedne utbytter, sier hun. Civita etterlyser utbytteskatten Mer utover mot høyre er tankesmien Civita, som kaller seg «liberal». Samfunnsøkonom Steinar Juel er usikker på hvor mye nytt det er å hente i SSB-beregningene. – Tilbakeholdt overskudd vil vise seg som økt formue hos eierne. Ved å se på inntekts- og formuesstatistikk sammen tror jeg man vil få et godt bilde av fordelingen, sier han. I selve beregningen mener han fremtidig utbytteskatt på tilbakeholdt overskudd burde vært inkludert. – Skal eieren få glede av overskuddet i form av utbytte, må utbytteskatten betales. SSB-forskerne ser bort fra dette, og dermed blir beregnet skatt for eierne for lav, sier Juel. Aaberge svarer: – Hva som skjer i fremtiden, vet vi ikke så mye om. Heller ikke om de tilbakeholdte overskuddene blir gjenstand for beskatning. (dagbladet.no 1.10.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Innlegg der SSB-forskere svarer kritikere: Måling av eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. (- Vår artikkel om eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet i Norge er blitt møtt med en type kritikk, blant annet i debattinnlegg i Dagens Næringsliv, som for oss ser ut til å skyldes en sammenblanding av definisjon og måling av inntekt.

(Anm: Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Ola Vestad, forskere i Statistisk sentralbyrå. Innlegg der SSB-forskere svarer kritikere: Måling av eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet. Tilbakeholdte overskudd i selskapene er en del av avkastningen og inngår i inntekten, ifølge økonomifagets standarddefinisjon av inntekt. Derfor tar vi dem med ved måling av inntektsulikhet. Vår artikkel om eierinntekter, skattebyrde og inntektsulikhet i Norge er blitt møtt med en type kritikk, blant annet i debattinnlegg i Dagens Næringsliv, som for oss ser ut til å skyldes en sammenblanding av definisjon og måling av inntekt. Av den grunn vil vi minne om at standarddefinisjonen av inntekt i den økonomiske faglitteraturen er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Det er denne definisjonen som ligger til grunn for offisiell statistikk og som også vår studie er basert på. Problemet vi drøfter i artikkelen er altså ikke knyttet til valg av definisjon, men til måling av inntekt, og da spesielt til måling av kapitalinntekt (eller eierinntekt). Ifølge standarddefinisjonen av inntekt er tilbakeholdt overskudd i selskapene en del av avkastningen på investert kapital og skal av den grunn inngå i målingen av inntekt. (dn.no 15.10.2020).)

- Norge har verdens høyeste tillitsnivåer, mens tilliten i USA er lav. (- Så hva betyr det?) (- Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd?) (- Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på?)

(Anm: Kristin Clemet og Steinar Juel, Civita. Innlegg: La oss diskutere substans. Det er slett ikke gitt at ulikhet best måles med «økonomifagets standarddefinisjon av inntekt». Hva da med boliggevinster? Og gratis eller billige velferdstjenester, barnehager og pensjonsrettigheter? SSB-forskerne Rolf Aaberge, Jørgen Modalsli og Ola Vestad har nylig lagt frem en rapport om økonomisk ulikhet, der de hevder at ulikheten er mye større enn vi hittil har trodd. Rapporten har ikke endret ulikheten i Norge. (…) Bettina Banoun, som er skattejurist, er en av flere som er sterkt kritisk til det nye inntektsbegrepet, og hun har i to innlegg forklart hvorfor (i DN 14. oktober og 16. oktober). Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener at man ikke bør trekke faglig arbeid i tvil, men gå inn i substansen (DN 15. oktober). Selv har vi forsøkt å gå inn i substansen, både i et nylig publisert Civita-notat og i et innlegg i DN 5. oktober. (…) Forskerne mener at de har brukt «økonomifagets standarddefinisjon av inntekt» (innlegg i 16. oktober). Men er det fornuftig å bruke et ulikhetsmål som til de grader er styrt av opp- og nedturene i markedet for den ene prosenten med høyest inntekter? Varierer eiernes makt eller levestandard like mye? (…) Hva med urealiserte gevinster i boligformue eller fordelene av å bo i egen bolig? (…) Overskudd i selskapene beskattes nå løpende med 22 prosent, og deretter beskattes utbyttet med 31,68 prosent, altså samme marginalbeskatning som lønn. (…) Er Norge et land med lav eller høy ulikhet sammenlignet med andre land? Ligner vi nå mer på USA enn på Danmark? Norge har verdens høyeste tillitsnivåer, mens tilliten i USA er lav. Så hva betyr det? Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd? Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på? (dn.no 16.10.2020).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det er direkte feil når Hadia Tajik sier at de «rikeste slipper unna spleiselaget». (- De rike betaler mer i skatt enn de fattige, både i absolutte tall og progressivt.)

(Anm: Bettina Banoun, partner, dr. juris, Advokatfirmaet Wiersholm De rike må bidra – og det gjør de! Det er direkte feil når Hadia Tajik sier at de «rikeste slipper unna spleiselaget». I den offisielle statistikken for inntekt og ulikhet i Norge – og i andre land – er alle inntekter en person har, inkludert. Det være seg lønnsinntekter, pensjonsinntekter, utbytteinntekter, kapitalgevinster og virksomhetsinntekter. Denne statistikken viser at ulikheten i Norge ikke har vokst. De rike betaler mer i skatt enn de fattige, både i absolutte tall og progressivt. I et innlegg om ulikhet og de rikes bidrag skrev finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, at de 0,1 prosent rikeste i 2018 betalte rundt 11 prosent skatt, mens vanlige folk betalte 22 prosent skatt. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Løgn, forbannet løgn og statistikk om inntektsforskjeller og skatt. (- SSBs nye inntektsmodell tar utgangspunkt i at aksjonærer flest bryter straffeloven, stjeler selskapenes inntekt og begår skattesvik.) (- Og politikerne biter på.) (- Det sies det finnes tre typer av løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Vi må bare håpe at neste års skattedebatt blir på et mer informert nivå enn det SSB synes å legge opp til.)

(Anm: Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Løgn, forbannet løgn og statistikk om inntektsforskjeller og skatt. SSBs nye inntektsmodell tar utgangspunkt i at aksjonærer flest bryter straffeloven, stjeler selskapenes inntekt og begår skattesvik. Og politikerne biter på. Tre ansatte i Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig tatt til orde for at inntektsulikheten i Norge er betydelig større enn tidligere offisiell statistikk har avdekket (SSB analyse 2020/13). Artikkelforfatterne påstår at skattesystemet er regressivt og i strid med Stortingets forutsetning om at skattytere skal betale skatt etter evne. Journalister og politikere har ukritisk kastet seg på og slukt rått denne såkalte nye «viten». Rødt er «forferdet», SV kaller det et «jordskjelv inn i debatten om ulikhet» og Arbeiderpartiet har lagt reklamefilm om de rikes inntekter og skatt og fremstiller artikkelpåstandene som sannheten. Verden vil bedras og politikken skal polariseres. (…) Det sies det finnes tre typer av løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Vi må bare håpe at neste års skattedebatt blir på et mer informert nivå enn det SSB synes å legge opp til. (dn.no 15.10.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Ukjent skatteadvokat har størst inntekt – foran oljeadvokatene.

(Anm: Ukjent skatteadvokat har størst inntekt – foran oljeadvokatene. Skatteadvokat Thomas Sassan Farhang (48) i advokatfirmaet Kvale har høyest inntekt. Se oversikten med 700 partnere fra de 15 største partnereide firmaene. Blant 700 partnere i de 15 største partnereide advokatfirmaene er det ett navn som stikker seg ut. Partner Thomas Sassan Farhang (48) i advokatfirmaet Kvale hadde klart størst ligningsinntekt med 41,7 millioner kroner i fjor. – Jeg er på vei inn i et møte, og har egentlig ikke noen kommentar til tallene, sier han når DN ringer. (…) På Kvales hjemmeside står det at Farhang er spesialisert innen kjøp og salg av bedrifter, og skatterådgivning. (dn.no 5.11.2019).)

- Innlegg: Ulikhet og fattigdom. (- Gjennomsnittsnordmannen er skatteøkonomisk et tapsprosjekt ved at vedkommende betaler mindre i skatt gjennom livet enn vedkommende mottar i ytelser.) (- Vi bør heie på – ikke «shame» – næringslivsledere som lar beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer det til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser.)

(Anm: Bettina Banoun, advokat, dr. juris, partner i Wiersholm. Innlegg: Ulikhet og fattigdom. Tapping av bedriftene kan sette arbeidsplasser i fare. Aps Hadia Tajik bør heie på – ikke «shame» – dem som skaper arbeidsplasser. På FNs internasjonale dag mot fattigdom, 17. oktober, har Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik et nytt innlegg om ulikhet og skatt. Intet i innlegget rokker ved det som nå er godt belyst, nemlig at Statistisk sentralbyrås (SSBs) nye målsystem er villedende og skjev. (…) Gjennomsnittsnordmannen er skatteøkonomisk et tapsprosjekt ved at vedkommende betaler mindre i skatt gjennom livet enn vedkommende mottar i ytelser. De rikes investeringer og bidrag til samfunnet i virksomheter gjennom selskaper gir grobunn både for lønn til ansatte, skatt i selskapene, utbytteskatt for aksjonæren og formuesskatt. Dette bidraget bør anerkjennes og verdsettes. (…) Det vi bør fokusere på i år og fremover, er å ha et system som fortsatt motiverer til handel, vekst og arbeidsplasser. (…) Vi bør heie på – ikke «shame» – næringslivsledere som lar beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer det til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser, i stedet for å ta det ut til personlig bruk. Og vi bør hegne om de sidene ved skattesystemet som nettopp incentiverer til det. (dn.no 19.10.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

– De formuende har også krav på rettssikkerhet. (- Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre.)

(Anm: – De formuende har også krav på rettssikkerhet. Skatteadvokat Bettina Banoun ble født i en Folkevognboble, kjører en Ducati motorsykkel og er imponerende god på avskjæringsmanøvre. (…) – Absolutt ikke. Jeg har ingen kvaler med å ta skattesaker for næringslivet og private. De formuende har også krav på rettssikkerhet, og Grunnloven, menneskerettigheter og EØS-avtalen gjelder for fattig og rik. – Er det heftig å by staten opp til kamp? (…) STILLING Partner i advokatfirmaet Wiersholm. Møterett for Høyesterett. Styremedlem i Wilh. Wilhelmsen Holding. Leder Advokatforeningens skattelovutvalg. (dn.no 16.10.2015).)

- De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene.

(Anm: Korona-nedtur i advokatbransjen – nå vil innkjøpere presse priser. Store oppdragsgivere har lagt merke til overkapasitet i advokatbransjen, og varsler tøffere prisforhandlinger. (…) De såkalte listeprisene hos advokatfirmaene – timesprisene advokatene offisielt bruker før eventuelle rabatter – har passert 6000 kroner timen for partnere hos de større advokatfirmaene. (dn.no 4.8.2020).)

(AnmSaksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken.

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering.

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

- Advokatfirmaet forsvarer seg etter kjempelekkasje. - Vi tilbyr ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndragelse, heter det fra advokatfirmaet Mossack Fonseca.

(Anm: Advokatfirmaet forsvarer seg etter kjempelekkasje. - Vi tilbyr ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndragelse, heter det fra advokatfirmaet Mossack Fonseca. (nettavisen.no 3.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. (- BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen.)

(Anm: Advokatfirma avslørt av Panama-papirene hadde Nicolai Tangen på kundelista: I HEMMELIG FARVANN. BÅT: Mossack Fonseca var i sentrum av Panama-papirene-skandalen. Nicolai Tangen brukte firmaet til luksus­yachten sin, men sier han ikke visste om kundeforholdet. (…) – Vanskelig å sjekke NHH-professor Tina Søreide, som er kjent for sin forskning på korrupsjon, mener Mossack Fonseca aktivt bidro til et stort samfunnsproblem. – Panama-papirene førte til en rekke avsløringer om skatteunndragelse og korrupsjon. Mossack Fonseca var helt sentrale for dem som ønsket hemmelighold, og er et stjerneeksempel på problemet med hemmeligholdsjurisdiksjoner. De som velger å bruke slike selskaper, velger hemmelighold framfor åpenhet. Når de sier det er legitimt, er det ingen måte for oss å sjekke om det stemmer på, sier Søreide til Klassekampen. (klassekampen.no 8.5.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Her ser de statsministeren bli konfrontert med skatteparadis-avsløringer - i dag går de ut i gatene for å felle ham.

(Anm: Her ser de statsministeren bli konfrontert med skatteparadis-avsløringer - i dag går de ut i gatene for å felle ham. Islendingene om sjokk-avsløringene: - Viser at politikerne ikke har lært noe som helst. (…) Samtidig med at Aftenposten og de andre mediehusene som har vært involvert i avsløringene publiserte sine første saker søndag kveld, viste den islandske tv-kanalen RÚV en timelang dokumentar om statsministerens og flere andre statsråders hittil ukjente selskaper, som er registrert i utenlandske skatteparadiser via det forholdsvis ukjente, men mektige, advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

- Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. (- Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus.)

(Anm: Advokat krevde penger og alkohol for å trenere tvangssalg av boliger. Nå er han dømt til 2,5 års fengsel og må betale tilbake pengene han krevde. Tidligere jobbet advokaten som oppnevnt medhjelper i tvangssalg for Oslo Byfogd, som holder hus i Oslo tinghus. Nå er han dømt i samme tinghus for grov korrupsjon og grov utroskap etter å ha presset penger fra boligeiere som prøvde å hindre tvangssalg. (dn.no 15.10.2020).)

- Civita: Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge.

(Anm: Innlegg. Kristin Clemet og Mathilde Fasting Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge. Ja eller nei til formuesskatt? De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Siv Jensen. agens Næringsliv har de siste ukene publisert flere innlegg om formuesskatten. Felles for dem er at de i liten grad er basert på empirisk forskning. Premisset fra dem som gjerne vil beholde skatten, er at den ikke er skadelig, at den bidrar til at velstående mennesker betaler skatt, og at den bidrar til omfordeling. De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig. Derfor brukes det gjerne eksempler eller anekdoter, som blir avvist med argumenter om at skadevirkningene ikke er «bevist». Les også: Ole Gjems-Onstad, BI: La gründerne bare flytte Det er svært komplisert å vise hvordan formuesskatten påvirker investeringer. Likevel er det er klart at formuesskatten påvirker minst to forhold: Formuesskatten påvirker investorers forhold til risiko. Formuesskatten påvirker også ulike eiere og investorer forskjellig, fordi de forskjellsbehandles. De vil altså ha ulike oppfatninger av risiko når de vurderer de samme investeringsmulighetene. (dn.no 2.8.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. (- Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?»)

(Anm: LO-lederen om norsk eksport: - Må gjøre vondt for Erna å lese dette. - Dette er veldig alvorlig. Utviklingen må snu. Og det haster, tordner LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Utgangspunktet for norske bedrifter til å lykkes på verdensmarkedet er egentlig det aller beste, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. - Men uten en mer aktiv næringspolitikk lykkes vi ikke, sukker han. Norges desiderte bunnplassering som ble avdekket i Menon-rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?» og omtalt av Børsen, bekreftet noe LO har advart mot i lang tid, sier han. (borsen.no 14.9.2020).)

- La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. (- Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler.)

(Anm: Steinar Juel, Civita. La markedsøkonomien virke. Igjen erfarer vi at norsk økonomi er fleksibel og omstillingsdyktig, og at vårt oppsett for økonomisk politikk fungerer godt. I vår var det dyp pessimisme. Nå sier de fleste prognosemakere at utviklingen og utsiktene er bedre enn hva de da mente. Næringslivet tilpasser seg, støtteordninger har holdt inntekter oppe, og forbrukernes vilje til å bruke penger etter at vi fikk det meste av bevegelsesfriheten tilbake, er som før. Markedsaktører svekker kronen når næringslivet har mest behov for det. Rentenedsettelse, reduserte motsykliske kapitalkrav overfor bankene og lettelser i utlånsreguleringer har stimulert kjøp av kapitalgoder som boliger, hytter, båter og campingbiler. (civita.no 16.9.2020).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

- RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET?

(Anm: RAPPORT. KAN NORGE TETTE EKSPORTGAPET? EN SAMMENLIGNING AV AMBISJON, RESSURSBRUK OG RESULTAT INNEN EKSPORTFREMME MELLOM NORGE, SVERIGE OG DANMARK (menon.no 14.9.2020 - MENON-PUBLIKASJON NR. 85/2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø.

(Anm: Professor tror rikingene vil flytte til utlandet i stedet for Bø. Bø kommune senker formuesskatten for å sikre seg rike innbyggere og nye arbeidsplasser. Den kampen tror skatteprofessor de står i fare for å tape. – Det er et helt uvanlig trekk som nå gjøres og konsekvensene blir spennende å se, sier Ole Gjems-Onstad om skattestuntet i Bø i Vesterålen. I en ny bok går professoren i skatterett hardt ut mot den formuesskatten og mener den skader Norge og er til hinder mot et norsk forretningseventyr som Spotify eller Tesla. Men han har også fått med seg grepet de har tatt i Bø. Der planlegger kommunen som den første i landet å senke formuesskatten. Det gjør den ved å kutte kraftig i den delen av skatten de har styring på. Dermed blir den totale formuesskatten langt lavere der enn det som er vanlig i resten av landet. (nrk.no 19.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. (- Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken.) (- Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever.)

(Anm: Et lite flertall i PFU kom til at DN ikke har brutt god presseskikk. Dagens Næringsliv frikjent etter samlet vurdering. Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens faglige utvalg (PFU) for artikler om eiendomsselskapet Fredensborg AS og eier Ivar Tollefsen. Artiklene handlet om kjøp av en rekke boliger uten å melde forkjøp til Oslo kommune slik loven krever. PFU kom fram til at avisen ikke har brutt god presseskikk. Det kom utvalget fram til etter en samlet vurdering på onsdagens møte. Utvalget var enige om at avisa har gjennomført imponerende journalistisk arbeid med saken. (journalisten.no 22.5.2019).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. (- Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger.) (- Dagens Næringsliv avdekket hvordan investorer hadde videresolgt bygårder og leiligheter til Boligbygg med milliongevinst. Saken omfatter nå 500 leilighetskjøp for mer enn 1,4 milliarder kroner.)

- Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. (- Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger.)

(Anm: Oslo kommune må ut med millioner etter å ha tapt Boligbygg-sak. Oslo kommune mente de kjøpte en bygård til overpris og saksøkte selger. Nå må kommunen betale fem millioner kroner etter å ha tapt saken i Oslo tingrett. – Jeg er glad for at vi er blitt hørt, sier Geir-Åge Normannseth i Mano Eiendom til Aftenposten/E24. Ifølge Christian Stang Våland og Robert Lund i Kvale Advokatfirma, som har representert selskapet, er dommen som forventet. – Handelen skjedde til fornuftige verdier og på markedsmessige vilkår, sier Våland. Oslo kommune, som er dømt til å betale fem millioner kroner i sakskostnader, vurderer å anke dommen. Bakgrunnen for saken er at Dagens Næringsliv avdekket hvordan investorer hadde videresolgt bygårder og leiligheter til Boligbygg med milliongevinst. Saken omfatter nå 500 leilighetskjøp for mer enn 1,4 milliarder kroner. (aftenposten.no 10.10.2020).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. DETTE ER SAKEN: Oslo kommunes Boligbygg kjøpte leiligheter av Carl Thomas Andersson. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. (- Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett.)

(Anm: Frekt å kalle Raymond Johansen for en boligspekulant. Påstanden om at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er boligspekulant, er av flere årsaker fullstendig skivebom. Raymond Johansen vant over Ivar Tollefsens selskap Heimstaden i saken om kommunen har rett til å kjøpe fem bygårder på forkjøpsrett. (dn.no 15.9.2020).)

- Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. (- Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo.) (- 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen.)

(Anm: Boliggigant Ivar Tollefsen tapte sak om fem bygårder – kommunen får forkjøpsrett. – Denne saken er nok bare toppen av isfjellet. Mange er blitt veldig rike på denne typen eiendom, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo. 70 millioner i verdiøkning står på spill for Tollefsen. I etterkant av at DN avdekket hvordan Ivar Tollefsens boligimperium Fredensborg omgikk den kommunale forkjøpsretten, pekte Oslo kommune ut flere aktuelle gårder som kunne plukkes på forkjøp. I en dom i Oslo tingrett får kommunen medhold i å ta fem bygårder på forkjøp. (dn.no 15.9.2020).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo.

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (...) Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. (...) En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.(...) Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. (nettavisen.no 4.5.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(AnmMakt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

- Milliardene og milliardærene. (- De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet.)

(Anm: Milliardene og milliardærene. De rikeste blir stadig rikere. Og de slipper stadig billigere unna. (…) De ti prosent rikeste i Norge eier nå, ifølge Statistisk Sentralbyrå, mer enn 2,5 millioner nordmenn samlet. (…) Verden har sett en dobling i antall milliardærer siden finanskrisen for ti år siden, ifølge Oxfams beregninger. I tillegg til at de nyter godt av kutt i omfordelende skatter, skjuler de rikeste svimlende beløper fra skattemyndighetene, i skatteparadiser. (dagsavisen.no 21.1.2019).)

(AnmStatistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Står vårt digitale fortrinn for fall? (- Verdens mest digitaliserte land. Verdens rikeste land. Verdens lykkeligste land. Smak litt på det.) (- Det er ikke oss, skriver Kjetil Thorvik Brun.) (- Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den.) (- Det må vi endre.)

(Anm: Står vårt digitale fortrinn for fall? (…) Norge faller fra 2.plass til 7.plass på adopsjon av ny teknologi, og vi tar også steget ned fra pallen på bruk av skytjenester. På omfang av IKT-sektoren er vi på 21. plass av 27. totalt, og vi har en 20.plass på patentering. Det viser at det er typisk norsk å være god på å bruke teknologi, men relativt unorsk å kunne utvikle og selge den. Det må vi endre. (…) Det blir nå viktig at vi ikke blir selvtilfredse med sammenligningen, og da mister et forsprang som er helt nødvendig. Covid-19 er en tragedie for mange i befolkningen, og det er svært kritisk for næringslivet. Samtidig representerer dette en mulighet for oss gitt at vi har en mer moden digitaløkonomi enn mange andre. Nå er tiden for å også orientere seg ut av landet og gi gass. (abelia.no 23.7.2020).)

- Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020.

(Anm: Abelia Live: Omstillingsbarometeret 2020. Under Abelia Live ble omstillingsbarometeret 2020 lansert. Her ser du filmene fra arrangementet. (abelia.no 13.8.2020).)

- Markedsmakt og teknologi. (- Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. (- Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun.)

(Anm: Markedsmakt og teknologi. Klassekampen har den siste tiden stilt spørsmål ved hvilke rutiner og krav som stilles til innkjøp av digitale verktøy i klasserom. Alle er tjent med at disse spørsmålene diskuteres, skriver Kjetil Thorvik Brun. Den teknologiske utviklingen går raskt, og vi må ta oss tid til å vurdere hvordan vi kan og ønsker å påvirke den. Det norske skolesystemet er stort nok til å utøve betydelig markedsmakt, og digitale læringsressurser og -læringsmidler vil bli stadig viktigere i opplæringen. I tillegg ser vi tegn til at teknologi i stadig større grad blir et politisk spørsmål, og i det siste til og med har entret den geopolitiske diskursen for fullt. Det med god grunn. Hvordan beskytter vi personvernet vårt, og hvordan ivaretar vi tillit og rettferdighet i benyttelsen av kunstig intelligens? Hvordan sikrer vi at ingen selskap får så stor markedsmakt at det er til hinder for konkurranse og annen nyskaping? Det er spørsmål som bør diskuteres i alle klasserom dersom vi skal gi de unge et grunnlag for å forstå den verden de beveger seg inn i, og forberede dem på å møte samfunnet som selvstendige, kritiske individer. Da er det alvorlig at pilene peker nedover for digital bruk og kompetanse i befolkningen, ifølge Abelias omstillingsbarometer. (abelia.no 28.8.2020).)

- Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. (- Det er nok et udtryk for, at denne krise er anderledes, end dem vi normalt ser,« siger Troels Kromand Danielsen, cheføkonom i Nykredit.)

(Anm: Boligmarkeder trodser krisen: Buldrer op mange steder i verden. Den positive udvikling på boligmarkedet herhjemme har overrasket økonomerne, men den er langtfra unik. Priserne stiger mange steder i den vestlige verden. Mange steder i den vestlige verden buldrer boligpriserne opad trods coronakrisen, der har sendt ledigheden op og økonomierne i dørken. Udviklingen vidner ifølge økonomer om, at coronakrisen endnu ikke har ramt den typiske boligkøber. (…) I Norge ligger huspriserne ifølge de norske ejendomsmægleres brancheforening, Eiendom Norge, 5 pct. højere end for et år siden. Der blev solgt næsten 45 pct. flere boliger i juli end i juli 2019. (finans.dk 31.8.2020).)

- ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? (- Egentlig ikke…)

(Anm: ER STIGENDE BOLIGPRISER EGENTLIG POSITIVT? (…) Jeg må spørre meg selv: Er stigende boligpriser egentlig positivt? Egentlig ikke… (botrend.no 13.7.2016).)

- Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris.

(Anm: Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris. Helt ekstremt. Meglersjef er fremdeles bekymret for utviklingen. Sjekk hva boligene gikk for i din by. (…) 13 kvadrat ble for lite for Berglid, men budrunden endte likevel 300.000 kroner over prisantydning og dermed over 169.000 kroner per kvadratmeter. (aftenposten.no 4.9.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- De små, elendige leilighetene.

(Anm: Therese Sollien, kommentator. De små, elendige leilighetene. Denne uken pirket arkitekt Camilla Moneta borti noe som har irritert mange – meg inkludert: Kjøkkenet som forsvant. De knøttsmå soverommene. Manglende bodplass. Hvor lenge kan man leve sånn? (…) I 2012 kom en 118 sider lang stortingsmelding under navnet «Gode bygg for eit betre samfunn». Det var den første stortingsmeldingen som ble lagt frem om byggepolitikk. (…) Det handlet blant annet om å gjøre de allerede godt isolerte bygningene som fulgte av byggeforskriften TEK10, enda tettere og bedre isolert i den kommende byggeforskriften TEK17. Grunnen var behovet for energieffektivitet. (…) I levekårsundersøkelsen er trangboddhet definert som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer som bor der. (aftenposten.no 12.9.2020).)

- Forbud mot småleiligheter driver prisene i været. (- Den eneste løsningen blir å øke byggingen, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.)

(Anm: Forbud mot småleiligheter driver prisene i været. Oslo Høyre foreslår å lette på forbudet mot å bygge små leiligheter i de sentrale områdene, men de rødgrønne frykter at det vil gi dårligere bymiljøer. (…) Det er i dag ikke lov å bygge mindre leiligheter enn 35 kvadratmeter i de sentrale Oslo-bydelene. Det driver opp prisene, mener bransjen. – Den eneste løsningen blir å øke byggingen, sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. (tv2.no 19.9.2020).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien.

(Anm: Ny undersøkelse viser at halvparten av leietakere ikke har råd til depositum. Leieprisene i Oslo fortsetter å øke på tross av at mange leietakere sliter med økonomien. – Det er vel heller ingen grunn til å tro at situasjonen vil bedres nå som mange opplever et stort inntektstap, sier Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen. Halvparten av leietakere synes det er vanskelig å stille med depositum, mens 27 prosent oppgir at det er umulig, ifølge en fersk undersøkelse gjort av utleieplattformen Husleie.no. (…) Les også: Derfor krever de lavere husleie (dagsavisen.no 31.7.2020).)

- Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig.

(Anm: Reagerer på utkastelser: – Må legges bedre til rette for å kunne eie egen bolig. Bystyrerepresentant og nestleder i finansutvalget. Øystein Sundelin (H) reagerer sterkt på at familier som i en årrekke har bodd i samme kommunale leilighet, kastes ut. (dagsavisen.no 19.9.2020).)

- Hvor har det blitt om drømmen om alternative boformer?

(Anm: Hvor har det blitt om drømmen om alternative boformer? Du og jeg og Finn.no. I høst har jeg tenkt på å flytte. En tanke i takt med, eller født av tidens ånd. For tiden er nemlig boligmarkedet en het potet i flere betydninger. Boligmarkedet er under heftig debatt, og kritiseres for manglende regulering og for å forsterke sosiale forskjeller. Samtidig melder boligmeglere begeistret om et glødende marked og stadige prisøkninger. Det første følger av det siste, naturligvis. (klassekampen.no 12.10.2020).)

- Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. (- Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg.)

(Anm: Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger. Utleie av kommunale boliger til vanskeligstilte er en pengemaskin for Oslo kommune. Det vil Leieboerforeningen ha en slutt på. Den gamle kommunale villaen med egen brygge ved Oslofjorden har stått til forfall og vært ubebodd i over to år. Anne Rita Andal i leieboerforeningen mener kommunen heller burde prioritert vedlikehold i stedet for å ta konsernbidrag fra Boligbygg. (dn.no 20.9.2020).)

- Velferdspolitikkens paradoksale utfall. (- Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft.)

(Anm: Maren Toft, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Velferdspolitikkens paradoksale utfall. Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft. Negativ spiral: Både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Universelle velferdsordninger, partssamarbeid, og sammenpressede lønnsstrukturer trekkes gjerne frem som fellestrekk for de skandinaviske landene. Noen entydig organisering av boligfeltet er imidlertid langt vanskeligere å få øye på. Likevel ligner de tre landene i sine store boligutfordringer. I en ny artikkel foreslår Bent Sofus Tranøy, Mary Ann Stamsø og Ingrid Hjertaker at årsaken til disse utfordringene bør forstås nettopp i lys av «den nordiske modellen». Utjevningspolitikken har bidratt til at en forholdsvis stor andel av befolkningen er blitt kredittverdige, og i samspill med liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet tilrettelegger dette for en intensivering av ulikheten i samfunnet, hevder de. (morgenbladet.no 4.11.2019).)

- Regjeringen vil gi kommuner rett til å legge ned boligstiftelser. (- Stiftelser frykter privatisering.) (- TUSENVIS AV BOLIGER PÅ SPILL)

(Anm: Regjeringen vil gi kommuner rett til å legge ned boligstiftelser. Stiftelser frykter privatisering. TUSENVIS AV BOLIGER PÅ SPILL. FRYKTER STORSALG: Kathrine Standal i Svartlamoen boligstiftelse mener regjeringen ønsker å lempe tusenvis av leiligheter som i dag eies av kommunale boligstiftelser i hendene på private investorer. SALG? Flere tusen kommunale leiligheter, til sammen verdt milliarder, ligger i potten når regjeringen vil endre stiftelsesloven. – Dette er et reinspikka forsøk på snikprivatisering fra regjeringen, sier Kathrine Emilie Standal, daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse. (klassekampen.no 12.10.2020).)

- NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig.

(Anm: NSO-undersøkelse: 85 prosent av studenter har ikke tilgang til studentbolig. Behovet for studentboliger er stort. Kommuner og studentsamskipnader må bidra mer, mener Norsk studentorganisasjon (NSO). (…) Der slår de fast at dekningsgraden i 2020 er 14,87 prosent. Det er en knapp økning fra 14.52 i fjor, men fortsatt et godt stykke unna NSOs mål om 20 prosents dekningsgrad. (vg.no 27.7.2020).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. (- Sidan august har ho ikkje klart å betale heile husleiga på 8.200 kroner i månaden, og i slutten av november må ho flytte ut.) (- Ikkje rike foreldre.) (– For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i ein epost. – Det kan verke lite rettferdig dersom nokon får finansiert utdanninga si med dagpengar når dei fleste må eigenfinansiere studieløpet, meiner statsråden.)

(Anm: Studentar får ikkje dagpengar frå Nav: Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus. Hotelltilsett Nathalie Mercadal bestemte seg for å ta høgare utdanning. Det straffa seg då ho vart korona-permittert. (…) Ikkje rike foreldre – Hadde dette vore like rettferdig om det ramma barna til Erna Solberg og politikarane? Dette er opp til politikarane, og dei høyrer ikkje, seier ho fortvila. (…) Arbeidsministeren svarer (…) Henrik Asheim (H) viser til at ein må vere såkalla reell arbeidssøkar for å få dagpengar frå Nav. Då må ein vere arbeidsfør, villig til å ta kva som helst arbeid kor som helst landet og delta på tiltak. Ein skal også aktivt søke jobbar. – For å få dagpengar må dei i så fall avslutte studiet, uttaler Asheim i