Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

Korrupte lande straffes med gældskrise
berlingske.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem?

(Anm: Alle skulle hatt besteforeldre på Vinderen. Boligulikhetene i Norge har ikke vært større på 60 år. Er det et problem? (dn.no 1.9.2019).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener.

Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener.
dinside.no 25.5.2015
Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie.

Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.

Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.

- Hva når leietaker kommer i økonomiske vanskeligheter?

(Anm: Hva når leietaker kommer i økonomiske vanskeligheter? Usikkerhet avler usikkerhet, og nyhetsbildet om dagen avler usikkerhet som også treffer utleiere av næringseiendom. (estatenyheter.no 15.3.2020).)

- Dropper husleie for å hjelpe leietakerne.

(Anm: Dropper husleie for å hjelpe leietakerne. Et tomt kjøpesenter var nok for eieren. Nå dropper de husleien for en stund. GREP: Eierne av storsenteret dropper husleien for noen uker. (estatenyheter.no 15.3.2020).)

- Sterk formuesøkning, større ulikhet.

(Anm: Sterk formuesøkning, større ulikhet. Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning. (ssb.no 20.12.2018).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

- Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. (- Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer om kraftig økning i handelsunderskuddet: – Dette kan ikke fortsette. Handelsunderskuddet har økt kraftig og er nå større enn forventet avkastning fra Oljefondet. Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer om utviklingen. Sentralbanksjef Øystein Olsen mener det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode hvor kronekursen har vært svekket. (aftenposten.no 13.2.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (- Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten.) (- Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer?) (- Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når vi setter renten.) (- De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent.) (- Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet.) (- Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot.) (- Vi ser en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover.)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (…) De fleste har litt gjeld eller litt mer gjeld. (…) Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (…) Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten. Det at gjelden har økt til det høye nivået som den har. Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer. Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når setter renten. Betyr det også at du egentlig ikke er så veldig bekymret for at folk ikke skal klare å betale renter i hvert fall, kanskje avdrag selv om de har litt mye gjeld nå. (…) Det går jo bra i det store bildet som vi tegner for norsk økonomi. (…) De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent. (…) Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet. (…) Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot. (…) Vi har en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover. (…) De siste årene par årene har vi truffet ganske bra på vår boligoverslag. (Politisk kvarter. Des. 24.2.2018 07.45:45 15min.).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk.

(Anm: SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk. Fersk SSB-rapport viser at skattesystemet under Erna Solberg har ført til mer ulikhet i Norge. Men effektene av kuttene i formuesskatten overrasker forskerne. (dagbladet.no 10.10.2019).)

- SSB: Økt ulikhet som følge av skatteendringer de siste årene.

(Anm: Økt ulikhet som følge av skatteendringer de siste årene. Endringene i skatte- og avgiftssystemet som har blitt gjort under Solberg-regjeringen, har isolert sett hatt en negativ effekt på inntektsfordelingen, viser en ny rapport. kattelettelsene som har blitt gjennomført i perioden 2013 til 2019, har medført at skattesystemet er noe mindre omfordelende nå enn da Solberg-regjeringen tok over i 2013. Det viser rapporten Er skattesystemet mer omfordelende nå? (ssb.no 10.10.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).) (- I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier.)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. (- Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.) (- Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi.) (- Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt.)

(Anm: - Hjemløshet skyldes politiske feilvalg. -Vi mangler ikke forskning som viser at tett og helhetlig oppfølging fungerer. Men vi stoppes av verdisyn og politiske mål. Det sa Cameron Parsell, professor i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Queensland, Australia, på Feantsa-konferansen som ble arrangert i Helsingborg nylig. -Det er ikke det at vi ikke har tiltak mot hjemløshet i Australia. Det er bare at mye av det som gjøres er så utrolig dumt. (…) Kostnader ble redusert kraftig. Parsell og noen andre forskere fikk i oppdrag fra myndighetene å dokumentere effekten av Housing First.  Studien "Australian Homelessness Monitor 2018" ser på forekomsten av hjemløshet og politiske mål når det gjelder hjemløshet. Den kommer også med mulige løsninger. Studien viste at kostnader knyttet til blant annet midlertidige botilbud og helsetjenester for langtids hjemløse ble redusert kraftig, når det ble inngått et samarbeid mellom ulike etater som boligtjeneste, sosialtjeneste, helsetjeneste og politi. Dokumenterte at Housing First virket -Vi dokumenterte at Housing First virket, og leverte det myndighetene ønsket, fortalte Parsell. -Problemet dukket opp når noen av tjenestene så at de hadde mindre økonomiske besparelser enn andre. Argumentet til disse var at hvorfor skulle de delta i et slikt samarbeid, hvis de ikke skulle tjene på det? (napha.no 27.9.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

- De hjemløse som forsvinner fra systemet. (- Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet.) (- De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.)

(Anm: De hjemløse som forsvinner fra systemet. Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet. (– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på. (abcnyheter.no 14.7.2019).)

(AnmPolitikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. (– De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag.)

(Anm: Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. Store forskjeller på øst og vest. – Vi roper et varsko om at forskjellene øker. Ulikhetene er store, økende og bekymringsfulle, sier Marianne Borgen, ordfører og førstekandidat for SV i Oslo. (…) De rike mest segregert Men det har alltid vært vanskelig å endre på de bakenforliggende sosiale forholdene, ifølge Ljunggren.Les også: Politietterforsker: – Svenske tilstander i Oslo, kun fryktretorikk – De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag. En tredje boligsektor, som blant annet SV foreslår, kan ha noe for seg, men det må slå tungt inn, skal det hjelpe, mener han. (vartoslo.no 23.5.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(AnmSykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Barnefattigdom øker fordi handling mangler. (- Til tross for at regjeringen i 2015 lanserte en strategi med 64 tiltak mot barnefattigdom, har andelen og antallet barn i vedvarende lavinntektsfamilier fortsatt å stige.) (- I 2018 bodde 11,3 prosent av alle barn (personer under 18 år) i familier med vedvarende lav inntekt, opp fra 10 prosent i 2015 og 7,6 prosent i 2008.)

(Anm: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Barnefattigdom øker fordi handling mangler. Det er vanskelig å finne noe spor fra en strategi mot barnefattigdom i de statlige stønadsordningene. Noe av problemet ligger i altfor mange tiltak, fordelt mellom hele seks departementer. Oppmerksomheten mot barnefattigdom, det vil si barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er gjerne stor før jul og sommerferier. Før jul publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) nye inntektstall som viser utviklingen siden året før, og Frelsesarmeen og andre forteller om barnefamilier som ikke har råd til julemat og julegaver. Før sommerferier fortelles det ofte om barnefamilier som ikke har råd å reise på ferie eller melde barna på fritidstilbud når skolen og skolefritidsordningen er stengt. Til tross for at regjeringen i 2015 lanserte en strategi med 64 tiltak mot barnefattigdom, har andelen og antallet barn i vedvarende lavinntektsfamilier fortsatt å stige. (Vedvarende lavinntekt defineres som at familiens inntekter per forbruksenhet i en treårsperiode er under 60 prosent av medianinntekten i landet.) I 2018 bodde 11,3 prosent av alle barn (personer under 18 år) i familier med vedvarende lav inntekt, opp fra 10 prosent i 2015 og 7,6 prosent i 2008. (vl.no 10.3.2020).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Blir elevene friskere av å gå på denne skolen?  (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående.) (– Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten.)

(Anm: Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar. De sies å være miljøvennlige og helsefremmende. Uansett er de populære. En teknisk revolusjon og miljøsug har ført til stadig flere kjempebygg i tre. (…) – Vi var skeptiske. Det er ikke bygget så stort i Norge. Banker liker ikke å ta risiko og vi ville ikke være prøvekanin, minnes Else Marie Jonsson, daglig leder i Finansparken. Men sammen med arkitektene dro bankledelsen til Europa og så på trebygg. I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående. – Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten. Vi tror vi kan regne hjem den litt høyere prisen, sier hun, og gleder seg stort til åpningen i november. Blant annet på grunn av Finansparken har rekordene for høyeste og største trebygg falt år for år. Det gjenstår å se hvor lenge det mye omtalte Mjøstårnet, som åpnet i mars i år, får beholde pallen med sine 85,4 meter. (aftenposten.no 24.10.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Slik vil ministeren endre boligbyggingen. (- Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å nå bærekraftsmålene.)

(Anm: Slik vil ministeren endre boligbyggingen. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup mener eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å nå bærekraftsmålene. Han vil også ha en revisjon av retningslinjene for utbyggingsavtaler. – Eiendomsbransjen og byggenæringen er en veldig viktig del av det å nå bærekraftsmålene, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Han vil ha mer fokus på byggkvalitet og forenkling for byggenæringen. (estatenyheter.no 8.3.2020).)
- Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

(Anm: Bærekraftsmålene. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Trykk på ikonene nedenfor for informasjon om ansvar og status for de enkelte målene i Norge og internasjonalt. (regjeringen.no 9.3.2020).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(AnmGjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Blir elevene friskere av å gå på denne skolen?  (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående.) (– Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten.)

(Anm: Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar. De sies å være miljøvennlige og helsefremmende. Uansett er de populære. En teknisk revolusjon og miljøsug har ført til stadig flere kjempebygg i tre. (…) – Vi var skeptiske. Det er ikke bygget så stort i Norge. Banker liker ikke å ta risiko og vi ville ikke være prøvekanin, minnes Else Marie Jonsson, daglig leder i Finansparken. Men sammen med arkitektene dro bankledelsen til Europa og så på trebygg. I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående. – Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten. Vi tror vi kan regne hjem den litt høyere prisen, sier hun, og gleder seg stort til åpningen i november. Blant annet på grunn av Finansparken har rekordene for høyeste og største trebygg falt år for år. Det gjenstår å se hvor lenge det mye omtalte Mjøstårnet, som åpnet i mars i år, får beholde pallen med sine 85,4 meter. (aftenposten.no 24.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. (- Det er jeg glad for.)  (- Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg.)

(Anm: Norge får en regjering med svar på de utfordringene landet må møte. Det er jeg glad for. | Erna Solberg, statsminister (H). Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft og trygghet er våre fire hovedsatsinger. Vi ønsker et samfunn med fortsatt små forskjeller og høy tillit, skriver Erna Solberg. (aftenposten.no 18.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingenlønnsstagneringbutikkdødfallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt. (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (- Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike.)

(Anm: - Storbyene er blitt til festninger for de liberale og rike, mener forsker. (...) Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak. (…) - Gapet i inntektsnivå mellom regioner innad i samme land var lenge fallende, men har økt siden 1990-tallet. (…) I fasjonable Kensington og Chelsea kostet en typisk bolig 12,9 ganger årsinntekten i 1997. (...) I dag koster den 48,5 ganger mer. (…) I takt med at innbyggerne i gamle arbeiderklassestrøk gradvis er blitt skiftet ut med folk som tilhører den øvre middelklasse, har gapet mellom storbyene og periferien økt, også kulturelt, ifølge geografen. (…) Han mener det er kimen til mange av de politiske konfliktene i Vesten i dag, som De gule vestene i Frankrike. (aftenposten.no 7.12.2019).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Boligbyggingen i Oslo ned 60 prosent. Boligbyggingen i Oslo er redusert med 60 prosent på ett år. Dette er altfor lite målt mot befolkningsveksten i hovedstaden. (- I midten av oktober var igangsatt 900 boliger.) (- I fjor var det tilsvarende tallet 3.500 nye boliger.)

(Anm: Boligbyggingen i Oslo ned 60 prosent. Boligbyggingen i Oslo er redusert med 60 prosent på ett år. Dette er altfor lite målt mot befolkningsveksten i hovedstaden. Fersk statistikk over boligbyggingen i Oslo viser at det i midten av oktober var igangsatt 900 boliger, skriver Finansavisen. På samme tidspunkt i fjor var det tilsvarende tallet 3.500 nye boliger. Reduksjonen er på over 60 prosent, viser tallene fra Econ Nye Boliger. (aftenposten.no 24.10.2019).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. (- I alt 23 prosent av samlede nye nedbetalingslån ble tatt opp av låntakere med belåningsgrad over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent.)

(Anm: Boliglånsundersøkelsen 2019. Boliglånsundersøkelsen 2019 viser en fortsatt økning i gjelds- og belåningsgraden blant låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. Mange låntakere har høy gjelds- og belåningsgrad, og andelen nye nedbetalingslån som gikk utover kravene i forskriften, økte fra 2018 til 2019. (finanstilsynet.no 25. november 2019 - Dokumentnummer: 15/2019).)

(Anm: Bustadlånsundersøkingar. Finanstilsynet har sidan 1994 gjort årlege undersøkingar av bankane sin praksis for lån med pant i bustad. Undersøkingane har vore retta mot eit utval bankar, i hovudsak dei største bankane innanfor utlån med pant i bustad. (finanstilsynet.no).)

- Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene. (- Vi holder ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets på å bli landet med de mest forgjeldede husholdningene i verden ut fra akkurat dette forholdstallet.)

(Anm: Norge til topps på verstingliste. ADVARER MOT GJELD OG BOLIGSPREKK: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 konstaterer at norske husholdninger har mest gjeld i verden i forhold til inntektene. Norske husholdninger setter i disse dager en lite flatterende rekord. Sjeføkonom er bekymret. Rekorden det er snakk om, er husholdningenes gjeld. Det sentrale forholdstallet er hvor mye husholdningenes gjeld utgjør av den inntekten de sitter igjen med etter skatt, såkalt disponibel inntekt. (nettavisen.no 17.10.2019).)

- Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill.

(Anm: Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill. I 2005 betalte selger «magre» 2,1 millioner kroner for byvillaen på St.Hanshaugen.  Nå selges den for svimlende 29,5 millioner. Rett ved parken på St. Hanshaugen, i Geitemyrsveien, ligger det nå en byvilla ute for salg. Prisen for den rundt 400 kvadratmeter store boligen er 29,5 millioner kroner. (nettavisen.no 6.5.2019).)

- I 2016 ble villaen solgt for 14,7 millioner. Nå er den til salgs for 42,5 millioner.

(Anm: I 2016 ble villaen solgt for 14,7 millioner. Nå er den til salgs for 42,5 millioner. Arkitekt Oscar Hoffs villa på Blindern er totalrenovert for 23 millioner kroner. Nå skal den over 100 år gamle villaen selges. (…) Nå er boligen til salgs for 42,5 millioner kroner – en prisøkning på 189 prosent. (dn.no 13.10.2019).)

- Ivar Tollefsen har boligeiendom for 116 mrd., kan kjøpe for 50 mrd. til. (– Vi har investeringskapasitet på 50 milliarder til, sier finansdirektøren.)

(Anm: Ivar Tollefsen har boligeiendom for 116 mrd., kan kjøpe for 50 mrd. til. Tollefsen-kontrollerte Heimstaden Bostad gjør et gigantkjøp i Tsjekkia til 12,8 milliarder. – Vi har investeringskapasitet på 50 milliarder til, sier finansdirektøren. – Etter kjøpet i Tsjekkia vil Heimstaden Bostad ha i underkant av 30 milliarder i kommitert egenkapital, ubenyttede trekkfasiliteter og bankinnskudd. Med fornuftig belåning som matcher en BBB rating vil jeg anslå vår kjøpskapasitet til cirka 50 milliarder svenske kroner, sier finansdirektør Arve Regland i Heimstaden og Fredensborg. – Vi regner med å finansiere nye kjøp med noen under 50 prosent gjeld for å bringe vår gjeldsgrad ytterligere ned, sier han. I dag er den i underkant av 50 prosent. (finansavisen.no 10.1.2020).)

- Tollefsen og Fredriksen har lagt inn bud på 18.000 boligtomter. (- Tollefsen er Europas tredje største boligutleier gjennom selskapet Heimstaden, mens investor John Fredriksen langt fra er ukjent med eiendom.) (- Han var tidligere nest største eier i det børsnoterte kontoreiendomsselskapet Entra.) (-Dette selskapet er han helt ute av, men han eier 80 prosent av aksjene i konkurrenten, børsnoterte Norwegian Property.) (- Det er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen og shippingmannen John Fredriksen som står bak finansieringen av budet på Veidekkes eiendomsvirksomhet.)

(Anm: Tollefsen og Fredriksen har lagt inn bud på 18.000 boligtomter. John Fredriksen og Ivar Tollefsen står bak det Baard Schumann-frontede budet på Veidekkes eiendomsvirksomhet. Fra flere hold får Finansavisen bekreftet at det er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen og shippingmannen John Fredriksen som står bak finansieringen av budet på Veidekkes eiendomsvirksomhet. Fire i Schumann-systemet Finansavisen skrev lørdag at OBOS er en mulig kjøper. Deres interesse har vært kjent en stund, og OBOS-sjef Daniel K. Siraj har trukket seg midlertidig fra Veidekke-styret i påvente av en avklaring. OBOS er største eier i Veidekke med 18,1 prosent av aksjene. (…) Tollefsen er Europas tredje største boligutleier gjennom selskapet Heimstaden, mens investor John Fredriksen langt fra er ukjent med eiendom. Han var tidligere nest største eier i det børsnoterte kontoreiendomsselskapet Entra. Dette selskapet er han helt ute av, men han eier 80 prosent av aksjene i konkurrenten, børsnoterte Norwegian Property. Boligutvikling i stor stil er dog et nytt virksomhetsområde for ham. (…) 18.000 boliger I børsmeldingen skriver selskapet at eiendomsvirksomheten har en tomtebank på 18.000 boliger i og rundt de største befolkningssentrene i Norge og Sverige. Den bokførte verdien var ved utgangen av tredje kvartal på 8,2 milliarder kroner, men de mener at den virkelige verdien ligger høyere. Merverdien skal hovedsakelig ligge i den norske eiendomsvirksomheten. Selskapet jobber nå med en ny verdivurdering av samlet tomtebank og boligportefølje. (finansavisen.no 29.1.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. (- Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009.) (- Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk.)

(Anm: Handelsbanken spår resesjon: – Norsk økonomi får seg en trøkk. Sjeføkonom Kari Due-Andresen tror norsk økonomi kommer til å krympe i andre og tredje kvartal. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Norsk økonomi har ikke vært i resesjon siden finanskrisen. Nå tror Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, at det vil skje igjen. – Vi spår resesjon, sier hun. (…) Eksportbedriftene meldte om laveste vekst siden 2009. Og det var før koronaviruset dempet forventningene til global vekst betraktelig, ifølge Norges Banks regionale nettverk. (dn.no 10.3.2020).)

- Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. (- Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben.)

(Anm: Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben. (…) I 2016 skrev E24 om hvordan kvadratmeterpriser på over 100.000 kroner ikke lengre er forbeholdt finansanalytiker-mekkaet Tjuvholmen – men at slike salgspriser har spredt seg til gamle arbeiderstrøk på østkanten også. Ikke for leiligheter flest, men for de aller minste – de som er sterk mangelvare, men som stadig flere kjøpere stiller seg i kø for. Les også: (+) Det elleville eventyret om boligmilliardæren Ivar Tollefsen (e24.no 3.2.2019).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.) (- Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene.) (- Utbyttene ligger heller ikke langt etter.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (Gullgruve.)

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (…) Gullgruve Utleiemegleren ble stiftet i 1995 av gründerne Christian Nielsen og Rune Kristiansen, som fortsatt sitter i styret til selskapet. Etter noen år tok selskapet av, og i 2017 tok Utleiemegleren ut 21.6 millioner kroner i utbytte. Selskapet endte året med en omsetning på 175,2 millioner kroner som ga et driftsresultat på 30,9 millioner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Leieboere i Oslo må ut med nesten 10.000 for en ettroms. (- En toromsleilighet har en gjennomsnittlig leiepris på 13.171 kroner.) (- Viser tall fra Utleiemegleren.)

(Anm: Leieboere i Oslo må ut med nesten 10.000 for en ettroms. Det koster nå nesten 10.000 kroner måneden å leie en ettromsleilighet i Oslo, viser tall fra Utleiemegleren. Leieprisen for en ettroms i hovedstaden falt to prosent til 9.674 kroner fra januar til februar, men sammenlignet med februar i fjor er økningen 1,3 prosent. En toromsleilighet har en gjennomsnittlig leiepris på 13.171 kroner, mens en treromsleilighet koster i snitt 16.252 kroner i måneden i hovedstaden, som er rundt tre prosent høyere enn til samme tid i fjor. (vartoslo.no 6.3.2020).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

- Hegnar: – Alle med eiendom er jo millionærer. I årene 1997 til 2015, da Høyre styrte Oslo kommune, skal kommunen ha solgt eiendommer for 11 milliarder kroner (2019-kroner), og finansavdelingen i Oslo kommune mener at verdien på de samme eiendommene i dag er 28 milliarder kroner.

(Anm: LEDER. Hegnar: – Alle med eiendom er jo millionærer. I årene 1997 til 2015, da Høyre styrte Oslo kommune, skal kommunen ha solgt eiendommer for 11 milliarder kroner (2019-kroner), og finansavdelingen i Oslo kommune mener at verdien på de samme eiendommene i dag er 28 milliarder kroner. Da er det lett å si at man ikke skulle solgt noe som helst, og det er vel knapt en hytte- eller huseier i Norge som ikke kan lage like morsomme regnestykker. Man skulle ikke solgt. Men, de fleste har jo kjøpt noe mer og nytt etter salget, så det er ikke sikkert vi snakker om «tap». Og Oslo kommune har vel brukt pengene fra salgene til syke- og gamlehjem, skoler og annet fornuftig. Og til drift når skatte- og avgiftskronene ikke har strukket til. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) legger skylden for salgene på «Høyres aggressive salg», og han sier til Klassekampen at salget av Sjømannsskolen er et typisk eksempel på denne strategien. Oslo kommune solgte bygget for 64 millioner kroner (2019-kroner) i 1990 og betaler i dag en husleie på 20 millioner kroner årlig for Kongshavn videregående skole som har lokaler i bygget i Ekebergåsen. (finansavisen.no 29.1.2020).)

- Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. (- Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar.)

(Anm: Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. OBOS skal i februar igjen i gang med et nytt salgstrinn av 46 toromsleiligheter i Bygg B i Middelthunet ved Frogner Stadion. I invitasjonen står det «OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på salgsmøtet, men møtet er åpent for alle». Det kan komme godt med. Med priser på toromsleiligheter i Middelthunet som har steget med rundt 33,5 prosent på ett år, og nå koster helt opp til ni millioner kroner for en mindre sørøstvendt toroms på 47,5 kvadratmeter, nærmer prisene seg 200.000 kroner pr. kvadratmeter. Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar.  (finansavisen.no 25.1.2020).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. (- Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet.)

(Anm: Vil bygge 62 boliger, men Bærum kommune sier maks 20. Eieren betale 767 000 kroner for eiendommen på begynnelsen av 1990-tallet. Nå vil han legge til rette for boligbygging. SKÅNING Planområdet ligger i en sørvestvendt skråning i sørøstre del av Lommedalen. Ill: Indigo Arkitekter (estatenyheter.no 26.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Skapte milliardverdier i Vika. (- Årlige leieinntekter kommer opp i 105 millioner kroner når byggene er fullt utleid.)

(Anm: Skapte milliardverdier i Vika. Rehabiliteringen og påbyggingen av tvillingbyggene Dronning Mauds gate 10 og 11 har skapt milliardverdier. Årlige leieinntekter kommer opp i 105 millioner kroner når byggene er fullt utleid. (estatenyheter.no 23.11.2019).)

- Kommunens nye satsing betaler 3000 per m2. (- 10 MILL I HUSLEIE: Oslos nye satsing betaler nesten 10 millioner i årlig husleie.)

(Anm: Kommunens nye satsing betaler 3000 per m2. Oslo kommunes nye satsing skal etter hvert telle 150 ansatte. Nå blar de opp 3000 kroner meteren for lokaler midt i Oslo sentrum. 10 MILL I HUSLEIE: Oslos nye satsing betaler nesten 10 millioner i årlig husleie. (estatenyheter.no 6.12.2019).)

- Ukjent 38-åring har eiendommer for flere hundre millioner. (- Eiendomsinvestoren Thomas Løvsland har på kort tid bygget opp betydelige eiendomsverdier i Oslo.)

(Anm: Ukjent 38-åring har eiendommer for flere hundre millioner. I løpet av få år har investoren etablert en eiendomsportefølje med hundrevis av leiligheter i Oslo. GULL PÅ TOPPEN: Eiendomsinvestoren Thomas Løvsland har på kort tid bygget opp betydelige eiendomsverdier i Oslo. I denne bygården på Bislett kjøpte han råloftet og fikk senere utviklet toppleiligheter. (estatenyheter.no 4.12.2019).)

- Tjente 27 millioner på denne eiendommen. (- LØNNSOM BRANNRUIN: Denne eiendommen på Grønland ble stående og forfalle etter en brann. )

(Anm: Tjente 27 millioner på denne eiendommen. Verdiene til eiendomsinvestoren fra Asker har ikke vært spesielt synlige tidligere. Inntil nå. LØNNSOM BRANNRUIN: Denne eiendommen på Grønland ble stående og forfalle etter en brann. Til slutt ga Byantikvaren opp sin motstand mot at bygget skulle rives. Deretter ble tomten solgt. (estatenyheter.no 6.11.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

- 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. (- Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen.)

(Anm: 15 økonomer om boligpriser i 2020 og boligskatt: – Helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt. For tredje år på rad kan boligkjøpere slippe å forholde seg til galopperende prisvekst. I alle fall hvis økonomenes prognoser slår til. (…) Les også: Renteøkningene biter ikke på boligmarkedet. – Selvsagt har OECD rett. Full fradragsrett og ingen inntektsbeskatning henger ikke på greip. Heller ikke at høy boligformue skal skjermes i formuesskatten. Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen. Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea har også gitt opp å engasjere seg i debatter om boligskatt. – OECD og økonomer generelt må gjerne ønske økt boligbeskatning, men hverken det norske folk eller deres politikere har brydd seg mye om det før og kommer vel neppe til å gjøre det nå. Så det er et spørsmål jeg bruker lite energi på, sier han. (dn.no 28.12.2019).)

- Hvis Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen får det som han vil, risikerer vanlige boligeiere i Oslo å måtte punge ut med 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt.

(Anm: Hvis Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen får det som han vil, risikerer vanlige boligeiere i Oslo å måtte punge ut med 30.000-40.000 kroner i årlig boligskatt. KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Lauridsen er i likhet med mange opptatt av de høye boligprisene i Norge, spesielt i storbyene og Oslo. Det gjør det vanskelig for unge boligsøkere å komme inn på markedet. Eiendom Norge ønsker en bedre innretning av boligbeskatningen som ett av tiltakene for å bøte på problemet. (nettavisen.no 9.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil.

(Anm: Rolf Thorsen, administrerende direktør Selvaag Bolig asa. Innlegg: Tomtebesvær for Oslo. Byrådet i Oslo har lansert tiltak som skal gi rimeligere boliger i byen. Målsettingen er god, men virkemiddelet er feil. (…) Boligbehovet i Oslo er på om lag 5000 nye boliger årlig, ifølge Prognosesenteret, mens det i gjennomsnitt er bygget mindre enn 3000 boliger hvert år de ti siste årene. Boligmarkedet, som de fleste andre markeder, styres av tilbud og etterspørsel. Det ser heller ikke ut som om presset fremover blir lavere. (dn.no 28.12.2019).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property.

(Anm: Ekstraordinært utbytte på over to milliarder kroner. Det har styret bestemt. Selvaag Bolig foreslo for generalforsamlingen å selge store deler av selskapets tomtebank til Urban Property. Transaksjonen på 3,4 milliarder kroner er nå gjennomført og styret i Selvaag Bolig har vedtatt å betale ut et utbytte på 22 kroner per aksje, ifølge selskapets nettside. LES OGSÅ: – Som å bygge sand i Sahara Urban Property er en ny selskapsstruktur som er satt opp for å kjøpe og eie Selvaag Boligs tomter. Selskapet skal også ha forkjøpsrett på alle nye tomter Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Selvaag Bolig vil kjøpe tomtene tilbake trinnvis. Selskapene blir langsiktige og strategiske samarbeidspartnere og Selvaag Bolig vil ha forkjøpsrett og opsjon på tilbakekjøp. LES OGSÅ: Vurderer å stoppe Selvaag Bolig-prosjekt Siden 2013 har Selvaag Bolig utbetalt 14,30 kroner per aksje i utbytte. I 2018 var samlet årlig utbytte på 4,50 kroner. For første halvår 2019 ble det betalt utbytte på 2,0 kroner per aksje. (estatenyheter.no 21.1.2020).)

- Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav.

(Anm: Husholdningene skylder 3555 milliarder: - Gudskjelov at renten er lav. AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen viser at norske husholdninger ved utgangen av juli skyldte 3555 milliarder kroner. (nettavisen.no 28.8.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger.

(Anm: Ingen har tatt et større veddemål på at renten skal holde seg lav enn norske husholdninger. Norske låntagere er i ferd med å bli avhengig av lave renter. (dn.no 25.11.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Måtte flytte ut av kommunal leilighet for flere år siden – betaler fortsatt på husleia. (- Hun fikk en tilbakebetalingsavtale på 700 kroner i måneden.) (- Totalsummen på i overkant av 35.000 kroner gjør at eneforsørgeren fortsatt ikke er i mål med nedbetalingen.)

(Anm: Måtte flytte ut av kommunal leilighet for flere år siden – betaler fortsatt på husleia. For tre år siden fikk enke og tobarnsmor Madina Umarova brev fra Vågan kommune om at hun måtte ut av det kommunale leiligheten hun leide. Men fortsatt betaler hun for husleie og strøm i boligen. LEIEAVTALE KOSTET DYRT: Madina Umarova fikk hjelp da hun kom til Norge, men etter hvert ble kommunen hennes største problem. (…) I et trangt boligmarked i Lofoten, fant Umarova en leilighet på det private leiemarkedet, og sa opp kontrakten på den kommunale leiligheten. (…) Det hun ikke visste var at hun likevel måtte betale husleie for tre måneders oppsigelse. (…) – 5000 i strøm, tre måneders husleie og nye garderobeskap. Jeg har en jobb, og to barn. Det ble dyrt og vanskelig, sier Madina. Hun fikk en tilbakebetalingsavtale på 700 kroner i måneden. Totalsummen på i overkant av 35.000 kroner gjør at eneforsørgeren fortsatt ikke er i mål med nedbetalingen. (…) Den siste måneden har flere leietakerne Vågan kommune fått beskjed om at de må flytte. (nrk.no 6.11.2019).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).)

- Boligkongen Ivar Tollefsen doblet milliardformuen i fjor. (- Ligningsformuen til mannen bak boligkonsernet Fredensborg økte fra to til over fire milliarder kroner.)

(Anm: Boligkongen Ivar Tollefsen doblet milliardformuen i fjor. Ligningsformuen til mannen bak boligkonsernet Fredensborg økte fra to til over fire milliarder kroner. Ivar Tollefsen er kjent for både rallykjøring, omreisende DJ og ekspedisjoner på Grønland, men de siste årene har det handlet om eiendom gjennom selskapet Fredensborg, som 58-åringen etablerte i 1994. Tollefsen har bygget et internasjonalt eiendomsimperium, og det svenske datterselskapet Heimstaden sitter på eiendomsverdier til rett over 102 milliarder kroner.  (e24.no 30.10.2019).)

- Tollefsen klar for boligraid i Europa. (- Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa.) (- Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner.) (- I årets første ni måneder hadde Heimstaden Bostad leieinntekter på 3,03 milliarder svenske kroner, en økning på over 700 millioner sammenlignet med fjorårets første ni måneder. Resultatet for perioden var 2,9 milliarder svenske kroner etter at eiendomsverdiene økte med 3,3 milliarder kroner.)

(Anm: Tollefsen klar for boligraid i Europa. Ivar Tollefsen får med den svenske pensjonsgiganten Alceta på nye eiendomsraid i Europa. SAMLER BOLIGENE: Ivar Tollefsen samler boligsatsingen i Heimstaden Bostad og vil gå fra nordisk til europeisk fokus. Ivar Tollefsens selskap Heimstaden spisser boligsatsingen gjennom selskapet Heimstaden Bostad, hvor Heimstaden AB er største aksjonær med 65 prosent. Sammen med det svenske pensjonsselskapet Alecta går Heimstaden nå inn med 9,5 milliarder svenske kroner i en emisjon i Heimstaden Bostad. Samtidig selger Heimstaden AB en portefølje med 10 447 boliger og 83 næringseiendommer til Heimstaden Bostad for 18 milliarder svenske kroner. Kjøpet finansieres med banklån og deler av emisjonspengene. Les også: Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker Etter kjøpet eier Heimstaden Bostad 51 755 boliger med en markedesverdi på 108 milliarder svenske kroner. De annualiserte husleieinntektene er på 5,2 milliarder kroner. Heimstaden Bostad har også signert en avtale om å kjøpe de gjenværende eiendommene i Heimstaden AB, samt Alectas boligportefølje i Helsingborg. Eiendomsverdien på de to transaksjonene er på 2,6 milliarder svenske korner. (estatenyheter.no 27.10.2019).)

(Anm: Søk Ivar Tollefsen i Aftenposten (aftenposten.no).)

- Velferdspolitikkens paradoksale utfall. (- Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft.)

(Anm: Maren Toft, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Velferdspolitikkens paradoksale utfall. Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft. Negativ spiral: Både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Universelle velferdsordninger, partssamarbeid, og sammenpressede lønnsstrukturer trekkes gjerne frem som fellestrekk for de skandinaviske landene. Noen entydig organisering av boligfeltet er imidlertid langt vanskeligere å få øye på. Likevel ligner de tre landene i sine store boligutfordringer. I en ny artikkel foreslår Bent Sofus Tranøy, Mary Ann Stamsø og Ingrid Hjertaker at årsaken til disse utfordringene bør forstås nettopp i lys av «den nordiske modellen». Utjevningspolitikken har bidratt til at en forholdsvis stor andel av befolkningen er blitt kredittverdige, og i samspill med liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet tilrettelegger dette for en intensivering av ulikheten i samfunnet, hevder de. (morgenbladet.no 4.11.2019).)

- Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. (- Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år.) (- Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager.) (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser.)

(Anm: Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. (…) Avventer tiltak. (…) I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp.) (- I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen. (…) Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke. (…) – Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. (- I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer.) (- Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte.)

(Anm: - Jeg dokumenterer lovbrudd fra flere politikere gjennom flere år. I 2001 hastesolgte Oslo kommune 1740 boliger uten takst og uten annonsering for at staten ikke skulle slå kloa i dem. Det endte med at staten tok pengene likevel. I 2001 ønsket byrådet å raskt selge unna personalboligene ved sykhusene — før staten overtok sykehusene og alt som hørte til. Slik begynte en mangeårig strid, som fikk sitt foreløpig siste kapittel i 2012. Forfatter og tidligere bystyrerepresentant Erling Folkvord (RV/Rødt) har skrevet bok om boligsalget. Tirsdag kveld presenterte han boken Det store Oslo-ranet på Eldorado bokhandel. Med seg hadde Folkvord blant annet Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge. — Det er så mye som pekes på i boken, at man i ettertid sitter med et inntrykk av at noe ikke gikk riktig for seg. De spørsmålene må de politiske miljøene i Oslo svare på. Var dette salget til byens beste? Ble reglene tøyet så langt at de i praksis ble tilsidesatt? Enkelthendelser kan tyde på det, sa Dølvik. Dølvik viser blant annet til forholdene rundtbudrunden og salget. Uten takst og uten annonsering ble det gjennomført to budrunder hvor store eiendomsaktører var invitert. Ivar Tollefesen og selskapet ABG Sundal Collier fikk etter en kjapp prosess tilslaget, de skulle få kjøpe for 715 millioner kroner. En tredje og siste budrunde ble avlyst, og beboerne ble også nektet forkjøpsrett. (…) Vil ikke kommentere — Jeg dokumenterer lov- og regelbrudd fra flere politikere gjennom flere år. For eksempel kan mindretall i bystyret vedta at det skal holdes en åpen høring. Men ordfører Per Ditlev-Simonsen nytolket bystyrereglementet for å unngå en høring om akkurat denne saken, sa Erling Folkvord. Folkvord skriver også om at sentrale dokumenter og opplysninger ble underslått mens salget pågikk for å hindre kritikk. I Nettavisen kommenterer tidligere ordfører Ditlev-Simonsen (H) det slik: — Jeg kan ikke huske dette overhodet og har ingen kommentarer. Kaller salgsprosessen normal Folkvord mener den lave salgssummen fungerte som en gavepakke til investorene som kjøpte. (aftenposten.no 22.7.2015).)

- Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. (-Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene.) (- En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo.) (- Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. Eiendomsutvikleren sa nei og engasjerte seg i stedet for å stoppe billigsalget, sier Folkvord.) (- Men så skjedde det flere episoder, som skal ha fått utvikleren til å trekke seg. - Han ble først overfalt av en ukjent person, så ble han nesten ihjelkjørt. Sjåføren var den ukjente, som tidligere hadde overfalt han. Så tredje gang ble rådgiveren truet med AG3-gevær. Da trakk han seg helt ut av sykehusboligsaken, sier Folkvord.) (- Ditlev-Simonsen var ordfører våren 2001 og slik sett den som loset saken gjennom en hastebehandling i bystyret, selv om ikke alle etterspurte fakta var fremlagt. Kanskje enda viktigere er det at da opposisjonen brukte retten til åpen høring. Da grep Ditlev-Simonsen inn for å forhindre den.) (- Oslos tidligere ordfører erindrer ikke dette. - Jeg kan ikke huske dette overhodet, og har ingen kommentarer, sier Per Ditlev-Simonsen til Nettavisen. Oslo bystyre vedtok den 30. mai 2001 å selge personalboligene ved sykehusene Ullevål, Aker og Sunnaas til Fredensborg boligutleie.) (- Milliardgevinst.) (- Eier av Fredensborg boligutleie, er milliardæren Ivar Tollefsen. - Ivar Tollefsen betalte 702 millioner, da han omsider fikk fullføre kjøpet 2005.) (- Ivar Tollefsens egne regnskapstall i 2007 viser at han bokførte en gevinst på 1.458 millioner kroner. Han hadde meget dyktige skattejurister, så den gevinsten ble skattefri, påstår Folkvord.) (- Tollefsen ventet to år med tinglysningen, og så kastet han fortrinnsrettsavtalen. To linjer på hvert skjøte, med beskrivelse av denne avtalen, ble strøket over. Det førte til politietterforskning som varte i ett år. Tollefsen og hans ansatte benektet ikke at skjøtene måtte ha blitt forandret hos dem, men de kunne ikke huske hvem det var som hadde gjort det. Dermed satt politietterforskerne igjen uten en konkret gjerningsmann, og dermed ble det henlagt etter bevisets stilling. Dette har jeg i detalj fått bekreftet av politiet, sier Folkvord. Dette tilbakeviser Tollefsen.)

(Anm: - Jeg oppgir ikke hvem som bestilte torpedoen.  Erling Folkvord har skrevet bok om salget av sykehusboligene i Oslo. Erling Folkvord «gremmes noe jævelig» over det han gjorde etterpå. Den mangeårige Rødt-lederen og forfatteren Erling Folkvord har skrevet boken «Det store Oslo-ranet», som dreier seg om et gedigent salg av sykehusboliger tidlig på 2000-tallet. - Grunnen til at jeg skrev denne boken, var at jeg merket at milliardsalget ble gjennomført i strid med gjeldene lov og gjeldene kommunale regler, sier Erling Folkvord til Nettavisen. - Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. Så er det et poeng at denne saken er så grov at en, eller flere, av aktørene fant det riktig og nødvendig å leie inn en erfaren torpedo, for å sikre gjennomføring av et bystyrevedtak. Det var stor uenighet blant de kommunevalgte om leilighetene skulle selges. En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo. - Eiendomsutvikleren kjente til at Sundal Collier jobbet med et prosjekt om å kjøpe opp en stor boligmasse. Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. Eiendomsutvikleren sa nei og engasjerte seg i stedet for å stoppe billigsalget, sier Folkvord. - Han leverte mye solid faktadokumentasjon til partigruppene i bystyret, som var skeptiske. Han viste seg å være en farlig trussel mot dem som ville gjennomføre salget. Uten hans innsats, hadde Fylkesmannen neppe vedtatt å stoppe salget, sier Folkvord. Men så skjedde det flere episoder, som skal ha fått utvikleren til å trekke seg. - Han ble først overfalt av en ukjent person, så ble han nesten ihjelkjørt. Sjåføren var den ukjente, som tidligere hadde overfalt han. Så tredje gang ble rådgiveren truet med AG3-gevær. Da trakk han seg helt ut av sykehusboligsaken, sier Folkvord. - Jeg er amatør på det meste, også eiendomssalg. Det at AG3-episoden førte til at vi mistet rådgiveren førte til at det var mange ting som ble for overflatisk behandlet, også fra min side. Og jeg gremmes noe jævelig over det. - Endret reglene Etter at rådgiveren trakk seg begynte ferden mot salget. - Ditlev-Simonsen var ordfører våren 2001 og slik sett den som loset saken gjennom en hastebehandling i bystyret, selv om ikke alle etterspurte fakta var fremlagt. Kanskje enda viktigere er det at da opposisjonen brukte retten til åpen høring. Da grep Ditlev-Simonsen inn for å forhindre den. Han bestilte en nytolkning av bystyrereglementet. Høringen ble avlyst, sier Folkvord. Oslos tidligere ordfører erindrer ikke dette. - Jeg kan ikke huske dette overhodet, og har ingen kommentarer, sier Per Ditlev-Simonsen til Nettavisen. Oslo bystyre vedtok den 30. mai 2001 å selge personalboligene ved sykehusene Ullevål, Aker og Sunnaas til Fredensborg boligutleie. Så i 2005 sendte Sundal Collier en børsmelding. - En av de første dagene i juli 2005, om at Sundal Collier hadde trukket seg ut av prosjektet med en gevinst på 100 millioner. Det er ikke ulovlig å tjene penger, men beløpet han cashet han inn, var på to ganger Nokas. Det er heller ikke forbudt å spise gratis indrefilet om en god venn kommer og serverer det, sier Folkvord. - Milliardgevinst Eier av Fredensborg boligutleie, er milliardæren Ivar Tollefsen. - Ivar Tollefsen betalte 702 millioner, da han omsider fikk fullføre kjøpet 2005. I overkant av 500 millioner havnet i statskassa og ikke i bykassa. Det viktigste er at sykehusene mistet personalboligene sine. Verdien av at sykehusene har slike boliger så nært tror jeg ikke kan anslås i millioner. - Ivar Tollefsens egne regnskapstall i 2007 viser at han bokførte en gevinst på 1.458 millioner kroner. Han hadde meget dyktige skattejurister, så den gevinsten ble skattefri, påstår Folkvord. Tollefsen på sin side avviser at det var noe spesielt med dette. - Konserninterne transaksjoner, som dette var, har alltid vært skattefrie – her kreves det verken kløkt eller kunnskap, sier Ivar Tollefsen til Nettavisen. Den mangeårige Rødt-lederen og forfatteren Erling Folkvord har skrevet boken «Det store Oslo-ranet», som dreier seg om et gedigent salg av sykehusboliger tidlig på 2000-tallet. - Grunnen til at jeg skrev denne boken, var at jeg merket at milliardsalget ble gjennomført i strid med gjeldene lov og gjeldene kommunale regler, sier Erling Folkvord til Nettavisen. - Truet til taushet Han er sterkt kritisk til måten Oslo kommune solgte de 1.744 leilighetene på. - Denne boken er den første sammenfatningen av de viktigste lov- og regelbruddene. Så er det et poeng at denne saken er så grov at en, eller flere, av aktørene fant det riktig og nødvendig å leie inn en erfaren torpedo, for å sikre gjennomføring av et bystyrevedtak. Det var stor uenighet blant de kommunevalgte om leilighetene skulle selges. En eiendomsutvikler, som Folkvord har valgt å anonymisere, er mannen som skal ha blitt truet av en torpedo. - Eiendomsutvikleren kjente til at Sundal Collier jobbet med et prosjekt om å kjøpe opp en stor boligmasse. Han fikk en henvendelse fra en Høyre-politiker, om han kunne hjelpe til. Eiendomsutvikleren sa nei og engasjerte seg i stedet for å stoppe billigsalget, sier Folkvord. - Han leverte mye solid faktadokumentasjon til partigruppene i bystyret, som var skeptiske. Han viste seg å være en farlig trussel mot dem som ville gjennomføre salget. Uten hans innsats, hadde Fylkesmannen neppe vedtatt å stoppe salget, sier Folkvord. Men så skjedde det flere episoder, som skal ha fått utvikleren til å trekke seg. - Han ble først overfalt av en ukjent person, så ble han nesten ihjelkjørt. Sjåføren var den ukjente, som tidligere hadde overfalt han. Så tredje gang ble rådgiveren truet med AG3-gevær. Da trakk han seg helt ut av sykehusboligsaken, sier Folkvord. - Jeg er amatør på det meste, også eiendomssalg. Det at AG3-episoden førte til at vi mistet rådgiveren førte til at det var mange ting som ble for overflatisk behandlet, også fra min side. Og jeg gremmes noe jævelig over det. - Endret reglene Etter at rådgiveren trakk seg begynte ferden mot salget. - Ditlev-Simonsen var ordfører våren 2001 og slik sett den som loset saken gjennom en hastebehandling i bystyret, selv om ikke alle etterspurte fakta var fremlagt. Kanskje enda viktigere er det at da opposisjonen brukte retten til åpen høring. Da grep Ditlev-Simonsen inn for å forhindre den. Han bestilte en nytolkning av bystyrereglementet. Høringen ble avlyst, sier Folkvord. Oslos tidligere ordfører erindrer ikke dette. - Jeg kan ikke huske dette overhodet, og har ingen kommentarer, sier Per Ditlev-Simonsen til Nettavisen. Oslo bystyre vedtok den 30. mai 2001 å selge personalboligene ved sykehusene Ullevål, Aker og Sunnaas til Fredensborg boligutleie. Så i 2005 sendte Sundal Collier en børsmelding. - En av de første dagene i juli 2005, om at Sundal Collier hadde trukket seg ut av prosjektet med en gevinst på 100 millioner. Det er ikke ulovlig å tjene penger, men beløpet han cashet han inn, var på to ganger Nokas. Det er heller ikke forbudt å spise gratis indrefilet om en god venn kommer og serverer det, sier Folkvord. – Milliardgevinst Eier av Fredensborg boligutleie, er milliardæren Ivar Tollefsen. - Ivar Tollefsen betalte 702 millioner, da han omsider fikk fullføre kjøpet 2005. I overkant av 500 millioner havnet i statskassa og ikke i bykassa. Det viktigste er at sykehusene mistet personalboligene sine. Verdien av at sykehusene har slike boliger så nært tror jeg ikke kan anslås i millioner. - Ivar Tollefsens egne regnskapstall i 2007 viser at han bokførte en gevinst på 1.458 millioner kroner. Han hadde meget dyktige skattejurister, så den gevinsten ble skattefri, påstår Folkvord. Tollefsen på sin side avviser at det var noe spesielt med dette. - Konserninterne transaksjoner, som dette var, har alltid vært skattefrie – her kreves det verken kløkt eller kunnskap, sier Ivar Tollefsen til Nettavisen.  Ivar Tollefsen er blant landets råeste eiendomsinvestorer. Foto: Terje Bendiksby (MTB Scanpix) Anmeldte kjøper Folkvord sier han var ansvarlig for saken i sin bystyregruppe, og for å få til et samarbeid med andre partier. I februar 2011 anmeldte partiet Tollefsen for dokumentfalsk. - Bakgrunnen var tinglysningen av de 18 skjøtene, for de ulike eiendommene. Avtalen var at han skulle tinglyse skjøtene sammen med en avtale som ga sykehusene en fortrinnsrett til tilbakeleie i 10 år. Tollefsen ventet to år med tinglysningen, og så kastet han fortrinnsrettsavtalen. To linjer på hvert skjøte, med beskrivelse av denne avtalen, ble strøket over. Det førte til politietterforskning som varte i ett år. Tollefsen og hans ansatte benektet ikke at skjøtene måtte ha blitt forandret hos dem, men de kunne ikke huske hvem det var som hadde gjort det. Dermed satt politietterforskerne igjen uten en konkret gjerningsmann, og dermed ble det henlagt etter bevisets stilling. Dette har jeg i detalj fått bekreftet av politiet, sier Folkvord. Dette tilbakeviser Tollefsen. - Det var ikke noe krav at tinglysingen skulle skje på et bestemt tidspunkt, derfor var det uproblematisk å vente i to år. - Vi «kastet» aldri Fortrinnsrettsavtalen – tvert i mot, etterlevet vi denne løpende med eget nettsted hvor de ansatte ved sykehusene ble tilbudt leiligheter, samt at ved salg av eiendom opplyst vi/la ved avtalen om fortrinnsrett. All den tid vi rent faktisk opererte som om avtalen gjaldt, og ikke har hatt noen interesse av å få den fjernet (fortrinnsretten er til markedsleie), er selve overstrykingen en gåte, og ville ikke hatt en økonomisk verdi for oss. Etter 10 år opphører den uansett om ikke begge parter vil at den skal forlenges, sier han. Folkvord vil ikke identifisere den nå avdøde torpedoen, eller røpe hvem som kan ha stått bak. - Jeg oppgir ikke hvem som har bestilt torpedoen. Det har jeg ikke bevis for. Han var kjent for to ting; hadde han lovet å utføre et oppdrag eller holde kjeft, så gjorde han det. Jan Petter Collier har ikke svart på Nettavisens henvendelse.(nettavisen.no 4.5.2015).)

- Erling Folkvord. Det store Oslo-ranet. Byrådet, spekulanten og torpedoen.

(Anm: Erling Folkvord. Det store Oslo-ranet. Byrådet, spekulanten og torpedoen. Salet av sjukehusboligane i 2001 var eit ran av Oslo-befolkninga, meiner forfattar Erling Folkvord. Ei gruppe spekulantar jakta på ein supergevinst da Bystyret la ut 18  leigegårdar på billigsal. Dei få utvalde som ville kjøpe, måtte ha politikarhjelp i Rådhuset. No samlar Folkvord trådane og dokumenterer kven dei var. I boka presenterer han nye opplysninger, om politikarane og om finansfolka som deltok i det store pengespelet. (spartacus.no).)

- Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. (- Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige.)

(Anm: Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. På vinnersiden sto Ivar Tollefsen i samarbeid med finansselskapet ABG Sundal Collier, som han senere kjøpte ut. De la totalt 715 millioner kroner på bordet for en portefølje med 1744 leiligheter, plassert nær flere ulike sykehusområder. 474 av disse boligene lå i de ti boligblokkene tilknyttet Aker sykehus. Ifølge avgiftsgrunnlaget som ble benyttet ved overskjøting av eiendommene, var prisen for disse blokkene 177 millioner kroner. Det tilsvarer omtrent 252 millioner i dagens kroneverdi. (aftenposten.no 29.5.2019).)

- Leiligheter i «Norges nye slum» koster 55.000 kr pr. kvadratmeter. De gamle sykehusboligene i Oslo blir så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe dem. Nå tar de saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (- Da fastsatte Borgarting lagmannsrett den gjennomsnittelige kvadratmeterprisen for boligene til 55.000 kroner.) (- Eiendomsmegler: - Veldig urimelig og merkelig Knut Holter i Eiendomsmegler1 har satt seg inn i saken. — Når jeg leser dommen virker den veldig urimelig og merkelig. Ingen hadde kjøpt for de prisene på det åpne markedet, for å si det sånn, sier han.)

(Anm: Leiligheter i «Norges nye slum» koster 55.000 kr pr. kvadratmeter. De gamle sykehusboligene i Oslo blir så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe dem. Nå tar de saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. – Det er forfallent og dårlige boforhold. Det er ikke et sted vi ønsker at folk skal bo. Slik karakteriserte Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H) de tidligere sykehusboligene på Sinsen overfor TV2 i fjor. Etter at Oslo kommune solgte de 1744 sykehusboligene i 2001, gikk beboerne rettens vei. I 2005 fikk de forkjøpsrett av Oslo bystyre. Men først i september i ble det bestemt hva beboerne må betale for boligene. Da fastsatte Borgarting lagmannsrett den gjennomsnittelige kvadratmeterprisen for boligene til 55.000 kroner. Dette er verdien lagmannsretten mener boligene hadde i 2005, og dermed rett pris for de sykehusansatte. Til sammenligning har Frogner, Oslos dyreste bydel, i dag en kvadratmeterpris på 56 000 kroner. Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for leiligheter i Oslo i 2005 var på bare 31.000 kroner. I år ligger kvadratmeterprisen i Oslo på 43.000 kroner. Til sammenligning solgte Oslo kommune den kommunale gården Kvartal 6 på Torshov i 2006 for 26.000 kroner per kvadratmeter. Da Oslo kommune solgte leilighetene til Fredensborg Eiendom for ti år siden, var kvadratmeterprisen under 10.000 kroner. (…) Eiendomsmegler: - Veldig urimelig og merkelig Knut Holter i Eiendomsmegler1 har satt seg inn i saken. — Når jeg leser dommen virker den veldig urimelig og merkelig. Ingen hadde kjøpt for de prisene på det åpne markedet, for å si det sånn, sier han. (aftenposten.no 23.3.2012).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEITDet store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- En genial skatt. Årlig skifter rundt 75 milliarder kroner eier gjennom arv, uten at en krone går til fellesskapet. Vi må gjeninnføre arveavgiften.

(Anm: En genial skatt. Årlig skifter rundt 75 milliarder kroner eier gjennom arv, uten at en krone går til fellesskapet. Vi må gjeninnføre arveavgiften. Da Ferd-arving Katharina Andresen ble spurt på instagram om hva hun hadde gjort for å bli så rik, svart hun kort og enkelt: «Ikke en dritt». Hun er ikke alene. Om du møter en av Norges 100 rikeste kan du trygt tippe at personen har arvet formuen sin. To av tre av de hundre rikeste i Norge er nemlig arvinger, ifølge Dagens Næringsliv. Deres rikdom står som en provokasjon mot alle dem som arbeider hardt hver eneste dag for å bidra til spleiselaget vi kaller den norske velferdsstaten. Professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania anslår at det arves for nærmere 75 milliarder kroner hvert år i Norge. Det er mye penger som skifter hender hvert år uten at noe går til fellesskapet. (nrk.no 8.1.2020).)

- Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før.

(Anm: Brems i formuesveksten. Norske husholdninger har hatt en sterk formuesvekst siden 2010. Fra 2017 til 2018 bremset utviklingen opp, samtidig som gjelden økte i samme takt som årene før. Norske privathusholdninger har betydelige verdier bundet opp i formue, viser tall fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Ved utgangen av 2018 var den samlede beregnede bruttoformuen blant norske husholdninger (utenom  studenthusholdninger) på 10 371 milliarder kroner, som var større enn verdien av oljefondet ved samme tidspunkt. Samtidig hadde privathusholdningene i alt 3 546 milliarder kroner i gjeld i 2018, som betyr at beregnet nettoformue var på 6 825 milliarder kroner. Det vil si at hver husholdning i snitt hadde nettoformue på 2,8 millioner kroner. Ser vi derimot på formuen til den husholdningen som befinner seg i midten av fordelingen, finner vi at median nettoformue for alle husholdninger i 2018 var på 1,4 millioner kroner.
Ser vi på ulike husholdningstyper, var det eldre par uten hjemmeboende barn som hadde størst gjennomsnittlig nettoformue i 2018, på 5,5 millioner kroner. (ssb.no 14.1.2020).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt.  (- Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere.)

(Anm: Kroneraset: Sjeføkonom advarer - mener Norge er blitt mindre attraktivt. Utenlandske investorer er blitt mer realistiske i synet på hvilke land som vil lykkes fremover, og Norge topper neppe listen, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Norske kroner fortsetter å svekke seg torsdag etter å ha blitt omsatt til laveste nivå mot euro noensinne tirsdag, da euroen toppet ut på 10,31 kroner, før den sluttet lavere. I skrivende stund koster en euro koster 10,28 kroner, mens en dollar koster 9,22 kroner. (…) Kan gi støtet til ny bunn Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 varslet allerede i 2017 at man sto overfor en varig svakere kronekurs, og pekte på at Norge ikke lenger var et attraktiv sted å investere. (…) Dobbelteffekt Men også Norges Banks «støttekjøp» av kronen så langt har kommet til kort, mener sjeføkonomen. Grunnen til dette, er at kronen nå rammes av to krefter – i samme retning – samtidig. (dn.no 31.10.2019).)

- Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. (- Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen.) (– Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører. Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner.) (- Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden.)

(Anm: Har milliardene – jakter partnere. Ferd sitter på en enorm pengesekk og vil kjøpe eiendom for mange milliarder. Gjerne sammen med partnere. Ferds konsernsjef Morten Borge var klar da han flørtet med toppene i eiendomsbransjen under Eiendomsdagene på Norefjell. Fra scenen fortalte han om et selskap som i sommer hadde en verdijustert kapital på 33 milliarder kroner og store ambisjoner om å bruke penger på eiendom. Ferd har en kontantbeholdning på 4 milliarder kroner og likvide midler i obligasjoner og børsnoterte aksjer på 9 milliarder. I tillegg har selskapet trekkfasiliteter på 7 milliarder kroner. Med 20 milliarder kroner i tilgjengelig kapital, er selskapet en drømmepartner for mange av aktørene i eiendomsbransjen. – Vi er utrolig interessert i å samarbeide med andre aktører. Han forteller at Ferd er ute etter betydelige eiendomstransaksjoner. – Vi ser etter bydelsutviklinger og bydelstransformasjoner. Vi liker også at transaksjonene blir litt komplekse. Ferd brukt mye tid på NRK-tomten, og vi er i finalerunden. Skulle vi ikke vinne det, så vil vi bruke det vi har lært på å jobbe med andre tilsvarende store eiendomsprosjekter, sier Borge. (aftenposten.no 16.1.2020).)

- Ferd jakter nye prosjekter innen både bolig og næring. (- Avkastning på 17,6 %.) (- Eiendomsporteføljen var på samme tidspunkt fordelt mellom segmentene bolig (49 %), næring (34%) og øvrige eiendomsinvesteringer (17 %).)

(Anm: Ferd jakter nye prosjekter innen både bolig og næring. Selv om Ferd Eiendom tar en liten pust i bakken, har selskapet appetitt på både bolig og kontor. (…) – Resultatene for 2019 er robuste, men heller ikke mer enn de bør være i et år med sterke finansielle markeder. (…) Avkastning på 17,6% Eiendomsvirksomheten i Ferd hadde i fjor en avkastningen på porteføljen på 17,6 prosent. I samme periode steg boligprisene i Oslo med 5,5 prosent i 2019, mens yielden for næringseiendom hadde en marginal nedgang. Ferd Eiendom hadde god avkastning både på boliginvesteringer og næringseiendommene. Årsakene til avkastningen var god utvikling i de fleste av enkeltprosjektene og verdistigningen på eiendommene. 
Ferd Eiendoms verdijusterte egenkapital ble målt til 2,9 milliarder kroner per 31.12.2019. Eiendomsporteføljen var på samme tidspunkt fordelt mellom segmentene bolig (49%), næring (34%) og øvrige eiendomsinvesteringer (17%). (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum.

(Anm: Avkreftet at de jaktet flere eiendommer. Så kjøpte de en hel rekke. Ferd Eiendom har på kort tid sikret seg flere villaeiendommer nær E18 i Bærum. Og de har fått konkurranse fra en annen storaktør. HAR SLUKT ET HELT NABOLAG: Ferd Eiendom kjøpte denne eiendommen rett ved E18 i fjor. Siden har selskapet gjort avtale om erverv av mange av naboeiendommene. (estatenyheter.no 4.2.2019).)

- Ulikhet: Ulikheten øker og har gjort det lenge. (- Rapporten er interessant, men ikke dekkende for å beskrive utviklingen i ulikhet eller konsekvensene av verken dagens eller den forrige regjeringens politikk. (- Blant annet ser den bare på fordelingen av inntekt, ikke formue.) (- Det er de med formue som virkelig har kunnet nyte godt av kutt i formuesskatten og arveavgiften.) (- Og den tar heller ikke høyde for de mange milliardene rike nordmenn skjuler i skatteparadiser.)

(Anm: Leder. Ulikhet: Ulikheten øker og har gjort det lenge. Dagbladet mener: Både høyre- og venstresida i norsk politikk må gjøre langt mer for å minke forskjellene mellom folk. (…) Rapporten er interessant, men ikke dekkende for å beskrive utviklingen i ulikhet eller konsekvensene av verken dagens eller den forrige regjeringens politikk. (…) Blant annet ser den bare på fordelingen av inntekt, ikke formue. Det er de med formue som virkelig har kunnet nyte godt av kutt i formuesskatten og arveavgiften. Og den tar heller ikke høyde for de mange milliardene rike nordmenn skjuler i skatteparadiser. De rike har blitt rikere uten at det nødvendigvis synes i statistikken. Den sier heller ikke mye om hvorvidt den rødgrønne skattepolitikken var riktig medisin mot ulikhetsveksten i Norge. Ulikheten har økt også under Ap-regjeringer, og blitt mye større de siste 40 åra. (dagbladet.no 19.10.2019).

- Sterk formuesøkning, større ulikhet.

(Anm: Sterk formuesøkning, større ulikhet. Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning. (ssb.no 20.12.2018).)

- Andreas (24) fra 1,6 millioner til 19,5 millioner i formue på tre år. (- Forbrukslån og oljeservice.)

(Anm: Andreas (24) fra 1,6 millioner til 19,5 millioner i formue på tre år. Andreas Hofstad fra Trondheim startet i aksjemarkedet som 12-åring med 2.000 kroner han fikk av moren sin. Nå er 24-åringen god for 19,5 millioner kroner. (…) E24 har tidligere skrevet at 24-åringen var aktiv på Oslo Børs i fjor, der han gjennom sitt heleide investeringsselskap CMDC kjøpte seg inn i en rekke selskaper. Han eide ved utgangen av 2017 aksjer i tre selskaper, mens han ved årsskiftet 2018/2019 hadde millionene sine plassert i 14 selskaper. (…) Forbrukslån og oljeservice Slik så Hofstads aksjeportefølje ut ved årsskiftet: (…) (e24.no 2.11.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte.

(Anm: Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte. (Finansavisen): Tidligere var det vanskelig for bankene å sjekke om kunder tok opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp. Det endret seg 1. juli i år, da denne type gjeld ble synlig i gjeldsregistre - til glede for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). – Vi kan ikke dokumentere det, men at opptak av forbrukslån for å innfri egenkapitalkrav ved boligkjøp har forekommet, er vi ikke i tvil om, sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF til Finansavisen. Da forbundet foretok en rundspørring blant sine medlemmer i 2017, opplyste én av fem om å ha vært i kontakt med én eller flere kunder som hadde benyttet kredittkort eller forbrukslån for å innfri egenkapitalkravet. – Dette var informasjon meglerne fikk direkte på visninger. Vi kjenner til meglere som har opplevd dette flere ganger, fortsetter Geving overfor avisen. (dagbladet.no 19.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas e advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kjartan kjøpte sin første bygård i 1992. Nå har han eiendom for to milliarder.

(Anm: Kjartan kjøpte sin første bygård i 1992. Nå har han eiendom for to milliarder. Men nå synes Kjartan Aas at eiendomsprisene er blitt for høye. SATSET PÅ BUNNEN: Kjartan Aas var blant eiendomsinvestorene som gikk inn i eiendomsmarkedet på 1990-tallet. Det har gitt ham en solid en solid eiendomsformue i dag (estatenyheter.no 11.9.2019).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

- Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (- Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper.) (- Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper».)

(Anm: Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. Regjeringspartiene og Venstre har stemt ned et lovforslag som skulle hindre at Fredensborg og andre utleieselskap kan gjøre masseoppkjøp i boligsameier ved bruk av datterselskaper. Arbeiderpartiets Jan Bøhler har betegnet praksisen som et «ekstremt misbruk» av dagens regelverk. – Jeg er skuffet. Loven fungerer ikke, og dette hadde vært en viktig innstramming, sier Bøhler til E24. E24 har tidligere avslørt hvordan utleiegiganten Fredensborg har brukt en komplisert eierskapsstruktur for å omgå lovbestemmelsen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i hvert sameie. Maksgrensen skal motvirke oppkjøpsraid og risikoen for at én profesjonell aktør slik skaffer seg flertallsmakt over vanlige beboere i et sameie. LES OGSÅ Mener Fredensborg utnytter smutthull i loven: – Sjokkerende «Åpenbare stråmannsselskaper». Mandag behandlet Stortinget en flertallsinnstilling fra kommunalkommiteen om å endre eierseksjonsloven, slik at fremgangsmåten E24 avdekket at Fredensborg har benyttet, ble forbudt. «Det har utviklet seg en praksis som er dokumentert i media med bruk av åpenbare stråmannsselskaper, og dette synes å være allment anerkjent som en lovlig omgåelsesform», het det i komitéinnstillingen. Utleiesgiganten Fredensborg, eid av milliardær Ivar Erik Tollefsen, brukte mindre selskaper med navn som «Stråselskap ANS» og «Snarveien ANS» for å sikre seg 34 av 50 leiligheter på samme adresse – og dermed også flertall i styret. (e24.no 30.5.2017).)

- Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. (- LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet.)

(Anm: Kan handle for 25 milliarder. Ivar Tollefsen får med Folksamgruppen på eiersiden i Heimstaden Bostad etter en emisjon. Nå har selskapet 25 milliarder kroner i tilgjengelig likviditet som kan brukes på eiendomskjøp. LIKVID: Ivar Tollefsens Heimstaden Bostad har 25 milliarder svenske kroner i tilgjengelig likviditet. (estatenyheter.no 18.12.2019).)

- Kjøpte Bygdøy-villa for 20,6 millioner - solgte for 80 millioner.

(Anm: Kjøpte Bygdøy-villa for 20,6 millioner - solgte for 80 millioner. Villaen i eksklusive Christian Benneches vei på Bygdøy er kjøpt av arving, investor og filmskaper Axel Mustad. Boligen er fra 1904, og befinner seg på én av Norges mest eksklusive adresser. (e24.no 17.10.2019).)

- Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom: Tjente millioner på boligsalg.

(Anm: Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom: Tjente millioner på boligsalg. Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom kan juble etter opptur. (…) Da hun i 2014 kjøpte seg en treroms på Frogner, var det til den nette sum av 6,9 millioner kroner, Leiligheten er på 102 kvadratmeter, og har blant annet vært å se i «Vendela + Petter» - som gikk på TV 2. (…)  Nå viser det seg derimot at leiligheten gikk for over en million over prisantydning, til 10,9 millioner kroner. (…) Tidligere i oktober, faktisk på samme dag som Kirsebom sin, ble den solgt. Den hadde en prisantydning på 5,4 millioner kroner, men gikk for rundt 100 000 mindre. Dermed har han tjent 1,5 millioner på seks år. (dagbladet.no 17.10.2019).)

- Norgesgruppen med åtte boligblokker.

(Anm: Norgesgruppen med åtte boligblokker. Reguleringen er gang, neste år går endelig byggestarten. BYDEL: Norgesgruppen vil bygge 168 leiligheter på Langhus. (estatenyheter.no 16.10.2019).)

- Har milliardverdier i Oslo og København. Trygve Bjerke tjener godt på utleie av eiendom på begge sider av Skagerrak.

(Anm: Har milliardverdier i Oslo og København. Trygve Bjerke tjener godt på utleie av eiendom på begge sider av Skagerrak. SENTRUM AV KØBEN: Frederiksborggade 38 er blant eiendommene til den norske eiendomsinvestoren Trygve Bjerke. Hjørnegården er oppført i 1876 og inneholder både leiligheter, restaurant og en brudesalong. (estatenyheter.no 16.10.2019).)

- Økte eiendomsverdiene med 483 mill. Stadig høyere leiepriser i Oslo sentrum gjør underverker for utviklingen i eiendomsverdiene til Entra.

(Anm: Økte eiendomsverdiene med 483 mill. Stadig høyere leiepriser i Oslo sentrum gjør underverker for utviklingen i eiendomsverdiene til Entra. (…) Entra har mange svært sentrale kontoreiendommer i Oslo sentrum, et marked hvor leieprisene har steget kraftig den seneste tiden. Dette bidrar til at det børsnoterte eiendomsselskapet oppnår store verdiøkninger på sin eienfomsportefølje. (…) Dermed kunne adm. direktør Sonja Horn legge frem et resultat før skatt på hele 900 millioner kroner, en økning på 36 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Entra sitter nå på eiendommer som er verdsatt til 48,071 milliarder kroner. (estatenyheter.no 17.10.2019).)

- Solgte aksjer for 3,4 milliarder. Staten har solgt 25,6 millioner aksjer i Entra. Nå er eierandelen 8,2 prosent. (- Statens eierandel gikk dermed fra 22,3 til 8,2 prosent. – Jeg er godt fornøyd med nedsalget og måten det har skjedd på, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.) (- ABG Sundal Collier, DNB Markets og Goldman Sachs International har vært finansielle tilretteleggere for staten.) (- Wikborg Rein har vært departementets juridiske rådgiver.) (- Som en del av vilkårene ved transaksjonen kan ikke staten selge ytterligere aksjer i Entra før etter 90 dager etter gjennomføringen av salget.) (- Kjøperne inkluderer omtrent 210 investorer, både eksisterende og nye aksjonærer fra Norge og fra utandet.)

(Anm: Solgte aksjer for 3,4 milliarder. Staten har solgt 25,6 millioner aksjer i Entra. Nå er eierandelen 8,2 prosent. 3. desember 2019 solgte staten aksjer i Entra for 3,4 milliarder kroner. Statens eierandel gikk dermed fra 22,3 til 8,2 prosent. – Jeg er godt fornøyd med nedsalget og måten det har skjedd på, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding. De 25,6 millioner aksjene tilsvarer 14 prosent av aksjene i selskapet og staten eier nå 15 millioner aksjer, eller 8,2 prosent. Salget ble gjort gjennom en auksjon og prisen per aksje ble 133 kroner. Kjøperne inkluderer omtrent 210 investorer, både eksisterende og nye aksjonærer fra Norge og fra utandet. LES OGSÅ: Selger fem eiendommer etter bare 15 måneders eierskap Entra-aksjen har hatt en god verdiutvikling siden børsnoteringen i 2014 da det kom inn flere eiere. Stortinget har over flere år fornyet en salgsfullmakt om å kunne selge inntil alle aksjene i selskapet, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. – Regjeringens mål er å styrke det private eierskapet i Norge og der staten ikke har noen grunn til å eie bør vi selge oss ned. Vi har lenge vært tydelig på at vi ikke er langsiktig eier av Entra. Med dette salget legger vi til rette for at en økt andel private aksjonærer kan bidra til den videre utviklingen i Entra, sier Røe Isaksen. LES OGSÅ: Franske investorer kjøper handelspark ABG Sundal Collier, DNB Markets og Goldman Sachs International har vært finansielle tilretteleggere for staten. Wikborg Rein har vært departementets juridiske rådgiver. Som en del av vilkårene ved transaksjonen kan ikke staten selge ytterligere aksjer i Entra før etter 90 dager etter gjennomføringen av salget. (estatenyheter.no 3.12.2019).)

- KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. KVÆRNERHØYDEN: NYE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL. – KAN GI OVER 110.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I ÅRET. PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Kunne du tenke deg å bo med flott utsikt og nærhet til både natur og Oslo sentrum? I januar starter salget av helt nye leiligheter på Kværnerhøyden. Flere av dem har en unik utleiemulighet. – Dette er boliger som skiller seg ut. De ligger tilbaketrukket på et høydedrag over Gamlebyen, tett på urskog, den idylliske Alnaelva og Oslo sentrum, sier Henning Strand-Gjesdal, salgs- og markedssjef i Fredensborg Bolig. Slik beskriver han nye Kværnerhøyden, et nytt boligprosjekt med 71 leiligheter fordelt på to bygg – ett på fem etasjer og ett på 12 etasjer. Sistnevnte med stor felles takterrasse. Med teglsteinsfasader og stramme, svarte vindusinnramminger får leilighetene et moderne uttrykk samtidig som det stilmessige preget til de historiske fabrikkbygningene videreføres. (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA. (– KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN.) (- Fredensborg Bolig.)

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. UNIKE LEILIGHETER MED UTLEIEDEL PÅ GRÜNERLØKKA: PRODUSERT AV BRAND STUDIO FOR FREDENSBORG BOLIG. Det er ikke ofte det bygges på populære Grünerløkka i Oslo. I høst står helt nye leiligheter klare for både salg og innflytting - og flere har egen utleiedel. – En spesiell mulighet, sier ekspert på utleie. – KAN GI OVER 11.000 KRONER I LEIEINNTEKTER I MÅNEDEN. – Etter mitt syn er beliggenheten optimal for dem som ønsker å bo i sentrum. Det ligger svært nær sentrum og har gangavstand til absolutt alt, samtidig som man ikke bor midt oppi alt livet, sier eiendomsmegler for Fredensborg Bolig, Finn Bragnes. (aftenposten.no 10.10.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer.

(Anm: Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer. Teoriene SSB vanligvis bruker, kan imidlertid ikke forklare kronesvekkelsen. Nå vil forskerne dra i gang et nytt prosjekt for å se om det er mulig å forklare svingningene i kronen den siste tiden. SSB-forsker Roger Hammersland har tre arbeidshypoteser: 1. Flukt til trygge havner – Usikkerhet rundt hvordan verdensøkonomien skal utvikle seg kan påvirke investeringer. Når usikkerheten er stor, vil man ofte se en flukt fra utrygge til trygge havner, sier Hammersland. (…) 2. Det grønne skiftet Utsikter til at oljeproduksjonen skal trappes ned kan også skremme investorene. (…) 3. Negative renter i Europa Flere land har nå negative renter, der landets banker må betale for å sette penger i sentralbanken. Dette gjelder både Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits. (…) Usikre prognoser Mulige drivere for bevegelser i valuta er mange og vanskelige å beregne. Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI har stilt seg kritisk til valutaprognoser, både fra SSB og sjefsøkonomer i norske banker. (dn.no 11.12.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. (- Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018.) (- Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet.) (- Problemet er at Solberg ikke gjør noe.) (- Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning.)

(Anm: Øystein Stray Spetalen tror kronen vil kollapse totalt. Utenlandsturene kan bli veldig mye dyrere fremover hvis milliardinvestoren får rett. (…) Han viser til at den norske handelen med utlandet, den såkalte handelsbalansen i høst var i minus for første gang på to år, og er kraftig ned sammenliknet med 2018. Det mener Spetalen er et tegn på en enda verre utvikling. Investoren sier også han har tjent penger på å spekulere mot kronen. – Det er et interessant tema i Norge at handelsbalansen begynner å gå i minus. Det er en gamechanger. Jeg har tjent penger på å ligge kort (short red. anm.) i kronen, sier han. Les også: Rekordsvak krone gir oppdrettsnæringen milliardgevinst (…) Erna ikke stjerne. Han mener også statsminister Erna Solberg er en del av problemet. - Problemet er at Solberg ikke gjør noe. Hun har vært en katastrofe for industri og forvaltning. Hun sitter bare som en administrator, og det blir ikke gjort noen tiltak. Dette kommer til å gå fort utforbakke når det først begynner å rulle. 2020 blir første år med handelsunderskudd, og vi får svekket krone og kanskje økt inflasjon, sier Spetalen. (…) (nettavisen.no 30.12.2019).)

- Debatt: Boligmarkedet. (- Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig?) (- Ikke for oss unge.) (- TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.)

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. (- Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden.) (- Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018.)

(Anm: Leieprisene i Oslo og Bærum klart over landsgjennomsnittet. Skal du leie en toromsleilighet i Oslo og Bærum, må du ut med over 11.600 kroner i måneden. Gjennomsnittet på landsbasis er så vidt over 9.000 kroner. Den gjennomsnittlige leieprisen i Oslo og Bærum i 2019 ligger på 11.650 kroner måneden, mens gjennomsnittlig årlig leie per kvadratmeter ligger på 3.050 kroner. Det viser leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning på 3,65 prosent fra 2018, da den gjennomsnittlige leieprisen i hovedstadsområdet for to rom lå på 11.240 kroner. For Akershus fylke uten Bærum er leieprisen 9.300 kroner måneden (2.380 kroner per kvadratmeter årlig). (aftenposten.no 16.12.2019).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.  (dn.no 16.12.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. (- Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs.) (- Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008.)

(Anm: Utlendinger eier nesten 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er det høyeste nivået siden finanskrisen i 2008. Andelen aksjer på utenlandske hender har økt jevnt og trutt de siste ti årene, ifølge Oslo Børs. Samtidig har statens eierandel på børsen falt til det laveste nivået siden finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært Equinor, og at Equinor og andre oljerelaterte aksjer har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på børsen. (©NTB) (finansavisen.no 17.12.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Skatt og substans. (- KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder.) (- At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for.) (- Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. DEBATT: Skattepolitikk og næringsliv. Skatt og substans. Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak. KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder. I en lederartikkel i Dagbladet 17.12. uttrykker avisen begeistring for en reportasje i Dagens Næringsliv 14.12., der det ble hevdet at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter» i året, og at de betaler skatt «når de vil» og «hvis de vil». Eller som Dagbladet selv uttrykker det: Det bygges store, private formuer som er «fritatt for en stor skattebyrde», og som det aldri vil bli betalt skatt av, «ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte». (…) At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for. Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg. Og uansett hva de (eller deres arvinger) finner på å gjøre med pengene, vil de måtte betale skatt. (dagbladet.no 17.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel.

(Anm: Utenlandsk eierskap på høyeste nivå siden finanskrisen. Utenlandske investorer eier nå 39,3 prosent av aksjene på Oslo Børs. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere eierandel. Utlendingers appetitt på Oslo Børs aksjer har vokst jevnt og trutt de siste 10 årene. Under finanskrisen flyttet utenlandske investorer seg i flokk bort fra aksjer, og eierandelen på Oslo Børs ble redusert fra over 40 prosent til bunnivået på 31,6 prosent februar 2009. Statens eierandel til laveste nivå siden 2007 Den økte eierandelen skyldes også at utenlandske investorer har vært investert i aksjer som har gitt god avkastning. Dette ser vi i figuren under, der også utviklingen i statens eierskap vises. De 10 siste årene har i hovedsak staten ikke endret sine eierposisjoner. Statens eierandel har likevel falt til det laveste nivået siden før finanskrisen. Det skyldes at statens tyngste post har vært i Equinor, og at Equinor – og andre oljerelaterte aksjer – har hatt en svakere utvikling enn andre sektorer på Børsen. (oslobors.no 17.12.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Underskudd i varehandelen. Lav eksport av naturgass og råolje kombinert med høy import førte til et underskudd i utenrikshandelen med varer i september 2019.

(Anm: Underskudd i varehandelen. Lav eksport av naturgass og råolje kombinert med høy import førte til et underskudd i utenrikshandelen med varer i september 2019. Naturgasseksporten minsket med nesten 70 prosent sammenlignet med september i fjor. Nye tall for utenrikshandel med varer viser at importen økte med nesten 13 prosent siden samme måned i fjor, og endte på 66,9 milliarder kroner i september. Dette er den tredje høyeste importen for en enkeltmåned som er registrert. Blant annet ble det innført andre transportmidler enn til vei for 5,1 milliarder kroner. Den høye importen bidro til at det i september ble et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner. (ssb.no 15.10.2019).)

- Kronen dundrer i bakken: – Nå er det mange som sliter. Tirsdag morgen går den norske kronen på nok en brutal smell. Nå er den på det svakeste nivået noensinne mot euro.

(Anm: Kronen dundrer i bakken: – Nå er det mange som sliter. Tirsdag morgen går den norske kronen på nok en brutal smell. Nå er den på det svakeste nivået noensinne mot euro. ALBIR, SPANIA (Nettavisen): Etter nok en kraftig nedgang for kronen tirsdag morgen, er den nå det svakeste den noensinne har vært mot euro. Tirsdag morgen koster en euro hele 10,31 norske kroner.  Det får store konsekvenser, ikke minst for mange av de 50.000 nordmennene som bor i Spania. ‒ Jeg husker euroen var på nærmere syv kroner. (…) Det betyr at en tredjedel av pensjonen min er forsvunnet, sier Odd Furuseth (80). (…) Furuseth har en god pensjon. (…) Blant dem som rammes hardest er minstepensjonister eller uføre som har flyttet til Spania av helseårsaker. (nettavisen.no 29.10.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- 1 av 6 boliger i Oslo er en sekundærbolig. Byrådet vil skattlegge dem hardere, men regjeringen sier nei. (- 77 prosent av sekundærboligene i Oslo, flere enn 45.000 boliger, slipper eiendomsskatt helt.) (– Heldigvis har vi en finansminister som bryr seg om Oslos svakeste, sa Lars P. Solås (Frp) fra talerstolen i bystyret da han presenterte nyheten i forrige uke.)

(Anm: 1 av 6 boliger i Oslo er en sekundærbolig. Byrådet vil skattlegge dem hardere, men regjeringen sier nei. 77 prosent av sekundærboligene i Oslo, flere enn 45.000 boliger, slipper eiendomsskatt helt. Det viser nye tall fra Eiendomsmeglerforbundet og Ambita. Sunniva Eidsvoll, gruppeleder for SV i bystyret i Oslo, vil ha mulighet til å skattlegge eiere av utleieboliger hardere enn andre boligeiere.  Hvor mange sekundærboliger er det der du bor? Se kart og oversikt lenger ned i saken. – I dag er det altfor gunstig for dem som har penger fra før å kjøpe flere boliger. Det ønsker vi å gjøre noe med, og ett av virkemidlene er å se på skattleggingen av sekundærboliger, sier Sunniva Eidsvoll, gruppeleder for SV i bystyret i Oslo. Det var i byrådserklæringen i oktober at byrådspartiene Ap, SV og MDG lovet å jobbe opp mot Stortinget for å få en lovendring. De vil ha mulighet til å sette eiendomsskatten høyere for sekundærboliger enn for andre boliger.
Men finansminister Siv Jensen (Frp) har satt ned foten, det blir ikke aktuelt på hennes vakt. Med Frp i regjering er mulighetene for eiendomsskatt i senere år strammet inn. – Heldigvis har vi en finansminister som bryr seg om Oslos svakeste, sa Lars P. Solås (Frp) fra talerstolen i bystyret da han presenterte nyheten i forrige uke. Han mener at kostnaden bare vil bli lempet videre på leietagere i form av økt husleie. – Eiendomsskatten i Oslo er unødvendig, og boligmarkedet er presset nok allerede. Derfor reagerer vi på at byrådet vil ta inn enda flere skattekroner, sier Solås. (aftenposten.no 22.11.2019).)

– Vi har ikke regnet så nøye på verdiene. Valter Jensen Eiendom har milliardverdier i eiendom, men bruker ikke mye tid på å regne på hvor mye alt er verdt.

(Anm: – Vi har ikke regnet så nøye på verdiene. Valter Jensen Eiendom har milliardverdier i eiendom, men bruker ikke mye tid på å regne på hvor mye alt er verdt. OSLO ØST: Myklegardgata 3 er blant eiendommene til Valter Jensen Eiendom. Bygget inneholder butikker og 15 leiligheter. Gården er oppført i 1903, men ble rehabilitert på midten av 1980-tallet. (estatenyheter.no 9.10.2019).)

- Heimstaden får milliarder i EU-finansiering til klimaboliger. Boligene skal være rimelige, og deler av midlene skal gå til tjenester som bibliotek og egne leiligheter til eldre.

(Anm: Heimstaden får milliarder i EU-finansiering til klimaboliger. Boligene skal være rimelige, og deler av midlene skal gå til tjenester som bibliotek og egne leiligheter til eldre. Ivar Tollefsen-kontrollerte boligselskapet Heimstaden får tre milliarder svenske kroner i EU-finansiering til bygging av rimelige og energieffektive utleieboliger, ifølge en melding mandag. Dette tilsvarer omtrent 2,8 milliarder norske kroner. Det er European Investment Bank (EIB) som har gitt 300 millioner euro i en såkalt «financing facility» til bygging av rundt 3300 utleieboliger til blant annet til eldre, som også skal være energieffektive. (…) Selskapet ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. (dn.no 30.9.2019).)

- Statlig boligbank ga krøsus-lån. Tre av eierne i utleieselskapene som har lån i Husbanken står på lista over Norges aller rikeste.

(Anm: Statlig boligbank ga krøsus-lån. Tre av eierne i utleieselskapene som har lån i Husbanken står på lista over Norges aller rikeste. HJELPER VANSKELIGSTILTE: - Husbanken har som oppdrag å bidra til flere utleieboliger for vanskeligstilte fra seriøse utleiere, sa Husbanken-sjef Osmund Kaldheim til Dagbladet i forrige uke. Ifølge hjemmesida skal den statlige Husbanken «setje i verk regjeringa sin bustadsosiale politikk», med vekt på å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet. Akkurat vanskeligstilte kan de ikke kalles, eierne av de fem private boligutleierne med lån i Husbanken: Tre av dem står på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. - Sosialt og forretningsmessig - Jeg har bare kjøpt gårder, og så fulgte husbanklånet med, forteller Norges 15. rikeste Edgar Haugen (54) til Dagbladet. Kapital har anslått formuen hans til 13,5 milliarder kroner. Selskapet hans H-2 Utleie Bergen har husbanklån på 180 millioner kroner. (…) Nummer 35 på rikinglista er Ole Gunnar Selvaag (73), med en beregnet familieformue på seks milliarder. (…) Et av Selvaag-familiens selskaper har en milliard i husbanklån og ytterligere 850 millioner i tilsagn - slik Dagbladet skrev i helga - og er dermed e låntaker blant utleieselskapene. (…) Selger aldri På 158. plass på rikinglista finner vi Steinar Moe (65), som har en anslått formue på 1,95 milliarder kroner. Selskapet Steinar Moe Eiendom har husbanklån på 556 millioner kroner. Siden 1992 har Moe drevet boligutleie i Oslo og Skien, med et prinsipp om ikke å selge og at folk skal kunne bli boende så lenge de vil. (…) - Over i det politiske Husbankens sjef Osmund Kaldheim kommenterer ikke om det er et tankekors at tre av utleierne med husbanklån står på Kapitals rikingliste. Han sier at bankens fokus er å bidra til utleieboliger som kommer målgruppen til gode, med god kvalitet og til en forsvarlig pris.  (dagbladet.no 12.10.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Skal hjelpe vanskeligstilte - gir rike milliardlån. Et Selvaag-eid selskap har forhandlet fram 50 års løpetid for sine lån i Husbanken - statens bank for sosial boligbygging.

(Anm: Skal hjelpe vanskeligstilte - gir rike milliardlån. Et Selvaag-eid selskap har forhandlet fram 50 års løpetid for sine lån i Husbanken - statens bank for sosial boligbygging. 50 års løpetid, ett års avdragsfrihet og ei rente 0,75 prosent under gjennomsnittet av markedets beste lånetilbud. Slike lånevilkår kan folk flest bare drømme om. «Husbankens superbetingelser», kalte en saksbehandler det, da hun i 2015 satt med et prosjekt i den såkalte Tilvisningsmodellen. Lånesøker var selskapet Utleiebolig. Der var Selvaag Gruppen e eier med 29 prosent av aksjene. (dagbladet.no 4.10.2019).)

- Et misbruk av Husbankens ordninger, mener økonomiprofessor Kalle Moene. Fire barnehagekjemper har 5,7 milliarder i billige Husbanklån.

(Anm: - Et misbruk av Husbankens ordninger, mener økonomiprofessor Kalle Moene. Fire barnehagekjemper har 5,7 milliarder i billige Husbanklån. Private kjeder har stukket av med halvparten av Husbankens barnehagelån på 11,5 milliarder kroner. (dagbladet.no 13.10.2019).)

- Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter.

(Anm: Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter. Torsdag snakket han till Norges eiendomselite på DNBs store eiendomskonferanse i Oslo. Det er ikke behov for noen ny E18 fremover, og det er ingen alvorlige trusler for eiendomsmarkedet for privatboliger, mener eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. (…) Sandvika-mannen er en utleiekjempe i Norden. Han har i dag rundt 36.000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for rundt 65 milliarder, omsetter for 3,7 milliarder og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 20.9.2018).)

- Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker. (- Eiendommene ligger innenfor områdeplanen for Føyka-Elvely og vil kunne bygges ut med ca. 8000 kvadratmeter bolig og næring.) (- Eiendommene er regulert og klare for rammesøknad, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig.)

(Anm: Tollefsen kjøper mer utviklingseiendom i Asker. Kan bygges ut med flere tusen kvadratmeter bolig og næring. Fredensborg Bolig har signert avtale om kjøp av Kirkeveien 220 og 222 i Asker. Eiendommene ligger innenfor områdeplanen for Føyka-Elvely og vil kunne bygges ut med ca. 8000 kvadratmeter bolig og næring. LES OGSÅ: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019 – Hensikten med områdeplanen for Føyka-Elvely er å tilrettelegge for en bymessig videreutvikling av Asker Sentrum. Samlet boligvolumet kan utgjøre rundt 600-700 enheter. Eiendommene er regulert og klare for rammesøknad, sier Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig. – Selger Elvely Holding AS forventes å bli eier av næringsarealer som skal oppføres på Elvely og skal være deleier i utbygningsprosjektet, sier Svenkerud. Tidligere år kjøpte Fredensborg Bolig naboeiendommen Kirkeveien 226. I Asker har Tollefsen fra før 96 leiligheter under utvikling i Bankveien 10, som legges ut for salg i oktober.  (estatenyheter.no 16.10.2019).)

(Anm: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019. Ivar Tollefsens boligutviklingsselskap Fredensborg Bolig ser lyst på året som kommer. (estatenyheter.no 31.12.2018).)

- Tollefsen kjøper utviklingseiendom i Asker. Kan gi 7500 kvadratmeter bolig og næring. Fredensborg Bolig, som eies av Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud, har signert avtale om kjøp av Kirkeveien 226 i Asker. (- LES OGSÅ: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019)

(Anm: Tollefsen kjøper utviklingseiendom i Asker. Kan gi 7500 kvadratmeter bolig og næring. Fredensborg Bolig, som eies av Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud, har signert avtale om kjøp av Kirkeveien 226 i Asker. – Eiendommen ligger innenfor områdeplanen for Føyka-Elvely og vil kunne bygges ut med ca. 7500 kvadratmeter bolig og næring etter endt detaljregulering. Dette opplyser Tollef Svenkerud i Fredensborg Bolig. LES OGSÅ: Varsler betydelige eiendomskjøp for 2019 (estatenyheter.no 11.3.2019).)

(Anm: Tollefsen kjøper utviklingstomt. Fredensborg Bolig har sikret seg 9,5 mål utviklingstomt på Vollebekk. (estatenyheter.no 25.11.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. Samtidig bytter den norske utleiedelen navn til Heimstaden Norge. (…) Hjemmesiden til Fredensborg endres også til Heimstaden.no. – Vi gleder oss over å ha samme navn og merkevare på tvers av landegrensene, og ser frem til å fortsatt gjøre vårt fremste for at det skal oppleves trygt og godt å ha hjemmet sitt hos oss, fortsetter Krogsbøl. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Nå kommer kampene om forkjøpsrett. Den første forkjøpsrettskampen om eiendommene som Fredensborg ikke meldte inn til kommunen er rett rundt hjørnet. (estatenyheter.no 19.11.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- ANNONSE Nordic House. Løser boutfordringene til kommunene - uten at de bruker én eneste krone i kapital. (- Disse byggene har 39 leiligheter på henholdsvis 26m2, 55m2 og 85m2, og fra spade i jorda til ferdig bygg tar det 6 måneder.) (- Når boligene står ferdig kan kommunen tilvise 40% av leilighetene til folk som er i deres systemer mot en leie på 6000 for 2 roms, og 10 000 kr for 3 roms.)

(Anm: Løser boutfordringene til kommunene - uten at de bruker én eneste krone i kapital. Sosialentreprenørene i Nordic Smart House gjør det mulig for kommunen å gi flere en plass å bo. Samtidig sørger de innovative løsningene for at byggene er raske å få på plass, gode å bo i, og allikevel snille mot miljøet. Og kommunen er også fornøyd, for de bruker ikke en eneste kommunal krone på å finansiere prosjektene. - Disse byggene har 39 leiligheter på henholdsvis 26m2, 55m2 og 85m2, og fra spade i jorda til ferdig bygg tar det 6 måneder. Vi bruker en løsning der enhetene er satt sammen av ferdige moduler, noe som gjør byggeprosessen både rask og billig, uten at det går ut over kvaliteten på boligene. Les mer om de ulike modulene her! (…) Når boligene står ferdig kan kommunen tilvise 40% av leilighetene til folk som er i deres systemer mot en leie på 6000 for 2 roms, og 10 000 kr for 3 roms. Det finnes allikevel ikke noe juridisk krav om at kommunen må tilvise sine 40%, det er heller et krav de har tilgang på om ønskelig. (kommunal-rapport.no/annonse/nordic-smart-house 10.10.2019).)

- Moduler gir rekordrask boligbygging. (- Boligmodulene er produsert i Estland før de sendes med båt til Drammen.) (- Lastebiler kjører det siste stykket til byggeplass.)

(Anm: Moduler gir rekordrask boligbygging. Boligmodulene er produsert i Estland før de sendes med båt til Drammen. Lastebiler kjører det siste stykket til byggeplass. Modulene til boligprosjektet Bergbakken i Sande sentrum er produsert i Estland av et selskap som siden 1995 har levert flere enn 8.000 boliger, mange av dem til Norge. På havna i Drammen losses boligmodulene og fraktes til Sande der boligblokkene bygges i rekordfart. (…) Bergbakken består av tre blokker med totalt 58 leiligheter. Den første ble levert og montert slik i oktober, nå er det blokk nummer to sin tur. Til sommeren kommer det tredje byggetrinnet. 44 av de 58 leilighetene er allerede solgt. (estatenyheter.no 26.11.2019).)

- Boligblokken som tester ut fremtiden.

(Anm: Boligblokken som tester ut fremtiden. OBOS vil bygge en utleieblokk på Vollebekk, hvor beboerne skal gi svar på hvordan folk vil bo i fremtiden. (estatenyheter.no 26.11.2019).)

- Skyhøye marginer i Selvaag Bolig. (- Justert for finanskostnader gir driftsresultatet ifølge børsmeldingen en margin på hele 30,5 prosent.)

(Anm: Skyhøye marginer i Selvaag Bolig. VERDENSMESTER: Den ferske konsernsjefen Rolf Thorsen i Selvaag Bolig kan skilte med både VM-titler og olympiske medaljer i roing. Boligbyggeren opplyser i en børsmelding onsdag morgen at inntektene økte fra 864 millioner kroner i andre kvartal 2018 til 1035 millioner i samme periode i år. Driftsresultatet i perioden bedret seg fra 161 millioner kroner til 279 millioner, resultatet før skatt fra 153 millioner kroner til 275 millioner. (…) Justert for finanskostnader gir driftsresultatet ifølge børsmeldingen en margin på hele 30,5 prosent. Styret i Selvaag Bolig har derfor besluttet å betale utbytte på 2 kroner per aksje for første halvår. (nettavisen.no 14.8.2019).)

- Selvaag Bolig vil skille ut tomter og betale ut to milliarder til aksjonærene - aksjen rykker kraftig til 1,1 milliarder kroner går rett i lommen på Selvaag-familien. (- Flere andre profilerte aksjonærer får utbetalt millionbeløp etter salget. - Pareto-eier Svein Støle får 45 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. - Fondet Sissener Canopus, som forvaltes av Jan Petter Sissener, får 33 millioner kroner. - Investor Kjetil Holta får 18 millioner kroner. - Tidligere toppsjef i Selvaag Bolig, Baard Schumann, får 12 millioner kroner.)

(Anm: Selvaag Bolig vil skille ut tomter og betale ut to milliarder til aksjonærene - aksjen rykker kraftig til 1,1 milliarder kroner går rett i lommen på Selvaag-familien. oligutvikleren Selvaag Bolig foreslår å selge store deler av selskapets tomtebank til det nyetablerte selskapet Urban Property. Det nye selskapet er satt opp for å kjøpe og eie Selvaag Boligs tomter og eies av Oslo Pensjonsforsikring as, Equinor Pensjon, Selvaag as og Rema Etablering Norge as (Rema 1000). Transaksjonen er på 3,4 milliarder kroner. Rundt to milliarder kroner vil bli utbetalt som et ekstraordinært utbytte til aksjonærene. Det tilsvarer 22 kroner per aksje.  (…) Flere andre profilerte aksjonærer får utbetalt millionbeløp etter salget. - Pareto-eier Svein Støle får 45 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. - Fondet Sissener Canopus, som forvaltes av Jan Petter Sissener, får 33 millioner kroner. - Investor Kjetil Holta får 18 millioner kroner. - Tidligere toppsjef i Selvaag Bolig, Baard Schumann, får 12 millioner kroner. Får forkjøpsrett på alle nye tomter – Selvaag Bolig skal drive med boligutvikling. Vi ønsker derfor å rendyrke dette og skiller derfor ut tomtebanken i et eget selskap. (…) Urban Property kjøper hoveddelen av Selvaag Boligs eksisterende tomteportefølje basert på en oppdatert markedsverdi satt av en uavhengig verdivurderer. Det nye selskapet skal ha forkjøpsrett på alle nye tomter Selvaag Bolig ønsker å utvikle. Selvaag Bolig vil kjøpe tomtene tilbake trinnvis. (dn.no 18.11.2019).)

- Her vil leieprisene stige mest.

(Anm: Her vil leieprisene stige mest. Kontorleieprisene er opp 7-8 prosent i Oslo, Asker og Bærum det seneste året. DNB Næringsmegling spår videre oppgang i Oslo sentrum og CBD. (estatenyheter.no 6.10.2019).)

- Hittil i år har Selvaag Bolig solgt 739 boliger for 3,6 milliarder kroner, som er over en milliard kroner mer enn i samme periode i fjor.

(Anm: Selger flere boliger. Selvaag Bolig og Solon Eiendom øker boligsalget. Hittil i år har Selvaag Bolig solgt 739 boliger for 3,6 milliarder kroner, som er over en milliard kroner mer enn i samme periode i fjor. – Markedet har vært spesielt godt i Oslo og kommunene rundt. (estatenyheter.no 1.10.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Sterk formuesøkning, større ulikhet.

(Anm: Sterk formuesøkning, større ulikhet. Norske privathusholdningers samlede nettoformue var på 6 618 milliarder kroner i 2017. Dette utgjorde i gjennomsnitt 2,8 millioner kroner per husholdning. (ssb.no 20.12.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Dagbladet mener: Norge er blitt de rikes paradis.

(Anm: Dagbladet mener: Norge er blitt de rikes paradis. Et kritisk standpunkt til de økende ulikhetene mellom de rike og alle andre, handler ikke om misunnelse. Det handler om rettferdighet. Kapital har offentliggjort sin årlige liste over de 400 rikeste personene i Norge, og tallene bekrefter at Norge er et paradis for folk med store formuer. Det er ingenting som tyder på at våre rike pines av skatter, reguleringer og lumsk sosialisme. Tvert imot eier de mest formuende stadig større deler av verdiene i dette landet, og de eier det trygt. Det er svimlende summer som de aller rikeste hersker over. Skipsreder John Fredriksen, en gang bud i et skipsmeklerfirma, troner øverst med 114 milliarder i formue. 75-åringen er trolig den rikeste nordmann gjennom alle tider. Det siste året økte formuen med en grei milliard kroner. Dette beløpet er også nåløyet for å være en del av Norges mest eksklusive klubb: Milliardærene. Ifølge Kapital er det nå 341 norske milliardærer, 33 flere enn i fjor. Til sammenlikning var det i 2001 bare 67 nordmenn som hadde en formue på over en milliard. (dagbladet.no 27.9.2019).)

- Tiden for å tro på at markedet rydder opp i klimaendringene, er over. (- Kapitalisme har et konstant ekspansjonsbehov og er avhengig av vekst for å overleve.)

(Anm: Tiden for å tro på at markedet rydder opp i klimaendringene, er over | Maria Bonita Igland, feministisk leder, Sosialistisk Ungdom. Vi trenger systemendring, ikke klimaendring! 2. oktober var Bendik Wessel ute i Si ;D med påstanden om at kapitalismen er nøkkelen til å løse klimakrisen. En slik påstand fortjener et motsvar, for sannheten er at kapitalismen har skapt den alvorlige klimakrisen vi står i. Troen på evig vekst Kapitalisme har et konstant ekspansjonsbehov og er avhengig av vekst for å overleve. Dette fører til at alt i vårt samfunn som man kan tjene penger på, blir gjenstand for profittmotiv. Måten jordens ressurser ødelegges på for å tjene penger, er blant de verste eksemplene på dette. (aftenposten.no 4.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har tenkt å krasje boligfesten. Finansredaksjonen tar saken!

(Anm: Finanstilsynet har tenkt å krasje boligfesten. Finansredaksjonen tar saken! (…) – Da vil de sette på stoppknappen. Nå er det nok, sier DNs kommentator Anita Hoemsnes om Finanstilsynet. – Norges Bank er ikke like bekymret som Finanstilsynet, sier DNs kommentator Terje Erikstad. Sentralbanken ser ikke noe grunn til å stramme inn nå. (…) – Regjeringen har siden krigen jobbet for alle skal eie sin egen bolig, sier Hoemsnes. Boliginvesteringer gir like god avkastning som aksjer men med mindre volatilitet. Men. (dn.no 3.10.2019).)

- Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år.

(Anm: Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år. (…) Hun var en av de 49 som kjøpte bolig med postadresse 1390 Vollen i fjor. Gjennomsnittsprisen på disse boligene lå på ca. 7,6 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2008 var ca. 2,9 millioner, for 65 boliger. Med andre ord har gjennomsnittsprisen på solgte boliger økt med nesten tregangen (2,71). (budstikka.no 25.3.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Økning i nyboligprisene. (- Har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019.)

(Anm: Økning i nyboligprisene. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019. (ssb.no 19.9.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig.(...) SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Man er ung i Norge og har det vondt inni seg. Samtidig «sulter barn i Afrika». (- Burde man ikke bare holde kjeft?) (- Mange unge blir lammet av alle mulighetene vi forteller dem at de har.)

(Anm: Man er ung i Norge og har det vondt inni seg. Samtidig «sulter barn i Afrika». Burde man ikke bare holde kjeft? Skam over ikke å være lykkelig når alt ligger til rette for det, gjør følelsene bare verre, mener eksperter. (…) Prest og psykoterapeut Marie Farstad har skrevet bok om skam. Hun tror at den skammen Hole og Vinje beskriver knyttet til å bo i et rikt land og likevel ha det vondt, har økt de siste tiårene fordi lidelsen i verden er kommet oss så nær gjennom mediene. – I takt med at velstanden og levestandarden i Norge har bedret seg, har vi kunnet lese og se flere innslag om sult og krig. Vi kjenner til kontrastene i større grad enn før, sier hun. (…) Mange unge blir lammet av alle mulighetene vi forteller dem at de har. (…) Forfatter Marie Farstad er enig og har en klar oppfordring til ungdom som sitter med vonde tanker: – Ta deg selv på alvor. Følelsene og tankene du har, er ikke ubetydelige, de forteller noe viktig. Finn en du kan stole på, og fortell hva du bærer på. (aftenposten.no 1.10.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg.

(Anm: NAV-tillitsvalgt slår alarm om nye uføretall. - Hauglie, hva var det vi sa? På snaut ti år har antallet unge uføre nær tredoblet seg. Arbeidsminister Anniken Hauglie og statsminister Erna Solberg får mye av skylden, under henvisning til endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. Tillitsvalgt i Nav mener regjeringens kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger har gjort vondt verre. Martin Kvalvik er tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag og veileder for ungdomsteamet ved Nav Ringerike. Kraftig vekst Tidligere denne måneden kom Nav med ferske uføretall. Der framgår det at antallet uføre mellom 25 og 29 år har økt fra 4 027 i 2010 til 11 158 i 2019. Det tilsvarer en vekst på 177 prosent. Fra 2018 til 2019 alene kom 1 578 unge i denne aldersgruppen over på uføretrygd. Også blant dem mellom 20 og 24 år har det vært en økning, faktisk mer enn en dobling fra 2010 til 2019, kunne NTB fortelle nylig. Ifølge P4 har 81 prosent av alle unge mellom 25 og 29 år som ble uføre det siste året, mottatt arbeidsavklaringspenger. Ap-nestleder Hadia Tajik la skylda på regjeringens kutt i ordningen. (dagbladet.no 30.9.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. (- I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast.) (- Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge.)

(Anm: Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler. Penger på bok. Riksrevisjonen mener Kunnskapsdepartementets håndtering av 3,3 milliarder ubrukte midler på universiteter og høgskoler er kritikkverdig. Ansvarlig statsråd, Iselin Nybø, mener hun har tatt saken alvorlig lenge. Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt rammer for universitets- og høgskolesektorens avsetninger av ubrukte budsjettmidler. I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget. Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast. Se også: Riksrevisjonens rapport om ubrukte midler på universiteter og høgskoler fra oktober 2019 (…) De ubrukte midlene regnet av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet tilsvarer nesten ti prosent av den årlige bevilgningen på 35 milliarder til universiteter og høgskoler over samme budsjett. Universiteter og høgskoler har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men Riksrevisjonen mener at deres undersøkelse viser at det mangler rammer og planer for bruken av midlene. (khrono.no 8.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er ikke boligmangel i Oslo. (- Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været.) (- Men på leiemarkedet står prisene nesten stille.)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) Det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Krevde kompensasjon etter vannskader – fikk kinobilletter.

(Anm: Krevde kompensasjon etter vannskader – fikk kinobilletter. (TV 2 hjelper deg): Studentboligene fikk store vannskader, og beboerne krevde reduksjon i husleien til Studentsamskipnaden. Kompensasjonen de fikk var to kinobilletter hver. – Jeg syns det egentlig er litt respektløst, sier Mathias Wexnes Karlsvik (26). Både han og TV 2 hjelper deg trodde saken hans ville få en løsning, etter at de tok saken hans første gang. Se TV 2 hjelper deg GRATIS på TV 2 Sumo  (…) Henviser til Leieboerforeningen Studentsamskipnaden vil ikke stille til intervju, men sa at de kom frem til konklusjonen etter råd fra Leieboerforeningen. De uttalte seg i studentenes favør den første gangen TV 2 hjelper deg tok saken. (tv2.no 10.10.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Krisepakke får strykkarakter av studentene. Kunnskapsdepartementets tilbud om krisehjelp betyr mer gjeld for studentene. Det vekker kraftige reaksjoner. Et ekstra lån fra Lånekassen på 26.000 kroner.

(Anm: Krisepakke får strykkarakter av studentene. Kunnskapsdepartementets tilbud om krisehjelp betyr mer gjeld for studentene. Det vekker kraftige reaksjoner. Et ekstra lån fra Lånekassen på 26.000 kroner. Det er regjeringens tilbud til studenter som nå brått har mistet biinntekter på grunn av de drastiske tiltakene for å stoppe koronaviruset. Uakseptabelt, mener leder Marte Øien i Norsk studentorganisasjon (NSO). – Studenter med deltidsjobb må få økonomisk støtte, ikke større gjeldsbyrde, sier Øien. Hun mener det slett ikke er hjelp å tilby gjeld som må betales tilbake. – Nå setter vi vår lit til at Stortinget retter opp i denne urettferdigheten, sier hun. Studenter som mister deltidsjobben, får ikke dagpenger: – Mange er veldig bekymret nå (aftenposten.no 26.3.2020).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Arbeidet med å styrke studentopplevelsen kjennetegnes ved at vi kompromissløst setter studentenes interesser fremst, skriver OsloMet-ledere. (- Selv om ikke alt frafall er et stort problem, har vi fremdeles en jobb å gjøre med å gi studentene en bedre studentopplevelse.)

(Anm: Nina Waaler, prorektor for utdanning, OsloMet - Direktør for digitalisering og infrastruktur,  Asbjørn Seim, OsloMet. Studentopplevelsen må bli bedre. Frafall. Arbeidet med å styrke studentopplevelsen kjennetegnes ved at vi kompromissløst setter studentenes interesser fremst, skriver OsloMet-ledere. Selv om ikke alt frafall er et stort problem, har vi fremdeles en jobb å gjøre med å gi studentene en bedre studentopplevelse. Morten Dæhlen og Knut Mørken stiller i Khrono 22. september spørsmål ved om frafallet i høyere utdanning er et så stort problem som noen vil ha det til. De har rett i at ikke alt frafall gir grunn til bekymring, men vi må likevel vokte oss for å ta for lett på situasjonen. Vi vet at frafallet er den første tiden på studiet. Og vi vet at det er store variasjoner i frafall mellom studieretninger. Undersøkelser som Studiebarometeret og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser at mange studenter synes det er utfordrende å finne sin plass sosialt og faglig nettopp i begynnelsen av studietiden. Mange synes også det er vanskelig å finne relevant informasjon og få oversikt over sin egen studiehverdag. Dette kan være utfordrende i en fase hvor det er viktig å bli trygg i rollen som student. OsloMet vil forstå mer av frafallsproblematikken. Vi er derfor i ferd med å sette i gang et prosjekt som har til hensikt å forstå årsaker til frafall. Gjennom analyse av store datamengder vil vi utvikle innsikt som kan bidra til å forstå og løse årsakene til frafall. (khrono.no 3.10.2019).)

- Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. (- Dette er som å trykke penger uten risiko.) (-Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.)

(Anm: Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i nærings-livet. (…) Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller, og år etter år, fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet. Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. (…) Prisene de kan ta, er fastsatt av staten. (…) Tallene viser: Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen etter skatt som er 40-75 prosent årlig 2013-2017. - Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren. (aftenposten.no 21.1.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (- Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering.)

(Anm: Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Danske Bank. Brennende engasjert i gode råd for å gi deg bedre privatøkonomi. Min boligbønn, Siv Jensen: Slik blir livet lettere for dem som har det vanskeligst. (…) Men hver gang det reguleres eller nå endres, så gjør det det bare lettere for de med mye penger å fortsette med eiendomsinvestering. Samtidig som det snevrer inn muligheten for dem som ikke har så mye å komme inn på boligmarkedet. (…) Og hva med å vurdere å utvide eie til leie-konseptet? (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Blir elevene friskere av å gå på denne skolen?  (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående.) (– Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten.)

(Anm: Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar. De sies å være miljøvennlige og helsefremmende. Uansett er de populære. En teknisk revolusjon og miljøsug har ført til stadig flere kjempebygg i tre. (…) – Vi var skeptiske. Det er ikke bygget så stort i Norge. Banker liker ikke å ta risiko og vi ville ikke være prøvekanin, minnes Else Marie Jonsson, daglig leder i Finansparken. Men sammen med arkitektene dro bankledelsen til Europa og så på trebygg. I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående. – Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten. Vi tror vi kan regne hjem den litt høyere prisen, sier hun, og gleder seg stort til åpningen i november. Blant annet på grunn av Finansparken har rekordene for høyeste og største trebygg falt år for år. Det gjenstår å se hvor lenge det mye omtalte Mjøstårnet, som åpnet i mars i år, får beholde pallen med sine 85,4 meter. (aftenposten.no 24.10.2019).)

- Spør skolemakten: «Hvorfor forventes det så sykt mye av oss på skolen?» (- For å lære er det viktig at dere har et godt og trygt læringsmiljø, engasjerte foreldre som støtter dere, og jevn arbeidsbyrde. Hoper det seg opp med for mye skolearbeid på én gang, kan det gi dårlig mestringsfølelse og stress. Det er ikke bra.)

(Anm: Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister. Spør skolemakten: «Hvorfor forventes det så sykt mye av oss på skolen?» Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) svarer Maja (14) i vår faste spørrespalte. Hoper det seg opp med for mye skolearbeid på én gang, kan det gi dårlig mestringsfølelse og stress. Det er ikke bra, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). (…) For å lære er det viktig at dere har et godt og trygt læringsmiljø, engasjerte foreldre som støtter dere, og jevn arbeidsbyrde. Hoper det seg opp med for mye skolearbeid på én gang, kan det gi dårlig mestringsfølelse og stress. Det er ikke bra. Men jeg vil også snu spørsmålet ditt. Hva hadde det sagt om skolen eller samfunnet om vi ikke hadde noen forventninger til elever? (aftenposten.no 23.10.2019).)

- Byrådet vil ikke love husleiekutt for vanskeligstilte. Én av tre som blir tilbudt kommunal bolig i Oslo, takker nei. Byrådet mener det skyldes usikkerhet rundt husleiekostnaden - men vil ikke endre systemet nå. (Opprinnelig skulle spørsmålet utredes i tide til budsjettet. Nå varsler byrådet at utredningen først vil bli lagt frem neste år, men uvisst når.)

(Anm: Byrådet vil ikke love husleiekutt for vanskeligstilte. Én av tre som blir tilbudt kommunal bolig i Oslo, takker nei. Byrådet mener det skyldes usikkerhet rundt husleiekostnaden - men vil ikke endre systemet nå. Finansbyråd Robert Steen (Ap) viser til at spørsmålet om gjengs leie eller ikke i Oslos over 12.000 kommunale boliger, er svært komplekst og tar tid å utrede. For å støtte byrådets budsjettet når det skal vedtas i desember og for å inngå en ny samarbeidsavtale med byrådet, har Rødt varslet at partiet krever husleiekutt for beboere i kommunale boliger. I budsjettforslaget for 2020 som byrådet la frem onsdag, kommer de ikke Rødt i møte. Opprinnelig skulle spørsmålet utredes i tide til budsjettet. Nå varsler byrådet at utredningen først vil bli lagt frem neste år, men uvisst når. (aftenposten.no 26.9.2019).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Norges dyreste nabolag. (-  Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag.) (- Her er boligprisen på 20 millioner kroner.) (- I snitt.)

(Anm: Midt i Norges dyreste nabolag kan du få deg en strandeiendom til 85 millioner. For 85 millioner kan du få deg en funkisvilla med brygge og strand på Snarøya. En annonse på Finn.no viser den dyre eiendommen som ligger i Langoddveien. (…) Dyrest i Norge Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt. Det er tall fra Prognosesenteret som avslører at ingen grunnkretser i Norge har en høyere snittpris enn de 130 boligene på Langodden. Prognosesenteret har også beregnet kjøpskapasiteten til de som bor i dette nabolaget, som ligger på rundt 9,3 millioner per person – og ca. 18 millioner per husholdning. På landsbasis er snittet ca. 2,4 millioner kroner per person. Hele syv av de ti dyreste grunnkretsene i Asker og Bærum ligger på Snarøya. Ingen områder i Asker er inne blant de ti dyreste nabolagene i beregningen. (budstikka.no 9.6.2019).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. (- Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe.) (- Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet.)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet.

(Anm:Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. (…) Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- Vi byggjer murar rundt oss. (- SYN OG SEGN: Norske byar og tettstader får stadig fleire, høgare og tettare bustadkompleks.) (- Er det kvalitet å skimte i fortettingsjungelen, og kva skjer når denne spreier seg til bygda?) (- Men kven er desse menneska som skal bu like ved Marnardal stasjon og reise med tog tur-retur jobb kvar dag?) (- Skal dei få kulturelle stimuli frå Joker-butikken like ved?)

(Anm: Vi byggjer murar rundt oss. SYN OG SEGN: Norske byar og tettstader får stadig fleire, høgare og tettare bustadkompleks. Er det kvalitet å skimte i fortettingsjungelen, og kva skjer når denne spreier seg til bygda? (…) Sjølv om staten meiner at kollektive knutepunkt heng nøye saman med god klimapolitikk, er det jo ikkje alltid slik det vert oppfatta blant «folk flest». KNØTTSMÅ KNUTEPUNKT Incentivet her er at folk må bu nær kollektive knutepunkt for å redusere privatbilisme – eit sentralt mantra i den «grøne bølgja» som fløymer inn over norsk arealpolitikk for tida. Det er usemje om mykje, men fagleg konsensus om å redusere kvardagskøyringa om vi skal skape ei grønare framtid. Men kven er desse menneska som skal bu like ved Marnardal stasjon og reise med tog tur-retur jobb kvar dag? Skal dei få kulturelle stimuli frå Joker-butikken like ved? Det verkar nærast utopisk at vesle Marnardal, der dei fleste er avhengige av bil, skal lukkast i dette prosjektet. (…) (morgenbladet.no 18.12.2018).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Ny byrådserklæring: Dette betyr det for bolig- og byutvikling. (- De overordnede byutviklingsgrepene.) (- Byrådserklæringen tar som utgangspunkt at byen skal vokse.) (- Det heter at: “Byen skal vokse innenfra-og-ut og langs banenettet, i tråd med prinsipper for arealeffektiv og klimavennlig byutvikling.”) (-Knutepunktstrategien synes altså å videreføres.)

(Anm: Ny byrådserklæring: Dette betyr det for bolig- og byutvikling. (- De overordnede byutviklingsgrepene Byrådserklæringen tar som utgangspunkt at byen skal vokse.) (- Byrådet vil at veksten skal skje på en bærekraftig måte og bidra til å gjøre byen grønnere.) Vekststrategiene bygger delvis på tidligere strategier som Oslo har fulgt gjennom mange år, men med delvis nytt innhold og nye målsettinger.) (- Det heter at: “Byen skal vokse innenfra-og-ut og langs banenettet, i tråd med prinsipper for arealeffektiv og klimavennlig byutvikling.”) (-Knutepunktstrategien synes altså å videreføres. Erklæringen løfter videre frem en rekke områder av byen hvor det særlig skal legges til rette for utvikling.) (- Dette gjelder Hovinbyen, Skøyen og Lysaker/Lilleaker, Bjørvika, Filipstad, Majorstuen, Smestad, Slemdal, Marienlyst, Veterinærhøyskolen, Nydalen, Frysja, Tveita, Rødtvet, Stovner, Furuset, Skullerud, Lambertseter/ Karlsrud, Mortensrud og Hauketo. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Pendlere risikerer å ødelegge helsen. (- Daglig pendling på mer enn én time øker risikoen for stressykdommermedopptil 50 prosent, viser de første resultatene fra en omfattende svensk studie, skriver Metroxpress.)

Pendlere risikerer å ødelegge helsen
aftenposten.no 19.12.2010
Pendlere risikerer å ødelegge helsen

Stressrelaterte sykdommer øker markant jo lengre du må pendle til jobb, viser ny undersøkelse.

Lange bilkøer, forsinkede tog og stappfulle busser. Slik starter dagen for hundretusener av nordmenn, og det kan gå ut over helsen. Daglig pendling på mer enn én time øker risikoen for stressykdommermedopptil 50 prosent, viser de første resultatene fra en omfattende svensk studie, skriver Metroxpress. (...)

- Kristin spiser frokost i bilen for å sikre seg parkeringsplass ved togstasjonen. (- Mange pendlerparkeringer blir stappfulle tidlig om morgenen. Bane Nor tviler på at det kommer mange flere i framtiden.)

(Anm: Kristin spiser frokost i bilen for å sikre seg parkeringsplass ved togstasjonen. MJØNDALEN/DRAMMEN (NRK): Mange pendlerparkeringer blir stappfulle tidlig om morgenen. Bane Nor tviler på at det kommer mange flere i framtiden. – Jeg prøver å drøye tida med å spise og svare på noe jobbmail. Kristin Koldsland sitter i en av de parkerte bilene ved Mjøndalen stasjon med en brødskive i hånda. Hun har kommet over en halvtime før toget går for å sikre seg en plass. Klokken er 07.30, og på parkeringsplassen utenfor togstasjonen ble siste ledige parkeringsplass akkurat tatt. – Problemet med parkering er noe jeg «hater» litt hver dag. Får jeg plass eller ikke? sier pendler Rune Wiulsrød oppgitt mens han haster mot toget etter å ha funnet et sted å sette bilen. Seks av ti villige til å bytte bil med kollektivtransport (nrk.no 6.2.2019).)

- Når mennesker bor tett, blir de mer produktive enn når de bor spredt.

(Anm: Den nye metroen gir København en ring av selvtillit | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Når mennesker bor tett, blir de mer produktive enn når de bor spredt. (aftenposten.no 6.10.2019).)

– Må planlegge at mennesker skal bo og leve. (– Vi må tenke nytt, og vi må legge langt større vekt på sosial bærekraft, sier Ingrid Køhler Knutsen.)

(Anm: – Må planlegge at mennesker skal bo og leve. – Vi må tenke nytt, og vi må legge langt større vekt på sosial bærekraft, sier Ingrid Køhler Knutsen. (…) LILLEAKER: – Når boligområder planlegges, må man i langt større grad enn i dag ta med i planleggingen at mennesker skal bo og leve der, sier Køhler Knutsen, prosjektansvarlig for etableringen av Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge. Avdelingsdirektør Bente Otto i Bydel Ullern sier at det er viktig for utviklingen at det arbeides for å skape en aldersvennlig bydel. Som kjent skal bydelen de kommende årene igjennom store endringer. Det blir en kontinuerlig byggeprosess i hele dette tiåret. (dagsavisen.no 4.7.2019).)

- Hjelp til hjelperne – boliger med nogo attåt. Knut Olav Åmås etterlyser i Aftenposten 25. januar hjelp til hjelperne og bedre samhandling mellom offentlig omsorg, pårørende og de frivillige. (- Jeg etterlyser utbyggere som tilbyr boliger med nogo attåt og tiltak fra offentlige myndigheter som letter etableringen av slike boligprosjekter - for eksempel med egnede tomter slik man har gjort i Danmark og andre land internasjonalt.)

(Anm: Lene Schmidt, cand.polit./sivilarkitekt MNAL. Hjelp til hjelperne – boliger med nogo attåt. Knut Olav Åmås etterlyser i Aftenposten 25. januar hjelp til hjelperne og bedre samhandling mellom offentlig omsorg, pårørende og de frivillige. Det handler blant annet om å sørge for gode møtesteder i boligområder og lokalsamfunn. Det finnes boligløsninger som kan avlaste hjelperne og gi hjelp til selvhjelp både for unge og eldre. Det er boligprosjekter med private fullverdige boliger med nogo attåt - felleslokaler for samvær, trening og andre felles aktiviteter. Beboerne forteller at de er mer fysisk og sosialt aktive. Det viktigste er at de opplever større trygghet i hverdagen. Det er avgjørende for å nå målet om at flest mulig eldre skal kunne bo hjemme. Det betyr også økt trygghet og avlastning for de pårørende. (...) Jeg etterlyser utbyggere som tilbyr boliger med nogo attåt og tiltak fra offentlige myndigheter som letter etableringen av slike boligprosjekter - for eksempel med egnede tomter slik man har gjort i Danmark og andre land internasjonalt. (aftenposten.no 29.1.2020).)

- Rødt krever lavere husleie for Oslos svakeste for å støtte rødgrønt byråd.

(Anm: Rødt krever lavere husleie for Oslos svakeste for å støtte rødgrønt byråd. For fire år siden var et ideologisk krav om barnehager aller viktigst for Rødt. Denne gangen vil de gjøre hverdagen enklere for mange av hovedstadens fattige (aftenposten.no 12.9.2019).)

- Økning i nyboligprisene. (- Har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019.)

(Anm: Økning i nyboligprisene. Prisene på nye boliger har i gjennomsnitt økt med 9,5 prosent fra 2. kvartal 2018 til 2. kvartal 2019. (ssb.no 19.9.2019).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge og dyrest. (- Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. )

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. (- Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også.)

(Anm: Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. Bjørn Rune Gjelstens Bekkestua-satsning skal gi 200 leiligheter. Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også. (estatenyheter.no 22.8.2019).)

- Gjelsten-selskap får refs. Bærum kommune krever stans av ulovlig bruk av eiendom. (- Selskapet har sikret seg alle tomtene som er nødvendig for en helhetlig utbygging, men bygningssjefen mener nå at Profier foretar ulovlige bruksendringer.)

(Anm: Gjelsten-selskap får refs. Bærum kommune krever stans av ulovlig bruk av eiendom. STOR UTBYGGING: Slik fremstår de tidlige designstudiene for Profiers neste store utbyggingsprosjekt på Bekkestua i Bærum. Selskapet har sikret seg alle tomtene som er nødvendig for en helhetlig utbygging, men bygningssjefen mener nå at Profier foretar ulovlige bruksendringer. (estatenyheter.no 18.10.2019).)

(Anm: VELKOMMEN TIL PROFIER - LANDSDEKKENDE EIENDOMSUTVIKLER. Profier ble stiftet i 1994 og har i løpet av selskapets historie realisert mer enn 7.000 boliger og over 650.000 kvm handel/næring i hele Norge. Boligprosjekter utviklet av Profier kjennetegnes av høy fokus på brukervennlighet, gjennomtenkte planløsninger og høy boligstandard. Profier er alltid på jakt etter nye tomter for utvikling av bolig- og næringseiendommer. (profier.no.)

- Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus. (- Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering.

(Anm: Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus. Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne. Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp. Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne. Dommen fra Konkurransetilsynet var knallhard. Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp. I kommunal- og moderniserings-departementets politiske ledelse kunne man ikke vært mer enig. (e24.no 11.2.2015).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

– Vi må få lov å bygge der folk vil bo. Plan og stedsutvikling. Ordførere er lei av å ikke få gjøre som de vil i egen kommune. Slakter Fylkesmannens innsigelser.

(Anm: – Vi må få lov å bygge der folk vil bo. Plan og stedsutvikling. Ordførere er lei av å ikke få gjøre som de vil i egen kommune. Slakter Fylkesmannens innsigelser. Flere kommuner i Akershus har opplevd å få forslag til kommuneplaner i retur med innsigelser fra Fylkesmannen. Fylkesmannen mener kommunene har sendt på høring kommuneplaner hvor de velger å se bort fra prinsipper gitt i «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus», som ble vedtatt i 2015.
I planen er det blant annet pekt på hvilke tettsteder som skal ta imot det meste av bolig- og arbeidsplassveksten framover. Det legges opp til at veksten skal skje i såkalte kollektivknutepunkt. Bakgrunnen for dette er å unngå bilbasert boligutvikling slik at man når de nasjonale målene om at flere skal gå, sykle og kjøre kollektivt. (kommunal-rapport.no 30.10.2018).)

- Venstresiden er avhengig av at MDG «gir blaffen i vanlige folk». (- Likevel: I det faktum at begrepet «homse» mistet kraft som skjellsord da homsene begynte å bruke det om seg selv, finnes en parallell til Lan Marie Nguyen Bergs allerede ikoniske seierstale på valgnatten mandag.) (- En mye delt Facebook-post fra SV-er Ingvild Reymert viser at MDG grovt sett gjorde det bedre der boligprisene er høye, mens Arbeiderpartiet har motsatt tendens.)

(Anm: Venstresiden er avhengig av at MDG «gir blaffen i vanlige folk» | Andreas Slettholm, kommentator. Noen elsker bilen. Andre elsker bomringen. Venstresiden elsker å plage seg selv med fornuftsekteskapet med MDG. Det er en viss moralsk forskjell på kjærlighet til personer av samme kjønn og kjærlighet til trafikkreduserende tiltak. Likevel: I det faktum at begrepet «homse» mistet kraft som skjellsord da homsene begynte å bruke det om seg selv, finnes en parallell til Lan Marie Nguyen Bergs allerede ikoniske seierstale på valgnatten mandag. (…) En mye delt Facebook-post fra SV-er Ingvild Reymert viser at MDG grovt sett gjorde det bedre der boligprisene er høye, mens Arbeiderpartiet har motsatt tendens. Nå er ikke bildet helt entydig. Frogner er dyrest i Oslo, men bare MDGs sjette beste bydel, og dessuten er MDG det store leieboer-partiet. Men den underliggende analysen er uansett at MDG er i ferd med på å gjøre miljøspørsmålet til et elitistisk prosjekt for de privilegerte klasser. Lederen i tankesmien Manifest, Magnus Marsdal, er en av dem som har delt Reymerts grafer. Han mener kjærligheten til «usosiale, flate avgifter» er «å si rett ut at man driter i hvordan folk har det, så lenge man får gjennomslag for politikken sin». (aftenposten.no 14.9.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hun stemmer på partiet med flest velgere som leier egen bolig. (- Selv om riktignok flertallet av MDG-velgere eier egen bolig, er det partiet med den laveste andelen velgere som oppgir at de eier egen bolig.)

(Anm: Hun stemmer på partiet med flest velgere som leier egen bolig. En undersøkelse har kartlagt hvordan et representativt utvalg nordmenn stemmer basert på boligsituasjon, kjønn og alder. ilde Løvaas Jensen er 26 år gammel, eier leilighet i Oslo og stemmer Miljøpartiet de grønne (MDG) ved årets kommune- og fylkestingsvalg. Selv om riktignok flertallet av MDG-velgere eier egen bolig, er det partiet med den laveste andelen velgere som oppgir at de eier egen bolig. (dn.no 7.9.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år.

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Kjøpte for 2,1 mill. - selger for 29,5 mill.

(Anm: Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill. I 2005 betalte selger «magre» 2,1 millioner kroner for byvillaen på St.Hanshaugen.  Nå selges den for svimlende 29,5 millioner. Rett ved parken på St. Hanshaugen, i Geitemyrsveien, ligger det nå en byvilla ute for salg. Prisen for den rundt 400 kvadratmeter store boligen er 29,5 millioner kroner. (nettavisen.no 6.5.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2019).)

- Anita Krohn Traaseth selger hundre år gammel familie­villa: Prisen opp ti millioner på seks år.

(Anm: Anita Krohn Traaseth: Selger hundre år gammel familiebolige. Tidligere Innovasjon Norge-direktør Anita Krohn Traaseth og mannen selger familieboligen i Oslo vest for 23 millioner. (…) I tillegg til oppussingsarbeidene, som gir en verdiøkning, har det selvfølgelig vært en prisstigning i markedet. Gitt at prisantydningen på 23 millioner kroner oppnås, snakker vi om en brutto økning på nærmere 10 millioner. (nettavisen.no 12.10.2019).)

- Kommunen solgte på billigsalg: Så steg prisen med 262 prosent. (- Etter at Oslo kommune solgte denne eiendommen i Økernveien for 103 millioner kroner, tjente kjøperne 146 millioner på knappe tre år. I dag leier Politiets utlendingsenhet her for 28 millioner i året.) (- Investorer nesten tredoblet prisen i løpet av knappe tre år.)

(Anm: Kommunen solgte på billigsalg: Så steg prisen med 262 prosent. Etter at Oslo kommune solgte den sentralt plasserte eiendommen på Tøyen, kunne investorer nesten tredoble prisen i løpet av knappe tre år. Nå krangler Oslo-politikerne om salgsstrategien. Etter at Oslo kommune solgte denne eiendommen i Økernveien for 103 millioner kroner, tjente kjøperne 146 millioner på knappe tre år. I dag leier Politiets utlendingsenhet her for 28 millioner i året. (dn.no 5.9.2019).)

- Har eiendommer for tre milliarder kroner. (- KJØPER SEG STØRRE: Jan Spandow i Spabo Eien dom synes eiendomsprisene har blitt høye i Oslo, men kjøper likevel.)

(Anm: Har eiendommer for tre milliarder kroner. Bare de tre siste årene har Spabo-konsernet kjøpt eiendom for rundt 600 millioner kroner. KJØPER SEG STØRRE: Jan Spandow i Spabo Eiendom synes eiendomsprisene har blitt høye i Oslo, men kjøper likevel. (estatenyheter.no 18.9.2019).)

(Anm: Spabo. Utleie av næringslokaler og leiligheter. Spabo er et familieeiet eiendomsfirma som har spesialisert oss på utleie av næringslokaler og leiligheter med sentral beliggenhet i Oslo og Moss. Vi tilbyr både møblerte og umøblerte leiligheter for kort og langtidsleie. (spabo.no).)

- Anonym investor har 40.000 m2 eiendom. Men Terje Aaberg (63) er ikke så glad i oppmerksomhet rundt virksomheten sin. (- STOR PÅ BOLIG OG NÆRING.)

(Anm: Anonym investor har 40.000 m2 eiendom. Men Terje Aaberg (63) er ikke så glad i oppmerksomhet rundt virksomheten sin. Terje Aaberg, eier av Aaberg Eiendom. (estatenyheter.no 19.9.2019).)

(Anm: Aaberg Eiendom (aabergeiendom.no).)

- Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn.

(Anm: Da pengemakten løp løpsk i USA. Enorme formuer ble skapt i den perioden som blir kalt USAs forgylte tidsalder, for litt over et århundre siden. Men også de økonomiske ulikhetene var enorme, og pengemakten rådde i politikken, hvor politikere og dommere lot seg kjøpe. Dette var en åpenbar trussel mot demokratiet. Stadig flere sammenligner med utviklingen i dagens amerikanske samfunn. De ligger der fortsatt som glitrende juveler i et frodig grønt landskap, på begge sider av Bellevue Avenue i utkanten av Newport, en by som ellers er best kjent for musikkfestivaler og regattaer. Opprinnelig ble de kalt «summer cottages» («sommerstuer»), et høyst misvisende navn, for dette var noen av USAs mest fornemme herskapsboliger, med navn som Marble House, Chateau-Sur-Mer og Belcourt Castle. Til sammen 11 slike hus finnes bevart, de representerer det beste av hva som på slutten av 1800-tallet kunne kjøpes for penger — arkitektur, interiør, møbler, kunst. Og de er blitt nennsomt restaurert og holdt i hevd av en lokal organisasjon. (aftenposten.no 5.4.2015).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg.

(Anm: Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg. Lykken smiler for Truls Svendsen om dagen. (…) Megagevinst At han i tillegg nå kan godte seg med en enorm milliongevinst etter et boligsalg, gjør nok alt enda bedre. Nettavisen skriver at han i april solgte sin bolig på Grünerløkka i Oslo, en eiendom han i 2011 betalte 4,5 millioner kroner for. Det er mye penger, men at boligen nå ble solgt for hele 7,7 millioner kroner, sier sitt om hvordan markedet i Oslo har utviklet seg de siste åra. (dagbladet.no 8.5.2019).)

- Finanstilsynet vil senke grensen for hvor mye du kan ta i boliglån. (- Gjelden vokser raskere enn inntektene.)

(Anm: Finanstilsynet vil senke grensen for hvor mye du kan ta i boliglån. Dagens mulighet til å låne opptil fem ganger så mye som du har i årsinntekt når du skal kjøpe bolig er for høy, mener Finanstilsynet. (…) – Høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet. (…) Gjelden vokser raskere enn inntektene I pressemeldingen fra Finanstilsynet står det at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn inntektene, og at nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad. Finanstilsynets boliglånsundersøkelser viser at både låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad og at andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften øker. Ifølge tilsynet er det en fare for at denne utviklingen vil fortsette i årene framover, blant annet fordi høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån med pant i bolig. (nrk.no 10.9.2019).)

- Advarer Siv Jensen om boligmarkedet. EU advarer Siv Jensen om det norske boligmarkedet.

(Anm: Advarer Siv Jensen om boligmarkedet. EU advarer Siv Jensen om det norske boligmarkedet. - Er sammenfallende med våre vurderinger, sier finansministeren. Det europeiske rådet for systemrisiko, European Systemic Risk Board, ESRB, et slags europeisk finanstilsyn, advarte i juni om sårbarheten i boligmarkedet. Ifølge ESRB utgjør høy gjeld i husholdningene og høye boligpriser den største sårbarheten for finansiell stabilitet i Norge. Med andre ord, et stort fall i de norske boligprisene kan få dramatiske konsekvenser for norsk økonomi. (…) Les også: Husholdningene skylder 3555 milliarder kroner - gudskjelov at renten er lav (nettavisen.no 24.9.2019).)

- Kjartan (26) har fast jobb og eigenkapital – får ikkje kjøpt bustad.

(Anm: Kjartan (26) har fast jobb og eigenkapital – får ikkje kjøpt bustad. Kjartan Hverven (26) har sikker jobb og 240.000 i eigenkapital, men kjem seg likevel ikkje inn på bustadmarknaden i Oslo. No ber han politikarane prioritere ein sosial bustadpolitikk. Han jobbar som konsulent ved Universitetet i Oslo med ei årslønn på over 500.000 kroner. Eigenkapitalen på 240.000 er ikkje ein gong nok til det billegaste husværet han har funne på Finn.no. Det er ein eittroms på 15 kvadratmeter på Vålerenga. (…) DEBATTEN: Kjartan Hverven fortalde om situasjonen i Debatten med programleiar Fredrik Solvang. (SE VIDEO) (nrk.no 13.9.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- Studenter og risiko for selvmord: en registerbasert landsomfattende kohortstudie av 5 millioner unge og middelaldrende individer i Sverige, 1993-2011. (- KONKLUSJONER: Studenter var knyttet til en høyere risiko for selvmord sammenlignet med de som hadde fullført studier på universitetsnivå. Disse resultater understreker viktigheten av å oppnå en dypere forståelse av selvmordsatferd i studietiden. Videre studier bør vurdere risikofaktorer for selvmord og selvmordsatferd hos universitetsstudenter.

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- Flere grafer peker feil vei for statsministeren. (- Aldri før har så mange mottatt uføretrygd.) (- Andelen kvinner som er uføre, har aldri vært så høy som nå – 12,2 prosent.)

(Anm: Færre uføre. (…) Det er målet for Erna Solberg. (…)  Flere grafer peker feil vei for statsministeren. (…) Seks år senere er det få lyspunkter. (…) Aldri før har så mange mottatt uføretrygd. (aftenposten.no 5.9.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Usosial utlånspolitikk fra Finanstilsynet. (- I praksis betyr det å fjerne særkravene for Oslo, hvor det kreves 40 prosent egenkapital for å kjøpe en bolig nummer to for å leie ut. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent.) (- Oppkjøp av boliger til utlån driver boligprisene oppover.)

(Anm: Aftenposten mener: Usosial utlånspolitikk fra Finanstilsynet. Finanstilsynet har vurdert den nåværende boliglånsforskriften og kommet frem til at den bør strammes inn. Årsaken er at mange tar opp for store lån. Slik reglene er i dag, kan man låne opp til fem ganger så mye som man har i årsinntekt når man skal kjøpe bolig. Det er for høyt, mener Finanstilsynet, som vil redusere beløpet ytterligere til 4,5 ganger årsinntekten. Prisveksten i boligmarkedet er moderat, men boligprisene er likevel historisk høye. Finanstilsynet forteller at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad øker. På vanlig norsk betyr det at gjelden vokser raskere enn inntektene. (…)  Samtidig foreslår Finanstilsynet å «oppheve den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger». I praksis betyr det å fjerne særkravene for Oslo, hvor det kreves 40 prosent egenkapital for å kjøpe en bolig nummer to for å leie ut. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent. Oppkjøp av boliger til utlån driver boligprisene oppover. (aftenposten.no 16.9.2019).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. (- En av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. (- Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask.)

(Anm: Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask. Det nuværende har spillet fallit, lyder konklusionen. Bankernes hvidvaskforsvar er brudt sammen, og det vil aldrig blive stærkt nok, selvom hvidvaskreglerne fra politisk side igen og igen er blevet strammet. (finans.dk 17.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt.)

(Anm: Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Grunnen til at meglerne må betale mer skatt er at myndighetene har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt er 28 prosent, mens høye lønnsinntekter beskattes med rundt 50 prosent. (aftenposten.no 23.10.2011).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Advarer gårdeiere etter utelivssuksess.. Etter å ha startet den ene utelivssuksessen etter den andre, advarer Runar Skjerven Eggesvik gårdeierne som dytter «alt» av kostnader over på leietakerne.

(Anm: Advarer gårdeiere etter utelivssuksess.. Etter å ha startet den ene utelivssuksessen etter den andre, advarer Runar Skjerven Eggesvik gårdeierne som dytter «alt» av kostnader over på leietakerne. Kulturhuset. Oslo Camping. Mono. Sukkerbiten. Prindsen Hage. Dette er bare noen av prosjektene som Runar Skjerven Eggesvik har på samvittigheten. Men nå advarer han gårdeierne mot å bli for grådige og lempe for mye av kostnadene over på leietakerne. (tu.no 14.10.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter.

(Anm: Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter. Torsdag snakket han till Norges eiendomselite på DNBs store eiendomskonferanse i Oslo. Det er ikke behov for noen ny E18 fremover, og det er ingen alvorlige trusler for eiendomsmarkedet for privatboliger, mener eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. (…) Sandvika-mannen er en utleiekjempe i Norden. Han har i dag rundt 36.000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for rundt 65 milliarder, omsetter for 3,7 milliarder og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 20.9.2018).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boliglånstilstramning vil hjelpe nettopp førstegangskjøpere. (- Lobbyister forsøker å fremstille Finanstilsynets forslag til innstramninger på boliglån som et onde for førstegangskjøperne.)

(Anm: Inger Lise BlyverketInger Lise Blyverket, Forbrukerrådets direktør. Boliglånstilstramning vil hjelpe nettopp førstegangskjøpere. Lobbyister forsøker å fremstille Finanstilsynets forslag til innstramninger på boliglån som et onde for førstegangskjøperne. Men det er ikke førstegangskjøperne som taper. Pratet om det nye klasseskillet for ungdom som faller varig utenfor boligmarkedet på grunn av forskriftene, blir feil. Det virkelige klasseskillet eksisterer mellom de veletablerte og førstegangskjøperne. D e som taper på en strammere boliglånsforskrift, er virksomheter som lever av å bygge og omsette boliger og boliglån, som ikke får de samme inntektene for kjøp og salg av boliger. (dn.no 8.10.2019).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Morten Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark.) (– Jeg tror på Moores lov – som alle som faktisk har en hjerne også bør tro på.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. En av de var den anerkjente Oxford-professoren Andrew Baum, forfatter av proptech-bibelen «Proptech 3.0», den mest nedlastede rapporten fra Oxford noensinne, som ga noen smakebiter på neste oppdatering av denne. – Vi har vært gjennom proptech 1.0 og 2.0, det er spennende å se hva som kommer i runde 3.0. Mange drivere er med på dra proptech-utviklingen videre, herunder alle appene og web-tjenestene man har, autonome kjøretøy, AI, maskinlæring, VR med videre. Samlet gir alle disse teknologiske nyvinningene innen ulike sektorer grobunn for mye av utviklingen innen Proptech. LES OGSÅ: Dimension 10 til topps i global PropTech-kåring. VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas e advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. Lund snakket for første gang på scene i Norge og kom kun fordi det hørtes ut som en «kul opplevelse». – Jeg ser etter bransjer som er helt f***ed up og jeg så plutselig på eiendom. Alle snakker om «flyskam», men dere j***ler står jo for 40 prosent av alle verdens C02-utslipp via konstruksjonsindustrien. Flybransjen er bare to prosent, sa han. Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. – Jeg tror på Moores lov – som alle som faktisk har en hjerne også bør tro på. Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk».) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.)

(Anm: «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk». Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio. I forslaget som Københavns overborgermester legger fram for folketinget, heter det at landets kommuner skal kunne forby vedovner i alle boliger som har fjernvarme. – Vedovner er hyggelige, men ikke nødvendige i en by som København, hvor 99 prosent av boligene har deilig, klimavennlig fjernvarme, sier Frank Jensen, overborgermester for Socialdemokraterne, til Danmarks Radio. København-borgermesteren mener at forurensning fra vedfyring er et problem over hele Danmark. – Dette er et nasjonalt problem som særlig rammer byene, hvor vi bor tett. I fyringssesongen er det en eim av os over villastrøkene, sier Jensen til DR. Han vil også endre panteordningen der man i dag får 2.000 for å bytte ut en gammel vedovn. I forslaget økes vrakpanten til 5.000 kroner for gamle vedovner, og grensen for gamle ovner rykker 10 år fram, fra 1995 til 2005, men man får ikke lenger tilskudd om man bytter ut den gamle vedovnen med en ny. Det danske Rådet for Grøn Omstilling støtter forslaget. (dagsavisen.no 30.11.2019).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Etter å ha startet den ene utelivssuksessen etter den andre, advarer Runar Skjerven Eggesvik gårdeierne som dytter «alt» av kostnader over på leietakerne.

(Anm: Advarer gårdeiere etter utelivssuksess.. Etter å ha startet den ene utelivssuksessen etter den andre, advarer Runar Skjerven Eggesvik gårdeierne som dytter «alt» av kostnader over på leietakerne. Kulturhuset. Oslo Camping. Mono. Sukkerbiten. Prindsen Hage. Dette er bare noen av prosjektene som Runar Skjerven Eggesvik har på samvittigheten. Men nå advarer han gårdeierne mot å bli for grådige og lempe for mye av kostnadene over på leietakerne. (tu.no 14.10.2019).)

- Norge ingen plass for boligdeling. (- Nordmenn flest vil eie sin egen bolig. – 77 prosent av nordmenn eier sin egen bolig.) (- Macic fortalte at aleneforeldre med små barn er de som har vanskeligst for å komme inn i boligmarkedet, med bare 50 prosent eierskap.)

(Anm: Norge ingen plass for boligdeling. Nye botyper som boligdeling har små sjanser til å lykkes i det norske markedet. Det mener Prognosesenterets sjeføkonom Nejra Macic. (…) Med et foredrag kalt «Sharing is not caring for Norwegians», viste Macic til at nordmenn flest vil eie sin egen bolig. – 77 prosent av nordmenn eier sin egen bolig. Andelen har falt litt fra toppen rett under 80 prosent, men er opp fra 70 prosent i 1970. Norsk politikk har helt siden andre verdenskrig lagt opp slik at så mange som mulig eier sin egen bolig, og alle partier er enige om at flere bør eie sin egen bolig, sier Macic. Hun har ferske tall fra en undersøkelse som Prognosesenteret har gjennomført som backer uttalelsene. (…) Hun legger til at viljen til boligdeling er blant arbeidsledige. – Det vil ta lang tid å få norsk mentalitet til å bli interessert i co-living. Det å eie egen bolig er så innarbeidet i den norske mentaliteten, sier Macic. Når det gjelder eierskap i det norske boligmarkedet, er det ikke de unge som har lavest eierskap. Macic fortalte at aleneforeldre med små barn er de som har vanskeligst for å komme inn i boligmarkedet, med bare 50 prosent eierskap. (estatenyheter.no 13.9.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Her gjør de byen om til en svamp. (- Ekstremregn kommer hyppigere og kraftigere enn før.) (- Og verre skal det bli, ifølge forskerne.) (- Og kan vi gjøre noe med det?) (- Varme, våte byer.) (- For hver grad global oppvarming, øker luftfuktigheten med 7 prosent, ifølge seniorforsker Kari Alterskjær hos Cicero Senter for klimaforskning.)

(Anm: Her gjør de byen om til en svamp. Ekstremregn kommer hyppigere og kraftigere enn før. Og verre skal det bli, ifølge forskerne. Kan vannlandet Nederland lære oss hvordan vi kan unngå katastrofe? I løpet av én uke i høst førte styrtregn til skader for en kvart milliard bare på Østlandet. Klimaendringene er varslet å påvirke både boliglånsrenten og forsikringspremiene. Det kalles ekstremnedbør når regnet er så intenst at det truer verdier og i verste fall liv. Hvorfor blir det stadig mer av dette styrtregnet? Og kan vi gjøre noe med det? Varme, våte byer For hver grad global oppvarming, øker luftfuktigheten med 7 prosent, ifølge seniorforsker Kari Alterskjær hos Cicero Senter for klimaforskning. – Vi har varmet opp atmosfæren med én grad, så nå har vi 7 prosent mer vann tilgjengelig der. Det betyr at regnbygene kan bli enda kraftigere enn tidligere, sier Alterskjær. (nrk.no 12.12.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger?) (- Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere.) (- Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (- På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. (- Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus.)

(Anm: Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. I 2010 ble det lovbestemt i Danmark at det ikke må være mer enn 100 Bq/m³ radon i inneluften i nye hus. 11 prosent av husene i en ny undersøkelse ligger over dette nivået. Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus. Det viser en ny undersøkelse som det danske Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet (SBi) har laget i samarbeid med Videncentret Bolius. (tu.no 9.12.2019).)

- Radon i utleieboliger Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i utleieboliger. Bare en radonmåling kan avsløre om en utleiebolig har et radonproblem. Grenseverdi og tiltaksgrense for radon

(Anm: Radon i utleieboliger Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i utleieboliger. Bare en radonmåling kan avsløre om en utleiebolig har et radonproblem. Grenseverdi og tiltaksgrense for radon (…) Alle som leier ut bolig har ansvar for at radonnivået i utleieboligen er så lavt som det er praktisk mulig å få til. Årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter) i oppholdsrom. Dette nivået kalles grenseverdi i strålevernforskriften. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Dette nivået kalles tiltaksgrense i strålevernforskriften. Det betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, enten det er 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Nivåene skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3. Forutsatt at dokumenterbare radontiltak er gjennomført i boligen, kan radonnivået være mellom 100 og 200 Bq/m3. Dersom du har gjennomført tiltak for å redusere radon i boligen, må du gjennomføre ny måling for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. (dsa.no 21.12.2018).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff.

(Anm: Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff. Det kan bli konsekvensen av å bryte loven om kommunal forkjøpsrett hvis Stortinget vedtar et nytt forslag til endring av loven. Rødt og leder Bjørnar Moxnes vil ha lovendring etter DNs artikkelserie om hvordan Ivar Tollefsen har unnlatt å melde kjøp av leiegårder til kommunalt forkjøp. (dn.no 14.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

- Det er bygging som gjelder! (- Det er forresten ingen boligkrise.) (- Åtte av ti eier sin egen bolig.)

(Anm: Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant, Høyre, og Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant, Høyre. Det er bygging som gjelder! Boligpolitikken bør ikke styres gjennom økte skatter, statlig regulering og byråkrati. Dagbladet skriver i en leder at «Boligskatt er bra for deg», fordi det kan være med på senke boligprisene og hjelpe flere inn i boligmarkedet. (…) Høyres svar er at vi ikke kan skatte oss ut av boligmangel. Vi må bygge oss ut av den. Det er forresten ingen boligkrise. Åtte av ti eier sin egen bolig. (…) Vi skal videreføre flere leie til eie-prosjekter sånn at enda flere kan gå fra leid til eid bolig. Det må billigere å kjøpe bolig, ikke dyrere å eie sitt eget hjem. (dagbladet.no 11.7.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. (…) — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. (khrono.no 26.7.2019).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- Utleieren leste dagboken til Sarah (21): – Han invaderte privatlivet mitt. Sarah Mortensen (21) mistenkte at huseieren tok seg inn i leiligheten hun leide når hun ikke var hjemme. Et skjult kamera avslørte hva han gjorde på rommet hennes.

(Anm: Utleieren leste dagboken til Sarah (21): – Han invaderte privatlivet mitt. Sarah Mortensen (21) mistenkte at huseieren tok seg inn i leiligheten hun leide når hun ikke var hjemme. Et skjult kamera avslørte hva han gjorde på rommet hennes. Mistankene oppsto kort tid etter at Mortensen høsten 2018 hadde flyttet inn i leiligheten hun leide på Sørlandet. Lys som hadde blitt skrudd av før hun dro hjemmefra, var plutselig på da hun kom hjem fra jobb, forteller hun. Ifølge 21-åringen var i tillegg flere eiendeler flyttet på, og det skal ha vært skittent på gulvet. (…) Den direktesendte videoen viste at huseieren gikk inn i leiligheten og romsterte rundt på rommet hennes. – Jeg så blant annet at han plukket opp dagboken min og leste ganske lenge i den. Da fikk jeg hjertebank og ble skikkelig kvalm. VG har sett flere videoklipp som viser at huseieren ser gjennom Mortensens eiendeler. Ifølge 21-åringen har huseieren aldri gitt beskjed om at han har vært i leiligheten mens hun ikke har vært hjemme. (vg.no 19.11.2019).)

- Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? (- Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling.)

(Anm: Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? Nye coworking-arbeidsplasser etableres i eksponentielt tempo internasjonalt. Kan vi forvente at veksten også skyter fart i Oslo fremover? Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling. (…) Hva skjer internasjonalt? I USA har antall coworking-arbeidsplasser doblet seg hvert år siden de første etableringene i 2005. Det mest kjente coworking-selskapet i USA er Wework. Selskapet ble etablert i 2010 og har raskt vokst til 78 ulike lokasjoner på til sammen mer enn 300 000 m2 i byer som New York, San Fransisco, Los Angeles, London og Berlin. Wework var den kontorbrukeren som absorberte mest nye arealer i New York i 2014 og i hele USA i 2015. (union.no 2019).)

- Vår tids vinnare är staden och kvinnorna. Det är kvinnornas tid. Utrustade med kunskap och mobil tar de för sig. Männen håller krampaktigt fast vid den ekonomiska makten, men hur länge till? Nu är det vild kunskap som gäller!

(Anm: Urban express - Mp3 på cd, Svensk, 2014. Forfatter: Kjell A. Nordström, Per Schlingmann. Vår tids vinnare är staden och kvinnorna. (…) Det är kvinnornas tid. Utrustade med kunskap och mobil tar de för sig. Männen håller krampaktigt fast vid den ekonomiska makten, men hur länge till? Nu är det vild kunskap som gäller! Oavsett hur bra universiteten är, så lär de bara ut hygienkunskap. För att nå framgång krävs något mer. Något magiskt. Vild kunskap. Det är upp till dig hur du förhåller dig till utvecklingen - det handlar om att vara öppen, ödmjuk och våga experimentera och hantera förändring genom att lära förmågan att lära om. Lika lite som annat som uppstår idag går denna bok att kategorisera. Den är ett collage som beskriver vår tid och hur du själv kan hantera de förändringar som möter oss alla. Denna bok är helt enkelt queer och söker sin kategori som så många andra idag. Författarna läser själva in ljudboken. (adlibris.com 2014).)

- Boligvisjoner for hovedstaden. (- For boligmarkedet er dette prekært, for hvor mye, hva og hvor kommunen regulerer for by- og boligutvikling har stor betydning for prisdannelsen i boligmarkedet.) (- Hvorfor forbud mot små boliger?) (- Og: Hvorfor skal Oslo praktisere et forbud mot å bygge boliger under 35 kvadratmeter, når resten av landet kan bygge 20 kvadratmeter?)

(Anm: Boligvisjoner for hovedstaden | Christian Vammervold Dreyer, Administrerende direktør, Eiendom Norge. Oslos nye byplansjef må ikke glemme primæroppgaven, nemlig å regulere nok boliger. (…) Preger boligprisene Det er vel og bra, men byplansjefen må ikke glemme primæroppgaven, nemlig rollen som regulatorisk myndighet og markedsregulator i eiendomsmarkedet. For boligmarkedet er dette prekært, for hvor mye, hva og hvor kommunen regulerer for by- og boligutvikling har stor betydning for prisdannelsen i boligmarkedet. (…) Hvorfor forbud mot små boliger? Hvorfor skal en storby som Oslo ikke få bygge boligtyper tilpasset byens særegne husholdningsstruktur? Og: Hvorfor skal Oslo praktisere et forbud mot å bygge boliger under 35 kvadratmeter, når resten av landet kan bygge 20 kvadratmeter? (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? (- Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling.)

(Anm: Er coworking starten på en revolusjon i leiemarkedet? Nye coworking-arbeidsplasser etableres i eksponentielt tempo internasjonalt. Kan vi forvente at veksten også skyter fart i Oslo fremover? Coworking er et kontorhotell som tilbyr fleksible kontorplasser til enkeltpersoner og småbedrifter, der det legges til rette for nettverksbygging og kunnskapsutveksling. (…) Hva skjer internasjonalt? I USA har antall coworking-arbeidsplasser doblet seg hvert år siden de første etableringene i 2005. Det mest kjente coworking-selskapet i USA er Wework. Selskapet ble etablert i 2010 og har raskt vokst til 78 ulike lokasjoner på til sammen mer enn 300 000 m2 i byer som New York, San Fransisco, Los Angeles, London og Berlin. Wework var den kontorbrukeren som absorberte mest nye arealer i New York i 2014 og i hele USA i 2015. (union.no 2019).)

- Vår tids vinnare är staden och kvinnorna. Det är kvinnornas tid. Utrustade med kunskap och mobil tar de för sig. Männen håller krampaktigt fast vid den ekonomiska makten, men hur länge till? Nu är det vild kunskap som gäller!

(Anm: Urban express - Mp3 på cd, Svensk, 2014. Forfatter: Kjell A. Nordström, Per Schlingmann. Vår tids vinnare är staden och kvinnorna. (…) Det är kvinnornas tid. Utrustade med kunskap och mobil tar de för sig. Männen håller krampaktigt fast vid den ekonomiska makten, men hur länge till? Nu är det vild kunskap som gäller! Oavsett hur bra universiteten är, så lär de bara ut hygienkunskap. För att nå framgång krävs något mer. Något magiskt. Vild kunskap. Det är upp till dig hur du förhåller dig till utvecklingen - det handlar om att vara öppen, ödmjuk och våga experimentera och hantera förändring genom att lära förmågan att lära om. Lika lite som annat som uppstår idag går denna bok att kategorisera. Den är ett collage som beskriver vår tid och hur du själv kan hantera de förändringar som möter oss alla. Denna bok är helt enkelt queer och söker sin kategori som så många andra idag. Författarna läser själva in ljudboken. (adlibris.com 2014).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (- Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd.)

(Anm: Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (…) Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. (…) Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd. (khrono.no 26.7.2019).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

- Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi.

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Formuene hoper seg opp i og rundt storbyene. (- Formuene i Norge har blitt ytterligere konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim, Asker og Bærum, viser ferske tall fra SSB.)

(Anm: Formuene hoper seg opp i og rundt storbyene. Formuene i Norge har blitt ytterligere konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim, Asker og Bærum, viser ferske tall fra SSB. Det viser SSB-tall fra årene 2013-2017, målt ut fra formuesskatteinntekt. – De skattegrepene regjeringen gjør, har en veldig, veldig skjev geografisk profil, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Han mener regjeringen har ført en politikk med skattekutt til de rikeste og avgiftsøkninger for folk flest, som har sørget for den utviklingen tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser. (dn.no 20.8.2019).)

- Følelsen av forskjell. (- Land med stor økonomisk ulikhet har mer kriminalitet enn de med liten.) (- SSB la nylig frem tall som viser at de økonomiske forskjellene i Norge øker – de rikeste drar ifra.)

(Anm: Seriebeskrivelse. P2s magasin for etikk og livssyn Episodebeskrivelse. Følelsen av forskjell Land med stor økonomisk ulikhet har mer kriminalitet enn de med liten. På fly som har luksusklasse er det flere passasjerer som får raserianfall enn på fly uten inndelte klasser. Psykologen Keith Payne viser i boken "Følelsen av forskjell" hvordan vi ser verden gjennom statusbriller – og hvor dårlig det går når ulikhetene øker *Når kan forskjeller føre til krig? SSB la nylig frem tall som viser at de økonomiske forskjellene i Norge øker – de rikeste drar ifra. Hva kan det føre til? I romanen "Den danske borgerkrig 2018-2024" av Kaspar Colling Nielsen gjør de fattige opprør etter finanskrisen. Forfatteren, som er utdannet siviløkonom, er bekymret for utviklingen i den virkelige verden * Truer massiv innvandring den norske velferdsstaten? Er det i det hele tatt mulig å svare på det spørsmålet på en objektiv måte? I den nye debattboken "Skandinavisk Uro" svarer en rekke skandinaviske politikere, forskere og forfattere på dette spørsmålet. Verdibørsen snakker med Grete Brochmann som sannsynligvis er den i Norge som har forsket mest på innvandring og velferdsstaten. (nrk.no 18.10.2018).)

– Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom.

(Anm: John Fredriksen fortsatt klart rikest i Norge. Den samlede formuen til Norges 400 rikeste økte med 11 prosent i fjor. Skipsreder John Fredriksen (73) er suverent rikest. (…) Eiendom mer sentralt. Langrennslegende og nå eiendomskonge Bjørn Dæhlie er for første gang blant landets 400 rikeste. Hans anslåtte formue på 625 millioner kroner holder til en 394. plass. Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom. (dagsavisen.no 21.9.2017).)

- Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. (- Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også.)

(Anm: Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. Bjørn Rune Gjelstens Bekkestua-satsning skal gi 200 leiligheter. Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også. (estatenyheter.no 22.8.2019).)

– Situasjonen i Oslo bekymrer meg. (- For lite tilførsel av nye boliger vil presse prisene opp, frykter boligtopp.)

(Anm: – Situasjonen i Oslo bekymrer meg. For lite tilførsel av nye boliger vil presse prisene opp, frykter boligtopp. Det tar tid å få nye boligprosjekter godkjent. Vi ser at det ikke bygges nok til å ta unna etterspørselen, og behovet for nye boliger i Oslo blir ikke mindre fremover. (…)  I midten av august sa administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene at han frykter det går mot en ny runde med ville tilstander i Oslos boligmarked. (dn.no 1.9.2019).)

- Nordisk rådgiverkjempe inn i Norge. Den nordiske transaksjonsrådgiveren Nordanö, med kontor i Sverige, Finland og Danmark, skal ta et jafs av det norske markedet og etablerer et eget Oslo-kontor.

(Anm: Nordisk rådgiverkjempe inn i Norge. Den nordiske transaksjonsrådgiveren Nordanö, med kontor i Sverige, Finland og Danmark, skal ta et jafs av det norske markedet og etablerer et eget Oslo-kontor. Nordanö mener det er rom for en større eiendomsrådgiver til i et norske markedet. Fv: Oscar Bergström, Sven Dahlin, Lukas Tofterå og Eskil Skei. (estatenyheter.no 2.9.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (...) Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (...) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt.)

(Anm: Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Grunnen til at meglerne må betale mer skatt er at myndighetene har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt er 28 prosent, mens høye lønnsinntekter beskattes med rundt 50 prosent. (aftenposten.no 23.10.2011).)

- Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. (- Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities.)

(Anm: Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities. – Det er trist for oss alle at Ole Henrik ønsker å se på muligheter andre steder, sier Pareto-eier Svein Støle. Ole Henrik Bjørge (49) har gitt styret beskjed om at han ønsker å slutte som toppsjef i meglerhuset Pareto Securities. Han slutter i dag mandag. – Jeg har satt stor pris på å være en del av Pareto Securities-gruppen i 23 år, men alle gode ting må komme til en slutt. Tiden har kommet for å søke muligheter andre steder, sier Bjørge i en epost som ble sendt til alle ansatte mandag formiddag. Han forteller at toppjobben til tider har vært både oppmuntrende og utfordrende. (dn.no 26.8.2019).)

- Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte.

(Anm: Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte.(estatenyheter.no 7.8.2019).)

(Anm: Tellus Eiendom AS leier ut næringslokaler og leiligheter sentralt i Oslo. Sentralt. Vi har ca 350 leiligheter fordelt på 7 bygårder sentralt i Oslo. Vi har blandt annet leiligheter på St. Hanshaugen, Bislett, Gamlebyen, Storo Nydalen og Sinsen. (tellus.no).)

- Doblet resultatet til 1,7 milliarder. Aspelin Ramm tjente fett på eiendomssalg i året som gikk.

(Anm: Doblet resultatet til 1,7 milliarder. Aspelin Ramm tjente fett på eiendomssalg i året som gikk. (estatenyheter.no 19.5.2018).)

- Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte.

(Anm: Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte. (Finansavisen): Tidligere var det vanskelig for bankene å sjekke om kunder tok opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp. Det endret seg 1. juli i år, da denne type gjeld ble synlig i gjeldsregistre - til glede for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). – Vi kan ikke dokumentere det, men at opptak av forbrukslån for å innfri egenkapitalkrav ved boligkjøp har forekommet, er vi ikke i tvil om, sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF til Finansavisen. Da forbundet foretok en rundspørring blant sine medlemmer i 2017, opplyste én av fem om å ha vært i kontakt med én eller flere kunder som hadde benyttet kredittkort eller forbrukslån for å innfri egenkapitalkravet. – Dette var informasjon meglerne fikk direkte på visninger. Vi kjenner til meglere som har opplevd dette flere ganger, fortsetter Geving overfor avisen. (dagbladet.no 19.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- Færre unge kjøper bolig. (- I Danmark er for eksempel andelen unge som eier, klart mindre enn i Norge, og det er tilsvarende en større andel unge som leier.) (- Eiere er her definert som personer som bor i en husholdning der et husholdningsmedlem eier boligen, og som ikke bor med foreldrene. Vi har ikke mulighet til å skille ut dem som faktisk eier boligen selv. Eierandelene ville vært litt mindre dersom vi tok høyde for dette, ettersom noen bor i boliger som er eid av for eksempel samboer.)

(Anm: SSB analyse 2019/26: Unge på boligmarkedet. Færre unge kjøper bolig. (…) Det er også en del forskjeller mellom de nordiske landene i hvor store andeler som eier bolig. I Danmark er for eksempel andelen unge som eier, klart mindre enn i Norge, og det er tilsvarende en større andel unge som leier. Eiere er her definert som personer som bor i en husholdning der et husholdningsmedlem eier boligen, og som ikke bor med foreldrene. Vi har ikke mulighet til å skille ut dem som faktisk eier boligen selv. Eierandelene ville vært litt mindre dersom vi tok høyde for dette, ettersom noen bor i boliger som er eid av for eksempel samboer. Vi vil se mer på dette senere i artikkelen. (ssb.no 12.8.2019).)

- Blandet byggeri er limen i samfundet. Det er afgørende for sammenhængskraften i vores samfund, at vi bygger for alle. (- De stadig mere opdelte byer er ikke kun et dansk problem. Tværtimod. Udfordringerne er mange steder i udlandet langt større med skrækeksempler, hvor hverken almindelige offentlige ansatte eller servicepersonale i private virksomheder har en jordisk chance for at få en bolig selv i flere timers transporttid fra bykernerne.)

(Anm: Blandet byggeri er limen i samfundet. Det er afgørende for sammenhængskraften i vores samfund, at vi bygger for alle. Almene boligselskaber skal gå sammen med kommuner og staten om at bygge begavet – for alle. De stadig mere opdelte byer er ikke kun et dansk problem. Tværtimod. Udfordringerne er mange steder i udlandet langt større med skrækeksempler, hvor hverken almindelige offentlige ansatte eller servicepersonale i private virksomheder har en jordisk chance for at få en bolig selv i flere timers transporttid fra bykernerne. Konsekvensen er – foruden timers pendling og klimabelastning – at de forskellige sociale grupper bor langt fra hinanden. De kender ikke hinanden. Samfundet slår revner. (jyllands-posten.dk 5.9.2019).)

- Folk strømmer til store deler av bygde-Norge – boligprisene øker. (- De siste fem årene har boligprisene på bygda i Hedmark økt med nesten 50 prosent.)

(Anm: Folk strømmer til store deler av bygde-Norge – boligprisene øker. De siste fem årene har boligprisene på bygda i Hedmark økt med nesten 50 prosent, viser tall fra Eiendom Norge. Men også andre bygder i landet har opplevd det samme. (nrk.no 9.8.2019).)

- Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det.

(Anm: Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det. KRAFTIG KRITIKK: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, retter skarp kritikk mot bankenes praksis innenfor forbrukslån. Finanstilsynet har i løpet av det seneste årene studert utlånspraksisen til bankene innenfor forbrukslån. En viktig del av undersøkelsen har vært å se på om kundene som tilbys lån, har en tilstrekkelig evne til å betjene lånet. (…) Mange får problemer - Utviklingen viser at en betydelig andel av bankenes kunder selv i gode tider får problemer med å betjene lånene bankene innvilger, fortsetter han. Finanstilsynet nevner ikke konkrete banker i pressemeldingen. (nettavisen.no 10.5.2019).)

- Avgift for å ha penger i banken. Belønning for å ta opp lån. Økonomien er blitt et bakvendtland. (- Å få betalt for å låne penger høres ut som en ønskedrøm for alle med boliglån, men det er først og fremst bekymringsfullt.) (- Det er et tegn på at økonomien er syk.)

(Anm: Avgift for å ha penger i banken. Belønning for å ta opp lån. Økonomien er blitt et bakvendtland. | Øystein K. Langberg, kommentator. Når folk får negativ rente på sine boliglån, er det et dårlig tegn. (…) Drøm og mareritt Dagens rentenivå er langt lavere enn det som var vanlig for noen tiår siden. Den grunnleggende forklaringen er at det har oppstått et spareoverskudd – altså at etterspørselen etter sparing er større enn etterspørselen etter lån.Hypotesene om hvorfor det er sånn, er mange. Noen trekker frem laber innovasjonstakt, andre peker på eldrebølgen, økende ulikhet og at teknologigiganter som Google ikke trenger like mye kapital som de gamle industrigigantene. Å få betalt for å låne penger høres ut som en ønskedrøm for alle med boliglån, men det er først og fremst bekymringsfullt. Det er et tegn på at økonomien er syk. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Nej, det er ikke sundt med negative renter. Hen over sommeren har de negative renter sat nye rekorder. Boligøkonomerne kan næsten ikke være i sig selv af bar begejstring, og danskerne konverterer lån som aldrig før. Og med god grund: Det er jo helt fantastisk at få penge for at låne penge.

(Anm: Kent Damsgaard, direktør i Dansk Industri. Nej, det er ikke sundt med negative renter. Hen over sommeren har de negative renter sat nye rekorder. Boligøkonomerne kan næsten ikke være i sig selv af bar begejstring, og danskerne konverterer lån som aldrig før. Og med god grund: Det er jo helt fantastisk at få penge for at låne penge. Men det giver også meget foruroligende fremtidsudsigter. Normalt sænker centralbankerne renten i dårlige tider for at sætte gang i økonomien, og omvendt hæver de renten i de gode tider for at sikre opsparing. Målet er, at inflationen skal ligge i underkanten af to pct. Men inflationen er denne gang forblevet meget lav, selv langt inde i højkonjunkturen. Og dermed også renten.  (jyllands-posten.dk 17.8.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt.)

(Anm: Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Grunnen til at meglerne må betale mer skatt er at myndighetene har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt er 28 prosent, mens høye lønnsinntekter beskattes med rundt 50 prosent. (aftenposten.no 23.10.2011).)

- Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. (- Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities.)

(Anm: Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities. – Det er trist for oss alle at Ole Henrik ønsker å se på muligheter andre steder, sier Pareto-eier Svein Støle. Ole Henrik Bjørge (49) har gitt styret beskjed om at han ønsker å slutte som toppsjef i meglerhuset Pareto Securities. Han slutter i dag mandag. – Jeg har satt stor pris på å være en del av Pareto Securities-gruppen i 23 år, men alle gode ting må komme til en slutt. Tiden har kommet for å søke muligheter andre steder, sier Bjørge i en epost som ble sendt til alle ansatte mandag formiddag. Han forteller at toppjobben til tider har vært både oppmuntrende og utfordrende. (dn.no 26.8.2019).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen.

(Anm: - Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen. – Jeg har gått fra å være en VELDIG vellykket forretningsmann til topp TV-stjerne til president i USA (på mitt første forsøk). Jeg syns det kvalifiserer ikke bare til smart, men geni... og et veldig stabilt geni! Det skriver Donald Trump i en rekke Twitter-meldinger lørdag morgen. (dagsavisen.no 6.1.2018).

- Dæhlie raser mot formuesskatten: – Uforståelig for meg. (- Bjørn Dæhlie (49) mener bedriftseiere får formuesskatten «i fleisen» når de lykkes.) (- I ligningen for 2014 sto Dæhlie oppført med 306 millioner kroner i formue og en inntekt på drøyt tre millioner kroner.)

(Anm: Dæhlie raser mot formuesskatten: – Uforståelig for meg. Forretningsmann og tidligere langrennsstjerne Bjørn Dæhlie (49) mener bedriftseiere får formuesskatten «i fleisen» når de lykkes. (…) På et frokostmøte arrangert av tankesmien Civita i samarbeid med NHO i Oslo torsdag, gikk Bjørn Dæhlie i strupen på det han omtaler som den «særnorske formueskatten». (…) – Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt. Les også: Erna gir 160 ganger mer i skattekutt til Norges rikeste (…) I ligningen for 2014 sto Dæhlie oppført med 306 millioner kroner i formue og en inntekt på drøyt tre millioner kroner. (vg.no 16.6.2017).)

- Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter.

(Anm: Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter. Torsdag snakket han till Norges eiendomselite på DNBs store eiendomskonferanse i Oslo. Det er ikke behov for noen ny E18 fremover, og det er ingen alvorlige trusler for eiendomsmarkedet for privatboliger, mener eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. (…) Sandvika-mannen er en utleiekjempe i Norden. Han har i dag rundt 36.000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for rundt 65 milliarder, omsetter for 3,7 milliarder og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 20.9.2018).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Eiendomsimperiet til Ivar Tollefsen er nå verdt over 100 milliarder svenske kroner. (- I første halvår tjente Heimstaden 3,1 milliarder svenske kroner før skatt, en kraftig økning fra samme periode i fjor da resultat før skatt var på to milliarder kroner.) (- Leieinntektene var på 2,2 milliarder kroner, mens den samlede verdien på eiendommene gikk opp 3,2 milliarder kroner i første halvår.)

(Anm: Eiendomsimperiet til Ivar Tollefsen er nå verdt over 100 milliarder svenske kroner. Pengene triller inn hos den norske eiendomsmilliardæren. (…) Den norske milliardæren har bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Nord-Europa, og pengene triller inn for fullt. Tjente over tre milliarder I første halvår tjente Heimstaden 3,1 milliarder svenske kroner før skatt, en kraftig økning fra samme periode i fjor da resultat før skatt var på to milliarder kroner. Leieinntektene var på 2,2 milliarder kroner, mens den samlede verdien på eiendommene gikk opp 3,2 milliarder kroner i første halvår. (…) – Fredensborg er tydelig på at de som stor eiendomsbesitter har et viktig samfunnsansvar, et ansvar som skal forvaltes klokt og offensivt både nasjonalt og internasjonalt, sa Dreyer da. (dn.no 30.8.2019).)

- Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. (- Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo. Forrige lørdag smalt det igjen fra Dagens Næringsliv og journalistene som i fjor avslørte hvordan det kommunale foretaket Boligbygg gjennom flere år hadde kjøpt boliger til overpris. Denne gangen var fokus rettet mot utleiemilliardæren Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg Eiendom, den største boligeieren i Norge etter Oslo kommune. Selskapet skal ifølge avisa ikke ha meldt inn kjøp av en rekke leiegårder til Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (…) Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på. Ifølge Tollefsen og co. skal det hele dreie seg om forglemmelser og at de på kjøpstidspunktet skal ha vurdert handlene til ikke meldepliktige. Det hele ser uansett lite bra ut for Tollefsen og Fredenborg, forglemmelse eller ei. (dagbladet.no 24.11.2018).)

- Betalte 115 mill. i overpris for boliger – nå friskmeldes Boligbygg.

(Anm: Betalte 115 mill. i overpris for boliger – nå friskmeldes Boligbygg. Etter å ha vært gjennom korrupsjonsetterforskning og granskninger i nesten to år, er kjøpsteamet til Boligbygg nå friskmeldt. De får 100 millioner å handle for, som en forsiktig begynnelse. (dn.no 22.8.2019).)

- Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff.

(Anm: Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff. Det kan bli konsekvensen av å bryte loven om kommunal forkjøpsrett hvis Stortinget vedtar et nytt forslag til endring av loven. Rødt og leder Bjørnar Moxnes vil ha lovendring etter DNs artikkelserie om hvordan Ivar Tollefsen har unnlatt å melde kjøp av leiegårder til kommunalt forkjøp. (dn.no 14.12.2018).)

- Leieboerforeningen: – Uredelig og spekulativt. Leieboerforeningen mener at Fredensborg driver kynisk når utleieren blåser opp leilighetsstørrelsen i Finn-annonser. (- Forbrukerrådet ser ikke bort fra at leietagerne kan kreve tilbakebetaling.)

(Anm: Leieboerforeningen: – Uredelig og spekulativt. Leieboerforeningen mener at Fredensborg driver kynisk når utleieren blåser opp leilighetsstørrelsen i Finn-annonser. Forbrukerrådet ser ikke bort fra at leietagerne kan kreve tilbakebetaling. Fredensborg-eier Ivar Tollefsen kontrollerer Heimstaden med 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Nå stormer det rundt Tollefsen som her er fotografert på et eiendomsseminar på Grand Hotell. (dn.no 25.11.2018).)

- Staten til sak mot Entra. Statsbygg krever å få kjøpt lokalene til Borgarting lagmannsrett fra Entra og går til sak.

(Anm: Staten til sak mot Entra. Statsbygg krever å få kjøpt lokalene til Borgarting lagmannsrett fra Entra og går til sak. ENTRA VS STATSBYGG: Entra eier eiendommen til Borgarting lagmannsrett, men Statsbygg vil ha eiendommen. Det er Rett24 som skriver om denne ukes rettssak mellom helstatlige Statsbygg og delstatlige Entra. Statsbygg har leid lokalene til Borgarting lagmannsrett i Keysers gate og Munchs gate av Entra siden 2005. Nå hevder Statsbygg at en klausul om at staten kan kjøpe eiendommen til en attraktiv pris skal gjøres gjeldende, men Entra mener klausulen bare var gyldig den første april 2014. Eiendommen skulle kunne kjøpes til 13,25 ganger årlig brutto leie, noe som utgjør 486 millioner kroner. Dette gir en brutto yield på 7,5 prosent og gir en vesentlig lavere pris enn dagens markedsverdi. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

- Kritisk til salg av Entra-aksjer. Næringsdepartementet vil redusere eierskapet sitt i Entra med opptil 11 prosent, til en verdi av rundt 2,6 milliarder.

(Anm: Kritisk til salg av Entra-aksjer. Næringsdepartementet vil redusere eierskapet sitt i Entra med opptil 11 prosent, til en verdi av rundt 2,6 milliarder. Senterpartiet er kritisk til grepet. Staten vil selge opptil 20,3 millioner aksjer i eiendomsselskapet Entra, som tilsvarer omkring 11 prosent av de utestående aksjene i selskapet. Det kommer frem i en børsmelding etter Børsens stengetid tirsdag. Staten eier til sammen 61.369.000 aksjer i selskapet, eller 33,4 prosent av aksjene i Entra. Basert på dagens sluttkurs på 129 kroner har aksjeposten som skal selges en verdi på om lag 2,6 milliarder kroner. (…) – Senterpartiet er kritisk til at staten selger seg ytterligere ned i Entra og går under 33,4 prosent eierandel, skriver leder Geir Pollestad (Sp) i Stortingets næringskomité i en epost til E24. – Salget savner etter vårt syn en god begrunnelse og virker rent ideologisk begrunnet. Det er jo ikke slik at staten er i akutt pengenød, legger han til. (e24.no 4.6.2019).)

- Fra Aker til Tollefsen. Fredensborg Bolig har ansatt Stian Eide Myhre som leder for forretningsutvikling. (- Entra-sjefen går til Tollefsen.)

(Anm: Fra Aker til Tollefsen. Fredensborg Bolig har ansatt Stian Eide Myhre som leder for forretningsutvikling. Myhre kommer fra stillingen som CFO i Akers FP Eiendom hvor han var sentral i etableringen og utvikling av boligutviklingselskapet FP Bolig. Han er utdannet fra NHH og har tidligere jobbet syv år i PwC. I 2018 ble Myhre trukket frem av Kapital som en av de nye talentene i norsk eiendomsbransje. – Etter fem lærerike og fine år som CFO i Aker-systemet, ser jeg nå frem til å dedikere meg til boligutvikling og bli en del av Norges mest ambisiøse eiendomsmiljø. Jeg har fulgt med Fredensborg Bolig en stund og har stor sans for selskapets filosofi når det kommer til boligutvikling, kundefokus og vilje til nytenking, sier Myhre. LES OGSÅ: Entra-sjefen går til Tollefsen  (estatenyheter.no 4.3.2019).)

- Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. (- Tollefsens boligimperium.)

(Anm: Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. – Deretter gikk det utrolig fort. Christian Vammervold Dreyer (45) slutter som administrerende direktør i Eiendom Norge for å bli direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg as, ifølge en pressemelding fra Fredensborg. (…) Tollefsens boligimperium Ivar Tollefsen har i flere tiår bygget eiendomsverdier i sitt heleide selskap Fredensborg. Mye av verdiene ligger i det svenske datterselskapet Heimstaden som er børsnotert i Stockholm. Heimstaden ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. Heimstaden var tidligere eid av de norske eiendomsutviklerne Torstein Tvenge og Reiten & Co med Narve Reiten som e eier. Heimstaden har sitt hovedkontor i Malmö der konsernet har en relativt høy andel av sine boliger. (dn.no 21.8.2019).)

- Blir sjef i Eiendom Norge. NBBL-toppen Henning Lauridsen blir ny administrerende direktør i Eiendom Norge. (- Han overtar dermed sjefsstolen etter profilerte Christian Vammervold Dreyer, som skal begynne i Ivar Tollefsens eiendomsselskap Fredensborg.)

(Anm: Blir sjef i Eiendom Norge. NBBL-toppen Henning Lauridsen blir ny administrerende direktør i Eiendom Norge. TAR OVER: Henning Lauridsen tar over etter Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge. Han overtar dermed sjefsstolen etter profilerte Christian Vammervold Dreyer, som skal begynne i Ivar Tollefsens eiendomsselskap Fredensborg. – Vi er veldig glade for å ha ansatt en svært kompetent etterfølger til Christian Vammervold Dreyer, som slutter i Eiendom Norge 1. januar 2020, sier administrerende direktør i Privatmegleren og styreleder i Eiendom Norge, Grethe W. Meier. Henning Lauridsen har jobbet i eiendomssektoren gjennom mange år i ulike faglige- og lederstillinger i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). – Lauridsen vil sikre kontinuitet og kompetanse i ledelsen av organisasjonen. (…) Han har stor kunnskap om myndighetsarbeid på ulike nivåer, samt god kjennskap til utbyggersiden i boligmarkedet, noe som er svært viktig for dynamikken i boligmarkedet, sier Meier. Lauridsen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har de siste årene har hatt stillingen som direktør for interessepolitikk og jus i NBBL. – Jeg ser frem til å ta over stafettpinnen etter Dreyer. Eiendom Norge har en sentral rolle i det norske samfunnet, både som utgiver av boligprisstatistikken og som en toneangivende aktør i det politiske ordskiftet, sier Lauridsen. (estatenyheter.no 19.11.2019).)

- Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge.

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

- Hvis Sveits kan beskatte formuer, kan Norge også. Vi liker å skryte av jevn inntektsfordeling i Norge, men den private formuesfordelingen er vel så skjev som i Storbritannia og Frankrike. (- Her er det Sveits som er på lag med fremtiden. Selv om mange land har kvittet seg med den, har ideen om formuesskatt plutselig blomstret opp på nytt.) (- De 10 prosent mest formuende familiene eier mer enn halvparten av den private kapitalmengden.)

(Anm: Hvis Sveits kan beskatte formuer, kan Norge også | Martin Sandbu, spaltist. Vi liker å skryte av jevn inntektsfordeling i Norge, men den private formuesfordelingen er vel så skjev som i Storbritannia og Frankrike. Det er mange likhetstrekk mellom Sveits og Norge. Begge fjellheimene er velstående, demokratiske samfunn som har holdt et ben utenfor det europeiske samarbeidet. Mindre kjent er at begge er blant få land som fortsatt har formuesskatt. Men der begynner også forskjellene. Mens formueskattens rolle i det sveitsiske skattesystemet står fast som en grunnmur, er den under stadig press i Norge. Her er det Sveits som er på lag med fremtiden. Selv om mange land har kvittet seg med den, har ideen om formuesskatt plutselig blomstret opp på nytt. Belgia har nettopp innført en. Spania har gått tilbake på utfasingen av sin. Og da Elizabeth Warren, demokratisk kandidat til presidentvalget i USA, foreslo høy formuesskatt for de aller rikeste, viste det seg at et stort flertall av amerikanske velgere støtter forslaget. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. På 1970-tallet tilsvarte kapitalmengden – altså formuene – i de fleste land to-tre årlige nasjonalinntekter. I dag står formue eller kapital for forholdsvis dobbelt så mye – mellom fem og seks ganger nasjonalinntekten i de fleste vestlige land. (…) De 10 prosent mest formuende familiene eier mer enn halvparten av den private kapitalmengden. Likevel utgjør skatt utmålt på nettoformue en forsvinnende liten andel av det staten tar inn totalt – bare 1,4 prosent, mindre enn for femti år siden. I Sveits er andelen tre ganger høyere, ifølge OECD. (aftenposten.no 3.8.2019).)

- Det er vanskelig å sammenligne formuesskatten i Norge og Sveits. (- Men skatter og avgifter bør også innrettes slik at de bidrar til høy verdiskaping. Dette er spesielt viktig i Norge siden vi er så avhengige av en ufornybar ressurs.)

(Anm: Det er vanskelig å sammenligne formuesskatten i Norge og Sveits | Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita - Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, tankesmien Civita. Det er stor forskjell på skattesatser og skattenivå. Martin Sandbu fortjener ros for å forsøke å føre en konstruktiv debatt om formuesskatten i Aftenposten 4. august. (…) Sandbu nevner ikke utbytteskatten, som har økt kraftig siden den ble innført i 2006. Meningen var at den skulle komme til erstatning for formuesskatten, men det skjedde ikke. Nå har vi både formuesskatt og utbytteskatt. (…) Sandbu skriver at skattesystemet skal ivareta to oppgaver – nemlig sikre en rettferdig fordeling av oppgaven med å finansiere offentlige utgifter og bidra til effektiv ressursbruk. Men skatter og avgifter bør også innrettes slik at de bidrar til høy verdiskaping. Dette er spesielt viktig i Norge siden vi er så avhengige av en ufornybar ressurs. (aftenposten.no 7.8.2019).)

- Civita: Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge.

(Anm: Innlegg. Kristin Clemet og Mathilde Fasting Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge. Ja eller nei til formuesskatt? De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Siv Jensen. agens Næringsliv har de siste ukene publisert flere innlegg om formuesskatten. Felles for dem er at de i liten grad er basert på empirisk forskning. Premisset fra dem som gjerne vil beholde skatten, er at den ikke er skadelig, at den bidrar til at velstående mennesker betaler skatt, og at den bidrar til omfordeling. De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig. Derfor brukes det gjerne eksempler eller anekdoter, som blir avvist med argumenter om at skadevirkningene ikke er «bevist». Les også: Ole Gjems-Onstad, BI: La gründerne bare flytte Det er svært komplisert å vise hvordan formuesskatten påvirker investeringer. Likevel er det er klart at formuesskatten påvirker minst to forhold: Formuesskatten påvirker investorers forhold til risiko. Formuesskatten påvirker også ulike eiere og investorer forskjellig, fordi de forskjellsbehandles. De vil altså ha ulike oppfatninger av risiko når de vurderer de samme investeringsmulighetene. (dn.no 2.8.2019).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

- Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. (- Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også.)

(Anm: Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. Bjørn Rune Gjelstens Bekkestua-satsning skal gi 200 leiligheter. Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også. (estatenyheter.no 22.8.2019).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Boligbyggingen i Norge nesten halvert i år. (- Hittil i år er det igangsatt bygging av 5.795 boliger i Norge, 42 prosent færre enn på samme tidspunkt i fjor.)

(Anm: Boligbyggingen i Norge nesten halvert i år. Hittil i år er det igangsatt bygging av 5.795 boliger i Norge, 42 prosent færre enn på samme tidspunkt i fjor. På Østlandet er nedgangen 46 prosent. Etter svakt nyboligsalg i 2017 og 2018, er tendensen i Norge stor nedgang i igangsetting av boligbygging, viser rapporten Econ Nye Boliger fra Samfunnsøkonomisk analyse. – Svakt salg over en lengre periode kan forklare den lave igangsettingen vi har sett nå i år, sier sjeføkonomen Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse til Finansavisen. Det har i sommer også vært dårlig salg av nye boliger, med det svakeste sommersalget i juli og august siden 2014, ifølge rapporten. (dn.no 23.8.2019).)

- Byggeprojekter rammer skævt: Tomme luksuslejligheder hober sig op i de store byer. (- Nye tal viser, at udbuddet af store lejligheder i København og Aarhus stiger markant.) (- »Der er blevet bygget ekstremt meget i de store byer, men udbuddet af lejligheder stemmer ikke overens med efterspørgslen. )

(Anm: Byggeprojekter rammer skævt: Tomme luksuslejligheder hober sig op i de store byer. Nye tal viser, at udbuddet af store lejligheder i København og Aarhus stiger markant. Det får videnscenter til at kritisere projektmagerne, herunder pensionskasserne, for at prioritere forkert i relation til efterspørgslen på boligmarkedet. (…) »Der er blevet bygget ekstremt meget i de store byer, men udbuddet af lejligheder stemmer ikke overens med efterspørgslen. Der er rigtig mange store lejligheder, der indebærer en økonomisk forpligtigelse, som de færreste har råd til,« siger Anders Hyldborg, adm. direktør for Boligpotal. (finans.dk 18.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

- Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. (- Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat.)

(Anm: Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat. (estatenyheter.no 13.8.2019).)

- Har doblet eiendomsverdiene på et par år.

(Anm: Har doblet eiendomsverdiene på et par år. - Vi er i markedet for å kjøpe mer, sier Frode Røste i Beauty Eiendom. (estatenyheter.no 16.8.2019).)

- Utbyttefest etter godt år. Newsec doblet overskuddet.

(Anm: Utbyttefest etter godt år. Newsec doblet overskuddet. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

(Anm: Newsec (newsec.no).)

- Strålende salg for eiendomskjemper.

(Anm: Strålende salg for eiendomskjemper. 260 mål, 4.000 mennesker, 1.650 boliger. Billingstad blir aldri det samme igjen. (estatenyheter.no 26.8.2019).)

- Eiendomsmilliardær punget ut for toppleilighet i et av Norges mest eksklusive nabolag. (- Nå er det klart at Bjerke har gitt 62 millioner kroner for en 245 kvadratmeter stor penthouseleilighet i et av Norges desidert mest eksklusive nabolag.)

(Anm: Eiendomsmilliardær punget ut for toppleilighet i et av Norges mest eksklusive nabolag. Eiendomsforvalter Trygve Bjerke selger Norges dyreste bolig. Nå har han sikret seg toppleilighet i et prestisjeprosjekt på Oslo vest. I mai ble det kjent at eiendomsmilliardær Trygve Bjerke selger giganteiendommen Østre Holmen gård. Prisantydningen for eiendommen i Holmenkollveien i Oslo er svimlende 175 millioner kroner. Det er den dyreste boligeiendommen som er til salgs her til lands. Nå er det klart at Bjerke har gitt 62 millioner kroner for en 245 kvadratmeter stor penthouseleilighet i et av Norges desidert mest eksklusive nabolag. Eiendomsutvikler Petter Neslein brukte fem år på å bygge de seks supereksklusive leilighetsbyggene på Slemdal på Oslos vestkant. (dn.no 19.8.2019).)

- Solid økning i driftsinntektene. (- Den børsnoterte boligutvikleren økte driftsinntektene fra 552 millioner kroner i første halvår 2018 til 905 millioner kroner i første halvår 2019 – en økning på 64 prosent.)

(Anm: Solid økning i driftsinntektene. Solon økte driftsinntektene med 64 prosent i første halvår og venter økt etterspørsel i 2020. HAR 440 BOLIGER I PRODUKSJON: - Vi er i god fart, sier Solon-sjef Stig L. Bech. Av kvartalspresentasjonen fra Solon Eiendom som akkurat nå er gjort offentlig, fremgår det at den børsnoterte boligutvikleren økte driftsinntektene fra 552 millioner kroner i første halvår 2018 til 905 millioner kroner i første halvår 2019 – en økning på 64 prosent. Solon Eiendom ASA (med datterselskaper) har 440 enheter under produksjon, hvorav hele 83 prosent er solgt. Selskapet opprettholder også en sterk prosjektmargin på 21 prosent (inkludert finans) og en EBITDA margin på 17 prosent. LES OGSÅ: Solon hentet 346 mill. – Solon bygger boliger av høy kvalitet i den utvidede Oslo-regionen, med særlig fokus på de sentrale knutepunktene nær offentlig infrastruktur. Vi har styrket staben betydelig det siste halvåret, slik at vi på stødig vis skal kunne håndtere en økning i tomtebanken i årene fremover. (estatenyheter.no 14.8.2019).)

- Kronen er blant verdens minst populære valutaer når det virkelig stormer i markedene.

(Anm: Trumps handelskrig senker kronen. Handelskrigen gjorde nordmenns utenlandsferie dyr i sommer. Kronen er blant verdens minst populære valutaer når det virkelig stormer i markedene. (…) Bare noen få ganger siden 1990-tallet har kronen vært så lite verdt som nå. En amerikansk dollar koster nesten ni kroner, mens en euro koster rundt ti kroner. (nrk.no 6.8.2019).)

- Janet frå Amsterdam: – Blir fyrste og siste gongen i Noreg. NOREFJELL (NRK): Utanlandske turistar er allereie skremt over prisnivået i Noreg. (- Det blir for mykje pengar for meg, så da reiser me heller til Alpane og Austerrike.)

(Anm: Janet frå Amsterdam: – Blir fyrste og siste gongen i Noreg. NOREFJELL (NRK): Utanlandske turistar er allereie skremt over prisnivået i Noreg. Nå kan momsen bli høgare på hotellovernatting og prisane enda stivare. – Da vil eg ikkje reise til Noreg meir. Det blir for mykje pengar for meg, så da reiser me heller til Alpane og Austerrike. Der er det også veldig fint og mykje billegare. Janet van Dijk er på ein tre vekers rundreise rundt i heile Noreg. Ho og mannen bur tre netter på hotell kvar plass og er overraska over kor mykje det kostar. (nrk.no 7.8.2019).)

- Eierne i norsk næringsliv tar stadig mer penger ut av bedriftene sine. (- De to siste årene har det vært en vekst på over 40 prosent i utbetalt utbytte i norsk næringsliv. Utbetalt og mottatt utbytte fra det som grovt regnet er næringslivet på fastlandet, har steget fra 300 milliarder kroner i 2016 til knapt 428 milliarder kroner i fjor.)

(Anm: Eierne i norsk næringsliv tar stadig mer penger ut av bedriftene sine. De e næringene leverte rekordhøyt utbytte i fjor, slik de også gjorde i 2017. IT-bransjen og industrien leder an med de e utbyttene og den høyeste veksten. De to siste årene har det vært en vekst på over 40 prosent i utbetalt utbytte i norsk næringsliv. Utbetalt og mottatt utbytte fra det som grovt regnet er næringslivet på fastlandet, har steget fra 300 milliarder kroner i 2016 til knapt 428 milliarder kroner i fjor. I disse tallene er «utvinning» av olje og gass holdt utenfor. Her vil utbyttene i stor grad variere med oljeprisen.  (…) Privatpersoner mottok drøyt 10 prosent av samlet utbytte i fjor. (aftenposten.no 3.7.2019).)

- Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. (- Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil.) (- Det er blitt kulere å vise at man er rik.) (- Så er det nok flere som har mer penger enn før.) (– Salgseksplosjon.)

(Anm: Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. De dyreste bilene som er registrert siden 2017 - og de dyreste til salgs nå. Mens forretningsmannen Kjell Inge Røkke har sverget til superekslusive Ford GT med en nypris på drøyt 6 millioner, dukket finansbaron Øystein Stray Spetalen nylig opp på kjendisfest i en Porsche 911 Targa-modell til rundt 2 millioner kroner, ifølge Se og Hør. - Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil, uttalte han til DN i mai om bilen som står registrert på hans kone Charlotte. (…) – Salgseksplosjon. Mercedes-Benz rapporterer også om en eksplosjon i salget av de aller dyreste bilene, og særlig da deres høyytelsesdivisjon kalt Mercedes-AMG. (…) Det ser ut som om nordmenn har tillatt seg å kjøpe flere dyre biler de siste par årene, enn de gjorde før, sier han. Han tror det er mer sosialt akseptert enn før. - Det er blitt kulere å vise at man er rik. Så er det nok flere som har mer penger enn før, og velger å leve ut interessen de har for bil, motorsykkel og båt, vise at de er vellykka på den måten, sier Solberg Thorsen. (dagbladet.no 3.8.2019).)

– 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. (Anm: 56 millioner kroner.) (- 600 hestekrefter, 350 kilowatt hurtiglading.)

(Anm: Volkswagen vant juli-salget – 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. Gode, gamle Volkswagen Golf ble den mest solgte bilen i Norge i juli. Bak den dominerer elbilene. (…) 2800 vil ha el-Porsche El-bil-interessen viser seg også igjen i bestillingene til den nye Porsche Taycan, som denne uken passerte 2800 bestillinger bare i Norge, ifølge administrerende direktør i Porsche Norge, Morten Scheel. Bestillingene ble også omtalt av Tek.no tidligere denne uken. (dn.no 4.8.2019).)

- SSB analyse 2019/24: Elbileigarane sin sosiale profil. (- Elbilkjøparar vart i 2018 favorisert med 4,2 milliardar kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, eingongsavgift og redusert årsavgift.) (- Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt.)

(Anm: SSB analyse 2019/24: Elbileigarane sin sosiale profil. Kvart sjette av dei rikaste hushalda har elbil. Elbilpolitikken stimulerer både kjøp og bruk av elbil. Det er den fjerdedelen i befolkninga som tener best, som får mest økonomisk glede av desse fordelane. Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt. (…) Elbilkjøparar vart i 2018 favorisert med 4,2 milliardar kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, eingongsavgift og redusert årsavgift. (ssb.no 15.8.2019).)

– Brutal Mercedes enda sterkere. (- Den har 431 hester og endelig kan du sladde med den på tørr asfalt.) (- Gjør AMG 45 til en av de tøffeste i gata.)

(Anm: Mercedes lanserer fire nye AMG-varianter. Brutal Mercedes enda sterkere. Den har 431 hester og endelig kan du sladde med den på tørr asfalt. TØFF TØFFERE: For første gang ser vi den nye AMG-grillen på A-Klasse. Svære luftinntak i fronten, louvrer på panseret både på kombi og kupé, samt ekstra breddinger på skjermen, gjør AMG 45 til en av de tøffeste i gata. Men det er motor og drivverk som er rosinen i pølsa. (dinside.no 4.8.2019).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (- Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge.)

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

- Sjokkert over skatteoppgjøret: Vil betale 100.000 kroner ekstra. (- Mener de med høy inntekt slipper billig unna.) (- Lahlum er selvstendig næringsdrivende og sier til VG at han sitter «godt i det økonomisk». (– Jeg bor alene, eier min egen bolig og har ikke barn.) (- Han mener at han og andre med høy inntekt slipper for billig unna skatten.)

(Anm: Sjokkert over skatteoppgjøret: Vil betale 100.000 kroner ekstra. – Jeg tenker at vi som er økonomisk privilegerte av ulike årsaker, vi med høy inntekt og god økonomi, burde ta ansvar for fellesskapet og for dem som sliter mer, sier Hans Olav Lahlum. «Sent onsdag kveld kom plutselig skatteoppgjøret mitt. Var ganske sikker på at jeg hadde innbetalt for mye i 2018. Ble likevel sjokkert over å få igjen 360.265 kroner. Jeg skulle visst bare betale rundt 600.000 i skatt for 2018, selv om jeg hadde innrapportert inntekter på nesten 1.5 millioner.» Slik innleder forfatter, historiker, sjakkspiller og SV-politiker Hans Olav Lahlum et innlegg på sin Facebook-profil i dag. Nå har han sendt beskjed til Skattetaten om at han vil betale 100.000 kroner ekstra i skatt. (vg.no 16.8.2019).)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Bjørn Dæhlie har store planer for den gamle rutebilstasjonen, og i våres la han ut første trinn i prosjektet som kan ende med rundt 300 blokkleiligheter.

(Anm: Bjørn Dæhlie har store planer for den gamle rutebilstasjonen, og i våres la han ut første trinn i prosjektet som kan ende med rundt 300 blokkleiligheter. STARTEN: Sollitoppen er Dæhlies første skritt på veien mot 300 leiligheter i Eidsvoll sentrum. (estatenyheter.no 1.8.2019).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund.  (nettavisen.no 7.4.2019).)

- Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. (- Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år.)

(Anm: Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. Nå er Entras konsensusrapport for andre kvartal 2019 ute. OPP: Leieprisene i Oslo skal videre opp. Her fra NCCs prosjekt på Helsfyr. Ill.: NCC. (…) Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år. Økningen er ventet å vedvare frem mot 2022, men da med lavere veksttakt. For Helsfyr og Lysaker er leieprisene ventet å øke med 4 prosent i år og 2-3 prosent årlig frem mot 2022. (estatenyheter.no 26.7.2019).)

- Kremmere i krise: Kan Norge få et butikk-krakk?

(Anm: Kremmere i krise: Kan Norge få et butikk-krakk? Vi har flere butikkjeder enn vi har råd til. 40 kjeder driver med underskudd. Flere kan følge i fotsporene til Moods of Norway. En bransjeekspert spår en betydelig økning i antall konkurser og nedleggelser blant norske kjeder. (abcnyheter.no 21.10.2017).)

(Anm: Varekonsumindeksen (ssb.no).)

- Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (- Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader.)

(Anm: Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (…) Tirsdag morgen norsk tid er imidlertid moroa over for denne gang, da Barneys søker om konkursbeskyttelse, såkalt chapter 11, skriver Wall Street Journal (WSJ). Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader. Den kombinasjonen førte til betalingsproblemer overfor enkelte leverandører, som igjen medførte at kjeden ikke var i stand til å tilby kundene de nyeste sesongvarene. (dn.no 6.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gap mellom leietaker og gårdeiers forventinger. Dårlig omsetning og nedleggelser har preget handelsstanden. (- Den konkluderer at tidlig barnehagestart hverken har positiv eller negativ effekt på sosial kompetanse og psykiske helse.) (- Flere sitter på gjerdet og ikke vet om de tør å flytte eller åpne nye butikker.) (– Butikkaktørene er redde for å signere lange leieavtaler med høy minimumsleie. De ønsker at utleier skal ta mer av risikoen.)

(Anm: Gap mellom leietaker og gårdeiers forventinger. Dårlig omsetning og nedleggelser har preget handelsstanden. Lars Simen Paulgaard ser et stort gap mellom hva leietakere er villig til å betale, og hva gårdeierne ser for seg av leieinntekter. – Vi merker at det er roligere i markedet nå. Det er få aktører som er ute og titter. Serveringssiden går fortsatt veldig bra. Derimot går det mer trått i retail. Kort oppsummert – liten aktivitet første halvår, sier Lars Simen Paulgaard, partner/Head of Retail i Malling & Co. Han var trolig en av de som signerte flest leiekontrakter innenfor high-street retail og servering i 2018. Totalt signerte han leiekontrakter for 10.000 kvadratmeter i disse segmentene. Han påpeker at prosessene tar lenger tid. Samt at flere sitter på gjerdet og ikke vet om de tør å flytte eller åpne nye butikker. – Butikkaktørene er redde for å signere lange leieavtaler med høy minimumsleie. De ønsker at utleier skal ta mer av risikoen. Vi tror fremover at leietaker og gårdeier må dele mer av risikoen. Det vil bli mer omsetningsbaserte leiekontrakter, understreker retaileksperten. Primært opplever Paulgaard dette i CBD, Karl Johan og sidegatene rundt. (estatenyheter.no 8.8.2019).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Forbrukerrådet opplever stor pågang fra utleier: Mange betaler ikke hele husleien.

(Anm: Forbrukerrådet opplever stor pågang fra utleier: Mange betaler ikke hele husleien. Henvendelsene om utleie renner inn hos Forbrukerrådet, og det særlig unge og organisatorer i kollektiver som tar kontakt. (…) En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser imidlertid at utleierne opplever stadig problemer med leietagere som ikke betaler hele leien. Spørsmålene har rent inn hos Forbrukerrådet, som har steget med 45 prosent til 1.714 henvendelser i årets første seks måneder.  Jurist og seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet sier de oftere får henvendelser fra dem som leier ut boligen, enn motparten.  – Begge parter tar kontakt, og det er ikke uvanlig at vi kjenner igjen spørsmålene fra den andre siden. Det gir oss muligheten til å finne gode løsninger, sier han til E24. (e24.no 18.7.2019).)

- Boligkjøp med begrensninger. Du kan kjøpe bolig med livslang leietaker. (– Det finnes også andre uvanlige begrensninger, men som kan forekommer.)

(Anm: Boligkjøp med begrensninger. Du kan kjøpe bolig med livslang leietaker. Det finnes også andre uvanlige begrensninger, men som kan forekommer. LEIEBOER PÅ KJØPET: Noen boliger selges med en utleiedel der det kanskje er beboere du kan få på kjøpet, men det finnes også leiligheter som har leietakere med livslang leiekontrakt, og da blir din bruk av boligen svært begrenset om du kjøper den. (dinside.no 17.2.2019).)

Hvor mye gjeld tåler nordmenn?

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg, kommentator. Hvor mye gjeld tåler nordmenn? (aftenposten.no 21.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Sitter på verdier for over 85 milliarder. Boligimperiet Fredensborg har levert 15 milliarder i resultat før skatt siste fire år, inkludert store oppjusteringer av eiendomsverdier. (Finansavisen): Fra den spede starten med kjøpet av en bygård i 1994, har Fredensborg utviklet seg til en milliardmaskin. (-Veksten skal fortsette.) (- I takt med at Fredensborg vokser, særlig gjennom Heimstaden, som er på vei mot 100 milliarder i balanse, men også med Fredensborg Bolig, Fredensborg Fritid og Utleiemegleren som betydelige virksomheter, har vi en god stund vært på jakt etter en finansdirektør for konsernet.)

(Anm: Sitter på verdier for over 85 milliarder. Boligimperiet Fredensborg har levert 15 milliarder i resultat før skatt siste fire år, inkludert store oppjusteringer av eiendomsverdier. (Finansavisen): Fra den spede starten med kjøpet av en bygård i 1994, har Fredensborg utviklet seg til en milliardmaskin. eparten av verdiene ligger i selskapet Heimstaden AB, hvor Ivar Tollefsen eier 86 prosent og kontrollerer over 98 prosent av stemmene. Det svenske selskapet har hatt ekstrem vekst siste årene og eier nå over 40.000 utleieboliger i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Heimstaden fikk over 1 milliard svenske kroner i leieinntekter i første kvartal i år - det er like mye som selskapet hadde i hele 2016. Markedsverdien av boligene var 83 milliarder svenske kroner ved utgangen av første kvartal i år, og bare på ett år har porteføljen økt med 28 milliarder. Heimstaden hadde ved utgangen av første kvartal en rentebærende gjeld på 51 milliarder svenske kroner. - Veksten skal fortsette Da det ble kjent i februar i år at tidligere Entrasjef Arve Regland i sommer begynner som finansdirektør i Fredensborg, skrev Ivar Tollefsen i en epost til Finansavisen at Fredensborg og Heimstaden skal fortsette å vokse. - I takt med at Fredensborg vokser, særlig gjennom Heimstaden, som er på vei mot 100 milliarder i balanse, men også med Fredensborg Bolig, Fredensborg Fritid og Utleiemegleren som betydelige virksomheter, har vi en god stund vært på jakt etter en finansdirektør for konsernet. Oppgaven blir ikke bare å samordne de andre selskapenes finansfunksjoner, men også å være aktivt engasjert i forretningsutvikling og i kapitalmarkedene, skrev Tollefsen. (hegnar.no 13.7.2019).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. (- Norges e boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid.) (- Tollefsen har hittil kun drevet med eiendom for utleie.)

(Anm: - Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. Norges e boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid. (…) - Tollefsen har hittil kun drevet med eiendom for utleie, og har ikke utviklet eiendom for salg tidligere, bekrefter Magnus Aune, som nå overtar ledelsen av Fredensborgs satsning på utvikling av bolig for salg. (dn.no 22.9.2016).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges e private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 15.7.2019).)

- Milliardær klager inn DN til PFU etter kritiske artikler. (- Får bistand av tidligere E24-redaktør.)

(Anm: Milliardær klager inn DN til PFU etter kritiske artikler. Får bistand av tidligere E24-redaktør
Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg AS mener DN har brutt pressens etiske regler på sju punkter. – Ikke noe galt med vår dekning, svarer sjefredaktør Amund Djuve. 17. november i 2018 publiserte Dagens Næringsliv den første saken om Ivar Tollefsen og eiendomsselskapet Fredensborg AS. (medier24.no 26.2.2019).)

- Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar.

(Anm: Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar. DOKUMENTAR Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet. (dn.no 16.11.2018).)

- Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet.

(Anm: Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet. Beboere i en Tollefsen-gårdene troppet opp utenfor Stortinget under høringen om ny leiegårdslov. Her sammen med Bjørnar Moxnes (Rødt) som nå er kritisk til at lovforslaget ble forkastet. (dn.no 17.3.2019).)

- Tollefsens eiendomskonsern tjente over tre og en halv milliarder kroner i fjor. (- Tollefsens seddelpresse trykker videre.)

(Anm: Tollefsens eiendomskonsern tjente over tre og en halv milliarder kroner i fjor. Til tross for 725 millioner kroner i økte leieinntekter i fjor, økte ikke resultatet for Ivar Tollefsens eiendomskonsern. et Fredensborg-eide eiendomskonsernet under Ivar Tollefsen endte med et resultat før skatt på 3,59 milliarder kroner i fjor, en relativt beskjeden økning på «bare» ti millioner kroner fra 3,58 milliarder i 2017. Les også: Tollefsens seddelpresse trykker videre Resultatet kommer til tross for at selskapet opplevde en kraftig økning i leieinntekter. (dn.no 13.7.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. (- VIL KJØPE MER).

(Anm: Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. VIL KJØPE MER: Lille Oslo Eiendom er i markedet for å øke leilighetsporteføljen. Her representert ved Hilde Matre, som er daglig leder i selskapet. (estatenyheter.no 12.7.2019).)

- Kjøper omsorgsboliger. Et Carnegie-syndikat har kjøpt en portefølje med samfunnseiendommer i Sverige. Stadig flere satser på såkalte samfunnseiendommer. (– Virksomheten som drives i eiendommene er ifølge Carnegie i sin helhet finansiert av skattepenger.) (– Samfunnseiendommer er et interessant og spennende segment hvor vi ser en sterk interesse fra våre investorer på grunn av lange og trygge leiekontrakter.) (- LSS-boliger (boliger med spesiell service for voksne.)

 (Anm: Kjøper omsorgsboliger. Et Carnegie-syndikat har kjøpt en portefølje med samfunnseiendommer i Sverige. Stadig flere satser på såkalte samfunnseiendommer. I Sverige er det flere børsnoterte selskaper med det som hovedfokus (Hemfosa, Hemsö, SBB i Norden), og nå går syndikeringsaktørene også inn i markedet hvor leieinntektene kommer fra det offentlige. Carnegie har nylig tilrettelagt et nytt selskap sammen med investoren og forvalteren Kvalitena AB. Selskapet, som har fått navnet Mälardalens Omsorgsfastigheter, har tatt over en portefølje med samfunnseiendommer i Stor-Stockholm-området med en eiendomsverdi på 550 millioner svenske kroner. Hoveddelen av porteføljen er såkalte LSS-boliger (boliger med spesiell service for voksne) og utgjør 16 700 kvadratmeter fordelt på 25 eiendommer. 19 av eiendommene er omsorgsboliger, mens det er tre barnehager og tre helsesenter i porteføljen. Gjennomsnittlig gjenværende leietid er 6,5 år, og består av både kommunale og private leietakere. Virksomheten som drives i eiendommene er ifølge Carnegie i sin helhet finansiert av skattepenger. (estatenyheter.no 16.7.2019).)

- Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. (– De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning.)

(Anm: Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. Nå setter flere banker på bremsen. (…) BN-bank forteller om en kraftig økning i avslag på boliglån som følge av høy forbruksgjeld. Der er ett av tre avslag på boliglån nå begrunnet med for mye forbruksgjeld. (…) – Har brukt boligen som lommebok Administrerende direktør Gunnar Hovland i BN-bank sier at det går mot slutten på at mange husholdninger kan bruke økte boligverdier og gjentatt refinansiering til å finansiere et høyt forbruk. – De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning. Så har man tatt opp økt forbruksgjeld som man senere har bakt inn i boliglånet, sier Hovland. – Så da kan man ikke i samme grad nå bruke boligen som lommebok? – Nei, boligprisveksten har flatet ut. (nrk.no 31.10.2018).)

- Tror staten tar ansvar for boliglån. (– Jeg tror at den norske staten vil ta grep for å hindre at en slik situasjon oppstår, sier Mork.)

(Anm: Tror staten tar ansvar for boliglån. Professor Knut Anton Mork tror ikke vi kommer i en situasjon der tusenvis av boliger havner på tvangssalg på grunn av arbeidsledighet. (…) – Staten bør sørge for at de som mister jobben, har et sikkerhetsnett å falle tilbake på. Hvis ikke det er nok, bør staten komme bankene til unnsetning og utsette lånebetjeningen. Dette er det i så fall bankene som bør håndtere, for de har apparatet til å håndtere det, svarer Mork. Kan vi havne i en situasjon, der tusenvis av boliger blir lagt ut på tvangssalg? – Jeg tror at den norske staten vil ta grep for å hindre at en slik situasjon oppstår, sier Mork. (estatenyheter.no 16.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Det norske boligmarkedet fungerer i det store og hele veldig godt. (- Høyres boligpolitikk er forutsigbar, den bevarer selveierdemokratiet og slipper flere inn på boligmarkedet.) (– Boligen er de fleste nordmenns personlige formue, og overilte endringer kan redusere denne.) (- I Oslo ble det bare regulert 810 nye boliger i 2018.) (- Det kan føre til en ny prisgalopp.) (- Flere skal kunne kjøpe sin egen bolig.) (- Det må reguleres nok nye tomter. )

(Anm: Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant (H), boligpolitisk talsperson. Flere skal kunne kjøpe sin egen bolig. Det norske boligmarkedet fungerer i det store og hele veldig godt. Det skulle man ikke tro da man leste Knut Olav Åmås' innlegg i Aftenposten 21. april. Boligpolitikken har gitt oss et unikt selveierdemokrati der åtte av ti nordmenn bor i en bolig som eies av husstanden. Boligmarkedet har utfordringer, men flere av Åmås' løsninger rokker ved forutsigbarheten. Boligen er de fleste nordmenns personlige formue, og overilte endringer kan redusere denne. (…) Flere av dem som trenger det mest, får fullfinansiert boligen sin gjennom Husbanken. Lokalt ønsker Høyre flere «leie til eie»-prosjekter. Det må reguleres nok nye tomter. I Oslo ble det bare regulert 810 nye boliger i 2018. Det kan føre til en ny prisgalopp. Høyres boligpolitikk er forutsigbar, den bevarer selveierdemokratiet og slipper flere inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.4.2019).)

- Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. (- Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat.)

(Anm: Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat. (estatenyheter.no 13.8.2019).)

- Tollefsen sitter på eiendommer for 76 milliarder – eier nesten like mye som Statsbygg. (- Milliardærens eiendomskonsern kjøpte 8457 leiligheter i fjor.)

(Anm: Tollefsen sitter på eiendommer for 76 milliarder – eier nesten like mye som Statsbygg. Milliardærens eiendomskonsern kjøpte 8457 leiligheter i fjor. Leieinntektene økte med 725 millioner, men resultatet sto på stedet hvil. (…) Med disse investeringene sitter eiendomskongen Tollefsen på en utleiemasse på 2,74 millioner kvadratmeter. Det fremgår av Fredensborgs siste årsrapport. Med det er han nesten like stor som Statsbygg, slik Estate Nyheter påpeker. Den statlige bedriften forvalter eiendommer på totalt 2,9 millioner kvadratmeter. – Anskaffelsene i 2018 gjør oss til en av de e aktørene i markedene vi opererer i, påpeker Fredensborg i rapporten. (e24.no 12.7.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk.

(Anm: Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk. Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim, som er leder av finanskomiteen, avfeier Støres beskrivelser. (aftenposten.no 3.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Økte skatter for folk flest er ikke svaret. I nok et debattinnlegg fortsetter Nils Kristian Sandtrøen (Ap) svartmalingen. (- Norge er et av landene i verden med lavest ulikhet.)

(Anm: ALEKSANDER STOKKEBØ, stortingsrepresentant (H). Økte skatter for folk flest er ikke svaret. I nok et debattinnlegg fortsetter Nils Kristian Sandtrøen (Ap) svartmalingen. Et poeng han har rett i er at det er «tid for positivt skifte.» Jeg foreslår at han starter med å skifte ut sin egen retorikk. Ledigheten går ned og det skapes flere jobber. Norge er et av landene i verden med lavest ulikhet. LES OGSÅ Høyreregjeringens økende forskjeller, eller Arbeiderpartiets sterkere felleskap  (vg.no 26.5.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2019).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill.

(Anm: Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill. I 2005 betalte selger «magre» 2,1 millioner kroner for byvillaen på St.Hanshaugen.  Nå selges den for svimlende 29,5 millioner. Rett ved parken på St. Hanshaugen, i Geitemyrsveien, ligger det nå en byvilla ute for salg. Prisen for den rundt 400 kvadratmeter store boligen er 29,5 millioner kroner. (nettavisen.no 6.5.2019).)

- Kommunen solgte på billigsalg: Så steg prisen med 262 prosent. (- Etter at Oslo kommune solgte denne eiendommen i Økernveien for 103 millioner kroner, tjente kjøperne 146 millioner på knappe tre år. I dag leier Politiets utlendingsenhet her for 28 millioner i året.) (- Investorer nesten tredoblet prisen i løpet av knappe tre år.)

(Anm: Kommunen solgte på billigsalg: Så steg prisen med 262 prosent. Etter at Oslo kommune solgte den sentralt plasserte eiendommen på Tøyen, kunne investorer nesten tredoble prisen i løpet av knappe tre år. Nå krangler Oslo-politikerne om salgsstrategien. Etter at Oslo kommune solgte denne eiendommen i Økernveien for 103 millioner kroner, tjente kjøperne 146 millioner på knappe tre år. I dag leier Politiets utlendingsenhet her for 28 millioner i året. (dn.no 5.9.2019).)

- Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg.

(Anm: Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg. Lykken smiler for Truls Svendsen om dagen. (…) Megagevinst At han i tillegg nå kan godte seg med en enorm milliongevinst etter et boligsalg, gjør nok alt enda bedre. Nettavisen skriver at han i april solgte sin bolig på Grünerløkka i Oslo, en eiendom han i 2011 betalte 4,5 millioner kroner for. Det er mye penger, men at boligen nå ble solgt for hele 7,7 millioner kroner, sier sitt om hvordan markedet i Oslo har utviklet seg de siste åra. (dagbladet.no 8.5.2019).)

- Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. (- Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover.)

(Anm: Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. Spørsmålet er om det vil vare. Er eiendom en god eller dårlig investering? En stor studie rokker ved gamle sannheter. KORT FORKLART - Økonomer har tidligere vist at det å kjøpe eiendom har vært en dårlig investering, men en ny studie gir motsatt konklusjon: Å eie bolig vært minst like lønnsomt som å eie aksjer. - Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover. (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig». Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt).

(Anm: Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig».  Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt). (nettavisen.no 21.3.2019).)

- Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har tjent over fem millioner kroner på huset på Lindeberg i Groruddalen i Oslo, siden han kjøpte det i 2000.

(Anm: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har tjent over fem millioner kroner på huset på Lindeberg i Groruddalen i Oslo, siden han kjøpte det i 2000. Raymond Johansen har solgt boligen sin - fikk under prisantydning. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har tjent over fem millioner kroner på huset på Lindeberg i Groruddalen i Oslo, siden han kjøpte det i 2000. - Boligen ble solgt for litt under prisantydning, forteller eiendomsmegler Irfan Raja i Krogsveen, som har hatt ansvaret for å selge huset, til Nettavisen. Prisantydningen lå på 9 millioner kroner, men ble solgt for 8,6 millioner kroner. (nettavisen.no 5.2.2019).)

- Verdistigningen i løpet av de fire årene Gamst Pedersen har eid leiligheten har vært på hele 7 millioner kroner.

(Anm: Etter å ha eid i fire år solgte Morten Gamst Pedersen leiligheten med flere millioner i gevinst. (…) Milliongevinst. Verdistigningen i løpet av de fire årene Gamst Pedersen har eid leiligheten har vært på hele 7 millioner kroner. (nettavisen.no 11.6.2019).)

- Kjøpt for 8000 kroner – selges for 15 millioner kroner.

(Anm: Kjøpt for 8000 kroner – selges for 15 millioner kroner. Selv om eiendommen trenger omfattende rehabilitering, ser ikke megleren bort fra at hytta på Lindøya i Oslo kan sette ny prisrekord. (dn.no 18.7.2019).)

- CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. (- John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium.) Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner.) (- Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant.)

(Anm: CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. GRAND CAFÉ (VG) Historien om John Carews (38) økonomiske situasjon i dag er en solskinnshistorie ingen annen norsk fotballspiller er i nærheten av å sammenligne seg med. I dette VG-intervjuet forteller han om pengene, eiendommene, hvordan alt kan gå galt og hvordan han selv klarte å bli styrtrik etter karrieren. (…) Spennet mellom hva de ulike eks-spillerne har gjort etter karrieren er stort. Bjørn Otto Bragstad er lærer, Vegard Heggem driver et laksefiskeparadis, Claus Lundekvam har i en selvbiografi fortalt om hvordan alt gikk galt privat og økonomisk, mens John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium. Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner. (…)  Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant. (vg.no 25.11.2017).)

- Cashet inn 221 millioner på boligsalg. (- SOLGTE SEG UT: Lund-familien solgte seg ut av Dypro, som har en rekke utleieleiligheter, blant annet på Majorstua og Frogner i Oslo.) (- De årlige leieinntektene har økt fra 28 til 97 millioner kroner.)

(Anm: Cashet inn 221 millioner på boligsalg. - Vi har mer enn doblet pengene våre, sier adm. direktør i L.A. Lund, Peter Henrik Svarstad. SOLGTE SEG UT: Lund-familien solgte seg ut av Dypro, som har en rekke utleieleiligheter, blant annet på Majorstua og Frogner i Oslo. (Finansavisen): Etter syv år som aksjonær i boligutleieselskapet Dypro Holding har Lund-familien solgt seg ut med en bokført gevinst på 221 millioner kroner, skriver Finansavisen. - Vi har mer enn doblet pengene våre på Dypro, forteller adm. direktør i L.A. Lund, Peter Henrik Svarstad til avisen. Siden Svarstad ble ansatt i selskapet tilbake i 2006 har de årlige leieinntektene økt fra 28 til 97 millioner kroner. Eiendommene antas nå å ha en markedsverdi i overkant av 1,6 milliarder kroner. - Det har vært en fantastisk utvikling innen eiendom de seneste årene, og det blir vanskelig å toppe dette med fornuftig gearing og god drift, påpeker han overfor Finansavisen. (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Bård solgte eiendom for 11 milliarder i juni. (Finansavisen): Pangea Property Partners ligger an til et rekordår etter sterk start på 2019. (- Selskapets store salgsvolum i juni kommer av åtte separate transaksjoner, blant annet salg av studentboliger, Jærhagen Kjøpesenter i Stavanger og en kontorbygning i Stockholm.)

(Anm: Bård solgte eiendom for 11 milliarder i juni. (Finansavisen): Pangea Property Partners ligger an til et rekordår etter sterk start på 2019. - For Pangea var 2018 et fint år, med høy aktivitet i nesten alle våre markeder i Norden, og bedre enn i 2017. 2019 har startet bra og første halvår er ett av våre beste noensinne. Noen dager inn i juli så har vi passert 19 milliarder i transaksjonsvolum, mot 27 milliarder i hele 2018.  (…) Pangea Property Partners har, som en av Norges ledende uavhengige corporate finance- og transaksjonsrådgiver innenfor eiendom, store transaksjoner i det nordiske eiendomsmarkedet. I juni alene hadde selskapet transaksjoner på nesten 11 milliarder kroner, skriver Finansavisen. Selskapets store salgsvolum i juni kommer av åtte separate transaksjoner, blant annet salg av studentboliger, Jærhagen Kjøpesenter i Stavanger og en kontorbygning i Stockholm. (hegnar.no 16.7.2019).)

- Mormors hus på 60-tallet bestemmer hvordan barnebarna lykkes 55 år senere. (- «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har».) (- Matteuseffekten: de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de burde få.)

(Anm: Mormors hus på 60-tallet bestemmer hvordan barnebarna lykkes 55 år senere. De som har vunnet i lotteriet kommer fra Oslo-familier. Hvordan påvirker boligsituasjonen til besteforeldrene dine i 1960 lommeboken din? Mye, viser ny, norsk forskning. «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Setningen er hentet fra lignelsen om talentene, fra Matteusevangeliet, og har inspirert den såkalte Matteuseffekten: de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de burde få. Det er ikke umulig at det kan ha inspirert forskerne George Galster og Terje Wessel da de begynte å undersøke hvordan besteforeldres bosituasjon på 1960-tallet påvirker barnebarnas bosituasjon i dag. Den rå effekten av å komme fra besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo, ligger på nærmere én million kroner (nrk.no 24.3.2019).)

- Matteuseffekten, også kalt Matteusprinsippet, er navnet på et sosiologisk fenomen der kjente vitenskapsmenn blir tillagt resultater framskaffet av andre mindre kjente kollegaer. (- Effekten kan også bli brukt i vid forstand for å omtale en situasjon der en person rik på status, berømmelse eller kapital høster en ufortjent gevinst av rikdommen.)

(Anm: Matteuseffekten, også kalt Matteusprinsippet, er navnet på et sosiologisk fenomen der kjente vitenskapsmenn blir tillagt resultater framskaffet av andre mindre kjente kollegaer. Berømte vitenskapsmenn kan også få forholdsmessig mer ære enn mer anonyme personer for samme type arbeid. I overført forstand blir «de rike rikere og de fattige fattigere». Effekten kan også bli brukt i vid forstand for å omtale en situasjon der en person rik på status, berømmelse eller kapital høster en ufortjent gevinst av rikdommen. Begrepet ble innført av sosiologen Robert K. Merton i 1968.[1] Navnet er inspirert av Matteusevangeliet 25,29: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Verset er fra lignelsen om talentene, Matteus 25,14-30.[2] (no.wikipedia.org).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (- Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger.) (— Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger.)

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. Det har vært vekst i boliger, men den blir spist opp av vekst i studenttallet. Dårligst er det i Østfold og Sørøst-Norge. (…) — For å nå målsettingen er det ikke nok med en innsats fra regjeringen. Vertskommunene må bidra med tomter til studentsamskipnadene, som på sin side må bygge flere studentboliger, heter det i boligmeldingen fra NSO. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. Januar 2019 ble det lagt fram en Studentboligrapport som peker på flere løsninger knyttet til utfordringene ved bygging av studentboliger. — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. Vertskommunene må stille tomter tilgjengelig for studentsamskipnadene, enten gratis eller rimelig. Ingen tomt, ingen bolig, sier Øien, i en pressemelding fra NSO.
Tirsdag fikk 99.319 søkere tilbud om studieplass. Siden 2014 har det blitt 23.878 flere studenter i Norge. Det stadig økende studenttallet fører til at dekningsgraden ikke øker i særlig grad, noe som igjen betyr at flere må inn i et stadig presset boligmarkedet. (khrono.no 26.7.2019).)

- Over 10.000 studenter venter fortsatt på studentbolig. 10.352 studenter står nå i kø for å få studentbolig. (- Flest, 3.528 studenter, står i kø ved studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, deretter følger Gjøvik, Ålesund og Trondheim med 2.320 studenter og Universitetet i Tromsø med 1.528, viser tall fra 15. august.)

(Anm: Over 10.000 studenter venter fortsatt på studentbolig. 10.352 studenter står nå i kø for å få studentbolig. Det er 7.139 færre enn i begynnelsen av måneden, viser tall fra Studentsamskipnadsrådet. Flere studenter står fortsatt i kø for å få studentbolig. I disse dager er det studiestart for mange av landets studenter. Men fortsatt venter tusener på å få studentbolig. Flest, 3.528 studenter, står i kø ved studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, deretter følger Gjøvik, Ålesund og Trondheim med 2.320 studenter og Universitetet i Tromsø med 1.528, viser tall fra 15. august. I år ble det for første gang også publisert kø-tall 1. august. Da ventet totalt 17.491 studenter på bolig. Også da ventet flest i Oslo og Akershus (6.624), Gjøvik, Ålesund og Trondheim (3.004) og i Tromsø (2.182). 13. august 2018 sto 10.612 studenter i kø for bolig. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det imidlertid vanskelig å sammenligne disse tallene, blant annet fordi tidspunktet for rapportering er forskjellig. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- I stedet for å ta til gatene sammen, skylder vi på oss selv.

(Anm: I stedet for å ta til gatene sammen, skylder vi på oss selv | Minda Drangsholt Linde (15). Det som kunne blitt et raserianfall i gatene, blir i stedet et samfunnsopprør på individnivå. Det er ikke lenger gleden rundt læringen som står i fokus, men gleden rundt resultatet, skriver Minda Drangsholt Linde (15) (aftenposten.no 25.8.2019).)

- Stor mangel på boliger før studiestart. (- Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie.) (- Det skaber utryghed, mener studerende.)

(Anm: Stor mangel på boliger før studiestart. Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie. Det skaber utryghed, mener studerende. (…) - Det her er et akutproblem, der kommer hvert år, og alligevel accepterer man i vid udstrækning, at vores unge mennesker i adskillige måneder nærmest skal være hjemløse, siger Johan Hedegaard Jørgensen. I Socialdemokratiet anerkender boligordfører Henrik Møller, at det er nødvendigt at komme i gang med at bygge flere billige boliger. (jyllands-posten.dk 27.7.2019).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

- Boligfesten har skapt forskjeller som trolig ikke har vært større på 60 år.

(Anm: Boligfesten har skapt forskjeller som trolig ikke har vært større på 60 år. Forskjellen mellom folks boligformue har økt kraftig de siste ti årene og skapt en kløft mellom by og land. I Aust-Agder har prisene stått stille. (dn.no 26.8.2019).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

- Kvifor i all verda bli buande i Oslo? (- Skal me forsone oss med valget, må me slutte med sutringa.) (- For 18 år sidan foreslo Oslo-guten Stang at slike som meg heller burde stimulerast til å busetje oss i «Arendal eller Tønsberg». Alle som kom, pressa bustadmarkanden og truga markagrensa.)

(Anm: Kvifor i all verda bli buande i Oslo? | Anne Gunn Halvorsen, journalist og forfatter. Greit nok. Folk må få lov til å fortelje kor fint dei har det. Skal me forsone oss med valget, må me slutte med sutringa. Me Oslo-folk må gjere det same, skriver Anne Gunn Halvorsen. Her fra populære Sørenga. (…) Ventetid på kajakkplass. Burde eg ha blitt stoppa ved Drammen då eg kom kjørande over fjellet i 2003? Ja, om Fabian Stang hadde bestemt, så. Før han vart folkekjær ordførar, var han bystyrepolitikar og meinte Oslo var full. For 18 år sidan foreslo Oslo-guten Stang at slike som meg heller burde stimulerast til å busetje oss i «Arendal eller Tønsberg». Alle som kom, pressa bustadmarkanden og truga markagrensa. Då var det også to års ventetid på kajakkplass i Oslo, til Stang si store fortviling. «Når vi kan tilby alle som vil ha det, plass til kajakken sin, kan vi igjen invitere folk til å bo i Oslo», sa han då (Aftenposten, 5. mai 2001). I dag er framleis venteliste på alle kajakkstativ, ikkje berre i Oslo, men også i Bærum og Asker. (aftenposten.no 18.8.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Fabian Stang satset på boligspekulasjon. (- Ble avvist av selger.) (- Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg.) (- Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein.)

(Anm: Fabian Stang satset på boligspekulasjon. Ble avvist av selger. Fabian Stang føler seg utnyttet i forbindelse med boligsalg. Nå krever han 5,3 millioner kroner i erstatning av eks-nabo Sjur Agdestein. DRØMMEN BRAST: Fabian Stang la opp til å tjene 10 millioner kroner sammen med investor Pål Gundersen. Men Stang fikk aldri kjøpt leilighetene i Kruses gate, selv om han bød mest. (finansavisen.no 7.2.2019).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

- Lensmannskontor offentliggjør enkeltpersoners gjeldskrav på kontoret.

(Anm: Lensmannskontor offentliggjør enkeltpersoners gjeldskrav på kontoret. - Det er ikke hyggelig, men det må gjøres, sier lensmannen. I lensmannskontoret på Bjørkelangen i Akershus henger det oppslag hvor enkeltpersoners utestående gjeldskrav er offentliggjort. Det skriver Indre Akershus Blad på sine nettsider. Lensmannskontoret har støtte i Domstolloven når de henger opp oppslagene som forteller enkeltpersoners navn og gjeldsoversikt, ifølge avisen. (nettavisen.no 19.1.2019).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- Vi hadde to saker hvor forbruksgjeld ute av kontroll var årsak til at to fortvilede mennesker begikk selvmord

(Anm: - Vi hadde to saker hvor forbruksgjeld ute av kontroll var årsak til at to fortvilede mennesker begikk selvmord (nettavisen.no 25.1.2019).)

- Stor mangel på boliger før studiestart. (- Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie.) (- Det skaber utryghed, mener studerende.)

(Anm: Stor mangel på boliger før studiestart. Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie. Det skaber utryghed, mener studerende. (…) - Det her er et akutproblem, der kommer hvert år, og alligevel accepterer man i vid udstrækning, at vores unge mennesker i adskillige måneder nærmest skal være hjemløse, siger Johan Hedegaard Jørgensen. I Socialdemokratiet anerkender boligordfører Henrik Møller, at det er nødvendigt at komme i gang med at bygge flere billige boliger. (jyllands-posten.dk 27.7.2019).)

– Nesten alle utleiere jeg møter har svært mange personer på døra, sier student Émilie Pascale. (- Høye leiepriser Emilie forteller at prisen ofte ligger på rundt 7000 kroner i måneden, med eller uten strøm. – Det er dyrt.) (- I tillegg må du jobbe ved siden av. Hun synes presset på studentene er stort. Ikke bare forventes det at du skal ta en lang utdanning, gjerne med master, og få toppkarakterer.)

(Anm: – Nesten alle utleiere jeg møter har svært mange personer på døra, sier student Émilie Pascale. Émilie Pascale er på jakt etter en studentbolig i hovedstaden. Det har hun vært i to måneder. Hun skulle ønske hun kunne finne et sted å bo med litt hjemmefølelse. (…) Høye leiepriser Emilie forteller at prisen ofte ligger på rundt 7000 kroner i måneden, med eller uten strøm. – Det er dyrt. Man blir nødt til å være flink med pengene og ikke bruke for mye på mat eller andre ting. I tillegg må du jobbe ved siden av. Hun synes presset på studentene er stort. Ikke bare forventes det at du skal ta en lang utdanning, gjerne med master, og få toppkarakterer. I tillegg må du jobbe ved siden av og helst bør du også ha et verv eller en fritidsinteresse. – Det blir Ikke så mye tid til å utforske livet og gjøre ting ved siden av studiene, synes hun. Les også: Minstepensjonist Johanna (70) kastes ut av kommunal bolig. Tvangsflyttes til dyrere leilighet Studenten synes det er synd med så stor knapphet på studentboliger. (vartoslo.no 17.8.2019).)

- Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. (– Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft.)

(Anm: Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. Den svake kronen kan være gode nyheter for norske eksportbedrifter. Like greit er det ikke for utenlandsstudentene. – Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft. Det sier William Nygaard (23), en av flere tusen nordmenn som hvert år reiser utenlands for å studere. Som landsleder for USA i studentorganisasjonen ANSA, kjenner han mange av dem som nå blir påvirket av at dollaren er dyrere enn på over tre år. (nrk.no 8.8.2019).)

- Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges e byer. (– Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke.)

(Anm: Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges e byer. Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. Årlig legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ut oppdatert statistikk om barnefattigdom i Norge. Årets tall, som er basert på data innhentet i 2017, viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. I 2017 levde 10,7 prosent eller 105.538 barn i fattigdom på landsbasis. Tallet representerer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før: I 2016 levde 101.000 barn i vedvarende lavinntektsfamilier. (…) Fire kjennetegn Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet øker disse fire kjennetegnene en barnefamilies risiko for lavinntekt: 1. Foreldrenes yrkestilknytning Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt. 2. Barnefamilier med enslige forsørgere 3. Barnefamilier med foreldre med lav utdanning 4. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn. (aftenposten.no 8.8.2019).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Hastetiltak i Oslo etter høye legevakt-tall i fadderuken i fjor. (- Studentleder: — En dårlig start kan ødelegge mye.)

(Anm: Hastetiltak i Oslo etter høye legevakt-tall i fadderuken i fjor. Fadderuke. I fjor var august toppmåned for antall unge med rusmiddelforgiftning i Oslo, og det toppet seg ekstra den helgen det var flest fadderarrangementer for studentene. Den helgen fikk legevakten i Oslo inn 65 unge under 24 år med rusmiddelforgiftning. (…) — Det er en klar sammenheng mellom antall ungdommer under 24 år som må på legevakten og store studentarrangementer. Dette er en bekymringsfull utvikling, sier direktør for Helse og Rådgivning i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Trond Morten Nejad-Trondsen til Khrono. (khrono.no 16.7.2019).)

- Studiestart kan være krevende. (- Det toppet seg ekstra den helgen det var flest fadderarrangementer for studentene.)

(Anm: Studiestart kan være krevende. Studiestart. Midt i gleden ved studiestart, er dette også alvorsdager for oss som universitet, skriver ledelsen ved Universitetet i Oslo. Årets vakreste eventyr kommer stadig nærmere og vi gleder oss til å ta imot tusenvis av nye Universitetet i Oslo-studenter på Universitetsplassen. Midt i gleden, er dette også alvorsdager for oss som universitet. I fjor var august toppmåned for antall unge med rusmiddelforgiftning i Oslo. Det toppet seg ekstra den helgen det var flest fadderarrangementer for studentene. Dette bekymrer oss og vi jobber kontinuerlig for å redusere utfordringen. Les også: Hastetiltak i Oslo etter høye legevakt-tall i fadderuken i fjor (khrono.no 7.8.2019).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (- Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester.)

(Anm: Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. Samskipnadene. Samskipnaden i Oslo og Akershus har nesten en halv milliard på bok, viser ferske samletall for årsoppgjørene til landets samskipnader. Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. En gjennomgang Khrono har foretatt viser at de fleste samskipnadene også er god butikk og går med store overskudd. Samtidig øker samskipnadenes bankinnskudd betydelig. Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd. Dette viser en sammenstilling Khrono har gjort. Tallene har vi hentet fra samskipnadenes årsregnskap publisert på DBH/NSD.
Det er Samskipnaden i Oslo og Akershus som har mest penger på bok med sine drøye 476 millioner kroner. Nestmest har Samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim med drøye 221 millioner kroner. Minst penger på bok har Ås med 32 millioner, Molde med 21,6 millioner og Indre Finnmark med 2,6 millioner kroner. (…) Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus. Han er den desidert best betalte styrelederen. Til dette vil jeg si at dagens studenter nyter godt av investeringer sikret av tidligere studenter. Av denne grunn er det ikke så galt at dagens studenter også er med på å sikre morgendagens studentvelferd. (khrono.no 26.7.2019).)

- Skyhøye kvadratmeterpriser på småleiligheter. (- To av tre leiligheter i indre Oslo på under 35 kvadratmeter ligger ute på Finn med en prisantydning på over 100.000 kvadratmeteren.)

(Anm: Skyhøye kvadratmeterpriser på småleiligheter. To av tre leiligheter i indre Oslo på under 35 kvadratmeter ligger ute på Finn med en prisantydning på over 100.000 kvadratmeteren. – Disse går raskere enn de større leilighetene, sier eiendomsmegler. Eiendomsmegler Haakon Telle Bøe skal selge en leilighet på 21 kvadratmeter i Helgesens gate på Grünerløkka. Om den blir solgt for prisantydning, har prisen vokst over 26 prosent på under to år. (…) Snittprisen per kvadratmeter for de 32 leilighetene til salgs var 107.036 kroner da DN sjekket prisene tirsdag. (dn.no 12.7.2019).)

- Sliter med å selge boliger rundt fem millioner: – Markedet har delt seg. (- For dyre for førstegangsskjøperne – for små for annengangskjøperne.)

(Anm: Sliter med å selge boliger rundt fem millioner: – Markedet har delt seg. For dyre for førstegangsskjøperne – for små for annengangskjøperne. Toromsleiligheter i Oslo mellom 4,5 og 5 millioner har solgt dårligere siste året, ifølge flere meglere. (dn.no 21.9.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte.

(Anm: Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte. (estatenyheter.no 7.8.2019).)

(Anm: Tellus Eiendom AS leier ut næringslokaler og leiligheter sentralt i Oslo. Sentralt. Vi har ca 350 leiligheter fordelt på 7 bygårder sentralt i Oslo. Vi har blandt annet leiligheter på St. Hanshaugen, Bislett, Gamlebyen, Storo Nydalen og Sinsen. (tellus.no).)

-  3D-printeren Vulcan II kan printe et hus på under et døgn. (- DETTE ER SAKEN: Firmaet Icon skal tilby 3D-printede ferdighus til 35.000 kroner.)

(Anm: 3D-printeren Vulcan II kan printe et hus på under et døgn.  – 3D-printing utvider friheten til både arkitekter og husbyggere. Med softwaren vår trenger du ikke å sette opp rettvinklede vegger. Du kan krumme dem som du vil, uten at det medfører ekstrakostnader, sier Brooke Bauguess i Icon. I vår printet Texas-firmaet et 32 kvadratmeter stort hus i en bakgård i Austin. Prosessen tok to døgn, men Icons 3,5 meter høye og to tonn tunge bygningsarbeider, printeren Vulcan II, skal allerede være i stand til å gjenta bedriften på halvparten av tiden. (…) TAR IMOT BESTILLINGER Icon tar imot bestillinger fra privatpersoner for 2020. Småhus skal kunne printes på et døgn. Hus på rundt 185 kvadratmeter på under 72 timer. Det er foreløpig usikkert om Icon vil sende noen av printerne over Atlanterhavet i 2020. (dn.no 9.7.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova.

(Anm: Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova. Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova  2 | Finanstilsynet 1 Innleiing Likningslova inneheldt tidlegare reglar om tredjepartar si plikt til å gi opplysningar til likningsmyndigheitene, som gjekk føre eigedomsmeklaren si teieplikt. Finanstilsynet publiserte i samband med dette rundskriv 6/2014. Likningslova blei oppheva da skatteforvaltningslova trådde i kraft 1. januar 2017. Dei tilsvarande føresegnene er no vidareførde i skatteforvaltningslova. Dette rundskrivet erstattar Finanstilsynet sitt rundskriv 6/2014. (finanstilsynet.no 18.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vil ta boligmarkedet tilbake. Marianne Borgen (SV) er hele byens ordfører.

(Anm: Vil ta boligmarkedet tilbake. Marianne Borgen (SV) er hele byens ordfører. Men sier hun har en spesiell omsorg for dem som har minst. Det første hun tenker på er boligmarkedet. Et marked som ikke er for alle. Hun mener det er et marked for dem som har god økonomi, eller som er født med sølvskje i munnen. – Er du så heldig å arve en leilighet av en gammel tante på vestkanten, er du sikret resten av livet, sier ordfører Marianne Borgen. (dagsavisen.no 26.7.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence». Faktisk er «influence peddling» ikke nødvendigvis ulovlig idet Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) ofte har brukt begrepet "undue influence peddling" for å henvise til ulovlig lobbyvirksomhet. [1] Imidlertid har «influence peddling» en stank av korrupsjon som kan delegitimere demokratisk politikk overfor allmennheten.

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

(Anm: undue adj. /ʌnˈdjuː/, /ʌnˈdʒuː/ 1  upassende, utilbørlig, urettmessig, uberettiget (ordnett.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel (…) Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000 Weekendavisen (avis), 2000. Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016. (ordnet.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk skal få øynene opp for at vi er mange som lever under et usosialt og helt latterlig system, sier han. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. (- I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte.)

(Anm: Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. Vi trodde først det handlet om en forsinket aprilspøk, men der ble vi visst lurt. Tanken er at dersom du betaler skatt både der du bor og der du har hytte, så bør du også kunne stemme i begge kommunene. Det er utrolig at sentrale politikere i Frp leker seg med tanken om å gjeninnføre stemmerettsordninger som vi kvittet oss med i Norge for over 100 år siden. I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte. (adressa.no 10.4.2018).)

– Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. (– Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene.) (– Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han.)

(Anm: – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle. – Klimaet må ivaretas og forskjellene mellom folk må bli mindre. – Boligpolitikk, boligpolitikk og atter boligpolitikk. Vi kan ikke fortsette med den usosiale boligpolitikken som Oslo har. Det går ikke. Hvor høye lønninger må folk ha for å kunne bo i Oslo? Samfunnet er inn i en vond sirkel, sier Atle Wilhelmsen, Rødts 1.kandidat i Bydel Ullern. (…) – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle, og slik kan det ikke fortsette. (…) – Kommunen henter ut profitt – Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene. Wilhelmsen mener at det er på tide at å tenke nytt og annerledes. Han bor selv i en kommunal bolig. – Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han. Rødt vil gjøre slutt på at det at det er samme boligpolitikk uansett hvem som styrer Oslo. (akersposten.no 23.7.2019).)

- Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022.

(Anm: Pressemelding, Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022 (finanstilsynet.no 29.1.2019).)

- Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor.

(Anm: Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor. Men måske politikerne også skulle kigge indad, lyder kritikken fra Finansforbundets næstformand. (policywatch.dk 7.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. (- Husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000.) (- Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga.) (- Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til.) (– Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han.)

(Anm: Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga. Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til. I februar kunne Dagsavisen fortelle om funksjonshemmede Kristoffer, og flere andre, som fikk mer enn doblet husleien etter at kommunen bestemte at gjengs leie skulle bestemme leieprisen. Reagerte For Kristoffers del betød det at husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000 for en liten toromsleilighet i et bofellesskap på Tåsen. (…) Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) kunne komme med en god nyhet. (…) De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert leie og gjengs leie siden 2016, sa byråden til Dagsavisen. – Det stemmer nå ikke helt, sier Kristoffer stille. – Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han. (dagsavisen.no 4.7.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Firebarnsmor: – Vi lever på 4000 kroner i måneden. Vi klarer ikke å bekjempe barnefattigdommen i Norge med dagens tiltak, ifølge forsker.

(Anm: Firebarnsmor: – Vi lever på 4000 kroner i måneden. Vi klarer ikke å bekjempe barnefattigdommen i Norge med dagens tiltak, ifølge forsker. Disse har nemlig liten effekt på antallet barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. En alenemor fra Drammen har forsørgeransvar for fire barn mellom 9 og 18 år. Hun er uføretrygdet, og sliter med å sette mat på bordet. (nrk.no 22.8.2019).)

- Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso.

(Anm: Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso. En femtedel av forbruksgjelden går til inkasso, ifølge tall fra Finanstilsynet. De håper det nye gjeldsregisteret bremser utlån til kunder som ikke kan betale for seg. (e24.no 4.6.2019).)

- 2,1 millioner saker til namsmannen: – Jeg blir så sint.

(Anm: 2,1 millioner saker til namsmannen: – Jeg blir så sint. De hiver penger etter deg. – Du kommer til et punkt hvor du må velge mellom å betale lånene dine eller ha mat på bordet, forteller Elin Bergstrøm. (e24.no 15.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. (- Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen.)

(Anm: Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel. Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen. – Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Uverdig Partiet peker på manglende reallønnsvekst for dem med svakest lønn det siste tiåret. (dn.no 15.7.2019).)

– Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. (– Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp.)

(Anm: Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. Det viser Statistisk sentralbyrå sine nye sosialhjelpstal for 2017. Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp. Det utgjer 4,8 prosent av alle mottakarane, og er ein auke på nesten 6 prosent frå året før. SV meiner dette viser at delen arbeidande fattige i Norge er stor. • LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen (frifagbevegelse.no 9.7.2018).)

- Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. (- Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg.)

(Anm: Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. Rundt 50 000 personer lever av sosialhjelp uten andre inntekter ved siden av. Barnefamilier får utbetalt mest, men utbetalingene varierer med familiesituasjon. Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg. Totalt ble det utbetalt i overkant av 3,4 milliarder kroner i sosialhjelp til denne gruppen. Hver mottaker fikk i gjennomsnitt 10 500 kr per måned. Det er rundt 1 300 kr mer enn gjennomsnittet blant alle sosialhjelpsmottakere i 2017. (…) I tillegg er det forskjell mellom utbetalingene til enslige forsørgere og par med barn. Enslige forsørgere får i snitt utbetalt rundt 12 800 kr per måned, mens par med barn i snitt får omtrent 15 500. Utbetalingene øker med antall barn med mellom 1 400 og 2 800 kroner. (ssb.no 28.2.2019).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere.

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet internasjonale rapporter (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. På Legemiddelindustriforeningens hjemmeside (lmi.no - november 2004) var det lagt ut en lang rekke såkalte "internasjonale rapporter," som ifølge nevnte nettsted kunne bestilles, bl.a. rapporten, ”24561. EFPIA. Rebuttal of Marcia Angell arguments. Ref: 59.946.” (24561. EFPIA. Tilbakevisning av Marcia Angells argumenter. Ref: 59.946) På forespørsel om kopi av nevnte rapport (24561) opplyser LMI, sitat: "Beklager, men dette skulle ikke ha ligget på web siden vår. Det er nå fjernet" Med vennlig hilsen Legemiddelindustriforeningen." (mintankesmie.no).)

(Anm: Marcia Angell (/ˈeɪndʒəl/; born April 20, 1939) is an American physician, author, and the first woman to serve as editor-in-chief of the New England Journal of Medicine. She is currently a Senior Lecturer in the Department of Global Health and Social Medicine at Harvard Medical School in Boston, Massachusetts.[1][2](en.wikipedia.org).)

(AnmThe European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) represents the pharmaceutical industry operating in Europe. Through its direct membership of 36 national associations and 40 leading pharmaceutical companies, EFPIA's mission is to create a collaborative environment that enables our members to innovate, discover, develop and deliver new therapies and vaccines for people across Europe, as well as contribute to the European economy. Our vision is for a healthier future for Europe. A future based on prevention, innovation, access to new treatments and better outcomes for patients. (efpia.eu).)

(Anm: Big Pharma. — Marcia Angell, New York Review of Books, 15 July 2004. It's no secret that Big Pharma spends megabucks marketing to physicians. — Anne Underwood, Newsweek, 29 Oct. 2007 (merriam-webster.com).)

- Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”.

(Anm: Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”. The Boston Review published a rebuttal Article from Frank Britt and Marissa Seligman on Marcia Angell-Relman’s article titled Big Pharma Bad Medicine”. For those of us who work in Continuing Medical Education the themes will be quite familiar: Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine” reprises several well-worn arguments that have marked her writings and lectures over the past decade. In at least one area of criticism—continuing medical education (CME) for physicians—Dr. Angell’s critique is out of date, contains inferences without evidence, and is misleading. (bostonglobe.com 7.6.2010).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(AnmGruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Vi må tenke nytt om forskningsvurdering.

(Anm: Vi må tenke nytt om forskningsvurdering. En felles-europeisk standard for vurdering av forskning og forskere vil også kunne vise seg å være et helt sentralt virkemiddel for å få til en omstilling til åpen forskning, skriver førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius. (…) Tiden er overmoden for å tenke nytt om hvordan vi vurderer forskningskvalitet. Ikke minst er det viktig å se dette i sammenheng med omstillingen til Åpen forskning. I Norge har UHR og Forskningsrådet allerede startet opp arbeidet på nasjonalt nivå, og gjennom European University Association og Science Europe er vi med på diskusjoner også på europeisk nivå. (khrono.no 14.5.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Dr. Marcia Angell og illusjoner om antipsykiatri. Redaksjonens bemerkninger: President for amerikanske College of Neuropsychopharmacology (ACNP), dr. John Krystal har nylig produsert en sterk gjendrivelse (motbevis) av antipsykiatriske anklager fra en fremtredende lege og tidligere redaktør av The New England Journal of Medicine. Her, med tillatelse, er dr. Krystals nylig publiserte artikkel (se lenke).

(Anm: Dr Marcia Angell and the Illusions of Anti-Psychiatry. [Editor's Note: American College of Neuropsychopharmacology (ACNP) president Dr John Krystal recently produced a strong rebuttal to anti-psychiatry charges made by a prominent physician and former editor of The New England Journal of Medicine. Here, with permission, is Dr Krystal's recently published piece (see link)]. (psychiatrictimes.com 13.8.2012).) (web.archive.org) (PDF)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein.

(Anm: Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en opprydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. (- Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig.)prydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. KLAGEORDNINGENE skal forenkles, og bruk av remmer som tvangsmiddel skal opphøre i løpet av tre år. Det er mye godt nytt for både brukere og ansatte i forslaget helseminister Bent Høie (H) fikk fra Tvangslovutvalget tirsdag formiddag. Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig. Og utvalget går langt i sine forslag til forbedringer og fortjener ros for at de faktisk våger å tenke nytt og være tydelig, også på temaer som er kontroversielle. Det er viktig for alle brukerne og for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som hver dag møter dilemmaer som må løses der og da. (dagensmedisin.no 18.6.2019).)

- Norges offentlige utredninger 2019: 14: Diskusjonen om de langsiktige effektene av behandling med antipsykotiske medikamenter har blusset opp i senere år. Det skyldes dels enkeltstudier, som den av Wunderink som er omtalt ovenfor. Men mest av alt skyldes det sterk kritikk fremmet mellom andre av vitenskapsjournalisten Robert Whitaker og forskeren Peter Götzsche. Götzsches kritikk er ensidig og unyansert og blir ikke omtalt videre her.

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (…) (s. 244, 2. avsnitt) (...) Diskusjonen om de langsiktige effektene av behandling med antipsykotiske medikamenter har blusset opp i senere år. Det skyldes dels enkeltstudier, som den av Wunderink som er omtalt ovenfor. Men mest av alt skyldes det sterk kritikk fremmet mellom andre av vitenskapsjournalisten Robert Whitaker og forskeren Peter Götzsche. Götzsches kritikk er ensidig og unyansert og blir ikke omtalt videre her. Whitaker er mer nøktern. Han har analysert de studiene han har funnet som kan kaste lys over problemstillingen, og konkludert med at antipsykotisk medisin 21 kan forverre forløpet av psykoser. Han mener også at om lag 40 prosent av pasientene vil være .22 best tjent med ikke å ta medikamentene. Norges offentlige utredninger 2019: 14. (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagens tegning: Roundup.

(Anm: Dagens tegning: Roundup. Kemi- og medicinalgiganten Bayer er igen dømt til at betale milliarderstatning for skadevirkningerne af sit ukrudtsmiddel. (jyllands-posten.dk 17.5.2019).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Regelhjelp.no (regelhjelp.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Nettstedet er nedlagt. Du kan finne informasjon fra HMS-etatene her.

(Anm: Nettstedet er nedlagt. Du kan finne informasjon fra HMS-etatene her: - www.arbeidstilsynet.no - www.miljødirektoratet.no - www.dsb.no - www.dsa.no - www.nso.no - www.helsedirektoratet.no - Direktoratet for arbeidstilsynet - kontaktoss@regelhjelp.no
73 19 97 00 - www.arbeidstilsynet.no - www.miljødirektoratet.no - www.dsb.no - www.dsa.no - www.nso.no - www.helsedirektoratet.no - Direktoratet for arbeidstilsynet - kontaktoss@regelhjelp.no - 73 19 97 00. (regelhjelp.no).)

(Anm: Regelhjelp.no (regelhjelp.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

 (Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Boforhold, registerbasert. (- Antall personer som leier bolig: 931 610 (17,9 %). (- Antall husholdninger som leier bolig 556 201 (23,2 %).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 76,8 % av husholdninger eier bolig. (…) Leier - 931 610 (Antall personer) 17,9 % 556 201 (Antall husholdninger) 23,2 % (ssb.no 17.6.2019).)

- Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100 (…) 2018=971,2 / 685,3 / 546,7

(Anm: Fortsatt svak og stabil økning i boligprisene (…) Figur 1. Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100 (…) 2018=971,2 / 685,3 / 546,7 (ssb.no 12.7.2019).)

(Anm: Dersom man antar at hver person som leier bolig i snitt betaler kr. 6 000 per måned (dvs. årlig kr. 72 000) utgjør leieinntekter for boligeiere et årlig beløp på ca. 57 milliarder kroner, som ikke er inkludert i såkalt «Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017». Dvs. den økende ulikheten i samfunnet er større enn det enkelte politikere etc. gir uttrykk for.

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener.
dinside.no 25.5.2015
Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie.

Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.

 Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- PÅ BOLIGJAKT? Brannvesenet advarer mot farlige leiligheter – her er deres egne skrekkbilder. Mange studenthybler på markedet har alvorlige sikkerhetsbrudd. Oslo kommune advarer de som skal på visning mot å leie seg inn i en brannfelle. (– Studenter har ofte dårlig tid med å finne seg hybel og ofte ikke så god råd, i tillegg til manglende kunnskap om hvilke krav som gjelder i hybler.)

(Anm: PÅ BOLIGJAKT? Brannvesenet advarer mot farlige leiligheter – her er deres egne skrekkbilder. Mange studenthybler på markedet har alvorlige sikkerhetsbrudd. Oslo kommune advarer de som skal på visning mot å leie seg inn i en brannfelle. Sommeren er høysesong for hybeljakt for de som skal studere til høsten. Men mange hybler er rene brannfeller, ifølge Oslo kommune. I ett bygg måtte beboerne opp på taket, for så å klatre ned flere etasjer ved hjelp av et tau hvis det brant i trappen opp til loftet. Det er utrygge eller manglende rømningsveier som er en av de e farene i mange boliger, sier plan- og bygningsetaten i Oslo. Mangel på kunnskap Nå har de sammen med brann- og redningsetaten i Oslo laget en sjekkliste for studenter som skal på visning. (…) – Studenter har ofte dårlig tid med å finne seg hybel og ofte ikke så god råd, i tillegg til manglende kunnskap om hvilke krav som gjelder i hybler. Derfor ønsker vi å dele kunnskapen vår, sier Fagertun. Også branninspektør Dalen tror studentene ikke oppmerksomme nok på brannsikkerhet. (tv2.no 12.7.2019).)

- Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017. Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: (…) Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. (- Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med.)

(Anm: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017. Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: (…) Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011). (…) Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med. (…) Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter. (…) Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken. En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt. (ssb.no Oppdatert 20. desember 2018 - Neste oppdatering. Foreløpig ikke fastsatt).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Registerbasert byggstatistikk. (- Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen.)

(Anm: Registerbasert byggstatistikk. (- Bygningsmassestatistikken ble første gang publisert i 2006, mens byggearealstatistikken ble første gang publisert i 1967. (- Disse har imidlertid ikke vært dokumentert i noe offentlig notat. (…) Det er derfor på høy tid å dokumentere metoder og kilder, og planmessig kartlegge nye muligheter. (…) Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen. (…) Det er derfor knyttet mange og ulike interesser til statistikk om bygg og boliger.) (- Dokumentasjon og videre arbeid. (ssb.no 31.7.2019).)

- Nye tiltak mot gjeldskrise. (- Nedskriving av gjeld og forsikring mot boligprisfall er tiltak som bør utredes.)

(Anm: Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Nye tiltak mot gjeldskrise. Nedskriving av gjeld og forsikring mot boligprisfall er tiltak som bør utredes. (dn.no 3.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser.

(Anm: Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser. KJØRER RUNDT: Denne roboten, som er laget av Scaled Robotics, skal utføre flere oppgaver ved byggeplassen. (…) – Roboten bruker kameraer og sensorer til å scanne byggeplassen, og sammenligner det den finner med det vi har tenkt til å bygge, altså 3D-modellen, sier Lars Petter Fritzsønn, som er prosjektdirektør i Bjørvika for AF Gruppen. Her bygges det for tiden over tusen nye boliger i partnerskap med OSU. (…) – Ingen tvil om at teknologen vil overta I tillegg til at roboten skal være i stand til utføre kvalitetskontroll, jobber AF Gruppen mer langsiktig med å også implementere andre funksjoner. Det innebærer en plan om å teste 2D-printing, som skal gjøre at roboten for eksempel kan merke opp hvor en vegg skal stå. (tv2.no 2.12.2018).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. (– Vi skraper bare overflaten.)

(Anm: Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. (…) Vi skraper bare overflaten. (…) Fair Play er en dugnad mellom arbeidsgiversiden og fagorganisasjonen. Den har vært aktiv i Oslo i fem måneder. (tu.no 17.6.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo.

(Anm: Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. (tu.no 17.6.2019).)

- Alle synspunkter, erfaringer og kunnskap om narkotikapolitikk bør komme frem. (- Også politiets.) (- I et debattinnlegg i Aftenposten 17. desember mener jurist Torstein Ulserød i Civita at det er utenfor politiets mandat å mene noe om narkotikabruk i samfunnet.)

(Anm: Politiets stemme i rusdebatten | Benedicte Bjørnland, politidirektør. Alle synspunkter, erfaringer og kunnskap om narkotikapolitikk bør komme frem. Også politiets. I et debattinnlegg i Aftenposten 17. desember mener jurist Torstein Ulserød i Civita at det er utenfor politiets mandat å mene noe om narkotikabruk i samfunnet. Jeg er uenig. Det ville være oppsiktsvekkende hvis ikke politiet, med vår kunnskap om narkotikakriminalitet langs hele aksen fra ulovlig produksjon, innførsel, salg og ned til brukernivåene, tok del i ordskiftet når fremtidens ruspolitikk skal utformes. Som etatsleder definerer jeg det som en viktig del av min oppgave å levere beslutningsstøtte til politisk nivå. Det innebærer også å ta del i det offentlige ordskiftet. En anonym fars bønn: Cannabis kan virke uskyldig, men kan ødelegge familier. Vår historie er ikke unik. Slik vi har sett det, er spørsmålet om avkriminalisering av narkotika et tema som har sine tilhengere og motstandere på tvers av politiske skillelinjer. Det skal således godt gjøres å innfortolke noen form for manglende lojalitet til politisk ledelse når politiet flagger sine faglige råd. (aftenposten.no 19.12.2019).)

- Politiets meninger om kriminalpolitikk. Juristen Torstein Ulserød i Civita stiller seg i et debattinnlegg i Aftenposten 17. desember kritisk til politidirektørens ytringer om narkotikapolitikken.

(Anm: Øystein Blymke, tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Politiets meninger om kriminalpolitikk. Juristen Torstein Ulserød i Civita stiller seg i et debattinnlegg i Aftenposten 17. desember kritisk til politidirektørens ytringer om narkotikapolitikken. Han mener øyensynlig at en direktoratsdirektørs oppfatninger om hva avkriminalisering av ulovlige rusmidler vil kunne føre til for politiets innsats, er politiske, og dermed upassende. Å skille mellom politiske og faglige embetsytringer er ikke enkelt. Likevel, de faglig-kriminalpolitiske ytringer som politidirektøren har kommet med om narkotikapolitikken, må man vel med rimelighet kunne betrakte å ligge innenfor en politidirektørs ytrings- eller handlingsrom. Ulserød synes imidlertid ikke å være i tvil om at politidirektøren, på et tvilsomt faglig grunnlag, fremmer sine politiske synspunkt. Derfra konkluderer han at politidirektøren vanskelig kan opptre lojalt eller nøytralt «overfor en hvilken som helst regjering». Skal grensen mot det politisk akseptable være så skjør og klar som Ulserød mener den bør være, må det vel også være galt av politidirektøren å mene noe om nærpolitireformen? For eksempel at den ikke bør reverseres? For det vil jo kunne svekke politiets innsats mot kriminalitet? Et ytterst brennbart politisk spørsmål. Men kanskje like fullt også et faglig polisiært spørsmål som politidirektøren må få lov å kunne mene noe om?  (aftenposten.no 22.12.2019).)

- Nye kontroller av substanser og redusert behov for behandling på sykehus på grunn av nye psykoaktive substanser i Edinburgh. (- KONKLUSJONER: Vi viser her at lovgivningen for substanser og standarder for handelsaktiviteter kan være knyttet til effektiv og vedvarende forebygging. Uvidet godkjenning av håndhevelse av standarder for handel sammen med fokus på lovgivning kan demme opp for disse svært skadelige substanser.)

(Anm: New drug controls and reduced hospital presentations due to novel psychoactive substances in Edinburgh. Abstract AIMS: Recreational use of novel psychoactive substance (NPS) has become increasingly common. We aimed to assess the association of national legislation and local trading standards activity with hospital presentations. (…) CONCLUSIONS: We show here that drug legislation and trading standards activity may be associated with effective and sustained prevention. Widespread adoption of trading standards enforcement, together with focused legislation, may turn the tide against these highly-damaging drugs. Br J Clin Pharmacol. 2018 Oct;84(10):2303-2310.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

- Lovgivning rettet mot «head shops» som selger nye psykoaktive substanser og endringer i substansrelaterte psykiatriske innleggelser: En nasjonal databasestudie. (- Konklusjoner.) (- Stans av salg av nye psykoaktive substanser (NPS) fra «head shops» falt sammen med en reversering av den oppadgående trenden av substansrelaterte psykiatriske innleggelser (DRPA), og denne endringen var mest tydelige hos unge menn. Selv om korrelasjon ikke innebærer årsakssammenheng kan lovgivning som vellykket retter seg mot salg av psykoaktive substanser (NPS) resultere i reduserte substansrelaterte psykiske lidelser.)

(Anm: Legislation targeting head shops selling new psychoactive substances and changes in drug‐related psychiatric admissions: A national database study. Abstract Aim New psychoactive substance (NPS) use can negatively impact mental health and may result in drug‐related psychiatric admissions (DRPA). Irish youth reported very high rates of NPS use by international standards, the most common being synthetic cannabinoids and cathinones. This occurred in the context of a rapid expansion in specialist high street shops, called head shops, selling NPS in 2010. Government responded to public protests about head shops by enacting legislation in May and August 2010 to end this trade. Many academics argued that such actions were futile. We sought to determine if changes in head shop activity coincided with changes in DRPA. Method The national database on psychiatric admissions was examined focusing on young adults admitted from 2008 to 2012. Joinpoint regression analysis was utilized to examine for the presence of trend changes in DRPA. Results The monthly rate of DRPA was higher in 2010 than 2008, 2009 and 2012 (P < 0.01). Joinpoint regression analysis identified a significant downward trend change which occurred in July 2010 (95% CI Feb 2010 to April 2011). Young males aged 18 to 24 years showed evidence of greatest change, DRPA falling by 1.4% per month (95% CI 0.7 to 3.7% decline) from May 2010 to December 2012. Conclusions Cessation of NPS sale by head shops coincided with a reversal in the upward trend of DRPA, this change being most evident in young men. While correlation does not imply causation, legislation which successfully targets the sale of NPS may result in reduced drug‐related mental disorders. Early Interv Psychiatry. 2019 Apr 4.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: A head shop is a retail outlet specializing in paraphernalia used for consumption of cannabis and tobacco and items related to cannabis culture and related countercultures. They emerged from the hippie counterculture in the late 1960s, and at that time many of them had close ties to the anti-Vietnam War movement as well as groups in the marijuana legalization movement like LeMar, Amorphia, and the National Organization for the Reform of Marijuana Laws.[1] (en.wikipedia.org).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp.

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. (- Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk.) (- Derfor er Juels skjønnmaling problematisk.)

(Anm: Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Steinar Juels skjønnmaling om oljeformuens fordelingseffekt er problematisk. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda og svarer på innlegg fra Civita-økonom Steinar Juel. I et innlegg i Aftenposten 9. mai gjentar Civita-økonom Steinar Juel sitt mantra om betydningen av statens oljeformue for den private formuesfordelingen. Han svarer dessverre fremdeles ikke på kjernen i kritikken han har fått. Fordeling av formue handler nemlig først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue – langt mer enn de fleste andre – og dermed også makten til å disponere denne. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Å lage et regnestykke der man gir alle en femmillion-del av oljeformuen, dekker over de reelle forskjellene i formuesfordelingen og dermed også i maktfordelingen. Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk. Derfor er Juels skjønnmaling problematisk. Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark (aftenposten.no 15.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Økningen i utdelt utbytte fortsetter. (- Aksjonærene opplevde rekordstort utbytte også i 2018 og mottok utbytte på hele 537 milliarder kroner.)

(Anm: Økningen i utdelt utbytte fortsetter. Aksjonærene opplevde rekordstort utbytte også i 2018 og mottok utbytte på hele 537 milliarder kroner. Dette er en økning på 24 prosent fra det rekordstore utbyttet i 2017. Mesteparten av utbytte gikk til foretak i ikke-finansiell sektor, som totalt mottok 290,3 milliarder kroner, noe som tilsvarer 41 prosent mer enn i 2017. Til sammenligning opplevde husholdninger en beskjeden økning på 2 prosent, og endte på 58,9 milliarder kroner i mottatt utbytte, viser statistikken Aksjer og kapitalutdelinger. (ssb.no 28.6.2019).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Staten setter penger i «lovende» bedrifter. Siden starten har kostnaden vært 700 millioner kroner. (- Tapene og kostnadene har vært store. Stortinget og Torbjørn Røe Isaksen (H) setter statens penger inn i «lovende» bedrifter som vil bli «verdensledende».) (- Det har kostet store penger.) (- For å få til dette har Investinor fått tildelt i alt 4,2 mrd. kroner fra staten.)

(Anm: Staten setter penger i «lovende» bedrifter. Siden starten har kostnaden vært 700 millioner kroner. Gjennom det statlige selskapet Investinor er staten i gang med å plassere 4,2 mrd. kroner for å gjøre utvalgte bedrifter «verdensledende». Tapene og kostnadene har vært store. Stortinget og Torbjørn Røe Isaksen (H) setter statens penger inn i «lovende» bedrifter som vil bli «verdensledende». Det har kostet store penger. «Vi bygger morgendagens næringsliv».
Slik står det på forsiden av den siste kvartalsrapporten fra det helstatlige selskapet Investinor. Selskapet ble opprettet av Stortinget i februar 2008 for å kjøpe aksjer og være en aktiv statlig deleier i lovende oppstartsbedrifter. Investinor har i sum gått på store tap i sine aksjekjøp siden de startet i 2009. 2018 ble det verste av alle år med et underskudd på 198 mill. kroner. Heller ikke 2019 har startet bra med et underskudd på 33 mill. kroner i 1. kvartal. Ved å ta eierandeler med statens penger skal Investinor bidra til å «utvikle utvalgte norske bedrifter til å bli verdensledende, og derav generere markedsmessig avkastning». For å få til dette har Investinor fått tildelt i alt 4,2 mrd. kroner fra staten. (aftenposten.no 22.6.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Disse har mest makt i eiendom. (- På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen.)

(Anm: Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen. Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (...) Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen. (estatenyheter.no 11.6.2019).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart e av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent e eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

- Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt.)

(Anm: Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Grunnen til at meglerne må betale mer skatt er at myndighetene har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt er 28 prosent, mens høye lønnsinntekter beskattes med rundt 50 prosent. (aftenposten.no 23.10.2011).)

- Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. (- Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities.)

(Anm: Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities. – Det er trist for oss alle at Ole Henrik ønsker å se på muligheter andre steder, sier Pareto-eier Svein Støle. Ole Henrik Bjørge (49) har gitt styret beskjed om at han ønsker å slutte som toppsjef i meglerhuset Pareto Securities. Han slutter i dag mandag. – Jeg har satt stor pris på å være en del av Pareto Securities-gruppen i 23 år, men alle gode ting må komme til en slutt. Tiden har kommet for å søke muligheter andre steder, sier Bjørge i en epost som ble sendt til alle ansatte mandag formiddag. Han forteller at toppjobben til tider har vært både oppmuntrende og utfordrende. (dn.no 26.8.2019).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». ( - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk.)

(Anm: Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk. FCK-EIER: Milliardæren Lars Seier Christensen eier fotballklubben FC København, og er blant Danmarks rikeste menn. Nå langer han ut mot Trump-kritikerne. (…) Han mener Trumps forslag er blitt misforstått av danskene, og skriver at danske «politikere oppfører seg som en flokk provinsielle klapphatter» ved å avvise forslaget uten engang å vurdere det. - Ingen respekt for hvorfor USA - som er vår eneste reelle beskytter i en stor og farlig verden og de facto i vidt omfang betaler for vår sikkerhet - er bekymret for Grønland, som Danmark slett, slett ikke kar styrke til å forsvare i en krisesituasjon, skriver Christensen videre. (vg.no 21.8.2019).)

- Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. (- VIL KJØPE MER).

(Anm: Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. VIL KJØPE MER: Lille Oslo Eiendom er i markedet for å øke leilighetsporteføljen. Her representert ved Hilde Matre, som er daglig leder i selskapet. (estatenyheter.no 12.7.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Her vil Tollefsen bygge 208 boliger.

(Anm: Her vil Tollefsen bygge 208 boliger. Fredensborg Bolig AS ønsker å bygge totalt 15 930 kvadratmeter på tomten, som ligger nær T-banestasjon. STØY: Tomten er utsatt for støy, men arkitektselskapet anser dette som løsbart. Ill: A-lab. (estatenyheter.no 21.6.2019).)

- Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger.

(Anm: Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger. (estatenyheter.no 21.1.2019).)

- Nytt fond skal kjøpe for milliarder. (- Målet er å kjøpe for inntil 10 milliarder kroner i de nordiske hovedstadsregionene.)

(Anm: Nytt fond skal kjøpe for milliarder. Et nytt Genesta-fond har hentet inn 3,6 milliarder svenske kroner. Målet er å kjøpe for inntil 10 milliarder kroner i de nordiske hovedstadsregionene. (estatenyheter.no 17.6.2019).)

- Blant segmentene som er aktuelle å investere i, er studentboliger, fleksible boliger for unge høyt utdannede arbeidstakere, utleieboliger for leietakere med lave og middels inntekter, aktive samboløsninger for seniorer, eldreboliger og moderne logistikkeiendommer.) (- En massiv mulighet til å skape mer verdi for alle stakeholdere, sier Mikkel Bülow Lehnsby, CEO i NREP. (– Investorer og kommuner deler vårt syn på at eiendomsbransjen kan levere bedre.)

(Anm: Blant segmentene som er aktuelle å investere i, er studentboliger, fleksible boliger for unge høyt utdannede arbeidstakere, utleieboliger for leietakere med lave og middels inntekter, aktive samboløsninger for seniorer, eldreboliger og moderne logistikkeiendommer.) (- Å tilby eiendomsprodukter som bedre adresserer folks behov, særlig grupper som har blitt underprioritert, er en massiv mulighet til å skape mer verdi for alle stakeholdere, sier Mikkel Bülow Lehnsby, CEO i NREP. (– Vi har sett en økning i etterspørselen fra investorer og kommuner som deler vårt syn på at eiendomsbransjen kan levere bedre.) (estatenyheter.no 30.5.2018).)

(Anm: Stakeholder BETYDNING OG BRUK; person som blir berørt eller har interesse av en virksomhet; interessent SITATER aksjonærene får plass i høysetet, stakeholders – eller andre som påvirkes av bedriften – kommer langt bak (Aftenposten 14.02.1999/33) (naob).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo.

(Anm: Unge kan bare glemme boligkjøp i Oslo. Snart er det umulig for førstegangskjøpere å kjøpe seg en bolig i hovedstaden. FOR DYRT: De aller fleste boligene i Oslo er uoppnåelige for førstegangskjøpere. (estatenyheter.no 12.2.2020).)

- Milliardøkning i statlige boliglån. Et synkende antall nordmenn får utbetalt rekordmye i startlån for å kjøpe bolig. (- Likevel er det færre som får boliglån av staten enn før. I 2014 var det 8.800 startlånmottakere. Antallet sank til under 7.000 i 2016, og har falt noe videre i både 2017 og i fjor.) (- Kommunene fikk alt de ba om.)

(Anm: Milliardøkning i statlige boliglån. Et synkende antall nordmenn får utbetalt rekordmye i startlån for å kjøpe bolig. 9,2 MILLIARDER: Nordmenn fikk rekordmye i startlån i fjor, viser tall fra Husbanken. Her er bygårder i Gamle Oslo. I 2018 betalte norske kommuner ut 9,2 milliarder kroner i startlån. Det er rekordhøyt og en økning på over tre milliarder kroner på tre år. Likevel er det færre som får boliglån av staten enn før. I 2014 var det 8.800 startlånmottakere. Antallet sank til under 7.000 i 2016, og har falt noe videre i både 2017 og i fjor. – Det er to hovedforklaringer, sier fagdirektør Are Sauren i Husbanken til E24: – For det ene øker boligprisene. For det andre finansierer mottagerne en større del av boligkjøpet med startlånet enn tidligere. Da blir det mer per mottager, sier han. (…) Kommunene fikk alt de ba om – Så tar vi stilling til hvem som får hva. Men både i 2018 og så langt i år har kommunene fått det de har søkt om i midler, sier Sauren. – Dere har mer enn nok penger til alle?– Ja, pålegget til oss fra regjeringen har vært helt tydelig: Startlån skal prioriteres. Så de siste årene har vi hatt nok til å gi kommunene alt de har bedt om. Men da blir det samtidig mindre penger til andre formål. (e24.no 23.6.2019).)

- Staten ga 9,2 milliarder kroner i startlån til bolig i fjor. I løpet av tre år har utbetalingene av startlån til boligkjøp økt med over 3 milliarder kroner – til rekordhøye 9,2 milliarder kroner i fjor.

(Anm: Staten ga 9,2 milliarder kroner i startlån til bolig i fjor. I løpet av tre år har utbetalingene av startlån til boligkjøp økt med over 3 milliarder kroner – til rekordhøye 9,2 milliarder kroner i fjor. Samtidig som innvilgende lånebeløp har steget kraftig de siste årene, har antallet mottakere sunket. I 2014 var det 8.800 startlånsmottakere. Antallet sank til under 7.000 i 2016, og har falt noe videre i både 2017 og i fjor, skriver E24. Det har sammenheng med at stadig voksende boligpriser fører til at oppspart egenkapital ikke strekker til. – For det ene øker boligprisene. For det andre finansierer mottakerne en større del av boligkjøpet med startlånet enn tidligere. Da blir det mer per mottaker, sier fagdirektør Are Sauren i Husbanken. (abcnyheter.no 23.6.2019).)

- Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet.

(Anm: Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet. Opposisjonen med Ap i spissen mener regjeringen øker forskjellene og bruker for mye oljepenger uten å skape nye arbeidsplasser og øke sysselsettingen. ØKT ULIKHET: Jonas Gahr Støre med lista over 83 tiltak mot økte forskjeller. I dag behandler Stortinget revidert nasjonalbudsjett. Ap og resten av opposisjonen anklager regjeringen for å øke forskjellene, bruke for mye oljepenger og skyve regninga foran seg. (dagbladet.no 21.6.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Det meste bør eies i fellesskap. (- Privat eierskap står i veien for en jevnere fordelt økonomisk velstand, skriver Aksel Braanen Sterri i artikkel to av tre om Bevegelsen RadicalxChange.)

(Anm: Det meste bør eies i fellesskap. Privat eierskap står i veien for en jevnere fordelt økonomisk velstand, skriver Aksel Braanen Sterri i artikkel to av tre om Bevegelsen RadicalxChange. BEDRE FOR ALLE: RadicalxChange-bevegelsen springer ut av boka Radical Markets, som ble utgitt i 2017. Bevegelsen er i sin kjerne en radikal anvendelse av økonomifaglige innsikter. Målet er å bryte ned barrierene som står i veien for en mest mulig effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, slik at alle kan bli bedre stilt, spesielt de dårligst stilte. (…) I tillegg har vi, som diskutert i en tidligere artikkel, en rekke udekte behov som bare kan løses ved at vi finansierer dem i fellesskap. Da trenger vi økte skatteinntekter. (dagbladet.no 16.5.2019).)  

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger.

(Anm: Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger. Sentralbanksjef Øystein Olsen er sulten på å få inn noen rentehevinger til. (dn.no 5.6.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk ska